Menighetsblad for Feda, Kvinesdal Og Fjotland Nr 4 Desember 2017- 58

Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland Nr 4 desember 2017- 58. årgang Engelen sa: «Frykt ikke! Se, jeg forkyn- ner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og de e skal dere ha l tegn: Dere skal ﬁ nne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med e var engelen omgi av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.»

1 Ny liv i Laxen: Connect

fra prestens penn

Konfi rmantåret er i full gang. Det før- vik g d for ungdommene. Selv om kon- ste kullet som går lbake l den gamle fi rmantarbeidet ledes av de ansa e, er ordningen med høstkonfi rmasjon startet det sam dig også et stort dugnadspro- opp med Kickoff -samling rsdag 26. sep- sjekt for hele menigheten med mange tember. De har ha et te program med involverte: frivillige hjemmegruppele- undervisning, hjemmegrupper, gudstje- dere, foreldre, leirledere, m.m. Fint om nesteverksted, m.m. du kan huske på både konfi rmantene, konfi rmantopplegget og alle engasjerte Ny av året er en ungdomscafé ledere i. på kvelds d i lknytning l en under- Sverre Elgvin Lied visningssamling. De gamle lokalene l Laxen i Menighetssenteret har få ny liv: Café Connect. Navnet har en dobbel betydning som henspiller på det å «con- Konfi rmantprosjekt i Estland: necte» med Gud og med hverandre. «Ungdom stø er ungdom» Vi synes de e har bli et fi nt sosialt De e konfi rmantåret element i konfi rmantsamlingene. Det drar vi i gang et ny er trivelig å se foreldre som er ak ve diakonalt konfi rmant- bak disken med pizzasteking og miksing prosjekt som vi har av milkshake og smoothie – og konfi r- kalt «ungdom stø er manter som hygger seg rundt bordene. ungdom». Cafeen er åpen noen utvalgte rsdags- kvelder i løpet av konfi rmantåret, men I løpet av våren skal da er det også åpent for andre ungdom- konfi rmantene delta på mer, om de ønsker å s kke innom. ulike ak viteter for å samle inn penger l spen- Å jobbe med ungdom er både spennende arbeid for ungdom nende og l der u ordrende. Vi ønsker i Estland. å gi ungdommene det beste, ut fra de inn l to delprosjekter, et kristent mediearbeid ressursene vi har l rådighet. Derfor er Prosjektet er kny et opp begge re et mot ungdom re et mot ungdom. De e vi stadig på jakt e er de gode løsnin- l NMSU og vi håper og i regi av den lutherske dri es helt og holdent av gene som kan fungere og forbedre. de e kan være noe kirken i Estland: Det ene ungdommene selv. Derfor ønsker vi også at terskelen skal som konfi rmantene kan er et fotballprosjekt som Sverre Elgvin Lied være lav for å komme med konstruk ve oppleve meningsfullt og kan minne li om KRIK lbakemeldinger. Konfi rman den er en bli engasjert i. Vi samler i Norge. Det andre er 2 Nåderike Jesus Biskopens julehelsing

Læresveinen Johannes skildrar jula Ei kvinne vart ein gong si mysterium med desse orda: «Det spurd: «Kva var det som sanne lyset, som lyser for kvart men- kjenneteikna Jesus?». Ho neske, kom no l verda.» Vi kallar den svarte: «Han snudde aldri store hendinga i jula for inkarnasjonen, andletet si bort frå noko at Gud vart menneske, født som ein av menneske.» oss i en stall. De e er større enn tanken vår kan fa a. Kyrkjefader Tertullian seier Julebodskapen gjev difor om de e ufa elege som vi no skal oss bilete av Gud, men feira: «De e er så utruleg at det må vere det seier òg noko meir. I sant!» Mozarts Requiem syng ko- ret: «Husk, nåderike Jesus Kva var det som «det sanne lyset» (pie Jesu), eg er årsaken viste? l reisa di». Det var altså menneska si frelse som Ordet fotografere er se samen av var grunnen l at Han som dei to greske orda «lys» og «skrive». var i opphavet hos Gud, la Direkte overse tyder det «å skrive med ut på reisa ned l oss her lys». Jesus fotograferer Gud! Han teiknar på jorda! Til hyrdingane på eit sant bilete av korleis Gud er. Det som Betlehemsmarkene seier ikkje var mogleg dlegare, å sjå Gud, engelen difor: « I dag er vart no mogleg. Jesus seier om seg sjølv: det fødd dykk ein frelsar i «Den som har se meg, har se Far.» Davids by. Han er Messias, Herren.» Jesus kom ikkje Johannes skriv difor i evangeliet si berre for å gje oss eit bilete av Gud. Han Men alle som tok imot han, og breva sine om det han har se og kom for å frelse. dei gav han re l å bli Guds born, høyrt. Han såg korleis Jesus mø e men- dei som trur på namnet hans. neske med verdigheit. Korleis han førde De e året har vi markert at det er dei som var utanfor fellesskapen inn i fem hundre år sidan reformasjonen Med ynskje om ei velsigna julehøg- fellesskapen. Dei som kom md skyld, starta. Eit av kjerneorda frå reformasjo- d! vart lgjevne og se fri. Dei som mangla nen er «trua åleine». Det er ved trua på håp, fekk håpet lbake. Dei som mangla Jesus at Gud lbyr oss frelsa si. Ikkje ved Stein Reinertsen, meining, gav han meining i livet. De e vår eigen innsats. Og Jesus oppfordrar biskop i Agder og Telemark kunne dei sjå med eigne augo. Dei såg at oss l å respondere på at han kom l Guds namn er miskunn. jorda. Sagt med Johannes sin versjon av juleevangeliet: 3 Forsidebildet kontakt l Torhild Meland om noen har Kirken i Dalen, Sofi a Bruno. Det er nå 20 Bildet på forsiden av de e Treklang er mulighet l å gi av sin d. år siden vi begynte tradisjonen med en laget av den Kasakhstanske kunstneren felleskirkelig helg i januar. Nelly Bube. Hun har frams lt bibelhisto- Vi går rundt juletreet rien i form og farge, og hadde for noen Også i år blir det mange julefester med Nytestamentet år siden uts lling på Menighetssenteret. gange rundt juletreet. En fl o tradisjon Ved familiegudstjenesten 04.februar er Det er Bibelselskapet som har formidlet som er vel verd å ta vare på. I Netlands- elever i 5.klasse ved Austerdalen og Vest- disse bildene. nes kapell er det nå tradisjon for å gå erdalen skole særlig invitert. De vil da få rundt juletreet andre juledag. I Kvinesdal hver si Nytestamente i gave. I e erkant Innsamling l diakoni kirke går vi rundt treet ved årets før- vil soknepresten ha et lite kurs i bruken I førre nummer av Treklang sendte vi ut ste gudstjeneste 07.januar. Ved denne av testamentet. giro l dekning av menighetenes innsats gudstjenesten deltar også Kvinesdal Soul l diakoni. Denne innbrakte kr.24.800 l Children. Kvinner i Bibelen På kvinnedagen 08.mars vil sokneprest diakoniarbeidet. Det er også en ordnet Ski un holde bibel me på Menighets- givertjeneste l diakoni. Denne gir en Minnegudstjeneste senteret over temaet «Kvinner i Bibe- årlig inntekt på rundt kr. 30.000. I Kvinesdal kirke vil vi ved gudstjenesten 14.januar minnes de som er døde siste len». Bibelens persongalleri rommer år. Navna leses opp, og det gis rom l mange kvinneskikkelser som kan gi Medarbeidermøte på Me- u ordringer også l vår egen d nighetssenteret s llhet og e ertanke. I Feda og Fjotland fi nner denne minnesmalingen sted rundt Frivillige medarbeidere på Menighets- Allehelgensdagen i november. Feda Menighetsråd senteret var samlet l drø inger 15.no- Feda Menighetsråd stø er styret for vember. Rundt 25 medarbeidere mø e. HUSET i et ønske om at det kan kjøpes Mange gode ideer om veien videre ble Felleskirkelig ny piano. kastet fram. En u ordring er at vi trenger Søndag 28.januar inviterer Kirken i Dalen Menighetsrådet vil også prøve å få l et enda fl eire medarbeidere. De e gjelder og Kvinesdal Menighet l felles gudstje- barneopplegg ved noen gudstjenester i både servering og vasking. Ta gjerne neste i kirka. I år blir talen ved pastoren i den som kommer.

Jeg vil bli kontaktet for faste gaver l: Bli fast giver Arbeidet i menighetene i Kvinesdal drives i hovedsak ved Menighetssenteret i Kvinesdal frivillige gaver. Både Menighetssenteret i Kvinesdal og «HUSET» på Feda «Huset» på Feda er avhengige av gaver l renter, avdrag Diakoniarbeidet og dri . Menighetene har også påta seg et økonomisk ansvar på kr. 160.000 l diakoniarbeidet. Navn: Kan du tenke deg å bli fast giver med månedlige trekk? Adresse: Send SMS l 901 57 247 eller e-post l post@kvinesdal. Telefon: kirken.no eller sende inn slippen nedenfor. Da tar vi kontakt. Sendes Kvinesdal kirkekontor, Nesgt. 12, 4480 Kvinesdal Årlige gaver over kr. 500 gir 28% ska efradrag.

4 En sang jeg er glad i

Denne gangen ved Vidar Frestad

Vi synger og spiller i denne sangen om at Gud har en plan med våre liv, og Han vet hvordan Han kan bruke oss. Derfor er det vik g å s lle seg åpen, ly ende og villig l det Gud vil med liv- ene våre. Han gir oss glede og rike velsignelser lbake.

Vennlig hilsen Vidar Frestad

DINE LØFTER ER MANGE T Sigurd Lunde M Sigurd Lunde Norsk Salmebok 2013 nr. 539 (c) 4. Dine gaver er mange, din nåde er rik, Herre, velg for oss de gaver du vil! Dine lø er er mange, din trofasthet stor, Hjelp oss bruke dem re og forvalte dem slik vi vil takke, vi vil lovprise deg, at det merkes vi er tent av din ild! du, vår Skaper, som elsker oss alle på jord, og vet nøye om vår vandring og vei. 5. Lær oss elske hverandre, og se hva det er du har ment med at vi bor der vi bor! Kor: Hjelp oss vitne om Jesus for ern og for nær. Herre, led du oss frem, la oss bli l hjelp for dem La di ord nå ut l hele vår jord! som du viser oss trenger en hånd! Gi oss lys l å se, gi oss vilje l å be: Herre Gud, fyll vårt liv med din Ånd! Tårnagenter 2. Sannhets Ånd, vis oss klart hva som hindrer di verk, Å eåringene i bygda inviteres l tårnagenthelg i Kvinesdal vis oss synden så vi ser den er vår! kirke helgen 3.-4.februar og i Feda kirke 10.-11.februar. Hjelp oss tro at Gud lgir, at nåden gjør sterk, at den re erd som vi får, den består! Underveis løser tårnagentene oppdrag gjennom bibelfortellinger og u orsking av kirkehus og klokketårn og går på opp 3. Hellig Ånd, vis oss Jesus, hans godhet og makt, dagelsesferd i kirkens ulike rom. at han lever nå og er her i dag! At hans død og oppstandelse, slik han har sagt, De lærer bibelfortellinger, li om kirkens høy der og deltar vil gi kra og mot l den som er svak. søndagen på familiegudstjenesten. Der deler de noe av det de har opplevd som tårnagenter.

5 Glimt fra fellesmøtene 2017 Kvinesdal menighet arrangerte helgen 10.-12.november fellesmøtehelg saman med Feda menighet, Kirken i Dalen, Liknes Bedehus, Øie Bedehus og Storekvina Bedehus. Årets taler var bygdas egen Rune Edvardsen. Fredagen var det konsert i Kultur- huset, mens det lørdag var Dinakveld på HUSET på Feda. Søndagen var det stor familiegudstjeneste om formiddagen og samling på Menighetssenteret om kvelden. En helg som u ordret l prak sk kristenliv i hverdagen, og som understreker at alle kristne står sammen om evangeliet.

Bildet øverst t.h.: Rune Edvardsen i aksjon i fredagens konsert i Kulturhuset. Foto: Sunniva Egeland, Kvinesdal24.

Bildet i midten t.h: Folk koste seg i Kulturhuset fredag kveld. Foto: Sunniva Egeland, Kvinesdal24.

Bildet nede t.h.: Kvinlogsjentene i aksjon på Huset på Feda, lør- dag kveld. Foto: Agnar Klungland.

Bildet under: Liknes barnekor sang på familiegudstjenesten i Kvi- nesdal kirke, søndag formiddag, Foto: Ivar Egenes.

6 Konﬁ rmantjubileum i Fjotland Gullkonﬁ rmantane frå Fjotland sokn 1967 var inviterte l gudsteneste 15.oktober.

I sokneprest Dreng Harstad si notat frå konﬁ rmasjonen i Knaben kapell 04.juni 1967 står det at temaet den dagen var «Rekna med omkostningane i livet.» Søndagen e er var det konﬁ rmasjon i Fjotland kyrkje. Der har presten notert som tema: «Jesus kallar på deg.» E er gudstenesta var jubilantane samle l middag på Torvløbakkan Gard.

Første rekke frå venstre: Spr. Leiv Gun- nar Ski un, Astrid (Kvinlog) Støle, Mailiss (Stakkeland) Galla n, Åse Dagmar Knaben. Andre rekke: Kurt Inge Eriksen, Odd Hilmar Johansen, Terje Kvinlog. Fem 6-åringar fekk bok i Fjotland kyrkje Som ein del av trusopplæringa deler kyrkjelyden ut ei bok l alle seksårin- gane i soknet.

I år skjedde de e ved gudstenesta 15.oktober. Catrine Aagedal viste ﬂ anel- lograf og snakka om Guds fantas ske skaparverk.

Biletet viser frå venstre: Tiril Eikeland, Adele Lovise Kvinlaug, Kris an Kvinlaug Røynestad, Per Hobbesland og Olai Orre- Stakkeland Bak står trusopplærar Cathrine Aagedal og sokneprest Leiv Gunnar Ski un. 7 Mye Tro og Lys Av Lene Lovise Holgersen ASVO i Kvinesdal har laget en ﬁ n stjerne som brukes som fot l prosesjonskorset l Tro og Lys.

Tro og Lys gruppa for Flekke ord, Kvines- dal og Sirdal ble startet høsten 2003. Vi er et økumenisk fellesskap som består av utviklingshemmede, deres familier og venner. Vår gruppe er en av 12 grupper på forskjellige steder i Norge og lhører et stort internasjonalt fellesskap med ca. 1500 grupper i ulike 78 land.

Vi samles en gang i måneden i Flekke- ord kl. 17.00 og har en sangstund før vi spiser god mat sammen. Samlingen avslu es med en enkel gudstjeneste som er åpen for alle. Under gudstjenesten er deltagelse fra gruppa vik g. Det er stor stas å gå i prosesjon, vi fi kk tak i et enkelt Bildet over: Odd Hugo viser stolt frem foten ASVO har laget for Tro og Lys korset. Ved at foten trekors å bruke her, men har manglet er en stjerne, så kny es Betlehemsstjernen sammen med korset. Slik julesangen sier: «Fra kryb- noe å se e korset i på alteret. Her har ben l korset gikk veien for deg. Slik åpnet du porten l himlen for meg.» ASVO kommet l unnsetning og here er Samlinger for våren 2018 har korset en fl o fot å stå i på alteret. er som følger: 24. januar 14. februar Sommeren 2017 var en del av grup- 14. mars pen vår med på en sommersamling på 11. april Sørlandet folkehøgskole på Birkeland. Alle på Kirkesenteret i Her var vi over 100 deltakere. Et av Elvegata 9 i Flekke ord og høydepunktene var konsert med Tore 9. mai på HUSET på Feda. Thomassen, han har diktet fl ere fi ne Da blir det også 15-årsju- sanger som Tro og Lys bruker. Det er fi nt bileumsfest for gruppa. å kunne samles der alt legges l re e på deltakernes premisser. Tema for leiren var: Jesus er med i båten. Alle som vil er BIldet t.h.: Ut på tur aldri sur. Deltakere på sommersamlin- velkommen l å være med oss. gen fra Flekke ord, Kvinesdal og Sirdal gruppa. 8 "Mange gode erfaringer" «Jeg kommer l å savne både fellesskapet i kirkestaben og arbeidet som diakon,» sier Lene Lovise Holgersen.

E er vel ﬁ re år i jobben slu er hun som diakon 1.desember. Neste stoppested blir Tryggheim Ungdomsskole på Jæren.

«Jeg kommer l å savne mange av de menneskene som jeg har bli kjent med,» sier Lene Lovise l Treklang. «Jeg har få komme nær menneskers liv både i glede og sorg. Når du kommer nært innpå mennesker, så får du en relasjon som også betyr mye for deg selv. Jeg håper at jeg på denne måten har få bety noe posi vt for de menneskene som jeg har mø .» som legger ned mye arbeid i kommu- hun å kunne fl y e nærmere Stavanger, En mangearta tjeneste nens tre menigheter,» sier Lene Lovise. der familien bor. Derfor er hun glad for Arbeidet som diakon favner bredt og har «Skal vi nå våre mål, så er vi nødt l å den jobben hun nå har få på Tryggheim mange fase er. Hun har vært engasjert dra lasset sammen!» Med engasjement Ungdomsskole. Her vil hun både under- i konfi rmantarbeid, drevet ungdoms- forteller hun også om de temasamlin- vise og jobbe som miljøterapeut. klubben Relax og er med i dagens klubb gene som hun har arrangert i samarbeid «Connect». Ledertrening er drevet gjen- med Saniteten og Frivillighetssentralen. «Jeg ønsker alt det beste for diakoni- nom KULT – Kristen Ung LederTrening. «Sammen er vi sterke!» arbeidet i Kvinesdal, det er mange Hun har vært med å lre elegge sam- vik ge oppgaver. Jeg kommer også l linger og gudstjenester gjennom «Tro og Veien videre å holde god kontakt l mine venner lys», ha andakter på omsorgssentrene «Jeg har trivdes godt som diakon i her i bygda. «Kvinesdal is forever in og vært med i samlivsarbeidet «Level». Kvinesdal, og ser med takknemlighet my heart». Og huset mi kommer jeg Også besøkstjeneste har vært en del av lbake på de åra jeg har arbeidet her. derfor l å beholde» sier Lene Lovise jobben, og hun har vært ak v i sorgar- Jeg er veldig glad i kirka. Den favner vidt med et smil. beid og med i kriseteamet. Det har aldri og er en posi v kra i et lokalsamfunn. Ved felles menighetsrådsmøte ble Lene vært problemer med å fylle dagen med Men nå var den inne l å bryte opp.» Lovise takket av med gaver og gode ord. ak viteter, forteller hun. Hun forteller at hun vokste opp i Mis- Vi sier takk for hennes tjeneste her i jonssambandet, og har kjent på en sta- bygda, og ønsker henne alt godt videre. Samarbeid dig større lhørighet l den teologiske «Jeg er imponert over alle de frivillige profi len som fi nnes der. Sam dig ønsket Leiv Gunnar Ski un 9 Juleminner Sigbjørn Risnes: Av Arnold Omland 1. Det må vera den fyrste jola eg min- nest tydelig. Bror min og eg, 3 og 5 år Til julenummeret av Treklang øn- gamle, hadde få trehestar som Pappa sket vi å lage en liten enquete om hedde laga. Stor stas. Det blei nok for juleminner. Vi sier takk for svarene vilter leik e erkvart, men far min langt oppe i 50-åra, sat i det lengste med eit vi fi kk fra dem vi spurte. godt lite smil og såg på dei kvikke små- gutane sine. Her er spørsmålene vi s lte: 1. Et spesielt juleminne du vil nevne? 2. At alle lagar seg sine tradisjonar 2.Hva ved julefeiringen synes du det er trur eg er vik g i ei omski elig d. Misli- vik g å bevare, og hva ved julefeiringen ker den al or sterke kommersialiseringa. liker du ikke? 3.Hvilken er din julesang? 3. Det lyser i s lle grender, helst med 4. Hva i juleevangeliet er sentralt for gute- eller barnekor. konkret, kvardagslig og opphøgd, gud- deg? 4. Heile joleevangeliet. Det er både dommelig. Og det er stor li eratur.

og livet. Et liv med ham gir mening og Elisabeth Overå: håp, for hver den som tror. Ellers liker 1. Jeg er veldig glad i jula som høy d, og jeg ma radisjoner, julepynt og det at kunne ta fram mange, gode minner! - storfamilien samles. Jeg liker å gi og få Julen 1993 var vi bli nybakte foreldre. gaver, pynte l jul og lage god mat. Men Vi bodde i Bergen og skulle for første det materielle kan fort ta overhånd. - gang feire jul alene uten foreldre/ beste- Det misliker jeg! foreldre. Vesle Hans-Magnus ble med i kirka på jula en og sov på fanget 3. Får jeg nevne to sanger? «Deilig er mi , inntullet i kåpa mi. Da vi kom ut av jorden» har all d vært spesiell! De siste kirka, bærende på ham, og le snø lavet årene er den mer bli som en bønn ned, spilte ﬂ ere blåsere Deilig er jorden. enn en beskrivelse av virkeligheten. Da tenkte jeg: De e blir en minnerik og Ellers blir jeg mer og mer glad i «Mi spesiell jul, og det ble det! hjerte all d vanker.» En nydelig tekst jeg ønsker å leve i. 2. Det vik gste er hvorfor vi feirer jul. At barna, som vokser opp blir kjent med 4. Gud, vår Fars største kjærlighets julebudskapet. Det at Jesus ble født, handling l oss, at han ofret sin eneste vitner om en kjærlighet Gud vår Far har sønn. Det at Jesus ble født, for å bli l oss. Det at de e underet gjelder hver verdens frelser, - min frelser! Jesus er og en av oss den dag i dag, er verdt å lyset, som vi trenger i vår mørke ver- minne om! Jesus er veien, sannheten den, mer enn noen gang, vil jeg påstå!

10 granbaret visna og mange Anne Berit ryddar då ut jula. I gamle dagar fekk mange barn ein Er ord: julepakke med eit kles- 1. Einaste julekvelden eg ikkje har vore plagg, det var kan henda heime, var jula 1961. Lillejula a blei eld- gildare enn den pakke- ste sonen vår, Bernt, født på Flekke ord haugen som er i enkelte Sjukehus. Jula a var Rolf og eg med og heimar nå. gjekk rundt juletreet i ves bylen saman med pasientar og lse e. 3. I barneåra var det «Jeg er så glad hver jule- 2. Vik ge tradisjonar: Juleavslutning kveld» – med mange vers. i kyrkja for skulane, der alle er med, Seinare som vaksen, blei gudsteneste julekvelden og juledagane. «Deilig er jorden» ei kjær Det er ein fi n tradisjon å senda julekort/ salme. brev i posten, vi må ikkje gløyma å skriva på papir. 4. Heile juleevangeliet Noko eg ikkje likar: At jula startar er vik g. Då Rolf overtok å al or dleg. Det er grei at forret- lesa de e på julekvelden, ningane må laga uts llingar ei d før, brukte han den gamle forfedrene våre som hadde lese same men iallfall ikkje før i adven da. Men bibelen frå 1876 som hadde lhøyrt ein bodskapen kvar julekveld og at mange heimane treng ikkje starta då med nissar oldefar, ein fa g husmann i Ryfylke. av dei hadde ha eit mykje tyngre og og julefargar. Når juledagane er over, er Det blei då ekstra sterkt å tenkja på tøff are liv enn vi. Camilla Dunsæd: 1. Fra barndommen husker jeg sær- 3. Det må bli «Mi hjerte all d lig jula ens morgen. Vi barna hadde vanker». Det er en nydelig melodi julesokker med navn på, og i løpet av og en fi n tekst. na en kom jultomten med en gave. Jeg våknet all d dlig for jeg gledet meg så 4. Jesusbarnet i krybben – jule- l presangen i sokken! Så fulgte et ny na fødtes håpet l vår jord høydepunkt, nemlig julekaker og kakao l frokost! Barndoms lykke!

2. Det glade og gode julebudskapet om at Gud sendte sin sønn l verden synes jeg preger julefeiringen, det er På side 25 er svarene en høy d som preges av godhet, lys og som Anders Mathias glede. Det synes jeg er vik g å bevare. Jeg kan ikke si at det er noe ved julefei- Larsen gav l samme ringen jeg ikke liker. spørsmål.

11 Sover du Gud? Når troen møter lidelsen Av Bjørg Kathrine Netland I møte med lidelse tror jeg mange kan kjenne seg igjen i disse spørsmålene: Sover du Gud? Hvordan kan du Gud llate alt det onde/vonde som skjer?

Bjørg Kathrine Netland er utdannet teolog og sjelesørger. Hun har blant annet arbeidet en del med sorg og tap. I en liten ar kkelserie, vil hun følge oss inn i sorgens landskap. Den første ar kkelen stod i Treklang nr 3/2017.

Lidelse Det fi nnes lidelse av ulik slag, med ulik årsak. Krig, terror, sult, død, ensomhet, konfl ikt, overgrep og sykdom, for bare å nevne noe. Noe møter vi gjennom TV og nyheter. Noe opplever vi konkret og det rammer oss selv og våre nærmeste. Lidelsen er ikke re erdig fordelt. Og den rammer o e lfeldig. I møte med lidelse tror jeg mange kan kjenne seg igjen i disse spørsmålene: krig. De e førte han inn i en troskrise, og gjennom lidelsen. Noen søker i lidelsen Sover du Gud? Hvordan kan du Gud l- det snudde opp ned på hans syn på livet Gud for første gang. For andre fører tro- late alt det onde/vonde som skjer? Hva og på Gud. Han skriver følgende: en l y erligere fortvilelse, troen blir en er meningen? Hvorfor grep du ikke inn ”Det er sle ikke sant at nød lærer oss å byrde. Troen på en kjærlig Gud forsvin- Gud? Straff er du? Er du lunefull, Gud? be. Den lærer oss like fullt å banne. Fra ner. Tilliten l Gud blir borte. Spørsmåle- Hvordan kunne du Gud skape verden på lidelsen kommer man ikke ube nget l ne blir for mange og svarene fi nnes ikke. denne måten? Hva skal vi med en Gud Gud. I så fall må e alle som lider av kre , Troens grunn er knust l skår, og y erste som ikke virker? alle sosialt fornedrede og alle foruret- konsekvens blir at troen forkastes. Hva skjer med troen når vi rammes av tede og alle som har spilt falli ha Guds Biskop Desmond Tutu gir oss også et de e? fred skrevet i ansiktene sine. Men hvem annet perspek v inn i de e når troen ville i alvor hevde noe slikt? Nei, lidelse møter lidelsen: Til Gud - fra Gud fører ikke automa sk l Gud.” ”Dere kristne i vesten spør o e: Hvordan Paul Tillich var teolog, født i Tyskland på Troen er som et tveegget sverd. Noen kan mennesker tro på Gud i en verden 1880- tallet. Han avbrøt sine studier og opplever den som en reel trøst, og kan med så mye vondt? I Afrika tenker vi an- arbeidet som feltprest under 1. verdens- fortelle om et Gudsnærvær som bar nerledes. Der spør vi: Hvordan kan men- 12 nesker makte å leve i en verden med så ure erdighet. I denne spenningen, kan En ble u ordret l å si noe om hvem mye vondt uten å tro på Gud?” Guds lsynelatende selvavgrensning i Gud er for han. Han formulerte seg denne verden, fremstå som en gåte. I omtrent slik: ”Gud er for meg slik Jesus Ondskap denne spenningen lever vi våre liv. I viste seg for menneskene han mø e.” I livet møter vi både det vonde og det denne spenningen kalles vi, l ikke og Vi leser i Bibelen at Jesus er den usynlige onde. Begge deler forårsaker lidelse. passivt la lidelsen herje med oss. Der det Guds bilde, Kol 1,15, at Ordet (Jesus) Begge deler kan knuse troens grunn. Jeg er nødvendig må vi ta kampen opp mot var Gud, Joh 1,1. Jesus sier: "Jeg og skriver videre noe ord om ondskap, og den. Det er å s lle seg på Guds side og Faderen er e ", Joh 10,30. Jesus er hvordan Bibelen forstår denne realite- kjempe Guds sak. Guds ansikt. Jesus viser oss hvem Gud er ten. gjennom det han sa og det han gjorde. Ondskap - en årsak l lidelse. Ondska- ”... I Afrika tenker vi an- Han kom for å ødelegge det som virkelig pen forårsaker uendelige lidelser. I en ar- kan ødelegge våre liv. Syndens makt og kkel i "Tidsskri for sjelesorg», som tar nerledes. Der spør vi: ondskapen. for seg ondskap, skriver Torleif Austad at Hvordan kan mennesker En Gud som berøres. Jesus gråter i møte det onde er villet ukjærlighet. Det sårer, med sin venn Lasarus død, Joh 11:35 krenker og knuser menneskeverdet. Det makte å leve i en verden og han synes inderlig synd på folke- påfører andre sykdom, fa gdom, lidelse med så mye vondt uten mengden Ma 9:36. I møte med din og død. Som mennesker har vi mulighet å tro på Gud?” lidelse berøres Gud. Han er Immanuel l å gjøre både det onde og det gode. Desmond Tutu "Gud med oss" Ma 1:23. Gud er en Vi trenger derfor å være våkne, så vi medlidende medvandrer, som når han avslører ondskapen i oss selv og velger Gudsbilde inviteres med på livsveien, vandrer med, godheten. Hvem er Gud for deg? Hvordan er han? uavhengig av hva du må e føle. I Bibelen snakkes det både om den Hva skjedde med gudsbildet di da du onde, Ma 4 og det onde, Ef 6: 10-20. mø e lidelsen? Noen kan fortelle om Mening Videre skriver Torleif Austad at målet l at de mistet lli en l Gud. Han er ikke Å kjenne seg utlevert l lfeldighetene den onde/det onde er punktere troen på lenger l å stole på, og de forstår ikke kan være angstskapende. Hvem har Gud/ødelegge det Gud vil bygge opp. Og lenger hvem han er. kanskje ikke hørt: ”Det er nok en me- å lage en spli ende kile mellom men- Ledetråd. I Bibelen møter vi Gud som ning med det.” Vi tolker livet og Gud. Vi nesket og Gud. Gudsrelasjonen er en den åpenbarte, handlende og synlige, skaper mening. Er det en mening med truet relasjon, Joh 10,10. men også som den skjulte, den vi ikke alt som skjer? Thomas Sjødin, svensk På korset knuste Jesus ondskapen, men ser eller merker noe l, den som opple- forfa er og pinsepastor, som selv har han utryddet den ikke ennå, Kol 2,15. ves som fraværende. Og vi møter i Det mistet to sønner skriver: "Er det menin- Ondskapen utryddes "når han gjør alle gamle testamentet krevende gudsbilder gen at alt skal ha en mening? Så motset- ng nye", Åp 21,5. formidlet av ulike forfa ere. Gud er ningsfylt det enn kan høres ut, så gir det Guds rike. Jesus bringer Guds rike nær, all d større enn våre tanker om han. trøst å høre at noe i livet er menings- Ma 12,28. Frelse, forsoning, fred og Guds storhet sprenger vår fa eevne. Her løst." Det gir mening at noe er menings- Guds kjærlighet er lgjengelig, noen på denne jord ser vi bare stykkevis og løst. Hva så med Gud i det meningsløse? opplever tegn og under. Guds rike er delt, 1 Kor 13,12. På tross av de e, er ”Jeg tror på det guddommelige i at Gud nær, men ikke helt fremme, Ma 6,10. der et sted vi kan feste blikket og møte kan skape mening også ut av lidelsen.” Guds rike er kommet inn i denne verden, et ansikt som gir trygghet og lli ? Gud ”Gud er lstede i lidelsen, ikke som dens men ikke ennå med sin fulle kra . Guds som vi med vår tanke ikke kan gripe fullt årsak, men solidarisk, medlidende og rike er i spenning med den nåværende og helt har gi oss en ledetråd. Denne nyskapende.” verden, med synd, sykdom, lidelse og ledetråden er Jesus. Ord du kan ta med deg, og grunne på. 13 Ordfører Per Sverre Kvinlaug om julebudskapet: En påminnelse om solidaritet Av Arnold Omland Per Sverre Kvinlaug har vært ordfører i Kvinesdal siden høsten 2015. Før det hadde han vært varaordfører i å e år. Han ble medlem av kommunestyret da han bare var 29 år gammel. I en alder av 43 år er han derfor alle- rede en erfaren poli ker.

Treklang hadde bedt om å møte ham i en hek sk hverdag for å lage en ar kkel l julenummeret av bladet.

Hva betyr jula for deg? «Den betyr mye for meg. Det er en fl o høy d der jeg får d sammen med familien. Det er en d da barndomsminner vekkes. Og julens budskap betyr mye for meg. Det har fulgt meg siden jeg var liten, og jeg har få en personlig lknyt- Ordføreren på barnehagebesøk. Foto: Tor Magne Gausdal ning l det. Det er på de e grunnlag jeg bygger livet mi . Det kristne verdigrunn være vanskelig for mange.» laget og kjærlighetsbudskapet er kny et l julefeiringa. Har du noen spesielle hendelser kny et l jula? Gud sendte sin sønn av kjærlighet l «Jeg synes den gode spenninga ad- menneskene. De e er hovedsaken i vents da skaper er fi n. En gleder seg l det kristne menneskesynet som jeg er høy da. Dagene er preget av glede og oppta av også skal vise seg i prak sk forventning. Godhet kommer sterkt l samfunnsengasjement. I denne da kan syne i forbindelse med jula. Opplevelsen vi tenke over hvor godt vi har det her i av fellesskap er fi n. Birgi e og jeg har landet og lø e blikket utover mot dem to jenter på å e og seks år. Det er fi nt som ikke har det så bra. Julebudskapet å kunne glede seg sammen med barna er også en påminnelse om solidaritet i jula. med sin neste. Det kan være med dem Julebudskapet kan også være en driv- som lider langt borte. Men det kan også kra for alle de frivillige som har et være at noen i vår nærmeste omkrets perspek v utover seg selv og vil bidra kan trenge oppmerksomhet og hjelp. l solidaritet og re erdig fordeling. For jula kan vekke såre minner som kan De e er også inspirasjon i min rolle som 14 Bilde t.h. Per Sverre ved pianet under åpningen av Menighetssenteret i februar. Foto: Raymond Olsen ordfører. Jeg ønsker at jeg som ordfører kan være med å lø e og s mulere l at vi i fellesskap kan bidra l at naboer og lokalmiljø skaper en samhørighet med hverandre og utover landegrensene.»

Vakker – vennlig – vågal Per Sverre liker slagordet l Kvinesdal, Vakker – vennlig – vågal. I begrepet vakker legger han ikke bare inn at naturen i Kvinesdal er vakker. Han tenker også på menneskene. Han opplever å omgås vakre og vennlige mennesker der alle har noe å bidra med. Det betyr mye hvordan vi ser enkeltmennesker rundt oss. Han ønsker å være ordfører for alle og ha respekt for hvert enkelt menneske de blir seg. Bry meg om en annen-hjelpe Sang og musikk han kommer i kontakt med. hvis jeg kan-slik blir livet bedre for barn Mange kjenner Per Sverre som en dyk g Ordet «kommune» betyr fellesskap. Et i alle land». «Løveloven» er like aktuell sanger og pianist. Han forteller at han fellesskap skal binde sammen slik at en for voksne. Det er vik g å bygge relasjo- liker å synge, men at han nå ikke er så får det godt sammen. Enkeltmennesker ner og stå sammen. Det opplever han vi ak v som dligere. Tida strekker ikke l. og frivillig arbeid skaper fellesskap. Per gjør i Kvinesdal og berømmer godt sam- Ved siste Stor ngsvalg ble han også va- Sverre synes at når triste ng skjer, viser arbeid i alle ledd i kommunen. ramedlem l Stor nget og regner med å bygda at den s ller opp og bryr seg. Det møte der innimellom. er en styrke at vi kan stå sammen i van- Hvordan ble du interessert i poli kk? skelige der. Han ønsker at alle deler av Per Sverre forteller at han all d har vært Treklang ønsker Per Sverre og familien kommunen skal ha en kultur som heier samfunnsengasjert. Han tror de e er en velsignet jul. hverandre fram. Det skal være plass for noe han har fra far sin Sverre. Han var mangfold-plass for gode diskusjoner og engasjert i både idre og poli kk. Per ulike meninger. Det grunnleggende er at Sverre si engasjement gikk gjennom en har respekt for hverandre. frivillige organisasjoner kny et l idret- ten. E er hvert ble det det frivillig arbeid Løveloven innen kristent arbeid der han i sin d Per Sverre forteller om en fi n opplevelse var leder for Vest-Agder søndagsskole- da han fi kk overrakt et «ordførerkjede» forbund. Det poli ske engasjementet fra barnehagene. Alle barnehagene er begynte mens han gikk på videregående nå ser fi sert som «løvelovbarnehage». skole i Sirdal. Det var EU saken som vek- Det er prosjekt han synes formidler fi ne ket interessen. Han har all d vært opp- verdier og siterer «løveloven»: «Jeg skal ta av lokaldemokra et og hvor vik g være meg, men gi plass l andre slik at det har vært å bidra i lokalsamfunnet. 15 Gudstjenesten som Bibellesing Av Leiv Gunnar SKi un Gudstjenesten er hovedsamlingen i en menighet. Da skal mennesker fra de ulike arbeidslag i menigheten samles l felles bønn, lovsang, lbedelse og undervisning. Den som holder seg borte fra menighetens samling om ord og sakrament fratar seg selv en mulighet l kristen vokster – og fratar andre den beri- kelse av fellesskapet som de selv kunne bidra l. At en kristen på et sted forsømmer gudstjenesten er et tyveri fra menigheten, for alle kan vi bidra l å bygge fellesskapet. I sist nummer av Treklang skrev jeg om gudstjenesten som menighetens hovedsamling. Serien fortset- ter i de e nummer med å understreke den plass som Bibelen har i gudstjenesten. Opp gjennom åra har jeg spurt har gjort de e uten å være klar over at konfi rmantene: Hvor o e blir det sitert det er Bibelens egne ord som de har på Før preken: fra Bibelen under en gudstjeneste? E er leppene. Nåde være med dere, og fred en liten diskusjon havner blir svaret o e: Når lovsangen er sunget, begynner fra Gud vår Far og Herren Jesus Tre ganger. Faktum er det mange-dob- de mer markerte bibellesningene – o e Kristus. belte. Selv mange trofaste kirkegjengere innledet med «la oss høre Herrens ord». Rom 1,7, 1.Kor. 1,3, Ef 1,2 er ikke klar over hvor o e Bibelen blir Disse tekstlesningene kan være lengre sitert under en gudstjeneste. avsni fra ulike deler av Bibelen: Først Kyrie eleison. Samlingen begynner med en nåde- fra Det gamle Testamentet, dere er fra Ma 15,22, Mark. 10,47 hilsen. Slik åpner apostelen Paulus de et brev i Det nye Testamentet – mens fl este av de breva han skrev l menighe- prekenteksten o est er hentet fra et Ære være Gud i det høyeste, og tene sine. Nådehilsenen understreker at av evangeliene. Disse tre tekstene vil fred på jorden blant mennesker den treenige Gud nå møter sin menighet belyse det som er temaet ne opp som Gud har glede i. med rike gaver: Nåde og fred. denne søndagen. En ny g forberedelse Lukas 2,14 E er syndsbekjennelsen følger bøn- l gudstjenesten er derfor på forhånd å neropet Kyrie eleison. Siden veldig få lese disse tre tekstene samlet, og fi nne Salige er de som hører Guds forstår gresk overse es de e direkte: hvilke tanker de har sammen. Tekstrek- ord og tar vare på det. «Herre, miskunne deg.» Når menigheten kene fi nnes gjengi bakerst i Bibelen. Lukas 11,28 synger «Kyrie eleison» s ller den seg Når evangeliet er lest synger menig- sammen med de blinde og syke som på heten: «Salige er de som hører Guds Første tekstlesning fra Det Jesu d ropte l Jesus om hjelp. Alle er ord og tar vare på det. Halleluja.» Or- gamle Testamentet. vi avhengige av at den treenige Gud kan det, som også forefi nnes under alterbil- hjelpe oss i vår svakhet. Kyrie-ropet bru- det i Netlandsnes kapell, er et Jesusord. Andre tekstlesning fra et av kes for øvrig i de fl este kirker som har et E er prekenen kommer forbøn- brevene. liturgisk gudstjenesteliv. nen. Flere ganger kommer menigheten Bønneropet går over i en lovsang. inn med et bønnerop: «Herre, hør vår Tekstlesning ved preken: Denne er direkte sitert fra englesangen bønn.» De e har gjenklang fra de bøn- Fra evangeliene. på Betlehemsmarkene, slik Lukas-evan- nene som ble ny et i tempelet i Jeru- geliet gjengir den. Mange som i år har salem, slik Salmenes bok gjengir dem. jublet si «ære være Gud i det høyeste» I Salmenes bok fi nner vi mange rop l 16 Gud om hjelp, og i kirkebønnen roper vi i menneskets møte med sin Skaper. E er som fellesskap l Gud både for oss selv de ni slag i kirkeklokka kommer en siste E er preken: og for vårt land og folk. hilsen: «Gå i fred og tjen Herren med Herre, hør vår bønn. Også i na verdliturgien siteres Bibe- glede.» Er noen i tvil? Det er et sitat fra Salme 39,13 Salme 54,4 len fl i g. Prest og menighet kny er l Salme 100. bibelord både i ønsket om Guds nærvær På denne måte kny er hele guds- Na verdliturgien: (Herren være med dere) og i oppfordrin- tjenesten l det ordet som Gud har gi Herren være med dere. gen l bønn og takk (lø deres hjerter). oss. De faste rammene gir oss del i de Esra 1,3 2.Tim 2,22 I den påfølgende lovsangen låner vi ord bønner, oppfordringer og lovsang som fra profeten Jesaja da han i et syn stod har fulgt Guds folk gjennom alle der. Lø deres hjerter. foran Guds ansikt og utbrøt: «Hellig, Gudstjenestens ytre form fører oss inn Klagesangene 3,41 hellig, hellig er Herren Sebaot. All jor- i en ny avhengighet l Herrens ord slik den er full av din herlighet.» profeter og apostler har formidlet den l Hellig, hellig, hellig er Herren I na verdbønnen fi nnes fl ere direkte oss. Mange som kri serer gudstjenesten Sebaot. lknytninger l bibeltekster, f. eks. Johs. som tom formalisme er ikke klar over Jes 6,3 15 og 1.Johs. 3. E er na verdens inns f- at det er Bibelens eget innhold som de telsesord siteres døperen Johannes si se er under kri kk. Velsignet være ham som kom- vitnesbyrd om Jesus: «Se der Guds lam Neste gang du er l gudstjeneste kan mer i Herrens navn. Hosianna i som bærer verdens synder.» du gjerne tenke på de ulike delene si det høyeste. Også ved gudstjenestens avslutning forhold l Bibelen. Den som lever ak vt Ma 21,9 siteres bibelord. Både oppfordringen med i gudstjenestelivet vil oppleve at om å prise Gud (Salmenes bok) og vel- Bibelens tekster åpner seg. Inns elsesordene signelsen (4.Mos 6) gjengir sentrale ledd Ma 26, 26-29 O du Guds lam som bærer verdens synder. Johs 1,29 Avslutningen: La oss prise Herren. Salme 34,4 Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la si ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren lø e si åsyn på deg og gi deg sin fred. 4.Mos 4, 24-26 Tjen Herren med glede. Salme 100,2

17 I storm og s llhet Julekonsert med Kvinlogsjentene Søndag e er ny år blir det en spen- 22. desember blir det nende og annerledes fores lling i Feda julekonsert med Kvinlogs- Kirke. Da kommer dyk ge fortellere og jentene i Fjotland kyrkje. musikere og fører oss gjennom storm- Der kan ein få d l å fulle høyder og skjør s llhet. roe ned i førjulsmaset og ly e l både kjende og Fores llingen er basert på historien om ukjende juletoner. profeten Elias i Det gamle testamentet. I ord og toner får vi følge Elias i hans Det er gra s inngang, ville og llitsfulle styrke, og hans skjøre men ved utgangen blir det og sårbare svakhet. Kanskje vil de e si kollekt der eit eventuellt oss noe om vår egen styrke og svakhet. overskot går l GTM Mi- De e blir en vandring med Elia gjennom nestries. Kvinlogsjentene bruddstykker av hans liv, hvor historiene består av Liv T. K. Sind- får lande i musikken. land, Signe Irene Stakke- Ramo, Lars Aksle Teistedal og Thomas land, Tove L. Helle, Elise Orre, Cath- Galla n. Lyd Eirik Stakkeland. Det er et dyk g team vi får besøk av: rine V. R. Agedal, Kathrine M. E. Moi, Ulla Käll er gitarist og diakon. Hun er Birgi e Kvinlaug og Hanne Galla n. Velkomen l julekonsert! kjent for mange gjennom si arbeid med Bandet er Oddbjørn Stakkeland, Audun retreat, Taizé-gudstjenester og åndelig veiledning.

Alf Mar n Lie er forteller og medlem Diakoniprisen 2017 av Fortellerhuset. Arbeider med munt- En ekte amerikaner-kvindøl har sa sine spor i lig fortelling innen ulike sjangre for Kvinesdal. Under gudstjenesten på Diakoniens både barn og voksne. Han er utdannet i dag, 5.november, mo ok Frank Schineller årets teologi, historie og prak sk pedagogikk. diakonipris for si engasjement for andre, og da Svein Egil Sko e har vært som solist spesielt asylsøkerne i bygda. og kammermusiker i en årrekke med ulike ensembler og har bl.a. turnert for Frank rekker ut en hjelpende hånd enten det Rikskonsertene. Tor Selmer jobber som er ved prak ske ng som skyss og reparasjoner fago - og pianolærer i fl ere kulturskoler. eller hyggelige ng som et mål d mat, fi sketurer Han var med å starte Gospelsymfoni- eller kanoturer. Han er også ivrig med på dugna- kerne. Alle de tre musikerne har vært der på Menighetssenteret. med ved musikkretreatene på Lia gård. Fores llingen er stø et av både Norsk Frank tar le kontakt med folk og han liker å Kulturråd og Det norske Bibelselskapet. snakke om Jesus. Frank viser ekte diakoni i prak- Vi ser virkelig fram l denne søndags- sis og er l tjeneste og glede for sine medmen- kvelden i Feda kirke. E er fores llingen nesker. Treklang gratulerer med prisen! blir det en enkel servering på Huset. Anders Mathias Larsen Lene Lovise Holgersen 18 Konfi rmantjubileum på Feda Feda Menighetsråd inviterte konfi rmantene i Feda kirke 11.juni 1967 l jubileumsfest på HUSET 19.november med e erfølgende gudstjeneste.

Av de seks konﬁ rmantene i 1967 kunne ﬁ re møte l jubileet. Praten ved mid- dagsbordet gikk godt og minnene var mange.

Fra venstre: Hans Jakob Jakobsen, Hanne Turid Jansson Anne Katrine (Tobiassen) Lohne, og Harald Briseid.

Stor forandring på 50 år Menighetssenteret i Kvinesdal Menighetsråd ansa e i 1961 John Staddeland som ny kirke- gamle papirer tjener. Den gangen var de e en liten s lling som ble avlønnet ut fra Under rydding i prestearkivet dukket det opp en de ulike arbeidsområdene som skulle u øres. sak fra 1982. Da skrev Kvinesdal Kirkering l Menig- hetsrådet om behovet for et menighetssenter. I me- I vedtaket datert 24.06.1961 var årlig lønn som kirketjener kr. nighetsrådets protokoll står følgende vedtak: «Brev 1500. «For denne lønnen skal han åpne kirkedørene i god d og fra Kvinesdal Kirkering hvor menighetsrådet blir sørge for at det er passe varmt ved gudstjenester, brudevigsler og oppfordret l å sikre område med tanke på bygging gravferder. Dessuten skal han ringe kl 9, 10 og 11 før hver høymesse. av menighetshus eller menighetssenter. Menighets- For arbeidet med å slå kirkegården 2 ganger hver sommer, holde rådet mente det var behov for et menighetshus i fri for ugress de veiene som nå er åpnet, klippe hekken og holde Kvinesdal.» kirkegården fri for papiravfall skal han ha kr. 1200 årlig. For hver grav han åpner skal han ha kr. 72,50. E er de e fa et rådet vedtak om å sende saken For storvask fi re ganger årlig, og ellers vask og støvtørring og støv- over l Kvinesdal kommune «i håp om at general- suging i den grad det er nødvendig for å holde kirken rein og pen l planutvalget vil ta hensyn l de e ønske fra Menig- enhver d skal det betales kr. 1000 årlig.» hetsrådet.» Vi skal glede oss over at både arbeidsforhold og avlønning er forbedret på de 50 år som er gå . I dag kan vi glede oss over å ha en Ingen kunne den gang ane at Menighetsrådet 25 år av Norges fl o este kirkegårder – en fl o måte l å hedre de som opp senere kom l å kjøpe Rafoss Hotell l de e formå- gjennom da har bygd samfunnet vårt. let.

19 Sommerkafe til inntekt for fadderbarn Av Olav Granlund Ingrid Elise og Talma Mar ne had- tenkt, så gjort. I farmor de sommerkafe i farmors hage, og Bjørg Torunn sin hage samlet inn penger l fadderbarnet gjennomførte de en Mary. «fadderkafe» en varm og solrik sommerdag Søndagsskolen på Feda samler inn penger i juli. l et fadderbarn i Uganda. Mary, heter Arrangementet ble nøye hun, og alle barna på søndagsskolen planlagt, og jentene kjenner henne godt fra både bilder og forteller at først laget de fortellinger - som de har se og hørt på en fi n plakat. Den sa e søndagsskolen. På hver samling får barna de opp på bu kken mulighet l å gi noen kroner l Mary. noen dager i forveien. Så må e alt gjøres klart; Ingrid Elise og Talma Mar ne Lohne er de sa e fram stoler og søsken. Den eldste er sju og den yngste bord og pyntet bordene fem og et halvt år. I sommer fi kk de lyst med fi ne blomster. l å lage en kafe l inntekt for fadder- Farmor stekte en stor barnet deres på søndagsskolen. Som haug med lapper som ble solgt sammen med syltetøy, sa og kaff e.

Ingrid Elise og Talma Mar ne er strålende fornøyde med kafeen sin. Det kom veldig mange folk forteller de, både naboer og ven- Over: Talma Martine (til venstre og Ingrid Elise overleverer pen- ner på Feda, turister og gene til Christa hy efolk. Det kom folk fra både Flekke ord og ferien, kunne de to glade småjentene Gyland. Alle koste seg i det gode været – overrekke resultatet fra kafeen, kroner både barn og voksne. Maten smakte godt 1700, l lederen for søndagsskolen på og salget gikk unna. Feda, Christa van Hooven. Pengene er nå sendt l fadderbarnet vårt, - Vi fi kk også d l å leke i den fl o e og en glad Ingrid Elise utrykker klokt: «Det hagen l farmor og farfar, forteller de to trengs penger for at Mary skal få et godt fornøyde kafe-arrangørene. liv, gå på skole og høre om Jesus. Så nå Da søndagskolen startet opp igjen e er blir hun nok veldig glad». T.v. Dette er fadderbarnet Mary. 20 KONFIRMANTER 2017–2018 Et ny konfi rmantkurs startet i september. I år er det 42 konfi rmanter som sokner l Kvinesdal kirke, mens fi re konfi rmanter hører l på Feda. I Fjotland er det ingen konfi rmanter de e året. Undervisningen skjer i hovudsak på Menighetssenteret, der det også er egen klubb i Laxen. Noen gruppesamlinger fi nner sted hjemme hos folk i menighetene. Dessuten deltar konfi rmantene på gudstjenester og arrangement i kirkene. Konfi rmasjonene i 2018 vil være både i mai og september. KVINESDAL KIRKE Rebekka Amundsen David Bauge Tom Inge Omland Biktjørn Kristoff er E estøl Bjelland Julian Bragstad Song Cinzah Ida Ludvigsen Dyrstad Emma Lervik Emilsen Anders Engedal Tom Ivar Biktjørn Endresen Sofi e Flikka Julie Gjemlestad Henrie e Omland Grimstad Tuva Gyland Ingrid Josefi ne Haugland Nicolas Hunsbedt Foto: Kvinesdalskonfi rmantene 2017. Foto: Andy Syvertsen, Kvina Foto. Hedda Kristoff ersen Hølmebakk Julie Hillestad Høydal Isabel Omland Håvard Vrålstad Mathilde Høydal Karoline Hauge Omland Joar Øvrebø Malene Nordhelle Jakobsen Celina Reiersen Ruben Egeland Aasland Kjell Andre Knabenes Ole Jakob Røyseland Vilde Ovedal Kvinlaug Marselius Johansen Røyseland FEDA KIRKE Maikhen Ersland Lervik Mathias Senland Runa-Kris n Duås Bjørn Simen Lorentzen Liv Kris n Stenvik Hanna Konsmo Emmy Chris na Lund Helene Tjørnhom Be na Lande Tuva Mydland Brit Ingrid Vatland Frida My Egeland Ravndal Emma Netland Andrea Malen Midtbø Versland Tuva Vatland Olsen Caroline Elisabeth Dugan Verås 21 Konfi rmantjubileum i Kvinesdal

Søndag 3.september mø es konﬁ rmantene fra 1967 l 2.rekke: Kirsten Breimoen Torgersen, Torhild Hobbesland jubileum. E er gudstjeneste i Kvinesdal kirke bar det over l Egeland, Ingegjerd Støve, Hildur Narvestad Eiesland, Mar- middag og jubileumsfest på Menighetssenteret. Der ble min- don Breimoen, Tom Ove Hagen, Margot Jerstad Nørvåg, Ivar ner og historier fra ungdoms da delt, og gamle vennskap ble Egenes, Ida Olaug Pedersen Eikebrok, Kjell Egeland, Wenche fornyet. En ny dag l å minnes med glede. Aslaksen Biktjørn, Bjarne Knibestøl, Ann Marie Træland, Elin Jerstad Prestjord, spr. Leiv Gunnar Ski un. 1.rekke fra venstre: Solveig Knibestøl, Leikny S. Trælandshei, 3.rekke: Stein Elling Schille, Allan Jerstad, Oddvin Sindland, Møyfrid Vatland Gausdal, Anne Karine Røyseland, Inger Lise Aanen Senland, Kjell Bøgwald Thomassen, Robert Larsen, Terje Egeland, Turid Ree Lyding, Anna Breimoen Homme, Marianne Orre, Kenneth Richard Eikebrok, Jens Ivar Veggeland, God red Aase, Tove Unhammer Sirnes. Vatland, Terje Egenes, Birger Vårdal. (Foto: Andy Syvertsen, Kvina Foto) 22 Vi stø er

menighetsbladet

TREKLANG

Tlf 38 32 00 00

www.ﬂ ekke ordsparebank.no

Treland Vi er all d lgjengelige når dere trenger vår hjelp Begravelsesbyrå

Vak elefon 489 55 200 Vi ordner alt i Eilif Sandvand Galdal 91880109 forbindelse Oddvard Galdal 95974136 med gravferd www.listerbegravelse.no Ta kontakt om gravmonument. Vår samarbeidspartner Sørlands STEIN as www.sorlandsstein.no Treland Begravelsesbyrå Gravmonunumenter nye steiner, omslipte, 4480 Kvinedal navne lføyelse, oppussing Tlf 383 50 700/95050700

23 Tanker fra staburstrappa Postkassa inneheld stadig minst einslege forsørgjarar «fantas ske nye lbod. Ikkje før er vi med barn, så er de e heilt lboda» og ferdige med godteri og ut- uaktuelt. U ordringa er å få heller bruke kledningsklede l Halloween, pengane l å strekke l mat pengane på å så kjører vi i gang med Black og nødvendige klesplagg. glede og over- Friday – ja l og med ei heil Overdriving, seier du? Nei, raske nokon «Black Week». Det er lbod dessverre. Skilnadane blir som treng det? «du ikkje kan gå glipp av» større og i vårt vesle land. Det Kjenner du in- på alle kantar, ne sider og skjer i eit tempo vi ikkje likar gen, seier du? handelssenter. Vi vaklar ut frå å ta inn over oss. Vel, det gjer kjøpesentra - eller postkon- Nei, eg har ikkje tenkt å eg! Eg veit om toret - med armane full av avlyse julefeiringa. Eg er al or menneske som pakker, berre for å kollidere glad i jula l det; eg nyt lysa, sit heilt åleine av julefeiringa som er heilt med reklame om ekstreme gåvene, songane og gleda ved og tel over om dei kan handle kostnadsfri for alle: låge priser på julehandelen, å ta ned jule nga frå lo et li ekstra i desember. Eg har «Så enkelt og s lle kom eller som det står: «The Race og pynte stovene. Men eg tenkt å bruke li d på å Gud l vår jord». Det er is on». ynskjer å u ordre meg sjølv fi nne ut korleis eg kan hjelpe ingen inngangsbille l den Samstundes veit vi at på å sjå rundt meg. Kanskje utan at dei blir brydd. forteljinga. for mange familiar, ikkje kan eg stå over nokre av dei Så godt då at det er noko Helsing frå Åse Kirkevergens hjørne I disse dager er ny tros- det fl ere spørsmål som f.eks. Trossam- samfunnslov ute på høring. hvem som skal fi nansiere virk- funnsloven Den nye loven vil få mye å si somheten, stat eller kommu- understreker for de ulike tros- og livssyns- ne eller begge deler. Til nå har at Den norske organisasjonene i Norge. økonomien vært tredelt med kirke fortsa Blant annet handler det statsstø e l prestetjeneste skal være en om hvilke trossamfunn som og kommunal fi nansiering av landsdek- skal få stø e fra det off entlige fellesrådsvirksomheten. Det kende og og hvor mange medlemmer vil si lønn l de andre ansa e demokra sk et samfunn må ha for å være i den lokale kirke, vedlike- folkekirke. stø ebere gget. holdskostnader l kirkebygge- Loven er Den norske kirke har l nå ne og gravplassene. I llegg er langt mindre ha en egen lov, men i det det en ikke ubetydelig andel detaljert på nye forslaget er lov for Den av frivillige gaver l kirkelig hvordan kir- få denne myndigheten. Det norske kirke innarbeidet i den virksomhet. Her i Kvinesdal er ken skal organisere seg - enn blir spennende å se hva som felles Trossamfunnsloven. det særlig synlig ved Huset på den nåværende. I forslaget skjer. For Den norske kirke er Feda og Menihetssenteret. er det Kirkemøtet som skal Per Øistein Rogstad 24 Et spesielt juleminne Takk for stø en Anders Mathias Larsen svarte slik Men også gode mål d med mye lys på l Treklang på Treklangs uhøy delige enqute om bordene og i vinduspostene og en glad jul. De øvriger svarene fi nnes på side stemning hvor alle vil være gode mot Berntsen Engros 38350145 10 og 11. hverandre. Byggvell 38359090 Det som truer gleden for meg er over- Cirkle K Kvinesdal 38357040 På et slikt spørsmål fl yr tankene lbake dådigheten. Alt rundt av kjøpepress som Coop extra 38350911 l barndommen. Jeg tror jeg må ha vært begynner dligere og dligere og som Eramet 38357200 fi re eller fem år gammel. Vi skulle feire ikke først og fremst kommer for å skape Einar E. Egeland AS 38350140 jula en hos mormor i Jelsagaten i Stavan- god julefeiring, men tjene mest mulig Floriss, Kvinesdal 38350340 ger. Det jeg husker spesielt var mormors penger. For mye av alt, skaper ikke takk- Hunsbedt Bil AS 38357000 juletre. Hun hadde en tvillingsøster i nemlighet, men heller tomhet og overfl a- Hunsbedt Rør AS 38351601 Amerika og julepynten diskhet. var nok kommet derfra. Konsmos Fargehandel 38350234 Hjemme hadde vi bare Julesanger Kvina Fotosenter 38 35 01 47 selvlaget julepynt, men Jeg er glad i mange av Kvinesdal Auto AS 38 35 89 00 hos mormor var det en julesangene, men Bror- Kvinesdal Blomster åpenbaring av skjøre, sons salme «Mi hjerte & Hagesenter 38 35 05 55 fargerike glasskuler, all d vanker» står i sær- Kvinesdal Legesenter 38 35 70 80 selvlysende engler, s lling. Den formidler Kvinesdal Op kk AS 38 35 17 35 gli er som funklet fra julebudskapet med en Kvinesdal Sykkelservice 38 35 17 00 stearinlysene som sto undring og varhet som Merkan l Service AS 38 35 88 20 i de små lysestakene gir mye e ertanke. Og MX Sport Kvinesdal 38 35 05 04 på treet. Og på toppen så synes jeg den gamle Netland & Sønner AS 38 35 02 72 var det en stjerne som folketonen på en sterk Nico Mat 38 35 01 20 nesten rakk opp l Gud. Det var et syn. måte er med på å understreke innholdet. Nils Kloster AS 38 35 88 40 Det var så vakker som bare et barn kan OTB Klima 90 19 18 48 forstørre det l. Men det var en kunst å Juleevangeliet Reiersen Transport 41 69 11 16 gå rundt treet og synge julesanger uten å At Gud blir et menneske som oss, født Rema 1000 Kvinesdal 38 35 90 80 ta på alt de e. som et barn under fa ge forhold og uten Salong Fix 38351555 Og så husker jeg ikke minst hvor fan- ytre glans og gli er, gir mye undring. Det Smula Bakeriutsalg 38350910 tas sk det var å ta buss nr. 5 hjem l Ole forteller meg at Gud ikke bare vil være Sofi es Salong 38 35 01 10 Bulls veg i na emørket og med julepak- den uendelige, allmek ge og suverene Stolt Sea Farm Turbot kene i en liten sekk på ryggen. Jeg burde skaperen, men en Gud som vil være nær Norway 38 35 74 00 jo husket Jesusbarnet fra en slik kveld, oss og dele våre kår. Derfor kan han med The Bølgen & Moi Hotel men det gjorde jeg ikke. troverdighet si at han kan ha medynk Utsikten 38358800 med oss i vår svakhet og vår nød, for han Liker og ikke liker har gjennom Jesus selv kjent på kroppen Tonning & Egeland For meg er det sterkt å få leve med hva det er. Når han kommer nær oss, kan Kvinesdal AS 38 3508 68 gamle juletradisjoner som har rø er l- vi komme nær han. Det er det sentrale i USA Experten OK Reiser 38 35 02 04 bake i fl ere generasjoner. Med juletre og juleevangeliet for meg. Åmot Bil AS 38 35 09 00 juletregang, med gudstjeneste i kirken og Åmot Klær AS 38350877 med julepakker under treet og julepost.

25 KOM TIL KIRKE 17.12: Kvinesdal kirke kl. 16.00. Vi synger julen inn. Ofring l 01.02 (torsdag): Feda kirke kl. 16.30. Supertorsdags familie- Søndagsskolene i menigheten. gudstjeneste med karneval. Lied. Ofring. Fjotland kyrkje kl. 18.00. Vi synger julen inn. Ofring l Kvinlog skulekorps. 04.02: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Skif- Feda kirke kl. 18.00. Vi synger julen inn. tun. Utdeling av NT l elever i 5.klasse ved Austerdalen og Ofring l Menighetens arbeid. Vesterdalen skole. Tårnagenter deltar. Ofring l Menighetens arbeid. 24.12: Fjotland kyrkje kl. 14.00. Gudstjeneste for store og Fjotland kyrkje kl. 11.00. Lied. Na verd. Ofring. små. Lied. Ofring l Kirkens Nødhjelp. Kvinesdal kirke kl. 14.30 og 16.00. Gudstjeneste for store og 11.02: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Ski un. Na verd. små. Ski un. Ofring l Kirkens Nødhjelp. Ofring l Misjonsprosjektet Sat 7. Feda kirke kl. 16.00. Gudstjeneste for store og små. Lied. Feda kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Ofring l Kirkens Nødhjelp. Lied og Aagedal. Na verd. Tårnagenter deltar. Ofring.

25.12: Kvinesdal kirke kl. 12.00. Høy dsgudstjeneste. Ski un. 14.02: Feda kirke kl 19.00. Lied. Fastegudstjeneste. Na verd. Ofring l NMS. Askeonsdag. Fjotland kyrkje kl. 12.00. Høy dsgudstjeneste. Lied. Na - verd. Ofring l Misjonsprosjektet. 18.02: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Lied. Na verd. Ofring. Fjotland kyrkje kl. 11.00. Lied. Na verd. Ofring. 26.12: Feda kirke kl. 11.00. Høy dsgudstjeneste. Lied. Na - verd. Ofring l Normisjon. 25.02: Feda kirke kl. 11.00. Ski un. Na verd. Ofring. Netlandsnes kapell kl. 11.00. Ski un. Vi går rundt Netlandsnes kapell kl. 17.00. Ski un. Na verd. Ofring. juletreet. Ofring l Kyrkjelydsarbeidet. 04.03: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Ski un. Na verd. 31.12: Kvinesdal kirke kl. 23.00. Midna smesse. Ski un. Dikt Ofring l Menighetssenteret. og musikk l e ertanke. Ordførerens har sin ny årshilsen. Fjotland kyrkje kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Lied. Na verd. Feda kirke kl. 23.15. Midna smesse. Lied. Ofring. Utdeling NT l elever i 5.klasse. Kirkemiddag e er gudstjenesten. 2018. 01.01: Ingen gudstjeneste. 11.03: Feda kirke kl. 11.00. Lied. Na verd. Ofring. 07.01: Fjotland kyrkje kl. 11.00. Lied. Na verd. Ofring. Kvinesdal kirke kl. 17.00. Lied. Na verd. Ofring. Kvinesdal kirke kl. 17.00. Familiegudstjeneste. Ski un. Vi går rundt juletreet. Sang ved Soul Children. Ofring l Soul 18.03: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Ski un. Na verd. Ofring l Children. Menighetens arbeid. Kirkekaff e med årsmøte e er gudstjenesten. 14.01: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Ski un. Vi minnes de døde Fjotland kyrkje kl. 18.00. Ski un. Na verd. Ofring. siste år. Ofring l Menighetssenteret. Feda kirke kl. 19.00. Ski un. Na verd. Ofring. 25.03 (Palmesøndag): Kvinesdal kirke kl. 11.00. Familieguds- tjeneste. Ski un. Ofring. Søndagsskolene er særlig innbudt. 21.01: Fjotland kyrkje kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Lied og Feda kirke kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Lied og Aagedal. Aagedal. Between deltar. Ofring. Na verd. Ofring. Utdeling l 3-åringer og 6-åringer Kvinesdal kirke kl. 11.00. Na verd. Ofring. 29.03 (Skjærtorsdag): Feda kirke kl. 18.00. Lied. Na verd. 28.01: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Felleskirkelig gudstjeneste. Kveldsmat. Ski un og Sofi a Bruno. Na verd. Ofring l Bibelskapets mi- Fjotland kyrkje kl. 18.00. Ski un. Na verd. Kveldsmat. sjonsarbeid. Feda kirke kl. 11.00. Lied. Na verd. Ofring. 26 Livets gang DØPTE DØDE KVINESDAL KIRKE KVINESDAL Daniel Knutsen Mary Jo Egeland Ingvild Eie Karl Jakob Carstens Menighetsblad for Kvinesdal, Fjotland og Oda Bøgwald Lo hus Tor Mauritz Jerstad Feda, og menighetsrådene er utgiver. Emilian Rafoss Savannah Joreid Olsen Redaksjon i Treklang: Elvira Fossum Knabenes Leif Gudmund Sunde Leiv Gunnar Ski un, redaktør, Olay Galdal Atle Moi Arnold Omland. Liam Rennestraum Inge Konsmo Layout: Per Øistein Rogstad Nea Jerstad Janet Linde ell Moi Gunhild Haugland Kontakt redaksjonen: FEDA Gerd Imilie Bruli Tlf 38 60 20 08. Isak Stranda-Nygård E-post: lgski [email protected] Ludvik Teie FEDA Judith Marie Svindland Gaver l menighetsbladet: 3080.20.86314 VIGDE KVINESDAL FJOTLAND Kirkekontoret i Kvinesdal Tønnes Andrè Syvertsen og Anne Torhild Harbakk Mygland Tlf 38 60 20 08 Camilla Olsen Agnes Eiesland E-post: [email protected] www.kvinesdal.kirken.no FJOTLAND Adresse: Nesgata 12, 4480 Kvinesdal John Ingve Kvinlaug og Marianne Dugan Kirkekontoret: Kirkeverge Per Øistein Rogstad 41457584 Geitene gav mat Sokneprest Leiv Gunnar Ski un 90157247 I den nye boken “Helt ho. Hoa gav regelmessig rø er i Sokneprest Sverre Elgvin Lied 98627711 l jordens ende. 1000 melk og kjeene den fi kk, nåvæ- norskamerikanske ga mat. rende Turid Nedland 45631513 misjonærer”, redigert av E er at hun må e forla- Kvi- Sylvi Vatland 45632339 Torbjørn Greipsland, er te Kina, arbeidet hun to nesdal Organister: med omtale av Karoline år i Taiwan. Hun presen- kom- Torhild Larsen Nygård Oudal, født i Kvinesdal. teres som misjonæren mune, Sverre E estøl Hun må e to ganger som aldri ga opp. Også sier Trosopplærer: fl ykte fra Kina, men klar- da hun som pensjonist Greip- Cathrine Rafoss Aagedal te likevel å være i landet bodde i Kvinesdal, reiste sland. Kirketjenere: l 1947 fordi hun var hun og talte på møter. Ventura Merete Breimoen, norsk statsborger. I ar k- - Av de over tusen navn forlag Foto: Karoline Oudal i kinesisk Asbjørn Grø eland kelen i boken forteller på norskamerikanske som brudedrakt. Foto Solfrid Terese Rafoss. hun at hovedgrunnen l misjonærer, er nevnt utgir fra Alv Egeland. at hun overlevde i Kina i Jakob B. Jerstad fra boken, Kirkegårdsarbeidere: de vanskelige krigsårene, Kvinesdal. Men svært har også kommet med Djoerd van Kammen var at hun privat hadde sannsynlig har fl ere av en en utgave på engelsk. Svein Tore Stegemoen. to geiter, en hann og ei de mange misjonærene, 27 Til fulldistribusjon «Gi di bidrag!» «Gi di bidrag l Menighets- senteret!» De e er refrenget på en av sangene på årets revy, der revygjengen med smil og humor har en sa re over behovet for penger l arbeidet ved Menig- hetssenteret. Sam dig treff er de blink: Viss ikke bygdefolket stø er senteret, så kan det ikke fylle den plassen det er ltenkt i bygda. Derfor inviterer senter- styret l å gi en julegave l lys og utsmykning ved senteret.

Parkeringsplassen utenfor senteret trenger belysning. De e håper styret for Menighetssenteret å få på plass før jul. I den nye storsalen trengs både gardiner og utsmykning. Bilde: Fra årets Kvinesdalsrevy. Foto: Lars Frøsland, Avisen Agder. I llegg l at de e vil pynte opp i rommet, så vil det også gjøre romklan- bidrag l de e, slik at vi makter de e og lø er i ﬂ okk, så vil vi på en god måte gen mindre og ly eforholdene betre i lø et økonomisk. kunne lø e måten folk opplever sente- salen. Lys og utsmykning vil trolig koste Giroer l julegaven vil ligge i Kvines- ret. Årlige gaver over kr. 500 gir re l rundt kr. 100.000. dal kirke og på Menighetssenteret. Eller ska efradrag. Vi håper at folk i bygda vil gi sine en kan bruke VIPPS. Hvis mange er med Julegaven l Menighetssenteret Kvinesdal Sparebank: 3080.30.42426 Sparebanken Sør: 3000.35.18724 Flekke ord Sparebank: 3030.36.17899 VIPPS: Kvinesdal Menighetssenter 107009