01/2012 – Årgang 11. Et magasin fra: » A Å En kjapp guide til samhandlingsreformen og din nye helsehverdag.

Den nye omsorgen En ny generasjon helsetjenester skal holde følge med befolkningen.

Forebygging for deg og meg Med retten på din side God og nær behandling Tre enkle veier til god helse Loven gir deg en rekke pasientrettigheter Flere kan få behandling og oppfølging lokalt SIDE 5 SIDE 18 SIDE 24 2 3

Regionalt brukerutvalg er et rådgivende organ for Helse Midt-Norge RHF. Medlemmene er tilknyttet brukerorganisasjonene og skal representere pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge RHF.

INNHOLD LEDER

BRUKERNES RØST 3 Brukernes røst Helsetjenesten i Norge er i ferd med å bygges om. Samhandlingsreformen 4 Når befolkningen endrer seg, må helsevesenet gjøre det samme bringer med seg lokale helsetilbud som på Asbjørn Ringdal sikt vil avlaste sykehusene – og vi har en FFO Møre og Romsdal/ Foreningen for muskelsyke. 6 Johannes åpenbaring felles oppgave i å forebygge sykdom. Utfordring Ulsteinvik. 8 Mor og barns behov. Ikke hvor du bor I Midt-Norge er det lagt et godt grunnlag for samarbeid mellom helseforetak og 9 Det er vel knapt noe ord som brukes Hva om legen allerede visste hva som plaget deg? kommuner. Vi har fått nye desentraliserte helsetilbud og det er et betydelig engasje- – og misbrukes – mer i dagens 10 Ungdom i faresonen ment for å utvikle samarbeidet. Magasinet norske helsevesen. HELSE som du leser nå, viser fram noen 12 Lettere tilgjengelig psykiatri konkrete eksempler. Det finnes flere, og 14 Legevakta til tjeneste det kommer enda flere nyskapinger når vi i økende grad tar i bruk ny teknologi, byg- 16 ger opp kompetanse og styrker samarbeidet Hva skjer når du ringer 113? Snorre Ness mellom kommuner og helseforetak. SAFO Midt-Norge/ 18 Med retten på din side Norsk Forbund for Utviklings­ Helsetjenestens viktigste ressurs er våre hemmede. Namsos. Tålmodig, ansatte. Det gjelder både på sykehus og 20 Raskere til behandling målrettet og kon- i primærhelsetjeneste. Derfor vektlegger struktiv innsats Elin Gullvåg 22 Helsenorge.no. Alt på ett sted Helse Midt-Norges Strategi 2020 sam- SAFO Midt-Norge/ gir de beste Norges Handikapforbund handling, kompetanse og robuste planer resultatene. Trøndelag. Trondheim. 23 Legemiddelliste for drift og bemanning. 24 Nært og godt Når vi framover blir flere eldre og samfun- net får et økende behov for helsetjenester, 25 Bedre tilgjengelighet må vi finne nye måter å løse oppgaven på. Det er ikke nok å ha økonomien på plass. 26 Samhandling fra A til Å Vi må vise vilje til nytenking, finne smart­ ange snakker om «utfordring» representanter, har vi lært at tålmodig, Dette er særlig viktig innen habilitering og ere måter å organisere oss på – og spille som om det skulle være et målrettet og konstruktiv innsats også gir rehabilitering. 30 hvilket som helst akutt prob­ de beste resultatene. Kommunesamarbeid i regionen på lag mot felles mål: En helsetjeneste Sikre lem med behov for kjappe som fortsatt skal være en av verdens beste. Vi ser for oss tre store utfordringer Tredje utfordring er å sikre kvalitet. Prinsip­ Mløsninger. Men ifølge Språkrådets definis­ i det videre arbeidet: pet bør være at ellers friske behandles så jon, er en utfordring noe som krever kamp nært hjemmet som mulig. Ved alvorlige eller hardt arbeid for å overvinnes. Begrepet Forankre tilstander vil vi imidlertid behandles der de er altså knyttet til komplekse forhold, der det Den ene handler om å forankre 2020-strate­ kan nettopp vår sykdom. Men som kjent er Gunnar Bovim er nød­vendig med grundige og ofte tidkrev­ gien – det vil si skape et klima for helt Administrerende direktør i Helse Midt-Norge det umulig å tilby like gode tjenester overalt. ende analyser for å finne gode løsninger for nødvendig omstilling av helsetjenestene. Følgelig er det absolutt nødvendig å gjennom­ så mange som mulig. Her er det ikke plass til å gå i detaljer, men føre en fornuftig fordeling av funksjonene Det er denne forståelsen som må prege oss vi brukere må bidra med å skaffe fram fakta mellom sykehusene i Midt-Norge. som brukere av helsetjenestene. Vi skal kreve og tegne et realistisk helhetsbilde. I dette vår rett og aktivt overvåke at våre behov arbeidet er det avgjørende å se utover egen 2012 blir et særdeles spennende helseår. pasientgruppe eller diagnose. Hvis vi bare Utgiver: Helse Midt-Norge RHF, Strandv.1 7500 Stjørdal – Telefon (047) 74 83 99 00 (pasientperspektivet) løftes fram i alle sam­ Vi gleder oss! kjemper for egen sak, oppnår vi ingenting. Ansvarlig redaktør: Tor Harald Haukås, kommunikasjonsdirektør i Helse Midt-Norge RHF menhenger. Vi godtar heller ikke å bli brukt Produksjon: Røe Kommunikasjon AS i noe slags skinndemokratisk spill som helse­ Bygge Øvrige bidragsytere: Unni Skoglund, Mari Vold og Håvard Hagene Egge ledere kan pynte seg med under festtalene. Den andre utfordringen dreier seg om å Asbjørn R. Gausdal Opplag: 330 000 Men vi bør ha respekt for at vi opererer bygge kompetanse. Samhandlingsreformen Grafisk utforming og illustrasjoner:Klipp og Lim AS, Siri Selnæs og Lars Hegdal i en mangfoldig og uhyre sammensatt sek­ er opp­lagt viktig og riktig, men vi må sørge Trykk: Colorprint Norge AS tor. Her finnes sjelden enkle løsninger, og for at spesialisthelsetjenesten ikke bygges Elin Gullvåg Foto forside: © Copyright Johnér Bildbyrå AB / Ewa Ahlin vi må finne oss i at prosessene fram mot ned før nye tilbud bygges opp. I dag mang­ beslutninger ofte går tregere enn vi skulle ler det fag­folk på flere felt, og vi vet at det Miljømerket Snorre Ness Trykksak 241 519 ønske. Etter mange års arbeid som bruker­ tar tid å rekruttere og styrke kompetansen. Leder, Regionalt brukerutvalg

JØMERK IL ET M

241 519

Trykksak 4 5

» Forebygge for å unngå sykdom Når befolkningen endrer seg, » Teknologi gjør behandlingen smartere og enklere » Lettere tilgang til helsehjelp og behandling

må helsevesenet gjøre det I 2040 kommer vi til å være dobbelt så mange over 67 samme. som vi er i dag.

– I dag går hver sjette elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid. ovedårsaken finner vi i måten ønsker oss en alderdom fri for helseplager, – Vi må bli flinkere til å dra nytte av tekno­ Om tjue år kommer vi til å trenge hver tredje ungdom dersom vi ikke gjør nødvendige befolkningens sammensetning vet vi at også alderen kan kreve sitt. logiske løsninger som kan frigjøre hender. endres. Vi blir stadig flere eldre. Antallet kreft-tilfeller vil stige fordi vi lever Gjøre det lettere å prioritere omsorg og gi livet endringer. Hvem skulle holdt hjulene i gang i resten av samfunnet da, spør I 2040 kommer vi til å være lengre, og selv om vi kan helbrede flere i dag innhold også for den som trenger helsehjelp. Hdobbelt så mange over 67 som vi er i dag. enn før, blir det flere som trenger oppfølging Daniel Haga. Han er direktør for samhandling i Helse Midt-Norge. Men – vi blir ikke like mange flere yrkes­ over lengre tid. På samme måte vil det bli aktive som kan ta hånd om de eldre. flere eldre som har behov for omfattende Denne utviklingen ser vi i hele Europa. omsorgstjenester hjemme. Vi fikk store fødselskull i årene etter – Hvordan kan vi løse dette? krigen. Og det er disse som inntil nå har utgjort en viktig del av arbeidsstokken i lan­ – Vi må arbeide annerledes på mange vis. det. Når de som ble født etter krigen nå blir I mange tilfeller er langsiktig forebygging pensjonister, gir det en betydelig utfordring av helseplager både bedre og billigere enn for våre velferdsordninger. Derfor har vi reparasjon når skaden først er skjedd. I dag fått en pensjonsreform, og vi gjennomfører kommer vi altfor ofte for sent inn i sykdoms­ en samhandlingsreform for å sikre gode forløpet. Vi bruker for mye på behandling, helsetjenester framover. Med en økning i og for lite på forebygging. Nesten 50 prosent antallet eldre øker antallet pasienter med av ressursene helsevesenet bruker på en sammensatte lidelser. Samtidig som vi alle person, kommer i de siste leveårene. Daniel Haga : Direktør for samhandling i Helse Midt-Norge 1 3 Dersom vi ikke gjør endringer nå, vil vi om tjue år trenge hver tredje elev Forebygging for deg og meg i helse- og omsorgssektoren. Noen stavtak på silkeføre. Lattersalver på lokalrevy. Kaffelukt fra ei åpen dør. Det er mye forebygging i et rikt liv. Noe må likevel bekjempes med konkrete midler. Diabetes, kols, hjerte/kar, muskel/skjelett, depresjon/angst, utbrenthet og overvekt omtales ofte som livsstillsykdommer. Her er tre konkrete råd for å ta vare på helsa.

KUTT RØYKEN VIS MÅTEHOLD BEVEG DEG Røyking øker blant annet risikoen for Spis noe av alt. Det er greit å spise kjøtt i Gå til og fra jobb og butikk hvis det er karsykdommer som hjerteinfarkt, samt blant, men husk grønnsaker og spis fisk mulig. Da får du brukt kroppen daglig. kreft og lungesykdommen KOLS. flere ganger i uka. Begrens inntaket av Det hjelper på formen. kaker og snop. 6 7

Rundt 1920 var det tre fødeinstitusjoner i Norge, og de fleste fødslene foregikk fremdeles hjemme. Fram til 1970 økte antall fødeinstitusjoner til nærmere 200. 40 år senere er antallet rundt 50. Johannes åpenbaring

– Alt hadde gått som planlagt frem til termin. Da planen måtte endres, møtte jeg fantastiske mennesker, forteller Jennifer Boneng.

ohannes løfter hodet fra gulvet, støt­ Noen dager etter overtidskontrollen syntes – Der ble jeg passet veldig godt på. ter seg på famlende armer. Leter etter Jennifer hun hadde hatt det vondt lenge På grunn av en lekkasje i spinalkanalen un­ lyset fra vinduene. Vet han allerede at nok. Da hadde hun hatt svake rier i en uke der operasjonen, fikk hun hodepine etterpå. sol er et knapphetsgode for oss som med smerter i bekkenet og ryggen. J befolker Midt-Norge? Tre måneder – Det er sånt som skjer, og den går vanligvis – Da ringte jeg og spurte om å få komme gammel, nymatet, stor og sterk ligger han over av seg selv. Rutinen er at man ligger inn sånn at de kunne sette i gang fødselen. der. Lykkelig uvitende om strabasene han fem dager på sykehuset etter et keisersnitt, Heldigvis sa de ja! påførte både mamma og omgivelsene da men jeg fikk ligge tre dager ekstra på grunn han skulle ut i verden. Dermed var hun inne på fødeavdelingen av hodepinen. på Sykehuset Levanger klokken 8 neste – Det var en lang og hard fødsel, som ble satt Å bli tatt hånd om i en sårbar situasjon er morgen, en onsdag. Hun fikk tildelt lege og i gang ni dager på overtid, forteller Jennifer godt. Samtidig er det frustrerende å måtte jordmor, som forklarte tålmodig hva som Boneng. vente på å ta seg av sitt første barn. skulle skje, hvordan og når. Svangerskapet hadde forløpt eksemplarisk. Men livet er seg selv likt, også for den – Siden jeg gjerne ville hjem fort, lot de meg Alle kontroller hadde gått som de skulle. som befinner seg i startgropa. Selv de beste få to operasjoner for å tette spinalkana­ Når Jennifer hadde noe ekstra å spørre planer slår av og til feil. Etter et døgn med len, slik at hodepinen gikk over raskere. om, eller følte seg utrygg, fikk hun besøke lite fremdrift, bestemte jordmora seg for å Oppfølgingen jeg fikk var strålende. Alle var enten jordmor eller fastlege, i tillegg til de ta vannet for å få fortgang på fødselen. innstilte på å lytte til mine ønsker, sånn at åtte kontrollene et normalt, uproblematisk jeg kunne komme hjem så fort som råd var svangerskap skal ha. – Da kom de ordentlige riene, og det beg­ og ta vare på guten! ynte å gjøre virkelig vondt. Etter tolv timer – Uansett hvor mye jeg har ringt og mast, med store smerter og liten fremdrift, kom En uke etter at Jennifer og Johannes hadde har jeg blitt tatt hånd om. Hvis jeg følte legen for å undersøke meg. Han fant ut at kommet hjem til Hågen ringte helsesøster det var lite aktivitet i magen, var det bare å hodet ikke hadde falt ordentlig ned da van­ for å avtale hjemmebesøk. komme inn og sjekke fosterlyd. Det har vært net ble tatt. Det er sånt som kan skje, og da fryktelig viktig for meg å bli tatt på alvor når – Da hun kom hadde hun full kontroll på får ikke kroppen den hjelpen den trenger for ETT BARN I TIMEN jeg har tatt kontakt. Når en er genuint redd, historien min, og jeg fikk veldig mye god å sette ordentlig i gang, forklarer Jennifer. er det viktig ikke å bli blåst av. informasjon. Samtidig fikk jeg datoer for Da legen hadde konkludert, satte han fart videre kontroller, både for meg selv og Terminen kom – og gikk. Uten andre tegn på prosessen. Johannes. til fødsel enn kraftige masrier. – Han bestemte at det skulle tas keisersnitt, 8181 – Heldigvis hadde jordmora ringt og bestilt og det skulle gjøres med en gang. – Og vet du hva som var aller I 2010 ble det født 8 181 barn i Midt–Norge. Det vil si overtidskontroll da jeg var på min siste kon­ hyggeligst? Noen uker etter at 0,9 barn per time. troll som var på termindato. Den kontrollen 04.42 var Johannes ute, i god behold. jeg kom hjem, ringte jordmora Kilde: SSB (2010) tilpasset de slik at det ble en fredag, i stedet Han og pappa Hågen ble sendt ned på for en mandag. En helg fra eller til er ikke føden, mens Jennifer ble tatt hånd om fra svangerskapet for å spørre ubetydelig. på intensivavdelingen. hvordan det sto til! 8 9

Meldingsløftet er et nasjonalt program for utveksling av elektroniske meldinger i helsetjenesten. Startet i 2008. Som del av dette jobbes det med elektroniske meldinger mellom sykehus og kommune.

STOR OG LITEN – OPPFØLGING HELE TIDEN EKSTRA OPPFØLGING

De fleste gravide har Mor og barns behov. normale svangerskap. Hva om legen allerede visste Kvinner med kronisk Ikke hvor du bor. sykdom, eller risiko for hva som plager deg? svangerskapskomplika- sjoner, kan ha behov for I Kristiansund slipper pasienter å fortelle den samme historien – Dette prosjektet – Vi jobber hele tiden for at alle i hele – Hvordan vet man hvem som trenger hva? begynner og slutter med regionen skal ha et likeverdig fødetilbud, hyppigere oppfølging. hver gang de kommer til en ny institusjon eller behandler. – På den første kontrollen gjør vi grundige merverdi for pasientene forteller Wenche Dehli ved Sykehuset i Eksempler på det er kvinner som er gravide undersøkelser som avdekker eventuelle og samfunnet. Levanger. Hun har nettopp vært med på å med tvillinger (eller flere), eller gravide som risikoer. På dette grunnlaget blir det videre fullføre et arbeid med å sikre dette gjennom lider av sukkersyke, kvinner med rusmis- forløpet lagt. Det er et særlig mål å styrke åde du som pasient, og helse­ helsepersonell tilgang til nøyaktig samme Robert Giske faste rutiner for alle fra Volda i sør til Lierne bruk, psykiske lidelser, og kvinner i en svært oppfølgingen av gravide med pyskososiale vesenet selv, har glede av god informasjon om pasienten. Det betyr raskere i nord. Sammen med kommunene er det vanskelig livssituasjon. problemer. informasjonsflyt. Mer enn 4000 tilbakemelding, bedre oppfølging og færre utarbeidet en regional plan for svanger­ skal ha tett oppfølging pasienter er hver dag i kontakt feilkilder. skaps-, fødsels- og barselomsorg som skal – Du sier at det er mor og barns behov som DIABETIKERE Bmed spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge av blodsukker/insulin på medisinsk innføres i løpet av 2012 og 2013. er avgjørende, ikke hvor man bor. Hva med – Dette prosjektet begynner og slutter med poliklinikk, og gå til hyppige vekst- for å bli undersøkt, få behandling eller bli – Ved den første kontrollen legges en plan dem som bor langt unna en fødeavdeling? merverdi for pasientene og samfunnet, kontroller med ultralyd av fosteret på fulgt opp gjennom kontroll. Dokumentasjon for hele forløpet i samråd med den gravide, forsikrer prosjektleder Robert Giske. HVA ER HVA? – Hvis de bor mer enn 1,5 timer unna svangerskapspoliklinikken. De føder og informasjon er viktig for oppfølgingen forklarer Dehli. For de fleste vil dette si åtte nærmeste fødeavdeling, får man tilbud om med insulindrypp, og barnet følges når hver enkelt reiser hjem. Det sier seg kontroller, inkludert ultralyd. Personvern prioritert følgetjeneste. Det vurderes i hvert enkelt tett med blodsukker like etter fødsel selv: Informasjonsmengden blir både EPIKRISER: Sykehusets tilbakemelding – Men noen gravide har behov for ekstra – Informasjonssikkerhet og personvern er tilfelle, slik at den fødende får følge med og de første dagene etter fødsel. detaljert og omfangsrik. til kommunehelsetjenesten om under- oppfølging. De får en individuell behandlings- viktig for oss alle, og Norge har innført en jordmor eller lege hvis de har behov for det. Barnet blir eventuelt lagt på kuvøse- søkelser, vurderinger og behandling og oppfølgingsplan. Den skal omfatte både Mer deling egen norm for datasikkerhet i helsesektoren, posten for blodsukkerregulering. pasienten har fått på sykehuset. Epikri- eventuelle tiltak, kontroller og beskrivelse Med samhandlingsreformen skal kom­ forteller Giske. sen er viktig for videre oppfølging og av hvem som har ansvar for hva under SVANGERSKAPSFORGIFTNING munen ta imot mer behandlings­krevende Denne normen gir oppskrifter og tips om behandling i kommunehelsetjenesten. oppfølging under graviditeten. Vi vil hele Disse kvinnene skal ha ekstra oppføl- pasienter fra sykehus, eller bidra slik at man tiden vurdere graviditeten, og hvis det er unngår sykehusinnleggelse i det hele tatt. Da hvordan man systematisk kan gå gjennom ging fra den dagen vi oppdager at de LABORATORIESVAR: Svar på blod- egen organisasjon og sjekke at sikkerheten nødvendig å gjøre endringer i planen, har høyt blodtrykk eller får eggehvite i blir god og rask kommunikasjon viktig for alle prøver og andre biologiske prøver som er god nok. I tillegg sier lovverket for kom­ kan det gjøres under hele forløpet, urinen. Alvorlighetsgraden avgjør om involverte. Arbeidet med dette startet med tas enten på sykehuset eller sykehjem- muner og sykehus at dette skal dokumen­ forklarer Dehli. de trenger innleggelse til observasjon.­ det såkalte Meldingsløftet i 2008. met, og et viktig grunnlag for medi- teres og synliggjøres. Noen fødsler blir satt i gang, og noen sinsk vurdering om videre oppfølging – Hvis du bor Kristiansund viser vei få blir forløst umiddelbart med keiser­ mer enn 1,5 timer I Kristiansund har de kommet lenger enn – Nå produseres data kun én gang, og det og behandling. Slike svar er «fersk- snitt. Ekstra oppfølging fra det blir unna nærmeste føde- mange andre. Der kan sykehusene nå sende lages ingen ekstra notater eller kopier. vare» fordi pasientens tilstand kan oppdaget til de reiser hjem. avdeling, får du tilbud elektroniske epikriser, laboratoriesvar og Laboratoriesvar går nå rett inn i pasient­ være i endring, og for en del pasient- om følgetjeneste. grupper er det derfor viktig med rask TVILLINGSVANGERSKAP røntgensvar direkte fra sykehuset til syke­ journalen. Dermed er en feilkilde eliminert, tilbakemelding på prøven som er tatt. følges spesielt opp fra den dagen vi hjemmene i kommunen. Løsningen gir alt forklarer Giske. oppdager tvillinger til de reiser hjem RØNTGENSVAR: Samlebegrep for fra barsel. bildediagnostiske undersøkelser som vanlig røntgen, CT og MR. TIDLIGERE KEISERSNITT følges vanligvis (avhenger av årsak til keiser- MELDINGSLØFTET: Startet i snittet) normalt opp under svanger­ 2008. Prosjektet i Kristiansund har skapet, men har ekstra oppfølging fulgt samme mal som disse. helsenorge.no under selve fødselen. Hvis fødselen forløper normalt, har de normal den offentlige helseportalen oppfølging også i barsel. 10 11

» Gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 15 år Ungdom i faresonen » Jenter drikker mer enn tidligere » Ungdom vil lytte til foreldre Du kan lese mer om rus på: Etter at ungdoms alkoholforbruk steg kraftig på slutten av 90-tallet, er det redusert i de www.rus-midt.no siste årene. Likevel drikker ungdom i dag vesentlig mer enn foreldrene deres gjorde da de var like gamle.

ngdom i dag drikker likevel ves­ Unge starter å drikke senere Foreldre betyr mye entlig mer enn foreldrene deres På starten av 2000-tallet lå debutalderen for Foreldre påvirker sine barns drikkevaner gjorde da de var like gamle. alkohol på ca. 14,5 år. Nå er gjennomsnitts­ ved grensene de setter, og ved hvordan de Ungdom i aldersgruppen 15–20 alderen 15 år. Debutalderen er noe lavere for opptrer som rollemodeller. Denne påvirk­ Uår drakk i 2008 i gjennomsnitt 4,67 liter ren øl enn for rusbrus, vin og brennevin. ningen er sterkere enn de fleste er klar over. alkohol i året. Det tilsvarer ca. 300 flasker øl. I en sammenlignende studie av ungdom i Drikker for å bli beruset Bamble og Oslo, oppgir om lag 80 prosent Foreliggende data viser en nedgang i alkohol­ Ungdom smaker ikke bare på alkohol; svært av de unge at de synes det er viktig å rette konsumet til ungdom i aldersgruppen 15-16 mange drikker seg også beruset. I en under­ seg etter sine foreldres meninger og hold­ år fra 2003-2008. Det er imidlertid viktig å søkelse utført av SIRUS i 2008 oppgir: ninger til rusmidler (2009). Når blir «bare understreke at mange i denne aldersgruppen 40 prosent av 15–16 åringene å ha vært ennå ikke har begynt å drikke. Fire av ti beruset i løpet av de siste 6 månedene. Ungdom og alkoholskader Alkoholforbruk hos ungdom fører også til en til» for mye? 15–16-åringer har ikke drukket alkohol. mer enn 70 prosent av 17–18 åringer mange skader. Det er en klar sammenheng Det er ikke alltid like enkelt å vite når nok er å ha vært beruset i løpet av de siste mellom det totale alkoholforbruket og det nok, når moro blir trist eller trøst et problem. Jenter drikker mer enn før 6 månedene, mens 84 prosent av 19–20 samlede skadeomfanget, som ulykker, vold Mange problemer i livet kan skyldes rus, uten I de siste årene har alkoholforbruket vokst åringene sier det samme. og overgrep, men også fysiologiske skader. at man nødvendigvis vet det selv. Og det langt sterkere blant jenter enn blant gutter. 8 prosent av ungdommene å ha vært I SIRUS’ ungdomsundersøkelse fra 2009 gjelder mange. Kanskje deg også? Tidligere drakk gutter dobbelt så mye alkohol beruset mer enn 25 ganger de siste rapporterer 28 prosent av ungdommene som jenter. Nå utgjør jentenes forbruk 80 6 månedene. Antakelig skal det ikke så mye til. På neste mellom 15 og 20 år at de har kommet i prosent av guttenes. En tommelfingerregel side finner du noen tips til hvor du kan Mellom 2004-2008 finner vi at ungdom krangel i forbindelse med egen alkoholbruk. henvende deg. er at jenter fysisk tåler 2/3 så mye alkohol fra Sør-Trøndelag hadde det høyeste for­ 14 prosent har vært i slagsmål og 12 prosent som gutter. I forhold til dette drikker jenter bruket av ren alkohol sammenliknet med har opplevd ulykker i forbindelse med altså minst like mye som gutter. gjennomsnittet. egen alkoholbruk.

Kilde: www. settegrenser.no

MER ENN Det er ikke farlig å spørre I Midt-Norge finnes det flere steder du kan henvende deg dersom du lurer på om hjelp er nødvendig – enten for deg selv, eller andre. Her er noen av dem.

TOR – Tanker om rusvaner Kompasset Barnegruppene ved 70 % Gratis tilbud. Du kan være anonym Terapi, rådgiving og undervisning familieavdelingen på Lade av 17-18 åringene oppgir å ha vært dersom du ønsker det. for unge mellom 14 og 35 år som har Drives av Lade Behandlingssenter. beruset i løpet av de siste 6 månedene. TLF: 480 99 100 (også SMS) foreldre med alkoholproblemer. NETT: www.ladebs.no Kilde: SIRUS ÅPENT: Mandag–fredag: 08 – 15.30 Drives av Lade Behandlingssenter. NETT: www.ladebs.no

08588 Lærings- og mestringssenteret Veiledningssenteret for pårørende Arbeidslivets Kompetansesenter for rus- Rustelefonen er en lands­dekkende i Rusbehandling Midt-Norge til rusmisbrukere og avhengighetsproblematikk (AKAN) opplysningstjeneste om rus og Gratis tilbud for foreldre, barn, søsken, Nytt, gratis tilbud på Stjørdal som drives De samarbeider med svært mange hjelpetiltak (også SMS). partnere og andre som anser seg som av Norske Kvinners Sanitetsforening bedrifter. Kanskje har arbeidsplassen www.rustelefonen.no pårørende. TLF: 74 80 43 45 din en representant? NETT: www.rus-midt.no/lms ÅPENT: Mandag–torsdag: 09 – 14 NETT: www.akan.no 12 - lante teametiRomsdalen, HildeStarheim. andre,og fortellerteamlederfor detambu pårørende, kommune, helsestasjon, politi direktefår viogså henvendelser fra brukere, leger annetkommunalt og helsepersonell, imothenvisninger tilåta fratilbud. Itillegg Meningen erat viskal være etlavterskel­ for enkelte kanvære vanskelig åhåndtere. entøff ellerannetsom skilsmisse, igjennom kan være jobben,går noensomharmistet psykiske andre og livskriser. kriser Det de ønsker det. riske teamsomreiser hjemtilpasienter hvis Han haransvar for tre ambulante psykiat­ Helse Møre Romsdal, og Gudbrandsen. Erik 30 henvendelsermedinnleggelse. forebygge alvorligepsykiskelidelserogtilbakefall.PåNordmøreenderbareénav Det harblittlettereåfåhjelpforpsykiskeplager. Lavterskelogtidlighjelpskal psykisk helsevern Lettere tilgangpå – Vi erto akutteam somhåndterer akutte D (Molde og Kristiansund) i (Molde Kristiansund) og derduer,og sierklinikksjef å fåpsykiatrisk hjelpraskt, blitt enklere et haruten tvil ­

Midt-Norge, Liv Haugen. der debor, forklarer seniorrådgiver iHelse spesialisthelsetjenesten helsetjenesten og – Alleskal kunne fåhjelpfra både kommune­ Der debor under samtalen. under samtalen. eller andre pårørende skal være tilstede omfamiliemedlemmer eller hjemme,og ønsker åmøte akutteamet påpoliklinikken mulig. Pasienten fårselv velge omhan dedetførsteavtaler møtet såraskt som Når Starheimsteamfårenhenvendelse, Lettere ågigodhjelp behandlingssystemet, forklarer Haugen. hindre tilbakefall for pasienter someri at personlige vokser større, kriser seg og det krever lite åfå.Dermedvilviforebygge – Vi ønsker ågietlavterskeltilbud som – Deterlettere å gi god hjelpnårflere er

varige psykiske lidelser. Målet eråforhindre DetfølgerHjelset. opp pasienter medlang Romsdal etrehabiliteringsteam medbasepå tider.vende tilalledøgnets seg vakttelefon,døgnåpen slik at mankanhen­ Nordmøre, Torill Dyrli. Hennes enhethar teamleder for detambulante akutteamet i klarer medénellerto samtaler, seg utdyper Deflestepasienteneender medinnleggelse. hjelpeapparatet. tjenesten, ellertilkommunale i instanser kan dehenvises videre ispesialisthelse ing over noenuker, forteller Starheim. to samtaler, tilandre somtrenger oppfølg Behovet varierer fra desomønsker eneller kan være uoversiktlig iden akutte fasen. beskrivermed og fordi krisen, situasjonen I tillegg tilakutteamene harNordmøreI tillegg og – Under hver 30. henvendelse tiloss Har pasienten behov for merbehandling,

- ­ ­ skjer ved hjelpav ambulerende tjenester påhelsetjenestene. Omdette tilgjengelighet – Detviktigste erat deter lav terskel god og Lav terskelpåbehandling på enav ellerpåsykehus. døgnenhetene med dealvorligste psykiske diagnosene. et akutteam somjobbermeddepasientene Regina Steinberger. harSunnmøre Itillegg sjef iHelse Møre Romsdal og (Sunnmøre), polikliniske pasienter, forklarer avdelings- forebyggendepasienter og behandlingav i Volda, Vegsund Sjøholt. og tilknyttet dedistriktspsykiatriske sentrene På Sunnmøre erdetambulerende team Ambulerende team oppfølging. unødige innleggelser, gitilrettelagt og – Her forekommer detoftere innleggelser av seg – Detar ettervern av innlagte

en gang, sierNilsHåvarden gang, Dahl. derdefårtreffe ekspertermed sykehuset pasientene blirofteimotpåDisse tatt kan derfor være viktigåfølge opp akutt. raskt seg inegativ det retning, og utvikle psykiske diagnosene.Alvorlige lidelserkan akutte hospasienter meddetyngste kriser behandlingsapparatet reiser vårt utved til denbehand­ Detskalneste dag. være enkelt åfåkomme allerede behandling ved ellerdøgnenhet DPS Ofte vilpasienten dablitilbudtpoli­ fastlegen kunne henvise tiloss,fortellerhan. de iutgangspunktet kontakte fastlegen, såvil med livskriser ellerpsykiatriske kriser, skal ved sykehuset iLevanger. mener avdelingsoverlege NilsHåvard Dahl eller påinstitusjonene,ermindre viktig, – Vi haringen ambulante akutteam, men – Får noenakutte problemer iforbindelse lingen pasienten trenger. klinisk klinisk

kan henvendedeg: behandling raskt.Herertipstilhvordu Uavhengig avhvorduborskalfå å kommeikontaktmedpsykiatrien. I HelseMidt-Norgeerdetlavterskelfor hjelp frapsykiatrien? Har dubehovfor KUNNSKAP

med éneller tosamtaler • • • distrikt. ta kontaktmedsykehusetiditt Ved alvorligeogakuttesituasjoner, Levanger ogVerdal. ute idevideregåendeskolene ling (BUP)vedSykehusetLevanger Barne- ogungdomspsykiatriskavde I etprøveprosjekterpsykologerfra Nord Trøndelag harikkeambulerende Både iSør-Trøndelag ogMøre Det erførstogfremstfastlegendin og reiserutvedbehov. team, mengirraskbehandling, den somtrengerdet. lerende teamsomreisermyeuttil Romsdal kandufåhjelpfraambu- som skalhenvisedegtilspesialist. pasientene klarer seg

og Kristiansandsjukehus. Ålesund Sjukehus,MoldeSjukehus Møre ogRomsdal: avd. Østmarka. Sør-Trøndelag: Namsos ellerLevangersykehus. Nord-Trøndelag: Teamleder fordetambulante akutteamet iNordmøre – Defleste Torill Dy

St.OlavHospital

Sykehuset Volda Sjukehus, r li

-

13

Foto: Jøran Wærdahl 14 15

Legevaktsentraler i Helse Midt-Norge Legevakta til tjeneste – Det er bra Regionale samarbeid er blitt vanlig der dette er mulig. Legevakta er din akuttberedskap. Den er tilgjengelig om folk kan ringe Det gir høyere kvalitet for alle. over hele landet ved akutt skade eller sykdom. oss før de drar.

Brit Skille Fagkoordinator ved Værnes- Ålesund AMK Giske, Sula, Stranda, Nordal regionen Legevakt Ålesund Legevaktsentral Om natten også: Ålesund, Haram, Sula, Giske, Ørskog, Skodje, Stordal

Haram kommune

Volda Sjukehus Ørsta, Ulstein, Hareid, Vanylven, Herøy, Sande,

Sykkylven Sykkylven

Legevakta for Ørskog Skodje, Stordal, Ørskog

Legevaktsentralen v/ Kristiansund sjukehus Kristiansund, Gjemnes, Averøy, Tingvoll, Smøla, Halsa, Aure (bare Tustna)

Molde AMK Molde,Eide, Fræna, Nesset, Sunndal, Aukra, Midsund, Sandøy, Rauma, Vestnes

Orkdal sjukehus Surnadal, Aure (ikke Tustna), Orkdal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Meldal, Rindal, Oppdal, Rennebu, Bjugn, Ørland, Åfjord, Frøya, Hitra, Rissa, Roan

Trondheim LV sentral (Trondheim Kommune) Klæbu, Malvik, Melhus, Trondheim

Røros Røros, Holtålen, Os i Østerdalen ange regioner samarbeider i Et interkommunalt samarbeid begrenser dag for å gi deg et bedre helse- også belastningen på det medisinske per­ Stjørdal Legevaktsentral (Værnesregionen – se artikkel) Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal I TVIL? – RING tilbud. Værnesregionen i Nord- sonellet, spesielt i mindre kommuner. Der Steinkjer Steinkjer, Snåsa, Verran og Sør-Trøndelag er en av dem. har det til dels vært utfordrende å rekrut­ M– Målet for legevaktsamarbeidet er en god tere leger, blant annet på grunn av høy Innherred Interkommunale Legevakt Levanger, Verdal, Inderøy, Frosta, Leksvik og fremtidsrettet legevakt, forteller Bodil vaktbelastning. Men med regionale samar­ AMK-sentralen i Nord-Trøndelag (Namsos Legevaktsentral) Nærøy, Vikna, Leka, Dyrstad, kommuneoverlege i Stjørdal. beid som dette blir belastningen merkbart Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes, mindre, og rekrutteringen til mindre steder Osen, Roan, Høylandet, Grong, Bindal, Overhalla 113 Du skal ikke vente Da kommer du direkte har derfor blitt enklere. – Legevakta tar i mot henvendelser fra de til spesialopplærte I de fire kommunene som er med i sykepleiere. pasientene som ikke kan vente til neste dag, Værnesregionen finnes det til sammen fem sier Brit Skille (bildet), fagkoordinator ved ambulanser, i tillegg til elleve legekontor legevakta. – Når folk må reise inn til lege­ hvor fastlegene holder til. At den felles vakta, gjør vi det vi kan for å legge til rette legevakttjenesten er lokalisert i Stjørdal, er slik at de ikke blir sittende og vente ved an- ikke tilfeldig. Her finner man 75 prosent av komst. Det er derfor bra om folk kan ringe befolkningsgrunnlaget i regionen dessuten oss før de drar. Tilgjengelighet på telefon er er byen et trafikknutepunkt. Mål for samarbeidet også viktig for mange. Vi kan gi råd og berolige DETTE KAN DU FORVENTE de som ringer om det viser seg at situas­ Legevakt for alle legevakt, brannvesen og ambulansetjenes­ jonen ikke er så alvorlig som de var redde for. Universell utforming har vært viktig for lege­ ten, forteller Bodil Dyrstad. Værnesregionen Legevakt At du til enhver tid kan motta vaktsamarbeidet i Værnesregionen. Her skal Bedre bemanning akuttmedisinsk nødhjelp, samt alle få innpass, og alle skal ha lik mulighet – Befolkningen kan mer og har større Værnesregionen Legevakt omfatter kommunene Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker. En utfordring som kommer med region­ medisinsk behandling når dette til å kontakte legevakta uavhengig av alder forventninger enn tidligere. Dette er uteluk­ Værnesregionen Legevakt ønsker at det skal være en lav terskel for å ringe legevaktsentralen ale samarbeid, er lengre reisetid når det ikke kan vente til neste dag og funksjonsevne. I november 2011 vant kende positivt og det er stadig færre som for vurdering, råd og eventuelt legekonsultasjon ved sykdom. geografiske nedslagsfeltet utvides. Fordelen Faglig vurdering og råd fra Værnesregionen Legevakt sågar Tilgjengeli­ venter for lenge fordi de ikke vil «hefte bort» for pasientene er at det alltid er medisinsk Værnesregionen Legevakt skal sørge for at alle i Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker får kvalifisert helsepersonell ghetsprisen 2011 i Nord-Trøndelag fylke for legen unødig. øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom, helsesvikt eller skader, der behandling ikke kan eller personell til stede. Tilbakemeldingene fra At personalet møter deg med sitt arbeid med universell utforming. pasientene har vært positive til hjelpen som – Terskelen for å ringe 113 er også lavere, bør utsettes til fastlegens kontortid neste dag. respekt og forståelse ble gitt, men mange har uttrykt misnøye – Totalt sett har legevakta blitt mer profes­ det er ikke så skummelt lenger, og det er en www.varnesregionenlegevakt.no At taushetsplikten overholdes med lang reisevei i Værnesregionen, blant jonell, og samhandling mellom flere har sunn endring blant pasientene, skyter Brit annet i en evaluering av legevakta i 2011. blitt vektlagt, som for eksempel mellom Skille inn avslutningsvis. 16 17 Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i § 3 2. ledd og § 15 skal være betjent av § minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Hva skjer når du ringer 113? Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus, Kapittel 4. Ambulansetjeneste I tvil? – Ring 113

– Kommer du opp i en situasjon og lurer du på om det er alvorlig nok til å ringe 113 – så gjør det!

HVA SKAL DU GJØRE?

1 2 3 Når du ringer 113, kommer Samtidig sitter en Ofte sendes bil og Sikre området. du direkte til spesial- ambulansekoordinator helikopter parallelt. Ring 113. opplærte sykepleiere. og lytter til samtalen. Hvis én av disse må Start Hjerte-lungeredning De følger standardiserte Koordinatoren avgjør snu, kommer den andre dersom pasienten er sjekklister for alle symp- hurtig om det skal frem uten tapt tid. bevisstløs og ikke puster tomer og situasjoner og sendes ambulanse. normalt. Start med 30 stiller spørsmål for å brystkompresjoner og klargjøre situasjonen. deretter munn-til-munn 2 ganger, før man gjentar dette. På barn: Ta pause og pust etter 15 trykk. TIPS: Hør «Stayin’ Alive» i hodet for å finne riktig rytme. Ta pause etter 30 trykk, og pust gjennom munnen, 4 5 6 ned i lungene. Alle ambulanser og heli- Både biler og helikoptre Ambulansen skal

koptre får elektronisk har avansert, moderne, transportere pasienten vis du er i tvil – er du ikke i – Ikke vær redd for at du skal gjøre noe feil. melding fra AMK-sentralen medisinsk utstyr. Utdannet til rett sted. Det kan være tvil, konstaterer, sier Odd­ Når du ringer 113 får du snakke med trente var Uleberg, konstituert sykepleiere, som snakker deg gjennom rik­ om situasjonen de skal personell følger gjennom- til akuttmottak på riktig - avdelingssjef for akutt­ tig prosess. På den måten får du utført riktig medisinskH fagavdeling ved St. Olav Hospital. livreddende arbeid, sier Uleberg. rykke ut til. Dermed er arbeidede prosedyrer og sykehus, til legevakt, et mannskapet fullt opp- stiller riktig diagnose. For distriktsmedisinsk senter Tid og riktig behandling. Lege, politi eller brann For stadig flere sykdomstilfeller har vi etter Synes du det er vanskelig å skille de ulike datert på situasjonen en rekke tilstander også – eller rett og slett hjem. hvert lært at tiden teller. For eksempel vet nødnumrene fra hverandre? Ikke bruk vi nå at for både hjerneslag og hjerteinfarkt verdifull tid på å bestemme deg. Om du Figuren viser utviklingen i oppdrag/aktivitet når de kommer frem. behandling. teller hvert minutt for at man skal kunne skulle ringe «feil» nummer, vil de umiddel­ for luftambulanse, bilambulanse og nød- For eksempel: Sukkersyke, hjerteinfarkt, både overleve og bli frisk. Derfor er det bart kople deg videre til riktig instans – meldingstjenesten – AMK, fra 2005 til 2010. hjerneslag, astma, feberkramper og viktigste du kan gjøre når du kommer til et og om ulykken er stor nok, utløses trippel­ sterke smerter. ulykkessted – å gripe inn. varsling. 18 19

Med retten på din side DINE PASIENTRETTIGHETER KJENNER DU HELFO?

Rett behandling til rett tid. Rett til vurdering og rett til Det er et langt og vanskelig navn – Helseøkonomiforvaltningen. Forkortet til HELFO og Loven gir deg en rekke pasientrettigheter. nødvendig helsehjelp kanskje ikke det første du som pasient stifter bekjentskap med. Likevel har dette statlige organet ansvar for flere viktige tjenester. Fritt sykehusvalg Ønsker du å bytte fastlege? Da kan det være greit å vite at det er HELFO som At forsvarlige frister overholdes ivaretar inn- og utmeldinger, samt fastlegebytter på vegne av norske kommuner. Individuell plan ved Ut å reise i Europa? Da er det til HELFO du henvender deg for å bestille sammensatt behandling Europeisk helsetrygdkort. Pasientreiser * Har du rett på refusjon av utgifter til behandling, medisiner m.v.? Da skal du vite at det er Klagerett HELFO som behandler søknader om refusjon knyttet til kapittel fem i Folketrygdloven.

Anmodning om fornyet vurdering Får du ikke behandling innen fristen som var satt? Da kan du henvende deg til Antall fristbrudd HELFO pasientformidling for å få hjelp med å finne behandling et annet sted. Råd og informasjon fra i Midt-Norge pasient- og brukerombud Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få behandling? Da kan du ta kontakt med HELFOs veiledningssenter er redusert fra Universell utforming av på tlf. 815 70 070 over 5000 til behandlingssteder Privatpersoner kommer i kontakt med under 500. Spesialrettigheter for barn og unge Nyttige adresser: under 23 år. HELFO servicesenter på tlf. 815 70 030 (08-15.30) www.frittsykehusvalg.no * Pasientreiser koster aldri mer www.helse-midt.no enn egenandelen www.helfo.no www.pasientreiser.no Slik får du transporten du har rett på Du skal aldri behøve å betale mer enn egenandel.

Pasientkontorene i Levanger, Ålesund og toret på St. Olav Hospital Turid Mostuen. Orkdal passer på at pasienter som skal reise orge har gått lenger enn de fleste dom har utviklet seg til behov for akutt hjelp. fristen. Høsten 2010 satte vi i gang tiltak for Pasientreisekontoret vil da organisere hele langt til godkjent behandling, får refundert andre i verden i å lovfeste pasient- å bli kvitt fristbrudd. Da var det over 5000 reisen for deg, og du betaler kun en egen- Tilpasning utlegg for reiseutgifter til rutegående trans­ rettighetene dine. Dette er mulig brudd på tidsfrister. Ved årsskiftet 2011/2012 andel for din reise. Hvis du har behov for langvarig og sammen­ port. Pasientkontorene organiserer også alle fordi vi finansierer helsevesenet var tallet redusert til rundt 500. I løpet av satt behandling, har du rett til å få satt opp reiser med tilrettelagt transport, som drosje – Pasientreisekontorene refunderer Ngjennom skatteseddelen.Slik kan vi ivareta 2012 er kravet til helseforetakene at det ikke en individuell plan. Er du under 23 år og har eller Helseekspressen (buss). even­tuelle utlegg av utgifter til reise med høy kvalitet og gi et godt tilbud til alle. skal forekomme fristbrudd. psykiske plager eller rusproblemer, har du Hovedregelen er at du får dekket rimelig­ offentlig transport som koster mer enn Pasientsikkerhetsloven sikrer deg rett til rett til behandling innen 65 dager. Alvorlig Fritt sykehusvalg ste reisemåte med rutegående transport. minstetakst. Om du av helsemessige årsaker helsetjenester: Når du trenger hjelp så skal sykdom gir rett til utredning, behandling Blir du henvist til et behandlingssted med Hvis avstanden til behandlings­stedet er ikke kan benytte rutegående transport, er du få det uavhengig av alder, kjønn, bosted, og pleie fra spesialisthelsetjenesten. lang ventetid, kan du søke deg til et annet. mer enn tre kilometer, og reisen koster mer det din behandler som kan bestille reisen sosial status, og økonomisk, språklig eller Det er sykehusets oppgave å sette en medi­ www.frittsykehusvalg.no gir informasjon om enn lokal minstetakst. Da må du kun betale for deg hos ditt lokale pasientreisekontor, kulturell bakgrunn. sinsk forsvarlig frist for når din behand­ling hvor lang ventetiden er ved alle sykehus, slik egenandel for reisen. forteller Mostuen. eller utredning skal være påbegynt. Om at du kan se om det kan være verdt å reise til Pasientrettigheter – Dersom det ikke går rutegående trans­ Ved bruk av tilrettelagt transport er det sykehuset ditt ikke klarer å holde fristen, et behandlingssted lenger unna. Grunnprinsippet i pasientrettighetene er at port på strekningen, kan pasientreisekon­ pasientkontoret som organiserer reisen kan du som pasient, gjennom HELFO, kreve de som har en alvorlig sykdom, har rett til Hjelp? toret hjelpe deg med kjøring til nærmeste for deg, og du betaler kun egenandel. Du at sykehuset finner en annen løsning for deg. helsehjelp innen en forsvarlig frist. Det vil Om du som pasient mener at du ikke har rutegående transportmiddel, refundere må betale en egenandel for pasientreisen Her er det trivsel hele veien, ler Edvald Oddmund også si øyeblikkelig hjelp, for eksempel om Tid teller fått oppfylt rettighetene dine, kan du ta kon­ utgifter til egen bil, eller sørge for tilrettelagt uansett hvilken måte du reiser, med mindre Husby (66) i det han stiger ut av Helseekspressen på St. Olav Hospital. Han har reist fra Støren for å foreta du er blitt hardt skadet, plutselig alvorlig syk I Helse Midt-Norge skal alle skal få den takt med brukerombudet, pasientombudet transport på hele eller deler av strekningen, du har oppnådd frikort eller har annen første kontroll etter at han fikk operert inn en total- eller om en kronisk tilstand eller langvarig syk­ hjelpen de trenger innen den oppsatte eller helsetilsynet for å klage. forteller seksjons­leder ved pasientreisekon­ fritaksgrunn. protese i kneet tidligere i år. 20 VANER SOM FOREBYGGER Raskere til behandling INFLUENSA

Ålesund viser vei Papirlomme tørkle i kreftbehandlingen. foran munn og nese beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast lomme tørkleet etter bruk. – Det de har fått til, Vask så hendene. er et eksempel til etterfølgelse. Anne-Grethe Strøm-Erichsen

Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlomme- tørkle tilgjengelig. Illustrasjonsfoto

år fastlegen har mistanke om Pasienten i sentrum Norge som i resten av landet. Rundt 88 takenes hjemmesider på internett vil du at en pasient har brystkreft, Arbeidet med å lage et mer effektivt behand­ prosent er fortsatt i live fem år etter at det finne beskrivelse av behandlingen som gis og henviser henne til spesialist, lingsforløp for pasienter med brystkreft, ble konstatert kreft. Her er Norge blant de og hva som er normale prosedyrer for ulike skal ikke sykehuset bruke mer handler om å flytte oppmerksomheten fra beste i verden, men vi kan bli enda bedre. sykdommer. Du skal vite i detalj hva som Nenn fem dager på å vurdere henvisningen, den enkelte behandler eller avdeling til venter deg, og hvor lang tid det normalt Vask hendene Tilfeldighetene råder Deretter skal det gå slag i slag, uten unød­ pasienten. Alle undersøkelser blir samord­ Samtidig med at det er viktig å få behandling­ skal ta fra utredning til behandling. ofte og grundig, spesielt net slik at både bildediagnostikk, klinisk vendig venting: Utredningen skal begynne raskt, er det også viktig å få stilt riktig vurdering og prøvetaking skjer på én og Midt-Norge i teten når du har vært ute innen 10 dager. Behandlingen skal være i diagnose. Da er det også nødvendig å ta samme dag. Det gir et mer effektivt behand­ – I Midt-Norge er vi kommet lengst i landet gang før det er gått 20 dager. tiden til hjelp slik at behandlingsopplegget blant folk. lingsforløp med kortere ventetid og større når det gjelder standardisering av forløp på Pasienter med kreft og andre alvorlige blir effektivt og gir best mulig resultat. forutsigbarhet for pasienten. sykehus og sykehusene imellom, sier Daniel sykdommer skal slippe å vente unødvendig Kreftplanen for Midt-Norge legger opp Utfordringen er at et mer effektivt opp­ Haga, direktør for samhandling i Helse lenge på utredning, diagnose og behandling. til at kreftlegene skal få tilstrekkelig erfaring legg med høyere og jevnere kvalitet for Midt-Norge. Arbeidet med gode pasientfor­ Dette målet er helseledere og politikere og rutine, slik at de kan stille rett diagnose alle pasienter, krever en annen måte å løp legger også til rette for samhandling, enige om. Helse Møre og Romsdal er i ferd og gi den behandlingen som må til. De må organisere sykehusarbeidet på, ikke bare framhever Haga. også ha anledning til å rådføre seg med med å nå målet, som et av de første helse­ på hver enkelt avdeling, men først og – Arbeidet med å forbedre behandlings­ andre spesialister, og det er verdt å merke foretakene i landet. fremst avdelingene imellom. forløpene har utløst mye entusiasme blant seg at kreftavdelingene i Ålesund og Trond­ Hånddesinfeksjon – For meg som helseminister er det nyttig å sykehuslederne. Flere sykehus i Midt-Norge Mindre venting heim samarbeider for å bygge kompe­tanse se hva Helse Møre og Romsdal har gjort for å med alkoholholdige – Samordningen har ført til kortere vente­ og samordne behandlings­tilbud. prioriterer dette arbeidet svært høyt. få på plass en raskere og bedre kreftbehand­ tider til utredning og behandling av kreft, Med Ålesund som et av de gode for­ – Det som er vanskeligst, er å få til gode midler er et godt alternativ ling, sa helse- og omsorgsminister Anne- sier Odd Veddeng, fagdirektør i Helse Møre bildene arbeides det nå målrettet i hele behandlingsforløp mellom sykehusene og Grethe Strøm-Erichsen da hun i november når håndvask ikke er mulig, og Romsdal. Helse Midt-Norge med å utarbeide gode, kommunene. Her må vi bli bedre på sam­ i fjor ba om å bli orientert om arbeidet som Bedre pasientforløp skal bidra til høyere forpliktende behandlingsforløp for en handling, og det vil særlig pasienter med for eksempel på reise. er gjort i Ålesund. – Det de har fått til, er et kvalitet i behandlingen. I noen tilfeller betyr rekke diagnoser. Forløpene skal bygge på kroniske lidelser vil ha fordel av, sier Haga, eksempel til etterfølgelse. Nå må vi sørge for det at flere pasienter overlever alvorlige kunnskap og beste praksis og gi mest mulig som mener gode pasientforløp skal gi alle at denne kunnskapen blir formidlet videre, sykdommer. helse for hver krone. Pasientene skal få mer pasienter rett behandlingskvalitet på rett slik at den kan brukes til læring. Stadig flere overlever brystkreft, i Midt- kontroll og forutsigbarhet. På helsefore­ sted til rett tid.

www.fhi.no 22 23

I trygge hender Helsenorge.no. Alt på ett sted LEGEMIDLER – Det vil bety mye for Her er nettstedet med helseinformasjon du kan stole på. pasientene, og samfunnet Be fastlegen din om å få 3 351 728 i sin helhet, hvis vi lykkes med medisinliste, og ha den Personer fikk utlevert minst ett å luke bort feilmedisinering. legemiddel på resept i 2010. med når du skal bruke Kilde: Reseptregisteret Gunn Fredriksen andre helsetjenester. Adm.dir. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehuset kan dessverre ikke se på data- maskinen hvilke medisiner du har fått av fastlegen din. Men nå jobbes det aktivt for å øke pasientsikkerheten din gjennom innføring av legemiddellister. Den kyndige Målsettingen med kampanjen «I trygge hender» er at du som pasient skal ha en pasient er her allerede fysisk legemiddelliste. Der skal det stå hvilke medisiner du bruker. En ressurs for helsevesenet. På nettsiden – Vi jobber for å øke sikkerheten til pasi- www.helsenorgebeta.net Helsenorge.no entene. Feil bruk av legemidler er helt eller kan du delta i den videre presenterer infor- elseinformasjon på nett gir store helse­portalen helsenorge.no og har vært delvis skyld i nesten hvert femte dødsfall utviklingen av helsenorge.no masjon som er lik for muligheter og store utfordringer. delaktig i utviklingen av sidene. i sykehus. Med legemiddellister, kan vi hele landet. Det viktige er at pasienter og – Pasientene har blitt stadig mer infor­ i større grad unngå feilbehandling, sier pårørende er opptatt av å vite, merte og de er svært opptatt av egen helse. Gunn Fredriksen, administrerende direk- Hog å ha en aktiv rolle selv. Det er en stor Ikke all informasjon på nettet har like god tør i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. ressurs for helse­ kvalitet, men helsenorge.no gir sikker og tjenestene at I følge Reseptregisteret var det 3 351 kunnskapsbasert informasjon. befolkningen er 728 personer som fikk utlevert minst ett – Vi kan se et generasjonsskille blant engasjert, mener legemiddel på resept i 2010. I aldersgrup- pasientene: De som spør om råd på tradi­ Guro Birkeland, pen 70-79 år var det 94 prosent som fikk generalsekretær sjonelt vis, og de som har lest seg opp og resept­legemidler. stiller flere spørsmål. Det viktige er at begge i Norsk pasient­ Hos opptil 80 prosent av pasientene inn- forening. Hun gruppene skal oppleve å bli møtt med res­ lagt i sykehus, er det avvik i informasjon ilgjengelighet og pålitelig helse- steder kan vi garantere at informasjonen ulike aktører har ulike motiver. For eksem­ sitter i referanse­ pekt, og forlate helse­personellet de møter om hvilke legemidler de bruker. informasjon er viktig, både for er godkjent, forteller Olsen. Fagpersonell pel finnes det sponsede nettsteder. Å sjekke gruppen for med flere svar enn spørsmål, sier Birkeland. helsemyndigheter og befolk­ er direkte involvert, og alle tekster må god­ kilden er det viktigste tipset for å finne Samstemming av legemidler handler om ningen. Men alt er ikke bestandig kjennes før de publiseres. god informasjon, mener Olsen. Han viser at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten, Tlike oversiktlig på internett. særlig til fanen «om oss», den finnes på de sykehjemmet, pårørende og pasienten Enklere hverdag – Vi ønsker å gjøre helseinformasjon lett fleste nettsteder og den forteller mye om selv skal ha lik informasjon om pasientens Helsedirektoratets ambisjon er å gjøre digi­ DETTE KAN DU GJØRE: DETTE KOMMER: tilgjengelig, og vi ønsker å utvikle løsninger avsenderen. faste medisiner. I dag mangler det gode tal informasjon mer tilgjengelig for folk. Én slik at brukerne får mer hjelp når vi blant rutiner for å sikre at pasientens medisin- offentlig portal skal dessuten sørge for mer annet får flere selvbetjente tjenester, sier liste er oppdatert. helhetlig helseformidling. Vaksinesjekken: Helsenorge.no har Oversikt over egenandeler. Se hvordan Roar Olsen, avdelingsdirektør for helse­ Legemiddellisten danner utgangspunktet – På denne måten kan vi tilrettelegge for nettopp fått på plass en oversikt der du ligger an til frikort, og meld inn portal i Helsedirektoratet. for «faste medisiner» i sykehusjournalen. at den enkelte kan bli mer involvert i egen du kan gå inn og se hvilke vaksiner eventuelle feil som er registrert. Godkjent av fagfolk helse. Vi kan også forenkle hverdagen for du har tatt. Mobil-apper for diabetikere – kan Endringer i listen under sykehusopphold Den offentlige helseportalen helsenorge.no folk, for eksempel ved at de slipper å bruke Min resept: Har du fått e-resept av registrere målinger og gjøre dem skal begrunnes og journalføres. ble lansert 15. juni 2011 på direkte initiativ fra tid i telefonkø eller å møte opp fysisk for Helsenorge.no presenterer informasjon som legen din, kan du bruke tjenesten for tilgjengelig for helsepersonell. Listen får du hos fastlegen din. helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. enklere helsetjenester, mener Olsen. er lik for hele landet. I tillegg til helseportalen å holde oversikt over reseptene. Presentasjon av kvalitetsindikatorer, Informasjonen på helsenorge.no kommer – Vi ønsker at helsenorge.no skal bli den finnes det flere andre sider som kan være Hvilke gyldige e-resepter har du? som gir grunnlag for sykehusvalg. fra offentlige fagmiljø. Alt er godkjent av foretrukne portalen for helse, forteller Olsen. greie å ha kjennskap til. Deriblant til de Hva du har fått utlevert på apoteket? de enkelte faginstansene som sitter med – Han minner om at det finnes mange enkelte kommuners helsetjenester, og til ditt Og hvilke resepter er det utlevering ekspertisen. andre tilbydere av helseinformasjon på nett, lokale sykehus hvor du finner informasjon igjen på? – I motsetning til enkelte andre nett­ det er derfor viktig å sjekke kildene, siden om behandlingstilbud. 24 25

Nyskaping og innovasjon blir viktig for å utvikle framtidens helsetjeneste. Det er satt av 20 millioner til denne typen faglig utvikling i Midt-Norge.

Nært og godt Lider du av nyresvikt trenger du ikke reise langt for behandling. St. Olavs «satellitter» sørger for god behandling i nærområdene. Ved nyresvikt reduseres nyrenes evne til å rense blodet. Væske og avfalls­stoffer hoper seg opp Ny klinikk gull verdt i kroppen. Stadig flere kan nå få behandling og oppfølging hos sin lokale fastlege. I Tydal og Selbu bygger de diabetes- ekspertise.

Å kunne komme til poliklinikken på få Dersom du er i faresonen for å utvikle Fra åpningen av dia-poliklinikken i Selbu kommune. minutter, ha faste personer og forholde seg diabetes, kan en sunnere livsstil bidra til Overlege ved St. Olav Hospital, Bård Kulseng, diabetes­sykepleier ved St.Olav Hospital, Anne at du slipper å få sykdommen. Derfor skal til, og ikke minst å vite at du har noen nær Redergård, lege Ove Borelly ved legekontoret i Selbu, deg som har kompetanse på diabetes. Alt diabetes­sykepleieren i Tydal og Selbu, ikke diabetssykepleier Hege Kløften og foran, leder for dette er av uvurderlig betydning når du har bare følge opp de i lokalsamfunnet som har Værnesregionen DMS, Ann Sissel Helgesen. utviklet diabetes, men også jobbe forebyg­ en kronisk sykdom. 1. januar startet dia- Foto: Andreas Reitan/Nea Radio poliklinikken opp i Selbu. gende. Fornuftig kroppsvekt, sunt kosthold En diabetessykepleier ansatt ved St. Olav og fysisk bevegelse kan holde deg frisk. skal jobbe i Tydal og Selbu, en annen i Den sykepleierbaserte poliklinikken vil Meråker og Stjørdal. Dermed overføres ha et tett samarbeid med fastlegene i kom­ kunnskap fra sykehuset til disse kommunene. munene. En samarbeidsavtale om tilbudet Livskvalitet: For pasientene betyr det trygghet, og er gjort mellom Værnesregionen distrikts- slippe reisa inn til Trond­ Stadig flere i dialyse mindre reisetid å få behandling lokalt. For samfunnet betyr det sparte reiseutgifter. Øivind Sandnes har gått Fokus på forebygging medisinske senter og St. Olav Hospital. heim betyr alt, sier Øivind Rundt 1100 pasienter i Norge får dialysebe­ i dialyse på Røros i fire år, under en halv times reisevei. – Det er gull verdt å få denne kompetansen – Som regel klarer vi å følge opp alle i Sandnes (75) fra Glåmos. handling på grunn av nyresvikt.Når nyrene – Her har jeg det godt, sier han. ut i kommunen. Både for pasienter, for oss systemet, men det hender at det glipper. Han er dialysepasient ved ikke fungerer som filter lengre, må dialyse­ - helsepersonale, og for befolkningen gener­ Ved å ha en diabetessykepleier med på laget, dialyseavdelingenÅ på Røros sykehus. maskinen gjøre jobben. De siste ti årene elt, sier Hans-Johnny Schjelderup Nilsen, er vi flere om pasientene slik at de får best Tre ganger i uka får han renset blodet sitt er antall pasienter i dialyse fordoblet. dataene tikker inn. Også prøvesvar og kom­ kommune­overlege i Selbu. mulig behandling, sier kommuneovelegen. ved hjelp av dialysemaskin. Behandlingen Prognosene viser en ytterligere øking på mentarer legges inn elektronisk. Dersom vi han får på Røros er en såkalt satellittdialyse. mellom 5 og 15 prosent i årene framover. har spørsmål, ringer vi dem og diskuterer – I vår region er det veldig store av­ Dermed øker presset på dialyseavdelingene. sykdomsforløpet til pasientene, sier Sødal, stander. Yngre dialysepasienter går lettere Behandling i institusjon i nærområdet, eller som er svært fornøyd med ordningen. gjennom en dialyseprosess. Men en del eldre hjemmebasert behandling, letter trykket. En gang i måneden kommer en nefrolog pasienter blir kronikere. Det innebærer at Levanger, Stjørdal, Namsos, Leksvik, Rørvik (nyrelege) fra St. Olav til Røros på visitt. de trenger tre til fem timers behandling, og Røyrvik i Nord. Frøya, Orkanger, Oppdal Ellers er satellitten selvgående. annenhver dag, uansett vær og føreforhold, og Røros i sør-fylket. Alle har de såkalte Øivind Sandnes er en av fem pasienter sier Jan Åge Rødsjø, spesialsykepleier i nyre­ satelittavdelinger med dialysetilbud. Avde­ som får dialyse på Røros. Sandnes har en sykdommer ved St. Olav Hospital. lingene er sykepleierstyrte. autoimmun sykdom. Han er dessuten – Det er eksempelvis 17 mil fra Røros til – Vi kopler dem på apparatene og gir allergisk mot narkose, og kan derfor ikke St. Olav. Det ville vært brutalt å transportere dem all den hjelp de trenger, sier sykepleier få nyretransplantasjon. Det betyr at han er eldre, syke mennesker over slike avstander Reidun Sødal ved dialysen på Røros. avhengig av dialyse resten av livet. flere ganger i uka. Derfor oppretter vi det vi kaller en satellittdialyse. Vi samarbeider Felles datasystem – Her er det veldig fint å få være. Det er en med mindre sykehus, eller helsesentre, og – Alle data fra dialysen går rett inn i data­ liten avdeling og vi som går til behandling lærer opp personalet, slik at de kan ta imot systemet vårt. Legene på medisinsk klinikk her blir godt kjent. Vi tas vare på, sier pasienter lokalt, forklarer Rødsjø. på St. Olav kan følge med direkte når Øivind Sandnes. 26 27

Allerede lei av samhandlingsreformen? Før du helt har skjønt hva den er? For å bøte på Samhandling fra A til Å dette byr vi her på et aldri så lite samhandlingsleksikon. Her få du vite det du ikke ante at du ikke visste om den store reformen som skal rulles ut de neste årene.

A F ANNE-GRETHE STRØM-ERICHSEN, FOREBYGGING i stedet for reparasjon er reformen, mener regjeringen. Datasystemer helse- og omsorgsminister, sier det rett ut et av slagordene i samhandlingsreformen. og –nettverk skal gi bedre behandling, på regjeringen.no: – Nå gjennomfører vi Både unge og eldre kan forebygge sykdom mindre pasienttransport, bedre lokale samhandlingsreformen! ved å leve aktive liv, spise sunt og bry seg. helsetilbud og alt i alt gjøre de enklere å Kommunene blir viktige for å legge til rette være pasient. Den som har PC får se… i sine lokalsamfunn. Slik kan behovet for B helsetjenester begrenses og antall sykehus- J BJARNE HÅKON HANSEN sa det rett ut, innleggelser gå ned. han også, da han var helseminister: JOBBGLIDNING er en av nøklene til – Vi må slutt å bruk så my av pængan samhandlings-suksess. For å greie å flytte på å repparer hælseskada. Vi må bruk mer spesialiserte helsetilbud fra sykehusene og på å forebygg skada! (Videointervju med ut i kommunene, må helsevesenet sørge Helse Midt-Norge RHF våren 2009). for at kompetanse og myndighet flyttes fra sykehuslegene til sykepleiere og jordmødre, for eksempel. Jobbene må «gli» fra det ene C helsefaget til det andre. C-VITAMINER fra kommunen, gratis utdelt til alle innbyggere for å forebygge forkjølelse, blir ikke nødvendigvis følgen av K samhandlingsreformen. Men kommunale G KOMMUNEREGIONER finnes det flere av kampanjer for bedre folkehelse må vi regne GRADVIS INNFØRING av samhandlings- i Midt-Norge. (Se kart s. 30 ). Kommuner med når kommunene nå tjener på tidlig reformen gjør at kommunene kan komme i finner sammen for å løse felles oppgaver. behandling og forebygging av sykdom. gang med tjenester på forskjellige tidspunkt. Det gjøres også for å sikre at kommuner kan Startskuddet gikk 1. januar 2012, men ivareta oppgaver innen bl.a. legevakt, syke­ utvikling av helsetjenestene vil skje over hjem, rehabilitering og forebygging. D flere år. Enkelte kommuner i Midt-Norge – DESENTRALISERE det vi kan, sentrali– har allerede på plass tilbud gjennom sine L sere det vi må. Det er samhandlingsresepten distriktsmedisinske sentre eller for eksempel fra avtroppende styreleder i Helse Midt- i form av samarbeid mellom helseforetak LETTERE Å FÅ HELSEHJELP lokalt, skal bli Norge RHF, Kolbjørn Almlid som også var og fastleger. en av gevinstene ved samhandlingsreformen. med i statsrådens ekspertgruppe i arbeidet med samhandlingsreformen. H M HELHETLIGE PASIENTFORLØP handler MEDFINANSIERING heter det når kom­ E om at pasienten skal oppleve god fram­ munene får ansvar for å betale en del av ELDREBØLGEN er ingen bølge, men drift og bedre forutsigbarhet på veien fra regningen når innbyggerne legges inn på brukes som bilde på at vi blir flere eldre, symptomene melder seg, via diagnose til sykehus. Når kommunene er med på å og at vi lever lengre. Mennesker over 80 år behandling og rehabilitering. betale for innleggelsene vil det føre til at de vil i 2040 utgjøre en dobbelt så stor andel blir mer bevisst på viktigheten av å fremme av befolkningen som de gjør i dag. helse, forebygge sykdom og bygge opp Det krever nye grep innen både helse- I lokale tilbud. Nå inngås avtaler om hvordan og omsorgstjenestene. INFORMASJONSTEKNOLOGI (IT) er kommunene og helseforetakene skal nødvendig for å lykkes med samhandlings- samarbeide om dette. 28 29

N Æ NYTT I LOV om kommunale helse- og om­ sammen­satte lidelser behandles av helse- ivareta dette, hvis så ikke skjer går pengene å jobbe i helsevesenet samtidig som det blir «Æ HAR SKJØNT DET» var navnet på STARTSKUDD sorgstjenester er at kommunen skal sørge personell som samarbeider tettere. tilbake til helseforetaket. flere eldre med behov for mer helsehjelp. kampanjen for bedre folkehelse og byklima for tilbud om døgnopphold for personer med Det økte behovet for helsetjenester må altså i Bodø. Folk ble oppfordret til å la bilen behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. dekkes ved at vi jobber smartere enn før. stå og sykle eller ta buss til jobben. Slike V Penger til dette skal kommunene få litt etter Samhandlingsreformen skal bidra til mer kampanjer kan det bli flere av rundt om VENTING, forsinkelser og mangel på infor­ litt fra de regionale helseforetakene fra nå effektiv koordinering av ressursene og mer i landet nå når kommunene blir premiert 2012 masjon er blitt så vanlig at mange pasienter og fram til 2015. Lovbestemmelsen skal forebygging av helseskader. for å drive forebyggende helsearbeid. Desentralisere det vi kan, tre i kraft fra 2016. har begynt å tro at det er sånn det skal være. sentralisere det vi må. Men med samhandlingsreformen er ambi­ sjonen at det skal bli slutt på slikt. De ulike Ø O delene av helsevesenet skal samhandle, ØYEBLIKKELIG HJELP skal du være sikret

OVERFØRING av 4,2 milliarder kroner fra til pasientens beste. når du blir akutt syk. Det er meningen at S sykehusene til kommunene skal sikre at kommunene skal bygge opp tjenester for kommunene skal betale sin del av sykehus­ STRATEGI 2020 er Helse Midt-Norges øyeblikkelig helsehjelp og i noen grad regningen. plan for å utvikle en bærekraftig spesialist­ avlaste sykehusene der dette er mulig. helsetjeneste der sykehus, desentralisert Slike tilbud skal sikre at du kan få hjelp polikliniske tilbud og samarbeid med i hjemkommunen og unngå sykehus­ P kommunene er helt sentralt. Strategien var innleggelse når behandlingen like gjerne PRAKSISKONSULENTER er allmenleger det første adm.dir. Gunnar Bovim startet ar­ Z kan gis lokalt. eller annet kommunalt helsepersonell, beidet med da han ble tilsatt. Samhandlings­ © Image Source Det vil trolig ta noe tid før kommunene har som er engasjert på deltid av sykehuset direktør Daniel Haga ledet arbeidet. ZOONOSE er infeksjonssykdommer som slike tjenester på plass. Tilbud kan etableres for å være et bindeledd til kommunehelse- W overføres fra mennesker til dyr og omvendt. fra og med 2012, men blir ikke lovpålagt tjenesten. Hovedoppgaven er å identifisere Samhandlingsreformen skal styrke det WWW.HELSENORGE.NO er helse­ før i 2016. og løse utfordringer knyttet til overgangen na­sjonale overvåkingssystemet for smitt­ myndighetenes nye opplysningsportal. mellom kommunehelsetjeneste og sykehus. somme sykdommer, MSIS, for på den måten I tillegg til å finne informasjon om helse og Stikkordet er «det gode pasientforløp». å fore-bygge at folk blir smittet (se også Å pasientrettigheter skal folk flest her kunne Q-feber ovenfor). bestille legetime, sjekke journalen sin og ÅM, med fornavn Tor, har ledet arbeidet Q stille spørsmål. Økt bruk av IT må til for å med å gi informasjon og råd til kommuner, T sykehus og utdanningsinstitusjoner om Q-FEBER er en influensalignende sykdom lykkes med samhandlingsreformen, TIDLIG BEHANDLING skal lønne seg for samhandlingsreformen. Nå er han samhan­ som kan smitte direkte fra dyr til mennesker. mener regjeringen. kommunene. De skal også få økonomisk dlingsdirektør ved St. Olav Hospital. Samhandlingsreformen skal styrke det nas­ gevinst av å forebygge at folk blir så syke at jonale overvåkingssystemet for smittsomme de må på sykehus. X sykdommer, MSIS, for på den måten å fore­ X-FAKTOREN, den ukjente faktoren i all bygge at folk blir smittet (se også ‹zoonose›). forandring, også i samhandlingsreformen, U bekymrer mange kommuner: Kort tid for å UTSKRIVINGSKLARE pasienter har ikke R komme på plass, små kommuner må søke mer å hente på et sykehus. De færreste samarbeid og hva blir resultatet? RUS og andre sammensatte lidelser betyr av oss ønsker å ligge lenger på sykehuset ofte at behandlingstilbud må følges opp over enn nødvendig, men det vil ofte kreve at tid. Det kan involvere sykehus, institusjoner, kommunen kan gi deg nødvendig hjelp og Y primærleger og kommunene. Samhandlings- oppfølging når du skrives ut. Samhandling­ Yrkesaktive utgjør en stadig mindre andel av reformen skal sikre at pasienter med sreformen stimulerer kommunene til å befolkningen. Det betyr at færre står klare til 30 31

Kommunesamarbeid i regionen Nord-Trøndelag

Samhandlingsreformen har ført til at både pasientorganisasjoner, fagfolk og politikere 4 YTRE NAMDAL 6 INDRE NAMDAL 8 INNHERRED SAMKOMMUNE ser behovet for mer forpliktende samarbeid mellom kommunene. Derfor har kommunene Vikna, Nærøy, Leka i tillegg til Bindal Grong, Lierne, Røyrvik, Levanger, Verdal sammen med Frosta i de tre fylkene (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) etablert kommune- kommune i Nordland Namsskogan og Høylandet grupper som svar på dette. Dette er ikke et forsøk på å legge opp til sammenslåing av kommuner, snarere som et alternativ til kommunesammenslåing. 5 MIDTRE NAMDAL 7 INN-TRØNDELAG 9 VÆRNES-REGIONEN Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdals- Steinkjer, Snåsa, Inderøy Stjørdal, Meråker, i tillegg til Selbu eid, og Flatanger. I tillegg deltar Osen (med Mosvik) og Verran og Tydal fra Sør-Trøndelag

kommune fra Sør-Trøndelag. Leksvik samarbeider med Fosen-kommunene Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 10 FOSEN-REGIONEN Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord og Roan. 1 ORKIDE I tillegg deltar Leksvik kommune i KOMMUNENE PÅ NORD-MØRE 4 6 dette samarbeidet. Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Osen kommune deltar i helsesamarbeidet mot kommunegruppen Midtre Namdal Surnadal, Tingvoll samkommune i Nord-Trøndelag Halsa, Rindal og Surnadal samarbeider også med kommunene i Orkdalsregionen i Sør- 5 11 TRONDHEIMSOMRÅDET Trøndelag om utvikling av helsetjenestene til innbyggerne i sine kommuner. Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus 10 og Midtre Gauldal 2 ROR 7 ROMSDAL REGIONRÅD 12 SIO Molde, Fræna, Midsund, Aukra, SAMHANDLINGSREFORMEN I ORKDALSREGIONEN Vestnes, Nesset, Rauma, Eide, Gjemnes 8 Rennebu, Meldal, Orkdal, Skaun, 1 3 ÅRU Hemne, Snillfjord, Agdenes, Hitra og ÅLESUNDREGIONEN 9 Frøya. I tillegg deltar Surnadal, Halsa 11 og Rindal kommuner fra M og R. Giske, Haram, Hareid, Herøy, Nord- dal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, 12 13 FJELL-REGIONEN Vanylven, Vestnes, Ørskog, Ålesund I tillegg til Røros og Holtålen kommuner, 3 legges det nå planer for samarbeid sam- NB: Ørsta og Volda kommuner er foreløpig arbeid med kommuner i fjellregionen ikke aktive med i de kommunesamarbeidene i Hedmark når det gjelder å utvikle som er nevnt over. 2 13 kvaliteten på helse- og Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF omsorgstjenestene samarbeider også om å utvikle samarbeid på Selbu og Tydal samarbeider med tvers av fylkesgrensene når Kvivsvegen åpner. Meråker og Stjørdal i Værnesregionen (Nordfjord-området)

VIL DU VITE MER OM DETTE? NB: Oppdal kommune vurderer samarbeid LES MER PÅ WW.KS.NO mot Sunndal i Møre og Romsdal. Returadresse: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464, 7501 STJØRDAL ISSN 1503-1780

STRATEGI

2020 Et verktøy for samhandling Foto: www.colourbox.com Foto: På lag med deg for din helse!