ORGAN WORKS BY EGIL HOVLAND ELEMENTA PRO ORGANO ANDERS EIDSTEN DAHL ORGAN Elementa, eller elementene, som Hovland kalte verket, er basert 1949-94 var Hovland organist og korleder i Glemmen kirke i Jesu tid. Pga. sykdom i Sverige kom urfremførelsen først etter på et tema bestående av a, ass, g, f, gess, b, h, dess, c, e, ess og d, Fredrikstad. I forhold til 1960-tallets eks-perimentelle messer ti år i Trefoldighetskirken i Oslo i et samarbeid mellom Norges altså et 12-tonetema der alle skalaens toner er benyttet én gang. er graden av modernisme betydelig mindre i orgelmusikken musikkhøgskole og Statens balletthøgskole. PIONEREN Allerede året før, 1964, hadde Hovland brukt 12-toneteknikken for den tradisjo-nelle høymessen. Han utga i alt 6 hefter med svært konsekvent i verket Varianti for to klaverer. orgelkoraler, og her griper han ofte tilbake til kirkemusikkens I operaen bruker Hovland sekstitallets 12-tonestil sammen med I sine orgelverker tok Egil Hovland pulsen på sin samtid sam- polyfone tradisjon. syttitallets nyvennlige stil, som blir hans varemerke senere. In- tidig som han banet nye veier. Slik gjør han det også i sin rike Metoden går ut på at temaet kan transponeres opp og ned, terludiet er mellomaktsmusikk mellom de to aktene og i den nye produksjon av orkesterverker, kormusikk og kammermusikk. spilles i omvending, baklengs (kreps), og i omvending av bak- I de to første spøker Johann Sebastian Bach i bakgrunnen. I toc- stilen med sitt sekvenserende tonale preg, beslektet med Interlu- Utvalget på denne platen avspeiler en heftig utvikling, fra den lengs (krepsomvending). Med alle transponeringsmulighetene cataen til et bryllup er vi nærmest i Paris, mens den siste har en dium, «Den vakreste rosen» (1970). nyklassiske begeistring for barokken, radikal modernisme og gir dette 48 varianter av temaet, og disse utgjør den melodiske friere, mer moderne klanglig bakgrunn for koralmelodien. Denne så til det Hovland selv kalte helomvending. I 1974 fortalte han utvikling gjennom hele satsen. Så kommer den kunstneriske er også en del av Suite for orgel opus 21. KORALPARTITA NR. 8 OVER GUDS KYRKJEFOLK, SYNG universitetsstudenter: «Mot 70-årene slo jeg helt bakut igjen og fantasi i valg av rytme og fordeling av klanger. Men det faste (MARGIT HJUKSE, FOLKETONE FRA gikk over til den romantiske eller nyvennlige stilen». sammenbindende melodiske elementet er 12-tonetemaet i sine FIRE INTERLUDIER TIL MISSA VIGILATE, SAUHERAD), OPUS 159 (1998) varianter, OPUS 67 (1969-70) KORALPARTITA NR. 1. SEKS VARIASJONER Verket ble bestilt av Henrik Ødegaard, organist i Sauherad, til OVER GJØR DØREN HØY, GJØR PORTEN VID, F. eks. begynner første sats i Elementa med temaet, rekken, 1. De Profundis en orgelinnvielse der, og telemarkingen Kåre Nordstoga spilte. OPUS 7 (1947) transponert opp en kvint. 2. Cogitationes Pacis Temavalget var naturlig ettersom melodien opprinnelig er folke- 3. Kyrie eleison tonen Margit Hjukse, nedtegnet i 1851 av L. M. Lindeman. Egil Hovland tok organisteksamen i 1948, og da hadde han aller- I første sats brukes modernistiske effekter som løse orgelpiper 4. Domine, Aperi Nobis ede komponert sin første partita sterkt påvirket av sin lærer Per (i hele verket er det 8 i alt) som registrantene blåser på som Grundtvig-teksten Guds menighet, syng for vår skaper passer til versemålet og er tatt inn i den norske salmeboken sammen Steenberg (1870-1947). fløyter og som kan gi glissandotoner. I tredje sats festes 8 toner Interludiene er komponert etter at selve Missa Vigilate med Bernt Støylens nynorske versjon Guds kyrkjefolk, syng for med fyrstikker slik at de klinger som en akkord gjennom mes- ble uroppført ved en eksperimentguds-tjeneste i Torshov I sin komposisjonsundervisning, vokal-polyfoni, hadde Steen- vår skaper med von! teparten av satsen. kirke 4. oktober 1967. I 1965 ble det nedsatt en komité, berg asketiske idealer med renessansens polyfoni og Palestrina Liturgikommisjonen, som skulle foreta en samlet revisjon av vår som viktigste eksponent. Denne rensede, avklarede stil ble et I siste sats, Aftenbønn, forsterkes det gudstjenestepreget som Variasjonene er i homofon, frisk tonal fabulering. Borte er forti- kirkes liturgiske ordninger. Arbeidet ledet til ny høymesseliturgi ideal for mange unge som Hovland, Conrad Baden og Knut ble innledet av Introitus som første sats. Den gregorianske hym- dens barokke, polyfone stil, som i den første koralpartitaen over i 1977, og Egil Hovland og Knut Nystedt var de ivrigste Nystedt. nen Christe, qui es lux et dies flettes inn. Gjør døren høy. Den siste av de 7 satsene er en toccata i stil bidragsyterne underveis. I tiden 1967-73 komponerte Hovland med toccataen fra Orgelkoraler 4 (også beslektet med den ofte Steenberg etterlot seg manuskriptet til en alternativ koralbok Fjerde sats ble senere brukt også i Missa Vigilate. en ny messe hvert år. Særlig fikk Hovlands Missa verbi (1973) fremførte Toccata over «Nu la oss takke Gud» fra 1973): cantus der han hadde utelatt nærmere ett hundre melodier fordi de var og Allehelgensmesse (1970) stor betydning. firmus i kraftfull pedal under virvlende manualfigurasjoner. overflødige, mindre verdifulle eller endog undermåls i kirkelig Den norsk-amerikanske musikkforskeren Lars Gjerde peker på Missa Vigilate, Våkegudstjeneste, brukte ganske kontroversielt eller musikalsk sammenheng. Den ble utgitt av hans elever i (The Forbidden Organ Concert, Doctoral Essay 2013) at Hov- En koralpartita innleder og avslutter denne innspillingen, og dansere i trikot i gudstjenesten for å vise fortvilelsen i Bibelens 1949. lands glissando er inspirert av Ligeti og hans orgelverk Volu- de to viser spennvidden i uttrykket til denne pioneren i norsk mina med de såkalte Bewegungsfarben, farger som beveger fortelling om de som kom til himmelrikets stengte dører. Tek- orgelmusikk. Variasjonene over Gjør døren høy er preget av Steenbergs kon- seg flytende. Ligeti hadde tidligere eksperimentert med slike sten var fra Matteus 25. kapittel om de fem uforstandige og fem servative stil der koralen behandles etter alle renessansens og flytende klanger i sine orkesterverker. kloke brudepiker. barokkens polyfone regler. Verket ble så anerkjent at det ble Denne bruken av dans og radikal samtidsmusikk i kirken ble – Torkil Baden fremført i København høsten 1947 ved De Nordiske Musikk- I likhet med Ligeti bruker Hovland noen steder telling av på et møte i Vestlandske Indremisjon vurdert som ett av tidens studenters festuke. sekunder som en tidsenhet i fremførelsen i stedet for tradis- jonell notasjon («Rytmisk» improvisasjon i minst 30’’). tegn på at det gikk raskt mot dommedag … ELEMENTA PRO ORGANO, OPUS 52 Andre likheter er cluster og liggende akkorder frembrakt med De fire interludiene ble brukt til senere fremførelse som (1965, REVIDERT 1966) hjelpemidler. nattverdmusikk. Interludiene er en opp-summering av messen, 1. Introitus og titlene betyr Fra dypet, Fredstanker, Miskunne deg, Herre, og 2. Improvisasjon Uroppførelsen fikk et etterspill. Foreningen Ny Musikk ville Herre, lukk opp for oss. fremføre verket på nytt, men Trefoldighetskirkens menighet- 3. Ostinato sråd sa nei til utleie. Det skyldtes ikke først og fremst Elementa, KORTERE KOMPOSISJONER FOR ORGEL, 4. Passacaglia men en tidligere Ny Musikk-konsert med bl.a. Improvisation OPUS 135 (1989) ARVEN FRA EGIL 5. Completorium ajoutée av Mauricio Kagel. Dette ble beskrevet av Vårt Lands 1. Preludium (1960) TRE TREKK TIL TYDELIGGJØRING AV Hovland gikk en lang vei fra de nybarokke Gjør døren høy- anmelder Conrad Baden (8/12 1964) som at sinnsykeasylene 2. Hosanna (1978/1993) EGIL HOVLANDS MUSIKALSKE PROFIL hadde sluppet til sitt voldsomste belegg. Man hylte nemlig gan- variasjonene til dette radikalt modernistiske orgelverket. Det 3. Lux aeterna (1989) ble uroppført av komponisten, og han trengte to medhjelpere, ske vederstyggelig – unektelig en noe uvant beskjeftigelse for organister. 4. Interludium fra kirkeoperaen Brunnen (1972) Egil Hovlands liv og virksomhet kan leses som en lang reise registranter, under fremførelsen. Den fant sted under Nordiske gjennom svært skiftende musikalske landskap. Han ble født inn Kirkemusikkdager 22. juni 1965 i Trefoldighetskirken med hjelp Dagbladets Finn Mortensen derimot mente at Kagel skrev et De fire selvstendige stykkene har ulik bakgrunn. Det fanfarepre- i en musikalsk familie som var knyttet til virksomheten på Seier- av Kjell Mørk Karlsen og sønnen Per Egil. storartet fantasifullt stykke musikk, hvor orglet utforskes med gete Preludium er holdt i en neoklassisk overgangsstil, mellom sten bedehus. Vekkelsens åndelige sanger var altså det første nybarokk og modernisme, med noen friske dissonanser. Hovland fikk med seg av musikalske impulser. Derfra gikk veien 1960-tallets kirkemusikk lot seg inspirere av europeisk moder- stor musikalsk og intellektuell skarpsindighet. videre til kirkemusikalsk utdannelse. Da han hadde fullført det nisme, særlig den kirkemusikken som var tenkt for konsertfrem- Hosanna er beslektet med Hovlands adventssang Hosianna, Men Hovland ble syndebukk, og den neste fremførelsen av El- vårt land i så måte kunne by på, og det med fremragende karak- førelser. Arnold Schönbergs tolvtonestil med sin klanglige frihet Davids sønn! Denne sangen er blitt en viktig del av norsk ad- ementa måtte vente i to år. Til avisen Vårt Land sa han: I dag er terer, fortsatte reisen til komposisjonsstudier i Norge, Danmark, trengte gjennom kirkedøren. Det gjorde også den nyekspresjonis- ventstradisjon. det nesten like vanskelig å få oppført et moderne kirkemusik- Italia og USA. men