Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13
Hensikt med Lokal energiutredning:
Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området
Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Elnettet
• Agder Energi Nett har områdekonsesjon for fordelingsnett og dermed tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder
• Smart strøm-målere planlegges installert fra våren 2016, senest innen 1. januar 2019
• Nettutbygging viktig for Færre strømavbrudd Redusert tap Økt kapasitet for mer forbruk og ny kraftproduksjon Avbrudd Større tiltak Arendal
Tiltak siste to år:
• Nye Tunnelen koblingsstasjon totalombygging i 2011. Lagt kabler til forsyning av nye bygg i Barbubukt
Kommende tiltak:
• Full fornyelse av Jernbanen koblingsstasjon og forsterkning av kabelnettet rundt denne.
• Forprosjekt for ny transformatorstasjon på Eydehavn er planlagt å starte vinteren 2013.
Større tiltak Froland Tiltak siste to år:
• Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen vil fysisk plasseres i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leverings- påliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune. Kommende tiltak:
• Etablering av Vegusdal transformatorstasjon vil føre til at eksisterende 66 kV linje Hanefoss- Evenstad kan rives, da Hanefoss kraftstasjon kan levere produksjonen mot Brokke-nettet i Vegusdal.
Større tiltak Gjerstad
Tiltak siste år:
• Ladestasjon for Tesla elbil på Brokelandsheia Større tiltak Grimstad Tiltak siste to år:
• Nye Grimstad vest transformatorstasjon er satt på drift. I denne forbindelse er det bygd ny regionalnettslinje mellom Lillesand og Fjære.
• Høyspent luftlinje Hørte-Tveiten er fornyet til belagt line, noe som skal gi færre feil forårsaket av vegetasjon og sikre alternative forsyningsveier Kommende tiltak:
• Det er planlagt å etablere reserveforbindelser mellom Nørholmen og Krømpe (reserve for Homborsund) samt mellom Ulenes og Hasseldalen.
Større tiltak Risør
Tiltak siste to år:
• Ombygging av 6 kV-nettet i Risør by til 22 kV pågår – ferdig 2015.
Kommende tiltak:
• 6 kV oppgradert til 22 kV legger til rette for at 60 kV-linjen Akland-Risør kan oppgraderes til 132 kV. Dette innebærer en oppgradering av Risør transformatorstasjon. Større tiltak Tvedestrand
• Forsyning til nye boligfelt
• Generell fornyelse og vedlikehold Større tiltak Vegårshei
Kommende tiltak:
• Det skal foretas fornyelse av hovedlinjen fra Akland transformatorstasjon til Vegårshei. Gir bedre reserve i området og mot Holt og Gjerstad.
Større tiltak Åmli
• Kontinuerlig vedlikehold, fornying og ny tilknytninger
• Byggingen av Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen står i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune.
Betydning av utenlandskabler
• Ny fornybar kraft fra bekker, vind og sol produseres når behovet ikke er størst. Bl.a. fordi panelovnene er slått av.
• Ingen eller liten nytte når det er stort strømforbruk på vinteren, Dermed blir kraften langreist og med tap på veien til forbruk
• Krever økt kapasitet i distribusjonsnett, videre opp til regional- og sentralnettet
Utenlandskabler forts.
• Hvis kraften ikke blir brukt opp til forbruk i Norge, vil kabel til utlandet løse overskuddet - når underskudd der
• Øker forsyningssikkerheten i Norge med mulighet for økt import – reserve for vannmagasinene
• Bidrag til å dekke effektbehov i Europa. Her tenker Europeerne det samme
• Behovet og dermed økt verdi på vår fornybare kraft vil avhenge av hva europeerne gjør av 2020 målene. Lavere energibruk og mer fornybar kraft
Effektutfordringer
• Effekt = energi per tid, dvs strømmen i ledningene nå
• Utvikling el apparater: Mindre energi, men mer effekt
• Utfordringer i elnettet med større effektbehov per apparat
• Gir lav spenning og behov for forsterkning av elnettet, dvs mer høyspentnett og kortere avstand fra trafo til kunde – maks 100 m
• Strømmen kan ikke vente på kapasitet, dvs stå i kø – da går sikringen Utfordringen med spenningen
Nye produkter utfordrer bestående elnettet på overholdelse av grenseverdiene på spenningskvalitet og det igjen medfører stort omfang på tiltak - forsterkning LIKE GOD RESSURS! Solressursene i Agder er like gode som i Nord-Tyskland! 8
7
6
5 Tromsø Oslo 4 Kristiansand 3
(kWh/m2) Berlin Munchen 2 Roma 1 Kairo
Gjennomsnittlig daglig innstråling innstråling daglig Gjennomsnittlig 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Måned
NASA Surface meteorology and Solar Energy: Interannual Variability, http://eosweb.larc.nasa.gov/ Tradisjonelle paneler og bygnings- integrerte løsninger – fasadeendring? Plusskundeordningen
Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i distribusjonsnettet.
Kan bli effektgrense som tillates ved maks produksjon
Måler
• Ved installering av produksjonsenheter må det monteres en toveis- måler, denne bestilles gjennom Elsmart av kundens godkjente el- installatør og monteres av AEN.
• Kunden må selv betale måleren og arbeidet med målerbytte, omtrent kr 4000,-
• Overskudd regnes mot spottpris per time tillagt 4 øre. Nettilknytning
• Plusskundeordningen legger til rette for småprodusenter
• Utfordring med nettilknytning for småkraft:
• Kapasitet i nettet når forbruk er mindre enn produksjonen
• Da også økt spenning på linjer ved produksjonsstedet Elektrisitet 2000-2012 (Østre Agder 8 kommuner, temperaturkorrigert) Fordeling elforbruk 2012 Utvikling elforbruk
Husholdninger 2006-2012 Tjenesteyting 2006-2012
Stor nedgang i forbruk fra 2001-2003 Stor økning 2003-2005 Litt økning hvert år 2005-2012 Endring i spesifikt elforbruk 2000-2012
Husholdninger 2006-2012
Tjenesteyting 2006-2012 Fjernvarme pr innbygger 2012 (temperaturkorrigert) Fjernvarme i regionen (temperaturkorrigert)
Kommunale bygg Vegårshei
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Grimstad
(kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 17 bygg)
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Gjerstad
(kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 16 bygg)
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Arendal
(kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 34 bygg)
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Åmli
Sp.temp. Temperatur- Temperatur- Temperatur- Brutto korr. ENØK Byggeår korrigert korrigert korrigert Potensial Potensial ** Åmli kommune areal forbruk Normtall* forbruk 2010 forbruk 2011 forbruk 2012 2012
Type bygg/ Navn på anlegg (m 2 ) (kWh) (kWh) (kWh) (kWh/m 2 ) (kWh/m 2 ) (kWh/år) % Helsebygg: Helse og sosialsenter 1982/1989 1 260 166 423 170 440 172 532 137 189 0 0 % NAV 1982 152 14 139 11 408 12 483 82 198 0 0 % Barnehage: Beverborga 2004 560 93 642 103 993 105 779 189 122 37 459 35 % Skolebygg: Nelaug skole 1953/1979 1 174 0 0 129 513 110 175 0 0 % Åmli skole 1963/72/08 3 735 716 960 764 353 698 320 187 134 197 830 28 % Administrasjonsbygg: Kultur-/idrettsbygg: Elvarheim 1924 707 88 179 67 696 63 341 90 168 0 0 % Vallhall Grendehus 1912/65/83 312 28 231 24 912 29 853 96 146 0 0 % Biblioteket 1910/2000 434 60 297 55 052 56 063 129 175 0 0 % Åmlihallen 1992 2 835 220 214 265 224 268 544 95 234 0 0 % Totalt 11 169 1 388 086 1 463 079 1 536 429 235 289 15 %
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Faktorer som påvirker energibruk
• Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus)
• Forbud mot olje
• Enova-støtte
• Lavere pris på solceller
• Energimerkeordningen
• Smarte strømmålere
• Forbedret varmepumpeteknologi