Lokal energiutredning 2013 Østre , 22/11-13

Hensikt med Lokal energiutredning:

Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Elnettet

• Agder Energi Nett har områdekonsesjon for fordelingsnett og dermed tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder

• Smart strøm-målere planlegges installert fra våren 2016, senest innen 1. januar 2019

• Nettutbygging viktig for Færre strømavbrudd Redusert tap Økt kapasitet for mer forbruk og ny kraftproduksjon Avbrudd Større tiltak

Tiltak siste to år:

• Nye Tunnelen koblingsstasjon totalombygging i 2011. Lagt kabler til forsyning av nye bygg i Barbubukt

Kommende tiltak:

• Full fornyelse av Jernbanen koblingsstasjon og forsterkning av kabelnettet rundt denne.

• Forprosjekt for ny transformatorstasjon på Eydehavn er planlagt å starte vinteren 2013.

Større tiltak Tiltak siste to år:

• Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen vil fysisk plasseres i kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leverings- påliteligheten i deler av , Åmli, Froland, Birkenes og og kommune. Kommende tiltak:

• Etablering av Vegusdal transformatorstasjon vil føre til at eksisterende 66 kV linje Hanefoss- Evenstad kan rives, da Hanefoss kraftstasjon kan levere produksjonen mot Brokke-nettet i Vegusdal.

Større tiltak

Tiltak siste år:

• Ladestasjon for Tesla elbil på Brokelandsheia Større tiltak Tiltak siste to år:

• Nye Grimstad vest transformatorstasjon er satt på drift. I denne forbindelse er det bygd ny regionalnettslinje mellom og Fjære.

• Høyspent luftlinje Hørte-Tveiten er fornyet til belagt line, noe som skal gi færre feil forårsaket av vegetasjon og sikre alternative forsyningsveier Kommende tiltak:

• Det er planlagt å etablere reserveforbindelser mellom Nørholmen og Krømpe (reserve for Homborsund) samt mellom Ulenes og Hasseldalen.

Større tiltak Risør

Tiltak siste to år:

• Ombygging av 6 kV-nettet i Risør by til 22 kV pågår – ferdig 2015.

Kommende tiltak:

• 6 kV oppgradert til 22 kV legger til rette for at 60 kV-linjen Akland-Risør kan oppgraderes til 132 kV. Dette innebærer en oppgradering av Risør transformatorstasjon. Større tiltak

• Forsyning til nye boligfelt

• Generell fornyelse og vedlikehold Større tiltak Vegårshei

Kommende tiltak:

• Det skal foretas fornyelse av hovedlinjen fra Akland transformatorstasjon til Vegårshei. Gir bedre reserve i området og mot Holt og Gjerstad.

Større tiltak Åmli

• Kontinuerlig vedlikehold, fornying og ny tilknytninger

• Byggingen av Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen står i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og kommune.

Betydning av utenlandskabler

• Ny fornybar kraft fra bekker, vind og sol produseres når behovet ikke er størst. Bl.a. fordi panelovnene er slått av.

• Ingen eller liten nytte når det er stort strømforbruk på vinteren, Dermed blir kraften langreist og med tap på veien til forbruk

• Krever økt kapasitet i distribusjonsnett, videre opp til regional- og sentralnettet

Utenlandskabler forts.

• Hvis kraften ikke blir brukt opp til forbruk i Norge, vil kabel til utlandet løse overskuddet - når underskudd der

• Øker forsyningssikkerheten i Norge med mulighet for økt import – reserve for vannmagasinene

• Bidrag til å dekke effektbehov i Europa. Her tenker Europeerne det samme

• Behovet og dermed økt verdi på vår fornybare kraft vil avhenge av hva europeerne gjør av 2020 målene. Lavere energibruk og mer fornybar kraft

Effektutfordringer

• Effekt = energi per tid, dvs strømmen i ledningene nå

• Utvikling el apparater: Mindre energi, men mer effekt

• Utfordringer i elnettet med større effektbehov per apparat

• Gir lav spenning og behov for forsterkning av elnettet, dvs mer høyspentnett og kortere avstand fra trafo til kunde – maks 100 m

• Strømmen kan ikke vente på kapasitet, dvs stå i kø – da går sikringen Utfordringen med spenningen

Nye produkter utfordrer bestående elnettet på overholdelse av grenseverdiene på spenningskvalitet og det igjen medfører stort omfang på tiltak - forsterkning LIKE GOD RESSURS! Solressursene i Agder er like gode som i Nord-Tyskland! 8

7

6

5 Tromsø Oslo 4 3

(kWh/m2) Berlin Munchen 2 Roma 1 Kairo

Gjennomsnittlig daglig innstråling innstråling daglig Gjennomsnittlig 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Måned

NASA Surface meteorology and Solar Energy: Interannual Variability, http://eosweb.larc.nasa.gov/ Tradisjonelle paneler og bygnings- integrerte løsninger – fasadeendring? Plusskundeordningen

Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i distribusjonsnettet.

Kan bli effektgrense som tillates ved maks produksjon

Måler

• Ved installering av produksjonsenheter må det monteres en toveis- måler, denne bestilles gjennom Elsmart av kundens godkjente el- installatør og monteres av AEN.

• Kunden må selv betale måleren og arbeidet med målerbytte, omtrent kr 4000,-

• Overskudd regnes mot spottpris per time tillagt 4 øre. Nettilknytning

• Plusskundeordningen legger til rette for småprodusenter

• Utfordring med nettilknytning for småkraft:

• Kapasitet i nettet når forbruk er mindre enn produksjonen

• Da også økt spenning på linjer ved produksjonsstedet Elektrisitet 2000-2012 (Østre Agder 8 kommuner, temperaturkorrigert) Fordeling elforbruk 2012 Utvikling elforbruk

Husholdninger 2006-2012 Tjenesteyting 2006-2012

Stor nedgang i forbruk fra 2001-2003 Stor økning 2003-2005 Litt økning hvert år 2005-2012 Endring i spesifikt elforbruk 2000-2012

Husholdninger 2006-2012

Tjenesteyting 2006-2012 Fjernvarme pr innbygger 2012 (temperaturkorrigert) Fjernvarme i regionen (temperaturkorrigert)

Kommunale bygg Vegårshei

*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Grimstad

(kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 17 bygg)

*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Gjerstad

(kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 16 bygg)

*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Arendal

(kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 34 bygg)

*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Kommunale bygg Åmli

Sp.temp. Temperatur- Temperatur- Temperatur- Brutto korr. ENØK Byggeår korrigert korrigert korrigert Potensial Potensial ** Åmli kommune areal forbruk Normtall* forbruk 2010 forbruk 2011 forbruk 2012 2012

Type bygg/ Navn på anlegg (m 2 ) (kWh) (kWh) (kWh) (kWh/m 2 ) (kWh/m 2 ) (kWh/år) % Helsebygg: Helse og sosialsenter 1982/1989 1 260 166 423 170 440 172 532 137 189 0 0 % NAV 1982 152 14 139 11 408 12 483 82 198 0 0 % Barnehage: Beverborga 2004 560 93 642 103 993 105 779 189 122 37 459 35 % Skolebygg: Nelaug skole 1953/1979 1 174 0 0 129 513 110 175 0 0 % Åmli skole 1963/72/08 3 735 716 960 764 353 698 320 187 134 197 830 28 % Administrasjonsbygg: Kultur-/idrettsbygg: Elvarheim 1924 707 88 179 67 696 63 341 90 168 0 0 % Vallhall Grendehus 1912/65/83 312 28 231 24 912 29 853 96 146 0 0 % Biblioteket 1910/2000 434 60 297 55 052 56 063 129 175 0 0 % Åmlihallen 1992 2 835 220 214 265 224 268 544 95 234 0 0 % Totalt 11 169 1 388 086 1 463 079 1 536 429 235 289 15 %

*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk Faktorer som påvirker energibruk

• Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus)

• Forbud mot olje

• Enova-støtte

• Lavere pris på solceller

• Energimerkeordningen

• Smarte strømmålere

• Forbedret varmepumpeteknologi