Møteinnkalling

Kvæfjord kommune Møteinnkalling

Utvalg: Kvæfjord kommunestyre Møtested: Ungdomshuset Fram, Borkenes Dato: 13.12.2018 Tid: 09:30

Eventuelt gyldig forfall meldes til kommunens servicekontor på tlf 77 02 30 00 eller ved e-post: [email protected] som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Larsen Ordfører AP Karoline Gabrielsen Medlem AP Bendiks H. Arnesen Medlem AP Wiggo Grønlund Medlem AP Ole Martin Kristiansen Medlem AP Ole Ivar Norman Medlem AP Anne Marit Bygdnes Medlem AP Lars-Jonny Pedersen Medlem AP Arne J. Heggelund Medlem AP Jan Meyer Medlem V Asbjørn Hessen Medlem V Ole Stig Laurits Eidissen Varamedlem V Johan Helge Elde Medlem H Victor Nicolaisen Medlem H Karin Eriksen Varaordfører SP Birger Holand Medlem SP Kåre Joakim Bakken Medlem SP Magnus Waldemar Andersen Medlem SP Linda Wikeland Medlem SV Arne Martin Dahle Medlem SV Ola A. Danielsen Medlem FRP Terje Sivertsen Medlem FRP Odin Rødland Medlem FRP

Lunsj kl. 12.00. I forbindelse med lunsjen vil det bli markering av ansatte med 25-års jubileum i kommunen.

1 Saksnr Innhold PS 55/18 Godkjenning av møtebok fra kommunestyrets møte 11.10.2018 PS 56/18 Spørretime PS 57/18 Avtale om tjenestetilbud og samarbeidsavtale om politiråd og politikontakt PS 58/18 Opprettelse av politisk samarbeidsorgan - Midtre Hålogaland regionråd PS 59/18 Investeringsbudsjett 2018 - budsjettregulering og sluttregnskap for investeringsprosjekter PS 60/18 Kvæfjord kommunes budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 PS 61/18 Festeavgifter med videre for gravplass i Kvæfjord sokn PS 62/18 Nasjonalt kompetansesenter for Outsiders Art i Harstad og Kvæfjord PS 63/18 Monica Stafne - søknad om fritak fra folkevalgte verv PS 64/18 Referatsaker RS 1/18 Valgstyresak 1/18 Suppleringsvalg kommunestyret - Venstres liste

Eventuelle tilleggssaker og interpellasjoner

Venstre 10.12.18 kl. 19:00 Rådhuset, møterom 2, Bygdevn 26 FRP/H 10.12.18 kl. 19:00 Rådhuset, møterom 2, Bygdevn 26 AP/SP 10.12.18 kl. 19:30 Rådhuset, kantina, Bygdevn 26 SV 10.12.18 kl. 19:30 Borkenes skole, Skolegt 2

Med hilsen

Torbjørn Larsen Ordfører

2 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 29.11.2018 Saksbeh: Torbjørn Larsen Arkivref: 2018/11 Saksbeh. tlf: 77023004

Saksnr Utvalg Møtedato 55/18 Kommunestyret 13.12.2018

Godkjenning av møtebok fra kommunestyrets møte 11.10.2018

Ordførerens innstilling Kvæfjord kommunestyre godkjenner møtebok fra formannskapets møte 11.10.2018 Til å signere møteboka velges: 1 2…

Dokumenter i saken: Møtebok fra kommunestyrets møte 11.10.2018 K-sak 68/13 Endring i kommunestyrets reglement – pkt 3 Innkalling til møter K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement – oppdatering K-sak 13/97 Reglement for føring av møtebok

Saksopplysninger

Det følger av kommuneloven § 15 at kommunestyret fastsetter regler om føring av møtebok. Regler forføring av møtebok er senest behandlet i K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement - oppdatering der det framgår at reglene for møteavvikling også gjelder for andre kommunale utvalg.

I forarbeider til kommuneloven av 1992 er det gitt prinsipper for hva som bør føres inn i møteboka. Lovproposisjonen påpekte som vesentlig at berørt organ kan innestå for det som er protokollert og at det av den grunn sørges for at organet godkjenner møteboka etter hvert møte. Godkjenning kan skje på flere måter, lokal praksis er at organet selv i neste møte godkjenner (eller forkaster) møteboka samtidig som to medlemmer som tok del i det aktuelle møte velges til å gjennomgå og underskrive møteboka på organets vegne, jf. § 5 i reglementet.

Bestemmelsen kom inn i reglementet samtidig med vedtak om elektronisk føring av møtebok. Etter dette skal både utvalgsmedlemmer og andre ha tilgang til møtebok via kommunens hjemmeside

3 www.kvafjord.kommune.no. Papirversjonen kan også fås ved henvendelse til servicekontoret. Videre legges møteboka på nettbrettene under mappen for de enkelte møtene.

Behandlingen av saker som lovhjemlet er unntatt offentlighet, tas ikke inn i den del av møteboka som er åpent tilgjengelig.

Det er påpekt som ulempe at det kan være langt fram til neste møte, og at administrasjonen da kan nøle med å iverksette et vedtak før man sikkert vet at det som er protokollert vil bli godkjent. En godkjenningsprosedyre betyr imidlertid ikke at vedkommende organ har fri rådighet når det gjelder møtebokas innhold. Vedtak som er gjort, kan ikke endres eller justeres kun ved senere endring av møteboka. Om det er på det rene hvilket vedtak som ble truffet, kan administrasjonen sette det ut i livet.

Det er ikke innkommet merknader til møtebok for overnevnte møte i kommunestyret.

Torbjørn Larsen Ordfører

4 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 29.11.2018 Saksbeh: Torbjørn Larsen Arkivref: 2018/10 Saksbeh. tlf: 77023004

Saksnr Utvalg Møtedato 56/18 Kommunestyret 13.12.2018

Spørretime

Ordførerens innstilling Saken fremmes uten innstilling

Dokumenter i saken: K-sak 68/13 Endring i kommunestyrets reglement – pkt 3 Innkalling til møter K-sak 61/13 Spørretime K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement – oppdatering

Saksopplysninger I reglement for kommunestyret § 18 Forespørsler framgår: ”Utenfor de saker som er ført opp i innkallingen til et møte, kan ethvert medlem av kommunestyret rette forespørsler til ordføreren. Interpellasjoner må være meldt skriftlig til ordføreren minst to virkedager forut før møtet. Uvarslede spørsmål kan framsettes i møtet, i tilknytning til en enkeltsak eller i en særskilt ”spørretime” på sakslisten. Møtelederen kan be administrasjonssjefen om å besvare et slikt spørsmål. Uvarslede spørsmål avgrenses til spørsmål og svar, uten debatt. Kun skriftlige spørsmål vedlegges protokollen. Møtelederen kan ellers bestemme at så vel interpellasjoner som spørsmål krever mer utfyllende svar i neste møte. Forslag som settes fram i forbindelse med interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg dette.”

Kommuneloven § 34 nr 2 er slik: ”Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten”.

Det er utdypet i Bernt og Overå sin kommentarutgave til kommuneloven at det enkelte medlem har rett til å rette forespørsler til lederen, også i saker som ikke står på sakslisten. Loven har ikke noe krav om uttømmende svar eller krav på realitetsbehandling av en forespørsel. En rett til å komme med forespørsler i møtet også uten å ha varslet dette på forhånd, forutsetter at møtelederen etter omstendighetene må kunne meddele at han ikke kan svare på stående fot, men vil redegjøre for dette i neste møte. Er en forespørsel framsatt ganske kort tid før møtet, kommer Bernt og Overå også til at det må være adgang til å nøye seg

5 med å gi en foreløpig redegjørelse i det første møtet, og eventuelt supplere dette med et mer fyldig svar i neste møte.

En forespørsel kan ikke danne utgangspunkt for et krav om realitetsvedtak hvis ikke framgangsmåten ved oppføring av ny sak på sakslisten følges. Møtelederen eller 1/3 av forsamlingen kan dermed motsette seg dette.

Kommunestyret kan selv gi mer formaliserte regler om forespørsler. Dette vil mest ha karakter av ”ordensregler” som bør følges og vil ikke kunne avskjære det enkelte medlems lovfestede rett til også å stille uvarslede spørsmål ”i møtet”, altså også etter at møtet er satt. Reglementets § 18 er et forsøk på å dele forespørsler i behandling av de skriftlig innleverte og mer forberedte interpellasjoner på den ene side og de uvarslede spørsmål på den annen side. Interpellasjoner må altså være meldt til ordføreren senest to virkedager forut for møtet. Uvarslede spørsmål kan derimot framsettes direkte i møtet, men avgrenses da til spørsmål og svar, uten debatt. Mest av hensyn til protokollføringen, er det presisert at bare skriftlige spørsmål blir del av protokollen. Dette er likevel ikke til hinder for at en representant nøyer seg med et muntlig framsatt spørsmål. En arbeidsform som kanskje senker terskelen for delaktighet i møtet, må ses opp mot en intensjon om å aktivisere og forenkle kommunestyret drøftinger.

Reglementet uttrykker at møtelederen kan be administrasjonssjefen om å besvare et spørsmål. Ut fra delegeringsreglene kan administrasjonssjefen overlate til annen tjenestemann å svare. Møtelederen kan bestemme at så vel interpellasjoner som spørsmål krever mer utfyllende svar i neste møte.

Forslag som settes fram i forbindelse med interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3-del av forsamlingen motsetter seg dette. Denne begrensningen er lik den som ellers gjelder for tilleggssaker etter reglementets § 8.

Torbjørn Larsen Ordfører

6 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 06.11.2018 Saksbeh: Merete Hessen Arkivref: 2016/567 Saksbeh. tlf: 77023011

Saksnr Utvalg Møtedato 86/18 Formannskapet 26.11.2018 57/18 Kommunestyret 13.12.2018

Avtale om tjenestetilbud og samarbeidsavtale om politiråd og politikontakt

Administrasjonssjefens innstilling Kvæfjord kommunestyre tiltrer Avtale om tjenestetilbud mellom Kvæfjord kommune og Troms politidistrikt og Samarbeidsavtale mellom Kvæfjord kommune og Harstad politistasjonsdistrikt om politiråd og politikontakt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.11.2018

Votering: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kvæfjord kommunestyre tiltrer Avtale om tjenestetilbud mellom Kvæfjord kommune og Troms politidistrikt og Samarbeidsavtale mellom Kvæfjord kommune og Harstad politistasjonsdistrikt om politiråd og politikontakt.

Pause kl. 12:33-12:42.

Vedlegg: Avtale om tjenestetilbud mellom Kvæfjord kommune og Troms politidistrikt

7 Samarbeidsavtale mellom Kvæfjord kommune og Harstad politistasjonsdistrikt om politiråd og politikontakt

Dokumenter i saken: Høringssvar av 24.11.2016 fra Kvæfjord kommune ad struktur tjenestesteder og tjenesteenheter i Troms politidistrikt Møtereferat Kvæfjord politiråd 24.05.2017 Møtereferat Kvæfjord politiråd 09.10.2018

Saksopplysninger Det ble i 2007 besluttet at politidistriktene skulle ta initiativ til et mer formalisert samarbeid mellom politi og kommune gjennom politiråd.

Politiråd er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter, hvor målet er å bidra til samvirke om kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet.

Politirådene skal være strategiske organ for det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, og sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. Samarbeidet gjennom politiråd skal bidra til å involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og samtidig støtte opp under målsetningen om et lokalt forankret politi.

Politiet er gjennom instruks fra Politidirektoratet forpliktet til å ta initiativ til opprettelse av politiråd med den enkelte kommune. Ordningen er frivillig for kommunene. Det er i dag etablert et politirådssamarbeid med de aller fleste av landets kommuner.

Det anbefales at man benytter politirådene til etablering av en felles problemforståelse, forankring av rutiner for samarbeid og ansvarsfordeling, samt utarbeidelse av strategier for hvordan bekymring for radikalisering kan håndteres i det enkelte lokalsamfunn.

Det ble gjennomført en evaluering av politirådene i 2014. Evalueringen viser at det er svært gode tilbakemeldinger på samarbeidet både fra politiet og fra kommunene.

Mange kommuner har et etablert forebyggende samarbeid overfor barn og unge gjennom SLT-modellen (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). I flere kommuner er det god erfaring med å arbeide forebyggende mot radikalisering og voldelig ekstremisme innenfor dette samarbeidet. SLT ble introdusert tidlig på 1990-tallet. Målet var å styrke samarbeidet mellom ulike offentlige etater, profesjoner og frivillige organisasjoner i det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Inspirasjonen ble hentet fra den danske modellen SSP (Skole, Social, Politi).

Det er i dag nærmere halvparten av kommunene i Norge som har organisert det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge i henhold til SLT-modellen. I flertallet av kommunene som har SLT er samarbeidet avgrenset til personer under 18 år. Enkelte steder er samarbeidet utvidet til å dekke opp til 23 år.

Selve de vedlagte avtaledokumentene beskriver poengtert og kortfattet hva som er bakgrunn for, formål med og innhold i avtalene. Det vises derfor i sin helhet til disse slik de er vedlagt.

I kommunens høringssvar av 24.11.2016 til politimesteren i Troms politidistrikt ad struktur tjenestesteder og tjenesteenheter i Troms politidistrikt uttalte vi følgende:

8 «Dersom Kvæfjord kommune ikke får beholde vårt lokale lensmannskontor har vi følgende innspill:

Kvæfjord kommune viser til de 4 mål som de nye politidistriktenes struktur skal tilpasses:  Et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig  Et politi som har kapasitet til å forebygge og etterforske straffesaker  Et politi som fremstår som et kompetent og effektivt nærpoliti  Et politi som kan etablere og vedlikeholde robuste fagmiljøer

Og til de 6 effektmål som er satt for politiet:  Være mer tilgjengelig og tilstedeværende  Levere likere polititjenester med bedre kvalitet  Ha en mer målrettet innsats  Besitte bedre kompetanse og kapasitet  Ha en kultur preget av åpenhet og tillit  Arbeide mer effektivt

Kvæfjord kommune stiller spørsmål ved hvilke endringer som vil iverksettes som vil ha som resultat at polititjenesten i Kvæfjord styrkes i tråd med målsettingene. Kommunen ber om en konkretisering av hvordan politiet etter nedleggingen av det lokale lensmannskontoret skal levere polititjenestene til innbyggerne i Kvæfjord i tråd med disse målene. Det må som en basis for polititjenesten til kommunene utarbeides mal for hvilken polititjeneste som skal ytes til kommunene. Kvæfjord ønsker tydeliggjøring av hvilken polititjeneste innbyggerne våre skal kunne forvente.

Kvæfjord kommune er enig i at det må opprettes en politikontakt for Kvæfjord kommune. Politikontakten og kommunen bør ha både regelmessig og hendelsesstyrt samarbeid. Kommunen gjerne vil samarbeide med politiet om fast kontorplass og kontordag(er) i kommunen for politikontakten. Dette vil gjøre dialog og samarbeid mellom politi og kommune bedre og enklere, og trygge det forebyggende arbeidet.

Kvæfjord er også enig i at det framtidige politirådet må arbeide systematisk og overordnet, der man etablerer samarbeid på ulike nivåer fra strategisk til utførende ledd med fast møte- og oppfølgingsfrekvens. Det er viktig at Kvæfjord politiråd videreføres og videreutvikles for å ha gode samarbeidskanaler å jobbe gjennom. Kvæfjord vurderer ikke et felles politiråd for Harstad politistasjonsdistrikt som en tilfredsstillende løsning.

Kvæfjord kommune ser imidlertid med stor bekymring på tilføyelsen i avsnittet om politikontakt og politiråd på side 64 i høringsdokumentet om at: «Ovenstående vil være noe betinget av at man i nærpolitireformen klarer å frigjøre ressurser for å nå målet om å styrke forebyggende arbeid.»

Kommunen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i oppdragsbrev av 21.10.2015 til politiet Gjennomføring av Nærpolitireformen – del 2 – politidistriktenes interne organisering beskriver om gjennomføring av politireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene blant annet å sørge for at: - Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. - Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn.

9 - Politiråd søkes etablert i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Rådene skal utvide sitt virkemiddelapparat, inspirert av SLT-rådenes tette samarbeid med kommunale virkemidler.

Kvæfjord kommune understreker sterkt at dersom det lokale lensmannskontoret legges ned så kan vi ikke se hvordan målsettingene i nærpolitireformen kan oppnås uten opprettelse av politikontakt for Kvæfjord og videreføring av Kvæfjord politiråd, i tråd med oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Dette må politiet sette av tilstrekkelig med ressurser til.»

Vurderinger Utkast til avtaler var behandlet i Kvæfjord politiråd 09.10.2018, hvor vi arbeidet oss igjennom og justerte avtaleutkastene.

Administrasjonssjefen vurderer at foreliggende forslag til samarbeidsavtale mellom Kvæfjord kommune og Harstad politistasjonsdistrikt om politiråd og politikontakt i hovedsak ivaretar de konkrete forhold kommunen tok opp i sitt høringssvar av 24.11.2016 ad struktur tjenestesteder og tjenesteenheter i Troms politidistrikt. Det vises særlig til at det er opprettet en politikontakt for kommunen og politiet har forpliktet seg til at vedkommende skal være tilstede i kommunen minst en dag i uken. Det er videre enighet om at Kvæfjord politiråd videreføres isteden for en eventuell opprettelse av felles politiråd for Harstad politistasjonsdistrikt.

Kommunen oppretter nå en SLT-koordinator-funksjon, i tråd med politiets anbefalinger, og vil fremover høste erfaringer med om dette bidra til enda bedre samarbeid og koordinering. Administrasjonssjefen vurderer at dette vil bidra til enda bedre samordning av rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge.

Politiets tjenestetilbud til og for innbyggerne i Kvæfjord kommune omfatter langt mer enn oppgavene for politirådet og politikontakten. Gjennom disse avtalene vil man imidlertid kunne få bedre kunnskapsstyrt samarbeid mellom politiet og kommunen.

Merete Hessen Administrasjonssjef

Avtale om tjenestetilbud

mellom Kvæfjord kommune og Troms Politidistrikt

Innhold 1. Innledning /formål ...... 2 2. Tjenestetilbud ...... 2 3. Politikontakten ...... 2 4. Politiråd ...... 2 5. SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) ...... 2 6. Forventninger til samarbeid ...... 2 7. Spesielle fokusområder ...... 3 8. Organisering av samarbeidet ...... 3 9. Administrative forhold ...... 3 10. Evaluering ...... 3

11 1. Innledning /formål Videreutvikling av det forebyggende arbeidet er en av de viktigste kvalitative endringene som gjennomføres i Nærpolitireformen og skal derfor ha stort fokus. Det skal utarbeides en gjensidig forpliktende avtale mellom politidistriktet og kommunene om tjenestetilbud, politikontaktens rolle, politiråd og SLT.

Det er nødvendig med gjensidige forpliktelser for at det forebyggende arbeidet skal fungere best mulig. Det er derfor ønskelig å beskrive både hva politiet og kommunene kan bidra med i dette samarbeidet. Avtalen skal regulere arbeidet på både operativt og strategisk nivå. Avtalen skal tilpasses behovet i hver enkelt kommune, men stort sett omhandle de samme temaene.

2. Tjenestetilbud Tjenestetilbudet fra politiet sin side vil være: 1) Egne operative patruljer med ansvarsområde innenfor den enkelte kommune. Vakt og beredskap døgnkontinuerlig ved Harstad Politistasjonsdistrikt. responstid: 80% < 2000 innbyggere, 45 minutter. 80% < 2000-19999, 19 minutter. 80% < 20000 innbyggere, 11 minutter. 2) Anmeldelser ved Krimvakta Harstad politistasjon man - fre. Kl. 0800-1530. Nettanmeldelser. Politiet.no. 3) Forebyggende virksomhet for kommunen gjennomføres av politikontakten og seksjonen for Forebyggende/Etterretning ved HPSD. 4) Ekspedisjon Harstad politistasjon, tilgjengelig for pass, utlending, våpensøknader og andre sivile gjøremål. Åpningstider: 15.05.18-15.09.18 kl. 0800-1430,( langdag på torsdager 18). 16.09.18- 16.05.19 kl. 0800-1530. 5) Operasjonssentralen ligger i Tromsø med døgnkontinuerlig bemanning tlf. 02800/112

3. Politikontakten Politikontakt/politiråd er en av nærpolitireformens seks prioriterte funksjoner. Det er viktig å huske på at denne funksjonen skal inngå som et viktig tannhjul i den nye kunnskapsstyrte modellen. Det blir en viktig del av helheten. Forebyggende tjeneste skal knyttes tett sammen med politiets øvrige oppgaver i en sammenhengende kjede av tiltak for trygghet og kriminalitetsbekjempelse. Politikontakten er for tjenesteenhetsleders daglige kontaktledd med kommunen og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Politikontakten skal følge opp at politiet har nødvendig kontakt med kommunen og har et ansvar for at anbefalinger i koordinerende nivå og Politiråd følges opp i HPSD. Politikontakten deltar i møter som politiråd, koordinerende nivå og andre møter etter innkalling. Politikontakten skal møte i Kvæfjord kommune minst en dag i uken.

4. Politiråd Viser til egen samarbeidsavtale mellom Harstad Politistasjonsdistrikt og Kvæfjord kommune

5. SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak)

Hensikten med SLT er at lokale offentlige og frivillige ressurser arbeider etter en felles og vedtatt strategi mot felles mål. SLT-koordinatoren er drivkraften i dette arbeidet. Det skal etableres et tett og formalisert samarbeid mellom lokalt politi og sentrale samarbeidspartnere, som for eksempel barnevern, utdanningsinstitusjoner og NAV. SLT-modellen er en samordningsmodell som benyttes av om lag 200 kommuner. Politiet anbefaler bruk av SLT modellen. Mer informasjon finnes på www.kriminalitetsforebygging.no-

6. Forventninger til samarbeid

Samarbeidet med kommunene er gjensidig, det er derfor viktig av avtalen omhandler forventninger begge veier. Det er viktig at initiativ fra politiet tas videre til politisk behandling. For eksempel i forhold til politivedtekter, barnevern, trafikale forhold og rus-politisk handlingsplan.

7. Spesielle fokusområder Kvæfjord kommune sine forebyggingsområder er Rus, narkotika, skoler, barnevern, trafikksikkerhet.

12 8. Organisering av samarbeidet

Politirådet er det øverste strategiske leddet hvor det besluttes hva som skal prioriteres. Koordinerende nivå, samt politikontakt er det utøvende ledd med sine ansatte.

9. Administrative forhold Politiet og kommunen fremmer sine saker til postmottaket til rette saksbehandler. Begge står for egen journalføring. Gjennom systemene til organisasjonene ivaretas også taushetsplikten.

10. Evaluering Politikontaktordningen må evalueres løpende og nødvendige tilpasninger gjennomføres underveis. Samarbeidsavtalen må evalueres årlig. I tillegg er det utgitt veileder fra Politidirektoratet for evaluering av politirådet.

Politistasjonssjef Frank Magne Sletten Ordfører

Troms Politidistrikt Kvæfjord Kommune

SAMARBEIDSAVTALE

Mellom Kvæfjord kommune og Harstad politistasjonsdistrikt

POLITIRÅD og POLITIKONTAKT

Innhold

1. Mål med samarbeidet: …………………………………………………………………………………… 2 2. Deltagelse og organisering: ……………………………………………………………………………. 3 3. Lokale mål og oppfølging: ………………………………………………………………………………3-4 4. Operativt samarbeid gjennom SLT- Modellen: ……………………………………………….4-5 5. Politikontakten: ……………………………………………………………………………………………….5 6. Politiets tjenestetilbud: ……………………………………………………………………………………6 7. Kunnskapsgrunnlag: …………………………………………………………………………………………6 8. Forpliktelser: ……………………………………………………………………………………………………6 9. Gyldighet: ………………………………………………………………………………………………………..6

14 1. Mål med samarbeidet:

Samfunnsutviklingen kjennetegnes ved at verden knyttes tettere sammen og norske forhold påvirkes i langt større grad av hendelser langt utenfor landets grenser. Den teknologiske utviklingen går raskt og kriminaliteten lokalt påvirkes i større grad av utenforliggende faktorer. I takt med dette vil også publikums forventninger til politiet og andre samfunnsaktører endre seg. Politi, kommuner og samfunnet for øvrig står overfor store utfordringer som betinger et kriminalitetsforebyggende fokus.

Forebygging av kriminalitet handler både om forhold i det brede lag av befolkningen og tiltak rettet direkte inn mot grupper, individ eller situasjoner med høy risiko. Kommunen har ansvaret for en rekke oppgaver av stor betydning for forebygging av kriminalitet som barnehage, grunnskole, barnevern, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og kontroll med alkoholomsetning. Det forutsettes at kommunen aktivt etterspør og anvender kunnskap for å bidra til et best mulig felles situasjonsbilde.

Politiets hovedoppgave er å forebygge og motvirke straffbare handlinger. Politiet skal også organisere og drive forebyggende virksomhet for å påvirke forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander.

Vi skal sammen skape både faktisk trygghet og trygghetsfølelse blant publikum. Dette krever en kommune som satser systematisk på å unngå kriminalitet og et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig etter publikums behov. Igjennom et felles situasjonsbilde av kriminaliteten skal politiet og kommunen sammen jobbe kunnskapsbasert med forebyggende strategier. Politiet og kommunen skal legge til rette for tverretatlig samarbeid og involvere samfunnsaktørene igjennom politiråd og politikontakter.

Politirådet er politiets og kommunens formaliserte samarbeidsforum for det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, for samordning av beredskapsplaner og for arbeid med samfunnssikkerhet.

Gjennom utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune skal politirådet bidra til involvering og gjensidig ansvarliggjøring av lokale myndigheter, næringsliv og frivillighetssektoren.

Hovedoppgaver i politirådet:

 Politiråd forplikter deltakernes organisasjoner i politirådet til samhandling og sikre at arbeidet som iverksettes, blir samordnet og gjennomført.  Utvikle forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn.  Bruke kommunens politivedtekter som et aktivt verktøy for å ivareta kriminalitetsforebygging og trygge lokalsamfunn. Jevnlig revisjon av kommunens politivedtekter.  Bidra til helhetlig samhandling mellom politi, kommune, næringsliv og frivillige organisasjoner/interesseorganisasjoner.  Bidra til felles forståelse av trender og utviklingstrekk i det lokale kriminalitetsbildet, felles forståelse av bakenforliggende og utløsende årsaker, og målrettede forebyggende tiltak knyttet til kriminalitet, utrygghet og sårbarhet.  Samordne strategiske beslutninger for kriminalitetsforebyggende arbeid, beredskap og samfunnssikkerhet samt utarbeide felles handlingsplaner innen disse temaene.

15 2. Deltagelse og organisering:

Politirådet er som et minimum sammensatt av representanter fra ledelsen i kommunen og ledelsen i lokalt politi, hvor begge parter kan forplikte egne organisasjoner.

Minimum faste medlemmer:

Kvæfjord kommune: Ordfører /leder politiråd Administrasjonssjef SLT-koordinator /sekretær:

Harstad politistasjonsdistrikt: Politistasjonssjef Politikontakt

Andre kontaktpersoner: ..

Til aktuelle saker kan partene ta med fagpersoner til saksfremlegg eller som observatør. Dette kan være representanter fra egen organisasjon, næringslivet, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner eller andre offentlige etater.

Det avholdes 2 faste møter pr. år i politirådet, samt 1 informasjonsmøte for kommunestyret om kriminalitetsbildet i kommunen. Ved behov kan rådet møtes på kort varsel.

Agenda til møtene sendes ut senest 1 uke før møtet avholdes. Politirådets sekretariatsfunksjon blir ivaretatt av Kvæfjord kommune. Det utarbeides referat som arkiveres.

3. Lokale mål og oppfølging:

Basert på en felles situasjonsforståelse, forventede utfordringer og annen kunnskap har politirådet for perioden blitt enige om følgende satsningsområder

 Vold og seksuelle overgrep mot barn o Samarbeid og samordning av innsats slik at vold og seksuelle overgrep mot barn forebygges i alle samfunnslag.  Forebyggende tiltak knyttet til barn og unge. o Rusforebygging og oppfølging av barn og unge i risikogrupper.  Beredskap og krisehåndtering o Identifisere samarbeidsområder innenfor beredskap og samfunnssikkerhet.  Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme o Utvikle handlingsveileder for samarbeid og følge opp denne for felles forebyggende innsats. . Kontaktpersoner-politi: Radikaliseringskontakt og politikontakt.  Felles innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet og sosial dumping. o Samarbeid og samordning av innsats. . Kontaktpersoner-politi: Næringslivskontakt og politikontakt.  Skjenking og ruspolitikk o Forebygge overskjenking og bruk av illegale stoffer, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser, og gi økt trygghetsfølelse for befolkningen.  Trafikksikkerhet o Ivareta trafikksikkerheten for barn og unge og den øvrige befolkningen. 3

Kartlegging og analyse er sentralt for å sikre et kunnskapsbasert grunnlag for det tverretatlige samarbeidet. Politirådet skal bidra til et best mulig felles situasjonsbilde som grunnlag for de tiltak som iverksettes innen kriminalitetsforebygging, samfunnssikkerhet og beredskap.

I lys av satsingsområder og innhentet kunnskapsgrunnlag, skal politivedtektene jevnlig revideres, slik at strategiske satsninger også gjenspeiles her.

I den grad utfordringene berører næringsliv/organisasjoner/etc., skal også de involveres i arbeidet.

Koordinerende nivå, politikontakt eller andre utpekte ansvarlige, gis ansvaret for at anbefalinger i politirådet blir fulgt opp av kommunen, politiet og andre.

4. Operativt samarbeid igjennom SLT – modellen

SLT står for samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT-modellen skal samordne rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser som bidrar i dette arbeid. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politi og relevante kommunale enheter. Også næringsliv og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. Når sektorene møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, og blir kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer, blir det enklere å drive målrettet forebygging. Når signaler fanges opp, kan tiltak settes inn tidligere, mer presist – mens faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres.

Politiråd organisert etter SLT-modellen består av tre nivåer:

1. Politirådet – det strategiske/styrende nivået. Her møter politisk og administrativ ledelse fra kommunen og politiet regelmessig for å formulere mål og prioriteringer for kriminalitetsforebygging, samfunnssikkerhet - beredskap og innlemme dette i eget planverk. 2. Det koordinerende nivå. Her møtes personer med ressurs- og personalansvar tverrfaglig for å avdekke problemer og utfordringer og sette inn ressurser for målrettet innsats i tråd med rammene fra politirådet. 3. Det utførende nivå. Dette nivået omfatter førstelinja – de som har ansvaret for å gjennomføre de tiltakene politirådet og koordinerende nivå har besluttet.

SLT-koordinator er drivkraften i denne organiseringen og sikrer at alle som driver med rus og kriminalitetsforebyggende arbeid møtes regelmessig, oppnår en felles problemforståelse og samordner sine tiltak. Vedkommende skal også være et bindeledd mellom nivåene i SLT-modellen.

 SLT koordinator for Kvæfjord kommune er førstekonsulent Tor Anders Markussen.  SLT koordinator organiserer faste møter for politirådet og koordinerende nivå.  SLT koordinator møter fast på følgende: o Politirådet og koordinerende nivå. o Samarbeidsmøter med seksjon for forebygging og etterretning hos det lokale politiet.

17 5. Politikontakten

Politirådet må sammen finne formen på politikontakt funksjonen og hvordan man praktisk oppnår best mulig ordning. Politikontakten er spesielt viktig i de kommuner som ikke har lokalt lensmannskontor. Politikontakten skal være tilstede i kommunen minst en dag i uken, samt etter avtale med den enkelte kommune.

Hovedoppgaver:

 Sørge for daglig oppfølging av helhetlig kriminalitetsforebyggende strategi.  Være kontaktpunkt mellom politi, befolkningen og de ulike aktørene i kommunen.  Gi råd om å følge opp rett bruk av kriminalitetsforebyggende metoder og tiltak.  Presentere politiets etterretningsprodukter for kriminalitetsbilde og sammenholde dette med kommunens egne analyser og funn.  Etablere kontakt med andre offentlige myndigheter og næringsliv.  Politikontakt for Kvæfjord kommune er: Pob. Ørjan Munkvold  Politikontakten er til daglig lokalisert ved Harstad Politistasjon.  Politikontakten møter fast på følgende: o Politiråd o Koordinerende nivå o Andre møter etter innkalling

6. Politiets tjenestetilbud

Viser til egen avtale om Tjenestetilbud mellom Troms Politidistrikt og Kvæfjord kommune.

7. Kunnskapsgrunnlag

Tverretatlig kartlegging og analyse er sentralt for å sikre et kunnskapsbasert grunnlag for målrettet samarbeid med lokalsamfunnet. Analyser av lokale kriminalitetsområder er viktig og politirådet skal bidra til felles kunnskapsdeling som gir et felles kunnskapsgrunnlag for samarbeidet.

Både kommune og politi benytter relevant teknologi og prioritere aktiviteter som skal sikre kriminalitets forebyggende tilstedeværelse på digitale plattformer/møteplasser.

Kvæfjord kommune forplikter seg til å gjennomføre ungdata undersøkelser.

8. Forpliktelser

Kommunen og politiet forplikter seg til å følge opp de beslutninger som politirådet fatter. Beslutninger må fattes som konsensusvedtak. Partene binder ellers bare sin egen organisasjon i forhold til tiltak. Kommunens delegeringsreglement, vedtatt av kommunestyret, må følges.

Tiltak og aktiviteter må samordnes på best mulig måte for å øke kvaliteten på trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende oppgaver.

Ved årets slutt skal politirådet evaluere effekten av iverksatte tiltak opp mot avdekkede kriminalitetsutfordringer og tiltak iverksatt innen beredskap og samfunnssikkerhet.

18 Læringspunkter videreføres til neste års arbeid.

9. Gyldighet:

Avtalen trer i kraft 1.1.2019 og evalueres årlig.

Dato:______

Stasjonssjef Ordfører

Harstad politistasjonsdistrikt Kvæfjord kommune

19 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 08.11.2018 Saksbeh: Merete Hessen Arkivref: 2018/17 Saksbeh. tlf: 77023011

Saksnr Utvalg Møtedato 87/18 Formannskapet 26.11.2018 58/18 Kommunestyret 13.12.2018

Opprettelse av politisk samarbeidsorgan - Midtre Hålogaland regionråd

Administrasjonssjefens innstilling Saken fremmes uten administrativ innstilling.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling Saken fremmes uten administrativ innstilling.

Behandling: Ordfører Torbjørn Larsen fremmet slik forslag: 1. Kommunestyret i Kvæfjord kommune viser til arbeidsgruppas forslag til organisering av Midtre Hålogaland regionråd og framdriftsplan, og vedtar framlegget som retningsgivende for det videre arbeid. 2. Medlemskap i det nye regionrådet forutsetter at kommunestyret vedtar samarbeidsavtale/vedtekter og økonomimodell for Midtre Hålogaland regionråd når forslag for dette legges fram i løpet av 2019. 3. Under forutsetning av at samarbeidsavtale/vedtekter/økonomiplan blir vedtatt av alle medlemskommunene tiltrer kommunestyret i Kvæfjord kommune at Sør-Troms regionråd legges ned fra 1. januar 2020 og at kommunen inngår i Midtre Hålogaland regionråd fra samme dato.

Votering: Forslag fra Torbjørn Larsen (AP) enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. Kommunestyret i Kvæfjord kommune viser til arbeidsgruppas forslag til organisering av Midtre Hålogaland regionråd og framdriftsplan, og vedtar framlegget som retningsgivende for det videre arbeid.

20 2. Medlemskap i det nye regionrådet forutsetter at kommunestyret vedtar samarbeidsavtale/vedtekter og økonomimodell for Midtre Hålogaland regionråd når forslag for dette legges fram i løpet av 2019. 3. Under forutsetning av at samarbeidsavtale/vedtekter/økonomiplan blir vedtatt av alle medlemskommunene tiltrer kommunestyret i Kvæfjord kommune at Sør-Troms regionråd legges ned fra 1. januar 2020 og at kommunen inngår i Midtre Hålogaland regionråd fra samme dato.

Vedlegg: Forslag fra sekretariatene i Ofoten og Sør-Troms regionråd til saksframlegg til vedtak i kommunestyrene Referat fra felles møte 19.10.2018 i Sør-Troms og Ofoten regionråd Saksutredning Nytt regionråd, av 12.06.2018 Utdrag fra vedtatt ny kommunelov

Saksopplysninger Det fremkommer i vedlagte referat fra felles møte i Ofoten og Sør-Troms regionråd 19. oktober 2018:

Sak 1, 2018: Opprettelse av politisk samarbeidsorgan - Midtre Hålogaland regionråd

Enstemmig vedtak: «Sør-Troms og Ofoten regionråd legges ned fra og med 1. januar 2020. Fra samme tidspunkt opprettes Midtre Hålogaland regionråd bestående av kommunene fra begge regioner.»

Ved epost av 08.11.2018 fra daglig leder i Ofoten regionråd har kommunene fått tilsendt vedlagte forslag til felles saksframlegg til kommunestyrene/bystyrene i Sør-Troms og Ofoten; «Det utarbeides et felles saksfremlegg med innstilling som legges frem til behandling i alle kommunestyrene i desember 2018.»

Innstillingen som foreslås er:

«Kommunestyret i ______kommune vedtar å bifalle at Sør-Troms regionråd legges ned fra 1. januar 2020 og at kommunen inngår i Midtre Hålogaland regionråd fra samme dato. Inntreden i det nye regionrådet er betinget av at kommunestyret/bystyret vedtar samarbeidsavtale/vedtekter og økonomimodell for Midtre Hålogaland regionråd når forslag for dette er lagt fram i løpet av 2019.»

Sør-Troms regionråd behandlet før dette saken 28.9.2018 og fattet slikt vedtak (F-skapet RS 90/18):

Sak 25/18 Sammenslåingsprosessen mellom Sør-Troms og Ofoten regionråd. Gjennomgang og drøfting av vedtak i Ofoten regionråds hovedstyre fredag 21. september v/Sturla Bangstad.

Sør-Troms regionråd ønsker å vektlegge at intensjonen med nytt felles regionråd er å søke enighet omkring saker som vil skape vekst og utvikling i regionen, og at kraften i vedtakene i rådet ligger i en samlet enighet (konsensus). Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan eller bør drøfte kontroversielle saker.

Sør-Troms regionråd ønsker at det ses nærmere på, og spesifiserer i samarbeidsavtalen de områder som kan avgjøres gjennom avstemming ved alminnelig flertall, f.eks. saker som forplikter kommunene

21 økonomisk.

Sør-Troms støtter at stortingspolitikere fra Troms og Nordlandsbenken blir invitert til rådets møter uten forslagsrett, men at det settes av tid til en orientering, f.eks. i et «Benkens kvarter»

Sør-Troms regionråd opprettholder tidligere vedtak av 19. juni 2018 om deltakelse fra opposisjonen med tale- og forslagsrett på lik linje med daglig leder og rådmenn. Se figur 1 nedenfor.

Vurderinger Administrasjonssjefen viser i sin helhet til vedlagte saksfremlegg med forslag til vedtak, utarbeidet av sekretariatene i Sør-Troms og Ofoten Regionråd.

Det fremstår som noe uklart hva som er meningsinnholdet i forslag til vedtak/innstilling:  Første setning kan fremstås som at kommunestyret nå i desember 2018 skal vedtar å først legge ned Sør-Troms regionråd fra 1.1.2020 - og deretter inngå i et nyopprettet Midtre Hålogaland regionråd.  Av andre setning ser man at inntreden i det nye regionrådet er betinget av at kommunestyret i ny sak i 2019 vedtar samarbeidsavtale/vedtekter og økonomimodell for Midtre Hålogaland regionråd.

Administrasjonssjefen er skeptisk til å fatte vedtak om nedleggelse av Sør-Troms regionråd før man kjenner samarbeidsavtale/vedtekter for Midtre Hålogaland regionråd samt de økonomiske konsekvensene slik inntreden vil ha for Kvæfjord kommune. En fremgangsmåte for å komme videre med et ønsket samarbeid, vil kunne være at kommunestyrene allerede nå vedtar en felles intensjon om opprettelse av et Midtre Hålogaland regionråd. Før det igangsettes/videreføres et omfattende arbeid for et nytt felles regionråd er hensiktsmessig å gå til hvert enkelt kommunestyre for å innhente slik eventuell arbeidsordre. Referatet fra det felles møtet i Sør-Troms og Ofoten regionråd kan forstås som at hensikten nå nettopp var å innhente vedtak med en slik felles intensjon, men selve ordlyden i forslag til vedtak kan forstås som at man går lengre enn dette.

Dersom det skal arbeides videre med et slik felles Midtre Hålogaland regionråd bør dette baseres på en likelydende intensjonserklæring fra samtlige kommunestyrer. Administrasjonssjefen er kjent med at det foregår et politisk arbeid med sikte på dette og fremmer derfor ikke innstilling.

Det kan forøvrig stilles spørsmål ved formalitetene ved vedtaket som ble fattet 19.10.2018. Så lenge det ikke er opprettet et felles regionråd skal vedtak fattes i de enkelte regionråd.

Det vises til vedlagte utdrag fra vedtatt men ikke ikrafttrådt ny kommunelov. Det fremgår her blant annet av § 18-1 at rådets navn skal inneholde ordene «interkommunalt politisk råd» og av § 18-4 at det skal inngås en skriftlig samarbeidsavtale og hva denne minimum skal inneholde.

Merete Hessen Administrasjonssjef

Felles framlegg til kommunestyrene/bystyrene i Sør-Troms og Ofoten. Opprettelse av politisk samarbeidsorgan - Midtre Hålogaland regionråd.

Forslag til vedtak

Kommunestyret i ______kommune vedtar å bifalle at Sør-Troms regionråd legges ned fra 1. januar 2020 og at kommunen inngår i Midtre Hålogaland regionråd fra samme dato. Inntreden i det nye regionrådet er betinget av at kommunestyret/bystyret vedtar samarbeidsavtale/vedtekter og økonomimodell for Midtre Hålogaland regionråd når forslag for dette er lagt fram i løpet av 2019.

Historikk

Sør-Troms regionråd vedtok 25. januar og Ofoten regionråd vedtok 8. februar å stille representanter i en arbeidsgruppe for sammenslåing av regionrådene. Første møte i arbeidsgruppen ble avholdt 2. mars 2018. Gruppen består av: ● leder og nestleder fra Sør-Troms regionråd. ● leder for Ofoten regionråd og varaordfører i Narvik kommune. ● daglig ledere/sekretariatsledere fra begge råd.

Arbeidsgruppen har gjennomført fem møter og utarbeidet saksutredning for nytt regionråd av 12. juni 2018. Underveis har saken blitt drøftet i begge regionrådene før en kom til enighet om en modell for det nye regionrådet. Diskusjonspunkter hvor det var noe uenighet har vært representasjon fra hver kommune, sammensetning av arbeidsutvalg, samt tilknytning til stortingsbenker og fylkesråd. Disse punktene har rådene kommet til enighet om etter grundige drøftinger.

Den 19. oktober 2018 vedtok begge råd i fellesmøte å legge ned de to regionrådene og å opprette Midtre Hålogaland regionråd fra 1. januar 2020. På denne bakgrunn legges saken fram for kommunestyre/bystyre i alle kommunene knyttet til Sør-Troms og Ofoten regionråd.

Vedtak av 19. okt 2018 felles regionrådsmøte

“Sør-Troms regionråd og Ofoten regionråd legges ned fra og med 1. januar 2020. Fra samme tidspunkt opprettes Midtre Hålogaland regionråd bestående av kommunene fra begge regioner.”

Politisk intensjon med nytt regionråd

Intensjonen med nytt felles regionråd er å søke enighet omkring saker som vil skape vekst og utvikling i regionen. Vi har mye å vinne på å stå sammen. Kommunene vil bestemme hva vi skal jobbe med. Ny storregion vil få betydelig politisk kraft grunnet sin størrelse. Ny storregion vil arbeide for å redusere samarbeidsulempene gjennom informasjonsutveksling og gjensidige oppdateringer. Over tid vil vi bygge ned motsetninger og bli en motor for vekst og samfunnsbygging gjennom utstrakt vilje til samarbeid. Regionrådet vil ta grep for vekst og bli en regional utviklingsaktør på lang sikt.

23 Regionbygging brukes for å gi befolkningen en merverdi ved at ressurser blir utnyttet på en slik måte at alle aktører får en merverdi. Merverdien oppstår ved at grenser bygges ned og at man over tid skaper en felles identitet der man hjelper hverandre med å løse felles problemer, deler informasjon, utvikler ideer og ressurser i fellesskap. Når man skal bygge en ny storregion blir den viktigste målsettingen å oppnå synergi som kort kan beskrives som 1+1=3. Oppnår man synergi vil aktørene til sammen oppnå mer enn de enkeltvis ville kunne gjøre alene. Ofoten og Sør-Troms er komplementære regioner, dvs at de utfyller hverandre innen næringsliv, offentlige tjenester og kulturelle tilbud. Begge regioner har derfor potensielt mye å tjene på å slå seg sammen.

Politisk sett vil begge regioner bli liggende i periferien av hvert sitt fylke. Mulighetene for marginalisering er til stede ved at de to store byene har gode nettverk for å påvirke beslutninger i departementer og statlige foretak. Et sammenslått regionråd vil utgjøre en politisk motvekt mot Tromsøs og Bodøs tiltrekningskraft innen privat næringsliv og offentlige investeringer. Ved ny organisering over eksisterende fylkesgrense får man inngripen i begge fylkesting og begge stortingsbenker. Dette vil i nordnorsk sammenheng være unikt. Konkrete samarbeid som kan utvikles ytterligere er bl.a. UiT, UNN, flyplassutvikling (ny lufthavnstruktur i nord), Forsvaret (utbygging på Evenes, samt investeringer i landforsvaret), Samferdsel (fly, bane, båt og vei), reiseliv og kultur. Vedlagt er saksutredning av 12. juni 2018.

Organisering av nytt regionråd - Politisk samarbeidsorgan Midtre Hålogaland regionråd (MHRR)

Hovedstyre (HS): Ordførere. Arbeidsutvalg (AU): Leder og nestleder i rådet. En opposisjonspolitiker fra hver medlemskommune med møte- og talerett. Rådmenn fra hver medlemskommune med møte- og talerett. Daglig leder/sekretariatsleder med møte- og talerett.

24 Prosessen fram mot 1. januar 2020 (fremdrifts- og milepælsplan er fremvist nedenfor)

Arbeidsgruppen som består av leder og nestleder i Sør-Troms regionråd samt leder av Ofoten regionråd og varaordfører i Narvik videreføres i 2019. Arbeidsgruppen er foresatt for felles sekretariat, og vil gi politiske føringer, sikre fremdrift og kvalitetssikre det videre arbeid med sammenslåingen.

Felles sekretariat vil i 2019 jobbe med følgende hovedoppgaver: ● Utarbeide forslag til samarbeidsavtale i henhold til ny kommunelov ● Utarbeide forslag til økonomimodell ● Utarbeide forslag til budsjett ● Integrering av næringsplaner ● Utarbeide forslag til prioritering av politiske fanesaker ● Avklare vertskommuneansvar ● Avklare regnskaps- og revisjonsrutiner ● Avklare arbeidsgiveransvar ● Avklare lønns- og arbeidsforhold for administrativt ansatte ● Utvikle nye administrative rutiner, herunder: ○ nye maler ○ hjemmeside ○ regnskapssystem ○ arkivsystem ● Gjennomføre 2 felles regionrådsmøter ● Tilrettelegge for gjennomføring av fellesprosjekter

25 Milepæls- og fremdriftsplan

Hva Når Merknad

Vedtak i kommunestyrer/bystyre om innen des 2018 sammenslåing av Ofoten og Sør-Troms regionråd

Forslag til samarbeidsavtale utarbeidet 1. mars 2019 Samarbeidsavtale i henhold til av felles sekretariat ny kommunelov

Behandle forslag til samarbeidsavtale i mars 2019 arbeidsgruppen

Behandle forslag til samarbeidsavtale i april 2019 Ofoten og Sør-Troms regionråd

Felles regionrådsmøte. Behandle forslag mai 2019 til samarbeidsavtale i felles regionråd

Felles regionrådsmøte sept 2019

Utarbeide budsjett for 2020 sept 2019

Lage møteplan (årshjul) for 2020 nov 2019

Gjennomføre 2-4 felles prosjekt 2019

Godkjenning av samarbeidsavtale i høst 2019 kommunestyrer

Felles regionråd etablert 1. januar 2020

Årsmøte konstituering nytt regionråd jan 2020

Regionrådsmøte jan 2020

Referat fra felles møte i Sør-Troms og Ofoten regionråd.

Sted: Narvik rådhus, bystyresalen Dato: 19. oktober 2018 kl. 10:00-14:00

Sør-Troms regionråd: Møtt: Helene Berg Nilsen, Marianne Bremnes, Sigrun Wiggen Prestbakmo, Dag Sigurd Brustind, Liv Kristin Johnsen, Torbjørn Larsen, Bernhardt Halvorsen. Ofoten regionråd: Møtt: Tor Asgeir Johansen, Rune Edvardsen, Hermod Amundsen, Per Kristian Arntzen, Geir Ketil Hansen, Liv Kristin Johnsen, Sisilja Viksund, Svein Nilsen, Paul Rosenmeyer, Guttorm Aasebøstøl. Stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal. Også til stede (STRR): Hugo Thode Hansen, Ole Kristian Severinsen, Nina Dons-Hansen, Sturla Bangstad. Også til stede (OR): Lars Skjønnås, Knut Einar Hanssen, Arne Kvensjø, Rolf Lossius, Sigbjørn Astrup, Elisabeth Storjord.

Rockejoiken «Orbina» framført av Inna Marja Amundsen. Åpning v/ Rune Edvardsen, ordfører i Narvik.

Sak 1, 2018: Opprettelse av politisk samarbeidsorgan - Midtre Hålogaland regionråd

Enstemmig vedtak: «Sør-Troms og Ofoten regionråd legges ned fra og med 1. januar 2020. Fra samme tidspunkt opprettes Midtre Hålogaland regionråd bestående av kommunene fra begge regioner.»

Det utarbeides et felles saksfremlegg med innstilling som legges frem til behandling i alle kommunestyrene i desember 2018.

Debatten var preget av stor positivitet til hvilke styrker (fortrinn) et stort og fylkesgrensekryssende politisk samarbeidsorgan kan ha. Vedtaket ble omtalt som historisk og med stor betydning for Ofoten og Sør-Troms. Veksten i Nord-Norge ligger i Bodø og Tromsø. En samling av ressursene i Midtre Hålogaland kan gi en tyngde som vil fremme vekst og utvikling i storregionen. Det vil være gevinst på å samarbeide om mange ulike saker. Hovedintensjonen er å fokusere på saker som samler. Begge regionene må legge ned ressurser å satse på arbeidet med sammenslåing.

Utfordringer som må tas med i det videre arbeidet: I noen saker kan det være interessemotsetninger. Disse sakene må også kunne snakkes om, men det er viktig å samles om saker det er enighet om (oppnå konsensus).

27 De to rådene har ulike kulturer som må arbeides sammen. Ordførerne må kunne snakke sammen uten for mye byråkrati. Rådet må jobbe med tiltak i hele regionen, både i de små og de store kommunene.

Tida nå er «svermertid», men det må tas høyde for at uenighet kan oppstå. Det er derfor viktig å jobbe grundig med den nye samarbeidsavtalen (vedtektene) og økonomimodellen slik at spillereglene blir avklart.

Vedtaket i dag er en intensjon om sammenslåing som legges fram for kommunestyrene i desember 2018. Når samarbeidsavtalen med økonomimodell er utarbeidet må disse vedtas i hvert enkelt kommunestyre.

Ordføreren i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo, orienterte om at Salangen vurderer ny regionrådstilknytning med bakgrunn i at de ligger midt mellom tre regioner. Kommunestyret i Salangen vil behandle saken i løpet av oktober måned.

Intensjon og rammer

Intensjonen med nytt felles regionråd er å søke enighet omkring saker som vil skape vekst og utvikling i regionen. Kraften i vedtakene i rådet ligger i en samlet enighet (konsensus). Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan eller bør drøfte kontroversielle saker.

Det skal ses nærmere på områder som naturlig kan/bør avgjøres gjennom avstemming ved alminnelig flertall. Saker som forplikter kommunene økonomisk må behandles av det enkelte kommunestyre.

Stortingspolitikere fra Troms og Nordlandsbenkene inviteres til rådets møter, og gis anledning til å informere om viktige saker.

Organisering

Milepæls- og fremdriftsplan

Orientering: Re:tenk 2018, v Nina Dons-Hansen - se vedlagte presentasjon.

29 Følgende mulige samarbeidsprosjekter (2019) for å styrke én felles politisk stemme for Ofoten og Sør-Troms ble drøftet: • Ambulansehelikopterbasen på Evenes. Innledning v Geir Ketil Hansen • Helse og omsorg. Innledning v Geir Ketil Hansen • Samferdsel: Innledning v Tor Asgeir Johansen - Realisering av underprosjektene i Hålogalandsveien. - Bypakke Narvik. - Harstadpakken. - Kollektivtilbud mellom regionsenter Narvik og regionsenter Harstad. - Fergefri E6. • Felles samarbeidsavtale UiT. Innledning v Sturla Bangstad • Fellesregionen som vertskap for Forsvaret. Innledning v Sturla Bangstad • Opprette fylkesgrensefond. Innledning v Tor Asgeir Johansen

Den påfølgende debatt gav støtte til ovennevnte forslag, og det synes her riktig å gi prioritet til ambulansehelikoptersaken for å sikre forsvarlig helseberedskap i hele Midtre-Hålogaland. I tillegg ønsker rådene å gi støtte til: • Utbyggingen av fiskerihavnen på Engenes. • Forsvarlig ambulansedekning i landkommunene.

Elisabeth Storjord referent

12.06.2018 Saksutredning Nytt regionråd

Sør-Troms og Ofoten regionråd

31 Innhold GENERELL DEL ...... 2 Bakgrunn ...... 2 Generelt: hva er regioner? ...... 2 Funksjonelle regioner ...... 2 Politiske og administrative regioner...... 3 Regional dynamikk ...... 3 Regional utviklingsteori ...... 3 Funksjonalitet for å skape tiltrekningskraft ...... 3 Regionreformen Nordland – Troms – Finnmark - Nye oppgaver ...... 4 SPESIELL DEL ...... 6 Organisering ...... 6 En region to byer - hvorfor samarbeide i et større regionråd ...... 6 Endring av kommunestrukturen ...... 6 Samferdsel/infrastruktur ...... 6 Demografi Ofoten ...... 6 Demografi Sør-Troms ...... 7 Utfordringer og muligheter ift. 2 fylker ...... 8 Bo- og arbeidsmarkedsregion ...... 9 Eksisterende funksjonelle samarbeid i STOR ...... 9 Utfordringer og muligheter som følge av at et nytt råd vil bestå av 2 byer ...... 9 Felles ressurskartlegging...... 10 Kontroversielle saker – «showstoppers» ...... 10 Mulige «showstoppers» ...... 10 Konklusjon ...... 11 Litteratur...... 12

32 GENERELL DEL Bakgrunn I de siste årene har offentlige sektor vært gjennom en konstant omorganisering. Mange offentlige organisasjoner er i endring. Oppgaver fordeles og overføres mellom både gamle og nye organisasjoner. Digitalisering gjør at enkelte oppgaver forsvinner eller blir sentralisert. På grunn av at kommuner har fått tilført stadig flere oppgaver og at spesielt kanskje mindre kommuner har problemer med å levere disse tjenestene ble kommunereformen igangsatt. Sammenslåing av kommuner vil innvirke på en rekke andre organisasjoner slik som fylkene og statlige virksomheter. Samarbeid mellom kommuner må gjennomgås på nytt da kommunene blir større og kan løse flere oppgaver selv. Regionrådene er en av de interkommunale områdene som må gjennomgås og som krever endringer. Regionreformen (fylkene) vil også endre størrelsen på fylkene og endre maktforholdene internt og eksternt. Generelt: hva er regioner? Regioner kan være forvaltningsobjekter og mellomnivåer mellom det nasjonale og det lokale. I enkelte føderale stater er de autonome subjekter, løsrevet fra det konstitusjonelle nivået. Det eksisterer handlekraftige og sterke økonomiske næringsregioner, gjerne rundt bykjerner, i en nedenfra og opp prosess. I kjølvannet av EUs indre marked og frie krefter har det og vokst fram europeiske vekstregioner, definert som euroregioner. Å definere termen region er derfor ikke ukomplisert. Begrepet er bredt, sammensatt og anvendes ulikt i ulike sammenhenger og tidsepoker. Det omfatter regionale inndelinger på ulike nivå; globale, multinasjonale, nasjonale og tverrnasjonale. Startpunkt, betingelser og egenskaper for regioner er sjelden like. I en mer romslig definisjon av begrepet betyr regionalisering å dele eller inndele i regionale rom. Funksjonelle regioner En sentral teoretisk nøkkeldistinksjon når regioner defineres er avgrensing, grenser som kan være fysiske eller funksjonelle. Fysisk i meningen territoriell, funksjonell i meningen avgrensing ved hjelp av samspill og interaksjon mellom ulike aktører, uavhengig av territorielle og politiske grenser. Det kan enten være nettverk eller formålstjenlige interaksjoner innen et bestemt samfunns- eller saksområde. Handlinger opparbeider en gjensidig avhengighet i forhold til hverandre og er incitamenter til videre samhandling. Gjensidig avhengighet, eller interdependens betegner en situasjon der en aktørs evne til å gjennomføre sine målsettinger er avhengig av andre aktørers beslutninger og valg. I en slik situasjon er aktørene både følsomme og sårbare for andre aktørers innspill. En region er funksjonell når mindre enheter supplerer hverandre og resultatet er en funksjonell enhet (NORUT rapport nr. 7 /2012). Næringsregioner holdes sammen av slike nettverksliknende sammenhopninger av aktiviteter som akkumulerer økonomiske verdier. Det tiltrekker andre aktører og konsekvensen er en selvforsterkende prosess. Vekst og utvikling knyttes på denne måten til effektivitet, økonomisk kapasitet og konkurranse. Drivkreftene er fundamentert på økonomiske prinsipper og kan kobles til regionens forutsetninger; geografi, politiske strukturer og økonomisk fundament. Drivkreftene må betraktes i sammenheng med næringsaktørers muligheter for markedsinngang og samhandlingsutsikter med andre aktører i det regionale rommet. Sammen skaper det en kumulativ effekt.

33 Politiske og administrative regioner Klassiske regionaliseringsteorier har tradisjonelt vært forbundet med kontroll av og tilgang til et territorielt avgrenset område, avgrensede områder som gjerne følges opp av politisk rammeverk og administrative arrangement- et nivå som i enhetsstater er underordnet og avhengig av det nasjonalstatlige nivået. Slike politiske og administrative regioner fungerer gjerne uavhengig av et integrert næringsliv. Statlige intervensjoner og overføringspolitikk har vært de grunnleggende føringene. Etablering og eksistens har hatt et forvaltningsorientert utgangspunkt mer enn det å være enheter for verdiskapning. Slike løsninger er gjerne ikke designet for å respondere effektivt på krav om næringsøkonomisk vekst og utvikling. Regional dynamikk I det postmoderne samfunn er regioner ikke lenger statiske. De har i noen tilfeller intensjoner om større næringsøkonomisk spillerom, andre igjen ønsker mer politisk makt og selvstyre. I begge tilfeller dreier det seg om endret substans og innhold. Den europeiske integrasjonsprosessen og en generell ny-liberalistisk økonomisk dreining har ført til at tradisjonelle politiske modeller ser etter alternative løsninger for å håndtere komplekse næringsøkonomiske strukturer. Til tross for at hver region er unik kan det se ut som at et mønster er gjennomgående. Handel, vekst og utvikling er ikke lenger bare en nasjonal utfordring, men i tillegg et regionalt og tverrnasjonalt fenomen. Det krever supplerende løsninger som er koordinerte, besluttsomme og effektive. Regional utviklingsteori Den vanlige måten å forklare regional økonomisk utvikling er en teori som bygger på en komparativ synsvinkel på regionale konkurransefordeler. Det er en tendens at foretak velger lokalisering ut fra kostnadskriterier og standardiserte rutiner, og ikke bare på grunnlag av politiske strukturers evne for tilrettelegging.

Det er en oppfatning om at globaliseringen har redusert lokaliseringsforholdenes betydning. Det er neppe hele sannheten, men det er liten tvil om at et ideologisk skifte og ny-liberale rammebetingelser har påvirket balanseforholdet mellom politiske strukturers intervensjoner og markedskrefter.

Fortsatt spiller lokaliseringskriterier inn når forretningsaktører skal velge det best egnete stedet for sine aktiviteter, det være seg produksjonsforhold eller generelle betingelser som kan tenkes å påvirke vekst og utvikling. Funksjonalitet for å skape tiltrekningskraft En økonomisk funksjonell region er holdt sammen av strukturer. Funksjonalitet knyttes til to forhold i omgivelsene; geografi og økonomi. Lokaliseringsfaktorer som er i samspill med hverandre forventes å påvirke næringsetablering. Dette er forhold som ligger utenfor det enkelte foretaks kontroll, og ofte utenfor et markedsøkonomisk system som innvirker på lokalisering. Funksjonaliteten i regionen har betydning for at aktører skal kunne forholde seg til hverandre med en viss grad av smidighet. Funksjonalitet i regioner krever flyt og sirkulasjon av aktiviteter som til syvende og sist skal akkumulere verdier og danne grunnlaget for vekst og utvikling. En slik forståelse av regioner omfatter både generelle samfunnsforhold og mer spesifikke forhold knyttet til interaksjon og samhandling mellom næringsaktører innen regionen. Dette utelukker ikke at også generelle samfunnsforhold i kombinasjon med markedssystemets egne krefter influerer på funksjonaliteten i en region. Skal man få til nyetableringer må regionen fungere godt på flere nivåer, ikke bare på det politiske.

34 Regionreformen Nordland – Troms – Finnmark - Nye oppgaver

Oppgaveendring som følge av regionreform, stat, fylke, kommune

Ved Stortingets behandling av Meld.St.22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver ble det nedsatt et ekspertutvalg som skulle levere forslag til ytterligere nye oppgaver til regionene innen 1. februar 2018.

Fra mandatet:

Forslaget om nye oppgaver skal:

- Styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle - Gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester - Vurdere oppgaver som i dag ligger til staten - Legge generalistkommuneprinsippet til grunn

Ekspertutvalget leverte 1. februar 2018 Utvalget har hatt som mandat å vurdere overføring av ytterligere ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. Generalistkommuneprinsippet ligger til grunn for arbeidet og at oppgavefordelingen bør ivareta hensynet til brukerne, lokalt selvstyre og deltakelse, samt nasjonale mål.

Utvalget foreslår overføring av oppgaver og virkemidler fra en rekke statlige etater. Oppgavene utvider og kompletterer fagområder der fylkeskommunene allerede i dag har et ansvar. Dette omfatter oppgaver innen næring, innovasjon og forskning, kompetanse, integrering, kultur, folkehelse, samferdsel, klima og miljø.

Næring, kompetanse og integrering Utvalget har satt som bakgrunn at nasjonal velstand og velferd bygger på regionenes evne til å utvikle særlige fortrinn innenfor rammen av en globalisert økonomi. De vil knytte næringspolitikken tettere til forsknings-, kompetanse- og innovasjonspolitikken og regionalisere så mye av politikkutformingen som mulig for å nå nasjonale verdiskapingsmål:

- Fylkeskommunal eierandel i Innovasjon Norge styrkes - Mer desentralisert forvaltning av forskningsmidler - Ansvar og oppgaver i Distriktssenteret overføres fylkeskommunen - Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket overføres fylkeskommunen - Deler av Nordområdesatsingen som omfatter fylkeskommunene i Nord-Norge - Oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV - Tilskudd til voksenopplæring og livslang læring fra Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overføres til Utdanningsdirektoratet. - Tilskudd til etablerersentre, trainee-ordninger, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, Jobbsjansen, m.m. som ligger i IMDi

35 Klima, miljø og naturressurser Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage: - Artsforvaltning - Verneområdeforvaltning - Friluftsliv - Klima/klimatilpasning

- Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Miljødirektoratet (tilskudd til ulike klimatiltak)

Samferdsel - Kjøp av fylkesinterne togruter og kjøp av togruter mellom henholdsvis Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo - Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd

Kultur og kulturminnevern Samtlige institusjoner med regionalt nedslagsfelt innenfor musikk, scenekunst og opera som i dag ligger til Kulturdepartementet. – Prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter som i dag ligger til Norsk Kulturråd – Flertallet av muséene – Forvaltning av spillemidler til kultur og idrett

Helse og levekår Folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn. – Tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen – Barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, samt familievernet, som alle ligger i Bufetat

Regional planlegging Forpliktelsen til deltakelse i og oppfølging av regionale planprosesser må styrkes

Regionale planer må i større grad ligge i grunnlaget for beslutninger i staten

Konsekvenser

Utvalgets forslag medfører nedleggelse av fem statlige institusjoner:

IMDi, Kompetanse Norge, Statped, Distriktssenteret og Siva.

Bufetat nedlegges, men Bufdir opprettholdes. Flere av oppgavene til departementer og direktorater reduseres vesentlig.

36 SPESIELL DEL Organisering De fleste av landets 52 fungerende regionråd er organisert etter §27 i kommuneloven. Flere av rådene er en direkte videreføring av tidligere formelle eller uformelle samarbeidsorganer mellom kommunene. Den klart viktigste begrunnelsen for opprettelsen av rådene er å stå sterkere utad som region. Videre begrunnes rådene særlig ut fra ønsket om å få til mer interkommunalt sakssamarbeid og mer forpliktende samarbeid. Ordførerne spiller en sentral rolle i alle regionrådssamarbeidene. I 38 % av regionene sitter de alene i det som må betraktes som det operative regionorganet. Rådmennene er medlemmer i 29 % og opposisjonen er representert i 43 %. Med noen få unntak har kommunene lik representasjon i rådene uavhengig av innbyggertall. 73 % av rådene har fast administrasjon, i 23 % går administrasjonen på rundgang mellom kommunen i årssykluser, mens i 4 % av rådene sirkulerer administrasjonen fra møte til møte. Rådet med flest ansatte har 18-20 årsverk, mens mange råd bare disponerer administrative ressurser tilsvarende brøkdeler av et årsverk. Halvparten av rådene med fast ansatte har selv arbeidsgiveransvaret for disse. Ca. halvparten av rådene disponerer beskjedne økonomiske midler, mens noen få har en årlig omsetning på opp mot 10 mill. kr. Utgiftene fordeles etter antall innbyggere, etter antall kommuner, etter nettobudsjett eller etter en kombinasjon av disse modellene (Sanda, K G 2000). En region to byer - hvorfor samarbeide i et større regionråd Sør-Troms og Ofoten benevnes heretter som «storregionen». Regionbygging har vært brukt for å gi befolkningen en merverdi i at ressurser blir bedre utnyttet slik at alle deltagende aktører får en merverdi. Merverdien oppstår ved at grensene bygges ned, man øker tilliten over tid og skaper en felles identitet, man hjelper hverandre med å løse felles problemer, man deler informasjon og utvikler ideer og ressurser i fellesskap. Strategisk utvikler man målsetninger og jobber i fellesskap for å realisere disse. Endring av kommunestrukturen I Ofoten har 4 av 5 kommuner igangsatt arbeid med kommunesammenslåing. Ballangen, Tysfjord Nord og Narvik slår seg sammen til nye Narvik. Tjeldsund og Skånland slår seg sammen til nye Tjeldsund. Nye Tjeldsund blir en del av et nytt Troms/Finnmark. I Sør-Troms er det bare Skånland som blir berørt av kommunereformen. For Ofotens del blir regionrådets medlemmer redusert fra 5 til 2. Derfor er det naturlig å se på nye samarbeidsrelasjoner.

Samferdsel/infrastruktur Nye samferdselsutbygginger har også innvirkning i form av reduserte reisetider i begge regioner (Norut rapport nr 5/2015, pkt. 4.6). Her kan Hålogalandsbrua med planlagt ny vei mellom Øyjord og Bjerkvik, Harstadpakken og ny E10 Snubba – Gullesfjordbotn (Hålogalandsveien) nevnes spesielt. Når disse utbyggingene er ferdige vil man få en annen bo- og markedsregion. Demografi Ofoten Ofoten har i dag en befolkning på ca. 26 000. Utviklingen i de seneste år har vært svakt positivt regionen sett under ett. Utviklingen kan sies å ha stabilisert seg, siden det verken går mye opp eller mye ned. Hvis man ser på befolkningens aldersstruktur, finner man at gjennomsnittsalderen øker. Vår region er allerede er på vei inn i «eldrebølgen». Fødselsratene er et noe under 2.0 pr kvinne,

37 (1.71) slik som ellers i Norge, slik at en del av erstatningen av befolkningen og all vekst i befolkningen kan tilskrives innvandring. De lave fødselsratene kan også avspeiles i fremtidige forventede elevkull i skolene. Tallene viser at elevkullene vil bli mindre i fremtiden. Dette henger sammen med at den delen av befolkningen i reproduserende alder er mindre i Ofoten enn landet for øvrig. Det er grunn til å legge merke til at både i kommunene i vår region og Nord-Norge utgjør en stadig mindre andel av befolkningen i Norge som helhet. I dag er vi i Nord Norge under 10% for første gang på flere hundre år. Dette gjør at man får mindre politisk representasjon i Stortinget over tid. Nordlandsbenken ble redusert med ett mandat ved siste stortingsvalg.

Det er bare byene Bodø og Tromsø som har klart over tid å opprettholde en befolkningsvekst samtidig som de fleste kommunene i Nord-Norge har gått tilbake i folketall. En voksende befolkning er et sentralt argument i det offentlige ordskiftet, som det viktigste premiss for vekst. Dette er til en stor grad riktig. Flere innbyggere etterspør flere varer og tjenester, såfremt de har midler til å kjøpe. Slik at en voksende befolkning må alltid være fulgt opp av en voksende økonomi. Tendensen i næringslivet i dag, tilsier at hver enkelt arbeidstaker stadig produserer for større verdier, dvs. at produksjonen øker, mens antall arbeidstakere går ned. Derfor er tanken om at man må ha voksende folketall for å få til økonomisk vekst noe unyansert. Fortsatt automatisering og robotisering vil forsterke dette ytterligere. Aldersstrukturen i befolkningen betyr også mye for hva som etterspørres, enten det er bleier eller gåstoler. En større andel av yngre betyr oftest større forbruk og etterspørsel. Japan har klart å opprettholde vekst i BNP per capita selv om befolkningen blir eldre og befolkningen skrumper. Det finnes også eksempler på stater som har fordoblet sin befolkning og samtidig har stagnert økonomisk. Demografi Sør-Troms STRR; 37887 innbyggere (unntatt Tjeldsund kommune på 1252 innbyggere; befolkningsvekst -7,4%)

Befolkningsvekst pr. 2017:

Harstad: 4,5%, Kvæfjord: -2,0%, Skånland: 5,7%, Ibestad: -11,4%, Gratangen: -8,6%, Lavangen: 6,4%, Salangen: -0,5%

Hvis vi antar at andelen eldre i regionen stort sett følger landsgjennomsnittet vil andelen over 70 år vil være ca. 1/5. En kommune på 1000 innbyggere vil da ha ca. 200 personer over 70 år i 20140 (1000:5).

Troms fylkeskommunes blikk på kommunene i Troms- demografisk og økonomisk utvikling fra 2013; «i 2028, vil dette forholdstallet være redusert til 3,1 for Troms og 2,6 for Troms u/Tromsø. På landsbasis vil det bli en nedgang til 3,5. Dette viser at eldrebølgen er en nasjonal utfordring, men ettersom det relativt sett er færre yrkesaktive per pensjonist i Troms u/Tromsø i dag enn for landet, er det mye som tyder på at eldrebølgen kan få større konsekvenser i Troms enn for landet som helhet».

SSBs befolkningsframskriving 2040 (hovedalternativet)

Nåsituasjon 2040 Harstad 24695 (2013 tall) 27500 Kvæfjord 3029 3200 Skånland 3041 3200 Ibestad 1403 1100 Gratangen 1137 1000 Lavangen 1051 1100 Salangen 2230 2200 Samlet 39300, dvs. en økning på 1413 personer

Befolkning i Ofoten og Sør-Troms samlet ( pr. 01.01.2018)

Kommuner Personer 1805 Narvik 18 638 1850 Tysfjord 1 953 1852 Tjeldsund 1 259 1853 Evenes 1 387 1854 Ballangen 2 522 1903 Harstad 24 820 1911 Kvæfjord 2 928 1913 Skånland 2 994 1917 Ibestad 1 380 1919 Gratangen 1 117 1920 Lavangen 1 061 1923 Salangen 2 226 Total 62 285 Til sammenligning har Tromsø 74 000 innbyggere og Bodø 51 000 innbyggere. Utfordringer og muligheter ift. 2 fylker Troms og Finnmark blir en region fra 2020. I dag har disse to fylkene henholdsvis 6 og 5 stortingsrepresentanter. Nordland har 9 representanter. Totalt har Nord-Norge 20 mandater av totalt 169 mandater på Stortinget, eller i underkant av 12 %. 12 % representasjon gir Nord-Norge en «overrepresentasjon» i forhold til folketallet. I dag bor det 480 000 i de tre nordligste fylkene. Skulle Nord-Norge vært representert som gjennomsnittet av resten av landet måtte vi ha en befolkning på 636 000. Riktignok er det sjeldent at det kommer opp saker der alle stemmer ut fra et «Nord- Norgeperspektiv». Det grunn til å tro at storregionen Ofoten og Sør-Troms vil ha større påvirkningsmuligheter i forhold til stortingsrepresentantene enn om regionene skulle operere hver for seg.

Ofoten og Sør-Troms vil bli liggende i «utkanten» i hver sin region fra 2020. Kanskje spesielt for Sør- Troms vil utkantfølelsen bli påtagelig da den nye regionen blir like stor som Tsjekkia eller mer enn dobbelt så stor som Belgia. Fra Harstad til Kirkenes blir det lengere enn fra Hamburg til Milano. Vi vet fra tidligere erfaringer at de to største byene i Nord-Norge ofte er i stand til å tiltrekke seg store offentlige investeringer. Det være seg bygging av ny flyplass i Bodø, som strengt tatt er byutvikling betalt av staten, eller eksempelvis lokalisering av Framsenteret til Tromsø. Tiltrekningskraften på offentlige arbeidsplasser er et resultat av påvirkning innen etablerte nettverk og politisk arbeid. De store byene har også hatt en sentraliseringseffekt i Nord-Norge der oppgaver også har blitt flyttet til Bodø eller Tromsø fra mindre byer i Nord-Norge, både offentlige og privateide virksomheter. De to store byene har gode nettverk for å påvirke beslutninger i departementer og statlige foretak. De to byene er også de to eneste som har en klar befolkningsvekst i Nord-Norge. Det er derfor grunn til å frykte at både Ofoten og Sør-Troms vil kunne bli marginalisert.

Rent politisk er partiene organisert etter fylkene noe som gjør at saker som angår hele storregionen også til en viss grad blir marginalisert innad i partiene. Ikke alle partier har sine egne Nord-Norge organisasjoner der saker kan ses i større sammenheng. Agenda og definisjonsmakten blir også i noen grad påvirket av den politiske organiseringen. Således kan et nytt regionråd som går på tvers av grensen vil kunne endre vektingen av saker innad i partiene og forhåpentligvis sette regionale saker oftere på agendaen, også ved at politikere får en møteplass som er grenseoverskridende.

39 Fylkene vil bli betydelig styrket hvis ekspertutvalgets anbefalinger blir iverksatt. Spesielt innen regional utvikling vil det bli en styrking av de nye regionene. Dette betyr at man i større grad enn tidligere er muligheter til å kryssfinansiere regionale utviklings- og innovasjonsprosjekter fra begge fylker.

Bo- og arbeidsmarkedsregion Det vil kanskje være å ta hardt i å påstå at storregionen er et felles arbeidsmarked for de som dagpendler. Noe pendling foregår, eksempelvis jobber det 86 personer i Narvik som har bosted i Harstad kommune. Samlet for Ofoten er det 153 arbeidstagere fra Harstad som innpendler til disse 5 kommunene. Gratangen innpendler til Narvik med 51 arbeidstakere, dvs. over regionsgrensen. Videre kan man si at det til en viss grad kan oppfattes som en bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra pendling. Oppbyggingen på Evenes flyplass vil bety mye for å anse storregionen som et marked. Hvis man hadde hatt gode data på salg av tjenester fra mindre firma, kan man anta at storregionen oppfører seg mer som et felles marked. Da tenker jeg på eksempelvis levering av rør, elektriske, verksted, veterinær, tanntjenester, transport og anleggstjenester etc. De to regionene utgjør alene for små markeder til å opprettholde alle tjenester internt, og firmaer må derfor ut av regionen for å finne nok arbeid. Eksisterende funksjonelle samarbeid i storregionen Det eksisterer allerede et utstrakt funksjonelt samarbeid mellom Ofoten og Troms/Sør-Troms. Her kan blant annet nevnes: UiT, Flyplass (næringsutvikling), UNN- samme helseforetak, Forsvaret, samferdsel (E10-E6, Jernbane- Flyplass, reiseliv, felles historie (krigshistorie, vikinghistorien), kultursamarbeid – kultur i Troms, Musikk i Nordland. Pkt 4.6. Utfordringer og muligheter som følge av at et nytt råd vil bestå av 2 byer Hvis man skal bygge en storregion vil det viktigste spørsmålet bli synergi. Synergi kan beskrives kort som: 1+1=3. Hvis man oppnår god synergi mellom aktører vil de sammen kunne oppnå mer enn de enkeltvis ville kunne gjøre alene. Godt samarbeid gir økt verdi for enkeltaktørers investering i tid og ressurser for å oppnå målsetninger. Vi kan med sikkerhet si at STRR og OR er komplementære regioner, dvs. at de utfyller hverandre innen næringsliv, kulturelle tilbud, boforhold og til en viss grad naturforhold.

Privat sektor i de to byene, slik som private firma, og halvoffentlige organisasjoner innen undervisning og utdanning, salg av konsulenttjenester vil spille en vital rolle for å utvikle en felles region. Noen ganger vil de dra i motsatt retning hvis de har egne interesser som de setter over regionens interesser. Egen bunnlinje i regnskapene vil alltid prioriteres. Allikevel vil disse aktørene være essensiell for videre felles utvikling.

Man kan si at samfunnsutvikling krever innsats fra et svært komplekst system bestående av offentlige og private aktører. Noen styrt politisk, mens andre blir styrt fra styrerommene av private interesser. Spørsmålet om «coherence», konsistens eller sammenhengskraft, i komplekse systemer er en viktig målsetning for å lykkes med å sveise sammen to regioner. Sammenhengskraften oppstår i enten et hegemonisk pålagt samarbeid (slik som Forsvaret) eller som tillit mellom likeverdige enkeltaktører (slik som et idrettslag). Alle aktører vil jobbe mot en felles målsetning hvis sammenhengskraften er god. Dette krever at saker og utspill korresponderer og er harmoniske. Tillit må opparbeides over tid, slik at samarbeid kan ikke forventes å være uproblematiske eller fritatt fra beslutninger tatt ut fra egeninteresser. Et nytt regionråd vil i begynnelsen måtte jobbe mye med tillit og sammenhengskraft for å lykkes.

40 Felles ressurskartlegging. Storregionen burde gjøre en felles ressurskartlegging på hvilke institusjonelle og organisatoriske ressurser som de til sammen besitter. Organisasjoner og institusjoner i begge de gamle regionene må knyttes nærmere sammen og således jobbe bedre sammen i nytt fellesskap. Kontroversielle saker – «showstoppers» I politiske organer med mange aktører er det ikke uvanlig at en eller flere vil stille seg imot et flertall. Noen ganger kan også forsamlingen bli splittet i midten. Regionrådene i Norge har basert seg på konsensus selv om man praktiserer vanlige avstemninger med simpelt flertall. Ofte har det fungert slik at vedtak har blitt tilpasset for å få med flest mulig av medlemmene, eller at sakene har blitt forkastet ved mangel på konsensus.

Det kan bli en svakhet hvis man ikke evner å få til vedtak i et regionråd som støttes av de fleste av medlemmene. Derfor bør det åpnes for en annen praksis om nødvendig, der man er villig til å gå ut med vedtak selv om ikke alle aktørene stiller seg bak. Man bør også «sentralisere» et arbeidsutvalg hvor alle ikke er med i arbeidsutvalget, men heller et utvalg av ordførere med kapasitet og interesse for arbeidet.

Partipolitikk i større nasjonale saker som vedrører regionen vil naturligvis innvirke på evnen til konsensus lokalt. Det kan godt være at enkelte partier vil gå «imot» sin egen region grunnet politiske meninger som kommer fra partiene sentralt. Dette vil man ikke kunne styre uansett størrelse på regionrådene. Mulige «showstoppers»

Militære utbygging på Evenes

– partipolitiske og geografiske argumentasjon fører til manglende oppslutning rundt utbyggingen. Uroen rundt utbyggingen medfører splittelse mellom partier og kommuner. Høyt konfliktnivå innvirker på andre saker på en slik måte at man ikke kan oppnå konsensus i disse sakene heller.

Lufthavnstruktur i nord

-potensielt manglende koordinering og konsensus fra begge regioner medfører at man ikke står samlet politisk, om at Evenes er et svært godt alternativ som storflyplass for LoVe. Veiutbygginger som gjør korter ned kjøretiden til Evenes vil bedre Evenes som alternativ ytterligere. Taperne blir således alle, siden rutetilbudet vil bli mindre, ved ett økt antall flyplasser. Reiselivet kan også på sikt bli påvirket negativt.

Hålogalandsveien

Hålogalandsveien kommer, men hvor stor utbyggingen blir er noe usikkert, grunnet økte kostnader. Fortsatt politisk press er nødvendig for å realisere planene. Kryssing av Tjeldsundet kan være kontroversielt. Grunnet kjøretid vil det for Lofoten og Vesterålen være viktig at veien blir kortest mulig, spesielt hvis det ikke blir bygget en storflyplass i LoVe. For all fisketransport innvirker kjøreavstand på kostnad og kvalitet på produktene.

Nord-Norge banen - Ofotbanen

Nordlandsbanen har igjen kommet opp etter en tornerosesøvn siden begynnelsen av 1990 tallet. Sterke miljøer i Nord- Norge jobber for å realisere denne. Satsningen har allerede medført en del

41 debatt som viser at meningene er delte om jernbaneutbygging. Fokuset på Nord-Norge banen vil ta vekk fokus fra Ofotbanen som trenger oppgraderinger og dobbeltspor.

UNN og sykehusene i byene

At begge byer har et sykehus innen samme helseforetak kan oppfattes som en konkurransesituasjon. Det er også en svakhet at de to sykehusene ligger så «nært» hverandre. Dette kan medføre at enkelte behandlingstilbud blir overført til det ene sykehuset midlertidig eller permanent. Spesielt med forbedret samferdsel kan dette bli et utfall. Med en forverret økonomisk eller kompetansemessig situasjon for Norge, kan ett av dem bli nedlagt.

UiT

Begge byene har hver sin avdeling innen UiT. Videre utvikling av disse avdelingen kan medføre splittelse grunnet konkurranse mellom byene.

Prioriteringer mellom E10 og E6 kan skape regionale spenninger.

Oljeutvinning i Nord

Partipolitikk kan medføre redusert eller stopp i utbygging nord for 62 breddegrad, noe som vil medføre redusert aktivitet og/eller tapte muligheter, spesielt i Harstad. Konklusjon STRR og OR blir liggende i periferien av hver sin region. Derfor er det viktig at vi finner en organisering som kan være en motvekt imot sentrum, og som samtidig gjør det mulig å utvikle våre egne ressurser til vår egen fordel.

Nye oppgaver til fylkene, forutsatt at dette går gjennom i Stortinget, vil bety en klar styrking av fylket. Dette betyr at regionene vil måtte forholde seg til beslutninger foretatt på fylkesnivå i større grad enn tidligere. Innvirkning på fylkene vil bety mer for regional utvikling og kultur. Ved en ny storregion vil man ha inngripen i begge av de nye fylkene. Nytt regionråd vil også ha tilgang til alle stortingsrepresentantene fra Nord-Norge.

Faren for ytterligere marginalisering som følge av regionreformen er absolutt til stede. En sammenslåing av STRR og OR vil kunne legge betydelig press på beslutninger og motvirke marginaliseringen.

Hvordan man organiserer nytt regionråd vil bety mye for hvilken merverdi eller synergi man kan ta ut av samarbeidet. Sammenslåing av sekretariater vil betyr en stordriftsfordel og en mer sammensatt kompetanse. Det vil også gi tilgang til nettverk og organisasjoner i begge de tidligere regionene som vil kunne være vitalt i å utvikle regionen videre.

Det ligger et lokalt konfliktpotensial i flere av storsamfunnets mulige investeringer i begge regioner hvis man ikke klarer å skape god kultur for samarbeid.

42 Litteratur Norut rapport nr 4/2015 Økonomisk samspill og vekstmuligheter i Sør-Troms regionen

Sanda, Karl Gunnar Regionråd i Norge- hvem, hva, hvor?

En undersøkelse av flerkommunale politiske organer

Telemarksforskning: Rapport 167 (2000)

Stortingsmelding Meld.St.22 (2015-2016)

Veggeland, Noralf, ”Den nye regionalismen, Europeisk integrasjon og flernivåstyring”

Fagbokforlaget 2000

Vindsand, Geir & Nilsen, Jørund Landsomfattende kartlegging av regionråd- status, utfordringer og endringsplaner NIVI Analyse Rapport nr 2 2007

Hjemmesider til regionråd (angående organisering)

43 LOVVEDTAK NY KOMMUNELOV

Sjette del. Interkommunalt samarbeid

Kapittel 17. Interkommunalt samarbeid

§ 17-1 Interkommunalt samarbeid

Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid.

Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til.

Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser.

Kapittel 18. Interkommunalt politisk råd

§ 18-1 Interkommunalt politisk råd

To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd.

Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger.

Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd.

De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for interkommunale politiske råd.

§ 18-2 Deltakeransvar

Den enkelte deltakeren i et interkommunalt politisk råd har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av rådets forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre rådets samlete forpliktelser.

Rådets kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot rådet. Hvis kreditor ikke får dekket kravet sitt innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren for dennes andel av forpliktelsen. En deltaker som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på rådet, kan straks kreve tilbake utlegget sitt fra rådet.

En deltaker som trer ut av rådet, fortsetter å ha økonomisk ansvar for sin andel av de forpliktelsene rådet har på det tidspunktet deltakeren trer ut. Det samme gjelder hvis rådet oppløses.

44 § 18-3 Representantskap

Representantskapet er det øverste organet i et interkommunalt politisk råd. Samtlige deltakere i rådet skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamedlemmer. Også medlemmer av kommunerådet og fylkesrådet kan velges. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne.

I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at kommunerådet eller fylkesrådet skal velge kommunens eller fylkeskommunens medlemmer. Kommunerådet eller fylkesrådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.

Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Den enkelte deltakeren kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut de medlemmene og varamedlemmene som deltakeren selv har valgt. Nye medlemmer og varamedlemmer velges for resten av valgperioden.

Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av rådet. Representantskapet velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til slike organer.

§ 18-4 Samarbeidsavtale

Når det opprettes et interkommunalt politisk råd, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne i rådet.

De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen og avtaleendringer som gjelder noen av momentene nevnt i fjerde ledd.

Representantskapet vedtar selv endringer i de delene av samarbeidsavtalen som gjelder andre forhold enn de som er nevnt i fjerde ledd. Slike endringer vedtas med minst 2/3 av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Det kan også fastsettes i samarbeidsavtalen at slike endringer skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv i samtlige deltakerkommuner.

Samarbeidsavtalen skal fastsette

 a) rådets navn  b) om rådet er et eget rettssubjekt  c) hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i representantskapet  d) hvilke saker rådet skal kunne behandle  e) hvilken myndighet som er lagt til rådet  f) den enkelte deltakerens eierandel i rådet og ansvarsandel for rådets forpliktelser hvis ansvarsandelen avviker fra eierandelen  g) hvordan deltakerne kan tre ut av rådet  h) hvordan rådet skal oppløses, blant annet hvem som skal ha ansvaret for oppbevaringen av rådets arkiver etter at rådet er oppløst.

45 Niende del. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

Kapittel 31. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 31-1 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner.

Kongen kan sette i kraft og oppheve de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 31-2 Overgangsregler for interkommunale styrer etter § 27 i kommuneloven av 1992

Interkommunalt samarbeid som er organisert som et interkommunalt styre etter § 27 i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, må være omdannet til et interkommunalt politisk råd etter § 18-1 eller et kommunalt oppgavefellesskap etter § 19-1 senest fire år etter at henholdsvis kapittel 18 og 19 i loven her trer i kraft.

De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv treffe vedtak om omdanning etter første ledd og vedta samarbeidsavtalen.

Når et interkommunalt styre blir omdannet etter paragrafen her, blir styrets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overført til det nye samarbeidet. Hvis det nye samarbeidet ikke er et eget rettssubjekt, overføres eiendelene, rettighetene og forpliktelsene til én eller flere av deltakerkommunene. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen. Overføringen vil i seg selv ikke være grunn til at rettsforholdet opphører.

Når et interkommunalt styre blir omdannet etter paragrafen her, skal omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre skje ved at styrets navn endres i registrene.

46 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 09.11.2018 Saksbeh: Turid Norlunn Hanssen Arkivref: 2018/1 Saksbeh. tlf: 770 23043

Saksnr Utvalg Møtedato 84/18 Formannskapet 26.11.2018 59/18 Kommunestyret 13.12.2018

Investeringsbudsjett 2018 - budsjettregulering og sluttregnskap for investeringsprosjekter

Administrasjonssjefens innstilling 1. Kvæfjord kommunestyre viser til vedtatt investeringsbudsjett 2018 og godkjenner budsjettregulering nr K-8/18 som vist i vedlegg til saken.

2. Kvæfjord kommunestyre viser til fremlagte sluttregnskap for følgende investeringsprosjekt: 15401 Brannmannskapsvogn - HJ96132 15404 Brannbil - Fremskutt Enhet Borkenes - RA46557 15405 YZ99397 -Oppgradering brannbil Flesnes 17101 IKT Brannmurløsning 17102 IKT Pasientjournalsystem 17104 IKT Server Servicebygget 17404 Salg av 51/69 Gårasjyen fra KK til Gåra Næringspark 17406 Oppgradering veibelysning 2017 17408 Leikvika - vei 17601 Vann: SD-anlegg 17604 Avløp: SD-anlegg

3. Kvæfjord kommunestyre tar fremlagte sluttregnskap til orientering.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling 4. Kvæfjord kommunestyre viser til vedtatt investeringsbudsjett 2018 og godkjenner budsjettregulering nr K-8/18 som vist i vedlegg til saken.

5. Kvæfjord kommunestyre viser til fremlagte sluttregnskap for følgende investeringsprosjekt: 15401 Brannmannskapsvogn - HJ96132 15404 Brannbil - Fremskutt Enhet Borkenes - RA46557 15405 YZ99397 -Oppgradering brannbil Flesnes

47 17101 IKT Brannmurløsning 17102 IKT Pasientjournalsystem 17104 IKT Server Servicebygget 17404 Salg av 51/69 Gårasjyen fra KK til Gåra Næringspark 17406 Oppgradering veibelysning 2017 17408 Leikvika - vei 17601 Vann: SD-anlegg 17604 Avløp: SD-anlegg

6. Kvæfjord kommunestyre tar fremlagte sluttregnskap til orientering.

Votering: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. Kvæfjord kommunestyre viser til vedtatt investeringsbudsjett 2018 og godkjenner budsjettregulering nr K-8/18 som vist i vedlegg til saken.

3. Kvæfjord kommunestyre tar fremlagte sluttregnskap til orientering.

Vedlegg: Budsjettregulering K-8/18

Dokumenter i saken:

K-sak 60/16 Budsjettregulering av snuplass i krysset Bergsveien/Speiderbakken K-sak 68-16 Budsjettregulering investeringsbudsjett 2016 K-sak 54/17 Investeringsbudsjettet 2017 – Budsjettregulering K-sak 55/17 Kvæfjord kommunes budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 K-sak 15/18 Lamhagan boligområde. Delvis opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering K-sak 32/18 Tertialrapport 1/2018 K-sak 48/18 Tertialrapport 2/2018

48 Saksopplysninger Kommunal og regionaldepartements veileder av 2011 fastslår at investeringsbudsjettet er ettårig, altså årsavhengig. Årsbudsjettet er bindende for underordnete organer og årlige bevilgninger er nødvendige for å kunne pådra utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må derfor reguleres ved behov i forhold til avvik og endringer i prosjektets fremdrift. Prosjekt som justeres ned med bakgrunn i forsinket fremdrift vil legges frem for tilsvarende oppjustering av budsjettet i 2019.

Sluttregnskap for investeringsprosjektene er den endelige rapporteringen av prosjektets totale utgifter og finansiering av disse. Regnskapene viser hvordan de aktuelle prosjektene endte i forhold til bevilgninger og legges frem til kommunestyret til orientering. Eventuelle overskridelser er behandlet i forbindelse med avslutning av regnskapet de aktuelle år.

Vurderinger Oppfølging av årets investeringer viser følgende behov for budsjettjusteringer:

016101 IKT investeringer Budsjett 2018 er vedtatt med kr 630 000 til IKT investeringer. Følgende prosjekt er under gjennomføring og budsjettet reguleres tilsvarende:

IKT prosjekt 2018: 017103 Trådløst nett 220 000 018101 GIS løsning - server 104 000 018102 Sentralbordløsning 296 000 018103 Bredbåndsutbygging 10 000 Sum 630 000

Berg/Engen Prosjektet boligfelt Berg-Engen er nå stort sett ferdig prosjektert. Konkurransegrunnlaget skal lyses ut i desember 2018 og start anleggsarbeidet våren 2019. Det har vært en del ekstra undersøkelser og treghet hos konsulenten.

Justert budsjettbehov for 2018 er anslått til:

Prosjektnr Navn Vedtatt budsjett Justert behov 2019 011401 Boligfelt Berg/Engen 13 597 000 3 000 000 016604 Vann: Berg Engen 3 233 000 1 000 000 016605 Avløp: Berg Engen 3 131 000 1 000 000 017409 Vei: Berg/Engen 10 004 000 500 000

017602 Høydebasseng Kommunestyret vedtok i sak 68/16 på grunn av utsatt fremdrift å justere ned budsjett på 16601 Opprustning vannforsyning – ventilhus Toppenveien. Tiltaket er nå gjennomført som en del av 017602 Høydebasseng. Midler fra 2016, kr 3 mill., budsjettreguleres og tiltakene samles i et prosjekt 017602 Høydebasseng Toppenveien.

018601 Avløp/rensing Trastad Prosjektet har forsinket fremdrift i forhold til vedtatt budsjett og vil ikke få noen utgifter i 2018. Vedtatt budsjett kr 7 369 000 tidsforskyves til 2019.

018408 Oppgradering veilys 2018

49 Regnskapsrapport fra Harstad kommune oktober-18, viser utgifter av investeringsmessig art på gatelys for nærmere. I vedtatt budsjett 2018 er det imidlertid midlene bevilget til gatelys i drift. Dette utløser behov for å justere investeringsbudsjettet tilsvarende.

018401 Felt: Lamhagan Kommunestyret vedtok i sak 18/2018 å investere i boligområde i Lamhagan. Det ble ikke avsatt midler til tomteområde. Budsjett justeres innenfor totalbudsjett på prosjektet og midler kr 200 000 reguleres fra 018402 Vei: Lamhagan

017405 Vei: Oscarsvei og 017403 Vei: Bergsveien/Miljøstasjon I økonomiplan 2018-2021 er det for 2019 planlagt investeringsmidler i henhold til K-sak 60/16 Veier/oppgradering Bergsvn/Speiderbakken/Oscarsvei. I forhold til praktisk gjennomføring og sammenheng til øvrige prosjekt har det blitt vurdert mest gunstig å gjennomføre disse i 2018. Investeringsbudsjettet må tidsforskyves tilsvarende. Prosjekt 017405 Vei Oscarvei justeres til kr 637 000, og prosjekt 017403: Bergsveien/Miljøstasjon justeres opp med kr 1 570 000, jfr vedtatt økonomiplan år 2019 på kr 2 208 000,-

Sluttregnskap investeringsprosjekter Det legges frem for sluttregnskap for følgende prosjekt:

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 15401 Brannmannskapsvogn Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 2 340 000 2 340 000 1 668 174,61 671 825,39 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 2 340 000 2 340 000 1 668 174,61 671 825,39 Sum finansiering 2 340 000 2 340 000 1 668 174,61 671 825,39

Kommentarer: Brannmannskapsvogn er anskaffet innenfor prosjektets økonomiske ramme

50 Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 015404 Brannbil - fremskutt Enhet Borkenes Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 750 000 750 000 589 758,20 160 241,80 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 750 000 750 000 589 758,20 160 241,80 Sum finansiering 750 000 750 000 589 758,20 160 241,80

Kommentarer: Brannbil er oppgradert og prosjektet er gjennomført innenfor økonomisk ramme

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 15405 Oppgradering brannbil flesnes Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 141 000 141 000 215 002,72 -74 002,72 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 141 000 141 000 215 002,72 -74 002,72 Sum finansiering 141 000 141 000 215 002,72 -74 002,72 Kommentarer: Prosjektet er gjennomført med et merforbruk, men innenfor totalt avsatt ramme oppgradering brannbiler, se prosjekt 015401 Brannmannskapsvogn og 015404 Brannbil - fremskutt enhet Borkenes

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17101 IKT Brannmurløsning Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 178 000 178 000 134 591,00 43 409,00 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 178 000 178 000 134 591,00 43 409,00 Sum finansiering 178 000 178 000 134 591,00 43 409,00

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført i 2017 innenfor økonomisk ramme på avsatte midler til IKT investeringer

51 Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17102 IKT Pasientjournalsystem Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 300 000 300 000 243 392,60 56 607,40 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 300 000 300 000 243 392,60 56 607,40 Sum finansiering 300 000 300 000 243 392,60 56 607,40

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført i 2017 innenfor økonomisk ramme

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17104 IKT server servicebygget Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 160 000 160 000 203 907 -43 907 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 160 000 160 000 203 907 -43 907 Sum finansiering 160 000 160 000 203 907 -43 907

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført med merforbruk, men innenfor rammen for avsatte midler til IKT investeringer

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17404 Salg av Gårasjyen fra KK til Gåra NæringsparkOpprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 4 025,00 -4 025,00 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 140 000 144 905,00 -4 905,00 Sum finansiering - 140 000 144 905,00 -4 905,00

Kommentarer: Salget er gjennomført i 2017 og salgsinntektene brukt som generell finansiering i investeringsregnskapet

52 Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17406 Oppgradering veilbelysning 2017 Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 615 000 615 000 950 137,75 -335 137,75 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 615 000 615 000 950 137,75 -335 137,75 Sum finansiering 615 000 615 000 950 137,75 -335 137,75

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført i 2017 med merforbruk på kr 335 137, men tilsvarende mindreforbruk på driftsutgifter veilys

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17408 Leikvika - vei Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 400 000 400 000 369 750,00 30 250,00 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 400 000 400 000 369 750,00 30 250,00 Sum finansiering 400 000 400 000 369 750,00 30 250,00

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført i 2017, innenfor økonomisk ramme

Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17601 Vann: SD-anlegg Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 325 000 325 000 396 188,80 -71 188,80 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 325 000 325 000 396 188,80 -71 188,80 Sum finansiering 325 000 325 000 396 188,80 -71 188,80

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført i 2017 med et merforbruk på kr 71 189

53 Sluttregnskap for investeringsprosjekt: Utgiftsramme Sum prosjektutgifter 17604 Avløp: SD-anlegg Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter Investeringsutgifter 150 000 150 000 184 419,20 -34 419,20 Prosjektspesifikk finansiering Øremerkede tilskudd - Øremerket lån - Annen generell finansiering 150 000 150 000 184 419,20 -34 419,20 Sum finansiering 150 000 150 000 184 419,20 -34 419,20

Kommentarer: Prosjektet er gjennomført i 2017 med et merforbruk på kr 34 419

Turid Norlunn Hanssen Økonomisjef

54 KV/EFJORD KOMMUNE -BUDSJETTREGULERING - 2018

Fortløpende nummer: K-8/18

Adm.sjef: Saken gjelder: Justering av investeringsbudsjett 2018 Avdelingssjef: Utvalg: Formannskap: Kommunestyre: 13.12.2018 Dato: BUDSJETT Endring Beløp for

Konto/Art Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Fra Til +/- = 0 varig regulering

IKT investeringer O 02010 10113 120 016101 IKT utstyr 630 000 O —630 000 04290 10113 120 016101 Merverdiavg. Som gir rett til mvakomp. 126 000 O —126 000 07290 10113 120 016101 Kompensasjon for merverdiavgift —126 000 O 126 000 IKT Trådløst nett 0 02010 10113 120 017103 IKT utstyr 0 220 000 220 000 04290 10113 120 017103 Merverdiavg. Som gir rett til mvakomp. O 55 000 SS 000 07290 10113 120 017103 Kompensasjon for merverdiavgift 0 -55 000 -55 000 IKT GIS løsning 0 02010 10113 120 018101 IKT utstyr 0 104 000 104 000 04290 10113 120 018101 Merverdiavg. Som gir rett til mvakomp. 0 21 000 21 000 07290 10113 120 018101 Kompensasjon for merverdiavgift 0 ~21 000 —21 000 IKT Sentralbordløsning 02010 10113 120 018102 lKT utstyr O 296 000 296 000 04290 10113 120 018102 Merverdiavg. Som gir rett til mvakomp. 0 74 000 74 000 07290 10113 120 018102 Kompensasjon for merverdiavgift O -74 000 -74 000 IKT Bredbåndsutbygging 02010 10113 120 018103 lKT utstyr O 10 000 10 000 04290 10113 120 018103 Merverdiavg. Som gir rett til mvakomp. O 2 000 2 000 07290 10113 120 018103 Kompensasjon for merverdiavgift 0 —2000 -2 OOO 0

Side1

55 Boligfelt Berg/Engen 0 03540 44044 315 011401 Vertskommunesamarbeid — investering 14 695 000 3 OOO000 -11 695 000 06700 44044 315 011401 Salg av fast eiendom -1 098 000 0 1 098 000 Vann Berg/Engen O 03540 64012 345 016604 Vertskommunesamarbeid — investering 3 233 000 1 000 000 -2 233 000 Avløp Berg/Engen 0 03540 64013 353 016605 Vertskommunesamarbeid -investering 3 131 000 1 000 000 —2131 000 Vei: Berg/Engen O 03540 44032 332 017409 Vertskommunesamarbeid — investering 10 004 000 500 000 -9 504 000 O Høvdebasseng 0 03540 64012 345 017602 Vertskommunesamarbeid -investering 2 046 000 5 046 000 3 000 OOO 0 Avløp/rensing Trastad O 03540 64013 353 018601 Vertskommunesamarbeid — investering 7 369 000 O -7 369 000 0 Oppgradering veilys 2018 0 03540 44033 332 018408 Vertskommunesamarbeid -investering 0 750 000 750 000 O Bergsveien/Speiderbakken/Oscarsvei O 03540 44033 332 017403 Vertskommunesamarbeid —investering 1 570 000 1 570 000 03540 44033 332 017405 Vertskommunesamarbeid — investering 637 000 637 000 0 Lånefinansiering O 09100 91000 870 016901 Bruk av lån —68 128 000 -42 251 000 25 877 000 O um en nng -+ O O

Kopi sendt: Adm.sjef Økonomisjef

Dato Sign.

Side2

56 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 09.11.2018 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2018/730 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 83/18 Formannskapet 26.11.2018 60/18 Kommunestyret 13.12.2018

Kvæfjord kommunes budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022

Administrasjonssjefens innstilling

1. Kvæfjord kommunestyre vedtar Kvæfjord kommunes budsjett for året 2019 i henhold til foreliggende forslag, med detaljeringsnivå slik det framgår av budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet, fordeling pr rammeområde budsjettskjema 2A - investeringsbudsjettet budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet, fordeling pr tiltak.

2. Kvæfjord kommunes budsjett for 2019 er gjort opp med totale utgifter og inntekter med 508 193 000 kr. Løpende nettoutgifter i driftsbudsjettet medregnet avsetning til eller bruk av bundne fond, er fordelt slik på rammeområder: RO0 Styringsorganer 3 258 000 kr RO1 Fellesadministrasjon 27 049 000 kr RO2 Oppvekst 94 715 000 kr RO3 Helse/omsorg 178 763 000 kr RO4 Teknisk 23 824 000 kr RO6 Teknisk/selvkost –1 223 000 kr

3. Kommunestyret vedtar Kvæfjord kommunes økonomiplan for perioden 2019-2022 i henhold til foreliggende forslag.

4. Skattøre for 2019 settes til høyeste lovlige sats etter Stortingets beslutning.

5. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 blir det å skrive ut eiendomsskatt for 2019 på alle faste eiendommer i hele kommunen, jf eiendomsskatteloven § 3a og gjeldende eiendomsskattevedtekter for Kvæfjord kommune. Eiendomsskattesatsen er 4,0 promille. Eiendomsskatten betales i tre terminer, jf eiendomsskatteloven § 25.

57 6. Det gis for skatteåret 2019 fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7a og b for følgende eiendommer: Gbnr 13/25 Samhold ungdomslaget Gbnr 16/13 Nytt mot, ungdomslaget Gbnr 18/5 Godt håp, grendelaget Gbnr 22/8 Bygdelaget Gullhornet Gbnr 27/11 Harstad Turlag Gbnr 30/51 Vårglimt ungdomslaget Gbnr 30/89 Kvæfjord kystlag Gbnr 32/24 Hemmestad grendehus Gbnr 39/23 Kveøy Grendehus AL Gbnr 47/128 Varden ungdomslaget Gbnr 55/3 Kvæfjord Skytterlag Gbnr 55/41 Kvæfjord Røde kors Gbnr 56/12 Gunhild Fochsen Gbnr 56/20 Snr 1 Kvæfjord Pensjonistforening Gbnr 56/92 UL Fram Gbnr 56/98 Fnr 1 Kvæfjord båtforening Gbnr 56/179 Vidar Andreas Larsen Gbnr 66/51 Bremnes og Aspenes velforening

7. Betalingssatser og gebyrer for 2019 vedtas i samsvar med oppsett i budsjettforslaget, side 60 med videre. Betalingssatser for oppholdstid i barnehage settes til høyeste lovlige sats etter Stortingets beslutning. Kommunaltekniske gebyrer vedkommende vann, avløp, slamtømming, avfall og feiing betales i tre terminer. 8. Budsjettområdene 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing og 64020 Feietjeneste skal være selvfinansierende via gebyrinnkrevingen, jf forskrifter om gebyrer. 9. Kurdøgnpris for institusjonsopphold settes til 53 000 kr i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 10. Låneopptak til finansiering av nybygg og nyanlegg i investeringsbudsjettet for 2019 opptas med inntil 66 977 000 kr. Lån betjenes med maksimal avdragstid i henhold til avdragsforskriften. Administrasjonssjefen godkjenner vilkår i henhold til finansreglement og delegeringsreglement. 11. Det fremmes særskilt sak for kommunestyret om opptak av formidlingslån via Husbanken, for videre utlån som startlån. Ved utlån løper rentepåslag med ¼ prosentpoeng til dekning av kommunens utgifter i utlånsordningen. 12. Godtgjørelse til ordfører for 2019 settes til 780 914 kr. Godtgjørelse til varaordfører for 2019 settes til 78 091 kr. Øvrige godtgjørelser til folkevalgte fastsettes i henhold til reglement. 13. De politiske utvalg og administrasjonen pålegges å innrette virksomheten slik at bevilgningene i budsjettåret strekker til. For enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal det om nødvendig vises til økonomisk inndekning i vedtaket. Avviksrapportering til politisk nivå skjer ved tertialrapporter, årsmeldinger og regnskapssaken og ellers slik administrasjonssjefen finner nødvendig. 14. Kvæfjord kommunes økonomiplan 2019-2022 danner grunnlag for fastsetting av økonomiske rammer i arbeidet med senere årsbudsjett. Administrasjonssjefen forbereder foreslåtte endringer så vel som nye tiltak, slik at disse kan iverksettes etter kommunestyrets endelige godkjenning. Ut over skisserte tiltak i økonomiplan, gis administrasjonssjefen høve til å fremme alternative forslag som grunnlag for senere behandling av budsjett og økonomiplan.

58 Saksprotokoll i Formannskapet - 26.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling

15. Kvæfjord kommunestyre vedtar Kvæfjord kommunes budsjett for året 2019 i henhold til foreliggende forslag, med detaljeringsnivå slik det framgår av budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet, fordeling pr rammeområde budsjettskjema 2A - investeringsbudsjettet budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet, fordeling pr tiltak.

16. Kvæfjord kommunes budsjett for 2019 er gjort opp med totale utgifter og inntekter med 508 193 000 kr. Løpende nettoutgifter i driftsbudsjettet medregnet avsetning til eller bruk av bundne fond, er fordelt slik på rammeområder: RO0 Styringsorganer 3 258 000 kr RO1 Fellesadministrasjon 27 049 000 kr RO2 Oppvekst 94 715 000 kr RO3 Helse/omsorg 178 763 000 kr RO4 Teknisk 23 824 000 kr RO6 Teknisk/selvkost –1 223 000 kr

17. Kommunestyret vedtar Kvæfjord kommunes økonomiplan for perioden 2019-2022 i henhold til foreliggende forslag. 18. Skattøre for 2019 settes til høyeste lovlige sats etter Stortingets beslutning. 19. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 blir det å skrive ut eiendomsskatt for 2019 på alle faste eiendommer i hele kommunen, jf eiendomsskatteloven § 3a og gjeldende eiendomsskattevedtekter for Kvæfjord kommune. Eiendomsskattesatsen er 4,0 promille. Eiendomsskatten betales i tre terminer, jf eiendomsskatteloven § 25. 20. Det gis for skatteåret 2019 fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7a og b for følgende eiendommer: Gbnr 13/25 Samhold ungdomslaget Gbnr 16/13 Nytt mot, ungdomslaget Gbnr 18/5 Godt håp, grendelaget Gbnr 22/8 Bygdelaget Gullhornet Gbnr 27/11 Harstad Turlag Gbnr 30/51 Vårglimt ungdomslaget Gbnr 30/89 Kvæfjord kystlag Gbnr 32/24 Hemmestad grendehus Gbnr 39/23 Kveøy Grendehus AL Gbnr 47/128 Varden ungdomslaget Gbnr 55/3 Kvæfjord Skytterlag Gbnr 55/41 Kvæfjord Røde kors Gbnr 56/12 Gunhild Fochsen Gbnr 56/20 Snr 1 Kvæfjord Pensjonistforening Gbnr 56/92 UL Fram Gbnr 56/98 Fnr 1 Kvæfjord båtforening Gbnr 56/179 Vidar Andreas Larsen Gbnr 66/51 Bremnes og Aspenes velforening

21. Betalingssatser og gebyrer for 2019 vedtas i samsvar med oppsett i budsjettforslaget, side 60 med videre med tillegg for at 6301 Ordinært avfallsgebyr for 2019 settes til 4 600 kr. Betalingssatser for oppholdstid i barnehager settes til høyeste lovlige sats etter Stortingets

59 beslutning. Kommunaltekniske gebyrer vedkommende vann, avløp, slamtømming, avfall og feiing betales i tre terminer.

22. Budsjettområdene 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing og 64020 Feietjeneste skal være selvfinansierende via gebyrinnkrevingen, jf forskrifter om gebyrer. 23. Kurdøgnpris for institusjonsopphold settes til 53 000 kr i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 24. Låneopptak til finansiering av nybygg og nyanlegg i investeringsbudsjettet for 2019 opptas med inntil 66 977 000 kr. Lån betjenes med maksimal avdragstid i henhold til avdragsforskriften. Administrasjonssjefen godkjenner vilkår i henhold til finansreglement og delegeringsreglement. 25. Det fremmes særskilt sak for kommunestyret om opptak av formidlingslån via Husbanken, for videre utlån som startlån. Ved utlån løper rentepåslag med ¼ prosentpoeng til dekning av kommunens utgifter i utlånsordningen. 26. Godtgjørelse til ordfører for 2019 settes til 780 914 kr. Godtgjørelse til varaordfører for 2019 settes til 78 091 kr. Øvrige godtgjørelser til folkevalgte fastsettes i henhold til reglement. 27. De politiske utvalg og administrasjonen pålegges å innrette virksomheten slik at bevilgningene i budsjettåret strekker til. For enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal det om nødvendig vises til økonomisk inndekning i vedtaket. Avviksrapportering til politisk nivå skjer ved tertialrapporter, årsmeldinger og regnskapssaken og ellers slik administrasjonssjefen finner nødvendig. 28. Kvæfjord kommunes økonomiplan 2019-2022 danner grunnlag for fastsetting av økonomiske rammer i arbeidet med senere årsbudsjett. Administrasjonssjefen forbereder foreslåtte endringer så vel som nye tiltak, slik at disse kan iverksettes etter kommunestyrets endelige godkjenning. Ut over skisserte tiltak i økonomiplan, gis administrasjonssjefen høve til å fremme alternative forslag som grunnlag for senere behandling av budsjett og økonomiplan.

Behandling: Vedtak fra høringsrunde i eldrerådet, levekårsutvalget, teknisk utvalg, råd for funksjonshemmede og arbeidsmiljøutvalget var ettersendt per epost samt ble referert i møtet. Ungdomsrådets vedtak ble også referert i møtet.

Ordfører Torbjørn Larsen tok opp sin habilitet i tilknytning til behandlingen av innstillingens punkt 6 grunnet at hans sønn er eier av en av eiendommene hvor det foreslås innvilgelse av fritak. Formannskapet erklærte han inhabil i forhold til behandlingen av dette konkrete punktet, men ikke i forhold til budsjett og økonomiplan totalt.

Forslag (1) fra Bendiks H. Arnesen (AP) til nytt punkt 15: Politikerne i Kvæfjord har over lang tid fått mange tilbakemeldinger fra innbyggerne i hele Kvæfjord om at standarden på veibelysningen er svært kritikkverdig. Kvæfjord kommunestyre har stor forståelse for at denne kritikken fremkommer og må bare beklage det store etterslepet kommunen har på dette området. Kommunestyret ser på god veibelysning som et viktig trafikksikkerhetstiltak og av stor betydning for bolysten i hele kommunen. Kommunestyret er derfor opptatt av at vedlikeholdsarbeidet og forbedringen av veibelysningen må fortsette med uforminsket styrke. Dersom midler i løpet av året kan omdisponeres så må dette området ha meget høy prioritet.

Forslag (2) fra Torbjørn Larsen (AP) til nytt punkt 16:

60 Kommunestyret er fornøyd med at mylderhuset ser ut til å kunne realiseres og bli et godt ungdomstilbud i sentrum. Kommunestyret ser at det i tillegg til dette er behov for en plass i tilknytning til Borkenes skole/Kvæfjordhallen for å arrangere ungdomsaktiviteter/diskotek. Vi ber administrasjonen jobbe videre med dette.

Forslag (3) fra Johan Helge Elde (H) til nytt punkt 17: Kommunestyret ber om at tiltak i investeringsbudsjett -fasadeopprusting Rådhus- vurderes framskyndet. Hovedpoeng er arbeidsmiljø og byggmiljø.

Torbjørn Larsen foreslo tillegg til sitt forslag 2, som nest siste setning: I tillegg til politi, barnevern og skoler bør helsestasjon og Frivilligsentralen delta i planleggingen av ny ungdomsklubb.

Forslag (4) fra Linda Wikeland (SV) til nytt punkt 18: Miljøstasjonen er viktig for å opprettholde Kvæfjord kommune som en ren kommune. Miljøstasjonen bør derfor ha samme åpningsomfang fremover som i 2018. Dette finansieres med økt renovasjonsgebyr på ca 350 kroner pr husstand.

Forslag (5) fra Karin Eriksen (SP) til nytt pkt 19: Netto driftsresultat i økonomiplanperioden er svak og bør styrkes.

Votering: Alle pkt utenom pkt 6: enstemmig vedtatt Nytt pkt 15: enstemmig vedtatt Nytt pkt 16: enstemmig vedtatt Nytt pkt 17. enstemmig vedtatt Nytt pkt 18: enstemmig vedtatt Nytt pkt 19: enstemmig vedtatt

Ordføreren fratrådte som inhabil under votering over pkt 6. Varaordfører Karin Eriksen overtok møteledelse. Pkt 6: enstemmig vedtatt

Administrasjonssjefens innstilling, med tilleggsforslag, enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. Kvæfjord kommunestyre vedtar Kvæfjord kommunes budsjett for året 2019 i henhold til foreliggende forslag, med detaljeringsnivå slik det framgår av budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet, fordeling pr rammeområde budsjettskjema 2A - investeringsbudsjettet budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet, fordeling pr tiltak.

61 3. Kommunestyret vedtar Kvæfjord kommunes økonomiplan for perioden 2019-2022 i henhold til foreliggende forslag. 4. Skattøre for 2019 settes til høyeste lovlige sats etter Stortingets beslutning. 5. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 blir det å skrive ut eiendomsskatt for 2019 på alle faste eiendommer i hele kommunen, jf eiendomsskatteloven § 3a og gjeldende eiendomsskattevedtekter for Kvæfjord kommune. Eiendomsskattesatsen er 4,0 promille. Eiendomsskatten betales i tre terminer, jf eiendomsskatteloven § 25. 6. Det gis for skatteåret 2019 fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7a og b for følgende eiendommer: Gbnr 13/25 Samhold ungdomslaget Gbnr 16/13 Nytt mot, ungdomslaget Gbnr 18/5 Godt håp, grendelaget Gbnr 22/8 Bygdelaget Gullhornet Gbnr 27/11 Harstad Turlag Gbnr 30/51 Vårglimt ungdomslaget Gbnr 30/89 Kvæfjord kystlag Gbnr 32/24 Hemmestad grendehus Gbnr 39/23 Kveøy Grendehus AL Gbnr 47/128 Varden ungdomslaget Gbnr 55/3 Kvæfjord Skytterlag Gbnr 55/41 Kvæfjord Røde kors Gbnr 56/12 Gunhild Fochsen Gbnr 56/20 Snr 1 Kvæfjord Pensjonistforening Gbnr 56/92 UL Fram Gbnr 56/98 Fnr 1 Kvæfjord båtforening Gbnr 56/179 Vidar Andreas Larsen Gbnr 66/51 Bremnes og Aspenes velforening

7. Betalingssatser og gebyrer for 2019 vedtas i samsvar med oppsett i budsjettforslaget, side 60 med videre med tillegg for at 6301 Ordinært avfallsgebyr for 2019 settes til 4 600 kr. Betalingssatser for oppholdstid i barnehager settes til høyeste lovlige sats etter Stortingets beslutning. Kommunaltekniske gebyrer vedkommende vann, avløp, slamtømming, avfall og feiing betales i tre terminer.

8. Budsjettområdene 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing og 64020 Feietjeneste skal være selvfinansierende via gebyrinnkrevingen, jf forskrifter om gebyrer. 9. Kurdøgnpris for institusjonsopphold settes til 53 000 kr i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 10. Låneopptak til finansiering av nybygg og nyanlegg i investeringsbudsjettet for 2019 opptas med inntil 66 977 000 kr. Lån betjenes med maksimal avdragstid i henhold til avdragsforskriften. Administrasjonssjefen godkjenner vilkår i henhold til finansreglement og delegeringsreglement. 11. Det fremmes særskilt sak for kommunestyret om opptak av formidlingslån via Husbanken, for videre utlån som startlån. Ved utlån løper rentepåslag med ¼ prosentpoeng til dekning av kommunens utgifter i utlånsordningen. 12. Godtgjørelse til ordfører for 2019 settes til 780 914 kr. Godtgjørelse til varaordfører for 2019 settes til 78 091 kr. Øvrige godtgjørelser til folkevalgte fastsettes i henhold til reglement. 13. De politiske utvalg og administrasjonen pålegges å innrette virksomheten slik at bevilgningene i budsjettåret strekker til. For enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal det om nødvendig vises til økonomisk inndekning i vedtaket. Avviksrapportering til

62 politisk nivå skjer ved tertialrapporter, årsmeldinger og regnskapssaken og ellers slik administrasjonssjefen finner nødvendig. 14. Kvæfjord kommunes økonomiplan 2019-2022 danner grunnlag for fastsetting av økonomiske rammer i arbeidet med senere årsbudsjett. Administrasjonssjefen forbereder foreslåtte endringer så vel som nye tiltak, slik at disse kan iverksettes etter kommunestyrets endelige godkjenning. Ut over skisserte tiltak i økonomiplan, gis administrasjonssjefen høve til å fremme alternative forslag som grunnlag for senere behandling av budsjett og økonomiplan.

15. Politikerne i Kvæfjord har over lang tid fått mange tilbakemeldinger fra innbyggerne i hele Kvæfjord om at standarden på veibelysningen er svært kritikkverdig. Kvæfjord kommunestyre har stor forståelse for at denne kritikken fremkommer og må bare beklage det store etterslepet kommunen har på dette området. Kommunestyret ser på god veibelysning som et viktig trafikksikkerhetstiltak og av stor betydning for bolysten i hele kommunen. Kommunestyret er derfor opptatt av at vedlikeholdsarbeidet og forbedringen av veibelysningen må fortsette med uforminsket styrke. Dersom midler i løpet av året kan omdisponeres så må dette området ha meget høy prioritet.

16. Kommunestyret er fornøyd med at mylderhuset ser ut til å kunne realiseres og bli et godt ungdomstilbud i sentrum. Kommunestyret ser at det i tillegg til dette er behov for en plass i tilknytning til Borkenes skole/Kvæfjordhallen for å arrangere ungdomsaktiviteter/diskotek. I tillegg til politi, barnevern og skoler bør helsestasjon og Frivilligsentralen delta i planleggingen av ny ungdomsklubb. Vi ber administrasjonen jobbe videre med dette.

17. Kommunestyret ber om at tiltak i investeringsbudsjett -fasadeopprusting Rådhus- vurderes framskyndet. Hovedpoeng er arbeidsmiljø og byggmiljø. I tillegg til politi, barnevern og skoler bør helsestasjon og Frivilligsentralen delta i planleggingen av ny ungdomsklubb.

18. Miljøstasjonen er viktig for å opprettholde Kvæfjord kommune som en ren kommune. Miljøstasjonen bør derfor ha samme åpningsomfang fremover som i 2018. Dette finansieres med økt renovasjonsgebyr på ca. 350 kroner pr husstand.

19. Netto driftsresultat i økonomiplanperioden er svak og bør styrkes.

Særtrykk: Kvæfjord kommune 8.11.2018 Forslag til budsjett 2019 økonomiplan 2019-2022 https://www.kvafjord.kommune.no/budsjett-2019.6159682-415609.html

Vedlegg: Budsjettillegg 64012 Vannforsyning Utvalgsbehandling av budsjett og økonomiplan

Dokumenter i saken: Finansdep 8.10.2018 Meld.St.1 (2018-2019) Nasjonalbudsjettet 2019 Finansdep 8.10.2018 Prop.1S (2018-2019) Statsbudsjettet for budsjettåret 2019

63 Finansdep 8.10.2018 Prop.1LS (2018-2019) Skatter, avgifter og toll 2019 Finansdep 15.5.2018 Meld.St.2 (2017-2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 KMD 8.10.2018 Grønt hefte. Inntektsssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2019 KMD 7.9.2018 17/5530-66 Ettersendelse av kriteriedata for inntektssystemet for kommunene for 2019 KMD 22.6.2018 18/758-11 Kommuneproposisjonen 2019 og Revidert nasjonalbudsjett 2018 KMD 25.5.2018 17/5530-13 Rutiner for kvalitetssikring av kriteriedata i inntektsgrunnlaget KMD 15.5.2018 Prop.88S (2017-2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Revidert nasjonalbudsjett 2018 KMD 22.3.2018 Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren - svar på henvendels KMD 16.3.2018 Prop.46L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) KMD 8.1.2018 Rundskriv H-1/18 Statsbudsjettet for 2018 - Det økonomiske opplegget for kommuner og KMD 24.2.2014 Rundskriv H-3/14 Nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings Fylkesmannen i Troms 4.11.2018 Ekstratildeling - skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Fylkesmannen i Troms 8.10.2018 Statsbudsjettet 2019 og det økonomiske opplegget for kommunene Fylkesmannen i Troms 13.9.2018 Fylkesvise skjønnsrammer 2019 - Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms 16.5.2018 Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 Fylkesmannen i Troms 15.5.2018 Tilbakemelding - Budsjett og økonomiplan 2018-2021 KS 17.10.2018 Oppdatert prognosemodell og notat om statsbudsjettet KS 10.10.2018 Konsekvensene av statsbudsjettet 2019 KS 18.7.2018 Oppdatert prognosemodell og oppdatert demografimodell HLK 12.11.2018 Prognose og estimat utbytte 2018 Tromsø kommune 8.11.2018 Idriftsettelse av ny 110-region Kvæfjord Frivilligsentral 1.11.2018 Budsjett frivillgsentralen 2019 Kvæfjord menighet 1.11.2018 Revidert budsjettforslag og nedbetalingsplan Jusshjelpa i Nord-Norge 30.10.2018 Søknad om økonomisk støtte Harstad kommune 1.10.2018 Avvikling av innkjøpssamarbeid Husbanken 24.9.2018 Tilsagn om investeringstilskudd Kontrollutvalget 19.9.2018 Kontrollutvalgssak 18/18 - Budsjettramme 2019 - kontroll og tilsyn SMISO Troms 6.9.2018 Tilskudd til støttesenter mot incest og seksuelle overgrep for 2019 Norsk Landbruksrådgiving 16.10.2018 Aktiviteter i Kvæfjord kommune 2018 Vidar Andreas Larsen 12.10.2018 Søknad om fritak eiendomsskatt Norsk Landbruksrådgiving 9.10.2018 Søknad om tilskudd 2019 Invitasjon til samarbeid mellom Kvæfjor Nydyrkingsprosjektet 8.10.2018 Søknad Kvæfjord kommune: veistubb fra krysset ved skytterbanen i Kv Landbrukstjenesten 30.8.2018 Søknad kommunalt tilskudd 2019 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Telemarksforskning 24.1.2018 Ny utmåling av distriktsindeksen - mulige konsekvenser for rammetilskud UDI 10.1.2018 Kvæfjord kommune - Vertskommunetilskudd 1.kvartal 2018 Norconsult 26.9.2017 Borkenes skole Mulighetsstudie 2017 IMDi 25.6.2018 IMDis anmodning om bosetting K-sak 53/18 Prioritering av ordinære anlegg og nærmiljøtiltak i Kvæfjord kommune for statlige spillemid K-sak 52/18 Utredning av fremtidig skole- og barnehagestruktur for Vik skolekrets og Flesnes skolekrets K-sak 50/18 Tilstandsrapport 2018 for grunnskolen i Kvæfjord kommune K-sak 48/18 Tertialrapport 2/2018 K-sak 41/18 Om tilrettelegging for nytt branngarasjeanlegg K-sak 40/18 Helsehus i Kvæfjord - realiseringsfase K-sak 35/18 Lokal forskrift - justerte priser for gravemeldinger K-sak 33/18 Kveøyforbindelsen - forslag om avviklingsordning for medfinansieringsandel fra Kveøysam K-sak 32/18 Tertialrapport 1/2018 K-sak 31/18 Regnskap 2017 og finansiell rapportering pr 31.12.2017 K-sak 30/18 Årsmeldinger for 2017 K-sak 20/18 Interpellasjon fra Lillian Hessen (V): Hørselstap - et samfunnsproblem K-sak 15/18 Lamhagan boligområde. Delvis opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering K-sak 13/18 Fylkeskommunale institusjoner i Kvæfjord - søknad om fritak for eiendomsskatt 2018 K-sak 12/18 Gnr 56/98/1/Kvæfjord båtforening - søknad om fritak for eiendomsskatt 2018

64 K-sak 11/18 Gnr 56/12/Gunhild Fochsen - søknad om fritak for eiendomsskatt 2018 K-sak 10/18 Eiendomsskatt 2018 - nedjustering mot inntekter fra havbruksfond K-sak 9/18 Budsjettregulering - nye forsikringsavtaler fra 2018 K-sak 8/18 Budsjettregulering - omfordeling av driftsenheter K-sak 5/18 Strategi for vekst og utvikling i Sør-Troms K-sak 4/18 Oppfølging av politiske vedtak 2017 K-sak 55/17 Kvæfjord kommunes budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 K-sak 33/17 Helsehus i Kvæfjord, skisseprosjekt K-sak 31/17 Berg/Engen boligområde. Opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering K-sak 30/17 Delegeringsreglement K-sak 72/16 Overordnet samarbeidsavtale samt tjenesteavtaler mellom UNN og kommunene i lokalsykeh K-sak 44/16 Folkevalgte - godtgjørelser og utgiftsdekning K-sak 42/16 Alkoholpolitisk handlingsplan K-sak 20/16 Klima- og energiplan - planrullering og innspill på oppfølging K-sak 16/16 Budsjett 2016 - justering i gebyrvedtak, fellingsavgift hjortevilt K-sak 4/16 Kommunestruktur - statusbilde for Kvæfjord kommune K-sak 75/15 Kommuneplanens arealdel, kystplan K-sak 19/15 Endring i fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester K-sak 50/14 Kommunens eiendomsskattevedtekter - revisjon av gjeldende vedtekter K-sak 44/14 HRS - tjenestetilbud til eierkommunene. Framtidig organisering K-sak 40/14 Kommuneplanens arealdel, LNF-spredt K-sak 25/14 Helse- og omsorgsplan 2014-2020 Morgendagens omsorg K-sak 48/13 Kommunal planstrategi K-sak 40/13 Trafikksikkerhetsplan K-sak 64/12 Forskrifter om vann- og avløpsgebyrer K-sak 52/12 Vedlikeholdsplan kommunale bygg K-sak 30/10 Finansreglement K-sak 50/08 Kommuneplanens arealdel inkl sjø- og strandområdene K-sak 002/03 Normer og nivå for økonomiske stønadsordninger i Kvæfjord kommune K-sak 60/97 Kommuneplan, langsiktig del F-sak 72/18 Innspill fra boligpolitisk utvalg F-sak 67/18 Referat fra boligpolitisk workshop på Molund, Flesnes, 11.09.2018 F-sak 66/18 Leilighetsbygg for godt voksne på Borkenes F-sak 56/18 Næringsutviklingsprosjekt - status F-sak 54/18 Tvistesak om pensjon - mulig forliksløsning F-sak 40/18 Rammedebatt F-sak 3/18 Om mulige endringer i det kommunale inntektsgrunnlaget F-sak 72/17 Borkenes skole, resultat mulighetsstudie F-sak 60/17 Rammedebatt F-sak 7/17 Nydyrkingsprosjektet - videreføring F-sak 2/17 Inngåelse av avtale om bredbåndsutbygging på strekningen Borkenes til Bremnes F-sak 2/16 Høring - nytt inntektssystem F-sak 38/09 Plan- og budsjettprosessen LEV-sak 41/18 Orientering om flyktningebosetting 2018 LEV-sak 33/18 Samarbeidsavtale om etablering og drift av FACT-team LEV-sak 31/18 Evaluering helse- og omsorgsplanen tiltaksdel 2018 LEV-sak 11/18 Orientering om det interkommunale og nasjonale velferdsteknologiprosjektet LEV-sak 6/18 Orientering om fremdrift for Kvæfjord folkeverksted TU-sak 29/18 Parkering i Borkenes sentrum TU-sak 2/18 Om eierforhold til kommunale vannledninger på Hemmestad TU-sak 26/17 Om drift av veilys Kvæfjord kommune 13.11.2018 inntektssystemet - kriterieverdier utgiftsutjevningen

65 Kvæfjord kommune 18.10.2018 statsbudsjettet 2019 Kvæfjord kommune 15.8.2018 Status kontraktinngåelse totalentreprise helsehus Kvæfjord kommune 15.8.2018 Del 2 Utredning av fremtidig barnehage- og skolestruktur for Vik skolekre Kvæfjord kommune 11.7.2018 søknad - bruk av midler til opprusting av offentlig tilfluktsrom, Kvæfjordh Kvæfjord kommune 3.7.2018 aksept av vilkår for tilskudd 960 000 kr - tilskudd langvarige behov, rusfelt Kvæfjord kommune 15.3.2018 Del 1 Utredning av fremtidig barnehage- og skolestruktur for Vik skolekre Kvæfjord kommune 22.2.2018 Høringsuttalelse - om mulige endringer i det kommunale inntektsgrunnlag Kvæfjord kommune 1.2.2018 Rundskriv nr 1/2018 - Budsjettrundskriv 2018

Saksopplysninger I formannskapsmøte 12.11.2018 la administrasjonssjefen fram sitt forslag til budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 med kommunale gebyrer og betalingssatser for 2019. Det vises i sin helhet til dette dokumentet:

 For de som har kommunens nettbrett: under mappen Budsjett og økonomiplan  Utsendt særtrykk på papir til de som ikke har nettbrett, kan også bestilles fra servicekontoret  På kommunens hjemmeside, link dit: https://www.kvafjord.kommune.no/budsjett-2019.6159682-415609.html

Formannskapet tok i første omgang forslaget fra administrasjonssjefen til orientering. Budsjettsaken fremmes som høringssak for eldrerådet, råd for funksjonshemmede, ungdomsrådet, levekårsutvalget, teknisk utvalg og arbeidsmiljøutvalget. Den er også på høringsrunde i samarbeidsutvalgene i skoler og barnehager. Rådene kan komme med sine vurderinger og synspunkter på det foreliggende forslaget, som innspill opp mot at formannskapet 26.11.2018 avgir sin budsjettinnstilling til kommunestyret. Administrasjonssjefen fremmer her innstilling til vedtak om kommunens årsbudsjett for 2019 medregnet økonomiplan 2019-2022 og videre eiendomsskatt, kommunale gebyrer og betalingssatser for 2019 samt de øvrige forhold som tilhører budsjettsaken. Formannskapets innstilling skal etter reglene i kommuneloven §§ 44 og 45 legges ut til alminnelig ettersyn før saken tas til behandling i kommunestyret, jf forvaltningsloven § 37 om utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte.

Budsjettsaken er fremmet innenfor rammene av gjeldende kommunelov av 1992. Stortinget har i 2018 vedtatt ny kommunelov, deler av loven trer i kraft fra 1.7.2019 mens nye økonomibestemmelser ventelig trer i kraft fra 1.1.2020. Kommunaldepartementet arbeider også med en del overgangsbestemmelser.

Forslag tilknyttet budsjettet om endring i de kommunaltekniske gebyrer gis formelt sett ved forskrift etter forvaltningsloven, ikke som enkeltvedtak. Dette krever kunngjøring forut for vedtaket i tråd med § 38 for å sikre allmennheten innsyn, kunnskap og mulighet til å si sin mening om beslutningsprosesser, men på den annen side ikke senere klagerett slik som for enkeltvedtak. Slik kunngjøring ivaretas samtidig med at forslaget til budsjett og økonomiplan blir lagt ut til alminnelig ettersyn, umiddelbart etter formannskapets behandling og fram til saken forelegges kommunestyret. Ellers bidrar utlegging av administrasjonssjefens forslag på kommunens hjemmeside fra 13.11.2018 også til allmennhetens kunnskap og muligheter for innspill i mer enn fire uker før saken kommer til kommunestyrets endelige behandling.

Om grunnlaget for budsjettarbeidet vises det ellers til omtale i foreliggende forslag; kapittel 1 Innledning og sammendrag, 2 Frie inntekter og 3 Rammeberegning.

Eventuelle høringsuttalelser vedlegges budsjettsaken etter hvert som slike måtte framkomme.

66 Vurderinger Til de enkelte punkter i administrasjonssjefens innstilling til vedtak om budsjett og økonomiplan med videre, vil vi utover omtalen i budsjettforslaget, anføre:

PUNKT 1 angir forslag til vedtak om årsbudsjettet. Kommuneloven § 45 nr 1 legger til grunn at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Videre slår § 46 fast at dette skal være en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse, samt at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Tabell 10 i budsjettforslaget synliggjør (side 50) et netto forbruk av avsatte fondsmidler med vél 6,6 mill kr til dekning av negativt netto driftsresultat og overføring til investeringsbudsjettet i 2019.

Budsjettet er i tabell 7 ført opp i tråd med obligatoriske oversikter budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B; som også viser fordelingen til rammeområder i driftsbudsjettet og til ulike tiltak i investeringsbudsjettet. Det betyr at budsjettreguleringer som senere forelegges kommunestyret også kan innrettes med samme detaljeringsgrad, administrasjonssjefen vil dog for noen høve fremme slike reguleringssaker med en større grad av detaljering.

PUNKT 2 viser først til at budsjettforslaget er gjort opp med totale utgifter og inntekter med 508 193 000 kr. Av dette er investeringsbudsjettet summert til 87 093 000 kr, det øvrige med 421 100 000 kr gjelder løpende drift. Avvik fra tabellsammendraget i budsjettforslaget (side 50) med 2 950 000 kr, både for investering og totalsummer, skyldes budsjettillegget vedkommende budsjettkapittel 64012 Vannforsyning som foreslås med (tilleggs)bevilgning 2 950 000 kr over 2019-budsjettet. Budsjettillegget er for ordens skyld både vedlegg til denne saken og det er tatt inn på side 71 i budsjettforslaget.

For rammeområdenes budsjettoppfølging angis nettoutgift, dvs med bruttoutgifter fratrukket tilhørende inntekter, i tråd med delegeringsreglementet punkt 27.5.1. Vedtaket angir nettoutgifter medregnet de avsetninger til eller bruk av bundne driftsfond som berører enkelte rammeområder. I budsjettforslagets tabell 10 er avsetning til eller bruk av bundne driftsfond derimot trukket ut av rammeområdene (jf fotnote side 50), for å gi en framstilling av netto driftsresultat i tråd med regnskapsmessige betraktninger. De uttrekk som er foretatt fra berørte rammeområder og i stedet er henført til RO9 Intern finansering i tabell 10, er vist i oppsettet nedenfor.

Budsjett 2019 - justeringer for avsetning til eller bruk av bundne fond: Avsetninger Bruk 10271 Bostøtteordninger med videre 186 000 kr 10313 Næringsfond 626 000 kr Summer RO1 Fellesadministrasjon 812 000 kr

40000 Teknisk kontor -3 000 kr 39 000 kr Summer RO4 Teknisk -3 000 kr 39 000 kr

64012 Vannforsyning 293 000 kr 64013 Avløp/rensing 708 000 kr 64014 Slamtømming 396 000 kr 64015 Renovasjon/miljøstasjon 353 000 kr 64020 Feietjeneste 10 000 kr Summer RO6 Teknisk selvkost 1 760 000 kr

Summer RO0-RO6/uttrekk -3 000 kr 2 611 000 kr

95000 Avsetning til bundne fond 3 000 kr 95500 Bruk av bundne fond -2 611 000 kr Summer RO9 Intern finansiering 3 000 kr -2 611 000 kr

Kommunestyrets budsjettvedtak angir bindende utgiftsrammer. Som hovedregel kan derfor ingen andre enn kommunestyret selv pådra kommunen utgifter som ikke er tatt med i nettoutgiften for rammeområdet.

67 Innenfor vedtatt ramme kan det på visse vilkår foretas reguleringer i budsjettet som også betyr økte utgifter og inntekter. Formannskapet, teknisk utvalg og levekårsutvalget kan ved budsjettregulering øke utgiftene i budsjettåret, gitt at tilsvarende økning i inntektene reelt sett gir grunnlag for det og videre at dette ikke påvirker aktivitetsnivået for senere budsjettår, jf delegeringsreglementet punkt 27.1.2.

Tilsvarende kan administrasjonssjefen eller andre etter fullmakt foreta budsjettregulering innenfor et rammeområde, så lenge dette gjelder for enkeltsaker, typer av saker som ikke krever prinsipielle avveininger eller saker som ikke påvirker utgiftsnivået i senere budsjettår, jf delegeringsreglementet punkt 27.5.1.

At budsjettet er bindende for alle som treffer beslutninger på kommunens vegne følger også direkte av kommuneloven § 46. Samme regel viser til at krav om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet ikke gjelder for de utbetalinger kommunen har en umiddelbar rettslig forpliktelse på å dekke; det være seg kontraktsmessig, arbeidsrettslig, erstatningsrettslig eller basert på rettighetsbestemmelse i lov. Det er ikke noe vilkår at det foreligger rettskraftig dom for slikt krav, dersom det må legges til grunn at en slik forpliktelse foreligger. Dette gjelder lønn til tilsatte, uten hensyn til om det på forhånd er avsatt midler til dekning av disse utgiftene i budsjettet. Det samme gjelder rettslige forpliktelser overfor innbyggere som følger av lov; som plikt etter Nav-sosialtjenesteloven § 18 til å gi økonomisk stønad til den som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold og plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 til å yte nødvendig helsehjelp, jf pasientrettighetsloven § 2-1a.

Kommunestyret vedtok i 2003 bruk av statens veiledende satser for utmåling av stønad til livsopphold. Budsjettet legger i tråd med tidligere opplegg (budsjett 2013, side 36) til grunn at det ved utmåling av økonomisk sosialhjelp for hjemmeboende ungdom i alderen 18-25 år foretas en individuell vurdering av reelle utgifter en slik midlertidig ytelse er ment å dekke. Et vilkår om aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk bistand er nå også en lovfestet plikt. Ellers påpekte Helse- og omsorgsdepartementet i 2012 at omfanget av bistand og tjenester fra kommunen sett i forhold til helse- og omsorgstjenestelovens regler om nødvendig helsehjelp, også må ses mot de rammer og ressurser kommunen har til rådighet.

PUNKT 3 angir forslag til vedtak om økonomiplan. Det følger av kommuneloven § 44 nr 1 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I økonomiplanens budsjettsammendrag i tabell 13 er det anvist dekning for negativt netto driftsresultat og overføringer fra drift til investering, ved bruk av disposisjonsfond (side 59).

Det følger av budsjettforskriften at dekning av de utgifter kommunen er forpliktet på, skal innarbeides så snart det er på det rene at det ikke er dekning for dem i budsjettet slik det foreligger, om nødvendig også med justering i økonomiplanen. Kommunestyret vurderer selv om justeringer i årsbudsjettet har et omfang som i tillegg fordrer justeringer i økonomiplanen.

PUNKT 4 legger som tidligere til grunn at kommunen følger maksimalsatsene for skattøre i henhold til Stortingets vedtak. Alle kommuner bruker nå maksimalsatsene. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom stat, kommune og fylkeskommune. Skattøre er prosenten som kommuneandelen beregnes etter. Mulig endring i skattøre i statsbudsjettet, betyr at kommunestyret vanskelig kan fatte et entydig vedtak om skattøre slik kommuneloven § 8 nr 3 legger til grunn. Skattøre er over tid blitt et mer aktivt verktøy for statlig påvirkning av kommunenes rammefinansiering.

Stortinget er i Prop 1 LS (2018-2019) Skatter, avgifter og toll 2019 invitert til å fatte skattevedtak for 2019 som i § 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene for det første betyr at den kommunale inntektsskatten skal være maksimum 11,55 prosent (mot 11,8 prosent i 2018) og videre at maksimumssatsene skal gjelde med mindre kommunestyret selv vedtar lavere satser.

68 PUNKT 5 bygger på at kommunestyret tilknyttet budsjettbehandlingen fatter årlig vedtak om omfanget på eiendomsskatt. Det vises til særskilt omtale av eiendomsskatt i budsjettforslaget (side 10), som for 2019 bygger på videreføring av skattenivået som gjelder fra 1.5.2018 med 4,0 promille og videre slik at det i medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 blir å skrive ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen, jf § 3a og gjeldende kommunale eiendomsskattevedtekter. Det legges til grunn at eiendomsskatten skal betales i tre terminer, jf eiendomsskatteloven § 25.

PUNKT 6 lister opp samlet forslag til fritak for eiendomsskatt i 2019 grunngitt i eiendomsskatteloven §§ 7a om «eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å ganga ein kommune, ...» og 7b om «bygning som har historisk verde».

Opplistingen bygger i utgangspunktet på tidligere behandling av søknader om fritak. Det kan i løpet av året også tilkomme nye søknader. Det ble i budsjettforslaget for 2018 avklart at kommunestyret ikke kan fatte et generelt vedtak om fritak for bestemte typer av eiendommer, for deretter å overlate selve vedtaket om fritak (eller for den del vedtak om avslag) til administrasjonssjefen. Fritakssøknader må derimot slik som § 7a og b er formulert, forelegges kommunestyret selv til behandling, jf motsetningsvis § 7c som derimot åpner for at «formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak» etter denne bokstav, men der tilsvarende hjemmel for delegering ikke er koblet til de fritak som eventuelt kan skytes inn under §§ 7a og b.

Ut fra dette fremmet administrasjonssjefen i budsjettbehandlingen for 2018 et tilleggsforslag som listet opp forslag om fritak for 2018, også grunnet i tidligere års søknader og ellers med henvisning til § 7a. Ut fra særskilte søknader ble senere også Kvæfjord båtforening innvilget fritak for eiendomsskatt 2018 etter samme regel, mens Gunhild Fochsen for eiendommen gbnr 56/12 ble innvilget fritak for eiendomsskatt 2018 ut fra § 7b om bygning som har historisk verdi.

Det foreligger nå søknad av 12.10.2018 fra Vidar Andreas Larsen om fritak for eiendomsskatt for gbnr 56/179 «på samme vilkår som det ble gitt for gnr 56 bnr 12». Søker viser til at eiendommen kommer under samme vernerestriksjoner som følger av reguleringsplan for Nedre Husby av 1988, som er avgrenset til kun disse to eiendommene 56/12 og 179. Kommunestyret vedtok i K-sak 11/18 fritak for 56/12 begrunnet i at eiendommen ut fra vernereglene har verdi for allmennheten, og ellers at det gjerne påløper en del (tilleggs)utgifter til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. 1988-planen legger føringer på både bruk og alle former for tiltak av bygningsmessig art, herunder med krav om at byggeplaner skal på høring til andre planmyndigheter som for eksempel kulturetaten i fylkeskommunen.

De samme regler gjelder også for gbnr 56/179. Administrasjonssjefen vil derfor tilrå at også denne tas inn i oversikten over fritak for eiendomsskatt for året 2019, grunngitt i eiendomsskatteloven § 7b.

PUNKT 7 omhandler kommunale gebyrer og betalingssatser. Kommunestyret fatter som hovedregel selv vedtak om betaling for kommunale tjenester, gitt at det ikke direkte kan utledes av statlige bestemmelser. Med slike unntak, har opplistingen i budsjettforslaget (fra side 60) ambisjoner om å gi en uttømmende oversikt. Det legges ellers til grunn at administrasjonssjefen med hjemmel i delegeringsreglementet løpende kan foreta korrigeringer for feil i gebyrregulativet, for eksempel ved endring i lovhenvisninger.

Kommunestyret har under K-sak 19/15 Endring i fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester lagt til grunn at det løpende gjelder fribeløp og ellers øvre beløpsgrenser for betaling for kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med de satser som gis i årlige rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet ut fra forskrift om slike egenandeler av 2011, jf betalingsregulativets punkt 3700. Ellers er betalingssatsene for barnehager i punkt 1500 også underlagt statlige maksimalsatser, senest med forslag om to prisjusteringer i statsbudsjettet for 2019. Fellingsgebyrene for elg i punkt 5700 er også underlagt maksimalsatser som nevnt i K-sak 16/16 Budsjett 2016 – justering i gebyrvedtak, fellingsavgift

69 hjortevilt. Ut fra regulativets punkt 3800 må det ellers foretas vurdering av endringer i husleiesatser når årets utvikling i Konsumprisindeksen er kjent.

Innenfor VAR-områdene er beregning av gebyrer foretatt via innkjøpt selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune, på det vis at forutsetningen om selvkost sammenstilt med historiske regnskapstall, planlagt framtidig investeringsvolum og kravet om bruk av gebyrinntekter innenfor en 3-5 årsperiode, gir et beregnet gebyrnivå. Budsjettforslaget viser i tabell 5 (side 38) et anslag på endringer i gebyrnivået i planperioden, videre er det i tabell 6 (side 39) vist en illustrasjon av de kommunaltekniske gebyrer og eiendomsskatt for en gjennomsnittsbolig på 120 m2. Overnevnte budsjettillegg for 64012 Vannforsyning tilsier justering i disse tallene fra 2020.

PUNKT 8 presiserer at kommunens virksomheter innenfor vannforsyning, avløp og feiing skal være selvfinansierende, via overnevnte gebyrinnkreving. Det er også nedfelt i § 3b i kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer at abonnementsgebyret skal dekke kommunens kostnader for vann og avløpstjenester. For slamtømming og renovasjon er kravet om selvfinansiering direkte gitt ved forurensningsloven § 34 første ledd: «Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling og etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene».

PUNKT 9 er en konsekvens av at kommunestyret ut fra krav i forskrift av 1995 må vedta kurdøgnpris for opphold i institusjon tilsvarende det «det koster å drive en institusjonsplass». Dette beregnes ut fra brutto driftsutgifter fratrukket driftsinntektene og slik at inntekter fra beboere samt renter og avdrag holdes utenfor. Hensikten er at pasienter ikke skal betale mer enn det en plass koster kommunen å drive. Ved førstegangsberegning i budsjettet for 2006 framsto kurdøgnpris med 43 000 kr. Dette angir et øvre tak og ligger langt høyere enn det som er vanlig lokal månedsbetaling for institusjonsopphold. Det er innarbeidd oppjustering av satsen fra 2018 til 2019 med 2,8 prosent, i samsvar med anslaget for deflator i forslaget til statsbudsjett, som deretter er nedjustert til nærmeste hele tusen kroner.

PUNKT 10 angir samlet ramme for låneopptak til investeringer i 2019 med 66 977 000 kr. Beløpet er satt sammen av låneopptak i budsjettforslaget med 64 027 000 kr og lån til finansiering av budsjettillegget for 64012 Vannforsyning med 2 950 000 kr.

Det opptas nå et samlet lån for de ulike investeringer i det enkelte budsjettåret, uten oppsplitting på tiltak. Avdragstiden for kommunens totale gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for de berørte anleggsmidlene. Via vekting av avskrivningstiden på ulike låneobjekter, legges det opp til bruk av minimumsavdrag for nedbetaling av lånegjelden hvorved gjelden fullt ut blir å nedbetale i takt med kapitalslitet på de berørte eiendommer.

Administrasjonssjefen har fullmakt til å forestå låneopptak i tråd med budsjettets rammer, jf finansreglementet punkt 7 og delegeringsreglementet punkt 27.5.8. Budsjettvedtaket angir en samlet låneramme for budsjettåret. Nye investeringstiltak ut over det som inngår i budsjettet, må derfor i utgangspunktet finansieres på annet vis. Finansreglementet omtaler i punkt 6 rammer for økonomisk risiko, herunder at «for å redusere renterisikoen skal mellom 20 prosent og 80 prosent av kommunens innlån være til fast rente». Refinansiering knyttet til vilkår i finansreglementet for å redusere renterisiko, kan derfor bety at det også blir tale om å binde andre deler av lånegjelden til fast rente. Ellers opphevet kommunestyret tilknyttet årets tertialrapport nr 2 en begrensning i finansreglementet punkt 6, bokstav b, 2. punkt, som påla kommunen å spre innskudd på minst to norske banker slik at innskudd i én bank ikke skulle overstige 50 mill kr.

PUNKT 11 bygger ut fra delegeringsreglene punkt 27.5.8 på at administrasjonssjefen vurderer behovet for opptak av formidlingslån via Husbanken for videre utlån (startlån), hvoretter det eventuelt fremmes sak til politisk nivå om opptak av slike lån, jf delegeringsreglenes punkt 21 Husbankloven som blant

70 annet legger til grunn at det løper et rentepåslag med ¼ prosentpoeng til (delvis) dekning av kommunens utgifter i utlånsordningene. Delegeringsreglene angir i punkt 27.5.8 også bestemmelser om administrativ saksbehandling av utlånsordningene.

PUNKT 12 bygger på regler gitt i K-sak 44/16 Folkevalgte – godtgjørelser og utgiftsdekning. Denne bygger gjennomgående på at lokalt fastsatte satser for godtgjørelser til de folkevalgte justeres én gang årlig, i tråd med utviklingen i lønnsvekstandelen innenfor regjeringens anslag for deflator i forslaget til statsbudsjett og da i utgangspunktet uten senere justeringer i løpet av året, for eksempel i tilknytning til ny vurdering av deflator på vårparten i Revidert nasjonalbudsjett. I deflator i forslaget til statsbudsjett for 2019 er lønnsvekstandelen fra 2018 til 2019 beregnet til 3,25 prosent hvoretter godtgjørelse til ordfører for 2019 er beregnet til 780 914 kr, godtgjørelse til varaordfører til 78 091 kr.

PUNKT 13 klargjør et pålegg ikke kun til administrasjonssjefen, men til alle med forvaltningsansvar i forhold til kommunale budsjettmidler, om å bidra til et aktivitetsnivå innrettet i henhold til de rammer som følger av kommunestyrets budsjettvedtak. Selv om dette strengt tatt er en unødvendig presisering, er ved denne korsvei også vist til et slikt pålegg for de politiske utvalg. Det formelle grunnlag for dette er kommuneloven § 46 om budsjettet som en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler og videre § 47 der det framgår at «de rammer som er angitt i årsbudsjettet for utgifter til bestemte formål, må ikke overskrides uten at det på forhånd er foretatt de nødvendige endringer i budsjettet». Det er således ikke akseptabelt å basere aktivitetsomfanget på forventninger om tilleggsbevilgninger ut over det som følger av vedtaket om budsjett og økonomiplan. En slik opptreden er i strid med budsjettfullmaktene og budsjettvedtakets forutsetninger.

Dette utgangspunktet er også framholdt ved at det på side 5 i budsjettforslaget er pekt på betydningen av et forpliktende budsjettvedtak «framfor oppstykket behandling som lettere inviterer til omkamper på enkeltsaker og fokus på tilleggsbevilgninger som ikke kan tilveiebringes på et realistisk vis», dernest på side 52 i forslaget til økonomiplan som viser til at inndekningen for utgifter og inntekter innenfor de enkelte budsjettår «bør være så godt fundert at dette ikke fordrer flere budsjettbehandlinger i løpet av året, men slik at vedtatt budsjett og økonomiplan står seg som et forpliktende styringsverktøy i budsjettåret, både sett fra politisk og administrativt nivå».

Vedtaket presiserer også at det for enkeltsaker som vedtas i løpet av året, om nødvendig skal vises til økonomisk inndekning i vedtaket. Ellers er det ved kompetansestrid mellom budsjettvedtaket og andre vedtak førstnevnte som går foran som styrende for administrativ innretning av aktivitetsomfanget. Unntatt fra et krav om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet er ellers som nevnt under punkt 2, kun de utgifter som kommunen har en umiddelbar rettslig forpliktelse til å dekke. Slike utgifter skal likevel også innarbeides i budsjettet så snart det er på det rene at det ikke er dekning for dem.

PUNKT 14 presiserer at økonomiplanen danner grunnlag for fastsetting av økonomiske rammer i arbeidet med senere års budsjetter. I utgangspunktet viser således budsjettsammendraget på side 59 også netto utgifter for rammeområdene i etterfølgende år i planperioden. Jo lengre fram i tid vi beveger oss, er beregningene beheftet med større usikkerhet. For 2020 må oppførte beløp når den tid kommer justeres for deflator, for budsjettsaker i løpet av 2019 som virker inn på senere år og for andre politiske prioriteringer og styringsvedtak, herunder føringer i statsbudsjettet for 2020 med en samlet avstemming mot dette årets inntektsgrunnlag, jf den skisserte rammeberegning for 2019 i kapittel 3.

Gitt formulering som foreslått, innebærer kommunestyrets planvedtak en bestilling til administrativt nivå om å forberede foreslåtte tiltak, slik at disse kan iverksettes etter senere budsjettgodkjenning. Deler av økonomiplan- og budsjettforslaget har ikke direkte form av bevilgningsvedtak med budsjettdekning, men kan være avgrenset til tiltak som krever utredning. Ut fra hensynet til den videre framdriften, vurderes også behovet for framlegging av særskilte enkeltsaker på tiltak skissert i økonomiplanen. Avslutningsvis

71 er administrasjonssjefen også gitt høve til å fremme alternative forslag som grunnlag for senere års rulleringer av budsjett og økonomiplan.

Merete Hessen Administrasjonssjef

72 Vedlegg: Budsjettillegg - 64012 Vannforsyning Det foreslås slikt tillegg til forslaget til budsjett og økonomiplan: for det første (tilleggs)bevilgning over investeringsbudsjettet for 2019 med 2 950 000 kr til nytt vannledningsnett fra Bergsveien til høydebassengene ovenfor Borkenes og til fornying av UV-renseanlegget ved Flesnes vannverk. For det andre (tilleggs)bevilgning over økonomiplanen for 2021 med 5,4 mill kr til nytt vannledningsnett fra Bygdeveien opp til Råelva. Tiltakene foreslås lånefinansiert og slik at de økte låneutgifter ut fra kravet til selvkost dekkes via økte gebyrinntekter.

Kommunestyret vedtok under K-sak 18/16 utvidelse av investeringsramme for vannforsyning til 12,4 mill kr; tilknyttet nytt ventilhus og to nye høydebasseng for hovedvannforsyningen ved Toppenveien ovenfor Borkenes. Disse utbyggingstiltakene fullføres i 2018.

Arbeidet med nye høydebasseng har bekreftet en oppfatning om at hovedvannledningene mellom Bergsveien og de nye høydebassengene ved Toppenveien i lengde vél 350 meter bør skiftes ut snarest mulig, uten å avvente et pågående arbeid med saneringsplan for vannforsyningsanleggene. Saneringsplanen vil bli forelagt teknisk utvalg, som innspilldokument til senere budsjett og økonomiplan.

Situasjonen er at eksisterende ledningsnett fra 1970-tallet nå er preget av tidens tann i et omfang som kan vise seg kritisk for vannforsyningssituasjonen til Borkenesområdet. Både ledningsnettets standard og de eksisterende fyllmasser holder et nivå som må påregnes å bety vannledningsbrudd. Ellers vil også tiltenkt utbygging av Berg/Engen boligområde i anleggsperioden avskjære planlagt mulighet for reserveforsyning av vann via Trastad til kommunesenteret.

Ut fra dette foreslås det (tilleggs)bevilgning over investeringsbudsjettet for 2019 med 2,6 mill kr til oppgradering og etablering av nytt ledningsnett fra Bergsveien langsetter Råelva opp til høydebassengene.

Det tilrås også at det på investeringsbudsjettet for 2019 innarbeides (tilleggs)bevilgning med 350 000 kr til fornying av UV-renseanlegget ved Flesnes vannverk, Holand.

Det foreslås også at økonomiplanen for 2021 justeres dithen at det innarbeides 5,4 mill kr til oppgradering og etablering av nytt ledningsnett fra Bygdeveien langsetter Kirkeveien opp til Råelva. Eksisterende anlegg har ikke særlig bedre standard enn det som gjelder opp mot høydebassengene.

Det legges til grunn at utbyggingstiltakene i sin helhet kan lånefinansieres, med økte låneopptak med 2 950 000 kr i 2019 og 5 400 000 kr i 2021. Kravet til selvkostdekning tilsier at økte låneutgifter dekkes via økte vanngebyrer, regnet fra henholdsvis 2020 og 2022. I budsjettforslagets tabell 5 (side 38) er vist et anslag på gebyrnivå i 2017-2022. Isolert for gebyrene på vann kan overnevnte investeringer påregnes å gi slik tilleggsøkning i gebyrene:

økning gebyrer i pst 2018 2019 2020 2021 2022 Gebyrer vann i budsjett 2,6 % 5,3 % 2,8 % 0,7 % 1,4 % Gebyrer vann med tillegg 2,6 % 5,3 % 6,2 % 2,8 % 6,4 % Tilleggsøkning gebyr vann 3,4 % 2,1 % 5,0 %

Det er i budsjettforslagets tabell 6 (side 39) foretatt en illustrasjonsberegning av gebyrbelastningen for en gjennomsnittsbolig på 120 m2, herunder slik at årsgebyret for vann kommer ut med 3 770 kr i 2019. I utgangspunktet vil gebyret øke med 2,8 prosent i 2020, til 3 875 kr. Ut fra overstående tilleggsforslag om investeringer med 2 950 000 kr, kan det antas at gebyrøkningen i 2020 må oppjusteres til 6,2 prosent, dvs slik at årsgebyret vil utgjøre 4 003 kr. Tilleggsgebyret betyr isolert for året 2020 en økning i årsgebyret for en gjennomsnittsbolig på 120 m2 med 128 kr.

Tilsvarende beregning for planperiodens siste år 2022 der også de foreslåtte investeringer i 2021 gir full uttelling, betyr at årsgebyret som følge av disse tiltakene vil øke med 422 kr. Avviket vil i etterfølgende år gradvis avta.

Utvalgsbehandling av budsjett og økonomiplan

Saksprotokoll i Formannskapet - 12.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling: Saken fremmes uten administrativ innstilling

Behandling: Administrasjonssjef Merete Hessen, supplert av økonomisjef Turid Norlunn Hanssen, oppvekstsjef Chris Tandy, helse- og omsorgssjef Ågot Hammari, teknisk sjef Kristin Myreng Grimstad og rådgiver Birger Bjørnstad, orienterte innledningsvis.

Pause i behandlingen av denne saken kl 12:00-13:55. I pausen ble det gjennomført lunsj på Bikuben, kombinert med orientering om Bikubens arbeid, se PS 81/18.

Etter pausen orienterte administrasjonssjefen bistått av rådgiver Birger Bjørnstad om forslag økonomiplan.

Omforent forslag: Administrasjonssjefens forslag til budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 tas til orientering.

Votering: Omforent forslag enstemmig vedtatt.

Vedtak: Administrasjonssjefens forslag til budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 tas til orientering.

Saksprotokoll i Eldrerådet - 20.11.2018

Saken legges fram av administrasjonssjef Merete Hessen og helse- og omsorgssjef Ågot Hammari.

Administrasjonssjefens innstilling Saken fremmes uten administrativ innstilling

Forslag 1: (omforent forslag) 1. Eldrerådet takker administrasjonssjef og helse- og omsorgssjef for god og fyldig orientering rundt budsjettet og økonomiplanen. 2. Eldrerådet viser til sitt vedtak i sak 29/18 Eldrerådskonferansen og generasjonskonferansen. Eldrerådet konstaterer at det ikke er funnet rom til dette initiativet i årets budsjett, og ber om at dette blir vurdert på nytt. Vedtaket i eldrerådets sak 29/18: «Generasjonsmøter. I Stortingsmelding 15- En kvalitetsreform for eldre - Leve hele livet, er det et mål å bidra til økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap. Generasjonsmøter og gode øyeblikk er sentralt. Annethvert år kommer eldrerådene og ungdomsrådene i Troms sammen og drøfter hvordan de gode intensjonene kan settes ut i praktisk handling, og hvordan generasjonene kan lære av hverandre. Et tiltak som har vist seg å kunne fungere, er at kommuner oppretter midlertidige praksisplasser for ungdom på sommerstid, knyttet til institusjoner for eldre. De unge blir utfordret på å lage gode møter mellom generasjonene. Det kan være å gå turer med eldre, lage hyggelige øyeblikk, kanskje med musikk, sang, lesning og

74 samtale. De unge kan ha ting å lære av de eldre, og de eldre kan lære av de unge. De deler gode opplevelser. Rekruttering til omsorgsyrker vil være et problem framover, og slike ordninger kan være med å motivere unge til å kvalifisere seg for eldreomsorg. Kvæfjord eldreråd ber om at det i budsjettet for kommende år blir gitt rom for to praktikantordninger for ungdom i en måned om sommeren knyttet til BOAS og Kvæfjordheimen.

3. Eldrerådet viser til planlegging og feiring av Eldredagen i Kvæfjord i oktober. Tiltaket er blitt svært positivt mottatt av eldre i hele kommunen. Vi har gjort oss erfaring på at det avsatte beløp på kr 20.000,- viser seg å være for knapt til å kunne fortsette med vår enkle lunsj, og ber om at beløpet heves til kr 25.000,- fra og med neste års budsjett. 4. Eldrerådet ønsker at nestleder Lillian Hessen møter i kommunestyret 13.12.2018.

Votering: - Forslag 1 enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. Eldrerådet takker administrasjonssjef og helse- og omsorgssjef for god og fyldig orientering rundt budsjettet og økonomiplanen. 2. Eldrerådet viser til sitt vedtak i sak 29/18 Eldrerådskonferansen og generasjonskonferansen. Eldrerådet konstaterer at det ikke er funnet rom til dette initiativet i årets budsjett, og ber om at dette blir vurdert på nytt. Vedtaket i eldrerådets sak 29/18: «Generasjonsmøter. I Stortingsmelding 15- En kvalitetsreform for eldre - Leve hele livet, er det et mål å bidra til økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap. Generasjonsmøter og gode øyeblikk er sentralt. Annethvert år kommer eldrerådene og ungdomsrådene i Troms sammen og drøfter hvordan de gode intensjonene kan settes ut i praktisk handling, og hvordan generasjonene kan lære av hverandre. Et tiltak som har vist seg å kunne fungere, er at kommuner oppretter midlertidige praksisplasser for ungdom på sommerstid, knyttet til institusjoner for eldre. De unge blir utfordret på å lage gode møter mellom generasjonene. Det kan være å gå turer med eldre, lage hyggelige øyeblikk, kanskje med musikk, sang, lesning og samtale. De unge kan ha ting å lære av de eldre, og de eldre kan lære av de unge. De deler gode opplevelser. Rekruttering til omsorgsyrker vil være et problem framover, og slike ordninger kan være med å motivere unge til å kvalifisere seg for eldreomsorg. Kvæfjord eldreråd ber om at det i budsjettet for kommende år blir gitt rom for to praktikantordninger for ungdom i en måned om sommeren knyttet til BOAS og Kvæfjordheimen.

Saksprotokoll i Ungdomsrådet - 20.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling: Saken fremmes uten administrativ innstilling

Vedtak: Ungdomsrådet synes at forslag til budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 var et godt forslag. Enstemmig.

Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 21.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling: Saken fremmes uten administrativ innstilling

Behandling: Administrasjonssjef Merete Hessen orienterte innledningsvis, supplert av helse- og omsorgssjef Ågot Hammari og oppvekstsjef Chris Tandy.

Lunsj 11:02 - 11:35.

Levekårsutvalget ønsket å gi slike innspill til administrasjonens arbeid i økonomiplanperioden: - I tillegg til politi, barnevern og skoler bør helsestasjon og Frivillighetssentralen delta i planlegging av ny ungdomsklubb. - Det må vurderes om tjenester knyttet til legesenteret kan digitaliseres for å forbedre både brukervennlighet og tilgang. - Administrasjon må vurdere om det kan bli hensiktsmessig med hjemmekonsulent i barne-/ ungdomsvernet. - Administrasjon må se på mulighetene for å legge til rette for flere lærlingplasser i den kommunale sektoren. - En plan for skolens uteområde må utarbeides som en del av planlegging av nytt skolebygg Borkenes skole. Tiltak som ivaretar elevenes behov for fysisk aktivitet og sikkerhet i byggeperioden må inngås i denne planen.

Forslag fra Levekårsutvalget 1. Levekårsutvalget tar forslag til budsjett 2019 og økonomiplan 2019 – 2022 til orientering. (Lars- Jonny Pedersen (AP)) 2. Nettodriftsresultat i økonomiplanperioden er for svak og bør styrkes (Karin Eriksen (SP)). 3. Vi ber administrasjon tar med seg innspillene som kom fram under debatten i økonomiplanperioden. (Terje Sivertsen (FRP)).

Votering: Alle tre punktene ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. Levekårsutvalget tar forslag til budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 til orientering. 2. Nettodriftsresultat i økonomiplanperioden er for svak og bør styrkes. 3. Vi ber administrasjon tar med seg innspillene som kom fram under debatten i økonomiplanperioden.

Saksprotokoll i Teknisk utvalg - 22.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling: Saken fremmes uten administrativ innstilling

Diskusjon: Det ble stilt spørsmål fra Guttormsen ang. åpningstid i Kvæfjordhallen for svømmeklubben: Hva vil det koste å holde svømmehallen oppe for svømmeklubben frem til 1. juli, og åpne igjen 10. august? I følge Guttormsen må svømmeklubben trene i Harstad i de perioder Kvæfjordhallen er stengt. Klubben har i følge Guttormsen egne badevakter. Teknisk kontor vil komme tilbake til dette, vil vurdere muligheter.

76 Dahle spurte hvorfor Kvæfjordhallen er «eneste hall der det ikke er lov å bruke klister» for de som driver med håndball. Teknisk sjef svarte at det antakeligvis er for å beskytte golv mtp renhold. Vil komme tilbake til om vi kan slakke på vilkårene.

Bygdnes melder at det bør være en telefon man kan ringe nødnummer med, oppbevart bak glass. Temaet har vært oppe tidligere, men glassmonter er nytt, kan vurderes. Videre om hallen spør Bygdnes, vil følges opp av teknisk kontor: - Startpallene er sveiset sammen. Bør skiftes ut. Samarbeid med svømmeklubben for å få støtte? - Papir og såpe må man ikke spare på, er visstnok mangel på dette i garderobene. - Differensiere mellom leie av Kv.hallen: Gratis for barn? Det burde være det.

Forslag til vedtak fra fungerende leder Bakken: Tar budsjettforslaget til orientering.

Votering: Enstemmig.

Vedtak: Teknisk utvalg tar budsjettforslaget til orientering.

Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 22.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling: Saken fremmes uten administrativ innstilling

Helse- og omsorgssjefen ga en orientering om saken.

Forslag fra Råd for funksjonshemmede 1. Råd for funksjonshemmede tar administrasjonssjefens forslag til orientering. 2. Råd for funksjonshemmede foreslår å endre navn på tjenesten Rus- og psykiatritjenesten til Psykisk helsetjeneste (FORSLAGET KOM FRA ET SAMLET RÅD). 3. Råd for funksjonshemmede vil råde kommunestyret til å slå sammen Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet. Foreslår at et felles råd skal ha 7 medlemmer.

Votering: Felles forslag enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. Råd for funksjonshemmede tar administrasjonssjefens forslag til orientering. 2. Råd for funksjonshemmede foreslår å endre navn på tjenesten Rus- og psykiatritjenesten til Psykisk helsetjeneste. 3. Råd for funksjonshemmede vil råde kommunestyret til å slå sammen Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet. Foreslår at et felles råd skal ha 7 medlemmer.

Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget - 23.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling: Saken fremmes uten administrativ innstilling

Forslag fra Siv Strand og Arne Heggelund: 1. AMU er fornøyd med å se investeringer som er foreslått i budsjett og økonomiplan. 2. Vi ber om at tiltak på investeringsbudsjett – fasadeopprusting Rådhus – vurderes framskyndet. Hovedpoeng er arbeidsmiljø og byggmiljø.

77 3. Budsjettforslaget og økonomiplanen innebærer en del omstillinger i virksomheten. Kvæfjord kommune må fortsatt ha en streng praksis og håndheve reglene om informasjon og drøftinger med de tillitsvalgte der det iverksettes planer og tiltak som er av vesentlig betydning for arbeidstakernes forhold.

Votering: - Forslag fra Strand og Heggelund enstemmig vedtatt.

Vedtak: 1. AMU er fornøyd med å se investeringer som er foreslått i budsjett og økonomiplan. 2. Vi ber om at tiltak på investeringsbudsjett – fasadeopprusting Rådhus – vurderes framskyndet. Hovedpoeng er arbeidsmiljø og byggmiljø. 3. Budsjettforslaget og økonomiplanen innebærer en del omstillinger i virksomheten. Kvæfjord kommune må fortsatt ha en streng praksis og håndheve reglene om informasjon og drøftinger med de tillitsvalgte der det iverksettes planer og tiltak som er av vesentlig betydning for arbeidstakernes forhold.

78 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 14.11.2018 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2018/23 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 85/18 Formannskapet 26.11.2018 61/18 Kommunestyret 13.12.2018

Festeavgifter med videre for gravplass i Kvæfjord sokn

Administrasjonssjefens innstilling

1. Kvæfjord kommunestyre tiltrer forslag fra Kvæfjord menighetsråd om festeavgift for gravplasser i Kvæfjord sokn med 100 kr pr år pr gravplass, med virkning fra 1.1.2019. Festeavgiften blir å kreve som engangsbeløp regnet for 20 år, ved festeperiodens oppstart. 2. Det løper frigravsperiode i 20 år for gravferder for avdøde som ved dødsfall hadde bopel i kommunen. Forutsatt at graven er holdt i hevd, åpnes det for forlengelse i form av to festeperioder á 20 år, dvs samlet frigravsperiode og festetid med inntil 60 år. 3. Gravferdsavgift for utenbygdsboende videreføres med 8000 kr inkl merverdiavgift for kistegrav. Det kreves i tillegg festeavgift i tråd med vedtakets punkt 1, regnet fra første år etter gravferden. Forutsatt at graven er holdt i hevd, åpnes det for forlenget festetid i tråd med vedtakets punkt 2. 4. Gravferdsavgift for utenbygdsboende for urnenedsettelse innføres fra 1.1.2019 med 2000 kr inkl merverdiavgift. Det kreves i tillegg festeavgift i tråd med vedtakets punkt 1, regnet fra første år etter gravferden. Forutsatt at graven er holdt i hevd, åpnes det for forlenget festetid i tråd med vedtakets punkt 2.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.11.2018

Administrasjonssjefens innstilling

5. Kvæfjord kommunestyre tiltrer forslag fra Kvæfjord menighetsråd om festeavgift for gravplasser i Kvæfjord sokn med 100 kr pr år pr gravplass, med virkning fra 1.1.2019. Festeavgiften blir å kreve som engangsbeløp regnet for 20 år, ved festeperiodens oppstart. 6. Det løper frigravsperiode i 20 år for gravferder for avdøde som ved dødsfall hadde bopel i kommunen. Forutsatt at graven er holdt i hevd, åpnes det for forlengelse i form av to festeperioder á 20 år, dvs samlet frigravsperiode og festetid med inntil 60 år. 7. Gravferdsavgift for utenbygdsboende videreføres med 8000 kr inkl merverdiavgift for kistegrav. Det kreves i tillegg festeavgift i tråd med vedtakets punkt 1, regnet fra første år etter gravferden. Forutsatt at graven er holdt i hevd, åpnes det for forlenget festetid i tråd med vedtakets punkt 2.

79 8. Gravferdsavgift for utenbygdsboende for urnenedsettelse innføres fra 1.1.2019 med 2000 kr inkl merverdiavgift. Det kreves i tillegg festeavgift i tråd med vedtakets punkt 1, regnet fra første år etter gravferden. Forutsatt at graven er holdt i hevd, åpnes det for forlenget festetid i tråd med vedtakets punkt 2.

Votering: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Lunsj kl. 11:45-12:15. Til lunsj kjøpte formannskapet svært smakfullt matprodukt, potetlefse med grønnsaker, kjøtt og dressing fra elevbedriften Tradisjonsmat fra klasse 9B ved Borkenes skole.

Dokumenter i saken: Kvæfjord menighet: Festeavgift i Kvæfjord K-sak 16/13 Endring av festeavgift på gravplasser i Kvæfjord K-sak 67/01 Festeavgift for gravsted og gravferdsavgift for avdøde med bosted utenfor kommunen

Saksopplysninger Det foreligger forslag fra Kvæfjord menighet om oppjustering av festeavgift for gravplasser i Kvæfjord sokn til 100 kr pr år med virkning fra 1.1.2019. I oversendelsesbrevet er det vist til at dagens avgift kreves inn med 50 kr pr grav pr år og videre er foretatt en sammenligning med kommunene Skånland, Gratangen og Ibestad, der det kreves festeavgift med 100 kr år grav pr år, koblet til festetid 20 år. Forslaget har hjemmelsgrunnlag i gravferdsloven § 21, som viser til at «avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet» (dvs lokalt menighetsrådet).

Gravferdsloven av 1996 stiller opp ytre rammer for festeavgifter med videre. Lovens § 1 legger til grunn at gravplassene er soknets eiendom, jf at Kvæfjord kommune i 2018 aktivt har medvirket i grunnkjøp til utvidelse av Flesnes gravplass og der Kvæfjord sokn står som tinglyst kjøper og ny grunneier. Det følger videre av § 3 at utlegg til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter forslag

80 fra menighetsrådet, noe som lokalt ivaretas via særskilt budsjettkapittel 10412 Kirkegårder/gravlunder, hvortil det i 2018 er bevilget 1 151 000 kr.

Gravferdsloven § 6 slår fast at avdøde som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen, har rett til fri grav for gravplass i kommunen. Menighetsrådet kan tillate at også personer uten bopel i kommunen gravlegges i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og videre avgift som ved feste av grav. Det følger av § 8 at en grav kan nyttes til ny gravlegging når det er gått minst 20 år siden siste gravlegging og gravplassvedtekter ikke angir lengre fredningstid. De lokale regler tilsier at normal festetid er 20 år, med mulighet til å forlenge den i ytterligere to perioder á 20 år, dvs samlet festetid med inntil 60 år. Dette faller sammen med lovens § 14 om at festetiden ikke skal være lengre enn 20 år, men slik at det feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vanskeliggjør forsvarlig drift.

Kommunestyret behandlet siste gang spørsmål om endret festeavgift i 2013, i tråd med menighetsrådets forslag med vedtak om økt avgift for festet grav til 75 kr pr år. Kommunestyret anmodet også rådet om å vurdere økt gravferdsavgift for avdøde med bosted utenfor kommunen. Administrasjonssjefen oppfatter at menighetsrådet bare delvis har implementert de vedtatte avgifter; ved at status i skrivende stund synes å være slik:

 Det kreves nå gravferdsavgift for avdøde uten bopel i kommunen med 8 000 kr inklusive merverdiavgift. Selv om kommunestyret for eksempel i 2001 trakk et skille mellom festeavgift og gravferdsavgift, har gravferdsavgiften også vært betraktet som en slags festeavgift for de første 20 år for kistegrav, deretter er det lagt opp til vanlig festeavgift men for 10-årige perioder.  Det kreves ikke festeavgift for urnenedsettelse.  Retten til fri grav er som vist ovenfor knyttet til gravferdsloven § 6 og presisert til avdøde som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen. Frigravsperiode er 20 år, etter dette kan graven festes ytterligere i to perioder á 20 år og nå til festeavgift; vedtatt oppjustert til 75 kr pr grav pr år i 2013 men fortsatt praktisert med festeavgift 50 kr i tråd med et vedtak fra 2001.

Avgiftene kan enten tilfalle et gravplassfond eller de kan inngå som del av den årlige finansiering av kirkekassens drift.

Vurderinger Administrasjonssjefen finner det naturlig at kommunen i tilknytning til det framsatte forslaget om ny festeavgift, nytter høve til en samlet gjennomgang av de avgifter som kreves av kirkekassen tilknyttet gravferd. Vi kommer også til at slike avgifter bør avsettes til særskilt gravplassfond og ikke til bruk i den løpende driften, men som finansieringsbidrag for investeringsmessige påkostninger av gravplassene.

Det foreslås derfor for det første at formannskapet tiltrer forslaget fra menighetsrådet om ny festeavgift satt til 100 kr pr år pr grav. Festeavgiften bør i sin helhet kreves ved oppstart av en 20-årig festeperiode. Særordninger med 10-årige festeperioder bør avvikles, også av praktiske hensyn.

Frigravsperioden er også 20 år, men avgrenset til gravferder for avdøde som ved dødsfall hadde sin bopel i kommunen, jf gravferdsloven § 6. Det bør for det andre legges til grunn at det etter frigravsperioden og ellers forutsatt at graven er holdt i hevd, fortsatt kan åpnes for forlengelse med ytterligere to perioder á 20 år, dvs samlet festetid med inntil 60 år. Ordinær festeavgift betales da i tråd med den festeavgift som løper ved oppstart av festeperioden og regnet for hele 20-årsperioden.

Gravferdsavgift for utenbygds personer har også hjemmel i gravferdsloven § 6. Det tilrås for det tredje at gjeldende avgift videreføres med 8 000 kr, men regnet som den engangsavgift som også loven åpner for og holdt atskilt fra innkrevingen av festeavgift. Festeavgift for utenbygdspersoner bør i stedet kreves inn som en særskilt avgift for feste fra første år, og som ellers med mulighet for forlengelse med ytterligere to perioder á 20 år forutsatt at graven er holdt i hevd, dvs samlet festetid inntil 60 år. Ordinær festeavgift

81 betales da for alle perioder og med den festeavgift som løper ved oppstart av festeperioden. Avgift betales samlet ved periodestart og regnet for hele 20-årsperioden.

For det fjerde foreslås det også nedfelt særskilte avgifter for urnenedsettelse; i form av gravferdsavgift med 2 000 kr og deretter løpende festeavgifter slik som nevnt i det overstående. Det har vært tre slike urnenedsettelser i Kvæfjord sokn i 2018. Vi kommer til at slik gravferdsavgift bør settes klart lavere enn for kistegraver, også som ledd i å stimulere til mer bruk av urnenedsettelse.

Ettersom dette forslaget er mer omfangsrikt enn det som framkommer i oversendelsesbrevet fra menighetsrådet, er administrasjonssjefens forslag også oversendt Kvæfjord menighet til vurdering og med anmodning om at tilbakemelding gis før saken tas til behandling i kommunestyret, jf den innledningsvise henvisningen til gravferdsloven § 21 om at kommunen fastsetter avgifter etter forslag fra menighetsrådet.

Merete Hessen Administrasjonssjef

82 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 19.11.2018 Saksbeh: Merete Hessen Arkivref: 2016/1231 Saksbeh. tlf: 77023011

Saksnr Utvalg Møtedato 90/18 Formannskapet 26.11.2018 62/18 Kommunestyret 13.12.2018

Nasjonalt kompetansesenter for Outsiders Art i Harstad og Kvæfjord

Administrasjonssjefens innstilling Kvæfjord kommunestyre støtter Sør-Troms museum sitt arbeid med å videreføre og styrke et nasjonalt kompetansesenter for Outsiders Art i Harstad og Kvæfjord. Kommunen stiller seg bak Sør-Troms museums strategi om en videreføring og oppgradering av museet på Trastad Samlinger, herunder oppgradering av bygg og utstillinger, samt en kunsthall i Harstad som skal være arena for formidling av primært ny Outsider Art fra hele landet. Kommunen vil sammen med Sør-Troms museum gå inn for å skaffe nødvendig strategisk politisk og økonomisk oppslutning slik at et fremtidig nasjonalt senter for Outsider Art kan virkeliggjøres i nærmeste framtid.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.11.2018

Behandling: Sabrina van der Ley, direktør i Stiftelsen Sør-Troms Museum, orienterte innledningsvis om arbeid med og status for Nasjonalt kompetansesenter for Outsiders Art i Harstad og Kvæfjord.

Votering: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak: Kvæfjord kommunestyre støtter Sør-Troms museum sitt arbeid med å videreføre og styrke et nasjonalt kompetansesenter for Outsiders Art i Harstad og Kvæfjord. Kommunen stiller seg bak Sør-Troms museums strategi om en videreføring og oppgradering av museet på Trastad Samlinger, herunder oppgradering av bygg og utstillinger, samt en kunsthall i Harstad som skal være arena for formidling av primært ny Outsider Art fra hele landet. Kommunen vil sammen med Sør-Troms museum gå inn for å skaffe nødvendig strategisk politisk og økonomisk oppslutning slik at et fremtidig nasjonalt senter for Outsider Art kan virkeliggjøres i nærmeste framtid.

Vedlegg:

Dokumenter i saken: Referat fra styringsgruppemøte 7.11.2017 Referat fra styringsgruppemøte 23.1.2018 Referat fra styringsgruppemøte 20.3.2018 Referat fra styringsgruppemøte 12.9.2018 Foreløpig rapport av 24.10.2018; sammendrag til styringsgruppen: Forprosjekt Konseptutvikling Nasjonalt Senter For Outsiders Art Referat fra styringsgruppemøte 26.10.2018

Saksopplysninger Ordfører Torbjørn Larsen har vært Kvæfjord kommunes representant i styringsgruppen.

Det er tidligere fattet to vedtak i saken:

Styret i Stiftelsen Sør-Troms Museum vedtok 5.5.2018 følgende: «Styret har vedtatt strategisk plattform for videreføring av nasjonalt kompetansesenter for OA. Dette innebærer at det åpnes for å jobbe bredt politisk med å etablere et konsept basert på to enheter innenfor Trastad Samlinger; Videreføring og oppgradering av museet på Trastad Samlinger, herunder kunstsamling (oppgradering av bygg og utstillinger). Samt et galleri i Harstad som skal være arena for formidling av primært ny Outsider Art fra hele landet. Jobben blir nå å skaffe politisk og økonomisk oppslutning omkring et endelig konsept gjennom vårt pågående prosjekt. Utfallet av dette arbeidet skal da styrebehandles i neste runde.»

Harstad kommunestyre vedtok 21. juni 2018 følgende: «Harstad kommunestyre støtter Sør-Troms museum sitt arbeid med å videreføre og styrke et nasjonalt kompetansesenter for Outsiders art i Harstad og Kvæfjord. Kommunestyret stiller seg bak strategien fra museet om en videreføring og oppgradering av museet på Trastad Samlinger, herunder oppgradering av bygg og utstillinger, samt et galleri i Harstad som skal være en arena for formidling av primært ny Outsider Art fra hele landet.»

Det er utarbeidet en foreløpig sluttrapport av 24.10.2018; sammendrag til styringsgruppen: Forprosjekt Konseptutvikling Nasjonalt Senter For Outsiders Art.

I siste møte i styringsgruppen 26.10.2018 ble denne gjennomgått. Rapporten vil bli noe justert før den skal sluttbehandles på neste styringsgruppemøte 23.1.2019.

Vurderinger Styringsgruppen ønsker at kommunestyrene i Harstad og Kvæfjord uttrykker støtte til Sør-Troms museums arbeide med Nasjonalt Senter for Outsiders Art. Ordfører Torbjørn Larsen har fått tilsendt forslag til fellesvedtak for Harstad og Kvæfjord. Administrasjonssjefen anbefaler at det i vedtaks form gis slik støtte. Et slikt vedtak kan ikke ses å innebære økonomiske eller juridiske forpliktelser for kommunen

Forprosjektets anbefaling baserer seg på en to-delt løsning i Harstad og Kvæfjord. Trastad Samlinger vil med dette være en viktig del av den videre utviklingen. Omforent politisk støtte antas å være fordelaktig for behandlingen av søknader for å sikre de videre økonomiske fundament for arbeidet.

I formannskapets møte 26. november vil ordføreren, som er deltaker i styringsgruppen, orientere nærmere om arbeidet til nå i forprosjektet, status per i dag og videre planer.

I kommunestyremøtet 13. desember vil prosjektleder Marianne Linløkken og /eller andre fra Trastad Samlinger eller Sør-Troms Museum møte og gi nærmere orientering.

Merete Hessen Administrasjonssjef

85 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 29.11.2018 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2018/6 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 63/18 Kommunestyret 13.12.2018

Monica Stafne - søknad om fritak fra folkevalgte verv

Ordførerens innstilling

1. Kvæfjord kommunestyre innvilger søknad fra Monica Stafne om fritak fra folkevalgte verv i Kvæfjord kommune for resterende del av inneværende valgperiode. 2. Kommunestyret vedtar med virkning fra dags dato slike suppleringsvalg vedkommende varamedlemmer for Venstres gruppe:

LEVEKÅRSUTVALGET: 1 ... TEKNISK UTVALG: 3 ... VALGSTYRET: 3 ...

Dokumenter i saken: Monica Stafne 25.11.2018 Søknad om fritak politisk verv Valgstyret sak 1/18 Suppleringsvalg kommunestyret – Venstres liste Kvæfjord kommune 29.11.2018 fritakssøknad

Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Monica Stafne om fritak fra folkevalgte verv i Kvæfjord kommune for resten av inneværende valgperiode. Som vedlegg til søknaden foreligger også legeerklæring som anbefaler samme.

Monica Stafne, Flesnesveien 1095, 8409 Gullesfjord, er 3.medlem for Venstre sin liste til Kvæfjord kommunestyre etter suppleringsvalg foretatt av valgstyret under sak 1/18 i møte 11.10.2018. Det følger av kommuneloven § 16 nr 2 at innvilgelse av fritak eller varig forfall, betyr at første varamedlem Ole Stig Eidissen, Storjordveien 232, 9475 Borkenes, trer inn i hennes sted mens de øvrige varamedlemmer fra samme gruppe rykker opp én plass på listen over varamedlemmer.

For de øvrige folkevalgte verv foretar kommunestyret suppleringsvalg. Stafne innehar p.t. slike verv:

1. Første varamedlem for Venstre til levekårsutvalget. 2. Tredje varamedlem for Venstre til Teknisk utvalg. 3. Tredje varamedlem for Venstre til Valgstyret.

For disse utvalgene følger det av § 16 nr 3 at kommunestyret bør velge nye varamedlemmer «fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte». Suppleringsvalg må også ta hensyn til kravet om kjønnsmessig representasjon.

Vurderinger Ordføreren tilrår at Monica Stafne innvilges fritak fra folkevalgte verv i Kvæfjord kommune for resten av inneværende valgperiode slik som omsøkt.

Venstre bør i kommunestyret fremme forslag om suppleringsvalg i forhold til de ubesatte plasser som varamedlem i levekårsutvalget, teknisk utvalg og valgstyret, jf kommuneloven § 16 nr 3. Ordføreren legger til grunn at gruppeleder for Venstre fremmer slike forslag i kommunestyrets møte.

Torbjørn Larsen Ordfører

PS 64/18 Referatsaker

88 89