STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2005 NR. 14 91. ÅRGANG 25. OKTOBER - 7. NOVEMBER

Når livet står på vent SIDE 25

Juleferien ryker? SIDE 4 En elektronisk sjel SIDE 30 Kritisk til lydnivå SIDE 41 LEDER 25. oktober - 7. november 2005 Ny sjef i stolen

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 Med det såkalte kunnskapsdepartementet av reform, gjerne med et kritisk fortegn. studentpartiet SV i utgangspunktet love har SV fått oppfylt ønsket sitt fra før valget: Såkalte reformkritiske rektorer er valgt godt. Noe av det siste Clemet gjorde som TELEFON Ansvaret for utdanning av barn, unge og unge ved universitetene i Oslo og Bergen. Med minister, var å indeksregulere studiestøtten 73 53 18 13 voksne - fra barnehage til doktorgrad. Med Djupedal ved roret skal kvalitetsreformen i tråd med prisstigningen. Dette vil gi deg Øystein Djupedal som kunnskapsminister evalueres i denne perioden. Det kan bli 140 kroner ekstra i måneden, og den nye TELEFAX har regjeringen også fått en uredd og frisk interessant. Djupedal vil få en stor utfordring regjeringen har også stadfestet prinsippet 73 89 96 71 politiker i sjefsstolen. i å velge ut hva som skal beholdes, og hva om en fast årlig indeksregulering. Men det E-POST Ved at forskning og høyere utdanning tar som kan kastes på skraphaugen. er mer å gå på, Djupedal. Gjeninnføring [email protected] plass i samme departement som barnehager At Djupedal selv bare har videregående av reisestipendet og større bevilgninger til [email protected] og skole, har regjeringspartiene tatt et klart skole er et oppbrukt poeng allerede. Det vil bygging av studentboliger bør være neste standpunkt mot å knytte forskning tettere sannsynligvis bare gi den nybakte ministeren post på lista. NETTADRESSE opp mot næring. Det ville vært uheldig blod på tann for å følge opp forskning og Vi vil samtidig utfordre Djupedal på SVs www.underdusken.no hvis forskningen hadde blitt plassert i høyere utdanning tettere. Blod på tann må kunnskapspolitikk. I forrige Stortingsperiode næringsdepartementet. også Djupedal ha, hvis han skal få regjeringen har partiet blant annet gått imot strengere ADRESSE Store deler av utdannings- og forsknings- med seg på valgkamputspillene fra sine egne opptakskrav til lærerutdannningen. Uten Under Dusken Norge forventer nå at Djupedal vil bryte partifeller. Rolf Reikvam har lovet å jobbe hell, og godt er det. Pb. 6855, Elgeseter med den markedstilpasningen av akademia for en statlig opptrapping av den offentlig Det er viktig at den nye regjeringen øker 7433 Trondheim som Trond Giske sto for, og som Kristin forskningen til tre prosent av BNP. Det er forskningsinnsatsen, og at den sørger for Clemet videreførte. Etter de siste fire årene en enorm oppgave, som potensielt sett kan velferdsordninger slik at muligheten til å ta KONTORTID med Kristin Clemet har mange fått nok. bli en konkurrent til studentene. høyere utdanning forblir lik for alle. Minst like Hverdager 9-16 Pendelen har snudd fra reform til evaluering For studentene bør en minister fra viktig er det å stille krav til kvalitet i systemet. på Samfundet

BLINK

Velferdstingsleder Edina Ringdal (t.v.) tar imot stortings- representant Ola T. Lånke (KrF) og Venstres Guri Mel- by på Lerchendal Gård for å diskutere statsbudsjettet. Prosjektdirektør i NTNU/HiST 2020, Inge Fottland følger nøye med.

(Foto: Birger Jensen)

KULTURREDAKTØR MEDIASTUDANSVARLIG Eline Buvarp Aardal Stian Svehagen Ida Mille Hukkelås (k) Håvard Barkhall studenter, utgitt i Trondheim REDAKSJON Camilla Kilnes Ellen Synnøve Viseth Ellen Synnøve Viseth Torbjørn Endal Markus Ackermann Safurudin Mahic av AS Mediastud. Under ANSVARLIG REDAKTØR Tlf.: 906 91 350 Eva-Therese Grøttum Nina Bull Eide Dusken blir delt ut gratis Amund Aune Nilsen ØKONOMIANSVARLIG Gøril Furu FOTOGRAFER Sylvia Lysgård KORREKTUR på læresteder i Trondheim Tlf.: 984 10 376 FOTOREDAKTØR Eivind H. Fiskerud Hans Henrik Moe Audun Reinaas Anniken Eid Kjeserud med medlemsrett i Erlend D. Paxal Ingrid R. Krüger Birger Jensen ILLUSTRATØRER Karen Moe Møllerop Studentersamfundet. DAGLIG LEDER Tlf.: 91 87 33 62 DATAANSVARLIG Jan Are Hansen Espen Høe Ane G. Uleberg Erlend L. Haugen Under Dusken kommer ut Nils Chr. Roscher-Nielsen Erlend Hamnaberg Kristian Rasmussen Magnus B. Willumsen Ole Chr. Gulbrandsen Karoline H. Flåm åtte ganger i semesteret. Tlf.: 91 60 15 38 ANNONSEANSVARLIG Kristine V. Størkersen Marte Lohne Vegard Stolpnessæter Opplaget er 10 000. Storsalen Erik Hersleth JOURNALISTER Magnus B. Drabløs Mathias Fossum OMSLAGSFOTO i Studentersamfundet NYHETSREDAKTØR Tlf.: 99 00 37 11 Anders S. Rydningen Merete Jentoft Sirnes Stina Å. Grolid ANNONSE OG Erlend D. Paxal velger redaktør på politisk Christian Skare Stendal Andreas Runesson Morten Dahlback Therese M. Tande MARKEDSFØRING grunnlag. Redaktøren Tlf.: 952 70 464 GRAFISK ANSVARLIG Ane Teksum Isbrekken Nina Nygård Sjøholt Øystein Ingebrigtsen Ingve Løkken TRYKK velger selv sin redaksjon. Are Håvard Høien Anna Brander Ole Omejer Trygve L. Haugen Grytting Redaktøren plikter å REPORTASJEREDAKTØR Arve Rosland Ole Petter B. Stokke GRAFISKE MEDARBEIDERE arbeide i samsvar med Alf Tore Bergsli DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand Pål Vikesland Maren Fredbo (n) DATA Under Dusken er et den redaksjonelle linje Tlf.: 48 10 87 92 Bjørn Romestrand Elin Grotnes Sian Constance O'Hara Kristian Kalvå(r) Andreas D. Landmark selvstendig organ for redaktøren er valgt på. Layout føler at Buenget kan gå å få seg en skikkelig torsk.  www.underdusken.no KOMMENTAR

NYHETER 15

Beseiret Gløshaugen Dragvoll tok knekken på storebror i prestisjedyst. 4 NTNU vil ta julen fra deg 7 Risikerer konsesjonen 8 Robber barnehagene 11 Dårlige arbeidsvilkår 12 Flytting på liksom 13 Supermoderne studier 18 Godt og kaldt

REPORTASJE Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter 27 Ansvarsvakuumet

Ansvaret for slike ting som busskur, sentralt i byens videre utvikling. Dette bysykler og offentlige toaletter overføres har blitt fastlagt som en fast budsjettpost Asylsøkerens liv I Norge baserer 10300 menneskers til slike selskaper. I tillegg kommer også i alle kommunale nybyggingsprosjekter. liv seg på følgende: Å vente. ALF TORE BERGSLI avtaler om eneretter til framvisning av Likevel forflates og kommersialiseres KOMMENTAR reklame i bybildet, slik Clear Channel stadig deler av byrommet. Motstanden 30 Lydmannen Reportasjeredaktør i Under Dusken har i Trondheim. Svært lukrativt for en er ikke sterk nok. 34 Mysteriet no. 5 slunken kommunekasse. La oss forflytte oss til Bergen, hvor Som følge av liberaliseringen av Clear Channel ønsker å etablere seg. Her 37 Ut i naturen Stopp opp, og vend tilbake til den gang stat og kommuner har private aktører har en bred motstand manifestert seg det 40 Barnesykdommer TV2 steg inn i våre liv. Den kvelden i fått et stadig større albuerom. Uklare siste året. I forrige uke ble det til slutt 1992 da vi alle satt spente og ventet på ansvarsforhold, samt manglende klart at bystyret sier nei til Clear Channel. at Dan Børge skulle spinne lykkehjulet. kommunal oppfølging av det eksisterende Bergenserne har i en viss grad igjen tatt Et tilfeldighetens spill som skulle avgjøre regelverket, har gjort at byrommet har kontroll over sitt eget byrom. Men da må KULTUR hvilken reklame som skulle bli kanalens blitt et vakuum. Alle slike «hull» sonderes de danne seg tanker om hva de skal bruke første. Den stoppet på Mitsubishi. Så av reklameselskapene. For eksempel det til. Ellers vil igjen ansvarsvakuumet 42 rullet nye hjul over skjermen. muligheten for alkoholreklame, som vende tilbake. Og videre har de rullet. Tretten Clear Channel nylig undersøkte. Selv om det er tatt opp på flere hold, år senere har brusprodusenter Det er selvsagt fristende å ta parti må vi som samfunnsborgere få en mer monopolavtaler med universitetene, med Adbusters og andres direkte aktiv holdning til våre omgivelser og reklamebaserte gratisaviser trykkes kamp for reklamefrie byrom. Men den vår by: Hva vil vi med Bakklandet, med ned i postkassene våre, og under dette tilspissede situasjonen skyldes langt på Nedre Elvehavn, med parkene, gatene årets UKA kan du nyte din øl i sofaer vei at de bredere diskusjonene rundt og byens veggflater? Vagt sagt: Hvordan Fare for akutt hørselssvikt med prislappene godt synlig – mens byutvikling og byregulering har vært for skal omgivelsene våre formes og fylles, Akustikkforsker er oppgitt over du med sløret blikk kikker opp på fraværende det siste tiåret. Spenstigheten og med hva? farlige lydnivå på UKA-konserter. møbelbedriftens logo. har mest strukket seg til symbolsaker, Og, underliggende: Hvor mye, og Tall fra 2003 beregner at hver slik som motstanden mot forslaget om hvilke deler av offentligheten vår bør 44 Tjene penger på kultur nordmann i gjennomsnitt utsettes for fjerning av soluret på Torvet. Disse være reklamefri? 46 Plan B bryter loven med 10 000 kjøpsoppfordringer. Daglig. tendensene er mer til et hinder for Gjennomføringen av disse tankene pokerreklame Reklamen krever livsrom. Globalt visjoner enn konstruktiv deltakelse i bør selvsagt skje i forståelse, og gjerne og nasjonalt er selskapene Clear Channel debatten om byens utforming. også i samarbeid med næringslivet. Men 47 Norsk film til folket og JCDecaux de tyngste aktørene. I Norge Riktignok har det i Trondheim vært man må tydeliggjøre grensene. Man må 49 Krimkongen Nesbø livnærer disse seg i stor grad av såkalte tilløp til en bedring de siste fire-fem årene, sette kriteriene, og selvsagt aksjonere ved 53 Svindyr restaurant reklameavtaler, som gjør at offentlige med enkelte arkitekter og kunstnere som overtramp. Ellers vil reklame og annen eller halvoffentlige institusjoner kan fanebærere. I 2003 la kommunen fram en støy rulle videre utover, i fri utfoldelse. 55 UKA-anmeldelser kompensere for manglende driftsmidler. visjon om at «kunst og kultur» skulle stå Penger vil det alltid være et behov for. 56 Åpen programvare

 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 Du kan miste juleferien

NTNU vurderer å flytte for studentene ved IVT-fakultetet. Der ble det enstemmig vedtatt å be FUS legge juleeksamen til januar. saken død. Pinnekjøtt og ribbe trues av Dette har ikke skjedd. pensum og stress. – Ingenting er hellig Studiedirektør Hilde Skeie er positiv til STUDIER å revurdere dagens ordning. – Studentene ønsket å ha eksamen TEKST: Ole Petter Baugerød Stokke [email protected] før jul. Dét skjønner jeg godt, men jeg tror FOTO: AUDUN REINAAS vi må se på det igjen. Det er ingen grunn til ikke å evaluere det, sier Skeie. Hun forstår riktignok protestene. – Det er klart at det som nå er en Forvaltningsutvalget for sivilingeniør­ periode for å puste ut, vil bli brukt til lesing. utdanningen (FUS) ved NTNU har Selvfølgelig. Man leser jo før eksamen, sendt et brev til rektor, der de ber om en innrømmer studiedirektøren. revurdering av ordningen med eksamen – Men ingenting er hellig. Sett i desember. Alternativet er å ha eksamen bort fra at jula er en religiøs høytid, ler etter juleferien. Om en slik avgjørelse hun. tas, må det høyst sannsynlig gjelde hele universitetet. Kan gjelde alle – NTNU er helt ute av takt med Rektor på NTNU, Torbjørn Digernes, resten av Europa. Om vi vil inter­ har ennå ikke sett brevet fra FUS. Han nasjonalisere oss, må vi legge om dette, regner imidlertid med at en utredning hevder lederen av FUS, Kjell Malvig. vil finne sted dersom argumentene er Han legger til grunn at det i Europa gode nok. for øvrig ofte er normalt å begynne – Jeg vet studentene hadde syns­ skoleåret senere, for eksempel i oktober, punkter på det, men jeg er ute etter gode og dermed avslutte høstsemesteret i løsninger. Personlig er jeg ikke låst på slutten av januar. at det må være slik eller slik, men vil ta – Derfor stiller vi nå spørsmål det opp i dekanmøtet før en eventuell til rektor om han vil sette i gang en utredning blir startet. Studentene vil evaluering om det er grunn til endring, naturligvis være delaktige i en slik sier Malvig. utredning, sier han. – Hvordan tror du det vil påvirke Digernes understreker at om utred­ juleferien? ningen konkluderer med at eksamen – Det har jeg ingen kommentar til, etter jul er best, vil dette mest sannsynlig svarer han kort. gjelde alle NTNUs studenter. – Studentenes argument var at det Frykter tapt ferie ikke blir juleferie. Det er et argument I 2002 ble kvalitetsreformen innført. som fortsatt har vekt, forteller han. Skoleåret ble da utvidet fra 29 til 40 uker. – Så du unner dine studenter Om semestrene skulle vare 20 uker hver, juleferie? LATTERLIG: Håvard Skomedal (20), Eirik Rygvold (20) og Mari Røed Hansen (20) begynner å le når de får høre om forslaget om eksamen etter jul. De mener det vil ødelegge jula totalt. ble det foreslått å legge juleeksamen til – Ja, det kan jeg si uten forbehold. januar. – Hva slags konsekvenser tror du Dette ble det bråk av. Studenter flytting av eksamen kan ha for ferien? landet over engasjerte seg, og tusenvis – Det kommer an på når i januar skrev seg på underskriftskampanjer. den blir og hva slags lesetid studentene Dette stoppet planene om juleeksamen får.UD etter jul. – Å ta prosessen opp igjen to-tre år etter den ble stoppet, er helt utidig. Diskuter saken på: Dette er en ren omkamp fra FUS sin side, raser Sindre Balas. Han er student­ www.underdusken.no/meninger tillitsvalgt ved IVT-fakultetet, og frykter påvirkningskraften FUS kan ha. – I verste fall ryker ferien for alle SKUFFET: Studenttillitsvalgt ved IVT- på NTNU. FUS er et mektig organ, sier fakultetet, Sindre Balas, er skuffet over Balas. at rektor vil revurdere å flytte eksamen til Derfor tar han ingen sjanser. Balas etter jul. Balas mener dette vil være slutten kalte mandag 17. oktober inn til allmøte på studentenes eneste arbeidsfrie ferie.

 www.underdusken.no NYHETER

Ingenting er hellig. Sett bort fra at jula er ʻʻen religiøs høytid - Studiedirektør Hilde Skeie – Ødelegger jula Studentene er ikke i tvil. juleferien først og fremst til å spise, slappe Eksamen i januar ødelegger av og møte gamle kjente. Ikke lese. – Om eksamen blir etter jula, må vi jo jula. lese i juleferien! sier en forskrekket Mari. – Etter jul!? – Og det ødelegger jula totalt, sukker Eirik Skomedal bryter ut i latter. Eirik. Han står ute og fryser sammen med – Vi kommer til å miste et viktig Eirik Rygvold og Mari Røed Hanssen ved pustehull hvor vi ikke behøver å ha dårlig NTNU Gløshaugen. De studerer til å bli samvittighet for noe. Jeg tror samfunns­ sivilingeniører i energi og miljø, og er ikke helsemessig det er viktig med et slikt positive til å legge eksamen etter jula. pusterom, sier Håvard. – Hvor viktig er juleferien for dere? Da Håvard gikk på videregående, – Fryktelig viktig, sier Eirik. hadde de en prøveordning med tentamen – Det er den store tingen man ser etter jul. fram til. Tidsregninga er før og etter jule­ – Det ble med det ene året, forteller ferien, mener Håvard. han. Eirik, Håvard og Mari pleier å bruke – Og det var det nok en grunn til. UD Frykter for helsa Sosionom Lisen Lie tror tap – Hva synes du om å ha eksamen av juleferien kan gå utover i januar? – Forferdelig! Det vil bli vanskelig studentenes psykiske helse. å legge fra seg eksamen i juleferien, man – Mange kommer til oss med depresjoner, vil bære med seg stresset. Det tror jeg forteller Lisen Lie. alle vet. Og det å ha helt fri er veldig Hun har jobbet som sosionom på viktig, mener sosionomen. studentenes psykososiale helsesenter i – I tilegg er det mange som jobber 13 år. for å få det til å gå opp økonomisk, og da Depresjonene hun møter, har blir det enda mer stressende. mange årsaker, deriblant arbeidspress. Hun husker godt hvordan det var da – Det blir rett og slett for mye. gamle NTH hadde eksamen etter jul. Mange har veldig store forventninger – Det var veldig mange som syntes til seg selv. Man skal både jobbe med det var strevsomt. De hadde med seg studiene, ha jobb ved siden av og være bøkene hjem, men fikk ikke lest, for det sosial. Så greier man ikke alt på en gang, var så mye annet som skjedde i jula. Det og mange føler seg mislykket, sier Lie. var et evig press, sier Lie.UD LATTERLIG: Håvard Skomedal (20), Eirik Rygvold (20) og Mari Røed Hansen (20) begynner å le når de får høre om forslaget om eksamen etter jul. De mener det vil ødelegge jula totalt.

ordningen vil mest sannsynlig ramme av desember og ut nyttårsaften, men Dette scenariet gjelder nok ikke alle O, Jul med alle studiene ved universitetet. FUS eksamenspøkelset vil henge over deg og studenter. Jeg ser for meg at mesteparten argumenterer med at NTNU ikke er i takt prege det som alltid har vært en pust i vil reise hjem tidligere i desember og rett med resten av Europa, og mener vi må bakken mellom høst- og vårsemester. og slett ta seg den ferien de fortjener. Men din glede følge etter om vi skal internasjonalisere oss Å miste denne velfortjente pausen fra ikke alle klarer å la boka ligge hvis de ytterligere. Men hva med studentene? I en pensum kan få alvorlige konsekvenser etter planen skal gjennomføre eksamen i studiehverdag der det forventes at vi skal for studentenes mentale helse. årets første måned. Studenter på lesesalen MAGNUS BRATTSET være fulltidsstudenter, føles det som flere Å gå direkte fra eksamen og over i romjula, desperate etter å få full oversikt DRABLØS KOMMENTAR og flere av «frynsegodene» forsvinner. i nytt semester med nytt pensum, blir på pensum, er neppe et vakkert syn. Misforstå meg riktig når jeg bruker ikke en udelt glede. Rektor uttaler at Et eventuelt vedtak vil føye seg i NTNU kan komme til å innføre eksamen ordet frynsegode, for i utgangspunktet han unner studentene juleferie, men rekken med ugunstige studieforhold på i januar, og det skjer selvsagt ikke uten har studenter som alle andre utelukker likevel ikke muligheten for et universitet med ambisjoner. Før FUS å vekke harme hos studenter. Forslaget yrkesgrupper behov for ferie, og det eksamen i januar. Når får vi så denne tenker internasjonalt, burde de kanskje kommer fra Forvaltningsutvalget for bør være en selvfølge med pensumfri juleferien? Skal vi sitte på lesesalen fram vurdere om NTNU skal være attraktivt sivilingeniørutdanningen (FUS), men jul. Du kan gi deg selv lesefri fra midten til lille julaften? for norske studenter?

 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. www.underdusken.no NYHETER Bussforhandlinger i stampe

LØSNING: Rune Olsø, kommunalråd og gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret, tror forhandlingene med Team Trafikk løser seg. -Det er det beste for byen og for kundene, sier Olsø.

Ett års forhandlinger om ikke lenge, sier Nordeide. Noe mer spesifikt vil han ikke gå Trafikk? mellom Trondheim I slutten av september uttalte inn på. – Alle de nevnte alternativene er rådmannen til Adresseavisen at han – Mitt håp er at vi skal komme i aktuelle. Men vi må se nærmere på hva kommune og Team Trafikk ville se en løsning innen tre uker. Det land med en avtale med Team. Det vil som er realistisk, påpeker Olsø. har vært resultatløse. Nå er snart én måned siden. være best for kundene og best for byen, lover rådmannen avklaring – Jaja, der ser du. Denne gangen sier han. – Tror på enighet skal vi ha en avklaring innen tre uker Olsø mener kommunen likevel Formannskapet har det politiske innen tre uker. har. Da skal vi ihvertfall vite hvor vi står, har mange muligheter dersom for­ ansvaret for forhandlingene med Team forklarer rådmannen. handlingene skulle bryte sammen: Trafikk. Leder av byutviklingskomiteen BUSSTILBUD Ifølge kilder Under Dusken har Kjøre videre med Team for en kort Arne Byrkjeflot (RV) står foreløpig på TEKST: AMUND AUNE NILSEN vært i kontakt med, skal rådmannen periode, slik kommunen har rett til etter sidelinjen. Han tror forhandlingene er [email protected] FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN nå ha gitt Team Trafikk et siste tilbud den gjeldende avtalen. så vanskelige fordi kommunen bruker til avtale. Aksepterer ikke busselskapet Kjøpe tilbake hele eller deler av anbudsprinsipper: I sommer tok rådmannen selv, Inge avtalen, kan kommunen se seg nødt til selskapet. – Det betyr at kommunen skriver Nordeide, over som kommunens for­ å bryte samarbeidet. Starte opp et nytt kommunalt nøyaktig hva Team skal levere i et anbuds­ handlingsleder med Team Trafikk. Det kollektivselskap. dokument. Selskapet får da ikke noe har vist seg vanskelig å bli enige om en – Best for kundene og byen Slippe til annet selskap som kan ta over grunnlag for å utvikle tilbudet selv. ny driftsavtale for kollektivtilbudet i Arbeiderpartiets gruppeleder i bystyret, tilbudet helt. – Jeg tror kommunen og Team byen. I tillegg strides kommunen og kommunalråd Rune Olsø, forklarer at Det rødgrønne regimet i Trond­ blir enige. Hvis ikke, frykter jeg at kom­ busselskapet om økonomiske betingelser det er en rekke ting kommunen legger heim hadde som et uttalt mål i valg­ munen kan komme til å bruke dette som i den nåværende avtalen. vekt på i forhandlingene: kampen for to år siden å kjøpe tilbake det en begrunnelse for å sette ut busstilbudet – Det er en vanskelig situasjon, – Vi ønsker et tilbud til lavest mulig tidligere kommunalt eide Team Trafikk. på et virkelig anbud. og absolutt ikke avklart. Jeg vil ikke pris, med best mulig miljø, hyppigst Pengene fra salget har kommunen siden De ansvarlige fra Team Trafikk har kommentere forhandlingene direkte, mulig frekvens og stiller også krav til hatt stående plassert i et fond. ikke vært tilgjengelige for kommentarer men kan si at det blir en politisk sak kvaliteten på materiellet. – Er det aktuelt å kjøpe tilbake Team i denne saken.UD

 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 Dramatisk barnehagekutt Bondevik-regjeringen foreslår å kutte støtten til studentbarnehager fra 21,8 til 1,8 millioner kroner.

STATSBUDSJETTET TEKST: Ole Øvergaard Omejer OG BJØRN ROMESTRAND [email protected] FOTO: AUDUN REINAAS

Suzette Paasche, velferdsdirektør i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), er svært negativ til kuttet i bevilgningene. – Selv om studenter har lik rett til kommunal barnehageplass som andre, så bør de ha egne tilbud. Det er rett og rimelig at studenter som lever på studielån har billigere barnehageplass enn andre, mener hun. I fjorårets statsbudsjett var tilskuddet til studentbarnehagene 21,8 millioner kroner på landsbasis. Av disse fikk SiT 2,4 millioner. I forslaget til statsbudsjett som nå er lagt fram, kuttes tilskuddet på landsbasis til 1,8 millioner. Om resultatet til slutt blir kutt i tilbudet, er vanskelig å vite. – Vi risikerer å måtte øke prisene for å opprettholde tilbudet. Før vi vet noe sikkert må vi prate med kommunen og Velferdstinget. En eventuell økning i semesteravgiften er det Velferdstinget MOR OG SØNN: Eldrid Kvalvik syns det er trist at regjeringen kutter i tilbudet til sønnen Lukas. Hun håper SiT likevel vil klare å opprettholde servicen på studentbarnehagene. som må avgjøre, sier Paasche.

Spesialtilbud for studenter Dette har hun imidlertid liten tro – Hvis kommunen skal overta SiTs studentbarnehager får, som alle på vil skje. ansvaret for studentbarnehagene, må andre barnehager, støtte fra kommunen – Dermed blir vil nødt til å dette ansvaret overføres på en ordentlig til drift. Men samskipnaden gir i dag bruke penger fra semesteravgiften måte. et spesialtilpasset tilbud til studenter for å finansiere spesialtilbudene ved Hun tar forbehold om at saken er med barn. Dette omfatter blant annet barnehagene. Å kutte i disse tilbudene, riktig framstilt av Velferdstinget. lave priser, fleksibel åpningstid, er nemlig uaktuelt, sier hun. I forslaget til statsbudsjettet kvelds- og lørdagsåpent, samt såkalt Det betyr igjen at Velferdstinget må blir kuttet satt i sammenheng med eksamensgaranti. For å dekke dette kutte i andre tilbud som i dag blir betalt barnehagereformen. Etter den reformen tilbudet har studentsamskipnadene av semesteravgiftspenger. vil kommunene være forpliktet til å fått ekstra tilskudd fra Utdannings- og finanisere søskenmoderasjon og lavere forskningsdepartementet (UFD). – Uansvarlig betaling for foreldre med lav inntekt, Likevel begrunnes det dramatiske Guri Melby i Venstre synes kuttet fra også i studentbarnehagene. Ellers heter tjuemillionerskuttet fra UFD med at regjeringen virker uansvarlig. det at studentsamskipnadene står fritt samskipnadene får kommunal støtte. – Det er merkelig av regjeringen til å prioritere studentbarnehagene fra – Det betyr at spesialtilbudene å kutte i bevilgningen og automatisk de øvrige inntektene de har. hos SiTs barnehager må finansieres av forvente at kommunen, som allerede Den avgåtte politiske ledelsen i UFD kommunen, sier leder Edina Ringdal i har en anstrengt økonomi, skal overta har ikke vært tilgjengelig for kommentar Velferdstinget. disse forpliktelsene, sier hun. til Under Dusken.UD Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche

 www.underdusken.no NYHETER Dramatisk barnehagekutt Setter pris på tilbudet

Eldrid Kvalvik og sønnen At barnehagen er tilpasset stud­ helt ned i 480 kroner i måneden. enter bidrar til å gjøre hverdagen mer – Vi foreldre kan jobbe i barnehagen Lukas synes det er trist om praktisk. en dag i uka, og få prisen redusert. Det tilbudet forringes. – Det er også bra med de fleksible tilbudet benyttet jeg meg av i to år. Som åpningstidene. I tillegg har jeg muligheten student har du ofte en ledig ukedag, og Eldrid Kvalvik er godt fornøyd med til å levere inn Lukas sent på dagen, kan da være i barnehagen i stedet for å tilbudet som hun og sønnen Lukas noe som er praktisk for en student. Og ta en deltidsjobb. Kvalvik Göncz får ved Dragvoll skulle Lukas bli syk på eksamensdagen, Kvalvik setter stor pris på at det barnehage. Barnehagen er drevet av SiT kommer noen fra barnehagen hjem til finnes egne barnehager for barn av og kan bli rammet av et eventuelt kutt. meg for å passe ham. studenter. Kvalvik håper så ikke skjer. – Hva synes du om at prisen kanskje – En veldig fin ting med student­ – Jeg synes selvfølgelig ikke at vil gå opp? barnehager er at en møter andre studenter det bør kuttes. Jeg er ikke blant dem – Det går ikke, så enkelt er det. I dag med barn. Vi kan utveksle erfaringer som benytter meg mest av de spesielle er prisene behovsprøvd, så de som kun og sitte barnevakt for hverandre. I en studenttilbudene, som natt- og lever på studiestøtte betaler lite. vanlig barnehage ville jeg bare følt meg lørdagsåpent, men synes det er bra at Ordningen med student­ utenfor og fattig i forhold til de andre de eksisterer. medvirkning gjør at prisen kan komme foreldrene.UD SiB negativ, SiO ubekymret Barnehagekuttet får en tilbudet på, er å øke semesteravgiften. Mette Margrete Lie, barnehagesjef blandet mottagelse hos Han mener studentbarnehagene i Studentsamskipnaden i Oslo, regner fremdeles bør få tilskudd fra Utdannings- ikke med at kuttet vil ha noen store samskipnadene i Oslo og og forskningsdepartementet (UFD). konsekvenser. Bergen. – Vi oppfatter studentbarnehager – SiO har få dyre spesialtilbud i som et utdanningspolitisk virkemiddel. studentbarnehagene. Vi har fleksibel Barnehagesjef i Studentsamskipnaden i Dette kuttet er altfor stort. Det er et para­ åpningstid, men det koster ikke så mye Bergen (SiB), Rune Fitje, tror at kuttet doks at barnehageprisen skal øke for ekstra. Dyre tilbud, som nattåpent, har vil få store konsekvenser. studenter når den synker for andre. vi ikke. Vi regner med å få mer penger – Hvis dette blir en realitet er Siste ord er likevel ikke sagt. til barnehagedrift på samme måte tilbudskutt og prisøkninger vanskelig å – Vi setter nå vår lit til den nye som kommunene vil få mer penger unngå. Den eneste måten å opprettholde regjeringen, sier Fitje. framover.UD MOR OG SØNN: Eldrid Kvalvik syns det er trist at regjeringen kutter i tilbudet til sønnen Lukas. Hun håper SiT likevel vil klare å opprettholde servicen på studentbarnehagene.

FAKTA STUDENTBARNEHAGER Meningsstrid om studielån Studentbarnehager er barnehager som er drevet av studentsamskipnadene i Norge. NSU jubler over økt basis­ NSU har lenge kjempet for en studiestøtten økte. støtte til studentene. StL er såkalt indeksregulering av studiestøtten. Jørn Henriksen mener på sin side en Utdannings- og Det vil si at støtten økes i takt med bør være fornøyd med i det hele tatt å få forskningsdepartementet (UDF) mer lunkne. prisstigningen, slik at den reelle støtten vedtatt indeksregulering som prinsipp. bevilget i fjor 21,8 millioner blir konstant fra år til år. – Det har sittet langt inne å få vedtatt nasjonalt til studentbarnehager, Alt i alt er Norsk Studentunion Studentenes Landsforbund (StL) er at studiestøtten skal indeksreguleres. hvorav SiT fikk 2,3 millioner (NSU) fornøyd med årets forslag til derimot ikke fornøyd med en økning i Vi skal ikke klage når vi har vunnet kroner. statsbudsjett. basisstøtten på 1400 kroner i året. kampen. Den nye regjeringen har lovet å I år er den totale bevilgningen Organisasjonen mener at det er – Altfor lite, sier leder Øyvind indeksregulere studiestøtten, så vi regner redusert til 1,8 millioner kroner på gledelig at regjeringen vil regulere studie­ Bakke. med at studiestøtten vil øke i årene som landsbasis. støtten etter prisstigningen. StL mener studiefinansieringen ville kommer også. – Dette vil på lang sikt ha mye å utgjort 85 400 kroner på neste års budsjett – Hvis ikke skal vi lage rabalder.UD si for studentenes økonomi, sier leder dersom den hadde vært indeksregulert Les mer om statsbudsjettet på side 11 Jørn Henriksen i NSU. fra 2002-nivå, som er forrige gang



www.underdusken.no NYHETER Elendig budsjett for NTNU Forskerne fornøyde

NTNU får mindre penger å Han kaller regjeringens forslag for Forskerforbundet mener det lagt inn en årlig vekst på om lag 1,3 det dårligste budsjettet NTNU har hatt at regjeringens forslag til milliarder kroner. rutte med i regjeringens på mange år. Dessuten foreslår regjeringen en forslag til statsbudsjett. Den viktigste grunnen til at univers­ statsbudsjett er et godt økning av forskningsfondet med nye itetet får reduserte bevilgninger er en ny utgangspunkt for økt 25 milliarder kroner utover de 14 som STATSBUDSJETTET modell for omfordeling av forsknings­ satsing i sektoren. ble lovet i forskningsmeldingen. TEKST: Ole Øvergaard Omejer midler. Denne modellen er resultat­ – Dette er positive signaler, sier leder OG BJØRN ROMESTRAND [email protected] orientert, og NTNU kommer dårlig ut STATSBUDSJETTET Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet i en fordi de ikke publiserer nok forsknings­ TEKST: Ole Øvergaard Omejer pressemelding. – Ut fra ambisjonene i Forsknings­ resultater i vitenskapelige tidsskrift. OG BJØRN ROMESTRAND Forskerforbundet er også fornøyd [email protected] meldingen om økt satsing på teknologi Statssekretær Bjørn Haugstad sier med forslaget om 350 nye stipendiat­ og naturvitenskap, hadde vi ventet at til Universitetsavisa at NTNU ikke har Forskerforbundet viser til forsknings­ stillinger og gjennomslaget for øremerking det nasjonale universitetet med teknisk- grunn til å klage over statsbudsjettet. bevilgningene får en samlet vekst på 1,4 av frie doktorgradsstipend. naturvitenskapelig hovedprofil skulle Han viser til at universitetet har 1,2 milliarder kroner i statsbudsjettet. Organisasjonen beklager imidlertid komme styrket ut av statsbudsjettet, ikke milliarder kroner på bok. Departementet I tillegg legges det opp til en opp­ kuttet i studieplasser. Den er også kritisk tvert om, sier rektor Torbjørn Digernes oppfatter dette som at NTNU ikke klarer trappingsplan for den offentlige forsk­ til påstanden om at kvalitetsreformen er ved NTNU i en pressemelding. å bruke opp bevilgningene sine.UD nings­innsatsen fram mot 2010. Her er fullfinansiert.UD Trangt om lesesalsplassen Før sommeren hadde HiST Rotvoll 20 lesesalsplasser fordelt på over tusen studenter. Det mente HiST var 20 for mange.

ARBEIDSMILJØ TEKST: Hans Henrik Moe [email protected] FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID

– Tidligere hadde vi én lesesal med cirka 20 plasser. Det er ikke mye å skryte av når det går rundt 1 200 studenter på Rotvoll. I høst ble dette rommet stengt av med kodelås, og nå slipper bare mastergradsstudenter inn, sier nestleder av Pedagogstudentene HiST, Anne Grethe Kjelling. Dermed ble kantina eneste utvei for leseglade studenter. – Der var det ikke spesielt god plass fra før, forklarer styremedlem i FOR DE FÅ: Det måtte en mastergradsstudent til for at Anne Grethe Kjelling og Jørgen D. Husby (i midten) skulle få adgang til Rotvolls Pedagogstudentene HiST Jørgen Dølvik eneste lesesal. Husbyen. Likevel er det mange som ønsker en brakker som en midlertidig løsning, synes han imidlertid lite om. Nye tider lesesal å gå til. Kjelling er initiativtaker sier Kjelling. – Brakkeløsning er nok ikke noe Dekan ved HiST Avdeling for lærer- og bak en underskriftskampanje for opp­ reelt alternativ. Rotvoll har et utall rom tolkeutdanning (ALT), Arnulf Omdal, rettelse av lesesalsplasser, der over 300 Susende alvor og ganger, så jeg mener vi skal finne ser ikke helt poenget i å anskaffe flere studenter ved HiST ALT har skrevet Dekan Omdal skjønner innvendingene. en løsning. Jeg tror noe handler om å lesesalsplasser. under. Sammen med underskriftene – Jeg tar dette på alvor så det suser! få oversikt over hva vi faktisk har av – Studentenes behov har i de senere har Pedagogstudentene HiST overlevert utbryter dekanen, som gleder seg over at muligheter. år blitt arbeidsplasser med datamaskin et skriv til ledelsen, hvor de «krever en studentene ønsker å jobbe på campus. Omdal vil gå i dialog med «folket» hvor de kan drive med lagarbeid. Den umiddelbar løsning på dette problemet» – Hva vil bli gjort nå? og skal møte med lederne i Pedagog­ aktuelle lesesalen med cirka 20 plasser og understreker at «dette ikke er et ønske, – Jeg skal jobbe for å finne ut hva studentene HiST og Studentutvalget. var i praksis ikke i bruk utenom i et par men et krav». det reelle behovet er, og har satt i gang Anne Grethe Kjelling og Jørgen D. uker før eksamen. Det var derfor helt – Vi ønsker ikke å rette kritikk uten kartlegging av det vi har av romplass Husbyen er tilfredse med svaret Omdal gir. naturlig at dette lokalet ble øremerket selv å komme med noe konstruktivt, på Rotvoll. – Nå gjelder det bare at noe blir mastergradsstudenter. og vi har derfor foreslått å sette opp Pedagogstudentenes eget forslag gjort.UD

11 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 Akademisk formingstime

Hvordan kan Trondheim planlegge en eventuell samlet campus på bli en attraktiv og Gløshaugen, har prosjektorganisasjonen engasjert det Boston-baserte konsulent­ konkurransedyktig selskapet Sasaki Associates. kunnskapsby i år 2020? Forrige uke samlet nesten 100 Papir, saks og lim gir mennesker seg på en såkalt «workshop» på Nova konferansesenter, for å klippe svaret. og lime papirbiter som symboliserer HiST, NTNU Gløshaugen og NTNU SAMLOKALISERING Dragvoll. Poenget var å få deltakerne TEKST: BJØRN ROMESTRAND til å realisere de drømmene de har for OG AMUND AUNE NILSEN [email protected] og en eventuell samlokalisering av HiST og FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL NTNU – i hvert fall på et papirark. Halleluja? NTNU skal bli blant de ti beste teknisk- Ikke alle på workshopen var like naturvitenskapelige universitetene i entusiastiske. Europa. Det står i rapporten som det – Jeg får assosiasjoner til da jeg såkalte Hestnes II-utvalget oversendte var i Salt Lake City i 1978 og besøkte rektor Torbjørn Digernes tidligere i høst. mormonermuseet, sier dekan Bjørn Dette målet danner strategien bak NTNU/ Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap HiST 2020, et prosjekt som skal stake ut og teknologiledelse (NT-fakultetet). kursen til de to utdanningsinstitusjonene – I de første rommene handlet fram mot år 2020. utstillingen om nybyggerne som Men hva har dette med campus­ kom over Atlanterhavet og slet seg utforming å gjøre? vestover. I de siste rommene av utstill­ – Det er en viktig sammenheng ingen i museet var jeg omtrent blitt mellom en institusjons strategier og mål, mormoner. Utstillingen hadde blitt ren og den fysiske utformingen av campus, misjonering. sier prosjektdirektør Inge Fottland i Hafskjold savner de kritiske spørs­ NTNU/HiST 2020. målene i debatten. For å få hjelp i arbeidet med å – Hvor er pulsårene? Hvor er nervesystemet? Hvordan kommuniserer FAKTA folk? Overskriften på dette prosjektet har WORKSHOP: Prosjektet NTNU/HiST 2020 samlet i forrige uke representanter fra styre og stell ved de to utdanningsinstitusjonene til dyst. Målet var hittil vært «Eventuell samlokalisering». medvirkning fra de involverte til å forme framtidas campus. Den kan bli liggende i området ved Gløshaugen. EVENTUELL SAMLOKALISERING Jeg frykter at ordet «eventuell» vil stå med stadig svakere skrift. I den såkalte «samlokalisering sprosessen» forsøker NTNU og Flyttekritikk Ivrige byplanleg gere HiST å finne ut om og hvordan de NT-dekanen er ikke den eneste som bør samlokalisere institusjonene er skeptisk til måten prosjektet blir Deltakerne på workshopen – Fargekodene representerer ulike sentrumsnært i Trondheim. gjennomført på. blottla store og visjonære enheter, sier han. – Man må være veldig tunghørt – Hvis dere vil kutte opp ting, lange I mars neste år skal NTNU-styret ta dersom man ikke har registrert at det campusdrømmer. remser og lignende, bruks saks! en endelig avgjørelse på spørsmålet finnes kritikere av samlokaliseringspr Salen applauderer. om det ønsker å flytte Dragvoll- osessen, innrømmer rektor Torbjørn Arkitekt Janne Corneil fra plan­ Det er tid for campusplanlegging. miljøet ned mot Gløshaugen eller Digernes. leggingsfirmaet Sasaki Associates om det skal videreutvikle dagens Han fleiper ikke. Ansatte ved NTNU presenterer fire mulige scenarier for Eventuell campusomveltning tocampusløsning. har startet to underskriftskampanjer NTNU i 2020. Alle scenariene er fram­ Studentpolitiker Morten Svendsens for å stoppe utredningene, og utallige tidsvisjoner av området fra og med gruppe har flyttet deler av teknologi­ I forkant av styremøtet, foregår det leserinnlegg er blitt skrevet. Midtbyen, via St. Olavs Hospital på miljøene sørover i retning Lerkendal nå et heftig utredningsarbeid. Men NTNU/HIST 2020 handler Øya, Gløshaugen og ned mot Lerkendal, stadion og Sintef, til det såkalte Syd­ ikke om flytting, hevder ledelsen. Det hvor forskningsinstitusjonen Sintef og området. Hovedbygget på Gløshaugen Høgskolen i Sør-Trøndelag har er en bred strategiprosess som skal Rosenborg Ballklub holder til. har blitt et læringssenter, med student­ allerede bestemt at de ønsker gjøre utdanningsinstitusjonene mer Nå skal gruppene ta saksene og service, veiledning og lokaler for student­ å samle virksomheten sin i slagkraftige om femten år. limstiftene i bruk og selv bygge sitt sam­ demokratiet. sentrum. – Så NTNU 2020 er ikke et digert lokaliserte campus på store pappkart, Økonomimiljøene fra industriell skalkeskjul for flytteprosessen? med plastbrikker og arealoversikt for økonomi (NTNU Gløshaugen), sam­ I forrige uke arrangerte NTNU og – Nei, dette er en grundig og hånden. funnsøkonomi (NTNU Dragvoll) og HiST en såkalt «workshop» om viktig utredning. Vi prøver å få til en Det hele minner om en stor bingo, Trondheim Økonomiske Høgskole campusutvikling kombinasjon av fakta og visjon, sier med arkitekt Philip Parsons fra Sasaki (del av dagens HiST) har fått plass på prosjektdirektør Fottland.UD som en avansert bingovert. Gløshaugen.

12 www.underdusken.no NYHETER Akademisk formingstime Hypermoderne medisinlokaler

WORKSHOP: Prosjektet NTNU/HiST 2020 samlet i forrige uke representanter fra styre og stell ved de to utdanningsinstitusjonene til dyst. Målet var IMPONERTE: Torstein Vik (fra venstre), Kristian Jensen og Andreas Pahle var imponerte over det de ble vist av nye undervisningsfailiteter. medvirkning fra de involverte til å forme framtidas campus. Den kan bli liggende i området ved Gløshaugen. – Nå får vi undervisnings­ dato. Han legger vekt på at nærheten til – Det er blitt et flott og funksjonabelt St. Olavs Hospital gjør de nye lokalene fasiliteter i verdensklassen, bygg som vi ser veldig fram til å bruke ekstra gode. Når byggefase 2 nærmer Ivrige byplanleg gere sier prodekan ved det aktivt i undervisningen. seg slutten, vil all undervisning være medisinske fakultetet veldig integrert i mye av den vanlige Deler av Høgskoleparken samt Milliardkostnad sykehusdriften. området bak Studentersamfundet benyttes Torstein Vik. Byggeprosjektet er nå ferdig med første – Skal du ha undervisning om til treningssenter og studentboliger. fase. Kostnaden for hele prosjektet hjertet, er du der behandling av hjertet Teknobyen ved Dalsenget bygges vil løpe over én milliard kroner som foregår, smiler han. videre ut og rommer forskningshotell MEDISINBYGG fullfinansieres av staten. og konferansesenter. TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN Fakultetstillitsrepresentant ved det Oslomisunnelse [email protected] I det som i dag er Realfagbygget, FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL medisinske fakultet ved NTNU, Kristian Leder for medisinsk studentutvalg i Oslo, og i nybygg like ved, bygges et stort Jensen, er enig med Vik i at bygget er Andreas Pahle var med på omvisningen læringssenter. flott. Som fjerdeårs medisinstudent og ble imponert over det han fikk se. Medisinstudentene i Trondheim misunner han studentene som vil kunne – Det ser veldig flott ut og jeg er Snur seg i graven har lenge hatt dårlig plass og slitte ta nye lokaler i bruk. veldig glad på trondheimsstudentenes – Dette er morsomt, men jeg føler det lokaler. Nå er det blitt lys i enden av – Før hadde vi kun ett auditorium vegne. er noe som bremser prosessen litt, sier tunnelen: Gjennom utbyggingen av som var stort nok for et årskull. Endelig Han understreker at studentene i IME-student Morten Svendsen, ett av St. Olavs Hospital kommer tre senter har vi plass nok til problembasert læring, Oslo har mye av det samme utstyret og gruppemedlemmene. som skal brukes i undervisningen av sier han fornøyd. plassen, men at det i Trondheim er litt – Hvordan? medisinstudentene i Trondheim. Åpningen av de nye lokalene vil nyere. Han synes spesielt at rommene – Dette er veldig visjonært, men Prodekan ved det medisinske gjøre medisinstudiet i Trondheim mer dedikert problembasert læring var ikke lagt til rette for i virkeligheten. Å fakultetet, Torstein Vik, hadde torsdag attraktivt, tror Jensen. flotte. flytte deler av de tekniske miljøene er 20. oktober besøk fra de tre andre – Bygget er en fryd for øyet, og – Rommene som var satt av til slike bra, men egentlig ikke mulig. Folk oppe medisinske fakultene i Norge. Da kunne senteret har alle fasiliteter vi trenger formål var jo utstyrt med plasmaskjermer på Gløshaugen vil jo snu seg i gravene, han stolt vise fram moderne lokaler for vår studiemodell. I tillegg har det og datamaskiner. Slikt utstyr skulle jeg kommenterer han tørt.UD med undervisningsfasiliteter av nyeste tipp-topp og moderne utstyr. ønske våre rom også hadde. UD

13 NYHETER 25. oktober - 7. november 2005 En dag som gründer I kjelleren under Technoport arrangerte Start NTNU gründer-rollespillet «Oppstartslabben».

TECHNOPORT TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN [email protected] FOTO: MARTE LOHNE

Gruppe 8 står med lua i handa foran investoren i «Fidelity Invest», og har tre minutter til å selge ideen sin. Rollespillet er i en kritisk fase.

Markedsfør planene – Har dere noe dere på hjertet? spør investoren utålmodig. – Ja. Øh. Vi ønsker å starte et nytt firma, basert på ny teknologi som skal GRÜNDERSPIRER: Gruppen har innhentet frisk kapital og er klar for neste fase. Fra venstre: Kjersti Blytt Tøsdal, Mathias Berg, Thomas forhindre at det produseres brønner i Brigtsen og Eirik Eik Svanes. Andreas Gilstad var ikke med på bildet. Nordsjøen uten olje. For å kunne starte opp trenger vi tjue millioner kroner, sier Mathias Berg. lokalet der omlag 60 gründerspirer – Dette var gøy, så hvis jeg kommer Med seg på laget har han Kjersti konkurrerer om å vinne. på en god idé selv har jeg veldig lyst å FAKTA Blytt Tøsdal, Thomas Brigtsen, Eirik Eik starte bedrift! Svanes og Andreas Gilstad. – Trenger ikke idé selv Hun er eneste jente i gruppen, som TECHNOPORT De forklarer og peker på grafer Tilbake ved konkurransebordet i kjell­ har fått i oppgave å drive en bedrift fra som viser fortjeneste i milliardklassen. eren på Trondheim Spektrum jobber fra et tidlig forretningskonsept, via Teknologifestivalen Technoport Investoren er enda ikke helt overbevist. gruppen videre med bedriften. Nå har bedriftsetablering og finansiering til ble for første gang arrangert Han må bruke all sin teft etter suksess de penger til å ansette folk og begynne salg og drift. Innimellom får de fore­ 19. til 22. oktober i Trondheim for å avgjøre. å lage produktet. drag av eksperter på innovasjon og Spektrum, og er en utstilling med 150 utstillere, 53 konferanser og – Hmm. Ok, dere får pengene hvis – Rollespillet er spennende og nyskapingsvirksomhet. en rekke andre arrangement. vi får en markedsandel på 45 prosent. gir oss en pekepinn på hvordan det – Norge har nok av ideer, men Avtale? er å starte opp ny bedrift, sier Kjersti mangler gründere. En trenger derfor I forbindelse med Technoport Hvem som lurte hvem er usikkert, Blytt Tøsdal som til daglig studerer til ikke å ha en idé selv, hvis målet er å starte arrangerte Start NTNU 20. oktober men gruppen rusler fornøyd tilbake til sivilingeniørgrad i kjemi. egen bedrift, sier Blytt Tøsdal.UD «Oppstartslabben», et rollespill myntet på studenter som vil lære å starte egen bedrift. Start NTNU er en – God på å ta teknologi i bruk studentorganisasjon som jobber med og for nyskaping. Innovasjon Norge skryter senere forsøker å starte egen bedrift. av «Oppstartslabben», og Blant dem som aldri har lært dette, er det bare fem prosent som starter opp, UNDER DUSKEN RETTER mener det i siste instans sier Prestvold. handler om Norges framtid. Leder i Innovasjon Norge, Gunn I artikkelen Betenkningstid med tittel Ovesen, mener dette viser at arrange­ «Døsing på Gløs» i Under Dusken – Norge trenger langt flere som vil mentet har noe for seg. 13/2005 står det «Med den nye starte opp nye bedrifter. Industrien – Hvis dine barn skal få interessant karakterskalaen (...) er grensen for å kan ikke konkurrere med utenlandske arbeid i Norge må vi drive med inno­ stå så langt ned som 35 av 100 poeng.» lønninger, men det mange ikke tenker vasjon og nyskaping i dag. Dette stemmer ikke. Karakterskalaen er på er at norske ingeniører faktisk er Ovesen sier at selv om Norge ikke ikke ny, og har en nedre grense på 36 ganske billige. Det er derfor vi trenger er verdensmestre på nye ideer, er vi gode poeng. Det skulle stå «Karakterskalaen kunnskapsindustrien, sier seniorrådgiver til å ta ny teknologi i bruk. har en nedre grense på 36 av 100 Olaf Prestvold i Innovasjon Norge. – Det er viktig å få mye kunnskap poeng.» Under Dusken beklager – En del ungdomsskoler har forsøks­ inn i produktene vi produserer her til KONKURRANSEDYKTIGE: Norske ingeniører feilen. ordninger med ungdomsbedrifter, og lands. Bare slik kan vi opprettholde er konkurransedyktige, sier Olaf Prestvold i statistikken viser at cirka tjue prosent dagens velstand.UD Innovasjon Norge.

14 www.underdusken.no NYHETER Senket Gløshaugen

HIT, MEN IKKE LENGER: NTNUI Gløshaugen kom til mange sjanser, men slet med å omsette dem i mål mot rivalene fra Dragvoll.

(NTNUI Dragvoll-NTNUI da Gløshaugenpresset var som verst i og har ballen mest, men greier bare ikke Gløshaugen 5-2) Dragvolls slutten av første og store deler av andre å score, sier Per Bøhler, som sammen periode. med Egil Sørensen trener NTNUI målvakt Gjermund Gløshaugen. Borgersen red­serte Sjansesløseri De to hevder det var lite som skilte Gløshaugens skudd – Jeg er godt fornøyd med egen innsats, lagene. ja, sier han, fremdeles med et smil om – Dragvoll var effektive, vi var det til løskrutt i første­ munnen. ikke. Dette var en av de tre viktigste kam­ divisjonskampen i inne­ I det som av begge lags spillere bet­ pene våre i år, men vi slår dem i de to bandy søndag 23. oktober. egnes som sesongens viktigste oppgjør, neste, tror Sørensen. kom hjemmelaget best i gang og tok en Begge medgir at ting kunne sett tidlig 2-0-ledelse før Gløshaugen kom annerledes ut dersom ikke Dragvoll Tremålsscorer for NTNUI Dragvoll Per INNEBANDY til hektene. Deretter overtok bortelaget hadde hatt Gjermund Borgersen mellom Christian Ulsbøl TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL både spillet og sjansene, men på grunn stengene. – Det er deilig å slå storebror, sier [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN av et vanvittig sjansesløseri foran nevnte – Han tok jo det meste, sier Bøhler. han fornøyd. Borgersen klarte studentene fra den Det var imidlertid ikke bare Borg­ Til tross for en solid 5-2-seier, synes – Dette er første gang i løpet av mine fire tekniske delen av NTNU aldri å hente ersen som sørget for det som var Ulsbøl laget hans var ustabile i presta­ år på laget jeg er med på å slå førstelaget inn forspranget. Dragvolls første seier på mange år i sjonene. til Gløshaugen, gliser Borgersen. prestisjedysten mot Gløshaugen. Offen­ – Det var veldig opp og ned, både Keeperen stod som en levende vegg og Lover hevn sivt stod Per Christian Ulsbøl bak tre av for egen og lagets del, men det viktigste holdt samfunnsviterne inne i kampen – Vi spiller rundt dem i deler av kampen, lagets fem scoringer. er uansett at vi slo Gløshaugen.UD

15 SIDEN SIST 25. oktober - 7. november 2005

UNDER DUSKEN FOR alle reelle utgifter etter at egenandelen skriver siste.no. Utskiftningen av Sykepleien på 2 500 kroner er betalt, ikke bare så datasystemet vil ifølge direktøren i 75 ÅR SIDEN langt de offentlige satsene rekker. Dette Lånekassen, Bertil Tiusanen, føre til Åndsfriskheten flyttes vil gi studentene friere spillerom til å betydelig bedre service for kundene. i fare velge hvor de ønsker behandling, og SiT Lånekassen holder på med et større «Hver tid er fylt Velferd slipper å bruke så mye tid på fornyelsesprosjekt, der utskiftningen av motsetninger saksbehandling. Samtidig er den øvre av datasystemet inngår. mellem gammelt grensen for støtte senket fra 50 000 til – Om noen år skal Lånekassen bli og nytt; hver tid 6 000 kroner. oppfattet som den mest moderne offentlige oplever mer eller – Ettersom egenandelen er senket etat i Norge, sier Bertil Tiusanen. mindre åpen kon­ vil ordningen nå gå fra å være forbeholdt I fornyelsesprogrammet ligger flikt mellem de gamle stivnede former dem med svært store utgifter til å kunne det også at studentene skal få pengene og es ny tids nye krav. Tidens mest benyttes av studenter flest, sier Marit raskere og enklere, og ha mulighet til å konservative, mest stivbente institusjon Solem i SiT Velferd. signere gjeldsbrevet elektronisk. er skolen. Det tar alltid lengst tid før Fullstendig gjennomføring av forny­ nye tanker omsider finner veien til HIST Trondheim kommune ønsker elsesprogrammet er avhengig av til­ ungdommens opdragelsesanstalt. å flytte sykepleierutdanningen ved To kvinnelige strekkelige bevilgninger fra Stortinget. Det har nok mangen revolusjonerende Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) pedagog måttet sanne.» fra de nåværende lokalene i Ranheims­ prorektorer ansatt veien til Håkon Jarls gate på Øya. De Utreder 25 ÅR SIDEN nye lokalene skal stå klare ved årsskiftet 2007/08 dersom alt går etter planen. akademisk frihet Hei sann! Hopp Bakgrunnen for flyttingen er at sann! Uff sand – kommunen har planer om to sammen­ AKADEMIA Regjeringen har oppnevnt Det går ikke an! bundne nybygg på Øya, hvor det blant et utvalg for å utrede spørsmålet om en «Den landsomfatt­ annet skal være et sykehjem med 65 eventuell lovfesting av vitenskapelig ende student­ korttidsplasser, skriver Høgskoleavisa. Astrid Lægreid Julie Feilberg ansattes akademiske frihet. Utvalget ledes aksjon mot regje­ Plassene er primært tiltenkt pasienter av avtroppende rektor ved Universitetet ringens foreslåtte på vei til, eller fra, behandling ved St. REKTORTEAM NTNU-styret har ansatt i Oslo, Arild Underdal. s t a t s b u d s j e t t Olavs Hospital. Astrid Lægreid og Julie Feilberg som Utvalgets andre medlemmer er: samlet på landsbasis vel 200000 Også NTNUs institutt for sam­ prorektorer ved universitetet. Rektor Christina Ullenius, Karlstad studenter og elever. Tromsø: 1100 var funnsmedisin skal få plass i det nye Lægreid er dokter i biokjemi og Professor Johan P. Olsen, Oslo samlet på møte i Fokus kino. Bergen: bygget. Universitetet og HiST planlegger molekylærbiologi. Hun får stillingen som Professor Rigmor Austgulen, Trondheim 3700 i tog. Stavanger: 2000 i tog. Oslo: å samarbeide med sykehjemmet om både prorektor for forskning og nyskaping. Professor Jan-Fridthjof Bernt, Bergen Der ble det holdt en rockekonsert med forskning og undervisning, men av de Feilberg er førsteamanuensis ved Generalsekretær Kari Kjenndalen, Oslo påfølgende fakkeltog hvor politiet helserelaterte studieretningene ved HiST Institutt for språk- og kommunikasjons­ Professor Gunhild Hagesæther, Bergen telte 5000. Lillehammer: 8-900 i tog. er det kun sykepleien som er tatt med i studier. Hun får ansvar for utdanning Dr. polit. Tanja Storsul, Olso Folkehøgskolene aksjonerte med ca regnestykket så langt. og læringskvalitet. Feilberg var dessuten Professor Johan Giertsen, Bergen 5000. Kristiansand: 1100 i møte i – Foreløpig er det sykehjemmet prorektor i tre og et halvt år under Eivind Utvalget skal avgi sin innstilling til kinoen. Elverum: 660 i tog, og hvor som står på dagsorden. Trondheim Hiis Hauge. departementet innen 1. oktober 2006. Sands personlige sekretær Tove Strand kommune vil uansett komme til å Gerhardsen ble «kidnappet».» bygge, og at HiST meldte seg på og vil ha plass til sykepleierutdanningen, ser vi Dyrt feltstudie 1 av 4 jobber bare positivt på, sier kommuneoverlege Helge Garåsen til Høgskoleavisa. TELEFONREGNING HF-fakultetet på alene 10 ÅR SIDEN Universitetet i Oslo (UiO) har sperret NTNU lukkes en studenttelefon etter at noen gjennom­ «Det er grunn til førte inngående studier av sextelefoner. å hevde at NTNU Helserefusjons- Studier som kostet 12 000 kroner. blir et lukket ordningen blir ny - Dette er en litt lei sak. Vi har tatt u n i v e r s i t e t , konsekvensen av det, og nå er ingen når det formelt ØKONOMI Velferdstinget (VT) vedtok telefoner åpne for studenter, sier Else etableres fra jan­ 13. oktober å endre helserefusjons­ Westre, administrativ leder på Institutt uar 1996, uttaler ordningen på nytt. Ordningen innebærer for litteratur, områdestudier og euro­ Trond Nygaard og Anne Cath. Meese, at Samskipnaden i Trondheim (SiT) peiske språk (ILOS) til Universitas, som er representanter i høgskolestyret refunderer studentenes utlegg for studentavisen i Oslo. ved AVH. - I høgskolestyret har vi ikke helserelatert behandling. Den ble sist Instituttet har anmeldt telefon­ STUDENT I følge en ny undersøkelse sier behandlet noen konkret sak som går endret 12. mai i år, da egenandelen misbruket, men politiet henla fordi én av fire ved Universitet i Oslo at de ut på å opprettholde den nasjonale ble senket fra 3 500 kroner til 2 500 det «ikke er fremkommet tilstrekkelig ikke samarbeider med medstudenter, skri­ åpningen av de almennvitenskapelige kroner. Refusjonssatsen ble da satt til opplysninger til å identifisere gjernings­ ver aftenposten.no. I den samme under­ studiene som skjedde i høst, sier Meese, 75 prosent av offentlige satser etter betalt mannen». søkelsen kommer det også fram at de som og antyder at det i høgskolemiljøet egenandel. samarbeider har stort utbytte av det. har vært underforstått at når det ble De offentlige satsene har imidlertid Forsker Elisabeth Hovdeland ved tatt opp så mange flere studenter enn vist seg å være mer som en veiledning å Bedre service fra NIFU STEP mener samarbeid skaper planlagt i august, ville det ikke bli tatt regne enn som reell takst. I Trondheim positive spiraler. opp nye studenter i det hele tatt våren ligger mange helsepraksiser så mye som Lånekassen – Det er med på å skape engasjement. 1996.» 15 prosent over de offentlige satsene Man har noe å diskutere, dette gjør at fastsatt av helsedepartementet. STUDIELÅN Lånekassen skal bruke 150 man blir mer nysgjerrig og leser mer, Den nye ordningen skal derfor gjelde millioner kroner på fornye datasystemet, sier forsker Elisabeth Hovdeland i NIFU

16 www.underdusken.no SIDEN SIST

STEP. Universitetet i Oslo (UiO), svarte «ja» på KORRESPONDENTBREV En mulig årsak til at studenter spørsmålet: «Har du noen gang i løpet av arbeider alene, kan være at de synes din studietid ved UiO blitt diskriminert det er vanskelig å komme i kontakt med pga din etniske bakgrunn». Det melder noen å samarbeide med. studentavisa Universitas. DJ Alligator, Mister? – Studenter kan vegre seg for å ta sosial Torbjørn Grønner, seksjonssjef og faglig kontakt. Hvis dette er tilfelle, har ved UiO er overrasket over at tallene vi en jobb å gjøre med å innlemme nye er slik. studenter, sier studiedirektør Monica – Dette er et uheldig og overraskende har felles kjente med på tehus i Esfahan. Bakken ved UiO. funn. Reiste sammen med dem til Yazd, en Han understreker at tallene vil bli over 6000 år gammel by som den dag i tatt alvorlig og at de nå vurderer å sette dag er senteret for en av verdens eldste Endelig bygging igang en egen undersøkelse som tar sikte religioner, Zoroastrianismen. Tempoet er på å finne ut hva slags diskriminering de OLA KNUTSON ØSTERDAL mer bedagelig, men å krysse hovedgata på Dragvoll utenlandske studentene opplever. Bor og studerer i Tehran, Iran er fortsatt en potensielt halsbrekkende opplevelse. Etter en hel dag i stekende hete er det deilig å slappe av med ei Arnstad I dag regnet det i Tehran for første vannpipe og en god samtale på norsk. gang siden jeg kom hit, og selvfølgelig Språket er det desidert vanskeligste fortsetter kom den kalde vinden og det piskende med å være her. Jeg leser bare til vanlige regnet akkurat da jeg spiste min første eksamener i Trondheim og har ikke tid NTNU-STYRET Marit Arnstad takket iskrem siden jeg kom. Dette minner til språkkurs ved siden av. Det mest nei til en post i den nye rød-grønne meg om Norge, tenkte jeg og følte meg elementære kommer selvfølgelig fort regjeringen. Det betyr at hun fortsetter bittelittegranne hjemme for første gang på plass. Men når jeg er så godt som som styreleder for NTNU. på lenge. den eneste med lys hud, kan det fort bli LESESAL Det har i lang tid vært Hensynet til familien var den Om man fjerner alle de nesten 2 slitsomt med alle de hyggelige som vil problemer med å få nok leseplasser for fremste grunnen til at Arnstad ikke ønsket millionene Paykans, de minst like mange prate med meg selv om vi ikke forstår studentene på Dragvoll. Nå virker det å frekventere regjeringskorridorene. Peugeuotene og KIAene samt myriadene hverandre. Jeg overlever uansett helt imidlertid som at redningen er i vente. Senterpartipolitikeren har vært av lettmotorsykler fra veiene i Iran, vil greit med engelsk og litt fransk, og Arealene der bygg 6B skal oppføres har styreleder ved NTNU siden august i år. du sitte igjen med en håndfull 2CVer, taxisjåførene kan holde igang en samtale nå begynt å klargjøres for bygging, og en Datsun og noen få andre biler. Det på farsi i mange minutter før de endelig i løpet av forvinteren skal snekkerne hadde vært noe det! Glem militante innser at jeg ikke har forstått noe av det. være på plass. muslimer, kidnappinger eller overfall, Da skrur de heller opp volumet på cd- – Dette er et veldig bra gjennomslag Usikker etter den desidert største helserisikoen spilleren, som mye oftere enn jeg klarer for studentene, sier Vegard Austmo underskudd med å være her er trafikken. Samtidig å bli vant med inneholder en brent-cd i Brukerutvalget som stod for plan­ sies det at det nærmeste man kommer med DJ Alligator. leggingen av byggingen. ØKONOMI Framtiden er usikker for en fornøyelsespark i Tehran er å ta En rimelig spesiell opplevelse å se Ifølge Austmo skal byggeprosessen Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) motorsykkeltaxi, så det måtte jo selv­ guttekompiser holde hender på vei ned være ferdig til sommeren neste år, slik etter at det ble kjent at SiH gikk med følgelig prøves. Etter å ha klamret meg gata mens den ene nynner «I wanna suck at bygget kan tas i bruk av studentene et underskudd på 6,8 millioner kroner fast mens føreren kjørte slalom mellom on your lollipop!». Det merkelige er at jeg til semesterstart på høsten. i 2004. møtende biler i 70 km/t, var jeg helt våt av ikke får lyst til å le, da jeg har fått stor – Jeg kan ikke svare konkret på svette og bena klarte ikke slutte å skjelve. respekt for sosiale normer her nede. De hva konsekvensen vil bli. Dette er en Litt av en opplevelse, men det blir nok eneste frekke menneskene jeg har møtt alvorlig situasjon hvor det handler om med den ene gangen. er offentlig ansatte med militæruniform. Utenlandsstudent- mye penger. Samskipnaden jobber for Da er det bedre å legge bøkene vekk Enkelte har et perverst dårlig kvinnesyn, at denne situasjonen skal gå minst mulig ei stund, og reise til mer avslappende selv om de fleste man treffer er litt mer er diskrimineres utover studentene, sier styreleder i SiH, deler av landet. Det merkes at verden oppmyket i sine religiøse og kulturelle Marte Wågen, til Hedmarkstudenten. er liten når man møter nordmenn man normer. UNDERSØKELSE Hele 16 prosent av Wågen antyder videre at omstill­ de spurte utenlandsstudentene ved inger vil bli vurdert. UNDER DUSKEN RETTER Djupedal ønskes velkommen av NTNU I artikkelen «– Overgrep mot medisin­ STATSRÅD Rektor ved NTNU, Torbjørn NTNU, noe som gjør at det er vanskelig for studentene» i UD 13/2005 står Digernes, ser positivt på at Øystein universitetet å se hvordan statsbudsjettet det at Kristian Jensen er leder i Djupedal fra SV overtar ansvaret for følger opp Forskningsmeldingen. Norske Medisinstudenters Forening universitetene. Selv om Djupedal ikke – Dette håper vi den nye regjeringen og Torstein Schrøder Hansen er har høyere utdanning, mener Digernes at og Øystein Djupedal vil rette opp når de fakultets-tillitsrepresentant (FTR). han kan gjøre en god jobb som kunnskaps­ nå overtar ansvaret, sier Digernes. Dette er feil. Kristian Jensen er FTR minister. NTNU-rektoren ser også gjerne og Torstein Schrøder Hansen er – Han har vist engasjement og for­ at den nye regjeringen reverserer det studentrepresentant i studieutvalget. ståelse for høyere utdanning og forskning, varslede kuttet i antall studieplasser Jensen er også til høyre i bildet, ikke og jeg tror Djupedal skal bli spennende å ved NTNU. til venstre slik det står i bildeteksten. samarbeide med, uttaler han. - Norge vil i framtiden trenge flere, Under Dusken beklager. I statsbudsjettet legges det opp ikke færre, arbeidstakere med høyere til en realnedgang i bevilgningene til utdanning, hevder han. Kunnskapsminister Djupedal

17 TRANSIT 25. oktober - 7. november 2005 Idyll mellom barken og veden Norge er ikke alene om å Problemet ble satt på spissen så fasiliteter, sier han. gjøre hevd på Svalbard. Det sent som i forrige uke. Da forsøkte UNIS tar i skrivende stund imot kystvakten å gripe inn overfor den studenter fra 25 land. Det er en jevn skaper politiske gnisninger. russiske tråleren «Elektron», som strøm av studenter fra de nordiske Uberørt av dette eksisterer myndighetene hevder drev ulovlig landene, men også fra mer eksotiske et spennende og fiske i vernesonen. Dramaet startet da strøk. Kina, Japan, USA og afrikanske tråleren, med to norske inspektører land bruker å være representert. Dette nyskapende læringsmiljø. om bord, stakk av og satte kursen mot betyr imidlertid ikke at skolen kan ta Russland. Tråleren unnslapp til slutt den imot alle som ønsker et opphold der. norske forfølgelsen ved å komme seg inn – Det kan være rift om plassene, INTERNASJONAL UTDANNING i russisk territorialfarvann. ja. Det er gjerne feltkursene som styrer TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN dette. Hvis for eksempel et kurs skal ut OG ANDREAS RUNESSON Ekstrem studiehverdag på båt med bare 18 plasser, tar vi ikke [email protected] FOTO: EIRIK KRYSTAD Midt i dette havområdet eksisterer et opp flere enn det til kurset. Du vet, vi har blomstrende forskningsmiljø. Universitet ingen fulle bachelorgrader. Studentene på Svalbard (UNIS) tiltrekker seg svært som er her, har alltid gradstilhørighet fornøyde studenter og forskere, til en til et universitet på fastlandet, sier Mye har skjedd siden Svalbard på ekstrem og spennende hverdag. Brattli. 1600- og 1700-tallet fungerte som Jan Gunnar Brattli er studiekon­ NTNU-studenten Irene Andreassen internasjonal hvalfangstbase. Nå er det sulent ved UNIS og rapporterer om har studert arktisk biologi på UNIS siden kull som står i fokus, og innbyggerne fornøyde studenter. slutten av juli http://www.planiglobe.com/map.htmlog må si seg enig med er stort sett nordmenn og russere. På – Omtrent ingen som kommer, Brattli. det lokale plan er forholdet preget av bestemmer seg for å dra igjen. Nå har – Jeg stortrives her. Min hoved­ samarbeid, mens det på storpolitisk plan vi i tillegg utvidet byggmassen her, motivasjon for å dra hit var det faglige og er et problembarn. og studentene flytter inn i nye og fine at jeg kunne tenke meg en litt annerledes opplevelse. Jeg liker naturen og å dra på turer og slikt, men mange av dem FAKTA som er her er nok mer den tur- og opplevelsestypen enn meg, sier hun. SVALBARD Andreassen har allerede sett både hval, sel og isbjørn på nært hold, og Øygruppe i Nordishavet som består lovpriser feltkursene og turene skolen av alle øyer, holmer og skjær mellom arrangerer. På spørsmål om hvordan det 74 og 81 grader nordlig bredde, og vil bli å forlate Svalbard til jul, er hun 10 og 35 grader østlig lengde. SVALBARD delt i oppfatningen. – Det blir litt sånn begge deler. Det Areal 63 000 km2, hvorav 60 er mye med Svalbard jeg vil savne, men prosent er isbreer. det blir nok også godt å komme hjem. – Hva savner du fra Trondheim og 1.september 2004 var befolkningen fastlandet? på 1831 i Longyearbyen og 812 i – Skogen, ler hun. Barentsburg. Norge Menneskene og politikken Svalbardtraktaten av 9.februar Både Brattli og Andreassen synes 1920 fastslår at Norge har suver­ Sverige Finland forholdet med russerne er fint, selv om BEINHARD REALPOLITIKK: Er den norske og den rus siske tilstedeværelsen på Svalbard motivert av suverenitetshensyn? enitet over øygruppen, men alle kontakten mellom Longyearbyen og «signatarmakter» har lik rett til å Barentsburg ikke er så stor. Aceeva forteller om et godt sam­ utnytte Svalbards naturressurser. Fiskevernsonen er imidlertid svært – Vi har russiske studenter her arbeid med nordmennene, og spesielt Etterhvert har cirka 40 land omstridt, og kun Canada og Finland på skolen, men når det gjelder de i med turistsenteret i Longyearbyen. undertegnet traktaten. har i ulik grad akseptert det norske Barentsburg, så er det lite kontakt. På – Vi drar ofte til Longyearbyen for å synet. idrett og kultur er det imidlertid en del ta oss en øl eller gå i butikkene. Enkelte En viktig begrensning er at samarbeid. For eksempel arrangeres det tidspunkt på året går det ofte båter dit, suvereniteten bare gjelder ut til 12 Denne uken møtes den norsk- volleyball- og fotballturneringer et par og da er det lett. Der har de også frisk nautiske mil. Områdene utenfor har russiske fiskerikommisjonen i ganger i året, sier Andreassen. frukt og grønnsaker, sier hun. uklar juridisk status. Kaliningrad for å fortsette fiskeri­ Larisa Aceeva er guide på turist­ På storpolitisk plan er ikke alt like forhandlingene som har foregått i kontoret i Barentsburg, som per i dag uproblematisk. Dramaet i Barentshavet For å regulere fisket, opprettet Norge over 30 år. er russernes eneste bosetting. Før bodde gikk på at norske myndigheter mener 15.juni 1977 «fiskevernsonen» det også russere i «Pyramiden», som nå «Elektron» drev ulovlig fiske i den på 200 nautiske mil. Kvoter er en forlatt en spøkelsesby. såkalte vernesonen utenfor Svalbard. tildeles på grunnlag av historiske Kilde: www.odin.dep.no og – Vi liker oss her, og vi tjener over Det russiske rederiet avviser dette, og rettigheter. wikipedia.no dobbelt så godt som en vanlig arbeider utenriksminister Sergej Lavrov påpeker i Russland, sier hun. overfor VG at russerne er i sin fulle rett

18 www.underdusken.no TRANSIT

Omtrent ingen som kommer bestemmer Idyll mellom barken og veden ʻʻseg for å dra igjen - Studiekonsulent Jan Gunnar Brattli

BEINHARD REALPOLITIKK: Er den norske og den rus siske tilstedeværelsen på Svalbard motivert av suverenitetshensyn?

til å drive fiske i området. fiskerikommisjonens møte i Kaliningrad – Har det ikke skjedd noe nevneverdig omstilling og nå går i overskudd, sliter «Hendelsen fant sted i en sone som denne uken. siden Gorbatsjovs tid? russerne med driften. nordmennene har definert som en sone – Nei, i grunn ikke. Det dreier – Den russiske gruvedriften kan for begrenset fiske. Vi har aldri gått med Beinhard realpolitikk seg ikke om kommunisme eller ikke- umulig være lønnsom. Det er nok mer på betingelsene som den norske siden John Kristen Skogan er seniorforsker ved kommunisme. Disputten har løpt ved det at de ønsker tilstedeværelse på øya, ensidig har satt,» slår han fast. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) siden av skiftende politiske regimer, ettersom de mener å ha hevd på den. Det gikk så langt at minst tre og har arbeidet mye med nordområdene sier han. – Kan man si det samme om vår marinejegere ble fløyet ut til kystvakt­ og konflikten rundt Svalbard. – Beinhard realpolitikk? tilstedeværelse også? skipet «Tromsø» og bording av far­ – Disputten om Svalbard er svært – Til en viss grad kan man kanskje si – Vanskelig å si noe om. Det er ikke tøyet ble vurdert. Ifølge Utenriks­ komplisert. Kort fortalt berører den det. Men jeg tror også vi kan snakke om utenkelig at dette kan forklare noe av departementet ble maktbruk imidlertid tre sentrale temaer: Svalbardtrakaten følelser og tradisjon som medvirkende Norges ønske om tilstedeværelse også, uaktuelt på grunn av dårlig vær og fra 1925, vernesonen som gjelder fisk, årsaker til hvorfor det gjøres hevd på sier han. hensynet til mannskapenenes sikkerhet. og den såkalte sektorlinjedebatten. Svalbard. I alle fall fra russisk side - de har Det som iallefall er sikkert er at På russisk side spekuleres det i om «den På alle disse temaene ser Russland og jo tross alt mistet en del landområder. episoden med «Elektron» antageligvis vil norske forfølgelsen» er en bevisst aksjon Norge svært ulikt på tingenes tilstand, I motsetning til den norske kull­ få diplomatiske følger. En nytt kapittel i som må ses i lys av den norsk-russiske forklarer han. driften, som har gjennomgått en vellykket konflikten har utvilsomt blitt skrevet.UD

19 BETENKNINGSTID 25. oktober - 7. november 2005

MIN STUDIETID

OLGA SCHMEDLING 38 ÅR KÅRE WILLOCH Doktorgradstipendiat i kunsthistorie, 77 ÅR Universitetet i Oslo Pensjonist og statsmann Embetseksamen i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo

Hvorfor studerte du akkurat de fagene? Kunsten i gata – Vel, jeg var interessert i samfunns­ spørsmål generelt, og da falt valget Snakkende lyktestolper, lyskunst i Bodegaen og naturlig nok på samfunnsøkonomi. mikroskopbilder av dødelige sykdommer på sykehus. Hvordan var studietiden din? Kunsten har for lengst brutt ut av museene. – Den var bra. Jeg hadde frem­ ragende lærere, blant annet to nobel­ prisvinnere i økonomi. Vi samfunns­ TEKST: Alf Tore Bergsli økonomene holdt dessuten til i vår [email protected] ILL.: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN egen kondemnerte bygning, og det var ganske livlig der til tider. Student­ foreningene var jo i aller høyeste grad aktive, så jeg hadde nok å gjøre. – Hva betyr den etter hvert utbredte – Kunstnerne får mulighet til å betegnelsen «kunst i det offentlige jobbe med store oppdrag, som ikke Hva er ditt beste minne fra studie­ rom»? bare innebærer et avgrenset verk. Man tiden? – Vel, all kunst er selvsagt offentlig kan jobbe opp mot, og gå i dialog med, – Et beste minne? Jeg reagerer litt så lenge den befinner seg i et offentlig arkitektur, design og rom – inklusive på denne tendensen til å trekke fram én rom. Generelt er jeg imot å bruke utforming og utsmykking av gulv, veg­ ting som er så mye bedre enn alt annet. begrepet om en spesiell sektor. ger, rekkverk og hva det måtte være. Man Jeg har mange gode minner. kan jobbe med fysiske materialer, så vel – Jeg mente mer noe i betydningen som med lyd, tekst og bilder. Enn ett verste minne da? «store, fargerike ting i parker ...» Kunst i det offentlige rom sirkulerer – Det går jo for det samme egentlig, – Da tenker du mer på «åpen ofte med andre medier, men den kan men når du sier det kan jeg vel huske ferdsel-kunst», altså kunst som lages også være medier. En vanlig sittebenk, noe som stakk seg ut. Vi hadde nemlig for å oppleves der man beveger seg med graverte dikt på, en lyktestolpe en bok av Wicksell på pensum, og den i hverdagen – som befinner seg et som snakker ... Det er et mangfold synes jeg var så gammeldags at jeg orket annet offentlig sted enn museet eller som ikke lar seg visuelt begrense til de ikke lese den. Da det viste seg at den galleriet. For denne kunsttypen er det tradisjonelle kunstformene – maleri og skulle ligge til grunn for min skriftlige en særdeles spennende tid. Blant annet skulptur – eller kunstrammene – museer eksamen det året, angret jeg voldsomt har jeg vært med på å lage en katalog og gallerier. Med dette får menigmann på min noe ukloke avgjørelse. over forekomstene av offentlig kunst på større muligheter til å oppleve kunst. NTNU, og driver nå på med innspurten Men til gjengjeld skaper formen store Har du mye studielån? av doktoravhandlingen min, som tar for utfordringer for kunstnerne. De er med – Vet du, jeg hadde en deltidsstilling seg nettopp forholdet mellom kunst og på å forme omgivelsene både sosialt og på den tiden, i tillegg til at jeg bodde offentlighet. estetisk. hjemme, så det har jeg nok ikke. galleri eller lest lyrikk, men nå lærte – Hva er det som har drevet kunstnerne – Høres ut som noe som er ganske fjernt mange seg diktene utenat. Bruen ble Noen gode råd til dagens studenter? fram i en slik retning? fra et mystisk smil i et museum – kan du også oppholdsrom; et sted der folk – Ja, jeg har to meget gode råd – Yngre kunstnere har i dag et gi et mer forklarende eksempel? kunne møtes. jeg selv har fulgt hele livet. Det første helt annen syn på offentlighet enn – Et fint eksempel er «kunstbruen» i Kunstbegrepet blir strukket veldig er: Jobb jevnt - aldri for mye og aldri tidligere. De siste årene har sosialbevisste Strasbourg, en fransk by på størrelse med vidt og bredt med slike prosjekter, men for lite. Jeg førte faktisk regnskap samtidskunstnere vært svært opptatt Oslo. Midt i elva som renner gjennom det er et godt eksempel på hvordan over arbeidstiden min, noe som var av å henvende seg til omgivelsene på byen, er det en øy hvor det ligger man kan bryte med tanken om kunst veldig effektivt. Det andre er: Ha utradisjonelle måter. Man kan heller ikke mange tett befolkede høyhus, og som som kunst; som gjenstand. Kunstnerne en jevn døgnrytme. Det går straks lenger forvente at alle går i museer og var sosialt hardt belastet. For å komme utfordrer oss til å ikke bare se på noe utover arbeidskapasiteten din hvis gallerier. Fra seksti-tallet og oppover har seg til skolen, måtte ungdommen gå kontemplativt; det å se på kunsten som døgnrytmen forskyves. Dessuten, det også mange kritisert det at kunst blir langs hele øya for å kunne krysse elva. en avgrenset størrelse. at det er så morsomt å være våken på «sperret inne» i en institusjon. Kunstnere, arkitekter og designere gikk natten er bare innbilning. De fleste derfor sammen for å få oppført en ny bro. – Det er i dag et sterkt press på det sover jo bare. – La oss da si at en kunstner «bryter ut I tillegg allierte de seg med forfattere og offentlige rom, med økende forekomst av» museene og galleriene på denne diktere som risset inn poesi og tekster av støy, reklame, informasjonspress, Av Ingrid Rushfeldt Krüger måten: Hva slags muligheter har han på brua. Ingen av ungdommen som grafitti og andre sansemessige eller hun da? bodde der hadde noensinne vært i et påvirkningskrefter. Hvordan fungerer

22 www.underdusken.no BETENKNINGSTID

kunsten i et slikt fortettet rom? – Ordet «kunst» er så og si ubegrenset gjennom. Mange steder er det best å bygge ønsker å oppleve denne kunsten? – I byrommets sirkulasjon av positivt ladet, og lett å ty til i en debatt om uten noen form for kunstintegrering, noe – Mange kan oppleve den som «tegn», konkurrerer kunst som et tegn opprusting av offentlige rom. Men kan det kunstnerne i stor grad også er bevisste provoserende, og enkelte steder passer av mange. Samtidskunst er en svært noen ganger bli for mye av det gode? på. Kunst kan heller aldri bli en «sosial det overhodet ikke å utplassere kunst. åpen form, som ofte kan finne på å Men det at mennesker reagerer, er bruke reklamespråket, men da med helt nettopp viktig for å holde debatten i andre budskap som bryter inn og vekker Kunstnerne utfordrer oss til å ikke bare gang. Alle bør få komme til orde med sine oppsikt. Den følger helt andre regler. forskjellige estetiske troskoder, og det er I Oslo ble vi nylig påtvunget kolonner se på noe kontemplativt; det å se på kun­ viktig å ha en åpen debatt om hva kunst med reklameboards i bybildet. Tenk ʻʻ skal være. På tross av grunnleggende om vi da kunne gjøre som i pionérbyen sten som en avgrenset størrelse forskjeller – i rase, alder, kunnskap, Strasbourg. Stilt ovenfor den samme sosial bakgrunn og lignende – kan, og situasjonen, rykket denne byens billed­ bør, alle si sin mening. Denne brytningen kunstnere, tegnere og lyrikere inn. – Ja, estetisk overmøblering er en livbøye». Man må foreta flere grep for er den siste rest i det offentlige rom som Mens folk står og venter på trikken, negativ tendens. Man ser det overalt. å skape et godt offentlig miljø. foregår mellom jevnbyrdige, siden viser de fram tegninger, leser dikt eller For eksempel på skoler, der man kan man har åpenhet om å ha en symbolsk lignende – for å overskygge og vise et få traumatiske opplevelser i alle de – Men i og med at offentligheten implisitt konsensus. Kunst er ikke evig, men i alternativ til reklamen. utsmykkede oppgangene man må gå er for alle: Hva med de som overhodet ikke konstant endring.UD

23 MENINGER 25. oktober - 7. november 2005 DEBATT På tvers – på trass?

STUDIER EU etterspør det. NTNU- BJØRN ROMESTRAND ledelsen hyller det. Men vil egentlig vi KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG studentene ha tverrfaglighet? Tverrfaglighet har blitt en hype, Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. og utgjør for mange intet annet annet For å gi rom for alle, begrenses lengden på enn obligatoriske EiT-prosesser, en et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer fordomspreget debatt om humsam- og replikker begrenses til 1800 tegn. fagenes plass i NTNU, og en glorete Vi forbeholder oss retten til å redigere og NTNU-logo med «det skapende univer­ forkorte innlegg. sitet» som undertittel. Tverrfaglighet er samtidig et viktig Innlegg og kronikk kan sendes til: stikkord for å forstå de store forsknings­ [email protected] trendene rundt om i verden. I EU snakkes det høyt om tilretteleggelse for Frist: Torsdag 3. november konvergerende kunnskap og teknologi. Intensjonen er å samle ulike displiner for å UKAS NETTDEBATT muliggjøre nye forskningsfelt, i møte med nye kunnskapsbehov og konkurranse fra Er musikkalbumet «Clap andre kompetanseregioner. Your Hands Say Yeah» Skal vi NTNU-studenter forbli ved vår lest, som læringsoptimaliserte innen TVERRFAGLIGHET: Ønsker egentlig NTNU-studentene dette, spør innsenderne. overvurdert? våre gråhårede veilederes kompetanse­ (Arkivfoto: Mathias Fossum) område? Eller ønsker vi å ta plass i en Jeg velger å tro at alle de stakkars stadig større (og farligere) forsknings- og utdanning. interesser i fokus for videreutviklingen jævlene som skryter denne møkka langt arbeidsarena, der mer og mer avhenger 19. oktober vil dessuten av NTNUs utdanningsprofil. opp i skyene er mer opptatt av å være av kompetansemessig fleksibilitet? Studenttinget NTNU bli framlagt et Jeg og mine med-pamper på Stripa trendy og coole og derfor mene at alt En nylig nedsatt prosjektgruppe vedtaksforslag som ber Studenttingets (vet du at vi er der?) er glade for alle som lukter indie er bra. vil innen kort tid utføre en spørre­ ledelse jobbe aktivt opp mot rektor og innspill på veien mot et mer samlet For de av oss som faktisk lytter til undersøkelse for å kartlegge interessen hans lederteam. Målet er å få satt tverr­ NTNU i 2020. musikken, og legger trendpreferanser for tverrfaglighet i studiene. Denne faglighet på dagsorden, ikke på trass, til siden, lukter dette albumet promp kommer som del av et større prosjekt, men som potensial for læring, og som Ronny Sødahl Furunes og smaker møl. der studentpolitikere fra NTNU et ønskelig kjennetegn ved NTNU. Leder Studenttinget NTNU 2005 Jeg oppfordrer Studentradion til å og HiST forsøker avdekke hvor vi Arbeidet videre vil ta innover seg resul­ Jens Maseng være litt mindre opptatt av hva som er Trøndelag-studenter har vår lojalitet, tatene fra undersøkelsen, og jobbe videre Studentenes mannlige representant i cred og litt mer opptatt av hva som er og hva vi ønsker skal kjennetegne vår fram for å sette studentenes faglige NTNU-styret 2005/06 god musikk. Det er tross alt derfor man hører på radio (eventuelt ikke hører i studentradioens tilfelle). Allmusic O, akademika Jeg skal ikke krangle på Duskens anmeldelse, selv om jeg er uenig. O, akademika! Ditt skjønne vesen og fantastiske makt! Du må holde ut og bekjempe tidens test Opplevelsen av musikk er subjektiv. Men Fager du blir, gitt lyset av ussel og grunn forakt Det er ingen raskt og enkelt oppnåelig tilstand innlegg som det ovenfor provoserer Synd er det dog, du ignorante, menige mann Det tar nemlig tid å lære knuter på vitenskapens band! meg. Kan ikke jeg få like musikken på At en verden av sofistikert skjønnhet går deg tapt! Salige vi skåler til lyse morgen og nye kalas denne plata uten å beskyldes for både Med meningers mot, og kraft i mitt synsende skjønn Mens vi minnes tunge skrifter på våres universitas det ene og detandre? Jeg liker Clap Your Med penn i hånd, jeg analyserer verden, jeg O, store Snart kommer mandag og vi tar atter friskt fatt Hands Say Yeah!, samtidig som jeg vitenskaps sønn! På den studerendes hverdag hvor vår viten er vår skatt driter i «cred» og «trendpreferanser». Er det higen etter å eie kunnskap som gjør en student? Skålen går til de pompøse ord i Verdenhistoriens annaler Vanskelig å godta? Nei! Viljen til lære der vi i årevis lider Fantasi uten grenser, annet enn metodiske variabler Georg Kaffesterk lesning til vekslende nytte i de sene timer Filosofering, fundering, oppstandelse og gamle tenkeres fall Men svaret du finner under, og det er magnifisent! Å, mor, jeg savner din raspeball! Hvorfor kan ikke studentradion spille Forståelse er en langsom og tidig prosess Fersk Dragvollstudent vanlig musikk som folk kjenner til og liker? Er studenter så forskjellige fra andre folk? musikkinteressert (Innleggene kan være forkortet.)

Si din mening på: www.underdusken.no/meninger

24

MENINGER 25. oktober - 7. november 2005 Repressiv representativitet?

Det er politikeres jobb å formidle politiske kontroverser for sin velgermasse, skriver kronikkforfatteren.

JENS MASENG KRONIKK Studentrepresentant i NTNU-styret 2005/2006

Tenk deg følgende: Jeg stiller til valg som studentenes representant på å gi Rektor en real omgang juling. Fordi han fortjener det. Jeg investerer både kropp og sjel i å få deg og andre studenter til å overbevises om at dette er det rette, og det eneste rette. Jeg vinner valget, jeg tømmer mitt seiersbeger, og griper fatt på veien mot Rektors kontor. På veien møter jeg Universitets­ direktøren. Han kunne også fortjent litt juling, tenker jeg, men passer meg for ikke å gå ut over mitt mandat, og blir istedenfor rolig stående. Og jeg forteller ham mitt ærend. Universitetsdirektøren ser på meg med sine snille øyne, og sier «jo, du har gode argumenter for at Rektor LØPER: NTNU må springe for å holde seg på beina, mener kronikkforfatteren (Illustrasjon: Bjørn Romestrand). fortjener en real omgang juling, men er husker studentene. Og dette er greit. forstå vår tids uttrykksform. I Trondheim utover i «linje-saker». NTNU er en du sikker på at juling er den beste måten Det gjør det mulig for meg å henge i har vi et unikt spektrum av politiske kjempe på leirføtter – vi så og si springer å løse problemet på?». Og han skisserer (nesten) 24/7 i de universitetspolitiske uttrykk. Styret ved Samfundet, ISFiT for å holde oss oppe. Skal institusjonen en rekke alternative løsninger. korridorer. Og der får jeg vite blant og Studentdemokratiet NTNU utgjør finne hvile i de få forestående bindeledd Det går et vesentlig skille mellom annet hvorfor Universitetsdirektøren på hver sin måte eksempler på arenaer mellom ledelse og ansatte må noen tenke å være politiker og bare å være politisk. mener jeg ikke bør banke opp Rektor. for politisk rekruttering, kultivering og kreativt – og konstruktivt – gjennom De fleste av oss tilhører kun den siste Og at NTNU 2020-prosjektet handler sosialisering. På Samfundets lørdags­ hva vi vil, og hvordan vi kan oppnå det. kategorien. Vi følger mer eller mindre om langt mer enn samlokalisering. Og møter kan man lefle med prinsipper Premiss og mål er i et organisatorisk med i media, og deltar uregelmessig at gjentaksregelen er på vei inn i Oslo. og idealtyper, under ISFiT dyrkes soli­ øyemed det samme; vi må samle oss. Vi i diskusjoner der vi blotter våre syn, Eller, i korthet; gode argumenter for å daritet og internasjonalitet. Og på denne har mange utfordringer, beslutninger og kanskje inntar en kontroversiell skifte det standpunktet jeg hadde da jeg måten spares studentpolitikken i denne må taes. Vi skal fremad, men ikke i alle posisjon. Å være politisk er behagelig, ble valgt. Hva gjør jeg? byen for lister og andre dikotomierings­ retninger. fordi det gir deg tilhørighet, og liten grad Jeg tror på et argumentativt språk­ system. Vi driver kort sagt god butikk Vi alle ønsker en velfungerende av forpliktelse. Vi er alle politiske, hver fellesskap, og en kuliminativ lærings­ – gjennomslagskraften er enorm. Ikke organisasjon, og det finnes mange gode på vår egen måte – slik sett er vi alle prosess, der idealet er at det (til enhver mange bryr seg med hva vi driver med ideer om hvordan dette realiseres. Men deltakere i den offentlige diskurs. tid) beste argument vinner gjennom. Og – kanskje nettopp fordi få har grunn som enhver forsker vet; ideer skapes i I tillegg til tilhørighet innebærer jeg mener at Universitetspolitikken på til det. samspill med omgivelsene. Dette handler det å være politiker at man forholder NTNU (når man først har oppnådd del­ NTNU gjennomgår i disse dager om eierskap – jo mer vi politikere viser seg responsivt til flest mulig av de taker-status) er et rimelig godt eksempel en historisk omstrukturering. Våre tillit til våre velgere (og ønsker dem reelle politiske aktører, dvs. både andre på en herredømmesløs diskurs. Jeg strategier operasjonaliseres, visjoner velkommen inn i prosessene) jo mer politikere og aktuelle politiske bevegelser. mener at det er politikeres jobb å kvantifiseres og voldsomme priori­ kan og vil de gi oss den samme tillit I dette ligger i seg selv en vurdering. Men formidle politiske kontroverser for sin teringer skal forberedes. Dette bringer tilbake, slik at beslutningenes rom forblir å være politiker er – hvordan enn man velgermasse. Og jeg vet at formidling næring til mange både tydelige og herredømmesløst. snur og vender på det – å arbeide for at er politisk – så det gjelder også å være latente konfliktlinjer. Læringspotensialet For å si det litt enkelt; jeg kommer gode beslutninger blir gjort. For det er selvkritisk. Dette bør ikke overraske er enormt. De som står i verv og neppe til å slå ned Rektor, men det kan klart; hadde de gode beslutninger blitt noen. posisjon bærer et enormt ansvar for å godt hende jeg skifter standpunkt i store gjort som ufravikelig regel, hadde ingen NTNUs studenter har både mange kommunisere mulighetene. Vi studenter saker. I såfall får du høre om det. Det trengt å bry seg. Videre har velgerne og sterke meninger, men det er ikke alltid står godt i det – et nylig omorganisert lover jeg. tatt innover seg det faktum at en viss vi finner behov for å uttrykke dem, studentdemokrati gjør beslutnings- og arbeidsfordeling er best; studenter iallefall ikke offentlig. Å sammenlikne informasjonskanalene klare og tydelige. Send inn kronikkforslag til flest får studere i fred og ro, og noen få dagens studenter med et angivelig 70- Men lite eller intet disponerer våre [email protected] kan arbeide for at universitetsledelsen tallets brusende engasjement, er å ikke veiledere og forskere for medvirkning

26 REPORTASJE Foto: Erlend Dahlhaug Paxal

Et løft for flyktningene? 25 REPORTASJE [På asylet] En verden innenfor

Heimdal statlige asylmottak oppfattes som en mørk celle og en frisk oase. Uansett er det ukjent område for den jevne trønder.

TEKST: Ellen Synnøve Viseth OG ELIN GROTNES FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

et er høstferie, sola lager t-skjortevær, og Delman smiler. Hun tar fram poiene hun har laget De har kanskje ikke så god råd, eller et sted å være når skolegårdene er tømt for barn. Men det finnes tidligere. Så begynner hun å svinge dem rundt og rundt det er ferie, forteller en av lederne på leiren, Anne ett unntak. På Åsveien skole løper et tyvetalls i lufta. Over hodet og foran seg. Det går litt i tull, hun Kristine Amble. Hun er en av fjorten studenter som Dbarn omkring. De leker, og noen småkrangler om hvem blir flau, men begynner på nytt. De flagrer som ildkuler bruker uka på å aktivisere barna. som jukser og hvem som vinner. En gutt står for seg rundt hodet hennes. Dagen er reddet. – Leiren er viktig for å skape en møteplass som ikke selv og forsøker å holde kontroll på en diabolo. CISV (Children’s International Summer Villages) finnes ellers. På skolen har det så mye å si hvem som er I fire dager har barn fra Heimdal asylmottak vært er en global internasjonal fredsutdannende organisasjon, flinke i fag. Her blir man mer likestilt. Man kommer sammen med norske barn på leir. som blant annet jobber med å gjøre ventetiden mer på samme premisser. Det er ikke så tydelig at man er – Vi har lekt boksen går og spilt basketball, og så innholdsrik for barna på Heimdal asylmottak. Leiren annerledes på grunn av språket. De er litt «oss-dem» har vi holdt på med sirkus. Jeg prøvde å lære mamma er et ledd i prosjektet Verden i Norge, som er en del nå også, men mindre enn på skolen, sier hun. litt da jeg kom hjem i går, sier Delman, en av jentene av CISV Norges lokalarbeid. fra mottaket. Selv om hun er litt sjenert, går hun med – Intensjonen er at ungene på asylmottaket skal ANNERLEDESBYEN. – Vi kunne jo ikke la Erna Solberg på å vise oss noen kunster. bli kjent med lokalmiljøet og med andre norske barn. pælme folk ut på gata. At det finnes mennesker uten

SIRKUSLEKER: Halat er glad hun slipper å være på mottaket hele høstferien. På CISV-leiren har hun fått mange nye venner og lært sirkuskunster hun villig viser fram.

26 MED LIVET PÅ VENT: Hekmat Ali er av den afghanske minoriteten hazara. Han frykter for livet om han blir sendt tilbake, men føler ikke han har noe liv i Norge heller.

sosialhjelp, klær og et sted å bo er uakseptabelt i Norge med UDI gå inn i sosial-departementet, ledet av Bjarne – Vi er ikke en del av samfunnet, og har ingen i 2005. Håkon Hansen. Det skal også legges fram en ny utlend­ kommunikasjon med nordmenn. Dette er ikke et SP-representant i bystyret, Ola Borten Moe, tar ingslov. Norskundervisningen skal gjeninnføres, og mottak, men en mørk celle. Ingen på utsiden vet hva fem minutter fri fra sin nye jobb på Stortinget, for ifølge regjeringserklæringen skal det «etableres humane som skjer her. Man føler seg utfrosset og kald. Noen å forklare hvorfor Trondheim er «annerledesbyen» i ordninger for de som har fått endelig avslag, men ganger tenker jeg at Norge behandler fangene sine asylsøkerspørsmål. foreløpig ikke har returnert». bedre enn asylsøkerne. Trass i motbør fra staten og UDI, har Trondheim Det er usikkert om regjeringen vil følge etter – Men dere har jo frihet? gitt penger og tak over hodet til dem som mister retten Trondheim, eller om setningen refererer til bygging – Vi har muligheten til å dra til sentrum, men når til bosted i Norge. Trondheim kommune har også gitt av utreisesenter, slik Bondevik-regjeringen har foreslått. vi gjør det føler vi oss bare enda mer utenfor. Uten asylsøkerne norskundevisning, selv om regjeringen Kanskje vil den nye regjeringen flytte på lista i utlend­ språk har vi ikke sjans. Da jeg kom til landet hadde Bondevik og Erna Solberg fjernet denne. ingssaker, men signalene tyder så langt ikke på det regjeringen fjernet norskundervisningen, og det gjorde – Dette er en prinsippsak, og handler ikke om oss helt isolerte. økonomi. Vi kan ikke tillate at folk går til grunne, CAMPINGLIV. Buss nummer 46 har nådd sin ende­ sier han. holdeplass, etter en lang melkerute forbi City Syd, RESSURSER PÅ VENT. Fra før er Hekmat utdannet innen Ernas svar til det hele var som kjent at Trondheim bedriftshaller og lagerbygg på Tiller. Vi følger skiltene engelsk og IT. Drømmen var å fortsette IT-utdanningen kommer til å bli Somalias største by, og at byen kom til Sandmoen camping. Bak en Bunnpris-butikk, og her i Norge. til å bli nedrent av ulovlige innvandrere. Kommunen etter at de typiske campingplass-flaggene er passert, – Vi vil ikke være en byrde for samfunnet, men tok likevel tak i problemet, selv om de mener det er kommer vi inn på en asfaltert plass mellom brakker myndighetene tvinger oss til å bli det. Jeg kunne vært Statens ansvar. og små, nedslitte campinghytter. Assosiasjonene til en ressurs. På disse to årene kunne jeg lært hva som – Alle som har bodd på asylmottak i Norge vet at en lagerplass er ikke langt unna. helst. To år er lang tid. Jeg hjelper til når det er PC- dette ikke er noe attraktivt, konstaterer han bestemt. Her bor 244 mennesker fra store deler av verden trøbbel i leiren, for datakoder krever ikke språk. Men Kommunen innførte norskundervisningen på mens de venter på at søknader skal leses, vurderes, da får jeg jo heller ikke snakket med noen. egen regning fordi de mente det var helseskadelig å og langt om lenge svares på. Gjennomsnittlig behand­ I leiren finnes doktorer, ingeniører, snekkere, ta bort den lille aktiviteten beboerne på mottaket faktisk lingstid for første vedtak fattet hos UDI er 372,5 dager. lærere, malere og mekanikere. Ressurser som ikke hadde å fylle hverdagen med. Etter det kommer ankerunder og mer venting. Statistisk blir brukt. – Samfunnet har en egennytte av å ta vare på asyl­ sett vil over halvparten måtte reise hjem. I mellomtiden – Mange har arbeidstillatelse, men det er jo bare søkerne. Det får vi igjen for senere. Mange av dem står livet på vent. et papir. Vi har hverken referanser eller kontakter ute blir jo i landet. Erna motargumenterer med at mange – Vi kom ikke til Norge for maten. Vi har mat i i samfunnet. Jeg har søkt på alt som er, men det første også skal sendes ut, men det plager ikke meg at det Afghanistan også. Vi kom hit for å redde livet, men spørsmålet er alltid: «Snakker du norsk?». Da er jeg går noen mennesker rundt i Afrika og snakker et par fikk ikke noe liv her heller. sjanseløs. ord norsk, sier Borten Moe småsarkastisk. Hekmat Ali reiser seg og serverer oss te. I den Hekmat kom til Norge fra Afghanistan i desember bittelille spartanske leiligheten lever fire voksne, 2003. Han var en måned i transitmottak i Oslo, før NY KURS? Et regjeringsskifte vil bety forandringer. afghanske menn. Det har de gjort i to år, og tiden han ble overført til Trondheim. I Afghanistan var det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal sammen beskrives som tortur. borgerkrig, og som del av minoriteten Hazara opplevde

27 REPORTASJE [På asylet]

DER DET ER HJERTEROM: Svanhild Kvaal studerer barnevernspedagogikk og har praksis på asylmottaket. Dalmans familie har ikke mye husrom, men hjertrom er det.

Hekmat mye urettferdighet. Til slutt sto det om livet, har det nå blitt slik at man skal ha advokat i nærområdet, Dette livet tærer på oss. Sakte, som vanndråper som og han ble tvunget til å flykte. men fortsatt tar mange lett på asylsaker. drypper på en stein. Til slutt vil det bli et hull i steinen, – Jeg betalte en menneskesmugler, og ble fraktet – De har samtaler med klientene sine i grupper, og til slutt vil vi bli gale. hit i skjul, delvis i karosseriet på biler. Selve reisen og sender inn standardklager til UDI. Jeg får mange tok tre måneder. asylsaker fordi andre advokater gjør en slett jobb. PRESSET IDENTITET. På Heimdal bor tjuefem stykker fra Men behandlingstiden påvirkes ikke av en god Afghanistan, men det er likevel ikke noe sosialt liv å ADVOKATFERIENE. Etter åtte måneder fikk han avslag. eller dårlig advokat. snakke om. Han søkte på nytt, og venter fortsatt. Advokaten er – Før purret vi når klagen ble liggende. Nå – Ingen har mot til å ta kontakt. Hvordan kan det heller ikke noe hjelp i, mener Hekmat. må søkeren selv følge opp saken og mase på UDI. hundrevis av mentalpasienter være venner? Vi ville – Siden jeg kom til Norge, har jeg sett advokaten Asylsøkeren kan velge advokat selv, men få vet bare dratt hverandre ned. Vi trenger profesjonelle min én gang. Hun er bestandig «på ferie» når jeg ringer. dette. folk å snakke med. Når du har så mange problemer Sekretæren spør hvem jeg er hver gang jeg ringer. De selv, kan du ikke være en god samtalepartner for gir blaffen i saken min. MENTAL FORVITRING. Tall fra juli i år viser at 10 300 andre. Hekmat sukker. For første gang ser han litt motløs mennesker sitter i norske asylmottak. De kommer Grete Ulvesli jobber med å aktivisere asylsøkerne ut. hovedsakelig fra Somalia, Russland, Irak og Afghanistan. i Trondheim. Hun vil forsøke å motvirke noe av den – Problemet er bare at saken min er ensbetydende Hekmat tør ikke håpe på verken raskt eller positivt hverdagen Hekmat beskriver. med livet mitt. Det sa jeg til advokaten da jeg møtte svar. – Å bo på asylmottak år etter år gjør noe med henne. Nå føler jeg at de leker med livet mitt. Det er en – I Afghanistan gir sykehusene alle pasienter identiteten til et menneske og er en belastning på enorm stabel med sakspapirer hos UDI. Advokatens samme medisin, uansett sykdom. Her gir myndighetene mange måter. De fleste sliter med søvnproblemer. jobb er å trekke min sak fram fra bunken og ut på alle afghanere avslag, uansett folkegruppe eller tidligere Noen snakker om å ta livet av seg. Andre gir opp og bordet. Noen er heldige, men ofte har asylsaker lav bosted. Det er fred i Kabul, sier de, men jeg ser jo på drar tilbake. prioritet hos advokatene, påstår Hekmat. BBC at det ikke er fred. Ergoterapeuten er overbevist om at hennes jobb Påstanden bekreftes av Line Evensen, som driver Dessuten er Hekmat fra Jaghori-regionen, og for er til nytte. Hun har satt i gang ulike aktiviteter, blant eget advokatkontor i Trondheim og selv har mange ham er Kabul like fjernt som for enhver nordmann. annet et fotballag som har vunnet bedriftsserien, på asylsaker. – Ved å sende tilbake en Hazara, presser de oss tross av språkproblemer, mangel på trener og ulike – For å få asylsaker må advokaten godkjennes i døden. Lederne i Afghanistan nå er de samme som måter å tenke på. av UDI og bli med på ordningen. Det er økonomiske under Mujahedin, sier Hekmat engasjert. Ulvesli er imponert over innsatsen beboerne setter fordeler ved dette, og noen gjør det for pengene og er Men han ser ikke for seg et liv på Heimdal inn selv også. Mange har skapt seg nettverk, skaffet seg deretter umulig å få tak i for klienten. heller. jobber, og lager mange aktiviteter selv. Før var det vanlig at Oslo-advokater tok på seg – I hjemlandet kunne jeg i det minste kjempe. – De er flinke til å holde fester. Da spiller de musikk mange saker, og ikke håndterte dem skikkelig. Derfor Her er jeg forstummet. En stille person i en mørk celle. og danser i ett kjør.

28 [På asylet] REPORTASJE

HÅP PÅ FASTENDE MAGE. En annen som jobber med FAKTA FAKTA aktivisering på asylmottaket er barnevernspedagog- student Svanhild Kvaal. Hun skal møte oss om noen SØKNADSPROSESSEN BEGREPER minutter, og vi blir stående på en øde plass blant brakkene og vente på henne. Det første som skjer når noen flykter til Norge, Overføringsflyktning (også kalt kvoteflyktning): FN Plutselig drar vi kjensel på en jente som kommer er at man blir registrert av politiet, som også tar setter krav til hvor mange overføringsflyktninger fingeravtrykk. Man avlegger så en egenerklæring, hvert land skal ta imot. Norges krav er 1500 løpende ut av en hytte. Hun er like blid og smilende som om hvorfor og hvordan de kom til Norge. På mennesker. Slik det er nå tar vi bare imot 1000, da vi møtte henne på barneleir uken før. Svanhild jobber dette tidspunktet blir personen plassert i et men den nye regjeringen kommer til å rette seg med å aktivisere Delman og de to søsknene hennes. Nå transittmottak. etter FNs krav. tar hun oss med inn til familien til ungene. De er en familie på seks på to små rom. Mor står Neste steg er at Utlendingsdirektoratet (UDI) 48-timerssøkere: Antatt grunnløse søkere, som og lager mat når vi kommer. Det er ramadan, og dagens gjennomfører et mer dyptgående intervju for får søknaden behandlet (oftest avslått) innen 48 første måltid skal snart inntas. Vi får sitte ned på teppene å finne ut om personen har rett på beskyttelse timer. Dette gjelder søkere fra bestemte land, der på gulvet, de eneste møblene i rommet. i Norge. Man får kontrollspørsmål for å se om situasjonen defineres som ufarlig av UDI. Antallet historien fortalt til politiet er troverdig. Personen slike søknader har stupt etter at regjeringen – Jeg tar ungene med ut på aktiviteter så de skal flyttes så til et asylmottak. sendte ut skremselspropaganda til de hyppigste ha litt glede i hverdagen, forteller Svanhild. søkerlandene. Disse vista fram forholdene i norske Foreldrene virker glade for at barna har noe å finne UDI kontakter ambassaden i hjemlandet for å asylmottak. på etter over tre år på mottaket. Far Hassan Mohamed undersøke om steder og personer i historien har vært her lenger. stemmer overens med virkeligheten. Man tar også Oppholdstillatelse: Fellesbetegnelse på – Jeg har bodd på mottak i over seks år. Ennå vet en språk- og dialekttest for å se om søkeren er fra asyl, opphold på humanitært grunnlag og jeg ikke om vi får bli. Jeg har fått mange avslag, men det stedet han sier han er fra. arbeidstillatelse. Asyl og opphold gis for ett år av gangen, og blir normalt fornyet, med forbehold om fordi Norge ikke har utleveringsavtale med Irak, kan Deretter innstiller UDI på et vedtak. Vedkommende at situasjonen ikke forandrer seg drastisk til det vi ikke sendes ut av landet, sier han, og hjelper til med kan ha rett på beskyttelse, eller det kan være sterke bedre. Etter fire år kan man få bosettingstillatelse. store armbevegelser. menneskelige hensyn, som sykdom eller at familien Etter fire nye år, kan man søke om statsborgerskap. Likevel øyner de håp. Hassan har jobb, og en ny bor i Norge. Størstedelen (55 prosent) får avslag. Denne søknaden behandles etter en egen lov. lov sier at en kan søke opphold på nytt dersom en i familien tjener nok til å forsørge hele familien. Forvaltningsloven bestemmer at man kan klage på Retur-avtaler: Avtale med søkernes hjemland for å vedtaket. Klagen går tilbake til UDI, som vurderer forenkle utlevering. Den siste avtalen ble inngått om de kan omgjøre vedtaket. Det skjer sjelden. med Afghanistan. INDIVIDFOKUS. Dr. Jur. ved Universitetet i Oslo (UiO) Cecilia Bailliet har forsket på behandling av asylsøkere Ved andre avslag fra UDI, går saken til Ureturnerbare asylsøkere: Personer som ikke kan i Norge. Hun hevder det mangler en individfokusering Utlendingsnemnda (UNE). De har enda lengre returneres selv om de ønsker det selv. For eksempel i behandling av saker, og at nasjonalistiske innvand­ behandlingstid enn UDI, og her er mye av grunnen kan mangel på papirer gjøre at noen land ikke vil ta ringsinteresser går foran internasjonale plikter. til at asylsøkere sitter årevis i mottak. UNE ser ut imot den hjemvendte. – Vi har plikt til å ta imot flyktninger, og er nødt til å få mer ressurser i det nye statsbudsjettet, noe til å skille mellom disse og innvandrere. Flyktninger som kan få ned behandlingstiden. Når UNE fatter et Etiopia og Eritrea slipper ikke inn folk som ikke vil har rett til å søke om asyl og beskyttelse. vedtak er det endelig. det selv. Altså kan ikke noen returneres dit om de nekter, men dette går ikke inn under definisjonen På tross av at den nye regjeringen har sagt mye Man kan be UNE om å gjøre om vedtaket, men ved ureturnerbar. om asylspørsmål i sin erklæring, er Bailliet ikke helt negativt svar fra UNE blir folk normalt bortvist. fornøyd. – Det er mye i min rapport som kunne vært tatt til etteretning. En kan si så mye en vil at en skal ta vare på barns rettigheter. Både det og kursing av ansatte i UDI om menneskerettigheter er vel og bra, men det er systemet som må forandres. Vi må ha et system som fanger det individuelle, forteller Bailliet, og sikter til de standardiserte svarene som sendes til asylsøkerne. – Det er farlig å bare skifte navnet på papirene uten å forklare analysen grundig med tanke på den enkelte flyktning, selv om det sparer tid og gjør behandlingen effektiv. Praksis bør baseres på individets behov for beskyttelse, og ikke på en politikk som karakteriserer grupper fra de enkelte nasjonene, sier hun frustrert. 27 prosent av alle asylsøkere er barn. Den påtroppende regjeringen lover å «ha et særlig fokus på rettigheter og livssituasjon» til de barna som kom­ mer til Norge som asylsøkere. «Å få botiden for barn i mottakene ned til et minimum, er en prioritert oppgave», heter det i erklæringen. Men også her kommer Trondheim regjeringen i forkjøpet.

BOLTREROM. Forrige uke la oppvekstkomiteen i Trond­ heim også fram et forslag om å stille kommunale leilig­ heter til disposisjon. Disse er særlig tiltenkt de kurdiske barnefamiliene som har bodd i Trondheim i årevis. Kanskje får Delman og søsknene hennes snart mer SKAPER AKTIVITET: Ergoterapeut Grete plass å boltre seg på. I mellomtiden går livet videre på Ulvesli er bekymret over at flyktningene Heimdal Statlige Mottak. Litt utenfor Trondheim. Og mangler mening i hverdagen. samfunnet for øvrig.UD

29 30 TEKST: Birgitte Berggreen FOTO: BIRGER JENSEN PORTRETTET Sprellemannen

Han klipper sin egen stemme i småbiter og fester sensorer til kroppen. For å lage musikk.

utu, pam, towaiaiawaa, keijee, spytter uvisst. Den ene kortveggen er dekt med hyller. I dem Øyvind Brandtsegg hardt inn i en er det påfallende få bøker, men desto flere miksepulter, mikrofon. Ordene dukker opp som lydgeneratorer og mikrofoner. Leketøy. Langs den –Tlydbølger på skjermen til den bærbare datamaskinen. andre kortveggen står Don Buchlas forjettede «Mar­ Lydene han har lest inn blir splittet opp og segmentene imba Lumina»-vibrafon, som det kun finnes mellom satt sammen på nye måter. tretti og førti av i verden. – Tupawaiakei, pamtojee, tupam, strømmer det Brandtsegg sto lenge på venteliste før han fikk ut av to høyttalere. tak i en for omtrent to år siden. Og den var attpåtil Han kaller det musikk. brukt. – Det første halvåret gikk jeg mest rundt og INTRO (begynnelse). Vi har gjort portrett av Øyvind tenkte på hvordan jeg skulle bruke den, smiler han før. Den gang var det skuespilleren Øyvind Brandtzæg. med ærefrykt. Nå er det musikeren Øyvind Brandtsegg. De er Da instrumentets hemmeligheter endelig mest sannsynlig blitt forvekslet opp gjennom sine åpenbarte seg, tilførte han musikken sitt et nytt trettifire år lange liv. For de er selvfølgelig like gamle. lydbilde. De har sikkert mottatt hverandres post med jevne – Jeg kunne holdt foredrag om det og konserter mellomrom. For begge bor i Trøndelag. På rom 613 hele tida hvis jeg ville. Men drivkraften min er å lage på Musikkonservatoriet i Olavshallen er det imidlertid bra musikk. Jeg fortsetter ikke i et band bare fordi kun musikeren som får plass. det har suksess, forklarer han ivrig mens fingrenes Store plassen er det uansett ikke snakk om. Tett tromming flytter seg fra armlenet til det venstre oppunder skråtaket på et klaustrofobisk kontor i sjette låret. etasje, sitter stipendiat Øyvind Brandtsegg og lager – Fantasien må få utløp gjennom musikken. musikk. Enkelte vil hevde det er kattemusikk. – Men hvis ikke all musikk skal bli lik, må noen A CAPELLA (uten akkompagnement). Fantasien til Øyvind følge fantasien og finne på noe nytt, mener musikeren Brandtsegg har hatt gode livsvilkår. Som åtteåring selv. begynte han å spille trommer, og fantasien fikk bryne – Musikken må aldri stagnere. seg i rockeband gjennom ungdomsåra. I tenåra løp – Har du funnet den ultimate lyden? kompisgjengens fantasi løpsk da de fløy rundt med – For tida er jeg på leting båndopptaker og tok opp alle etter de små nyansene i lyden slags lyder. som man ikke hører til vanlig. – Alt fra klirring med Lyden inni lyden, sier han flasker eller askebegre til kryptisk. Du kan nemlig ikke dunking på parkerte trailere. Å finne lyden inni Brandt­ spille noe skikkelig Eller på skvettlapper, mimrer segg selv byr på utfordringer. ʻʻ Brandtsegg. Privatpersonen, pappaen eller Interessen for lyder kameraten Brandtsegg havner slemt på en vanlig og musikk ga ham en plass i skyggen av den snakkesalige på jazzlinja hos Musik­ musikeren. Det er denne som vibrafon konservatoriet med vibrafon bestemmer tonearten. Den som hovedinstrument. Valget går i dur hver gang musikk falt på det xylofonlignende er samtaletemaet. Musikken instrumentet da fantasien bruser i blodet hans, og fingrene begynner ubevisst mente trommene kom til kort. Tjuefem år gammel å tromme mot armlenet på stolen i lengsel etter et begynte han å eksperimentere med å blande musikk og slagverk å gå løs på. elektronikk. Han har funnet opp et interaktivt program som gjør det mulig å styre innstillingene til vibrafonen SOSTENUTO (tilbake­hold). Det trange kontoret min­ gjennom bevegelsessensorer festet til kroppen. Innen ner mer om et gutterom enn arbeidsplassen til en fylte tretti hadde han utviklet dataprogrammet «Impro­ trettifireåring. Utover skrivebordet ligger penner Sculpt» for både opptak og manipulasjon av lyder. Han hulter til bulter og en pastilleske, samt en regning koblet dette til den elektroniske vibrafonen «Marimba på restskatt. Om den er adressert til riktig Øyvind, er Lumina».

31 PORTRETTET

Et nytt instrument var født. Et skumlere et. som overstemme til melodien, sier han, og mister seg blir avløst av et skvalp og noe som høres ut som en mynt – Du kan nemlig ikke spille noe skikkelig slemt selv stadig mer til køllenes ville men kyndige dans. som klirrer på et bord. Bare fantasien setter grenser på en vanlig vibrafon, vibrerer Brandtsegg. for hva lydene betyr og kommer fra. Til slutt er det DECRESCENDO (avtagende). Selv etter at køllene er lagt en dør som knirker, eller en lang snorkelyd. En lyd CRESCENDO (økende). Han ser ikke spesielt slem ut der ned på skrivebordet, kribler Brandtseggs fingre etter menneskene rundt Brandtsegg for øvrig er vant til. han sitter på kontoret i en bringebærrød snurrestol med mer. Han blir stående å knipse ivrig. Musikken henger Han er nemlig en snorker. høy rygg. Øynene har roen til en trettifireåring som igjen i kroppen. Det gjør at han aldri klarer sitte stille; – Hva syns folk på Inderøya om prosjektet? har funnet en god grunn til å stå opp hver morgen. Og at han alltid må la rytmen utfolde seg. En tenkepause. samtidig det lekne glimtet til åtteåringen som akkurat Denne uforløste energien kan være en av årsakene – De er både nysgjerrige og kritiske. har rigget opp et flunkende nytt trommesett, og gjør til at han skled ned fra en stige og slo seg helseløs for Ny pause. seg klar til å hamre løs. noen år tilbake. I forbindelse med et prosjekt i regi av – Men det er naturlig at noen må reagere negativt Han fortsetter å tromme musikalsk med fingrene Arne Norheim skulle han klatre opp for å montere når man kommer med noe helt nytt. «Hva er vitsen?» er mot det venstre låret mens han forteller hva han leker en høyttaler hos Bækkelaget renseanlegg. Han mistet et veldig sunt spørsmål. Det setter i gang en diskusjon med på gutterommet i Olavskvartalet om dagen. Det balansen og hadde stø kurs ned mot et av de fire tusen og fruktbare refleksjoner. siste året har han latt konserter, foredrag og en mulig kvadratmeter store karene med dritt. Han valgte i siste – Liker dine egne barn musikken? tilværelse i rampelyset vike til fordel for å videreutvikle liten å hoppe av stigen og heller la seg falle med et Lang tenkepause. Blikket flakker, og det lekne sitt eget musikksystem. klask i betonggulvet. Betonggulv lager tross alt mer trekket er borte. – Men jeg underviste på konservatoriet i vinter, spennende lyder enn dritt. – De er interesserte. inntil jeg fant ut at jeg ikke hadde undervisningsplikt, Tenkepause igjen. humrer han. AD LIBIUM (tempo bestemmes av utøveren). Som delaktig – Jeg lurer på om det er fordi alle barn er interessert Uansett gjør programmet «ImproSculpt» sitt til at i miljøet rundt Trondheim elektroniske kunstsenter i det fedrene driver med. Øyvind Brandtsegg er et kjent navn på stemmeleppene (TEKS) har han den siste uka vært engasjert i årets Et lite øyeblikk står døra inn til privatpersonen til elektroniske musikere verden over. I dag er det Trondheim Matchmaking-festival. Dette er ikke et Brandtsegg på gløtt, før den knepper igjen med en mellom førti og femti som bruker programmet til å singeltreff, som navnet kanskje tilsier, men landets bestemt smell, og pappa Brandtsegg glipper unna som komponere musikk. eneste internasjonale årlige festival for kunst og tekno­ en sleip flyndre. – De som bruker det, sender meg opptak fra logi. Her holder han et av sine sjeldne foredrag om sitt – Men det trenger vi ikke snakke mer om. rundt om i verden. Et opptak er av lydene fra et krøtter­ nyeste prosjekt: «Flyndra», en fiskelignende skulptur – Har du et sprøtt minne du vil trekke fram fra gjerde i Australia, og jeg har hatt kontakt med noen av Nils Aas som står på Inderøya. musikkarrieren? italienere som har remiksa klassisk musikk ved hjelp – Jeg har gått forbi den mange ganger, men en Forventningene til svaret fyller rommet. av programmet, forteller oppfinneren selv. dag gikk jeg bort og slo på den. Og da gikk det opp – Jeg føler jeg ikke kan sette ord på det så det Fingrene hans går over til å tromme på stollenet for meg at hele skulpturen er en klangmaskin, forteller kommer riktig ut på papiret. Så jeg må heller holde igjen, mens han begynner å riste svakt på det venstre han, og avslører samtidig at han finner en musikalsk kjeft om det. beinet. sjel selv i iskaldt metall. Den sleipe fisken glapp unna igjen. Denne oppdagelsen tok han til skulptøren, som APPASSIONATA (med lidenskap). Brandtsegg reiser seg ble gira på ideen om å montere en spesiallaget høyttaler CODA (siste del). Musikkprat er derimot noe Brandtsegg og retter på den ribbestrikkede genseren med glidelås på «Flyndra». Høytaleren overfører lydvibrasjoner er villig til å gå i garnet for. som de fleste musikere har i klesskapet i en eller annen til metallet. Ved siden av skulpturen vil Brandtsegg – Jeg vil vise andre det jeg har sett. Omtrent som jordfarge. Han begynner å slå på vibrafonen for å vise plassere en skjult datamaskin som skal generere lyder å si: «Hør her, det er sånn det er». hvordan han spiller musikken sin. i ti år. Han følger oss ut i Musikkonservatoriets korri­ – Målet er full improvisasjon, forklarer han mens – Lydene vil variere med årstid, temperatur, tid dorer. Den nakne røde kontordøra går i slå. Lite avslører han holder en minikonsert. på døgnet, ukedag, lys og vær. Den vil synge og puste at bak den skapes eksperimentell og nyskapende – Når jeg forbereder meg til opptredener, øver med omgivelsene, drømmer han. musikk: Øyvind Brandtseggs livsverk. De oppsplittede jeg på musikalske situasjoner. Han spiller av lydsegmenter som kommer til å bli lydene hans danner en musikalsk helhet når de settes De fire køllene flyter hastig over vibrafonen. en del av «Flyndra». Lydene svømmer i hverandre og sammen på nye måter, på lik linje med at ord blir et – En sånn «situasjon» kan være at jeg vil ha et ekko høres ut som hvaler i samtale med hverandre. Hvalene portrettintervju.UD

ØYVIND BRANDTSEGG Han ble født i 1971, og vokste opp på Steinkjer. I dag bor han på Inderøya.

I 1993 begynte han på Musikkonservatoriets jazzlinje . Nå er han stipendiat på samme sted.

I 2000 fikk han og gruppa «Krøyt» Spellemannsprisen for albumet «Low».

Brandtsegg har utviklet dataprogrammet «Follow Me» som gjør det mulig å spille inn improviserte melodiske forløp og manipulere disse under fremføring. Han lager også musikk ved hjelp av det egenutviklede systemet «ImproSculpt», som muliggjør opptak og manipulasjon av lyder.

Han er knyttet til miljøet rundt Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS) og meddriver av «Soundscape Studios».

32

REPORTASJE [Bussmysteriet] TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN FOTO: AUDUN REINAAS GRAFIKK: KRISTIAN KALVÅ Mysteriet Buenget

Alle vet hvor femmern først vil gå. Men ingen vet hvor femmern går så.

å står jeg der. Alene. På bussholdeplassen på Dragvoll – Til kinoen? bussen mange ganger, kunne ingen av dem fortelle hva som og venter, på buss nummer fem. Overraskende nok – Ja. befinner seg på endestasjonen. Problemstillingen angår Sregner det ikke, men jeg kjenner at vinden langt i – Ikke til Buenget? derfor Trondheims studenter. fra er fraværende denne kvelden. Det kommer ei jente mot – Nei, ikke til Buenget. Man kan gjøre sine tanker om hva dette forjettede meg fra Idrettsenteret. Hun kan minne om en av alvene – Det er dit bussen går? stedet er. Det er jo naturlig å se for seg en ku eller et annet i Ringenes Herre. Hun har røde roser i kinnene, skapt av – Ja, men dit skal ikke jeg, sier hun før hun trekker dyr som står idyllisk inne i en bu. Denne ligger selvfølgelig den kalde vinden. seg litt tilbake. på en eng av grønt gress som dette dyret kan spise. Bu Når hun kommer helt bort til meg, spør jeg: Slik er det ofte. Folk skal ikke til Buenget. pluss eng. Man trenger ikke gå på Gløshaugen for å løse – Hvor har du tenkt deg? Jeg blir desto sikrere i min sak, der jeg står på slike mattestykker. Hun blir litt forkvaklet over at en fremmed spør om bussholdeplassen. Dette må jeg finne ut av. Men det passer seg best å være realistisk; denne bua og noe slikt. Kanskje fordi jeg overrasker henne såpass, svarer kua er selvfølgelig omgitt av butikker og hus. Hvorfor skulle hun automatisk: HELE IDEEN OM Å FINNE ut hva Buenget er, startet med bussen ellers gå dit? Selv om studentene ved Gløshaugen tror – Til Prinsen Kinosenter. at jeg overhørte en diskusjon mellom to studenter som tok alt kan løses med matematikk, bør man også gjøre en empirisk Hun snakker høyt og tydelig. Legger trykk på begge bussen. Fra Dragvoll. Mot nettopp Buenget. De konkluderte studie. Derfor står jeg her nå. På Dragvolls bussholdeplass. ordene. med at selv om så å si alle som studerer har tatt denne Det er på tide å finne ut:H va er Buenget?

34 TEKST: AnDERS SUnD RyDninGEn FOTO: AUDUn REinAAS GRAFIKK: KRiStiAn KAlvÅ [Bussmysteriet] REPORTASJE

JEG STIGER PÅ BUSSEN. Jeg passer på å få sitte nærmest mulig utgangen. i den bakre delen. ved en rømningsvei. Be tryg- gende er det også å vite at jeg ikke er alene på ferden. når for meg, bus sjåføren starter fordi jeg turen fra Drag voll mot i løpet av Buenget, har rundt sommeren ti-tolv studenter løst skaffet meg billett på ferden mot det husrom på ila. ukjente. Bussen er litt over turen ned mot sentrum halvfull. En del må for løper relativt normalt. like vel dele seter med andre, men heldigvis blir merker jeg at jeg er mer oppmerksom ikke jeg offer for dette sosialdemokratiske enn ellers. Klar til å parere ved farer «dele sete»-trikset. Men jeg må innrømme at jeg 5 DRAGVOLL og unormale hendelser. ved voll er litt overrasket over hvor likegyldige menneskene på studentby kommer det på et gammelt bussen virker. ingen av de nye virker preget av at de nå ektepar som tar de to setene bak meg. har entret bussen som skal til selveste Buenget. De ser ikke særskilt onde ut, og samtalen hvis man skulle legge inn litt drømmer i spekuleringen deres virker å være av det uskyldige rundt mysteriet Buenget kunne man jo håpe på at det er slaget. Konen har hørt av ei venninne der Wella og l’Oreal spiller inn reklamene sine. Slik at man Bussen at hun hadde prøvd en ny type te. Med vil møte en smellvakker blondine som vasker håret i en tømmes for folk. pyramideformet pose. Posen inneholdt foss, med kun noen få fi kenblader til å dekke strategiske Mange går av hver gang lange te-blader og fruktbiter i posen. steder på kroppen. bussen stopper, og det har hun hadde prøvd smaken «blu frut». helt sluttet å komme nye på. Med blåbær, bjørne bær og en type JEG VÅKNER IDET bussjåføren annonserer ila over anlegget. til. hvilken tre dje frukt hadde hun nervøsiteten stiger. her er stedet jeg vanligvis pleier å ALENE. ingen er i bussen, utenom sjåføren og glemt. Men den var god. gå av bussen. Jeg blir sittende, på tross av at jeg på den meg. Jeg legger nå også merke til at lyset på veien veldig god. Det skulle måten krysser en linje jeg aldri før har krysset. Det er tross har sluttet. veien er mørk. Ute ser jeg at vi kjører forbi et den ha. alt femten bussholdeplasser igjen før kjøretøyet ruller inn bilvrak. Og enda ett. Det snurper seg sammen i meg. Det imens gjør Alven på endestasjonen. Folkene på bussen virker fremdeles ikke må være like før vi er på stedet som alle har hørt om, men som hun har lovt, og for- preget av at dette er en historisk begivenhet: vi er på vei ingen vet hvor er. Og ingen vet hva er. Buenget. Bussen later bussen ved kinoen. mot det ukjente. stopper. På noe som virker som en snuplass. hun hadde jo sagt det på Det ukjente virker ikke altfor skummelt med en gang Sjåføren kikker i bakspeilet. han virker overrasket forhånd, men kanskje sanset etter vi har passert ila. Det er mange tegn til sivilisasjonen over at noen fremdeles sitter i bussen. Jeg går fram og hun at ondskap ville komme og fremdeles hender det at folk kommer på bussen. Selv spør ham: 5 BUENGET etter denne stasjonen? Min om jeg kjenner meg litt nervøs, klarer jeg å slappe av. – Er det her vi ender? oppmerksomhet blir derfor Fyren rett ved siden av meg sitter rolig og leser på en – Ja, her er det slutt. ytterligere skjerpet uten at det krimbok, mens han spiser på en sjokolade. vi kjører også han smiler, og skjønner ikke skuffelsen min. skjer noe bemerkelsesverdig resten av turen forbi fl ere butikker. Rema 1000. ica. Shell. Så merker jeg – Så det er ikke mer? ned til sentrum. Der er det en stor sirkulasjon et stemningskifte. Det går mange av på hvert sted. Det – nei. Det er her sjåførene tar røykepause. av folk. Folk går av og nye kommer på. blir mindre be byggelse omkring der vi kjører. Det er ikke Akkurat når jeg går ut, legger han til før han lukker dobbeltfelt på veien lenger. Jeg observerer at vi passerer døren og kjører: ETTER NOEN STILLESTÅENDE minutter i sentrum be gyn- endestasjonen til trikkene. Der er det en stor garasje, og – Og det er her de som raner bussen gjør det. ner bussen igjen å rulle. Også denne delen av turen er vanlig jeg skjønner at det er her trikkene pleier å sove. Så står jeg der. helt alene.UD

2 ei D v e s t et t a g e g t a n r r d t t n s e k n le e e r e se se a e n ss ir t e o b t g å l ll ll t g e y k e k n k lk en e l G o a a la n n g r ls n k e S a s v l sk ll H H kf e i t in k a n n a ti n F d s o o k g n e n it ki e ib s e a ll v n v re re a a in d g n se p s s e e ei an t e k e k d d b li n ry n n n s v n v t v h vs b n ås n n r ls s d e e ro ri o al a a y e s o a a u y u ø o e jø y ill u D P H K Sk Il N Tv Å J H St M B M S N S F R L B 35 søker: Programmerere Dataavdelingen i Under Dusken søker våre prosjekter. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø Javaprogrammerere for arbeid opp mot med kompetente medarbeidere. Jenter web og vårt egetutviklede redaksjonelle oppfordres til å søke. system (Pegadi, www.pegadi.org). Vi trenger deg som har lyst til å lære spennende og For mer informasjon vedrørende stillingene, aktuelle teknologier på Javaplattformen, kontakt ansvarlig redaktør Amund Aune deriblant Spring (www.springframework. Nilsen på [email protected] org). Kjennskap til Java er en fordel, men alle som kan å programmere kan søke. Søknad sendes til Erfaring fra databaseprogrammering er en [email protected] stor fordel, da vi bruker MySQL i bunn av alle innen 15. november.

utlyser: Redaktørstillinger

For året 2006 utlyses redaktørstillingene for Søknadsfrist er mandag 7. november. Student-TV, Studentradion og Under Dusken. Redaktøren velges for ett år av Storsalen i Spørsmål kan rettes til styreleder Bjørn Johan Bye på Studentersamfundet. e-post til [email protected], samt til de sittende redaktører i de forskjellige enhetene. Redaktøren har full redaksjonell frihet og velger selv sine medarbeidere, men må arbeide etter de Søknaden kan sendes til: retningslinjer som blir gitt i sin redaktørsøknad. Mediastud AS Søknadene vil bli offentliggjort i Under Dusken. Studentersamfundet Økonomisk er medieenhetene underlagt Mediastud Elgesetergate 1 AS, som eies av Studentersamfundet i Trondhjem og 7030 Trondheim Studentsamskipnaden i Trondheim. [Koietur] REPORTASJE

TEKST: TONE ELLEFSEN LYE FOTO: MARTE LOHNE OG TONE ELLEFSEN LYE

Slutt er soga enno ikkje Fleire fine fjellestrøk finnst Hamarslag vert høyrt om hausten Bortmed blide Budalsfjelli Hu oh Heiar hugen har Fram å føre fotefar Opp i ukjent fjell og fly Bort fra bøker, bil og by (L. I. Finborud)

Det handler om å ta det første steget ut i villmarka Friluftsfrelse

torsalen er stedet der impulsene konsentreres – Vi lever i en bevisstløs tilstand der vi blir sløvet skrevet ned i 1964: «Fattig er den Trondheimsstudent i det snurrende, røde, nærmest svimlende av biler, busser, TV... you name it. Mennesket trenger som ikke ha vært på koiene.» huset. En søndag i oktober er det Kagge og naturopplevelser. Vi trenger å slite fysisk. Gleden Det er tid for å frelse en fattig student. Vi får med SMonsen som gjør inntrykk med sine ekstreme ved det er undervurdert i dagens samfunn. koieentusiasten Ragnar Tonjer og klassekompisen villmarkshistorier. UKAs villmarksdag fyller salen Heldigvis er det ikke nødvendig å leve på Christer Høye Hellesø for å gjøre sistnevnte rikere med folk som egentlig vil være utenfor. Barskingenes hundemat og å oppholde seg flere måneder i isolasjon på naturopplevelser. bilder viser frostskader, slit, ensomhet og blendende for å skjerpe sansene. I alle himmelretninger rundt vakker natur. Trangen til å gå på tvers av, eller til et Trondheim finnes prektige friluftsområder der – JEG HAR VÆRT I BYEN i tre år, men jeg har aldri vært på eller annet vokser i den fullsatte salen. Men Monsen til sammen 22 koier står oppført til studentenes Studenterhytta, innrømmer Christer der han slurper har et budskap: disposisjon. På koia Iglbu ble denne setningen ertesuppe med et lass pannekaker foran seg på bordet.

37 REPORTASJE [Koietur]

Dette serveres på Studenterhytta hver lørdag klokken en koie egentlig? Ragnar Koieentusiast synes det er stas å ha den største halv fi re. Hytta ble oppført i 1913 og er trondheims- Det er fotografen som spør. Det blir med ett klart sekken. studentenes første koie. Den er dermed et naturlig sted at det er fl ere som skal frelses. En liten rød bil frakter oss ut på motorveien i for planlegging av morgendagens koie tur. Men pakkekurs bør være overfl ødig. Sunn fornuft retning Stjørdal. Raskt erstattes bybildet med jorder. Med sine 40 sengeplasser, festsal og romslige får pakke sekkene. Fotografen må bare få lånt en først. Selbusjøen er blikkstille og grusveien humpete. Den garde robe er ikke Hytta lenger en koie i ordets rette Samt en sovepose, slagstøvler og regntøy. fører oss opp en bratt åsside. Det er kjølig i luft a. og primitive forstand. Plasseringen i hjertet av Bymarka – Dere har med lue og votter? spør Ragnar sånn er dog fortsatt den samme. Bymark er første skritt på VI HOPPER NOEN DAGER tilbake i tid for å få med noen kun for å forsikre seg om noe åpenbart. vei til villmark. turtips fra villmennene vi snakket med i Storsalen. – Jeg har med skjerf, sier fotografen. Med knallblå allværsjakke og bakgrunn fra – Det er ikke nødvendig å ha det nyeste og beste – Jeg går med hendene i lommen, svarer militæret virker Christer sporty. Skinnet bedrar. utstyret for å dra på tur, avkreft er Kagge. Christer. – Det blir jo til at man drar på byen i helgene i – Det viktigste er å holde seg tørr på beina. Roms- – Lue og votter, det er sånt jeg har med uansett. stedet for å dra på tur, sier marinstudenten. lige sko med plass til gode sokker og masse luft hjelper Året rundt, nesten, kommenterer Ragnar ut i luft en Men nå skal sansene hans skjerpes. Christer skal deg å holde varmen. der et hint av oppgitthet merkes. Alt er tydeligvis ikke friluft sfrelses. Øynene hans skal åpnes for noe som Selv brukte Kagge fl ere år på å planlegge sin første barnelærdom. er større enn ham selv. Under en stjerneklar himmel polferd, men hevder at man kan få en fantastisk tur skal han fi nne tilbake til seg selv i kontakt med det med ti minutters forberedelser. Pakketipset til Monsen, MANGE GLEMMER KART når de skal på koietur. ville og urørte. I morgen skal koia Lynhøgens idylliske «mannen som ikke vasker seg»? Kutt ut absolutt alt Brorparten av koiebokberetningene forteller om beliggenhet gi ham frysninger langt inn i siv.ing.-sjela. man ikke trenger. sirkelstier i bløte trøndermyrer før et torvtak oppdages Å skape en koieentusiast og gjøre en sjel rikere er turens en del rådville timer senere enn antatt. Koiebøkene underliggende prosjekt. PÅ AVREISEDAGEN VISER det seg at fotografen således forteller ikke om dem som måtte snu. – Det er kanskje et dumt spørsmål, men hva er er den fl inkeste. Hun stiller med en 30 liters sekk. Heldigvis blir det lett å følge Monsens oppfordring

«Skulle en student i et svakt øyeblikk falle for den fristelse å foretrekke de gullkorn solen strør over

Saleshaug Holvassgamma Sistranda Bjugn Mosvik Verdal Brekstad Levanger Eillan Leksvik Agdenes

Rissa Fosen Frosta Nordsmula Lensvik

Trondheim Stjørdal Snillfjord Meråker Hommelvik Aure Kyrksæterøra Børsa Sonvass Heinfjordstua Leira Stakkslettbua Selbu Stallen Vågland Rensvik Nico Lynhøgen Flå Kråkli Rindal Meldal Stabburet Hognabu Surnadal Rindalsøa Støren Holmså Tingvoll Iglbu Mortenskåten Tydal

Eidsvåg Telin Kvernmovollen Berkåk Taagaabu Ålen PAKKEt KlARt: ni mil til turstart. lynhøGEn: En passe stor koie en passelig times gange Kamtjønn fra veien. Sunndalsøra

38 Oppdal Røros

Os

Tolga Øvensenget [Koietur] REPORTASJE

om å starte turen rolig. Å ikke gå mer enn to til tre timer trivelig stemning. Klarer man å varme opp apparatet Fotografen kommer seg aldri over tregrensa. den første dagen. Og vi har kart. Etter en times gange fra krigens dager – slik at fl ammen blir blå og eff ektiv Det viktigste er vel at alle er slitne i bilen på veien skimtes Lynhøgen. Utenfor koia erklærer fotografen – blir pasta, bog-skinke, løk, sopp og matfl øte raskt tilbake. På den gode måten som gir roser i kinnene. at hun føler seg som et villmarksmenneske. til tradisjonsrik og mettende murergryte. Riktignok Fort gjort. har frelser-teamet glemt skinke og sopp hjemme, HVOR SLITEN DU VIL BLI kan bestemmes av koie valget. Lynhøgen er egentlig kun et torvdekket skråtak, men frokostbacon sørger for en fullverdig middag. Det fi nnes romantiske tomannskoier fem timers gåtur men de sparsomme kvadratmeterne rommer madrasser, Alle koier er utstyrt med hjulvisp. Dermed blir det unna nærmeste vei. To meter fra bildøra er det festkoier bestikk, asjetter og ellers det man måtte trenge. Dessuten bløtkake med non-stop til dessertmagen. Kvelden med plass til alle vennene dine. Eller man kan gjøre er det ikke vanskelig å fylle et slikt sted med hygge og av sluttes med kokekaff e som ikke hindrer drøye tolv som Monsen og Kagge og sove i et telt eller under åpen tettere vennskapsbånd. timers dyp søvn. himmel. Akkurat der man vil. Etter at vann er hentet og lamper tent, slukkes sola. Morgenen møter oss med frisk fj elluft . Det er Noen dager ut i studenthverdagen etter hjemreise Fullmånen og mørke skygger gjør veien til dohuset kjedelig å bruke beskrivende klisjeer om knallblå him- sier Christer på telefonen at han skal på koietur ekstra stille. Stille på grunn av lydene man ellers ikke mel, gulldekte bladkroner og snødekte topper langt igjen: hører. Den erklærte villmarkens datter tviler med ett i det fj erne, men det er faktisk slik denne dagen må – Det er mye lettere å dra nå som jeg vet hvordan på sin nye identitet. beskrives. Det er vakkert og været er vår venn. Det er det fungerer og vet at det ikke er noe stress. – Jeg er ikke helt komfortabel med all den naturen åpenbart at vi må gå til noe. En topp med en varde er Han er frelst. her, jeg, sier hun idet hun kommer inn koiedøra. fi nt. Bestigning av Litjreinsfj ellet vil gjøre prosjektet Og fotografen? Koie-Ragnar sier at han skjønner hva hun mener, komplett. – Dette ble ekstremt for meg, altså, sier hun et men at han likevel ikke helt klarer å forstå det. – Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke være på par timer etter hjemkomst. forelesning nå, smiler Christer på vei mot toppen. – Men det var forfriskende å komme seg vekk. NÅR KOIA ER FUNNET er det én virkelig utfordring som Ragnar ville gjerne gått til Reinsfj ellet og ikke bare Det var artig å gjøre noe annet. gjenstår: Primusen, som er nøkkelen til varm mat og til Litjreinsfj ellet. Frelst? Det gjenstår å se om det blir fl ere skritt.UD

Storheia, for dem han kan fi nne i mine forelesninger, så ville jeg se på det med stor forståelse.» Professor Holmgren 1933

Saleshaug Holvassgamma Sistranda Bjugn Mosvik Verdal Brekstad Levanger Eillan Leksvik Agdenes

Rissa Fosen Frosta Nordsmula Lensvik

Trondheim Stjørdal Snillfjord Meråker Hommelvik Aure Kyrksæterøra Børsa Sonvass Heinfjordstua Leira Stakkslettbua Selbu Stallen Vågland Rensvik Nico Lynhøgen Flå Kråkli Rindal Meldal Stabburet Hognabu Surnadal Rindalsøa Støren Holmså Tingvoll Iglbu Mortenskåten Tydal

Eidsvåg Telin Kvernmovollen Berkåk Taagaabu Ålen PRiMitiv BløtKAKE: Det er nesten ikke grenser for hva vintER PÅ vEi: i høyden har snøen begynt å lagt seg Kamtjønn Sunndalsøra du kan lage på koiekjøkkenet.

39 Oppdal Røros

Os

Tolga Øvensenget TANKESPINN TEKST: Eva-Therese Grøttum ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN

Diagnose: Verpesyk Det finnes en sykdom som får gutta til å blekne og jentene til å stråle. Fordi den blir misforstått.

u er verpesyk når du synes en gravid kvinne DET ER RART MED DET. I det ene øyeblikket er menns om den konkrete lysten på barn, som om den idyl­ er det vakreste og mest sensuelle som finnes, naturgitte instinkt til å spre sine gener hele forklaringen liserte framtidsideen om hvitt stakittgjerde og kjerne­ og når du ser på tv bare for å se reklamen med på deres hang til å skaffe seg så mange sexpartnere som familie. Dungen som har lært seg å si «fiskepinner». Du burde ta mulig. Når det i neste øyeblikk er snakk om å følge Det handler om at der enkelte gutter ikke ser annet hintet når du synes det er artig å strikke babyvotter uten instinktet hele veien, og faktisk føre slekten videre, er enn en slitsom skrikerunge, ser jeg en framtidsvisjon. å ha noen å gi dem til, og når enhver samtalepartner ikke mannen like sikker. Den gen-forklaringen var Jeg ser en lykkelig liten krabat jeg kan bli så heldig å må gi deg opp dersom det innen rekkevidde befinner kanskje litt gammeldags likevel? kunne ta vare på. Et symptom av verpesyken er rett seg et lite nurk med et tannløst smil. Om dette ikke er helt logisk fra mennens side, og slett at den idylliserer hele foreldretilværelsen. I Det var i en slik situasjon jeg og min bedre halvdel er det i hvert fall ikke logisk å være verpesyk. Å være min lille verden elimineres sjansene for å gi liv til en befant oss da jeg innså at hannkjønn flest ikke helt verpesyk er en slags selvmotsigelse, for det er ikke det smådjevel som vasker pappas nye bil med grus og maler forstår seg på oss verpesyke. samme som å ha lyst på barn. stuemøblene med mammas neglelakk. Morgenkvalme – Søte jenta, sier jeg og smiler henført til en toåring og hovne legger er ikke en del av graviditeten i mine med rosa lue på bussen. DET ER EN MYTE at vi kvinner ønsker oss barn så snart vi har verpesyke øyne. Men det er det jo egentlig. – Eh ... joda, søt hun, svarer han, men ansikts­ kapret en mann, mens gutta på sin side vil ha så lite som uttrykket er langt fra overbevist. overhodet mulig å gjøre med disse korte menneskene. GUTTA HEVER ØYEBRYNET nervøst når det blir snakk om «Hva i all verden er så søtt med en liten snørrunge Når jeg faller i staver over en ung verdensborger som verpesyke kvinnfolk. Jentene blir stadig mer drøm­ med parkdress og bleie?» undrer han. Tanken på bleier fniser sjenert mellom buss-setene, betyr ikke det at mende ettersom basillen sprer seg. Men problemet får ham til å lure på om ikke kondom er en bedre neste skritt er å «glemme» p-pillen. Jeg setter like stor er kanskje ikke så uløselig som det synes? Så vidt meg sikkerhet enn de små hvite pillene han aldri ser meg pris på en bekymringsfri studenttilværelse som noen, bekjent enes man til slutt om å skaffe seg en smårolling. ta, og så er vi i gang. Menn vil ha kvinner og kvinner og kunne ikke tenke meg å bytte ut øl og moro med I mellomtiden trenger vi verpesyke tross alt noen til å vil ha unger. Vi har et problem. våkenetter og bleieskift. Verpesyke handler ikke så mye realitetssjekke idyllen i blant.

40 KULTUR

Etter konserten kommer smerten Foto: Therese Marie Tande KULTUR Vil kultur- Norge løftes? – Uansvarlig lydnivå under UKA-konserter Konsekvensene av en UKEkonsert kan til en permanent skade er da svært stor, advarer han. være mer enn bakrus. Eksperter er Forlanger å få spille høyt skremt over lydnivået og forventer at – Det finnes ingen regler for hva du kan utsette konsertpublikummet for. En konsertarrangør kan i Stian Svehagen noen vil få hørselsskader. prinsippet spille så høyt de vil. KULTURKOMMENTAR Under UKA måler Gjestland desibelnivået under LYDNIVÅ konserter i Dødens Dal. – Kommunen stiller krav om at desibelnivået ikke TEKST: CAMILLA KILNES [email protected] skal være mer enn 75 desibel hos nærmeste nabo. Denne Trond Giske hadde sterke meninger om landets FOTO: MARTHE LOHNE grensen har de ikke overskridet, forteller Gjestland og kulturpolitikk da han var i opposisjon. Nå som han viser fram en transkripsjon fra Seigmen-konserten. har fått reell makt til å gjennomføre løftene, bør vi gå Med over 40 konserter på tre uker, er muligheten for – Ja, de ligger så tett inntil grensen som de spennende tider i møte. å få hørselsskade med på kjøpet under UKA-05 større kan, konkluderer seniorforskeren. I teltet har man Den nyinnsatte regjeringen har annonsert et enn til vanlig. Nå advarer ekspertene mot å ignorere gjennomsnittlig ligget på 100 desibel per halvtime. kulturløft der én prosent av statsbudsjettet skal gå til bruk av hørselvern. – Et nivå på 100 desibel tåler du konstant i omtrent kulturformål. Målet skal realiseres innen 2014. Det 15 minutter. Jeg kommuniserer med lydfolkene virker for meg som om den rødgrønne koalisjonen – Fare for akutt hørseltap kontinuerlig, men har ingen autoritet til å be om lavere lager seg et sikkerhetsnett. Kan man egentlig i dagens Under Dusken registrerte 117 desibel (dB) som høyeste lyd. Under en to timers konsert vil jeg anbefale at man politiske klima legge slike langtidsplaner? At den nye resultat under konserten til De La Soul i Storsalen 13. ligger rundt 90 dB, påpeker Gjestland. Utskriften fra regjeringen skal sitte i posisjon lenge nok til å holde oktober. lydmåleren som Gjestland har montert i teltet, viser at disse løftene finnes det selvsagt ingen garanti for. – Det er helsefarlig å spille så høyt. Men jeg er oppvarmingsbandet JR Ewing og hovedattraksjonen Regjeringen ønsker også å legge forholdene bedre ikke overrasket, for å si det sånn, kommenterer Truls Seigmen lå 6-8 dB over hans anbefalinger. til rette for norsk film. Giske og Arbeiderpartiet har Gjestland tørt. Han er seniorforsker ved akustikk­ uttalt at de vil nå målet om å produsere 20 norske avdelingen hos forskningsstiftelsen Sintef. Ønsker lovgivning for konserter filmer i året. Det skal bli spennende å se hvor mye støtte – Hvis dere målte 117 desibel, og stod langt bak – Hvorfor senker man ikke bare volumet? denne regjeringen er villig til å gi norsk filmproduksjon i salen, vil jeg tro at det er godt over 120 desibel ved – For det første vil bandet protestere. Flere UKA- gjennom sitt forslag til statsbudsjett. lydkilden. For en person som er følsom for lyd, kunne artister forlanger i kontrakten at de skal få spille så Norsk film har i de siste årene hatt en voldsom en slik påvirkning gitt akutt hørseltap, forteller Haakon høyt de vil. For det andre er det mange blant publikum framgang, men det er viktig at filmmiljøene ikke Arnesen, lege ved avdeling for øre-nese-hals-, kjeve- som vil ha dette trøkket de får på konsert, fastslår stagnerer. Når det gjelder hvilke filmer som får stats­ og øyesykdommer ved St. Olavs hospital. akustikkspesialisten Gjestland. støtte: Hvorfor ikke satse litt mer utenfor boksen? Det Han er rystet over lydeksponeringene som unge – Hvorfor har det ikke vært diskutert å vedta en virker som om «feel-good»-filmene per i dag har mer mennesker utsetter seg for under UKA. lov for konsertgjengere? eller mindre monopol på denne støtten. Hvorfor ikke – Dette er et større problem enn når ungdom går – Det er lov å være dum i Norge. Klart denne gå foran og gi unge eksperimentelle og nyskapende med discman eller mp3-spiller. I dette tilfellet kan man problemstillingen burde ha vært oppe til diskusjon. Men filmskapere den støtten de sårt trenger? regulere volum selv, mens på konsert er ikke det en nå har det blitt akseptert at en konsert skal gi et sug i Vi venter også spent på Trøndelags første spillefilm, mulighet, påpeker Arnesen. magen, selv om det er helsefarlig, svarer Gjestland. noe Giske lenge har vært en forkjemper for. Trondheim Å oppdage at man utsetter ørene sine for skadelig – Det er et kontroversielt tema, men jeg mener og Trøndelag har endelig fått sitt eget filmsenter og ikke lyd, trenger nødvendigvis ikke å bli klart under selve bestemt at det burde vært et reglement, siden konse­ minst en egen filmfestival som bør generere inspirasjon arrangementet, ifølge Sintef-forsker Gjestland. kvensene er såpass alvorlige. Det er et ubestridelig og økonomiske midler. Så Trond Giske, nå har du – Dersom man føler ubehag etter en konsert, faktum at noen studenter som nå går på konsert, i sjansen til å vise at du vil mer enn å gå på fine premierer «ringing» i ørene, øresus, nedsatt hørsel eller lignende, ettertid vil få problemer på sikt. Ringvirkningene av sammen med kultureliten. er det kroppens måte å si fra at nå har den fått for mye slik massiv lydstøy trenger ikke å komme før man blir Som beboer i Trondheim er det også interessant å av det gode. Muligheten for at tilstanden skal gå over eldre, legger lege Arnesen til. få klarhet i hvor det nasjonale senteret for pop og rock vil bli lokalisert. Minister Giske har uttalige ganger i FAKTA media uttalt at han mener dette senteret bør ligge i Trondheim, noe han er blitt kalt både patriotisk og LYDEKSPONERING GJENNOMSNITTSNIVÅ I dB(A), SEIGMEN UKA-05 usaklig for. Dette er kanskje den saken vår nye kirke- 110 og kulturminister kommer til å få mest pepper for – Gjennomsnittsstøyen i løpet av en åtte timers uansett resultat. Giske sa til nrk.no den 17. oktober i år arbeidsdag kan ikke overstige 85 dB, såfremt du 105 at han ønsket fortgang i lokaliseringsdebatten: «Jeg har ikke har hørselvern. Er det en kortere arbeidsdag vil 100 det tilsvare 88 dB i fire timer, og 91 i to timer. jo vært redd for at dersom den forrige regjeringa fikk 95 sitte videre, så hadde aldri dette blitt noe av, uansett Selv om det er klare regler for hvor mye 90 stedsvalg». støypåvirkning man kan bli utsatt for i en 85 Sterke ord fra en påtroppende minister. Ord det arbeidssituasjon, er det ingen lover som regulerer må settes handling bak om Trond Giske skal holde på støy i fritiden. Maksimal støyeksponering kan 80 troverdigheten i Kultur-Norge. under konserter komme langt over det anbefalte. 75

Om lag 50 000 nordmenn er så hardt rammet av

tinnitus (øresus) at de har problemer med å mestre 18.30 19.00 19.30 20.00 20.30 21.00 21.30 22.00 22.30 23.00 hverdagen. Det er i første rekke unge mennesker Kilde: Desibelmåler til Sintef som står i Dødens Dal. Stiplet som er i faresonen. linje viser lydforsker Truls Gjestlands anbefalte maksgrense.

42 KULTUR – Uansvarlig lydnivå under UKA-konserter

SKEPTISK: Seniorforsker Truls Gjestland ved Sintef gjør målinger under UKA-konserter i Dødens Dal, og synes det er trist lesing å se at de ligger 6-8 dB over anbefalt lydeksponering.

Under De La Souls nesten to timer lange konsert var ikke desibelmåleren til Sintef under 100 dB. – Ved to timers lydpåvirkning sier arbeidsmiljøloven – Vanskelig å kommandere at desibelnivået skal ligge lavere enn 91 dB, så fremt arbeiderne ikke har hørselvern. Samfundet og UKA-05 burde føle ansvar. De er i praksis arbeidsgivere og burde bandets lydmann følge arbeidsmiljøloven, kommenterer Arnesen. UKA-05 mener volumsenking er var for høy, og dette tok vi til oss. Vi har nå justert Stort øreproppsalg under Annie lydnivået, og det var lavere under Art Brut-konsertene. Flere tilskuere Under Dusken var i kontakt med etter problematisk da artistenes lydmann Det er selvsagt ikke meningen at desibelmåleren på Animal Alpha-konserten i Klubben 13. oktober reagerte kan true med å stoppe konserten. veggen skal lyse mye rødt, konstaterer Kirkeby. på den høye lyden. Desibelmåleren i form av et øre som Å bruke hørselsvern er ikke påbudt blant henger på veggen, lyste ofte rødt. Den utlånte Sintef- – UKA-05 har en person fra Forsterkerkomiteen som UKEfunkene, men Kirkeby tror de fleste velger å ta måleren ble tatt med bak baren, og viste på det meste følger med artistenes lydmann. Dersom det spilles for sine forhåndsregler. 105 dB over lengre perioder. høyt, kan vedkommende få to valg: Bandets lydmann – Det er opp til hver enkelt å bruke ørepropper, – Jeg har lagt merke til at lydnivået i Klubben er kan fortsette eller stoppe konserten. Det er bare i men jeg har sett at de aller fleste UKEarbeiderne bruker høyt. Det burde være en myndighetsperson i baren ekstreme tilfeller at vi velger sistnevnte løsning, forteller det, uttaler han og kommer med en oppfordring til som kan si ifra at dette ikke er akseptabelt til bandets UKEsjef Håkon Kirkeby. alle konsertgjengere. lydmann, sier Gjestland. – Vi ligger nok tett opp til grensa for hva som er – Man kan kjøpe ørepropper i alle barene under Barpersonalet ønsker ikke å stå fram men en av lov, og lydteknikerne har en tendens til å være rause UKA. Det løser problemet lett. dem bekrefter at det var «ubehagelig til tider». med lyden, innrømmer han. – Gjestland hevder UKEartister har krevd å få – Det var spesielt høyt under Animal Alpha og I etterkant av den første konserten til oslobandet spille høyt i kontraktene sine. Stemmer dette? Annie. På sistnevnte konsert solgte jeg påfallende flere Animal Alpha, har Kirkeby mottatt kommentarer. – Jeg har ikke sett noen lydkrav i kontraktene ørepropper enn vanlig.UD – Både publikum og barpersonale har sagt at lyden våre, avviser Kirkeby.UD

43 KULTUR IdéCultCity på trappene Det har lenge vært etterspurt et innovasjonssenter for kulturbasert næring i Trondheim. Nå lover kommunen at inkubatoren IdéCultCity skal bli en realitet. INNOVASJON TEKST: CAMILLA KILNES OG MERETE SIRNES [email protected] FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL OG BIRGER JENSEN

Våren 2004 ble det på oppfordring av Trondheim kommune skrevet en utredning om IdéCultCity, en vekstkilde for den kreative industrien i distriktet. Prosjektleder Birger Elvestad avviser at prosjektet har blitt lagt på hylla. – Nei, det er definitivt mulig å realisere dette prosjektet, og jeg tror det vil være en fin tilvekst til innovasjonsmiljøet i Trondheim. Det er håp om at vi skal ha noe fysisk å vise til i løpet av 2006, sier en optimistisk Elvestad.

Finansiering gjenstår I løpet av de neste ukene skal prosjektet gå på frierferd. – Vi prøver å spre informasjon gjennom en brosjyre. Målsetningen er å gå fra visittkort til VISA- kort. Om tre til fire uker skal vi ha et møte med HUMANIST I PRAKSIS: Masterstudent Anne Line Sleveland Olsen håper fylkeskommunens motto «Kreative Trøndelag» potensielle finansieringspartnere, og vi trenger rundt kan bli realisert med inkubatoren IdéCultCity og pilotprosjeket Humanister i praksis på Dragvoll. . én million kroner. Kommunen kan ikke bidra med mer enn 100-200 000 kroner, fastslår prosjektlederen. – Nå er vi på utkikk etter en inkubatorleder som hva mine kunnskaper kan brukes til, forklarer Sleveland FAKTA kan være en isbryter. Denne personen vil kunne sette Olsen. gründerne i kontakt med de riktige kundene. IdéCultCity Nå gjenstår ei uke med praksis ved Sør-Trøndelag IDÉCULTCITY skal også være et forum for erfaringsutveksling, der fylkeskommune, nærmere bestemt hos nærings- og man kan mingle i faglig relevante omgivelser. kulturkomiteen. Navnet stammer fra et tidligere utredningsprosjekt utført av Studentkuben vedrørende etableringen av – Det har vært utfordrende og nyttig. Jeg føler et innovasjonshus for unge mennesker i Trondheim. – Vil utnytte Dragvolls ressurser at jeg har kunnet bidra med mer enn jeg trodde på Elvestad påpeker et annet prekært behov: lokaler. forhånd, understreker Sleveland Olsen. Nå har kommunen gjenopptatt navnet, og – For oss er det viktig å kunne få med samarbeids­ Hun har vært med å lage nye retningslinjer for ønsker å lage et innovasjonssenter der kultur og partnere som eier en arena der IdéCultCity fysisk kan fylkeskunsten og presentert forslag for hvordan de kan enkeltindividers kreative ressurser er i fokus. Man holde til. NTNU har vært oppe til diskusjon. opprette tittelen Årets fylkeskunstner. vil stimulere til etablering av bedrifter og ideer Universitetet i byen har flere fordelaktige sider – Man får mye ansvar og blir tatt seriøst. Jeg har innen kulturbasert næring. som IdéCultCity ønsker å benytte. Elvestad bekrefter ikke fungert som noen kaffekoker, fastslår hun. Det kan også fungere som en motvekt til de at de har vært i dialog med Rune Tranås som sitter i teknologiske, medisinske og databaserte utviklingsavdelingen ved NTNU. – Kommunen må ta ansvar innovasjonsmiljøene som er i Trondheim. – Historisk-filosofisk fakultet og spesielt faget Under arbeidet for komiteen har hun fått innblikk Humanister i praksis er aktuelle samarbeidspartnere. i IdéCultCity, noe som satte henne på tanken om å Møbel- og klesdesign ble framhevet som klare Vi håper at disse studentene kan bruke innovasjons­ skrive masteroppgave om prosjektet. forbedringsområder i magasinet Kreativt behov, senteret som et springbrett videre, sier Elvestad. – Det er absolutt på tide at Trondheim tar ansvar som prosjektgruppa ga ut i 2004. for å gjøre kultur til næring, det er en upløyd mark. Å Regjeringen ønsker å fremme bruken av design i Relevant praksis for humanister kommersialisere fremadstormende kunst betyr ikke utvikling og markedsføring av norske produkter, og Anne Line Sleveland Olsen, masterstudent i tverrfaglige nødvendigvis å prostituere det, understreker studenten 2005 har blitt erklært som Designåret. kulturstudier, deltar i pilotprosjektet Humanister i og gir prosjektet gode skussmål: praksis der tretten studenter blir utplassert på relevante – IdéCultCity har et kjempepotensial, og flere Nærings- og handelsdepartementet foreslår arbeidsplasser. oppe ved Dragvoll vil sette pris på et slikt tilbud. i budsjettforslaget en kraftig satsing på – Kurset består av ei uke med kveldsundervisning Mange studenter tror de må bli lærere, men de kan næringsrettet design, og vil øke tilskuddet til Norsk innen innovasjon og etablering av egen bedrift. Dette tilby kunnskapstjenester de ikke er klare over, og som Designråd med nesten 100 prosent neste år. har vært svært inspirerende og jeg ble mer bevisst på det er behov for.UD

44 KULTUR

Søtt design søker inspirasjon I påvente av en tverrfaglig IdéCultCity på trappene kulturarena, bestemte åtte designere seg for å ta nålen i egen hånd.

– Hovedtanken bak foreningen Sukker er at dens medlemmer skal kunne ha et møtested for å utveksle ideer, samarbeide om prosjekter og få inspirasjon av hverandre. Samtidig fungerer møtestedet også som butikklokale, sier Oda Midtlyng Klempe. Sukkers nisje er i utgangspunktet todelt. Den ene retningen strekker seg til klær, vesker og smykker. Den andre delen av nisjen retter seg mot bilder, fotografier Klesdesigner Oda Midtlyng Klempe og nymoderne keramikk. med få veiledning om hvor man kan henvende seg Midtlyng Klempe er selv klesdesigner, styremedlem for økonomisk støtte. i Sukker og hjelper til med å kvalitetssikre produktene – Alle vi i Sukker brenner virkelig for foreningen til nye medlemmer. vår. Generelt tror jeg alle designere ønsker å få vist fram – Alle medlemmene har enkeltmannsforetak, og produktene sine og få konstruktiv tilbakemelding. vi utfører en engangssjekk på om de nye designernes produkter holder mål og havner innunder det Sukker Samarbeid mellom kunstnæringer står for. Utover det står designerne fritt til å utvikle Sukkers oppbygging og visjon sammenfaller med seg i hvilke retninger de ønsker. IdéCultCitys planer. Den unge designeren håper de ulike kreative miljøene kan hjelpe hverandre. Kunne vært enklere – Det hadde vært et stort pluss om man kunne Perioden fra planleggingsstadiet til realitet av samarbeide på tvers av ulike kunstnæringer. Personlig foreningen, gikk overraskende fort. I løpet av et par henter jeg mer inspirasjon gjennom uttrykksformer måneder var formalitetene i orden og butikklokalet som musikk, forestillinger og billedkunst enn gjennom ferdig innredet. andres klesdesign. – Selv om oppstartsprosessen var kort, hadde det Klesdesigneren ser helt klart potensialet for mer vært enklere dersom et tiltak som IdéCultCity hadde kulturnæring i Trondheim. eksistert. Vår raske etablering skyldes at vi hadde flere – Trønderne er ikke så seige og trege som ryktet med slik erfaring i foreningen, sier Klempe. skal ha det til. Byens nisjebutikker selger som bare det. Hun tror innovasjonssenteret IdéCultCity kan Dersom fylkeskommunen virkelig har lyst til å satse på være til stor hjelp for noen som skal starte opp egen «Kreative Trøndelag», må de vise det på en skikkelig bedrift og trenger noen tips på veien, kanskje til og måte. Trondheim er langt ifra mettet i markedet.UD Møbeldesignere flykter fra Trondheim Møbeldesign i Trondheim blir Utfordringen er å ikke la seg begrense av en slik resignasjon, men ha en mer «folkelig» tilnærming, beskrevet som totalt fraværende mener designforskeren og utdyper: i IdeCultCitys forprosjekt. Hva er – Det er veldig skadelig for profesjonen at folk statusen nå? flest, politikere og industrien, sitter med oppfatningen om at norsk møbeldesign handler om å lage kule sofaer – Det er et paradoks at det er lite ferdigvareindustri til 40 000 kroner. Dette inntrykket skyldes i stor grad i dette distriktet til tross for at NTNU ligger her, sier media. Bare se på designduppedittene i søndagsbilaget doktorgradsstipendiat Kjetil Fallan ved institutt for til Dagbladet. byggekunst, form og farge. Myndighetenes satsning på design og Ved institutt for produktdesign utdannes proklamering av 2005 som et designår, er for Fallan sivilingeniører med spesialkompetanse innen bare honnørord. Møbeldesignforsker Kjetil Fallan produktdesign, og mange av dem har fått fast jobb – Å stille opp med noen seminar i Oslo og et etter endt studium, hevder Fallan. omreisende vekkelsesmøte til distriktene uten fagkritisk hatt billig verksted og reisestøtte for å dra rundt i verden – Men relativt få av dem får ansettelse i Trondheim, innhold, holder ikke, sier Fallan. med mine forslag, sier Bjørlykke. og kunnskap og arbeidskraft ender på Vest- eller Å få økonomiske midler til ideer er ikke vanskelig Østlandet. Satser heller på digital design så lenge det handler om teknologi. Etter en ringerunde til flere møbeldesignere, viser det – Jeg har lagt merke til at slike prosjekt gjerne Dårlig mentalitet blant møbeldesignere seg at flere har skiftet fokus innen designfeltet. En av får penger slengt etter seg hvis de søker om det. Et Det generelle problemet til norsk møbeldesign, er dem, Vegard Bjørlykke, valgte å konsentrere seg om innovasjonstiltak og en arena som IdeCultCity kan mentaliteten hos utøverne. digitalt design. bidra på en positiv måte for å få møbeldesign på fote. – De fleste ser på norsk design som noe som – Jeg har flere skisser for møbeldesign, men jeg Men det forutsetter forpliktelser og en kommersiell må markedsføres som unikt. Av den grunn etablerer føler det er håpløst å lykkes innenfor dette feltet. Her tankegang. I Norge er det ofte negativt å tenke slik, designtalenter seg i et eksklusivt nisjemarked i Norge, mangler både produsenter og rammevilkår, selv om men alle møbeldesignere vil helst tjene penger på og noen vil hevde at det er det eneste markedet. Trondheim har ett stort antall talenter. Jeg skulle gjerne arbeidet sitt.UD

45 KULTUR

Plan B trykker ulovlig reklame ulovlig: Pokerreklamen for Centerbet.com på baksiden av gratisavisen Plan B strider imot både lotteri- og pengespilloven ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet. Gratisavisen Plan B har annonsert for norske TV3 siden det er sendelandets regler som i samme fotspor, slik at vi kan konkurrere på lik Centrebet.com de siste to numrene. skal gjelde. I TV3s tilfelle er det derfor Storbritannia linje med Norsk Tipping, sier markedsjef Bryngård som regulererer deres reklamepauser. Avslutningsvis avslutningsvis. – Ulovlig reklame, konstaterer etterspør konsulent Møller tilsending av Plan B. Lotteri- og stiftelsestilsynet. – Plan B har ikke interesse av distribusjon i Førde UKA gikk i samme fella hvor Lotteri- og stiftelsestilsynet ligger, legger han I sammenheng med en pokerturnering under UKA- POKERREKLAME humoristisk til. 05, ble det hengt opp bannere for nettsiden BetOnBet. TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS OG CAMILLA KILNES – Hva vil være reaksjonen fra deres side i denne com, en internettside som tilbyr gambling. [email protected] saken? – Bannerene i Bodegaen var hengt opp på eget FOTO: THERESE MARIE TANDE – Når det gjelder Plan B, avventer vi saken inntil initiativ fra BetOnBet.com, men selvsagt er det vårt vi har mottatt avisen fra Under Dusken. Vi kommer lokale og vårt ansvar, innrømmer UKEsjef Håkon – Helsideannonsen for Centrebet på baksiden av deretter til å vurdere hvordan saken skal håndteres. Kirkeby. gratisavisen Plan B er i strid med både pengespill- og Vi reagerer vanligvis på slike saker med å pålegge Han presiserer at samarbeidet med nettsiden rundt lotteriloven, fastslår Kjartan Møller. Han er rådgiver den ulovlige markedsføringen stanset, eventuelt med pokerturneringen er helt legitimt, og at bedriften kun ved Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde. tvangsmulkt eller administrativt forelegg dersom sto for premiene til turneringen. pålegget ikke etterkommes. – Det ble aldri gjort noen avtale med firmaet om – Plan B har ansvaret reklameplass, forteller Kirkeby. – Selv om Centrebet er et australsk selskap og har Kjente ikke til lovgivningen UKEsjefen ser i ettertid at bannerene kan ha vært lisens i Australia, er det likevel lovstridig av Plan B. Gratisavisen innrømmer at de ikke var klare over lovstridige, og lover at noe slikt ikke skal gjenta seg. De er ansvarlige for markedsføringstiltaket, og det er problemstillingen. – Vi må innføre rutiner som sørger for at slike de som eventuelt vil få en reaksjon fra oss, forteller – Vi visste ikke at denne reklamen var lovstridig. ting unngås.UD Møller videre. Vi vil stoppe alt samarbeid hvis dette er tilfellet. Norsk Tipping antar at nordmenn vil spille Centrebet-reklamen kan ha vært i alle byutgavene FAKTA nettpoker for 3,6 milliarder kroner i år. Følger av en våre. Vi innrømmer at vi burde ha sjekket bedre, sier slik pokermani vil innebære et økende omfang av Duy Dinh, sjefredaktør i Plan B. ULOVLIG REKLAME markedsføring av disse lotteriselskapene. Hos Centrebet Skandinavia sier markedssjef Lotterilovens §11 og pengespillovens § 2 sier at det – Vi har sett lignende tilfeller av ulovlig reklame, og Thorvald Bryngård at de sendte annonsen til Plan B er forbudt å drive markedsføring av lotterier som har anmeldt flere saker til Oslo politidistrikt. Nå er det en og fikk klarsignal om at den kunne trykkes. ikke har fått tillatelse eller konsensjon. eller to saker som er sendt til retten for beramming. – Vi sendte ut reklamen til andre medier, men det – Hva er årsaken til at redaksjoner trykker slik var bare Plan B som godkjente den som opinionsreklame. Utenlandske lotterier på internett har ikke tillatelse reklame? Det er de som står ansvarlige om det er gjort et lovbrudd. til å annonsere i norske medier. De eneste i Norge – Det er ofte uvitenhet det blir henvist til. Jeg har full Vi har vårt på det tørre, kommenterer Bryngård. som har fått lov til å ha reklame for pengespill, er forståelse for at en gratisavis lever av annonsørene sine, Centrebet har hatt betydelig større suksess i Norge foreløpig Norsk Tipping. og Centrebet er nok veldig attraktiv som kunde, men enn i de resterende nordiske landene, og Bryngård For at spill eller konkurranser skal regnes som behovet for penger gjør ikke saken bedre, sier Møller. beskriver fenomenet som et paradoks. et lotteri, er det tre kriterier som må oppfylles: – Der det er vanskeligst å annonsere, lykkes vi Innskudd, gevinst og helt eller delvis tilfeldig – Avventer reaksjon best. I Sverige og Danmark er det mer liberalt med utfall. Han påpeker at reklame for nettpoker er lov på pokerreklame, og vi håper etter hvert at Norge følger

46 KULTUR Rødgrønn filmpolitikk: Flesk eller fakta?

Norsk film kan gå lysere tider i møte etter regjeringsskiftet. VALGLØFTER TEKST: ANNA BRANDER [email protected] PROMO: FILMWEB Med en målsetning om én prosent av statsbudsjett til kultur, og en nyinnsatt kulturminister som har uttalt at film er høyt prioritert, er det trønderske filmmiljøet optimistisk til framtiden. – Det er tydelig at de har en konkret vilje til å styrke norsk film. De ønsker å øke kvantum, men da bør de rette filmproduksjonen mer mot fjernsynsvisning, og ha en mer ekspansiv tankegang. Det er positivt at regjeringen tør å binde seg opp mot konkrete tall, da har vi noe å arrestere dem på hvis løftene ikke oppfylles, sier styreleder Kathrine Skretting i Midt- Norsk Filmsenter. Cinematekets Svein Inge Sæther deler Skrettings syn på vår nye kulturminister. – Giske har i opposisjon drevet aktiv lobbyvirksomhet overfor kulturdepartementet, og har gjort mye godt for filmmiljøet, sier Sæther.

Minst tjue norske langfilmer Under valgkampen lovet de rød-grønne minst tjue langfilmer hvert år. – Jo flere filmer, jo større er sannsynligheten for at vi får noen virkelig gode filmer. Derfor er det et riktig trekk å øke volumet. I dag er det mange norske regissører som gir seg etter to filmer. Mange av de store når toppen etter ti-femten filmer, og dermed kan det hende vi går glipp av mange perler, poengterer Sæther. Kommunaldirektør Gerhard Dalen kan opplyse om at man også i kommunen håper på et godt år for det trønderske filmmiljøet. Regjeringens løfte om en SATSER PÅ FILM: Den nye regjeringen med Trond Giske som kulturminister vil ha tjue norske filmer i året. Elsk meg i morgen (øverst) og 37 1/2 ble suksesser i år. Kan 2006 følge opp den fine trenden? nedre grense for antall langfilmer har han imidlertid ikke full forståelse for. – Vi ønsker å overlate til ekspertisen å bestemme Egil Akselsen, direktør for Trondheim Kino, håper å bli et godt år for film i Midt-Norge, tilføyer han. antall og lengde på filmene som produseres. Vi er mer det kommer nok penger inn til Filmfondet, som er et Da gjenstår det bare å se hva som er valgflesk, interesserte i å bygge opp Midt-Norsk Filmsenter, sier spleiselag mellom fylket, kommunen og staten. og hva som resulterer i midler for det midtnorske Dalen. – Såfremt alle holder det de lover, kan det se ut til filmmiljøet.UD Siste sjanse for TEKS Trondheim Elektroniske Kunstsenter både nasjonale og internasjonale kontakter. Eidsmo og Dahl har imidlertid ikke gitt opp – Politikerne følger ikke opp sine egne uttalelser kampen ennå. (TEKS) må legges ned hvis de ikke får når de ikke gir oss støtte. De lover én ting, men gjør – Dette er fortsatt bare det foreslåtte statsbudsjettet. støtte i det reviderte statsbudsjettet. noe annet, sier Eidsmo. Vi vil jobbe hardt for å bli tatt med i det reviderte. Det – Norsk kulturråd og Kulturmeldingen gikk begge forventer jeg faktisk at vi skal klare, fortsetter Dahl. inn for at vi skulle få permanent støtte på budsjettet, STATSBUDSJETT men politikerne gikk imot. Får vi ikke støtte er det Støtteerklæring TEKST: TORBJØRN ENDAL [email protected] kjørt, hevder Eidsmo. På nettsidene sine har organisasjonene laget en underskriftskampanje, der alle kan komme med støtte­ – Absurd situasjon erklæringer. – Dette er siste mulighet for oss, forteller leder i TEKS, Også leder i PNEK, Janne Stang Dahl, synes politikerne – Gjennom denne kan vi få vist hva vi betyr for Trine Eidsmo. prioriterer merkelig. folk, både nasjonalt og internasjonalt, sier Dahl. I over fire år har TEKS, sammen med Produksjons­ – Over flere år har vi bygget oss opp og etablert – Vi skal kjøre en heftig kampanje for TEKS og nettverk for elektronisk kunst (PNEK), mottatt 15 oss, og når vi endelig begynner å gi ringvirkninger, blir PNEK, så får vi håpe politikerne tar til vettet, avslutter millioner kroner. Underveis har de opparbeidet seg vi utradert. Det er helt absurd, uttaler hun. Dahl.UD

47 KULTUR Bevis på arrangørkompetanse I kjølvannet av festivalopp­ blomstringen kommer arrangører­ faringene. Nå blir de satt i system.

UTDANNING TEKST: ELINE BUVARP AARDAL [email protected] FOTO: THERESE MARIE TANDE

Som første utdanningsinstitusjon i landet har Høgskolen i Telemark startet en arrangørutdanning. I samarbeid med Norsk Rockforbund og fagfolk fra ulike musikkmiljø tilbyr de en studiepakke for arrangering. Lise Wiik, studiekoordinator ved Høgskolen i Telemark, forteller at de så behovet for en slik utdanning etter en utredning som viste at det var interesse for å kunne formalisere den erfaringen mange gjør seg i arbeidet med arrangering av ulike kulturtilbud.

Erfaring blir teori – I vårt distrikt er det mange som har opparbeidet seg en kompetanse fordi de har vært med på å arrangere ulike tilstelninger. I utdanninga vår vil vi altså gå fra praksis til teori, forteller Wiik om hovedtanken bak utdannelsen. Den går over to år, slik at studiene kan INTERESSANT: – For de som vil satse på en slikt yrkesvalg er det klart at papirer på kompetansen er en fordel, sier Kim Aasli, bookingansvarlig for Trondheim Konsertsceneforening på Blæst. Han synes tanken om en arrangørutdanning er interessant. kombineres med annet arbeid. – De som er interesserte i en slik utdanning er klarer å fylle tre år. – For de som vil satse på dette er det klart at jo ofte de som jobber med slikt ellers. Derfor vil vi – Når vi ser på studentene i år er de først og fremst papirer på kompetansen er en fordel, og jeg ser for gjøre det mulig for dem å studere samtidig som de kan fra lokalmiljøet, men vi vil jo ha et nasjonalt tilbud, meg at dette kan stå sentralt i alle typer sammenhenger, arrangere ulike hendelser, begrunner Wiik. sier Bjørknes. mener Aasli. Norsk Rockforbund har vært med fra starten. – Kanskje kommer vi til å bygge oss gradvis opp, Bookingsjefen har sett mye positivt i regionen – Vi var til dels intiativtakerne til hele studiet, men det er jo heller ikke noe poeng å ha arrangør­ den siste tida. forteller Trond Bjørknes i Norsk Rockforbund. utdanning i hvert fylke. Studentene skal ha jobber – Tendensen i Trondheim er at kreftene slår seg – Dette er ikke nytt for oss, siden vi lenge har etter endt utdanning, og markedet er ikke så stort, sammen. Kompetansen blir samlet og folk hjelper holdt kurs i arrangering av konserter, men dette har forteller Bjørknes. hverandre, forteller Aasli. ikke vært på høyskolenivå før, sier Bjørknes. – På den andre siden er det jo ikke sånn at alle skal Han er i utgangspunktet positiv til det nye studiet jobbe på Rockefeller eller Quartfestivalen heller. Det er i Telemark. Forskjellige jobbmuligheter mange muligheter for arrangering innenfor for eksempel – Dersom arrangørutdanningen vektlegger og er – Det er alltid behov for skolerte folk innenfor et felt, det kommunale. Vi satser bredt, avslutter Bjørknes. god på markedsføring og økonomi, er jo dette kjær­ selv om bransjens aktører nødvendigvis ikke vil være komment i vår bransje. enige, mener Bjørknes. Interessant for Trondheim – Kan dette være aktuelt for Trondheim? Toårsutdanningen vil muligens bli utvidet til en Kim Aasli er bookingansvarlig for Trondheims – Ja, det kunne i alle fall vært interessant å se et bachelorgrad, men akkurat nå tror Bjørknes det er Konsertsceneforening på Blæst, og synes tanken om samarbeid mellom NTNU og folk med denne type bedre at innholdet sprenger rammene, enn at de ikke en arrangørutdanning er interessant. kompetanse, tror Aasli.UD Frisk satsing fra Fresk Tre unge elever ved Katta setter Heavy Mental. og i hodet til mentalpasienten Peter. Fantasihistorien – Vi ønsket å gjøre noe nytt, noe fysisk, og noe preges av symbolikk, der Peters tankefostre representerer opp et psykologisk drama på spennende, sier Marie Sjåvik engasjert. følelsesregisteret han går gjennom. For å underbygge Folkebiblioteket. Et teaterverdenens kinderegg, med andre ord. dette, benytter Katta-elevene også moderne dans, ledet Sammen med Marina Popovic er hun nå ansvarlig for an av Frederica Larsen. TEATER regien av stykket, ved siden av skolegang på Trondheim Til tross for fyldige cv-er, er dette likevel første gang de TEKST: ANNA BRANDER Katedralskole. Unge, ja, men når vi snakker teater, er står helt på egne ben. I ryggen har de 20 000 kroner i stipend­ [email protected] de langt fra uerfarne. penger fra Frifond, og en god porsjon entusiasme. – Vi valgte stykket fordi vi føler at det mentale – Vi skulle ønske at det var flere som grep muligheten dramaet byr på mye kreativt spillerom. Vi ønsker å til å gjøre noe lignende. Det finnes så mange stipender og Marie Sjåvik, Marina Popovic og Frederica Larsen bestemte engasjere, og håper folk sitter igjen med noe når lysene ubrukte ressurser der ute, avslutter de tre jentene. seg for at de ville gjøre noe annerledes. Gjennom Fresk slukkes, tilføyer Marina Popovic. Heavy Mental kan sees 25. og 26. november i Teater setter de unge initiativtakerne derfor opp stykket Teateroppsetningen foregår både i virkeligheten Rådmannshallen på Folkebiblioteket.UD

48 KULTUR Harry Holes drapsmann Kriminalbetjent Harry Hole går en dyster tid i møte. Først blir det jævlig, så møter han helvete og til slutt ender det med døden. Forfatter Jo Nesbø vet nøyaktig hvordan. KULTURINTERVJUET TEKST: ELINE BUVARP AARDAL [email protected] FOTO: THERESE MARIE TANDE

– Jeg vet hvor mange bøker det kommer til å bli, men det er hemmelig. Bøkene om Hole har en overbyggende fortelling, og den fortellingen ender et sted, røper Jo Nesbø om sin folkekjære kriminalbetjent. Hittil har han løst fem nervepirrende kriminal­ gåter og holdt lesere på pinepenken hver gang.

Frelseren er her Nylig kom Frelseren, det seneste supplementet i serien, og Nesbø kunne motta hyllest fra et så godt som samlet norsk pressekorps. Men ifølge Nesbø selv er det ikke de panegyriske anmeldelsene han liker best. – Det er klart jeg liker skryt. Når jeg har jobbet med noe så lenge, ville det vært løgn å si at jeg ikke bryr meg om det. Men det er verken når jeg får toppkarakter eller helslakt at jeg tar anmeldelsen til meg, tilstår Nesbø. Forfatteren har ikke noe særlig erfaring med sist­ nevnte type kritikk, men påstår at det er de anmelderne som triller terningskast fire som tiltrekker hans opp­ merksomhet. – Det er den kritikken man lærer mest av. I slike anmeldelser kan jeg lese både det kritikeren mente var bra og dårlig med boka, forteller han.

Filmatisering frister Braksuksessen med Harry Hole har ført til tilbud om filmatisering, noe Nesbø hittil har takket nei til. – Film og tv er sterke medier som i stor grad definerer hovedpersonene og miljøet rundt. Til slutt kom jeg fram til at så lenge jeg skriver om Harry, er det kun jeg som skal bestemme hvordan han skal være, begrunner Nesbø. Men han vil ikke utelukke at Hole vil gjøre sin entré på kinolerretet en gang i framtiden. – Selv er jeg kjempeglad i film, og det er jo klart det er en liten drøm å kunne få se ham i det formatet, men tiden er ikke inne ennå. Da får jeg bare håpe at det fortsatt er noen som kunne tenke seg å filmatisere bøkene mine når jeg er klar for det selv, sier Nesbø. Suksess: Jo Nesbø har fått flott kritikk for sin siste bok,Frelseren . Nå avslører han at Harry Hole vil dø en unaturlig dø. Paralleller mellom sang og roman – På samme måte er det med romaner. Jeg trodde formet hans skrivestil. Suksessforfatteren har i disse dager flere baller i lufta, at romanskriving handlet om å få til to hundre sider. – Jeg tar veldig hensyn til reglene for sjangrene og fokuserer blant annet på musikken igjen. Men tvert i mot, det viste seg at det er like liten plass når jeg skriver. Jeg synes det er et mål å få ei låt ned – Til våren kommer Di Derre ut med ei samleplate i en roman som i en sangtekst, og derfor må det være på fire minutter, selv om den i utgangspunktet er på med noen nye sanger, og til sommeren blir det en kort, like mye undertekst i en kriminalroman som i ei låt. åtte. Det handler om at når man produserer noe så men nådeløs og intens turne, sier Nesbø. står man på skuldrene til de som har laget noe i denne Det er dessuten flere likheter enn forskjeller Suksess med sjangerregler sjangeren fra før, filosoferer forfatteren. mellom det å skrive sangtekster og kriminalromaner, Jo Nesbø er utdannet siviløkonom, men det var litt – Sønnen til Ole Paus har en gang sagt at «hvis det forteller han videre. tilfeldig. ikke er tradisjon, er det plagiat», og selv om jeg trengte – Når du skriver en tekst på tre vers og et refreng må – Folk som er brennende opptatt av økonomi i tid på å skjønne hva han mente, er det et godt sitat. Skal du skrive veldig assossiativt. Du må gi noen støt til publi­ utgangspunktet må ha en skadet sjel, tror Nesbø. man bryte med gamle tradisjoner, må man alltid ha det kums tankerekker, slik at de kan fullføre historien selv. Men kanskje er det økonomiens regler som har gamle arbeidet i bakhodet, fastslår Nesbø.UD

49 ANBEFALER

MIN ANBEFALING TV-PROGRAMMET

KRIG OG RYKTER OM KRIG Boogie Night. Gigantiske afroer, slengbukse Søndag 30. oktober kl. 10.30 TVNorge og grelle fargesammensetninger. Vi blir Reprise av episode fi re av Krig og rykter også kjent med bandet Totom fra Levanger, om krig: «Er det tyngre enn luft?» som har utmerket seg ved at alle i bandet Sosialantropolog Gunnar Eriksen drikker har en psykisk utviklings hemming. I tillegg ved et uhell et glass med det avfallet anbefales musikk i spalten Hør her, og som EVA MOhN Robot-Roy skiller ut gjennom øret. alltid kan seerne vinne kino billetter i STVs 43 ÅR Avfallet sender Gunnar Eriksen inn i en fi lmkonkurranse. AKTUELL MED EGEN SEXBLOGG syreaktig rus hvor han får vanskeligheter SOM SAMLIVSTERAPEUT PÅ med å skille fantasi fra virkelighet. I KRIG OG RYKTER OM KRIG ADRESSAS NETTSIDER tillegg får han tilgang til en del av den Søndag 6. november kl. 10.30 TVNorge MUSIKK dataen som er blitt lagret på Robot-Roys Episode fem av Krig og rykter om krig heter Alt fra opera, til rock, jazz og pop. Sarah hardddisk. Hvor mye av det han opplever «Grei ordning, så tidstrøbbel, og en smule Brighton er en favoritt, både når hun kan han egentlig stole på? angst». Den ansvarlige bak det forestående Den norrøne guden, Heimdal synger pop og har hovedrollen i The ragnarok er identifi sert som den norrøne Phantom of the Opera. MAGASINET guden Heimdal. Nå gjelder det bare å fi nne Søndag 30. oktober kl. 23.15 TVNorge ham. Taxi! Gunnar Eriksen har begynt å BOK På plakaten denne gang er reportasjer tvile på Robot-Roys egentlige hensikter. Leter fortsatt etter en bok jeg har lyst om de mannlige utstillingsdukkene Skal han virkelig redde verden, eller han en til å lese to ganger. Det blir helst til at Chippendales, Studentradions pris- skumlere, skjult agenda? Før en eventuell det er moderne relasjonsbeskrivelser nominasjon til en gjev radiopris og livet-eller-døden-konfrontasjon må Gunnar som fenger, men de greier ikke å måle utbrente UKEfunker. På kulturfronten får Eriksen besøke Orakelet for å få noen svar seg opp mot den virkeligheten jeg vi et nærmere innblikk i sushi av kokken på hva som egentlig foregår. daglig opplever i møte med klienter. Daniel, og vi tas med på UKA og får oppleve www.stv.no Sosialantropolog Gunnar Eriksen Jeg foretrekker i grunnen å lytte til bøker mens jeg gjør noe annet. En god fortellerstemme kan skape dette ekstra jeg er ute etter. STUDENTRADIOLISTA

FILM Jeg er vel en av de få som synes bøker Antibalas Afrobeat Orchestra - Che Che med sitt tredje album «Une Saison Volée». kan bli mer spennende på fi lm, noe som Cole (Daptone) Albumet preges av gode arrangementer selvsagt er veldig uakademisk å si. Jeg I kjølvannet av Fela Kutis død i 1997, og cinematiske låter med særpreg og savner Tarzan-fi lmene fra søttitallet, har Antibalas-kollektivet virkelig greid å personlighet, fl ott produksjon og intenst men liker alt fra humor og science holde varmen i afrobeatleiren. På Che Che nærvær. Nydelige saker ... Studentradiolista er satt sammen av de fi ction til krim og grøsser. Dole hører vi søttitalls soul/funk ispedd - Radio Nova tre studentradioene i Trondheim, Bergen folkemusikk og sangtradisjon fra Vest- og Oslo TV-SERIE Afrika til Cuba, alt snedig smeltet sammen My Midnight Creeps - You Got Love Jeg husker de gamle seriene ga mye i New York City. Knyt danseskoene og get (Dead Moose/Tuba) Lista: glede; Lucy Ball, Silkesvarten, Kruttrøyk, jiggy! Robert Burås (Madrugada) og Alex Kloster- Antibalas Afrobeat Orchestra - Che Pompel og Pilt, og alle de svenske – Studentradioen i Bergen Jensen (Ricochets) danner grunnstammen Che Cole seriene. Søttiårene var tv, det! Fjas og i et av Norges store rockenavn i høst. Selv Osunlade feat. KB - El Musica tull er jeg også svak for, og kan fryde meg Françoiz Breut – La Certitude om platen er noe ujevn, rommer den mange The Go!Team - We Won’t Be Defeated over Team Antonsen og Tre brødre. (ukjent) gode rockelåter, og låta «You Got Love» er Jason Forrest - War Photographer Høsten er her, dagene blir kortere og fl ere en av platens aller beste. Gutta spiller kjapt Laura Veirs - Galaxies TEATER engelske band ligger til sengs med kritisk og rått, og viser at de klarer å løsrive seg Françoiz Breut – La Certitude Britisk samtidsteater i London er en postpunk-feber. Da er det en stor lykke fra sine vanlige jobber. Det trengs band My Midnight Creeps - You Got Love opplevelse i særklasse. at den franske sangerinnen Françoiz som MMC i Norge! Broken Social Scene - 7/4 Breut er frisk og rask og overrasker oss -Studentradion i Trondheim Embassy - Some Indulgence BILLEDKUNST Chagall er en av mange favoritter. Han får fram leken, gleden og han tegner og maler akkurat som han lyster uten MANDAG ONSDAG 00:00 Popstase (R) 21:00 Ali Akbar & Sheriffen å følge standardmål. 20:00 Pomade 20:00 Pomade 01:00 Pomade (R) 23:00 Feber (R) 21:00 Manisk Mandag 21:00 Aktualitetsmagasinet 00:00 Chicks on the radio (R) TEGNESERIE 21:30 Studentradion Konsert 22:00 Etcetera FREDAG 01:00 Farfi sa Speedster (R) 23:00 Lydsjokket (R) 22:30 Studentradiolista 20:00 Pomade Modesty Blaise. Hun har vært et forbilde 01:00 Pomade (R) 23:00 Farfi sa Speedster 21:00 Tivoli SØNDAG i alle de år, på så mange måter ... 00:00 ABC 22:00 Chicks on the Radio 20:00 Lydsjokket TIRSDAG 01:00 Pomade (R) 23:00 Tweekin’ 22:00 Popstase KOMIKER 20:00 Pomade 01:00 Pomade (R) 23:00 Revers Anne-Kat. Hærland, fordi hun får det 21:00 Katharsis TORSDAG 00:00 Filmofi l (R) frekke smilet fram hos meg ... 22:00 Feber 20:00 Pomade LØRDAG 01:00 Studentradiolista (R) 23:00 PåTirshda 21:00 Filmofi l 18:00 Edelt 01:30 Etcetera (R) 01:00 Pomade (R) 22:00 Ctrl+Alt+Del 19:00 Lørdagsloffen Av Camilla Kilnes 23:00 Pling Panzerplong 20:00 The Rock´n Roll Nurse www.studentradion.no

50 SIDEN SIST

stående evne til å kommunisere med og tilskuere, fikk Monkfish opptre LITT PÅ SIDEN Knauskoret 30 år publikum i alle aldre og på tvers av med egen konsert på Knaus-scenen på UKA-05 Knauskoret, som så dagens språk. Dette er en av grunnene til den Studentersamfundet 16. oktober. Både lys som kor for UKA i 1975, feirer i store suksessen med turneer i Norge og band og publikum så ut til å kose seg Gi meg en disse dager trettiårsdag med en rekke Tanzania i fjor, og at de nå er med i den stort. gratiskonserter på Samfundet. Det blir kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag knekk ifølge pressemeldingen a cappella med og Nordland for 2005. variasjon sunget av ti gutter og ti jenter, Tverrmedial Klokka nærmer seg mange, og jeg står og jubileet avsluttes med en grandios i baren. Helt Viggo Venneløs. Men jeg trippelkonsert med medkoristene i Videokonkur- kunst fortviler ikke. Jeg har forvillet meg inn Pirum og Candiss den 28. oktober. på et av byens mange spritserverende Men først skal de spille en egen konsert ranse vannhull, du vet, typen med hvite i morgen klokka 2100, selvfølgelig på vegger, blazere, trondheimssveis og Knaus. Koret lover å ta vokalmusikken FESTIVAL I forbindelse med sko som sier klikk-klakk. Fordommene til nye høyder, så her er det fritt fram Schlæzfestivalen 2006, som går av vokser i meg i tilnærmet samme tempo for både nysgjerrigperer, kritikere og stabelen 27.–29. januar i Trondheim, som den svært så rosa drinken sildrer skeptikere. vil det bli arrangert en konkurranse ned gjennom kroppen. Fordømt om å lage den beste musikkvideoen. god er den, den søte, rosa spriten. Festivalen har fokus på jenter og musikk, Skiveskifteren i hjørnet snurrer den og det er derfor et krav at minst ei jente ene dancehallplata etter den andre, Arne Næss til er delaktig i prosessen. Konkurransen og han kryper stadig oppover på min vil bli arrangert i samarbeid med personlige shitlist. UKA Femmina Filmfestival (Verdal 28.–29. Plutselig stopper musikken opp, oktober) med en introworkshop for de og det viser seg at firmafestbandet fra som trenger litt starthjelp til å lage en helvete skal til å spille på andre siden av video. Påmeldingsfrist for konkurransen lokalet. Du kjenner absolutt alle låtene er 15. november. LITTERATUR – Trondheimsforfatteren fra før, og alle gutta blant publikummet Tale Næss er en av dem som vil få realisert gliser bredt til hverandre, gir hverandre sin idé i forbindelse med prosjektet fem, rister på ræva og mimer teksten Vant konsert­ digitale fortellinger, forteller kurator liksom-ironisk. Dama på vokal rad­ Per Platou i Produksjonsnettverk for brekker den ene disko-klassikeren opptreden elektronisk kunst (PNEK) etter den andre som om vi er tilbake Prosjektet er et samarbeid med på ungdommens kulturmønstring, før NRK og har som mål å motivere norske de bestemmer seg for at norske hits er UKA-05 29. oktober besøker den kjente kunstnere fra ulike kunstretninger til å tingen. Girl in Oslo, Splitter pine, til og filosofen Arne Næss UKA 05. Besøket lage digitale fortellinger for publikasjon med Levva livet slaktes rett ned. «Have skjer i forbindelse med lanseringen på internett. mercy», tenker jeg stille fra bardisken. av Næss’ barnebok Timotei. Den lille – Jeg lager en narrativ fortelling Ok, bandet spiller greit, og lyden kunne filosofen. med tre parallelle historier og tilhørende vært verre. Men djiiises, kan det tenkes Sammen med forfatteren Petter animasjoner, forteller Næss. at de spiller på annet enn julebord, Mejlænder skal Næss diskutere viktige Kunstverket skal realiseres ved firmafester eller bryllup? tema som angår sin egen oppvekst og UKA-05 Med melodiøs pop-rock vant hjelp av flash-teknologi og vil trolig ha Publikum vokser stadig. En overgangen til de voksnes rekker. Det trondheimsbandet Monkfish hjertene til en varighet på 6 - 7 minutter. eller annen gjeng har funnet ut at de er i disse sammenhengene Arnes egen både jury og menigmann under Plan B I løpet av høsten og fram til skal ikle seg surfeshorts, blomstrete tøygris, Timotei, kommer på banen. Arne og UKAs demokonkurranse. Blant seksti sommeren 2006 vil det bli produsert 20 skjorter og blomsterkranser. Gutter Næss er nemlig selv 94 år, og fortsatt i påmeldte band plukket juryen ut fem enkeltstående kortere verk som bruker med kokosnøtt-bikini. Folk er gærne, besittelse av egen tøygris. Han kommer finalister, og blant disse vant Monkfish nettet som viktigste formidlingskanal. helt crazy. Tenk deg; shorts i oktober. til å fortelle om møtet med Timotei, og en overlegen seier etter at alle SMS- De digitale fortellingene vil bli lagt Hva gir du meg? forholdet dem imellom. Det vil også bli stemmene hadde blitt talt opp. ut på NRK Ulyd med omtrent to ukers Ernst åpnet for spørsmål fra salen. Som premie både til vinnerband mellomrom fram mot sommeren 2006. Nominert til årets radioprogram Tumaini om hiv Studentradion i annen kanal enn NRK nominert i kategorien TEATER Tumaini Group gir gatebarn «Årets radioprogram». i Tanzania et alternativ til gata. De Trondheim kan med – Vi er overrasket, men selvfølgelig består av rundt 30 medlemmer fra 6 programmet Kommune­ svært fornøyde med nominasjonen, sier til 32 år som arbeider med akrobatikk, fokus stikke av med en Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin, trommedans og drama. som står bak Kommunefokus som har Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin 26. og 27. oktober viser Tumaini anerkjent radiopris. gått på Studentradion hver onsdag dette (som betyr «håp» på swahili) semesteret. kommunen på alvor. forestillingen Barabaig på Trøndelag STUDENTMEDIA Begge jobbet i NRK P3 i sommer, men – Vi tar for oss kommunens vitale Teater. Temaet for Barabaig er hiv og TEKST: ARVE ROSLAND de tror ikke dette har spilt noen avgjørende organer, forklarer Eidsvåg, og avviser ikke aids, men akrobatørene og danserne [email protected] rolle for nominasjonkomiteen. at det nok ligger litt samfunnskritikk i FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NILSEN leverer en forestilling som hyller livet. – Fokus på kvalitet og det faktum at vi bunnen også. Dialogene i Barabaig er på engelsk, mens Prix Radio er et samarbeid mellom alle krever noe av lytterne våre, er nok viktigere Den 28. oktober går Prix Radio danser og ritualer blir framført på de landets radiokanaler og deles ut under faktorer, tror Løkholm Lewin. av stabelen for tredje året på rad på opprinnelige stammespråkene. årets Radiodager. For første gang er en Kommunefokus er et program som tar Månefisken i Oslo. Tumaini Group har vist en ene­

51 ANMELDELSER

PLATE BOK TEGNESERIEALBUM STUDENTRADIOALBUMET

Hollow Earth Skikk og bruk M vol.2 Feels av Wallpaper Silhouettes av Eirik Lundesgaard av Mads Eriksen av Animal Collective (Record Surgery Products) (Cappelen forlag) (Bladkompaniet) (Fatcat Records)

Høstsilhouetter Les og lær Kaffe, snus og Tiltrekkende elektrosjokk anonymt TEKST: STIAN SVEHAGEN TEKST: SIAN CONSTANCE O'HARA TEKST: MORTEN DAHLBACK TEKST: TORBJØRN ENDAL Wallpaper Silhouettes fra Trondheim tar Skikk og bruk bør bli pensum på Albumet åpner med en lettbeint parafrase Animal Collective har, etter å ha blitt deg med på en tidsreise tilbake til 1980. ungdomsskolen, og for hele den over Jarmusch’ Coffee and Cigarettes: signert på credlabelen Fatcat Records, Ian Curtis har akkurat tatt sitt eget liv norske befolkning for øvrig. Forfatter «Coffee and Snus». Over fem sider i tatt et steg til siden med albumet Feels. og The Cure synger sanger som er så Erik Lundesgaard er født i 1980 og er svart-hvitt møter vi en travel og oppjaget Der de tidligere syrefolkinspirerte fantastisk depressive at du kunne tenke trolig ikke tørr bak ørene selv, men har M som sliter med deadlinenerver og hans komposisjonene utfordret lytteren, deg å gjøre det samme. Et sted mellom servert en fin oppskrift på hvordan man for anledningen psevdointellektuelle* har de nå gått mer i retning av rocken. musikken og stemningen til disse ligger blir sivilisert før man rekker å uttale kamerat Øystein som legger ut i det vide Likevel beholder de den fengende albumet Hollow Earth. «taffelmusikk». og det brede om sitt nye avantgardistiske popsensibiliteten, godt pakket inn i sære Gutta som selv kaller seg kronisk Skikk og bruk kan leses fra perm tegneserieprosjekt. vendinger og overraskende sideblikk. pessimistiske har laget et album som til perm for den håpefulle, men Resten av albumet er en samling Denne kvartetten skrangler, skriker speiler dette både i tekster og musikk. fungerer også som et oppslagsverk. Den av striper fra Dagbladet. Som forventet og herjer, uten at de lar musikken ta av Lydbildet ligner på tidligere nevnte The gjennomgår det meste fra slipsknuter spretter referanser til assorterte noen gang. Når du endelig tror du ha Cure og Joy Division. Dette er trolig til kondolansebrev, i tillegg til hvordan nerdefenomener opp som paddehatter funnet ut av gangen, snur de seg i en helt ingen tilfeldighet. I tillegg er utstyret i te seg på kino eller buss. Forfatteren på hver eneste side, utrolig nok uten at annen retning og tar deg med til et nytt Brygga Studio analogt og ikke digitalt. har også avsett et kapittel til uskrevne det blir slitsomt. Eriksens ledige strek og ukjent sted. Derfor blir det litt vanskelig Lars Lien (Motorpsycho/Tussler) hadde omgangsformer med nyttige anvisninger velskrevne replikker har mye av æren for å finne ut av hvor de vil. Men for all del, lovet bandet en dag i studio med en til både mobilbruk, epost og småprat, dette, og hans uutømmelige repertoar av det er fornøyelig. Ofte klarer man ikke spesiell produsent. Produsenten dukket og dette kapittelet kunne gjerne fått obskure og til dels komplett uforståelige å la være å smile av den fengende sære ikke opp og bandet tok spakene selv, flere sider. referanser blir ofte til et selvironisk humoren de legger i musikken, og det men den ene dagen i studio ble til to Boken er riktignok mer pompøs enn poeng i kraft av seg selv. er når de ikke tar seg selv så høytidelig uker og andrealbumet Hollow Earth var en barokk bibel på jålete papirkvalitet, Ellers tøyser Eriksen med det meste; de klarer å bevise hva de er gode for. unnfanget. men det er også forventet. Litt klumsete Gud, eksepeditører i dyrebutikker, Sistesangen «Turn into something» er På Hollow Earth finnes åtte sanger å holde i, men prektighet har åpenbart Hårek, Bondevik, Rubiks kube og en sang en bare må bli i godt humør som på samme tid er like og ulike. Det fått forrang for funksjonalitet, og dét kan prosentandelen sex, drugs og rock n’ av, en sær blanding av rock, country betyr at selv om sangene beveger seg i tåles. Språket er derimot godt og lettlest, roll i stripene får alle gjennomgå på og humor. samme landskap, er selve låtstrukturen litt stramt til tider, men har likevel en hver sin måte. Når Eriksen klarer å bygge Dette albumet er en berg- og til tider svært så forskjellig fra sang til humoristisk undertone som likevel ikke en av albumets mest elegante striper dalbane. De to første låtene gjør oss klare sang. Langspillerens perle er låten tipper over i ironi, selv om det må ha over noe så forslitt som en mannlig for en fest, men etter hvert klarer ikke «Urban Runner» som varer i over ti vært fristende. hovedperson som er så uheldig å se en bandet å holde på interessen. «Bees» og minutter og dette føles ikke som ett Livet i Drammensveien 1 er relativt ufyselig bindreklame på TV, er «Daddy Duck» er kjedelige, langdryge eneste sekund for lenge. Denne sangen en unødvendig kuriositet. Men selv det bare å applaudere. sanger med lite dynamikk. Musikken er verdt prisen på albumet alene og når om de færreste av oss blir invitert på Alt i alt er det et svært fornøyelig går ingen steder, den bare står på stedet denne i tillegg går over i radiosingelen kongelig middag og må bekymre oss album. Det er sjelden en tegneserie har hvil. «Exit Now» så har du et virkelig sterkt for hvilket glass det drikkes av, er det evnen til å være like underholdende Likevel er dette en godkjent utgivelse midtparti. Dette er nok de to aller beste likevel hendig informasjon i tilfelle man ved både første, andre og tredje fra Avey Tare og hans kompanjonger. låtene på et album som holder en jevnt havner i situasjoner der man vil unngå gjennomlesing. Det er tilnærmet Under platespillingen blir man fanget god standard. å framstå som noe som akkurat kom umulig å ikke reise seg opp fra stolen inn i den rare mixen av lyder. Det er Hollow Earth er et sterkt album, labbende ut av en hule. og utbringe en skål i blå java for Mads bare synd at etter endt spilling, sitter men skal noe negativt trekkes fram må «Man later som om talen er Eriksen. Hill! man igjen med en følelse av tomhet. Den det være at Wallpaper Silhouettes ikke interessant, selv om den er dørgende 52 minutter lange plata underholder, er originaliteten selv og mange vil nok kjedelig» er ett av bokens mange påbud Morsom, finurlig og veltegnet nerdehumor. men gjør ikke et varig inntrykk. Det synes at lydbildet virker litt datert. Når for lyttere til selskapstaler. M anbefales og anbefales. virker nesten som de gjemmer seg det er sagt, høres det både riktig og ekte bak en produksjon som gjør det hele ut for denne anmelderen. For oss som er oppdratt av en 68- *Anmelderen anfører til sitt forsvar at dette anonymt. generasjon uten snev av selvbeherskelse, er et ord Ms kompis ville brukt, og at alle som leser tegneserien kommer til å skjønne innbyr boken til flere fine anledninger til å det, selv om det å benytte seg av ordet er Den sære humoren i musikken er Åpne ørene og armene for Wallpaper tenke over hvor mye smidigere hverdagen fremmedordrunking som ikke faller i god en fornøyelig avkobling til dagens Silhouettes, det er nemlig lov å være litt glir dersom man slutter seg til rimelige jord hos maktfigurer i Under Dusken som tror melankolske musikkbilde. Bare synd pessimistisk nå i høstmørket. regler med felles forståelse som bunn. leserne ikke kan lese skikkelig. Så Æ BÆ. låtmaterialet ikke holder helt inn.

52 ANMELDELSER Tre retter og rett i dørken

RESTAURANT grålig klump på tallerkenen, før hun tok en forsøkende bit: To rom og kjøkken – Smaker omtrent som en blanding Carl Johans gate 5 av røkt reinsdyrkjøtt og ostekake, konkluderte hun, før hun fikk en noe mer betenkt mine, og måtte raskt skylle ned med en stor dose sviskekompott. TEKST: ESTRAGON Det viste seg å være gåselever. OG SAFRAN Et av restaurantens særtrekk, er [email protected] FOTO: SAFRAN at man kan kjøpe vin i enkeltglass. Overbærende og diskré foreslo kelneren Studielånet hadde akkurat tikket inn vin for begge. Med godt hell. på konto. Safran og Estragon tok – Stedet virker populært, kom­ spanderbuksene på, og reserverte et bord menterte Estragon tørt over hvitvins­ på den nyåpnede restauranten. glasset. Akustikken i rommet tillot ikke – Tror du vi vil bli servert uten den store roen. Særlig ikke når en horde å først måtte gå gjennom en saftig av kelnere til stadighet svinset mellom kredittvurdering? spurte Safran retorisk bordene for å sjekke at alle hadde det idet de nærmet seg inngangen. litt bedre enn utmerket. Estragons svar begrenset seg til et blikk på de nedtråkkede skoene som Hovedrett og dessert prydet føttene hans. De var framme. Til hovedrett valgte Safran kalvebryst, og Estragon reinsdyrkjøtt. Velsmakende, selv To rom og en bar om Estragon hadde ventet en mer spenstig En hverdagslig brasseristil preger den anretning av kjøttet. Men rikelig var det. ytterste delen. Passerer man baren Safran måtte kapitulere halvveis. innover, vil man ankomme mat­ Begge bestemte seg for creme brulée forlystelsens tempel. til slutt. En overproposjonert skål flørtet Åpne, kvadratiske romløsninger uimotståelig med de stinne magene. og en minimalistisk stil karakteriserer Alt i alt føltes det som et besøk hos sju lokalet. Gjengående varme farger i bestemødre med forgylte husmorskole- blomster og malerier varmer opp. diplom, alle like bekymret for om man Straks våre to studentrepresentanter fikk i seg nok kalorier. fikk bord tildelt, dalte en forholdsvis Etter tre timer med mat-eufori var oversiktlig og gjenkjennelig meny ned Safran og Estragon fem kilo rikere – og på bordet. Valget var fritt. tolv hundre kroner fattigere.

Forretten – Syns du det var det verdt 600 pakker For Estragons del ble kamskjellene en med nudler? enkel, dog velkomponert opplevelse. Estragon måtte smake på ligningen, Safran, derimot, hadde blitt blendet av og klappet seg på magen. ordet «sviskekompott» som tilbehør til – Ikke spør meg den tolvte, sukket en rett. Hun skulte mistenksomt på en han salig tilbake.

53 ANMELDELSER

fra de siste 16 åra ble servert på rekke og De La Sjef rad, noe Storsalen visste å sette pris på. KONSERT Et av kveldens største høydepunkt var «Me, Myself and I», der lyden endelig Storsalen: fant ut at den skulle spille på lag med de Da La Soul omfangsrike og glade hip hoperne fra Torsdag 13. oktober den andre siden av dammen. Det eneste aberet – til tross for en diger brande av en lydmann – var lyden. TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS Store deler av publikum kom i håp om å OG MORTEN DAHLBACK [email protected] få servert de verbale krumspringene De FOTO: MATHIAS FOSSUM La Soul har bygget sin karriere på, men ble nok sørgelig skuffet under konsertens Årets gulrot for hip hop-menigheten i første del, der lyden var så grøtete at Trondheim kom i form av én tynn og det var umulig å få med seg mer enn to feite middelaldrende veteraner. De en tredjedel av tekstene. La Soul er kjent som glad-hip hopens Deretter kom bangerene i rask gudfedre, men det var lite faderlig over rekkefølge: Korte versjoner av «Skate denne konserten. Alderdom trenger Jam Named Saturdays» og «Oooh» ikke nødvendigvis gi negative utslag i rocket Storsalen før Trugoy inviterte flere kvaliteten, men er heller den erfaringen titalls «bitches» opp på scenen samtidig som skal til for å virkelig gripe og filleriste som han oppfordret gutta i salen til å publikum med fete beats og rim. vise respekt for det annet kjønn. Under Mase innledet kvelden med et ekstranummeret «Ring Ring Ring (Ha halvtimes DJ-sett dedikert til kompisene Ha Hey)» eksploderte Storsalen i en i A Tribe Called Quest på vinyl, og allsang som kan karakteriseres som publikum var med fra første scratch. tidenes telefonsvarermelding. Akkurat idet Mase scratchet seg utover i evigheten, kom Posdnuos og Trugoy Til tross for litt dårlig lyd, er De La Soul the Dove ut på scenen til rungende et av UKAs definitive høydepunkter. En applaus, og så var festen i gang. Hits innertier i Storsalen.

Christensen, slentrende opp på scenen. Intim badeseanse Han inntok rollen som den seriøse, LITTERATUR analytiske og tilbaketrukne forfatteren, men ble etter hvert varm i trøya og Frimurerlogen: mer personlig. Han ga også publikum Bokbadet innblikk i sitt kunstsyn, og beskrev Torsdag 13. oktober opplevelseskunst som en kombinasjon av Tusenfryd og teknisk museum, noe som i hans øyne er utelukkende negativt. TEKST: CAMILLA KILNES Bokbadet som konsept står og faller [email protected] FOTO: THERESE MARIE TANDE på intervjuobjektene og bademesteren. Nesbø og Saabye Christensen er to svært UKA-05 flyttet Bokbadet til den ærverdige ulike personligheter, men begge var Frimurerlogen. Røde baldakiner, nyde­ interessante og morsomme å høre på. lige utsmykninger, elegant takmaleri og Publikum fikk vite mer om både hand­ en gedigen takkrone. Noen vil kanskje ling og skriveprosess, og bademester si at rammene rundt det litterære dyp­ Bratholm har lang erfaring, både som dykket passer bedre til høykultur og ikke programleder og journalist. Hun stilte til bestselgere av den populærkulturelle forberedt med gode og reflekterte sorten, men dette fungerte fint. spørsmål, men var ikke redd for å vike fra Krimforfatteren Jo Nesbø var første­ manus når oppfølgning var på sin plass. mann ut i badekaret med bademester Eva Spørsmål som «Er det Odd Nerdrum Bratholm. Nesbø framsto som særdeles du har basert hovedpersonen på?» viste jovial. Han fortalte noen tragikomiske at hun ikke er redd for å konfrontere anekdoter, avslørte noen hemmeligheter forfatterne. Samtidig har Bratholm om sitt alter ego Harry Hole, og en lei tendens til å få forfatterne til å hadde generelt beina godt plantet på avsløre for mye, noe som var spesielt Frimurerlogens scenegulv. påfallende i Saabye Christensens tilfelle. Jon Hjørnevik sto for under­ Han påpekte selv at «nå blir det ikke noen holdningen mellom forfatterintervjuene. overraskelser igjen til leseren». Humordikterens fabelaktige rim, knall­ gode sluttpoeng og en innlevelse og arti­ UKAs bokbad ble ikke noe mageplask, kulasjon gjør sammen med vossamålet men et bedagelig dampbad med to av mannen til et komikerfunn. landets fremste forfattere. Bademester Til slutt kom en av Norges mest Bratholm er flink, men avslørte for mye anerkjente forfattere, Lars Saabye av innholdet i bøkene.

54 ANMELDELSER

lave gitarer, klarte musikerne å dra i Gåsehud nedover gang et allerede kåtsprengt publikum. Og det var tydelig at folket visste å ryggen sette pris på begivenheten. På slagerne «Slaver av solen», «Hjernen er alene» og KONSERT «Döderlein» hadde ikke vokalist Alex Møklebust trengt å synge, publikum sto Dødens dal: og gaulet det de var gode for. Seigmen Likevel var det noen dødpunkter Torsdag 20. oktober under konserten. Den engelskspråklige «Universal» klarte ikke å sjarmere, og TEKST: TORBJØRN ENDAL ble til tider ganske kjedelig. Det samme [email protected] gjaldt de andre engelske sangene. For det FOTO: MARTE LOHNE var sangene fra «Total» og «Metropolis» publikum var kommet for å se, og det var da Seigmen leverte varene klart best. Etter nesten syv år var Seigmen tilbake. Konserten var langt fra feilfri. Det Takk. Jeg husker da jeg første gang kan man nesten ikke regne med heller. så Seigmen. Rektor hadde gitt hele Til tider var de litt lite samspilte, og lyden ungdomsskolen lov til å dra, og den lokale kunne med fordel vært bedre, men dette kinoen var stappfull av kvisete tryner. velger vi å overse i dag. Seigmen ga det Da visste jeg ikke helt hva som traff meg. de klarte i nesten to timer, og det holdt Denne gangen gjorde jeg det. i massevis. Da siste sang ble spilt, må Fans fra hele Norge hadde tatt turen det ha vært flere med gåsehud i teltet. for å oppleve Seigmens gjenfødelse. En Det var fantastisk. Det var Seigmen. Det hadde til og med kommet fra Polen. Han var historie som ble skrevet. Må de aldri ble nok ikke skuffet. Bandet, med sitt spille live igjen. drømmende maleriske landskap, fanget publikum fra første tone og viste at syv Er du en av dem som valgte bort Seigmen års pause ikke har satt nevneverdige denne kvelden, bør du la deg skamklippe. spor. Selv om de til tider slet med to Hodet ditt fortjener ikke en bra sveis.

og mye rekvisita, men dette ble nesten Gøy med sukkertøy plagsomt kreativt. Under «Trond­ KONSERT heimssangen» var det for eksempel kostymer som etterlignet Munkholmen, Sangerhallen: Olav Tryggvason-statuen, Samfundet og Candiss andre kjente landemerker. Under den Lørdag 15. oktober obligatoriske UKEsangen, falt snekker­ buksene ned. Festkledde Candiss steg fram med skjørt og rosa glittertopp, og TEKST: CAMILLA KILNES skapte kveldens høydepunkt når det [email protected] FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN gjaldt artisteri, koreografi og musikalsk og tekstlig kvalitet. Koret hadde valgt to filminnslag, ett hvor Candiss Ballklubb (CBK) møter Det svarte og rosa koret Candiss kan Rosenborg og et annet der kollektivlivets ved første inntrykk virke noe støyende gleder blir påpekt. Førstnevnte var og glorete, med intern Samfundet- adskillig mye bedre enn den andre. humor. Etter halvannen time kvalitetstid Disse små filmene fungerte som i Sangerhallen, overbeviste imidlertid de introduksjoner til to sanger, og var for nitten jentene om at det er noe mer bak så vidt en fin avveksling fra den vanlige snekkerbuksene. verbale presentasjonen. Sangtekstene satt som kanonkuler Candiss viste høy korkvalitet, og og høstet velfortjent spontan latter fra det er synd at ikke flere hadde mulighet salen. Jentene skiftet mellom kollektive til å få med seg dét. Sangerhallen på og individuelle teatralske bevegelser. I Samfundet er for liten, og flere satt det ene øyeblikket kunne det være nitten i gallakjole helt inntil scenen, mens slengkyss som blir utdelt, mens i det de stakkars korjentene bare hadde neste var det to kordamer som lekte noen få kvadratmeter å boltre seg på. med en kartongutklippet fotball. Det var Koreografien kunne nok ha vært enda publikumsflørting og i noen tilfeller rent sprekere om de ikke hadde vært nødt frieri, men vi lot oss forføre av vakker til å stå oppå hverandre. og avansert korsang. På det meste var de åtte stemmer, og det ga et svært rikt En tilnærmet fullkommen koropplevelse lydbilde. med morsomme tekster, teatralsk Det sier seg selv at en forestilling utfoldelse og samstemt korsang. Ikke bestående av bare jenter må ha klesskift diss Candiss, de vet hva de gjør.

55 KULTURTEGN

Den åpne programvaren vinner stadig terreng. Er Microsofts monopol i ferd med å kollapse?

ÅPEN PROGRAMVARE TEKST: MORTEN DAHLBACK OG NINA SJØHOLT [email protected] ILLUSTRASJON: OLE CHR. GULBRANDSEN

Åpen programvare får stadig større nedslagsfelt. Det franske politiet har allerede tatt Linux i bruk, og EU vurderer å benytte seg av OpenOffice i sine etater. Kon­ kurransen mellom den åpne programvaren og stor­ selskaper som Microsoft er i ferd med å tilspisse seg.

Et viktig korrektiv – Utviklingen av åpne kildekoder har vært viktig for å fremme kreativitet og nyskapning i dataverdenen. Uten dette ville vi ikke hatt flere servere og program­ meringsspråk å velge mellom. Microsofts kildekoder kan man ikke studere og videreutvikle, sier Dag Elgesem, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Teknologirådet nedsatte våren 2003 en ekspert­ gruppe til å jobbe med programvarepolitikk og demokrati. Nå kunngjør den nye regjeringen at den ønsker å stimulere til økt offentlig bruk av åpen programvare. Christine Hafskjold i Teknologirådet applauderer forslaget: – Åpne standarder og åpne kildekoder er et viktig korrektiv til de store aktørene. Utvikling på dette området vil føre til et mer balansert konkurransebilde. Ved å anbefale bruk av åpne standarder, ønsker vi å gi brukeren mulighet til å velge hvilken standard de vil bruke, framfor å bli låst til en bestemt prgramvareleverandør, sier Hafskjold. – Derfor har vi anbefalt det offentlige å bruke åpne standarder. Vi startet prosjektet fordi vi syntes det var nødvendig å få dette temaet opp på den politiske arenaen. Programvare er en spesiell type vare som må settes på den politiske dagsordenen fordi det lett oppstår TUX MOT RØKLA: Linux og åpen koding vinner terreng, og maskoten Tux gjør seg klar til å plante flagget på Microsofts snødekte sletter. monopolsituasjoner, forklarer hun.

Mot et åpnere Norge standen fra kommunalt ansatt IT-personell som ikke at Microsoft kontinuerlig forsøker å stikke kjepper Ifølge Knut Yrvin, som var med på å utarbeide forslaget var bevandret i andre sfærer av dataverdenen enn i hjulene for spredningen av åpen programvare. gjennom Oslo Ap, fører bruk av åpen programvare Microsofts. Ifølge www.opensource.org innebærer dette blant med seg store fordeler. – Uvilligheten hos IT-personellet viser at de ikke annet en voldsom negativ markedsføringskampanje – Ved å bruke OpenOffice kan staten grovt har kunnskap om data. I stedet har de blitt opplært i et rettet mot Linux og OpenOffice. Jannik Lindbæk regnet spare mellom 10 og 15 millioner kroner i året enkelt operativsystem: Microsoft Windows. Jr., pressetalsmann for Microsoft Norge, avfeier det i lisenspenger til Microsoft, sier Yrvin. Han var også Han forteller at stadig flere får øynene opp for hele: en av initiativtakerne bak SkoleLinux-prosjektet alternativer: – Dette er det ikke hold i. Vi i Microsoft er opptatt og har siden 2001 jobbet med å innføre det åpne – I Kina, Brasil og Australia er det fattet vedtak på av å supplere kundene med fakta, og deretter må de operativsystemet Linux i skolen. I dag blir åpen program­ å bruke åpen kildekode i det offentlige, sier Yrvin. foreta sine egne valg. Det er tross alt slik markedet vare, deriblant OpenOffice, benyttet i førti prosent av fungerer, sier han. norske kommuner. Innvendinger og konkurranse I et intervju med CIO Computerworld i vår sa – Jeg engasjerte meg i prosjektet fordi jeg som Ikke alle er like begeistret for de åpne kildekodene. Brynjar Skauvik, direktør i Microsoft, at konkurranse utdannet dataingeniør så at vi ikke fikk gjøre jobben Forsøkene på å stoppe utbredelsen av åpne kildekoder er positivt, men understreket at Microsoft Office er et vår skikkelig. Programmene og avtalene med leveran­ har vært mangfoldige. I januar betegnet Bill Gates Linux bedre alternativ enn OpenOffice. dørene var fulle av begrensninger som gjorde det som en ny form for kommunisme i et intervju med – Vi gir brukeren noe de kan. Det gir minimale praktisk umulig å forbedre systemene. Bruk av åpen CDNET. I følge www.devarticles.com advarte Microsoft opplæringskostnader. Vi tilbyr en «state of the art»- programvare handler om fri tilgang på informasjon CEOen Steve Balmer flere asiatiske regjeringer mot å pakke som gjør det mulig å knytte programvaren til i informasjonssamfunnet. Det skal ikke være opp benytte seg av åpen programvare fordi programvaren bedriftens prosesser, og det er det våre kunder betaler til en produsent å diktere hvordan man skal bruke brøt opptil flere patentlover. Advarselen kom kort etter for. programvaren, sier Yrvin. at forsvarsdepartementet i Singapore byttet til åpen Det har ikke bare vært enkelt å innføre den åpne programvare på tjue tusen datamaskiner. Gode erfaringer programvaren. Ifølge Yrvin kom den hardeste mot­ På Internett verserer det stadig vekk historier om OpenOffice har begynt å bre om seg i fylket. Glenn

56 KULTURTEGN I denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden. Kildekommunisme

TUX MOT RØKLA: Linux og åpen koding vinner terreng, og maskoten Tux gjør seg klar til å plante flagget på Microsofts snødekte sletter.

Paulsen, IT-sjef i Sør-Trøndelag fylkeskommune, FAKTA forteller at de fleste videregående skolene i fylket i dag har mulighet til å benytte seg av OpenOffice. HISTORIEN TIL ÅPEN PROGRAMVARE Åpen programvare blir stadig mer populært, og – For oss var det viktig å få frem et alternativ til offentlige etater verden over bytter ut Windows Microsoft da vi innførte OpenOffice for om lag fire år Åpen kildekode (open source) vil si at koden med Linux for å slippe utgiftene som følger med siden. Selv om de fleste i dag har mulighet til å bruke til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle, lisensiert programvare. åpen programvare, ser vi at de fleste foretrekker å bruke slik at man kan modifisere programvaren uten Microsoft. Dette har nok sammenheng med at ansatte forpliktelser eller avgifter. OpenOffice inneholder motstykker til samtlige og elever wer vant med å bruke windowsprogrammene, programmer som følger med i Microsoft Office, som Word og Excel. OpenOffice kan brukes på sier Paulsen. Ideen om den åpne kildekoden oppsto gjennom Richard Stallmans GNU-prosjekt på begynnelsen av blant annet operativsystemene Windows og Linux, Brundalen videregående skole har brukt Open­ åttitallet. og man kan både lese og lagre de filformatene Office aktivt de tre siste skoleårene. IT-ansvarlig Microsoft bruker. Nylig ble en ny og forbedret på skolen, Per-Solve Tretli, er svært fornøyd med I 1991 ble den første versjonen av Linux publisert versjon av OpenOffice klar for nedlasting. omstillingen: av den finske studenten Linus Torvalds. Etter – Vi har utelukkende gode erfaringer med kort tid integrerte frivillige systemutviklere OpenOffice 2.0 inneholder ordlister for 36 språk, og OpenOffice. Vi har i overkant av åtte hundre pc-er Linux-kildekoden i GNU, og i dag er de to dokumentene kan leses av alle tekstbehandlingspr ogrammer. Programmet kan per i dag kjøres på alle på Brundalen, og i dag kjører vi Linux på seks hundre operativsystemene uløselig knyttet til hverandre. operativsystemer, deriblant Windows, Linux, Mac av dem, sier Tretli. Han regner med at skolen har spart De mest kjente åpne programmene er OS X, Linux og Solaris. rundt én million kroner på å bruke OpenOffice, og operativsystemet Linux og kontorstøttepakken forteller at Brundalen ikke kommer til å kjøpe flere OpenOffice (www.openoffice.org). Kilder: Wikipedia, www.openoffice.org Microsoft-lisenser. – Jeg ser ingen grunn til det når vi kan bruke et fullgodt alternativ gratis, sier Tretli.UD

57 NR 14 (2005) 8. ÅRGANG

VI VIL HA TORSK NATIONAL

(se min kjole den er torsk som fisken alt hva jeg eier det er torsk som den)

SPITOGRAPHICspit (frå lågtysk) erting, krenking; spott

SPITOGRAPHIC registrerer: Fugleinfluensa Hvordan unngå

...at hei og hå, nå er det snart jul igjen en hype? menneskeinfluensa ...at denne formen for glede vil NTNU til Av: Doktor And livs, og vil ha oss til å spise regresjonsanalyser og metodikk til julemiddag BANGALUR ZOO Kjære Medender av Trondheim Medisinf­ ...at Spitposten har sine tvil om at dette er Helsepolitisk ekspertkommentator orending, for NATIONAL SPITOGRAPHIC like smakfullt som pinnekjøtt, men at vi har som Det er høst, og menneskeinfluensaen er over Spitposten er kritiske. Nå igjen. Sam- mål å stadig prøve nye ting, og derfor ser fram til oss igjen, dere. Da jeg tok plogen til arbeid i dag, funnskritiske besteborgerlige snørr- de freske delikate rettene var den bare halv. En strek i luften, kun. Det må jeg ...at apropos prøve nye ting - hva om valper, der har du oss. Ofte om UKA. si. Det kom med trekkmennesker som vendte hjem den «radikale-og-fylt-opp-med-integritet- Eller studentpolitikere. Velfortjent kritikk, fra sexturer fra Thailand, som dere vet. Rett hjem pamfletten» Under Dusken kunne holdt seg unna sådan. Uten hell. Like ofte som kritikken til andedammen. Slik blir et menneskehår til samlokalisering i et nummer eller to? kommer, preller den av. Som regndråper 5000 døde høns. Mange ligger nok i redet ...at samme dopapir-substitutt har avslørt at på Drygolin. Og det er selvsagt kritikkver- med feber og høydue og vet ikke sin det spilles høy musikk på konserter under UKA dig. Ikke Drygolin, må vite. Det er kvalitet. vinge råd akkurat nå. Eller er døde, ...at mer høy skal det bli når Wyclef entrer Ingen tvil om det. og lurer ei mer. Men for dere andre scenen Nei, denne gangen er det verken har jeg noen tips for hvordan dere ...at Spitposten synes det er gøy å hoppe i studentpolitikere, UKA eller de andre kan unnfly smitte. høyet, men mener videre at den eneste godkjente sedvanlige hakkekyllingene vi har noe Vaksiner deg: Ostetamivirumvarum måten å bli høy på er å ta på seg buffalosko imot. Nei, vi tenker større enn som så. (Tamilflu®) som smuldres til ...at platåsko aksepteres ikke da UKA, som vi Større enn kyllinger. Større enn høner smuler funker som hagle ikke liker, nettopp har arrangert 70-talls-fest også, egentlig. Vi må i det minste opp (åh korsameg) ...at nok høy. Spitposten er lavpannede til strutsestørrelse. Eller kanskje til og Bruk kondom og nebb- idioter, og trives med det med kongeørn. Om studentpolitikere bind ved tilfeldig androgyn ...at «sist-med-det-første-avisa» også kan er kyllinger, så er fugleinfluensaen sex med fremender meddele at våre nye barteborgere sliter med kongeørnen. Og vi er kritiske til Hold deg unna dammen mangel på mening i hverdagen kongeørnen. Den er nemlig gjort større dersom det ligger et dødt ...at det tross alt er verre å slite med mangel enn den egentlig er. Av studentpolitikere rød-neset pensjonist- på humor i hverdagen, noe Spitposten til de grader også, uten at det er av relevans. Ikke menneske like ved – selv om gjør denne gangen. det fremdeles har en brødskalk ...at selv NTNU-logoen løper når Jens Maseng Spitposten har nemlig også hatt i hånda. skriver kronikk influensa. Og vi har vært døden nær. Ikke stikk nebbet oppi enden til ender ...at studentene derimot lener seg likegyldig Slitne, hostende og sytende. Ja, og med du ikke kjenner tilbake feberfantasier. Vi har sett ting dere ikke Ved første mistanke om at du har blitt smittet: ...at hvem Maseng? ville trodd. Busser som går presis. NTNU- Kontakt din nærmeste kvakksalver ...at løping uansett er for fysisk utfoldende ansatte som arbeider. Slike ting. Brann for oss vant sågar seriegull. ...at Vålerengens idrætsforening heldigvis Det blir bare ikke sykere enn det. lider av samme syndromet Kongeørner eller ei. Og vi får støtte fra GULLFUGLEN FLØY ...at rektor Torbjørn Digernes har satset på Folkehelsa. «Bare tøys at fugleinfluen- SØROVER Superperfek- galt fjell som sin høyre hånd saen er så ille som WHO påstår», sier ...at denne er det ingen andre enn en håndfull Folkehelsa. Og er det noen som har sjonist Arni Gautur Ara- studentpolitikere som skjønner peiling på folks helse, så må det vel være son har trent i timesvis ...at Spitposten forklarer: Torbjørn Digernes dem? Det ligger i navnet, det. Litt som har nettopp ansatt nye prorektorer. Den ene heter hva som er størst av kongeørnen og på hvordan rote ballen Julie Feilberg. Feil berg - galt fjell. Got it? havørnen. Konge liksom. Kontra hav. inn i eget nett på en ...at Spitposten derimot er glad i høyrehånden Spitposten har imidlertid ikke peiling på sin. Den er like trygg og trofast som Spitpostens annet enn vår egen mentale helse. Og mest mulig klomsete og kritikk av UKA, bankkontoen til Per Ivar Maudal der står det ikke særlig bra til. og eksamensklagesakene i Under Dusken. selvdestruktiv måte. 6 I L U F TA FOGLARNA VET: Who let the dog out? BJØRN BOKFINK – Boken Fuglane av Tarjei Vesaas ble først publisert i 1957. Samme år Martin Kellerman tok turen til ble Osama bin Laden født. Ser dere sammenhengen? Hæ? HÆ? Samfundet for å se glad-hiphop. Etterpå tok Spitposten ham med til ghettoen. KRISTINE KALKUN – Definisjonen på film er «en rekke av levende bilder; kunstverk som består av levende bilder». Jeg vet mye om film, men av en eller annen grunn mener alle andre at filmene jeg elsker er helt elendige. S i x p a c k -

GØRIL GJØK: p r a t e n – Gå en tur på stien og hør på skogens ro. Da hører du fra lien en gjøk som sier HA DÆ HEIM. Inn døra til Spitpostens lokale, også kalt kloakken, kommer en posete dongeribukse i følge med Adidas-sko og «bling bling». Han ruller seg litt URUDIN UGLE: – Moser er planter uten røtter og rundt i sølen, før han slår halen ned på med en tydelig generasjonsveksling sofaen og markerer territoriet sitt. Rocky mellom sporofytter og gametofytter. Kellermann er en av få svensker vi takler overdose av. Norges best likte bissevov freser blidt at han nettopp har logret til sine idoler De La Soul. HENRIK HØNE: – Riktig bra. Flott publik. – Skiskytter Halvard Hanevold har dopet seg på kraftfôr, vet jeg. Han er – Hva med Wyclef 25. oktober? en kylling, spør du meg. – Jeg burde kanskje komme tilbake? Men mest for hun Mira Craig. Nå snakker den bimbofile tassen slik vi kjenner ham fra serien. Rocky STINA STRUTS: fråder, og med grunn. Craig er jo en – Dersom sanden blir for finkornet skikkelig lekkerbisken, og Rocky bjeffer blir den til silt og leire. Da er den og glefser vulgært om tafsing, grafsing fryktelig vanskelig å putte hodet i. Det er det dumme med silt. og sodomisering. Men har han det bare i kjeften? – Jeg er jo som tegnere flest, vi tegner det livet vi skulle ønske vi hadde, mens vi egentlig er innesluttede nerder. Ta han norrbaggen Øverli, till exempel, vad en förknytt jäkel. ØLHUND: – Fan vad schysst öl. Har ni inte folköl? knurrer Kellermann. Vi innser at figuren Rocky er festligere enn virkelighetens Rocky, og hund og ikke minst en fugl! straks mer velvillig. Rocky markerer seg ønsker heller å henge med førstnevnte. – Det är coolt med mig. Det är förr igjen på sofaen, klør seg med foten og For å komme inn i stripen, må vi sette at dom ska kunne nuppa tilsammans. peser. Vi kaster ut en folkøl og trenger dype spor som teite journalister, men Spitposten ler litt, fordi han snakket ikke engang rope apport før tegneren selv etter grusomt håpløse spørsmål om sex. Regner vi med. Vi svelger ned er nede på alle fire. Et svelg, et sniff vippes ikke Rocky av pinnen (han løper nye pils, men Lassie ikke engang vil i rumperegionen, og vips er Rocky derimot for å hente den). røre sin. borte. Hvor ble han av? Fuglene vet. De – Synes du ikke at du vranglærer barn – Fan vad schysst öl. Har ni inte gigantiske fuglene som er på størrelse ved å gi feil inntrykk av dyrs proporsjoner? folköl? knurrer han. med alligatorer. Hei du, du som klager over at jeg, din nye En krokodille er minsanten større enn en Vi klør ham bak øret, og han blir Snoop Dogg & Baha Men kunnskapsminister Djupedal, aldri kom meg lengre enn videregående. Skal dette alene liksom gjøre meg ukvalifisert til stillingen? Innføringen av trykkekunsten tidfestes Jeg spør dere: Har landbruks- og matminister gjerne til 1445 da Johann Gutenberg ga ut Riis-Johansen spist all maten som finnes sitt første skrift, trykket med løse typer. der ute? Har kommunalkrek Haga vært i alle Selv om kineserne trykket bøker ved kommunene? Har helseminister Brustad hjelp av helsides maler allerede på 1000- hatt alle sykdommene som tenkes kan? Og tallet fikk dette ingen stor utbredelse. Det har ikke utenriksminister Støre vitterlig en skyldes blant annet at teknologien ble Pipeblåser Pipestemme Juleferieslakt Radiostem- helnorsk ø i navnet sitt, kanskje? kontrollert av makthaverne, som kun meprakt Tvi vøre, dere ser flisatomet i stakkars var interessert i å gi ut et svært begrenset Djupedals øye, men ikke skogen i deres antall skrifter. egne (evt. resten av regjeringen)! Jeg Gutenbergs oppfinnelse gjorde ham skal vise dere, jeg, visst kan man velle i stand til å trykke 300 sider per dag, noe av sin kunnskap uten å være trygt plantet som tidligere hadde tatt et år å skrive for i akademia. Først en takk til Spitposten hånd. At teknikken ble en suksess skyldes for å gi meg sjansen, dernest velkommen at den ble lansert på et tidspunkt hvor til min nye spalte «Djupedal deler sin både økonomiske, kulturelle og politiske Synger om gris Synger som gris Bommer på Bommer på ballen sannheten kunnskap»! forhold lå til rette. returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM

Kulturkalender UKA går mot slutten, men trondheimskulturen lever videre: Trippelkonserten med Dianno, Thunderbolt og Triosphere lager liv på Rosendal den 5. november.

Tirsdag 25. oktober klokka 2330 og 0030, og Pirum Oldboys klokka Biblioteket klokka 1900. presenterer Jakob Sande & Jon Eikemo: Trur UKA: Wyclef Jean roper etter hjelp i Teltet 0100. Blæst: Trondheim Jazzorkester med Geir eg..... klokka 2200. klokka 1800. Lysne. Lørdag 29. oktober Søndag 6. november Onsdag 26. oktober UKA: Endelig er det klart for nasjonalistisk Torsdag 3. november Samfundet: Cupfinale i Daglighallen, og UKA: Storsalen fylles med hylende jenter når trippel i Teltet med Postgirobygget, de Lillos Samfundet: Bijou på Knaus. Få med deg The deretter kino i Storsalen klokka 2000: Få med Chippendales kaster klærne klokka 2230. Gutta og Raga Rockers! Teltduken åpner klokka Night of the Hunter klokka 2000. deg Krigeren og keiserinnen. oppsøker heller UKAs artist; det svenske prog- 1800. Arne Næss finner du i Storsalen klokka Olavshallen: Scala Theatre presenterer /folkrock-bandet Dungen som styrer showet 1300. Fredag 4. november Operettefestival - en kveld med uforglemmelige i Klubben til samme tid. Øvrige kan overvære Bybroen Scene: Trippelkonsert også her, med Samfundet: En aften med Ane Brun med melodier fra 1800-tallet klokka 2000. Snaustrinda spelemannslag på Knaus klokka Manifest, Cthon og Witchhammer. Magnus Tingsek og Wendy McNeil i Storsalen 2300. klokka 2200. Sunkissed i Strossa klokka 2300, Mandag 7. november Blæst: Grammy-vinner Moneybrother spiller Søndag 30. oktober og A Boy Named Sue (hvor sykt er ikke det!?) Samfundet: Møte i Studenttinget på klokka 2300. UKA: Siste dag for UKA og dermed siste spiller på Knaus ved midnatt. Selskapssiden klokka 1815. mulighet til å se UKErevyen i Storsalen klokka Blæst: Konsert med Cato Salsa Experience. Blæst: Trondheim Calling Torsdag 27. oktober 1830. Tom McRae, med hjelp av Sarah Blasko, UKA: Trippelkonsert på Knaus med skaper melankoli samme sted klokka 2330. Lørdag 5. november Tirsdag 8. november Samfundetkorene Pirum, Candiss og Bang Gang spiller på Knaus 2359 ... og det Samfundet: Konsert med Bel Canto i Storsalen Samfundet: Bokstavelig talt med Gunnar Knauskoret klokka 2300. Natten videre var det. Bare to år til neste gang. klokka 2359. Punk the Funk! på Selskapssiden Staalesen i Klubben klokka 1900. Dessuten tilhører gamlingene: Gammel-Snaustrinda Kristiansand Stadion: Start snyter klokka 2200, og Seven Feet Four strekker seg nytt nummer av Under Dusken, så ferskt at spelemannslag tar over Daglighallen Vålerengens Idrætsforening for seriegullet. høyt på Knaus klokka 2359. trykksverta blir til en svart, grumsete masse klokka 0030, mens Pirum Oldboys fengsler Rosendal Scene: Konsert med Paul Dianno, mellom fingrene dine. knauspublikummet klokka 0100. Mandag 31. oktober Thunderbolt og Triosphere. 3B: Nina og Stine bryter røykeloven på Blæst: Improkompaniet Ramp - En fjær i Bare så du vet det: 9 av 10 studenter ignorer bakrommet klokka 0025. hatten. arrangement og konserter som ikke har stått Fredag 28. oktober UFFA: Konsert med Speedergarben og Ana i Kulturkalenderen. Send bidrag på elektrisk UKA: Og vi gjentar gårsdagens suksess med Onsdag 2. november Barata post til [email protected] før torsdag Knauskoret klokka 2300, Gammel-Snaustrinda Samfundet: Bokstavelig talt med Jon Bing i Olavshallen: DrivHuset og Nama Management 3. november.

Levangerbandet Totom takker for seg etter en vellykket konsert i Klubben under UKA-05.