Ny Som Leder

Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO: MARIT RASTEN FOTO: MARIT

26. AUGUST 2005 NR. 29 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN Geir Isaksen, Cermaq:

FOTO: SCANPIX FOTO: På ﬁ sketur GENERAL FOR i oppdretts- næringen GOD STEMNING – IDRETTSSTJERNENE GOD BUTIKK SIDE 24 Svein Arne Hansen SIDE 6-8 SIDE 16

FOTO: BJØRN S. DELEBEKK/SCANPIX Kollapset Tette bånd i familieﬁ rmaer etter SIDE 29 JAN DAVIDSEN:

Brannmann SCANPIX FOTO: og bremse- Eggen- kloss SIDE 10 Stappfullt på dyrkelsen småtinget I gründerpregede virksomheter kan det fungere SIDE 13 NY SERIE: med en persondyrking som den vi så rundt Nils Arne Eggen, men ikke i etablerte UKEFORUM NY SOM Rosenborg. Laget kollapset «Valgkampen kan LEDER da Eggen forsvant, mener være ubarmhjertig for hodejeger Lars Esholdt i Korn SIDE 22 Ferry. Han ser paralleller til noen og enhver.» det som skjer i næringslivet. SIDE 13 SIDE 20 Hodejeger Lars Esholdt

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no

2 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE ▲ OPPTUR ▲ NEDTUR ▲ Aker Kværner kan tilby ▼ Ikt-bransjen må kutte 730 nye jobber det neste 800 jobber. halvåret. ▼ – Norske sykehusledere SISTE UKE ▲ De største avisene gjør en for dårlig jobb, tjente godt første halvår. mener helsedirektøren. KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE ▲ Offentlig ansatte trives ▼ Odfjell sitter igjen med bedre på jobb enn ansatte i en milliardregning etter Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no private bedrifter. ulovlig prissamarbeid .

UKENS LEDERE GREEN/EPA/SCANPIX FOTO: JOHNNY UKENS TALL

4LARS E. HANSSEN, helsedirektør, hud- 800 Antallet jobber som skal vekk fra it- og telesel- fl etter norske sykehusledere for de mange skapene fremover. Siden i sommer har fl ere selska- lovbruddene på sykehusene. – Jeg tror det per i ikt-næringen varslet nedskjæringer. I Telenor skyldes dårlig ledelse. Mange steder er det alene kan over 500 ansatte få beskjed om å fi nne seg manglende styring og manglende internkon- noe annet å gjøre. (Dagens Næringsliv) troll, sier han. (VG) 730 Antallet nye jobber Aker Kværner vil tilby rundt 4ANNE RUDI, økonomisjef, er antakelig om i landet det neste halvåret. Konsernet har så den første økonomisjefen i Norge som har langt i år fått dobbelt så mange kontrakter som i ansvaret for tre kommuner samtidig. I høst fjor, og går nå ut med store annonser. – Det at vi er forbereder hun budsjettene til Numedal-kom- i den gledelige situasjonen at vi kan tilby så mange munene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg, jobb, viser at vi har fått til en veldig positiv utvikling, godt hjulpet av chattekanal på internett og sier Kjell Inge Røkke. (VG) medarbeidere. (Kommunal Rapport) 900 millioner Det er beløpet investor Stein 4STEINAR HOPLAND, hodejeger, advarer Erik Hagen har brukt den siste tiden på å kjøpe mot ledere som forsøker å bevise for mye aksjer i Orkla. Han er nå den største aksjonæren, på kort tid. – Det er en av de største feilene med en aksjepost på 12,5 prosent. (Finansavisen) en nytilsatt leder gjør, sier han. Undersøkel- Ikea i Storbritannia vil gjøre det lettere for muslimske kvinner å søke jobb, ser Creditinform har gjort for Finansavisen, og introduserer sin egen hijab med fi rmalogo. Konsernet vil også vurdere 1 milliard Det er regningen – i norske kroner viser at de største norske bedriftene, med en denne løsningen i Norge. – som kjemikalietankrederiet Odfjell frykter de kan omsetning på over 250 millioner kroner, gjen- sitte igjen med etter det ulovige prissamarbeidet nomsnittlig bytter ut sin leder oftere enn hvert i USA. Hittil har rederiet betalt 720 millioner kro- fjerde år. (Finansavisen) Ikea-hijab Solid avis-halvår ner i bøter, erstatning og advokatutgifter. (Dagens ARBEIDSLIV4Ikea introduserer SAMFUNN4Første halvår var Næringsliv) FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX FOTO: GORM nå sin egen hijab med fi rmalogo. knallsterkt for de største avisene. Målet er å gjøre det lettere for Samlet leverte de 11 prosent 100 milliarder Kronebeløpet norske politikere muslimske kvinner å søke jobb. høyere omsetning og 26 prosent kan overføre fra oljefondet til statsbudsjettet i 2010, Foreløpig er hijaben bare tatt i bedre resultat enn i fjor. Region- dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar fatet – bruk i Storbritannia, men kan avisene gjør det sterkt, og aller om de fortsatt velger å følge handlingsregelen. Den dukke opp i Norge. – Ideen er mest vokser Aftenposten. – Vi høye oljeprisen fører til at pengene strømmer inn i helt fersk. Vi ønsker å snakke opplevde å få et løft som følge av oljefondet. – Bremsene må på, advarer NHOs sjef- med de muslimske ansatte først omleggingen til tabloid, sier kom- økonom Tor Steig. (VG) Unni Steinsmo kritiserte sin egen «fl øyteblåser». for å høre deres synspunkter, sier mersiell direktør Kristin Skogen PR- og informasjonssjef Camilla Lund. (Finansavisen) Lindemann (Dagsavisen). 4UNNI STEINSMO, konsernsjef i Sintef, Vil ikke ha røykere går kraftig i rette med «fl øyteblåserer» Erik Tøffere krav ARBEIDSLIV4Røykere får ikke Lindeberg. Steinsmo vil ikke kommentere hva ARBEIDSLIV4Kravene til arbeids- jobb i Toyota i Asker og Bærum. som er mest alvorlig – selve Iran-saken – eller søkerne blir stadig tøffere og Bedriften har lyst ut ledige jobber

at Lindeberg gikk til fagforeningene og Øko- nesten umulig å oppfylle, sier med klar beskjed om at de ikke ØRNFOTO: E.BORGEN/SCANPIX krim med saken. Økokrim etterforsker Sintef arbeidslivsforskere. – Du skal trenger søknader fra personer etter påstander om tvilsomme kontrakter i ha alle positive egenskaper som som røyker. – Dette er livsstilsfa- forbindelse med petroleumsforskning i Iran fi nnes, ta til takke med luselønn cisme, sier samfunnsmedisiner (Dagens Næringsliv) og aldri være borte fra jobben. Per Fugelli. – Man må spørre seg Slik oppsummerer seniorforsker «who’s next». Er det de feite eller FOTO: FOTO: BI 4HEIDI VON WELT- Asbjørn Grimsmo ved Arbeids- stygge? Eller de med dårlig hjerte NHO-økonom Tor Steig vil sette bremsene på for politi- ZIN HØIVIK, BI-profes- forskningsinstituttet den nye eller tåfi s? (Dagbladet) kernes bruk av oljepenger i statsbudsjettet. sor i næringslivsetikk, trenden. (Dagbladet) mener Sintef-ledelsens Krever sunt ideal kritikk av «fl øyteblåser» I strid med ETIKK4Samarbeidsforumet NØKKELTALL �� Erik Lindberg er skadelig Motebransjens Markedsføring �� for selskapets trover- pillegigant har lansert nye etiske retnings- �� dighet. – Sintefs egen ETIKK4Fire norske forskere har linjer, som er krever at reklamen �� håndtering av Iran-saken publisert forskning som viser mot barn og ungdom avspeiler �� er i ferd med å bli like at lykkepillen Seroxat øker faren et variert kroppsbilde og et sunt �� skadelig for stiftelsen for selvmordsforsøk. Nå sier kroppsideal. – Jeg har stor tro på �� som selve korrupsjons- BI-professor Heidi von forskerne at produsenten Glaxo- at de etiske retningslinjene vil øke �� Weltzin Høivik. �� anklagene, sier hun. SmithKline tar i bruk alle metoder den etiske bevisstheten i bran- �� for å stanse dem. sjen, sier forbrukerombud Bjørn �� 4KRISTIAN KVAMME, spesialrådgiver i (Dagens Næringsliv) Erik Thon. (NTB) �� Skattedirektoratet, sier de bruker mer tid på �� UD åpner seg Trives på jobben �� aksjemeglere og advokater sammenlignet med �� andre skatteytergrupper. Mange advokater og LEDELSE4Utenrikstjenesten ARBEIDSLIV4Offentlig ansatte �� meglere bruker såkalte indre selskaper for å lover å åpne seg. Ambassadører trives bedre på jobben enn �� slippe unna inntekstskatt. (Aftenposten) og andre fagfolk skal stå friere til ansatte i private bedrifter. De er �� å snakke når journalister og andre også mer stolte over jobben de Oljeprisen stiger fortsatt, nå til 65,69 dollar fatet. Det 4ERIK REINERT, sosial- og siviløkonom, ringer. – Jeg ønsker meg fl ere gjør. Det viser en undersøkelse samme gjør kursen på Oslo børs. Børsen i Europa og USA advarer mot at norske politikere ukritisk støtter ansikter og fl ere stemmer, sier MMI har utført for Kommunal- falt imidlertid i forrige uke. opp om næringslivet. Han vil heller ha poli- pressetalskvinne Anne Lene Dale ansattes Fellesorganisasjon. tikere som satser på kvalitet og innovasjon Sandsten. (Aftenposten) (Dagsavisen) framfor masseproduksjon. (Klassekampen) ��

��

�� Usaklig Bondevik Statsminister Kjell Magne Bondevik har kastet seg over SV med beskyld- ninger om at partiet ikke bryr seg om verdens fattige. Bondevik taler mot bedre vitende. Er det noe KrF og LEDERPLASS SV har til felles, så er det nettopp et sterkt ønske om økt hjelp til verdens fattige. Det kler ikke Bondevik å VED REDAKTØR MAGNE LERØ opptre så usaklig. Dagsavisen på lederplass [email protected]

www.ukeavisenledelse.no

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdiskaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected] REDAKSJONSSJEF: Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06, [email protected] SEKRETÆR: Bondeviks fattigdomsnederlag Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] i skulle fått gjort mer for de oppe på sin prioriteringsliste. Regjeringen prosent eller 5,2 prosent av befolkningen er JOURNALISTER: fattige. Det fortsatt for mange har økt bevilgningene til u-hjelp til 0,92 fattige. I forhold til OECDs defi nisjon, som Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 –Vfattige. Jeg tar selvkritikk på at vi prosent av brutto nasjonalinntekt, og gjort regjeringen har valgt, sier fattigdomsfor- [email protected] ikke har kommet langt nok på dette feltet, det klart at økningen skal fortsette. Isolert sker Jon Espeland til Aftenposten at vi ser Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] svarte Kjell Magne Bondevik sett er det enkelt å få til i en tegn til en økning av fattige i Norge. Marit Rasten 22 31 02 44 på Aftenpostens spørsmål situasjon hvor milliardene Samfunnsutviklingen produserer fl ere [email protected] om det er noe han angrer på Hvis man både vil renner i strie strømmer fattige, fordi det stadig er fl ere som ikke Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] etter seks og et halvt år som satse på barna og inn i oljefondet. Økt u-hjelp klarer seg i arbeidslivet. Det er ikke enkelt Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 statsminister. påvirker selvsagt hvor mye å bevilge seg ut av denne situasjonen. En [email protected] Det er ikke hverdagskost hjelpe de fattige, oljepenger vi bruker, men det familie med fl ere barn, der hovedforsør- KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: at politikere innrømmer at de har ikke de negative konse- ger blir arbeidsledig, kan fort havne i en Marianne Reinskou Granerud ikke får gjennomført det de slik KrF sier de vil, kvenser for den økonomien situasjon der de ikke klarer seg økonomisk. 22 31 02 17 [email protected] egentlig vil. Men alle vet jo at er det den enkleste som økt offentlig forbruk har, Perioden for utbetaling av arbeidsledig- ANNONSER: det er slik. Bondevik har ikke fordi det meste av u-hjelps- hetstrygd er redusert. Begrunnelsen er at Hilde Leitring 22 31 02 12 tapt på denne selvkritikken. sak av verden å gi pengene brukes utenlands. arbeidsledige skal presses til å komme seg salgssjef [email protected] Å innrømme at man ikke lyk- Når det gjelder å bedre de tidligere i arbeid igjen. Men ikke alle klarer Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 uføre mer enn 85 [email protected] kes med alt, gir troverdighet. fattiges situasjon her i landet, det, og må gå med lua i handa til sosial- Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 Bondeviks nederlag i forhold kroner uken ekstra er bildet mer komplisert. Her kontoret. Situasjonen er også vanskelig for [email protected] til de fattige, kan også tolkes for hvert barn. handler det om å prioritere – å mange kronisk syke og uføretrygdede. Det OPPLAG: som en innrømmelse av gi mer de til fattige og min- er rundt 6000 uføre som får 85 kroner uken Lise Tangen 22 31 02 81 salgssjef [email protected] maktesløshet, når det gjelder dre til andre, ettersom vi må ekstra for hvert barn de forsørger. Hvis man å styre samfunnsutviklingen uten at det får forutsette at den økonomiske rammen lig- både vil satse på barna og hjelpe de fattige, utilsiktede vinklinger. ger fast. Og det er her regjeringen må tåle slik KrF sier de vil, er det den enkleste sak av PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk Regjeringen lanserte i 2003 en hand- kritikk for det man har foretatt seg. Kutt i verden å øke dette beløpet. Presse forbund. Organet, lingsplan for å motvirke fattigdom som der midlertidig uføretrygd og dagpengeordnin- I 2004 ble det innført en rusreform. Fast- som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, var bred enighet politisk enighet om. Pla- gen for arbeidsledige og økte egenandeler legene fi kk rett til å henvise til spesialisttje- behandler klager mot pressen i presseetiske nen var i hovedsak rettet mot rusmisbru- innen helsevesenet, har rammet de fattige. nester for rusmiddelmisbrukere, og behovet spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og kere, bostedsløse og fattige barn. I ettertid Det er ikke ment slik, men slik er virknin- for behandling ble regulert gjennom pasi- nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 har det vist seg at dette ikke har vært nok. gen. entrettighetsloven. Ansvaret for behandling Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Både Bondevik og Høybråten gjør det klart I EU regner man de som har mindre er overført til helseforetakene. Her strekker E-post: [email protected] at de vil gjøre mer for de fattige hvis de får enn 129 000 kroner i inntekt etter skatt ikke bevilgningene til. Flere rusinstitusjoner ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og fortsette i regjering. som fattige, mens man i OECD bruker melder om ledige plasser, men leger kan utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. KrF har kampen mot fattigdommen høyt 89 000. Det betyr at henholdsvis 2,1 fortelle at rusmisbrukere kan måtte vente Moralsk forfall – eller større frihet? Langtransportens skadevirkninger Visst fi nnes det betenkelige sider ved samfunns- holdninger og ny praksis ofte er uttrykk for større Fordi verken produsent eller transportør fullt ut effektivt uten at det iverksettes utviklingen. De kommersielle kreftene øver et frihet og toleranse. Kvinnefrigjøringen, nye sam- betaler for skadene deres virksomhet internasjonalt, sammen med et inter- påtrykk på vår livsførsel det er all mulig grunn livsformer, aksept av homofi le og lesbiske og et forårsaker, får storprodusenter i fjerne nasjonalt overvåkningsorgan som råder til å møte med kritikk og handling. Men etter mer uavhengig forhold til kirken, er alt sammen land store konkurransefordeler i forhold over maktmidler. Men det er ingenting åra med Bondevik vet vi at alt regjeringen har å uttrykk for større mangfold og raushet. Det er til lokale småprodusenter. Følgelig over- i veien for at Norge her baner vei, for tilby, er ord om det personlige ansvaret. Sam- ingen grunn til å advare mot dette, tvert imot tas markedet av standardiserte varer, eksempel med å innføre miljøavgift på tidig er det ikke slik at tilbakegangen for KrFs er det samfunnsutvikling som bør applauderes. mens de lokale nyansene forsvinner – og fl yreiser, slik Norges Naturvernforbund kjerneverdier på andre områder representerer Det KrF oppfatter som moralske forfall, har gitt de lokale produsentene med dem. og Framtiden i våre hender foreslår. noe moralsk forfall. Tvert imot ser vi at endrede hundretusener større frihet og et bedre liv. Tidligere statsminister Kåre Willoch Dagbladet på lederplass Dagbladet på lederplass har lenge ivret for et system med miljø- ANDRES MENING avgifter på transport. Det kan ikke bli

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Steinsmo-kritikk mot fl øyteblåser FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX onsernsjef Unni Steinsmo i Sintef har rettet skarp kritikk mot Erik Lindeberg Kfor at han – via sin fagforening – har bedt om at Økokrim etterforsker om Sintef har gjort seg skyldig i korrupsjon for å sikre seg kontrakter i Iran. – Vi har noen etiske standarder som gjelder for hele Sintef-gruppen. Blant disse er fortrolighet og lojalitet. Dette er en enkeltperson som ikke har opptrådt på en måte som er representativ for Sintef, sier konsernsjef Steinsmo til Dagens Nærings- liv. Hun kritiserer Lindeberg for ikke å ha tatt opp saken med henne eller styreleder Sverre Aam, som var ny styreleder i Sintef Petroleumsforskning. På denne måten ville toppledelsen i selskapet fått muligheten til å ordne opp. Kritikken vil ikke få noen konsekvenser for Lindeberg. Steinsmo sier at hun ikke vil kommentere om det mest alvorlige er selve Iran- saken, eller Lindbergs håndtering av den. Her må hun ha mistet gangsynet. Det er bare å riste på hodet når hun ikke kan si Unni Steinsmo sier at Iran-kontraktene ikke klart ifra at det Sintef rotet seg opp i Iran holdt etiske mål. er betydelig mer alvorlig enn at en ansatt varsler sin fagforening – som igjen går til meg også». Som øverste sjef er det hennes Økokrim. ansvar å sikre at hun har en ledergruppe Kjell Magne Bondevik hadde Steinsmo innrømmer riktignok at de to rundt seg som forstår å informere henne en plan for de fattige, men det kontraktene med Hinson Engineering og om de viktige sakene. Noen av Steinsmos er ikke blitt færre av dem. BP Pouya ikke var i tråd med Sintefs etisk nærmeste har sviktet i denne saken. standard. Steinsmo uttalte seg samme dag som Erik Lindeberg avviser kritikken, og sier Heidi von Weltzien Høivik, nyutnevnt han tok opp saken både med sin nærmeste professor i næringslivsetikk på Handels- overordnede, sjefen for Sintef Petroleumsfors- høyskolen BI, holdt en forelesning med kning David Lysne, daværende styreformann utgangspunkt i sin doktoravhandling om Bondeviks fattigdomsnederlag i selskapet Morten Loktu og Svein Sivertsen, fl øyteblåsere. Hun hevder ansatte i praksis viseadministrerende direktør i Sintef. ikke har noe vern når de varsler om ulovlig- 12–14 måneder på å få behandling. være gratis for rusmiddelmisbrukere. Med sin uttalelse er Steinsmo i ferd med heter i egen bedrift. – Det er et nederlag for velferdsstaten Det koster en del millioner å gi å gjøre bisak til hovedsak. Offentligheten – Det er en rådende kultur, som betrak- at rusmiddelmisbrukere må havne i feng- rusmiddelmisbrukere som ønsker det er opptatt av om Sintef har gjort seg skyldig ter informanten som en tyster eller angiver. sel før de kan få skikkelig hjelp, sier Dag- et behandlingstilbud. Det er fullt mulig, i korrupsjon. Så lenge Sintef ikke har Bedriftene er ofte ikke klar over hvordan de fi nn Harr, fastlege for over 170 rusmid- hvis man vil prioritere det. regler om hvordan slike saker skal takles, skal forholde seg når ansatte går dem imot. delbrukere i Kristiansand til avisa Folket. Spørsmålet er om samfunnsutviklin- er det ikke grunn til å kritisere Lindeberg. I praksis har ansatte ikke noe vern, hvis Leger landet over bekrefter at pasientret- gen vil produsere såpass mange fattige at Han har brukt sitt skjønn, og har gått de sier fra om ulovligheter. En av årsakene tigheter kun er en papirbestemmelse for Bondevik ikke vil klare å løse problemet såpass mange runder internt at ledelsen kan være at det ikke er knyttet et lovverk rusmiddelmisbrukere. Hans Kristian med bevilgninger. De fattige er en test- i Sintef har hatt rikelig anledning til å ta til problematikken, sier Høivik til NTB. I Bakke, president i Den norske Legefore- gruppe i det norske velferdssamfunnet. fatt i saken. Når det ikke har skjedd, må England har de en slik lov, og det er nå lagt ning, sier denne gruppen vegrer seg for å Øker fattigdommen, er det et klart bevis Steinsmo ta selvkritikk på det. Det holder fram forslag om tilsvarende lovbestemmel- oppsøke lege fordi de ikke har penger til å på at det norske velferdssamfunnet er ikke å synse om at han «burde snakket med ser her i landet. betale. Han mener derfor at legehjelp bør under nedbygging.

Ledelse blir annerledes i fremtiden

Møt morgendagens kompetanseutfordring.

Les mer om Master of Management fra NTNU – Mastergrad i organisasjon og ledelse. www.ntnu.no/mm

Nyhet! Master of Management 6 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: FOTO: DAG GRUNDSETH/SCANPIX LEDERUTFORDRINGEN ■ Spiller adm. dir. Geir Isaksen i Cermaq ASA for galleriet når han snapper Follalaks foran nesen på John Fredriksen‚ eller har han en idé om at Cermaq skal spille en rolle i den strukturendringen opp- drettsnæringen i Norge står foran med det første?

Geir Isaksen (50) ■ Stilling: Adm. dir. i Cermaq ASA. ■ Utdanning: Landbruksøkonom NLH (1979), doktorgrad (1984). ■ Karrière: Stipendiat og forsker Institutt for økonomi og samfunnsfag, ved IØS, NLH. Direk- tør i Gartnerhallen (1986). Informasjonsdirektør for Bondelaget og Landbrukssamvirkets Felles- kontor i Brussel. Adm. dir. Statkorn AS (1995), Statkorn Holding (1996), som skiftet navn i 2001 til Cermaq ASA.

Cermaq-sjef Geir Isaksen (50) har lyttet til sin styreleder og tolket de politiske signalene og får nå selskapet notert på Oslo Børs i løpet av høsten. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 7

FISKERIPROFESSOREN: BRANSJELEDEREN: OPPDRETTSGRÜNDEREN: BEDRIFTSEKSPERTEN: – Ledelsens oppmerksom- – Det er ulike oppfatninger – Geir Isaksen er en – De ﬂ este bedriftsledere het går først og fremst mot om hvilke modeller næring- systematisk leder og ikke tilhører en regnskapskultur. de private eierne. en er tjent med. kjent for å gjøre stunt. Knut Sagmo Terje Vassdal Trond Davidsen Paul Birger Torgnes Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI Professor, Norges Direktør, Fiskeri- og Hav- Oppdrettsgründer, Fiskerihøgskole bruksnæringens Landsforening Fjord Marin AS Spiller om milliarder

tter å ha grunnet på saken i nesten et halvt år, kjøper adm. dir. ANALYSE: Geir Isaksen Geir Isaksen en stor aksjepost i E MULIGHETER et lite oppdrettsselskap i Nordland. STERKE SIDER ■ Er systematisk og ■ Lykkes med børsnotering i høst Nå skal den internasjonale laksegi- + ? effektiv ■ Får ﬂ ere, ganten Cermaq ASA drive oppdrett ■ Kjenner de politiske prosessene kapitalsterke eiere i Norge også. Eller gjør han bare ■ Samarbeider godt ■ Kan ta ut synergier ved fusjoner Cermaq enda lekrere for børsspeku- med styreleder lantene? SVAKHETER TRUSLER - ■ Er avhengig av ■ Børsnotering utsettes For Cermaq skal først og fremst på børs i høst. ! ■ Nedsalg og eventuell Uansett langsiktige strategier og uttalte ønsker og politiske klareringer håp for fremtiden – som å drive oppdrett også her i ■ Handler med emisjon utsettes landet – skal Cermaq på børs. Det er ett år etter pla- fellesskapets midler ■ Kommuniserer dårlig nen. Regjeringen Bondevik skulle ha fått selskapet ■ Kan påvirke utviklingen lite alene med kapitalmarkedet notert allerede i fjor, og foretatt det første nedsalget og gitt privatiseringsprosessen i ny fart. Nå skal det i stedet skje i høst.

Et politisk fl ertall Professor TERJE VASSDAL ved Institutt for økonomi ved Norges fi skerihøgskole i Tromsø mener Cermaq, liksom selskap som Lerøy Seafood Group ASA og store bidrag til statskassen, slik staten har fått og får hvilke modeller oppdrettsnæringen er tjent med. Av Bjørn R. Marine Harvest, tenker langsiktig i sine eierskap i Jensen fra Statoil og Telenor, fortsetter han. Men jeg synes det som skjer i næringen nå, er bra, næringen, og at børsnotering i høst ikke kommer [email protected] sier han. til å endre så mye på det. Trenger et lakse-Opec – Styret i Cermaq kommer sikkert ikke med dette Men børsnotering og nedsalg er langt fra svaret på Interesse for næringen utspillet midt i valgkampen uten at det foreligger hvordan oppdrettsnæringen skal rekonstrueres til Både skipsreder John Fredriksen og investor Jens signaler om at det er et politisk fl ertall bak å gjen- å bli en på alle måter bærekraftig næring i årene Ulltveit-Moe har stått for betydelige investeringer i nomføre en prosess med børsnotering og nedsalg. fremover. norske oppdrettsselskaper i sommer – og det med Selv om Ap denne gangen kan være i regjering med – Rekonstruksjonsbehovet er ikke på produk- «friske» penger. partier med andre interesser når dette skal skje, sjonssiden, men på markedssiden. Store enheter – Jeg mener det er viktig for næringen at den blir synes det klart at prosessen ikke vil stoppes av den produserer ikke billigere enn små. Grensen går på betraktet som et interessant investeringsområde, grunn. Det beste en eventuell ny regjering i høst om lag ti konsesjoner, mens for eksempel Pan Fish slik den er nå. Dessuten trenger næringen lang- kan gjøre, er som den nåværende gjorde: bli enige har rundt 50. Det er markedssamarbeid aktørene siktig, ekstern kapital, etter å ha vært bankdrevet om en gjennomtenkt «Sem-erklæring» som bryter trenger å rekonstruere. Næringen trenger et «lakse- gjennom fl ere år. Banker er greie å ha, men denne igjennom partiprogrammene. Så blir det nok heller Opec» som kan regulere tilbudet på verdensmarke- næringen drives best av andre, og den kapitalen ikke så mye støy omkring denne prosessen, mener Fra det – helst slik at økningen ikke er over ti prosent. som er tilført fra nye aktører nå, er positiv. Med det Vassdal. Jeg tror vi går mot et par år med gode laksepriser, er også årene hvor veksten var lånefi nansiert, over. for så å oppleve en ny overproduksjonsperiode, om Det regner jeg også som en fordel for næringen, sier En lederutfordring bord tilbudet ikke blir regulert. Blir det derimot det, vil Trond Davidsen i FHL. Men for bedriftsledelsen vil det føre til endringer å det være en idealsituasjon for landet, sier professor lede et børsnotert selskap. Terje Vassdal. Har et stort ansvar – Med børsen blir selskapet disiplinert i forhold til Førsteamanuensis KNUT SAGMO ved Handelshøysko- til å ta vare på de private aksjonærene. Det vil bli i Stor uenighet innad len BI mener det kan være bedriftsøkonomisk riktig Cermaq som i Statoil, hvor ledelsens oppmerksom- Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening av et selskap i en viss fase å gå på børs for å hente het først og fremst går mot de private eierne, som børs (FHL) samler alle aktørene i næringen, både de store inn ny kapital og spre sin risiko – også om det er en krever avkastning. Cermaq ble svært godt fundert SIDE 8 og de små, de på børs og de som etter hvert skal dit, statsbedrift som forvalter fellesskapets verdier. av staten da det ble stiftet, og har betydelige verdier. de som i sommer har fått merke investeringslystne – Mange selskap har gått på børs for å skumme Å få synliggjort disse på børsen vil være interessant investorer – og de han kanskje er de neste til å få fl øte i et hett marked. Understøttet av en tilretteleg- for både dem og eieren. Vi kan i hvert fall utelukke nye aksjonærer. Direktør TROND DAVIDSEN i FHL har at selskapet skal på børs for å kunne inngå en i stor med vilje holdt en lav profi l i den pågående debatten reorganiseringsplan i næringen som også omfatter om investeringer og børsnoteringer i oppdrettsnæ- LEDERUTFORDRINGEN Fredriksen-selskapene. Her er det statens interesser ringen nå. som teller, og nedsalg på gunstige tidspunkt kan gi – Det er ulike oppfatninger i vår forening om fortsetter 8 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: TOR JARILD/SCANPIX

LEDERUTFORDRINGEN ger som har fått kursen opp, kan slikt lett bli en ﬁ asko. Det hviler et stort ansvar på bedriftsledelsen for at slikt ikke skal skje når et selskap skal på børs, men det hviler et like stort ansvar på tilrettelegger. Samtidig vil ledelsens fokus rettes mot kvartals- avkastning. Gjør en bedrift det likevel dårlig på børs, kan det like gjerne være et ledelsesproblem som et børsproblem. Dette er vel ulempene ved å gå på børs, sier han.

Informasjon viktig Om Cermaq skulle ende opp i en fusjon med Pan Fish, Fjord Seafood og Marine Harvest, vil selskapene være inne på alle sidene av verdikjeden og bli verdens største havbruksselskap. Men ledelsen i Cermaq må også være klar over at når selskapet går på børs, er det spesielt på ett Trading, som eies av skipsreder John tiet er imot med utgangspunkt i den område enhver bedriftsledelse bør skjerpe seg Fredriksen, hadde lagt inn et bud på situasjonen at det var en mulighet for betraktelig: informasjon til markedet. denne summen på disse aksjene. Han fusjon mellom Follalaks, Pan Fish og – Dette er et område hvor det skjer mye galt. De Fra bord ville kjøpe i den hensikt å slå Follalaks Fjord. Den situasjonen er endret noe fl este bedriftsledere tilhører en regnskapskultur, sammen med selskapene Fjord Sea- nå. SV er imot nedsalg i alle selskaper og liker best å formidle tall – gjerne for hva som food og Pan Fish, som han har inves- som driver med naturressurser. Kon- har skjedd for en og to og tre måneder siden. De tert om lag 1,7 milliarder kroner i denne klusjonen – uten at temaene har vært rekapitulerer fortiden. Når selskapet er på børs, er til børs sommeren. Cermaq trådte fredag inn diskutert i Ap, SV og Sp i forhold til en det minst like viktig å kommunisere fremtiden. i høyeste bud og sikret seg Follalaks, regjeringsdannelse i høst – er at skal Det er på forventninger om fremtiden børsnoterte Det norske fôr og fi skeoppdrettskon- med en omsetning på om lag 350 Cermaq på børs, bør det skje før valget. selskaper skaffer seg kapital og øker i verdi. Det er sernet Cermaq ASA med om lag 3000 millioner kroner i året, i sitt nye opp- SKUDD FOR BAUGEN På den annen side derfor ingen konfl ikt mellom å være langsiktig og ansatte, er bygget på det statseide drettsimperium. Fjord Seafood ASA står de som mener at ved skipsreder samtidig børsnotert. Men det må kommuniseres kornhandelsselskapet Statkorn AS og omsatte for 3,7 milliarder kroner i fjor Fredriksens inntreden i oppdretts- riktig, sier Knut Sagmo på BI. omfattende fusjoner blant melprodu- og er landets største oppdrettsselskap. bransjen i sommer, ble det startet en sentene her i landet fra midt på 1990- Pan Fish fulgte på tredjeplass med 2,3 prosess for å restrukturere bransjen i Industrielt riktig tallet og frem til 2001. Ewos-gruppen, milliarder i omsetning. Cermaq omset- større enheter for å dra synergier for PAUL BIRGER TORGNES grunnla Fjord Seafood og som i utgangspunktet var svensk ter til sammenlikning for omlag fem bedre lønnsomhet. I de siste årene er fortsatt en stor eier i selskapet. Han ser for seg tilbake på 1930-tallet, ble i 2000 kjøpt milliarder. har store deler av bransjen slitt med Cermaq som en viktig del av den restrukturerin- opp av Statkorn Holding ASA, som SKAL PÅ BØRS I ÅR Samtidig med at lønnsomheten, og drevet på bankenes gen oppdrettsnæringen er inne i nå. skiftet navn til Cermaq ASA i 2001. selskapet nå kan komme til å eie inntil nåde. At Cermaq nå har tatt Follalaks – Jeg tror at Cermaq på børs nå i høst, kombi- Gjennom årene har Cermaq vokst seg 85 prosent av Follalaks, kunngjorde ut av mulige fusjonsplaner med Fjord nert med et statlig nedsalg og en emisjon, vil passe til å bli en av verdens største havbruks- styret fredag at Cermaq skal på børs Seafood og Pan Fish, karakteriserer godt til en restrukturering av næringen. De ulike selskaper gjennom eierinteresser i i løpet av annet halvår i år. Allerede oppdrettsanalytiker Klaus Hatlebrekke deler av verdikjeden kan samles og gi grunnlag oppdrettsanlegg i Skottland, Canada for to år siden ble børsnotering disku- i DnB NOR overfor NTB som et skudd for et norskbasert selskap som omfatter både opp- og Chile, og produksjon av fi skefôr i tert, og planen var først å gå på børs i for baugen for restruktureringsplanene, drett, fôr, videreforedling, salg- og markedsføring Norge og de landene oppdrettsanleg- annet halvår i fjor. Usikkerhet omkring fordi optimale, industrielle løsninger vil og forskning, og som samtidig blir en stor aktør gene ligger. rammene for norsk eksport av opp- være avhengige av politiske vedtak. internasjonalt. Jeg har tidligere sagt at en fusjon FRA FÔR TIL BORD Cermaq ASA har sin drettsprodukter til EU gjorde at største OPPDRETTSGIGANTER Det scenario mellom Pan Fish, Fjord Seafood og Cermaq kan fi skefôrproduksjon samlet i selskapet aksjonær, staten, besluttet at den ikke man så for seg ved inngangen til fel- gi et slikt selskap. Det kan selvsagt fi nnes andre det heleide Ewos AS i Norge, Ewos kunne delta i transaksjoner med Cer- lesferien, var at Fredriksen-selskapene kombinasjoner av selskaper, men poenget er at om Ltd. i Storbritannia, Ewos Chile S.A. og maq-aksjer før dette var avklart. Styret og Follalaks skulle fusjonere og bli markedsmekanismene fungerer, så vil vi ende opp Ewos Canada Ltd. – samtlige heleide vedtok på den bakgrunn å utsette en gigant med 12 prosent av verdens med en slik optimal kombinasjon med selskaper, selskaper. De heleide oppdrettsan- børsnoteringen. Nå er disse rammebe- oppdrettsproduksjon av laks. Follalaks for dette er det industrielt riktige for å sikre best leggene ble i 2003 samlet under fel- tingelsene med EU avklart, og det er fra er stor i Nordland, hvor fusjonspartner resultat for eierne, sier han. lesnavnet Mainstream. I dag utgjør statens side ingen hinder for at selska- Fjord har mindre suksess. Pan Fish virksomheten Mainstream Salmones pet nå kan gå på børs. Det er heller trenger fl ere anlegg på Vestlandet for å Cermaqs egeninteresse S.A. i Chile, Mainstream Canada Ltd. ingen hinder for at staten kan starte en få utnyttet slaktekapasiteten. Den nye – Men går Cermaq går på børs for å bli fusjonert med og Mainstream Scotland Ltd. Total- prosess med nedsalg av Cermaq-aksjer. giganten kunne så fusjonere med ver- andre selskap? produksjoner er på om lag 100 000 ET STATLIG NEDSALG Staten ved dens største oppdrettselskap, Marine – Nei, Cermaq gjør det de gjør av egeninteresse. tonn. I andre virksomheter har Cermaq Næringsdepartementet sitter på 79 Harvest, med 20 prosent av verdens- Cermaq vil uten tvil ta del i den storstilte, struktu- eierinteresser i blant annet Unikorn AS prosent av aksjene i Cermaq. Fjord produksjonen. Med en samlet kapasi- relle utviklingen næringen står overfor. Cermaq (48,9 prosent), Norsk Lossekontroll har 12 prosent, to Odin-fond har noe tet på 32 prosent på verdensbasis ville ser det nyttig for seg å få ta del i den utviklingen, (80 prosent), AS Balsfjord Kornsilo over én prosent hver. De syttitre øvrige ikke lønnsomheten bare kunne hentes uansett hvilken retning selskapet vil ta når det har (50 prosent), AS Trondheim Kornsilo aksjonærene har til sammen om lag fra synergier: Selskapet ville vært så gått på børs. Cermaq er et selskap i god balanse (34 prosent), Hordafôr AS (35 pro- seks prosent. 21 prosent av aksjene stort at det til en viss grad også kunne mellom fôr og oppdrett og vil være et interessant sent), OxSeaVision AS (45 prosent) og er dermed omsettelige i dag. Staten bestemme prisene. selskap for mange. Husk at politikerne bestemte et Seastar Salmon Farming Holding AS må derfor selge seg ned til minst 75 FLERE MULIGHETER Ved å benytte for- statlig nedsalg til 34 prosent i Cermaq fordi de ikke ved Bergen (22,9 prosent). prosent for å tilfredsstille børsens krav kjøpsretten har styret i Cermaq vist at ville oppleve det samme med dette selskapet som OPPKJØP I NORGE Dessuten har Cermaq om 25 prosent omsettelige aksjer i de kjører sitt eget løp – i hvert fall inntil med Hydro Seafood, som ble solgt ut av landet. en eierandel på 34 prosent i Follalaks selskapet. Eventuelt kan en emisjon videre. I en uttalelse heter det at dette Staten vil ha negativ kontroll slik at selskapet har AS i Steigen, med 22 oppdrettskon- ved børsnotering redusere statens er i tråd med styrets strategi i fl ere sin basis i Norge med de ringvirkningene dette gir. sesjoner i Nordland og Finnmark. eierandel uten at et nedsalg fi nner sted. år, å satse på oppdrett også i Norge. Det oppnår de nå i høst, fortsetter Torgnes. Det har vært den eneste aksjeposten Stortinget har satt en grense for ned- Men om gigantfusjonen ble rokket ved selskapet har hatt i noe oppdrettssel- salg til 34 prosent – for å sikre såkalt Follalaks-oppkjøpet nå, vil den likevel Tar politiske signaler skap i Norge. Denne aksjeposten tilfalt negativt fl ertall – gjennom selskapets kunne gjennomføres helt eller delvis. Og dette mener han vil skje uansett om Cermaq Cermaq gjennom Ewos i april i fjor, da vedtekter. Skal prosenten endres, må Det kan enten skje om Cermaq går på ikke kommer på børs før etter valget – og om det brødrene Sivertsen, som eide Follalaks, det gjøres nytt vedtak i Stortinget. børs i en fusjon med Fjord eller Pan blir en rød–grønn regjering eller ei. måtte gå til kreditorene. Cermaq ble Bondevik I-regjeringen, med støtte av Fish – eller begge, om staten fortsatt – Jeg skulle ta mye feil om ledelsen og styret sittende med 34 prosent av aksjene, Ap, godkjente for øvrig statlig nedslag kan opprettholde 34 prosent eierskap i Cermaq ikke har fått den politiske klareringen DnB med 51 og brødrene resten. Cer- til 34 prosent i 2000. – gjennom en rettet emisjon. Det kan som er nødvendig for å gjøre som de gjør. Jeg tror maq, og brødrene, beholdt forkjøpsret- SP OG SV SIER NEI Men om Bondevik også bli åpent hva som kan skje når styret, ved styreleder Sigbjørn Johnsen, har de kon- ten til DnBs aksjer. Sist fredag benyttet II-regjeringen – og Ap – fortsatt skulle Cermaq først er kommet på børs og takter som er nødvendige den veien, og adminis- styret i Cermaq seg av denne mulighe- ønske nedsalg, er det ikke sikkert en priset der, og markedet vil avgjøre trerende direktør Geir Isaksen kjenner de politiske ten. Om brødrene gjør det samme, vil eventuell rød–grønn regjering i høst retningen. Follalaks blir med på kjøpet, prosessene og samarbeider tett og meget godt med posten bli delt. Fristen er 25. august. vil ha den samme oppfatningen. Både mer eller mindre, og gjør bare Cermaq- styreleder. Isaksen er en systematisk leder og ikke Den tidligere prisen på disse aksjene, nestleder i Senterpartiet, Lars Peder aksjer enda mer attraktive å handle, kjent for å gjøre stunt. Nei, dette er til å stole på. 70 millioner kroner, hadde nå økt til 145 Brekk, og SVs Inge Ryan, som sitter samtidig som selskapet selv kan bli del Her får staten den kontrollen den vil ha, næringen millioner. i stortingets næringskomité, uttalte av den restruktureringen næringen står får en interessant partner i strukturendringen som FUSJONSPROBLEMER Årsaken til pris- til «Fiskeribladet» i forrige uke at de overfor. skal skje, og alle parter vil tjene på det, sier Paul doblingen var at selskapet Geveran ikke ønsker børsnotering. Senterpar- Birger Torgnes. Dinamo Link • Foto: Billy BonkersDinamo Link • ”Et skreddersydd rutenett i verdensklasse er vår beste medisin for å lykkes på det globale markedet!”

Grete Hjort Berge, regional salgssjef, Laerdal Medical.

Våre transport- og logistikkløsninger er av stor betydning for mange av våre kunders lønnsomhet; g jennom mer tilfredse kunder, effektiv varefl yt og Suksesshistorien: lavere kostnader. Laerdal Medical er en av verdens ledende produsenter av medisinsk utstyr. Gjennom et svært tett samarbeid har Laerdal Medical og Hos oss får du løst alt fra raske budleveranser til tungt gods, termo-, Nor-Cargo bygget opp en distribusjonsløsning som bidrar til sjø- eller fl ytransport. Sammen med våre datterselskaper Nor-Cargo og Box å styrke konkurransekraften, med bl.a.: skreddersyr vi en effektiv totalløsning for din virksomhet. • Et skreddersydd, verdensomspennende rutenett Les mer om hvordan blant annet Laerdal Medical, Nexans Distribusjon, • Presisjon og kvalitet på leveransene Gresvig, Atea og Osram har oppnådd suksess i samarbeid med Posten på posten.no/bedrift • Sikkerhet for at dokumentasjon og pakking tilfredsstiller kunder, lover og regler i 23 land Oppnå bedre resultater du også: Ring 810 00 710. 10 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Ikke sykere, men nesten på trygd SAMFUNN DEN FYSISKE helsetilstanden er blitt eldre, men hva med den øvrige ikke blitt dårligere. Like fullt fi kk Norge økningen? 16000 nye uføretrygdede i første halvår. – Folk blir neppe sykere selv om I alt er 315 000 nordmenn uføre- andelen muskel- og skjelettplager og & ARBEIDSLIV trygdet. Dette koster staten 44 milliarder psykiske lidelser øker noe. Dette er det kroner. Det skriver Aftenposten, som store mysteriet i studiet av uføretrygd. har lett etter svaret på hvorfor andelen Hvorfor blir fl ere uføretrygdet når folket uføretrygdede øker. Det er fl ere eldre ikke blir sykere? spør Einar Øverbye, VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT enn yngre som blir uføre, og en del av førsteamanuensis og uførespesialist ved E-post til redaksjonen: [email protected] økningen skyldes at befolkningen er Høgskolen. (Aftenposten) Brannmann og bremsekloss i Brennpunkt Brennpunkt på NRK mandag viste at 75 prosent av befolkningen snakket Fagforbundets leder Navn i uken krever at privat eldreomsorg skal IJan Davidsen med Senterparti- drives uten at eierne får ta ut even- ets leder Åslaug Haga. Alt tydet Jan Davidsen tuelle overskudd. Det svaret kom på at kontakten dem i mellom var som bestilt. god. Det var bare én hake ved det (56) – Erfaringer viser at det totalt hele – at Haga hadde glemt å slå Leder i Fagforbundet sett blir dyrere for samfunnet av mikrofonen. Samtalen, som å sette ut offentlige tjenester til skjedde på vårparten, var ikke ■ Vil dreie Ap mest mulig private. Uklare ansvarsforhold ment for andres ører. mot venstre, med fra Sp og reduserer også folk mulighet til å Hadde den vært det, hadde nok SV. klage på tjenestene, sier forbunds- Davidsen – som sitter i Aps sen- lederen til Dagsavisen. tralstyre, og daglig fram til valget er på valgkampturne for partiet Hågensens kandidat. Onde tun- Ønsker synlige endringer – ikke omtalt Stoltenberg på den ger sier også at han er like mye på For å slukke privatiseringsbran- måten han gjorde. Til Haga ankla- Vallas kontor som på sitt eget. nen, vil Davidsen kreve et brudd get han blant annet Stoltenberg I våres ble Davidsen også med det han kaller den «markeds- for å være ullen i sykehussaken, valgt inn igjen i Aps sentralstyre liberalistiske fundamentalismen». mens han berømmet Sp-lederens sammen med Gerd-Liv Valla og Han ønsker synlige endringer i klarhet. Kjell Bjørndalen, etter å ha gått ut folks daglige virke. Han vil at både Etter sigende skal de borgerlige av sentralstyret i 2000. SV og Sp skal bidra til at hans eget ha ventet i spenning på program- Ap i regjeringsposisjon virkelig met, på en samrøredebatt mellom Bremsekloss skal stå for en forandring. Og LO og de rød–grønne som ville Nå er Davidsen nok hyppigere Brennpunkt-opptaket viser at han skremme velgerne. Men så langt omtalt som bremsekloss enn som evner å skape allianser. har den uteblitt. brannslukker. – I kampen mellom marked og Det ble med et lite branntilløp. Han kan nemlig ikke noe med styring må vi nå, etter over 20 år privatiseringstrangen som han med markedsorientering, legge Brannslukker mener har herjet landet altfor vekt på sterkere politisk styring Nå kan Jan Davidsen dette med å lenge. At markedsløsninger skulle slik at folk får større muligheter til slukke branner. Som brannmann føre til bedre kvalitet, betegner å påvirke samfunnets utvikling, fra Bergen har han lang trening, han som tullprat. Men han kjen- sier Davidsen til NTB. Og fortset- og som forbundsleder, først i ner seg ikke trygg på at Stolten- ter å snakke høyt om å mobilisere Norsk Kommuneforbund og siden berg i tilstrekkelig grad deler hans fram omfattende bevegelser som nylig gjenvalgt leder av det bekymring for det samme, derfor nedenfra i samfunnet. Forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet vil ha slutt på privatiseringen – både for åpen og avslått mikrofon. sammenslåtte Fagforbundet (290 er det naturlig at Haga og han fi n- 000 medlemmer), har han vært ner tonen. Og helst får tilbake den Av sine egne mann Davidsen måtte selv møte seg ut av både LO og Fagforbundet en del av maktbildet her til lands i gamle melodien, både på sykehus- Men, dermed er det ikke sagt at gamle kolleger fra Bergen i retten og tok fane, navn og penger inn mange år. sektoren og i kommunene. slike bevegelser er noe lettere å for en tid tilbake, da disse ville gå i Norsk Maskinistforbund. Det Han tilskrives sin del av æren I forkant av Fagforbundets holde styr på enn en sosialøkono- egne veier med den stolte fanen til kunne ikke Davidsen akseptere. for at Gerd-Liv Valla i dag top- landsmøte i våres, fi kk han gjen- misk utdannet statsministerkan- Bergen Brannkorps Forening. Også denne saken vant han. per LO, for hun var ikke Yngve nomført en undersøkelse som didat. For den godeste brann- Hans gamle kolleger meldte 13. september vet vi om landet UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 11 Aker Kværner lover 732 nye jobber KJELL INGE RØKKE strutter av I første omgang søker de etter Aker Kværner kommer med føl- optimisme. Nå lover han 732 perso- 100 personer, i det neste halvåret gende forklaring på hvorfor det går ner ny jobb i Aker Kværner i Norge. skal over 600 fl ere rekrutteres. bedre nå: – Det at vi er i den gledelige – Det er viktig å få frem at det er – Vi har lyktes fordi vi har vært situasjonen at vi kan tilby over 730 optimisme i industrien, sier Røkke bevisst på hvor vi skal konkurrere. ledige jobber i Kværner rundt om i til avisen. Når man bor i et høykostland, må Aker Kværner bedrifter i Norge det Mengden nye kontrakter så langt vi rette fokus mot der vi har konkur- neste halvåret, viser at vi har fått i år er nemlig dobbelt så høy som ransefortrinn, sier han til avisen, til en veldig positiv utvikling, sier i fjor. og peker på høy kompetanse og Inge K. Hansen og Kjell Inge Røkke til VG. Konsernsjef Inge. K Hansen i teknologi som slike fortrinn. Røkke

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Syke fi kk sparken – ble plutselig friske Da svenske Ericsson for noen son som blir sykemeldt over lang år tilbake sa opp en gruppe Fakta tid er syk på grunn av forhold på arbeidsplassen. Årsakene kan være ■ langtidssykemeldte, viste det Ericsson-konsernet halverte sosiale forhold som eksempelvis seg at to av tre «plutselig» ble staben for noen år siden. Av mobbing eller mistrivsel, eller det ett hundre langtidssykemeldte kan være praktiske forhold som at friske. Av ett hundre oppsagte som ble oppsagt i Sverige, ble sykemeldte, ble 65 friskmeldte vedkommende rett og slett har en 65 friskmeldt i løpet av oppsi- jobb som han eller hun ikke pas- innen oppsigelsestiden gikk ut. gelsestiden. ser til. ■ 46 fi kk seg ny jobb i perio- – Hvis du sykemeldes fordi det AV DAG HÅKON HELLEVIK den, mens bare 35 fortsatt var er belastende å være «lillebror» på sykemeldte etter ett år. [email protected] en arbeidsplass, eller fordi du har et problem med sjefen, så går du – Det viste seg at de ikke var for jo rett inn i det samme problemet syke til å kunne fungere i en jobb. på nytt den dagen du friskmeldes De var derimot for syke til å kunne og skal tilbake på jobb. Det blir fungere i den jobben de faktisk en ond sirkel, og da er veien kort hadde. Det sier Carl-Gustaf Lei- før du er ute av døra igjen. Men nar, administrerende direktør i får du en ny sjanse på en annen TRR Trygghetsrådet. Dette er en arbeidsplass, i et annet miljø og institusjon som er eid av Svensk kanskje i en annen type jobb, så Näringsliv (Sveriges NHO) og av kan det vise seg at arbeidsevnen svensk fagbevegelse, som driver er til stede likevel. Det er dette jeg med attføring av arbeidstakere i tror at denne lille undersøkelsen privat sektor. beviser, sier han. Leinar var personaldirektør i Ericsson i Sverige da konsernet i Permisjonsordning perioden 2000 til 2003 halverte – Langtidssykemeldte kan bli friske Tallmaterialet kan resultere i et hvis de får hjelp, sier Carl-Gustaf Lei- staben og sa opp 10.000 arbeids- nar i TRR Trygghetsrådet i Sverige. forslag til en lovendring som vil takere. I den sammenhengen inn- kunne gjøre det lettere for svenske gikk selskapet en avtale med fag- månedene, forteller Leinar. langtidsledige å bytte jobb. organisasjonene om at man også – Kan den plutselige friskmeldin- – Jeg tror løsningen er å gi lang- skulle si opp et tilsvarende antall gen skyldes at mange syntes det var tidsledige rett til permisjon, slik langtidssykemeldte, slik at forhol- ok å være syk, og at de ble «friske» at de kan prøve ut en ny jobb uten det mellom sykemeldte og friske den dagen de plutselig var nødt? å miste retten til å få tilbake den ansatte ikke skulle bli skjevt. – Nei. Jeg tror ikke så mange gamle. I dag er ikke dette mulig, – Som et ledd i dette bestemte er syke fordi det er «behagelig». og derfor tar ikke folk sjansen på å vi oss for å plukke ut ett hundre I den grad det skjer kan det dess- gi opp den tryggheten som tilknyt- oppsagte sykemeldte som vi fulgte uten hende at de er syke fordi ningen til den gamle arbeidsplas- gjennom oppsigelsestiden, som sjefen synes det er behagelig. En sen tross alt representerer. Men var på ett år. Da dette året var leder kan for eksempel mene at mange trenger nok hjelp utenfra omme hadde 46 av de 100 fått ny det er bedre med en medarbeider til å skaffe seg både ny kompetanse jobb, 19 var friskmeldte arbeids- som er permanent sykemeldt, enn og ny jobb, og det vil være svært søkende, mens bare 35 fortsatt var en som kommer og går i kortere lønnsomt dersom samfunnet tok sykemeldte. Av de 19 vet jeg at fl ere perioder. seg råd til å gi folk en slik hjelp i har fått jobb senere, men vi har Forklaringen, mener Carl-Gus- en vanskelig fase av livet, sier Carl- bare nøyaktige tall for de første 12 taf Leinar, er heller den at en per- Gustaf Leinar. NHO sverger til IA-avtalen Tilsvarende i Danmark – Avtalen om inkluderende arbeidsliv gjør at erfarin- Seniorforsker ØYSTEIN SPJELKAVIK ved Arbeids- gene fra den svenske undersøkelsen har begrenset forskningsinstituttet kjenner igjen den svenske verdi i Norge, sier direktør SIGRUN VÅGENG i problemstillingen – fra Danmark. NHO. – I Danmark har langtidssykemeldte et svakere Vågeng peker også på en prøveordning som er oppsigelsesvern enn i Norge, og det fører til at fl ere innført i fem norske fylker, som tar sikte på å få går ut av sykelistene, og i stedet blir friskmeldte Forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet vil ha slutt på privatiseringen – både for åpen og avslått mikrofon. uføretrygdede tilbake i jobb. Disse kan ta med seg arbeidssøkere. Men arbeidsmarkedet er slik at alle trygdeutbetalingene, som et tilskudd til arbeidsgi- ikke nødvendigvis får jobb. I praksis ser vi at det er har fått et nytt politisk fl ertall som sannsynligvis helst for avslått ver, i en periode på tre år, mens de forsøker seg i fl ere uføretrygdede og færre ledige i Norge, mens er mer villig til å lytte på David- mikrofon. arbeidslivet på nytt. Går det ikke bra, vil de ikke ha det er fl ere ledige og færre uføretrygdede i Danmark. sen. Han lover å bidra til å peke på mistet sine opprinnelige trygderettigheter. At en langtidsledig blir friskmeldt når oppsigelsen løsninger som skal snu utvik- IA-avtalen tar fatt i de lediges situasjon tidlig. Det kommer fra arbeidsgiveren, betyr ikke nødvendigvis lingen bort fra det han mener er AV MARIT RASTEN er den modellen vi fortsetter å jobbe for, og en ord- at vedkommende har vært sykemeldt ut fra latskap, elitepreget forskjellspolitikk. Men [email protected] ning de for øvrig ikke har i Sverige, sier Vågeng. sier Spjelkavik. 12 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Begge vil FOTO: MARIANN DYBDAHL/SCANPIX FOTO: HELGE MIKALSEN/SCANPIX ha fl ere verktøy

Onsdag stiller Høyres Børge Brende (t.v.) og SVs Øystein Djupedal opp til næringsministerduell på Småtinget. To med en Ellers er Brende og Djupedal uenige om det meste mer ulik tilnærming til næringspolitikk, er det vanskelig å ﬁ nne.

Flere verktøy i næringsminis- dem til en liten duell på forhånd, og stabile rammebetingelser for av økt adgang til pålagt overtid og lede til rent skattemotiverte tilpas- med fem korte spørsmål om noen økonomisk virksomhet i Norge. midlertidige ansettelser. SV ønsker ninger. Vi kan heller ikke ha et terens verktøykasse – det er næringspolitiske temaer som har Rekordlav rente, mer tilpasset krone- en arbeidsmiljølov som i større grad skattenivå som er betydelig høyere Børge Brende (H) og Øystein dukket opp i valgkampen. kurs og store skatte- og avgiftslet- sikrer et godt arbeidsmiljø. enn det landene rundt oss har, og Djupedal (SV) enige om. Men telser har bidratt til det. Vi må legge BRENDE: – Jeg tror at et arbeidsmar- bedriftene bør kunne stole på at det er også det eneste. De to – Hvordan vil du øke nyskaping- til rette for at virksomheter etable- ked med større grad av ﬂ eksibilitet skatteregimet ikke endres for ofte. en i Norge for å kunne konkur- res, og hvis vi skal hevde oss i den vil bidra til at ﬂ ere kommer ut i Jeg mener det skattesystemet vi nå duellantenes departementale internasjonale konkurransen, bør vi arbeid, fremfor å bli gående ledige. legger opp til ivaretar disse hensy- rere internasjonalt? verktøykasser ville sett helt spesielt ha virksomheter med høyt I arbeidet med den nye loven har nene på en god måte. DJUPEDAL: – Norges muligheter til kunnskapsinnhold, høy innova- man også lagt stor vekt på å få et DJUPEDAL: – Det beste skattesyste- forskjellige ut, om de hadde å skape verdier og velferd også etter sjonsevne og god evne til omstilling robust regelverk som kan bestå over met for bedriftene er det som ska- fått fylle dem etter eget hode. oljealderen avhenger av at vi satser og nyskaping. Der andre er billigere tid. Ingen er tjent med en stadig per arbeidsplasser. SV har foreslått alt på å være en kunnskapsnasjon. må vi være bedre, gjennom å bygge endring av rammebetingelsene. å forbedre avskrivningsreglene, for AV BJØRN R. JENSEN SV har, som eneste parti, foreslått kunnskap, teknologi, utvikling og å gjøre det mer lønnsomt å inves- [email protected] en konkret og forpliktende opp- design inn i produktene våre. – Hvordan ser et rettferdig tere i nytt maskineri og utstyr, og trappingsplan for norsk forskning. skattesystem for bedrifter ut? dermed øke moderniseringstak- På Småtinget kommende onsdag Evne til læring betyr evne til å gjøre – Er det behov for ytterligere ten og konkurranseevnen i norsk skal næringsminister Børge Brende nye ting. Derfor satser SV også på endringer i Arbeidsmiljøloven? BRENDE: – Vi må ha et skattesystem næringsliv. (H) og den mulig påtroppende å ruste opp skoler og universiteter, og et skattenivå som legger til rette næringsminister Øystein Djupe- blant annet for å sikre at alle får en DJUPEDAL: – Ja, loven som ble ved- for at ressursene i landet vårt anven- – Det er foreslått å gjeninnføre dal (SV) – slik han presenteres i individuelt tilpasset undervisning. tatt med regjeringspartienes og des slik at vi oppnår størst mulig ervervsloven. Har det noe Småtingets program – duellere BRENDE: – Jeg er overbevist om at Frps stemmer, vil føre til dårligere verdiskaping. Et skattesystem for om næringspolitikk. Vi inviterte det aller viktigste er gode, effektive arbeidsmiljø blant annet på grunn bedriftene må i minst mulig grad for seg? POLITISK ANALYSE

Det er åpenbart at Hagens utspill mot Hvorfor sliter Høyre? Kjell Magne Bondevik var katastrofalt for øyre har satset alt på ett kort Katastrofalt stortingsperiode. Det er det han illustrerende. Det ble satt fokus i den lange valgkampen – Hagen først: Det er åpenbart at sier når han nedlegger veto mot på den ene aleneforsørgeren som Høyre, mens det Hnemlig styringsdyktigheten. hans utspill mot Kjell Magne Bondevik som statsminister. ikke får penger nok til å leve for. ikke skadet stats- Da kan det bli katastrofalt når Carl Bondevik var katastrofalt for Erna Solberg og Kjell Magne ministeren og KrF. I. Hagen river i stykker kortet. Høyre, mens det ikke skadet stats- Høyre taper debatten Bondevik fi kk bare i bisetninger Løpet er på langt nær kjørt ministeren og KrF. Det er fordi I denne storingsperioden har snakke om alle dem som har fått for Høyre, og partiet kan fortsatt Høyre gjennom de siste fi re årene Høyre trolig fått mange velgere det bedre de siste fi re årene. gjøre et godt valg. Samtidig øker konsekvent har bygget opp sin til å tro at partiet kan styre, men Dette fenomenet gjør seg sannsynligheten for at det kan troverdighet som styringsparti. hva hjelper det så lenge Frp ikke gjeldende i alle valgkamper i alle gå riktig ille for partiet på valg- Partistrategene så tidlig at de vil la dem styre i den kommende land, men det er spesielt tyde- dagen om drøye to uker. Dersom ikke kunne vinne enda et valg på stortingsperioden? Så kan det lig nå. Både fordi oljeformuen det skjer, begynner selvransa- skatt og skole. Dermed satset de hende at Frp snur igjen, men det øker kraftig, og fordi den poli- kelsen. Noen vil mene at Høyre på å fremstå som det ene partiet kan ingen vite nå. Dermed blir det tiske offentlighet er mer tablo- Av Aslak la seg for langt til høyre, noen som virkelig kan styre Norge, kaos, og Høyre taper debattene om idisert enn i de fl este andre land. Bonde vil mene at partiet har vært for og som tar ansvar. Høyre ville regjering i stedet for å vinne dem. Politikerne tenker som journalis- [email protected] ettergivende i forhold til sen- overta Arbeiderpartiets plass som Den andre årsaken til Høyres ter for å nå frem i mediene, og da Aslak Bonde er frittstående analyti- trum, mens andre igjen vil peke styringsparti nummer en. problemer kan også beskrives legger de mer vekt på konfl ikt enn ker. Han er utdannet cand.philol. og på at Erna Solberg ikke var tøff Jens Stoltenberg ødela litt av med stikkordet «oljerikdommen». harmoni, og mer vekt på enkelt- har arbeidet som politisk journalist nok i valgkampen. strategien da han etter hvert fi kk Når pengene fl ommer inn fra saker enn på makrofremstillinger. i Aftenposten i 11 år. Før det var han Det er likevel liten tvil om at de omverdenen til å tro at han mente Nordsjøen, stiger velgernes ansatt i NRK dagsnytt som all-round to viktigste årsakene ligger uten- alvor med sitt rød–grønne alterna- forventninger. I stedet for å se på Dårligere i kommunene reporter og vaktsjef. for partiet – stikkordene er Carl I. tiv. Men det virkelig alvorlige er alt Regjeringen har fått til, ser de Så skal det sies at det selvfølge- Les mer om politikk: Hagen og de stigende forventnin- at Carl I. Hagen rett ut sier at på det den ikke har fått til. Denne lig også er politiske årsaker til at www.politiskanalyse.no gers misnøye. han ikke vil la Høyre styre i neste ukens partilederdebatt i TV 2 er Høyre sliter. Det er alvorlig for UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 13

FOTO: BJØRN R. JENSEN BRENDE: – Den gamle ervervsloven førte først og fremst til store advo- katsalærer i hundremillionersklas- UKEFORUM sen, og til å gi Norge et negativt ry som et investeringsland med ufor- VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GERD-LIV VALLA LO-leder – LARS HAUKAAS Navo-leder – INGER-JOHANNE STOKKE arbeids- utsigbare rammebetingelser, selv om den i praksis ga myndighetene direktør – TERJE SVABØ rådgiver – TERJE MIKALSEN investor – TORGER REVE professor – ARILD HERVIK professor – liten mulighet for innvirkning. ESA SIRI BJERKE NHO-direktør – HANS HENRIK RAMM konsulent har i brev til Nærings- og handels- departementet sagt at den er i strid med EØS-avtalen. Det er verdt å merke seg at der regjeringen vil DENNE UKEN: Valgkampen kan være ubarmhjertig for redusere næringslivets adminis- noen hver, fastslår TERJE SVABØ. trative byrder knyttet til lover og regler med 25 prosent innen 2010, Terje Svabø er daglig leder i tankesmien Civita. E-post: [email protected] vil de rød–grønne ha nye lover og – Velkommen til Oslo og Småtinget, reguleringer. sier Unni Bøkestad i NHO. DJUPEDAL: – Ja, som ett av fl ere tiltak. Ervervsloven sa blant annet at eiere som kjøper bedrifter i Norge Stappfullt må oppgi hvilke moderniserings- De ubarmhjertige uker og utviklingsplaner de har med på Småtinget bedriften, og hva som skjer med FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX arbeidsplassene. En aktiv stat er – VI SKAL AVSLØRE næringspo- e har valgt det selv, så de har ingen grunn til viktig for utvikling av lønnsomme litisk valgfl esk. Dette er den rette å klage. Likevel, valgkampen er ubarmhjertig, arbeidsplasser. tiden for slikt, og jeg er ikke i tvil Dknalltøff og nervepirrende for landets fremste om at småbedriftslederne kommer politikere. Dynamikken i disse hektiske ukene er – Næringsdepartementets verk- til å knipe dem som bare har slikt å slik at det også for de erfarne er umulig å planlegge tøykasse er liten. Trengs det helt komme med, sier prosjektleder for hvordan de skal bli. Bare spør Kristin Halvorsen og Småtinget 2005, Unni Bøkestad i Erna Solberg – to forskjellige typer politikere, som nye virkemidler for industrien? NHO. begge er kommet skjevt ut i valgkampen. Årsakene DJUPEDAL: – Ja, det viktigste gene- Førstkommende onsdag gjen- til det er både sammenfallende og forskjellige. relle virkemiddelet er satsing på nomfører NHO «Småtinget 2005» For å ta den enkleste analysen først: Både varm kunnskap. I tillegg ønsker SV å på Colosseum kino og i NHOs kylling til småbarn og ultimatum i barnehage- sikre arbeidsplasser i kraftkrevende lokaler på Majorstuen. Temaet er utbygging er saker som SV-lederen håndterte industri gjennom et eget regime verdiskaping – fjorten dager før dårlig. Skolemåltidet i seg selv var ingen skandale, for energi til denne industrien. Vi stortingsvalget. Håpet er at valg- men det at partilederen ikke hadde peiling på hvor ønsker også å bevilge mer penger fl esket ikke sitter for løst hos de mye det ville koste, var langt verre. Og man stiller til Innovasjon Norge, slik at det kan 130 politikerne som stiller opp til ikke kabinettspørsmål i en tv-utspørring. bevilges mer penger til gode forret- grilling foran 480 bedriftsledere. Erna Solberg har ikke gjort så mye galt – men ningsideer. Politikerne skal grilles foran sine hun har heller ikke fått gjort noe særlig. Høyrelede- BRENDE: – Regjeringens nærings- regionale og fylkesvise næringslivs- ren har ikke maktet å tilrive seg noe initiativ. Hun politikk virker. Selv sosialdemokra- velgere gjennom en næringspoli- er et offer for en dagsorden verken hun eller andre tiske Schröder i Tyskland tar nå i tisk audition i tilnærmet «Idol»-stil politikere, men mediene, setter i valgkampen. Erna Solberg har ikke gjort så mye galt – men hun har heller ikke fått gjort noe særlig. bruk våre verktøy med skattelettel- foran krevende dommere. Nå gjøres det et forsøk på å komme på offensiven ser, for å få investeringene opp og Med årene har Småtinget blitt ved å skrive brev og be Arbeiderpartiet om bryte plan B, som Høyre åpenbart må ha tenkt på, men arbeidsledigheten ned. Regjerin- så populært at arrangementet nå med LO, men det er ingen som lar seg overraske om å si minst mulig om hva landsmøtet vedtok på gen arbeider aktivt for at den sam- går for fullsatte saler. over et slikt utspill. enkelte områder tidligere i år. lede politikken skal legge til rette – Fra tidlig i august kunne Lysten til å komme i regjering er åpenbart så stor for lønnsom næringsvirksomhet, vi dessverre ikke ta imot fl ere Konsensussøkende at vi helt sikkert ikke har sett det siste kappløpet innovasjon og økonomisk vekst. påmeldinger, og vi har hatt folk på De to partilederne har det til felles i denne valg- bort fra partiprogrammet. SVs utenrikspolitiske Den næringspolitiske verktøykas- ventelister i fl ere uker. Det blir så kampen at de ikke kan si rett ut hva de egentlig tilbaketog er i ferd med å bli patetisk, og må jo få sen omfatter derfor en lang rekke mange deltakerne at de må spres mener. Det er en øvelse som for ofte går igjen i en rekke partiveteraner til å gremmes – foreløpig tiltak, på mange politikkområder, på ulike lokaler under partiutspør- norsk politikk. Vi er åpenbart et konsesussøkende kun på kammerset, hvis vi ser bort fra Hallgeir for å bedre tilgangen på risikovillig ringene og lunsjen – blant annet folk. Selve beviset på det må være at kompromissets Langeland – og han er vel for øvrig ikke for veteran kapital, forenkling av regelverk og til en teltleir som vi slår opp ved mann framfor noen, Kjell Magne å regne. en konkurransepolitikk som bidrar NHO-bygget, sier prosjektleder Bondevik, har klart å beholde posten «Er det ikke verre Det er fortsatt to uker igjen av til å øke bedriftenes konkurranse- Unni Bøkestad. som statsminister i hele denne valgkampen, og det kan være lang tid dyktighet og omstillingsevne. perioden. Hadde vi verdsatt viljen til at en partileder i norsk politikk. Så både for Halvor- konstruktiv holmgang høyere, hadde sen og Solberg er det fullt mulig å rommet vært mindre for en politikk mener at samtaler komme meget sterkt tilbake. Deri- og politikere som helst ser etter to om pengestøtte, mot er jeg mer i tvil om det er mulig POLITISK ANALYSE utganger. å få rettet søkelyset mot saker som Både Kristin Halvorsen og Erna innfl ytelse og har langsiktig betydning for utviklin- FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Solberg slåss i denne valgkampen opposisjonslederens gen av landet. med en hånd på ryggen. Høyre- lederens kan «takke» sin kollega i syn på en viktig Glem EU Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, politisk sak er av EU kan vi bare glemme. Ingen av for den situasjonen hun har havnet i. alternativene vil fronte den saken. dem at den sterke økonomiske Hagens stormløp mot Bondevik har privat karakter?» Dessuten har det partiet som holdes veksten de siste årene knapt gir fått enkelte konsekvenser som jeg utenfor, Fremskrittspartiet, bestemt reduserte ledighetstall, om den neppe tror Hagen kan ha tenkt gjennom: at det ikke skal ha noen mening om det samarbeid gjør det i det hele tatt. Det er Hagen har fått valgkampen til dreie seg om 25 euroepiske naboer er gått sammen om. Sen- også alvorlig for dem at de ikke hvem som skal være statsminister, i stedet for hvil- terpartiets leder gjør selvsagt et lite forsøk med å har tatt sjansen på å bevilge mer ken politikk statsministeren skal føre. Dette er for skrive bok og oppfordrer folk om ikke å stemme penger til kommunene. Uansett øvrig en øvelse som bedrives så altfor ofte på den Arbeiderpartiet. Ikke direkte noe fi nt utspill overfor hvor sterk veksten har vært, så politiske slagmark. Vi har en egen evne til å interes- en mulig, framtidig regjeringskollega, men Jens ser svært mange velgere at det i sere oss mer for hvem som sitter i regjering, enn Stoltenberg viste storsinn i sin kommentar: – Jeg deres kommuner blir skåret ned hva de gjør i regjering. Så man kan spørre hvorfor synes ikke det er unaturlig at Senterpartiets leder i velferdstilbud som er ganske Hagens utspill mot Bondevik var verst en opphetet valgkamp skal være noe unntak. ønsker at fl est mulig skal stemme på hennes parti. ordinære. Dette dreier seg om for Høyre. I tillegg har Frp-lederen servert Jens Stolten- Pent sagt, men det var bare ikke det Åslaug noe annet enn stigende forvent- berg argumentet om borgerlig kaos på sølvfat. Det Haga sa. Men hva kan man forvente av en politiker ninger. Det dreier seg rett og slett burde ha løsnet litt på båndene til kan faktisk knapt tenkes noen mer effektiv måte som ber en fagforeningsleder fi nne ut hva hennes om at velgerne ikke aksepterer en sentrumspartiene. Teoretisk sett å obstruere Høyre-lederen på enn manøveren fra ønske som statsminister egentlig mener om styrin- dårligere kommunal velferdsyting hadde det vært mulig for Høyre å Fremskrittspartiets leder. For Hagen har sørget gen av norske sykehus? i gode økonomiske tider. forplikte seg litt mindre til å fort- for å sette Erna Solberg i en posisjon hvor hun må Selvsagt kan man mene at det var ille av NRK Dette kunne kanskje Høyres sette Bondevik-regjeringen. Men vokte seg vel for utspill som kan rokke ved statsmi- ikke å skru av mikrofonen. Men er det ikke verre ledelse gjort noe med. Dersom mange av oss kommentatorer ville nisterens autoritet. Hun må understreke at Bonde- at en partileder mener at samtaler om pengestøtte, den hadde vært riktig forutse- i så fall ha skrevet at Høyre ødela vik er hennes og Høyres kandidat, men blir uklar innfl ytelse og opposisjonslederens syn på en viktig ende, kunne den kanskje ha for seg selv ved å spre tvil om sin når hun blir konfrontert med journalistenes «men, politisk sak er av privat karakter? håndtert Carl I. Hagen på en styringsdyktighet. hvis, såfremt, i fall». Jo da, en valgkamp kan være ubarmhjertig for bedre måte. I ettertid kan man Det må være vondt å være Kristin Halvorsen kan heller ikke si hva hun noen hver. kanskje si at Høyre i vinter og vår Høyre-strateg i disse dager. har mest lyst til å si. Her dreier det seg ikke om et 14 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Betaler mer for prisjukset ETIKK & Odfjell ASA betalte i sommer nye fi kk de en bot på 300 millioner kro- 156 millioner kroner til misfornøyde ner, så advokathonorar på over 100 kunder i USA. Prisjukset har til millioner, samt fl ere utbetalinger til nå kostet selskapet 720 millioner kunder som føler seg lurt. SAMFUNNSANSVAR kroner i bøter, erstatninger og Der var mellom 12 og 14 kunder advokatutgifter – og beløpet kan bli som varslet søksmål. Selskapet enda større. Selskapet deltok i et vil ikke ut med hvor mange av prissamarbeid i tankfarten i USA. dem det er sluttet fred med. Slutt- NYHETER – OVERSIKT – NYTTE Amerikanske justismyndigheter summen kan derfor bli høyere enn E-post til redaksjonen: [email protected] avslørte samarbeidet i 2003. Først 720 millioner kroner.

Fakta ■ Svært få norske selskaper leverer årlige rapporter om SAMFUNNSANSVAR. ■ Likevel er fl ere av de norske selskapene som leverer rapporter, blant de beste internasjonalt. Smått, men godt ■ Kravet til en god CSR-rapport er at den skal ha konkrete og målbare opplysninger, og Svært få norske selskaper lager årlige rapporter om samfunnsansvar at den skal ta for seg bredden i selskapets virksomhet. Undersøkelser har vist at nor- hundre største virksomheter leverte av problemet på dette feltet er at det frittstående organisasjoner og en en CSR-rapport for i fjor. Tre år tidli- ikke fi nnes noen god revisjonsord- kritisk presse, sier Gjølberg. ske bedrifter i mindre grad enn gere var andelen dobbelt så stor. ning som kan gå gjennom alle opp- innenfor temaet CSR. tidligere leverer egne årsrap- – Det er de mindre og mellom- lysninger, slik tilfellet er med den Ansvar for fl ere samfunn – Har Norske Skog noen trover- porter om samfunnsansvar. store bedriftene som nedpriorite- fi nansielle delen av årsrapporten. Også Norske Skog og Storebrand dighet på samfunnsansvar etter at de rer dette arbeidet. Flere av de større For å sikre større troverdighet har levert 2004-rapporter som offentliggjorde nedleggelsen av Union Samtidig er de store norske norske selskapene lager rapporter rundt sin rapportering på CSR, ber Jelstad vurderer som gode. Store- i Skien? selskapene blant de ledende som holder god internasjonal stan- imidlertid fl ere av de store norske sel- brands rapport er mindre i omfang – Uten å ta stilling til hva som er på dette feltet internasjonalt. dard, påpeker Jelstad. skapene om revisjon også av de ikke- enn Statoils, men har en samlet og rett eller galt, så er det viktig å huske fi nansielle delene av årsrapporten. strukturert fremstilling av resulta- at samfunnsansvar for en global Konkret – Men dette har begrenset verdi, ter og målsettinger for hele perio- bedrift som Norske Skog innebæ- AV DAG HÅKON HELLEVIK Et vesentlig krav til en god rapport for ofte er det vel så interessant den fra 2002 til 2006. Norske Skog rer mer enn et ansvar bare overfor [email protected] er at den på en helhetlig må drøfte hvilke opplysninger som er utelatt, sammenstiller ikke mål og resul- det norske samfunnet – de har et både de økonomiske, de sosiale og og det kan ikke en revisor ha noen tater på samme lettfattelige måte, like stort ansvar for alle samfunn de – Skandinaviske selskaper er over- de miljømessige hensynene selska- meninger om. De beste «reviso- men gir likevel en bred fremstilling opererer i, sier Maria Gjølberg. representert på bærekraftsindek- pet tar i sitt arbeid. Et annet krav er rene» er foreløpig aktive ansatte, av hva konsernet mener er viktig sene til Dow Jones og FTSE-bør- at rapporten må være så konkret at sen sier Maria Gjølberg, stipendiat den forteller om hvilke krav bedrif- ved Senter for Utvikling og Miljø ten stiller til seg selv, og i hvilken Fra Statoils 2004-rapport: (SUM). – Det kan ha sammenheng grad disse kravene er innfridd. Den med at myndighetene i de skandi- må også være åpen om de målene Tiltak i 2004 Resultater i 2004 naviske landene, i sterkere grad selskapet ikke har nådd. enn i andre land har kontrollert hva Statoil ble i fjor utpekt til den Redusere de årlige utslippene av klimagasser med Tiltak som bidrar med 26 prosent av målet bedriftene har foretatt seg. Skandi- beste blant energiselskapene på 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2010. er gjennomført ved utgangen av 2004. naviske bedrifter er mer vant til å Dow Jones’ bærekraftsindeks i USA. inkludere miljømessige og sosiale Det skjedde året etter at Statoil gikk Beholde en kvinneandel på over 20 prosent Kvinneandelen blant Statoils ledere hensyn i sin virksomhet enn selska- på en kraftig omdømmesmell som blant Statoils ledere. er på 26 prosent. per i andre land, mener hun. et resultat av sine omstridte konsu- Sammen med Janka Jelstad, lentavtaler i Iran. Oppnå 20 prosent kvinneandel i ledelsen Kvinneandelen av lederne i to av fem forret- forsker ved ProSus, forfattet Maria – Dere mener at Statoil også i 2004 Gjølberg ProSus-rapporten om sam- leverer en CSR-rapport som kan tjene i alle forretningsområdene. ningsområder er fortsatt under 20 prosent. funnsansvarsrapportering (CSR- som forbilde for andre selskaper. Betyr rapportering) i Norge for 2003. det for eksempel at konsernet gir en Unngå dødsulykker og større ulykker som setter Tre dødsulykker, samt alvorlige hendelser Jelstad arbeider med en tilsvarende fullstendig beskrivelse av alle sine feil- liv, helse, miljø og materielle verdier i fare. med stort potensial, for eksempel på Snorre ProSus-studie om 2004-rapportene steg i Horton-saken? A-plattformen og Mongstadraffi neriet. som kommer ut i høst. Men det er – Når ProSus karakteriserer ikke sikkert hun behøver å slite seg rapporten som god, går det på inn- Oppnå en merkbar forbedring av både Resultatet er det laveste noensinne, ut med å lese så mange. En under- hold, bredde og fremstillingsform. personskadefrekvens og frekvens men forbedringen er marginal og målet søkelse utført av KPMG, som Uke- Vi går ikke god for at innholdet er avisen Ledelse omtalte for en uke fullstendig på alle punkter, eller at for alvorlige hendelser. anses ikke for å være nådd. siden, viser at bare 15 av Norges ett alle opplysninger er korrekte. Noe Fra Storebrands 2004-rapport: ) ) STORBY .... Krakow 3190 Måles på: Status 2002 Mål for 2004 Status 2004 Budapest 3190 Praha 2990 Andel ansatte som 94 prosent 90 prosent 93,4 prosent ADVENTURE Berlin 3390 trives i selskapet SKI Kijev 3690 JAKT Vilnius 3690 Andel kvinner 36 prosent 40 prosent 38 prosent SYKKEL Istanbul 4190 KAJAKK St.Petersb. 3890 i ledende stillinger RIDNING Warszawa 2890 ICEFLYING Priser for individ. inkl:fly fra Energiforbruk på 266 kwh per kvm Redusere forbruket 331 kwh per kvm Oslo, 2 n i dbl rom, avgifter hovedkontoret TEMAREISER FIRMATURER Slottsferie Julebord Kildesortering av avfall 45,5 prosent Øke 53 prosent Elvecruise Incentive SPA-reiser Eventreiser ved hovedkontoret Rundreiser Messereiser Kulturreiser Studiereiser Andel kunnskap omkring 66 prosent 70 prosent 78 prosent www.eavi.no [email protected] samfunnsansvar i konsernet Tlf. 23390770 Fax. 23390771 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 15 Bedrifter kritiserer FN-metode STANDPUNKT DANSKE BEDRIFTER føler seg handlet med, skriver Berlingske De sier til Berlingske Tidende at ■ Av JAN BORGEN urettmessig uthengt av FNs sær- Tidende. Flere virksomheter som de har gjort innkjøp hos danske Generalsekretær i Transparency International Norge skilte granskningskommisjon. ikke har handlet direkte med bedrifter til olje-for-mat-program- E-post: [email protected] Flere av de danske selskapene olje-for-mat-programmet står met, men at de har spilt med åpne som ifølge IIC (FNs særskilte på listen over selskaper som har kort. Hver gang Unicef gjorde granskningskommisjon) har levert til programmet. De er her innkjøp, var det en forutsetning at handlet med Irak under det opplistet sammen med bedrifter leverandørkontraktene ble sendt skandalepregede nødhjelps- som Grundfos, som har innrøm- til FNs sanksjonskomité i New programmet olje-for-mat, retter met at de i to tilfeller har bestuk- York, som kontrollerte at varene Stortingspolitikernes skarp kritikk mot kommisjonen ket irakiske embetsmenn. ikke kunne brukes som våpen eller og FN-organisasjonene de har Unicef Supply avviser kritikken. til våpenfremstilling. økonomiske interesser VALGET på de høyest betrodde politikerne i samfunnet – stortingsrepresentantene – nærmer seg. Hva vet velgerne egentlig om representantenes økonomiske interesser mens de sitter på Tinget? FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Og hvilken mulighet har de for å vite? Stortingsrepresentantene (og regjeringens medlemmer) har anledning til å opplyse om pengestøtte de mottar, styreverv, eierinteresser i privat næringsliv og så videre i et eget økonomiregister. Fra tid til annen besværer enkelte politikere seg over denne ordningen: de mener at risikoen for inhabilitet er liten, at kontroll er unødven- dig, at registeret uansett ikke fanger opp alle mulige tilknytninger representantene har utenfor Stortinget, eller som statsrådene har utenfor regjeringen. Noen mener at kontrollordningen like godt kunne avskaffes.

SYNSPUNKTER som dette er søkte. De støter den alminnelige retts- følelsen, og kolliderer med rettsutviklingen på en rekke områder. Da Stortinget i sommer lovfestet nye, strengere regler om innsyn i ﬁ nansieringen av de politiske partiene, var det utslag av en demokratisk utvikling der Storting og regjering søker å sikre offentlighet omkring økonomiske forhold og disposisjoner i samfunnet. Men når det gjelder deres egne økonomiske opplysninger, kan disse unntas offentlighet, for registreringen skjer frivillig! Lovgi- verne viser en påfallende inkonsekvens. I forvaltningen er offentlighet påbudt. I mangt er også næringsdrivende pålagt å praktisere åpenhet (om regnskap, opsjoner, frynsegoder, ekstralønninger og lignende). Jeg legger til at det for offentlig ansatte gjelder strenge habilitetsregler. Folkevalgte er ikke underlagt tilsvarende lovbestemmelser. Stortingspolitikere er heller ikke underlagt krav om karantene ved overgang til jobb i det private.

SVAK DEMOKRATISK KONTROLL med stortingsrepresentantene er ikke forsvarlig i et åpent demokrati. De folkevalgte må regne med et stadig sterkere søkelys rettet mot forbindelsene de har med nærings- og særinteresser. Det er de selv og demokratiet tjent med. Ett er spørsmålet om det er bindinger som har påvirket politiske vedtak. Et annet er om man kan mistenke et slikt årsaksforhold. Det skal ikke kunne reises tvil om habilitet og uavhengighet. Det er allerede mye samrøre mellom det politiske og det økonomiske liv. Skillelinjene mellom kriminalitet, økonomi og politikk blir stadig mer utydelige, i Norge som i Europa forøvrig.

JEG VIL TRO GODT om stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Men «økonomiregisteret» fungerer ikke etter sin hensikt. Det gir ikke god nok innsikt i alle økonomiske interesser. «Flere av de større Dessuten er det en svakhet at det råder en forestilling om at mediene fungerer som «kontrollinstans» og at det rekker med det. Mediene norske selskapene er en viktig vaktbikkje, men avdekker neppe alle uheldige bindinger lager rapporter og rollekonﬂ ikter. Siden registrering ikke er obligatorisk, er det ikke mulig å sanksjonere «regelbrudd». Videre: bare eksistensen og arten som holder god av de forskjellige interesser oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde. internasjonal Det er ikke godt nok! Vi trenger en debatt om svakhetene ved regelverket som gjelder standard.» for Stortingsrepresentanter og statsråder.

SOM ALLE ANDRE kan forstandige folkevalgte gjøre gale valg. Handle uforsvarlig, uetisk. Det handler ikke om personer, men om tilliten til at politiske vedtak er upartiske. Det som er ulovlig i forvaltningen, må også være det i Storting og regjering. Konsekvensen av Den er ikke en stor, bunken av norske rapporter om samfunnsansvar, men til gjengjeld er rapportene gode, mener Maria mangelfullt regelverk, er ansvarsfritak for uetisk adferd. Gjølberg (t.h.), stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM)og Janka Jelstad som er orsker på ProSus Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bør underlegges bestemmelser om offentlighet, innsynsrett, habilitet, karantene og plikt til å opplyse om økonomiske interesser. Lovbestemmelser Ingen lovfestede rapporteringskrav i Norge som bedre forebygger vilkårlighet, inhabilitet og maktmisbruk. I NORGE fi nnes ingen lovfestede miljø, hvor bedriftene blir bedt om GRI, sier Maria Gjølberg. Det er fornuftig å stole på sunn fornuft. Men ikke alltid nok. krav til samfunnsrapportering, å oppgi tall på blant annet materi- Mange selskaper opplever lik de som er satt for økonomisk alforbruk, energiforbruk og vann- imidlertid standarden som omfat- rapportering. Det nærmeste man forbruk, ulike former for utslipp og tende og tung å bruke. Dette er kommer en standard, er retnings- hvordan virksomheten påvirker det GRI i ferd med å ta konsekvensen linjene fra Global Reporting Initia- biologiske mangfoldet der hvor de av, og neste generasjon retnings- tive, GRI. opererer. Andre punkter dreier seg linjer, som lanseres i oktober 2006 GRI er en uavhengig institu- om sosiale og samfunnsmessige vil være mer brukervennlige. En sjon som har vært i arbeid siden forhold, som ikke-diskriminering, mindre norsk bedrift med et lokalt 1997, og som samarbeider med barnearbeid, korrupsjon eller poli- marked vil av naturlige grunner «Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer FNs Global Compact-program. tisk lobbyarbeid. ha fokus på andre forhold enn et bør underlegges bestemmelser om offentlighet, GRI har utarbeidet en sjekkliste på – Nesten 700 selskaper verden stort konsern med virksomhet i om lag ett hundre punkter, som over legger i dag GRI-standarden fl ere verdensdeler. Dessuten vil innsynsrett, habilitet, karantene og plikt til å opplyse virksomheter som driver CSR- til grunn når de utarbeider sine en rapport fra et fi nansselskap se om økonomiske interesser.» rapportering blir anbefalt å følge. rapporter, og 92 av de 100 beste annerledes ut enn en rapport fra Punktene omhandler eksempelvis internasjonale rapportene bruker en industribedrift. 16 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE – Dårlige forbilder for ungdom ELITESERIETRENERNE er dårlige forbilder for norsk ungdom, mener ledere i barnefotballen. Nå ber de blant annet Tom Nordlie og Kjetil Rekdal om å skjerpe oppførselen. & Årsaken er at atferden kopieres LIV LEDELSE rått nedover i årsklassene: Nordlies fi ner, kjefting og smelling, og det som oppfattes som kynisme fra ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Rekdal og Lillestrøm-trener Uwe Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] Rösslers arroganse, skriver VG. Godt arbeidsklima bedrer kreativiteten

– Det er ødeleggende hvis man ikke er trygg på forventningene til hverandre. Et dårlig arbeidsmiljø dreper kreative prosesser, sier segmentsjef Christian Hoel. Her sammen med (f.v.) salgssjef Dag Harald Næss, kam-manager Birger Mikkelborg og markedsansvarlig for abonnement Annette Eidesen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 17 – Dårlige forbilder for ungdom – Dårlig sykehusledelse – Både spillere, foreldre og kommer til kort HELSEDIREKTØR Lars E. Hanssen stort som før. ledere kopierer forbildene, sier og tyr til hudﬂ etter norske sykehusledere for de – Jeg tror det skyldes dårlig ledelse. Jan Egil Rydningen, fotballeder for utskjel- mange lovbruddene på sykehusene. Mange steder er det manglende styring Nordstrands G16-lag, til avisen. ling. Nå vurderer han å ilegge store bøter og manglende internkontroll, sier Hans- Han støttes av direktøren i Enkelte til sykehuseiere som ikke retter seg etter sen til VG. Utlendingsnemda, Terje Skjeg- kan ha det VIF-trener pålegg om å følge loven, skriver VG. Han sier det nå kan bli aktuelt med Kjetil gestad, som trener barnelag på som pr- Rekdal I mange år har Helsetilsynet gjen- bøter i hundretusenkronersklassen for de fritiden: strategi for nomført tilsyn på norske sykehus og gitt som neglisjerer påbud fra Helsetilynet. – Jeg tror de kan mangle forstå- å få fokus på egen person, ordre om å rydde opp i kritikkverdige Ifølge VG har ingen land i den vestlige else for rollen de har som ledere. sier Skjeggestad til VG. forhold og lovstridige forhold. Likevel er verden så store problemer med korridor- Det å gå foran. Andre føler at de problemet med korridorpasienter like pasienter som Norge.

FOTO: ROLF JARLE ØDEGAARD/SCANPIX

Godt arbeidsklima bedrerFOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN kreativitetenFOTO: UNIVERSITETET I BERGEN Arbeidsforholdene og – Man kan selvfølgelig ikke gjen- nomføre alle ideer. Det er mange stemningen i team har dårlige ideer. Derfor vil et godt arbeidsklima også bestå av en kri- stor betydning for kreati- tisk faktor. Slik får man sortert ut vitet og innovasjon, viser det som er dårlig. Man må kunne våge å komme med forslag til for- en ny undersøkelse. bedringer hos sine kolleger. For at det skal skje, må man være trygge AV BJØRN-EGIL MIKALSEN på hverandre, hvis ikke vil den slags [email protected] forbedringsforlag oppfattes som et angrep eller negativ kritikk, påpe- – Jeg møter ofte ledere som er vel- ker forskeren. dig opptatt av å få tak i verktøy for å bli kreative og lære seg kreative Tydelige signaler teknikker. Dette kan ha nytteverdi, Hun mener at ledere ikke bare kan men i stedet for bare å fokusere på drodle med ideer på loftet, men må trendy teknikker, er det viktig å trekke medarbeiderne med i krea- satse på grunnlaget for å ha nytte av tive prosesser. Slik blir de entusi- slike teknikker. Og det grunn laget astiske, og organisasjonen fi nner er et godt arbeidsklima, sier Gro gode måter å nå målene på. Ellen Mathisen, førsteamanuensis – Mange studier viser at materi- i arbeids- og organisasjonspsykologi ell belønning har begrenset effekt ved Universitetet i Stavanger. på å skape kreativitet. Det er ikke I sin ferske doktorgradsavhand- bare materiell belønning som er ling peker hun på at ledere som viktig, men også psykisk. Å være i ønsker å fremme kreativitet og – Det mange ledere gjør feil, er at de holder 17. mai-taler hvor de sier at kreativi- et arbeidsklima der en føler at ideer tet er viktig, uten at de gir skikkelige signaler om dette til sine ansatte, sier Gro innovasjon bør jobbe aktivt med Ellen Mathisen. er velkomne og at man har en leder arbeidsklimaet i teamene. som er interessert i kreativitet og tydelige. Lederne må gå til folk per- støtte: Den uttrykte støtten der signaliserer det helt tydelig og klart, Dårlige ideer sonlig og si at de synes kreativitet lederen sier at han eller hun ønsker teller positivt, sier Mathisen. – Det mange ledere gjør feil, er at er viktig. De er nødt til å ta hensyn ideer og vil at folk skal være krea- de holder 17. mai-taler hvor de sier til forslag og ideer, ellers vil ikke tive, og den faktiske støtten, som Fire faktorer at kreativitet er viktig, uten at de gir folk komme tilbake med nye ideer, viser seg gjennom at lederen lytter Mathisen peker på fi re klimafakto- skikkelige signaler om dette til sine understreker Mathisen. til ideer og har et system for å ta rer som påvirker teamets kreativitet ansatte. Det er viktig at signalene er Hun skiller mellom to typer vare på og utføre ideer. og innovasjon. FORTSETTER – Bedre skaperevne og konkurranseevne – Vi har tro på at trivsel på jobben bedrer rer kreativitet, uten å vite hva det skal brukes til. – Hva forstyrrer en kreativ prosess? vår skaperevne og derigjennom vår konkur- Som et siste punkt peker han på at man skal – Det er ødeleggende hvis man ikke er trygg spørre seg hva som er den enkeltes defi nisjon på forventningene til hverandre. Usikkerhet og ranseevne, sier segmentsjef Christian Hoel i på et godt arbeidsklima. et dårlig arbeidsmiljø dreper kreative prosesser, NetCom. – Det er et individuelt behov man skal tilsier han. fredsstille i tillegg til bedriftens. Er man ikke klar Derfor setter han både et godt arbeidsklima og over det, får man ikke økt kreativitet, understre- Nok tid kreativitet høyt på agendaen. ker Christian Hoel. Drepende for kreativiteten mener han også – Jeg tror kreativitet i seg selv i styrte proses- det er, hvis man har en kreativ prosess og ikke ser kan bedre arbeidsklimaet, fortsetter Hoel, Ødeleggende bruker det man har skapt sammen. og trekker frem tre viktige suksessoppskrifter – Hvordan unngår dere at dette bare blir gode – Kreativitet er et virkemiddel, ikke et mål. for å lykkes med dette: forsetter? Hvis man ikke bruker det som har kommet – For det første må man spørre seg hva – Vi har både en metodikk og en struktur for frem i prosessen, har man ikke drevet verdi- som er bedriftens mål, og hvilke resultater som kreative prosesser. Man må ha styrte kreative skaping, sier Hoel, som medgir at de også har skapes av hvem i bedriften. Dessuten må man prosesser og en infrastruktur for å unngå at det mislyktes i kreative prosesser. være bevisst på at kreativitet ikke alltid er et mål bare blir med 17. mai-talene. Vi har et tydelig – En viktig faktor er tid. Derfor er det viktig i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå et eierskap til produktene og tjenestene våre. Der- å sette av nok tid til å gjennomføre det man – Det er ødeleggende hvis man ikke er trygg på forventningene til hverandre. Et dårlig arbeidsmiljø dreper kreative prosesser, sier segmentsjef Christian Hoel. Her sammen med (f.v.) salgssjef Dag Harald Næss, kam-manager Birger Mikkelborg og ønsket resultat, sier Hoel, som mener man ikke med blir det lett å vite hvem som har ansvaret ønsker, og ha trygghet for at det man produse- markedsansvarlig for abonnement Annette Eidesen. ukritisk skal skape et arbeidsklima som stimule- for å videreføre innspillene, sier Hoel. rer blir brukt, understreker Christian Hoel. 18 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Fornøyde ansatte gir penger i kassen Slåss mot mannsbastion ANSATTE I SAS INSTITUTE i USA har egne På konferansen «Leaders in Scandinavia» i I AP-KOMMUNEN ALTA er 13 av Cathrine Hovstad, til VG. skoler, barnehager, treningssenter, svømmehall, København (3.–4. oktober) vil Goodnight fortelle 15 i den politiske og administrative Ordføreren, varaordføreren, frisør, helsesenter, bibliotek, restauranter og om sine visjoner, og om hvorfor han mener det ledelsen menn. sette ordføreren og utvalgslederne for kafeer til disposisjon. er lønnsomt å investere i de ansattes trivsel. – Dette er et sosialistisk pampe- oppvekst, plan og utvikling, helse og Jim Goodnight, grunnlegger av det globale Blant de øvrige talerne på konferansen er eks- velde som har bestemt seg for å sosial, drift og administrasjon er alle programvareselskapet, sier i en pressemelding at president Bill Clinton (via satellitt), tidligere uten- utestenge kvinner fra maktposisjo- menn, skriver VG. Også i administra- han startet opp med et fokus på at de ansatte og riksminister i USA Madeleine Albright, tidligere ner. Det er ganske skremmende å sjonen er det klar overvekt av menn. familiene deres skulle ha det bra og trives. Suk- borgermester i New York og mulig presidentut- se at ledende politikere og ledelsen Ordfører Geir Ove bakken innrøm- sessen han har hatt, har styrket ham i troen på at fordrer i 2008 Rudolph Giuliani, Michael Porter, i kommunen overhodet ikke har mer at kommunene ikke har gjort nok denne fi losofi en. Selskapet har nå rundt 10.000 Anita Roddick og Jack Welch. forståelse for likestilling, sier kvin- for å få opp kvinneandelen, og lover ansatte og over 40 000 kunder i over 110 land. nepolitiske rådgiver i Høyre, Linda bot og bedring, ifølge avisen.

FORTS. «Ingen gidder å komme med ideer Fakta ■ Gro Ellen Mathisens hvis de synes målene er vanvittige.» doktor avhandling omfatter fl ere studier, som til sammen – I arbeidslivet har de aller – Man må hele veien være opp- kommer til stykket er det mange medfører at vi blir rutinemennes- inkluderer over 800 team fra fl este av oss det travelt. For at vi tatt av hvordan ting kan bli bedre. som ikke er villige til å investere ker som gjør ting på samme måte fl ere ulike organisasjoner. ikke skal bli forvirret, må vi ha Man må ha vilje til å kommentere for å skape kreativitet i bedriften. hele veien. Resultatene indikerer at fi re noen erklærte mål å styre mot. andres forslag og hvordan andre Likevel har jeg inntrykk av at det – Vi er så redde for å være klimafaktorer påvirker teamets Erklærte målsettinger, målset- gjør jobben sin. Dessuten må man er en voksende interesse for krea- annerledes og dumme oss ut. I kreativitet og innovasjon: tinger som vi er enige om – en være villig til å ta imot slike mel- tivitet og innovasjon. Jeg tror nok et styrerom ser man folk i dress slags måte å konsentrere energien dinger selv, sier Mathisen det vil føre til forbedringer. og slips eller drakter, og alle opp- Tilstedeværelse av tydelige på, sier Mathisen. Forskeren understreker viktig- Noe av det verste for kreativi- fører seg korrekt. Det er klare 1 og felles målsetninger, som Den andre faktoren er trygghet. heten av at folk er enige i og stiller tet i team er negative konfl ikter, forventninger til hvordan du skal gir fokus og retning for ideer og – Teammedlemmene må føle seg bak målsettingene. mener hun. oppføre deg. I situasjoner med så kanalisering av ressursbruk. seg trygge på de andre, ikke være – Ingen gidder å komme med – Om arbeidsmiljøet er preget klare rammer for hvordan det skal Teammedlemmenes redd for å dumme seg ut eller at ideer hvis de synes målene er av konfl ikter, vil det ikke være være, er det vanskelig å komme 2 opplevelse av miljøet som andre skal stjele eller ta ideene til vanvittige. Men dersom man er mulig å komme med ideer, fordi med noe nytt. Et råd er å løsne på trygt, slik at de tør å presen- inntekt for seg selv. Dessuten må enig i målene blir, man også mer ofte vil noen forsøke å stikke kjep- snippen og ha litt større rom for tere ideer. ledere gi kreditt til de som kom- entusiastisk og mye mer villig til å per i hjulene for ideen, poengterer annerledeshet. Da bli folk tryg- mer med ideene, sier Mathisen. komme med ideer, og synes det er forskeren. gere. Problemet er antakeligvis Støtte fra andre team- Den tredje klimafaktoren er mer lystbetont, sier Mathisen. ikke at det ikke fi nnes kreative 3 medlemmer når man støtte fra andre teammedlemmer Annerledeshet mennesker i vårt næringsliv, men introduserer nye måter å gjøre når man introduserer nye måter å Negative konfl ikter Mathisen sier også at mange sli- at folk ikke tør eller får muligheter ting på. gjøre ting på. – Jeg har truffet en del ledere, ter med det voldsomme tidspres- til å komme ut med kreativiteten En felles opptatthet av at Som siste punkt peker Mathi- og opplever at de på overfl aten er set der vi hele veien må gjøre ting sin, sier Mathisen. 4 oppgavene skal gjennom- sen på at oppgaveorientering: opptatt av kreativitet, men når det på raskest mulig måte, noe som Ettersom arbeidshverdagen i føres på best mulig måte, og stor grad foregår mellom arbeids- som en følge av dette gjen- takerne, påvirkes de mye av hver- nomføre hyppige evalueringer andre. og forbedringer. – Derfor kan den enkelte Gro Ellen Mathisen: «Climates for arbeidstaker selv gjøre mye for creativity and innovation: Defi nitions, arbeidsklimaet ved å være inter- measurement, predictors, and �� essert og åpne for kollegers ideer. consequences.» ��

�� Leter �� etter den �� perfekte �� ansatte �� Det stilles stadig større � �� krav til arbeidstakerne. � �� De skal være de rene � �� supermennesker – positive, � �� innsatsfylte, kundeorien- terte, erfarne, godt utdannede av mennesker med forskjellige � �� egenskaper, mener han. og med evne til å tåle stress. � �� Ulla Forseth ved Sintef peker på at oppfatningen av en ideell � �� – Slike folk fi nnes sikkert, men ansatt har endret seg. � �� det er langt mellom dem, sier – Før skulle arbeidstakeren forsker Asbjørn Grimsmo ved være lydig og disiplinert, ta ordre � �� Arbeidsforskningsinstituttet til og jobbe etter instruks. I dag skal �� Dagbladet. arbeidstakeren være fl eksibel, – Oppfatningen av hva som er endringsvillig og tilpasnings- den perfekte arbeidstaker varierer dyktig. �� fra leder til leder, og tendensen Onsdag ble det kjent at Toyota er at ledere søker etter folk som i Norge ikke vil ansette folk som �� ligner dem selv, sier Grimsmo. røyker. – Dette er det full anled- �� – Da overser de det faktum at et ning til i Norge, sier arbeidsretts- �� team fungerer best når det består ekspert Tormod Dege til avisen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 19 Dreper myter om offentlig ansatte Minst 28 partiutnevnelser OFFENTLIG ANSATTE trives bedre på jobb de er «meget stolt» av jobben sin. De som MINST 28 PERSONER med bakgrunn av en bok som utkom i 1995, der Arbei- enn ansatte i private bedrifter. De er også jobber med helse, omsorg og undervisning er fra regjeringspartiene er utnevnt til derpartiets partiutnevnelser ble beskre- mer stolte over den jobben de gjør, men føler mest stolte over det de gjør. Kun 37 prosent lederjobber av den sittende bondevikre- vet som et demokratisk problem. at politikerne og resten av samfunnet ikke av ansatte i private bedrifter oppgir at de er gjeringen. – Nå er kritikerne i Høyre og i de verdsetter innsatsen deres like høyt. «meget stolt» av arbeidet sitt, skriver avisen. – Det er avslørende, mener Arbeider- andre partiene avslørt. De driver med En MMI-undersøkelse utført for Kommu- Undersøkelsen viser også at offentlig partiets generalsekretær Martin Kolberg. nøyaktig det samme selv, sier Kolberg. nalansattes Fellesorganisasjon viser at hele ansatte føler seg lite verdsatt av sine arbeids- Kolberg sier til Aftenposten at han Høyreleder Erna Solberg sier til avisen 65 prosent av de offentlig ansatte svarer at de givere, nemlig politikerne. Bare 31 prosent ikke synes partiutnevnelser er noe at hun synes en liste på 28 navn er nokså trives «meget godt» i jobben sin, mot 58 pro- tror at politikerne mener de gjør en svært vik- problem, så lenge den som utnevnes har kort, og at hun er helt sikker på at det sent i private bedrifter, skriver Dagsavisen. tig jobb som helsepersonell, omsorgsarbei- faglig tyngde. Han peker imidlertid på finnes minst 28 Ap- og SV-folk også blant Hele 52 prosent av kommuneansatte sier dere, lærere og så videre, skriver Dagsavisen. Høyres sterke kritikk, blant annet i form de mange som regjeringen har utnevnt.

��

�� Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at �� vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- �� ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. �� Vi søker stadig nye partnere med bran- �� sjeerfaring og lokalt nettverk. �� Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no ��

HVIS DU KUNNE STOLE PÅ FØRSTEINNTRYKKET �� VILLE REKRUTTERING � �� VÆRE ENKELT �� Performia avdekker kandidatens virkelige jeg �� Performia Norge AS, Stortorvet 3, 0155 Oslo Tel 2331 0550 [email protected]

A cappella �� er et selskap i Vikarhjelpen as, �� som bistår næringslivet med �� rekruttering, �� bedrifts- rådgivning og on.mieh.www administrative www.acappella.no [email protected] løsninger. Tlf.: 32 17 10 25

��

�� 20 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE KURS OG KONFERANSER Etablere foretak?

s Etableringsprosessen fra Lars Esholdt, erfaren lederrekrutterer, tror Rosenborgs eks-trener Nils Arne Eggen ubevisst og uforskyldt har gitt anledning til at organisasjonen ikke har oppnådd den stiftelse til registrering nødvendige institusjonalisering.

Jobber du med å veilede foretaksetablerere eller skal du selv starte et foretak? kur Når organisasjoner kollapser / Da kan du melde deg på kurs i regi av Brønnøysundregistrene. INNLEGG nisasjonene har et institusjonelt De tre enkeltstående kursene Av Lars Esholdt Innlegg preg, og at merkevaren aldri er holdes på Comfort Hotel enkeltindividet, men selve den Børsparken i Oslo. otballklubben Rosenborg «Det lange historiske utviklingen som har i årevis dominert den synes hviler i enhver beslutning og Fnasjonale liga og vært evaluering som foretas. I en fot- Her kan du lære om: fremst i Skandinavia, og de har som at ballorganisasjon kan man berike Trinn 1 – Etablering for lengst vunnet internasjonal organi- seg økonomisk på å derekruttere, 21. september fortjent anerkjennelse. I dag er men hvis grunnelementene ikke det dog ikke åpenbart at klub- sasjonen er på plass, kan slike situasjoner Trinn 2 – Endringer ben kan vinne over Fredrikstad har levd på overtid og skape en diskontinuitet som 22. september – en klubb med betydelig færre andre konkurrenter naturligvis ressurser. Alt går opp og ned i dermed kommet i utakt vil utnytte prompte. I Rosenborg verden, også innen fotball, og med sitt marked.» kan man spekulere i om eks- Trinn 3 – Fusjon/fisjon det er intet revolusjonerende trener Nils Arne Eggen, til tross 13. oktober ved dette – allikevel kan og bør Lars Esholdt for sin rettmessige status som man egne et par minutter til å fotballgeni og suksesstrener, For mer informasjon se reﬂ ektere over hva som skjer når ubevisst og uforskyldt har gitt organisasjoner tilsynelatende manglet likeverdige partnere i anledning til at organisasjonen www.brreg.no/kurs/ kollapser. Norge. Det som ﬁ nner sted i dag, ikke har oppnådd den nødven- eller ta kontakt med er således gledelig for Rosenborg dige institusjonalisering, men Brønnøysundregistrenes Manglet konkurranse på lang sikt, og en nødvendig- vært mer fokusert på ett enkelt kurssenter Organisasjonen Rosenborg het for at laget over tid igjen kan individ. For organisasjoner tlf. 75 00 77 54, har i en lang årrekke manglet innta en dominant posisjon. i næringslivet er en slik per- 75 00 78 14, nasjonal matching og i sær- Konklusivt er det i hvert fall sondyrkelse funksjonell for en lig grad vært suveren. Innen- positivt for norsk fotball. umoden og gründerpreget virk- 75 00 78 52. for virksomhetsøkonomiens somhet, men modellen fungerer e-post: [email protected] strategiske planleggingsstudier Persondyrkelse sjelden i en mer moden virk-

ww.brreg.no har man i lang tid innsett at Når en organisasjon selger og somhetsfase som den Rosenborg organisasjoner som mangler for kjøper spillere gjennom intern befi nner seg i. eksempel innenlandske konkur- og ekstern rekruttering, så er det renter, vil prestere dårligere over videre særdeles viktig å inneha For stabilt i ledelsen? tid, hvilket leder til at mange en sterk virksomhetskultur i De færreste organisasjoner har w søker allianser og oppkjøp for å bunnen, som skaper kontinuitet. hatt så mye stabilitet i ledende møte andre «spillere» fremme Coca Cola, McKinsey & Co. og posisjoner som Rosenborg, og på banen og se til at en løpende Procter & Gamble er eksempler for de fl este organisasjoner kan kunnskapsoverføring fi nner fra næringslivet på at rekrut- dette være et sunnhetstegn. sted. Det er i konkurransen at tering og derekruttering fi nner Dog må det også påpekes at det Vil du annonsere her? utvikling skjer, og Rosenborg sted uten at det mistes moment. ville være umenneskelig om Ring Solveig på telefon 22 31 02 13 har uten sidestykke dessverre Man kan her snakke om at orga- de personer som etablerte en

Soria Moria Senter for bærekraft Selskaper Vinklubber Representasjoner I unike omgivelser med vår velfylte vinkjeller vegg i vegg er rammen satt for en hyggelig matopplevelse i «Vinrommet». Kontakt oss på tlf. 23 22 25 35 for mer informasjon. Voksenkollveien 60, 0790 OSLO Tlf. 23 22 24 00 • Faks 23 22 24 01 • E-mail: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 21

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX Ansatte treneren med hjertet – ikke magefølelsen ROSENBORG-DIREKTØR Nils Skutle inn- feilvurderinger. Feil valg. Vi skulle brukt mer inn en trener utenifra med en gang. rømmer at de fulgte hjertet da Ola By Rise ble tid. Tenkt oss mer om, sier Skutle, til Adres- – Jeg sier ikke at Ola By Rise eller Per Joar ansatt som hovedtrener etter Åge Hareide. seavisen Hansen er dårlige trenere, men settingen – Vi sa at Ola måtte ut og få mer trener- Da Hareide sa opp for å trene landslaget, de kom inn i, ble feil. Den var ikke planlagt. erfaring før han kunne bli hovedtrener i ble det ikke kjørt en prosess for å ﬁnne ut Det var ikke planlagt at Åge Hareide skulle Rosenborg. Men så gjorde vi det motsatte. av hva klubben egentlig trengte. Skutle tror forsvinne etter bare ett år. Å satse på intern- Alle var enige i ansettelsen. Vi fulgte hjertet ifølge avisen at klubben så seg blind på at rekruttering – det skal mye til for at det lyk- – ikke magefølelsen. Vi skulle tatt oss bedre Trond Sollied var mannen og derfor ikke kes. Det gikk bra med Trond Sollied i 1998 da tid da Åge Hareide forsvant. Vi ga både Ola søkte etter andre trenerkandidater. Da Sol- han vikarierte for Nils Arne Eggen. Men når og Perry (Per Joar Hansen red. anm.) for lied-frieriet slo feil, ﬁkk Ola By Rise jobben. du har mye suksess er det et stort behov for dårlige odds. Vi opplever at vi har gjort noen RBK-direktøren ser at klubben skulle hatt at du tenker deg om, sier Skutle.

Lars Esholdt, erfaren lederrekrutterer, tror Rosenborgs eks-trener Nils Arne Eggen ubevisst og uforskyldt har gitt anledning til at organisasjonen ikke har oppnådd den nødvendige institusjonalisering.

Når organisasjoner kollapser Noen er mest opptatt virksomhet, også skulle ha de nødvendige evner til å videreut- vikle en virksomhet i en moden fase. Svært få ledere kan mestre av hvordan verdiene disse overgangene. Innen syke- hussektoren er det ikke uvanlig at den beste kirurgen utnevnes til avdelingsoverlege, og innen salgsorganisasjoner ser man på skal fordeles samme måte ofte at den beste selgeren blir Country Manager. Ofte er dette skjebnesvangert for både person og organisasjon. Rune Bratseth er fotballspiller på samme måte som mange andre i organisasjonens støtteap- parat. Det er ikke selvfølgelig at en fotballspiller, uansett hvor genial denne måtte være, er den samme som skal stå i spissen for et omfattende fotballkonsern. Høyre er også Stjerner slokner Geco, Unitor og Norsk Data har alle til felles at de umiddelbart etter å ha blitt valgt som årets opptatt av hvordan bedrift, måtte erkjenne å ha store økonomiske problemer. Hos Norsk Data trodde man på at verden ville følge en norsk pro- prietær standard. Dette skulle de skal skapes vise seg å være feil. De største stjernelegemer stråler kraftigst før de slukker, og all erfaring tilsier at man stadig må være på offensiven, være ydmyk og stadig tilpasse og justere seg for å opti- mere sin organisasjon. Hvis det ikke skjer en løpende og meget selvkritisk evaluering, så dør Hva skal vi leve av? Høyre mener at vår felles velferd i årene fremover ikke man – slik er konkurransebildet. Hos Rosenborg burde man ha bare henger sammen med hvordan vi fordeler våre verdier, men minst like mye sett dette komme og tidligere ha av hvordan vi skaper nye. Derfor vil Høyre føre en politikk som gir rom for enda tatt de nødvendige skritt, og det synes som at organisasjonen har flere bedrifter og jobber over hele landet. Vi vil arbeide for fortsatt lave renter, levd på overtid og dermed kom- lavere skattebyrde, mindre skjemavelde og økt satsing på forskning og utvikling. met i utakt med sitt marked. Når slike utaktssituasjoner oppstår, Det vil gi trygghet for hus, hjem og jobb også i fremtiden. Er du enig med oss? tar det erfaringsmessig mange år før man igjen kan innta en førende posisjon. Hvis det likevel skulle være mulig for en klubb i Norge, så måtte det være Rosenborg.

Lars Esholdt er cand.merc. og Senior Client Partner i Korn/Ferry International, verdens største selskap innen Executive Search/Head- hunting. E-post: [email protected] 22 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Det kritiske lederskiftet være ny som leder er å forberede seg på, og enten får en kort historie i organisasjonen, eller at etter hvert starte opp i en ny lederstilling, begge parter får en lang vei å gå for å korrigere en Åeventuelt også i en ny organisasjon. Noen NY SOM LEDER dårlig oppstart og justere et ineffektivt lederskap. vil gjøre dette for første gang, og således være før- Lederskifter følger altså en forutsigbar logikk stegangsledere, men de fl este nye ledere vil være ■ Hvordan er det å komme inn i en organisasjon som ny leder? og logistikk, der læringsaktiviteter kan planlegges «erfarne» ledere som har fått seg en ny lederstil- Ukeavisen Ledelse vil i en serie artikler gå i dybden på de og systematiseres i god tid på forhånd, og utgjør ling og skal etablere seg i denne. problemstillinger lederen opplever i denne situasjonen. således et godt utgangspunkt for å strukturere Da Helge Lund ble ny generaldirektør i Statoil, hverdagen for læring. var han ny som leder i, og for, Statoil. Han brukte ■ ARTIKKELSERIEN er skrevet Den videre artikkelserien vil bli bygget opp fem måneder til å forberede seg på å starte opp i for Ukeavisen Ledelse av første- omkring den ovennevnte fasemodellen, og vil stillingen. lektor FRODE H. HAALAND ta for seg de ulike aktørenes roller og ansvar i de Hvorfor skulle en presumptivt erfaren og dyk- og lederkonsulent FRODE ulike læringsfasene. Vi vil også beskrive noen av tig leder som Helge Lund bruke hele fem måne- DALE. De har spesialisert seg de viktigste læringsaktivitetene vi mener både vil der på denne læringsprosessen? på lederutvikling og har skrevet avhjelpe, forsere og forsterke lærings- og integra- Det Helge Lund hadde innsett var at han, som boken «På randen av ledelse sjonsprosessene. alle andre nye ledere, hadde mye å lære, og at han – en veiviser i førstegangsle- Frode H. Haaland Frode Dale burde forberede seg før han startet opp som ny delse» (Gyldendal Akademisk). Stafettvekslinger leder i og for Statoil. Lederskifter kompliseres generelt av at det oppstår Helge Lund hadde som alle nye ledere behov ■ ANDRE TEMAER I ARTIKLENE: Organisasjonens ansvar, lederens eget en stafettveksling mellom avtroppende-, konstitu- for å lære om organisasjonen, dens omgivelser og ansvar, nærmeste overordnes ansvar og å bli leder for første gang. ert- og påtroppende leder. rammebetingelser, dens interne kultur og struk- (Artiklene kommer annenhver uke utover høsten.) Avtroppende leders kunnskap og innsikt vide- tur, arenaer, aktører, systemer og rutiner som han reformidles som oftest ikke til den påtroppende uansett ville måtte forholde seg til fra oppstarts- leder og/eller utvannes gjennom vekslingene tidspunktet. Han hadde altså mye å sette seg inn forandre det etablerte. med den konstituerte lederen. Påtroppende leder i, og mye å bli satt inn i. Vanligvis betraktes rekrutteringsprosessen får derfor en enda større jobb enn nødvendig i å En annen utfordring for Helge Lund var at han som avsluttet når jobbtilbudet er akseptert, og kartlegge og forstå den organisasjon han eller hun etterfulgte to ledere: en leder som ble «avsatt», og det fi nnes lite oppmerksomhet og systemer som overtar – det oppstår et informasjonsunderskudd. en internt konstituert leder som ikke nådde opp i strekker seg lengre enn dette – maksimalt gjerne Således blir det viktig å etablere systemer for over- rekrutteringsprosessen. Helge Lund måtte, som til at man har eller får en form for korte intro- føring av kunnskap og kjennskap. ni av ti nye ledere, arve og overta etter minst en duksjons- eller familiariseringsprogram (Dale & Et annet problem er at den konstituerte leder tidligere leder. Han ble del av et bytte av og mel- Haaland 2004a; Dale & Haaland 2004b). Men skal drifte organisasjonen for en kanskje ube- lom ledere – et lederskifte. det er i denne intensive oppstartsprosessen på 100 stemt periode, samtidig som han eller hun ikke Å være ny som leder og inngå i slike leder- dager at lærings- og integrasjonsprosessene virke- skal gjøre for mange forandringer i påvente av skifter, innebærer at man går gjennom en rekke lig skyter fart, og de færreste har systemer for påtroppende leder – det oppstår et beslutnings- forutsigbare læringsfaser og -prosesser, noe som «The problem forberedelser eller videre oppfølging og utvikling vakuum. gjør at alle lederskifter kan organiseres og syste- av sine nye ledere. Dette potensielle informasjonsunderskudd matiseres til beste både for organisasjonen og den (as a new leader) Det fi nnes visse arbeidsrettslige krav til og beslutningsvakuum blir en sentral utfordring nye lederen. is you have to opplæring og oppfølging i prøveperioden, men for organisasjonen og den nye lederen, og er et av disse synes vanligvis ikke å bli etterlevd for ledere. mange argumenter for at lederskifter bør organi- Lederskiftets læringsfaser keep the business I stedet overlates lederen til seg selv, og må på seres på en mye mer systematisk og strukturert Utgangspunktet for et lederskifte er at en lederstil- running while you egenhånd slite seg gjennom en prosess med å måte. ling blir ledig ved at forrige leder forlater stillin- lære den nye organisasjonen å kjenne, forsøke En annen utfordring er at den konstituerte gen – frivillig eller ufrivillig. Dette utløser søke- learn about it.» å utvikle effektive arbeidsrelasjoner til en rekke lederen er en «nestkommanderende» eller en og beslutningsprosesser der stillingen analyseres aktører, og etter hvert bli en effektiv leder i og for «kronprins» som ikke nådde opp i rekrutterings- og beskrives, og en kravspesifi kasjon for ledelse John J. Gabarro organisasjonen. prosessen. Det vil alltid være problematisk når og lederskap utformes. Etter en vanligvis ganske Selv ved prøvetidens utløp vil halvparten av noen føler seg forbigått, men ekstra vanskelig blir omfattende rekrutteringsprosess, som ofte også lederne fremdeles ikke ha utviklet lojalitet til orga- det når vedkommende tross alt har hatt stillingen inkluderer bruk av rekrutteringsfi rma, ender utvel- nisasjonen eller en trygghet i sin nye rolle, og sier i fl ere måneder – kanskje så lenge som et halvår gelsesprosessen med at en av kandidatene får tilbud de ville ha blitt med på en ny rekrutteringsprosess til et år, og samtidig skal fortsette i avdelingen om stillingen. hos en annen arbeidsgiver hvis anledningen bød som leder eller medarbeider under den nye Når tilbudet er akseptert, går den påtroppende seg (Dale & Haaland 2004a). Britiske under- lederen. I offentlig sektor ser vi at konstituering lederen umiddelbart inn i en mellomperiode der søkelse viser at fi re av ti ledere slutter innen 18 kan strekke seg over fl ere år. For den nye lederen, forrige stilling må sies opp og avsluttes, samtidig måneder er gått. Det er altså all mulig grunn for særlig hvis denne er eksternt rekruttert, blir det som han eller hun begynner å orientere seg i ret- organisasjonene til å ta oppstarts- og integrasjons- vanskelig å etablere sin autoritet i forhold til den ning av – og forberede seg på å starte opp i – den prosessene på alvor. Faren er nemlig stor for at som, eventuelt med rette, føler seg forbigått, og nye stillingen/organisasjonen. Den nye lederen lederen det er brukt mye ressurser på å rekruttere som også kan ha solid støtte i medarbeidergruppa. befi nner seg her i et slags ingenmannsland, og Utgangspunktet for etablering av lederskapet blir slites ofte mellom gammel og ny arbeidsgiver det verst tenkelige: man er egentlig ikke ønsket – mentalt så vel som praktisk. �� som ny leder. Et slikt dobbeltfokus og -press vil kunne føre �� til at den «gamle» organisasjonen taper både �� Arve- og overtakelsesprosesser læringsmuligheter og en god ambassadør, mens �� Som ny leder kommer man i de fl este tilfeller inn i den «nye» mottar en allerede utslitt leder. Derfor �� en allerede etablert organisasjon, og følger i kjøl- er det i alles interesser at denne fasen tidligst �� vannet av en tidligere leder – eventuelt også en

mulig blir både planlagt og avtalt. �� konstituert leder. For nye ledere og deres kommende organisasjo- � Som ny leder overtar man altså en arv

ner betyr det at det må legges stor vekt på arbeidet � � i form av uløste oppgaver, utfordringer, � �

i forkant av selve oppstarten. � (u)uttalte forventninger, krav, håp og ønsker.

�

� Det er nemlig perioden fra tiltredelsen og de � Siden det bare er rolleinnehaveren som er ��

første 100 dagene som blir mest kritisk for den � � ny, arver man en gruppe medarbeidere, og nye lederen i både ut- og omformingen av dennes � erstatter sin forgjenger i (topp)ledergruppen. lederskap, inntreden i lederrollen, og etablering Det blir derfor et spørsmål om å integrere av seg selv som den nye lederen, i og for orga- �� den nye lederen i en etablert rolle i etablerte nisasjonen. I denne fasen skal man presentere �� (leder)grupper – noe som vil utløse spenninger seg og sitt lederskap, bryte seg inn i en etablert � � eller konﬂ ikter omkring hvem som skal tilpasse sosial orden, og bygge relasjoner og tillit til sine �� seg hvem. Man skal håndtere en etablert organi- nye medarbeidere, overordnede og andre sentrale �� sasjon med en etablert kultur, der man forsøkes aktører. Lederen skal ﬁ nne sin plass i stillingen �� formet inn i en gitt rolle – samtidig som man selv og i organisasjonen gjennom å tilpasse seg og vil forsøke å forme rollen på sin egen måte. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 23

Disse arve- og overtagelsesprosessene er spek- En annen dimensjon ved lederskifter, er hvor- – midt i og underveis i en vanskelig og utfor- ket med læringsmuligheter, men også hindre mot vidt man er internt- eller eksternt rekruttert, og Spørrespalte drende klatrerute! læring. om stillingen er nyopprettet eller ikke. Der ledelseslitteraturen setter fokus på den på internett En sentral læringsarena enkelte leder og hans eller hennes personlige valg Opprykk versus innrykk Å være ny som leder er en potent læringssituasjon og måte å fylle rollen på, er det grunn til å minne Det er de samme prosessene som aktiviseres når ■ Ukeavisen Ledelse som kan avleses i lederes læringshistorier i et livs- om at de fl este ledere vil etterfølge en forgjenger, man blir forfremmet internt i organisasjonen, starter en spørre- løpsperspektiv (Haaland & Dale 2005 872 /id). og tre inn i et allerede etablert sosialt system og som når man kommer inn som ny leder hos en ny spalte for nye ledere Lederskiftet blir så potent, fordi man forventes en konkret struktur. Helge Lund var ny som leder arbeidsgiver. på internett: å yte tilfredsstillende mer eller mindre fra første i Statoil, og dermed var det meste nytt for ham, Som internt rekruttert leder har man et www.ukeavisenledelse.no dag. Lederskiftet preges av at man trer inn i en mens for resten av Statoil var det «bare» Helge forsprang på noen områder, men vil samtidig stå situasjon der man som oftest mangler nødvendig Lund som var ny. i fare for å bli hengende igjen i etablerte roller, ■ Frode Dale svarer organisasjonskunnskap og -kjennskap, nød- Som den nye lederen vil man dermed ikke relasjoner og forestillinger. Derfor må disse refor- på spørsmålene. vendig relasjons- og tillitskapital, og heller ikke bare stå på egne ben, man vil også måtte tre handles og nyutvikles, og den største utfordringen mestrer de grunnleggende system og håndgrep i inn i sporene etter en forgjenger og tre inn i en ligger i at denne avlæringsprosessen må skje i ■ Spørsmål og denne organisasjonen. Her ligger altså presset for etablert og tilvant orden. Man skal altså ikke bare samspill med tidligere kolleger. kommentarer kan læring: man har en jobb å gjøre og en rolle å fylle, fylle rollen, man skal også etterfylle den og overta Å bli ny leder gjennom et internt opprykk, løser sendes direkte til det er «business as usual», men man mangler etter en elsket og/eller hatet forgjenger. Noen vil bare noen av de læringsutfordringer som ligger i ham på adressen: altså mye av forutsetningene for å kunne utøve et oppleve å hoppe etter Wirkola, mens andre hopper et lederskifte, og det er mye som tyder på at denne [email protected] effektivt lederskap. etter Eddie the Eagle – med de svært forskjellige prosessen faktisk er vanskeligere for internt enn eller til redaksjonen: Undersøkelser viser at selv om lederskifter er ledelsesbetingelser dette innebærer. for eksternt rekrutterte ledere. Dette gjør seg sær- [email protected] læringspotente, vil de fl este gå glipp av det meste Som ny leder trer man inn i et forventnings- og lig gjeldende overfor dem som får lederstilling for av læringspotensialet fordi organisasjoner og spenningsfelt som er knyttet til det historiske, første gang. ledere ikke er oppmerksom på, planlegger eller det eksisterende og det fremtidige/ønskede, mer systematiserer for det. (Dale & Haaland 2004a; enn til hvem den nye lederen er, hvordan han har Nyopprettet stilling Dale & Haaland 2004b samt Haaland & Dale vært, og ikke minst hva han eller hun har tenkt å Omtrent én av ti nye ledere vil tre inn i nyopprettede 2005; Watkins 2003; Downey et.al. 2001; Ciampa gjøre. Ingen av partene stiller således med verken stillinger, noe som gjør denne type lederskifter noe & Watkins 1999) «blanke ark» eller åpne sinn. Utfordringen for alle annerledes. Utfordringene her vil dreie seg mer om Tapte læringsmuligheter for både de nye parter er å forvalte dette «arveoppgjøret» på en å utforme enn å omforme stillingen og rollen. lederne og deres organisasjoner har som konse- mest mulig konstruktiv og læringsorientert måte. Opprettelse av prosjekter og nye organisa- kvens at lederne bruker mye lengre tid enn nød- toriske enheter som skaper nye lederstillinger, vendig på å bli integrert i sine nye organisasjoner uttrykker gjerne forsøk på løsning av organisato- og gjør fl ere og alvorlige feil. Mange får en kort �� riske problemer, forsøk på organisatorisk nyori- karrière før de (u)frivillig slutter, eller de fungerer entering og tilpasning til nye krav, kunder og lig- ikke tilfredsstillende som ledere. Bedre organi- nende. Mange nye ledere opplever forventninger, serte og strukturerte lederskifter vil altså gagne drømmer og ønsker som gjerne er mer uttrykk både organisasjonen og de nye lederne selv, og for lønnlige håp enn for hva man realistisk sett ikke minst være et konstruktivt og nyttig utgangs- kan klare å få til. Siden det ikke fi nnes klare punkt for den praktiske ledelsesutviklingen. historiske føringer og spor å tre inn i, vil fortolk- I de neste fi re artiklene vil vi vise hvordan den � �� ning og utjevning av forventninger bli sentralt nye lederen selv, dennes nærmeste overordnede �� i nyopprettede stillinger. Samtidig oppstår det og organisasjonen kan forberede, forbedre og gjerne også kultur- eller maktspenninger mellom forsere de integrasjonsprosesser som ligger i alle Sosialisering og personalisering nye og gamle enheter. En sentral leder oppgave typer lederskifter. Vi vil også vie en artikkel til de Når en ny leder tiltrer, er det bare lederen som er blir å regulere forholdet mellom «det nye» og «det særegne problemer, utfordringer og prosesser som ny, det meste annet «fortsetter som før». Den nye gamle». At stillingen er nyopprettet, betyr ikke at oppstår omkring det å bli leder for første gang. lederen forsøkes formet og tilpasset organisasjonen den nye lederen stiller fritt til å fylle stillingen på «Det vi blir bevisstgjort, kan vi ofte gjøre noe og dens kultur – nykommeren forsøkes «presset inn sin egen måte. med. Det vi ikke blir bevisstgjort, gjør alltid noe i folden». Det iverksettes organisatoriske sosialise- Å bli ny leder i en nyopprettet stilling er altså med oss.» ringsprosesser der den nye lederen skal tilegne seg ikke enklere enn å tre inn i en etablert stilling, det de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er først og fremst annerledes. kreves for å bli sett som et etablert organisasjons- Det som defi nitivt er annerledes og ikke minst medlem (Jakobsen 2003). personlig utfordrende, er å være ny som leder for Samtidig vil lederen forsøke å omforme orga- første gang. nisasjonen og sine arbeidsbetingelser – den nye lederen vil forsøke å personalisere organisasjonen For første gang (Bakke 1957 i Wanous 1992). Personaliseringspro- AFF, Statskonsult og Management i Lund opererer Litteratur: sessene er det vi ser når skifte av toppledere fører med betegnelsen «ny som leder», «ung som leder» Ciampa, Dan & Watkins, Michael: Right From the Start: Taking Charge in a New Leadership Role. Boston: Harvard til strategiske endringer, ommøblering av ledere og endatil «veldig ung som leder» for å begrepsfeste Business School Press. 1999 og i ledergrupper, omstruktureringer og policy- det å bli leder for første gang. Dette blir veldig galt. Dale, Frode & Haaland, Frode Hübertz: Lederskifter: Skuf- felser og brutte forventninger i overgangen til ny lederstilling. forandringer. Helge Lund har for eksempel byttet Det signifi kante for denne type lederskifter, er nett- Oslo: De Gode Hjelperne. 2004a ut fl ere av sine nærmeste ledere og rekruttert inn opp at man blir leder for aller første gang. Dale, Frode & Haaland, Frode Hübertz: Læring i overgangen nye og eksterne medlemmer i ledergruppa. Slike Å bli leder for første gang innebærer at man til ny lederstilling: Om håndtering av lederskifte i et lærings- perspektiv. Oslo: De Gode Hjelperne. 2004b bevegelser i leder- og ledelseshierarkiet er sikkert gjennomlever et identitetsskifte idet man går fra Downey, Diane; March, Tom & Berkman, Adena: Assimila- både naturlige og nødvendige når nye ledere fagstilling til en lederstilling – samtidig som man ting New Leaders: The Key to Executive Retention. Amacom. etablerer og posisjonerer seg, men her er det verdt også gjennomgår det vi tidligere har beskrevet 2001 Haaland, Frode Hübertz & Dale, Frode: På randen av ledelse: å merke seg at dette i seg selv utløser en rekke nye omkring lederskifter og bli ny som leder i en eta- En veiviser i førstegangsledelse. Under publisering ed. Oslo: og underliggende lederskifter – med tilhørende blert organisasjon. (Haaland & Dale 2005) Gyldendal Akademisk Forlag. 2005 Jakobsen, Cathrine Filstad: Nyansatte i organisasjoner. Oslo: læringsutfordringer. Man må slite med de samme vanskeligheter Abstrakt. 2003 Sosialisering og personalisering er de proses- som alle nye ledere må, men da for aller første Wanous, John Parcher: Organizational Entry: Recruitment, sene der organisasjonen og lederen forsøker å gang, og med de utfordringer det innebærer Selection, Orientation and Socialization of Newcomers. Read- ing: Addison Wesley. 1992 sette sitt preg på hverandre. I disse forhandlin- å gjøre dette med begrenset erfaring og kom- Watkins, Michael: The fi rst 90 days: critical success strategies gene vil det kunne oppstå spenninger og uba- petanse. Den store læringsutfordringen ligger for new leaders at all levels. Boston: Harvard Business School lanse som over tid kan føre til samarbeid eller ikke i alderen, men i å gjennomføre et krevende Press. 2003 sammenbrudd. Det er denne gjensidige tilpas- lederskifte samtidig som en må avlære sin tidli- nings- og tilvenningsprosessen som er kjernen gere identitet og rolle som med- og fagarbeider, Frode H. Haaland er førstelektor ved Høgskolen i integrasjonsprosessen, og som etter hvert vil og foreta en identitetsmessig forvandlingsprosess i Østfold. Han har forsket på og jobbet med leder- avgjøre om en nyansatt leder vil oppleve seg som mot det å lære seg å føle, tenke og handle som utvikling i 15 år. – og oppleves som – en fullt integrert leder i og for en leder. Overført til praksis kan man se på dette Frode Dale er daglig leder i nettverksfi rmaet De Gode Hjelperne as, og har de siste 10 årene spesialisert seg organisasjonen. som at en skal lære seg å klatre og lede klatringen på å jobbe med nye ledere og organisasjoner. 24 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

4FRED OLSEN, skipsreder og investor, er 4TOR REVE, BI-professor, mener det er tøvete og meningsløst oppgitt over oljefondets investeringer i utlandet. av det svenske ledermagasinet Chef å påstå at Jesus gjorde store – Bruk deler av oljefondet til å bygge opp norske feil som leder. «Ingen sjef er perfekt, ikke engang Jesus», skriver selskaper som opererer i utlandet, sier han. Det Chef og lister opp ti av det magasinet er hans største feil. – Jeg er norske oljefondet passerer snart 1300 milliarder usikker på om jeg skal ta dette på alvor i det hele tatt, sier Reve. FOTO: STEINFOTO: BJØRGE/SCANPIXJ. kroner. (VG) (Vårt Land) Fred Olsen 4KJELL MAGNE BONDEVIK, statsminister, 4JÓN ÁSGEIR JÓHANNESSON, islandsk investor, er tiltalt for innrømmer at hverken han, KrF eller Regjeringen 40 lovbrudd, blant annet underslag, skatteunndragelse og svindel. har gjort nok for de fattige i Norge. – Selv om Han er mannen bak de største islandske utenlandsinvesteringene fl ere har fått tilbud om hjelp, så er det fortsatt noensinne. Jóhannessons far, søster, en direktør i selskapet Baugur for mange fattige, sier og to KPMG-revisorer sitter også på tiltalebenken i rettssaken som han. (Aftenposten) Torger startet i Reykjavik denne uken. (Dagens Næringsliv) LEDERE I FARTEN Reve FOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX Stjernefikseren obiltelefonen holder sprintform, og han har den fi kk han ikke. Han søkte jobb i NRK etter å ha én ledig weekend før jul. Svein Arne Hansen (59) vært frilanser fra 1968 til 1975, i barne- og ung- M Men han har tid til en time med et domsavdelingen. Når avslaget kom, gikk han reso- rekesmørsbrød og Ukeavisen Ledelse dagen etter Stilling: Frimerkehandler, stevnedirektør lutt bort og åpnet frimerkeforretning. NM i friidrett i Bergen. VM er nettopp tilbakelagt, for Bislett Games. torsdag og fredag venter Brussel, så Monaco, 40- «Image is everything» årsfest for gymnaset ... Sommerferien kommer først Oppvekst: Bygdøy i Oslo. – Er det samlerinstinktet ditt som utfolder seg når du i slutten av september. Hytta han kjøpte i våres, har Bosted: Smestad i Oslo. får alle stjernene til å komme til Bislett også? han ennå ikke vært på. – Vel, Bislett Games handler om å sette sammen Tomgang er ukjent for Svein Arne Hansen. Tom- Familie: Kone, to barn og to barnebarn. et program som får 180 tv-stasjoner til å kjøpe det, prat likeså. Tillitsverv: President i Norges Friidretts- og å trekke fullt hus til stadion. – Joda, jeg har hørt at forbund, president for Euro-meetings, – Og arrangere jordbærselskap? noen er redd for å ringe – Ja, jordbærselskapene er blitt verdens mest meg fordi jeg ikke kan de europeiske storstevnearrangørene, berømte pressekonferanse. Fra USA kommer det LEDERSPEILET fordra «small talk» på dessuten formann i Norsk Frimerkehand- journalister bare for å dekke den. telefonen. lerforening. – I år fi kk du til og med jordbær? «Det er inspiratorrollen han setter Et smil lurer i øye- – Ja, faktisk. Det er første gang. For det er van- kroken under det hvite Utdanning: Begynte å studere mate- ligvis en svært stressende dag. Da tas de siste avgjø- størst pris på. Reise rundt til kretser håret. matikk på Blindern, men så ble det for relser på hvilke løpere som skal løpe i hvilke heat Han ser lite farlig ut, mange verv ... og så videre. Og så holder jeg tale ved middagen og lag, møte ungdommen, fortelle men skal være tøff i for- på kvelden. Hvert år sier jeg til meg selv at jeg skal røverhistorier ...» handlinger. Karrièreglimt: Frimerkehandler i 30 år ha forberedt den på forhånd og ikke bare i heisen De hvite fartsstripene – Bislettarrangør i 20 år. ned fra 31. etasje på Plaza. Men det går. Jeg holder i den blå skjorta er kle- mye taler, som regel holder med noen stikkord på delig til en som kan stå Opptatt av akkurat nå: Planlegging av en lapp, unntatt det jeg sier ved åpningen av Bislett Marit modell for «gjør-det-nå- nytt Bislett Games 2. juni neste år. Games, da ville det vært kjedelig med jernteppe. Rasten [email protected] prinsippet». – Jeg liker å få ting Setter krav unna. Svarer på mail Der ble han den nærmeste hjelperen til Arne – Hvordan takler du stjernene? med det samme. Tar avgjørelser der og da. Det har Haukvik dagen før stevnet i 1972, fordi han som – Man sier jeg er hard. Jeg setter krav, for de store selvsagt hendt at de har blitt gale, men stort sett hadde jobben fi kk et spyd i magen på indre bane. navnene får enorme beløp. merker jeg at folk setter pris på at de får svar med det Deretter fulgte 13 år i stevnelære hos Arne Hauk- De store navnene er viktige, men folk kommer samme, at jeg ringer tilbake. Sørger for å ha minst vik, fordi de vet at det blir fest uansett. Og festen får mulig liggende over til neste dag. – Hva lærte du av ham? utøverne til å yte ekstra. – Han var en fabelaktig læremester, først og – Det er faktisk en helt annen stemning her enn Inspirator fremst i menneskebehandling. Du vet, idrettsutø- på andre arenaer – det er merkbart. Nordmenn evner I forkant av Bislett Games ringer telefonen absolutt vere er ikke normale folk. Det vil jo ikke andre si om å heie på andre nasjoner, og det får de tilbake. hele tiden. frimerkesamlere heller, men idrettstoppene har en – Jordbær og publikum, er det andre grunner til at – Hvor gjør du av alle avtalene? egen kultur. Den gang hadde jeg mye kontakt med stjernene vil til Bislett? – Oppi her! den enkelte, ble venn, forlover i bryllup og fadder til – Ja. De får betalt, svarer Hansen kjapt. – Andre Hansen peker mot sitt lyse hode. ungene. Det var på 1970–80-tallet. Nå har jeg ikke arrangører er seine med å betale. Vi har 3,5–4 mil- – Det vil si, i det siste har jeg begynt å skrive opp den kontakten lenger. Aldersforskjellen er for stor, lioner kroner i premiebudsjett. Holder på med en del. Men så langt jeg vet har jeg aldri misset en og nå til dags har utøverne egne managere. Det er utbetalingene nå, går gjennom de siste utskrifter avtale. Jo forresten, for 25 år siden. Det var en fri- stort sett dem jeg forholder meg til. fra hotellregningene. Det er mye skjemaarbeid, merkeauksjon i Sveits. Da bommet jeg på datoen og 150–160 stykker skal trekkes for 15 prosent artist- kom en dag for seint. Da lo de godt der nede. Frivillige skatt, forteller Hansen, tydelig glad for at denne Ellers foretrekker Svein Arne Hansen å være I Bislettalliansen er de bare tre som får lønn. Mens delen av jobben kan delegeres videre til en dyktig den som får folk til å le. Som president i Norges 800 frivillige skal være motivert for å stå på uløn- medarbeider. Friidrettsforbund er det inspiratorrollen han setter net, i forkant og under den store dagen. Det eneste størst pris på. Reise rundt til kretser og lag, møte de får, er funksjonærklær og et julebord. Ellers er Nye Bislett ungdommen, fortelle røverhistorier ... belønningen å være en bit av den store verden. Han- – Hvordan klarte man å få det nye Bislett ferdig på For stjernefi kseren har ikke bare sans for de sen får bruk for inspiratorevnene sine også i denne 10 måneder? store. I høyeste grad også for de små, spretne og sammenhengen. – Det er ikke min ære! Men det gikk nok presti- talentfulle, men også for det småtteriet som ligger – Det er bare i Norge det er slik. I England er sje i saken, også byggherren ville oppvise det beste helt stille og har hvite, taggete kanter. alle betalte. Hvis det skulle bli slik i norsk idrett, mannskapet han hadde. Og klarte det! Nå gjenstår Det tyder på at turboen iblant kan settes i fri. er vi ferdige. oppvarmingsbaner – da må politikerne på banen. Vi glemte å spørre om frimerkene kom før idret- Punktum. – Hva tenkte du da du la hodet på puten etter Bislett ten. Antakelig gjorde de det, for allerede som 17- – Også er det så fl otte folk! Jeg er sikker på at jeg Games 29. juli? åring ble han formann i Bygdøy ishockeyklubb, og er den med minst utdannelse, sier han stolt. – Da tenkte jeg ingenting – da var jeg hjernedød! ble «shanghaiet» til Bislett i 1964. Svein Arne Hansen har søkt én eneste jobb. Og Nei, det var en utrolig lettelse. For vi har mange UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 25

4ANNE RUDI, økonomisjef, leder økonomi- Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere funksjonen for tre kommuner, og chatter med medarbeiderne sine. Buskerudkommunene Nore 4 STEINAR HOPLALND, hodejeger, oppfordrer nye ledere til og Uvdal, Rollag og Flesberg deler økonomisjef. ikke å være for ivrig i starten, ikke forsøk å utrette for mye på for

FOTO: ERIKFOTO: JOHANSEN/SCANPIX – Vi har fått et større arbeidsmiljø. Alle jobber kort tid. for hverandre, og alle har tilgang til alt, sier Rudi Hvis ønsket om å levere resultater hurtig fører til at man handler til Kommunal Rapport. før man har evaluert, kan det få fatale konsekvenser, sier Hopland til Finansavisen. Han sammenligner det å lede en bedrift med å løpe 4ANNE LENE DALE SANDSTEN, pressetals- en titusenmeter. Ingen varer lenge i jobben hvis han eller hun legger kvinnen i UDA, vil gi ambassadører og andre fag- ut fra start som om distansen bare var to hundre meter. Anne Lene Dale Sandsten folk større frihet til å snakke med journalister og En annen feil er å bruke for mye av ballasten fra en tidligere andre som henvender seg til UD. (Aftenposten) Steinar jobb i den nye. Det gjelder enten lederen er rekruttert internt eller Hopland eksternt. (Finansavisen) FOTO: MARIT FOTO: RASTEN

Han har glimt i øyet og kan lagre avtaler rett i harddisken under den lyse luggen, går inn på et foreldremøte og kommer ut som FAU-formann. Omgivelsene forstår raskt at Svein Arne Hansen får ting unna. som er etter oss. Det var blitt en festaften, der vær, tikere. På den tette reiseplanen står også en tur til – Det må være å inkludere. Selv om alle har stadion, resultatene, showet etterpå – alt klaffet. Jeg Bømlo for å innvie en innendørshall. ansvar for hvert sitt område, skal alle få vite litt om hadde gått høyt på adrenalin de siste 14 dagene, opp – Kommunen ville stryke en bevilgning på fem alt som foregår. Dermed kan alle være med å gi ideer 05.30 og full speed til langt på kveld. millioner kroner fra budsjettet. Da dro vi opp, holdt – bidra til at produktet vårt blir bedre hele tiden. Neste år vil Bislett Games bli holdt 2. juni. Han- folkemøte – bevilgningen ble opprettholdt. Rekesmørbrødet er fortært. sen innrømmer straks at de ikke er ideelt. Men det Han spanderer et raskt seierssmil. er helgen før fotball-VM. Og viser nok en gang at Er glad i seire. Det å se resultater. Lotteri friidretten lever i skyggen av fotballen. Et oppslag i Vi Menn for to år siden henger på – Den største? Grete Waitz. Hun er i særklasse. – Det er ikke rart. Fotball er et lagspill. Dessuten kontoret. Overskriften var «Tapernes president». For tiden kjemper hun mot kreft. er det hjemmekamp hver 14. dag. Jeg håper bare En slik overskrift gjør den hvithårete bare enda mer – Grete er sterk. Hun vil klare det. ikke fotballen tar alle talentene, sier han nøkternt. «Selv om alle har tent. Mye takket være gromgutten Andreas Torkild- Stemmen er skråsikker. For seks år siden fi kk Men uten på noe måte å ha tapt. ansvar for hvert sen ser det helt annerledes ut i dag. han selv en ondartet kreft som han ble operert for. For Friidrettsforbundet satser bevisst på å trekke – Hva har du lært av utøverne? – Hva gjorde det med deg? inn ungdom som ledere på forskjellige nivåer. Unge sitt område, skal – Du må stå på, ikke gi opp! Da er du ferdig. Mot- – Jeg skrev ikke testamente . . . han prøver en mennesker, som vet hva som skal til. Han skryter av alle få vite litt om gang kommer, men du må ikke gi deg. Dessverre fl eip. de unge menneskene som sitter i sentralstyret. er det nok av de som ønsker at det skal gå dårlig for – Nei, det var et sjokk. Men nå gikk det jo bra. – Det er et tankekors at gjennomsnittsseeren for alt som foregår. » deg. For en del år siden var det mye uro i det norske Ikke alle er like heldige . . . friidrett i England i dag er 55 år. Det er farlig høyt. friidrettsmiljøet. Det er det heldigvis slutt på. Han ser ut i gårdsrommet til Stortorvets Gjestgi- Selv er jeg konservativ, men har ingen problemer Svein Arne Hansen har vært president to og et veri, innrømmer at han ikke har lett for å fi nne ord med å se at vi må være åpne for fornyelse. halvt år nå og er inne i sin andre periode. Han liker på et felt som dette. – Hvordan fordeler du tiden din? det. Da han overtok hadde forbundet én million kro- – Har det som skjedde endret noe? – Jeg bruker en tredel på Friidrettsforbundet, ner i egenkapital – nå har de sju millioner. – Ja, legen påla meg å bedre den fysiske formen. en tredjedel på Bislett Games og en tredjedel som – Du vet, jeg er en gjerrig frimerkehandler. Nei, Så nå går jeg daglige turer i Frognerparken. Men frimerkehandler. det å bruke penger er det letteste som er det. Det det var en vekker – jeg går nok oftere til legesjekk Som friidrettspresident møter han ikke bare har norsk idrett dessverre fått erfare. enn jeg ellers ville ha gjort. Du vet, vi deltar alle i idrettsutøvere, men også ordførere og fylkespoli- – Har du en lederfi losofi ? et lotteri . . . 26 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Den som søker sin skjebne Rom for stillhet – en gave til deg selv

Robert Sharma: Kristin Flood: Den som søker sin skjebne tilsynelatende alt. Men sav- får Dar formidlet syv virknings- ner opplevelsen av at livet har fulle og avgjørende læresetninger En gave til deg selv Damm 2005, 245 sider Cappelen 2005, 215 s. mening. Et tilfeldig møte med for alle som ønsker å ﬁ nne sitt (En frittstående fortsettelse av Julian Mantle, den etter hvert så kall – leve ut den fremgangsrike, ■ Stillhet er i ferd med «Munken som solgte sin berømte munken som har opp- kjærlighetsfulle og fryktløse per- å bli en luksus blant Ferrari». Omtalt forrige uke.) daget hemmeligheten bak et liv i sonen man er ment å være. dagens aktive men- varig suksess, leder Dar ut på en Dette er en fortelling for alle nesker. Stadig ﬂ ere ■ Styrtrike Dar Sanderson har helt spesiell reise for å ta hevd på som søker en dypere innsikt i lider av stress og uro. det livet han alltid har drømt livet og hvordan man lever det Kristin Flood inviterer N Y E B Ø K E R om. På veien mot målet helt og fullt. oss med på en opp- 10 regler for radikal markedsføring

Markedsføring må ikke sin religion og leveregel for å nå ren reklamemann og forfatter av svært mange av disse 10 punktene – ut, men det er få som egner seg ledelsesboken «Ona fyr», er mer ikke minst kampen for entusiasme være dyre markedsun- for dette. Et stort, veletablert sel- begeistret for de 10 radikale mar- og glødende misjonærer, betydnin- dersøkelser og svære skap som Telenor, ville ikke lyktes kedsføringsreglene enn Elizabeth gen av å bygge sterke nettverk og med en slik strategi. Kanskje for ett Hartmann er. kulturer, merkevarens metaverdi markedsavdelinger. merke eller ett produkt, men aldri – Dette er sunn fornuft, alt – og klokskapen i ikke å markeds- for hele konsernet, sier Hartmann, sammen. Jeg er usikker på hvor undersøke eller teste seg i hjel, sier som mener at den radikale innfalls- radikalt det er, men det er helt Steen Jensen. Han ser denne typen AV ANITA MYKLEMYR vinkelen til markedet er mest veleg- produktet, og sikkert optimalt. Særlig prinsipper i en rekke norske selska- [email protected] net for små selskaper som utfordrer egenskapene og topplederens personlige per. Det selskapet han mener har og distanserer seg fra større, veleta- personligheten til engasjement i markeds- praktisere dette Motorsykkelprodusenten Harley- blerte konkurrenter. denne ene perso- føringen er viktig. I «Ona i størst grad i Davidson har snudd et negativt – Det fungerte for NetCom i en nen blir sentral for fyr» har jeg vel gjort Norge, er image, og blitt til et amerikansk periode da de var små og i utfordrer- hele selskapet. Idar meg til talsmann for Ikea. ikon med «tilbedere» i klubber posisjon til Telenor Mobil. I dag er Vollvik i Chess er en verden over. Flyselskapet Virgin de til forveksling lik Telenor Mobil, slik skikkelse. Knut Haavik var en Atlantic Airways utfordrer store- og det er nye mobilaktører som er slik sjef i Se og Hør. Begge har gitt bror British Airways, og fl yr høyt rebellene. Det fungerer i Virgin, produktet et ansikt, slik at vi som på gründer Richard Bransons talent som tok et oppgjør med de store fl y- kunder identifi serer oss med pro- for å tilrane seg oppmerksomhet. selskapene. Jeg tror du må være en duktet gjennom deres person. Branson er sjefen som uten hell, annerledes utfordrer – på en ekte, Hartmann mener at også tradi- men med masse medieoppmerk- troverdig måte – for å få dette til. sjonelle selskaper kan lære noe av somhet, har forsøkt å fl y jorda rundt Det er ikke en strategi man velger, de «radikales» personifi sering. i luftballong. Han fronter selv Vir- det er en strategi man er. – Personifi sering av selskaper gin-konsernets selskaper på sitt blir stadig viktigere, og karisma- eget mangfoldige, kreative vis. Hvor Markante sjefer tiske og fl otte ledere som står for mange toppsjefer er blitt fotografert – Hva kjennetegner de som lykkes? noe, er gull verdt. Da toppsjefen i sammen med barmfagre Pamela – Du må være en suksess, og alt Tine kom på banen i ICA-saken, Anderson på en fl yvinge? du gjør, må gjøres for å bygge de rik- var det få som hadde sett ham før. Disse, og fl ere andre selskaper tige verdiene. Toppsjefen er viktig, Folk hadde bare et forhold til pro- og sjefer, skaffer seg mye og verdi- og han eller hun må være tydelig og duktene til Tine. Det gjorde at det full oppmerksomhet med relativt markant. Sjefen skal personifi sere ble vanskeligere å framstå med tro-

begrensede ressurser, skriver for- FURULUND/SCANPIX ERIK FOTO: SVEIN verdighet enn hvis han hadde vært fatterne Sam Hill og Glenn Rifkin en proﬁ lert leder, som folk stolte på i boken «Radical Marketing». I og hadde et forhold til fra før. boken presenterer de 10 regler for radikal markedsføring (se listen Trenger kunnskap til høyre). Ifølge disse reglene skal Mange selskaper bruker deler av de daglig leder eie markedsføringen, radikales strategi, blant annet ved og være i nærkontakt med marke- å knytte til seg kunder gjennom det. Kundene oppmuntres til å gå bonusordninger og lignende. Hart- sammen i fellesskap bygget opp mann er, som de radikale, skeptisk rundt merkevaren, for eksempel i til generell markedsforskning som kundeklubber. Markedsføringen tar for seg et gjennomsnitt av befolk- er ofte annerledes enn konkurren- Elizabeth Hartmann: – Det er få som ningen. Hun fastslår imidlertid at tenes, og svært målrettet. Ansatte egner seg for dette. det er både nyttig og nødvendig å som snakker selskapets og merke- lytte til kundene i nisjen sin. varens sak er ikke markedsførere, JUNGE/SCANPIX FOTO: HEIKO – Markedsundersøkelser hand- men «misjonærer». ler om å ha nok kunnskap. Jo bedre kunnskap du har, desto bedre jobb – For de få kan du gjøre. Jeg tror ikke på at Daglig leder i reklamebyrået Siste magefølelsen alltid holder. Har du skrik, Elizabeth Hartmann, er lite penger, er markedsundersøkel- skeptisk til markedsføringsregler, ser viktig. Da har du ikke råd til å og sier at det ikke ﬁ nnes noen fasit skyte fra hofta og bomme. Du må i denne bransjen. Hun advarer du vite at skuddet treffer. bedrifter og ledere mot å tro at de Ingebrigt Steen Jensen, erfa- bare kan hoppe på det Hill og Rif- kin omtaler som radikal markeds- føring. Ingebrigt Steen Jensen: – Dette er – Disse reglene karakteriserer sunn fornuft, alt sammen. en type aktører som har dette som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 27 Rom for stillhet – en gave til deg selv Hvor vanskelig må det være? Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker Hvor vanskelig må det være? dagelsesreise, fra en ytre oss utvider et stille rom En bok om coaching i praksis av disse publikasjonene beskriver verktøy, modeller og stillhet i naturen eller et på innsiden av oss. Her, AS3 Nordic executive 2005, 71 fremstår mer som en teoretisk teknikker. Med denne boken annet stille sted, til et i det indre stille rommet, sider og akademisk disiplin, enn ønsker de å sette en ny dags- indre rom der stillheten åpner vi opp for overras- som et praktisk og anvendelig orden på området coaching: får en ny dimensjon: kelsene. ■ De siste årene er det skre- verktøy med fokus på hverda- å skape erfaringsutveksling, «Når vi nærmer oss (...)Slik hjelper still- vet mange bøker og artikler gen til den som blir coachet, dialog, debatt og læring på stillheten fordi vi velger å heten oss til å navigere om coaching. Kanskje skyl- og det utbyttet vedkommende tvers. På den måten mener knytte kontakt med den, bedre gjennom vår egen des den usikkerheten mange får av coachingen. de at coaching kan bli noe vi blir noe dypt i oss berørt. hverdag, gjennom vårt har rundt coaching blant Utgivers holdning er at det alle kan benytte, drøfte og ha Det stille rommet rundt eget liv. » annet at coaching i mange eksisterer nok bøker som holdninger til.

LEDERVERKTØY

Sørg for at daglig leder eier markedsføringsfunksjonen. 1 Daglige ledere for radikale markedsførere delegerer aldri markedsføringsansvar; de opptrer i realiteten som markedsfø- 10 regler for radikal markedsføring ringsledere.

– Jeg jobbet med Ikea i mange – Jeg vil også tro at NetCom Pass på at markedsavdelingen har en fl at struktur fra år fra slutten av 1980-tallet. Der var under Barbara Thoralfsons ledelse 2 starten av, og at den holder seg fl at. Hvis daglig leder administrerende direktør med i alle var sånn, og Choice under Petter skal holde nær kontakt med markedsføringen, må det ikke vokse briefi ng- og idémøter, han hadde Stordalens regime også. Og Idar frem lag på lag av mellomledere som skaper avstand mellom ingen mellomledere i markedsav- Vollvik i Chess har vel vært delingen, testet lite, glødet mye og sånn – eller har i hvert daglig leder og markedet. fi kk enormt mye ute av et begrenset fall forsøkt. Det er markedsbudsjett. ingen tvil om at Få ansikt-til-ansikt-kontakt med dem som betyr mest: Steen Jensen sier han har fun- Richard Bran- 3 kundene. For radikale markedsførere er slik kontakt et net igjen mye av denne tenkemåten son er hans mantra. De kjenner fordelene ved direkte samspill med kundene. også hos andre kunder han har eller store ideal. har hatt, herunder Norsk Tipping,

FOTO: SCANPIX Aftenposten, SAS Braathens, Gjen- Bruk markedsforskning med varsomhet. Markedsforsk- sidige og Bama. 4 ning vil som regel fortelle markedsføreren hva gjen- nomsnittskunden ønsker. Radikale markedsførere foretrekker grasrotteknikker.

Ansett bare glødende misjonærer. Radikale markedsfø- 5 rere «har ikke markedsførere, de har misjonærer».

Elsk og respekter dine kunder. Radikale markedsførere 6 respekterer kunder som individer, ikke som tall på et regneark. De er klar over at nøkkelkundene er ansvarlige for størstedelen av bedriftens suksess.

Opprett et fellesskap av kunder. Radikale markedsførere 7 oppmuntrer sine kunder til å tenke på seg selv som et fellesskap, og på en merkevare som en av de tingene som holder fellesskapet sammen.

Revurder markedsføringsmiksen. Radikale markedsføre- 8 res markedsføringsteknikker er ofte helt annerledes enn de som benyttes av tradisjonelle markedsførere. For eksempel prøver tradisjonelle markedsførere å nå brede grupper gjennom storstilte annonsekampanjer, mens radikale markedsførere benytter «kirurgiske inngrep»-teknikker, som karakteriseres av korte, målrettede annonsekampanjer.

Sett sunn fornuft i høysetet. Mindre bedrifter med 9 begrensede ressurser kan ikke regne med å konkurrere med større konkurrenter uten nye og annerledes markedsfø- ringsideer. For eksempel begrenser radikale markedsførere distribusjonen for å skape lojalitet og engasjement hos sine distributører og kunder.

Flyselskapet Virgin Atlantic Airways utfordrer storebror Vær tro mot merket. Radikale markedsførere «er fana- British Airways, og ﬂ yr høyt 10 tiske når det gjelder merkeintegritet, og de er ﬁ ksert på på gründer Richard Bransons talent for å tilrane seg opp- kvalitet». merksomhet. Kilde: Sam Hill og Glenn Rifkin, «Radical Marketing», HarperCollins 28 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. �� Tjenesten er gratis. Kari Aase Cathrine Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Løne Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen aase.cathrine. E-post: [email protected] @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT

Et annet spørsmål er om arbeidsta- ARBEIDSRET T Endring av keren har rett på provisjon når denne Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege provisjonen er ment å dekke merar- tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 arbeidsavtale beidet med oppfølgning av kunden, [email protected] SPØRSMÅL: Jeg har en venninne og arbeidstakeren rent faktisk ikke KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 som jobber i rengjøringsfi rma i Oslo. utfører dette oppfølgningsarbeidet. www.bd.no [email protected] I hennes arbeidsavtale står det at hun Dette vil i utgangspunktet bero på skal jobbe 37,5 timer, og avlønnes per arbeidsavtalens provisjonsbestemmel- time. Nå har fi rmaet hyret inn billig ser, som kan bestemme noe om ret- arbeidskraft fra Polen. Dette har ført ten til provisjon ved sykdomsfravær. til at fi rmaet ikke har nok jobb til min For øvrig kan det etter omstendighe- venninne og at hun ikke får jobbet tene være mulig å se arbeidstakerens sine 37,5 timer, og får dermed mindre manglende oppfølgning som en �� betalt. Hva har hun rett til? Hva kan bristende forutsetning for provisjons- hun gjøre? Hvem kan hun kontakte? utbetalingen, forutsatt at arbeidstake- Er ikke medlem av noen arbeidstaker- ren vet at provisjonen er ment å dekke

�� organisasjon. merarbeidet etter innsendt ordre. Dette beror imidlertid på en konkret SVAR: Slik du beskriver situasjonen, vurdering av avtalen, og vi anbefaler �� vil man i realiteten si at din venninne derfor at dere søker bistand dersom �� er sagt opp fra sin opprinnelige stil- dere ønsker dette ytterligere utredet. ling og er gitt en stilling med lavere ukentlig timeantall, som da også medfører at hun får lavere lønn. Dette Krav på fast �� kalles ofte en endringsoppsigelse. Bak �� denne oppsigelsen ligger økonomiske ansettelse? betraktninger der målet er å redusere SPØRSMÅL: Jeg har vært midlertidig lønnsutgiftene for bedriften. Som den ansatt i en stor bedrift i to år nå, og �� klare hovedregel kan man si at denne det ser ikke ut til at de vil ansette meg type oppsigelser er utenfor arbeids- fast. Jeg har i hele perioden utført det miljølovens krav om at oppsigelse må ordinære, løpende arbeidet i bedrif- ha saklig grunn. Særlig gjelder dette ten, men på kontraktene har det stått der arbeidsgivers behov for utgiftsre- at det midlertidige arbeidet omfattet �� duksjon ikke er prekær. Lønnsnivået til ikke reelt vikariat, prosjektarbeid og så �� de ansatte danner altså normalt ikke videre. Kan jeg kreve å bli fast ansatt, �� saklig grunn til oppsigelse. og hvordan kan jeg gjøre dette? Din venninne bør i første omgang kontakte arbeidsgiveren og fremsette SVAR: Hovedregelen etter arbeids- krav om at arbeidsavtalen etterleves miljøloven er fast ansettelse. Arbeids- slik at hun sikres 37,5 timers arbeids- miljøloven § 58A åpner imidlertid �� uke. Dersom arbeidsgiver ikke er for midlertidig ansettelse i visse og innstilt på å gi henne dette, anbefaler nærmere angitte tilfeller. Dersom �� vi at hun kontakter en advokat som man utfører det ordinære og løpende kan bistå henne videre i saken. arbeid i virksomheten, vil man normalt være utenfor de tilfellene hvor loven åpner for midlertidig ansettelse. Arbeid under Det er ikke tilstrekkelig å kalle et �� arbeidsforhold for «vikariat» eller �� sykdom «prosjektarbeid» for å oppfylle lovens �� SPØRSMÅL: Jeg arbeider i en bedrift krav til lovlig midlertidig ansettelse. hvor vi som selgere avlønnes dels Det avgjørende er det reelle forhold.

�� med fast lønn og dels med provisjon. Dersom man er ansatt for å fylle et �� Vi selger kapitalvare, og provisjonen generelt og permanent behov for er ment å dekke merarbeidet ved arbeidskraft, vil man normalt kunne �� oppfølging av kunden etter innsendt hevde at den midlertidige ansettelsen ordre. Nå har det seg slik at vi har en ikke er lovlig. Det faktum at du har � �� ansatt som er mye borte på grunn av vært midlertidig ansatt i over to år �� sykdom, men som i sykeperiodene trekker dessuten i retning av at det � �� sender inn ordrer som det blir gitt ikke er snakk om et midlertidig behov �� provisjon for. Er dette egentlig lov? for arbeidskraft. Basert på det du � �� Hvilke lover gjelder for slike tilfeller? skriver, vil vi tro at det foreligger ulovlig midlertidig ansettelse, og at du har

�� SVAR: Slik du beskriver situasjonen, krav på fast ansettelse i bedriften. �� ser det ut til at den ansatte arbeider Du kan da kreve forhandlinger med med sine ordinære arbeidsoppgaver arbeidsgiver med sikte på å oppnå samtidig som vedkommende mottar fast ansettelse. Arbeidsgiver skal sykepenger. sørge for at forhandlinger blir avholdt Etter folketrygdloven §§ 8-3 og 8-4 snarest mulig og senest innen to uker er vilkåret for sykepenger at man taper etter at kravet ble mottatt. Du har pensjonsgivende inntekt på grunn av rett til å ha med en tillitsvalgt eller �� arbeidsuførhet på grunn av sykdom annen rådgiver under forhandlingene. eller skade. Her høres det imidlertid Dersom dere ikke blir enige gjennom �� ut som om den ansatte ikke egentlig forhandlingene, er neste skritt å ta ut er arbeidsufør og derfor ikke har krav søksmål mot arbeidsgiver med krav på sykepenger, med mindre vedkom- om fast ansettelse. mende er delvis sykemeldt eller er på aktiv sykemelding. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 29 Tette bånd FOTO: SCANPIX i familiebedrifter Familiebedrifter er ikke som Fakta andre bedrifter. Båndene mellom styret og daglig ■ Det er tettere bånd mellom styret, daglig leder og eiere i leder er tettere, daglig leder familiebedrifter enn i andre har oftere dobbeltroller og bedrifter. ■ styreformannen kan holde Styreformannen holder ofte selv mer som langsiktige eiere at de har en profesjonell holdning bedriften og være en glimrende stillingen i 20 år. Daglig leder stillingen i hele 20 år. enn som investorer. Avkastning tvers igjennom. Det mangler i en leder utenfor styrerommet, uten at sitter lenger enn ledere i andre måles ikke bare i penger. del familiebedrifter. Faren er at de vedkommende er dyktig til å lede bedrifter. – Men er det heldig at daglig leder blir for tradisjonsbundne. styremøter. Det vi har funnet ut, ■ AV ANITA MYKLEMYR Kvaliteten på styreforman- og styreformann er én og samme per- er at styrelederne har mer å gå på nens lederskap i styret er [email protected] son? Varierende kvalitet i måten de arbeider på i styrerom- lavere i familiebedrifter enn i – I USA er de stort sett av den Forskningsrapporten avdekker at met, sier Huse. I halvparten av familiebedriftene andre bedrifter. oppfatning at dette er den beste styreformannen i familiebedrifter Forskningsresultatene viser ■ er daglig leder valgt inn som styre- Jo større bedriften er, jo løsningen, fordi det sikrer enhet- ofte holder fortet i hele 20 år, og at imidlertid at jo større bedriften medlem. I en tredjedel av de aller mindre relevant kunnskap og lig ledelse. I de store børsnoterte rundt 40 prosent av styrelederne er, jo mindre relevant kunnskap minste familiebedriftene er daglig kompetanse sitter styremed- selskapene i Europa splittes rol- i familiebedriftene tidligere har og kompetanse sitter styremed- leder også styreleder. Det kommer lemmene inne med. lene, ut fra tanken om at styret vært daglig leder i selskapet. Sam- lemmene inne med. Professoren ■ frem i den nye forskningsrappor- Kvinneandelen er høyere i skal kontrollere ledelsen. Det kan tidig viser funnene at kvaliteten på mener forklaringen er at de min- ten «Board of directors in Norwe- styrene i familiebedrifter enn selvfølgelig være grunn til å ha styreformannens lederskap i sty- ste bedriftene bruker styret som et gian Family Businesses», som ble i andre bedrifter. De minste mistillit til enkeltpersoner i fami- ret er lavere i familiebedrifter enn organ som kan gi konkrete råd på lagt frem ved Handelshøyskolen familiebedriftene har den liebedrifter også, men problemet i andre bedrifter. Huse er verken områder der de mangler kompe- største kvinneandelen. BI denne uken. KILDE: «BOARD OF DIRECTORS IN NORWEGIAN FAMILY er vanligvis ikke at eierne ikke tror overrasket eller spesielt bekymret tanse. Større bedrifter har mer spe- BUSINESSES» AV LISE HAALIEN OG MORTEN HUSE. FORSKNINGSRAPPORT 7/2005 HANDELSHØYSKOLEN BI. at ledelsen gjør det som er best for over at mange familiebedrifter har sialkompetanse internt i bedriften, Undersøkt 985 bedrifter eierfamilien. Bedriftene har ikke en «syvende far» i huset. og bruker styret annerledes. Rapporten, som er skrevet av Lise det samme kontrollproblemet som – Det er forholdsvis vanlig at far Forskningsresultatene forteller Haalien og BI-professor Morten like fullt ett av grunnprinsippene bedrifter med eksterne eiere. eller bestefar fortsetter som styre- imidlertid forskerne at kvaliteten Huse, er basert på en undersøkelse innenfor nasjonal og internasjo- Huse tar av andre årsaker like- leder når han trekker seg tilbake på styrearbeidet i familiebedrifter gjort blant 985 norske bedrifter, nal eierstyring og selskapsledelse vel til orde for at familiebedriftene fra daglig drift. Dette gjenspeiler er høyst varierende. hvorav 396 oppfatter seg selv som (corporate governance): prinsippet bør trekke inn mer ekstern kom- familiebedrifters langsiktighet. – Vi ser at det er mer å gå på familiebedrifter. om at styret skal være uavhengig petanse i styrer og ledelse. Når det gjelder kvalitet, så er det i mange bedrifter. Mange fami- Ifølge norsk lov har ikke dag- av ledelsen. Morten Huse mener kvaliteten på formell styreledelse liebedrifter kan forbedre styrear- lig leder i et aksjeselskap lov til å imidlertid at hovedproblemet ikke Ikke et problem vi har målt. Styreledere i familie- beidet sitt, og bedriftene bør velge spille en dobbeltrolle som både nødvendigvis ligger hos familiebe- – Det er positivt å få kompetente bedrifter er ikke like bevisste i styremedlemmer som er villige til daglig leder og styreformann, driftene, men i retningslinjene for styremedlemmer som kan se rollen som andre styreledere. En å bruke tilstrekkelig tid på forbe- med mindre selskapet har en eierstyring og selskapsledelse. saker fra nye synsvinkler, og dia- familieleder kan være ansvarlig, redelser og som tar oppgaven og aksjekapital på under tre millioner log og konfl ikt kan være sunt i en ha god forståelse for verdiene i ansvaret sitt alvorlig, sier Huse. kroner. Huse regner med at fami- – Behov for ny kompetanse periode. Ulempen er at eksterne liebedriftene der de har funnet – Prinsippene i corporate gover- ledere og styreledere risikerer å bli dobbeltroller befi nner seg under nance er i stor grad tilpasset store, overkjørt av eierfamilien. Slik jeg �� denne aksjekapitalgrensen. amerikanske bedrifter, og de er ser det, må det ikke være et pro- �� Om selskapene ikke gjør noe laget for å fremme investorenes blem at eier også leder og styrer. ulovlig, så bryter bedrifter med interesser. Familiemedlemmene Det viktigste er at bedriftene har tette bånd mellom styre og ledelse i en familiebedrift opplever seg den kompetansen de trenger, og �� Flest styrekvinner hos de minste �� I GJENNOMSNITT er det 10 til å tro at bedriftene oppretter Hellas. Jeg tror årsaken er at vi prosent kvinner i styrene i fami- et styre primært for å møte de i Norge har færre tantestyrer, �� liebedrifter med fl ere enn 200 formelle kravene, sier professor sier Huse, som tror at det ofte er � � � � � � �� ansatte Morten Huse, som i tidligere fors- menn som trekkes inn når bedrif- � �� I familiebedrifter med færre kning har beskrevet det han kaller ten skal ha et mer aktivt styre. �� enn ti ansatte, er kvinneandelen «tantestyret». Dette er et styre – Den første de trekker inn er � � � � �� 22 prosent. For andre selskaper som gjerne fi nnes i små bedrifter. gjerne familieadvokaten. Deret- �� ligger andelen kvinner på hen- Det består av slekt og venner, og ter velger de ledere de kjenner � � � � � holdsvis 14 og 16 prosent, viser gjør ikke stort annet enn å god- som har erfaring i styrearbeid, � � � � �� BIs ferske forskningsrapport kjenne lederens beslutninger. Det og dermed er sjansen større for � � � � � � � � � «Board of Directors in Norwegian viktigste er at bedriften opplyser at valget faller på menn. Disse � � � � � � � � � � � � � � Family Businesses». omverdenen om at den har et mennene erstatter gjerne kona � � � � � � � � � � � � � � � � � � – De aller minste familiebedrif- styre, slik loven krever. eller tanter, sier Huse, som tror � � � � � � � � � � � � � tene har den høyeste kvinnean- – For en tid siden ble det at dette er et mønster som vil � � � � � � � � � � delen i styrene. Samtidig ser vi at påvist at norske bedrifter hadde forandre seg etter hvert som � � � � � � � � � � � � � � � � � � styrene i disse bedriftene er små. færre kvinner i styrene enn bevisstheten rundt styrearbeid og � � � � � � � � � � � � � � � Dette illustrerer at det er grunn selskaper i land som Italia og kvinners kompetanse øker. 30 NR. 29 – FREDAG 26. AUGUST 2005 – UKEAVISEN LEDELSE MER ENN JOBBEN Irmelin Drake har beveget seg ut i verden for å få et internasjonalt Av IRMELIN DRAKE Irmelin Drake er forsker, rådgiver og skribent perspektiv på moderne kvinner. Det falt ikke bare heldig ut for oss innen ledelse og kvinneperspektiver. skandinaver . . . E-post: [email protected]

En annen FOTO: QILAI SHEN/EPA/SCANPIX verden Jeg har begitt meg ut i verden for å få et internasjonalt perspektiv på moderne kvinner. Dr. Cindy Sun er førstea- manuensis med spesialisering i «Gender studies» ved Fudan University i Shanghai. Hun forteller at det er en vanlig oppfatning blant kineserne at de mest moderne kvinnene beﬁ nner seg i Shanghai, men at det likevel ikke er mange kvinner i ledende stillinger verken i næringsli- vet eller i politikken der.

Hun kan imidlertid ikke gi meg noe statistikk over dette, det tror hun ikke en gang ﬁ ns. I en bok som rapporterer om kvinners status i 140 ulike land, får jeg imidlertid bekreftet inntrykket. Kina er i bunnskiktet med bare 13 prosent kvinner i ledende og administrative stillinger (1997–98).

Selv planlegger dr. Sun å bli professor en dag, og det tror hun er fullt mulig (selv om det foreløpig er svært få kvinner som er professorer i Kina). I likhet med de fl este andre ambisiøse kinesere, tror hun det først og fremst handler om å legge inn mange nok arbeidstimer, så vil resultatene komme. Hun mener at kvinner som når «I used to work so langt, er de som har en universitetsutdan- nelse, får seg en god jobb, og gjør en veldig much. Until I met my god innsats. Hardt arbeid gir uttelling. Det husband. He told me to foregår diskriminering, men den er veldig usynlig. Kombinasjonen barn/familie er stop working at 9 pm. Kvinnebilde på gaten i Shanghai. Kinesiske kvinner jobber hardt, men det gir ikke nød- ingen stor problemstilling. Gitt Kinas ett It really improved my vendigvis innpass i ledende stillinger. barn-policy, har Cindy Sun også bare ett barn, en datter, og henne er det foreldrene life.» som tar seg av. De er allerede pensjonert Cindy Sun Yanya Fang bringer opp en annen interessant kulturforskjell mellom kvin- og koser seg med barnebarnet, kan hun ner i Kina og Sverige. I Sverige, sier hun, er du først kvinne og så ingeniør. fortelle. De tar seg også av rengjøring og Her er man bare ingeniør, og kjønnet nevnes ikke en gang. Men det betyr annet husarbeid. Jeg spør henne hva hun likevel ikke at det er likestilling i Kina, eller at de lever i en slags «kjønnsnøy- selv gjør i det hun har av fritid, og da for- tral» virkelighet, slik det ville være naturlig å slutte av et slikt utsagn. Som teller hun at hun gjerne ser på tv sammen nevnt, viser statistikken at det er svært få kvinner i ledende stillinger. Vår med mannen eller leier en DVD. I helgene spesialist i kjønnsperspektiver hevder at de kvinnene som når til topps, typisk besøker de venner og familie. Kinesere er virkelig familiekjære, påpeker hun. blir stigmatisert som «ufeminine» og lite attraktive. Hun mener at folk fl est Og klager ikke over for lite fritid. Hun har jo klart å begrense jobbingen til synes det er naturlig at det er menn som er ledere. «If the majority of political klokken ni om kvelden, må vite. leaders are men, they think it’s natural, because women and men are different and men are better at this and women are better with housework – they think I Beijing treffer jeg Yanya Fang på 26 år. Hun hjelper meg å kommunisere it’s a good division.» Dr. Cindy Sun bekrefter at kjønnsperspektiv er mer eller med ekspeditrisene i et kjøpesenter – for hun kan nemlig engelsk. Etter at vi mindre fraværende i folks bevissthet og i den offentlige debatten i Kina. Men har småpratet litt og jeg har fått vite at hun nylig er kommet tilbake til Kina fra på Fudan University er det nå etablert et eget MBA-program for kvinner. Sverige etter å ha tatt en mastergrad der, inviterer jeg henne på en kopp kaffe på Starbucks borte i gaten. Jeg spør henne om hva som er de viktigste forskjel- De kinesiske kvinnene jobber med andre ord hardt, men det gir ikke nød- lene mellom de to kulturene, fra hennes ståsted. Hun forteller at hun opplevde vendigvis innpass i ledende stillinger. I Skandinavia har vi som kjent kommet store forskjeller når det gjaldt studentenes arbeidsinnsats og konkurranse- atskillig lenger, selv om vi fortsatt har et stykke igjen. Vi har erfart at det ikke instinkt. På grunn av den store konkurransen om studieplasser og jobber i alltid er en direkte sammenheng mellom kvantitativ og kvalitativ arbeids- Kina, blir man vant til å jobbe veldig hardt, forteller hun. – Når jeg kommer innsats. Vi føler oss internasjonale og anerkjenner at vi lever i en globalisert til Europa, blir jeg lat. På universitetet i Sverige spurte jeg professoren om å få verden. Det blir derfor nesten litt rart når Yanya Fang fortsetter å beskrive fl ere og vanskeligere oppgaver, men han sa at jeg bare skulle ta det med ro og sine svenske studievenninnene som følger: «They don’t think too much about slappe av. Hun mener at svenske kvinner i liten grad har langsiktige planer og career. They focus on very little, in fact. They know nothing about the world, at de tar ting som de kommer. Målet hennes å arbeide i fem år for så å ta to år no nothing about being poor, they have a pretty narrow horizon.» fri for å få et barn. Etter det kan hun tenke seg å starte sin egen business. Auda. ��

��

�� Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Hvis noen vil bære meg ut etter at jeg har båret Kjell Magne Bondevik, er det helt greit for meg ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 (men JEG kommer inn igjen). — Carl I. Hagen. Telefaks 23 33 91 51 E-post [email protected]

UKENS BELEIREDE: FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX FOTO: TERJE – Carl I. Hagen tar feil om han tror jeg forlater 16.etasje i Regjeringsbygget bare fordi han ber om det, sier Kjell Magne Bondevik. I neste uke svarer Hagen at han FOTO: BARRYFOTO: BACHELOR/EMPICS/SCANPIX personlig vil kaste ut Bondevik hvis han ikke går frivillig.

UKENS FORFATTER: – Det er blitt 11 bøker hittil. Alle har det felles- trekk at støynivået ble høyt og fortjenesten lav, sier Etter at Ikea lanserte en egen hijab for muslimske kvinner som vil jobbe i konsernet, troppet det Aps tidligere sekretær, Ronald Bye, til Aftenpos- opp fl ere arbeidssøkere med krav om å få gå på jobb i fritt valgt antrekk. ten. Det må han være fornøyd med. De fl este forfattere oppnår bare lav fortjeneste. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX SV – partiet med hjelm Slutt på Tam fotballutskjelling – Tom Nordlie er en bitter mann. Han har – Jeg kommer til å gå med hjelm i hele valgkampen, opplyser SVs Tostrup aldri kommet over at han fi kk sparken i Våle- nestleder Øystein Djupedal. Begrunnelsen for hvorfor han vil gjøre det, – Det var en gang renga. Han er ufi n mot oss hele tiden. Du kan vitner om usedvanlig stor tro på egen signaleffekt. Djupedal sier han journalister hadde være glad du slipper å høre den strømmen gjør det for å vise at Høyres næringspolitikk er helt feil. Det er ikke mer dårlig ånde og god av skjellsord og ufi nheter han fortsatt øser ut som skal til. Folk står i kø rundt om i alle byer og bygder penn. I dag spiser over benken vår hvor det fi nnes en arbeidsplass som er truet. Det er de bedre enn de når vi spiller. som når Kongen varsler sin ankomst. Men nå er det skriver, mimrer Nei, han er Djupedal som kommer. Bare å få et glimt av man- journalist Halv- en bitter nen med hjelmen er nok. Det er som å få opti- ard C. Hanssen i liten mann, mismen og framtidstroen rett inn i kroppen. forbindelse med sier Våle- Dette må vi få mer av. Kristin Halvor- at presseklubben renga-trener sen vil lyse som en engel om hun ikler Tostrupkjelleren Kjetil Rekdal. seg en sykepleieruniform, ingen ville blir stengt. Det er Vi forstår være i tvil om at SV vil forsvare bare eldre journa- godt at Nordlie landet til siste mann om Hallgeir lister som mener å sier at dette ikke er noe å hisse seg Langeland ifører seg en av For- huske at journalis- opp over. Det er jo reglerett bleikt, når svarets kamufl asjedrakter, ter skrev bedre før man sammenlikner det med Kristin og Inga Marte Torkildsen i tiden. At det var Halvorsens oppgjør med Dagfi nn i fl yvertinneuniform ville mer av dårlig ånde, Høybråten. Rekdal har ikke et bilde av Kjetil garantert slått an innen Øystein Djupedal – har vi ikke vanske- Nordlie på veggen en gang. Rekdal servicenæringen. for anledningen uten hjelm. lig for å tro.

FOTO: ROGER NEUMANN/SCANPIX FOTO: ROLF JARLE ØDEGAARD/SCANPIX Sørlandets nye reformator Davidsen + Haga = sant Redaktør i Fædrelands- ser til kristendomsutøvel- studenter fra Gimlekollen vennen, Finn Holmer sen her i landet». Nå er mediesenter, fordi skolen NRK har ved hjelp sammen. De sto det. Det var politikk Hoven, har tatt mål av tiden inne for ham selv å ikke vi ha lærere som er av skjult mikrofon ikke tett sammen de snakket om. Til seg til å bli Sørlandets få satt en stopper for den homoﬁ le eller samboere. klart å dokumen- i et hjørne og latet og med LO og Jens mye reformator. Tidligere kloakken som ﬂ yter rundt Da får de bare ha det så tere det alle har som om de snakket Stoltenberg snakket har han skrevet på leder- på det blide sørland. godt. Styret ved skolen sett, nemlig at Jan sammen. De snak- de om. plass at «norsk kristenliv Holmer Hoven har gjort har gått i sjokk. Ryktene Finn Davidsen og Åslaug ket faktisk sammen. Du verden, for en fortsatt rommer en pøl av det klart at Fædrelands- sier at det kommer til å bli Holmer Haga har snakket Og ikke nok med avsløring. åndelig kloakk som smus- vennen vil ikke ha praksis- som Holmer Hoven vil. Hoven FOTO: ANDERS MARTINSEN/SCANPIX

��