)3LPNQFUBOTFO
TBNMFU
J
FUU
IVT Markedets eneste DNV- sertifi serte evne- og ¼
-FEFSSFLSVUUFSJOH


ferdighetstester ¼
0SHBOJTBTKPOTVUWJLMJOH ¼
,WBMJUFUTHSBOTLFEF
QFSTPOMJHIFU


PH
FWOFUFTUFS MEASURETOWIN
XXXBTTFTTJPOP WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

21. NOVEMBER 2008 NR. 42 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Mette Grimsgaard, FANT OPP Handysize: FOTO: ØYVIND RISVIK FINNOPP – UVENTET UTFORDRENDE SIDE 22 SIDE 26

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Livet etterpå: Kirkens Nødhjelp: Reddet av

naturen SIDE 36 Vekst og

FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX ERIK FOTO: tøffe krav Georg Apenes: Det er ikke uvanlig at det oppstår sterke spenninger i frivillige organisasjoner i vekst. Blant de – elendig I Kirkens Nødhjelp har det gått så hardt for bornerte seg at en intern granskning konkluderer med SIDE 4 at arbeidsmiljøloven er brutt. Generalsekretær Atle Sommerfeldt legger MER ENN JOBBEN arbeidsmiljø seg fl at for kritikken. SIDE 12 «Språket er rammen for alt vi gjør og kanskje lederens viktigste verktøy.» SIDE 38 LEDERVERKTØY: LÆR DEG KONFLIKTHÅNDTERING SIDE 28

Vi bidrar til VELLYKKEDE OMSTILLINGSPROSESSER Din Utvikling AS er en av Norges ledende leverandører av tjenester knyttet til omstillings- og nedbemannings- prosesser innen norsk industri og serviceytende næring. Vi leverer topp resultater, og har de siste 9 årene ORGANISASJON OG INDIVID I SAMSPILL håndtert i overkant av 3000 ansatte og hjulpet disse over i nye faste løsninger. En profesjonell gjennomført omstillingsprosess påvirker bedriftens omdømme positivt - eksternt og internt Din Utvikling AS har et resultatorientert og proaktivt team med dyktige omstillingsrådgivere/coacher som har allsidig erfaring fra denne type prosesser. Sammen med våre oppdragsgivere planlegger og gjennomfører vi aktiviteter som hjelper den ansatte i en vanskelig situasjon. Vi utfører oppdrag over hele landet, og jobber både med enkeltpersoner og grupper.

Innen omstillinger tilbyr vi følgende:

● Omstillingsrådgivning ● Privatøkonomisk rådgivning ● Jobbsøkerkurs ● Karriererådgivning ● Drift av jobb - karrieresenter ● Prosjektledelse ● AFP-rådgivning/Seniorkurs ● Kurs for ledere/tillitsvalgte ● Outplacement

Ta kontakt med oss for et uforpliktende møte, tilsendelse av firmapresentasjon og referanseoversikt. Partner/leder avd. Omstilling: Bjørn-Eirik Buschmann 909 70 113 eller Partner/daglig leder Geir Nordal 911 94 028. Se vår hjemmeside: www.dinutvikling.no 2 NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO:

Atle Sommerfeldt legger seg fl at for kritikken, men han vil fortsette som generalsekretær og jobbe for et bedre arbeidsmiljø. AFI som domstol Ved å ikle seg dommerkapper har sosiologene og psykologene i AFI gjort ledelsen i Kirkens Nødhjelp rettsløse og vist mangel på dømmekraft i omtalen av den det gjelder.

om ventet serverer Arbeidsforskningsin- ikke ledelsens behov for effektivitet og målsty- tre jurister som leide inn en psykiater og en stituttet (AFI) ramsalt kritikk av ledelsen ring av ressurser. Det kunne han i tilfellet ikke psykolog som underleverandør. AFI gjør det Si Kirkens Nødhjelp for et elendig arbeids- ha sagt. Den eneste mulighet en leder har i en motsatt. De snakker med en eller fl ere jurister miljø. I møte med de ansatte denne uken la slik situasjon, er å legge seg fl at. Det var det Kjell – og så feller de dommen. generalsekretær Atle Sommerfeldt seg fl at. Inge Røkke, av alle, ringte Gerd-Liv Valla om. – Med disse vurderingskriteriene og meto- – Jeg beklager overfor nåværende og tidli- Men Valla ville ikke. Hun ville ikke beklage bare dene, de individuelle samtalene som bakgrunn, gere medarbeidere fordi noen krevde det. Hun sa at hun sto for det er AFIs konklusjon at noe av det som har skjedd som har hatt vonde hun hadde sagt og gjort. i Kirkens Nødhjelp kan betegnes som trakasse- «AFI har vist en ufølsomhet arbeidsdager i Kirkens Atle Sommerfeldt er en helt annen type. ring eller utilbørlig opptreden, og derfor regnes Nødhjelp. Jeg uttryk- Han innser nok at det er en god del ting han som brutt på Arbeidsmiljøloven § 4-3. og en personalmessig ker min medfølelse burde gjort annerledes og at han har ansvaret. Etter Valla-saken har vi hatt en debatt om uforstand som vi ikke hadde med dem som har blitt Og han som elsker å være «utenriksminister», grunnlaget for å trekke konklusjoner av rettslig såret og urettferdig har for lengst innsett at nå er det de interne karakter av en presumptivt objektiv instans uten ventet fra den behandlet på jobb. utfordringene han må lykkes med. skikkelige partsforklaringer og avhør av vitner. kanten.» Rapporten bekrefter Når Sommerfeldt beklager, kan det gi ham Denne problematikken hopper AFI over. at jeg ikke har handlet en plattform for å rydde opp. Men hvis det I omtalen av den lederen det gjelder, Leila tilstrekkelig tidlig og pågår en maktkamp i KN der et av målene er Raustøl, har AFI mistet hode og dømmekraft Ved redaktør Magne Lerø effektivt i konkrete å fjerne Sommerfeldt, er denne rapporten en fullstendig. Hun ble sykemeldt da saken [email protected] arbeidsmiljørelaterte lissepasning. Skal han klare å snu stemningen, eksploderte i mediene, har sluttet som leder og saker. Jeg er lei meg må han vinne tilbake noe av den tilliten han har arbeider nå som konsulent i utenlandsavdelin- for at vi ikke har klart mistet hos sentrale medarbeidere. Noen sjefer gen. Men AFI skriver: å legge arbeidsforholdene godt nok til rette for klarer det, andre gir opp. «Det har imidlertid vist seg at dette tilta- ledere og medarbeidere og slik ikke sikret en AFI har intervjuet 100 personer. 30 av disse ket ikke har vært tilstrekkelig til å dempe alle god nok personalbehandling, sier Sommerfeldt. arbeider ikke lenger i KN. Slik sett har AFI sider ved konfl ikten. Konfl ikten hadde allerede For virkelig å understreke at han tar rappor- solid bakgrunn for å lage en rapport. I alt seks medført så dype sår hos enkelte ansatte, at bare ten alvorlig, kunne han opplyse om at han har konsulenter har vært inne, og de har konsultert det å møte vedkommende rapporteres å gi sterke tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å få deres Arbeidstilsynet og arbeidsrettslig ekspertise. Det negative helsereaksjoner. Vi vil derfor anbefale at vurdering. er nesten ikke til å tro at en organisasjon som man i fellesskap fi nner en mer tilfredsstillende Enda en rapport? Skal dette ingen ende ta? offentlig fremstår som såpass sterk og vellykket, løsning». Atle Sommerfeldt sier til Vårt Land at han kan være preget av så mye elendighet internt Dette kan ikke forstås på andre måter enn at ikke har planer om å trekke seg fra stillingen. som det rapporten bærer bud om. AFI ber om at en leder som har gått av, skal få Og styreleder Inger Johanne Wremer sier Det mest underlige i denne saken, er at AFI, sparken. Hvor er det arbeidsrettslige grunnlaget selvsagt ikke noe annet enn at styret har tillit som stor sett består av psykologer, sosiologer for det? AFI bør beklage at de på denne måten til Sommerfeldt. Han viser til at de er i en god og samfunnsvitere, har tatt mål av seg til også herjer med en leder som er gått av. Ved å sette prosess med å forbedre arbeidsmiljøet i Kirkens å opptre som dommere. Vi kan ikke se at de den slags i en rapport som er tilgjengelig for Nødhjelp. Det bekrefter representanter fra de har fått et mandat til å ta stilling til om KN offentligheten, viser AFI en ufølsomhet og en ansatte. har brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser personalmessig uforstand som vi ikke hadde Det kan godt være at Sommerfeldt mener om mobbing. Men når de først var i gang, har ventet fra den kanten. Raustøl er en ansatt. Hun mye i rapporten ikke henger på greip, at den er de også tatt på seg dommerkappene. I gransk- er gjort fullstendig rettløs. Det er forkastelig å en oppsamling av misnøye over åtte år, og at det ningen av Gerd- Liv Valla, var dette eksplisitt angripe henne slik AFI gjør. legges for stor vekt på de ansattes opplevelser og mandatet. Derfor ble det satt ned et utvalg av NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Haga i manesjen igjen FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Åslaug Haga kan bli mer brysom for Jens Stoltenberg utenfor enn innenfor regjeringen. enne uken var Aslaug Haga tilbake igjen i beste sjefen han har hatt. manesjen, i kjempeslag, i strålende humør, Haga kan ikke hevde at hun er kommet styr- Dutvilsomt med ny kraft og glød. Haga ket ut av krisen på samme måte. Men personlig hadde en jobb å komme tilbake til. Hun har kan hun ha lært mye. Nå vil hun vise at hun så sluppet å måtte orientere seg på arbeidsmarke- visst ikke har spolert noen karriere ved å ha måt- det i en tid da hun har vært syk og nedkjørt etter tet trekke seg som statsråd. å ha blitt herjet med i mediene i noen intense Haga er back in business, som aldri før. Her uker på forsommeren. Hun har kunnet konsen- er det ikke snakk om beskjedenhet og forsiktig- trere seg om å tre inn i politikerrollen igjen, en het. Første dag på jobb brukte hun til å «utfordre rolle hun behersker drivende godt. regjeringen til å ha et tydeligere prosjekt de Åslaug Haga er back in business, som en spiller med Det samme kunne Kjell Magne Bondevik neste månedene», for dersom de rødgrønne skal innbytterpuls, klar til å vise at hun duger som aldri før. gjøre da han i 1998 måtte ta en permisjon en vinne valget neste år, «fordrer det et prosjekt måneds tid etter en «depressiv reaksjon». Han som skinner av handling», som hun sa. Det hun bakgrunn som diplomat. Haga kommer så visst visste at han ikke hadde ubegrenset tid på seg ikke sa, men som alle forsto, var at det ikke skin- ikke til å innta posisjonen som Støres undersått. til å bli frisk. Han klarte ner nok av Stoltenbergs regjeringsprosjekt. Nå Det går vel ikke lang tid før hun rykker ut til å komme seg ut av depre- skal Haga gjør vei i vellinga. Sp-leder, Liv Signe fordel for det svenske jagerfl yet Jas Gripen. «Nå skal Haga gjøre vei i sjonens mørke på relativt Navarsete, har begrenset handlingsrom til å I NRK var hun i debatt med Høyres leder, kort tid og kunne gå inn i drive Sp-profi lering. Det kan Haga ta seg av, slik Erna Solberg om EU. Her gjorde hun det klart vellinga.» statsministerrollen igjen, Audun Lysbakken gjør det i SV. at det ville få konsekvenser for EØS-avtalen om fortsette der han slapp. På nyhetssendingen i NRK dagen etter dro Island søker om medlemskap i EU. Sp er imot Manuela Ramin hun til. Jonas Gahr Støre har sagt at det ikke er EØS-avtalen. Ifølge Haga er det beste en bilateral Osmundsen som gikk av som statsråd i januar, naturlig for Norge å sende tropper til Kongo. avtale mellom Norge og EU. har ikke hatt det like lett. Hun hadde ikke en Men for «den nye» Aslaug Haga er ikke Støres Det er lite sannsynlig at Jens Stoltenberg jobb å gå tilbake til. Hun har trengt tid for å ord lov. Hun vil gjerne vurdere det – og, som og Jonas Gahr Støre vil basere en ny rødgrønn bearbeide den mediebrutale behandlingen hun hun sa, «det tror jeg jeg kan få Sp med på». Hun regjering på at Norge ikke skal søke om medlem- ble utsatt for fi re dager i januar. Osmundsen er snakket som en partileder. Eller som en spiller skap i EU i neste fi reårsperiode, selv om Island også en dyktig leder, og kommer sannsynligvis med innbytterpuls. Etter fem måneder på ben- skulle bli med. sterkt og synlig tilbake igjen. ken, er hun på banen igjen. Og ingen skal være Strategen Åslaug Haga ser ventelig at tiden Bondevik kom på mange måter styrket ut i tvil om at hun duger. Hun nøyde seg ikke med for Sp i regjering i denne omgang ebber ut. av krisen. Han fortsatte som statsminister helt kun å snakke om Kongo. Hun ville se behovet Hun er i kjempeform til en nytt EU-slag og klar frem til 2005. Økonomiprofessor og statsråd her i sammenheng med situasjonen i Afghanis- til å stå frem som Stortingets tydeligste EU- Victor Norman har uttalt at Bondevik er den tan. Haga er medlem i utenrikskomiteen og har motstander. www.circus.no

Ved offentlige innkjøp må leverandørene du velger være medlem av en retur- ordning for emballasje. Fornyings-Fornyings- ogog administrasjonsdepartementeta har besluttet at leverandører av varer til det offentlige skal være medlem av en returordning for emballasje. Som innkjøper har du ansvar for at disse reglene følges. Et samfunnsansvar.

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for mer informasjon. 4 NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX ERIK FOTO:

Georg Apenes påviste denne uken at høyrefolk kan være inn skrenket, intolerante, konvensjonelle, småborgerlige, snever synte og spiss borgerlige. Navn i uken Georg Apenes (68) Blant de bornerte ■ For Høyre-veteranen og Datatilsyn- sjefen er det å gå på gummisåler et enne uken lærte østfoldinger fl est selvopptatt, bornert og en skam for partiet. ukjent begrep. bli nominert til ordførerplass i Fredrikstad, et nytt ord: Bornert. Det kom fra Med det ble han på et ekstraordinært sty- meldte han seg inn igjen likevel. Dderes egen høyreside, representert remøte i Fredrikstad Høyre ekskludert fra ved Georg Apenes, livslangt medlem av partiet – bare et par-tre år etter at han hadde årene på 1980-tallet da Apenes og Engeset Inn i varmen igjen Høyre, stortingsrepresentant i 12 år for meldt seg inn på nytt for bedre å kunne satt på Stortinget sammen. I hvert fall fra Onsdag valgte Fredrikstad Høyre å trekke samme parti fra Østfold – det begynner påvirke sin kones kandidatur i partiet. «Det den tiden da privatliv og verv tilsynelatende eksklusjonen og ta Apenes inn i varmen snart å bli en generasjon siden – og landets er helt utrolig at man kan bli ekskludert for å stokket seg en smule for Apenes-familien. igjen. Da hadde han fått støtte fra Engeset andre direktør for Datatilsynet. Som med- si sin klare mening. Jeg vet ikke om jeg skal selv, som hadde sagt at «Jeg synes beslutnin- lem av de fl este komiteene på Stortinget og le eller gråte», sa Apenes etter utkastelsen. En privat vendetta gen er uklok. Høyre har ingen historie for å juridisk utdannet fra Franklin & Marshall Da var Martin Engeset partiets gruppele- ekskludere folk, så vidt jeg vet», og litt trøst av College, Lancaster, Pennsylvania, USA – på En gammel historie der i fylkestinget: «Sykehuset Østfold var Høyreveteran Inge Lønning, som i Dagbladet Fulbright-stipend – og fra Universitetet i «Jeg sa offentlig at jeg ikke ville stemme vanskjøttet og jeg tok til orde for å bytte ut sa at «Georg Apenes er en skarp profi l. Han Oslo på den tiden alle der kom fra møblerte på et parti som hadde Martin Engeset på direktøren. Alle i partiet, unntatt Ingrid Wil- har alltid hatt klare meninger, og gitt uttrykk hjem, har han vært kjent for å ha ordet i topp, og ville advare andre om å gjøre det loch, støttet forslaget. Seinere kom det fram for dem uten å pakke dem inn i altfor mye sin makt. samme. Det er helt utrolig at man kan bli at sykehusdirektøren hadde vært forlover for pent innpakningspapir. Det er ikke for mye ekskludert for å si sin klare mening», ble Georg Apenes da han giftet seg med Ingrid av det i det norske samfunn, som er mer pre- En skam for partiet han også sitert på i Fredriksstad Blad. Så Willoch. Siden den dagen har Apenes hatt get av at folk går på gummisåler». Onsdag Denne uken kom det til uttrykk ved at han er det få skritt fra Capitol til den Tarpeiske en personlig vendetta gående mot meg», valgte styret i Fredrikstad Høyre å skifte sko. karakteriserte Østfold Høyres stortingsre- klippe i Fredrikstad, også, kunne det se ut forteller Engeset til avisa. Da var Apenes Enstemmig. presentant og kommende listetopp Martin til. Men stuntet hadde en forhistorie – en utmeldt. Han ikke ville tilhøre noe parti som AV BJØRN R. JENSEN Engeset for massivt udugelig, inkompetent, lang en. Kanskje helt tilbake fra de fi re sjef for Datatilsynet. Men da hans kone ville [email protected]

UKENS gjenganger

X Det fine med Åge Hareide er tive tenkeboksen Minerva, som nå skulle vi se nøye etter? Da er det jo ikke anvendeligheten. Som fotball trener er mener at det er enda mer presserende morsomt å være journalist.

han en potensiell gjenganger i all ver- å bli kvitt landslagssjefen enn det er å Derfor krever vi at Hareide må gå. ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: dens «Ukens navn»-spalter etter hver sparke statsminister Jens Stoltenberg. Samtidig håper vi at han ikke gjør det, kamp. Ikke minst når laget hans taper, Det bør være et hardt slag for molden- slik at vi kan bruke ham fl ere ganger noe det har gjort hver eneste gang det seren, som er selverklært høyremann. i denne spalten, når vi sitter der like har vært i aksjon siden november 2007. Ser vi nøye etter fi nner vi riktignok før deadline og lurer på hvem vi skal Da kan vi journalister ta frem alle at et solid knippe av google-treffene slenge spydigheter mot denne uken. våre stigmatiserende klisjeer, lire av dreier seg om Kurt Oddekalv som i Are Kalvø har jo fortalt at han i sin tid oss våre mest nedlatende morsom- 1992 ønsket å bli kvitt generalsekretær stemte KrF fordi han så gjerne ville heter og antyde at noen andre snart Dag Hareide i Naturvernforbundet. fortsette å parodiere statsråd Valgerd bør få overta jobben hans. Slikt gjør Noen år senere kom kravet om at Svarstad Haugland på radio. vi med glede. Etter siste landskamp miljøvernminister Knut Arild Hareide Så vær så snill å bli ut kontrakts- mot Ukraina gir eksempelvis Google måtte gå etter at han ikke stoppet tiden, Åge. Men ikke si til noen at vi har 144 000 treff på frasen «Hareide ulvejakten da alfatispa i den fredede sagt det. må gå». Ett av dem er den konserva- Gråfjellfl okken ble skutt. Men hvorfor dhh Temadag i samarbeid med Great Place to Work® Institute HVORDAN MØTER DE BESTE BEDRIFTENE NEDTUREN? – hvordan takle utfordringene

Noen av foredragsholderne Onsdag 10. desember 2008 på Handelshøyskolen BI

Tema bl.a: • Hvordan utøve godt lederskap i turbulente tider Hvilke krav setter det til meg som leder

• ”Færre hoder, fortsatt vekst – Hvordan utnytte potensialet i organisasjonen?” Øyvind L. Martinsen Knut Arild Hareide førsteamanuensis org. dir. Råd og erfaring – Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring? Handelshøyskolen BI Schibsted ASA • ”Hvorfor tåler enkelte bedriftskulturer mye juling?” Oppkjøp, nedbemanning og endring i rammebetingelser Hvordan opprettholde motivasjon, engasjement og trivsel blant medarbeiderne?

• ”I gode som dårlige tider - Culture eats Strategy for Breakfast” Hvordan bygge en robust kultur i bedriften Annicken Rød Håvard S. Ebbestad Chief Cultural Officer adm. dir. TANDBERG Pfizer AS

Påmelding: www.bi.no/nedbemanning For nærmere informasjon: telefon 46 41 08 88 eller e-post: [email protected]

For oversikt over alle våre program: www.bi.no/kompetanseforum

BI Kompetanseforum inviterer til SALGSLEDELSE I TURBULENTE TIDER – seminarprosess over to samlinger á 2 dager

Foredragsholdere Oppstart 4.- 5. desember 2008 på Handelshøyskolen BI i Oslo Målsetting med seminaret er å sette deg i stand til å lede de selgere du har ansvar for på en effektiv måte, og å bidra positivt til en motiverende salgskultur. Etter endt seminar skal du ha grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i hvordan du Gorm Kunøe fagansvarlig leder, følger opp og videreutvikler dine selgere i din organisasjon, også i tøffe tider. førstelektor Handelshøyskolen BI Gjennom å delta på seminarprosessen vil du få innsikt i bl.a: • Introduksjon til operativ salgsledelse • Salgsledelsens syv faser • Selvledelse, samspill og ledelse • Salg og markedsføring – hvordan å jobbe i lag Frank Kristiansen foreleser • Et selgende arbeidsmiljø • Kundeutvikling og organisasjonsutvikling

Påmelding: www.bi.no/salgsledelse For nærmere informasjon: telefon 46 41 08 88 eller Eirik Petersen foreleser e-post: [email protected] BI Kompetanseforum 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Det moralske markedet Tiden med et fritt og uregu- lån til private og offentlige prosjekter, samt lån til forbruk og spareformål. Problemet lert fi nansmarked synes er som kjent at mange av disse lånene aldri skulle ha vært gitt i henhold til fornuftige å nærme seg slutten. Nå kredittvurderinger. er det regler, kontroll og Selv om utviklingen i det amerikan- ske lånemarkedet har vært ekstrem, ser vi streng moral som teller. det samme mønsteret i hele den vestlige verdenen. I Norge har vi også hatt en bolig- Men å begrense markedets boble. Vi har også hatt kunstig lave renter frihet vil også begrense som har økt lånelysten, aggressive banker som har spekulert i fortsatt lønnsvekst og markedets evne til å skape ytterligere stigning i boligprisene, samt mer øko nomisk stimulus fra politikerne penger, og begrense vår gjennom oljedryppende statsbudsjetter. evne til å løse klimakrisen Slankekuren og fattigdomsproblemet. Finansboblen var global og var nødt å Er det et moralsk marked? sprekke. Ved hjelp av lånte penger er det satt i net og er en forutsetning for politisk, øko- legges til grunn for beslutninger, og mar- gang nye boligprosjekter, startet nye bedrif- nomisk og religiøs frihet. kedets evne til å skape vekst og fortjeneste ter, holdt liv i gamle, og i tillegg er det etab- Felles for alle økonomiske kriser i his- svekkes. lert nye markeder som ikke lenger er lønn- torien er at myndighetene har grepet inn Det er ikke det vi trenger i dagens situa- Kommentar ved somme etter at kreditten er stoppet. med panikkartede tiltak og forverret situa- sjon med store og kostbare utfordringer i Frode Haukenes Det er ikke mulig å gi krisepakker til sjonen. To andre fellesnevnere er mangel forhold til miljø og fattigdom. [email protected] alle, og det er ikke få lånemilliarder som på innsyn og det som kalles moralsk hasard. Økonomien gjennomgår en smertefull må slankes bort i denne prosessen. Enkelte Også her har myndighetens innblanding men nødvendig nedbygging. De som i prak- Det er nå engang slik at penger er det analytikere mener at fi nans næringen må forsterket problemene. sis står for nedbyggingen er de utskjelte og eneste som skaper penger. Penger trenger halveres. Også bilindustrien, oljeindustrien Moralsk hasard betyr at markedsaktører angivelig umoralske spekulantene som dri- vi. Siden det ikke fungerer at bankene bare og teknologisektoren må krympes. tar ekstra stor risiko fordi de regner med at ver selskaper til konkurs ved senke aksje- trykker opp pengesedler og deler dem ut I dette perspektivet kan krisen være et myndighetene vil redde dem om noe går kursene med shorthandel, samtidig som etter behov, er vi avhengig av et fi nans- tegn på at markedet fungerer, og er i ferd galt. Jo fl ere krisepakker, desto mer moralsk de tjener penger. marked som skaper nye penger for at de med å korrigere seg selv. Selskaper med hasard. Men hadde det ikke vært for disse speku- skal ha noen verdi. store lån og lav inntjeningen blir likvidert Manglende innsyn i fi nansforetakene er lantene ville boblen trolig fortsette å vokse, Den brede oppfatningen er at fi nans- i aksjemarkedet. Kun de fi nansielt sterke et gammelt problem. Det er riktignok blitt aksjekursene fortsette oppover, dårlige sel- krisen har avslørt store svakheter i det får overleve. Det er en skikkelig drittjobb, et større som følge av det nye kompliserte skaper ville drive videre med lånte penger, kapitalistiske systemet. Særlig prinsippet men den må gjøres. derivatmarkedet. og karusellen hadde snurret videre. om et fritt, selvregulerende marked er etter Politikerne vil neppe foreslå noe som Men de mest lukkede fi nansinstitu- Kanskje er det de umoralske short- manges mening årsaken til at grådige, kan gjøre folk arbeidsløse, boligløse, eller sjonene er sentralbankene. I dagens situa- selgerne, de mest kyniske og skeptiske umoralske fi nansfolk har tjent seg styrtrike redusere deres levestandard. Så hvorfor sjon er manglende informasjon om sentral- aktørene i markedet, som til slutt vil sørge på andres bekostning. ikke la markedskreftene ta hånd om saken? bankenes virksomhet med på å forsterke for at selskaper og verdipapirer blir riktig Men kan ikke krisen også være et tegn på Det vil spare dagens politiske ledere for usikkerheten i markedet. verdsatt i forhold til de økonomiske reali- at markedskreftene fungerer, og et eksem- beskyldninger om feilgrep i ettertid, og Når staten og sentralbankene griper inn tetene. Da kan markedet begynne å fungere pel på at myndigheters forsøk på å styre spare skatte betalerne for mange penger. og slår sammen banker, skaper de nye som normalt igjen. Såframt de ikke blir bannlyst markedet faktisk gjør vondt verre? er for store til at de kan slås konkurs og leg- fra børsen, da. Kapitalismen død? ger grunnlag for mer moralsk hasard. Vi trenger regler for innsyn i de nye mar- Oppblåst økonomi Finanskrisen har fått mange til å hevde at Reguleringer i markedet har dessuten kedene, og vi trenger tilsynsmyndigheter Finanskrisen har bygd seg opp gjennom det kapitalistiske systemet har sviktet, og en tendens til å tjene de store bedriftene, som er i stand til å avsløre kriminalitet som fl ere år som en fast-food-fôret sumobryter at det frie markedet har gjort det mulig for men kvele de små. innsidehandel og kursmanipulasjon. med kjempegjeld, på vei mot hjertesvikt og umoralske spekulanter å gjøre seg styrtrike Spekulasjon kan synes umoralsk, men er personlig konkurs. En hurtig og drastisk på andres bekostning. Det moralske markedet ikke ulovlig og er en viktig del av markeds- slankekur er det eneste alternativet. Slik er Men frie markeder har eksistert i århund- Et perfekt marked er helt uten moral. Det mekanismen. det også med det globale fi nanssystemet. rer, lenge før kapitalismen ble skapt, og det betyr ikke at det er umoralsk, men objek- Ifølge Nobelprisvinner i økonomi Milton Mellom 2000 og 2006 var fi nans- har alltid vært skurker og svindlere som tivt, og basert utelukkende på økonomiske Friedman har markedsaktørene har bare næringen verdens hurtigst voksende prøver å sko seg på andres ulykke. vurderinger. ett ansvar: «Å bruke alle sine ressurser på bransje. Veksten var basert på en voldsom Det kapitalistiske systemet har utviklet Å innføre moralske retningslinjer kan aktiviteter som øker fortjenesten så lenge økning i lån. Ikke bare boliglån, men også demokratiet, bygd opp velferdssamfun- føre til at annet enn økonomiske forhold det forgår innenfor spillets regler.»

estimatetene skal selskapets inntjeningen falle ti prosent i 2009. Samtidig peker prisene i fremtidsmarkedet mot en NØKKELTALL Historisk børskrakk dXo

;/
#"-

 "##$"-
#

4:.74
2
4;.44 #$""



4;.44
2
4;.59  
0 *"
$"
.
*"-
" "$ "

$
 1

4;.59
2
4;.84 
0(
(-
"$ "
 "
#'# $$

#'##("
 1 #!'##*
&
"# $
9
7*
"# $(%#

4;.84
2
54/59  ")

$
##"
0

 1 + %
) "
!#*+5
 
&
)% #
!'%%*5
 (#

54/74
2
55/54 )
")"
(
2
#!"
"
##"
0$$#*

#
 '1 ++*1

9
@8)!) %*"0)+#+
:%%
)) .
)*%5
  "$ "; 0&)
*+&)+
)
$ #!'9%#'1+
: !-#
*+)5
+0 "# %*9
&
"&$(+%*++%;

55/542
56/44 *#$"
 "
 #
0$"
"

 !1 1 +)
%%%
$ #!'*+%) *) %
:) %
0+)5
$6
 )6
+%)
&); >?==>
9
0)"+'1
&)

$'+
)$-%*
$ #!'/,&)) %)
:/#
*+ 5
#!'(#%; &
%)
##***1*+$)
:>A==>5
B==>5
#!'1)+)%5

&)*") %6; 56.44
2
57.44 (#

57/44
2
57/64 """

$""$
###*#$
2
(% """
0 
 1 %+))+
##***1*+$
&)
 
&
"0# ++
:) "
!')%)/5
 
<
"0# ++**!;

57/64
2
57/84 

"
&
)"#!
0$'"
"1 #!'&"/*
)
#'%%*&$+
:)&

0./$5
 "

/
#'#$$*
 #'%; (# 58/44
2
58/84  #.
% """

)"$ *
0 
#'$1 )"-*"
/,&)) %)
0
$ #!'##*
:%)
/+25
# 
#); )"+'1
*&$
"%
*+'.

$ #!'
9&
%+))+
##***1*+$)

58/84
2
59/44  "
)
 #
#*#$
0 
 $#
(1 /"***") +) )
&)
$(#$%+) %
:)%
/%5
$ #!'
<

 )"+');

59/44
2
59/59 
##


 "#$#
1
#"

)0"#
 !

.


4.
#"
$.


 "##$"-
$'#$.
23-
# "#.

;44-1
<) .
))).# #'$.
2

2.
#" 8 SISTE UKE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Fremtiden vil kunne by på ovale valg fra mange av de selskapene De ovale valgene Kjell Inge Røkke er engasjert i. Saken: Norske kapitalister er ler om å tore å ta ulogiske og utradisjonelle valg, i motsetning til å bare ta de fi rkantede privilegerte, mener milliardær og logiske beslutningene som passer inn Kjell Inge Røkke, og kritiserer i etablerte former og forventninger», som han formulerer det i VG denne uken. Ved kolleger som sutrer over å legge til at «Norge er et sted med en god det norske skattenivået. skattekultur», stilles kravene fra organisa- sjonene i næringslivet om lavere skatt nå, Aktørene: De kapitalistene i et annet lys. Men så har Røkke arbeidet i USA i mange år, og hentet sin forretnings- som delvis roper på kultur derfra. statsstøtte og delvis En ny virkelighet klager på skatten, mens I USA skal delstatenes pengebinger være Gebyr for akkurat så romslige at det holder, og ikke lavkonjunkturene banker mer. Bevilger politikerne i Washington seg datasnokere på fabrikkportene deres. for mye føderalskatt, begynner de bare å søle X Neste år kan arbeidsgivere som snoker med pengene. Penger hører først og fremst i ansattes e-post bli ilagt gebyr. Perspektivene: De som er hjemme i hver enkelt lommebok. Bilgigan- Regjeringens forskrift om arbeidsgivers tene Chrysler, Ford og GM så likevel mot rett til innsyn i ansattes e-post blir lagt fram først til å løpe til staten for å øst for ikke å gå konkurs. Representantenes i disse dager og forhåpentligvis behandlet i bli hjulpet nå, kan bli taperne hus bevilget dem 25 milliarder $ i lån – en Stortinget før jul. De nye e-postforskriftene avgjørelse som er til høring i Kongressen i skal avklare om når og hvordan arbeidsgi- mot dem som selv vil ta de disse dager, for slikt er nesten uhørt – men vere kan få innsyn i ansattes e-post. Det har tunge valgene for fremtiden. dermed sendte de også et signal til sine hersket usikkerhet om dette i fl ere år. europeiske konkurrenter om å gjøre det - Lovforslaget tyder på at Datatilsynet eg synes en del kapitaleiere i dette samme. På kontinentet har man regnet seg snart får hjemmel til å ilegge overtredelses- landet har et overdrevet behov for frem til at et lån på 40 milliarder kanskje gebyr for brudd på personopplysningsloven, «J å ytre sin misnøye med det nor- vil kunne holde. sier Anette Mittet Gjertsen, advokat i DLA ske skattenivået», sa Kjell Inge Røkke under Partner til Finansavisen. De nye forskriftene et foredrag på et seminar hos forskningsstif- Et gammelt problem blir trolig en del av denne loven. telsen Fafo om den norske arbeidslivsmodel- GM-eide Opel vil ha en av milliardene for å - Vi vil gi arbeidstakere en klar beskyttelse len denne uken. Til VG sa han at han synes fortsette, i et Tyskland som har høy arbeids- mot at arbeidsgiver urettmessig leser e-post, det er viktig at hans kolleger aksepterer at de ledighet fra før. Men EU har gjennom årene sier fornyings-og administrasjonsminister er privilegerte – som han selv. «Vi må sutre strammet inn på muligheten til statlig støtte En annen strategi Heidi Grand Røys. Det har vært mange litt mindre og heller erkjenne at vi er en del til slike store foretak. Det er småbedriftene Tilbake på hjemlig grunn er det begrenset saker i retten vedrørende e-postsnoking. av fellesskapet», fortsatte han, og kunne det skal satses på for å opprettholde veksten hva myndighetene kan gjøre for å bevare også fortelle at han forbereder seg på tøffe i medlemslandene. Statsstøtte er forbudt i det bestående med statlige midler, uten at tak i Aker fremover: «Enhver nedtur krever EU, om det ikke fi nnes spesifi serte unntak. det virker konkurransevridende etter EØS- Kamprad vil gi tilpasning. Jeg ser ikke frem til det». Men i slutten av denne måneden skal EUs avtalen. I NRK denne uken var BI-professor fi nansministere likevel diskutere et forslag Torger Reve betenkt over bruk av offentlige bort formuen En god skattekultur fra Kommisjonen om nye incitamenter til midler for å konservere bestående foretak, X Ikea-gründer Ingvar Kamprad krever i Fra den utradisjonelle industribyggeren og å stimulere forskning og utvikling på mil- i forhold til de mulighetene som ligger for en nederlandsk domstolsprosess økt hand- milliardæren kom det samtidig signaler om jøtiltak i bilindustrien – hvor det fortsatt nye og mer lønnsom virksomhet ved en kon- lingsfrihet i henhold til sine eierstiftelser for at tiden er inne for å ta «ovale valg» – valg mangler en del i forhold til målsettingene kurs. De som blir oppsagt fi nner seg alltid å kunne donere bort pengene til veldedig- som er rasjonelle på lang sikt. «Det hand- – der som i USA. jobber i det nye som måtte komme – som het, skriver avisen Dagens Industri. - Ingvar ønsker å utvide sine eierskaps- bestemmelser, for å kunne hjelpe til ved for eksempel en naturkatastrofe, sier advokat Flere har vært kritiske til at Kamprad ikke ger kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel i de nederlandske eierstiftelsene, Torbjørn tidligere har delt av formuen sin til veldedige eller adopsjon. Stillingsprosenten før fødsel Sköld til avisen. formål, men nå viser det seg at hans eier- eller adopsjon har ingen betydning, skriver skap har vært bundet i regler som har gjort Aftenposten. det umulig for ham å bidra til annet enn «nytenkning og hjemmeinnredning». Nå går han rettens vei for å løsne på regelverket. Kritiserer norsk Sköld avviser at veldedighetsinitiativet er Vi beklager basert på denne kritikken. bistand I Ukeavisen Ledelse den 31. oktober - Jeg tror ikke det har noen sammenheng. X Fremtiuden i våre hender mener den skrev vi at Jernbaneverket har ansvaret Dette er en prosess som kommer med årene, norske milliardsatsingen på kraftverk i utlandet for 37,5 prosent av togforsinkelsene hit- og nå er gruppen stor nok til at det er ledig Flere jobber undergraver den norske miljøprofi len. til i år, og at NSB-sjef Einar Engers kapital i stiftelsene, sier Sköld til avisen. Norge har brukt to milliarder kroner på ansvar er «nesten like stort, ettersom med stønad vannkraftverk i land som India og Chile 34,5 prosent av forsinkelsene skyldes X Flere foreldre benytter ordningen gjennom SN Power, som er eid av Statkraft forhold hos togselskapene». med fl eksibelt uttak av foreldrepengepermi- og Norfund. De neste ti årene kan SN Power «Togselskapene» innbefatter fl ere sjonen, en tidskontoordning som ble innført selge klimakvoter for minst én milliard togoperatører enn NSB, og NSB har i januar i fjor hvor begge foreldre både kan kroner, skriver Aftenposten. Problematisk, overfor Ukeavisen Ledelse presisert at jobbe og mottatt økonomisk støtte. mener Fremtiden i våre hender. den andelen av innstillinger og hendel- – Jeg fi kk et pusterom. Dessuten var det – Vi undergraver tilliten både til bistan- ser som NSB og NSB-sjef Einar Enger mye lettere å komme tilbake til jobben etter den og Kyoto-avtalen, sier FIVH-lever Arild kan gjøre noe med går nedover. NSB FOTO: ANDERS WIKLUND/SCANPIX SVERIGE permisjonen, sier Camilla Bakken til Aften- Hermstad til Aftenposten. Han mener grønn opplyser at den andelen av innstillin- posten. energiproduksjon ikke bør gå gjennom gene som NSB har ansvar for var 30 – Det å kunne jobbe litt ga meg et energi- bistandsbudsjettet. prosent i 2002, mens den i 2007 var kick og jeg er sikker på at det gjorde meg til –Utviklingsdepartementet bør rette 20,5 prosent. en bedre mamma. Jeg jobbet vel i gjennom- bistanden mot energiprosjekter i de fattigste NSB viser videre til at rapporter fra snitt 3-4 dager i måneden mens jeg hadde landene og satse på vind-, sol- og biokraft, annet tertial i år viser at innstillinger permisjon, og permisjonen ble noe forlen- sier han. utenfor NSBs kontroll økte med 2395 get som følge av det. Det var smertefritt å sammenlignet med annet tertial i fjor, kunne vende tilbake for fullt, jeg følte meg mens innstillinger som skyldes NSB har oppdatert. Hvis jeg hadde vært hjemme på Grønt er lønnsomt gått ned med 677. full tid, tror jeg det ville vært som å begynne X Bedrifter med grønn profil kan slippe Vi brakte opplysninger fra Aften- helt på nytt, sier hun. unna med å gi lavere lønninger enn andre, posten som ikke ble rettet opp. Det må først gjøres en skriftlig avtale fordi de ansatte verdsetter miljøprofi len. Magne Lerø, redaktør med arbeidsgiver. Den kan endres underveis – I markedet kan ansvarlige og uan- ! og man kan gjøre fl ere avtaler. Foreldrepen- svarlige bedrifter eksistere side om side. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Klimasyndere på tiltalebenken Kan klimasaken ende opp hos Judge Amy eller i L.A. Law?

Tiltalebenk. Aktor. Dommerklubbe. En retts- CO2-utslippet fra Norges innenlandsforbruk sak om klimasaken høres kanskje ut som utgjør cirka 10 tonn per innbygger, men der- fi ksjon. Men om ikke mange år kan dette som utslippet fra oljen vi eksporterer tas inn, bli virkelighet. blir utslippet 125 tonn per innbygger. 28. november møtes 150 jurister, politi- Hvis man trekker dette inn i regnskapet kere og akademikere i London for å planlegge er Norge, Kuwait og De forente arabiske emi- opprettelsen av en global klimadomstol. rater i en klasse for seg som verdens største – Vi må jobbe for en institusjonell end- klimasyndere, målt i totalutslipp per innbyg- ring på globalt nivå, og målet med møtet den ger. Med denne regnemåten bidrar Norge 28. november er å legge grunnlaget for eta- til ikke mindre enn to prosent av verdens bleringen av en internasjonal klimadomstol utslipp av klimagasser. innen 2012, sier advokaten Stephen Hock- man til Ny Tid på telefon fra Kina. Han leder Alternative anklager arbeidet for etableringen av domstolen. Heller ikke utslipp knyttet til produksjon USA under president George W. Bush har av forbruksvarene nordmenn forbruker, er ofte blitt ansett som en klimasinke, men i med i Kyoto-regnskapet. En av årsakene til 2007 avsa amerikansk høyesterett en dom at Kina har så høye utslipp er at de produse- konkursen på Kongsberg Våpenfabrikk, ering av arbeidsgivers lønnsplikt i perioden. som omtales som historisk. Domstolen slo rer varer som forbrukes blant annet i Norge. som skapte fl ere arbeidsplasser enn våpen- «Vi synes ikke regjeringen har tatt inn over fast at klimagassutslipp påvirker klimaet og Anslagsvis 20 prosent av utslippene i Kina fabrikken hadde hatt. Men de lytter ikke til seg at det nå er en krise i landet», fortsetter dermed også folks ve og vel. 50 planlagte er knyttet til eksport. økonomiprofessorer i NHO og LO. NHO-president Paul-Chr. Rieber til TV 2 kullkraftverk i USA har blitt stoppet som en En annen måte å vurdere hvordan kost- Nyhetene. Her skal skattelette bedre bedrif- konsekvens av dommen. nadene for klimakutt skal fordeles er å se på En annen verden tenes konkurranse- og investeringsevne. Spørsmålet er om en internasjonal domstol hvem som har forurenset mest for å komme Til nå har over 100 bedrifter sagt opp eller «Det er et privilegium å være eier i Norge kan komme til å felle en lignende dom. Selv seg i den posisjonen landene har nå, på det permittert ansatte, ifølge VG nett. «Derfor er sammenlignet med andre land», mente Kjell om enkelte mener at eksisterende folkerett vilkårlige tidspunktet der en klimaavtale skal det viktig nå at Regjeringen får ut fi ngeren Inge Røkke på Fafo-konferanse. og institusjoner kan gjøre dette, er det fl ere på plass. Når vi ser historisk på utslippstal- og gjør noe», sier leder i Industri & Energi, prosesser på gang for å styrke både avtalene lene siden industrialiseringen, står Europa, Leif Sande, til Avisenes Nyhetsbyrå. De kre- AV BJØRN R. JENSEN og institusjonene som skal håndheve dem. USA og Japan for to tredeler av klimagassut- ver utvidet permitteringsperiode og en halv- [email protected] slippene. Dette er et argument som mange Norge på tiltalebenken u-land mener må inn i regnestykket. Den viktigste prosessen er arbeidet med å få på plass en arvtaker til Kyoto-avtalen som utløper i EU mest radikale De ansvarlige vil trekke til seg den mest 2012. I desember møtes forhandlerne i Poznan Regionalt fi nnes det derimot ikke bare motiverte arbeidsstokken, og slik få høyere i Polen for å forsøke å legge grunnlaget for at en regler, men også et apparat som kan straffe produktivitet. De vil ha lavere lønnsutgifter, ny avtale kan bli signert i København i desem- land som ikke oppfyller sine forpliktelser. men høyere kostnader til samfunnsansvar. ber 2009. I sommer sa forsker Bård Harstad EUs målsetninger om å kutte klimagass- I likevekt vil disse fordelene og ulempene til Ny Tid at den mest realistiske måten å få til utslippene med 20 prosent innen 2020 er

gå opp i opp, og ansvarlige og uansvarlige FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX en klimaavtale som fungerer i praksis, og som juridisk bindende. Medlemslandene står bedrifter vil være akkurat like lønnsomme, det virkelig svir å bryte, er å koble sammen juridisk ansvarlige overfor disse målene, og sier førsteamanuensis Karine Nyborg til en ny klimaavtale med en ny handelsavtale i må betale dersom de ikke klarer å oppfylle Forskning.no. Hun har sammen med blant WTO. Han mener det er en stor fordel at det i dem. andre kollega Kjell Arne Brekke forsket på månedene framover nå vil bli forhandlet paral- Norge har ikke et tilsvarende ris bak speilet, hva som motiverer mennesker til å opptre lelt om disse to avtalene. og det fi nnes per i dag ingen sanksjonsmeka- miljøvennlig. Det jobbes altså parallelt med en rekke nismer som vil straffe Norge dersom landet En bedrift som opptrer «grønt» kan tillate ulike organiseringsformer. Også når det gjel- ikke oppfyller sine selvpålagte forpliktelser. seg lavere lønnsnivå enn andre bedrifter, fordi der hvilke kriterier som skal ligge til grunn – EU-kommisjonen er den mest radikale de tilbyr sine ansatte muligheten til å fremstå for klimaregnskapet, ligger fl ere alternativer politiske instansen jeg kjenner til på klima- som gode mennesker som samspill mellom mediene og politikken som på bordet. Det er med andre ord uenighet området, selv om heller ikke EUs 20-20-mål tar ansvar. i stor grad kjennetegner dagens politiske om hvordan tiltalen skal utformes, og om er tilstrekkelig for å begrense global oppvar- – Hvis slike ansvar- prosesser. I denne saken var det mediene hvilke land det er størst grunn til å sette på ming til to grader i forhold til førindustriell lige personer også er mer som satte søkelyset på Ramin-Osmundsen tiltalebenken. tid, sier Drange. ansvarlige på jobb, dvs. og som drev prosessen fram. I Norge reg- I oktober lanserte WWF sin «Living Stephen Hockman er også villig til å lære sluntrer mindre unna når nes det som pressens oppgave å avsløre Planet Report 2008», med en oversikt over av, og samarbeide med, andre institusjoner – ingen ser hva de gjør, vil uoverensstemmelser mellom liv og lære, hvilke land som bruker mest av jordas res- men han tviler på om dialogen mellom stats- ansvarlige bedrifter også og dette var en sak uten klare syndebukker. surser. Aller verst er De forente arabiske emi- lederne vil resultere i en tilstrekkelig avtale tiltrekke seg mer ansvarlige I større grad enn mediene var det en kritisk rater, USA og Kuwait. Norge er også med i i København i 2009. Dersom København- og dermed mer produktive opposisjon som var offensive i kritikken av versting-klassen på en 8. plass. møtet klarer å enes om en organisasjon eller ansatte, sier Nyborg. Ramin-Osmundsen, og som var bevisst på å En gjennomsnittlig norsk borger legger domstol, har han ikke noe imot å fusjonere minne folk om at hun hadde UDI-skandalen beslag på 6,9 hektar jord for å dekke sitt for- sitt initiativ inn i denne prosessen. bak seg. På den måten begynte hun i stats- bruk. Gjennomsnittet i verden er 2,7 hektar. – Men vi har ikke råd til å satse alt på ett Krasjet mot rådsposten med minuspoeng, sier mediefor- Problemet er at hvert menneske på denne klo- kort, derfor må vi følge fl ere ulike strategier skerne Gunhild Digernes Jakobsen og Gunn den har kun 2,1 hektar til rådighet. Det betyr parallelt, sier Hockman, som mener at kli- norske normer Enli, som har analysert denne prosessen, til at dagens utvikling ikke er bærekraftig. madomstolen også kan spille en viktig rolle X Brudd på kulturnormene i norsk Dagbladet. Helge Drange, klimaforsker på Universi- for å få på plass selve klimaavtalen. politikk førte til at Manuela Ramin-Osmund- Manuela Ramin-Osmundsen måtte gå tetet i Bergen og ved Bjerknes-senteret, har I rettssaldramaene på tv, som Judging Amy sen måtte gå som barne- og likestillingsmi- etter å ha vraket sittende barneombud Rei- regnet på hvordan Norge ville komme ut av og L.A. Law, går det som regel bra til slutt. nister. dar Hjermann og i stedet ansatt Ida Hjort klimaregnskapet dersom vi regner inn årsa- Hvorvidt klimasaken ender opp som et rettsals- – Avgangen kom som et resultat av et Kraby i stillingen. ken til Norges rikdom: eksport av olje og gass. drama med lykkelig slutt, vil tiden vise. 10 SISTE UKE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Tror på solo-EØS En demonstrant vifter med et X Høyres Inge Lønning har bedt stats- EU-fl agg under en demonstrasjon minister Jens Stoltenberg utrede følgene for i Reykjavik 15. november. EØS-avtalen dersom Island melder seg inn i EU. For tiden er det et stort ja-fl ertall på Pressens EU-fest Island, og det spekuleres i en søknad alle- rede til neste år, etter at de to nei-partiene Saken: Pressen tar det «Ja-sida håper på islandssug i Norge» skrev har hatt sine landsmøter i januar. Dagfi nn Nationen på lederplass, mens Bjørgulv Braa- Høybråten ser ingen grunn til at EØS skal nesten som en selvfølge nen i Klassekampen advarte mot at «den kollapse dersom Island blir med i EU. at Island vil søke om økonomiske krisa på Island kan være i ferd – EØS-avtalen er dynamisk og forholder med å slå knockout på landets selvstendig- seg til forandringer. Selv om enkelte institu- EU-medlemskap til neste år. hetstrang». Høyres Inge Lønning krevde sjonelle ting vil bli svekket, vil avtalen være Det kan hende, men Norge at regjeringen umiddelbart utredet hvilke like stødig som nå også uten Island. Jeg kan følger det ville ha for EØS-avtalen dersom heller ikke skjønne hvem sine interesser det følger ikke automatisk etter. Island blir med i EU. vil tjene hvis EØS-avtalen oppløses bare fordi Island ikke lenger er med, sier Høybrå- Aktørene: Norges Fiskarlag Fisk ten til Nationen. vil ha en debatt om EØS- Det var nok fl ere som følte et stikk av nostalgi: Dersom Island blir med i EU vil Norge og Det føltes som 1994 om igjen, og som den Liechtenstein være alene igjen som uten- avtalens fremtid, og Høyre gang var fi skerne sentrale i debatten. At nor- forland i EØS. Venstre-leder Lars Sponheim ske fi skere tar til orde for en debatt om Norges kaller seg en «reell tviler» i EU-spørsmålet, vil ha konsekvensutredning. forhold til EU er uvanlig, men tirsdag tok leder men har varslet å fl agge sitt standpunkt på av Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen opp temaet. Venstres landsmøte til våren. Han vil også Perspektivene: En EU-debatt Bakgrunnen for at Fiskarlaget vil ha en debatt ha en utredning av EØS-avtalen. har aldri tatt livet av noen, er selvsagt stemningsskiftet på Island, hvor – Nå bør regjeringen arbeide med spørs- det har brutt ut spontan EU-entusiasme etter målet om hvordan man kan beholde EØS- men fjorten år etter forrige fi nanskollapsen. Den siste meningsmålingen avtalen med troverdige Island. Et slikt arbeid avstemning er nordmenn fl est fra sagaøya viser at 68 prosent vil ha Island inn burde forøvrig være satt i gang uavhengig i EU, mens enda fl ere, 72 prosent, vil erstatte av spekulasjoner om islandsk EU-søknad, ikke overvettes interessert den islandske krona med euro. slik at vi ikke plutselig bare står der uten i å sende en ny søknad. – Det er klart at hvis Island blir EU-med- Island som en del av EØS, sier Sponheim til lem, vil forholdet mellom Norge og EU bli Nationen. U: En uke er en lang tid i politikken. forandret. Det er logisk. Vi kan ikke stikke Mens Nei til EU forrige uke dro EU- hodet i sanden, sa Nilsen til Dagsavisen. Edebatten ned i vintersøla da de stilte Nilsen er blant annet bekymret for hvor- utenfor, men svaret var et skuldertrekk fra spørsmål om det var klokt å slippe en av Nor- dan den norske fi skeeksporten vil påvirkes den norske opinionen: EU er fi nt for Polen, ges mest erfarne og kunnskapsrike uten- den dagen Island seiler inn på EU-markedet men vi klarer oss fi nt utenfor. Den siste rikspolitikere, EU-tilhengeren Thorbjørn uten toll på sine varer. målingen fra Nationen viser at 55,6 prosent Jagland, inn i Nobelkomiteen, ble norske Hos den norske ja-siden må jubelen ha av nordmenn er imot, mens 32,8 prosent

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX avisers lederspalter denne uken dominert av stått i taket: Både i 1972 og 1994 var stør- sier ja. Regjeringen, som slett ikke trenger M-ordet som knapt har vært brukt de siste stedelen av norske fi skere motstandere av et fl ere potensielle splittelser, har bundet seg fjorten årene: Medlemskap. norsk medlemskap i EU. I 1994 var den mer til masten: Her skal man ikke høre på san- «Slik det nå ser ut kan EU-spørsmålet eller mindre grunnløse frykten for at span- ger om EU, men holde stø kurs mot Soria komme for fullt midt i valgkampen neste ske trålere skulle støvsuge norskekysten for Moria – og selvsagt samtidig godta det aller år», skrev Adresseavisen. VG mente at EØS- fi sk en av hovedgrunnene til at et fl ertall den meste som kommer fra EU, inkludert det avtalen «burde vært byttet ut med medlem- gangen stemte mot en norsk søknad. svært omstridte tjenestedirektivet. skap for lenge siden», og Aftenpostens Nils Morten Udgaard skrev at når Norge ikke er Bundet til masten Ungt nei-fl ertall med i samarbeidet i Europa «øker vår isola- Den norske ja-siden har jublet prematurt Mest dystert for ja-siden er det at den opp- sjon, fra år til år, fra krise til krise, fra regje- tidligere. Det er ikke mange år siden utvidel- voksende slekt knapt kunne brydd seg ring til regjering.» sen med en rekke land fra Øst-Europa skulle mindre om EU. I gruppen under 30 år er Også skeptikerne brukte plass på saken. gjøre det enda vanskeligere for Norge å stå det kun 18 prosent som vil inn i EU. Unge

lederen for Norges Fiskarlag. Nei-sidens fl ertall i EF/EU i folkeavstem- Nei-siden i Ap ningene i 1972 og 1994 skyldtes i stor grad at norske fi skere i svært stor grad var motstan- mobiliserer mot

dere av et norsk medlemskap. I takt med at FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX fl ertallet for et EU-medlemskap nå er mel- tjenestedirektivet Røkke vil ha slutt lom 60 og 70 prosent på Island vil Norges X Tre Arbeiderparti-kvinner har på Fiskarlag ha utredet konsekvensene av et kort tid samlet 222 sosialdemokrater, de på skattesyting islandsk medlemskap. fl este av dem Ap-medlemmer, til et opprop X Kjell Inge Røkke ber sine kolleger – Det er klart at hvis Island blir EU- mot partiledelsens aksept av EUs tjeneste- i næringslivet slutte å sutre og klage over medlem, vil forholdet mellom Norge og EU direktiv. norsk skattenivå. bli forandret. Det er logisk. Vi kan ikke stikke De tre kvinnene, Ragni Løkholm Ram- – Jeg synes en del kapitaleiere i dette hodet i sanden, sier leder Reidar Nilsen til berg, Stine Renate Håheim og Torunn landet har et overdrevet behov for å ytre sin Dagsavisen. Kanutte Husvik, krever at regjeringen likevel misnøye med det norske skattenivået, sa Utenriksminister og ja-mann Jonas Gahr legger ned veto mot tjenestedirektivet. De Røkke under et foredrag på et seminar om Støre er enig i at endringer i Islands forhold startet arbeidet med oppropet onsdag. den norske arbeidslivsmodellen tirsdag. til EU er av stor interesse for Norge. Men en - Alle telefonene vi har fått, viser at det er Selv betaler han sin skatt «med glede» EU-debatt vil han ikke ta i denne stortings- – Mye mer fokus feil det Jens Stoltenberg sier, at tjenestedi- - samtidig som han forbereder seg på tøffe perioden. rektivet er uproblematisk. Selv om LO-leder tak i Aker fremover. – Som utenriksminister i en regjering som på kortsiktighet Roar Flåthen synes garantiene regjeringen – Enhver nedtur krever tilpasning. Jeg ser bygger på Soria Moria-erklæringen, må jeg X Fra 2006 til utgangen av 2008 skal har gitt er greie, så synes ikke grasrota det. ikke fram til det, sier Røkke til VG. også understreke at vi ikke skal ha noen med- Norske Skog gjennomføre store kost- Det håper jeg Flåthen tar med seg inn i LO- Han mener tiden er inne for å ta ovale lemskapsdebatt nå, sier han til Dagsavisen. nadskutt. Av planlagte innsparinger på 3 sekretariatets møte mandag, sier Husvik til valg, noe som innebærer å ta valg som kan milliarder er 2,75 milliarder gjennomført, sier ABC Nyheter. virke ulogiske på kort sikt, men som er konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Blant dem som har skrevet seg på opp- rasjonelle på lang sikt - utradisjonelle valg Finansavisen. Staben er slanket med 1.600 ropet, er Gerd Kristiansen, nestleder i som ikke er fi rkantede og passer i etablerte personer. Fagforbundet. Av andre former og forventninger. (©NTB) – For meg personlig er det aller tøffest underskrivere er Atle når jeg må se ansatte gå. Verst er det når det Teigland, som er er nære kollegaer jeg kjenner godt, eller når konserntillitsvalgt i Tvinger fram det er mange mennesker involvert, sier han. Aker Solution, samt I en tid preget av kutt og sparing blir leder- AUFs fylkessekretærer ny debatt BØRRETZEN/SCANPIX STORLØKKEN, AASERUD, FOTO: stilen påvirket. i Møre og Romsdal, X Norske fiskere vil ha utredet konse- – Det blir mye mer fokus på kortsiktighet. Hordaland, Østfold og kvensene av et islandsk EU-medlemskap. Da planlegger man bare to år frem i tid, og Troms. (©NTB) – Vi kan ikke stikke hodet i sanden, sier dropper de langsiktige linjene. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no FOTO: SCANPIX EU-debatten et blir mer norsk EU-debatt i måne- spørsmål i fi nansmarkedene om Nor- dene fremover enn det har vært på ges soliditet. Selv om vi har usedvanlig Dmange år, men det er utelukket at et store økonomiske muskler, så tilhører Islandsk EU-medlemskap i seg selv vil få musklene en lilleputt. Vi kan på kort tid det norske folk til å skifte mening. oppleve at norske næringslivsaktører blir Etter mange år der politikere og obser- tvunget til å betale risikopremier når de er vatører har snakket for lite om Norges ute i de internasjonale markedene. forhold til EU, går vi nå kanskje inn i en Nøkternt sett bør vi klare det også, men periode der det blir for mye oppmerksom- psykologisk sett kan det bli vanskelig å het om vår politiske tilknytning til de håndtere en slik mismatch mellom eget andre europeiske landene. Denne uken selvbilde og omverdenens syn på oss. Et har det fl ere medieoppslag om Islands naturlig svar for mange kan være å søke EU-debatt enn det saklig sett burde være nødhavn i EU. grunnlag for. Dermed kan den globale krisen På begynnelsen av 1990-tallet lærte vi kanskje gi en endring på meningsmålin- at det norske folk ikke i særlig grad lot seg gene – noe som igjen gir et ekstra puff til påvirke av at Sverige og de mange ja-folkene som Finland gikk inn i EU. egentlig har resignert for Det er ingen gode grun- «Dersom lenge siden. Dersom ledel- ner til å tro at et Islandsk Island ender sen i Arbeiderpartiet og medlemskap nå skulle Høyre både ser en endring ha en annerledes virk- med å søke på meningsmålingene, og ning på norsk opinion. merker et fornyet press fra I medlemskapsforhand- EU-medlemskap næringslivet for å kjøre EU- lingene med EU for neste år, vil saken, kan den bestemme femten år siden lærte vi seg for å prøve enda en også at EU var urokkelig begrunnelsen gang på å få oss inn. Høyre har nå tilsynelatende lagt saken fortsatt har fl ertall i folket, er en søknad i sitt krav om å få formell være nød» I en slik situasjon kan død, og Unge Venstre er ikke stort bedre. nærmest et fait accompli. kontroll over norske en eventuell EU-søknad Europeisk Ungdom, som for ti-femten år Førstkommende fredag er det fjorten år fi skeriressurser, det er fra Island brukes som siden var en av de klareste stemmene i siden sist gang Norge sa nei. Den gang ble ingenting som tyder på brekkstang. Det vil skje på EU-debatten i Norge, har nå forstummet det nesten tatt for gitt at et ja i den svenske at Island klarer å få EU til å innrømme to måter: For det første vil Stoltenberg og fullstendig. Trøsten for deres del må være avstemningen to uker tidligere ville føre til den nasjonale råderetten over fi sken som Solberg si at vi nå må forhandle sammen at Ungdom mot EU raver rundt i skygge- et norsk ja-fl ertall. Den gang ei: Det såkalte vi kjempet så hardt for å få i 1993. med Island slik at vi kan få tyngde bak nes dal sammen med dem: Blant norsk «Svenskesuget» viste seg å være ikke- Dersom Island blir EU-medlem, vil kravene om en endret fi skeripolitikk i EU. ungdom er EU et ikke-tema. eksisterende. Et Islandsk EU-medlemskap vi få noen nye temaer og nye motparter i For det andre vil de hevde at EØS-avtalen En islandsk EU-søknad til neste år vil vil nødvendigvis fremtvinge en debatt om fi skeriforhandlingene, og noen islandske nå blir så skjør at den ikke lenger kan gi fort få et panisk preg. Selvstendighets- fremtiden til EØS-avtalen – eller Norge-og- fi skeprodukter vil kanskje kunne utkon- en forutsigbar og varig tilknytning til EU. partiets landsmøte har blitt fremskyndet Liechtenstein-avtalen som den da kan kal- kurrere norske på EU-markedet. Vi vil også Det første argumentet om forhand- fra oktober til januar, blant annet for å ta les – men det er ikke gitt at det vil føre til et få en EØS-avtale som blir enda mer av et lingstyngde har i tidligere tider vist seg stilling til EU-spørsmålet. Også det andre EU-fl ertall i den norske befolkningen. misfoster enn den er i dag. Ikke noe av å være relativt gggrunnløst, argumenta- nei-partiet på Island, Framstegsfl okken, dette har avgjørende betydning i seg selv. sjonen om EØSØS kankan skal behandle EU-saken på sitt landsmøte AV MATHIAS RONGVED Men, og det er et stort og viktig «men»: virke langt sterkere.terkere. i januar. Dersom Island etter nyttår står [email protected] Islands eventuelle EU-medlemskap kan Systemet meded en uten en parlamentarisk nei-side og ja-siden bli brukt av norske ja-folk som en brekk- domstol og etet overvå-overvå- stang for å reise medlemskapsdebatten. kingsorgan ssomom sskalkal Island kan også fungerende som en matche EUs ttilsva-ilsva- illustrasjon på de små økonomiers sårbar- rende institusjonerusjoner blirblir het i den globaliserte økonomien – noe seende rart utut nårnår det NHO krever tiltak som igjen kanskje kan påvirke den norske i praksis blirrl lilleille opinionen. Norge som skalkal for næringslivet For å ta det siste først: Dersom Island bemanne altt X – Egenkapitalen må ikke svekkes. ender med å søke EU-medlemskap neste sammen. Vedtatte og foreslåtte formuesskatteskjer- år, vil begrunnelsen være nød. Øystaten Ubalansen pelser og arveavgiften for 2008 og 2009 bør søker seg inn den økonomiske og mone- mellom de reverseres. Arbeidende kapital bør fritas for tære unionen i en erkjennelse av at den ulike parter formuesskatt, og regler for avskrivning og lille islandske økonomien var for sårbar. i EØS-avtalenn skattemessig behandling av forskningsutgif- Det ble ingen forutsigbarhet i valutakurs blir enda større.rre. ter må forbedres, skriver NHO i forbindelse og rente, og statskassen var for liten til å Juridisk sett er med at NHOs adm. dir. Finn Bergesen og gi troverdige garantier i en tid der det ble det ikke noe Wall Street lyster president Paul-Christian Rieber mandag stilt spørsmål ved islendingers økono- problem, menen møtte statsminister Jens Stoltenberg. miske ryggrad. politisk kan ddetet etter norske penger – En tiltakspakke må til for å motvirke en Norge er også en liten sårbar økonomi. bli stort. EU og X Vaklende banker oppsøker Oljefon- økende ledighet, sier Rieber til Aftenposten. På grunn av oljeinntekter og oljefond norske topp- det for innskudd. NHO krever nye tiltak fra Regjeringen som tenker vi som oftest ikke på oss selv som politikere kann – Alle har vært hos oss. Det er ikke en går lengre enn forslaget i statsbudsjettet. økonomisk sårbare, men denne høstens i praksis velgege eneste kapitalutvidelse vi ikke er blitt invitert fi nans- og økonomikrise har vist at uten- om de vil la i. Men vi har vært forsiktige, og vært med på verdenen ser på oss som små. Verdens EØS-konstruk-uk- bare seks kapitalutvidelser. Tilsammen har vi økonomiske aktører tror mer på den sjonen fortsetteette plassert 1 milliard dollar i disse bankene. Det amerikanske enn den norske økonomiens å leve. største enkeltbeløpet har vært 250 millioner overlevelseskraft – derfor investerer de Dersom dede dollar, sier Yngve Slyngstad, sjef i Statens FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX pengene sine i dollar og ikke i kroner. vil ha oss innn i pensjonsfond - Utland til Aftenposten. Svingninger i valutakursen er vi EU, velger dee å ta Da den amerikanske investerngsbanken vant til å håndtere, men det skaper mye knekken på EØS.EØS. Lehman Brothers gikk konkurs i september problemer for infl asjons- og rentestyring, Da blir det debattebatt fi kk Oljefondet kritikk for å ha investert i dersom kronekursen faller mye mer om medlemskap.skap. banken. Ifølge Slyngstad var fondets tap enn den har gjort fram til nå. En meget Kanskje allerederede lavere enn det som har blitt hevdet i media. svak kronekurs, kan også gi næring til neste år. – Vi var med på en kapitalutvidelse i juni, og ved utgangen av andre kvartal hadde vi en betydelig eierandel. Men vi solgte oss ut, og hadde en liten eierandel da konkursene Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. kom. Det var feil tall i avisen for våre tap på Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Lehman, sier han, uten å være mer konkret. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

– Beklager Genneeraralsl eke reetæær AtAtlel Sommmem rfrfeeldtdt tara rapappop rtrtenn alvvororlig, og skskriivever påp Kiri kek nsn Nødødhjh elelpsp hjejemmmesidderer at hah n beb klk aggere ovo errfor nånåvæærerendnde ogog tiddliligegerere mede ararbebeididerere sos m hahar hah tttt vondee ara beeiddsds aggerr i Kirirkeenss Nøddhjelelp.p – JeJ g uuttrrykykkeker mimin memedfføllelelssee mede de soom haar bbllittt sååreet ogo uretttftfere dig beehaandndlel t påpå jobo b.b Rapappoorttenn bekkreeftf er at jejeg ikkkeke Knusende har hah ndndlelet titilslstrtrekekkekelil g tit ddligg og efeffektk ivvt i kok nkreetete arbbeie dssmim l- jøj relalatetertrte saakkeer.r Jegeg er lel i mem g fof r att vi iki kee hara klaart å leggee ara bebeididsfsfororhoh lddene e gogodtdt noko tilil reettet foorr lede erere ogog mede ararbeb iddeerre og slliik ikkke sikikreret enn godd nokok pere soonan lbeehanndld ining,g, sier han,n, og undeersr trtreke eerr at leededelssenn og faf gfg orrene ini gegenen er bbllittt enenigige omom fl eree tiltak foro å forrbebedrdre aarbeeiddsmmilljøøett i orgr ananisi asasjoonen n.n Ett aav tililtakeenene er rar pporrteen.n Viddere haar leededelslsene og fafaggforo e-e ningenne væværtt på kukurs sama men omom lovo og avtataleeveverk. OrO gaganin sas sjjo- nen n haar ogo såså statartrtete gjeennn ommgag nggen av rrutiinener foor konflfl iktk hååndn - teringng og arbeeididete mede en nyy persoonalppooliti ikkk.k Fleere tilltatak vil føf lgge «dom» i kjøllvav nnnett av raapppporo ten.n ■ Kirkens Nødhjelp, og generalsekretær Atle Sommerfeldt, har brutt arbeidsmiljølovens bestemmelse om at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, mener Arbeidsforskningsinstituttet. ■ NHH-professor og psykolog Willy Haukedal er ikke overrasket over at det er store organisasjonsutfordringer i en frivillig organisasjon i vekst.

AV ANITA MYKLEMYR Alt i alt er dette saker? [email protected] en knusende – Hvis det virkelig har foregått «dom» over gene- trakassering, tror jeg det viktigste Denne uken kom arbeidsmiljørap- ralsekretær Atle er å se etter om det er noen mønstre porten om arbeidsforholdene i Kir- Sommerfeldts her. Er det bestemte ledere som er kens Nødhjelp, og det brukes sterke håndtering av involvert? Skjer det i bestemte situa- ord for å beskrive det som skal ha arbeidsmiljøet. I sjoner? skjedd. Et fellestrekk ved innspil- tillegg kritiseres Willy De konkrete situasjonene kan lene fra folk som mener de er blitt Kirkens Nødhjelp Haukedal imidlertid være vanskelige å løse, mobbet er at de har opplevd seg for en for hierar- all den tid de gjerne har minst to truet, utskjelt eller irettesatt på util- kisk struktur, underutnyttelse av sider. I rapporten om Kirkens Nød- børlig måte, ofte i andres påhør. medarbeidernes evner og lite sam- hjelp kommer det frem at ansatte «Beskrivelsene av det som har arbeid på tvers i organisasjonen. har problemer med å omgås en blitt opplevd som trakassering eller leder også etter at vedkommende utilbørlig opptreden fremstår for –Avklar forventningene skiftet avdeling. På generelt grunn- oss ikke som uforståelige enkelt- Nå ligger rapporten på bordet, men lag sier Haukedal at hvis det er slik hendelser kun knyttet til enkelt- hva nå? Hvordan kan ledelsen løse at en person har problemer med å personers individuelle egenskaper den vanskelige situasjonen? En til- være i en organisasjon og å møte og adferd, men ser heller ut til å standsrapport som dette er en god en bestemt person, så kan det være nede, er det et dårlig tegn. For en en undersøkelse fra Universitetet i være mer ytter- start, konstaterer grunnlag for topplederen å spørre toppleder kan det da være grunn Bergen. Tilsvarende tall for vanlige liggående utslag Willy Haukedal, seg om det er mulig å fl ytte disse til å vurdere om denne lederen bør norske arbeidsplasser er rundt 4,5 av mer generelle «Begge parter psykolog og pro- personene lenger fra hverandre. lede andre. prosent. trekk ved organi- fessor ved Insti- – En leder bør i slike saker også Willy Haukedal kjenner ikke til sasjonen og hvor- må innse at livet tutt for strategi og vurdere om han bør snakke med Flere i samme båt noen undersøkelser som peker i dan den håndterer kommer til å bli ledelse ved Norges ansatte og avklare hvilke forvent- Kirkens Nødhjelp har hatt stor vekst retning av høyere risiko for mob- konfl ikter og mot- Handelshøyskole. ninger de har til arbeidslivet. Man de siste årene, og mange omorgani- bing eller arbeidsmiljøproblemer i setninger.», skri- annerledes.» – Problemet i må tåle å ikke like alle, og konfl ik- seringer. De er imidlertid ikke de frivillige organisasjoner, men sier ver Arbeidsfors- en organisasjon ter vil oppstå. Problemet er hvis eneste som sliter med arbeidsmil- at slike ting lettere skjer i unge kningsinstituttet er at ledelsen ofte en leder eller andre misbruker jøproblemer. Flere frivillige orga- organisasjoner som har bygget seg (AFI), som står bak rapporten. ikke får vite alt som foregår. Infor- sin makt overfor andre over tid. nisasjoner er blitt konfrontert med raskt opp og har svakt oppbyggede Styret og ledelsen ble varslet om masjon blir vrengt og også skjult, En leder har to hovedoppgaver: Å lignende problemstillinger. I Plan personalsystemer. arbeidsmiljøproblemer allerede i ofte av hensyn til sjefen. Med en slik skape resultater og å lede mennes- Norge gikk Sandro Parmeggiani av – Når du har færre systemløs- 2003, og AFI skriver at de i skrift- rapport får man bedre innblikk i det ker. Hvis det viser seg at en leder i etter arbeidsmiljøkonfl ikter. I Røde ninger, har den enkelte medarbei- lig materiale ikke har sett at dette som foregår. en rekke tilfeller er opphav til eller Kors har 7,3 prosent vært utsatt for der større frihet til å velge egne løs- ble fulgt opp gjennom tiltak. – Hvor går veien videre i slike havner i konfl ikter med underord- mobbing eller trakassering, viser ninger. Dermed er også lettere for

tid også om det som kalles kontra- ren hvis vedkommende ikke får være diksjonsprinsippet; om anlednin- anonym? Spørrende til rettssikkerheten gen til å forsvare seg. – Jeg tror mye kan vinnes hvis – Skal en leder kunne forsvare man har et godt internkontroll- Arbeidsrettsadvokat sviktende arbeids- lysningene som kommer frem under seg mot anklager, avhenger det av system for personopplysninger. miljø og dårlig granskninger, sier advokaten. at vedkommende får innsyn i det Jeg tror også man langt på vei er Arve Due Lund stiller ledelse rettet mot som er innsamlet av opplysninger, i stand til å ivareta varslers inter- spørsmål ved om de seg, konstaterer Rett til forsvar herunder hvem som har gitt opp- esser via et varslingssystem der anklagedes rettssikkerhet Arve Due Lund Rettsikkerhet handler her om krav i lysningene. Ved anonyme under- mottakeren av varselet er trenet i advokatfi rmaet personopplysningsloven som sier at søkelser ender man gjerne med i å håndtere begge parters inter- blir godt nok ivaretatt i Storeng, Beck & data som kan tilbakeføres til en per- å ta beslutninger på bakgrunn av esser. Et varsel skal ikke slå til- Arve arbeidsmiljøundersøkelser Due Lund. Due Lund son må håndteres i henhold til visse konklusjonene til de som har gjen- bake på varsler, men samtidig av den typen som er blitt – Enhver som sikkerhetsrutiner. Opplysningene nomført undersøkelsen, uten at de bør man ikke handle overfor den mottar et slikt varsel bør imidler- skal ikke komme på avveie, og skal anklagede får anledning til å ta til anklagede før man har vurdert foretatt i Kirkens Nødhjelp. tid være oppmerksom på at de som ikke brukes til annet formål enn det motmæle. Det er problematisk, sannsynligheten av innholdet i anklages har et sterkt behov at rett- opprinnelige. Den opplysningene sett i et rettssikkerhetsperspektiv. varselet. Skadevirkningene for Ny oppmerksomhet rundt vars- sikkerheten deres blir ivaretatt. Det gjelder, har rett til å få innsikt i opp- den anklagede bør også vurderes ling innebærer at ledere i sterkere gjelder både de opplysningene som lysningene som gjelder seg selv. Skadevirkninger opp mot behovet for at det varsles grad enn tidligere får anklager om følger med varselet, men også de opp- Rettssikkerhet handler imidler- – Hva med rettsikkerheten til varsle- på denne måten. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 13 FOTO BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

enkelte å ta seg friheter, og til å gjøre rette for mer delegering til lavere få veldig entusiastiske og motiverte ting som ikke burde vært gjort. nivåer. medarbeidere samtidig som de har et sterkt hierarki og byråkrati. Engasjement mot system Gi og ta Ledelsen må gjerne gi fra seg litt Noe av det som kjennetegner fri- Når frihet og engasjement blir satt kontroll for å vinne tilbake noe av villige organisasjoner, er at medar- opp mot kontroll og rutiner kan det entusiasmen. Lage løsere, fl atere beiderne virkelig brenner for den fortone seg som en nærmest uløse- organisasjoner. saken de jobber for. lig konfl ikt. Man ønsker engasje- I arbeidet med å få til dette anbe- – De skiller ikke så skarpt mel- ment og motivasjon, men må sam- faler Willy Haukedal at ledelsen lom arbeidstid og fritid. Arbeidet tidig ha en viss kontroll. allierer seg med sine ansatte, og blir en del av identiteten deres, sier – Det som er saken, er at begge de i fellesskap utarbeidet rutiner. Haukedal. parter må innse at livet kommer Rutiner og regler bør ikke være noe Konsekvensen er et voldsomt til å bli annerledes. De ansatte må som bestemmes på kammerset, for engasjement og høy motivasjon. forstå at det fi nnes lover og regler. deretter å tres nedover hodene på Det som skjer når organisasjonen Ledelsen må skjønne at de ikke kan folk. vokser, er imidlertid at ledelsen ser at de trenger systemer for kostnader, kvalitet og kalkyler. Dette er syste- Uroen i Kirkens Nødhjelp mer som vil gå utover den enkeltes frihet til å utøve jobben slik han ■ I april skrev Dagbladet at fagforeningene hadde tatt opp meldin- eller hun har lyst til å gjøre det. ger om mobbing og trakassering med ledelsen. – Du får en konfl ikt mellom kjer- ■ Kommunikasjons- og innsamlingssjef Leila Valvik Raustøl trakk nejobben – det å utføre en bestemt seg fra stillingen sin i forbindelse med denne saken, men fortsatte å arbeidsoppgave som man er opp- jobbe for organisasjonen, i en annen avdeling. tatt av og liker, og det å tilfredsstille ■ Kirkens Nødhjelp ba Arbeidsforskningsinstituttet om å lage en ledelsens behov for kontroll på den arbeidsmiljørapport. De skulle også sørge for at eventuelle lovstri- andre siden. Sånt skaper ofte uro dige forhold som ble avdekket ble fulgt opp i egnede og korrekte i organisasjoner. Ansatte mister kanaler. motivasjon, og deretter prøver de ■ Denne uken kom rapporten. Her konkluderes det med at Kirkens gjerne å vinne kontrollen tilbake. Nødhjelp har brutt arbeidmiljølovens paragraf 4-3. Ledelsen får De vil gjerne ha tilbake den friheten kritikk for å ikke ha grepet inn. de hadde tidligere, men det betyr i ■ Ingen av de involverte har bedt Arbeidsforskningsinstituttet om å tilfelle at organisasjonen må slakke følge opp deres sak som mobbesak, verken i forhold til Kirkens Nød- på kontrollrutiner og hierarki. Og hjelp, Arbeidstilsynet eller rettslige instanser. Alle som fortalte sin det vil organisasjonen sjelden. historie, ville at den skulle inngå som en del av kartleggingsarbeidet. I SALG NÅ Om det er dette som har skjedd ■ Arbeidsforskningsinstituttet har i forbindelse med utarbeidelsen i de konkrete konfl iktene som har av rapporten snakket med 70 nåværende og 30 tidligere ansatte, Bestill abonnement: oppstått i Kirkens Nødhjelp vites konfi densielt. Det har i tillegg vært gjennomført en anonym spør- ikke, men AFI oppfordrer i sin rap- reundersøkelse. nytid.kundesenter.com port organisasjonen til å legge til 14 SISTE UKE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Erfaringene fra tidligere nedturer har vist at de leverandørene som er nær sine kunder kommer langt bedre ut av det enn de som har distanse til sine kunder, skriver Per Morten Hoff. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected] Krise? Hvilken krise?

FOTO: YURIKO NAKAO/SCANPIX r det krise i økonomien? jeg og la på dør, selge vil de i alle Jeg har mine tvil. I alle fall ikke. Ikke spurte de om et Efall etter å ha vært innom kort, slik at de kunne ettersende noen bilforretninger den siste informasjon, eller om jeg var uken for å se på ny bil. Mine interessert i en annen modell. opplevelser tilsier at det slettes Kort prosess med andre ord. Jeg ikke kan være krise i bilsalget, tenkte i mitt stille sinn at Harald selv om salgstallene faktisk sier A. Møller sikkert hadde solgt så at så er tilfelle. Moralen i denne mange biler den dagen at de ikke epistel er at nye tider krever nye orket fl ere masete kunder. Slik virkemidler, som blant annet å var iallfall opplevelsen. sette kunden i fokus. Noen dager senere besøkte For noen dager siden besøkte jeg en Mazda-forhandler på jeg Harald A. Møller på Skøyen, Østerås. Heller ikke her var det drømmen om en Audi lokket tegn til respons hos selgeren, meg inn i butikken. Jeg hadde etter omfattende spankulering vært på et møte hos Cisco, som rundt i butikken, med åpning holder til i og lukking av samme bygg, bildører og og var for prøvesitting av anledningen «Hos Bilia på diverse model- ulastelig Fornebu er det ler. Så jeg tok Èn aktør – Lexus tok imot meg med åpne armer og var proffe til fi ngerspissene, sier Per Morten Hoff. antrukket i mot til meg dress og frakk, defi nitivt ingen og fortalte om uten at det krise. Der stenger mitt ærend. et lager med hjelp av en kollega. orker å selge fl ere biler. Kanskje nedturer har vist at de leveran- egentlig skulle Nei, den Men så var det bare det at de hadde selgeren en god grunn dørene som er nær sine kunder bety noen ting. de før tiden fordi modellen har hadde kun én brosjyre igjen. Og til å stenge rett foran nesa mi. kommer langt bedre ut av det Men etter å de ikke orker å vi ikke inne den kunne de jo ikke gi fra seg Kanskje hadde hans kone burs- enn de som har distanse til sine ha spankulert nå, var svaret. sånn uten videre. Jeg måtte da dag og han hadde ikke rukket å kunder. Bilbransjen har noe å rundt i butik- selge fl ere biler.» Vi hadde den med litt brysk stemme forsøke å kjøpe presang og måtte bare få lære, og min it-bransje kan helt ken, som var for noen dager si at jeg faktisk var en potensiell gjort det før han kom hjem til en sikkert selge dem et CRM-sys- godt bemannet siden. Akkurat kjøper av denne Mazdaen, så da forventningsfull kone. Kanskje tem. For er det ikke oppsiktsvek- med selgere, som alle var ledige, som det skulle hjelpe meg. Så fi kk jeg motvillig brosjyren til skulle han kjøre ungene på tre- kende at når man har leasingbil, var det ikke en eneste Audi-sel- jeg slapp katta ut av sekken og odel og eie. Det var helt innly- ning? Hadde han tatt imot meg så hører man ikke et pip fra det ger som gadd å løfte på rumpa. sa at jeg hadde tenkt å kjøpe en sende at det ikke var noen som og fortalt om sin kones bursdag, stedet hvor man har kjøpt bilen, Selv ikke da jeg besteg en diger slik Mazda. Da kom selgeren helst krise hos Mazda-forhand- hadde jeg selvsagt vært forstå- enda de vet på dagen når jeg skal Audi Q7 til 1,4 millioner kroner på at de hadde en slik en på leren, for ikke hadde selgeren elsesfull. Han kunne stukket levere den tilbake. I mitt enkle var det en eneste selger som fant verkstedet, den sto der for å få fått tid til å sette seg inn i bilens til meg en glossy brosjyre og et hode ville jeg da ha tenkt at her det bryet verdt med å komme vinterhjul. Etter mye om og men spesifi kasjoner, eller hvordan ny visittkort, og pent bedt meg om har vi en potensiell kunde for bort å spørre om jeg var interes- kom bilen frem, men jeg kunne CO2-avgift ville slå ut for 2009. å komme tilbake. Det hadde jeg gjenkjøp, men fra min eksiste- sert i en sådan vogn. ikke få prøvekjøre den, og han ba Og de hadde heller ikke rukket å sikkert også gjort, men å få døra rende leverandør er det tyst som Men siden jeg faktisk må innstendig om at jeg måtte være bestille nye brosjyrer. Her var det i fl eisen uten et ord, når du fak- i graven. Og slik har det vært kjøpe meg ny bil, tok jeg mot forsiktig når jeg satte meg inn i tydeligvis bare velstand. tisk har tenkt å kjøpe en bil, som ved fi re andre opphør av mine til meg og gikk bort til pulten den. Veldig fi n bil, sa selgeren, Så gikk turen noen dager i alle fall for meg koster masse leasingavtaler. til en av selgerne. Jeg spurte så men hadde ellers påfallende lite senere til Bilia på Fornebu. Jeg penger, er veldig skuffende. Ja, ja, de har vel for mye å vennlig jeg kunne om de hadde greie på bilen. Bilen var fi n den, var sent ute og stengetid var Jeg tenkte på Hallgrim Berg, gjøre, tenker jeg, slik som bilsal- en brosjyre og en prisliste på så jeg spurte om de hadde en faretruende nær, men med noen som skrev i lokalavisen om sin get har utviklet seg. Nå skal det Audi Q5. Svaret var: Nei, det har brosjyre og en prisliste. Nja, kan- lange skritt mot den impone- skuffelse over at politiet ikke ryk- sies til forsvar for bilbransjen at vi ikke fått ennå. Nei vel, tenkte skje hadde de det. Det ble lett på rende inngangsdøren mener ket ut og la en mørkhudet mann én aktør tok imot meg med åpne jeg at jeg skal rekke innom før i jern på toget fordi han strødde armer. Jeg har vurdert å bli mer butikken lukkes. Men tro det om seg med tusenlapper og i til- miljøvennlig, og hva er da mer eller ei, i det jeg er én meter fra legg var svært lystig. Stakkaren naturlig enn å se på en hybrid. døra og har begynt å rekke ut skulle til Drammen for å kjøpe Lexus tok imot meg med åpne Coach- hånden for å ta tak i håndtaket, seg bruktbil. Nå hadde ikke armer og var proffe til fi nger- spretter en Bilia-ansatt frem og jeg lommene fulle av tusenlap- spissene. Så spørs det da om utdanning vrir om låsen rett foran nesa per, men bankkontoen til Bilia Kristin Halvorsen mener alvor The Coaches Training Institute (CTI) mi. Jeg ser demonstrativt på kunne raskt ha fått et innskudd. med sin klimapolitikk og kutter tilbyr en unik coaching utdannelse av min klokke og den er 17.57, det Det blir det nok ikke noe av nå. avgiftene på hybridbiler. For det meget høy kvalitet. Utdannelsen fører vil si tre minutter før stengetid. For den oppførselen jeg var vitne må dessverre til om jeg skal bli frem til sertifisering, og er godkjent av Bilselgeren på innsiden snur på til forteller meg at de ikke setter eier av en miljøbil og dermed gi International Coach Federation (ICF). hælen, som om han har avverget kunden i fokus hos Bilia. mitt bidrag til mindre CO2- et ran, og haster mot sin pult. Min bilhandel er selvsagt helt utslipp. Men Lexus har i alle fall Vår praktiske modell for Co-Active Coaching brukes meget effektivt i Så der står jeg da og klemmer irrelevant for andre enn meg skjønt at det er av kundene de næringslivet og ellers. nesen mot vinduet, og skuer selv. Men når vi nå går inn i tider lever. Og dette handler ikke bare vakre Volvoer og Forder på rekke med lavere vekst, er det i alle om den enkelte bilselger – det Nye kurs starter 5. des. og 16. jan. Frigjør kraften i og rad. Hos Bilia på Fornebu er næringer viktig å tilpasse seg et handler om kultur og ledelse i Tlf. 22 22 46 15 – www.ctinorway.no deg selv og andre! det defi nitivt ingen krise. Der marked i endring. Kunden må i alle selskaper som skal møte et stenger de før tiden fordi de ikke fokus. Erfaringene fra tidligere marked som kjøles ned. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

OFFENTLIG SEKTOR: LIV & Resultatet teller mest LEDELSE Side 34 FOTO: BJØRN R. JENSEN

Vekst og velstand IKEA ble stiftet av den 17 år gamle Ingvar Kamprad i 1943, og er et av de beste eksemplene verden har sett på organisk vekst i næringslivet. – Organisk vekst er fullt mulig også i nedgangstider. Vekst gjennom oppkjøp er mye mer risikabelt og vanskeligere å få til, sier Georg von Krogh. Den norske professoren, bosatt i Zürich, står bak en undersøkelse av vekst og velstand blant selskapene på Fortune 500-listen. Bla om! FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX 16 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Bedriften kan vokse – Sats på organisk en slik fase, mener von Krogh. pene har også en lavere gjeldsgrad – Det er inspirerende å jobbe i og en bedre avkastning av egenka- Georg von Krogh en organisasjon som vokser orga- pitalen enn de øvrige. vekst, også i krisetider. ■ … er utdannet sivilingeniør nisk. Det fører med seg spennende I tillegg har vekstvinnerne en fra NTNU i Trondheim, og har Bedrifter som vokser oppgaver i form av eksempelvis nye bedre utvikling når det gjelder pro- en doktorgrad i industriell øko- lederstillinger og mulige utenlands- duksjonskostnader per enhet. gjennom egen utvikling nomi fra samme universitet. plasseringer. Hvis bedriften vokser I noen sammenhenger er vekst ■ Han har undervist ved for raskt ved oppkjøp derimot, skjer som strategi en direkte årsak til vil over tid ha større Boccon-universitetet i Italia, gjerne det stikk motsatte. To organi- store volumer og lavere enhets- vært førsteamanuensis ved muligheter til å levere sasjoner skal samordnes, man blir kostnader. BI i Oslo og professor ved sittende med dobbeltfunksjoner, og – Et klassisk eksempel er bleie- resultater enn de som universitet i St. Gallen i Sveits. mange medarbeidere går i stedet markedet i Norden, som i en periode I tillegg har han vært gjeste- hovedsakelig vokser rundt og lurer på om det kommer til ble dominert av Saba Mölnlycke. professor ved MIT i Boston, å skje noe nega- De ble utfor- Hitotsubashi-universitetet gjennom oppkjøp. tivt ved nettopp dret av Procter i Japan, samt ved London deres stilling & Gamble, som «Organisk vekst gir School of Economics. AV DAG HÅKON HELLEVIK eller i deres bestemte seg for ■ Han har utgitt fl ere bøker avdeling. deg muligheten til å å satse på hele [email protected] om strategi, ledelse og inno- Undersøkel- verden. Størrel- bygge en kultur for vasjon, og har vært tilknyttet Det sier Georg von Krogh, norsk sen har defi nert sen gjorde det ETH i Zürich siden 2005. professor i strategi og leder for avde- en «vekstelite» innovasjon, utvikle mulig for Proc- lingen for Management, Teknologi blant Fortune egne talenter med ter & Gamble å og Økonomi ved ETH i Zürich. 500-bedriftene, presse prisene skal videreutvikles hviler på en solid Sammen med kollega Sebastian som gjennom gode etiske grunn- lengre ned enn grunnmur. Reich ved handelshøyskolen i St. den aktuelle holdninger, og Saba Mölnlycke, Gallen har han gjort en studie av tiårsperioden som hadde trodd Grunnmur vekst og økonomisk avkastning hadde en gjen- vokse i et marked det var tilstrek- – Den grunnmuren er bedriftens blant selskapene på Fortune 500-lis- nomsnittlig årlig som du kjenner kelig å være egen kompetanse, og den utvikles ten mellom 1996 og 2005. omsetnings- store i Skandi- best gjennom organisk vekst. Da økning på 18 godt fra før.» navia. Resultatet har du muligheten til å bygge en Elitegruppen prosent. Disse ble at «hjemme- kultur for innovasjon, utvikle egne – Et tydelig funn er at de som er i utgjorde 16 pro- favoritten» mis- talenter med gode etiske grunn- elitegruppen når det gjelder orga- sent av de undersøkte selskapene. tet markedsandeler og at utfordreren holdninger, og vokse i et marked nisk vekst også leverer de klart beste Kriteriet for organisk vekst var at overtok det nordiske hegemoniet. som du kjenner godt fra før. resultatene over tid, slår han fast. de innkjøpene disse selskapene Et poeng med undersøkelsen – Å oppnå bærekraftig vekst gjen- hadde gjort sto for kun en liten del Kjøpe på salg er at i de årene den omfatter, gikk nom oppkjøp er betydelig vanskeli- av selskapenes omsetning gjennom Finanskrisen har gjort aksjer bil- næringslivet igjennom to betyde- gere. Det fører gjerne til økt gjelds- perioden. ligere, og en del selskaper risikerer lige økonomiske kriser. Først den byrde, og samtidig som bedriften Disse vekstvinnerne ga sine å bli spist fordi de plutselig blir vel- såkalte «Asia-krisen» i 1997-98, og skal håndtere gjelden skal den også aksjonærer en gjennomsnittlig dig billige. Noen ledere har uttalt deretter dot. com-kollapsen. igjennom en stor samordningspro- økning i årlig utbytte på 15,7 prosent at tiden kanskje er inne til gjøre et – Likevel var det mulig for mange sess. Det er dette som kalles «the over perioden. De øvrige selskapene kupp eller to i salgshyllene. Dette å ha en betydelig lønnsom vekst. winners curse». Du kjøper et attrak- i utvalget ga «bare» 8,2 prosent. er en strategi Georg von Krogh har Det er en lærdom det er verdt å ta tivt selskap etter å ha bydd mot andre, – Dette er heller ikke nødvendig- sterke motforestillinger mot. med seg også inn i den nedgangen og ender kanskje opp med en høyere vis dårlig, og vi må ha i bakhodet – Ikke noe galt i å kjøpe billig, næringslivet opplever i dag. Men en pris enn planlagt. Det skaper et enda at Fortune 500-utvalget represen- men vekst gjennom oppkjøp bør forutsetning er at man tenker varig sterkere press mot kostnadseffekti- terer gode selskaper, påpeker von ikke være en strategi i seg selv. vekst, og ikke higer etter en ekstrem visering og rask integrasjon enn hva Krogh. Ledere som kjøper bedrifter bør vekst fra det ene året til det neste. som opprinnelig var meningen, og – Det har selvsagt vært frafall fra oppføre seg som om de bygger Den bærekraftige veksten vil kunne dermed blir målene enda litt van- Fortune 500 siden 1996, men det vi med Lego. Med det mener jeg at de være varig, det er den ekstreme vek- skeligere å oppfylle. På den måten sammenligner er likevel en gruppe skal kjøpe den brikken de trenger sten som inviterer til de lite heldige er det som kan bli en negativ spiral, svært gode bedrifter mot en gruppe for å fullføre det byggverket de i snarveiene, sier Georg von Krogh. i gang nesten før det sammenslåtte som er enda bedre. utgangspunktet hadde begynt på. selskapet er operativt. Byggeklosser de ikke trenger, bør Saken fortsetter: Lavere gjeldsgrad de la ligge igjen i butikken. – Kjøp bare de legoklossene du er sik- Ansattes reaksjoner Konklusjonen er altså at de som Oppkjøp etter Lego-metoden ker på at du trenger, og la resten ligge Gjør lederne til igjen i butikken sier Georg von Krogh. Mange undervurderer dessuten de klarer seg aller best er de som får har imidlertid alle muligheter for ansattes reaksjoner og motivasjon i til god organisk vekst. Disse selska- å lykkes, forutsatt at det huset som entreprenører

FOTO: HR NORGE og økonomi også kan bli bedre eksponert. HR Norge Årets Personalforum var nr. 30 Georg von Krogh var hentet i rekken. Faktisk kunne Bolstad fra Zürich for å snakke om feire to jubileum i ett, for det er samtidig 50 år siden forløperen vekst og strategi på HR SPO (Senter for organisasjon og Norges Personalforum i Oslo. personalutvikling) ble dannet. HR – Det gjorde vi fordi koblingen Norge ble til da SPO og NITA slo mellom HR og andre viktige fagfelt seg sammen i 2002. er viktig, men samtidig altfor svak, – Konferansen har blitt Norges sier administrerende direktør Even viktigste møteplass for HR-folk, Bolstad i HR Norge. et sted hvor du både får faglig – Derfor var dette temaet påfyll og muligheter til å drive en viktig avslutning på årets nettverksbygging. Vi har fått arrangement. Vi ønsker å gjøre strålende tilbakemeldinger etter slike koblinger oftere, slik at årets arrangement, og er veldig Årets Personalforum sammenhengen mellom HR tilfreds med det, sier en fornøyd samlet 360 deltakere, og eksempelvis markedsføring Even Bolstad. og er nr. 30 i rekken. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

– også i krisetider FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

PATENT VAREMERKE DESIGN RETTIGHETER

Kongens gate 15, 0153 Oslo STOL PÅ DINE IDÉER OG OSS Tlf: 46 90 30 00 Faks: 22 00 31 31 Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, design, [email protected] opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patent- ingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt advokater med immaterialrett som spesialfelt. www.baa.no 18 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Bedriften kan vokse – også i krisetider Gjør lederne til entreprenører følger med når det går godt. Da uetisk atferd, og det kan dessuten Bedriftene bør blir det også lettere for dem demotivere andre medarbeidere i å ta den personlige risikoen bedriften. oppmuntre sine som følger med å stille seg Det fi nnes mange eksempler ledere til å bli bak en satsing av denne typen, på hvor galt det kan gå når ledere mener han. stiller seg bak tiltak som kan gi entreprenører på – Samtidig som det kan gi dem dem selv store kortsiktige gevin- fete bonuser hvis alt går bra? ster. Et oppkjøp kan være et slikt selskapets vegne. – Folk som i utgangspunktet initiativ, og det blir helt feil hvis tjener godt motiveres som regel oppkjøpet i realiteten bunner i – Gi folk frihet til å satse på nye like mye av anerkjennelse som lederens ønske om å øke egen prosjekter med et markedspoten- av enda mer penger. Likevel er lønn og status. sial på en slik måte at de opplever det naturlig med en økonomisk – Derfor bør ikke raske sving- et eierskap og et ansvar, sier Georg belønning til ledere som står bak ninger belønnes økonomisk. von Krogh. initiativ som bedriften tjener på. Ikke minst har den pågående Et slikt prosjekt kan være et Det viktige da, er at belønningen fi nanskrisen vist oss hva som nytt produkt eller et nytt geo- står i forhold til den langsiktige kan skje når ledere satser på grafi sk marked. De lederne verdiskapingen prosjektet gir, og «quick-fi x»-løsninger i etikkens som får ansvar for en slik sat- ikke ensidig tar hensyn til sving- grenseland, i stedet for å gjøre – Folk som i utgangspunktet tjener godt motiveres som regel like mye av sing må behandles som interne ninger fra det ene året til det langsiktige vurderinger sier anerkjennelse som av enda mer penger, sier Georg von Krogh. «gründere», og få den æren som neste. Det siste kan oppmuntre til Georg von Krogh. Krisen kan drepe gammel kunnskap – Det er ingen tvil om at organisk vekst er sunnere enn oppkjøp, men vi kan ikke se bort fra at den krisen vi er inne i nå griper så dypt at ikke all gammel kunnskap er like gyldig lenger.

Foretaks- Det sier Johan Olaisen, leder for Institutt for ledelse og organisa- sjon ved handelshøyskolen BI. registrering – Det Georg von Krogh sier samsvarer med annen forskning. Fusjoner og oppkjøp lykkes sjelden. Jo mer intensivt man driver denne Billigere strategien, jo større blir komplek- siteten mellom de kulturene man Raskere forsøker å samordne, og jo større Folk elsker historiene om langsiktighet, men krisen kan gjøre at det blir blir sjansene for å mislykkes. færre slike historier å fortelle, sier Johan Olaisen. Dette er et problem mange Enklere næringsdrivende undervurderer, sammenligningen med depresjo- utstyret blir for dyrt for mange av sier Olaisen, men det hender også nen på 1930-tallet halter. Det vi de potensielle kundene, så kan at ledere gjør mer enn det. Det er hadde da var en industriøkono- nye selskaper med rimeligere ikke uvanlig at de nærmest ser misk krise. Den lot seg bekjempe teknologi vokse frem raskere enn Samordnet registermelding bort fra problemet av helt private med New Deal-virkemidler. Du de ellers ville gjort, og et teknolo- i Altinn er billigere og raskere årsaker. kunne øke produksjonen, om giskifte vil komme fortere. En slik – Ved siden av mulighetene for nødvendig for lager, og sakte, men mekanisme kan ramme mange, enn papir, og lar deg enkelt både å få større omsetning og større sikkert få forbruket opp. I dag ser for det er ikke alltid den som sit- markedsandeler, er personlige det ikke ut til at «pakkene» som ter på teknologien selv, som har sende inn vedlegg og signere bonuser og prestisje den viktigste innføres, fungerer. Dessuten er lettest for å fornye den. grunnen til at næringslivsledere dagens krise global som ingen Slik kan eksemplene på selska- elektronisk. gjennomfører oppkjøp og fusjo- annen. Når noen hoster i Shang- per med vellykket, langvarig orga- ner, slår han fast. hai eller Seoul, så ser du det på nisk vekst bli atskillig færre neste Den elektroniske blanketten kurvene i Oslo noen timer senere. gang noen gjør en tilsvarende Erfaringer fra fortiden 30-tallskrakket var «lokal» i sam- undersøkelse som den Georg hjelper deg med utfyllingen og En ulempe med all forskning er menligning. von Krogh og Sebastian Reich imidlertid at den nødvendigvis gjorde fra 1996 til 2005, frykter reduserer risiko for feil i baserer seg på erfaringer fra for- Stort press, fl ere endringer Olaisen. meldingen. tiden. Et spørsmål Olaisen mener Resultatet kan bli at mange fl ere – Hvis du er interessert i fotball bør stilles i dag, er om de endrin- selskaper tvinges helt i kne, og har du kanskje lest boka om God- gene det internasjonale nærings- at de langsiktige linjene brytes i foten, skrevet av Nils Arne Eggen. Tjenesten gjør det også enklere livet er inne i, er så dyptgripende et omfang ingen har sett før. En Den handler om langsiktighet, at mye erfaring ikke kan brukes krise legger alltid press på lønn- om hvordan du bygger et elitelag å registrere og melde endringer lenger. somheten hos mange, og tvinger gjennom å pleie de gode junior- for foretak – Dagens krise er av et helt frem nye løsninger. Når presset talentene. Dette er den type histo- annet kaliber enn Asia-krisen og blir ekstra stort, vil endringene bli rie alle liker å høre. Problemet er dot. com-krisen som von Krogh ekstra mange. bare at vi nå er inne i en prosess henviser til når han sier at orga- – Ta norske Tandberg som som kan føre til at det blir færre www.brreg.no/registrering.html nisk vekst kan være en god strategi eksempel. De lager videokonferan- slike historier å fortelle i fremti- i dårlige tider. Jeg synes til og med seutstyr. Hvis krisen gjør at dette den, frykter Johan Olaisen. En stolt bedriftsgave med en ekstra dimensjon

• Tar du utfordringen? Gaven skaper en positiv forskjell; stolthet, verdighet, mening, marked. • CSR – Corporate Social responsibility – fra ord til handling • CoachTeam støtter fattige bønder i Egypt som trenger et marked for «clean cotton» • CoachTeam har tatt imot 20.000 håndklær, og trenger din vilje til å skape et marked for rettferdige produkter • En stolt bedriftsgave til ansatte, kunder, deg selv. Økologisk og fairtrade sertifi sert • Gjør en forskjell sammen med oss – Ragnhild Nilsen ring i dag og bestill

Ett sett • et stort badehåndkle (140x70), • et mindre (45x70) • en klut (30x30)

kr. 280,- eks mva ved kjøp av minimum 15 stk. (ved kjøp under 15 stk kr. 340,- pr sett)

Priser inkl fairtrade gebyr og eks handling, frakt og mva. Farger: lysebrun (latte), mørke brun (cappuccino), og lyseblå (zen)

Bestilles på [email protected] Telefon: 4000 4500

Hvordan kan vi bidra til å gjøre en forskjell Erika Grunnevoll for deg? Lene Fjellheim, daglig leder“ Sjømannsskolen på Ekeberg 20 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Forskriften om godkjente Gebyr for datasnokere Yrkesskader yrkessykdommer har vært uen- Neste år kan arbeidsgivere som snoker i snart får hjemmel til å ilegge overtredel- dret siden den ble vedtatt i 1935. ansattes e-post bli ilagt gebyr. sesgebyr for brudd på personopplysnings- kun for menn Dagens ordning koster staten i Regjeringens forskrift om arbeidsgi- loven, sier Anette Mittet Gjertsen, advokat Ni av ti godkjente yrkesskader underkant av 1 milliard kroner i vers rett til innsyn i ansattes e-post blir i DLA Partner til Finansavisen. De nye for- er forbeholdt klassiske mannsyr- året. lagt fram i disse dager og forhåpentligvis skriftene blir trolig en del av denne loven. ker. Nå vil SV-topp endre loven. Det er i første rekke hjelpeplei- behandlet i Stortinget før jul. De nye – Vi vil gi arbeidstakere en klar beskyt- – Ordningen er både urettfer- ere, omsorgsarbeidere, renholdere e-postforskriftene skal avklare om når telse mot at arbeidsgiver urettmessig dig og kvinnediskriminerende. og sykepleiere som i liten grad og hvordan arbeidsgivere kan få innsyn i leser e-post, sier fornyings-og adminis- Slik den er i dag, er den umulig å har fått erstatning for yrkesskade. ansattes e-post. Det har hersket usikkerhet trasjonsminister Heidi Grand Røys. Det akseptere, sier lederen i arbeids- Beregninger viser at en utvidelse om dette i fl ere år. har vært mange saker i retten vedrørende og sosialkomiteen på Stortinget, vil koste mellom 300 og 900 milli- – Lovforslaget tyder på at Datatilsynet e-postsnoking. Karin Andersen (SV), til Vårt Land. oner kroner.

KURS OG KONFERANSER

Fremgangsmåte ved K u r s SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF Bestill en foredragsholder!

permittering og Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. nedbemanning Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale. Nytt foredrag med Lasse Gustavson

Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn «Kreativ energi»

Oslo konserthus 29. okt. kl. 10 - 13 13. nov. kl. 18 - 21 27. nov. kl. 18 - 21 28. nov. kl. 10 - 13 Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim Hamar kino 30. okt. kl. 10 - 13 Stavanger Konserthus 10. nov. kl. 18 - 21 Tønsberg, Hotel Klubben UnngåUUnngn å å gjøregjjøre ded vanligstevanligstte ffeileiil nånårr detddet gjeldergjjelldde permitter- 11. nov. kl. 18 - 21 Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen Olavshallen, Trondheim inging og nedbemanning.nedbemanning. LLærær om viktige vurderinger, valg og 12. nov. kl. 18 - 21 Barbeint design saksbehandling til beste for virksomheten og til støtte for Grieghallen, Bergen medarbeidere i en vanskelig tid. 26. nov. kl. 10 - 13

Hva skal du velge, permittering eller oppsigelse? Pris: 990,- Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen PERMITTERING OPPSIGELSE UÊ Ài“}>˜}ÓFÌi UÊ Ài“}>˜}ÓFÌiÊ‡Ê 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] UÊ 6>Àψ˜}ÃvÀˆÃÌ Ê Ã>ŽÃLi >˜`ˆ˜} UÊ œÃ̘>`iÀʇÊ>ÀLiˆ`Ã}ˆÛiÀ«iÀˆœ`i UÊ 6i`ʓ>ÃÃiœ««Ãˆ}iÃiÀ UÊ ۜÀʏi˜}iʎ>˜Ê`iÌ Ê Ê‡Ê Û>Ê}©ÀÊۈ Ê «iÀ“ˆÌÌiÀiÃʎœÃ̘>`ÃvÀˆÌÌ UÊ 1ÌÛi}iÃi˜Ê>ÛÊ Ûi“ÊܓʓFÊ}F UÊ œÀÌÛ>Àˆ}Ê>ÀLiˆ`Ê UÊ À©v̈˜}돈ŽÌʈÊvœÀ œ`Ê Ê ˆÊ«iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ëiÀˆœ`i˜ Ê ÌˆÊ`i˜Êi˜ŽiÌi JULEBORD? UÊ *iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ʜÛiÀʈʜ««Ãˆ}iÃi UÊ -iÛiʜ««Ãˆ}iÃi˜Ê Ê œ}ÊvœÀ“ŽÀ>Ûi˜i UÊ œÀÌÀˆ˜˜ÃÀiÌÌÊ̈Ê˜ÞÊ̈ÃiÌ̈˜} 3 timers seminar, kl. 9-12 Vil du äÎÉ£ÓÊÊ StavangerÊ *>ÀŽÊ˜˜Ê-Ì>Û>˜}iÀ ä™É£ÓÊÊ OsloÊ -V>˜`ˆVÊ
annonsere Kombiner et kjempebrabra 10/12ÊÊ TrondheimÊ ,>`ˆÃܘÊ-
-Ê,œÞ>Ê>À`i˜ 11/12ÊÊ BergenÊ ,>`ˆÃܘÊ-
-Ê,œÞ>ÊœÌi og tradisjonsrikt julebord med her? moderne kursfasiliteter og et *ÀˆÃʇÊ>Lœ˜˜i˜ÌiÀ\ÊÊ ŽÀÊ£ÊÇää]‡ *ÀˆÃʇʈŽŽi‡>Lœ˜˜i˜ÌiÀ\Ê ŽÀÊÓÊäää]‡ Ring Per Myhre på stort aktivitetsprogram! telefon 22 31 02 21 Du kan lese mer om oss på: Mer informasjon og påmelding: E-post: pm@ www.hurdalsj.no www.infotjenester.no eller telefon 07505 mentormedier.no

Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- leverandører innen personal, HMS, lønn og regnskap HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Stadig fl ere får problemer på Farligere på forretningsreise reise. Nordmenn på jobbreise i utlandet kommer oftere – Uroen i verdensøkonomien kan føre til plutselige enn før ut for problemer. Årsaken er fi nanskrise, poli- konkurser og ruteendringer blant fl yselskaper, hoteller tisk uro og ikke minst mer uvær. og andre turoperatører. Derfor er det nå ekstra viktig – Siden i sommer har vi registrert en klar øking i å sørge for at det er mulig å få bistand underveis, sier antall nordmenn som trenger hjelp på forretningsreise Villadsen. i utlandet, sier administrerende direktør Per Arne Vil- – Vi har lister og telefonnumre og alltid vet hvor ladsen i Berg-Hansen Reisebureau. reisende befi nner seg. Hvis noe skjer, har vi rutiner for Reisebyrået, som er landets største på forretnings- å bistå de reisende og deres nærmeste, samt arbeidsgi- markedet, har aldri før opplevd så mange henvendelser ver og eventuelt norske myndigheter. Noe av det viktig- som nå på grunn av fl ystreiker, bombeeksplosjoner, ste er at reisende, bedrifter og ansatte får nok informa- krigshandlinger, sykloner og kansellerte fl y. sjon, og det har vi gode rutiner for, sier Villadsen.

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

8 Gratis frokostmøte om coaching NOVEMBER utdannelse 20–22 CoachTeam as på Sjømannsskolen NLP Practitioner – modul 4 av 5 www.coachteam.no info@coachteam. Utdanning som skiller seg ut gjen- no tlf 4000 4500 nom meget høy faglig standard og utpregede lærekrefter. Sertifi sering av 8–9 CERTIFIED COACH – modul 4 av 4 Dr. Richard Bandler og The Society of Utdanningen skiller seg ut gjennom NLP. kvalitet, bredde, faglig standard og Ta beslutninger du kan leve med, framfor å male deg inn i et hjørne, er ett av www.metaresource.net utpregede lærekrefter. Godkjent i Den krisetid-rådene fra BI-forsker Jan Ketil Arnulf. 24 Norske Coach Forening. Haugekonferansen 2008 www.metaresource.net Tjenende lederskap og etisk refl eksjon – i arbeids- og næringsliv. 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting Radisson SAS Scandinavia Hotell, Oslo grunnleggende testbruk (3 dager). Modul 2 bygger direkte på modul 1, og Råd i krisetider 26 Gratis frokostmøte om coaching fokuserer på profi ltester. – Den sentrale lederoppgaven utdannelse www.cut-e.no Krisetider er omstillings- CoachTeam as på Sjømannsskolen for både politikere og næringslivs- www.coachteam.no info@coachteam. 9 MILJØLEDELSE 08 tid. BI-forsker Jan Ketil ledere fremover er å kommunisere no tlf 4000 4500 NHO Konferansesenter. Middelthun- Arnulf gir fem råd til optimisme og fellesskapsverdier sgt. 27, Oslo samtidig som du lar noen gamle www.emskonsult.no ledere i krisetider. strukturer fare. DESEMBER Arr: NHO, Oslo Kommune, Standard Førsteamanuensis i organisa- BI-forsker Jan Ketil Arnulf har Norge, EMS Konsult AS sjonspsykologi ved Handelshøy- utarbeidet følgende fem råd for 1 Evne- og ferdighetstester 10 Temadag skolen BI, Jan Ketil Arnulf, har ledere i krisetider: grunnleggende testbruk med autorisa- Hvordan møter de beste bedriftene studert organisasjoner i et popu- sjon på evne- og ferdighetstester nedturen? lasjonsperspektiv, og har funnet ■ Beslutninger du kan leve www.cut-e.no www.bi.no/kompetanseforum at bedrifter som ikke lenger er med (og tilpasse deg til) er som 1 Kveldsmøte 10 Restrukturering tilpasset nye tider går over ende. hovedregel bedre enn beslut- Internationalt Forum – møte mellom Gratis seminar Kl. 08:30 - 10:30 Bedriftene som står igjen er de ninger som maler deg inn i et næringsliv og handelsattacheer Brækhus Dege mest robuste, eller de som fi nner hjørne. www.chamber.no www.bd.no en mer tidsriktig form. I en artik- ■ 1 «Glede» – med sesongavslutning. 11–13 NLP Practitioner – modul 5 av 5 kel Handelshøyskolen BI har skre- Finn dine venner først: Gratis introduksjons- og temakveld Utdanning som skiller seg ut gjennom vet for forskning.no sier Arnulf at Ledelse handler om å ha sterke med felles gruppecoaching. Opplev meget høy faglig standard og utpre- krisetider en fi n tid for nødven- bånd til de menneskene man den høyeste standard innen NLP, coac- gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. dige omstillinger, selv om det kan jobber med. I krisetider vil folk hing og hypnose i praksis. Richard Bandler og The Society of NLP. oppleves som brutalt for de som vurdere nøye hvem som er deres www.metaresource.net www.metaresource.net berøres av nedbemanning. allierte. Ta beslutninger som 2 Heldagskurs 15 «Ny dimensjon lederskap» modul 2 – Det er klart at mange bedrif- ivaretar de mennesker man er Key Account management – nøkkel- De beste lederne i verden fl ytter gren- ter, og kanskje også enkeltperso- avhengig av. kunde-bearbeidelse ser for hva som er mulig. ner, ligger tynt an, men det er også www.chamber.no N å f å r n o r s k e l e d e r e i n n s i k t i h v o r d a n . klart at det nå skapes nye mulig- ■ Løgner har korte ben: Ta www.metaresource.net heter, og at noen vil komme ut av vanskelige avgjørelser åpent 4 Lovpålagt HMS-kurs Oslo, Radisson SAS Scandinavia Hotel 17 oppfølgingsdag denne krisen som vinnere. Og det og ærlig, og invester i ditt eget www.infotjenester.no profi l- og evnetester i praksis (1 dag). var kanskje ikke nødvendigvis de etiske omdømme. Selv om du Etter modul 2 er alle deltakere velkom- som sparte, men som så hvilken taper nå, vil du stå deg i ettertid 4–5 Operativ salgsledelse men tilbake til oppfølgingsdag. vei dynamikken gikk. på et rykte som hederlig i krise- Seminar, del 1 www.cut-e.no I tiden som kommer vil gode tider, og det går alltid et nytt tog. www.bi.no/kompetanseforum ledere skilles fra de dårlige. I mot- 3–5 NLP Master Practitioner – modul 5 av 5 gang kan imidlertid problemet bli ■ Involver heller fl ere enn færre Utdanning som skiller seg ut gjen- JANUAR at folk er så redde for fremtiden at i å gi råd, men involver heller nom meget høy faglig standard og de ikke tør å satse. færre enn fl ere i å føle ubehag. utpregede lærekrefter. Sertifi sering av 20–21 Presentasjonsteknikk – for deg som – Organisatorisk sett risikerer Hold negative følelser for deg Dr. Richard Bandler og The Society of ønsker bedre gjennomslagskraft man da selvsagt å spare seg til selv så langt det går. NLP. CoachTeam as på Sjømannsskolen fant, slik at man ikke er klar til å ta www.metaresource.net www.coachteam.no info@coachteam. veksten og kundene når trenden ■ Ta ansvar for egne avgjørelser no tlf 4000 4500 snur, sier Arnulf, som mener at og innse at du er den viktigste ledelse er å ivareta folks interesser bidragsyteren i din egen virkelig- på en måte som gjør vanskelige het. valg mulige. Kilde: Forskning.no 22 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Finn fant opp Finnopp På mindre enn ti år har fi nn.no vokst til å bli Norges suverent ledende portal for rubrikkannonser. For å holde posisjonen har bedriften utviklet det interne systemet «Finnopp», designet for å trekke alle ansatte Åtte kudos og tre kommentarer ble tildelt med i den kontinuerlige innovasjonsprosessen en slik oppgave krever.

AV DAG HÅKON HELLEVIK kan generere ideer, konvertere de til planlagte aktiviteter fra de ulike 55-dobling på ni år [email protected] beste ideene til produkter og i siste avdelingene, fremhever Seljeseth. instans utnytte disse produktene – Samtidig kan hvem som helst ■ Finn.no er et av de – Nittini prosent av våre ansatte har kommersielt. I Finnopp mener Sel- plukke ideer ut fra dette nettet. En beste eksemplene på vært inne på Finnopp, enten for å jeseth at bedriften hans har fått et avdelingsleder som ser et forslag bedrifter i sterk organisk bidra med ideer eller for å kommen- system som håndterer både original som han mener passer for sin virk- vekst i Norge. Den startet tere innspill fra andre. Vi har klart å nyskaping og mer tradisjonell pro- somhet kan hente det, tilpasse det med fi re ansatte i 1999, og skape en bedriftskultur som er vel- duktutvikling på en slik måte. til sin produksjon og sette det ut i idag er tallet 220. dig fokusert på vekst og utvikling, Første trinn i prosessen er at livet. Hvis dette skjer, og ideen går ■ Bedriften er eid av sier en fornøyd administrerende den ansatte kan gå inn på Finnopp inn i en utviklingsprosess, er også Aftenposten med 62 pro- direktør Terje Seljeseth. og legge inn et forslag. Dette kan denne åpen for alle ansatte. Også sent. Andre store eiere er Finn.no har så kommenteres her står det folk fritt å komme med Bergens Tidende, Adres- kommet i en mar- av alle andre i innspill underveis. seavisen og Stavanger kedsposisjon som «Systemet gjør bedriften. Kolle- Forslag som blir plukket på Aftenblad. for de fl este ser ut det mulig for gene kan også gi denne måten er gjerne ideer som ■ Omsetningen var 580 millioner kroner i 2007, og man brukte mel- som et monopol. forslaget poeng i er særlig egnet for spesifi kke avde- lom 40 og 50 millioner på utviklingsarbeid. Nettstedet har åtte enkeltpersoner form av «kudos», linger eller bruksområder. Bidrag ■ Finn.no er Norges femte største nettsted målt etter unike bru- ganger så mange å bli synlige en bedriftsintern som er ment å fungere på tvers av kere. I 2007 hadde man 220 millioner enkeltbesøk, tilsvarende 47 brukere som nær- «valuta» som grensene blir som regel ikke hentet besøk per innbygger i Norge. Varene som ble omsatt hadde en verdi meste konkur- uavhengig av hva viser hvilken verdi opp av avdelingene. For disse er det tilsvarende 80 prosent av det norske statsbudsjettet. rent, og er blitt det den øvrige staben laget et annet løp som gjør at også ■ 14 ansatte jobber i en egen avdeling for strategi og innovasjon, og stedet «alle» må slags posisjon de mener at ideen de kan bli satt ut i livet hvis de er denne avdelingen står bak Finnopp. Systemet hadde 650 000 sidehen- innom hvis de vil har i bedriften. har. Samtidig gode nok. visninger og fi kk inn 4300 forslag og kommentarer det første året. kjøpe eller selge kommer det også – De beste gjenværende ideene, noe. Engasjement og en tilbakemelding rangert etter tildelte kudos, blir – Vi ser at vi har egeninnsats kan fra bedriftens inn- gjenstand for en avstemning to gan- gripende forslag trekker Seljeseth Defi nere måletå en sterk posisjon, ovasjonsavdeling. ger i året, forklarer Seljeseth. frem «surf sammen», en funksjon Før Finnopp ble satt ut i livet hadde men vi ser også løfte deg frem, Her blir ikke bare – Vinnerne her legges frem for som gjør det mulig for brukere å bedriften en omfattende prosess for faren for å bli for innholdet i forsla- styret i bedriftens venturefond. dele informasjon de fi nner på Finns å defi nere hva målet med det nye «mett», sier Selje- og det inspirerer get vurdert, men Dette fondet har fem millioner sider. verktøyet skulle være. seth. folk.» også hvor god og kroner til disposisjon for å fi nan- – La oss si at noen kompiser – Vi ønsket å øke tilfanget av – Derfor forsto presentasjonen siere en videreutvikling av de beste skal på jakttur og leter etter en ideer fra organisasjonen, men dette vi at vi trengte et har vært og hvor forslagene. I styret i venturefondet hytte de kan leie. Den som fi nner var ikke alt, forteller Seljeseth. innovasjonssystem som kunne forståelig den fremstår for andre. sitter det også folk fra styret i sel- noe lovende, kan på en enkel måte – Vi ønsket også et system som motivere de ansatte til å utvikle På det året systemet har vært i skapet, noe vi tror er viktig for å formidle dette til resten av jaktlaget gjorde det mulig å foreta valg og bedriften videre. Vi har helt klare drift har det kommet rundt 1200 forankre innovasjonsvirksomheten slik at alle kan vurdere mulighetene prioriteringer mellom forslagene, mål om å fortsette å vokse, både forslag til Finnopp. Av dette har om helt til topps i systemet. Videre får sammen. Dette er en type forslag og vi ønsket å gjøre det på en måte innenfor de områdene vi allerede lag en tredel vært forslag til nyska- den opprinnelige forslagsstilleren som avdelingsledere hos oss ikke som kunne engasjere alle våre er inne i, og på nye områder. pinger, mens to tredeler har vært også bli med i gruppen som skal nødvendigvis tenner automatisk på, medarbeidere. Når de premis- forslag til justeringer av eksiste- videreutvikle hans eller hennes for det er ikke spesielt tilpasset noen sene var lagt, kunne vi begynne Nyskaping og rende produkter eller funksjoner. idé. av enkeltelementene i virksomhe- å utforme selve systemet. Vi satt produktutvikling ten. Men forslaget har en verdi for tross alt med en dataplattform Erfaring viser at de beste innova- Legge inn og plukke ut Surf sammen selskapet som helhet, og derfor er som er spesiallaget for å håndtere sjonsprosessene er de som både – Alt skal legges inn, fra «lyse ideer» Som eksempel på et slik sektorover- det allerede satt ut i livet. fl yt av store mengder informasjon, NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

siste gang Terje Seljeseth la ut et forslag på fi nnopp. Han gleder seg over at det fi nnes andre innovatører i fi nn.no som har større suksess enn sjefen.

så vi kunne bygge videre på det. hver eneste måned, og Finnopp gir internt i organisasjonen. Folk som ser på blant annet det kom- innsats kan løfte deg frem selv om – Er det vanskeligere å forsvare en oss en bredere tilgang på ideer enn motiveres når deres forslag får mersielle potensialet og hvor nyska- du er ansatt i en anonym jobb, og monopolsituasjon enn å bygge den vi ellers ville ha hatt. bifall i form av økende mengder pende ideen er. Den beste bidragsy- dette vet vi er noe som inspirerer opp? kudos, de motiveres av å se sine teren er den som har bidratt best folk. – Det er et litt kilent spørsmål, Skaper entusiasme tanker bli satt ut i livet, og de moti- ikke bare med egne ideer, men også – Har du fremmet mange ideer for det er vanskelig nok å skape en Samtidig som innovasjonssyste- veres av å trekkes frem i bedriftens ved å gi kudos og konstruktive kom- selv? sterk markedsposisjon også. Men vi met bidrar til å skape nye produk- årlige kåring av de beste ideene og mentarer til andre ideer som faktisk – Et halvt dusin har det blitt, men skal ikke lure oss selv, vi lever i en ter og funksjoner, bidrar det også de beste personene. har vunnet frem. Årets avdeling er ingen av dem har gått til topps fore- verden hvor det skapes nye nettste- til å skape entusiasme, mener – Vi kårer årets beste idé, årets den avdelingen som har vært mest løpig. Det meste jeg har oppnådd er der hver eneste dag. Mange vil inn Terje Seljeseth. En ting er at 99 beste bidragsyter og årets beste aktiv – i snitt per ansatt. 11 kudos. De beste får pluss minus på vårt marked, og vi vil ikke klare å prosent av de ansatte har bidratt avdeling, forklarer Seljeseth. – Systemet gjør det mulig for ett hundre, så det er tydelig at ikke holde posisjonen hvis vi ikke sørger aktivt i løpet av det året systemet enkeltpersoner å bli synlige uav- alle regner sjefen som den mest for å utvikle oss fortløpende. Vi leg- har vært i drift, en annen ting er Skaper viktig synlighet hengig av hva slags posisjon de har innovative her i bedriften, sukker ger ut nye funksjoner på våre sider at dette bidrar til å skape helter Den beste ideen kåres av en jury i bedriften. Engasjement og egen- Terje Seljeseth.

Vi skaper vinnere i omstillingsprosesser Podium AS - Norges ledende ¿ rma på omstilling står parat til å bistå deg i henhold til dine behov fra en av våre 33 karrieresentre rundt om i landet.

Vi tilbyr følgende tjenster: • Rådgivning i omstilling og nedbemanning • Karriereomstilling/outplacement, individuelt eller grupper, for ledere og medarbeidere

Omstilling er krevende for bedriften, men ikke minst for de ansatte. All erfaring tilsier at gode prosesser knyttet til omstilling er viktig. Vår rolle som støttespiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet for å fokusere tilstrekkelig på drift og andre oppgaver som krever oppmerksomhet.

Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere utfordringene som din virksomhet står ovenfor. Elina B. Bjørck: 916 6546, Kari Hilde Høvik 481 44939, Knut O. Christensen 908 95435, Servicekontoret: 69 88 87 91 www.podium.no 24 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Innskrenkelser

MNA ANS Spørsmål: Vårt selskap står foran Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen en stor omstillingsprosess. Vi må blant annet vurdere å si opp fl ere Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler av våre ansatte. Dette har vi tenkt å Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no gjennomføre på en så god måte som mulig. Hva er da viktig å tenke på?

Svar: Både forskning og erfaring Arntzen de Besche viser at evnen til å mestre og å bear- – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. beide omstillingsprosesser særlig avhenger av tre faktorer; informasjon Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, og kommunikasjon, medvirkning/ pensjonsforhold m.v. medbestemmelse for den ansatte og s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. kompetansetrygghet. Det bør derfor s bistand ved prosessoppdrag. være en målsetting å tilfredsstille dette best mulig. Dersom man lykkes Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger med dette, samt sørger for en ryd- Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no dig og veldokumentert prosess, vil risikoen for et eventuelt søksmål bli kraftig redusert. Dersom det likevel inn et fi rma til å utføre renholdsjob- skulle komme til rettssak, vil arbeids- ben, hvordan går vi da frem for å si giver stå forholdsvis sterkt. opp den ansatte (vi har da ikke behov Når det gjelder de rettslige for- for henne lenger)? Vi vil gjøre dette så SPØR OSS OM LOV holdene skal det kort nevnes at en riktig som mulig, men vi må ha tak i 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som nedbemanning må ha et saklig formål, ny renholder på en eller annen måte. er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Dette kan Hvilke muligheter har vi? og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- være å redusere underskudd, øke for arbeidslivsområdet. overskudd, sikre videre drift, forbe- Svar: Arbeidstaker som helt eller rede seg på markedsendringer og så delvis er borte fra arbeidet på grunn videre. Videre må utvelgelsen av de av ulykke eller sykdom kan ikke av som skal sies opp være saklig. Dette denne grunn sies opp de første tolv www.haavind.no innebærer for det første at man må månedene etter at arbeidsuførheten Tlf. 22 43 30 00 anvende saklige utvelgelseskriterier, inntrådte jf. arbeidsmiljøloven § 15-8. slik som for eksempel kompetanse, Etter utløpet av de første tolv måne- ansiennitet, sosiale forhold og så dene må en oppsigelse vurderes videre. Fastleggelsen av utvelgelseskri- konkret i henhold til det alminnelige Med arbeidsrett som teriene bør gjøres i samråd med de saklighetskravet i arbeidsmiljøloven tillitsvalgte. Kriteriene må så anvendes § 15-7. Syke arbeidstakere har således konsekvent og man må hente inn nød- et sterkt stillingsvern, dette uavhen- verktøy for gode løsninger vendig og tilstrekkelig informasjon om gig av om de har rett til sykepenger de ansatte, for eksempel deres kom- eller ikke. Følgelig kan dere ikke si petanse og sosiale forhold. Dette gjø- opp vedkommende med den begrun- res blant annet ved å kalle den enkelte nelse at hun er syk. Hvis dere skal ha Tlf: +47 67 56 53 00 inn til kartleggingssamtaler og senere inn en ny arbeidstaker til å gjøre den Mobil: +47 905 42 770 drøftelsesmøte, jf. arbeidsmiljøloven § sykemeldtes jobb, så kan vedkom- www.norseng.no 15-1. Det er viktig å understreke at det mende ansettes midlertidig som vikar. E-post: [email protected] skal gjøres en konkret interesseavvei- Dersom dere ønsker å engasjere et ning mellom den enkelte oppsigelses- eksternt vaskebyrå, så vil dette være utsatte arbeidstaker og arbeidsgivers å betrakte som en outsourcing. Så interesse,r jf. arbeidsmiljøloven § 15-7, fremt outsourcingen gir en økonomisk annet ledd.. Det kan således tenkes gevinst, så vil dette som regel være å Den mest effektive måten å løse rettslige at enkelte av de ansatte bør «vernes», anse som saklig grunn til oppsigelse for eksempel der hvor arbeidstaker av den sykemeldte. Oppsigelsen er da problemer på, er å unngå dem. har et ekstraordinært stort og tungt begrunnet i virksomhetens forhold. forsørgelses- og omsorgsansvar. På dette punkt skjedde det en libera- lisering i arbeidsmiljøloven av 2005.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Jeg understreker at det ikke er mulig Kontaktpersoner: Langtidssykemeldt for oss å foreta en konkret saklighets- Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Spørsmål: I oktober ansatte vi en vurdering i en spalte som denne. Vi Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, renholder i fast 100 % stilling. Etter to vil derfor anbfale dere å ta kontakt Kristine M. Madsen - IPR/IT uker ble hun sykemeldt på ubestemt med advokat dersom dere vurderer å tid. Ettersom hun kun hadde vært gå til oppsigelse av den sykemeldte. ansatt i to uker, hadde hun ikke krav Her bør det skytes inn at lovgiver på lønn under sykdom fra oss. Proble- har pålagt arbeidsgivere et stadig met vårt er at vi trenger en renholder. større ansvar for å få sykemeldte Til nå har andre ansatte i fi rmaet i arbeidstakere tilbake i arbeid. Dette andre stillinger forsøkt å gjøre rent er å anse som en del av rammevilkå- Vil du annonsere her? når de har hatt mulighet, men dette rene for å drive virksomhet i Norge. er ikke en situasjon vi kan ha lenger. Så lenge ansettelsesforholdet består Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 Hvordan er mulighetene for å frigjøre har arbeidsgiver utstrakte forpliktel- den sykemeldte ansatte fra jobben, ser etter både arbeidsmiljøloven og E-post: [email protected] slik at vi kan ansette en ny renholder? folketrygdloven til å følge opp sine Eller hvis vi har bestemt oss for å leie sykemeldte arbeidstakere.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Ansvarlige Kreativ overlevelse - Kreative entreprenører ledere ringer kan komme bedre ut av den globale økonomiske krisen enn tradisjonelle bedrifter, statsministeren sier Jean-Claude Larreche, markedsføringsprofessor vis Nycomed var truet av INNLEGG ved Insead. Richard en internasjonal krise, og Bransons fl yselskap Virgin Hjeg hadde telefonnum- Atlantic er et eksempel på meret til statsministere, ville ■ Av Per jeg ha ringt ham. Selvsagt ville S. Thore- det. jeg det. Langt mer selvsagt er sen, adm. det at konsernsjef Rune Bjerke direktør – Det er ikke de kreative entrepre- brukte telefonnummeret til Jens Nycomed nørene, men de store selskapene Stoltenberg da han så at Norges E-post: som blir utfordret. Kreative selska- – Myndighetene må gi selskaper lov til å største bank var truet. Det var Per.S. per kan overleve alle typer forhold, sier Lar- mislykkes i dårlige tider, slik at nye, mer effek- hans plikt. [email protected] reche til nettstedet knowledge.insead.edu. tive selskaper kan komme fram, sier Branson, Da blir det nokså merkelig Flyselskapet Virgin Atlantic, som ble grunn- som sammen med sine kompanjonger har når norske aviser, med Dagens lagt av britiske Richard Branson i 1984, er et bygd opp konsernet the Virgin Group, som Næringsliv i spissen, starter «Mediene søker eksempel på dette. Selskapet overlevde og kom består av i alt 250 selskaper i ulike bransjer. klappjakt på DnB NOR-sjefen. gjerne etter avvik, styrket ut av fl ykrisen tidlig på nittitallet, mens Branson oppfordrer forretningsfolk med Det ser ut som om pressen snur mange etablerte fl yselskaper gikk konkurs. kapital til å bruke den kreativt og på en måte alle stener for å dokumentere og det er mulig det Richard Branson mener at dagens økonomiske som gjør at de endrer samfunnet samtidig som at Bjerke er en skurk fordi han er et avvik at sjefen oppbremsing vil gi muligheter, men sier i et de starter opp nye selskaper. brukte et nyttig telefonnummer. intervju med handelshøyskolen Inseads nett- – De bør utvide forretningene sine til nye Så viser det seg at DnB NOR for en stor bank sted at bedriftene må handle raskt og bestemt regioner i verden, og derigjennom sysselsette fortsetter med kjøp og salg av sender en sms til for å få realisert mulighetene: fl ere mennesker og gi muligheter til områder obligasjoner slik den gjør hver Han mener at bedriftene som har de beste som tidligere er blitt utnyttet av monopolistiske dag, også etter at den fi kk vite statsministeren.» produktene og tjenestene vil overleve krisen, selskaper. Jeg har alltid ment at det ikke er om støtten til bankene. Det og tar til orde for at selskaper som har kapi- noe poeng i å drive business hvis du ikke skal er mulig at banken burde latt tal bør ta ansvar for å vise vei ut av krisen og gjøre en enorm og positiv forskjell, sier Richard det være, men for oss utenfor andre enden. Det ville blitt bety- vurdere investeringer. For Virgins del kan det i Branson. pressen fremstår det nærmest delig lettere om vi hadde pressen denne omgangen handle om å starte opp i Sør- Kilder: knowledge.insead.edu/ som en forseelse. For Dagens på laget. Korea, Russland eller Brasil. the New York Times Syndicate Næringsliv og en del andre Rune Bjerke har et nettverk. I aviser er det åpenbart en grov krisen bruker han det nettverket. forbrytelse, og den skal oppkla- Det burde fl ere gjøre, og pressen res av pressen. burde holde frem ledere som har Nå ser både Kredittilsynet et bredt nettverk, og som bruker og Økokrim på saken. Det det. burde holde. Og så kunne heller Dessverre er ikke nordmenn &:
BKPVS Dagens Næringsliv og medier i fl inke til å bygge nettverk, utvi- inn- og utland gjøre det vi andre kle nettverk og bruke nettver- gjør hver dag. Vi forsøker å kene. Det burde være en plikt for )BS
EV
G¾UU
NFE
EFH
EF
WJLUJHTUF
OZIFUFOF
PN
komme mest mulig helskinnet ledere å bygge nettverk, og ideelt TLBUU
BWHJGU
PH
SFHOTLBQ
J

PH
WBSTMFEF
gjennom fi nanskrisen. Det går sett burde fl ere har statsministe- FOESJOHFS
GPS
 ikke så verst, og det er åpenbart rens telefonnummer. at det er mange gode historier å Dessuten burde statsminis- 7J
IPMEFS
EFH
PQQEBUFSU
NFE
EFUUF
UWFSSGBHMJHF
TFNJOBSFU fortelle. teren, regjeringsmedlemmene, Mediene søker gjerne etter stortingsrepresentanter og avvik, og det er mulig det er et ledende byråkrater ha jevnlig "SFOEBM


EFTFNCFS -JMMFIBNNFS


EFTFNCFS avvik at sjefen for en stor bank kontakt med næringslivet for å "TLJN


EFTFNCFS .PTT


EFTFNCFS sender en sms til statsminis- forstå utfordringene. Da kan de #Ñ

EFTFNCFS 0TMP


EFTFNCFS teren. Men det er et betydelig lettere sikre norske arbeidsplas- %SBNNFO


EFTFNCFS 1PSTHSVOO



EFTFNCFS større og viktigere avvik at ser ved å sette i gang tiltak som 'SFESJLTUBE


EFTFNCFS
4BOEFGKPSE


EFTFNCFS statsledere over hele verden har hjelper bedriftene i den stadig vist overraskende handlekraft, at økede globale konkurransen. )ÑOFGPTT


EFTFNCFS 4UBWBOHFS


EFTFNCFS bedrifter kaster seg rundt for å Det er viktig at den politisk ledel- ,POHTCFSH


EFTFNCFS 5SPOEIFJN


EFTFNCFS overleve, og at enkeltindivider tar sen er proaktiv og ikke reagerer ,SBHFSÑ

EFTFNCFS 5ÑOTCFSH


EFTFNCFS ansvar for egen og andres situa- så sent som nå. ,SJTUJBOTBOE


EFTFNCFS 7JLFSTVOE


EFTFNCFS sjon. Dette er ikke -BSWJL


EFTFNCFS
žMFTVOE


EFTFNCFS Finanskrisen tiden til å ri behøver ikke å «Rune Bjerke politiske prin- bli mer enn en sipper. Nå er krise. Deler av har et nettverk. det behov for en 4FNJOBSFOF
IBS
WBSJFSFOEF
BHFOEB pressen bidrar I krisen felles dugnads- til krisen, og innsats mellom -FT
NFS
Q¾
XXXFZOPLVST hvis pressen bruker han det næringsliv, fortsetter med nettverket.» politisk ledelse ,POUBLUQFSTPO
7JCFLF
"TL
UMG




daglig svartma- og myndigheter. FQPTU
WJCFLFBTL!OPFZDPN ling av situasjo- Finanskrisens nen, kan krisen innvirkning bli en katastrofe. Hvis pressen på norske arbeidsplasser har vi i stedet kunne konsentrere seg ennå ikke sett i full skala. om at det er mye som går over- Derfor var det så fi nt at Jens raskende bra, kunne krisen bli Stoltenberg og Rune Bjerke mindre. utvekslet sms-er. Det var en Vi andre står sammen for å god begynnelse og gir håp om møte krisen, for å håndtere den et bedre samfunn som er enda og for å komme stryket ut i den bedre rustet til å håndtere kriser. 26 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

gir, betyr noe, men kroneverdien Viktig julegave er ikke nødvendigvis det viktig- Julegaven fra sjefen er En julegave fra sjefen kan ste. Symbolikken i gaven betyr viktigere i dårlige tider, Lite produktive enn i oppgangstider. bety ekstra mye i dårlige tider. like mye. Selv fi kk Hultgren og Mellomledere kan bruke mye tid på å fl ytte papi- – I disse innsparingstider er kollegene i fjor en lyslykt som var rer, mens bare en liten andel av dagen brukes til å det ekstra viktig å ikke dra inn laget av pårørende av omkomne lede mennesker, viser ny undersøkelse. julegaven. I krisetider trenger i tsunamien i Asia. Det er et En studie Proudfoot Consulting har gjort blant man ekstra næring, og ofte er det eksempel på en bra julegave, rundt 1300 mellomledere verden over, viser at ikke så mye penger det er snakk mener hun. en stor del av arbeidsdagen går til lite produktive om, sier foretakskonsulent Ceci- Den mislykkede julegaven er aktiviteter. lia Hultgren til det svenske når det merkes at arbeidsgiveren Ifølge The Global Productivity Report brukte nettstedet chef.se. ikke har tenkt overhodet, fastslår lederne 34 prosent av tiden sin på administrative Hva slags gave arbeidsgiveren konsulenten. oppgaver, mens bare en tiendedel av tiden ble Uventet utfordrende

Mette Grimsgaard (40) Stilling: Gründer og daglig å lede andre leder i butikkjeden Handysize Oppvokst og bor i: Oslo Sivil status: Kjæreste ammenleggbare hengekøyer, hurtigtørkende og den måten å analysere på kan man bruke overalt. mikrofi berhåndklær og små lommelykter med Om kundene er ulike, så er alt markeder. Kjøp og Utdanning: Markedsføring fra Sinnebygd alarm. Myggnetting, sjampo i små salg. Tilbud og etterspørsel, sier Grimsgaard. Merkantilt Institutt, økonomi fra BI fl asker, lakenposer i silke og små skopussingssett. Hun og medgründer Charlotte Bjørn Gamst, Dette er noe av det daglig leder Mette Grimsgaard som også kommer fra fi nans, brukte trekvart år på Karriereglimt: Ulike stillinger og makker Charlotte Bjørn Gamst selger i sine fi re, å analysere seg frem til om de skulle starte Handy- innen shipping og fi nans hos snart fem, reiseeffektbutikker. size. De fant et umodent norsk marked, hvor folk De startet opp for tre år siden, og å lede en så tenkte på kofferter når de ble spurt om reiseeffekter. Astrup Fearnley, ett år som ung bedrift innebærer svært varierte lederoppgaver. Et marked med muligheter. På tre år har duoen nå Denne dagen plukker Mette Grimsgaard erfarent etablert fi re butikker, pluss nettbutikk. Den femte valutamegler hos Fortis Bank. fram varer fra hyllene på det lille lageret på bakrom- butikken åpner på Sola fl yplass den 15. desember. Fritid: Gode middager, venner, met. Hun svarer på spørsmål om hvilken julepynt som skal sendes til hvilket kjøpesenter og sier nei Utfordrende lederskap hytteturer om vinteren, reising takk til selgeren som ringer for å overbevise henne Når du på kort tid etablerer fem butikker, møter du om sommeren. Trening hvis tid. om at hun bør julegaveannonsere. Hun vasker gulv fl ere og nye krav til organisasjon og ledelse. Her- og pakker varer hvis det skulle trengs, hun løper i under IT-systemer, regnskapsrutiner – og ledelses- Engasjerer mest nå: møter med potensielle samarbeidspartnere og hun funksjonen. Plutselig er ikke Grimsgaard «bare» Utviklingen av det nye bedriver strategisk planlegging for månedene som gründer og butikkdriver. Hun er også leder for rundt kommer. Hun skulle tredve deltids- og heltidsmedarbeidere. fl yplasskonseptet til Handysize. helst hatt noen fl ere – Hvordan var det å skulle lede andre? armer, og døgnet skulle – Det har vært en tøff utfordring, synes jeg, både LEDERSPEILET helst hatt noen fl ere faglig og personlig. Det er mange aspekter ved å tror ikke du lærer ikke ledelse av å lese ledelsesbø- timer, men det skjer skulle være leder for andre folk. Ikke minst må man ker. Du må ha noen kvaliteter, og skal du få folk til mye rundt Handysize tenke på hvordan man fremstår overfor andre. å engasjere seg, krever det i hvert fall at du selv er Mette Grimsgaard hoppet om dagen, og det pas- I oppstarten jobbet hun tettere på de ansatte. Nå engasjert. ser den entusiastiske og når bedriften er større, kan hun ikke være like mye av en karriere i fi nans for å læresultne damen helt til stede, og hun ser behovet for fl ere instrukser og Annen stil utmerket. rutiner. Som leder skal hun samtidig bidra til at – Har du endret deg på noen måte etter at du ble leder bli gründer og daglig leder medarbeidere trives og er motiverte. De ansatte skal for andre? Bruker på sin side ha respekt for butikkonseptet, jobben – Ja, det har både jeg og Charlotte gjort. Vi er av reiseeffektbutikken fi nansteknikk som skal gjøres, og de to lederne. uformelle, og det er ikke noe hierarki her, men vi Hun er vant til høyt – Vi må prøve å fi nne det rommet hvor alt dette kommer begge fra fi nansbransjen og har jobbet Handysize. Ganske snart trykk og tempo på job- fungerer. Ledelse er en kontinuerlig jobb jeg er like med menn hele livet. Det gjør noe med deg. Vi er skulle hun også lede rundt ben. Før hun åpnet sin ydmyk overfor som andre prosesser. Bommer vi her, begge veldig rett fram, og er vant til at man ikke første reiseeffektbutikk blir det ikke gode butikker. nødvendigvis må forklare alt. I et mannsdominert 30 medarbeidere. På godt jobbet hun i shipping og fi nansmiljø er det lite intriger og sutring. Her er det fi nans. Skuffet 80 prosent jenter og mange unge mennesker, og de oogg vondt. – Jeg har i grunnen Som leder gleder hun seg over fl inke, engasjerte forstår oss ikke hvis vi bare snakker som «Mette og alltid sittet i læresituasjo- ansatte som vil og kan, men hun har også blitt skuf- Charlotte fra fi nans». Vi må bli fl inkere til å kom- ner hvor jeg har måttet fet over å se hvilke holdninger enkelte kan ha til munisere på et annet plan. Anita tilpasse meg nye aspek- jobben sin. – Har dere fått tilbakemeldinger om dette? Myklemyr ter, sier hun, lett etter- – Jeg har møtt andre som driver butikk som er – Ja, det har hendt at de har lurt på om vi er sinte, og [email protected] tenksom med tekoppen i ferd med å gi opp. De orker ikke mer på grunn da blir vi ganske lei oss. Vi er jo bare engasjerte, og foran seg på møtebordet av ansatte som ikke er engasjert i jobben sin. Sånt vant til å si ting i tre setninger. Det vi må gjøre, er å i et lite, hvitmalt møterom i kjelleren i kontorlokalet krever mye energi. sette oss ned, bruke mer tid og kanskje 15 setninger. i Oslo sentrum. Det er et utypisk lederkontor. På Hun har som mål å bli en bedre leder, gjennom å Vi må huske at medarbeiderne våre ikke kommer fra veggen henger det et stort svart-hvitt-bilde av en bli mer lydhør, men også gjennom å gi klare beskje- fi nansverdenen. Folk tar ting mer personlig, og har svær, godmodig hund. Oppe i første etasje serverer der. en sensitivitet vi ikke er vant til. Hvis jeg var frustrert stereoanlegget diskrete poplåter. – Som leder får du hele spekteret av personlig- i jobben, gikk jeg kanskje til en venn, men på jobben – I shipping må du forholde deg til kapteiner og heter å forholde deg til, fra A til Å, selv om du på svelget jeg det i meg. Her viser folk det åpent hvis de mannskap, kontrakter, skiftende markedsforhold og intervjuene bare ser spekteret fra H til M. Det er er lei seg eller frustrert. Jeg er blitt mer ydmyk over at været i Kina og Vietnam. Du skal vurdere transport, vanskelig å oppdage ytterpunktene, og referansene små ting, som jeg ikke ante at opptok medarbeiderne, produksjon, råvarer og priser. Du lærer utrolig mye, sier som regel heller ingenting om dem. Men jeg er viktige. Å lede mennesker er utfordrende, og ikke NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

Mellomlederne brukt til å lære opp og veilede medarbeidere. arbeidsmoral blant de ansatte, stor gjennomtrekk bruker lite av tiden på å lede. 18,5 prosent av tiden, det vil si i underkant av og for dårlig internkommunikasjon, rutiner og én arbeidsdag per uke, gikk med til det som blir regler. De lister også opp kvaliteten på sine egne omtalt som uproduktive aktiviteter, skriver det ledere som en medvirkende årsak. britiske nettstedet management-issues. På verdensbasis kunne selskaper vært 30 pro- Jo, mer tid lederne brukte på aktiv veiledning, jo sent mer produktive enn de faktisk er, konkluderer mer produktive ble imidlertid medarbeiderne, som Proudfoot Consulting. De mener selskapene bør i utgangspunktet brukte hele 34,3 prosent av tiden se nærmere på de produktivitetsbarrierene som sin på såkalte uproduktive aktiviteter. er kommet frem i undersøkelsen og forsøke gjøre Lederne oppgir i undersøkelsen at en rekke noe med disse. Konsulentselskapet påpeker også barrierer bidrar til å forhindre økt produktivitet, at mye unødvendig internrapportering er en stor herunder mangel på dyktige medarbeidere, dårlig tidstyv for ledere. FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

– Jeg er blitt mer ydmyk over at små ting, som jeg ikke ante at opptok medarbeiderne, er viktige, sier Mette Grimsgaard.

noe man skal undervurdere. Det krever mye jobb, Kapital i tolvte time – Det var mye penger for oss, og vi brukte mye mye fokus og det er mye å lære. Modningsprosessen tok år, men hun fi kk god energi på den feilen. Fordelen var at vi lærte mye på respons på ideen, og tok spranget. et tidlig tidspunkt. To meters feilplassering av en Ideen «Å lede – Hvorfor sa du opp en godt betalt jobb i fi nans for butikk kan være nok. Grimsgaard snakker smilende, engasjert og mye å satse på butikk? om de mange mulighetene til Handysize, om de mennesker – Man jobber med mye spennende i fi nans, men Spør og spør mange nye produktene med kult design og om det handler mye om tall og analyse, i ett profesjonelt, Hun sier at det ikke var så rart at smellen kom reise glede. Hun har reist mye for å nyte fi ne steder, er utfor- dress- og draktkledd, ganske «satt» miljø. Jeg tenkte akkurat der den gjorde, på butikkdrift. Finans og men hun har også reist for å møte andre kulturer drende, og at det fantes andre spennende ting jeg kunne gjøre kontrollsystemer kunne de mye om fra før av. og virkeligheter. og bli fl ink til, og så fram til å få bruke fl ere sider – Vi er ydmyke overfor alt vi ikke kan, og spør All reisingen er den direkte årsaken til at Handy- ikke noe av meg selv og å få være mer kreativ. hele veien folk vi har rundt oss til råds, blant annet size nå eksisterer. På de små øyene i Indonesia hvor man skal Kapitalen til den første butikken på Byporten i om butikkdrift og organisasjonsbygging. de slukket lyset klokken seks om kvelden hadde hun Oslo ble hentet inn i tolvte time. De to gründerne De har hatt overskudd i alle de tre driftsårene, trengt en liten lommelykt. På bussen og hotellrom- undervur- hadde tilbud om lokaler på hånd, men ikke pengene. men i år blir det dårligere tall på grunn av oppstart met hadde det vært kjekt med et underholdende dere. Det – Vi jobbet som svarte for å skaffe de pengene, sier av fl ere butikker. Mette Grimsgaard smiler likevel: spill. Og hun ville ha et tynt håndkle som tørket Grimsgaard, og husker den vonde følelsen i magen. – Det er kommet mange muligheter som vi ikke fort, ikke ett som tørket så sakte at det måtte fraktes krever mye Den var der døgnet rundt disse dagene. Mange hadde forutsett, og det gjør dette vanvittig spen- vått og tungt. Hun selv, og venner som var på reise- jobb, mye investorer og banker var positive, men syntes risi- nende. Vi, lille Handysize, samarbeider med store, fot, kom tilbake med smarte reiseeffekter i hendige koen var for høy. Til slutt fi kk de imidlertid napp. profesjonelle aktører og det er kjempegøy. Vi får hele størrelser fra butikker i Japan og USA. Her hjemme fokus og det Fordi konseptet var unikt, men like mye fordi inves- veien positive tilbakemeldinger på det vi gjør. løp Grimsgaard rundt fra butikk til butikk når hun er mye å toren trodde på dem som personer. Den fi nansfag- For 2009 ser den tidligere analytikeren mange skulle ha reiseeffekter. lige bakgrunnen deres var avgjørende. Det samme muligheter som hun kribler etter å utforske. I inn- – Hvorfor kunne man ikke samle alt på ett sted? lære.» var den ukuelige viljen til å jobbe beinhardt som de og utland. Hvorfor måtte jeg løpe på apoteket, sportsbutikken la for dagen. Ved etablering av butikk nummer to – Hvis du skal et sted, kan du ikke bare lene deg og parfymeri for å få tak i et lite førstehjelpssett, en lærte de imidlertid en lekse som kostet dem rundt tilbake og slappe av. Da går toget. Vi satser alt, og vi lett lakenpose og en liten sjampofl aske? en million kroner. jobber så hardt vi kan. 28 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ■ overdrivelse av beskrivelsen av ansvar CV-er og søknader på tidligere arbeidsplass (52 %) ■ lyver om kunnskaper (18 %) fulle av løgn ■ lyver om stillinger (7 %) ■ Igjen viser en undersøkelse at det lyver om eksamen (6 %) ■ er ganske vanlig at folk lyver i CV-er og lyver om tidligere arbeidsgiver (6 %) ■ jobbsøknader. Tidligere i år har fl ere andre lyver om utdanning (6 %) under søkelser avslørt løgn i jobbsøknader. Bortimot halvparten av sjefene i under- Denne gangen er undersøkelsen svensk, søkelsen – 46 prosent – forteller at de og gjort for Jobbguiden blant 222 sjefer har oppdaget løgner i søknader. Tre av og 589 arbeidstagere. En femtedel av de ti søkere som har løyet kommer likevel ansatte oppgir at de har løyet i CV-et, mel- videre til intervju. 15 prosent av dem der e24.se. De vanligste løgnene er: ansettes.

Ikke bruk dumme hersketeknikker: Lær konfl ikt- håndtering Konfl ikter som ikke blir løst opptar organisasjoner og enkeltpersoner i lange tider, ødelegger arbeidsmiljøet og bremser utvikling. Mellomledere, lær dere god konfl ikthåndtering først som sist, er rådet fra psykolog Vigdis Kjær Galtung.

AV BJØRN R. JENSEN De viktigste verktøyet vil da være – Skal mellomleder gjøre jobben sitter mer henvendt mot – eller nær- [email protected] gode kommunikasjonsferdigheter. sin, må konfl ikter tas alvorlig og løs- mere – den ene, har han mer blikk- Det er ingen heksekunst å lære ningen av dem må tas seriøst. Det kontakt med den ene, eller på annen Konfl ikter på arbeidsplassen er det god konfl ikthåndtering, de fl este betyr igjen å benytte en fremgangs- måte signaliserer å ta parti. Det kan naturligste i verden. Har du ikke kan antakelig få måte som faktisk for eksempel være så «uskyldige» en konfl ikt å hanskes med alle- til det. Det er for- kan bidra til at ting som å nikke fl ere ganger når rede, venter det nok en bak neste ståelig at mange «Kommunikasjon partene løser kon- den ene parten legger fram sin ver- kontordør. benytter en fl ikten, til i vite sjon, og sitte mer urørlig når den ekstern «mekler» er en risikosport.» hvordan man skal andre snakker, understreker hun. En risikosport i vanskelige saker, opptre, hvilke ord På Confex-kurset «Mellomlederen» men de fl este man skal bruke Holdning og atferd tok Galtung for seg ulike teknikker sakene bør kunne løses internt, av eller avstå fra, hvordan lytte effek- – Det må sies noe mer om kropps- som kan benyttes ved konfl ikter og kvalifi serte mellomledere, mener tivt for å fi nne elementer som kan språk og egen bevissthet rundt vanskelige samtaler. Hun holder til Galtung. gjøre at konfl ikten kan løses, og så dette: Såkalt lukket kroppsspråk – daglig til i et psykologfellesskap i videre. Også leders kroppsholdning, krysse armene og sette på seg stei- Oslo, og arbeidet mest med samlivs- Ulikhetsproblem sittestilling, blikkretning, mimikk nansikt – kan virke som barrierer, problemer, før ledelse etter hvert ble – De fl este av oss har lært at konfl ikter og mye annet – som bruk av rom og mens mer åpent kroppsspråk kan en del av arbeidsområdet. skal tas opp med en gang, før de får plassering av en selv og partene, vil virke mer tillitskapende. Unngå de – Du sier det ikke er så stor forskjell utvikle seg? virke inn. Det er med andre ord en typiske hersketeknikk-stillingene. på parforhold og ansatte i en virksom- – Det er nok lurt å ikke vente del å ta hensyn til i en konfl iktløs- Ikke glem at konfl ikter oppstår i het, med hensyn til konfl ikter? for lenge, men det er ikke nødven- ningssituasjon, påpeker Galtung, sosiale relasjoner: Alle har et behov – Nei, vi fi nner nok en del av de digvis slik at ting må tas opp akku- som mener det er bra å få trent seg for å bli sett, hørt, verdsatt og for- samme mekanismene: Vi er alle rat når det skjer, som jeg har lest på nettopp dette. stått på hvordan det oppleves for ulike og kan aldri forstå hverandre noen steder. Bruk heller litt tid på en selv. Føles vi oss krenket, vil vi helt og fullt. Ofte er det ikke selve å tenke gjennom og forberede hvor- Språk og mimikk være okkupert av den følelsen inntil problemet som er det største proble- dan dette kan håndteres på en kon- – I slike situasjoner – som jeg kan den er anerkjent. Først da kan vi gå met, men hvordan partene hånd- struktiv måte. Husk at alle ansatte garantere alle mellomledere kom- videre, og være åpen for å lytte til terer problemet, altså hvordan de er forskjellige. Når en konfl ikt har mer opp i – gjelder det at partene i den andre. Det vil alltid være følel- kommuniserer om problemet. oppstått, skyldes det at de ulike den opplever seg forstått og ivaretatt. ser involvert. Leder bør være men- Kommunikasjon kan i høyeste menneskenes ulike interesser eller Da vil det være enklere for partene talt forberedt på følelsesuttrykk, for Bruker du å innta en hersketeknikk-stilling grad være en risikosport, sier hun. oppfatninger har blitt uforenlige. og også kunne lytte til, og forstå, eksempel gråt. Det kan være ubeha- Forskjellen mellom folk har med den andre. Og de vil begge kunne gelig, men det må lederen tåle. Det mange ikke helt vet hvordan de skal Meklingsmannen andre ord blitt «brysom». Det skjer være mer innstilt på å strekke seg blir en treningssak, sier Galtung. ta tak i det på en slik måte at det – Som i parforhold kan konfl ikt på nå og da. Det er helt naturlig, det, litt lenger i å fi nne løsninger. Hver ikke blir verre. Men alle konfl ikter i jobben fort ende med at partene går fortsetter hun. av partene vil ønske at leder skal ta Små daglige drypp en organisasjon trenger ikke å ende i skyttergraver. Så kommer gjerne deres parti. Og de vil ha vare anten- – Det sies at en vanlig måte å håndtere i nøytrale rom med tilpassede sit- kritikk, bebreidelser og motangrep Konfl ikt på alvor ner rettet mot lederen for å oppfange konfl ikter på, er å snu hodet vekk, late testillinger, utvalgt språk og regu- eller tilbaketrekking. Dette fungerer – Du mener det viktigste er først å signaler. Når leder skal være mekler, som konfl ikten ikke er der, og så håpe lert mimikk, for i utgangspunktet like dårlig på en arbeidsplass som i kunne identifi sere konfl ikter som er er det en utfordring å klare å opptre at den skal forsvinne av seg selv? vil en del konfl ikter ha begynt som et samliv. En del av lederrollen er å på gang, og deretter vise de impliserte upartisk. For eksempel gjennom – Jeg tror ikke det er fordi ledere små misforståelser. Det kan være være mekler og konfl ikthåndterer. at de blir tatt alvorlig? spørsmålene til partene, om leder er ekle typer, jeg tror det er fordi mange slike på en arbeidsplass i NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

Dagbladet. Han er professor i arbeids- inn i arbeidslivet eller allerede er der Ja til baksnakking psykologi og har skrevet boken «Mest- Krever det beste forventer at de skal kunne bruke sine Vi føler oss bedre av å ring av endringer i arbeidslivet». Unge mennesker på vei inn i egne mobil telefoner og lignende Saksvik mener baksnakking ikke er arbeidslivet forventer at arbeidsgi- verktøy i stedet for å bruke arbeids- baksnakke sjefen, hevder utelukkende negativt. veren er fullstendig oppdatert på ny giverens verktøy. professor. – Paradoksalt nok føler vi oss teknologi. 52 prosent av de spurte sa at bedre av å snakke om det som tynger Studenter og ansatte mellom 14 arbeidsgivers teknologiske ståsted er – Baksnakking er et kulturelt feno- oss og hvor fælt vi har det. og 27 år forventer at de kan bruke de en viktig faktor i valg av arbeidsgiver. men som er svært utbredt på norske Han påpeker at prating om sjefen tekno logiske verktøyene de selv ønsker En del arbeidssøkere mellom 14 og 27 arbeidsplasser. Det er helt vanlig å bak dennes rygg ikke trenger være når de kommer ut i arbeidslivet, ifølge år forventer at arbeids giver skal bruke snakke med kolleger omhva vi synes er utelukkende ondsinnet, men har en undersøkelse fra Accenture. teknologier som chatting, tekstmel- slitsomt med jobben og om hvor dum en funksjon som behandling av Blant funnene i undersøkelsen dinger og RSS for å kommunisere sjefen er, sier Per Øysten Saksvik til frustrasjon. er at unge mennesker som er på vei med kunder og klienter.

LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN FOTO: BJØRN R. JENSEN

Ledelse i midten I posisjonen mellom toppledelse og ansatte står mellom- ledere på mange måter «mellom barken og veden» i en orga- nisasjon: De er de nærmeste til å håndtere konfl ikter blant de ansatte, og få til løsninger på en profesjonell måte som skaper et godt arbeidsmiljø og null ekstra kostnader. Når leder for eksempel skal ta opp noe med en medarbeider som kan opp- fattes som kritikk, fi nnes det noen kommunikasjonsmåter som fungerer bedre enn andre. Psykolog Vigdis Kjær Galtung bruker gjerne sin BUSK-modell, her i forenklet versjon:

eskrivelse Beskriv atferden du ønsker endret. Ikke «ta» personen ved å si noe som «du er så hensynsløs på møtene», Bmen beskriv atferden: «Noen ganger på møtene våre avbryter du litt for mye». Det er forskjell på å si: «Du er så irriterende» og å si «Jeg blir irritert når du avbryter meg». «Avbrytelsen» er den biten av atferden som ønskes endret.

ttrykk Hvis det er konfl ikt mellom to medarbeidere, er det vanligvis en fordel at begge får uttrykke hva de føler Uog opplever i konfl ikten. Her kan det komme fram alle slags følelsesuttrykk – fra steinansikt til gråt eller høyrøstethet. Du skal bare tåle uttrykkene. Lytt godt og still oppfølgings- spørsmål for å forsikre deg at du har forstått og oppfattet partene riktig.

pesifi kasjon Hver av partene, som eiere av konfl ikten, må få uttrykke hva slags løsning de kan tenke seg. S Regn med at partene har ulike oppfatninger av mye – kanskje det meste – også når det gjelder løsninger. Finn derfor de punktene de har felles og kan være enige om, og bygg på den for å fi nne mulige tilnærminger de begge kan enes om for en felles ønsket fremtid. som denne, øker du bare konfl iktnivået, demonstrerer psykolog Vigdis Kjær Galtung – fra en sjefsstol nær deg. onsekvens En løsning på en konfl ikt innebærer konsekvenser for løpet av dagen. Om det er et dår- pel å ta på seg et ansvar for den den. Det kunne nok ha spart dem partene, men de må føle at de begge er vinnere i for- lig råd å gripe inn og løse konfl ik- kommunikasjonen som har ført for unødvendige konfl ikter. Det hold til løsningen og konsekvensene. Ikke bli fristet til ter straks, kan mange av de små, til en mulig, begynnende konfl ikt. samme gjelder skikkelige tilbake- K å avslutte prosessen for tidlig, selv om du som leder har mest dagligdagse konfl iktene – spesielt I stedet for å si «Du har misfor- meldinger til de ansatte. Ledere lyst til å «skjære igjennom» og bestemme en løsning. Bruk den mellom ansatte og ledelse – løses stått», og plassere skyld og ansvar må huske på at de ansatte skal ha tiden som trengs for å fi nne en varig løsning som begge parter ved en enkel, rask unnskyldning på medarbeideren, kan lederen si: fem ganger så mye ros som kritikk kan leve med. fra ledelsens side, fortsetter hun. «Jeg tror vi har misforstått hveran- for å ha det bra på jobb. Og et godt dre…» eller «Jeg har kanskje uttrykt arbeidsmiljø reduserer igjen faren Kilde: V.K. Galtung: «Mellomledere og konfl iktløsning» Mer ros enn kritikk meg uklart». Jeg tror ledelsen tar i for konfl ikter, sier psykolog Vigdis – Det gjør ledelsen ved for eksem- bruk denne muligheten altfor sjel- Kjær Galtung. 30 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Kimen til en kontinuerlig strøm av midlertidige konkurransefordeler ligger i at organisasjoner klarer å skape verdier for kundene og de ansatte, og derigjennom også verdier for eierne, skriver Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen. Positivt lederskap: Jakten på de positive jennom overgangen til en globalisert kunn- begynnelse eller slutt. ledes til å lede seg selv, de må ledes til å kunne skapsøkonomi, står ledere innenfor privat Som en delvis konsekvens av mer vekt på sys- lede sine relasjoner, og de må ledes til kreativitet. Gog offentlig sektor overfor en virkelighet temtenkning har vi sett et skifte fra organisering For å lykkes med det må ledelse skje innenfor der de gamle reseptene ikke fører til kur. Økende basert på kommando og kontroll til ulike typer positivt lederskap. Det grunnleggende ledelsesfo- turbulens, kompleksitet, usikkerhet og tvetydig- relasjonsbasert organisering, der tette kompetan- kuset er her basert på å mobilisere kompetansen, het, fører til at konkurransefordelene i beste fall senettverk danner et viktig grunnlag, og der ny kreativiteten og energien de ansatte besitter, for på er midlertidige. Stadig sterkere individualisering, teknologi, ny ideologi og globale perspektiver er den måten å kunne bidra til å skape en kontinuer- krav om øyeblikkelig tilbakemelding og forvent- viktige holdepunkt. Disse nye måtene å orga- lig rekke av konkurransefordeler for virksomhe- ninger til mer kreativitet og innovasjon påvirker nisere på blir i det videre basert på kunnskap, ten, for de ansatte selv, og ikke minst for kundene. både privat og offentlig sektor. Kimen til en konti- læring og innovasjon. Førstelinjen blir stadig nuerlig strøm av midlertidige konkurranseforde- viktigere, og den blir målet for informasjonssys- Selvledelse: Grunnleggende forutsetninger ler ligger i at organisasjoner klarer å skape verdier temene, kunnskapsutviklingen, kunnskapsinte- Med selvledelse mener vi metoder, ferdigheter og for kundene og de ansatte, og derigjennom også greringen, beslutningsprosessene, strategiutvik- strategier som individer kan benytte for å styre verdier for eierne. For å lykkes med denne verdi- lingen osv. Dette vil også virke inn på hvordan egne aktiviteter i retning av egne målsettinger. skapingen kan ledere ikke lenger benytte seg av virksomheter strukturerer forholdet mellom Målet er å frigjøre energien, kompetansen og tradisjonell ordre- og kontrolledelse. Løsningen på delene og helheten. kreativiteten som virksomheter i dag utnytter for kravene i den globaliserte kunnskapsøkonomien dårlig, for å bidra til økt verdiskaping for kunder, er i stor grad å fi nne innenfor positivt lederskap. Positiv tenkning og positiv psykologi ansatte og eiere. Den positive tenkningen har røtter tilbake til Selvledelse handler om å lede egne tanker i Lederskap Platon, og fi kk økt aktualitet i kjølvannet av depre- retning av det positive, der man skaper nye veier Innenfor ledelsesfaget fi nnes det ingen helhetlig sjonen på 1930-tallet gjennom Dale Caregies bok for livet sitt. Dette krever sterk bevissthet om å teori. Fra slutten av 1970-tallet og begynnelsen av How to win friends and infl uence people, som kom endre etablerte tanke- og handlingsmønstre, og 1980-tallet ble det innenfor ledelsesforskningen i 1936. Samtidig fi nner vi spor av den positive mestring. lagt vekt på karismatiske ledere, og etter hvert tenkningen gjennom store deler av vår historie. Mestring er koblet til troen på at man kan transformasjonsledelse. Transformasjonsle- Et eksempel er fi losofen Epicteus (år 55-135 før oppnå noe. Mestring innebærer at man utnytter delse oppstår når ledere skjerper sine ansattes Kristus), som hevdet at «Det som bekymrer folk, sine skjulte ressurser for å ta personlig kontroll oppmerksomhet om hensikten og visjonen de er ikke så mye det som skjer, men hva de tenker over situasjonen man står overfor. Evnen til arbeider mot, og derigjennom skaper en situa- om det som skjer». Et annet er Shakespeare (1564- mestring er koblet til et positivt selvbilde. For å sjon der de ansatte føler begeistring og interesse 1616) med sitt utsagn «Det fi nnes verken godt endre selvbildet må man endre måten man tenker for felles mål. Viktige elementer er: Idealisert eller ondt, bortsett fra at tenkning gjør det slik». om seg selv på. Man må fi nne nye og bedre veier påvirkning/innfl ytelse, inspirerende motiva- Innenfor psykologien hadde den positive gjennom de etablerte tankemønstrene man har sjon, intellektuell stimulering og individualisert tenkningen i tiden etter andre verdenskrig trange om seg selv og det mulighetsrommet man har oppmerksomhet. Motsatsen til transformasjons- kår. Positiv psykologi er derfor en ny retning defi nert for seg selv. Dette forutsetter en positiv ledelse er transaksjonsledelse, som fi nnes i tre innenfor psykologien. Mens man tidligere innen forestillingsevne der hensikten er å komme seg ut ulike utgaver: Betinget belønning, ledelse ved psykologien var mest opptatt av en sykdoms- av etablerte tankemønstre ved å etablere positive, unntak og la det skureledelse. Tilleggseffekten for modell og sykdomsideologi, vektlegger positiv automatiske suksessmekanismer. Enkelt sagt; å transformasjonsledelse er knyttet til antagelsen psykologi optimisme. Positiv psykologi kan spores lage nye, positive passasjer i hjernen. om at transaksjonsledelse er egnet opp til et visst «Positivt tilbake til 1988, da Martin E. P. Seligmann ble Mestring handler også om å bevege seg inn i punkt, der effekten av transformasjonsledelse valgt som president i American Psychological den positive mestringssonen, der balansen mel- kommer i tillegg. En av hovedinnvendingene mot lederskap er Association. Seligmann påpekte at psykologien i lom opplevd kompetanse og utfordring skaper transformasjonsledelse gjelder faren for svekket forankret i stor grad hadde forsømt de to siste av psykologi- en fl yt der vi opplever å være hele mennesker. myndiggjøring av de ansatte, der gevinsten av ens tre hovedmål i etterkrigstiden: Å lege psykisk Vi handler ikke bare på bakgrunn av vår vilje, visjoner og handlekraft kan svekkes som følge av systemtenk- sykdom, å hjelpe folk med å leve mer produktive men også i stor grad på bakgrunn av vår kreative mindre selvledelse, og derigjennom mindre grad ing i positiv og meningsfulle liv, og identifi sere og drive frem fantasi, det vil si vår kreative forestillingsevne. Vår av autonomi. talent. kreative forestillingsevne og et positivt selvbilde Vårt ståsted er derfor at man i tillegg til ele- tenkning Positiv psykologi defi neres som «Positiv psyko- skaper en kreativ automatisk suksessmekanisme, mentene innenfor transformasjonsledelse også og positiv logi er vitenskapelig funderte perspektiver knyttet som igjen påvirker optimismen, humoren og det å må ha en sterkere betoning av positivt lederskap. til hva som gjør livet verdt å leve. Det fokuserer på oppleve mestring i arbeidssituasjonen. Positivt lederskap legger mer vekt på selvledelse, psykologi.» aspekter ved den menneskelige tilstand som fører Optimister er folk som forventer at gode ting ledelse av sosial og emosjonell kompetanse, til lykke, realisering og blomstring». vil skje med dem, mens pessimister forventer det ledelse av samhandlingskompetanse samt motsatte. Optimisme og pessimisme er dermed kreativitetsledelse. Positivt lederskap er forankret Hovedelementer innenfor knyttet til forventninger om fremtiden. Bare de i systemtenking i positiv tenkning og positiv positivt lederskap som har en tilstrekkelig grad av trygghet i forhold psykologi. Lederens hovedrolle innenfor positivt lederskap til måloppnåelse, vil foreta handlinger i retning av er å styrke de ansattes opplevelse av mestring og måloppnåelse. Dette krever et positivt selvbilde, Systemtenkning kontroll over eget arbeidsliv, gi rom for kreativi- og at man fører optimistiske personlige dialoger De hurtige omgivelsesendringene, den teknolo- tet og empati, og skape en arbeidsplass preget med seg selv. Optimisme er noe som kan læres giske utviklingen, minsket responstid for infor- av toleranse og høy arbeidsmoral. Dette må skje og fører til forventninger om at man kan nå sine masjon, og mer kontakt mellom fl ere systemer, innenfor en systemisk forståelse av hvert enkelt mål, mens pessimisme er motsatt og fører til lært har ført til større oppmerksomhet rundt system- element, der del og helhet i sammenheng blir hjelpeløshet. Det er i stor grad våre erfaringer, tenking de senere årene. viktig. forventninger, preferanser, valg, beslutninger og Systemtenkning betyr at delene og helheten Den bærende ideen er basert på positivt leder- hvordan vi forholder oss til oss selv, og derigjen- må ses i sammenheng, samt at virksomheter skap knyttet til mestring og tillært optimisme nom hvordan vi forholder oss til omverdenen, som og individer hele tiden må forstås som en del av med vekt på individets egne ressurser. Hvis virk- bestemmer hvordan vi kan lede oss selv og andre. sine omgivelser. I den systemiske tenkningen er somheter skal lykkes med å skape verdier for sine Før vi kan lede oss selv, har vi alltid problemer hovedspørsmålet: Hvilket mønster er det som bin- kunder, sine ansatte, og derigjennom verdier for med å lede andre. der sammen et gitt fenomen eller problem? Det sine eiere, må de ta den globaliserte kunnskapsø- spesielle ved mønstre er at vi vanskelig kan peke konomiens utfordringer og muligheter på alvor. Ledelse av samhandlingskompetanse på årsak og virkning. Et mønster kan metaforisk Hovedelementene innenfor ledelse i en globalisert Samhandlingskompetansen har en bestemt betraktes som en sirkel, og i en sirkel er det ingen kunnskapsøkonomi ligger dermed i at ansatte må funksjon; å dyktiggjøre hver og en av oss slik at vi NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

kreftene klarer oss best mulig i ulike sosiale sammenhen- ger. Den globaliserte kunnskapsøkonomien, med økende grad av kompleksitet og endringstakt, og mye oppmerksomhet på kreativitet, innovasjon og kontinuerlige endringer, innebærer et helt annet behov for å ivareta relasjoner enn tidligere. I første rekke eksterne relasjoner, men også de interne relasjoner. Dette gjør at vår samhandlingskompe- tanse får økt betydning. Kommunikasjon, påvirk- ning og erfaringsoverføring er grunnleggende sosiale mekanismer knyttet til vår samhandlings- kompetanse. Ny teknologi, nye organisasjonsfor- Lederen har en viktig oppgave i å forløse både egen og de ansattes kreativitet. mer, økende endringstakt, samt nye måter å lede og organisere på, er viktige drivkrefter i denne endringen. Vi må tenke mer i relasjoner og nett- aktuelle situasjonen. forme både seg selv og virksomheten slik at krea- verk enn vi har gjort tidligere, og vi må fokusere Å løse konfl ikter er knyttet mot en indre og tiviteten blir en del av hverdagen for alle ansatte, sterkere på samskaping med våre kunder. Det ytre overvåkenhet, som igjen er knyttet til føl- samt eiere, kunder og andre aktører (for eksempel betyr igjen at vi må tenke mer systemisk. gende tre antagelser: leverandører, og samfunnet som helhet). ■ All atferd er grunnleggende basert på positive Ulike perspektiv fremmer ulike løsninger. På Ledelse av sosial og intensjoner, selv om disse kan føre til negative samme måte gir ulike kompetanser forskjellige emosjonell kompetanse atferdsmessige konsekvenser. inntak til løsning av problem. Begrunnelsen for Prestasjonene til ledere, og alle ansatte, står og ■ Folk tar valg som oppfattes som best for dem begge utsagnene over er at man betrakter et pro- faller i stor grad på deres sosiale kompetanse, på det aktuelle tidspunktet. blem, en utfordring, en trussel eller en mulighet deres emosjonelle kompetanse samt deres evne til ■ Alle har de ressursene som er nødvendige for å på ulike måter, og det øker det kreative mangfol- å håndtere konfl ikter. løse konfl ikten. det. For å kunne lede egne og andres emosjoner Det er i stor grad våre egne vaner, rutiner, må man se på hele det emosjonelle systemet, slik Kreativitetsledelse metoder og mentale modeller som etter hvert at våre tanker, følelser, atferd og erfaringer spiller Lederen har en viktig oppgave i å forløse både blir så rutinepregede at tankerommet begrenser på lag med de ulike målene vi setter oss i ulike egen og de ansattes kreativitet. Man fokuserer på handlingsrommet. Vår opprinnelige kreativitet kontekster. Viktige elementer knyttet til emo- hvordan ledere bør organisere frem kreativiteten blir en klamp om foten fordi vi har bundet så sjoner vil være: Hvordan vi tenker om oss selv, i virksomheten som et helhetlig system. Dette er mange psykologiske kostnader til en eller noen hvordan vi tenker om andre, hvordan man gir systemisk kreativitet. Dette innebærer at kreati- få metoder. Problemet er selvsagt at hvis vi bare og mottar tilbakemeldinger, et middel for å nå et viteten må gjennomsyre alle nivå (individnivået, har en hammer i verktøykista, er alle problemer mål – gjennom prioriteringer, å avdekke egne og teamet, virksomheten som organisasjon og virk- og utfordringer en spiker. Ved å sette sammen et andres mentale modeller for bedre samstemthet, somhetens forhold til omverden). team som har ulike kompetanser, ulike problem- og empatiutvikling. Ledere og ansatte utvikler daglig ideer som løsningsperspektiv, ulik bakgrunn og samtidig En viktig regel er: «Man kan bare endre andres «Man kan kunne forbedret prestasjonene for den enkelte og ikke legger hierarkiske krav på den kreative atferd gjennom å endre egen reaksjon på andres for virksomheten som helhet. Det er imidlertid prosessen, kan vi øke både det kreative tankerom atferd». bare endre sjelden at vi fi nner virksomheter som systematisk og det kreative handlingsrom i virksomheten. Når Vår sosiale og emosjonelle kompetanse er også andres har utviklet strukturer for å oppmuntre, utvikle tankerommet og handlingsrommet øker, vokser relatert til hvordan vi evner å håndtere konfl ikter. og anvende ideer som blomstrer i hverdagen. det fram en ny forståelse av hvordan et problem Våre fi ltre og mentale kart er ofte utgangspunkt atferd Virksomheter går ofte i de samme fellene som skal løses. Den kreative fremgangsmåten er altså for konfl ikter som oppstår, gjennom at samme gjennom å skolesystemet gjør. Der er omkvedet at eleven å betrakte en utfordring fra fl ere perspektiv, fenomen eller problem betraktes ulikt av ulike kommer til skolen med stor kreativitet og lærings- ramme det inn på ulike måter, se etter forskjeller personer. Den gode samtale som konfl iktdemper endre egen glede, men gjennom de prosessene og struktu- og likheter med lignende utfordringer, få frem er knyttet til at man søker å oppnå samstemthet reaksjon rene læringen organiseres rundt, reduseres de fra ulike typer av årsaker, men også studere forskjel- med den andre gjennom å koble seg til den andres kreative individer til å synes læringen er kjedelig lige grunner. preferanse for spesifi kke informasjons- og kom- på andres og uinteressant. Slik er det dessverre ofte med munikasjonsfi ltre. Disse fi ltrene er både knyttet ansatte, men også med ledere i de fl este virksom- Fremtidens ledere til ordene, stemmen og det kroppsspråket som atferd.» heter. Hensikten med systemisk kreativitet er å Lederes hovedansvar er at det skapes verdier for vi og de vi relaterer oss til, bruker. Det er alltid vi bygge på den enkelte ansattes kreativitet og utvi- virksomheten, virksomhetens ansatte og virk- selv som har ansvaret for hvordan vi reagerer på kle denne i læringssammenheng. Til dette kreves somhetens kunder, samtidig som de sikrer et andres handlinger. Det betyr at vi har større opp- det en ledelse som forstår å organisere og lede samfunnsmessig ansvar. Innenfor et globalisert merksomhet mot andres grenser. Det innebærer virksomheten som kreativt system, i den hensikt å kunnskapssamfunn vil ledere stå overfor helt også at vi må gå til angrep på vår innlærte inkom- øke verdiskapingen for kunder, ansatte og eiere. andre utfordringer enn tidligere. Vi har fokusert petanse som er knyttet til de handlingsvalgene vi Systemisk kreativitet skal altså gjennomsyre på positivt lederskap som en måte å frigjøre den normalt tyr til i konfl iktsituasjoner. Da må vi gå hverdagen i virksomheten, fremme idéutvikling, energi, kreativitet og kompetanse de ansatte besit- veien fra konfl ikthåndtering knyttet til våre vaner, øke gleden og læringen, og bidra til kontinuerlige ter. Vi vil i fremtiden også se en økende oppmerk- til en konfl ikthåndtering der vi stiller spørsmål til konkurransefordeler. Det kreative mennesket er somhet knyttet til å utnytte den energi, kreativitet det vi holder på med og søker en hensikt ut over det arbeidende mennesket som bruker hele seg og kompetanse som er å fi nne i våre nettverk; egennytten. til å nå de målene som er satt. Forstått på denne våre relasjoner. Dette tilsier imidlertid ikke at alle Våre mentale kart er koblet sammen til et måten er systemisk kreativitet rettet inn mot å andre former for ledelse må vike plassen. Det er helhetlig integrert system, bestående av våre tan- fremme prestasjonene til den enkelte og virksom- den riktige dosering av transformasjonsledelse, ker, emosjoner og fysiske uttrykk (for eksempel heten som organisasjon. transaksjonsledelse og positivt lederskap som vil ansiktsuttrykk og kroppsspråk). Emosjoner gjen- Det fi nnes ingen enhetlig og «riktig» måte å føre til godt lederskap. speiler seg i ansiktet. Å koble seg fra de negative utvikle systemisk kreativitet på. I vår bok Posi- aspektene knyttet til emosjoner, er konfl iktdem- tivt lederskap: Jakten på de positive kreftene har vi pende når man kobler an mot positive tilstander. utviklet rammeverk, modeller og metoder som Nøkkelen her er å kunne møte enhver situasjon lederne kan anvende for å utvikle systemisk Av professor Jon-Arild Johannessen og med den emosjonelle tilstanden som passer den kreativitet. På denne måten kan den enkelte leder professor Bjørn Olsen. E-post: [email protected] 32 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Trenger trening for å bli i byggebransjen ansatte over 50 i et entreprenør- skader i rygg, nakke og skuldre. Organisert trening fi r m a . – 25 prosent av dem som sli- kan bidra til at Eldre arbeidstakere med ter med helseplager, har en svak tungt fysisk arbeid vil ofte opp- arbeidsevne og vil falle ut av arbeidstagere over leve at arbeidet blir for tungt. arbeidsmarkedet hvis man ikke 50 år fortsetter i Kravene fra arbeidsgivere er de setter i gang tiltak, konstaterer samme, enten en arbeidstaker Einar Jebsen, forsker ved STAMI. byggebransjen. er 20 eller 60 år, skriver bygg- Jebsen sier det er viktig med Det viser en undersøkelse mesteren.as. I undersøkelsen organisert trening rettet mot de Byggebransjen krever det samme fra både 20- og 60-åringer, men Statens arbeidsmiljøinstitutt kom det fram at to av ti hadde muskelgruppene som arbeids- for de eldre blir dette ofte for tungt. (Stami) har gjort blant alle en del plager, herunder slitasje- takerne bruker mye i arbeidet.

Årets IT-leder Fredrik Halvorsen i Selvangivelse for ledere Tandberg er blitt kåret til Årets IT-leder 2008. Navn: Den Norske Dataforening deler Jan R. Stavik hvert år ut priser til folk som har Alder: 61 Bosted: Oslo utmerket seg i IT-miljøet. I år gikk prisen årets IT-leder til Fredrik Sivilstand: Gift Utdannelse: Siviløkonom Halvorsen, lederen i videokonfe- ransesel ska pet Tandberg. Stilling: Administrerende direktør i Norsk Designråd Fredrik Halvorsen hadde job- bet i selskapet i seks måneder da Hvis du må velge: vann … eller … vin X han ble toppleder, og mange var helsestudio … eller … solseng X kritiske da X golf … eller … svømme 31-åringen ble Ole Paus … eller … Beatles X ansatt i slut- ten av 2005. X Dagbladet … eller … VG Når selskapet X NRK … eller … TV2 før tiltredel- på fjellet … eller … ved sjøen X sen i tillegg slalåm … eller … langrenn X hadde kom- bok … eller … avis X met med et katt … eller … hund X par resultat- FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX varsler, mente Fredrik Halvorsen i bonde … eller … journalist X Tandberg ble årets X MP3 … eller … motorsag mange at han IT-leder 2008. FOTO: NORSK DESIGNRÅD var for ung til denne rollen. 6 om deg som menneske Når starter arbeidsdagen vanligvis? I sin begrunnelse for hvorfor Halvorsen nå har fått prisen Årets Hva drømmer du om å gjøre en gang? Jeg starter dagen med morgentur Bør utvalgte industribedrifter få lavere IT-leder, viser Dataforeningen med hunden, så jeg er normalt ikke på strømpriser for å bevare arbeidsplassene? til at Tandberg i begynnelsen av Seile jorden rundt. kontoret før i halv ni-tiden. 2007 var det mest verdifulle it- I et langsiktig perspektiv tror jeg det gir Hvor mange bøker leser du i løpet av et år? Er makt et begrep som du bruker for å selskapet på børsen med en verdi utilsiktede og ikke nødvendigvis opti- beskrive ledelse? på 11,4 milliarder kroner. I medi- Ca 1 per måned. male konsekvenser. ene kunne man lese beskrivelser Er det en bok eller en fi lm som har gjort Nei, det føles helt unaturlig. Vil det være en fordel for landet om SV av typen «bøyer seg i støvet for gikk ut av regjeringen? Tandberg-sjef» og «comeback i et sterkt inntrykk på deg? Tandberg». Mange. 4 om medarbeidere Med ett år igjen til neste valg, ville det bare Fredrik Halvorsen får skryt av gjøre det politiske bildet mer uoversiktlig. sine ansatte for å leve etter selska- Hva gjør du på fritiden? Tre stikkord som kjennetegner en god pets interne verdier og kultur, og medarbeider? for å snakke om dem eksternt. Går mye på ski og til fots i fjellet, seiler, Han får også ros for å lytte til hver reiser utenlands, har mange gode mål- Engasjert, kompetent og lojal. 2 om tiden vil lever i tider med min kone, familie og venner, enkelt han snakker med og beskri- Er det noe utviklingstrekk som bekymrer ves som genuint interessert i å spiller litt golf. Er det en fordel at fl est mulig av de ansatte er med i en fagforening? deg? høre hva alle ansatte mener. Det Noe du skulle ønske du var fl inkere til? sies at han som leder er en inspi- I en kunnskaps- og kompetanseorganisa- Jeg tror ikke på store revolusjoner, så rator og forbilde for mange. Sette ned tempoet. sjon som Norsk Designråd tror jeg ikke derfor lurer jeg på hvordan vårt politiske Dataforeningen deler hvert år det spiller så stor rolle. og økonomiske system vil være i stand til ut fl ere priser under samlebeteg- Har du vært aktivt med i noen frivillige å løse dagens og fremtidens økonomiske, nelsen Rosingprisene. Prisene har organisasjoner? Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det? sosiale, miljø- og energiutfordringer. fått navn etter den norske datapio- Ja. neren Fredrik Rosing Bull, og i år Det synes jeg er et fornuftig prinsipp. Bør det være et mål å øke gjennom- ble følgende priser delt ut: snittlig materiell levestandard i Norge? Er det opp til de ansatte selv å passe på ■ Brukervennlighetsprisen: 5 om deg som leder at de jobber det antallet timer de skal? Det synes jeg ærlig talt er et håpløst BazeField fra Baze Technology spørsmål. Når fi kk du din første lederoppgave? I Norsk Designråd er problemet heller at ■ IT-sikkerhetsprisen: entusiastiske ansatte arbeider for mye. Oljeindustriens Lands- I 1976 som markedssjef i DeNoFa med forening, Arbeidsgruppe for ansvar for Afrika. 1 om Jens Stoltenberg Informasjonssikkerhet Er det noen som i særlig grad har påvir- 3 om aktuelle saker Hva synes du om Jens Stoltenberg som ■ Kreativitetsprisen: ket deg til å ta lederansvar? statsminister? Støtter du regjeringens innstramming Sonitor Ikke noen spesiell person eller mentor; i asylpolitikken? Jeg gir ham ståkarakter. ■ Beste nettjeneste: fi nn.no lederansvaret har vel kommet som en Jeg kan ikke nok om detaljene i de siste naturlig utvikling. ■ Språkprisen: Lexin endringene, men jeg har alltid vært av ■ Årets Hederspris: Hva er særdeles viktig for deg som leder? den oppfatning at vi burde ha fokus også Georg Apenes på hvilke kompetanser (kvalitativt og Å lykkes med de målene styret, jeg og de kvantitativt) Norge trenger til sitt arbeids- ■ Grønn IT: ansatte har satt oss. marked, og ikke bare en humanitær fokus. Halden Center of Expertise BOKGUIDEN

Mathisen, Petter Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen Mentor Positivt lederskap Om mentoring i teori og praksis Jakten på de positive kreftene I Mentor viser forfatteren hvordan mentoring i dag fremstår Positivt lederskap er ledelse i kunnskapsøkonomien. Med som både en tradisjonell og en moderne arbeidsform. Her set- basis i moderne ledelsesteori, positiv psykologi og systemten- tes mentoring i et teoretisk og praktisk perspektiv. Boka bidrar king viser boken hvordan ledelse av moderne organisasjoner til å utvikle innsikt og ferdigheter i å etablere og håndtere kan møte kravene om stadig sterkere individualisering, om mentorordninger i skiftende yrkes- og utdanningssammen- raske tilbakemeldinger og forventninger om økt kreativitet og henger, og vi får en rekke eksempler på hvordan mentorer innovasjon i privat og offentlig sektor. kan utvikle sin metodiske og strategiske men- torkompetanse. Kr 419,- Kr 269,-

Gro Granden Anita Mac Styrearbeid – 6. utgave Fri oss fra dårlig ledelse En håndbok for ansatte i styrer og konsern Boken handler om hva som skjer på en arbeidsplass når Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- ledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med de sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- belyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på en vender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, arbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», som men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og medfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util- offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- fredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. trale jussen som berører styrearbeid. Det gjøres gjennom fortellinger fra arbeids- Denne 6. utgaven inneholder endringer som takere som etter sin egen vurdering er utsatt har skjedd i lov, forskrift og praksis. for dårlig ledelse. Kr 349,- Kr 298,-

Velten, Ackerman, Hällstén og Tengblad Jørn K. Rognes Medarbeiderskap Forhandlinger (3. utgave) – fra ord til handling Måten vi forhandler på, påvirker resultatet vi oppnår og kan Gode og effektive arbeidsplasser skapes ikke av lederne alene. få store konsekvenser. Utgangspunktet for denne boken er at Denne boken viser hvordan godt lederskap og godt medarbei- forhandlinger kan læres. 3. utgaven av denne klassiske boka derskap henger sammen og hvordan det kan utvikles sammen. tar for seg strategiutforming, prosesshåndtering og typiske Boken presenterer en rekke praktiske verktøy for å utvikle indi- utfordringer i forhandlinger. Siden boken fokuserer på strate- vider, grupper og organisasjoner. Medarbeiderskap er en bok giske og psykologiske sider ved forhandlinger, er den relevant basert både på forskning og næringslivserfaring, og den hen- for alle typer konfliktsituasjoner og forhandlinger mellom vender seg til alle ledere og arbeidsgrupper som ønsker å utvikle enkeltpersoner, innen og mellom organisasjoner, og både i samarbeidet og relasjonene på arbeidsplassen. privat og offentlig sektor. Kr 279,- Kr 299,-

Øyvind Kvalnes Ole Chr. Gulli Se gorillaen! Styrehåndboken Etikk i arbeid 2.utg Denne boken inneholder alt et styremedlem, en virksomhets- Moralske kriser i arbeidslivet de siste årene illustrerer beho- leder eller en eier trenger å vite for at vedkommende vet for etisk beredskap. Denne boken presenterer praktiske selv og virksomheten skal få maksimalt utbytte av etiske verktøy som setter leseren i stand til å tenke gjennom styrearbeidet. Boken er like egnet for det erfarne som konsekvensene av egne handlinger. Den tar opp vanskelige det ferske styremedlem. Selv om aksjeloven står sentralt tema som varsling og korrupsjon. Andreutgaven inneholder et som næringslivslov, er boken like anvendelig i alle typer nyskrevet kapittel om profesjonsetikk og boken er ellers opp- virksomheter, privat og offentlig. datert med nye eksempler. Kr 598,- Kr 299,-

Jeg bestiller følgende bøker: John-Erik Stenberg Resultatledelse ___ stk. Mentor à kr 269,- ISBN 978-82-450-0417-5 Porto – i teori og praksis! ___ stk. Positivt lederskap à kr 419,- ISBN 978-82-450-0701-5 Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse ___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,- ISBN 978-82-05-37986-2 til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere ___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,- ISBN 978-82-05-37987-9 ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi ___ stk. Medarbeiderskap à kr 279,- ISBN 9788215012667 siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen ___ stk. Forhandlinger (3. utgave) à kr 299,- ISBN 9788215005676 og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis. ___ stk. Se gorillaen! à kr 299,- ISBN 9788215013565 Kr 250,- ___ stk. Styrehåndboken à kr 598,- ISBN 9788202274399 ___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika Vil du annonsere her? 0125 Oslo Postnr/sted: Ring Hilde på telefon 22 31 02 12

Telefon: Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] 34 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Offentlig sektor: Resultatet teller Professor i offentlig politikk ved Høyskolen i Oslo, Åge Johnsen, mener den myke ledelsen kjennetegner offentlig sektor, men at det også må hard styring til – i en pragmatisk blanding hvor resultatet teller mest.

AV BJØRN R. JENSEN gene av styring og ledelse skaper, [email protected] fortsetter han.

Det er nemlig ikke så enkelt å iden- Et komplisert forhold tifi sere hva som faktisk er hard og I et pågående forskningsprosjekt myk styring og ledelse. Selv ikke ved Høyskolen i Oslo er utgangs- ledelsesteoretikerne er enige på punktet at styring og ledelse kan dette området, fortalte Johnsen utvikle seg i fl ere retninger – sam- på Høyskolens fagkonferanse om tidig – og at utviklingen derfor må styring og ledelse i offentlige virk- analyseres på ulike nivåer. somheter. – Et eksempel: Når staten på noen områder privatiserer oppga- Språk og defi nisjoner ver, og fristiller og desentraliserer – I mye av ledelsesteorienes hjem- virksomheter, men samtidig lager land, USA skilles det ikke klart lover og regler for det samme områ- mellom styring og ledelse, slik det, så kan det oppleves både som det norske fagspråket gjør. Få vil at staten styrer mindre – direkte – likevel lese side opp og side ned enn før, og gir mer rom for desen- med defi nisjoner for hvert enkelt tralisert ledelse. Samtidig krever tilfelle av påstander om at enheter privatiserte oppgaver regulering, i den offentlige forvaltningen er og fristilte og desentraliserte virk- gjenstand for styring eller ledelse somheter trenger både eierstyring – eller omvendt – slik fagdiskursen og virksomhetsledelse. Virksom- har vært i Norge. Vi får gjøre en hetsledelsen lokalt trenger dess- forenkling, sier han, og tar et annet uten ulike styringsverktøy for å og pragmatisk utgangspunkt: Vi fungere betryggende overfor seg trenger både styring og ledelse, selv og omgivelsene. Vi har da en men kan mykhet og hardhet ha situasjon hvor det både er mye sty- noen betydning for en virksomhets ring og mye ledelse, eller mye sty- resultater? Hvilke styringsverktøy ring og lite ledelse, eller omvendt, er det faktisk som brukes i offent- avhengig av analysenivået, forkla- lige organisasjo- rer Johnsen. ner, og hvordan påvirker disse «Det Både styring verktøyene de interessante er og ledelse ansatte, ledere og – Ut ifra dette blir andres opplevelse de resultatene det ikke så lett å av at de lykkes i å styring og påstå at noe styres nå organisasjo- lite eller ledes mye i nens mål, spør ledelse skaper.» offentlig sektor? Johnsen. – Derimot kan vi se på harde og Se mer på resultater myke former for styring og ledelse – Det er blitt en allmenn oppfat- i sektoren. Men vi må hele tiden ning at styring handler om organi- huske på at sammenhengen påvir- sasjonsutforming og prosesser, og kes av mange forhold: Dette kan ledelse handler om mellommen- være i virksomhetenes omgivel- neskelige forhold innenfor disse ser og interne forhold, som lover strukturene og prosessene. Vi kan og regler, formelle krav, egenart imidlertid nå legge bak oss diskur- ved virksomhetenes størrelse, sen om språklige nyanser om hva kompleksitet, alder og historie; og Offentlig sektor trenger både styring og ledelse, og både den myke og harde varianten, mener professor Åge Johnsen. som skiller styring og ledelse, og organisasjonskultur. Ledelsen og om utviklingen går fra det ene de ansattes kompetanse er viktig, til det andre. Vi betrakter heller samt hvilke profesjoner som er å påstå at årsakene til dårlige resul- noe som delvis fører til motstand sektor som er ansvarlig for mange styring og ledelse som to sider av fremtredende der. Vi må heller ikke tater i en sektor – det som alltid får mot åpenhet og offentliggjøring, og grunnleggende oppgaver i sam- samme sak – som gjensidig avhen- glemme de ansattes medvirknings- mest oppmerksomhet – er det ene eller igjen en fare for at virksomhetene funnet. Å unngå dårlige resultater gige av hverandre. Vi kan si det så grad og ledelsens forpliktelse når vi andre? bare tilpasser seg gjennomsnittet i er spesielt viktig for de svakeste enkelt som at bruken av både sty- skal forklare hvordan virksomhe- – Resultatene, og spesielt de stedet for å utvikle seg for å bli blant gruppene, sier han. rings- og ledelsesverktøy er situa- tene bruker harde og myke former dårlige, får mye oppmerksomhet. de beste, forklarer Johnsen. Utgangspunktet for profes- sjonsavhengig, og varierer over for styring og ledelse, understreker Et par eksempler kan være Riksre- – Fokus på dårlige resultater fl yt- sor Johnsen er at mennesket tid og mellom forvaltningsnivå. han. visjonens forvaltningsrevisjonsrap- ter samtidig oppmerksomheten mot har begrenset rasjonalitet, og at Det praktisk mest interessante er porter, eller PISA [Programme for styring og ledelse i sektoren? det administrative mennesket derfor ikke om offentlig sektor har For politikk og media International Student Assessment, avveier ulike mål mot hverandre mest styring eller ledelse, men hva – Fordi det også er mange forhold red. anm.] og de nasjonale prøvene Begrenset rasjonalitet og søker det som er godt nok. I slags resultater de ulike blandin- bør man kanskje være forsiktig med i skolen. Det blir mye svartmaling, – Det er veldig bra, spesielt i en sin bok «Resultatstyring i offent- NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 35

mest FOTO: BJØRN R. JENSEN

Seniorrådgiver Per Østerud ved Høyskolen i Oslo mener det har vært for lite målstyring i skolen. Skummel diskurs – Vi trenger de reservasjonene som kommer fra de mange i sektoren som er forankret i verdier som etikk, engasjement og skjønn, myndighet og verdighet, sier seniorrådgiver Per Østerud. Han, og andre forskere ved Høy- så videre. De manglende sam- skolen i Oslo, deltok i fagdagens menhengene fi nne ikke bare i panel om ulike tilnærminger til skolesektoren, men også i sosial- myk og hard styring og ledelse i sektoren, som i trygdespørsmål, offentlig sektor. sier førsteamanuensis Theo Koritzinsky. Verdiforankringen Østerud har nær 50 års fartstid i Balansegangen offentlig sektor – spesielt skole- – Det ligger noe enten-eller- sektoren – fortalte han, og husker tenkning over begrepene hard og målstyringseksessene fra snart et myk: Med «hard» styring gis det halvt hundre år tilbake og fram en følelse av folk må motiveres på til i dag. ulike måter for å jobbe – kanskje i – Målstyringen har på den ene en jobb hvor man ikke ser resulta- siden vært en fare for norsk skole. ter. Med «myk» går tankene mer i Den har stemplet lærerne både retning av tilfredshet, frivillighet ovenfra og nedenifra. Men jeg vil og engasjement. Men så enkelt er likevel si vi har hatt for lite mål- det ikke. Det må derfor være en styring. Det er fordi den måten balanse mellom dem. Om vi skal diskursen er satt på, er skummel si noe om hva som er god ledelse, om vi ikke får alle de reservasjo- må så det være at den er kunn- nene som kommer fra de mange skapsbasert, slik at man vet hva i offentlig sektor som arbeider ledelsen står for, mener professor innenfor dette systemet, men Kåre Skagen. som er forankret i verdier som etikk, engasjement og skjønn, Ansvarligheten myndighet og verdighet, sier – Om ledere skal lykkes i offentlig Østerud. sektor må de ha realiserbare mål – det vil si at de ikke er for høye Sammenhengen – for hva etaten kan og bør gjøre, – Jeg er helt for å måle det som hva den overordnede kan kreve faktisk er målbart. Jeg er helt for å eller forvente av de underord- resultatmåle i slike tilfeller. Men nede og hva som må overlates til lig sektor» er hovedbudskapet at Litt hardt og litt mykt konkurranseutsetting. Som jeg problemet kommer når det knyt- folk å ordne selv. Politikeren må resultatstyring er et nyttig poli- – Resultatstyringen i staten og innledningsvis har sagt, så tren- tes sammen med regelstyring, klargjøre hva som er borgerens tisk verktøy i åpne, demokratiske kommunene er gjennomgående ger offentlig sektor både styring en kombinasjon som ble vanlig ansvar, hvor stor frihet fagfolkene samfunn. mest myk – noe som kanskje over- og ledelse, og både den myke og på 90-tallet. For alt lar seg ikke skal ha, slik at de kan arbeide og – Det betyr igjen både hard og rasker mange – og målstyring og harde. Ser vi på praksis, preges måle, som sosiale, etiske og este- leve som ansvarlige og rasjonelle myk styring, der du betegner resul- sammenligninger er økende. For offentlig sektor mest av en prag- tiske ferdigheter, men de lå der mennesker. Om styring kalles tatstyringens resultatkrav og måle- eksempel har kommunene for- matisk blanding av styring og i de generelle læreplanene som myk eller hard blir underordnet stokk-konkurranse som hard, mens doblet sin bruk av balansert mål- ledelse hvor det er de myke for- omtaler «Det skapende mennes- når medarbeiderne forstår at overvåking, målstyring og sammen- styring de siste fi re årene. Hard mene som brukes mest. Men, som ket» – ikke det gjenskapende – den er nyttig og hensiktsmessig, ligninger i den sammenheng beteg- styring øker derimot noe i forhold sagt, ikke all ledelse er myk, og «Det samarbeidende mennesket» avslutter førsteamanuensis Erik nes som myk styring? til visse organisasjonsformer, for ikke all styring er hard, sier pro- – ikke det konkurrerende – og Friis Fæhn. eksempel friere brukervalg og fessor Åge Johnsen. 36 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ØYVIND RISVIK – Naturen reddet meg

Inger Ågesdotter Hovengen var statssekretær for forsvarsminister LIVET ETTERPÅ Jørgen Kosmo og politisk INGER ÅGESDOTTER HOVENGEN (52) rådgiver for næringsminister Født: I Vestre Slidre Grete Knudsen, før hun ble Nå er jeg så stor at jeg kan gjøre det jeg har lyst til – med god næringssjef på Andøya. Så ble hun Sivilstatus: Skilt, to barn, Ove 28 år og Ståle 32. Bosted: Lomen i Vestre Slidre utbrent. – Jeg ble tømt for glede – Første gangen jeg merket at jeg hadde proble- og arbeidslyst, forteller hun. Stilling: Eier og daglig leder av Valdres Fjellaktiviteter, mer, var under et innslag på Dagsrevyen. De viste Karriere: Startet som butikkmedarbeider med en rundebordskonferanse med menn i dress. Det AV ØYVIND RISVIK hadde ikke med mennene å gjøre, men selve settin- risvikmedia.no åtte kroner timen, er utdannet teknisk tegner. gen. Jeg ble kjempekvalm. Heldigvis gikk det fort «gebisspusser» på sykehjem, sosialkurator, over, og jeg tenkte ikke noe mer på det. Så kikket – Jeg har fått med meg mye god oppdragelse, og jeg jeg på samme innslaget i Kveldsnytt, og fi kk samme har lært å arbeide. Det å vokse opp på et småbruk, næringssjef på Andøya, pedagogisk veileder i AOF, reaksjonen. Jeg stusset nok over dette, men skjønte har gitt meg mye god ballast. Jeg har meningers hovedtillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund for Valdres. ikke at det var en kroppslig reaksjon på noe som ville mot, jeg fullfører det jeg bestemmer meg for, men forsterke seg. Det gikk bare en måned, så kom de har litt for høy impulsfaktor, sier Inger Å. Hovengen Medlem at styret i Oppland Arbeiderparti, leder av sterke følelsene. Jeg kjørte på jobb på en mandag, og om seg selv. tenkte at det helst skulle vært fredag, tenk så deilig – Jeg er et utpreget ja-menneske, men tåler ikke Oppland Arbeiderpartis Kvinnebevegelse og ble det hadde vært med to fridager foran meg. urettferdighet. Jeg er sta og egen og målbevisst, men politisk rådgiver og statssekretær for forsvarsminister – Lysten til å jobbe forsvant i løpet av en natt. Jeg kan gi bort skjorta mi om det trengs. Jeg tror folk hadde satt meg opp på tidlig sommerferie. Dette sier jeg er snill. Jørgen Kosmo og næringsminister Grete Knudsen. skulle ikke gå ut over jobben, tenkte jeg. Så kom baksiden av medaljen. Hun nådde punkt Hobby: Naturen og fjellet er hennes beste venner. hvor hun ble for snill, ble for oppofrende. Hun skulle Fikk virus gjøre alle til lags. Det ble verden rundt henne som Da hun kom til mai tok altså venninnen henne med styrte klokke og kalender. Men hun elsket det hun tom. Gleden var borte. Gleden og arbeidslysten til legen. Og legen sykemeldte Inger Å. Hovengen. holdt på med, og skjønte ikke at hun var i ferd med hadde forsvunnet i ett jafs. – Jeg skjønte at jeg måtte få hjelp til å rydde opp å tømmes for krefter, glede og arbeidslyst. Hun ble Inger Å. Hovengen hadde jobbet intense år i to i hodet, og ba henne fi nne en psykolog til meg. «Du utbrent. av Stortingets mest krevende departement. Hun er for frisk til å legge beslag på en slik tjeneste», sa – Jeg skjønte ikke selv at det var i ferd med å trodde hun skulle få roligere dager da hun sa ja til hun. Jeg fi kk en liste og ble bedt om å fi nne psyko- skje, det var bare omverdenen som oppdaget det. utfordringen som næringssjef på Andøya. logen selv. Det opplevde jeg tøft. Ikke nok med at jeg Jeg gikk til slutt bare på autopilot, jeg ble skrudd på «Å gå lange – Jeg har alltid trivdes med folket og naturen der skulle innrømme at jeg var syk, og ikke fungerte, jeg om morgen og skrudd av når jeg la meg om kvel- nord, sier hun. skulle også lete meg frem til en god psykolog. Jeg så den. Det kunne ikke være så enkelt å forholde seg turer på – Jeg hadde sagt til meg selv at en gang i livet skal aldri på den lista. Til slutt ville ikke legen sykemelde til meg på den tida. Over natten mistet jeg lysten til fjellet er jeg nordover. Så dukket jobben på Andøya opp. Jeg meg mer. Men jeg er jo ikke frisk, sa jeg. Men fi kk å gå på jobb. Jeg hadde jobbet alle hverdager og alle hadde mye å gjøre i departementene, men her ble ingen respons. helger, med et utall prosjekter, jeg hadde ikke lenger det eneste jeg kastet inn i et omfattende omstillingsarbeid i – Jeg byttet fastlege, og først da fi kk jeg den hjel- tålmodighet med folk. Det skapte mye frustrasjon. kommunen. Jeg møtte helt nye utfordringer, spesielt pen jeg trengte. Takk skal du ha, om du leser dette. Jeg husker jeg satt i møte. Plutselig begynte jeg å som gir da jeg fi kk ansvar for fi skerinæringen. I tillegg hadde jeg et godt nettverk med venner som gråte. Det var bare en bagatell, men verden ramlet meg kraften – Så stiftet jeg bekjentskap med en psykopat i sys- støttet meg. Jeg opplevde venner som sto sammen litt sammen rundt meg. Likevel skjønte jeg det ikke. temet. Det var en sterk medvirkning til at jeg gikk på med meg i tykt og tynt. Så opplevde jeg venner som Jeg skjønte ikke hvor sliten jeg var. tilbake.» en smell. Det var en sterk opplevelse. Kanskje nyttig, forsvant, men jeg opplevde også venner som snakket kanskje ikke? Jeg lærte i hvert fall noe om visse men- med meg når ingen andre så dem. Og til min overras- – Gleden var borte nesketyper, noe som jeg ikke kunne fra før. Nå er kelse dukket det også opp nye venner fra sidelinjen. – Jeg hadde heldigvis en god venninne som tvang jeg mer på vakt når jeg skal knytte folk til meg. Både Uten dette nettverket vet jeg ikke hvordan det hadde meg til lege, som igjen sykemeldte meg. Da jeg fi kk på jobb og privat, er jeg blitt mer opptatt av hvordan gått. Heldigvis har jeg alltid vært et friluftsmenneske. sykemeldingen skjønte jeg at jeg var helt utslitt og mennesketypene ser ut fra innsiden. I tillegg tok jeg Jeg tok beina fatt, og gikk lange turer. Jeg hadde kan- tom. Jeg kjente meg ikke syk, men var likevel helt et indre oppgjør med meg selv, forteller Hovengen. skje klart å holde meg fl ytende med bare å gå, men NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 37

samvittighet, sier Inger Ågesdotter Hovengen. det hadde ikke gått bra uten nettverket. gjort noe annerledes. Jeg ville nok ha jobbet med å kjøre hundespann. Vi er avhengig av fl eksibilitet. – For mange som kommer i en slik vanskelig situ- prioritere tiden mer til egen fordel. Da jeg bestemte Jeg fungerer ikke med ni til fi re-jobb, og datteren asjon, kan det ende med en tragedie. Det er umulig meg for å gå ut av politikken, var det primært for å min trenger fl eksibilitet på grunn av Mari. Det går å vite om det kunne ha skjedd meg. Det eneste jeg få kontroll over egen tid. Jeg ville nyte dagene mer, kjempegreit. Min tid som idealist er over. Med det tenkte på var at jeg måtte komme meg i arbeid. Det dager jeg nå setter utrolig pris på. mener jeg ikke at jeg ikke lenger bryr meg om mine var det viktigste fokuset mitt hele tiden. – Når man har hatt to kollapser, er fallhøyden medmennesker, men det er lov å si «nei, dette kan – Så fl yttet jeg sørover og gikk på en ny smell ikke stor for et nytt. Jeg tror og håper at jeg er kom- jeg ikke være med på», eller «dette går ikke inn i 2007. Jeg møtte veggen på nytt, i tillegg fi kk jeg met dit at jeg har klarer å forebygge. Jeg har erkjent under mine interesser», sier Inger Å. Hovengen, virus på ballansenerven. Da skjønte jeg at jeg måtte at jeg er disponert for dette og får stadig vekk påmin- fortsetter: ta tak i livet mitt og fi nne på helt andre ting. Jeg har nelser. Noen får virus på ballansenerven på grunn – Jeg er kommet styrket gjennom mine opplevel- alltid hatt glede av å skrive. Nå fi kk jeg en gruelig av infl uensa, jeg fi kk lidelsen på grunn av stress. Så ser. Jeg har gjort valg som jeg ikke hadde våget for motstand mot å skrive. Det å fortelle en historie ut fort jeg blir sliten kommer denne nerven i ulage. noen år siden. Jeg lever et mye mer avslappet liv nå. fra eget hode er greit, men det å fylle ut og formulere – Jeg tar mine forholdsregler. Har jeg tett pro- Er du leder uten å ha møtt motstand eller motgang, skjema, var forferdelig tungt. Når jeg blir sliten det- gram i to dager, legger jeg inn en hviledag på den da mener jeg du er i en vanskelig situasjon. Det å ter konsentrasjonen vekk. Når mor på 80 har bedre tredje. Da går jeg i slow motion. Jeg sitter i solen, være politiker uten å ha praktisk yrkeserfaring, må hukommelse enn meg, blir jeg småfrustrert. Det men orker ikke lese. Å gå lange turer på fjellet er «Lysten til å være kjempevanskelig. Det samme må det være å gikk så langt at jeg ba om å bli testet for alzheimer, det eneste som gir meg kraften tilbake. jobbe i barnevernet uten å ha unger selv. men legen sa mine konsentrasjonsproblemer var en – I tillegg er jeg forferdelig glad i dyr. Hunden og jobbe for- – Meningen med livet er først og fremst å ha det naturlig del av situasjonen, forteller hun. fjellet er mine gode venner. Jeg bruker ikke medisi- svant i løpet godt med seg selv. Å tørre og våge å ta opp de tin- – Slipp meg heller på fjellet, der kan jeg gå hele ner. I 2005 begynte jeg i gestaltterapi, en helhetste- gene som kjennes vanskelige. Når man blir syk, tror dagen, der fungerer jeg, jeg er et helt annet men- rapi som har hjulpet meg mye. Det viktigste er at av en natt.» man at man er alene. Det er man ikke, åpenheten neske der. Der snakker jeg med meg selv, og sier: jeg hele tiden setter dagsorden selv. er det som teller mest. Det som Kjell Magne Bon- «Ha det artig, Inger, ha det artig resten av livet!» – Jeg har et barnebarn med Downs syndrom. Tre devik gjorde, var kjempefl ott. Før han sto frem med år gamle Mari er en kjempegave til meg. Hun er en sine problemer, hadde ikke vi som blir utbrent hatt – Ikke kall meg offer fantastisk medisin. Hun har gitt meg så mye. Hun noen diagnose. Da hadde jeg vært psykisk ustabil Inger Å. Hovengen tilhører den såkalte kvoterings- har et lett syndrom, likevel kreves det noe ekstra og hatt psykiske problemer. Fra 1. januar blir min generasjonen. hele tiden. Den gleden hun viser, møter jeg ikke diagnose, utbrenthet, en diagnose på lik linje med – Denne kvoteringen gikk nok litt fort frem, sier andre steder. Hun gjør mye med meg i forhold til alle andre diagnoser. Men det er langt fram for å få hun. omgivelsene. Jeg har prøvd, og klarer tildels, å legge full aksept for utbrenthet – og det vil være mange – Jeg fi kk være med på å forme politikken, noe vekk impulsfaktoren. Jeg jobber ti ganger saktere etter meg som skal få gå den lange, tunge veien som var både kjempeutfordrende og slitsomt. Men enn jeg gjorde før, nå synes jeg det er helt ok. med både å være syk og samtidig måtte ta ansvar jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet om vi for sin egen behandling for å bli frisk. Jeg mener jenter som tilhører denne kvoteringsgenerasjonen Roser Bondevik bestemt at utbrenthet er en ubalanse i kroppen. Jeg er særlig utsatt for burn-outs. Vi skulle være menn i – Å ha barnebarn er noe helt annet enn å ha små oppsøkte en lege i Danmark for å fi nne ut av dette. skjørt, være politisk aktive. Prosenten på 40 skulle barn selv. Jeg er sterkt knyttet til ungene mine, og vi Allmennhelsetjenesten er generelt ikke opptatt av jo oppfylles. Vi skulle fi kse hus, unger – alt på en har alltid hatt et nært forhold. Nå jobber vi sammen mineral- og vitaminmangel i kroppen. Jeg går fort- gang. Og som alenemor for to gutter, i full jobb og i Valdres Fjellaktiviteter. Det er kjempehyggelig at satt i gestaltterapi, for å forebygge og veilede meg politikk som hobby… Det gikk nok kanskje litt fort vi kan drive på med ting sammen. Den ene sønnen sjøl framover. Jeg har brukt i tusenvis av kroner, unna i svingene… min er altmuligmann, den andre er kokk og hjelper for det offentlige dekker ikke kostnader på denne – Men kall meg ikke et offer. Når jeg ser tilbake mor i nødssituasjoner. Svigerdatteren min og jeg type konsultasjoner eller terapi. ville jeg ikke vært denne delen av livet mitt foru- eier selskapet. Hun er guide og jeg administratoren. – Men det har vært verdt det. Fra nå av er det de ten. Med den erfaringen jeg har i dag, ville jeg nok Om fem år ønsker jeg bare å være guide i fjellet og små stegene som teller, sier Hovengen. 38 LIV & LEDELSE NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

På tross av betydningen av kommunikasjon har de språklige sidene ved ledelse som fag og funksjon vært viet lite oppmerksomhet.

Dropp sersjantsjargongen

rganisasjonen hadde vært gjennom noen og ledelsesfaget kommer fra det militære tøffe tak. Dette hadde ikke minst gått ut fagspråket. Det er nok å nevne kommandolinjer, Oover mellomlederne som viste tegn på kontrollspenn, strategi, taktikk og operativt nivå slitasje. for å skjønne hvordan vårt hverdagsliv på jobben – Vi foreslår at alle mellomlederne tilbys innhylles i militære metaforer. Implementere, coaching, sa konsulenten. allokere ressurser og strategisk personalledelse Men da slo topplederen seg helt vrang. Noe er heller ikke ord som umiddelbart taler til «coaching» var overhodet ikke aktuelt. Dette hjertet. Hvem har egentlig lyst til å være en overrasket konsulenten siden topplederen hadde ressurs som blir allokert? Eller en del av noens virket som han hadde stor kontrollspenn? Ikke jeg i alle fall. Gry Espedal forståelse for at mellomlederne trengte en form for støtte. Mennesker er mennesker Ved nærmere undersøkelser Ingen tar lenger bølgen for kommandostilen. Men MER ENN viste det seg at i topplederens språkbruken henger igjen, selv om metaforer fra øyne var coaching et new age- for eksempel idrettsliv også gjør seg gjeldende. inspirert påfunn importert Jeg tror språkbruken rundt ledelse i større grad fra California, noe pjatt som bør gjenspeile hva det egentlig handler om: Men- JOBBEN handlet mer om selvrealise- nesker. Det betyr et hverdagslig og menneskelig ring enn hjelp til selvhjelp for språk som folk kan kjenne igjen og forstå. En god Ellen ledere. Men da konsulenten begynnelse er å si det som det er, fremfor å gjemme Kjos-Kendall Av LISA kom tilbake med et forslag om seg bak store og ofte fremmedgjørende ord. WADE «sparringspartner» til mel- Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter lomlederne for å hjelpe dem å Bytt for eksempel ut: og rådgiver i The Performance Group.p. ■ E-post: [email protected] nå forretningsmessige mål og implementere med gjennomføre håndtere krevende utfordringer, ■ omdømmeutfordring med Dagens Næringsliv synes topplederen det var en skriver stygt om oss nå igjen god idé. Det var ordet coaching han var imot, ■ budsjettutfordring med Vi mangler 100 milli- ikke aktivitetene som fulgte med. oner og gudene må vite hvor vi skal fi nne dem Morten Språket er rammen for alt vi gjør og kanskje ■ utfordring med problem Müller-Nilssen lederens viktigste verktøy. Valg av ord er ikke ■ prioritering med nedskjæring uvesentlig. Som historien over viser, kan et ord ■ tiltakspakke med nedskjæringer bety noe i én sammenheng og i et miljø, og noe ■ budsjettjustering med nedskjæringer helt annet i en annen sammenheng. Likevel kan det noen ganger være hensikts- God muntlig og skriftlig språkbruk er helt messig å uttrykke seg litt vagt. avgjørende for å kommunisere med andre «Vi har en god dialog» er et eksempel på det. mennesker. Og siden ledere må kunne forholde Vanligvis betyr det: «Vi er helt uenige, det spørs seg til mange forskjellige personer, er dette en om vi noen gang blir enige og derfor drar dette ut Berit sentral ferdighet for dem. i det uendelige.» Men fordi bunnløs ærlighet ikke Cappelen alltid er et gode, velges en rundere formulering. «Mitt språks grense er Jeg tror et mer bevisst ordvalg vil øke lederens min verdens grense.» mulighet til å få folk med seg. Egentlig er det Ludwig Wittgenstein ganske enkelt: Snakk så folk forstår deg. Bruk ord du kan – og ikke ord du trenger et skriftlig På tross av betydningen av kommunikasjon manus for å huske. Eller som Barnett Pearce sier har de språklige sidene ved ledelse som fag det: og funksjon vært viet lite oppmerksomhet. Vi Jan snakker delvis om et spesialisert språk bestå- «Tal, så andre får lyst til å lytte. Spurkeland ende av uttrykk som for eksempel strategi, mål- Lytt, så andre får lyst til å tale.» styring, kvalitetssikring og stillingsinstrukser. Under ligger et mekanistisk og instrumentalt Denne spalten er hentet fra Lisa Wades nye syn på organisasjoner. Så sant de rette tekniske bok: «Boss eller Buddy. Balansegang for dagens virkemidlene og metodene er på plass, vil orga- ledere», skrevet i samarbeid med Katherine nisasjonen nå sine mål. Johnston. Boken utgis på Cappelen Damm i Mye av terminologien innen organisasjons- januar/februar 2009. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

VERDIFORUM: ETIKK & Finanslederes nye «programvare» SAMFUNN Side 43

EU: Ropene fra utenforlandet DetD t er EU som bbestemmer. t Det D t er ikke ikk godt dtå å si ih hvor mye EUhEU hører på åd det tlill lille utenforlandet t f l d tN Norge uansett tth hvor høyt h t vi roper. Men rope må vi selvsagt – og håpe det beste når de andre er innenfor og viser stemmetegn. Bla om! FOTO: FREDERICK FLORIN/SCANPIXFOTO: 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Frir til EU På Soria Moria lovet den rødgrønne regjeringen økt innsats for å påvirke EUs politikk. Men hører EU egentlig på et land som ikke er med i unionen?

AV MIRIAM STACKPOLE DAHL hun på at både den nåværende og [email protected] den forrige regjeringen har kom- Slik kan Norge met med innspill til utformingen påvirke EU En novemberdag i forrige uke satte av direktivet. ■ seks norske statsråder og en stats- – Og ikke minst har Den euro- EØS-avtalen gir ikke Norge minister seg på fl yet til Brussel. De peiske fagorganisasjonen ETUC, stemmerett i EUs beslutnings- skulle møte EU og både fi nanskrise hvor også LO er medlem, vært sen- organer, men det fi nnes likevel og klimakrise sto på dagsorden. trale i utformingen av det omar- både formelle og uformelle Hjemme ble det imidlertid tjenes- beidede direktivet vi nå får, sier kanaler for påvirkning. tedirektivet og dobbeldissensen fra Sletnes. SV og Sp som dominerte i kjølvan- EU-ambassadøren mener det Formelle kanaler: net av besøket, som inkluderte den er gode muligheter for Norge til ■ Norske byråkrater kan største norske regjeringsdelegasjo- å påvirke EU både på ekspert- og delta i ekspertgrupper og nen til EUs hovedstad noensinne. politisk nivå. Når hun får spørsmål rådgivende komiteer under I Soria Moria-erklæringen lovet om hvilke saker Norge i størst grad EU-kommisjonen i forbere- regjeringspartiene at en offensiv har lagt føringer for EUs politikk de delsesfasen av et lovforslag. europapolitikk skulle være én av de siste årene, trekker hun særlig fram Ekspertene er ikke represen- fi re viktigste prioriteringene i uten- fi re områder: tanter for norske myndigheter, rikspolitikken. Derfor har norske ■ Under utviklingen av EUs men regnes likevel som en rødgrønne statsråder de siste årene helhetlige maritimpolitikk som viktig mulighet for å fremme fl øyet til Brussel for å fremme nor- har som mål å samordne euro- norske posisjoner. ske synspunkter og sikre norske peisk politikk innen fi sk, miljø, ■ Norge kan sende byråkrater interesser. Målet er å påvirke EUs turisme, energi og skipsfart, satt som representant for norske politikk. en norsk nasjonal ekspert tett myndigheter til begrenset – Jeg ønsker å presse EU på sammen med kommisjonen. deltakelse i såkalte komitologi- fi nansiering av karbonfangst- og Mange av enkeltelementene i poli- komiteer som bistår EU-kom- lagring. Jeg vil også ta opp et norsk tikkforslaget er inspirert av norsk misjonen med implemente- forslag om fi nansiering av klima- politikk, blant annet har forvalt- ring av EU-lovgivning. Norske tiltak gjennom kvotemarkedet og ningsplanen for Barentshavet vært byråkrater deltar i forberedel- prøve å få EU til å jobbe sammen en inspirasjon til den helhetlige sesfasen, ikke i vedtaksfasen. med Norge når det gjelder vern av økosystemtilnærmingen som EU- regnskog. Der har Norge noe å tilby forslaget har fått. Uformelle kanaler: EU, fortalte miljø- og utviklingsmi- ■ Da EU la fram forslaget om å ■ Uformell kontakt med nister Erik Solheim (SV) før han opprette Det europeiske institut- beslutningstakere i EU-syste- dro til Brussel. tet for innovasjon og teknologi met og nettverksbygging med Men er det noen i EU som bryr (EIT), var Norge tidlig ute med å medlemsland og organisasjo- seg om det de norske politikerne uttrykke ønske om å knytte seg til ner med felles syn. sier? instituttet. EU endret det opprin- ■ Fagorganisasjoner og andre nelige forslaget slik at EØS-land interesserorganisasjoner kan Til tjeneste også kunne delta. også påvirke beslutninger ■ Tidligere i november tok statsminister Regjeringsmedlemmenes siste I EUs nye retningslinjer gjennom direkte kontakt med Jens Stoltenberg med seg seks stats- Brussel-besøk druknet i et av de for regionalstøtte, fi kk Norge EU-organene eller via søster- råder til lunsj med EU-kommisjonens mest omstridte sammen med organisasjoner i EU-land. president José Manuel Barroso. EU-direktivene land som Sverige de siste årene «Å forvente at og Finland endret – tjenestedirek- politikken i norsk den gang har mer enn 5000 EU- som ble lagt fram i juni 2006. ige EØS-redegjørelse for Stortinget tivet. Torsdag Norge skal kunne retning slik at det direktiver og andre rettsakter blitt – Regjeringen har lagt lista på i april i år. 13. november ‘påvirke’ EU er var mulig å gjen- norsk lov. Alle norske regjeringer feil høyde. At den har forventet at Samtidig passer han gjerne på gjorde Arbeider- innføre den diffe- har siden 1994 sagt at de vil føre Norge skal kunne «påvirke» EU er å understreke at EU og medlems- partiet det klart helt urealistisk. rensierte arbeidsgi- en aktiv europapolitikk, men få helt urealistisk. Denne politikken landene ønsker dialog med Norge at de, med sitt Denne politikken veravgiften i deler har vært fl inke nok til å bruke de har vært feilslått, sier styreleder i på områder der vi har ressurser og fl ertall i regje- av landet. mulighetene EØS-avtalen gir, til å Bellona Europa Paal Frisvold. kompetanse, og at det gir mulighe- ringen, trumfer har vært feil- ■ Den nåværende påvirke EU-kommisjonen mens de Han har elleve års erfaring som ter til å ivareta norske interesser. gjennom tje- slått.» regjeringen har utarbeider lovene. Dette ble påpekt lobbyist i EUs hovedsete og er ikke – EU hører gjerne på Norge på nestedirektivet også bidratt til i en rapport fra Riksrevisjonen i alltid like imponert over den nor- områder der Norge har noe å bidra som skal sikre Paal Frisvold, å sette ulovlig, 2005. ske innsatsen i Brussel. At den med. Men om det fører til at EU fri utveksling av uregulert og urap- Den rødgrønne regjeringen, med rødgrønne regjeringen har vært noe endrer politikken slik som Norge tjenester på tvers Bellona Europa portert fi ske på utenriksminister Jonas Gahr Støre fl inkere enn andre regjeringer, har skulle ønske, er mer usikkert, sier av landegren- dagsorden i EU. i spissen, ville være fl inkere. Fordi han ikke sett noe særlig til. visepresident i Europaparlamentet sene. Ap mener EU fi kk i vår en EUs politikk påvirker store deler – Å tro at vi som står utenfor og norgesvennen Diana Wallis. direktivet ikke hindrer kampen mot omfattende regulering av ulovlig av det norske samfunnet mente unionen, skal kunne påvirke EU Skal vi tro parlamentarikeren fra sosial dumping. SV og Sp er uenige fi ske. regjeringen i sin stortingsmelding er å narre det norske folk. Storbritannia, har EU merket den og tok dissens. – Dette er saker der vi har om gjennomføringen av en aktive EU-tilhenger Jonas Gahr Støre økte norske innsatsen overfor EU I Brussel har den norske debat- jobbet godt og fått et resultat europapolitikk at Norge måtte sette har ved fl ere anledninger påpekt de siste årene. ten knapt blitt registrert, forteller som også er i norsk interesse, Europa på dagsorden for å ivareta at det er begrenset hvor mye Norge – Det har uten tvil vært en økt Norges EU-ambassadør Oda Helen sier Sletnes. norske interesser. «Regjeringens kan påvirke EU. innsats overfor EU fra norsk side, Sletnes. Hun holder til i Brussel og målsetting er at vi skal bli bedre til å «Formelt sett vil et land som ikke men om Norge har noen større inn- har i oppdrag å fremme regjerin- – Påvirkning er en illusjon bruke mulighetene og sikre påvirk- er medlem, i hvert fall ikke være fl ytelse på EUs politikk enn tidli- gens aktive europapolitikk. Når det 1. januar 2009 er det 15 år siden ning på områder som betyr noe for høyere enn nummer 28 på priori- gere, tviler jeg sterkt på, sier Wallis. gjelder tjenestedirektivet, peker EØS-avtalen trådte i kraft. Siden oss», sto det i stortingsmeldingen teringslista», sa Støre i sin halvår- Hennes kollega er uenig. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41

FOTO: OLIVIER HOSLET/SCANPIX

– Norge kan påvirke EU og gjør ningsprosessene i EU. Det gir visse Haga la den rødgrønne regjeringen Både ja- og nei-siden smiler seksemplet som trekkes fram av alle det, sier Bilyana Raeva som leder begrensninger i mulighetene for å i allianse med Finland, Sverige og Miljø- og utviklingsminister Erik Ny Tid har snakket med om norsk EØS-komiteen i Europaparlamen- påvirke EUs politikk, men denne Slovenia føringer da EU i 2005 Solheim mener en viktig grunn påvirkning. tet. Ifølge henne er Norge og Island regjeringen prøver mer aktivt enn åpnet for begrenset gjeninnføring til at hans regjering har hatt mer Leder i Nei til EU, Heming uunnværlige for utviklingen av EUs tidligere, sier Gudmundsen som av differensiert arbeidsgiveravgift suksess med å øve innfl ytelse i EU, Olaussen trekker fram at EUs mari- nye Arktis-strategi. Støre opplever mener det er mer presist å snakke som distriktspolitisk virkemiddel. er at medlemskapsdebatten er lagt timpolitikk har fått et større miljø- at EU er interessert i norske syns- om medvirkning enn påvirkning. Et annet eksempel på at det går på is. fokus, noe som er i norsk interesse. punkter i arbeidet med strategien, Gjennom utredninger av EU/ an å legge føringer for EUs politikk – At vi slipper hver dag å disku- Generalsekretær i Europabevegel- og i forbindelse med at EU i disse EØS-arbeidet i norsk forvaltning er kjemikalieforordning REACH tere om vi skal inn i EU, gjør oss sen, Grete Berget, trekker også fram dager retter blikket nordover, invi- har han vært med på å vise at fokus som regulerer merking, registre- mer avslappet i forhold til påvir- maritimpolitikken. terer han 25. november til konfe- har vært på implementere nytt EU- ring og bruk av farlige kjemikalier. kningsarbeidet, sier Solheim. Han – Maritimpolitikken til EU er ranse om EU og nordområdene i regelverk, ikke på påvirkning. Etter en lang dragkamp mellom understreker at man som utenfor- godt eksempel på hvordan norske Tromsø. – Forskning viser at små land i miljø- og industriinteresser ble land må basere påvirkningen på eksperter la premissene for EU. EU kan ha stor innfl ytelse hvis de direktivet vedtatt i 2006. uformell, personlig kontakt. Men det var ekspertene og ikke poli- Alliansebygging bygger gode allianser, men dette er – I Norge hadde vi strengere krav For tiden jobber det rundt 60 tikerne som la premissene, påpeker I Norge er seniorrådgiver i Direkto- mer krevende for Norge som ikke til kjemikalier enn EU, og det var i norske nasjonale eksperter innenfor Berget. Hun er svært fornøyd med ratet for forvaltning og IKT, Jan Ole er med i unionen, sier Gudmund- Norges interesse at EU skulle skjerpe ulike områder i EU-kommisjonen. satsingen på en mer aktiv europa- Gudmundsen, en av dem som har sen. kravene. Fordi vi lå foran og hadde Nasjonale eksperter er ikke repre- politikk. fulgt nøye med på hvordan norske Det er altså ikke nødvendigvis kunnskapen, hadde norske syns- sentanter for norske myndigheter, – Mer åpenhet har synliggjort myndigheter bruker mulighetene slik at det bare er størrelse som tel- punkter mulighet til å vinne fram. I men er likevel en viktig arena for å hvor nært Norge er knyt- som EØS-avtalen gir for påvirk- ler. Strategisk arbeid fra små med- hele prosessen jobbet Norge tett med lykkes med å komme med norske tet til EU-samarbeidet og ning. lemsland kan også gi resultater. ulike aktører i EU og her ble også innspill på et tidlig stadium i utvik- mangelen på stemmerett. – EØS-avtalen er primært opp- Et slikt eksempel er differensiert norske miljøaktører hørt. Dette er lingen av EUs politikk. Den norske Vi ser og hører hvordan rettet for å gi EØS-landene adgang arbeidsgiveravgift. Ifølge daværende et eksempel på at det går an å jobbe eksperten som kom med innspill statsrådene reiser rundt til EUs indre marked, ikke til beslut- regionalminister og Sp-leder Åslaug strategisk, sier Gudmundsen. til EUs maritimpolitikk, er sukses- i Europa for å prøve å få 42 ETIKK & SAMFUNN NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: MINDAUGAS KULBIS/SCANPIX innfl ytelse. Det er vel og bra at de prøver, men det er samtidig tungvint og bortkastet bruk av res- surser, sier Berget som mener tilnærmingen til EU har gått raskere under den rødgrønne regjeringen enn tidli- gere. Nei til EU er også positivt inn- stilt til regjeringens europapoli- tikk fordi den erkjenner at EU- medlemskap for tiden er uaktuelt og at Norge må bruke de kanalene som fi nnes for å påvirke EU. Det mener Olaussen den rødgrønne regjeringen har fått til i større grad enn regjeringer før dem. – Denne regjeringens innsats har gitt resultater tidligere regje- ringer ikke har kunnet vise til, og har til en viss grad blitt fl inkere til å ivareta norske interesser. Norge jobber bra med å påvirke kommisjonen på et byråkratisk nivå, særlig når det gjelder fi ske og skipsfart, sier Olaussen. Han synes likevel at regjeringen over- ser viktige områder i sin priori- tering. – Norske myndigheter har i for liten grad engasjert seg i spørsmål som har med faglige rettigheter og arbeidsmiljø. Et annet område er pasientrettighetsdirektivet om pasientmobilitet som har vekket stor bekymring i EU. Her har ikke norske myndigheter vært målret- tet i sin påvirkning slik som de lover i meldingen, sier Olaussen.

– Få kjenner EØS På områder der Norge ikke har Litauere feirer i gatene i Vilnius etter at landet ble medlem av EU i 2004. For å delta i EUs indre marked betaler Norge om lag ti milliarder kroner til utvikling sammenfallende interesser med i EUs nyeste medlemsland. EU, er det mer krevende for Norge å få gjennomslag. Dette gjelder – I parlamentet som helhet er måte, sier Frisvold. Hadde Norge blant annet i forhandlingene om det få som kjenner til EØS-avtalen vært medlem, tror Frisvold at Norsk EU-motstand øker markedsadgang for landbrukspro- og hva den innebærer for Norges politikerne aktivt hadde søkt etter ■ Mens fi nanskrisen har fått islandske nei-partier til å være mer dukter. forhold til EU. Det er ikke særlig informasjon og innspill for å for- åpne for EU-medlemskap og politikere i land som Danmark og Sve- – Vi får raskt høre det fra de viktig for de fl este, sier Wallis. svare norske interesser overfor rige er overbevist om at det er på tide å erstatte kronen med euro, andre landene hvis vi prøver å sine kollegaer i EU. viser nye meningsmålinger at EU-motstanden i Norge øker. Aldri påvirke EU på områder som ikke – Håper EU sover – Fordi norske politikere ikke før har så få vært for et norsk medlemskap. direkte faller inn under EØS, men Den norske aktøren som ofte sitter i ministerrådet eller i Euro- ■ 32,8 prosent sier de ønsker norsk medlemskap i en undersø- like fullt er viktig for oss, sier omtales som den som har hatt paparlamentet der forhandlingene kelse som Sentio har utført for Nationen og Klassekampen, mens informasjons- størst suksess med foregår og beslutningene tas, blir 38 prosent sier de ville stemt ja om det var folkeavstemning i mor- råd Rune Bjå- sitt påvirkningsar- de ikke tvunget til å ta stilling til gen, ifølge en undersøkelse Respons har laget for Aftenposten. Nei stad ved den «Denne beid overfor EU, er politikkområder som angår oss i til EU har rekordoppslutning, Europabevegelsen mener EU-med- norske EU- miljøorganisasjo- aller høyeste grad. Det kan ofte regjeringens lemskap vil aktualiseres hvis Island søker, mens utenriksminister delegasjonen nen Bellona. Da virke som om norske myndighe- Jonas Gahr Støre understreker at den rødgrønne regjeringen ikke vil i Brussel. Et innsats har kommisjonen la ter forholder seg til EU som en ta initiativet til en ny EU-søknad. eksempel der gitt resultater fram sitt forslag sovende hund – hvis vi tier stille, Norge så langt til EUs klima- og merker de kanskje ikke at vi også har hatt van- tidligere energipakke i må implementere et direktiv, sier som ville gi best uttelling for både innfl ytelsen det er vanskelig å skelig for å få regjeringer ikke 2007, inkluderte Frisvold. giver- og mottakerland. Dét hadde måle, det samme gjelder for den gjennomslag, det en satsing på Et eksempel kan være pen- vært virkelig aktiv europapolitikk, fi nske og svenske. Man kan i noen er det norske har kunnet vise tolv teknologipro- gene Norge må betale for å delta sier Frisvold. tilfeller kjenne igjen en «norsk» kravet om et sjekter for CO2 i EØS-samarbeidet, de såkalte formulering i et dokument eller EU-forbud mot til.» – håndtering. Bel- EØS-midlene som i hovedsak går Demokratisk utfordring et direktiv fra EU, men man kan utkast av fi sk. Heming Olaussen, lona-leder Frede- til sosial og økonomisk utvikling Spørsmålet om Norges innfl ytelse aldri vite hvordan formuleringen Mens Norge ric Hauge hadde i EUs nye medlemsland i øst- og i EU er svært viktig, mener EU- havnet der, sier Sverdrup. har totalforbud Nei til EU kommet med i Sentral-Europa. Norge bidrar i ekspert Ulf Sverdrup Universitetet Han synes det ville være mer- mot utkasting Europakommisjo- perioden 2004-2009 med om i Oslo. Det handler om demokra- kelig om et ikke-medlem skulle av fi sk, har nens teknologi- lag ti milliarder kroner og er nå tisk kontroll, noe som er begrenset få EU til å gjøre noe de ellers ikke EU påbud om at fi sk som er for plattform for fangst og lagring av i forhandlinger om størrelsen på i EU og i hvert fall for Norge som ønsker å gjøre. liten eller av feil art, skal kastes CO2, og Bellona fi kk plass i fl ere bidragene etter 2009. ikke er medlem. – Men hvis Norge eller norske på sjøen. ekspertgrupper. De var med på å – For tredje gang har Norge – Hvis vi skal være et demo- aktører sitter med relevant infor- For de andre medlemslandene, sette preg på en del av energipak- sittet helt i ro og ventet til EU- krati, må vi vite om politikerne masjon, vil EU-kommisjonen er det ikke like lett å forstå hvor- ken som etter planen skal vedtas landene har kommet fram til hva våre gjør det de sier de skal gjøre. selvsagt lytte til dem. Men det er for Norge skal få gjennomslag for i desember i år. de vil kreve av oss. Hadde Norge Det er en forutsetning for å holde stor forskjell på å bli lyttet til og synspunkter når vi ikke er med i – For å nå fram må man ha et i stedet gått ut tidlig, og sagt at vi dem ansvarlige. Men vi vet ikke å ha makt til å gjøre endringer EU. Nylig diskuterte komiteen i forslag som tjener Europa som kan investere i et fond som skal hva norske politikere sier i EU i politikken. Norge påvirker nok Europaparlamentet som har med helhet. Der må norske myndighe- rense Østersjøen eller betale for fordi det ikke fi nnes referater fra ikke EU i noe særlig grad, sier EØS-avtalen å gjøre, om det nor- ter bli fl inkere, sier Frisvold. Han storskalaanlegg for fangst og lobbymøter, og det blir særlig van- Sverdrup. ske Stortinget og det islandske mener EØS-avtalen gjør norske lagring av CO2 i Polen, eller noe skelig å holde regjeringen i Norge Hvis Norge kan påvirke EU Alltinget skulle få sette opp per- politikere passive. annet som går midt inn i hjertet av ansvarlig fordi vi ikke deltar der til å fatte beslutninger som også manente kontorer i Europaparla- – Norske politikere kvier seg hva EU er opptatt av, ville vi kunne man voterer, sier Sverdrup. ivaretar norske interesser, er det mentets bygning i Brussel. Parla- for å uttale seg om EUs politikk- fått mange medlemsland med på Samtidig som forskeren ser positivt – slik både ja-siden og mentariker Diana Wallis forteller områder før de kommer på EØS- laget. Det burde for eksempel behovet for å måle innfl ytelse, tror nei-siden påpeker. Men til tross at ikke alle parlamentsmedlem- komiteens agenda. Det er som vært avholdt høringer i Norge han det er omtrent umulig fordi for noen suksesshistorier, er det mene synes at det er riktig at land regel to-tre år etter at diskusjonen og Brussel der man involverte EUs politikk handler om kompro- stor sjanse for at Norge i mange som ikke er med i unionen, skal er avsluttet i Brussel. Tjenestedi- myndigheter, næringsliv og det misser og hestehandel. sammenhenger ender som vegg- få lov til det. rektivet er et trist eksempel i så sivile samfunn for å fi nne saker – Det er ikke bare den norske pryd. NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 43 VERDIFORUM

DENNE UKEN: Finanskrisen har vist oss manglene i det økonomiske systemet. Innen adferdsøkonomien studerer man kombinasjonen av psykologi og økonomi og endrer synet på «det økonomiske menneske». Det grunnlaget handelshøyskolene har forsynt tusenvis av økonomer med hvert år er utdatert. Våre økonomiske hjerner trenger ny «programvare» – som sikrer etisk handling, skriver Jørn Bue Olsen. Jørn Bue Olsen er siv.ing. og ekon. dr. og driver eget rådgivningsfi rma i ledelse og etikk. E-post: [email protected] Finanslederes nye «programvare» BUs Nettverk for miljø og sam- et av verdens største energiselskap Enron funnsansvar inviterte nylig til styrte selskapet mot konkurs. I konsern- BCSR-konferanse om «Bedrifters ledelsen satt ifølge en norsk-amerikansk samfunnsansvar». Også her setter professor svært fl inke mennesker, som fi nanskrisen rammer. Finanssektoren er hadde fått priser for miljøarbeid og som jo næringslivets «blodomløp» – eller som hadde etiske retningslinjer på 60 sider. en maskiningeniør ville uttrykke det – Likevel snøt og bedro de kunder, ansatte «oljen i næringslivsmaskineriet». og pensjonister for ufattelige 66 mil- liarder $. Nærmest alt var lov. Alle andre Er alle industrikonsern gjorde jo dette også. En kjent amerikansk blitt fi nansselskaper? professor uttalte følgende: «Enron-grådig- Men ikke bare det: Mange store industri- heten var farligere enn terrorangrep …» konsern tjener jo i dag like mye eller mer Men dette gjaldt vel ikke Norge? Noen penger på fi nanstransaksjoner enn det norske bedriftsledere snakket i begynnel- de «egentlig» skulle gjøre. De er jo mer sen om at dette skjedde bare «der borte» fi nansselskaper enn – ikke her i Norge. Det industriselskaper! Og var før det startet for fullt svært mange av de øvrige her i Norge med Finance styres av fi nanssektorens «Det er jo sånn Credit-saken, Vannverket mekanismer – børsen at fabrikkene på Romerrike, Vinmo- osv. Telenor må ses som nopolet, Statoil, Terra- et fi nansselskap som tilbakekaller biler saken og Acta-saken og tilhører alt ved fi nanskul- med feil på – er så videre. Og i september turen – ikke et tradisjo- og oktober 2008 raser nelt teleselskap som skal det nødvendig Norge nedover på Trans- bringe telefonen ut til å «tilbakekalle» parency Internationals folket i grisgrendte strøk korrupsjons-indeks – nå diskuterte antakelsene og oppsummerte gammeldags – og må avinstalleres – han eller landsbygda i Bangla- noen årskull med er vi dårligst i Norden, problemet slik: Mennesket er jo også foreslår et nytt program – som ikke ennå desh. Med en markedsø- siviløkonomer?» og vi er dårligere enn 1. Irrasjonelt, og har en tilbys i stor skala i (fi nans-) markedet. konomi som er global blant annet Singapore, 2. Utvidet motivasjon. Denne «Busines as usual-pakken» og sammenfi ltret, men Hong Kong og Tyskland! Mennesket motiveres jo vitterlig også styrer våre oppfatninger av menneskene samtidig anarkistisk: Et Vi snakker om holdnin- av andre mål og midler: sosiale, moral- og verden rundt oss. Og de styrer våre frislipp med hensyn til sikkerhetsnett, ger og kultur som sprer seg på tvers av ske, egenverdi med fl ere. Med andre ord: handlinger. Den styrer oss i jobbrollen i etikk og regler uten like, tillatt av statlige landegrenser, som følger med i globalise- Man modifi serer nå antakelsen om homo fi nansbransjen. I en tradisjonell fi nans- myndigheter over hele verden. Derfor får ringens og markedskulturens utbredelse. economicus – det grunnlaget handels- leders hode består programpakken av altså «kreative» boliglånsselgere i USA Disse har mange positive følger, men høyskolene som NHH, BI osv. har forsynt ledelses-programmer, økonomi-program- tett fulgt av de «forenede megler-treller» viser nå også sider vi gjerne skulle vært landets tusenvis av økonomer med hvert mer, jusprogrammer, osv. I en litt eldre i alle land (fritt etter Marx) oss alle ut i en foruten. år. Og han fl eipet med en kanskje meget utgave av programpakken har vi også systemkrise. For realøkonomien med deg alvorlig sak: Det er jo sånn at fabrikkene «straffevarslere»- programmet» (jf. Sie- og meg i den vestlige verden har jo ikke Fokus: Greenspans tilbakekaller biler med feil på – er det mens). En pakke mange ledere ennå ikke mangel på varer og tjenester. Nå utsetter menneskelige faktor nødvendig å «tilbakekalle» noen årskull har fått avinstallert. Og en hovedsvakhet vi altså å kjøpe større bil og båt, kjøpe en Professor Alexander Cappelen ved Norges med siviløkonomer? med mange av disse gamle «Business as ekstra hytte osv. For det vi har er jo mer Handelshøyskole holdt et interessant usual-pakkene» er at de nærmest totalt enn nok til å ha et godt liv! foredrag på CSR-konferansen – om det Dataprogrampakken synes å mangle programvare som sikrer økonomiske mennesket – homo econo- «Business as usual» etisk handling . Sentralbanksjef Greenspans micus. Vi snakker om den antakelsen om Jeg synes en del av det som mennesker Noen av «programmene» er vi bevisste erkjennelse hvordan mennesket egentlig er, og som vi er i stand til å gjøre er gåtefullt, f.eks. på, men det skumle her er at mye er også Og som USA tidligere sentralbanksjef kan si ligger til grunn for fi nanskulturen. grådigheten: Det er en drift på linje med ubevisst! Forskere snakker om at ca. 80 Alan Greenspan innrømmet i ettertid: I standard økonomisk teori antas homo seksualdriften, forklarte en norsk-ameri- % av impulser til handling kommer fra Systemets selvregulerende evne fungerte economicus å ha to primære egenskaper. kansk fi nansprofessor. Samtidig mener tildels ubevisste «ferdige» programmer ikke. Han innrømmet dessuten følgende: Det er: jeg vi kan hente eksempler på noe av den i vår hjerne: mentale strukturer, hand- ■ Utfordringen er den menneskelige 1. Fullkomment rasjonelt samme gåten fra andre bransjer: Hvordan lingsskjema, prosedyrer og ritualer. Dvs.: faktor. 2. Egeninteressert kan en verdensmester i idrett et år gjør Vi handler uetisk uten å tenke! En form ■ Vi kan ikke bygge et økonomisk sam- Hvis dette er en riktig antakelse, så kan det veldig dårlig året etter. Folkevettet for hjernevask. funn uten et etisk fundament. vi bygge på det videre. Hvis det er galt, forklarer hovedpoenget her: «Det sitter har vi et kjempeproblem. For når dette og mellom øra». Folkevettet har jo rett! Programmer for CSR, Man antok at aktørene skulle vise noen bare dette legges til grunn for utviklingen Så la oss nå se vår hjerne som en PC. samfunnsansvar og etikk etiske reservasjoner – det skjedde ikke. av det økonomiske systemet, samt hele I vår PC har vi gjerne installert pro- Mange imøteser den nye stortingsmeldin- I stedet for branngater i økonomien sto den fi nansielle sektoren (inkludert indus- grampakken Microsoft offi ce med fl ere gen om næringslivets samfunnsansvar dominoklossene tett som hagl. I den utvi- triselskapene), så må det bli galt. Det er underprogrammer (Word, Excel osv.). Vi som er varslet i høst. Å endre en kultur dede fi nanskulturen har de selvutviklede jo dette vi legger til grunn for bygging av ser så på våre hjerner som datamaskiner. tar tid. Gamle kulturer skal avlæres eller spillereglene vært slik en direktør i en våre foretakssystemer og virksomhetsle- Her har Cappelen og andre professorer «avprogrammeres», og ny «programvare» konsernstab i Norge sa til meg i 2001: Alt delse, som belønningssystemer for ledere installert inn i studentenes hjerner en for CSR, samfunnsansvar og etikk skal er lov. Så lenge du ikke blir sett. og meglere. «programpakke» som vi kan betegne «installeres». En del bedrifter tar virkelig Gjelder dette fortsatt? I adferdsøkonomien studerer man nå «Business as usual-pakken». Med mange tak i dette nå, mens mange – jeg frykter kombinasjonen av psykologi og økonomi: underprogrammer – på samme måte de fl este – henger igjen med gammel Som USA, så Island og Norge …? Hva skjer i markeder hvor noen aktører som Microsoft Offi ce. Her ligger blant «programvare». Utfordringen blir da som Noe av min forklaring på spørsmålet er viser menneskelige begrensninger og annet. programmet «homo economicus». Peer Gynt sa det: «Når utgangspunktet er at dette rushet startet i 2001: Ledelsen i menneskelig kompleksitet? Cappelen Et program Cappelen mener kanskje er som galest, blir resultatet tidt originalest», - og unngå museskader!

RollerMouse Pro · Plug & Play · 800 dpi · Ekstra lang rullestav · Passer både til høyre- og venstrehendte

Tar musen for stor plass i din hverdag? Velg den beste ergonomiske løsningen.

RollerMouse Pro er en enkel løsning som forener raffinert design med nyeste RollerMouse Pro er plassert rett foran kroppen og utstyrt med en ekstra lang viten innenfor ergonomi. rullestav. Dermed unngår du unødig belastning av kroppen og musklene, og oppnår samtidig større bevegelsesfrihet og fleksibilitet. Et første og viktig Med en tradisjonell mus arbeider du kanskje fint i forhold til datamaskinen – skritt for å unngå museskader. men ikke alltid i forhold til din egen kropp! Det kan du gjøre noe med. De store, lett tilgjengelige knappene har gjennomtenkte funksjoner, som Med RollerMouse Pro trenger du ikke inngå kompromisser med din egen dessuten kan programmeres til å utføre akkurat de funksjonene du ønsker. helse. 300 000 brukere i de nordiske land har allerede truffet et valg. For eksempel kan dobbeltklikk-knappen spare deg for svært mange bevegel- ser i løpet av en arbeidsdag.

Prøv selv. Ring 21 66 17 16 og prøv RollerMouse Pro selv, gratis og uforpliktende i 2 uker.

Les mer om RollerMouse Pro og om hvordan du arbeider ergonomisk korrekt på www.contour-design.no NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE STILLINGSANNONSER 45

Spennende, fremtidsrettet lederstilling i Skatt vest:

Seksjonssjef ved Skatteoppkrever utland (Su) Nåværende seksjonssjef har ønsket seg over i annen stilling i Skatt vest og vi søker derfor hennes etterfølger. Stillingen er ledig for tiltredelse 1. januar 2009. Skatteetaten har ca 6200 tilsatte og består av Skattedirektoratet, G20 vil kontrollere 5 regioner samt Skatteopplysningen og Oljeskattekontoret. Fra 1. januar 2008 er Skatteetaten i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane organisert i en region. Skatt vest er inndelt i avdelingene lederlønningene Veiledning, Fastsetting, Kontroll og rettsanvendelse, Skattekrim, Kontroll med noen former Videre ønsker G20-regjerings- Innkreving samt Sentralskattekontoret for utenlandssaker. sjefene å bedre gjennomsiktighe- Skatteoppkrever utland utgjør en del av Innkrevingsavdelingen i Skatt for lederlønninger mer ten og tilsynet med fi nansmarke- gjennomsiktighet i dene, og sikre at institusjonene gir vest. Seksjonssjefen inngår i avdelingens ledergruppe. fi nansmarkedene. Det bedre og mer fullstendige opplys- Seksjonen har for tiden ca 50 ansatte fordelt på 3 grupper: Trekk og ninger om sine disposisjoner. I er to av de tiltakene tillegg arbeider sterke krefter også regnskap, saksbehandling og kontroll samt innkreving og bistand. som deltakerne på G20- for å bli kvitt skatteparadisene, hvor Kontoret holder til i nye, trivelige lokaler i Skattens hus på Lagårdsveien i Stavanger. toppmøtet i forrige uke det er mulig å stikke vekk penger som unndras beskatning eller som ble enige om, i et forsøk er tilegnet på kriminelt vis. Seksjonens hovedoppgaver er å ivareta den statlige skatteoppkrever- på å hindre fremtidige Europeiske medier var lite oppgaven knyttet til kommune 2312, som i hovedsak består i innkreving imponerte over hva som kom ut av skatt og avgift for utenlandske selskaper/arbeidstakere utlignet ved fi nanskriser av den typen av møtet av konkrete tiltak, men Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Som en del av seksjonen verden nå opplever. gruppen kom med løfter om refor- inngår en gruppe revisorer som foretar kontroll av lønnsområdet. mer både i Verdensbanken og det Kontrollene foretas i inn- og utland. I tillegg har seksjonen nylig AV DAG HÅKON HELLEVIK internasjonale pengefondet. En overtatt arbeidet med innkreving av skattekrav mellom norske og [email protected] viktig begrensning var imidler- utenlandske skattemyndigheter. tid at president George W. Bush En erkjennelse som har bredt seg sitter på oppsigelse, og at det vil Ønsket bakgrunn i krisens kjølvann, er at bonusord- ta tid også etter 20. januar før Skatt vest søker etter en engasjert og resultatorientert leder med godt ninger som belønner kortsiktig man forventer at Barack Obamas humør og god og relevant erfaring fra offentlig eller privat virksomhet. verdistigning kan fungere svært administrasjon vil kunne ta noen Lederegenskaper som initiativ, samarbeidsevne samt evne til å forankre negativt i et langsiktig perspek- dyptgripende avgjørelser. og gjennomføre beslutninger vil bli vektlagt. tiv. Ordningen med opsjoner til Statsminister Jens Stoltenberg ledere er en slik ordning. Opsjo- sier han er glad for enigheten på En stor del av kontorets informasjon og korrespondanse foregår på ner kan gi betydelige gevinster møtet, og ikke minst for ønsket om engelsk. Det er derfor nødvendig med gode engelskkunnskaper. Søkere hvis en aksje stiger i verdi, men å begrense ledernes muligheter til bør fortrinnsvis ha juridisk eller høyere økonomisk utdanning. Søkere har ingen tilsvarende nedside å få uheldige bonusordninger. – hvis veksten uteblir eller verdien Dette kan være begynnelsen på med annen utdanning kan også komme i betraktning. synker. Resultatet kan bli ledere en bedre organisert internasjonal Betingelser som prioriterer sterk vekst på kort økonomi, og bidra til å redusere sikt fremfor å bygge langsiktige og faren for at det oppstår tilsvarende Vi tilbyr en stilling med stor frihet, høy grad av innflytelse og mer bærekraftige verdier. fi nanskriser, sier han til NTB. muligheter for utvikling i en ny organisasjon. Stillingen avlønnes i kode 1211, Seksjonssjef, i ltr. 65 – 80 (kr. 505.600 – 704.300), avhengig av kvalifikasjoner. Det trekkes 2 % innskudd til Xjj Spørsmål om stillingen kan rettes til seksjonssjef Kristine F. Standal, Fca\ tlf. 51 86 89 62 eller 481 25 033 evtl. til avd. dir. Arnljot von Mehren, *%''' Blcc tlf. 55 57 36 09 eller 916 17 297 (ikke 20. - 27/11). >Xjj )%''' 9`fdXjj\ 9`fdXjj\ Søknadsfrist: 01. desember 2008 Skatt vest foretrekker elektronisk søknadsbehandling. Utlysningstekst (%''' 8kfdbiX]k MXeebiX]k samt søknadsskjema finner du ved å gå inn på våre nettsider www.skatteetaten.no. Søknader med attester vil ikke bli returnert. ' 8ee\k#]%\bj% (0/' (00' )''' )'(' )')' )'*' m`e[biX]k% B`eXm\ek\j‚_X[\kjkµijk\Y\_fm\k ]fiep\e\i^`%Jµpc\e\m`j\iY\_fm\k`)'*'%

8]i`bX

CXk`e$8d\i`bX 8ccµbe`e^` ¥jk$Cg‚jXdd\d‚c\\e_\k% B@C;<1@8<&nfic[\e\i^pflkcffb%fi^&&EK9 46 STILLINGSANNONSER NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Vil du annonsere her? Ring 815 44 110 www.lederjobb.no

orapp.no I SALG NÅ – økonominyheter hele dagen Bestill abonnement: lmd.kundesenter.com NR. 42 – FREDAG 21. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 Tilbake- og fremoverblikk NESTE UKE www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for DETTE SKJEDDE DETTE SKJER ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- 21. november fredag ansvar og faglig utvikling. ■ i 1783 fl øy de første menneskene i en Mariann og Marianne har navnedag. Vi fokuserer på det viktigste som varmluftsballong. Dette ble utført av brø- ■ Lillestrøm: Bokmessen 2008, Norges Varemesse. skjer innen ledelse, politikk, øko- drene Joseph og Etienne Montgolfi er ■ Oslo: Alarmprisen 2008 deles ut. Rockefeller, Oslo. nomi og næringsliv. ■ i 1876 ble forfatteren Olav Duun født ■ Molde: Première på «Invasjon!» av Jonas Hassen Khemiri. ■ i 1963 tillot Vatikanet bruk av morsmål i Teatret Vårt kl. 18.00. Ukeavisen Ledelse er uavhengig kirken i stedet for latin ■ Oslo: Oslo Internasjonale Filmfestival. 11 dager med nye spil- og ikke et talerør for noen ■ i 1974 detonerte IRA to bomber i puber i lefi lmer, dokumentarfi lmer, animasjon, musikkfi lmer og kunster- organisasjoner. Birmingham, 17 ble drept og 20 såret portretter. Visninger på Filmens Hus, Eldorado og Rockefeller. REDAKSJON: ■ i 1995 ble fredsavtalen i Bosnia-Herzego- Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 vona inngått i Daytona, Ohio E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8-16: 22. november lørdag Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 E-post: [email protected] ■ i 1890 ble den tidligere franske president Charles de Gaulle Cecilie, Silje og Sissel har navnedag. ANNONSE: født ■ Oslo: Feminismekonferansen 2008. Tromsø: Lørdagsuniver- ■ Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 i 1911 kom Spitsbergen radio/LFG på lufta fra Svalbard sitet: «Hvorfor trenger vi et privatliv? Etiske refl eksjoner rundt E-post: [email protected] ■ i 1927 ble Gershwins musikal «Funny Face» uroppført spørsmål om personvern og retten til å være i fred.» Foredrag POSTADRESSE: ■ i 1940 opprettet NS Norges Idrettsforbund, noe som førte til ved Kjersti Fjørtoft, Institutt for fi losofi . Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo idrettsstreik ■ Bodø: Kom ikkje med heile sanningi! Riksteaterets jubile- ■ BESØKSADRESSE: i 1943 oppnådde Libanon selvstendighet fra Frankrike umsforestilling i anledning Olav H. Hauges 100-årsjubileum. Kongens gate 22, Oslo ■ i 1963 ble den amerikanske presidenten John F. Kennedy skutt Lillesalen kl. 19.30. UTGIVER: Mentor Medier AS PRIS: kr 1285 per år (45 utg.) 23. november søndag TRYKKERI: Nr1Trykk AS ■ i 1940 ble stillverkene på Akers og Nylands verksteder sprengt Klaus og Klemens har navnedag. i luften av sabotører ■ Libanon: Feirer uavhengighetsdag. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: ■ i 1956 ble Grunnlovens bestemmelse om at jesuitter ikke ■ Sola: Bach og sønner. Stavanger Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] hadde tilgang til riket opphevet barokkensemble spiller musikk av Johan ■ i 1973 bestemte Handelsdepartementet at alle bensinstasjoner Sebastian Bach og hans sønner i Sola ruinkirke REDAKTØR: skulle holde stengt i helgene på grunn av oljekrisen kl. 17.00. Programmet inneholder blant annet: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected] ■ i 1977 la Thor Heyerdahls ekspedisjon med «Tigris» ut på sin J.S.Bach Suite i H-moll for fl øyte og orkester. DESKSJEF: ■ ferd fra Irak Oslo: Geitekillingen som kunne telle til ti. Barnejazz med Nils Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] ■ i 1978 ble stemmerettsalderen ved grunnlovsendring senket til Jansen (saksofoner og klarinetter) og Espen Rud (sang, forteller 18 år og tromming) basert på Alf Prøysens fortelling. Kampen Bydels- REDAKSJONSSEKRETÆR: hus kl. 15.00. Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] 24. november mandag JOURNALISTER: Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] ■ i 1632 ble den nederlandske fi losofen Spinoza født Gudrun og Guro har navnedag ■ i 1642 oppdaget Abel Tasman Tasmania ■ Østerrike: OPEC-møte om fi nanskrisen i Wien. Organisa- Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] ■ i 1859 ga Charles Darwin ut «Artenes opp- sjonen av oljeeksporterende land har framskyndet sitt november- Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] rinnelse» møte for å diskutere virkningene av den internasjonale fi nanskri- Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] ■ i 1934 ble Sven-Bertil Taube, svensk skue- sen på oljemarkedet. Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] spiller og sanger, født ■ Oslo: «Krig og opium i Afghanistan. Konsekvenser og ■ i 1944 gjennomførte 88 amerikanske fl y det ansvar». Foredrag med blant andre Jan Egeland. Direktør ved Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] første bombeangrepet mot Tokyo NUPI, Ms. Weeda Mehran, Afghanistan International Human Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 ■ i 1963 ble Lee Harvey Oswald, mistenkt for Rights Commission (AIHRC), og Thomas Pietschmann, United [email protected] mordet på John F. Kennedy, skutt og drept av Nations Offi ce on Drugs and Crime (UNDOC). Nobels Fredssen- REDIGERER: Jack Ruby for åpent fjernsynskamera ter kl. 08.30-14-30. Bjørn Bjørkli – 22 31 02 47 — [email protected] ■ i 1969 landet Apollo 12 trygt i havet etter den andre bemannede måneferden DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 [email protected]

25. november tirsdag WEB: ■ i 1881 ble forfatteren Oskar Braaten født Kari, Katarina og Katrine har navnedag. Marianne Reinskou Granerud ■ i 1925 undertegnet Norge og Sverige en avtale om at tvister ■ Tromsø: Utenriksminister Jonas Gahr Støre har invitert 40 Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] mellom de to landene skulle løses på fredelig måte ulike representanter til rundebordskonferanse om EU og nord- ■ ANNONSER: i 1936 signerte Tyskland og Japan Anti-komiternpakten, som områdene på Universitetet i Tromsø. EU retter sine øyne mot Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse innebar at de skulle «konsultere» hverandre hvis noen ble utsatt nordområdene og lanserer sin første strategi om Arktis - dette 22 31 02 18 — 92 44 58 46 for et angrep fra Sovjetunionen ønsker ministeren en dialog og debatt om. Teo Studentkafé, [email protected] ■ i 1963 ble John F. Kennedy begravet på Arlington kirkegård Universitetet i Tromsø, kl. 11.00-16.00 Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse ■ i 1974 innledet Norge og Sovjetunionen forhandlinger om ■ Grønland: Folkeavstemning om selvstyre. 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] grenselinjer på kontinentalsokkelen i Barentshavet ■ Surinam: Feirer uavhengighetsdag. Uavhengighet fra Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 Ned erland i 1975. [email protected] Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 26. november onsdag [email protected] ■ i 1869 ble dronning Maud født Konrad og Kurt har navnedag. Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator ■ i 1924 ble Mongolia erklært som selvstendig stat ■ Kristiansand: Filosofi café med forsker og fi losof Henrik 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ i 1922 gikk Howard Carter og Lord Carnarvon inn i Tutankha- Syse: «Hva er etikk? Tanker om rett handling og medmennes- OPPLAG: mons grav, som de første på over 3000 år. kelighet i de raske forandringers tid». Kick Malt & Mat. Dørene Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 ■ i 1999 gikk Hurtigbåten «Sleipner» gikk på et skjær nord for åpnes kl. 1845 og foredraget begynner kl. 1930. [email protected] ■ Haugesund og sank. 16 mennesker omkom Bergen: Katt på hett blikktak (1958). Regissør: Richard Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 ■ i 2003 hadde Concorde den siste fl yvetur noensinne Brooks. Filmvisning på Cinemateket USF kl. 21.15. [email protected]

PFU er et klage organ opp nevnt 27. november torsdag av Norsk Presse forbund. ■ i 1701 ble den svenske oppfi nneren og Torlaug og Torleif har navnedag Organet, som har medlemmer astronomen Anders Celsius født ■ Finland: De nordiske statsministrene holder et ekstraordi- fra presseorganisa sjonene ■ og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i 1825 ble det gjennomført folketelling nært møte i Helsingfors om den internasjonale fi nanskrisen i ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn i Norge, og folketallet passerte for første forbindelse med Nordisk Råds 60. sesjon som åpner tirsdag. og nettpublikasjoner). gang en million ■ Oslo: Samferdselsdepartementet – sammen med Jernbane- Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: ■ i 1944 ble det tyske fangeskipet «M/S verket – inviterer til seminar om utredning av høyhastighetsba- 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Rigel» skutt i brann av britiske fl y, mer enn ner. På seminaret vil blant annet resultatene fra utredningsarbei- ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til 2500 mennesker omkom dene gjennomført i 2008 bli presentert. Hotel Opera kl. 08.30 å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale ■ i 1953 døde dramatikeren Eugene O’Neill – 16.30. i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] SCANPIX HOLM/ FOTO: SAUL LOEB/SCANPIX FOTO: MORTEN FOTO: FOTO: FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

UKENS NEGER

USA har valgt president, men er vi vet rammet alt fra samfunnsde- Barack Obama svart, afroamerika- batten til barnelitteraturen, og både ner eller afrikansk-amerikansk? Dan- Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner Liv Signe Navarsetes sjåfør har fått boten sin for råkjøring, men hos ministeren sitter panikken i ske Ritzau har bestemt seg, leser vi har blitt tvunget til å slutte å bruke kroppen fremdeles. på journalistenes faglige nettsider, ordet til tross for at begge for lengst journalisten.no: er døde. Nå venter vi bare på en «Barack Obama er sønn av en nyinnspilling av den kjente Hellbil- svart kenyansk far og en hvit ameri- lies-slageren «En mann av helt eller kansk mor, hvorfor det objektivt sett delvis etnisk afrikansk opprinnelse Klarsynte mot spøkelser vil være like galt å betegne ham som sto på Ål stasjon». Gutta må nok svart som det ville være å betegne fl ikke litt på melodien også, for at Ledelsen ved Blakstad syke- seksjonsleder Harald Rønning hadde hentet inn de to klar- ham som hvit. Ritzau har derfor de ekstra stavelsene skal passe med hus i Asker leide for kort tid ved sosialmedisinsk klinikk til synte for å fi nne ut av hva som valgt å bruke betegnelsen farget». rytmen. siden inn to klarsynte etter at Dagbladet. er galt med Østfold Høyre, Greit nok det, hvis det bare ikke I mellomtiden – hva er Barack beboere har meldt om ufor- Dette er en metode vi siden de ser ut til fortsatt å var for at ifølge fysikkens verden Obama? «Neger» er forbudt ved klarlige og skumle hendelser. absolutt vil anbefale. Klarsynte ville ha Martin Engeset på kan verken svart eller hvitt defi neres lov, «Afrikansk-amerikansk» er – Noen av beboerne har burde jevnlig bli leid inn for å Stortinget. Istedenfor tar som farger, noe som burde være to umulig å uttale, «afroamerikansk» i ulike perioder opplevd ting fi nne ut av hva som skjer på Apenes skjeen i egen hånd og gode grunner til at «farget» er det går det heller ikke an å si i USA len- som de ikke kan forklare. Vi børsen, for eksempel. Her er opptrer som tøff eksorsist og nest siste vi kan kalle ham. ger, og å eksperimentere med andre har nå brukt folk som har erfa- det noe som er riv ruskende hardtslående spøkelse i et for- Det aller siste er selvfølgelig ikke-godkjente begreper er en sosial ring med dette til å forklare og galt for tiden. tvilet forsøk på å ta det onde neger, en betegnelse så uglesett at risikosport. oppklare, slik at det kan bli ro Og det hadde jo vært mye ved roten, det vil si, få Engeset Johan Golden er den eneste i Norge Det er like før vi gir opp og gjør i behandlingssituasjonen, sier bedre om Georg Apenes ut av listen. som godtar å bli kalt det. Den språk- som Silvio Berlusconi og kaller man- lige politiske korrektheten har som nen solbrent. Iskald sluttpakke UKENS UTSKJELLING Det russiske forsvaret marken. Men staten er en grei - Jeg synes han er massivt udugelig. Jeg synes må kvitte seg med 160.000 arbeidsgiver som gjerne vil gi han er inkompetent. Jeg synes han er selvopptatt, bornert offi serer. Det er ikke fordi de dem et tilbud om en alternativ og en skam for sitt parti. regner med at Barack Obama stilling. De kan få arbeid og Det er av sine egne man skal ha det. Det er høyremann blir så mye enklere å ha med å bolig i Sibir, opplyser forsvars- Georg Apenes som på denne måten omtaler Martin Enge- gjøre, men de trenger rett og sjef Nikolaj Makarov til nyhets- set som representerer Østfold, det fylket Apenes bor i. JOHANSEN/SCANPIX ERIK FOTO: slett ikke en haug offi serer godt byrået Interfax. I Sibir, av alle Hvis Apenes skal fortsette utskjellingen, vil vi anbefale oppi årene som ikke engang steder. Hva de skal gjøre der, er ord som folk vet hva betyr. Bornert er en avart av sneversyn orker å bevege seg på slag- ikke godt å si. som Apenes ikke synes om.

:C9:A><@dcigV`iaZYZahZe€£hiaVcYZi

@dcigV`iaZYZahZ(%hijY^ZedZc\!ZgZihijY^jbhdb`kVa^ÒhZgZgWZYg^[iZci^a€^kVgZiV dee\VkZg^ccZc[dgdbg€YZi`dcigV`ih[dg]VcYa^c\!`dcigV`ihji[dgb^c\!`dcigV`ih^cc\€ZahZ d\`dcigV`ihdee[³a\^c\# ´]iaeb[d_ DehZ#Jh´dZ[bW]^Whkjl_ab[j$_DJe]aWddj_bXoZ[jj[_Eibe$ JcYZgk^hc^c\Zc[dgZ\€gk^V+hVba^c\Zg|'YV\ZgdkZgidhZbZhigZ# HijY^ZhiVgi/?VcjVg'%%.#H³`c€!YZiZgZiWZ\gZchZiVciVaahijY^ZeaVhhZg#

;dgc²gbZgZ^c[dgbVh_dc$heZh^VaWgdh_ngZ!iV`dciV`ibZYhijY^Z`dcidgDhad! ia[/%(-(-!Z"edhi/^c[d5[jdhad#cd#BZg^c[de€cZiih^YZ/lll#[jdhad#cd

HijY^ZhiZYZg/Dhadq7²gjbq;daad"BdhhqGdbZg^`Z