A POSTABONNEMENT Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 » 27. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Slik finner
Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere du de gode Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 ideene Samfunn Dilma vs. Neves: Vil ha pro Steile fronter i Brasil 28 ledelse av frivillige Frivillige organisa- sjoner sliter for o e med interne Tar de kon ikter. Nå krever svake en av nestorene på alvor: i frivillig sektor, Per Arild Trond Solvang, at frivillig heten bytter ut Kastmann sine medlemsvalgte styre medlemmer med profesjonelle. Kultmag Fargeløst 16 kultur- budsjett 8
FOTO: TORE FJELD
Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S.
Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Leder
Ved redaktør Magne Lerø Et uforløst budsjett Regjeringens budsjett preges av at vegring over å ta inn over Klassekampen får altså økt redaksjo- nell uavhengighet av at de må si opp 10 seg virkningen av den politikken de vil føre. Og det vil bli journalister og redusere sidetallet. Forstå det den som vil. mer realisme over det budsjettet som til slutt blir vedtatt. Komplett-gründer Eric Sandtrø meldte seg onsdag ut av Høyre i protest kraftig i trygdeytelser, blant annet i bar- mot at regjeringen går inn for å øke Av Magne Lerø [email protected] nebidraget til uføre, overgangsstønader «moms- og tollfrikvoten» til 500 kroner. for aleneforsørgere og arbeidsledighets- Virke mener det vil gi et tap på 5-6.000 trygd for deltidsansatte. Det vil selvsagt arbeidsplasser. Hvis Virke har rett, er det føre til at det blir ere fattige. Flere barn en skandale under oppseiling. iv Jensen fremtrer som en nansmi- vil vokse opp i fattige hjem. Statsminister Erna Solberg sier til nister som ikke kaster seg ut i ekspe- Siv Jensen og Robert Eriksson forsø- Dagen Næringsliv at hun ikke forstår Srimenter med norsk økonomi. Hun ker å fremstille kuttene nærmest som reaksjonene og at er så pass små beløp at har for lengst innrettet seg etter at det Høyre sosiale tiltak og tror kutt i trygdeytelsene det ikke vil bety noe. Igjen håper regje- som legger rammene for den økonomiske vil få ere i arbeid. Det vil være noen ringen at den politikken de vil føre ikke politikken. Derfor er det i det store og hele som vil oppleve kuttene som et «spark får noen negative konsekvenser. «500 et ansvarlig budsjett regjeringen har lagt bak» til å ska e seg arbeid, men for de kroner tollfritt» har fått status som en fram. Frp har fått godt gjennomslag på prio- este vil det ikke være arbeid å få. gladsak Frp har vunnet fram med. riteringer innenfor rammen. Når resultatet av de økte forskjellene Det brukes mer oljepenger enn noen- trer tydeligere frem om et år eller to, Den store skattestriden sinne. Det må til for å få nansiert reduk- vil det ramme Frp og Høyre hardt. Det I et intervju med Aftenposten for vel sjon i formuesskatten og lavere avgifter Høyre og Frp burde sagt er at vi kan leve en måned siden betegnet Knut Arild på til sammen 8,4 milliarder kroner. Å godt med økte forskjeller og at vi ikke Hareide det som «galimatias» å legge bruke et par milliarder mer eller mindre lenger kan opprettholde det egalitære opp til skattelettelser nå. Han vil vente av oljefondet betyr lite for norsk øko- preget det norske samfunnet har. til Scheel-utvalget er ferdig og man kan nomi. Det som er verd å merke seg er at Men når det gjelder velferd, er særlig starte arbeidet med en ny skattereform. Erna Solberg, som alltid har advart mot Frp opptatt av å være bedre sosialdemo- Han krevde at eventuelle skatte- og å bruke for mye oljepenger, nå setter en krater enn Ap. Frp tror på større frihet, avgiftskutt i 2015-budsjettet måtte dek- solid norgesrekord i oljepengebruk. Ven- mindre regulering, lavere skatter og kes inn ved at andre skatter eller avgifter stre og KrF vil neppe presse på for å øke avgifter i kombinasjon med bedre vel- økes tilsvarende, for eksempel grønne oljepengebruken. ferdsordninger, mer til helse og utdan- avgifter og skatt på forbruk. Blåfargen på budsjettet er tydelig. Slik ning. Siv Jensen mener Frp har funnet en Så langt har Siv Jensen vendt det døve sett er det en lissepasning til Jonas Gahr modell der vi kan få både i pose og sekk. øret til Hareide. For et par dager siden Støre og opposisjonen. De kan dundre Det bar nanstalen preg av. Slik er ikke sa KrF-lederen at det er helt uaktuelt løs med at det nå er en annen ideologi virkelighetens verden. å støtte et skattekutt på 10 milliarder. som legges til grunn for styringen av Hareide har gått så hardt ut mot skatte- landet. Det kan en gi friskere ideologiske Kutt som fordeler kutt at Siv Jensen i det minste må droppe debatter framover. Ellers har regjeringen fått det for seg halvparten av de skattekuttene hun fore- at det er positive mulighetene knyttet slår, om ikke KrF står fram som en taper i Uforløst ideologi til kuttene. Den som tar prisen her er skattestriden. Det er noe uforløst over det ideologiske kulturminister orhild Widvey. Hun Frp og Høyre er dømt til å bli enige grepet Høyre og Frp tar over norsk sam- fremstiller kuttet i pressestøtten som med KrF og Venstre. Erna Solberg kan funnsutvikling. Det er som om de ikke vil en fordel for pressen. «Selv om vi har ikke tillate at hun må tre tilbake som stå ved konsekvensene av grepene de tar. tradisjoner med å leve med en statssub- statsminister etter ett år. Er det noe Siv Budsjettet de har lagt fram vil øke for- sidiert presse i Norge, vil avisene bli mer Jensen ikke vil, så er det å måtte forlate skjellene i samfunnet. Det gis store beløp redaksjonelt uavhengige dersom de blir nansministerstolen etter kun et år. Det i skattelette til de rikeste. Folk est får mindre økonomisk avhengige av staten», gir Venstre og KrF gode forhandlings- hundrelapper i lavere skatt. Det kuttes sier hun. kort.
«Det kuttes kra ig SCANPIX NTB / TORSTEIN BØE FOTO: i trygdeytelser, blant annet i barne- bidraget til uføre, overgangsstønader for aleneforsør- gere og arbeids- ledighetstrygd for deltidsansatte. Det vil selvsagt føre til at det blir ere fattige.» Siv Jensen mener Frp har funnet en modell der vi kan få både i pose og sekk. Det bar nanstalen preg av. Slik er ikke virkelighetens verden. Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 3
Frp har hatt et sterkt behov for å vise Å tror at reduserte bevilgninger frem- sine velgere at de gjør alt de kan for å mer e ektivitet, er en overtro. Den nor- endre den politiske kursen i landet. Frp Slanking med pisk male virkningen av reduserte bevilgnin- håper velgerne er tålmodige så lenge det ger er lavere aktivitet. Denne virkningen går i riktig retning. Vi kommer nok til å Kutt i budsjettene kan ikke sukres med nytale kan man ikke oppheve ved at man på høre noen ganger Siv Jensen si at Frp vil om produktivitetsvekst slik Siv Jensen legger øverste hold sterkt ønsker eller krever at mye mer, men at de ikke kommer lenger det ikke skal være slik. enn det de får et ertall på Stortinget opp til. Reduserte bevilgninger betyr som Økt e ektivitet kan en oppnå dersom med på. politikerne sørge for betydelig mindre Knut Arild Hareide merker alt protes- regel reduserte tjenester til befolkningen. rapportering og reduserer antall lover og ter fra eget parti mot at de skal slå følge pålegg. Regjeringen viser bra ansatser med Høyre og Frp på høstens budsjett- iv Jensen vil gå løs på sløsing med ner har kjørt gedigne endringsprosjekter her, men ennå har det skjedd lite som vei. Denne øyen i partiet har merket ressursene i statlige etater. Depar- for å sikre bedre e ektivitet. Sykehusene får avgjørende betydning. Et sentralstyrt seg nyorienteringen i Ap med Jonas Stementer, direktorater og etater skal har kjørt omstilling til den store gullme- produktivitetsprogram basert på ostehø- Gahr Støre som leder, og mener KrF må gjennomføre tiltak for å e ektivisere drif- daljen de siste ti årene. Hvor har Siv jensen velprinsippet, vil kaste lite av seg. Det er orientere seg i retning av Ap. Støre sier ten og redusere byråkratiet neste år. På det fra at man rundt om på sykehusene dessuten et minus med planene. Det blir til Dagsavisen at han gjerne kan tenke denne måten vil en kunne frigjøre ressur- og sykehjemmene for eksempel løper en del tid som går med til å rapportere om seg et regjeringssamarbeid med KrF, ser som kan gi bedre kvalitet på tjenestene saktere enn i industrien? Kaster saksbe- hva man vil gjøre og har gjort for å slippe Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet. eller man kan bruke mer ressurser på de handlerne i departementene bort mer tid å rapportere mindre og e ektivisere mer. Trond Giske, som tradisjonelt regnes områdene politikerne vil prioritere. på uviktige oppgaver enn konsulentene i En del organer og miljøer i o entlig som tilhørende venstresiden i partiet, Jensen har re enkle budskap til de de store bedriftene? Å sammenlikne privat sektor trenger å bli møtt med tø ere krav. sier han ønsker at KrF og Ap nner som jobber i staten: og o entlig sektor er jevngodt med å sam- Det er ere steder det kan tas ut betydelige sammen i regjering. ●● Jobb smartest mulig menlikne epler med bananer. Siv Jensen e ektiviseringsgevinster. Økt e ektivitet KrF har alternativer. Det gjør det ikke ●● Bruk mest mulig tid på tjenestepro- må lete med lupe rundt om i o entlig sek- oppnår en med skreddersøm, ikke gene- enklere for partiledelsen. Knut Arid duksjon tor for å nne ledere som er imot at man relle krav etterfulgt av pisk og rapport. Hareide kan tenke langsiktig og ha som ●● Bruk minst mulig tid på rapportering skal jobbe smartest mulig, at mest tid skal Det er mange gode ledere i o entlig mål å komme i regjering med Ap. Erna og byråkrati gå med til tjenesteproduksjon, at de skal få sektor. De vil drive e ektivt og trenger Solberg og Siv Jensen har ikke noe annet ●● Få mer ut av hver krone mest mulig ut av hver kroner og at de skal ingen pisk fra regjeringen. De må bli møtt alternativ enn å komme KrF og Venstre – Dette er krav hele privat sektor stiller til bruke minst mulig tid på rapportering. Det med tillit og få økt handlingsrom. Økt i møte. seg selv hver eneste dag, for å overleve, er jubel over hele linjen for dette. e ektivitet oppnår en med god ledelse. Det sitter lenger inne for Trine Skei men som o entlig sektor har vært skjer- Noen ganger er det nødvendig å kutte i Grande å si nei til Høyre og Frp. Men får met fra. Vi vil nå stille tilsvarende krav til De samme oppgavene budsjettene. Da bør en forsikre seg om ikke Venstre gjennomslag for drastiske staten, sier Jensen. Ministerens glade budskap ledsages hvilke konsekvenser ledelsen mener det endringer når det gjelder klima, må de Dette ligger ikke langt unna svada. av en plan for hvordan alt skal bli mye får. Det store problemet i o entlig sektor bryte samarbeidsavtalen med Høyre og Ansatte i o entlig sektor har hørt det tusen bedre. Hver eneste o entlige etat skal er at det ikke er samsvar mellom bevilg- Frp. De vil miste sin troverdighet om de ganger før. Det er selvsagt rom for forbe- hvert eneste år få sine bevilgninger redu- ninger og forventet aktivitet. Siv Jensen er blir med på et budsjett som er så svakt dringer. Det skjer da også forbedringer i sert, samtidig som etatene fortsatt skal i ferd med å øke dette problemet med sitt på miljøsiden. o entlig sektor hele tiden. Flere kommu- utføre de samme oppgavene som i fjor. nye e ektiviseringsprogram.
STICOS PERSONAL
EFFEKTSKAPER
DET BLIR ENKLERE MED STICOS PERSONAL Det er krevende med sykdom og fravær. Da er det greit å vite at Sticos Personal er et enkelt personalsystem som skaper trygghet og gir oversikt over rettigheter og plikter. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Med egne HR- og HMS-verktøy er det enkelt og eektivt å følge opp lovfestede HMS-krav og bedriftens egne kontrollrutiner.
Se sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon. 4 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt
FOTO: NTB SCANPIX
IKT Norge, ved general- sekretær Per Morten Ho , savner en større satsning på digitalisering. Mener regjeringen har utredet for dårlig Erna Solberg mener heving av 200-kronersgrensen ikke er noen stor sak. Det er Menon-analytiker Erland Skogli sterkt uenig i. Av Martin Moland [email protected]
I regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram onsdag, ble det foreslått å heve grensen for toll - og momsfrie kjøp fra utlandet fra 200 til 500 kroner. Statsminister Erna Solberg mener at dette ikke er noen stor sak. I en rapport fra analysebyrået Menon slås det imidlertid fast at dette vil kunne føre til at mel- lom 4000 og 6000 arbeidsplasser forsvinner i Krever varehandelen og leverandørleddene. Menon-analytiker Erland Skogli, som er en av rapportforfatterne, mener regjeringen kan ha gjort en for dårlig utredningsjobb i forkant av budsjettframleggelsen. digitaliserings- – Det er veldig rart at det ikke ser ut til å ha vært gjort noen større utredning av dette. Normalt skulle man kanskje vente at det var gjort større beregninger på hva en såpass stor omlegging av systemene for toll og moms på milliard handel fra utlandet faktisk ville kunne bety, sier Skogli til Ukeavisen Ledelse. Rapporten som Skogli og to andre Menon- IKT Norge er ikke fornøyd med de blåblås analytikere har utarbeidet tar for seg både tapet av toll - og momsinntekter, i kombina- første digitaliseringssatsning. Neste år krever sjon med bortfallet av skatteinntekter fra både de som mister jobben og bedrifter som må de at en milliardsum settes av til formålet. legges ned ettersom de erstattes av utenland- ske nettbutikker. Staten går ifølge Menon glipp Av Martin Moland Samtidig anerkjenner han at det er mange for- av 587 millioner i skatt på lønnsinntekt og 178 [email protected] skjellige tiltak som skal kjempe om plassen når millioner i selskapsbeskatning. statsbudsjettet skal utformes. I en slik dragkamp Skogli mener dette er første gang det millioner kroner ble satt av til om pengene må det nødvendigvis også bli noen vedtas en politikk som aktivt diskriminerer en digitalisering av o entlig sektor tapere. norsk næring, ved at den legger til rette for at 553i de blåblås første statsbudsjett, – Det er selvfølgelig en del av politikken, og her utenlandske butikker kan tjene bedre på nor- som ble lagt fram onsdag. IKT-Norge, interes- kan det virke som om Sanner trakk det kortere ske kunder enn det norske butikker kan. seorganisasjonen for norsk IKT-næring, mener strået i forhold til andre regjeringsmedlemmer, – Det er første gang jeg har opplevd at man dette er for lite. Neste år håper de på en dobling sier han. har hatt en politikk som aktivt diskriminerer av årets sum. en norsk næring. Det er kanskje mest vanlig – Ideelt sett skulle vi ha sett en milliardsum Har klare krav å tenke at dette er noe som gagner konsu- til digitalisering av o entlig sektor, for den halve Interesseorganisasjonen har en lang liste med mentene utelukkende, men her har man også milliarden som ble satt av i år gjør ingen forskjell. tiltak de ønsker å få plass til i statsbudsjettet. De store næringspolitiske implikasjoner, sier han. Derfor håper vi at vi får se milliarden allerede i tre viktigste er et velferdsteknologifond på minst I tillegg til de rent økonomiske konse- neste års statsbudsjett, sier generalsekretær Per 500 millioner kroner, som skal del nansiere kom- kvensene mener han det er alvorlig at særlig Morten Ho i IKT-Norge til Ukeavisen Ledelse. muner som vil teste ny teknologi for å e ektivisere varehandelen rammes. Årsaken er at denne – Mange av oss ventet oss nok kanskje mer fra helse - og omsorgstjenestene, et læremiddelfond bransjen sysselsetter de som ofte kan ha en minister som har vært veldig høy og mørk. Så på minst 50 millioner kroner der skoler får til- problemer med å få jobb andre steder. sent som i Aftenposten dagen før statsbudsjettet bakebetalt halvparten av investeringene når de – Jeg synes ofte det kan være en tendens til ble lagt fram lovet Sanner en storsatsning. På den investerer i digitale læremidler. Et siste ønske er at at man tenker at dette «bare» er varehandel, måten kan man nok kanskje mistenke at regjerin- virkemidlene i Innovasjon Norge og Forsknings- og at arbeidsplassene der kanskje er mindre gen har skapt noen litt urealistiske forventninger rådet skal vris mer i retning av IKT-satsninger, og viktige enn arbeidsplasser andre steder. Det til hva som kan være mulig å få til allerede fra start, det næringslivet som har størst vekstpotensial i synes jeg blir galt, slår han fast. mener generalsekretæren. framtiden. Ho er tydelig på at det å satse på digitalisering Jan Tore Sanner, kommunal - og modernise- av o entlig sektor vil gi en åpenbar, økonomisk ringsminister, er på sin side godt fornøyd med de gevinst på litt lengre sikt. moderniseringstiltakene som den blåblå regjerin- – Her er det snakk om å investere for å spare på gen har fått til i sitt første statsbudsjett. Om forslaget lengre sikt. Det er ingen tvil om at man vil kunne – Vi prioriterer IKT-prosjekter som innbyggere spare penger på å drive mer e ektivt og digitalt, og medarbeidere i staten raskt vil nyte godt av, sier ●● Fram til nå har man kunnet bestille varer men det krever at man bevilger de pengene som Jan Tore Sanner i en pressemelding. med verdi opptil 200 kroner fra utlandet er nødvendige for å få det til, sier han. uten å betale moms. Regjeringen foreslår å øke denne grensen til 500 kroner. Fra nå av vil frakt og forsikring også være innbefattet i frigrensen. På samme måte økes grensen «Mange av oss ventet oss nok kanskje mer fra for forenklet tollbehandling fra 1000 til 3000 en minister som har vært veldig høy og mørk.» kroner. Per Morten Ho , generalsekretær i IKT Norge ® as HjertevaktenEn kamp for livet - mot klokken
www.hjertevakten.com Nedre Gjerde 10 - 5474 Løfallstrand- tlf: + 47 53 48 20 50 - fax: + 47 53 48 20 60 - e-post: [email protected] 6 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt
FOTO: NTB SCANPIX
Ilustrasjonsfoto: Helse - og omsorgssek- toren er blant deltidsverstingene, som KS i større grad mener må utvikle en heltidskultur. Kommunene sliter med heltidskulturen Det er kulturen på arbeidsplassene som gjør at og fylkesvise variasjoner, med lavest deltidsandel nner vi i Finnmark og de store byene, og høy- mange kommuner sliter med å øke graden av heltid. est i Agder-fylkene», kan man blant annet lese i undersøkelsen. Svært mange i kommunal sektor ønsker å jobbe Samtidig er det stadig ere som har gjort forsøk på å sette i gang tiltak for å øke graden av heltids- deltid. Det er konklusjonen fra den siste utgaven av arbeid i kommunene. Det er imidlertid få som har opplevd at dette har bidratt til noen vesentlig KS’ Arbeidsgivermonitor, som presenteres i dag. bedring av problemet. Det er få som faktisk har kommet over i heltid som en følge av tiltakene. Hjertaas i KS, organisasjonen som skal repre- Av Martin Moland Imidlertid kan dette i mange tilfeller være lettere sentere interessene til den kommunale sektoren [email protected] sagt enn det er gjort. I KS har de sine oppfatninger i vid forstand, understreker at det er vanskelig om hva som skal til for å få til denne heltidskultu- å nne noen god løsning på problemet – særlig den siste utgaven av Arbeidsgivermonitoren fra ren. Først og fremst mener de det er viktig at hver med ufrivillig deltid, altså at mennesker som i Kommunenes Sentralforbund, som blir publi- enkelt kommune nner løsninger som fungerer utgangspunktet ønsker å jobbe heltid i stedet må Isert på et seminar i dag, kommer det fram at lokalt. ta til takke med deltidsstillinger – fordi det ikke det først og fremst er kulturen som er problemet – Erfaringen viser at det er ere tiltak som må til nnes fulle stillinger i organisasjonen. når man skal forsøke å få ere ansatte over i hel- for å utvikle en heltidskultur. Samarbeid mellom – En liten andel av de som arbeider deltid, job- tidssporet. Mange steder utvikler det seg nemlig en de ansatte ved tillitsvalgte og ledelse er en forut- ber ufrivillig deltid. Det er uheldig at ansatte da kultur for at det er vanlig å jobbe deltid, noe som setning. Hensynet til brukernes behov må ligge til ikke får jobbet nok, eller brukt sin kompetanse på gjør det vanskelig å få ere til å ta heltidsstillinger grunn for hvordan tjenestene er organisert. Mange best mulig måte. Den store utfordringen slik vi ser for eksempel på sykehjem eller andre steder i kom- kommuner har positive erfaring med å prøve ut det er imidlertid at det er mange i vår sektor som munalsektoren. Dette er en av konklusjonene fra ulike modeller, og det er viktig å nne løsninger ønsker deltid. For å utvikle gode tjenester mener vi KS’ Arbeidsgivermonitor, som i år har handlet om lokalt, sier avdelingsdirektør for avdeling arbeids- derimot det er behov for en heltidskultur, under- både frivillig og ufrivillig deltid, og om hvordan man livspolitikk, Anne-Cathrine Hjertaas. streker Hjertaas. skaper en heltidskultur i organisasjonen. «Vi vet alt om teknikken, men for å komme der- De este jobber deltid Skrikende helsebehov fra til en stor omveltning, da kommer dette med Ifølge Arbeidsgiverbarometeret, som tar for seg en Arbeidsgiverbarometeret peker også på at en av kulturen. Og den har vi snakket lite om», sier en lang rekke forhold ved kommunal sektor, jobber «deltidsverstingene», nemlig helse - og sosialsek- administrativ leder ifølge monitor-rapporten. Det de este av de ansatte i kommunene og fylkes- «Det er vik- toren, er blant de sektorene der kommunene vil ha er Ipsos MMI som har hatt ansvaret for Arbeids- kommunene i deltidsstillinger. Ifølge KS-under- størst behov for arbeidskraft i årene som kommer. givermonitoren. søkelsen jobber nemlig 53 prosent av de ansatte tig å nne «Ifølge SSBs mellomalternativ kan helse- og i kommunal sektor deltid, mens 47 av dem har løsninger omsorgssektoren mangle så mange som 57.000 – Må nne løsninger lokalt heltidsjobb. Barometeret slår fast at det er særlig helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035. I I rapporten står det også skrevet at det først og i pleie – og omsorgsyrkene at denne deltidskul- lokalt.» dag starter omtrent en redel av et ungdomskull fremst er de organisasjonene som har et fokus turen er utstrakt. Her er det hele 70 prosent som Anne-Cathrine på en helse- og sosialfaglig utdanning», heter det på en heltidskultur som klarer å få det til på sikt. jobber i deltidsstillinger. «Det er store regionale Hjertaas blant annet i Arbeidsgivermonitoren. JIMMY ROYAL, FOTO: THE PURE WATER COMPANY AS
BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET.
Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer.
Stortingsgata , Oslo - [email protected] baa.no 8 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy og leder- utford ringer Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Ledelse 9
Ledelse i frivillig sektor – Frivillighets- Norge må bli pro ere • Generalsekretær Trond Solvang i Astma- og allergiforbundet er sterkt kritisk til måten frivillige organisasjoner styres på. Hans eget forbund er for tiden hjemsøkt av dype konflikter etter årevis med økonomisk rot. • Solvang ønsker å bytte ut medlems- valgte styrer med profesjonelle, men møter sterk motstand.
Av Erlend Fra ord [email protected] 10 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse i frivillig sektor
rivillighets-Norge rår over enorme verdier. Statistisk sentralbyrå beregnet i 2012 at F verdiskapningen i ideelle og frivillige orga- nisasjoner hadde passert 100 milliarder kroner hvis man inkluderte alt ulønnet arbeid som sto for rundt 60 prosent. Økonomien i frivillig sektor utgjør rundt re prosent av bruttonasjonalpro- duktet i Norge. Generalsekretær Trond Solvang i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mener det er et paradoks at en så betydningsfull og pengesterk sektor med tunge samfunnsoppdrag i stor grad styres av medlemsmassen. Han ønsker å bytte ut medlemsvalgte styrer med profesjonelle – gjerne med tung næringslivserfaring - men blir møtt med advarsler fra ere hold.
– Særinteressene vinner – Å velge utelukkende fra medlemsmassen er demokratisk, men systemet har en rekke svakheter ved seg. En risikerer styremedlemmer som kjem- per for sine regionale eller lokale særinteresser i stedet for å se organisasjonen som en helhet. En rekke interne kon ikter i frivillige organisasjoner blir forsterket på grunn av uheldige bindinger hos styremedlemmer. Det vil være en stor fordel at de er pro e og uavhengige. – Vil du ikke at medlemmene skal være repre- sentert i det hele tatt i styret? – Dette kan løses ved at medlemmene danner rådgivende organer. I tillegg bør ansatte få styre- plasser på samme måte som gjennom aksjeloven. – Tror du profesjonelle styremedlemmer ønsker å jobbe ulønnet? – Allerede i dag ytes det en viss kompensasjon i noen styrer. Får du et pro ere styre vil administra- sjonen få avlastning, og dette er det verd å betale noe for.
Lang erfaring Det hører med til historien at NAAF for tiden gjen- nomlever store interne stridigheter (se egen sak). Blant annet nekter Solvang å forholde seg til det han hevder er et ulovlig valgt styre. – Du gråter ikke bare over din syke mor, Solvang? – Nei, jeg har vært engasjert i frivillig arbeid siden begynnelsen av 1990-tallet, blant annet gjennom styreverv i Kirkens SOS, Regnskogfondet, Innsamlingskontrollen og Stiftelsesforeningen. Jeg erlig med å øke kvaliteten på styrearbeidet i orga- «En rekke sektor framover blir å stagge det hun karakteriserer var også med på oppstarten av Frivillighet Norge. nisasjonene, blant annet gjennom styreopplæring. som en økende grad av kontrolliver fra det o entlige. Utspillet jeg kommer med nå er basert på lang – Faktisk skal vi behandle utkast til handlings- interne – Vi drukner snart i krav om revisorgodkjente erfaring fra sektoren og ikke bare det siste halvan- planen for 2015 seinere i dag. Der foreslår vi en kon ikter særattester for like typer støtteordninger, bare for å net året i eget forbund. prosess for utvikling av styrevettregler for frivillige ha nevnt et eksempel. Dette legger beslag på stadig Trond Solvang viser til Kreftforeningen som et organisasjoner, sier hun når vi ringer. i frivillige mer tid og penger som burde vært brukt direkte til eksempel på en stor og viktig organisasjon som, Samarbeidsforumet som Brekke leder vil imid- organisa- å oppfylle de ulike organisasjonenes formål. Det etter hans oppfatning, har tung fagkompetanse i lertid ikke gå inn og anbefale konkret hvordan et o entlige må ha tillit til organisasjonens selvjustis. styret, med representanter fra næringsliv, jus og styre skal settes sammen. sjoner blir Den utøves på årsmøter, generalforsamlinger og medisin. – Vår oppgave er ikke å være organisasjons- forsterket ikke minst i kompetente og bredt sammensatte politi. Det vi sier er at organisasjonene må følge på grunn av styrer, mener hun. Ny handlingsplan egne vedtekter og velge et styre som er kompetent, Birgitte Brekke er generalsekretær i Frivillighet med folk som både har økonomikompetanse og uheldige bin- - Ikke bare amatører Norge, et samarbeidsforum for 280 frivillige orga- styrerfaring fra tidligere. dinger hos Professor Håkon Lorentzen på Menighetsfakul- nisasjoner som representerer over 50 000 lag og tetet er blant dem som har forsket mest på frivillig foreninger over hele landet. Advarer styremed- sektor i Norge. Brekke sier at Frivillighet Norge jobber kontinu- Samtidig advarer Birgitte Brekke mot Solvangs lemmer.» Også han er kritisk til Trond Solvangs krav om forslag om utelukkende å satse på profesjonelle en gjennomprofesjonalisering. Trond Solvang, styrer uten bindinger mot medlemmene. – Å stille kompetansekrav til styremedlemmer generalsekretær i – Det er veldig viktig å ha styremedlemmer som er som å forlange at stortingsrepresentanter skal Hva er frivillighet? NAAF identi serer seg direkte med saken som organisa- ha utdannelse for å styre Norge. Det gjør man ●● ILO (International labor organization) sjonen skal fremme. Frivillig sektor er annerledes ikke fordi det bryter med demokratiets grunn- de nerer frivillig arbeid som: «Ikke- enn næringslivet, og styrene hos oss kan ikke bare prinsipper. Når det er sagt, må det også sies at obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en bestå av blåruss. Da vil engasjementet hos grasrota styrekompetanse naturligvis er et fortrinn for alle person bruker på å utføre en eller ere forsvinne. organisasjoner, de este søker jo da også å nne aktiviteter – enten gjennom en organisasjon, Brekke ser ikke noen motstrid her. styremedlemmer som «kan» noe på det feltet eller direkte overfor andre utenfor egen – Den ideelle sammensetningen er styrer som det dreier seg om. For frivillige er jo ikke bare husholdning – uten å ta betalt». De nisjonen består av begge deler, både folk med spesi kk amatører, svært mange har en sivil kompetanse vektlegger at aktiviteten må være til fordel styre- og økonomikompetanse og medlemmer som kan brukes i styreverv. Slik kan revisoren bli for samfunnet, miljøet eller personer som som brenner for saken, sier Brekke som mener at kasserer og banksjefen styreleder, sier han. ikke er nære slektninger eller tilhører det er feil å generalisere med bakgrunn i kon ikten Lorentzen advarer likevel mot elementet i samme husholdning. som har oppstått hos Astma- og allergiforbundet. frivillighetskulturen som går ut på at det holder ●● Frivillighet Norge de nerer frivillig virke – Med tanke på hvor stor den frivillige sektoren med velment entusiasme for å gjøre en god jobb. som virksomhet som for det vesentlige er er, kommer det ikke ofte opp kon ikter av en slik Birgitte Brekke. – Slik er det ikke nødvendigvis, og derfor må ere basert på frivillige gaver/innsamlede midler karakter. Begrepet frivillighet er slett ikke syno- organisasjoner bli inkere til å lete etter kompetente og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke- nymt med amatørmessig, hevder hun. personer blant medlemmene, mener han. kommersielt formål. (KILDE: FRIVILLIGHETNORGE.NO) – For mye kontroll – Ingen er uten bindinger Birgitte Brekke mener en større utfordring for frivillig Trond Solvang er enig i at det ofte nnes folk i Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Ledelse 11
FOTO: TORE FJELD
– Å velge utelukkende fra medlemsmassen er demokratisk, men fører til en rekke interne kon ikter, sier Trond Solvang, generalsekre- Gransk ning avdek- tær i Norges Astma- og Allergi forbund. Han etterlyser pro ere og mer uavhengige styrer i frivillghetssektoren. ket store mangler Advokat rmaet Grette mener at styret og administrasjonen Astma- og allergiforbundet hadde mangelfull faglig kompetanse og manglende risikoforståelse. Internt var det store kon ikter.
stma- og allergiforbundet hadde 25 mil- ofte oppstår i frivillige virksomheter med repre- lioner kroner i underskudd fra 2006 til sentativt valgte styrer, mener Solvang. Aog med 2013. All egenkapital var tapt i På Astma- og allergiforbundets hjemmeside 2012. I juni i år ba styret om en granskning som heter det at forbundet «jobber for å bremse den nylig er gjennomført av advokat rma Grette i økende utviklingen av astma, allergi og overføl- form av en 140 siders rapport. Resultatene av somhetssykdommer, og for at de som har sykdom- granskningen førte til store oppslag i Dagens mene skal kunne leve best mulig med dem». Næringsliv i forrige uke. Konklusjonene fra Grette er blant annet at styret og administrasjonen hadde man- gelfull faglig kompetanse og man- glende risikoforståelse, at det forelå en kon iktkultur med store kon ik- ter i styret og mellom styret og admi- nistrasjonen, og at det var et stort gap mellom budsjetterte og faktiske inntekter, uten at styret korrigerte praksisen med for høyt budsjetterte inntekter. De store underskuddene for- klares med en for raskt veksttakt. Trond Solvang kom i 2013 inn som ny generalsekretær for å rydde opp i forbundet som har 15 000 medlemmer, fordelt på 10 regio- ner og 63 lokalforeninger og stor- lag. Solvang hevder han kom i kon ikt med styret da han fore- slo å redusere overføringene til medlemsmassen med god og relevant kompe- de 10 regionskontorene med tanse, men han mener dette ikke er nok. totalt 3,1 millioner kroner. – I NAAF-styret hadde vi også siviløkonomer – Vi har rike regioner som valgt av medlemmene, men poenget mitt er at sitter med store verdier, men ingen som er valgt gjennom representasjon er en fattig sentralorganisasjon. uten bindinger, og da skygger særinteressene for Derfor mente jeg det var den formelle kompetansen som måtte nnes hos uforsvarlig å opprettholde styremedlemmene. overføringene. Motbøren jeg da møtte er illustre- – Må bryte mønsteret rende for den sentrum/ Granskningen Jan Heitmann har i 30 år jobbet som konsu- periferi-kon ikten som rundt Astma- og lent, blant annet for en rekke frivillige og ideelle allergiforbun- dets underskudd organisasjoner hvor han har bistått med rådgiv- ga store oppslag i ning innen ledelse, organisering, styrearbeid og Dagens Nærings- rekruttering. liv i forrige uke. Heitmann peker på at ukultur i frivillige www.hrhuset.no
Trenger dere bistand i endrings- og omstillingsprosesser, eller har dere andre organisasjonsmessige utfordringer? HR-husets erfarne og dyktige rådgivere kan støtte dere. Vi kan vise til svært gode referanser.
Ta kontakt med Knut i HR-huset! [email protected] | +47 908 95 435
HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER 12 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse i frivillig sektor
virksomheter ikke alltid kan løses ved å bytte ut sty- remedlemmer. – Ofte er ukulturen noe som sitter i veg- gene på styrerommet. I mange tilfeller kan – Dårligere den endres ved å lage ny strukturer for styre- møtene, slik at kjente mønstre brytes. Håkon Lorentzen. Heitmann nevner kon ikt- som eksempler det å dra andre steder for å holde møter, sitte i andre formasjo- ner enn tidligere, for håndtering eksempel i sofa i ste- det for rundt møtebor- det, og holde gående eller stående styre- møter. i medlems - – Formålet Jan Heitmann. under huden Han understreker at et styre har tre hovedopp- gaver; ivareta formålet og verdigrunnlaget som organisasjonen bygger på, tilføre kompetanse som styrer organisasjonen trenger – her kan behovene endre seg mellom styreperiode – samt bidra til å åpne gode nettverk eksternt. Særlig den førstnevnte Styreekspert Arne Selvik fra AFF er kritisk oppgaven tilsier, etter Heitmanns oppfatning, at ikke alle styremedlemmene kan rekrutteres til medlemsstyrer i frivillig sektor. eksternt. – Det er uheldig hvis ikke noen i styret har for- målet med virksomheten under huden. Og en skal også huske på at eksterne styremedlemmer ofte rne Selvik er en av landets mest mar- er viktig for frivillige organisasjoner å rekrut- har like lett for å bli trukket inn i en ukultur som kante styreeksperter gjennom ere tere eksternt for å sikre en jevnere kompetanse. dem som har vært der lenge, sier han. Atiårs forskning og undervisning i AFF, – Det ideelle er en kombinasjon av pro e Heitmann mener det er en bedre løsning å et konsulent- og fagmiljø i sfæren rundt Nor- styre medlemmer fra næringslivet og folk fra jobbe aktivt med de medlemsvalgte styremedlem- ges Handelshøykole (NHH) i Bergen. Selvik har medlemsmassen med særegen styre- og øko- mer for å gjøre dem mer rollebevisste. jobbet mye som konsulent for frivillige styrer og nomikompetanse som klarer å respektere gren- – Kon iktene i et frivillighetsstyre handler ofte peker på styret i Plan Norge som et godt eksem- sene mot administrasjonen, mener Selvik. om spenninger mellom regioner eller mellom sen- pel på en god sammensetning av kompetanse, Han mener det bare er en fordel om styre- tralorganisasjon og regioner. Styremedlemmene med Jan Erik Korssjøen, tidligere konsernsjef i medlemmene ikke er for engasjerte i organisa- må gjøres bevisste på at de skal legge personlige Kongsberg Gruppen, som styreleder, og med sjonens hjertesak. interesser til side, ellers har de ikke noe der å gjøre. ere andre tunge navn som Kristin Clemet, – Jeg får ofte spørsmål fra media om styre- Jan Heitmann sier han i det siste har sett Knut Arild Hareide og Bjarne Håkon Hanssen medlemmer i en fotballklubb bør være veldig eksempler på det han mener er utidig innblan- som styremedlemmer. interesserte i fotball, og da svarer jeg «helst ding fra myndighetenes side når frivilligheten skal – Rekrutterer du bare i medlemsmassen ikke». De må først og fremst ha greie på regn- velge styrer. risikerer du – i ordets beste forstand – bare å få skap, organisasjon og styreetikk. – Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet en gjeng med amatører inn i styrerommet. De – Men det er vel ikke helt kon iktfritt i såkalt har blant annet begynt å stille krav til visse organi- mangler ofte kompetansen og basiskunnska- pro e styrer heller? sasjoner om at styremedlemmene må velges blant pen som skal til for å utføre vervet, og de er ofte – Nei, men her handler det oftere om medlemmer for å få o entlig støtte. Da mener jeg for opptatt av egne hjertesaker og sin spenninger mellom ulike eiergruppe- man er på ville veier. egen region. I slike styrer ser vi ringer. Og i slike styrer ser man også ofte en manglende evne gjennomgående en langt til å takle kon ikter som bedre evne til å håndtere oppstår, sier Selvik. kon iktene som måtte Frivillighet i tall Derfor mener han det oppstå. ●● 115.000 årsaverk utgjør den frivillige «Rekrutterer arbeidsinnsatsen i norske organisasjoner. du bare i med- ●● 48 prosent av befolkningen over 16 år bidrar med frivillig arbeid i de frivillige lemsmassen organisasjonene. risikerer du ●● Andelen som deltar er den høyeste i verden. Norge deler førsteplassen med Sverige. bare å få en ●● Over halvparten av det frivillige arbeidet gjeng med legges ned i kultur- og fritidsorganisasjoner, amatører inn i inkludert idrett. styre rommet.» ●● Det nnes over 80.000 lag og foreninger i Norge, når lokale underavdelinger omfattes. Arne Selvik, styre- Over halvparten av disse har under 50.000 ekspert kroner i omsetning. ●● 35 prosent av inntektene til frivillig sektor kommer fra det o entlige, ni prosent er gaver, mens 56 prosent er egengenererte inntekter gjennom for eksempel salg, lotterier og medlemskontingenter. Variasjonene er her store mellom organisasjonene. KILDE: FRIVILLIGHETNORGE.NO Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Ledelse 13 Sykefravær
Høy utdanning, lavere sykefravær Medarbeidere med grunnskole- utdanning risikerer mer sykefravær enn folk med høy utdanning.
Yrkesaktive menn og kvinner med grunnskoleut- danning har tre til fire ganger høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå enn yrkesaktive med mer enn tre års høyskole eller universitetsutdanning. Det viser en ny mindre studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). variasjon i arbeidsoppgavene. Tungt arbeid Deler av disse utdanningsforskjellene i sykefraværet Ikke entydig bilde kan ifølge Stami forklares med følgende faktorer i Bildet er likevel ikke entydig for psykososiale fak- arbeidet: torer, skriver Stami i en artikkel på hjemmesidene sine. Eksempelvis er psykologiske jobbkrav gjerne ●● Ensidig arbeid vanligere i yrker med krav til høyere utdanning. Når ●● Tungt fysisk arbeid det gjelder en faktor som sosial støtte på jobben, ser ●● Arbeid i knestående stilling de imidlertid et mønster med mindre utdanningsfor- ●● Løft i ubekvemme stillinger skjeller. I en oppfølgingsstudie har man sett på betydnin- Ifølge Stami er det vanligere med eksponering for gen av både psykososiale og mekaniske faktorer en rekke mekaniske (ergonomiske) arbeidsmiljøfak- i arbeidssituasjonen for utdanningsforskjeller i torer – som igjen er funnet å ha betydning for muskel- sykefraværet i den generelle yrkesbefolkningen i og skjelettplager og sykefravær, i yrker hvor det ikke Norge. Studien anslår at nærmere 41 44 prosent av stilles krav til høyere utdanning. utdanningsforskjellene blant menn og mellom 31 54 Et lignende mønster ser de for visse typer potensi- prosent av utdanningsforskjellene blant kvinner kan elt belastende psykososiale arbeidsforhold, herunder forklares med forskjeller knyttet til den typen arbeids- lav grad av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen og miljøfaktorer.
TEMADAG 18. NOVEMBER: PRESTASJONSLEDELSE Meld deg på i dag! Klar for å prestere på jobben? bi.no/pl
Prestasjonsledelse skaper utfordringer for både ledere og medarbeidere, og fallgruvene er mange. Hensikten er å utvikle en prestasjonskultur, men realiteten kan bli en målstyringskultur hvor alt som ikke måles blir nedprioritert. Lær hvilke tiltak som virker og hvilke du bør styre unna! 14 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lest om ledelse
Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. 5 spørsmål for å nne innovatørene Å være innovativ handler mer om ●● Hvis du fikk en måned til disposisjon og et tenkemåte enn ekspertise. budsjett på 50 000 dollar som du kunne bruke til det prosjektet du ville. Hva ville du gjort? Det hevder Lisa Bodell, grunnlegger og sjef Gründeren mener at gode innovatører er i for selskapet futurethink, i et innlegg hos stand til å gi deg innblikk i måten de jobber på og ●● Hvilke nye kundesegmenter vil vokse frem i Strategy&Business. at de ikke har vanskelig for å fortelle deg om sin løpet av de neste fem årene? Hvordan vil disse Hun mener det handler om å ha hode for å egen tilnærming og forventede resultater. De er kundene oppdage våre produkter? tenke detaljer samtidig som man fokuserer på det også åpne om utfordringer de møter og kan gi deg store bildet. Det handler om å ha evne til å tenke detaljene. Du skal imidlertid være mer skeptisk ●● Hva gjør du når du må ta en rask beslutning både kvalitativt og kvantitativt, men også om å hvis du får inn kandidater som bruker en litt ullen men ikke har særlig mye data til rådighet? knytte en vill ide opp mot virkeligheten og få den ut forretningssjargong, uten å klare å være spesifikke. til et marked. Innovasjonspotensialet til bedriften Vær også på vakt hvis de har en tendens til å for- ●● Fortell meg om en beslutning du har tatt i en øker når du har medarbeidere som tenker utenfor telle historiser om innovative prosjekter som ikke svært presset situasjon. boksen og har evne til å koble sammen ideer, og er deres egne. Bodell mener at du har større sjanse til å finne disse Lisa Bodell har en lang liste med spørsmål for ●● Du har lagt frem en svært god idé for ledelsen, menneskene hvis du stiller gode spørsmål under å finne frem til innovative medarbeidere. Dette er men de ga ikke sin tilslutning. Hva ville ditt jobbintervjuet. fem av spørsmålene hun bruker: neste trekk vært?
4 kilder til makt Tips om Faktorer som spiller inn for å få makt på jobben. spørsmål Cameron Anderson fra Haas School of Business ●● Personlighet: Behovet for og ønsket om å ha ved Berkeley og Sebastien Brion fra IESE Business makt spiller inn. Det samme gjør evnen til å School har gått igjennom hundrevis av studier om tilpasse seg til de reaksjonene man tror man får fra makt for å skaffe seg en oversikt over kilder til makt, i presen- andre og trekk som utadvendthet og dominans. Å grunner til at man opprettholder makt og årsaker til kommunisere rolig og sikkert er en av de kommu- at man mister makt. Det skriver IESE Insight. nikasjonsstilene som forbindes med makt. Hvem er det så som ender opp med makt på tasjoner arbeidsplassen? Anderson og Brion lister i artikkelen Power at work opp fire faktorer som spiller inn: I en del situasjoner ●● Personlig kompetanse: Dette er en form for makt som er tuftet på det å ha kontroll fungerer spørsmål over verdifulle ressurser. En type makt bedre enn det som ledere ofte har. En av de verdifulle ressursene er gjerne kunnskap. Den å fortelle. som utvikler ekspertise som organisa- sjonen har nytte av og kommunise- rer det til andre, kan forvente å få Det mener Matt Abrahams, som til daglig under- mer makt. viser ved Stanford Graduate Business School. I en artikkel på Stanfords nettiside skriver han at av ●● Sosialt nettverk: Nettverk alle teknikker for å forbedre situasjoner, er spørs- påvirker tilgang til og kontroll mål en av de mest allsidige. over informasjon, noe som i Spørsmål kan brukes til mangt og mye. De kan neste omgang kan være en kilde skape engasjement hos publikum, de kan hjelpe til makt. deg å huske det du skal si og ifølge Abrahams kan de til og med bidra til at du selv blir roligere når du ●● Demografi og fysiske karakte- er nervøs. ristika: Stereotypiene lever i beste Hvis du vil knytte bånd til publi- velgående i arbeidslivet, viser flere studier. kum fra podiet og skape deltagelse, Eksempelvis ser det ut til at ledere er høyere kan retoriske spørsmål fungere, enn andre og har dypere stemmer enn andre. skriver Abrahams. Dette er Anderson og Brion viser i sin maktgjennomgang spørsmål som stilles først og fremst til at høyde, rase og kjønn kan påvirke hvor mye for effektens skyld, og ikke for at makt man har. Også ansiktstrekk skal virke inn på publikum skal svare. Hensik- hvor kompetente og mektige vi oppfatter andre ten er å få publikum til å mennesker er. tenke på et bestemt tema: «Tror du at dere vil være flere ansatte ved slutten av året enn dere er nå?» En annen måte å stile Det var 435 000 aktive spørsmål for å engasjere publikum på, er å be om foretak i landet i 2012. respons. Du kan be de som svarer ja om å rekke Fire av ti foretak var opp hånden (illustrer gjerne ved å selv rekke opp aksjeselskaper, og disse hånden først). Følg opp med å gi en kort kom- selskapene stod for 3/4 mentar til resultatet: «Som jeg trodde svarer over av total omsetning og halvparten av dere nei...» Hvorpå du kan gå videre 3/4 sysselsetting. i presentasjonen. Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Ledelse 15
Dropp PC på sengen E-post på sengen om kvelden ødelegger for neste arbeidsdag.
Du blir både mindre opplagt og mindre kreativ på jobben dagen derpå. Det skriver videnskap.dk i en omtale av en undersøkelse gjort av to studenter ved Roskilde Universitet. De to studentene fant at medarbeidere som lå i sengen om kveldene med PC og telefoner og svarte på mail, fikk urolig søvn. De våknet ofte og ble dermed mindre opplagte på jobb dagen etter. En av grunnene til at datamaskiner og e-post på sengen er lite heldig, skal være det kunstige lyset de avgir. Dette er med på å «lure» hjernen, som blir i tvil om det er natt eller dag - noe som igjen fører til dårligere søvn, skriver videnskap.dk. Medarbeidere som fulgte sollysets naturlige rytme hadde bedre nattesøvn, større overskudd og var mer nytenkende på jobben.
Overtolker e-post Disse takler i negativ retning ski arbeid best Skiftarbeid og arbeid nattestid strider mot den Folk reagerer annerledes naturlige døgnrytmen og kan være negativt for helsa. Dermed blir det ekstra viktig for på en e-post fra sjefen skiftarbeidere å ta vare på kroppen, konstaterer prevent.se, en nettavis for en svensk organisa- enn en muntlig beskjed. sjon for fagforeninger og arbeidsgivere. Ifølge prevent.se er dette noen av kjennetegnene ved Medarbeidere har en tendens til å overtolke beskje- dem som håndterer skiftarbeid best: der fra sjefen i negativ retning når den kommer med e-post. Dette gjelder særlig hvis e-posten kommer fra ●● spiser til faste tider en sjef man ikke kjenner så godt. Det skriver Djøfbla- ●● har normalvekt det, magasinet til den danske foreningen Djøf. ●● er fysisk aktive Påstanden er hentet fra en ny bok av amerika- ●● røyker ikke neren Daniel Goleman som har tittelen «Hjernen og ●● sover uforstyrret på dagtid den følelsesmessige intelligens», og ifølge Goleman ●● er kveldsmennesker feiltolkes e-post på flere måter. ●● er yngre enn 45 år Når avsenderen mener at e-posten er positiv, ●● har god evne til å hente seg inn igjen etter skjer det sjelden en overtolkning i positiv retning hos stress mottakeren. Den som mottar e-posten har en ten- dens til å oppfatte den som nøytral. Hvis avsender I Norge jobber Stami, Oslo universitetssykehus mener at e-posten er nøytral, derimot, er mottageren og flere andre for tiden med en studie av tilbøyelig til å tolke den som forholdsvis negativ. eventuelle sammenhenger mellom skiftarbeid Årsaken til at vi kan feiltolke budskap som kom- og helseeffekter. I studien skal bortimot 600 mer med e-post, er at vi mister den ikke-verbal kom- sykepleiere i hele Norge følges fra dag til dag i munikasjonen vi mennesker er vant til å forholde flere uker. oss til, som kroppsspråk etc. Dermed begynner vi å gjette.
«Jeg mener vi må vurdere boikott av vinter-OL fremover, for å bli kvitt baroniets tyranni, som Den internasjonale Olympiske komite (IOC) dessverre fremstår som.» Senterpartipolitiker Per Olaf Lundteigen til VG 16 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet Alle skal med Attføringsbedri en Jæren Industripartner har gått fra enkle arbeidsoppgaver til industriell produksjon med avansert teknologi og e ektive prosesser. Administrerende direktør Per Arild Kastmann ga hver ansatt viktige oppgaver i omstillingen hvor de har avdekket over 2500 forbedringspunkter i hele bedri en.
Av Erlend Fra ord lagt arbeid og arbeidstrening for personer med [email protected] redusert arbeidsevne. I en presentasjonsbrosjyre for bedriften heter det at «Et velferdssamfunn kan er Arild Kastmann har solid ledererfaring ikke alene bedømmes ut fra økonomisk velstand, fra vanlige bedrifter med funksjonsfriske men også ut fra hvordan det behandler de svakeste Parbeidstakere. CV-en er lang og tung. Rundt i samfunnet.» 20 styreverv, toppsjef i større produksjonsbedrif- – Vi vil synliggjøre at folk med redusert arbeids- ter, og en rekke konsulentoppdrag for bedrifter i evne ikke er en kostnad for samfunnet, men en omstilling. Men en dag skjedde det noe som kk ressurs, sier Kastmann. han til å tenke seg om. – Jeg hadde gjennomført en endringsprosess Usikker i starten for å snu tap til overskudd i en industribedrift. Han erkjenner at det ikke bare var enkelt i begyn- Endringen omfattet også en tø , men nødvendig nelsen å skulle lede en så annerledes bedrift. nedbemanningsprosess. Prosessen var skikkelig, – Jeg var usikker og visste ikke hvordan jeg og jeg hadde hele tiden god dialog med fagfore- skulle henvende meg til arbeidsstokken. Men så ningene. I slike situasjoner må du kunne se hver skjønte jeg raskt at det også her handlet om Anne, enkelt i hvitøyet, bruke god tid på å forklare dem Hans og Tore. Det var menneskene jeg så, og som vanskelighetene bedriften står oppe i, og hvilke jeg kk et forhold til. grep ledelsen blir nødt til å ta. De este møter Også i Jæren Industripartner har Kastmann deg med forståelse som sjef hvis du bare kjører gjennomført store omstillinger. Hovedprinsip- et ryddig løp. pene han bygger på innen endringsledelse - infor- mere og involvere - har han i alle høyeste grad – Kynisk og uverdig tatt med seg til bedriften som har sitt utspring i Etter at bedriften var gjort lønnsom kom det inn HVPU-reformen tidlig på 1990-tallet. Psykisk utvi- Kastmann ønsket å utvikle en produksjon nye eiere som ville agge ut produksjonen. På et klingshemmede fra to store, jærske institusjoner som passet til deres type arbeidskraft og bedrif- allmøte sa en av eierne til de ansatte at han «hadde - Bakkebø og Nærlandsheimen - skulle integreres ten måtte tilrettelegge for mer selvstendig arbeid. kjøpt dem med hud og hår». i arbeidslivet. Bedriften har siden starten fått et Han gjorde et kontroversielt grep ved å inves- – Jeg kk observere på nært hold en kynisme og stadig bredere arbeidstilbud til ansatte som har tere i CNC-styrte maskiner. Mange ristet på hodet uverdighet som jeg aldri tidligere hadde opplevd. redusert arbeidsevne på grunn av ulike sosiale, og sa at dette krever operatører med fagbrev. Alt handlet om å stikke til seg mest mulig pro tt fysiske og psykiske årsaker. – Det er riktig at du trenger fagekspertise til å på bekostning av de ansatte. Det var bare merke- programmere og sette opp maskinene, men når varen de var interessert i, ikke alle de som skapte – Måtte involvere alle den jobben er gjort kan langt ere bruke dem, den. Der og da tok jeg et verdivalg; hvis jeg skulle – Hvordan var ditt første møte med produksjonen også ufaglærte med redusert arbeidsevne. Hos oss jobbe videre som sjef i næringslivet måtte det være da du begynte i 2003. Hva så du? klarer nå 80 prosent av arbeidsstokken å betjene i en virksomhet hvor verdiskapningen skjer i tett – Arbeidsledere brukte bare 20 prosent av tiden «Det bor noe maskinene selv. samspill med de ansatte. til arbeidsledelse, ellers var de produksjonsarbei- Hvordan har det gått? Slik havnet Per Arild Kastmann i 2003 hos dere. De egentlige produksjonsarbeiderne var i alle hvis du – Glimrende. Når vi trener opp folk med redu- Jæren Industripartner AS. Bedriften med pro- håndlangere. Jeg skjønte at jeg som leder måtte bare lar de sert arbeidsevne og uten fagbrev, gir dette dem et duksjonsavdelinger tre steder på Jæren i Roga- få alle direkte involvert på en helt annen måte meningsfylt arbeid. Tenk deg selv; en ufaglært hos land; Øksnevad, Bryne og Nærbø, tilbyr tilrette- enn før. slippe til». oss blir spurt hva han jobber med, og kan svare Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Ledelse 17
FOTO: ERLEND FRAFJORD
Mini-CV
Per Arild Kastmann (65) Bosted: Sandnes Utdanning: Markeds- økonom fra Markeds- føringsskolen i Bergen. Studier i økonomi og MA/innkjøpsledelse ved BI. Lederutvi- klingsprogrammer, blant annet innen TPM Lean og forbe- dringsledelse. Karriere: Så mange lederjobber og sty- reverv at det ikke er plass i spalten til å liste dem opp. Mye av karri- eren til Kastmann har handlet om strategi- og forretningsutvikling, endringsprosesser, fusjoner, omstillinger og lønnsomhetsforbe- dringer i ulike bransjer innen handel, industri, service og o entlig virksomhet.
Attføringsbedri en Jæren Industripartner har hatt stor glede av Per Arild Kastmanns lange erfaring innen omstil- ling og endringsledelse. Nå er produksjonspro- sessene like pro e og e ektive som i en vanlig bedri .
at han kjører et datastyrt kappanlegg. Stoltheten Det er sånn Per Arild Kastmann bygger en sterk – Jæren Industripartner var i forhandlinger om og mestringsfølelsen betyr enormt mye for dem. bedriftskultur. Samspill, ansvar, mesteringsevne, å få en stor kunde, og vi hadde folk derfra med på I tillegg skal vi prøve å hjelpe de som er inne på involvering. Når vi rusler en tur sammen med omvisning i den mekaniske produksjonshallen. arbeidstrening tilbake til en jobb i vanlige bedrif- Kastmann i produksjonshallen på Øksnevad er Tilbakemeldingen jeg kk var at avdelingen ikke ter. Da er det ikke dumt at de kan betjene en CNC- det tydelig hvor selvstendig alle jobber. På veg- ga et tillitsfullt inntrykk. Samtidig sa en eksiste- styrt maskin. gen henger tavler som i detalj viser hva som skal rende kunde opp avtalen fordi det var for mye rot produseres, og hvor mye som gjenstår. Arbeidsle- hos oss. TPM Lean-bedri derne ser vi nesten ikke noe til. Kastmann satte seg ned med driftslederen og Siden 2010 har Kastmann jobbet med å innføre Hva skjedde da de datastyrte maskinene kom presenterte signalene fra markedet; dette var ikke TPM Lean-metodikk i hele bedriften. Prinsippet inn? til å leve med. Noe måtte gjøres før virksomheten bygger på Toyota sitt produksjonsstyringssystem – Det ble et mye triveligere arbeidsmiljø fordi ble kjørt i grøfta. og et tankesett som baseres på ryddighet og orden, alle følte at de kk mer meningsfulle oppgaver. – Det var hardt for ham å høre dette, men jeg optimal produksjons yt og kontinuerlig forbe- Nå tar datamaskinen de vanskelige avgjørelsene. måtte vite om han tok ansvaret for å snu skuta, dring ved at alle ansatte involveres. Bedriften er hvis ikke måtte jeg nne noen andre. Etter en medlem av et brukernettverk av 68 bedrifter som For mye rot kort betenkningstid sa han ja, og da var det min jobber etter Lean-metodikk og kk i 2011 Årets For fem år siden kk Kastmann en tø utfordring oppgave som leder å legge til rette for at han inspirasjonspris for sitt Lean-arbeid. som leder. skulle få det til. 18 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet
Sammen med driftslederen dro Kast- viser i dag 2500 punkter i hele bedriften, og fortsatt har folk i nær familie med redusert arbeidsevne, mann til en bedrift som hadde innført TPM jobbes det kontinuerlig med forbedringer. noe som medvirker til at jobben føles ekstra Lean som styringssystemer. meningsfull. For Per Arild Kastmann var det ingen – Driftslederen tok masse bilder, deretter dro – Gir meg mye slike hensyn som lå bak. han tilbake og tok tilsvarende bilder av vår egen – Hvordan var det som sjef å forklare ansatte at de – Jeg var kort og godt nysgjerrig på hva som virksomhet. Så la han bildene på bordet og sam- ikke hadde jobbet bra nok? var mulig. menlignet. Kontrasten var stor. Dette er en visuelt – Uproblematisk. Studiebesøket gjorde at de – Hvis du nå skulle gått tilbake til en helt vanlig e ektiv metode hvor du ser forbedringspotensia- så det selv. De skjønner mye mer enn du tror. Og bedrift, ville du vært en annen type leder enn før? lene umiddelbart. nå kk de delta i hele forbedringsprosessen. De – Jeg har nok lært mye om verdier her hvor kk et tettere eierforhold til jobben og nye pro- alt ikke handler om penger og hvor det ikke er Visjonær og misjonær duksjonsprosesser som de selv hadde fått være så kynisk. Jeg har fått mer sans for det myke og Da arbeidslederne kk besøke samme bedrift var med på å lage. menneskelige. Det bor noe i alle hvis du bare lar de utålmodige med å kjøre i gang omstillingen. – Hva gir det deg personlig å lede en slik type de slippe til. – Nå kan vi begynne, sa de. bedrift? – Er dere sikre på at vi er klare, spurte Kast- – Enormt mye. Når du ser hvor stolte og glade – Økt konkurranse fungerer ikke mann. de ansatte er over å jobbe her, det gjør virkelig noe Til tross for at Per Arild Kastmann har konkurran- – Vi har jo en del ansatte i produksjonen som med deg. Det er folk her som i utgangspunktet var seelementet i blodet kommer han med en kraftig også skal være med i prosessen. uføretrygdet, men som har jobbet hos oss i 20 år advarsel til dem som vil innføre mer konkurran- De med redusert arbeidsevne skulle også på uten en eneste fraværsdag. Arbeidsgleden smitter seutsetting blant attføringsbedrifter. studietur, ble de enige om. over på oss alle. – Noen har en overdrevet tro på at mer kon- – Som leder er jeg visjonær og strategisk, men Kastmann har utviklet strategier og visjoner kurranse vil gi sektoren et løft for enhver pris. Jeg dette hjelper lite hvis du ikke klarer å selge bud- i mange bedrifter. Men han har aldri vært i en frykter resultatet blir at bare de som ligger nær- skapet inn til hele organisasjonen. bedrift hvor visjonen betyr så mye i det daglige, mest det vanlige arbeidsmarkedet står igjen, mens For første gang dro arbeiderne på bedriftsbe- «å bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne de svakeste faller helt ut. Dette er ikke bra når vi søk med buss. Der kk de se det med egne øyne. får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom vet at 80 prosent av de med redusert arbeidsevne Hvor ryddig det var. Hvordan alt verktøyet hang meningsfullt arbeid, og aktivt integrere personer allerede i dag er uten arbeidstilbud. på faste plasser. Hvor kjekt det så ut til å være der med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt Kastmann skulle ønske at det var plass til ere hvor det var så lett å nne fram, og alle visste hva påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeids- personer med redusert arbeidsevne i vanlige de skulle gjøre. markedet.» bedrifter fordi det vil «bidra til en bedre bedrifts- – De andre slapp å lete etter alt hele tiden. Sånn – Her ligger kjerneverdien vår, selve formålet kultur», som han sier. vil vi ha det, slo de fast, vel tilbake på Jæren. med bedriften, sier han. – Men vi må nok likevel bare innse at vi må ha Så ble de ansatte delt inn i grupper som kk ere tilrettelagte bedrifter for å inkludere ere i ansvar for hvert sitt fysiske område i bedriften. Nysgjerrig arbeidslivet. Da er økt konkurranseutsetting slett De registrerte selv alt som kunne forbedres. Lista Noen av arbeidslederne i Jæren Industripartner ikke veien å gå, mener han.
Medarbeider- KODEN – Nøkler til medarbeiderskap www.businessmastering.no
Rune Semundseth Tankevekker & Struktør GEIR LIPPESTAD OM TRO OG SINNE MOT REGJERINGEN
Før Wiki | Norsk bollywood | Peer Gynt – sjarmør eller drittsekk?
| Old school lyd
2014
AUGUST/SEPTEMBER Mesterplanleggerne De tegnet det moderne Norge, og ble forsøkt stoppet med vold. En taleskriver står fram D O K U M E N T A R M A G A S I N E T For en gangs skyld viser mannen TObak statsrådens M E G E L taler A N ansikt. D – AT E I S T E N S L E K O G L E N G S E L Botaniker med ni liv | De farlige krenkelsene | «Graveren» forteller alt Drapsdømt for jordskjelv Seismologen Giulio Selvaggi ble dømt for uaktsomt drap på 29 mennesker. Nå starter ankesaken. Drømmen om Europa D O K U M E N T A R M A G A S I N E T De som får seg utdannelse setter livet på spill i en farefull reise til Europa i håp om «få sukess».
De utstøttes PLOT territorium BY SPESIAL 21 P a r k e n s o m e n g a n g v a r g r a v p la s s , b le s t e d fo r fo r -
INTERPRESSNORGE aktede jøder og forfulgte homofile. Her er historien RETURUKE 41
#21 - 2014 - KR. 119,- AUGUST/SEPTEMBER om dem som falt utenfor på byens sosiale slagmark. Strid blant Pavens folk Konservative krefter fester grepet om Den katolske kirke i Norge. Møt en homofil katolikk som uansett
INTERPRESSNORGE
RETURUKE 46
#22 – 2014 – KR. 119 OKTOBER/NOVEMBER har tenkt seg til himmelen.
JUNI/ JULI 2014 | 1 20 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy
Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no
Vi anbefaler å samle inn et langt bredere antall forslag med andre metoder, slik at ikke ideer faller fra underveis i prosessen, sier han. Hjemgård bekrefter at trigging av kreativitet er viktig for å nne de beste ideene. Det kan gjøres på mange måter. Flere – Du må justere aktivitetene og intensiteten for å få nye tanker. Det blir som radiobølger som forandrer rytmen på selve bølgene. Det hjelper ikke bare å skru opp lyden for å høre bedre. Det du hører er ikke det du vil høre. Uansett vil tanke- rekken etter hvert nne sin bane, og nye ideer vil kreativitets- dukke opp. Det vil kun være små variasjoner av de ideene du allerede har fått. For å bryte dette møn- steret må du gjøre noe helt annet, anbefaler han.
BBB Hjemgård trekker frem de uformelle arenaene, og påpeker at de er viktige for ideunnfangelsen. veier til Rom – Bed, bath og bus er de tre stedene hvor du er mest kreativ. Det er fordi du har rolig intensitet der, Utfordringen med tradisjonell brainstorming er at og fordi du ikke har noen form for press på det du skal si eller prestere. Når du sitter på bussen må folk ikke lytter når du forteller om din idé. I stedet du pent bare sitte der til du er fremme og da kan tenker de på hva de skal si etterpå. Det blir det tankene dine svirre fritt, forklarer han. Det kryr av tilsvarende situasjoner, og som mindre kreativitet av, hevder kreativitetsekspert. oftest kjennetegnes disse av å være sterkt rutine- pregede. Da slipper du å tenke på selve aktiviteten. – Når du klipper plenen, kjører lange bilturer, Av Bård Andersson metode kan bli mer destruktiv enn kreativ. går en tur, maler huset eller støvsuger er eksem- [email protected] – Det er jo variasjonen i ideforslagene du søker. pler på slike situasjoner, sier han. Med brainstorming begynner du å tenke på det du På arbeidsplassen kan det være vanskeligere er Morten Hjemgård, medgründer i bedrif- skal si fremfor å lytte, når de andre kommer med å nne disse rutinepregede oppgavene fordi du ten Puzzle Learning og kreativitetsekspert, sine forslag. Dessuten blir du for påvirket av de føler at du må levere. Da senker du ikke aktivi- Phevder at brainstorming som kreativitets- andres tankebaner, til å holde på dine egne forslag. teten. Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Ledelse 21
Lederverktøy
Fokus: Fokus: Slik kan du nne de gode ideene: Forbedring Oppgave
Enkelt fokus: Du kan konsentrere fokuset rundt et objekt, og bare la tankene vandre. Vi vil ha ideer Vi vil ha ideer Tenk deg at du står på t-banen og prøver ikke å stirre på andre passasjerer. Så ser du for hvordan som gjør at vi kan utbytte kunden kan oversikten over hele t-banenettet og alle stasjonene: salgshver- teste produk- ●● Hvordan kunne det være illustrert annerledes? dagen mer tet i 30 dager: effektivt ●● Kunne det vært forenklet? ●● Med dagens teknologi kunne det vært real-time? ●● Kunne det gitt annen informasjon? Her formulerer du spørsmålet slik at det gir alternativer til en Fokus: Fokus: Formålsfokus: Muligheter Problem- spesiell retning. Vi tar utgangspunktet i re ulike fokus: løsing ●● Problemløsning Vi vil ha ideer Vi vil ha ideer ●● Muligheter for hva vi for å sikre ●● Oppgaver kunne ha at kunden gjort dersom ikke avlyser ●● Forbedring vi hadde 5 avtalte kun- selgere debesøk Mini-lotus – kreativ innsamlingsteknikk: Mini-lotus er et A4-ark som er delt inn i re deler, der spørs- målet står i midten og der det skal skrives åtte forslag og ideer rundt spørsmålet. Arkene kan fylles ut alene eller av to, men det skal ikke diskuteres. Bruk rundt 10 minutter. Poenget er å fylle ut hele arket. I etterkant kan ideene forklares og verdiøkes. Har man en gruppe på 10 personer og bruker 5 ark, skal man Problem eller utfordring: Hvordan effektivisere salget av våre produkter? etter 10 minutter ha over 150 ideer. Selv om bare tre av dem er gode, har de vært svært produktive på kort tid Eksempel på Mini-lotusteknikken. Derfor burde man bytte om på agendaen på mange møter. Sett av deler av møtene til å kjøre kreative tek- nikker fremfor å ha rene informasjonsmøter. Til syvende og sist handler det ikke om hvem som har kommet opp med flest eller best ideer. Det handler om hva som faktisk er blitt gjennomført KILDE: PER MORTEN HJEMGÅRD, PUZZLE LEARNING
– Eksempler kan være enkle fysiske oppgaver NG som å pakke varer, turen til og fra et møte, faste fel- RN I les ka epauser og lignende, eksempli serer han. LEA Ved ikke å nne disse lavintensive pausene, som mange føler at de ikke kan ta seg tid til, bruker : PUZZLE OTO du i realiteten lengre tid fordi du bare surrer rundt F i gamle tankemønstre, hevder Hjemgård. – Vi har vel alle hørt noen si: det er så rolig her om morgenen, og at du derfor får gjort så mye. Kreativitet trenger ikke være galskap og masse energi, det fungerer også motsatt, men kan være «Kreativi- begge deler, sier han. tet trenger Ulike steder ikke være VG Ved å lære deg ulike teknikker, kan du være kreativ selv på din egen arbeidsplass. Du trenger ikke å galskap ta pause eller gå et annet sted, men andre ganger og masse hjelper det å skifte omgivelser for å få andre inn- NRK Nitimen Dagbladet Aftenposten trykk, ifølge Hjemgård. energi, det – Når vi har kurs er jeg tilhenger av store rom. fungerer Spilles frem til 10. desember Spilles frem til 13. desember Det gir plass for bevegelse, og for å kunne bevege også mot- seg inn og ut av gruppen uten å forlate rommet. Feelgood presenterer Andre ganger kan det være nok å gå rundt byg- satt.» ningen eller huset, for deretter å komme tilbake. Bård Per Morten Tufte Mange sier at løsningen kom i det de passerte Hjemgård dørstokken da de først hadde bestemt seg for å Johansen gå ut, forteller han. Hjemgård anbefaler å droppe det klassiske møterommet, og heller sette stolene i en U-forma- snakker om følelser, flom sjon eller lignende. Mange opplever at de beveger og bark fra Plantasjen Aftenposten Dagbladet seg ut av komfortsonen, og vil dermed både opp- føre seg annerledes og bidra på en annen måte. – Om du ønsker masse inspirasjon bør du nne DAG- DRAMMENS VG AFTEN- VARDEN et sted som gir deg energi. Du må imidlertid passe BLADET TIDENDE POSTEN på at det ikke er for mange impulser der. Da for- Suksessen tilbake 7. januar Spilles 9. til 18. oktober svinner det riktige fokuset, sier han.
Ulike metoder Den viktigste formen for kreativitet er evnen til å lytte. Ofte bruker vi mer energi på å fortelle Julelatter 2014 egne ideer, og argumentere for dem, enn å lytte til andres ideer og verdiøke, hevder Hjemgård. – Når noen forteller deg om en idé eller en his- torie bør du lytte konsentrert til det som blir sagt. Deretter stiller du deg selv spørsmålet om hva er det som er bra ved dette forslaget. Det neste spørs- Jonna Støme målet du bør stille deg er om du kan gjøre den Christian Mikkelsen ideen enda bedre, anbefaler han. Olav Svarstad Haugland Hjemgård trekker frem to ting som er viktige når man jobber med kreativitet: – Spørsmålet må formuleres slik at svarene Premiere: 5. november Premiere: 19. november (ideene) faktisk gir alternative løsninger på selve problemet. I tillegg må du ha en e ektiv innsam- Velkommen til middag og show. Fra kr. 575,- ling av ideene, slik at det går raskt og at du ikke blir fanget av ensidige tankebaner, sier han. Billetter: 23 11 88 00 / 815 33 133 - www.latter.no / www.billettservice.no 22 Ledelse Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett
Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler
Ansatte- T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no representanter Deltidsansatte som ansatterepresentanter
Spørsmål: Jeg er eier av en bedrift som har i skapet har mer enn 30 ansatte. Da har de ansatte overkant av 70 ansatte. En god del av disse er i rett til 1 representant i styret og 1 observatør. Har Runar Homble, Ole Kristian Olsby Tlf 23 89 75 70 deltids-stillinger, noen med nokså lave stillings- selskapet mer enn 50 ansatte, har de ansatte rett Trond Erik Solheim, Tore Lerheim brøker pga. helt spesielle omstendigheter rundt til inntil 1/3 av styremedlemmene, men samtidig www.homble-olsby.no produksjonsaktivitet deler av året. Noen av stil- minst 2 medlemmer. Deltidsansatte teller på linje lingene er nede i 5 % stillinger, de arbeider altså med heltidsstillinger. Heltidsansatte representerer Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss ca. hver 20. arbeidsdag. Nå har de ansatte reist krav 1 stemme, mens deltidsstillinger teller med en ½ om ansatterepresentasjon i bedriftens styre. Så stemme pr. deltidsansatt. I enkelte tilfeller har vidt jeg skjønner vil også deltidsansatte telle med i det imidlertid vært bestemt i bedriftsdemokra- antall ansatte i forhold til de krav loven setter. Men tinemnda at ansatte med meget lav stillingsbrøk, Den beste måten å løse rettslige det spørsmål som har reist seg er om også deltids- ikke gis anledning til å stemme. I et tilfelle som ansatte kan stemme og det uansett stillingsbrøk. forekom i praksis, var det snakk om 2,5 % deltids- problemer på, er å unngå dem. Bedriftseier stillinger, og da fastslo nemnda at disse ikke skulle gis stemmerett. Svar: Aksjelovens § 6-4 fastslår at ansatte har rett SBDL v/Advokat Arvid R. Ødegård til å sitte i styret i virksomheten, forutsatt at sel- T 23 01 01 01 E [email protected] www.bullco.no Oppsigelsesgrunn Er soning av fengselsstra oppsigelsesgrunn?
Spørsmål: En av mine ansatte har pådratt seg lekjøring nok en forventning hos domstolene at en dom på noen måneders fengsel pga. vinnings- arbeidstager får mulighet til å ta ferieavvikling i BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. kriminalitet. Nå har han bedt om permisjon for å forbindelse med soning. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. få sonet dommen. Er jeg nødt til å gi ham dette? SBDL v/Advokat Arvid R. Ødegård Jeg kvier meg litt, fordi han ikke er en arbeidstager jeg er udelt fornøyd med. Da jeg oppdaget at han var uærlig, øker heller ikke dette lysten til å gi ham «Soning av fengsels- Stortingsgata , Oslo - [email protected] baa.no permisjon. stra av en viss lengde Arbeidsgiver vil være et brudd på Svar: Soning av fengselsstra av en viss lengde vil Annonsere her? være et brudd på arbeidsavtalens plikt til å stille arbeidsavtalens plikt sin arbeidskraft til disposisjon. Det har vært slått Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 fast ved ere anledninger i rettspraksis at dette er til å stille sin arbeids- E-post: [email protected] oppsigelsesgrunn. Samtidig er det nok for veldig kortvarige dommer – f.eks. 14 dager pga. promil- kra til disposisjon.»
Sulten på mer sto om Endring av ledelse og arbeidsliv? arbeidssted Prøv Ukeavisen Ledelse Må man nne seg i at arbeidsstedet yttes? Gratis Spørsmål: Kan en arbeidsgiver endre arbeids- være kontraktstridig. Samtidig skal det nok ikke stedet til ansatte helt generelt? Arbeidsstedet er jo meget til før en ytting vil anses som en saklig opp- avtalt i arbeidsavtalen. Arbeidsgiver har varslet en sigelsesgrunn, men da må arbeidsgiver gå veien ytting, hvor jeg faktisk må reise ere mil daglig til gjennom en slik saksbehandling med tilbud om i 4 uker en ny arbeidsplass i forhold til dagens nåværende ansettelse på endrede vilkår. Det er eksempel på situasjon. Må jeg nne meg i dette? at en arbeidstager som ordensstra ble yttet til en Urolig arbeidstager annen institusjon i kommunen med umiddelbar Send SMS virkning. Av lagmannsretten (Gulating) ble dette Svar: Ikke nødvendigvis. Som du påpeker er oppfattet som en avskjed. Da kommunen påanket LEDELSE UL arbeidsstedet et av de forhold som skal omhandles til Høyesterett, ble avgjørelsen opprettholdt. og de neres i arbeidsavtalen. Har ikke arbeidsgi- SBDL v/Advokat Arvid R. Ødegård til 2030 ver tatt forbehold om ytting, vil en ytting kunne MER MAKT til fi nans- direktøren
#2 OKTOBER 2014 1. ÅRGANG UKEAVISEN LEDELSES MÅNEDSMAGASIN WWW.LEDELSE.AS KR 78 ENDRING Fremtidsfrykt
i oljelandet INTERVJUET: G e i r L i p p e s t a d • Mer enn halvparten av oss tror forskjel- lene i Norge vil øke ANNE KARI • 6 av 10 nordmenn LANDE HASLE tror Norge igjen vil HAR JOBBET rammes av terror FOR 35 STATS • Vestens glanstid RÅDER: er snart over, mener – Stortinget Johan Galtung kan mase en statsråd i stykker
FORHANDLINGENS NOBLE KUNST: Motsetninger skaper det beste resultatet
Øyvind Eriksen: – Slik endret vi Aker Filosofi sk: Prat om INTERPRESS NORGE RETURUKE 45 endringer I løssalg nå!
Abonnerer du allerede på Ukeavisen Ledelse har du fått vårt nye magasin – Magasinet Ledelse – sammen med avisen. Er du ikke abonnent, nner du magasinet i løssalg nå.
Vil du prøve de to neste nummerene for 49 kr sender du sms LEDELSE MAG til 2030 24 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Nyskaping
FOTO: ØYSTEIN WESTLIE Gründere Tok skjeen i egne hender Da Marit Røttingsnes Westlie yttet fra Oslo til Rakkestad, kom hun i en situasjon der hun måtte pendle for å få relevante jobber. Da bestemte hun seg heller for å skape noe eget. Nå kommer snart bok nummer ni fra den suksessrike kokebokforfatteren Marit Røttingsnes Westlie og bloggeren. gikk lei av pendling, og valgte å starte sin egen virksomhet.
Av Bård Andersson kk booket et møte med Cappelen Damm, og laget Fru Timians gründertips [email protected] en oversikt og en plan i forkant. Det var hektisk, og jeg satt i møtet med ungen min på fanget, smiler ●● Du må både like og ha lidenskap for det du eg pendlet i seks måneder, bygget hus hun. skal holde på med og var gravid. Det var en stressende tid. Resultatet ble at hun kk solgt inn prosjektet ●● Forbered deg på fryktelig mye arbeid Etter dette prøvde jeg å ta andre jobber sitt, og Cappelen Damm ga ut Westlies første bok. –J ●● Ska deg en mentor som lærer og i lokalavisen. Dette var imidlertid – Da dette prosjektet ble en realitet, kk jeg ikke noe for meg. Jeg ønsket å skape noe selv, sier brukt salgs- og markedsføringsbakgrunnen min. ●● Lag deg en nettverksgruppe, gjerne med hun til Ukeavisen Ledelse. Samtidig som jeg skrev boken kk jeg ukentlige andre gründere matspalter i aviser. I tillegg hadde jeg fortsatt jobb ●● Sørg for at de andre i nettverksgruppen både Kartlegging ved siden av, og var egentlig fortsatt i barselpermi- heier på deg og stiller kritiske spørsmål til din Westlie startet med å kartlegge hva hun var god på, sjon, forteller hun. virksomhet og hvilke muligheter hun hadde. Hun lærte tidlig å Som prosjektleder i Kvinnovasjon, en satsing ●● Kartlegg hva du er ink til, men også hvor du bake av sin mor, hun mestret å skrive og mannen som setter fokus på kvinners entreprenørskap, har begrensninger hennes kunne ta bilder. hadde hun snakket mye om å satse 100 prosent på ●● Få noen til å hjelpe deg med regnskap og – Etter å ha utredet muligheten for å lage en noe man brenner for. Nå innså Marit Røttingsnes papirarbeid, hvis du har behov for det bakebok, tok jeg kontakt med ere forlag. Jeg ble Westlie at hun også måtte gjøre dette selv. Hun KILDE: MARIT RØTTINGSNES WESTLIE rådet til å ta prosjektet til de største forlagene. Jeg tok navnet Fru Timian, og etablerte matbloggen Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Nyskaping 25
Mer profesjonelt med aksjeselskap og får mer erfaring. Jeg har alltid latt det skinne Fru Timian Hun organiserte driften i et enkeltpersonforetak. tydelig igjennom at jeg ikke er utdannet kokk. Jeg ●● Marit Røttingsnes Westlie (44) For litt over tre år siden hadde bedriften så mye bor på landet med vanlige dagligvarer rundt meg, ●● Blogger og forfatter aktivitet at hun så seg nødt til å skifte selskapsform. og prøver å skrive utfyllende og lett forståelig om Da etablerte hun et aksjeselskap. mat. Alle skal kunne følge mine oppskrifter, og ●● Har utgitt bøkene Nybakt, Matpakka, Nybakt – Det gjorde noe med hodet mitt. Jeg kk etter bruke de råvarene som er tilgjengelige, utdyper til jul, Vi baker, Lettvint middag - i gryte og hvert et mer profesjonelt forhold til det jeg holdt hun. langpanne, Hjemmebakt, Elsker deig - gode på med. Jeg er en engasjert person, og når jeg gjør Ifølge forlaget hennes, Cappelen Damm, er de brød av alle slag og Søndagsmiddag noe, så gjør jeg det 100 prosent. Det var godt å typiske leserne av Westlies kokebøker bosatt på ●● Utdannet sivilmarkedsfører kunne omtale bedriften som Fru Timian, og ikke Østlandet, og gjerne i urbane strøk, forteller hun. ●● Driver bloggen Fru Timian på bare mitt eget navn, forteller hun. – Det stor spredning blant de som følger blog- www.frutimian.no For et år siden yttet hun virksomheten hjem- gen min, men det er en overvekt av damer og bar- FOTO: ØYSTEIN WESTLIE mefra og inn i spesialtilpassete kontorer med kjøk- nefamilier, sier hun. ken. Hun hadde mer å gjøre enn noensinne. – For 2014 har jeg skrevet timelister for første Vil spre begeistring gang. Det anbefaler jeg andre gründere å gjøre. Åtte bøker og mange hundre matspalter siden Det er enormt med arbeid, og jeg synes det er oppstarten, lever Marit Røttingsnes Westlie frem- viktig å få en oversikt over hvor mye man faktisk deles ut fra loso en om at god og enkel mat er gjør. Jeg er fornøyd med den økende aktiviteten, én og samme ting. men er klar over at jeg ikke kan gå hjem fra jobb – Jeg setter min ære i å beskrive framgangsmå- før jobben er gjort, forklarer hun. ten for matlagingen så bra at den som lager maten Tidligere måtte Westlie ringe potensielle kun- eller baker kakene alltid får et vellykket resultat. der. Nå har dette snudd, og det er kundene som Siden jeg er et engasjert menneske som liker å lage ringer henne, enten det gjelder kurs, foredrag, enkel og god mat fra bunnen av, ønsker jeg å spre oppskrifter fra bloggen eller kokebøkene. min begeistring for at nettopp det er mulig også i travle hverdager. For meg handler det om gleden Redd for ikke å bli tatt seriøst av å lage skikkelig god kvalitetsmat gjennom hele av samme navn. Bøkene ble populære, og etter Da hun jobbet med bakeboken, fryktet Marit uka, selv om du ikke har en delikatessebutikk som hvert ble det bøker om ulike typer mat. Røttingsnes Westlie at profesjonelle kokker ville nærmeste nabo, forteller hun. – Navnet mitt er veldig langt, tungt og vanskelig reagere på boken og oppskriftene hennes. Det Hun legger til at hun elsker å samle familien å gjøre spesielt fengende, så jeg måtte ha et annet skjedde ikke. Etter sin bokdebut, begynte hun å og venner rundt kjøkkenbordet både til hverdags navn. Etter mye tenking frem og tilbake landet Fru skrive på oppfølgeren, en matpakkebok. Nå har og fest. Med oppskriftene sine håper hun å kunne Timian i hodet mitt. Timian er robust, smaker godt det blitt åtte bøker, og den niende er på vei. inspirere andre til å være hverdagshelter i mat- og kan brukes til det meste, smiler hun. – Jeg utvikler meg. Det skjer når man blir eldre laging.
Får du det beste ut av dine medarbeidere? Professor Bård Kuvaas
Strategisk HR for Oslo 28.–30. oktober bedre prestasjoner bi.no/esp
EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES «De ansatte er vår viktigste ressurs» er et kjent utsagn. Hva er da årsaken til at mange virksomheter praktiserer en HR-strategi som ikke får det beste ut av medarbeidere? Eektiv HR handler om å forstå sine medarbeidere, hva som skaper lojalitet og virkelig gode prestasjoner. Poenget er å bli bevisst på hva vi nå vet fungerer– og deretter omsette dette i praksis.
Kurset er like godt egnet for ledere med linjeansvar, som for ledere og spesialister som jobber innenfor HR funksjonen. 26 Nyskaping Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Teambygging i utlandet
artha Mettligs konsept er teambyggig ved hjelp av matlaging. De arrangerer M gourmet-matkurs med påfølgende middag, hvor de ansatte i bedriften, i leder- gruppen, avdelingen eller teamet, spiser maten etterpå. Først kokkesøl, deretter stilig middag. Og når man har jobbet sammen om noe praktisk – og morsomt – sveises man sammen som en gruppe. Oppskriftene i de femten årene selskapet har eksistert i Oslo har bestandig vært franske, og slik skal det også bli når Martha Mettlig i høst ekspan- derer fra Drammensveien i Oslo til Paris. – Det går ikke an å komme med noe annet enn fransk mat i Frankrike. Her blir det ingen saus med norsk jevning, vi lager saus på kraft. De franske kundene vet at de har verdens beste kjøkken, men de har ennå ikke laget fransk gourmetmat med ingredienser som fenalår, norsk torsk, norsk kveite, norsk steinbitt og norsk lam, sier adm. dir. Siren Drake. – Selv om det er overveiende fransk, blir det også litt «fusion» mellom norsk og fransk kjøkken også. Vi bruker kokkelærere som har erfaring fra franske topprestauranter, og de blir inspirert til å kreere nye retter, for eksempel fenalår innbakt i sk, tilføyer hennes partner i Paris, Nora Mahmoudi.
Blant bygninger fra 1600-tallet Drake og Mahoudi regner med at de første kun- dene blir franske virksomheter, og Paris-satsnin- gen er mest tenkt som et tilbud for fransk nærings- liv. Men Drake de ser ikke bort fra at også norske selskaper kan bli interesser i en Paris-tur. Et av lokalene de tilbyr ligger i Le Marais, et steinkast fra den vakre Place des Vosgues. Som Paris-farere vet, er Le Marais et vakkert område med bygninger fra 1600 og 1700-tallet, i sin tid der den franske adelen bodde. Siden gikk Le Marais igjennom ere omskriftinger og var i mange år det jødiske kvarteret i Pris. Nå har det i et par tiår vært et av de mest elegante områdene i byen – men det er fremdeles mer avslappet og har mer av en strøkskarakter enn den typiske «turistlysløypa». – Alle lokalene våre er i områder som har en egen sjarm, ofte boligområ- der. Vi drar ikke til industriområder Vi skal lære eller forstedene, men holder oss til franskmenn det sentrale Paris. Det skal være en at nordmenn ikke bare spiser atmosfære hvor gjestene trives. Vi sk, sier Martha legger vekt på at både kjøkken og Mettlig-partner spiseområder er hyggelige i tillegg Nora Mahmoudi til praktiske, sier Mahmoudi og viser i Paris. frem kjøkkenet i Le Marais. Dette lokalet leier Martha Mettlig fra en kokkeskole, og det er konseptet for de andre lokalene også. Hvilket lokale hver gruppe går, kommer an på gruppens stør- relse. Her kan man ta imot opp til 35 gjester, i andre lokaler kanskje opp til 200. Men Drake og Administrerende Mahmoudi regner med at de este gruppene er direktør i Martha på 15 til 30 personer. Prisen for disse kursene vil Mettlig, Siren Drake. ligge på ca 200 euro per person. Martha Mettlig tilbyr sine kurs om kvelden, ikke Vil lære på dagtid, som de aller este andre kokkeskoler. Derfor kan Drake kan leie lokaler som ellers ville stått tomme. Hun forteller at de har avtaler med ere skoler. Så de har stor eksibilitet. Drake har ikke gjort markedsundersøkelser i Paris, men kjenner byen godt og har gjort en del uformelle undersøkelser i bedrifter og blant fran- franskmenn ske kokker. Og det skader ikke at Norge og Skan- dinavia er i ferd med å komme på moten som de nye, eksotiske områdene i Europa.
Det rene landet – Bildet franskmenn har av Norge er av et rent å lage mat land, hvor maten produseres nær naturen, hvor landbruket fremdeles er småskala familiebruk. Martha Mettlig satser friskt: De skal lære franske næringsliv Slikt liker franskmenn. Vi er veldig opptatt av hvor maten kommer fra, bekrefter Mahmoudi. Hun har å lage mat. Selskapet satser på at norske råvarer og det besøkt Norge et dusin ganger, elsker landet, og har jobbet sammen med Siren Drake i årevis. eksotiske Norge skal sjarmere blaserte parisere. – Men franskmenn tror at nordmenn bare spi- ser sk, og det skal vi lære dem at dere ikke gjør. Jeg Av Nina Kra tror de vil bli begeistret for alle de nye råvarene de ninakra @live.no aldri har hørt om! Norsk geitost, for eksempel. Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Nyskaping 27 Nye noter
Anita Myklemyr, Bård Andersson og Joakim Birkeli Jacobsen følger norske og utenlandske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om nyskaping og gründere. Flere bedri er kjøper nettsky- tjenester
Nesten 30 prosent av alle bedrifter med minst ti ansatte kjøper nett- tjenester i skyen. De fleste som kjøper slike tjenester bruker skyen til å lagre filer og til bruk av e-post, skriver Statistisk sentralbyrå på deres hjemmesider. 54 prosent av bedriftene som kjøper skytjenester lagrer sine databaser i skyen. Kjøp av nettskytjenester øker ifølge SSB med størrelsen på bedriften. Nesten halvparten av bedriftene med minst 100 ansatte kjøper en eller flere tjenester fra skyen. Til sammenlikning kjøper 25 prosent av bedrif- tene med 10 19 ansatte slike tjenester. Minecra -sjef Hele syv av ti bedrifter innenfor informasjon og kommunikasjon kjø- per en eller flere tjenester fra skyen, og er dermed den næringen som er av de ivrigste brukerne av tjenestene. Detaljhandel, servicebransjen og transport og lagring er de næringsvirksomhetene med færrest brukere av skytjenester. satser på betting- KILDE: SSB OG COMPUTERWORLD markedet – Målet er å bli en av de største aktørene innen online jobber med spill på internett heter Mobilbet. Nå betting i Norge, sier Mojang-sjef Jonas Mårtensson i skal de satse på spilleglade Nordmenn, skriver et intervju med Kampanje. Computerworld. Etter at Microsoft kjøpte spillet Minecraft for – Mobilbet har hatt en fantastisk start etter lanse- 16 milliarder kroner, avslører nå svenske Mojang, ringen i mai, og vi skal fortsette å trå på gassen. Nå som sto bak spillet, planene fremover. Mårtens- skal vi vokse ved hjelp av kunnskap, erfaring og det son kommer til å fortsette med Mojang, men drar kontaktnettet som suksessen med Mojang har gitt i gang en sidevirksomhet. Det nye firmaet som oss, sier Mårtensson til nettstedet.
Jennybeth Ekeland
MENTORING. ny bok! Patentverktøy LÆRENDE ALLIANSER I LEDELSE Jennybeth Ekeland til bedri er MENTORING. LÆRENDE ALLIANSER Innovasjon Norge og Patentstyret har gjennom- grunnlaget for en stor ført studier av hva norske bedrifter kan om imma- undersøkelse som ble I LEDELSE terielle verdier og rettigheter (IPR), og hvordan utført av analysesel- dette utnyttes. Nå lanseres verktøy som alle kan skapet Oxford Rese- Boken beskriver hva god men- dra nytte av. arch og Leogriff, som toring er, hva som kreves for at – Innovasjon Norge har etablert et samarbeid er spesialister på IPR samarbeidet mellom adept og med Patenstyret hvor hensikten er å lage bedre management, mentor skal fungere, og hvordan tjenester for næringslivet om håndtering av Det var nesten 4000 gjennomføre mentoringprogram- immaterielle verdier. Vi har avdekket behovene bedrifter som besvarte mer. Boken bygger på forskning, som næringslivet har, vi har sett på hva som er undersøkelsen. Ifølge Kr 419,– teori og praktisk erfaring. gjort i andre land, og vi satte sammen en referan- Innovasjon Norge var Seniorrådgiver i Inno- segruppe som besto av personer fra ulike bedrif- det positive nyheter: vasjon Norge, Felipe Jennybeth Ekeland er senior- Aguilera-Børresen. ter, bransjer, patentkontorer og andre relevante Rundt 60 prosent oppga konsulent i AFF og utvikler aktører, sier seniorrådgiver i Innovasjon Norge, at de hadde diskutert mentoringprogrammer for Felipe Aguilera-Børresen, på organisasjonens temaer relatert til håndteringen av bedriftens virksomheter i privat og hjemmesider. immaterielle verdier, enten i styret eller i ledelsen. offentlig sektor. Han forteller at hele dette forarbeidet dannet KILDE: INNOVASJON NORGE www.fagbokforlaget.no 28 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Trender i Vår globale verden samfunn, politikk og næringsliv Sterkere polarisering i Brasil Når Brasil skal velge ny president 26. oktober, er frontene skjerpet sammenlignet med tidligere valg. Valgkampen handler om mer stat eller privatisering, Fattige mot rike, nord mot sør. Den fargerike playboyen mot den grå partipampen. Aecio mot Dilma. Og en joker.
Av Roar Nerdal PSDB og PT har møtt hverandre i de avgjørende [email protected] valgene de siste 20 år. PSDB vant i 1994 og 1998 med Fernando Henrique Cardoso, PT vant med residentvalgkampen i Brasil i høst har vært Lula da Silva i 2002 og 2006 og med sittende pre- full av overraskelser. Lenge så det ut til at det sident Dilma Rousse i 2010. Psom vanlig skulle bli en kamp mellom sosi- Men 13. august døde presidentkandidaten aldemokratiske PSDB og Arbeiderpartiet PT, med Eduardo Campos fra sosialistpartiet PSB i en kandidaten fra sosialistpartiet PSB på trygg avstand. yulykke. Inn kom den mer kjente Marina Silva – tidligere miljøvernminister og presidentkandidat Runde 1 i 2010 – og hun skjøt fart på meningsmålingene. Ikke bare lå hun likt med Dilma i første runde, hun Den næringslivs vennlige ville vinne klart i 2. omgang uansett motstander, «levemannen» Aecio Resultat første valgomgang 5. oktober for viste målingene i august. Neves møter «parti- de tre kandidatene med størst oppslutning. pamp» og tidligere geril- Budskapet om en tredje vei ga gjenhør hos fol- jasoldat Dilma Rousse i 41,6 ket. Over 70 prosent av Brasils befolkning ønsker den avgjørende kampen store endringer i hvordan landet styres eller rettere om presidentstolen i sagt vanstyres. Men Marina-bølgen atet ganske Brasil 26. oktober. 33,6 kjapt ut, og allerede i begynnelsen av september begynte oppslutningen å dale. Men fortsatt ville senterte en mer ny-liberalistisk politikk enn den hun vinne, og Aecio Neves så ganske fortapt ut tradisjonelle høyresiden. Heller ikke at hun tilsy- der han vaket mellom 15 og 20 prosent. nelatende skiftet mening hver uke, gjorde henne til en valgvinner. Selv i miljøspørsmål, der hun tid- 21,3 Marina-skvulpet ligere hadde vært beinhard, var hun uklar. Til slutt Den siste uken før første valgomgang 5. oktober kk hun bare 21,3 prosent av stemmene, knapt var stemningen tydelig i ferd med å snu. Noen «Sittende to prosent mer enn hva hun oppnådde i 2010 da peker på at Marina kk lite sendetid i de gratis president hun nesten utelukkende kjørte på en grønn og valgsendingene på TV. Tiden partiene har til rådig- Dilma sosial pro l. het er basert på oppslutning i sist valg. Men hun Aldri har noen steget så fort og falt så fort i ett kk mye presseomtale. Dilma brukte også mye Rousse presidentvalg i Brasil nyere tid. Marinabølgen ble tid på å kjøre hardt mot Marina. Aecio Neves ble er gerilja- bare et skvulp. Og det var Aecio Neves som stakk regnet som en svakere utfordrer i en 2. runde for av med mesteparten av proteststemmene. Dilma Rousse Aecio Neves Marina Silva henne. soldaten Marinas ivrigste tilhengere var de unge urbane som ble Playboy en Dilma Rousse fra Arbeiderpartiet PT vant og velutdannede med middels inntekt – en pro l Aecio Neves snuoperasjon den siste uka kom over- første runde. I runde to får hun med seg ikke ulik de millionene som demonstrerte i gatene torturert og raskende på de este. At han kk hele 33,6 prosent Aecio Neves fra det sosialdemokratiske foran prøve-VM i fotball sommeren 2013. Etter som Lula da av stemmene mot Dilmas 41,6 gjør han til en reell PSDB (en type sentrum-høyreparti hvert ble det uklart for dem om Marina virkelig utfordrer i det som ser ut til å bli det mest spen- etter norske begreper). Marina Silva fra representerte noen ny tredje vei. Marina Silva, Silva hånd- nende valget siden 1989. sosialistpartiet PSB, så lenge ut til å skape en som er dypt religiøs, lot seg presse av trosfellene plukket som I Brasil er Aecio Neves (54) langt fra et ubeskre- sensasjon, men holdt ikke helt inn. i de mange, evangeliske kirkene i spørsmål om vet blad. Han tilhører et velkjent politisk dynasti. KILDE: TSE VALGSTYRET I BRASIL rettigheter for homoseksuelle. I den økonomiske president- Allerede i 1985 var han aktiv ved bestefaren Tan- politikken hadde hun brukt rådgivere som repre- kandidat» credos side som ble valgt som den første presiden- Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Samfunn 29
FOTO: NTB SCANPIX
ten i Brasil etter diktaturtiden (1964-85). Tancredo dre byråkrati – kombinert med sosiale velferdsord- Apparatsjiken Neves døde før den o sielle innsettelsen, men ninger. «Sjokkstyret» - som han kalte metoden – ga Sittende president Dilma Rousse er geriljasolda- Aecio fortsatte sin politiske karriere. Han har vært mindre o entlige utgifter og rask nedbetaling av ten som ble torturert og som Lula da Silva hånd- sentral siden som president i deputerkammeret, gjeld. Ifølge ham selv snudde han en delstat på plukket som presidentkandidat. Mens Lula kunne senator og ikke minst guvernør i Minas Gerais, den konkursens rand til å oppnå de beste resultatene nyte godt av gode økonomiske tider, kk Dilma tredje mest folkerike delstaten i Brasil. både for utdanning og sosial utjevning. For dette etterdønningen av nanskrisen i trynet sammen Det er vanskelig å plassere brasilianske poli- har han fått skryt i internasjonale nansblader med synkende råvarepriser. Regelen i Latin- tiske partier i norske båser. Det sosialdemo- som e Economist og Financial Times. Amerika er at presidenter gjenvelges. Unntaket kratiske partiet som Neves er kandidat for er et Likevel er det grunn til å være kritisk når bra- fra regelen er om landets økonomiske situasjon sentrum-høyre parti, men langt fra den autori- silianske politikere maler sine egne glansbilder. forverres, og akkurat nå er Brasil inne i en økono- tære høyresiden mange forbinder Latin-Amerika Flere økonomer peker på kreativ bokføring der misk resesjon. Dette taler til Neves’ fordel. Ikke at med. Neves regnes for å være næringslivsvenn- blant annet o entlige pensjonsfond skal ha blitt Dilma er uten skyld. For å skape nødvendig ertall lig og liberalistisk i økonomisk politikk, og har brukt for å pynte på regnskapene. Neves-familien i Kongressen, har hun vært nødt til å inngå alle et ganske liberalt livssyn i verdispørsmål – langt har også tette bånd til de toneangivende medi- mulige og umulige allianser. I brasiliansk politikk mer til venstre enn noen av sine konservative ene der. Det foreligger begrunnede påstander får den som sitter på pengesekken med seg de katolskinspirerte partikolleger. Han har også vært om sensur av kritiske røster, og at man ikke fulgte este. Ideologi betyr heller lite. I koalisjonen har kjent som en playboy som heller tilbringer tiden reglene for o entlige ansettelser, men isteden hun både med seg de tidligere maoistene og de i Rio enn å dra hjem til Minas Gerais. Han henger håndplukket egne folk. Neves var uten tvil en som støttet militærdiktaturet. I et slikt miljø er gjerne sammen med fotballhelten Ronaldo, som populær guvernør til han gikk av i 2010. Men selv det vanskelig å få enighet om nødvendige poli- også er en aktiv støttespiller for ham i valgkam- om han gjorde et kjempevalg i første runde, var tiske reformer. I motsetning til Lula, som kk med pen. nok den største sku elsen at han tapte knepent seg dyktige og sjølstendige ministere, vil Dilma ha Aecio Neves trekker gjerne fram hvordan han for Dilma på hjemmebane. Også i guvernørvalget minst en nger på rattet. Et eksempel på dette er styrte i hjemstaten som eksempel for hvordan han tapte Neves-klanens kandidat mot kandidaten den politiske håndteringen av de enorme vil styre i Brasil. Mer e ektivitet, mindre stat, min- for regjeringen. oljefeltene som ligger i det såkalte pæresalt- 30 Samfunn Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Vår globale verden
Nord mot sør – resultater fra ulike regioner
Klar Dilma-seier
Knapp Dilma-seier
Knapp Neves-seier
Klar Neves-seier
Marina-seier
Mens Dilma står sterkt i de fattige distriktene i nord, er Neves populær i de folkerike distriktene i sør. KILDE: ELEICOES 2014
feltet. Allerede da de ble oppdaget i 2007, «Idioter som fortjener å sulte i hjel, som ikke vet ble de politiske føringene lagt. Likevel kom sitt eget beste, som hindrer framgang og endring det ikke på plass et regelverk man kunne enes om i Brasil,» er gjennomgangsmelodien. før i fjor. Resultatet ble i realiteten at det statlig Men også tonen mellom hovedpartene er kontrollerte oljeselskapet Petrobras kk bukta og skjerpet. Flere analytikere mener at valgkampen begge endene. For næringslivet har verken byrå- framover bare vil hardne til fra begge parter. Sann- kratiet minket eller forutsigbarheten økt. Det har synligvis vil Aecio Neves være likt eller kanskje bremset den private investeringslysten og Dilma foran på de første meningsmålingene. Valgdel- har kompensert med å øke det statlige engasje- takelsen i første runde var også den laveste siden mentet. For sjøl om PT og Dilma fortsatt kan slå 1998, noe PT taper på og derfor trenger de å seg på brystet med at den sosiale utjevningen fort- «skremme» sine kjernevelgere opp fra hengekøya. setter tross økonomiske nedgangstider, så er den optimismen man så i næringslivet for bare tre, re Korrupsjon år siden forsvunnet. Brasil er og har vært et korrupt land. Da Lula kom Hva kampen står om? Tidligere president Fer- til makta håpet brasilianere est at han ville få bukt nando Henrique Cardoso plumpet ut med begge med den, siden PT fra oppstarten har demonstrert beina dagen etter første runde. Han kalte Dilma i gatene mot kanskje det største samfunnsondet for «gordinha» (korpulent) og sa at de fattige ikke i landet. PT var særdeles aktiv for å få stilt tidli- stemte på Dilma fordi hun har skapt sosial utjam- gere president Fernando Collor for riksrett. Nå ning, men fordi de ikke vet bedre. Sjøl om Brasil er Collor en av koalisjonspartnerne. Både Dilma har gjennomført en historisk sosial utjamning og og Lula har aktivt brukt Petrobras – Sør-Amerikas snart har utryddet den ekstreme fattigdommen, største bedrift – i sin politikk. er klasseforskjellene fortsatt store. Det er de mel- Oljeselskapet Petrobras er landets ledende lomrike og rike som i stor grad har betalt for denne industrilokomotiv. Nå er Petrobras under etter- utjevningen. Det har gått greit så lenge det har forskning for omfattende korrupsjon i forbindelse vært økonomisk vekst. med kontrakter og anleggsbygging. Men den Siden Lula vant i 2002 har det også oppstått en angivelige korrupsjonen i Petrobras er et tveegget markant endring i hvordan de forskjellige, økono- sverd. Det er ikke bekreftet hvilke politikere som miske lagene av folket stemmer. I 2002 scoret Lula er knyttet til korrupsjonen. Dilma står svakt, fordi Sosialistpartiets Marina for egen dør. Korrupsjonsskandalen i Petrobras relativt høyest hos de som tjente mest, selv om hun sjøl har sittet i styret og PT har sine betrodde Silva skapte høye bølger tyder imidlertid på å være så omfattende at den han hadde størst andel i alle økonomiske velger- folk i ledelsen – det er ikke uten grunn at selskapet da hun uventet kom på kan få avgjørende betydning for valget. banen i valgkampen. grupper. I dag er det først og fremst blant de aller omtales som «PTrobras». Men bølgene la seg den fattigste og de med minst utdanning Dilma står Et av Brasils store demokratiske problem er siste uken før første En joker? sterkest. Allerede i valget i 2006 forsvant store deler at de store mediehusene (TV, radio, aviser) nes- valgrunde, og hun tapte I skrivende stund knyttes det også en viss spen- av den intellektuelle venstresiden, samt de som ten utelukkende er tilhengere av Aecio Neves og klart mot sine to rivaler. ning om hvorvidt Marina Silva vil støtte Aecio håpet at Lula og PT skulle få slutt på korrupsjonen. PSDB. Derfor får all korrupsjon som kan knyttes Neves i nalen. Mye tyder på det, særlig på grunn I første runde var det i år, som i 2010, et mar- til PT og Dilma stor oppmerksomhet. Lite opp- av en personlig strid hun har hatt med Dilma siden kant geogra sk skille. Det fattige nordøst og nord merksomhet rettes den andre veien. Mens Aecio de to satt i samme regjering fra 2003 til 2008, og stemte unisont med Dilma. Dette er også områder Neves var guvernør i Minas Gerais ble det brukt fordi Marina mener hun ble utsatt for en sverte- som har hatt økonomisk vekst, men denne vek- omtrent 30 millioner kroner til å bygge en yplass kampanje i første runde. I partiet Silva stilte for sten er i stor grad basert på statlige overføringer. som ligger på en familieeiendom. Flyplassen er – PSB - er det delte meninger. PSB har tradisjonelt I de folkerike og mest produktive områdene der aldri blitt godkjent av luftfartsverket, men Neves støttet Lula og PT og satt i regjeringen inntil Edu- det o entlige er en mindre del av økonomien, innrømmer at han sjøl har brukt den for å besøke ardo Campos lanserte sitt eget kandidatur i vår. I stemte de på Neves. Nordøst og nord har også sin grandonkel som eier området. Nordøst, der partiet står sterkest, er det PSDB som stort innslag av svart befolkning. De siste dagene Alle partier i Brasil har vært involvert i store kor- tradisjonelt har vært enden. har sosiale media ommet over av rasisme og rupsjonsskandaler de siste årene. Det eneste man Kampen om stemmene i hver stat vil bli tø . grove beskyldninger mot de som stemte Dilma. kan slå fast er at de færreste er interessert i å feie En stat som blinker seg ut er Rio de Janeiro, der Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Samfunn 31 Politisk analyse
FOTO: NTB SCANPIX Arbeidsuhell eller strategi? Regjeringen har provosert sine egne støttepartier i så stor grad at det kan skyldes dårlig håndverk. Alternativet er at regjeringen følger en strategi som er risikabel.
tidligere i år. Det gjelder spesielt for- Stortinget, vil Krf og Venstres folk ute i Aslak Bonde slaget om å kutte produksjonsstøtten distriktene være dem som må forsvare aslakbonde@ til pressen. seg mot anklagene fra lokale bedrifts- politiskanalyse.no eiere om løftebrudd. Erna Solberg og Spill Siv Jensen kan fortelle NHO at de ville For regjeringens to støttepartier er så gjerne - om det bare ikke hadde et mest overraskende med det meget uheldig om det sprer seg vært for mellompartiene. regjeringens forslag til stats- et inntrykk av at de er med på et spill Frps nestleder Per Sandberg bru- Dbudsjett for neste år var at det med regjeringspartiene. Et spill som ker denne strategien allerede. Han er ble så dårlig mottatt av Venstre og Kris- går ut på at regjeringen fremmer for- på utrettelig reise rundt om i partiets telig Folkeparti. Det er de to partiene slag der den bevisst legger inn en del lokallag og et av hans standardbud- som skal sikre ertall for budsjettet i dårlige saker for støttepartiene slik at skap er at mellompartiene har alt for Stortinget og da hadde de este trodd de i de påfølgende forhandlingene i stor makt i norsk politikk. at regjeringen ville legge frem et for- Stortinget kan «vinne» noen viktige slag med klare, og ganske åpenbare, seire, mens de egentlig bare kommer Ingen regjeringskrise forbedringsmuligheter, men også med tilbake til utgangspunktet. I høst er det ingenting som tyder på noen tydelige imøtekommelser. Venstre og Krf vil bruke sin vip- at det blir regjeringskrise. Det kom- Spesielt var det overraskende at peposisjon i Stortinget til å påvirke mer ganske sikkert en budsjettavtale klimapro len i budsjettforslaget ikke politikken stadig mer i de retningene mellom regjeringspartiene og deres to var tydeligere. I starten av denne uken de ønsker. Dersom de hvert år henvi- støttepartier. Alle parter har interesse koste Venstre-representantene seg ses til bare å korrigere og å rette opp av å se hvor langt de andre er villige til over at også mange av Høyres repre- regjeringens politikk, kommer de fort å gå for å imøtekomme dem, og alle sentanter brukte trontaledebatten til til å bli så misfornøyde med samar- parter vil teste ut velgernes reaksjoner. å snakke om klima. På onsdag fant de beidsavtalen at den blir sagt opp. De Samtidig kommer høstens erfarin- ikke spor av klimasatsingen i budsjet- to partiene kan når som helst innlede ger til å virke tungt inn på de interne tet. et saklig samarbeid med Arbeider- partidebattene i et helt år fremover. partiet, og da varer det ikke lenge før Akkurat denne uken er det vanske- Overrasket Erna Solberg må trekke seg som stats- lig å se at erfaringene kan bli positive Det rare var at en del av regjeringens minister. for både regjeringspartier og støtte- folk ble overrasket over Venstres reak- Ingen vet hvordan regjeringens partier. Enten blir forholdet mellom sjon. De mente oppriktig at det var strateger tenker om slike problem- Høyre/Frp og Venstre/Krf varig forsu- mange gode klimatiltak i budsjettet. stillinger. Trolig er høstens budsjett- ret, eller så får støttepartiene så sterkt Dermed kan det hende at kon ikten forslag bare delvis et resultat av stra- gjennomslag i forhandlingene at det mellom Venstre og regjeringspartiene tegiske overveininger om forholdet til oppstår surmuling i regjeringsparti- rett og slett skyldes dårlig kommuni- støttepartiene. Det er så utrolig mange ene. Begge deler er like ille. kasjon og ulike oppfatninger om hva andre hensyn statsrådene også skulle Resultatet kan bli at vi får en regje- som virker for å bekjempe klimaend- ivareta. Egne partimedlemmer skulle ringskrise en gang etter neste høsts ringene. Et slikt arbeidsuhell går det ikke bli sku et. Næringslivet måtte få lokalvalg, men det kan også gå den an å rette opp igjen. litt av de skattelettelsene de var fore- andre veien. Venstre kan konkludere Sannsynligheten er større for at speilet og det måtte prioriteres slik at med at det vil være mer fornuftig for regjeringspartiene provoserte Ven- det ble mulig å gi noen ekstra penger dem å bli med i regjeringen. Da kan de stre med vilje. Blant annet fordi de til regjeringens satsingsområder - som sørge for at de interne dragkampene ertet på seg Kristelig Folkeparti også samferdsel, helse og utdanning/fors- skjer innenfor regjeringsapparatet. – ved å fremme en god del forslag som kning. Kanskje er Frp og de minst klimaopp- de visste at partiet er nødt til å endre tatte Høyre-folkene lettere å håndtere på i budsjettforhandlingene. Og ikke Blå-blått bak regjeringskontorenes re vegger minst ved å forsøke seg på omkam- Likevel kan det virke som om det er enn i den medie omlyste stortings- per om saker som Krf og Venstre vant i i ferd med feste seg et mønster der salen. Dilma kk 35 prosent av stemmene, Marina 31 forhandlinger med regjeringspartiene regjeringen er opptatt av å presen- I så fall kommer Venstre og Kristelig prosent og Aecio 27 prosent. Den store stem- tere mest mulig «ren» blå-blå politikk Folkeparti antagelig til å skille lag, og mesankeren i Rio var den gamle fotballhelten i sine forslag til Stortinget for så hel- Krf vil etterhvert gli over den politiske Romario. Han ble valgt til senator med nesten ler å godta ganske store endringer skillelinjen og de nere seg selv som 5 millioner personlige stemmer – det høyeste «Trolig er høs- i de etterfølgende forhandlingene i mest naturlig støttespiller for Arbei- antallet i Rios historie. parlamentet. Den store fordelen er derpartiet. Romario ble valgt inn i kongressen for re år tens budsjettfor- at statsrådene da får vist frem hva de siden. De este anså han som en bjellesau, men slag bare delvis egentlig står for, og at velgerne lett kan han har vist seg som en hardt arbeidende politi- se at det er på grunn av støttepartiene ker som har kritisert det udemokratiske fotballfor- et resultat av i sentrum at den endelige politikken bundet og vært opptatt av mange av de svakeste i ikke er så o ensiv som ønsket. samfunnet. Romario er ikke bare en nasjonalhelt strategiske over- Venstre og Kristelig Folkeparti blir innen fotball, han har også bakgrunn fra favela- i en slik situasjon tildelt en bremse- ene og har en datter med Downs syndrom. Hans veininger om kloss-rolle som kan være grei å leve biogra er noe som brasilianerne elsker, og den med i noen saker, men absolutt ikke Aslak Bonde er frittstående gamle fotballhelten kan bli svært viktig for presi- forholdet til støt- i andre. Dersom noen av lettelsene i analytiker. Han er utdannet cand. dent Dilmas kamp om gjenvalg 26. oktober. Å få formuesskatten skulle forsvinne i de philol. og har arbeidet som politisk Romario på sitt lag i Rio kan være nok til å gå av tepartiene.» forestående budsjettforhandlingene i journalist i Aftenposten i 11 år. med seieren. 32 Samfunn Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Klima og energi
Etterlyser strategi for grønt ski e
andre aktører til å skape et trykk i retning av et En ambisiøs klimapolitikk gir store muligheter grønt skifte, sier Lunde. for bærekra ig vekst i Europa, mener norsk Mulig og riktig omstilling ekspertpanel. Men ski et kommer bare i gang Tendensen fra panelet med 26 deltakere fra næringsliv, energisektor, politikk, forskning hvis politiske ledere peker ut retningen. og organisasjoner er klar: En omlegging i bære- kraftig retning er både mulig og riktig for Europa. trenger klarere signaler for å kunne tilpasse seg Grunnlaget er klimaforskningens erkjennelser Av Olav Anders Øvrebø endring på en kostnadse ektiv måte, fremhol- om at omstillingen må til for å hindre global opp- [email protected] der partner Berit Tennbakk i ema Consulting varming med katastrofale konsekvenser. Group. – Hvis man tror at klimautfordringen må hånd- uropas konkurransekraft og muligheter – Det vil være en fordel om man på overord- teres og kommer til å ha stor innvirkning for langsiktig økonomisk vekst styrkes ved net nivå de nerte retningen klarere. Det er utfor- på øknomien, så er det desto viktigere å være Esatsing drende for myndighetene å legge en langsiktig forutseende og tilpasse seg så man ikke senere får på en ambisiøs klimapolitikk der utslippskutt, energi- og klimapolitikk så lenge de internasjonale veldig store kostnader, sier Berit Tennbakk. utbygging av fornybar energi og energie ekti- rammebetingelsene er så usikre. Men det går an å Ett bidrag til en kostnadse ektiv omstilling er å visering inngår. Det mener tre av re deltakere forsøke å lage robuste strategier, sier hun. legge inn antatt CO2-pris i samfunnsøkonomiske i et ekspertpanel Norsk Klimastiftelse har satt En godt begrunnet og formulert strategi er nød- analyser, noe som ikke gjøres i dag, fremholder sammen (se tekstboks). Et stort ertall mener også vendig for å mobilisere støtte til omleggingen kli- hun. at EUs energi- og klimapolitikk har vært positiv mautfordringene krever, mener også direktør Leiv – Det er en forutsetning som er viktig for mange for Norges evne til å nå egne klimamålsettinger. Lunde ved Fridtjof Nansens Institutt. av de omleggingsvedtakene vi skal gjøre. Skal potensialet i et grønt skifte realiseres, må – Dette er et av de få områdene hvor politikerne Nasjonal transportplan, utviklingen av kraft- imidlertid veien dit pekes ut på en tydeligere kan spille en betydelig rolle - hvis de nettet, byggforskrifter, Enovas virkemidler - det og mer troverdig måte enn i dag, mener ere klarer å lage troverdige rammevilkår og bidra er en lang rekke beslutninger som påvirkes av av ekspertene. Markedsaktører og virksomheter sammen med media og sivilsamfunnet og den langsiktige CO2-prisen man legger til Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Samfunn 33
FOTO: FABIAN BIMMER/REUTERS/NTB SCANPIX
O shore vind: Det tyske Tro på grønn vekst vindparkprosjektet Bard, nordvest for den Holdning til påstander om EUs klima- og energipolitikk, i prosent (N=25) tyske øya Borkum i Nordsjøen, har fått et lø Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Vet ikke med friske penger etter at rammevilkårene for investeringer i fornybar Kutt i klimagassutslipp, overgang til fornybar energi og omfattende energie ektivisering energi ble enda bedre i styrker Europas konkurransekra og sikrer 65,22 8,7 8,7 13,04 0 4,35 Tyskland. langsiktig vekst
Krisen i foholdet til Russland vil lede til at energisikkerhet blir EUs hovedfokus på 12 40 28 8 12 bekostning av klima- og miljøhensyn
EU er på rett spor for å nå målet om 80–95 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2015 7,69 30,77 15,38 23,08 15,38 7,69
Et stort ertall av de norske ekspertene mener et grønt ski e må på plass for å sikre langsiktig vekst. KILDE: NORSK KLIMASTIFTELSE
Råd til Erna
Hvilke mål bør regjeringen etter din mening prioritere i sine forsøk på å påvirke EUs energi- og klimapolitikk? Antall som prioriterte de gitte alternativene på plass 1 og 2. (n=25)
Stimulere til at EU tar global ledelse i omstillingen til et lavutslippssamfunn
Øke markedet for norsk fornybar energi/kra
Sikre norsk gasseksport
Øke satsingen på energie ektivisering
Øke satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS)
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Erna bør satse på EU og på mer norsk fornybar energi/kra , mener de 25 norske ekspertene. KILDE: NORSK KLIMASTIFTELSE
av EUs energi- og klimapolitikk har vært et svært få i panelet på, og Berit Tennbakk slår gode for Norge: 46 prosent mener den har hatt gjerne et slag for «cap and trade»-modellen. «svært positiv» innvirkning på Norges evne til å nå Hun minner om at utslippstaket ble satt før nans- egne klimamål, mens 38 prosent mener virknin- krisen senket den økonomiske aktiviteten. gen har vært «litt positiv». – Tenk om situasjonen hadde vært motsatt og Svarene indikerer imidlertid noe tvil om EUs man ikke hadde fått nanskrise, og veksten evne til å drive en ambisiøs klimapolitikk hadde vært høy i Europa uten å ha kvotemar- også etter 2020. Over halvparten tror krisen i kedet. Da hadde vi fått kjempehøye utslipp. Det forholdet til Russland vil føre til at energisikkerhet ville vært veldig uheldig å fjerne kvotetaket, blir viktigere enn bærekraft på EUs agenda. Dette sier hun. er i tråd med relativt pessimistiske rapporter om Et ertall i panelet er uenig med den norske at landene sliter med å bli enige om en ambisiøs regjeringen, og råder EU til å sette mål for forny- klimapakke for perioden mot 2030. bar energi og energie ektivisering også mot 2030 Men det er bare naturlig og sunt at det er mot- - ved siden av utslippskutt. Flere peker på at bin- grunn. Da er det åpenbart en svakhet at det ikke «Vi burde krefter i EU, mener styreleder for rådgivnings r- dende krav til f.eks. andel fornybar energi utløser er felles retningslinjer, sier Tennbakk. maet Brusselkontoret Paal Frisvold: investeringer og teknologiframskritt hurtigere enn Det er ingen grunn til å tro at omleggingen blir sette ned et – Etter eurosamarbeidet var 2020-pakken et av kvotemarkedet kan klare, i hvert fall i en tidlig fase. smertefri for Norge, påpeker oljeanalytiker nasjonalt de mest inngripende politiske initiativene Torbjørn Kjus i DNB. EU noen gang har vedtatt overfor medlemslan- Trenger troverdig fortelling – Jeg tror ikke nødvendigvis norske langsik- utvalg for å dene. Dette er snakk om overnasjonal inngripen i Ap-leder Jonas Gahr Støre ble møtt med en storm tige vekstmuligheter (neste 10-20 år) vil dra noen komme med føringer på nasjonal politikk, sier han. av kritikk da han i sommer antydet at fordel av en raskest mulig overgang til fornybar Polens utspill tidligere i år om behovet for deler av de norske olje- og gassreservene vil energi i Europa, selv om det nok vil være tilfelle Norges inn- en energiunion i EU ble først mye kritisert, men måtte bli liggende urørt. En klar indikasjon på for Europa som helhet. Vi er rett og slett et olje- og spill til hva begrepet er i ferd med å feste seg. Kommisjonens hva som kommer av motstand hvis en virkelig gassland, så en slik overgang vil være negativ for EUs ener- nye president Jean-Claude Juncker har satt ener- begynner med avkarbonisering i Norge, mener norsk økonomisk vekst. Det betyr likevel ikke at giunion på sitt program. En sjanse for Norge til å Paal Frisvold. det ikke er riktig å jobbe for en slik overgang til en giunion bør være i forkant, mener Frisvold. Et så radikalt retningsskifte som å redusere grønnere og mer bærekraftig energimiks, sier Kjus. fokusere på» – Vi burde sette ned et nasjonalt utvalg for å tempoet på norsk sokkel må begrunnes og for- komme med Norges innspill til hva EUs energiu- ankres i troverdige narrativer - fortellinger - som EU -påvirkning av det gode? Paal Friisvold, nion bør fokusere på, sier han. viser hvordan en slik omstilling leder oss i en mer Selv om den norske regjeringen måtte tåle en del Brusselkontoret bærekraftig retning, framholder Leiv Lunde. pepper for klimasatsingen i statsbudsjettet som Ingen jubel for kvotemarked – Det er kanskje noe av det viktigste: Vise hvor- ble lagt frem denne uken, har regjeringen de nert Den norske regjeringen ønsker at EU kun fokuse- dan det leder oss til reelle utslippskutt i en «en ambisiøs energi- og klimapolitikk» som en rer på kutt i klimagassutslipp mot 2030 global sammenheng, og hvordan det leder oss hovedsatsing i sin EØS-strategi. med kvotemarkedet EU ETS som eneste felles til et bedre samfunn. Gjerne også med noe kutt i Panelet ble bedt prioritere satsingene opp mot virkemiddel. Men ekspertpanelet er mer levestandard, som ganske mange vil være med EU. Alternativet «Stimulere til at EU tar global lunkent innstilt til ETS. På spørsmål om hvor på å diskutere hvis det settes inn i en troverdig ledelse i omstillingen til et lavutslippssamfunn» vellykket kvotemarkedet har vært til nå, gir kontekst. kom øverst på listen - over de andre re målene, bare 8 prosent toppkarakteren 5. Hele seks av Denne artikkelen er også publisert i rapporten der ett var å «sikre norsk gasseksport». ti gir de dårligste karakterene 1 eller 2. «Klimapolitikk i krysspress», gitt ut av Norsk Kli- Panelet mener også at deltakelsen i store deler Likevel, en nedleggelse av kvotemarkedet tror mastiftelse. 34 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag Kultur Kulturbudsjettet 2015 og kreative næringer Grunnmur, lokalisering og mer privatisering
utgiftene til de tunge kulturinstitusjonene som Om man holder pressestøtten og NRK-lisensen eksempelvis Nationaltheatret, Operaen, Har- utenfor innebærer årets kulturbudsjett ingen kultur- monien i Bergen eller Den Nationale Scene, selv om de bare får justert for pris og lønnsveksten. revolusjon. Uten at Den kulturelle grunnmuren nevnes Tilskuddet til nasjonale institusjoner innenfor scenekunstformålet øker med 2,5 prosent, mens ved navn, er referansene til Enger-utvalget mange. tilsvarende institusjoner på musikkområdet, det vil si symfoniorkestrene i Oslo og Bergen, øker Nå skal kulturmidlene spres bedre utover landet. med 4,56 %. I den grad Frp har satt sitt preg på budsjettet er det knyttet til to av partiets viktigste kjepphester siden før Siv Jensen var re år gammel i 1973 (hun Av Esben Ho Område 2015 2014 er født i 1969); Lisensavgiften til NRK og presse- [email protected] Samfunn og frivillighet 2,0 1,9 støtten. Begge var varslet. Samtidig er det viktig å Kulturformål 7,22 7,15 minne om at det var Høyre under kulturminister … regjeringens kulturpolitikk skal stimulere Medieformål 1,17 1,21 Langslet som for snart 33 år siden avska et NRK- til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt Den norske kirke 1,97 1,85 monopolet, men derfra til fullstendig fjerning av engasjement. Gjennom bevisst fordeling av NRK-lisensen, som ere i Frp ønsker, har aldri «midler, ønsker regjeringen å dyrke frem sterke regio- Mye ideologi, mindre handling vært noen kampsak for partiet. Når ønsker de ner i norsk kulturliv som kan gi ere fagmiljøer større For selv om den blå-blå regjeringen er den mest på nytt å gi private, kommersielle aktører større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og ideologisk opptatte regjeringen Norge har hatt på spillerom, ved å redusere inntektene og på sikt institusjoner i regionene, ønsker regjeringen å bidra lenge – hvor Widvey har markert det særlig ved å inn ytelsen til NRK. til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturli- snakke om mangfold, frihet og private penger – er Den raseringen av norsk kulturliv som kulturli- vet», står det i forslaget til kulturbudsjett for 2015. avtrykket noe helt annet. Widvey vil ha en ideo- vet har fryktet med Frp i regjering er det ikke blitt Totalt er neste års forslag på 12,5 milliarder logisk dreining bort fra en dominerende statlig noe av. Det er ingen radikal markedstilpasning kroner mot 12,2 for inneværende år. Midlene er nansiering og avhengighet og mot markedstil- hvor brukere av smal, elitær kunst må betale mer foreslått fordelt slik (i milliarder kroner): pasning, men det rokker ikke ved de virkelig store av kaka selv, ingen forslag om bingo-drift i Natio-
Næringsvett Steinar Sørli eier og driver Åmot Operagard sammen med Yngve Brakstad. Opera + camping = glamping?
Kun syv prosent av Norges befolkning som ser «93 prosent, Sammen med Bergen Nasjonale Opera lanse- rer vi sommeren 2015 en festivalopplevelse som er opera i løpet av et år, ifølge Statistisk sentralbyrå. 4.743 000 ny i europeisk sammenheng. En festival som tilbyr En kunstform for spesielt interesserte? nordmenn, opplevelser for både hode og hjerte – der musikk og opera av høy kunstnerisk kvalitet kombineres har ikke sett Av Steinar Sørli Derfor har vi stilt spørsmålet: kan vi ta opera ut med foredrag, singer-songer-writers, folkemusi- [email protected] av komfortsonen, uten å miste kvalitet? en eneste kere, samtaler og debatter, omgitt av fantastisk Siden oppstarten av Åmot Operagard har vi vestlandsnatur og gourmetmat basert på lokale ønsket å utfordre de tradisjonelle rammene og operafore- råvarer. forestillingene om opera og såkalt høykultur. Å stilling dette Med dette introduserer vi operafestivalen pera. Store operahus med spektakulært gjøre en låve fra 1800-tallet om til operascene «Mimi goes glamping». design. Champagne og kanapeer og er i seg selv en kontrast til denne oppfatningen, året.» Forestill deg Puccini på fjellet Storehesten 1209 Ovelkledde mennesker. Mange mener at men vi mener likevel at tiden er moden for et Steinar Sørli, moh. med utsikt over fjordfylkets fjell og fjorder. opera er en smal og konform kunstform. nytt steg. Åmot Operagard Forestill deg Mozart akkompagnert av buldrende Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Kultmag 35
naltheatret for å øke egeninntektene, ingen virke- Størst oppmerksomhet så langt har satsingen på «Frp er gere kulturminister Anne Enger, når de påpekte lig omlegging til mer folkelig kultur, ingen forslag folkebibliotekene fått, også fordi Widvey, som behovet for å dyktiggjøre kunstnere og kulturutø- om statsstøtte til danseband. Og det er kanskje forventet, ikke bevilget en krone til Norges tre bedre enn vere i forretningsutvikling, og anbefaler en ster- ikke så rart, for en kartlegging Kultmag gjorde litteraturhus i Oslo, Bergen og Fredrikstad. «Støt- sitt rykte når kere satsing på å fremme lønnsomhetsutvikling og foran Stortingsvalget i 2013 av kulturutgiftene i ten i år var en engangsstøtte. De har hatt ett år på vekst i kulturnæringene. Selv om opprettelsen av 11 kommuner styrt av henholdsvis Høyre, Ap og å tilpasse seg virkeligheten», uttalte Widvey litt det kommer Nasjonalt senter for kulturnæringen var bestemt Frp, viste at det i praksis ikke var noen forskjell. snusfornuftig til Kulturnytt i NRK P2. Den intense til kultur- lenge før fjorårets regjeringsskifte, har Høyre klok- Frank Aarebrot, professor og valgforsker ved lobbykampen til litteraturhusene med gode alli- ketro på at et bedre fokus, anført av mere kunn- Institutt for sammenlignende politikk ved Uni- erte på de respektive benkene på Stortinget har politikk.» skap, på sikt kan skape en næring ut av noe som versitetet i Bergen, var da ikke overrasket over ikke ført frem, selv om det var Frp Oslo som drev Frank Aarebrot frem til nå har levd av o entlige støtteordninger funnene. gjennom Oslo kommunes støtte til Litteratur- og en stor porsjon entusiasme. – Frp er bedre enn sitt rykte når det kommer huset i Oslo for i år. Widvey er krystallklar på at At regjeringen også setter av 30 mill. kroner til til kulturpolitikk. De tø er seg i valgkamper, men Norges over 400 folkebibliotek er våre «litteratur- en målrettet satsing på talentutvikling innen ulike når det kommer til kultur er tradisjoner viktigere hus», hvor de også fremover må programmeres kunstfelt i en helt ny Talentsatsing, som Kultmag enn ideologi. Spesielt på Vestlandet er kulturen mer i den retning. Ironisk nok er det Norges første meldte for en tid tilbake, understreker ytterligere bundet til tradisjoner, og selv en Frp’er kan komme litteraturhusleder, gammelkommunisten Aslak troen på at markedet kan ha noe mer rett enn det fra bygda, og ha nytt godt av kulturtilbud i oppvek- Sira Myhre, som får jobben med å virkeliggjøre venstresiden i norsk kulturliv liker å tro. sten, uttalte han til Kultmag. Dessuten, mente han, dette når han nå overtar jobben som Nasjonal- har de este velgere en eller annen befatning med bibliotekar. «Disse 20 millionene viser at regje- kulturlivet, og partiene risikerer å miste stemmer ringa mener at biblioteket skal styrkes som sam- om de ikke støtter dem. Han hevdet også at den funnsaktør og kunnskapsformidler», sier leder praktiske gjennomføringen av politikken ødeleg- i Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, i ger for ideologien. en pressemelding. Nå er det opp til kommune – Det er lett å lage ideologi, men vanskeligere å følge opp. å gjennomføre den. Man kan jo bare spørre SV, I en slik prioritering ligger et tydelig signal om sa han. at Widvey tar hovedbudskapet i Enger-utvalgets Slik sett er veldig mye som før, men det er beve- rapport på alvor: styrking av den kulturelle grunn- gelser på andre plan. muren. De lovpålagte bibliotekene er mange ste- der rundt i Norge et viktig kulturelt nav. Hvorvidt «Å eg veit meg eit land» dette kan demme opp for en ytterligere nedbyg- Selv om desentralisering av den desidert største ging av den kommunale kulturforvaltningen, er When Doves Cry, Footloose m.m mottakeren av statens kulturpenger, Norsk Kultur- et helt annet spørsmål. råd, ikke står på dagsorden, slik KS og Hordaland fylkeskommune lanserte i Kultmag nylig, er det nå Markedets makt en tydelig nasjonal spredning på gang, mot regio- Et annet tydelig grep er sterkere tro på private pen- Det er mange ner og fylkene. Det markeres blant annet gjennom ger, og at det nnes intelligente kulturforståelse grunner til å feire følgende grep og prioriteringer: hos rikinger og i privat næringsliv. Derfor styrker 1984 de gaveforsterkningsordningen og ønsker bedre ●● Ingen nedbygging av knutepunktordningen tilrettelegging for kommersiell kunstproduksjon. ●● Styrking av de alternative scenene utenfor «Publikum og marked utgjør grunnlaget for kul- de store institusjonene, som Avantgarden i turlivets kommunikasjon med brukerne. Markeds- Trondheim, BIT Teatergarasjen i Bergen og mekanismene gir dynamikk og innovasjonskraft Black Box i Oslo som øker tilpasningsevnen. Bredere nansiering ●● Styrking av regionoperaproduksjon av kulturlivet vil kunne bidra til maktspredning, ●● Styrking av region-/landsdelsinstitusjoner som igjen kan bidra til et rikere og mer mangfoldig ●● Styrking av folkebibliotekene kulturliv», står det i budsjettinnstillingen. ●● Satsing på det nasjonal museums- Også her lener høyredamen Widvey seg på en nettverket av tilrådingene i rapporten til Sp-damen og tidli- 30 år går fort! fossefall, ygende uer og lakse ske. Forestill i De Historiske Hotel & spisesteder kan vi lage Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års deg Verdi etterfulgt av skogsturer med bålidyll operapakker som inneholder overnatting, lokal- innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles og varm sjokolade. Operagården skal tapetse- mat, friluftsliv med unike operaoppsettinger og verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme res med telt, piknikkurver og god atmosfære. aktiviteter i fjord og fjell. arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om til- Bondens Marked sørger for lokale råvarer på Samarbeidet med Bergen Nasjonale Opera er deling av Medaljen, og står for overrekkelsen. festivalområdet, og på programmet nner man verdifullt på ere nivå. De bidrar med kunstne- yoga, bakekurs og ue ske. Målet er å tilby en risk utvikling, mens vi byr på vertskap og fysiske operaopplevelse i en ukonvensjonell og ufor- rammer. Vi har begge en målsetning om å ta en Har du en mell setting, der høykultur, lokale musikere og internasjonal posisjon, og ved å utnytte hveran- medarbeider friluftsliv møtes på en ny arena. dres nettverk, når vi ut til et større publikum. Et som fortjener Vår glamorøse camping ville neppe sett utvidet nedslagsfelt gjør også festivalen interes- en slik heder? dagens lys uten operasjef Mary Miller. Marys sant for ere medier enn de tradisjonelle kultur- visjon om en leken operafestival for et aktivt institusjonene. Vi får ere kanaler ut, noe som Ta kontakt! deltakende publikum la grunnlaget for «Mimi gjør det lettere å tiltrekke potensielle kunder fra goes glamping» tidligere i år. Inspirasjonen har både i inn og utland. vi hentet fra Latitude- og Wilderness-festivalene Kommer vi til å savne de storslagne opera- i England, men med fokus på opera i stedet for byggene når stjernene inntar operagården neste rock. Disse festivalene rommer et mye større sommer? Neppe. I våre øyne er det ingen kvali- spekter av opplevelser enn bare musikk. På tet som går tapt. Vi tror tilleggsverdien i natur- denne måten utvides målgruppen, og vi kan skjønne omgivelser, leken stemning og en aktiv vi tiltrekke oss et bredere publikum med et publikumsmasse vil slå knock-out på de kon- vidt interessefelt. Vi tilrettelegger for ny kultur- vensjonelle rammene. For hva har vi å tape? 93 næring, ere underleverandører, og sammen prosent, 4.743 000 nordmenn, har ikke sett en skaper vi en totalopplevelse det ikke nnes eneste operaforestilling dette året. maken til i Europa. Gjennom medlemskapet Den statistikken skal «glampes» ned i støvlene. Tlf: 947 91 970 [email protected] www.medaljen.no 36 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke Markedsfordeler for et grønt næringsliv Ved hjelp av ny kunnskap og teknologi kan vi leve godt av naturen, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner.
Arvid Hallén lakselus, kan man unngå store [email protected] mengder svinn og bruk av farlige kjemikalier. Gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer har bedriften i forårsaker klimaend- Aquagen klart å redusere svinn ringer, vi bruker olje som fra oppdrettslaks med re pro- Vikke fornyes, og behovet sent, noe som har økt verdiska- for mer mat vokser med klodens pingen med om lag 2,6 milliarder økende befolkning. Det er ikke kroner. CO2 kan fanges og lagres idealisme, men ren nødvendig- i alger og utnyttes i storskala pro- het at næringslivet må omstille duksjon, som kan bli skefôr. seg til å bruke fornybare ressurser Protein til dyrefôr kan utvinnes i en helt annen grad enn i dag. og fremstilles der man før ikke hadde slike muligheter. Et grønt velferdssamfunn En økonomi basert på fornybare Mindre avfall bioråsto kalles bioøkonomi. Dagens industriproduksjon Den vil sikre oss verdiskaping belaster naturen og avfallsmeng- og et fremtidig velferdssamfunn dene er enorme. I bioøkonomien uten at vi bruker opp fremtidens nnes nesten ikke avfall. Alle- ressurser. Biomasse omdannes til rede nå skapes store verdier av mat-, helse- og berprodukter, til det som før har vært sett på som byggevarer, industrielle produk- avfall. Det er velkjent at man kan ter og energi med nøytrale eller lage biobrensel av matavfall, men lave CO2-avtrykk. Industripro- biobrensel er egentlig langt nede sesser i bioøkonomien preges på den bioøkonomiske verdisti- av å spille på lag med naturen. gen. Først bør man ta ut egen- Samtidig skapes nye og spen- skaper som man kan skape mer nende verdikjeder med betydelig verdi av; til medisiner, mat, byg- potensial for verdiskaping. gematerialer, emballasje og klær. Når ingenting annet kan utvin- Alt som kan lages av nes, bør resten bli energi. olje kan lages av tre Kunnskapsutviklingen går fort, og Norges fortrinn muligheter vi kanskje bare ante Norge har mange forutsetnin- konturene av for fem år siden, er ger på plass for å kunne lykkes nå blitt mulige industrisatsinger. med å omstille til en grønn bioø- Ny kunnskap, særlig innen bio- konomi: Vi har ere naturgitte teknologi, nanoteknologi og IKT, fortrinn – store havareal og mye har gitt oss muligheter til å lage skog og dessuten god tilgang på nye materialer og produkter som fornybar energi. Vi har også sterk kan – eller snart kan – erstatte fos- sile råsto . Ved å spalte tre- og plante bre i ørsmå bestanddeler kan man skape produkter med nye egen- «Norge har skaper. Tre brukes i kosmetikk, medisin, tekstiler, til fremstilling mange forut- økonomi og høyt utdanningsnivå. landene er om lag 1500 bruk av fornybart råsto , sam- av etanol og mange andre kjemi- setninger på Med muligheter for å dyrke store milliarder kroner, noe som tilsva- arbeid på tvers av sektorene og kalier. Det kan brukes til å gjøre mengder bioråsto , kan vi ved rer ti prosent av den nordiske øko- utviklingen av biobaserte tjenes- betong mindre miljøbelastende plass for å hjelp av avansert kunnskap og nomien. Innenfor Norden ligger ter. De tradisjonelle næringene og det kan brukes som smakset- teknologi skape nye næringer og Island på topp med 18 prosent, skeri-, skog- og næringsmid- ter og bindemiddel i nærings- kunne lykkes videreutvikle eksisterende nærin- mens Norge ligger sist med seks delindustri står imidlertid for en midler. Dette har bedriften Bor- ger i mer bærekraftig retning. prosent av verdiskaping innen andel som plasserer Norge over regard i Østfold gjort forretning ut med å omstille bioøkonomi. Den store petrole- snittet i EU. av, og de har i dag verdens mest Norge ligger etter umssektoren er selvsagt viktigste avanserte biora neri. til en grønn bio- En undersøkelse fra Nordic Inno- årsak til at bioøkonomien ligger Industrien mangler Ved å identi sere gener og vation slår fast at den bioøkono- såpass lavt i Norge. Men vi henger kunnskap dyrke frem laks som bedre takler økonomi» miske omsetningen i de nordiske også etter når det gjelder e ektiv En undersøkelse TNS-gallup har JEG VAR DØD!
Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!
Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og ere vil overleve hjertestans om det utplasseres ere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anska else av hjertestarter.
Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Synspunkt 37 Norges beste tilbud på hjertestarter! Markedsfordeler for HeartSine Samaritan® PAD 300: et grønt næringsliv JEG VAR DØD! En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Rask Meget igangsetting robust som tåler godt av fukt livreddende og støv førstehjelp (markedets beste og IP på umiddelbar hele 56) bruk av hjertestarter reddet livet mitt! gjort for Forskningsrådet, viser JEG VAR DØD! at over halvparten av de spurte aktørene i norsk prosessindustri, Ingen En avbedrift markedslederne er for stor eller i Norge for liten til å anska e seg trodde fossilt råsto fortsatt ville hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller dominere i 2030. Bare ni prosent om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge tror bioråsto et vil ha tatt over Intuitiv og vedlikeholdsfri hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. lederrollen i 2030. Undersø- kelsen viser også at bare sju RaskLiv kan reddes igangsetting og ere vil overleve av livreddende prosent har god kunnskap hjertestans Benytter om den det fremste utplasseres teknologi ere innenhjertestartere de brillering om hva bioøkonomien er. i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge Dette betyr at det må gjøres førstehjelpsin Erarbeidsplass fullt ut CE og FDAnærmiljøog godkjentumiddelbar ved å forgå internasjonalttil anska bruk else bruk av KAMPANJEPRIS! bedre kjent hvilke muligheter av hjertestarter. som ligger i bioøkonomien. Vi Ord. pris kr 14.990,- eks mva trenger økt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer og nærings- hjertestarter Svært brukervennlig reddet med norsk livet tale mitt! liv, for å få til en grønn omstil- ling som også kan bli svært interessant forretningsmes- Markedets beste garanti på hele 10 år sig. Gründere og ny teknologi NÅ 9.990,- er nødvendig for å få dette til. Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska e seg KUN 100 STK Men vel så avgjørende er det Leveres med bæreveske at industrielle lokomoti- hjertestarter.Norges Så mange som beste 3000 - 5000 personer tilbud faller ver, næringsliv generelt og investormiljøene bruker av sin kompe- påom med uventethjertestarter! hjertestans utenfor sykehus i Norge tanse og erfaringer fra andre næringsektorer for hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. å utnytte potensialet i bioø- HeartSine Samaritan® PAD 300: konomien. Liv kan reddes og ere vil overleve En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Internasjonal hjertestans Meget robust om det som utplasseres tåler godt ere fukt hjertestartere og støv snuoperasjon (markedets beste IP på hele 56) EU lanserte sin strategi for bioøkonomi i 2012, og det i samfunnet. En av markedslederne Vi oppfordrer ialle Norge bedrifter til å trygge satses stort på forskning og Intuitiv og vedlikeholdsfri innovasjon for å kunne nå sin Benytterarbeidsplass den og fremste nærmiljø teknologi ved å gå innen til anska de brillering else visjonene. EU er godt i gang, Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk KAMPANJEPRIS! og land som USA, Brasil og Ord. pris kr 14.990,- eks mva Canada satser på kommersi- av hjertestarter. Svært brukervennlig med norsk tale ell utnyttelse av sitt bioråsto . Markedets beste garanti på hele 10 år Råsto et er frem til nå først og NÅ 9.990,-KUN 100 STK fremst brukt til biodrivsto , Leveres med bæreveske men særlig Brasil har i de siste fem årene utviklet produksjon av biobasert plast og andre platt- formkjemikalier. Det vi i dag vet om klima- endringer, ressursknapphet og befolkningsvekst gir oss ikke noe valg, dersom vi vil sikre en klode med ressurser også til kommende generasjoner. Men vi kan velge å satse o ensivt for å få konkurransefordelene ved å være tidlig ute med omstillin- gen, og samtidig bidra til å løse Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected] vår tids største utfordringer. NorgesTelefon: 05003 | Internett:beste www.rødekorsførstehjelp.no tilbud | E- post: [email protected] Arvid Hallén er adm.dir. i Norges forskningsråd. på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 300:
En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen de brillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr 14.990,- eks mva Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år NÅ 9.990,- Leveres med bæreveske KUN 100 STK
Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected] 38 Stillingsannonser Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse
Sarpsborg kommune har 53.000 innbyggere og ligger sentralt plassert syd i Østfold med en 80 km lang kystlinje mot Oslo orden. Det nye Sykehuset Østfold bygges i Sarpsborg, mens vitensenteret Inspiria Science Center åpnet dørene sommeren 2011 - til nytte og glede for hele regionen. I 2016 feirer byen sitt 1000-årsjubileum. Ansatte i Sarpsborg kommune jobber etter de felles verdiene «Framtids- rettet. Åpen. Respektfull. Troverdig», og kommunens arbeidsgiverpolitikk skal støtte visjonen «Sarpsborg – der barn og unge lykkes».
Leder Helsehuset - Enhet helse Leder av Helsehuset har ansvar for dri en av helsehuset, - koordinering og samhandling av tjenester, samt husets fellesfunksjoner. Daglig dri av tjenester /avdelinger ledes av teamleder. Vi tilbyr en spennende stilling med mulighet for å påvirke utviklingen av helse- og om- sorgstjenestene i kommunen i samhandling med mange dyktige medarbeidere For mer informasjon, kontakt Helsesjef Øivind Werner Johansen, tlf 911 17 148 eller e-post: [email protected] Se også fullstendig utlysningstekst på www.sarpsborg.kommune.no Søknadsfrist: 20. oktober 2014
Trenger du ny leder? Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! GEIR LIPPESTAD OM TRO OG SINNE MOT REGJERINGEN
Før Wiki | Norsk bollywood | Peer Gynt – sjarmør eller drittsekk?
| Old school lyd
2014
AUGUST/SEPTEMBER Mesterplanleggerne Her nner du bare annonser for leders tillinger og De tegnet det moderne Norge, og ble forsøkt stoppet med vold. En taleskriver du tre er de søkerene du trenger. står fram D O K U M E N T A R M A G A S I N E T TOFor M EenG gangs E L Askyld N D viser – ATmannen E IS T E N S L E K O G L E N G S E L Botanikerbak statsrådens med taler ni liv ansikt. | De farlige krenkelsene | «Graveren» forteller alt Drapsdømt Ring 970 07 168 eller send en for jordskjelv Seismologen Giulio Selvaggi ble dømt for uaktsomt drap på 29 mennesker. Nå starter ankesaken. e-post til [email protected] Drømmen om Europa D O K U M E N T A R M A G A S I N E T De som får seg utdannelse setter livet på spill i en farefull reise til Europa i håp om «få sukess».
VIVA IKS De utstøttes Kommunene Lier, Røyken og Hurum har etablert VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann- og PLOT avløpsselskap). Dette er et nytt og spennende selskap som skal løse kommunenes tjenester innen vei-, vann og avløp territorium BY SPESIAL og betjene til sammen 55 000 innbyggere. VIVA er et selskap med ca. 80 ansatte med ansvaret for daglig drift, samt 21 P a r k e n s o m e n g a n g v a r g r a v p la s s , b le s te d fo r fo r -
INTERPRESSNORGE aktede jøder og forfulgte homofile. Her er historien RETURUKE 41 kommunenes investeringsprosjekter og har en årlig omsetning på over 200 mill. kr.
#21 - 2014 - KR. 119,- AUGUST/SEPTEMBER om dem som falt utenfor på byens sosiale slagmark. Strid blant VIVA er organisert i tre avdelinger: avdeling for prosjekt/prosjektering, avdeling for drift, avdeling for plan og Pavens folk forvaltning. Selskapet her mange interessante oppgaver innenfor kommunalteknikk og står overfor en rekke Konservative krefter fester grepet utfordringer knyttet til områdene vei, vann og avløp i en region i sterk vekst og utvikling. om Den katolske kirke i Norge. Møt en homofil katolikk som uansett
INTERPRESSNORGE
RETURUKE 46
#22 – 2014 – KR. 119 OKTOBER/NOVEMBER har tenkt seg til himmelen.
JUNI/ JULI 2014 Leder for prosjektavdelingen i VIVA IKS | 1 VIVA IKS søker leder for prosjektavdelingen en utfordrende og spennende stilling i et nyetablert selskap. Som leder av prosjektavdelingen vil du lede en avdeling med ansvar for en rekke spennenende kommunaltekniske prosjekter. Du sitter i selskapets ledergruppe og vil være sentral i etablering og utvikling av VIVA. Vi søker deg som er god til å kommunisere og motivere medarbeidere. Prosjektleder i VIVA IKS VIVA IKS søker to prosjektledere for kommunalteknikk. Stillingene inngår i prosjektavdelingen. Som prosjektleder er du med å lede spennenende kommunaltekniske prosjekter. Vi søker deg som deltar aktivt og styrker avdelingens fagmiljø, med spesielt ansvar for prosjekter og kontrakter. Søknadsfrist 16.10.2014 Full utlysningstekst nner du på hjemmesidene til Lier, Røyken og Hurum kommuner under -ledige stillinger. Benytt elektronisk søkeportal på hjemmesiden til Lier kommune.
RØYKEN KOMMUNE HURUM KOMMUNE Grønn, nær og levende Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 Stillingsannonser 39
SINTEF Fiskeri og havbruk AS er eid av SINTEF (96,7%), og Norges Fiskarlag (3,3 %). Selskapet representerer teknologisk kompetanse og bransjekunnskap innen utnyttelse av fornybare marine ressurser. Under visjonen ”Teknologi for et bedre samfunn” jobber vi for en kunnskapsbasert biomarin industri. Vår forretningside er å dekke markedets behov for teknologisk forskning og utvikling på fornybare marine ressurser. Vår spisskompetanse, tverrfaglige orientering og bransjekunnskap skal gi verdiskapning hos kundene våre i alle de prosjektene vi gjennomfører. Gjennom samarbeid innen SINTEF kan vi i tillegg til vår egen kompetanse integrere teknologisk spisskompetanse fra andre industrisektorer (materialindustri, IKT, medisin etc.) inn mot fiskeri- og havbrukssektoren. Selskapet har nær 130 ansatte og er lokalisert på SINTEF Sealab i Trondheim. Administrerende direktør – SINTEF Fiskeri og havbruk AS
SINTEF Fiskeri og havbruk har tatt en tydelig og nasjonal rolle i utviklingen av norsk havbruks- og fiskerinæring. Vi ønsker å videreføre denne utviklingen.
De viktigste arbeidsoppgavene vil være å: Vi søker en leder: • Videreutvikle selskapets posisjon i nasjonalt og internasjonalt marked for • med relevant utdanning og solid ledererfaring oppdragsforskning. • med forretnings- og resultatmessige fokus • Være pådriver i utforming av selskapets strategi og videreutvikling av samarbeidet med • med god innsikt i fiskeri- og havbruksnæringen universitet, myndigheter og næringsliv. • med god forståelse for ledelse av en forskningsorganisasjon • Delta i SINTEF`s konsernledelse og utvikle samarbeidet på tvers i SINTEF. • som er opptatt av samarbeid og lykkes sammen med andre • Motivere medarbeidere og ledere gjennom tydelig, inspirerende og inkluderende ledelse. Lønn og betingelser etter avtale.
For nærmere informasjon om stillingen kan du kontakte vår rådgiver i Visindi, Jo Skjelstad på mobil 414 31 954, eller styreleder i SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Reidar Bye på mobil 970 74 306. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor SINTEF i prosessens innledende del. Søknad med CV sendes snarest via “Stillinger” på www.visindi.no – kloke ledervalg Hva skjer? Fag og kvalitetsleder På neste side nner du utvalgte kurs, konferanser, Klinikk psykisk helse og avhengighet seminarer og events. Klinikk psykisk helse og avhengighet er en av ni klinikker i Oslo universitetssykehus (OUS) og har over 3.000 medarbeidere. Klinikken består av syv avdelinger og klinikkstab. Vi søker eer ny Fag og kvalitetsleder. De vikgste oppgavene i sllingen er å være en premissgiver og pådriver, samt ivareta og Oversikten er kun for våre annonsører. videreutvikle strategi for fagutøvelse, kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen innenfor fagområdene psykisk helse og rus og avhengighetsbehandling. Arbeidet forutseer nær dialog med avdelingene i klinikken.
Kontaknfo: Marit Bjartveit, klinikkleder, tlf. 908 64 267 frantz.no Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, eller Karin Erlimo, HRleder, tlf. 916 18 316. Ref.nr. 2341898468 Søknadsfrist: 28.10.2014 ta kontakt med Dag Landfald på telefon 22 310 231 For fullstendig annonse se: www.oslouniversitetssykehus.no Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for E-post: [email protected] innbyggere i Helse SørØst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansae og har et budsje på 20 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.
ledende og
Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunns oppgaver som videregående opplæring, Er du opptatt av kultur? kollektiv transport, tannhelse tjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt To spennende lederstillinger i avdeling kultur, frivillighet og folkehelse venter på deg... i arbeidet med den regionale utviklingen og • seksjonsleder / assisterende fylkesdirektør – Utlysningstekst og søknadsskjema fi nnes på planleggingen i fylket, i samarbeid med andre seksjon for kultur www.akershus.no/stillinger. o entlige og private aktører. • seksjonsleder / assisterende fylkesdirektør – Søknadsfrist: 14. oktober 2014 seksjon for idrett, friluftsliv og folkehelse
Flere stillinger nner du på neste side og på lederjobb.no 40 Stillingsannonser Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Kalender Best egnet personRekrutteringsguiden Når kvalitet gjelder i opplæring, Best egnet personProsjekt Forum rådgiving og prosjektledelse tilfører mest. Best egnet person www.prosjektforum.no tilfører mest. mest. adeccosearchselect.no adeccosearchselect.no Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events Oktober adeccosearchselect.noNovember 14 16 Praktisk prosjektledelse 4 5 PRESENTASJONSTEKNIKK Grunnkurs. Kurssted: Sentralt Kursleder er Ragnhild Nilsen, i Tromsø. Påmeldingsfrist: 1. CoachTeam as. Kurset avholdes oktober. Se www.prosjektforum. i våre lokaler i Nydalsveien 38, no eller ring Vibeke Holmvåg Olso. www.coachteam.no info@ Tuft – 451 88 429 coachteam.no tlf 40004500
Rekruttere fra Europa? 16 Lunsj seminar 6 Offshore Forum 2014 Rekruttere fra Europa? Gratis lunsjmøte om vår Offshore Forum 2014 offers the // NAV EURES hjelper deg leder- og coachutdanning mot latest updates within the oil Mer informasjon på www.nav.no/eures Executive Coach. and gas industry. Join us on this // NAV EURES hjelper deg Jeanette Sleveland gir påfyll informative, inspirational and www.nav.no/englisheures og tar imot dine spørsmål. exciting day at Fornebu. Mer informasjon på www.nav.no/eures CoachTeam as – House of http://www.bi.edu/of2014 Leadership, Nydalsveien 38, Oslo www.coachteam.no info@ 10 13 Leder og coachutdanning www.nav.no/englisheures coachteam.no tlf 4000 4500 NLP Practitioner, CoachTeam as – House of Leadership , 20 Gratis frokostseminar www.coachteam.no, info@ Prosjekt som arbeidsform, se coachteam.no, tlf 4000 4500 www.prosjektforum.no ted: Nydalsvn 38 Oslo For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein Moe 25 27 Praktisk prosjektledelse – 975 43 235 Grunnkurs. Kurssted: Sentralt Kurssted: Sentralt i Hamar i Bodø. Påmeldingsfrist: Påmeldingsfrist: 10. oktober 10. november. se www. prosjektforum.no eller ring 20 23 Leder og coachutdanning Vibeke Holmvåg Tuft – Teamcoaching, NLP Master 451 88 429 Practitioner. CoachTeam VI SØKER KONSULENTER as – House of Leadership , www.coachteam.no , info@ SOM IKKE ER REDD FOR VIRKELIGHETEN coachteam.no, tlf 4000 4500 Desember Sted: Nydalsveien 38 Oslo 1 4 Leder og coachutdanning 21 23 Prosjektledelse 1 COACHING, FORSTÅELSE samarbeid mellom OG HANDLING. NLP Master Prosjektforum AS og Høgskolen i Practitioner , Modellering og Ålesund. Videreutdanningskurs, «Best Practice». CoachTeam 15 studiepoeng, for deg som as – House of Leadership , tidligere har gjennomført www.coachteam.no, info@ praktisk prosjektledelse hos coachteam.no, tlf 4000 4500 Prosjektforum AS. Se www. Sted:Nydalsveien 38 Oslo prosjektforum.no. For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, 2 4 Praktisk prosjektledelse WWW.VALCON.NO Arnstein Moe – 975 43 235 grunnkurs, se www. Kurssted: Bjørvika prosjektforum.no eller ring konferansesenter, Oslo. Arnstein Moe – 975 43 235 Påmeldingsfrist: 7. oktober Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo. 28 30 4mat sertifisering Påmeldingsfrist: 20. november 4mat – forstå deg selv og din organisasjon. Dra nytte av 8 11 Leder og coachutdanning forskjellighet Bli sertifisert til CoachTeam as – House of å bruke 4mat prosessverktøy Leadership , www.coachteam. Ønsker du plass og preferansesystem. no [email protected], tlf 4000 CoachTeam as – House of 4500 Leadership. Kurset avholdes i Sted: Nydalsveien 38 Oslo i Rekrutterings guiden? våre lokaler i Nydalsvn 38 Oslo www.coachteam.no infor@ Praktisk prosjektledelse coachteam.no tlf 40004500 9 11 Kontakt Dag Landfald: grunnkurs, se www. prosjektforum.no eller ring 22 310 231 Synnøve Roald – 936 34 790 Kurssted: Sentralt i Bergen [email protected] Påmeldingsfrist: 27. november Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 41 Pause
Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 6
1. Hvem ble vraket på dagen fra Yara-toppjobben denne uken? FLICKR 2. Hvem er ny konstituert konsernsjef i Yara? GGAADD/
3. Hvilken pris vant ekteparet Moser denne uken? G O
4. I hvilken amerikanske komiserie vil vi finne skuespilleren Thorbjørn ET Harr på nyåret? RPARTI
5. For hvilken klubb spiller Zlatan? E ID 6. Hva heter damen som nå seiler opp som nestlederkandidat i Arbeider- 9 E RB
partiet? 1 X, A 7. Hvilken idrett forbinder du med Charlotte Kalla? 8. For hvilket selskap er Rickard Gustafson konsernsjef? CANPI 9. Hvilken stilling har Petter Nome? O: NTB S 10. Hva heter hovedstaden i Sierra Leone? Riktige svar nner du nederst på siden. T FO Sudoku Lett Ikke fullt så lett
Løsning Løsning
Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no
10. Freetown
foreningen. foreningen.
- Drikkevare og geri-
9. - Bryg for Direktør
8. SAS
7. Langrenn
6. Jette Christensen Jette
Saint-Germain)
klubben PSG (Paris (Paris PSG klubben
5. For den franske franske den For
4. 4. «Younger»
medisin
3. Nobelprisen i i Nobelprisen
2. Torgeir Kvidal Torgeir
Haslestad
1. le le O Jørgen
Sulten på mer sto om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse Gratis i 4 uker Send SMS LEDELSE UL til 2030 42 Nr. 38 fredag 10. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen 21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Atle Hamar norske ledere Alder: 51 Bosted: Vassenden i Jølster Sivilstand: Gi Stilling: Direktør i Lotteri og Sti elsestilsynet Utdannelse: Cand.mag samfunnsvitenskap/lærerhøgskule Antall dager trim i uka: 3
6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? I det frivillige organisasjons- god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Gjennomføre ei alpin ski- liv lokalt, og som til slutt Kompetent, dedikert, Nei av omsyn til miljøet. Den store «drop out» Erna har gjort det bra så reise verda rundt. resulterte i leiarvervet i endringsvillig. Dessutan kan desse ress- prosenten i vidaregåande langt. Kommunereformen Norges Unge Venstre. sursane vere meir verdt for skule, og at 1 av 5 unge er overmoden, og det Er det en bok du Er det en fordel at neste generasjon. menn mellom 18 og 25 år blir spennande å sjå om har lest eller en Hva er mest viktig est mulig av de ikkje er i utdanning eller oppgåver blir flytta til større lm du har sett som for deg som leder? ansatte er med i Bør vi bruke arbeid. kommunar/regionar. har gjort et sterkt Setje strategiske mål for en fagforening? mindre penger på inntrykk på deg? verksemda, forankre strate- Eg er tilbakehalden med landbrukssubsidier? Bør det være Biografien over Jørgen gien i organisasjonen, stake å peike enten i eine eller Nei. Norsk landbruk har et mål å få økt Løvland, «Vår første uten- ut kurs og organisere verk- andre retningen. Som leiar vore omstillingsvillig, og vi gjennomsnittlig riksminister». Ein av Noregs semda for måloppnåing. må eg ta vare på både den produserer rein norsk mat. materiell viktigaste politiske strategar organiserte og uorganiserte. Det kostar å drive landbruk levestandard i Norge? som var med å skape Er makt et begrep i Norge med omsyn til klima Vi ligg på verdstoppen idag, grunnlaget for det moderne du bruker for å Bør ansatte få bonus og topografi, og det har vi og kan godt stabilisere vårt samfunnet vi har idag. beskrive ledelse? hvis sjefene får det? råd til. forbruk. Ja. Er du leiar så har du makt Ja. Hva gjør du i fritiden? til å ta avgjerder og prioritere Bør det kuttes i Det blir alpint om vinte- ressursar, både menneske- Er det opp til de pressestøtten? ren, golf og fjellturar om lege og økonomiske. ansatte selv å Nei. Pressemangfald er sommaren. Bur elles på eit passe på at de viktig. småbruk og det krev sine Bør en leder snakke jobber det antallet timar med vedlikehald. åpent om sine timer de skal? svake sider? Både ja og nei. Leiar må Hvor mange timer Ein leiar bør vere tydeleg på ha eit overordna tilsyn jobber du hver uke? sine prioriteringar, og såleis med dette, men i moderne Cirka 45. tydeleg på kva han/ho må kunnskapsverksemder supplere av eigenskapar og styrer medarbeidarane Er det noe du kompetanse hos seg sjølv dette godt sjølv. Tillit skulle ønske du og andre rundt seg. er viktig. var inkere til? Å bli meir systematisk, og Bør en ha den avgrense talet «ballar» eg samme lederjobben har i lufta til ei kvar tid. Eg i mer enn 10 år? kan vel også som leiar bli For nokre år sidan ville eg flinkare til å «sjå» mine sagt nei, men nå har eg vore medarbeidarar oftare. i denne jobben sidan 2000, så då blir vel svaret ja. Det Har du vært aktivt avgjerande er at du har med i noen frivillige engasjement og moti- organisasjoner? vasjon på plass. «Norges Unge Venstre (Leiar 1988 1990). Ungdomslag og 4H i Jølster Jølster IL Alpin og Alpinkomiteen i Sogn og Fjor- dane». Hvis du først må velge ✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng ✔ Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles Dagbladet VG ✔ ✔ NRK TV2 ✔ På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔
FOTO: LOTTERI OG STIFTELSESTILSYNET. Ukeavisen Ledelse fredag 10. oktober 2014 Nr. 38 43 Bevegelser
Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: [email protected] Pris: 2080,- for ettårsabonnement å finne en ny sjef for Sverige og Generalsekretær ISSN: 1503 6200 (trykt utgave) Danmark er allerede i gang. 1891 2028 (online) i CARE – Det er en kunst å kunne vokse Gry Larsen er ansatt som ny generalsekretær innom nye områder og samtidig utvikle den Adresse: i hjelpeorganisasjonen CARE Norge. Hun har grund som man står på. Den norske organi- Utgiver: Medier og Ledelse AS
REGJERINGEN Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo
: tidligere vært statssekretær i Utenriksdeparte- sasjonen har lykkes bra med dette og jeg ser Trykkeri: Nr1Trykk AS
OTO mentet. store muligheter til å finne synergier for dette F Larsen jobber for tiden som fungerende kom- i norden, sier Carl-Johan Callenholm i en pres- Ansvarlig redaktør munikasjons- og organisasjonssjef i Arbeiderpar- semelding. og administrerende direktør: tiet. Hun begynner i sin nye jobb på nyåret. Magne Lerø – Min ambisjon er at CARE Norge gjennom 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] vårt arbeid skal gjøre en forskjell for enkeltindi- Slutter som vider og samfunn, og være en tydelig stemme Redaktør: Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn i samfunnsdebatten og i politiske prosesser politisk rådgiver 97012837 — [email protected] både i Norge og internasjonalt, sier Larsen. Catharina Munthe, Oslo-ordfører Fabian Esben Hoff — redaktør kultmag (©NTB) Stangs (H) kone, gir seg som politisk rådgiver 22 31 04 72 — [email protected]
for kulturminister Thorhild Widvey (H) på REGJERINGEN : grunn av utfordringer med habilitet. Desk: OTO Lovavdelingen i Justisdepartementet har F Per Chr. Dæhlin — desksjef RS 988 81 788 — [email protected] Børre Jacobsen blir ny leder for Sjørednings- flere ganger erklært Munthe inhabil i flere Siv Kristiansen skolen AS, Redningsselskapets storsatsing på saker, fordi ektemannen er ordfører i Oslo. 930 30 361 — [email protected] maritim kompetanse. Jørn Støylen I sin nye jobb får den erfarne høyrepolitikeren 924 38 051 — [email protected]
RESSE ansvaret for å utvikle den maritime kursvirksom- Mariann Freij
: P Ny politisk heten ved høyskolesenteret på Bakkenteigen i 959 15 048 — [email protected] OTO F Horten, og utvikling av Langgrunn. Tim Harding rådgiver [email protected] Børre Jacobsen begynner i jobben 1. april Kjersti Aastad (34) fra Oslo er ansatt som ny 2015. politisk rådgiver for kulturminister Thorhild Journalister:
HØYRE Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse Widvey (H), melder Statsministerens kontor. : 22 31 02 19 — [email protected]
Hun kommer fra stillingen som kommunika- OTO F Joakim Birkeli Jacobsen Må gå sjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe. 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] Jørgen Ole Haslestad går av som konsernsjef Bård Andersson i Yara etter at styret mener han ikke er rett 22 31 02 16 — [email protected] mann til å lede selskapet. Folkemusikk Martin Moland – Yaras styre har konkludert med at Audun Stokke Hole (34) er ansatt som ny redak- 934 140 80 — [email protected]
RESSE Haslestad ikke er den rette til å lede selskapet tør i bladet Folkemusikk og nettstedet folkemu- : P Faste bidragsytere: fremover, blant annet i lys av fusjonssamtalene sikk.no. Stokke Hole kommer fra jobben som
OTO Aslak Bonde — Politisk analyse BIBLIOTEKFORENING
F med CF Industries. Haslestad ville ikke ha en redaktør i Norsk bibliotekforum sitt tidsskrift og [email protected]
rolle i et eventuelt fusjonert selskap, sier styre- tar over etter Bjørn Sletten som har vært ansatt NORSK : leder Leif Teksum i en børsmelding. i et vikariat siden november i fjor. Sletten er nå Opplag: OTO
F Mona Røkke — Markedssjef – Jeg vil benytte anledningen til å takke redaktør og daglig leder for avisa Dølen. 995 15 108 — [email protected] Jørgen Ole Haslestad for hans innsats for Yara, først som styremedlem og siden 2008 som Annonser: konsernsjef. Yara har hatt betydelig fremgang Prosjektleder Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 under Haslestads ledelse, sier Teksum. May Grethe Lerum (49) begynte 1. oktober [email protected] Dag Landfald — Markedssjef
som prosjektleder i Aller forlag, i en nyopprettet AGENCY 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] ettårig engasjementstilling. Hun skal i hovedsak Paal Tidemand — Key account manager Ny konstituert arbeide med utvikling av nye norske utgivelser. 22 310 232 — 408 43 408
Lerum har bred erfaring både som journalist og ASCHEHOUG [email protected] : litteraturkritiker, blant annet fra Hallingdølen, Zeina Omari — Key account manager
konsernsjef OTO Torgeir Kvidal er utnevnt som konstituert VG og NRK. Hun har siden 1988 også utgitt et F 22 310 236 — 452 62 958— [email protected]
konsernsjef i Yara etter at Jørgen Ole Haslestad femtitalls bøker i ulike sjangere på ulike forlag. Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] YARA : måtte gå fra stillingen på dagen denne uken. Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser
OTO 970 07 168 — [email protected] F Redaksjonssjef Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Xylem Eli Halvorsen (43) er ansatt som redaksjons- Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- Carl-Johan Callenholm er utnevnt til nordisk sjef for flater og utvikling i NRK Østfold. Hun reklameplakaten. direktør og etterfølger Karl Sohlberg som går har vært tilknyttet NRK Østfold siden 2011 som Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i videre til en ny rolle utenfor Xylem. journalist og vaktsjef. henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres NRK Callenholm har arbeidet 16 år i Xylem- : og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av
konsernet, hvorav 7 år som sjef for Norge og OTO XYLEM utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de F : de siste tre årene som Adm.Dir. for både Xylem saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre
OTO Til PR F i Danmark og Norge. Denne forandringen er Steffen Fjærvik skifter jobb til pr-rådgiver. titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til gjeldene fra den 6. oktober. Han har sagt opp i NRK og begynner som spe- å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets Carl-Johan Callenholm er for tiden også sialrådgiver i kommunikasjonsbyrået Gambit elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet ansvarlig for Xylem Sverige. Men prossesen med H+K. har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med Nyhetsbrevet fra Ledelse.as holder deg oppdatert på utspring fra disse publikasjonene. Red. ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Støttet av:
PFU er et klage organ oppnevnt Gratis nyhetsbrev av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler på e-post mandag – lørdag klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Gå til www.ledelse.as/nyhetsbrev for å melde deg på. Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo
Neste uke: Programvare- utvikling i erne land Flere norske selskaper som flyttet programvareutvikling ut til eksterne leverandører i lavkostland mislyktes. Nå er trenden at morselskapet knyt- www.ledelse.as ter de utenlandske utviklerne tettere til seg. Samtidig utforskes nye måter å jobbe på, forteller Sintef-forsker Nils Brede Moe (bildet).
Siden sist
Ukens «Jeg lærte Angela sitater Merkel å spise med kniv og gaffel» Åpenhjertig fra OM Helmut Kohl om .C
hvilke oppgaver en STOCK UTTER
regjeringssjef må H påta seg. : 360B / S KILDE: DAGBLADET
er sannsynligvis å spørre Petter ling av Kapital for å stille opp, mest FOTO Politisk Stordalen om ikke de stortingsrepre- for å provosere Trygve Hegnar. Det sentantene som er mest sugne på en intervjuet ble det ikke noe av. «Fange med flyskrekk ble dyr» nyttårsball fest, kan få lov til å kle seg ut og blir Stortingets presidentskap er med på kjendisfesten til våren. A enposten mener det er snakk om bekymret for at det blir vel mye Klikkfeber en reddhare, men Harald Stanghelle hverdag for stortingsrepresentan- Amedia forsyner seg rikelig av tene. De vil gjerne ha flere fester Flakslodd på pressestøtten. Men det er ikke nok. har også hørt rykter om at det var løse og har satt at 770.000 kroner til De må skaffe seg andre inntekter. fugler det til slutt endte opp i. et nyttårsball. President Olemic Anundsen Nordlys mente lenge de hadde lagt KILDE: VARDEN Thomessen har garantert begynt å Hadja Tajik som nå er justispolitisk gullegget med det nye nettstedet glede seg alt. Som president blir han talsmann for Arbeiderpartiet, skal Buzzit. Poenget er å få sakene de ballets midtpunkt. Med mindre han være villig til å gjøre hva som helst publiserer spredt på sosiale medier. har tenkt å invitere de kongelige for for å få møtt justisminister Anders Det gir «klikk» og kikkene gir økte «Du må snart ha en sikker jobba- å sole seg i glansen av dem. Men det Anundsen til debatt. De to har kun annonseinntekter. På Buzzit står de nalyse for å gå på dass» finnes nok av festbremser på Stor- møttes en gang til debatt i år. Nå «klikkbare» sakene i kø. «Brann- Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad tinget. Trine Skei Grande (V) sier til lokker hun i VG med ti Flakslodd til mann reddet hamsterfamilie fra Dagens Næringsliv at et nyttårsball Anundsen om han vil møte henne i flammene», «Derfor er høsten kjip reagerer på at også de trengende er er både «snobbete» og «gammel- debattmodus. Det er slik det må gjø- for alle med store pupper», «Møt underlagt et stengt HMS-regime. dags». Knut Arild Hareide sier det res i våre dager. Nytter det ikke med Jasmine (21). Hun har tre pupper». KILDE: DAGENS NÆRINGSLIV har «gått litt i ball for Presidentska- pisk, må en fram med gulroten. «Her kan du få en dildo servert med pet». Audun Lysbakken (SV) synes Anundsen fortsetter nok å gjøre seg burgeren din». Slik holder de på det blir for pompøst og er ikke med kostbar. Via sin politiske rådgiver dag etter dag. Problemet er bare at på å bruke så mye penger «på moro kommer snart hentydninger om de har stjålet både saker og bilder i «Nå risikerer mannen livsfarlig for oss selv». Øyvind Korsberg (Frp) at det må tjue falsklodd til om han store mengder fra andre. De lover å fengsel» synes festen «oser av en flotthet skal lokkes ut av statsrådshulen sin. skjerpe seg. Det må være et fengsel med mye ebo- fjernt fra folk». Vi er ennå ikke kommet dit at Regjeringen foreslår å redusere Det er Stortingets fjerde visepre- politikere tar seg betalt for å stille pressestøtten og innføre 8 prosent lasmitte det er snakk om her. sident, Ingjerd Schou (H) som hadde opp i debatter. I alle fall forlanger de moms på aviser. Det varer nok ikke KILDE: DAGBLADET ideen. Men hun vil ikke tvinge ikke noe for å komme i mediene. lenge før vi hører argumentet at representantene til å være med på Det hadde de gladelig betalt for. Her hvis de kutter i pressestøtten, vil vi ball. Her gjelder det å tenke alterna- representer Per Olaf Lundteigen et få flere nettsteder som Buzzit. Hvis tivt og kreativt. Den beste løsningen unntak. Han krevde en gang beta- leserne orker da.
Det handler om spilleregler
Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.
Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.
infotjenester.no • tlf 07505