RENNEBU KOMMUNE
Møteinnkalling
Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 26.02.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30
Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected]
Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed.
22. feb. 2019
Ola Øie Karl Petter Gustafsson Ordfører Møtesekretær
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur
1 Saksliste
Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS 7/2019 Ny brannstasjon i Rennebu kommune PS 8/2019 Politisk utvalgsmodell PS 9/2019 Oppnevning av styringsgruppe PS Tilskudd - oppstart av Bruktbutikken Brukbart 10/2019 PS Skatteoppkreverens årsrapport 11/2019 PS ***** ***** ***** ***** ***** X 12/2019 PS Søknad om skjenkebevilling enkeltanledning 13/2019
2 RENNEBU KOMMUNE
Saksutredning
Arkivreferanse: 2019/494-1
Saksbehandler: Per Øivind Sundell
Saksnummer Møtedato Utvalg
7/2019 26.02.2019 Formannskapet
Ny brannstasjon i Rennebu kommune
Innstilling 1. Rådmannen bes utrede bygging av ny brannstasjon der Rennebu kommune selv står som byggherre. 2. En eventuell realisering av ny brannstasjon vurderes ved neste rullering av økonomiplan og behandling av årsbudsjett for 2020.
Vedlegg 1 Brannstasjon Rennebu tomt alternativ
Bakgrunn for saken Rennebu kommune inngår i og er deleier i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Selskapet er den lokale faginstansen for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Indre Fosen, Oppdal og Rennebu kommuner. Rennebu kommune står oppført med en eierandel i selskapet på 1,15%. Største eier er Trondheim kommune som står med 82,55%. Selskapet har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet og kommunene våre, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. Pr. i dag er 12 brannstasjoner tilknyttet TBRT, deri inngår også brannstasjonen i Rennebu. Brannstasjonen i Rennebu som har vært lokalisert i underetasjen på rådhuset siden 1965 (utvidelse i 1987), tilfredsstiller ikke dagens krav til en moderne brannstasjon. For fortsatt bruk av lokalet til formålet fordres betydelige utbedringer. Beliggenheten gir svært begrensede muligheter for nødvendige utvidelser av stasjonen. TBRT har utarbeidet en behovsbeskrivelse for ny brannstasjon som det ikke vil være mulig å imøtekomme ved utbedring av nåværende lokaler. For å sikre kommunen en fremtidsrettet brannstasjon som imøtekommer dagens forventninger og krav, bør kommunen derfor vurdere å bygge en helt ny stasjon. Arealbehovet for en ny brannstasjon er foreløpig beregnet til i overkant av 400 m2. Tomtebehovet er beregnet til ca. 3 da. Administrasjonen har vurdert flere alternative plasseringer. I vurderingen av plassering må vi vekte beredskap, sikkerhet, arealkrav, trafikk/vei, avstand til helsesenteret, hensiktsmessighet, estetikk m.m. Med det som utgangspunkt mener rådmannen at plassering på industriområdet (tidligere Sande-tomta), kan være en god løsning. Se vedlagte kartutsnitt. Rennebu kommune plikter å stille til rådighet egnet lokale til brannstasjon jf. selskapsavtalens pkt. 4: «Deltakerne har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene.
4 Side 1 av 2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2
Husleie skal inngå i eierbrøk og baseres på kommunal selvkost». Det vil si at dersom Rennebu kommune velger å bygge en ny brannstasjon vil det utarbeides egen leieavtale mellom kommunen og TBRT. Rennebu kommune vil følgelig selv stå igjen med en forholdsvis liten andel av merkostnaden selskapet får ved at det bygges en ny stasjon – jf. eierandelen på 1,15%. Det foreligger ingen sikre kostnadsoverslag for bygging av en ny brannstasjon som dekker behovet, men erfaringstall fra andre kommuner tilsier en kostnad på nærmere 20 mill. kroner. Rådmannen ser 2 alternative måter å realisere en ny brannstasjon på: A) Kommunen kan selv stå som byggherre – dvs. bygge selv og finansiere dette gjennom lån som for en stor del vil bli veid opp gjennom leieavtalen. B) Kommunen kan inngå avtale med 3.part som bygger stasjonen og finansierer denne – det inngås leieavtale med kommunen, som igjen kan fremleie denne til TBRT.
Vurdering Dette blir en viktig prinsippavklaring før administrasjonen eventuelt kan gå videre i dette arbeidet. Rådmannen ser at det vil bli en enklere prosess dersom kommunen selv velger å stå som byggherre. Kommunen vil da stå med full råderett over bygget. Ved bruk av 3.part blir råderetten trolig mer begrenset. Bl.a. er det grunn til å anta eventuelle endringer av bygningen under leieperioden, blir vanskeligere å realisere dette dersom kommunen ikke selv står som eier. En ser likevel at bruk av 3.part kan være en fordel dersom en ny stasjon ønskes realisert i nær fremtid. Det henger sammen med kommunens lånegjeld som allerede er høy – og vil øke ytterligere når vedtatt ombygging/utbygging av helsesenteret igangsettes (jf. vedtatt økonomiplan). Det kan ha en uheldig effekt på Husbanken og Fylkesmannens innstilling til å innvilge tilskudd og lån for helsesenterprosjektet dersom lånegjelden øker ytterligere – dette selv om lån til brannstasjon for en stor del vil kompenseres gjennom leieavtalen. Ved bruk av 3.part vil lånegjeld ikke påvirkes. Dersom kommunen velger å selv stå som byggherre vil derimot lånegjelden øke. En investering av en slik størrelsesorden må vurderes i et samlet økonomisk perspektiv – hvilket normalt gjøres ved årlig rullering av økonomiplanen og behandling av årsbudsjett. Dersom kommunestyret ønsker at det bygges ny brannstasjon med kommunen selv som byggherre, bør dette følgelig behandles formelt til høsten som del av budsjettprosessen. Tidligste byggestart vil da være 2020. Ved bruk av 3.part kan det åpnes for oppstart av prosjektet allerede i 2019. Dersom kommunestyret ønsker bruk av 3.part, vil rådmannen innen kort tid kunne påbegynne utarbeiding av kvalitetssikret grunnlag for utlysning av slikt prosjekt. Til tross for mulighet for rask igangsetting og ingen negativ påvirkning av egen lånegjeld, velger rådmannen å innstille på at kommunen bygger selv framfor å benytte 3.part. Full råderett over eget bygg og behov for å reelt vurdere ny brannstasjon opp mot andre investeringsbehov fremover gjennom økonomiplan og budsjett, veier her tungt.
5 Utskrift Page l of l
Rennebu kommune
"I'
^,s >n
f:^ 70 "-15-
^- t4 \ E>aDtit.1- -<-. s. aoc -f--.. ^ ''.. Vsssy % '-. -^ "^ r . 1; ^L. "^.. ?20m -MORKAT7T- ©20 S Norkart S/Geovekst09 kommunene/NASA. Meti® Mapbox © OpepStrBetMap https://kommunekart. com/klient/utsh-ift/?fui-iksjon=vispun]!. :t&x=62.82981597722244... 06. 02.2019 6 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/477-1 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 8/2019 26.02.2019 Formannskapet Politisk utvalgsmodell Innstilling Legges frem uten innstilling til vedtak. Bakgrunn for saken Reglene om opprettelse av kommunale nemnder, råd og utvalg utover de obligatoriske finner vi i kommuneloven §§ 10-12. Lovgivningen gir stor frihet for den enkelte kommune til å organisere strukturen slik det finnes passende ut fra lokale forhold. Det er få nemnder som er obligatoriske etter særlovgivningen. Kommuner kan opprette politiske utvalg og komiteer med bestemte oppgaver og ansvar, som enten forbereder saker for kommunestyret og, om de er delegert myndighet, ferdigbehandler tildelte saker. Politiske utvalg og komiteer under kommunestyret er ikke obligatoriske politiske organer. Å opprette politiske utvalg og komiteer kan være hensiktsmessig fordi det gjerne vil være behov for en viss arbeidsdeling og spesialisering. Andre hensyn som taler for etablering av politiske utvalg og komiteer under kommunestyret, er at dette kan legge til rette for en bredere og dypere deltakelse i de politiske beslutningsprosessene. For innbyggerne vil utvalg og komiteer kunne gi flere kontaktpunkter inn til den enkelte folkevalgte og kommuneorganisasjonen forøvrig. Innbyggere som ikke har plass i kommunestyret kan i noen modeller også rekrutteres som medlemmer. Slik kan flere interesser og synspunkt i kommunepolitikken synliggjøres, de folkevalgtes ombudsrolle kan styrkes og i noen tilfeller kan det føre til ny rekruttering inn i kommunepolitikken. Samtidig kan etablering av politiske utvalg og komiteer også representere styrings- og demokratiutfordringer. Et stort antall politiske organer med ulike ansvarsområder kan gi en mer fragmentert kommuneorganisasjon med større koordineringsbehov, ansvarsuklarhet og redusert styrings- og beslutningseffektivitet. Flere fagutvalg kan i enkelte tilfeller redusere politikernes helhetstenkning. En kan bli mer opptatt av å forsvare sine sektorer og virksomhetsområder enn å fokusere på helhetlig styring. Rennebu kommune har siden 1995 (k.sak 63/95) hatt en politisk modell med 2 hovedutvalg: - Utvalg for helse, omsorg og oppvekst (HOO) - Utvalg for miljø, teknikk og landbruk (MTL) HOO har vær politisk hovedutvalg/styre for følgende områder: - Helse - Sosial 7 Side 1 av 3 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 - Skole - Barnehage - Kultur MTL har vært politisk hovedutvalg/styre for følgende områder: - Landbruk - Utbygging, drift og vedlikehold av kommunale anlegg/eiendom - Plansaker - Byggesaker - Miljø - Naturforvaltning Begge utvalgene har hatt 7 faste medlemmer med varamedlemmer, valgt av kommunestyret. Utvalgene har behandlet og fattet vedtak i saker som sorterer under de ovennevnte kommunale saksområder, og som er delegert til utvalgene av kommunestyret – jf. delegeringsreglementet sist revidert i 2009. De direkte kostnadene for å drifte begge utvalg beløper seg til ca. kr 300.000 pr år. Dette vil likevel variere mye etter frekventering av møter og sammensetting. Utover dette brukes betydelige administrative ressurser til saksforberedelse/utredninger, møtedeltakelse og etterarbeid – dette er ressurser som er vanskelig å direkte kostnadsberegne. Kommunestyret bør i god tid før høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg avklare eventuelle endringer av utvalgsstrukturen for kommende valgperiode. Kommunestyret behandlet sak om nemndstruktur sist i k.sak 55/15. Vurdering Rennebu kommune har en anstrengt økonomi. Svake og fallende netto driftsresultat over tid, relativ høy lånegjeld og gjennomgående høyt kostnadsnivå på de fleste tjenesteområder sammenlignet med andre kommuner. Inntektene har falt vesentlig de siste årene – særlig inntekter fra kraftproduksjon, men også som følge av fallende folketall og demografisk utvikling. Dette har vært en utvikling nå over de siste årene. Det er helt nødvendig å ta reelle grep for å imøtekomme denne utviklingen. Vi står nå ved et veiskille – noe må gjøres og det må helst skje raskt for å forhindre en enda alvorligere situasjon. Vi kan følgelig ikke fortsette i samme spor som tidligere – vi må spare der vi ser det er mulig og forsvarlig. Administrasjonen har det siste året foreslått og dels gjennomført flere kutt og ytterligere flere er vedtatt i gjeldende økonomiplan for perioden 2019-2022. I en slik situasjon er det nødvendig også å kritisk vurdere den politiske strukturen – kan det være aktuelt å foreta endringer? Det må stilles spørsmål om vi kan ta oss råd til å opprettholde nåværende struktur. I vedtatt økonomiplan har kommunestyret redusert budsjettrammen for politisk styring med kr 300.000 fra 2020 – altså tilsvarende årlig kostnad for drift av de to hovedutvalgene. Rådmannen ber kommunestyre vurdere å legge ned ett eller begge hovedutvalgene fra og med neste kommunestyreperiode. Dersom utvalgene kuttes må andre politiske organ – primært formannskapet, få tilført den delegerte fullmakten som kommunestyret har gitt utvalgene. Kommunestyret kan også vurdere å delegere ytterligere fullmakt til administrasjonen. Dette fordrer i alle tilfelle at gjeldende delegeringsreglement må revideres. For å sikre best mulig prosess frem mot en endelig avgjørelse om eventuelle endringer i utvalgsstrukturen, kan det være en løsning å nedsette en hurtigarbeidende komité/nemnd som får i oppgave å legge frem forslag for kommunestyret til neste møte. Slik nemnd ble forøvrig også nedsatt for gjennomgangen av nemndstrukturen i 2015. Da saken går direkte på den politiske organiseringen, velger rådmannen å ikke legge frem noen innstilling. 8 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/174-7 Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 9/2019 26.02.2019 Formannskapet Oppnevning av styringsgruppe Innstilling Formannskapet velges som styringsgruppe for prosjektet Aktivitetsparken, der utvalget velger en representant som leder. Det legges fram statusrapport høsten 2019 for vurdering av om prosjektet skal inn i budsjettet. Vedlegg 1 Rev plan 12.02.19 Bakgrunn for saken Aktivitetsparken Berkåk - skisseprosjekt. Saksopplysninger: Allerede i 2014 begynte Berkåk skole å se på mulighetene for ny bruk av arealet på grusbanen, som ligger bak skolen. Skolen engasjerte Plankontoret til å skissere Aktivitetsparken Berkåk. Sammen med FAU, barnerepresentanten, helserepresentanter (fysioterapeut og folkehelsekoordinator) virksomhet Kultur og fritid, virksomhet Teknisk og den politisk oppnevnte gruppen Knutepunktgruppa (Morgendagens Rennebu), Rennebu IL og Rennebumartnan dannet de Utegruppa som bidro med innspill til skisseutkastet. Utegruppa har hatt ønske om aktiviteter nær skolen tilpasset de ulike trinnene lekeapparater med klatremuligheter samt sykkelløype balanseapparater rettet mot alle bruker- og aldersgrupper ballbane for ulike ballspill som f.eks. håndball, basket og kanonball skøyteis og akebakker på vinteren sitteplasser som er beskyttet mot for mye innsyn og vær og vind 10 Side 1 av 3 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 110 m løpebane og lengdegrop toaletter ved kunstgressbanen parkering på deler av arealet Aktivitetsparken er et nærmiljøanlegg med aktiviteter tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet i skoletida og i fritida. Målet er å gi et bredt tilbud til alle, også de som ikke deltar på fotball, for å øke aktiviteten generelt. Planen viser et område med parkpreg. Ballbanen kan islegges på vinteren. I det nordvestre hjørnet er det vist en opparbeidet parkeringsplass med 79 plasser som kan brukes ved arrangementer på kunstgressbanen, i kirka, på skistadion og i aktivitetsparken. I tillegg er det vist grasdekte områder hvor det kan parkeres noen det er behov for ekstra parkering under Rennebumartnan. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag for opparbeidelse av hele området. Kostnadene er basert på priser fra entreprenører i distriktet og leverandører av spesialutstyr for offentlige anlegg (hentet fra leverandørenes hjemmesider i desember 2015 / januar 2016). Totalkostnaden er beregnet til ca 6,5 mill kr. Det er bevilget følgende til aktivitetsparken: spillemidler for nærmiljøanlegg fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) i 2016 til ballbane som også brukes som isflate på vinteren. Det ble gitt tilskudd på 50 % av godkjent kostnad med kr 248 000,- Ballbanen må være ferdigstilt innen 01.07.19. Torstein Erbos gavefond ga i mai 2018 kr 100.000 til aktivitets- og lekeapparater Kulturdepartementet ga i februar 2018 støtte med 2.718.000 kroner til arena for egenorganisert fysisk aktivitet i kommunesenteret Berkåk. Trønderenergi AS ga i sept 2018 støtte til arbeidet med TrønderEnergi Arena med kr 500.000 Staten gir refusjon på 192.760,- som er ført inn i budsjettet for parken. Gjensidigestiftelsen, med Lions klubb som søker, innvilget i des 18 kr 250.000,- til prosjektet Sum tilskudd er pr dato kr 4.008.760,- Prosjektet ble lagt fram for MTL 26.august 2016 (sak 23/16) og i HOO 15.09.16 (sak 29/16). De tok prosjektet til orientering. Det er ikke lagt inn noe til prosjektet i rådmannens budsjett. Skolen, Rennebu idrettslag, Lions klubb og Trønderenergi har møtt rådmannen to ganger i 2019, hvor det er tatt en ny runde på ønsket plassering og type aktiviteter utfra endrede behov. Ny skisse er utarbeidet for parken, der det er tatt hensyn til disse innspillene. Det er særlig tilrettelegging for enda mer praktisk bruk som er gjort. Vurdering: Arbeidet har tidligere vært forankret mot Morgendagens Rennebu - Knutepunkt Berkåk, men denne gruppa er nå lagt ned. Rådmannen mener imidlertid at arbeidet tidligere ikke har vært tilstrekkelig godt nok forankret hverken politisk eller administrativt. Det er derfor ønskelig at organisasjonen og politikerne blir kjent med planene før de gjennomføres. Området som er definert som Aktivitetsparken Berkåk er på 25 daa og kan opparbeides gjennom flere byggetrinn, men det ville vært en styrke for Berkåk sentrum om hele området ble opparbeidet innenfor den samme tidsperioden. Dette for å redusere støy, anleggstrafikk og byggemasser som dras utover. 11 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 I kostnadsoverslaget er den totale kostnaden beregnet til i overkant av 6,5 mill kr (ut fra entreprenør- priser). Denne kostnaden kan reduseres noe ved bruk av egeninnsats, men dette forutsetter at det opprettes et godt samspill mellom kommunen, lag og foreninger og FAU. På grunn av at arbeidet med planen har pågått over lang tid, vil de første fristene for ferdigstilling løpe ut tidlig på sommeren 2019. Grunnarbeidet må derfor starte tidligst mulig på våren (2019) slik at vi ikke mister spillemiddelstøtten til ballbanen. Da prosjektet hittil har skaffet tilveie eksterne tilskudd på 4 mill. av totalprosjektet på 6,5mill, vil det være nødvendig at rådmannen søker om ytterligere spillemiddelstøtte til prosjektet for eksempel til opparbeiding av løpebanen og lengdegropa, som da vil måtte opparbeides neste sommer. Egeninnsats vil kompensere for endel midler, men det vil være en risiko for at prosjektet ikke blir tilstrekkelig ferdigstilt og dermed ikke får den siste finishen som gjør parken brukbar og attraktiv om det blir for lite midler. Det er vanskelig å anslå hvor mye egeninnsats en kan påregne å gjøre. Det avhenger av kompetanse og muligheter. Rådmannen ser derfor et behov for å legge fram en økonomisk statusrapport rundt 1.okt 2019, slik at det kan tas stilling til om delfinansiering av prosjektet må tas inn i budsjettet for 2020. For å lede arbeidet i et så stort prosjekt med mange frivillige, trengs det en prosjektleder som koordinerer dette og som tar stilling til utfordringene som dukker opp underveis både av økonomisk og teknisk art. Rådmannen har enda ikke funnet prosjektlederen som har både tid og riktig kompetanse for jobben. Det er ikke satt av midler i budsjettet til denne. Rådmannen vurderer at det er svært viktig at arbeidet blir godt ledet slik at det blir valgt akseptable tekniske løsninger (sett opp mot kommunens øvrige infrastruktur) som gir minst mulig vedlikeholdsbehov. Faren for feil utførelse med tilhørende tilleggskostnader reduseres om prosjektlederen kan følge opp arbeidet tett. Rådmannen foreslår at formannskapet er styringsgruppe for prosjektet, der ett medlem velges som representant inn i arbeidsgruppa (ved behov). 12 AKTIVITETSPARKEN BERKÅK o c3 o . RENNEBUKOMMUNE Tegnforklaring Lauvtrær Nåletrær Q \ t H Plen -\-^ Staudebed \ Gangveg . ^, % v'.1 Løpebane t Klatrekube s J Zipline >cr'| 3-c/-1 Skatetioan '? '. "s.. r-t^. t. Ungdomsskole Aktivitetsparken Berkåk Barneskole og barnehage lllustrasjonstegning Utarbeidet:15. 9.2017 Renn øbu tralle n Par Mål: 1:1000 rki vareteverin wy tit. oA. Meter Utarbeidet av: plankontoret, 13 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/314-2 Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Saksnummer Møtedato Utvalg 10/2019 26.02.2019 Formannskapet Tilskudd – overtakelse av Bruktbutikken Brukbart Innstilling Formannskapet er forelagt en søknad om støtte til oppstart av egen næringsvirksomhet – overtakelse av bruktbutikken Brukbart på Berkåk. Søknaden imøtekommes ikke. Formannskapet har begrensa med midler til disposisjon for støtte til næringsvirksomhet. Videre er det lagt vekt på at etableringen har et lite omfang – liten sysselsettingseffekt. Vedlegg 1 Bruktbutikken Brukbart 2 Søknad bruktbutikken brukbart Bakgrunn for saken Bruktbutikken Brukbart ble etablert på Berkåk våren 2018. Innehaveren har overdratt leieavtale til lokaler + lagerbeholdning og innbo til Tone Gunnes. Tone Gunnes søker om støtte på 45.000 kroner til overtakelse av virksomheten. 30.000 kroner av støtten skal brukes til kjøp av innbo, 15.000 kroner som sikkerhet for driftskostnadene den første tida etter oppstart. Butikken skal drive med salg av antikk, innbo, bøker m.v. Vurdering Det planlegges ingen stor omsetning. Det er budsjettert med en omsetning på 154.000 kroner det første året. Driftsbudsjett følger som vedlegg til søknaden. Bruktmarkedet har vokst de senere årene – og det etableres stadig nye bruktbutikker. Vi har en bruktbutikk fra før på Berkåk. Men dette behøver ikke å være til hinder for at en ny butikk lykkes. Et større bruktmiljø kan tvert imot være en fordel for begge bruktbutikkene. En så vidt liten forretning gir minimal effekt på arbeidsplasser. Men det er positivt for stedet med et større vareutvalg. Et større tilbud innen handel tiltrekker seg nye virksomheter. 14 Side 1 av 2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Næringsutvalgets ramme er på 263.000 kroner i 2019. Rådmannen innstiller på at søknaden ikke imøtekommes. Det er lagt vekt på at etableringen har et lite omfang. 15 BRUKTBUTIKKEN BRUKBART Bruktbutikken Brukbart skal drive salg av løsøre, dødsbo, innbo, brukte ting som møbler, klær, antikk, bøker med mer. Salg av lokale håndarbeidsvarer. Bruktbutikken Brukbart er en nyoppstartet bedrift som så smått har etablert seg i Rennebu. De som startet bedriften, Anita Myhr og Hans Ola Sandvoll, må på grunn av helsemessige årsaker avslutte driften etter kun kort tid. Jeg blir ny eier og driver, og har erfaring fra bruktbutikken i Oppdal. Jeg har opprettet Enkeltpersonforetak i Brønnøysundregisteret. Det er i skrivende stund ikke registrert da behandlingstiden var 7 virkedager når jeg sendte inn søknad til Brønnøysundregisteret . Jeg har fått tilbud om å ta over butikken med innbo til 30.000 kr Jeg overtar leieavtale med LH Bygg v/Gunnar Halgunset fra 1.februar. I avtalen ligger det blant annet 1 måned gjensidig oppsigelse. Jeg har utarbeidet et enkelt driftsbudsjett for første driftsår. Det vil si 11 måneder i 2019. Jeg har gjort et forsiktig anslag for månedlig inntekt. Med bakgrunn i tall og erfaringer fra Myhr og Sandvoll, har jeg lagt meg ganske mye lavere enn det de faktisk har solgt for. Budsjett følger nedenfor. 16 Driftsbudsjett 2019 Salgsinntekter Pr mnd Pr år Kommentar Salgsinntekter 14 000 154 000 Salgsinntekter kan jeg ikke være sikker på SUM SALGSINNTEKTER 14 000 154 000 Variable kostnader Pr år Kommentar Kjøp av dagens varelager Varekostnader 30 000 kr.30 000 Variable lønnskostnader 0 Andre variable kostnader 0 SUM VARIABLE KOSTANDER 30 000 Faste kostnader Pr mnd. Første driftsår* Kommentar Husleie 4 500 49 500 Strøm 2 500 27 500 Gjennomsnitt pr måned Er hva tidligere eiere betaler, får avklart iløpet av kort tid om jeg kan ta over Leie av kasseapparat 499 5 489 deres leasing Markedsføring 100 1100 Bruker privat mobil som Telefon 0 0 ikke går på bedriften. Fører regnskap selv, men må kanskje kjøpe noen Regnskapsfører 0 5 000 tjenester. Forsikring 8000 SUM FASTE KOSTNADER 7 699 96 589 * 11 måneder SUM ÅRLIGE KOSTNADER 126 589 17 Resultat første driftsår 27 411 18 Rennebu kommune Myrveien 1, Berkåk 7391 Rennebu Rennebu, 25.1.2019 SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING AV NÆRINGSVIRKSOMHET Jeg søker med dette om støtte på kr. 45.000,- fra næringsfondet i Rennebu kommune til etablering av næringsvirksomhet på Berkåk. 30.000,- er til kjøp av innboet og resterende 15.000,- er for å sikre utgifter for de første 2 månedene da jeg starter på den verste årstiden innen bruktbutikkdrift. Bruktbutikken Brukbart er en bedrift som startet opp på Berkåk for kort tid tilbake. På grunn av sykdom hos tidligere driver, har jeg nå fått muligheten til å ta over butikken. Virksomheten skal fortsatt drive bruktbutikk med salg av antikk, kunst og dødsbo. Tar også noen nytt inn i butikken i form av handarbeid fra lokale aktører. Virksomheten har overtatt leieavtale med LH Bygg v/Gunnar Halgunset for leie av lokaler i Parallellveien på Berkåk fra 1.februar 2019. Vedlagt følger mer informasjon om forretningsidéen i tillegg til driftsbudsjett første år. Imøteser en positiv behandling av søknaden. Med vennlig hilsen Bruktbutikken Brukbart Tone Gunnes 19 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/214-2 Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Saksnummer Møtedato Utvalg 11/2019 26.02.2019 Formannskapet Skatteoppkreverens årsrapport Innstilling Kommunestyret tar skatteoppkreverens årsrapport for 2018 til orientering. Vedlegg 1 Årsrapport 2018 2 Årsregnskap - kommune - sammendrag - kontant 3 Forklaring til årsregnskapet 4. Kontrollrapport fra skatteetaten Bakgrunn for saken Kommunestyret skal hvert år forelegges skatteoppkreverens årsrapport. Samla restanser utgjør ca. 6,4 mill. kroner pr. utgangen av 2018: restansene er økt med nesten 400.000 kroner i løpet av 2018. Økningen i restanser skyldes først og fremst økning i tvangsmulkt (mulkt for overtredelse av frister). Skatteetaten har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreveren. I den forbindelse utfører skatteetaten kontroll med skatteoppkreverens utførelse av skatteinnkrevinga. Skatteetaten uttaler at intern kontroll, regnskapsføring, rapportering, avleggelse av årsregnskapet og arbeidsgiverkontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Skatteoppkreveren krever inn skatt på vegne av stat, fylke og kommune + arbeidsgiveravgift. Kommunens andel av skatteinngangen er økt med nesten 2,5 mill. kroner fra 2017 til 2018. Samlet skatteinngang til Rennebu kommune utgjør 60.864.000 kroner. Rennebu kommune har en skattevekst på 4,2 %. Gjennomsnittet for landets kommuner er en vekst på 3,8 %. Rennebu har en skattevekst på 4,8 % pr. innbygger mot gjennomsnittlig 3,1 % for hele landet. 20 Side 1 av 2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Vurderinger Rådmannen har ingen merknader til saken og tilrår at årsrapporten tas til orientering. 21 22 23 24 25 26 27 28 30 Vedlegg til årsregnskapet for 2018 Arsregnskapeter avlagt etter kontantprinsippet. Arsregnskapetviser skatterog avgiftermv som er innbetalt i løpet av regnskapséret. Innbetalte skatter og avgifter mv er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeidende fordeiingstall. Sumiinjene i årsregnskapet: . Likvider Likvidene i skatteregnskapet bestårav bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. . Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjørettil skattekreditorene fordesember, ster som gjeld i balansenjir. 3^. 1Z Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjørettil skattekreditorene senest10. Januar. Dersom dette eret positivt beløp, harskatteoppkreveren enfordring påskattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. . Skyldig andre .... Dette beløpetbestår av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som til skattekreditorene pga mangelfull informasjonfrå den som innbetaler. . Innestående margin ... . , , ^_^ . u.. :_. ».,.>." Ved hvert'periodiske oppgj~ør i inntektsåret og de seks første månedene iåretetten"nteKtearet det'hoidesrtilbakeen bestemt prosent av innbetaltforskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Marginen'skal nyttes til oppgjør med skattytere som fertil gode skatt ved avregning. . Udisponert resultat Detteskal~vaere'et lite beløpsom skyldes øreavrundingi skatteregnskapssystemet. . Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordnng _ ..,,,,. _, __"_;_.., "... ;. Dett'ebel^eT^eTJar?eM^ive^vgfft:finansskatt:forikuddstrekkfratr^^ fo^ds7katt"forpe7sonirg eog^er»ntøe det'gjeidei:, l~restskatt'og-overskytende forskudd forpersonlige og upersonlige skattytere, kiiaesKan, hangsmulkt samt renter og gebyrer. Dett:erFn°nrSSk regdS^enterog^^^ gjeldende fordelingstall. Detteskalraæse°S ^teteløp som skyldes ereavrunding i skatteregnskapssystemet. rettpå-beløpet) og oppgjør av summarisk feltesoppfflør. 31 Vår dato Din/Deres dato Saksbehandler 15.02.2019 Lisa Reinkind 800 80 000 Din/Deres referanse Telefon Skatteetaten.no 92660521 Org.nr Vår referanse Postadresse 974761076 2019/5209424 Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO KOMMUNESTYRET I RENNEBU KOMMUNE Myrveien 1 7391 RENNEBU Kontrollrapport 2018 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Rennebu kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreveren Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven og "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april 2014. Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne. Det betyr at skattekontoret: plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål gjennom mål- og resultatstyring søker å legge til rette for best mulig resultater utfører kontroll av skatteoppkreveren Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar 2014. Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 16. mai 2018. Formålet med kontrollen er å avklare: om skatteoppkreveren har en tilfredsstillende intern kontroll for utførelsen av sine gjøremål om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsrapport og årsregnskap er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av arbeidsgiverkontrollen er i samsvar med gjeldende regelverk 2. Om skatteoppkreveren Sum årsverk i henhold til skatteoppkreverens årsrapporter: Antall årsverk 2018 Antall årsverk 2017 Antall årsverk 2016 0,6 0,6 0,6 Side 1 / 3 32 3. Måloppnåelse Skatte- og avgiftsinngang Skatteoppkreverens frist for avleggelse av årsregnskapet og årsrapporten er 20. januar 2019. Skattekontoret har mottatt regnskapet innen fastsatt frist. Årsregnskapet for Rennebu kommune viser per 31. desember 2018 en skatte- og avgiftsinngang1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 199 935 797 og utestående restanser2 på kr 6 445 983, herav berostilte krav på kr 319 231. Innkrevingsresultater Tabellen viser innkrevingsresultatene per 31. desember 2018 for Rennebu kommune. Innbetalt av Innbetalt av Innbetalt av Resultatkrav sum krav 2018 sum krav 2017 sum krav for 2018 (i %) (i %) (i %) regionen (i %) Restskatt personlige skattytere 2016 95,00 % 90,03 % 97,74 % 96,94 % Forskuddstrekk 2017 99,90 % 99,91 % 100,00 % 99,95 % Forskuddsskatt personlige skattytere 2017 99,50 % 99,46 % 99,59 % 99,51 % Forskuddsskatt upersonlige skattytere 2017 99,90 % 100,00 % 100,00 % 99,95 % Restskatt upersonlige skattytere 2016 99,40 % 100,00 % 100,00 % 99,08 % Arbeidsgiveravgift 2017 99,80 % 99,90 % 100,00 % 99,86 % Skatteoppkreveren har nådd alle kravene unntatt for forskuddsskatt person og restskatt person. I sin rapportering til Skatteetaten forklarer skatteoppkreveren at en personlig skattyter skylder i underkant av kr 800 000 i restskatt, og at tvangssalg er begjært i saken. Resultater for arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreveren for Rennebu kommune er tilsluttet den interkommunale kontrollordningen Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag. Resultater for kommunen per 31. desember 2018 viser følgende i henhold til skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall Minstekrav antall Antall utførte Utført kontroll Utført kontroll Utført kontroll arbeidsgivere i kontroller kontroller i 2018 2018 (i %) 2017 (i %) 2018 region (i %) kommunen/ (5 % av kontrollordningen arbeidsgiverne) 119 6 6 5,0 % 5,3 % 4,2 % Det er utført tilstrekkelig antall kontroller. 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Side 2 / 3 33 4. Skattekontorets kontroll av skatteoppkreveren Skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne i regionen utføres i henhold til en årlig plan, hvor behovet for kontroll av områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll vurderes overordnet for hver skatteoppkrever. Samtlige områder vil derfor nødvendigvis ikke bli kontrollert hvert år. Skattekontoret har for 2018 utført kontorkontroller av skatteoppkreveren for området skatteregnskap. Stedlig kontroll for området arbeidsgiverkontroll ble avholdt ved Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag 20.12.18. Rapport er sendt arbeidsgiverkontrollenheten 10.01.19. Skatteoppkrevers overordnede internkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av årsregnskap Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Med hilsen Ida Moen Skatteetaten Lisa Reinkind Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. For ettertiden kan spørsmål til Skatteetaten om oppfølging av skatteoppkreverne rettes til: [email protected] for skatteregnskaps- og innkrevingsområdet [email protected] for arbeidsgiverkontrollområdet Kopi til: Skatteoppkreveren for Rennebu kommune Kontrollutvalget for Rennebu kommune Rådmann/administrasjonssjef for Rennebu kommune Riksrevisjonen Side 3 / 3 34 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/501-2 Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Saksnummer Møtedato Utvalg 13/2019 26.02.2019 Formannskapet Søknad om skjenkebevilling enkeltanledning Innstilling Ungdomslaget Framtidsvon gis skjenkebevilling for enkeltanledning i forbindelse med pub- arrangement på Sandbrekka den 9. mars 2019. Tore Øverland godkjennes som ansvarlig for skjenkingen med Andreas Kvam Ulvin som stedfortreder. Skjenkebevillingen gjelder alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 – alkohol med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Skjenkingen kan bare foregå mellom kl. 20.00 og 01.00 den påfølgende dag. Bevillingen betinger at det settes ei aldersgrense på 18 år for å delta på arrangementet. Det kan påregnes kontroll. Det skal betales ei skjenkeavgift på kr. 300,- til kommunens regnskapskontor. Saksdokumenter: - Søknad fra Ungdomslaget Framtidsvon, datert 17.02.2019 (følger) - Uttalelse fra politiet datert 21.02.2019 Bakgrunn for saken Ungdomslaget Framtidsvon v/Rune Bakk søker om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 for pub-arrangement på Sandbrekka den 9. mars 2019 i tidsrommet kl. 20.00 – 01.00 Det søkes om godkjenning av Tore Øverland som skjenkeansvarlig med Andreas Kvam Ulvin som stedfortreder. Søknaden er oversendt politiet til uttalelse. 35 Side 1 av 3 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 Politiet har ingen merknader til søknaden. 36 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Vurdering: Rådmannen tilrår at søknaden imøtekommes iht til etablert praksis. 37 U. LFRAMTIDSVON 19 FEB 2019 STAM NAN RENNEBUKOMMUNE 7392 RENNEBU 17. 02. 19 RENNEBU KOMMUNE v/KARL PETTER GUSTAVSSON Myrveien l 7391RENNEBU SØKNADOM BEVILLINGFOR SALG AV ALKOHOLHODIG DRIKKE l GRUPPE l OG 2 VED ET BESTEMT ARRANGEMENT. U. L. Framtidsvon søkerom beviliing for salg av alkoholholdig drikke i gruppe l og 2 for pub arrangement på Sandbrekka 09. 03. - 10.03. 2019 i tidspunktet 2000 - 0100. Ansvarlig for skjenkingen er Tore Øverland, Orkdalsveien 968, 7392 Rennebu tlf: 97528673 Stedfortreder er Andreas Kvam Ulvin, Stamnan, 7392 Rennebu tlf: 91755866. Mvh U. L. Framtidsvon Rune Bakk 38