Forskerforum DESEMBER 2017 | NUMMER 10 | ÅRGANG 49 tidsskrift for forskerforbundet

Maks 23 m2 per ansatt Staten vil ha flere åpne kontorlandskap, uten faste plasser. Er forskerne konservative som ikke vil flytte på seg? Side 16–21 LEDER

Gode hovud treng òg ei framtid Akademia gjev så mykje meining at folk finn seg i alt mogeleg. Så langt.

FOTO: JØRGEN SVARSTAD langt. Han understreka at ekstern finansiering som hovudregel ikkje skal gje grunnlag for mellombels tilsetting. Har ein forskar finan- siering i to år, må universitetet syte for andre oppgåver seinare. Her har universiteta mykje å lære av instituttsektoren. Professor Siw Tone Innstrand frå Institutt for samfunnsmedisin og sjukepleie ved NTNU la fram interessante funn frå ei undersøking om arbeidsmiljø ved universitet og høgskular (ARK-undersøkinga). Eg la mest merke til eit par svært gode scorar: Om lag 85 prosent kjenner at arbeidet deira er viktig og at arbeids- oppgåvene er meiningsfylte. Engasjementet og tilknytinga ligg rørande høgt. Det er dette som er gullet. Kva seier så dei unge? Ein del av dei har samla seg i Akademiet for yngre forskere, som var representert ved Guro Elisabeth Lind. Ho makta å heve blikket noko, for UH-sektoren er ikkje det einaste saliggjerande for dei unge, framifrå forskarane. Ho tok til orde for betre Morten Fosaas var ein «veldig gira» doktorgradsstipendiat i starten. karriererettleiing og ein opnare dialog mel- Men etter kvart vart det ganske einsamt, fortel han. lom sektorane: «Det er bukken som passar havresekken. I iveren etter å rekruttere til eiga forsking, feilar utdanningsinstitusjonar i å «Det hjelper ikke på motivasjonen å tenke på Engasjementet er forvalte heilskapen.» Morten Fosaas, som eg at når du er ferdig, har du ikke kvalifisert deg starta denne teksten med, gjer nok god nytte til noen ting. Da kommer en ny usikkerhets- rørande høgt. for seg i Riksrevisjonen òg. fase, og du skal posisjonere deg til en postdok- Stipendiat Ingvild Firman Fjellså er leiar for torstilling, som også er midlertidig.» Dette er interesseorganisasjonen for doktorgradskandi- nokså greitt oppsummert av Morten Fosaas. om at det er her skoen trykkjer aller mest. datar ved NTNU. Ho slutta seg til at utsiktene Han droppa like godt avhandlinga og forskar- Kunnskapsministeren var tradisjonen tru til på 10–20 år med mellombelse stillingar er karrieren, og har no jobb i Riksrevisjonen. Les stades på arrangementet, denne gongen den demotiverande: «Kvifor skal ein velje karriere i meir om han og andre akademiske avhopparar konstituerte, Henrik Asheim. Han erkjente akademia når finst så mange andre vegar som i saka vår på side 67. at temaet rekruttering og karriereutvikling er mykje tryggare?» «Mange vel det likevel?» Kva skal så til for at forskartalenta faktisk vel ikkje hadde vore topp-prioritert i denne regje- spurde ordstyrar Aslak Bonde. «Det er rart ein forskarkarriere og held fast ved han? Dette ringsperioden, men lova at det kom til å vere med det. Det er moro når det står på.» var temaet for det årvisse forskningspolitisk se- høgt på agendaen i den neste. Mellom anna Spør du meg, skimta vi gullet på ny. Det minar, som vart arrangert av Forskerforbundet har regjeringa sett ned ei ekspertgruppe som er denne sterke tilknytinga samfunnet og ar- i november. Her er nokre av utgangspunkta: skal vurdere den norske stillingsstrukturen i beidsgjevarane ikkje må misbruke. Om lag halvparten av professorane i dag kjem eit internasjonalt perspektiv: Er det attraktivt til å gå av i løpet av ti år. Undersøkingar tyder nok å satse på ein karriere i forsking og høgare på at master- og doktorgradsstudentar i mindre utdanning i Noreg? Asheim tok òg til orde for grad enn før ser den vitskaplege karrierevegen satsing på forskarlinjer, ei ordning som starta som attraktiv. Ifølgje NIFU ser berre seks av på medisin, men no har spreidd seg til fleire ti doktorgradsstudentar føre seg å arbeide som fag. Essensen er å starte forskarkvalifiseringa forskarar. Andre sektorar vil òg ha denne høg- tidlegare i studieløpet. kompetente arbeidskrafta, så sjølv om fleire Målt i viktige personar som er opptekne av tek doktorgrad, er det ikkje sikkert det dekkjer å nedkjempe den høge prosenten mellombelse behovet til universiteta og høgskulane. stillingar, står saka høgt i kurs. Både UiB-rek- Seminaret utvikla seg raskt til å handle tor Dag Rune Olsen og UiO-rektor Svein Stø- mest om klassikaren «kva skal vi gjere for å len er endåtil valt på program som vektlegg redusere bruken av mellombelse stillingar i saka. Olsen, som er valt for andre gong, tok Redaktør akademia?» Eg tolkar det til at det er brei semje sjølvkritikk på utteljinga arbeidet har gjeve så Kjetil A. Brottveit

forskerforum 10 • 2017 • side 2 INNHOLD 4: Hvordan fremme likestilling? Hva kan gjøres for å øke andelen kvinnelige professorer? Undervisningsfritak etter fødselspermisjon er et omstridt forslag. 6: Avhopperne Hva skal til for å få ph.d.-stipendiater til å velge akademia som karrierevei? 16: Kampen om kontorene Møt tre som fikk nok av usikkerheten. – Jeg mister nattesøvnen av dette, sier Sissel Rosland. Hun er midt i en av akademias heteste konflikter: eget kontor eller ikke? 9: Fusjoner eller kjemp Forskningsrådet vil ha vekk de minste forskningsinstituttene. Men noen av dem gir seg ikke. 10: Vil åpne tilgangen I stedet for å betale for dyre tidsskrifter, vil norsk akademia betale forlagene for åpen publisering av norske bidrag. 12: Etter innbruddet Å vise fram gjenstandene er viktigere enn noen gang, sier Asbjørn Engevik ved 24: Å navigere i datahavet universitetsmuseet i Bergen. Når tilgangen til fagstoff er så enorm, må teknologien hjelpe forskerne med å velge ut viktige tekster, sier Carol Tenopir, informa- FASTE SIDER sjonsforsker fra USA. 31: Tilbakeblikk 34: Bøker 36: Kronikk 37: Gjesteskribent 38: Debatt 41: Informasjon fra Forskerforbundet

28: Forankret forskning Forskning på velferdstjenester involverer stadig mer de berørte selv. Helga Jerven er en av de nye medforskerne.

Forskerforum

Nr. 10/2017 – 49. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] redaksjonssekretær: AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] journalister: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] ELIN REKDAL MÜLLER, [email protected], JØRGEN SVARSTAD, [email protected], JULIE BRUNDTLAND LØVSETH, [email protected], KJERSTIN GJENGEDAL, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 900 43 282, E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Forsidefoto: Paul S. Amundsen. Trykk: Krona Trykk.

ISSN 0800-1715. Opplag: 19 905 OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 10 • 2017 • side 3 AKTUELT

STRID OM LIKESTILLINGSTILTAK Kan fritak frå undervisning etter fødselspermisjon hjelpe kvinner til å publisere meir? Fleire forskarar er skeptiske.

– Om vi verkeleg øn- – URIMELEG FOR MENNENE – Biletet er ikkje så enkelt som at det berre KJØNNSBALANSE skjer fleire kvinnelige Seniorforskar Cathrine Egeland ved Arbeids- er snakk om kven som underviser mest. Menn professorar, må det takast nokre grep, seier forskningsinstituttet (Afi), Høgskolen i Oslo jobbar til dømes lengre økter på kvelden enn Ingvil Hellstrand i Nettverk for kjønnsfor- og Akershus, er skeptisk til forslaget. kvinner, og vi fann at kvinner i større grad enn sking ved Universitetet i Stavanger. I ein kro- – Det å gje kvinner eit så stort løft som under- menn synest det er vanskeleg å finne tid til å nikk i Forskerforum nr. 9/17 tok Hellstrand visningsfri i fleire månader etter fødselspermi- skrive dei meritterande artiklane etter arbeids- og Marit Aure ved UiT – Noregs arktiske sjon, verker urimeleg med tanke på mennene tid. Slaget om karriereutviklinga står utanfor universitet til orde for at arbeids- i tilsvarande stillingar i normalarbeidsdagen, og då vinn plassen må leggje til rette for struk- sektoren, seier ho. mennene, seier Egeland.

turelle endringar for å oppnå større – Forslaget kan vel FOTO: ISF FOTO: AFI kjønnsbalanse. også oppmuntre menn IMOT Å PREMIERE LANG – I akademia er det særleg for- til å ta lengre permisjon? PERMISJON delinga av undervisningstid og – Om dette er meint Mari Teigen er forskingsleiar ved forskingstid som blir avgjerande generelt, kan det vere CORE – Senter for likestillings­ for karriereutviklinga. Difor bør ein god idé, men ikkje forsking ved Institutt for sam- tilsette som har hatt foreldrepers- Cathrine Egeland om forsøket berre skal Mari Teigen funnsforsking. Ho meiner det er misjon i meir enn seks månader, gjelde kvinner. Då trur bra å leggje til rette for at dei som kunne få fritak frå undervisningsoppgåver og eg det berre verkar kjønnsrollekonserverande. har hatt fødselspermisjon, kjem i gang så komitéarbeid i ein periode. Då kan dei få tid Egeland meiner institusjonane heller må raskt som mogleg med å forske. til å konsentrere seg om å forske og ta igjen sjå på organiseringa og reguleringa av ar- – Men ein må tenke nøye gjennom dette, fagfeltet sitt, seier Hellstrand. Ho presiserer at beidstida. Ho viser til tidsbruksundersøkinga så ein ikkje lagar eit opplegg som premierer eit slikt tiltak ikkje berre skal gjelde for kvin- i universitets- og høgskulesektoren frå 2012, lengre permisjonar. Eg forstår kvifor dei fore- ner, men for begge kjønn. som Afi stod bak. slår minst seks månaders perm for å få del av – Slaget om karriereutviklinga står utanfor normalarbeidsdagen, og då vinn mennene. Cathrine Egeland, seniorforsker ved arbeidsforskningsinstituttet FOTO: NTNU

▪▪ Det er mange kvinnelege rekruttar, men korleis kan fleire av dei bli professor til slutt? Her frå «Jentedagen» ved NTNU i februar.

forskerforum 10 • 2017 • side 4 FOTO: BENJAMIN A. WARD/HIOA ei slik ordning, men då burde ein hatt eit tak på kor lang permisjon ein kunne ta, til dømes seks–åtte månader. – Du meiner ein bør oppfordre kvinner til ikkje å ta for lang permisjon? – Ja, om dette skal vere eit karrieresti- mulerande tiltak. Eg trur vi har kome til eit punkt der vi må tenke meir på dei uhel- dige biverknadene for kjønnslikestilling ved generøse velferdsordningar, særleg om det først og fremst er kvinner som nyttar desse. Eit forslag om for eksempel undervisningsfri etter foreldrepermisjon ▪▪ – Noko av problemet er at vi primært prioriterer bør vere eitt av fleire personalpolitiske forsking ved opprykk til professor, seier Curt Rice. verke­middel. Det vil seie at undervisnings- fri eller ei anna form for tilrettelegging er noko som blir diskutert i lys av kva som vil vere den beste løysinga for å kome inn i eit produktivt og kvalifiserande spor etter – Vil gjere det lettare for kvinner permisjonstida. Undervisning skal telje meir ved opprykk til professor. – Veldig bra for kjønnsbalansen, meiner Curt Rice. – KAN KOME KVINNER TIL GODE Eit anna forslag frå regjeringa er at under- visningskompetanse skal leggast vekt på Regjeringa ønskjer å enn menn, som til dømes undervisning. Difor KJØNNSBALANSE også ved professoropprykk, og Curt Rice, stille større krav til pe- kan krav om meir undervisningserfaring i opp- leiar i Kif-komiteen, meiner dette vil gjere dagogisk kompetanse ved tilsetting til førstea- rykksprosessen til professor vere eit bidrag til å det lettare for kvinner å bli professor (sjå manuensis- og professorstillingar. Ei arbeids- minske kjønnsforskjellane, seier Rice. eiga sak til høgre). gruppe har nyleg vurdert kva for krav som bør Egeland er einig i at forslaget kan kome stillast, og framlegget skal no sendast ut på – IKKJE TID TIL PUBLISERING kvinner til gode, fordi kvinner oftare enn høyring. Curt Rice, som er leiar i Komité for Ei av dei som vil kunne nyte godt av endringane,­ menn er i undervisningsstillingar. kjønnsbalanse og mangfald i forsking (Kif-ko- er Reidun Kjome. Ho er førsteamanuensis ved – Det er likevel ikkje slik at kvinner og miteen), har tru på forslaget om at undervis- Institutt for global helse og samfunnsmedisin menn i same typen kombinerte stillingar ning skal telje meir ved professoropprykk. ved Universitetet i Bergen (UiB). Kjome vurde- ved same institusjon har ulik del undervis- – Dette vil gjere det lettare for kvinner å bli rer no å søkje opprykk til professor. ning. Kjønnsubalansen knytt til undervis- professor. Krava til professorkompetanse er i – Utfordringa mi er at eg har hatt svært ning handlar meir om at kvinner og menn stor grad basert på kva ein har oppnådd innan høg undervisningsbelastning i mange år, og er i ulike endar av stillingshierarkiet i ulike forsking, og i liten grad på undervisningskom- dermed har det ikkje blitt tid og rom nok til fag og i nokon grad ved ulike typar institu- petanse. Det er betydelig forskjell i krav til for- publisering. Slik sett hadde det vore bra for sjonar. skingskompetanse for ein førsteamanusensis meg om undervisning hadde gitt utteljing ved – Forslaget om at undervisning skal telje og for ein professor, men ingen forskjell i kravet søknad om opprykk. Men det spørst litt på meir, trekkjer i motsett retning, slik at kvin- til undervisningskompetanse. I dette systemet kva du ønskjer at ein professor skal vere, for ner då vil fortsetje å publisere mindre? er det ikkje ei forventning om at ein professor det skal jo også vere ein person med ei viss – Det er ei bekymring eg deler. Om ein har utvikla seg som undervisar, seier Rice. mengde publiseringserfaring. Og det skal vere skal legge meir vekt på undervisninga, må samanliknbart med andre land, seier Kjome. ein kan hende også omvurdere kor mykje KVINNER UNDERVISER MEIR Ho meiner forslaget frå regjeringa er inter- publisering skal vektleggast, og det ligg vel I 2016 var delen førsteamanuensisar i Noreg essant. ikkje akkurat i korta. Ein god ting med å la 47 prosent, medan delen kvinner i professor- – Ein burde ikkje kunne bli professor utan undervisning telje meir er likevel at under- stillingar berre var 28,2 prosent. å dokumentere god pedagogisk kompetanse, visning dermed vil bli meir attraktivt både – Vi har framleis ein uakseptabel kjønns­ for dette er sentralt for stillinga. Spørsmålet er for kvinner og menn. Det viktigaste er ikkje ubalanse blant professorar, seier Rice og viser kanskje om dette kravet bør kome i tillegg til desto mindre at sektoren gjer noko med til internasjonale forskingsrapportar som slår kravet om vitskapleg produksjon. den flytande tidskulturen i akademia. Vi må fast at kvinner i førsteamanuensisstillingar – Curt Rice viser til at kvinner underviser prøve å tenke nytt, blant anna kring saman- gjer meir enn menn både av administrativt meir enn menn. Trur du forslaget vil føre til hengande tid til forsking innanfor normal- arbeid og av undervisning. Dette er også grun- fleire kvinner i professorstillingar? arbeidsdagen, seier Egeland. dig kartlagt i norske rapportar, blant anna i – Ja, det trur eg. Dette burde føre til at NIFU-­rapporten «Kvinner og menns karriere- menn får større incentiv til å dele undervis- ☞ Sjå også debattinnlegg side 38. løp i norsk forsking» frå 2012. ningsbelastninga, noko som også kan føre til – Vi veit at kvinner blir bedne om å gjere at kvinner får frigjort meir forskingstid. ✒✒av johanne landsverk meir av det ikkje-meritterande arbeidet på jobb ✒✒av johanne landsverk

forskerforum 10 • 2017 • side 5 AKTUELT

– DET BLE FOR ENSOMT Forskerkarrieren koster for mye, forteller unge forskertalenter som hoppet av karrieren. NIFU advarer mot doktorgradsunderskudd.

– Jeg kjenner ganske mange REKRUTTERING fra ph.d.-tiden som måtte trappe ned. De ble rett og slett sykmeldte på grunn av stress. Hvis det er en forsmak på videre karriere, skjønner jeg at det kan skremme, sier Morten Fosaas (33). Han har selv hoppet av forskerkarrieren til fordel for en tryg- gere jobb i Riksrevisjonen, og han er en av dem Forskerforbundet frykter det skal bli flere av.

TRENGER MANGE FORSKERSPIRER De neste ti årene ligger det an til at Norge vil utdanne for få doktorgradskandidater. Slik konkluderte NIFU-direktør Svein Skule på Forskerforbundets forskningspolitiske semi- nar 14. november. Konferansen handlet i år FOTO: JØRGEN SVARSTAD om rekrutteringsutfordringer i akademia. Ifølge NIFUs beregninger er rekrutterings- behovet de neste ti årene på 12–13 000 nyut- dannede med doktorgrad. I samme periode regner NIFU med at mellom 15 000 og 18 000 personer vil ta doktorgrad. Selv om det er langt flere enn behovet, kan det være for få. Problemet er at ikke alle som tar doktorgrad ser for seg å jobbe som forsker i fremtiden. Skule viste til undersøkelsen NIFU har gjort, der doktorgradsstudenter svarer på hvilke karriereutsikter de ser for seg. Kun seks av ti ser for seg å jobbe som forskere i fremtiden. – Det er litt knapt. Dette er et bekymrings- punkt i en undersøkelse som ellers har mange positive trekk, sier Skule.

UTDANNET TIL USIKKERHET For Morten Fosaas endte forskerkarrieren før han fikk levert doktoravhandlingen. Etter tre og et halvt år som stipendiat ved Senter for tekno- logi, innovasjon og kunnskap ved Universitetet i Oslo (UiO) skaffet han seg en annen jobb. ▪▪ – Det er ikke så mange som blir gira av å kvalifisere seg ut i – Jeg var veldig gira i starten, men etter usikkerhet, sier Morten Fosaas, som hoppet av doktorgradsløpet. hvert ble det ganske ensomt. Da krever det veldig mye motivasjon, og det hjelper ikke på motivasjonen å tenke på at når du er ferdig, Årsaken til at forskerkarrieren ikke frem­ interessant fast jobb, så universitetene og høy­ har du ikke kvalifisert deg til noen ting. Da står som attraktiv nok, mener han særlig uni- skolene må passe på at de har de talentene kommer en ny usikkerhetsfase, og du skal versitetene og høyskolene må ta ansvar for. som de trenger, sier han. posisjonere deg til en postdoktorstilling, som – Dette er en kultur i akademia som ikke er også er midlertidig, sier han. så heldig. Men så er det jo andre som vinner VALGTE ADVOKATKONTOR Ifølge en undersøkelse som Akademiet for talentene. Jeg har besøkt flere forskningsinsti- En av dem som har forlatt akademia til fordel yngre forskere gjennomførte i fjor, vil bare tutter i Trondheim som har fått folk fra NTNU. for et bedre fagmiljø og høyere lønn, er An- halvparten av dagens yngre forskere anbefalt Instituttene betaler høyere lønn og tilbyr en dreas Bullen (41). Som jusstudent gikk han andre å gå inn i en forskerkarriere. Forsker- forbundets leder Petter Aaslestad mener det er bekymringsfullt. – Det er ikke noe godt tegn når unge for- – Med noen få unntak var det veldig liten skere sier at de er usikre på om de vil anbefale en forskerkarriere. Man skulle tro at de unge interesse for det jeg drev med. i startfasen skulle være litt mer entusiastiske, andreas bullen, tidl. doktorgradsstipendiat sier han.

forskerforum 10 • 2017 • side 6 rister på Institutt for offentlig REGJERINGEN: – IKKE I MÅL rett. De jobbet med helt andre På forskningspolitisk semi-

ting enn dem, som miljørett og FOTO: PRIVAT nar innrømmet kunnskaps- menneskerettigheter. minister Henrik Asheim at – Hvis jeg hadde blitt på regjeringen ikke har vektlagt UiO, ville det vært meg og rekruttering og karriereutvik- professor Zimmer i et par år ling for unge forskere i stor til, til han pensjonerte seg. nok grad. Så ville det bare ha vært meg. Da Torbjørn Røe Isaksen, Eller jeg kunne gått tilbake som Asheim vikarierte for, la til Wiersholm, der det var 15 Åste Dokka er i dag frem regjeringens syv punkter stykker i skatteavdelingen og et forlagsredaktør og for å øke kvaliteten i forskning stort fagmiljø, sier han. kommentator i Vårt Land. og høyere utdanning i 2014, Aaslestad sier at det lenge var rekruttering, stillingsstruk- har vært sett på som positivt at doktor- tur og karriereutvikling ett av dem. gradskandidater finner karriereveier utenfor – Selv om det også her har skjedd viktige akademia. Men han er urolig for at dårlige ting, er dette et av de områdene hvor vi ennå arbeidsbetingelser gjør akademia uaktuelt for ikke er i mål. Vi må rett og slett gjøre mer flere enn det akademia har råd til på sikt. for å tiltrekke og holde på de beste hodene i – Vi har i en tid forsøkt å rope varsko om at forskningen, sa Asheim. nå må dere passe på at dere er konkurranse- Han vektla innføring av forskerlinjer, me- dyktige om disse toppfolkene, sier han. rittering av undervisning, arbeid med mang- fold i rekruttering til akademia og videre ar- KJEMPE FOR JOBBEN beid med å redusere bruken av midlertidige For dårlige vilkår var noe av det som viste kontrakter som viktig innsatspunkter i årene Åste Dokka (37) veien ut av akademia i fjor. fremover. Samtidig understreket Asheim at «Mange spør seg hvorfor så mange kvinner arbeidsgiverne i sektoren må ta sin del av forlater akademia. Jeg spør meg hvorfor folk ansvaret for å gjøre forskerkarrieren attraktiv. blir», skrev hun i en kronikk i Forskerforum Han trakk frem at rektor Svein Stølen ved før sommeren, som endte opp med å bli blant Universitetet i Oslo stilte til rektorvalg med våre mest leste artikler på nett et program som tok sikte på å noensinne. redusere midlertidigheten.

Teologen disputerte ved UiO FOTO: JØRGEN SVARSTAD – Jeg er spent å følge det ar­ i fjor høst. Hun forlot akademia beidet, sa han. blant annet på grunn av kon- Petter Aaslestad mener at kurransekulturen og de spisse lønnsforholdene i akademia albuene, kampen om de få faste heller ikke bidrar til å holde på jobbene og publiseringsjaget. I talenter med jobbmuligheter i dag er hun forlagsredaktør og andre næringer. kommentator­ i Vårt Land. – Jeg skulle gjerne sett at le- – Det er veldig vanskelig å derne for universiteter og høy- få jobb, og det ville kostet mer Andreas Bullen vant priser skoler hadde større forståelse ut av UiO med bare A-er. Han skrev siden enn jeg var villig til å gi på det for avhandlingen sin. I dag for at vi sammen må jobbe for en prisbelønnet doktoravhandling i skatte­ tidspunktet, sier hun. er han advokat. bedre lønnsutvikling for våre rett om internprising. Før doktorgraden, Og når det er mange om grupper, sier han. mens han jobbet som advokat, skrev han en beinet og konkurransen om å For Morten Fosaas ville bok om EØS-rett. Han tror selv han kunne få flest publiseringspoeng hardner til, blir mil- også et større miljø og tryggere karriere etter blitt en god forsker, men lysten til å fortsette jøet preget av det, mener Dokka. fullført doktorgrad vært avgjørende for om ved universitetet dalte etter å ha jobbet med – Det oppstår en akademisk kultur som han skulle fortsatt på doktorgraden. avhandlingen ved UiO i fire år. I dag jobber handler om selvhevdelse og CV-bygging heller – Og det handler litt om hva som møter deg han som advokat og partner i Wiersholm, et av enn om fag og faglig samarbeid. Alle vil selv- etter avhandlingen. Hva gjør du da, liksom? Norges største advokatfirmaer. Mye av årsaken sagt ha en jobb. Da blir fokus å produsere nok til at han valgte ikke å fortsette i akademia, var poeng og bygge en CV. Det var veldig demoti- ✒✒Av Jørgen Svarstad manglende fagmiljø: verende for meg. Man blir presset til å kjempe og Aksel Kjær Vidnes – Med noen få unntak var det veldig liten for sin egen jobb og hele tiden rettferdiggjøre interesse for det jeg drev med. sin eksistens i akademia. Det er veldig slit- Han og professor Fredrik Zimmer, en ne- somt, sier hun. stor i skatterett, satt sammen med andre ju-

forskerforum 10 • 2017 • side 7 KOMMENTAR Forskning på kant med demokratiet Politikere må slutte å misbruke forskning, men da må vi kanskje akseptere beslutninger som går på tvers av det forskerne mener.

Lytter vi nok til fakta og ekspertise når vi tar av den første studien. Skjenketidene forble det er verdt å reflektere over, og slike ekstreme politiske beslutninger? Det mangler i hvert uendret. utslag – om man kan kalle dem det – kan kan- fall ikke eksempler for den som måtte mene at Og så var det eksemplet med tidligere jus- skje unngås med en bedre balanse mellom fakta og forskning for ofte ignoreres. På et de- tisminister Anders Anundsen, som i intervju fakta og verdier. Men det fordrer også at både battmøte ved Universitetet i Oslo i høst fortalte med NRK påsto at han hadde en lang liste de som produserer og bruker kunnskap i for- flere forskere om hvordan forskning brukes med forskning som viste at cannabis var mer bindelse med politikkutforming, anerkjenner eller misbrukes i politikken. skadelig enn alkohol. Da NRK at det kan være andre hensyn å ta enn de rent Ta bare dette som Erik Nord ba om å få se listen, viste det vitenskapelige. ved Folkehelseinstituttet kom seg at grunnlaget for å konklu- I spørsmålet om e-sigaretter var det nok med: 8000 liv kunne vært dere som Anundsen gjorde, andre verdibaserte hensyn som spilte inn. spart dersom norske myndig- var svært tynt. Ja, for det var 8000 liv spart? Ja, det er en teoretisk mulighet heter hadde regulert e-sigaret- kanskje ikke fakta som var be- for det, men et annet hensyn var om vi skulle ter på en mer liberal måte enn grunnelsen for standpunktet? innføre nye måter å innta avhengighetsska- vanlige sigaretter. Nord var en Felles for disse eksemplene pende midler som nikotin på når vi i årtier av de to forskerne som sto bak er at forskningen tråkket inn i har jobbet for å fjerne dem fullstendig. Og beregningene, og som mener politisk betente saker der ver- cannabis-spørsmålet: Skal vi legalisere flere at funnene deres ble ignorert dier kom i konflikt, og at politi- rusmidler enn de vi allerede har tilgang på, da regelverket for e-sigaretter kerne tok beslutninger på bak- selv om et nytt rusmiddel er mindre skadelig av Aksel Kjær Vidnes, ble utformet. Det høres jo hår- grunn av noe annet enn det de enn et gammelt? journalist i Forskerforum reisende ut. Men er det hele aktuelle forskerne la vekt på. Så var ikke poenget til forskerne akkurat bildet? Frustrasjonen blant forskerne misnøyen med det politiske utfallet, men I en tid der all politikk skal være kunn- er forståelig, men det er samtidig kort avstand hvordan forskningen ble brukt. Erik Nord er- skapsbasert, står ikke den politiske kampen fra den frustrasjonen til en mangel­full forstå- gret seg, slik jeg tolket ham, prinsipielt over at nødvendigvis om de beste argumentene, men else av at forskningen ikke er det eneste beslut- viktige fakta ble utelatt. Kanskje ville ikke fak- om hvem som har den «beste» forskningen. ningsgrunnlaget i et samfunn. taene han kom med, vippet Stortinget, men de Det kan lett føre til såkalt «cherry picking» – at Tidligere i år intervjuet vi den argentinske burde i hvert fall ha blitt vurdert. man bevisst plukker ut forskningsresultatene vitenskapshistorikeren Silvio Funtowicz om Noe av frustrasjonen kan nok unngås om be- som best støtter det man allerede mener. Det hvordan det kan ha seg at det skjer så mye til- slutningstakere er ærlige om når forskningen­ hadde Ingeborg Rossow ved Folkehelseinsti- synelatende «ufornuftig» i vår tid (les: Trump ikke er det som teller mest. Særlig Ingeborg tuttet noen grelle eksempler på. Hun viste til og Brexit), vi som liksom er på høyden av vår Rossow trakk frem det poenget. Hun godtok at de senere års debatter om alkohol- og skjenke­ sivilisasjon. Historikeren vektla at fremgang­ politikerne konkluderte med å beholde skjen- lovgivning, der forskningen peker i retning av ene til de moderne vestlige nasjonalstatene ketidene til tross for hennes funn, men ikke at streng regulering har mange positive helse­ hviler på at beslutninger henter legitimitet at forskningen ble misbrukt og tatt til inntekt effekter i forhold til liberalisering. Rossow i to utfyllende sfærer: demokratiet og viten- for allerede inntatte ståsteder – på begge sider. hadde selv konkludert med, i en studie fra 2011, skapen. Demokratiet er uttrykk for verdiene Det var innrømmelsen av realitetene hun sav- at det var en klar sammenheng mellom små befolkning­en bærer på. Vitenskapen er utrykk net i debatten: at det var andre hensyn å ta enn endringer i skjenketider og antall voldstilfeller for fakta – den objektive kunnskapen. Disse to voldsstatistikk. Arbeidsplasser, inntekter og i norske byer. Det fikk NHO reiseliv til å be- grunnlagene for legitimitet i politiske beslut- levende sentrumsområder kunne ha veid opp stille en egen rapport, som betvilte gyldigheten ninger har sikret statenes stabilitet og frem- for en brukken nese i ny og ne. Men i stedet gang. Men noe skjedde etter andre verdens- for slike begrunnelser ble forskningen tatt som krig. Fakta fikk større betydning, vitenskapen gissel i den politiske debatten. fikk større innflytelse over beslutninger, og Dette ønsket om redelighet tror jeg flere verdier tok mindre plass. Det er mye godt å si kunne tatt til seg. Risikoen vi bærer, er at «Vi får nok ikke legalisert om at undertrykkende moral har blitt desimert forskning mister troverdighet, og at stemmer som styringsgrunnlag i våre demokratier, men som baserer seg på frykt og feilinformasjon, får cannabis med det første, samtidig skal vi kanskje ikke undervurdere be- økt oppslutning. Løsningen er ikke å kjempe men kanskje vi slipper tydningen av sakte utvikling – at folks verdier om å ha de beste fakta. Vi må heller være tyde- blir hørt og ikke blir overkjørt. Trump og Brexit lige på hva som er fakta og hva som er verdier, Trump.» er nettopp utslag av en slik utvikling, mente samtidig som vi aksepterer at verdier fortsatt Funtowicz. kan være et legitimt grunnlag for beslutninger. Ekspertveldet har kanskje fått mer makt Da får vi nok ikke legalisert cannabis med det enn folket er villig til å akseptere. Jeg mener første, men kanskje vi slipper Trump.

forskerforum 10 • 2017 • side 8 STORE EININGAR TVINGAR SEG FRAM – Vi har for mange små forskingsinstitutt i Noreg, seier Anders Hanneborg i Forskingsrådet.

I framtida blir det FORSKINGSINSTITUTT færre og større ei- ningar i instituttsektoren. – Dette vil tvinge seg fram. Den samfunnsvit- skaplege arenaen består av mange mindre ak- tørar, og nokre greier seg godt, medan andre har ein meir krevjande situasjon, seier direktør Anders Hanneborg i Divisjon for vitskap i For- skingsrådet. Han seier det spesielt er fleire av dei små regionale institutta som slit i konkurranse med andre aktørar. – Det finst private bedrifter som konkur- rerer med institutta om oppdraga, og nokre institutt rapporterer om at Universitets- og høgskulesektoren kjem inn på marknaden deira, seier han. – Vil presset om å fusjonere med andre bli større? – Presset vil først og fremst kome innanfrå. ▪▪ Forskerforum skreiv i nr. 9/17 om korleis små institutt Fleire av dei små ser at dei får problem med må konkurrere med forskingsgigantar om oppdraga. å finansiere eiga verksemd. Det skjer ei gan- ske stor endring i sektoren no, der fleire slår seg saman eller jobbar tett saman med andre miljø. Om fem–ti år trur eg at biletet er bety- som held til i Sogndal i Sogn og Fjordane, har Planen dei siste to åra har vore at Østlands- deleg endra. Då har vi fått fleire store fagmiljø mellom tjue og tretti forskarårsverk. forskning skal bli ein del av ei større eining. som vil ha lettare for å hevde seg i konkurran- – Vi har ingen planar om å slå oss saman – Vi har hatt mål om å byggje alliansar og sen, både nasjonalt og internasjonalt. med andre. Vi fekk nyleg tildelt to EU-pro- sjå på moglege fusjonar med andre institutt. sjekt, og vi har tru på framtida, seier direktør Men dette har vi ikkje fått til, blant anna på – NOKRE SMÅ GJER DET GODT Merete Lunde. grunn av kompliserte eigarstrukturar ved dei Grensa for at eit institutt får basisløyvingar frå – Vil det ikkje bli vanskeleg for dei små ute ulike institutta, samt ulike interesser og fag- Forskingsrådet er på 20 årsverk. i distrikta? profilar. Så no arbeider vi for at Østlandsfors- – Minimumsgrensa på 20 årsverk er sett – Nei, ikkje for dei som er dyktige. Eg trur kning blir ein del av Høgskolen i Innlandet. lågt, fordi det finst nokre små institutt som gjer dei regionale institutta vil ha ei viktig rolle Høgskulen vedtok sist sommar å greie ut ei det veldig godt. Dei er spesialiserte og held eit framover ved å vere så tett på kommunar og verksemdoverdraging av instituttet til høgsku- høgt fagleg nivå. Men vi vil nok vurdere denne næringsliv. Vi har ei pådrivarrolle for forsking i len. Konklusjonen vil kome i løpet av våren 2018. grensa når vi neste år skal revidere retningsli- regionane, og så lenge vi publiserer vitskapleg nene for statleg basisfinansiering, og eg trur på høgd med dei store, er det ingen skilnad. – VANSKELEG Å SAMLE EIGARANE ikkje grensa blir sett lågare, seier Hanneborg. I 2017 vart forskingsinstitutta evaluerte, Roger Lian sluttar snart som direktør i Øst­ Han seier det likevel ikkje er noko krav om blant anna dei samfunnsfaglege institutta. landsforskning. instituttstorleik for å få tildelt eit forskingspro- – Vestlandsforsking fekk gode evaluerin- – Ein av grunnane til at eg går av, er at det sjekt. gar, og vi vart råda til å fortsetje strategien vår, har vore vanskeleg å samle alle eigarane bak – Om eit institutt får avslag, er det fordi som er å halde på både breidd og spiss innan- strategien for fagleg spissing, seier Lian til søknaden ikkje er god nok. Men i praksis ser for dei tre hovudområda våre, som er klima og Forskerforum. vi at mange av dei små hevdar seg svakare i miljø, reiseliv og teknologi og samfunn. Østlandsforskning er regionalt forankra, konkurransen. og har fem ulike eigarar, blant anna to fylkes­ – Prosjekta som er lyste ut av Forskings- VART IKKJE EINIGE kommunar. rådet, er blitt større, noko som gjer det vanske- Andre har valt ein heilt annan strategi. – Politiske prioriteringar og satsingsområde leg for dei små? Østlandsforskning, som er eit regionalt sam- regionalt matchar ikkje alltid dei forskingsbe- – Ja, nokre av dei større satsingane krev funnsvitskapleg institutt med hovudsete i Lil- hova og kompetanseføresetnadene instituttet anten eige tverrfaglege miljø eller tett sam- lehammer, har planar om å bli større. I 2016 har for å levere høg kvalitet. Instituttet har arbeid med andre for å kunne løysast. Også hadde instituttet 19,2 forskarårsverk. satsa på å utvikle ei tydelegare rolle i det nasjo- når det gjeld EU-prosjekt, trur eg dei små in- – Den regionale marknaden er ikkje stor nale forskingslandskapet. Då må vi prioritere stitutta strever med å skaffe midlar. I dag går nok, og den nasjonale og internasjonale nisjekompetanse som treffer både ein regional ein stadig større del av norske forskingsmidlar marknaden krev fagleg spissing, så det er og ein nasjonal etterspørsel, seier han. gjennom EU. vanskeleg å fortsetje aleine når konkurransen Frå nyttår byrjar Lian som administrerande blir skjerpa. Om vi skal ha sjanse til å overleve direktør i NTNU Samfunnsforskning i Trond- INGEN FUSJONSPLANAR aleine som eit lite institutt, må forskarane våre heim. Eitt av dei regionale institutta som framleis jobbe tett innanfor same fagfeltet, seier direk- står aleine, er Vestlandsforsking. Instituttet, tør Roger Lian. ✒✒Av Johanne Landsverk

forskerforum 10 • 2017 • side 9 AKTUELT

VIL BRYTE FORLAGSMAKTA I Tyskland og Finland har institusjonane sagt nei til dyre og lukka abonnementsavtalar med dei store forlaga. Denne hausten står slaget i Noreg om open tilgang.

– No er vi i ein interessant Dei landa som har fått inn element av direktørar og forskingsleiarar har vore med på OPEN TILGANG overgangsfase, seier Nina open tilgang i tidsskriftavtalane sine, slik som møte med forlaga no i haust. Karlstrøm i organisasjonen CERES (tidlegare Neder­land, har oppnådd det ved at institusjo- Cristin) til Forskerforum. nane har forhandla samla på høgt nivå. KREV OPENHEIT OM PRIS – Før har vi forhandla med forlaga om lese- – Det vi har lært frå til dømes Nederland Mari Sundli Tveit, rektor ved Noregs miljø- og tilgang til tidsskriftspakkar, og forhandlingane og Tyskland, er at det er viktig med forankring biovitskaplege universitet (NMBU) og leiar i har dreia seg om pris og om kva lisensen skal på så høgt nivå som råd. Det sender viktige Universitets- og høgskulerådet, fortel at ein inkludere – til dømes tilgang utanfor campus, signal når forlaga får høyre institusjonane prøver å få organisert eit nordisk rektormøte eller tilgang til eldre årgangar. No prøver vi å sine perspektiv frå leiarane sjølve, seier Nina om open tilgang. forhandle om heilt nye element: Vi vil at pen- Karlstrøm. – Men utover dette har konsortielaga i dei gane våre i staden skal gå til å betale for at dei CERES’ forhandlingar skjer difor i tett nordiske landa eit tett samarbeid, slik at vi får artiklane norske forskarar produserer, blir pu- samarbeid med institusjonane, og bibliotek­ til god erfaringsutveksling. Men samarbeidet bliserte med open tilgang, seier ho.

SLUTT PÅ ABONNEMENT Det er CERES som forhandlar fram avtalane med forlaga på vegner av konsortium av nor- ske institusjonar. Tilsvarande forhandlingar har allereie skapt drama i andre land: Tyske institusjonar mista mellombels tilgangen til tidsskrift under Elsevier-paraplyen etter at forlaget nekta å gå med på dei tyske institusjo- nane sine krav om at forskarane deira skulle få publisere artiklane sine med open tilgang utan ekstra kostnader. I Finland vart det stogg i forhandlingane med Elsevier av same grunn, men forhandlingane er no i gang att etter at Elsevier har lagt fram eit framlegg som inne- held element av open tilgang til artiklar. Dei nasjonale retningslinene for open til- gang til forsking, som vart lagde fram i august i år, krev at alle nye avtalar med forlaga skal innehalde element som tek oss nærare målet om open tilgang. Denne hausten skal fleire avtalar fornyast, dei største er med Wiley og Taylor & Francis.

Den nye forhandlingsstrategien samsvarar FOTO: SHUTTERSTOCK med eit internasjonalt initiativ kalla OA2020, der målet er å få flest mogleg land og institu- sjonar til å krevje å snu om på avtalane, frå å betale for abonnement til å betale for open publisering. Alt tyder på at det trengst massivt internasjonalt samarbeid for å få gjennomslag for krava i møte med forlaga.

RETNINGSLINER GJEV RYGGDEKNING Dei nye nasjonale retningslinjene gjev institu- sjonane ryggdekning i forhandlingane, fortel Johanne Raade, bibliotekdirektør ved Univer- sitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. – Per i dag betalar vi ein gjeven sum for tidsskriftabonnement, ein sum som aukar mykje meir enn konsumprisindeksen. I peri- oden 2001–2015 har vi hatt ein realverdined- gang på 20 prosent. Retningslinjene gjev fø- ringar om budsjettnøytralitet om ein snur om på avtalane. Det vil seie at vi vil betale for open ▪▪ I staden for å betale for lesetilgang til artiklar frå forlag som Wiley, vil publisering i staden for abonnement, utan at norske institusjonar betale for open publisering av all norsk forsking. det skal bli dyrare totalt sett.

forskerforum 10 • 2017 • side 10 er ikkje berre avgrensa til nordisk nivå, vi mø- tetsorganisasjonen European FOTO: HÅKON SPARRE/NMBU ikkje blir taparar ved ei om- ter også regelmessig konsortieteam frå fleire University Association (EUA), legging, seier ho. andre europeiske land. Det er heilt avgjerande som nyleg gjekk ut med tyde- Eit anna element er at at vi lærer av kvarandre i desse forhandling­ lege standpunkt for open til- mange forskarar betalar dyrt ane, slik at vi kan ha nokolunde same strategi gang til forsking. I dokumentet for å kjøpe artiklar fri frå og retning når vi forhandlar, seier ho. frå EUA heiter det at openheit betalingsmurar og gjere dei Dei nasjonale retningslinene om open til- om pris er eit ufråvikeleg krav. ope tilgjengelege, ofte fordi gang krev dessutan at det skal vere openheit – Vi veit no at finnane har open tilgang er eit krav frå dei om pris og vilkår i avtalane med forlaga. Fram greidd å få inn i avtalane sine at som finansierer forskinga. til no har konsortia måtta signere på at desse det skal vere openheit om pris Dette blir kalla «hybrid open – Dei viktigaste tidsskrifta elementa skal haldast hemmelege. Sundli og avtalevilkår, og eg har klare tilgang». må gje oss sjansen til å Tveit sit i styret for den europeiske universi- forventingar om at vi skal få – Det dreier seg om nokså publisere med open til det same i Noreg. Openheit mykje pengar, som ofte blir tilgang. Då først vil medverkar til å disiplinere, og betalt av forskingsmiljøa, snøballen byrje å rulle, gjer det vanskeleg å forsvare og som utgjer ei ekstrainn- seier Mari Sundli Tveit. urimelege prisforskjellar og tekt for forlaga på toppen av ulike vilkår i avtalane på tvers abonnementsinntektene. Så av land. Difor er openheit ein heilt sentral vi ønskjer å heller bruke dei pengane på ein mekanisme i overgangen til open tilgang for nasjonal mekanisme som betalar for direkte EUA, og ved å setje dette på dagsordenen, gjev publisering med open tilgang, seier Nina Karl- vi drahjelp til – og medvit omkring – desse strøm i Ceres. spørsmåla for medlemmane våre, seier ho. VIL VRI PENGESTRAUMEN MÅ KUNNE SEIE NEI Å snu tidsskriftavtalane vil medføre ei total Bibliotekdirektør Johanne Raade meiner det omlegging av økonomien i det vitskaplege pu- aller viktigaste for å greie å vende avtalane bliseringssystemet. Men Karlstrøm peikar på er at konsortia er førebudde på å seie nei til at det er nok pengar i systemet, om ein legg forlaga om nødvendig. Det skjedde i Tyskland saman alle biblioteka sine tidsskriftbudsjett og då den tyske rektorkonferansen nekta å aksep- dei ulike støtteordningane for open tilgang, til tere vilkåra til Elsevier. at ein kan vri pengestraumen frå abonnement – Er dei norske institusjonane klare til å til publisering. seie nei? – Men det avheng av at flest mogleg krev – Tja, er ein nokon gong klar til å kvitte det. No har sentrale institusjonar i Kina nett- seg med noko ein eigentleg ikkje har lyst til opp slutta seg til OA2020-initiativet. Kina er å kvitte seg med? Vi forhandlar jo inn i eit verdas nest største produsent av forskings­ monopol. Misser vi tilgangen til dei viktige artiklar, så det kan få stor innverknad, seier ho. tidsskrifta, så finst det ikkje noko å erstatte dei med, seier Raade. ✒✒Av Kjerstin Gjengedal Samstundes minner ho om at prisauken på abonnementa kjem på same tid som bibli- oteka førebur seg på budsjettkutt. – Så det er rett og slett ikkje meir pengar Frå abonnement til å ta av. publiser-og-les KJØPER FRI ARTIKLAR Dei siste åra er det etablert ei rekkje opne ▪▪ Den rådande avtalemodellen med vit- tidsskrift som på sikt kan tilby alternativ til skaplege forlag er abonnement: Institu- dei prestisjetunge abonnementstidsskrifta. sjonane betalar for at forskarane og Difor er det viktig at desse opne tidsskrifta blir studentane deira skal få lesetilgang til ein inkluderte i publiser-og-les-ordningar, meiner pakke med elektroniske tidsskrift. Raade. ▪▪ Publiser-og-les inneber at institusjonane, – Dei opne tidsskrifta blir ofte finansierte eller eit nasjonalt organ, i staden betalar ved at forskarane betalar ei publiseringsavgift. for open publisering av artiklar skrivne av Men dersom vi greier å oppnå betal-og-les- eigne forskarar. avtalar med dei tradisjonelle tidsskrifta, så vil ▪▪ Fordi norske forskarar ikkje berre les ikkje forskarane merke utgiftene ved å publi- norsk forsking, vil publiser-og-les-model- sere, fordi det vil bli handtert av institusjonen len berre fungere om flest mogleg land eller av ein nasjonal mekanisme. Vi må altså innfører den nye modellen samstundes. passe på at dei gode, opne tidsskriftinitiativa

forskerforum 10 • 2017 • side 11 AKTUELT

EU LAGAR PUBLISERINGSKANAL Europakommisjonen planlegg å utvide satsinga på open tilgang til forsking med ein eigen publiseringskanal.

Det er blitt stadfesta av leiar open tilgang på. Det vil altså ikkje bli obliga- OPEN TILGANG for arbeidet med open for- torisk å publisere der, og ORE er heller ikkje sking og datadeling i generaldirektoratet for for- FOTO: CHRISTIAAN COLEN meint som eit vitenarkiv. sking og innovasjon, Jean-Claude Burgelman, som nyleg skildra den tenkte plattforma på – IKKJE EIN DUMPINGPLASS fleire europeiske konferansar om open tilgang. – Det skal ikkje vere ein dumpingplass, vi – Arbeidet med open publisering og for- må tilby same kvalitetsstandard som andre sking går veldig fort no. Eg trur at målet vårt gode publiseringskanalar. Men det skal vere om hundre prosent open tilgang til forskings- eit praktisk og økonomisk attraktivt alterna- artiklar stort sett er akseptert av alle forskings- tiv for forskarane, og det kan vere ei hjelp for finansierande aktørar i Europa, seier han. forskingsmiljø som har vanskar med å finne ▪▪ Kanalen er ein del av EU-satsinga på gode opne publiseringskanalar på sine fagfelt, EIT BILLEG ALTERNATIV open tilgang til forsking. seier Burgelman. Plattforma, som førebels har fått namnet Sjølve implementeringa skal setjast ut på Open Science Europe (ORE), skal tilby ein anbod, og ein satsar på å lansere ein betaver- rask og billeg måte å publisere fagfellevur- dere ei rekkje ulike måleindikatorar, opplyser sjon i 2018. Burgelman legg vekt på at dersom derte artiklar frå Horisont 2020-prosjekt på. Burgelman. prosjektet skal lukkast, er ein avhengig av å ha Det skal også vere mogleg å publisere såkalla EU-kommisjonen krev allereie at forskarar forskarsamfunnet i ryggen. preprints, artiklar som enno ikkje er fagfel- som får støtte frå Horisont 2020, skal publi- – Det er viktig at forskarane ser nytten av levurderte, men som møter visse grunnleg- sere med open tilgang så sant det er mogleg. dette og medverkar til at kvaliteten blir god. gjande krav til forskingsetikk og forfattarskap. Per i dag er 60–70 prosent av publikasjonane Blir ikkje systemet akseptert av forskarane, – Detaljane er ikkje på plass enno, men ope tilgjengelege, og målet er 100 prosent kjem det til å feile, seier han. plattforma må ha mekanismar for open og innan 2020. ORE skal vere ein av fleire mog- kollaborativ fagfellevurdering, og vil også vur- lege måtar forskarar kan oppfylle kravet om ✒✒Av Kjerstin Gjengedal

VIL HA GRØNT RAMMEPROGRAM Det neste EU-rammeprogrammet for forsking må leggje meir vekt på det grøne skiftet, meiner regjeringa.

Horisont 2020, EUs ått- UVISST BUDSJETT EU-FORSKING ande rammeprogram for Eitt av framlegga til kommisjonens arbeids- forsking, er inne i sin andre arbeidsperiode. FOTO: MARTE GARMANN gruppe var at budsjettet for FP9 bør vere dob- Men bak kulissane er utforminga av det ni- belt så stort som for Horisont 2020, og må ande rammeprogrammet (FP9) i gang, og følgjast av auke i dei nasjonale forskingsbud- EU-landa er inviterte til å kome med innspel. sjetta til deltakarlanda. Også Noreg har sendt framlegg til – Kva EU gjer i sine budsjett, er ikkje noko EU-kommisjonen. Regjeringa framhevar fire vi legg oss opp i, men vi kjem sjølvsagt til å føl- tema FP9 bør legge meir vekt på: det grøne gje dette med interesse. Nasjonalt vil eg seie vi skiftet, berekraftig «blå vekst» basert på hav- har vist evne og vilje til å forplikte oss på store områda, velfungerande og trygge samfunn, og ▪▪ – Rammeprogrammet må kunne tilpasse løft, gjennom langtidsplanen for forsking, digitalisering. seg samfunnsendringar undervegs, seier seier Asheim. – Dei tematiske satsingane vi nemner, er Henrik Asheim. I den vidare prosessen vil norske aktørar ting vi meiner EU bør ha ein betre politikk på, gjere sitt beste for å påverke EU-kommisjonen fordi dei representerer utfordringar som vil med sine ønske for det nye rammeprogrammet. vere viktige framover, seier kunnskapsminis- stundes bør EU prioritere nokre store sam- – Det er for tidleg å vite kor stor påverknad ter Henrik Asheim til Forskerforum. funnsoppdrag med FNs berekraftsmål som vi kan få, men vår strategi, nettopp fordi vi rammeverk. ikkje er EU-medlem med ein plass rundt bor- INNOVASJON SOM UNIVERSALMEDISIN – Korleis meiner regjeringa at FP9 bør ut- det, er å sende tydelege innspel tidleg i proses- Ei ekspertgruppe nedsett av EU-kommisjo- formast for å gje retning til innovasjonen? sen, seier Asheim. nen konkluderte med at sjølv om europeisk – På dette stadiet ønskjer vi oss ei brei tilnær- forsking er god, blir ikkje forskinga omsett ming til kva innovasjon skal vere. Det må bety Henrik Asheim var konstituert kunnskapsminis- i økonomisk vekst i tilstrekkeleg grad. Dei meir enn å berre skape ei ny bedrift. Arbeids- ter til og med 26. november. tilrår å etablere eit europeisk innovasjonsråd plassar må skapast på måtar som også løyser som premierer den beste innovasjonen. Sam- dei andre utfordringane vi møter, seier Asheim. ✒✒Av Kjerstin Gjengedal

forskerforum 10 • 2017 • side 12 AKTUELT INTERVJU – Nokre av dei stolne gjenstandane stamma frå Irland, så det var ikkje berre den norske kulturarven som leid skade, seier Asbjørn Engevik. FOTO: DAG HELLESUND / PÅ HØYDEN

ORDINÆRT TJUVERI, EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE Dei stolne vikingskattane i Bergen er uerstattelege for museet, men nær verdilause på den opne marknaden.

I august vart kring 400 gjenstandar frå vikingtida stolne frå Univer- – Sjølv om de har fått tilbake ein stor del av gjenstandane, så er det fram- sitetsmuseet i Bergen. Tjuvane hadde kome seg inn ved å klatre opp leis ein del som manglar, til dømes nokre som var laga av gull. Kva var det i eit stillas. Spekulasjonane gjekk høgt om tjuveriet var utført av inter- typiske materialet i vikingtida? nasjonale ligaer på bestilling, eller om det var lokale folk som sto bak. – Det var to typiske material i denne perioden, det eine var bronse og Nyleg arresterte politiet personar knytte til rusmiljøet i Bergen, og om bronselegeringar. Nokre av dei har vore forgylte med ei tynn gullforgyl- lag to tredelar av gjenstandane er komne til rette. Asbjørn Engevik, in- ling. Det andre typiske materialet var sølv. Smykke og armringar var stituttleiar ved Avdeling for kulturhistorie ved museet, vonar resten av ofte i sølv. Gullgjenstandar var relativt sjeldne i vikingtida, dei var meir gjenstandane også let seg spore opp. utbreidde i eldre jernalder. Difor er det synd at handleddsringen i gull – De har fått tilbake mesteparten av dei stolne gjenstandane, men dei har framleis er borte. Den var eitt av få objekt i reint gull. Den relative man- vore dårleg behandla, og mange har fått skadar. Kva gjer de no? gelen på gullgjenstandar hadde nok delvis med tilgjengelegheit å gjere, – Vi jobbar intenst med å sjekke kva vi har, kva tilstand det er i, prøve men også med at sølv var utbreidd som betalingsmiddel. Dette var jo å pusle saman delar som høyrer i hop. Vi må finne ut om den kultur- før den reine pengeøkonomien. Sølvgjenstandar kunne kappast opp, og historiske verdien er blitt mindre. Det kan vere at dekor er øydelagd, sølvvekta kunne brukast som betaling. Og så kunne ein enkelt smelte eller at materiale og framstillingsteknikk og andre eigenskapar som gjev det om til nye gjenstandar. informasjon om gjenstanden, er blitt forringa. – Ja, kva er eigentleg verdien på desse gjenstandane? – Vi arkeologar likar ikkje å snakke om pengeverdi, for dette er vår fel- les kulturarv og er jo eigentleg uerstatteleg. Og fordi gjenstandane er «Vi trur tjuvane ikkje heilt var ulovlege å omsette i den frie marknaden, kan ein ikkje setje ein krone- verdi på dei. Lenge var det store spørsmålet om tjuvane var profesjonelle klar over kva dei fekk tak i.» som visste akkurat kva dei var ute etter. Men eg tykte politiadvokat Linn Revheim uttrykte det godt på pressekonferansen: Dette var eit ordinært tjuveri, med eit ekstraordinært utbyte. Vi trur tjuvane ikkje heilt var klar – Museumstjuveri er ikkje ukjent, sjølv om det er blitt færre av dei dei over kva dei fekk tak i. Hadde dei berre teke pc-ane våre, hadde det vore seinare åra. Er det trendar i kva folk prøver å stele med seg frå museum? enkelt, då kunne vi berre kjøpt nye. Men dette er gjenstandar som ikkje – I dette tilfellet ser vi ikkje nokon samanheng mellom tjuveriet og den kan erstattast. auka vikingtidsinteressa ein kan sjå i samfunnet. Men eg veit at andre – Då tjuveriet vart oppdaga, gjekk de raskt ut i sosiale medium med bilete museum i Skandinavia og elles i Europa har merka eit større trykk mot og etterlysing av gjenstandane. Er det lurt, eller kan det like gjerne freiste vikingtidssamlingane sine og har måtta skjerpe tryggleiken. Det har andre til å prøve seg? nok ein samanheng med at mange grupperingar er opptekne av norrøn – Ja, det er eit tviegga sverd, og noko vi har diskutert mykje. I denne kulturarv no for tida. saka har det synt seg å vere ein vellukka strategi. Når det no viste seg at – Vil de bli meir forsiktige med å vise fram gjenstandane no? innbrotet var gjort av lokale folk, så har denne spreiinga i sosiale media – Nei, det har vi ingen planar om. Vi har lært ei lekse når det gjeld å heilt øydelagt marknaden deira. Det vart for vanskeleg å omsette gjen- tenkje på tryggingstiltak. Men å vise dei fram er kanskje viktigare enn standane. Men ei utfordring er at dette er gjenstandar som høyrer til nokon gong. Vi merkar allereie auka interesse. No har folk fått eit for- «vårt» distrikt, som folk er opptekne av, og som museet har ansvar for å hold til desse gjenstandane, dei er blitt aktuelle. Slik sett er dette gratis ta vare på på vegner av folket som bur her. Difor får vi ein del spørsmål publisitet, som vi likevel gjerne skulle vore forutan. om den og den tingen frå den og den plassen er godt teken vare på. På den andre sida, når tjuveriet først er eit faktum, har jo samfunnet krav på å få vite kva som skjer. ✒✒Av Kjerstin Gjengedal

forskerforum 10 • 2017 • side 13 INNLAND

Museum Arbeidsliv Nye treårige program ■■ Kulturrådet har lansert tre nye utviklingsprogram for museumssek- MER FLEKSITID I STATEN toren for perioden 2018–2010 un- der titlene «Digitalisering og digital kademikerne, LO stat, Unio stat og YS Stat har blitt samlingsforvaltning – effektivitet, enige med Kommunal- og moderniseringsdeparte- kvalitet og åpenhet», «Samfunns- rolle og involvering – museenes mentet (KMD) om ny fleksitidsavtale. Ytre kjernetid makt og ansvar», og «Forskning er blitt utvidet med én time i hver ende, fra kl. 07.00 i museer – kunnskapsproduksjon tilrettelagt av og for museene». til kl. 06.00 og fra kl. 20.00 til kl. 21.00. – Det vet vi Søknadsfrist er 5. juni 2018. – Det mange medlemmer setter pris på av ulike årsaker. Noen liker å gir potensielle søkere tid til å ut- A vikle gode prosjekter, og til å finne starte tidlig, blant annet for å slippe morgenrushet, mens andre sammen i fruktbare samarbeid, ut- taler Marie Skoie i Kulturrådet. synes det kan være greit å sitte litt lenger om kvelden, sier forhandlingsleder i Unio stat, Petter Aaslestad, som også er Fagforening leder av Forskerforbundet. Avtalen trer i kraft 1. januar 2018. FMK er gjenoppstått ■■ Forskerforbundet ved museer og kulturminnevern (FMK) er en

FOTO: AP fagpolitisk forening for ansatte i Høgskole museum- og kulturminnevernsek- toren. Foreningen har ligget i dvale Storberget til Innlandet i mange år, men nå er et nytt styre ■■ Tidligere justisminister og påtroppende fylkesmann for Hedmark og på plass. – Vi er i gang med å bygge Oppland, Knut Storberget, er ansatt i 20 prosent stilling som høgskolelektor opp en ny medlemsmasse. Målet ved Høgskolen i Innlandets handelshøyskole. – Knut Storberget har en erfa- vårt er blant annet å skape tyngde ring og bakgrunn som er veldig relevant for våre utdannings- og forsknings- bak forskningen ved institusjonene, områder, og vil bli svært nyttig for studenter, ansatte og ledelse. At han er sier den nye lederen for FMK Øy- påtroppende fylkesmann for Hedmark og Oppland er også spennende for stein Ekroll til Forskerforum. Ekroll høgskolen generelt, uttaler dekan Peer Jacob Svenkerud. er forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. FOTO: HÅKON SPARRE Rekruttering Nå kommer forskerlinjene ■■ Det har vært egne forskerlinjer i medisin siden 2002. Nå ønsker regjeringen å utvide ordningen til flere fag. Forskningsrådet star- ter derfor opp piloter ved fem universiteter­ i 2018. Det kommer forskerlin- jer i ingeniørvitenskap ved NTNU, rettsvitenskap ved Universitetet i Ber- gen, informatikk ved Universitetet i Oslo, veterinærmedisin ved NMBU og ­psykologi ved Norges arktiske universitet. Regjeringen håper forskerlinjene skal få flere unge talenter til å ta doktorgrad.

forskerforum 10 • 2017 • side 14 ABM

Lærerutdanning Mer synlig forskning ■■ Forskerforbundet har oppfordret Samarbeid om rekruttering ­familie- og kulturkomiteen til å avsette ■■ Nord universitet og UiT– Norges arktiske universitet 50 millioner kroner over en treårsperi- skal samarbeide om å bedre rekrutteringen til lærerutdan- ode til et program i regi av Forsknings- ningene i Nord-Norge. Det er de lave søkertallene til grunn- rådet, der institusjonene i ABM-­ skolelærerutdanningen 1.–7. trinn som skaper flest utfor- sektoren (arkiv, bibliotek og museum) dringer, og spesielt i fylkene Nordland, Troms og Finnmark kan søke om støtte til forsknings­ høres et rungende rop etter lærere, skriver Nord universi- prosjekter. – Også forskningsresulta- tet. – Vi skal kartlegge hva vi skal gjøre sammen, og hva vi ter og faglig relevant virksomhet utført skal gjøre hver for oss for å øke rekrutteringen, sier prorek- i ABM-sektoren må kunne registreres

tor for utdanning Wenche Jakobsen ved UiT. FOTO: UIT i forskningssystemet Cristin, slik an- befalingen er i humaniorameldingen, uttaler Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en pressemelding. FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES FOTO: UIT

Æresdoktorat Husebekk hedres ■■ Rektor Anne Husebekk ved UiT– Norges arktiske universitet er utnevnt til æresdoktor ved to russiske universiteter i Arkhangelsk. Hun får æresdoktoratet ved Northern (Arctic) Federal University (NArFU) for sitt fremragende bidrag til utvikling av forskning, utdanning og in- ternasjonalt samarbeid. Husebekk får samme utnevnelsen ved Northern State Medical University (NSMU). Begrun- nelsen er hennes personlige bidrag til Akademia gjennomføringen av felles samarbeids­ prosjekter mellom NSMU og UiT. NYTT OSLO-UNIVERSITET ssb øgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oppfyller Ny midlertidig direktør alle kravene til å bli universitet. 14. november ■■ Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått fikk HiOA denne gladmeldingen fra den sakkyn- utnevnt ny administrerende direktør etter at Christine Meyer trakk seg etter dige komiteen nedsatt av Nokut (Nasjonalt en turbulent konflikt med Finansdepar- tementet og ansatte. Den nye, midlerti- organ for kvalitet i utdanningen). HiOA har dige direktøren er Birger Vikøren, som jobbet for å bli universitet siden 2011. Senere i år skal de kommer fra stillingen som stabsdirek- H tør i Norges Bank. Vikøren har doktor- sende en samlet søknad om universitetsakkreditering til grad i samfunnsøkonomi og skal fun- Kunnskapsdepartementet. – Nå tar vi sikte på å ta imot nye gere i stillingen i seks måneder. – Jeg merker meg at det har vært reist be- studenter til Norges neste universitet i august 2018, sier kymringer eksternt om SSB kan levere på deler av sitt samfunnsoppdrag. Det rektor Curt Rice i en pressemelding. er en bekymring jeg vil gripe fatt i, sier han i en pressemelding.

forskerforum 10 • 2017 • side 15 ARBEIDSPLASSER

– Jeg vil kanskje tro at det sitter lenger inne å plassere en professor i landskap enn en høyskolelektor, sier høyskolelektor Dag Øyvind Lotsberg. Han håper på å få beholde kontoret sitt. Foto: Paul S. Amundsen Trives best i lukket landskap Ansatte på universiteter og høyskoler fortviler over trusselen om å miste kontorene sine. Nå tyr de til forskning for å kjempe sin sak.

av Aksel Kjær Vidnes ARBEIDSPLASSER

– Jeg kunne aldri jobbet sånn, sier Sissel Rosland (t.v.) når hun får se arbeidsplassen til Linn Jeanette Fylkesnes og Lise Tønjum på Høgskolen på Vestlandet. Foto: Paul S. Amundsen

eg mister nattesøvnen av dette, sier av en dag, avgjør hvor du jobber. Noen dager inn i landskapet. Særlig når jeg skal lese eller Sissel Rosland. Førsteamanuensisen jobber du i kontorlandskap, andre dager boo- skrive lengre dokumenter, sliter jeg med kon- i historie ser med gru på det som kan ker du et eget kontor. Når du har møter eller sentrasjonen, sier hun. komme. Om noen år må hun kanskje veiledning, booker du rom for det. Dette har De forstår Sissel Roslands bekymring, men flytte fra eget kontor til åpne kontor- særlig skapt frykt blant vitenskapelig ansatte. påpeker at det ikke bare er vitenskapelig an- landskap, aktivitetsbaserte arbeidsplas­ Sissel Rosland rister på hodet når hun får se satte som ønsker seg sitt eget kontor. ser, alltid ryddet pult, og ingen bokhyl- kontorlandskapet til Fylkesnes og Tønjum. Det – Vi får telefoner fra studenter og andre ler fra gulv til tak. er bare skrekken for henne, det her. Men er det hele dagen. Nå i fusjonstider har vi flere Skype-­ – HvorJ skulle jeg hatt bøkene mine? Jeg har så ille som hun tror å jobbe i åpent landskap? møter også. Det er litt utfordrende, sier Fylkes­ fem bokhyller. Og pulten … den er altfor liten. – Av og til kan det være nyttig, sier Fylkes­ nes. – Jeg har opplevd at kollegaer som ikke er Hun ser bort på arbeidspultene til studie- nes. Hun jobber med Tønjum på kontor for med i møtet, har svart på spørsmålet fra den konsulent Linn Jeanette Fylkesnes og rådgiver etter-, videreutdanning og oppdrag. De sitter jeg er på Skype med. Alle er med i møtet når Lise Tønjum i det nye bygget til Høgskolen på sammen med forskningsenheten. du sitter i åpent landskap, sier hun. Vestlandet. Vi har tatt turen opp i åttende eta- – Vi er tre personer på samme enhet, og det – Jeg syns det er viktig at de faglige og admi- sje på Campus Kronstad i Bergen for å se noe er lav terskel for å spørre om noe. Det kan opp- nistrativt ansatte står sammen om dette, svarer av det Rosland mister nattesøvnen av. stå nyttige diskusjoner. Men jeg opplever det Rosland. – Behovet for konsentrasjon og kon- ofte som et støymoment når de på den andre takt med studenter er der for de aller fleste. Distraksjoner og støy enheten i landskapet, snakker sammen eller Det er fint, det nye bygget. Det må sies. Men det får telefoner, sier Fylkesnes. Statens krav viste seg altså å bli for trangt. Mange studenter Alle i landskapet har fått støyreduserende Diskusjonen om kontorplasser har rast ved og ansatte måtte få midlertidig tilholdssted i et øretelefoner, men de tar bare vekk bakgrunns- flere universiteter og høyskoler. Etter fusjonen leid bygg en kilometer unna hovedcampusen. støy, ikke stemmer. ved NTNU planlegges det å slå sammen flere Nå planlegges enda et nybygg på nabotomten. – Vi har et lite stillerom, sier Tønjum. – campuser i sentrum av Trondheim. Også der I arbeidet med det nye bygget har det blitt Men det er ofte i bruk, og vi kan ikke bruke er det spørsmål om ansatte må belage seg på vedtatt et prinsipp om aktivitetsbaserte ar- det som kontor eller møterom. Vi skulle gjerne aktivitetsbaserte arbeidsplasser. beidsplasser, eller fleksikontorer. I sin reneste hatt flere stillerom. Jeg er såpass ny her at jeg Forsker Håkon Fyhn ved NTNUs Institutt form innebærer det at oppgavene du har i løpet blir distrahert med en gang noen kommer for tverrfaglige kulturstudier reagerte tidligere

forskerforum 10 • 2017 • side 18 ARBEIDSPLASSER

– Ledelsen har latt seg fascinere av aktivitetsbaserte arbeidsplasser og prøver å overbevise om at det er det rette, sier Forskerforbundets lokallagsleder Kristin Hinna. Foto: Paul S. Amundsen.

i år på at ledelsen sendte ut en spørreunder- hørt, legger han til. dratmeter brutto. Det inkluderer lokaler som søkelse for å kartlegge hvordan folk jobbet og Rektor Gunnar Bovim svarte at det ikke var kontorer, fellesarealer, møterom og trenings- ønsket å jobbe. I et debattinnlegg kritiserte han noen tvil om at en stor andel av de ansatte har fasiliteter. Fra Kommunal- og moderniserings­ ledelsen for å bygge opp under argument for å behov for å kunne arbeide avskjermet, med departementet får vi opplyst at begrunnelsen er avskaffe cellekontorer. full konsentrasjon. «Derfor vil vi nok med sik- «å holde bygge- og leiekostnader nede». Selve – Det er jobben til meg og andre her å ut- kerhet finne mange såkalte cellekontorer også tallet er fastsatt etter at «Statsbygg innhentet forme sånne undersøkelser, så vi ser hvordan i framtidens NTNU-campus. Det er også gan- arealtall for en rekke offentlige og private bygg undersøkelsen er utformet, og hva den skal ske sikkert at det ikke vil være like mange som i Norge og andre land». finne ut. Det skjemaet var ikke designet for å i dag», skrev han i et innlegg. finne ut om vi ønsket cellekontorer eller ikke. Men hvorfor er det så vanskelig å bygge – Sterke føringer Spørsmålene tok utgangspunkt i åpne løsnin- cellekontorer til forskere i 2017? Det enkle Ved Høgskolen på Vestlandet medgir rektor ger, for eksempel ved å spørre om bruk av skil- svaret er «fordi staten sier det». I 2016 vedtok Berit Rokne at det er kravene fra oven som be- levegger, sier Fyhn. regjeringen en maksbegrensning på hvor stor grenser hvordan det nye bygget skal utformes. – Vi ansatte har hatt en følelse av ikke å bli plass statlige nybygg kan ha per ansatt: 23 kva- – Det er sterke føringer fra departementet

– Det er sterke føringer fra departementet på hvordan fremtidens utdanningsbygg skal bygges.

Berit Rokne, rektor ved høgskolen på vestlandet

forskerforum 10 • 2017 • side 19 ARBEIDSPLASSER

på hvordan fremtidens utdanningsbygg skal bygges. Føringene tillater ikke at nye bygg har en overvekt av cellekontorer, sier Rokne når vi spør hvorfor hun har gått inn for aktivitets­ baserte arbeidsplasser. – Vi vet at mange cellekontorer står ledige i løpet av en arbeidsdag. Målet med utfor- mingen av det nye bygget er at en større del av arbeidsområdet skal være i bruk til enhver tid. Vi vet også at en del ansatte med fast plass i åpne kontorlandskap, ikke trives med det. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser har større fleksibilitet og gir alle ansatte bedre mulighet til konsentrasjonsarbeid enn det blandingen av cellekontorer og åpne landskap med fast plass gir i dag, sier hun. Leder i Forskerforbundets lokallag Kristin Hinna lar seg ikke overbevise om at kombi- nasjonen av arbeidsplasser er en god løsning. Hun har engasjert seg i kampen mot aktivi- tetsbaserte arbeidsplasser, og mener at beslut- ning­en er tatt over hodene på de ansatte og uten hensyn til arbeidsmiljøet. – De aller fleste av oss ønsker å vite at vi har et «hjemmeområde». Når jeg sitter på mitt Sissel Rosland jobber med å kvalifisere seg til å bli kontor og forbereder meg til forelesning, vil professor og er avhengig av å bruke artikler og bøker på jeg vite at jeg kan komme tilbake igjen uten kontoret. Foto: Paul S. Amundsen at jeg må lure på om noen sitter på plassen «min», og uten at jeg må gjøre en reservasjon. Det ligger jo et byråkrati i dette også. – Er det ikke litt konservativt ikke å kunne se for seg andre måter å jobbe på enn på et med konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver takt med hverandre hele tiden, er det fint, sier cellekontor? med krav til korttidshukommelse, sier Bakke. Bakke og viser til en avisdesk eller arkitekter – Jeg tror ikke det er konservatismen her – Litteraturen er relativt unison om at de som jobber i felles prosjekter. som er problemet. Måter å forske på vil endre positive effektene som man mener at åpne – Problemet er at det finnes en stor gruppe seg med tiden, men folk vil alltid ha behov for kontorlandskap og fleksikontorer skal bidra arbeidstakere som trenger å jobbe uforstyrret. å konsentrere seg. med, ikke er der. Snarere peker mye av litte- Det må man finne ut av og analysere før man raturen i negativ retning, sier Fostervold. Han bestemmer seg for planløsning og areal, sier Forskning viser at … forsker til daglig på forholdet mellom fysisk Bakke. Motstanderne av aktivitetsbaserte arbeidsplas- arbeidsmiljø og stress. ser fikk nylig utdelt et nytt trumfkort. Overlege – Hovedjobben til forskere er tungt konsen- – Må tenke nytt i Arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke og før- trasjonskrevende arbeid. Hvorfor det skulle Mye av presset på universitetene og høysko- steamanuensis i psykologi ved Universitetet være en fordel å sitte sammen med andre og lene kommer fra Statsbygg. Er de villige til å i Oslo Knut Inge Fostervold gikk gjennom få forstyrrelser hele tiden, har jeg ikke sett at lytte før man bestemmer seg for planløsning forskningslitteraturen på feltet for å vurdere noen har kunnet komme opp med en veldig og areal? Den statlige forvaltningsbedriften mulige konsekvenser av den statlige arealnor- god forklaring på, sier han. er selv i gang med å bygge om sine lokaler men på 23 kvadratmeter. Resultatet ble publi- Ett av hovedproblemene er at man ikke får på Jernbanetorget i Oslo fra cellekontorer til sert i magasinet Helserådet. de aktivitetsbaserte arbeidsplassene til å fun- aktivitetsbaserte arbeidsplasser. I de nyop- – En såpass streng arealbegrensning ute- gere etter hensikten. Folk setter seg gjerne på pussede lokalene får vi forklart av direktør for lukker bruk av cellekontorer til mer enn en fast plass, og de jobber mer hjemmefra. rådgivning og tidligfase Hege Maria Eriksson liten andel av arbeidstakerne. Det hevdes – Fungerer det ikke for noen? og interiørarkitekt Miriam Sandaa Hagen at de at man kan løse problemene med såkalte – Joda, det finnes mange som kan ha det har gått inn for et «ringer i vann»-konsept. Jo fleksikontorer, men vi kan ikke se at fleksi- bra i aktivitetsbaserte kontorer og kontorland- lenger ut du kommer, jo roligere blir det, og jo kontorer løser problemene for folk som jobber skap. For dem som har behov for å være i kon- mer konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver kan du utføre. Dette er ett av flere prinsipp Statsbygg vil ta i bruk i utforming av nye ar- beidsplasskonsepter, men Eriksson og Hagen vil også ta høyde for at vitenskapelig ansatte har helt særegne problemstillinger. – Skal jeg dra bokhyllene – Vi er veldig klar over at det er en stor be- kymring blant vitenskapelig ansatte i UH-sek- med meg på hjul til stillerommet? toren for at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til den arbeidsformen de har, sier Eriksson. Men Sissel Rosland, historiker ved Høgskolen på Vestlandet i likhet med rektor Berit Rokne legger hun vekt på at en stor andel av kontorer står tomme i lø- pet av arbeidsdagen. Statsbygg ønsker å finne

forskerforum 10 • 2017 • side 20 mer fleksible, effektive løsninger. – Vi kan ikke bruke like mye arealer som før, og vi skal ikke ta for gitt at alle skal ha sitt eget rom. Vi er ikke helt i mål, men vi vil gjerne utvikle dette sammen med dem vi utvikler for, sier Eriksson. – Kan ikke det gode, gamle cellekontoret fikse flere av arbeidslivets utfordringer bedre enn de nye kontorløsningene? – Kanskje for noen. Men vi tror at fordelene med å åpne opp og finne nye arbeidsformer med mer varierte arbeidsplasser er større enn ulempene. Statsbygg ønsker å tenke nytt rundt ar- beidsplassene til vitenskapelig ansatte, for det er blant dem Statsbygg registrerer størst bekymring. Men hva slags nytenkning er det snakk om? – Vi ønsker å komme ned til det egentlige behovet. Er det stillhet man trenger, eller for- styrres man like mye av visuell støy? Betyr det noe hva man forsker på? Foregår alt arbeidet på samme måte eller er du i møter, i auditoriet, gir du veiledning? Må du ha veiledningen på eget kontor? Må du ha tavle og bokhylle? Må – Sånn skal det egentlig ikke være i et aktivitetsbasert landskap, sier tidlig­ du arkivere alt på papir, eller har du det digitalt, fasedirektør Hege Maria Eriksson i Statsbygg, sammen med interiørarkitekt spør Eriksson. Miriam Sandaa Hagen. «Clean desk» er prinsippet. Foto: Aksel Kjær Vidnes

NTNU ber om mer areal Ved Høgskolen på Vestlandet er i hvert fall Sis- sel Rosland klar på hva hun mener er svaret. – Jeg driver nå og skal kvalifisere meg til å Gunnar Bovim nylig sagt at han vil forsøke å bli professor. Jeg sitter og jobber med 20–25 øke arealnormen for vitenskapelig ansatte. Kan forskerne hos dere artikler i A4-format utover pulten min, og en Ifølge Universitetsavisa skal han i slutten av ha aktivitetsbasert 15–20 oppslåtte bøker. Ideen om at alt dette skal november ta opp dette i et møte med Kunn- gjøres digitalt, er helt absurd. Og jeg bruker skapsdepartementet (KD). arbeidsplass? bøker når jeg veileder. Skal jeg dra bokhyllene Ekspedisjonssjef Toril Johansson i KD vil med meg på hjul til stillerommet? spør hun. ikke svare direkte på Forskerforums spørsmål HANS ANTON På Roslands kontor er det riktignok mye pa- om arealnormen kan brytes, om uroen i sekto- STUBBERUD pir og bøker. Og på nabokontoret er det enda ren bekymrer KD, eller om KD tar hensyn til dekan, Handelshøyskolen, mer. Der sitter høyskolelektor Dag Øyvind forskningen på feltet. I en e-post skriver hun Høgskolen i Sørøst-Norge Lotsberg. en generell uttalelse om at «utformingen skal – Til enkelte formål som – Jeg er nokså skeptisk med tanke på mine være i tråd med retningslinjer fra Kommu- krever samhandling, vil åpent landskap hovedarbeidsoppgaver, som er å forberede nal- og moderniseringsdepartementet», og at og free seating kunne være hensiktsmes- undervisning, lese og oppdatere meg, og ikke «man bør ta hensyn til oppdatert kunnskaps- sig. Når arbeidet krever konsentrasjon, minst med tanke på skriving. grunnlag i utformingen». vil det være lite egnet. Rektor Rokne forsøker å berolige de ansatte: – Det er noe som ikke henger sammen – Jeg har forståelse for at aktivitetsbaserte her, sukker Kristin Hinna i Forskerforbundet i KARI HANSEN BERG arbeidsplasser er en ny måte å tenke på, og at Bergen. Hun er oppgitt over at staten har blitt instituttleder, Institutt for det vekker bekymring hos ansatte. Men vi skal så gjerrig på areal at man finner på løsninger helse- og sykepleievitenskap, ha gode prosesser for dem som skal inn i det som få ønsker seg. Man trenger den plassen UiA nye bygget, og vi kommer til å ta deres behov man trenger. – Forskere vil nok behøve på alvor. – På fotballbanen er det ikke store plassen en fast arbeidsplass, men de kan absolutt Hun mener en del misforståelser har fått du bruker til enhver tid, men du trenger hele sitte i landskap. Det er absolutt et tema feste seg. arealet, sier hun. som bør diskuteres, da mange kontorer – Jeg hører folk ofte sier åpne kontor­ Når vi lukker døra til kontoret til Sissel står ledig mye av tiden. landskap, men det er ikke dette det er snakk Rosland så hun får jobbe i fred, er heller ikke om. Dette har vi ikke vært gode nok til å for- hun beroliget. Hun syns situasjonen er uhold- MORTEN HALD klare de ansatte, sier hun og legger til: bar. dekan, Fakultet for naturvi- – Jeg oppfatter at de som ønsker å sitte i cel- – Ja, jeg mister nattesøvnen av dette. Og tenskap og teknologi, UiT lekontor, har sagt tydelig fra om dette. Så er det det er det flere som gjør. Det er ikke fordi vi – Vi har mye eksperimen- en annen gruppe, både vitenskapelig og admi- er sarte og opptatt av status. Det er fordi vi er tell aktivitet i laboratorier, nistrativt ansatte, som ønsker aktivitetsbaserte opptatt av å gjøre jobben vår. n så i praksis jobber de alt arbeidsplasser. fleksibelt. Men i skrivefasen er i hvert Mens Rokne ikke ser noen annen løsning fall min erfaring at det er viktig å kunne enn aktivitetsbaserte arbeidsplasser, har rektor konsentrere seg.

forskerforum 10 • 2017 • side 21 UTLAND

SVERIGE USA Vil rydde opp i KONTROLL SKAPER STRESS postdoktorstillinger ■■ I USA er det 37 ulike betegnel- or mye kontroll og prestasjonskrav fører til stresslidelser, ser på postdoktorstillinger. Det er 36 for mange, mener en gruppe konkluderer professor Roland Persson ved Högskolan i forskere som tar til orde for å ryd- Jönköping. Han har laget en kunnskapsoversikt av 91 de opp i begrepene. Vi har ikke plass til å ramse opp alle, men artikler og undersøkelser fra 34 land om stress på ar- «research fellow», «postdoctoral scientist» og «research scientist» beidsplassen. Han konkluderer med at New Public er blant navnene som gis postdok- Management ikke i seg selv er problemet, men hvordan styrings- torer. I tillegg er lønnsforholdene F svært uoversiktlige og lite enhet- formen implementeres. – Sjefer og administrasjonen har ofte lige. I en artikkel i eLife anbefaler ingen forståelse for hvordan forskning og undervisning fungerer. en gruppe forskere å strømlinje- forme både navnene og lønnsfor- Forskere trenger autonomi for å fungere, sier han til fagbladet holdene på tvers av amerikanske universiteter, skriver ­Chemistry Universitetsläraren. World. FOTO: FLICKR/CC USA SPANIA Frykter republikansk skatt Kontroll over universitetene ■■ Amerikanske universiteter reagerer sterkt på ■■ De sentrale myndighetene i republikanernes skatteplan, som ble presentert i november. Spania har tatt kontroll over ­institu­sjoner for høyere ut­danning Planen innfører en skatt på 1,4 prosent på donasjoner til og forskning i Cata­lonia, skriver ­Nature. Etter at regionens store private universiteter, og fjerner rentefradraget for selvstyremyndigheter erklærte Catalonia uavhengig fra Spa- studielån. Planen vil øke de føderale skatteinntektene nia, har Spania tatt over den økonomiske styringen av uni- med 387 milliarder kroner. Universitetene advarer mot at versiteter og forsknings­institutter. Organisasjonen for euro­ endringene vil gjøre utdanning dyrere og mindre tilgjengelig, peiske forskningsuniversiteter advarer mot at grepet truer den fordi donasjonene i stor grad brukes til å gi studiestipend til ­institusjonelle autonomien. fattige studenter, skriver University World News. FOTO: FLICKR/CC

TYSKLAND Trekker seg fra Elsevier ■■ Åtte tyske forskere har siden oktober sagt fra seg sine posisjoner i redaksjonsråd i en håndfull vitenskapelige tidsskrift gitt ut av Elsevier, skriver The Scientist. Oppsigelsene har skjedd i solidaritet med de tyske forskningsinstitusjonene som jobber for å etablere en bedre avtale om tilgang til forlagets tidsskrifter. – Det er symbolsk, så klart, men jeg syns det er viktig å vise at forskningsmiljøet ikke er fornøyd med forhandlingene, sier Wolf- gang Marquardt, som har trukket seg fra tre tidsskrift.

forskerforum 10 • 2017 • side 22 FOTO: FLICKR/CC KINA Alle vil studere Xi ■■ Det kinesiske kommunistpartiet bestem- 80 % te 23. oktober at president Xi Jinpings filosofi skulle innlemmes i partiets grunndokument. Dagen etter vedtaket på partikongressen meldte det første universitetet at det ville åpne et eget forskningssenter dedikert hans ideologi. Nå har minst 40 andre universiteter AUSTRALIA meldt om liknende opprettelser, skriver The Washington Post. Universitetene kritiseres i Kritikk av avisen for å tjene landets lederskap og ikke universitetene akademiske idealer. ■■ Australske universiteter bruker for mye penger på forskning på bekostning av utdanning. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Paulo Macchiarini ble hentet til Karolinska den australske produktivitetskom- for å drive stamcelleforskning. Flere av misjonen. Ifølge rapporten har pasientene hans døde som følge av studieavgifter som skulle gått til operasjoner han gjennomførte. undervisning, i stedet blitt brukt på Foto: Lars Granstrand/SVT forskning, og dette går på bekost- ning undervisningskvaliteten. Kom- misjonen fant også at 80 prosent av personalet som har rene under- visningsoppgaver, var midlertidig ansatt, og mange jobbet deltid. FOTO: FLICKR/CC

SVERIGE KI BESKYTTET MACCHIARINI et svenske kontroll- og tilsynsorganet Universitets­ kanslerämbetet (UKÄ) har gjennomført en utred- STORBRITANNIA ning av Karolinska institutets (KI) håndtering av Går til næringslivet saken om kirurgen Paolo Macchiarinis forskning ■■ Britiske universiteter opplever en storstilt hjerneflukt fra forsknings- og pasient­behandling, som førte til flere dødsfall. området kunstig intelligens, skriver UKÄ konklu­derer at KI har forsøkt å beskytte Macchiarinis The Guardian. Det rammer forskning D på feltet ved noen av landets leden- rykte som forsker «for enhver pris», og kritiserer universitetet de universiteter. Mengder av forskere har forlatt eller takket nei til stillin- for ikke å ha utredet ­anklagene om uredelighet. UKÄ mener ger i akademia til fordel for stillinger feilene som er begått, er så alvorlige at de vil fortsette tilsynet i næringslivet, der lønningene kan være mellom to og fem ganger så med KI i 2018. høye. Ifølge avisen har antall stillin- ger knyttet til kunstig intelligens økt med 485 prosent siden 2014.

forskerforum 10 • 2017 • side 23 SAMTALEN

forskerforum 10 • 2017 • side 24 I internett-alderen er ikke problemet for forskere lenger å finne informasjonen, men å håndtere den. SORTERINGSSAMFUNNET

Informasjonsforsker Carol Tenopir i samtale med Bår Stenvik. Foto: Erik Norrud

Carol Tenopir1 har forsket på forskeres lesevaner siden nittitallet, og fulgt utviklingen av digitale tidsskrifter og åpen tilgang. Hun snakket nylig i Oslo under et seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus i regi – Bibliotekene har jobbet veldig hardt av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag2 og NOLUG3, der for å gjøre seg selv usynlige, og vært hun blant annet fortalte om hvordan forskere leser stadig flere artikler i året, mens tiden brukt per artikkel går ned. nesten for flinke. – Du må lese mer og mer bare for å holde deg à jour i feltet ditt, og det sier seg selv at utviklingen ikke er bærekraftig, sier hun til For- skerforum. Forskere er tradisjonelle vesener, forklarer Tenopir, og bruker for Trenden ser ut til å flate ut i senere år, forklarer hun, men det finnes eksempel fortsatt tidsskriftnavnet som kvalitetsindikator, selv om de også en måte utviklingen kan fortsette på uten at forskerne utvikler leser artikkelen løsrevet. overmenneskelige leseevner. – Den andre store tillitsindikatoren er om noen de stoler på, an- – Teknologien har løst problemet med å finne tekstene. Før måtte befaler artikkelen, for eksempel at noen andre i forskergruppen min folk bla gjennom hele tidsskrifter, nå søker de. Neste problem er utvel- deler artikkelen på sosiale medier eller tvitrer den. Forskere har alltid gelse, lesing og forståelse. Dataprogrammer vil kunne hjelpe forskere stolt på kollegaene sine, men nå er de spredt rundt i verden og deler med å velge ut de tekstene som er viktige, og med å forstå hva en ting digitalt. Teknologien forsterker den naturlige atferden. Det er na- samling artikler forteller om et emne. turlig for forskere å samarbeide, og de omfavner den teknologien som Tenopir mener ikke at menneskelig forståelse skal erstattes av mas- støtter atferden deres. kinell, men at forskerne assisteres, slik søketeknologien nå hjelper dem I et av lysbildene på seminaret viste Tenopir hvordan finske forskere med å lete fram tekster som de før vandret langs bokhyllene for å finne. i løpet av de siste ti årene hadde begynt å finne artikler i mindre grad – Vi prøver alltid å gjøre prosessen mer effektiv, og du mister alltid gjennom søk. I stedet får de nå artiklene fire ganger så ofte som for ti noe på veien. Med søketeknologien mistet du tilfeldighetseffekten, år siden gjennom deling. fordi du bare finner akkurat det du leter etter. – De får det fra Mendeley eller Resarchgate eller per e-post4. Om de Men en maskin kan også hjelpe deg med å holde sinnet åpent, har en forskergruppe som de stoler på, som sier hva de skal lese – da forklarer Tenopir. Så lenge vi har et tidsskriftsystem, vil det være ett stoler de på dem og sparer tid. eller to tidsskrifter som du bør bla gjennom, som Science og Nature, Forskerne Tenopir intervjuer, sier gjerne ting som «Jeg bruker aldri pluss topptidsskriftet innen ens eget felt. Da kan du be maskinen om biblioteket mer» og «Jeg finner artiklene på nettet». Men det er en å fortelle deg om de viktigste tingene som er blitt publisert i disse tre sannhet med modifikasjoner. tidsskriftene. – Når du som forsker gjør et søk på maskinen din, har du i reali- – Vi trodde at abstrakter ville forsvinne med e-tidsskrifter og navi- teten ofte brukt veldig sofistikerte biblioteksystemer uten å være klar gerbare artikler, fordi folk hadde direkte tilgang til teksten. Men det over det. Systemet vet hvor du er og logger deg sømløst på, og det viser seg at folk bruker abstrakter mye nå, for å bestemme hva de skal ligger en lenketjener i systemet som kobler deg til biblioteksamlingen, lese og om det er verdt tida. Der er maskinforståelse det neste trinnet, uten at du merker det. Bibliotekene har jobbet veldig hardt for å gjøre hvor informasjonen er trukket ut av mange artikler i stedet for bare én. seg selv usynlige, og vært nesten for flinke. Det er jo litt trist at folk er så lite klar over hva bibliotekene gjør for dem. Og det gjelder for 1 Professor ved the School of Information Sciences ved University of Ten- forskere på både 20 og 60 år. nessee, Knoxville. Hun underviser i og forsker på informasjonsbehand- Alternativet til denne selvpåførte usynligheten er å markedsføre ling og elektronisk publisering. Hun har skrevet fem bøker, deriblant hva en faktisk gjør i det skjulte, mener Tenopir, enten gjennom opp- Communication Patterns of Engineers, med Donald W. King. Hun snakker lysninger som at «denne informasjonen er brakt til deg av biblioteket ofte på internasjonale konferanser og skrev i 28 år Online Databa- ditt» eller å være mer aktivt ute og lære forskerne hva biblioteket fak- ses-spalten for Library Journal. Hun har mottatt en rekke amerikanske og internasjonale priser for sitt arbeid. tisk driver med. – Så lenge vi snakker om abonnementsbaserte systemer, handler 2 Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr bachelorstudier i det om å la folk vite hvor mye de betaler, og hvem som gjør det. I tillegg arkivvitenskap og bibliotek- og informasjonsvitenskap samt master og kan de legge mer vekt på tjenester og være mer «embedded librarians» ph.d.-studier i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Forskningsområder på instituttet inkluderer: ABM-institusjoners samfunnsmessige roller, (som deltar i eller assisterer en forskergruppe, journ.anm). arkiv-, kultur- og litteraturformidling, automatisk navnegjenkjenning og Bibliotekarene kan for eksempel delta i forskningsprosjekter, som indeksering av tekst, informasjonsatferd, litteratursosiologi og vitenska- pelig kommunikasjon. 4 Mendeley er et program utviklet av forlagshuset Elsevier for deling av og 3 NOLUG (Norwegian Online User Group) er en interesseorganisasjon søk etter forskningsartikler, og ResearchGate er en sosial nettverksside for bibliotekarer og andre informasjonsspesialister, som tilbyr aktuelle for forskere. Samtidig har Tenopir avdekket at veldig mange forskere seminarer innenfor informasjons- og dokumentasjonsområdet. fortsatt rett og slett deler artikler på e-post.

forskerforum 10 • 2017 • side 25 SAMTALEN

prosjektbibliotekar eller metadataspesialist, forklarer Tenopir. Carol Tenopir har studert – Ikke alle forskere vil lære om standarder for metadata, de har forskeres omgang med andre ting å gjøre – og da kan bibliotekaren hjelpe dem med det og få informasjon fra 1970-årene dataene trygt plassert. til i dag.

Både EU og norske myndigheter har markert tydelig i det siste at data fra forskning som er offentlig finansiert, bør være offentlig tilgjenge- lige5. Tenopir mener at en forutsetning for det er godt samarbeid, både mellom forskere og biblioteker og bibliotekene imellom. – Europeiske forskningsbiblioteker er nå i veldig ulike stadier, og alle må ikke gjøre det samme. Om et stort bibliotek skal lage et arkiv, trenger ikke andre å lage noe som overlapper. De tekniske og institusjonelle utfordringene er en del av bildet, men vel så mange hindringer har ifølge Tenopir med forskeres atferd og holdninger å gjøre. – De sier ting som «Ingen vil ha dataene» og «Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det». Det ligger en kjempemulighet her for bibliotekene. De kan gå inn og si «Du har data, vi kan hjelpe deg å forstå hva du skal gjøre med dem». Andre betente tema er sensitive private opplysninger, som ved forskning på helseregistre. – Noen tenker at det må være full åpenhet – alt eller ingenting, men jeg tror ikke det er en fruktbar innstilling. Noen forskere har for ek- sempel geolokasjonsdata for utrydningstruede dyr, og de er det ikke bra at alle, inkludert snikskyttere, skal ha tilgang til. Forskere er også bekymret for feilaktig bruk av dataene, forteller Tenopir. – Jeg har snakket med psykologer som har gjort undersøkelser der de blant annet spurte om kjønn og kjønnstilhørighet. De var redde for at likestillingsmotstandere skulle bruke noen data og finne en falsk korrelasjon de kunne misbruke. Klimaforskere har lignende bekym- ringer, og det handler ikke bare om forskerne selv, men om offentlig tillit til vitenskapen – de frykter at noen skal bruke vitenskap som verk- tøy til å lage kontroverser det ikke finnes grunnlag for. Tenopir mener man må være innstilt på å komme forskernes bekym- ringer i møte, selv om mange i full åpenhet-leiren er skeptiske til kom- promisser. Alternativet kan være at dataene ikke blir lagret i det hele tatt. – De systemansvarlige kan kontrollere tilgangen så bare seriøse for- skere får adgang. Én ting unge forskere ofte ønsker, er at dataene deres ikke skal være tilgjengelige før de selv har publisert. Da kan sperrefrist – Det er for øvrig et problem i seg selv at det er vanskelig å få midler være en løsning. Forskere vil dessuten være sikre på at de blir kreditert til å digitalisere gamle data. En ting biblioteker kan gjøre, er å rette seg for dataene sine, og systemene for datasitering finnes, de er bare ikke mot høyt profilerte forskere i sin institusjon og digitalisere dataene i utstrakt bruk ennå, så det er et spørsmål om opplæring. I tillegg må som del av en unik samling. Biblioteker er gode på sånt, men de tenker systemutviklerne og bibliotekene inn i bildet for å gjøre det så enkelt vanligvis på bilder, dokumenter og filmer – sluttformatene. De må ut- som mulig for forskerne å gjøre det riktig. vide definisjonen av det de ser som sitt naturlige forvaltningsområde. Det er mer sexy å digitalisere en fotosamling enn gamle undersøkelser En mindre ideologisk og faglig del av motviljen handler om noe så eller dataskjema, men noen av de gamle datasettene har bidratt med grunnleggende som språkbruk, forteller Tenopir. viktig informasjon. Gamle skipslogger ble først digitalisert med tanke – Da jeg begynte å snakke med forskere om dette, oppdaget jeg på selve de håndskrevne loggbøkene, men så skjønte de at det var jo at mange tenkte på «deling» som det de måtte gjøre med søsknene data i disse dokumentene. Værdata fra for 200 år siden, knyttet til sine da de var små. «Før hadde de en full tallerken, så hadde de bare eksakte posisjoner, som kan sammenlignes med nåtidas vær samme en halv.» Så vi prøver å bruke andre ord. Vi bruker å gjøre tilgjengelig, sted, og som siden har bidratt til forskning på klimaendringer. gjensidighet, bevaring. Dette handler også om at du kan få tilgang til dine egne data i framtida når du trenger dem igjen. Mange data for- Myndigheter og andre finansieringsinstitusjoner krever ikke bare at svinner i en skuff eller en harddisk et sted. data skal være åpne, men i stadig større grad også at artikler skal være Tenopir har erfart det personlig. I mange år samarbeidet hun med offentlig tilgjengelige6. De siste årene har Tenopir fulgt utviklingen av statistikeren Don King, som hadde forsket på forskeres lesning siden åpen tilgang, og ser to modeller som utvikler seg parallelt. «Grønn» 1977. Da hun på et tidspunkt omsider fikk midler til å digitalisere de åpen tilgang er et system der biblioteket deponerer artikkelen din i gamle dataene, kunne han ikke lenger finne papirstablene, de måtte et arkiv, mens «gull» åpen tilgang betyr at forfatteren betaler. Begge ha blitt kastet da han flyttet sist. systemer har sine fordeler og ulemper. – Forlagene mener at arkivene undergraver det abonnementsba- serte systemet, og det er en konflikt om hva som er den rette lengden 5 Forskningsdata som i tiden fremover produseres innenfor EUs store rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, skal som hovedregel være åpne for å sikre gjenbruk og vitenskapelig fremskritt. 6 Regjeringen kunngjorde nylig et mål om at innen 2024 skal alle norske Kunnskapsdepartementet arbeider med en handlingsplan for vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjen- forskningsdata som skal være ferdig i 2017. gelige.

forskerforum 10 • 2017 • side 26 på en sperrefrist for når en artikkel kan gjøres tilgjengelig i arkivet. På i åpne universitetsarkiv – men ikke minst fant de rundt 80 prosent på den andre siden har du problemer med gull-systemet. Røvertidsskrif- Sci-Hub. De folka er effektive! ter ser en mulighet til raske penger, og lurer uerfarne forskere til å Sci-Hub er den mest kjente nettsiden for ulovlig deling av vitenska- publisere uten ordentlig fagfellevurdering. Et annet problem handler pelige artikler, såkalt «svart» åpen tilgang. om evnen til å betale publiseringsgebyr. Forkjempere for åpen tilgang – Det er så klart ulovlig, men når jeg snakker med forskere, sier de snakker høyt om likhet og tilgang for lesere, men en av bieffektene av ofte noe sånt som «Ja, jeg vet at det er ulovlig, men ikke si noe». De et gull-system er ulik tilgang for forfattere. vil bare ha tilgang. Tenopir deltok nylig i et prosjekt finansiert av The Mellon Foun- Situasjonen er blitt sammenlignet med den musikkbransjen sto dation, som undersøkte hva som ville skje om gull-åpen tilgang ble overfor da Napster og andre fildelingstjenester truet forretningsmo- gjennomført, og pengene som nå dekker abonnementet, i stedet gikk dellen deres, før mer brukervennlige lovlige nedlastings- og strøm- til å betale forfattergebyrene. metjenester ble tvunget fram. – Vi fant ut at de store forskningsuniversitetene ville ende med å – Det er der vi er nå med forlagsvirksomheten. De må agere politi subsidiere tilgang for mange andre. Harvard har så mange forfattere og slå ned på folk, og det er både dyrt og et mareritt for omdømmet. at det ville bli dyrt for dem, mens det ville bli billigere for et lite uni- Åpen tilgang vil løse mange av de problemene. versitet med færre forfattere, og de ville få tilgang til mer materiale. Hun presiserer også at Sci-Hub «ikke er så edelt som det kan framstå.» Uansett hva du gjør, vil det være vinnere og tapere. – De laget det systemet ved å hacke folks passord, og de som driver biblioteksystemene, er veldig bekymret for hva annet de kan gjøre med Det siste året har Tenopir vært gjesteforsker ved Hanken-universitetet de passordene. Så dette handler om mer enn at «all kunnskap skal i Helsinki, som er verdensledende på å spore åpen tilgang. I dag eksis- være tilgjengelig for verden». n terer det grønne og gylne systemet side ved side, og prosentandelen av åpent tilgjengelige artikler og publikasjoner har vokst dramatisk, men er fortsatt en liten del av verdens samlede publikasjoner. Men det er ikke hele bildet. – Det er naturlig for forskere å sam- – En veldig interessant undersøkelse ble presentert sist jeg var arbeide, og de omfavner den teknologien på den store bibliotekkonferansen i Charleston. Forskerne så på en tilfeldig samling artikler fra kvalitetstidsskrifter og undersøkte hvilke som støtter atferden deres. som var åpent tilgjengelige. De fant noen på Google Scholar, og noen

forskerforum 10 • 2017 • side 27 Feltrapport | Hvordan arbeider forskere, og hva finner de ut? Feltrapport er Forskerforums faste reportasje fra forskningsmiljøer.

Alle skal med Hva gir gode velferdstjenester? Nå deltar brukerne selv som medforskere for å finne bedre svar.

av Siri Lindstad

h – Vi medforskerne er en sammensatt gjeng, der noen også er fra pårørendesiden. Det er fint, sier Helga Jerven. Foto: Erik Norrud

forskerforum 10 • 2017 • side 28 FOTO: ØYSTEIN NORDÅS - – Et prosjekt om brukermedvirkning i har vi et prosjekt i pro- og på en måte – Ja, I forskningsprosjektet er det først og fremst Intervjuene utføres av en forsker og en erfa- sin med medforskerne, at tenker Vi – ferdstjenester, med brukermedvirkning i med brukermedvirkning ferdstjenester, jeg lettere for å sette meg inn i andre, lignende jeg lettere for å sette meg inn i andre, lignende gruppers behov og utfordringer. Bruker på flere nivåer – Disse sju medforskerne har alle erfaringer og som brukere av tjenesteapparatet i helse- utarbei- omsorgssektoren. De har vært med og og er med gjort intervjuer, det intervjuguider, analyserer innkomne data, og skal være med og formidle funnene våre. Og ja, de får lønn sier Askheim. for det de gjør, vel­­ forskningen …? sjektet, der vi også ønsker å kartlegge hvordan medforskerne har opplevd prosessen. Det ni- handler om brukermedvirkning på flere de føler at ut hvorvidt å finne ønsker Vi våer. de har hatt innflytelse i prosjektets ulike deler, vi spør i hvil- Og at de har blitt tatt på alvor. fra ken grad de opplever at deres erfaringer i for eksempel intervjuene har blitt inkludert funnene som presenteres. ansatte innen velferdstjenestene som inter vjues, men også brukerrepresentanter. I tillegg vjues, men også brukerrepresentanter. er det gjort en observasjonsstudie av ulike tje- nestetiltak for de tre målgruppene. medforsker i fellesskap. i eller spørsmål, andre stille vil ringsbakgrunn, alle fall formulere spørsmål på en annen måte, - Ole Petter Askheim, professor Ole Petter – Selv om du har med med har du om – Selv maktulikheter blir borte. medforskere, betyr ikke det at at det betyr ikke medforskere, forskerforum 10 • 2017 • side 29 • 2017 • side 10 forskerforum arbeidsforumet av funksjonshemmedes – Det betyr at jeg har erfaring i å analysere av de andre medforskerne har på sin Flere i aktiv vært har Jeg savne. jeg kan Det – Medforskerne – sju i alt – er rekruttert Medforskerne jobber i er en av dem. Hun Jerven Helga hadde tidligere vært på et jobbintervju – Jeg master i forvaltningsinfor har hun en Selv matikk. jeg skriver til prosjektet, blir funn. Rapporten sett som en akademisk oppgave for meg. Sånn mister man kanskje litt av den brukeren jeg egentlig skulle være. side solid organisasjonserfaring. ulike organisasjoner på andre felt, men aldri i er brukererfaring som funk- FFO. Det jeg har, sjonshemmet med en muskelsykdom. Men jeg tror at som del av en minoritetsgruppe har funksjonshemmede og personer med psykiske funksjonshemmede og personer med psykiske de at brukerne opplever grad hvilken I lidelser. selv får bestemme over for eksempel boforhold og hverdagens rutiner? - gjennom ulike brukerorganisasjoner – Funk sjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), ­ Sam - helse og Pensjo Mental organisasjoner (Safo), nistforbundet. og mo- dag som førstekonsulent i Kommunal- 2014 har derniseringsdepartementet. Siden hun også hatt en deltidsjobb som medforsker, akkurat hun hvor hun har representert FFO. At var litt tilfeldig. ble medforsker, i organi- Folk for muskelsyke. hos Foreningen - sasjonen tipset meg senere om denne mulig heten til å bli medforsker. - Fra Høgskolen i Innlandet: prosjektleder Ole Petter prosjektleder Høgskolen i Innlandet: Fra Jan Andersen. Ingrid Guldvik, Askheim (bildet), Karen Christensen, Universitetet i Bergen: Fra Synnøve Fluge. work – from policy to practice Making user participation og ansatte i velferdstjenesten, intervjuer med ledere samt brukerrepresentanter

u ser det i utlysninger fra blant annet Forskningsrådet. I økende grad stiller man krav til at brukere skal involveres i prosjekter innenfor velferds- forskning, for eksempel i bru- Making user participation work – user Making

Nylig arrangerte Høgskolen i Innlandet Nylig arrangerte Høgskolen Men så er det også et nedenfra-og-opp-per så er det også Men – Det er et krav om demokratisering, at – Kravene kommer fra flere hold, både – Kravene kommer fra flere hold, både Det forteller Ole Petter Askheim, professor Askheim, Ole Petter forteller Det

praksis, i dette tilfellet for tre grupper: eldre, praksis, i dette tilfellet for tre grupper: på hvordan denne medvirkningen ivaretas i tjenester. Som en viktig del av dette ser de Som tjenester. toren uttrykkes i utformingen av politikk og målet om brukermedvirkning i velferdssek- . Her ser man på hvordan from policy to practice. Her prosjektet brukerrepresentanter som medforskere, i som medforskere, brukerrepresentanter Selv jobber Askheim nå for første gang med Selv Sju medforskere duksjon i forskning. flere høgskolemiljøer med en bok om sampro- på. Til våren kommer Askheim og kollegaer fra på. Til overrasket over at hele 130 deltakere meldte seg en konferanse om medforskning, og ble selv har merket noen endring i livskvalitet. forsket og forsket på dem, uten at de dermed Mange grupper har nok opplevd at det har blitt Mange og være med på å legge premisser for denne. og være med på å legge selv skal få være med i forskningsprosessen spektiv i dette, sier Askheim. på, de som det tradisjonelt har blitt forsket opp mot ambisjonen om økt innovasjon. ker om anvendt forskning, som gjerne knyttes ker om anvendt forskning, som gjerne knyttes - «treffsikker». Dette gjelder særlig når vi snak heve kvaliteten på forskningen, gjøre den mer heve kvaliteten på forskningen, gjøre den mer vilgende myndigheters side, handler det om å vilgende myndigheters side, handler det om - ovenfra og nedenfra. Ovenfra, det vil si fra be Høgskolen i Innlandet. Høgskolen ved Avdeling for pedagogikk og sosialfag ved ved Avdeling den bedre. Det kalles samproduksjon. det forskes på, deltar aktivt i forskningen, blir det forskes på, deltar aktivt i forskningen, blir forskere. En tenker at om brukerne av tjenester kerpaneler, referansegrupper, eller som med- referansegrupper, kerpaneler,

Prosjekt: Materiale: y: brukerrepresentanter verktø Uunnværlig orskere: F D Feltrapport

enn forskerne. De vil kanskje også tolke sva- rene man får, på en annen måte, sier Askheim. – Det kan virke som om mange – Må være lojale til dataene tjenesteytere gjemmer seg bak I prosjektet er forskerne nå i gang med å analy- sere innkomne data. brukermedvirkning på hverdagslige ting. – Hva om dere og medforskerne ikke er enige i analysene? Helga Jerven, medforsker – Det har ikke vært et problem så langt, sier Askheim. – Forskerne gjør grovarbeidet, og så samles nisasjoner er så tett på forskningen, hvordan ende opp med en velferdsforskning som ikke vi alle og diskuterer det vi har av funn. I all klarer man å skille forskning og politikk? lenger er fri og uavhengig? hovedsak har medforskerne støttet opp under – Både forskerne og medforskerne må jo – Jeg tror ikke det er noe problem forelø- de hovedfunnene vi har. være lojale til de dataene som kommer inn. Det pig. Hvis vi ser på all velferdsforskningen som – Snakker dere ikke nå ned deres egen har vært enkelttilfeller der vi opplever at med- gjøres, er det ennå slik at brukerinvolvering i kompetanse som forskere når dere gir medfor- forskerne har beveget seg i grenselandet over prosjektene bare finner sted i et fåtall av dem. skerne en så framtredende rolle? mot interessepolitikk, i den forstand at de har – Hadde det beste vært om forskerne selv – Nei, jeg vil ikke misforstås i den retning kommet med kommentarer eller råd til infor- hadde erfaringer for eksempel som brukere av at de kunne gått inn og gjort en analyse på mantene. Men også interesseorganisasjonene velferdstjenester? samme måte som en forsker gjør. Men de er jo interesserte i at det som kommer ut av pro- – Det finnes eksempler på slike forskere. kunne kanskje ha kommentert tettere under- sjektet, er forskning av god kvalitet som de så Samtidig synes jeg det blir problematisk om veis, med utgangspunkt i de erfaringene de kan bruke i sitt arbeid i etterkant, sier Askheim. du bare skal kunne forske på noe du har erfa- sitter igjen med etter intervjuene. – Kan ønsket fra interesseorganisasjoner ring med selv, at du må være funksjonshem- – Men når representanter fra interesseorga- om involvering bli et problematisk krav? Kan vi met, tilhøre en urbefolkningsgruppe, være kvinne eller hva det måtte være. Det blir for trangt for meg.

Idyllisering Askheim er mer bekymret for at det kan gå andre veien, at alt snakket om samproduksjon kan bli idylliserende. – Du ser det i de ulike offentlige dokumen- tene om dette. De tar i liten grad høyde for spenninger og maktproblematikk knyttet til en slik tenkning. For det er klart: Selv om du har med medforskere, betyr ikke det at maktulik- heter blir borte. Ofte trekkes brukerrepresen- tanter inn i prosjekter først etter at skissene med problemstillinger og design er bestemt. Dermed må de delta på prosjektenes premis- ser, slik de er utformet av forskerne. I så måte er det lett å se paralleller til hvor- dan mange brukere opplever velferdstjenester, skal vi tro Helga Jerven. – Det kan virke som om mange tjeneste- ytere gjemmer seg bak brukermedvirkning på hverdagslige ting, som at unge voksne i et bofellesskap får være med og bestemme hva de skal ha til middag. Men så mangler de valg- frihet på et høyere plan. De kan for eksempel ikke velge bolig selv, eller hvem de ønsker å bo med. Slike ting blir gjerne bestemt av andre forhold, for eksempel ressursene i kommu- nen, og av de ansatte. Medforskerne kan hele tiden minne for- skerne på brukernes perspektiv når de ser på velferdstjenester, sier Jerven. – Forskerne selv bestreber seg gjerne på å presentere funn veldig nøytralt og objektivt. For oss medforskere kan det derimot være vik- tig å peke på velferdstjenester vi ser som fak- tisk ikke fungerer, eller som ikke ville ha blitt h – En medforsker kan ikke representere alle i en gruppe, men kan ha en annen stemme godtatt om de rettet seg mot «vanlige» folk. Vi enn den vi forskere har, sier Ole Petter Askheim. Foto: Øystein Nordås er nok sånn sett mer politiske, sier Jerven. n

forskerforum 10 • 2017 • side 30 TILBAKEBLIKK

Ester kommer alltid tilbake

«En havlærskilpadde heises inn i Zoologisk museum med kran.» Slik heter det i arkivteksten til disse bil- dene, som tilhører Museum for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo. Bildene er tatt i 1958 ved Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. Teksten forteller videre at «skilpadden kom til museet etter at den hadde havnet i garnet hos fiskere utenfor Vesterålen. Museet tok imot den fordi man hadde liten kjennskap til havskilpadder i norsk farvann». Opplysningene om personene på det ene bildet er mangelfulle, men mannen til høyre som tar imot skil- padden, er Lennart Blomberg, som fra slutten av 1950-årene jobbet som pre- parant ved Zoologisk museum. Nr. 6 fra venstre er Edvard Barth, som ifølge Norsk biografisk leksikon var zoolog, ornitolog og konservator. Mannen helt til venstre er, med forbehold, Leif Reinhardt Natvig, ifølge samme kilde entomolog («insektviter») og konser- vator ved museet. Arkivteksten opplyser at avstøpnin- gen av skilpadden ble døpt Ester fordi den ble støpt i polyester, og at «den henger fortsatt i utstillingen (2008)». Hva med i 2017? I dag heter det sammenslåtte museet på Tøyen Natur- historisk museum, og Forskerforum spør Tore Oldeide Elgvin, kommunikasjons- rådgiver ved museet. Han forteller at skilpadden fortsatt er en del av den zoologiske utstillingen i Colletts hus, og at kallenavnet Ester fortsatt er kjent blant noen av kollegene. De geologiske og zoologiske utstil- lingene er for tida stengt på grunn av oppussing, «men Ester vil komme sterkt tilbake», skriver han, og forsetter: «I tillegg til å være en del av de faste zoologiske utstillingene, kommer vi til å stille ut en avstøp- ning av hodet til Ester i den nye evolusjonsutstillingen vår «Livets tre – en utstilling om hvor du kommer fra», som åpner 12. januar.»

Fotograf: ukjent

forskerforum 10 • 2017 • side 31 HJERNETRIM FOTO: FRP

STATISTISK SENTRALBYRÅ TID ETTER STORTINGSVALET JOL IGJEN a) Kven gjekk i november av som a) I kva for hundreår lanserte a) Dette er den nye leiaren a) Kva for jolesong med tekst av direktør i SSB? pave Gregor XIII den av Stortingets utdannings- Marie Wexelsen og melodi av b) Til kva for avdeling ønskte gregorianske kalenderen, som og forskingskomité – Peder Knudsen vart først utgitt denne direktøren å omplassere utgjorde ei forbetring av den kva er namnet? som «Barnets julesang»? rundt 25 SSB-tilsette som før julianske? b) Kva for parti fekk 6,0 prosent b) Kva for dato er luciadagen eller hadde vore i forskingsavde- av stemmene ved valet? lussimesse? linga? c) Kven er einaste representant frå Miljøpartiet Dei Grøne på det nye Stortinget? d) Kven er ny statssekretær i Helse- og omsorgsdeparte- mentet?

b) Kva heiter romanverket der vi blant anna møter Marcel, Swann og Odette? c) Kva for svensk by er blitt kjend c) Kva for 58 år gammal sam- c) Kva for minister er sjef for Jus- over heile verda for sin enorme funnsøkonom har saman med tervesenet, og kan såleis kallast jolebukk i halm, som trass Birger Strøm forfatta rapporten landets «tidsminister»? ei rekke tiltak nesten kvart Betydningen for demografi og d) Kva år sprang det første einaste år blir brend ned? makroøkonomi av innvandring mennesket 100 meter på under e) Kva ministerpost hadde den d) «When you wish upon a star» mot 2100, som nyleg vart 10 sekund – i godkjend vind, nye forsvarsministeren Frank blir i Norden ofte brukt som publisert? og med automatisk tidtaking? Bakke-Jensen (H) tidlegare? ein jolesong. Kva for Dis­ney- d) Cirka tre av fem tilsette i SSB (Margin: 2 år) film stammar songen frå? jobbar i Oslo. Kor held resten e) Dersom du tek eit fly til e) I norrøn tid var jol, eller jola- til? Helsinki frå Gardermoen kl. blót, ein offerfest halden den e) Kva er det SSB reknar ut kvar 16.00, og flyturen tek nitti 12. januar, som også er markert månad, som ofte blir brukt minutt – kva er klokka når du på primstaven. Men kva vart i samband med måling av landar? sjølve denne dagen kalla? inflasjonen i økonomien?

SVAR:

e) 18.30

EU-minister)

d) 1968

e) e) e) Midtvinterdagen Europaminister (eller EØS- og og EØS- (eller Europaminister Konsumprisindeksen

Mæland)

d) d)

d) Pinocchio Line Miriam Sandberg (Frp) Sandberg Miriam Line

Kongsvinger c) Næringsministeren (Monica (Monica Næringsministeren

c) c) c) Gävle Une Aina Bastholm Aina Une

Erling Holmøy Erling Marcel Proust) Marcel

b) b) b) b) 13. desember 13. Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk (av (av tid tapte den av sporet På Til statistikkavdelinga Til

a) a) a) a) «Jeg er så glad hver julekveld» hver glad så er «Jeg Roy Steffensen (Frp) Steffensen Roy 1500-talet (1582) (1582) 1500-talet Christine Meyer Christine

ETTER STORTINGSVALET ETTER JUL IGJEN JUL TID STATISTISK SENTRALBYRÅ STATISTISK

forskerforum 10 • 2017 • side 32 10 KJAPPE FOTO: CHRISTIAN TVIBERG Siteringer:

STATISTISKE AVVIK

«Det er omtrent den samme utmattede følelsen KAREN DISEN vi sitter igjen med (…), Medlemsnummer i Forskerforbundet: 30200059 som etter den høyspente Stilling: høgskolelektor i tegning og komposisjon, Kunsthøgskolen i Oslo slutten på La Traviata eller Utdanning: diplom fra Kunst- og håndverksskolen, avdeling metall splattertragedien Lucia di Karrieremål: Jeg har den eneste jobben i Norges land jeg vil ha. Lammermoor.» Hvem i SSB-saken som fyller rollen som den prostituerte Violetta eller Å tegne er å se den sinnssyke drapskvinnen Lucia, – Hva jobber du med akkurat nå? – Hva skal til for å bli en god kunne ha vært i Kina eller Japan – sier Morgenbladets kommentator – Jeg holder på å klargjøre for ­underviser i tegning? fødelandet til Yanagi Soetsu. Maria Reinertsen klokelig ingen- en Erasmus+-utveksling. Elina – Man må øve seg i å memorere ting om. Zunde kommer fra Riga på man- det visuelle språket, dekode alle – Om du måtte ha valgt deg et dag og skal undervise i aktteg- bilder og sitt eget blikk for visuelle annet fagfelt, hva ville du ha falt ning. Dessuten er jeg ansvarlig fenomen. ned på da? «Da det gikk opp for Frp at for en bok om tegning som jeg – Jeg ville ha undervist i form. venter på å få gitt ut. – Hva er tabu i ditt arbeid? I gamle dager skilte vi mellom [Meyer] slett ikke ville gå – Jeg er uten tabu. Tabuene og mange typer formfag. Klassisk med på å farge det [SSB] – Hvor tenker du best? konvensjonene kan brukes og modelèr, eksperimentell form, mørkeblått, at det fortsatt – Med blyanten i hånden og når løses opp. Vi skal ut i det ukjente. rom og volum. finnes Høyre-folk med et jeg går. I studio må jeg jobbe som avslappet forhold til migra- et svin, tenkningen skjer før jeg – Hva karakteriserer kontor­ – Hvilket tiltak ville du ha gjennom- kommer dit. plassen din? ført om du var kunnskapsminister? sjon, var det i realiteten – Rot. Mange hauger og huske- – Jeg ville ha økt antallet formings- game over.» – Hva er den viktigste boken i ditt lapper på et lite bord med en da- timer i barne- og grunnskolen, for å Endelig en konspirasjonsteori akademiske liv? tamaskin. lære folk å tegne og å se i ung alder. venstresiden kan tro på, ført i – Den danske oversettelsen av es- Jeg ville dessuten ha gitt midler til pennen av Dagsavisens kommen- saysamlingen Forunderlige skønhed­ – Om du kunne ha tilbrakt et år å innføre et eget ph.d.-program på tator Hege Ulstein. – vandring i japansk hverdagskunst ved en annen institusjon hvor Kunsthøgskolen i Oslo. som Yanagi Soetsu opp-­ rinnelig som helst i verden, hva ville du ha skrev i 1937, spesielt essayet om valgt da? – Hva vil du lese mer om i ornamentets vesen. Av komposi- – Det har jeg aldri tenkt på, da ­Forskerforum? «Det finnes grunner til sjonsaspektene er det ornamentene jeg har det som plommen i egget. – Jeg liker å lese om sterke og be- både å tro og å håpe at det og de rytmiske komposisjonene Det er spennende å være et sted skjedne fagkvinner. Damene må er Jensen som forteller som er mine kjerneområder. hvor det er en helt annen kultur støtte hverandre. og et språk jeg ikke kjenner, slik at sannheten. Men den sta- jeg må kommunisere visuelt. Det ✒✒Av Julie Brundtland tistiske sannsynligheten Løvseth for at det forholder seg motsatt, er stor nok til at PhD Comics Stortinget må grave helt til bunns i denne saken.» Mens en mer samlende redaktør i Minerva Nils Augsust Andresen lanserer konspirasjonsteorien alle kan tro på: Noen lyver.

forskerforum 10 • 2017 • side 33 BØKER

Kjemisk fritt for Om hvordan Norden ble opplyst pølsevev Artig og velskrevet om mat på Interessant nybrottsarbeid om den historiske kampen molekylnivå. for opplysning i en bok som best leses baklengs.

elt nylig brukte en stor- å tenke at boken hadde vært tjent med å være redi- Anu Hopia og Erik Fooladi tingspolitiker på høyresi- gert i tematiske bolker, gjerne med en overordnet Kjemi på kjøkkenet den ordet «forskning» som innledning eller oppsummering for hver bolk. For Humanist forlag, 2017 skjellsord i en debatt om bortsett fra en løst definert «tekstanalytisk» frem- 207 sider disiplin i skolen i den nor- gangsmåte er det enkelt å kritisere boken for å Veil. pris: kr 369 ske, offentlige kringkaste- mangle en samlende teoretisk tråd. Da blir til gjen- ren NRK. Med dette talende gjeld bokens mest positive overraskelse det sterkt ennesket har en medfødt øyeblikket friskt i minnet, akkompagnert av floske- kritiske etterordet til svenske Sverker Sörlin. Han Mtrang til å vite, sa Aristoteles Hlen om at hvis man ikke lærer av historien, er man går hardt til verks og kritiserer tekstsamlingen for en gang for lenge siden, og i dag dømt til å gjenta den, føles det relevant og betime- nettopp å mangle en samlende idé, et felles sett uttrykkes dette blant annet i idea- lig å lese en bok om naturvitenskapens plass i of- med fremgangsmåter og spørsmål i møte med de lene om grunnforskning, i tanken fentlighetens historie i Norge og Norden for øvrig. sprikende tematikkene. Han foreslår også frem- om at det å oppnå ny innsikt, har Boken tar for seg fire år- gangsmåter som burde vært tatt en verdi i seg selv. Nå faller nok hundrer, fra 1600-tallet til vår i bruk i større grad, og antyder ikke alle de eksperimentene vi tid, og er redigert av Merete hvordan arbeidet bør viderefø- blir introdusert for i boka Kjemi Roos, professor i historie ved res under en større horisont av på kjøkkenet, innenfor en grunn- Høgskolen i Sørøst-Norge, og «kunnskapshistorie». Men han forskningskategori, til det er de Johan Tønnesson, professor i påpeker ikke minst at den nær- for løse i snippen, men at det er sakprosaforskning ved Univer- værende tekstsamlingen er et et stort vitebegjær som ligger til sitetet i Oslo. De fleste bidrags- pionerarbeid. Da jeg leste dette grunn, det er ganske sikkert. «Slikt yterne, som dekker hele Norden etterordet, ble jeg glad. Redaktø- pirrer nysgjerrigheten», kan vi lese foruten Island, har en fot i hu- rene viser med dette en genuin flere steder. Ganske sikkert er det maniora, selv om noen også har vitenskapelig holdning: God også at det kommer noen nye inn- naturfaglig bakgrunn. Mest plass forskning skal problematisere sikter ut av det. Hvorfor skal nys- får 1800-tallet, da moderne vi- seg selv og generere nye spørs- gjerrigheten ved å utforske ikke tenskap satte inn nådestøtet mot mål, og det gjør denne samlin- gjelde like mye på kjøkkenet som «de ældre Tiders Vildfarelser og gen så visst. Jeg ble også litt sur, i romfart, spør de to forfatterne. Ja, Fordomme» (et sitat fra naturvi- for etterordet er så godt skrevet og ikke minst hvis det kan resul- teren, biskopen og folkeopplyse- at en anmeldelse av boken nær- tere i noe så livgivende som et par ren Johan Ernst Gunnerus). mest virker unødvendig. Mitt nye matretter. Merete Roos og Minst handler det om «vår tid», råd: Leser du etterordet først, Forfatterne Anu Hopia og Erik Johan Tønnesson (red.) som forordet lover. Kildemateri- får du mye mer ut av resten av Fooladi kaller seg selv for to ma- Sann opplysning? alet er ikke så mye vitenskape- tekstene. torienterte kjemikere. Ved hjelp Naturvitenskap i nordiske lige skrifter som populærvitenska- Så hva har jeg lært av denne av en kokk og et smakspanel av offentligheter gjennom pelige bøker, tids­­skrifter, avi­ser, boken? For det første at kamp varierende størrelse, ofte studen- fire århundrer reklametek­ster og møterefera- om kunnskap har helt ideolo- ter som de inviterer til works- Cappelen Damm Akademisk, ter – det vi kanskje kan kalle of- giske og realpolitiske konse- hops, noen ganger i Norge, andre 2017, 544 sider fentlige derivater av den «egent- kvenser, som for eksempel når ganger i Finland, bringer de oss Veil. pris: kr 499 lige» vitenskapen. Boken har et kartene over Sverige/Norge med på en nysgjerrig utforskning «tekstanalytisk» premiss, det vil skulle tegnes før og etter unio- av spisekartet. Og det er faktisk at tekstene leses i lys av de kulturelle og intellektu- nen med Sverige i 1814: «Nye kart måtte tegnes, nye ganske gøy. En grunn til det, og elle strømningene i tekstenes samtid og tar mål av mentale kart måtte fremkalles.» Like gjennomgå- seg til å stille «spørsmål som kan belyse hvordan ende er kampen mellom progressive intellektuelle naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet krefter som tror at et opplyst folk utvikler samfunnet vårt». til det bedre, og kristen-konservative politiske ideo- Med et utgangspunkt i Kants definisjon av logier som er redd kunnskap skal ødelegge etablerte opplysning som «menneskets utgang fra dets selv- samfunnsstrukturer. I en fotnote i et kapittel om forskyldte umyndighet» («Hva er opplysning?») er «O-faget» blir vi minnet om at det ikke er mer enn boken et kjærkomment bidrag til å forstå det his- 30 år siden Kirke- og undervisningsdepartementet, toriske forholdet mellom kunnskap, viten og sam- under statsråd Kjell Magne Bondevik i Willochs funn i Norden. Boken favner vidt, men også ujevnt. regjering, mente at «[s]kolen må opplyse om at Kapitler om geologi og geografi, kropp og medisin det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder har høyest frekvens. Den midterste delen av boken menneskehetens historie, og at det ikke behøver å består av fire kapitler som tar for seg naturviten- være noe motsetningsforhold mellom naturviten- skapelig folkeopplysning i Norge, Sverige, Dan- skapelige teorier og Bibelens lære om skapelsen». mark og Finland, med ankerfeste midt på 1800-tal- At kampen for folkeopplysning er et pågående let. Kun to av bidragene kan vel sies å handle om prosjekt, er også tydelig når en annen norsk, folke- vår tid – kapitlene om «kunnskapsbasert medisin» valgt stortingspolitiker på høyresiden kan si: «Min og «O-fagssyndromet». Boken er ordnet historie- sunne fornuft gjør det vanskelig å tro at klima- kronologisk, vi begynner på 1600-tallet og ender på endringene er menneskeskapte.» 2000-tallet, men underveis i lesingen tar jeg meg i av Kjetil Vikene

forskerforum 10 • 2017 • side 34 her kan vi igjen bringe inn Aris- Fra 1900-tallet går det unna, toteles, er at de fleste har en god Et utskudd også i Rabbens historie. Han veks- NYE BØKER del erfaring med det å lage mat, på to hjul ler uanstrengt gir i fortellingen, AV FORSKERE så vi vet ofte hva som skal til, vi Bli med på en opplevelsesrik tur bremser opp for artige detaljer, vet at noe er tilfelle. Men skal vi gjennom norsk sykkelhistorie! men holder fast ved to hovedfor- følge kunnskapsidealet til Aristo- tellinger: på den ene siden den Lotte Hedeager teles, så gjelder det også å kunne Magne Brekke Rabben norske sykkelproduksjonen, på Arkeologi. Kort fortalt si hvorfor noe er tilfelle, og det er Sykkelens historie i Norge den andre siden sykkelens omdis- Pax, 2017 her det blir morsomt, synes jeg, Museumsforlaget, 2017 kuterte plass i trafikken. 168 sider og jeg vil tro det blir like morsomt 271 sider Norge har hatt over 300 syk- Veil. pris: kr 299 for enhver som har det samme Veil. pris: kr 306 kelprodusenter og flere enn 1300 dårlige utgangspunktet som jeg, ulike sykkelmerker gjennom his- oka gir et raskt sveip over de for endelig lærer jeg hva det er torien. I løpet av 1950-tallet erobrer Barkeologiske hovedperiodene som gjør at for eksempel poteter imidlertid Øglænd-konsernet 90 og menneskehetens utvikling. Vi blir myke når de ligger i kokende prosent av markedet, og DBS-­ får innblikk i fagets egen histo- vann, eller hvorfor det tar lengre sykler som Apache og Kombi er i rikk, i grunnleggende teknikker tid å ovnssteke enn å koke dem. dag norske designikoner. Rabben og klassifikasjoner og i de ulike Vi blir fraktet ned på molekylnivå, forteller edruelig om suksessfa- tolkningsretningene som finnes. og lærer om slike ting som enzy- brikken i Sandnes, forfatterens Her finnes også veiledning i opp- mer og proteiner og stivelseskorn. egen hjemby, men diskusjonen om gaveskriving og en ordliste med For eksempel lærer vi at pasta er sykkelfabrikkens eventuelle sam­ de viktigste fagbegrepene. Boka er «stivelsespartikler fanget i et pro- arbeid med okkupasjonsmakten tilpasset arkeologistudenter. Hede- teinnettverk». under krigen framstår mest som et ager er professor ved Institutt for Noen av eksperimentene i boka pliktløp. Uansett: I januar 2000 blir arkeologi, konservering og historie utfordrer det oppleste og vedtatte. den siste norskproduserte rammen ved Universitetet i Oslo. Kanskje skal ikke kjøttet være rom- sendt fra Øglænds fabrikker. Asias temperert før det legges i panna li- industri har vunnet. Anne Spurkland kevel, og kanskje skal fisken helst Hvor syklistene skulle gjøre av Immun legges i kald panne ved steking? seg, har vært diskutert helt siden Spartacus, 2017 Hva enn utfallet på dette blir, og ngenting ligger til rette for at de første hestene ble skremt på 416 sider om det egentlig har noe særlig å INorge skal bli en sykkelnasjon, 1800-tallet. En skulle tro at flere Veil. pris: kr 399 si, har det uansett vært interessant her vi tråkker oss mellom bakkar tiår med diskusjoner om sykling å følge diskusjonen og forklarin- og berg, i snø og sterke vindkast. på fortau var utmattende lesning, vert minutt utkjempes en gene på hva det er som skjer, ja, Så er da også sykkelens norske men Rabben holder bra driv. Han Hkamp på liv og død mellom det er nettopp i det moroa ligger, historie en beretning om lange trekker oversiktlige linjer fra oss og mikrobene – disse små ve- mener jeg, å lære om hva som for motbakker, møteulykker og punk- 1930-tallets forslag om egne syk- senene som vi ikke kan se med det eksempel skjer under steking, terte visjoner. kelstier og fram til dagens velfor- blotte øyet, men som finnes overalt baking og koking, eller bare å få Historiker Magne Brekke Rab- mulerte, men ennå temmelig ta- rundt oss og i oss. Med utgangs- beskjed om hvordan «molekylene ben tråkker seg vidt og bredt gjen- fatte transportplaner, der syklene punkt i pasienthistorier, egne opp- lirker ionene fra hverandre». Det nom to hundre år, uten å velte. i praksis gang på gang skvises ut levelser og forskningshistorie teg- er jo alltid hyggelig å komme mer Han disponerer stoffet i vel gjen- til siden. ner immunolog Spurkland et bilde på innsiden av noe man godt kan nomtenkte kapitler og evner slik å Hvordan er det nå – sykler av kroppens forsvarsverk. Hun er like. Også når det gjelder pølser. fortelle om sykkelen fra en rekke Thor Hushovd til butikken? Rab- professor i medisin ved Univer- På kjeminivå gjelder nemlig ikke innfallsvinkler, uten at historien ben spør i en sving, men vet nok sitetet i Oslo og forsker innenfor Bismarcks velkjente utsagn, for vingler. Han lar det hele begynne ikke selv svaret. Det er likevel autoimmune sykdommer. hva er galt med å vite at en pølse i 1817, da den tyske baronen Karl hans evne til å se de ulike men- inneholder suspensjoner, emul- Drais lanserer en løpemaskin, neskene på sykkelsetet som fasci- Astrid Skjerven og Janne sjoner og geleer? en innretning med to hjul, styre nerer aller mest ved historien han Reitan (red.) Så dette er en bok jeg gjerne og sete, men uten pedaler. Først forteller. Først var det friskuser, Design for a Sustainable Culture. anbefaler. Forfatterne kan ikke femti år senere kan man lese som Wilhelm Henie, Sonias far, Perspectives, Practices and bare sin kjemi, de kan også en god annonser i franske aviser for en som ledet an, der de tråkket ut Education del mathistorie, og viktigst av alt, «pédale vélocipède». av byene og ut på landet. Etter Routledge, 2017 de skriver på en forbilledlig måte. Herfra trår Rabben seg sakte hvert fikk de følge av stadig flere 240 sider Alt er forklart enkelt og godt, og gjennom de neste tiårene, for slik grupper av mennesker – kvinner, Veil. pris: 105 £ ikke vet jeg om det skyldes em- å få med seg all tankevirksomhe- arbeidere, barn, miljøvernere, net, at man som kjent både kan ten som ligger bak den tilsynela- turister, konkurranseryttere og oka presenterer et hittil lite ut­ bli glad og takknemlig av litt god tende enkle konstruksjonen en Brelett-damer med god tid. For Bforsket tema: relasjonen mel- mat, men i hvert fall er det slik en helt alminnelig sykkel er basert sykkelens historie er ikke bare en lom design, kultur og bærekraft. vennlig tone i språket her. Det, i på. For størrelsen på både fram- fortelling om tohjulingen som et Den inneholder teoretiske artikler, tillegg til at hvert kapittel har ri- og bakhjul, utforming av styre evig utskudd i biltrafikken. Den er historikk og konkrete eksempler kelig med friske illustrasjoner, og bremser, dekk fylt med luft, også en historie om kollisjoner sy- på designprofesjonens rolle og be- bidrar til at boka glir rett ned. kjedets plassering og pedalenes klister imellom, alt etter tid, sted tydningen av læring og opplysning. feste er alle finesser som må prø- og sykkeltype. Det er med andre Skjerven er professor ved Institutt av Aasne Jordheim ves ut før vi står der rundt 1890 ord ikke rart at sykkelhjelmen i år for produktdesign, og Reitan er og holder i «sikkerhetssykkelen», feirer tretti år i Norge. førsteamanuensis ved Institutt for en gjenkjennelig stamfar til våre estetiske fag, begge ved Høgskolen dagers sykler. av Siri Lindstad i Oslo og Akershus.

forskerforum 10 • 2017 • side 35 KRONIKK

KRONIKK & Styrk den akademiske friheten! DEBATT En ny UNESCO-anbefaling understreker forskeres frihet og ansvar. Den

bør alle forskere gjøre seg kjent med, skriver Hans Morten Haugen. Send debattinnlegg og kronikkforslag til [email protected]. Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med mangfoldet av etiske retningslinjer for Forskningspolitisk seminar i november samme mellomrom. Honorar for trykte kronikker: forskning, inklusive debatten om lovre- år: 10 prosent har blitt truet med disiplinære tiltak kr 2000. Maks lengde på debattinnlegg: gulering (se Forskningsetikk nr. 2/17, s. som følge av interne ytringer ved institusjonen. 7000 tegn med mellomrom, men kortere 18–19), er det verdt å merke seg at FNs innlegg har større sjanse for å bli organisasjon for utdanning, vitenskap, Alle forskere? trykket. Debattinnlegg kultur og kommunikasjon (UNESCO) FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og honoreres ikke. i november reviderte – og forbedret – kulturelle rettigheter anerkjenner i artikkel 15.3 sin anbefaling om forskere. «frihet som er uunnværlig for vitenskapelig IEn anbefaling har en sterk status i UNESCO, forskning». I forslaget til en ny grunnlovsbe- streker at det skal tas hensyn til «gjeldende ret- og ved å vektlegge «prinsipper og normer for in- stemmelse – fremmet av representanter for tigheter». I denne sammenheng er det relevant ternasjonal regulering av et bestemt spørsmål» seks av de (da) sju partiene på Stortinget (Do- at 1997-anbefalingen i punkt 12 understreker snakker vi i realiteten om en erklæring. FNs ver- kument 12:31 (2011–2012)) – var formuleringen «særlig beskyttelse som følger av nasjonal og denserklæring om menneskerettigheter (1948) «forskningens frihet». Selv om forslaget ikke internasjonal lov om opphavsrett». og FNs urfolkserklæring (2007) er eksempler fikk ¾ flertall, er det viktig at forslaget vekt- 2017-anbefalingen understreker i punkt 18 d på erklæringer med stor betydning. legger at den særlige friheten skal gjelde alle en «passende balanse mellom immaterialretts- Den opprinnelige anbefaling­en, vedtatt i forskere, og ikke bare dem som arbeider ved beskyttelse og åpen tilgang». Det er tydelig fra 1974, hadde svakheter, som reflekterer tiden den høyere utdanningsinstitusjoner. konteksten at det er genrøveri (eng. biopiracy: ble skrevet i. Eksempelvis het det i punkt 4 (ut- Utgangspunktet er forskningens sannhetssø- det å tilegne seg genressurser uten forhånds- drag): «Hver medlemsstat bør […] styre vitenska- ken, som er det sentrale formål for forskningen. samtykke og avtale om utbyttedeling) og aner- pelig forskning og utviklingsarbeid for å oppnå Denne må ikke komme under press, uansett om kjennelse av såkalt tradisjonell kunnskap (stadig nasjonale mål, samtidig som det er tilstrekkelig man er ansatt ved en forskningsinstitusjon eller hyppigere omtalt som «indigenous innovation») plass til vitenskapen i seg selv.» en høyere utdanningsinstitusjon.­ En slik forstå- som er fokuset. Samtidig kan formuleringen le- Selv om ingen er uenig i at vi- else av akademisk frihet brukes ses som en oppfordring om å sikre åpen tilgang tenskapen skal fremme det felles også i Rapporten. også der opphavsrettsbeskyttelse kunne inne- gode, åpner en slik formulering Nettopp derfor, og fordi 1974- bære begrensninger på slik tilgang. for forskning i visse ideologiers anbefalingen gir svakere indi- Et annet punkt om åpen tilgang (27 f) om- tjeneste. viduell beskyttelse enn 1997- taler ikke opphavsrett overhodet. Det er derfor anbefalingen, var det på høy tid rimelig å lese 2017-anbefalingen som en klar 1997-anbefalingen at det kom en tekst som under- støtte til åpen tilgang. UNESCO har også en 1997-anbe- streker frihet for forskere, noe faling om status for lærerpersona- vi har fått med 2017- anbefalin- Patentering let ved høyere utdanningsinstitu- gen. Ti nøkkelområder er løftet Patentering omtales, som moment i en ytelses­ sjoner. Definisjonen av akademisk fram i et eget vedlegg til 2017- vurdering av den enkelte ansatte (punkt 34) og i frihet i punkt 27 inneholder fire anbefalingen. forbindelse med plikten til å sikre den enkeltes elementer: av Hans Morten 2017-anbefalingen er ingen immaterialrettigheter (punkt 37), et punkt hvor • gjennomføre forskning, noe Haugen, revisjon, men en helt ny tekst. også opphavsrett inngår. Ved å bruke uttrykket som må inkludere frihet i valg dr.jur. og professor i En rekke organisasjoner, som «deres» gis en forståelse av at det som er opp- av emner, teorier og metoder internasjonal diakoni, ICSU og International Social funnet som del av et ansettelsesforhold, tilhører • formidle og publisere forsk­ VID vitenskapelige Science Council, har deltatt. oppfinneren. Mange stater har en lov om ar- nings­resultater, noe som krever høgskole, studiested 2017-anbefalingen utvider per- beidstakeroppfinnelser, deriblant Norge, hvor det uhindret tilgang til all litteratur Diakonhjemmet spektivet til å omfatte forskning heter i § 4 at «arbeidsgiveren [kan] kreve retten og til internett, understreket i og ikke bare forskere. til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg». punkt 11 Som jeg har vist i artikkelen «Akademisk • uttrykke seg om institusjonen eller systemet Akademisk frihet og tilrettelegging frihet og akademisk ansvar: Nordiske perspek- der de jobber, frihet fra institusjonell sensur Mens 2017-anbefalingen ikke eksplisitt viser tiver» (Retfærd 1/2013), skiller Norge seg fra de • delta i profesjonelle eller representative aka- til definisjonen av akademisk frihet, under- andre nordiske land ved at loven i § 6 gir den en- demiske organer, som tydeliggjort i punktene strekes i punkt 10 at nasjonale myndigheter kelte ansatte «ved universiteter og høgskoler […] 13 og 14 skal utvise «den ytterste respekt for «autonomi rett til å publisere oppfinnelsen dersom arbeids- 2014-prinsippene om vitenskapens univers- og forskningsfrihet som er uunnværlig for giveren ble varslet». Etter den norske patentlo- alitet og faglige frihet, vedtatt av International vitenskapelig framgang». ven innebærer publisering at nyhetskravet ikke Council for Science (ICSU), utdyper denne de- Punkt 11 understreker ulike former for mo- oppfylles, og dermed vil grunnlaget for patent finisjonen. ralsk og materiell støtte til forskere, særlig i et bortfalle. Unntaksbestemmelsen i arbeidstaker- For Norges del fortjener punkt 2 og 3 over tidlig kvalifiseringsløp. Uttrykket «rimelig grad oppfinnelsesloven gir ansatte ved norske høyere oppmerksomhet. Forskerforbundets Skriftserie av sikkerhet» for ansettelser gir imidlertid ikke læresteder en frihet som ikke finnes i de andre nr. 1/2017, Akademisk frihet under press («Rappor- spesielt sterke føringer. nordiske land. Det er påfallende at arbeidstaker- ten») løfter fram som ett av problemene krav om oppfinnelser ikke er drøftet i 2017-anbefalingen. publisering i visse type kanaler. Problemet med Åpen tilgang og opphavsrett institusjonell sensur kom fram i undersøkelsen Tilgang til forskningsresultater understrekes på Institusjonell autonomi Terence Karran gjennomførte i 2015 i samarbeid ulike måter i 2017-anbefalingen, også formidling Heller ikke institusjonell autonomi er tydeliggjort­ med Forskerforbundet, og som ble presentert på til allmennheten, samtidig som punkt 16 under- i 2017-anbefalingen. Mens 1997- anbefaling­ene

forskerforum 10 • 2017 • side 36 GJESTESKRIBENTEN

understreker institusjonell autonomi,­ noe som også inngår i universitets- og høgsko- leloven § 1-5 (2), er vekten i 2017-anbefalin- Med tavle og kritt gen snarere forholdet mellom nasjonale tiltak og individuell frihet. Formuleringen i punkt 14 om «nødvendig og ordentlig [«proper»] uavhengighet for utdannere og e kveldene du blir studerte samfunnsøkonomi utdanningsinstitusjoner» er det nærmeste sittende litt for lenge grunn- og mellomfag. Jeg vi kommer omtale av institusjonell auto- Doppe, kaster sjelden fulgte forelesninger og noterte nomi. noe fornuftig av seg. Men det flittig. Etterpå renskrev jeg Selv om det er riktig at en forskningsinsti- finnes unntak. Jeg hadde en forelesningsnotatene og laget tusjon ikke har krav på samme autonomi slik søndagskveld i begyn- meg en regel om at jeg ikke som en utdanningsinstitusjon, er det uheldig nelsen av november. Helt skulle gå fra lesesalen før at UNESCO lot anledningen gå fra seg til å tilfeldig ble jeg sittende og se jeg hadde forstått alt som understreke viktigheten av autonomi for alle på et TV-program med Einar var gjennomgått på dagens institusjoner som arbeider med forskning. Rasmussen – best kjent som forelesning. Karaktermessig Tilbøyeligheten til å utsette institusjonene en av verdens fremste padlere fungerte det helt utmerket. for politisk press er i vår del av verden mest på 70-tallet. Rasmussen er en Men nå skal det være synlig i ungarske myndigheters forsøk på å svært populær realfagslærer omvendt. Den siste trenden stenge Central European University. på en videregående skole. Han jeg har fanget opp, er «flipped kan vise til oppsiktsvekkende classroom», eller «omvendt av Oddveig Storstad, Forskeres ansvar gode resultater på de eksame- undervisning» på norsk. Det førsteamanuensis ved Til sist er det relevant å peke på hvordan ner elevene avlegger, og det vil si at studentene har sett en Høyskolen Kristiania, forskeres ansvar vektlegges i 2017-anbefa- uten å ha adoptert en eneste videoforelesning før de møter Trondheim lingen. Punkt 10 understreker at forskere av de pedagogiske trendene opp til undervisningen, som ivaretar sitt forskeroppdrag i tråd med sam- som har kommet og gått de ikke er undervisning, men funnets krav. Formuleringen er «respect siste tiårene. Han sverger til ulike former for gruppearbeid Jeg opplevde også stor public accountability», en formulering tavleundervisning, gir elevene og oppgaveløsning. Tanken gjenkjennelse i John Peter som kan være valgt fordi de ulike nasjo- tilbud om ekstraundervisning er selvsagt at tiden man Colletts tekst «Taushetens nale systemene for å ivareta forsknings­ i langfriminuttene og mener tradisjonelt har brukt til ansikter» i forrige nummer etikk er såpass ulike. Likevel er det uklart strengt tatt at elevene ikke undervisning, skal brukes til å av Forskerforum, hvor han hvem som dekkes av begrepet «public», trenger å lese pensum. veilede studentene i oppga- beskriver hvordan daffe og hvordan «accountability» rent faktisk Ifølge Einar Rasmussen er veløsning. studenter påvirker foreleseren skal utøves, gitt at kjernen i definisjonen det for mye «støy» i pensum- Jeg forventer aldri at stu- negativt. Jeg spurte en gruppe er eksternt satte standarder, med mulighet bøkene, og hans jobb blir å dentene skal ha lest pensum av mine studenter hva det var for sanksjoner dersom standardene ikke rydde bort støyen for elevene, før de møter til forelesning. som karakteriserte de gode etterleves. slik at de lettere når inn til Jeg er til og med usikker på foreleserne. Engasjement Ansvar knyttes til å fremme fred (punkt kjernen. Dra ut det de må for- om det er hensiktsmessig er det som oppsummerer 5), respektere urfolk og lokalsamfunn, kom­ stå for å kunne beherske faget. at de har gjort det. Min svarene deres. Med andre pensere bruk av kunnskap (punkt 16), be- Kan du det grunnleggende, jobb – tenker jeg – er å lose ord: Uengasjerte studenter og skytte særlig sårbare mennesker (punkt 18), er det greit å bevege seg studentene gjennom pensum. uengasjerte forelesere gir ikke og ha bevissthet om virkninger på framti- videre. Gjerne på egen hånd. Gi dem forståelse for begreper god undervisning og derfor dige generasjoner (punkt 19). Dette er rime- Det var noe i Rasmussen sin de møter i pensum, trekke ut heller ikke god læring. lige krav. pedagogikkfilosofi som var hovedlinjene i stoffet og po- Personlig har jeg hatt umiddelbart gjenkjennelig fra engtere hva som er nødvendig mange gode lærere fra Oppfølging egen erfaring. å kunne for å forstå dagens barneskole til universitet – de 1997-anbefalingen overvåkes av en egen I likhet med Einar tekst. Jeg bruker mye tid på å har vært engasjerte, dyktige komite, CEART, som i 2009 behandlet en Rasmussen er jeg dyslektiker, finne gode eksempler som let- formidlere med stor faglig klage fra Dansk Magisterforening (DM), For- og jeg har flere ganger sett ter forståelsen. På den måten kunnskap. Jeg er dem stor skerforbundets søsterorganisasjon, over at påstanden om at dyslektikere søker jeg å gi dem knagger å takk skyldig. Uten unntak har universitetsloven undergravde akademisk finner sin egen måte å lære hekte pensum på, når de – de brukt tavle og kritt. Kanskje frihet. CEART fant grunn til bekymring på. Personlig leste jeg knapt formodentlig – setter seg ned er det ikke nye pedagogiske og anbefalte «dialog». På møtet i 2012 vur- en eneste pensumbok da jeg og leser på egen hånd. trender vi skal jakte på, men derte CEART utfallet av denne dialogen, engasjerte formidlere som og viste til en «continued dissatisfaction of virkelig er motivert ut fra the DM». Rapportene fra CEART sendes til «Jeg forventer aldri at ønsket om å lære bort? Men alle medlemsstatene. her uttaler jeg meg på tynt Under 2017-anbefalingen foreslås ikke studentene skal ha lest pensum grunnlag – jeg har ikke et noe tilsvarende klageorgan, bare statusrap- eneste studiepoeng i pedago- porter hvert fjerde år om gjennomførin- før de møter til forelesning.» gikk, kun min egen erfarings- gen, som skal presenteres for UNESCOs baserte kunnskap. generalkonferanse, første gang i 2021. Likevel må 2017-anbefalingen ikke bare bli et anliggende for statene, men også gjøres Gjesteskribentene skriver kjent i forskningsinstitusjonene. sant og subjektivt om forskning. De faste gjestene er John Peter Collett, Guðrún Jónsdóttir, Oddveig Storstad og Lorenz Khazaleh. DEBATT

Upresise tall om likestilling Likestilling i akademia er et viktig mål, men det tjener ikke saken å bygge argumentene på et upresist statistisk grunnlag, skriver Silje Bringsrud Fekjær.

KJØNNSBALANSE: Debatten om derrepresentert, men bare i svak kjønnsbalanse i toppstillinger i grad. Mens kvinnene utgjorde ca. akademia er viktig, og derfor må av Silje Bringsrud Fekjær, professor, Senter for 31 prosent av doktorandene rundt vi også ta utgangspunkt i riktig ­profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus den tiden dagens professorer dis- tallgrunnlag. Ingvil Hellstrand puterte, utgjør de 28 prosent av og Marit Aure presenterer resul- dagens professorer. Disse tallene tater fra BALANSE-prosjektet om gir inntrykk av en langt svakere kjønn og opprykk i akademia i være unntaket og ikke regelen. len var langt lavere. Dette poenget underrepresentasjon enn hvis en kronikk i Forskerforum nr. NIFUs doktorgradsstatistikk viser har vært tydelig presentert for man sammenligner kvinneande- 9/2017. Et sentralt poeng i kro- at i 2016 var kvinnene igjen i forskere fra BALANSE-prosjektet len blant dagens professorer med nikken er at «kjønnsbalansen knapt mindretall (48 prosent), før, senest av Svein Sundby ved kvinneandelen blant dagens sti- kommer ikke av seg selv når slik de har vært de ti siste årene. Havforskningsinstituttet i hans pendiater. det bare er nok kvinner å ta av». Det eneste unntaket er 2014, hvor kronikk i På Høyden tidligere i Hellstrand og Aures argument er fordelingen var 50/50. år. Hellstrand og Aures kronikk at fordi kvinner i dag er i flertall Hovedpoenget mitt er ikke å viser imidlertid at det fremdeles «Det er fremdeles blant doktorandene og i mindre- diskutere små forskjeller i prosen- er dagens stipendiater som er oftere kvinnene som tall blant professorene, kan vi ikke ter, men at det er lite dekning for å BALANSE-forskernes foretrukne fortsette å tro at årsaken til at det si at det er klart flere kvinner blant sammenligningsgrunnlag. går hjem før klokka er få kvinnelige professorer, er at dagens doktorander. Dette blir ek- Nøyaktig når norske profes- fire for å hente i det er få kvinner i den gruppen stra interessant fordi Hellstrand sorer disputerte, finnes det ikke professorene rekrutteres fra. Skal og Aure omtaler en kvinneandel publiserte tall for, og blant dagens barnehagen.» vi vurdere betydningen av en på 53 prosent som klart flere, mens professorer vil det også være en demografisk forklaring på kvin- en mannsandel på 57 prosent del som aldri har disputert. Men Det er fortsatt mulig at kvin- ners underrepresentasjon, må vi i neste avsnitt blir omtalt som vi vet at gjennomsnittsprofesso- nene i de akademiske kohortene imidlertid gi presise anslag for tilnærmet kjønnsbalanse (kjønns- ren er 57 år (Database for statis- som dagens professorer er rekrut- hvilke doktorandkohorter dagens fordelingen blant stipendiatene tikk om høgre utdanning). NIFUs tert fra, ble systematisk forskjells- professorer faktisk er rekruttert ved UiS). Hva som fortolkes som statistikk viser at medianalderen behandlet, slik at de falt fra alle- fra. Dagens professorer er ikke klart flertall, og hva som fortolkes for doktorander i den aktuelle pe- rede før disputas, eller at de har rekruttert fra de kohortene som som tilnærmet kjønnsbalanse, ser rioden (ca. 1989–2011) har ligget jobbet hardere for å ta igjen for utgjør dagens stipendiater, og altså ut til å avhenge av hvilket stabilt rundt 35 år. Ut fra det kan ulempene ved å være kvinne. Det kvinnene er heller ikke i klart fler- kjønn som er i flertall. vi anslå at det er 22 år siden den betyr i tilfelle at den relativt svake tall blant dagens doktorander. gjennomsnittlige professoren dis- underrepresentasjonen ikke viser «Gammelt» mindretall puterte. Det betyr at dagens pro- hvor lang veien til professortitte- Doktorander: Ikke klart kvinne- Det viktigste problemet er imid- fessorer er rekruttert fra kohorter len egentlig har vært for denne flertall lertid at dagens andel kvinnelige hvor kvinnene utgjorde om lag 31 generasjonen kvinnelige akade- Hellstrand og Aures utgangs- professorer blir sammenlignet prosent av doktorandene (1995, mikere. Men hvis halvparten av punkt er at kvinnene er i flertall med kvinneandelen blant dagens tall fra NIFUs doktorgradsstatis- dagens professorer hadde vært blant dem som disputerer. Dette stipendiater. De som er professo- tikk). 28 prosent av dagens pro- kvinner, burde vi stilt spørsmål belegger de med å vise til kvin- rer i dag, er naturligvis ikke re- fessorer er kvinner (Database for ved om mennene i de akademiske neandelen blant doktorandene, kruttert blant dem som er stipen- statistikk om høgre utdanning). kohortene som disputerte sam- som ganske riktig var 53 prosent i diater i dag. Som alle vet, tar det Hellstrand og Aure anslår at kvin- tidig med dagens professorer, 2015. Hellstrand og Aure unnlater tid å bli professor. De som er pro- neandelen blant professorer er 25 hadde blitt systematisk diskrimi- imidlertid å nevne at kvinnefler- fessorer i dag, er dermed rekrut- prosent, igjen et litt upresist tall nert i sine forsøk på å få opprykk tallet i 2015 foreløpig ser ut til å tert fra kohorter hvor kvinneande- som bidrar til å gi inntrykk av at til professor. kvinnene er sterkt underrepresen- tert. Fire mulige forklaringer «De som er professorer i dag, er naturligvis Litt forenklet kan det være fire Svak underrepresentasjon mulige forklaringer på hvorfor ikke rekruttert blant dem som er stipendi- Når vi tar utgangspunkt i doktor- kvinner fremdeles er i mindre- ater i dag.» andkohortene som dagens profes- tall blant professorene. Det kan sorer mest trolig er rekruttert fra, skyldes demografiske forhold: at ser vi at kvinner fremdeles er un- kvinner var i mindretall blant de

forskerforum 10 • 2017 • side 38 DEBATT

akademiske kohortene dagens professorer er rekruttert fra. Det Kjønnsbalanse og alternative fakta kan skyldes forhold i akademia som systematisk gir kvinner BALANSE-programmet underslår at forskerrekrutter, kvinner som menn, ikke ulemper, som diskriminering kan tre inn i en toppstilling uten lengre tids kvalifisering, skriver Svein Sundby. eller at kvinner blir pålagt mer undervisning og administrasjon. Det kan skyldes at kvinner er KJØNNSBALANSE: Forsknings- foregikk. Og videre: Økningen i mindre motivert for opprykk og programmet BALANSE (2013– andelen av kvinnelige forskere Av Svein Sundby, derfor gjør mindre strategiske 2022), samt gjennomføringen av i toppstillinger gjennom de sei- forsker valg og legger ned mindre inn- programmet fram til «midtveise- neste årene har fortsatt å øke sats. Eller det kan skyldes at valueringen» nå i november 2017, i tilnærmet samme takt som kvinnene fremdeles tar mer av kommer stadig skjevere ut. økningen i andelen av kvinnelige ansvaret hjemme og derfor får Det begynte med at program- forskerrekrutter i det tidligere søkelse som bryter alle regler om mindre muligheter til å satse på mets målsetting tendensiøst tar sammen­lignbare tidsrommet. tilfeldig utvalg. jobben. Etter mitt syn er det for utgangspunkt i ikke-dokumenterte BALANSE skal utvikle en «verk­ I Forskerforum 29. oktober tidlig å konkludere sikkert om påstander som ved nærmere ana- tøykasse» for å håndtere «den be- 2017 presenterer Ingvil Hellstrand, betydningen av hver av disse fak- lyse viser seg å være direkte urik- merkelsesverdige lave andelen av UiS, og Marit Aure, UiT, liknende torene. Denne gjennomgangen tige. Kort beskrevet betegner BA- kvinner i toppstillinger». Program- data for Universitetet i Stavanger av tallgrunnlaget har vist at det LANSE dagens andel av kvinnelige met er i ferd med å sette kuren som Brandser og Sümer presen- er for enkelt å avfeie demografi- forskere i toppstillinger (professor/ foran diagnosen. terte for bergensmiljøet. Denne argumentet fordi vi per i dag har forsker 1183) (som er ca. 25–30 pro- rapporten er kommentert og mange kvinnelige stipendiater. sent) i forhold til dagens andel av – Ta en time-out kritisert i detalj av professor Silje kvinnelige forskerrekrutter (som er Og rapportene i programmet fort­ Bringsrud Fekjær, HiOA, her i Fordelingen på hjemmebane ca. 65 prosent) som et «fall» i andel setter å speile de samme alterna- samme utgave av Forskerforum. Forskningsresultater blant annet kvinner mot toppstillinger. tive faktaene som konklusjoner BALANSE-programmet har fra BALANSE-prosjektet og Vabø av deres forskningsarbeid. Un- nett­opp gjennomgått en midtveis­ et al.s NIFU-rapport fra 2012 Demografiens tyngdelov dertegnende påpekte dette i en evaluering uten at kritikken i de gir oss noen indikatorer om Programmet underslår det grunn- kritikk i På Høyden i mai 2017 av nevnte prosjektene er tatt opp, årsakene. Et sentralt funn er at leggende faktum at forskerrekrut- rapporten «Farefull vei mot top- men også uten at det er særlig arbeidsfordelingen på hjemme- ter, kvinner som menn, ikke kan pen. Kjønnsbalanse i forskning mye å evaluere – ifølge den ene bane fremdeles har betydning. tre inn i en toppstilling før etter og forskningsledelse ved forsk­ personen som har stått for midt- Dette mønsteret kjenner vi igjen et lengre tidsrom med kvalifi- nings- og utdanningsinstitusjoner veisevalueringen. Jeg oppfordrer blant annet fra Sigtona Hal- serende arbeid; noen før, noen i Bergen» av Gry Brandser og Forskningsrådet til en time-out rynjos forskning på andre høyt seinere, men i gjennomsnitt etter Sevil Sümer (Rapport Nr. 32016, for BALANSE for å bringe 158 utdannede grupper, som viser omtrent 20 år. Deretter sitter de Rokkansenteret, Uni Research). I millioner-kroners-programmet på at kvinnene i utgangspunktet fleste i denne toppstillingen til denne rapporten ble det dessuten rett spor de siste årene av leveti- har like høye ambisjoner som pensjonsalder. Den gjennomsnit­ gjennomført en intervju-under- den fram til 2022. mennene, men at ambisjonene tlige alderen for en forsker i og mulighetene endres når de toppstilling er ca. 55–57 år, og får barn. At arbeidsfordelingen dermed er aldersforskjellen på i hjemmet har betydning, inne- en gjennomsnittlig doktorgrads- bærer ikke at dette er et indivi- student og en gjennomsnittlig duelt problem med individuelle professor nærmere 30 år. Dette løsninger. At kvinner tar mer er «demografiens tyngdelov». Ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder av ansvaret for barna, har frem- Derfor kan ikke dagens andel av er det ledig en til to fast(e) 100 % stilling(er) som deles strukturelle og samfunns- kvinnelige forskere i toppstillin- messige årsaker og løsninger. ger sammenlignes med dagens Når høyskolene og universite- andel av kvinnelige forskerrekrut- Professor/dosent/førsteamanuensis i tene skal utforme tiltak for å ter. De må rimeligvis sammenlig- arbeidslivskunnskap bedre kjønnsbalansen, bør de nes med andelen av kvinnelige imidlertid være oppmerksomme forskerrekrutter i det tidsrommet Arbeidssted er for tiden Campus Grimstad. på at underrepresentasjonen av da de selv var rekrutter. Da blir kvinnelige professorer også ser det også klart at «aksiomet» i Arbeidslivet er i sterk endring, og Handelshøyskolen ønsker ut til å skyldes forhold som høy- programplanen er uriktig: «Norge å styrke kompetansen relatert til framtidens organisering og skolene og universitetene ikke ligger på verdenstoppen når det prosesser i arbeidslivet, der blant annet arbeidsorganisering og teknologi sees i tettere sammenheng. kan gjøre så mye med: at det gjelder likestilling, men allikevel var færre kvinner i de kohortene er andelen kvinner i akademiske Søker må beherske et skandinavisk språk, samt engelsk skrift- dagens professorer ble rekruttert toppstillinger bemerkelsesverdig lig og muntlig. I tråd med Norges Forskningsråds Balansepros- fra, og at det fremdeles oftere lav.» Det viktigste grunnlaget for jekt, jobber Universitetet i Agder målrettet for å øke andelen er kvinnene som går hjem før programmet faller da vekk. Det kvinner i professorstillinger. Kvinner oppfordres derfor spesielt klokka fire for å hente i barneha- viser seg nemlig at andelen kvin- til å søke. gen. Likestilling i akademia er et nelige forskere i toppstillinger er viktig mål, men det tjener ikke like høy som andelen kvinnelige Søknadsfrist 11.12.2017 saken å bygge argumentene på forskerrekrutter på det tidspunk- For fullstendig annonsetekst se: www.uia.no/ledige-stillinger et upresist statistisk grunnlag. tet som doktorgradsdisputasen

forskerforum 10 • 2017 • side 39 DEBATT INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET

bedre. La meg ta et par eksempler. (samlebåndsprinsippet) økte ef- Da HiST og NTNUs kvalitetssys- fektiviteten. De som har utformet Fusjonshysteriet tem skulle evalueres av Nokut i NTNUs administrative systemer, 2013, var jeg involvert som del av virker dessverre ikke å ha fått med Etter NTNU-fusjonen føler man seg studiekvalitetsutvalget ved HiST. seg at denne typen organisering HiST hadde åpenbart jobbet godt passer svært dårlig i kunnskaps- satt ti år tilbake i tid. med kvalitetssystemet, og fikk organisasjoner, og generelt i or- strålende skussmål av Nokut. ganisasjoner hvor mer komplekse NTNU fikk i samme runde tom- oppgaver skal løses. Heldigvis har melen ned for sitt kvalitetssys- jeg ikke så mye innsikt i hvor mye av Jon Olaf Olaussen, professor ved tem. Til min overraskelse ser jeg prakk de administrativt ansatte er NTNU Handelshøyskolen likevel ingen spor av HiSTs gamle utsatt for, men gjennomgangs­ system i NTNUs kvalitetssystem melodien er at man føler seg satt etter fusjonen. ti år tilbake i tid. Samtidig skal en BYRÅKRATI: Fusjonshysteriet som mye enklere, systemene bedre Stor var også overraskelsen nå med færre ressurser løse opp- preger offentlig sektor, bærer og byråkratiet mindre (vi klaget over at vi i NTNU-systemet måtte gavene på mer tungvinte måter. preg av at for mange leker øko- selvfølgelig likevel). Administra- tilbake til refusjonsblokk når vi nomer. Med det mener jeg at sjonen satt nært oss faglige og skal handle inn ting og tang. Det det virker som nær sagt alle er hadde kapasitet til å hjelpe oss er nesten så man forventer å få svært opptatt av stordriftsforde- med stort og smått i hverdagen. I krav om å betale med sjekk, lønna «E-post er ikke bra ler, men ingen ser ut til å ha hørt forbindelse med fusjonen hadde i lønningspose, og at eksamens- nok, heller ikke faks om stordriftsulemper. Dersom jeg et svakt håp om at NTNU så besvarelsene skal fakses over en sparer noen prosenter, men sitt snitt til å få røsket opp i sen- til eksamenskontoret. Apropos eller brevduer tydelig- samtidig leverer dårligere kvalitet, drektige rutiner og gamle, utda- eksamen så har vi her et annet vis, de skal leveres i har en da nådd målet? terte, tungvinte systemer. Det var snurrig eksempel på NTNUs (står nok veldig naivt. for teknisk-naturvitenskapelige, papirform.» Sendrektige rutiner bare nevner det) uovertrufne di- Som tidligere NTNU-ansatt var Lønn i lønningspose gitaliseringsnivå. Våre adminis- det en positiv overraskelse å Mitt håp var delvis begrunnet i at trativt ansatte må i sensurtiden Mangel på fleksibilitet få jobb ved HiST (Høgskolen i det fantes en del ting som tydet på egenhendig gå opp til det sentrale For oss faglige er overgangen anta- Sør-Trøndelag) i 2008. Alt var at HiST objektivt sett ble drevet eksamenskontoret med sensurlis- gelig enklere enn for de adminis- tene. E-post er ikke bra nok, heller trativt ansatte. Likevel er det også ikke faks eller brevduer tydeligvis, her en overgang til mer tungvinte de skal leveres i papirform. Når en og mindre fleksible løsninger jobber så tungvint, er det ikke rart som preger overgangsvinduet. La ting tar tid. meg bare ta et eksempel. I gamle HiST måtte emnebeskrivelsen for Saker blir hengende neste år legges inn på våren året Generelt kan en si at i gamle HiST før forelesningen startet. Det vil si Ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder hadde de administrativt ansatte at om jeg skulle forandre et fag jeg er det ledig en fast 100 % stilling som mulighet til å gjøre mange ulike foreleser våren 2018, måtte end- oppgaver, de var generalister. ringen kommet inn i studiepla- Professor/dosent/førsteamanuensis/ I NTNU har man spesialister nen senest våren (mai) 2017. Dette etter Adam Smiths gamle knap- opplevde vi som lite hensiktsmes- førstelektor i organisasjonsteori penålfabrikk-eksempel. Alle har sig og som en hemsko i fagutvik- og ledelse en bestemt oppgave å utføre, og lingen. Som kjent er det gjerne heller ikke rettigheter og tilgan- like før faget skal foreleses at en Arbeidssted er for tiden Campus Grimstad. ger i systemene til å gjøre annet virkelig er motivert og inspirert til enn denne tilmålte oppgaven. å forbedre faget. Samtidig kan det Stillingen er knyttet til organisasjonsteori og ledelse med vekt Resultatet er et hierarkisk saksbe- ha dukket opp nye læringsverktøy på organisasjonsutvikling, personalledelse og HMS. Arbeid- handlingssystem hvor saker blir eller nytt pensum som faktisk kre- slivet er i sterk endring, og Handelshøyskolen ønsker å styrke hengende fordi de «lenger ned» ver andre læringsmål og metoder, kompetansen relatert til framtidens organisering og prosesser i systemet, de som faktisk gjør for eksempel større eller mindre i arbeidslivet. jobben, ikke har rettigheter til å grad av obligatorisk innlevering. ferdigbehandle sakene. Med færre Med NTNU ble dette enda verre. Søker må ha god kjennskap til norsk arbeidsliv med dens reg- rettigheter følger mindre ansvars- Skulle jeg forandret emnebeskri- uleringer. følelse for at sakene faktisk blir velse og krav i faget som foreleses Undervisningsspråket er norsk/skandinavisk. ferdigbehandlet, og dermed ender våren 2018, måtte jeg ha bestemt man opp med et svært sendrektig meg for dette senest i november I tråd med Norges Forskningsråds Balanseprosjekt, jobber byråkratisk system. 2016! I en «digital verden» på et Universitetet i Agder målrettet for å øke andelen kvinner i pro- De fleste skjønner at det er teknisk-naturvitenskapelig uni- fessorstillinger. Kvinner oppfordres derfor spesielt til å søke. mer effektivt at flest mulig saker versitet er denne «fleksibiliteten» ferdigbehandles så «langt nede» i i beste fall oppsiktsvekkende. Søknadsfrist 11.12.2017 systemet som mulig. Adam Smith For fullstendig annonsetekst se: www.uia.no/ledige-stillinger viste at ved å dele opp produksjo- nen i mange små operasjoner

forskerforum 10 • 2017 • side 40 INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

Kampen om talentene: PechaKucha-turné Fakta om – Vil trenge flere forskere høsten 2017 Forskerforbundet • Forskerforbundet er landets – Vår tid skriker etter smarte folk som vil Forskerforbundet arrangerer PechaKucha- største og ledende fag- og inte- vie livet sitt til kunnskap. Vi må gjøre mer kveld på Hamar tirsdag 28. november resseorganisasjon for ansatte for å tiltrekke oss og beholde de beste hodene og i Stavanger 12. desember. Målet med i forskning, høyere utdanning innenfor forskning, sa kunnskapsminister en PechaKucha-kveld er å gi publikum og kunnskapsformidling. Henrik Asheim på Forskningspolitisk semi- mange engasjerende foredrag på kort tid. • Forskerforbundet har 21 500 nar 14. november. En fullsatt sal på Hotel Arrangementene er gratis og åpne for alle og få vervepoeng som kan tas ut i form av medlemmer og er tilsluttet Bristol i Oslo hørte kunnskapsministeren interesserte. PechaKucha-turneen arrange- gavekort. Jo flere du verver jo mer får du Unio – hovedorganisasjonen innlede om regjeringens politikk for forsker- res som ledd i Forskerforbundets kampanje i vervepremie: 500,- for ett nytt medlem, for universitets- og høyskole­ rekruttering. Asheim tok blant annet til orde Hjernekraftverk. 1 500,- for to, og deretter 500,- for hvert utdannede. for at flere forskere måtte få faste stillinger. PechaKucha er en underholdende presen­ ekstra medlem du verver. • Forskerforbundet arbeider for – Den nye loven om statens ansatte tasjonsform hvor foredragsholderen har 6 På Min side finner du oversikt over dine høyere lønn og bedre arbeids- som ble vedtatt før sommeren, innebærer minutter og 40 sekunder på å presentere et vervinger og din poengsaldo. Vervekontoen vilkår for medlemmene. en innstramming. Jeg forventer at institu- prosjekt, og bruker 20 bilder og illustrasjoner gjøres opp 31. desember, og da får du tilsendt sjonene i større grad ansetter fast, også når til å utdype foredraget. På våre tidligere ar- et Visa gavekort med opptjent beløp. Kurs og seminarer finansieringen er ekstern, sa Asheim. rangementer har det blitt holdt foredrag om Forskerforbundet arrangerer Forskerforbundets leder Petter Aas- alt fra aloe vera-plantens hemmeligheter til følgende tillitsvalgtkurs i januar lestad åpnet seminaret med å vise noen sammenhengen mellom magneter, metallrør Boliglån fra 1,99 % i 2018: utviklingstrekk i norsk forskerrekruttering. og usynlighetskapper. Storebrand bank • 10.–11. januar: Kurs i stress- – Økte studenttall og stor aldersavgang mestring Bruk medlemsfordelene! Gjennom Unios blant de ansatte, gjør at vi vil trenge flere • 16.–17. januar: Kurs i presen- avtale med Storebrand bank kan Forsker- dyktige forskere og undervisere i årene tasjonsteknikk og retorikk forbundets medlemmer få boliglån til 1,99 foran oss. Samtidig tyder undersøkelser • 18. januar: Kurs i administra- % rente uavhengig av lånebeløp, inntil 70 på at færre vil bli forskere. Det gir grunn tivt lokallagsarbeid % av boligens verdi. til bekymring, sa Petter Aaslestad. • 23.–24. januar: Sektorsemi- • Avtalen omfatter medlemmer, student- nar for statlige og private medlemmer og ansatte i Unios med- høgskoler lemsforbund. Styrk kvaliteten – fjern • 29.–31. januar: Grunn­ • Du kan låne inntil 85 % av boligens verdi opplæring i lov- og avtaleverk i administrasjonskuttet til en svært god rente. statlig sektor – Dere forventer tettere oppfølging av stu- • Beste rente på 1,99 % er uavhengig av Program og påmeldingsinfor- dentene og mer og bedre forskning. Forslaget Kontingentsatser 2018 lånebeløp, inntil 70 % av boligens verdi. masjon blir lagt ut på forsker­ om nok et omfattende administrasjonskutt Disse kontingentsatsene gjelder for med- • Det er ingen etableringsgebyr første gang forbundet.no/kurs. står i veien for disse målene, sa Forskerfor- lemskap i Forskerforbundet i 2018: du tar opp lån, så lenge lånet er innenfor bundets leder Petter Aaslestad til Stortingets • Ordinært medlemskap – 462 kr/mnd. 70 % av boligens verdi. Verv en student Utdannings- og forskningskomite under den • Stipendiatmedlemskap – 251 kr./mnd. • Renta gjelder både boliglån og lån til Verv et studentmedlem i åpne høringen om statsbudsjettet for 2018. • Obligatorisk medlemsforsikring – 154 fritidsbolig. Han ba komiteen om å gå mot forsla- kr./mnd. november og desember 2017 og get om det fjerde administrasjonskuttet på • Studentmedlemskap – gratis få 200,- for hvert studentmedlem like mange år. – Samlet sett har adminis- En fullstendig oversikt over kontingent- du verver! Alle medlemmer som trasjonskuttene nå vokst seg til 835 milli- satser finner du på forskerforbundet.no/ Statsbudsjettet for 2018 verver ett nytt studentmedlem til oner kroner. Et så betydelig kutt rammer kontingent. På Stortinget foregår budsjettforhandlinge- Forskerforbundet i 2017 er i tillegg kjernevirksomheten ved institusjonene ne for fullt, og Forskerforbundet har deltatt med i trekningen av vervepremier. – forskning og undervisning. på høringer og levert skriftlige innspill til Du får ett lodd per verving. Hoved­ Kampanje: Ekstra tre av komiteene. Vi har møtt Nærings- premien er en iPad Air 2. vervepremie ut året komiteen, Familie- og kulturkomiteen og Utdannings- og forskningskomiteen. For hvert nye medlem du verver i november Finanskomiteens innstilling skal fore- og desember 2017 får du et ekstra gavekort ligge 30. november, og Stortinget vedtar det Følg oss! til en verdi av 500 kroner, i tillegg til den endelige statsbudsjettet for 2018 onsdag 20. ordinære vervepremien! facebook.com/forskerforbundet desember. På våre nettsider kan du lese våre twitter.com/Forsker Kjenner du noen som kan bli medlem innspill og få oversikt over budsjettproses- i Forskerforbundet? Verv en kollega i dag sen. Se forskerforbundet.no/statsbudsjett. @forskerforbund

forskerforbundets hovedstyre 2016–2018: Petter Aaslestad, NTNU (leder), May-Britt Ellingsen, NORUT Tromsø (nestleder), Ellen Karoline Dahl, UiT Norges arktiske universitet, Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder, Brita Haugum, Akershus universitetssykehus, Kristian Mollestad, Presteforeningen, Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen, Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet (1. vara), Rolf Borgos, Høgskolen i Innlandet (2. vara), Inger Auestad, Høgskolen på Vestlandet (3. vara) sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Stab: Spesialrådgiver Frank O. Anthun, kommunikasjonsleder Lars Kolltveit, informasjonsleder Unn Rognmo. Arbeidslivsavdelingen: avdelingssjef Bjørn T. Berg, fagsjef Jorunn Dahl Norgård, rådgiver Anja Nylund Hagen, spesialrådgiver Kari Folkenborg, forhandlingssjef Jorunn Solgaard, rådgiver Andreas Christensen, rådgiver Vegard Thorbjørnsen, seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad, advokat Stine Nordgren Johannessen, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen, advokat Jannicke Ryun Sæther. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, rådgiver Natasa Duric, organisasjonskonsulent Nina Fjeld, rådgiver Synne Freberg, rådgiver Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, fagansvarlig HR og administrasjon Kjetil Tønseth Mørk, arkivleder Kristine K. Brox, IT-konsulent Inger Marie Højfeldt, seniorrådgiver Aina Nilsen, økonomiansvarlig Marit Sletner, regnskapssekretær Karin Haug, personal- og økonomikonsulent Elisabeth Johansen, seniorkonsulent Linda Pettersson, førstesekretær Hans Askildsen, seniorkonsulent Brit Helen Hesselberg, førstesekretær Rita Kvæl, førstesekretær Tore Sandnes, konsulent Ane Rinnaas Skuseth. INNSPILL FRA SEKRETARIATET INNSPILL FRA HOVEDSTYRET

Utforming av arbeidsplasser I begynnelsen var styringsretten …

Den fysiske utformingen av arbeidsplassen … og styringsretten var hos arbeidsgiver, og vår bidrar til å fremme eller redusere arbeids- styringsretten var arbeidsgiver. glede og engasjement på jobb. Utforming av Styringsretten har gjennom det siste kontorarbeidsplasser berører ulike fagdisi- hundreåret blitt innsnevret gjennom vedtatte pliner som arkitektur, økonomi, organisa- lover og framforhandlete tariffavtaler. Jeg er sjonsteori, miljøpsykologi og sosialmedisin. overbevist om at medbestemmelse og samar- En godt utformet arbeidsplass kan bidra beid er helt nødvendig for at virksomheter skal til bedre trivsel, bedre samarbeid og bedre kunne fungere. Da er det nedslående å lese kvalitet. Og motsatt: En arbeidsplass kan den senere tids oppslag i Forskerforum. av Kristian av Hilde Gunn være utformet slik at det går ut over arbeids- Jeg vil særlig trekke fram to saker. Den ene Mollestad, Avløyp, glede, produktivitet, trivsel og sykefravær. er omorganiseringene i SSB. Mye kan sies om medlem av generalsekretær i Helt avgjørende er det at arbeidsplassen er ut- det som har skjedd der, og i skrivende stund er Forskerforbundets Forskerforbundet formet i forståelse med dem som faktisk skal fortsatt mye uavklart. Men det som er sikkert, bruke den. Den dominerende arbeidsplass­ hovedstyre er at våre tillitsvalgte i SSB har uttrykt sterk filosofien nå kan oppsummeres med stikkord bekymring for en hastverkspreget gjennomfø- som «aktivitetsbaserte arbeidsplasser», «åpne kontorlandskap», «clean ring av prosesser rundt omorganisering uten å lytte til råd fra de tillits- desk» og «free seating». Og når overgangen til slike «aktivitetsbaserte valgte. All erfaring tilsier at skal du som leder få gjennomslag for en arbeidsplasser» skal forsvares, er stikkordene «effektivitet», «fleksibili- prosess, er grundig involvering av de ansatte gjennom deres tillitsvalgte tet» og «moderne». helt nødvendig. I rapporten «Arbeidsformer i fremtidens regjeringskvartal – miljø, Den andre jeg vil trekke fram, er situasjonen på NTNU. Der snakker teknologi, og samhandling» er det en gjennomgang av hva forskning de tillitsvalgte om «skinnprosesser», økt toppstyring og mindre medbe- sier om utviklingen av kontorarbeidsplasser. Arbeidsgruppen bak rap- stemmelse. Dette har vært en negativ utvikling over flere år. Beslutninger porten sliter med å finne entydige positive resultater. Nordisk forskning fattes i uformelle organer, mange store prosesser pågår parallelt, de til- viser at åpne kontorlandskap utgjør en helserisiko. De ansatte tilpasser litsvalgte fratas muligheten til reell medbestemmelse. Det vi ser fra flere seg ikke så lett de nye forholdene. Flere undersøkelser fra Norden tyder virksomheter, er at dette truer og erstatter de etablerte medbestemmel- på at sykefraværet øker i kontorlandskap. sesstrukturene. Det er kun de tillitsvalgte som på vegne av de ansatte har Psykolog Helena Jahnke sitt doktorgradsarbeid viser at støy har ne- reell mulighet til å påvirke gjennom et felles framforhandlet avtaleverk. gativ effekt på tretthet, motivasjon Det kan være på sin plass å minne arbeidsgivere rundt i landet om «Helt avgjørende er det at og prestasjoner. Tapet av «privat- at de også er bundet av avtaleverket, at styringsretten ikke lenger er arbeidsplassen er utformet het» har konsekvenser for trivsel og absolutt – og at de i ytterste konsekvens kan bli dømt i arbeidsretten i forståelse med dem som følelsen av tilhørighet. for brudd på hovedavtalen. I en dom fra arbeidsretten i 2008 dømmes faktisk skal bruke den.» Og hvor godt passer åpne land- Moss kommune for å ha brutt hovedavtalens bestemmelser om drøf- skap til veiledersituasjoner og for- ting. Arbeidsretten vektlegger at hovedavtalens formålsbestemmelser trolige samtaler? Blir det lettere eller vanskeligere for studenten å banke er «et klart uttrykk for at det er bred enighet om drøftingsinstituttets på professorens eller seksjonssjefens kontor, hvis kontoret er borte? eksistensberettigelse og verdi for samarbeidet mellom de lokale parter. Det vi vet med sikkerhet, er at åpne landskap utnytter arealene slik På de saksområder hvor drøftingsplikten gjelder, er arbeidstakersiden at flere kan jobbe på færre kvadratmeter. Vi vet ikke om de ansatte blir sikret en rett til å utøve medinnflytelse på beslutninger – ikke gjennom mer effektive, kreative og innovative, eller om åpne landskap fremmer en vetorett, men gjennom argumenter. Det ligger i saksforberedelsens arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse – eller hvordan det påvirker natur at desto tidligere et argument bringes inn i bildet, desto større er forholdet mellom ledelsen og de ansatte. Det er på sikt fint lite å spare muligheten for at det får innflytelse på redusert husleie dersom produktiviteten kan gå ned med 30 prosent, «Dersom partene følger på innholdet av den avgjørelsen som slik forskning viser. formålsbestemmelsene tas.» Arbeidstakerne må aktivt medvirke til utformingen av sine nye loka- Jeg har ofte hevdet at dersom par- ler. Individuell tilpasning og tilrettelegging av arbeidet må vurderes og i hovedavtalen, er ikke tene følger formålsbestemmelsene i må gjennomføres for alle gjennom hele arbeidslivet. Det må gjennom- resten av bestemmelsene hovedavtalen, er ikke resten av be- føres grundige analyser i forkant av endringer i kontorutformingen. avgjørende for samarbeidet.» stemmelsene avgjørende for samar- Arbeidsmiljøloven, hovedavtalene og IA-avtalen slår helt tydelig fast beidet. Samtlige hovedavtaler mellom arbeidsgivers ansvar for en god arbeidssituasjon, og viktigheten av å de ulike arbeidsgiverorganisasjonene, inkludert staten, og hoved­ or­ ­ ikke eksperimentere med de ansattes fysiske arbeidsmiljø. Hvis det fy- ganisasjonene vektlegger nettopp medbestemmelse og samarbeid som siske arbeidsmiljøet skal endres, må det skje etter inkluderende proses- et middel for å oppnå virksomhetens mål, for å legge grunnlaget for ser der de ansattes medbestemmelse står sentralt. Ansattes påvirkning reell innflytelse, for et godt fungerende arbeidsmiljø til beste for sa vel på utformingen av kontorlandskapet og arbeidsplassene må være reell virksomhet som ansatte. og komme inn på et nivå i prosjektet der den gir mening og innflytelse. For statlige virksomheter står det også at «omstillingsarbeid krever ledere og tillitsvalgte […] som kan formidle endringsbehov og endringsmåter slik at det blir forstått og akseptert av Faste innlegg fra generalsekretær Hilde Gunn Avløyp, de ansatte. Dette er viktig for å skape nødvendig trygghet og aksept for administrasjonssjef Birgitte Olafsen, avdelingssjef Bjørn T. Berg omstillingene, slik at disse blir effektive.» og organisasjonssjef Joar Flynn Jensen Da må partene samarbeide og ha et godt medbestemmelsesapparat! Som tillitsvalgte ønsker vi å bidra til at prosesser blir gode, og at re- sultatene ivaretar både virksomhet og arbeidstakere. Vi ønsker virkelig å være olje i maskineriet, men når arbeidsgiver velger å hoppe bukk over de bestemmelsene de – på lik linje med oss – er forpliktet til gjennom avtaleverket, ender vi opp som sand i maskineriet. Det gagner ingen.

forskerforum 10 • 2017 • side 42 LEDEREN HAR ORDET

På’n igjen

I de siste ukene har det vært travelt på Stortinget. De ulike komiteene har avholdt sine høringer om forslag til statsbudsjett for 2018. I tillegg inviterer gjerne de nye partifraksjonene sine nærmeste «interessenter» til uformelle bli-kjent-møter. Så langt har vi vært innom hos Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets fraksjoner i Utdanning- og forskningskomiteen. I høringene om statsbudsjettet stilte vi opp i ko- miteene til henholdsvis næring, forskning og utdanning og familie og kultur. I forkant har vi levert skriftlige innspill om det vi mener er bud- sjettforslagets sterke – og kanskje særlig – dets svake sider.

Bli kjent I bli-kjent-møtene vektlegger vi gjerne det vi ser som de store, viktige sakene fremover. Revidering av langtidsplanen for forskning og høy- ere utdanning og oppfølging av henholdsvis humaniorameldingen og kvalitetsmeldingen for høyere utdanning er gjengangere i slike møter. Dessuten fremhever vi nå til stadighet viktigheten av å tenke langsiktig om rekruttering til forskning. Vårt tradisjonsrike forskningspolitiske seminar – som går av stabelen dagen etter dead-line for dette innlegget – handler for øvrig nettopp om «kampen om talentene». I møtene opplever vi de nyvalgte politikerne som både lydhøre, in- teresserte og opptatt av å bli best mulig opplyst i alle de ulike saksområ- av Petter Aaslestad, dene de nå – mer eller mindre etter eget ønske – har fått ansvar for på leder i Forskerforbundet vegne av sine respektive partier. Det er delte meninger om verdien av de åpne høringene om stats- budsjettet. Enkelte føler avmakt i situasjonen. Standard tilmålt tid er gjerne fem minutter per organisasjon – i næringskomiteen var vi sågar «Det er et fint bilde på vårt nede i tre minutter – og man er inne i bolker på fem–seks stykker med et par minutter til spørsmål til slutt. De respektive komitélederne styrer demokrati at allehånde ordet med hard hånd. På en skjerm ser man antall sekunder man har igjen, ved utløpt tid blir man avtakket, og ordet går til nestemann, stort interesseorganisasjoner kan komme sett uavhengig av om man er midt i en setning. med innspill til vårt parlament.» Demokratibildet Den dagen Forskerforbundet hadde sine tilmålte fem minutter i hørin- gen i familie- og kulturkomiteen, var det til sammen 83 organisasjoner som møtte. Man blir unektelig imponert over stortingsrepresentante- forskningsinstituttenes basisbevilgning må økes, når så vel Forsknings- nes utholdenhet, som fra klokken 9 til klokken 18 tar innover seg alt rådet som Forskningsinstituttenes fellesarena presenterer en suite no- fra Industrianleggenes fellesråd og Norske Kvinners sanitetsforening til enlunde det samme. Hjernesvulstforeningen og Krafttak for sang, for bare å ha nevnt noen av de mange – alle med viktige budskap til politikerne. Så forsikrer de En dement stat? da også – i uformell passiar på gangen – at de er helt avhengige av at vi I høringen i kulturkomiteen fulgte vi etter Arkivforbundet. De vektla på legger igjen skriftlige innspill til videre bruk i budsjettprosessen. overbevisende måte at arkiver er Norges hukommelse, og at vi står i fare Jeg er av dem som synes det er gjevt med disse høringene. Det er for å skape en selektiv hukommelse så lenge ikke all arkivering skjer et fint bilde på vårt demokrati at allehånde interesseorganisasjoner med systematikk og under lov. Budskapet deres var klart: Det trengs et kan komme med innspill til vårt parlament om hvordan fellesskapets arkivløft i offentlig sektor for å forhindre en dement stat. midler og ressurser kan brukes best mulig fremover. Det er dessuten Forskerforbundet har gjentatte ganger og på ulike arenaer de siste interessant å høre litt om hvordan verden ser ut fra andre vinkler enn årene fremhevet hvor viktig det er å styrke forskningsinnsatsen i arkiv-, Forskerforbundets. Og oftest blir vi plassert i bolker der vi har sammen- bibliotek- og museumssektoren. Det samme gjør Norges museumsfor- fallende interesser med dem vi er inne sammen med. Det er lettere bund og mange av de andre interesseorganisasjonene innenfor ABM. å nå frem i for eksempel næringskomiteen med vårt budskap om at Gjennomslag kan oppnås når vi står flere sammen.

forskerforum 10 • 2017 • side 43 Forskerforum i digital utgave

• Forskerforum kan også leses på nettbrett og mobiltelefon • last ned appen Forskerforum gratis fra Appstore eller Google Play • kan leses uten å være tilkoblet nett • gir en god leseropplevelse

Forskerforum der du er!

TILGJENGELIG PÅ