DAGSAVISEN LØRDAG 5. SEPTEMBER 2015 lydhørt lydhørt 33

, magisk verden KJELL HILLVEG Spaltist Av og til må vi feire dem som aldri fikk oppmerksomheten de fortjente. [email protected] Spesielt når det fortsatt ikke er for sent. Her kommer inn i bildet, med «The Magical World Of The Strands». Oj, for en

Hva mener du med at du ikke har hørt om Michael Head? Slapp av, det er det ikke så mange andre som besettende har heller. Til tross for 30 år med tilbakevendende storhet, om og om igjen, i grupper under en rekke for- skjellige navn. Rett og slett en av Liverpools beste. musisering! Musikkavisen New Musical Express, den gangen fort- satt med en slags offentlig interesse, satte ham på KLASSISK forsida ei uke i 1999. Uten å nevne navnet hans, men med overskriften «Denne mannen er vår fineste låt- «Volt 22» skriver. Kjenner du ham igjen?». Nei, var nok svaret Musikk av Bartok, fra de fleste. Men det samme året var det noen av oss Haydn og Sjostakovitsj som syntes at albumet «H.M.S. Fable» med Shack «Ensemble Allegria», Frida Fredrikke var det aller beste. Det kom på 10. plass på den norske Waaler Wærvågen, cello Kritikertoppen dette året, og har holdt seg minst like LAWO LWC 1082 bra som overmakten, som Basement Jaxx «Remedy», Wilcos «Summerteeth» og Flaming Lips’ «The Soft Jeg er ikke spesialist på italienske ord og Bulletin». uttrykk. Men ut i fra det jeg forstår gjennom min erfaring med tekstene i Mozart og Grunnen til at Michael Head dukker opp igjen nå er Rossinis komiske operaer, der «allegria» en nyutgivelse av albumet «The Magical World Of forekommer ganske ofte, så har det noe med The Strands». Som kom ut i 1997, men gikk helt glede å gjøre. Å spre glede, eller å glede omgi- under radaren da. Jeg ble så nysgjerrig da jeg hørte velsene, kanskje. Tempobetegnelsen Allegro om denne kommende nyutgivelsen at jeg begynte å indikerer en hurtig sats. Og det setter jo liv i lete etter den på nettet, litt for lenge uten hell, før en kropp. Hvorfor denne lille filosoferingen jeg oppdaget at jeg hadde plata fra før. Den kom over et ord? Jo. For en stund siden ga det unge nemlig først ut på CD som «Introducing The norske kammerorkestret «Ensemble Alle- Strands», ble kjøpt inn, og forlagt i enda et tilfelle 1985: med Michael Head i spissen. gria» ut sin andre CD, og jeg må si, at det vi av altfor mange plater, altfor liten tid. Nå viser det FOTO: VIRGIN RECORDS hører på den, lever på alle måter opp til dette seg at dette er et album som er enda bedre enn med å spre musikalsk glede. «Ensemble «H.M.S. Fable». Der Shack var et utadvendt, lett- Allegria» er en gjeng svært unge norske musi- fattelig rockeband med fengende låter, er The an å høre inspirasjonen fra Loves mesterverk på «The kere, bestående av studenter med bakgrunn Magical World of The Strands» en mer forsiktig, Magical World Of The Strands». En slags engelsk fra Norges musikkhøgskole, som i 2007 kom vakker meditasjon, full av vakre klanger, melan- vestkyst-versjon av «Forever Changes». på ideen å danne et orkester, og det har blitt kolske melodier og litt forstyrrende uro. Noe av det et så vellykket prosjekt at musikerne allerede fineste som finnes. Men «The Magical World of The Strands» forsvant på kort tid er blitt tildelt det prestisjetunge også nærmest sporløst. Head-brødrene fikk tilbud om talentstipendiet fra Statoil. Michael Head ble først litt kjent på en stor platekontrakt, men med Shack, 80-tallet, med den tidstypiske gruppa ikke The Strands. De sto på terskelen til et Og det er en dristig musikalsk reise de legger The Pale Fountains. Albumet «Across gjennombrudd med «H.M.S. Fable», men ut på med sin nyeste utgivelse. Tre mester- The Kitchen Table» fikk svært god igjen gikk muligheten rett forbi dem. En av verk innen hver sin sjanger. Bartoks omtale i Nye Takter i 1985. Men The Pale dem som likevel forsto at Head var verdt å Divertimento, et av de hyppigst framførte Fountains falt het utenfor det gode sel- ta vare på var , som ga verker for denne type besetning. Videre skap. De hadde ingen hitlåter, ingen Shack kontrakt med sitt eget selskap Sour Haydns geniale cellokonsert i Cdur, og en av status som misforståtte genier. Gruppa Mash, og ga ut et par fine album til. Til de flotteste transkripsjoner av en strykekvar- ble oppløst. Michael Head og broren John stadig synkende salgstall. I dag spiller tett som finnes. Nemlig Rudolph Barshais startet Shack. Debutalbumet «Zilch» Michael Head med sitt Red Elastic Band. arrangement av Sjostakovitsj åttende. Bartok fikk dem til å bli sammenlignet med The Fortsatt med musikk som er hørbart inspi- komponerte sitt divertimento på bestilling fra Smiths og Prefab Sprout, men ikke Michael Head rert av . Det spørs om ikke Paul Sacher og hans Baseler kammerorkester akkurat fordelaktig. Oppfølgeren & The Strands minialbumet «Artorious Revisited» er i 1939. Han skal ikke ha brukt mer enn et par «The Magical World «Waterpistol» kunne derimot gjort Of The Strands» ment som en stor hyllest til forbildet, med uker på å fullføre dette frodige verket. Shack til forgrunnsfigurer i den kom- flotte sanger og smektende innspill på Sjostakovitsj åttende kvartett, hans mest Megaphone mende britpopen. Albumet var ferdig trompet. populære, blir enda mer skremmende spilt inn i 1991. Så brente studioet ned. gjen nom Barshais intense bearbeidelse, og Plateselskapet gikk konkurs. En DAT-kopi av mas- – Folk har en tendens til å måle all suksess i salgstall. dette blir ganske så understreket gjennom de tertapen ble gjenglemt på en ferie i USA. Mick Head I egne øyne har jeg vært en suksess hele tida. Jeg har unge, norske musikernes energiske måte å begynte med heroin. klart å lage plater med låter jeg er stolt av. Det er mitt attakkere musikken på. Den andre satsen er eneste kriterium, sa Michael Head til Dagbladet i 1999, en virkelig «shocker». Man sitter simpelthen Da «Waterpistol» omsider kom ut i 1985 hadde da det så ut til at «H.M.S. Fable» endelig skulle ta ham og gisper etter luft. Og midt oppe i det hele Michael og John Head startet The Strands i stedet. ut til et større publikum. Synd for Michael Head at han får vi en herlig versjon av Haydns geniale cel- De spilte inn «The Magical World Of The Strands», aldri har fått oppmerksomheten han fortjener. Men lokonsert med det velspillende kjempeta- med sanger som høres ut som en nødvendig pause fra Arthur Lee ble også verdensberømt til slutt. lentet Frida Fredrikke Waaler Wærvågen. det store kaoset. Livet til Michael Head sto på hodet, Forhåpentligvis er det ennå ikke for sent for Michael men han får det til å høres beroligende ut å synge «so Head. I mellomtida er «The Magical World Of The Det som preger Ensemble Allegrias musise- what happened to all my clothes and all my furniture» i Strands» en av de fineste platene du aldri har hørt. ring er en vanvittig energi, som ikke over- rusbeskrivelsen «X Hits The Spot». [email protected] døver helheten, men som bare tilfører fram- førelsene en ekstra dimensjon. De har hele tiden full kontroll på de mange temposkif- Midt i all forvirringen rundt Shack og The Strands tene. Samspillet er tett, men de misser ikke hadde en fransk konsertarrangør spurt om Michael lekenheten. Og kontrastene er påtagelige. Hør Head og broren John kunne være gruppa Love på en det lekre dansetemaet på slutten av 3. satsen turné med legendariske Arthur Lee. Som ikke var så av Bartok. Legg merke til sårheten i de stille legendarisk i 1992 at dette heller vakte spesielt stor partiene hos Sjostakovitsj. Eller fortepiano oppsikt. Men The Pale Fountains hadde startet som nyansene i Haydn. Og Waaler Wærvågens The Love Foundation, fordi Michael Heads store for- GEIR myke innganger og dynamiske spenn synes bilde er og blir Arthur Lee, som lagde det legendariske RAKVAAG perfekte for Haydn. Imponerende. Konklu- albumet «Forever Changes» med Love 1967. Det høres sjonen er at Ensemble Allegria allerede har ut som det gjorde Head-brødrene godt å komme i nær- Journalist i kulturavdelingen plassert seg på topp i det norske elitemiljøet kontakt med det store forbildet. I alle fall går det godt Twitter: @GeirRakvaag og lever opp til sitt navn.