Bolsøyboka Annen Del Oversikt Over Bolsøy Herreds Gårder Og Deres Historie
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
JØRGEN OLAFSEN-HOLM BOLSØYBOKA ANNEN DEL OVERSIKT OVER BOLSØY HERREDS GÅRDER OG DERES HISTORIE Utgitt av Bolsøyboknemnda med bidrag av Bolsøy kommune og private Molde Mindor Bolsø & Co.s trykkeri 1948 Forord. Denne del av Bolsøyboka skulde utkomme i umiddelbar tilslut- ning til første del (1938). I 1940 var trykkingen nådd til gården Bolsø. Ved Moldes brann brente manuskriptet sammen med en del av arkivtilfanget. Det ble supplert igjen, nytt manuskript utarbeid i 1941/42 og deponert i Bolsøy Sparebanks hvelv. Dette ble beslaglagt av tyskerne og gjenmurt. Der lå manuskriptet til våren 1944, da det ble løslatt. I mellemtiden var boktrykker Mindor Bolsø tatt til fange av tyskerne høsten 1942, såvidt jeg vet for illegalt arbeid, og holdt feng slet først på Vollan og Falstad, siden på Grini til frigjøringa. Han gjenopptok da trykkingen, og har tross papirvansker, et overordentlig arbeidspress og liten hjelp i trykkeriet, holdt det gående seigt og jevnt inntil dette store verket altså nå er ferdig. Jeg benytter anledningen til på vegne av Bolsøyboknemnda, le- serne og forfatteren å uttrykke vår varmeste takk og anerkjenning til boktrykker Mindor Bolsø, som ved sin utholdenhet og energi har gjort verket teknisk mulig. Gjennem sin patriotiske innsats i Norges krig og for denne boken trer han inn i en værdig plass i Bolsøybygdas historie, som han også ved sin ætt tilhører. Det ble utvalgt en rekke medarbeidere til denne del. Dødsfall og andre årsaker har ført til at jeg har måttet overta det hele, unn- tatt gårdene nr. 55 Gujord til og med nr. 59 Eidseter, som er utarbeidet av avdøde løytnant Edv. Lie. Dette frafall må meget be- klages og har ført til tap for boken, særlig derved at medarbeiderne for de forskjellige bygdelag forutsattes å være godt stad- og person- kjent, hva jeg ikke ihvertfall i samme grad kan si om meg selv, trass i at jeg har budd i Bolsøy i 40 år. * * I en bygdebok som omfatter bygdas bebyggelseshistorie vil det som regel bli trangt om plassen for hver enkelt gårds historie og be- skrivelse. Enda, værre blir det når det gjelder den enkelte bustad. Det kan ikke bli annet enn et grissent skjelett en kan ta med, en plasering av den enkelte gård innenfor det hele samfund av gårder, som tilsammen utgjør bygda, nærmest skjematisk, visende hoveddrage- 6 ne i gardenes skiping og rettslig-administrative stilling gjennem tidene. Likevel krever denne skjematiske skildring med innledning og enkelte særavsnitt 800 sider, eller knapt 8 sider pr. gnr. i gjennemsnitt. Vi har ikke kunnet utnytte hele det rike tilfang som står til rå- dighet. Gården er bygdesamfundets urgrunnvoll. Den er i og for seg et sjølvstendig samfund med sitt eget opphav og sin egen framvokster som kommer først og går foran bygdas skiping og utvikling. Skildringa av hvorledes garden er blitt til, hvorledes den har vokst fram til det den er idag, hvorledes den ser ut, hva den består av i luter og lunner fra fjøre til fjell, av folket som har levd der gjennem skiftende tider, stridd og arbeidd, tuftet og ryddet, hva hver teig, åker eller atlege på gården, hva alle bakker, daler, berg, skjær og holmer, grunner og fjører heiter, om elver og vatn, utskiftning, husbygging, gårds- og yrkesskikker, krøtter- og seterbruk, onner og kvile- tider, matstell og klebunad, gardfolkets liv i gaman og glede eller i sut og sorg - alt dette og mere til som hører under en gårdskildring kan ikke presses inn i en bok av rimelig omfang, selv om gårdtallet ikke var 102 som her i Bolsøy. Det vil kreve særhandsaming for hvert enkelt gårdsnummer, som i våre dager oftest er det samme som et grendelag. En gang vil det kanskje komme så langt at de kvinner og menn som utleder sin uvstamning fra bygdas garder vil slå seg sammen om å utarbeide en slik gardshistorie for sin ættegård. * * Framstillingen er som det sees vesentlig en gjengiing av kilde- nes meldinger. En får se dette verket som kildeoppgaver og innled- ning til de enkelte Bolsøygarders historie. Med denne forutsetning tør vi håpe at boken og de forarbeider som ligger bak den vil komme til nytte og bli fortsatt. Gårdenes og de forskjellige bruks eierrekker er etter tinglyste hjemmelsbrever ført fram til 1937 i den utstrekning det har kunnet slas fast etter skjøtebøkene. Den av mine medarbeidere i verkets administrasjon som har be- tydd mest er fullmeklig E. N. Fuglseth. Siden bokplanens første dag i 1936, og jeg håper inntil den siste Bolsøyboken er nådd ut til leser- ne, innehar han det byrdefulle verv som bokverkets forretningsfører, kasserer og finansminister. Til idag i sitt 81. år har han med aldri sviktende energi forestått dette arbeide og herunder også forvaltet opplaget av bokens første del (som på det nærmeste er utsolgt). Ved siden herav har han forestått billedinnsamlingen. 7 Jeg tør si at uten fullmektig Fuglseths store innsikt i nettop denne del av oppgaven, ville dette verket ikke vært mulig. Han for- tjener derfor utgivernes, forfatterens og jeg tør gå ut fra også leser- nes takk. Bokens finansiering innen rimelig tid vilde neppe ha kunnet skje uten den støtte som Bolsøy kommune har ytt, og som gjennem årene er øket til et betydelig beløp. Jeg uttaler derfor også en takk til Bolsøy kommunale myndigheter for denne støtte og den forståing de har vist tiltaket. Endelig takker jeg de mange andre som på ømse vis har bistått ved utarbeidingen eller innsamlingen av tilfanget, særlig kontormann Knut Heggheim, konsulent Asbjørn Heggem og kontorbetjent ved Romsdal Sorenskriverembede Steffen Bjørseth. De to førstnevnte har gjennemgått avsnitt av framstillingen av deres heimgarder og -grender, og hr. Bjørseth har etter skjøteregistrene utarbeidet alle eierlister etter 1838 for alle bruk. Jeg må be om overbæring for feil og mistydinger som sikkert vil forekomme, og som for en dels vedkommende ihvertfall ikke er til å unngå i et så stort verk, tross anvendt omhu. Særlig må jeg gjøre merksam på at fråsegner om grenser, byter og navn på punkter ikke må oppfattes som bindende. De er her i boken ment som ledd i den topografiske skildringen av bygd og gård, og selv som slike er de heller ikke å oppfatte anderledes enn som tilnærmet riktig. Det hadde økt bokens værdi om billedstoffet hadde kunnet gjøres rikere. Tross gjentatte oppmodinger i pressen er det ikke lykkes å få med mere enn listen viser. Dette er også for den vesentligste del tilveiebragt av fullmektig Fuglseth ved personlige henvendinger. * * Ved å tilegne min lærer i rettshistroie ved Universitetet, avdøde dr. juris Professor Absalon Tarangers minne denne boken, har jeg ønsket å gi uttrykk for høgaktning og takknemlighet overfor ham som personlighet og forsker, med særlig sikte på hans store livsverk - den grunnleggende utforskning og framstilling av det norske folks samfunds- og rettshistorie. Nordskog i Bolsøy, 31. august 1948. Jørgen Olafsen-Holm. 8 Bolsøybokas forfatter, overrettssakfører Jørgen Olafsen-Holm. er født på gården Holm i Veøy 25/5 1882, sønn av gardbr. Ole Halvorsen Aarset (Holm) og h. Marit Olafsen, datter av klokker i Veøy Jørgen Olafsen og h. Aase Johnsdtr. Hogsvold. Ole Olsen Holm(I) f. 1725 p. g. Hjelden i Nesset overtok g. Holm i 1756 og kjøpte den til odel 1. jan. 1781 fra Hilmar Meinckes arvinger i T.hjem. Han var g. m. Alet Ivers- dtr. Hjelvigen. Sagnet (vandre- sagn) sier at de fikk såpotetes i bruragave av presten Erik Røring som var en stor ,,potetesprest“. Siden da har alle gardens eiere het Ola. Den nåv. Ola(v) er den 7de i rekken. Far var odelsbåren til Aarset i Veøy, som han over- lot til sin yngre bror, Olaf Hal- vorsen Aarset, for å overta sin mor, Synnøve Olsdatter Holms odels- gård; morbroren Ola Olsen Holm (IV) var barnløs. Min morsætt er fra Dovre og Lesja (Domaas, Norderhus, Hogs- vold og Tynnel). Student 1903 (Ragna Nielsens realgymnasium, Kristiania.) Juridisk embedseksamen 1907. Midl. assistent v. Stortingets Kontor 1905-08. Overrettssakfører Molde 1908, fra 1940 med kontor på ,,Nordskog” i Bolsøy. Tidligere verker bl. a. Bidrag til Romsdals forhistorie (R. Soge- lags årsskr.) Bolsøyboka I (1938). Romsdals Amt - Møre og Romsdal fylke - under kommunalt folkestyre (Fylkets jubileumsskrift 1938). Norges Næringsliv, Bind I, Møre og Romsdal fylke - tekstinnledning (1942), foruten tallrike bidrag i tidsskrifter og dagspressen om fag- og andre emner. Under trykning: Veøy Brandtrygdelag gjennem hundre år. Utgitt av Veøy Brandtrygdelag. G. m. farmasøyt Aasta Olafsen-Holm, datter av apoteker Hilmar Otto Strand og h. Anna f. Helberg. Bruket ,,Nordskog“ er utskilt fra Reknes gård i 1912, bebygget i 1912/13 og fra dette år er det vår heim. (Foto s. 811). 9 BOLØBYGÅRDENES HISTORIE. 28. KAPITEL. Innledning. Grunnlaget for og rammen om gårdshistorien vil være bygdens almindelige historie, serlig eiendomsforholdenes utvikling. Nærværende verks første del er derfor en nødvendig forutsetning for det nu følgende avsnitt, og serlig bokens 24. kapitel, hvor den for bygdens samtlige gårder almene eller felles utvikling er søkt påvist. For oldtidens vedkommende og enn mindre for de forhistoriske tids- avsnitt, kan få eller som regel ingen skriftlige kilder påberopes for den enkelte gårds serhistorie. Slike kilder støter en først på i de såkallte diplomer - d. v. s. skinn- eller pergamentbrever, hvorav de fleste nu er forsvunnet fra gårdene - om det i det heletatt fins noe igjen. De er enten gått tilgrunne ved elde eller ildebrand o. l. eller innsendt til arkiver og museer. En del av dette for gårdshistorien så overordentlig viktige kildemateriale er trykt i den store dokumentsam- ling, som heter ,,Diplomatarium Norwegicum“, og som omfatter ca. 20 store bind; men det er ytterst sjelden selv her å treffe på en Bol- søygård. Fritt er det ikke, som berørt i bokens første del. De eldste kilder for gårdshistorien blir da jordfunnene og navneverket.