DOCSLIB.ORG

Frå Kraft Versus Natur Til Miljøvenleg Energi? Norsk Vasskraftpolitikk I Eit Hundreårsperspektiv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Frå Kraft Versus Natur Til Miljøvenleg Energi? Norsk Vasskraftpolitikk I Eit Hundreårsperspektiv Frå kraft versus natur til miljøvenleg energi? Norsk vasskraftpolitikk i eit hundreårsperspektiv Svein Ivar Angell • Ole Andreas Brekke Rapport Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier 3- 2011 Uni Rokkansenteret, Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier, har en todelt publikasjonsserie. Publikasjonsserien redigeres av et redaksjonsråd bestående av forskningsdirektør og forskningsledere. I rapportserien publiseres ferdige vitenskapelige arbeider, for eksempel sluttrapporter fra forskningsprosjekter. Manuskriptene er vurdert av redaksjonsrådet eller en fagfelle oppnevnt av redaksjonsrådet. Det som utgis som notater er arbeidsnotater, foredrag og seminarinnlegg. Disse godkjennes av prosjektleder før publisering. ISBN 978-82-8095-077-2 ISSN 1503-4844 Uni Rokkansenteret Nygårdsgaten 5 5015 Bergen Tlf. 55 58 97 10 Fax 55 58 97 11 E-post: [email protected] http://rokkan.uni.no/ Frå kraft versus natur til miljøvenleg energi? Norsk vasskraftpolitikk i eit hundreårsperspektiv S VEIN I VAR A NGELL O LE A NDREAS B REKKE STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER U NI R ESEARCH AS, B ERGEN M AI 2011 Rapport 3 – 2011 1 Denne publikasjonen er helt eller delvis et resultat av aktiviteter i forskningssenteret CEDREN. CEDREN utfører forskning for teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og gjennomføring av miljø‐ og energipolitikk. SINTEF Energi (vertsinstitusjon), NINA og NTNU er hovedforskningspartnere, med en rekke energibedrifter, norske og internasjonale FoU‐institutter og universiteter som partnere. CEDREN finansieres av Forskningsrådet, energiselskaper og forvaltning gjennom ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). FME‐ordningen består av tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi‐ og miljøområdet. Fornybar energi på lag med naturen! www.cedren.no Innhald FØREORD ........................................................................................................ 4 SAMANDRAG..................................................................................................... 5 SUMMARY........................................................................................................ 7 1: INNLEIING ................................................................................................... 9 2: VASSKRAFTPOLITIKKEN FØR ANDRE VERDSKRIGEN ...................................................... 12 Etablerings- og lovgjevingsfasen ............................................................................................................................... 12 Det tidlege vernearbeidet............................................................................................................................................ 13 Småkraftverka si glanstid ............................................................................................................................................ 15 Det svenske kraftsystemet – ein kontrast................................................................................................................. 16 3: ETTERKRIGSTIDA: KRAFTUTBYGGING SOM VEKSTLOKOMOTIV ......................................... 19 Kompensasjon for skade: kraftdiskursen i den første etterkrigstida..................................................................... 20 Sterkare artikulering av vernetanken ......................................................................................................................... 23 Sverige: Frå rettsleggjering til vasskraftkorporatisme.............................................................................................. 25 1940- og 50-talet: Kraftsosialisme eller kraft-teknokrati?....................................................................................... 26 4: 1960-ÅRA: VASSKILJET I KRAFTPOLITIKKEN ............................................................ 27 Kraftutbyggarane – frå moderniseringsheltar til naturvandalar............................................................................. 27 Frå estetisk til vitskapeleg grunngjeve vern.............................................................................................................. 29 Mot ein meir planlagd kraftutbyggingspolitikk........................................................................................................ 31 Frå vasskraft– til energipolitikk.................................................................................................................................. 33 Utviklinga i Sverige på 1960-talet .............................................................................................................................. 35 1960-talet som vasskilje i kraftpolitikken.................................................................................................................. 36 5: 1970-TALET: GENERALISERING AV KONFLIKTLINENE – FRÅ VASSKRAFT VERSUS NATURVERN TIL ENERGI VERSUS MILJØ ..................................................................................... 38 Nye institusjonelle uttrykk.......................................................................................................................................... 38 Verneplanarbeidet tek til............................................................................................................................................. 40 Nye tankar i energipolitikken ..................................................................................................................................... 42 Breiare fundering av vassdragsvern: Verneplan II .................................................................................................. 44 Energimeldinga 1980: "fortsatt skånsam vasskraftutbygging"............................................................................... 48 1979–81: Kulmineringa av vernekampen og kraftsosialismen i dokk .................................................................. 49 Utviklinga i Sverige på 1970-talet: Politisering av energispørsmålet..................................................................... 50 6: 1980-TALET: FRÅ "SAMLA PLAN" TIL MARKNAD ........................................................ 53 Samla plan for vassdrag............................................................................................................................................... 53 Verneplan III................................................................................................................................................................ 56 Gasskraft – frå vassdraga si redning til miljøproblem ............................................................................................ 58 Sverige: Atomkrafta som energiberar........................................................................................................................ 61 Omorganisering av vasskraftforvaltinga................................................................................................................... 62 Frå kraftekspansjon til ressursforvalting................................................................................................................... 65 7: 1990-TALET: GLOBALISERING AV ENERGIFELTET....................................................... 66 2 F RÅ KRAFT VERSUS NATUR TIL MILJØVENLEG ENERGI? RAPPORT 3 – 2011 Verneplan IV og Samla plan.......................................................................................................................................67 Nasjonalparkplanen......................................................................................................................................................71 Kraftsektoren etter Energilova...................................................................................................................................73 Gasskraft og klimaproblemet......................................................................................................................................75 Sverige: kjernekrafta som strukturerande..................................................................................................................77 8: 2000-TALET: SLUTT FOR EPOKEN MED STORE VASSKRAFTUTBYGGINGAR? ...........................79 Omlegging av Samla plan og supplering av Verneplan for vassdrag.....................................................................81 Avsluttande supplering av verneplanen: Vern av Vefsna .......................................................................................86 EU sitt vassdirektiv ......................................................................................................................................................87 Fornybarpolitikken i Noreg jamført med Sverige....................................................................................................89 Den energipolitiske situasjonen i dag ........................................................................................................................92 9: FRÅ KRAFT VERSUS NATUR TIL MILJØVENLEG ENERGI: NORSK VASSKRAFTPOLITIKK I EIT HUNDREÅRSPERSPEKTIV........................................................................................94 Den historiske utviklinga av norsk vasskraft- og miljøpolitikk: ei oppsummering..............................................94 Særmerke ved det norske kraftpolitiske regimet ......................................................................................................98
Load more

Recommended publications
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!
    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 år med oljevirksomhet! 1965 vil for alltid stå som et merkeår i norsk petroleumshistorie. Forhandlinger med Storbritannia og Danmark hadde resultert i en deling av Nordsjøen – og den norske staten hadde fått etablert et regelverk for «utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske delen av kontinentalsokkelen». Med dette som utgangspunkt kunne Industridepartementet 13. april 1965 lyse ut 278 blokker sør for 62. bred- degrad – den største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie til dags dato. Da søknadsfristen utløp 15. juni hadde det kommet inn 11 søknader. Forspillet til utlysningen hadde imidlertid inneholdt både tro og tvil i spørsmålet om det fantes olje og gass under havbunnen ute i Nordsjøen. På forespørsel fra Utenriksdepartementet hadde Norges geologiske under- søkelser allerede i 1958 kommet med erklæringen om at «Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinen- talsokkelen langs den norske kyst.» Men funnet av store gassmengder i Groningen utenfor Nederland i 1959 gjorde at Nordsjøen likevel pekte seg ut som et mulig område for leting etter petroleum. I 1962 søkte Phillips Petroleum Company i 1962 om enerett til å lete etter olje og gass i den delen av Nordsjøen som kom til å ligge under norsk myndighet. Da startet norske myndigheter for alvor arbeidet med å av- klare rettighetsforhold og grenselinjer – og i 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen råderett over mineralressursene under havbunnen utenfor kysten. Dette ble gjort ved et lovforslag som omfattet «utforskning og- ut nyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene..
    [Show full text]
  • Jubileumsbok NFF 2012 Lavo
    Nisser og Dverge bygge i Bjerge En 50-års markering Nisser og Dvergebygge i Bjerge Nisser og Dverge Bergsprengning og anleggsvirksomhet i Norge har flere hundre års aktivitet bak seg. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk som dekker samme felt, er med sine 50 år knapt fullvoksen. Foreningen med medlemmer – dvs. bedrifter, etater, institusjoner og personlige – har imidlertid i denne perioden kunnet bidra til en Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Forening Norsk - 50 år bygge i Bjerge enestående utvikling av landets infrastruktur og næringsvirksomhet. 1963 - 2013 Med oss kom gullalderen for utvikling av landets vannkraftressurser, med oss kom oljealderen, med oss kom en ny æra innen veibygging og moderne mineralutvin- ning, en ny giv for videreutvikling av jernbanenettet og mange andre områder der Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk - 50 år bergteknologi står sentralt. Ikke minst, i denne perioden ble datateknologi viktig del av vår hverdag. Bokens innhold er en serie artikler som samlet gir kunnskap om viktige sider ved vårt arbeidsfelt; fundamentalt for et godt, effektivt og levedyktig samfunn. Forfat- terne er kunnskapsrike personer fra vårt eget miljø. Språk og tilnærming til stoffet vil variere. Enkelte temaer kan være berørt av flere forfattere, kanskje også med uoverensstemmelser. 1963 - 2013 Innholdet kan karakteriseres ved bolker som dekker relevant historie, fagkunnskap, praktisk erfaring som grunnlag for ferdighet og kompetanse, bransjens innsats for utvikling av infrastruktur og næring, sosiale aspekter, miljøansvar, samarbeid og forståelse mellom alle parter som grunnlag for vellykket resultat. Boken avsluttes med dristige spådommer. Boken er en gave fra foreningen til medlemmer og nærstående med takk for lang- varig og god innsats for fremme av bergteknologi og vår forening.
    [Show full text]
  • Fra Pressekontor Til Veloljet Lobbymaskin
    Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt 1972 - 1984 Andreas Brandt Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2020 I II Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt 1972 - 1984 III © Andreas Brandt 2020 Fra pressekontor til veloljet lobbymaskin Andreas Brandt http://www.duo.uio.no/ IV Sammendrag: Denne oppgaven tar for seg utviklingen i Statoils arbeid med informasjon og samfunnskontakt i perioden 1972-1984. Det som kjennetegner denne utviklingen er at politisk kommunikasjon ble stadig viktigere og mer dominerende. Da Statoils informasjonsavdeling ble etablert i 1974, var det likevel med redaksjonelle arbeidsmetoder og pressenormer som grunnlag. Selskapets første informasjonssjef, Arne H. Halvorsen omtalte seg som Statoils redaktør, og hadde bakgrunn fra pressen. Han var opptatt av at selskapet skulle kommunisere åpent og sannferdig, og organiserte informasjonsavdelingen etter modell fra en redaksjon. Han og Statoils administrerende direktør Arve Johnsen møttes i visjonen om at Statoil skulle være folkets læremester, og skolere befolkningen og beslutningstakere i hvordan oljeindustrien fungerte. Slik trodde de at støtten til Statoil i opinionen ville blomstre. Halvorsen klarte imidlertid aldri å ta eierskap til den politiske kommunikasjonen i selskapet, og han forsvant derfor ut ved overgangen til 1980-tallet. Inn kom den skarpskodde lobbyisten Willy Olsen. Han revolusjonerte selskapets arbeid med informasjon og samfunnskontakt. Både gjennom en mer strategisk holdning til arbeidsområdet, og gjennom en tydeligere arbeidsdeling internt i avdelingen tok han et langt skritt vekk fra redaksjonsmodellen. Samtidig igangsatte han en svært intens og effektiv lobbyvirksomhet. Påvirkningsarbeid rettet mot Stortinget hadde hovedkonkurrenten Norsk Hydro bedrevet flittig helt siden 1973.
    [Show full text]
  • [Klikk Her Og Skriv Tittel]
    Forhold med forviklinger Statlig styring og eierskap overfor Statoil Av Berit Gravdahl Hovedoppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO April 2007 2 3 Forord En stor takk til: Dag Harald Claes for inspirerende veiledning, spesielt i begynnelsen av arbeidet. Thea Kruuse-Meyer og Camilla Myhre for uvurderlig hjelp i slutten av prosessen. Jens Oldgard for korrektur og gode vibrasjoner. Åste Reppe for å være en ”partner in crime”. Lillian Prestegard, Mari Repstad, Kristine Rødstøl, Siri Wieberg Klausen og Eva Sjue for et topp faglig miljø. Julie Risan, Une Marvik Hagen og Christine Meling Christensen for et topp utenomfaglig miljø. Liv og Trygve Gravdahl for ubetinget støtte. George Gershwin, Frank Sinatra/Nelson Riddle og Ella & Louis for vakker bakgrunnsmusikk til skrivingen. Takk til Stiftelsen Kirkeforskning for å ha gitt meg permisjon. Det har blitt noen år med fulltidsjobb. Det har gjort arbeidet med hovedoppgaven til en utfordring, men allikevel har interessen for statens forhold til Statoil vært sterk og vedvarende. Det synes også å være en evig aktuell problemstilling. Det er med ydmykhet og glede jeg fullfører dette studiet. IF YOU NEED OIL (Randy Newman 1970, 12 songs) THERE AIN’T NO MOON HEAR THE DOGS BARK THERE AIN’T NO STARS MAN, THEY CAN FEEL THIS COLD HAVE TO CLOSE UP SOON AND IT’S SO DARK ‘CAUSE THERE AIN’T NO CARS I NEED YOUR HAND TO HOLD GOT NO RADIO GOT NO TELEPHONE BABY, PLEASE COME TO THE STATION I’M JUST AWFUL BORED YOU KNOW I NEED YOU SO TONIGHT AND I’M SO ALONE COME AND PUT YOUR ARMS AROUND ME BABY, COME AND HOLD ME TIGHT BABY, PLEASE COME TO THE STATION PLEASE, BABY, COME TO THE STATION AND I’LL WIPE YOUR WINDSHIELD CLEAN I’VE TAKEN ALL I CAN TAKE IF YOU NEED OIL, I’LL GIVE YOU OIL BABY, HOW CAN YOU BE SLEEPING AND I’LL FILL YOUR TANK WITH GASOLINE WHEN YOU KNOW THAT I’M AWAKE? BABY, PLEASE COME TO THE STATION YOU KNOW I GET SO LONELY THERE BRING SOME WINE FOR INSPIRATION AND WEAR A RIBBON IN YOUR HAIR 4 Innhold FORORD ........................................................................................................
    [Show full text]
  • Forhold Med Forviklinger
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Forhold med forviklinger Statlig styring og eierskap overfor Statoil Av Berit Gravdahl Hovedoppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO April 2007 2 3 Forord En stor takk til: Dag Harald Claes for inspirerende veiledning, spesielt i begynnelsen av arbeidet. Thea Kruuse-Meyer og Camilla Myhre for uvurderlig hjelp i slutten av prosessen. Jens Oldgard for korrektur og gode vibrasjoner. Åste Reppe for å være en ”partner in crime”. Lillian Prestegard, Mari Repstad, Kristine Rødstøl, Siri Wieberg Klausen og Eva Sjue for et topp faglig miljø. Julie Risan, Une Marvik Hagen og Christine Meling Christensen for et topp utenomfaglig miljø. Liv og Trygve Gravdahl for ubetinget støtte. George Gershwin, Frank Sinatra/Nelson Riddle og Ella & Louis for vakker bakgrunnsmusikk til skrivingen. Takk til Stiftelsen Kirkeforskning for å ha gitt meg permisjon. Det har blitt noen år med fulltidsjobb. Det har gjort arbeidet med hovedoppgaven til en utfordring, men allikevel har interessen for statens forhold til Statoil vært sterk og vedvarende. Det synes også å være en evig aktuell problemstilling. Det er med ydmykhet og glede jeg fullfører dette studiet. IF YOU NEED OIL (Randy Newman 1970, 12 songs) THERE AIN’T NO MOON HEAR THE DOGS BARK THERE AIN’T NO STARS MAN, THEY CAN FEEL THIS COLD HAVE TO CLOSE UP SOON AND IT’S SO DARK ‘CAUSE THERE AIN’T NO CARS I NEED YOUR HAND TO HOLD GOT NO RADIO GOT NO TELEPHONE BABY,
    [Show full text]