)amlezt plan forvassdrag
Vassdragsrapport Vest-Agder fylke ~ Audnedal kommune
-- "-"'--"',-""\, I , I , I , I , I , WflQSZag '''!!.Ul // \. ,
I { " AUD~tp", .. OMHU",! \ \ \ \ \ \ \
, . MARNARDAL /(DMMUNt-
VU1 · AG.DU ''fU, ~~ I \ I I ,I
~, , ",.;", " I I I I I B.JfI.lAI\V KRAFTVERK ,"r- __ ,' p ~ \ Ilunfi)tvezitFo)) 119 Mandalsvassdraget Kollungtveitfoss
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
VEST-AGDER FYLKE AUDNEDAL I VASSDRAGSRAPPORT KOLLUNGTVEITFOSS 119 MANDALSELVA 13 KOLLUNGTVEITFOSS OI Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i vest-Agder fylke. prosjektet som behandles ble ikke omtalt i st. meld nr. 63 ( 1984-85 ) Om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for utbyggingsmuligheter for prosjektet Kollungtveitfoss i Mandalsvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap . 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige , og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeider i Vest- Agder fylke, Tom Egerhei. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Kollungtveitprosjektet i Samlet Plan Kristia;:'§iPld, ~~r 1985 /~E1rhei INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag l KOLLUNGTVEITFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 - 3 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - 1 2.0 1s- og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - 1 2.2 Friluftsliv 2 - 2 2.3 Vilt 2 - 5 2.4 Fisk 2 - 6 2.5 Vannforsyning 2 - 8 2.6 Vern mot forurensning 2 - 9 2.7 Kulturminnevern 2 - 10 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 10 2.9 Reindrift 2 - 12 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 12 2.11 Transport 2 - 13 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3.1 Utbyggingsplaner i 119 3 - 1 Mandalsvassdraget 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3 - 2 3.3 Vannveier 3 - 4 3.4 Kraftstasjon 3 - 5 3.5 Anleggsveier, masseuttak, anleggskraft 3 - 8 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 8 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. 3 - 8 Linjetilknytning. 3.8 Kostnader pr. 1.1.1982 3 - 9 (7% rente i byggetiden). 3.9 Prosjekteringsgrunnlag 3 - 10 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - 1 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - 1 4.1 Naturvern 4 - 2 4.2 Friluftsliv 4 - 3 4.3 Vilt 4 - 4 4.4 Fisk 4 - 5 4.5 Vannforsyning 4 - 6 4.6 Vern mot forurensning 4 - 7 4.7 Kulturminnevern 4 - 8 4.8 Jordbruk og skogbrfuk 4 - 8 4.9 Reindrift 4 - 12 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 12 4.11 Transport 4 - 13 4.12 Regional økonomi 4 - 13 5 OPPSUMMERING 5 - 1 5.0 utbyggingsplan 5 - 1 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 1 6 KILDER 6 - 1 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern * 8 Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport*' Is*/vanntemperatur*/klima* 10 *' For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. Temaene vannforsyning og vern mot forurensning er tegnet på samme kart. l - l 1 KOLLUNGTVEITFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN . 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Kollungtveitfossen i Mandalsvassdraget ca. l km sør for Sveindal i Audnedal kommune . Utbyggingsprosjektets beliggenhet framgår av fig. l neste side. 1.1.2 Geologi Berggrunnsgeologisk består feltet av prekambriske bergarter, hovedsakelig gneis. De høyereliggende partiene har et tynt morenedekke. I tilknytning til elveløpet finnes stedvis store grusavsetnin ger. Morenedekket er noe bedre utviklet i de lavereliggende partiene . Overflateformene preges av den glasiale erosjonen. Avrundete former dominerer. Bart fjell nær elveløpet er i tillegg preget av vannbehandling. I tilknytning til Kollungtveit foss finnes enkelte mindre jettegryter. 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Det aktuelle området har innlandsklima. Vinterstid kan det o bli relativt lave temperaturer « - 30 Cl på lavtliggende steder i dalførene, men det kan hele vinteren igjennom fore komme perioder med mildvær og regn over hele området. Temperaturforholdene kan illustreres med data fra Byglands- fjord, som ligger ca. 30 km nordøst for Sveindal. Her vari o erer normal månedsmiddeltemperatur mellom -3,7 C i februar o og + 15,9 C i juli. Høyeste og laveste temperatur er h.h.v. o o + 32,1 C og -30,9 C. Vest-Agder Fylke SMELANO\.... \ > '...... < Tegnforklaring / "- -' _ . - Grense nedbørsfelt \... Tunnel II ) ( ,---, Damanlegg - Kraftstasjon / '- Regulert vann JO km Figur l. Prosjektets beliggenhet i Mandalsvassdragets nedbørs/elt. 1-2 Normal årsnedbør er 1500-2000 mm. Normalt kommer det minst nedbør i mars og mest i oktober. Mandalselvas nedbØrfelt ved Kollungtveitfoss er ca. 1100 2 km. Midlere avrenning i nedbørfeltet ned til Kollungtveit- 3 foss er 53,4 l/km .s. Midlere vannføring ved Kollungtveit- 3 fossen er 58,7 m Is. Vannføringen i vassdraget er karakterisert aven markert vårflom i april-juni og høye vannføringer utover hØsten. Vannføringen i vassdraget er imidlertid regulert. Regulerin gene har medført Økt vintervannføring, redusert vår- og høstflom og mindre sommervannføring. Fysisk-kjemiske målinger av vannkvaliteten viser at vassdra get her har en næringsfattig, sterkt sur og saltfattig vann kvalitet. Vannets innhOld av partikulært og organisk materiale er lavt. 1.1.4 Vegetasjon Naturgeografisk hører nedbørfeltet til Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion. strøm og varierende vannføring gjør elvebreddene artsfattige. I viker er vegetasjonen frodigere og gir beite. Langs elva er en del jord dyrka opp. Magre vegetasjonstyper dominerer i de lite kulturpregede deler. Lyngfuruskog er den vanligste skogtypen, men på sand på Moen finnes også tyttebærfuruskog og en sump-variant av lyng-gras-bjørkeskog. Fattigmyr forekommer også på Moen, den er dels preget av periodiske oversvØmmelser. Blåtoppeng er den dominerende engvegetasjonstype utenom de fulldyrkede arealene, men en fuktig variant av sølvbunkeeng er og vanlig. l - 3 1 . 1.5 Arealfordeling Arealfordelingen i de vassdragsnære områder langs den aktuelle elvestrekningen, framgår av kartbilag 9. 1 . 2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Audnedal kommune. Dag pendlingsområdet består i tillegg til Audnedal av kommunene Marnardal og Aseral . Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Tabell 1.1 utvikling i folketallet fra 1900 til 1984 (ut- gangen av året) og forventet folketall i 1990 (SSB - alt. Kl 82) Ar Audnedal Marnardal Aseral Regionen 1900 1825 2477 1303 5605 1946 1883 2705 1124 5662 1970 1399 1995 900 4294 1980 1583 2204 827 4614 1984 1632 2255 841 4728 1990 1649 2298 814 4761 Av tabell 1.1 framgår at Aseral kommune har hatt en viss nedgang i folketallet fra 1970 fram til i dag. I Marnardal og Audnedal har det vært en økning i folketallet i peri oden. Økningen har vært størst i Audnedal. I henhold til befolkningsprognosen i tabell 1 . 1 antas fOlke tallet i Marnardal og Audnedal å øke noe i perioden, mens det ventes en reduksjon i folketallet i Aseral . l - 4 Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imidlertid kunne endre dette bildet vesentlig. utbyggingsprosjektet er lokalisert til Sveindal i den nordøstre delen av Audnedal kommune. I dette området var det i 1980 bosatt ca. 110 personer. Anleggsområdet ligger like ved RV 455, ca. l km sØr for Sveindal. Fra anleggsområdet er avstanden til kommunesen teret Konsmo i Audnedal ca. 30 km, til kommunesenteret i Marnardal ca. 38 km og ca. 19 km til kommunesenteret Kyrkje bygd i Aseral. Senteret Bjelland i Marnardal kommune ligger ca. 14 km sør for det aktuelle anleggsområdet. 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting Av tabell 1.2 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i regionen. Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og over. e t..ter nærinq ').J kjønn, 1970 (i parentes) 29: 198.2._ Ov(![" 500 LU tE.' (" . ___ .______...!.: !.!~~!.!.LL !:!!.! ~::!~~ ______ Kamrune ~ Kvinner Totalt 1'1 imær- Ilergv. Bygg/ V;treh. Transp. Off/priv. ffi'.l"u'W:;J i nd. aJ.l . 1Il . 1IL . tjeneste ---- Audnedal 356 (411) 155(149) 511 (560) 22 (42) 18(14) 16(16) 5(4) 11(9) 27(13) Marnar- dal 551(593) 262(215) 813(808) 23(42) 16(14) 17(12) 8(5) 8(11) 27(14) /.seral 192 (246) 89(107) 281(353) 24 (54) 4(4) 30(17) 4 (4 ) 11 (8) 25(10) Fylket 32847(33948) 16649(13490) 49496(47438) 5(10) 26(27) 10(11) 14(1)) 9(12) 35(24) Kilde, Folke- og boligtel lingene 1970 og 1980. SSB. Fra 1980 til 1984 har det vært en markert økning i arbeids løsheten i regionen, fra 46 til 74 i gjennomsnitt for året. Økningen i arbeidsløsheten har vært størst i Marnardal og AseraI i denne perioden. 1-5 I samtlige av kommunene i regionen er sysselsettingen i pri mærnæringene om lag halvert i perioden 1970 - 1980 . Pri mærnæringene har imidlertid fortsatt en sentral stilling med ca. 23% av de yrkesaktive i 1980. Det kan i den sammenheng nevnes at deltidslandbruk er vanlig i regionen. Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 33% av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca . 26% i 1970. Regionen har samlet et stort antall bedrifter og selskaper som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av . Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utfØre nØd• vendig transportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. Det har tradisjonelt vært et større antall anleggsarbeidere i regionen. Disse har deltatt ved kraftutbyggingsprosjekter i Mandalselva, under Sira-Kvina utbyggingen og ved utbyg gingen av Øvre otra. l - 6 1.2.3 Kommunale ressurser ------Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1981 framgår av tabell 1.3. Tabell 1. 6 Kommuneregnskaper 1984 Audnedal Marnardal Aseral Fylket FOlketall 31.12.1984 1631 2255 841 139837 (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter 3685 4733 11509 5204 Skatteutjamn. 1809 776 630 301 Overf. til undervisning 3126 3374 1526 1142 Driftsinnt.* 14426 12302 23135 10740 Driftsutg.** 13932 12444 16973 10229 utg. nybygg/ nye anlegg** 479 642 4582 1198 Lånegjeld 5920 5717 8626 4577 Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj. 18 20 10 18 % tilskudd undervisn. 85 80 70 Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl. skatter,overføringer,ekskl. kommunens forretnings drift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift. 1-7 En evt. utbygging vil hovedsakelig gi virkninger i Audnedal kommune. Kommunen hadde i perioden 1978-82 en gjennomsnittlig boligbygging på 13 boliger pr. år. Kommunen har som målsetting å kunne tilby boliger i tilknytning til de eksisterende sentrumsdannelsene i kommunen - Konsmo, Byremo og i noen grad Sveindal. Kommunen har ledig kapasitet på eksisterende industriom råder. Dette gjelder også industriområdet ved Kollungtveit som ligger like ved det aktuelle anleggsområdet. Kommunen forutsetter ingen videre utbygging i skolesektoren de nærmeste årene. Varehandelssektoren i kommunen er relativt godt utbygd. 2 - l 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur Mandalselva er stort sett isfri hele vinteren mellom Håver• stad kraftstasjon og Tungefossmagasinet (inntak for Bjelland kraftstasjon) . Bare på rolige loner ved Sveindal kan det ligge is. Det knytter seg ikke brukerinteresser til isen i området. 2 . 1 Naturvern (kartbilag 2) 2 . 1.1 Områdets egenart Landskapet omkring elveavsnitt har kollepreg. Langs elvas umiddelbare nærhet finnes enkelte flate partier med elveav- setninger. Store deler av området er tresatt. Furu er det dominerende treslaget. Kollungtveitfossen er todelt med et markert fall i nord og med stryk i den nedre delen. Elve løpet er et dominerende landskapselement. Dette er særlig framtredende i området ved Kollungtveitfoss, men området er lite eksponert for innsyn. Denne delen av området har terreng former som gir en markert kantvirkning i forhold til elveløpet. Området ved fossen er lite berørt av tekniske inngrep. Ellers skiller ikke landskapet seg fra det vanlige i regionen • • Strandområdet i elva ovenfor fossen består dels av våtmarksområder. Dette området byr gode kår for fuglearter knyttet til våtmark. For øvrig skiller dyrelivet seg neppe vesentlig fra det som er typisk for regionen. på Moen er en del mark i ferd med å gro til med skog. Dette er en vegetasjonssukssesjon som følge av bruksendring. Mandalselva er regulert og naturen for øvrig er preget av veger, oppdyrking, hogst og bebyggelse . 2 - 2 2.1.2 Verneverdige og interessante områder og forekomster Kilen Hanekilen er lokalt verdifulle hekke- og rasteom- råder for andefugl. Elveløpet er variert og dels dominerende i landskapet. Fossen er et særpreget landskapselement. 2.1.3 Referanseverdi Området er preget av inngrep og mangler referanseverdi. 2.1.4 Området vurdert i regional og nasjonal sammenheng Elva er et sentralt, dels dominerende og særpreget landskapselement, men fossen er lite eksponert. Selve elveløpet er ikke berørt av omfattende tekniske inngrep ut over vannføringsendringer som følge av reguleringer høyere oppe i vassdraget. Mandalselva er preget av omfattende re guleringsinngrep nesten helt ned til havet. Dyre- og plantelivet i området er av lokal betydning. utenom selve elveløpet er området mer preget av inngrep enn det som er vanlig i regionen. Området har liten typeverdi. Området har liten verdi i naturvernsammenheng. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 2.2.1 Områdets egnethet for friluftsliv Det beskrevne området er begrenset til selve elveløpet og tilgrensende skogområder. Landskapet omkring elveavsnittet har kollepreg. Langs elvas 2 - 3 umiddelbare nærhet finnes enkelte flate partier med elve avsetninger. store deler av området er tresatt. Furu er det dominerende treslaget. Kollungtveitfossen er fordelt med et markert fall i nord og med stryk i den nedre delen. Strand området i elva ovenfor fossen består dels av våtmarksom råder. Den aktuelle elvestrekningen er ca. 3 km lang. Tilgjengelig heten til størstedelen av elveløpet er god. Det varierte landskapet ved Kollungtveitfoss gir muligheter for fine naturopplevelser. Vannføringen er påvirket av reguleringsinngrep lenger oppe i vassdraget. Dette vil i noen grad påvirke naturopplevelsen knyttet til fossefallet. Elvestrekningen som helhet er i moderat grad påvirket av tekniske inngrep. De foretatte inngrepene reduserer i liten grad naturopplevelsen. Elva har moderat hastighet fra stryket vest for Kilen til fossenakken ved Kollungtveitfoss. Vannhastighet og bunnfor hold er aven slik karakter at ferdsel med båt er mulig over store deler av denne strekningen. Vanntemperaturen og strandlinjens utforming begrenser bademulighetene langs store deler avelvestrekningen. Stedvis finnes bukter og høler som kan være egnet til bading. Elvepartiet bØr kunne gi gode produksjonsforhold for ørret. Det finnes mange egnete fiskeplasser både fra land og fra båt. Endringer i vannkvaliteten har fØrt til at fisken har forsvunnet. Bedret vannkvalitet kan gjøre elva interessant som fiskeelv. Deler av skogområdene langs elva er egnet til turgåing. Dette gjelder spesielt sør og vest for elveløpet. Disse skogområdene må ses i sammenheng med elveløpet. Hanekilen kan brukes til å gå på skøyter. Deler av elveløpet kan oppleves fra riksvei 455. Dette gjelder særlig Kilen i den nordre delen av området. Opp- arbeiding av avgrensete rekreasjonsarealer (parkerings- 2 - 4 plasser, rasteplasser) kan fremme naturopplevelsen knyttet til elva. Elvestrekningen er relativt lite berørt av tekniske inngrep. Tilgjengeligheten er god. Flere vannbaserte aktiviteter kan foregå i området. Elvestrekningen vil i første rekke fungere som friluftsområde for lokalbefolkningen. Kilen kan ha en viss rekreasjonsinteresse for turister på gjennomreise. 2.2.2 Dagens bruk Elvestrekningen brukes i noen grad av lokalbefolkningen til friluftsaktiviteter. Den dominerende aktiviteten er bading, jfr. kartbilag 3. Badeplassene rett nord og sør for riksvei 9 er i stor grad ute av bruk i dag. Reguleringene har fØrt til lavere sommertemperatur. Utløpet av Hanekilen brukes når vannføringen i elva er så liten at det ikke stuves vann inn i kilen. Lav vannføring gir gunstige temperaturforhold. Det samme gjelder for plassen ved Kollungtveitfoss. I den nordre delen av Audnedal kommune (Håland/Sveindal) er det bosatt ca. 170 personer. En stor del er bosatt langs elveløpet . 2.2.3 Vurdering Elvestrekningen er berØrt av reguleringsinngrep i form av vannstandsvariasjoner. Strekningen er for øvrig i moderat grad påvirket av tekniske inngrep. Området har lokal inte resse i friluftssammenheng. Lokalbefolkningen har gode muligheter til å utøve et variert friluftsliv i omegnen. Elvestrekning av denne karakteren finnes ikke i umiddelbar nærhet. 2 - 5 2.3 Vilt (kartbilag 4) 2.3.1 Området generelt. Sveindal-Kollungtveit-området består hovedsakelig av skog kledt, småkupert terreng, og faunasammensetningen preges derfor av dette. Elgbestanden i området er god. Bestanden er trolig tettest sør for riksveg 9. Området brukes av elgen på helårsbasis. Også rådyr bruker området hele året. Likeså hare. Det er flere bebodde beverhytter i området. Både orrfugl og storfugl finnes, men rundt Kollungtveit er det bedre storfuglbiotoper enn orrebiotoper. For ender er Kilen et viktig område, både som hekke- og trekkområde. Kanadagjess og sangsvaner bruker også Kilen som rasteplass under trekk. Bestanden av rovvilt er som ellers i regionen Rødrev, mår og hønsehauk er de vanligste. Hubro er hørt i nærheten helt til de siste åra. Det er ikke foretatt undersøkelser av spurvefugl faunaen i området. 2.3.2 Representativitet Faunaen er i store trekk typisk for skogområdene i indre deler av Agder- fylkene. størst faunistisk interesse knytter det seg til Kilenområdets kvaliteter for ender og svaner. Men området er for lite til å ha noen stor verdi som typeområde. Mandalselva er dessuten regulert både oppstrøms og nedstrØms Kollungtveit. 2.3.3 Referanseverdi Kilens kvaliteter for ender og svaner gir området en viss referanseverdi. Men området er lite, og den øvrige fauna 2 - 6 lite spesiell, så referanseverdien vurderes som middels for området. 2.3.4 Produksjonsverdi For ender må verdien av Kilen som produksjonsområde betegnes som stor. For den øvrige fauna er området for lite til at det isolert har noen stor verdi som produksjonsområde. 2.3.5 Bruksverdi Kun grunneiere med venner og kjente har adgang til jakt i området. Dette gjelder såvel storvilt- som småviltjakt. Men området er lite, og for få grunneiere er involvert til at området skal ha særlig stor betydning for utØvelse av jakt. Kilenområdet har en viss verdi for alle som liker å se ender og svaner på vannet. Bruksverdien må betegnes som middels. 2.4 Fisk (kartbilag 5) 2.4.1 Området generelt Mandalselva var tidligere lakse- og sjøaureførende til Kav fossen om lag 8 km sØr for Kollungtveitfoss. Ovenfor Kav fossen er aure og ål eneste naturlig utbredte fiskearter. Bekkerøye blir i dag satt ut i reguleringsmagasin og fiske tomme vann i vassdraget. Mandalselva har vært en meget god lakse- og sjøaureelv. Størst utbytte gav fisket i 1884 med 34.704 kg innrapportert laks og sjøaure. Fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene. De siste åra har de innrapporterte fangstene av laks og sjøaure variert mellom 6 og 500 kg. Etter 1976 har det blitt fanget mer sjøaure enn laks. Ved den pålagte 2 - 7 minstevannsføringen blir oppgangen av fisk stoppet av kunstige terskler ved Laudal kraftstasjon. Oppgangsfisk kan bare passere disse tersklene i flom. Det er gode gyte- og oppvekstmuligheter for laks og sjøaure ovenfor Laudal. For at disse områdene skal bli utnyttet i tilfredsstillende grad, må oppgangsforholdene for fisk og vannkvaliteten bedres. Den om lag 3 km lange strekningen av Mandalselva som blir berØrt aven eventuell utbygging, har en sterkt redusert bestand av aure. Bekkerøye som settes ut høyere oppe i vassdraget, slipper seg ned i vassdraget og vil også kunne fanges i Kollungtveit-området. Forsuring og reguleringsinngrep er de viktigste faktorene som påvirker fiskens leveforhold i det aktuelle området. 2.4.2 Representativitet Den aktuelle strekningen av Mandalselva er i dag sterkt på• virket av sur nedbØr og tidligere reguleringsinngrep. Spesielt den sure nedbøren har fØrt til at aurebestanden er svært tynn og rekrutteringen sterkt redusert. Av disse grunner har området liten verdi som typeområde. 2.4.3 Referanseverdi Kravene til uberØrthet og kvantitative gode naturlige fiskebestander er i liten grad tilfredsstilt. Det er heller ikke gjort vitenskapelige undersøkelser i området som berØres aven eventuelt utbygging. Området har derfor liten referanseverdi. 2 - 8 2.4.4 Produksjonsverdi Fiskebestanden i Kollungstveit-området er svært tynn. Den aktuelle strekningen av Mandalselva har derfor lav produk sjonsverdi. Ved en bedring av vannkvaliteten, dvs. surhetsgraden, vil fiskens overlevelse forbedres og elve strekningens produksjonsverdi Øke. 2.4.5 Bruksverdi Den aktuelle elvestrekningen av Mandalselva ligger langs et middels befolket område med Sveindal som det største befolk ningssentret. Atkomsten til elvestrekningen er meget god. Grunneierne disponerer fiskeretten og det blir ikke solgt fiskekort. Bruksverdien av området i dag er liten da fiske bestanden er sterkt redusert. Den potensielle bruksverdien av området vil imidlertid øke betraktelig hvis vannkvali teten, dvs. surhetsgraden, blir bedret. 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) 2.5.1 Bruksverdi Bosettingen i det aktuelle området er knyttet til Svein dalområdet. I dette området var det i 1980 bosatt ca. 110 personer. Vannforsyningen i området dekkes fra private brØnner. En kjenner bare til en bolig som dekker vannforsyningen fra brønn anlagt ved elva. 2 - 9 2.5.2 Alternative vannforsyningskilder Det er aktuelt å bygge ut kommunalt vannforsyningsnett i om rådet. Vannforsyningen vil bli basert på grunnvannsbrønn. Grunnvannsbrønnen vil antakelig bli anlagt i lØsmassene på vestsidene av elva like sØr for Sveindal bru (Rv 9). Et kommunalt vannforsyningsanlegg kan forsyne den eksi sterende bebyggelsen i området samt Lunden boligområde på østsiden av elva, like sØr for riksvei 9. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 6) 2.6.1 Bruksverdi Den aktuelle strekningen av Mandalselva er i dag resipient for utslipp av avløpsvann fra boliger og mindre instrivirk somhet, tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning. Det er gitt utslippstillatelse for Lunden boligområde på Østsiden av elva sØr for riksvei 9. Avløpet går via felles slamavskiller og sandfiltergrøft til vassdraget. Avløpsan legget er dimensjonert for 100 p.e. Det er 1 bedehus, 1 snekkerverksted og 4-5 boliger knyttet til anlegget i dag. Den øvrige bebyggelsen i området har separate avløpsløsning er. 2.6.2 Alternative resipientmuligheter. Det er ikke alternativer til vassdraget som resipient for bebyggelsen langs den aktuelle elvestrekningen. Det er i utslippstillatelsen forutsatt å knytte ny bebygg- 2 - 10 else og en større andel av den eksisterende bebyggelsen til sandfilteranlegget. Når sandfilteranleggets kapasitet er nådd, vil en utvidelse sannsynligvis skje ved bygging av et biologisk renseanlegg. 2.7 Kulturminnevern Området er undersøkt av Universitets Oldsakssamling. Det er ikke registrert fornminner som vil bli berørt i det aktuelle utbyggingsområdet. I henhold til Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, som har vært i kontakt med lokalkjente i området, er det heller ikke kjent kulturminner fra nyere tid i det aktuelle utbyggings området. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 2.8.1 Næringsmessig oversikt Vannkraftprosjektet omfatter en strekning av Mandalsvassdra get på ca. 3 km , innenfor Audnedal kommune (nordøstre del av kommunen). 2 - 11 Tabell 2 . 1: Data for grunnkret sen Håland/Sveindal . Grunnkretsen omfatter foruten Sveindalsområdet også Håland og Flottorp (Landbrukstellingene 1979). Grunnkrets Audnedal Håland/ kommune Sveindal Antall bruk m/areal i drift 43 305 Derav hovedinntekt 57 " side inntekt 248 Jordbruksareal i drift 1.220 9.629 Prod. barskog 23.135 133 . 795 " lauvskog 1.893 16.771 3 3 Skogavvirkning i 1978 totalt 2.339 m 15.635 m Storfe totalt 99 1.230 Melkekyr 27 490 Sauer (voksne og lam) 182 431 Svin (vesentlig slaktedyr) 16 65 Verpehøner 346 18.966 2 . 8.2 Jordbruk Tabellen viser at gårdsbruka er små i kommunen. Antall driftsenheter er 196, d . v . s. at vel 100 bruk leies og drives av andre. Gjennomsnittsarealet på driftsenhetene er ca. 48 dekar dyrka mark. Husdyrproduksjonen dominerer. Det har vært en stor nedgang i antall sysselsatte innenfor landbruksnæringen de siste 10-20 år. Tellingene i 1979 viser at ca. 26% var sysselsatt direkte i landbruksnæringen. Av disse tok ca. 33% hovedinntekten fra landbruket. For at jordbruket skal overleve på flest mulig bruk, må res sursene utnyttes bedre. Deltidsarbeid er også nødvendig der som fortsatt nedgang i bruksantallet skal kunne reduseres. 2 - 12 Det er rundt 15 gårdsbruk på den aktuelle strekningen av vassdraget. Disse disponerer ifølge tidligere registreringer 370 dekar dyrka mark, 123 dekar beite og 348 dekar dyrkingsjord. Senkingstiltak i vassdraget vil ut fra eksi sterende planer kunne tørrlegge 437 dekar jordbruksareal. Av dette er rundt 200 dekar dyrka eller tidligere dyrka mark, resten er dyrkingsjord. Ved et slikt tiltak vil jordgrunn laget utvides betraktelig og dermed gi et bedre utgangspunkt for mulige framtidige investeringer og satsing på jord- og skogbruk i denne delen av kommunen. Det anses å være av avgjørende betydning for å opprettholde bosettingen. 2.8.3 Skogbruk Det gjennomsnittlige produktive skogarealet pr. bruk i kom munen er ca. 510 dekar. I Sveindal/Hålandsområdet er area let pr. bruk noe større og andelen barskog høyere enn lenger sør i kommunen. Som en del av det samlede ressursgrunnlag på bruka, har sko gen i dette området av fylket stor verdi. Det er muligheter for å Øke avvirkningen. Det er behov for Økt vegbygging. 2.9 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området. 2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 8) Prosjektet er et elvekraftverk uten endringer av nåværende vassføringsforhold nedstrØms Kollungtveitfoss, og dermed heller ingen endringer i flom- og erosjonsforholdene for nedenforliggende strekning av Mandalselva. Her behandles derfor kun det område som måtte influeres oppstrøms dam stedet. 2 - 13 Etter søknad har Forbygningsavdelingen i Vassdragsdirekto ratet utarbeidet senkingsplan for Kollungtveitfoss med hen blikk på bedring/sikring for ca 450 daa dyrka og dyrkbar mark. Senkingsplan av 19.04.78 ble imidlertid stilt i bero i påvente av mulig samordning med Vest-Agder El.verks ut byggingsplaner. I den anledning foretok Det norske jord- og myrselskap supplerende undersØkelser av det interesserte areal i 1981. Rapporten datert 16.09.81 angir bl.a. "maksi mal sommervannstand" for de enkelte delområder. 2.11 Transport Reguleringsinngrep i Mandalselva oppstrøms Sveindal har gjort det aktuelt å flØte tømmer i vassdraget ved skogsdrift på Neset nord for Hanekilen. ut over dette knytter det seg ikke transportinteresser til den aktuelle elvestrekningen. 3 - l 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3. l UTBYGGINGSPLANER I 119 MANDALSELVA Mandalselva har sitt utspring i Setesdalsheiene i grenseområdet mellom Aust- og Vest-Agder, med utlØp i sjøen ved Mandal. En alt vesentlig del av vassdraget ligger i Vest-Agder fylke. Utbyggingsplanene går ut på å bygge et elvekraftverk i Mandalselva ved Kollungtveit, like nedenfor Sveindal, i Audnedal kommune. Nedbørfeltet ved Kollungtveit er beregnet til 1100 km2, med midlere avrenning i underkant av 60 m3/s. Nedbør feltet for vassdraget ved utlØpet i sjøen er anslått til 1800 km2, og midlere avlØp ca. 85 m3/s. Hovedmagasin i vassdraget er Nåvann og Juvann. Nåvann, samt flere mindre vann i området, er regulert primært for utnyttelse i Skjerka kraftverk, med sekundær innvirkning på nedenforliggende verk. Juvann er inntaks magasin for Logna, med avlØp til Smeland kraftverk, og deretter Håverstad, Bjelland og Laudal, i tillegg til det planlagte Kollungtveitfoss kraftverk. Det er tidligere utarbeidet forprosjekt med omkostnings overslag for Kollungtveitfoss kraftverk (1980). 3.1. l 13 Kollungtveitfoss kraftverk Bilag 3.2 Oversikt Bilag 3.3 Kart, kraftstasjonsområdet Bilag 3.4 Kraftstasjon og.dam Bilag 3.1 VU-skjema til bruk i simulering av kraft produksjon er ikke inkludert, idet energi produksjonsberegninger er utfØrt hoved sakelig basert på data fra eksisterende verk. 3 - 2 Hoveddata for kraftverket: Installasjon 4,6 MW Produksjon (midlere år) 25,0 GWh Utbyggingskostnad (1.1.1982) 56,0 mill. kr. Kraftverket ligger i Mandalselva ved Kollungtveit, og utnytter et brutto fall på 6,5 m, lik differansen mellom hØyeste regulerte vannstand (HRV) k. 172,6 og undervannet på k. 166,1. Stipulering av HRV er tilpasset jordbruksinteresser, med tanke på dyrkbare arealer som grenser til elva oppstrøms kraftverket. Undervannet er relatert til det nedenforliggende Bjelland kraftverk. Kraftstasjonen legges i tilknytning til inntaksdammen i fjellskjæring mot østre elvebredd. Kollungtveitfoss får inntaksbasseng, men ikke reguleringsmagasin av betydning for kraftproduksjonen. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG 3.2. l Vannmerker Avløpsdata fra følgende vannmerker er benyttet som supplement til driftsdata fra eksisterende verk i Mandalsvassdraget ved vurdering av Kollungtveitfoss kraftverk: Vannmerke Nedslagsfelt Observasjoner km2 VM Nr. 1244 Håverstad 1035 1964 - d.d. VM Nr. 2306 Laudal 1565 1981 - d.d. VM Nr. 548 KjØlemo 1740 1896 - d.d. 3 - 3 3.2.2 Magasin Kollungtveitfoss kraftverk er ikke lagt ut med eget magasin, med bakgrunn i de naturlige forutsetninger. Den anbefalte oppdemming til k. 172,6 representerer således en avveining mellom jordbruksinteresser, og behovet for tilstrekkelig inntaksbasseng for å sikre rasjonell drift av kraftverket. Inntaksbassenget fremkommer ved bygging aven kombinert platelgravitasjonsdam, fundamentert på fjell og plassert ifølge Bilag 3.3, med faste overløp og et 15,5 m bredt lukeløp som vist i Bilag 3.4. Forventet drift av kraftverket tilsier at karakter istisk vannstand i inntaksbassenget vil ligge nær HRV, med unntak av perioder med tilsig som overstiger turbinens slukeevne. Maksimal flomstigning, basert på en flomvannføring på 920 m3/s og uten avløp gjennom kraftstasjonen, er beregnet til å overstige HRV med 2, O m. (Største observerte vannføring i perioden 1964-83, VM nr. 1244- Håverstad, er 476 m3/s.) Kraftverkets overvannsnivå kan forøvrig påvirkes under drift gjennom manøvrering av flomluka. Det er etablert i alt 9 magasin i Mandalsvassdraget oppstrøms Kollungtveit, med en total kapasitet på 382 mill. m3, tilsvarende rundt 20% av normalårtilsiget ved damstedet. 3.2.3 Nedbørfelt - Avløp Sum nedbørfelt ved Kollungtveitfoss kraftverk er 1100 km2. Midlere vannfØring og årsavløp, basert på data for normalperioden 1930-60, er beregnet til henholdsvis 58,7 m3/s og 1850 mill. mJ, tilsvarende et spesifikt middelavlØp på 53,4 lis km2. Kart i målestokk 1:200 000 og 1:50 000, samt informa sjon basert på Isohydatkart over Mandalsvassdraget, er benyttet i tillegg til avrenningsdata for vannmerkene. 3.2.4 Vannføring etter utbygging Etablering av Kollungtveitfoss kraftverk vil ikke resultere i endringer i Mandalselvas vannføring, men inntaksbassenget vil, for karakteristiske driftsvann føringer, medføre en mindre vannstandshevning over et parti av elva oppstrøms kraftverket, til sammenligning med NVEs senkningsforslag datert 19.4.1980. 3 - 4 Forholdene ved forventet kraftverksdrift innebærer imidlertid en vannstandssenkning relatert til dagens situasjon, og representerer således en vesentlig forbedring sammenholdt med naturkurven. Ved detaljering av prosjektet er det videre lagt vekt på hensynet til jordbruksinteresser i tilgrensende områder, slik at forventet flomstigning etter utbygging ikke overstiger k. 174,6. Det anbefalte prosjekt, med senkning av fossen som en integrert del av arbeidene, innebærer således i størst mulig grad de fordeler som oppnås ved en ren senkning ifølge NVEs plan. Det refereres forøvrig til Forprosjekt-rapport datert desember 1980, vedlagt vannstandskurver, for en detaljert beskrivelse av forholdene før og etter utbygging, til sammenligning med NVEs forslag til senkning av Kollungtveitfossen. 3.3 VANNVEIER 3.3.1 Driftsvannvei Kraftverkets vannvei består av inntak og avløp, i tillegg til turbin-tilløp, spiral og sugerør, som vist i Bilag 3.4. 3.3.2 Fallhøyder Følgende data karakteriserer Kollungtveitfoss kraft verk: Overvann, normalt k. 172,6 flom k. 174,6 Undervann, normalt k. 166,1 flom k. 168,1 Brutto fall 6,5 m Netto fall 6,5 m Brutto, fallhøyde er ikke justert for friksjonstap, og singulærtap ved inntak, luker og utlØp er ikke medregnet, da disse er av mindre betydning i denne type lavtrykksanlegg. Det er forutsatt at vannstanden ved toppen av fossen normalt ikke skal senkes under k. 172,0. 3 - 5 3.4 KRAFTSTASJON 3 . 4 . l Teknisk beskrivelse Kraftstasjonen er plassert i inntaksdammens forlengelse, mot østre elvebredd, nær riksvei 455. Stasjonen har tillØp fra inntaksbassenget, med utlØp direkte til elva (overvann Bjelland kraftverk) . Inntaket utstyres med varegrind og rulleluke. Det er videre forutsatt installasjon av sugerØrsluke. Nærmere vurdering kan imidlertid medføre at sugerørs luka sløyfes da turbinens løpehjul er lagt over undervannet. Installasjon av l vertikalt Kaplan-aggregat på 4,6 MW, maksimal sluleevne 85 m3/s (ca. 1,5 x Qm) er forutsatt. En alt overveiende del av kraftverkets produksjon er basert på driftsvannføringer mellom 15 og 85 m3/s, og Kaplan-turbinens karakteristikk viser relativt liten reduksjon i virkningsgrad for vannføringer ned mot 20 m2/s. Videre detaljering av prosjektet, utenfor rammen av Samlet Plan, kan imidlertid gå i retning av 2 maskiner som optimal installasjon. Arrangementvalg, med eller uten sugerørsluke, l eller 2 aggregat, vil ikke forrykke prosjektets lØnnsomhet i denne sammenheng. Kraftverkets årlige brukstid er anslått til 5400 timer. 3.4.2 Manøvrering Kollungtveitfoss kraftverks beliggenhet mellom eksisterende verk, samt det forhold at kraftverket ikke tillegges eget reguleringsmagasin, tilsier drifts koordinering mellom verkene, der avlØpet fra Håverstad i stor grad er bestemmende for kjøringen av Kollung~ tveitfoss kraftverk. Bortsett fra stipulering av vannstand i inntaks bassenget, med omsyn til bruksverdien av tilstØtende jordbruksareal, er det forutsatt at kraftverket kjøres uten restriksjoner og med optimal utnyttelse av til lØpet. 3 - 6 3.4.3 Beregningsmetode for produksjon Beregning av energiproduksjonen i Kollungtveitfoss kraftverk er basert på driftsdata fra Bjelland, med nødvendig justering av parametere og tilpassing til forholdene på stedet. Produksjonstallene er i tillegg verifisert ved bruk av varighetskurver for vannmerke 1244, Håverstad. Angitt middelårsproduksjon, samt fordeling sommer/ vinterproduksjon, er således representative størrelser for det eksisterende kraftpotensialet i Kollungtveit foss kraftverk. En økning av magasin-kapasiteten i Mandalsvassdraget (Skjerkal er forøvrig under vurdering. På denne bak grunn er det ikke utført driftsimulering i vassdraget. 3 - 7 3.4. 4 Data for kraftverket (uten restriksjoner) Kollungtveitfoss kraftverk 1.0 TILL0PSDATA NedbØrfelt (km2) 1100 Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill. m3/GWh) 1850/28,9 Magasin (mill. m3/%) * O/O 2.0 STASJONSDATA Brutto fallhØyde (m) 6,5 Energiekvivalent (kWh/mJ) 0,0156 Installasjon (MW) 4,6 Maksimal slukeevne (mJ/s) 85 Brukstid (timer) 5400 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 15,0 Midlere sommerprod. (GWh/ år) 10,0 Midlere produksjon (GWh/år) 25,0 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnads nivå 1.1.82) (mill. kr.) 56,0 Utbyggingskostnad (kr./kWh) 2,24 Kostnadsklasse III , Byggetid (ca. år) 2 * Etablerte magasin i vassdraget oppstrøms Kollungtveitfoss gir 382 mill. mJ, tilsvarende 20% av normalårtilsiget. 3 - 8 3.5 ANLEGGSVEIER, MASSEUTTAK, ANLEGGSKRAFT Det er nødvendig å anlegge permanent adkomst til stasjonsområdet fra eksisterende riksvei 455, en total lengde på rundt 800 m. De relativt beskjedne sprengnings- og renskmasser som resulterer fra den planlagte anleggsdrift forutsettes plassert i tilknytning til arbeidsstedet. Eksisterende 20 kV linje er forutsatt tilkoblet ved forsyning av nødvendig anleggskraft. 3.6 KOMPENSERENDE TILTAK De gunstige topografiske forhold i anleggsområdet medvirker til å eliminere miljØbelastningen av de planlagte arbeider, og kompenserende tiltak i tillegg til vanlig opprydding etter anleggsarbeidene er ikke forutsatt. 3.7 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET, LINJETILKNYTNING Forholdene tilsier at Kollungtveitfoss kraftverk sam kjøres med eksisterende verk i Mandalsvassdraget, og at kraftverksdriften tilpasses Vest-Agder Elektrisitets verks interkommunale produksjons- og distribusjons system. Kraftverket tilknyttes eksisterende 20 kV linje i Sveindalområdet. 3 - 9 J.8 KOSTNADER PR. 1.1.1982 (7% RENTE I BYGGETIDEN) mill. kr. l. Inntaksdam m/flomløp, fangdammer Bygningsmessige arbeider 3 I O Maskinelt utstyr l , 8 2 . Senkning av fossen 0,4 3. Kraftstasjon, bygningsmessige arbeider 6,0 4. Kraftstasjon, maskin-elektroteknisk 25,2 5 • Veier og anleggskraft 0,8 6 • Boliger, verksteder l, O 7. Landskapspleie 0,5 8. Uforutsett (10%) 3,9 9. Investeringsavgift * 3,9 10. Planlegging og administrasjon (10%) 4,6 11. Erstatninger l ,2 12. Finansieringsutgifter 3, 7 Sum utbyggingskostnad 56,0 * 8% for bygningsmessige arbeider, 10% for maskin og elektro Kostnadsklasse. Ill, 2,24 kr./kWh, beregnet etter midlere årlig produksjon. 3 - 10 3.9 PROSJEKTERINGS GRUNNLAG Det er tidligere utarbeidet forprosjekt for utbygging av Kollungtveitfoss kraftverk, på oppdrag fra Vest Agder Elektrisitetsverk. Samlet Plan presentasjonen av Kollungtveitfoss bygger i stor grad på tidligere prosjektarbeid, med mindre justeringer av kriterier og parametere, samt nødvendig oppdatering av priser. Forprosjektet, inklusiv en detaljert vurdering av forholdene i forbindelse med den planlagte senkning av Kollungtveitfossen, er presentert i egen rapport datert desember 1980. FØlgende NGO-kart, målestokk l: 50 000, ekvidistanse 30 m, er benyttet: 1411 I Bjelland 1412 Il Aseral i tillegg til økonomisk kartverk, målestokk 1:5000, ekvidistanse 5 m, samt detalj kart 1:500, ekvidistanse l m, utarbeidet på forprosjektstadiet. Data for vannmerkene, inklusiv varighetskurver for perioden 1964-83, delt i'sommer- og vintersesong, er fremskaffet av NVE, hydrologisk avdeling. BILAG 33· .b' I " •• Ie , •• ...1 •••• 1111 N. I',,, ø.,. NVE · VASSDRAGSD IREKTORATET H.Ru 12.11.84 1 :50000 119 MANDALSVA~SDRAGET -.... ~ :J f" 13 KOLLUNGTVEITRJSS KRAFTVERK KART, KRAFTSTASJONSOMRADET ,Ill •. HlJIIIIIIRa--.._ (HU ...... GIIØ_ __ .. __ A.I 15099-003 4 - l 4 VIRKNINGER AV UTBYGGI NGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser (kartbilag 3 . 2 og 3.3) Dam. Det anlegges en kombinert plate/gravitasjonsdam ved bunnen av fossen (jfr. bilag 3.4). Dammen og neddemming av fossepartiet medfører at området mister sitt uberørte preg. Kraftstasjonen vil bli anlagt i tilknytning til damlegemet på østsiden av elva. Anleggsvei. Det forutsettes bygd ca. 800 m anleggsvei mel lom riksveg 455 og kraftstasjonen. Anleggsveien antas ikke å komme i konflikt med andre arealbruksinteresser. Overføringsnettet. Kraftstasjonen forutsettes tilknyttet eksisterende 22 kV - linje som passerer like vest for Kollung tveitfossen. Linjetilknytningen vil ikke komme i konflikt med andre arealbruksinteresser. 4.0.2 Hydrologiske endringer En utbygging forutsetter ingen reguleringsanlegg og vil der for ikke medfØre endringer i vannføringen i vassdraget. Dammen ved bunnen av fossen vil medfØre neddemming av et mindre areal opp til toppen av fossen. Det er sparsomt med lØsmasser i neddemmingssonen. Erosjon i neddemmingssonen vil føre til utvasking av næringsstoffer og humusstoffer. Dette antas ikke å gi merkbare endringer i vannkvaliteten. Utbyggingen er tenkt kombinert med senking av Kollungtveit fossen . Dette vil fØre til en vannstand på kote 172. 6 i inntaksbassentget til kraftstasjonen. Normal sommervannfØ- 4 - 2 3 ring er omkring 50 m Is. Ved denne vannføringen vil vannstanden være på kote 172,75 p.g.a. oppstuving. Dette innebærer imidlertid en senking av vannstanden ved denne vannføringen på 87,5 cm i forhold til i dag. 4.0.3 Endringer i is- og vanntemperaturforhold Inntaksbassenget ovenfor dammen blir lite og får en rask gjennomstrØmming. Det er lite sannnsynlig at det kan bli noen is legging på bassenget. Det ventes derfor heller ingen endringer i isforholdene. En utbygging vil ikke påvirke vanntemperaturforholdene. 4.0.4 Lokale klimaendringer En utbygging ventes ikke å medføre lokale klimaendringer av betydning. Det er ikke behov for spesielle meteorologiske undersøkelser i forbindelse med en evt. utbygging. 4.1 Naturvern (kartbilag 2) 4.1.1 Konfliktområder Den landskapsmessige verdien av Kollungtveitfossen vil øde legges ved utbygging. Senket vannstand kan redusere områd• ets kvalitet for våtmarksfugl. 4 - 3 4 . 1 . 2 Positive effekter av utbygging Det kan ikke sees noen positive effekter for naturverninter ressene ved en eventuell utbygging. 4 . 1.3 Kompensasjonstiltak Det kan ikke kompenseres for redusert landskapsverdi om fossen utbygges. Opprettholdelse av nåværende vannstand vil opprettholde områdets nåværende kvalitet for våtmarksfugl . 4.1 . 4 Verdiendring av området Fossen er et særpreget landskapselement, med en viss regio nal verdi . Denne verdien vil tapes ved utbygging. Virk ninger på dyrelivet kan få lokal betydning. 4 . 2 Friluftsliv (kartbilag 3) 4.2 . 1 Konfl iktområder Planene kommer i konflikt med friluftsinteressene ved Kollungtveitfoss. Mulighetene for naturopplevelse, turakti viteter og bading reduseres betraktelig. 4.2.2 Positive effekter av utbygging Planene kan muligens forlenge brukstiden for badeplassen i utløpet av Hanekilen. 4 - 4 4.2.3 Kompensasjonstiltak Ulempene for friluftslivet ved Kollungtveitfoss kan ikke kompenseres. 4.2.4 Verdiendring av området Planene medfører at naturopplevelsen knyttet til Kollung tveitfoss reduseres sterkt. Bading i denne delen av elva og turgåing langs elveløpet vil bli mindre attraktivt pga. de landskapsmessige endringene. Potensielt gode fiskeplasser blir neddemt. Badeplassen ved Hanekilen kan muligens få en lengre bruks tid. Senkingen vil sannsynligvis medføre at oppstuvingen av kaldt elvevann ikke opptrer like hyppig som i dag. 4.3 Vilt (kartbilag 4) 4.3.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging Det er uvisst hvordan den planlagte senkingen av vannstanden i Kilen-området vil virke på andefuglbiotopene i området. Trolig er virkningen liten. Flomdempingstiltakene sikrer jevnere vannstand, dette vil virke positivt for beveren. Flomperioder kan ellers by andefugl gode næringsforhold i strandsonen. Dette tilbudet vil bli redusert. Øvrige inngrep synes ikke å få effekter for dyrelivet i om rådet. 4 - 5 4.3 . 2 Kompensasjonstiltak Det synes lite aktuelt med kompensasjonstiltak av hensyn til viltet i området. 4.3.3 Verdiendring av området De planlagte inngrep vil neppe føre til noen verdiendring av området for vilt og jakt. 4.4 Fisk (kartbilag 5) 4.4.1 Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen En utbygging av Kollungtveitfossen vil medføre en permanent heving av vannstanden fra bunnen av fossen til kote 172. 6. Flomstigningen er forutsatt ikke å overstige kote 174.65. Den permanente hevingen av vannstanden i strykpartiene vil medfØre at mindre områder blir oversvømmet og mer fiskenæring blir tilført vannmassene. Men slike positive effekter er kortvarige og etter få år vil den nye strandsona være etablert og næringstilgangen tilnærmet lik fØr hevingen av vannstanden. En oppdemming vil medføre en reduksjon i vannhastigheten i inntaksbassenget. Dette kan medføre at gyteplasser for aure går tapt. Ved en eventuell utbygging vil fiskens frie ferdsel i elva bli hindret. MotstrØms vandring vil gjøres umulig samtidig som elvekraftverket vil virke som en felle for fisk som vil slippe seg forbi dammen. Det er fortsatt et ulØst problem hvordan en skal unngå at fisk blir skadet eller drept når den passerer elvekraftverk på nedstrØms vandring. Ved 4 - 6 Kollungtveitfoss vil dette spesielt gjelde aure og bekkerøye. 4.4.2 Kompensasjonstiltak En eventuell inntaksdam ved Kollungtveitfoss vil hindre motstrøms og medstrøms vandring. For å kompensere at motstrøms vandring blir hindret må det bygges fisketrapp. Det må også være anledning til å komme med krav om anordninger som bedrer fiskens medstrøms vandring dersom en i framtida finner en løsning på dette problemet. En eventuell utbygging av Kollungtveitfoss vil medføre et ytterligere stressmoment på fiskebestander som fra før er sterkt belastet gjennom forsuring og reguleringer. Aktuelle kompensasjonstiltak for å bedre på situasjonen er kalking og utsetting av aure. 4.4.3 Verdiendring av området I dagens situasjon synes verdiendringene ved en utbygging å bli små. Betrakter en derimot elva som en framtidig god aureelv; vil et elvekraftverk virke negativt på en slik fiskebestand. 4.5 Vannforsyning (kartbilag 6) 4.5.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging utbygging kombinert med senkingstiltak i Kollungtveitfossen, vil føre til at vannstanden i vassdraget blir senket i forhold til i dag. Senkingstiltakene antas å påvirke elvevannstanden opp til et mindre strykparti ca. 400 m 0PP strøms Sveindal bru. 4 - 7 En er ikke kjent med om den skisserte senkingen vil komme i konflikt med den ene brønnen som er plassert ved elva. utbygging vil ikke komme i konflikt med planene om felles vannforsyning for Sveindalsområdet fra grunnvannsbrønn an lagt i løsmassene ved elva. 4.5.2 Kompensasjonstiltak Senking avelvevannstanden vil muligens medfØre at en brØnn anlagt ved elva må gjøres dypere. utover dette er det ikke behov for spesielle tiltak av hensyn til vannforsyningsin teressene i området. 4.5.3 Verdiendring av området En utbygging antas ikke å komme i konflikt med vann forsyn interressene i området. 4.5.4 Behov for videre arbeid Det anses ikke påkrevet med ytterligere undersøkelser. 4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 6) 4.6.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging Avløpsanlegget for Lunden boligområde er bygget under hensyn til at vassdraget blir senket. I dag vil anlegget fungere mindre tilfredsstillende når elvevann under flomperioder stuves opp i nedre del av sandfiltergrøftene. 4 - 8 4.6.2 Kompensasjonstiltak Det anses ikke påkrevet med spesielle tiltak av hensyn til avløpsforholdene i området. 4.6.3 Verdiendring av området. En utbygging vil ikke påvirke resipientforholdene i den ak tuelle elvestrekningen. utbygging vil virke positivt på avløpsanlegget for Lunden boligområde. 4.6.4 Behov for videre arbeid Det anses ikke påkrevet ved resipientundersøkelse i vass draget. 4.7 Kulturminnevern En utbygging vil ikke komme i konflikt med kjente fornminner eller kulturminner fra nyere tid. 4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 8) 4.8.1 Arealkonsekvenser Kollungtveitfoss kraftstasjon er ikke lagt ut med eget maga sin. Det forutsettes etablert et elvekraftverk med et inn taksbasseng. stasjonen legges i tilknytning til inntaks dammen i bunnen av fossen og vannstanden heves til topp foss. En oppdemming til kote 172.6 forutsettes, og karak- 4 - 9 teristisk vannstand i bassenget vil ligge nær opptil dette nivået. Det vil være ubetydelige arealer som berøres langs fallstrekningen. Vannføringen vil ikke endres på den berØrte vassdrags strek- ningen. Endringer i vannfØringen vil avhenge av reguler- ingene øverst i Mandalselva. I vassdragsrapporten for pro- sjektet Skjerka i Åseral kommune har en i kap. 4.8.3 kommet med en forelØpig vurdering av konsekvensene for resten av vassdraget. Flomutsatte jordbruksarealer på Sveindal og Smedsland er her oppgitt til 590 dekar. Behovet for senking av Kollungtveit fossen er nevnt. 4.8.2 Konfliktområder og positive effekter av utbygging I kap. 2.8.2 er behovet for senkingstiltak nevnt. Allerede i 1935 utarbeidet NVE den første planen for senking og for- bygging av vassdraget ved Kollungtveitfossen. Den siste senkingsplanen er datert 19.4.1980. Kostnadene til senking ble dengang satt til ca. kr 700.000, hvorav sikringsar beider utgjorde ca. kr. 100.000,-. Dette var senking uten kraftproduksjon. vest-Agder landbruksselskap har i 1971 laget en rapport over behovet for og betydningen aven senking. Jord- og myrsel skapet har fulgt dette opp gjennom en undersøkelse i 1981. Formålet med denne undersøkelsen var å fastlegge hvilken sommervannstand som kan tillates ved topp Kollungtveitfoss dersom de dyrka og dyrkbare arealene skal sikres tilfreds stillende drenering. Nevnte planer og undersØkelser viser at 437 dekar jordbruks areal kan tørrlegges i sin helhet ved senkingstiltak. Av dette er 197 dekar dyrka og 240 dekar dyrkbar mark, jfr. kartbilag 4.1 neste side. En tilfredsstillende tørrlegging av hele det interesserte 4 - 10 areal vil kreve at maksimal oppstuvingshøyde i inntaksbass enget, d.v.s. ved topp foss, ikke overstiger kote 172.15. Det er regnet med et naturlig fall i vassdraget mellom arealene nord for brua (Rv. 9) og topp Kollungtveitfoss på 25 cm, d.v.s. et fall på 0,25 0/00. I vannkraftprosjektet skal det allerede være foretatt en av veining mellom jordbruksinteresser og behovet for til strekkelig inntaksbasseng for å sikre rasjonell drift av kraftverket. Det anbefales en oppdemming til kote 172,6 d.v.s. 45 cm høyere enn det som ble antatt som nødvendig for en tilfredsstillende drenering av hele det interesserte areal inklusive et lavtliggende myrareal på vel 20 dekar øst for elva og nord for Butveitbekken (område 2 på kartbi laget). Dette myrarealet, som må anses som relativt marginalt for oppdyrking, vil ikke få tilfredsstillende dre nering ved den anbefalte oppdemming. Vurderingene av virkningene bør imidlertid konsentreres om de øvrige områdene, først og fremst område 1, Monen. Det ligger like nord for R.v. 9 på vestsida av vassdraget. Det er et område med ca. 220 dekar dyrkbar mark, vesentlig fastmark bevokst med furuskog, 150 dekar av dette området har behov for en senking av vann-nivået på minst 40-50 cm i vekstsesongen. Det er ved vurderingen tatt utgangspunkt i foreliggende vannføringskurver. Normal sommervannsføring er oppgitt til 3 rundt 50 m Is. Ved denne vannføringen vil en etter vannfø- ringskurvene få en oppstuving ved topp foss på ca. 15 cm, d.v.s. til kote 172,75 i foreliggende vannkraftprosjekt. KARTBILAG 4.1 \', KOLLUNGTVEITFOSS . AUDNEDAL KOMMUNE ~ UTSATTE JORDBRUKSAREALER ( i r~A LEST OKK ~: 10 000 . ~t;: KARTBLAD BE 012 ~\\I')j(~_U-'~~ ~~7Ar_-J\' -~ ' ,I.',' ' . '/ ~'-'~iM'" -' ::)l " v.l)~' i0 'I ~(~\~'~> ~ / ":I I;) "" \ ',,",'," l ' \ ", ) \ ;!!.,. ".... . ~(~. " ' o " . ~,-,,< - ' ,"~ . .. :;..,. _.. . ~ \ ~. . I "" 4 - 11 Det er en vesentlig forbedring i forhold til naturkurven uten tiltak i vassdraget, d.v.s . en senking på 87,5 cm. I forhold til NVE's senkingsplan (uten kraftutbygging) vil det imidlertid bli en noe høyere vannstand ved vannføringer 3 fra 15-100 m Is. Det er innenfor dette området vannføringen normalt ligger i vekstsesongen. Elveprofilet ved topp foss er bestemmende for oppstuvingen. For å oppnå best mulig drenering av det interesserte jord bruksarealet ved den fastlagte oppdemmingshøyden på kote 172,6, er det nødvendig at oppstuvingen begrenses mest mulig. Omfanget av utvidelsen og kanaliseringen i elvepro filet er avgjørende i så henseende. 3 Ved en vannføring på 50 m /s må en anta at senkingen vil være tilfredsstillende for det vesentligste av det interess erte jordbruksareal. Ved flomvannføring vil situasjonen bedres vesentlig også i forhold til NVE's senkingsplan. Det gjelder spesielt ved 3 vannføringer fra 100 - 300 m Is . For skogbruket i området vil planlagt atkomstveg til sta sjons området gi kortere drift for tilgrensende skogsmark på Fosshei. Senkingen vil også gi positiv virkning for de lavtliggende skogarealer, bl.a. ca. 220 dekar på Monen som også er .dyrkbart. Det vesentligste er furuskog på hØY bonitet i hogstklasse IV. 4.8.3 Kompensasjonstiltak Det forutsettes at nødvendig forbygging og sikringstiltak utfØres slik som forutsatt i NVE's plan datert 19.11.1978. ut over dette anses det ikke påkrevet med spesielle kompen sasjonstiltak. 4 - 12 4.8.4 Verdiendring av området En utbygging må sies å påføre landbruksinteressene en verdiendring i positiv retning. Prosjektet vil bedre tilstanden på en betydelig del av eksisterende kulturjord både m.h.p. produksjonsevne og driftsforhold. I tillegg vil det største sammenhengende dyrkbare arealet i området få tilfredsstillende avløp. Hvor stor verdiendringen vil bli er avhengig av omfanget av senkingstiltakene ved utsprenging og kanalisering. 4.8.5 Behov for videre undersØkelser Det bØr utføres modellforsøk som bl.a. viser behovet for å utvide og senke elveleiet ved toppen av Kollungtveitfossen. Vannstanden i tida før våronna er bl.a. avgjørende for om jordarealene får tørke tilstrekkelig opp. Eksisterende og eventuelle framtidige utvidelser av reguleringene øverst i vassdraget er i stor grad bestemmende for vannføringen i KOllungtveitfossen. Disse forhold må tas opp i forbindelse med utarbeidelsen av et evt. nytt manøvreringsreglement for magasinene i øvre del av vassdraget. Det må også tas hensyn til dette ved diemnsjoneringen av anlegget i Kollungtveit fossen. 4.9 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området. 4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 8) Det er i utbyggingsplanen tatt sikte på å tilfredsstille de Ønsker og forutsetninger som er innebygget i NVE's 4 - 13 senkingsplan av 19.04.78. En utbygging etter foreliggende planer vil således medføre en akseptabel flomsenking i om rådet. Dersom en utbygging blir aktuell må imidlertid man øvreringsreglementet bli nærmere diskutert og avklart under konsesjonsbehandlingen. 4.11 Transport En utbygging vil ikke komme i konflikt med transport inter resser knyttet til vassdraget. Den planlagte atkomstvegen fram til stasjonsområdet vil imidlertid virke positivt ved å medføre kortere og enklere drift for tilgrensende skogarealer på Fosshei. 4.12 Regional Økonomi 4.12.1 Innledning Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsakelig skriver beregnings usikkerheten seg fra det faktum at de samsfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. 4 - 14 Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre drøyt 50 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperatsjoner framgår av tabellen. Tabell 4.1 Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennom snittssysselsetting over året. Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 Anl.år Dammer 7 Kraftst., rørgater m.v. 30 Tunneler O Veger, brakkeleir m.v. 5 Gjennomsn. sysselsetting Antall over året årsverk l 2 Anleggsarbeidere 42 27 15 Brakkepersonale* 4 3 l Funksjonærer* 6 4 2 Sum 52 33 19 * 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer 4 - 15 I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittlig sysselsetting over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. 4.12.2 Lokal rekruttering, flytting og pendling under anleggsperioden. Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Vi antar følgende rekruttering regionalt: - 60 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.) Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 3 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller Øke dagens sysselsettingsnivå i bygge- og anleggsbransjen. 4 - 1 6 Tabell 4.2 Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år. Type Regional Anleggsår personale rekr. % l 2 Brakkepersonale 90 2 o Anleggsarbeidere 60 16 9 S~ 52 18 9 Anslagsvis vil inntil 3 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand. Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal Økonomi m.v., blir relativt kortvarig. 4.12.3 Avledet sysselsetting A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpasnings- og konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir O.l arbeidsplasser i det 4 - 17 øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre 1 arbeidsplass pr. år. B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anleggstida er så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. 4.12.4 Fordeling av regionale rekruttering og avledet sysselsetting på kommunene Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.3 har vi, ut fra den enkelte kommunes folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen. Tabell 4.3 Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene. Kommune Reg.rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. 1 2 Aseral 46. 10 5 Audnedal 32. 7 4 Øvrige kommuner 22. 5 3 Sum 100 . 22 12 4 - 18 4.12.5 Befolkningsutvikling Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2 Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. 4.12.6 Lokal handelsetterspørsel A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Anleggsvarer Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på 3-4 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Dagligvarer og øvrige forbruksvarer For regionen vil anlegget fØre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 0.4 mill. kroner pr. år, med noe varia sjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. 4 - 19 4.12.7 Virkninger for kommunal økonomi A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. O. l mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år, hovedsakelig til Aseral. For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidler kommunene i dag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfØrer behov for kommunale investeringer. B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT Innteksts-, forumes- og eiendomsskatt fra kraftanlegget Anleggets bruttoformue er beregnet til drøyt 25 mill. kroner. Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Audnedal kommune, og de ørlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: Inntekstskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formuesskatt fra kraftanl. O.l mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanl. O.l mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.1-0.2 mill. kr. pr. år Sum skatteinntekter 0.3-0.4 mill. kr. pr. år. 4 - 20 Dette utgjør ca. 8 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatte utjamningsmidier i 1981. Nettoeffekten kan således blir omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende. Et nytt inntektssystem for kommunene er nå innført. De regionaløkonomiske modellene som er brukt som utgangspunkt for disse beregningene, er ikke justert i forhold til dette. Det er vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir, men de sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker. Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke bertegnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet natur hestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er til stede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav. Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etter hvert har det også blitt alminnelig å lage industri fond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5 - l 5 OPPSUMMERING 5.0 utbyggingsplan (kartbilag 3.2 og 3.3) Foreliggende utbyggingsplan går ut på å utnytte fallet i Kollungtveitfossen i Mandalselva like sør for Sveindal i Audnedal kommune. Kraftstasjonens inntaksbasseng etableres ved at det bygges en kombinert plate/gravitasjonsdam ved bunnen av fossen. Kraftstasjonen bygges i tilknytning til damlegernet på østsiden av elva. utbyggingen vil medføre en senking av normalvannstanden oppstrøms fossen i forhold til i dag. Kraftstasjonen vil nytte et brutto fall på 6,5 m og få en 3 installasjon på 4,6 MW med maksimal slukeevne på 85,0 m Is. Midlere årsproduksjon er beregnet til 25,0 GWh. utbyggingen er kostnadsberegnet til 56,0 mill. kr. Dette tilsvarer 2,24 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse Ill. utbyggingskost naden er beregnet på grunnlag av kostnadsnivået pr. 1.1.82. 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Hydrologiske endringer En utbygging forutsetter ingen nye reguleringsanlegg og vil derfor ikke medføre endringer i vannføringen i vassdraget. Is og vanntemperatur En utbygging ventes ikke å gi konsekvenser for is- og vann temperaturforholdene i vassdraget. 5 - 2 Klima En utbygging ventes ikke å medføre lokale klimaendringer av betydning. Naturvern (kartbilag 2) Kollungtveitfossen utgjør et særpreget landskapselement. Hanekilen og Kilen er lokalt verdifulle hekke- og rasteom råder for andefugl. En utbygging vil redusere Kollungtveitfossens regionale verdi som særpreget landskapselement. Området sett under ett har liten verneverdi og utbygging medfører liten konflikt grad. Friluftsliv (kartbilag 3) Området har lokal interesse i friluftssammenheng hovedsake lig til bading, båtsport og turaktiviteter. En utbygging vil i stor grad ødelegge mulighetene for natur opplevelse (variert landskap) og bading ved Kollungtveit fossen. Turmulighetene reduseres i dette området. Badeplassen ved utløpet av Hanekilen kan få lengre brukstid. Vilt (kartbilag 4) Faunaen i området er i store trekk typisk for skogområdene i indre deler av Agder. størst interesse knytter det seg til Kilen-områdets verdi for ender og svaner. 5 - 3 Det er usikkert om den planlagte vannstands senkingen vil få innvirkning på ande- og svanebiotopene. Trolig vil virkningen være liten. utover dette vil en utbygging neppe redusere områdets verdi for vilt og jakt. Fisk (kartbilag 5) Den aktuelle strekningen av vassdraget har en sterkt redusert bestand av aure. Bekkerøye som settes ut lenger oppe i vassdraget vil kunne fanges i det aktuelle området. utbygging vil hindre opp- og nedstrØms passasje av fisk. Oppstrøms vandring kan til en stor grad kompenseres ved byg ging av fisketrapp, men en må forvente stor dødelighet på nedvandrende fisk. Vannforsyning (kartbilag 6) En utbygging kombinert med senkingstiltak kan komme i konflikt med en brønn anlagt ved elva. Dette vil imidlertid være enkelt å kompensere for. Vern mot forurensning (kartbilag 6) En utbygging vil ikke komme i konflikt med resipientfor holdene i området. • Kulturminnevern En utbygging vil ikke komme i konflikt med kjente fornminner eller kulturminner fra nyere tid. 5 - 4 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 8) En utbygging forutsetter at vannstanden heves til topp foss med et inntaksnivå på kote 172,6 i bassenget. Inntaksnivået kombineres med en senking av vassdraget ved topp foss. Senkingstiltaket vil bedre dreneringen og flomsituasjonen for en vesentlig del av jordbruksarealet i Sveindalsområdet. Forholdene vil bedres på totalt 417 dekar dyrka og dyrkbar mark. Dersom de foreliggende vannføringskurvene som beskriver for holdene før og etter utbygging er riktige, vil prosjektet kunne bedre jordbruksforholdene i området i vesentlig grad. Det forutsettes at nødvendig forbygging og sikringstiltak utfØres i forbindelse med en eventuell utbygging. Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området. Flom- og erosjonssikring (kartbilag 8) En utbygging berører flom- og erosjonsforholdene for om rådene oppstrøms damstedet. Under planleggingen er det i stor utstrekning sØkt å ta hen syn til foreliggende flomsenkingsplan for KOllungtveitom rådet. Angitte karakteristiske vannstander etter utbygging ser ut til å tilfredsstille jordbrukets behov under forut setning av hensiktsmessig manøvrering av dammen. 5 - 5 Transport En utbygging vil ikke komme i konflikt med transport inter resser knyttet til vassdraget. Atkomstvegen til stasjons området vil bedre transportforholdene i området. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Audnedal kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraft anlegget kan en regne med at Audnedal får mellom 0.3 og 0.4 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidler. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnings midlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og even tuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Ved disse vurderingene er det ikke tatt hensyn til at et nytt inntektssystem for kommunene er satt i verk. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennom snitt sysselsette 10-15 personer fra audnedal og regionen for øvrig. OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlat plan DATAGRUNNLAG -- .- .------.- ._---- - ~. _ .._ - ---_.- ,,--_._-_. Pro ~, jekl · 13 Kollungtveit- Alternat iv: Vassdrag: 119 Mandals- foss Fylke(r) elva __ Vest-A_gder Kommune(r): Audnedal - - - Maks. yleise (MW): 4,6 Spesifikk kost nad Ik r./kW h) :2 , 24 (pr. l . l . 82) Mlul"", iirsproduksjon (GWh/jr):2 5, O Kostnadsklasse: III (pr. 1.1.82) -- - _. ------B n I k eri Iltcresse/t ema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Dala - 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag _ .. ------.. ------. - .. _------Natllrvl-! rn - _.. _. _ -_.. _--_. * Små neaative B Fnluftsliv Middels negative B ------. _ _. _- ** Vii' ** Små negative C ------_ . _------_ . Fls~ .. .- .. - Små negative C ._------_ __ --~ - ----* . ::- " V;llli llorsyrliny Ingen C .- -_ .._ ------_.-.. 7 VI!nl rnot forurensning Ingen C ._- --- _ ..__ .. ---- _. - -- ,._/:)1: 1_ ._-- K llltunninnAvern Ingg n B ------_. -_ ...._.- ...... * " ? Jord oq ::; kn~lhruk " B __ o Store positive - . - - _._- .- -- ',,- .,.h .. _ ReUHlnfl ITnnpn inr . _------. --- ...... , ... .," -_. ------/ '//// ,<' ,., FIolIl og erosjonssikring '/.' /',.' .. , i.t..i:i..~ B ~-- -_._---- Mi dde l s_"pos .- -- , rri Hl sporl , _!!l..g~ n B ___ o -- _ ._ - -- - - .- __ ._-- --- b oq v,lrllliernperalur Ingen B --_._-_ .- ---- . __. ~F - ---- Klima -;. " '.: , f!',;' > . Inaen C nf~~II(Hla l okonomi Anleggsperioden vil vare i ca . 2 år og antas i gjennom- snitt å sysselsette 10- 15 pers . fra regionen. Etter anleggsperio- den blir det ingen varige arbeidsplasser. Regionen antas å få ca. 0,1 mill . kr. i Økte skatteinntekter under anleggsperioden. Etter anleggs~eriode~0~~1 Audnedal få 0,3- 0,4 mill . kr . i Økte skatteinn- tekter ra an le et. 1 ()lIlri-idets vp.rdi lørllfbY9ying: Angir en klassifisering av prosjektomradets generelle K/assifiseringsnøkke/: vmdl/Ilruk sett lIilVheng;g av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevmdering •.• . Meget høy verdI Rr el nødvf~lldig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi nirlurvern oq friluftsliv. .. Middels verdi . liten/ingen verdi - _.- _.------._.. _--_._------ 2 Forr.'lo/JI/ju konsekvenser av f.!vt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdtntllU (IV prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes SlJmrnen med andre prosjekter i Samlet Plan. h,,1gende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSIIIV E EL LER Mild r NEGlIllVI' MEGET ~,I (HU ~; I (lin MIDorl :> SMA KONSEKVENSER SMA MIDDELS srORE srORE I L _ __. - - L ____-.L I ~ - I I I • Nf GAIIVF Kr)NSEKVENSUl j'USllt'lE KONSEKV E NS ~ R • --_.- _. - --_._ -- . _._-- - ] /(/assifh;(.'riIlY av datagrunnlag. F0Iqt~lltj(~ klassifiseringsnøkkel blir bruk!: A , Meyel ~J( uJt . B: Godt. C: MIddel s. O: Mindre tilfreusstillende. 6 - l 6 KILDER Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for oppplysninger om primærkilder henvises til fagrapport ene): Fisk. Fagrapport utarbeidet av fØrstesekretær Tor Fredrik Næsje, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1985. Flom- og erosjonssikring. Fagrapport utarbeidet av overing. Einar J. Lahaug, NVE, Forbygningsavdelingen. 1985. Friluftsliv. Fagrapport utarbeidet av naturvernkonsulent Morten Liebe, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern avdelingen. 1985. 1s- og vanntemperatur. Fagrapport utarbeidet at statshydro log Arve M. Tvede, NVE, Iskontoret. 1985. Jordbruk og skogbruk. Fagrapport utarbeidet av Fylkesland landbrukskontoret i Vest-Agder i samarbeid med landbrukskontoret i Audnedal. 1985. Klima. Fagrapport utarbeidet av statsmeteorolog Eirik J. FØrland, Det norske meteorologiske institutt. 1985. Kulturminnevern. Fagrapport utarbeidet av prosjektleder Anne-Berit ø. Borchgrevink og fagkonsulent Lil Gustafson, Miljøverndepartementet. 1985. Naturvern. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern avdelingen. 1985. Regional økonomi (kap. 4.12). Utarbeidet BV Miljøverndepartementet 1986. 6 - 2 Vannforsyning og vern mot forurensning. Fagrapport ut arbeidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder. 1985. Vasskraftprosjektene (kap. 3). utarbeidet av Ingeniør Chr. F. Grøner AlS, Sandvika. 1984. Vilt. Fagrapport utarbeidet av konsulent Bjørn Bjerke Larsen, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1985. (Øvrige avsnitt i vassdragsrapporten er utarbeidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest Agder). -;C-C-~" ~~c",...-.-~=:=~"':""". \ \ >, ',' .'~ "lEt OG t , -,~.-"", '\ " " , TEGNFORKLARING eOSETTIflG "..... u.(a., ... , ...... , .... ,.,u"'. ,,"" ..... "1- .....uT •• _ nlH - l ••00f'00W0tW. ... «> AL ._ - .. 'AU_ ...... TEGNFORKLARING U18VGGIHGSPflOSJEkT __o aosETTltlGSSI "~~"; / t-- ~, ...... T~' ...... ~ ~, \ - ~- " .....L O (n'Wt0 1T"'1 Cl/ Cl ...... ,....."." ...... ,,""""" [1J- ...... "."" " ~ - @] ...... IL • O (T'"" IT. ... d .,.""/"'"'" CD/CD OU .....!U.f'TYlU,"'" " ,' ...... _ •• co"" .... ~ - .,. 0/0 ...._.''''''U.I''''''''' .. ** .~ • -+---t.- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG .., , 'cl ~ \. l I " .... ,~ .... 0 0 ". r, ,~~_OI"ITA~'-'"""'c'" .""KlIIU=.. _ "_·_u--,~ "'=lO~=-_ ""DTw_'_ '_'_._' _'_"_' _,_._.~_. ~ II 1 "-" 1...tI: W," ••u u 'B ...... "'., HO"" * u.... , ...." " L I'~~ - ::. .",,", ... HYTT,. ,."",lDSHUlI .!."'" ...... ~ .....y .. 1-'_.'" -O- Pl ...... ' ..." ..", ---- :~':..~~:= TEGN FORKLARING VILT I- OM""'OEII DEll YEHNlLlQ «ON11.1«, KAN 0"5T' MA"UAES MlO IIIJDT Ekt : ~ . ST SAMLET PLAN FO R VASSDRAG ..N ..... 'OIK'. ~.- .'~""'''',... .. , H'' '''' . .... ,,"' T ,- Kollungtveitfoss, Vest - Agder r ...... ,.., 119 Kollungtveitfoss <) ...... , _ .w'o, r""-f \l ...... , .'.~.""""", , • ."'.L ...... , TEMA: ...... ~ ,6. M.I .....klIl : 100000 M _., lY""" VANNFORSYNING I GRUNNVANN u~_ , " ...... , JU ...... OUSPUS .. ,'------'------',,- K --Ol. + /':, ~, LANOBRUK KAAftJr"","'NQ I I\f:PFIO : """-00 ...... , -)- "',,_. .... H..... ' '\I a ...... FLOM I EROSJON I TRANSPORT 1,.. _ 101 ...... 1yH og S 110'..... _ ...... 1101'_ ,-- VERN MOT FORURENSING ro DDKHII.JDN ..... ' ..IISOH ...... II."" KAA'IY..AG M 6,7 9 a ...... :s K,_.. .. "', _'<12'ogll