Tromsø, 9. april 2013

Mari Boine Æresmedlem

Årsmøtet i Naturvernforbundet Troms/ Romssa Luondugáhttenlihttu 1913 foreslår at Mari Boine – verdensnomaden, Cuovgga Áirras, utnevnes som æresmedlem i Naturvernforbundet

Begrunnelse Mari Boine har trofast og uten opphold gjennom tekst og tone formidlet kjærlighet og nærhet til natur- og kulturarven i nord. Ho har også vært medlem av Naturvernforbundet i mange år. I vår tid er den sårbare naturen i nord utsatt for et større utbyggingspress og profittjag enn noen gang. Naturen trenger mange kulturarbeidere. Mari Boine er et eksempel til etterfølgelse.

Om Mari Boine Mari Boine er en av våre fremste og mest særegne artister og desidert største world music-artist. Ho har fornya joiken og den samiske musikkarven ved å blande den med andre sjangere som rock, jazz og folkemusikalske tradisjoner. Ho har stått på verdensscener i flere tiår, og selv om ho synger et språk som er uforståelig for de fleste, har ho bergtatt mange i inn- og utland mens ho maler kulturen og landskapene i nord. Mari er den moderne urbane samen, samtidig lengter ho alltid tilbake til stillheten og naturen i Sameland. I dag bor ho igjen i sitt Finnmark.

På omslaget til «Sterna Paradisea» danser Mari Boine smilende i naturen, med et hjertebroderi på brystet.

______

Postboks 924, 9251 Tromsø – E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/troms

Om sitt sterke forhold til naturen har ho sagt:  Gjennom sangen kan jeg fortelle om smerten ved å oppleve undertrykking, kampen for å gjenvinne selvrespekten, men også om  Nature is my God, my guide and correction  Nature is the mirror of what is inside all of us. Without the connection to nature I would be lost.  Jeg føler meg som rødnebbterna, Sterna Paradisea, trekkfuglen som alltid lengter etter lyset og varmen. Da jeg var ung, sto jeg på elvebredden og ventet jeg på den fuglen hver vår. Terna kom samtidig med midnattssola, derfor tittelen «Cuovgga Áirras», lysets sendebud.

In a world that seems to spin increasingly fast, where shrinking borders are leading to the mass homogenisation of culture instead of enriching it, BOINE’S voice – pure, worldly-wise and yet otherworldly – is more vital than ever. STERNA PARADISEA is perfect proof of that, and listening to it is very much like listening to nature itself, something we’d be well advised to do more of.

Mari Boine er født 8. nov 1956 i Gámehisnjárga i og har to barn. Ho er utdanna som lærer fra Høgskolen i Alta og har vært fulltids musiker siden 1985. Hennes debut album «Jaskatvuoda manna» kom i 1985, hennes gjennombrudd kom i 1989 med «Gula Gula». Hun fikk i 1993 og 1996 og er blitt tildelt flere utmerkelser, bl.a. Samerådets ærespris 1992, i 2003 mottok ho Nordisk Råds Musikkpris og 2009 ble ho utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Album  Jaskatvuođa maŋŋá / Etter stillheten / After the Silence (1985)  Luohti gomuvuoda salas (En tone i uendelighetens favn), musikk- og dansedrama for Beaivvás Sámi Teahter  Gula Gula / Hør stammødrenes stemme / Hear the Voices of the Foremothers (1989)  Goaskinviellja / Ørnebror / Eagle Brother (1993)  Leahkastin / Unfolding (1994) bestillingsverk Vossajazz-festivalen 1994  Radiant Warmth (1996)  Eallin / Life (1996)  Bálvvoslatjna / Room of Worship (1998)  Winter in Moscow (2001)  Remix Vol. I: Oðða Hámis (2001)  Gávcci Jahkejuogu / Eight Seasons (2002) med bl.a. og  Idjagieđas / I Nattens Hand / In the Hand of the Night (2006)  Kautokeino-opprøret (2008)  Čuovgga Áirras / Sterna Paradisea (2009)  Also appears on

Biografien Mari Boine - Fly med meg (2012) er skrevet av journalisten Per Lars Tonstad

Fra: Dag T.Elgvin [mailto:[email protected]] Sendt: 7. april 2013 20:32 Til: [email protected] Kopi: [email protected]; Christian Børs Lind; Per Flatberg; [email protected] Emne: Snescooterløyper i store deler av fjell-Norge: NV-Troms bør ta et initiativ overfor MD. Viktighet: Høy

Til Naturvernforbundet i Troms, Snescooterløyper i store deler av fjell-Norge: Nødvendig med et initiativ overfor MD. Raskt!

Jeg viser til telefon med fylkesleder Birgitte Blandhoel tidligere i dag. H og FrP foreslo sist høst at kommunene i hele Norge skulle ha mulighet til å opprette scooter-løyper. Dette ville vært forferdelig. Både fordi det ville åpne for scooterkjøring i hele Norge (vi har 30 års erfaring i Finnmar, og dere har det i Nord-Troms), men også fordi det var foreslått at kommunene skulle ha myndigheten til å opprette løypene. I Finnmark er det Fylkesmannen som har «holdt igjen», mens kommunene vil ha mange flere km løyper enn det de har. Nå er det 5.500 km løyper i Finnmark! Og bare 2.500 km bilveier. og ca 660 km løyper i Nord-Troms. H og FrP fikk med seg KrF da forslaget var oppe i Stortinget 22. mars. Det er kjent at SP ønsker en sånn ordning, og kanskje halvparten av AP-representantene. SV greide å få med seg de to andre regjerings-partiene på å stemme imot forslaget, som dermed falt. For å få til dette, måtte MD komme med et kompromiss: Forsøket i de 7 kommunene skal utvides med 40 nye kommuner! Dette er tragisk! Når MD ikke har greid å avslutte forsøket som har vært i 7 kommuner, vil de aldri greie å stoppe noe som skal pågå i 40 kommuner i 5 år. Troms NV kan gjøre noe! Det var et forsøk med isfiske-løyper i tre kommuner i Midt-Troms i 2000-2001. Folk kjørte på fjellet UTEN isfiske-utstyr. Forsøket ble altså misbrukt. Det ble ikke slutt på ulovlig kjøring. Reindriften var imot. Naturvernforbundet var imot, Troms Turlag var imot. Fylkesmannen var helt klar i konklusjonen: Forsøket avsluttes. Se vedlagte tre brev, til de tre kommunene. (nokså likelydende.) Forslag: Send et brev til Miljøverndepartementet. Enten formelt, eller underhånden til saksbehandleren. Dette haster! MD holder på å utarbeide retningslinjer for forsøket, som skal ut på høring «så snart som mulig». Dere bør sende et innspill så fort som mulig. Saksbehandleren heter Hege Feiring.

Argumenter:

Vis til forsøket i Midt-Troms (se argumenter over). Vedlegg filene. Å åpne for fornøyelseskjøring i 40 kommuner vil være ødeleggende for friluftslivet, og til stor sjenanse for dyrelivet. Vi ber MD om å «redusere» forsøket mest mulig. F eks. ved kun å tillate løyper i 7 kommuner det første året (nabo- kommuner til de som er med i forsøket nå), og 7 kommuner til det neste året, og evt. de 26 siste kommunene det tredje året. Hvert år må det være en grundig evaluering. Formål: Isfiske-løyper, dvs løyper inn til noen få fiskevann. Ikke fri kjøring på vannet. Ikke fri kjøring i fjellområder. Kjøring kun med slede. Fartsgrense. Klare betingelser: Hvis forsøket misbrukes, f eks kjøring uten isfiske-utstyr, og fortsatt ulovlig kjøring, så stoppes forsøket. Jfr forsøket i Troms 2000-2001.

Politiet / SNO må tilføres nok ressurser til å kunne ha et effektivt oppsyn.

Kommunene må drive holdningsskapende arbeid.

Vennlig hilsen NV-Troms. hilsen Dag T. Elgvin Kopi til NNV sentralt og lederen for Motorferdsel-nettverket

Vedlegg sak 7

Naturvernforbundets energipolitikk må være på lag med naturen Uttalelse fra Naturvernforbundet Troms årsmøtet 13.4.2013

Klimaforliket er fulgt opp med tiltak for å fremme ny kraftutbygging. En rekke forenklinger i lov- og regelverk skal gjøre planprosessene enklere og raskere. For å få bygd ikke-lønnsomme kraftprosjekter er det lagt til rette med økonomiske tilskudd via Enova og Grønne sertifikater. NVE er gitt overordna ansvar for natur- og miljøvurderinger. «Fornybarsatsinga» har ført til at en rekke kraftselskaper s i løpet av kort tid har endt inn i alt ca. 600 konsesjonssøknader og et sterkt press; på NVE, på lokalsamfunn, på grunneiere, på beitenæringene, på lokalsamfunn, på frivillige og på sektororganer.

Tross retningslinjenes påbud om hensyn til naturmangfold, sårbar høyfjellsnatur og vakre fjordlandskap, har utbygging av vind- og vannkraft i stor grad foregått i inngrepsfrie naturområder, med lav grad av medvirkning og med høyt konfliktnivå. Kraftutbyggingene framstår for stadig flere som forhastete symbolpolitiske tiltak i inngrepsfri natur. Det gjelder både småkraftutbygging og vindkraft som man i dag ser representerer en arealkrevende og lite utviklet teknologi. Tiltakene får stadig mindre legitimitet og stadig flere ser på dette som naturødeleggende tiltak til ingen nytte, som ikke kan forsvares hverken natur- og miljøpolitisk, samfunnsøkonomisk eller demokratisk.

Både fylkeslag og enkeltmedlemmer har over lang tid uttrykt bekymring for de mange naturødeleggende prosjekter, at man ikke har kapasitet til å følge opp sakene og at det gjøres vedtak poå feil grunnlag. Misnøyen med utydelige holdninger og manglende støtte fra forbundets sentrale ledd, spesielt i vindkraftsaker, blir stadig større. Fornybarsatsinga er blitt et problem for samfunnet og forbundet. Naturvernforbundet må ha en klar politikk og legge «Føre–var–prinsippet» til grunn.

De fylkesvise planer for vindkraft som er utarbeidet, har vist seg å bli handlingsplaner for utbygging. Det samme gjelder kommunale og fylkeskommunale planer for småkraftverk. Naturvernforbundet bør gå mot fylkesvise planer for vindkraftverk.

Miljøverndepartementet bør pålegge fylkesvise planer for viktige naturområder og landskap innen 2015, og sikre ressurser for dokumentasjon og systematisk kartlegging av naturtyper og landskapsverdier. Systemet der utbygger har ansvar for konsekvensutredningene blir kritisert av mange og ansees som et lite truverdig beslutningsgrunnlag som bør avvikles og erstattes snarest.

Naturvernforbundet krever revisjon av utbyggingssakene som er behandlet og gjennomført, mht. naturmangfoldloven, sumeffekter, 0-alternativer, kontroll under utbygging, medvirkning, konflikter, mm. Vi bør også kreve evaluering av de samfunnsmessige konsekvensene av grønne sertifikater.

Retningslinjene for saksbehandling av småkraftverk og vindkraftverk bør evalueres og revideres. Regelverket må tilpasses de demokratiske behov og tradisjoner, og det må stilles økonomiske ressurser til rådighet slik at natur- og friluftsorganisasjonene sikres reelle muligheter for medvirkning.

Energiforbruket og -politikken må sees i en sammenheng. Kommunenes arealforvaltning og nasjonal transportplan må sikre at transport av gods som hovedregel skal gå med båt og tog, ikke på vei.

Energiforvaltninga må være basert på økonomisering, effektivisering og behov for forsyning. Landet har ingen kraftmangel, og det er ingen grunn for å fortsette med forhastede kraftutbygginger som er oppfattet som natur- og miljøskadelige og basert på et mangelfullt beslutningsgrunnlag.

Naturvernforbundet Troms krever en time out i behandlinger av konsesjoner inntil evaluering er gjort, regelverket er endret, reell medvirkning er mulig og det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag slik at Naturmangfoldloven og «Føre-var»-prinsippet ivaretas i alle planprosesser, så vel i kraftutbygging som i saker etter plan- og bygningsloven.