Nr. 2 – September 2019 – Årg. 39 Utgitt av foreningen Frogn seniorsenters venner

Dyrelivet rundt oss LEDER GODT NYTT FRA SENIORSENTERET Nr. 2/2019 – Årgang 39 Livsvitner Når jeg skriver dette er det juli måned, og jeg går snart på ferie i fire uker. Det www.pensjonistnytt.org blir deilig, for man trenger noen uker sammenhengende fri og gjøre andre ting. Det naturlige behovet vi kan Pensjonist-nytt utgis av Frogn Noen kaller det å «lade batteriene», men det gjør jeg når jeg jobber med noe ha for et såkalt «livsvitne» seniorsenters venner. jeg trives utrolig godt med. Jeg har aldri hatt en dårlig dag på jobben, og det er De gjør arbeidet gratis. blir omtalt av psykolog Sissel helt sant! Jeg gleder meg til høsten og til nye aktiviteter sammen med gjester, Bladet kommer ut Gran i flere av hennes bøker, 3 ganger i året – med minst brukere og kollegaer. nå sist i en velskrevet ny bok 32 sider hver gang. For aktiviteter utenom de vanlige, som for eksempel hyggekvelder, sko- og Pensjonist-nytt sendes til alle med tittelen «Inni er vi alltid klessalg, konserter i regi av «Den gylne spaserstokk» m.m., følg med i Frogn over 67 år i Frogn kommune etter unge». Vi trenger minst én lister fra folkeregisteret. kommunes informasjonsbilag «Har du hørt det?» – bilaget som kommer person som har fulgt oss over i postkassen ca. en gang i måneden – og i AMTA under «Hva skjer?». Vi Kontakt oss gjerne på e-post: lengre tid, kjenner oss godt, [email protected] har også en oppslagstavle i hallen med informasjon om aktivitetene. Den 18. vet om våre viktigste opplevelser og litt om hvordan REDAKTØR: november kommer for eksempel Underholdningsvogna med forestillingen vi har utviklet oss som menneske. Da er vi ikke alene, Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 «Nylonstrømpa! – Da mor ble sexy». Mobil 46 93 54 33 og vi blir sett. REDAKSJONSKOMITE: Som samlivsekspert er det naturlig at Sissel Her er en GLADNYHET! Vi har Bjørn Lilleslåtten ✆ 64 93 00 63 Gran trekker fram ektefelle eller samboer som det endelig fått ny fotterapeut. Martine Fotterapeut Kjell Lorentzen ✆ 64 93 02 46 viktigste livsvitnet for mange av oss. Partnerne kan gi Møller Christensen startet hos oss den Laila Mathiesen ✆ 64 93 18 41 Martine Inger E. Michaelsen ✆ 93 08 62 07 hverandre trygghet, identitet og gjensidig bekreftelse 1. juli. Hun blir 31 år i år, er kjempesøt Møller Karen Oppegård ✆ 64 93 09 48 – i vissheten om at de har felles erfaringer, og at de og hyggelig. Du kan treffe henne på Christensen. Asgjerd Wærnhus ✆ 64 90 91 19 betyr noe helt spesielt for hverandre. I et parforhold mobilnummer 479 53 839. Hvis hun (Foto: Sissel Johansen) Grafisk produksjon: er det mye som ikke trenger å bli forklart. Det de to ikke svarer, er hun nok opptatt med en Trine Suphammer Trykk Design har sammen gir en egen mening bare for dem. kunde og ringer deg opp igjen. www.suphammer.no Trykk: Merkur Grafisk AS Men det har vært påpekt at vi kan ha mer enn Ellers gleder vi oss til huset vårt ett livsvitne. Det kan være nære familiemedlemmer skinner igjen! Frogn kommune har hyggelige mennesker. Har du tid og gode venner, men også personer som kjenner oss nå fått dispensasjon til å ta av panelet noen timer i måneden til litt frivillig fra ulike perioder i våre liv, som tidligere partnere og på veggen mot Kirkegaten og veggen arbeid? Vi har stort behov for deg som kolleger. Vi møttes og fulgte hverandre på livsveien, mot kirken for å se tilstanden på kan hjelpe til litt i kaféen. Lønnen før vi en dag skiltes og gikk hver vår vei. Slike tømmerveggene under. Det er mye din blir hyggelig samvær, frokostmøte personer kan ha hatt stor betydning for våre veivalg som må tas hensyn til og som må en gang i måneden, sommerfest og og vår videre utvikling. søkes om siden Hospitalet er et fredet noe hyggelig til jul. Hvis du ikke har Noen er så heldige å ha kontakt med venner som bygg. Ting tar tid, og vi må bare være lyst, er du hjertelig velkommen til har fulgt dem helt fra barndommen. Disse vil gjerne tålmodige. å delta på noen av våre aktiviteter, se oss som «hele mennesker», selv om vi etter hvert Til slutt vil jeg komme med eller du kan ta deg en kopp kaffe i vår har blitt eldre og håret gråner. Vennskap som dette er en bønn til deg som vil ha nye koselige kafé, gjerne med noe å bite i. en stor skatt som vi bør pleie og ta godt vare på. Inni bekjentskaper med mange utrolig Velkommen er du uansett!

FORSIDEBILDET: Mår i skogen. er vi alltid unge, som Sissel Gran skriver så fint i sin Foto: Knut Ullevoldsæter bok. Hilsen Sissel Johansen, daglig leder, Frogn seniorsenter

2 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 3 Bli medlem i Frogn seniorsenters venner! Årsmøtet tirsdag 19. mars 2019 kl. 18.00. Utdrag fra protokollen: Følgende ble valgt: Årskontingenten er kun kr 120,-. Leder: Inger Elisabet Michaelsen ikke på valg Foreningen arrangerer hyggekvelder Nestleder: Erik Askautrud valgt for 2019/2020 vår og høst –noen ganger også med Sekretær: Tor Johannessen ikke på valg dans. Likeså er det arrangementer 17. Kasserer: Grethe Buajordet valgt for 2019/2020 mai og sankthans. Ta kontakt med Styremedlem: Gustav Antonsen valgt for 2019/2020 seniorsenteret, tlf. 64 90 61 85, så får Styremedlem: Lisbeth Dahl valgt for 2019/2020 du tilsendt innbetalingsblankett. Vi er nærmere 300 medlemmer og har god Revisor: Unni Torgersen valgt for 2019 plass til flere.Velkommen! Vara for revisor: Bente Damlien valgt for 2019 Festkomitè: Synnøve Bakstad valgt for 2019 Arrangementer på seniorsenteret høsten 2019: Marianne Persson valgt for 2019 • Tirsdag 10. september kl. 11.30. Temamøte: Ny arvelov v/ advokat Marit Marit Andersen valgt for 2019 Falkanger. Vara for 2019: Grete Braaten • Tirsdag 17. september kl. 18.00. Hyggekveld: Fransk aften med ost og rødvin. Laila Mathiesen • Tirsdag 29. oktober kl. 11.30. Temamøte: Hjelpemidler. • Tirsdag 19. november kl. 18.00. Hyggekveld: Spansk aften. Turkomiteen: Aud Hojem valgt for 2019/2020 Gerd Haga valgt for 2019/2020 Vår tur- og teaterkomité arrangerer turer til aktuelle steder og til teater og konserter. Vara: Karen-Sophie Engelstad valgt for 2019/2020 Program og priser for de forskjellige arrangementene blir annonsert etter hvert. Valgkomiteen: Anne Marie Nordahl ikke på valg Bindende påmelding til seniorsenteret. Solveig Krogsrud valgt for 2019/2020 Pensjonist-nytt: Inger Elisabet Michaelsen nytt redaksjonsmedlem etter innstilling fra redaksjonskomiteen. Takk, takk, takk … Nyvalgt styreleder Inger Elisabet Michaelsen takket Dorothea Åsheim for flott Økonomiske bidrag fra våre kjære lesere innsats gjennom 12 år. Hun fikk overrakt blomster og et gavekort til Den Norske strømmer inn, og vi takker hjerteligst ved Opera & Ballett. Avgått styreleder Dorothea Åsheim overrakte blomster til Grethe å presentere et nytt nummer av Pensjonist- Buajordet som takk for at hun har tatt gjenvalg nok en gang som kasserer. Hun nytt. Som dere ser er bladet spekket med har deltatt i styret i 21 år. Unni Torgersen fikk overrakt blomster som takk for illustrasjoner, hvorav mange i farger. Med revisjonsarbeidet. Likeledes fikk Inger Stensby en blomst som takk for innsatsen i økonomien i orden er det lettere å gjøre valgkomiteen. bladet lekkert og leseverdig. Etter at den formelle delen av årsmøtet var avviklet, var det servering av deilig pizza med vin/lettøl. Deretter ble det servert kaffe og kaker. Møteleder takket Hjertelig hilsen fra redaksjonskomiteen festkomiteen for flott innsats. Drøbak viseklubb underholdt med fin musikk. Etter maten var det loddsalg med utlodning av blomster og gevinster, før alle gikk glade og fornøyde hjem.

4 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 5 Bildet viser «Bjergene i øst» med Buggebakken i midten og Garverigården helt til høyre. Bak dette elegante huset med tårn og spir var det en garveribygning i mur, i tre etasjer, som var i drift til slutten av 1940-årene. Garver Wold bygde huset og garveriet. Huset og garveriet ble revet i 1960 for å gi plass til den store Lindtrupp-blokka. Midt på bildet ligger O. B. Hansens Boktrykkeri og avishus. Otto Bernhard – «O. B.» Hansen kjøpte «Trykkerigården» i Lindtruppbakken 8 av Den Frie Misjon i 1904. Her ble Akershus Ukjent fotograf Amtstidende skrevet, redigert, satt og trykket. O. B. H. og Anna Maria Abrahamsen, født i Badehusgata 18, fikk syv barn. Det var bare gutter. Mange av dem gikk inn i familiebedriften. Opp trappa i fronten var det papir- og kortevarehandel. I dag står bare dette huset tilbake. All trehusbebyggelse på østsiden oppover Lindtruppen ble revet på 1950-, 60- og 70-tallet. På 80-tallet ble Avholdslokalet og Ruudgården revet.

Tekst: Per-Willy Færgestad og Jan-Kåre Øien. Verneforeningen Gamle Drøbak www.verneforeningen.no Lindtruppbakken i våre dager. (Foto: Jan-Kåre Øien, 2010) Foto fra Drøbakskalenderen oktober 2011

6 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 En innvandrer fra Danmark og en kriminalsak er hva det skal dreie seg om denne gangen. Vi har kommet til Lindtruppbakken i Drøbak, ofte bare kalt Lindtruppen. Her har den viktigste ferdselsåren til og fra Drøbak gått siden 1880-årene. Men hva er egentlig opphavet til det litt spesielle gatenavnet? Tekst: Ann-Turi Ford og Sven Lindblad

Skredder Peder Lindrup Apoteker Horn ble plyndret For å møte mannen som ga navn Når vi først er i dette området, er til Lindtruppbakken, må vi tilbake det fristende å ta med en gammel til 1760-årene. Da kom skredderen kriminalsak. I 1808 ble over 200 Peder Lindrup (uten t) fra Danmark riksdaler stjålet fra den ellers fattige og etablerte seg i et hus like nedenfor trelastarbeider Johannes Andersen Råken gård. Han holdt til der Garveri- Loppehullet. Et veldig stort beløp Lindtruppbakken i 1930-årene. Til venstre ser vi Børresengården, som ble revet tidlig gården senere kom, i Lindtruppbakken den gang, spart gjennom et langt liv i 1960-årene. På et gammelt kart fra 1842 er eiendommen avmerket som «Det gamle apotek», og trolig drev apoteker Horn sitt medisinutsalg her, selv om privilegium til å 10, og ble til etter 1800. av trelastarbeideren for å sikre sine drive apotek i Drøbak først ble gitt noen år senere. Lenger opp i gaten ser vi tårnhuset Han skal ikke ha gjort mye utav eldre dager. Året etter, i februar 1809, med bolig og kontorlokaler for garveriet. I det området bodde skredder Lindrup før seg, så det er kanskje litt pussig at det ble over 360 riksdaler plyndret fra garveriet ble bygget. Til høyre Skanckegården, hvor vi i dag finner Avistegnernes hus. ble hans navn som har blitt hengende apoteker Christian Frederik Horn, (Ukjent fotograf. Foto: Pensjonist-nytt, årg. 27, nr. 2 (juni), 2007, s. 6). ved bakken, men den heter altså så på som trolig hadde sitt medisinutsalg grunn av ham. Skredderens danske i Børresengården. Denne gården lå hadde nemlig benyttet stien som fra Kilder: Odd Halvorsen, Statsarkivet slektsnavn har for øvrig vært skrevet ved krysset mellom Buggebakken og gammelt av gikk fra Råkeløkka ned i Oslo. Dessuten Digitalarkivet, Bent på flere vis, somLinderup og Lintrup, Lindtruppbakken og ble revet tidlig på mot Bankhjørnet. Men han bodde i Jørgensen: «Stednavneordbog» men av hans signatur framgår det at 1960-tallet. Horn spilte amatørteater Lindtruppbakken 15, var glassmester (dansk, 1994), Oluf Rygh: «Norske han selv brukte Lindrup. Det er også og var i «komediehuset» i Lindtruppen og het Johan Henrik Smidt. Han Gaardnavne – Akershus Amt» denne skrivemåten som er brukt i da tyveriet skjedde. hadde hjelp fra sin kone, datter og (1898), Per-Willy Færgestad: folketellingen 1801 for Drøbak. Grunnlovsfader og sorenskriver sin viktigste kompanjong Kristen «Lindtruppbakken», Pensjonist- Den første delen av navnet refererer Christian Magnus Falsen fant det Langhus, som bodde på Råkeløkka. nytt, årg. 27, nr. 2 (juni), 2007, s. 6-7 til lindetrær. Oluf Rygh lurer på om nødvendig å komme til Drøbak for å gå Sjefstyven var likevel glassmesteren, og Christian Hintze Holm: «Frogn sisteleddet, -rup, kan ha noe å gjøre inn i saken med stor energi. Blant annet som viste seg også å stå bak en rekke bygdebokverk», bind 4 (2000). med norrøne -ruð, i betydningen klatret han personlig opp på et snøfylt andre mindre tyverier. I oktober 1809 «rydning», men det kommer av det tak i et uthus tilhørende det som senere ble han sendt til Akershus festning Basert på en artikkel som opprinnelig gammeldanske thorp, eller torp, som ble hetende Skanckegården og som for livsvarig soning, men ble senere ble trykt i Akershus Amtstidende, årg. betyr «utflytterbebyggelse». heter Avistegnernes hus i dag. Tyven benådet og satt fri i 1818. 138, fredag 23. september 2011, side 17.

8 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 9 7. november 5. desember Helge Simonsen, Nadia Hossaini Siw Fjelstad og Arifur Rahman Lektor i videregående skole Ytringsfrihet i Drøbak Nordahl Rolfsens lesebøker Foredrag høsten 2019 21. november 5. september 10. oktober Trond Bakkevig Foredragene holdes på Øyvind Wilhelmsen Sigbjørn Johnsen Pensjonert prest, satt tidligere CAFÉ SJØSTJERNEN Pensjonist Tidligere finansminister og i sentralkomiteen for Kirkenes i Drøbak og begynner Med egne ord – Blücher i fylkesmann Verdensråd kl. 11.00. Drøbaksundet 9. april 1940 Hans Børli sin diktning Da Gud skiftet mening

19. september 24. oktober Temagruppen Kunstgruppen Jan-Erik Klynderud Sidsel Levin Pensjonert politimann Tidligere leder for Jødisk Museum Foredrag høsten 2019 Foredrag høsten 2019 Drøbak – noen historiske epoker på Snublestener – mer enn et 12. september 17. oktober 1900-tallet minnesmerke Kari Rosenkilde Jan-Kåre Øien Pensjonist og guide Illustratør og forfatter Oscarsborgs historie Kunstnerne i Drøbak, 1875 – 1935

26. september 31. oktober Mariann Leines Dahle og Solveig Foredragsholder ikke avklart Krogsrud Holmsbugruppen Journalist og sykepleier/adjunkt BRILLERBRILLER • KONTAKTLINSER • SYNSPRØVER Sylvia Salvesen – dronning- 14. november KONTAKTLINSERTRYKKMÅLING • BILDE AV ØYEBUNNEN venninnen i Frogn som ble fange i Ingebjørg Strøno Sejersted SYNSPRØVER kvinneleiren i Ravensbrück Kunsthistoriker Skifting av batteri i høreapparat og klokker [email protected] ❘❘ www.schauoptik.no Lysakerkretsen – en norsk elite ❘❘ rundt 1900 Telefon 64Eget 93 15 sliperi 89 Sentrumsbygget gjør at vi leverer Drøbak nye briller på timen Foredragene i temagruppen Briller komplett fra kr 1.100,– og kunstgruppen holdes på 28. november BIBLIOTEKET Ingebjørg Strøno Sejersted God service – alle ønskes velkommen til en hyggelig handel i Drøbak og begynner kl. 11.00. Kunsthistoriker Vi har også vesker fra mywalit Skagenmalerne – en unik epoke i dansk og europeisk kunsthistorie [email protected] ❘❘ www.schauoptik.no ❘❘ Telefon 64 93 15 89 ❘❘ Sentrumsbygget Drøbak Her er det plass til om lag 40–45 tilhørere.

10 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 11 m edmenneskelighet • humO r • glede Nordahl Rolfsens LESEBOK Fra 1892, da Nordahl Rolfsens lesebok kom ut første gang, og fram til siste revisjon i 1957, skal Rolfsens lesebøker ha blitt trykt i mer enn 8 millioner eksemplarer. Nordahl Rolfsens lesebok ble brukt av nordmenn gjennom tre generasjoner. «Nest etter Bibelen har vel ingen bok i Norge vunnet 12PUNKT så stor leserkrets», uttalte den legendariske professor i litteraturhistorie Francis Bull. Og forfatter og forlagsmann Brikt Jensen fortalte at «Det hender at mennesker ringer eller skriver til meg fordi brokker av et dikt SELVVALGT eller en fortelling gnager i dem. Det er minner fra barndommens gamle lesebok, fra den gangen der bare var én, felles for flere generasjoner nordmenn.» ER VELVALGT! Tekst: Kjell Lorentzen PRIMA OMSORG er et supplement til den kommunale helsetjenesten. Vi tilbyr bistand som kan gi deg eller dine en tryggere og lysere hverdag – med alt fra en ekstra dusj til gode smaker og fine sosiale opplevelser. Vi ser helheten i hvert enkelt menneske, er fleksible og tilrettelegger etter ønsker og behov.

✓ Stell i hjemmet, handling, rengjøring FRITT BRUKERVALG ✓ Smakfull hjemmelaget mat I FROGN KOMMUNE ✓ Dusj, stell og personlig pleie Har du vedtak på praktisk bistand, kan du nå velge Prima Omsorg som tjenesteutfører. ✓ Avlastning og tilsyn for pårørende Fakturering går som normalt via f.eks. ved reise/ferieopphold kommunen, og prisen er den samme. ✓ Sosialt samvær, samtalepartner Vi tilbyr faste personer som møter deg med ✓ Tur og reisefølge (også utenlands) varme, humor og faglig effektivitet – du skal ✓ Følge til lege, butikk, kafebesøk se fram til våre besøk og være fornøyd når ✓ Hårstell og fotstell i eget hjem vi går!

Ta kontakt for en hyggelig prat og mer informasjon. Til venstre: Del 1 av førsteutgaven av «Læsebog for folkeskolen» ble trykt i 1892. Et møte er kostnadsfritt og uten forpliktelser: Til høyre: Nordahl Rolfsen (1848-1928). Xylografi av Ludvig Bernhard Hansen i Folkebladet, 1893. (Kilde: Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren). Avd. leder Frogn, Ann-Mari Johnsen, mobil 412 35 142 Avd. Follo Tlf. 64 93 22 60 ♥ www.primaomsorg.no PENSJONIST-NYTT 2/2019 13 Et historisk bakgrunnsriss om her i landet. Særlig reagerte mange dette kan nevnes det folkelige grundig for formen og innholdet skole og leseopplæring på at norske folkeeventyr stod dramaet «Svein uredd», som i han mente leseboka skulle ha. Den Leseopplæring ble lovfestet i side om side med religiøse tekster. Norsk biografisk leksikon omtales skulle være nasjonal, og den skulle skoleloven av 1739, men i en tid Eksempelvis kan nevnes at til et som Norges første vellykkede handle om «Kroppsarbeidets sterkt preget av pietismen ble skolen møte i skolekommisjonen i Ramnes helaftens musikal. I 1900 redigerte tunge slit, kirkens virksomhet, knyttet til prestens arbeidsområde. i Vestfold i mai 1866 forelå det et Rolfsen verket «Norge i det kunstens mindesmerker og dens ABC-bøkene ble lenge kalt for brev fra foreldre i tre skolekretser nittende århundrede», som til mænd, banebryderne på diktningens katekismus-abc-bøker siden de stort om at de ville ta barna ut av skolen. dags dato er det mest omfattende område, alt skal formes til et sett inneholdt utdrag av katekismen De mente P. A. Jensens lesebok ville populærvitenskapelige eposet vi har harmonisk billede af norsk liv og Bibelen. All leseopplæring stod føre barna lukt i fordervelsen. Den om land og folk. gjennom tidene, og hertil skal med andre ord i religionens tjeneste. var en «langslede til helvete», som Som folkeopplyser drev han en slutte seg billeder fra den store Og slik forble det til langt ut på en av foreldrene sa. omfattende foredragsvirksomhet. I verdenshusholdning, som når til alle 1800-tallet. Skoleloven av 1827 Til tross for den store 18 år var han leder av Centralstyret folk.» krevde at hver skole skulle ha bibel, motstanden gikk Jensens lesebok for de norske folkeskolers barne- og Departementet innstilte på nytestamente, katekisme, salmebok, sin seiersgang over landet og ble ungdomsbiblioteker, og han regnes at han skulle få pengene, men postill, regnebok, grunnloven inntil 1882 trykt i seks store opplag. som skolebibliotekenes far. I mer søknaden ble avslått av Stortinget pluss ett eksemplar av skoleloven. Boken ble omtalt som et pedagogisk enn ti år redigerte han Nordisk med 57 mot 53 stemmer. Saken ble Lesebøker nevnes ikke. mesterverk, og kirkehistorikeren Tidsskrift for almendannende og omtalt i landets aviser, inkludert Først med skoleloven av 1860 Ivar Welle kalte boken «den underholdende Læsning. Etter hvert Akershus Amtstidende i et oppslag gikk den norske barneskolen over største seier som er vunnet for ble det likevel lesebøkene som ble 26. mars 1890. Like etter avslaget fra å være en kristendomsskole til almenmenneskelig opplysning i Nordahl Rolfsens store livsoppgave. tilbød imidlertid forlagsbokhandler å bli en allmenndannende skole. Norge i det 19. århundre.» Nå var Jacob Dybwad ham hele summen, Nå skulle skolen ikke bare gi barna veien beredt for Nordahl Rolfsen, Leseboka som livsoppgave og i 1892-1895 utkom Nordahl «en sand christelig Oplysning», som skulle ta leseboka enda et skritt Seminaristene hadde riktignok gjort Rolfsens «Læsebog for folkeskolen» men også «de Kundskaber og videre. Rolfsen ble den store ideolog sitt inntog, men lærerutdanningen i fem bind. Det var det første Færdigheder, som ethvert Medlem innen leseboklitteraturen. var fortsatt både kort og mangelfull. leseverket som ble utgitt etter af Samfundet bør besidde.» Et godt leseverk kunne bøte noe folkeskoleloven av 1889. (Hartvig Nissen). Da krevdes det Nordahl Rolfsen på dette, mente Rolfsen, som i et I forordet til den første utgaven nye lærebøker, og allerede i 1863 Nordahl Rolfsen ble født i Bergen foredrag uttalte at «Barnet skal være skrev Rolfsen: «Mit største maal kom presten P. A. Jensen med i 1848 og døde i Oslo i 1928. sikret en aandelig minimumskapital, har da været at skabe en bog, som sin «Læsebog for Folkeskolen og Farfaren var eidsvollsmannen Jens uafhengig af det pund den enkelte de smaa kunne komme til at holde Folkehjemmet», der også verdslig Rolfsen. Oldefaren var presten lærer har faaet. Denne kapital skal af; og det har den hele tid været kunnskap og litteratur ble formidlet og salmedikteren Johan Nordahl læsebogen være.» min overbevisning, at dersom til barna for første gang. Men det Brun. Nordahl Rolfsen var forfatter, I 1889 sendte Rolfsen en søknad dette maal ikke blev naad, burde skjedde ikke uten motstand. Faktisk skolemann, lesebokutgiver, redaktør til Kirkedepartementet om en støtte bogen med rette regnes som død utløste denne leseboka en av de og folkeopplyser. Han skrev diverse på 3000 kr i tre år for å lage et nytt og magtesløs at være.» Men det ble største kulturkonflikter vi har hatt skjønnlitteratur for voksne. Av leseverk. I søknaden redegjorde han en bok som både små og store kom

14 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 15 med endringer i rettskrivingsregler, i en fattigdom, hvad kunstneriske men også fordi nye forfattere måtte inntrykk angår, som har været mig få plass. Bare i 1907 debuterte et savn og en plage mitt hele liv. Jeg Sigrid Undset, Olav Duun, Johan vilde nødig at de som nu vokser til, Falkberget, Kristian Elster og skal bli likeså fattige. Derfor har jeg Herman Wildenvey. Rolfsen ville gitt den bildende kunst en æresplass også ha forfattere fra andre nordiske i den nye bok som jeg tror jeg tør land med i leseboka. Derfor finner si er uten sidestykke i nogen av de vi navn som Grundtvig, H. C. lesebøker i andre land som er mig Andersen, Selma Lagerlöf, J. L. bekjent.» Mange roste Rolfsen for Runeberg og Zacharias Topelius at han ga billedkunsten slik plass i representert. lesebøkene. Francis Bull sa det slik: «Gjennom en rikdom av ypperlige Kunsten inn i lesebøkene illustrasjoner får barna en første Med Nordahl Rolfsen kom også anelse om hva billedkunst er. Det billedkunsten inn i leseboka. kan formelig kalles en liten norsk Leseboka ble trykt i store opplag og kom i en rekke utgaver. (Foto: Sven Lindblad). «Rolfsen er den eneste av våre kunsthistorie». store lærebokforfattere som med til å holde av! Allerede i 1896 var ikke «Redningsdåden på ubønnhørlig konsekvens har Personer som påvirket Nordahl det nye leseverket trykt i 340.000 Hustadvika» (Arnulf Øverland), satt kunst foran pedagogiske og Rolfsen eksemplarer, og det var innført av «Itte no’ knussel» (Barbra Ring), skolepolitiske hensyn», skriver Vi vet at Rolfsen hospiterte en tid på 356 skolestyrer. Det blåste sterke «Vesleblakken» (Jacob B. Bull), Egil Børre Johnsen i sin omtale Birkerød skole utenfor København. nasjonale vinder over Norge på «Berre ein hund» (Per Sivle), av Nordahl Rolfsen i Norsk Denne skolen var preget av presten slutten av unionstiden, og Rolfsens «Jentene på Flatholmen» (Jonas biografisk leksikon. Spesielt med og forfatteren N. F. S. Grundtvigs lesebok appellerte nok både i form Dahl), «Hunnørnen» (Jonas revisjonen i 1926, for øvrig den tanker, der morsmål, diktning, og innhold til tidens nasjonale Lie), «Sølvfaks» (Gabriel Scott), siste revideringen av leseboka som fedrelandskjærlighet, historie og en følelser. «Sidsel Sidserk» (Hans Aanrud), Rolfsen selv stod for, kom det inn et lys og glad kristendom var sentrale «Terje Vigen» (Henrik Ibsen), stort utvalg reproduksjoner av norsk verdier. Rolfsens pedagogiske syn er Nordahl Rolfsens lesebok – en «Slagbjørnen Rugg» (Mikkjel billedkunst. Henrik Sørensen, Erik gjennomsyret av de samme verdier, viktig litteraturhistorie Fønhus), «Gartnerløkka» (Rudolf Werenskiold, Dagfinn Werenskiold, og de gjenspeiler seg i lesebøkenes For første gang fikk vi et leseverk Nilsen) og mye, mye mer. Vi kan Gerhard Munthe, Th. Kittelsen, innhold. for grunnskolen med utdrag av vel slå fast at Nordahl Rolfsens Harald Kile, Per Krohg, Alf Rolfsen Ellers vet vi at Nordahl Rolfsen nasjonal litteratur fra ættesagaene lesebøker langt på vei reddet vår (Nordahl Rolfsens sønn) og mange hadde et nært forhold til den til Kielland og Garborg. Alle vi klassiske litteraturarv fra glemselen. flere fikk plass. finlandssvenske forfatteren og som gikk på folkeskolen før 1960 Leseverket ble revidert i 1907, I forordet til denne utgaven historikeren Zacharias Topelius. Det har minner fra barndommens i 1926/27 og siste gang i 1957. (1926) skrev Rolfsen: «Jeg har i begynte med at Rolfsen kom over en gamle lesebok. Hvem husker Revisjonen kom gjerne i forbindelse min egen barndom og ungdom levet dansk oversettelse av Topelius’ bok

16 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 17 En bok med nasjonale samlet Norge til ett rike, var det ringvirkninger Nordahl Rolfsen som smeltet oss Etter første revisjon av Nordahl sammen til ett folk.» Rolfsens lesebok i 1907 var boka nesten enerådende i landets Kilder og videre lesning folkeskoler. Det betydde at så Fjelstad, Siw (2012). Nordahl Rolfsens godt som alle norske barn i flere lesebok fra 1892 – dannelse til generasjoner fikk lese de samme selvstendighet i et fellesskap. Oslo: Det tekstene av norske diktere og fikk teologiske menighetsfakultet. 120 s. lese de samme sakprosatekstene [Masteravhandling]. med kunnskap om folk og land. Gierløff, Christian (1928). «Verkets Bokverket er rikt illustrert, inkludert flere flotte portretter. Her ser vi portretter av Slik bidro Nordahl Rolfsens lesebok utviklingshistorie». I: Nordahl Rolfsens Peter Chr. Asbjørnsen (til venstre) og Henrik Wergeland. (Foto: Sven Lindblad). til utviklingen av vår nasjonale lesebok – 1890-1927. Oslo: [Dybwad], s. identitet. Den bandt landsdeler 3-32. «Læsning for børn», en bok han språkmannen og folkloristen Moltke sammen, og den styrket bevisstheten Johnsen, Egil Børre (1987). Med Nordahl fant så interessant at han kontaktet Moe, kunsthistorikeren Andreas om vår kulturelle arv og vårt Rolfsens ord. En bok om skriftkultur. Topelius for å få tillatelse til å Aubert, historikeren Ernst Sars, kulturelle fellesskap. Og det var [Oslo:] Aschehoug. 134 s. oversette boken til norsk. Gjennom marinbiologen og havforskeren G. dette som var Nordahl Rolfsens Løland, Torkel (1902). Nordahl Rolfsens Topelius skal Rolfsen ha blitt kjent O. Sars, sangeren Thorvald Lammers mål. I forordet til en av utgavene læsebogstil – en liden undersøgelse. med den finske kretsen som arbeidet og redaktøren Ola Thommessen. skriver han: «Uden patriotisk skryt, Kristiania: Grimsgaard & Bretteville. for en kulturell oppbygging av Lysakerkretsen betraktet seg som uden fortrengsel af sandheden 53 s. Finland etter nesten 700 år under en moderne nasjonalitetsbevegelse, paa noget punkt, skal en læsebog Nordahl Rolfsens lesebok. [Diverse utgaver]. Sverige. Hele 14 lesestykker av og de tok aktivt del i tidens for den norske folkeskole opdrage Norsk biografisk leksikon. [Nettutgaven: Topelius tok Rolfsen med i leseboka. samfunnsdebatt. Vi må tro at norske borgere». Videre skriver han nbl.snl.no]. Mange kan diktet/visen «Sov du Nordahl Rolfsen her hentet tanker at boken skal bestå av «en række Sletvold, Sverre (1971). «Nordahl Rolfsens vesle spire ung», men ikke alle vet og ideer som kom til å prege arbeidet læsestykker, der søger at føre de lesebøker». I: Norske lesebøker 1777- at forfatteren er Zacharias Topelius, med lesebokprosjektet. Spesielt ble smaa hen til det store, som vi kalder 1969. Trondheim: Universitetsforlaget, og at den er oversatt til norsk av Moltke Moe som språkkonsulent fædreland.» s. 129-152. Nordahl Rolfsen. viktig for Rolfsen i arbeidet med I forbindelse med 100-årsjubileet Århundrets lesebok. Tekster fra Nordahl Det bør ellers nevnes at Nordahl lesebøkene. De to samarbeidet for Nordahl Rolfsens lesebok Rolfsens lesebøker. Christian Nordahl Rolfsen var med i den gruppen godt, og de var samstemte om i 1992 uttalte daværende Rolfsen og Sverre Mørkhagen (red.). kunstnere og vitenskapsmenn at språket burde utvikles til et utdanningsminister Gudmund Oslo: Aventura, 1993. 520 s. som ble kalt Lysakerkretsen. norskere og muntligere språk enn Hernes: «Om Harald Hårfagre De sentrale i denne kretsen var det danskpregede og konservative Fridtjof Nansen, Erik Werenskiold språket som var rådende på den og Gerhard Munthe. Til kretsen tiden. Dette vakte betydelig hørte også maleren Eilif Peterssen, motstand, men de vant frem.

18 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 19 4 temaer høsten 2019 Tid: 10.30-12.30 Sted: Frogn bibliotek Tirsdagsturen Hver tirsdag hele året Kl. 11.00 går vi fra parkeringen ved Follo museum. Ut på tur – uansett 1. Bruk av nettbank vær – med garantert godt humør! Mandag 2. september Turen er aldri lenger enn 1 time, og vi Tema: Innlogging, hva er BankID, avslutter med kaffe og vaffel på Follo navigering på nettstedet, betaling av museum. regninger, kontoutskrift, søk. Scooterpatruljen 2. Offentlige tjenester Mandag 7. oktober For deg med el-scooter som ønsker Tema: Altinn, Skatteetaten, NAV, turvenner Digital postkasse, helsenorge.no Tirsdager kl. 11.00. Vi er en glad m.fl. Helene Stubberud og Fredrik Rivenes gjeng som kjører fra Frogn senior- vil være pådriverne av kursserien senter, Niels Carlsens gate 20. Trenger 3. Reiser og kultur (Foto: Gro Paulsen). du mer informasjon? Kontakt Mandag 28. oktober Tema: Praktisk kursing i å planlegge patruljesjef Petter, Scooterpatruljen på tur. mobil 90097043. (Foto: Gro Paulsen). og gjennomføre en reise i inn- og Ta med egen mobil eller nettbrett. utland, med bestilling via mobilapper Det legges vekt på praktisk bruk Bli med oss på tur og internett. Alt fra buss, tog og fly og nytteverdi, ikke «dingser» og til hotellbooking, teater eller andre teknologikunnskap Vil du bli bedre kjent med Frognmarka og er i god fysisk form? kulturopplevelser. Påmelding er ikke nødvendig. For disse turene gjelder: Tursamarbeid med Frognmarkas 4. Sikkerhet. Ta med mat og drikke. Husk godt Venner. Turguider Veronica Hove, Mandag 18. november Ved spørsmål kontakt Frogn skotøy. Kontakt Veronica Hove for Frogn frivilligsentral og Grete Tema: Hvordan opptre sikkert på frivilligsentral eller Frogn bibliotek, mer informasjon og påmelding, mobil: Tandberg, Frognmarkas Venner. nettet med tanke på virus, spam og telefon 64 90 64 60 99530438. Turene annonseres på: andre uhumskheter som finnes frognmarka.no/turer/tursamarbeid-med-frivilligsentralen/ der ute. Velkommen til gratis kurs

20 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 21 Dyrelivet rundt oss Fra Ivar Ruud Eide med flere har vi fått tilsendt noen flotte bilder av Holterveien 4 E, 1448 Drøbak dyrelivet rundt oss. Her presenterer vi bildene, sammen med litt utfyllende 93 89 49 85/47 35 05 23 informasjon om de enkelte dyreartene. Kilde til informasjon om artene har [email protected] ║ www.kjellernggh.no Telefon 64 90 59 20 Facebook: KjellernGGH i hovedsak vært nettutgaven av Store norske leksikon. Dette er Pensjonist- nytts lokale variant av dyrene i Hakkebakkeskogen. Tekst: Sven Lindblad A.s Drøbak Mek. TRENGER DU ELEKTRIKER? Verksted

AUTORISERT RØRLEGGERBEDRIFT

Telefon 64 93 04 43

AAMODT FYSIKALSKE Benytt INSTITUTT våre Wienerbrødskjæringa 6 1440 Drøbak annonsører! Telefon 64 93 20 11 Gaupa er en dyktig jeger. Utsnitt av foto fra nordre Frogn. (Foto: Johnny Frydenlund Benkjær).

Gaupe Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55 Norsk Kunsthåndverk En gaupe står i graset og stirrer rett imot oss. Gaupa er lett kjennelig ved at Personlige gaver den har lange, svarte dusker på ørene. Pelsen er vanligvis rødlig lysebrun med i de fleste prisklasser. svarte flekker, og den er lysere under buken enn på ryggen. Gaupa er et rovdyr Velkommen til en liten og tilhører kattefamilien. Den er en dyktig jeger, og i Norge er rådyr ett av de glad kunstopplevelse! vanligste byttedyrene. Den er mest aktiv tidlig om morgenen og om kvelden når Storgt. 15, Drøbak mørket faller på. Rundt 1930 var gaupa nesten utryddet i Vest-Europa, også i Telefon 64 93 46 55 Norge, men arten tok seg opp igjen etter fredning.

22 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 23 Snømus Mår Ei snømus titter nysgjerrig fram En mår har slått seg til ro på en mellom steinene. Har den oppdaget gammel, mosegrodd stamme fotografen, mon tro? Snømusa har i skogen. Arten kalles også mange likehetstrekk med røyskatten, skogmår. Mårens pels varierer fra men den er mindre, har kortere hale kastanjebrun til mørkebrun, og og mangler den svarte halespissen ved strupen har den et område som røyskatten har. Om sommeren med en karakteristisk fløtegul er snømusa som oftest brun på farge. Måren lever blant annet av oversiden og hvit på undersiden, men smågnagere, ekorn, fugler, egg, om vinteren kan hele pelsen være hvit. åtsler og litt bær. Fra 1930 til 1946 Det er beskrevet flere underarter og var den totalfredet på grunn av hard varianter. Snømusa er en rovdyrart i beskatning gjennom mange år, men mårfamilien og lever blant annet av etter fredningen har arten tatt seg Snømusa kan forveksles med røyskatten. smågnagere, småfugler, egg og fisk. I Måren kalles også skogmår. opp igjen og er nå utbredt over store (Foto: Johnny Frydenlund Benkjær). Norge finnes den over hele landet. (Foto: Knut Ullevoldsæter). deler av landet.

Rådyr Ekornet bruker mye tid Et rådyr vender blikket mot fotografen idet bildet blir tatt. Vi ser at dette er en på å hamstre føde til råbukk på grunn av det korte, rette og spisse geviret med to tagger. Rundt 1900 vinteren. var rådyret nesten utryddet i Norge og fantes bare enkelte steder i Østfold. Men (Foto: Ivar Ruud Eide). etter 1930 har bestanden tatt seg kraftig opp og er nå utbredt over store deler av landet, særlig sør for Nordland fylke. Rådyret tilhører hjortedyrfamilien, og det er Norges minste hjortedyr.

Ekorn Her er et ekorn fotografert mens det var travelt opptatt med dagens gjøremål. Ekornet har en rødbrun pels med hvit buk. Det lever mest i trærne og hamstrer føde med god holdbarhet til bruk om vinteren. Føden som hamstres er gjerne frø og nøtter, som graves ned i jorden. Ekornet må derfor ha god hukommelse for å kunne huske alle de forskjellige gjemmestedene. Hvis et gjemmested glemmes, har ekornet bidratt til at frøene blir spredd i naturen. Rådyret var nesten utryddet i Norge for hundre år siden. (Foto: Ivar Ruud Eide).

24 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 25 Hare En hare har forsøkt å gjemme seg i graset. Haren har lange bakbein og store ører som er til god hjelp for å unngå å bli tatt av rovdyr. Den kan være svært rask og gjøre lange sprang. Pelsen er gråbrun om sommeren og som regel snøhvit om vinteren. Dette gir vanligvis god kamuflasje, men dersom snøen uteblir vinterstid, er den hvite haren lett synlig for andre dyr. Haren er mest aktiv om natten og finnes over det meste av landet. Om sommeren spiser den gras og urter, men om vinteren livnærer den seg mer av kvist og bark.

Elgen kalles gjerne «skogens konge». (Foto: Ivar Ruud Eide).

Elg Elgen har en kraftig kroppsbygning, lange bein og store, bevegelige ører. Den tilhører hjortedyrfamilien og er den største arten innen denne familien. Den kalles som kjent «skogens konge» i Norge, for den er det største dyret i de norske skogene. Elgen er en såkalt drøvtygger og beiter på en rekke ulike plantearter. En stor elgbestand kan derfor gjøre betydelig skade på skogen. Geviret hos hannene er viktig. Det er både et våpen og et statussymbol som signaliserer styrke og rang overfor andre elger.

Haren har god hørsel og kan hoppe Selen hører vel med til sjeldenhetene på våre kanter. (Foto: Ivar Ruud Eide). langt. (Foto: Ivar Ruud Eide). Sel Selen er et sjøpattedyr som tilbringer mye av sin tid i vann, og der finner den føden sin. Selene er rovdyr og har en svært variert føde. De voksne selene har et tykt spekklag under huden som isolerer mot det kalde vannet, og bare i visse perioder oppsøker de land eller is. Selene omfatter i alt 34 arter.

26 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 27 ida Elisabeth (Elisabeth Jørgensen Singh) velger gjerne detaljrike motiver fra småbyer og kulturlandskaper rundt om i landet. Her finner vi blomsterprakt i frodige hager, staute trær, gamle, ærverdige trehus og trange, krokete gater med mennesker og hester. Det hele er framstilt i en svært personlig stil. Hun er født i Drøbak i 1956 og har malt mange vakre bilder, også fra sin barndoms by. Med tillatelse fra kunstneren har vi her gleden av å presentere Holterveien 4D, 1448 Drøbak Telefon 64 93 26 33 ida Elisabeth i godt selskap en andre del i en serie hvor vi viser noen av hennes sommerdag i 2003. flotte Drøbak-bilder og tekster som følger dem.

Drøbak City Tlf: 64 93 09 84

Vi fører dameklær fra

YASMIN Christina Isabella Seim Klær, Smykker, Sko, Vesker, Velvære, Interiør, Tapet Torggata 1, 1440 Drøbak, telefon 64 93 35 09 E-post: [email protected]

«Anstand». Fra lysthuset i Ringgården, Drøbak. Akvarell fra 1990. Kilde: «Mellom fjorder og fjell. Kulturhistoriske glimt bak bildene». Elisabeth Jørgensen Singh (red.). Telefon 6490 9000 Telefon 6490 9700 [Nærsnes:] ida Elisabeths kunstforlag, 1991. 207 s. Også trykt i ida Elisabeth: «I Tilbords Drøbak City - tlf 6490 9000 min deilige have». Utgitt i samarbeid med ida Elisabeths kunstforlag og Det norske hageselskap. Oslo: Boksenteret, 1994. 82 s. 28 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 29 Gullregnen på Ringeplan, Drøbak nord. Akvarell fra 1990. Kilde: «Mellom fjorder og fjell. Kulturhistoriske glimt bak bildene», utgitt 1991.

Lysthuset i Ringgården, Drøbak. Akvarell fra 1991. Kilde: ida Elisabeth: «I min deilige Solnedgang over Vestfjorden. Akvarell. Kilde: ida Elisabeth: «Gleder». have». Utgitt i samarbeid med ida Elisabeths kunstforlag og Det norske hageselskap. Produsert i regi av Boksenteret Erik Pettersen & Co. [Filtvet:] ida Elisabeths Oslo: Boksenteret, 1994. 82 s. kunstforlag, 2005. 80 s.

30 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 31 Fra det gamle Drøbak. Parti fra Jørnsebakken, med Håøya på den andre Lindtruppbakken slik den en gang var. Akvarell trykt på forsiden av kalender siden av sundet. «Biologen», bygd 1894, troner på pynten mellom båthavna 2012 fra ida Elisabeths kunstforlag. og Badeparken. Akvarell fra 2001. Kilde: April måned 2004 i kalender fra ida Elisabeths kunstforlag. Også trykt som postkort.

Tollboden i Drøbak. Akvarell. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1842. Tollboden fra 1856 til venstre på bildet var stor etter datidens forhold. I bakgrunnen til høyre ser vi Lehmannsbrygga og Hurum-ferja, som ble innstilt i 2000. Kilde: Mai Sommer på Oscarsborg. Akvarell fra 2005, utgitt som postkort. måned 2010 i kalender fra ida Elisabeths kunstforlag.

32 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 33 Niels Carlsens gate i de gode, gamle dager. Akvarell fra 1998, trykt som postkort. Drøbak torg en sommerdag. Akvarell fra 1987. Kilde: «Mellom fjorder og fjell. Kulturhistoriske glimt bak bildene», utgitt 1991.

Storgata ved Pavelsgården. Akvarell fra 1987. Kilde: «Mellom fjorder og fjell. Drøbak torg sett fra Fiskerparken. Akvarell fra 1987. Kilde: «Mellom fjorder Kulturhistoriske glimt bak bildene», utgitt 1991. og fjell. Kulturhistoriske glimt bak bildene», utgitt 1991.

34 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 35 Glimt fra småbyen Del 2 Osloveien 9, 1440 Drøbak Drøbak i 1889 Telefon 415 02 513 Skulle byen bli uten politibetjent?

I 1889 ble stillingen som politibetjent ledig da Bernt Anker døde, men Drøbak var jo en liten by, så var det egentlig nødvendig å ansette noen FØLG MED I i denne stillingen? Det sto det strid om i kommunestyret, og det hele utviklet seg nærmest til en maktkamp mellom to markante personer i det offentlige liv i Drøbak. Det var daværende byfogd, magistrat og politimester David Faye-Hansen og den myndige og bestemte doktor Nils Torgersen. Tekst: Bjørn Lilleslåtten Et lite tilbakeblikk på saken For å forstå hvilke dilemmaer representantskapet (kommunestyret) GRØNTHUSET praktisk sett kom opp i når saken Benytt skulle behandles den 12. november DRØBAK GRØNT- OG 1889, må vi gå litt tilbake. David FRUKTTORG våre Faye-Hansen skulle gå ut i permisjon fra september 1889. Han hadde PAVELSGÅRDEN – STORGT. 7 annonsører! tidligere lest det innsendte forslaget TLF: 64 93 02 88 til innstilling og skriftlig gitt klart uttrykk for sin uenighet. Han forsto at det var sterke krefter i gang for å fjerne politibetjent- og underfogd-stillingen. For ham ville tapet av politibetjent og underfogd være en katastrofe. Betjenten var jo byfogdens/politimesterens høyre hånd og hadde så mange gjøremål at Bernt Anker var politibetjent og han ikke kunne klare seg uten ham underfogd i Drøbak i årene 1867 til sin en eneste dag. død i 1889

36 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 37 Når så Bernt Anker dør den 7. Martin Fredrik Skancke var august 1889 etter et kort sykeleie, ordfører i 1889 fikk Faye-Hansen et problem som For året 1889 var kjøpmann og konsul det hastet med å løse. Hvis byen Martin Fredrik Skancke ordfører i ikke hadde en politibetjent i arbeid Drøbak, så det var han som skulle lede under behandlingen av saken den møtet. Han var født i 1840 i Alvdal 12. november, ville det være lett å la og var en aktiv ordfører, som tok brannkonstablene ta politibetjentens sin oppgave meget alvorlig. Firmaet jobb i en prøveperiode, og en Handelshuset M. & J. Skancke ble prøveperiode kunne lett bli en etablert i Drøbak i 1869. Martin permanent ordning. Faye-Hansen Fredrik Skancke hadde tidligere må ha hatt kjennskap til at Anker vært kontorsjef hos kjøpmann Graah var alvorlig syk, for allerede den 9. i Kristiania og kom sammen med august, to dager etter Ankers død, sin bror Johan Skancke til Drøbak. starter politikonstabel Nils Haakon Her etablerte de et handelshus som Mørk i stillingen som politibetjent og med årene utviklet seg til et slags underfogd i Drøbak. Foreløpig kun «supermarked» med et enormt konstituert, for stillingen måtte jo vareutvalg og stor omsetning. lyses ledig den gang som nå, men det På slutten av 1880-tallet var kan tyde på at han var blitt lovet fast Martin Fredrik Skancke den stilling av Faye-Hansen. Mørk, senere mektigste kjøpmannen i Drøbak, og kjent som «pol’ti Mørk», startet han titulerte seg som «Kjøbmand, sin karriere i politiet i 1886 som Konsul og Direktør». Han var konstabel ved Kristiania politikorps dansk visekonsul i Drøbak fra og hadde erfaring i politiarbeid. 1888 og hadde to flaggstenger på Drøbak hadde da en politibetjent og handelshuset sitt, ett for det norske underfogd når politibetjent-stillingen og ett for det danske flagget. Han skulle behandles i representantskapet. var gift med sin halvbrors datter Dette ble et tema i diskusjonen. Theodora Karoline Skancke. Ingen Siden advokat Otto Johan Lund skulle møte som konstituert byfogd og politimester i representantskaps- Til høyre: «Gaa ‘ta brygga me’ dere møtet 12. november, hadde Faye- smaaguter!». Bernt Anker ser til synelatende ut til å klare å holde Hansen instruert ham meget nøye orden i Drøbak. Her er han tegnet av hvorledes han skulle forholde seg i kunstneren Othar Holmboe d.y. i 1886. denne saken. Det kommer tydelig Holmboe var da provisor hos apoteker fram under møtet. Holst i Drøbak.

38 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 39 mente han at hvis man kunne avse Nestemann ut var overtollbetjent en brannkonstabel hver dag til Ole Theodor Harboe Helliesen. polititjeneste, så kunne man likegodt Han satt i formannskapet og hadde redusere antall brannkonstabler også innstilt på at forslaget ikke med en stilling og beholde skulle tas til følge. Han var helt på politibetjentstillingen. Økonomisk linje med ordføreren og uttalte at ville dette gå nesten opp i opp, og det han var på det rene med at enhver var tross alt borgernes sikkerhet det pliktet å gjøre hva man kunne for å var snakk om. spare kommunen for utgifter, men Den neste som tok ordet, de utgifter som var nødvendige, fikk var losoldermann og havnefogd man finne seg i. Han trodde ikke at Thorvald Westy Hauff. Han satt i det kunne være regningssvarende arbeidskomiteen, og denne hadde for byen å være uten politi eller en tidligere avgitt en uttalelse som politibetjent. gikk imot det framlagte forslaget. Arbeidskomiteen hadde funnet Doktor Torgersen var Overtollbetjent Ole Theodor Harboe Havnefogd og losoldermann Thorvald det helt galt å ville eksperimentere forslagsstilleren Helliesen (1818-1900) var ordfører i Westy Hauff (1841-1912). Han fikk i den retningen. Hauff mente at Så slapp forslagsstilleren til, Drøbak i årene 1875-1876 og 1883- Hauffgården i Drøbak oppkalt etter seg. hensikten først og fremst var å få kompanikirurg Nils Torgersen. 1886. Han var også stortingsmann og Gården ble revet i 1950-årene. (Utsnitt. menn som kunne sees opp til med Han kunne ikke forstå at ordningen medlem av tollkomiteen 1880-1882. Fra Foto: L. Szacinski / Byhistorisk samling, aktelse. Det ville svekke aktelsen når med brannkonstabler istedenfor 1883 til 1891 var han vararepresentant Oslo Museum / Digitalt Museum). man den ene dagen så mannen i en politibetjenten ville svekke til Stortinget. Portrett i Frogn rådhus, tegnet av Nils Joachim Linge i 1936. grøft med en spade og dagen etter polititjenesten i Drøbak. Han henviste (Foto: Sven Lindblad). som politibetjent. Han trodde at det til at i Kristiania, som var en så ville være vanskelig «at opretholde stor by, kunne man «nøie sig med har vært ordfører i Drøbak lengre representantskapsmøtet 12. november en sømmelig Diciplin». Han mente Konstabler paa Gaden». Han mente enn ham. I tiden mellom 1877 og 1889 kl. 17.00. Først redegjorde at det ikke ville være heldig, ja til at her i Drøbak, hvor forholdene var 1897 var han ordfører i til sammen ordfører Skancke for hvorfor han og med farlig, å la disse folkene så små, måtte man kunne nøye seg 13 år. Martin Fredrik Skancke døde i i formannskapet hadde stemt for skifte stilling. Hauff gikk også imot med det samme. Torgersen ble senere Drøbak i 1922, 82 år gammel. at ingen forføyning skulle gjøres i ordførerens antydning om at en i debatten «arrestert» av konstituert forhold til det innsendte forslaget. kunne inndra en brannkonstabel- politimester Otto Johan Lund for Representantskapsmøtet 12. Han mente brannkonstablene stilling til fordel for politibetjent- denne sammenligningen. Lund hadde november 1889 var bra som arbeidsfolk, men stillingen. At politibetjent- og følgende bemerkning: «Ja, i Kristiania Forslaget til innstilling hadde nå vært ikke skikket som politibetjent. brannmester-stillingen kunne slås havde man vistnok Konstabler, men rundt til uttalelse hos de organer Da måtte man være dyktig og sammen til én stilling, var han det var ikke Brandkonstabler». som man mente var nødvendige, respektinngytende, og det var derimot ikke fremmed for, men ikke Nils Torgersen fortsatte sitt og debatten kunne starte under ikke gitt alle og enhver. Videre på det nåværende tidspunkt. innlegg med å si at han trodde

40 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 41 ikke den foreslåtte ordningen ville skatteprosenten komme opp i 13%, brannkonstabel. Lund må her ha hatt til statskassen. Når det gjaldt å slå svekke ansvarsfølelsen, slik som og han hadde ikke lyst til å betale konstituert politibetjent Nils Haakon sammen politibetjent-posten og noen hevdet. De som ble avgitt, 13% av sin skattbare inntekt. Mørk i tankene. brannmester-stillingen, var han i ville stå under skarp kontroll og Nils Torgersen forsto nok etter Brannkonstabler var i utgangspunktet ikke uenig i det, til politiets fulle disposisjon. Det hvert at hans forslag ikke ville få noe virkeligheten kun arbeidsmenn, men han presiserte at dette ikke var også hevdet at juryloven ville flertall. Han uttalte derfor at siden menn uten utdannelse og øvelse som kunne gjøres nå da «den nuværende skape mer arbeid for politibetjenten. den virkelige politimesteren ikke var politibetjent, mente han. Politiet Brandmester ikke var brugbar som Det trodde ikke Torgersen ville til stede, fant han det ikke heldig å skulle ta seg av de dårlige elementer Politibetjent». bli noe problem i en liten by treffe noen avgjørelse vedrørende i samfunnet, «Bærmen», og han Hauff kom så med et spørsmål som Drøbak. Han mente også at stillingen. Han ville vente til den trodde at i deres øyne ville det virke til politimesteren om hvorvidt man «Politimesteren i en saa liden By virkelige politimesteren var tilbake. underlig å se at politibetjenten også var tilfreds med den – for tiden – som Drøbak maatte forudsætte at Torgersen presiserte at de nå kun gikk og gravde i grøfter. En slik mann konstituerte politibetjenten. Til arbeide mer i Detail end i de store bestemte seg for en prøveordning. ville ikke ha respekt hos verken den dette svarte politimesteren at man Byer». Altså at politimesteren Det ville med andre ord si at vanlige borger eller «Bærmen». var særdeles fornøyd med ham. Han i Drøbak måtte kunne klare når den virkelige politimesteren Torgersen hadde uttalt at det var meget påpasselig og hadde alle flere av de arbeidsoppgavene var tilbake, hadde han ingen ville være vanskelig å bli kvitt en de kvalifikasjoner som krevdes for å som politibetjenten utførte. politibetjent, men kun tilgang politibetjent hvis han først var være en brukbar politimann. Hauff Skulle påkommende tilfeller til en brannkonstabel – som ansatt, og det så viste seg at han stilte da et subsidiert forslag som gikk kreve flere mannskaper, kunne en prøveordning. Det var nok var ubrukelig. Dette kunne ikke ut på at den nåværende ordning med fengselsvaktmesteren tilkalles for dette Faye-Hansen var redd for. politimesteren forstå. Det var bare en politibetjent inntil videre – i et hjelp. Torgersen trodde ikke at det En prøveordning kunne lett bli å skrive en ansettelseskontrakt med tidsrom på 6 måneder – ble vedtatt, ville bli behov for noen ekstrahjelp permanent. oppsigelsesmuligheter. Alle var enige og at den konstituerte politibetjenten utover den hjelp som politimesteren om at det måtte spares, men det var fortsatte. kunne hente fra brannkonstablene. Flere glimt fra debatten noe som het «at spare paa Skillingen Politimesterens svar på dette var Doktor Torgersen presiserte at Konstituert politimester Otto og lade Daleren gaa». Han trodde at interessant. Han kunne meddele man måtte få utgiftene ned i denne Johan Lund ba så om ordet. Han man var på veg til å gjøre nettopp det at den konstituerte politibetjenten kommunen, og at 700 kroner også hadde tidligere avgitt sin innstilling i denne saken. Nils Haakon Mørks permisjon fra var en sum å spare. Han hadde vedrørende Torgersens forslag, som Politimester Lund hadde også Kristiania-politiet utløp i disse dager, dessuten lest i avisene at samlagenes med den tidens administrative hørt at det var på tale å overføre og at meldingen fra politimesteren (brennevins-utsalgenes) inntekter språkbruk ble kalt en «Forestilling». inntektene fra samlaget til staten, i Kristiania var at han ikke kunne skulle overføres fra byene til Lund ønsket nå å komme med noen men han trodde ikke at det kom påregne ytterligere permisjon. staten. Drøbak hadde en inntekt bemerkninger. Han mente at alle til en slik radikal forandring. Det Det var søkt om forlengelse av på kr. 7.000 fra byens samlag, og måtte være enige i at en politibetjent var mange institusjoner innen permisjonen fram til 1. januar 1890, om så skjedde – og man ikke fikk som hadde sitt daglige virke i politiets kommunen som var avhengige av men det var lite sannsynlig at dette disse pengene – ville det ikke gå tjeneste og hadde hatt samme bidrag fra samlaget, så det kunne ville bli innvilget. Man sto derfor greit med alle de faste postene stilling tidligere, måtte være bedre i hvert fall ikke komme på tale å i den situasjon at hvis man ikke i kommunebudsjettet. Da ville skikket som politibetjent enn en la hele inntekten fra samlaget gå ansatte ham, ville Drøbak bli uten

42 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 43 STOR UTSTILLING politibetjent da det ikke var mulig over Faye-Hansen og hans måte Alt på ett sted å skaffe en egnet mann til stillingen å diktere formannskapet og – kan leveres ferdig montert så fort. Han var også redd for at hvis representantskapet på. Også i andre Kontakt Fagsenteret for peiser og ovner ikke posten som politibetjent ble fast, saker i representantskapet gjennom ville flere av de kvalifiserte søkerne flere år kritiserte kompanikirurg trekke seg. Det var kjent at flere av Nils Torgersen byfogd Faye- søkerne allerede hadde bedt om å få Hansen med sterke ord. Ord som Velkommen til KIWI Hestehagen 6, 1448 Drøbak sine attester tilbake da de regnet med «mistillit» ble blant annet brukt. Ullerudsletta Tlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70 at stillingen var besatt. Ut fra disse Meningsforskjellene var store og opplysningene trakk Hauff sitt forslag. gir inntrykk av at de ikke var gode DRØBAK Det er tydelig at byfogd Faye- venner. En litt pussig situasjon var TVERRFAGLIGE KLINIKK Hansen allerede hadde lovet Mørk at de bodde svært nær hverandre på stillingen, og representantskapet var den tiden, nærmere bestemt i Niels • Kiropraktor • Osteopat på en måte satt i en tvangssituasjon. Carlsens gate 17/19 i Drøbak. • Massasjeterapeut • Trykkbølge OPTIKK • UR • GULL TLF. 64 93 31 65 Dette var nok en av årsakene • Fysioterapeut • Såletilpasning til at Torgersen irriterte seg Artikkelen fortsetter i neste nummer • Manuellterapeut • AktivA Synsundersøkelse, trykkmålinger og fotografering av netthinne. www.dtklinikk.no – 64 98 98 70 Briller og kontaktlinser. Holterveien 4G, 1448 Drøbak *** Stort utvalg i gull og sølv. Torget • 1440 Drøbak Gullsmedreparasjoner. Tlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29 *** Armbåndsur – kjente merker. Åpningstider: David Faye-Hansen Eget urmakerverksted. Man., tirs., fre. 09-15 Reparerer også gulv- og veggur. (1833-1899) ble konstituert Ons., tors. 09-19 *** i stillingen som byfogd i Lør. 10-15 Høreapparat-service. Vi har batterier, Drøbak i 1871 og utnevnt i slanger, domer og filtre på lager 1873. Han var også Sommertid: til de fleste apparater. byens politimester og Man.–fre. 09–15, lør. 10-15 magistrat i mange år. Her er han fotografert som vararepresentant for MALERIER Niels Carlsens gate 2 Venstre på Stortinget i 1440 Drøbak begynnelsen av 1890-årene. GRAFIKK Tlf. 64 98 90 77 / 480 69 054 (Foto: Stortingsarkivet). GLASS [email protected] www.creativegalleri.com KERAMIKK GA LLE TED Åpningstider: RI O ERKS SMYKKER G RAMMEV tirs/fre 10-17 ons/lør 10-16, tors 10-19 RAMMEVERKSTED søndag og mandag stengt

44 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 45 million til hvert barn, er du kanskje andre ord ikke å endre ditt testament I denne spalten vil advokater hos bekymret for hva som vil skje når ny kun som følge av endringen i Falkanger, Wiik, Høyte & Fremstad komme med juridiske råd og tips minstearv settes til 15 G (i dag cirka pliktdelsarvens sumbegrensninger. innenfor aktuelle temaer. Denne gangen 1,5 millioner). Du lurer kanskje på De nye bestemmelsene vil åpne orienterer advokat Marit Falkanger om om det gamle testamentet ditt vil bli opp for at testator i større grad kan endringer i den nye arveloven som ble vedtatt av Stortinget i mai 2019. kjent ugyldig? bestemme fordelingen av arven Testamentet vil ikke bli ugyldig i mellom livsarvingene sine. I dag kan sin helhet. Et grunnleggende prinsipp testator ikke bestemme i testament i arveloven er at testamenter skal at barna skal få arve enkelte Ny lov om arv og dødsbo- tolkes i tråd med testators ønsker. Et formuesgoder, som for eksempel testament der livsarvingenes arverett hus eller hytte. Den nye arveloven skifter er vedtatt i mai 2019 er begrenset til minstearv på en åpner for dette. For mange vil denne million vil trolig måtte tolkes slik at endringen oppleves som en svært Minstearven ble endret til 15 reguleres hvert år. Det barna har testators ønske opprettholdes ved å positiv endring. ganger folketrygdens grunnbeløp krav på i minstearv vil nå øke i takt sette minstearven lik det til enhver Mitt råd er at du leser igjennom Siden artikkelen min ble trykt i med prisstigningen. Det at beløpet tid tillatte minstebeløp. Dermed ditt gamle testament og finner forrige nummer av Pensjonist-nytt nå knyttes opp mot grunnbeløpet i vil bestemmelsen i testamentet ut om du vil gjøre endringer som (nr. 1, april 2019), har det skjedd folketrygden, gjør at man unngår at kunne stå seg som gyldig, men skreddersys og tilpasses den fordeling noen endringer i den lovteksten summen blir stående stille i årevis, minstearvbeløpet vil bli regulert til du ønsker for dine barns arv etter deg som ble fremlagt for Stortinget og slik tilfellet har vært med nåværende 15 G (1,5 millioner). Du trenger med i tråd med den nye arveloven. som nå er blitt endelig vedtatt. Den ordning. nye arveloven er tilpasset dagens Det vil i hovedsak være dødstids- familiemønster og oppfatninger av hva punktet som avgjør om det er ny eller som er en rettferdig fordeling av arv. I gammel lov som blir bestemmende hovedsak videreføres likevel gjeldende for fordeling av arven. arveregler. Selv om lovsaken nå er ferdig behandlet og endelig vedtatt, Konsekvenser for testamentet ditt så er ikrafttredelsestidspunktet ennå Egne overgangsregler for pliktdels- ikke endelig besluttet. Det antydes arven vil innebære at den nye minste- ikrafttredelse i løpet av 2020. arven på 15 G først vil få virkning ett Den største endringen fra tidligere år etter at loven har trådt i kraft for antagelser er at det nå er endelig testamenter som ble opprettet før den bestemt at minstearven skal endres nye arvelovens ikrafttredelse. fra en million kroner til cirka en og Dersom du allerede har opprettet en halv million kroner, det vil si 15 et testament og der begrenset dine ganger grunnbeløpet i folketrygden. barns arverett til pliktdelsarven Folketrygdens grunnbeløp (G) oppad begrenset til minstearv på en

46 PENSJONIST-NYTT 2/2019 PENSJONIST-NYTT 2/2019 47 Frogn seniorsenter Niels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85

Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag, fredag kl 10.00 – 14.00 Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 09.30 – 13.30 Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.30 Bowls: Gamle gymsal tirsdag kl 10.30 – 12.00 Fotpleie: Mandag til fredag kl 08.00 – 16.00, tlf. 479 53 839 Transporttjeneste: Onsdag. Påmelding i seniorsenteret Kursvirksomhet, turer, teater og konserter: Annonseres spesielt Veiledning i bruk og stell av høreapparater, samt batterier til redusert pris: 1. mandag i måneden kl. 10.30 – 12.30 Hobbysenteret i Kirkegaten: kl 09.00 – 12.00 mandag til torsdag Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn Ring 64 90 61 85 eller kom innom seniorsenteret Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt