Sannsynligvis ���������������������������� Norges beste ������������������������������������������ CRM-system ����������������������������������������� 815 48 333 – www.vegasmb.no

Bedre å være kunde – enklere å være deg ���������������� A-AVIS

OSLO

DRAMMEN NOTODDEN ROHDE/ISTOCKPHOTO.COM FOTO: AMANDA 27. MAI 2005 NR. 20 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 tema: STAVANGER SNART KAN DU KJØRE PORSGRUNN Lederverktøy side 30-31: HYDROGEN- VEIEN STOR SLIK TAKLER DU PÅ SMÅDELER SIDE 24 GRIMSTAD SIDE 18 DE MISFORNØYDE BIL LYNGDAL

FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX LEDERUTFORDRINGEN FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: I strid

Dagbladets sjef- redaktør Thor Eirikur Magnússon (t.v.) og Örn Gjermund Eriksen Thomsen i Arctic Trucks. skal kutte 89 årsverk i Dagbladet. Vil han lykkes med Størrelsen å bevare avisens profi l og de avgjørende med sine ansattes tillit? SIDE 22 Hegnar: – Uetisk aksjonærfl ertall i Gyldendal SIDE 26-28 egne MER ENN JOBBEN Medieprofessor Rolf Høyer tror ikke Dagblad-redaktør Thor Gjermund Lær å si nei – Eriksen vil lykkes hvis han viser ettergivenhet og lar seg presse av de ansatte. Professor i ledelse, Odd Nordhaug, SMÅBEDRIFTSPANELET i dag! stiller spørsmål om Eriksen har samvittighet til å være med på ting som SIDE 39 han i sitt politiske virke har vært i mot. Side 6-8 Krever pensjons-lettelserSIDE 16-17

You need an advantage Gjør endringer You need AGRESSO til fremskritt ... For mer informasjon: nå! Tlf. 22 58 85 00 [email protected] Business Information Systems www.agresso.no 2 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Streiket for jobbpilsen ARBEIDSLIV4Bryggeri- ansatte på Harboe i Skælsør i Danmark gikk SISTE UKE tirsdag til streik for å kjempe for sin rett til å kunne drikke opptil seks øl

KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE daglig på arbeidsplassen, og FOTO: SCANPIX FOTO: ikke bare i kantina. Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no (dagbladet.no)

TALL FOTO: LENNART NYGREN/SCANPIX NAVN Nettverk viktigst ARBEIDSLIV460 prosent av 4BØRGE BRENDE, nærings- 1,2 millioner Antal- alle stillinger utlyses gjennom minister, sier et kategorisk nei til let fraværsdager i norsk uformelle kanaler. Det viser en å slippe det russiske selskapet arbeidsliv hvert år på grunn undersøkelse Aetat har gjort Alfa Group inn som storaksjonær av alkohol. Det viser under- blant 7000 offentlige og private Tannlege- i Telenor. Telenor har drøftet en søkelser gjennomført av bedrifter. (Dagbladet) assistentene slik løsning for å løse striden ble utsatt for Rokkansenteret i Bergen. ulovlig mye om det russiske mobilselskapet Kostnadene for samfunnet EM på deltid kvikksølv- Vimpelcom. (Aftenposten) på grunn av alkoholrelatert ARBEIDSLIV4Dobbelt så mange damp. fravær beløper seg dermed norske menn jobber deltid sam- 4STEIN ERIK HAGEN, inves- til mellom 1,5 og 1,7 milliar- menlignet med gjennomsnittet tor og Rimi-gründer, har skrevet der kroner. (Aftenposten) for mennene i EU og Efta-lan- et brev til LOs nestleder Roar dene. Også norske kvinner Flåthen der han tilbakeviser at 1,8 milliarder Antallet ligger godt over gjennomsnittet Barn kvikksølvforgiftet av mødrene han er kortsiktig og kan være kroner Forsvaret har brukt når det gjelder deltidsarbeid, ARBEIDSLIV4Barn av kvinner som var tannlegeassistenter før 1990, interessert i å slakte Orkla. – Jeg på konsulenttjenester siden viser tall fra Statistisk sentral- er blitt påført store helseskader, fordi mødrene har pustet inn ulov- følger gjerne opp dette brevet 2002. Samtidig står kravet byrå. lig mye kvikksølvdamp. Minst 10 000 kvinner har vært utsatt for med et møte ved passende om nedbemanning fast. giftig kvikksølvdamp mens de har laget amalgam på tannlegekon- anledning, skriver Hagen som et (Dagbladet) Enighet i staten toret. 200 kvikksølvforgiftede tannlegeassistenter har tatt kontakt svar på Flåthens innlegg i Aften- ARBEIDSLIV4Det blir ingen med Universitetet i Bergen. (Dagsavisen) posten. 6,8 milliarder Antallet streik i statens lønnsoppgjør. kroner Telenor bruker på Akademikerne Stat aksepterte 4JENS STOLTENBERG, Ap- avansert grensehandel. Tele- natt til torsdag riksmeklings- Outsourcing-gruff leder, har bevist at han er den nor har overtatt BORGEN/SCANPIX E. FOTO: ØRN mannens skisse til løsning, og ▲ OPPTUR NÆRINGSLIV4Én av fi re ubestridte lederen på venstresi- Sveriges nest kom til enighet med motparten bedrifter er misfornøyd med den etter det poli- største bred- – staten. (Dagens Næringsliv) ▲ Regnskapsførere tjener outsourcingen. Det viser en tiske mesterstykket båndselskap, Først på hydrogen godt på at fl ere setter ut undersøkelse blant 350 bedrifter med pensjonsre- Bredbåndsbola- regnskap og lønn. utført av ASP Norge, som selv formen, mener get, for 5,3 mil- ETIKK4Veibygger Mesta har driver rådgiving innen it-drift. I Dagbladet. Avisen liarder kroner, landets første hydrogenbil i ▲ Nesten annenhver nord- fjor sa 15 prosent av bedriftene mener at Stolten- og Danmarks kommersiell drift. Mesta satser at de var misfornøyde, nå sier CORNELIUS FOTO: POPPE/SCANPIX berg er tilbake som Jon Fredrik mann har en gründerdrøm. tredje største Baksaas på fl ere alternative drivstoff, 24 prosent det samme. (Aften- politisk kraft. – Jeg bredbåndsel- blant annet gjennom et prøve- ▲ Trond Mohn oppfordrer posten) tror på argumen- skap, Cybercity, for 1,5 mil- prosjekt for å ta i bruk biodiesel med-rikinger til å gi mer til Mer nyskaping tets kraft og fornuf- liarder kroner. Investeringen i Trøndelag. (Vårt Land) det offentlige. tens styrke, sier han selv.

har ført til oppkjøpsfeber INNOVASJON4I løpet av de fi re

hos de norske bredbånds- Støtte som treffer første månedene i år ble det 4ANITA JEBSEN ERICHSEN, konkurrenter. (Aftenposten) INNOVASJON4Staten får mer ▲ grunnlagt over 12 prosent fl ere tidligere adm. dir. i Oslo Taxi, vur- igjen for støtten til utvikling og bedrifter enn i samme periode derer om hun skal politianmelde 2 millioner Antallet nyskaping enn før. Men mange NEDTUR i fjor, som var et rekordår. Det det hun opplever som trusler fra kroner Oslo Taxi har brukte av prosjektene ville blitt gjen- viser tall som analyseselskapet drosjesjåfører. Etter at hun hadde siste år for å rydde opp i nomført uten støtten. Det viser ▼ Minst 10 000 kvinner Creditinform har samlet inn for forsøkt å rydde opp i økonomi og pengerotet, men revisor en evaluering Oxford Research har vært utsatt for ulovlig Nationen. ukultur i selskapet, fi kk hun ikke går likevel ikke god for tall har gjort av de offentlige støt- mye kvikksølvdamp. forlenget sitt engasjement og i selskapets årsberetning. teordningene som i dag gis 200 000 tester krever nå 3,75 millioner kroner av I fjor ble fl ere av sjefene gjennom Innovasjon Norge. ▼ Mer konkurranse i det ARBEIDSLIV4Hvert år tar over selskapet. (Aftenposten) sparket på grunn av privat (Aftenposten) offentlige fører til mer 200 000 nordmenn person- pengebruk på selskapets byråkrati. lighetstester i forbindelse med 4JENS P. HEYERDAHL regning, en daglig leder som Byråkratiet øker jobbsøking eller team- og leder- D.Y., storeier og styreleder i ville rydde opp ble sparket, SAMFUNN4Mer konkurranse i ▼ Nordmenn drikker bort utvikling. Eksperter advarer mot Dagbladet, må forklare hva som og en rekke drosjeeiere er offentlig sektor kan føre til vekst 1,2 millioner arbeidsdager. at markedet fl ommer over av har skjedd i eiendomshandelen i søkelyset for skattejuks. i byråkratiet, og konkurranse- dårlige tester. (Dagbladet) mellom Dagbladets datterselskap (Aftenposten) utsetting kan samlet sett gi en Citypassagen og sønnen Jens P. dårligere løsning. Det mener egotripper blant gründere når Nyskapings-lyst Heyerdahl d.a.y. De to partene 100 millioner Antallet konsulentselskapet Asplan Viak, de setter opp teaterstykket «Bir- NYSKAPING4Nesten annen- har kjøpt en halvpart hver av en kronet det trolig kommer som har sammenlignet forskjel- keland & Eyde», om vitenskaps- hver nordmann går med en bygård i Hegdehaugsveien i Oslo. til å koste å rydde opp etter lige typer omstilling på oppdrag mannen Kristian Birkeland og gründerdrøm i magen. 44 (Dagens Næringsliv) skandalen med miljøgiften fra Fagforbundet. (Klassekam- industrimannen Sam Eyde som prosent svarer ja på spørsmålet kadmium i dyre- og fi skefôr. pen) la grunnlaget for Norsk Hydro. om de kunne tenke seg å starte 4TROND MOHN, investor, Hittil har Felleskjøpets kost- Skuespillerbrødrene Eindride og en egen bedrift. Det viser en mener de rike må bli rausere. nader passert 30 millioner Gründer-teater Gard Eidsvold skal spille styk- undersøkelse Opinion har gjort Han oppfordrer sine med-rikin- kroner. (Aftenposten) NYSKAPING4Riksteatret tar for ket på 60 ulike steder i landet. for Aftenposten. ger til å gå inn og fi nansiere seg maktkamp, lidenskap og (Aftenposten) offentlige tjenestetilbud, ikke 770 millioner Antallet bare kunst og kultur. (VG) kroner norske regnskaps- førere samlet gikk med BUNNLINJEN overskudd i fjor, etter en omsetning på 5,7 milliarder «Det er vanskelig å skjønne hvordan det å kvitte seg med kunnskapsrike kroner. Stadig fl ere bedrifter setter ut regnskap og lønn. journalister skal føre til et bedre avisprodukt.» ODD EINAR DØRUM, Venstre-mann og justisminister (Dagens Næringsliv) om nedbemanningsprosessen i Dagbladet. (Dagens Næringsliv 26.05.05) Le voisin Naboen 4 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Kjønnskvotering TIL TROSS FOR MANGE ÅR med likestillingspolitikk har Norge fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinnene domi- nerer i de gamle «kvinneyrkene», mens mennene dominerer i de tradisjonelle LEDERPLASS «manns yrkene». Det må tydeligvis sterkere virke midler til med bruk av kjønnskvotering både for kvinner og menn, skal det bli et VED REDAKTØR MAGNE LERØ mer likestilt arbeidsmarked. Dagsavisen på lederplass [email protected]

FOTO: ARNLJOT BRINGEDAL/SCANPIX

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] Administrerende direktør Åge Danielsen har laget en plan som innebærer å kutte 1300 stillinger. ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 Med øks på Rikshospitalet [email protected] REDAKSJONSSJEF: irektør Åge Danielsen ved Rikshos- behandler pasienter fra hele landet. 67 pro- konsulent innen «kraftig nedkuttings- og Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] pitalet–Radiumhospitalet foreslår å sent kommer fra Helse Øst. Åge Danielsen omstillingsbransjen». Han har vært hyret skjære bort 1300 stillinger ved å legge mener de ikke får betalt fra Helse Øst det inn som «slankeekspert» i fl ere forlag og DESK: D Jørn Støylen 22 31 02 06, ned kvinneklinikken som i dag har cirka disse behandlingene koster. Fra 2006 av aviser, har vært styreleder for fl ere av syke- [email protected] 2000 fødsler fra Helse Øst, hjertevirk- har Helse Sør og Helse Øst ingen avtale. husene i Oslo, og i fjor ble han leid inn et SEKRETÆR: somheten i Akersbakken, samt halvere en De kuttene Danielsen foreslår, vil halvt år i Bærum kommune for å kutte 60 Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] rekke avdelinger. Kreftbehandlingen forelås ramme Helse Øst. På denne bakgrunn millioner inne helse- og omsorgstjenesten. JOURNALISTER: blant annet redusert med en tredjedel. Slik er det forståelig at Ansgar Gabrielsen har Skal det kuttes, er Pettersen mannen. Hvis Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 mener han styrets krav om vært inne på tanken om å slå Åge Danielsen kaster inn håndkleet, kan [email protected] kostnadskutt på rundt 600 sammen Helse Øst og Helse han regne med at Ingar Pettersen dagen Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] millioner i løpet av 2005 og Når styreleder Sør. Det er ikke aktuelt i etter kan gå fra å være styreleder til å bli Marit Rasten 22 31 02 44 2006 kan innfris. De ansatte Ingar Pettersen denne omgang. fungerende administrerende direktør. [email protected] ved sykehuset er rystet. Men Danielsen kan bli møtt Om det ender med at det er Ingar Pet- Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] såpass kraftige kutt blir for og direktør Åge med at dette er en form for tersens kuttforslag som blir vedtatt, kan Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 mye av det gode for styret. krisemaksimering, i en tid dette bli tøft for politikerne å svelge i et [email protected] – Jeg føler ikke at Daniel- Danielsen rykker ut der Stortinget i forbindelse valgår. Ingar Petersen er satt inn for å gjen- FASTE FRILANSERE: sens forslag er et svar på vår offentlig med hvert med revidert nasjonalbud- nomføre de kuttene som oppdragsgiver, Frode Haukenes [email protected] utfordring, sier styreleder sjett skal bestemme seg for Staten ved Helse Sør, mener er mulige og Einar Ravndal [email protected] Ingar Pettersen til Aften- sitt kuttforslag, kan hvor mange hundre milli- nødvendige. Han har den samme holdning KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: posten. Han er i ferd med å det fort ende opp oner de vil øke bevilgningene som vår nye forsvarssjef, Sverre Diesen, ga Marianne Reinskou Granerud lage et nytt, og langt mindre til sykehusene med. Dani- utrykk for da han uttalte at «forsvaret alltid 22 31 02 17 [email protected] dramatisk, kuttforslag og har med at Danielsen elsen har i lang tid hevdet har penger nok» – underforstått: Det er ANNONSER: pålagt sykehuset å utrede må vike plassen at det ikke er mulig å kutte, bare et spørsmål om hva slags forsvar politi- Hilde Leitring 22 31 02 12 dette. uten at det rammer pasien- kerne vil ha. Utfordringen for Danielsen salgssjef [email protected] Styreleder Pettersen sier for en mer «lydig tene. Nå synliggjør han hva og Pettersen nå, er å bli enige om kuttene. Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] både styret og departementet direktør». han har sagt i lang tid. De må innta det samme utgangspunktet: Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 mener det er mulig å kutte Det er påfallende at man Rikshospitalet–Radiumhospitalet har pen- [email protected] kostnader på en måte som ender opp med at styrefor- ger nok. Det spørs bare hva politikerne vil OPPLAG: ikke får så store konsekvenser for pasien- mann Ingar Pettersen og direktør Åge at sykehuset skal utføre. Om Åge Danielsen Lise Tangen 22 31 02 81 salgssjef [email protected] tene som det Danielsen legger opp til. Dani- Danielsen eksponerer offentlig sin uenig- vil orke å gå i gang med å bruke øksen på elsen vil ikke kommentere kuttforslagene het om hva slags kostnadskutt en skal legge egen organisasjon, er en annen sak. Han sine. Det er imidlertid verd å merke seg at opp til. Istedenfor at styreleder og direktør kan jo håpe politikerne blander seg inn, slik PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk Danielsen ikke foreslår å kutte i de høyspe- forsøker å fi nne samlende løsninger, går at kuttene ikke blir så store som Danielsen Presse forbund. Organet, sialiserte funksjonene som bare Rikshospi- de her hver sin vei med hver sitt forslag eller Pettersen anbefaler. Sørlendingen som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, talet–Radiumhospitalet driver med. til kutt. Spørsmålet er om Åge Danielsen Ansgar Gabrielsen er neppe er lysten på å behandler klager mot pressen i presseetiske Det har vært en sterk økning i antall kan godta de kuttene som styreleder Ingar drive valgkamp i sør etter vedtak i Helse spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og pasienter som har fått behandling ved Pettersen går inn for. Danielsen er en hard Sør om at det skal kuttes 1300 sykehus- nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 sykehuset fra 2002 til 2005. Sykehuset negl. Man får ikke Danielsen til å drive ansatte. Da blir det bakoversveis om han Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 hevder at i samme periode er tekniske og gigantsykehuset med et budsjett og en akti- forsøker seg med at han ikke har «verktøy i E-post: [email protected] administrative kostnadene redusert, og at vitetsplan han mener ikke henger sammen. verktøy kassa si». ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og man har oppnådd en produktivitetsvekst på Helse Sør har i år hentet inn Ingar utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. til sammen nærmere 20 prosent. Sykehuset Pettersen som styrleder. Han driver som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 5 Viktig med pensjonsforlik Redaksjonell frihet DET PENSJONSSYSTEMET som og Arbeider partiet samler seg om MEN STYRET I NHST frykter likevel at Jens P. enkeltaktører får for mye makt i alle aviser, og nå avtegner seg, kan komme til å en løsning og får også andre partier Heyerdahl med venner skal lykkes i det man tror er spesielt i en type avis som DN. Leserne bør være koste noe mer enn Regjeringens opp- med. På den måten får pensjonssys- hans kongstanke, nemlig å få skapt et felles konsern trygge på at avisen ikke har noen annen agenda rinnelige forslag. Vi vil likevel sterkt temet troverdighet; vi unngår at det av Dagbladet og DN. For å hindre at nye aksjonærer enn å dekke næringslivet på objektivt vis. Man opp fordre regjeringspartiene til å blir kasteball i valgkampene og gjen- får for mye innfl ytelse, bestemte generalforsamlin- kan spørre seg hvor mye DN hadde skrevet om komme Arbeiderpartiet og LO i møte. nomgår hyppige endringer. Dersom gen i NHST mandag at de store aksjonærene skal få prosessen i Dagbladet, dersom avisen var kon- Det er avgjørende viktig at vi får et partiene makter å bli enige allerede i mer makt. Noe tilsvarende skjedde i AS Dagbladet trollert av samme konsern. forlik på tvers av parlamentariske skil- vår, gjør de oss alle en stor tjeneste. for noen år siden. Dette er en betenkelig utvikling. Begreper som redaksjonell frihet blir fort lelinjer; og det gjør vi dersom Høyre VG på lederplass For store aktører i næringslivet er det alltid fl oskel aktige, men det er prinsipper som betyr fristende å få kontroll over en avis som skriver noe når det røyner på. ANDRES MENING om næringslivet. Prinsipielt er det uheldig at Vårt Land på lederplass Dørum Dagblad-tester Heyerdahl ustisminister og venstremann vanskelig å skjønne hvordan det å kutte foretak på linje med Nationen, Klasse- avisen enda lenger i retning av VG, med Odd Einar Dørum er bekymret for ned på kunnskapsrike journalister skal kampen og Vårt Land? Det kan jo ikke kjendisstoff, uvesentligheter, sport og «vi Jhvordan det skal gå med den gamle føre til et bedre avisprodukt, sier Dørum være meningen at Heyerdahl og ande hjelper deg»-stoff. Hvis Dagbladet ikke venstreavisen Dagbladet, som må kutte til Dagens Næringsliv. Han understreker aksjonærer skal subsidiere avisdriften. klarer å sette dagsordenen på kultur- og 100 millioner i kostnader og slanke bort at han uttaler seg som Venstremann, Dagbladet er nå blitt et mediehus. Avi- samfunnsområdet, mister avisen sin eksis- innpå en tredjedel av staben. I Dagbladet Osloborger, politiker og Dagbladleser, og sen Dagbladet er et datterselskap. Eierne tensberettigelse. Da kan en like godt kjøpe er Jens P Heyerdahl den dominerende lurer på hvor alle «vi som er opptatt av må selvsagt kreve at de virksomheter man VG for å tilfredsstille ens tabloide behov. eieren. Dørum mener nå det er på tide samfunnsdebatt og kulturstoff skal gå». er engasjert i, skal gå i pluss. Dagbladet Eriksen må snakke tydeligere og sterkere at Heyerdahl står fram med sine planer Jens P. Heyerdahl er som medieeiere og VG er noe av det mest kommersielle vi om Dagbladets sjel, og overbevise både for avisen. Han peker på at Heyerdahl fl est. Han forventer en avkastning på sin har. De må i alle fall klare å tjene penger. lesere og den store fl okken som vil være har valgt å tegne et bilde av seg selv som investering, på samme måte som eierne i Dette kan Jens P. Heyerdahl si noen igjen etter at kuttene er gjennomført, at representant for en human kapitalisme, A-pressen eller i Orkla. Dagbladet er i en fornuftige ord om. Og han kan minne det er mulig å lage en avis som både Odd og synes da det er helt avgjørende å få vite alvorlig krise. Det begynner å gå opp for Dørum om at å redusere antallet ansatte Einar Dørum og folk fl est vil kjøpe. hvilke visjoner han som eier og styreleder journalistene. Kanskje er ikke et kost- med innpå en tredjedel, ikke er verre Hvis de ansatte velger å svare på ledel- har for Dagbladet. nadskutt på 100 millioner, og en slanking enn det staten har holdt på med noen år i sens krav om kutt ved å erklære mistillit – Heyerdahl har jo selv tegnet et bilde av staben med 89 ansatte, tilstrekkelig. posten og innen telesektoren. Lever man til sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen, av seg selv som en idealistisk sosialde- Dørum kan være ganske trygg på at det av et marked, så gjør man det. skader de sin egen arbeidsplass. I frustra- mokrat, der hensynet til helheten skal gå reelle kuttbehovet er på rundt 100 milli- Visjonene for Dagbladet bør heller sjef- sjon er det lov å rasle med sablene, men først. Da blir min undring: Er det i tråd oner, når Dagbladet selger noen titusen redaktør Thor Gjermund Eriksen snakke for Dagbladet og de ansattes egen del, med en slik tradisjon å kutte så drastisk færre aviser på hverdager. om. Her ligger Eriksen litt bakpå. Ingen er det håpe at de innser at dialog med i en virksomhet som tjener godt? Og Det er rørende å høre at venstreman- tror det blir en bedre avis av å kutte med ledelsen er det beste selv om man ikke skjer dette på en måte som involverer de nen Dørum er bekymret for den gamle 89 ansatte. Men Dagbladet har selv etter deler ledelsens syn på hvor store kutt det ansatte? Og hvordan står dette i forhold til venstreavisen Dagbladet. Men han kan da kuttene journalister nok til å lage en god er behov for. Heyerdahls egne sosiale visjoner? Det er ikke mene at Dagbladet er et støtteverdig avis. Spørsmålet er om Eriksen vil drive

������������������������������������������������������������ ���������������������������������������� �������������������������������������������������������������������� ���������������������������� �������������������������� ���������������������� ��� ����������������������������������� �������������������������������������� ������������������������������������� ������������������������������������� ��������������������������� ������������������������������������ �������������������� ���������������������������������� ���������������������������������� �������������� ������������������� ����������� 6 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Presset på profi l og profi tt

presset mellom eiernes krav om uttalte Thor Gjermund Eriksen at: «Dagbladet skal – På den andre siden står menneskene som lager bli et robust, handlekraftig og oppfi nnsomt medie/ avisen. Hovedfokus er relasjonene til menneskene høye utbytter og ansatte som hus. Vi blir nå godt i stand til å ivareta det som er på begge sider, sier Barland. murrer om mistillit, skal sjef- Dagbladet». – Kan en redaktør bli sittende etter så store kutt som I Om dette er meningene delte. Men hvordan Dagbladet skal gjennom? Eller blir det som i nærings- redaktør Thor Gjermund Eriksen skal Eriksen og Dagbladet komme best mulig ut av livet ellers, at man henter inn en annen person når denne prosessen? «ryddegutten» har gjort jobben? innen 2007 redusere Dagbladets Bjørn-Egil – Det er ofte riktig å velge rett leder i forhold til Mikalsen Gikk av type utfordringer. Men på den annen side oppar- utgifter med 100 millioner kroner. [email protected] Da JENS BARLAND gikk av som sjefredaktør og beider en leder ofte mer og mer tyngde etter å ha Vil han ha igjen nok tillit blant de administrerende direktør i Stavanger Aftenblad i vært lenge i en posisjon. Kontinuitet som bygger 2002, hadde han nedbemannet med hard hånd i to opp under et sterkt lederskap, taler for at samme ansatte til å fortsette når han har runder, og stod foran nedbemanningsrunde num- leder skal kunne sitte gjennom fl ere ulike faser, fjernet 89 årsverk, eller har han blitt mer tre da han valgte å gå av hensyn til familien sier han. og egen helse. en brutal ryddegutt som må gå når – Presset var stort, det å trekke seg var best for Symbolbærer meg selv. Samtidig skapte dette også en ny situa- Barland mener det er komplisert for redaktører sam- slaktejobben er utført? sjon i bedriften som gjorde at det aller meste av menliknet med andre toppledere i næringslivet fordi mine planer kunne gjennomføres etter at jeg var de også er sterke symbolbærere. Synkende opplagstall tvinger Dagbladet til å effek- ute, sier Barland, som også har en bakgrunn fra – Til dette er det knyttet store forventninger. Selv tivisere driften. Etter at Boston Consulting Group Dagbladet. om redaktøren inni seg selv føler at hele engasje- analyserte organisasjonen, ble det nylig klart at den I Dagbladet mener Barland den store utfordrin- mentet ligger i å berge journalistikken på best mulig kulturradikale avisen skal kvitte seg med 89 års- gen på den ene siden er hvordan menneskene som måte i en ulvetid, vil omgivelsene – og ikke minst verk. leser avisen oppfatter den, og hva som må gjøres for journalistene – under denne redaktøren kunne opp- I forbindelse med presentasjonen av kuttplanene, å utføre en bedre journalistikk for disse. fatte situasjonen helt motsatt. Redaktøren føler han UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 7 FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

EKS-REDAKTØREN: – Selv om redaktøren inni seg selv føler at hele engasjementet ligger i å berge journalistikken på best mulig måte i en ulvetid, vil omgivelsene – og ikke minst journalistene – under denne redaktøren kunne oppfatte situasjo- nen helt motsatt. Jens Barland Tidligere sjefredaktør og adm.dir. i Stavanger Aftenblad MEDIEØKONOMEN: – Skal Eriksen kunne lykkes som leder, må han gripe til en helt annerledes og fastere ledelsesform. En avisleder i dag vil aldri lykkes hvis han velger å leve på de ansattes nåde. Rolf Høyer Medieforsker KLUBBLEDEREN: – Til nå har tidsplanen vært viktigere å LEDERUTFORDRINGEN gjennomføre enn å ha de ansatte med på laget. Det er det kun Eriksen som ■ Dagbladets sjefredaktør Thor Gjermund Erik- kan gjøre noe med. sen skal kutte 89 årsverk i Dagbladet. Vil han lykkes Ulf André Andersen med å bevare avisens profi l og de ansattes tillit? Klubbleder i Dagbladets redaksjon LEDELSESPROFESSOREN: – Jeg tror akilleshælen er samvittig- heten hans. Nå er han jo med på ting han i sitt politiske virke og ståsted har vært imot. Odd Nordhaug Professor ved NHH

Thor Gjermund Eriksen (38)

■ Utdannelse fra Universitetet i Oslo – juss og sosiologi – samt fl ere kurs ved Handelshøyskolen BI. Eriksen har sin yrkesbakgrunn dels fra det politiske liv i Oslo kommune og Stortinget. Han hadde vært ansatt i Dagbladet i åtte år før han etterfulgte John Olav Egeland som sjefredaktør i 2003. I denne perioden var han reporter, klubbleder, redaksjonssjef og sist politisk redaktør. Ansettelsen i Dagbladet har bare vært avbrutt av ett år som avdelingsleder for politisk avdeling i Aftenposten.

kjemper for journalistene, mens journalistene føler En avisleder i dag vil aldri lykkes hvis han velger å vekker oppsikt, skaper interesse og som det lesende redaktøren som motstander. Syndebukk betyr å få leve på de ansattes nåde, sier han. publikum etterspør, sier Høyer. Han mener dette skylden for noe man er uskyldig i, og det kan være Høyer mener det helt åpenbart er dette journalis- åpenbart vil måtte være et produkt som er en god en treffende karakteristikk slik redaktøren opplever tene og typografene ønsker når de søker å innføre del forskjellig fra dagens hverdagsutgave. dette, sier Barland, som ikke ønsker å si noe om et slags misforstått parlamentarisk prinsipp ved å – På det operative område vil den tøffeste jobben hvordan man takler et slikt press: vedta mistillitserklæringer til ledelsen: utvilsomt bli å gå i gang med den overmodne opp- – Det er så individuelt at jeg ikke vil gi noen – Gir han etter for slikt press, vil han aldri lyk- gave å rive ned typografenes mafi øse, blokkerende råd. kes i å utrette noe avgjørende for å skape en mer maktsituasjon som ikke bare representerer unød- levedyktig bedrift. Mer vendige kostnader, men også forsurer og forlam- – Stakkars mann mer bedriftskulturen. Sett utenfra fortoner deler – Stakkars Eriksen er i den samme situasjonen som Dødssituasjon av redaksjonsmiljøet seg som nærmest musealt, mange andre avisledere er i, og hvor den vanligste Eriksens primære oppgave må derfor, slik Høyer ser ut av sier Høyer. lederatferden har vært å henfalle til en tennerskjæ- det, være å drive folkeopplysning for å få sine folk til rende fl eksibel og ettergivende holdning overfor å forstå en del enkle, men uunngåelige økonomiske Sterkt press journalisters og typografers motvilje mot store for- sammenhenger som gjelder for alle bedrifter som mindre Medieforskeren mener også at Dagbladets sjefre- andringer, og fremfor alt mot tiltak som oppleves befi nner seg i et fallende marked, med aggressive daktør umiddelbart må slutte å la seg presse av sin som trusler mot deres gamle privilegier. Dette vel konkurrenter og med stigende kostnader – kort Side 8 dominerende eier, Jens P. Heyerdahl, til å drive vitende om at en slik ledelsesform bare fører avisen sagt i en dødssituasjon hvis det ikke gjennomføres investeringer og ha forretningsmessig samarbeid langsomt, men sikkert mot en stadig vanskeligere betydningsfulle og oppfi nnsomme grep på de fl este med sine nærmeste slektninger. Fordi det er en så økonomisk situasjon med dystre utsikter, sier pro- områder. uryddig ledelse at den ødelegger respekten både for fessor emeritus ROLF HØYER, som er tilknyttet – Hvis han lykkes i å skape en slik forståelse, er Media Management and Transformation Centre ved neste skritt å erstatte de sure og selvgode, ja nærmest Jönköping International Business School. reaksjonære holdninger som er så vanlige i journa- LEDERUTFORDRINGEN – Skal Eriksen kunne lykkes som leder, må han listmiljøer, med en bedriftskultur som er preget av gripe til en helt annerledes og fastere ledelsesform. oppfi nnsomhet og vilje til å skape et produkt som fortsetter side 8 8 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: SCANPIX LEDERUTFORDRINGEN kolofonen på at Dagbladet skal være et «Uavhengig og riksdekkende organ for Mer ut av frisinnet og framskrittsvennlig politikk ham som ansvarlig leder, for styret og for de verdier i nasjonalt, sosialt og økonomisk hen- som virksomheten må være tuftet på. mindre seende.» I Dagbladet har man alltid – Slik praksis var noe man drev med i gamle vært seg bevisst sin historie og snakket dager, men som nå anses som lurvete eller i beste MINDRE PENGER: 16. mai kom nyheten høyt om sine kulturradikale og liberale fall uprofesjonell ledelse, sier medieøkonomen. om at Dagbladet skal nedbemanne tradisjoner. – Stakkars mann, han befi nner seg under sterkt med 89 av sine 357 årsverk. Organisa- press fra kraftige maktgrupper som sitter både sjonen skal spare 100 millioner kroner LIKE GOD: Thor Gjermund Eriksen under og over ham og som i foruroligende grad innen 2007. Årsaken er opplagstall fremholder at Dagbladet skal være heller er opptatt av å sikre egne interesser enn avi- som er i fritt fall. Boston Consulting en minst like god avis og beholde sin sens ve og vel. Hans suksess vil avhenge av hvor Group har i vår gjennomgått organisa- publisistiske profi l og kulturprofi l også godt han vinner i kampen mot disse under sitt eget sjonen med henblikk på kostnadskutt. Vil Dagbladet bli en enda mer rendyrket etter kutt-prosessen. Men spørsmålet fl agg. Kompromisser og fl eksibilitet er ikke lenger Konsernet tjente nesten 100 millioner tabloid – mer lik VG? er om det er mulig. Det er vanskelig å veien å gå for avisens toppleder hvis han skal lykkes kroner i fjor, og eierne, som bevilget 180 000 eksemplarer. De siste tallene vite hvem som velger å ta sluttpakke, i å skape en revitalisert avis, sier Høyer. seg et utbytte på 30 millioner kroner viser at opplaget er i ferd med å krype og avisen kan dermed miste person- i fjor, ønsker nok gode utbytter frem- under 150 000. ligheter som bidrar til å forme avisens – Ikke i skifteretten over også. Avisen nådde all time high profi l. Mange tror avisen vil bli en mer Klubbleder i Dagbladets redaksjon, ULF ANDRÉ mot midten av 1990-tallet med et HISTORIEBEVISST: Dagbladet ble rendyrket tabloid som vil forsøke å ANDERSEN, mener det er viktig at Eriksen klarer opplag på over 290 000. I 2003 over- grunnlagt i 1869 av Hagbard Emma- bli mer lik VG, en konkurranse få tror å få med seg alle ansatte i prosessen. tok Eriksen en avis som kom ut i rundt nuel Berner, som fortsatt er sitert i Dagbladet kan vinne. – Til nå har tidsplanen vært viktigere å gjen- nomføre enn å ha de ansatte med på laget. Det er det kun Eriksen som kan gjøre noe med. Omstil- lingsprosessen må forankres i organisasjonen. Alle klubbene har til nå sagt at det er behov for omstilling, men har vært uenige i hvordan og når ANALYSE: Thor Gjermund Eriksen det skal gjennomføres, sier Andersen. – Hvorfor fi kk ikke klubbene være med og diskutere hvilke metoder og analyseverktøy som STERKE SIDER MULIGHETER skulle vurdere hele driften av Dagbladet? Kaller + ■ Har erfaring fra interne ■ Får til en dialog med Eriksen dette samarbeid? spør klubblederen. prosesser i politikken ? de ansatte – Hva mener du skal til for at Eriksen skal få med seg alle? ■ Sosialt kompetent, ■ Utvikler et journalistisk – At alle parter setter seg rundt bordet og snak- kan få til dialog produkt som selger ker sammen. Alle klubbene har sagt at tidsplanen ■ Beholder profi lerte og er uforsvarlig. Det er det første Eriksen må gjøre produktive medarbeidere noe med. Vi skjønner at Dagbladet må omstille, men ikke i løpet av et par uker. Konsernet tjente SVAKHETER nesten 100 millioner kroner i fjor, og eierne tok ut ■ Er det mulig å lage TRUSLER et utbytte på nesten 30 millioner kroner. Nå er det - bedre avis med ■ Ytterligere fall på tide at behovene til de ansatte blir tatt til følge. færre folk og ! i opplaget Avisen er ikke i skifteretten i juni, og de ansatte må få en anstendig behandling, sier klubblederen. mindre penger? ■ Mister profi lerte Andersen vil ikke kommentere hvorvidt Eriksen ■ Feilkommuniserte medarbeidere burde gå av når omleggingen er ferdigstilt. om nedlegging av ■ Manglende tillit Ikke utbyttbare lokalkontorene blant de ansatte ODD NORDHAUG, professor i strategi og ledelse ■ Kan bli sett på som ved Norges Handelshøgskole, sier det er en veldig løpegutt for styret sterk bedriftskultur blant journalistene i Dagbla- det. FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX – De har sett på seg selv som litt artistokratiske når det gjelder kulturstoff og politisk journalistikk, sier Nordhaug. å klare å opprettholde et minimum av lojalitet til seg med lojale medarbeidere. Bare symboleffekten Avisen er en utpreget kunnskapsbedrift, og avisen blant de ansatte. av å velge BCG er ganske formidabel. Det har en Nordhaug sier det er svært vanskelig å nedmanne – Det løses jo delvis med at de som har dårlig sterk symbolverdi som gir assosiasjoner til rovdyr- en slik bedrift uten at det får konsekvenser, og det lojalitet, og de verste kritikerne, forsvinner av seg kapitalisme på amerikansk, sier Nordhaug. er stor risiko knyttet til at team løses opp. selv. Det er sikkert en del eldre journalister som – Hvordan gjennomføres best en slik prosess når – En nedbemanning vil få en effekt som ikke er ikke orker mer og er lut lei av å ha BCG løpende katten er sluppet ut av sekken? forutsett. De vet ikke hvem som tar sluttpakker og rundt. Slik sett er det ikke sikkert han sitter igjen – Det blir som en form for krisehåndtering, en ikke. Prosessen som går nå, later til å forusette at med så store problemer når nedbemanningen er slags planlagt krise. Alt går fryktelig fort. Det er alle er utbyttbare. Men alle journalistene er unike gjennomført, selv om det stormer nå. Men det blir mange aktører og det kommer utspill hele tiden. produsenter. Kanskje er de som lager enkel tabloid- et stort spørsmål om han har tillit nok i etterkant Da er det viktig å holde hodet kaldt, og ha dia- journalistikk utbyttbare, men gode kommentatorer av en slik prosess til å være en samlende fi gur. log med aktørene, hvorav mange er i sjokk, sier og featurejournalister er det ikke. Spørsmålet er – En vellykket Spørsmålet er om sårene ikke blir for store, sier Nordhaug. hvorvidt avisen har noen klar strategi for hva den prosess fordrer Nordhaug. skal være etterpå. Jeg tror sjelen til Dagbladet blir Han sier problemet i en slik bedrift, er at lede- Ro og stabilitet borte i denne prosessen, slik at avisen blir mer lik samsvar ren nesten automatisk blir sett på som en lakei og Professor TOR HERNES ved Institutt for innova- VG, sier professoren. mellom ord løpegutt for et kapitalistisk motivert styre. sjon og økonomisk organisering ved Handelshøy- – Det er fryktelig vanskelig å stå midt i mellom, skolen BI mener det er viktig raskest mulig å skape Politisk kompetanse og handling sier Nordhaug. ro og stabilitet. – Hvilke lederegenskaper kreves i en slik situasjon? og dialog – Det var kanskje ikke en slik slakterjobb Eriksen – I en kraftig nedbemanningsprosess blir det – Det kreves stor politisk kompetanse for folk hadde sett for seg? mye turbulens rent emosjonelt. Det setter sine som skal gjennomføre en internpolitisk prosess underveis med – Jeg tror dette er noe styret og konsernledelsen spor. Derfor må man gjennomføre prosessen så av denne typen. Dette er taleføre folk med sterke de berørte begynte å tenke på etter det senere opplagsfallet. raskt og smidig som mulig, slik at man snarest meninger. Her har Eriksen en fordel ved at han Jeg tror ikke sjefredaktøren med sitt utgangspunkt kan skape ro og stabile omgivelser. Stabilitet gjør har bakgrunn fra det politiske miljø som pres- partene. fra venstresiden ville vært interessert i noe slikt. at man kan være kreativ og kan gå i gang og lage sesekretær for Sosialistisk Venstreparti. Jeg tror Jeg regner med at han har fått kuttjobben presen- noe, sier Hernes. nemlig ikke en hvilken som helst bedriftsleder Tor Hernes tert som noe han må gjøre – eller forsvinne selv, Han mener det er typisk for kutt-prosesser, lik ville taklet en slik situasjon. Rett og slett fordi de Professor ved BI sier Nordhaug. den man opplever i Dagbladet, at de berørte får ikke er garvet nok når det gjelder praktisk-politiske en frykt for at dette er noe som også vil gjenta prosesser. Her tror jeg Eriksen kommer brukbart Akilleshælen seg senere. fra det med sine erfaringer fra det politiske liv. Noe – Hvordan oppleves det å ha en slik rolle? – Men det er klart at man kan ha tillit til den må han ha lært i SV, sier Nordhaug, som også sier – Det er veldig tøft. Han føler seg sikkert kraftig som har gjennomført prosessen, også etter at den en god porsjon empati som gjør lederen i stand til mellom barken og veden. Som tilhørende på ven- er ferdigstilt. Det kommer an på hvordan ansatte å snakke med enkeltmedarbeidere og håndtere stresiden føler han seg nok ganske ukomfortabel ser på motivene bak, hvordan det skjer og hvordan prosessen på en menneskelig måte, teller mye. Og med dette. Jeg tror akilleshælen er samvittigheten det blir gjort, sier Hernes. legger til at han tror Eriksen besitter nødvendig hans. Nå er han jo med på ting han i sitt politiske En vellykket prosess fordrer, ifølge Hernes, sam- sosial kompetanse. virke og ståsted har vært imot. Det deles ut en haug svar mellom ord og handling og dialog underveis Han anser det som en utfordring for Eriksen med millioner til eierne samtidig som man kvitter med de berørte partene. ���������������������������������������������������������

���������������������������������������

�������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������ ������������������������������������������������������������ ���������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������� ������������������������������ ��������������������������������������������������������� ��������������������������

�������������������������������������������������� ����������������������

5105_0 ann helse WC.indd 1 24-05-05 13:38:42 10 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Drikker bort 1,2 millioner arbeidsdager SAMFUNN Alkohol fører til økt sykefravær. alkohol. Andre velger å gå på jobb, 1,2- 1,3 millioner arbeidsdager går men med redusert arbeidskapa- tapt hvert år. sitet. For folk fl est har ikke alkohol Det skriver Aftenposten, som & ARBEIDSLIV innvirkning på yrkeslivet, men for omtaler en ny undersøkelse gjort noen er det annerledes: Alkohol- av forsker Roar Gjelsvik ved Rok- forbruket fører til at de ikke orker kansenteret i Bergen. Gjelsvik har å gå på jobb. Resultatet er stadig beregnet at nordmenn drikker VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT korttidsfravær, eller lengre fravær bort mellom 1,2 og 1,3 millioner E-post til redaksjonen: [email protected] på grunn av skader som følge av arbeidsdager i løpet av et år. Jakten på de ansvarlige

35 personer i Fredrik- mier i USA, Europa og Oseania. tet har det overordnede ansvaret sen har sagt rett ut at han mener SAKEN stad/Sarpsborg-områ- Tema i uken Legionellabakterier forekommer for landets helsetjeneste, herunder at landets kommuner ikke er kom- det har fått påvist legionellasykdom. hyppig i vann og jordsmonn, og er smittevernet og miljørettet hel- petente til å kontrollere kjøletårn. Fem av disse er døde. De fl este Legionella- ufarlig for mennesker så lenge de severn. Departementet fastsetter I Stortingets spørretime sa han at smittede er eldre mennesker. Ons- ikke pustes inn i større mengder. regelverket. han ser for seg samme sertifi se- dag 25. mai meldte Folkehelsein- epidemien Kilden til utbruddet i Østfold var (For mer info, se www.odin.dep. rings- og kontrollordning som i stituttet at antallet innleggelser ved ■ Jakten på smittekilden, og torsdag ikke kjent, men større no/hod) industrien, hvor installasjoner kan Sykehuset Østfold hadde avtatt, og personene og virksomhetene utbrudd skjer vanligvis fra VVS- bli stengt hvis de ikke tilfredsstiller at utbruddet var på retur. Torsdag som måtte være ansvarlige for anlegg, og det er kjøletårn som Hvordan kravene. Han mener kommunene 26. mai opplyste imidlertid Syke- denne, pågår for fullt etter at har størst potensial for å smitte PERSPEKTIV kunne det ikke har fulgt opp veilederen som huset Østfold at de ikke utelukker fem personer i Østfold er døde mange. skje igjen? Har man ikke lært noe er blitt laget godt nok, og har gått at fl ere enn fem personer kan ha av legionellasykdom. Kjøletårn er konstruert for å kjøle etter at syv personer døde i en legio- langt i å antyde at det vil være klokt dødd av legionella. Nå sjekkes fl ere vann og spre overskuddsvarme til nella-epidemi i Stavanger i 2001? å fl ytte ansvaret for kontrollen bort pasientdødsfall fra tiden før det ble omgivelsene. Smitte skjer ved at Spørsmålet er like viktig som det fra kommunene. slått legionella-alarm. anleggene avgir luft med aerosoler er påtrengende, både for ledere i Kontrollregimet vil bli stram- hotell i Philadelphia. 182 delegater (små vanndråper) som kan inne- enkeltvirksomheter og for overor- mere. Folkehelse er tross alt et sam- Mangel på vedlikehold på samme hotell utviklet akutt og holde legionellabakterier. Hvis dede myndigheter. funnsansvar. I saker som dette er Legionærsyken, legionellose, ble alvorlig lungebetennelse. I alt 34 anlegg ikke vedlikeholdes, ren- Etter utbruddet i 2001 satte imidlertid det personlige ansvaret oppdaget i 1976: Amerikanske personer døde av forurensning fra gjøres og driftes tilfredsstillende, Folkehelseinstituttet ned et utvalg minst like viktig. Et ansvar som hvi- krigsveteraner i American Legion det samme kjøletårnet, herunder kan legionellabakterier vokse og som utarbeidet en veileder med ler på bedriftens ledelse, på ulike arrangerte tohundreårsjubileum noen tilfeldig forbipasserende i formere seg i dem. Under spesielle retningslinjer for hvordan man kan nivåer i virksomheter med kjøletårn for underskriften av uavhengighets- gaten utenfor. Siden er det blitt vindforhold kan personer som opp- unngå legionella-spredning. Nå får eller andre innretninger som kan erklæringenHN_Aftenp_2_90x144.qxd fra Storbritannia på 04-11-05 et påvist en13.59 rekke Sida legionella-epide- 1 holder seg på kilometers avstand bli myndighetene kritikk for at dette spre legionellasmitte. smittet. ikke var tilstrekkelig. Ingen ble straffet etter legionella- Ventiasjons- og rørentreprenø- utbruddet i Stavanger i 2001. Det Virksomheter renes forening mener at veilede- var ikke aktuelt å holde personer AKTØRENE som har kjøle- ren gir god og nyttig informasjon, strafferettslig ansvarlig, ettersom tårn eller lignende innretninger men påpeker at retningslinjene er de færreste med kjøletårn visste “En personlig krise har ansvar for at tårnene drives og anbefalinger, ikke krav. De mener om den alvorlige smittefaren på det tok nesten livet av vedlikeholdes på en slik måte at de at ventilasjonsbransjen og myn- tidspunktet. Nå bør de ansvarlige ikke medfører fare for helseskade. dighetene i fellesskap må fastsette vite mer, og på generelt grunnlag meg. I dag har jeg De har plikt til å føre internkontroll minimumskrav til service- og ved- har Økokrims miljøteam uttalt til lært meg å leve i for å påse at kravene etterleves, og likehold, og at Statens Helsetilsyn NTB at både forurensingsloven og plikt til å melde fra til kommunen må kontrollere at kommunene kommunehelseloven er aktuelle nuet og sette gren- ved oppstart eller vesentlige endrin- har registrert samtlige kjøletårn i hvis straffbare forhold påvises i ser. Nå tør jeg møte ger/utvidelse. Norge. Fagfolkenes erfaring er at forbindelse med legionella-epide- mine medmennesker Kommunene skal ha oversikt service- og vedlikeholdsnivået hos mien. over potensielle smittekilder i kom- eiere av kjøletårn varierer sterkt. Er det straff som må til for at uten maske.” munen, føre tilsyn med virksomhe- Hvor har kontrollen sviktet? ledere skal ta ansvar for at andres tene i sin kommune og gi nødven- Debatten har bølget, og en rin- helse? For til syvende og sist koker dige pålegg. Dersom det foreligger gerunde TV 2 gjorde til landets dette ned til et lederansvar. Det er Jan Strömberg overhengende fare for helseskade største kommuner avslørte at et ledere som har ansvar for å rette Pedagog – for eksempel mistanke om legio- stort antall kommuner ikke har oppmerksomheten mot – og bruke Diplomert samtaleterapeut i psykosyntese nella-bakterier – kan kommunen noen oversikt over kjøletårnene i nok penger på vedlikehold av anlegg. Lærer på HumaNova gi pålegg om stenging av kjøletårn. sin kommune. Helsetilsynet har Riktignok er det mange andre ting Plan- og bygningsmyndigheten i imidlertid gitt kommunene én ukes som skal gjøres, saksfeltet er kom- kommunen kan gi pålegg om ret- frist til å gi svar på hvorvidt de har plekst, anleggene stort sett ute av ting, tvangsmulkt og forbud mot oversikt over kjøletårn eller andre syne i hverdagen, og antagelig vil fortsatt virksomhet. innretninger som kan spre legio- det jo gå bra ... Folkehelseinstituttet skal over- nella-smitte i sitt distrikt. Men like fullt: Også i slike saker våke den epidemiologiske situa- Myndighetene har erkjent at er det lederen som har ansvar for å sjonen i landet, og gi bistand, råd driften og tilsynet med kjøletårn ha oversikt, hente inn riktig kom- og veiledning til kommunen, hel- er for dårlig, og har satt i gang to petanse, prioritere, sette av penger HumaNova arbeider med psykosyntese som verktøy for sepersonell og helseforetak, blant prosesser for å bøte på dette: Før og sørge for at ord blir til handling. menneskelig vekst. Vi utdanner blant annet diplomerte annet i forbindelse med smitteopp- sommeren skal det gis pålegg om Det er det som ER lederskap. samtaleterapeuter, organisasjonskonsulenter, veiledere, sporing. sikrere drift av kjøletårn. Samtidig stresskonsulenter og mentorer. Men vi har også utdann- Helsetilsynet i fylkene og Statens starter arbeidet med å lage nye lover AV ANITA MYKLEMYR inger for deg som har besluttet å bli herre over ditt helsetilsyn skal ha særlig oppmerk- for drift og tilsyn. Folkehelsetilsynet [email protected] eget liv. For deg som vil bli den du er. somhet rettet mot allmennfarlige har tatt til orde for at alle kjøletårn smittsomme sykdommer, og føre skal renses før sommersesongen, Bestill vår utdanningskatalog på www.humanova.com, tilsyn med kommunenes plikter og vil ha bøtelegging av ansvarlige Kilder: Arbeidstilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Aftenposten, VG, eller ring oss på 800 13 884. etter regelverket. med skitne tårn. Helsedepartementet, NRK, Stavanger Helse- og omsorgsdepartemen- Helseminister Ansgar Gabriel- Aftenblad. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 11 – It-utdannede mangler sosiale ferdigheter Slappe håndtrykk, vikende blikk i dag er like viktige som de faglige evnene til studentene, for eksem- og enstavelsessvar, gir ikke jobb ferdighetene. pel gjennom krav om foredrag. KNUT FOTO: FALCH/SCANPIX IT-utdannede jobb, uansett hvor – IT-faget er usosialt i seg selv, Rektor ved Norges Informasjons- faglig dyktige de er. og man kan bli faglig sett veldig teknologiske Høgskole, Bjørn Olaf Bergesen i Orion Search god uten å snakke med noen. Det Hanssen, tilbakeviser imidlertid International hevder i Finansavi- er et stort problem, sier Bergesen. at studentene ved skolen mangler sen at mange unge IT-utdannede Per Morten Hoff i IKT Norge sosiale egenskaper. – Våre stu- har så lave sosiale egenskaper at har sett det samme og mener denter skiller seg ikke ut fra andre, de har problemer med å få seg at utdanningsinstitusjonene må samtidig jobber de mye i grupper jobb, fordi de sosiale ferdighetene passe på å utvikle de sosiale og prosjekter,

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Fingrene fra fatet onsernsjef Svein Aaser i sier han at norske og nordiske DnB Nor tilhører lønnsade- kapitalforvaltere har en spesiell Klen i de statlige selskapene kompetanse på aksjer i Norden her i landet. 5,8 millioner kunne og Europa og at Petroleumsfon- han innkassere på lønn og provi- det bør brukes målrettet overfor sjon i fjor. Han ble bare passert fi nansnæringen på samme måte av Jon Baksaas i Telenor og som oljen i Nordsjøen i sin tid Eivind Reiten i Hydro – med om ble brukt til å bygge opp et norsk lag halvannen million kroner. oljemiljø. For å gjøre seg lekker Jakten på de ansvarlige Men han burde ha så det holder. for sine statlige eiere – både i Det samme form av den gjelder kon- nåværende sernet DnB Navn i uken regjerings Nor. Første uttrykte kvartal i år lød Svein Aaser (59) velvilje til på 2,7 milliar- næringslivet, der før skatt Konsernsjef i DnB Nor men også – nesten tyve ■ DnB Nors konsernsjef har en mulig prosent mer festet blikket på Petroleums- kommende, enn tilsva- fondet. som kunne rende kvartal tenkes å gi i fjor. Det går et like stort så det suser for både Svein Aaser pengedryss over distrikts-Norge og DnB Nor konsernet. Men det – forslår Aaser å åpne fondet for er ett skår i milliardgleden: DnB innenlandske investeringer. Nors kapitalforvaltning. Suksessoppskrift Komplekse tilbud Vi vet ikke om Svein Aaser leser I følge Dagens Næringsliv har Ukeavisen Ledelse, eller om den midler til forvaltning stått bom i det hele tatt havner på noen stille det siste året. På akkurat sjefsbord der opp i toppetasjene dette området har Aaser selv på DnB Nors hovedkvarteret på tatt mål av seg til å være den Aker Brygge. Men det er besnæ- ledende i Norden. Men det rende at Svein Aaser i Aftenpos- har ikke skjedd noe som helst. ten presenterer et av våre scena- Aksjefondene foretrekker andre rier fra serien «Samfunnstyring» forvaltere. Det er ingen tvil om for tre måneder siden. Her tok vi at vi har et for kompleks tilbud, blant annet for oss Petroleums- og det skal vi forenkle, påpeker fondet og bruk og forvaltning Aaser overfor Dagens Næringsliv. av dette fondet innlands. Men I Aftenposten et par uker senere Aaser glemmer helt å dele med deler han så sine tanker med oss sine lesere det rådet som kom fra om hvordan profi tten fra konser- vårt ekspertpanel: Norges Bank nets forvaltningsvirksomhet kan driver Petroleumsfondet godt. økes med et enkelt trylleslag: Å få Fondet har så lave kostnader og tilgang til en større del av Petrole- så gir god avkastning at det vil umsfondet. være helt feil å fi ngre med en slik suksessoppskrift. Forvaltes i utlandet Petroleumsfondet tar seg av de Fingren fra fatet statlige inntektene fra olje- og Vi vil tro, uansett hva slags gassaktivitetene på norsk sokkel regjering vi får til høsten – eller og har for lengst passert 1000 i årene fremover - så vil det ikke milliarder kroner. Milliardene fi nnes noen interesse for å gjøre er investert rundt om i verden DnB Nor til Nordens største på etter en fordelingsmodell, men kapitalforvaltning gjennom å se ingenting kan investeres i Norge. til at Norges Bank skreddersyr En del av overskuddet går inn oppdrag for Petroleumsfondet i norsk økonomi, resten rein- for dem. Eller sørge for at lønns- vesteres. Petroleumsfondet er ledende Svein Aasers provisjoner fremtidens pensjonsfond i Norge økes ytterligere ved å gi ham og ansett for å kunne bli en viktig tilgang på fellesskapets opp- bidragsyter når pensjonsutgif- sparte midler. Med pensjonsfor- tene tar av midt i dette århun- liket sist uke er det nok mer trolig dret. Det meste av fondet har enn noen gang at de politiske utenlandske forvaltere, men også miljøene nå bare slutter seg ennå norske kapitalforvaltere har fått tettere opp mot et råd om at det oppdrag. Blant dem DnB Nor. mest fornuftige handlemåten i Det har nok gitt blod på tann. forhold til Petroleumsfondet, er å holde fi ngrene fra fatet. En feit sparegris For når Svein Aaser nå er ute med storslegga, er det for mer enn å skrape i lakken på landets AV BJØRN R. JENSEN Ansgar Gabrielsen forlater Sykehuset Østfold Fredrikstad tirsdag. feite sparegris. Til Aftenposten [email protected] 12 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX FOTO: MORTENFOTO: HOLM/SCANPIX

Med Jens Stoltenberg i regjering, må Kristin Halvorsen innse at det er slutt på at SV som fl øyparti. Jens P. Heyerdahl, Men storkoalisjonen var ikke død omattatt og omattatt algnatten 2001 var det vann i Finnmark, er Frp også mange av oss politiske Politisk analyse det desidert mest ytterliggående ens P. Heyerdahl er blitt Navn i uken Vobservatører som var partiet ved at det sier nei til hele revet ned fra sin pidestall opptatt av at Høyre og Ap hadde loven. Likevel retter mye av har- Ji Orkla, men han har ikke mistet sitt fl ertall på Stortinget. «De andre partiene men seg mot SV, som i prinsip- forsvunnet fra medienes søkelys Jens Paludan Vi hadde erfaring for at de to pet er for urfolkets rettigheter, av den grunn. Denne uken har Heyerdahl d.y. (62) «styringspartiene» i tiltagende snakker med men som frykter konsekvensene omtalen av ham vært mer farge- grad hadde alliert seg med forakt i røsten om av å gi dem rettighetene. rik enn på lenge. Investor hverandre. I hele etterkrigstiden ‘populistene’ på hver Noe av det aller mest spen- Det meste har hatt med Dag- ■ Omstridt i Orkla hadde det vært slik i utenriks-, nende i norsk politikk er om det bladet å gjøre. Heyerdahl har og i Dagbladet sikkerhets- og budsjettpolitik- sin fl øy, som ikke tør mange av oss trodde ville skje i lenge vært en stor eier i avisen, ken, men på 1990-tallet skjedde 2001, kommer til å skje nå – fi re og i et drøyt år har han også vært det også i mange strukturspørs- å ta ansvar, og som år etter. Dersom vi får en rød- avishusets styreleder. Da er det Heyer dahl den yngres sønn, mål – enten det gjaldt privatise- etter deres mening grønn fl ertallsregjering, vil SV ikke til å unngå at han kommer Jens P. Heyerdahl den aller yng- ring av Statoil, omstrukturering ikke lenger kunne være ytter- i fokus når avisen, attpåtil på fre- ste, som i kompaniskap med av bankvesenet eller forsiktig fi sker velgere på en parti. Dessuten vil ikke Ap kunne dag den 13, annonserer planer Dagbladet har kjøpt en bygård i reform av landbrukspolitikken. uredelig måte.» gå til Høyre for å hente fl ertall i om å kvitte seg med en tredel av Oslo sentrum. Flere har reagert Vi var mange som trodde at de sakene der SV er for radikalt. staben for på den måten å for- på at noen i styrelederens familie Høyres og Aps tap av fl ertall ville Ap, SV og Sp vil bli tvunget til å søke å klare seg i kampen mot inngår forretningsavtaler med gjøre det vanskeligere å få til fi nne kompromisser. den stadig større storebroren selskapet på denne måten. En kompromiss i de aller vanskelig- De fl este av oss tror at Ap i VG. Kuttene skjer samtidig som av dem som har reagert sterkest ste politiske sakene. Aslak de tunge sakene kommer til å avisen tjener penger og velvillig er Heyerdahl den yngres frem- Bonde insistere på å få viljen sin, men deler ut utbytte til aksjonærene. ste nemesis fra striden i Orkla, Styringspartiene [email protected] man kan ikke være sikker. Mye Reaksjonene innad i huset Christen Sveaas. Denne uken har vist at stor- Les mer om politikk: vil avhenge av styrkeforholdet var neppe til å unngå, men – Dagbladet er et meget rikt koalisjonen slett ikke er død. www.politiskanalyse.no mellom Ap og SV. styret hadde kanskje ikke reg- selskap og har allerede både Det var nemlig ikke bare Ap og På det som nå kalles den net med at justisminister Odd en betydelig eiendomsmasse Høyre som mistet sitt fl ertall i til vedtak som kunne gi oss et borgerlige siden, kan det oppstå Einar Dørum skulle melde seg og åpenbart god kompetanse 2001. Sentrum forsvant også ut forutsigbart skattesystem. en lignende problemstilling. på i diskusjonen. Dørum opptrer på eiendomsutvikling, skriver av politikken som et selvsten- Det hører med til historien at Dagens regjeringspartier sier at i denne sammenhengen som et Sveeas i en e-post til Dagens dig alternativ. Det betydde at Frp og SV i disse sakene fortsatt de vil fortsette med en mindre- venstremedlem som er bekymret Næringsliv. Senterpartiet og KrF/Venstre på fremstår som fl øypartier. De tallsregjering. Det betyr at de for sitt gamle partiorgan, og ikke – Med mindre Jens P. Heyer- nytt sluttet seg til hvert sitt «sty- andre partiene snakker med også vil forbeholde seg retten til i nødvendigvis som minister. dahl d.a.y. besitter uvurderlig og ringsparti» og dermed i en viss forakt i røsten om «populistene» fremtiden å alliere seg med ulike Både som stor eier og som unik kompetanse på langsiktig grad kompenserte for deres tap på hver sin fl øy, som ikke tør partier i Stortinget. Det virker kapitalist med en selverklært verdiutvikling i eiendomsutvi- av mandater i Stortinget. Den å ta ansvar, og som etter deres som om de er fornøyd med å samfunnsengasjert profi l, har klingsprosjekter, er det overho- nye storkoalisjonen består av Ap, mening fi sker velgere på en hente støtte fra SV til miljøpo- Heyerdahl plikt til å si hva slags det ingen grunn for Dagbladet å Høyre og sentrumspartiene. uredelig måte. litikken, Ap i deler av budsjett- planer han har med avisen, gjøre samarbeidsprosjekter med Vi så det i debatten og avstem- I pensjonssaken retter politikken og Frp i skatte- og mener Dørum, og slutter seg til ham, er Sveaas` konklusjon. ningen om det nye pensjonssyste- harmen seg aller mest mot Frp, avgiftspolitikken. dem som lurer på hvordan det er Og som ikke det er nok, føl- met torsdag og vi så det i Stortin- som går inn for et system der mulig å lage en bedre avis enn ger en annen av kamphanene get på tirsdag da Finnmarksloven nesten alle blir minstepensjo- Lokke KrF før ved å kvitte seg med en hel fra Orkla, Stein Erik Hagen, ble vedtatt. Det dreier seg om nister, men der hver og en av Det kan imidlertid skje at de rød- haug kompetente journalister. opp med sterke spark formidlet saker der det i utgangspunktet er oss får skattelettelser slik at vi grønne blir så sterke at de nesten Andre mener de har fun- gjennom Aftenposten. I et brev få velger gevinster å hente, og der kan kjøpe våre egne pensjoner. får fl ertall i det nye Stortinget, og net svaret. Dagens Næringsliv som i utgangspunktet handler vedtakene helst bør bli stående Dette primærstandpunktet snak- at de har et håp om å lokke KrF har pekt på de tette personlige om hans eget forhold til LO, i noen tiår. Det er altså mulig å ker Frp nemlig ikke høyt om. og eventuelt Venstre over på sin båndene mellom Heyerdahl og kommer Hagen med følgende få til samlende vedtak i klassiske Partiets talsmenn og –kvinner side. Da vil de trolig ha interesse investorkollega Torstein Tvenge. karakteristikk av tilstandene i saker der politikere og presse har er derimot opptatt av hvordan av å fremstå som en samlet oppo- De to familiene eier nær 60 Dagbladet. pekt på behovet for brede forlik de andre partiene gjør dagens sisjon, og de vil ikke gi en fortsatt prosent i Dagbladet. Nylig har «Styret i Orkla tok i sin tid og kompromisser på tvers av pensjonssystem dårligere. Frp Bondevik-regjering muligheter til Tvenge kjøpt seg inn i eierselska- konsekvensene av en årelang blokkene. gir inntrykk av at de vil ha bedre å operere med skiftende allianser. pet til nettopp Dagens Nærings- arroganse fra ledelsen, en arro- offentlige pensjoner enn i dag, De vil forsøke å dytte regjeringen liv, hvor Dagbladet fra før eier 22 ganse de siste dagers avsløringer Skattereformen mens deres primærstandpunkt lengst mulig inn mot Frp. prosent. Nå spekuleres det på om om nepotisme og eiendomshan- Noe av det samme skjedde da er motsatt – når det gjelder de I en slik strategi vil det også den strategien Dørum etterlyser, del i Dagbladet viser er total». Stortinget behandlet skatterefor- offentlige pensjonene. være utenkelig med forlik på inneholder et ønske om å sam- men. Det er ikke helt klart hva tvers av det som da vil bli frem- ordne de to avisene på den ene AV DAG HÅKON HELLEVIK Stortinget faktisk har forpliktet Urfolkets rettigheter stilt som en klar blokkgrense. eller den andre måten. [email protected] seg til, men Ap, sentrumsparti- Når det gjelder Finnmarksloven, Kanskje dette var siste uken En som derimot ikke leg- ene og Høyre la vekt på å få som gir samene rett til land og med storkoalisjonen. ger skjul på sine hensikter er Ta med deg kontoret ut til kundene.

Når du jobber i en liten eller mellomstor bedrift, er det ikke alltid arbeidet er der pulten din står. Da er det flott å ha muligheten til å kunne gjøre jobben der kundene er, og samtidig holde deg tilkoblet så du kan sjekke og sende mail, og alltid få de siste oppdateringene fra dine kolleger. Til deg som er mye på farten, anbefaler vi HP Compaq nc6220 bærbar PC med Intel® Centrino™ Mobile Technology som gir deg høy ytelse. Kombinerer du denne med HP iPAQ hx2110, en håndholdt PC med alle funksjoner, gode utvidelsesmuligheter og høy ytelse, har du alt du trenger for å kunne jobbe på farten. Når du kommer tilbake til pulten, kan du skrive ut ideene og dokumentene dine i farger på den kostnadseffektive HP Color LaserJet 2550L. Krever du litt mer styrke og kompatibilitet på kontoret, er HP Compaq dx2000 stasjonær Business PC den perfekte maskinen. Den gir deg påliteligheten og utvidelsesmulighetene du er vant med fra HP. Alle disse får du nå til enestående lave priser. HP COMPAQ nc6220 HP anbefaler Microsoft® Windows® XP Professional. BÆRBAR PC

Veil. pris kr15.612 inkl. mva. kr 12.490 Produktnr: PU982AW • Intel® Centrino™ Mobile Technology Perfekt partner for din bærbare PC. Perfekt partner for din bærbare PC. – Intel® Pentium® Prosessor M740 (1.70 GHz) – Intel® 915 GM brikkesett – Intel® PRO/Wireless 2200 BG HP COMPAQ dx2000 • Microsoft® Windows® XP Pro • 14” skjerm (XGA) HP IPAQ hx2110 HP COLOR STASJONÆR BUSINESS PC • 512 MB DDR II SDRAM HÅNDHOLDT PC LASERJET 2550L Veil. pris eks. mva. • 40GB (5400 rpm) - 312 MHz Intel® PXA Prosessor kr 5613 inkl. mva. - Inntil 30.000 sider per måned Produktnr. PL090EA - Microsoft® Windows® Mobile • DVD-CDRW kombo - 19 spm sort/hvitt, 4 spm farge kr 4490 + P9617D#ABB ® 2003 for Pocket PC – second edition - Ingen oppvarmingstid • Bluetooth - Bluetooth®, seriell IR • Intel® Celeron® Prosessor - HP Imageret 2400 • TPM sikkerhetsmodul - 3.5” transeffektiv TFT skjerm - Papirhåndtering: 125 ark D330 (2.66 GHz) - 128 MB minne • - 64 MB minne ® ® 3 års garanti - Vekt: 164,4 gram • Microsoft Windows XP Home - Utbyttbart, oppladbart batteri Veil. pris • 256 MB DDR SDRAM HP Care Pack: 3 år respons på stedet - Integrert SD, SDIO og CF II slot eks. mva. kr 3525 inkl. mva. - 1 år begrenset garanti PC3200 Minne neste arbeidsdag. kr 2820 Produktnummer:Q3702A kr 808 eks. mva./ kr 1010 inkl. mva. • 40 GB Smart III Ultra ATA Harddisk Veil. pris Produktnr.: U4415A (7200 rpm) eks. mva. kr 3113 inkl. mva. HP Care Pack: 3 år respons på stedet kr Produktnummer: FA296A neste arbeidsdag. • Intel® Extreme Graphics2 2490 kr 1916 eks. mva./ kr 2395 inkl. mva. Produktnr.: U2893A • CD-ROM 48x HP Care Pack: 3 år hente/bringe tjeneste • kr 461 eks. mva./ kr 576 inkl. mva. HP L1502 15” LCD fl atskjerm Produktnr.: U5001A HP Care Pack: 3 år respons på stedet neste arbeidsdag. kr 494 eks. mva./ kr 618 inkl. mva. Produktnr.: U4851A/E

Gå ikke glipp av månedens tilbud på hp.no/pluss

RING 800 37 800

KLIKK hp.no/pluss

BESØK din lokale HP forhandler

© 2005 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Alle rettigheter beskyttet. Intel, Intel logo, Intel Inside, Intel Inside logo, Intel Centrino, Intel Centrino logo, Celeron, Intel Xeon, Intel SpeedStep, Itanium, Pentium, og Pentium III Xeon logo er varemerker eller registrerte varemerker tilhørende Intel Corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Microsoft og Windows er registrerte varemerker tilhørende Microsoft Corporation i USA eller/og andre land. Det vil være ekstra kostnader ved levering og gebyr ved betaling med kredittkort. Avfotograferte produkter kan i noen tilfeller ikke stemme overens med varebeskrivelsen. Compaq gruppen er nå en del av HP. Compaqs selskaper i England er underordnet Hewlett-Packard Company, der den lokale integreringen utvikles. HP tar forbehold om og fraskriver seg et hvert ansvar for trykkfeil og utelatelser i annonsen, eller tomme lagre. Sammen vil vi skape bedre løsninger for deg. 14 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ NHO-direktør Siri Bjerke har merket seg den positive holdningen folk fl est har til industrien og behovet for å legge til rette for vekst.

Terje Torger Arild Siri Mikalsen Reve Hervik Bjerke

Støtte til industri og til god næringspolitikk idligere i år kom innstillin- forskjeller av interesse. De minst ha eierskap i norske industribe- KYLLINGMARK/SCANPIX FOTO: CHRIS gen fra det offentlige Indus- positive til å arbeide i industrien drifter. Ttriutvalget, «Industrien er ungdommene selv, foruten Jeg ser på resultatene i denne mot 2020 kunnskap i fokus». rådgiverne i videregående skole, undersøkelsen som en støtte til Innstillingen tok til orde for en hvor henholdsvis 23 og 27 pro- satsing på industriell virksom- aktiv næringspolitikk, der en sent er skeptiske. het i Norge, og til at myndighe- ansvarlig øko- Det er en tene i samarbeid med partene nomisk politikk utbredt oppfat- i arbeidslivet legger til rette for utgjør grunnla- «Jeg ser på resultatene ning at styrking av vekst i industrien. get, men hvor undervisningen De viktigste faktorene for satsing på bedre i denne undersøkelsen i matematikk og sikring av vår fremtidige velferd, kompetanse, som en støtte til naturvitenskap i er tilgangen på kompetente næringsrettet skolen, og styrking ansatte, et konkurransedyktig Oljeraffi neriet på Mongstad. MMI- forskning og satsing på industriell av forskningen og lønnsomt arbeidsliv, satsing nomisk politikk, samferdsel og undersøkelsen viser at folk fl est vil satse på industri i Norge. bedre infra- virksomhet i Norge.» innen teknisk- på forskning og utvikling, samt et arbeidsliv rikt på muligheter. struktur også naturvitenskaplige et godt samferdselsnett. Disse Denne undersøkelsen bekrefter sto sentralt. fag, er viktig for faktorene anses som meget at det er riktig. Dette er ikke bare Nå har vi fått kunnskap som at norsk industri skal styrkes i viktige av mer enn 80 prosent av viktig for industrien, men gjel- ■ Du kan lese mer om MMIs gir ytterligere støtte til en slik fremtiden. de spurte. der like mye for hele nærings- undersøkelse på www.nho.no satsing i Norge. Industriens De fl este er tilhengere av at I NHOs helhetlige nærings- livet. God velferd forutsetter at omdømme i befolkningen er norsk industri skal investere mer politikk frem mot 2009 har vi alle deler av næringslivet lykkes Siri Bjerke er direktør for svært god, og langt bedre enn for i utlandet. Men mange uttrykker nettopp vektlagt utdanning og med å skape verdier, som senere næringspolitikk i NHO 20 år siden. I en undersøkelse skepsis til at utlendinger skal kompetanse, en ansvarlig øko- kan fordeles. E-post: [email protected] om holdninger til industri, sva- rer mer enn 90 prosent at indus- trien er nødvendig for landet. Dette er en positiv utvikling. ������ ��� ���� ��� ��������� ������ ����������� ���������� ���� ������ ���� �������� �������� ���������� ��� ������� ����� NHO, Norges Ingeniørorgani- ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� sasjon (NITO) og Teknisk-natur- ����������������������������������������������������������� � � � � ��� ��� ���� ������ ������������ �������������� ���� �������� ����� ��� �������� ����������� ������� ��� ���� ������� ���� vitenskapelig forening (Tekna) �������������������������������������������������������������������������������������������������������������� har i samarbeid med MMI gjort � en omfattende undersøkelse blant folk fl est og noen utvalgte grupper som stortingsrepre- ���������������������������� sentanter, ordførere, media, forskere, rådgiver i skolen og ���������������������������� investorer. Et av hovedmålene var å få vite mer om holdningene ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ til industri, fordi vi mener hold- ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ ninger påvirker oppfatninger, ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� som igjen påvirker atferd. �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� Undersøkelsen konkluderer med at folk fl est forstår at lønn- ����������������������������������������������� ���������������������������������������������������� ����������������������������� ������������������ somme bedrifter vil trygge vår velferd. Det er også bred aksept � ������������������������������������������������� � ���������������������������������������������������� for at bedrifter må være lønn- � ���������������������������������������������������� ����������������������������������������������������� somme, fremfor å opprettholde �������������� ������������� arbeidsplasser. Det er med andre � ��������������������������������������������� � ���������������������������������� �������������������������������������������� � ������������������������������ ord en ganske utbredt erkjen- � ������������������������������������������������� � ���������������������������������� nelse av at lønnsomhet er viktig. � ������������������������������������������ � ���������������������������������������������������� Det er grunn til å anta at denne ������������������������������� ��������������������������������� forståelsen er mye større i dag � ���������������������� � ���������������������������������������������������� enn den var for 25 år siden. � ������������������������������������������������� ����������������������������������������������� ��������������������������������������������� Overraskende mange mener at ���������������������������������������������� �������������������������������������������� industrien kjennetegnes av godt ���������� arbeidsmiljø og miljøvern. Her er �������� det ingen forskjeller om man job- ������������������������������������������������������������������������������������� ber i privat eller offentlig sektor. Gjennomgående har menn et noe ��������� mer positivt inntrykk av indus- � ���������������������������������������������������������������������������� trien enn kvinner. � ����������������������������������������������� En stor bekymring for indus- � ������������������������������������������� trien er fremtidig tilgang på �������������������������������������������������������������������� kompetent arbeidskraft. Under- ����������������������������������������������������������������������������������������������������������� søkelsen målte derfor synet ������������������������������������������������������������������������ på om ungdommen bør satse ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ på arbeid i industrien. Et stort fl ertall av de spurte, både blant befolkningen og de profesjonelle målgruppene, var positive til dette. Men det fremkom også Foto: Rune Kongsro

Stor fart gjør det morsommere på jobben (spesielt når du kan slippe gjester inn på webben)

Bestill bredbånd nå Stor fart er morsomt. I sum: – spar tusener! Spesielt når sikkerheten Alt du trenger for å kunne kommunisere Vi leverer Internett Bredbånd fra Telenor. er ivaretatt. raskt og sikkert. Les mer på Bedriften får en komplett pakke som Velger du en løsning med bongskriver www.nordialog.no eller ring nærmeste inkluderer ruter, brannmur og gratis fra Telefonselskapet i tillegg, skaffer du forhandler på 815 00 115. installasjon av SHDSL Bedrift - bred- deg et besøksnett hvor du enten gir bort båndet med like rask hastighet begge eller selger adgang til internett i en gitt veier. Bestiller du bredbånd hos periode. Brukerne kan være kunder, Nordialog før 30. juni får du fri etablering. samarbeidspartnere, konsulenter eller Kampanjepris ut juni kr. gjester som besøker firmaet. 4 950,-* Planet WSG-401 Planet WSG-402 (Veil Kr. 7.450,-) Bongskriver Trådløs ruter

Vi gjør store norske bedrifter trådløse

ERFARING • RÅDGIVING • SERVICE • KVALITETSLEVERANDØRER • VOLUM • DISTRIBUSJON

* Prisen er eks mva og forutsetter nytegning av SHDSL 1024 kbps med 12 måneders avtaletid, og at bredbånd er tilgjengelig 16 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE INNOVASJON & NÆRINGSLIV NYHETER – OVERSIKT – NYTTE E-post til redaksjonen: [email protected] De aller minste krever lettelser Småbedriftspanelet i Ukeavisen Ledelse bekymret for pensjonsreformen Småbedriftspanelet i Ukeavisen Ledelse mener de aller minste ■ PENSJONSFORLIKET Pensjonsforliket mellom bedriftene må få en kompensa- SMÅBEDRIFTSPANELET regjeringspartiene, Ap og Sp sjon eller overgangsordning innebærer betyr en tjenes- tepensjonsordning for alle for å tilpasse seg den nye arbeidstakere fra 1. januar kravet om tjenestepensjon. 2006. Finansieringen skal skje Åshild M. Eilef Bente Geir Helge Solveig Gunn Helen Monika June I mange småbedrifter fører Bendiktsen, Bjerk, Hauge, Johnsen, Nordkvist, Wågsholm, Myklebust gjennom en avgift på fi re pro- Troms Rogaland Akershus Hordaland Vest-Agder Møre&Roms. Øyen, Oslo sent av lønn over 2G (120 000 pensjonsordningen til et kroner), fordelt likt på arbeids- ytterligere press på allerede Ukeavisen Ledelse lanserer SMÅBEDRIFTSPANELET – giver og arbeidstaker. I privat pressede marginer. stedet hvor nettopp småbedriftenes situasjon er i fokus. sektor er det 600 000 ansatte som nå skal få tilleggspensjon. ■ DISSE ER MED I SMÅBEDRIFTSPANELET: Nesten alle er ansatt i små og AV BJØRN R. JENSEN Åshild M. Bendiktsen (60), økonomidirektør og partner i entrepre- mellomstore bedrifter. [email protected] nørbedriften Bendiktsen & Aasen AS i Sjøvegan, Salangen, Troms. Eilef Bjerk (48), styremedlem og eier av trevareprodusenten Gapo ■ «Pensjonskamerater» på Stortinget, men har de også tenkt på småbedriftenes situasjon? Fra venstre Senterpartiets Marit Arnstad, Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg, Venstres Trine Skei Grande og Oddvard Spørsmålet til Småbedrifts- Nilsen fra Høyre. I forrige uke ble partiene enige i pensjonsspørsmålet. Ukeavisen Ledelse lanserer denne AS i Ålgård i Gjesdal, Rogaland. panelet denne uken var derfor: uken sitt småbedriftspanel – hvor Bente Hauge (51), ansatt og aksjonær i programvareselskapet Er forliket om tjenestepensjon vil i fremtiden måtte ta høyde for utvalgte bedriftsledere fra hele lan- Systek AS på Fornebu i Bærum, Akershus. mest av alt en måte å lette to prosent ekstra i lønnskostnader det får komme til orde (se presenta- Geir Helge Johnsen (48), daglig leder, styreleder og hoved- statens pensjonsforpliktelser som ikke er selvvalgt. For mange, sjon). Blant bedriftslederne vi har aksjonær i Rådgivende Biologer AS i Bergen, Hordaland. på, ved hjelp av å presse mar- særlig i mindre bedrifter, kan dette spurt, er det ulike oppfatninger om Solveig Nordkvist (61), autorisert regnskapsfører og styreleder i ginene for småbedriftene, eller bli en reell vurdering på om det er hvor hardt pensjonsordningen vil Kvestor AS i Kristiansand, Vest-Agder. er den valgte kostnadsdelings- anledning til å ansette fl ere men- ramme. Dessuten om hvor prosen- Gunn Helen Wågsholm (51), daglig leder og partner i vaskeribedrif- modellen det som skal til for å nesker, sier hun. tene skal tas fra, eventuelt hvordan ten Rentex as i Spjelkavik i Ålesund, Møre og Romsdal. få en fungerende pensjonsord- de skal dekkes inn – og av hvem. Monica June Myklebust Øyen (31), daglig leder og aksjonær i ning for alle for fremtiden? Og Moden for fornyelse det industrirettede pc- og kommunikasjonsselskapet Elektronix AS hvem skal forvalte de mange – Det har ligget i kortene en stund Kortbar trygghet i Oslo. milliardene som småbedrif- at dagens ordning er moden for Nytten av en bærekraftig pensjons- tene etter hvert vil betale inn fornyelse, og obligatorisk pensjon ■ E-POST: red@ukeavisen ordning for fremtiden, opptar fl er- til de fremtidige pensjonene? for alle synes fornuftig. Samfun- ■ TELEFON: tallet i småbedriftspanelet, samt at 22 31 02 22 (journalist Bjørn R. Jensen) net har endret seg og regjeringen de kostnadsmessige konsekvenser mener at tiden er inne for å ta høyde ikke må glemmes. Åshild Ben- for at fremtidens pensjonister både diktsen, økonomidirektør og parta- nærliggende at den ekstra kostna- av ansvaret for pensjonsgildet når – Målsettingen er god, men de holder seg friskere og lever lenger, ner i Bendiktsen & Aasen i Sjøvegan den må tas med i beregningen ved regnestykket ikke går opp. Avtalen økonomiske konsekvensene for mener Bente Hauge, medeier i Sys- i Troms, synes det er betryggende at tariffoppgjørene, sier hun. løser nemlig ikke hovedproblemet mange av landets små og mellom- tek AS i Bærum. vi nå skal få i stand en ordning som – Pensjonskameratenes avtale er med at folketrygdens forpliktelser store bedrifter gjør at det helt klart – Men det er samtidig ingen tvil er bærekraftig. viktig og riktig fordi den gir alle rett for stadig fl ere pensjonister. bør legges opp til en tilpasningspe- om at obligatorisk tjenestepensjon – Men ordningen blir ikke gra- til pensjonsytelser utover folketryg- riode, eller en form for skattelette vil bli tøft for mange småbedrifter tis for bedriftene. Dette vil selvsagt den, mener Geir Helge Johnsen, Prinsipielt positivt de første årene slik at overgangen som allerede sliter med å få hjulene føre til en økning i kostnadsnivået. daglig leder og styreleder i Rådgi- – Prinsipielt er det veldig positivt at ikke blir så stor. Mange småbe- til å gå rundt. Resultatet av dette kan Disse kostnadene må kompenseres vende Biologer i Bergen. det sikres tjenestepensjonsordning driftsledere vil se på den ekstra bli fl ere; kroken på døren og tapte på en eller annen måte. Da det er – Men pensjonskameratene er for alle, mener Monica June Mykle- kostnaden ved tjenestepensjon som arbeidsplasser, lavere lønnstillegg lite trolig at staten vil bidra med dårlige til å regne, og det er tyde- bust Øyen, daglig leder i Elektronix nok en utgift som presses nedover og utfl agging. Nå har det lenge vir- mer enn skattefradrag, er det mest lig at staten vil fraskrive seg deler i Oslo. til småbedriftene. Bedriftsledere ket som om myndighetene mer eller UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 17 Til topps med nytt design Økte nettariffer NHO MINNER OM at design har spilt en et poeng å skape et visuelt uttrykk som DIREKTORATET FOR samfunnssikkerhet av inntektene er knyttet til det variable viktig rolle i det norske oljeeventyret helt er gjenkjennelig på de syv hav, sier Tore og beredskap har advart mot utilstrekke- kWh-forbruket. Det betyr at mange hus- fra starten. Det skjer i et eget annonsebi- Ulstein, adm. dir. i konsernets inhouse lig forsyningssikkerhet i strømnettet. Hvis holdninger, som har satset på strøm, dek- lag fra Norsk Designråd, som setter fokus designselskap, Ulstein design. Nå vekker dette er et innspill for øking av nettselska- ker en del av kostnadene til forbrukere som på norske designsuksesser i Designåret konsernet internasjonal oppmerksomhet penes inntektsrammer, må det nå ropes et har satset på alternativer. Blir det aktuelt 2005.En av mange som satser på design, med det nye skipet, Ulstein AX 104 (bildet varsku. For husholdninger er kostnadene å gjøre Norges høye nettkostnader enda er Ulsteinkonsernet. t.v.). Skipet er et samarbeidsprosjekt mel- med strømnettet i stor grad faste. Det høyere, er det viktig både for nettselska- – For å være konkurransedyktige, må lom flere aktører i den maritime klyngen gjelder i alle land. Likevel er norske strøm- pene og kundene at dagens urettferdige og vi være smartere enn andre. Funksjon på Mørekysten, og er nå under bygging på tariffer normalt utformet slik at det meste konkurransevridende praksis endres. er klart det viktigste, men det er også Ulstein Verft, og skal leveres i mai neste år.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

«Pensjons-kameratene er dårlige til å regne.» Geir Helge Johnsen i Småbedriftspanelet

«Det finnes både en økonomisk og en mental smertegrense her.» Eilef Bjerk i Småbedriftspanelet

– Når det gjelder administrering, må dette skje på billigst mulig måte. Det må vurderes hvorvidt staten skal sette tak på hvor stor del livsel- skapene skal kunne ta for adminis- treringen, sier Bendiktsen. – Her kan det åpnes for nye sam- arbeidsløsninger mellom småbe- driftene, slik det innenfor enkelte bransjer tidligere er samarbeidet om forsikringsordninger, sier Eilef Bjerk, styremedlem og eier av Gapo AS i Ålgård i Rogaland. Men Geir Helge Johnsen løfter en advarende pekefinger: – Dersom det blir en stor bonanza for nye pensjonskasser, er jeg redd «Pensjonskamerater» på Stortinget, men har de også tenkt på småbedriftenes situasjon? Fra venstre Senterpartiets Marit Arnstad, Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg, Venstres Trine Skei Grande og Oddvard pensjonistene vil få svi når resulta- Nilsen fra Høyre. I forrige uke ble partiene enige i pensjonsspørsmålet. tet av at uproffe investorer har lekt mindre gir blaffen i småbedriftene deren» særlig i offentlig sektor og det finnes om lag 200 000 bedrifts- kommer i tillegg til de «normale» seg med sparepengene deres, kom- her i landet uansett, så det kommer å regulere offentlige pensjoner etter ledere i småbedrifter, som ikke har lønnsøkningene som følger av mer for en dag, sier han. ikke som noen overraskelse: Vi job- samme regler som de private, sier noen pensjonsordning i dag. Det tariffoppgjørene, sier Bendiktsen. ber blant annet allerede som gratis Johnsen. sier seg selv at det må finnes fram Et viktig mentalt aspekt «innkrevere» for dem, sier hun. til ordninger, også for disse, sier Harmonisering av pensjoner – Det er et viktig perspektiv ved Og Hauge føyer til: Når forliks- Rettsløse småbedrifter Åshild M. Bendiktsen. Hun mener dessuten det mest denne reformen som er typisk: Alt partene tar som forutsetning at folk – Marginer for småbedrifter er små ønskelige vil være at pensjonene skal skje så fort. Om det på den både vil holde seg friskere og leve og to prosent i tillegg på lønnskost- Skattefradrag og frivillighet innenfor offentlig og privat sektor ene siden er en økonomisk smer- lenger i fremtiden, hvorfor da sam- nader vil slå hardt. Men når det er Men både Åshild Bendiktsen og på sikt blir harmonisert. tegrense for småbedriftene ved tidig tviholde på AFP-ordningen? sagt, så vil det jo ramme alle bedrif- Monica June Myklebust Øyen mener – Det ville lette flyten av arbeids- denne reformen, så finnes det også Dette er et forhold også Geir Helge ter og da vil det jo konkurransemes- at skattefradrag må kunne være et kraft mellom de to sektorene der- en mental smertegrense. Ledere av Johnsen er opptatt av: sig ikke bli den store endringen, effektivt middel for å kompensere som alle tok sine pensjoner med seg småbedrifter er stort sett alene om – Avtalen forsterker ulikheten sier Solveig Nordkvist, styreleder i noe for de økte kostnadene. fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. I å håndtere alle spørsmålene, og får mellom offentlige og private pen- Kvestor AS i Kristiansand. – Å legge ansvaret på bedriftene forutsetningene for en ny pensjons- stadig kortere frister å snu seg rundt sjoner. Offentlig ansatte skal fort- – For en småbedriftseier med alene var den enkleste løsningen – ordning må det også være mulig for på. Samtidig har de svært få, eller satt få to tredjedeler av avgangsløn- små marginer som driver i person- og den ble valgt. Man kunne heller den enkelte ansatte til å innbetale ingen steder å henvende seg for å få nen i pensjon. For alle andre skal lig foretak, vil egen pensjon alltid tenke seg en løsning hvor det å tilby ekstra dersom det er ønske om det, hjelp og støtte. Ledere av småbedrif- pensjonen regnes ut etter de beste være en kostnad som lett blir utsatt. tjenestepensjon til sine ansatte ga selvsagt med skattefradrag, og uten ter med under 25 ansatte er hardt 40 årene, og ikke det siste året. To Jeg håper at det vil være mulig å gode skattefradrag for bedriftene, at dette skal føre til ekstra belast- presset i dag. Det må være et krav prosent av lønnen er langtfra nok inkludere denne gruppen i ord- slik at det ble mer interessant for ning for arbeidsgiver. Ellers er det i forbindelse med denne reformen til å sikre en pensjon på nivå med ningen slik at også eiere vil få sin bedriftene å tilby sine ansatte tje- grunn til å frykte at de foreslåtte at de aller minste bedriftene får en de offentlige pensjonene. Da må pensjon. Regelverket bør tilpasses nestepensjonsordning, sier Mykle- prosentsatsene for arbeidsgiveren eller annen form for kompensasjon, innbetalingen nesten tredobles. En slik at pensjonskasser kan benyttes bust Øyen. vil øke over tid, sier Bendiktsen overgangsordning eller oppfølging ny pensjonsordning må sikre enda av alle næringsvirksomheter. Inntil – Mange småbedrifter sliter i Både Åshild Bendiktsen og Eilef som kan fungere over noen år og større grad av likhet og rettferdighet i dag har jo småbedrifter nærmest dag med lav inntjening og lav egen- Bjerk mener det kan være riktig å som kan bidra til at også det men- mellom private og offentlige pensjo- vært rettsløse på det feltet, sier kapital. En god del av disse vil ikke vurdere ulike løsninger på spørs- tale aspektet blir ivaretatt for denne ner, ved å avslutte den urettferdige Nordkvist. tåle den belastningen pensjons- målet om hvem som skal forvalte store gruppen småbedriftsledere, AFP-ordningen, heve «avgangsal- – Det er grunn til å minne om at reformen medfører, dersom den pensjonsparepengene. foreslår Eilef Bjerk. 18 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE CSR og lønnsomhet Rekordmange nye bedrifter – MANGE TROR at bedrifter som leg- tig utvikling og samfunnsansvar. De TILVEKSTEN av nye bedrifter er nå rekordstor, viser tall fra Credit- ger vekt på CSR er mindre opptatt av har skrevet historien slik at de kan stå Inform. Aller størst er etableringslysten i fi nans- og eiendomsbransjen. lønnsomhet. Jeg vil si at det er mot- inne for den. Det er første gang en slik – I årets fi re første måneder ble det etablert 1189 fl ere bedrifter satt, sa forfatter Claes Sjöberg (bildet) analyse gjøres av norske bedrifter. enn i samme periode i fjor. Samtidig var det færre bedrifter som da han presenterte NHOs bok «Sunn – NHO mener boken er et godt inn- gikk konkurs. Dette er svært gledelige nyheter for norsk næringsliv, Vekst». spill til den videre debatten i Norge, sier administrerende direktør Lars Carlsson i CreditInform. NHO har engasjert tre svenske for- og håper den kan være et inspirerende 2004 var også et rekordår for etablering av nye bedrifter, men fattere med bred erfaring fra miljøjour- verktøy for bedrifter og andre som nå står rekorden for fall. Antallet nystartede bedrifter er 12 prosent nalistikk til å presentere sin analyse av arbeider med disse spørsmålene, sa høyere enn i fjor. norske bedrifters forhold til bærekraf- næringspolitisk direktør Siri Bjerke. Norge er store på små deler Den norske bildelsindustrien førte med seg, skulle man tro hele byen var blitt nedlagt. Men sann- Fakta står i dag for over 2000 heten er at det aldri har vært så ■ Norge ble aldri noen stor arbeidsplasser i Norge – og for stor bildelproduksjon på Raufoss bilprodusent, men over 2000 som nå, sier Svein-Terje Strandlie betraktelig fl ere hvis vi også mennesker er sysselsatt med i Raufoss Technology & Industrial å produsere deler til bilindu- regner med den produksjonen Management. Han er leder for for- strien verden over. retningsutvikling i et selskap som som skjer i utlandet. To steds- ■ Bildelindustrien har bak- driver forskning og utvikling på navn merker seg ut: Raufoss og grunn i de tidligere statlige oppdrag fra blant annet bildelpro- virksomhetene Kongsberg Kongsberg. I begge disse byene dusentene. Våpenfabrikk og Raufoss – Dette er en produksjon som har underleveransene til den Ammunisjonsfabrikk. etter min mening har svært gode sivile bilindustrien sprunget ut ■ I Norge produseres hoved- forutsetninger for å lykkes i Norge. sakelig støtfangere, gir og av den mer krigerske våpen- og Alt er automatisert, og bedriftene clutch-komponenter, rattstam- har en meget høy andel ingeniører ammunisjonsindustrien. mer og støtter og varmeele- på sine lønningslister. menter til bilseter. For innovasjons- og produkt- AV DAG HÅKON HELLEVIK utviklingsaktiviteten er høy. Flere [email protected] bedrifter produserer også i utlan- Kongsberg Automotive har nær- det, men utviklingsarbeidet foregår mere 2300 ansatte, og av disse job- Og begge steder skjedde det samme. i all hovedsak i Norge. ber 560 i Norge. Kongsberg startet De statlige storhetene Kongsberg – Dette er en industri som ikke bildelproduksjon da våpenfabrik- Våpenfabrikk og Raufoss Ammuni- kan sitte og vente på at anbudspa- ken opprettet en egen avdeling som sjonsfabrikk ble avviklet og splittet pirene fra de store bilfabrikkene begynte å lage bremser for Volvo. opp i en rekke mindre virksom- skal komme i postkassen. Da blir Det skjedde så tidlig som i 1957. heter, som hver de raskt utkonkurrert av lavkostlan- Den norske produksjonen fore- tok med seg sine dene. Men et intensivt arbeid både går på Raufoss, Hvittingfoss og tema: nisjeproduk- med selve produktene og med pro- Rollag, og med hovedkontor og ter. På Raufoss duksjonsmetodene, gjør bedriftene produktutvikling på Kongsberg. skjedde det så konkurransedyktige. Og snakker vi Selskapet lager hovedsakelig gear- BIL sent som i januar pris, så er faktisk norske ingeniø- systemer og clutchaktuering, dess- 2004, da Raufoss rer svært konkurransedyktige på uten nakkestøtter, korsryggstøtter ASA ble lagt ned. verdensmarkedet de også, påpeker og varmeelementer til bilseter, Men på området til fabrikken, som Strandlie. samt de omtalte koblingene fra i dag kalles Raufoss Industripark, Et eksempel på det er Raufoss Raufoss. ligger over 30 bedrifter med nær Technologys satsing på hjulopp- Setekomfort er selskapets stør- 3000 arbeidsplasser. Rundt regnet heng i aluminium. Det er et produkt ste forretningsområde, i takt med «Bildelproduksjonen to tredeler av disse befatter seg med som skal være svært solid, og som at bilkjøperne stiller stadig større har svært gode bildelproduksjon. tradisjonelt er blitt laget i stål. Spart krav til bilen som et behagelig sted Størst på Raufoss er Hydros pro- vekt på bilen betyr sparte drivstof- å oppholde seg. I dag er Kongsberg forutsetninger for duksjon av aluminiumsstøtfangere, futgifter for bileieren, og Raufoss- verdensledende på dette spesielle å lykkes i Norge. som ble skilt ut av Raufoss ASA alle- bedriften konkurrerer gjennom å området, med en omsetning på rede midt på 90-tallet. Plastal AS utvikle teknologi for å kunne pro- over en milliard kroner. Alt er automatisert, lager plastkapper til støtfangere, Ste- dusere delene stadig lettere. Men to tredjedeler av selskapets og bedriftene har ertech lager rattstammer, Raufoss totale produksjon skjer i utlandet Technology produserer hjuloppheng Stor i sittekomfort – hovedsakelig i Sverige, USA, en meget høy andel og Raufoss Fuel Systems lager driv- Både norske og utenlandske inves- Mexico, Polen og England. ingeniører på sine stofftanker i komposittmaterialer torer gikk inn med penger da de for busser som går på naturgass. Til ulike delene av det statseide Rau- lønningslister.» sammen har disse fem bedriftene foss ASA ble privatisert. Blant de godt og vel 1500 ansatte. norske oppkjøperne var Kongsberg Automotive. De kjøpte det tidligere Det har lenge vært laget bildeler på Raufoss. Her fra en omvisning hvor Mer enn noen gang Raufoss United, hvor 220 ansatte daværende næringsminister Jens – Med all den negative omtalen lager noe så spesialisert som brem- Stoltenberg får en innføring i produk- oppløsningen av Raufoss ASA serørskoblinger. sjon av aluminiumsfelger. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 19

��� ������������� ��� ���������� ���������� ���������� 700 millioner mer i skatt ���� ����� ������ ���� – DET ER BEKLAGELIG at Regjeringen heller skjerpelse i forhold til dagens delingsmodell som ����������������������������� ���� ���� ikke denne gangen foreslår forpliktende vedtak Regjeringen har beregnet til 700 millioner kroner. ���� ������� ���� om avvikling av formuesskatten, i det minste Skjermingsrenten er, som i aksjonærmodellen, ���� ���� på arbeidende kapital, sier sjeføkonom i NHO, satt til renten på fem års statsobligasjoner. Det ������ ������� ���� Tor Steig (bildet). er mye strengere enn det utvalget som utredet ���� ����� – Når Regjeringen nå har lagt frem den siste modellen foreslo. Utvalget foreslo at det skulle gis ���� ������� ���� delen av skattereformen, må NHO igjen presisere et risiko tillegg som i dagens delingsmodell. Det ������������������� ����� ������ at helheten og balansen i eierbeskatningen må burde Regjeringen ha fulgt, sier Tor Steig, som ���� ������ ������ ivaretas. Forslaget til ny modell for beskatning legger til at det er positivt at lønnsfradraget for �������������������� ������ ������� av selvstendig næringsdrivende innebærer en personlig næringsdrivende videreføres. ������ ���������������� ������� ������� ������ ��� ������� ������� ������� ������� ������

FOTO: SCANPIX NØKKELTALL Gjorde karrière på «Små og ikke teknologi og språk hyppige skritt» Økonomi TOKYO: Da Rune Nordgaard var Norges Sentralbank avholdt Da Rune Nordgaard fl yttet til Japan, nyutdannet ingeniør, bestemte han denne uken rentemøte, og traff han akkurat slutten av den kon- Rente: visesentralbanksjef Jarle Bergo kunne fortelle seg for å lære et språk og en kultur junkturbølgen landet hadde ridd på at sentralbanken sist onsdag vurderte å heve som nordmenn fl est ikke behersket. siden andre verdenskrig. Han hadde renten. De valgte til slutt ikke å gjøre det i planlagt å fl ytte til et land i rivende I dag er han leder for Kongsberg denne omgang. For fremtiden ser de imidlertid utvikling, men fi kk i stedet oppleve en Automotives salgskontor i Tokyo. for seg muligheten for å heve renten med «små økonomisk nedtur. og ikke hyppige skritt». 24 år gammel var Nordgaard ferdig – Da jeg forberedte meg på å reise, I de fl este land er det slik at økonomene ingeniør ved høyskolen i Grimstad. De leste jeg om store nyvinninger som ble omstendelig dissekerer sentralbankens formu- neste to årene jobbet han ved Arna Bus- planlagt i Japan, om byer under bakken leringer, i håp om å fi nne indikasjoner på frem- ser i hjembyen Bergen, hele tiden med og om kilometerhøye skyskrapere. Alle tidig renteutvikling. I denne omgang var det én tanke i hodet. Han skulle legge seg disse vyene forsvant sammen med den Bergos uttalelse om at de på onsdagens møte opp penger for å reise til Japan. økonomiske veksten. Jeg har klart meg vurdert å heve renten som fi kk økonomene til – Flere av vennene mine dro til England bra personlig, men hver gang jeg har å sperre øynene opp, noe slikt har ikke kom- eller USA for jobb eller videreutdannelse, sagt til meg selv at «nå snur det», har met fra sentralbanken under tidligere rente- men jeg bestemte meg for å skaffe meg jeg tatt feil. Men jeg tror det fortsatt, møter dette året. Sentralbanken vedkjenner at innpass i et språk og en kul- for jeg har aldri opplevd så infl asjonen er lav, men i starten av onsdagens tur som nordmenn fl est ikke sterk optimisme her som pressemelding fremhevet de sin bekymring for kjente så godt til. Jeg valgte akkurat nå. veksten i eiendomspriser og gjeld. Som tidli- Japan fordi landet hadde en gere nevnt i denne spalten kan nettopp gjelds- velutviklet økonomi, og jeg Autoritær ledelse veksten og boligprisveksten være det som får regnet med at det ville gå Arbeidsdagen er ikke bare FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO: sentralbanken til å heve renten. De vil i så fall greit både å få jobb og å fort- lang, den er også preget ikke være alene, også sentralbankene i Australia sette utdannelsen. av hierarkisk og autoritær og Storbritannia har tidligere hevet renten, nett- I 1993 solgte han alt han ledelse. Kjønnsrollene er opp for å hindre boligmarkedene i å løpe løpsk. hadde, og kjøpte enveis fl y- svært markerte. Gifte kvin- Norske husholdninger har i gjennomsnitt økt billett . Det tok ham to år å ner deltar i liten grad i yrkes- sin gjeld med over 10 prosent hvert år siden år beherske språket. Rune Nordgaard er livet, for de lange dagene 2000, den siste statistikken viser at den årlige – Grammatikalsk er Kongsbergs repre- gjør det svært vanskelig å sentant på det meget veksten i husholdningenes gjeld nå ligger på ikke japansk så komplisert, være yrkesaktiv småbarns- viktige japanske 11,5 prosent. En slik kraftig gjeldsvekst kan på så det muntlige gikk greit. mor. At ektemannen skulle bilmarkedet. sikt skape problemer om renten stiger mye. Det er verre med det skrift- avlaste gjennom å være mer For å unngå dette kan sentralbanken forsøke lige. Språket er basert på tegn, og du hjemme, er helt uhørt. å virke preventiv med å heve renten nå, slik at må kunne rundt 4000 for å kunne lese – Men arbeidskulturen er mindre gjeldsveksten reduseres før den totale gjelden en avis. Hvis du ikke leser jevnlig, har hardhendt i bedrifter som ledes av blir faretruende høy. tegnene en tendens til å forsvinne ut av utlendinger, og derfor vil mange av hodet. Du kan lett bli stående fast i en de dyktigste søke seg dit. Det gjelder Sist uke styrket kronekursen tekst selv om du er fl ytende i muntlig. særlig kvinner. Kvinnene kan regne seg kraftig i forbindelse med nokså åpenlys diskriminering i Valuta: med onsdagens rentemøte. Sentralbankens Mange møter det japanske arbeidslivet, men mange pressemelding ble tolket dit hen at renten Ti år og to jobber senere, ble han i 2003 opplever at de blir bedre behandlet av heves i løpet av sommeren, og det vil ha betyd- ansatt i Kongsberg Automotive. Jobb- en vestlig sjef. ning for forskjellen mellom norske og utenland- valget var en kombinasjon av en gam- – Hva kan vi som europeere lære av ske renter. mel interesse for biler, og et ønske om japansk arbeidskultur? I øyeblikket ligger Norges Banks styrings- kontakt med Norge gjennom en norsk – Vi kan lære å være stolte, både av sel- rente lavere enn renten i Sverige, Storbritannia arbeidsgiver. skapet vi arbeider i og av jobben vi gjør. og Euro-området. Det er imidlertid ventet at – En viktig forskjell fra den norske Livslang ansettelse er ikke lenger selv- renten i disse landene blir senket i løpet av de arbeidskulturen, er at japanerne jobber sagt i Japan, men det er fortsatt normen. kommende månedene, og med en renteheving mye lengre dager enn vi er vant til. For Derfor er lojaliteten til arbeidsgiveren her hjemme og rentereduksjoner i utlandet meg går mye av tiden med til kundebe- fremdeles svært sterk, og gjennomtrek- vil Norsk rente kunne bli en av de høyeste i søk. I Japan er det vanlig med personlige ken på arbeidsplassene er liten. Europa. Utenlandske aktører vil da ønske å møter – også på mindre ting som nord- Lojaliteten til de overordnede er et plassere sine midler i norske rentepapirer siden menn vanligvis tar over telefonen. nedarvet kulturtrekk, til tross for at ledel- de gir høyest avkastning, og det vil presse – Er det lett å bomme i mylderet av sesformen kan være nokså autoritær. kronekursen oppover fordi disse aktørene først skrevne og uskrevne sosiale regler? – Samtidig fører respekten for sam- må kjøpe norske kroner før de kan kjøpe nor- – Japanerne godtar at en utlending funnet for eksempel til at man har ske rentepapirer. Valutaspekulanter forsøker så gjør feil, så det er ikke så vanskelig å svært lite voldskriminalitet. Tokyo går å forskuttere dette med å kjøpe norske kroner være innfl ytter. Samtidig liker de ikke å for å være en av de tryggeste storbyene allerede nå. tiltrekke seg oppmerksomhet. Japanere i verden, og jeg føler meg tryggere på strekker seg langt for å unngå konfl ikter gaten her enn jeg gjør hjemme i Ber- og skape diskusjoner, og fremstår som gen, sier Rune Nordgaard. både høfl ige og tålmodige. En bakside I dag er han 38 år, er gift i Japan, og av medaljen er at politiske diskusjoner føler seg svært hjemme i Tokyo. Steinar V. på tv blir forferdelig kjedelige, for det er – Jeg trives godt, og har ingen planer Nordnes ikke engang akseptabelt å være høyrøs- om å fl ytte til Norge med det første, slår www.nordnes.no tet uenig med en politisk motstander. han fast.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 21 Upålitelige personlighetstester Tjener rått på omstillingen i Forsvaret INNEN SOMMEREN skal det – Arbeidsgivere risikerer å FORSVARSMINISTER Krohn Devolds forsett om det har vært altfor lett for private interesser å melke fi nnes en sertifi seringsordning ansette personer som ikke har å redusere antall ansatte med 5000 skjer uten at forsvarsbudsjettet i denne perioden. – Jeg mener for personlighetstester. Det de egenskapene man er ute arbeidsoppgavene reduseres. I stedet har konsulen- det er helt forkastelig å bruke så mange konsulenter, skal skje i regi av Sertifi serings- etter, sier han, og oppfordrer ter løst oppgavene. sier hun. rådet for testbruk i Norge til mer kritisk bruk av tester. Dagbladet presenterer ferske tall som viser at Presstalsmann Geir Anda forsvarer konsulent- (STN). Hvert år tar 200.000 nord- fra 2002 til og med april i år har Forsvaret brukt bruken på bakgrunn av den omfattende nedbeman- Norske arbeidsgivere kaster menn personlighetstester, over 1,42 milliarder kroner til konsulenter. Det reelle ningen og omorganiseringen som Forsvaret har i dag bort penger på en rekke mange i forbindelse med at tallet kan være enda høyere. Før 2004 ble konsulent- gjennomgått. – Det har vært et bevisst valg å ikke meningsløse personlighets- de søker jobb. Flere av testene kontrakter bokført sammen med selve investeringen. stille med egen kompetanse i en sånn overgangs- tester, sier Sverre Nielsen, beskrives av ekspertene som Leder av Forsvarskomiteen, Marit Nybakk, mener periode, sier han til Dagbladet. styreleder i STN, til Dagbladet. upålitelige, skriver avisen. Markant pengesterk trend

FOTO: ESPEN RASMUSSEN/SCANPIX Økt salg av kabrioleter og – De fl este har ikke bruk for Fakta det mange gangene i løpet av et fi rehjulstrekkere forteller at år, men det er påfallende mange ■ det fi nnes en del pengesterke NYBILSALGET som tydeligvis har en bratt kneik JANUAR–APRIL bilkjøpere om dagen. opp til hytta eller et hus. År: 2005 2004 – Hvis folk ikke har bruk for dem, 1 Toyota 5561 6035 hvorfor er de da så populære? 2 AV ANITA MYKLEMYR VW 4482 4790 – Mange av bilene er litt røffe 3 Opel [email protected] 2597 2154 og tøffe og se på. De er litt Jeep- 4 Ford 2237 2378 aktige, og det er praktiske biler. De Svein Ola Hope, redaktør i bil- 5 Peugeot 2235 2706 er kasseformede og rommer mye, magasinet Motor, registrerer en 6 Audi 1978 1577 så du får med deg alt. Men også rekke dreininger i bilmarkedet for 7 Volvo 1644 2171 blant vanlige stasjonsvogner sel- tiden. 8 BMW 1312 942 ges det stadig fl ere med fi rehjuls- 9 tema: – Salget Suzuki 1214 1287 trekk. Dette er en motesak. av kabrioleter 10 Hyundai 1093 995 har for eksem- Totalt : 35 282 36 894 Økt sikkerhet KILDE: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN pel nærmest Det er imidlertid på sikkerhets- Stadig fl ere tar seg råd til en bil i øvre priskategori – og gjerne en kabriolet. BIL eksplodert det fronten det har skjedd aller mest siste året. Det er de siste årene, mener Hope. ikke den biltypen det er mest av i mye, men i dag er også dieselbi- – Stadig fl ere bilmerker ekspe- hetene gir hybriden lov til å kjøre – I en del biler er det nå kolli- Norge, men mange vil nå tydelig- len blitt lynrask og den støyer ikke rimenterer med to typer motorer, i kollektivfeltene, slik el-bilen har sjonsputer på alle plassene, pluss vis kjøre i åpen bil. Dette er gjerne mer enn en bensindrevet bil. I til- for eksempel med kombinasjoner lov til i dag, vil fl ere anskaffe den. under rattet for å ta av for støt mot en nummer-to bil, og sier kanskje legg er dieselmotorer slitesterke av el-drift og bensinmotor. Moto- knærne. noe om at en del kjøpere har en og levedyktige, og forbruker litt rene utfyller hverandre, og virker Firhjulstrekkmote – Har innføringen av EU-kontroll del penger, sier redaktøren. mindre drivstoff enn bensinmo- vekselvis. Det bidrar til at hybrid- – Hva er mest i vinden, de store kraf- for en del år tilbake ført til at vi har toren. bilene har lavt drivstoff-forbruk og tige bilene eller de små, urbane? fått nyere og sikrere biler på veiene? Over til diesel lavt CO2-utslipp. – Veldig mange nordmenn har – Jeg tror ikke EU-kontrollen, En annen trend, som angår Hybridene kommer – Selges det noe særlig av disse forholdsvis god råd. Mange sier som er en relativt begrenset kon- mange fl ere, er overgangen fra Hope tror dieseltrenden vil fort- biltypene i Norge? derfor ja takk, begge deler, og har troll, har hatt så stor betydning. Vi bensin- til dieselbiler. Hope, som sette i årene som kommer, og – Det er særlig Toyota Prius både en liten og en stor bil. Salget hadde en ordning med forhøyet anslår at dieseldrevne biler har økt viser til at diesel står for nærmere som har solgt noe. Det er en bil av fi rehjulstrekkere har økt med vrakpant for noen år siden, men sin andel av nybilsalget med rundt 70 prosent av nybilsalget i land med ytelse og plass som gjør at rundt 25 prosent, og uten at jeg fortsatt har vi en bilpark med rela- 35 prosent, betegner utviklingen som Tyskland og Østerrike. Han den kan brukes som en familie- har sjekket det, vil jeg tro at det tivt høy alder. Årsaken er antagelig som markant. forventer imidlertid også en videre bil. Fortsatt venter imidlertid ikke er noe annet land enn Norge at bilene er så dyre i dette landet, at – Dette skjer fordi dieselbilene utvikling med fl ere nye alternati- importørene på at myndighetene som har en så stor andel fi rehjuls- folk er relativt fl inke til å ta vare på har fått mye bedre motorer enn ver til forbrenningsmotorer i årene skal komme med avgiftslettelser trekkere på veiene. dem. Du skal ikke lenger enn til de hadde før. Myten er at dieselbi- som kommer. Herunder hydro- utover det som allerede er gitt. – Har bilistene bruk for fi rehjuls- Frankrike for å se en bilpark som len er treg å kjøre og at den støyer gendrevne motorer og hybrider. Flere mener at den dagen myndig- trekk? er langt mer bulkete enn her.

i statsråd 23. april. Den åpner hybridbiler (el- og bensinmotor) i måttet gå med på å innføre et slipper ut omtrent 400 gram kollektivfeltet i hele landet for miljøfeltet. realistisk miljøtiltak. CO2 per kilometer. Med batteriel- og hydrogenbiler. Slike biler er «veien mot null- Hybridbiler produseres En buss slipper ut cirka 1000 Det er bare en liten hake ved utslipp», så lenge nullutslippsbi- allerede i hundretusener, men gram CO2 per km. Det må altså Venstre det hele: Det er ingen nevnever- len ikke eksisterer. etterspørselen er så stor at sitte minst ti personer i bussen dig produksjon av batterielbiler Starrfelts fornuftige forslag importørene slåss. Land med for at den skal kunne konkurrere lenger. Hydrogenbiler fi nnes var å stille miljøkrav til de som fl est incentiver prioriteres. De miljømessig med en hybridbil. mot ikke kommersielt tilgjengelig i skal få kjøre i feltet, blant annet er det mange av. Norge har ikke De norske CO2-utslippene, det hele tatt. for CO2-utslipp under 120 gram. utmerket seg her, takket være det som ifølge Norges Kyoto-signa- Prototypene bruker mer Dette ville vært et teknologi- forhenværende miljøpartiet Ven- tur skulle kunne stige bare én miljøet? drivstoff til hydrogenfremstilling nøytralt forslag i motsetning til stre, nå i allianse med SV, og har prosent fra 1992 til 2008–12, enn dagens bensinbiler. Det vil Skogsholms forskrift som forfor- bare fått 100 biler. Svenskene har steget så mye i denne regje- INNLEGG ta ti–tyve år minst før hydrogen- deler to nesten ikke-eksisterende har allerede fått 1200. Flere er på rings to perioder at de nå ligger Av Harald N. Røstvik biler blir allment tilgjengelige, teknologier. Starrfelts idé ville vei dit. 11 prosent over målet og er på vei men ikke nå. Skogsholms miljø- vært et sterkt signal til verdens Hybridbiler eliminerer nesten mot 20 prosent! Det er pinlig, amferdselsminister Torhild bilfelt blir derved et nullbilfelt, hybridbilprodusenter om at alle partikkelutslippene, halverer men det er slett ikke tilfeldig. Skogsholm har et funda- altså et felt for den halvtomme, Norge er et sted hvor vi tenker drivstoffbehovet og CO2- utslip- Det er et skuffende, men direkte, Smentalistisk positivt forhold tunge, forurensende, og støy- miljø. Men slik ble det ikke. For- pene til cirka 100 gram per resultat av regjeringens unn- til kollektivtrafi kk, men også iver ende bussen. slaget falt fordi SV – også et for- kilometer. Biler fl est i dag ligger fallende miljøpolitikk og med etter å slippe såkalte miljøbiler, Hadde Skogsholm fulgt andre henværende miljøparti, så lenge mellom 150 og 250 gram. De Venstre i førersetet på samferd- «nullutslippsbiler» som hun politikeres råd – blant andre det ligger i armene på Heidi 2500 minibussene (børstrakto- kaller det (batteriel- og hydro- Oddbjørg Starrfelts (Ap) inter- Sørensen – støttet Skogsholms rer) som i dag går i Skogsholms genbiler), til i kollektivfeltet. En pellasjon i Stortinget kamp mot Starrfelt. Hadde SV miljøfelt rundt Oslo, fullt lovlig Harald N. Røstvik er sivilarkitekt. ny forskrift så derfor dagens lys 15. mars – hadde hun inkludert støttet Starrfelt ville Skogsholm med en person og matpakke i, Se: www.sunlab.no 22 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Tok med seg islandsk biltrend til Norge FOTO: ANITA MYKLEMYR Örn Thomsen er daglig leder for Arctic Trucks, men egentlig fl yttet den islandske kokken til Norge for å jobbe på hotell og kjøre på ski.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

En ombygd fi rehjulstrekker tar seg bedre frem på dårlige veier, og i ter- renget for øvrig. På Island, hvor det er lov å kjøre i terrenget så lenge det er snø, har denne tema: typen biler vært populære i mange år. Biler med dekk i digre dimensjo- BIL ner er et vanlig syn i hovedgatene i Reykjavik, men islendingene kjø- rer også på isbreer og over viddene med disse bilene. Til tross for at eierne av de norske ombygde bilene er henvist til skrub- bete og bratte veier, eller rett og slett strøken asfalt, har Örn Thomsen, daglig leder av Arctic Trucks i Norge, lykkes med ideen om å ta det islandske terrengbilkonseptet til Norge. I år 2000, som var første fulle driftsår for virksomheten, omsatte Thomsen og verksmester Eirikur I løpet av «bli-ny-prosessen» er bilen blitt heist, og hjulbuen gjort større for å få plass til nye, større og kraftigere dekk. Magnússon, for to millioner kroner. Ved en typisk ombygging løftes bilen på fjæringen. I tillegg settes det blant annet inn nye dempere foran og bak. Nå for tiden er de elleve ansatte, som jobber inn en omsetning på des. Jo mer luft du tar ut av dek- ningen, og ville gjerne diskutere bil. Fords Excursion. En standard, stor rundt 27 millioner kroner. kene, desto mer «fl ater» dekkene På gaten. Og på bilmesser. ombygging koster et sted mellom I 2004 endte de imidlertid opp ut – og desto bedre blir dekkenes – Jeg oppdaget at det var et gan- 75 000 og 150 000 kroner, og skjer med et relativt beskjedent resul- bæreevne på bristeferdig snø. Byg- ske sterkt miljø for fi rehjulstrek- via et samarbeid mellom ombyg- tat på 1,3 millioner kroner i pluss, ges bilene om til det ekstreme, er kere i Norge, men at ingen bygde gerne, importører og forhandlere. etter skatt. Thomsen forklarer at de ifølge Thomsen et alternativ til om biler slik vi gjorde det på Island, Kunden bestiller ombyggingen hos dette henger sammen med inves- beltevogner. Bare mer brukervenn- sier Thomsen, som allerede i 1998 forhandleren, som deretter står for teringene som er gjort i de nye lige og komfortable. begynte å undersøke mulighetene kontakten med Arctic Trucks. De lokalene. I Norge slår imidlertid lover og for å starte ombygging i Norge. har sjelden direkte kontakt med – Vi har vokst fort, nesten for regler fast at det ikke er lov til å kjøre Han kontaktet biltilsynet, vei- sluttkunden. fort, sier Thomsen, som like fullt utenfor vei, og det ligger an til at direktoratet og bilimportører for å – All den tid det ikke er lov til å har begynt å snuse på muligheten håndhevingen av bestemmelsene fi nne ut hva det var mulig å få til, kjøre i terrenget, hvem er det som kjø- for å ekspandere til fl ere land. vil bli strengere enn før. Denne men innså også at han ville trenge per ombygging? En svart fi rehjulstrekker, ribbet uken uttalte miljøvernminister kapital for å starte opp denne typen – Vi har tre kundegrupper: De for alle fi re hjul, er under arbeid. Knut Arild Hareide at kommunene virksomhet i Norge. som har bruk for ombygde biler, Hjulbuen er gjort større for å få har vært for slepphendte med å gi – Jeg tok kontakt med Toyota som hjelpekorps, skogsarbeidere, plass til langt grovere dekk. Karos- dispensasjoner for barmarkskjø- Arctic Trucks på Island. De syntes kraftselskaper og politiet. De som seriet er heist, og en mekaniker job- ring, og varslet om at det vil bli forarbeidet var så spennende at de vil ha en tøff bil som er annerledes ber med bakakslingen. nedsatt en arbeidsgruppe som skal bestemte seg for å kjøpe det, og for enn naboens. Og de som reiser på – Vi modifi serer fi rehjulstrek- utrede hvordan de kan komme pro- å ansette meg. treff og har bilen som livsstil – entu- kere. Bygger dem om etter kundens blemet til livs. siastene, sier Thomsen. behov. Det typiske er at vi løfter Nytte, eller Ombyggerne har selv arrangert bilen tre centimeter på fjæringen, Nyskapende kokk Vårsolen skinner så det blinker i treff for disse entusiastene, og etter og setter inn nye dempere foran og Örn Thomsen fl yttet til Norge i blanke lyktebøyler og annet ekstra- å ha søkt om tillatelse, har de blant bak. Ombyggingen gir bilen bedre 1997. Han var kokk, ville prøve noe utstyr på bilene som står parkert annet fått kjøre i en skibakke. For kjøreegenskaper, både i terrenget nytt, og dro til Geilo for å jobbe på utenfor verkstedet i Drammen. Det å kjøre i virkelig krevende terreng, og på vanlig vei, forklarer Örn hotell og kjøre på ski. Han hadde var her, ikke langt fra bilforhandlere holder det imidlertid ikke med Thomsen. imidlertid skrudd bil sammen med og importører, de to islendingene masse veltebøyler, vinsj, ekstra- faren sin siden han var tenåring, etablerte seg i 1999. På innsiden av lykter og annet utstyr. Du må vite Skodd for snø og tok med seg hobbyen sin, en veggene bygges det i dag om biler hvordan du kjører en slik bil også. Monstrene av noen dekk henger for ombygd fi rehjulstrekker, til Norge. ut fra ombyggingspakker som er Noen nøyer seg imidlertid med øvrig sammen med snøkjøringen: Han oppdaget fort at bilen ble lagt utviklet og skreddersydd til model- asfalt under hjulene – og med et Jo større dekk, desto mer luft kan merke til. Nordmennene var nys- ler som Toyotas Hilux og Land håp om å imponere naboen. Örn Thomsen (bakerst) og Eirikur Magnús- son var de to eneste ansatte da de begynte å montere enorme dekk, veltebøyler og vinsjer på ellers ganske vanlige fi rehjuls- tappes ut uten at dekk og bil ska- gjerrige på den spesielle kjøredo- Cruiser, Suzukis Grand Viatra og trekkere på slutten av nittitallet. Nå teller Artic Trucks i Norge elleve ansatte. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 23 FOTO: ANITA MYKLEMYR Ukjent forbud EN AV FIRE BEDRIFTER de som kan legge fram trover- kjenner ikke til forbudet mot dige planer for hvordan gam- lysarmatur med PCB, skriver melt armatur skal skiftes ut. Aftenposten. De fleste brudd på regel- En kontroll Statens forurens- verket sto mindre, private ningstilsyn har gjennomført bedrifter for. avdekker at forbudet mot å Ifølge SFT finnes det 280 bruke lysarmatur som innehol- tonn av miljøgiften PCB i nor- der miljøgiften PCB, er ukjent ske bygninger og over halv- for en fjerdedel av bedriftene. parten av dette sitter i de små Forbudet ble innført ved nyttår, kondensatorene i gammel lys- med utsettelsesfrist til 2008 for armatur, skriver Aftenposten.

��������������� ����������������������������

����������������������� ��������������� ���������������������������������������������������������� ������������������������ ��������������������������������������������������� �������������������������� ���������������������������������������������������� ���������� ���������������������������������������������������� ���������������������������������������������� ��������������������������������������������������� ����������������������������������������

������������������������� ����������������������� ●�������������������� ●������������������ ●���������������� � ●������������������������� ������������������������������������ ����������������������������� ������������������������������������������������������� �����������������������������������

��������� �������� �������

���������������������� ������������� ��������������������������������������� ��������������������������������������

����������������������������������������������� ��������������������

������������ ��������� ������������������������������������� ����������������������������������������� �������������������������������������������� �������������������������������������������������������� ���������������������������������������������������������������� ���������������������������������� ����������������������������������������������������������� ������������������������������ ����������������������������������������������� ���������������������������������������������� Örn Thomsen (bakerst) og Eirikur Magnús- son var de to eneste ansatte da de begynte å montere enorme dekk, veltebøyler og vinsjer på ellers ganske vanlige firehjuls- trekkere på slutten av nittitallet. Nå teller Artic Trucks i Norge elleve ansatte. 24 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Tok familien med på jobbtur ETIKK & EN AV LEDERNE i Oslo Taxi skulle forsøke å selge taksa- tok familien med seg på tur metre. Også dette ble betalt av til USA for bedriftens regning. arbeidsgiver. Han fi kk utgiftene fakturert Mannen er senere degradert SAMFUNNSANSVAR som «modifi kasjoner på nett- fra sin lederstilling, men job- servere». ber fortsatt i selskapet. Han får Dette skriver VG, som også hard kritikk i en granskingsrap- opplyser at samme person port som Oslo Taxi har fått NYHETER – OVERSIKT – NYTTE hadde kone og barn med seg på utarbeidet, og som VG har sine E-post til redaksjonen: [email protected] to turer til Qatar, hvor Oslo Taxi opplysninger fra. Bygger «hydrogenvei» fra Oslo til Stavanger

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Om tre år skal det være mulig – Det er mange som forsker på Fakta hydrogen, men ikke alle har kom- å kjøre en hydrogendrevet bil met seg fra laboratoriene og ut i ■ HYNOR er et prosjekt som fra Oslo til Stavanger, uten fare terrenget, sier Christopher Kloed, innen utløpet av 2008 skal seksjonssjef ved Hydro New Energy bygge en «hydrogenvei» mel- for å slippe opp for drivstoff og leder i Hynor. Prosjektet er et lom Oslo og Stavanger. Den underveis. Foreløpig mangler samarbeid mellom Norsk Hydro, skal bestå av syv fyllestasjo- Statoil og samt fl ere lokale bedrif- ner, som alle baserer seg på både bilen, drivstoffet og fyl- ter, myndigheter og institusjoner ulike former for produksjon av lestasjonene, men hvis Hynor- langs den opptrukne ruten. Hynor hydrogen. prosjektet utvikler seg etter fi kk en velkommen oppmuntring i planen, vil alt være tilgjenge- forrige uke, da prosjektet ble tildelt lige innen utgangen av 2008. 30 millioner offentlige forsknings- STAVANGER kroner for perioden 2005 til 2007. – På hvilke felter er Norge lengst AV DAG HÅKON HELLEVIK fremme? [email protected] – Vi har lang erfaring i produk- sjon av hydrogen ved elektrolyse, For innen den tid skal Think i Aur- ikke minst her ved Norsk Hydro. skog ha utviklet en elektrisk bil som Dessuten har Institutt for Energi- går på hydrogen, og det skal fi nnes teknikk på Kjeller kommet langt i ikke mindre enn arbeidet med å lagre hydrogen i faste tema: syv fyllestasjoner stoffer, i metaller og i karbon. på ruten Oslo–Sta- Hydrogengass blir fl ytende vanger. Streknin- først ved minus 253 grader celcius, gen er ikke valgt svært nær det absolutte nullpunkt BIL fordi behovet for å på minus 273,15 grader. I ren form drive langkjøring må det derfor oppbevares som gass, med hydrogen ventes å bli spesielt og det arbeides med å gjøre tanker stort akkurat der, men fordi man på 700 bar til standard i fremtidige må starte et sted dersom teknolo- biler. En av dem som arbeider med gien skal kunne prøves ut andre slike drivstofftanker, er Raufoss Christopher Kloed leder Hynor-prosjektet – et samarbeid mellom Norsk Hydro, Statoil og fl ere lokale bedrifter, myndigheter og institusjoner langs den opp- steder enn på forskningsinstitut- Fuel Systems. trukne ruten fra Stavanger til Oslo. HYDROGEN tene. er ikke en energikilde, Hydrogen fra naturgass i stor skala, basert på noe annet enn stå til pynt. Men fl ere av de store bil- men en energibærer. Norsk Hydro er ikke blant de oljesel- naturgass ligger svært mange tiår produsentene har annonsert at de Hydrogen som drivstoff skapene som er redd for å bli utkon- inn i fremtiden. Men naturgass vil lage hydrogenvarianter av noen har den fordelen at den kurrert ved at nye energiformer gjør kombinert med CO2-rensing vil jo av sine modeller, så vi tror dette vil ikke forurenser ved for- sitt inntog på beskostning av fossile i praksis være ren energi, enten den løse seg i løpet av et år eller to. brenning, fordi utslippet brennstoff, forsikrer Kloed. Selska- brukes til elektrisitet og til hydro- består av rent vann. Men pet er engasjert i utviklingen av gen, sier Kloed. Usikre kostnader hydrogen må produseres. Gassen både vindkraft og bølgeenergi. En Litt av problemet med å få til Av de 30 millioner kronene fra kan lages direkte fra fossile ener- annen sak er at dersom hydrogen hydrogenforsøk i full skala, er at de forskningsrådet har Hydro fått 16 gikilder – eller den kan lages av skal få et gjennombrudd i Norge, som skal lage fyllestasjonene venter millioner til å utvikle knutepunktet eksempelvis biogass fra en søppel- vil dette måtte skje med naturgass på hydrogenbilene, og de som lager i Porsgrunn. Etter Hynors planer fylling. Hydrogen kan også lages i som utgangspunkt. bilene venter på stasjonene. skal stasjonen stå ferdig høsten elektrolyse ved hjelp av elektrisitet. – Norsk hydrogenproduksjon – Vi trenger mange fl ere biler Dermed er ikke hydrogen nød- gassutslippene. enn de 20 bilene Think sier de vendigvis så miljøvennlig likevel. Men ny teknologi skal lage de nærmeste årene, for Hvis hydrogenet lages ved hjelp for utskilling og depo- når vi setter opp en fyllestasjon er GRIMSTAD av kull, olje eller naturgass, direkte nering av CO2 vil kunne det ikke meningen at den bare skal eller via elektrisitet, vil resultatet i endre dette. Den dagen dag bli betydelige mengder utslup- man kan fremstille hydro- pet CO2. Det samme skjer selv om gen i stor skala uten utslipp, det lages hydrogen fra «ren» norsk vil hydrogendrevne biler gi en vannkraft. Også da blir det prak- reell miljøgevinst. Hensikten med LYNGDAL tiske resultatet et større forbruk av Hynor-prosjektet er å prøve ut fl ere forurensende kullkraft, fordi Norge måter å produsere hydrogen på, er tilknyttet det internasjonale samt å få erfaringer med drift og strømnettet. Både en hydrogenbil vedlikehold av både bilene og den vanger. Det og en batteridrevet elbil vil bedre nødvendige infrastrukturen. Pro- er biler som vil miljøet lokalt der de er i bruk, men sjektet ser for seg et minimum av være i ordinær drift i ingen av dem vil nødvendigvis fem–seks biler tilknyttet hvert av nærområdet, eid av lokale bidra til å bremse de globale klima- knutepunktene på ruten Oslo–Sta- virksomheter. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 25 Tok familien med på jobbtur Norges første kommersielle hydrogenbil Tror ikke på hydrogen MESTA HAR TATT I BRUK Norges til et hydrogenbilprosjekt, men har ikke BELLONA FÅR KRITIKK fra Lars Krogenæs i Norstart, første kommersielle hydrogendrevne fått støtten fornyet i år. Frederic Hauge den norske foreningen for el-biler. Han har ingen tro på at bil, som et resultat av et samarbeid med kaller dette «oppsiktsvekkende og ufor- fremtidens biler vil gå på hydrogen, og beskylder Bellona Bellona. ståelig». Bellona er kritisk til at Hydro for å underslå de negative sidene ved hydrogen som Bilen bruker hydrogen i en forbren- fi kk en så stor andel av forsknings- drivstoff. ningsmotor, og i følge Mesta er den like midlene til hydrogenprosjektet Hynor Krogenæs sier til Vårt Land at hydrogentilhengerne god å kjøre som en ordinær bil. Forskjel- til sin hydrogenstasjon i Porsgrunn, og fokuserer utelukkende på at hydrogen ikke forurenser, len er at den har det litt tyngre enn andre viser til at Norsk Hydro tidligere har og ikke tar med i regnestykket at en hydrogenbil bruker biler i bratte bakker, skriver Vårt Land. trukket seg ut av to hydrogenprosjekter like mye energi som en vanlig bil med forbrennings- Bellona fi kk i fjor 1,7 millioner kroner som selskapet har vist interesse for. motor. OSLO Bygger «hydrogenvei» fra Oslo til Stavanger DRAMMEN

«Vi trenger hydrogen- drevne biler for at prosjektet skal ha noen NOTODDEN verdi, for når vi setter opp en fyllestasjon er det ikke Både el og hydrogen fra Think meningen at den bare skal FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK stå til pynt.» Think Nordic går med planer om å lage sin første hybridbil basert på kombinert hydrogen- og batteridrift i løpet av året, og i 2006 skal de starte serieproduk- 2006, men fortsatt gjenstår det at sjonen av en fi reseters batteri- Norsk Hydro formelt vedtar å bygge fyllestasjonen. drevet buss. Men det kan bli – Stasjonen vil bli bygget, men lenge til fabrikken i Aurskog den kan bli forsinket dersom vi får igjen begynner å produsere større problemer enn vi trodde med å få tak i nok biler, sier Kloed. ordinære privatbiler. Hva det vil koste en bilist å Vil du ha en Think til eget kjøre på hydrogen er fortsatt i det PORSGRUNN bruk, må du derfor ut på brukt- blå. Som de fl este andre produkter markedet. Har du veldig fl aks, vil hydrogen bli billigere jo større får du kanskje tak i en av de produksjonen og omsetningen blir. 200 bilene som ble returnert til Dessuten er det et spørsmål om Norge fra USA, og som blir solgt av avgifter. I Norge vil et avgiftsfritak Ford. Men hybridbilen som Think på bred front for såkalte nullut- nå planlegger, og som det er menin- Thinks nye buss er ikke stort større enn den velkjente Think City, som Michael slippsbiler bety at disse kjø- gen å lage 20 eksemplarer av i løpet Eimstad her viser frem. Men den blir mye høyere, og skal ruve nesten to meter over asfalten. retøyene kan være nokså av 2006 og 2007, vil ikke komme i rimelige å bruke, selv vanlig salg på en god del år. rekkevidde. Da har du dessuten hverandre. om eksempelvis en – Før det kan skje må det komme muligheten til å fylle tanken på – Den er ikke ment for privat- brenselscellemotor fyllestasjoner slik at folk kan få noen minutter, slik at du slipper å markedet. Den blir markedsført til en bil i dag kos- tanket opp med hydrogen, og det ha bilen stående med plugg i veg- til kunder som trenger en bilpark ter mer enn en skjer ikke med det første, fastslår gen i fl ere timer før du kan kjøre innenfor et begrenset geografi sk ordinær for- markedssjef i Think, Michael Eim- videre, forklarer Eimstad. område, sier Eimstad. brennings- stad. 11 av de 30 millionene som – Bussen vil være ideell på fl y- motor. ser for seg at dersom hydro- Hynor-prosjektet fi kk fra forsk- plasser, på industriområder eller HYNOR gen skal fremstilles i stor Ingen ny oppfi nnelse ningsrådet, skal gå til arbeidet på avgrensede boligområder. I en skala i Norge, er det naturlig å basere seg Hydrogenbiler er ikke noen ny opp- med Think Hydrogen. De 20 kjø- storby kan man for eksempel ha på produksjon fra naturgass. fi nnelse, og forbrenningsmotoren i retøyene skal brukes til å teste ikke en fl åte biler som en gruppe abon- I Utsira kommune har Norsk Hydro i en vanlig bensinbil kan bygges om bare bilteknologien, men også ulik nenter kan kjøre mellom faste par- fl ere år drevet forsøk med lokalt produsert til å gå på hydrogen. En elbil kan hydrogenteknologi som er under keringsplasser, omtrent slik som hydrogen som energikilde for en rekke også gå på hydrogen ved at den får utviklingw. bysyklene fungerer i Oslo i dag. husstander, ut fra den tanken at hydrogen en hydrogendrevet brenselcelle på Det er denne bilen Think plan- er svært godt egnet for isolerte samfunn størrelse med en vanlig pc, som i Think Public legger å leve av de nærmeste årene, langt unna nærmeste konvensjonelle sin tur produserer strøm til moto- Thinks velkjente City-modell ble og det er meningen å lage 750 kraftverk. Da kan både vind, sol, biogass ren. Det Think imidlertid planleg- laget i ett tusen eksemplarer fra eksemplarer i 2006. Blir den en og jordvarme være grunnlaget for energi- ger å være først i verden med, er en 1998 til 2002, men fabrikken har suksess, kan produksjonen raskt produksjonen. bil som både har brenselscelle og ikke laget en eneste serieprodusert oppskaleres. Fabrikken ble i sin en tradisjonell batteripakke. Med bil etter at Ford trakk seg ut tid- tid dimensjonert for å bygge 7500 fulle batterier og full hydrogentank lig i 2003. I 2006 er det derimot kjøretøyer i året. Blir den ikke en skal bilen kunne gå 300 kilometer, meningen å starte produksjonen av suksess, har Think et problem. vil skaffe seg hydrogen på ulik måte. Tre fordelt 50–50 på hver «pakke». Think Public, som fabrikken kal- – Dette skal gå bra. En grunn til KNUTEPUNKTENE steder er det meningen å lage hydrogen – Kombinasjonen er ideell. Å ler en elektrisk buss med fi re seter. at vi satser på større kunder, er at en med elektrolyse. I Oslo skal det gjøres med strøm fra nettet, på Notod- lade batterier med strøm fra nettet Hvis begrepet «buss» i det hele tatt virksomhet som driver en bilfl åte, den med strøm fra et søppelforbrenningsanlegg og i Grimstad med er den mest energieffektive måten kan brukes, så må dette være ver- er mer kostnadsbevisst enn en strøm fra solceller. Norsk Hydro skal sette opp en stasjon i Porsgrunn, å drive en bil på. Til daglig vil du dens minste. Den blir 1,60 meter privatkunde. En elbil er ikke bare som vil bruke overskuddshydrogen fra Hydros egen klorgassproduksjon kunne lade opp hydrogenhybriden bred, 1,95 meter høy og knappe tre utslippsfri, den er også vesentlig på Rafnes. I Drammen er det meningen å lage hydrogen av biogass fra med en stikkontakt som en vanlig meter lang. Bilen er fi rkantet som rimeligere i drift enn en bensinbil søppel, og i Stavanger ønsker Statoil å produsere fra naturgass. Lyngdal elbil. Når du er på langtur derimot, en pappeske, og omtrent så ruvende når du ser økonomien over fl ere år, er det eneste fyllestedet som skal baseres på tilkjørt hydrogen utenfra. gir hydrogentanken en mye større som to gamle Fiat 500 stablet oppå fastslår Michael Eimstad. 26 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected]

FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX

Eiermakt og styrevalg

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Peter Ruzicka, Svein Jacobsen og Stein Erik Hagen, på Orklas bedriftsforsamling i februar. Valgkrangel i Orkla ■ Folketrygdfondet, største eier i Orkla, skal ifølge Dagens Næringsliv ha vært skeptisk til at Stein Erik Hagen er den eneste aksjonæren av størrelse som er representert i Orkla-styret. Ifølge Aftenposten skal Folketrygdfondet også ha vært bekymret for at Hagen gjennom sin tidligere nære medarbeider Peter Ruzicka, Jernia-sjef og styremedlem i Orkla, får større representasjon i styret enn eierposten hans skulle tilsi. Flertallet i valgkomiteen har innstilt Ruzicka til gjenvalg. Folketrygdfondet har gått imot fl ertallets innstilling. Maktkonsentrasjon i NHST ■ Generalforsamlingen i Norges Handels og Sjø- fartstidende (NHST) har vedtatt en vedtektsend- ring som fjerner en FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX stemmerettsbegrens- ning på ti prosent. I innkallingen til generalforsamlingen heter det at stemme- rettsbegrensning ikke er «i tråd med dagens oppfatning om at Styret i Gyldendal forlag stikker hodene sammen under fjorårets generalforsamling. I midten forlagssjef Geir Mork. Storaksjonær Trygve Hegnar ble ikke sluppet inn i kretsen. hver aksje bør ha én stemme. Dessuten er stemmerettsbe- grensninger vanskelig å håndtere i prak- sis», skriver Dagens Styreleder Anette Olsen gikk inn for å fjerne bestemmelsen Næringsliv. Vedtekts- om at ingen kunne stemme endringen innebærer for mer enn ti prosent. mer makt til NHSTs største eiere: Fred. Olsen-sfæren (cirka 34 prosent), Hvor mye skal de ulike eiere bestemme?

Avishuset Dagbladet (snaut 22 prosent) og Erik FOTO: HELGE MIKALSEN/SCANPIX Must-sfæren (snaut 17 prosent). Trygve Hegnar eier 29 prosent videre enn uenigheten mellom Hegnar og majoritetsaksjonær Erik Must. Histo- av aksjene i Gyldendal, men ble rien forteller med all tydelighet hvilket FOTO: ROLF M. AAGAARD/SCANPIX på generalforsamlingen nektet gap som kan oppstå mellom norsk lov- styreplass av aksjonærfl ertallet. verk på den ene siden, og norsk anbefa- ling om eierstyring og selskapsledelse – Dette er i strid med alle etiske (corporate governance) på den andre: Ifølge den norske anbefalingen om regler, men det er ikke noe jeg eierstyring bør styret settes sammen slik kan gjøre noe med. Loven krever at det kan ivareta aksjonærfellesskapets bare fl ertall, sier Hegnar. interesser. Ifølge loven kan imidlertid et fl ertall av aksjonærene bestemme hvem Misforholdet mellom eierskap og delta- som skal sitte i styret. Gapet mellom de to Ingen styreplass til Trygve Hegnar denne gangen heller. gelse i beslutninger er urimelig stort, oppstår når en storaksjonær som Trygve F.v. Erik Must, advokat Arne Didrik Kjørnæs og Kjell Chr. Ulrichsen. mener Hegnar: Hegnar er på kollisjonskurs med aksjo- – Dette er uetisk i den forstand at nærfl ertallet i vurderingen av hvem som Trygve Hegnar mener det er uetisk at han jeg, som eier 29 prosent av Gyldendal, som storaksjonær ikke får styreplass. er best egnet til å forvalte aksjonærfelles- Gyldendal stenger Hegnar ute ikke har noen innfl ytelse i den daglige skapets interesser. ■ Trygve Hegnar er nest største aksjonær i Gylden- virksomheten hvor beslutninger fattes. gene om selskapets videreutvikling og dal ASA med 29 prosent av aksjene, men nektes for Jeg har kun generalforsamlingen, sier investeringer i bygg i 200–300-millio- – Trår feil andre gang styreplass av aksjonærfl ertallet. Finans- Trygve Hegnar, som blant annet har ytret nersklassen tas. Og det er her Hegnar Hegnar rammes direkte av at loven går mennene Erik Must og Kjell Chr. Ulrichsen kontrol- ønske om innsyn i kalkylene bak Gylden- ønsker å delta. foran anbefalt «skikk og bruk», men lerer over halvparten av Gyldendal-aksjene. dals nye bygg på Sehesteds plass i Oslo. Saken om styrevalget i Gyldendal ønsker ikke lovendringer. Det er imidlertid i styret beslutnin- illustrerer en problemstilling som favner – I de fl este land har corporate gover- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 27 Tidligere sjef i Oslo Taxi truet Try reklamebyrå best i Norge ANITA JEBSEN ERICHSEN, tidligere administre- politianmeldelse. Hun vurderer også å skaffe seg rende direktør i Oslo Taxi, sier hun gjentatte ganger alarm. Kjetil Try, kunstnerisk leder i Try reklame- er blitt truet av drosjesjåfører. Som administrerende direktør forsøkte Anita byrå, er stolt over at byrået har blitt kåret Drosjesjåfører har ropt til henne fra bilene. Bedt Jebsen Erichsen å rydde opp i økonomi og ukultur til Norges beste reklamebyrå for tredje år henne passe seg. Ropt: «At du tør å vise deg på i Oslo Taxi. Hun fi kk imidlertid ikke forlenget sitt på rad. Kåringen er basert på en spørreun- gaten». I tillegg kommer anonyme telefonoppring- engasjement. Avgjørelsen, som ble tatt i fjor høst, dersøkelse blant de største annonsørene. ninger og ett tilfelle der hun ble fotfulgt etter en ble begrunnet med en samling påstander om hen- Reklamebyråene har vært vurdert etter kveldstur i Vika. nes person lagt frem for styret, skriver Aftenposten. egenskaper som evnen til originalitet, lang- Jebsen Erichsen forteller i et intervju med Aften- Jebsen Erichsen har forlangt 3,75 millioner kro- siktig merkevarebygging og fremtidsutsik- posten at hun opplever dette som trusler og trakas- ner i erstatning fra Oslo Taxi etter hun måtte slutte. tene for selskapet. Try har blant annet hatt sering, og at hun i samråd med advokat vurderer Saken skal opp i Oslo tingrett i oktober. ansvaret for pizza-valgkampen for Orkla. FOTO: BJØRN BRØYMER/SCANPIX

FOTO: ROLF M. AAGAARD/SCANPIX Flertallet bestemmer Anita Generalforsamlingen velger styret ved fl ertalls- Myklemyr valg. Ifølge loven har minoritetsaksjonærer lite de [email protected] skulle ha sagt. Valgvinnerne bestemmer. Styrevalg reguleres i aksjelovene, og hovedregelen er at generalforsamlingen velger styret. Har selskapet bedriftsforsamling, er det denne som velger styret. – Hvis minoritetsaksjonærer velges inn i styret, uan- sett om det er generalforsamlingen eller bedriftsfor- samlingen som velger, skyldes det at majoritetseierne er villige til å slippe dem inn. I corporate governance- anbefalingen fra Oslo Børs anbefales det at noen av styremedlemmer skal være uavhengige av majoritets- aksjonærene. Dette er ikke rettslig bindende, men til- legges ofte en viss vekt, forklarer Tore Bråthen, profes- sor ved Handelshøyskolen BI og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Både vedtekter og andre aksjonæravtaler kan bidra til å øke minoritetsaksjonærers innfl ytelse. Nye vedtek- ter og endringer av gamle krever imidlertid to tredje- dels fl ertall i generalforsamlingen. – Gjennom vedtek- ter kan en for eksempel opprette fl ere aksjeklas- Anbefaler ser, og vedta at mino- ritetsaksjonæren i én uavhengighet «Styret bør sammen- aksjeklasse får velge settes slik at det kan ett styremedlem, mens ivareta aksjonærfelles- majoritetsaksjonærene skapets interesser, og selskapets behov for i en annen aksjeklasse kompetanse, kapasitet får velge tre styremed- og mangfold. Det bør lemmer. Aksjeklas- tas hensynt til at styret ser er ikke så vanlig i kan fungere godt som et kollegialt organ.» børstnoterte selskaper, men brukes en god del «Styret bør sammen- settes slik at det kan i andre selskaper, sier handle uavhengig av Bråthen. særinteresser. Minst Utgangspunktet for halvparten av de aksjo- Styret i Gyldendal forlag stikker hodene sammen under fjorårets generalforsamling. I midten forlagssjef Geir Mork. Storaksjonær Trygve Hegnar ble ikke sluppet inn i kretsen. nærvalgte medlemmene stemmegivning er at bør være uavhengige hver aksje represente- av selskapets daglige rer en stemme. Stem- ledelse og vesentlige merettsbegrensninger forretningsforbindelser. Minst to av de aksjo- som gjør unntak for nærvalgte medlemmene dette, kan ha tilknyt- bør være uavhengige av ning til aksjeklasser, og selskapets hovedaksje- eiere.» til aksjonærenes person.

KILDE: NORSK ANBEFALING. EIERSTYRING En typisk variant som er OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE Hvor mye skal de ulike eiere bestemme? knyttet til personer, er at ingen får stemme for nance gitt føringer uten å ha noen rettslig at fl ertallet bestemmer. Slik er norsk lov, et styre. mer enn 10 prosent av aksjene i selskapene, slik det har verdi. Det synes jeg er greit. Jeg ønsker svarte Must. – Ville du fått noen reell innfl ytelse? vært i Norsk Handels- og Sjøfartstidende til nå. ikke at alt her i verden skal reguleres. Det I den norske corporate governance- – Ja, men ikke mer enn en åttende- – Unntakene virker på forskjellige måter. Mens eksisterer imidlertid noen allment aksep- anbefalingen heter det at et styre bør ha del, så det hadde vært liten fare for at jeg aksjeklasser brukes for å konsentrere makt til stem- terte regler for corporate governance, som en sammensetning som gjør at det kan hadde overkjørt styret. Jeg har kompe- mesterke aksjer, vil en personvariant med en stem- også Gyldendals styre stort sett vil si seg ivareta selskapets behov for kompetanse, tanse som forlags- og avismann, og den merettsbegrensning ta sikte på å spre makten. enig i. Et viktig prinsipp som går igjen kapasitet og mangfold. Det bør også tas kompetansen bør ikke telle mindre enn – Hvor vanlig er det at minoritetsaksjonærer slipper internasjonalt, og som også har vært sen- hensyn til at styret kan fungere godt som annen kompetanse. Like fullt velger altså til i styrene? tralt i saksutredningen i Norge, er at eiere et kollegialt organ. Gyldendal å la være å ta med den kom- – Det er ikke uvanlig at noen av styremedlemmene skal få bedre eierstyring etter å ha vært petansen. kommer fra minoritetsgrupper, men går man ned skjøvet i bakgrunnen i forhold til ledel- En styrke Med henvisning til kravet om 40 pro- til små selskaper, er det annerledes, sier jussprofes- sen. Det må være en balanse mellom et Hegnar ble ikke tatt imot med åpne sent kvinnerepresentasjon, har Must soren, som ser for seg at eventuelle de nye reglene om fi nansielt ansvar og retten til å ha menin- armer da han kjøpte seg opp i Gyldendal ved en tidligere trefning uttalt at han kjønnsrepresentasjon i styrene kan føre til at vedtekts- ger og styre, og det er her Gyldendal trår i 2003, men mener at han ikke ville vært kunne være villig til å gi Hegnar en sty- og aksjonæravtaler får mindre betydning. feil, mener Hegnar. noe hinder for godt styrearbeid. replass hvis han lot seg representere av en – Det blir vanskeligere å utforme vedtekter og aksjo- – Ville dere klart å «fungere godt som et kvinne. Hegnar avviste tilbudet. næravtaler om representasjon. Hva hvis det hadde Med loven i hånd kollegialt organ» med deg i styret? – Står du fortsatt fast på at du ikke vil la eksistert en avtale mellom Hegnar og majoritetsaksjo- Gyldendal viser på sin side til at de hand- – Hvorfor skulle vi ikke det? Det er en deg representere av en kvinne? nærene i Gyldendal om hvor mange styremedlemmer ler med loven i hånd. Etter generalfor- styrke for et styre at styremedlemmene – Selvfølgelig. Er jeg eier, så er jeg eier. hver av dem skulle velge, hvem av dem skulle da velge samlingen spurte Dagsavisen majoritets- har forskjellige oppfatninger. Anbefalin- Kjønn skal ikke være avgjørende for om kvinnen på sin kvote? eier Erik Must om ikke Hegnar har et gen kan ikke tolkes i den retning at man jeg skal kunne utøve mitt eierskap eller NESTE SIDE: poeng i at det er uetisk å holde selskapets skal være enige om alt. At man har for- ikke. Must må nesten ha vært i koma nest største eier ute fra styret. skjellige meninger og holdninger, betyr da han foreslo noe sånt, menet Trygve – Jeg har ikke annen kommentar enn ikke at man ikke kan jobbe sammen i Hegnar. Må ta hensyn til eierstrukturen 28 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Seminar og bok om å være ny som leder Frode Haaland og Frode Dale i denne vanskelige overgangen. På randen av ledelse er den før- ■ Å bli leder for første gang På randen av ledelse Forfatterne gir i denne boken en ste norske boken om førstegangs- ■ Fra arbeidstaker til arbeidsgiver En veiviser i førstegangsledelse Gyldendal oversiktlig og praktisk innføring ledelse. Boken bygger på resultater ■ Å lære å lede mennesker – til beste både for den nye lede- fra nyere ledelsesforskning, og er ■ Frykten for å mislykkes ■ Det å bli leder for første ren og virksomheten den nye en veiviser i oppgavene og utford- ■ Hvordan letter overgangen og gang er en kritisk, utfordrende lederen er en avgjørende del av. ringene en førstegangsleder står tilrettelegge for læring og avgjørende beslutning for Å gå fra å være fagperson til å bli overfor. Den viser hvordan over- 45 personer deltok denne uken mange. De fl este opplever leder er et spørsmål om å mestre en gangen fra å være fagperson til å bli på et seminar med de to forfat- imidlertid at de får liten støtte ny rolle, overta en lederstilling etter leder kan forberedes og forbedres. terne. Seminaret ble arrangert en forgjenger, og å utvikle din Boken tar blant annet opp disse Gyldendal akademisk i samarbeid N Y E B Ø K E R identitet som leder. temaene: med Ukeavisen Ledelse.

Eiermakt og styrevalg – Må ta hensyn til eierstruktur

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX – Det er en grunn til at eiere er inne i selskaper. De har interesser i selskapet, og skal ha påvirk- – Skal ning på hvordan et styre settes sammen, mener Ingvild Myhre, representere administrerende direktør i ID alle eiere Gruppen og styremedlem i Folke- – Både valgkomiteen og trygdfondet, Hydro, Telecompu- styresammensetningen ting og Simrad Optronics. bør speile eierinteres- sene, men samtidig skal – Om eierne representerer seg selv de som sitter i styret ha eller velger inn andre som er kompe- integritet overfor – og tente til å forvalte eiernes interesser, være styrerepresentan- er et annet spørsmål. Det er ingen ter for – alle eiere, sier automatikk i at den som sitter med ØYVIND THORSBY, eierposten, selv sitter i styret. Kom- partner i revisjonssel- petansen i styret bør representere det skapet PriceWaterhou- som er viktig for selskapet, men her seCoopers og corporate er ikke selskapene alltid like fl inke. governance-ekspert. Sammensetning av det beste styret – I moderne corpo- ut fra kompetanse og erfaring, kan rate governance er det komme i konfl ikt med et styre som ikke bare eiernes interes- skal refl ektere eierstrukturen. ser det skal tas hensyn – Hva er god skikk og bruk for mino- til, også andre interes- ritetseieres påvirkning på styresammen- senter og samfunnets setningen? interesser skal ivaretas. I – Vi har et demokratisk regelverk en teoretisk og ideell ver- med generalforsamling, bedrifts- den oppfattes det som forsamling og valgkomiteer, og alle farlig hvis noen har sitt eiere må bruke de kanaler og virke- mandat hundre prosent midler som fi nnes for å fremme seg bundet til en eier. selv og sine interesser. Som regel kan I praksis er det imid- imidlertid ikke alle være representert lertid eiermakten som i et styre, og det beste er å velge inn rår, men Thorsby påpe- representanter som kan representere ker at det både i nasjo- både minoritetseiere og store eiere. nale og internasjonale Et styre skal til enhver tid gjøre det koder gjøres et poeng som er best både for bedriften og for av at et en viss andel av eierne. Hva som skal til for å få frem styremedlemmene bør spennet i eierstrukturen, vil variere være uavhengige, blant fra selskap til selskap. annet i forhold til store – Er det holdbart med et system der eiere. lovverket sier at fl ertallet bestemmer sty- – Jeg vil tro at Gyl- resammensetning, mens anbefalingen dendal vil måtte gjøre sier at et styre skal sammensettes slik seg noen refl eksjoner at det kan ivareta aksjonærfellesskapets hvis de skal se på det interesser? som rører seg av koder – Vanligvis ivaretar styret alle eier- og anbefalinger på dette interesser, men det er når konfl ik- området. Ifølge kodene ter oppstår at problemene kommer. skal styret være bredt Jeg kan imidlertid ikke se hvor man sammensatt, ta hensyn eventuelt skulle justere i lovverket til antall aksjonærer og slik at man ivaretar demokratisk rett- ha representanter med ferdighet, samtidig som man tar med en viss uavhengighet. seg litt mer av den etiske tekningen rundt dette, sier Ingvild Myhre. – Det er ingen automatikk i at den som sitter med eierposten, selv sitter i styret, mener Ingvild Myhre. skal i teorien ikke representere seg selv, men på teori og praksis, og at enkelte går inn i et FORRIGE SIDE: – Bedriften viktigere enn eierne alle aksjonærer, uavhengig av enkeltaksjonæ- styre fordi de vil forsvare sine egne interes- Styreekspert MORTEN HUSE ved Handels- rer. Det som er best for bedriften, er imid- ser. Flertallet høyskolen BI mener styrevalg er et spørsmål lertid ofte IKKE det samme som det som er Konfl ikter i styret kan virke positivt eller om verdiskaping: best for eierne. negativt inn på styrearbeidet, alt avhengig av bestemmer – Alle styremedlemmer har et ansvar for I teorien skal det altså tenkes helhetlig. typen konfl ikter som oppstår, understreker å ivareta bedriftens beste. Styremedlemmer Huse ser imidlertid at det kan være forskjell Morten Huse. ��������������������������������������������������������������������������������������������� �� Flere tenker grenseløst – Italia er den nye kursdestinasjonen ����������������������������������������������������� �������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������ ���������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������� �����������������������

������������������������ ������������������������������������������� ������������������������������������������ ������������������������������������������� ���������������������������������������� ����������������������������������������� ������������������������������������������� ������ ���������������������������������������� ��������������������������������������� ����������������������� ������������������������������������������ ��������������������������������������� ������������������������������������������ ������������������������������������������� �������������������������������������������� ��������������������������������������������� ������������������������������������������ ���������������������������������������� ��������������������������������������������� ���������������������������������������� ���������������������������������������� ��������������������������������������� ��������������������������������������������� �������������������������������������� ���������������������������������������� ����������������������������������������� ������������������������������ ������������������������������������������� ������������������������������������������ ����������������������� �������������������������������������� ���������������������������������������� ������������������������������������ ������������������������������������������ �������������������������������������������� ��������������������������������������� �������������������������������������� ������������������������������������� ����������������������������������������� Forslag til kursmeny ��������������������������������������� �������� ���� ������������� ������������������������������������������� ������������ ������������������ ����������� ��������������������� ����������������� ������������������� ��������������� ������������������������������������ ��������������������������������� ��������������������������������� Lærerike tematurer ��������������������������������� ������������������������������������� �������������������� ������������������������������������� ���������������������������������������������������� ����������������������� �������������������������������������������������� ������� ����� �������� �������������������������������������������������������� ������������ ��������������������������������� ������������ ������������ �������������������������������� ����������������������������������� ���������������������������������������� ������������������������������������� �������������������������������� ��������������������������������� ����������� ������������������������������������ �������������������������������������� �������������������������������� ��������������������������������������� ����������������������������������������� ����������������������������������� �������� ����������������������������� ������������������������������������������ ������������������������������ ������������� ���������������������������������������� ����������������������������������� ������������������������������������ ���������������� ������������������������������� ������������������� �������������� ������������ �������� ������������������������������������ ������������������ �������������� Et godt eksempel ��������������������� ������������������������ ��������������������������������������� ���������������������������������������������������������� ���������������������������������������� ������������������������������������ ���������������������������������� �������������������������������������� ����������������������������������������������������������� ������������������������� ����������������������� ���������������������������������������������������������� ��������������������������� ��������������������������� �������������������������� ��������������� ����������������������� ��������������������������������������������� ������������������ ���������������������� ����������������������������������������� �������������� ���������������� ����������������������������������������� ��������������� ���������������� ���������������������������������������������� ���������������� ������������������� ������������������������������������������ ���������������� ��������������������������������������� �������������������������������������� ��������������������� 30 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Forhandlinger — en innføring Årsrapportguiden Ole I. Iversen Forhandlinger dreier seg om å forstå andre Oddbjørn Grøtta Gyldendal mennesker og deres synspunkter, samtidig Økonomisk rapport AS ■ Forhandlinger er ikke først og fremst som man må forsøke å få de andre til å forstå ■ Årsrapportguiden er en en måte å løse konfl ikter og krise på. For- hvorfor sitt forslag til løsning er det beste. praktisk veiledning om hvordan handlinger er en måte å samarbeide på, Boken er en innføringsbok i forhand- du lager årsrapporter. og å fi nne gode og varige løsninger som lingsteknikk, og den vektlegger forståelsen Stadig fl ere bedrifter og kan tilfredsstille alle berørte parter. av prosessene fram til resultat. Gjennom offentlige virksomheter innser Forhandlinger gjennomføres både i en rekke praktiske eksempler viser forfat- at årsrapporten er et nyt- formelle møter og i uformelle situasjoner. teren hvilke metoder og virkemidler som kan tig verktøy for profi lering og benyttes i forhandlinger, både i arbeidslivet kontakt med målgruppene. N Y E B Ø K E R og i allmenne situasjoner. Med enkle hjelpemidler kan Slik takler du De Misfornøyde Alt er galt, og alt er noen På norsk har boken vært kjent anklagene strømte like fort utover løshet, kombinert med moralisme sjelden blir tatt under tittelen 7 måter å takle vanske- bordet som den hvite væsken. «Det og perfeksjonisme, som skaper en på alvor. Ledere andres skyld. Særlig din. lige mennesker på (1990). Den ble var din skyld!» Hvem vet? Misfornøyd væremåte. og andre viker Velkommen til de Misfornøyde. raskt utsolgt. Selv om de som klager hele tiden unna, svarer unn- Informasjonssjef i Cappelen På jakt etter skyld virkelig kan oppleves som styrende, vikende, rygger. AV MARIT RASTEN Fakta, Anne Østgaard, forteller at Tilsynelatende er det problemet hevder Bramson at grunnen til Eller de bekla- [email protected] da forlaget startet serien Jobb for som fyller hele den Misfornøydes deres misnøye er at de mener at de ger, og gir dem livet, og så behovet for en bok om synsfelt. Men det er bare tilsyne- har liten styring over tilværelsen. rett og dermed Fordi du bråsnudde, skvalpet kaffen vanskelige kolleger, var det ikke latende. For hadde det virkelig vært I deres væren her på jorden er de bekrefter de hele nesten ut av koppen. Du kom der nødvendig å gå over bekken etter problemet som opptok vedkom- prisgitt alle andre. Alt som skjer maktesløshe- med lunsjbrettet dit. Hodet var fullt vann. Bramsons mende, hadde han eller ikke skjer med dem, kommer ten: De er jo ikke av tanker og kroppen lengtet etter en manus var fortsatt eller hun også vært av noe andre gjør eller ikke gjør. Det bedre enn meg. Og da kan halvtimes avbrekk, påfyll og samvær. like aktuelt. Bokens «Når vedkommende genuint opptatt av som går godt, og det som går dårlig. den Misfornøyde fortsette Da oppdaget du at han, den Misfor- oversetter, Carl Rie- å fi nne løsningen. Selv har de ingen påvirkning. Der- å si «Hva var det jeg sa?» Det nøyde, allerede satt der. Men denne ber-Mohn, reviderte ikke føler seg helt Men slik er det ikke, for er det faktisk logikk i at de Mis- gir en form for tilfredsstillelse. dagen orket du bare ikke … den og nylig kom ovenpå, skal ingen og slik kan Misfor- fornøyde tenker at hvis noe skal bli Men konstruktivt er det ikke, den ut under tittelen nøyde skilles fra bedre, så må det være noen andre verken for den Misfornøyde selv, Alle friske, voksne arbeidstakere Slik takler du vanske- andre få lov til det reelle klagere. Det er som sørger for det. Ikke de selv. eller for virksomheten. ønsker å bidra til at virksomheten lige kolleger. heller.» ikke løsningen den de arbeider for, skal klare seg stadig Misfornøyde er på Aldri deres ansvar Opptre bevisst! bedre. Også de som stadig uttryk- – Du er jakt etter, men den Men helt tause og stille kan de jo Første bud for å takle Misfornøyde, ker sin misnøye. Gjerne høylytt, ikke noe bedre selv! som har skylden for det som ikke ikke sitte å se på. Om ikke annet, er at du som leder innser at de kre- og uten stopp. Det er bare noe med I den brå manøveren klarte du å redde fungerer. Og alt man trener iherdig kan de si ifra. For om de er prisgitt ver at du opptrer uhyre bevisst måten de gjør det på. Den kan sette kaffekoppen, men du klarte ikke helt å på, blir man god til. Derfor blir den alle andre, er de jo ikke dumme overfor dem, og gjerne følger noen hver ut av spill. redde ditt høyst fortjente avbrekk. Du Misfornøyde etter hvert ekspert i å heller, de vet jo hvordan ting burde Bramsons syv råd. Det er ikke Og så opererer de bare på den merket så altfor godt hva du nettopp få andre til å føle at de kommer til være! Og informasjon har de som bare til din egen, men også ene banehalvdelen. Blant proble- hadde unngått. Selv om du de facto kort. Ledere og kolleger blir kjørt regel nok av. Men eget ansvar? Nei, deres fordel, for den ekte til- mene, aldri blant løsningene. ble spart, seg virkningen likevel inno- til veggs, blir utmattet og oppgitte. det faller dem ikke inn. Den Mis- fredsstillelsen ligger i virkelig De Misfornøyde har en tendens ver deg som en uendelig tappende, Derfor fortjener de Misfornøyde sin fornøyde kan ikke påvirke det som å bidra. Og den er lik for alle. til å fi nnes i de fl este organisasjoner. utmattende følelse. Uten å ha kommet plassbetegnelse som vanskelige kol- er galt, bare sørge for at det blir De kan operere alene, eller i større direkte til orde, var den Misfornøyde leger, sammen med Stridsvognen, påpekt. fellesskap, uansett kan de være en i stand til å påvirke deg. Og det fordi Bulldoseren eller Bomben, Nei- utfordring for enhver leder, selv om du så altfor godt visste at klagingen mennesket, den Ubesluttsomme Sjelden tatt på alvor de ikke gjør noe galt. De bare kla- samtidig er en anklage: Den sørgelige eller den Overelskverdige. Men det virkelig sørgelige, sett fra ger. Klager og klager. situasjonen som den Misfornøyde så den Misfornøydes side, er utrettelig utbroderer, er nemlig ikke Forstå mekanismene det faktum at kla- Et mønster hans ansvar – men ditt! Du, lederen, Om du én gang bråsnudde så kaf- gingen Den amerikanske psykologen er sannelig ikke fullkommen, og det fen nesten skvatt, er det ingen gun- Robert M. Bramson tok denne grup- må du tåle å høre, ja, faktisk er du stig løsning på sikt. Ifølge Robert pen med i sitt utvalg av syv negative slett ikke noe bedre du, enn det den Bramson fi nnes det mer fruktbare væremåter som han samlet i boken Misfornøyde selv føler seg! strategier. Men for å utnytte Coping with Diffi cult People, en bok dem, gjelder det først å få han skrev på 1980-tallet, og som ble Slik forklarer psykologen Bramson en forståelse for de meka- en verdensuksess. Bakgrunnen var tankegangen bak denne væremå- nismene som ligger bak fi re års feltstudier, der hundrevis av ten. Den kommer av at når vedkom- denne typen atferd, og folk hadde fortalt ham om de vanske- mende ikke føler seg helt ovenpå, utnytte den. ligste menneskene de hadde truffet i skal ingen andre få lov til det heller. Det er viktig å for- livet. Ut fra dette materialet utkrys- Og kanskje har den sin rot i barn- stå at det er følel- talliserte det seg et mønster. dommens veltede melkeglass, der sen av maktes- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 31 Årsrapportguiden Elektronisk forretningsdrift Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker også små og mellomstore bedrifter Petter Gottschalk Boken gir en innføring i de forretningsprosesser til systeminfra- utarbeide informative årsrapporter. Fagbokforlaget begrepene, modellene og syste- struktur og infrastrukturtjenester. I Årsrapportguiden fi nner du: ■ Denne boken viser hvilke mene som er nødvendige for å Petter Gottschalk er professor – Veiledning for prosjektledere og muligheter e-forretning gir for å planlegge, kommunisere og imple- i IT-ledelse ved Handelshøyskolen redaktører tilpasse bedriften til og utnytte mentere en bedrifts fremtid i en BI. Han er siviløkonom fra Tysk- – Sjekklister og fremdriftsplaner den digitale økonomien. Den digital økonomi. land, med mastergrad fra USA Boken har mer enn 200 sider med infor- viser hvordan elektronisk forret- Med basis i forskning og praksis og doktorgrad fra Storbritannia. masjon, og forfatteren sier boken dekker ningsdrift omfatter alle former gjennomgår forfatteren hvordan Han har publisert sin forskning i hele prosessen fra A–Å, reduserer de for kommersielle transaksjoner man arbeider med elektronisk internasjonale fagtidsskrifter. Gott- totale kostnadene og tidsforbruket, og og forretningsvirksomhet over forretningsdrift, fra konkurranse- schalk har hatt ledende stillinger i minsker stresset på egne medarbeidere. elektroniske nett. strategi, via forretningsmodeller og norsk næringsliv.

LEDERVERKTØY Syv tiltak mot De Misfornøyde Lytt aktivt til deres klager selv om du føler deg 1 skyldig eller utålmodig. Bekreft det de sier ved å gjengi med dine 2 egne ord det du mener å ha hørt dem si, beskriv også gjerne de følelser du mener de har gitt uttrykk for, og kontroller så om du har forstått dem riktig ved å spørre dem om det. Ikke si deg enig i det de har sagt eller 3 beklag noe som helst. Bare vis at du har forstått det de har sagt uten at du personlig har tatt noe standpunkt til det, selv om du kanskje kan se at det de sier, kan være sant. Ingen vurdering, bare gjengivelse. Unngå den onde sirkelen med anklage 4 – forsvar – ny anklage og så videre. Konstater fakta etter at du har 5 undersøkt deres påstander, men ikke gi dine meninger til kjenne. Ikke vurder, bare konstater. Prøv så fort du kan å gå over til å løse proble- 6 mene ved å stille detaljerte og helt spesifi kke spørsmål som gir informasjon og fakta om saken. Be den Misfornøyde om å fi nne helt konkret informasjon på avgrensede områder, be om å få klager skriftlig og med så mye konkret informasjon som mulig på hvert punkt. Men ta klagene alvorlig og be om forslag til løsninger som kan diskuteres. Hvis alt annet slår feil, begynn hver setning 7 med spørsmålet: «Hva ønsker du å få ut av dette?» eller «Hva håper du vi skal oppnå med dette?». Konsentrer deg om målet, og be den Mis fornøyde om praktisk hjelp til å nå det. Fra boken Slik takler du vanskelige kolleger. Gjengitt med tillatelse fra forlaget. FOTO: AMANDAFOTO: ROHDE/ISTOCKPHOTO.COM 32 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Juristene Kari Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er �������������� gratis. Kari Aase Cathrine Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Løne Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen aase.cathrine. E-post: [email protected] @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT ha en saklig grunn for å forskjells- Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Permittering behandle to arbeidstakere som tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 tilsynelatende er i samme posisjon. [email protected] ut over 26 uker Hvis bedriften har hatt en konkur- Sandvika: Espen Rønningen KVALITET OG ENGASJEMENT PØRSMÅL tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 S : Vi er ved vår bedrift ranseklausul i sin standard anset- www.bd.no [email protected] trolig nødt til å permittere enkelte telsesavtale nærmest «av gammel ansatte fra midten av juni. Jeg har vane», men uten å håndheve den forstått det slik at det er gitt dispensa- noen gang, vil det nok kunne stilles sjon til å kunne permittere i inntil 42 relativt strenge krav til den situasjon uker i løpet av et halvt år, frem til hvor arbeidsgiver så ønsker å benytte 1. juli 2005. Hva skjer når permittering denne. Det er faktisk en ganske vanlig foretas i midten av juni? Vil 26-ukers- situasjon at arbeidsgiver foretar en ��������������� regelen eller 42-ukersregelen gjelde konkret vurdering av om det er fore- etter at dispensasjonen er utløpt? ligger et tilstrekkelig behov til å gjøre konkurranseklausulen gjeldende når

�������������� SVAR: Etter permitteringslønnsloven situasjonen blir aktuell. Det er ofte § 3 er permitteringsperioden begren- vanskelig å vite mye om sitt konkrete, set til 26 uker i løpet av en 18 måne- fremtidige behov når en person ���������������������������������������������������� ders periode. Ved utløpet av denne ansettes, og det er derfor riktig og ��������������������������������������������� �������������� perioden inntrer arbeidsgivers lønns- anbefalelsesverdig at dette vurderes plikt for den resterende permitterings- konkret når det er aktuelt. Derfor skjer tiden. Departementet har imidlertid det fra tid til annen at arbeidsgivere i forskrift fastsatt at arbeidsgiver har fi nner at de helt eller delvis kan frafalle �������������������������������������������������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������������������������������������������������� rett til å permittere utover denne 26- konkurranseklausulen i det enkelte �������������������������������������������������������������������������������������������� ukers�begrensningen, dog ikke utover tilfelle. Når det så kommer et tilfelle 42 uker, i en 18 måneders periode hvor arbeidstaker går til hovedkonkur- før lønnsplikten gjeninntrer. Denne renten og skal arbeide i det samme ������������������������������������������ forskriften gjelder frem til 1. juli 2005. markedssegment – og kundene – kan Når dere, etter det vi forstår, det være gode grunner for å gjøre kon- ønsker å gjøre permittering gjeldende kurranseklausulen gjeldende i akkurat fra midten av juni, oppstår spørs- det tilfellet. I så fall kan arbeidstaker målet om det er en regel om 26 eller ikke bli hørt med at dette er en usaklig ����� ������������������������������������������������������� ���������������������������������� ���������� ���������������������������������������������������������������� ���������������������� ����������� 42 ukers permitteringsperiode som forskjellsbehandling som forhindrer ������������������������������������������������ ���������������������� ����������� ������� �������������������������������������������������������������������� ����������� gjelder når permitteringen strekker dette. ����������������� seg utover 1. juli, da forskriften ikke lenger gjelder. Dersom ikke annet blir bestemt, vil hovedregelen om 26 ukers permitteringsperiode med Feriepenger dagpenger igjen tre i kraft fra 1. juli ������������������������� 2005. Dette innebærer at det vil gjelde på sluttvederlag? en 26-ukersregel i forhold til arbeids- SPØRSMÅL: For en tid tilbake aksep- ����������������������� takere som pr 1. juli 2005 er permit- terte jeg en sluttavtale fremfor mulig tert. Tilsvarende vil arbeidsgivers oppsigelse fra min arbeidsgiver. Jeg lønnsplikt gjeninntre etter til sammen ble fritatt for arbeidsplikt i oppsigel- 26 ukers permittering, selv om selve sestiden, og fi kk deretter seks måne- permitteringen skjedde mens for- ders etterlønn. Nå viser det seg at jeg ���������������������������������������������������������� skriftens bestemmelse om 42 ukers ikke får feriepenger for verken lønn i �������������������������������������������������������������������������������������������������� permittering med rett til dagpenger oppsigelsestid eller etterlønnen, har �������������� gjaldt. jeg virkelig ikke krav på dette?

���������������������������������������������������������������������������� SVAR: Ferieloven gir arbeidstakere ������������������������������������������������������������������������������ ���������������������������������������������������������������������������� rett til feriepenger på lønnsvederlag Konkurranse- «for arbeid». I dette ligger en forut- ����������� setning om at retten til feriepenger klausul kun gjelder dersom du faktisk har ytt � �������������������������������������������������������������������� SPØRSMÅL: Vi har en konkurran- arbeid for lønnsvederlaget. Når du ���������������������������������� seklausul i vår standard ansettelses- fritas for arbeidsplikt, er ikke lenger � �������������������������������������������������������������� avtale som forbyr arbeidstakerne å lønnen vederlag for arbeid, og du har �������� ta ansettelse eller yte tjenester til en heller ikke krav på feriepenger med � �������������� konkurrent før det har gått 6 måneder mindre dette er spesielt avtalt. Det er fra fratreden. En av våre ansatte har for øvrig ganske alminnelig å avtale

���������������������� ���������������������������������������������� akseptert et jobbtilbud fra vår hoved- at arbeidstaker, på tross av fritak for ���������������� ��������������������������������������������������������������������� konkurrent, hvor han skal arbeide arbeidsplikt, opptjener feriepenger med tilsvarende produkter og i det i oppsigelsestiden, men ikke i de samme markedet som han i dag gjør påfølgende måneder hvor det gis for oss. Han hevder imidlertid at han etterlønn. Er ikke dette avtalt, har ikke behøver å respektere konkurran- imidlertid arbeidsgiveren rett til ikke å seklausulen, fordi vi ikke har gjort den gi slik ytelse. gjeldende overfor 2–3 andre som har ��������������������� sluttet de siste årene. Er dette riktig? ��������������������������������� SVAR: Det er i og for seg riktig at likebehandling er et viktig prinsipp i norsk arbeidsrett. Du skal derfor

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 33

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Lederen som «store far» «Det kan virke som om forankring for sin samfunnsrolle to steder: Gjennom det moderne det er noe grunnleggende «partssamarbeidet» med fagfor- antikvinnelig med det å søke eningene og gjennom en fornyelse makt», skriver Rolf Utgård. av føydalherrerollen. Siden føydalherrerollen frem- I artikkelen «Hvem skal eie deles står sterkt som lederrolle, lederne?» i Samtiden registrerer tror Utgård at det kan ta lang tid, mangeårig fagforeningsleder i og kreve mye strev, før kvinnene Kværner, Rolf Utgård, at lederens og samfunnet får skapt seg et «store far»-rolle har skapt mange alternativ til denne rollen: problemer for kvinner som vil «Det kan virke som om det er Stein Erik Hagen (t.v.) har skrevet brev til Roar Flåthen, hvor han mener at Flåthen og andre debattanter er ute skape seg en lederrolle. noe grunnleggende antikvinne- etter å mistenkeliggjøre både ham selv og andre private investorer. Hagen akter å følge opp brevet med et møte. Utgård viser til en «farsrolle» lig med det å søke makt. Mange som har røtter tilbake i føydalher- kvinner har betydelig makt, men renes tid: Føydalherren var rikt ønsker ikke på samme måte som utstyr med roller. I den store pater menn å stå fram med denne mak- Hagen vil møte LO familias-rollen trådte eieren og ten, angivelig fordi kapitalismen lederen fram med en både religiøs ikke har klart å frambringe en Orklas storaksjonær Stein reiste også spørsmål om hvor- for egen langsiktighet ved å vise og familiær begrunnelse og autori- sympatisk lederrolle og dermed vidt Hagen var positiv til å slakte til langsiktige engasjementer, tet. I tillegg kom roller som «aristo- kommer man ikke utenom ‘store Erik Hagen tilbakeviser Orkla. Hagen har nå sendt svar blant annet i Steen & Strøm og kraten» – som var bindeleddet til far’-rollen, og hvem vil ha den?», anklager fra LOs nestleder til Flåthen i brevs form, skriver dagligvarekonsernet han bygget kongehuset, «forvalteren», «kultur- skriver Utgård. Roar Flåthen om at han er Aftenposten. opp. Når det gjelder påstanden bæreren», «tradisjonsbæreren», Hans konklusjon er at det vik- I brevet skriver Hagen at inn- om slakt, skriver han som føl- «oppdrageren» og «velgjøreren». tigste kanskje blir hvem som skal kortsiktig og kan være interes- legget føyer seg inn i en «tilsyne- ger: «… den eneste type slakt jeg Utgård skriver at kapitalismen eie lederne, for eierne står nær- sert i å slakte selskapet. latende orkestrert rekke av kro- er positiv til er i forbindelse med svekket overklassens samfunns- mest til å prege lederrollen, enten nikker, innlegg og taler, som har elgjakt!» messige rolle, og skapte en leder- og det er de rike, myndighetene eller LOs nestleder, Roar Flåthen, som hovedhensikt å mistenkelig- Hagen er imidlertid ikke fer- eieridentitetskrise. Når det gjelder folk flest. benyttet tidligere i uken et leser- gjøre undertegnede spesielt og dig med denne saken. Han vil dagens ledere, mener han å regis- Kilde: «Hvem skal eie lederne?», innlegg i Aftenposten til å så tvil private investorer generelt.» følge opp brevet gjennom et møte trere at dagens ledere velger søke å Rolf Utgård, Samtiden nr. 2 2005 om Hagens langsiktighet, og Hagen argumenterer i brevet med LO-nestlederen. 34 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE BI på internasjonal Topp 50-liste HANDELSHØYSKOLEN BI rykker inn Financial Times har studert både utdan- Nettverk er viktigst for å få jobb på Financial Times’ oversikt over verdens ningsprogrammenes innhold, og gjennomført Aetat har gjennomført en under- arbeidsdirektør Inger Johanne 50 ledende leverandører av bedriftsinterne en undersøkelse blant brukerne av de skred- søkelse blant 7000 offentlige Stokke til Dagbladet. utdanningsprogrammer, basert på brukernes dersydde utdanningsprogrammene. og private bedrifter for å fi nne 60 prosent av alle stillinger vurderinger. USA er sterkt representert på lista over ut hvordan de rekrutterer nye utlyses gjennom uformelle kanaler. Med sin 48. plass er BI eneste norske aktør skreddersydde programmer for etter- og me darbeidere, skriver Dagbladet. Arbeidsdirektøren mener det kan på avisens 2005-oversikt over verdens frem- videre utdanning. Europa er representert med – Det vanligste er at virksom- være negativt for arbeids givere, ste handelshøyskoler/næringslivsuniversitet til sammen 22 internasjonalt orienterte busi- hetene ansetter folk gjennom egne fordi de risikerer å ikke fi nne rett (Business Schools) som leverer bedriftsin- ness Schools, to av dem fra Skandinavia. Ved nettverk og bekjentskapskretser. person til stillingen. – Jo bredere terne programmer av et visst omfang, skriver siden av BI er Handelshøyskolen i Stockholm Nesten 40 prosent av stillingene man går, jo større er sjansen for å BI i en pressemelding. representert på Financial Times Topp 50-liste. blir besatt på denne måten, sier lykkes, sier Stokke til Dagbladet.

Sviktende verdigrunnlag?

INNLEGG Selverkjennelse Hare – kanskje verdens fremste nye innsikt som har kommet til Av Per Arne Watle Innlegg Ansvaret for den makt psykopa- ekspert på psykopater – blant siden Ingjald Nissen skrev om tiske ledere måtte ha fått, ligger annet pekt på at slike individer Psykopatenes diktatur like etter inner vi fl ere forkledde psy- «Ansvaret for den makt hos den eller de som har ansatt har et grovt oppblåst syn på sin siste verdenskrig og Tollak B. kopater blant næringslivs- psykopatiske ledere dem. Kravet til personkompe- egenverd og at de betrakter seg Sirnes kom med sin analyse om Fledere enn i befolkningen måtte ha fått, ligger tanse starter på toppen i en virk- selv som universets sentrum. psykopatens vesen for snart 30 år ellers? Er deres innfl ytelse så somhet. Ledelsens rådgivere kan Man kan ikke se bort fra at siden. Kan hende skyldes enkelte stor at de er årsaken til mange av hos den eller de som har også ha betydelig innfl ytelse. samfunnets stadig gjentatte forskeres vegring den ukritiske de etiske overtrampene vi hører ansatt dem.» Står deres innsikt i forhold til oppfordringer om selvrealisering omgang legfolk har praktisert om både i norske selskaper og i denne? De innlegg som hittil er og invitasjon til egotripper kan med begrepet. Uansett synes verden ellers? Organisasjonspsy- PER ARNE WATLE kommet frem i denne debatten, ha vært med på å gi psykopa- jeg det er uinteressant hva man kolog Inge W. Brorson tar i en tyder på en høyst beskjeden vilje ter langt fl ere muligheter enn kaller slike personlighetsforstyr- artikkel i Ukeavisen Ledelse nr. til selverkjennelse på dette punkt tidligere. Likeledes har det slått relser så lenge de fortsatt er en 19 (20.05.05) til orde for at så er Stadig fl ere selskaper for- blant de som har gjort det til meg at underholdningsindustri- realitet. Forskningen svikter sin tilfelle. Det samme synspunktet holder seg til børsen som den sitt levebrød å gi bedriftsledere ens eksponering av følelseskalde formidlingsoppgave hvis den lar har han gitt uttrykk for i et inter- overordnede dommer på sin og styrer råd ved ansettelser. overtredere lettere kan være med slike mennesker drive med sitt vju og to debattinnlegg i Dagens suksess eller fi asko. Det er en Min erfaring er at kompetansen på å fremkalle ekstra negativ i beste velgående under nye og Næringsliv. Hvis han har rett i trend i tiden at bedrifter som kan variere sterkt fra konsulent inspirasjon for personer som mer kompliserte forkledninger. sin påstand, må det være grunn ønsker å spille en toneangivende til konsulent og at den største kjenner seg igjen de rollefi gurer til å stille spørsmål om hvorfor rolle, dras mot børs. Børsen er innsikt på personsiden ikke nød- som brettes ut. nettopp næringslivet skulle være en utålmodig dommer. Dens vendigvis fi nnes blant de som Jeg registrerer at fagfolk i dag Per Arne Watle er cand.philol. og mer utsatt enn folk fl est. helkontinuerlige fokus på opp- tar seg best betalt. i ulik grad refererer til psykopati- Bedriftsøkonom BI. Han er adminis- Brorson antyder selv en gyldig gang og fall i kurs, setter de kort- I sin bok «Uten Samvittig- begrepet. Kanskje ikke så rart trerende direktør i Widerøe. forklaring når han peker på at siktige gevinster i fokus. Dette het» har professor Robert D. når man tar i betraktning den E-post: [email protected] fl ere av de egenskapene vi hyller dyrker frem en sterk forventning hos en dynamisk leder lett kan om hurtige resultater. Den som forveksles med psykopatens evner å innfri disse, bedømmes karaktertrekk. Professor Einar gjerne som en vellykket leder. Kringeln har i sin klassiske lære- Selv om børs-analytikere og bok om psykiatri pekt på noe av mange investorer innehar bety- det samme når han fremholder delige kunnskaper om de ulike Innlegg at en rekke mennesker med bransjer, oppstår det lettere enn Hodejegere psykopatiske trekk er veltilpas- før konfl ikter mellom kursori- sede i samfunnet. Han poengte- enterte eiere og «imperiebyg- «Det er vanskelig å rer at enkelte av disse til og med gere» som ønsker å arbeide på ta seriøst at Brorson får påskjønnelse for sin innsats, lang sikt. Medienes forenklede og psykopater mener at over 20 000 enten det gjelder «sterke» politi- fremstilling av bedriftslivet byg- kere, «tøffe» forretningsfolk eller ger opp under et overfl adisk syn norske ledere ut fra «dynamiske» administratorer. på hvilke egenskaper som skal til INNLEGG defi nisjonen er psyko- Deres ufølsomhet for andres for å utøve god ledelse. Beretnin- Av Richard Wicklund-Hansen behov og deres skruppelløse ger om «ryddegutter» som på pater.» moral medfører intriger og ofte kort tid går inn i en virksomhet vis ikke Inge W. RICHARD et stort forbruk av medarbeidere. og «ordner opp», kan forlede Brorson hadde vært WICKLUND-HANSEN folk til å tro at snuoperasjoner er Hpsykolog, ville etter Kortsiktige resultater noe som kan gjennomføres på all sannsynlighet hans Personlig tror jeg at Brorson noen få måneder bare man er påstander om psykopatiske defi nisjonen er psykopater. har tatt tak i et problem som tøff nok. Med en slik ukritisk tro bedriftsledere (Ukeavisen Hans påstand er at to av syv stikker langt dypere enn det på kjappisens mirakuløse evner Ledelse 20.05.05) havnet i ledere er psykopater. Derimot som hittil har kommet frem i kan det by på store problemer å papir kurven. (Hodejegere har jeg mistanke om at Bror- den senere tids psykopatdebatt. gjennomskue forkledningen til rekrutterer psykopater, samt son høyst uprofesjonelt har For å komme under overfl aten ledere med et overdrevent behov psykopatens makt i nærings- karakterisert ledertyper han på dette forholdet, må vi se det i for å vise at de har kontroll over livet, var hans synsing). ikke liker som psykopater. sammenheng med samfunns- andre mennesker. En forutsetning for en En helt annen debatt er utviklingen i mer bred forstand. At en leder med personlig- debatt om rekruttering av om psykologer egner seg som En rekke kulturelle trender kan hetsforstyrrelser kan ødelegge psykopater, må være en rekrutterere. I henhold til den ha vært med på å gi personer arbeidsmiljøet i en bedrift, er klar defi nisjon av begrepet svenske psykologen Patrick med psykopatiske trekk et langt ikke så vanskelig å forstå. Dette psyko pat. I tillegg kan ikke Littorin er psykologer utdan- større spillerom enn tidligere. er imidlertid bare den mest en seriøs fagperson frem- FAKSIMILE FRA UKEAVISEN LEDELSE NR. 19, 20.05.05 net til å ta seg av syke mennes- Jeg tenker her blant annet på synlige delen av den skade slike komme med påstander som ker. Littorin mener psykologer næringslivets stadig økende krav personer kan forårsake. Også ikke er basert på empiriske Defi nisjonen av en psyko- kommer til kort når de skal til kortsiktige resultater. Bedrifter bunnlinjen står utsatt til for studier. Kan Brorson doku- pat i henhold til Norsk Illus- vurdere vanlige mennesker. med et langsiktig og bredt sam- deres ødeleggelser. I det lange mentere hvilke studier som trert ordbok er: «Person med Så en konklusjon på Brorsons mensatt verdigrunnlag vil etter løp vil det ha svært negative under bygger hans påstander? sjeleliv som på visse områder debattinnlegg kunne være at mitt syn ha et langt større forsvar bedriftsøkonomiske konsekven- I tillegg savnes hans defi ni- avviker fra det normale, blant psykologer burde holde seg til enn andre mot ledere med psyko- ser om en forkrøplet ledelse sjon av «hva er en head- annet ved manglende impuls- psykologien. patiske trekk. Motsatt vil kulturer klarer å skremme vekk kreative hunter»? Undertegnede har og følelseskontroll.» som bare er oppsatt på å tjene medarbeidere som kunne ha vært rådgiver ved noen tusen Det er vanskelig å ta seri- mest mulig penger på kortest bidratt positivt til bedriftens lederansettelser i over 20 år, øst at Brorson mener at over E-post: richard@ mulig tid, være mer utsatt. resultat. men jeg er ikke headhunter. 20 000 norske ledere ut fra wicklund-hansen.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 35 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

■ Dette er Einar Aadlands tusenkronerspørsmål: Hva kan man gjøre for å unnfange nyskapende tanker som man ikke har tenkt før?

FOTO: SCANPIX Hvordan bli genial

lbert Einstein er symbolet på et geni. Kjernen i genialiteten hans var evnen til å tenke radi- Akalt nytt og annerledes. «Du kan ikke løse et problem med de samme tankene som skapte det», skal han ha sagt. Oppskriften for å bli en genial leder er således enkel: Tenk nytt og annerledes! Men grunnen til at så få av oss blir geni- erklært, er like enkel: Det melder seg bare gamle tanker – samme hvor hardt man prøver. Å endre et tilvant tankemønster kan synes like vanske- lig som å løfte seg selv etter håret. Man roper på endringskompetanse, men høster stort sett parafraser over gammelkjente oppskrifter. To artikler i Ukeavisen Ledelse 13. mai illustrerer problemet. W. Chan King og Renée Mauborgne sier i den ene artikkelen at «i det Genialitet er nok reservert for de få, men kanskje vi kan bli litt «einstein» ved å la store ideer bli unnfanget i fellesskap? øyeblikk du inntar en industris deterministiske perspektiv på selskapet ditt, blir du offer for den som i splendid isolation staker ut ny kurs, er en framfor på det stedet man mistet den. samme industrien. Men i naturstridig idé. Men kreative relasjoner skapes For å utvikle et nyskapende organisasjonsfel- det øyeblikk du setter deg ikke av seg selv. Dette fordi alle arbeidsmiljøer lesskap er nøkkelordet eksperimentering. Man ned og sier: Hvordan kan har en naturlig tendens til å oppsøke likevekt kan sette seg som personlig mål å overraske de vi skape en helt ny indus- og status quo. Enhver som har forsøkt å endre andre ved å gjøre eller si noe man ikke pleier tri? har du allerede begynt rutiner, strukturer, oppgaver eller måten å gjøre – for eksempel en gang i uken. Kom presis til å bryte ut av syklusen. ting på, har møtt motstanden. Motstand er en et møte, dersom du pleier å komme for sent, kle Industrier skapes ikke av naturlig reaksjon som søker å bevare likevek- deg i genser om du vanligvis har jakke og slips, store ressurser, men av ten og forutsigbarheten som ethvert system si hei til en du ellers aldri hilser på, ros en med- store ideer.» De påpeker at FAKSIMILE FRA UKEAVISEN LEDELSE NR. 18, 13.05.05 strever mot. Etter gjentatte erfaringer over tid arbeider du vanligvis overser. Slikt vil kunne de fl este blomstrende virk- vil teamet, gruppen eller organisasjonen få en være kimen til en kjedereaksjon av originalitet somheter i dag er nyskap- opplevelse av mestring – man blir mer og mer – som kan innhente opphavsmannen med over- ninger; kun et fåtall, som ekspert på å løse sine oppgaver. Og ingen gir raskende utfordringer når andre tar ballen. Det bil- og stålindustrien, frivillig fra seg sin ekspertstatus og nullstiller ordløse budskapet i en slik atferd er at det er til- fantes for hundre år siden. seg i en ikke-vite-posisjon. latt å være litt gal. Og som kjent er det en hårfi n Men intervjuet gir ingen Ed H. Schein har et glimrende eksempel på grense mellom galskap og genialitet. oppskrift på hvordan dette. I et nystartet fi rma gikk salget strykende, man blir nyskapende og bedriften vokste raskt. Men en vakker dag Smerteterskel – sannsynligvis fordi slike stupte salget, og det ble kalt inn til krisemøte i For det andre må man kjenne seg fram til oppskrifter ikke fi nnes. FAKSIMILE FRA UKEAVISEN LEDELSE NR. 18, 13.05.05 ledelsen. Mange forklaringer ble lansert, og med organisasjonens smerteterskel. Skal man ekspe- Den andre artikkelen ditto løsninger. Markedssjefen sa at produktet rimentere, må man vite noe om tabuområder, gir derimot rikelig med tips om hvordan man var alt for dårlig kjent, produksjonssjefen hevdet sårbarhet og menneskelig verdighet. Overskrider skal velge «riktig påvirkningstaktikk». I inter- at man lå etter med nyutvikling og forskning, man grensen for anstendighet og respekt, eller vjuet med Anita Bemer går det fram hvordan personalsjefen viste til manglende satsing på simpelthen blir for radikal i forhold til kulturen, hun i sin bok «Makt og innfl ytelse» mener kurs til ansatte samt noen ødeleggende perso- vil andre «stivne av skrekk»; motstanden setter ledere kan påvirke andre og få gjennomslag for nalkonfl ikter. Markedssjefen «vant» runden, inn. På dette området gjelder det mer enn noe sine synspunkter. «Sett deg i motpartens sted», og det ble satset på en storstilt markedsførings- at «small is beautiful». Eksperimentering bør «skap eierskap», «skap en vinn–vinn-situasjon», kampanje. Resultatet var overveldende – salget derfor skje innenfor akseptable atferdsgrenser. «bruk fornuft» – rådene er ikke særskilt kontro- nådde nye høyder. Noen år senere var det nok en Mange overgår seg selv etter overraskende posi- versielle. Svakheten er da også at artikkelen ikke «Langt fl ere gang krise. På dette 2. gangs krisemøte refererte tive kommentarer, mens ingen forbedrer seg ved tar opp den avgjørende problemstillingen: hva man til forrige kriseløsning, og markedssjefen overraskende kjeft. man skal bruke sin påvirkningskraft til. ledere enn fi kk carte blanche til å gjøre det samme som Genialitet er reservert for de få. Men langt Det ligger altså en missing link mellom de man tror kan sist – med bare spake innvendinger fra de andre fl ere ledere enn man tror kan ha potensial til å to artiklene. Den første viser hva som er målet i lederteamet. Nok en gang virket markedsfø- være mer nyskapende enn de er. Hinderet ligger (store ideer) uten å angi midler, mens den andre ha potensial ringsmedisinen. Tredje gang salget gikk trått i misforståelsen om at man tror genialitet er viser til midler (påvirkningstaktikker) uten å til å være mer ble situasjonen ikke engang diskutert – mar- en individuell egenskap. Veien går tvert imot angi målet. Tusenkronerspørsmålet er deri- kedsføringssjefen fi kk sine midler og beskjed gjennom andre – store ideer unnfanges i felles- mot først og fremst: Hva kan man gjøre for å nyskapende om å gjøre som før. Men denne gangen virket skap. Dersom man tar sjansen på eksperimen- unnfange nyskapende tanker som man ikke har enn de er.» det ikke. Hva ble da løsningen? Jo, det ble satt av terende atferd innenfor kulturens smerteterskel, tenkt før? enda fl ere midler til markedsføring – løsningen kan man risikere ikke bare å bli nyskapende hadde jo alltid vist seg fortreffelig, så det var nok selv, men å fi nne seg omgitt av nyskapende og Avhengig av andre bare i gjennomføringen det skortet. Bedriften geniale medarbeidere. For det første er man avhengig av andre. Bare i gikk konkurs av mangel på gode ideer. samspill kan man drives til det uventede – først Bedriftsfortellingen illustrerer begrepet «lært i dialogen med andre kan man overraske seg hjelpeløshet». Man gjør heller det man pleier Einar Aadland er studieleder ved Avdeling for etter- selv. Og bare som reaksjon på andres uventede enn det som virker. Mange gjør som fylliken og videreutdanning ved Diakonhjemmets høgskole i Oslo. innspill, fødes originalitet. Den ensomme leder – leter etter nøkkelen i lyset under gatelykta E-post: [email protected] 36 NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

4KRISTIN KROHN DEVOLD, forsvarsminister, får ikke kaba- 4OLE LUND, høyesteretts- len til å gå opp. Aftenposten forteller at det er blitt kabalkaos i de advokat, advarer mot å tro at planlagte rokkeringene av forsvarstopper. Kaoset startet da hun arvinger er de beste til å overta vraket Lars J. Sølvberg til stillingen som militærattaché i Wash- selskaper. Arvetvister kan gå ut ington. Nåværende militærattaché – Jan Blom – skulle egentlig over virksomheten, mener Lund, FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTORFOTO: Kristin Krohn Devold gått av med pensjon, men er overtalt til å sitte ett år til. som i mange år har arbeidet med nettopp arvetvister i rede- 4OLAF BERGESEN, hodejeger i Orion Search International, rinæringen. Flere store rederier har problemer med å skaffe jobb til mange unge it-utdannede. står foran generasjonsskifter. – Selv om de faglig sett er kvalifi serte, har de lave sosiale egen- Dette gjelder blant annet Leif skaper, sier han, og kommer med eksempler på slappe hånd- Høegh & Co, Wilh. Wilhelmsen, trykk, vikende blikk og enstavel- Anders Wilhelmsen & Co og LEDERE I FARTEN ses svar. (Finansavisen) Ole Lund Stolt-Nielsen SA. (Aftenposten) FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

– Lederne bør å større ambisjoner Stressmesteren -etablereren Tore Engebretsen mener det er om å tjene mer penger. Det særpreger Norge at vi skal ha det så meningsfylt og viktig å tjene mye penger, og å få folk til å gledesfylt, men man er ikke nok opptatt Ittåle stress. av å tjene penger, sier IT-etablereren Tore – Man skal ikke unngå stress. Stress kan være Engebretsen, som nylig ble kåret til årets sunt. Å være kreativt stresset er herlig, sier Enge- styreleder. bretsen, som nettstedet styreinfo.no nylig kåret til «Årets styreleder» for styrelederjobben han gjør for Nordic Semiconductor. I begrunnelsen heter det at Engebretsen «er meget resultatorientert og har deltatt i utviklingen fra tap til overskudd. Tore Engebretsen har tatt stor risiko ved et eget engasjement på over én million aksjer.» I tillegg er han styreleder for Vmetro og sty- remedlem i Profdoc og Nera, alle er it- bedrifter som er børsnotert i Oslo.

– Penger er viktigst Engebretsen hadde sin første leder- erfaring allerede som 15-åring, da han var ungdomsklubbleder på Kongsvinger. – Det begynte tidlig. Jeg har alltid vært utålmodig og foreslått ting gjort. Jeg beveget meg gan- ske fort bort fra den fi losofi ske siden av ledelse, og over til hva gjør vi med problemet. Jeg har ikke direkte søkt lederposi- sjoner. Men det blir slik, og jeg liker det. Jeg trives best med å ha og ta ansvar som kommer av utålmodighet etter å få ting gjort, slik at jeg slipper å vente på andre, sier Engebret- sen. Han er bevisst på at det fi nnes mange typer lederskap, og mener prinsip- pene med nød- vendighet må variere ut fra hva slags virk- somhet man leder. – De siste 20 årene har jeg vært leder for bedrifter. Her fi n- nes det en spesiell målestokk og rettesnor: å tjene penger. FOTO: BJØRN-EGILFOTO: MIKALSEN: UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 37

4GRO KIELLAND, adm. dir. i BP Norge, blir Flere ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere den første norske, kvinnelige toppsjefen i et oljeselskap. Selv er hun glad for å øke andelen 4STEINAR HOEN, kvinnelige ledere, men er sterkt imot kvotering. aksjemegler og tidligere (Aftenposten) høydehopper, skal nå gå i lære for å bli ny Bislett 4BIRGITTA STYMNE GÖRANSSON, visead- Games-general. – Jeg ministrerende direktør i Telefos ab, er foreslått har hatt fem fi ne år som som nytt medlem av Orklas styre. Hun kan sær- aksjemegler, men dette lig bidra med sin brede erfaring fra fusjoner og er en mulighet som bare Gro oppkjøp. – Orkla er et veldig, veldig interessant Steinar Hoen dukker opp en gang hver Kielland selskap med en fantastisk trackreckord, sier hun. generasjon, sier han. (Dagens Næringsliv) (Dagens Næringsliv)

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX FOTO: NINA RUUD/SCANPIX Stressmesteren Det er det viktigste. Da har alle det best – styret, disse tre komponentene, blir fort en slett leder, sier medarbeiderne og eierne. Selvsagt innenfor klare Tore Engebretsen (53) årets styreleder. etiske rammer, sier Engebretsen, som har lagt seg opp en stor formue selv. Stilling: Styreleder i Nordic Semiconduc- Lite eksponert tor og Vmetro. Engebretsen holder stort sett en lav profi l, og avisene Moro har ikke brukt mange spaltemillimetere på ham til Et annet prinsipp Engebretsen styrer etter, er at man Bosted: Frøen i Oslo. nå. Til forskjell fra en del andre rike forretningsfolk, skal ha det moro, «slik at man har en meningsfylt Oppvokst: Kongsvinger. som får oppslag bare de står opp om morgenen. og gledesfylt dag»: Familie: Gift, to barn. – Jeg er nok veldig lite eksponert fordi jeg driver – God inntjening og meningsfylt arbeid er med sære ting folk ikke skjønner noe av. Det er dess- ikke nødvendigvis to forskjellige akser, snarere to Utdannelse: Cand.real, uten min oppriktige mening at som leder er man forskjellige dimensjoner som utfyller hverandre. astrofysikk hovedfag. helt avhengig av de under seg. De som iverksetter Lederne bør ha større ambisjoner om å tjene mer og fi kser ting. Og da synes jeg det blir dumt hvis penger. Det særpreger Norge at vi skal ha det så Karrièreglimt: Styremedlem i Profdoc ledere får så mye oppmerksomhet. meningsfylt og gledesfylt på jobb, men man er ikke og Nera, kursinstruktør og gruppeleder i Bedriftene han er styreformann for nå, driver nok opptatt av å tjene penger. Norsk Data til han brøt ut og var med på bare med eksport. – Når ble du bevisst på dette? – Du holder kanskje en lav profi l innad også, da? – Mitt første møte med forretningslivet var Norsk å starte elektronikkfi rmaet Vmetro i 1986. – Nei. Jeg er ganske tydelig overfor dem som job- Data. Ut derfra sprang det et gründermiljø. Jeg ble Fritid: Liker å reise, lese skjønnlitteratur, ber nær meg. leder i et selskapene som sprang ut derfra. Vi var – Hva tolererer du ikke? meget fokusert på salg av produktene, sier Enge- lytte til musikk, kjøre fi n bil. – Jeg tolererer ikke at man ikke kan innrømme bretsen. – Vi hadde høye ambisjoner, men brukte Aktuell: Nylig kåret til og korrigere faktiske feil, eller uredelighet. Folk kan ti år før vi fi kk det til. gjøre feil, men da må vedkommende stå 100 prosent Før han begynte å gjøre gode penger, opplevde «Årets styreleder». til rette for det. Hvis folk ikke innrømmer feil, går han også å gå konkurs og å miste huset til kredi- jeg veldig tett på. Ikke fordi jeg er så fryktelig inter- torer. essert i historie, men fordi vi skal lære av feilene. «Jeg tolererer – Vesentlig for alt lederskap er å ha store ambi- Alt er detaljer. Slik er forretninger og naturviten- ikke at man ikke sjoner om å få til det man driver med. Det er ikke skap beslektet – det går faktisk an å måle ting, sier så mange ting man kan dyrke og gjøre sitt beste Engebretsen. kan innrømme og innenfor. For meg er det å lede elektronikk- og it- LEDERSPEILET bedrifter, sier han. Jazzfan korrigere faktiske – Du har hovedfag i astrofysikk fra Universitetet i Når han ikke tjener penger, dyrker it-millionæren en feil.» Oslo. Kanskje ikke det miljøet hvor man er mest besatt glødende interesse for jazz og skjønnlitteratur. av å tjene enorme pengesummer? «Det er viktig å ha store ambisjoner, – Da jeg var student, kom den nye norske jazzen Tore Engebretsen – Nei, det kan du si. Men jeg tror kremmeren med Andersen, Rypdal og Garbarek. I tillegg hørte ligger nært oss alle. Det å bevege seg på en markeds- og å få folk til å tåle stress.» jeg mye på rock og blues, sier Engebretsen. plass ligger dypt i oss, sier Engebretsen. Rolig og «cool» som han er, er Engebretsen naturlig nok «die hard»-fan av mannen som mer Stiller spørsmål enn noen defi nerer «cool» – Miles Davis. For øvrig – Hvordan får du det beste ut av medarbeiderne lytter han mye til John Coltrane og Bill Evans i til- dine? Av Bjørn-Egil legg til en drøss med nye artister. – Det er utrolig hvor mye man kan gjøre ved Mikalsen – Jazz er jo improvisasjonskunsten fremfor noen. Er [email protected] stadig å stille spørsmål til hverandre. I stedet for det fellestrekk mellom jazz og ledelse? i utgangspunktet å ha svar, kan man i alle møter – Dette kan jo fort bli litt klisjéaktig, men siden og samvær stille spørsmål for å komme fram til som jobber med folk rundt seg. De jobber igjen med du spør: Er det noe jazzmusikere er fl inke til, så er løsninger. Det fi nnes ikke riktige svar eller absolutte sine medarbeidere. Hvis man gjør det riktig, får det å utfordre hverandre i stedet for å ha svar, som løsninger, men det er likevel en leders ansvar og man nærmest en kjernereaksjon. Får du til en slik andre musikkformer har, sier han. privilegium å skjære igjennom og fi nne en løsning. organisasjon, er det dynamitt, sier fysikeren. Engebretsen forlot sjefsstolen i Vmetro for to år Det kan kanskje kalles en «søkende metode», sier På spørsmål om hva han mener er dårlig ledelse, siden for i stedet å bli styreleder, og trives godt med Engebretsen, som mener ledelse er å se konturene ønsker han bare å svare ut fra elektronikk- og it- det valget. av ting, ta beslutninger og få ting ferdig. bransjen («Det jeg kjenner!».) – Det er å være styreformann gir en frihet. Og – Man kan bare spørre til et visst punkt. Deretter – For meg blir det slett ledelse ikke å ha nær- jeg frydes over å jobbe med fl ere ledelser. Det synes må man late som om man er skråsikker, slik at folk kontakt med teknologien, og det som skjer der. Og jeg er meningsfylt, sier Engebretsen, som tror han motiveres og får en følelse av at vi har valgt riktig. Og man må vite som skjer i markedet. Det går galt der- maks tåler å være styreleder i tre selskaper når han så må man eventuelt justere retningen etter hvert. som det som lages på lab’en ikke vet om det som er styremedlem i ytterligere to. – Det er lett å si at man skal stimulere medar- lages på laben stemmer med det markedet vil ha. – Jeg tror ikke det er mulig å fi kse mer enn fem– beiderne til personlig vekst innenfor rammen, men Og såe må man ha nærkontakt med salgsaktivi- seks verv totalt, slik som jeg jobber. Man skal ha litt det er vanskelig å få til. En leder jobber med ledere teten. Den som ikke har førstehåndkontakt med tid til jazz og bøker også. ���������������������������� �������������������������� ������������������������� ����������� ��������������������������� ��������������

���������� �������������� ��������������� ��������������� ������������������ ��������������� ���������������� ���������������� ����������������� ��������������������� ����������� ������������������ ���������������������������������������� ������������������������������������� �������������������������������������� ������������������������������������������� �������������������������������� ������������������������������������������� ��������������� ��������������� ��������������������������

���������������������������������� �������������������������������������� ������������������������������������� �������������������������������������� ����������������������������������������� ���������������������������������� ��������������������� ���������������������� ��������������������������

�������������������������������������� ����������������������������������� ��������������������������������������� ������������������������������������������ ������������������������������������������ ������������������������������������ ������������������������������������� ���������������������������������������� ��d������������������������������������� ������������������������������������� ������������ ���������������������

����������������������� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 20 – FREDAG 27. MAI 2005 39 MER ENN JOBBEN Av LISA WADE Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter og rådgiver Lisa Wade tar for seg kunsten å si nei, i The Performance Group. primært på jobben. E-post: [email protected]

FOTO: BOBBY ABACK/ISTOCKPHOTO.COM

Det er lov å trene litt foran speilet hjemme: Jeg er dessverre opptatt. Eller: Jeg har dessverre ikke anledning til å påta meg den oppgaven. Lær å si nei – i dag – Du må slutte å skrive om ungene. ■ VÆR BESTEMT. Hvis noen fortsetter å mase på deg etter at du allerede har sagt nei, må du vise styrke. Her gjelder det å være fast i fi sken og ikke vakle. Min mann har lest gjennom spaltene jeg har skrevet for Litt lun humor er bra her: Nice try, Anders, men jeg har jo allerede svart deg Ukeavisen Ledelse og er klar i sin dom: For mye om unger, på det. Hva skal jeg si for at du tror meg? mens du ler litt. Igjen: ikke unnskyld deg. Da er du straks på tynn is. Jeg lærte en gang følgende på et amerikansk familie og sånt mykt viss-vass. Er det ikke så at denne kurs: Only losers make excuses. I dette tilfellet stemmer det.

ukeavisen er et profesjonelt organ for ledere? Kanskje på ■ PLANLEGG BEDRE. Noen ganger er du nødt til å si JA. Men du kan ikke tide å skrive om noe ordentlig? la andre styre tiden din fullstendig. Si at du vil påta deg oppgaven, men spør hvordan dere kan planlegge bedre for fremtiden. Det kan – på Noe ordentlig? Hallo. Iblant lurer jeg på om vi lever i hver vår diskré, hyggelig, kollegialt vis – gjerne skinne igjennom at en verden. Og nå må jeg si noe jeg prøver å unngå å si, men det tjeneste er en annen verdt. er altså ingen annen mulighet: typisk menn. Disse vanntette skottene mellom privat- og arbeidsliv. Denne pussige troen på ■ VÆR IKKE SÅ REDD FOR IKKE Å BLI LIKT. Her har at det ene eksisterer uavhengig av det andre. Det gjør det jo menn en fordel fremfor oss kvinner. De er ikke siden de var ikke! «I disse tøffe tider ganske små, blitt innpodet at en jentes verdi ligger i hvor godt blir prioritering hun blir likt. Av andre. «Det er viktig å være snill og grei»- Men siden jeg egentlig er en utrolig grei kone, skal jeg holdningen stopper mange kvinner (og noen menn) fra å utvi- komme ham i møte denne ene gangen, og skrive om noe litt og evnen til å si kle sitt potensial i arbeidslivet. Ja, det er en fordel å bli likt, og mer macho. Jeg skal ta for meg kunsten å si nei, primært på nei vesentlige det er viktig å legge seg litt i selen for det. Men ikke for enhver jobben. I disse tøffe tider blir prioritering og evnen til å si nei pris. Det aller viktigste er at du blir respektert. Og for å oppnå vesentlige egenskaper for å overleve. Her lærer du hvordan. egenskaper for å det, kommer du lenger med et fast nei enn et lunkent ja. overleve.» ■ TA EN TENKEPAUSE. Før du svarer på noe som helst, må Utfordringen er selvsagt hva du skal si ja til, og hva du skal du være sikker på at du forstår hva forespørselen innebærer si nei til. Noe gir seg selv, men du har vanligvis noen valgmu- for deg. Oppgaven kan ta uforholdsmessig mye tid – eller være ligheter. Da gjelder det å tenke litt egoistisk. Har du egentlig gjort på et øyeblikk. lyst å gjøre denne oppgaven? Passer det inn i dine prioriterin- ger og utvikling? For å få svar på det, skal du stille deg selv ■ SI JA TIL NOE MORSOMMERE. Hver gang du sier ja på disse spørsmålene: jobben, sier du egentlig nei til noe annet. For eksempel til de der hjemme, som jeg ikke får lov å skrive om i denne spalten. Eller til den treningsøkten 1. Vil denne oppgaven hjelpe meg til å nå mine mål i jobben? som gir deg så mye energi. Eller til en rolig kveld med han høye, mørke, 2. Vil dette utvikle meg, eller på noen annen måte være viktig for meg? kjekke. Og det var vel neppe meningen? 3. Vil dette påvirke jobben min eller livet mitt for øvrig på en negativ måte?

■ ØV DEG FORAN SPEILET HJEMME. Si med vennlig stemme til deg selv: Husk at det er en fi n grense mellom å være hensynsløs og å være strategisk Jeg er dessverre opptatt. Eller: Jeg har dessverre ikke anledning til å påta meg smart. Det er egoistisk bare å ta på seg de mest spennende arbeidsoppgavene, den oppgaven. Unngå detaljerte begrunnelser. Med unntak for din leder, tren- og dytte rutineoppgavene over på andre. Men det er ingen tvil om at det er ger du ikke forklare avslaget. Og ofte er det jo alle andre som prøver å dytte på strategisk smart. deg oppgaver? Merk deg aller mest punkt 3. Å si nei til noe, er å si ja til noe annet. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Førstesideoppslaget i Dagbladet forrige lørdag var at Idol-Jorunn og Idol-Kristian er blitt kjærester. ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 Og journalistene etterlyser et journalistisk Telefaks 23 33 91 51 program for å godta kutt. Forstår de ingen ting? E-post [email protected]

UKENS GUTTER:

– I VG skal de gjerne være blonde og ha store pupper. JENSEN/SCANPIX FOTO: TOM-EGIL I Dagbladet skal de være unge gutter med egen frisyre og stylist, sier komiker og skribent Shabana Rehman

FOTO: ZHANGFOTO: SHUBIN/AP/SCANPIX til Journalisten om sommervikarene i Akersgata. Vi har en mistanke om at hun blander sammen og at det er noen av konsulentene fra Boston Consulting Group hun har støtt på i Dagbladet. UKENS MENTALE: UKENS INDIGNERTE: – Det er klart, min mentale – Jeg beundrer John Alvheim for at han tilstand i øyeblikket er jo mer enn noen andre evner å være kon- ikke enkel, sa en rørt John stant indignert uansett, sier Øystein Alvheim under sin takke tale Djupedal (SV) til Dagbladet. Men Djupe- Omstillingsprosessen i Dagbladet er nå godt i gang. Noe av det første de innleide konsulentene på Frps landsmøte. dal er vel mest frustrert over at han vinner gjorde, var å kvitte seg med en del gamle bygårder som styret hadde spleiset på sammen med noen «I øyeblikket», har ikke det så mange velgere på å være så fryktelig av sine slektninger. FOTO: vart en stund? forbannet hele tiden.

Jensen alltid Frykt for gamle-Hagen Årets slagord i mediene følge Dagsavisen er det De politiske partiene har nå gjennomført sine landsmøter, og år det en dag uten mange i Frp som frykter at det er klart hvilket slagord de skal gå til valg på: –Gat noen forteller oss ICarl I. Hagen kan bli en sju- kjendiser hvor fantastiske ende far i huset, når han etter Arbeiderpartiet: Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen. vi er, får vi abstinens, har hvert vil overlate styringen av Kristelig Folkeparti: Barna, barna, barna. Ingebrigt Steen Jensen sagt, partiet til Siv Jensen. Det er det Senterpartiet: Bønder, bønder, bønder. ifølge Anne-Kat. Hærland i all mulig grunn til. Det er det Fremskrittspartiet: Skolemat, skolemat, skolemat. Kapital. Hun lurte på å be som er meningen. John Alvheim Høyre: Kråkebolle, kråkebolle, kråkebolle. noen å øke medisineringen gir seg nå som politiker. Hagen Sosialistisk Venstreparti: Klart nei, klart nei, klart nei. hans, for ifølge Hærland må skal overta rollen som helse- Venstre: Sponheim, det være jævlig trist å ha det og sosialpolitisk talsmann for Sponheim, Sponheim. å være kjendis som identitet. partiet til høsten. Den rollen Nå har Steen Jensen familie, kan vi være ganske sikre på at Partiene har leid inn – Slik skal og har laget reklamekampan- Hagen holder på, så lenge han ulike koreografer det gjøres! jer for noen hundre millioner, er ved sine fulle fem. Uansett som skal øve inn de så litt annet har han å fare hvem som måtte være partile- bevegelsene som skal med. Hærland sier ikke noe der, Hagen vil være i stand til følge slagordene. I om hvordan det står til med å levere like fryktinngytende Ap tar Martin Kolberg hennes egen identitet for verbale angrep via mobiltelefon selv ansvar for dette. tiden. Hun har i alle fall skaf- enten han befi nner seg i Spania Hagen er snart gammel og talefør fet seg erfaringer både som eller er i ferd med å jage vekk syvende far i innsatt og kjendis. innpåsliten turgåere foran vakt- vaktmesterbolig. mesterboligen i Tønsberg. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX FOTO: ROLF STØEN/SCANPIX

strid Nøklebye Heiberg tar til hundre år siden vi ble kvitt sven- Hemsedal. Nå blir det smekk fullt lom Svinesund og Gøteborg. Hvis Sverige orde for at historien bør skrus skene for godt. Men det svenske av svensker i Trysil. Stein Erik Hagen er noe til kar, bør Atilbake. Det var tidlig i april børsnoterte turistselskapet Skistar, Hvis Frp får avgjørende innfl ytelse han kjøpe seg inn på deler av denne kjøper hun uttalte til Dagsavisen at det har nå tatt det første skitt i den over norsk politikk i tiden framover, strekningen. Etter at vi på denne hadde vært bra med Norge, Sverige retning Nøklebye Heiberg ønsker vil de helt sikkert legge noen oljemil- måten blir deleeiere i hverandres norsk og Danmark som ett land. Det er seg. De har kjøpt seg en del av den liarder på bordet for at vi kan få kjøpt land, er det til slutt bare å fusjonere det ikke blitt noe mer snakk om. norske indrefi leten, Trysilfjellet, oss inn i Hjemtland og Härjedalen. hele greia. Det gjelder bare å holde Hun har vel etter hvert oppdaget at hvor det fi ns noen fl otte alpinan- Det er jo så mange nordmenn som Tormod Hermansen unna. Ser sven- jord vi markerer, ikke feirer, at det i år er legg. Svensker eier også en del av til enhver tid oppholder seg mel- skene ham, skjærer det seg.

�������������������������������������������� � �������������������� � ����������������� ������������������������� � ������������������ � ������������������ ������������������� ������ ��������������������� ����� ������������������� �������� �������������������� �������������������� ���������������� ��������������������������������� ������������������ ��������� � ��������� ���������������� ������������� ������� ���������

����������������������� ������������������������������������������������ ��������������������������� �������������������������������� �������������� ������������������������������������������ ����������������������������