Representantforslag nr. 10 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene , , Gunnar Gundersen, , , Bent Høie og

Dokument nr. 8:10 (2007-2008)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene første verneområde for kaldtvannkorallrev, en bety- Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gun- delig satsing på frivillig barskogvern, våtmarker ble dersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent tatt vare på, og ikke minst ble det opprettet en rekke Høie og Olemic Thommessen om en strategi for nye nasjonalparker. I tillegg til å ta vare på uberørt næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner natur og biologisk mangfold, er nasjonalparker "hon- med høy andel vern ningkrukker" for reiselivet. Det er ingen tvil om at listing på UNESCOs verdensarvliste av Geiranger- fjorden, Nærøyfjorden og Vega, som følge av verne- Til Stortinget vedtak, har ført til økt interesse for disse områdene fra turister fra inn- og utland. Det er imidlertid viktig å kombinere vern med BAKGRUNN hensynet til lokal næringsutvikling og levekår. Vi må Norge er et vakkert land med store naturverdier. sikre lokal forankring og støtte til vernearbeidet. Mer De fleste av disse ligger i Distrikts-Norge, og utvik- lokal forvaltning av verneområder ble gjennomført lingen og vedlikeholdet av dem har skjedd gjennom i mange av de nye nasjonalparkene regjeringen Bon- varsom lokal bruk. Bevisstheten om behov for å ver- devik II opprettet. Regjeringen Bondevik II åpnet for ne viktige naturområder, kulturminner, artsmang- tursime uten å svekke verneformålet, og bevilgninge- fold, sikre allmenn tilgjengelighet til områder osv. ne til nasjonalparksentrene ble økt. Regjeringen Bon- har økt de siste 10 årene. devik II avskaffet blant annet forbudet mot kommer- Mangfold av livsformer er grunnlaget for men- siell virksomhet i nasjonalparkene. Det var tidligere neskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biolo- f.eks. ikke anledning for lokale aktører til å tjene pen- giske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og ger på breførervirksomhet uten tillatelse fra fylkes- gjennom kulturpåvirkning. Det er en viktig oppgave mannen. å ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende Det er nødvendig å gi lokale myndigheter i kom- generasjoner. Dette gjøres best gjennom en kombina- muner med mye vern større mulighet til å påvirke sjon av vern og bærekraftig bruk. Skal vi sikre det egen utvikling. Når ulike statlige/fylkeskommunale biologiske mangfoldet, må vi også sikre områdene myndigheter følger sine primæransvarsoppgaver, der artene lever. Det er derfor fortsatt behov for å ver- kan summen arealmessig bli vanskelig for enkelte ne områder med uberørt natur gjennom opprettelse kommuner. Kommuner opplever at staten argumen- av naturreservat, nasjonalparker og landskapsvern- terer ulikt fra etat til etat, og at staten ofte legger mer områder. Norge er dessuten forpliktet av internasjo- vekt på statlige enn lokale og private interesser. nale avtaler, som konvensjonen om biologisk mang- Prosessene de siste 10 årene har flyttet råderett fold, til å verne viktige arealer. Vernede områder ut- over store arealer og verdier fra lokale til statlige gjør i dag om lag 12 pst. av norsk areal. Dette er om myndigheter. Vi opplever at denne prosessen samti- lag på europeisk gjennomsnitt. dig medfører en form for tillitskrise mellom mange Under regjeringen Bondevik II ble det tatt initia- lokalsamfunn og sentrale styringsmyndigheter. Etter tiv til å verne viktige naturområder av stor verdi for årtier hvor naturområder er blitt forvaltet gjennom kommende generasjoner. Blant annet fikk vi verdens stort sett varsom lokal bruk, oppleves vern/arealut- 2 Representantforslag nr. 10 – 2007-2008

nyttelse som et konfliktområde mellom lokale og 1. Å kartlegge hvilke kommuner som har stor bånd- sentrale myndigheter. legging av areal til vern eller andre fellesskaps- Dette gjelder i særlig grad kommuner med store, formål. vernede områder, som samtidig preges av fraflytting 2. Å utvikle en kategorisering av kommuner etter og ønsker en aktiv lokal næringsutvikling for å etab- båndleggings/vernegrad. lere nye arbeidsplasser og være attraktive for tilflyt- 3. Å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med ting. Enkelte kommuner opplever at deres arealer blir verne/arealbruksmyndighet, slik at det tas hensyn båndlagt av nesten alle verneformer, ved at de for ek- til at kommuner med stort båndleggingsbehov sempel både har nasjonalpark, vassdragsvern og lak- sefjord innenfor sine arealer, i tillegg til byggeforbu- også skal ha rom for næringsmessig utvikling. det i strandsonen, uten at dette er sett i sammenheng 4. Å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i med de enkelte vernevedtak. Summen av vern i kom- kombinasjon med vern. munen kan derfor bli svært omfattende. 5. Å vurdere om det bør innføres en særskilt lokal Flere steder i landet opplever vi tillitskriser mel- kompensasjon til kommuner som tar en svært lom lokal myndighet og aktører og sentrale instanser. stor del av belastningen med vern fra storsamfun- Eksempler på dette er: net.

– Det er betydelig lokal motstand mot omfattende Disse fem punktene bør danne grunnlag for en skogvern i Trillemarka i . Lokale myn- egen utredning og en stortingsmelding hvor vern/ digheter peker på at dersom det mest omfattende båndlegging av areal og medfølgende belastning for verneforslaget blir vedtatt, så vil det sterkt berøre de berørte lokalsamfunn legges frem til bred disku- lokal verdiskaping som skogbruk og salg av hyt- sjon i Stortinget. tetomter. – Regjeringens forslag om utvidelse av den tidlige- re midlertidige sikringssonen for laksefisk i Før- FORSLAG defjorden, ved opprettelse av nasjonal laksefjord i St.prp. nr. 32 (2006-2007), vakte stor lokal mot- På denne bakgrunn fremmes følgende stand i de berørte kommuner i Sogn og Fjordane. Disse kommunene er allerede sterkt berørt av forslag: vern. Motstanden førte til at Stortinget besluttet å endre Regjeringens forslag, og begrense den nye Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen laksefjorden til det området som tidligere hadde 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for vært midlertidig sikringssone. næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med – Oslo og markaloven høy andel vern. En slik strategi bør bestå i: 1. Å kartlegge hvilke kommuner som har stor bånd- Det er varslet flere saker fra Regjeringen den nær- legging av areal til vern eller andre fellesskaps- meste fremtid som ytterligere vil forsere vern og formål. båndleggingsprosesser, slik som revidering av plan- 2. Å utvikle en kategorisering av kommuner etter og bygningsloven, ny markalov, innstramning i kom- båndleggings/vernegrad. munenes adgang til å gi dispensasjon fra byggeforbu- 3. Å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med det i strandsonen og ny naturmangfoldslov. verne/arealbruksmyndighet, slik at det tas hensyn Det er derfor viktig å gjenreise et tillitsforhold til at kommuner med stort båndleggingsbehov mellom lokalbefolkningen i berørte kommuner og storsamfunnet, og bekjempe følelsen av at enkelte også skal ha rom for næringsmessig utvikling. områder betaler en uforholdsmessig stor regning for 4. Å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i storsamfunnets prioriteringer. Det må etableres en ny kombinasjon med vern. nasjonal strategi som skaper rom for lokal utvikling i 5. Å vurdere om det bør innføres en særskilt lokal kommuner med store verneområder og verdier for kompensasjon til kommuner som tar en svært hele det norske samfunnet. En slik strategi bør bestå stor del av belastningen med vern fra storsamfun- i: net. A/S O. Fredr. Arnesen

5. oktober 2007 www.stortinget.no