DOCSLIB.ORG

Budskap 2000

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Budskap 2000 Ola Tulluan og Egil Sjaastad (red) Budskap 2000 Årsskrift for Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) 2 Studiebibliotek for bibel og misjon FMH Sinsenvn. 15 0572 OSLO Copyright © Fjellhaug skoler, 2000 Omslagsdesign: Ni Zeng Sats: Geir Magne Karlsen Trykk: A/S Lettindustri, Oslo ISBN: 82-91911-13-4 3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 3 FORORD 4 Erik Kjebekk: JOHANNES BRANDTZÆG SOM FORKYNNAR 6 Asbjørn Kvalbein: TRADISJON OG SITUASJON 16 Arne Helge Teigen: HVA ER DET SPESIELLE VED FORKYNNELSEN? 26 Dagfinn Solheim: FORKYNNELSEN OG DET KRISTNE LIVET 34 Bjørn Øyvind Fjeld: KREATIVITET I FORKYNNELSEN 43 Odd Åge Ågedal: FORKYNNELSE OG MISJONS- FORSAMLINGSARBEID 54 Sverre Bøe: PROFETENES DOMSORD MOT DE FREMMEDE FOLKESLAGENE 64 Karsten Valen: PROFETEN JESAJA KAPITTEL 1 83 Arne Tolo: FRA BØLGEDAL TIL BØLGETOPP 96 Egil Sjaastad: SJELESORG I DØDSSKYGGENS DAL 112 Synnøve Spanne: DET PRIVATE SKRIFTEMÅL 129 Erling Lundeby: “... DEN EVANGELISK-LUTHERSKE KIRKES SENDEBUD...” 134 OM FORFATTERNE 148 4 Forord Det er med glede Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) presenterer sitt første årsskrift. Dermed antyder vi at FMH vil være på banen hver høst med et lignende skrift. Dette kan høres ambisiøst ut – og vi er klar over at målsettingen forplikter. Vi mener imidlertid at noe av alt det gode som skolens egne lærerkrefter produserer av teologisk og missiologisk materiale, bør gjøres tilgjengelig for en videre leserkrets. Dessuten arrangerer FMH årlige kurser og et symposium som tar opp forskjellige temata innen teologi, forkynnelse, sjelesorg og misjon – bare for å nevne noe. I tillegg til våre egne lærere inviteres også andre av skolens venner - både fra NLM og andre sammenhenger - til å være bidragsytere ved slike anledninger. Noen av disse bidragene vil bli publisert i årsskriftet. Så langt det er mulig, vil vi hvert år fokusere på et gitt tema, gjerne i tilknytning til det årlige symposium som avholdes i februar. Dette året var fokus satt på forkynnelsen. Vårt første årsskrift vil derfor i hovedsak dreie seg om ulike sider ved forkynnelsen, noe som reflekteres i årsskriftets tittel BUDSKAP 2000 . Det er viktig for oss å markere at forkynnelsen av Guds ord er en bærebjelke i alt forsamlingsliv og i misjonen. Uten sunn bibelsk forkynnelse vil alt menighetsliv utarmes. Hvert år arrangerer vi en såkalt Bradtzægforelesning, oppkalt etter NLMs første formann og sekretær. Han var misjonsskolens grunnlegger og bestyrte skolen i flere perioder . Årets Brandtzægforelesning ble holdt av Erik Kjebekk. Tema var Johannes Brandtzæg som forkynner. Vi synes foredraget fortjener å innlede årsskriftet, da det inkluderer interessant materiale om og av en markant profil i norsk lekmannsbevegelse. Dessuten gjelder det grunnleggende synspunkter på hva som er viktig i forkynnelsen. Brandtzæg var for øvrig den viktigste drivkraft bak opprettelsen av misjonsskolen. Metodespørsmål i forbindelse med forkynnelsen har sin naturlige plass ved en utdanningsinstitusjon som FMH. Derfor vil en i årsskriftet finne artikler som gir gode analyser av tiden vi lever i samt verdifull innsikt i hvordan presentere evangeliet på en kreativ måte inn i vår tid. Både Asbjørn Kvalbeins og Bjørn Øyvind Fjelds artikler må ses i dette lys. Odd-Åge Ågedal setter fokus på sammenhengen mellom forkynnelse og misjons- og forsamlingsarbeid. Samtidig er det viktig for oss på Fjellhaug å si så kraftig og entydig vi bare kan, at det overordnede spørsmål gjelder forkynnelsens innhold. I den forbindelse peker Arne Helge Teigen på at bibelsk forkynnelse nok er underlagt allmenne regler for kommunikasjon og formidling. Men skal forkynnelsen være sann bibelsk, er det allikevel viktigst å få øye på at det er dyptgående forskjeller mellom det å forkynne Guds ord og formidling av et hvilket som helst annet budskap. Sverre Bøe har skrevet et grundig og interessant artikkel om profetenes domsord mot fremmede folkeslag – et tema som heller sjeldent tas fram i forkynnelsen. Karsten Valen følger opp med en analyse og fortolkning av Jes.1. Han ønsker å vise at Jes.1 utgjør en teologisk enhet som gir en god innfallsvinkel for hovedtankene i hele Jesajaboken. At kapitlet har mye tankevekkende stoff for forkynnere, vil enhver bibelleser kunne forvisse seg om ved en reflektert gjennomgang. Dagfinn Solheim stiller spørsmålet: Gir den jevne forkynnelse folk hjelp til å leve kristenlivet i hverdagen? Han viser at helt fra pietismens dager har det vært sterke drag av helliggjørelsesforkynnelse, særlig i kjølvannet av vekkelsene. Også i dag er temaet like aktuelt, og Solheim gir eksempler på bevegelser, grupper og litteratur som fokuserer på fornyet fromhetsliv. 5 Selv om vi vil søke å ha et overordnet tema for hvert årsskrift, betyr ikke det at horisonten ikke kan utvides. Det gjelder også dette årsskriftet. Her finnes artikler om skriftemål og sjelesorg. Egil Sjaastad skriver om sjelesorg i dødsskyggens dal. Han tar utgangspunkt i Martin Luthers skrift Om å forberede seg til å dø, går veien om Christian Scrivers Sjeleskat og Pontoppidans pastorallære, bønnene i Landstads salmebok og Bo Giertz’ Steingrunnen, og trekker konklusjoner som er relavante for forkynnelse og sjelesorg i vår tid. Synnøve Spanne taler varmt for det private skriftemål. Syndsbekjennelse for Gud og noen ganger for mennesker er nødvendig for å leve som en kristen. Skriftemålet derimot er frivillig. I konklusjonen holder hun fram at skriftemålet kan være en hjelp til å tro og fastholde sannheten om tilgivelsens radikalitet. Misjonsperspektivet er sterkt inne i flere av artiklene. Slik vil vi gjerne at det skal være. FMH er primært en misjonærutdannende institusjon, som vil stå midt i den misjonstradisjon som skolen er en del av. Arne Tolos interessante artikkel er en gjennomgang av kirkens misjonssituasjon ved forrige tusenårsskifte. Erling Lundeby kommer med sterke synspunkter på NLMs forståelse av misjonærenes innvielse. Han stiller spørsmålet: Hvordan skal vi tenke som utsendte misjonærer fra NLM om eget kall, utsendelse og rolle? Lundebys synspunkter bærer preg av refleksjoner ut fra egen erfaring som misjonær og eget møte med unge kirker i Afrika. Noen artikler er sterkere forskningsbasert enn andre, men vi tror leseren vil oppleve hver eneste artikkel som en stimulans til videre refleksjon. Årsskriftet er redigert av Egil Sjaastad og Ola Tulluan. Geir Magne Karlsen har hatt ansvar for det datatekniske og har gjennomgått manuskriptet så det ble klart for trykking. Nå håper vi at det vil bli lest av mange. Ola Tulluan 6 Johannes Brandtzæg som forkynnar av Erik Kjebekk Johannes Brandtzæg var Kinamisjonsforbundets høgt vyrde leiar – formann og sekretær – frå 1893 til 1931. Attåt leiaransvaret i ein organisasjon som var i sterk vokster, bygde han opp og styrte Framnes ungdomsskule (folkehøgskule) frå 1897 til 1911. Framnestida var nok Brandtzægs rikaste tid. Men det var også ei tung og vanskeleg tid for han. Han miste kona alt i 1898. Ordinasjons- og ritualspursmålet, som førte til sterke brytningar i Kinamisjonsforbundet, må ha vore ei påkjenning for han. Og etter kvart fekk han også økonomiske problem. Dei var sjølvsagt ikkje lette å hanskast med sidan det var Brandtzæg sjølv som åtte og dreiv ungdomsskulen på Framnes 1 . Trass i dei mange gjeremåla Brandtzæg hadde, var han ikkje lite ute som forkynnar og foredragshaldar både i nærmiljøet i Hardanger og utover i landet som Kinamisjonsforbundets leiar. I 1903 braut det ut vekking i Norheimsund og Øystese ved Knut Hesjedal. Brandtzæg gledde seg over vekkinga og var også aktivt med som talar. I eit brev til misjonær P. S .Eikrem som nettopp var komen til Kina, fortel Brandtzæg med begeistring at det er ”vekkelse både her og der; også her hos oss, både på ungdomsskolen og i bygden. – Mange er komne til liv og flere venter vi på. Gud være takk! Vi har rene festdager med bønnemøter og vitnemøter. Fortell kineserne det! – Som du forstår har jeg meget å glede meg over og takke for. Dette særskilte nådebesøk har varmet mitt hjerte 2 .” Den same Eikrem fortel også om kor gildt misjonselevane tykte det var å vere med Brandtzæg ut på møte. I Hardanger var båtskyss vanleg framkomstmiddel. ”Disse båtturer og besøk var meget ettertraktet av alle parter. Vi reiste ofte lørdagskveld, og da var det jo reine gjestebud som ventet oss. Samværet i hjemmene var for oss og husets folk stunder som sent glemmes. Berømt var således en tur til Sjur Espedal i Jondal. Vi kom inn i stuen hans lørdagskveld. Den var så visst ikke stor og staselig, men den var renskuret og koselig. Gleden lyste ut av vertsfolket over at Herren ville sende dem ”slike sjeldne Gjester”. Det ble sang og bønn, og aldri verken før eller senere har vi opplevd en åpen himmel over oss som der. Brandtzæg ble grepet og gledet seg som et barn. Denne mørke alvorlige mann jublet og sang og takket Gud, som på denne synbare måte ville sende himmelens gled ned over oss. – Denne opplevelsen gikk ofte igjen i hans taler verden over. 3 ” 1 Brandtzæg bygde Framnes for pengar han fekk i giftarmålet med enkefru Thina Schou. I 1897 flytta Brandtzæg med huslyden til Framnes der ungdomsskuledrift straks vart sett i gang. Året etter starta Kinamisjonsforbundet misjonskule på Framnes. I 1911 flytta Brandtzæg og misjonsskulen frå Framnes. Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad kjøpte ungdomsskulebygget ved årsskiftet 1911/12 og misjonsskulebygget i 1913. Skuleåret 1911-12 leigde og dreiv dei to lærarane, Halvor Fotland og Hans Svarstad, Framnes. Seinare har indremisjonen eigd og drive skulen. Sjå Øystein Ådland: ”Misjonsgården” som vart til ”Vonheim” i Ljosglytt nr. 4 1990. 2 Eikrem 1934:156. 3 Ibid s. 151. 7 1. ”Du lar godt, og du siktar godt også, men du fyrar ikkje av.” Som nybakt teologisk kandidat kom Johannes Brandtzæg til Bergen i 1889 som styrar ved den nye emissærskulen Bergens Indremisjon hadde sett i gang året før. Arbeidet i indremisjonen var i sterk vokster og forkynnarar trongst. Difor starta dei emissærskulen. Det var rosenianaren Jakob Traasdahl som hadde kapra Brandtzæg og B. S. Lindeland som også nett var ferdig uteksaminert teolog, til Bergens Indremisjon 4 .
Load more

Recommended publications
  • Bedehusarvingar Nordfjord Indremisjon 1970-2000
    Masteroppgåve i Kulturmøte Bedehusarvingar Nordfjord indremisjon 1970-2000 Studiepoeng: 60 Andreas Tjomsland Mai 2018 HØGSKULEN I VOLDA | BOKS 500 | 6101 VOLDA WWW.HIVOLDA.NO | T:70 07 50 00 | F: 70 07 50 51 Samandrag Nordfjord indremisjon var ein lågkyrkjeleg lekmannsorganisasjon som eksisterte 1879-2000. Organisasjonen hadde mange eigne bedehus, men arbeidde innanfor grensene av Den norske kyrkja, som del av Indremisjonsselskapet, for å vekke eit «sant kristeleg liv» i Nordfjord. Mange lågkyrkjelege organisasjonar møtte motgang utover 1960- og 70-talet. Men Nordfjord indremisjon opplevde auka aktivitet utover 1970-talet, og satsa på mykje nytt arbeid. Først rundt 1990 var faresignala tydelege, og utover 1990-talet peika alle piler nedover. Krisa på slutten av 1900-talet hang saman med fråflytting, tettstadsutvikling, auka utdanning, konkurranse med andre tilbod og folk si endring bort frå tradisjonelle verdiar. Men òg interne kulturtrekk som isolasjon, nostalgi, generasjonsskilje og «høvding»- og kvinneroller spelte inn. Det blei fleire oppgåver på færre aktive, og rørsla fekk vanskar med å halde oppe alt arbeidet og samle seg om strategiar for framtida. Nøkkelord: Bedehus, indremisjon, lågkyrkjeleg kristendom, bygdekultur, Vestlandet Brief summary Inheriting the prayer house: Nordfjord Home Mission 1970-2000. Nordfjord indremisjon was a Norwegian low-church laymen’s organization which existed 1879-2000. It was a regional branch of the Indremisjonsselskapet (Home Mission Society), and worked within the framework of the Norwegian state church, but had its own houses (bedehus) for prayer and meetings. It aimed at inspiring “true Christian life” in the Nordfjord region. Many low-church organizations in Norway experienced decline in the 1960s and -70s.
    [Show full text]
  • Nordens Tidlige Nonneklostre
    Nordens tidlige nonneklostre 1100-tallets og 1200-tallets nonneklostre i Nordens kirkeprovinser Anne Lise Holta Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 Nordens tidlige nonneklostre 1100-tallets og 1200-tallets nonneklostre i Nordens kirkeprovinser Anne Lise Holta Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 II © Anne Lise Holta År 2018 Nordens tidlige nonneklostre Forfatter Anne Lise Holta http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Sammendrag Oppgaven er en undersøkelse av Nordens nonneklostre i høymiddelalderen i lys av at det tidligere har vært hevdet at nonneklostrene har vært små og ubetydelige. Arbeidet kartlegger først hvor nonneklostrene er lokalisert, hvor mange de var i forhold til munkeklostrene og hvilken klosterorden de tilhørte. Rammen er Nordens tre erkebispedømmer. Klostrene i hvert av disse undersøkes i hvert bispedømme og antallet sammenliknes med antallet munkeklostre. Forholdet mellom antall nonne- og munkeklostre i de forskjellige erkebispedømmer er meget forskjellig. Nordens nonneklostre i høymiddelalderen utgjorde 38% av klostrene i undersøkelsen. Det var forskjellig andel kvinneklostre i de tre erkebispedømmene. I Nidaros erkebispedømme var bare 25% kvinneklostre, i Uppsala erkebispedømme 57 % og i Lund erkebispedømme 41 %. Dette drøftes. Deretter er størrelsesforholdene for nonneklostrene sammenliknet med munkeklostrene med hensyn til økonomisk tyngde og med hensyn til antall nonner eller munker. I Nidaros erkebispedømme har gruppen kvinneklostre som helhet ikke vært preget av svakere økonomi enn munkeklostrene. I Uppsala erkebispedømme har kvinneklostrene heller ikke vist tegn til svakere økonomisk stilling. I Lund erkebispedømme har det store antall klostre bare muliggjort en orientering av utvalgte klostre.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2019 Oslo bispedømme 1537−2019 Hamar bispedømme 1864−2019 Tunsberg bispedømme 1948−2019 Borg bispedømme 1969−2019 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2019 Stavanger bispedømme 1925−2019 Bjørgvin bispedømme 1537−2019 Møre bispedømme 1983−2019 Nidaros bispedømme 1537−2019 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2019 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2019 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Protokoll Fra Bispemøtet 2015
    BISPEMØTET 2015 Bispemøtet 2011 BispemøtetBispemøtet 20112015 1 BISPEMØTET 2015 Bispemøtet 2015 omslag.indd 1 17-03-16 21:00:36 BISPEMØTET 2015 2 Bispemøtet 2014 omslag.indd 2 18-03-15 21:35:42 Innhold Helga Haugland Byfuglien: Hva skal kirken bry seg om 7 Protokoll 10 Bispemøtet 2011 Uttalelse: Kirkens kall, tall og forpliktelse 21 Uttalelse: Nestekjærlighet og gjestfrihet 28 Olavstipendet 2015 39 Hilde Fylling: Hellige ord i vanlige liv 40 Svend Klemmetsby: Hvorfor de valgte bort dåpen 44 Prekener 49 Erling J. Pettersen: Minnegudstjeneste for trafikkofre 50 Stein Reinertsen: Mer himmel på jord 52 Ole Chr. M. Kvarme: Inn i skyggen, frem i lyset , ut i livet 55 Helga Haugland Byfuglien: Preken på frigjøringsdagen 57 Solveig Fiske: Vigsling av Våler kirke 59 Ingeborg Midttømme: Fra frykt til fred 62 Ingeborg Midttømme: Preken ved førjazzmesse 66 Helga Haugland Byfuglien: Preken ved Olsok 2015 68 Solveig Fiske: Preken under Arendalsuka 71 Tor Singsaas: Vigsling av Stjørdal kirke 73 Atle Sommerfeldt: Preken ved 150-års jubileumsgudstjeneste 76 Atle Sommerfeldt: Preken ved Egil Hovlands Pilegrimsmesse 78 Olav Øygard: Preken ved trosopplæringskonferansen 81 Tor Berger Jørgensen: Avskjedspreken 83 Ole Chr. M. Kvarme: In our darkness – let Your light shine 87 Halvor Nordhaug: Bønn for alle behov? 90 Tor Singsaas: Juledagspreken 92 Stein Reinertsen: To bilder! 95 3 BISPEMØTET 2015 Taler og innlegg 99 Tor Berger Jørgensen: Styrer vi mot et forskjells-Norge? 00 Per Arne Dahl: Toccata – Bachs åndelige univers, og vårt 106 Olav Øygard: Prest i Nord-Hålogaland i ny tid 110 Helga Haugland Byfuglien: Hilsen til Kirkemøtet 2015 113 Per Arne Dahl: Hvem kan redde påsken? 115 Helga Haugland Byfuglien: Assimilering og motstand 117 Solveig Fiske: Mellom kall og tall 119 Atle Sommerfeldt: Etiske perspektiver på integrering av flyktninger 122 Halvor Nordhaug: Protestant og pilegrim? 126 Tor Singsaas: Gratulerer med dagen! 128 Stein Reinertsen: Tre kjennetegn på den gode medarbeider 130 Ole Chr.
    [Show full text]
  • Sexuality, Law and Legal Practice and the Reformation in Norway Th E Northern World
    Sexuality, Law and Legal Practice and the Reformation in Norway Th e Northern World North Europe and the Baltic c. 400–1700 AD Peoples, Economies and Cultures Editors Barbara Crawford (St. Andrews) David Kirby (London) Jon Vidar Sigurdsson (Oslo) Ingvild Øye (Bergen) Richard W. Unger (Vancouver) Piotr Gorecki (University of California at Riverside) VOLUME 44 Sexuality, Law and Legal Practice and the Reformation in Norway By Anne Irene Riisøy LEIDEN • BOSTON 2009 Cover illustration: NRA Norrøne fragmenter 1 C II a, with kind permission of the National Archives of Norway (Riksarkivet). Th is book is printed on acid-free paper. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Riisøy, Anne Irene. Sexuality, law and legal practice and the reformation in Norway / By Anne Irene Riisøy. p. cm. — (Th e northern world no. 44) Includes bibliographical references and index. ISBN 978-90-04-17364-4 (hardback : alk. paper) 1. Sex crimes—Norway— History. 2. Sex and law—Norway—History. 3. Sex—Religious aspects—Christian- ity—History. 4. Reformation—Norway—History. 5. Law, Medieval—History. I. Title. II. Series. KKN4200.R55 2009 345.481’0253—dc22 2008051633 ISSN 1569-1462 ISBN 978 90 04 17364 4 Copyright 2009 by Koninklijke Brill NV, Leiden, Th e Netherlands. Koninklijke Brill NV incorporates the imprints Brill, Hotei Publishing, IDC Publishers, Martinus Nijhoff Publishers and VSP. All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, translated, stored in a retrieval system, or transmitted in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording or otherwise, without prior written permission from the publisher. Authorization to photocopy items for internal or personal use is granted by Koninklijke Brill NV provided that the appropriate fees are paid directly to Th e Copyright Clearance Center, 222 Rosewood Drive, Suite 910, Danvers, MA 01923, USA.
    [Show full text]
  • Vegusdal Kyrkje På Engesland 150 År
    Vegusdal kyrkje på Engesland 150 år VEGUSDAL KYRKJE 150 ÅR – I Vegusdal kyrkje på Engesland 150 år OLAV GUNNARSON DOVLAND Copyright © Birkenes menighetsråd 2017 Formgivning av Hans Ivar Stordal. Tekst satt med Satyr 10,5 pkt og Telefon. Forord Helsing frå soknerådsformannen ......................................................3 Kirken jeg er blitt glad i -Helsing frå soknepresten ..............................4 Frelserens kirke -Helsing frå Ingemann Ellingsen (sokneprest 1961-69) ..6 Kyrkja i Vegusdal fram til 1867 ..........................................................7 Kort om historia til Vegusdal kyrkje ..................................................7 Ein situasjonsrapport tidleg 1863 ......................................................9 Ny Vegusdal kyrkje på Engesland .....................................................11 Litt om sjølve planlegginga av den nye kjørka ....................................12 Grunnsteinen blir nedlagt ...............................................................13 «Verda» kring Engesland rundt byggetida ......................................... 16 Kyrkja i Vegusdal etter 1867............................................................ 23 Vedlikehald, påkostingar og restaureringar ....................................... 23 Gravplassar ..................................................................................24 Kyrkja som arbeidsstad .................................................................. 27 Prestar .......................................................................................
    [Show full text]