Budskap 2000
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Ola Tulluan og Egil Sjaastad (red) Budskap 2000 Årsskrift for Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) 2 Studiebibliotek for bibel og misjon FMH Sinsenvn. 15 0572 OSLO Copyright © Fjellhaug skoler, 2000 Omslagsdesign: Ni Zeng Sats: Geir Magne Karlsen Trykk: A/S Lettindustri, Oslo ISBN: 82-91911-13-4 3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 3 FORORD 4 Erik Kjebekk: JOHANNES BRANDTZÆG SOM FORKYNNAR 6 Asbjørn Kvalbein: TRADISJON OG SITUASJON 16 Arne Helge Teigen: HVA ER DET SPESIELLE VED FORKYNNELSEN? 26 Dagfinn Solheim: FORKYNNELSEN OG DET KRISTNE LIVET 34 Bjørn Øyvind Fjeld: KREATIVITET I FORKYNNELSEN 43 Odd Åge Ågedal: FORKYNNELSE OG MISJONS- FORSAMLINGSARBEID 54 Sverre Bøe: PROFETENES DOMSORD MOT DE FREMMEDE FOLKESLAGENE 64 Karsten Valen: PROFETEN JESAJA KAPITTEL 1 83 Arne Tolo: FRA BØLGEDAL TIL BØLGETOPP 96 Egil Sjaastad: SJELESORG I DØDSSKYGGENS DAL 112 Synnøve Spanne: DET PRIVATE SKRIFTEMÅL 129 Erling Lundeby: “... DEN EVANGELISK-LUTHERSKE KIRKES SENDEBUD...” 134 OM FORFATTERNE 148 4 Forord Det er med glede Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) presenterer sitt første årsskrift. Dermed antyder vi at FMH vil være på banen hver høst med et lignende skrift. Dette kan høres ambisiøst ut – og vi er klar over at målsettingen forplikter. Vi mener imidlertid at noe av alt det gode som skolens egne lærerkrefter produserer av teologisk og missiologisk materiale, bør gjøres tilgjengelig for en videre leserkrets. Dessuten arrangerer FMH årlige kurser og et symposium som tar opp forskjellige temata innen teologi, forkynnelse, sjelesorg og misjon – bare for å nevne noe. I tillegg til våre egne lærere inviteres også andre av skolens venner - både fra NLM og andre sammenhenger - til å være bidragsytere ved slike anledninger. Noen av disse bidragene vil bli publisert i årsskriftet. Så langt det er mulig, vil vi hvert år fokusere på et gitt tema, gjerne i tilknytning til det årlige symposium som avholdes i februar. Dette året var fokus satt på forkynnelsen. Vårt første årsskrift vil derfor i hovedsak dreie seg om ulike sider ved forkynnelsen, noe som reflekteres i årsskriftets tittel BUDSKAP 2000 . Det er viktig for oss å markere at forkynnelsen av Guds ord er en bærebjelke i alt forsamlingsliv og i misjonen. Uten sunn bibelsk forkynnelse vil alt menighetsliv utarmes. Hvert år arrangerer vi en såkalt Bradtzægforelesning, oppkalt etter NLMs første formann og sekretær. Han var misjonsskolens grunnlegger og bestyrte skolen i flere perioder . Årets Brandtzægforelesning ble holdt av Erik Kjebekk. Tema var Johannes Brandtzæg som forkynner. Vi synes foredraget fortjener å innlede årsskriftet, da det inkluderer interessant materiale om og av en markant profil i norsk lekmannsbevegelse. Dessuten gjelder det grunnleggende synspunkter på hva som er viktig i forkynnelsen. Brandtzæg var for øvrig den viktigste drivkraft bak opprettelsen av misjonsskolen. Metodespørsmål i forbindelse med forkynnelsen har sin naturlige plass ved en utdanningsinstitusjon som FMH. Derfor vil en i årsskriftet finne artikler som gir gode analyser av tiden vi lever i samt verdifull innsikt i hvordan presentere evangeliet på en kreativ måte inn i vår tid. Både Asbjørn Kvalbeins og Bjørn Øyvind Fjelds artikler må ses i dette lys. Odd-Åge Ågedal setter fokus på sammenhengen mellom forkynnelse og misjons- og forsamlingsarbeid. Samtidig er det viktig for oss på Fjellhaug å si så kraftig og entydig vi bare kan, at det overordnede spørsmål gjelder forkynnelsens innhold. I den forbindelse peker Arne Helge Teigen på at bibelsk forkynnelse nok er underlagt allmenne regler for kommunikasjon og formidling. Men skal forkynnelsen være sann bibelsk, er det allikevel viktigst å få øye på at det er dyptgående forskjeller mellom det å forkynne Guds ord og formidling av et hvilket som helst annet budskap. Sverre Bøe har skrevet et grundig og interessant artikkel om profetenes domsord mot fremmede folkeslag – et tema som heller sjeldent tas fram i forkynnelsen. Karsten Valen følger opp med en analyse og fortolkning av Jes.1. Han ønsker å vise at Jes.1 utgjør en teologisk enhet som gir en god innfallsvinkel for hovedtankene i hele Jesajaboken. At kapitlet har mye tankevekkende stoff for forkynnere, vil enhver bibelleser kunne forvisse seg om ved en reflektert gjennomgang. Dagfinn Solheim stiller spørsmålet: Gir den jevne forkynnelse folk hjelp til å leve kristenlivet i hverdagen? Han viser at helt fra pietismens dager har det vært sterke drag av helliggjørelsesforkynnelse, særlig i kjølvannet av vekkelsene. Også i dag er temaet like aktuelt, og Solheim gir eksempler på bevegelser, grupper og litteratur som fokuserer på fornyet fromhetsliv. 5 Selv om vi vil søke å ha et overordnet tema for hvert årsskrift, betyr ikke det at horisonten ikke kan utvides. Det gjelder også dette årsskriftet. Her finnes artikler om skriftemål og sjelesorg. Egil Sjaastad skriver om sjelesorg i dødsskyggens dal. Han tar utgangspunkt i Martin Luthers skrift Om å forberede seg til å dø, går veien om Christian Scrivers Sjeleskat og Pontoppidans pastorallære, bønnene i Landstads salmebok og Bo Giertz’ Steingrunnen, og trekker konklusjoner som er relavante for forkynnelse og sjelesorg i vår tid. Synnøve Spanne taler varmt for det private skriftemål. Syndsbekjennelse for Gud og noen ganger for mennesker er nødvendig for å leve som en kristen. Skriftemålet derimot er frivillig. I konklusjonen holder hun fram at skriftemålet kan være en hjelp til å tro og fastholde sannheten om tilgivelsens radikalitet. Misjonsperspektivet er sterkt inne i flere av artiklene. Slik vil vi gjerne at det skal være. FMH er primært en misjonærutdannende institusjon, som vil stå midt i den misjonstradisjon som skolen er en del av. Arne Tolos interessante artikkel er en gjennomgang av kirkens misjonssituasjon ved forrige tusenårsskifte. Erling Lundeby kommer med sterke synspunkter på NLMs forståelse av misjonærenes innvielse. Han stiller spørsmålet: Hvordan skal vi tenke som utsendte misjonærer fra NLM om eget kall, utsendelse og rolle? Lundebys synspunkter bærer preg av refleksjoner ut fra egen erfaring som misjonær og eget møte med unge kirker i Afrika. Noen artikler er sterkere forskningsbasert enn andre, men vi tror leseren vil oppleve hver eneste artikkel som en stimulans til videre refleksjon. Årsskriftet er redigert av Egil Sjaastad og Ola Tulluan. Geir Magne Karlsen har hatt ansvar for det datatekniske og har gjennomgått manuskriptet så det ble klart for trykking. Nå håper vi at det vil bli lest av mange. Ola Tulluan 6 Johannes Brandtzæg som forkynnar av Erik Kjebekk Johannes Brandtzæg var Kinamisjonsforbundets høgt vyrde leiar – formann og sekretær – frå 1893 til 1931. Attåt leiaransvaret i ein organisasjon som var i sterk vokster, bygde han opp og styrte Framnes ungdomsskule (folkehøgskule) frå 1897 til 1911. Framnestida var nok Brandtzægs rikaste tid. Men det var også ei tung og vanskeleg tid for han. Han miste kona alt i 1898. Ordinasjons- og ritualspursmålet, som førte til sterke brytningar i Kinamisjonsforbundet, må ha vore ei påkjenning for han. Og etter kvart fekk han også økonomiske problem. Dei var sjølvsagt ikkje lette å hanskast med sidan det var Brandtzæg sjølv som åtte og dreiv ungdomsskulen på Framnes 1 . Trass i dei mange gjeremåla Brandtzæg hadde, var han ikkje lite ute som forkynnar og foredragshaldar både i nærmiljøet i Hardanger og utover i landet som Kinamisjonsforbundets leiar. I 1903 braut det ut vekking i Norheimsund og Øystese ved Knut Hesjedal. Brandtzæg gledde seg over vekkinga og var også aktivt med som talar. I eit brev til misjonær P. S .Eikrem som nettopp var komen til Kina, fortel Brandtzæg med begeistring at det er ”vekkelse både her og der; også her hos oss, både på ungdomsskolen og i bygden. – Mange er komne til liv og flere venter vi på. Gud være takk! Vi har rene festdager med bønnemøter og vitnemøter. Fortell kineserne det! – Som du forstår har jeg meget å glede meg over og takke for. Dette særskilte nådebesøk har varmet mitt hjerte 2 .” Den same Eikrem fortel også om kor gildt misjonselevane tykte det var å vere med Brandtzæg ut på møte. I Hardanger var båtskyss vanleg framkomstmiddel. ”Disse båtturer og besøk var meget ettertraktet av alle parter. Vi reiste ofte lørdagskveld, og da var det jo reine gjestebud som ventet oss. Samværet i hjemmene var for oss og husets folk stunder som sent glemmes. Berømt var således en tur til Sjur Espedal i Jondal. Vi kom inn i stuen hans lørdagskveld. Den var så visst ikke stor og staselig, men den var renskuret og koselig. Gleden lyste ut av vertsfolket over at Herren ville sende dem ”slike sjeldne Gjester”. Det ble sang og bønn, og aldri verken før eller senere har vi opplevd en åpen himmel over oss som der. Brandtzæg ble grepet og gledet seg som et barn. Denne mørke alvorlige mann jublet og sang og takket Gud, som på denne synbare måte ville sende himmelens gled ned over oss. – Denne opplevelsen gikk ofte igjen i hans taler verden over. 3 ” 1 Brandtzæg bygde Framnes for pengar han fekk i giftarmålet med enkefru Thina Schou. I 1897 flytta Brandtzæg med huslyden til Framnes der ungdomsskuledrift straks vart sett i gang. Året etter starta Kinamisjonsforbundet misjonskule på Framnes. I 1911 flytta Brandtzæg og misjonsskulen frå Framnes. Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad kjøpte ungdomsskulebygget ved årsskiftet 1911/12 og misjonsskulebygget i 1913. Skuleåret 1911-12 leigde og dreiv dei to lærarane, Halvor Fotland og Hans Svarstad, Framnes. Seinare har indremisjonen eigd og drive skulen. Sjå Øystein Ådland: ”Misjonsgården” som vart til ”Vonheim” i Ljosglytt nr. 4 1990. 2 Eikrem 1934:156. 3 Ibid s. 151. 7 1. ”Du lar godt, og du siktar godt også, men du fyrar ikkje av.” Som nybakt teologisk kandidat kom Johannes Brandtzæg til Bergen i 1889 som styrar ved den nye emissærskulen Bergens Indremisjon hadde sett i gang året før. Arbeidet i indremisjonen var i sterk vokster og forkynnarar trongst. Difor starta dei emissærskulen. Det var rosenianaren Jakob Traasdahl som hadde kapra Brandtzæg og B. S. Lindeland som også nett var ferdig uteksaminert teolog, til Bergens Indremisjon 4 .