SIRlANDS·PORTIN Nr. 1 - 1982 - 10. årgang INNHOLD:

Oødsbelastettrafikl«.ellef jemet fra E18 ...... 1 1-3 har fått Sørlandets finesteg ve stasjon ...... 4 !iØRLANUSPØRTEN FyJkesvegbevllgningene er nare 60% av det nødvendige . 6 Bedriftsavisfor Brev fra vegdirel«ørien ...... 7 A ust-AgAgder ...... 33 A�IIIOlo.1,, \._ Nyef artsregler for campillgvogner ...... 33 Myrene, Redaktørenhar ordet ...... 34 . . 4800 Arendal Nye legitimasjonskort...... 35 Opplag: 800 Dødsbelastettrafikkfelle fjernet fra E18 Meget kunne sies om åpningen av Ågre beid her siden januar, har virkelig sett bru over Reddalskanalen den 3. desember mange stygge situasjoner. Det er blitt oss i fjor. Men det meste er allerede sagt før, fortalt av naboer at det også har skjedd og gjenfortalt i lokalpressen. dødsulykker. Nettopp derfor synes jeg at Allikevel finner vi grunn til å presisere at arbeidet vi har utført er n yttig, meningsfylt i og med åpningen av brua med tilstøtende og interessant, og vi er alle ikke så lite stol­ veg, har vi fjernet en av de aller største tra­ te av det vi har utført. Samtidig vil jeg nev­ fikkfeller på E18 gjennom Aust-Agder. ne det gode forhold vi har hatt til naboene Samtidig var det et prosjekt som har fått av vegen, de har vært enestående. helhjertet oppslutning blant lokalbefolk­ Så vil jeg her trekke fram en mann som ningen, uten den strid som ofte følger med med sitt omgjengelige vesen, sin faglige etatens inngripen i naturen. Eller som dyktighet, sin evne til raskt å løse pro­ konst. politimester Watne ordla seg: blemene, og ikke minst inspirere sine ar­ - Når grunneierne I ker det dere gjør, må beidskamerater til å yte sitt beste, Anders alle andre like det også. Vindhalmen. Hjertelig takk for o ppmerk­ Formann i fylkets samferdselsutvalg, somheten. (tekst/fotos MK) Kris ten T. Flaa var inne på noe vesentlig da han syntes det så ut som alle riksveg­ 1. A. Bakken, Setekleiv og Knudsen Asdal midlene var plassert i Grimstadområdet i sjekker flagglina. 1981. Bakgrunnen var åpningen av E18 2. Flaggene W to pps før å pningen. utenom Grimstad noen dager før, ny for­ 3. Holder snora . tro? bindelsesveg til byen fra vest og nå den 4. Kristen K. Flaa o g fylkesmann E. Lodden . 600 m lange strekningen over Reddals­ 5. Blid Grimstadordfører Reidar Akselsen. 6. Takk til alle som har medvirket til løsning­ kanalen, samtidig som oppstartingen for en av dette prosjektet. utbedring av E18 forbi Nørholmen skjedde 7. Fylkesmannen ul/rykker glede over til­ få dager før åpningen. veksten. Flaa mente ellers at det sk jedde en for­ 8. En bukett glade brubyggere: Fra v. over­ nuftig fordeling av riksvegmidlene med ca. ing. 0. Grind/and, G. Jansen. avd.ing. G. 50% på E18 og resten på de øvrige riks­ Haugen, E. Kristiansen, A. Vindholmen og H. vegene. Abu sland. Under den etterpåfølgende middag var 9. Høvik, Andersen, Vist og Halvorsen. y pp det taler av bl.a. vegsjefen, fylkesmannen, 10. Fornø d o sitter. Aanon Moen, i samta­ le med F. 0. Jørgensen. ordfører Akselsen, ingeniør Kvinland fra 11. Det historiske ø yeblikk. Vegdirektoratet og konst. politimester Aa­ 12. 110 meter lang I fire spenn. nen Watne. 13. Sett fra gamle Agersbru. Kanskje det hyggeligste innslaget likevel 14. Forspente betongbjelker a 17, 5 tonn. y var talen fra en av de som hele tiden har 15. Brua sett fra s d. 16. Og alle hjerter gledet seg. arbeidet på anlegget. Halvor Abusfand: 17. K. K Flaa, G. E. Gundersen, f ylkes­ - Jeg vil gjerne benytte anledningen til mannen og Aanen Watne. å ønske vegvesenet og trafikanter til lykke 18. Trafikken settes p{J_ med den nye brua. Vi som har hatt vårt ar- 2

/-3 har fått Sørlandets fineste vegstasjon i 81

Man venter ikke for lenge når man venter vendige betongbaner, overbygget bilvekt 2 på noe godt. Det må være konklusjonen et· og vaskeplass på til sammen 210 m . ter åpningen av Birkeland vegstasjon fre­ A. lngulstad: Jeg vil gi honnør til entre­ dag 4. desember i fjor. At Sørlandsporten prenører, byggeledelse og konsulent for et allerede midt i 70-årene kunne bringe den vel gjennomført prosjekt. Spesielt vil jeg første melding om at vegvesenet gikk takke hovedkonsulent 0. Stærk som vi i svanger med planer for ny vegstasjon i Bir· Vegdirektoratet har hatt mye kontakt med, kenes kommune, skal ikke stikkes under for et saklig og godt samarbeid. stol. Selv om vegvesenet har nesten 400 At vegstasjonen har stått på Vegdirek· driftsbygninger, er det fortsatt et stort be· toratets cckart» i 4 år før den ble en realitet, hov for nye bygninger og modernisering av gjør heller ingen ting når resultatet ble som eksisterende bygg. 11981 brukte vi 36 milli­ det er blitt. Og når også kalkylen på 3 milli­ oner kroner på denne sektoren, i 1982 an­ oner kroner holder for det 700 m2 store takelig 42 millioner. byggearealet, ja, så er alle fornøyde. Vegsjef Haugmoen: I og med denne Det ga de da også uttrykk for under åp• vegstasjonen kan vi si at vi nå er ved vegs ningshøytideligheten, både byggekomite­ ende når det gjelder langtidsplanene for ens formann H. Cappelen Aas, sjefsingeni· vegstasjoner i Aust-Agder. La oss derfor ør lngulstad fra Innkjøpskontoret i Veg­ gratulere oss selv med dagen. direktoratet, fylkeskontorsjef Sæther, veg­ Stasjonssjef K. Møller Hansen: For å sjef Haugmoen, stasjonssjef Møller Han­ holde styr på 43346 kjøretøy her i Aust­ sen, fylkesordfører Kristian Sundloft, ord­ Agder har vi bl.a. på 5 vegstasjoner fått fører Kristen K. Flaa og sist, men ikke kontrollmulighet, nemlig stasjonene Ak­ minst, vegmester Per Franksson. land, Åmli, Evje, Valle og nå Birkeland. Det­ På notatblokken har vi skrevet ned noen te ser vi som et godt tilbud til publikum, og «stikkord» som vi tar med her: vi har faste kontordager på disse stasjone­ H. Cappelen Aas: Anlegget består av et ne hvor publikum nå

1. Byggekomiteens formann ønsker velkommen - 2. til den nye vegstasjonen på Birkeland - 3. hvor vegsjefefl hilser på fylkeskontorsjef Sæther - 4. og sjefsingeniør lngulstad - 5. som diskute­ rer programmet for dagen med HCA og Franksson - 6. før Sæther takker for æren han er tildelt - 7. ved å motta 11nøkkelstafetten11 - 8. av vegmester Franksson - 9. mens publikum bivåner det he· le - 10. da fylkeskontorsjefen låser opp døren - 11 . til stor glede for bl.a. oppsynsmann J. Johan­ sen.

4 5 Fra vedlikeholdsavdelingen: Fylkesvegbevilgningene er bare 60 % av det som er nødvendig Aust-Agder ligger desidert på bunnen i be­ mener trafikantene og naboene til vegene vilgning pr. km fylkesveg. Dette har vært til­ har store fordeler av faste dekker. felle i mange år. Resultatet av dette er at Men vi må ta hensyn til gitte bevilgnin­ vedlikeholdet av fylkesvegene ikke på no­ ger, og slik situasjonen er blitt nå, mener vi en måte har vært god nok. at noen vesentlig nylegging vanskelig kan Således har vi i årevis tæret på det som komme på tale. Som konklusjon må vi si at har vært investert i vegene, og dermed re­ det er nødvendig med en vesentlig heving dusert den opprinnelige standard. Vi me­ av vedlikeholdsbevilgningene slik at vi kan ner at våre bevilgninger Jigger på ca. 60% få mulighet til å snu tendensen slik at fyl ­ av det som er nødvendig for å opprettholde kesvegnettet ikke ytterligere skal forfalle. en noenlunde brukbar vedlikeholdsstan­ dard. 1-3 har fått . . . Det er naturlig at vi sammenlikner oss Birkeland vegstasjon er nok den stasjon med våre nabofylker. I 1980 hadde Vest­ som kommer til å bli mest benyttet av Biltil­ Agder og Telemark henholdsvis kr. synet. Denne stasjonen skal dekke kontroll 18.689,- og kr. 21.033,- pr. km veg. I av ca. 5000 kjøretøyer i dette distriktet, snitt gir dette kr. 19.866,- . som omfatter områdene Birkenes, Lil le­ Vår bevilgning var på kr. 13.376,- som sand, Høvåg, deler av Iveland, Herefoss, er ca. 67% av dette gjennomsnitt. Med ut­ Vegusdal, Oggevatn, Vatnestraum og om­ gangspunkt i Vegdirektoratets vegstan­ rådet vest for Eide til og med fylkesgren­ dardundersøkelse , og ved å legge seg på sen. I tillegg til kontroll av personbiler og den dårligste vedlikeholdsklasse, er vi varebiler samt km-avlesning vil vi på denne kommet til et totalt behov for vedlikeholds­ stasjonen i tillegg også foreta kontroll av midler på ca. kr. 28.000.000,- i 1981 - vogntog, vektkontrol, foreta førerprøver kroner. Det vi l si ca. kr. 20.000,- pr. km for motorsykkel og traktor samt teoretisk veg i gjennomsnitt. Dette stemmer bra og praktisk prøve. med det beløp våre nabofylker disponerer. Vegmester Per Franksson: Det er sik­ Dette beløp er nødvendige midler for å kert at vi har måttet vente lenge på ny veg­ vedlikeholde en bestemt vegstandard. Hvis stasjon, men så har vi vel nå fått Sørland­ vegstandarden er redusert, slik ti lfellet er i ets fineste. Aust-Agder, må det investeres i tillegg. Fylkesordfører K. Sundtaft: Vi i fylket Vi har hatt som mål å arbeide mot fast gleder oss al ltid når noe nytt skal innvies, dekke pa de viktigste fylkesvegene. Dette det være seg i statens, fylkets eller privat gir oss mange fordeler vedlikeholdsmes­ regi. sig. I de senere år har oljeproduktene hatt Ordfører Kristen K. Flaa: Jeg er sikker dobbelt så stor prisstigning som andre ting på at denne vegstasjonen vil tjene distrikt­ i vedlikeholdet. Dette skaper den situasjon ets sak, og setter pris på at vår kommune at vi må være mer tilbakeholdne med å leg­ er valgt som sted for dette flotte anlegget. ge nye faste dekker på fyl kesvegene. Vi (tekst/fotos MK)

6 Brev fra vegdirektøren til:

De ansatte i Statens vegvesen

Samferdselsminister Inger Koppernæs har Koppernæs har betonet fordelene ved pri­ i flere foredrag i den senere tid gitt alvorli­ vat drift i sammenheng med hennes krav ge og viktige uttalelser om vegvesenets ar­ om effektiv drift. I et foredrag på Lilleham­ beid i årene framover. mer 11 . januar gikk hun inn for at man «i Hun har skjerpet kravet til effektiv drift større utstrekning enn i dag lar dem som og bedret produktivitet. Jeg har også for­ har den største effektivitet/produktivitet, stått henne slik at hun mener privat drift er det vil si kan produsere til lavest kostnad, det mest økonomiske. utføre arbeidet». Men hun har også understreket at sta­ Jeg tror ikke vi kan gi en generell karak­ ten har et arbeidsgiveransvar overfor sine teristikk om hvilken driftsform som er mest ansatte, og hun ser behovet for at vegve­ lønnsom når man betrakter vegvesenets senet har en egen kompetanse i ulike samlede vi rksomhet. Vi bør likevel oppfatte driftsoppgaver. statsrådens uttalelser som en utfordring til 1982-budsjettet er vedtatt av Stortinget. å gjøre jobben minst like godt, effektivt og Det er stort sett i samsvar med Norsk Veg ­ billig som noen annen. plan 1982-85, slik Storti nget godkjente denne i juni 1981 . Forutsatt at to obliga­ Vi har etatens store organisasjon, vi har sjonslån går i orden, og forutsatt at ikke fyl­ en fagstolt og dyktig stab på alle trinn, vi kesvegbudsjettene blir redusert i løpet av har gode samarbeidstradisjoner, vi har ut­ året, vil vi unngå oppsigelser i 1982. styr og maskiner, vi har erfaring og lokal­ Hva så med 1983 og de etterfølgende kjennskap - alt dette gir oss mulighetene år? Hva vil samferdselsministerens uttalel­ til å møte utfordringen. ser bety for omfanget av vår virksomhet, Dette er ikke bare en utfordring til folke­ og for vår egen drift? ne i anlegg-, vedlikehold-og riaskindriften. Så lenge vi ikke vet hvordan 1983- og Det er en ut fordring også til hele admini­ 1984-budsjettet vil se ut, kan vi ikke gi noe strasjonen - både i Vegdirektoratet og fullt svar på dette. ved vegkontorene, både i driftsledelsen, biltilsynet og administrasjonen for øvrig. Men det er en viktig konklusjon vi allere­ Ressurser - penger og stillinger - som de nå kan trekke av statsrådens signaler. kan spares på ett område, kan benyttes på Det ligger i den en sterk utfordring til hele andre prioriterte områder. St atens vegvesen til å utføre oppgavene Vegvesenets samlede drift har hittil vært mer rasjonelt og mer økonomisk. Inger et samspill mellom entrepriser, maskinleie

7 ' Fylkesutvalget har delegert klagebehandlingen Av avd.ing. G. Lien Med hjemmel i Vegloven behandler vegsje· myndighet i klagesaker til samferdselsut· fen søknader om avkjørselstillatelser fra valget. Overføringen ;;ijelder fra 1.3. 1982. riks· og fylkesvegnettet samt dispensasjo­ ner fra byggegrensebestemmelsene. Saken trenger derfor ikke forelegges fyl· Avslag på slike søknader kan ankes. Tid· kestinget slik det fremgår av tilrådingen til ligere var Vegdirektoratet klageinstans for samferdselsutvalget. Fylkesrådmannen vil avgjørelser vedrørende riksvegnettet, rå fylkesutvalget til å gjøre slikt vedtak: mens fylkesutvalget var klageinstans for saker vedrørende fylkesvegene. I henhold til Kgl. res. av 29. juli 1981 de· I 1981 ble Vegloven endret på visse legeres fylkesutvalgets myndighet slik: punkter slik at Vegdirektoratets avgjørel· sesmyndighet i avkjørselssaker ble over­ 1. Fylkesutvalgets avgjørelsesmyndighet i ført til fylkesutvalget. Fylkesutvalget har klager over vedtak truffet av vegsjefen i av· også vært klageinstans når det gjelder kjørseissaker for riksveger etter §40 og 41 godkjenning av detaljplaner og endringer i i vegloven delegeres til samferdselsutval· godkjent hoved· eller detaljplan etter Veg· get. loven. I sitt møte den 1.2. 1982 vedtok fylkesutvalget å overføre sin avgjørelses- 2. Fylkesutvalgets avgjørelsesmyndighet i klager over vedtak truffet av vegsjefen i av· og ren egen-drift. Slik bør det fortsatt være. kjørseissaker (veglovens §40, 41, 42 og 43) Det er nå opp til oss selv å rettferdiggjøre og byggegrensesaker (Veglovens §30) for vår egen andel gjennom en økt effektivitet. fylkesveger delegeres til samferdselsutval· Når vi viser at vi kan gjøre jobben like get. godt eller bedre enn andre, er vi med på å gi samfunnet det beste resultat for de 5000 3. Fylkesutvalgets avgjørelsesmyndighet i millioner skattekroner som vi årlig er på· klagesaker vedrørende godkjenning av de· lagt å forvalte. Vi vil dessuten også sikre taljplaner og endringer i godkjent hoved· jobbene våre i vegvesenet. eller detaljplan etter §19,2-20,3 i forskrif· Det er de nye krav til effektivitet som har ter av 7 .10.80 etter veglovens§ 12 delege· kommet sterkt til uttrykk i dette brevet. res til samferdselsutvalget. Men jeg har godt håp om at det i den konkrete utformingen av våre oppgaver og 4. Samferdselsutvalget utpeker 3 av utval· budsjetter også vil bli tatt tilstrekkelig hen­ gets medlemmer som sammen med sam· syn ti l vårt arbeidsgiveransvar og til de ferdseissjefen skal utgjøre et befaringsut­ mange eldre ansatte i etaten. valg for klagesaker nevnt i pkt. 1, 2 og 3 For å få en rimelig ;:ildersfordeling blant ovenfor. våre ansatte, håper jeg også at vi får høve til å kunne ta inn en del nye arbeidstakere ute i distriktene. Befaringsutvalget skal avgi uttalelse til samferdselsutvalget ankesakene. Sam­ ferdselssjefen skal være sekretær for befa· ringsutvalget i klagesaker og avgir innstil· ling til samferdselsutvalget.

8 Bygningsrådets Vegsjefens vedtak uttalelse/Vedtak påklages dersom dette ikke er innsendt sammen med søknad Ny vurdering

Hvis saken gjelder dispensasjon/riksveg ,L: Innhold: Oversendelse av saken Opprinnelig 3øknad m/kartbilag Oversendelse til fylkesrådmannen Bygningsrådets vedtak til Vegdirektoratet v/samferdselssjefen Klagebrev Vegsjefens vurdering av saken I Befaringsutvalg I Innstilling til + samferdselsutvalget

Vegsjefen får melding om vedtaket og underretter søker og bygningsråd

Saksgang ved søknader om avkjørsler og dispensasjoner fra bygg eg rensebestemmelsene.

9 Delrapport fra arbeids­ miljøkartleggingen 1981

På et møte i Arbeidsmiljøutvalget den var verneombud. Ved Biltilsynet hadde 30. oktober 1981 ble første rapport fra man dårligere kunnskap om hvem som var arbeidsmiljøkartleggingen i Aust-Agder verneleder enn hva som var tilfelle ved presentert. Rapporten behandler spørs­ vegkontoret og i utedrifta. mål om vernetjenesten ved vegvesenet i Aust-Agder. Arbeidsmiljøutvalget fattet 2. Bruk av personlig verneutstyr beslutning om at det skulle utarbeides En viktig faktor for at vi skal unngå skader, et sammendrag av rapporten og at det· er at de ansatte bruker personlig verneut­ te sammendraget skulle sendes ut til al­ styr. Vi var her ikke bare interessert i bru­ le ansatte. Selve hovedrapporten, uVur· ken av ve rneutstyr blant de ansatte i ute­ dering av arbeidsmiljø· og vernetjene­ drifta, men også hvorvidt ledelsen bruker ste», er lagt ut ved vegkontoret, veg­ slikt utstyr. Dette fordi vi mener at ledel· sentralen, Biltilsynet og de ulike vegsta· sens praksis på dette området kan ha en sjener. I tillegg til de hovedfunn som motiverende (ev. den motsatte) virkning. blir beskrevet i dette sammendraget, Datamaterialet vis:e at nesten 90% av har vi i selve rapporten pekt på mulige de ansatte i vegarbeidsdrifta benyttet per­ årsaker og forslag til tiltak i forbindelse sonlig verneutstyr. Ifølge vegarbeiderne med de ulike funn. bruker imidlertid under halvparten av ledel­ sen verneutstyr (48%). Ca. 30% av ledel· Hovedfunn sen bruker ikke slikt utstyr. De vernespørsmål som er behandlet i den For at verneutstyr skal bli brukt, er det første rapporten kan inndeles i 4 hovedom· av stor betydning at vi har utstyr som er be­ råder: hagelig i bruk. De ansatte synes i stor grad 1. Kunnskap om vernetjenesten å være fornøyd med det utstyr man i dag 2. Bruk av ve rneutstyr benytter seg av. Hovedankepunktet var 3. An sattes syn på verne-og miljøtjenesten rettet mot de støvler som har vært i bruk. 4. Verneombudenes egenvurdering av verneombudsordningen. 3. Ansattes syn på verne- og miljø· tjenesten 1. Kunnskap om vernetjenesten Når det gjelder å endre på arbeidsforhold God kjennskap til de organer og de perso­ en er misfornøyd med, er det flere mulige ner som tar seg av arbeidsmiljøspørsmål måter de ansatte kan gå fram på. Et alter­ er en viktig forutsetning for et aktivt arbeid nativ er å benytte seg av bedriftshelsetje­ med arbeidsmiljøsaker. Vi stilte derfor nesten. På spørsmål om hvordan de ansat­ spørsmål om hvor godt kjent verneleder-og te vurderte mulighetene til å få til endring verneombudsordningen var blant de ansat­ gjennom helsetjenesten, fikk vi følgende te ved Aust-Agder vegvesen. Svarene viste svarfordeling: Gode muligheter 43,4 % , at kjennskapen til såvel verneleder som dårlige muligheter 19,5% , ubesvart verneombud va r relativt bra blant de ansat­ 37,0%. te. Sammenlignet med Biltilsynet og ute· En alternativ framgangsmåte når en vil drifta va r de ansatte ved vegkonto ret like­ endre på uønskede arbeidsforhold er å vel ikke så godt informert om hvem som henvende seg til Arbeidsmiljøutvalget. Mu·

10 lighetene for å oppnå endring på denne måten ble vurdert som følger: Gode mulig­ heter 35, 1 % , dårlige muligheter 18,8 % , ubesvart 46,0%. Såvel med hensyn til bedriftshelsetjene­ stens som arbeidsmiljøutvalgets rolle, sy­ nes det å herske en god del usikkerhet. På begge spørsmål er det en relativt stor an­ del personer som ikke har svart. Ser vi på forholdet mellom de to organer, kommer Ny bedriftshelsetjenesten best ut. Det vil si fle­ re har tro på bruk av bedriftshelsetjene­ informasjonssjef sten når en vil oppnå endring i arbeidsfor­ Ragnar Lie er ansatt som sje' for Vegdirek­ hold. toratets informasjonskontor. Den nye infor­ Behandling av klagesaker kan være et masjonssjefen er 48 år gammel. Han har grunnlag for å vurdere hvordan det samlet utdannelse fra Journalistakademiet, tatt blir arbeidet med arbeidsmiljøsaker. Vi stil­ det danske journalistkurset ved Universite­ te derfor spørsmål om hva som skjer når tet i Århus og har cand.mag.-eksamen det legges frem klager over arbeidsfor­ med fagene statsvitenskap, historie og en­ hold. Foruten de to ovennevnte organer, er gelsk. det her også snakk om slike klager som en Lie har arbeidet som journalist i Moss retter til f.eks. nærmeste overordnede eller Arbeiderblad og Fremtiden i Drammen. andre ansvarlige personer. Som svar på en Ragnar Lie har en tid også vært i NTB. Vi­ slik samlet vurdering av hva som skjer når dere kan nevnes at han har arbeidet med en legger fram klager på arbeidsmiljøfor­ informasjonsoppgaver i Norsk Hotell- og hold, fikk vi følgende fordeling: Forholdene Restaurantforbund og Mekaniske Verkste­ blir rask1 rettet på 27,5%, forholdene bli r ders Landsforening. rettet på, men det tar lang tid 39,6%, for­ Fra 1977 og fram til i dag har Lie hatt holdene blir sjelden rettet på 7,0%, ube­ stillingen som redaktør og informasjons­ svart 25,9%. sjef i Norges Rutebileierforbund. Ragnar Denne oversikten viser altså at ca. 45% Lie tiltrådte stillingen som informasjonssjef mener at det sjelden, eller først etter lang i Vegdirektoratet 1. april. tid blir gjort noe ·med forhold en klager 15. februar ble tidligere stortingsrepre­ over. sentant Karin Hafstad ansat: som informa­ Når det gjelder måten verneombudsord­ sjonskonsulent samme sted. Karin Hafstad n ingen fungerer på i Aust-Agder, sier ca. har sittet 2 perioder i Stortinget. De første 48 % av de ansatte seg godt fornøyd med fire årene var hun medlem av samferdsels­ denne. Ca. 35% er bare middels eller dår• komiteen, mens hun i siste periode var lig tilfreds med ordningen. medlem av forbruker- og administrasjons­ komiteen. 4. Verneombudenes egenvurdering av verneombudsordningen Verneombudene har en sentral plass i det de har fått for liten opplæring. Ellers er det løpende verne- og arbeidsmiljøarbeid. Vi tilfredshet såvel med verneområdenes var derfor interessert i å få vite hvordan størrelse, med ledelsens hensyntagen til ombudene ser på denne jobben. Resulta­ hva verneombudene måtte påpeke, og til tet viste at halvparten av verneombudene den tid de får til å utføre sitt arbeid som misliker arbeidet. En like stor del mener at verneombud.

11 Riksveger 1982: 17 millioner kroner til vedlikeholdsdistriktene Til bruk i vedlikehold av riksveger 1982 har vedlikeholdsavdelingen til disposisjon kr. 52.800.000,- hvor kr. 2.290.000,- er driftstilskudd. Vedlikeholdssjefen har i forslag av 1.12.81 tenkt følgende utnyttelse av disse midlene:

Herav driftstil. Eiendom ...... kr. 300.000,- kr. 300.000,- Oppsyn . kr. 2.500.000,- Oljegrus og asfalt . kr. 18.000.000,- Permanent trafikkregulering kr. 4.000.000,- kr. 400.000,- Turistdo ...... kr. 100.000,- kr. 100.000,- Planavd. tilskudd til trafikksikring. kr. 150.000,- kr. 150.000,- Bruer kr . 1.300.000,- Arbeid utført av kommunen . kr. 2.400.000,- Beredskapsgodtgjørelse . . kr . 1.000.000,- Lager og produksjon av grus/pukk kr. 500.000,- Lager av oljegrus kr. 250.000,- Bilt ilsynet, brukskontroll kr. 200.000,- Opprydding av gamle grustak kr. 50.000,- Til områdene ...... kr. 17.000.000,- kr. 560.000,- Drift veg- og tunnelbelysn ing . kr. 500.000,- Bæreevnemålinger . kr. 150.000,- Sikring Søndeled . kr. 550.000,- kr. 550.000,- Reserve kr. 3.650.000,- Vektplass Haslestad kr. 200.000,- kr. 200.000,-

ARBEIDSMILJØUTVALGET 1982-83 Ledelsen og de ansattes organ isasjoner Fra de ansatte: Hovedverneombud/fagarb. har nå oppnevnt/valgt nye representanter A. Strand (NAF), hovedtillitsmann Paul Løv­ til AMU, som nå har fått følgende sammen­ dal (NAF), maskinfører Thorleif Haugen setning for 1982-83: Fra ledelsen: Adm . (NAF), ing. K. Jørgensen (NITO). Vara­ sjef 0 . Sal\iesen, overing. K. Birkeland, menn: Avd.ing. S. H. Søndenå (NI F), avd.­ overing. K. Nylund, driftssjef 0 . Dukefoss. ing. B. Olstad (SBF), kjøretøykontrollør N. Varamenn: Plansjef H. Colbjørnsen, over­ Marcussen (BTIF), maskinfører Helge ing. H. Cappelen Aas, biltilsynssjef Jens G. Berntsen (NAF). Andersen, vegsjef Bj.Haugmoen.

12 Porta-Patcher Asphalt Recycler

Aust-Agder vegvesen har fått «gjen· med lavt fuktighetsinnhold. Vi har hatt en vinningsmaskin11 for ubrukt» asfalt. representant fra STIG MACHINE A/S, Maskinen er innkjøpt av Vegdirekto· (maskinleverandøren) for å lære opp ratet, men stilt til disposisjon for mannskap til å bruke maskinen, så nå skal vårt fylke. alt være klart for oppstarting. Vegmestrene og oppsynsmennene bør tenke over behov for lapping i sine områ• Maskinen er beregnet til asfaltlapping for der, så vi kan koordinere kjøreruter i fylket. vedlikeholdet, og må betraktes som en re­ Maskinen kan også produsere varme parasjonsmaskin. Fram til dags dato har vi masser for småarbeider i forbindelse med benyttet oljegrus og fl ukset asfalt til lap­ helt nødvendige gravearbeider i vegbanen. ping vinterstid. Denne metoden må regnes som «førstehjelp», og i løpet av vinteren Asfalt·gjenvinningsmaskinen har vi lappet de samme hullene flere gan­ prøves på Skarpnes. ger. Innmating fra lasteplan foran, Ved bruk av Porta-Patcher er det nå mu­ og ferdig masse ut baK. lig å lappe hullene permanent. Maskinen henges etter en vanlig lastebil som er las­ tet med oljegrus/asfaltmasser (brukte), og denne riggen kjøres dit hvor lappingen skal foretas. Maskinen fyres med propan og har en produksjonskapasitet på ca. 1O tonn i ti­ men med innmating av resirkulert asfalt

en trafikant som har drukket enn for en Viktig å vite som er edru. Kjøreprestasjo1ene er dårlig­ De aller fleste er klar over at kjørepresta­ ere selv etter 8 timers søvn. Selv 3 timer sjonene blir dårligere med promille. Men etter at en har våknet er kjøreprestasjon­ ikke alle er klar over hvor mye dårl igere de ene dårligere, om en har drukket dagen blir. Undersøkelser som er gjennomført i før. Forsøkspersoner over- og undervur­ løpet av 70-årene viser at risikoen for å derte seg selv kraftig når det gjaldt å vur­ komme ut for en ulykke i trafikken er fra 50 dere egen blodalkoholkonsentrasjon. Der­ og opp til mer enn 1000 ganger høyere for for: La bilen stå hele dagen etter festen.

13 Opphøyde vegbanereflektorer gir sikrere kjøring i mørket

Det er et beklagelig faktum at tradisjonelle 2. Absolutt sikker for snøplog og veghøvel vegmarkeringer med glassperler mister sin 3. Rasjonell nedsetting, og kan brukes ek­ reflekterende virkning i regnvær, da man sempelvis ved: Linjeoppmerking i tunneler, har mest behov for den. i kanaliserte vegkryss, i forbindelse med For å eliminere denne potensielle farlige forbikjøringsfelt, linjeoppmerking i kurver, trafikksituasjonen er det utviklet flere typer bakketopper, ved smalere vei, broer, av­ opphøyde vegbanereflektorer. Etter man­ kjøringsramper osv. ge mer eller mindre vellykkede forsøk har opphøyde vegbanereflektorer nå vist at de Overing. Harald Søndenaa kan bekrefte spiller en stor rolle for sikrere kjøring i mør­ at vegvesenet i Aust-Agder har montert sli­ ket og under fuktige værforhold. ke vegbanereflektorer som en foreløpig prøveordning, bl.a. i tunnelene ved Sør­ Et norsk trafikkproduktfirma har i 198 1 landsporten og Fånefjell samt i den skarpe lansert en plogsikker vegbanereflektor, kurven på E18 ved Haslestad. Og virker sy­ Stimsonite. Målinger har vist stor reduk­ stemet slik at man kan heve re fleksen også sjon i trafi kku lykker, særlig under dårlige under vanskelige værforhold, er det vel værforhold hvor ulykkene sank med hele noe å satse på i årene fremover? 38%. På den annen side får man problemer Stimsonite vegbanereflektorer utmerker med reflektorene ved legging av ny asfalt, seg bl.a. ved: så også dette systemet har både fordeler 1. Stor refleksflate og bakdeler.

Samme vei fotografert før og etter nedsetting av Stimsonite lite-lite.

14 Det tar tid å lage veg Helt siden middelalderen har veg­ skal også fortelle deg hvordan du kan på• bygging i Norge vært sett på som en virke beslutningene på de enkelte stadier av de viktigste samfunnsoppgaver av planleggingen. Hvilke forpliktelser det vi har. Derfor er det allerede i våre offentlige har når det gjelder å opplyse om tidligste lover tatt inn paragrafer og hva som er under utvikling. Hvilke rettighe­ ter du har som enkeltmenneske - og hvil­ forordninger som skulle regulere ke rettigheter vegmyndighetene har i sitt dette arbeidet og sørge for det nød· arbeid. vendige samarbeidet mellom en· Vi vil gjerne bygge riksvegene slik at keltmennesket og samfunnet. flest mulig - både brukere og andre be­ rørte - blir fornøyd. Men for å kunne gjøre I tidligere tider var det især forholdet til det, trenger vi signaler både fra deg og an­ grunneierne som ble viet oppmerksomhet. dre som har en mening om det som er på De hadde - i likhet med lokalsamfunnet gang. Vi vil derfor gjerne ha deg med i dis­ forøvrig - visse klart definerte plikter, kusjonen - høre ditt syn, enten du er enig blant annet en årlig arbeidsplikt som skulle eller uenig i de planene som foreligger. sikre at vegene til enhver tid ble holdt i for­ Ofte tar det 10-12 år fra den første svarlig stand. Senere ble de også gitt visse spede planskissen foreligger til det første rettigheter som i høyeste grad måtte tas al­ alvorlige spadestikket tas. Men en ting er li­ vorlig når myndighetene planla nye vegan­ kevel klar: Jo før du sier fra om det du me­ legg. Hva den eiendomsløse al lmennhet ner, desto større er sjansene for å bli hørt. måtte mene om påtenkte vegprosjekt var Før maskinene kan slippes løs i terren­ det derimot få eller ingen som spurte om. get, har ethvert vegprosjekt - stort eller li­ I dag er synet et annet. I dag er alle eni­ te - vært realisert mange ganger. Vel å ge om at et nytt vegprosjekt ofte betyr så merke på papiret. store forandringer at hele lokalbefolknin­ En lang rekke enkeltpersoner, etater og gen må få rett til å si sin mening om det. politiske organer har hatt det til vurdering . Tekniske og økonomiske forhold har vært diskutert og analysert - alternative løsnin­ ger har vært foreslått og i tur og orden for­ kastet. På ulike stadier i prosessen har medarbeidere av alle kategorier tegnet og 6~6± beregnet, korrigert og justert, forandret og forbedret. Resultatet av alle disse H•I• /okalbefnlknff>gen ""mit ~ anstrengelsene er det som med et felles­ til å si sin mening rJti/ begrep kalles de fysiske planer. om et nytt vegprosjekt. "'' " L..L I grove trekk kan de fysiske planer deles inn i fire faser. Det er: Det er dette som er bakgrunnen for den­ 1. VEGUTREDN ING - en faglig analyse ne artikkelen. Meningen er at den skal hjel­ som har til formål å klarlegge spørsmål av pe deg til å forstå hvordan en riksveg blir betydning for den videre planlegging. til. Hvordan ideen oppstår, hvordan plan­ 2. HOVEDPLAN - en oversiktsplan som ene utarbeides, hvordan vedtak fattes og skal klarlegge virkningene eller nytten av hvilke tidsrammer som er aktuelle. Den ulike utbyggingsalternativ.

15 3. DETALJPLAN - som skal vise utfor­ de nevnte nabobyene har vokst så fort. ming og beliggenhet av et vegprosjekt og Stadige tungtransporter forpester luften klargjøre hvilke arealer som må erverves. med støy og eksos - og mange synes 4. BYGGEPLAN - dvs. de tekniske tegnin­ skoleveien er blitt temmelig utrygg for de ger og beskrivelser som er nødvendige for små etterhvert. å gjennomføre et veganlegg.

Trafikken gjennom Solvik Tekniske har økt kraftig og økonomiske forhold de senere år. har vært diskutert.

Solvik-folket savner nok den fredelige til­ værelsen de husker fra noen år tilbake, men problemene er allikevel ikke større enn at de er ti l å bære. Det få i Solvik vet er at vegsjefen i fyl ket for tiden holder på med en vegutredning, som om noen år kanskje vil forårsake store omveltninger for lille Solvik. Heller ikke fes­ tet de seg så mye ved det flyet som forle­ den dag sirklet over området og fotografer­ te dem fra luften. La oss - for å klargjøre begrepene - Det vegsjefen prøver å gjøre er å analy­ dikte oss et sted. La oss kalle det Solvik og sere hele områdets behov når det gjelder plassere det noenlunde midtveis mellom to veg- og transportmessig standard. samt å byer som begge er i rask vekst. Solvik er vurdere følgene av tenkte, fremtidige veg· det vi i moderne språkbruk vil kalle et lite prosjekter. tettsted, med kirke og landhandleri, post­ Etter å ha rådført seg med de planleg­ hus, bilverksted og en håndfull bolighus av gende myndigheter i fylket og de berørte yngre og eldre årgang. Rundt Solvik ligger kommuner, trekker vegsjefen to klare kon­ veldrevne gårdsbruk og skogområder som klusjoner: Solvikfamiliene pleier å gå tur i om søndag­ 1. Noe må gjøres med den stadig voksen­ ene. I den lille elva , som flyter sørover midt de gjennomgangstrafikken gjennom Solvik mellom kirkegården og posthuset, går det sentrum. en og annen ørret, nok til at fiskeinteressen 2. Behovet for en bedre riksvegforbindelse holdes ved like hos den oppvoksende slekt. mellom Solviks to nabobyer vil være på• trengende i løpet av få år. Befolkningen i Solvik er stort sett for­ nøyd med livet slik det arter seg i deres lille Hva vil dette få å bety for Solvik, som lig­ samfunn. Men en ting har allikevel ført til ger «midt i løypa» for er mulig ny veg mel­ bekymringer for enkelte, og det er at trafik­ lom de to byene? Ingen vet det foreløpig. ken gjennom Solvik har økt kraftig på i de Heller ikke vegsjefen. Men hans utredning senere år. Det skyldes først og fremst at er i alle fall et offentlig dokument som alle

16 har rett til å se. Og hvis noen i Solvik allere­ Da er det flere enn en av Solviks innbyg­ de nå har meninger om dette, så kan de ta gere som plutselig våkner til dåd, og i løpet kontakt enten med lokale politikere eller di­ av de nærmeste par år skjer det mye. Lo­ rekte med vegsjefens kontor. kalt er det særlig to grupper som engasje­ En dag i den beste grotiden får folket i rer seg sterkt. Den ene består stort sett av Solvik se svart på hvitt at noe er under opp­ folk som bor i sentrum og som gjerne ser seiling som i løpet av noen få år kan berøre at gjennomgangstrafikken kan bli ført uten­ dem merkbart. Lokalavisen kan nemlig for­ om selve Solvik. Karlsen er en særlig aktiv telle at arbeidet med hovedplan for ny veg talsmann for dette synet, både i lokalavi­ mellom de to nabobyene skal ta til omgå• sen og på diverse møter i samfunnshuset. ende. I dagene og uke1e som følger får bå• Den andre gruppen utgjøres av en del de grunneiere, lokale organisasjoner og grunneiere, medgårdbruker Halvor Haug i andre rettighetshavere melding fra vegsje­ spissen. De er, naturlig nok, redde for at fen med invitasjon til samarbeid om plan­ altfor mye dyrket mark skal bli spist opp ene. hvis vegen legges utenom selve tettbebyg­ «Hovedplan)) , tenker Karlsen der han sit­ gelsen. Enkelte verneinteresser er også ter i hagen og drikker ettermiddagskaffe, knyttet til deler av området. «hva er nå det for noe fint?)) La oss ile til og De offentlige organer har også ulike forklare Karlsen at en hovedplan er en plan oppfatninger. Trafikksikkerhetsnemnda er som viser de aktuelle løsninger og beskri­ helt på Karlsen-gruppens side, mens både ver fordelene og ulempene ved disse. landbruksnemnda og fylkeslandbrukssty­ Noen måneder senere begynner folk ret uttrykker den samme bekymringen som med kikkerter og målestenger og kart å Halvor Haug og hans gruppe. Sammen dukke opp i landskapet rundt Solvik. Det med naturvernmyndighetene går de inn for har de full rett til ifølge loven - enten de en justert veglinje, som riktignok blir noe beveger seg på inn- eller utmark - såsant dyrere på grunn av en kort tunnel. Til slutt det bare er gitt va rse. Spenningen er stor er det kommunestyrets tur til å komme da arbeidet med hovedplanen er kommet med sin anbefaling, og den viser seg å gå i så langt at Solviks befolkning kan inviteres favør av en justert veglinje utenom tettste­ til et informasjonsmøte. Og da viser det det. Dette blir utslagsgivende for Vegdirek­ seg å stemme, det som mange hadde fryk­ toratet, som godkjenner vegs. efens juster­ tet: En av de mulige veglinjene skjærer seg te alternativ li - en stor seier for Karlsen tvers gjennom den ene halvparten av Sol­ og hans gruppe. Halvor Haug og et par an­ vik. dre er derimot svært betenkt over resulta­ tet. Og siden de får beskjed om at saken kan bringes inn for Samferdselsdeparte­ Så begynner folk mentet dersom det kan påvises feil og med kikkerter og målestenger mangler ved saksbehandlingen, bestem­ å dukke opp. mer de seg til slutt for å prøve dette. Men til deres store skuffelse viser resultatet seg å bli negativt. Det er nå gått to år siden vi sist besøkte Solvik. Hovedplanen er forlengst blitt god­ kjent, og arbeidet med detaljplanen er kommet i godt gjenge. Hensikten med en detaljplan er kort og godt å vise vegprosjektets endelige utfor­ ming og beliggenhet. Den skal klargjøre

17 hvilke arealer som veganlegget vil legge straks å gi grunneiere og rettighetshavere beslag på, eventuelle omlegginger av kab­ skriftlig orientering om følgende forhold: ler og ledninger (f.eks. vannledninger og Klagerett, adgangen til å se dokumentene i telefonlinjer), utslipp av avrenningsvann fra saken, retten til å be om at gjennomførin· vegområdet, plassering av støttemurer, gen av vedtaket blir utsatt, adgangen til å støyskjermer ol. Videre skal den inneholde søke om fri rettshjelp, forvaltningens rett­ alle nødvendige regulerende bestemmel­ ledningsplikt og anledningen til å få tilkjent ser for anlegg og drift av vegen, f.eks. om saksomkostninger. anleggsveger, riggområde r, frisiktssoner Haug overveier å prøve seg med nok en osv. Forholdet til grunneiere og rettighets­ klage, men finner i samråd med en advo­ havere skal avklares. Disse skal holdes kat ut at argumentene han har på hånd orientert om planleggingen, og detaljløs­ neppe er sterke nok til å vinne fram. ninger skal så langt som mulig drøftes. Freden har senket seg over Solvik, vårt oppdiktede lille tettsted som for fire år si ­ den stod i fare for å bli en del av det norske PÅ VIRKNINGSMtnJGHE:IBR i INFORMASJON FOR INll:RESSERTE riksvegnettet. Folk har så smått begynt å N~n lt.wl $MRU!d0Pn11 lrtrf'lra111 .._ : ~'.:!tn:"1::,::a~:;:::.r- s,_punkkt..-n betrakte den nye vegen som litt av en vel­ F•.,...•"'"-"toltl'!• ' """' - t;fdlll,J mrd WJki"""lfc1 riln t:lllf11"""""'1tt1' •I~•~ •·tn11m1o1-•f4dr. signelse, og de aller fleste ser fram til å t:ll\M....t•.nil"""'f'- f"1 11' od -~~rt...... kpOl•lll! -tituk ø loblprf1<.f' 1; 14 1.IM'ltt""•nM: •*• l'"lkl"fll • Kootilld nll'd pohhkl>re slipp å ha tungtrafikken drønnende rett lfl•\'t"dl•"''' - Konl;111d nlf'd mlnbM"· d irr nA·~· ' (JJl"1t1l1tf1"". -." .". "' ~•ut"''~ '""' utenfor stuevinduene. Også vegsjefen og ~j., vl\ f•~;"::···;::;~,;~1;~1 '. :::;·; "nki:_11•1t!!<,, l'""'I"'" l1 1t ll!IO•ll•\Wr1~ I hans folk er tålelig godt fornøyd. De har ~ 1l Mt'1lo1wt 1 hMllNtltlthtl dlf'IWll . "'°""'"" '"'~i..11...U•..: '""''""-'.' ft l!'i l "~lrim' ho"~1bnpa,"1!>.... vært gjennom en strevsom men menings­ ' ~"'ndf" u1lflNMtk~·1 \k;ilda11t•' "'""" vtlUILwm!(t.'•tt1li 11 ~~ ~toH1..,kt~MMf" _...",.,uvrt,..-.,1111 \qk•"... ""''"':!'"""1'"::!. fylt dialog med lokalsamfunnet, og den de­ t ,._,.l... f'lfnll .f"""""Ø•"Ø•of:!Cull1t"llf"( lolf•'1"i11l..id ..,""""'"ni unØPr.,..• thn kMI ~~~'lik.V .,.akLl!t" I! fl\tr.l•ot li1 Vl1'dtfl

Solvik-folket lenger så opptatt av det plan· INFORMASJON PÅVIRKNJNGSMtnJG· arbeidet som gjenstår. Men noen unntak \'"'1u11llurd iu. p#flfflll.\'(IV"M\d•- HETER FOR ...1.ondrt Mrd """-..,....pa lnl~ Nle Nll:RESSERTE er det jo. Halvor Haug, for eksempel. I til­ / i11Jf1i/-fflf ll1IO'lj'lr..._"H. ~ve1knUl!(\lftU~htolttio01n 1kke: trb· !t m.f ffM'lllf"fl"tll•"""'°'n"'cl(+m1 \~n lhiftld !Otflkr 11lw ara1Jr S< Nft lur !i l li:V.nd•11ndrt11llf'll~ulor~l\lkjcfl · Mvcdtit.an. legg til at han mister mye verdifull jord, får mrnr !i IR: IJnt~ftt:lllin11 01 1'1!1HJlqt'utdet3lj· J."onlmf1rn~ li#§ f1 1 l't'itloc.....,o: han også en svært vrien adkomst til et stør­ 11!:.11 !i ll : S.oi.:.tlH"1du11Jll!r 1~aoleKP•11tn. H:1"=1M\c 11iffcH1h l(tll'l\l11v"n. t"r1lufhli1vrn, ~ lti: ~e1 lowc.I i lmbim..ld~ med SH(n,dlun'fl ''!C On:1!(tMl'lll '~'" "ll 1Qt:l~r •ilk·nlli)l rnrnyn. re stykke dyrket mark. Han prøver på for­ 'i

18 løst i minnelighet. Skjønn må til , men etter fra ett eller annet hold er ytret et ønske, at denne prosessen er gjennomført, kan reist et krav eller markert et behov. endelig anleggsarbeidet ta til, omtrent åtte måneder etter at byggeplanen forelå. En slik anleggsstart foregår som regel uten oppstuss av noe slag. Men etter den oppmerksomhet saken har vært viet her i Solvik gjennom hele planleggingsperioden, er det ikke så underlig at begivenheten markeres med store oppslag og reporta­ sjer i lokalavisen. Og den lar vi Karlsen le­ se med stor grundighet over kaffekoppen. Han nikker gjenkjennende til bildet av seg selv og er inderlig tilfreds med alt han har sagt. Også vegkontorets anleggsleder og en representant for entreprenøren har ut­ trykt seg i vendinger som Karlsen kan bifal­ le. Begge er tilfreds og ønsker at anleggs­ zrbeidet nå må bli gjennomført uten forsin­ Resultatet kan ofte bli et annet kelser. enn det først planlagte. Men Halvor Haug kan fortsatt styre sin begeistring. Han er avbildet idet maskin­ Ønskene og behovene som ligger bak en ene går løs på en teig som er ervervet fra vegutbygging kan være så forskjellig fun­ hans grunn, og ansiktet hans er ikke net­ dert: topp det blideste Karlsen har sett. Og når Ka rlsen skal være absolutt ærlig, så er han - Et øysamfunn kan på grum av tekniske ikke så helt sikker på hvordan hans eget nyvinninger endelig se muligheten til land­ ansikt ville ha sett ut heller, dersom saken fast forbindelse, etter å ha ventet i manns­ hadde fått et annet utfall enn det den fikk." aldre. - En bestemt vegstrekning kan av for­ skjellige årsaker ha blitt så overbelastet at både sikkerhet og trafikkmiljø ligger langt • ::~ under det nivå som kan aksepteres . - Sterk befolkningsvekst i spesielle sentra :~ - - -- .., r '·. . - -...... =.-"'1 ~ kan gjøre behovet for raskere og bedre kommunikasjoner langt mer påtrengende enn før. - Etablering av nye, store industriområ• der kan tvinge fram nye vegprosjekter i et tempo som ellers ville vært helt utenkelig. - Gamle, hederskronte veganlegg kan ha Bedre samordning av informasjon fra blitt så håpløst umoderne at de må rustes myndighetene kan gi bedre resultat. opp eller legges i helt nye traseer for å kun­ ne imøtekomme dagens krav. Som vi nå har fått illustrert gjennom hi­ storien om Solvik, kan saksgangen i et veg­ Hvem som kaster fram ideer om nye prosjekt være lang og innfløkt. Men en ting vegprosjekter, kan variere. Det kan f.eks. er i alle fall på det rene: Ingen finner på å være private grupperinger som henvender planlegge eller bygge en veg uten at det seg direkte ti l fylkets vegkontor - men

19 som regel er det nok enten representanter Vegdirektoratet og med de fylkeskommu­ for kommune- og fylkesadministrasjonen, nale styresmaktene. folkevalgte politikere eller vegkontoret selv Dette planleggingsprogrammet blir utar­ som kommer med de avgjørende utspill. beidet for 4-årsperioder med ny gjennom­ arbeidelse hvert år. Derfor kan et vegpro­ sjekt dukke opp i planleggingsprog rammet flere år på rad, men da i stadig mer detal­ NORSK VEGPLAN jert form. De enkelte trinn i planleggingen Når tanken om et nytt vegprosjekt er født har vi allerede beskrevet - gjennom his­ og registrert, får det sin plass i det som kal­ torien om Solvik. Her skal vi bare nevne at les planleggingsprogrammet. Dette er i før­ det er gjennom Norsk Vegplan at priorite­ ste rekke et prioritert arbeidsprogram som ringen av de forskjellige vegprosjekter tar sikte på å skaffe fram forskjellig plan­ foregår. Etterat de fylkeskommunale myn­ materiale for det som kalles Norsk Veg­ digheter har sagt sitt, blir vegsjefens for­ plan, og som rett og slett er en Stortings­ slag behandlet av Vegdirektoratet, som så melding om prioritering av riksvegbygging i avgir sin innstilling til Samferdselsdeparte­ Norge. mentet. Når departementet har vurdert sa­ ken, legger det så fra11 planen for Stor­ Det er vegsjefen i de enkelte fylker som tinget, som foretar den endelige prioriter­ har hånd om planleggingsprogrammet og ing. Bevilgning av penger til de ulike veg­ som i denne sammenheng er ansvarlig for prosjekter skjer i forbindelse med de årlige kontakten med de berørte kommuner, med budsjettvedtak.

Hvordan blir du holdt 01ientert om det Hvilken mulighet har du til å påvirke som skjer på det innledende stadium? prioriteringen? Førsl og fremsi gjennom pre.'5cn som regelmessig vil På dette innledende sladium er del slurt setl bare to informere om behandlingen av planer og budsjell i mulige veger å gå for :i lå sin slemme hort Enten fylke~ i forvallningssyslemel og i Slortingel - gjennom fylkespolitikerne, eller Ellers vil du ved henvendelse til vegkonlorel kunne lå - gjennom slortingsrepresentanler fra din fylke. opplysninger om den saken du spesiell inleresserer deg for - 1 form av: - Slortingsmelding om Norsk Vegplan. - lnnslilling til Slortingel om Norsk Vegplan. - Referal fra forhandlingene i Slortingel -Slort.ingsproposisjonen for hver budsjellering. - Budsjellinnstillingen for hver budsjellering.

DAGENS HJERNETRIM

Studer figuren nøye i 15 sekunder. Legg bort bladet, og tegn den på frihånd.

20 Mangelfullt dekkevedlikehold svekker kvalitetstilstanden Et asfaltdekke er resultat av et kompro­ miss mellom mange ønsker og krav. De viktigste funksjons-og brukskrav er: Varig­ het, bæreevne, vanntetthet, jevnhet, miljø­ bevaring, friksjonsforhold, synsforhold. Vedlikehold går i prinsippet ut på å opp­ rettholde kvalitetstilstanden på alle disse områder. Flere av disse egenskaper kan kombineres i den forstand at de oppnås ved en og samme vedlikeholdsprosess, an­ dre er i innbyrdes konflikt. Tre forhold er viktige for oss som plan­ legger og utfører vedlikehold av asfalt­ Ved krakelering kan legges dekker, det er: Hvorfor utfører vi vedlike­ et enkelt Ottadekke. hold? Når utføre r vi vedlikehold? Hvordan utfører vi vedlikehold. hjulsporene, dels ved at det dannes sprek­ ker slik at vann kan trenge ned i bærelaget. Hvorfor vedlikehold Langvarig neglisjering av vedlikeholdet Våre vegnormaler angir den standard et fører til en aksellererende nedbryting av asfaltdekke skal ha. Standardkravet er av­ vegene, slik at de til slutt må bygges om til passet etter vegens type og viktighet, og er kostnad av en helt annen størrelsesorden bl.a. basert på minimalise ring av vegholds­ enn vedlikeholdet. Vi kan se at denne pro­ kostnadene. sess er i gang mange steder i landet. Den vanligste svakhet ved norske veger I de senere årene er også transportkost­ er bæreevnen, og mangelfullt vedlikehold nadene kommet stadig mer i søkelyset. Be­ vi l svekke denne ytterligere. Dette skjer regninger utført bl.a. av Verdensbanken, vi­ dels ved at dekkets tykkelse reduseres i ser at transportkostnadene langt overskri­ der vegholdskostnadene, og at de øker Den vanligste svakheten er bæreevnen. meget sterkt med synkende dekkestan­ dard. Disse forhold er årsaken t I at Statens vegvesen, på tross av synkende bevilgnin­ ger, opprettholder vedlikeholdet. Verken vegmyndighetene eller bevilgende myndig­ heter våger å la vegnettet forfalle. Når utføre vedlikehold Planlegging og prioritering av reasfaltering skjer fremdeles som regel ved visuell be­ dømmelse av dekketilstanden. Det er i åre• nes løp arbeidet meget med å finne frem til objektive metoder for å fastslå dekketil­ standen, fra ASHO-systemet som er et «ju ­ rysystem» hvor flere observatører uavhen-

21 gig av hverandre klassifiserer vegene i fire Hvordan vedlikeholde brukbarhetsklasser og til metoder som kre­ De teknikker og materialer som brukes i ver måleutstyr i millionklassen. det tradisjonelle dekkevedlikehold, som Veglaboratoriet har også utviklet et sy­ lapping, oppretting ol., er godt beskrevet i stem som ved kontinuerlig måling av dek­ våre retningslinjer og skal ikke berøres her. keoverflaten eg dels visuell registrering av bestemte defekter, kan rangere dekkene Vi skal istedet ta for oss noen få mer etter deres standard. ukonvensjonelle og moderne metoder og gi en beskrivelse av utførelse og økonomi. Følgende seks faktorer registreres: Hjul­ spordybde, jevnhet, krakkelering, sprek­ Halvsåling, repaving, fresing, recycling: ker. gjennomslitning, slaghull - lapper. Det finnes i dag en rekke forskjellige meto­ Utstyret er plassert i en bil som under der for «moderne» reparasjon av hjulspor­ måling kjører med ca. 40 km/t. Hjulspor­ slitte asfaltdekker. dybde og jevnhet måles og registreres au­ Veglaboratoriets «Halvsåling med Hea­ tomatisk. de øvrige fire defekter observe­ ler» baserer seg på at det hjulsporslitte res og mates inn på samme bånd ved hjelp dekket varmes opp med infrarød stråling. av et enkelt tastatur. Direkte oppå det oppvarmede, myke dek­ Et regneprogram beregner et tallmessig ket legges ny asfaltmasse bare i hjulspor­ uttrykk fo r den gjennomsnittlige dekke­ ene. Utleggeren stryker over de langsgå­ tilstand for hver km veg, og markerer den ende ryggene mellom hjulsporene. Den dårligste 100 m-strekning. På denne måten nye massen blir valset ned i det myke un­ kan dekkene rangeres etter dekkekvalitet. derlaget slik at det blir «full sveis» mellom Utvikling av metoden har pågått i mange gammelt og nytt. Ved denne metoden får år, og det gjenstår enda en del arbeid på man ny masse i full tykkelse der slitasjen instrumen tsiden før den er klar for almin­ er størst, og levetiden er som for ordinære nelig bruk ved det enkelte vegkontor. Ut­ dekker. styret vil koste 100.000- 150.000,- kr. «Repaving» likner meget på halvsåling, eks. bil. men her høvles det oppvarmede hjulspor-

Kald vekkfresing av langsgående rygger på E18 ved Skjules/ad.

22 slitte dekket, slik at det blir slett før den nye Vi sakser: massen legges ut. Denne blir da jevntykk i hele utleggerbredden, og i hjulsporene blir Fra 1. januar ble dispensasjonssystemet det således bare et tynt overtrekk av ny forenklet for en del grupper spesialkjøre­ masse over den gamle oppvarmede. tøyer. Forenklingen gjaldt både bestem­ Varm eller kald vekkfresing av de langs­ melser om akseltrykk, totalvekt, bredde el­ gående rygger mellom hjulsporene uten til­ ler lengde utover det som ordinært er til­ førsel av ny masse er også lansert som latt. Et trekk ved forenklingen av reglene er selvstendig reparasjon. Overflaten blir at transportfirmaene i mindre utstrekning imidlertid uensartet og ujevn, og metoden må søke om dispensasjon. Den nye ordnin­ gir ingen gjenopprettelse av bæreevnen. gen tillater utstedelse av generell dispen­ «Recycling» går ut på å frese og kjøre sasjon. For enkelte typer transportoppdrag vekk det gamle dekket og bruke dette som vi l dette bety en vesentlig lettelse. del av råmaterialet ved produksjon av nytt vegdekkemateriale. Vegdirektoratet har vedtatt å kjøpe ytterlig­ Metoden forutsetter at det oppfreste ere 1000 mobile radiostasjoner til statens dekkematerialet har en ensartet sammen­ interne samband. Men regnet med at det setning, og egner seg lite i Norge_ nye utstyret skal gjøre radiosambandet til Prisforholdene for de forskjellige varian­ et enda bedre verktøy for å løse etatens ter av moderne vedlikeholdsmetoder i for­ oppgaver, skriver Vegen og Vi i sitt desem­ hold til tradisjonell utførelse fremgår av ta­ bernummer. I 1980 og 81 ble det levert bellen: 1500 slike stasjoner. Metode Relativ pris Varighet Fra vegstasjoner og biltilsynsstasjoner er Tradisjonell 100 100 det blitt delt ut refleks helt siden mørketi­ «Halvsål ing» 40 100 den inntrådte. Nærmere 70 000 refleks­ Repaving 60 10-80 brikker er sendt ut fra informasjonskonto­ Fresing 40-50 ret, og rapporter tyder på at store mengder Recycling 80-110 allerede er fordelt denne vinteren.

Overflatebehandling, Ottadekke: En opptelling pr. 1.1-82 viser at det langs Vanlig overflatebehandli ng er et utmerket riksvegnettet i Aust-Agder i alt er oppsatt og rimelig vedlikeholdsdekke som tetter og ca. 9400 skilt av ulike slag. Av disse er fornyer en forvitret dekkeoverflate og gir 2500 vegvisningsskilt, 1650 forbudsskilt, utmerket friksjon og lysrefleksjon. 1600 vikeplikt og forkjørsskilt og 525 fare­ Den billigst vedlikeholdsmetode for kra­ skilt. Total verdi av skilt og skiltmateriell er kelerte, oppsprukne dekker er imidlertid å ca. 5,5 mill . kr. gi det en «grov forsegling» ved å legge et enkelt Otta-dekke direkte oppå det gamle De fleste kjøretøy som registreres etter 1. dekket, etter evt. oppretting. april 1982 skal ha reflekterende kjenne­ Prisen på vanlig overflatebehandling og merker. Det vil bli «myk» overgang ved at Ottadekke er henholdsvis 6-7 kr./m2 og 5-6 2 kr. /m . eller 11,5-16 mm, varme opp med infrarød stråling (healer) og valse finpukken ned i Vedlikehold av friksjon: det oppvarmede underlaget. Hvis et asfaltdekke ev en eller annen grunn Artikkelen bygger på en rapport fra Veg­ har for lav friksjon, kan dette utbedres ved laboratoriet, saksbehandler har vært Tor­ avstrøing med asfaltert finpukk 9- 11 ,5 mm ki ld Thurmann-Moe.

23 Leserne har ordet: Produktivitetskampanjen 1982 Av Paul Løvdal Dette innlegg må gjerne oppfattes som Produktivitetskampanjen tar sikte på en provoserende, og jeg tar derfor imot syns­ bedre produktivitet i hele samfunnslivet, punkter som kan danne grunnlag for en også i det offentlige. I den offentlige sektor diskusjon på alt som har med effektivitet å er kampanjen rettet mot administrative ru ­ gjøre. tiner i administrasjonen, men også vi veg­ At denne kampanjen er kommet igang arbeidere vil gjerne være med å bidra til at ser jeg som nødvendig og riktig. Etter man­ også vi blir mest mulig effektive. ge år i velstand kan det være nødvendig å Vegarbeiderne har til nå vært den ene­ få en bred og seriøs «besiktigelse» av vårt ste gruppen i hele vår etat som har vært hus. målt og veid i effektivitetssammenheng.

utskiftingen skjer ved «naturlig avgang». er konsesjonspliktig etter personregister­ De nye kjennemerkene er forøvrig i form loven. Det har derfor vært et nært samar­ lik de vi har i dag. beid med Datatilsynet, slik at personvern­ interessene er behørlig ivaretatt. Trafikanter som rammes av gjenstander fra et tunneltak, kan få erstatning av vegve­ Riksveginvesteringene har gått ned med senet. Avgjørende om vegvesenet skal væ• hele 25 prosent fra toppåret 1978 til 1981 . re ansvarlig, er spørsmålet om kontrollen, Vegbevilgningene er rammet sterkere enn varslingen og sikringen har vært god nok, de øvrige samferdselsbevilgningene, og skriver Juridisk seksjon i Vegdirektoratet. betydelig sterkere en1 de øvrige statsutgif­ ter sett under ett. Planavdelingen har nylig gått til anskaffel­ Det er vegdirek1ør Eskild Jensen som se av ny bærbar videospiller med fargeka­ kommer med denne dystre påvisningen. mera. Det er således mulig å ta opptak av Det skjer i årsberetningen for Statens veg­ steder og forhold av spesiell interesse, for vesen for 1981 . Han legger videre ti l: I til­ senere visning. legg til denne tilstramming på statsbudsjet­ tet har det foregått en ytterligere nedgang i Vegdirektoratet har etablert en av Skandi­ både vedlikehold og anlegg av fylkesveg­ navias største databaser som inneholder ene. opplysninger om 2,2 millioner kjøretøy og 1 ,8 millioner førerkort. Opplysningene vil i Fordeling av velferdsmidler første omgang bli hentet ut på dataskjer­ For 1982 er det bevilget kr. 36.000,- til mer i biltilsynet og politiet. velferdstiltak for ansatte i Aust-Agder veg­ 1. juni ble bilforsikringsselskapene til ­ vesen. I forhandlingsmøte 1.2.82 med knyttet motorvognregisteret, mens toll- og tjenestemannsorganisasjonene ble det avgiftsmyndighetene beregnes tilknyttet 1 vedtatt å fordele midlene således: Pensjo-. løpet av høsten. Autosys planlegges spredt nistforeningen kr. 1.500,- julekaffe kr. til samtlige av landets biltilsynsstasjoner 15.000,- og Becriftsidrettslaget kr. over en 4-års periode. 4.000,- Restbeløpet på kr. 15.500,­ Både motorvogn- og førerkortregisteret står inntil videre som ufordelte midler.

24 Arbeidstid og kaffekoppen har vært gjen­ 2. Forholdet mellom veikontoret/oppsyn stand for debatt gjennom mange år. Man­ i driften gjennomgås med sikte på bedre ge ganger har en følelsen av at det har rutiner (plan). Delegering av myndighet. vært det eneste ledelsen har å tilføre de­ Avklaring av ansvarsområdene. batten om effektivitet. Her er lite å hente 3. Oppsynsmannstjenesten gjennomgås og den debatten bør ikke gjentas. Dess­ med sikte på effektivisering, disponering uten er det i dag anerkjent at korte pauser av kapital og andre ressurser, planlegging gir høyere produktivitet totalt. Det er nå en av informasjon nedover i linjen, dirigering gang slik at mennesker fungerer best på av myndighet til - og samarbeid med den måten. underordnede. 4. Tiltak som kommer etter foranståen• Der hvor gevinsten er å hente, er på det de gjennomgang, og som får betydning for nivå hvor disponeringen av ressurser fore­ driften følges opp. Forholdene i driften inn­ tas. Det vil nå bli nødvendig for ledelsen å rettes slik at tiltak i overordnet ledd får se om det er andre ting enn «svettefak­ størst mulig effekt. Maskinparken gjen­ toren» det kan gjøres noe med i denne nomgås og effektiviseres. Forholdene leg­ sammenheng. ges til rette for utnytting av arbeidstiden. Dersom produksjonsgevinst skal opp­ Organisasjonsformen i driften gjennomgås nås må ledelsen være villig til å se på hva for å få best mulig effekt av den enkelte ar­ de kan bidra med. Fra vår side skal vi gjøre beidstaker. Særlig er dette nødvendig etter det vi kan for å følge opp. Alle grupper må etablering av faste formannsstillinger. Skil­ med, og første betingelse for å oppnå økt le mellom anlegg og vedlikehold bygges produktivitet er godt samarbeid i alle ledd. ned. Er samarbeidet dårlig blir også produktivi- Frå vår side er vi opptatt av å bli så ef­ teten deretter. . fektive som mulig, men her er vi helt av­ Fra vår side har vi vært opptatt av dette hengig av at også ledelsen vil samarbeide og har pekt på ting som etter vår mening vil med oss for å oppnå resultat. gi effektiv gevinst, uten at vi har møtt stor Som jeg har sagt ved mange anlednin­ forståelse for dette. Vi mener at utgangs­ ger: Den gode leder som bygger på samar­ punktet for å nå målsettingen for høyest beid kan hente ut ressurser som effektivi­ mulig produktivitet i alle ledd må være: serer. Den autoritære leder har ingen res­ surser åta ut, ganske enkelt for han vet ik­ 1. Først sette i verk en omfattende un­ ke at disse ressu rser finnes. Dette burde dersøkelse av effektiviteten i administra­ være noe som også opptar ledelsen i Aust­ sjonen. Herunder ordregang, delegering, Agder Vegvesen. Jeg håper derfor at vi kan kapasitetsreserver hos den enkelte saks­ få en diskusjon om dette i «Sørlands­ behandler/avdeling , overføring av saker fra porten». sterkt belastede områder/avdelinger til an­ d re med lettere situasjon. Ledig kapasitet settes inn i områder hvor det nå leies inn konsulenthjelp. Forhold til publikum ved henvendelse og påfølgende saksbehand­ ling underlegges.analyse med sikte på hur­ tigere og bedre service. Særlig bør en se på samarbeidet de enkelte avdelinger imellom og på planarbeidet. Bruk av kapi­ talreserver innenfor de enkelte budsjett og /I \ planer gjennomgås med sikte på best mu- Beg~nne å arbeide kl. 7, sa du?! 1ig utnyttelse, herunder innkjøp og lager.

25 Vedlikeholdsutgiftene halveres ved innføring av restriksjoner Det vil koste mellom 750 og 1000 millioner langt mindre belastning enn hva en tidlig­ kroner i økte vedlikeholdsutgifter å tillate ere var klar over. vanlig akseltrykk under teleløsningen. Tal· Tidspunktet for å innføre telerestriksjo­ lene gjelder det samlede vegnettet i landet. ner vurderes fra år til år avhengig av tem­ For riksvegenes del ligger summen om· peratur og telens dybde. Normalt settes re­ kring 500 millioner. Utgiftene blir halvert striksjonene inn når frostsmeltinga har når det innføres restriksjoner under tele­ nådd en dybde på omkring 10 cm, og opp­ løsningen. heves omkring en uke etter at telen er blitt Vegenes bæreevne svekkes radikalt i helt borte. Ti l vanlig gjelder telerestriksjon­ denne perioden , noe som ikke bare øde· ene i månedene april og mai, men det hen­ legger vegdekket , men også selve veg­ der at de strekker seg ut over denne perio­ kroppen. Teleskadene oppstår når frosten den. går ut av vegkroppen. De tunge kjøretøy· De senere åra er omkring 6000 kilerne· ene forårsaker en «pumpeeffekt» slik at ter riksveg forsterket til å tåle 10 tonnsak­ vannet samler seg i den oppbløtte vegkrop­ seltrykk om sommeren. Også en stor del pen som da blir svært lite bæredyktig. Bæ• av disse vegene vil få nedsatt akseltrykk reevnen synker til frostsmeltingen har under teleløsningen. nådd en viss dybde for deretter å gradvis stige igjen til det normale . Selv om vegen Telerestriksjoner ble i år startet i slutten kan se tørr o~ fin ut kan den likevel ha ned­ av mars her i fylket. Etter ukentlige obser· satt bæreevne. vasjoner med bruk av telegrensemålere og For å kunne avgjøre bæreevnen på en Dynaflectmålinger over en periode, fant en veg benytter vi avansert måleutstyr og da­ det da riktig å sette red vegenes bæreev­ tateknikk. Ved hjelp av dette har en funnet ne, som vanlig til enkelte transportørers ut at vegene i teleløsningsperioden tåler protest o~ mangel på forståelse.

Viktig regel for syklister te plasseringen midt ute i krysset 'med vike­ Syklist, som skal svinge til venstre i vei­ plikt for kjøretøyer fra høyre og forfra sam­ kryss, skal fortsette til høyre på veien over tidig. I kompliserte kryss med mange kjøre­ krysset. Først når krysset er passert skal felt og oppmerking som kan være vanske­ det svinges til venstre for å fortsette til høy­ lig å forstå, anbefaler Trygg Trafikk at re på den kjørebanen det svinges inn på. syklisten går av sykkelen og benytter seg Før venstresvingen foretas må syklisten av kryssingsanleggene som er anlagt for forvisse seg om at dette kan skje uten hin­ fotgjenge re. der for annen trafikk. Er det flere felt og det Tegningen viser hvordan en syklist skal svinge høyre felt er forbeholdt trafikk som skal til venstre i et kryss. svinge til høyre, kan syklisten kjøre til høyre i det av de andre kjørefeltene som ligger til høyre. Den store venstresvingen skal gjennom· føres også i såkalte T·kryss. Venstresving­ regelen gjør at syklisten unngår den utsa!· \ 26 Vegdirektør Eskild Jensen: Vi kan konkurrere med private

På en rekke arbeidsområder kan Statens drift og entreprise ligger i samme størrel­ vegvesen konkurrere med private entre­ sesorden pr. meter råsprengt tunnel. prenører. Dette slo vegdirektør Eskild Jen­ I foredraget sammenlignet han også as­ sen fast i et foredrag han holdt på «Våre faltarbeider, og sa i denne forbindelse: Veger-dagen», arrangert av tidsskriftet Vå­ Når det gjelder asfaltarbeider, er vi iferd re Veger. med å avslutte en inngående sammenlig­ ning mellom prisene på masse levert og ut­ Uttalelsen baserer seg på økonomiske lagt fra egne verk i Hedmark og Østfold, og analyser av en del anlegg og vedlikehold tilsvarende masse fra private entreprenø­ jamført med det vegvesenet vet om noen­ rer i hele landet. lunde sammenlignbare resultater fra priva­ Korrigert for ulikhet i belastning av of­ te entrepriser. fentlige avgifter, var asfaltarbeidene i egen Når det gjelder tunnelbygging, pekte regi i 1981 noen få prosent billigere. vegdirektøren på at en oversikt som omfat­ Endelig trakk han også fram eksempler ter 19 tunneler drevet av vegvesenet og 8 fra utbyggingen av E6 i Akershus og E18 i av entreprenører, viser at prisen for egen - Vest-Agder som viser at vegvesenet er

For tunneldrift er prisen for egendrift og entreprise i samme størrelsesorden pr. meter råsprengt tunnel.

27 Transportplan i byområder

Et ønske om en mer samordnet planleg­ ninger fra riksvegbudsjettet til tiltak som ging av ulike tiltak innen transportsektoren ligger sentralt utenfor riksvegnettet. har gjort at en nå arbeider med opplegg for Transportplanleggingen i by- og tettsted­ transportplanlegging i byområder. Behovet områdene vil bygge på og være en videre­ for å se tiltakene i sammenheng utover føring av NVP li-arbeidet. Den vil inngå sektor- og forvaltningsgrenser for å finne som en del av den kommunale planlegging de beste totalløsninger er spesielt påkrevd (generalplan), med kommunen som hoved­ ettersom de økonomiske rammene nå er ansvarlig for planleggingen. Statens vegve­ redusert. I denne sammenheng er det fra sen vil imidlertid delta aktivt i dette arbei­ Stortinget gitt uttrykk for at en også under det både ut fra ansvaret for riksvegnettet bestemte forutsetninger kan bruke bevilg- og ut fra kompetanse og ansvar knyttet til transportspørsmål generelt. konkurransedyktig. Om E18 sa han: -Ved For å få erfaring med samordnet tran­ veganlegget Feda-Hestespranget i Vest­ sportplanlegging har Vegdirektoratet i Agder ble i 1980 en skjæring på snaue 20 samråd med kommune og vegkontor valgt 000 kbm. satt bort i entreprise, med en be­ ut Hamar som prøveby. regnet enhetspris på 22,95 kroner. På Følgende hovedområder vil bli vurdert i samme anlegg ble en annen skjæring på tilknytning til transportplanarbeidet i Ha- snaue 70 000 kbm. drevet i egen regi og mar: oppnådd enhetspris var 19,90 kroner. 1. Differensiert bilvegnett Forholdene var her så like at etter veg­ 2. Gang-/sykkelvegnett sjefens vurderinger kan det trygt hevdes at 3. Kollektivtransportsystemet vegvesenet var konkurransedyktige, un ­ 4. Parkeringsanlegg derstreker vegdirektør Eskild Jensen. Han 5. Godstransportsystemet la til at det er mulig det virker overrasken­ I forbindelse med NVP li-arbeidet ble ho­ de på noen at vegvesenet er konkurranse­ vedvekten lagt på en avklaring av 1 og 2. dyktige innenfor mange fagområder. De øvrige hovedområder (3, 4 og 5) har ba­ Men hvis vi ser nærmere på hvordan re i svært begrenset grad vært vurdert i til­ moderne anleggsdrift er organisert, er det­ knytning til NVP li-arbeidet. Det er innen te kanskje ikke så overraskende. De større disse tre områder (kollektiv, parkering og entreprenører og vegvesenet organiserer gods) at Vegdirektoratet i særlig grad har sine anlegg stort sett på samme måte. engasjert seg i Hamar. Han framhevet i den forbindelse at etat­ En vesentlig del av registreringsarbeidet følelse og faglig ærgjerrighet på etatens er allerede utført, og det resterende vil bli vegne fortsatt er en dyp realitet i vegvese­ utført i løpet av våren 1982. Materialet vil gi net, og uer det som i mange tilfelle kan for­ grunnlag for utarbeidelse av retningslinjer/ klare den betydelige innsats som våre folk metoder for utførelse av tilsvarende under­ yter under ofte vanskelige arbeidsforhold søkelser i de mindre og mellomstore by­ og med svak økonomisk belønning». ene. Vegdirektør Eskild Jensen konkluderte Det vil i denne forbindelse bli lagt vekt med at på noen oppgaver har vegvesenet på at ambisjonsnivået i disse metoder/ret­ de beste resultater, på andre er entrepre­ ningslinjer gjenspeiler problemenes om­ nørene best. Kostnadene ligger innenfor fang. De enkelte delrapporter vil bli publi­ samme størrelsesorden. sert utover våren/sommeren 1982.

28 Lovende forsøk med forhånds-· registrering av steinras A forutse steinsprang av den typen som nylig drepte fire mennesker på riksveg 5 ved Førde i Sunnfjord er svært vanskelig. Noe større sjanse har man når det gjelder mer omfattende steinskred, og vegmyndig­ hetene har gjort lovende forsøk med instru­ menter koplet til automatisk varslingsan­ legg. Likevel er det helt klart at rasfaren er noe vi må godta på mange norske veger, spesielt i perioder med mye regn og tem­ peratursvingninger omkring frysepunktet, sier geolog Eystein Grimstad ved Veglabo­ ratoriet. Er hellingen i terrenget over 35 prosent regner man at en steinmur kan være ras­ farlig. Dersom underlaget er løsmasse av leire vi det være fare på ferde også med mindre hell ing. Dette betyr at vi i Norge har svært mange rasfarlige fjellsider, og bare en liten del av disse vil det både av prakti­ ske og økonomiske årsaker være mulig å undersøke i detalj. Tre slags ras En grundig forhåndsJndersøkelse er imid­ Rv. 12 ved Byklestigen er av våre mest lertid nødvendig om man skal kunne forutsi rasfarlige partier. ras. De forholdsvis få stedene det er anled­ ning til dette vil man ofte kunne varsle stein Grimstad. Vann, oftest i forbindelse skredfare. med sterk nedbør, kan få steinurer og blok­ Fagfolk skiller mellom tre slags steinras, ker på gli ved at det vasker bort jordmas­ alt etter mengden som kommer ned. Stein­ ser under blokkene. Trerøtter kan også sprang kalles det når steinmassene er un­ vokse inn i sprekker og sprenge ut stein. der 100 kubikkmeter. Kommer det ned Det samme er det som skjer ved isspreng­ mellom 100-1 O 000 kubikkmeter er det ning. Vann i sprekken fryser og utvider seg. snakk om et steinskred og raser det enda Når isen smelter kan steinblokken rase ut i større mengder fra fjellet betegnes det stedet for å falle tilbake. Fjellsprekkenes som fjellskred. Dette siste er en forholdsvis retning er her avgjørende. Heller sprekken sjelden hendelse. Det kan gå år mellom utover glir blokken lett ut. hver gang vi opplever så veldige utrasnin­ ger. Frostsprengning skjer når temperaturen svinger under og over fryse::iunktet. Slike Regn og frost farlig forhold oppstår som regel om våren og hø­ Hva er det som forårsaker steinras? Først sten og sørvendte hellinger er spesielt ut­ og fremst regn og frostsprengning , sier Ey- satte fordi sola varmer mest der. Om hø-

29 lssprengning kan få steinurer og blokker på gli. sten er det ofte særlig mye regn. Alt dette hvor i massene bevegelsen foregår kan gjør at 75 prosent av steinrasene forekom­ man sette inn stenger av forskjellig lengde. mer høst og vår. Trafikklys varsler ras Et forsøk i Aurland I Aurland var ekstensometeret forbundet Den vanlige måten for å se om fjellblokker med en skriver som hele tiden registrerte er i ferd med å rase ut har vært å slå bolter bevegelsene og med et trafikklys som lyste på hver side av sprekken og så måle om rødt dersom bevegelsen var over fa reg ren­ sprekken utvider seg . Vil vi til enhve r tid vi­ sen. Faregrensen ble satt til en bevegelse te om det skjer bevegelser nytter ikke den­ på 2 cm siden siste avlesning. Ura beveget ne metoden, da må vi ta elektroniske mid· seg med 1,7 mm pr. døgn i mange uker. En ler i bruk. Før et ras på riksveg 601 mellom dag koplet det røde veglyset inn og avles­ Aurland og Fretheim i Sogn for noen år si· ningen viste at massene hadde beveget den ble slike måleinstrumenter installert i seg 14 mm på halvannet døgn. Dermed fjellet. To timer før raset kom varslet sensi· var det klart at et ras var under utvikling . torene om skredfaren og vegen kunne Varslingsanlegget er fremdeles i drift i stenges. Aurland, men har hittil ikke vært prøvd an­ dre steder i Norge. Derimot har man for­ Eystein Grimstad ledet dette arbeidet. søkt med streng ekstensometre, der en Det ble boret et hull gjennom en forstøt­ svingende streng erstatter stangen. Denne ningsmur, videre gjennom løsmassene og typen laller noe billigere enn stangeksten­ inn i fjellet. Med et såkalt ekstensometer someteret. En annen metode som er prøvd festet til en stang som kjøres inn i hullet er å strekke et sinkbånd mellom to bolter kan man måle bevegelser i løsmassene i over en sprekk. En elektrisk krets blir brutt forhold til forankringspunktet Vil man vite når båndet ryker.

30 Rapport fra UP: Flere med promille og færre med belte

Mens det mellom 1977 og 1980 var en re­ gen intensivert. Bare ved rødlyskontroller duksjon i antall promilledommer fra 7 300 er rundt 114 mill. kjøretøyer kontrollert. til 6300, tyder imidlertid tallene på at det i 58 000 bilførere er stanset i fartsover­ 1981 vil bli en mindre oppgang i promille­ tredelser. 40 000 ble stanset i radarkon­ kjøringen, 2-3 prosent. troller. 2080 mistet førerkortet for grove 230 000 motorvogner/førere ble stoppet fartsovertredelser. Det ser også ut til at det for kontroll av Utrykningspolitiet i 1981. er denne siste gruppen som også øker i Dette er det nest høyeste antall kontroller omfang. UP har gjennomført. UP har også foretatt 77 000 spesielle Når det gjelder radarkontroller, har kontroller med henblikk på beltebruk. Det 700 000 kjøretøyer passert en radarkon­ viste seg at bruksprosenten lå på 83, 1 i troll i måleretningen. Ved såkalte punkt­ tettbygd strøk mot 88,9 i 1980. Utenfor tett­ kontroller (rødt lys, skilt mv.) er overvåknin- bygd strøk var bruksprosen:en 89,6 mot 91,5i 1980. Alt dette koster penger, og det blir et I 1981 er det utferdiget forholdsvis flere spørsmål hvor mye man vil satse på slike gebyrer for ikke-bruk av bilbelter enn i varslingsanlegg. I 1979 kom således borin­ 1980. 9,7 % av bilførerne i tettbygd strøk gen og måleinstrumentene i Aurland på fikk gebyr i 1981 (1980: 5, 1 % ) og utenfor over 100.000 kroner. Det er vedlikeholds­ tettbygd strøk fikk 3,9 prosent gebyr (2,8% kontorene ved de forskjellige vegkontorer i 1980). Ved stoppkontroller har 40 200 fått som må finansiere sl ike anlegg. pålegg om å utbedre mangler ved kjøretøy­ En metode som blir benyttet mange ste­ et. der for å forhindre steinsprang fra avgren­ sede partier er fjellbolter kombinert med sikringsnett. I jevnt hellende terreng eller på steder med små høydeforskjeller er det • bygd fanggrøfter kombinert med fangvoller En svenske spurte en av de innfødte for å hindre mindre steiner i å nå vegba­ om han hadde et' sandpapir - han nen. skulle på ferie i Sahara-ørkenen. Men som nevnt tidligere, uansett er det - Hva skal du med det? spurte den bare et fåtall rasfarlige steder som kan sik­ innfødte. res. Vegvesenet har registrert 264 rasfarli­ - Vi må jo ha et kart, svarte sven­ ge vegstrekninger, men dette er barestre­ sken! kninger der ras forekommer nokså hyppig.

31 Fra adm. avdelingen: Regler om tjenestefri i utdanningsøyemed

I forhandlingsmøte i Vegdirektoratet ble ombud eller for å gjøre tjeneste i en man enig med vegvesenets tjeneste· tjenestemannsorganisasjon. For overtakel· mannsorganisasjoner om regler for tjene· se av vikariater og engasjementer i vegve· stefri i utdanningsøyemed mv. Reglene har senet, kan det gis permisjon for den tid følgende ordlyd: vikariatet/engasjementet varer.

1. Ved avgjørelse av spørsmålet om per· 5. Tjenestefri for å overta annen stats· misjon skal fis, må det skje en aweining stilling utenfor vegvesenet, kan gis for inntil mellom tjenestemannens behov og tjenes· 1 år. Rent unntaksvis kan slik permisjon tens tarv. Herunder må det legges vekt på forlenges for ytterligere inntil 1 år. Tjene· muligheten for å få stillingen tilfredsstil· stefri, som nevnt i foregående avsnitt, kan lende bese.It som vikariat. unntaksvis gis for å overta stilling i kommu­ nal, fylkeskommunal eller privat virksom· 2. Tjenestefri bør så langt tjenesten tilla· het. For å få tjenestefri etter pkt. 5, må ved· ter det, gis tjenestemann som ønsker å kommende ha gjort tjeneste i vegvesenet i gjennomføre en utdanning av betydning for minst 4 år. vedkommendes videre arbeid i vegvese· 6. Søknader om tjenestefri etter disse net. For å få tjenestefri etter dette punkt, regler avgjøres av administrasjonen (der må vedkommende ha gjort tjeneste i veg· hvor tilsellingsretten ligger). Er administra­ vesenet i minst 1 år. sjonen i tvil om hvorvidt en søknad bør inn­ vilges, legges saken fram for vedkommen­ 3. Tjenestefri for tidsbegrenset tjeneste· de tilsettingsråd. Hvert medlem av rådet gjøring i utdanningsstilling, f.eks. som dom· har samme ankeadgang som ved tilse!· merfullmektig, stipendiat ol" kan gis for tinger. inntil 2 år. Reglene forutsettes tatt i bruk fra nå av. I det nye tilsettingsreglement vil tilseltings· 4. Tjenestefri for inn til 2 år, med mulig· rett i stilling som ingeniør og avdelingsinge· het for forlengelse i ytterligere 1·2 år, kan niør bli overført fra det sentrale til de lokale gis ved overgang fra stilling i Vegdirektora· tilsettingsråd. Permisjonssøknader, som tet til vegvesenet i et fylke eller omvendt, omhandlet, fra tjenestemenn i disse grup­ og ved overgang fra et fylke til et annet. per, kan allerede nå avgjøres lokalt, jfr. Som hovedregel gis det ikke permisjon for reglenes pkt. 6. Dette punkt er forøvrig slik å overta ny stilling innen samme arbeids· å forstå at administrasjonen både kan inn· sted f.eks. innen Vegdirektoratet eller inn· vilge og avslå søknader. Det er bare når en vegvesenet i et fylke. Unntatt er permi· administrasjonen er i tvil om hvorvidt en sjon for overtakelse av vikariat for tjeneste· søknad bør innvilges at saken legges fram mann som er fraværende pga. offentlig for vedkommende tilsettingsråd.

32 9 floghavrebefengte eiendommer i Aust-Agder Fra Statens plantevern, Ugrasbiologisk av­ mange millioner kroner årlig. Floghavren deling, har vi mottatt følgende: «Et nytt til­ er nemlig blitt en alvorlig trussel for korn­ felle gjør det nødvendig å minne alle veg­ dyrkingen og dermed jordbruket i den form sjefer om at Lov og forskrifter om floghav­ våre myndigheter ønsker at det skal drives. re forbyr fjerning av jord fra floghavrebe­ Alle etater og brukere av dy·kingsjord må fengte eiendommer, og påbyr grundig ren­ derfor lojalt følge bestemmelsene slik at vi gjøring av maskiner og redskaper som er kan redusere spredningen og kostnadene brukt på sådanne gårder. mest mulig. Floghavrebekjempelsen koster i dag Statens plantevern har oppgitt følgende floghavre/iste for Aust-Agder (1980):

Herred Gård Gnr./ Eier/bruker Adresse Bnr. Birkenes Rugsland 15/4 Jørgen Birkenes Rugsland. 4760 Birkeland Grimstad Håbestad 43/46 Dagny Pettersen 4890 Grimstad Grimstad Jåvold 98/1 Toralf Jåvold Reddal , 4890 Grimstad Grimstad Nærebø 106/6 Henning Githmark/Odd Nærebø 4890 Grimstad Valle Kyrvestad 43/3 Torleiv H. Åkre/delvis 4690 '{alle Steinar Kyrvestad 4690 Valle Valle Mannspann 43/1 Jon Kyrvestad 4690 Valle Valle Systog Dale 27/5 Hallvard Dale 4690 Valle Valle Åkre 46/3 Olav H. Åkre 4690 Valle Øyestad Nidar 28/20 Gunnar Sætra 4875 Nedenes

Grunnseksjonen ber vegvesenets ansatte være oppmerksom på floghavrebefengte eien­ dommer. Berøres noen av de nevnte eiendommer av vegvesenets arbeider, kan tas kon­ takt med grunnseksjonen hvis nærmere opplysninger om gjeldende bestemmelser ønskes. Nye farts regler for campingvogner Nå er sommeren rett rundt hjørnet. Cam­ tilhenger under en aktuell to:alvekt på 300 pingfolket våkner til liv. Biler med små og kg uten brems er maksimalfarten 80 km/t. store campingvogner og tilhengere blir å Er tilhengeren over 300 kg uten bremser se i trafikken. Det som er viktig å huske når kan en høyst kjøre i 60 km/t. Alle tilhengere det gjelder tilhengere av alle slag, er at det med brems kan kjøres i inntil 80 km/I. er kommet nye regler for hvor stor fart en kan holde. Fartsbegrensningen går ikke Hvor mye kan du trekke etter bilen? lenger etter registrert vekt, men aktuell to­ Reglene sier at du kan trekke 90% av bi· talvekt. lens egenvekt. Her er det imidlertid et vik· Det viktigste å huske er at har man en tig punkt å merke seg: Hvis bilfabrikanten

33 Redaktøren har ordet:

I og med dette nummer av «Sørlandspor­ sjef Salvesen og sekretær Holt. Senere ten» kan vi se tilbake på 10 års virksomhet fant vi det riktig at flest mulig grupper innen som bedriftsavis. vegetaten ble representert, og i de senere Først het den riktignok «Kontakt», men år har utvalget bestått av 5 personer. Re· skiftet allerede i nr. 2/73 navn etter forslag daktørene har i disse 10 årene vært de fra driftssjef Dukefoss. De to første num­ samme. mer ble gjort ferdig for hånd av redaktøren. «Sørlandsporten» har forsøkt å gi et et møysommelig arbeid med stoffet skre­ speilbilde av virksomheten i etaten, med vet på maskin, og så limt opp sammen presentasjoner av avdelinger, distrikter, med bilder og overskrifter. enkeltpersoner og hendelser av felles Men allerede i 1974 overlot vi manus­ interesse. Om vi alltid har lykkes får være kriptene til trykkeriet, og har senere hatt opp til leserne å avgjøre, men hensikten det beste forhold og samarbeid med dette. har hele tiden vært den beste. Avisens første redaksjonsutvalg besto Med den rivende ul'likling vegetaten har av daværende overing. Dukefoss, kontor- hatt i disse 10 årene, skal vi ikke stikke un­ der stol at informasjori og orientering har setter en lavere grense for trekkvekt , så kommet på etterskudd. Flere og flere veg· skal disse anvisningene følges. kontorer har innsett betydningen av infor· Hvor brede kan tilhengere/camping­ masjonstjenesten, og har opprettet egne vogner være? Her sier reglene at største Slik så omslagsbildet ut på vår tillatte bredde er 2, 10 meter. Et lite kurio­ tørste bedriftsavis. sum er det at utlendinger på besøk i Norge faktisk kan ha større bredde på sine vog­ ner enn vi har lov ti l. De kan være 2,20. Hvordan er så veiene her til lands i disse g, dager for bruk av campingvogner? De kan ~ synes ypperlige. Sannheten er jo også at mange flere veier enn før egner seg eller kan brukes også av campingvognereiere. KONTAKT Men en skal kke la seg lure av at forhold­ ene ser ideelle ut. Erfaringene viser at det kommer en trafikktopp i samband med 17. mai, Kristi himmelfartsdag og pinse, og at det er da campingvogneierne begynner å røre på seg. Så fortsetter det stort sett hele juni, juli og aJgust. Når du drar ut med campingvogn, så husk å ikke laste vognen for sterkt ned, og last riktig. Vognen må verken være fortung eller baktung. Vegdirektoratet utgir forøvrig flere ak­ tuelle trykksaker som gir gode råd om vei­ valg, kjøring med campingvogn, lasting osv.

34 Nytt legitimasjonskort for tilsatte i Statens Vegvesen Vegdirektoratet har utarbeidet en ny 1ype som skal ha legitimasjonskor! vil derfor bli legitimasjonskort til bruk for tjenestemenn innkalt 1il biltilsynet i Arendal for nødvendig i Statens Vegvesen . Det skal utstedes til til­ underskrift og fotografering. Dette arbeidet satte etter behov, og vi finner det naturlig må imidler1id innpasses i bi ltilsynets dag­ at samtlige av det tekniske personell ved lige gjøremål, og det vil derfor ta noe tid før vegkontoret/vegsentralen samt tjeneste­ ordningen er gjennomført. menn i vegoppsynet utstyres med slikt legi­ timasjonskort. Det forutsettes at legitima­ De arbeidstakere som er stasjonert ute i sjonskortet innleveres når en tjeneste­ distriktet og har forholdsvis lang veg til bil­ mann slutter og ellers ved misbruk. Ved tilsynet, forutsettes å kombinere besøket opprykk som medfører tittelendring kan ved biltilsynet med tjenesteoppdrag i eller det utstedes nye kor1. nær Arendal. Den enkelte må i tilfelle selv Legitimasjonskort skal utstedes ved ta kontakt med biltilsynet en dag i forveien hjelp av biltilsynets førerkortutstyr, og de for å avtale tid.

- Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er særlig merkbar blant politikere . still inger for å ta seg av dette viktige arbei­ Likestilling det. Før det sitter middelmådige kvinner i leden­ I Aust-Agder er vi foreløpig bare i s1art ­ de stillinger. kan man ikke tale om noen form gropen, og som tilstanden nå er går be­ for reel likestilling. driftsavisen en uviss skjebne i møte. Det er Francaise Giroud redaktørens håp at det skal skje en endring (tidl fransk kulturminister) i dette forhold, slik at informasjonsappara­ tet kommer fullt på høyde med de andre virksomheter i etaten. Og vi gratulerer oss selv med 10-års-jubileet.

35 Vi ønsker alle våre for­ bindelser, pensjonister og ansatte med familier en riktig god sommer!

36

MASSEKORSBAND