Biologisk Mangfold I Vadsø Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Biologisk Mangfold I Vadsø Kommune Biologisk mangfold i Vadsø kommune Larsen, B. H. 2009. Biologisk mang- fold i Vadsø kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:32. ISBN 978-82-8138-361-6 Biologisk mangfold i Vadsø kommune Forsidebilde: Silkenellikeng, en kritisk truet vegetasjonstype, på grus/steinstrand vest for Ekkerøy. Området beites ekstensivt av sau, noe som trolig er en ideell skjøtsel av denne vegeta- sjonstypen. Vadsø har flere viktige naturbeitemarker som fortsatt beites. Silkenellik er vanlig i Øst-Finnmark – særlig på Varangerhalvøya, men svært sjelden ellers i Norge. Foto: Bjørn Harald Larsen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009:32 Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeidere: Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning (kart) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Finnmark Christoffer Andreas Aalerud Referanse: Larsen, B. H. 2009. Biologisk mangfold i Vadsø kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009-32: 1-40 + vedlegg. ISBN 978-82-8138-361-6 Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Vadsø kommune i Finnmark fylke. Det er lagt vekt på å kartlegge verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informa- sjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter, samt kommet med råd til forvaltningen. Resultatene er lagt inn i en database der lokalitetene ved hjelp av egenskapstabeller er knyttet sammen med digitale kart. I alt 38 naturtypelokaliteter er nå registrert i kommunen, samt minst 32 rødlistearter innenfor organismegruppene karplanter, lav, moser og sopp. 5 emneord: Vadsø Biologisk mangfold Rødlistearter Naturtyper Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av naturtyper i Vadsø kommu- ne. Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fag- folk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rap- porten. Feltarbeidet foregikk i august 2008. En svært foreløpig rapportering fra prosjektet ble for øvrig gjort til oppdragsgiver allerede høsten 2008 (Gaarder m.fl. 2008). Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært Christoffer Andreas Aalerud. Han takkes for hjelp med å skaffe fram relevante bakgrunnskilder samt kart. Sigmund Sivertsen takkes for bidrag med informasjon om plantefunn i Varangerhalvøya nasjonalpark og Skallbukta, mens Knut Erik Sibblund har bidratt med en del generell informasjon om floraen i kommunen, samt funn av noen rødlistearter spesielt. Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning har gjennomgått og kvalitetssikret rapporten. Raufoss, 30.04.2009 Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen Innhold FORORD..............................................................................................................................................4 INNHOLD............................................................................................................................................5 SAMMENDRAG.................................................................................................................................6 1 INNLEDNING ............................................................................................................................7 2 METODE ....................................................................................................................................8 2.1 GENERELT ...........................................................................................................................8 2.2 INNSAMLING AV INFORMASJON ............................................................................................8 2.3 VERDSETTING......................................................................................................................9 2.4 PRESENTASJON ..................................................................................................................10 2.5 ORDFORKLARINGER .......................................................................................................... 11 3 NATURGRUNNLAGET...........................................................................................................13 3.1 NATURGEOGRAFI OG KLIMA ..............................................................................................13 3.2 GEOLOGI............................................................................................................................13 3.3 KULTURPÅVIRKNING .........................................................................................................14 3.4 GENERELT OM FLORAEN I VADSØ KOMMUNE .....................................................................16 4 NATURTYPER .........................................................................................................................18 4.1 HOVEDNATURTYPER ..........................................................................................................18 4.2 PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN .......................................................24 5 RØDLISTEDE ARTER.............................................................................................................30 5.1 OM RØDLISTA ....................................................................................................................30 5.2 RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN......................................................................................30 5.2.1 Generelt ........................................................................................................................30 5.2.2 Karplanter.....................................................................................................................30 5.2.3 Alger.............................................................................................................................33 5.2.4 Sopp..............................................................................................................................33 5.2.5 Lav................................................................................................................................33 5.2.6 Moser............................................................................................................................34 5.2.7 Insekter.........................................................................................................................34 6 FORVALTNING........................................................................................................................35 6.1 DAGENS KUNNSKAPSNIVÅ .................................................................................................35 6.2 PRIORITERINGER FRAMOVER .............................................................................................37 7 KILDER ....................................................................................................................................39 7.1 SKRIFTLIGE KILDER ...........................................................................................................39 7.1.1 Generell litteratur .........................................................................................................39 7.1.2 Litteratur om biologisk mangfold i Vadsø kommune ...................................................39 7.2 OBSERVATØRER .................................................................................................................40 VEDLEGG: UTSKRIFT FRA DATABASEN NATUR2000.............................................................41 Sammendrag Vadsø kommune ligger i Øst-Finnmark. Terrenget er i norsk målestokk ganske flatt, med store myrer og vidder, men kommunen har også mer småkupert, berg- lendt terreng og noen dype daler skåret ned i den skifrige berggrunnen i indre deler. Klimaet er preget av nærheten til Barentshavet og det er enkelte klare arktiske trekk i floraen. Nedbørsmengdene er samtidig ganske små og mange arter med en nordøstlig utbredelse trives godt i kommunen, og har til dels nasjonale tyngdepunkt her. Berggrunnen er stort sett ganske fattig, men det er likevel en god del forekomster av kalkkrevende flora spredt rundt i kommunen. Kommunen har store arealer med snaufjell, mens myr er særlig utbredt i et belte mellom Varangerfjorden og fjellet – i høydelaget 50-150 moh. Ned mot fjorden er det også en del småvokst bjørkeskog i områdene vest for Vadsø. Øst for Vadsø er det så å si ikke skog i ordets rette forstand. Det er også en del havstrand og fersk- vannsmiljøer, mens arealene med kulturlandskap og berg og rasmark (under skog- grensa) er små. Naturverdiene i kommunen er særlig knyttet til de arktiske og/eller nordøstlige trekkene i artsmangfoldet og naturtypene. Dette gjenfinnes ikke minst innenfor havstrandmiljøer og myr, men også i bergveggs-/rasmarksmiljøer, på naturbeite- mark og i kalkrike fjellområder. Vår kartlegging har både vært en sammenstilling av eksisterende kunnskap i den grad den har latt seg stedfeste rimelig presist (noe som i liten grad har vært mulig), samt gjennomføring av nytt, eget feltarbeid både for å finne nye verdifulle natur- miljøer og stedfeste tidligere kjente forekomster bedre. Under feltarbeidet ble mil- jøer nær sjøen, hovedvegene og bebyggelsen prioritert, mens mer avsidesliggende områder og arealer innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark i liten grad ble oppsøkt. Resultatene er lagt inn i en egen
Recommended publications
  • Enacting Nature in Unjárga-Nesseby, Northern Norway
    “This is not a wilderness. This is where we live.” Enacting nature in Unjárga-Nesseby, Northern Norway Stine Rybråten Dissertation submitted for the partial fulfilment of the Ph.D. degree, Faculty of Social Sciences, University of Oslo, June 2013 Acknowledgements This thesis is the result of several demanding but also rewarding years of research, and its completion is due, in great measure, to the invaluable contributions I have received from many people and several institutions. Firstly, I want to express my gratitude to the people in Unjárga-Nesseby for their great hospitality and for including me in the life of the community as well as the outfields. For all the activities and stories shared with me during my stay, and all the help I have received when writing up and analysing my data, I am deeply thankful. I would also like to thank Unjárga-Nesseby municipality and Varjját Sámi Musea (VSM) for providing me with work places in friendly environments during my year of fieldwork. At VSM I was further given the opportunity to lead a small project that prolonged my stay, and upon returning to the museum last year as an employee, I was given the possibility to work part time, in order to complete my thesis. For this Kjersti Schanche and Mia Krogh deserve special thanks. During the years that I have been a PhD student, Professor Marianne Elisabeth Lien at the Department of Social Anthropology, University of Oslo, has been my highly valued supervisor. For her analytical insights, availability, enthusiasm, thoroughness and generosity I am deeply indebted.
    [Show full text]
  • Nfa Norway Ling & Tusk and Nfa Norway Lumpfish
    Surveillance NFA NORWAY LING & TUSK AND NFA NORWAY LUMPFISH FISHERIES Marine Stewardship Council fisheries assessments Conformity Assessment Body (CAB) DNV Business Assurance Assessment team Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Fishery client Norges Fiskarlag (Norwegian Fishermen's Association) Assessment Type 3rd Surveillance Report Author name Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Date 07.06.2021 NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 07.06.2021 2 Introduction Covid 19 derogation 27.03.2020 The surveillance report timeline is subject to a 6-month extension in accordance with Covid-19 Derogation 27 March 2020 DNV dnv.com NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 07.06.2021 3 1 Contents 1 Contents .......................................................................................................... 3 2 Glossary .......................................................................................................... 5 3 Executive summary ......................................................................................... 7 3.1 The assessment process ........................................................................................... 8 3.2 History of the assessment ......................................................................................... 8 3.2.1 Summary of the original assessment .............................................................................. 8 3.2.2 First annual surveillance- February
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    NGU Rapport 2008.048 Befaring langs Varangerfjorden med vurdering av evt. leirskredfare INNHOLD 1. INNLEDNING………………………………………………………………………… 3 2. METODE……………………………………………………………………………… 3 3. MENNESKESKAPTE INNGREP OG SKREDFARE ……..………………………… 4 4. OMRÅDEBESKRIVELSE…………………………………………………………….. 5 5. TIDLIGERE SKREDHENDELSER…………………………………………………... 7 6. RESULTATER; BESKRIVELSE AV ENKELTOMRÅDER…………………… ..7 6.1 Komagvær………… ………………………………………………………....…. 10 6.2 Skallelv……………….....…………………………………………………...…. 11 6.3 Krampenes/Golnes/Salttjern..………………………………………………....… 11 6.4 Kiby………………………..………………..………………………………… 12 6.5 Vestre Jakobselv..………………………………………………………………... 12 7. KONKLUSJON……………………………………………………………………....… 13 8. REFERANSER……………………………………………………………………….… 13 VEDLEGG............................................................................................................... 14 1. INNLEDNING Skred kan gi store konsekvenser for mennesker, eiendom og infrastruktur. Skred i silt- og leirholdige marine avsetninger kan bli særlig omfangsrike dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Før en vurdering av skredfare og skredrisiko kan gjøres, bør geologiske forundersøkelser gjøres som en hjelp til å innskrenke områder som geotekniske undersøkelser skal gjennomføres i. Løsmassene langs nordsiden av Varangerfjorden har tidligere blitt kartlagt som marine avsetninger (Fig. 1 og 2). Formålet med befaringen var å undersøke områder med bebyggelse/infrastruktur og vurdere tilstedeværelse av leire og indikasjoner på skred/utglidninger. Strandsonen er ikke vurdert. 2. METODE Områdene
    [Show full text]
  • Grense Jakobselv – Kirkenes
    TRIP TO NORTHERN NORWAY JUNE/JULY 2012 Day 16 our itinerary looked like this: Roundrip to Vardø. Here we have passed Varangerbotn and are looking outwards of the Varangerfjord, which is the most eastern of the big fjords in Norway. View in the direction of the village Nesseby. Nesseby Church. Mortensnes right after Nesseby. A cape after having passed Vadsø. Arriving to Ekkerøy. A couple of pictures from Ekkerøy. This is a headland right after Krampenes. Vardø lies on Vardøya. To get there we have to go through the Vardø tunnel. A layout drawing of Vardøhus Fortress. The fortress is the worlds most northern and the most eastern in Norway. It was ordered built by king Håkon V Magnusson and was it was finished in about 1300. The walls were finished later, in 1738. The fortress from a distance. We are walking towards the entrance. Outside the entrance is a statue of King Haakon VII. The queens gate was erected together with another gate, the kings gate, when king Haakon and Queen Maud was on their coronation journey in 1907. The original gates are destroyed, so today it is copies, which are standing there. The main gate with the gate building. The gate building The commande building from 1737 is one ofn the oldest was used as a prison in old days. houses in Vardø. The powder house from 1735 has massive concrete walls, The magasine from 1738, was a provisions and material and was built to store gunpowder. storage. The watch tower was moved from the commander building in connection with the Crimean war, and it has later been used as a fire watchtower for the city.
    [Show full text]