Innst. S. Nr. 50 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Familie-, Kultur- Og Administrasjonskomiteen

Innst. S. nr. 50 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

St.meld. nr. 38 (2002-2003)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- Kulturmeldinga (St.meld. nr. 48 (2002-2003)) vil komiteen om Den kulturelle skulesekken vere eit viktig grunnlag for utviklinga av norsk kulturpolitikk det neste tiåret. Ei implementering og utvikling av Den kulturelle skulesekken i åra framover kan Til Stortinget såleis ikkje sjåast lausrive frå utviklingstrekk og ram- mevilkår i den overordna nasjonale kulturpolitikken. Prinsipielle drøftingar som også vil ha innverknad for 1. SAMMENDRAG Den kulturelle skulesekken, vert difor ikkje tekne opp 1.1 Innleiing i denne meldinga, men sett inn i ein større samanheng i kulturmeldinga. Meldinga om Den kulturelle skulesekken er utar- Frå og med 2003 og i åra framover vil det bli øyre- beidd på bakgrunn av vedtak i Stortinget i samband merkt spelemidlar til profesjonell kulturformidling til med handsaminga av St.prp. nr. 1 (2002-2003). born i grunnskulen og eit utvida samarbeid mellom Bakgrunnen for Stortingets vedtak er Besl. O. nr. 52 skule og kultur gjennom Den kulturelle skulesekken. (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002) frå fami- Midlane vil bli fordelte i kgl. res. kvart år etter at rekne- lie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om skapen for Norsk Tipping er godkjend. I 2003 er avset- endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespel. ninga til Den kulturelle skulesekken 60 mill. kroner. Meldinga omhandlar bakgrunnen for og verdiar og Gjennom ein opptrappingsperiode vil denne summen målsetjingar med Den kulturelle skulesekken. Mel- kunne auke til om lag 120 mill. kroner i 2004 og 180 dinga gjev eit oversyn over dei utfordringane som både mill. kroner i 2005. kultur- og skulesektoren står overfor ved iverksetjinga Den kulturelle skulesekken er ei viktig kulturpolitisk og utviklinga av tiltaket. Ho gjev eit bilete av nokre av satsing, som har som sitt fremste mål å gje born i dei modellane for Den kulturelle skulesekken som er grunnskulen ein kulturell kapital og ein kulturell kom- innførte i kommunar og fylke, og eit oversyn over kor- petanse som vil gjere dei betre i stand til å møte utfor- leis dei tilgjengelege ressursane over statsbudsjettet for dringane i samfunnet. Kunnskap om og forståing for Den kulturelle skulesekken er fordelte i perioden 2001- kunst og kultur er viktig og grunnleggjande kunnskap 2003. Avslutningsvis gjev meldinga eit oversyn over som det er viktig at born og unge får med seg. korleis avsetninga av spelemidlar til skulesekken er Utviklinga av Den kulturelle skulesekken i åra fram- fordelt i 2003, og kva planar ein har for utviklinga av over vil måtte innebere at skulane og kommunane må tiltaket i åra som kjem. tenkje gjennom kva kunst og kultur kan og skal ha å Utdannings- og forskingsdepartementet legg sam- seie for den enkelte elev i grunnskulen, og korleis ein stundes fram ei eiga stortingsmelding om kunst og kul- ynskjer å integrere kunst- og kulturressursar i skule- tur i og i tilknyting til grunnskulen (St.meld. nr. 39 kvardagen. Det inneber også at kultursida må arbeide (2002-2003)). Meldinga set kultur og kulturopplevin- målretta med korleis ein best kan formidle kunst og gar i grunnskulen inn i ein brei samanheng. kultur til elevar i grunnskulen, og korleis ein best Dei to meldingane skal utfylle kvarandre og gje eit mogleg kan skape forståing og glede ved den profesjo- best mogleg bilete av kultursektoren og utdanningssek- nelle kunsten hos born og unge. I ei slik satsing vil det toren sine utgangspunkt i den vidare utviklinga av Den vere svært viktig å utvikle møteplassar og nettverk for kulturelle skulesekken på landsbasis, i den enkelte eit utvida samarbeid mellom skule og kultur, samstun- skule og kulturinstitusjon. des som ein må arbeide saman om å nå felles mål for 2 Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 satsinga. Dette vil vere viktige utfordringar både på Den framtidige utviklinga av Den kulturelle skule- lokalt, regionalt og nasjonalt plan. sekken bør difor i hovudsak byggje vidare på dei strukturane som allereie finst, og som er bygde opp gjennom 1.2 Den kulturelle skulesekken - bakgrunn, mange år. I tillegg vil midlane til Den kulturelle skule- verdiar og målsetjingar sekken skape høve til særskilde satsingsområde og Meldinga tek først føre seg bakgrunnen for og ver- utviklingsprosjekt og auka vekt på samarbeidsformer diar og målsetjingar med Den kulturelle skulesekken. mellom kultur- og skulesektoren på lokalt nivå. Bakgrunnen vert skildra gjennom det arbeidet som For å nå målsetjingane om at born i grunnskulen skal sidan byrjinga av 1990-talet er gjort i fleire kommunar få ein kulturell skulesekk med eit innhald av høg kvali- og fylkeskommunar for å etablere ei heilskapleg kunst- tet, må skulesida og kultursida samarbeide målretta og og kulturformidling i grunnskulen. Dette arbeidet vert effektivt på alle forvaltningsnivå. Opne og gode sam- sett i samanheng med dei politiske signala som kom til bandsliner og ein konstruktiv dialog på tvers av sektor- uttrykk gjennom handlingsplanen Broen og den blå grenser vil vere avgjerande for å lukkast. Både i kultur- hesten frå 1996 og Læreplanverket for den 10-årige sektoren og i skulesektoren er det trong for grunnskulen frå 1997. kompetanseheving og auka kjennskap til strukturar og Det vert vidare gjort greie for den nasjonale satsinga rammevilkår på begge sider. Skulen sin tingingskom- på Den kulturelle skulesekken frå 2001 og løyvingane petanse må betrast, og kultursektoren må setjast i stand til føremålet over statsbudsjettet i perioden 2001-2003. til å utvikle aktivitetar og tilbod som er tilpassa behov i Desse løyvingane kom som eit tillegg til eksisterande skulesektoren. løyvingar til institusjonar og tiltak som arbeider med Det er eit mål at kulturfeltet sine tilbod ikkje berre kunst- og kulturformidling til born og unge både i og skal kome elevane til gode, men også gje inspirasjon og utanfor skuletida. Midlane har gjeve grunnlag for å sti- ny kunnskap til lærarane og på denne måten skape auka mulere til aktivitet over heile landet og setje i gang eit forståing og kunnskap om kunsten og kulturen sitt knippe pilot- og samarbeidsprosjekt mellom kultur og vesen, utvikling og verdi. Særleg viktig vil det vere om skule, forankra i læreplanverket. røynsler og kunnskapar frå kultursektoren sine utvik- I utviklinga av Den kulturelle skulesekken framover lings- og signalprosjekt på ulike felt kan kome til nytte vert det lagt vekt på å framheve kulturen sin eigenverdi. i utviklinga av skulesektoren. Eit sterkare og opnare Ein offensiv kulturpolitikk er eit naudsynt korrektiv og samarbeid mellom kultur og skule på alle nivå kan vise supplement til den kommersielle underhaldningsindus- seg å vere både fruktbart og lærerikt for begge partar. trien og kan motverke einsretting, intoleranse og kunn- skapsløyse. Meldinga strekar under at både tilbodet til 1.3 Innhaldet i Den kulturelle skulesekken skulane og dei samarbeidsprosjekta mellom skule og Den kulturelle skulesekken skal først og fremst syte kultur som etter kvart kjem i gang, må spegle det kul- for at det vert lagt til rette for gode møte mellom den turelle mangfaldet i Noreg. enkelte elev og det profesjonelle kulturlivet lokalt og Dei overordna målsetjingane med Den kulturelle nasjonalt. Dette kan til dømes skje gjennom konsertar, skulesekken er museumsbesøk, framsyningar og møte med forfattarar, men det kan også skje ved ulike arbeidsmåtar der den –å medverke til at elevar i grunnskulen får eit profe- profesjonelle kunstnaren møter eleven i eit gjensidig sjonelt kulturtilbod fruktbart samarbeid, som også inkluderer for- og etter- –å leggje til rette for at elevar i grunnskulen skal få arbeid ved skulen. tilgang til, gjere seg kjende med og få eit positivt Det er eit stort utviklingspotensial i formidlinga av forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag musikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur og biblio- –å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming tek, kulturarv og kulturminne og film til born og unge. av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa Mange aktørar kan i framtida i større grad medverke til av skulen sine læringsmål. å fylle Den kulturelle skulesekken og samarbeide med skuleverket på ymse vis. Dette krev initiativ og fantasi Det kulturelle mangfaldet i Noreg er eit viktig aspekt både i skulesektoren, kultursektoren og i dei kommu- som må synleggjerast i arbeidet med Den kulturelle nale og fylkeskommunale forvaltingsorgana. Det krev skulesekken over heile landet. også ei statusheving av kunst- og kulturformidlinga til Den kulturelle skulesekken skal vere forankra i den born og unge. generelle delen av læreplanen for grunnskulen og byg- Innanfor musikkfeltet er det ei utfordring å sikre alle gje opp under dei pedagogiske målsetjingane i skulen. skular som ynskjer det gode møte med musikarar på Det er ein føresetnad at avsetninga av spelemidlar til høgt nivå og innanfor eit mangfald av sjangrar. Den kulturelle skulesekken skal vere eit tillegg til og Det er vidare ei utfordring å lyfte fram den visuelle ikkje kome som erstatning for eksisterande engasje- kunsten i Den kulturelle skulesekken på landsbasis og ment og ressursbruk til dette området i skule- og kul- styrkje formidlinga av samtidskunst, design og arkitek- tursektoren, verken lokalt, regionalt eller nasjonalt. tur i det lokale og regionale arbeidet med Den kultu- Midlane til Den kulturelle skulesekken skal nyttast til relle skulesekken. kvalitativt gode kunst- og kulturopplevingar og bidra til Eit av hovudmåla på det visuelle kunstfeltet er å sikre at intensjonane i L97 vert oppfylte. at flest mogleg skal få tilgang til, forståing for og opp- Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 3 leving av biletkunst, kunsthandverk, arkitektur og 1.4 Modellar for samarbeid skule - kultur design av god kvalitet. Den lokale forankringa er basis i Den kulturelle sku- På scenekunstfeltet er hovudutfordringa å få til eit lesekken. Det er i den enkelte kommunen at krafta og meir differensiert tilbod til born og unge, i tillegg til å initiativet til ei satsing på kultur skal liggje. Dette vil oppnå ein reell auke i talet på produksjonar tilrette- krevje både ein politisk vilje til å satse, vilje til samar- lagde for turné. Det er også viktig at institusjonane legg beid mellom skule og kultur på lokalt plan i den enkelte til rette for at elevane kan kome til teatret i skuletida. kommunen og over kommunegrensene, og vilje til å På litteraturfeltet er det ei utfordring å inspirere born lyfte opp og nytte dei ressursane kommunane har i og unge til å lese og å medverke til å realisere gode pro- arbeidet med Den kulturelle skulesekken på ein sjekt og tiltak knytte til auka leselyst. Det er ei utfor- målretta og effektiv måte. L97 er eit godt grunnlag for dring å styrkje samarbeidsstrukturane mellom folkebi- å setje ei slik satsing inn i ein breiare samanheng. bliotek og skulebibliotek og finne måtar for overføring Utviklinga av Den kulturelle skulesekken framover av kunnskap og kompetanse som er opparbeidd gjen- vil krevje eit godt samarbeid mellom kommunenivået nom ei rekkje lokale leselystprosjekt av ulik art. og det regionale nivået gjennom fylkeskommunen og Hovudmåla for Kultur- og kyrkjedepartementet på fylkesmannen si utdanningsavdeling. Det vil vere bibliotekområdet er å fremje leseinteresse og god svært viktig å etablere ei arbeidsdeling mellom skule- språkbruk og sikre norsk som kulturspråk. og kultursida på kommunalt og regionalt nivå. Det er På museumsfeltet er det ei utfordring å heve formid- også viktig å forme ein visjon for utviklinga av skule- lingskompetansen og kjennskapen til L97. Det er sekken i fylket og i kommunen som tek vare på dei vidare ei utfordring å skape samarbeidsrelasjonar med overordna målsetjingane med tiltaket. kulturminnevernet og lokale lag og foreiningar på kul- I meldinga vert fem fylkesmodellar og tre kommune- turminneområdet. modellar presenterte. Hovudføremålet for musea er å skape grunnlag for kunnskap om, forståing for og oppleving av natur, kul- 1.5 Utforminga av Den kulturelle skulesekken tur og samfunn på ein måte som viser både kontinuitet Utforminga av Den kulturelle skulesekken på nasjo- og endring, samanheng og ulikskapar. nalt, regionalt og lokalt nivå er eit sentralt emne i mel- Kultur- og kyrkjedepartementet har dei siste åra lagt dinga. I utarbeidinga av den overordna strategien for til grunn at musea skal prioritere utvikling av nye for- utviklinga av Den kulturelle skulesekken er det lagt til midlingsmetodar, særleg tilrettelagde for born og unge. grunn som eit heilt sentralt prinsipp at utforminga og På filmfeltet er det utfordringar knytte til å auke utviklinga ikkje skal skje under sterk statleg styring. kunnskapen og haldninga til film som uttrykksform og Fylkeskommunen er tillagt eit stort ansvar for regional kunstform og la born og unge bruke film som uttrykks- samordning av tilboda og for kommunal innsats. middel for eigen aktivitet. Kultur- og kyrkjeministeren har det politiske ansva- For å kunne skape eit godt innhald i Den kulturelle ret for å fordele spelemidlar til kulturføremål. Sidan skulesekken og for å sikre at Den kulturelle skulesek- Den kulturelle skulesekken er eit samarbeidsprosjekt ken vil gje gode møte mellom kunstnar og elev, må pro- mellom kultur og skule, er det lagt vekt på å inkludere dusentar og formidlarar over heile landet arbeide skulesida i planlegginga. På nasjonalt plan er det difor målretta med nye metodar og ny formidling. Innanfor oppretta ei styringsgruppe samansett av ein represen- alle kunst- og kulturuttrykka ligg det eit stort potensial tant for politisk leiing i Kultur- og kyrkjedepartementet i å utvikle meir dialogbaserte formidlingsmetodar og og Utdannings- og forskingsdepartementet, og ei tilbod som i større grad aktiviserer og inkluderer elev- fagleg referansegruppe med medlemmer frå både ane i formidlingsarbeidet. Det er viktig å leggje til rette skule- og kultursektoren. Sekretariatet for Den kultu- for føre- og etterarbeid i skulen. I denne samanhengen relle skulesekken er lokalisert til ABM-utvikling - Sta- vil det vere naudsynt å leggje større vekt på kompetan- tens senter for arkiv, bibliotek og museum. Sekretaria- seutvikling, kurs og etterutdanningstilbod, og spreiing tet skal samarbeide tett med Læringssenteret for å sikre av kunnskap og røynsler til andre. forankring i skuleverket. Det vil dessutan vere eit nært Ei utfordring i arbeidet med Den kulturelle skulesek- samarbeid mellom ABM-utvikling og Norsk kulturråd ken er utviklinga av dei formidlingsordningane som i det løpande arbeidet med dette tiltaket. Også andre har ambisjonar om landsomfattande virke, som får relevante faginstansar kan trekkjast inn når dette er direkte tilskot over statsbudsjettet, og som kommunane naudsynt. betaler relativt lite for å nyte godt av. Døme er Rikskon- Både på fylkesnivå og på kommunenivå vil det vere sertane, Riksutstillingar, Norsk Scenekunstbruk og viktig å arbeide for ei organisering og ei ansvarsdeling Norsk Forfattarsentrum. Desse er ulikt bygde opp, men som inkluderer både skulesida og kultursida. På ordningane er vesentlege delar av den sikringskosten fylkesnivået vil utdanningsavdelinga hos fylkesman- som fylkeskommunane i dag arbeider med å gje til alle nen vere ein naturleg samarbeidspartnar for fylkeskommunane i fylka, og er såleis etterspurde i samband kommunen, saman med kunst- og kulturinstitusjonar med utviklinga av skulesekken. Dersom ein ikkje kan og frie kunstnarar. nytte spelemidlar for å styrkje desse ordningane i tida På kommunenivå må ein arbeide for å forankre Den framover, vil det verte vanskeleg å sikre alle elevar i kulturelle skulesekken i den enkelte skulen og i lokale landet eit fast tilbod av høg kvalitet gjennom desse ord- kulturinstitusjonar, lag og foreiningar. Den kulturelle ningane. 4 Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 skulesekken skal vere forankra i den generelle delen av Frå og med 2003 får Den kulturelle skulesekken 60 læreplanen for grunnskulen og byggje opp under dei mill. kroner av avsetninga av overskotet til Norsk Tip- pedagogiske målsetjingane i skulen. For å oppnå dei ping. Dersom prognosane held, vil denne summen generelle måla og prinsippa som ligg til grunn for L97, kunne auke til 120 mill. kroner i 2004 og 180 mill. kro- og for å innarbeide Den kulturelle skulesekken i skulen ner i 2005. sine læringsmål, må kommunane leggje tilhøva til rette I tillegg til dette kan ein også rekne med løyvingar for at den enkelte skule kan samarbeide målretta med over Kultur- og kyrkjedepartementet sitt budsjett, jf. profesjonelle kulturinstitusjonar og kunstnarmiljø. For kap. 320 post 81 Den kulturelle skolesekken, og å skape lokal eigarskap til Den kulturelle skulesekken løyvingar til ymse institusjonar som arbeider med må ein skape ein lokal visjon om korleis ein ynskjer at landsomfattande og regional profesjonell kulturfor- kultur skal inngå i skulen, og korleis ein kan inkludere midling til born og unge. På landsbasis vert det også lokale kunst- og kulturressursar i arbeidet. Utforminga nytta kommunale og fylkeskommunale midlar til kul- av Den kulturelle skulesekken lokalt må skje ut frå turformidling i Den kulturelle skulesekken, men depar- lokale grunnlag og i samspel med det regionale arbei- tementet har ikkje oversyn over omfanget av dette. det som vert lagt til rette på fylkesplanet. Departemen- For 2003 er 60 pst. av dei tilgjengelege spelemidlane tet har lagt til grunn at det er fylkeskommunen sitt til Den kulturelle skulesekken fordelt til fylkeskommu- ansvar å syte for at den overordna utviklinga av Den nane. I 2003 utgjer dette 36 mill. kroner. Departemen- kulturelle skulesekken i fylket også er basert på innspel tet har i brev av 26. februar 2003 til fylkeskommunane og initiativ frå kommunar, skular og kultursektoren. Eit lagt enkelte overordna føringar på bruken av desse godt samarbeid mellom skule- og kultursida vil vere midlane. viktig for å lukkast i arbeidet. Departementet understrekar i brevet at målgruppa Regjeringa ynskjer å bidra til å styrkje formidlinga av for Den kulturelle skulesekken er elevar i grunnskulen. musikk på landsbasis. I 2003 er det avsett tre mill. kro- Vidare skal skulesekken vere forankra i den generelle ner i nasjonale midlar til formidling av musikk. Mid- delen av læreplanen for grunnskulen og byggje opp lane skal forvaltast av Norsk kulturråd på basis av kri- under dei pedagogiske målsetjingane i skulen. På regi- terium fastsette av Kultur- og kyrkjedepartementet onalt hald må det etablerast eit samarbeid mellom fyl- etter tilråding frå styringsgruppa for Den kulturelle keskommunane og fylkesmannen si utdanningsavde- skulesekken. ling om utviklinga av Den kulturelle skulesekken. I fordelinga av avsetninga av spelemidlar til Den kul- Vidare må fylkeskommunen syte for at det ligg føre ein turelle skulesekken i 2003 er det ikkje avsett særskilde plan for utviklinga av skulesekken, at skulesekken får midlar til å dekkje inn etterspurnaden av skulekonser- lokal forankring, og at kommunane får høve til å tar frå Rikskonsertane. Skulekonsertordninga vil på utvikle eigne initiativ. Løyvingane skal gå til meir generelt grunnlag verte drøfta i den generelle kultur- kunst og kultur og ikkje til administrasjon. Innhaldet meldinga, St.meld. nr. 48 (2002-2003). skal inkludere alle kunst- og kulturuttrykka, og eksiste- Departementet vil bidra til å utvikle og formidle god rande tiltak og institusjonar bør trekkjast inn. Departe- og mangfaldig visuell kunst og sikre eit likeverdig og mentet legg til grunn at ei vidareutvikling og styrking heilskapleg tilbod for alle elevar i heile landet. av Den kulturelle skulesekken i åra som kjem, må vur- Departementet ynskjer vidare å bidra til å utvikle og derast i lys av korleis den enkelte fylkeskommunen formidle fleire scenekunstproduksjonar for born og lukkast med å utvikle planar og tiltak i samsvar med unge tilrettelagte for turné gjennom å setje av fem mill. intensjonane og målsetjingane for tiltaket. kroner frå Den kulturelle skulesekken i 2003. Dei resterande 24 mill. kronene til Den kulturelle Kultur- og kyrkjedepartementet ynskjer å medverke skulesekken vert i 2003 forvalta av ABM-utvikling og til å realisere gode prosjekt og tiltak knytte til auka Norsk kulturråd på basis av kriterium fastsette av Kul- leselyst innanfor ramma av Den kulturelle skulesek- tur- og kyrkjedepartementet etter råd frå styrings- ken. Departementet ynskjer også å styrkje samarbeids- gruppa for Den kulturelle skulesekken. Midlane er pro- strukturane mellom folkebibliotek og skulebibliotek. sjektmidlar og skal knytast til formidling innanfor Departementet ynskjer òg å leggje til rette for betre definerte satsingsområde. og meir målretta formidling av kulturarven til born og I 2003 er det avsett prosjektmidlar til følgjande unge og auka samarbeid med kulturminnevernet gjen- område: nom å setje av midlar frå Den kulturelle skulesekken. Departementet ynskjer at fleire elevar etter kvart kan –3 mill. kroner til formidling av dei visuelle kunst- få ei meir bevisst haldning til film som uttrykksform og artane (biletkunst, kunsthandverk, arkitektur og kunstform gjennom Den kulturelle skulesekken. design) I 2003 vil det verte sett i gang eit førebuande arbeid –3 mill. kroner til formidling av musikk med tanke på ei særskild satsing på film innanfor –5 mill. kroner til produksjon og formidling av sce- ramma av Den kulturelle skulesekken frå og med 2004. nekunst –5 mill. kroner til prosjekt innan litteraturformid- 1.6 Økonomiske ressursar ling, stimulering av leselyst og samarbeid mellom Dei økonomiske rammene for Den kulturelle skule- folkebibliotek og skulebibliotek sekken i åra som kjem og planar for bruken av midlane, –5 mill. kroner til utviklingstiltak og formidlings- er omtala avslutningsvis i meldinga. verksemd i vitensentra Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 5

–3 mill. kroner til prosjekt og formidling innanfor uttrykk i skolens læreplanverk. Komiteen mener kulturarv og kulturminne. likevel det er viktig at Den kulturelle skolesekken i sin helhet innebærer et utvidet kulturtilbud utover den Frå og med 2004 vert det lagt opp til ei særleg satsing ordinære gjennomføringen av læreplanen. på film i Den kulturelle skulesekken. Komiteen er enig i at grunnskoleelever skal være Avslutningsvis vert det kort drøfta på kva måte målgruppen for Den kulturelle skolesekken, og at sko- departementet ser føre seg utviklinga av Den kulturelle len skal være en viktig arena for utviklingen av Den skulesekken framover. I tråd med Stortinget sine kulturelle skolesekken. føringar om at Den kulturelle skulesekken ikkje skal Komiteen understreker at "Den kulturelle skole- vere underlagt sterk sentral styring, ser departementet sekken" skal være et tilbud til alle elever uavhengig av det som lite føremålstenleg å planleggje utviklinga av hvem som eier skolen. Den kulturelle skulesekken i detalj. Disposisjonane i Komiteen peker på viktigheten av å se meldingen 2003 vil difor bli gjenstand for grundig og kontinuerleg i sammenheng med St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei Blot vurdering i tida som kjem. Det kan verte naudsynt å til Lyst og St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk revurdere innretningane og vurdere fleire og andre fram mot 2014. måtar å kanalisere midlane på etter som det viser seg Komiteen viser til bakgrunnen for Den kulturelle kva satsingar som er vellukka og kva som er mindre skolesekken og de erfaringer som er gjort bl.a. i Møre vellukka. og Romsdal og i Sandefjord. Komiteen er enig i at Den kulturelle skolesekken 2. KOMITEENS MERKNADER skal synliggjøre det kulturelle mangfoldet i et flerkul- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- turelt Norge. Komiteen vil understreke at frivillige partiet, Eirin Faldet, Trond Giske og organisasjoner og kunstnere og kulturarbeidere utenfor Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan etablerte miljøer også er viktige deler av dette mangfol- Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Ole- det og viser til at det i meldingen slås fast at elevene mic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, skal få tilgang til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, Komiteen vil videre legge vekt på at Den kultu- fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar relle skolesekken må ivareta deltakerperspektivet og Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig legge til rette for at elevene selv får anledning til å Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. utfolde seg, slik at de ikke blir bare passive mottakere Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied av kunst- og kulturinntrykk. Øveraas, mener meldingen gir en god oversikt over hvilke mål som er satt for Den kulturelle skolesekken, Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene og hvordan den skal fungere i praksis. Komiteen fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til regje- støtter de overordnede målsettingene i meldingen om at ringen Stoltenberg sin satsing på Den kulturelle skole- Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle sekken og de vedtak som er gjort av Stortinget når det elever i grunnskolen skal få et profesjonelt kulturtil- gjelder fordelingen av tippemidler som Arbeiderpar- bud. Elevene skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og tiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle Senterpartiet sto bak. slag. Komiteen mener det bør veksles mellom ulike formidlingsformer som f.eks. besøk av kunstnere på Komiteens medlemmer fra Fremskritts- skolen eller at elevene besøker kunst- og kulturinstitu- partiet er enig i at meldingen gir en god oversikt over sjoner. Komiteen mener at skolene bør legge opp til hvilke mål som er satt for Den kulturelle skolesekken, egenaktivitet i form av for- og etterarbeid i forbindelse og hvordan den skal fungere i praksis. Disse med- med besøkene. Komiteen mener at elevens egen kul- lemmer støtter også de overordnende målsettingene i turaktivitet skal være en viktig del av dette arbeidet. meldingen om at Den kulturelle skolesekken skal med- Komiteen vil understreke at å være publikummer virke til at alle elever i grunnskolen skal få et godt kul- ved en konsert, en teaterforestilling eller en kunstutstil- turtilbud. ling er å forstå som en aktiv kulturopplevelse. Men det Disse medlemmer viser til den avtalen som ble er samtidig viktig at Den kulturelle skolesekken inne- inngått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- holder tiltak som gir rom for at elevene får arbeide med parti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om fordeling og opplæring i å utrykke seg gjennom det mangfoldige av tippenøkkelen. Noe som var ment å sikre et trygt kulturelle språket, og at unges kulturproduksjoner blir økonomisk fundament for skolesekken. Men ulike ved- gitt gode arenaer. tak og beslutninger gjort av et annet flertall og av Komiteen vil også peke på den betydning kultur Regjeringen kan resultere i at det økonomiske funda- har for hver enkelt av oss. Dette gjelder særlig for barn ment slett ikke er trygt i fremtiden. Dette bekymrer som er i en lærefase der kultur vil være med på å legge disse medlemmer noe. grunnlaget for personlig utvikling og livskvalitet. Det er for disse medlemmer svært viktig at mest Komiteen mener at Den kulturelle skolesekken mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode, skal innlemme kunstneriske og kulturelle uttrykk i rea- gjennom kulturopplevelser. Disse medlemmer liseringen av skolen sine læremål, slik det kommer til ønsker derfor ikke at fylkeskommunene skal adminis- 6 Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 trere ordningen. Da kan fort store deler av de tildelte kommuner er det etablert et godt samarbeid mellom ressurser bli borte i administrasjon. grunnskolen og viktige fagmiljø, som for eksempel Disse medlemmer stiller seg skeptiske til at fyl- kulturskolene, bibliotekene og lokale museum. keskommunen er den som skal motta og fordele 60 pst. av midlene til Den kulturelle skolesekken. Det er Komiteens medlemmer fra Sosialistisk disse medlemmers ønske at midler blir fordelt pr. Venstreparti mener at det må settes av midler til elev frem til den enkelte skole (altså disponert av sko- disse fagmiljøene, og grunnskolen, for å gjøre dem lens ledelse, i samarbeid med FAU). bedre i stand til å ta på seg nye utfordringer i grunnsko- Disse medlemmer mener at ABM-utvikling kan len. Midlene må kunne brukes til å styrke alle disse være sekretariat for Den kulturelle skolesekken, slik at miljøenes formidlingskompetanse og til å nyttiggjøre kommunenes rapporter over bruk av midler fra Den eksisterende kompetanse, ved gjennomføring av kon- kulturelle skolesekken går dit. På den måten vil ABM- krete tiltak i skolen. Dette bør primært skje gjennom de utvikling fungere som en kontrollerende instans, slik at omtalte aktørenes ordinære driftsbudsjett. Disse midlene blir brukt til kulturelle opplevelser for skolee- medlemmer vil understreke at det er behov for å levene. styrke disse driftsbudsjettene med bevilgninger over Forvaltningen av midlene kan Finansdepartementet statsbudsjettet. gjøre, og fordele potten etter gitte kriterier til de ulike Etter at de nasjonale midlene fra Den kulturelle sko- kommunene etter at Norsk Tipping AS har bestemt lesekken har sikra at alle barn og unge får jevnlige årets overskudd. Disse medlemmer er helt klar på møter med profesjonell kunst og kultur, kan den at ikke under noen omstendighet skal midlene som er samme posten også brukes for å styrke den samla kul- tiltenkt Den kulturelle skolesekken gå til drift. turkompetansen i grunnskolen. Hvordan så den enkelte skole og den enkelte kommune velger å fordele midlene, mener disse med- Innhold i Den kulturelle skolesekken lemmer at kommunene selv må vurdere, men at det Komiteen mener at Den kulturelle skolesekken ikke skal brukes til annet enn til kulturopplevelser for skal ha en lokal forankring, men understreker betyd- barn og unge i grunnskolen, og at mest mulig av mid- ningen av at tilbudet skal være profesjonelt og primært lene skal gå til den enkelte skole. foregå i skoletiden. Dersom skoler/kommuner ønsker Når det gjelder kompetansebygging hos dem som det, må det åpnes for å la aktivitetene skje på alterna- skal fordele og bruke disse ressursene, mener disse tive tidspunkt. medlemmer at det må taes høyde for i lærerut- Komiteen viser til viktigheten av et godt samar- danningen i tiden fremover. Og at også videreutdan- beid mellom skole og kulturskole, lokale kunstnere, ning av lærere kan være et virkemiddel. Men disse musikere, museum og bibliotek. medlemmer er helt enige i at dette må gå på det Komiteen mener det fortsatt er viktig for skolene ordinære budsjettet til den enkelte institusjon og kom- å få besøk av Rikskonsertene. Disse konsertene blir tatt mune. godt imot og er viktig i distriktene der kulturtilbudene generelt er mindre. Komiteen vil nevne Riksutstil- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk lingene og Norsk Form som gode kunstformidlere. Venstreparti og Senterpartiet viser til at det Komiteen mener også at Norsk Scenekunstbruks primære målet med å øke det statlige bidraget til et kul- formidlingsordning med forestillinger av frie sceniske turelt løft i grunnskolen gjennom Den kulturelle skole- grupper er et godt eksempel på scenekunstfeltet. sekken, er å sikre barn og unge jevnlige møter med kul- Komiteen vil videre nevne Norsk Forfattersentrum tur og utøvere på et høyt nivå. Dette gjelder både innen som driver aktiv formidling av forfatterbesøk. I tillegg musikk, teater, dans, visuell kunst, litteratur og film/ mener komiteen at de nasjonale institusjonene kan animasjon. Med unntak av satsinga på Rikskonsertene trekkes aktivt inn på kulturarv og kulturminnefeltet. og Riksutstillinger, har kultur vært et forsømt område Komiteen mener departementet bør ta en gjen- overfor de unge. En komplett kulturell skolesekk skal nomgang av turneer og annen virksomhet som de sikre at alle barn og unge skal få mulighet til å: nasjonale og regionale institusjonene gjennomfører, slik at dette best mulig kan koordineres med Den kul- – delta aktivt og få opplæring innen ulike turelle skolesekken. Komiteen mener også at festi- kulturområder valer med statlig støtte bør inngå i samarbeidet med – vise frem sine kulturaktiviteter Den kulturelle skolesekken. – lære å kjenne kulturarven Komiteen viser ellers til at det i meldingen er drøf- – møte kultur og utøvere på et høyt nivå tet utfordringer på det enkelte felt som har betydning for norsk kulturpolitikk generelt. Skolene har lange og gode tradisjoner for å la elevene Komiteen er enig i at det gjennomføres bestemte selv delta i kulturaktiviteter. Stadig større utfordringer, satsinger på de ulike feltene, f.eks. på filmområdet. blant annet nedfelt i Læreplanverket, gjør at mange Komiteen mener den spesielle satsingen på film lærere har ønsker om og behov for å styrke sin egen innenfor Den kulturelle skolesekken må strekke seg kulturkompetanse. Det vil også være behov for å styrke over flere år. den samla kulturkompetansen i grunnskolen, ved å la Komiteen viser til meldingens formuleringer om andre fagpersoner/-miljø komme inn i skolen. I mange hvor viktig levende bilde/visuell kommunikasjon er: Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 7

"Å uttrykke seg med levende bilde og forstå visuell Komiteen mener det er viktig å utveksle lokale kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestilles med erfaringer mellom modeller lokalt, for eksempel fra å lese og skrive." Møre og Romsdal og Sandefjord. Komiteen mener Komiteen vil understreke at Dissimilis har stor derfor det blir viktig at ABM-utvikling sørger for en kompetanse når det gjelder tilrettelegging av kulturfor- effektiv spredning av lokale erfaringer i Den kulturelle midling for psykisk utviklingshemmede, og at de der- skolesekken. for bør kunne bidra i forhold til Den kulturelle skole- Komiteen ønsker en evaluering av Den kulturelle sekken. skolesekken våren 2006 og fremmer følgende forslag:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene "Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evalue- fra Fremskrittspartiet, peker på at kulturkontorene i ring av Den kulturelle skolesekken i løpet av våren mange kommuner sitter med viktig kompetanse som 2006 og legge denne fram for Stortinget." den enkelte kommune bør trekke inn. Den kulturelle skolesekken kan også bety en fornyet rolle for de kom- Komiteen vil understreke at den satsingen det leg- munale kulturskolene. ges opp til, ikke skal erstatte eksisterende ressurser og Flertallet vil her vise til eksempler der kultursko- aktiviteter på skole-, kunst- og kulturområdet, men lene fungerer som et kulturfaglig nav for skolene i en være et tillegg. kommune. Komiteen mener det er viktig at lærernes kompetanse er god når det gjelder Den kulturelle skolesekken. Et annet flertall, medlemmene fra Manglende kompetanse må ikke bli en barriere som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig hindrer en vellykket gjennomføring av tiltakene. Folkeparti, mener at den kunnskapsformidling som Komiteen mener at denne kompetansen kan fås foregår ved Vitensentrene på mange måter passer godt gjennom den ordinære allmennlærerutdanningen, høg- inn i den kulturelle skolesekken. Gode historier knyttet skolekurs, skolenes kursvirksomhet (RKK) eller gjen- til natur, helse, miljø og teknologi er en integrert del av nom kompetansehevende tiltak i regi av fylkeskommu- vår kultur og dermed en naturlig del av de opplevelser nen. som kan og bør presenteres for barn og unge. Komiteen mener at kompetanseheving bør komme gjennom ordinære midler, og ikke fra midlene Organisering og økonomi i Den kulturelle til Den kulturelle skolesekken. skolesekken Komiteen mener at det i det videre arbeidet med Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Den kulturelle skolesekken bør bygges på de eksiste- fra Fremskrittspartiet, mener at fylkeskommunene rende strukturene og den kompetanse som er bygd opp fortsatt skal administrere ordningen, men vil under- gjennom mange år, slik at parallelle administrative streke betydningen av et godt samarbeid med kommu- organer ikke bygges opp. nene og fylkesmannens utdanningsavdeling. Komiteen mener det er svært viktig at ressursene Flertallet bemerker at det i tillegg er viktig at i Den kulturelle skolesekken skal gå til gode tilbud til representanter for aktuelle høgskoler, kulturinstitusjo- elevene og ikke til administrasjon. Komiteen mener ner og fylkets kulturskoleråd er involvert i samarbeidet fylkeskommunen selv må dekke kostnadene med å på fylkesnivå. Dette er for å sikre at tilbudene er av god administrere Den kulturelle skolesekken. Dette skal kvalitet, har forankring i et bredt nettverk, og er i sam- være fylkeskommunens bidrag i satsingen. svar med målsettingene. Komiteen mener skolen skal være den lokale Flertallet mener verdien i Den kulturelle skole- bestilleren der også eleven gis plass i utformingen av sekken er så stor at Regjeringen bør vurdere å videre- Den kulturelle skolesekken. Komiteen mener at det føre modellen også i videregående skole. Dette bør skje mange steder vil være kulturavdelingen i kommunen etter at Den kulturelle skolesekken er godt forankret og som er best egnet til å være koordinator overfor sko- en evaluering er gjennomført. lene, men vil peke på at det må være opp til den enkelte Flertallet mener det er spesielt viktig at det trek- kommune å bestemme den administrative ordningen. kes veksler på den kompetanse som ﬁnnes i kommu- Komiteen mener videre at dersom en kommune nene, ikke minst i storbykommunene, slik det for ikke har utviklet Den kulturelle skolesekken, skal de få eksempel gjøres i samarbeid mellom Sør-Trøndelag hjelp til dette av fylkeskommunen. fylkeskommune og Trondheim kommune om en egen Komiteen mener det må være rom for lokale og storbymodell. regionale løsninger, og at samarbeidet bygger på dette. Flertallet er enig i at ABM-utvikling og Norsk Komiteen mener likevel at uansett hvilken modell kulturråd skal forvalte midlene etter kriterier fastsatt av man velger, må det være et obligatorisk tilbud som alle Kultur- og kirkedepartementet etter tilrådning fra sty- elever skal delta i. ringsgruppen for Den kulturelle skolesekken. Fler- Komiteen har merket seg at det i meldingen tallet mener at ordningen med at ABM-utvikling er beskrives ﬂere ulike modeller for hvordan arbeidet med sekretariat for Den kulturelle skolesekken, må inngå i Den kulturelle skolesekken kan bli organisert og at evalueringen i 2006. disse modellene fungerer på ulikt vis. 8 Innst. S. nr. 50 – 2003-2004

Et annet flertall, medlemmene fra turtiltak for elevene. Dette kan gjennomføres på flere Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig måter, og departementet må komme tilbake til Stortin- Folkeparti, viser til det store etterslepet Rikskon- get med nærmere vurdering av hva som er mest hen- sertene har i forhold til sitt tilbud om skolekonserter. siktsmessig. Etterslepet er for 2004 beregnet til anslagsvis 18 mill. kroner. Dette flertallet peker på viktigheten av at Et tredje flertall, medlemmene fra Rikskonsertenes tilbud må være et tilbud for alle, og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, dette flertallet ønsker derfor at det innenfor den Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- sentrale ordningen åpnes for at det kan avsettes midler tiet, fremmer følgende forslag: for å oppnå dette. Dette flertallet fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sørge for at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom "Stortinget ber Regjeringen legge til grunn ved for- kulturopplevelser og vil derfor øke andelen av midlene delingen av midler til Den kulturelle skolesekken at det fra den kulturelle skolesekken som går til lokale tiltak innenfor den sentrale ordningen settes av midler til til 70 pst. i 2004 og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uav- utvidelse av Rikskonsertenes skolekonsertordning." kortet til tiltak i kommunene, og departementet må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvor- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- dan dette best kan sikres." tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partiet vil spesielt bemerke at midler fra Den kultu- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- relle skolesekken ikke må benyttes til Rikskonsertenes tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- turnévirksomhet, men komme fra ordinære bevilgnin- partiet vil peke på at kommunene har fått en vesent- ger. Disse medlemmer vil bemerke at Rikskonser- lig reduksjon av bevilgningene til kompetanseheving tene må få tilstrekkelig med ordinære midler til å møte av lærere. Midlene er i stor grad overført til det nasjo- behovene i kommunene. Dette gjelder også Riksutstil- nale Læringssenteret. lingene og Norsk Scenekunstbruk slik at alle fylkene kan delta i ordningen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer vil også understreke at mid- tiet og Sosialistisk Venstreparti vil under- ler fra Den kulturelle skolesekken ikke skal gå til å streke at det er behov for å ruste opp mange av de are- finansiere Vitensentrene, men at bevilgninger må skje naene som blir brukt til kulturformidling for over ordinære budsjetter. skoleelever. Aktører og skoler melder blant annet om Disse medlemmer understreker viktigheten av mangel på mulighet for blending av vinduer, man- at 40 pst. av det som går fra spillemidlene til kulturfor- glende strømuttak og dårlige sceneforhold. Statlige mål, fordeles til Den kulturelle skolesekken. Dette vil i midler til "Hus for kultur" må også kunne brukes til å henhold til departementets prognoser gi 120 mill. kro- løse disse utfordringene. Disse medlemmer vil ner i 2004 og 180 mill. kroner i 2005. peke på at Regjeringen har redusert tilskuddet til kul- Disse medlemmer støtter fordelingen av mid- turhus over statsbudsjettet, på tross av vedtaket i Stor- lene med 60 pst. til fylkeskommunen og 40 pst. til sen- tinget vedrørende omfordeling av tippemidlene. trale prosjektmidler for 2003. Disse medlemmer mener at for 2004 skal fordelingen være 70 pst. til fyl- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk keskommunene og 30 pst. til sentrale prosjektmidler. Venstreparti vil understreke at det allerede er For 2005 skal fordelingen være henholdsvis 80 og 20 behov for en sterk økning i antallet produksjoner, sær- pst. Disse medlemmer begrunner dette med at lig innen profesjonell scenekunst. Disse medlem- midlene til Den kulturelle skolesekken vil øke totalt, og mer mener at det bør settes i gang et større prosjekt for at det derfor vil være mer penger til prosjektmidler for å løfte antallet gode produksjoner innen scenekunst, 2004 og 2005 enn i 2003 selv om prosentfordelingen med tanke på å møte den økende etterspørselen for å blir endret. Disse medlemmer er enige med meldin- fylle Den kulturelle skolesekken. gen der det presiseres at prosjektmidlene ikke skal bru- Disse medlemmer mener at Den kulturelle sko- kes til generell driftsstøtte eller fra før etablerte tiltak, lesekken etter hvert også bør omfatte både barnehager men komme i tillegg til dette. og den videregående skolen. Disse medlemmer Disse medlemmer mener at de sentrale utvik- mener videre at det allerede nå bør åpnes for, og aktivt lingsmidlene skal gå til utviklingsprosjekt som kan ha oppfordres til, felles kulturopplevinger for de ulike allmenn interesse og nytte. Forutsetningen for bruken utdanningsinstitusjonene. Dette er en unik sjanse til å av disse midlene er at prosjektene skal være nye og etablere gode sammenhenger og allianser mellom bar- utviklende og ikke gå til produksjoner som finansieres nehage, grunnskole og videregående skole. Dette må over andre poster på budsjettet. ikke skje på bekostning av tilbudene i grunnskolen. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Disse medlemmer vil gi alle elever i grunnsko- de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom lene årlige møter med profesjonell scenekunst. Disse kulturopplevelser. Derfor er det en forutsetning at mid- medlemmer mener derfor at institusjoner for scene- lene ikke går til økt administrasjon i fordelingsleddene. kunst som mottar vesenlig statlig støtte, bør lage pro- Midlene som fordeles lokalt, skal gå uavkortet til kul- duksjoner som er tilpasset turneer i Den kulturelle sko- Innst. S. nr. 50 – 2003-2004 9 lesekken. Det gjelder både institusjoner med faste v edtak: scener, regionteater og Riksteateret. Dette vil være å anse som en del av den ordinære driften, og skal ikke I utløse ekstraordinære tilskudd. Ekstraordinære tiltak i Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering skoleverket, ut over ordinær produksjon av scenekunst av Den kulturelle skolesekken i løpet av våren 2006 og og turnévirksomhet, kan derimot utløse tilskudd av legge denne fram for Stortinget. midler fra Den kulturelle skolesekken. II MERKNADER FRA KIRKE-, UTDANNINGS- Stortinget ber Regjeringen sørge for at mest mulig av OG FORSKNINGSKOMITEEN de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom Komiteens utkast til innstilling har blitt forelagt kulturopplevelser, og vil derfor øke andelen av midlene Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Kirke,- fra Den kulturelle skolesekken som går til lokale tiltak utdannings- og forskningskomiteen opplyser i brev av til 70 pst. i 2004 og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uav- 19. november 2003 at komiteen ikke har merknader til kortet til tiltak i kommunene, og departementet må utkastet. komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres. KOMITEENS TILRÅDING Komiteen har ellers ingen merknader, viser til III meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt Stortinget ber Regjeringen legge til grunn ved fordelingen av midler til Den kulturelle skolesekken at det innenfor den sentrale ordningen settes av midler til utvidelse av Rikskonsertenes skolekonsertordning.

IV St.meld. nr. 38 (2002-2003) - Den kulturelle skulesekken - vedlegges protokollen.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 20. november 2003

Sonja Irene Sjøli Torny Pedersen leder ordfører