Eydehavn – Opprydding Etter 100 År Med Forurensende Industri

Eydehavn – opprydding etter 100 år med forurensende industri

ARENDAL KOMMUNE 2 3

Eydehavn – fra industristed til ”havneby”

Stor industriutbygging ”Giftbombe på Eydehavn” Arendal havn 12. juni 1913 fikk Nes og Staksnes i datidens Stokken Våren 1989 ble det oppdaget at de gamle industrifyllingene Med avdekking av hva massedeponier og forurensede kommune navn etter Arendals store industrigründer Sam til ”Nitriden” inneholdt en rekke miljøfarlige stoffer, og masser på land og i sjø skjulte av miljøgifter fra hundre Eyde. Hans kone Elly kastet champagneflasken mot Nitridens Agderposten hadde et stort førstesideoppslag om saken. års industrivirksomhet, har Arendal kommune ryddet opp bassengmur i beste skipsdåpstradisjon, og sa: Etter dette oppslaget dukket flere av fortidens miljøsynder ved i avfallsdeponier og forurenset sjøbunn. Det omfattende ”Nitriden” opp. oppryddingsarbeidet medførte at store områder ble ryddet, NIVA tok bunnprøver av slam like utenfor fyllingene i planert og fylt ut. Resultatet ble nytt landareal tilrettelagt for Heggedalsbukta og Tromøysundet og undersøkte hvilke havne- og næringsvirksomhet. ”Jeg døper herved dette sted Eydehavn, stoffer som lå i bunnsedimentene og registrerte lekkasjer fra Etter mer enn 100 år i sentrum av Arendal, er Arendal havn industrifyllingene. Resultatene viste stor grad av forurensing nå etablert med sin kommersielle havnevirksomhet på det og uttaler det håp at det vil bringe hell både på land og i sjø, og Arendal kommune fikk pålegg gamle industristedet, som er tidsmessig tilrettelagt for industri Foto fra dåpen Eydehavn 1913. og fremgang til de bedrifter som her fra Statens forurensingstilsyn (SFT) om opprydding av (NYMO), dimensjonert og utrustet for anløp av store skip og vil fremstå, og lykke og velsignelse for forurensingen etter virksomheten ved DNN. offshore enheter (rigger) og med areal som gir utviklings de mennesker som her skal bygge sine og vekstmuligheter. hjem.”

Dette var førstesideoppslaget i Agderposten våren 1989.

I 1912 ble Arendal Smelteverk og Det Norske Nitridaks- jeselskap (DNN), på folkemunne kalt ”Nitriden”, etablert, og industristedet vokste i takt med industriutviklingen. De to bedriftene var hjørnesteinsbedrifter i regionen i mange tiår. Da ”Nitriden” ble nedlagt i 1975, etter mer enn 60 års aluminiumsproduksjon, og da smelteverket stengte ovnshusene 2005, var en lang industriepoke over. Det ble en storstilt industriutbygging på Eydehavn etter 1912 og i mellomkrigsårene. Arendal smelteverk og DNN bygde ut området og sysselsatte mange mennesker i det nye industrisamfunnet Eydehavn. Foto: AAKS, Eydehavnmuseet. Arendal havn er dimensjonert og utstyrt for å kunne ta imot store offshore rigger og -fartøy for utrustning, vedlikehold og modifisering. 4 5

Store miljøutfordringer

De viktigste miljøutfordringene var: Gode og kompetente samarbeidspartnere • Avrenning fra massedeponi til sjø Arbeidet med å planlegge og gjennomføre tiltakene • Oppvirvling av forurenset sediment i sjø ved opprydding og krevde spesialkompetanse, og Arendal kommune har tildekking av sjøarealene samarbeidet med Miljødirektoratet (tidligere Klif og SFT) og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og Rydding på land og i sjø fagmiljøer ved Asplan Viak, NIVA og Agder Dykk. Avfall og dels PCB-holdig olje, tjære og ulike typer tungmet- aller fra den tidligere virksomheten er påvist dels der virksom- Asplan Viak fikk i oppdrag å kartlegge og undersøke heten fant sted, dels i deponier og avfallstipper på området deponiene og mulig avrenning til sjø. Sammen med Arendal med blant annet lag av ren tjære og dels som avrenning fra kommune laget Asplan Viak tiltaksplanen for områdene og utslippspunkter. fikk denne godkjent av Miljøverndirektoratet. Entreprenør Asbjørn Sandås, Sandås Anlegg, gjennomførte • Heggedalstippen, Heggedalsbukta alt arbeid på land med masseforflytning og grunnarbeider, • Nitriden-tomta samt sortering, rensing og levering av forurenset masse til • Tromøysundtippen godkjent deponi. I tillegg hadde entreprenøren ansvar for å • Bukkevika få gjennomført undervannsmålinger og undervannsarbeid • Deponiet i Bukkevika i forbindelse med opprydding av sjøbunnen og senere • Deponiet bak ”kvartshaugen” – redeponering og sikring mot tildekking av sjøbunnen med duk og ren, ny masse. spredning av miljøgift (PAH) I tillegg har Selmer – Skanska AS hatt arbeidet med hovedkai, spuntkai og nye kaifronter, Oveland Anlegg har gjennomført rehabiliteringen av Heggedalsbukta med strandpromenade. NIVA har gjennomført undersøkelser i sjøsedimentene, samt tatt biologiske prøver blant annet fra blåskjell – og skal følge opp dette arbeidet med kontrollmålinger av grunnvann og sjø i 2013. NIVA foretok også turbiditetsmålinger med automatiske sensorer plassert i Tromøysund i anleggsperioden. 6 7

Tiltak C: Tromøysundtippen mot Bukkevika Planlegging og gjennomføring av tiltak I perioden fram til 2012 har Arendal kommune og Arendal havn iverksatt og gjennomført tiltak i Bukkevika med tilhøren- de områder.

Sikring av lekkasje av PAH, Cu og Zn ut i Bukkevika fra Tromøysundtippen med utlegging av duk og sand for å holde Tiltak er gjennomført for deponier på land og i sjø; Ny hovedkai Tiltak A: Heggedalstippen – Heggedalsbukta tilbake partikkelbundet forurensning. Tetting med duk og sand Heggedalstippen, Nitriden-tomta, Tromøysundtippen Ved bygging av ny hovedkai ble forurenset masse mudret Allerede i 2001 sørget Arendal kommune for tildekking av danner et gradert filter på innsiden av duken som forsterker ef- og Bukkevika i industriområdet på Eydehavn er enten og fjernet og området ble tiltekket for å hindre spredning av forurenset masse (PCB og PAH) på Heggedalstippen. Det ble fekten. Oppfylling av arealene over og utenfor duken forsegler ryddet og renset opp i eller tildekket og forseglet, slik forurenset masse. Til slutt ble sjøbunnen ned til -20 meter dekket foretatt tildekking av tippfront og sedimenter i gruntvanns- duken og sandlagene og hindrer påvirkning fra tidevann eller at det ikke siger miljøgifter ut i sjøen. med betongmatter for å hindre oppvirvling av sedimenter. områdene ved Heggedalstippen for å forhindre spredning annen erosjon. Det innebærer at vannkvaliteten gradvis blir bedre og Asplan Viak: Prosjektering og planlegging av miljøgifter. Overvann fra nedbørsfeltet ble ledet til at arter reetableres og kostholdsråd kan bli opphevet Selmer Skanska: Utførende entreprenør overvannskummer. NIVA gjennomførte tokter med Sortering og redeponering av sandige masser fra deponiet bak for sjøområdene rundt det gamle industristedet. NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø prøveopptak før, under og etter at anleggsarbeidene var ”Kvartshaugen” på eksisterende deponi innerst i Bukkevika. Arendal kommune: Prosjektledelse avsluttet. Resultatet viser at tildekking har vært vellykket. Deponimassene er sikret med barriere med sand og duk mot Asplan Viak: Prosjektering av miljø, anleggsteknikk, VA, sjøen for å hindre avrenning fra finkornige deponimasser. landskap og byggeledelse. Deponiene bak ”Kvartshaugen” og i Bukkevika er sortert og Multiconsult: Geoteknikk avfall er levert til godkjent mottak. Noe, hovedsakelig san- NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø dige masser, er redeponert innerst i Bukkevika og sikret mot A K. Oveland AS: Utførende entreprenør spredning. Det tidligere deponiet er dekket med tette flater og Arendal kommune: Prosjektledelse drenslag med svak helning mot sjøen. Redusert innstrømming av sigevann fra arealene i bakkant reduserer sigevann gjennom Tiltak B: Nitriden-tomta mot Tromøysund deponiene. Tiltaket fungerer som permanent avslutning av I løpet av 2003-05 ble det etablert tett spuntkai mot Tromøy- deponiet. sund, for å innekapsle forurenset masse, og arealet bak kaifront ble planert og asfaltert og overvann ledet over kaifront Tildekking av bunnsedimentene i Bukkevika med duk og for å forhindre at overflatevann trenger ned i underliggende sand/pukk i indre områder og med lag av sand og pukk på forurenset masse. dypereliggende sjøbunn. Bukkevika ble gradvis fylt opp med B Det ble også etablert tett spuntbarriere på land for å forhindre grovere steinmasser. at forurenset masse lekker ut fra Nitriden-tomta til Tromøy- Sedimentene i Bukkevika er tildekket med duk, sand og sundtippen og videre ut i sjø. Undersøkelser før og etter pukkstein, og indre deler av Bukkevika er fylt opp, slik at C tiltaksarbeidene mot utlekking av forurensningsstoffer i tildekking er forseglet og hindrer påvirkning fra tidevann eller utbyggingsområdet har vært effektive. annen erosjon. Asplan Viak: Prosjektering av miljø, anleggsteknikk, kai Asplan Viak: Prosjektering av miljø, anleggsteknikk, VA, vei GeoVita AS: Geoteknikk Multiconsult AS: Geoteknikk Ny Selmer Skanska: Utførende entreprenør NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø hovedkai NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø Sandås Anlegg AS: Utførende entreprenør Arendal kommune: Prosjektledelse Arendal kommune: Prosjekt- og byggeledelse På kartet er det markert hvor områdene der de omfattende tiltakene Tiltakserfaringer ble gjennomført. Miljøverndirektoratet har hatt tilsyn/inspeksjon av opp- ryddingsarbeidene og er svært godt fornøyd med planer, kontrollrutiner og gjennomføring. Arendal kommune har vært byggeleder og samordnet inter- essene i tiltaksperioden.

I dag fremstår området som et nytt levende industristed hvor kravene fra miljøvernmyndighetene er godt ivaretatt for å sikre naturmangfold og de marine naturkvalitetene i de nære sjøarealene.

Fyllingen er forseglet, fylt ut og det er anlagt strandpromenade Lettere forurenset masse fyller opp indre del av Bukkevika og blir Etablering av ny kaifront og utfylling med renset masse bak kaifront, der den gamle industrifyllingen Heggedalstippen var. dekket med duk og ren masse som bærelag før området ble asfaltert. samt drenering og forsegling av masse for å hindre avrenning mot sjø. I dag fremstår området som et godt ivaretatt friområde. Livskraftig industristed i ren idyll

Med avdekking av hva massedeponier og forurensede masser på land og i sjø skjulte av miljøgifter fra hundre års industrivirksomhet, har Arendal kommune ryddet opp i avfallsdeponier og forurenset sjøbunn. Dette har vært et svært omfattende miljøtiltak som sikrer at forurenset masse ikke lekker giftstoffer som medfører helserisiko knyttet til ferdsel, opphold og bruk av områdene, samt sikrer at områdene ikke påvirker eksisterende artsmangfold negativt.

Tiltakene var nødvendige for å bygge ut Arendal Havn og legge til rette for ny næringsvirksomhet på det gamle industristedet Eydehavn i Arendal kommune. I dag er ny havn etablert, og nye industrivirksomheter etableres i området. Miljøstatus for arealer på land og sjø er i samsvar med vedtatte miljømål for Arendal kommune:

Bunnsedimenter i Arendalsområdet skal ikke være til hinder for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv, fritidsfiske og -fangst, yrkesfiske og havnedrift. | 0062 | Foto: Øivind Berg, Øystein Paulsen, Aust-Agder Arkivet, Arendal Kommune Arendal Arkivet, Aust-Agder Paulsen, Øystein Øivind Berg, | 0062 Foto:

Arendal kommune Postboks 780 Stoa ARENDAL Asplan Viak KOMMUNE 4809 Arendal Arendal Havn logo