En Studie Av Produksjon, Komposisjon Og Sound I Norsk Black Metal
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Auditive stemningsbilder i en ekstrem musikalsk kontekst - en studie av produksjon, komposisjon og sound i norsk black metal Martin Sund Hemli Masteroppgave i musikkvitenskap Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo Vår 2012 Forside-fotografiet er fra Immortals konsert under Hole in the sky-festivalen, Bergen 2011. Gjengitt med tillatelse fra fotograf Jarle H. Moe En stor takk rettes til min veilder, professor Stan Hawkins, for mange timer med interessante diskusjoner og nyttige tilbakemeldinger. Hawkins synspunkter har vært en stor drivkraft til å forme det teoretiske grunnlaget rundt oppgavens empiri og fokus. Takk til Jarle H. Moe for tillatelse til å gjengi hans fotografi av Immortal i oppgaven. Takk til Eilen Josefsen og Erik Wiborg for ideer og design av illustrasjoner. En stor takk til samboer June Susanne, mor og far for råd og støtte under skriveprosessen. Oslo 2012 Martin S. Hemli Innhold Kapittel 1: Introduksjon . Innledning s. 1 . Metodologi og analytiske perspektiver s. 2 . Den musikalske sjangerkontekst s. 9 Kapittel 2: Komposisjon . Innledning s. 12 . Analytiske problemstillinger og musikalsk egenart s. 13 . Praktisk analyse – musikalske parametere og auditiv utforming s. 17 Storming Through Red Clouds and Holocaustwinds (Immortal) Kapittel 3: Sound . Innledning s. 30 . Begrepet sound og redegjørelse for kontekst s. 31 . En mangfoldig lyd-estetikk s. 32 . Geografiske variasjoner av sound s. 36 . Analytiske modeller og teknologiske perspektiver s. 37 The Sun No Longer Rises (Immortal) Unholy Black Metal (Darkthrone) . Om forholdet mellom sound og produksjon s. 43 Kapittel 4: Studioproduksjon . Innledning s. 45 . Innspillingsstudioets kontekst s. 48 . Praktisk analyse s. 52 A Sign For The Norse Hordes To Ride (Immortal) . Produksjonsanspekter – mediering av musikk og sound s. 55 Summer Of The Diabolical Holocaust (Darkthrone) Kapittel 5: Subjektivitet og intertekstualitet . Innledning s. 60 . Musikkens omgivelser: personlige og visuelle tendenser s. 62 . Kontekstualisering av subjektet og musikken – en analyse s. 67 Kapittel 6: Konsertestetikk . Innledning s. 77 . Konsertfremførelsens estetikk s. 78 . Live-soundets estetikk s. 81 . Autentisitet og bransjekredibilitet s. 85 . Subjektet og sjangerens estetikk s. 86 . Analytiske perspektiver s. 89 The Sevent Date of Blashyrkh (Immortal live Wacken Open Air) Epilog . Subkulturen i et bredere perspektiv s. 94 . Samfunnskritikk s. 95 . Medias rolle i sjangerens utvikling/den globale undergrunnen s. 96 . Norsk black metal i dag – 1990-tallet i et moderne perspektiv s. 97 . Konklusjon s. 98 Kilder . Litteratur s. 102 . Forelesninger/masterpublikasjoner/artikler s. 109 . Diskografi/intervjuer s. 110 . Magasiner/dokumentarer/websider s. 111 Kapittel 1: Introduksjon Innledning Denne masteroppgaven er en analytisk studie av komposisjon, produksjons og sound i norsk black metal. Oppgavens empiriske fokus formuleres gjennom tittelen «auditive stemningsbilder i en ekstrem musikalsk kontekst». Oppgaven tar for seg analyser av musikalske, produksjonstekniske og sjangerkulturelle parameterne som ligger til grunn for utformingen av den auditive stemningen i norsk black metal. Musikkens auditive karakter vil også relateres til hvordan eksponeringen sjangeren fikk i media på 1990-tallet har medvirket til å skape en oppfatning av norsk black metal som subkulturelt fenomen. Gjennom sin over 20 år lange eksistens har norsk black metal gjennomgått en enorm utvikling. Først og fremst er dette relatert til den musikalske utvikling som har kommet til uttrykk gjennom de mange undersjangerne av feltet. Dise sjangrene identifiseres ofte gjennom narrativitet og komposisjonsestetikk og defineres som blant annet symfonisk black metal, melodisk black metal, viking metal, ambient black metal og nasjonalsosialistisk black metal. Men black metal-sjangerens eksistens omhandler også en utvikling i form av samfunnsaksept og kommersiell virksomhet. I dag blir norsk black metal presentert som en del av norsk musikks kulturarv blant annet med egne utstillinger og som sjanger har musikken fått større innpass i det offentlige rom. Black metal er en av Norges største musikalske eksportartikler. Til tross for dette er sjangeren fortsatt et undergrunnsfenomen på generell basis i Norge. Relasjonen til massemedienes eksponering av miljøet på 1990-tallet kan vurderes som en medvirkende faktor til at musikken fortsatt har større utbredelse utenfor Norges grenser. Jeg vil argumentere for at musikken må behandles i relasjon til sin egen musikalske kontekst. De ekstreme handlingene det norske samfunnet opplevde på 1990-tallet utgjør en liten del av det totale black metal-feltet og disse handlingene må kunne distanseres noe fra black metal som musikalsk sjanger. I denne oppgaven tar jeg for meg norsk black metal med utgangspunkt i de parameterne som spiller inn i prosessen rundt utforming av musikken og musikkens estetiske forvaltning. Dette innebærer en tolkning av hvordan de musikalske kjerneelementene formes gjennom plateproduksjon, konsertvirksomhet og den visuelle representasjonen av musikken. Harmonikk, rytmikk, instrumentbruk, spilleteknikk og studioproduksjon analyseres i forhold til hvordan sjangeren som subkultur utformer idealene rundt den totale musikalske produksjonen. Subjektivitet og intertekstualitet vil vektlegges som hovedgrunnlag for fokuset 1 på estetikkens idealer. Diskusjonen rundt estetikkens forvaltning relaterer jeg til Stephen Davies (2003) og hans argumenter om: «the observation that there is a socio-historical aspect to what composers area able to specify as relevant to their work`s identities […] (Davies 2003: 439). Musikken må behandles ut i fra tiden den ble komponert i. Oppgaven tar for seg norsk black metal med utgangspunkt i musikken slik den fremsto på 1990-tallet, og dermed blir Davies perspektiver på forholdet mellom musikken og den aktuelle samtidskonteksten et relevant perspektiv i analysen. Akademisk forskning på musikken i black metal-sjangeren viser seg å være underrepresentert. I stor grad omfatter forskningen emner som narrativitet, religion, psykologi, sosiologi og subkulturell forskning1. En av grunnene til at musikken ikke er behandlet i like stor grad som de tilhørende parameterne kan ha sammenheng med at musikken ofte kommer i skyggen av konteksten rundt. Den akademiske forskningen vektlegger i mye større grad det narrative, ikonografiske og subkulturelle aspektet musikken er en del av. Oppgavens problemstilling er i så måte et bidrag til en forståelse av norsk black metal ut i fra en tolkning av musikkens kjerneelementer. Hvordan er sjangerbetegnelsen norsk black metal knyttet til musikkens auditive karkater? Problemstilling Oppgavens problesmtilling er delt i tre hovedfokus: . Hvilke paramtere innen produksjon, kpmposisjon og sound utgjør kjernen av 1990- tallets norske black metal-sjanger? . Hvordan relaterer musikken seg til den norske black metal-scenen som helhet? Dette diskuteres med hovedvekt på subjektvitet, intertekstualitet og audiovisuell estetikk . Hvordan er forholdet mellom soundets utforming og presentasjonen av sound fundert? Med utgangspunkt i albumproduksjon og konsertestetikk Metodologi og analytiske perspektiver Som nevnt innledningsvis er hovedfokus rettet mot områdene komposisjon, produksjon og sound. Hovedelementene som behandles i henhold til komposisjon omfatter perspektiver på harmoniske, rytmiske og tonale strukturer. Men empirien omfatter også hvordan instrumentenes roller blir ivaretatt i forholdet mellom musikken komposisjon og hvordan den 1 se blant annet Goodrick-Clarke 2002 og Partridge & Christianson (Eds.) 2009 2 fremstår gjennom albumets mediering2. Produksjon tar for seg perspektiver på det tekniske rundt innspillingsprosessen og hvordan musikken presenteres live i konsertsammenheng. Dette omfatter blant annet den audiovisuelle kombinasjonen av musikken og musikernes presentasjon av den gjennom soundets utforming. Sound- begrepet tar for seg iscenesettelsen av sjangeren, som jeg relaterer til Stan Hawkins diskusjon av «the musical text» (Hawkins 2002: 26) hvor Hawkins argumenterer for: […] hermeneutics and homological models are useful for accomodating the values and meanings of musical texts. At the same time, issues of class, gender and race become central to any interpretation of music and identity […]. They are inextricably connected to the modes of production and reception of music within a socially grounded context (Hawkins 2002: ibid.). Å behandle musikken ut i fra den konteksten den utgjør en del av dreier seg om to sentrale vinklinger. Hawkins poengterer subjektets identitet og den sosiale konteksten. I henhold til norsk black metal utformer jeg derfor analysen med vekt på subjektivitets-teori og agency 3. Nemlig hvordan musikerne representerer kulturen gjennom musikkens uttrykk. Tolkningen av de musikalske parameterne vektlegges sterkere enn de ekstra-musikalske faktorene og oppgaven er ikke en detaljert studie i religiøse perspektiver, medias rolle i henhold til eksponering eller sjangerens totale musikalske mangfold. Men dette vil diskuteres i henhold til musikkens utforming i epilogen. For selv om musikken må utgjøre primærmålet for analysen av de auditive stemningene, er den kulturelle historien så markant at diskusjonene må settes opp mot hverandre. Norsk black metal er en sjanger som innehar et bredt spekter av musikalsk utforming (under-sjangre) og estetiske verdier (hva som vektlegges av produksjonsparametere). Denne oppgaven er på ingen måte et forsøk på å kartlegge feltets musikalske strukturer som