NFFs ANKEUTVALGS BESLUTNING AV 26.01.21

Ankesak 1/2021 – IK Start

1. Sakens bakgrunn

Saken gjelder anke over doms- og sanksjonsutvalgets beslutning av 08.12.20 om å ilegge IK Start en bot på 25.000 kroner og at klubben skal henge opp klubben et banner med logo «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langside gjennom hele 2021-sesongen.

Både IK Start og påtalenemnda har anken avgjørelsen. Start ønsker at klubben ikke skal ilegges noen sanksjon, mens påtalenemnda ønsker at klubben skal sanksjoneres i tråd med nemndas innstilling, men med en viss justering.

Sakens bakgrunn er at én Start-supporter ropte «kom deg tilbake der du kommer fra, jævla pakk» til Sandefjord-spiller Brice Wembangomo to ganger i eliteserieoppgjøret mellom klubbene 24.10.20, noe Start ikke bestrider. Supporteren har også innrømmet forholdet overfor Start.

Hendelsen ble kjent gjennom et Facebook-innlegg fra Starts supporterklubb Tigerberget og deretter videreformidlet av media, viser saksdokumentene og informasjon fra Facebook og medieovervåkingstjenesten Retriever.

2. Påtalenemndas anmeldelse

På bakgrunn av hendelsen valgte påtalenemnda å opprette sak, og det ble innhentet redegjørelser fra Start, Sandefjord og Sandefjord-spilleren. Påtalenemnda sendte en anmeldelse til doms- og sanksjonsutvalget 01.12.20. Nemnda gjorde følgende vurdering:

«På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjonen legger påtalenemnda til grunn at fornærmede ble utsatt for rasistiske tilrop fra en av hjemmelagets tilhengere. At fornærmede ble utsatt for rasistiske tilrop er heller ikke bestridt av IK Start.

Det følger av NFFs lov § 11-5 at reglementet gjelder sanksjoner ved overtredelser av NFFs kamp- og konkurranseregler, herunder blant annet NFFs turneringsbestemmelser og sikkerhetsbestemmelser.

NFFs lov § 11-5 (2) angir uttrykkelig at NFFs medlemsklubber og deres medlemmer plikter å rette seg etter de lover, reglementer og bestemmelser som gjelder for forbundet, samt vedtak som er fattet med hjemmel i disse. Det presiseres videre at overtredelser av reglementer og bestemmelser som er nevnt i NFFs lov § 11-5 (1), eller vedtak fattet med hjemmel i disse, kan medføre sanksjoner.

Etter NFFs lov § 11-5 (5) bokstav f) vil følgende forhold kunne sanksjoneres:

«Fremsettelse av ytring i forbindelse med kamp eller trening som er egnet til å true, fornærme eller håne en person på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller seksuell orientering.»

På bakgrunn av de foreliggende opplysningene legges det til grunn at de aktuelle tilropene er å anse som ytringer i relasjon til ovennevnte bestemmelse, og at de således er egnet til å fornærme eller håne person på grunnlag av hudfarge eller avstamning.

Det foreligger etter påtalenemndas oppfatning etter dette et objektivt brudd på ovennevnte bestemmelse. Det fremgår av NFFs lov § 11-5 (4) at en klubb kan ilegges sanksjoner for overtredelser begått av sine tilhengere i tilknytning til kamp klubben deltar i.

For at sanksjoner skal kunne ilegges en klubb, er hovedregelen at en som har handlet på vegne av klubben, må ha utvist forsett eller uaktsomhet, jf. reaksjonsreglementet § 3-2. Av reaksjonsreglementets § 3-2 (2) første punktum fremkommer det imidlertid at det ikke stilles krav til skyld hos klubb der det er tale om å ilegge sanksjoner for overtredelser begått av publikum. Den enkelte klubb er således objektivt ansvarlig for sine tilhengere.

IK Start har ikke kommet med noen anførsler knyttet til det objektive ansvaret og rekkevidden av dette i denne saken. Påtalenemnda vil likevel knytte noen anførsler til dette. Som det vil fremgå i det videre, legger Påtalenemnda til grunn at det er tale om en supporter som kommer med rasistiske utsagn. Slik det objektive ansvaret er etter dagens regelverk, vil klubben kunne sanksjoneres selv om det er vanskelig for klubben å unngå at en enkeltperson kommer med rasistiske utsagn fra tribunen, og selv om klubben har gjort forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser. Påtalenemnda vil likevel bemerke at både omfang av de rasistiske utsagnene, antall personer som utfører handlingene, og klubbens arbeid generelt og i den konkrete saken spesielt, vil kunne tillegges formildende vekt ved sanksjonsutmålingen. Påtalenemnda viser for øvrig til at den norske bestemmelsen om objektivt ansvar er den samme som vi finner i internasjonal sammenheng blant annet i UEFA Disciplinary Regulations (DR) artikkel 8.

Påtalenemnda legger til grunn at IK Start er ansvarlig for de rasistiske utsagnene i kampen mellom IK Start og Sandefjord Fotball 24. oktober 2020. Vilkårene for å kunne ilegge sanksjoner anses etter dette som oppfylt».

Påtalenemndas sanksjonsutmåling og innstilling lød som følger:

«Påtalenemnda ser svært alvorlig på at det blir kommet med rasistiske tilrop fra en tilhenger. NFF har nulltoleranse når det gjelder diskriminering og rasisme. Sterke allmennpreventive hensyn tilsier at det er nødvendig å slå hardt ned på denne type hendelser.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering er sentralt i norsk fotball, og kommer til uttrykk bl.a. i NFFs lov § 1-6 (1):

«Forbund, kretser, klubber og deres ansatte, spillere, tillitsvalgte og andre offisielle representanter skal bidra til å bekjempe enhver form for diskriminering på grunnlag av blant annet kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller seksuell orientering.»

Påtalenemnda anser tilrop med rasistisk eller diskriminerende innhold for å være uforenlig med sentrale prinsipper i norsk fotball, og som et klart utgangspunkt bør det reageres strengt mot denne type tilrop. I den forbindelse kan det nevnes at § 11-5 (5) bokstav f) fikk sin nåværende ordlyd i 2007. Bakgrunnen var at FIFA i 2006 foretok visse endringer i sitt regelverk hva angikk rasisme og diskriminering. Endringene ble pålagt innført i medlemslandene og det legislative hensynet bak endringen var å utvide og klargjøre muligheten for å sanksjonere diskriminerende og rasistiske ytringer. Siden den gang er FIFAs regler skjerpet inn ytterligere. Strengere straff for rasisme og diskriminering var en sentral del av deres nye disiplinærreglement, som trådte i kraft 15. juli 2019. Til dette sa FIFA i en uttalelse at de ville være i front i kampen mot angrep på grunnleggende individuelle menneskerettigheter i fotballen. UEFAs disiplinærreglement fra 2019 har store likhetstrekk med FIFAs reglement. UEFA gjentar i sine avgjørelser at kampen mot rasisme er «ekstremt høyt prioritert» av dem, og at de har en «streng» tilnærming til sanksjoner i disse sakene.

Både UEFA og FIFA har et regelverk hvor det utmåles standardsanksjoner når visse forhold er oppfylt. Vi viser blant annet til artikkel 14 i DR nr. 2 i UEFA og artikkel 13 DR i FIFA sitt reglement, hvor overtredelse av bestemmelsen minimum straffes med at deler av stadion til klubben blir stengt. I praksis innebærer dette at klubben/landet straffes med at hjemmesupportere utelates på neste hjemmekamp. Ved gjentakelse blir kampene spilt for stengte dører. På samme måte som i norsk praksis justeres straffen noe ved den konkrete utmålingen, skjerpende og formildende omstendigheter tatt i betraktning.

Det har nylig blitt avsagt en dom i Doms- og sanksjonsutvalget hvor det ble lagt stor vekt på innskjerpingen i sanksjonsnivåer og den internasjonale praksisen. I den sammenheng vises det til gjennomgangen av den internasjonale praksisen i anmeldelsen til sanksjonssak 5/2020.

I anmeldelsen til sanksjonssak 5/2020 henstilte Påtalenemnda til en praksisendring i henhold til den internasjonale sanksjonsskjerpingen. Dette fulgte Doms- og sanksjonsutvalget. Doms- og sanksjonsutvalget skrev at utgangspunktet måtte være delvis tomme tribuner ved en førstegangsforseelse, men at etter en helhetsvurdering sett opp mot antall tilskuere på grunn av koronarestriksjonene, så ble Aalesunds FK dømt til spill for tomme tribuner. De ble også dømt til å betale en bot på 10.000 kroner og henge opp et banner med «#STOPP Rasisme» eller lignende.

Siden sanksjonssak 5/2020 var den første saken hvor det ble lagt tilstrekkelig vekt på den internasjonale innskjerpingen av sanksjonsnivå, finner ikke Påtalenemnda grunnlag for å vise til tidligere saker fra Doms- og sanksjonsutvalget og Ankeutvalget.

IK Start skriver i sin redegjørelse at det under 2. omgangen ble ytret flere rasistiske budskap mot Sandefjord-spilleren. Det skal blant annet ha blitt sagt «kom deg tilbake der du kommer fra, jævla pakk». Sandefjord-spilleren skriver i sin redegjørelse at han fikk med seg at noe ble ropt, men ikke hva. IK Start skriver at det dreier seg om to tilrop i andre omgang. Det er skjerpende at han framsa flere enn ett tilrop. Samtidig er det formildende at tilropene ikke bare preg av å være organisert, men at de bare preg av å komme fra én person.

IK Start skriver videre at det var flere vitner, både supportere og vakter, som meldte fra om hendelsen. Likevel ble ikke tilskueren fjernet før han gikk ut selv etter kampslutt. IK Start skriver at vaktene ikke har myndighet til å fjerne tilskuere selv, men at de mest sannsynlig kunne varslet sikkerhetssjef, og dermed fått supporteren fjernet. At dette ikke ble gjort teller i skjerpende retning.

Videre saksbehandling ved at IK Start pratet med tilskueren dager etter, og utestengte ham noen dager etter det igjen, ser ikke Påtalenemnda på som klanderverdig. Starts daglige leder tok også sterk avstand fra utsagnene i mediene samme kveld. Han sendte også melding til den aktuelle Sandefjordspilleren etter kampen. Det legges dermed til grunn at IK Start i sin behandling av episoden etter kampslutt har reagert på en adekvat måte, og dette teller i formildende retning.

Det som skiller denne saken fra sanksjonssak 5/2020, er at Sandefjord-spilleren selv ikke fikk med seg hva som ble ropt. Denne saken hadde dermed ikke nødvendigvis kommet ut i offentligheten hadde ikke IK Start tatt det opp i mediene og i egne kanaler. Det er viktig at klubbene i slike tilfeller selv varsler, og tar avstand fra slike tilrop i offentligheten. Det kan ikke være sånn at klubber kvier seg fra å varsle om slike saker selv ved at de kan forvente strenge sanksjoner. At IK Start velger å varsle om dette selv må være formildende, på lik måte som det er formildende i straffesaker når anmeldte bidrar til sakens opplysning og oppklaring.

Da Påtalenemnda likevel mener at IK Start skal sanksjoneres for episoden, er det på grunn av hovedsakelig to forhold. For det første, er det fordi allmennpreventive hensyn og samfunnsutviklingen for øvrig tilsier det. Sanksjonssak 5/2020 viser også at man ved rasismesaker nå legger seg på en betydelig strengere linje enn i tidligere saker i norsk fotball. For det andre, så er det fordi tilskueren ikke ble fjernet fra tribunen umiddelbart, til tross for at vakter var vitner til det.

Da IK Start tidligere ikke er sanksjonert for lignende forhold, mener vi de i utgangspunktet skal dømmes til å spille for delvis tomme tribuner, jf. NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav l. Dette er også i tråd med sanksjonssak 5/2020 og internasjonal praksis.

Påtalenemnda har vurdert hvor store deler av tribunen til IK Start som skal stenges av på bakgrunn av denne saken. Denne vurderingen blir forskjellig avhengig av når sanksjonen trer i kraft og hvilke begrensninger som gjelder på tilskuerkapasiteten da.

Som følge av Covid-19 er det etter protokoll for gjennomføring av fotballkamper under Covid-19- utbruddet (Covid-19 protokollen) restriksjoner på antall tilskuere på kampene. Klubben kan kun ta imot 600 tilskuere fordelt på minst tre grupper à 200. Påtalenemnda har vurdert om – og i tilfelle hvilken betydning dette har for saken siden det allerede er begrenset med tilskuere på kampene.

Spill for tomme tribuner slik situasjonen er etter Covid-19-protokollen, vil ikke ha like stor konsekvens for klubben økonomisk sett. Videre vil det å fjerne et visst antall, men ikke alle tilskuere fra tribunen, ikke ha en tilstrekkelig synlig effekt slik situasjonen nå er. Påtalenemnda har derfor etter en konkret vurdering kommet til at den riktige sanksjonen i dette tilfellet er at klubben skal spille neste hjemmekamp for tomme tribuner.

Dersom ikke Covid-19-protokollen gjelder lenger, som kan være tilfelle hvis sanksjonen først blir gjeldende ved første seriekamp neste sesong, så mener vi at spill for helt tomme tribuner vil være en uforholdsmessig sanksjon i denne saken. Vi vil derfor legge inn et forbehold om en annen sanksjon dersom denne protokollen ikke lenger er gjeldende.

Som sagt tok IK Start selv inn denne saken for NFFs organer. Dette mener vi fortsatt skal gjelde i formildende retning i sanksjonsutmålingen, men Påtalenemnda mener likevel at det prinsipielle utgangspunktet om delvis tomme tribuner ikke skal fravikes. Det skal dermed fortsatt legges til grunn delvis tomme tribuner, jf. NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav l. Denne sanksjonen treffer best det allmennpreventive hensynet, som skal tillegges stor vekt i disse sakene.

Det er også fortsatt viktig at sanksjonen har en tilstrekkelig synlig effekt, og Påtalenemnda mener derfor, at hvis Covid-19-protokollen ikke lenger gjelder når sanksjonen trer i kraft, så skal halve kapasiteten for IK Starts hjemmesupportere og sponsorer sperres av. Bortesupportere skal fortsatt kunne slippe inn som normalt på deres tilmålte felt.

Påtalenemnda mener det ikke er nødvendig å gi IK Start en bot i dette tilfellet på grunn av at de selv varslet inn saken. Dette gjelder uavhengig av når sanksjonen trer i kraft.

Påtalenemnda har videre kommet til at klubben skal henge opp et banner med logo «#STOPP Rasisme» eller lignende på en av tribunens langsider under neste hjemmekamp.

Innstilling: Med hjemmel i NFFs lov § 11-5 femte ledd bokstav f, jf. reaksjonsreglementets § 3-2 første ledd, under forutsetning av at Covid-19-protokollen fortsatt gjelder, ilegges IK Start følgende sanksjoner,

- i medhold av NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav l pålegg om å spille én hjemmekamp uten tilskuere

- i medhold av NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav g skal klubben henge opp et banner med logo «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langsider under neste hjemmekamp.

Hvis Covid-19-protokollen ikke lenger gjelder:

- i medhold av NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav l pålegg om å spille én hjemmekamp med delvis tomme tribuner, nærmere bestemt med halve kapasiteten for hjemmesupportere og sponsorer sperret av. Bortesupportere skal fortsatt slippe inn som normalt på deres tilmålte felt.

- i medhold av NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav g skal klubben henge opp et banner med logo «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langsider under neste hjemmekamp».

3. Doms- og sanksjonsutvalgets beslutning

Start kom med merknader til påtalenemndas innstilling. Doms- og sanksjonsutvalget behandlet saken 08.12.20. Utvalget gjorde følgende vurdering:

«På grunnlag av den forliggende dokumentasjon og forklaringer legger Utvalget til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil at en av Starts tilskuere kom med flere tilrop mot Sandefjord-spiller Brice Wembangomo, og at ett av tilropene lød «kom deg tilbake der du kommer fra, jævla pakk».

NFFs lov § 11-5 (5) bokstav f angir at sanksjon kan ilegges dersom en person i forbindelse med kamp fremsetter en ytring som er «egnet til å true, fornærme eller håne en person på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller seksuell orientering».

Utvalget er enig med Påtalenemnda i at ovennevnte utsagn er å anse som ytring i relasjon til ovennevnte bestemmelse, og at den er egnet til å fornærme eller håne en person på grunnlag av hudfarge eller avstamming.

Det foreligger derfor, etter Utvalgets oppfatning, et objektivt brudd på ovennevnte bestemmelse.

For at sanksjoner skal kunne ilegges en klubb, er hovedregelen at en som har handlet på vegne av klubben må ha utvist forsett eller uaktsomhet, jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (1). Der det er tale om å ilegge sanksjoner for overtredelser begått av publikum, stilles det imidlertid ikke krav om skyld hos klubben, jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (2). Klubben er objektivt ansvarlig for sine tilhengere.

Utvalget er enig med Påtalenemnda i at klubbens forebyggende arbeid generelt og håndtering av den konkrete saken er uten betydning for spørsmålet om Start skal ilegges sanksjon i angjeldende sak, men kan tillegges vekt i formildende retning ved den konkrete sanksjonsutmålingen. Utvalget legger til grunn at Start-tilhengeren handlet forsettlig, jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (1), og Start er derfor ansvarlig for tilhengerens utsagn, jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (2).

Utvalget finner etter dette at både de objektive og subjektive vilkår for å ilegge Start sanksjon, er oppfylt».

Doms- og sanksjonsutvalgets sanksjonsutmåling lyder som følger:

«For så vidt gjelder alvorligheten av det forhold man her står overfor, tiltrer Utvalget de synspunkter som er fremholdt i Påtalenemndas anmeldelse. NFF har nulltoleranse når det gjelder diskriminering og rasisme, og «[f]orbund, kretser, klubber og deres ansatte, spillere, tillitsvalgte og andre offisielle representanter skal bidra til å bekjempe enhver form for diskriminering på grunnlag av blant annet [...] avstamning, [og] hudfarge», jf. NFFs lov § 1-6 (1). Allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier følgelig at det må reageres mot slike overtredelser. Det vises i denne sammenheng til hensynet til Fair-Play og fotballens renommé.

Både FIFA og UEFA har nylig foretatt innskjerpinger i sanksjonsreglene ved rasistiske og diskriminerende ytringer, og har en streng tilnærming til sanksjoner i slike saker. Sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] var den første rasismesaken som ble behandlet av NFFs domsorganer etter innskjerpingene, og Utvalget la seg der på en tilsvarende linje som FIFA og UEFA har gjort i disse sakene. Det samme ble gjort i sanksjonssak 6/2020 [NFFD-2020-6S]. Sanksjonene som der ble utmålt er derfor et veiledende utgangspunkt for Utvalgets sanksjonsutmåling i foreliggende sak.

Utgangspunktet ved førstegangsforseelser er at klubben, for det første, pålegges å spille neste hjemmekamp med delvis stengte tribuner. I tillegg må Utvalget ved sanksjonsutmålingen ta hensyn til at det etter protokoll for gjennomføring av fotballkamper under Covid-19-utbruddet (Covid-19-protokollen) er restriksjoner på antall tilskuere på kampene. I sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] og sanksjonssak 6/2020 [NFFD-2020-6S] vurderte Utvalget det slik at da det allerede var begrenset med tilskuere på kampene, ville ikke spill for tomme tribuner ha like stor konsekvens for klubben økonomisk sett som i en normalsituasjon. For at sanksjonen skulle ha en tilstrekkelig synlig effekt, fant Utvalget det derfor riktig i disse sakene å pålegge klubben spill for helt tomme tribuner i én hjemmekamp.

Videre blir den allmennpreventive effekten av sanksjonen tillagt stor vekt i praksis fra UEFA, og i en rekke saker – også i sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] og sanksjonssak 6/2020 [NFFD-2020-6S] – er klubbene blitt pålagt å henge opp bannere som fremmer kampen mot diskriminering og rasisme.

Mot denne bakgrunn vurderer Utvalget de konkrete formildende og skjerpende omstendighetene i foreliggende sak.

Påtalenemnda har i anmeldelsen lagt vekt i formildende retning på at tilropene ikke bar preg av å være organisert, men kom fra én person. Utvalget er av den oppfatning at dette er den mest vanlige formen for overtredelse i denne typen saker, og at det verken tillegges vekt i formildende eller skjerpende retning. Utvalget viser for så vidt også til sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] og sanksjonssak 6/2020 [NFFD-2020-6S], hvor det også var tilrop fra en enkeltperson, uten at dette ble tillagt vekt i formildende retning.

Videre har Påtalenemnda i formildende retning lagt vekt på deler av Starts håndtering av saken. Det fremgår av saksdokumentene at Starts daglige leder samme kveld som kampen ble spilt tok sterk avstand fra utsagnene i mediene og sendte melding til den fornærmede Sandefjord-spilleren. Utvalget er enig med Påtalenemnda i at dette tillegges vekt i formildende retning.

I foreliggende sak registrerte ikke Sandefjord-spilleren selv, eller andre fra klubben, hva som ble ropt fra tribunen. Påtalenemnda har i formildende retning lagt vekt på at det var Start selv som varslet om saken, som ikke nødvendigvis hadde blitt kjent for offentligheten om ikke Start hadde tatt det opp i mediene og i egne kanaler. Start har i sine merknader til anmeldelsen stilt seg uforstående til en eventuell sanksjon, ettersom klubben selv sørget for at Start-tilskuerens tilrop ble kjent for offentligheten.

Utvalget er enig med Påtalenemnda i at det er formildende at Start selv gjorde saken kjent for offentligheten, på lik linje med at det er formildende i straffesaker hvor «anmeldte» bidrar til sakens opplysning og oppklaring. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til at klubben fritas fra sanksjoner. Utvalget viser her også til at Start ikke varslet kampdelegaten om hendelsene, og heller ikke tok direkte kontakt med NFF før forbundet ba om en redegjørelse i anledning en artikkel som ble publisert på Eurosport.no.

Utvalget finner det også formildende at Start ikke tidligere er sanksjonert for lignende forhold.

Utvalget legger i skjerpende retning noe vekt på, i tråd med Påtalenemndas anmeldelse, at Start-tilhengeren fremsatte mer enn ett rasistisk tilrop.

Videre har Påtalenemnda i skjerpende retning lagt vekt på at Start, til tross for at både supportere og vakter som var vitne til hendelsen meldte ifra til klubben, ikke fjernet tilskueren før vedkommende selv forlot stadion etter kampslutt. Start har i sin redegjørelse vist til at tribunevaktene ikke har myndighet til å fjerne tilskueren selv, men at tilskueren sannsynligvis kunne ha blitt fjernet dersom vaktene hadde varslet sikkerhetssjef. Utvalget er av den oppfatning at klubbens manglende reaksjoner mot den aktuelle tilskueren under kampen er et forhold som tillegges vekt i skjerpende retning.

På bakgrunn av sakens dokumentasjon, de konkrete skjerpende og formildende omstendigheter, og hensett til praksis fra både UEFA og NFFs domsorganer, er Utvalget som utgangspunkt enig med Påtalenemnda i at Start skal sanksjoneres. Det påpekes at Utvalget har hensyntatt Start sine skriftlige innspill av 7. desember 2020 til Påtalenemndas innstilling ved vurderingen av hvilken sanksjon Start skal ilegges.

Da Start ikke tidligere er sanksjonert for tilsvarende forhold, er Utvalget som utgangspunkt enig med Påtalenemnda i at det vil være i tråd med regelverk og praksis at klubben dømmes til å spille for delvis tomme tribuner. Det vises i den anledning til de vurderinger Utvalget gjorde i sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] og 6/2020 [NFFD-2020-6S].

I de to ovennevnte saker tok Utvalget videre hensyn til den foreliggende Covid-19-protokollen, hvor det fremgår at det maksimalt er tillatt med 600 tilskuere på kamper i Eliteserien. Utvalget viste til at disse restriksjonene for antall tilskuere på kampene innebærer at spill med redusert tilskuerkapasitet ikke vil ha like stor effekt for klubben økonomisk sett som i en normalsituasjon. Utvalget kom etter dette i begge disse sakene til at henholdsvis Aalesund og Sandefjord måtte spille en hjemmekamp uten tilskuere.

I dette konkrete tilfellet har Start sin siste hjemmekamp for sesongen 9. desember. Dette innebærer at en tilsvarende reaksjon som i de ovennevnte saker ikke vil kunne effektueres i sesongen 2020. Utvalget legger videre til grunn at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvordan Covid-19-protokollen vil utvikle seg frem mot neste fotballsesong.

Påtalenemnda har i innstillingen forsøkt å ta høyde for to ulike scenarioer på tidspunktet for Starts neste hjemmekamp: Enten at Covid-19-protokollen fortsatt gjelder, eller at den ikke gjør det. Utvalget bemerker at man per dags dato ikke med sikkerhet kan si om Covid-19- protokollen kommer til å gjelde på tidspunktet for Starts neste hjemmekamp. Dersom protokollen gjelder, er det heller ikke gitt at den inneholder tilsvarende restriksjoner på antall tilskuere som den någjeldende protokollen. Innstillingen om å spille en kamp for tomme tribuner kan i så fall ha som konsekvens at sanksjonen ikke har noen virkning utover Covid-19 protokollen, dersom denne strammes inn. På den annen side kan protokollen åpne opp for flere tusen tilskuere på kamp, og sanksjonen får da store konsekvenser. Det vil dermed i realiteten være utviklingen i Covid-19-smittesituasjonen som avgjør hvor følbar sanksjonen vil bli, praktisk og økonomisk sett.

Dersom Covid-19-protokollen ikke lenger gjelder ved Starts neste hjemmekamp og klubben, i tråd med Påtalenemndas innstilling, pålegges å spille neste hjemmekamp med halv tilskuerkapasitet, så vil variasjonene i konsekvenser av sanksjonen øke ytterligere. Utvalget viser her også til at klubbens divisjonsstatus vil kunne påvirke sanksjonens virkning.

Etter Utvalgets oppfatning vil derfor en reaksjon knyttet til antall tilskuere på stadion, med virkning for sesongen 2021, ha en svært usikker virkning. Utvalget finner på denne bakgrunn at redusert tilskuerkapasitet ikke er en hensiktsmessig sanksjonsform i denne konkrete saken.

Av hensyn til forutberegnelighet, og for at Start skal ilegges en sanksjon som i mindre grad avhenger av ovennevnte forhold, har Utvalget kommet til at klubben ikke skal pålegges noen restriksjoner på antall tilskuere ved neste hjemmekamp.

Utvalget er enig med Påtalenemnda at overtredelsen i denne saken skal sanksjoneres mildere enn i sanksjonssak 5 og 6/2020 [NFFD-2020-5S og NFFD-2020-6S]. Sakens karakter og de konkrete formildende og skjerpende omstendighetene gjør det imidlertid nødvendig med en følbar sanksjon.

Av hensyn til at Utvalget, som følge av usikkerheten rundt hvilke restriksjoner som vil gjelde for antall tilskuere på kampene ved begynnelsen av neste års sesong, ikke har pålagt Start å spille for helt eller delvis tomme tribuner ved neste hjemmekamp, mener Utvalget at boten må legges høyere enn tilfellet var i sanksjonssak 5 og 6/2020 [NFFD-2020-5S og NFFD-2020- 6S], henholdsvis kr 10 000,– og 20 000,–. Start ilegges derfor en bot skjønnsmessig fastsatt til kr 25.000, jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav b, sett hen til sakens konkrete formildende og skjerpende omstendigheter og sakens spesielle karakter.

Til slutt, og i tråd med sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S], sanksjonssak 6/2020 [NFFD- 2020-6S] og internasjonal praksis, finner Utvalget at Start skal pålegges å henge opp et banner med logo «#STOPP Rasisme» eller lignende på en av tribunens langsider, jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav g. Banneret skal henge på tribunen hele sesongen 2021».

Utvalget fattet følgende beslutning:

«Med hjemmel i NFFs lov § 11-5 (5) bokstav f, jf. reaksjonsreglementets § 3-2 (1), ilegges IK Start følgende sanksjoner:

- i medhold av NFFs lov § 11-6 (1) bokstav b en bot på kr 25.000,– - i medhold av NFFs lov § 11-6 (1) bokstav g skal klubben henge opp et banner med logo «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langsider, og banneret skal henge hele sesongen 2021».

4. IK Starts anke

Selv om doms- og sanksjonsutvalget avgjorde saken 08.12.20, mottok IK Start avgjørelsen først 12.01.21. Klubben anket avgjørelsen innen sju dager, og anken er dermed rettidig, jf. reaksjonsreglementet § 3-15 (1).

Anken er signert klubbens daglige leder Christopher MacConnacher. I et etterfølgende dokument har styreleder Dag Andersen bekreftet at MacConnacher har fullmakt til å avgi anken, jf. reaksjonsreglementet § 3-14 (1).

I anken bes det om at klubben ikke ilegges sanksjoner for hendelsen. Klubben har merknader til både det faktuelle og juridiske grunnlaget for beslutningen. Det vises til følgende avsnitt:

«I semantisk forstand kan ikke tilropet i seg selv anses som rasistisk. Det kunne ha blitt rettet til hvilken som helst spiller på Sandefjords lag og hatt mening. IK Start bestrider imidlertid ikke at den aktuelle Sandefjord-spillerens hudfarge, etter all sannsynlighet, motiverte uttalelsen. I hvilken grad et fast, rasistisk forsett er likevel vanskelig å avgjøre. IK Start mener dog at det er rimelig å anta at det ble fremsatt mer i affekt enn som en gjennomtenkt kommunikasjon fra tilskuerens side».

(…)

«Oppsummeringsvis er det IK Starts oppfatning at klubben ikke kan bebreides for ikke å ha forhindret det inntrufne, at ytringens innhold og kontekst må vurderes som relativt lite alvorlig og at klubben og dens tilhengere reagerte adekvat på det inntrufne».

(…)

«Etter Starts oppfatning er det svært urimelig og, i tillegg, lite hensiktsmessig i forhold til den norm (§ 11-5, (5), bokstav (f) i NFFs lover) som er overtrådt å ilegge den arrangementsansvarlige klubb straff så lenge klubben ikke kan bebreides for det inntrufne».

(…)

«IK Svart vil igjen trekke fram (…) at forholdet (som har ledet til beslutningen) ble løfttet fram av Start selv, blant annet ved å sanksjonere tilskueren umiddelbart etter kampen. Å ilegge Start sanksjoner i en slik situasjon vil, utvilsomt, motvirke at andre klubber, i sammenliknbare situasjoner, selv følger opp et slikt normbrudd».

(…)

«IK Start mener imidlertid at sanksjoner mot klubber på objektivt grunnlag er gal vei å gå for å få bukt med rasistiske tilrop og/eller andre uttrykk fra individuelle tilskuere»

«Vi anmoder derfor om at beslutningen omgjøres slik at ingen sanksjoner ilegges IK Start».

5. Påtalenemndas anke

Påtalenemnda anket avgjørelsen innen sju dager, og anken er dermed rettidig, jf. reaksjonsreglementet § 3-15 (1). Etter reaksjonsreglementet § 3-14 kan nemnda kun anke en avgjørelse fra doms- og sanksjonsutvalget «i tilfeller der sanksjon (..) er mildere enn den som ble foreslått av påtalenemnda», jf. reaksjonsreglementet § 3-14».

Ankeutvalget har under saksforberedelsen konkludert enstemmig at beslutningen til doms- og sanksjonsutvalget er mildere enn påtalenemndas innstilling. Uavhengig av om covid-19-protokollen gjelder, vil påtalenemndas innstilling normalt påføre klubben et større økonomisk tap enn boten på 25.000 kroner. Det vises også til oppbygningen av NFFs lov § 11-6. Bestemmelser virker i all hovedsak å liste opp sanksjonsformene etter strenghetsnivå fra lavest til høyest, hvor bot (bokstav b) kommer før spill foran helt eller delvis tomme tribuner (bokstav l).

I anken bes det om at Start sanksjoneres i tråd med påtalenemndas innstilling, men med en viss justering. Det vises til følgende avsnitt:

«Påtalenemnda mener at beslutningen i sak7/2020 ikke er i samsvar med gjeldene praksis for lignende saker. Påtalenemnda mener straffen slik den er utformet i doms og sanksjonsutvalgets beslutning ikke skaper presedens, men det vil være uheldig med en slik avvikende beslutning som sak7/20 innebærer. Det er derfor viktig at den praksis som er lagt til grunn i nylig avsagte dommer, med spill for delvis tomme tribuner videreføres»

(…)

«Påtalenemnda ser at det er noe usikkerhet knyttet til hvilket regelverk som gjelder i forhold til antall tilskuere på det tidspunkt Start skal spille neste hjemmekamp. Påtalenemnda forsøkte å ta hensyn til den usikkerheten som kan være i fremtiden da vi innstilte på en alternativ straff dersom protokollen ikke lenger gjaldt. Det som DS mente Påtalenemnda ikke hadde tatt høyde for var at protokollen kan endres med tiden, og dermed at antall tilskuere som er tillatt på arenaene også kan justeres i tiden fremover. Påtalenemnda mener imidlertid at den straffen vi innstiller på under, i tilstrekkelig grad ivaretar potensielle endringer i covid-protokollen»

(…)

«Påtalenemnda mener det viktig å forholde seg til den praksis som er lagt til grunn i sanksjonssak 5 og 6 -2020, med spill for delvis tomme tribuner. En slik straff samsvarer best med hensynene som skal ivaretas ved straffeutmålingen. Vi viser også til at en slik straff er i tråd med samfunnsutviklingen og senere internasjonal praksis. Vi viser til avgjørelsen i DS i sak 5 og 6 2020. Vi viser for øvrig til vår innstilling til DS i denne saken.

Påtalenemnda mener passende straff er at Start:

- i medhold av NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav l, gis pålegg om å spille neste hjemmekamp med halv tribunekapasitet, i forhold til det antall tilskuere som er tillatt på det aktuelle tidspunkt. Reduksjonen i tilskuere skal ikke ramme bortesupportere.

- i medhold av NFFs lov § 11-6 første ledd bokstav g, skal klubben henge opp et banner med logo «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langsider under neste hjemmekamp».

6. Ankeutvalgets vurdering 6.1. Innledning

Det følger forutsetningsvis av reaksjonsreglementet § 3-13 at ankeutvalget har kompetanse til å prøve saken fullt ut. Ankeutvalgets avgjørelse trenger ikke å ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, slik tilfellet er etter tvisteloven § 11-2. 6.2. Skyldspørsmålet

Det er uomtvistet at én Start-supporter ropte «kom deg tilbake der du kommer fra, jævla pakk» til Sandefjord-spiller Brice Wembangomo to ganger i eliteserieoppgjøret mellom klubbene 24.10.20.

Sanksjoner etter NFFs lov § 11-6 kan ilegges dersom en person «i forbindelse med kamp» fremsetter en ytring som er «egnet til å true, fornærme eller håne en person på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller seksuell orientering», jf. NFFs lov § 11-5 (5) bokstav f.

Ankeutvalget er enig med doms- og sanksjonsutvalget om at det aktuelle utsagnet er å anse som en ytring som er fremsatt «i forbindelse med kamp» og at den er egnet til å fornærme eller håne en person på grunnlag av hudfarge eller avstamming. Det foreligger følgelig et objektivt brudd på bestemmelsen.

Etter reaksjonsreglementet § 3-2 (2) har klubber et objektivt ansvar når det er tale om å ilegge sanksjoner for overtredelser begått av publikum. Det medfører at IK Start kan sanksjoneres for supporterens tilrop.

IK Start anfører at det er urimelig at klubber har et objektivt ansvar for sine supportere. Ankeutvalget bemerker at det er en lovgiverbeslutning som utvalget ikke kan overprøve. Det bemerkes for øvrig at objektivt ansvar for egne supportere har eksistert lenge og at klubber må kunne regne med å bli sanksjonert dersom Norges Fotballforbund oppretter en tilskuerrelatert sak.

Vilkårene for å sanksjonere IK Start er med det oppfylt.

6.3. Sanksjonsutmåling

NFF har nulltoleranse for rasisme og diskriminering. Etter NFFs lov § 1-6 (1) skal «forbund, kretser, klubber og deres ansatte, spillere, tillitsvalgte og andre offisielle representanter» bidra til å bekjempe «enhver form for diskriminering» blant annet på grunnlag av «avstamning» og «hudfarge».

Sterke allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det er nødvendig å slå hardt ned på rasismehendelser. Noe annet ville vært uforenlig med sentrale prinsipper i norsk, europeisk og internasjonal fotball, samt hensynet til fotballens renommé.

Doms- og sanksjonsutvalget uttaler følgende om utgangspunktet for sanksjonsutmålingen i saker om rasistiske og diskriminerende ytringer fra publikum:

«Både FIFA og UEFA har nylig foretatt innskjerpinger i sanksjonsreglene ved rasistiske og diskriminerende ytringer, og har en streng tilnærming til sanksjoner i slike saker. Sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] var den første rasismesaken som ble behandlet av NFFs domsorganer etter innskjerpingene, og Utvalget la seg der på en tilsvarende linje som FIFA og UEFA har gjort i disse sakene. Det samme ble gjort i sanksjonssak 6/2020 [NFFD-2020-6S]. Sanksjonene som der ble utmålt er derfor et veiledende utgangspunkt for Utvalgets sanksjonsutmåling i foreliggende sak.

Utgangspunktet ved førstegangsforseelser er at klubben, for det første, pålegges å spille neste hjemmekamp med delvis stengte tribuner».

Ankeutvalget slutter seg til dette.

Ankeutvalget slutter seg også til at allmennpreventive effekten skal tillegges stor vekt ved sanksjonsutmålingen i slike saker. Det vises til sanksjonssak 5/2020 [NFFD-2020-5S] og sanksjonssak 6/2020 [NFFD-2020-6S] hvor klubbene ble pålagt å henge opp et banner som fremmer kampen mot diskriminering og rasisme etter at supportere kom med rasistiske tilrop.

Doms- og sanksjonsutvalget har av hensynet til forutberegnelighet som følge av koronapandemien ilagt IK Start en bot på 25.000 kroner istedenfor spill foran helt eller tomme tribuner. Ankeutvalget mener at det ikke er en passende sanksjon i foreliggende sak. Et slikt bøtenivå som eneste sanksjon i rasismesaker kan gi inntrykk av at Norges Fotballforbund tar rasismesaker mindre alvorlig enn pyrosaker, hvor bøtenivået ofte er over 25.000 kroner. Boten er helt i nedre ramme for det bøtenivå et organisasjonsledd kan ilegges, som er inntil 500.000 kroner, jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav b. Dersom bot skulle vært adekvat sanksjon, mener ankeutvalget at boten skulle vært på et betydelig høyere nivå, ikke minst av allmennpreventive hensyn.

Normalstraffen for førstegangsforseelser om rasistiske og diskriminerende ytringer fra supportere bør etter ankeutvalgets vurdering være spill for delvis tomme tribuner på neste hjemmekamp, samt å henge opp et banner som fremmer kampen mot diskriminering og rasisme. Ved gjentakelse bør én eller flere hjemmekamper spilles for tomme tribuner, noe som er i tråd med FIFA og UEFAs regelverk og praksis, jf. FIFA Disciplinary Code artikkel 13 og UEFA Disciplinary Regulations nr. 2 artikkel 14, og et banner bør henges opp. Det skal likevel foretas en konkret vurdering hvor skjerpende og formildende omstendigheter tas i betraktning ved sanksjonsutmålingen.

Ankeutvalget er enig i doms- og sanksjonsutvalgets vurdering av hvilke skjerpende og formildende omstendigheter som er relevante for utmålingen, se punkt 3. Særlig er det forhold at klubben selv varslet om forholdende et moment som trekker i formildende retning. Ankeutvalget ser det som viktig at klubbene også fremover tar ansvaret med å ta opp kritikkverdige og uakseptable forhold selv om det vil kunne få konsekvenser for klubben selv.

Ankeutvalget mener imidlertid at doms- og sanksjonsutvalgets konkrete sanksjonsutmåling er for mild og at det dermed er grunnlag for å reagere strengere på forholdet.

Ankeutvalget finner derfor at en passende sanksjon vil være at IK Start pålegges å spille neste hjemmekamp med halv tribunekapasitet for hjemmesupportere og sponsorer ut ifra hva antallet som er tillatt på det aktuelle tidspunktet, jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav l. Reduksjonen skal ikke ramme eventuelle bortesupportere.

På bakgrunn av usikkerheten knyttet til covid-19-protokollens eksistens og eventuelle endringer i tilskuerrestriksjoner fram til Starts neste hjemmekamp, som doms- og sanksjonsutvalget påpeker, finner ankeutvalget at det av hensyn til forutberegnelighet ikke er passende å pålegge klubben spill for tomme tribuner i foreliggende sak, slik tilfellet var i sanksjonssak 5/2020 [NFFA-2020-5S] og sanksjonssak 6/2020 [NFFA-2020-6S].

Ankeutvalget mener at doms- og sanksjonsutvalgets beslutning om å henge opp et banner med logoen «#STOPP Rasisme» i hele 2021-sesongen er for streng. En slik sanksjon kan potensielt sett medføre store økonomiske konsekvenser hvis det ikke er tilskuerrestriksjoner. Ankeutvalget mener at et banner som fremmer kampen mot diskriminering og rasisme, i utgangspunktet skal henges opp på kamper klubben er ilagt spill for helt eller delvis tomme tribuner på grunn av rasisme eller diskriminering. Det må likevel bero på en konkret vurdering hvor formildende og skjerpende omstendigheter tas i betraktning.

I forliggende sak finner ankeutvalget at en passende sanksjon er at Start pålegges å henge opp et banner med logoen «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langsider på hjemmekampen de må spille foran delvis tomme tribuner, jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav g. Beslutningen er enstemmig.

7. Ankeutvalgets beslutning

- IK Start pålegges å spille neste hjemmekamp med halv kapasitet for hjemmesupportere og sponsorer - IK Start pålegges å henge opp et banner med logoen «#STOPP Rasisme» på en av tribunens langsider på den aktuelle hjemmekampen

Per Bergstad (s), Arild Braathen (s), Per Arne Flatberg (s)

Sekretær: Jonas Berge