SAM E-Rapport

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

SAM E-Rapport SAM e-Rapport Seksjon for anvendt miljøforskning – marin Uni-Research e-Report nr.9-2015 Recipient survey in relation to exception from secondary treatment of sewage emissions in Lindås municipality, 2013 Stian Ervik Kvalø Ragni Torvanger Marte Haave Tone Vassdal Trond Einar Isaksen Per Johannessen Uni Research – SAM-Marin Resipientundersøkelse 2013 Side 2 av 141 P.nr 807367 Uni Research – SAM-Marin Resipientundersøkelse 2013 Side 3 av 141 P.nr 807367 Uni Research – SAM-Marin Innhold 1. Introduction ..................................................................................................................................................... 5 2. Materials and methods ........................................................................................................................................ 7 2.1 Survey area ..................................................................................................................................................... 7 2.2 Nutrients ...................................................................................................................................................... 13 2.3 Chlorophyll and secchi depth (transparency) .............................................................................................. 13 2.4 Bacteria ........................................................................................................................................................ 14 2.5 Oxygen ......................................................................................................................................................... 15 2.6 Sea Bed surveys ............................................................................................................................................ 15 Sediment surveys ........................................................................................................................................... 15 Soft bottom fauna survey .............................................................................................................................. 16 2.7 Littoral survey............................................................................................................................................... 17 Grid analysis ................................................................................................................................................... 17 Semi quantitative littoral survey .................................................................................................................... 18 Mathematic analysis for grid analysis ............................................................................................................ 19 2.8 Environmental chemistry ............................................................................................................................. 19 2.9 Measurements of currents ........................................................................................................................... 23 2.10 Deviations and changes in relation to the survey program ....................................................................... 23 3. Results ................................................................................................................................................................ 24 3.1 Nutrients ...................................................................................................................................................... 24 3.2 Chlorophyll-a and secchi depht (transparancy) ........................................................................................... 28 3.3 Bacteria ........................................................................................................................................................ 28 3.4 Oxygen ......................................................................................................................................................... 30 3.5 Sea bed survey ............................................................................................................................................. 31 Sediment examination ................................................................................................................................... 31 Bottom fauna analysis .................................................................................................................................... 32 3.6 Littoral survey............................................................................................................................................... 34 Grid analysis ................................................................................................................................................... 34 Semi quantitative survey ................................................................................................................................ 35 3.7 Environmental chemistry ............................................................................................................................. 37 Sediment ........................................................................................................................................................ 37 Biological material .......................................................................................................................................... 40 3.8 Measurements of currents ........................................................................................................................... 42 4. Summary ............................................................................................................................................................ 43 5. Thanks ................................................................................................................................................................ 51 6. Literature ............................................................................................................................................................ 52 7. Appendix ............................................................................................................................................................ 54 Appendix 1: Generell vedleggsdel ...................................................................................................................... 54 Appendix 2: Analysebevis miljøkjemi i sediment ............................................................................................... 64 Appendix 3: Analysebevis miljøkjemi biota ........................................................................................................ 67 Appendix 4: Analysebevis geologiske analyser .................................................................................................. 70 Appendix 5. CTD-målinger.................................................................................................................................. 85 Appendix 6: Næringssalter ................................................................................................................................. 90 APpendix 7: Artsliste bunndyr ............................................................................................................................ 94 Appendix 8: Geometriske klasser ..................................................................................................................... 101 Appendix 9: Topp ti artsliste ............................................................................................................................ 102 Appendix 10: Cluster-analyse ........................................................................................................................... 104 Appendix 11: Artsliste semikvantitativ littoral ................................................................................................. 105 Appendix 12: Arter og utbredelse .................................................................................................................... 107 Appendix 13: Stasjonsskisse ............................................................................................................................. 108 Appendix 14: Artsliste ruteanalyse .................................................................................................................. 109 Appendix 15: Strømmålinger ........................................................................................................................... 111 Resipientundersøkelse 2013 Side 4 av 141 P.nr 807367 Uni Research – SAM-Marin 1. INTRODUCTION In 2013 to 2014 a recipient survey was conducted to be used for an application to not have to perform secondary treatment of sewage in relation to a potential new sewage treatment facility. The survey was conducted in areas 1 and 9 (Figure 1.1) as part of a larger survey «Resipientovervåkingen av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2015» (Kvalø et al., 2014). The area between Knarvik east and Alvermarka in Lindås Municipality is defined as a densely populated area, with approximately 8 300 person equivalents (pe). It has been estimated that in 2020 this number will reach 15 000 pe. In the central Knarvik area there are now 8 waste effluents which go to Osterfjorden and Radfjorden. In 2020 there will only be two waste effluents, one at Kvassneset (Osterfjorden) and one in Radfjorden. Figure 1.1 Map over municipalities and area designation in “Resipientovervåking
Recommended publications
  • Alver- Straumen
    Alver- TURKORT straumen Alverstraumen Kvamsvågen Kvernsteinen Foto: BOF Alverstraumen, 3 t 15 km Turen fra Flatøy og inn Alverstraumen er variert med historie frå nær fortid, som mellom anna dei mange dampskipskaiane. Straumen har roleg sjø og ei kort fjordkryssing. Om det er mykje straum vert det òg ei utfordring i det spanande Alversundet. Padle gjerne innom friluftslivsområda Kvamsvågen og Geitholmen, her er det høve for telt og rast. Offentlig parkering ovanfor kaien. Det er bussforbin- ⁄ æ delse til Litlebergen. Gradering kajakk, Classification kayak, Schwierigkeitsgrad kajaks Lett Middels Krevjande Ekspert Easy Average Challenging Expert Leicht Mittel Anspruchsvoll Experte Symbola viser kor krevjande turene er. Sorte symbol på kvit bunn er generelle, dvs. ikkje graderte. Meir info om gradering på merkehandboka.no. Ved ulykker ring 112 eller 113 • Call 112 or 113 in emergency situations • Bei Notfällen 112 oder 113 anrufen Espeland Radsunde Sletta 161 Årsholmen 150 Håland 157 Hjelm- Vettås Kvamsfjellet Rimmo t Grense friluftslivsområder / outdoor areas 150 Kvamsvåg Grense naturvernområde / conservation areas 53 Grense artsfredning / species conservation Sjøfuglreservat / seabird conservation area Tveit- 94 Friluftslivsområde / outdoor area Fjellsenda 120 Kvamsvågen Utsettingssted for kajakk / launching kayak øyna Soltveit Parkering / parking 80 Gradering kajakk / grading kayak 59 Erstad Gradering kano / grading canoe 224 Alverstraumen Kystledhytte / ubetjent hytte / unattended cabin 163 Kystlednaust57 / unattended boathouse Geitholmen
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Knarvik-Alversund Med Alverstraumen 2019-2031
    KOMMUNEDELPLAN KNARVIK-ALVERSUND MED ALVERSTRAUMEN 2019-2031 Føresegner og retningsliner Vedtatt av kommunestyret 15. oktober 2019, sak 069/19 Ein betre kommune Lindås kommune – Kommunedelplan for Knarvik-Alversund med Alverstraumen 2019-2031 - Føresegner og retningsliner Kommunedelplan for Knarvik-Alversund med Alverstraumen 2019-2031 Føresegner og retningsliner Føresegner og retningsliner Kommunedelplan Knarvik-Alversund med Alverstraumen 2019-2031 Plan ID 1263-201701 1.gongs handsaming i plan-og miljøutvalet 19.juni 2019 sak 063/19 Vedtak i kommunestyret: 15. oktober 2019 sak 069/19 Sist revidert 22.11.2019, revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 15. oktober 2019 0 Lindås kommune – Kommuneplanen sin arealdel 2019-2031- Føresegner og retningsliner Innhald 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 4 1.1. Innhald i planen og oppbygging av føresegner ................................................................................... 4 2. Generelle føresegner (pbl. § 11-9) .................................................................................................. 5 2.1. Rettsverknad (pbl. § 11-6, jf § 11.5 2. ledd) ........................................................................................ 5 2.2. Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9, nr. 1) ........................................................................................ 5 2.2.1. Unntak frå krav om reguleringsplan ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Fremforhandlet Avtale Til Lokalpolitisk Behandling Hos Vestland
    Anbefalt byvekstavtale for perioden 2019-2029 mellom Samferdsledepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Vestland fylkeskommune og kommunane Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden. 4. desember 2019. Fremforhandlet avtale til lokalpolitisk behandling hos Vestland fylkeskommune, Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden kommuner, samt til behandling i regjeringen. Gjennom ulike internasjonale avtalar har Noreg forplikta seg til reduksjon i utslepp av klimagassar. Måla om utsleppsreduksjon ligg til grunn for nullvekstmålet: At veksten i persontransporten i dei største byområda skal takast med kollektivtransport, sykling og gåing, jf. Nasjonal transportplan 2018- 2029. Nullvekstmålet er ikkje berre forankra i mål om utsleppsreduksjon, det er også ei naudsynt løysing på utfordringar knytt til kapasitet og framkomst i transportsystemet. Byvekstavtalen er eit verkemiddel for å nå dette målet. Byvekstavtalen skal også bidra til meir effektiv arealbruk og meir attraktive by- og regionsenter. Den er viktig for å oppnå meir heilskapleg verkemiddelbruk på tvers av forvaltningsnivå. Denne byvekstavtalen er inngått mellom Samferdsledepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Vestland fylkeskommune og kommunane Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden. Byvekstavtalen skal reforhandlast i etterkant av Stortinget si handsaming av ny Nasjonal transportplan, hausten 2021. Bompengepakken (Bypakke Bergen) er ein del av byvekstavtalen, jf. Prop. 11 S (2017-2018). Byvekstavtalen skal styrast gjennom Miljøløftet, som er namnet på partnarskapet. Vidareføring av Miljøløftet som gjennomføringsorgan for ny byvekstavtale, og avtalepartane sin representasjon i dei ulike styringsorgana, er nærare skildra i kapittel 8 om styringssystem. Eventuell integrering av andre bompengepakkar og bompengeprosjekt i avtaleområdet må verta avklåra ved neste revisjon, i 2021. Dette må i så fall godkjennast av det enkelte kommunestyre. Veksten i persontransporten skal takast med kollektivtrafikk, sykling og gange (nullvekstmålet).
    [Show full text]
  • Forebels-Utkast-Plankart.Pdf
    HINDNESFJORDEN Dalafjorden 292000 294000 296000 298000 300000 302000 304000 306000 308000 310000 312000 Eikefettunnelen Vikavatnet Odnåsen Dyråsen Ytre Skavdals- Nedrås Reikerås Molvika- Vadhaugen Gryteskaret Myksvoll fjellet Hindnes Odnåstjørna E 39 Stallnuten Hauge Djupviki Haugsåsen Ås Sætretjørna skaret Kråkeosen Stallbotnen Indre Langtjørna Rød Andås Hiklettane Kjeggjar- Kråketangen BFT L Berås vatnet Askelandsvågen "H710 Flatfjellet Kløvheim V å g a n e Nordre Opptun Askeland Stallen Øvretveito Askelandsønya Molviksætra Kjeviktangen Midtvatnet Vasslia Paddøy Myksvoll Strandafjellet Svartebotnen Husdalsfjellet Steinbogfjellet 6730000 Leivestad Stalltræet 6730000 Grovi Rydlandsvågen Storneset Søre Saukletten Furekammen Tveitøyna Nedretveito Olderhaugen Stalletjørna B j ø r g a - Tofto Fammestad Trossavatnet Asgard Vindeggene Løypeneset Ramnberget Litloksa Nystølen Hå- Stora- Rustadfjellet Tveitavatnet Neset haugen Smørdal Husdals- Aldalen vatnet Trædet Oksavatnet Storsettjørna vatnet Nestangen Kjenes Brutjørna f j e l l Vardfjellet Titland Langøyna Svindal Vollo Blåfjellet Molvikelva Litla- Tosko E 39 Vågatjørna Stortjørna Tjuvasundet Storset Vardhaugen vatnet Kvernhustjørna Æsevågen Husdalen Hegernesvatnet Bjørgo Storøyna Åsen Ørnneset Spurkeland Vestrevågen Storoksa Kvommo Tjuvabergnipa Myrketjørna Hegernes Molvikadalen 6728000 6728000 Skardstveiten Totlandsfjellet 5458 Storbotnen Nappen Mongstad Hegertveit Bøkevoll Toskheim Baståsen Husdalstjørna Høyland RADSUNDET Kallsås Heltveit Skor Seimsfjorden Storberget Sædalen Eidaåsen Totland
    [Show full text]
  • NIBR-Rapport 2021:4
    NIBR-rapport 2021:4 BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Arealdimensjonen i byvekstavtalene for Bergensområdet Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein Gro Sandkjær Hanssen Marianne Millstein Arealdimensjonen i byvekstavtalene for Bergensområdet NIBR-rapport 2021:4 Andre lignende publikasjoner: NIBR-rapport 2019:13 Regional bolig-, areal- og transportplanlegging. Status og utviklingsmuligheter NIBR-rapport 2016:10 Staten og bærekraftig byutvikling. En kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler. Tittel: Arealdimensjonen i byvekstavtalene i Bergensområdet Forfatter: Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein NIBR-rapport: 2021:4 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-8309-336-0 Prosjektnummer: 201521 Prosjektnavn: Utredninger knyttet til samordnet bolig-, areal transportplanlegging i byområdene som omfattes av ordningen med byvekstavtaler (Deloppdrag 2a). Oppdragsgiver: KMD/ TØI Prosjektleder: Gro Sandkjær Hanssen Referat: Rapporten beskriver erfaringer med samvirket mellom byvekstavtaler og arealplanlegging i Bergensområdet. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Mars 2021 Antall sider: 65 Utgiver: By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet - storbyuniversitetet Postboks 4 St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon: (+47) 67 23 50 00 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.oslomet.no/nibr © NIBR 2021 Forord Byvekstavtaler er et sentralt verktøy for å sikre at veksten i persontransport i storbyområdene tas med kollektivtransport, sykling og gange, slik at det målet om nullvekst i personbiltrafikken kan nås. Gjennom avtalene forplikter stat, fylkeskommuner og kommuner seg til å samarbeide om å utvikle areal og transportsystemene på måter som bidrar til nullvekstålet. Denne rapporten er en leveranse i et prosjekt om samvirke mellom byvekstavtaler og arealplanlegging i byområdene som omfattes av ordningen med byvekstavtaler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ved Tore Leite er oppdragsgiver, og prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom TØI (prosjektledelse), NORCE og NIBR.
    [Show full text]
  • 2009 407B.Pdf
    Workshop den 9. og 10. september 2008 Program, deltakarliste og innlegg TYSDAG DEN 9. SEPTEMBER Målgruppe: Grunneigarar av næringsareal, regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Tid: kl. 17 – 20 Program: ”Analyse av Knarvik. Nokre konsept til ein utviklingsplan for Knarvik sentrum.” Stig Andersson og Lene Dammand Lund, SLA arkitekter as ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER Del 1 - kl. 09.00 – 13.00 Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg. Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, Hordaland fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter. Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med. Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.
    [Show full text]
  • Programme 2017
    WELCOME TO REGION BERGEN AND NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP BERGEN Norwegian Travel Workshop 2017 24-27 April PROGRAMME 2017 visitBergen.com PLAN & BOOK: visitBergen.com 3 INDEX Norwegian Travel Workshop 2017 2 WELCOME 4 Programme for Norwegian Travel Workshop 4 Saturday 22 April .................................................................................................................................................... 10:00 & 14.00 Fjord cruise Bergen – Mostraumen (3 hours) 4–5 Sunday 23 April ....................................................................................................................................................... 10:00 & 14.00 Fjord cruise Bergen – Mostraumen (3 hours) 18:00 – 23:00 Unique Seafood experience with a boat trip and dinner at Cornelius Seafood Restaurant Monday 24 April ...................................................................................................................................................... 10:00 – 16:00 Suppliers decorate stands at Grieghallen (Dovregubbens hall) 12:00 – 14:00 Bergen Panorama tour by bus 12:00 – 15:00 Bergen Coast Adventure – where the history of fi sheries comes alive 10:00 + 14:00 Fjord cruise Bergen – Mostraumen (3h) 13:30 – 16:00 Site inspection of the new hotels in Bergen city centre and by the airport 17:30 – 19:00 Seminar for suppliers at Grieghallen (Peer Gynt Salen) 6 17:45 – 19:00 Welcome Drink for buyers at KODE – Art Museums of Bergen 19:30 – 20:00 Opening Ceremony at Grieghallen 20:00 Welcome party at Grieghallen (foyer 2nd fl oor) Tuesday
    [Show full text]
  • Fyrliste for Vest
    Fyrnr. Område Posisjon Karakter Lys Beskrivelse Lysvidde Sektor - farge - retning - beskrivelse Kartnr. Navn høyde Høyde over grunnen [m] R [m] G Beliggenhet W 090100 Åna-Sira 58 16.5362 Fl WRG 5s 52,0 FL/SC 4,5 1 R 308,9 - 312,9 Fra inn på Brufjellet til retning S av Dragøya, 946m SV av 12 Egdeholmen 006 22.9734 4,2 Rossøy lykt. Løyodden 3,0 6,3 2 W 312,9 - 78,4 Til klar S av Rasmusgrunnen. 3 G 78,4 - 89,6 Til klar N av Kollen. 4 W 89,6 - 99,4 Til klar S av Skjelshammarflua og Olsflua. 5 R 99,4 - 193,2 Til inn over Årebakken 090300 Åna-Sira 58 16.7086 Oc G 6s 13,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, øvre 006 23.3744 3,5 0,0 Overett med: 090400 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090400 Åna-Sira 58 16.6945 7,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, nedre 006 23.2557 3 På odden Nibben 0,0 Overett med: 090300 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090800 Åna-Sira 58 16.7120 Iso R 2s 6,1 Lanterne på stativ 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Sandsodden 006 23.2143 På molohodet 4,5 090802 Mjelkholmsundet 58 17.0798 Iso R 2s 11,2 HIB på stang 2,8 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Mjelkholman 006 20.7230 Mjelkholman 7,2 090803 Mjelkholmsundet 58 17.1311 Iso G 2s 11,4 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Presteskjeret 006 20.8294 2,7 Presteskjeret 7,9 090900 Åna-Sira 58 17.3485 Fl R 3s 5,1 Lanterne på stang 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende.
    [Show full text]
  • Hyllestad Quernstone Quarries Management Plan 2012–2016
    UNESCO World Heritage List Viking Age Sites in Northern Europe Hyllestad quernstone quarries Management plan 2012–2016 Prepared by the working group for World Heritage status for Hyllestad quernstone quarries Author: Irene Baug First edition 2011, revised autumn 2013 Cover photos by Kim Søderstrøm and Jørgen Magnus © Directorate for Cultural Heritage Front page: Upper: Deep quarry in Millstone Park, Myklebust. Middle: Shallow quarry in Millstone Park, Myklebust. Lower: Damaged quernstones at the seabed by the shipment harbour Otringsneset, Rønset. Back page: Otringsneset, Rønset, unfinished quernstone still attached to the bedrock. Translation: Akasie kurs og veiledning, Oslo Cover: Sture Balgård, Folium Form, Stockholm Print:, Oslo digitaltrykk Oslo, January 2014 1 Preface The overarching objective of the management plan is to protect the Outstanding Universal Value (OUV) that is the foundation for the nomination to the World Heritage List. The landscape and its production sites must be safeguarded for the future while at the same time the sustainable development of the area and the local communities must be safeguarded. The management plan will thus function as a tool to balance the need for the protection and conservation of the cultural landscape and the accessibility and economic development of the local environment. This management plan is based on a previous management plan for the quernstone landscape in the municipality of Hyllestad, which was prepared by Aurland Landscapeworks in 2008 (Håland and Knagenhjelm 2008). However, in conjunction with the UNESCO nomination, it has proved necessary to fine-tune the management plan more specifically towards potential World Heritage status. The first edition of the management plan was prepared in 2011.
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway
    PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway Pilot study: "Nordhordland Biosphere Reserve - Coastal Landscape of Western Norway» Published by: Nordhordland IKS Knarvik, January 2015 Steering committee: Knut Moe (Leader) Modalen municipality Gudrun Mathiesen, Hordaland County Dirk Kohlmann, Office of the County Governor of Hordaland Andreas Steigen, University of Bergen Jan Nordø, Naturvernforbundet in Nordhordland Wenche Teigland, BKK Karstein Totland, Masfjorden municipality Rune Heradsveit, Nordhordland Utviklingsselskap IKS Working group: Kari Evensen Natland (project leader) Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal (adviser), Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland (academic coordinator), University of Bergen Arne Abrahamsen (communications adviser), Nor.PR Front page illustration: In a Biosphere Reserve it is important to preserve local heritage, as part of developing a sustainable local community. Photo from Keipane Kystlag, their STREIF event in Kvalvika, Sæbø, 2012. Photo: Hans Kristian Dolmen. The project is supported by: 2 PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway ______________________________ ___________________________ Knut Moe Jon Askeland Chairman of the Biosphere Project Chairman, Regional Counsel Major, Modalen municipality Major, Øygarden municipality ______________________________ ___________________________ Per Lerøy
    [Show full text]
  • SAM 6-2017.Pdf (5.630Mb)
    SAM e-rapport nr: 06-2017 Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016 Sammendragsrapport 2011-2016 Miljø SAM-Marin P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen ISSN nr: ISSN-1890-5153 SAM e-rapport: 06-2017 Prosjektnummer: 810502 Tittel: Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Sammendragsrapport 2011-2016 Dato: 14.09.2017 Forfatter: Stian Ervik Kvalø, Jon Thomassen Hestetun, Einar Bye-Ingebrigtsen Geografisk område: Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund kommune. Oppdragsgiver: Bergen kommune Antall sider: 33 Emneord: Marin, resipient, hydrografi, næringssalter, bakterier, benthos, sediment, miljøgifter, litoral, sammendrag Side 1 av 33 P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Forord Denne rapporten er en samlerapport for resultatene i miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011-2016. I forhold til tidligere Byfjordsundersøkelser, som bare omfattet Bergen kommune, er undersøkelsesområdet utvidet og har vært et samarbeid mellom kommunene Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Prøveprogrammet gir en mulighet til å se på mesteparten av fjordsystemene helt fra Bjørnafjorden i sør til Fensfjorden i nord, noe som representerer godt og vel halvparten av de ytre fjordsystemene i Hordaland. Målet med overvåkingsprogrammet for kommunene er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene og å eventuelt påvise grad av påvirkning av utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet. Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side å sikre krav i utslippstillatelsen fra kommuner og Fylkesmannen vedrørende ulike typer resipientundersøkelser, s a m t å sikre kontinuitet i forhold til tidligere undersøkelser.
    [Show full text]