Funksjonshemmede mot diskriminering nummer 2 › 2009

68 heftige sider

Varig tilrettelagt arbeid: Utviklingshemmede på luselønn provoserer med teater Endelig vår tur! regissøren Kjersti Horn vil vise Funksjonshemmede har fått sin egen lov – bruk den! oss det vi egentlig ikke tåler å se

Portrett: Adolf Ratzka | Debatt: Veldedighet | Tilgjengelighet: Vi utfordrer Fabian Stang ­«Psykiatrisk pasient» = «neger» | Borgerstyrt personlig assistanse | Gjesteskribenten Kim Friele Pluss! Selvsagt! | 3 leder

Norges ledende redaksjonelle multimediamiljø Vi som er De Andre

et gjør godt å finne Derfor plasserer Vi fortsatt funksjons­ og likestilling, men ingen av oss greier å de ordene som be­ hemmede barn i institusjoner når foreld­ tilkjempe oss disse verdiene alene. skriver virkelighe­ rene er utslitte og ber om hjelp. Ingen ser «Vi funksjonshemmede trenger vel ten, for da utvikler disse barna, og Vi vil ikke ha dem. strengt tatt bare én organisasjon», sier vi et språk til å Utviklingshemmede har Vi ikke rom Kirsti Dahle i et debattinnlegg om organi­ Maridalsveien 87, 0461 oslo, postboks 442, 1327 lysaker, tlf.: 67 200 000, www.dinamo.no formidle erfarin­ for på arbeidsplassene våre. I stedet lager sasjonsmangfoldet, på side 40. På engelsk gene våre. Vi egne bedrifter for «dem», og betaler for heter det «Cross disability». – Det spiller Litteraturprofessor jobben med 12 kroner timen, pluss trygg­ ingen rolle hva slags diagnoser eller funk­ Per Thomas An­ het og trivsel. sjonsnedsettelser vi har, funksjonshem­ dersen bidrar i en artikkel i Aftenposten 25. Folk med psykiatriske diagnoser vil mede plasseres uansett blant «De Andre». aprilD 2009 med et ord som er nytt for mange, Vi ikke ha i nabolagene våre. De gale, de Derfor trenger vi solidaritet og støtte fra men svært meningsbærende: Andring. hverandre i kampen mot utenforskapet. Andersen beskriver Andring som den «Den Andre er en person vi Skillet mellom «Vi» og «De andre» er Bryt barrierene uhyggeligste prosessen vårt samfunn kunstig skapt, og det er bare vi funksjons­ kjenner. En prosess som gjør noen til Den helst vil ha vekk – og han skal hemmede selv som kan viske det ut – Nye rettigheter, nye muligheter Andre, til den som ikke er som «oss». Den ikke koste for mye.» sammen. Andre er en person vi helst vil ha vekk – og han skal ikke koste for mye. Ann Kristin Krokan, redaktør mentalt syke, har selvsagt krav på et sted «Andring er både en psykologisk prosess og å bo, men ikke akkurat her hos oss, ikke i en kollektiv politisk handling» sier Ander­ vårt nabolag. sen. Andringen er altså både noe som skjer i den som andres, og noe som gjøres mot Grunnlaget for andringen vedkommende, slik vi ser det i artikkelen ligger i frykten for uten­ «Lille speil på veggen der ...», på side 26. forskapet. Tryggheten og Trygdede, homofile, innvandrere, asyl­ til­hørigheten finnes i det Nå fjernes sperrene: Friheten til å fungere i samfunnet skal søkere og muslimer er eksempler på grupper store inkluderende Vi’et. være lik for alle. Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ombud som blir andret. Vi som er normale, Vi skal bidra til det. Beate Gangås «Andring er noe Vi gjør med noen. Vi ska­ som er flertallet. per Den Andre med blikket vi retter mot I utenforskapet Har du spørsmål? Med loven følger nye rettigheter for personer med nedsatt ham eller henne», skriver Andersen, «Vi er det ikke godt å Ta kontakt: funksjonsevne, enten funksjonsnedsettelsen er synlig eller usynlig. andrer de (...) som Vi helst vil slippe å se». være. Man tillegges Grønt nr. 800 41 556 offentlige institusjoner som nAV, skoler og sykehus må legge til rette Det er dette regissør Kjersti Horn vil egenskaper basert på E-post: [email protected] slik at flest mulig kan benytte dem. Kravet om tilrettelegging gjelder gjøre opprør mot gjennom sin kunst. «Jeg flertallets fordommer, også andre virksomheter rettet mot allmennheten – som restauranter, Les mer om loven på www.LDo.no vil tvinge folk til å se det de ikke tåler å og man fratas mennes­ butikker, hoteller, kinoer og frisører. se», sier hun i et intervju på side 22. keverd og selvrespekt. Funksjonshem­ om lag en million mennesker er fra 2009 beskyttet av den nye loven. Begrepet Andring, eller Othering, er skapt mede har fått nøkkelen Den skal bidra til å bygge ned barrierer i samfunnet og hindre at nye skapes. av teoretikeren Homi K. Bhabha. «Vi til utenforskapet. Den nye skaper oss selv ved hjelp av vrengebilder av Diskriminerings- og tilgjen­ Likestillings- og diskrimineringsombudet gir råd og tar i mot klager. De Andre, de som Vi ikke vil ha noe med å gelighetsloven, DTL, er et gjøre,» sier Bhabha. uvurderlig verktøy for frigjøring

4 | Selvsagt! Selvsagt! | 5 06 Aktuelt Flyreise med rullestol, Posten for alle, diskriminerende øl, europamester Innhold i utsortering, med mer. 12 TEMA: Bruk loven! Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er her. Nå må den fylles med innhold. 20 Valgår Stortingsvalget 2009 er det første etter at Diskriminerings- og tilgjengelighets­ loven ble innført. 22 Kultur Teaterregissør Kjersti Horn vil vise oss det ekle og ubehagelige. 26 Selvrespekt Funksjonshemmede er ikke fritatt fra vanlige normer, mener synshemmede Stine Elde. 30 De rettsløse barna Det finnes et alternativ til institusjoner og omsorgsboliger: Personlig assistanse. 38 Debatt Organisasjonsmangfoldet svekker ­kampen. Veldedighet er undertrykking. 42 Portrettet Adolf Ratzka innførte personlig assistanse til Europa. 46 Tilgjengelighet Hva er galt med Norges hovedstad? 48 Duellen Selvsagt! utfordrer Fabian Stang. 50 Aksjon Lei av at reserverte parkeringsplasser alltid er opptatt? 52 Varig I hele Europa kjemper funksjonshemmede for likestilling. tilrettelagt arbeid Er lønn mindre viktig for funksjonshem- 30 år etter at likestillingsloven ble innført, og 39 år etter at­ mede enn for andre mennesker? 58 Stigmatisering ­rasismeparagrafen trådte i kraft, har funksjonshemmede i Odd Volden har sett seg grundig lei av at ­mennesker som har vært til psykiatrisk Norge endelig fått sin egen diskrimineringslov. Side 12 → behandling, blir omtalt som «tikkende bomber». 62 Vaktbikkja

Ansvarlig redaktør: Jon Torp Design og produksjon: Dinamo red. som forsvant Senteret som skulle dokumentere funk- [email protected] Trykk: RK Grafisk AS sjonshemmedes levekår, ble lagt ned etter Redaktør: Ann Kristin Krokan Foto: Finn Ståle Felberg, [email protected] [email protected], Christian Hatt, bare tre år. Hva skjedde? Utgiver: Bryt Lenkene AS Annonser/Abonnement / L-P Lorentz, Scanpix og Getty images Postboks 2474 Strømsø, 3003 Drammen bestilling av blader: Forsidefoto: Christian Hatt 66 Gjesteskribenten Tlf/tekstmelding: 99 12 59 59 Takk til Norsk Morris Cooper Club www.magasinet-selvsagt.no Kim Friele om dypdiskriminering.

6 | Selvsagt! Selvsagt! | 7 Når vi ikke ser noen store forbedringer innenfor norsk kollektivtransport, så er ikke Aktuelt forklaringen finanskrise og pengemangel. →

Sitt hvor du vil! Flyreiser er ofte et pes for rullestolbrukere: – Du må sitte ved vinduet, så du ikke stenger andre passasjerer inne ved en nødssituasjon, sier besetnin- gen. – Du kan ikke sitte ved midtgangen, det er ubehagelig for kvinner med skjørt å klatre over deg. – Du må sitte ved midtgangen, det er for tungt å flytte deg inn på vindusplassen. Noen har opplevd en rasende kaptein som brøler: – På mitt fly skal du sitte ved vinduet! Her er det jeg som bestemmer! Det blir mye støy, og kabinpersonalet hevder kanskje at de har et regelverk de må følge. For noen er det umulig å flytte seg, eller bli flyttet inn til vindus- plassen, uten risiko for skader. For andre er det ubehagelig å ha medpas- sasjerer klatrende over seg, når man sitter ytterst. Selvsagt! har sjekket med Samferdselsdepartementet, med Luftfartstil- synet, med Avinor, SAS og Norwegian. Alle bekrefter at det ikke finnes noen regler for dette. Funksjonshemmede kan sitte hvor de vil, unntatt foran nødutgangene. Der vil man verken ha funksjonshemmede, eldre eller små barn – for å sikre effektiv klargjøring av evakueringsveier. Stå på retten din til å bestemme selv neste gang du flyr! Scanpix → Foto

8 | Selvsagt! Selvsagt! | 9 aktuelt Diskriminerende øl Politikerne på Grünerløkka vil kreve universell Løfterikt utforming av alle serveringssteder som har om Plan- og skjenkeløyve. For dette fortjener de ros. Skjenkeløyve er noe politikerne gir restauranter bygningsloven og andre skjenkesteder etter søknad. Mange virksomheter hevder at de må legge ned driften «Norge er dårlig tilgjengelig for Innstillingen til ny Plan- og byg- om de ikke får selge alkohol. Skjenkeløyve betyr ningslov inneholder mange bra funksjonshemmede fordi politikerne altså mye for dem, rent økonomisk. forslag. La oss presse på for å få Om en virksomhet diskriminerer, ved å servere frykter kostnadene.» dem vedtatt! alkoholen i lokaler som ikke kan benyttes av alle, bør de heller ikke belønnes med å få et slikt løyve, ▶ A lle nye arbeidslokaler skal være mener politikerne på Grünerløkka. Nye serve- universelt utformet. I Diskrimine- ringssteder uten universell utforming bør nektes rings- og tilgjengelighetsloven er skjenkeløyve, mens etablerte steder bør gis korte arbeidslokaler unntatt fra kravet tidsfrister for å få slutt på diskrimineringen, ellers bør om universell utforming, det gjelder de miste løyvet, mener politikerne på Grünerløkka. bare publikumsdelene av byggene. Dette er eksemplarisk! Et slikt forslag kan du fremme for politikerne i din egen kommune! ▶ T idsfrister for eksisterende bygg. KrF og V foreslår: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at eksisterende bygg, anlegg og Du kan jo alltids søke … uteområder skal være universelt Staten har en målsetting om å øke antall funksjonshemmede ansatt i statsforvaltningen. utformet fra 1. januar 2020.» Men det er vanskelig å tro at staten mener alvor når man ser på annonsene deres. Diskrimineringsloven har ikke noe Et par stikkprøver på regjeringen.no viser at hvert departement har sin egen krav om slike tidsfrister, så om ­annonsevariant, og ingen kan sies å ønske oss direkte velkommen. dette får flertall, er det flott!

Eksempel fra Barne- og likestillingsdeparte- i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i ▶ H øy terskel for dispensasjoner. mentet, som er ansvarlig for likestillingspo- befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk Mye utilgjengelighet finner sin for- litikken: … Den statlige arbeidsstyrken skal i mål å oppnå en balansert alders- og kjønns- klaring i stor kommunal dispensa- Å stille krav størst mogleg grad avspegle mangfaldet i be- sammensetning og rekruttere personer med sjonsvilje. Hvis vi får satt en stop- folkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål innvandrerbakgrunn. per for denne ukulturen gjennom er gratis å oppnå ei balansert alders- og kjønnssaman- KRD er en IA-virksomhet og arbeidsforholdene den nye plan- og bygningsloven, så setjing og å rekruttere personar med innvandrar- vil bli lagt til rette for medarbeidere med redu- har vi kommet et langt steg videre. bakgrunn. For å oppnå ein betre kjønnsbalanse sert funksjonsevne. Søkerne som synliggjør at ▶ Strengere krav til «uforholds- Hva er NSB og flytoget uten statsstøtte? i departementet oppfordrar vi menn til å søkje. de har redusert funksjonsevne vil bli innkalt til messig byrde». KrF og V foreslår: Eller trikk, båt og ferje? Norge er dårlig Arbeidsplassen vil om nødvendig bli lagt til rette intervju dersom de er kvalifisert for stillingen. «Stortinget ber Regjeringen sørge tilgjengelig for funksjonshemmede fordi for medarbeidarar med nedsett funksjonsevne. for at muligheten til å påberope politikerne frykter kostnadene. USA er Funksjonshemmede oppfordres ikke til å seg uforholdsmessig byrde utgår mye mer tilgjengelig, fordi myndighetene Eksempel fra Kommunal- og regiondepar- søke, men om vi nå skulle finne på å gjøre det, etter at tidsfrister for de enkelte stiller krav. De betaler ikke ut føderal tementet: Den statlige arbeidsstyrken skal så kan de vel alltids … kategorier av bygg, anlegg, ute- støtte uten at tjenesten er universelt områder, transport og IKT er satt utformet. Både offentlig og privat drevet og nådd. Tiltak i offentlig regi har kollektivtransport skal være tilgjengelig i utgangspunktet ikke adgang til for funksjonshemmede, de skal ha kjønns- å påberope seg uforholdsmessig balanse og etnisk balanse i staben, og de byrde.» Dette forslaget ønsker vi må dokumentere at de ikke diskriminerer Posten for alle – snart oss også flertall for! religiøse eller seksuelle minoriteter. Uten Kølappsystemer og selvbetjeningsautomater er et at selskapene kan dokumentere dette, får problem for synshemmede. Dette vil bli tatt hånd om når ▶ Plan for utarbeiding av tidsfrister de ikke konsesjon for å drive. Mer enn 95 Posten lanserer neste generasjon av postkontorer. – Vi i 2010? Komiteen som har jobbet prosent av all kollektivtrafikk i USA mottar arbeider for tiden med en total fornying og moderni- med den nye plan- og bygnings­ offentlig støtte. Om de vil, kan politikerne sering av vårt postkontorkonsept, sier Posten. – Både loven, mener at det bør etableres revolusjonere kollektivtrafikken uten at utstyr, inventar, utforming av informasjon og fargebruk en plan for når det skal innføres det koster det offentlige ei krone, ved sim- i lokalene vil bli vurdert for best mulig å sikre universell frister for ulike tiltak. De mener pelthen å stille de samme krav som i USA. utforming. Vi skal gjøre våre tjenester og løsninger at Regjeringen må fremme en slik Når vi ikke ser noen store forbedringer tydelige, synlige og lett tilgjengelige. plan i løpet av 2010. innenfor norsk kollektivtransport, så er Posten sier imidlertid at de vil måtte bruke nødvendig ikke forklaringen finanskrise og penge- tid for å utvikle og implementere nye løsninger, slik at de mangel. Det skyldes at Stortinget og regje- oppfyller kravene i den nye diskrimineringsloven. Les hele saken på ­magasinet-selvsagt.no ringen ikke har mot til å bruke den makten Så gjenstår det å se om Posten holder ord. Flytoget

Foto folket har gitt dem ved valg. →

10 | Selvsagt! Selvsagt! | 11 aktuelt Tyskland It’s hard to – europamester i utsortering be a Rock’n Tyskland har 6,9 millioner funksjons- hemmede. De fleste blir fortsatt sendt roller! til spesialskoler, institusjoner, «vanfø- En film du garantert vil ­ rehjem» og vernede bedrifter. kjenne igjen deg sjøl i! emten år gamle Carolyn Kirst var tre år den dagen okumentarfilmenI t's Hard to be a hun ble sortert ut. Legen mente hun hadde behov Rock'n Roller handler om musikerne for «spesialpedagogisk stimulering». Lite visste i gruppa Merkesteinane fra Volda. foreldrene om at «utsorteringsmaskineriet» var Filmen er ikke så ulik andre doku- F satt i gang. – Hvordan kunne vi vite at et menneske med Dmentarfilmer fra musikkmiljøet, med filming av behov for spesialpedagogisk oppfølging samtidig mister sceneopptredener og øving. Sentralt i filmen retten til deltakelse i samfunnet, retten til utdanning og står det som foregår bak kulissene, der ambisjo- retten til å bestemme over sitt eget liv? spør Carolyns mor ner, vennskap og lojalitet blir satt på prøve. der Spiegel. Spesielt for filmen er at bandmedlemmene I Tyskland sendes 84 prosent av alle elever med behov er utviklingshemmet. Filmskaperen Gunhild for spesialpedagogiske tilbud fortsatt til spesialskoler. Asting har kommet nært innpå dem med Dette gjelder både hørselshemmede, barn med lære- og kameraet, og gir oss dermed innblikk i tydelige lesevansker, synshemmede og barn med andre fysiske og konflikter som ikke skiller seg fra konfliktene psykiske funksjonsnedsettelser. Tilsvarende gjennom- i andre band, eller sosiale miljøer generelt. En snittstall i EU-landene er 80 prosent. forskjell er likevel at bandmedlemmene i Mer- kesteinane gir nakne uttrykk for følelsene sine. Mangelfull skolegang. Carolyn interesserer seg blant Som utviklingshemmede spiller de det «sosiale annet for historie. Men noe så «krevende» finnes ikke på spillet» med langt åpnere kort enn folk flest. timeplanen ved spesialskolen der hun nå går i 8. klasse. Tor Heine, som spiller gitar og synger i bandet, Her regnes det enkle matteoppgaver, og så lages det mye har større planer - han vil gå solo! Drømmen er mat. – Vi lager alltid mat, og vi må øve oss på bordmanerer, å lage egen cd og dra på forteller hun oppgitt til der Spiegel. turné med tungt utstyr og Bare 0,2 prosent av spesialskoleelevene fullfører vide- pyroeffekter. Men drøm- regående skole, og bare 77 prosent avslutter grunnskolen. men møter motstand fra For de aller fleste leder skolen til et «yrkesliv» ved en av de de mer jordnære medlem- mange vernede bedriftene. mene i bandet. It's Hard to be a Rock'n Roller … Papirlover. Tyskland har lover og regler om likestilling Du kan kjøpe av funksjonshemmede. Men i virkeligheten har de som filmen her: bryter loven ingenting å frykte. 10,5 milliarder euro bruker www.lovefilm.no/ den tyske staten årlig som såkalt integreringshjelp for film/309662

Scanpix funksjonshemmede. 89 prosent av pengene går direkte

Foto til institusjoner, «vanførehjem» og vernede bedrifter. Eksperter hevder at samme beløp ville ha dekket utgiftene til personlig assistanse. Nekter å tekste norske filmer Skeiv Ungdom viser vei! Lobby mot endringer. Funksjonshemmede, familiene, I dag sier konsesjonsreglene at tv-selskapene ikke trenger å tekste norske filmer for hørselshemmede for mer organisasjoner og fagfolk har nå store forventninger til FN- Skeiv Ungdom er en frivillig organisasjon som er opptatt av menneskers frihet enn fire timer per dag. Mellom klokken 22 og klokken 18 er det fritt fram for å droppe tekstingen. konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Noen til å være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning. I organisa- mener konvensjonen vil utløse en bølge av forandringer. Etter flere klager har Likestillings- og tjeneste. Diskrimineringsloven gir ingen rett bare på om det i så fall vil være såkalt saklig sjonens nye handlingsplan, som dekker både enkeltarrangementer og løpende Samtidig har blant andre arbeidsgiverforeningene trappet diskrimineringsombudet spurt Barne- og til tilgang til varer og tjenester. grunn for slik forskjellsbehandling. For virksomhet, legger de vekt på tilgjengelighet og deltakelse for alle. opp lobbyvirksomheten i parlamentet: De advarer mot en likestillingsdepartementet om de vil stille Det er dessuten et annet problem der- eksempel om teksting ut over de fire timene Organisasjonen vil fjerne barrierer, slik at hørsels- og synshemmede, bevegel- overilt ratifisering av konvensjonen, som de mener «ytter- krav om å tekste norske filmer ut over de som saken faller inn under diskriminerings- vil være uforholdsmessig dyrt, har vi ikke seshemmede, lese- og skrivehemmede, astmatikere og allergikere skal kunne ligere vil forsterke allerede overregulerte rettigheter for lovfestede timene. lovens paragraf om IKT. Her vil ikke kravene fått undersøkt ennå. Det er ingen tvil om at delta fullt ut ved arrangementer og i den daglige virksomheten i Skeiv Ungdom. funksjonshemmede i arbeidslivet». Og innsatsen deres har – Vi har ikke fått svar ennå, sier senior- tre i kraft for eksisterende teknologi før i det virker uheldig at tekstingen faller ut et- Dette er flott og et eksempel til etterfølgelse! Det at nye grupper og interes- gitt resultater: Regjeringen signaliserer at det ikke vil skje rådgiver hos Likestillings- og diskrimine- 2021. - Men så kan man kanskje si at dette ter klokken 22. Spørsmålet er om diskrimi- seorganisasjoner nå er opptatt av tilgjengelighet for alle, er et eksempel på store forandringer. ringsombudet, Ragnar Lie. – Det er uklart er en forskjellsbehandling etter paragraf neringslovgivningen gjelder her, og det må solidaritet. La den gå begge veier! om teksting er å betrakte som en vare og 4 i diskrimineringsloven. Nå spekulerer jeg juridisk avdeling ta stilling til, sier Lie. Artikkel fra der Spiegel nr 2/09 «Die unverdünnte Hölle», oversatt og bearbeidet av Ruth Baumberger.

12 | Selvsagt! Selvsagt! | 13 tema bruk loven

1978 1993 L30 år etter ovat likestillingsloven ble innført, og 39 år etter at­ ­rasismeparagrafen trådte i kraft, har funksjonshemmede endelig fått sin egen diskrimineringslov. Bruk den! →

laga!Foto Finn Ståle Felberg og Scanpix 2005 2009

14 | Selvsagt! Selvsagt! | 15 tema bruk loven

Stor pågang på LDO Fire måneder etter at den nye loven ble inn- ført, hadde Likestillingsombudet, LDO, fått inn mer enn 230 henvendelser om diskrimi- nering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Tekst Ingunn Solli Foto Finn Ståle Felberg

i har fått noen henvendelser fra dem som plikter å følge loven, men de aller fleste henvendelsene kommer fra enkeltper­ soner eller organisasjoner som opplever seg diskriminert. Og takk for det! sier likestillingsombud Beate Gangås, og Vfortsetter: – Slik var det da likestillingsloven ble innført også. Når man innfører en ny lov, vil det typisk nok være slik at de som har gagn av loven, er de første til å ta den i bruk. Men blir det ikke dermed en svært lang og tung vei mot reell likebehandling? – Det er riktig at kommunene og andre som har plik­ ter etter den nye loven, ikke vet nok ennå. Her har vi en stor oppgave. Brosjyrer og kurs er vel og bra, men minst like viktig er det å vise hva loven omfatter gjennom enkeltsaker. Det er så mye mer effektivt! Det handler om at folk i alle lag av samfunnet må gjennom en bevisstgjøringsprosess. Man ser ikke problemer eller diskriminering man ikke opplever selv, sier Gangås, som gjerne tar imot tips til saker. «Man ser ikke problemer eller diskriminering man Diskriminert? ikke opplever selv» Ring Likestillingsombudet på 24 05 59 50 eller klikk deg inn på ldo.no for å sende inn klage. →

16 | Selvsagt! Selvsagt! | 17 tema bruk loven

Loven gir plikter Et viktig punkt i den nye loven er aktivi- tets- og rapporteringsplikten. Men det gis lite informasjon til dem plikten gjelder. Tekst Ann Kristin Krokan Foto Finn Ståle Felberg

ktivitetsplikten sier at alle arbeidsgi­ vere i offentlig sektor og arbeidsgivere i privat sektor med mer enn 50 ansatte skal arbeide aktivt for å fremme diskri­ mineringslovens formål innenfor sin virksomhet. Det samme gjelder NHO, FellesforbundetA og andre arbeidslivsorganisasjoner. «Som arbeidsgiver Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmu­ må de ha en plan for ligheter og beskyttelse mot trakassering. Dette betyr at store arbeidsgivere som Posten, å følge opp loven.» Telenor, Statkraft og DnB nor ikke bare skal gjøre endringer dersom noen klager. Som arbeidsgiver må de ha en plan for å følge opp loven. De skal dessuten rapportere til offentligheten om hvordan de jobber mot diskriminering, forskjellsbehandling og trakas­ sering av funksjonshemmede i sin bedrift, på samme måte som de rapporterer om sitt likestillingsarbeid. Dette kalles rapporteringsplikten.

Er det diskriminering når cølia- skjemaet er utilgjengelig for ikke får sette seg ned mens man når synshemmede ikke får hjelp til – Antakelig. En slik praksis medfører kan reise spørsmål om indirekte politiske partienes lokallags- Er dette kere nektes å avtjene verneplikt synshemmede? venter eller køer? å finne igjen eiendelene? at personer med nedsatt funk- diskriminering. møter avholdes på steder som som stridsdyktige, med begrun- – Tja. Arbeidslivet er ikke omfattet – Antakelig. Dette reiser spørsmål – Antakelig. Ombudet mener at sjonsevne må betale mer enn andre, Er det diskriminering når funk- er utilgjengelige for funksjons­ diskriminering? nelsen at stridsrasjonene ikke er av plikten til universell utforming om indirekte diskriminering. Man også dette reiser spørsmål om og dermed stilles dårligere. Også sjonshemmede nektes å ta med hemmede? Hvordan kan vi bruke den nye glutenfrie? verken av fysiske forhold eller av er ikke nødvendigvis forpliktet til indirekte diskriminering. her må man imidlertid vurdere om nødvendige medisiner om bord – Tja. Det fremgår ikke direkte av loven? Selvsagt! har bedt Like- – Antakelig. Hvis ikke, må Forsva- IKT. Men det kan argumenteres å ha sitteplasser permanent. Det Er det diskriminering når forskjellsbehandlingen er saklig. i fly? lovens ordlyd om dette omfattes stillings- og diskrimineringsom- ret sannsynliggjøre at forskjells- for at arbeidsgiverens gene- kan være tilstrekkelig at stoler funksjonshemmede må betale Er det diskriminering når ban- – Antakelig. Flyselskapet må even- av plikten til universell utforming. budet vurdere noen konkrete behandlingen er nødvendig, for relle tilretteleggelsesplikt på kan skaffes på forespørsel. ekstra for å ta med nødvendige kene krever betaling av kunder tuelt dokumentere at det er saklig Ombudet mener imidlertid det eksempler. Ville dette rammes eksempel av økonomiske årsaker, arbeidsplassen også gjelder selve Er det diskriminering når sikker- hjelpemidler på fly, for eksempel som trenger kodebrikker med grunn til å nekte personen å ta me- kan argumenteres for at lokal- av loven? Ombudet presiserer og det skal mye til. søkingen, og dermed utfylling av hetskontrollene på flyplassen ut- når hørselshemmede må betale lyd, mens andre kunder får kode- disinene om bord, for eksempel lagsmøter er rettet mot allmenn- at for å svare helt sikkert må Er det diskriminering når man søknadsskjemaet. føres uten hensyn til ulike grupper overvekt for å ta med teleslynge brikke gratis? sikkerhetshensyn. heten, og dermed omfattet av de behandle sakene. ikke får søkt jobb fordi søknads- Er det diskriminering når man funksjonshemmede, for eksempel som håndbagasje? – Antakelig. Ombudet mener dette Er det diskriminering når de plikten til universell utforming. →

18 | Selvsagt! Selvsagt! | 19 tema bruk loven

Klage på diskriminering

HVA kan du klage på? Loven forbyr direkte og indirekte ­diskriminering (§ 4) Loven forbyr trakassering (§ 6) Loven forbyr å be/pålegge/beordre noen å diskriminere (§ 7) Loven forbyr gjengjeldelse (8) Loven pålegger plikt til universell utforming av nye bygg/transportmidler/uteområder (§ 9) Mangler Loven pålegger plikt til individuell tilrette- legging når det er nødvendig (§ 12)

HVEM kan klage? informasjon Den enkelte som opplever seg Lite tyder på at sentrale myndigheter bruker ressurser på å diskriminert, kan klage. En organisasjon som har interesse informere om loven ut til offentlige og private virksomheter, i saken, kan klage. selv om Likestillingsdepartementet lover å gi ut to veiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet, som skal spres bredt. LDO, kan dessuten også ta opp en sak om diskriminering uten at en person eller Tekst Sonja Evang Foto Finn Ståle Felberg ­organisasjon har klaget.

elvsagt! har spurt DnB NOR, nytt hovedkontor i Operakvarteret og et Fet kommune og Posten om annet stort kontorbygg i Bergen. Fordi HVOR og HVORDAN de er klar over aktivitets- og vi snakker om helt nye bygg, har vi god klager du? rapporteringsplikten som anledning til å utforme byggene for alle. Det finnes tre alternativer: ligger i Diskriminerings- og Det er nedsatt en prosjektgruppe som har tilgjengelighetsloven. interessentdialog med FFO og andre. Vi Til Likestillings- og diskriminerings- –S Vi er godt kjent med den nye loven, hev­ jobber stadig med å tenke ut nye og bedre 1 ombudet. Du kan henvende deg muntlig der seniorrådgiver Arve Tundal i Posten. virkemidler for denne kundegruppen. eller skriftlig, og det er gratis. – Da vi fikk fornyet konsesjon i 2007, Seniorrådgiver Arve Tundal i Fet kommu­ Tlf.: 24 05 59 50. www.ldo.no ble det stilt krav til oss om å sikre kunde­ ne innrømmer åpent at han ikke har hørt LDO vil avgi en uttalelse dersom det ikke nes tilgang til postkontornettet samt Pos­ om aktivitetsplikten, og forteller dessuten oppnås enighet. tens kundeservice over telefon og på nett. at han ikke kjente til Diskriminerings- og Hvis du som klager, eller den som er blitt tilgjengelighetsloven før Selvsagt! gjorde innklaget, er uenig i uttalelsen, kan klagen Er dere kjent med aktivitetsplikten? ham oppmerksom på den. sendes via LDO til Likestillings- og diskrimi- – I Postens konsesjon heter det at vi skal – Det står mye bra i loven, sier han nå. neringsnemnda, som fatter et vedtak. ta initiativ til kontakt med funksjons­ – Dette gir klare retningslinjer for blant an­ Er man uenig med nemnda, kan begge parter hemmedes organisasjoner for å involvere net mitt område her i kommune. Dette er helt klage vedtaket inn for domstolene til full disse i vårt arbeid av betydning for bru­ klart en lov jeg burde vært mer kjent med, prøving av saken. kerens tilgjengelighet til tjenestene våre. blant annet gjennom sentrale myndigheter. Med dem diskuterer vi hvordan vi best Til domstolen. Dersom du velger å gå til kan sikre Postens konsesjonskrav og finne Følg opp aktivitetsplikten! Funksjons­ 2 domstolen, må det lages et skriftlig søks- fram til nye og bedre løsninger. hemmedes organisasjoner og alle kommu­ mål. Vanligvis vil det være behov for advokat nale råd for likestilling av funksjonshem­ «Går det for lang tid til å lage et slikt søksmål. LDO kan i de fleste DnB NOR mener også at de kjenner mede kan passe på at kommuner og andre tilfeller bistå saksøkeren. Dette alternativet pliktene sine overfor funksjonshemmede. virksomheter følger opp aktivitetsplikten. uten at noe skjer, er dyrt, og lite aktuelt for den enkelte. Informasjonsdirektør Hege Resvoll Skaug Ta kontakt med dem og spør. Går det for forteller at de blant annet har nedsatt et lang tid uten at noe skjer, og uten at de kan de klages inn Til begge. Du kan bruke begge alterna- ergonomiutvalg. har noe å rapportere, kan de klages inn 3 tivene i kombinasjon, men du begynner Er dere kjent med aktivitetsplikten? for Likestillings- og diskrimineringsom­ for LDO.» med LDO, som er gratis. – DnB NOR er i planleggingsfasen for budet. Gjør det!

20 | Selvsagt! Selvsagt! | 21 → valg 2009

«Vi har hatt bestemmelser for universell utforming «En fersk meningsmåling som i plan og bygg i 30 år uten at det har skjedd særlig ble offentliggjort for få uker mye. Så lenge det ikke innføres tidsfrister på eksis- siden, viste at mange heller an- terende bygg, vil det fortsatt ta 30 år eller mer før setter en tidligere straffedømt slike bygninger blir tilgjengelige for alle.» enn en funksjonshemmet.» Vera Lysklætt, Venstre Martin Engeset, høyre

«Vi er opptatt av at alle som har «Eg har fått meg ei aha-oppleving.D et er ikkje enkelt en restarbeidsevne får nok hjelp å vera rullstolbrukar i Svortland sentrum» til utnytte denne. Vi synes mid- Jorunn Løklingholm, Kristelig Folkeparti lertidig uføretrygd velges for tid- lig og for ofte.V i vil ha mer fokus på den enkeltes muligheter og «Det er unødvendig provoserende ordbruk når man mindre på hindringer.» kaller rullestol med tilhenger for vogntog.» Trygve Slagsvold Vedum, senterpartiet Steinulf Tungesvik, Senterpartiet

«Det blir ikke lett å gjennomføre noe stort løft for funksjons­ hemmede, dersom man samtidig skal kutte skattene.» Guri Ingebrigtsen, arbeiderpartiet Valgflesk? «… behovet for å bevisst sette handikappede barn til verden er forkastelig og unødvendig, når det er så mye elendighet rundt om i verden vi kunne brukt midlene og energien vår på.» Charlotte B. Finnesand, fremskrittspartiet (PS: Siv Jensen var ikke enig: – Jeg tar avstand fra utspillet. Ethvert menneske er like mye verdt uansett om en har et handikap eller ikke. Jeg vil på vegne av FrP beklage overfor alle som føler seg støtt av utspillet, samtidig som jeg forsikrer alle om at dette ikke er FrPs politikk, sier formann Siv Jensen til VG Nett.)

«Jeg kan ikke se at det er moralsk pro- «Det er et faktum at funksjonshemmede stil- blematisk å undersøke om et befruktet ler bakerst i jobbkøen, og at diskriminering av egg har en alvorlig arvelig sykdom når funksjonshemmede er hyppig forekommende i man driver med prøverørsbehandling.» arbeidslivet, både i offentlig og i privat sektor.» Jan Bøhler, Arbeiderpartiet Martin Engeset, høyre

«Stortinget bør ha medlemmer som reflekterer og re- presenterer befolkningen på best mulig måte. Derfor er det dumt at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke Stortingsvalget 2009 er det første etter at Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft. Hvem du gir stemmen din til, er opp til deg, men vi vil oppfordre alle til å sette seg inn i hva er representert. Tilgjengelighet kan være et hinder for partiene­ mener om funksjonshemmedes situasjon. Etter programmene å dømme mener de fleste at flere med funksjonsnedsettelser er med i politikken. at diskriminering­ handler om kjønn, etnisitet og seksuell orientering, ikke om funksjonsnedsettelser.­ I valgkamper er alle partier veldig opptatt av oss, men når valgløftene skal omsettes i praksis, får Derfor er den nye diskrimineringsloven viktig.»

Scanpix SV-leder Kristin Halvorsen, sosialistisk venstreparti

pipa en annen låt. Så derfor – se ikke bare på hva de sier og skriver, se også på hva de gjør. Foto

22 | Selvsagt! Selvsagt! | 23 → intervju

Grense­sprengeren Som regissør mener Kjersti Horn at det er hennes oppgave å tvinge folk til å se det de ikke tåler å se. → Tekst Sonja Evang Foto Christian Hatt

24 | Selvsagt! Selvsagt! | 25 → intervju

et finnes temaer som man nesten ikke kan ta – Av og til føler man seg som en alien. Det er viktig for meg å tak i annet enn på teater og film. Jeg tror på møte andre mennesker som har en lignende erfaring med krop­ Kjersti Horn det ekle, det voldelige, som virkemiddel for pen og med utenforskapet. Som funksjonshemmet blir man tidlig å komme i kontakt med disse tabuene, har tvunget til å ta stilling til annerledeshet, man blir vant til å opp­ Født: 1977 Kjersti Horn sagt. Datter av scenograf Per og leve seg selv som annerledes. skuespiller/teatersjef/ekskulturminister Ellen. – Bruker du kunsten i en kamp mot folks holdninger? Bakgrunn: Utdannet ved Dramatiska Insti- Født med en skjelettsykdom som gjorde at – Jeg har en erfaring som få andre har, og er opptatt av åpenhet, tutet i Stockholm. Hatt regi på Shopping And veksten stoppet opp lenge før det som er van­ både på scenen og ellers. Mange jeg møter, har det jeg vil kalle Fucking (1998), Disco Pigs (1999), Knivskarpe lig. Sluttresultatet heter kortvoksthet. en uforståelse. Du vil ikke tro hvor mange dumme spørsmål jeg polaroider (2001), Medeas Barn (2004). Var Allerede i 1999 satte Horn opp sitt første stykke. Shopping & får fra journalister. Dagbladet Magasinet skulle gjøre et intervju med som danser i Jo Strømgren-forestillingen DFucking, av Mark Ravenhill, på Centralteateret i Oslo, sammen med meg i forbindelse med et stykke jeg satte opp. Journalisten Lux Aeterna (2002). Laget dreieboka for ­Robert med venner fra Romerike folkehøgskole. Stykket handlet om og jeg snakket om stykket, men også litt om meg privat, at jeg har Wilsons oppsetning av Peer Gynt (2005). pedo­fili, rusmisbruk og andre tvilsomme atspredelser. fått barn blant annet, fordi jeg har bestemt meg for å være åpen – Jeg var nettopp ferdig på scenografilinja ved folkehøgskolen, rundt disse tingene. Da jeg fikk teksten til gjennomlesning, sto Horn skal regissere et stykke på Nasjonal- da jeg måtte bruke et år på hofteoperasjoner og rehabilitering. det i ingressen: «Molly er ikke kortvokst. Det er begge foreldrene teateret i høst. Stykket er basert på Sara Det ble et vendepunkt for Kjersti Horn. Teateret ble en arena glade for». Da jeg ringte journalisten og sa at dette kunne jeg ikke Stridsbergs prisbelønnede roman «Drømme­ for å slippe ut frustrasjon og gjenvinne kontroll. godta, kunne hun ikke fatte hvorfor. Hun kunne ikke forstå at en fakultetet», og handler om den ekstreme – Jeg følte det som om alle hadde gått og løyet for meg. Sagt slik uttalelse ville betydd at jeg ikke har godtatt meg selv. Etter litt feministen Valerie Solanas. at jeg var som alle andre. Ikke minst hadde jeg løyet for meg selv. diskusjon frem og tilbake trakk de hele saken. Som funksjonshemmet jobber man hele tiden med å akseptere Jeg kan virkelig ikke fatte folks perverse interesse av det såkalte ­situasjonen. Men jeg hadde kanskje jobbet vel mye med å late som unormale. I et slikt samfunn sier det seg selv at det er det lett å føle om funksjonsnedsettelsen ikke eksisterte. utenforskap som funksjonshemmet. Det blir vanskelig å like seg selv. For meg handler det egentlig ikke om jeg rekker opp til lysbry­ Nekter å betale. Kjersti Horn har lenge vært ekspert på å håndtere teren eller ikke – det handler om en følelse av at man ikke er like det å være funksjonshemmet. mye verd. Det gjør det vanskelig å tro på at man kan bli elsket. – Jeg bruker ekstremt mye tid og energi på det. Jeg legger opp Det er så mange tabuer – mitt mål har vært å skape noe som gir kraft. Noe som kan gi andre funksjons­ «For meg handler det egentlig ikke om jeg rekker hemmede styrke. Ærlighet og mot. Da opp til lysbryteren eller ikke – det handler om en Kjersti Horn ble spurt om å lage åpningssere­ følelse av at man ikke er like mye verd. Det gjør monien til verdens­ konferansen Rehabi­ det vanskelig å tro på at man kan bli elsket.» litation International på Lillestrøm for noen år tilbake, inviterte livet­ mitt slik at jeg skal møte på færrest mulig hindringer. Jeg tar hun blant andre danseren Raimund Hoghe og hans forestilling for eksempel ikke trikken alene med barnet mitt. Jeg bare gjør det «Throwing Your Body Into The Fight». ikke, det blir for belastende. Sånn sett kan det bli usynlig hvilke – Han er kortvokst og pukkelrygget og går på scenen og bruker problemer jeg har. Men jeg synes det er veldig synd at når man kroppen sin, hele sin eksistens. I vårt samfunn er det så mye kropp, håndterer livet og liksom fungerer så bra, så føler folk at de kan si men når en mann med pukkelrygg stiller seg med ryggen til publi­ tilbake at «ja, men du Kjersti – du er jo ikke funksjonshemmet, du!». kum og tar av seg skjorta, tør vi nesten ikke se. Det oppfattes av Men det å være funksjonshemmet er jo faktisk en ekstremt stor mange som støtende, som at man blir tvunget til å se på noe man del av min identitet. Jeg skal forholde meg til at barn på butikken er vant til å se vekk fra. spør hvorfor jeg er så liten, for så å møte blikket til ille berørte – Husker du første gang du så et teaterstykke med funksjons­ mødre som unnskylder sine barn. Jeg møter praktiske hindringer hemmede skuespillere? flere ganger daglig, faktisk hver gang jeg skal skifte bleie på barnet – Jeg var 17 år og så et stykke i København som het Snehvits mitt, eller bevege meg ut av huset. Det er ikke lenge siden jeg skrev bilde med syv dverger, med funksjonshemmede som fortalte om seg «Jeg tar heller ikke brev til Oslo Sporveier fordi jeg hadde problemer med å rekke opp selv på en dokumentarisk måte. Det var sterkt! Ellers er jeg svært trikken alene med til billettautomatene. Jeg antok at jeg ville få et høflig brev tilbake begeistret for Glad Teater, Danmarks første profesjonelle teater der om at de skulle gjøre noe med saken. Isteden fikk jeg et brev om de sentrale skuespillerne alle har en funksjonsnedsettelse. Samtlige barna mine. Jeg bare at slikt måtte jeg bare regne med, og at jeg fikk be mine medpas­ har tre års skuespillerutdannelse bak seg. Stykkene er helt hinsides, gjør det ikke, det blir sasjerer om hjelp. Da skrev jeg bare tilbake at heretter betaler jeg skuespillerne har ingen hemninger, til tross for både fysiske og psy­ ikke for billetten. Ferdig med det. kiske funksjonsnedsettelser. De er kommet langt over den barrieren. for belastende.» Dette er deres eget kunstneriske prosjekt med et budskap til hele Vil bryte ned tabuer. Som funksjonshemmet får man gjerne taper­ samfunnet. Slikt viser meg at det gjelder å ha mot og være ærlig. status, og det er lett å føle at man er alene, mener Kjersti Horn. Tørre å vise ting som de er, selv om det kan gjøre vondt. ●

26 | Selvsagt! Selvsagt! | 27 → selvrespekt

Lille speil på veggen der ... Vi ser oss selv i omgivelsenes speil, heter det. Slik andre ser oss, slik ser vi oss selv. Tekst: Ann Krisitin Krokan illustrasjon: Morten Mørland

unksjonshemmede ses på handler også om manglende forventninger. som gjør det nødvendig å ta spesielle hensyn, som annerledes enn folk flest, Uføretrygd til funksjonshemmede i stedet for men da kan man kanskje lete fram løsninger og beskrives som mennesker jobbtilbud forteller at vi ikke forventes å yte. som likevel gjør det mulig å se bra ut. med spesielle behov. Er det Lønnstilskudd fra staten til en arbeids­ De fleste mennesker synes joggedress og slik vi ser på oss selv også? giver som er så snill å ansette en funk­ tøfler er mer behagelig enn jakke, skjørt – Jeg trenger ikke ha på sjonshemmet, forteller at man har fått et eller slips. De fleste lar likevel joggedres­ megF sko, jeg går jo ikke likevel, sier noen sted å være om dagen, men ingen forventer sen bli igjen hjemme. Man skifter før man rullestolbrukere, og møter opp i kameratens noen særlig produktivitet. går ut i verden, enten det er i butikken, på 40-årslag med raggsokker eller sandaler. TT gir adgang til samfunnet et par-tre jobb, på fest eller på kino. Man vasker seg, – Det er så mye lettere å få på seg jogge­ ganger i halvåret. Ingen forventer at vi har pusser tenner, grer håret – og tar en kikk i speilet: – Ser jeg ok ut? Framstår jeg slik som folk «Kan det være at mange av oss synes så synd flest gjør, der jeg skal? Kan det være at mange på oss selv at vi mener vi bør slippe alt strevet av oss synes så synd på oss selv at vi mener vi bør med å følge vanlige regler for utseende?» slippe alt strevet med å følge vanlige regler for ut­ seende? Er tanken at siden bukse, sier en annen, og stiller i myk og eller har behov for et sosialt liv. vi likevel ikke blir sett på som «normal», elastisk grilldress der andre kommer i pent Er vi avhengige av kommunens hjem­ så kan vi like gjerne gi blaffen i hvordan vi antrekk. mesykepleie, får vi kanskje dusje og vaske ser ut også? håret bare én gang i uka, ingen forventer Stakkars deg. – En får værra som en er, jo at vi skal se bra ut likevel, vi som … Offer eller helt? Om vi tenker slik, har når’n itte vart som en sku’, inni er vi like vi gjort oss selv til offer. Vi roper om både je og du ... Stakkars meg. Dette er uttrykk for grov likeverd og likestilling, men krever særbe­ Slik synger dansebandet Ole Ivars i en undertrykking, kamuflert som omtanke, handling. Vi lar omgivelsenes syn på oss av låtene sine. Og det har de selvsagt rett i. forståelse og overbærenhet. Denne under­ få lov til å forme oss. Vi lar omgivelsene få Men betyr det at vi skal gi opp, at vi trykkingen er det viktig å gjennomskue, bestemme hvordan vi skal se på oss selv. skal gi blaffen i det ytre, vi som ikke er den er fullstendig ødeleggende for selv­ Men vi kan protestere. Vi kan selv forme helt A4? Satse på at alle ser vårt vakre bildet og selvrespekten. Den fører til at vi omgivelsenes syn på oss. Vi kan rette ryggen indre gjennom et sjuskete ytre? gjør de manglende forventningene til våre og se på oss selv som de verdifulle, flotte Undertrykking handler om mye mer egne. – Det er ingen som forventer at jeg ... menneskene vi er. Vi kan bestemme hvem vi enn trapper og fortauskanter, teleslynger – Det er så mye enklere for meg å ... er. Vi kan bestemme hvordan verden skal se og ubrukelige automater. Undertrykking Det finnes selvsagt situasjoner og forhold på oss. Formes – eller forme? Bestem selv. ●

28 | Selvsagt! Selvsagt! | 29 → selvrespekt

un er klar på at man skal kjempe med nebb og klør mot samfunnsskapte barrierer. Samtidig mener hun at enkel­ te barrierer er funksjonshem­ medeH selv med på å skape eller forsterke. – Vi snakker kanskje ikke så høyt om de barrierene vi selv bidrar til å skape, sier Stine Elde, og utdyper: – Vi lever alle i samfunn med andre, og menneskene har utviklet ko­ der for både oppførsel, klesstil og personlig hygiene. Dessverre er det enkelte som ser ut til å mene at dette ikke gjelder alle.

Uttrykk for undertrykking. Elde mener at en årsak kan være at man alltid er blitt behandlet som annerledes. – Man kan spørre seg hvorfor enkelte funksjonshemmede synes det er helt greit å bruke raggsokker på julebord eller gå med den samme flekkete buksa hver dag. Er det slik at de aldri har opplevd å bli stilt krav til på lik linje med andre mennesker, verken fra familien, skolen, arbeidslivet, venner eller helsevesenet? Er de blitt behandlet som så sære og spesielle at de har fått et sært syn på seg selv? Har de aldri kjent gleden over å føle seg velkledd og veltilpass? Det er i så fall trist, og et uttrykk for undertrykking. Når det ikke stilles krav til folk, får man heller ikke den samme bevissthet og kjennskap til de regler som gjelder. Man kan også føle seg utestengt fra samfunnet, og dermed ikke bundet av regler for samfunnsdeltakelse på det sosiale plan. sier hun.

Rammer andre. Som synshemmet har Stine Elde måttet ta i bruk andre sanser enn «Andre folk må jo også ta hensyn til nor­mer – synet for å skaffe seg oversikt over klær, man piller seg ikke i nesa på bussen.» Vi er fritatt hårfarge og sminke. – Jeg har spurt men­ nesker rundt meg for å finne ut hva som er – Vi som har en funksjonsnedsettelse, er ikke fritatt fra gjengse regler i samfunnet. Vil vi bli like­ sømmelig klesstil i ulike situasjoner. Jeg – Regler for hvordan man skal kle seg det at man skal nekte folk dette, men som behandlet, er det noen minimumskrav vi må oppfylle, sier Stine Elde, som selv er synshemmet. har gått til stil- og fargeanalyse, og jeg eller oppføre seg i enkelte situasjoner, synshemmet bør man i alle fall være opp­ bestiller time hos frisøren for å lære nye gjelder uten diskriminering. Hvis man blir merksom på at man har slike bevegelser. Tekst Ingunn Solli foto Finn Ståle Felberg måter å style håret på. Jeg spør og graver provosert av å bli stemplet som annerledes, Samtidig er dette et følsomt område. Skal når jeg skal kjøpe klær, spør kolleger og kan man ikke samtidig gi blanke i sam­ man for eksempel ta fra et barn en slik venner om hvilken kleskodeks som gjelder funnsnormene. Mennesker har dessuten en aktivitet? Uansett bør man være bevisst på i ulike situasjoner, forteller hun. tendens til å generalisere. Har man møtt aktiviteten og vite hvordan andre reagerer – Kan ikke folk få kle seg og oppføre seg én synshemmet, har man møtt alle – inntil på den, sier hun. som de vil? Har andre noe med det? det motsatte er bevist. Vi kan gjerne slåss Jeg vil gå så langt som å si at du kan mot denne generaliseringen, men likevel gjøre hva du vil i private situasjoner, men ha et bevisst forhold til hvordan samfun­ ikke overalt. Andre folk må jo også ta net fungerer. Jeg kan bli personlig oppgitt hensyn til normer – man piller seg ikke i hvis jeg vet at folk rett og slett gir blanke i nesa på bussen. å følge vanlige spilleregler, fordi det skaper Bør man ikke heller slåss for et sam­ barrierer for oss andre. funn der det er plass til alle? – Jeg synes at folk skal få lov til å være Plass til alle? Stine Elde kaster gjerne inn forskjellige, men det finnes visse normer nok en brannfakkel. man bør holde seg innenfor hvis man – Enkelte synshemmede har av og til ønsker å bli likebehandlet. Man bør i alle karakteristiske hodebevegelser. Det kan fall kunne forvente at folk vet hva de gjør, sammenlignes med å la øynene vandre – dersom de velger ikke å følge kravene sam­ man kjeder seg kanskje litt. Det er ikke funnet stiller til alle sine borgere. ●

30 | Selvsagt! Selvsagt! | 31 → personlig assistanse

de rettsløse

barnaMinst 1500 norske barn vokser opp borte fra foreldre og ­søsken, i barneboliger eller «avlastningsboliger». Barn med store assi­stansebehov er dermed de eneste som blir tatt fra «Jeg var på institusjon fra jeg var sju til jeg fylte foreldrene uten barnevernsvedtak om omsorgsovertakelse. 25. Det tok 15 år før jeg fikk institusjonslivet ut Men det finnes et alternativ: personlig assistanse BPA( ). av systemet. Jeg har problemer med å stole på folk fordi jeg så mange ganger opplevde brudd Les om Helga Bruns kamp for at døtrene skulle få vokse opp hjemme. → og stor grad av gjennomtrekk av personale.» canpix S Kvinne 48 år, rullestolbruker Foto

32 | Selvsagt! Selvsagt! | 33 → personlig assistanse

Ikke uten

mine døtre «Som foreldre visste vi jo at det var best Det finnes ett liv før jentene fikk Borgerstyrt personlig assistanse, og ett liv etter, mener Helga Brun. Med to funksjonshemmede barn fant hun for barna våre å bo hjemme hos oss, der de og familien den ideelle løsningen. Men hun spilte et høyt spill. kunne få den nærheten og kjærligheten Tekst Sonja Evang foto Christian Hatt og L-P Lorentz som alle barn trenger.» Helga Brun

lytt døtrene mine til en barnebolig, jeg gikk på jobb igjen på mandagen. men da må dere først ha et barne­ Brun oppfatter det som et overgrep å sende barn vernsvedtak hvor det fastslås at til fremmede steder hvor de er omgitt av et personale vi er uskikket til å ta vare på våre i turnus som ikke kjenner dem. De fleste foreldre vil­ egne barn. le nødig overlatt sine egne barn til totalt ukjente, så Slik lød beskjeden fra Helga hvorfor skal barn som har mindre forutsetninger for Brun, som sent på 90-tallet nektet å takle fremmede, bli utsatt for det? å ta i bruk tradisjonelle løsninger som støttekontakter og avlastningshjem for Brita (nå Hardt mot hardt. Årsakene til at få benytter seg av Borger­ 16)F som mangler talespråk, er synshemmet og rulle­ styrt personlig assistanse er mange, mener Brun. stolbruker, og Nora (nå 23) som har autisme. – De fleste møter kommunale saksbehandlere som – Jeg hadde skikkelig hjertebank. Jeg tok jo en insisterer på tradisjonelle løsninger som støttekon­ sjanse. Ingen kunne garantere at kommunen ikke takter og avlastningshjem, uten at de har satt seg inn ville riste noe ut av ermet som kunne brukes mot oss. i andre muligheter. Foreldrene får et tilbud, og tak­ Selv om jeg visste innerst inne at de ikke kunne ta ker de nei, får de vite at da kan de skylde seg selv. fra oss barna, tenkte jeg: Hva om? Men som foreldre Dersom de argumenterer med at de ikke ønsker å visste vi jo at det var best for barna våre å bo hjemme sende bort barnet sitt, setter kommunen ofte hardt hos oss, der de kunne få den nærheten og kjærlighe­ mot hardt, og får foreldrene til å føle at de i realiteten ten som alle barn trenger. ikke har noe valg. Da er det lett å gå i fella.

Overlates til ukjente. Siden 1998 har Helga Brun og Arbeidsleder og mor. Helga Brun jobber for at BPA familien hatt personlige assistenter i huset. I dag bor skal bli en rettighet. den yngste av jentene hos sin far og har samvær hos – Først og fremst handler det om å kunne styre mor. Nora har flyttet inn i egen leilighet, og har BPA livet sitt selv, ikke bli pådyttet pleie- og omsorgsregi­ på heltid. met til kommunen. Med BPA ansetter vi de mennes­ – For oss betydde det å få BPA at vi fikk mulighet kene vi synes passer best til jobben, og de jobber til til å styre livet vårt selv. En overgang til «himmelri­ de tidene vi bestemmer. Barna er omgitt av mennes­ ket». Alternativet til personlig assistanse ville vært å ker som kjenner og forstår dem, og de har foreldrene sende Nora til et «avlastningshjem» annenhver uke, like i nærheten. Slik burde alle barn med assistanse­ og ellers greie alt selv. Det prøvde vi da jentene var behov ha det. Forutsigbarhet og kommunikasjon er mindre, og ble totalt utslitt. Jeg husker folk ønsket det viktigste for at barn skal utvikle seg og trives. meg god helg – og jeg tenkte at det er nå arbeidet – Min oppgave er å sørge for at det assistentene fore­ begynner. Jeg visste at jeg ikke kunne puste ut før tar seg, er til det beste for jentene, sier Helga Brun. →

34 | Selvsagt! Selvsagt! | 35 → personlig assistanse

Slik gjør du:

▶ Borgerstyrt (Brukerstyrt) per- sonlig assistanse, BPA, er hjemlet i Lov om sosiale tjenester § 4. 2 «Først og fremst a. Kommunen er lovpålagt å ha ordningen, men fortsatt har man handler det om å ingen rett til BPA i Norge. Foreldre som kunne styre livet ▶ Man behøver ikke kunne lede sine egne assistenter. Andre sitt selv, ikke bli kan være arbeidsleder for eller sammen med deg. Det betyr at ikke tør dø pådyttet pleie- og også barn eller mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettel- omsorgsregimet ser kan få BPA. Når du har et barn du vet vil være avhengig av deg hele livet, da tør du ▶ BPA er ikke knyttet til boform, ikke dø. Når du forgjeves har stanget hodet i velferdsstaten gang på til kommunen.» du kan ha ordningen uavhengig av gang, år etter år, da holder du deg i live. Du tør ikke stole på at noen Helga Brun hvor og hvordan du bor, og uavhen- gig av hva du trenger assistanse til. overtar når du blir borte. Det er naturstridig at barn dør før foreldrene

▶ Har du behov for BPA, begynner sine, men noen foreldre bærer i hemmelighet på et slikt ønske. du med å beskrive hele assistanse- behovet ditt, punkt for punkt. Ikke glem fritid og reiser, kurs, kinobe- søk og annen sosial aktivitet. Norge har vi omtrent 9000 utvik­ vedtak brukes der barn tas fra foreldrene lingshemmede, pluss en hel del andre på grunn av omsorgssvikt, og det er sjelden ▶ Så søker du kommunen om det funksjonshemmede som er avhengige tilfelle i de familiene vi her snakker om. nødvendige antall timer assis- av assistanse fra andre. Ofte betyr Det stilles ikke de samme kravene til tanse, og presiserer at du ønsker det innsats fra foreldre, familie og «barneboligene» som til andre institusjoner behovet dekket i form av personlig Iandre nærstående. Regjeringen anslår denne for barn. Barnevernsinstitusjonene har krav assistanse. Be gjerne om et møte frivillige innsatsen til cirka 80 000 årsverk, til beliggenhet i forhold til skole/barnehage, der du beskriver situasjonen, og og baserer seg på at tallet minst skal holdes fritidstilbud, offentlig kommunikasjon, og leverer søknaden din. Husk å legge konstant i årene framover. De innrømmer tilstrekkelig uteareal til lek. Slike krav stilles ved en legeerklæring, og be legen at uten denne innsatsen ville den offent­ ikke til barneboliger. Forskriften som gjelder om å utforme denne med tanke på lige omsorgen avdekke sin utilstrekkelighet barneboliger, er den samme som for andre hva den skal brukes til. (St.m. 25, 2005 – 2006, kap. 6). institusjoner innenfor pleie- og omsorgs­ Foreldre til funksjonshemmede barn tjenestene, og er beregnet på eldre, ikke på ▶ Får du avslag, anker du til fylkes- strekker seg og forstrekker seg år etter år, og barn og unges behov for utvikling, lek og mannen. Får du innvilget personlig det er først når strikken er nær ved å briste, utfoldelse. assistanse, begynner et bedre liv! Bestemmer selv at det kommunale apparatet kommer på Det er som å kjøre bil, du må lære Nora Hennum er nå blitt 23 år. Hun har banen. Da er tilbudet opphold for barnet i en Mange av det først, men når du har lært det, Kommuner underslår informasjon. tatt opp lån i banken, kjøpt egen leilig- «barnebolig» eller «avlastningsbolig» på ­­hel- disse familiene er blitt fortalt av sin kom­ kan du kjøre hvor du vil. het og jobber i 20 prosents stilling. eller deltid. mune at «barneboliger» og «avlastning» er ▶ Du kan bli abonnent i andels- det eneste de kan tilby. På direkte spørsmål Helga Brun og datteren Nora er blitt naboer. laget ULOBA for å få støtte og Rettsløse barn. Funksjonshemmede barn er driver mange kommuner desinformasjon ved – Vi bor i en seksmannsbolig – i hver vår veiledning i søkeprosessen. www. de eneste barna som kan flyttes fra foreldre­ å svare at barn og andre som ikke kan være leilighet, forteller Helga Brun. Nora har til uloba.no ne sine uten at det foreligger noe vedtak fra arbeidsleder for assistentene sine selv, ikke sammen ti faste assistenter og fem tilkal- barnevernet om omsorgsovertakelse. Slike kan ha Borgerstyrt personlig assistanse. ● lingsassistenter. – Det fungerer veldig bra. Hvis noen er syke, går jeg som arbeidsleder inn selv. Det er noe alle foreldre ville gjort i tilsvarende situa- Mann, 47 år, rullestolbruker. Jeg var Kvinne, 47 år, rullestolbruker. Jeg var på spesial- sjon, sier Brun. på institusjon fra jeg var seks til je g ble skole fra jeg var 15 til jeg var 19. Bor i dag i et lite hus Hun har inntrykk av at mange tror at det er tolv, begrunnet med muligheten for sammen med min yngste datter. Jeg har hatt BPA så slitsomt å administrere BPA. skolegang. Jeg begynte i vanlig skole siden 2004, og har vært i jobb siden 2006. – Sannheten er at det alltid overlates mye som tolvåring, det var en tøff overgang, Institusjonslivet har gitt meg en forståelse av hvor- administrasjon til foreldre med funksjons- både sosialt og faglig. Jeg har jobbet det for mange funksjonshemmede er underkuet. På en hemmede barn, uansett hva slags ordning meste av mitt voksne liv, og bor nå med institusjon skal du ikke ha egne tanker og ideer om man har. Og det behøver ikke være vanske- min samboer i egen leilighet. Jeg har hvordan du vil leve livet. Du skal følge de rutinene lig å få tak i stabile assistenter. Arbeidsle- hattB PA siden 2006. Tida på institusjon som de ansatte har satt opp, og ellers være grei og deren må gjøre det til en interessant jobb. har jeg aldri snakket med noen om. snill, slik at de ansatte får det fint på jobb. →

36 | Selvsagt! Selvsagt! | 37

people® → personlig assistanse

Norge venter vi fortsatt på en innebærer å ha forutsigbarhet i livet sitt og å rettighetsfesting av personlig ha valgmuligheter, slår hun fast. assistanse, noe de har både i – Med Borgerstyrt personlig assistanse får Danmark og Sverige? jeg mulighet til å ta ansvar for meg selv, og det – Vi har ventet lenge, ja! Et har jeg vel også plikt til når jeg er i stand til forslag til rettighetsfesting fra det, sier Melstrøm. – Jeg kan ikke bare legge departementet har vært ute fra meg ansvaret for mitt eget liv. Andre kan på høring, og høringsrunden ta det ansvaret fra meg, men med personlig as­ ble avsluttet høsten 2007. Vi sistanse kan jeg ta det tilbake. Det gir frihet! vet ikke hva som skjer nå, men ryktene går. I ULOBA ønsker vi at Borgerstyrt personlig Noen synes dette med personlig assistanse assistanse ikke skal ligge under sosialtjenes­ høres vanskelig og arbeidskrevende ut. teloven, men at det skal være en rettighet Det er kanskje ikke noe for alle? forankret i en egen assistanselov med en stat­ – For å lykkes med personlig assistanse er det lig finansiering. Dermed ville ikke bruken av viktig med god lederopplæring. For å kunne Borgerstyrt personlig assistanse begrenses av være en god arbeidsleder for assistentene Svensk kommuneøkonomien. mine må jeg kunne noe om ledelse. Ingen er Å ha et assistansebehov innebærer at en født til det, det må læres. BPA-suksess

Rettighetsfesting av person- «Vi har ventet lenge på ­rettighetsfesting av lig assistanse er den viktigste reformen for økt selvstendighet BPA. Vi vet ikke hva som skjer nå.» for funksjonshemmede i Sve- rige. Det mener Ulrik Lindgren, Vibeke Marøy Melstrøm politisk rådgiver i det svenske Borgerstyrt personlig assistanse: sosialdepartementet. er avhengig av andre mennesker til praktiske Mange hevder at personlige assistenter har en og personlige gjøremål. Hvem skal yte denne ensom jobb og en vanskelig arbeidsplass i et Vårt naboland fikk rettighetsfestet assistansen? Mor og far? Kjæresten? Ektefelle privat hjem? personlig assistanse i 1994. eller samboer? Barna? Vennene? Naboen? – Jeg er jo sammen med dem. Da er de vel ikke – Sverige er blitt et bedre samfunn. Frihet og ansvar De færreste synes det er greit å være ensomme? Om en personlig assistent trives i Reformen har skapt bevissthet Personlig assistanse betyr frihet til å styre sitt eget liv. Det betyr å ta ansvar avhengig av mennesker man har et personlig jobben, vises ved stabilitet og sykefravær. Om om funksjonshemmedes behov og forhold til. Det virker negativt på selvbildet en assistent blir i jobben i mange år, og sjelden rettigheter. Og så er funksjonshem- for seg selv, og det innebærer å beholde eller ta tilbake verdigheten. og selvrespekten, og gjør noe med balansen i er borte pga. sykdom, ser jeg det som et bevis mede blitt synligere. Ikke bare i Vi venter fortsatt på rettighetsfesting av BPA. forholdet til andre mennesker. på trivsel. Jeg føler meg sikker på at undersø­ samfunnsdebatten, men også i fysisk Men hva med hjemmesykepleieren? Hjem­ kelser ville vise at sykefraværet hos personlige forstand! De har rett og slett kommet mehjelperen? Støttekontakten? assistenter er mye lavere enn hos ansatte i for seg mer ut blant andre folk, og er ikke – For noen kan dette være greie alternativer, eksempel hjemmetjenesten. Slike påstander lenger bundet til hjemmet sitt eller en for andre innebærer avhengighet av de kom­ kommer fra krefter som ønsker å gjøre person­ institusjon, sier Lindgren, som mener munale rutinene en videreføring av uselv­ lig assistent-yrket til en helseprofesjon, fordi ordningen er verdt hver krone. stendigheten, sier Vibeke Marøy Melstrøm, de ikke ser eller forstår at det er snakk om et – Det ble mange søkere da loven assisterende daglig leder i andelslaget ULOBA. serviceyrke. Når de ønsker å utvikle en form kom, og det ble langt dyrere enn Melstrøm var selv med på å danne andelslaget, for assistentutdanning, bommer de. Det er beregnet. Men selv om kostnadene og har ledet sin egen assistanseordning i 17 år. bare jeg som kan lære opp mine assistenter i øker, ser vi det som positivt at en så – Frihet, uavhengighet og selvstendighet det jeg trenger assistanse til. Når jeg trenger stor arbeidsoppgave blir lønnet. Det betyr at man bestemmer over sitt eget liv. Det helsetjenester, går også jeg til helsevesenet. ● har vært en lettelse og lindring for mange familier. De fleste vil gi alt for sitt barn, men de blir også slitne. For mange funksjonshemmede betyr BPA Kvinne, 39 år, rullestolbruker. – Jeg var fast på Jeg bor nå i egen leilighet, har hatt BPA fra 2008, og Mann, 43 år, rullestolbruker. – Jeg var i perioder på institusjon fra jeg også at de slipper å være avhengige av «avlastning» én helg i måneden eller mer, og en uke har vært i jobb siden 2002. Institusjons- og avlast- var fem for å bli «bedre», og fordi min mor skulle ta utdanning. Husmorvi- familiens godvilje, tid og ressurser. om sommeren fra jeg var seks til jeg var tretten. ningsoppholdene gjorde at jeg følte meg som «feil- karen ville ikke ha ansvar for «en slik en», og andre muligheter var det ikke. Lindgren forteller at det har Jeg hadde også noen korttidsopphold på cirka tre vare» , fikk dårlig selvbilde og så på meg selv som en Min mor hentet meg hjem da jeg var 12 på grunn av forholdene i institusjo- vært bred politisk enighet om å måneder fra jeg var ni til elleve. Jeg var på «avlast- «byrde» for omgivelsene. På grunn av krenkende nen. Jeg gikk på skole utenfor institusjonen. Jeg bor nå sammen med min beholde og utvikle reformen. Han ning» fordi foreldrene mine trengte «fri» , eller ved straffereaksjoner på institusjonene lærte jeg at det kone og mine barn, og er i fast jobb. Institusjonsplasseringen preger mitt ønsker Norge velkommen etter. sykdom i familien. Ingen vurderte alternativer, og var farlig å si fra og å protestere overfor fagfolk. forhold til egne følelser, jeg reagerer sjelden på ting og har vanskelig for å – Mennesker har kommet seg ut søsknene mine fikk bli hjemme. Institusjonsopphol- Jeg har brukt lang tid på å bygge opp et sunnere slippe folk tett på. Jeg fikk et avstandsforhold til min egen familie, noe som av institusjon, bor for seg selv og kan dene gjorde at jeg ble hengende etter på skolen og selvbilde og lære at jeg har rett og krav på å bli møtt fortsatt er der. Jeg har i lange perioder av livet ikke orket eller turt å tenke på tjene egne penger. Mer selvstendighet, fikk mye å ta igjen da jeg kom hjem. på en verdig og ordentlig måte av andre mennesker. tiden jeg var i institusjon, og det har aldri vært snakket om det i familien. frihet og makt i sitt eget liv; det tror jeg er noe alle ønsker seg.

38 | Selvsagt! Selvsagt! | 39

people® «At for eksempel Lions organiserer landsomfattende pengeinnsamlinger til tiltak for funksjonshemmede, Debatt bidrar til å stakkars­liggjøre oss.» diskriminering – Aktuelle meninger

Veldedighet er undertrykking!

av Kari Rysst Poulsen illustrasjon: Morten Mørland Foto: Finn Ståle Felberg

«Veldedighet skaper et forhold mellom giver og mottaker der giveren oppfattes som den gode part, og vi funksjonshemmede som svake og hjelpetrengende personer uten ressurser. »

eldedighet er aldri et godt vir- funksjonshemmede som svake og hjelpe- svært lite populære. Det var ubehagelig at kemiddel for å ivareta funk- trengende personer uten ressurser. Kravene noen fra målgruppa for innsamlingsak- sjonshemmedes rettigheter! overfor myndighetene om rettferdige tiltak sjonen klart uttrykte at dette ville vi ikke Når vi funksjonshemmede senkes, og funksjonshemmede blir overlatt ha. Ubehagelig også fordi den gode hensikt blir gjenstand for pengeinn- til private løsninger og forgodtbefinnende. ble snudd til det motsatte med dette klare samling, gjør det noe med Almisser er noe man kan gi og ta. budskapet: «Nei til veldedighetsaksjoner! Vholdningene hos omgivelsene våre. I april hadde Lions Club en innsam- La det offentlige betale!» Vi lever i et land med mange sosiale vel- lingsaksjon gående over hele landet: Demonstrasjonene skapte diskusjon ferdsordninger, der grunntanken er at alle «Røde Fjær – aksjon 2009». De innsamle- rundt veldedighetsspørsmålet, og førte til innbyggere i landet er like mye verdt. Det de midlene går via Blindeforbundet til det at det etter hvert, både innenfor og utenfor er det offentliges plikt og oppgave å sørge nye nasjonale Syns- og mestringssenteret funksjonshemmedes organisasjoner, ble en for at også den funksjonshemmede del på Hurdal. 50 millioner kroner er målset- større bevissthet rundt det offentliges ansvar, av befolkningen skal ha muligheter for et tingen. TV2 frontet «den gode sak» med og hva det offentlige skal og bør finansiere. likeverdig liv med befolkningen for øvrig. stor kjendiskonsert og innsamlingsaksjon. For oss som ser på veldedighet som en At frivillige organisasjoner, som for Blindeforbundet ser trolig praktisk på en offentlig ansvarsfraskrivelse, er det viktig eksempel Lions, organiserer landsomfat- aksjon som kan finansiere et etterlengtet å protestere mot denne måten å skaffe tende pengeinnsamlinger til tiltak for syns- og mestringssenter, og som i tillegg til veie og motta midler på. Får et slikt funksjonshemmede, bidrar til å stakkars- fremmer forbundets sak, men her går kan- syn igjen fotfeste i samfunnet vårt, vil liggjøre oss. Det er med på å stigmatisere skje sjela med i dragsuget? praksisen med veldedige aksjoner for å oss som gruppe og gjør oss avhengige av løse funksjonshemmedes livssituasjon leve almisser fra «gode givere» som så kan sole It was dead, but it won’t lie down! Denne videre med ny vind i seilene. Det må vi seg i sin selvgodhet! aksjonen fra Lions fører tankene tretti år ikke la skje! ● tilbake, da funksjonshemmede demonstrer- De gode og de svake. Veldedighet skaper te mot en lignende Røde Fjær-aksjon. Hos Debatten fortsetter på et forhold mellom giver og mottaker der mange, også blant funksjonshemmedes ­magasinet-selvsagt.no giveren oppfattes som den gode part, og vi organisasjoner, var disse demonstrasjonene

38 | Selvsagt! Selvsagt! | 39 debatt

Organisasjonsmangfoldet svekker kampen! Av Kirsti Cath Dahle Illustrasjon Morten Mørland Frihet til å reise på egne vilkår

rbeidet for funksjonshem- merksomhet og, ikke minst, sårt tiltrengt kravene både fra landsforeningene og fra medes menneskerettigheter og plass ved forhandlingsbordene. direktemedlemmene. mot diskriminering spriker i Det aller mest kritiske ved dagens situa- De skal både slåss for individuelle ret- alle retninger. Organisasjone- sjon, hvis vi drister oss til å løfte blikket tigheter og mot diskriminering, og lykkes ne våre er aldri enige om noe, fra vår egen lille navle, handler likevel om dermed dårligere med begge deler. Aog politikerne kan gni seg i hendene mens noe langt viktigere og mer overordnet: vi slåss, fordi vi er splittet. – Når mange mener noe på samme tid, Sterkere sammen. «Samhold gir styrke» Velg blant Norges mest fleksible busser! I Norge har vi et utall organisasjoner blir det samlet sett støy. Og all den støyen var et gammelt slagord. Funksjonshem- knyttet til forskjellige diagnoser. Rundt fjerner fokus fra hva det handler om. Har mede trenger vel strengt tatt bare én Stor buss - 10 rullestolplasser - 38 seter Mange setekombinasjoner, bordløsninger og innrednings- regnet 110 mottar offentlig støtte. Det må vi råd til det? Det at vi har etablert oss i et organisasjon. En som kjemper funksjons- muligheter er mulig i våre busser. være på tide å rydde opp, ta en grundig utall små organisasjoner, kan ha ført til at hemmedes sak. Den måtte gjerne ha utvalg Ny buss!Mellomstor buss - 7 rullestolplasser - 38 seter 2 kikk på helheten, og ikke minst på hver politikere, myndigheter og alle de som står eller avdelinger som ivaretok behovet for Minibuss - 3 rullestolplasser - 15 seter Vår største buss har fullverdig toalett på 5 m med integrert enkelt organisasjon. Er vi tjent med at ter- på utsiden, ser oss som et handlingslam- å snakke med noen med samme erfaring takheis. I tillegg kan vi tilby mange spennende og gjennom- renget ser slik ut? met, mangehodet og kaklende troll. som en selv, og arbeidet for de individuelle Kan vi finne andre måter å ivareta rettighetene. tenkte tekniske løsninger. Vi har høyt fokus på sikkerhet og medlemmene i disse organisasjonene på? De store slåss også. De store organisasjo- La oss ta selvransakelsen og diskusjo- har blant annet fluktmasker, hjertestarter, brannslokke- Andre kanaler for informasjon, andre fora nene våre, paraplyene FFO og SAFO, slåss nene, la oss følge med i tiden og skape noe anlegg og bærestol. 2 eller 3 punkts sikkerhetsbelter samt for sosialt fellesskap og for den viktige seg imellom. Det er vel i senere år bare moderne, livskraftig og samlende. Du kan brystbelter. likemannsstøtten, nye arenaer for læring? i IPLOS-saken de har stått noenlunde starte arbeidet der ute i din egen organisa- Alt dette som er viktig og som var begrun- samlet. De ser også noen ganger ut til å sjon med én gang, vise at vi har lært av nelsen da vi søkte medlemskap i organisa- mene at fokus på egen organisasjon og historien, være kreativ og modig. sjonen «vår». dens betydning er langt viktigere enn det Vi kan gjøre en forskjell, hvis vi vil! For bestilling og mer informasjon, Alle disse mer enn hundre organisasjo- saken gjelder. Virkemiddelet blir viktigere nene kjemper om penger, oppmerksomhet, enn målet. se vår nettside www.freedomexpress.no (helse-)tjenester, særrettigheter og -tiltak FFO snakker fortsatt om «pasientor- Debatten fortsetter på for sin lille diagnosegruppe. Dette betyr ganisasjonene våre», mens NHF prøver å ­magasinet-selvsagt.no Freedom Express as [email protected] konkurranse og kamp om penger, opp- ri to hester, ved å forsøke å tilfredsstille PB 2474 Strømsø Tel: +47 911 400 66 3003 Drammen Fax: +47 32 20 59 19 40 | Selvsagt! Selvsagt! | 41 → portrettet

Velferdsstatens skyggeside

Det er vanskelig å forklare for andre funksjonshemmede at de er diskriminerte, for det innebærer å minne dem om noe de med all kraft forsøker å glemme. Det er vondt å åpne øynene for urettferdigheten. Plutselig blir man utsatt for smerten denne vissheten innebærer, sier Adolf Ratzka. → Tekst Ann Kristin Krokan Foto Finn Ståle Felberg

42 | Selvsagt! Selvsagt! | 43 → portrettet

atzka er kjent for å ha importert per- er skamfullt å tilhøre en gruppe som blir utsatt for diskriminering. sonlig assistanse til Europa fra USA. I en ikke-velferdsstat ser funksjonshemmede på seg selv som På 60-tallet fikk tyske Ratzka et sti- medlemmer av en minoritet. Som mennesker som ikke har de pend for å studere i USA. I stipendet samme rettighetene som andre. De snakker om borgerrettigheter. inngikk penger til personlig assistanse I velferdsstaten snakker man om individuelle rettigheter, og mener for å kjøpe den assistansen han behøv- tilgang til ytelser og tjenester, ikke retten til lik status, lik behand- de – det var ikke mange som hadde den ling, ikke retten til samme forpliktelser som andre medborgere. muligheten. Hjemme i Tyskland kunne Der ligger forskjellen. han ikke studere: En antidiskrimineringslov er nødvendig i et land som USA, – Jeg bruker elektrisk rullestol, og men også i land som Sverige og Norge. Fordi det å bli tatt vare på på grunn av utilgjengeligheten og mitt behov for ventilator, ville ikke betyr at man har samme rettigheter som andre. Det tok meg «Man kjemper mindre i en vel- ikke universitetet hjemme i Tyskland «ta ansvar for» meg, etter- ti år å komme på at «rights» – rettigheter – betyr noe helt annet i Rsom de mente at jeg var så åpenbart syk. Til USA dro jeg fordi de USA enn i Sverige. Man kjemper mindre i en velferdsstat, fordi vi ferdsstat, fordi vi har det bedre allerede den gang hadde et program på et universitet i California, har det bedre materielt sett. Det er det lille avgjørende som savnes, som var tilgjengelig. Fra USA dro Ratzka videre til Sverige. det å få bestemme selv, ha verdighet, fullt medborgerskap. materielt sett. Det er det lille – Jeg har en funksjonshemmet venn fra Sør Afrika, som sier: Du har sagt at du reiste til Sverige fordi du lot deg lure av rekla- – Adolf, dere svensker har solgt borgerrettighetene deres for tilpas- ­avgjørende som savnes, det å få men om velferdsstaten. Mener du at velferdsstaten i Skandina- sede kjøkken. Han hadde sett mitt kjøkken, hvor man kan trykke via har bidratt undertrykkende overfor funksjonshemmede? på en knapp for å heve og senke kjøkkenbenken. – That’s what bestemme selv, ha verdighet, – Jeg kom til Sverige for å samle materiale til min doktoravhand- you’ve sold your civil rights for, sier han. ling. Men jeg var også interessert i å samle informasjon om det fullt medborgerskap.» Sverige som på den tiden, på begynnelsen av 70-tallet, var veldig Har innføringen av personlig assistanse i Sverige gjort noe omtalt. Sverige hadde et godt rykte som den typiske velferdsstat, med de holdningene du beskriver? så jeg var veldig interessert og dro dit med store forventninger. Og – Jeg tror nok at personlig assistanse har hatt betydning for hvor- mange av disse forventningene ble innfridd. dan man opplever seg selv og hvilke muligheter man har. Det har Det var interessant og fint å se at staten og kommunen hadde økt deltagelsen i samfunnet. Man ser mange flere funksjonshem- en så sterk rolle, og at det fantes skattemidler for så mange ting mede ute i byen og i ulike aktiviteter, på tog, på fly. Men så kan det som jeg ikke hadde sett andre steder. Men samtidig oppdaget jeg at se ut som om kommunen og staten mener at vi må være fornøyde mine funksjonshemmede kolleger ofte manglet gnist. De savnet en når vi har fått vår personlige assistanse, det får holde. slags stolthet. Når jeg rullet nedover fortauet og det kom en annen – Vi er etter hvert en del som har begynt å jobbe og skaffet seg rullings imot meg, brukte jeg å titte folk i øynene og nikke. Men i familie etter å ha fått personlig assistanse. Det gjør noe med verdig- Sverige fikk jeg ingen respons. De bare så ned i bakken. heten. Og da er det ikke lenger behov for slike kamuflerte mini-insti- Jeg merket også at det ikke var så mye opposisjon. Funksjons- tusjoner som bo- og serviceenheter, verken for barn eller voksne med hemmede hadde ikke så mange planer for hva de skulle gjøre med assistansebehov. Et slikt sted, der andre har kontroll over hverdagen livet sitt. Det var som om de allerede visste hvor de skulle være om og livet du lever, er for meg en institusjon, uansett størrelse. ti år, om tjue. Mange studerte på universitet. De studerte fag etter fag som ikke ledet til noen konkret inntekt etterpå. Det var mer en Hvorfor må vi fortsatt kjempe med kommunene for å få BPA, sysselsetting. Akseptert sysselsetting i stedet for arbeid. når de ser at det fungerer? Ratzka ser mild og snill ut. Stemmen er rolig, og ordene flyter lett, – Motstanden kommer til dels fra en tvil om hvorvidt vi «stakkars uten følge av store fakter. Man kan la seg lure til å tro at mannen handikappede» kan være i stand til å klare den oppgaven det er å er en «lett match», helt til man legger merke til skarpheten i øynene. være arbeidsleder. Det er et stort steg som man ofte ikke tror at vi De forteller om en mann som er vant til å stå oppreist i motvind. kan klare. Der ligger en stor mulighet for motstand. Så ser de vel også på oss som utakknemlige. De har jo gjort sitt beste Hva tror du er årsaken til at land som Norge og Sverige måtte for å ta hånd om oss, og så er vi ikke fornøyde. Dessuten er det vel også vente så lenge på en antidiskrimineringslov for funksjonshem- bekymringen om hvem de nå skal ta vare på, om vi kan ta vare på oss mede, mens USA fikk verdens første i 1990? selv. Vi setter jo faktisk spørsmålstegn ved hele deres yrkesrolle. – Velferdsstaten har som formål å ta hånd om folk. Den sier at vi, staten, kommunen, tar hånd om deg for å se til at du har et bra liv. Tror du at makt og kontrollbehov også er stikkord her? Du skal bo her, her er det varmt og godt, her har du hjemmetjeneste, – Ja, det er helt menneskelig. Enhver institusjon, sosialkontor, transporttjeneste hvis du vil forlate boligen, og du har mulighet til stu- hjemmetjeneste osv., vil først og fremst føle seg nødvendig. dier og opphold på dagsenter. Om du ikke får jobb, får du pensjon. Men behovet for å kjenne seg delaktig, behovet for å ha samme Hva betyr personlig assistanse for deg personlig? rett som andre medborgere til å bestemme over sitt eget liv, ha – Det heter ikke personlig assistanse fordi det handler om person- samme valgmuligheter og samme kontroll over hverdagen som an- lige ting som assistenten skal gjøre for meg, som for eksempel å dre tar for gitt, det er ikke med. Velferdsstaten sier «Jeg har denne hjelpe meg på toalettet. Sånn hjelp får man jo også på en institu- løsningen for deg og alle i din situasjon: «take it or leave it», «one sjon. Det er definitivt ikke det vi mener med personlig assistanse. size fits all». Omrent sånn. Og er man ikke fornøyd, er det uflaks. Det heter personlig assistanse, med trykk på personlig, fordi For det finnes ikke andre løsninger. Da har du ingenting. jeg, Adolf, har muligheten til å bestemme hvem som skal utføre denne jobben, på mine vilkår. Det er jeg som kontrollerer situasjo- Hvorfor er ikke funksjonshemmede i Skandinavia mer sinte, nen, og som har innflytelse over hvem som gjør hva, når og hvor, hvorfor finner vi oss i å være tilskuere til livet? og hvordan assistentene læres opp. Det er denne kontrollen og – Mye ligger i hvordan vi ser på oss selv, og mye handler om skam. Det valgfriheten personlig assistanse dreier seg om. ●

44 | Selvsagt! Selvsagt! | 45 → tilgjengelighet

Ikke lavgolvtog her heller, Fast modiul på fot- men ingen problemer likevel. gjengeroverganger, og drosjene kan man trille rett inn i.

Berlin barcelona

Selv i Øst er Paris tilgjengeligheten I den 1000 år gamle god, spesielt for bydelen er gatene slette synshemmede. som dansegolv. London

hicago vil være USAs mest tilgjengelige by, og følger opp i praksis. Karen Tamley leder ordførerens kontor for funksjonshemmede. Alle byggesaker skal innom Tilgjengelige storbyer har en ting til felles: De kan hennes seksjon for godkjenning. de har funksjonshemmede i sentrale posisjoner. – Det er en traumatisk situasjon for arkitekt og byggherre. Hvis de ikke oppfyller våre krav, som vi C håndhever meget strengt, får de ikke byggetillatelse, forteller hun. Det velrenommerte arkitekthuset Snøhetta ville åpenbart fått noe som problemer om vi hadde hatt et Karen Tamley-kontor for Oslo og omland. Lysaker stasjons krumme perrong hadde aldri blitt bygd. som er leder for Rådet for funksjonshemmede i byen. Rådet har ordførerens rådgiver er endringene i verdensmetropolen merkbare. Tegningene for Bærums kulturhus hadde blitt forkastet. Oppussin- mye av æren for at Kristiansand har kommet så langt. Blant mye annet er bussene blitt langt mer tilgjengelige. gen av Karls Johans gate hadde ikke blitt godkjent, og forretninger – Men vi har noen fabelaktige samarbeidspartnere i ingeniø- – London er nå langt oppe på lista over tilgjengelige byer. Det ikke vi og kafeer langs gata hadde fått refs. rene i Parkvesenet og i Plan- og bygningsetaten, sier hun. er verken vanskelig eller dyrt å skape mer inkluderende løsninger. Dette vet nok Snøhetta, som konkurrerer om oppdrag i USA. Her Det hele begynte med at Rådet fikk med seg medlemmer i by- Men det krever politisk visjon, vilje og mot, sier Morris, som selv hjemme kommer de likevel unna med det når de sier at «noen ganger utviklingskomiteen og en del lokalpolitikere på tur til Barcelona i er rullestolbruker. Han fortsetter: – Hvis du ser deg rundt i verden, må funksjonaliteten vike for estetikken», slik en av Snøhetta-arkitek- 1994. – Det åpnet øynene på folk. De begynte å se menneskene og er det én ting som kjennetegner byer som har en aktiv strategi kan tene uttrykte seg i et intervju i Handikapnytt for noen år siden. ikke problemene, verdiene og ikke kostnadene. Men det har kos- for økt tilgjengelighet, og det er at det sitter funksjonshemmede i tet. Vi har vært til stede i alle fora, sagt ifra, tegnet og forklart. Nå sentrale posisjoner. Mens byer som London, Chicago, Rådet i Kristiansand. Vi trenger ikke dra over dammen for å finne begynner folk i sentrale posisjoner å forstå hva det dreier seg om, Morris mener designere og arkitekter i all hovedsak lager løs- Barcelona, Kristiansand og Berlin er byer som gjør det bedre enn Oslo. Kristiansand har i flere år vært men vi må hele tiden passe på. Man vil alltid trenge en vaktbikkje, ninger som passer for unge, sterke, friske, barnløse menn uten ressurskommune for universell utforming. Som rullestolbruker og vi vil aldri holde opp å gjø. funksjonsnedsettelser av noe slag. Dermed er løsningene verken blant dem som arbeider målbevisst for kan du bevege deg gjennom hele byen, uten å støte på hindringer. tilpasset eldre, kvinner, barn eller folk med barnevogn, høreappa- å bli tilgjengelige for alle, sakker Det er ledelinjer fra ferja til sentrum og til alle bussholdeplasser, Rådgiver i rullestol. Også i London jobbes det målbevisst for å rat, rullestol eller tunge handleposer. Morris har dermed én klar og det er oppmerkede steder på holdeplassene der du kommer rett gjøre den eldgamle byen mer tilgjengelig. Ordføreren har fått seg beskjed til Oslos ordfører, Fabian Stang: Norges hovedstad akterut. inn på bussen. Blant mye annet. en egen rådgiver som skal sørge for at funksjonshemmedes in- – Gjør du byen mer tilgjengelig for én gruppe, gjør du den mer Tekst Ingunn Solli og Terje Marøy Foto Finn Ståle Felberg og privat – Men vi har fortsatt en vei å gå, sier Astri Marianne Staalesen, teresser blir ivaretatt. Etter bare fem år med David Morris som tilgjengelig for alle! ●

46 | Selvsagt! Selvsagt! | 47 → tilgjengelighet

Selvsagts redaktør Ann Kristin Krokan møter Oslos ordfører Fabian Stang til duell.

Fabian Stang har brukt makt mot en NSB-konduktør som ­nektet en kvinne i rullestol adgang til toget. Vi har utfordret Oslos ordfører til duell om utilgjengeligheten i hovedstaden. Tekst Ingunn Solli Foto Finn Ståle Felberg

or en del år siden hadde FS: Har du følelsen av at det mangler om å gå lenger enn loven krever for å legge jeg besøk av en venninne vilje? Eller er det ubetenksomhet? forholdene til rette for ulike brukergrupper. som bruker rullestol. Jeg Selvsagt: Jeg har vært i dette gamet i over Selvsagt: Det er fint og bra, men da lager fulgte henne til toget på 40 år. Jeg trodde lenge på den gode viljes du et utstillingsvindu. Og det er jo håpløst Nationaltheatret stasjon, politikk. Om politikerne fikk mer kunn- hvis det som er bak, ikke er bra! og da toget kom, hadde skap og penger, ville det bli bedre. Det FS: Nei, det er jeg helt uenig med deg i. de bare sånne løse skin- tror jeg ikke lenger på. Politikerne sier rett Den type utstillingsvinduer er en inspira- ner til å trille stolen om ut at dette har de ikke penger til. Det er sjon, slik at vi får tankegangen langt fram bord på. Så sier konduktøren: «Dere må for eksempel bare satt av 34 millioner til i pannebrasken når vi planlegger andre Fta neste, for vi er etter ruten». Jeg tente på universell utforming av kommunens eksis- typer anlegg. Jeg har stor tro på å synlig- alle plugger – dette var før jeg ble ordfører, terende bygg. Er ikke det veldig lite? gjøre hva som kan gjøres for en veldig da riktignok. Så gikk jeg bort til ham og FS: Man kan alltid diskutere om det er billig penge hvis man har tenkt på det på klemte rundt’n. Og så sa jeg: «Det er mulig, satt av nok penger. forhånd. det, at hun skal med et senere tog, men hun Selvsagt: Det finnes kommuner som er Selvsagt: Før du ble ordfører, sa du at du skal i alle fall med samme tog som deg. kommet mye lenger enn Oslo med hensyn ville fokusere på urettferdighet og diskri- Du blir ikke med det toget før hun er om til tilgjengelighet. Er det ikke litt pinlig at minering og gripe inn der innbyggerne i bord!» Da holdt jeg så hardt at han skjønte Oslo ikke er best? kommunen behandles på en uakseptabel alvoret. Men det måtte til altså, før han tok måte. Hvordan kan du henne om bord. Det var ganske skremmen- hjelpe oss? de, forteller ordføreren til Selvsagt. FS: Jeg kan hjelpe til Selvsagt: Vet du hvordan Oslo ligger an i «Man kan alltid diskutere om med å sette fokus på forhold til andre storbyer i Europa når det dette. Jeg kan ta det gjelder tilgjengelighet? det er satt av nok penger.» opp med byrådet i Fabian Stang: Jeg vet at vi hadde ekstremt Fabian stang enhver sammenheng ambisiøse mål om å bli den mest tilgjenge- der jeg ser at noe kan lige hovedstaden i verden. Det tror jeg vi gjøres bedre. Det er renonserte på i 2005. Og så tror jeg vel at FS: Jo, vi vil gjerne være best på alle områ- min rolle i dette. det fortsatt er mye som bør gjøres og skal der. Det må være vårt mål. Selvsagt: Men framkommeligheten er jo gjøres. Men hvor vi ligger på skalaen, er Selvsagt: Ordføreren i London har en blitt verre enn for 15 år siden? jeg ikke sikker på. rådgiver som selv er rullestolbruker, og FS: Sier du det? Jeg trodde faktisk den var Selvsagt: Jeg har reist mye rundt i Europa. som bistår ham i saker som angår funk- blitt bedre, men dette må jeg jo ta til meg Det er en pine å komme hjem til Oslo. sjonshemmede. Kunne du tenke deg en slik og prøve å gjøre noe der jeg kan. FS: Er det? Hva er verst? ordning? Selvsagt: Jeg har lyst til at du skal si til Selvsagt: Som rullestolbruker er det å FS: Ja, jeg har i alle fall tenkt på å prøve meg nå at du vil stå tydelig på vår side og komme seg rundt i gatene et innmari stort å bevege meg rundt i byen, enten sammen målbære vår sak overalt hvor du kan. Det problem. I andre byer har de laget en stan- med en rullestolbruker eller i rullestol selv, er så mange politikere som har lovet oss dardmodul for alle fotgjengeroverganger. for å se konkret på utfordringene. Én ting er bedring, men det skjer ingenting. Her hjemme er det litt ymse løsninger, og å lese papirer, noe annet er å erfare det selv. FS: Da skal jeg være forsiktig med å si åpenbart mangel på kunnskap og systema- Selvsagt: I andre store byer i Europa er noe, og kanskje heller gjøre noe. tikk. Andre byer i Europa har merking og tilgjengeligheten veldig bra, og i voldsom Selvsagt: Det hadde vært veldig fint, men kontrast i gatelegemet og lyd i trafikklysene fremgang. Her skjer det ingenting, det går det må koste penger, ikke bare vakre ord. for synshemmede, det er det lite av her i tvert om den gale veien. Det er så mye som gjenstår, og det hadde Oslo. Å finne toaletter for rullestolbrukere FS: Det skjer jo noe, da. Jeg har satt i vært bra om du kunne flagge saken og er nesten umulig. Og ikke minst er offentlig gang et arbeid for å se på utbyggingen av være med og dra lasset sammen med oss. kommunikasjon et kjempeproblem. Holmenkollen. Der har jeg bedt byrådet FS: Det lover jeg å gjøre. ●

48 | Selvsagt! Selvsagt! | 49 «De fleste synes det er pinlig å kjøre rundt med Aksjon! bevis på at de har parkert ulovlig.» K.H. Seemann Yngve Kveine Facebook Foto som politisk arena Etter en båtbrann der hørselshemmede Erling Jacobsen forgje- ves forsøkte å sende SMS fra mobilen til ulike nødnumre, ble det opprettet en protestgruppe på Facebook. Det fikk Barne- og likestillingsdepartementet til å reagere. Tekst Sonja Evang Bruk Facebook! Stanseriss Lag dine egne klistremerker!

n hørselshemmet mann opp saken. Lover å svare, men må ha litt Selvsagt! har snakket med Grepp reiser ut for å fiske om hjelp av fagavdelingen i departementet slik Knutsen i BLD: en saken vi har fått flest tilbake- kvelden. Etter endt fiske at det blir riktig!» meldinger om fra Selvsagt nr. 1, er – Viser dette at sosiale nettverk som ankrer han opp for den om Karl Henrik Seemann som Facebook er blitt en ny arena for å ta opp kvelden og går i land driver sin egen aksjon mot parke- 1412 - nødtelefon for hørselshemmede politiske saker? for å sløye fisk. Etter Noen dager senere kom ringsplasstyver. Seemann har laget med tekstelefon. – Jeg bruker i hvert fall Facebook til å å ha gjort seg ferdig, denne meldingen: seg klistremerker med godt lim, følge med på grupper som Barne- og vender han tilbake til «Vi skal etablere et felles og landsdek- som han klistrer på bilvinduet til likestillingsutvalget dekker, og da gjerne båten – som står i brann. Mannen kan kende nødnett for helse, politi og brannve- folk som urettmessig parkerer på saker som er knyttet til diskriminering. ikkeE høre, og prøver derfor å sende SMS sen. Da skal det bli mulig å sende SMS og plasser reservert for funksjonshemmede. På denne måten får vi en oversikt over fra mobilen til nødnumrene. Det går ikke. MMS til nødsentralene. Dette vil gjøre det DLeserne har ringt og mailet redaksjonen med spørs- hva som rører seg, hva som diskuteres, Han forsøker å slå et nummer til en nød- lettere for personer med nedsatt hørsels- el- mål om hvor man kan få tak i slike klistremerker, og og ikke minst kan vi oppklare ting, sier tolkformidler. Vedkommende forstår ikke ler taleevne som i dag har vanskeligheter pågangen på aksjonisten har dessuten vært stor. Grepp Knutsen, som mener at Facebook problemet. Den hørselshemmede mannen med å benytte de ordinære telefontjenester. Derfor legger vi ved klistremerker i Selvsagt nr 2. er en fin måte å komme i kontakt med sender SMS til flere kjente. Han har for- En arbeidsgruppe legger frem en utredning Vi vil (selvsagt!) ikke oppfordre noen til å klistre disse opinionsdannere på, samt bidra med søkt å få hjelp i en halv time, og båten kan med forslag til løsninger 1. juni 2009. Det merkene på bilrutene til bilister som gir blaffen i at informasjon. ikke lenger reddes. er etablert en egen nødtelefon for hørsels- de parkerer ulovlig. Men vi legger nå merkene med i – Det at man kan ha en direkte dialog, er I over ti år har Døveforbundet jobbet hemmede. De kan ringe nødnummeret bladet likevel. Sånn for sikkerhets skyld. også en stor fordel. Terskelen for å stille med å få til en nødmeldingstjeneste via 1412 som dekker både brann, politi og hel- Om du skulle gå tom for klistremerker, kan du spørsmål er lavere enn om man måtte ta SMS, uten at noe har skjedd. For å få svar sevesenet (hørende ringer 110, 112 og 113). henvende deg til redaksjonen for å få flere, eller du en telefon eller skrive brev. Å melde seg på hvorfor, ble det opprettet en Facebook- Denne nødmeldingstjenesten er etablert av kan lage dine egne merker. inn i en gruppe er mindre forpliktende gruppe og det ble sendt spørsmål på Telenor og driftes av Opplysningen. Tje- enn å melde seg inn i en organisasjon. At Facebook-veggen til Jens Stoltenberg. Da nesten svarer på teksttelefonhenvendelser På www.magasinet-selvsagt.no finner du en pdf-fil med det er blitt lettere å stille spørsmål og få Finn klistremerker på kom det svar fra Lotte Grepp Knutsen: (ikke SMS) og krever at den som henvender svar, er bra, sier Grepp Knutsen. klistremerker som kan skrives ut på egne ark. ­magasinet-selvsagt.no «Jeg er politisk rådgiver i BLD, (Barne- og seg har teksttelefon. Operatøren formidler likestillingsdepartementet) og skal følge beskjed videre til Politiet.»

50 | Selvsagt! Selvsagt! | 51 → varig tilrettelagt arbeid

Norske myndigheter kjøper ikke varer ­ som er produsert av underbetalte ! barne­arbeidere i utviklingsland. Men de kjøper varer og tjenester som norske utviklingshemmede får ned mot 12 kroner timen for å produsere – i bedrifter der norske kommuner er majoritetseiere! →

52 | Selvsagt! Selvsagt! | 53 → varig tilrettelagt arbeid Kommunal avlat på luselønn I Norge har drøyt 7000 mennesker en jobb der den tariffestede minstelønna er tolv kroner og femti øre timen. De har små muligheter til å komme ut i vanlig jobb. De fleste er utviklingshemmet. Tekst Ingunn Solli og Ann Kristin Krokan Foto Finn Ståle Felberg «Dette er jo ei litt tung gruppe, så når -bedriftene (Varig Tilrettelagt være det viktigste for denne gruppen arbeids­ man først har fått parkert dem på Arbeid), er et arbeidsmarkeds- takere, og at lønn er uviktig, er fordomsfullt. Vi VTA tiltak for folk som er uønsket snakker om ansatte som har et langt lavere syke- VTA, puster man gjerne litt lettet ut.» på det ordinære arbeidsmarkedet. En hensikt fravær enn i det ordinære arbeidsmarkedet! med tiltaket er at de ansatte skal få utvikle sine Sitat fra NAV-ansatt i Fafo-rapporten «De har jo uansett uførepensjon» ressurser og få hjelp til å komme inn i vanlige Ekskluderes fra samfunnsgoder. En fersk rap- jobber. I praksis skjer det nesten aldri. port fra Fafo slår fast at det er flere alvorlige – Ordningen med VTA-bedrifter represen- svakheter ved VTA-ordningen. Det at så få kom- terer en gruppetenkning som ligger snublende mer ut i ordinært arbeid når man først har fått en nær diskriminering, slår Jens Petter Gitlesen fast. VTA-plass, betyr svakere integrering og en usyn- Han er selv far til ei utviklingshemmet jente, og liggjøring av mennesker med utviklingshemning. har engasjert seg sterkt i saken. – Den utbredte Rapporten forteller dessuten at NAV gjør lite for bruken av VTA bunner i stereotype oppfatnin- disse arbeidstakerne. ger om utviklingshemmede. Det er liksom opp- En konsekvens er at de i liten grad får tilgang lest og vedtatt at de ikke kan jobbe på en vanlig til de godene som følger med en ordinær jobb og arbeidsplass, og man forsøker som regel ikke å arbeidsinntekt, som for eksempel muligheten til finne alternativer til en VTA-plass. Og er du først å ta opp lån og kjøpe seg en egen bolig. plassert der, blir du der, sier han. – I gamle dager ble mennesker fra «galehusene» Underbetalt arbeidskraft. – Samfunnet flyter og «åndssvakeinstitusjonene» utplassert på lan- over av ugjorte oppgaver. Selv om du fungerer det som gratis arbeidskraft i jordbruket, i bytte på et svakt nivå, kan det utmerket godt hende at for kost og losji. Dette kjennes som en etterlev- du kan tørke av bord og smøre mat i en kantine, ning fra den tida. At «trygghet og trivsel» skal eller være hjelpemann på lastebil, sier Gitlesen,

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

▶ Varig tilrettelagt arbeid er et kan være aktuelt med overføring til ▶ Bedriftene produserer blant statlig arbeidsmarkedstiltak for andre arbeidsmarkedstiltak, utdan- annet skilt, postkasser, elektronikk- personer med varig uførepensjon, ning eller ordinært arbeid. I praksis og husflidsprodukter.M ange driver som ikke får innpass i det ordinære skjer dette svært sjelden. pakking og utkjøring av frukt til arbeidslivet. ▶ Kommunene er majoritetseiere skoler og arbeidsplasser. ▶ Det finnes om lag 230 VTA- i bedriftene. Det kan ikke tas ▶ Bedriftene er ikke pliktige til bedrifter. De sysselsetter cirka ut utbytte. å betale lønn, men i praksis gjør 7000 personer. Om lag 39 prosent av ▶ Stat og kommune finansierer 55 alle det. disse er utviklingshemmet, mens 14 prosent av driften, resten må bedrif- ▶ Tariffavtalen gir de ansatte en prosent har en psykiatrisk diagnose. ten tjene selv. Bedriftene omsetter minstelønn på kr. 12,50 per time. Gjen- ▶ Det skal jevnlig vurderes om det for om lag 750 millioner kroner i året. nomsnittslønna er kr. 19,70 per time. →

54 | Selvsagt! Selvsagt! | 55 → varig tilrettelagt arbeid

som kaller ordningen for kommunal avlat. sier Jensen. – Kommunen har liksom gjort jobben sin når Ved Åspro jobber det 32 såkalt yrkeshemmede. de oppretter et kommunalt aksjeselskap som Jensen forteller at sykefraværet i VTA-bedriftene er Der trivsel VTA-bedrift. Da har de betalt seg ut av hele pro- mye lavere enn i det ordinære arbeidslivet, og han er blemet og kan toe sine hender. De som jobber i klar på at utviklingshemmede er god arbeidskraft. er viktigere disse bedriftene, vises jo dessuten ikke engang på – Gi meg 32 sånne, så kunne vi produsert tre Fra idé til ferdig trykksak! Grafisk design og produksjon med fokus statistikken over arbeidssøkende til det ordinære ganger så mye!, sier han. enn lønn Bergens finansbyråd mener de på et delikat og lesevennlig design. arbeidsmarkedet! fleste som jobber i vekstbe- Vi legger stor vekt på god typografi og Meningsfylt hverdag … Arbeidssamvirkenes driftene, har det best der de er. systematisk struktur. Etterspurte tjenester.VTA-bedriftene tilbyr varer Landsforening (ASVL) er arbeidsgiverorganisasjo- og tjenester på det åpne markedet, men har også nen for VTA-bedriftene. Dag Sandvik, direktør i Telefon: 66 80 75 46/97 03 58 97 en viktig samfunnsøkonomisk funksjon gjennom ASVL, er enig i at minstelønna er lav. [email protected]/www.scriptoriet.no å være leverandører til andre virksomheter. – Bonuslønna må sees i sammenheng med at de – Virksomhetene som kjøper tjenester fra ansatte har trygd, og at det er kostbart å drive Totalleverandør av trykksaker VTA-bedriftene, har åpenbart oppgaver som de godt tilrettelagte arbeidsplasser. Men for mange trenger å få utført. Store kunder, for eksempel er lønna underordnet. Det er viktigere å ha en og nettbaserte løsninger Posten og kommunene, kunne ansatt mangfoldi- meningsfylt hverdag, og Fafo-rapporten viser Din totalleverandør ge titalls mennesker fra VTA-bedriftene til å ut- klart at trivselen er svært høy i VTA-bedriftene, Vi fokuserer på tilgjengelige nettsider som skal: Bergen kommune er en av de føre disse oppgavene. Dermed hadde de ansatte sier Sandvik. • ha et tiltalende og brukervennlig design fått en mulighet til å komme inn i vanlig arbeid, store kundene til VTA-bedrif- • være logiske og godt strukturerte til ditt kontor! påpeker Gitlesen. Han ønsker likevel ikke å av- VTA fungerer ikke som døråpner. Til tross for tene i regionen. Finansbyråd • være lesbare for flest mulig skaffe VTA-bedriftene. – For noen vil arbeid i en stor arbeidsinnsats og lavt sykefravær får altså Christine B. Meyer fra Høyre • tilby tilpasninger ved ulike behov har vært hos alle VTA-bedrif- • oppnå høy score etter WCAG 2.0 retningslinjene tene i Bergen kommune, og er OFFICE CENTER AS Kontakt oss gjerne for en prat om dine behov. fornøyd med det hun ser. Tlf: 33 30 85 30 «Det er liksom opplest og – Jeg ser trygghet og trivsel og Telefon: 66 80 50 89/98 67 69 44 Faks: 33 31 47 87 ledere som brenner for sine [email protected]/www.meridianmedia.no vedtatt at de ikke kan jobbe arbeidstakere. De gjør en [email protected] viktig jobb for samfunnet og www.officecenter.no på en vanlig arbeidsplass» for Bergen kommune. Jens Petter Gitlesen Mange med VTA-plass utfører fullgodt arbeid. Synes du de får den lønnen de fortjener? VTA-bedrift være veldig bra om de fikk en skik- svært få utviklingshemmede innpass i ordinære – Jeg skulle gjerne sett at de Vil du ha senere utgaver av magasinet Selvsagt! gratis tilsendt? kelig lønn, men vi må vekk fra gruppetenkingen bedrifter. tjente noe mer, men for noen Gå inn på www.magasinet-selvsagt.no eller send SMS: Nr 3 + ditt navn og adresse til 99 12 59 59 som sier at dette er det eneste alternativet. Vi vil I 2006 kom det en endring i VTA-forskriftene betyr ikke pengene så mye. ikke usynliggjøres og stues vekk! som medførte at man kan ansettes i ordinær virk- Er det aktuelt for Bergen Her kan du også bestille flere eksemplarer av nr. 1 eller nr. 2. somhet med forskjellige støtteordninger, i stedet kommune å ansette noen Gjør fullgodt arbeid. Både arbeidsgiverorganisa- for å jobbe i VTA-bedrift. I praksis skjer det nes- av dem som i dag er i VTA- sjonen til VTA-bedriftene og bedriftene selv er ten aldri, og det er NAV ikke fornøyd med. bedrifter? enig i at lønna ikke står i forhold til innsatsen – Vi trodde faktisk at den nye ordningen ville – Jeg er åpen for at vi i kommu- fra de ansatte. ta litt av, ikke minst trodde vi at mange ungdom- nen kunne ansatt noen. Kantine- – Tilskuddet fra staten og kommunene har mer ville ønske å jobbe utenfor vernet bedrift, drift er et eksempel. Uføretryg- ikke økt i takt med lønns- og samfunnsutviklin- sier seniorrådgiver Jan Greger Olsen i NAV. den kunne gå som lønn gjennom ga, sier Tore Jensen, daglig leder i VTA-bedriften Han understreker at målsettingen med VTA er bedriften.N år det er sagt, så Åspro. Arbeidslederne har sterke organisasjoner, å utvikle ressurser hos deltakerne. – Man skal tror jeg VTA fungerer godt for og følger derfor ordinær lønnsøkning. ikke bare sysselsette folk, det skal være et løft i denne gruppen arbeidstakere. – De spiser dermed mer og mer av kaka, og det det. Det skal være en viss gjennomstrømming i Jeg tror de har behov for en blir mindre igjen til bonus for de yrkeshemmede, tiltaket, sier Olsen. ● trygg ramme rundt seg. Bergen kommune bruker VTA- bedrifter til mange arbeids- Utbytting kamuflert som velferdstiltak oppgaver – og ønsker å bruke

dem til flere. Finansbyråden Funkis Ansatte i VTA-bedrifter er dekket av Arbeidsmiljøloven, Nedsatt arbeidsevne kan kompenseres har tatt initiativ til at Bergen altså er det snakk om arbeid. Men de ansatte får ikke Om arbeidsevnen til en arbeidstaker i kommune i enda større grad lønn etter innsats. Hanne-Birgitte Haugsrud, som jobber en ordinær bedrift reduseres, blir «rest­ skal benytte seg av tjenes- i en slik bedrift, står opp klokka halv fem hver morgen arbeidsevnen» beregnet, og den tapte tene de VTA-ansatte leverer. BilUtleie av spesialtilpassede biler for å ta bussen til jobben. Etter to buss-skift rekker hun arbeidsevnen blir kompensert med en gra- Byrådet har også vedtatt at MARIT HOMMEDAL akkurat jobben klokka sju. Etter åtte timers jobb, minus dert uføretrygd. Dette gjelder enten man innkjøp av gaver til ulike for- en halv times lunsjpause, tar hun den samme turen hjem. må redusere antall timer man jobber, eller mål som hovedregel skal skje Lønna til denne kvinnen er 22,25 kroner timen. Lønna man må redusere farten på arbeidet. Det gjennom arbeidsmarkedstil-

omtales som «bonus» og «motivasjon». (Fontene nr. 1 – 09) trenger ikke være vanskeligere enn det. taksbedrifter. Åshild Mathisen Foto www.funkisbil.no 928 67 296 Tekst

56 | Selvsagt! Selvsagt! | 57 10 Nyhet 9 TIRSDAG 7. APRIL 2009 NYHET → stigmatisering ONSDAG 25. MARS 2009 TRIPPELDRAPET I TROMSØ Agenda PSYKIATRIEN Det går en re tikkende bomber ut kke e ivårt samfunn. 66Torsdag 30. oktober 2008 Tolv døds- tenner menn ulykker hittil i Kvinner i rødt ! år har ført til at De aller fles paringssignal i forhold til hunnenes Arbeidstilsynet nå Blar opp 7 milliarder Et rødt antrekk er å foretrekke dersom fordobler antall til- pet Unitech Wireless. Pengene syklus. Næringsminister du er kvinne og vil tiltrekke menn. Det De mer enn 100 mennene som del- syn med jord- og te Sylvia Brustad vil bli brukt til å kjøpe nye aksjer viser en ny studie fra Rochester Uni- skogbruksnæ- i Telenor i en emisjon som skal tok i studien fikk se bilder og ble bedt (Ap) er villig til å versity, skriver BT.dk. om å vurdere hvor flotte kvinnene var, ringen. bruke nær 7 milli- betale mobilkjøpet. Dermed vil Årsaken tror forskerne finnes i bio- staten også opprettholde sin ei- om de ville kysse og ha sex med dem. arder kroner for å logien, siden for eksempel bavianer Majoriteten av mennene gikk for rødt. hjelpe Telenor til å erposisjon på 54 prosent i Tele- og sjimpanser oppfatter rødt som et nor. av dem kjøpe det indiske mobilselska- ve t

av Po litiets Fe llesforbund. vi hvem er ykiatriske pasienter må få hjelp. Det får de ikke i dag, sier Arne Johannessen, leder dlog –UVERDIG: - Situasjonen er alvorlig og uverdig. Ps Fo to: Hans Arne V e T . Når F a nden ville at intet skulle skje, SLAPP S satte han ned den første dom ko –FULLTpå gAVrunn av syk mité. Høyesterettsadvokat Av NILAS JOHNSEN, KATRINE LIA, ROLF J. WIDERØE og TORE KRISTIANSEN (foto) John Christian Elden Gang på gang har 36-åringen sluppet straffeforfølgelse grunnet gir deg fo rklaringene psykisk sykdom. Nå er han siktet for fem drapsforsøk med kniv. HELSEMINISTER BJARNE HÅKON HANSEN – Han har sluppet unna straf- SY K GJERNINGSMANN: nedsatt en feforfølgelse for en rekke sa- komité til å ha 23. mars ble Norge Knivdesperadoen tatt ger som er begått utrede krimin r elle ha ker fordi det har vært tvil om av persone ndlin- Deri Samfunnet r som er psykisk mot har jeg etter å hans tilregnelighet, bekrefter må verne syke. kene på nært ha fulgt en rekke står bak flere s mot psykisk hol d no av sa- politiadvokat Cecilie Gulnes av de siste åren syke som h Ma en refl eksjoner. ner og pårøren IKKENDEoverfor VG. flere ganger av politiet grep som dr es mest al nge av handlingene beg de gjerne i ettertid at «T ap vorlige an- vært red . Samtidig er i et psyk ås av pe de for ov dette hadde de 36-åringen er domfelt to sperre inne må ma n, sies otisk grense rsoner som er ti d; de ha for mange mo det, ikke kotiske land. Hv orvidt politi og helsemyn r tatt det opp me ganger, og er i tillegg pågre- Det siste t deres vilj e. fra dag til de er psy- digheter; d kan vi være enige me dag, kan variere hjelp, men de har for pet for en rekke andre forhold. dag om. Pro dikamenter og til ut fra bruk ikke nådd frem. søkt å få ens lovverk som blemet me h dels illega av Laoss ● I 2004 ble 36-åringen dømt Hansen ha d Bjarne Mange av le rusmidler. med én gang imidlertid at r ans varet for handlingene beg ikke fastslå: Syke til betinget fengsel i 21 dager man kaster for , er er nedkjør ås av pers politiets ans va mennesker er hjelp ut fra psykiatr mange som vil Håkon t, og som føler seg oner som tes r. Ikke desto mindre er og ilagt en bot på tre tusen for ien. ha en og sa sviktet t politiet som de Politim mfunnet. av psykiatri- får jobben me t of- å ha solgt hasj til en politispa- ester Tr uls Hansen har h Ma at fatale ha d å rydde opp og ka Fyhn tar bladet nge av hand ndlinger har fu etter ner i Oslo. Det ble funnet flere ller disse for tikken fra munnen ik lingene beg ås vesenet i nnet sted. Fo akademisk kritikk de bomber. ke har noe ne av personer som forkant ikke ha rdi helse- gram hasj på mannen. i går Såmøter ikke gitt ttverk rundt seg som er i stand til å bygge r sett seg i stand til å for ordv alget. han fange opp fa handlingene. fore- ● I 2007 meldte livredde nabo- kommenterer innh Uten at resignalene. I en oldet i ha noen psykiatrien h Mange sak nord i la er flere ganger fra til politiet Jeg skal ik ns utspill. av handlingene beg pasient - ndet noen år tilbak BOMBER» ut i samfunnet –For flere år si den sp ilte vi inn ke pr esentere faresignalene er ås av pe ja je g e,fikk je ne Joh an- løslatt og slu ppet elle noe for det rsoner bruker g en ssen, leder av PolitietsdaFe 36-åringenlles- pers gikkonene berserk, sier Ari tementet og r komitéinnstilling. skningsresultat ve rktøy fanget opp, der mange det ordv alget - som etter ne det er så ille at vi ikke for både Justisdepar Den ko stans har fu men ingen hel måneders opp Norge har mange egen leilighet.ness Daen. politiet kom igjen. Hvis noen år - i alle mmer sikkert de trenger nnet grunnl ag sein- skjeden hol d i psykiatr forbund. r vi ikke no e helsemyndighetene et konkret fall lenge etter om eller hj elpe for å tvangsbe om at ha ien fikk be- til leiligheten, fant de en sti av våger å løslat e, ha så ansvaret neste sto rt . . handle de n ikke le nger kriminelle psykis- Johannessen våger ikke å anslå forslag. Vi ba om at helsevesenet kan skyves til en ingsvalg rfor ikke kunne være på var psyk otisk og glasskår fra–U inngangenverd ig og inn valg: Da blir den syke plassert på ny statsråd. sykeh hvor mange krimin elle psykiat- varslet politiet, om IFLERE TILFELLE DER AL på po rten og begikk et uset. Han bl i mannens leilighet. For disse ei glattcell e, sier Ar ne Johannes- autom atisk meningsløst dr e satt ke pasienter som for syke til –Tilbakemeldingene vi i Politiets Mange i det somaliske F A GER VORLIGE HANDLIN- ter. I den en ap riske pasien ter som er forholdene ble han dømt i Oslo Tvil om man- SKREMT: folk som ble psykisk syke. Slik at KTA begåsav psykisk este «friske uken et- Fellesd forbun får fra våreSLAPPmed- UNNA:sen. ustabile nere bl periode» av å sitte i fengse l,og som er fortingrettfris- til å betale en bot på miljøet var reddevi kufor 36-åringen,nne un dersøke om de hadde personer, sier ven- e han satt tilbake i psykiatr livet sitt. Se- ikke får hjelp. De tall sakenensr som psykiske tilregnelighet–Er det fogjor-rsvarlig? Drap og ove rf «igjen» ke til å bli be handlet ved en psyki-7000 kroner.lemmer viser at an for han var aggressiv og Allepsykisk burde skjønne at all begått av var psyk otisk. ien fordi han de ataf hantig flere ganger–Det ikke er hel ble t uh oldbart og uver- våpen. psykisk syke Der er han enn ke til å sit- atrisk instit usjon som går rundt i dreier seg om psykiatri er kr syk, forteller Ahmed Yussuf. vorlig psy- å. er for sy Tidligere tatt straffeforfulgt, di fortellerg. Se politiadvo-lvfølgelig skal psykisk syke mennesker med en al De siste årene er det begått flere stigende, sier Jo hannessen. pen, Norge. kat Cecilie Gulnes. tte kan ikke samfun- kisk diagnose ikke bør ha vå drap og er sik te i fengsel og for Knivdesperadoen,e, det Han viser som til at tirs-dersom et men- ha hjelp. De ove rfall der gjernings- tet for drapene. –Jeg tør ikke å gjett Ved en somalisksier Jo hann kaféess en. på personen har vært psykisk 16 dag kveldne stakkske brekke fem personerr et bein, er depåt le Dikemark,ge- net le Karlve me Fredrikd. . desember 2008: 28. ok tober 2008: eneste som er sikkert er at detog er siktet for drapsforsøk, er gardGrønlandere i Oslo forteller Ah- 22. mars 2009: syk: gammel norsk-iransk mannEn 43 dre- år En mann an- friske til å bli inn- vakta eller sykehuset som gipser.Haaland til VG.–Kan samfunnet Ragna Elida griper fem tilfeldige personer 25. ok er mange. V e ldig mange,ogsåsier blitt pågrepet av politiet med YussufT a atushetsplikt mannen var Christensen (6 per Ann-Mari Solås (32) med tober 200 7: person blir psykisk seg mot tr agedier som tr ippel- 1) , Linda Anett med kniv i Brugata i Oslo sent- mel mann som tidligereEn hadde21 år gam- Johannessen. med kniv Men tidligere.når en De fleste Enslig godt kjent, og at folkdet var er red- flere år siden Hansen (35) og Ole-Roger Ol- dømt til tv lagt. proble m. drapet i T r omsø? Selv om kniv utenfor hennes hjem. Man- rum. Den sik vært til psykiatrisk behandling ungent psykisk helse- Dersom Johannessen haforholdener rett i sy hank er erde ttattofte forpolitiets har de for ham. kom sen (4 tede hadde vært til vern. 36-åringenof- kom–N tilei, Norgedet er umulig. som Vi må– Han ha varPol aggressivitiets Fe ogllesforbund 4) blir drept i en leilighet i nen har flere ganger de siste åre- psykiatrisk behandling tidligere. dreper sin mor i Oslo. at politim ester Tr uls Fyhnsikke vir ke vært- alvorlige–Virkeligheten nok til erat at politietenslig asylsøker midt på nitti- laget, har de fortsatt T r omsø. En psykisk ustabil mann ne vært innlagt på psykiatriske 25. no vember 2006: leverer en realistisk tilnærming til skremmende.prob- med Hanfors trengte En ble stukket i halsen, men in- 29. mars 2006: En vo T e kst: Gunnar Hultgreen ivelse av situashanjone ern blittte straffeforfulgt,blir kont aktet. Når vi tallet, forteller barndomsven- elsen. institusjoner. En 38 år gam- dømt 40-åring fra Brønnøysundlds- lighetsbeskr ot. Fagf lk innen både nokhel behandlingse- ikke få fortt sv sinear på psy-henvend gen av ofrene ble livstruende mel asylsøker fra Algerie dreper [email protected] tativ forfordi hele sakenepers haronene faltpå mellom en psykiatrisknen insti- Said Farah,leme tidligere leder r. dreper sin bror og skader sin tid- i Tr omsø er represen jus og psykiatri. kiskede problemer,t –Sikkerhe sier Yussuf.t er politiets ans va skadd. sin lege, Stein Sjaastad (58), på ta at tusjon får vi altf or of te beskjedfor somaliskfra vesenet velferdsforening. og politiet er enige i at ligere samboer, ls Fyhns beskr ivelse i Dag- Norge, er det grunn til å an – Han er godt kjent av politi- tall tr ag–edi- Vi ser dessverreMen når atme noennnesker er psykisk legekontoret i Oslo. Mannen ble kun få dager et- –Tru sykehuset om at vedk ommende– Vi kjenteer mu hverandrelig å redusere godt an ter at han selv skr 30 til 40 «tikken- det kan være flere enn 2000 kri-et, og har samtidig en syk- personer somsyke begårmå vi enhel rekkesevesenet samar- ev seg ut fra et bladet i går av de ikke er syk nok. Dade førsteblir åreneer. i Norge. Vi var psykiatrisk går løs i minelle psykiatriske pasiendomshistorie.ter pasient Hans oppførsel straffbare forholdde me ikked politiet. kan Helsevesenet syke hus. de bombene» som igjen medbeggeprob- 16 da vi kom, men jeg bei som ikke får hj elp i Norge. på åstedetpolitiet førte til sitten at hande må straffeforfølges grunnet syk- taushets- Tr omsø by, er dessverre ikke et fe- hadde familie,–Hva ogha hanr dere var i heltPolitietsdom.Fe Detl- ermå etik alvorligke skjule sam- seg bak uasjonen er dramatisk.få psykiatrisklemet. behandling før nnessen til nomen som er sp esielt for –Sit alene. Etterlesforbund hvert gikk gjort det for å hjelpefunnsproblemplikt, atsier psykisk Ar ne sykeJoha r verken kapasitetvi eller kan avhøre–H ham,vagjør sier dere Gul-da? verre og verre for ham, sier Tr omsø. Dette er vir keligheten Vi ha nes. psykisk syke? går løs på Dag tilfeldigebladet. mennes- håndtere disse –Enten blir vedk ommendeFarah til VG. over hele landet,sier Ar ne Johan- kunnskap til å 36-åringen er innlagt med ker, sier leder for voldsavsnit- tvang til observasjon på sik- Godt kjent tet ved Oslo politidistrikt Han- ne Kristin Rohde til VG. kerhetsavdelingen på Dike- – Sist jeg traff ham i august så mark. han veldig syk ut. Han hadde – Der har psykiaterne nå 10 E-post: [email protected] eksperimentert med narkotis- [email protected] dager på seg til å utrede man- ke stoffer og hadde et problem [email protected] nens mentale tilstand, sier le- med alkohol, fortsetter Farah. der for sikkerhetsavdelingen 14 14 Mandag 19. mars 2007

– Reagerer med sinneubehagelig følelse av Tøyen DPS, der 36-årin- Av TOR-ERLING kan skje hyppigere i åre- gjenkjennelse. Handlin- 14 ne som kommer, sier Pål gen også skal ha vært THØMT RUUD, SIRIL NYHET pasient. gene er uhyggelig like, Hartvig, psykiater på TO RSDsierAG Husby.26.M ARS 2009 K. HERSETH og Kompetansesenteret for Av de 37 østafrikan- INGRID H. INDSETH sikkerhet,- fengsels- og ske pasientene, som er Vold og drap ut- rettspsykiatri i Oslo. grunnlaget for rappor- Sliter Somalieren, som raskt ten, er de fleste somali- ført av traumati- ere. Ifølge rapporten sliter serte flyktninger ble pågrepet etter å ha Halvparten er psyko- flyktningene med trau- stukket minst fem perso- mer. De har lite utdan- -USTABIL vil øke, mener ner, er tidligere dømt for tiske og 95 prosent ar- beidsledige. Mange av nelse, forstår norsk dår- eksperter. vold og er innblandet i lig og har problemer med narkotikavirksomhet og problemene oppstår i går. Den 36 år gamle somali- særlig i kombinasjonen å skaffe seg bolig og var tilknyttet psykiatrisk jobb. Ifølge rapporten pet eren som tirsdag gikk a sykdom og rus. før dr amok med kniv i Oslo behandling. Rettspsykiater Torgeir tygger majoriteten det illegale stoffet khat. sentrum, er kroneksem- Husby var psykiatrisk Av ANNE STINE SÆTHER og ANN KRISTIN K. HANSSEN pelet på hva en fersk rap- Sykdom sakkyndig for somalieren Mange lever i fattig- port fastslår er en tikken- dom og forkommenhet, ii går går Dette stemmer overens som utførte trikkedrapet i 39-åringen fra Sri Lanka som har de bombe. Oslo for fire år siden. påpekes det i rappor- – Jeg venter at vi vil se med risikogruppen som – Da jeg hørte om ten, som ble offentlig- innrømmet å ha kvalt kona (32), skal flere episoder lik knivstik- beskrives i rapporten. gjort for kun én måned Den er basert på østafri- knivstikkingen i Oslo tirs- kingen i Oslo sentrum, dag kveld, fikk jeg en siden. ha vært psykisk ustabil i tiden før og at disse episodene kanske pasienter ved drapet. Det får VG opplyst av kilder nær Innrømmer å ekteparet. 2. juledag i 2004 mis- tet paret ha kvalt kona alle sine fire barn i tsunamien på Sri Han opplyser at Lanka. I går forklarte 39-årin- konflikten mellom ek- gen i politiavhør at han lør- tefellene har vart len- dag kvalte sin kone i leilighe- ge, men den skal ha ten på Røa i Oslo. Mannen startet etter at de kom oppsøkte selv en politipatrulje til Norge. i sentrum samme dag og for- Hverken forsvare- talte om drapet. ren, politiet eller sty- Etter det VG får opplyst, relederen i borettsla- har ekteparet leid leiligheten get kjente i går til om på Røa av en venn. De tre skal det periodevis bodde ha bodd sammen i perioder. tre personer sammen Bofellesskapet skal ha fun- i leiligheten. gert fint og hyggelig, og inne- 39-åringen og kona haveren av leiligheten var skal ha vært alene da Liket av den drepte kvinnen ble lørdag ettermiddag fraktet ut fra en boligblokk på Røa. hun ble kvalt i et rom KVALT TIL DØDE: glad for å ha noen å dele ut- Kvinnen ble funnet død etter at en mann meldte seg for politiet og forklart at han hadde drept sin kone. giftene med. der det sto en datama- Foto: SCANPIX KNIVFUNN: Po litiets åstedsgranskere har funnet en kniv som Men mannen har fortalt skin. kan være våpenet som ble brukt under trippeldrapet i profesjonell hjelp til å hånd- T o masjordveien i venner at den siktede 39-årin- trist og forbannet T r omsø. Fo to: Bjørn Langsem gen har slitt psykisk i det sis- tere traumene fra katastrofen te. Asylsøkere etter at han kom til Norge. Funnet i grøft – Vennene tror ikke på en Den siktede ektemannen blir i – De har hatt en del kontakt konflikt mellom ekteparet, dag fremstilt for varetekts- med sosialkontoret i form av slik politiet og mannens for- fengsling. Han vil også bli un- økonomisk hjelp. Dette har døde på sykehuset Politiet mener å ha funnet svarer opplyste i går. dersøkt av en politilege som ikke vært noen problemfami- Mannen (43) som ble fun- morgen, og døde senere på sy- skal vurdere hans psykiske lie, sier Ola Lunde. kehuset, opplyser Marianne tilstand. Det srilankiske ekteparet net nedkjølt i en grøft i Aanensen, lensmann i Lærdal, – Lang konflikt – Han er sliten, og det virker søkte asyl i mai 2005 hos Poli- Lærdal i Sogn og Fjordane til VG. – Det er en alvorlig familie- ikke som om han har tatt inn tiets utlendingsenhet. De er i går tidlig, døde senere på Mannen hadde tidligere på konflikt som ligger bak, men over seg det som har skjedd, innvilget arbeidstillatelse sykehuset. kvelden vært på Postaabneriet Uttrykk som «tikkende bomber» og «psykiatrien gjør ikke det skal – slik saken står nå – sier Lunde. med flyktningstatus, men har Politiet etterforsker dødsfallet Pub og Café noen hundre meter ikke ha direkte tilknytning til Ifølge forsvareren mistet foreløpig ikke vært i jobb. som mistenkelig. unna. Politiet er nå svært inter- tsunamien. Jeg vil foreløpig den siktede alle sine fire barn, – Mannen ble funnet ved essert i å avhøre personer som ikke gå nærmere inn på denne foreldrene og søsknene i tsnu- Steinklepp i firetiden søndag da var sammen med mannen. namien i 2004. Lunde kjenner E-post: [email protected] konflikten, sier advokat Ola [email protected] DRAPSV ÷ PENET Lunde til VG. ikke til at 39-åringen har fått T r omsø-politiet antas å være påført med kni jobben sin» preger overskriftene når drap begås av men- v. Det –Det vil vi ikke si noe om før vi Nor viser den forel øpige obduksjon dlys har vært i kont akt med kan ha funnet s- har avhørt sikted e, sa St rand til rapporten av de tre dr ap nære bekjen te av den sikted e. De Moderne romanserie fra sykehusmiljø sofrene. Nordlys seint i går kve ld. FØLG SAKEN drapsvåpenet. Den en delige rappor forteller at han i lang tid følte at å må det ten vi l først Det vurderes for tløpen BOLIGMESSEN være de han kjem pet en hå Det er beslaglagt en klar om no en uker, opplyser hvorvidt siktede er i stand til å pløs kamp for å T r ippeldrapet politiadvokat Elin la fåhjelp i Båtsfjord. Norgård seg avhøre av politiet. h T r e personer ble søndag etter- kniv fra åstedet Strand. –Han ønsket sjel efred og middag funnet drept i en villa –Kanskje kan det skje i dag EIENDOM I UTLANDET Drapstidspunktet an el- var søkende, sier en bekjent som er forenlig med tas å være ler i morgen, sier 38-åringens av T o masjordvegen i T r omsdalen. Norges desidert største messe for deg som drømmer om en bolig nesker som har vært i psykiatrisk behandling. N seint på natta for- den siktede. eller om morgenen svarsadvokat Bjørn h Po litiet identifiser te mandag Suksessen i utlandet. Over 50 utstillere som selger boliger i over 17 land: skadene på de tre søndag. M. Li tveit Hansen til Nordlys. –Ville til India drapsofrene: Ek teparet Linda Spania, Frankrike, Thailand, Tyrkia, Hellas, Kypros, Kreta, Brasil, dødsofrene. Anett Hansen (35) og Ole- Beslaglagt kniv I går skrev Dagbladet at ektepa- Siktede skal i fortsetter Bulgaria, USA (Florida), Kroatia, Sør-Afrika, Portugal, Karibien, lang tid vært opp- Roger Olsen ret som ble knivdrept skal ha visst (4 4) og hans mor Tunisia, Dubai, Romania, Ungarn. Utover dette vil ikke hengt i den omdiskutertebestsel- TRIPPELDRAPET politiet om at deres leieboer var psykisk Ragna Elida Christensen (6 1) . Arrangør: kommentere omfa geren og se lvhjelpsboka The Se h – bok to i nget av skade- syk.Dette avkrefter ad - En 38 år gammel mann fra ITROM ne – eller vokaten. cret. Han drømte om å reise til In- www.fairmedia.info FAIR MEDIA SØ rapporten for øvrig. –Jeg har hørt at Båtsfjord i Finnmark er sik –P det svirrer sli ke dia for å lære seg tet. skapes rom for nyanserte debatter, mener Odd Volden. → T e kst: Bengt Nielsen olitiet har besl aglagt en opplysninger, meditasjon og h Mannen har en psykiatrisk salg nå. men jeg kniv på åstedet som er går ikke for å fordy pe seg i yoga. Sissel W e ssel Hansen forenlig god for dem,sier han. forhistorie. Han ble mandag med sk adene på ofrene, op 38-åringen skal ved flere an- ove TROMSØ (N ordl ply- I dagvil det bli foretatt flere vit- rført til en psykiatrisk be- ys/Dagbladet): ser politi advok aten. ledninger ha snakket ad varende Finn Ståle Felberg Alle ofrene er påført flere stikk- neavhør som kn ytter seg til handlingsinstitusjon. Tekst Sonja Evang Foto –Hvilken ob- mot å oppføre seg dårlig mo skader i type kniv er det servasjoner av siktede i ti t and- h 38-åringen har samtykket overkroppen. Skadene snakk om darundt re – fordidårlig karma vil slå tilba- ? drapene,melde i åtte ukers vare tekt. r politiet. ke på en se lv. Bli abonnent –Oslo kr ever flere behandlingsplasser Gratis seminar om ulike land og skattemessige konsekvenser og få første bok i Norge ved kjøp av bolig i utlandet. Oslo-byråd Sylvi Listhaug kr ever at det blir etablert oppfører seg psykiske li Sal 1 Sal 2 flere behandlingsplasser i Oslo delser fordide har opp- –Jeg krever at vi for de alvorlig psykisk truende, sier får flere be- 11.00 Thailand 11.30 Kypros sy levd tr aumatiske forhold i sitt li v. GRATIS! ke . Hun mener dagens tilbud er ufor Listh handlingsplasser fordi vi har de 12.30 Investering i svarlig. aug. Når Norge tar im ot mange 12.00 Spania av dis- største utfor dringene.Tilbudet til Østeuropa behand Hun omtaler se, må de få den hj el 13.00 Skatt i Norge PSYKISK lingsplasser for alvorlig pen de tren- psykisk syke i Oslo i dag 13.30 Brasil disse mennes- ger av hensyn til seg se framstår 14.00 Spania psykisk syke i forhold til inn byg- lv og alle som uforsvarlig, sier HELSEVERN kene som tik- oss andre, sier Listhaug. 15.00 Skatt i Norge 14.30 Thailand gertall, som Dagbladet skrev i går. Listhaug. Gjennom sitt arbeid som kende bomber, Hove byråd T e ks –IOslo bor det mennes BY RÅD Sylvi dstaden fungerer som har hu Mat og vin fra ulike land selges. t: Siril K. Herseth ker og setter dette i n sett at det er vanskelig å [email protected] som ti dvis skulle vært på lukkede Listhaug. en magnet på folk med sam- La drømmen bli sann – besøk messen! sammenheng følge opp de som blir utskrevet institusjoner. Jeg opplever mensatte pr oblemer som vil for Ordretelefon: 815 66 540 Sylvi Listhaug, av og med tr ikkedrapet som skjed tidlig fra instit usjoner. byråd for velferd til å møte psykisk de i forsvinne i mengden, ifølge [email protected] og sosiale ustabile men- Oslo for fem år si den. –Vi må vurdere om det bør E-post: Youngstorget Lørdag og søndag tjenester i Oslo, re age- nesker på gata. Listhaug. Dette er folk som –Vi vet at en blir vanskeligere for pasien www.schibstedforlagene.no Youngs gate 11 24 – 25 mars rer sterkt på at Oslo har færrest snakker del me d etnisk Hun peker på at te- med seg se lv, brøler eller minoritetsbakgrunn halvparten av ne å skrive seg ut fri kl 10.30–17.00 har al vorlige landets rusmisb villig, sier Gratis adgang. rukere bor i Oslo. Sylvi Listhaug. 58 | Selv 58 | Selvsagt!sagt! Selvsagt! | 59 → stigmatisering

88T ir s d a g 4 .m a r s 2 0 0 8 66Torsdag 30. oktober 2008 Tolv døds- NSB glemte konduktøren: Toget måtte snu T ir s d a g 4 .m a r s 2 0 0 8 ulykker hittil i – At toget må snu på 99rødt tenner menn år har ført til at Av Kjetil Nevestad SAS vil reduse- Kvinner i ! grunn av at de glem- ! – Jeg lå og halvsov da jeg ligger mellom Gol og Ål, for å re flyselskapets paringssignal i forhold til hunnenes Arbeidstilsynet nå Først da Bergenstoget hørte at NSB opplyste over blir med tilbake til Oslo. Det mer en konduktør er Blar opp 7 milliarder Et rødt antrekk er å foretrekke dersom få med seg den manglende samlede CO -utslipp Lesernes pr syklus. fordobler antall til- hadde kjørt 400 meter høytaleranlegget at toget var denne konduktøren som sjeldent, men det 2 is til Jo Nesbø pet Unitech Wireless. Pengene du er kvinne og vil tiltrekke menn. Det konduktøren. hender vi av og til med 20 prosent innen Jo Nesbøs «Snømannen» er kå- Næringsminister Glassbiter funnet i brød De mer enn 100 mennene som del- syn med jord- og oppdaget de at konduk- måtte snu etter å ha glemt man måtte returnere for å 2020. Utslippsreduk- ret til fjorårets beste roman av selvvalgt lovende forfatterskap- Sylvia Brustad vil bli brukt til å kjøpe nye aksjer viser en ny studie fra Rochester Uni- skogbruksnæ- – På søndager har vi med hente. Dette utgjorde ikke må sende persona- Fire måneder etter at brød over hele lan- tok i studien fikk se bilder og ble bedt tøren manglet. igjen deler av personalet, si- oss en tredje konduktør på sjonen skal nås ved hjelp kjøperne i Bokklubben Nye Bø- .Pengene sendte Nesbø ifølge (Ap) er villig til å i Telenor i en emisjon som skal uke fikk Mattilsynet åtteversity, henvendelser skriver BT.dk. ringen. er togpassasjer Kenneth noen sikkerhetsrisiko. Vi let etter i taxi, avlut- ! det ble infisert av glass, er bitene nå om å vurdere hvor flotte kvinnene var, ! meldingen på bokklubben.no vi- av en rekke tiltak, deriblant en ker. betale mobilkjøpet. Dermed vil Årsaken tror forskerne finnes i bio- Toget fra Bergen til Oslo måt- deler av togstrekningen på gjør dette for å yte en ekstra ter informasjons- bruke nærtilbake, 7 milli- melder iBergen.no. fra hele landet der brødspisere hadde om de ville kysse og ha sex med dem. Faye Syversen (22) til VG. Bergensbanen. Han går på i overgang til nye fly. SAS vil Det er første gang en krimbok dere til Tiger Garte. Han debuter- arder kroner for å staten også opprettholde sin ei- tygget over glassbiter.logien, Felles for siden dem for eksempel bavianer te gjøre vendereis, og rygget Dermed måtte toget rygge service til de reisende, sier sjefen i NSB. te i fjor med romanen «Burnout». I november i fjor gikk Mattilsynet ut Majoriteten av mennene gikk for rødt. tilbake til Torpo stasjon. Oslo og kjører til Ål stasjon. også ta i bruk alternativt klatrer til topps i avstemningen. hjelpe Telenor til å erposisjon på 54 prosent i Tele- alle var at brødene inneholdog sjimpanser solsikke- oppfatter rødt som et tilbake til Torpo stasjon, som Åge-Christoffer Lundeby, in- drivstoff for å få ned Nesbø fikk overrakt prisen av og advarte mot glassbiter i grove rund- Deretter bytter han tog og E-post: Premien er på 50.000 kroner til nor. kjerner fra Kina. Bakeriet i Bergen som formasjonssjef i NSB. kjetil. CO -utslippene. fjorårets vinner, Anne Karin El- kjøpe det indiske mobilselska-stykker og brød. Samtlige grove brødty- [email protected] 2 Nesbø og ytterligere 50.000 kro- per ble trukket tilbake fra markedet, har levert brødet, har stoppet produk- (NTB) ner som han kan gi bort til et stad. sjonen av brød med denne melmiksen Foto: SCANPIX sammen med et større parti solsikke- kjerner importert fra Kina. I løpet av én inntil de har fått klarhet i hva som egent- D R A P E T I A R E N DA L lig har skjedd, melder iBergen.no.

i går. Hvis ikke jeg slutter å drikkSLAPPe, ST e på grunn av sykdom Av NILAS JOHNSEN,n ANDERSd SOOTH KNUTSEN,e r je FRIDTJOF NYGAARD og ALF ØYSTEIN STØTVIG (foto) g opp som Av NILAS JOHNSEN, KATRINE LIA, ROLF J. WIDERØE og TORE KRISTIANSEN (foto) ARENDAL (VG) Den drapssiktede 25-åringen innrømmet overfor beste- drap smGang apå gang har 36-åringen sluppet straffeforfølgelse grunnet Drapssiktet 25-åring til bestevennennn vennen at han slet med store alkoholproblemer. Ifølge vennen innså 25-åringen at psykisk sykdom. Nå er han siktet for fem drapsforsøk med kniv. rusproblemene kunne få alvorlige Drapsnatten – Han har sluppet unna straf- konsekvenser. hadde 25-åringen feforfølgelse for en rekke sa- Knivdesperadoen tatt – Han drakk hver eneste dag i drukket øl sam- ker fordi det har vært tvil om flere år. Til slutt sa han at han at men med offeret i hans tilregnelighet, bekrefter «hvis jeg ikke slutter å drikke, en- mange timer, da politiadvokat Cecilie Gulnes der jeg opp som drapsmann», sier gamle konflikter overfor VG. flere ganger av politiet vennen til VG. førte til at de to begynte å krang- 36-åringen er domfelt to – Han fikk dessverre rett. Han ganger, og er i tillegg pågre- burde hatt hjelp på et langt tid- le. – Vi skulle drik- pet for en rekke andre forhold. ligere tidspunkt, fortsetter han. ● I 2004 ble 36-åringen dømt Ifølge den tidligere bestekame- ke øl, spise reker raten hadde 25-åringen ikke noe og kose oss med til betinget fengsel i 21 dager nettverk. Tiden skal de siste årene en film, sa 25- og ilagt en bot på tre tusen for stort sett ha gått med til å drikke åringen om pla- å ha solgt hasj til en politispa- øl og spille tv-spill. nene de to hadde FENGSLET: Politiadvokat Leif Aleksandersen fikk rettens ner i Oslo. Det ble funnet flere – Han hadde en trøblete opp- for kvelden. medhold i å varetektsfengsle den drapssiktede i fire uker. Her gram hasj på mannen. vekst med mye mobbing. Da bro- Men det ble sammen med forsvarer advokat Ole J. Devold. ● I 2007 meldte livredde nabo- ren hans døde for noen år siden, krangel om hvil- er flere ganger fra til politiet toppet det seg. Jeg tror aldri han ken film de skulle se. 25-åringen sa 25-åringen. da 36-åringen gikk berserk i kom over det, sier vennen. dro ned på nærliggende Saga vi- De to hadde nylig kranglet om deo, men de hadde ikke filmen 45- egen leilighet. Da politiet kom det 25-åringen beskrev som nabo- til leiligheten, fant de en sti av åringen ville se. Ifølge forklarin- ens ville fantasier og overdrevne gen fortsatte den tidligere sjø- glasskår fra inngangen og inn Endret personlighet kontroll. i mannens leilighet. For disse Heller ikke i arbeidslivet lyktes mannen å mase om filmen utover – Han mente han hadde jaget Mange i det somaliske natten, noe som skal ha vært med forholdene ble han dømt i Oslo Tvil om man- SKREMT: han. Ifølge de som kjenner 25- noen mennesker ut av min del av tingrett til å betale en bot på SLAPP UNNA: miljøet var redde for 36-åringen, åringen klarte han aldri å holde på å utløse krangelen. leilighetene. Men det kan ikke ha nens psykiske tilregnelighet gjor- på en jobb over tid. skjedd, for jeg hadde låst døren og 7000 kroner. for han var aggressiv og psykisk de at han flere ganger ikke ble syk, forteller Ahmed Yussuf. – Alkoholproblemene skapte all- var ikke hjemme. Når jeg hadde Tidligere tatt straffeforfulgt, forteller politiadvo- tid vansker for ham. Han er egent- Avvist vært ute skulle han spørre og gra- lig en stille og rolig gutt, men end- VG skrev i går at politiet etterfors- ve om hva jeg hadde gjort. Knivdesperadoen, som tirs- kat Cecilie Gulnes. ret personlighet når han drakk, ker om et mulig motiv kan ha Den konkrete natten skal de og- dag kveld stakk fem personer Ved en somalisk kafé på vært at 45-åringen hadde kommet på Dikemark, Karl Fredrik Grønland i Oslo forteller Ah- forteller vennen. så ha kranglet om at 45-åringen og er siktet for drapsforsøk, er Haaland til VG. Han mener det må ligge noe med seksuelle tilnærmelser mot insisterte på å lære gjernings- også blitt pågrepet av politiet med Yussuf at mannen var helt spesielt bak drapet. den 20 år yngre mannen. Dette ble mannen å pille reker. Dette for- godt kjent, og at folk var red- under fengslingsmøtet avvist av med kniv tidligere. De fleste Enslig – Det virker uforståelig at han talte gjerningsmannen om som et forholdene han er tatt for har de for ham. skal ha slått løs på en langt eldre 25-åringen, som var meget vag i å motiv for drapet. 36-åringen kom til Norge som – Han var aggressiv og forklare seg om motivet. ikke vært alvorlige nok til at enslig asylsøker midt på nitti- mann på den måten han forklarer. Etterforskningsleder Reiersøl- han er blitt straffeforfulgt, skremmende. Han trengte Det må være en foranledning som – Vi forholder oss til hans for- moen sier følgende til VG om re- tallet, forteller barndomsven- klaring slik den er gitt i avhør, og fordi sakene har falt mellom nok behandling for sine psy- vi ikke kjenner ennå. kehistorien: – Det er nok mer ny- nen Said Farah, tidligere leder kiske problemer, sier Yussuf. skal sjekke den opp mot vitner, de jus og psykiatri. for somalisk velferdsforening. etegnelsen «psykiatrisk pasient» er i dag Under fengslingsmøtet i Aust- ansert enn som så. – Han er godt kjent av politi- – Vi ser dessverre at noen «B tekniske undersøkelsene på åste- Agder tingrett i går fortalte 25-åringen ga heller ingen utfyl- – Vi kjente hverandre godt det og obduksjonsrapporten, sier et, og har samtidig en syk- personer som begår en rekke drapssiktede at han hadde druk- lende forklaring på hvordan dra- de første årene i Norge. Vi var straffbare forhold ikke kan ket mye natt til 14. februar – da etterforskningsleder Jens Martin pet skjedde. Han fortalte først at domshistorie. Hans oppførsel begge 16 da vi kom, men jeg han ble drapsmann. Reiersølmoen. han hadde kvalt offeret med én på åstedet førte til at han må straffeforfølges grunnet syk- Drapssiktede fortalte retten i hadde familie, og han var helt dom. Det er et alvorlig sam- Ifølge hans egen forklaring had- hånd, så med begge hendene, men få psykiatrisk behandling før alene. Etter hvert gikk det de han og offeret drukket sammen går om bagatellmessige krangler, den tidligere sjømannen hadde li- vi kan avhøre ham, sier Gul- funnsproblem at psykisk syke og avsluttet med at han «hadde verre og verre for ham, sier går løs på tilfeldige mennes- i flere timer, og begge var over- kevel klart å ta igjen. nes. Farah til VG. stadig beruset da drapet skjedde. sagt det han valgte å si». Da han sloss tilbake, så sloss jeg 36-åringen er innlagt med ker, sier leder for voldsavsnit- like upresis, utdatert og ubrukelig som tet ved Oslo politidistrikt Han- På spørsmål i retten om hvor fulle enda hardere, sa 25-åringen. tvang til observasjon på sik- Godt kjent de to var, begynte siktede å le. Overdreven kontroll 45-åringen ble drept i sin egen kerhetsavdelingen på Dike- ne Kristin Rohde til VG. – Du kan si vi var veldig beru- seng, i et soverom som ligger – Sist jeg traff ham i august så – Det var små diskusjoner grun- mark. set. Gode og fulle, svarte 25-årin- vegg i vegg med siktedes i den han veldig syk ut. Han hadde [email protected] net konflikter over tid. Han be- – Der har psykiaterne nå 10 eksperimentert med narkotis- E-post: gen. åpne loftsetasjen av huset. dager på seg til å utrede man- [email protected] Den høye og spedbygde 25-årin- handlet meg som om han var fa- Politiadvokat Leif Aleksander- ke stoffer og hadde et problem [email protected] gen stilte i retten i t-skjorte og ren min. Det skal ikke en mann på sen sier til VG at politiet fant et nens mentale tilstand, sier le- med alkohol, fortsetter Farah. grønne militærbukser, og gikk 45 gjøre mot en mann på 25 år. Jeg blodig tau, blodige hansker og der for sikkerhetsavdelingen betegnelsene «negere» og «kjerringer». uten sokker i joggeskoene. Han sa han ikke skulle være sånn. Ba- drapsvåpenet – en jernstang – i fortalte retten at han var arbeids- re noen dager før advarte jeg huset. løs og fikk 3600 kroner annenhver ham. Da sa han at han ikke mente uke i attføring. å være slik, men at det var hans E-post: [email protected] – Reagerer med sinneubehagelig følelse av gamle sjømannsvis å være sånn, [email protected] kan skje hyppigere i åre- Tøyen DPS, der 36-årin- [email protected] Av TOR-ERLING gjenkjennelse. Handlin- ne som kommer, sier Pål gen også skal ha vært THØMT RUUD, SIRIL pasient. gene er uhyggelig like, Hartvig, psykiater på sier Husby. Sluttet å ta medisin K. HERSETH og Kompetansesenteret for Av de 37 østafrikan- INGRID H. INDSETH sikkerhet,- fengsels- og ske pasientene, som er Den siste måneden har 25- psykisk helse ved Sørlandet grunnlaget for rappor- åringen ikke tatt sine psykiat- gått på beroligende medisi- Vold og drap ut- rettspsykiatri i Oslo. Sliter sykehus, har VG fått bekref- slått alarm da han ikke hentet Somalieren, som raskt ten, er de fleste somali- riske medisiner. ner. Men ifølge hans forkla- medisinen sin, sier forsvarer ført av traumati- Ifølge rapporten sliter tet. ring har han ikke tatt medisi- ble pågrepet etter å ha ere. – Helsevesenet burde slått – Jeg var innlagt på psy- Ole J. Devold. 25-åringen har Halvparten er psyko- flyktningene med trau- alarm, sier hans forsvarer. nene den siste måneden, og serte flyktninger stukket minst fem perso- TILSTÅTT: Den 25 år gamle kisk i en uke i november, for- byttet fastlege hyppig de siste mannentiske og tilsto 95 prosenti fengslingsmø- ar- mer. De har lite utdan- 25-åringen har en lang syk- han sluttet med dem rundt to årene. VG har snakket med vil øke, mener ner, er tidligere dømt for nelse, forstår norsk dår- talte 25-åringen i retten i går. uker før drapet ble begått. tetbeidsledige. i går at det var Mange han som av domshistorie bak seg, og har Etter dette har han gått til flere av legene, som beskri- vold og er innblandet i lig og har problemer med fått behandling ved klinikk for – Han burde blitt fanget eksperter. drepteproblemene den 45 år gamleoppstår naboen psykolog annenhver uke, og ver en psykisk ustabil, men i Den 36 år gamle somali- narkotikavirksomhet og og deretter skjulte liket. Her å skaffe seg bolig og opp. Helsevesenet skulle var tilknyttet psykiatrisk særlig i kombinasjonen Ifølge rapporten deres øyne ufarlig ung mann. eren som tirsdag gikk sittersykdom han sammen og rus. med sin jobb. amok med kniv i Oslo behandling. forsvarerRettspsykiater Ole J. Devold. Torgeir tygger majoriteten det sentrum, er kroneksem- Husby var psykiatrisk illegale stoffet khat. pelet på hva en fersk rap- Sykdom sakkyndig for somalieren Mange lever i fattig- port fastslår er en tikken- dom og forkommenhet, ii går går Dette stemmer overens som utførte trikkedrapet i de bombe. Oslo for fire år siden. påpekes det i rappor- – Jeg venter at vi vil se med risikogruppen som – Da jeg hørte om ten, som ble offentlig- flere episoder lik knivstik- beskrives i rapporten. gjort for kun én måned Den er basert på østafri- knivstikkingen i Oslo tirs- kingen i Oslo sentrum, dag kveld, fikk jeg en siden. og at disse episodene kanske pasienter ved

en 24. mars 2009 skriver Odd Volden, tidlige- paratet når en ungjente som har vært utsatt for overgrep, og et der etnisk rensing er erstattet av sosial rensing. Til disse talk­ neringsloven kan bli en ressurs for mennesker med psykiatriske re landstyremedlem i Mental Helse, følgende­ mannfolk som begår overgrep, havner i samme sekken. Betegnel- showene inviteres bare verbale, positive, likegyldige mennesker diagnoser. innlegg under tittelen «Trist og forbannet» på sen «psykiatrisk pasient» er i dag like upresis, utdatert og ubruke- som aksepterer at form er viktigere enn innhold. Og når den of- – Jeg håper og tror at vi blant annet kan ha nytte av loven når bloggen sin: lig som betegnelsene «neger» og «kjerring». fentlige debatten styres av seertall, er det vanskelig å komme på det kommer til dette med fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, etc. «Det er en trist dag, selv om vårsola skin- offensiven i forhold til uløste helsemessige og sosiale problemer. Mange i vår gruppe er langt på vei i stand til å levere de samme ar- ner. Et nytt drap (trippeldrapet i Tromsø) er «Vi vil ikke ha slike her» – Noe av det første jeg la merke til da jeg Samfunnet er i ferd med å sile ut oss med en mørkere grunntone. beidstimene som andre i løpet av et år, men på grunn av varierende begått av et menneske som har vært i psykia- flyttet til Kristiansand i 2000, var en underskriftskampanje mot – Halvparten av alle i samfunnet vårt går på en smell før eller dagsform, kommunikasjonsproblemer eller andre forhold må man trisk behandling. Det er mest trist for dem byggingen av en tilrettelagt bolig for ungdom. Liknende nabopro- siden. I den ene enden har vi tverrpolitisk enighet om at vi skal kanskje legge opp arbeidstiden og arbeidsrytmen litt annerledes. som er borte, selvfølgelig. Det er trist for de etterlatte. Det er trist tester har det vært nesten årlig i forskjellige deler av byen, og i resten – Det er få tilbud om tilrettelegging D for gjerningsmannen, for folket og alle oss som er aktører på feltet, av landet også. Slikt skal Diskrimineringsloven beskytte oss mot. og rehabilitering, En av de store mis- fordi vi nok en gang blir minnet om hvor dårlige samtaler vi fører Også i arbeidslivet kommer mennesker med psykiatriske diag- forståelsene er at mennesker med psy- om disse problemene i periodene mellom hvert drap. Men det er noser til kort. «En av de store misforståelsene er at kiske lidelser bare kan behandles med også grunn til å bli forbannet. For det er rutinemessig at hver gang – Nå er det blitt slik at én av fire ansatte blir personlighetstes- piller og prat. noe slik skjer, så får de samme aktørene slippe til med de samme tet i forbindelse med ansettelser. Hva om man da har en person- mennesker med psykiske lidelser bare frasene noen dager, og så er alt glemt til neste gang noe svikter.» lighetsforstyrrelse? Dette er en utsilingsmetode som jeg håper at Bruk loven. Diskrimineringsloven kan Diskrimineringsloven kan gjøre noe med. Jeg skjønner at det kan kan behandles med piller og prat.» brukes både når det er snakk om di- Negere og kjerringer. Volden mener at det først og fremst er folks være nyttig med en slik test om man skal bli pilot eller kirurg, rekte og indirekte diskriminering, identitet som blir rammet når mennesker som har eller har hatt men i de fleste jobber bør dette være unødvendig. Man trenger vel samt trakassering. psykiatriske diagnoser, betegnes som «tikkende bomber». fortsatt ikke personlighetstest for å bli statsminister? – Jeg var tilknyttet fagmiljøet i – Da jeg ble syk, hadde jeg studert psykologi. Vi hadde alle lest Volden er medlem av Kontrollkommisjonen for psykiatriske psykisk helsearbeid ved Universitetet Jens Bjørneboe, og det var på et vis «kult» å ha en identitet som syke­hus i Vest-Agder. ha et åpent og inkluderende samfunn. I den andre enden støtes i Agder fra 2004 til 2008 som universitetslektor, i et forsøk på «spesiell» og «følsom». I dag er det derimot et ekstremt fokus på – Vi har sett at på langtidsavdelinger har pasientene verken le- 20-30 % av befolkningen ut av et brutalisert arbeidsliv og av et å komme tilbake til arbeidslivet. Til tross for at jeg både har re- det friske og det «normale». Mennesker med psykiske lidelser som nestoler, leselamper eller TV på rommene. Da vi tok opp dette, ble stadig trangere offentlig rom. Hvordan kan man tilrettelegge for levant akademisk og erfaringsbasert kompetanse, valgte ledelsen ikke greier å skaffe seg en identitet med positivt fortegn, som i vi møtt med at «det skal da ikke være hybler, heller!». mennesker med personlighetsforstyrrelser og andre psykiske lidel- å ikke lyse ut stillingen. Dermed var jeg avskåret fra å søke og kunsten, blir hardt rammet av kategoriseringene. ser i arbeidslivet når alle idealene peker i retning av konkurranse, eventuelt få en fast stilling. Mange av kollegene mine var forun- – Man oppfordres til ikke å stigmatisere dem som er eller har Mangfold eller enfold? Volden mener det er blitt en slags mani at stabilitet, konformitet og disiplin? Mange av oss er jo nettopp blitt dret over denne avgjørelsen. Slike saker vil nå kunne prøves opp vært pasienter i psykisk helsevern. Likevel bruker mediene nå man skal være absolutt sunn, frisk og positiv. syke på grunn av slike idealer. mot Diskrimineringsloven. Det blir i hvert fall viktig nå at Mental igjen betegnelsen «psykiatriske pasienter» om alle som har vært i – TV-programmer som «Grosvold» og Fredrik Skavlans «Først Helse og andre interesseorganisasjoner setter seg inn i loven og nærheten av en psykiatrisk diagnose. Det sier noe om begrepsap- og sist» har vært triste bidrag til vår tids «strukturelle fascisme», Medisinering eller inkludering. Volden håper at den nye Diskrimi- begynner å bruke den, ellers kommer vi ikke videre. ●

60 | Selvsagt! Selvsagt! | 61 → Dokumentasjonssenteret

Hvil i fred Hvorfor ble Nasjonalt dokumentasjonssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne nedlagt etter bare drøyt tre års drift?D okumenterte de for godt? Hvem ønsket at doksenteret skulle dø? Tekst Siri A. Larsen Foto Scanpix

okumentasjonssenteret av den enkelte funksjonshemmede og Når det kunne dokumenteres at staten dis- som skulle dokumentere interesseorganisasjonenes vilje og evne til kriminerer, ble det tydelig at staten også funksjonshemmedes le- å kjempe fram forandringer. må gjøre noe for å endre situasjonen. Når vekår, ble offisielt åpnet Doksenteret så diskrimineringen av det på det ene området etter det andre ble våren 2006 og nedlagt funksjonshemmede fra et fugleperspektiv. dokumentert at funksjonshemmedes svake allerede fra 1. januar stilling skyldes aktiv offentlig diskrimine- 2009. Begrunnelsen var ring, ble det vanskeligere å avfeie kravene at det skulle innlemmes i Likestillings- og «Doksenteret så diskrimi­ om endring med at det ville koste for mye. diskrimineringsombudet,D LDO. Lederen Kan LDO ivareta dette perspektivet? neringen av funksjonshem- av doksenterets styre gikk på dagen da mede fra et fugleperspektiv. beslutningen ble presentert, og bare to av Regjeringen kjøpte seg tid. Utredningen de ansatte ble senere med over til LDO. De kunne både avdekke og «Fra bruker til borger» hadde i 2001 doku- Det er vanskelig å forstå beslutningen om påpeke diskriminerende for- mentert diskrimineringen av funksjonshem- å legge ned etter så kort tid. mede på alle samfunnsområder og slått hold og tiltak – ikke minst fra fast at det ville koste mye penger å bedre Staten fraskriver seg ansvar. Med LDO det offentliges side.» situasjonen. Stortingsmeldingen «Nedbyg- og den nye Diskrimineringsloven har ging av funksjonshemmende barrierer» funksjonshemmede nå et «nedenfra-og- (2002–2003) fulgte dette opp ved å konklu- opp»- tiltak, der den enkelte selv kan De kunne både avdekke og påpeke diskri- dere med at det var behov for et dokumenta- klage på opplevd diskriminering. Ansvaret minerende forhold og tiltak – ikke minst sjonssenter som kunne kartlegge situasjonen for å tydeliggjøre diskrimineringen er fra det offentliges side. Dermed ble ansva- ytterligere. Kjell Magne Bondeviks andre dermed lagt på funksjonshemmede selv. ret både for diskrimineringen og for å få regjering (2001–2005) kjøpte seg dermed Muligheten til forandring blir avhengig til forandring, lagt dit det hører hjemme. tid ved å be om mer dokumentasjon. →

62 | Selvsagt! Selvsagt! | 63 → Dokumentasjonssenteret

De myke verdiene – videokonferanse gir de ansatte valgfrihet; noen reiser kan sløyfes og det blir mindre dødtid og forsinkelser. Lange dager er en unødig belastning, frigjør mer tid til familie «Det hadde vært interessant å se det saksfremlegget, og venner! spesielt med tanke på prosessen forut for beslutningen.» Britta Nilsson

Offentlig sløsing. – Selvfølgelig burde På spørsmål om LDO kan dokumentere der kompetanse mangler. LDOs årlige dokumentasjonssenteret vært videreført, og formidle funksjonshemmedes situasjon rapport, Saldo, vil i år ha et særskilt fokus sier Britta Nilsson, tidligere direktør for godt nok nå, blir Hole unnvikende: på funksjonshemmede. doksenteret. Hun synes det er uforståelig – Ombudet leverer statistiske rapporter Videokonferanse – en god møtekultur at staten brukte ressurser på å ansette folk flere ganger årlig. Spør heller likestillings- Forsatt behov for dokumentasjon. – Det Vi lever i en tid med store utfordringer – da er det ekstra viktig å finne effektive arbeidsmetoder. Videoteknologi er nettopp det. og bygge opp senteret for så å skrinlegge og diskrimineringsombud Beate Gangås er forsatt like stort behov for god doku- Fremtiden er den typiske videokonferansen, der møter kan avholdes mellom to eller flere møterom det, når man var kommet så godt i gang. helt konkret, avslutter Hole. mentasjon om samfunnsutviklingen og – spredt på ulike geografiske steder. – Avgjørelsen om å legge dokumen- levekårene for funksjonshemmede, mener Vi har alt innen audiovisuelle produkter. For mer informasjon, kontakt oss på 3226 0120 eller [email protected] / www.fotophono.no tasjonssenteret inn under LDO, ble tatt Ombudet trenger dokumentasjon. Beate Toril Bergerud Buene, avdelingsdirektør i av Regjeringen høsten 2007. Barne- og Gangås, likestillings- og diskriminerings- Deltasenteret, statens kompetansesenter AUDIO VISUAL SPECIALIST

likestillingsdepartementet fremmet saken, ombud i LDO, sier hun hadde ønsket at all for deltakelse og tilgjengelighet. 2 0 0 9 Premier Partner sier Nilsson og legger til: kompetanse fra dokumentasjonssenteret Lars Grue, forsker ved NOVA, Norsk – Det hadde vært interessant å se det ble med over til LDO. institutt for forskning om oppvekst, saksfremlegget, spesielt med tanke på – Ut fra mandatet vårt skal ikke LDO velferd og aldring, har skrevet flere bøker prosessen forut for beslutningen. drive forskning, men være en pådriver for om funksjonshemmedes situasjon i Norge. at forskning blir igangsatt dersom den – Hvis det skulle vise seg at LDO ikke har Funksjonen skulle videreføres. Nilsson mangler, opplyser hun. – Vårt ansvar er å mulighet til å ivareta og styrke forsknin- hevder at Barne- og likestillingsdeparte- sammenstille forskning og bruke det i vårt gen overfor funksjonshemmede, er det mentet bedyret at doksenterets hele funk- pådriverarbeid. dypt beklagelig, mener han, og oppfordrer sjon skulle videreføres. – Frykter du at enkeltsaker nå vekt- departementet og direktoratet til å bevilge – Hvis doksenterets mandat skal ivare- legges på bekostning av store linjer og midler til Forskningsrådet. – De må på DISKRIMINERINGEN tas i LDO, skal de i tillegg til å håndheve strukturer? en eller annen måte bidra til at forskning Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, – Enkeltsaker kan belyse diskrimineren- og annen kunnskapsinnhenting omkring dokumentere samfunnsutviklingen for de strukturer – begge deler er viktig, sier funksjonshemmede opprettholdes og helst funksjonshemmede over tid, forklarer Gangås, som forteller at LDO nå styrkes styrkes, sier Grue. ● VI TILBYR KURS I DEN NYE DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETS LOVEN: hun. Hva innebærer loven for de som har rettigheter og plikter etter loven? – LDO vil da også måtte beskrive ef- Hvordan kan enkeltpersoner og organisasjoner bruke loven? Hva er lovens styrke og svakheter? fekten av ulike virkemidler: lover, insenti- Dokumentasjonssenteret ver, direktiver og holdningstiltak. For å få Hvor god er loven i forhold til andre lands lover? dette til trengs det engasjement, pågangs- Hvordan kan vi påvirke for å gjøre loven sterkere? mot og økonomiske midler, mener Britta ▶ åpnet våren 2006 Nilsson og føler seg sikker på at LDO i ▶ ble lagt ned 1. januar 2009 alle fall har nok av det første. STOPP DISKRIMINERINGEN ▶ skulle samle og systematisere data svarer på alt som har med diskriminering av funksjonshemmede å gjøre ▶ skulle følge og dokumentere ­ Departementet er unnvikende. Ekspe- samfunnsutviklingen for disjonssjef Arni Hole var involvert i Kontakt oss for avtale om innledninger, seminar- eller kursopplegg ­funksjons­hemmede over tid Mobil: 99 58 28 25 innlemmingsprosessen. Hun er leder av Borgerrettsstiftelsen Epost: [email protected] Samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne- ▶ skulle samarbeide med relevante STOPP DISKRIMINERINGEN og likestillingsdepartementet. forsknings- og fagmiljøer, og med Org. nr. 985 208 786 Du finner oss på www.stopdisk.no – Det er et eksplisitt krav at alt LDO gjør, funksjonshemmedes organisasjoner Kampengt. 16, 0654 Oslo skal bygge på dokumentasjon og fakta, ▶ skulle forvalte økonomiske Tlf.: 99 58 28 25 Hjelp oss å dokumentere diskriminering! Bruk vår spalte Diskriminert? derfor må kunnskap og dokumentasjon ­forskningsmidler og gi oppdrag til være tilgjengelig for ombudet, forklarer forskningsmiljøer hun og henviser til Ombudsloven av 2005.

64 | Selvsagt! Selvsagt! | 65 Vilde Blix Hu- seby, Mette Havnaas, andelseier ­ gjesteskribenten personlig i ULOBA. Synshemmet. assistent i ULOBA

Kim Friele:

Hva vi er, er resultat av hva vi førerhunden tenker trine Finn Ståle Felberg Foto

jennom å kategorisere og plassere mer og min- het. Fører «riktige» ord til at den andre føler seg underlegen, kan dre funksjonshemmede, mer og mindre tåleli- konsekvensen bli selvforakt – i verste fall aggresjon. * ge og trengende, og mer og mindre «normale» Integrering betyr «del av». Foreløpig er det dessverre altfor mange­ i hver sine båser, fremheves en spesifikk an- medmennesker som ikke er «del av» – de er her bare. På denne bak- Med ULOBAs BPA kan jeg nerledeshet som alle i en bås har felles. Sånn grunn er det både umoralsk og freidig å kreve at diskriminerte vær fratas mennesker sin helhetsverdi. Avlukkene så god har å vise forståelse og tålmodighet med dem som ydmyker, fører til at man ikke «ser» at annerledesheten hetser, isolerer eller neglisjerer folk, uansett begrunnelse. bare er en del av, ikke vedkommendes eneste Hva vi er, er resultatet av hva vi tenker. Også det demokratiske leve livet slik jeg vil egenskap. Men det avgjørende er ikke om en er rullestolbruker eller svaksynt, lever i søli- «Det er både umoralsk og freidig å kreve at bat eller i partnerskap – det avgjørende er holdninger, hva vi in- Da jeg mistet synet for sju år siden, var det kommunale tilbudet hjemmehjelp to timer i uka, og nerst inne tenker. Hva vi er, er resultatet av hva vi tenker. diskriminerte vær så god har å vise forstå- ferdig med det. Men som et aktivt menneske og mor til to gutter hadde jeg behov for noe mer. G For meg personlig er det vanskeligste å fortrenge smerten ved else og tålmodighet med dem som ydmyker.» Da jeg fikk ULOBAS BPA, endret livet mitt seg dramatisk. Nå kan jeg leve livet slik jeg gjorde før, uten hva vi kan kalle dypdiskriminering. Dypdiskriminering varierer fra det innsmigrende og overbærende tonefallet til det nedlatende og å «bruke opp» venner og familie. Jeg står rett og slett mye friere til å gjøre det jeg vil, når jeg vil. arrogante. Det faller ikke den andre inn at en overbærende eller sen- Norge ­snakker med minst to tunger når det gjelder undertrykkelse Mette Havnaas timental måte å snakke til meg på, er en kommunikasjonsform som og forskjellsbehandling. På den ene siden forsikrer man at funksjons- avslører en følelsesmessig dypere form for diskriminering. Dypdis- hemmede, gamle, stoffmisbrukere og asylsøkere – for bare å nevne kriminering er noe man ikke resonnerer bort, i motsetning til diskri- noen – har samme menneskeverd som rene, lytefrie mennesker uten minering. Man er seg rett og slett ikke seg bevisst de signaler man funksjonsnedsettelser. På den andre siden gis det stadig nye beskjeder sender ut, og føler derfor ingen trang til å be om unnskyldning. om hvor nødvendig det er alltid å diskriminere noen! I den norske Dypdiskriminering handler om dobbelt-budskap. Ordene høres økonomien, kulturen eller Guds navn. Når ikke lover og regler om- korrekte og fordomsfrie ut, men sender ut signaler fra et høyst fatter alle – uten begrensninger, har heller ikke samfunnet akseptert ubearbeidet indre, signaler som forteller en ganske annen historie. at menneskerettigheter dypest sett handler om ulikhetenes likeverd. I Men også «riktige» ord kan true menneskers identitet og verdig- ånd og materie handler menneskerettigheter om rettferdighet. ● ULOBA er et landsdekkende andelslag som eies og drives av funksjonshemmede på nonprofit-basis. ULOBA har som 66 | Selvsagt! *hensikt å gi borgere med assistansebehov mulighet til livsutfold­else gjennom Borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Selvwww.uloba.nosagt! | 67 Postabonnement

Returadresse: Bryt Lenkene B Postboks 2474 Strømsø 3003 Drammen

Vil du ha senere utgaver av magasinet Selvsagt! gratis tilsendt? Gå inn på www.magasinet-selvsagt.no eller send SMS: Nr 3 + ditt navn og adresse til 99 12 59 59 Her kan du også bestille flere eksemplarer av nr. 1 eller nr. 2.

Hvorfor får du dette bladet? Magasinet Selvsagt! sendes til en rekke politikere, beslutningstakere, biblioteker og andre offentlige instanser. I tillegg har vi fått anledning til å sende ut denne utgaven av magasinet til medlemmer og/eller tillitsvalgte i følgende organisasjoner: ULOBA, FFO og flere av deres medlemsorganisasjoner, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, Foreningen for Muskelsyke, Ryggforeningen i Norge, Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Døveforbund og Norsk Forbund for Svaksynte. Magasinet Selvsagt! har ikke tilgang til eller innsyn i medlemslistene til noen av disse organisasjonene. De har kun sagt seg villig til å dele informasjon om magasinet med sine medlemmer. 68 | Selvsagt!