Møteinnkalling

Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Stort møterom, Norsk villreinsenter, Hjerkinn Dato: 01.10.2018 Tidspunkt: 11:00

Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

1 2 Saksliste

Utvalgs- Innhold Arkiv- saksnr saksnr ST 33/2018 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen

ST 34/2018 Referatsaker

RS 11/2018 Fastsettelse av forvaltningsmyndighet - Utvidelse av Dovrefjell- 2018/3317 Sunndalsfjella NP - Opprettelse av Hjerkinn LVO m/BV - Endring av grensene for Fokstugu LVO - Vernevedtak RS 12/2018 Orientering om vernevedtak - Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella 2018/3317 NP - Opprettelse av Hjerkinn LVO m/BV - Endring av grensene for Fokstugu LVO RS 13/2018 Utsending av referat fra møte 20.6.2018 om bruk og vedlikehold av 2017/3048 kjørespor i området Søndre Snøfjellstjønn - Tverrfjellet.

ST 35/2018 Delegerte vedtak til referat

DS 87/2018 DLG SAK - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Tillatelse - Helikopter t 2018/3291 Einøvlingsvatnet - R Tennfjord DS 88/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/3571 Transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - Ola B. Killi og Gerd Jorun Killi DS 89/2018 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Transport av 2018/3298 materialer med ATV til jaktbu Håvardholet i Setaldalen - 2018 - Karl Anders Bekken DS 90/2018 Dispensasjon - Fokstugu landskapsvernområde - Riving av 2018/4053 nåværende uthus og oppsetting av nytt uthus ved hytte på Gardsenden - Inge Nørstebø DS 91/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/5012 Transport med bil på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget - 2018 - Oppland Elektro AS DS 92/2018 Delegert sak - Dispensasjon - helikopterlandinger på innsjøer i 2018/4104 verneområdene for vannprøvetaking - NIVA Norsk institutt for vannforskning DS 93/2018 Delegert sak - dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell- 2018/4233 Sunndalsfjella NP - Transport med bil til Einøvlingen - Torbjørn Moen DS 94/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/4877 Transport på Vålåsjøhøvegen i Hjerkinn landskapsvernområde og Fokstugu landskapsvernområde til bu ved Grisungvatna - 2018- 2021 - Bjørn og Snefrid Ødegård DS 95/2018 Delegert sak - Drivdalen / Kongsvoll / Hjerkinn samt Fokstugu LVO - 2018/3231 Gamle Kongeveg 2018 -2021 - Dispensasjon - Motorisert ferdsel - Terrenginngrep - Bruk av plantevernmidler - Statens vegvesen RØ DS 96/2018 Dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/5373 Kjøring med bil på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim 21.09.2018 for å hente utstyr i forbindelse med GPS- overvåkingsprosjektet i Snøhettaområdet - NINA v/ Vegard Gundersen

3 DS 97/2018 Dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/3422 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring på Snøheimvegen og vegen til Søndre Grøna bru i juni-juli, i forbindelse med terrestrisk naturovervåking i 2018 - NINA v/ Jan Ove Gjershaug DS 98/2018 DLG SAK Fokstugu LVO- kabelgrøft for fiberkabel til telemast på 2017/5746 Fokstugu - NETEL DS 99/2018 Avslag - Knutshø landskapsvernområde - Transport av materialer 2018/3298 med traktor til jaktbu i Setaldalen i 2018 eller 2019 - Karl Anders Bekken DS 100/2018 Tillatelse til oppsetting av lavvo på Ryphusan - Pilegrimssenter 2018/2869 Dovrefjell DS 101/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Kjøring 2018/4027 på Snøheimvegen i forbindelse med henting av sau i området, og tilsyn og vedlikehold av bu på Haukberget - 2018-2021 - Håkon Furuhovde DS 102/2018 Dispensasjon - Åmotan - Grøvudalen LVO - Barmark - Transport 2018/4390 med traktor til hytte Stortæla 9 i Grødalen - Gunnar Furu DS 103/2018 DLGSAK - DISP - kjøring på Snøheimvegen og parkering v/ 2018/3529 Kollbekkbrua - Hjerkinn LVO m. BV DS 104/2018 DLG SAK- Hjerkinn LVO m. BV - Dispensasjon - 2018 - 2020 - 2016/3556 kjøring på Snøheimvegen - NINA DS 105/2018 DLG SAK - transport bar mark for hytte Snøfjelltjønnvegen 642 - 2018/2487 Jens Erik Bjerke DS 106/2018 DLG SAK tilleggsturer ekstraord vedlikeh Snøfjelltjønnv 558 - 2015/2569 Ingeborg Myrbekk DS 107/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/4018 Transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - John Magne Skaalgaard DS 108/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer 2018/3956 m.m. med helikopter til hytte ved Gravdalsvatnet - 2018 - Eikesdal Sameige v/ Hans Erik Oppigard DS 109/2018 Dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/4493 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring på Snøheimvegen og vegen til Rollstadsetra - En dag i august 2018 for å ta med eldre personer i familien til setra - Ola Jo Botheim DS 110/2018 DLG SAK- Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Innsamling av 2018/4111 arkeologisk materiale fra smeltende fonner - NTNU v/ Martin Callanan DS 111/2018 DLG SAK - Åmotan-Grøvudalen LVO - Transport av materialer med 2018/4235 helikopter - Storvollen - Lervike AS DS 112/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/4876 Transport på Vålåsjøhø-vegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - Geir Lae Solberg DS 113/2018 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Jora 2018/3863 landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Strålsjøen - 2019-2023 - Marit Aarflot DS 114/2018 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av 2018/1372 materialer og redskaper m.m. med traktor til seter på Kvernslåe i Dalsida landskapsvernområde - 2018 - Sigmund Kolstad DS 115/2018 DLG SAK Mardalen NR - Dispensasjon 2018 - 2021 - ATV, midl. 2018/2600 scene Mardalskonserten - Nesset kommune

4 DS 116/2018 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med traktor 2018/3220 og ATV til Låg-Gisætran i Knutshø landskapsvernområde - 2018- 2021 - Bente Rønning Grimsbu DS 117/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/3688 Transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved ved Grisungvatna - 2018- 2021 - Thomas Kronberget DS 118/2018 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - 2018/3413 Transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen - 2018-2021 - Juul-Arne Sinnerud DS 119/2018 Dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde - Dovrefjell- 2018/3526 Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med ATV på Snøheimvegen og vegene til Haukberget og Rollstadsetra - 22.-24.09.2018 - Trond Thorvaldsen DS 120/2018 DLG SAK - Innsamling av kulturminner, transport m/ helikopter - 2017/3495 Oppland fylkeskommune DS 121/2018 DLG SAK - Knutshø LVO - Tillatelse transport med bil til hytte 2018/3880 Orkeldalsvegen 1387 - Per Asphaug DS 122/2018 DLG SAK - Dovrefj-Sunndalsfj NP- Vedlikeh kjørespor - Snøfjelltj 2017/3048 vei- og hytteeierfor DS 123/2018 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av 2018/4220 materialer m.m. med traktor til og fra Lynningen seter - 2018-2019 - Jan Olav Thorsplass DS 124/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/3419 Transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - Marit Rolstad DS 125/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/3424 Tillatelse til transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - Tore Amundgård og Anne Elisabeth Sønstebø DS 126/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - 2018/3569 Transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - Hans Nørstebø DS 127/2018 DLG SAK - Innsamling av kulturminner, transport m/ helikopter, 2018/3517 droneflyging - Møre og Romsdal FK DS 128/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer 2018/3697 og utstyr m.m. med helikopter til tomt for ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet - 2018 - Lesjaskog Heimrast DS 129/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Kjøring 2018/4028 med bil mellom bommen på Snøheimvegen og brua over Svone 12.07.2018 i forbindelse med årlig kontroll av målestasjon i Svone - NVE v/ Frode Randen DS 130/2018 Tillatelse og dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde med 2018/4330 biotopvern - Transport på Vålåsjøhøvegen til bu ved Grisungvatna - 2018-2021 - Per G. Lund-Larsen DS 131/2018 DLG SAK - Tillatelse - Hjerkinn LVO m/BV - Fokstugu LVO - Kjøring 2018/4567 på Vålåsjøhøvegen til Grisungen - Per Nørstebø DS 132/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - 2017/2094 Helikoptertransport til Hindbu - Korpehaugan - Bjørn Smeby DS 133/2018 Delegert sak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Barmark - 2018/4664 Transport for Snøfjelltjønnvegen 796 - Tverrfjellet - Bjørn Smeby

5 Saker til behandling ST 36/2018 Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, om endringer i 2017/3877 tillatelse til å rive tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp nytt og større tilbygg ST 37/2018 Søknad om å utvide meieri/sel og byge nytt fjøs - Torbuvollen 2018/3105 i Torbudalen BVO - Stein Brubæk ST 38/2018 Søknad om å utbedre skutertrase / sti i nedre del av 2017/5050 Geitådalen i Åmotan-Grøvudalen LVO - Torbudalen hytteeierforening ST 39/2018 Klage på avslag på søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i 2017/5766 Åmotsdalen landskapsvernområde ST 40/2018 Ny behandling og klage på dispensasjon for bruk av sykkel på 2018/2929 Vålåsjøhøvegen i reinsjakta ST 41/2018 Klage fra Arild Mølmshaug, Lesjaskog, på dispensasjon for 2017/6042 Lesjaskog Heimrast til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde ST 42/2018 Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med 2017/7681 besøksstrategi og forvaltningsplan ST 43/2018 Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre 2014/4199 01.10.2018

6

ST 33/2018 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen

Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN

ST 34/2018 Referatsaker

Det vises til saklisten foran for liste over referatsaker.

Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 11-13/2018 til etterretning.

ST 35/2018 Delegerte vedtak

Det vises til saklisten foran for liste over delegerte vedtak

Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 87-133/2018 til etterretning.

[Skriv her] 7 [Skriv her] Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2017/3877-14 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 20.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 36/2018 01.10.2018

Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, om endringer i tillatelse til å rive tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp nytt og større tilbygg

Forslag til vedtak - innstilling Kulturminner er en del av formålet med Foktugu landskapsvernområde, og det er nødvendig i denne saken, på samme måte som i andre saker, at Dovrefjell nasjonalparkstyre tar hensyn til kulturminnene i landskapsvernområdet og bestemmelsene i kulturminneloven. Hvis Sigurd Hoelsbrekken hadde søkt om alle tiltakene i forbindelse med hytta på Nordsetrene samlet på forhånd, ville Dovre kommune eller Dovrefjell nasjonalparkstyre sendt søknaden til kulturminnemyndighetene i Oppland fylke til uttalelse, før søknaden hadde blitt behandlet av nasjonalparkstyret og kommunen. Saken dreier seg nå om både tiltak som har blitt utført og tiltak som planlegges utført, og som berører eller kan berøre automatisk fredete kulturminne eller kulturminner. Det er derfor nødvendig å oversende saken til behandling hos kulturminnemyndighetene i Oppland fylke, dvs. Oppland fylkeskommune, Fagenhet kulturarv, før Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune kan behandle saken videre. Sigurd Hoelsbrekken må også søke grunneieren Joramo bygdealmenning om tillatelse til de tiltakene han har utført og ønsker å utføre i tillegg til tilbygget til hytta på Nordsetrene. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle søknadene om endringer i tillatelsen til sette opp nytt og større tilbygg til hytta på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde, før kulturminnemyndigheten i Oppland fylke har behandlet hele saken, og grunneieren Joramo bygdealmenning har gitt tillatelse til de tiltakene som kommer i tillegg til det nye tilbygget til hytta.

--- slutt på innstilling ---

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 8

Dokumenter 06.04.2017: Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, til Dovre kommune om tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde. 12.06.2017: E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. 03.10.2017: Møtebok for sak nr. 043-2017 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.10.2017: Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, om tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde. 26.04.2018: E-post fra Dovre kommune til Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, vedlagt brev vedr. gnr./bnr. 93/1-20 – Sigurd Hoelsbrekken – søknad om tillatelse til tilbygg. 15.07.2018: E-post fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, til Dovre kommune, vedlagt brev datert 16.07.2018 vedr. byggesak gnr./bnr. 93/1-20. 17.07.2018: Brev fra Dovre kommune til Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, vedr. gnr. 93, bnr. 1, fnr. 20 – Nordsetra – besiktigelse av tiltak. 27.07.2018: Pålegg fra Statens naturoppsyn om stans av byggearbeider på gnr. 93, bnr. 1, fnr. 20 – Nordsetra. 29.07.2018: E-post fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, til Statens naturoppsyn, vedlagt udatert brev vedr. byggesak på Nordsetra. 07.08.2018: E-post fra Statens naturoppsyn til Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, vedr. byggesak og byggearbeider, Nordsetra i Fokstugu landskapsvernområde. 12.08.2018: E-post fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, til Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, vedlagt brev vedr. byggesak på Nordsetra. 23.08.2018: E-post fra Statens naturoppsyn til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. kontroll av tiltak på Nordsetra 26.07.2018 – intern rapport. 02.09.2018: E-post fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, til Dovrefjell nasjonalparkstyre, vedlagt notat 01.09.2018 om eksisterende jordkabel strøm og vannledning.

Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Sigurd Nørstebø Hoelsbrekken, Kringsjåvegen 29, 2618 Lillehammer, søker i brev 16.07.2018 og i udatert brev i e-post 29.07.2018, om endringer i tillatelse til å rive et tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde og sette opp et nytt og større tilbygg.

Bakgrunn Sigurd Hoelsbrekken søkte 06.04.2017 om å rive et tilbygg og sette opp et nytt og større tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde. Hytta ligger i Joramo bygdeallmenning, har gnr. 93, bnr. 1, fnr. 20 i Dovre kommune, og adresse Trondheimsvegen 783, 2660 Dombås.

Side 2 av 31 9

Kart 1: En del av Nordsetrene. Hytta har husnr. 783 på kartet.

Kart 2: Flyfoto og situasjonskart i 2017.

Side 3 av 31 10

Hytta og tilbygget hadde et bebygd areal (BYA) på ca. 45,5 m2, og uthuset hadde et bebygd areal på ca. 8,0 m2, dvs. ca. 53,5 m2 tilsammen. Bebygd areal ble beregnet på grunnlag av de ytre målene på hytta, tilbygget og uthuset. Sigurd Hoelsbrekken søkte 06.04.2017 om å rive tilbygget på ca. 10 m2 på hytta, og sette opp et nytt og større tilbygg på ca. 33 m2, slik at bebygd areal på hytta og nytt tilbygg ville bli ca. 68,5 m2. Med uthuset ville bebygd areal bli ca. 76,5 m2 til sammen. Bebygd areal ble beregnet på grunnlag av de ytre målene på hytta, tilbygget og uthuset, og ikke målsatte tegninger av hytta og det nye tilbygget i målestokk 1.100 (i A3). Det er mulig at bebygd areal ikke skal beregnes på grunnlag av de ytre målene på husene, men f.eks. ytre mål på reisverk eller grunnmur. Bilde 1-5 viser hytte, tilbygg og uthus 21.06.2017.

Bilde 1.

Bilde 2.

Side 4 av 31 11

Bilde 3.

Bilde 4.

Side 5 av 31 12

Bilde 5.

Tegning 1: Fasade på opprinnelig hytte og tilbygg.

Side 6 av 31 13

Tegning 2: Planlagt fasade på hytte og nytt tilbygg.

Tegning 3: Grunnriss – opprinnelig hytte og tilbygg (øverst) og hytte med nytt tilbygg (nederst).

Side 7 av 31 14 Dovre kommune sendte i e-post 12.06.2017 søknaden fra Sigurd Hoelsbrekken til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet søknaden på møte 02.10.2017 som sak nr. 043-2017, og fattet følgende enstemmige vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, tillatelse til å rive ca. 10 m2 på den nåværende hytta på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp et nytt tilbygg på ca. 33 m2 bebygd areal, slik at bebygd areal på hytta blir ca. 68,5 m2 til sammen. Vilkår: - Det nye tilbygget til hytta skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden, i saken og tegninger vedlagt søknaden. - Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene og andre bygninger i området. - Materialrester som er rent treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte.

Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3 d, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell og vanlig praksis innenfor forvaltningsretten.

Regler og retningslinjer for behandlingen av sak nr. 043-2017 i Dovrefjell nasjonalparkstyre og vurderingene i saken, går fram av møteboka for saken. Dovre kommune ga i brev 26.04 2018 Sigurd Hoelsbrekken byggetillatelse til å rive ca. 10 m2 på den nåværende hytta på Nordsetrene, og å sette opp et nytt tilbygg på ca. 33 m2 bebygd areal. Byggearbeidene kom i gang i juli 2018, og 12.07.2018 foretok saksbehandler i Dovre kommune og saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre en besiktigelse av de pågående byggearbeidene på Nordsetrene. Bilde 6-10 ble tatt på besiktigelsen 12.07.2018:

Side 8 av 31 15

Bilde 6. Tilbygget har blitt revet, og hytta har blitt flyttet fra der den sto og midlertidig over på andre siden av et nettinggjerde og inn på naboeiendommen. Det pågikk graving av byggegrop, og bortkjøring og mellomlagring av masse.

Bilde 7.

Side 9 av 31 16

Bilde 8.

Bilde 9.

Side 10 av 31 17

Bilde 10. Uthuset hadde blitt revet.

På besiktigelsen 12.07.2018 var lederen i byggefirmaet Lesja Byggservice tilstede, og orienterte om de arbeidene som hadde blitt utført og bakgrunnen for det. Årsaken til gravearbeidene var at grunnmuren under den opprinnelige hytta var for dårlig, og det var behov for å fundamentere hytta og det nye tilbygget bedre. Årsaken til opprusting av vegen til hytta, var behov for bedre vei til hytta bl.a. pga. transport av masse med lastebil. Saksbehandler i Dovre kommune viste fram til lederen i byggefirmaet et kart over registrerte kulturminner i nærheten av hytta (se kart 3 under), og opplyste at opprustingen av vegen til hytta sannsynligvis har berørt et kulturminne. Saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyste om at Statens naturoppsyn ville bli orientert om opprustingen av vegen og at et kulturminne sannsynligvis har blitt berørt. Saksbehandleren i Dovre kommune og saksbehandleren i Dovrefjell nasjonalparkstyre valgte å ikke stoppe de pågående byggearbeidene fordi skadene på terreng og evt. kulturminne allerede hadde skjedd, og muligheten for nye store skader var liten fordi gravearbeidene hadde kommet forholdsvis langt. Begge saksbehandlerne hadde tiltro til at byggefirmaet vil tilbakeføre terrenget rundt hytta så godt som mulig når byggearbeidene skal avsluttes. Veien til hytta som har blitt rustet opp, vil sannsynligvis gro til med gras etter hvert, slik at veien passer bedre inn i seterområdet. På besiktigelsen opplyste ikke lederen for byggefirmaet om planer om graving av grøft for strømkabel og boring etter vatn.

Side 11 av 31 18

Kart 3: Flyfoto, situasjonskart og registrerte kulturminner i nærheten av hytta.

Saksbehandleren i Dovre kommune orienterte Sigurd Hoelsbrekken om besiktigelsen over telefon dagen etter, og Dovre kommune opplyste nærmere om besiktigelsen i brev til Sigurd Hoelsbrekken 17.07.2018. I brevet går det fram at det ble gjort følgende observasjoner på besiktigelsen:

Side 12 av 31 19

Søknad om å sette opp uthus Etter å ha blitt orientert om besiktigelsen av byggearbeidene 12.07.2018, søkte Sigurd Hoelsbrekken i brev til Dovre kommune 16.07.2018 om tillatelse til å sette opp nytt uthus på 9,6 m2 (bebygd areal) i nærheten av hytta og det nye tilbygget. I brevet opplyser Sigurd Hoelsbrekken at det er ikke foretatt noen endringer av uthuset i forhold til det som var inntegnet på planene som ble sendt inn i 2017, i forbindelse med søknaden om riving av tilbygget på hytta og oppsetting av nytt og større tilbygg.

Side 13 av 31 20

Orientering / redegjørelse fra Sigurd Hoelsbrekken om utførte byggearbeider I brevet til Dovre kommune 16.07.2018 orienterer / redegjør også Sigurd Hoelsbrekken om de byggearbeidene som har blitt utført i juli 2018. Framstillingen under er et noe redigert og forkortet utdrag fra brevet: Fritidsboligen oppføres i samsvar med tegninger (se under) og planer som var vedlagt søknad om tillatelse og grunnlag for tillatelse. Eksisterende grunnmur oppført ca. 1940 var utført som «sparemur» uten armering og med dårlig støp. Standarden kan beskrives som typisk for utførelse på denne tiden. Mot syd-vest var muren glidd ut. Vi antok tidlig at muligheten for utbedring av muren var liten uten at laftekassen ble midlertidig fjernet. Etter hvert som vi gravde bort masser rundt, ble det klart at det ikke var mulig å utbedre eksisterende grunnmur (i forhold til byggetekniske krav til bæreevne, fuktsikring, sikring mot radon og gjeldende kuldebroverdier). Det ble etter det valgt å løfte av laftekassen og bygge nytt fundament. Nåværende hytte lå med bunnsvill og kledning på terreng. I henhold til byggetekniske krav må terreng rundt byggverk planeres med fall utover, og det er anbefalt at avstand fra terreng til underkant kledning må være minimum 15 cm. Gravearbeidene som er utført var nødvendige for å bygge opp ny grunnmur. Masser som er tatt ut, er mellomlagret og vil bli tilbakeført så snart arbeidene med fundamentet er ferdig. Terrenget rundt fritidsboligen vil bli reetablert så tett opp til opprinnelig terreng som mulig. Når det gjelder forholdet til fortidsminner, ble det gjort avtale med entreprenør før arbeidene ble satt i gang, at fortidsminnene skulle sikres fysisk slik at arbeidene ikke kom i berøring eller i konflikt med disse. Det ble bekreftet over telefon at nødvendig sikring var gjennomført av Lesja Byggeservice før arbeidene ble satt i gang. Jeg er kjent med fortidsminnene på nordsiden av omsøkte fritidsbolig, og disse ble sikret fysisk i terrenget. At det skulle være fortidsminner i nærområdet inntil boligen mot vest, kom som et sjokk, og jeg kan heller ikke forstå dette. Arealet inntil hytta, slik jeg er blitt fortalt, besto av masser som ble utgravd da denne ble oppført tidlig på 1940-tallet. Da nytt seterhus ble bygget på 1960-tallet, ble arealet på vestsiden av omsøkte fritidsbolig planert, og terrenget opp mot fritidsboligen ble påført masse og beplantet med bjerketrær. Jeg har aldri hørt at det skal være fortidsminner på vestsiden av fritidsboligen. Om det har vært registrert kulturminne i dette området, må det i så fall ha blitt fylt ned og skjult med tidligere arbeider. Jeg mener selv at jeg har tilstrekkelig kunnskap for å registrere eventuelle fortidsminner om det hadde vært slike i området som er berørt av tiltaket. Nytt fundament er forutsatt flyttet ca. 2,5 m opp med samme avstand til tomtegrense mot syd som i dag. Dette gjøres for ikke å komme i berøring med fortidsminner som er registrert på nordsiden av eksisterende hytte.

Side 14 av 31 21

Side 15 av 31 22 Tegning 4: Plan 1. etasje. Tegningen er datert 05.11.2017.

Det foreligger plantegninger som er datert 06.04.2017 som var lagt ved søknaden i 2017, og tegninger som er datert 06.06.2017 og 05.11.2017. Saksbehandler velger å ta utgangspunkt i tegningen som er datert 05.11.2017, da disse er de nyeste som Dovrefjell nasjonalparkstyre har mottatt. Saksbehandler har ikke fagbakgrunn til å beregne bebygd areal (BYA), men en enkel arealberegning på grunnlag av ytre mål på tegningen av 1. etasje 05.11.2017, gir et bebygd areal på 72,4 m2 på hytta og det nye tilbygget, og 9,6 m2 på uthuset. Hvis bebygd areal skal beregnes på grunnlag av ytre mål på grunnmuren, er bebygd areal ca. 70 m2 på hytta og det nye tilbygget.

Kontroll av Statens naturoppsyn av byggearbeider på Nordsetrene Statens naturoppsyn foretok kontroll av byggearbeidene på Nordsetrene 26.07.2018, og konstaterte følgende: - Tilbygg til hytta og uthus var revet. - Tømmerkasse var flyttet midlertidig. - Tomt var gravd ut i skrånende terreng med en betydelig skjæring i tomtas øvre kant. - Plate / såle var støpt for ny grunnmur for tømmerkasse og nytt tilbygg. - Gammelt kjørespor var gruset opp, ca. 60 m, fram til tomta. - Jordkabel for strøm var gravd ned / ført fram fra nærmeste strømstolpe til byggetomta, i en egen trasé, ca. 55 m, 10-20 m sør for veitraséen. - Det pågikk arbeid med borerigg for å bore etter vatn i grunnen.

Statens naturoppsyn målte opp den støpte plata, og når en trekker fra den delen / kanten som kommer utenfor grunnmuren, er de utvendige målene på grunnmuren inkl. utvendig isolasjon, beregnet til ca. 69-70 m2 bebygd areal. Statens naturoppsyn opplyser i en intern rapport 26.07.2018 at det er registrert automatisk fredet kulturminner i dette området i form av et fangstanlegg for villrein. Lokaliteten består av minst 82 fangstgroper som strekker seg øst-vest gjennom setergrenda og videre innover fjellet. Oppgrusing av kjøresporene, graving av kabelgrøft og muligens graving av byggegrop, er innenfor sikringssonen for kulturminnene. Se flyfoto, og kart under som er utarbeidet av SNO.

Side 16 av 31 23

Kart 4: Flyfoto, fangstanlegg, vegtrasé og kabelgrøft.

Kart 5: Fangstanlegg, sikringssone, vegtrasé og kabelgrøft

Statens naturoppsyn vedtok 27.07.2018 pålegg om stans i videre arbeid på eiendommen med hjemmel i naturmangfoldloven § 69, fordi utførte arbeider avviker fra tillatelsen som ble gitt av Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.10.2017, i sak nr. 043-2017. I vedtaket i Statens naturoppsyn går det bl.a. fram:

Side 17 av 31 24 - Arbeidet må ikke føres videre før tiltaket er omsøkt hos forvaltningsmyndigheten og eventuell tillatelse er gitt. - Pålegget kan påklages til overordnet forvaltningsmyndighet innen 3 uker. Sigurd Hoelsbrekken ble informert om vedtaket over telefon, og pålegget ble sendt rekomandert til han samme dag. Sigurd Hoelsbrekken er sammen med vedtaket også informert om straffeansvar som følger ved overtredelser av nærmere angitte bestemmelser i naturmangfoldloven, jf. naturmangfoldloven § 75.

Ny orientering / redegjørelse fra Sigurd Hoelsbrekken om utførte byggearbeider Sigurd Hoelsbrekken sendte e-post til Miljødirektoratet 29.07.2017, og la ved et udatert brev med søknad / endringssøknad om å ferdigstille tiltak / arbeider på Nordsetrene. Brevet inneholder bl.a. en redegjørelse om utførte arbeider fram til da. I redegjørelsen går det bl.a. fram: På bakgrunn av tillatelser fra henholdsvis Joramo bygdeallmenning, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune ble arbeidene igangsatt i juli i år. Det er foretatt to endringer i forhold til opprinnelig søknad.

Endring 1 Utført arbeid med grunnmur Det er støpt nytt fundament (ikke ferdig pr. i dag). Dette var nødvendig ettersom gammel mur delvis var glidd ut. Eksisterende hytte lå med bunnstokk på terrenget og hadde råteskader i slikt omfang at deler av bunnrammen må meisles bort og erstattes med nytt tre. For å unngå fuktskader i fremtiden måtte grunnmuren bygges opp ca. 20 til 30 cm. Begrunnelse for arbeidene Eksisterende grunnmur oppført ca. 1940 var utført som «sparemur» uten armering og med dårlig støp. Standarden kan beskrives som typisk for utførelse på denne tiden. Mot syd/vest var muren glidd ut. Vi antok tidlig at muligheten for utbedring av muren var liten uten at laftekassen ble midlertidig fjernet. Etterhvert som vi gravde bort masser rundt ble det klart at det ikke var mulig å utbedre eksisterende grunnmur. Det ble etter dette valgt å løfte av laftekassen og bygge nytt fundament. Nytt fundament er prosjektert i samsvar med TEK17 §10-2.

Endring 2 Tiltaket er flyttet 2,5 m mot øst. Flytting begrunnes med hensynet til fortidsminner (dyregraver) som ligger på nordsiden og med liten innbyrdes avstand til bestående hytte. For å unngå å komme i konflikt med registrerte fortidsminner ble hytten trukket 2,5 m mot øst. Ettersom det måtte lages ny grunnmur valgte vi å trekke fritidsboligen ca. 2,5 mot øst for å få bedre avstand til registrerte fortidsminne (dyregrav). Arealene rundt fritidsboligen og ned til riksvegen ble dyrket opp i perioden 1960-1970 i forbindelse med at ny seter ble bygget. De arealene som er berørt av tiltaket er således tidligere planert og kultivert. Etter at aktiv seterbruk opphørte er områdene rundt boligen gradvis gjengrodd med vier og bjerk.

Side 18 av 31 25 Virkning av tiltaket Masser som er tatt ut i forbindelse med støpning av nytt fundament er midlertidig lagret på naboeiendom og blir tilbakeført, slik at opprinnelig terreng gjenskapes og såes til. Vi senker grunnmuren slik at høyde fra terreng til murkrone blir ca. 15 cm, mot 30 cm på opprinnelige godkjente plantegninger.

Atkomstveg Eksisterende atkomstveg ble opparbeidet samtidig med at fritidsboligen ble bygget ca.1946. Vegen er ca. 70 m lang og går delvis på innmark (seterkve) og delvis utmark (ca.30 lm). Vegen ble utbedret til normal kjørbar veg for biler i 1960 i forbindelse med at det ble bygget to hytter for overnatting samt nytt seterhus med gjesterom som næringsvirksomhet (turisme) med parkering på vestsiden av omsøkte tiltak. Veien ble gruset opp ved starten av hver sesong. Etter at seterdriften og utleie av rom opphørte for ca. 20 år tilbake har veien ikke vært vedlikeholdt før den nå igjen ble utbedret i forbindelse med omsøkte tiltak. Jeg erfarer at tilsvarende også gjelder for andre veier i området. Veien opp til de to hyttene som ligger på østsiden (på randen over) har heller ikke vært vedlikeholdt etter at setrene ble lagt ned på 1960 tallet. I forbindelse med at en av bygningene ble revet og ny fritidsbolig oppført, ble veien utbedret til god kjørbar standard for transport av materialer mv. Denne veien er ca. 300 m lang og går i sin helhet i naturlandskapet og utenfor oppdyrket område. Tilsvarende er veien som utgjør atkomst til hyttene på vestsiden av eksisterende riksveg jevnlig blitt vedlikeholdt til normal kjørbar standard. Denne veien ligger også i sin helhet i kulturlandskapet. Veien opp til omsøkte fritidsbolig har ikke blitt vedlikeholdt de siste 20 årene. Dette skyldes at utleie av rom opphørte for ca. 20 år tilbake og at omsøkte fritidsboligen ikke har vært benyttet på grunn av bygningsforfall, blant annet ved at gulvet i inngangspartiet var ødelagt på grunn av råte. I forbindelse med tilkjøring av materialer og utstyr knyttet til omsøkte arbeider ble veien nå gruset opp. Jeg vurderer dette som vedlikehold sett i forhold til plan- og bygningsloven § 20-1, og således ikke tiltak som faller inn under lovens saklige virkeområde. Jeg vurderer omstridt atkomstveg på 70 m, beliggende delvis på innmark, å ha vesentlig mindre påvirkning på omgivelsen både i forhold til plan- og bygningsloven og kulturminnelovgivningen, også naturmangfoldloven (jf. spesielt § 52 og § 53).

Bekreftelse I den grad det er ønskelig med tilbakeføring av de arbeider som er utførte på vegen, vil tilbakeføring bli utført umiddelbart etter at arbeidene med fritidsboligen er utført og det ikke er samme behov for transport opp til denne.

I redegjørelsen skriver Sigurd Hoelsbrekken ikke noe om graving av grøft for strømkabel og boring etter vatn. I det udaterte brevet har Sigurd Hoelsbrekken også noen opplysninger og betraktninger om saksbehandling etter plan- og bygningsloven: Vi beklager om opprinnelig søknad ikke er blitt sendt riktig forvaltningsmyndighet. I henhold til plan- og bygningsloven ligger samordningsansvaret til kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 21-5. Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt.

Side 19 av 31 26 Dersom byggesaken var avhengig av avgjørelse eller samtykke skal kommunen sende saken til vedkommende organ/myndighet. Det må også forventes at kommunen opplyser om forhold som kan ha betydning for saken og som kommunen er den nærmeste til å kjenne til (forholdet til hensynssoner, ytre tekniske rammebestemmelser mv). Jeg antok etter dette at søknaden var forelagt de som har et forvaltningsansvar etter plan- og bygningsloven og eventuell annen særlov

Søknad / endringssøknad om å ferdigstille tiltak / arbeider I det udaterte brevet som var lagt ved e-posten til Miljødirektoratet 29.07.2018, er det også en søknad om å ferdigstille arbeiderne med fritidsboligen på Nordsetrene, med følgende endringer: Slik byggesaken står, søker vi de respektive myndigheter om tillatelse til å ferdigstille fritidsboligen med følgende endringer: 1 Fritidsboligen flyttes 2,5 m parallelt med eiendomsgrensen mot syd-øst slik at støpt plate kan benyttes. Avstand fra nærmeste registrerte fortidsminne (dyregrav) øker med ca. 3 m. 2 Det etableres nytt fundament. Fundamentet bygges/forblendes med skifer fra lokal skiferprodusent. Utgravde masser tilbakeføres, og opprinnelig terreng gjenskapes. Det såes til med egnet type gress. 3 Atkomstveg (ca. 70 m) behandles slik at den blir minst mulig synlig i forhold til omgivelsene. Ettersom det er viktig for oss å sikre byggeplassen med hensyn til ev. utrasing av utgravd tomt, ber vi vennligst om rask og positiv saksbehandling. Eventuelle krav om tilbakeføring av terreng og vegetasjon vil selvsagt bli etterkommet og utført umiddelbart etter at arbeidene med fritidsboligen er fullført.

Statens naturoppsyn v/ John Ole Grøtte opplyste i e-post til Sigurd Hoelsbrekken 07.08.2018 at det er Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre som er rette forvaltningsmyndigheter til å avgjøre de endringene som det søkes om. Sigurd Hoelsbrekken sendte e-post til Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.08.2018, og la ved et notat der han bl.a. opplyser at arbeidene som er utført i og over grunn, er nødvendige arbeider for å oppfylle minstekrav i teknisk forskrift. I notatet går det også fram: Arbeidene på omsøkte fritidsbolig har vært stoppet i nærmere tre uker. Dersom arbeidene ikke lar seg ferdigstille før snøen kommer, antas det at det som er utført av arbeider vil bli påført omfattende skader i løpet av vinteren og ikke kan benyttes. Det er også uklart når entreprenøren kan starte opp igjen arbeidene ettersom denne nå har måttet flyttet over til ny byggeplass. Jeg viser forøvrige til redegjørelse sendt 29.07.2018, vedlagt på nytt, og ber om rask og positiv behandling. Notatet omtaler ikke graving av grøft for strømkabel og boring etter vatn.

Side 20 av 31 27 Bilder fra befaring 28.08.2018 Saksbehandler var på befaring på Nordsetrene 28.08.2018, og tok noen bilder av byggearbeidene. Se bilde 11-14.

Bilde 11.

Bilde 12.

Side 21 av 31 28

Bilde 13.

Bilde 14.

Side 22 av 31 29 Opplysninger fra leder i Lesja Byggservice Leder i Lesja Byggservice, Jakob Grothe, opplyste i telefonsamtaler med saksbehandler 30.08. og 31.08.2018, bl.a.: - Hytta hadde innlagt strøm, men det var behov for mer strøm. - Strømkabel er lagt i samme grøft som tidligere. - Det ble innhentet opplysninger fra Eidefoss AS før strømkabelen ble gravd ned. - Det er boret etter vatn, men det er ikke satt ned pumpe i borehullet. - Det er forberedt / tilrettelagt for innlegging av vatn i hytta og avløp til tett tank. - Tett tank vil evt. bli satt ned rett utenfor hytta i forbindelse med påfylling av masse, eller gravd ned i disse massene senere. - Det vil evt. bli søkt om tilkobling av vatn og avløp til tett tank senere.

Orientering / redegjørelse fra Sigurd Hoelsbrekken om eksisterende jordkabel for strøm og vannledning I et notat 01.09.2018 (vedlegg i e-post 02.09.2018 til Dovrefjell nasjonalparkstyre) orienterer Sigurd Hoelsbrekken om eksisterende jordkabel for strøm og vannledning. I notatet går det bl.a. fram: Eksisterende vannforsyning I forbindelse med at det på 1960-tallet ble bygget ny driftsbygning (fjøs) for Bjørhol ble det gravd ned vannledning fra bekk til tankrommet i driftsbygningen. Samtidig ble det anlagt utvendig tappekran på utsiden av nytt seterhus. Vannledningen er markert på vedlagte situasjonskart (stiplet sort strek).

Eksisterende El-forsyning Samtidig med at det ble bygget ny seter ble det lagt jordkabel fra fordelingsskap i nytt seterhus (bygning nr 785 på situasjonskart) til gammelt seterhus på toppen. Trase for jordkabel er markert med rød stiplet linje/strek på situasjonsplan. Samtidig ble det ført jordkabel til fjøs og til øvrige tre hytter (markert med følgende nr. på situasjonskart: 787, 789 samt omsøkte hytte). Etablering av strømforsyning til omsøkte fritidsbolig Ettersom det er blitt nye eiere av bygningene, var det ikke lengre aktuelt med felles fordelingsskap plassert i en av hyttene (eksisterende seterhus). Det ble derfor lagt ny jordkabel til omsøkte hytte for å få frem byggestrøm samt fremtidig permanent strømforsyning.

Side 23 av 31 30 Figur 1. Eksisterende anlegg i bakken

Grønn strek: Jordkabel strøm til hytte Dombås gard. Rød strek: Jordkabel strøm Bjørkhol seter på toppen, samt til hyttene markert på kartet med 787, 789 og omsøkt hytte. Svart strek: Nedgravd vannledning fra bekk til fjøs.

Forklaring til kart se under. Grønn strek markerer trase for jordkabel som ble lagt i forbindelse med ny hytte for Dombås gard (ca 2010 +/-). Grøft for jordkabelen ble utført med gravemaskin. Rød strek markerer trase for jordkabel som ble lagt til gammelt seterhus på toppen tilhørende Bjørkhol gard. Jorkabelen har forgreninger til fjøs og tre hytter. Sort strek markerer trase for vannledning som ble lagt i grunnen (ikke frostfritt) i forbindelse med nytt fjøs og kjøleanlegg for melk.

Side 24 av 31 31 Figur 2. Viser detaljert trase ny El- forsyning til omsøkte hytte

Viser trase for nedgravd jordkabel fra stolpe til omsøkte fritidsbolig – ny grøft lagt i vei Nedgravd jordkabel lagt i eksisterende grøft (gammel jordkabel er fjernet)

Oppsummering Håper at overstående dokumentasjon bidrar til bedre dokumentasjon av hva som er utført tidligere av arbeider i grunnen i det aktuelle område. Jeg beklager nok en gang at vi har foretatt arbeider som vurderes å ligge utenfor rammen av gitt tillatelse. Vi håper på en positiv og snarlig tilbakemelding. Vennligst ta kontakt om det er behov for ytterligere opplysninger. Byggherre og ansvarlig for arbeider utført er undertegnede. Arkitekt har vært Benedicte Sofie Hoelsbrekken LOF arkitekter Oslo.

Side 25 av 31 32 Oppsummering søknader Det er behov for å oppsummere de endringene som Sigurd Hoelsbrekken søker om. Sigurd Hoelsbrekken, søker i brev 16.07.2018 og i udatert brev i e-post 29.07.2018, om følgende endringer i tillatelse til å rive tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde og sette opp et nytt og større tilbygg: - Hytta flyttes 2,5 m parallelt med eiendomsgrensa mot syd-øst slik at støpt plate kan benyttes. Avstand fra nærmeste registrerte fortidsminne (dyregrav) øker med ca. 3 m.

- Det etableres nytt fundament. Fundamentet bygges/forblendes med skifer. Utgravde masser tilbakeføres og opprinnelig terreng gjenskapes. Det såes til med egnet type gress.

- Atkomstveg (ca. 70 m) behandles slik at den blir minst mulig synlig i forhold til omgivelsene.

- Tillatelse til å sette opp nytt uthus på 9,6 m2 (bebygd areal) i nærheten av hytta og det nye tilbygget.

Sigurd Hoelsbrekken søker ikke om få godkjent mellomlagring av masse, graving av grøft for strømkabel og boring etter vatn, men siden dette er tiltak som har blitt utført, det er nærliggende å behandle dette samtidig. Sigurd Hoelsbrekken søker ikke om å grave / legge ned tett tank, og siden dette er et tiltak som ikke har blitt utført, blir spørsmålet om tett tank ikke behandlet i denne saken.

Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Kulturminneloven av 9. juni 1978. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. - Arealdelen i kommuneplanen for Dovre kommune.

I kulturminneloven går det bl.a. fram: - Kulturminner og kulturmiljøer skal vernes, jf. § 1. - Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminner, skal det legges vekt på formålet med kulturminneloven, jf. § 1. - Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, jf. § 2. - Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, jf. § 2. - Det er forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. § 3. I § 3 første ledd, går det bl.a. fram: Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. - Fangstinnretninger (dyregraver) er automatisk fredete kulturminner, jf. § 4.

Side 26 av 31 33 - Rundt ytterkanten på automatisk fredete kulturminner er det en sikringssone så langt som det er nødvendig å verne det mot tiltak, jf. § 6. - Inntil sikringssonen er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant, jf. § 6. - Det er nødvendig med tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. § 8. I § 8 går det bl.a. fram:

Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende kulturminnemyndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten.

Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges av departementet når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste punktum får tilsvarende anvendelse.

Bygg, anlegg m.v. som er oppført eller påbegynt i strid med paragrafen her, kan departementet kreve fjernet eller rettet innen en nærmere fastsatt frist.

Det er den som vil sette i gang tiltak, eller som har satt i gang tiltak som berører automatisk fredete kulturminner, som skal sende melding til kulturminnemyndighetene eller nærmeste politimyndighet.

Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften § 2. Et annet formål med Fokstugu landskapsvernområde er også å ivareta sammenhengen mellom de store fjellområdene og høgfjellsøkosystemene på Dovrefjell og i Rondane. Det er bl.a. viktig å ta vare på et tidligere mye brukt og framtidig mulig trekkområde for villrein mellom Dovrefjell og Rondane. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, grave, sprengnings og borearbeider, jf. § 3, pkt. 1.1. Bestemmelsene i § 3, pkt. 1.1 er ikke til hinder for bl.a.: - Vedlikehold av eksisterende veier og andre anlegg slik at dagens standard opprettholdes, jf. § 3, pkt. 1.2 b. - Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, jf. § 3, pkt. 1.2 c.

Side 27 av 31 34 Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi tillatelse til ombygging og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d. Flytting av hytta 2,5 m parallelt med eiendomsgrensa mot syd-øst slik at støpt plate kan benyttes og etablering av nytt fundament, kan ses på som ombygging av hytta. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel til å gi tillatelse til: - Utgraving av byggegrop, mellomlagring av masse, og oppfylling av masse. - Graving av gabelgrøft. - Boring etter vatn. - Oppgrusing og opprusting av kjørespor til kjøreveg. - Riving av gammelt uthus og oppsetting av nytt uthus på 9,6 m2.

Søknadene / disse tiltakene må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform.

I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nordsetrene ligger i en brukssone (sone 05-S) i Fokstugu landskapsvernområde. Brukssonene er områder hvor hensynet til verneverdiene tilsier en videreutvikling av landbrukstilknyttede næringer inklusive småskala reiseliv (se s. 46 i forvaltningsplanen). I forvaltningsplanen er det (s. 46) gitt retningslinjer for nybygg i landbruksnæring i brukssonene, men det er ikke gitt retningslinjer for nybygg i forbindelse med hytter og tilbygg til hytter i disse brukssonene. I forvaltningsplanen (s. 89) går det fram at det er et mål å holde omfanget av byggevirksomhet i verneområdene på et lavt nivå. Når det gjelder ombygging / utvidelse går det (s. 89) bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt

Side 28 av 31 35 overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I forvaltningsplanen er det ikke noen retningslinjer om arealgrenser for hytter og buer, og hvor store utvidelser som kan tillates, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av 02.10.2009 fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. Det går ikke fram av brevet om dette også gjelder i brukssonene. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. - Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene.

I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.

Gjeldende kommuneplan for området, er kommuneplanens arealdel, vedtatt av Dovre kommunestyre 11.03.2002. Det aktuelle området der hytta ligger, er i planen lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). I LNF-områder er som utgangspunkt bare bygninger og anlegg knyttet til stedbunden næring tillatt, og det er ikke tillatt å oppføre eller fradele bolig- eller fritidsbebyggelse. I kommuneplanens arealdel er det tatt inn følgende retningslinjer for dispensasjons- behandling av fritidsbebyggelse utenfor regulerte områder: Totalt bebygd areal på en fritidseiendom skal ikke overstige 100 m2. Hovedhuset på en fritidseiendom bør ikke overstige 65 m2. Det kan i tillegg bygges 1-2 hus, som hver for seg ikke bør overstige 25 m2. Slike bebygde fritidseiendommer bør bygges i tun for å skjerme mot vær og innsyn og må plasseres slik at bygningene passer inn i landskapsbildet. Ved å fordele tillatt areal på flere hus oppnår en å redusere bygningenes virkning på landskapet og eiendommen tilpasses bedre til den lokale byggeskikken.

Joramo bygdeallmenning har egne regler for seterbebyggelse, hytter og buer. Hytter kan være maksimum 70 m2 og uthus maksimum 10 m2. Når det gjelder vedlikehold av veier og kjørespor, er det følgende retningslinjer i forvaltningsplanen (s. 92): Arbeid på vei og kjørespor skal skje som vedlikehold, ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjørespor endrer karakter i retning av vei. Formålet med vedlikehold av kjørespor skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. Det skal velges minimumsløsninger for vedlikehold. Likevel må omfang av arbeidet vurderes opp mot hvor lenge kjøresporene vil holde før nytt arbeid er påkrevd.

Side 29 av 31 36 Følgende arbeid på kjørespor krever dispensasjon: - Bruk av mindre anleggsmaskiner. - Utlegging av sviller, stokker e.l. over våte parti. Det skal ikke nyttes materialer som er innsatt med giftstoff. - Legging av rør/stikkrenner der det ikke er slike i dag. Det skal som hovedregel brukes steinsetting med stein fra stedet. - Grusing / grøfting på kortere strekninger for å unngå mer omfattende terrengskader. Tiltak som tar sikte på å legge til rette for mer behagelig transport, nye transportmidler eller større fart er å betrakte som opprusting og krever dispensasjon. Omlegging av traséer kan bare skje om det er positivt for verneformålet. Dette krever også dispensasjon. Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningen på landskapet blir så liten som mulig. Det er ikke anledning til å gi tillatelse eller dispensasjon til tiltak som strider mot verneformålet.

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Vurderinger Kulturminner er en del av formålet med Foktugu landskapsvernområde, og det er nødvendig i denne saken, på samme måte som i andre saker, at Dovrefjell nasjonalparkstyre tar hensyn til kulturminnene i landskapsvernområdet og bestemmelsene i kulturminneloven. Hvis Sigurd Hoelsbrekken hadde søkt om alle tiltakene i forbindelse med hytta på Nordsetrene samlet på forhånd, ville Dovre kommune eller Dovrefjell nasjonalparkstyre sendt søknaden til kulturminnemyndighetene i Oppland fylke til uttalelse, før søknaden hadde blitt behandlet av nasjonalparkstyret og kommunen. Saken dreier seg nå om både tiltak som har blitt utført og tiltak som planlegges utført, og som berører eller kan berøre automatisk fredete kulturminne eller kulturminner. Det er derfor nødvendig å oversende saken til behandling hos kulturminnemyndighetene i Oppland fylke, dvs. Oppland fylkeskommune, Fagenhet kulturarv, før Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune kan behandle saken videre. Sigurd Hoelsbrekken må også søke grunneieren Joramo bygdealmenning om tillatelse til de tiltakene han har utført og ønsker å utføre i tillegg til tilbygget til hytta på Nordsetrene. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan ikke behandle søknadene om endringer i tillatelsen til sette opp nytt og større tilbygg til hytta på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde, før kulturminnemyndigheten i Oppland fylke har behandlet hele saken, og grunneieren Joramo

Side 30 av 31 37 bygdealmenning har gitt tillatelse til de tiltakene som kommer i tillegg til det nye tilbygget til hytta.

Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn.

Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven § 32.

Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Joramo bygdeallmenning - Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer

Side 31 av 31 38 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2018/3105-4 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 22.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 37/2018 01.10.2018

Søknad om å utvide meieri/sel og bygge nytt fjøs - Torbuvollen i Torbudalen BVO - Stein Brubæk

Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Stein Asle Brubæk dispensasjon til å bygge til seterselet på Torbuvollen med ca. 50 m2 i lengderetningen og tverrbygg med terrasse som omsøkt. 2. Brubæk får videre dispensasjon til å sette opp et seterfjøs på om lag 110 m2 som omsøkt. 3. Nasjonalparkstyret forutsetter at tilbygget i materialvalg, form og farge tilpasses eksiterende sel, og at fjøset samspiller med øvrige bygg på setra i materialer, form og farge. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven § 48.

--- slutt på innstilling ---

Dokumenter i saken

Vedlegg: 1 Utvidelse av Torbuvollen - nytt seterfjøs og utvidelse av seterbu og meieri – samordning / oversendelse fra kommunen 2 Plan utomhus 3 Tegning fasade - langside 4 Tegning fasade - gavl 5 Plantegning nybygg 6 Folder Brubekken gardsmeieri og Torbuvollen – se også www.brubekken.no 7 Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal- Torbudalen BVO - Utvidelse av Torbuvollen 8 Uttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune angående utvidelse av Torbuvollen

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 39 Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven – NML, kap. II om bærekraft og V områdevern - http://bit.ly/NML-5 10. Forskrift for Torbudalen biotopvernområde - http://bit.ly/Forskr-Torbud 11. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv 12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj 13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 14. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - http://bit.ly/DNPS-DLG-REGL 15. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta

Saksopplysninger Stein Brubæk søker om å utvide eksisterende setersel som inneholder rom for overnatting, opphold, ostekoking og ysting. Videre å sette opp et fjøs på setra. Setra ligger i Torbudalen biotopvernområde ved sidevei 1,5 km fra Aursjøvegen, rett sør for Torbuvatnet. Se kart i vedlegg 1. Aursjøvegen er åpen for trafikk fra 1.6. til snøen stenger den om høsten. Det er ikke lov å kjøre på vegen i perioden 1.12. – 31.5.av hensyn til kryssende villreintrekk. Seterretten her tilhører opprinnelig Hårstad gård i Litldalen og Brubæk har leid retten siden 2001 og bygget opp setra fra grunnen av. Det var ikke egnede hus på setra da han startet opp, slik at alle hus han bruker i seterdriften er nybygde. Det hadde i 2001 ikke vært drift her på mange år. Husene er bygd de første årene etter vernet i 2002 med dispensasjon fra verneforskriftens § 4 fra Sunndal kommune som da var forvaltningsmyndighet. Driften bygger på salg av meieriprodukter og kjøtt fra dyra på setra, dels direkte til besøkende og dels gjennom andre kanaler, se vedlegg 6. Dyra flyttes på setra rundt 1.7. og tilbake til gården ca. 1.9. Seterselet som i dag er 13 meter langt og 5 m bredt skal utvides ca. 7 m i lengderetningen samt få et utbygg på 3 m i 4 m bredde med vindfang og overbygd terrasse – totalt tilbygg ca. 50 m2. Fjøset skal ha en grunnflate på 6X18 m (ca. 110 m2) og plasseres langs innkjøringa til setra. Den omsøkte utvidelsen av bygningsmassen skal styrke og legge bedre til rette for virksomheten. I dag mjølkes dyra (kyr og geiter) utendørs. Søker vurderer også å bygge et overnattingsbygg for å kunne ta imot overnattingsgjester, men dette er ikke aktuelt i denne omgang. Tiltakene det søkes om er vist i vedleggene 2 – 5.

Selet på Torbuvollen (2007) – slik det er nå før evt. utvidelse mor venstre. (Foto Hilde Nystuen) Torbudalen var før Aura-utbyggingen, i drift fra 1956, viktig kalvings-, beite- og trekkområde for reinen i Snøhetta. Neddemming av areal, vei med relativ høy trafikk gjennom sommeren og etter hvert nærmere 200 hytter med tilhørende aktivitet har fortrengt reinen og stengt de fleste trekkveiene. Fortsatt er det et visst trekk over Torbuhalsen ca. 1.5 – 2 km sør for setra,

Side 2 av 4 40 dette skjer i april-mai – første del av juni. Videre har reinen i Snøhetta vest et hovedtrekk over veien nordvest for Aursjødammen vår og høst. Torbudalen-Aursjøen-Dalsida er et fokusområde i Horisont Snøhetta (dok. 15) der anbefalingen er «Hindre inngrep / ferdsel som legges inntil eksisterende infrastruktur». Det er spesielt Torbuhalsen og evt. Dalsida som er viktig, sammen med området nordvest for Aursjødammen. Av høringsinstansene er det bare Fylkesmannen (vedlegg 7) og fylkeskommunen (vedlegg 8) som har uttalt seg. Fylkesmannen legger vekt på at aktiviteten på setra foregår i en periode der villreinen ikke bruker området på grunn av åpen Aursjøveg og har ikke innvendinger mot tiltaket. Fylkeskommunen peker på at det er «ein type verksemd som eksisterer i dag, som har lange historiske røter, og som medverkar til å oppretthalde kulturlandskap gjennom setrings- aktivitet». Villreinnemnd og -utvalg har ikke gitt uttalelser.

Hjemmelsgrunnlag Delegering Varige fysiske inngrep skal behandles av styret. Verneformål – forskrift Formålet med biotopvernområdet er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i snøhettastammen. Verneforskriften forbyr tekniske inngrep inkludert nybygg og har ikke regler knyttet til seterdrift. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «ombygging og restaurering» og «mindre tilbygg» til eksisterende bygg (§ 3, 1.3. a) og b)). Forvaltningsplan Fordi det ikke er regler knyttet til seterdrift i forskriftene biotopvernområdene, tilrår forvaltningsplanen i kapittel 6.1. at retningslinjene for drift av dyrket mark og nydyrking skal gjøres gjeldende for seter i drift også i biotopvernområdene. Tilsvarende tilrås at reglene i forskriftene for landskapsvernområdene skal legges til grunn for andre tiltak på setre i biotopvernområdene. Vedtakshjemmel blir da NML § 48. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 1. ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Presedens Det er ikke lignende saker med setre under oppbygging som har vært til behandling.

Vurdering Fjøset er et nybygg og tilbygget er for stort til å kunne vurderes etter § 3, 1.3.b) i forskriften. Saken må grunnet manglende hjemmel i verneforskriften i området vurderes etter NML § 48. Forvaltningsplanen angir at denne type saker i biotopvernområdene så langt råd skal vurderes som i landskapsvernområdene. I nærliggende Eikesdalsvatnet LVO kan

Side 3 av 4 41 forvaltningsmyndigheten etter § 3, 1.3 a) gi tillatelse til «Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet.»

Verneformålet i Torbudalen biotopvernområde er knyttet til villrein. Normalt ville en avventet uttalelse fra villreinnemnda og -utvalget. Utvalgets sekretær har muntlig uttrykt at saken her ikke har betydning for reinen. Forvalter vurderer det som så åpenbart at tiltaket det søkes om ikke vil ha effekter for villreinens bruk av området at det bør være mulig for styret å behandle saken nå, uten å avvente uttalelse fra nemnda.

Forvalters vurdering er at de omsøkte tiltak ikke vil være i strid med verneformålet og vurderer dem til ikke å påvirke verneverdiene negativt. Da verneplanen for Dovrefjell ble utarbeidet var det ikke setring i dette biotopvernområdet, drifta startet opp omtrent samtidig med vernet og regler for seterdrift her ble derfor ikke vurdert da vernet ble opprettet. Tiltakene vurderes akseptable og bør få dispensasjon etter NML § 48. Biologisk mangfold forventes ikke å bli påvirket, og ytterligere vurdering etter §§ 8-12 er ikke nødvendig. Tegningene er skissemessige og det mangler fasadetegninger av fjøset. Selv om kulturlandskap ikke er en del av verneformålet her og setra er et nytt kulturlandskap, bør styret stille vilkår om materialbruk, fargesetting og formspråk som stemmer med det som alt er bygd på setra. For landbruksbygg er det ikke i samme grad som for fritidsboliger med nøyaktig angivelse av mål i søknadsbehandlingen – det er her ikke regler for areal eller begrensninger av funksjon gjennom arealbegrensninger som spiller inn.

Side 4 av 4 42 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2018/943-2 Leif Arne Mo 71699236 24.05.2018

Utvidelse av Torbuvollen - nytt seterfjøs og utvidelse av seterbu og meieri Utvidelse av Torbuvollen - nytt seterfjøs og utvidelse av seterbu og meieri - samordning

Med hjemmel pbl § 21-5, samordningsplikten, bes statlige- og regionale myndigheter uttale seg i saken. Saken skal behandles i Dovrefjell nasjonalparkstyre før Sunndal kommune kan fatte vedtak i byggesaken, og kopi av høringsuttalelse bes sendt dem på [email protected]

TILTAKSHAVER ANSVARLIG SØKER Navn: Stein Asle Brubæk Navn: Mobil: 91563259 Mobil: Epost: [email protected] Epost:

PROSESSLEDD/FORMÅL/SAKSTYPE ☒ Høring /samordning ☐Reguleringsendring § 12-14 Annet: ☐ Dispensasjon ☐Kom.plan ☐Reg.plan ☐§ 1-8 ☐TEK17 ☒ Byggesak Tilbygg/Påbygg/Riving/Flytting/Endring/Annet: -Tilbygg/nybygg- ☐ Fradeling ☐Uendret bruk ☐Endret bruk Annet: ☐ Oppstart ☐m/planprog. ☐u/planprog. Annet: ☐ Off.ettersyn ☐m/KU ☐u/KU Annet: Saksnummer Plannavn Planident 2018/943 Torbudalen biotopvernområde

Tiltak Stein Asle Brubæk, eier av Torbuvollen som er en seter i Torbudalen, ønsker å utvide seterdriften ved å bygge et nytt fjøs samt tilbygg av seterbu og meieri. Nybygg overnatting/servering inntegnet på situasjonsplan utgår.

Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 94, 6601 Sunndalsøra Rådhuset 71 69 90 00 4202.59.12564 E-post: Internett Telefaks Org.nr [email protected] www.sunndal.kommune.no 71 69 90 01 964 981604

43 Side 2 av 3 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten 2018/943-2

Tiltaket befinner seg i Torbudalen biotopvernområde, og er innenfor landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplan for Sunndal.

Vurdering Tiltaket er etter vår vurdering innenfor LNF-formålet i kommuneplanen. Vurderinger i forhold til verneområdet tas av nasjonalparkstyret.

44 Side 3 av 3 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten 2018/943-2

Med hilsen

Leif Arne Mo byggesaksrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

Vedlegg 1 Oversendelse av tegninger - utvidelse av Torbuvollen 2 E - Situasjonsplan 3 E - Plan utomhus 4 E - Tegning fasade 5 E - Tegning fasade 6 E - Plantegning nybygg 7 Folder Brubekken gardsmeieri og Torvuvollen

Kopi til: MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Postboks 2500 6404 MOLDE FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Postboks 2600 7734 STEINKJER SNØHETTA VILLREINUTVALG Postboks 57 6601 SUNNDALSØRA

45 PLAN/UTOMHUSPLAN, M. 1:200

NYBYGG, PLAN LOFTSETS. Brubakken Gardsmeieri PRÖSJEKTNR-MÅLESTOKK DATO FAGREF.TEGN. NR. REV.NR. ARKITEKTKONTORET BBW NS Seter Torbudalen 2015608 13200 30.03.16 :g:JGE'I"RBhI‘R;NDT _ _ UA Nybygg for overnattmg/servermg GRN-/BNR. ADRESSE TEGNET I. I. ;‘_’§'_",‘;";';;§26oFAXJ1240261 1 1 .1 1 Nytt fiøs £13 Torbudalen ABua LM ARKITEKTERMNAL NPA

46 47 48 VW? [7

_~ Ma 0 . > é~p"*?cvv.r 2 t.

Saw- Syo1‘S€S7L‘4€ r wfl-l/QfiSom- WM K with V0‘-4-x “cg ”I b

mf Q å glir*Æ S+~«—< C "‘""“"* L L ‘TWA 4

Sum? JI i “FMLÃN

Vl/Wcvvxoqg

\/ 1

49 V a f a ,- ~1~w~=.,.-«=.«f_«,>%?;.i ‘. .1; .' M. .V —’ ‘ ~ <.. f ._ -.;;‘:‘7=:,-'3';-.5‘ ._ '- g . _, _.:. ‘.-x . 'i .'- - -. .- ' ,

BRUBEKKEN GÅRDSMEIERI - TORBUVOLLEN

Brubekken ligger på vestsida av Sunndalsfjorden

3*‘); _. på Nordmøre i Møre og Romsdal midt mellom ü c m‘-" L Sunndalsøra Angvik og Raudsand. Gården har støl i Torbudalen

f h. i Sunndal kommune. Gården drives etter agro- _ .,s.’g;- i -L .å økologiske prinsipper med melkeproduksjon fra ku og geit, grasproduksjon og en del grønsaker. All melk og kjøtt foredles lokalt og selges i lokale i i butikker eller fra torg. Gården bruker de gamle .i ,.> `._ . ‘_ '-. H.‘ norske ku rasene som er godt egnet til å utnytte .v /" i . de lokale ressursene både ved fjorden og i fjellet. ‘v. j ` . 'll i Dyra går på beite fra mai til november og fôres .,r f' \ STRANDA f.: §\% om vinteren med høy, silo og bygg. Vi bruker ikke kraftfor med soya. CinøNsAkenzjordskokk og fi Qffi grønnkål. KJøTT: spekepølser og fersk kjøtt av kje/ geit. Kjøttdeig, stykningdeler, kraftbeín fra storfe.

ljuli og august flytter vi produksjonen til setra Im Juli und August wird die In July and August the iTorbudalen, like ved grensen til Dovrefjell Produktion auf die Sommeralm production moves to the Nasjonalpark. Veien opp dalen er en av de mest in Torbudalen am Rande des summerfarm, in Torbudalen, BRUBEKKEN GARDSMEIERI spektakulære i Norge. På veien ned på den andre Dovrefjell Nationalparks just on the border to Dovre- siden kan du se den høyeste fossen i Nord-Europa verlegt. Die Fahrt vom Tal fjell National park. The OG TQRBUVOLLEN (Mardalsfossen). Du kan besøke setra med bil. I hoch in die Berge ist eine der road up the valley is one of omgivelsene kan du se gamle stier fra jegere fra spektakulärsten in Norwegen. the most spectaculare in steinalderen. Auf dem Weg hinunterjenseits Norway. On your way down GÅRDSMEIERI Torbudalen liegt der höchste on the other side you can ' Gården produserer rømme, smør og ost av både r Wasserfall Nordeuropas watch the highest waterfalls kumelk og geitmelk. Melken kommer fra gamle (Mardalsfossen). in Nothem Europe BRUBEKKEN SETERDRIFT norske kuraser, spesialisert på å bruke de lokale (Mardalsfossen. , -_ Stein Bfubæk sjå. ressursene som vokser i naturen. På grunn av dette Ein Besuch auf der Sommer- ' _ Brakstadstranda 345 har både melk og kjøtt en spesiell kvalitet. Disse farm mit dem Auto ist möglich. You can visite the summer- å 6636 Angvik, Norway KURSHLBUD kyrene er mindre, sunnere og lever lenger. In der Umgebung kann man farm with car. In the sur- Mobil +47 9156 32 59 «;;:é alte Steinmauern der Jåger des roundings you can see old Stein359@8ma“-Com , Steinalters bewundern. paths of hunters from the RV 666 Angvik AKTWITETER Stoneage WMM.. 45 min from Molde V _ Der Hof produziert saure 50min from Kristiansund å SERVERI NG Sahne, Butter und Käse von The farm produce sour Kuh- und.. april 2018 Ziegenmilch. I trykk: ekh Die creem, butter and cheese Milch kommt von den alten from both cowmilk and SETER/ALM/SUMMERFARM norwegischen Kuhrassen, die goatmilk. The milk is coming Stein Brubæk sich ausschlielålich von den from old Norwegian cow- Torbudalen / Norway natürlichen Ressourcen in breeds, Specialized on using Mobil +47 9156 32 59 der wilden Natur ernähren. the local resourses that s’[email protected] Diese Kühe sind kleiner, grows in the wild nature. From Sunndalsøra take route gesünder und Ieben Iänger. Due to this both the milk Litledalen to Torbudalen. Deswegen enthält die Milch and the meat has a special Watch foran info! ein besonderes Protein, die den quality. These cows are Käse so besonders gut macht in smaller and healthier and Hinsicht auf seinen Geschmack, live longer. Velkommen! seine Konsistenz und sein Welcome! Aroma. Willkommen!

www.brubekken.no 0 Brubekken Gardsmeieri 50 f.: ..;- l :è ;‘ l l m f v » -f-:-‘~All s

1 i F» e

` .ss-f 6 . , » i '_

“å 7' -' l 4 c “l j 'ä 3

GULLDOKK BRUN GEITOST Lagret kvit gardsost av ikke » `_ i Kokt av geitmyse g pasteurisert kumelk. f ' ` _ _ a Brown goatcheese: traditional Long stored cheese from V ' brown goatcheese

I = 1‘ 1 _ non-pasteurised Cowmilk l . 'g Brauner Ziegenkäse: traditioneller ` ` 1 K. Lang gelagerter Késeaus , brauner Ziegenkäseaus Molke f, g if nicht-pateurisierter Kuhmilch. . gekocht

HEIDRUN i i ' KONFEKTOST Lagret ‘Wit Senest aV lkke SØt brunost kokt av kumyse pasteurisert geitemelk ._ __* _ Dark brown cheese: sweet caramel hzggsgggggrfjeedegigfinrfik -4~- cheese made from whey (cowmilk) _, - - _ f ' p ‘f:__-_' . i i , Karamelkäse: sülåer Karamelkäse Lenhgjcgelägeftçr líasäeus .I h - . f A, hergestellt aus Kuhmolke mc -pa eurlsler er iegenmi c _ , _ . - ' - .i ' 'I . __f. itum .g

.'." el. l ' _. _‘ å i rfiriälæg; V I. L '-""' j v i RØMME up‘ ` ` j“:_~ 'n i SMØR

Syrna fløyte av ikke pasteurisert l r , Kinna av SUVI'¢mm€ etter kumejk __: I H/_‘~_'_ gamleoppskrifter

Crème fraiche: fresh cream I‘ å L e' .i Butter: made from old recepies from non pasteurised cowmilk j. - jX Butter: hergestent nach

Crème fraichezfrischrahm ._ j' ~-“' . alter! Relepten aus nicht-pasteurisierter Kuhmilch ` STN (SIDET TRØNDER- OG NORDLANDSFE) VF (VESTLANDS FJORDFE)

STN er en middels stor ku som hører hjemme i fjellog fjordområdai VF var lokalisert til fjordene på Vestlandet. De fleste er kollet men rasen Midt-Norge. Den er naturlig kollet og svært godlynt. Svært karakteristisk har store fargevariasjoner. Dette er slektningen til “vikinge-kua”. I dag er med sine svarte tegninger på kvitt. det en middels stor ku som er kjent å klare seg godt i bratt beiteland og

'r har spesielt sterkjur-helse. STN is a cow that originally comes from MidNorway, and mostly from the mountain area. The bread has an excellent temper, no horns and has VF comes originally from the fjords and it is supposed to be the cow of very characteristic black spots on a white skin. the Vikings. They are excellent to find food in steep hills and poor pastures. The colour varies more but often grey comes originally from the fjords and STN ist eine Kuhrasse, die ursprünglich aus Mittelnorwegens Bergwelt it is supposed to be the cow of the Vikings. They are excellent to find food stammt. Diese Rasse hat ein excellentes Gemüt, keine Hörner und die sehr i ` in steep hills and poor pastures. The colour varies more but often grey. charakteristischen schwarzen Flecken auf dem weifåen Fell. 1 VF kommt ursprünglich von den Fjorden und ist vermutlich die Kuh der . ‘ix ' Wikinger. Sie findet sehr gut Futter auf den steilen Bergen und kargen ~ Weiden. Die Färbung variiert, ist aber meistens grau. 3 ,,

.5? 'l J: . Ti; :I.%'~— 51

Vår dato Vår ref. 21.06.2018 2018/2941/LAKR/421.3 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Senioringeniør Lars Kringstad, 71 25 84 50 24.05.2018

SUNNDAL KOMMUNE Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA

Sunndal kommune. Nytt seterfjøs og utviding av seterbu/meieri på Torbuvollen - gnr121 bnr1 fnr213 - Stein Asle Brubæk. Fråsegn til søknad.

Fylkesmannen er statens representant i fylket og har m.a. ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. I den kommunale planlegginga skal vi sjå til at kommunane tar omsyn til viktige regionale og nasjonale interesser som gjeld arealforvaltning, landbruk, klima og miljø, oppvekst, helse og samfunnstryggleik.

Torbuvollen ønskjer å utvide seterdrifta ved å bygge nytt fjøs, samt tilbygg til seterbu/meieri. Området er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Tiltaket vil derfor vere i samsvar med overordna plan.

Torbuvollen ligg også innanfor Torbudalen biotopvernområde. Formålet er å sikre viktige trekkområde og binde saman beite- og kalvingsområde for villreinen i Snøhettastammen. Verneforskriftene opnar opp for at forvaltingsmynde kan gje løyve til m.a. ombygging og restaurering av eksisterande bygningar og mindre tilbygg til eksisterande bygningar.

Seterdrifta pågår i juli og august, godt innanfor perioden der Aursjøvegen er open. Vi kjenner ikkje til at det har vore konfliktar mellom seterdrifta og omsynet til villreinen. Dette går vi ut frå at Dovrefjell nasjonalparkstyre vil vurdere nærare.

Dersom nasjonalparkstyret finn at det kan gjevast løyve etter verneforskrifta har ikkje Fylkesmannen ytterlegare merknader til søknaden etter plan- og bygningslova.

Med helsing

Jon Ivar Eikeland (e.f.) Lars Kringstad fagsjef - plansamordning senioringeniør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

Kopi: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2604 LILLEHAMMER

Fylkesmannen i Møre og Romsdal – Postboks 2520, 6404 MOLDE - 71 25 84 00 - [email protected] – Organisasjonsnr.: 974 764 067 52 Fra: [email protected] Sendt: 14.06.2018 12:58:53 Til: Post Kopi:

Emne: Sunndal kommune - utvidelse av seterdrift, nybygg og tilbygg gbnr 121/1 Torbudalen - dispensasjon fra kommuneplan Vedlegg: Som nemnt i søknaden, må saka også behandlast etter verneføresegnene i området.

Lokaliteten ligg inne i nasjonalt villreinområde, jamfør regional delplan for Dovrefjellområdet. Etter vår vurdering bygger det omsøkte tiltaket under ein type verksemd som eksisterer i dag, som har lange historiske røter, og som medverkar til å opprettholde kulturlandskap gjennom setringsaktivitet. Vi viser til delplanens mål og retningslinjer, pkt 1.2.b og c, samt 2.2, og meiner det omsøkte tiltaket er i tråd med desse.

Møre og Romsdal fylkeskommune Johnny Loen Plansamordnar 71 28 02 43

53 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2017/5050-2 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 21.08.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 38/2018 01.10.2018

Søknad om å utbedre skutertrase / sti i nedre del av Geitådalen i Åmotan-Grøvudalen LVO - Torbudalen hytteeierforening

Innstilling fra forvalter 1) Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Torbudalen hytteierforening dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på stien fra Skålvollen inn Geitådalen, fra grense for Åmotan- Grøvudalen LVO til Hafsåssetra:  Å fjerne store steiner i traseen, disse plasseres til side for traseen på en hensynsfull måte.  Å sprenge vekk bergnabber, bortsprengt stein plasseres slik at det stikker seg minst mulig ut i terrenget.  Å legge bekker som krysser traseen i rør under traseen. Rør skal ikke stikke unødvendig langt ut utenfor stien og endene forblendes, utgravde masser brukes til å jevne ut over røret. Vegetasjon legges tilbake.  Å planere kjørebane for skuter i skrålier, vegetasjon legges tilbake etter planering. Styret viser til nærmere beskrivelse i saksutredning. Søker skal utarbeide detaljplaner, disse og avgrensing av strekninger som skal planeres godkjennes av forvalter. 2) Det gis ikke tillatelse til å kjøre inn en lett gravemaskin for å utføre tiltakene over. Dette vurderes å gi for store inngrep i terrenget langs traseen. Det åpnes for ny behandling etter ny søknad om det viser seg at inngrep blir akseptable, etter tilsvarende opparbeiding med bruk av gravemaskin utenfor verneområdet. 3) Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven § 48. Rydding av skog langs traseen kan gjennomføres uten tillatelse. --- slutt på innstilling ---

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 54 Dokumenter i saken

Vedlegg: 1 Presentasjon («søknad») - trase innover Geitodalen, 2017 forenklet 2 Tiltak som ønskes gjennomført på turstien med GPS posisjoner 2017 [Merk: Det er ikke samsvar mellom posisjoner og liste over tiltakspunkter.] Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven – NML, kap. II om bærekraft og V områdevern - http://bit.ly/NML-5 2. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO 3. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj 4. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 5. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - http://bit.ly/DNPS-DLG-REGL

Saksopplysninger Torbudalen hytteeierforening søker om å gjøre terrenginngrep i skutertraseen fra Skålvollen til Hafsåssetra i Geitådalen. Traseen fra Skålvollen inn Geitådalen har vært brukt som kløv- og fotsti, skiløype og trolig med hest og slede om vinteren til setrene i Geitådalen, og videre til hytter i fjellet og til Torbudalen. Fra 1980-tallet ble den i stigende grad tatt i bruk med snøskuter for transport til Torbudalen, og til setre og hytter i dalen og i fjellet. Kjøringen til Torbudalen var i starten omstridt ikke minst hos grunneierne. Torbudalen hytteierforening har i dag anledning til med noen begrensninger å frakte forsyninger og personer med snøskuter fra Skålvollen via Geitådalen over Raudbergtæla og Håkodalen til hytteområdene i Torbudalen om vinteren. Sommers tid betjenes hyttene via Aursjøvegen.. Tillatelsen omfatter inspeksjonsturer med begrenset antall (5) skutere i løpet av vinteren samt transport for vinter- og påskeferiene. Alt utføreres av leiekjørere som også er hytteeiere – 14 løyver. Det er ca. 200 hytter i Torbudalen og det er ca. 3 mil over fjellet. Til påske brøytes så sant mulig veien opp fra Litldalen, det er da ikke vært lov å kjøre skuter over fjellet (vilkår i nasjonalparkstyrets tillatelser). De siste årene har stengning av veien gjennom Litldalen på grunn av skredfare gjort at man i større grad har kjørt over fjellet også i påska. Videre har nasjonalparkstyret åpnet for å kjøre over fjellet med passasjerer som er redd for å kjøre veien (siste to vintre). Det ser ut til at klimaendringene øker skredproblematikken. Traseen opp til Raudbergtæla brukes også av fjellstyret og SNO på tilsyns- og oppsynsturer. På oppsynsturer hjemlet i lov om Statens naturoppsyn har oppsynet i noen tilfelle kjørt fra Vangshaugen over Råstu til Raudbergtæla på grunn av snøforholdene. Denne ruten bør brukes minst mulig på grunn av konflikt med friluftsliv, og villrein om/når reinen tar i bruk områdene igjen på ettervinteren slik situasjonen var for 20-30 år siden. De nedre 4 km av traseen i Geitådalen søknaden omfatter har alltid vært problematiske med snøskuter pga. mye skråli. Med klimaendringene og mildere vintre er det blitt større problemer med å kjøre skuter her. I de sist vintrene snøen ikke dekket steiner i traseen, bekker har gått åpne i større grad enn før, myrene har ikke frosset til og i tillegg er det noen skrålier som alltid har vært vanskelige. Man har her brukt å ha dugnad for å spa vei tidlig på vinteren for å få en noenlunde horisontal såle å kjøre på, med mindre snø har dette blitt vanskeligere i seinere år. Hytteierforeningen ønsker derfor å legge rør og fylle masser over i bekkekryssingene, fjerne en del stein i traseen og legge stien i skjæring/fylling på noen skrå partier. Man ser for seg å bruke gravemaskin til dette. Videre å sprenge bort noen bergknauser ved smale passasjer. I tillegg vil de rydde en del skog i traseen, både for å bedre framkommeligheten og for å åpne opp så snøen lander på bakken og underlaget blir bedre.

Side 2 av 7 55 Prosjektet gjelder strekningen fra parkeringsplassen ved Skålvollen fram til Hafsåssetra, ca. 4 km. De første 1,5 km av traseen går utenfor landskapsvernområdet, de neste 2,5 fram til Hafsåssetra går inne i landskapsvernområdet. Utenfor LVO er det kun kommunen og grunneierne som søker trenger å forholde seg til.

Kart som viser traseen. Strekninger der søker ønsker å planere i skrålier, vises med tykk orange strek. Søknaden gjelder altså følgende terrenginngrep: a. Rydde skog langs traseen b. Fjerne store steiner i traseen c. Sprenge vekk bergnabber d. Legge bekker som krysser traseen i rør under traseen e. Planere kjørebane for skuter i skrålier, samt f. Kjøre inn en lett gravemaskin for å utføre tiltakene over.

Side 3 av 7 56 Forvalter var på befaring 3. juli 2018 sammen med sekretær Terje Erstad i Torbudalen og Aursjøen hytteeierforening og fjelloppsyn / sekretær i Sunndal fjellstyre Bjørn Sæther. Strekningen ble dokumentert med fotografier, disse kan sees på denne lenken: http://bit.ly/20180703-Geitabilder - bildene er georeferert i filnavnene og sortert vest-øst. Nedenfor noen eksempler:

Rett innafor LVO-grensa Stein som ønskes bort Trangt – sprenge del av stein?

Skråli – ønskes planert Bekk i myr, ønskes i rør

Side 4 av 7 57 Hjemmelsgrunnlag Delegering Søknader om større, permanente inngrep skal behandles av styret. Verneformål – forskrift Formålet med Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Verneforskriften § 3, 2.3. sier at «Hogst av flater over 3 daa. er forbudt. All hogst og skogskjøtsel skal skje i samsvar med godkjent forvaltningsplan». «Felling av særmerkte og dekorative tre, felling av furu med brannlyer eller gadder og døde trær som er med på å prege landskapet og som er viktig for dyrelivet er forbudt» (2.2.) Samme, § 3, 1.1 sier at «Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som (…), anlegg (…) vegbygging, (…) drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, (…), grave-, sprengnings- eller borearbeider, (…). Opplistingen er ikke uttømmende.» «Fylkesmannen [myndigheten tilligger nå nasjonalparkstyret] avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig.» Etter samme § 3, 1.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til j) «Opparbeiding og merking av nye turstier og løyper.» Forvaltningsplan Den inneholder ikke relevante retningslinjer, utover at traseen er angitt som merket sommersti (DNT-merkingen blir ikke vedlikeholdt, jf. UT.no) og som snøskuterløype som kan merkes og brukes med nødvendig dispensasjon. Bestemmelsene om hogst i kapittel 6.1.5 omhandler ikke rydding langs en løypetrase. Naturmangfoldloven Bestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 er en kan-bestemmelse, det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendighet av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Det kan bare dispenseres i de tilfeller der tiltaket «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 4, kap. 7.1. Presedens. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. § 36 Landskapsvernområder: «I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig.» Presedens Vi har ikke behandlet lignende saker. Dette kan ikke vurderes som vedlikehold av veier og kjørespor (forvaltningsplanen kapittel 6.8).

Side 5 av 7 58 Vurdering Tiltakene kommer ikke inn under § 3, 1.3 om opparbeiding og merking av nye turstier og løyper. Med dette sikter en på stier for ferdsel til fots og løyper for skigåing, med enkel tilrettelegging, beregnet for enkelt friluftsliv. Også skiløyper opparbeidet for å kunne kjøre tråkkemaskin vil falle utenfor dette. Om det å legge bekker i rør der de krysser under stien, kommer inn under «drenering/tørrlegging» er usikkert, men det må uansett sees i sammenheng med øvrige tiltak. Med unntak av å rydde skog i/langs traseen, må tiltakene vurderes etter naturmangfoldloven § 48. De enkelte deltiltak vurderes nedenfor. a. Rydde skog langs traseen Dette vurderes å kunne skje uten søknad. Biologisk mangfold forventes ikke å bli påvirket, og ytterligere vurdering etter §§ 8-12 er ikke nødvendig. b. Fjerne store steiner i traseen Å flytte større steiner ut av traseen vil om de plasseres med omtanke i svært beskjeden grad være i strid med verneformålet og vurderes å ikke påvirke verneverdiene negativt. Det kan ikke sies å kunne endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig Tiltaket vurderes i seg selv akseptabelt og bør få dispensasjon etter NML § 48. Biologisk mangfold forventes ikke å bli påvirket, og ytterligere vurdering etter §§ 8-12 er ikke nødvendig. c. Sprenge vekk bergnabber Dette er noen få (2-3) steder og det er ikke snakk om å sprenge bort store mengder stein. Om det som sprenges bort plasseres med omtanke, vurderes tiltaket i svært beskjeden grad å være i strid med verneformålet og vurderes å ikke påvirke verneverdiene negativt. Det kan ikke sies å kunne endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig Tiltaket vurderes akseptabelt og bør få dispensasjon etter NML § 48. Biologisk mangfold forventes ikke å bli påvirket, og ytterligere vurdering etter §§ 8-12 er ikke nødvendig. d. Legge bekker som krysser traseen i rør under traseen Det er i dag delvis sølete eller forsøkt steinsatt, eller lagt gamle paller over bekkene. Om man ikke graver mer enn nødvendig, kapper rør slik at de ikke stikker ut på endene og forblender / skjuler rørendene med stein og legger igjen over rørene på en ryddig måte, vurderes tiltaket i svært beskjeden grad å være i strid med verneformålet og vurderes å ikke påvirke verneverdiene negativt. Det kan ikke sies å kunne endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig Tiltaket vurderes akseptabelt og bør få dispensasjon etter NML § 48. Biologisk mangfold forventes ikke å bli påvirket, og ytterligere vurdering etter §§ 8-12 er ikke nødvendig. e. Planere «kjørebane» for skuter i skrålier Om det planeres i sidehelling 25 % i 2 m bredde, er det 50 cm høydeforskjell som skal kompenseres. Søknaden sier ikke noe om ønsket bredde på trase, men 2 m bør være tilstrekkelig når det er lite snø. Er det mye snø vil uansett bredde en slik kjørebane bli skrå pga. drivende snø. En trase som er planert slik, vil fort framstå som en kjørebane for ATV og lignende om sommeren. Her ligger imidlertid de to aktuelle strekningene langt inne i traseen og det er ikke umiddelbart egnet å kjøre inn dit, så dette kan man se bort fra. Det vil være mulig å ta av vegetasjonen, legge den på duk ved siden av traseen, planere med en lav skjæring i overkant og tilsvarende fylling i nederkant, og så legge tilbake vegetasjonsdekket. Da vil man etter noen år på disse strekningene få en trase der man ser det er planert, men som ikke skiller seg vesentlig fra omliggende terreng og stien før og etter. Utført som beskrevet over vil tiltaket i beskjeden grad være i strid med verneformålet og vurderes å ikke påvirke verneverdiene særlig negativt. Det kan neppe sies å kunne endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, forutsatt utførelse som beskrevet over. Tiltaket vurderes i seg selv akseptabelt og bør kunne få dispensasjon etter NML § 48, men før iverksetting bør det avgrenses i terrenget og det må lages en arbeidsbeskrivelse / detaljplan

Side 6 av 7 59 som beskriver tiltaket bedre. Forvalter bør kunne godkjenne denne. Biologisk mangfold forventes ikke å bli påvirket, og ytterligere vurdering etter §§ 8-12 er ikke nødvendig. f. Kjøre inn en lett gravemaskin for å utføre tiltakene over. Traseen er trang og kronglete. Forvalter vurderer at maskinfører vil måtte planere traseen en del steder for å komme fram, i større grad enn det tiltakene i a. til e. foran legger opp til. I så fall vil traseen få preg av kjørespor / traktorvei, noe den ikke har nå. Dette vil være i strid med verneformålet og vurderes å påvirke verneverdiene negativt. Det må sies å kunne endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Dette vil også kunne åpne traseen for kjøring med terrengkjøretøy på barmark. Tiltaket vurderes derfor ikke akseptabelt og bør ikke få dispensasjon etter NML § 48.

Oppsummert De fleste tiltakene er små og bør kunne tillates utført innenfor rammen av NML § 48. Imidlertid er det å få inn maskin for å gjennomføre dem ikke innenfor rammen, slik forvalter vurderer. En del av tiltakene vil uansett være mulig å utføre med håndredskap og bærbar bormaskin. Rør og tyngre redskap vil kunne kjøres inn med skuter om vinteren og hentes ut neste vinter. De første 1,5 km av traseen et utenfor verneområdet. Om gjennomføring av tiltakene på denne strekningen skulle vise at forvalters vurdering av effekten av å kjøre inn og ut med gravemaskin er feil, vil det være mulig å gjøre en ny vurdering etter ny søknad.

Side 7 av 7 60 Turist trasse innover Geitodalen og ny parkeringsplass for området

Forslag til tiltak som bør gjøres for å bedre adkomst for alle som ferdes denne turstien sommer og vinter (lengde ca. 4 km).

Målet med tiltakene er å bedre adkomstforholdene for grunneiere, turister og vinterferdsel

61 Forslag til tiltak som bør gjøres og avklares med grunneiere, kommunen og Dovrefjellrådet

• Hugge noen trær for å bedre adkomst • Legge noen bekker i rør for å få bort fuktighet • Sprenge bort noe stein for å bedre adkomsten • Noe maskinarbeid for å fjerne stein å rette på denne adkomstveien • Kostnadsoverslag og finansiering. • Bedre toppdekke

62 Kart utsnitt over trasse innover Geitodalen

63 Kostnadsoverslag

- Hugge noen trær for å bedre atkomst Antall arbeidstimer ca 200 timer = kr. 80000 (Dugnad)

- Legge noen bekker i rør for å få bort fuktighet Antall drensrør/dimensjon Ø300 x 6000 kr. 2500 pr stk Behov 10 rør, totalkostnad = kr. 25000 Antall arbeidstimer 35 x kr. 400 pr.t. = kr. 14000 (Dugnad)

- Sprenge bort noe stein for å bedre atkomsten Leie borrerigg ca 200 timer av kr. 1000, total leipris = kr. 200000 (30% dugnad, maskinfører) Sprengningsmann 50 timer x 400 kr.pr.t. = kr. 20000 Dynamitt = kr. 50000

- Noe maskinarbeid for å fjerne stein å rette på atkomstveien Antall arbeidstimer 300 t x 750 kr.pr.t = kr. 225000 (50% dugnad, maskinfører) Topplag på turstien = kr. 100000 (50% dugnad, maskinfører) Uforutsette utgifter = kr. 75000 Total kostnadsestimat = kr. 789000

Beregnet dugnadsinnsats utgjør kr. 316500

64 Avtaledokument

Dokumentet er presentert og funnet akseptabelt av følgende grunneiere og parter (signatur og dato):

Anders Stråbø, har signert dokumentet

Sunndal Vilt og fiskelag, har signert dokumentet

Sunndal kommune

Sekretariatet for Dovrefjellrådet

Ansvarlig for prosjektet, Torbudalen hytteeierforening, godkjent på årsmøte. (org. nr. 989 395 726)

65 Tiltak som ønskes gjennomført på turstien, se vedlagt GPS posisjoner og kart:

Indeks/punkt nr. 1 Startpunkt, vei mot grustaket på Skålvollen 2 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør her for å lede bort bekken. 3 Bekk, ønsker å legge ned 2 stk. ø 30 cm rør her for å lede bort bekken. 4 Her ønsker vi å bearbeidet terrenget og det må skytes bort noe fjell. 5 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken og det må skytes bort noe fjell. 6 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken. 7 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken og det må skytes bort noe fjell. 8 Bekk og myr, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 9 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 10 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 11 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 12 Her ønsker vi å sprenge bort noe fjell 13 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 14 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken

66 Indeks/punkt nr. 15 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 16 Liten bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør for å lede bort bekken 17 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 18 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 19 Bekk, ønsker å legge ned et ø 30 cm rør får lede bort bekken 20 - 28 Stor bekk, ønsker å legge ned to ø 40 cm rør får lede bort bekkene.

67 68 69 70 71 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2017/5766-12 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 19.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/2018 01.10.2018

Klage på avslag på søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde

Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre imøtekommer ikke klage fra Eystein Wolden på avslag om bruk av ATV til hytte 67/7 i sak 26/2018. 2. Klagebehandlingen har fått fram enkelte nye momenter, men disse endrer ikke på det skjønn styret har utøvd i forhold til naturmangfoldloven § 48. Styret viser også til to tidligere avslag hvorav et er påklaget og endelig avslått av klageinstansen på tilsvarende grunnlag som denne saken. 3. Saken oversendes Miljødirektoratet til endelig avgjørelse. --- slutt på innstilling ---

Dokumenter i saken

Vedlegg: 1 Særutskrift - samlet saksutredning, utvalgssak 26/2018 Dovrefjell nasjonalparkstyre, 11.6.2018 2 Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen – Advokatfirma Arntzen de Besche for Eystein Wolden (Offentlig - sladdet), 12.7.2018 3 Tilleggsopplysninger - Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden, 27.8.2018 4 Rapport befaring 6.9.2018 - Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden, 7,9,2018 4b Befaringskart 6.9.2018 (indre del) Andre dokumenter i saken 5. Ny legeerklæring (u.off). 6. Naturmangfoldloven – NML, kap. II om bærekraft og V områdevern - http://bit.ly/NML-5 7. Forskrift for Åmotsdalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅD-LVO vernerundskriv 8. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 72 9. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 10. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - http://bit.ly/DNPS-DLG-REGL 11. Klagesak på vedtak i Oppdal kommune i 2009, avgjort av Direktoratet for naturforvaltning 8.10.2009 (avslag, arkivsak 2009/5396 ARE-VE-LLO hos direktoratet). 12. Tidligere sak 80/2013 i nasjonalparkstyret (avslag, arkivsak 13/1293)

Saksopplysninger Oppsummering av forrige behandling Nasjonalparkstyret avslo i sak 26/2018 søknad fra Wolden om å kjøre ATV til hytta hans (GNR 67/ 7 «Stenburandin») i Åmotsdalen LVO, se vedlegg 1. Begrunnelsen var at det mangler forskriftshjemmel og at søker uansett ikke kommer inn under det mulige unntaket i forvaltningsplanen som gir åpning for å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens § 48 (tildelt kjøretøy fra Rikstrygdeverket – i dag er det NAV). Videre at legeattesten som var vedlagt uansett ikke ga svar på om det var snakk om alders- eller uførebetinget årsak til at søker ikke kan ta seg in til hytta. Kjerreveien inn til Gottemsætra ble vurdert ikke å ville ta skade av moderat trafikk som omsøkt, men verneprosessen og forskriften er klar på at kun kjøring i landbruksvirksomhet skal tillates her. Om det skal åpnes for ATV til hytter i dalen bør det i tilfelle tas i forvaltningsplan etter høringsrunde, ikke i en enkelt sak. Videre ble anført at et positivt vedtak vil kunne gi presedens for de andre hyttene i dette LVO. Innstillingen var avslag og denne ble fulgt. I vurderingen ble avslutningsvis sagt at om styret var uenig i innstillingen, bør en eventuell dispensasjon gis kun for kjerrevegen dvs. fram til Gottemsætra. Videre er det kun sti og terrengskade vil være en påregnelig følge av kjøring. Klagen … er vedlagt (vedlegg 2). Den er vedlagt ny legeerklæring (dok. 5) på fastsatt skjema, denne bekrefter en livsvarig, delvis aldersbetinget (søker er 77 år) funksjonshemming slik at han kan gå men med redusert forflytningsevne, han vil kunne transporteres med «4-hjuling» (ATV). I flg. klagen er det ikke alderen som gjør at han ikke kan gå langt i krevende terreng. Oppsummert går klagen på at NML § 48 er tolket for strengt og presedenshensyn tillagt for stor vekt (sitat i kursiv): 1. «Slik NML § 48 er referert i saksframlegget på s. 4, framstår det som om paragrafen avskjærer dispensasjon for motorferdsel fordi dette ikke er i tråd med verneformålet.» § 48 hinder ikke å tillate motorferdsel ut fra en skjønnsmessig vurdering ut fra vernetype og -formål og vurdering skal være mindre streng i et landskapsvernområde. Det vises til at vedlikehold av kulturlandskapet betinger motorisert ferdsel. 2. «Det er heller ikke treffende når det i selve vedtaket står at forskriftens § 3 «gir ikke anledning til å gi tillatelse til slik kjøring». Det er riktig at den kjøringen Wolden har søkt om, neppe gir grunnlag for dispensasjon etter § 3 punkt 5.2 eller 5.3. Men slik kjøring kan hjemles i den generelle unntaksbestemmelsen i § 4.» 3. Klagen peker på a. Søkers sterke tilknytning til hytta og dalen. b. Omsøkt kjøring er eneste mulighet for å besøke hytta og han har samme begrensninger som funksjonshemmede som er tildelt kjøretøy gjennom NAV. c. Kjerrevevegen inn dalen vil ikke ta skade jf. saksframlegget. d. 2 turer /år med ATV vil gi små skader på stien. Kjøring her er helt nødvendig fordi Wolden ikke er i stand til å gå denne biten [ca. 1,1 km ut fra min oppmåling]. e. 2 turer /år med ATV vil gi lite forstyrrelser i form av støy, det er også annen motorisert ferdsel her. f. Hytta vurderes som å ligge i brukssonen. 4. Presedenshensyn er tillagt for stor vekt ut fra at det er få hytter i dalen.

Side 2 av 7 73 Nye opplysninger i klagesaken Som følge av uklarhet om trase og etterspurt avklaring herfra, er det videre kommet tilleggsopplysninger (vedlegg 3) og forvalter har befart og dokumentert aktuell trase med foto (vedlegg 4). I behandlingen av klagen har framkommet at søker har søkt om tilsvarende kjøring i 2009, det ble avslått, påklaget og avslaget opprettholdt av klageinstansen (Direktoratet for naturforvaltning – dokument 11) og i 2013 med nytt avslag (nasjonalparkstyret, dokument 12).

Hjemmelsgrunnlag Delegering Klager på styrevedtak skal behandles i styret. Verneformål – forskrift Formålet med vern av landskapsvernområdet er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende plante- og dyreliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Etter verneforskriftens § 3, 5.1 er motorisert ferdsel forbudt. Dette er likevel ikke til hinder for § 3, 5.2.b) «Motorferdsel på eksisterende kjerreveg og på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer.» Etter samme, § 3, 5.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til transport til hytter på snødekt mark, men ikke på bar mark etter kjerrevegen. Forvaltningsplan Kapittel 6.6.2 Retningslinjer for motorferdsel – felles for bar mark og vinterføre: «Generelle unntaksbestemmelser for transport av bevegelseshemmede (…) Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøscooter for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon i henhold til § 4. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. For kjøring langs bilvei med restriksjoner, langs kjørespor vist i planen, i angitte teiger i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep og på snødekt mark, kan det gis tillatelse i de tilfeller det dreier seg om bruk av hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket – dette vurderes i så fall som ”særlig tilfelle” etter § 4.» (§ 4 i forskriften er ut av kraft og erstattet med naturmangfoldlova § 48.) Formuleringen i forvaltningsplanen om å kunne åpne på godkjent kjørespor der det er gitt støtte til handicapkjøretøy, er en lemping i forhold til vanlig praksis i verneområder, og krevde forhandlinger med direktoratet for å få inn i planen. Kapittel 6.6.4 Retningslinjer for motorferdsel på bar mark sier for Åmotsdalen LVO: «Det gis ikke dispensasjoner for andre formål enn det som framgår av verneforskriften.» Kjerrevegen er angitt som kjørespor i forvaltningsplanen. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 1. avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 9, kap. 7.1. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket.

Side 3 av 7 74 Forvaltningsloven Kapittel IV gir regler om klage og omgjøring. Her behandles klager av nasjonalparkstyret, om vedtak opprettholdes går klagen videre til klageinstansen (Miljødirektoratet) for sluttbehandling jf. § 33. Presedens – tidligere behandlinger Det er ingen presedens for kjøring for tilsvarende formål i Åmotsdalen LVO. I nasjonalparken er det i ett tilfelle gitt et utvidet antall turer med bil etter kjøresporet til Snøfjellstjønna med begrunnelse bevegelseshemning. Dette er på kjørespor der hytteeiere uansett får to turer med bil/traktor per sesong. Wolden søkte om samme i 2013 og fikk avslag i sak 80-2013 i nasjonalparkstyret, saken ble da kun vurdert etter verneforskriften. Dette avslaget ble ikke påklaget. Av denne saken framgår også at grunnen til at saken ikke ble vurdert etter § 48 i 2013 var et avslag grunngitt i § 4 i forskriften (dette var før NML § 48 trådte i kraft) ble påklaget og endelig avgjort i daværende Direktoratet for naturforvaltning 8.10.2009 der styrets avslag ble opprettholdt. Det var dermed avklart i klageinstansen at en ikke skulle gi tillatelse hjemlet i NML § 48, som er en strengere bestemmelse enn forskriftens § 4. Ellers har det for bevegelseshemmete kun vært gitt et fåtall (2 eller 3 siden vernet i 2002) tillatelser på bar mark etter kjørespor (ikke i Åmotsdalen, andre verneområder i Dovrefjell) , der søker har ønsket å kjøre med hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket/NAV. Det er her også gitt flere turer enn det som normalt gis i det aktuelle området (fem i stedet for to). NINA fikk i 2016 (og 2011) dispensasjon for frakt av materiell med ATV til Gottemsætra (inntil 4 turer i 2016, kjørt 2). Åmotsdalen er et av de faste referanseområdene i TOV (terrestrisk naturovervåkning) der NINA har lange løpende tidsserier siden 1970-tallet. Noen av de botaniske undersøkelsene som gjentas hvert 5 år er utstyrskrevende.

Vurdering Klagen er kommet rettidig og fra part med rettslig klageinteresse, vilkår for behandling er tilstede.

Klagen er nå ledsaget av legeattest, som dokumenterer en bevegelseshemning som er delvis aldersbetinget, delvis sykdomsbetinget. Siden det ble søkt på samme grunnlag for 5 år siden, er neppe aldersårsaken blitt mindre framtredende. Aldersbetinget bevegelseshemning er ikke dispensasjonsgrunn, heller ikke etter motorferdsellova. Det generelle regelverket for motorferdsel åpner kun for ferdsel på snødekt mark for varig bevegelseshemmede (motorferdselforskriften § 5) eventuelt kan selvsagt saker vurderes etter denne forskriftens § 6 dispensasjonsparagraf (6). Om styret skulle gi dispensasjon i denne saken, må kommunen i tilfelle også gjøre det. Det generelle regelverket er altså strengt også utenfor verneområder, og søknaden vil være i grenseland også etter det generelle regelverket.

Videre om selve klagen, jf. oppsummering foran og selve klagen:

1. Her er det en feiloppfatning. § 48 avskjærer dispensasjon, i dette tilfelle for motorferdsel, dersom (og ikke fordi) det er i strid med verneformålet eller kan skade verneverdiene. Vurderingen i 1. gangs behandling var at det vil skade verneverdiene i alle fall siste biten der det ikke er kjerrevei. § 48 skal heller ikke brukes til å tøye forskriften og motorferdsel på bar mark for andre formål enn landbruk var drøftet forut for vernet, som endte med at det ikke ble åpnet for andre muligheter. Forskriften for Åmotsdalen LVO er har færre unntak når det gjelder motorferdsel enn de øvrige LVO i verneplanen for Dovrefjell. Dette er den andre grunnen til at styret vurderte det uaktuelt å dispensere etter § 48 ved 1. gangs behandling.

Side 4 av 7 75 I ettertid har kommet fram at direktoratet gjorde samme vurdering (etter forskriften § 4) etter klage i 2009. 2. Dette er feil eller i alle fall upresist - § 3 har ingen hjemmel til å etterkomme søknaden. § 4 i forskriften et ute av kraft og er erstattet av den strengere NML § 48 etter at naturmangfoldloven trådte i kraft. NML § 48 kan hjemle dispensasjon om vilkårene er til stede. Dette er vurdert (etter forskriften § 4) i 2009, også av klageinstansen, og resultatet var som nå. Det er ikke skjedd endringer hverken i regelverk, fysiske omgivelser eller søkers situasjon som tilsier en annen skjønnsmessig vurdering nå, som sagt innebærer NML § 48 en strengere vurdering. 3. Det er her flere underpunkter: a. Det er ingen grunn til å betvile søkers tilknytning. Spørsmålet er relevansen i forhold til regelverket. b. Ut fra legeattest stemmer det at han må transporteres for å kunne besøke hytta. Det finnes dog alternativer som ikke trenger å søkes om. Jeg vet ikke om søker er i stand til å ri, men hest og vogn vil være lov uten søknad. Det finnes også terrenggående vogner for hundespann, og aktive trekkhundkjørere i området. Helikopter vil ikke sette spor, men må omsøkes. Det er en dyr transportform, men det er også anskaffelse av terrengkjøretøy. Om søker har samme begrensinger som de som får kjøretøy gjennom NAV, måtte i tilfelle ha vært vurdert av NAV etter søknad om slikt kjøretøy. c. Kjerrevegen vil tåle den omsøkte kjøring. d. Etter befaringen mener jeg fortsatt at stien med to ATV-turer per år etter hvert vil omdannes til et kjørespor, i alle fall på deler av strekningen. Dette tas grundigere opp under omtalen av befaringen. e. Omsøkte kjøring vil være en liten økning av forstyrrelse av motorisert ferdsel i området. f. Det er en feil (som skyldes kartgrunnlaget som var tilgjengelig i 2005) at brukssonen ikke omfatter hytta og den behandles derfor som om den gjør det, men dette endrer ikke det at det er et minimumskrav at det er godkjent kjørespor for å åpne denne type kjøring (sammen med krav om varig bevegelseshemning og kjøretøy fra NAV). Regelverket er også det samme i og utenfor sonen, den er først og fremst definert for å kunne behandle landbruksnæring og lokalt reiseliv noe lempeligere. 4. Presedenshensyn. Det er riktig at det ikke er så mange hytter i dette LVO, men i løpet av noen tiår vil det på de fleste hytter være personer i samme situasjon som søker som da i tilfelle bør få sine søknader behandlet på samme vis. Vi vil da etter hvert ende opp med kjørespor til alle hytter. Som sagt har dette landskapsvernområde strengere regler for motorferdsel på barmark en de andre LVO vi forvalter. Her er det atskillig flere hytter i en del områder, og det vil i tilfelle være vanskelig å argumentere for en strengere vurdering her. Presedens ble også tillagt vekt av direktoratet i klagesaken i 2009. Nye momenter Det er levert ny og tilfredsstillende legeerklæring, det er drøftet foran. Forvalter har foretatt befaring for å vurdere mulighetene for terrengskade langs stien fra Gottemsætra til hytta, se vedlegg 4. Fra Gottemsætra er det til dels svak, hele veien ett-spors sti, i til dels slitasjesvakt terreng. Både lyngmark og fuktig terreng/myr får fort spor etter kjøring med ATV. ATV med belter er mere skånsomt i myr, mer usikker over lyngmark. Forvalters vurdering er at kjøring med ATV her vil resultere i at stien endres til et ATV-spor etter noen turer. Se bildeeksempler neste side - lenke til bildemappe med sammenhengende bildedokumentasjon i befaringsrapporten (vedlegg 4).

Side 5 av 7 76

1 2 3 Bilder fra stien - se kart under – bildeposisjonene over og stien fra Gottemsætra til Stenburandin er markert. Hytta kan sees rett under horisonten på bilde 3.

Kart som viser trase/ sti fra Gottemsætra til hytta.

Som bildet til venstre viser, dannes fort spor etter kjøring i sårbare vegetasjonstyper. Her er tørr lyngmark som på bilde 2, omtrent tilsvarende helning og kjørt et fåtall turer. Anslagsvis ¼ av traseen går i tilsvarende og ¼ i fuktig lyngmark. Der stien går i grasmark, er sårbarheten mindre. Man må, om søknaden imøtekommes, forvente at ca halve strekningen av stien får et preg som på bildet til venstre. I et par kneiker må forventes at det blir spøling og ekstra slitasje. Etter forvalters mening er dette ikke forenelig med verneformålet, det vil skade verneverdiene nevneverdig og i dette området med lite inngrep vurderer jeg det å «endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig» jf. NML § 36

Side 6 av 7 77 Det har nå framkommet at søker fikk tillatelse til å nytte ATV i 2002, 03 og 04. Forutsatt at disse turene ble kjørt, har sporene fra den gang i all hovedsak grodd til. Dette kan være et moment i vurderingen av hva som er en vesentlig påvirkning, men endrer etter forvalters vurdering ikke hovedkonklusjonen.

Her har en ATV kjørt noen få turer i lyngmark (ulovlig, nøyaktig antall ikke kjent)

Oppsummert Klagen dreier seg i hovedsak om styrets skjønnsutøvelse i forhold til effekter av tiltaket på vernefomål, verneverdier og landskap. Klagen endrer etter forvalters mening ikke grunnlaget for det skjønn styret utøvde ved 1. gangs behandling. Klagen hevder ikke feil i behandlingen av saken i 1. runde.Klagen bør derfor ikke imøtekommes. Et tilleggsmoment er at det i klagebehandlingen har blitt klargjort at tilsvarende søknad har vært avslått to ganger tidligere. Første gang ble den påklaget, og vedtaket opprettholdt av daværende Direktoratet for naturforvaltning. Jeg har først i dag fått tak i disse dokumentene, vurderingene fra den gang (2009) er i stor grad sammenfallende med de som styret gjorde i 1. gangs behandling og som er gjort i vurderingen av klagen før jeg fikk dokumentene fra saken i 2009. Dette gir søknaden og klagen et preg av omkamp om tidligere vedtak som ikke styrker klagen.

Side 7 av 7 78 Særutskrift – samlet saksutredning

Arkivsaksnummer: 2017/5766-2 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 28.05.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 26/2018 11.06.2018

Søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde

Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Eystein Wolden om å bruke ATV på kjerrevegen i Åmotsdalen til Gottemsætra og videre til hytte 67/7. 2. Forskrift for Åmotsdalen landskapsvernområde § 3 gir ikke anledning til å gi tillatelse til slik kjøring. Saken er også vurdert etter naturmangfoldlova § 48.

Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 11.06.2018

Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig.

Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad fra Eystein Wolden om motorferdsel i utmark 2017 - 2019, ATV til hytte 67/7 i Åmotsdalen 2 Følge-e-post fra Oppdal kommune - Søknad om ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden Andre dokumenter i saken 3. Legeattest (u.off.) 4. Naturmangfoldloven – NML, kap. II om bærekraft og V områdevern - http://bit.ly/NML-5 5. Forskrift for Åmotsdalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅD-LVO vernerundskriv 6. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DFj 7. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 79 8. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - http://bit.ly/DNPS-DLG-REGL

Saksopplysninger Søker har søkt om å få nytte ATV på bar mark til hytte i Åmotsdalen. Det er ikke oppgitt antall turer, Oppdal kommune opplyser i oversendelsen at det er snakk om to turer per sesong. Hytta tilhører søkers sønn, som har overtatt den fra søker, søker kan fortsatt disponere hytta. Hytteeier har fire turer med skuter til hytta per sesong. Hytta ligger vestnordvest og opp for Gottemsætra. Kjerrevegen i dalen er godkjent som kjørespor i forvaltningsplanen fram til Stølen (Stølgjerdesætra) med en avgreining til Vammervoll- og Gottemsætra. Inn til Gottemsætra er det ca. 5 km etter kjerreveien i landskapsvernområdet. Derfra ca. 1 km på sti i motbakke til hytta. Hytta ligger utenfor brukssonen i forvaltningsplanen. Dette skyldes imidlertid at den ikke var på kartgrunnlaget da planen ble utarbeidet, i så fall ville den vært inkludert. Den har blitt behandlet som om den ligger i brukssone ved behandling av søknader om skutertransport.

Kart som viser beliggenhet. Rødstiplet – godkjent kjørespor. Grønnstiplet – sti videre til hytta.

Søker legger ved legeattest som sier at søker av helsemessige årsaker ikke kan ta seg til hytta til fots. Ut over dette har ikke attesten noen form for funksjonsvurdering og sier ikke om helseproblemene er alders- eller funksjonsrelatert, vårt skjema for legeattest er ikke brukt. I arbeidet med gjeldende forvaltningsplan ble kjerrevegen/kjøreporet i Åmotsdalen grundig drøftet. Kommunen var svært klar på at kjøresporet måtte vurderes som et kulturminne og vedlikeholdes på daværende standard. Kjøring burde begrenses til det forskriften åpner for. Det har vært noe kjøring med ATV etter kjerrevegen, i jordbrukssammenheng og noen få turer med tillatelse. Dette har ikke gitt terrengskader. Kjerrevegen innover Åmotsdalen er en populær turvei med rasteplasser og skilting av kulturminner. Oppdal kommune gir sine løyver for kurante motorferdselsaker for 5 sesonger, med neste hovedrullering for kjøring på bar mark i 2019, altså til og med 2018. Tillatelser gis fram til neste hovedrullering.

Side 2 av 5 80 Hjemmelsgrunnlag Delegering Saken er prinsipiell og bør derfor behandles av styret. Forvalter ville uansett kun ha anledning til å avslå søknaden. Verneformål – forskrift Formålet med vern av landskapsvernområdet er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende plante- og dyreliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Etter verneforskriftens § 3, 5.1 er motorisert ferdsel forbudt. Dette er likevel ikke til hinder for § 3, 5.2.b) «Motorferdsel på eksisterende kjerreveg og på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer.» Etter samme, § 3, 5.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til transport til hytter på snødekt mark, men ikke etter kjerrevegen. Forvaltningsplan Kapittel 6.6.2 Retningslinjer for motorferdsel – felles for bar mark og vinterføre: «Generelle unntaksbestemmelser for transport av bevegelseshemmede (…) Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøscooter for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon i henhold til § 4. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. For kjøring langs bilvei med restriksjoner, langs kjørespor vist i planen, i angitte teiger i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep og på snødekt mark, kan det gis tillatelse i de tilfeller det dreier seg om bruk av hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket – dette vurderes i så fall som ”særlig tilfelle” etter § 4.» (§ 4 i forskriften er ut av kraft og erstattet med naturmangfoldlova § 48.) Kapittel 6.6.4 Retningslinjer for motorferdsel på bar mark sier for Åmotsdalen LVO: «Det gis ikke dispensasjoner for andre formål enn det som framgår av verneforskriften.» Kjerrevegen er angitt som kjørespor i forvaltningsplanen. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 1. avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 7, kap. 7.1. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Presedens Det er ingen presedens for kjøring for tilsvarende formål i Åmotsdalen LVO. I nasjonalparken er det i ett tilfelle gitt et utvidet antall turer med bil etter kjøresporet til Snøfjellstjønna med begrunnelse bevegelseshemning. Dette er på kjørespor der hytteeiere uansett får to turer med bil/traktor per sesong. Ellers har det for bevegelseshemmete kun vært gitt et fåtall (2 eller 3 siden vernet i 2002) tillatelser på bar mark etter kjørespor, der søker har ønsket å kjøre med hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket. Det er her også gitt flere turer enn det som normalt gis i det aktuelle området (fem i stedet for to). NINA fikk i 2016 (og 2011) dispensasjon for frakt av materiell med ATV til Gottemsætra (inntil 4 turer i 2016, kjørt 2). Åmotsdalen er et av de faste referanseområdene i TOV (terrestrisk naturovervåkning) der NINA har lange løpende tidsserier siden 1970-tallet. Noen av de botaniske undersøkelsene som gjentas hvert 5 år er utstyrskrevende.

Side 3 av 5 81 Vurdering Slik legeattesten er formulert, er det vanskelig å avgjøre om bevegelseshemmingen er aldersbetinget eller knyttet til aldersuavhengig funksjonsnedsettelse. Nedsatt bevegelighet som følge av høy alder berettiger uansett ikke dispensasjon for motorisert transport. Ved utarbeidelsen av verneforskriften og seinere forvaltningsplanen ble det gjort prinsippvurderinger der en landet på at all trafikk til hyttene innover Åmotsdalen skulle skje på vinterføre. Å imøtekomme denne søknaden vil kunne gi presedens og press om å få kjøre fra andre hytter innover dalen. Det vil også være brudd med presedens fra tidligere. Sammenlignbare tillatelser er kun gitt enten der andre også får kjøre (men flere turer) eller der søker har fått kjøretøy gjennom rikstrygdeverket. På den annen side er kjerrevegen av en slik beskaffenhet at den sannsynligvis vil tåle moderat trafikk med ATV. Skal det åpnes for dette bør det i tilfelle drøftes med andre interesser som friluftsliv og ikke minst grunneierne til kjerrevegen. Dette er en sak som bør tas opp gjennom forvaltningsplan, ikke gjennom en enkelt sak. Forskriften og forvaltningsplanen er klare på at transport som omsøkt ikke skal tillates. Det er ikke snakk om en søker med kjøretøy tildelt av Rikstrygdeverket, som er angitt som mulig åpning for å vurdere tillatelse etter NML § 48. Om saken vurderes etter NML § 48 er ikke motorisert ferdsel i tråd med verneformålet, selv om skader på verneverdiene er lite påregnelige. Skader på verneverdiene vil være knyttet opp mot kjøreskader på den gamle kjerreveien, som er å se på som et kulturminne. Dette er ut fra erfaringer med gitte dispensasjoner lite påregnelig med et lett kjøretøy og normal hensynsfull kjøring. Det at forholdet ble vurdert ved opprettelsen av vernet tilsier også at en ikke gir dispensasjon. I forhold til NML §§ 8-12 er kunnskapsgrunnlaget godt. Føre-var-prinsippet er da ikke relevant. Ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning kan tiltaket medføre presedens som gir økt samlet belastning. Dekning av kostnader ved miljøforringelse og pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vurderes lite relevant. En vurdering av tiltaket i forhold til overnevnte tilsier at det ikke bør få dispensasjon. Ut fra overstående frarås å imøtekomme søknaden.

Tilleggsmomenter dersom nasjonalparkstyret like vel ønsker å gi tillatelse: En eventuell tillatelse bør bare gis på kjøresporet, dvs. fram til Gottemsætra. Videre siste kilometer fram til hytta er det kun sti, og i tillegg nokså bratt motbakke. Kjøring her vil medføre stor sannsynlighet for uakseptabel terrengslitasje. Tillatelse bør kun gis for 2018 for å komme i fase med kommunen, og styret bør i tilfelle presisere at legeattest på vårt skjema skal vedlegges eventuell ny søknad. Hytteeier har tillatelse til (som angitt i forvaltningsplan) fire turer med skuter i løpet av vintersesongen, ettersom hytta ikke kan nås med bil. Om det gis tillatelse til to turer med ATV, kan det være naturlig å vurdere totalt antall turer til hytta. På den annen side har det ved bevegelseshemning vært presedens på å tillate flere turer enn det forvaltningsplanen angir.

Rett utskrift Hjerkinn 15.06.2018

Side 4 av 5 82 Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Elektronisk godkjent, uten underskrift

Side 5 av 5 83 15JULZU18 ARNTZEN DEBESCHE

Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks 987 2604 Lillehammer

Ansvarlig advokat: John Egil Bergem/ 128653 /75412 E-post: [email protected] JEB/jeb 73672521 Trondheim, 12. juli 2018

Deres ref.: 2017/5766-4 432.2

KLAGE PÅ VEDTAK OM KJØRING

Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet i sitt møte 11.06.2018 søknad fra Eystein Wolden om bruk av ATV to ganger pr. år til hytte i Åmotsdalen på gnr. 67 bnr. 7 i Oppdal. Nasjonalparkstyret avslo søknaden.

Vedtaket ble meddelt Eystein Wolden i brev datert 21.06.2018 fra Oppdal kommune. Brevet ble sendt i post og mottatt av Eystein Wolden tidligst 22.06.2018.

På vegne av Eystein Wolden påklages vedtaket til Miljødirektoratet.

Det er riktig som opplyst på s. 2 i saksframlegget at Wolden ønsker å kjøre to turer med ATV pr. år. Hytta ble i sin tid bygd av Eystein Woldens far og har senere vært eid av ham selv inntil hans sønn overtok. Eystein Wolden har derfor nær tilknytning til hytta.

I saksframlegget er det påpekt at legeattesten som fulgte med søknaden ikke var tilstrekkelig. Vedlagt følger ny legeattest på angitt skjema.

Bilag 1: Legeattest.

Som det framgår, skyldes Woldens avhengighet av transport sykdom. er naturlig nok delvis aldersrelatert, men det er ikke alderen som gjør at han ikke er i stand til å gå langt og i krevende terreng.

Etter Woldens syn har nasjonalparkstyret tolket de aktuelle hjemmelsbestemmelsene for snevert med hensyn til vilkårene for dispensasjon. I tillegg er presedenshensyn tillagt for stor vekt.

Slik NML § 48 er referert i saksframlegget på s. 4, framstår det som om paragrafen avskjærer dispensasjon for motorferdsel fordi dette ikke er i tråd med verneformålet. Det er imidlertid ikke noe i ordlyden som tilsier at man aldri kan gi dispensasjon for motorferdsel. Heller ikke forarbeidene gir grunnlag for en slik tolking. Der pekes det tvertimot i retning av en skjønnsmessig vurdering for dispensasjoner generelt, der praksis rett nok skal være streng, men der vilkårene også varierer avhengig av vernetype. Jeg viser til Ot. prp. nr. 52 (2008-2009) 5. 424, der det bl.a. heter:

OSLO STAVANGER TRON DHEIM

Arnlzcn dc Besche Advokmirnu 'l'mndhcim AS 0e Halses gale Ia, Postboks 8853 Solsiden,7481TRONDHEIM - T" 73 B712 00 ~ tvondhelm@adeb no - Orgnr NO 976 850 505 MVA www adeb no 84 « For det første stilles det krav til at tiltaket <

Som det påpekes her, er normen klart mindre streng i landskapsvernområder enn i reservater og nasjonalparker. En av grunnene er at i motsetning til nasjonalparkvern er landskapsvern ikke begrenset til naturlandskap, men omfatter også kulturlandskap. Opprettholdelsen av kulturlandskapet vil nødvendigvis tilsi behov for endel inngrep og ferdsel, herunder med motor.

Myndighetenes praksis viser uansett at § 48 ikke er forstått som et absolutt forbud mot motorferdsel som faller utenfor de spesielle dispensasjonsbestemmelsene.

Det er heller ikke treffende når det i selve vedtaket står at forskriftens § 3 «gir ikke anledning til å gi tillatelse til slik kjøring». Det er riktig at den kjøringen Wolden har søkt om, neppe gir grunnlag for dispensasjon etter § 3 punkt 5.2 eller 5.3. Men slik kjøring kan hjemles i den generelle unntaksbestemmelsen i § 4.

Når vi ser bort fra presedenshensyn, som jeg kommer tilbake til, er de Viktigste momentene i forhold til Woldens søknad følgende:

. Wolden har nær tilknytning til en gammel familiehytte i Åmotsdalen. Han har selv vært engasjert i vedlikeholdet av kulturlandskapet, bl.a. gjennom deltakelse i å rydde turvegen, merke denne og lage skilt. . Kjøring er Woldens eneste mulighet for å besøke hytta på bar mark. Hans helsetilstand gir i realiteten de samme begrensninger for besøk innover i dalen som funksjonshemmede som måtte ha fått tildelt kjøretøy gjennom NAV. Den angitte begrensningen til kjøretøy gjennom NAV, er for øvrig ingen begrensning som er lagt i regelverket, men en praksis som vernemyndighetene har etablert. En slik forvaltningspraksis er i seg selv ikke bindende. . Det er i saksframlegget lagt til grunn at kjøring med ATV etter kjøresporet innover dalen i dette omfanget ikke vil gi skader på verneverdiene. Her er det for så vidt et poeng av opprettholdelsen av kjørespor etter en gammel kjerreveg i seg selv er en ivaretakelse av kulturlandskapet, på samme måten som rydding langs traséen vil være det. 0 En så begrenset kjøring som to ganger pr. år, vil gi små eller ingen skader langs stien den siste strekningen opp til hytta. Det er tale om et forholdsvis lett kjøretøy med gummihjul, og det er vanskelig å se at skadene skulle bli mye større og mer synlige enn om man kjørte med hest og en opplastet vogn. Kjøring på denne strekningen er for øvrig helt nødvendig dersom dispensasjonen skal ha noen hensikt, fordi det så bratt og såpass langt at Wolden ikke vil være i stand til å gå hele strekningen. . To turer pr. sesong er så lite at det ikke gir nevneverdig påvirkning i form av støy. Det er dessuten tale om et kjørespor som brukes i noen grad til motorisert ferdsel ellers. . Som det framgår av saksframlegget, er hytta behandlet på linje med brukssonen i forvaltningsplanen.

Presedenshensyn tillagt betydelig vekt i vedtaket. Dette spørsmålet har en rettslig og en faktisk side.

2l3

85 Rettslig sett handler presedens om vekten av tidligere avgjørelser for andre saker og henger nært sammen med likhetsprinsipper i forvaltningen. Det er et grunnleggende prinsipp at like saker skal behandles likt. Dette gjør det naturlig å se hen til tidligere praksis ved avgjørelsen av konkrete saker for å unngå usaklig forskjellsbehandling. Det gir også en forutsigbarhet for private parter.

Det er imidlertid flere forhold som tilsier at dette ikke kan forstås absolutt:

. For det første er enkeltvedtak bare bindende i forhold til sakens parter og ikke i forhold til parter i andre saker. Hver sak må vurderes konkret, og i skjønnsmessige saksforhold vil det alltid være variasjoner i faktum fra sak til sak. 0 For det andre vil forvaltningen alltid måtte vurdere om det er grunn til å justere praksis, f.eks. på grunn av regelendringer, at tidligere tolking er feil eller fordi faktiske forhold av generell betydning på saksfeltet har endret seg.

Presedenshensyn har i praksis også en funksjon ved å forenkle forvaltningsskjønnet og effektivisere praksis. Behandlingen av den enkelte sak kan gjøres mer summarisk ved at man følger faste kriterier som er lagt i tidligere saker. Dette er det adgang til, men det kan ikke trekkes så langt at man neglisjerer den konkrete vurderingen som enhver søker har krav på.

Wolden anfører at presedenshensyn er tillagt for stor vekt i denne saken, sett i forhold til det som er nevnt her. Følgende momenter taler for at presedenshensyn ikke bør stå i vegen for en dispensasjon for Woldens del:

0 Det er bare 2-3 hytter og 2-3 setrer i det aktuelle området i Åmotsdalen. Woldens hytte er noe mindre tilgjengelig enn de øvrige. Det vil være få eller ingen andre i området som har samme tilknytning til området og behov for slik transport. ' Woldens tilfelle ligger nært opp til dispensasjoner som er gitt for brukere med kjøretøy fra NAV. I realiteten vil en dispensasjon for et så begrenset antall turer ikke representere noe nevneverdig avvik fra praksis og danner av den grunn ingen presedens. Jeg viser her også til saksframlegget s. 4 nederst, der det er nevnt at det ved bevegelseshemming har vært praksis å tillate flere turer enn forvaltningsplanen angir.

På bakgrunn av dette bes det om at nasjonalparkstyrets vedtak omgjøres, og at Eystein Wolden gis dispensasjon for to turer årlig med ATV til hytta i Åmotsdalen.

Wolden innga søknad allerede 13.09.2017, og søknaden ble oversendt nasjonalparkstyret allerede en ukes tid senere. Vedtak ble først truffet 9 måneder senere. En del av 2018-sesongen er allerede gått, og det bes derfor om en rask behandling av klagen, slik at det kan være mulighet for å utnytte en dispensasjon før sesongen er omme.

Med vennlig hilsen Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS XJ” 1&7”, ‘v John gil Ber'gem

Kopi: Oppdal kommune, Plan- og forvaltning v/Eli Grete Nisja, Inge Krokanns v. 2, 7340 Oppdal

86 Ad klagebehandling, Eystein Wolden

Sitat fra saksbehandlers brev:

«I fm. videre behandling ber jeg om bekreftelse på at den kjøretraseen fra Gottemsætra opp til Woldens hytte som er angitt på kartet i saksutredningen er korrekt. Eventuelt om et kart med korrekt trase.

For å vurdere fare for terrengskade, må jeg gå opp trasen fra Gottemsætra til hytta, da bør jeg gå korrekt trase.

Videre hva slags ATV som er aktuell å bruke. Det er jo stor variasjon i vekt og typer her. En del av slitasjeproblematikken med ATV er knyttet til at man for å komme fram i kronglet terreng må ha høyt turtall og ditto fart, noe som gir mer hjulspinn enn f.eks. en traktor. De fleste ATVer har ikke differensial, noe som gir slitasje i krappe svinger. Hest og vogn gir nok vesentlig mindre terrengslitasje en motorkjøretøy – det var brukt langt tilbake i tid, men det var først da man begynte å kjøre traktor i terrenget at terrengslitasje ble et problem og myndighetene bl.a. av den grunn etter hvert så seg nødt til å vedta motorferdselloven i 1977.

Saken må behandles av nasjonalparkstyret, neste møte er 1.10.»

Ad spørsmål i høve behandling av klagesaken til Eystein Wolden:

Aktuell trase for befaring i Åmotsdalen: Det finnes bare èn trase som er aktuell her. Enhver som har vært i området vet at det kun er èn mulighet for å bevege seg opp fra Gottemsetra til Stenburanden, som er Woldens hytteeiendom. Det er en eldgammel trase som historisk har vært benyttet for uttak av brensel for gardsbruk som har rettigheter til slikt uttak i dalen. Og det er den traseen som ble benyttet av folk og (kløv-)hester, når man reiste fra Drivdalen over til fjellgardene i Sunndal, under et samkvem mellom bygdene som hadde et betydelig omfang fra gammelt av.

Åmotsdalen er dokumentert (mellom anna ved fangstgraver og bogesteller) som et historisk aktivt fangstområde, særlig for villrein, og i denne forbindelse var denne traseen i bruk, slik den også i nyere tid er benyttet i forbindelse med reinsjakta. Fra tidlig på 1950-tallet var også transportbehovet løst ved bruk av motoriserte kjøretøy (traktor).

En av turistforeningens merkede ruter over til Snøfjelltjønnene og Dindalen følger denne traseen. De røde merkene, og vardene, sikrer at ingen forviller seg utenom denne eldgamle ferdeselstraseen. Traseen er derfor aldeles umulig å unngå for den som ferdes i området, det finnes ingen alternativ vei/sti å bevege seg på sommers tid. Forvaltningsmyndigheten bør ha tilgjengelige kart som viser hvor denne ferdselsleia går, særlig med tanke på den saksbehandling som skjedde i forbindelse med innføring av landskapsvern i Åmotsdalen. Det motsatte vil være ytterst oppsiktvekkende. Særlig når det er øverste forvaltningsmyndighet som etterlyser adekvat kartreferanse.

Eiendommen Stenburanden er matrikulert eiendom. Beliggenheten framgår dermed av offentlig tilgjengelige elektroniske kartbaser åpne for enhver på nettet. Spørsmålsstillingen er dermed helt uadekvat for behandling av klagesaken.

Tekniske data for aktuelt kjøretøy:

87 Spørsmålet fra saksbehandler er oppsiktsvekkende. Enten gis det tillatelse til bruk av såkalt ATV eller firhjuling, eller så gis det avslag. Det tør være uten relevans hvilket merke eller modellbeskrivelse som er aktuell. Det må uansett kjøres på lavt turtall etter traseen, men det er en kjøremetode som (ikke minst sikkerhetsmessig) må vurderes av den som fører kjøretøyet. Det er umulig å skille den ene typen fra den andre med hensyn til slitasjeomfang. Erfaringsvis vil ATV, som har brede hjul og minimalt marktrykk avsette ubetydelige spor, faktisk ingen der veien (som tilfelle er i Åmotsdalen) er steinete og tørr. ATV flyter oppå. Det er faktisk et langt større skadetrykk av den økende terrengsykling som det legges opp til mellom Dindalen og Åmotsdalen. De smale sykkelhjulene avsetter varige spor i terrenget, og rytterne velger ofte å lage sine egne og tørrere kjøreveier etter hvert som torvlaget blir slitt vekk på de opprinnelige stiene.

Jeg har hatt min ferdsel i Åmotsdalen fra 1960. Faktisk var veien utover dalen da i bedre stand enn den er nå fordi rettighetshaverne årlig fulgte opp vedlikeholdsbehovet med de tiltak som var nødvendige og aktuelle med datidens redskap (hest, vogn, spade og hakke). Arbeid utført på dugnad. Med de restriksjoner som er innført i forbindelse med vernet, er det tradisjonelle vedlikeholdet vanskeliggjort med moderne redskap. Det paradoksale i dette er at det som skulle sikre vern og konservering, faktisk fører til en degenerering av synlige kulturminner knyttet til ferdsel og bruk. Uten den innsats som er gjort av frivillige gjennom Storskrymten Spaserklubb, ville dalen hatt langt større preg av gjengroing enn tilfellet er i dag.

Engan, 24.08.2018 Per Odd Volden Tidl. Jordbrukssjef i Oppdal kommune og medforfatter av to historiske hefter om Åmotsdalen

88 Besøksadresse Postadresse Kontakt Norsk villreinsenter nord Postboks 987 Sentralbord +47 61 26 60 00 Hjerkinnhusvegen 33 2604 Lillehammer Direkte +47 61 26 62 07 2661 Hjerkinn [email protected] www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell

Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Vår ref: 2017/5766 - 10 Deres ref: 432.2 Dato 07.09.2018 Notat

Åmotsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - 2018 - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden Rapport befaring 6.9.2018 - Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden

Syklet fra parkeringsplassen 1 km før Åmotsdalen gård ca. 5,5 km til der nedre sti / kjerreveg til Gottemsætra deler av fra ditto til Vammervollsætra (se kartvedlegg). Turen tok 1:13 og anbefales ikke gjentatt med hybridsykkel – lange strekninger av kjerrevegen fra gården og innover er svært steinete, ikke minst bekkekryssingene. Fulldempet eller fatbike neste gang. Retur 43 min.

Fortsatte kjerreveg bort til Gottemsætra fra sti/vegdele – andre grein går opp til Vammervollsætra.. Videre over vollen og sti opp fra NV-hjørnet av vollen. Her er grøftet ved siden av stien og hogd ut første ca. 75 m. Stien fortsetter som «enkeltsporsti» oppover motbakke ca. 150 m til og så flatt vestover ca175 m til stidele der utydelig sti fortsetter rett fram, hovedstien tar av halvt høyre mot NV, vegviser (satt opp av Spaserklubben) «Snøfjelltj» peker den veien. Oppover ca. 40 m mot NV i terreng med noen bløtere partier, så ca. 70 m vestover før mot NV igjen ca. 50 m opp en brattere kneik med den del større steiner langs stien. Opp på myrparti ca. 200 m mot NV der en utydelig sti tar av rett nordover til hytta. Første 100 m i myr, så tørrere terreng og berg siste biten. Total strekning fra Gottemsætra til Stenburanden ca. 1 100 m på GPS-en, drøyt 20 min med mange bildestopp.

Når det gjelder terrengslitasje, vil ikke kjøring med ATV noen turer inn til setrene ha noen effekt av betydning. Det er ikke synlig slitasje etter den (relativt beskjeden) kjøringen med ATV som har foregått her. Kjerrevegen ble stelt på med gravemaskin i 2005 og den ble da også lagt om et par steder opp mot setrene. Videre er det til dels svak, hele veien ett-spors sti, i til dels slitasjesvakt terreng. Både lyngmark og fuktig terreng/myr får fort spor etter kjøring med ATV.. ATV med belter er mere skånsomt i myr, mer usikker over lyngmark. Min vurdering er at kjøring med ATV her vil resultere i at stien endres til et ATV-spor etter noen turer. Se bilder fra strekningen – fotografert praktisk talt sammenhengende, i begge retninger langs stien fra hver posisjon. Lenke til bildene (undermapper for de forskjellige delene av turen, bildene i kronologisk rekkefølge): https://www.dropbox.com/sh/srt6u9lycsopnln/AABsB4smllFy557O9gG3cW_na?dl=0

Retur mot stien nordøst for hytta – denne er angitt som merket sti på N50. Stien var så gjengrodd at jeg krysset den uten å se den og måtte bruke GPS-en for å lokalisere der den skulle gått. Litt lenger

Dovrefjell nasjonalparkstyre forvalter følgende verneområder Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Naturreservatene Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernomådene Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Biotopvernområdene Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn

89 nede i lia i tørrere og brattere terreng var den synlig og kunne følges ned til Vammervollsætra. Den var vardet, men vardene var helt fri for maling, så det er lenge siden DNT (dvs. KNT eller TT) har vedlikeholdt den. Det er greit terreng mesteparten av veien mellom hytta og denne stien, men stien er for bratt og kronglet ned mot Vammervollsætra til at den er egnet for ATV sett bort fra formelle hindre.

Denne siste stien er ikke vist som DNT-sti på UT.no – kun stien i retning Åmotdalshytta er det – men den er vist som som merket (ikke DNT) sti. Det er i dag kun DNT-merking langs kjerrevegen fra Åmotsdalen gård som fortsetter rett fram mot Stølgjerdesætra (følger kjerrevegen) der kjerrevegen til Vammervold- og Gottemsætrene tar av til høyre og trolig opp Ryggen til Pilbua og stikryss med stien fra Loennechenbua til Åmotdalshytta (jf. kart). T-merkingen her er fersk.

Den stien via Gottemsætra forbi Stenburanden som jeg nå oppfatter søknaden gjelder, har neppe vært T-merket – i alle fall ikke vardet, og det er ingen spor etter merking på trær eller steiner langs denne stien. Dette vil være en naturlig trase med hest og vogn/slede eller traktor, men det må ha vært så lenge siden og sporadisk at det ikke er synlige spor i dag – med litt velvilje kan terrenget tolkes til at det er kjørt med hjulkjøretøy for flere tiår siden – men da lenge før området ble vernet (2002).. Vel kun i forbindelse med reinsjakt og bygging av et fåtall hytter i tilfelle.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter

Vedlegg: 1 Befaringskart 6.9.2018 (indre del) Jeg gikk runden med urviseren.

www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell Sentralbord +47 61 26 60 00 Side 2 av 2

90 Ovenfor her så langt jeg kunne se oppover var det umulig å se noen sti (krysset uten å se den). Gjengrodd i fuktig terreng Herfra ned til Vammervollsetra er stien synlig, men kun brukt av sau og delvis «vedlikeholdt» av rennende vann. Gamle varder (til dels tett) uten synlig maling.

Stenburanden

Bratt, steiner i stien

Skilt «Snøfjelltjønna»

Forutsetter det er denne traseen det søkes om å kjøre siste bit fram til hytta (uthevet med svak gul farge)

01 - 91 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2018/2929-9 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 10.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 40/2018 01.10.2018

Ny behandling og klage på dispensasjon for bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen i reinsjakta

Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre opphever av eget tiltak vedtaket i styresak 32/2018 om å tillate sykling på Vålåsjøhøvegen i villreinjakta 20.8.-17.9.2018 som ugyldig. 2. Behandling av klage fra Fylkesmannen i Oppland på overstående vedtak faller dermed bort. 3. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil på det sterkeste henstille miljødirektoratet og klima- og miljødepartementet til å endre forskriften for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern slik at det åpnes for å sykle på Vålåsjøhøvegen i villreinjakta. 4. Videre ber nasjonalparkstyret om at forskriften endres slik at turstien til Viewpoint Snøhetta ikke omfattes av sykkelforbudet. 5. Vedtaket i punkt 1 er gjort etter forvaltningsloven § 35 1. ledd c).

--- slutt på innstilling ---

Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Klage på vedtak - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Tillatelse til sykling på Vålåsjøhøvegen under reinsjakta - 2 Særutskrift Sak- Ny behandling - Hjerkinn LVO med BV -Bruk av sykkel på veiene i skytefeltet under reinsjakta Andre dokumenter i saken 3. Naturmangfoldloven – NML, kap. II om bærekraft og V områdevern - http://bit.ly/NML-5 4. Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - http://bit.ly/forskr_hjerk_LVOBV 5. Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt – http://bit.ly/FVPutk-Hjerk 6. Kgl.res. 20.4.2018 om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m. - http://bit.ly/KglResDovrefj2018 7. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 92 8. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - http://bit.ly/DNPS-DLG-REGL 9. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta 10. Plikt til å omgjøre ugyldig vedtak – sivilombudsmannen sak2014/3496 20.5.2015 - https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/plikt-til-a-omgjore-ugyldig-vedtak/

Saksopplysninger Styret behandlet denne saken først i junimøtet, men utsatte da saken. I styresak 32/2018 (vedlegg 2) vedtok nasjonalparkstyret å tillate sykling på Vålåsjøhøvegen i reinsjakta i år – vedtaket gjaldt perioden 20.8.-17.9.2018. Fylkesmannen i Oppland har påklaget dette vedtaket (vedlegg 1). Forskriften for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern sier at det kun er lov å sykle på Vålåsjøhøvegen (og Snøheimvegen) i perioden 1.6. – 15.7. Fylkesmannen begrunner klagen blant annet med at styret ikke har myndighet til å gjøre et slikt vedtak fordi: 1. Vedtaket er å se på som forskriftsvedtak, noe styret ikke her anledning til å gjøre (det ligger utenfor delegeringen fra direktoratet). 2. Vedtaket utvider rammene som er trukket opp i vernevedtaket. Videre mener Fylkesmannen at: 3. Vedtaket strider mot verneformålet og kan påvirke verneverdiene negativt [ved økt forstyrrelse av villrein]. Klager har ikke begjært oppsettende vrkning. Nasjonalparkstyret annonserte vedtaket på sin hjemmeside (http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Nyheter/Styret-apner-for-sykling-pa-Valasjohovegen-under-villreinjakta/) og skiltet ved bommen på Vålåsjøhøvegen med informasjon om sykkelforbud unntatt 1.6.- 15.7. og 20.8.-27.9. Skiltene er for øvrig revet ned flere ganger, i likhet med tilsvarende ved bommen på Snøheimvegen (kun tillatt 1.6.-15.7.) – de siste ennå hyppigere revet ned. Rapportert omfang av sykling på Vålåsjøhøvegen har vært lite (noe mer på Snøheimvegen). (Skilting – se https://www.dropbox.com/s/n06ywv6grfckcyv/Skilting%20av%20sykkel%20og%20droneforbud%20ved%20bommene%20p%C3 %A5%20Sn%C3%B8heimvegen%20og%20V%C3%A5l%C3%A5sj%C3%B8h%C3%B8vegen.pdf?dl=0)

Forvalter har kort drøftet problematikken om sykling på Vålåsjøhøvegen i jakta med forsker Olav Strand, NINA (ansvarlig for villreinbiten i FOU-prosjektet / Horisont snøhetta). Han mener at ekstra forstyrrelse av villreinen om det tillates sykling på Vålåsjøhøvegen vil være så marginal at det neppe har betydning. Det skal legges til at i år var det en del kjøring på Vålåsjøhøvegen i samband med tilbakeføringen av vegen fra Grøndalen til Grisungen. Dette ble ferdigstilt første uka i jakta. Videre kjøres det for sauesanking og er aktivitet i samband med dette fra ca. 1. helg i september. Turstien til Viewpoint Snøhetta Et forhold som ike vedkommer denne saken, men som henger sammen med den, er at sykkelforbudet i Hjerkinn LVO m/ BV omfatter øvre del av turstien til Viewpoint Snøhetta (hele året). Villreinsenterets folk møter stadig besøkende på sykkel, og har etterlyst den vernefaglige begrunnelsen for hvorfor det er sykkelforbud på en tursti som brukes av mer enn 20 000 besøkende i sesongen, før de eventuelt vil vise bort syklister. Fylkesmannen eller direktoratet har på forespørsel herfra ikke kunnet gi en slik begrunnelse.

Hjemmelsgrunnlag Delegering Klagesaker skal normalt, og uansett når det gjelder styresaker, behandles i styret.

Side 2 av 5 93 Verneformål – forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for landskapsvernområdet (dokument 4) sier i § 7 om ferdsel (ikke-motorisert), 2. ledd at «Sykling er bare tillatt på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen f.o.m 1. juni t.o.m. 15. juli.» Paragrafen har ingen åpning for å gi tillatelse ut over dette. Forvaltningsplan kongelig resolusjon Utkast til forvaltningsplan (dokument 5) drøfter ikke sykling i samband med villreinjakt. Den har to alternativer, et med bl.a. Vålåsjøvegen intakt og da forutsatt sykling tillatt, et med veien tilbakeført og sykling følgelig fysisk (nesten) umulig. Kongelig resolusjon (dokument 6) drøfter sykling på veiene i skytefeltet i jakta på side 41, men konkluderer med at behovet bør dekkes av bussen, med ekstra stoppmuligheter – dvs. det drøftes ut fra Snøheimvegen. Videre drøftes sykling på Vålåsjøhøvegen ut fra at økt trafikk her ikke er ønskelig fordi reinen bruker begge sider av vegen og krysser den på trekk og konkluderer med at økt turisme på Vålåsjøhøvegen vil komme i konflikt med vernedelformålet villrein. «Kunnskapsgrunnlaget er tydelig på at forstyrrelser som følge av ferdsel langs veinettet, både langs Snøheimvegen og langs Vålåsjøhøvegen, har stor negativ betydning for villreintrekkene.» Dette er nøyere beskrevet og sitert i vedleggene. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 1. ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldlovens §§ 8-12 jf. § 7. Forvaltningsloven Etter lovens § 35 1. ledd c) kan et forvaltningsorgan gjøre om sitt eget vedtak om det er å anse som ugyldig. Ut fra en aggjørelse hos Sivilombudsmannen er dette forvaltningsorganets plikt (se dokument 10). Presedens Ikke aktuelt.

Vurdering Fylkesmannens innvendinger 1. og 2. var gjort rede for av forvalter i saksutgreingen ved første gangs behandling og forvalter mener fortsatt at disse er korrekte. Jeg minnet også om dette ved 2. gangs behandling.

Side 3 av 5 94 1. Vedtaket retter seg mot en ikke spesifisert gruppe personer og er da å se på som forskriftsvedtak. Etter klare ønsker fra oppsynet ble det ikke innskrenket til reinsjegere, fordi oppsynet mente det ville være ugjørlig å kontrollere. Uansett ville fortsatt en innsnevring til «reinsjegere med gyldig kontrollkort» eller lignende fortsatt vært å se på som forskrift. Vi drøftet i 1. gangs behandling å få lister over jaktberettigede fra rettighetshaverne for å kunne fatte et «listevedtak» for disse med konkrete navn i vedtaket, men kun en rettighetshaver sendte navneliste med søknad for sine jegere i tide. Et slik vedtak ville kommet rundt innvending 1 juridisk, men betydd så å si det samme i praksis. 2. I og med det eksplisitte forbudet i forskriften og at foredraget til kgl.res. grunngir forbudet mot sykling, utvider styrevedtaket rammene i verneforskriften, selv om vernevedtaket mangler konkret drøfting i forhold til sykling langs denne veien i reinsjakta. Når det gjelder Fylkesmannens 3. innvending, stiller det seg annerledes: 3. Forvalter er uenig med fylkesmannen i at det å tillate sykling på Vålåsjøhøvegen i reinsjakta strider mot verneformålet eller kan påvirke verneverdiene negativt i nevneverdig grad. Det er klart ut fra tilgjengelig og god kunnskap at økt trafikk på Vålåsjøhøvegen vil kune gi barriereeffekt for villreinen og dette er i utgangspunktet en god begrunnelse for sykkelforbud deler av sesongen. Jeg viser imidlertid til at ekstrabelastningen ved å tillate sykling her i reinsjakta er marginal og at villreinforskerne, som Fylkesmannen støtter seg på, vurderer dette på samme måte som forvalter, det vil si at å åpne for sykling i villreinjakta er en ekstrabelastning som er så marginal at den ikke kan sies å være negativ for villreinen og derved heller ikke for verneformål / verneverdier. Forbudet mot sykling er konfliktfylt i seg selv og hos jegere og lokalt oppsyn er det ikke forståelse for å ha dette forbudet på Vålåsjøhøvegen i jakta. Forbudet har dårlig forankring i verneverdiene men bidrar til å redusere respekten for vernet lokalt og til å vanskeliggjøre forvaltning og oppsyn. Ut fra dette råder forvalter nasjonalparkstyret til følgende: 1. Vedtaket ligger utenfor det styret har myndighet til å vedta –vedtaket ligger som det heter i jussen «utenfor nasjonalparkstyrets materielle kompetanse». Det innebærer at vedtaket er ugyldig og styret skal da oppheve det av eget vedtak, jf. forvaltningsloven § 35 1. ledd c). og dokument 10 som viser at dette er en plikt i et slikt tilfelle. 2. Om styret følger rådet i 1, bortfaller klagegrunnlaget i og med at vedtaket er opphevet. Sett bort fra 1, så er det å utvide rammene i verneforskriften gjennom vedtak noe styret ikke bør gjøre. Klagen bør ut fra dette i tilfelle etterkommes om vedtaket ikke oppheves. 3. Ut fra de hensyn vernet skal ivareta er forskriften på dette punkt unødvendig streng og det mangler argumenter for at det ikke skal være lov å sykle på Vålåsjøhøvegen i villreinjakta. Ut fra dette bør styret arbeide for å få KLD / Miljødirektoratet til å endre forskriften på dette punkt. Om det bør åpnes generelt eller kun for villreinjegere bør drøftes nærmere i prosessen.

Turstien til Viewpoint Snøhetta Forbudet her kan ikke begrunnes med hensynet til verneverdiene. Det er vanskelig å håndheve og umulig å begrunne ut fra hensynet til verneverdiene, all den tid mer enn 20 000 personer går turen i løpet av sesongen og stien har en tilrettelegging som gjør at den tåler

Side 4 av 5 95 slitasjen. Det kan være brukskonflikter med gående, men det er utenfor det som hen verneforskrift skal håndtere. Om veieier (Villreinsenteret) mener det er store brukskonflikter mellom gående og syklende, kan de be kommunen vedta bruksregler med hjemmel i friluftslova. Forvalter har drøftet saken med direktoratet og mye tyder på at det er en inkurie at sykkelforbudet omfatter turstien. Styret bør derfor be om endring av forskriften på dette punkt.

Side 5 av 5 96

Dovrefjell nasjonalparkstyre [email protected]

Deres referanse Dato 22.08.2018 Vår referanse 2018/4703-2 432.2 LAN Saksbehandler Line Andersen, tlf. 61 26 60 71

Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - tillatelse til sykling på Vålåsjøhøvegen under reinsjakta - klage på vedtak

Vi viser vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre av 16. august 2018 - deres referanse 2018/2929-5 432.2, samt utkast til protokoll oversendt på e-post 17. august 2018, der det går fram at styret gir en generell tillatelse til sykling på Vålåsjøhøvegen i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern under villreinjakta. Fylkesmannen påklager med dette vedtaket.

Bakgrunn Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet i styremøtet den 11. juni 2018, sak 22/2018 en søknad fra Egil Vågan om å bruke sykkel på veiene i skytefeltet under reinsjakta. Forvalter innstilte i saksutredningen på avslag, fordi forskriften for Hjerkinn landskapsvernområde ikke åpner for dette. Sykling generelt og sykling spesielt for villreinjegere ble drøftet i forarbeidene til verneforskriftene. Det ble konkludert med at sykling bare er tillatt på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen f.o.m. 1. juni t.o.m. 15. juli og at det ikke var grunnlag for å tillate sykling spesielt for villreinjegere under jakta. Å tillate sykling etter nml § 48 vil derfor være å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Forvalter vurderte derfor ikke saken etter § 48. Forvalteren viser i saksutredningen også til at søker mener sykling under jakta burde vært tillatt for alle med gyldig reinskort. Forvalteren kommenterer at styret ikke har anledning til å gi en generell regel om dette fordi det ville være å se på som en forskrift, noe som er utenfor styrets kompetanse, og viser til at det bare er Miljødirektoratet som kan vedta forskrifter for å regulere ferdsel i verneområdene.

Følgende utsettelsesforslag fra styreleder Bengt Fasteraune ble enstemmig vedtatt i møtet den 11. juni: «Saken utsettes. Begrunnelse: Sykling på veiene av jegere i reinsjakta vil ikke ha noen negativ effekt på verneverdiene. I samarbeid med rettighetshaverne bør styret søke å finne en løsning som er enkel å administrere og ikke er et forskriftsvedtak.»

Styret behandlet saken på nytt på e-post med svarfrist torsdag 16. august 2018 kl. 12.00, med ny innstilling fra forvalter: «Dovrefjell nasjonalparkstyre åpner for at det tillates sykling på Vålåsjøhøvegen i den perioden villreinjakta varer – 20.8.-17.9. 2018. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven § 48.» Informasjon om at styret åpner for sykling i villreinjakta ble lagt ut på Facebook med lenke til sak på styrets nettside den 15. august, etter at 10 styremedlemmer hadde stemt for innstillingen som da ble ansett som vedtatt. Fylkesmannen har fått vedlagte utkast til protokoll tilsendt på e-post 17. august 2018.

Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: [email protected] Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland 97 Rammer for vernet Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern (av 20. april 2018) Verneformålet for landskapsvernområdet går fram av verneforskriftens § 1:

«… å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi, og som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Videre er formålet med vernet å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. (…)»

Det følger videre av forskriftens § 7 annet ledd at sykling bare er tillatt på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen f.o.m 1. juni t.o.m. 15. juli.

Utkast til forvaltningsplan Det finnes foreløpig kun et utkast forvaltningsplan for området, som fulgte verneforslaget på høring. Deler av denne, dvs. de deler som ikke er i konflikt med de endelige forskriftene eller med de endelige vurderingene i Kongelig resolusjon, vil være retningsgivende for forvaltningen inntil endelig forvaltningsplan er vedtatt.

Når det gjelder sykling vises det i utkastet til forvaltningsplan til at Stortinget gjennom behandling av friluftsmeldingen har vedtatt at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veger, stier og kjørespor i nasjonalparker og landskapsvernområder. Det skal imidlertid fortsatt være mulig å regulere slik ferdsel i nærmere angitte områder dersom verneformålet tilsier det. Ved disse vurderingene skal det blant annet legges vekt på føre-var-prinsippet. I utkastet står det videre blant annet (s. 37): «Etter 15. juli er sykling på Snøheimvegen og vegen inn til Vesllie forbudt av hensyn til villreintrekket inn i området. Sykling på Vålåsjøhøvegen er også konfliktfylt med hensyn til villreinen utover seinsommer og høst. Unntaket er perioden fra midten av mai til midten av juli, da det er lite villrein i området».

Utkast til forvaltningsplan inneholdt også kart med innsamlede GPS-posisjoner fra 2009-2016, samt Sett Rein-observasjoner, som viser at villreinen bruker arealene på begge sider av Vålåsjøhøvegen helt fra Hjerkinn (Geitberget) til Grisungen i hele den aktuelle perioden (kart for august og september).

Foredraget til Kongelig resolusjon av 20. april 2018 Fylkesmannen viser til det som er sitert fra foredraget til Kongelig resolusjon i saksframlegget til styrebehandlingen 16. august 2018. Vi peker spesielt på følgende: «Villreinen har omfattende bruk av områdene i og rundt Vålåsjøhøa fra ettersommeren og utover høsten og vinteren. Reinen bruker i dag begge sider av Vålåsjøhøvegen, noe som må ses i lys av at ferdsel og trafikk på veien er begrenset. Med en økende bruk er det stor fare for at ferdselen etter hvert vil skape en barriere som medfører arealunnvikelse hos villreinen, noe som vil resultere i både tapte beitearealer, tapt beitetid og økt energiforbruk. (…) I sum vil det å beholde de to veiene [dvs. veien inn til Vesllie og Vålåsjøhøvegen] også føre til dårligere muligheter for å få gjenopptatt viktige sesongtrekk til og fra Rondane. Villreinen i området er godt studert, og direktoratet mener vi per i dag har nok kunnskap til å forutse at en tilrettelegging for turisme med tilhørende økning av ferdsel langs Vålåsjøhøvegen og i området rundt Vesllie vil komme i konflikt med delformålet knyttet til villrein. (…) Miljødirektoratet påpeker at bevaring av villreinens tilgang til vinterbeiter i utredningsområdet ikke er forenelig med utstrakt ferdsel i aksen Hjerkinnhus-Snøheim eller i beiteområdene på selve Hjerkinnplatået. (…) I forskriften for Hjerkinn landskapsvernområde tilrår Miljødirektoratet at det av hensyn til villrein innføres

2 98 datobegrensning for sykling på Vålåsjøhøvegen i tillegg til på Snøheimvegen, slik at sykling er tillatt her i perioden 1. juni t.o.m. 15. juli.»

Klagetema Nasjonalparkstyret har ingen spesifisert hjemmel i verneforskriften for å gi tillatelse til sykling på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen utover den perioden sykling er tillatt (f.o.m. 1. juni t.o.m. 15. juli for begge veier). Styret har derfor behandlet saken som dispensasjonssak etter § 48 i naturmangfoldloven.

Fylkesmannen vil først peke på at Dovrefjell nasjonalparkstyre har gjort et vedtak som gjelder et ubestemt antall personer. Det er ikke å anse som et enkeltvedtak. Da er vi etter vår oppfatning inne på en type regulering som må være å anse som en endring av den nylig vedtatte forskriften, noe styret ikke har myndighet til.

For det andre vil vi peke på at styret uansett ikke har hjemmel for å gi tillatelse etter nml § 48 til sykling på Vålåsjøhøvegen under villreinjakta. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Verneforskriften for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern er helt ny. Sykling som omsøkt er av de forhold som har vært vurdert. Å benytte § 48 for å utvide adgangen til sykling på Vålåsjøhøvegen, utvider derfor rammene som er trukket opp i vernevedtaket. Vilkårene for å gi dispensasjon etter § 48 er derfor ikke tilstede.

I Fylkesmannens tilrådning av 30. juni 2017 til Miljødirektoratet er spørsmålet om sykling for villreinjegere på Snøheimvegen vurdert nærmere: «Flere høringsinstanser uttaler at villreinjegere må få bruke sykkel eller også el-sykkel under villreinjakta. Dette er vurdert og Fylkesmannen ser ikke at det er mulig å åpne for at villreinjegere kan bruke sykkel på Snøheimvegen, uten å åpne for at også andre kan sykle på vegen i samme periode. (…) Fylkesmannen har grundig vurdert forslagene som går på å lette tilgangen til området for villreinjegere, herunder både bruk av sykkel, el-sykkel og egne biler. Fylkesmannen ser utfordringene som er knyttet til avgangstidene for skyttelbussen og at det er et ønske for mange villreinjegere å komme inn i området tidligere om morgenen og ut seinere på kvelden. (…) Fylkesmannen peker på skyttelbussregimet allerede i dag er tilpasset villreinjegere ved at det under villreinjakta er lagt inn to ekstra stopp langs Snøheimvegen, ett ved Haukberget og ett ved Svånålægeret, for å sette av / slippe på villreinjegere. Fylkesmannen anbefaler at det i tillegg åpnes for at bussen på siste avgang fra Snøheim kan stoppe og slippe på villreinjegere som står langs hele Snøheimvegen. (…) Fylkesmannen mener dette vil imøtekomme et behov hos villreinjegere.»

Det er i saksutredningen vist til at verken nasjonalparkstyret (eller andre) har hatt mulighet til å uttale seg om sykkelforbudet på Vålåsjøhøvegen (utover perioden f.o.m. 1. juni t.o.m. 15. juli) i og med at dette kom inn i direktoratets innstilling til departementet. Til dette vil Fylkesmannen påpeke at det var to vernealternativer til høring, hvorav kun ett åpnet for at Vålåsjøhøvegen skulle bli liggende. I det andre alternativet til høring var det dermed ikke mulig å sykle mellom Hjerkinn og Grisungen. I Fylkesmannens tilrådning av 30. juni 2017 til Miljødirektoratet åpner vi riktignok for sykling på Vålåsjøhøvegen uten datobegrensning, men dette spørsmålet er siden vurdert av overordnede myndigheter. Vi viser til følgende vurdering i foredraget til Kongelig resolusjon, der Miljødirektoratet åpner for at også Vålåsjøhøvegen beholdes i tillegg til Snøheimvegen: «Direktoratet mener ut fra en rent faglig vurdering at tilbakeføring av veinettet være alternativet som best oppfyller måloppnåelsen for restaureringsprosjektet og verneformålene. Direktoratet viser imidlertid til at Lesja og Dovre kommuner er meget klare på betydningen Vålåsjøhøvegen har for beitenæringen, og mener veien må bestå. Lokalpolitiske hensyn skal tillegges vekt i vernesaker, og Miljødirektoratet tilrår derfor at Vålåsjøhøvegen videreføres av hensyn til beitenæringens behov knyttet til spesielt tilsyn og sanking. Direktoratet forutsetter imidlertid begrensninger for bruk av veien knyttet til motorferdsel, organisert ferdsel og sykling.» 3 99

Fylkesmannen vil videre anføre at styrets vedtak om å tillate sykling under reinsjakta er i strid med vernevedtakets formål og vil også kunne påvirke verneverdiene negativt. I naturmangfoldloven § 48, 1. ledd går det i fram (vår utheving): «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Dersom vilkårene ikke er oppfylt, kan forvaltningsmyndigheten ikke gi dispensasjon etter § 48. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. I behandlingen av søknader etter naturmangfoldlovens § 48 skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 vurderes.

Ivaretakelse av særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet er nevnt som et særskilt verneformål i verneforskriftens § 1. I foredraget til Kongelig resolusjon vises det videre til at «Kunnskapsgrunnlaget er tydelig på at forstyrrelser som følge av ferdsel langs veinettet, både langs Snøheimvegen og langs Vålåsjøhøvegen, har stor negativ betydning for villreintrekkene».

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er heller ikke vurdert. I tillegg er enkelte vurderinger i saksframlegget etter Fylkesmannens oppfatning ikke i henhold til faglige vurderinger i forarbeidende til verneforskriften jf. kunnskapsgrunnlaget. Vi viser her til det store forskningsprosjektet som ble gjennomført i perioden 2008-2013 ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), oppsummert i «Horisont Snøhetta» fra 2013. Vi siterer blant annet følgende fra saksframlegget: «Det er gode grunner for å holde ferdsel på Vålåsjøhøvegen på et lavt nivå i perioder av året av hensyn til villreinen. Disse grunnene er også etter forvalters mening mindre framtredende i reinsjakta da det uansett er mye folk over alt i fjella og reinen blir ofte forstyrret.» Denne vurderingen er etter Fylkesmannens oppfatning ikke i samsvar med kunnskapsgrunnlaget. Villreinen trekker inn mot de viktige vinterbeitene på Hjerkinnplatået i perioden fra 15. juli til jakta er ferdig. Jaktperioden er dermed en vesentlig del av det tidsvinduet hvor det er viktig å ta villreinhensyn. Etter at Fylkesmannen hadde avgitt sin tilrådning om også å beholde Vålåsjøhøvegen i tillegg til Snøheimvegen, fant Norsk institutt for naturforskning (NINA) det påkrevende å likevel komme med en uttalelse til verneforslaget. NINA uttalte blant annet følgende (vår utheving): «Forskningsprosjektet anbefalte at Snøheimvegen beholdes, forutsatt en streng ferdselsregulering og videreføring av et skyttelbussregime. En grunnleggende forutsetning for disse anbefalingene, og som også var et premiss for forskningsprosjektet, var at resterende vegnett i skytefeltet skulle fjernes.»

Konklusjon Fylkesmannen påklager Dovrefjell nasjonalparkstyres vedtak av 16. august 2018 fordi vi mener at styret ikke har myndighet for å gjøre et slikt vedtak og fordi vedtaket også utvider de rammene som er trukket opp i vernevedtaket. Vilkårene for å gi dispensasjon etter § 48 er derfor ikke tilstede. Fylkesmannen mener for øvrig også at vedtaket både strider mot verneformålet og kan påvirke verneverdiene negativt.

Med hilsen

Sigurd Tremoen Vebjørn Knarrum avdelingsdirektør

Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift.

4 100 Kopi til: Dovre fjellstyre [email protected] Lesja fjellstyre [email protected] Miljødirektoratet [email protected]

5 101 Samlet saksframstilling – særutskrift

Arkivsaksnummer: 2018/2929-5 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 14.08.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 32/2018 16.08.2018

Ny behandling - Bruk av sykkel på veiene i skytefeltet under reinsjakta

Ny innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre åpner for at det tillates sykling på Vålåsjøhøvegen i den perioden villreinjakta varer - 20.8.-17.9. 2018. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven § 48. --- slutt på innstilling ---

Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 16.08.2018 Behandling i møtet Bård Sødal Grasbekk fremmet forslag om å vedta forvalters innstilling fra første behandling.. Vedtak Som innstillingen, - 11 mot 1 stemme for opprinnelig innstilling.

Tidligere behandling 11.6.2018 sak 22/18

Søknad om bruk av sykkel på veiene i skytefeltet under reinsjakta

Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell avslår søknad fra Egil Vågan om å bruke sykkel på veiene i skytefeltet i villreinjakta. 2. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 7.

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 102 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 11.06.2018

Behandling i møtet Forsalg fra Bengt Fasteraune: - Saken utsettes. Begrunnelse: Sykling på veiene av jegere i reinsjakta vil ikke ha noen negativ effekt på verneverdiene. I samarbeid med rettighetshaverne bør styret søke å finne en løsning som er enkel å administrere og ikke er et forskriftsvedtak. Vedtak Som forslag fra Bengt Fasteraune, - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: Saken utsettes.

Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Hjerkinn LVO med BV - Bruk av sykkel under reinsjakta - Egil Vågan Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven – NML, kap. II om bærekraft og V områdevern - http://bit.ly/NML-5 3. Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - http://bit.ly/forskr_hjerk_LVOBV 4. Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt – http://bit.ly/FVPutk-Hjerk 5. Kgl.res. 20.4.2018 om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m. - http://bit.ly/KglResDovrefj2018 6. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 7. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - http://bit.ly/DNPS-DLG-REGL 8. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta

Saksopplysninger Søker ønsker å kunne få benytte sykkel på veiene i skytefeltet i reinsjakta. Han oppgir at hans alder (75 år) gjør at sykkel på veiene i skytefeltet er en forutsetning for å komme ut i terrenget i jakta og ikke minst frakte kjøtt tilbake. Ved høringen av forslag til vern av tidligere Hjerkinn skytefelt lå det ved et utkast til forvaltningsplan for de nye verneområdene. Deler av denne – dvs. de deler som ikke er i konflikt med de endelige forskriftene (dokument 3 og 3) eller med de endelige vurderingene i kongelig resolusjon - vil være retningsgivende for forvaltningen inntil endelig forvaltningsplan er vedtatt. I sak i dette møtet om skyttelbuss på Snøheimvegen innstilles det på at det skal være stoppesteder langs veien der jegere kan gå av og på, videre at på siste tur ned skal reinsjegere kunne bli plukket opp av bussen langs hele veien.

Hjemmelsgrunnlag Delegering I og med nytt verneområde og ny forskrift er saken prinsipiell og må behandles av styret. Verneformål – forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet

Side 2 av 6 103 c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for landskapsvernområdet (dokument 3) sier i § 7 om ferdsel (ikke-motorisert), 2. ledd at «Sykling er bare tillatt på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen f.o.m 1. juni t.o.m. 15. juli.» Paragrafen har ingen åpning for å gi tillatelse ut over dette. Forvaltningsplan og kongelig resolusjon Utkast til forvaltningsplan (dokument 4) drøfter ikke sykling i samband med villreinjakt. Kongelig resolusjon (dokument 5) drøfter sykling på veiene i skytefeltet i jakta på side 41, men konkluderer med at behovet bør dekkes av bussen, med ekstra stoppmuligheter. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 1. ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldlovens §§ 8-12 jf. § 7. Presedens Forskriften er ny og det finnes ikke presedens etter den. I den gamle nasjonalparken var sykling kun tillatt på et fåtall traseer. Det har ikke vært søknader om sykling andre steder, hverken i generelt eller i samband med jakta. Vedtaket her trengs som presedens for eventuelle nye søknader om samme.

Vurdering Forskriften for landskapsvernområdet åpner ikke for å gi tillatelse for sykling utenom de periodene det er tillatt å sykle på Snøheim- og Vålåsjøhøvegene (1.6. – 15.7.). Sykling i jakta er drøftet i forarbeidene til verneforskriftene og det ble konkludert med at det ikke skal åpnes for dette, men at skyttelbussen skal stoppe flere steder i jakta. Å tillate sykling etter unntaksparagrafen § 48 i naturmangfoldloven ut fra enkeltsøknader vil da være i strid med forutsetningene for å bruke denne – det vil være å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Saken vurderes derfor ikke etter § 48. Dog vil jeg påpeke at ut fra den aktiviteten som er i terrenget i jakta, ville ikke det å tillate sykling på veiene i jakta ha vært problematisk i forhold til verneverdier eller NML §§ 8-12. Mer problematisk ut fra et likebehandlingsprinsipp ville vært å reservere denne retten for de med reinskort. Søker oppgir alder som del av begrunnelsen for søknaden. Det kan være grunn til å trekke en sammenligning med regelverket for motorferdsel – hverken i verneområder eller etter det generelle motorferdselreglverket er alder noen dispensasjonsgrunn. Kun varig bevegelseshemning, og da kun utenfor verneområder. Ut fra overstående må forvalter innstille på at søknaden avslås.

Når det gjelder behov for sykkel for å transportere kjøtt, viser jeg til at en del jegere har god erfaring med lette en- eller tohjuls vogner med sykkelhjul beregnet for å dras av en person med håndkraft. Etter planene til Forsvarsbygg for sommeren vil «Store Ringveg» fra Stridåbrua til Grisungen uansett være vekk når jakta starter. Søker mener det burde vært åpning for sykkel for alle med gyldig reinskort. Styret har ikke anledning til å gi en generell regel om dette. Dette vil være å se på som en forskrift, noe som vil være utenfor styrets kompetanse, kun miljødirektoratet kan vedta forskrifter for verneområdene for å regulere

Side 3 av 6 104 ferdsel. Jf. også tidligere sak om å gi generell åpning for bevegelseshemmede som ikke kan bruke bussen for å kjøre egen bil sammen med bussen.

Ny behandling

Dokumenter i saken Ingen nye.

Saksopplysninger Forrige behandling i nasjonalparkstyret Vedtaket og begrunnelsen for det i forrige behandling er en instruks om å få en sak med en innstilling som gir mulighet for sykling på (deler av) veiene i jakta. Slik diskusjonen gikk i møtet, var holdningen at for Snøheimvegen bør busstilbudet være tilstrekkelig. Bussen har faste holdeplasser for av- og påstigning av jegere ved Haukberget og Stridåbrua, og kan på siste tur ut ta med jegere overalt langs vegen. Styret var svært klare på at det ønsker at Vålåsjøhøvegen skal åpnes for sykling på i villreinjakta. Kontakt med rettighetshaverne (Dovre og Lesja fjellstyrer) Fjellstyrene har vært i kontakt med sekretariatet om å søke, Dovre fjellstyre kom opp med liste over jegere med tanke på å kunne fatte enkeltvedtak, men ikke Lesja fjellstyre eller andre. Saken er drøftet muntlig med dem, de mener at en åpning for å sykle på Vålåsjøhøvegen i reinsjakta vil være en god løsning. Best vil være om den er generell, en løsning der man må ha reinsjakt (dokumentert ved jaktkort) for å sykle, vil medføre mye merarbeid for oppsynet. Fjellstyrene peker på at lav forståelse for forbudet på Vålåsjøhøvegen i jakta, spesielt mens Forsvaret er i full sving med ryddearbeid, reduserer respekten for vernet lokalt. Å tillate sykling vil motvirke disse holdningen bidra til å spre jaktpresset, erfaring viser at det at mange går ut fra Nysætre til en uheldig jegerkonsentrasjon her. Tillatelse til å sykle vil motvirke dette og spre jegerne. De mener den eventuelle ekstra forstyrrelsen av reinen i forhold til det jakta uansett medfører, vil være marginal. Saken var tema på oppsynsmøtet 14.8. – det var ikke forståelse for sykkelforbudet på Vålåsjøhøvegen i reinsjakta hos noen av de tilstedeværende 20 oppsyn. Begrunnelse for forbud mot sykling I tillegg til forbudet i forskriften, finnes bl.a. følgene i foredraget til Kgl.res, kap. «1.4 Påvirkningsfaktorer og trusler for verneverdiene: Villreinen er i dag sterkt presset av ferdsel og bruk i Snøhetta- og Hjerkinnområdet. Dette gjelder spesielt i siste halvdel av sommeren og utover høsten. På den tiden av året er det mye folk langs Snøheimvegen, samtidig som villreintrekket fra Stoplsjødalen starter. Villreinen er avhengig av å krysse over to ferdselsårer fra siste halvdel av sommeren, først Stroplsjødalen med ferdsel fra Kongsvoll og innover mot Reinheim turisthytte, og så Snøheimvegen for å komme til de gode vinterbeitene på østsiden av Snøhettamassivet. Trekket over de to barrierene er avgjørende for å opprettholde det såkalte rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet. Dette er en forutsetning for at villreinens funksjonelle bruk av dette nå begrensede villreinområdet kan bevares. For mye ferdsel ellers i det tidligere skytefeltet kan også utgjøre en trussel mot villreinen, siden vinterbeite er minimumsfaktoren for denne villreinstamme …» På s 26-27 er det gitt følgende beskrivelser/vurderinger:

Side 4 av 6 105 «… Kunnskapsgrunnlaget er tydelig på at forstyrrelse som følge av ferdsel langs veinettet, både langs Snøheimvegen og langs Vålåsjøhøvegen, har stor negativ betydning for villreintrekkene. Anbefalingene fra rapporten Horisont Snøhetta er klare på at hvis Snøheimvegen består er det svært viktig at en ikke etablerer bruk eller andre inngrep som gir barrierer eller vesentlig negativ påvirkning på villrein på Hjerkinn-platået. Villreinen har omfattende bruk av områdene i og rundt Vålåsjøhøa fra ettersommeren og utover høsten og vinteren. Reinen bruker i dag begge sider av Vålåsjøhøvegen, noe som må ses i lys av at ferdsel og trafikk på veien er begrenset. Med en økende bruk er det stor fare for at ferdselen etter hvert vil skape en barriere som medfører arealunnvikelse hos villreinen, noe som vil resultere i både tapte beitearealer, tapt beitetid og økt energiforbruk. Det samme vil gjelde for veien inn til Vesllie, noe som vil gi reduserte muligheter for å gjenoppta bruken av Grisungdalen som viktig beite- og trekkområde vestover etter at dyra har krysset Snøheimvegen. I sum vil det å beholde de to veiene også føre til dårligere muligheter for å få gjenopptatt viktige sesongtrekk til og fra Rondane. Villreinen i området er godt studert, og direktoratet mener vi per i dag har nok kunnskap til å forutse at en tilrettelegging for turisme med tilhørende økning av ferdsel langs Vålåsjøhøvegen og i området rundt Vesllie vil komme i konflikt med delformålet knyttet til villrein. …». Videre side 37: «… Miljødirektoratet påpeker at bevaring av villreinens tilgang til vinterbeiter i utredningsområdet ikke er forenelig med utstrakt ferdsel i aksen Hjerkinnhus-Snøheim eller i beiteområdene på selve Hjerkinnplatået. Organisert ferdsel bør reguleres for å ha kontroll på samlet belastning. … I forskriften for Hjerkinn landskapsvernområde tilrår Miljødirektoratet at det av hensyn til villrein innføres datobegrensning for sykling på Vålåsjøhøvegen i tillegg til på Snøheimvegen, slik at sykling er tillatt her i perioden 1. juni t.o.m. 15. juli.». Det er den vanlige tiden for villreintrekket som har satt rammene for tidsvinduet det er lov å sykle – foredraget kap 1.3 Verneverdier (s 3): «… Fra midten av juli [derfor forbud fra 15.7.] starter trekket fra kalvingslandet i Stroplsjødalen til vinterbeitene i det tidligere skytefeltet. Reinen veksler i sin bruk av kalvingsland, beiter og trekkorridorer. Per i dag går hovedtrekket inn i området gjennom Kolldalen, forbi «Stridå-krysset» og videre på nordsida av Svånådalen. Flokkene runder også øst- og videre sør for Kolla og inn Svånådalen. Det trekker flokker langs Einøvlingsbekken, inn i Einøvlingsmassivet og videre ned i Grisungdalen, alternativt mot Vålåsjøhøa. Hovedtrekket om sommeren og høsten er med sola rundt Dovremassivene. Dette «rotasjonstrekket» rundt Snøhetta og fjellmassivene rundt varer til etter at jakta er ferdig. Når brunsten starter, endres trekkmønsteret igjen, og flokkene beveger seg mer uavhengig av rotasjonstrekket. …». Fylkesmannen vurderte muligheter for å tillate sykkel på Snøheimvegen (ikke på Vålåsjøhøvegen, ettersom FM ikke foreslo forbud der) og gikk i mot dette. Fylkesmannen mente de løsninger for bussen som nasjonalparkstyret senere har vedtatt ville dekke transportbehovet til reinsjegerne. Videre at det ikke er mulig å forskriftsfeste at sykling skal være tillatt for en bestemt gruppe (villreinjegere) i en periode. Annet Hytteeiere ved Grisungen får nå tillatelse til to turer per år med bil inn til Grisungen etter Vålåsjøhøvegen. Disse tillatelsene er ikke gyldige i villreinjakta.

Hjemmelsgrunnlag Se forrige behandling.

Vurdering Formelt er styret på tynn is når det vedtar å åpne for sykling med hjemmel i § 48. Delvis vil det være å utvide rammene gitt i vernevedtaket, noe det ikke er anledning til, delvis vil det

Side 5 av 6 106 trolig være utenfor rammen av enkeltvedtak som er det styret har anledning til å fatte. Dette var grundig drøftet i siste behandling og forvalter har drøftet dette grundig med styreleder før denne saken om ny behandling ble skrevet. Resultatet av drøftingen foreligger her.

Nasjonalparkstyret (eller andre) har ikke hatt mulighet til å uttale seg om sykkelforbudet på Vålåsjøhøvegen i og med at dette kom inn i direktoratets innstilling til departementet. Muligheten for å tillate sykling i reinsjakta her er så vidt jeg kan se ikke drøftet. Dette er uheldig.

Det er gode grunner for å holde ferdsel på Vålåsjøhøvegen på et lavt nivå i perioder av året av hensyn til villreinen. Disse grunnene er også etter forvalters mening mindre framtredende i reinsjakta da det uansett er mye folk over alt i fjella og reinen blir ofte forstyrret. Jakten er et nødvendig tiltak for å forvalte reinstammen. Å tillate at denne veien sykles i jakta vil legge til rette for bedre jaktutøvelse og derved forvaltning. Det vil utvilsomt også skape bedre forståelse for vernet lokalt. Å tillate dette blir altså pragmatisk sett fornuftig, ikke skadelig for verneverdiene men formelt tvilsomt. Jeg peker også på at forbudet mot sykling på Vålåsjøhøvegen tar sikte på å hindre en økt bruk av veien i reiselivssammenheng.

Når det gjelder Snøheimvegen, mener forvalter at busstilbudet må være tilstrekkelig. Det bør derfor ikke være grunn til å tillate sykling der. Denne veien har også en sterkere barriereeffekt enn Vålåsjøvegen og det er større grunn til å være restriktiv her. Dette innebærer at man heller ikke kan sykle inn til Rolstadsætre / Vesllie og videre. Dette er områder med rimelig gangavstand fra P-plassen for Viewpoint Snøhetta eller Haukberget (busstopp).

Det er tvilsomt å åpne for enda større forskjellsbehandling av jegere enn det bussregimet innebærer. Å tillate jegere å sykle og ikke andre, vil også gi oppsynet en vanskelig oppgave. Skal styret først åpne for sykling i reinsjakta, bør det være en generell åpning. Det er uansett neppe så mange andre enn jegerne som vil nytte dette.

Før neste jaktsesong bør styret ta opp muligheten for en forskriftsendring som åpner for å sykle på Vålåsjøhøvegen i reinsjakta, om det mener at det bør være tillat. En slik ordning bør ikke fortsette gjennom vedtak etter NML § 48.

Mener styret at dette kun skal gjelde for reinsjegere, må følgende tilføyes til innstillingen: «Dette gjelder kun reinsjegere og dokumenteres med gyldig jaktkort.» Forvalter tar ikke dette med i innstillingen.

Rett utskrift Hjerkinn 10. september 2018

Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Dokumentert godkjent elektronisk, uten underskrift

Side 6 av 6 107 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2017/6042-17 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 20.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 41/2018 01.10.2018

Klage fra Arild Mølmshaug, Lesjaskog, på dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde

Forslag til vedtak - innstilling Det vises til klage fra Arild Mølmshaug, Lesjaskog, 12.07.2018, på vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre, der Lesjaskog Heimrast har fått dispensasjon til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Klagen fra Arild Mølmshaug tar utgangspunkt i at vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre dreier seg om «en hytte/tilsynsbu eid av heimrasten, åpen for allmennheten», og at en slik hytte/tilsynsbu «i større grad enn en privat hytte vil medføre økt ferdsel og kunne endre områdets egenart». I vedtaket i sak nr. 005-2018 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2018, går det klart fram av vilkårene at tilsynsbua skal være låst og ikke kan leies ut. Klagen fra Arild Mølmshaug bygger derfor på andre opplysninger enn det som går fram av saksopplysningene og vedtaket i sak nr. 005-2018, og Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer eller opphever derfor ikke vedtaket i sak nr. 005-2018. Bruken av ei ny tilsynbu øst for Nedre Mølmsvatnet, som skal være låst og ikke kan leies ut, vil sannsynlig ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk i området. Klagen fra Arild Mølmshaug tas ikke til følge, og oversendes til Miljødirektoratet for videre klagebehandling.

--- slutt på innstilling ---

Dokumenter 09.01.2018: Møtebok for sak nr. 057-2017 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.12.2017: Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde.

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 108 24.04.2018: Møtebok for sak nr. 005-2018 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2018: Klager fra Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Snøhetta på dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. 31.05.2018: Brev fra Lesja kommune til Lesjaskog Heimrast v/ Knut Krokrud – Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett (sak nr. 61/18) – Tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet – Lesjaskog Heimrast.

Opplysninger om klagen / saksopplysninger Arild Mølmshaug, Strandvegen 188, 2668 Lesjaskog, klager i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.07.2018, på dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde.

Bakgrunn Lesjaskog Heimrast søkte 18.09.17 om å få sette opp ny tilsynsbu på 24 m2 øst for Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde.

Kart 1: Forslagene fra Lesjaskog Heimrast til plassering av ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn.

Side 2 av 18 109

Øst for Nedre Mølmsvatnet var det fire hytter/buer fra før, og tre av disse ligger forholdsvis nærme hverandre. Turiststien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta går også øst for Nedre Mølmsvatnet. I Svanningbotn er det to hytter som ligger et stykke fra hverandre. Tilsynsbua er planlagt brukt til heimrastens behov for husvære i forbindelse med tilsyn og skjøtselsoppgaver i området, bl.a. jaktoppsyn, fiskestell og beitetilsyn. Det ble i utgangspunktet søkt om at bua skulle stå åpen med muligheter for overnatting for allmenheten mot betaling. FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde som startet i 2008, kartla villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde ved hjelp av villreinsimler med GPS-sendere. GPS-data for 2009-2011 er oppsummert i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet – Status og leveområde (2012). På side 80 i rapporten er det et kart som viser GPS-data for simler i områdene nord for Lesjaskog og Bjorli i barmarksesongen i 2009- 2011.

Kart 2: GPS-data fra barmarksesongen i 2009-2011 i områdene nord for Lesjaskog og Bjorli. Kilde: NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet.

GPS-dataene fra barmarksesongene i 2009-2011 viser at villreinsimlene bruker store deler av fjellområdene nord for Lesjaskog og Bjorli, delvis med unntak av lisidene mot hoveddalføret. GPS-dataene viser også at simlene med GPS-sendere ikke brukte nærområdene øst og vest for Nedre Mølmsvatnet så ofte i barmarksesongene i 2009-2011. På nettstedet dyreposisjoner.no er det ikke lenger mulig å lage kart som viser trekkrutene til villreinen i forskjellige områder og tidsperioder. Det er ikke klarlagt om opplysningene på naturbase.no, er oppdatert i forhold til GPS-dataene fra FoU-prosjektet i 2009-2011. FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde, registrerte også ferdsel i Dalsida landskapsvernområde. I NINA Rapport 932 (2013) Ferdsel i Snøhettaområdet – Sluttrapport, går det (i kap. 3.7.2.3, s. 42-43) fram:

Side 3 av 18 110

Gåsbu og Dalsida landskapsvernområde Dette området ble valgt som et referanseområde i prosjektet og representerer et område med lav bruksintensitet, lav grad av tilrettelegging og hovedsakelig en bruk knyttet til lokalkjente tradisjonelle brukere som fiskere, jegere eller oppsyn av beitedyr og natur. I tillegg var terskel ved Gåsbu et tema for å etablere en trekkvei mellom vest- og østområdet. I figur 37 ser vi hvordan ferdselsintensiteten fordeler seg i terrenget, langs stier og tråkk, og fritt i terrenget. Det er meget lav ferdselsintensitet i området, og observert ferdselsintensitet inkluderer 20 dagers (147 timer) observasjon i august der til sammen 139 turruter er observert. Ferdselen er i stor grad knyttet til tråkk langs vann og vassdrag, og dreneringer i landskapet. Data og analyser fra hyttebøker i buer i området, viser at det ikke har vært en signifikant økning i ferdselen i området. Faktisk medførte utsettinger av ørret til fisketomme vann og vassdrag på 1950- og 1960-tallet til økt trafikk og det var større lokalbruk av området den gang med jakt, fiske og beitebruk, enn det er i dag. Det er relativt mye trafikk ved Gåsbu. Dagsturer fra hyttefolk Dalsida, campingturister Dalsida og lokalbefolkning. Flerdagersturer går enten over Vangsåi mot Vangsvatnet eller mot Merrabotn. Det er meget lite trafikk i området ved Gåsbu og i høyfjellet i månedene desember, januar og februar, mens trafikken tar seg opp i mars, april og mai med brøyting av vei til Kvita.

Høysesongen i høyfjellet er kort, 15. juli til 15. august. GPS punktene viser at det er stor konsentrasjon av rein i området i høy- og jaktsesongen, samtidig som trafikken er på topp i området. Likevel er intensiteten så lav at vi ikke kan påvise arealunnvikelse eller brudd i trekkveier. På mange måter representerer dette området med den ferdselsintensiteten vi har påvist, et eksempel på et refugieområde for villrein, der ferdselen er så begrenset og så spredt at den bare utgjør tilfeldige forstyrrelser på villreins arealbruk og trekk.

Side 4 av 18 111

Figur 37. Viser to datasett på ferdsel i området innenfor Dalsida landskapsvernområde, der observert ferdselsintensitet er fra observasjoner i terrenget, og stisegmentene er estimert fra svarkasser (2009) og tellere (2009-2012) i området. Observasjonsområdet dekker ca. 100 km².

Siden villreinen bruker store deler av fjellområdene nord for Lesjaskog og Bjorli, sendte Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post 17.10.2017 søknaden fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp ny tilsynsbu, til Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, til uttalelse. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttalte seg til søknaden 27.10.2017, og Snøhetta villreinutvalg uttalte seg 01.011.2017. Villreinnemnda uttalte bl.a. at bua ikke kan brukes som ordinær utleiehytte for allmennheten dersom den tillates lagt til en av lokalitetene som det var søkt om. Villreinutvalget uttalte bl.a. også at en eventuell ny bu ikke skal kunne leies ut til allmennheten, men kun brukes i forbindelse med forvaltning av området og beitetilsyn. Dovrefjell nasjonalparkstyre videresendte uttalelsene fra villreinutvalget og villreinnemnda til Lesjaskog Heimrast 10.11.2017, og Lesjaskog Heimrast opplyste i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre 21.11.2017 bl.a. at tilsynsbua skal være låst. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet søknaden fra Lesjaskog Heimrast på møte 18.12.2017 som sak nr. 057-2017. I vurderingene i saken skrev saksbehandler bl.a. følgende: Områdene ved Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn brukes av villreinen i store deler av året. Begge områdene er også bra utgangspunkt for villreinjakt. I områder som brukes av villreinen, kan / vil tilrettelegging for økt ferdsel inn i området «påvirke verneverdiene nevneverdig». Det er noe ferdsel i disse områdene fra før, men bruken av ei ny tilsynbu ved Nedre Mølmsvatnet og i Svanningsbotn, vil

Side 5 av 18 112 sannsynlig ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk. Det er sannsynligvis litt mer ferdsel ved Nedre Mølmsvatnet enn i Svanningsbotn, bl.a. fordi turiststien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta går øst for Nedre Mølmsvatnet. Denne turiststien kanaliserer ferdselen i området, og hvis det skal legges til rette for noe mer ferdsel i disse fjellområdene, er det en fordel at det er denne turiststien som blir brukt mer. Nedre Mølmsvatnet er et bedre alternativ enn Svanningsbotn, bl.a. fordi det går en turiststi forbi vatnet, og fordi det allerede er flere hytter ved Nedre Mølmsvatnet enn i Svanningsbotn. Terrenget i Svanningsbotn er også mer åpent enn ved Nedre Mølmsvatnet, og det er derfor en fordel å ikke legge til rette for mere ferdsel der. Ved Nedre Mølmsvatnet er det fire hytter fra før som er plassert øst for vatnet, dvs. på samme siden av vatnet som turiststien. Det er derfor aktuelt å plassere ei ny tilsynsbu for Lesjaskog Heimrast på østsiden av vatnet i nærheten av turiststien og de andre hyttene der. Tilsynsbua bør plasseres på en liten forhøyning i terrenget, slik at den ikke blir dekt av for mye snø om vinteren. Det er en fordel at inngangsdøra plasseres på en side av bua hvor det er sannsynlig at det ikke legger seg snø. Det er ca. 5 km og ca. 6-700 m stigning fra Enstad på Lesjaskog til Nedre Mølmsvatnet, og det vil være en fordel for Lesjaskog Heimrast å ha ei tilsynsbu der på grunn av den tiden det tar å gå inn dit. Nedre Mølmsvatnet er et godt utgangspunkt for å utføre tilsynsoppgaver på Lesjaskog Heimrast sitt område. Tilsynsbua bør først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. Tilsynsbua bør være låst, men bør kunne leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men bør ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta. Planlagt størrelse og planløsning på tilsynsbua virker fornuftig for ei bu for 2-3 personer. Det er også mulig å speilvende tegningene hvis det er en fordel med tanke på plassering av tilsynsbua på ei egna tomt øst for Nedre Mølmsvatnet. Mulighetene for at det skal oppstå behov for flere tilsynsbuer i områdene ved Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn, er ikke til stede, siden det er Lesjaskog Heimrast som er både grunneier og rettighetshaver i denne delen av Dalsida landskapsvernområde.

Jakt på villrein er en del av forvaltningen av villreinstammen, og utleie av tilsynsbua i forbindelse med villreinjakt, ble av saksbehandleren i Dovrefjell nasjonalparkstyre sett på som en del av forvaltningen av villreinen. Dovrefjell nasjonalparkstyre ga i møte 18.12.2017, i sak 057-2017, Lesjaskog Heimrast dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Det ble satt flere vilkår i vedtaket, bl.a: - Tilsynsbua skal først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. - Tilsynsbua skal være låst, og kan leies ut til andre i forbindelse med jakt og fiske, men kan ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta.

Fylkesmannen i Oppland klagde 29.01.2018 på vilkår i vedtaket i sak nr. 057-2017 om bruk av tilsynsbua til andre formål en landbruksvirksomhet. Villreinnemnda for Snøhetta og

Side 6 av 18 113 Knutshø klagde også på vilkår i vedtaket i sak nr. 057-2017 om utleie av tilsynsbua til allmennheten. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagene fra fylkesmannen og villreinnemnda på møte 09.04.2018, i sak nr. 005-2018, og endret vilkårene i sak nr. 057-2017, slik at vedtaket og vilkårene ble slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesjaskog Heimrast v/ leder Knut Krokrud dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Vilkår: - Endelig plassering av den nye tilsynsbua foretas på en befaring der bl.a. en av forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. - Det må gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. - Bua skal settes opp om sommeren i god tid etter villreinkalvingen og før villreinjakta. - Den nye bua skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Tilsynsbua kan bare brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning og skjøtsel. - Lesjaskog Heimrast kan inngå avtale med Lesjaskog beitelag og Heimfjellet beitelag om bruk av tilsynsbua. - Tilsynsbua skal være låst og kan ikke leies ut.

Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten.

Dette vedtaket ble ikke påklaget av Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. Tilsynsbua ved Nedre Mølmsvatnet kan bare brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning og skjøtsel, først og fremst i forbindelse med landbruksvirksomhet. Oppsyn med offentligrettslige regler om jakt, er ikke landbruksvirksomhet, men det er fornuftig at tilsynsbua også brukes i forbindelse med oppsyn med offentligrettslige regler i villreinjakta. Lesja kommune opplyste i brev til Lesjaskog Heimrast 31.05.2018 at tiltaket er i samsvar med kommuneplanen sin arealdel og arealdisponering for LNF-formålet, og ga i brevet tillatelse til tiltaket. I tillatelsen er det bl.a. satt vilkår om at plassering av tilsynsbua ikke må komme i konflikt med naturfare, jf. § 28-1 i plan- og bygningsloven.

Side 7 av 18 114 På befaring 25.06.2018 der det deltok representanter for Lesjaskog Heimrast og Lesja kommune, og en forvalter for Dovrefjell nasjonalparkstyre, ble det sett på plassering av tomt for ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet. Da plassering av tomt for ny tilsynsbu ble vurdert på befaringen, ble det tatt hensyn til de hyttene som er fra før, kart over rasfare i området (snøras), vandringsmuligheter for villrein, kulturminner / dyregraver, bekkefar for smeltevatn, egnet byggegrunn og snøforhold om vinteren.

Bilde 1: Tre av hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet. Sør er til høyre i bildet.

På befaringen foreslo Lesjaskog Heimrast ei tomt ca. 200 m sør for de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet. Denne tomta ligger ikke for nærme de andre hyttene ved Nedre Mølmsvatnet, (ligger ca. 200 m sør for hytta til Arild Mølmshaug), ligger ikke på et sted som kan være utsatt for snøras, hindrer sannsynligvis ikke villreinens vandringsmuligheter mer enn de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, ligger ikke for nærme dyregraver i området, ligger ikke nær bekkefar for smeltevatn, har god byggegrunn, og det legger seg sannsynligvis ikke mye snø på denne tomta om vinteren.

Side 8 av 18 115

Bilde 2: Tomt for ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet. Tre av de andre hyttene ved Nedre Mølmsvatnet sees i bakrunnen. Hytta til Arild Mølmshaug er den grå hytta som ligger nærmest tomta til den nye tilsynsbua. Tomta har UTM-koordinatene: 32V 0467908 6905668. Øst for tomta er det ur og en bergskrent som er nokså høy, og vest for tomta er det ei stor ur nedenfor utløpet på Nedre Mølmsvatnet. Dette gjør det lite sannsynlig at det trekker villrein øst-vest forbi denne tomta. Trekkmulighetene nord-sør, øst for Mølmsvatnet, påvirkes også av de andre hyttene som ligger der fra før og turiststien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta. Ei ny tilsynsbu som kommer i tillegg til de fire andre hyttene øst for Mølmsvatnet, vil sannsynligvis ikke føre til at villreinens bruk av området vil endre seg mye.

Side 9 av 18 116

Bilde 3: Flybildet viser bl.a. tomt for ny tilsynsbu (rød prikk), tre av de andre hyttene ved Nedre Mølmsvatnet, ur og bergskrent øst for tomta og de andre hyttene, og stor ur nedenfor utløpet av Nedre Mølmsvatnet.

Siden det er fire hytter og en turiststi øst for Nedre Mølmsvatnet fra før, ble plasseringen av tomta til den nye tilsynbua på befaringen 25.06.2018, vurdert som brukbar når flere hensyn ble vurdert i forhold til hverandre. Lesjaskog Heimrast søkte 20.06.2018 om tillatelse til transport av materialer og utstyr m.m. med helikopter til tomta for ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet i tiden 01.07.-10.08.2018, og evt. utstyr m.m. tilbake. Dovrefjell nasjonalparkstyre ga 30.06.2018 Lesjaskog Heimrast tillatelse til transport av materialer og utstyr mm. med helikopter til tomta for ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet, inntil 10 turer (tur-retur), mellom 1. juli og 31. oktober 2018, unntatt i villreinjakta. (Delegert sak nr. 106-2018. Arkivsak nr. 2018/3697.) Lesja kommune ga tilsvarende tillatelse 04.07.2018 etter loven om motorferdsel i utmark.

Side 10 av 18 117 Klagen fra Arild Mølmshaug Arild Mølmshaug, Lesjaskog, klager i e-post 12.07.2018, på vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre om dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Det er ikke opplyst i klagen hvilket vedtak det klages på. Klagen fra Arild Mølmshaug er her gjengitt i sin helhet: Lesjaskog heimrast har fått godkjent oppføring av hytte i Mølmsbotn og har de siste ukene vært i gang med å finne og merke opp tomt til denne. Som bruker av Dalsida landskapsvernområde i 45 år, hytteeier i Mølmsbotn i 33 av disse, jeger og fisker, ønsker jeg å klage på plasseringen av tilsynsbua. Representanter fra Lesjaskog heimrast har først i søknad 18.09.17 og nå 09.07.18 merket opp tomt midt i et av de vanligste reinstrekkene i villreinterrenget i Lesjaskog Heimrast (se vedlegg 1 - avmerking av tomt, vedlegg 2 Fig. 124 fra Mølmen, Øystein 1978: Villreinen i Snøhetta-feltet. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Viltforskningen og naturbase.no og vedlegg 3 kartutsnitt). Det er flere hensyn i forbindelse med valget av tomt til tilsynsbua jeg stiller meg kritisk til, og flere av disse la jeg også frem for ekstraordinært årsmøte i Lesjaskog heimrast 28.6.18, uten at disse har blitt tatt til følge etter at årsmøtet vedtok å sett opp tilsynsbu. I referat fra årsmøte i Lesjaskog heimrast 22.03.18 er det vedtatt at årsmøtet neste år må ta stilling til oppføring av hytte i Mølmsbotn (http://www.lesjaskogjakt.no/images/Protokoll-rsmte--lesjaskogheimrast-2017.pdf). En deltaker på møtet stilte seg undrende til at arbeidet med ny hytte var kommet så langt uten at andelseiere var informert, en annen uttrykte skepsis til økt trafikk midt i noe av det beste villreinterrenget Heimrasten har. I stedet for å bruke god tid fram mot neste års årsmøte på å finne egnet plassering, kan det med tanke på både prosessen og plasseringen argumenteres for at styret har det i overkant travelt med å få satt i gang oppføringen av tilsynsbua. Det har vært gjennomført befaring med kommunen i Mølmsbotn 25.06.18, ekstraordinært årsmøte i heimrasten 28.06.18 og oppmerking av tomt 09.07.18. Plasseringen utviser spesielt manglende hensyn til villreinen, og er etter min mening i strid med heimrastens mål om å forvalte ressursene i sameiet på en langsiktig og forsvarlig måte: 1) Plasseringen i villreintrekket - Dokumentert av Øystein Mølmen i «Villreinen i Snøhetta-feltet» blant annet s. 123-125 og naturbase.no. Tomta til tilsynsbua er i dag merket opp rett sør og utenfor den røde sirkelen det er gitt dispensasjon til iht. søknad og kart fra naturbase.no og nærmere hovedtrekket mellom Storhø og Svarthø. Se vedlegg 2 og 3. 2) Adkomst til hytta - Ferdsel til tomta i forbindelse med befaring og merking av tomt har allerede etablert seg utenom DNT-stien som går fra Lesjaskog til Aursjøen og vil øke ferdsel i selve reinstrekket, både til og fra hytta, og til og fra fiskevatna. Adkomst til hytta vil føre til etablering av ny sti, som avstikker av DNT-stien kun for denne hytta. I dette området ferdes i dag primært bare husdyr og en sjelden gang jegere og hytteeiere (sistnevnte benytter i hovedsak DNT-stien som adkomst til hyttene). 3) Fiske og fiskeoppsyn - Hytta er plassert lengst vekk fra fiskevannene ift. de 3 private hyttene som er i Mølmsbotn i Lesjaskog Heimrast i dag oppført på 80-tallet). 4) Økt scootertransport på vinteren i forbindelse med kjøring av ved, propan m.m. må iberegnes med en hytte som skal benyttes av mange. 5) Manglende behov for tilsynsbu for husdyr i dette området. Dyr som beiter i området tilhører i hovedsak Mikal Mølmen, som allerede har privat bu i Mølmsbotn.

Side 11 av 18 118 Henviser også til lignende klagesak der Fylkesmannen i Oppland i brev 26.10 og 12.11.2015 selv klaget på vedtak i sak nr. 066-2015 Dovrefjell nasjonalparkstyre 28.09.2015, der nasjonalparkstyret ga Margith og Magne Sveen, dispensasjon til å rive gammel bu og sette opp ny hytte i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Fylkesmannen mente i denne saken at tiltaket var i strid med verneformålet og verneverdier i Dalsida landskapsvernområde, og at styret ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å si at vilkårene etter naturmangfoldloven § 48 var oppfylt. Miljødirektoratet tok i dette tilfellet klagen til følge: Tiltaket er i strid med formålene om sammenhengende leveområde for villrein og egenartet kulturlandskap i forskriften til verneområdet og kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Utvidelsen endrer områdets egenart og en større hytte kan medføre økt ferdsel, noe som er negativt for et sammenhengende leveområde for villreinen. Adgangen til dispensasjon etter naturmangfoldloven §48 ledd 1 er derfor ikke tilstede (http://www.nasjonalparkstyre.no/Documents/Dovrefjell%20dok/Fra%20MiDir%20%2 0Vedtekter%20mm/Andre%20brev%20klagesaker%20mm/Brev%2019042016%20Mil j%C3%B8dir ektoratet%20- %20Avgj%C3%B8relse%20klagesak%20hytte%20Motterudholet.pdf). Benyttes argumentasjonen over for oppføring av tilsynsbu i Mølmsbotn med dagens plassering, er det naturlig å anta at en hytte/tilsynsbu eid av heimrasten, åpen for allmennheten, i større grad enn en privat hytte vil medføre økt ferdsel og kunne endre områdets egenart. Dokumentasjonen fra «Villreinen i Snøhetta-feltet» (Mølmen, Øystein. 1978) og naturbase.no bør være tilstrekkelig argumentasjon for at heimrastens ønskede plassering av denne, midt i et av de vanligste reinstrekkene, vil være negativt for et sammenhengende leveområde for villreinen. Henviser også til uttalelse fra Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø som i sin klage 27.10.17 uttaler at søker bør komme med nye forslag til lokalitet lengre unna kjente trekkveier for villrein. Ber om at dispensasjon til oppføringen av tilsynsbu blir trukket tilbake og utsatt, inntil det foreligger godt gjennomarbeidet forarbeid og dokumentasjon for at plasseringen ikke er i strid med naturmangfoldloven § 48 ledd 1. Etter min mening er dagens plassering så stor inngripen i villreinens leveområde, at dersom klagen ikke tas til følge ønsker jeg at den ankes direkte til Miljødirektoratet.

Vedlegg 1 Avmerking av tomt (øverste tatt i retning mot Mølmsbotn nord, nederste i retning Lesjaskog bygd).

Side 12 av 18 119

Side 13 av 18 120 Vedlegg 2 - Villreintrekkene Fig. 124 fra Mølmen, Øystein c1978: Villreinen i Snøhetta-feltet. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Viltforskningen.

Fra naturbase.no. Rød sirkel er område hvor det er innvilget dispensasjon til å bygge ny tilsynsbu. Blå streker er trekkveier for villrein (kilde naturbase). Tomta til tilsynsbua er i dag merket opp rett sør og utenfor den røde sirkelen og nærmere hovedtrekket mellom Storhø og Svarthø.

Side 14 av 18 121

Vedlegg 3 – Kartutsnitt med dagens DNT-sti, avmerking av ny plassering, villreintrekket fra fig 124, benyttet atkomstvei til tomt.

Oppsetting av tilsynsbua i august 2918 Lesjaskog Heimrast satte opp tilsynsbua i august 2018, før villreinjakta. Bilde 4-6 er tatt av Lesjaskog Heimrast. Bildene viser også ura og bergskrenten øst for tilsynsbua.

Side 15 av 18 122

Bilde 4.

Bilde 5.

Side 16 av 18 123

Bilde 6.

Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 057-2017 som ble behandlet av Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.12.2017. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Jf. § 29, 2. ledd. Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt: a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Jf. § 31.

Side 17 av 18 124 Vurderinger Arild Mølmshaug, Lesjaskog, er medeier i sameiet Lesjaskog Heimrast, og er på den måten part i saken. Han eier også den hytta som ligger nærmest tilsynsbua øst for Nedre Mølmsvatnet, og er på den måten også part i saken. Arild Mølmshaug opplyser ikke i klagen hvilket vedtak han klager på, men det er nærliggende å gå ut i fra at det er vedtaket i sak nr. 005-2018 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2018, som han klager på. Kopi av møteboka for denne saken ble sendt til bl.a. Lesjaskog Heimrast 24.04.2018. Arild Mølmshaug fikk ikke tilsendt egen kopi av møteboka. Saksbehandler vet ikke når Arild Mølmshaug fikk kjennskap til vedtaket eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Hvis Arild Mølmshaug fikk kjennnskap til vedtaket på ekstraordinært årsmøte i Lesjaskog Heimrast 28.06.18, har han klaget før fristen. Klagen er datert og sendt 12.07.2018. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan derfor behandle klagen. På grunn av ferie og andre omstendigheter ble klagen ikke behandlet i et ekstraordinært styremøte i juli eller august 2018, før tilsynsbua ble satt opp. Klagen fra Arild Mølmshaug tar utgangspunkt i at vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre dreier seg om «en hytte/tilsynsbu eid av heimrasten, åpen for allmennheten», og at en slik hytte/tilsynsbu «i større grad enn en privat hytte vil medføre økt ferdsel og kunne endre områdets egenart». I vedtaket i sak nr. 005-2018 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2018, går det klart fram av vilkårene at tilsynsbua skal være låst og ikke kan leies ut. Klagen fra Arild Mølmshaug bygger derfor på andre opplysninger enn det som går fram av saksopplysningene og vedtaket i sak nr. 005-2018. Det er m.a.o. en vesentlig feil i faktagrunnlaget i klagen. I klagen skriver Arild Mølmshaug: «I dette området ferdes i dag primært bare husdyr og en sjelden gang jegere og hytteeiere.» I tillegg er det noen fjellvandrere som går på turiststien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta. Bruken av ei ny tilsynbu øst for Nedre Mølmsvatnet, som skal være låst og ikke kan leies ut, vil sannsynlig ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk i området.

Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven § 32.

Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Snøhetta villreinutvalg - Miljødirektoratet - Lesja kommune - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Lesja fjellstyre - Fylkesmannen i Oppland - Lesjaskog Heimrast - Villreinnemnda for Snøhetta og - Arild Mølmshaug, Lesjaskog Knutshø

Side 18 av 18 125 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2017/7681-6 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 23.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 42/2018 01.10.2018

Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplan

Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre søker Miljødirektoratet om midler til en ekstra stilling i minimum et år for å få framdrift i arbeidet med strategiske oppgaver som besøksstrategi og forvaltningsplan. --- slutt på innstilling ---

Dokumenter i saken 1. Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen – tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt - sak 6/2015 i nasjonalparkstyret 5.10.2015 2. Orientering om arbeidet med forvaltningsplan - revisjon av prosjektplan med framdriftsplansak 23/2016 i nasjonalparkstyret 9.6.2016 3. Besøksplan, besøksstrategi og besøksforvaltning – sak 65/2017 i nasjonalparkstyret 18.12.2017 4. Besøksplan og besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella – foreløpig prosjektplan – sak 13/2018 9.4.2018.

Saksopplysninger Nasjonalparkstyret vedtok i januar 2015 etter innstilling fra sekretariatet en revidert tidsplan for arbeidet med forvaltningsplan med ferdigstilling 1. halvår 2015. I møtet i nasjonalparkstyret 15.12.2015 (siste i forrige styret) uttalte styret at «Forvaltningsplan – utfordring er stor saksmengde enkeltsaker. Det bør være aktuelt å se arbeidsbelastningen over flere verneområdesekretariater, da det er stor forskjell mellom verneområdestyrene når det gjelder belastning med enkeltsaker.» Dette ble oversendt Fylkesmannen, uten konkret resultat. I juni 2016 forlenget styret tidspunkt for ferdigstilling til våren 2018. Det ble samtidig vedtatt at «Nasjonalparkstyret vil jobbe for å få økte ressurser til dette arbeidet.».

I sak 65/2017 ba nasjonalparkstyret sekretariatet om å starte arbeidet med besøksstrategi. I sak 13/2018 fikk styret orientering om arbeidet (foreløpig innhenting og sammenfatning av fakta) og koblingen til informasjonsprosjektet nasjonalparkstyret har startet sammen med Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 126 Siden aprilmøtet har det i liten grad vært framdrift i arbeidet. Vernevedtaket for områdene i det nedlagte Hjerkinn skytefelt 20.4. har medført økt saksmengde og økt informasjonsbehov med tilhørende arbeidsmengde. Markeringen av utvidelsen 1.10. medfører også merarbeid.

I løpet av høsten venter en runde med utsending av kjørebøker for snøskuter (anslagsvis 150-200) og i tillegg skal fylkesmannens arkiv periodiseres for første gang siden nasjonalparkstyret ble etablert, noe som også vil medføre mye ekstraarbeid.

Det hjelper heller ikke på arbeidskapasiteten i sekretariatet at begge forvaltere har nådd en så høy alder at de har både en ekstra ferieuke og 9 ekstra feriedager i tillegg (disse øker i tillegg med to i året – fra 62 år, en ordning Staten har).

Vurdering Forvalterne ser det lite realistisk å få fortgang i det strategiske arbeidet. Slik styret har vært inne på tidligere trengs ekstra ressurser for å komme videre med arbeidet både med besøksstrategi og forvaltningsplan. Slik arbeidsmengden er ser forvalterne dette som eneste realistiske løsning. Trolig bør en slik ordning vare mer enn et år.

Side 2 av 2 127 Saksframlegg

Arkivsaksnummer: 2014/4199-32 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 13.09.2018

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 43/2018 01.10.2018

Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre 01.10.2018

Innstilling fra forvalter Det ble orientert om / drøftet følgende saker: 1. Styreleder møter fast på Stortinget i alle fall denne høstsesjonen. 2. Informasjonsprosjektet – prosjektleder informerer kort. 3. Forvalternes erfaringer etter vern av tidligere skytefelt. --- slutt på innstilling ---

Dokumenter i saken Ingen

Saksopplysninger Det blir orientert om følgende saker 1. Styreleder møter fast på Stortinget i alle fall denne høstsesjonen. 2. Informasjonsprosjektet – prosjektleder informerer kort. 3. Forvalternes erfaringer etter vern av tidligere skytefelt.

Vurdering Sakene legges fram til orientering og eventuell drøfting, uten vedtak ut over at sakene foreslås tatt til orientering.

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservater Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområder Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Biotopvernområder Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 128