Innst. 253 L (2013–2014) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen
Prop. 65 L (2013–2014)
Innstilling frå transport- og kommunikasjonsko- Lovutkastet inneholder også de forslag til endrin- miteen om lov om losordningen (losloven) ger i losordningen som fremkommer av proposisjo- nens meldingsdel, og som krever rettslig regulering.
Til Stortinget Hovedinnhold i meldingsdelen (Del I): Meldingsdelen omhandler:
1. Samandrag – endringer i lospliktens virkeområde 1.1 Proposisjonens hovedinnhold – ny farledsbevisordning Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsys- – regjeringens politikk om reduksjon i losavgiftene temet og farledsbevisordningen. Losplikten er fast- – ny organisering av lostjenesten satt ved lov. Det overordnede formålet er å redusere – konkurranseutsetting av tilbringertjenester sannsynligheten for skipsulykker langs norskekys- ten. Hovedinnhold i proposisjonsdelen (Del II): Gjeldende ordning innebærer at fartøy over en Det er foretatt en tilnærmet full gjennomgang av viss størrelse er lospliktige ved seilas innenfor grunn- gjeldende loslov. Gjennomgangen har hatt til hensikt linjen. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los om å forenkle og modernisere regelverket. I tillegg er bord, eller ved at en av navigatørene har farledsbevis. lovteksten forsøkt harmonisert med ordlyden i lov Farledsbevis utstedes etter nærmere regler til naviga- 17. april 2009 nr. 17 om havner og farvann. Det fore- tører som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse slås å løfte prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til og erfaring til at de kan navigere trygt uten los om lovnivå, særlig hva gjelder farledsbevisordningen. bord i det aktuelle farvannet. Lostjenesten er 100 pro- De endringer som totalt sett foreslås i proposisjo- sent brukerfinansiert gjennom losavgiftene og har i nen har et omfang som etter departementets vurde- 2014 et budsjett på om lag 700 mill. kroner. ring tilsier at det er mest hensiktsmessig å gi en ny Proposisjonen bygger i hovedsak på utkast til lov som avløser gjeldende loslov, fremfor å foreslå lovbestemmelser som fremkommer av NOU 2013:8 endringer i de enkelte bestemmelser. Med los på sjøsikkerhet – Losordningens omfang, organisering og regelverk. 1.2 Bakgrunn Loven setter rammene for losordningen, mens vesentlige deler av de materielle bestemmelsene er Nærmere om utvalget oppnevnt for å foreta en regulert gjennom forskrifter. På denne bakgrunn leg- gjennomgang av lostjenesten og tilhørende verk, dets ges proposisjonen frem med en meldingsdel og en mandat og høring, går fram av kapittel 2 i proposisjo- proposisjonsdel. Hoveddelen av losutvalgets forslag nen. til materielle endringer ligger på forskriftsnivå og er Utvalget foreslår endringer i hvilke fartøyer som således behandlet i proposisjonens meldingsdel. skal være omfattet av losplikten, det geografiske vir- Gjennomgang av losloven og utkast til ny lov følger keområdet for losplikten, farledsbevisordningen, los- av proposisjonsdelen. avgiftssystemet og organiseringen av lostjenesten. 2 Innst. 253 L – 2013–2014
Utvalget har også foretatt en tilnærmet full gjennom- driften av lostjenesten, og rapporterer til Kystverkets gang av gjeldende loslov. hovedkontor. Kystverket er organisert i fem regioner. Innenfor sitt geografiske område skal hver av regio- nene drifte lostjenesten gjennom sine sjøtrafikkavde- Del I Meldingsdel linger. Losformidlingen mottar losbestillinger og 1.3 Skipstrafikk og risiko planlegger og koordinerer hvert losoppdrag. Dette er sentrale oppgaver for en effektiv utnyttelse av los- Kapittel 3 i proposisjonen gjennomgår risikobe- korpset. Tilbringertjenesten består av Kystverkets grepet samt statistikk over skipstrafikk, bruk av los losbåter, innleide skyssbåter og innleide helikopter- og skipsulykker. Statistikken viser at antallet ulykker tjenester. Lostjenesten består av 292 loser fordelt på er lavt sammenlignet med størrelsen på skipstrafik- 24 losstasjoner. ken. I det gjeldende lospliktsystemet reguleres los- Los og farledsbevis er tiltak som er iverksatt for plikten av losloven og tilhørende forskrifter. Los- å redusere sannsynligheten for visse uønskede hen- pliktforskriften er fastsatt ved kongelig resolusjon delser, særlig grunnstøtinger og kollisjoner. Ulykkes- med hjemmel i losloven § 13. Det ble foretatt en stør- hendelsene grunnstøting og kollisjon kan ha konse- re gjennomgang med endringer i forskriften, som kvenser for liv og helse, miljø og materielle verdier. trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2011. Risikoanalyser av losordningen opererer derfor med Lospliktforskriften § 3 angir det geografiske vir- tre ulike risikogrupper: keområde. Forskriften gjelder innenfor grunnlinjen – risiko for liv og helse (norsk indre farvann) og i norsk sjøterritorium ellers, samt i vassdrag så langt de er farbare med fartøy fra – miljørisiko sjøen. I 2011 ble det innført en egen forskrift om los- – risiko for materiell skade tjeneste på Svalbard, som innebærer at losloven og forskrifter gitt med hjemmel i losloven også får Antall grunnstøtinger og kollisjonsulykker langs norskekysten er lavt sammenlignet med aktivitetsni- anvendelse på øygruppen. Seilingssesongen 2015 vil vået. I et lengre tidsperspektiv har antallet ulykker være første sesong med full losplikt for alle fartøys- vært relativt stabilt for de mest alvorlige ulykkeska- grupper på Svalbard. tegoriene (grunnstøting og kollisjon), for fartøy som Hovedtrekkene i lospliktens saklige virkeområde er lospliktige. er: Kystverkets statistikk over ulykker med los, far- ledsbevis og dispensasjon viser en nedgang i antall – Innenfor grunnlinjen (med unntak av enkelte inn- ulykker de siste årene. Figur 3.6 i proposisjonen viser seilinger til losbordingsfelt) er fartøy med lengde at antall ulykker generelt er høyere med farledsbevis over 70 meter generelt omfattet av losplikten. enn med los. Det samme gjelder fartøy som skyver eller sleper De ulykkene som typisk knytter seg til fartøyenes en eller flere gjenstander med samlet lengde over navigering, er grunnstøtinger og kollisjoner. Det er i 50 meter. hovedsak hendelser som medfører akutt forurens- – For fartøy som fører farlig og/eller forurensende ning, altså utslipp av olje, oljeprodukter eller andre last i bulk er grensen 50 meter dersom fartøyet typer forurensende stoffer, som kan få betydelige har dobbelt skrog og 35 meter dersom fartøyet miljøkonsekvenser. Grunnstøting er den vanligste har enkelt skrog. hendelsen med skip som fører til slike utslipp, men – For fartøy som frakter mer enn ti metriske tonn også kollisjon og forlis eller havari av andre årsaker med farlig eller forurensende last i pakket form er kan føre til akutt forurensning. grensen 50 meter. – Fartøy med særlig farlig eller forurensende last 1.4 Beskrivelse av losordningen har losplikt uansett. Kapittel 4 i proposisjonen beskriver losordnin- – Passasjerfartøy med lengde 24 meter eller mer gen. Losordningen skal trygge ferdselen til sjøs og har losplikt. verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes – Atomdrevne fartøy har losplikt. i norske kystfarvann har navigatører med tilstrekke- lig farvannskunnskap og kompetanse for sikker sei- Fartøy som driver persontransport i fast rute er las. Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsys- både etter det gamle og det nye lospliktregimet unn- temet og farledsbevisordningen. tatt de generelle lospliktreglene. Lostjenesten er en del av Kystverket, som ligger For fiskefartøy og passasjerfartøy er det fastsatt under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. en overgangsordning som innebærer at de fartøy som Kystverkets regioner har ansvaret for den daglige ikke var lospliktige før 2011 ikke må ta los eller seile Innst. 253 L – 2013–2014 3 med farledsbevis før 1. januar 2015. Fartøyene har – Losingsavgift som betales av fartøy som benytter likevel vært avgiftspliktige fra 1. januar 2011. los. Losingsavgiften skal bidra til å dekke kostna- dene knyttet til gjennomføringen av losoppdrag. Farledsbevisordningen – Farledsbevisavgift som betales av fartøy/naviga- Farledsbevisordningen innebærer at en lospliktig tør for gjennomføring av farledsbevisprøve, samt seilas kan foregå uten los om bord, dersom skipsfører ved utstedelse, fornying eller endring av farleds- og eventuelt andre av skipets navigatører har et far- bevis. ledsbevis. – Kadettfarledsbevisavgift som betales av fartøy/ Farledsbeviset er knyttet til person, fartøy og far- navigatør for utstedelse av kadettfarledsbevis. led, og utstedes på bakgrunn av at navigatør har kun- net dokumentere at vedkommende har tilstrekkelig I Nord-Norge medfører lange reiseavstander og farvannskjennskap til å kunne navigere på egen hånd relativt få oppdrag per los at gjennomsnittskostnaden i det aktuelle området. per oppdrag blir høy. Videre er ikke inntektene store Farledsbevis kan generelt ikke utstedes for fartøy nok til å dekke kostnadene. Underdekningen i Nord- med en lengde på 150 meter eller mer. Unntaksbe- Norge finansieres av samlet overskudd i andre regio- stemmelse blir brukt i de tilfeller der Kystverket etter ner. en konkret vurdering finner at sjøsikkerheten og mil- jørisikoen er ivaretatt, og at det vil være urimelig at 1.6 Forebyggende sjøsikkerhetstiltak fartøyet må benytte los. Stena Line, DFDS, Fjord Et høyt sjøsikkerhetsnivå avhenger av en rekke Line og Color Line er eksempler på rederier som har faktorer, som skipenes konstruksjon og utrustning, fått innvilget unntak. mannskapets kvalifikasjoner og arbeidsmiljø samt Det er lagt enkelte begrensninger på bruk av maritim infrastruktur og tjenester. I kapittel 6 i propo- utstedt farledsbevis ved frakt av farlig og foruren- sisjonen gis en omtale av ulike sjøsikkerhetstiltak, sende last som definert av FNs sjøfartsorganisasjon med unntak av losordningen som er omtalt i kapittel IMO. 4. Kystverket kan med hjemmel i lospliktforskriften fastsette generelle og spesielle vilkår for bruk av far- Ansvarsdeling innen forebyggende sjøsikkerhet ledsbevis. De gjeldende, lokale begrensningene set- Ansvaret for den forebyggende sjøsikkerheten i ter flere steder strengere lengdekrav for å kunne Norge er delt mellom flere departementer og etater. bruke farledsbevis enn det generelle kravet på 150 Samferdselsdepartementet, med Kystverket som meter, ut fra en vurdering av risiko knyttet til fartøyet underliggende etat, har ansvar for å legge til rette for og farvannet. Dette gjelder per i dag 95 farleder. sikker sjøtransport og god fremkommelighet i norske farvann. Virkemidlene innen departementets arbeid 1.5 Lostjenestens ressursbruk og finansiering omfatter regelverk for trafikkregulering, maritim Kapittel 5 i proposisjonen omhandler lostjenes- infrastruktur, maritime tjenester samt iverksetting av tens ressursbruk og avgiftssystem. Lostjenesten er tiltak ved avvik eller hendelser. 100 prosent brukerfinansiert gjennom avgiftene. I de Nærings- og fiskeridepartementet, med Sjøfarts- fleste år siden 2002 har økningen i losavgiftene sam- direktoratet som underliggende etat, har myndighets- svart med gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst, med ansvaret for norskregistrerte skip og mannskap og unntak av perioden 2009–2010 da veksten i losavgif- kontroll av fremmede skip som anløper norske hav- tene var betydelig høyere. De to siste årene har losav- ner. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet giftene blitt redusert. med Sjøfartsdirektoratet det overordnede ansvar for Den viktigste kostnadskomponenten i lostjenes- norsk medvirkning i regelverksutvikling i FNs sjø- ten er selve losingen, som utgjorde 60 pst. av de fartsorganisasjon IMO. Nærings- og fiskerideparte- totale driftskostnadene i 2013. Tilbringertjenesten er mentet har også ansvaret for sjølovens regler om også viktig med 28 pst. av de samlede driftskostna- etterforskning av sjøulykker. dene. Administrasjonskostnadene utgjør om lag 7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet pst. har det overordnede ansvaret for den nasjonale kart- Losavgiftene består av følgende komponenter: produksjonen i Norge. Det operative arbeidet, med- regnet oppmåling av farvannet og utgivelse av sjø- – Losberedskapsavgift som betales av fartøy uan- kart, utføres av Kartverket. Hovedoppgavene er å sett om los benyttes eller ikke. Losberedskapsav- utarbeide og vedlikeholde en nasjonal geografisk giften skal bidra til å dekke kostnadene knyttet til kartinfrastruktur for sjø og land, og å sørge for at bru- å opprettholde en tilstrekkelig kapasitet med til- kerne får en enkel og effektiv tilgang til geografisk bud av lostjenester langs kysten. informasjon. 4 Innst. 253 L – 2013–2014
Klima- og miljødepartementet har ansvaret for Særskilt grense for passasjerfartøy skipssikkerhetsloven kapittel 5 om miljømessig sik- Passasjerfartøy på 24 meter eller mer er losplik- kerhet. Sjøfartsdirektoratet er underlagt Klima- og tige. Det er flere unntak fra denne bestemmelsen, miljødepartementet i disse sakene. blant annet for passasjerfartøy i rute. Utvalget har Det er viktig å kunne se alle de forebyggende sjø- vurdert om det er grunnlag for en særlig losplikt- sikkerhetstiltakene i sammenheng, på tvers av ulike grense for passasjerfartøy, og om dagens grense bør etaters ansvarsområder. Regjeringen vil gå igjennom justeres. oppgavene til Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å Utvalget anbefaler at den skjerpete lospliktgren- vurdere effektiviseringspotensialet. sen for passasjerfartøy heves fra fartøyslengde 24 meter til 50 meter. Dette er i tråd med anbefalingene 1.7 Vurdering av lospliktens saklige i DNV-rapporten fra 2006. Videre anbefales at passa- virkeområde sjerfartøy underlegges den generelle lospliktgrensen på 70 meter når fartøyet seiler uten passasjerer. Generell lospliktgrense for fartøy I likhet med losutvalget er det Samferdselsdepar- Lostjenesten er et av flere forebyggende sjøsik- tementets vurdering at passasjerførende fartøy bør ha kerhetstiltak, og må ses i sammenheng med disse. en særlig regulering av losplikten, da konsekvensene Losutvalget har vurdert behovet for bruk av los i lys for liv og helse kan bli store ved en eventuell ulykke av utviklingen innen navigasjonsutstyr og kompe- med et fartøy som har mange passasjerer. På den tanse samt andre sjøsikkerhetstiltak. Det er vurdert andre siden har passasjerfartøy særskilte designkrav om ny teknologi, medregnet utvikling av nye fore- som reduserer konsekvensene ved ulykker. De min- byggende sjøsikkerhetstiltak, innebærer at bruken av ste passasjerfartøyene trafikkerer også hovedsakelig los kan reduseres uten at det går på bekostning av sjø- i skjermede farvann. Etter departementets vurdering sikkerheten. Omfanget av losplikten er særlig vurdert er det derfor sikkerhetsmessig forsvarlig å heve los- i forhold til utviklingen innen elektroniske kartsyste- pliktgrensen for passasjerfartøy noe. mer (ECDIS) og sjøtrafikksentraltjenester. Videre er På denne bakgrunn heves lospliktgrensen for det vurdert om landbasert losing kan erstatte ordinær passasjerfartøy til 50 meter. Passasjerfartøy uten pas- losing. sasjerer om bord underlegges den generelle losplikt- Losutvalget, jf. NOU 2013:8, mener at den gene- grensen på 70 meter. relle lospliktgrensen ikke bør heves. Etter utvalgets oppfatning bør behovet for en kostnadseffektiv los- Særskilte grenser for fartøy med farlig og pliktordning i stedet ivaretas gjennom endringer i far- forurensende last ledsbevisordningen. Dette vil, ifølge utvalget, sikre Hovedtrekkene i dagens regler om losplikt for en enklere ordning for godt utrustede fartøy med fartøy med farlig og forurensende last bygger på kompetente og erfarne navigatører, uten at sannsyn- St.meld. nr. 43 (1993–1994). ligheten for hendelser og miljørisiko antas å øke. Departementet mener at de potensielle konse- Utdrag av høringsuttalelser er tatt inn i kapittel 7.1.3 kvensene for liv, helse og miljø ved en ulykke med i proposisjonen. fartøy som fører farlig og forurensende last kan bli Ut fra en helhetlig vurdering har departementet svært store. Til tross for gode forebyggende tiltak og kommet frem til at dagens grense for den generelle strenge reguleringer som gir lav sannsynlighet for losplikten for fartøy over 70 meter videreføres. I den slike ulykker, medfører de potensielt alvorlige konse- kvensene at risikoen er betydelig. Losutvalget har helhetlige vurderingen er det lagt vekt på utviklingen anbefalt at lospliktregelverket baseres på risikovur- i ulykkesstatistikken samt at både DNV-rapporten fra deringer, og at fartøy der mulige konsekvenser ved 2006 og et bredt sammensatt flertall i losutvalget har ulykker er betydelige, er lospliktige. Dette tilsier at kommet frem til samme konklusjon. Departementet prinsippet om skjerpet losplikt for fartøy som fører mener også at antall kriterier for den generelle los- farlig og forurensende last, videreføres. Departemen- plikten bør begrenses til nevnte lengdekriterium, for tet slutter seg til utvalgets anbefaling om at definisjo- å sikre at lospliktsystemet skal være administrativt nen av farlig og forurensende last tar utgangspunkt i håndterbart. internasjonale regler fastsatt av IMO. I likhet med losutvalget har departementet ikke Departementet vil, i tråd med utvalgets anbefa- funnet grunnlag for særskilte regler for fiskefartøy. ling, igangsette en utredning om innslagspunktet for Behovet for en kostnadseffektiv lospliktordning for losplikt for fartøy som fører de ulike kategoriene av fiskefartøy og små fraktefartøy bør i stedet ivaretas farlige og forurensende stoffer i bulk, samt mulighe- gjennom endringer i farledsbevisordningen. Gjel- ten for ytterligere differensiering av restriksjoner på dende bestemmelser om at ferger kun er unntatt fra bruk av farledsbevis for fartøy som fører farlige og lospliktreglene når de går i fast rute, vil bli videreført. forurensende stoffer. Innst. 253 L – 2013–2014 5
Flere av høringsuttalelsene peker på at Sjøfarts- dag. I likhet med det øvrige lospliktregelverket, vil direktoratet og Miljødirektoratet bør trekkes med i et reglene på dette området baseres på risikobetraktnin- slikt utredningsarbeid, og det blir blant annet vist til ger. Det innebærer at det kun vil gis unntak fra los- at ansvaret for det aktuelle IMO-regelverket ligger plikt ved forflytning i havn der disse forflytningene under Sjøfartsdirektoratet. Samferdselsdepartemen- medfører lav risiko. tet er enig i disse vurderingene. Kystverket vil derfor bli bedt om å igangsette et slikt utredningsarbeid i 1.9 Vurdering av farledsbevisordningen samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og Miljødirekto- Ny farledsbevisordning ratet. Farledsbevisordningen innebærer at en ellers los- 1.8 Vurdering av lospliktens geografiske pliktig seilas kan foregå uten los om bord, dersom virkeområde skipsfører og eventuelt andre av skipets navigatører har et farledsbevis. Lospliktens generelle geografiske virkeområde Utvalget anbefaler at farledsbevisordningen Ut fra en samlet vurdering av de økonomiske og endres og gjøres langt enklere for næringen. Det fore- sikkerhetsmessige konsekvensene har departemen- slås en differensiert ordning med tre ulike farledsbe- tet, i tråd med utvalgets anbefaling, kommet frem til visklasser. at hovedregelen med losplikt innenfor grunnlinjen videreføres. – Farledsbevis klasse 3 vil gjelde for fartøy opp til 100 meter. Lospliktfrie områder og losbordingsfelt – Farledsbevis klasse 2 er ment å gjelde for fartøy som ikke kvalifiserer for farledsbevisordning Per i dag er det tolv lospliktfrie områder eller kor- klasse 3, samt for fartøy mellom 100 meter og ridorer som går fra grunnlinjen og inn til losbordings- 150 meter. felt. Losutvalget har vurdert om dagens tolv losplikt- – Farledsbevis klasse 1 skal gi navigatører med frie områder innenfor grunnlinjen kan utvides, om særskilt lang erfaring eller særskilt god kjenn- det kan opprettes nye lospliktfrie områder og om los- skap til leden mulighet til å få farledsbevis med bordingsfeltene i enkelte områder kan flyttes lenger utvidede rettigheter. Disse navigatørene gis inn i farleden. adgang til å seile med farledsbevis på fartøy over Departementet vil, i likhet med utvalget, gå inn 150 meter eller i leder der fartøyet i utgangspunk- for at det opprettes et nytt losbordingsfelt ved Bastøy tet ikke kan seile på grunn av lokale begrensnin- i Oslofjorden dersom de oppdaterte utredningene ger. viser at dette er miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig og samlet sett gir kostnadsbesparelser. Samtidig vil Samferdselsdepartementet er enig med losutval- det opprettholdes et losbordingsfelt i ytre Oslofjord get i at dagens farledsbevisordning på enkelte punk- for fartøy med anløp lenger ut i fjorden og fartøy som ter er lite fleksibel for næringen. Det er på denne bak- ønsker los i hele ytre Oslofjord. Departementet vil be grunn ønskelig å gjøre farledsbevisordningen Kystverket om å igangsette nødvendig utredningsar- enklere. Den differensierte farledsbevisordningen beid som utvalget foreslår kan, etter departementets vur- Ut over et eventuelt nytt losbordingsfelt i Oslo- dering, bidra til økt bruk av farledsbevis, noe redusert fjorden legges det ikke opp til større endringer i los- bruk av los og redusert ressursbruk i lostjenesten. pliktfrie områder og losbordingsfelt. Kostnadene for næringen vil reduseres noe. Departementet er enig med utvalget i at farleds- Losplikt ved forflytning i havn (forhaling) bevisordningen skal være risikobasert, i den forstand Dagens regler innebærer at lospliktige fartøy at det stilles strengere krav til navigatører på fartøy uten farledsbevis må ta los også ved korte forflytnin- forbundet med større risiko. ger i havn. Losutvalget har vurdert om losplikten bør Departementet legger vekt på at den foreslåtte gjelde ved korte forflytninger (forhaling) i et havne- differensieringen innebærer at farledsbevisordningen område, og om dagens lospliktregler på dette områ- tilpasses ulike grupper fartøy og navigatører. det bør endres. Benevnelsen på de ulike ordningene eller klas- Departementet er enig med losutvalget i at det sene av farledsbevis vil bli gjenstand for en nærmere ikke er hensiktsmessig med losplikt ved korte og sik- vurdering i forbindelse med forskriftsfestingen av kerhetsmessig uproblematiske forflytninger i havn. den nye farledsbevisordningen. Bruk av los vil i slike tilfeller i liten grad redusere Innenfor rammene av en ny farledsbevisordning risikoen for hendelser. Det er videre ønskelig at et vil det etter departementets vurdering være riktig å unntak fra losplikt forskriftsfestes i stedet for at det videreføre fartøystørrelse som hovedkriterium for gis dispensasjon fra losplikt i enkelttilfeller som i inndelingen av farledsbevisklasser. 6 Innst. 253 L – 2013–2014
Fartøy som fører tungolje kan benytte seg av vann (losberedskap). Endringene i sektoravgifter navigatører med farledsbevis klasse 2 eller 1 eller ta regnes som en del av skatte- og avgiftsopplegget. los. Regjeringen vil videre vurdere nærmere den til- Departementet mener at erfarings- og kompetan- tenkte virkemiddelbruken i nærskipsfartsstrategien sekravene må være strengere for navigatører som fra vektlegging av subsidie- og støtteordninger til en søker om farledsbevis klasse 1 enn for øvrige farleds- mer helhetlig tilnærming til næringens rammevilkår. bevisklasser. Nærskipsfartsstrategien er nærmere omtalt i Meld. Departementet vil videreføre dagens krav om at St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014– farledsbevisinnehaver behersker skandinavisk eller 2023, der det er satt av 3 mrd. kroner til tiltak som engelsk. kan bidra til overføring av gods fra vei til sjø. Regje- ringen vil på denne bakgrunn vurdere blant annet Lokale begrensninger på bruk av farledsbevis reduksjoner i losavgiftene som et nytt virkemiddel innenfor nærskipsfartsstrategien. En reduksjon i los- Etter fastsettelsen av den nye lospliktforskriften i avgiftene vil isolert sett ha direkte innvirkning på 2011 ble det innført en del lokale begrensninger på skipsfartens kostnader, og vil kunne være et virke- bruk av farledsbevis. middel for å nå målsettingen om å overføre transport Departementet har merket seg reaksjonene som av gods fra veg til sjø. kom etter at Kystverket i 2011 innførte nye lokale Videre vil departementet i utformingen av begrensninger på bruk av farledsbevis. Etter departe- avgiftsstrukturen nærmere vurdere fordelingen mel- mentets vurdering er det et skritt i riktig retning når lom de ulike avgiftskomponentene og graden av Kystverket i ettertid har fått gjennomført en ekstern kryssubsidiering. utredning om lokale begrensninger på bruk av farleds- bevis, med bistand fra DNV og brukerrepresentanter. 1.12 Lostjenestens organisering Samtidig vil departementet anføre at dette har vært et første steg i retning av å etablere en modell Generelt om lostjenestens organisering med objektive og etterprøvbare kriterier for fastset- Lostjenesten er i dag en del av Kystverket, og ting av lokale begrensninger på bruk av farledsbevis. overordnet budsjett-, fag- og resultatansvar er lagt til Departementet vil derfor be Kystverket om å vurdere Sjøsikkerhetsavdelingen ved Kystverkets hovedkon- behovet for justeringer på bakgrunn av erfaringer tor i Ålesund. Den operative lostjenesten er organi- med modellen så langt. Det legges opp til at en justert sert i sju sjøtrafikkavdelinger som er underlagt Kyst- modell kan brukes på øvrige farleder med spesielle verkets fem regioner. vilkår og begrensninger for bruk av farledsbevis. I lys av Agenda Kaupangs rapport «Mulig orga- nisering av lostjenesten» (2013), losutvalgets utred- 1.10 Vurdering av landbasert losing (fjernlosing) ning og høringsuttalelsene, anser departementet det ikke som aktuelt å videreføre dagens organisering Spørsmålet om landbasert losing er utredet tidli- uten endringer. gere, jf. rapportene «Fjernlosing fra trafikksentraler» (DNV 2001) og «Forsøk med landbasert losing» I likhet med losutvalget, mener departementet at (Kystverket 2004). hovedmålet med en omorganisering av lostjenesten er å sikre et tydeligere organisatorisk skille og klarere Ut fra en samlet vurdering av de økonomiske og grenser mellom forvaltningsoppgaver og drift/ tje- sikkerhetsmessige konsekvensene vil ikke departe- nesteyting. Omorganiseringen skal samtidig bidra til mentet gå inn for en løsning med landbasert losing. kostnadseffektivitet, tydeliggjøring av hvilke oppga- Etter departementets vurdering vil en ny farledsbe- ver som finansieres gjennom losavgiftene, god sty- visordning og tilrettelegging for økt bruk av farleds- ring av tjenesten og et høyt servicenivå overfor bru- bevis være langt mer kostnadseffektivt både for kerne. Det er en forutsetning at organiseringen ikke skipsfartsnæringen og for lostjenesten. svekker lostjenesten som sjøsikkerhetstiltak, og at tjenestetilbudet er likeartet kysten rundt. Videre må 1.11 Vurdering av losavgiftssystemet organiseringen av både den operative lostjenesten og I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen forvaltningsoppgavene muliggjøre reell klagebe- vil gå gjennom avgiftene, lovverket og ansvarsforde- handling av forvaltningsvedtak. Det innebærer at det lingen for nærskipsfarten og fremme forslag om må være tilstrekkelig organisatorisk avstand mellom reduksjoner og forenklinger. Som et ledd i dette førsteinstans og klageinstans. arbeidet, vil regjeringen i de årlige budsjettene vur- På bakgrunn av Agenda Kaupangs rapport, losut- dere å redusere losavgiftene. Losavgiftene er sektor- valgets utredning, innkomne høringsuttalelser og avgifter som til dels er en direkte betaling for utførte vurdering av ulike alternativer skissert i proposisjo- tjenester (losing eller farledsbevis), og til dels finan- nen, har regjeringen besluttet at den operative lostje- sierer fellesgoder for fartøy som seiler i norske far- nesten skal organiseres som en egen enhet direkte Innst. 253 L – 2013–2014 7 underlagt Kystverkets hovedkontor. Forvaltnings- for lostjenesten. Videre er ikke tilbringertjenestens oppgavene vil ivaretas av en annen avdeling, som formål av samfunnsmessig karakter i samme grad organisasjonsmessig er adskilt fra losenheten. Regje- som lostjenesten, og muligheten for direkte statlig ringen har vektlagt at opprettelsen av en egen losen- styring er dermed mindre viktig. Dette tilsier at kon- het i Kystverket kan gjennomføres raskt og uten kurranseutsetting er aktuelt dersom det kan gi kost- ytterligere eksterne utredninger, jf. losutvalgets nadsbesparelser uten at det går på bekostning av tje- anbefaling. De nødvendige organisasjonsendringene nestenes kvalitet og sikkerhet for losene. Hensikten kan innføres med virkning allerede fra 1. januar med å konkurranseutsette tjenester er å gi bedre res- 2015. sursutnyttelse gjennom mer effektiv drift. For at kon- Regjeringen vil videre understreke at opprettel- kurranseutsetting skal fungere etter hensikten, må det sen av en egen losenhet i Kystverket innebærer at eta- utvikle seg reell konkurranse over tid mellom flere ten beholder et helhetlig ansvar for forebyggende sjø- tilbydere. sikkerhetstiltak i norske farvann. Regjeringen har Departementet vil peke på at konkurranseutset- videre vektlagt at den valgte modellen for organise- ting vil ha konsekvenser for losbåtførerne og for ring gir minst usikkerhet i omorganiseringsproses- Kystverket. Nedleggelse av statlige losbåtstasjoner sen. vil føre til overtallighet blant losbåtførerne ansatt i Fra regjeringens side blir det understreket at Kystverket. Departementet mener at erfaringene så dimensjoneringen av loskorpset skal fastsettes ut ifra langt tilsier at konkurranseutsetting av tilbringertje- den lospliktige skipstrafikken. Imidlertid er det bety- nester gir kostnadsbesparelser til tross for økte trans- delige svingninger i trafikken, noe som gjør at det fra aksjonskostnader. tid til annen vil oppstå ledig kapasitet. Dette er kost- Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet at nader til lostjenesten som påløper uansett. tilbringertjenesten skal konkurranseutsettes. Det er På bakgrunn av regjeringens beslutning, har nødvendig å se nærmere på innretningen på anbuds- departementet bedt Kystverket forberede opprettel- konkurransene, med sikte på å få et best mulig resul- sen av en egen enhet for den operative lostjenesten. tat ut av konkurranseutsettingen langs hele kysten. Omorganiseringen skal gjennomføres med virkning Dersom enkelte anbudskonkurranser viser at Kyst- fra 1. januar 2015. Det er lagt til grunn at losenes verket kan drive tilbringertjenestene til lavere kost- kompetanse må kunne utnyttes effektivt, også til opp- nad enn andre aktører, videreføres den statlige til- gaver innen Kystverkets øvrige virksomhetsområder, bringertjenesten i disse områdene. når losene ikke har losingsoppdrag. Etaten er videre Kystverket er bedt om å forberede omlegging til bedt om å legge til rette for økt brukermedvirkning konkurranseutsetting av tilbringertjenesten. Sikker- innen losordningen. heten og servicenivået overfor brukerne skal opprett- Losformidlingen tar imot losbestillinger og prio- holdes på dagens nivå. Organiseringen av gjenværen- riterer, planlegger og koordinerer hvert losoppdrag de statlige tilbringertjenester skal ses i sammenheng for å sikre best mulig utnyttelse av loskorpset og best med omorganiseringen av den operative lostjenesten. mulig service til brukerne. Departementet mener at organiseringen av los- 1.13 Vurdering av organisering av sjøtrafikk- formidlingen må ses i sammenheng med organiserin- sentraltjenester gen av den operative lostjenesten. På denne bakgrunn I Norge er det opprettet fem sjøtrafikksentraler er Kystverket bedt om å vurdere den fremtidige orga- for overvåking og kontroll med skipstrafikk og annen niseringen av losformidlingen som en del av proses- ferdsel i områder der trafikken representerer en sær- sen med omorganisering av lostjenesten. skilt risiko for sjøsikkerheten og miljøet. Driftskostnadene til sjøtrafikksentralene i Hor- Nærmere om tilbringertjenesten ten, Brevik, Kvitsøy og Fedje er dekket gjennom Tilbringertjenestens oppgave er å frakte loser til avgifter, og har et budsjett på 75 mill. kroner i 2013. og fra losoppdrag. Tjenesten består av Kystverkets Driften av Vardø sjøtrafikksentral er statlig finan- losbåter og losbåtførere, innleide skyssbåter med siert. mannskap og innleide helikoptertjenester. Kystver- Samferdselsdepartementet vil gjennomføre en ket driver i dag 16 losbåtstasjoner og leier inn tjenes- utredning av ulike alternativer for organisering av ter etter anbud på ni stasjoner. Hoveddelen av tilbrin- sjøtrafikksentralene, herunder om det kan være geroppdragene (nærmere 90 prosent i 2011) utføres aktuelt med sammenslåing. Utredningen skal gi svar av Kystverket selv. Tilbringertjenestens kostnader på de sikkerhetsmessige, administrative og økono- har de siste årene utgjort i underkant av 30 prosent av miske konsekvensene av de ulike alternativene. Kon- de samlede, årlige utgiftene til lostjenesten. sekvensene for regionale arbeidsmarkeder av ulike Departementet slutter seg til losutvalgets vurde- alternative lokaliseringer skal også vurderes. Utred- ring av at tilbringertjenesten er en ren støttefunksjon ningen vil inngå som en del av grunnlaget for den 8 Innst. 253 L – 2013–2014 forespeilede meldingen til Stortinget om forebyg- 1.15 Bakgrunnen for lovforslaget gende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurens- Generelt ning. Ved kongelig resolusjon 2. mars 2012 ble det oppnevnt et utvalg som fikk i oppdrag å foreta en Del II Proposisjonsdel gjennomgang av lostjenesten og regelverk innen våren 2013 (losutvalget). Mandatet for utvalget var 1.14 Proposisjonens hovedinnhold fastsatt i den samme kongelige resolusjon. Losutval- Losordningen skal bidra til å redusere risikoen get overleverte sin utredning til fiskeri- og kystminis- for uønskede hendelser ved sjøtransport, slik at skade teren 10. juni 2013. på liv og helse, miljø og materielle verdier kan unn- Etter regjeringens vurdering er det flere forhold gås. Dette er forsøkt avspeilet i forslaget ved at regel- som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang verket blant annet setter rammer som sikrer at et los- av lostjenesten. pliktig fartøy har navigatør med tilstrekkelig far- Lostjenesten har i de senere år stått overfor flere vannskompetanse om bord, det være seg los eller utfordringer, eksempelvis knyttet til den økonomiske navigatør med farledsbevis. Forslaget inneholder situasjonen. Dette har blant annet medført avgiftsøk- også de forslag til endringer i losordningen som ninger som til tider har ligget over den forventede fremkommer av proposisjonens meldingsdel, og som prisutvikling i samfunnet for øvrig. Videre har prak- krever rettslig regulering. tiseringen av den reviderte lospliktforskriften som Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjo- ble implementert med virkning fra 1. januar 2011 nen forslag til ny lov om losordningen. Proposisjo- vakt en del reaksjoner, jf. forskrift 23. desember 1994 nen bygger i hovedsak på forslag til lovbestemmelser nr. 1129 Forskrift om plikt til å bruke los i norske far- som fremkommer av NOU 2013:8 Med los på sjøsik- vann. Blant annet har det vært reist spørsmål om kerhet – Losordningens omfang, organisering og regelverk. omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbe- Det er foreslått endringer i formålsbestemmelsen visordningen kan erstatte bruk av los om bord i far- og straffebestemmelsen, samt inntatt bestemmelser tøyet. Det har også skjedd en teknologisk utvikling av betydning for Forsvaret. innen navigasjonsutstyr og kompetanse om bord på I tillegg foreslås det en ny bestemmelse som gir fartøy som trafikkerer i norske kystfarvann. Losplik- hjemmel for å treffe vedtak om ikke å tilvise lov eller tens omfang og organisering bør derfor vurderes opp å avbryte en pågående losing. mot den teknologiske utviklingen. Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. er Dagens loslov er fra 1989, og det er identifisert et supplert av et omfattende forskriftsverk. Forskrift behov for å revidere enkelte bestemmelser både i 23. desember 1994 nr. 1129 om plikt til å bruke los i loven og tilhørende forskriftsverk. Regelverket setter norske farvann (lospliktforskriften) inneholder de videre rammer for lostjenesten, og gjennomføring av viktigste materielle bestemmelsene om losplikt og eventuelle forslag til endringer kan føre til at lovver- farledsbevis. Siste vesentlige revisjon av lospliktfor- ket må endres. I forbindelse med gjennomgangen av skriften trådte i kraft 1. januar 2011. lostjenesten, skal utvalget derfor komme med forslag I forslaget er det videre foreslått å løfte enkelte til nye lovbestemmelser om lostjenesten. prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå, Regjeringen ønsker å videreutvikle lostjenesten særlig hva gjelder farledsbevisordningen. som en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og bruker- Forskriftsverket til gjeldende loslov fremstår som vennlig tjeneste, som skal fortsette å ivareta viktige fragmentert og lite brukervennlig, både for brukerne samfunnsoppgaver knyttet til miljø og sikkerhet. og forvaltningen. Enkelte forskrifter har ikke tilfreds- stillende kvalitet, verken når det gjelder materielt 1.16 Gjeldende rett innhold eller struktur. Forskriftsverket er utviklet Lov om lostjenesten gjennom flere år uten særlig fokus på koordinering, noe som har resultert i en kombinasjon av relativt nye Lostjenesten og losplikten er regulert ved lov forskrifter og regelverk av eldre dato som trenger full 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. (losloven) revisjon. Dette, sammenholdt med forslaget om å løf- og tilhørende forskrifter. te enkelte prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til Gjeldende loslov § 1 angir formålet med loven lovnivå, innebærer at departementet må gjennomgå som «er å sikre en effektiv lostjeneste, som kan bidra forskriftene til loven. til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver». Losloven skal således bidra til at sjø- transporten kan utføres på en trygg og forsvarlig måte. Innst. 253 L – 2013–2014 9
Nærmere omtale av de enkelte paragrafene i gjel- utvalgets utkast til nye lovbestemmelser. Ingen av de dende loslov går ellers fram av kapittel 16.1 i propo- øvrige høringsinstansene har hatt særlige merknader sisjonen. til utkastet. Det er i alt 13 gjeldende forskrifter som er gitt For merknader til de enkelte paragrafer kan vises med direkte hjemmel i losloven (med unntak av dele- til kapittel 21 i proposisjonen. geringer). Disse kan deles inn i forskrifter som retter seg mot næringen, og forskrifter som retter seg mot 1.19.2 Særlig om utkastet til ny § 5 (organisering lostjenesten som sådan. De mest sentrale forskriftene av lostjenesten) er omtalt i kapittel 16.2 i proposisjonen. Gjeldende loslov regulerer organisering av los- tjenesten i kapittel 2, §§ 4-6. Det oppstilles der ikke 1.17 Rettstilstanden i andre land noe prinsipielt skille mellom forvaltningsmessig og I kapittel 17.1 i proposisjonen er rettstilstanden i operativ del av lostjenesten. Kystverket er i dag ikke Sverige, Danmark og Finland omtalt. organisert slik at det er et gjennomgående skille på dette området. 1.18 Internasjonalt rammeverk Losutvalget foreslår følgende bestemmelse som Internasjonalt rammeverk er omtalt i kapittel 18 i erstatning for gjeldende lov §§ 4-6: proposisjonen, jf.: «§ 5. (organisering av lostjenesten) – Havrettstraktaten (United Nations Convention on Lostjenesten skal organiseres i en forvaltnings- the Law of the Sea) messig og en operativ del som skal være uavhengig av hverandre. – IMO (International Maritime Organization) Departementet bestemmer hvem som er forvalt- – IALA (International Association of Marine Aids ningsmyndighet og operativ enhet. to Navigation and Lighthouse Authorities) Det statlige tilsyn utøves i henhold til § 14.» – EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeidsområ- de) FRA DEPARTEMENTETS VURDERING I meldingens kapittel 12 drøfter departementet 1.19 Nærmere om lovforslaget mulige, fremtidige organisasjonsformer for den ope- 1.19.1 Generelt om høringen rative lostjenesten. Regjeringen har besluttet at den Losutvalget har i NOU 2013:8 pekt på behovet operative lostjenesten skal organiseres som en egen for å oppdatere og modernisere gjeldende loslov og avdeling under Kystverkets hovedkontor. Forvalt- tilhørende forskrifter. Utkastet til nye lovbestemmel- ningsoppgavene vil ivaretas av en annen avdeling. ser som ble sendt på høring fremstår således som en Det er lagt til grunn at de nødvendige organisasjons- tilnærmet fullstendig gjennomgang av samtlige endringene kan innføres med virkning fra 1. januar bestemmelser i gjeldende loslov. NOU 2013:8 inne- 2015. Etter departementets vurdering er forslaget til holder videre forslag til rettslig regulering av de for- organisering av lostjenesten i overensstemmelse med slag til endringer i losordningen som utvalget anbefa- §5. ler, og som har behov for en lovregulering. Det ble i høringsbrevet pekt på enkelte problem- 1.19.3 Særlig om erstatningsansvar områder som utvalget anbefalte å utrede nærmere. Av gjeldende loslov § 24 fremgår det at staten Det gjelder erstatningsansvar for tjenestefeil begått ikke er ansvarlig for tjenestefeil begått av statsloser av loser under losing samt manglende lovregulering under losing. Statslosen betraktes som å være i far- av losenes arbeidstid, vern av helse, velferd og sik- tøyets tjeneste under losingen, og erstatningsansvaret kerhet i arbeidslivet. I tillegg stilte utvalget spørsmål etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning om det bør gis en hjemmel som regulerer hvorvidt (skadeserstatningsloven) § 2-1 er lagt til reder. losene og lostjenesten skal ha adgang til å nekte eller I NOU 2013:8 anbefaler losutvalget at denne ord- avbryte et oppdrag av faglige grunner. ningen gjennomgås av en bredt sammensatt gruppe Utvalgets utkast til nye lovbestemmelser innebæ- som innehar kompetanse på erstatningsrett, sjørett og rer at enkelte prinsipielle spørsmål er løftet fra for- sjøforsikring, skipsfart, los og internasjonale aspek- skriftsnivå til lovnivå. Dette medfører at departemen- ter knyttet til problemstillingen. Bakgrunnen for tet på et senere tidspunkt må gjennomgå forskrifts- anbefalingen er at utvalget vurderer at problemstil- verket til ny lov om losordningen. lingen er av stor betydning for både næringen og sta- Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet, ten, og at den har internasjonale dimensjoner. Dette Arbeidsdepartementet, Norges Rederiforbund, The må, etter utvalgets vurdering, også ses i sammenheng Nordic Association of Marine Insurers (Cefor), Kyst- med sjøloven § 151 om reders ansvar for de som verket og Norsk Losforbund har avgitt merknader til utfører arbeid i skipets tjeneste, herunder losen. 10 Innst. 253 L – 2013–2014
Gjeldende loslov § 24 første ledd lyder som føl- FRA DEPARTEMENTETS VURDERING ger: Etter departementets vurdering er det prinsipielt «Med hensyn til skadeserstatningslovens § 2-1 uheldig at sentrale vernebestemmelser for losene betraktes statslosen for å være i fartøyets tjeneste ikke er regulert i lov og forskrift, men følger av tids- under losingen. Loven her medfører ellers ingen end- begrensede avtaler. Departementet vurderer at ring i de gjeldende erstatningsregler.» bestemmelser om losenes arbeidsmiljø bør forankres i lov og forskrift. Dagens regel ble innført med gjeldende loslov. Vernebestemmelser for losene bør etter departe- mentets vurdering forankres i den alminnelige FRA DEPARTEMENTETS VURDERING arbeidsmiljølovgivningen, som for andre arbeidsta- Den gjeldende rettsregelen ble kodifisert så sent kere. Samferdselsdepartementet vil kontakte som i 1989 med gjeldende loslov. Gjeldende skades- Arbeids- og sosialdepartementet for å få startet opp et erstatningslov og dagens regler om arbeidsgiveran- arbeid med en helhetlig vurdering av vernelovgivnin- svar var på det tidspunktet vel etablert. Som et forar- gen for losene. beid til gjeldende loslov ble rettstilstanden gjennom- gått av Justisdepartementet som anbefalte en kodifi- 1.19.5 Særlig om adgangen til å nekte et fartøy sering av rettspraksis. Siden den gang har det ikke losing vært noen utvikling i rettstilstanden i form av rele- vant rettspraksis som tilsier at bestemmelsen er i end- I NOU 2013:8 viser losutvalget til at det har vært ring. reist spørsmål om hvorvidt losene og lostjenesten Skipsfart kan representere stor risiko, både i form skal ha adgang til å nekte et losoppdrag av faglige av ulykker med fare for tap av menneskeliv, men grunner. Etter utvalgets oppfatning er spørsmålet av også i form av en forurensningssituasjon med skade et slikt omfang at det vil kreve en nærmere utredning. på miljø og materielle verdier. Bruk av los er begrun- Denne utredningen har utvalget ikke hatt anledning net ut fra hensynet til trygg ferdsel til sjøs, og i til å foreta. utgangspunktet kan losordningen sies å ha karakter av bistand eller service fra staten og utføres i stor FRA DEPARTEMENTETS VURDERING grad i reders interesse. Departementet legger til grunn at det i enkelte til- Det er, etter departementets vurdering, ikke uri- feller kan oppstå situasjoner hvor en faglig vurdering melig at driftsrisikoen knyttet til skipet ligger hos tilsier at det ikke er forsvarlig å starte eller gjennom- reder, også når det gjelder skadefølger. Det er pålagt føre en losing. en omfattende forsikringsplikt på skipsfarten og Departementet antar at en regulering som knytter reder kan således, ved et eventuelt påløpt ansvar, pul- seg til konkrete kriterier som for eksempel brudd på verisere dette gjennom forsikringer. gjeldende regelverk (dybder ved kai, kapasitetsbe- Dagens regel om reders arbeidsgiveransvar for grensninger i farleder, osv.), vil være relativt enkel å tjenestefeil begått av losen er vel etablert, og rettstil- praktisere. standen må sies å være forutsigbar. Departementet I «Study on Pilotage Exemption Certificates», foreslår derfor å videreføre dagens rettstilstand. som er en analyse av farledsbevisordninger i EU, fremgår det at losen kan nekte å påta seg eller avbryte 1.19.4 Særlig om arbeidstidsregulering og et oppdrag under visse forhold i de fleste EU-lan- vernebestemmelser dene. Studien viser at en rekke land har lovregulert Gjeldende loslov regulerer ikke arbeidstid og gir muligheten til å nekte oppdrag. ikke vernebestemmelser. Departementet vurderer at det vil gi en bedre for- Losutvalget vurderer at grunnleggende rettighe- utsigbarhet for både næringen og lostjenesten dersom ter som arbeidstid og vern av helse, velferd og sikker- det gis et rettslig grunnlag for adgangen til ikke å til- het i arbeidslivet bør være regulert i lov. Utvalget har vise los eller å avbryte en pågående losing. På denne vurdert at problemstillingen faller utenfor mandatet, bakgrunn er departementet kommet til at det bør inn- og har heller ikke sett det som naturlig å adressere føres en lovhjemmel som gir slik adgang. De nærme- dette i gjennomgangen av losloven. Utvalget er like- re vilkår og vurderingskriterier må reguleres i for- vel bekymret for den manglende lovreguleringen, og skrift. er av den oppfatning at myndighetene bør sikre en Departementet vil presisere at dersom vilkårene slik lovregulering. for å nekte et fartøy losing er oppfylt, vil det i realite- ten foreligge en overtredelse av lospliktreglene fra fartøyets side. Ved anvendelsen av bestemmelsen om ikke å til- vise los eller avbryte en pågående losing, må en også Innst. 253 L – 2013–2014 11 vurdere eventuelle konsekvenser og muligheter etter Når det gjelder utkastet til ny § 8 uttaler For- annet regelverk for å oppnå den beste sjøsikkerhets- svarsdepartementet at det ikke er behov for unntak messige løsningen. fra hviletidsbestemmelsene for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando, annet enn i 1.19.6 Særlig om bestemmelser som er av beredskap og i krig. Departementet foreslår å videre- betydning for Forsvaret føre gjeldende § 10 annet ledd i utkast til § 8 fjerde ledd annet punktum, men begrenset til beredskaps- Ifølge forarbeidene til gjeldende loslov, Ot.prp. og krigssituasjoner. nr. 43 (1988–89), er en av hovedoppgavene til lostje- nesten å ivareta rikets sikkerhet ved å imøtekomme 1.19.7 Særlig om lovens formålsbestemmelse Forsvarets behov for vakttjenester. Det samme gjel- der for bruk av lostjenesten ved beredskap og i krig. Gjeldende loslov § 1 angir formålet med loven Gjeldende loslov inneholder enkelte bestemmel- og lyder som følger: ser som er av særlig betydning for Forsvaret. Bestem- melsene som er av betydning for Forsvaret er ikke «Formålet med loven er å sikre en effektiv lostje- neste, som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og inkludert i losutvalgets utkast til lovbestemmelser i derigjennom verne om miljøet, samt medvirke til at kapittel 13.4 i proposisjonen. Utvalget tar ikke stil- Forsvaret kan løse sine oppgaver». ling til hvorvidt bestemmelsene bør videreføres i ny eller revidert loslov. Utvalget forsøkte å avklare for- Som det fremgår av NOU 2013:8, skal losordnin- holdet, men dette var ikke mulig innenfor rammene gen bidra til å redusere risikoen for uønskede hendel- av utvalgets arbeid. ser ved sjøtransport slik at skade på liv og helse, mil- jø og materielle verdier kan unngås. FRA DEPARTEMENTETS VURDERING Utvalget foreslår at formålet med loven skal være Departementet oppfatter losutvalget slik at det å bidra til å «(…) trygge og sikre skipsfarten ut fra ikke har vært tilsiktet å fjerne bestemmelser i gjel- samfunnsmessige hensyn», til erstatning for gjel- dende loslov som er av betydning for Forsvaret, men dende formulering som sier at loven skal «(…) sikre at utvalget ikke har tatt stilling til spørsmålet. en effektiv lostjeneste, som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet Av gjeldende loslov § 1 fremgår det at formålet (…)». Merknadene til bestemmelsen gir ikke uttrykk med loven er å medvirke til at Forsvaret kan løse sine for at dette innebærer noen materielle endringer. oppgaver. Dette er et hensyn som også den nye loven skal ivareta, og ordlyden er derfor videreført. FRA DEPARTEMENTETS VURDERINGER Departementet vurderer det som hensiktsmessig å videreføre bestemmelsen i gjeldende loslov § 2 Departementet vurderer at utvalgets forslag ikke fjerde ledd om at Kongen kan fastsette endringer i er ment å innsnevre formålet i forhold til gjeldende loven som er nødvendige ved beredskap og i krig. loslov. Departementet erkjenner imidlertid at utval- Departementet er ikke kjent med at bestemmel- gets forslag kan åpne for en snevrere fortolkning, og sen i gjeldende loslov § 13 første ledd annet punk- foreslår på denne bakgrunn en tekst i utkast til ny § 1 tum, om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet, har som ligger nærmere gjeldende formålsbestemmelse. vært benyttet i nyere tid. Departementet ser imidler- Merknadene til bestemmelsen er klare på at hen- tid at behovet kan oppstå ved en endring i den sikker- synet til miljøet også er omfattet av lovens formål. hetspolitiske situasjonen. Regelen foreslås derfor videreført i utkast til § 6 sjette ledd. 1.19.8 Særlig om overtredelsesgebyr Gjeldende loslov § 21 første ledd foreslås ikke Prinsippene for kriminalisering som er lagt til videreført, fordi utkastet til ny loslov ikke viderefører grunn av Sanksjonsutvalget og Straffelovkommisjo- ordningen med rederilos. nen og som er fulgt opp i straffebestemmelsen til ny Gjeldende loslov § 21 annet ledd foreslås videre- loslov, innebærer at bare vesentlige overtredelser ført som nytt fjerde ledd i utkastets § 5. Utgangs- skal straffes. punktet er at staten fritt kan organisere sin virksom- Gjeldende loslov inneholder ingen bestemmelse het på den måten den finner mest hensiktsmessig. om overtredelsesgebyr. I tråd med Losutvalgets Når det gjelder utkastet til ny § 6 er departemen- anbefaling, ønsker departementet å følge opp Sank- tet enig i Forsvarsdepartementets merknad om å sjonsutvalgets prinsipper, og foreslår derfor at det i videreføre gjeldende lov § 12 første ledd siste punk- losloven inntas en egen bestemmelse om overtredel- tum som unntar militære fartøy og andre fartøy under sesgebyr ilagt av tilsynsmyndigheten etter loven. militær kommando fra plikten til å vurdere bruk av Overtredelsesgebyr vil kunne sanksjonere lovbrudd los. Det er foreslått å innta bestemmelsen som nytt som ikke er så alvorlige at det bør reageres med annet punktum i utkast til § 6 fjerde ledd. straff. 12 Innst. 253 L – 2013–2014
Departementet legger til grunn at overtredelses- ten, må strafferammen for overtredelser være over 6 gebyr ilagt i medhold av losloven vil bli utmålt etter måneder, jf. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangs- en konkret vurdering, der tilsynsmyndigheten etter måten i straffesaker (straffeprosessloven) § 171. loven vil kunne ta hensyn til overtredelsens grovhet Sammenholdt med strafferammene i skipssikkerhets- og konsekvenser, jf. forslagets § 17 fjerde ledd. loven foreslår departementet derfor i utkast til § 20 at Overtredelser av losloven som bør kunne sank- overtredelser av losloven bør kunne straffes med inn- sjoneres med overtredelsesgebyr, vil være overtre- til ett års fengsel. delser av §§ 6, 7, 8, 10, 11, 15 og 18, der overtredel- sene ikke er av en slik karakter at det bør reageres 1.20 Økonomiske og administrative konsekvenser med straff. Endringene i losordningen og tilhørende regel- verk vurderes samlet sett å gi en administrativ for- 1.19.9 Særlig om straffebestemmelsen enkling både for staten og skipsfartsnæringen. Gjeldende straffebestemmelse fremgår av § 22. Den samlede kostnadsreduksjonen er beregnet til Losutvalget foreslår å videreføre gjeldende lovs mellom 25 og 30 mill. kroner for Kystverket og til- ordning der overtredelser av loven straffes med bøter, svarende for skipsfartsnæringen. Anslaget vil kunne og at skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. I tillegg endres med den endelige utforming av endringsfor- foreslås det å innføre et vesentlighetskrav som betyr slagene, gjennom videre utredningsarbeid og fastset- at overtredelsen må være av en kvalifisert alvorlig- ting av forskrifter. Kostnadsreduksjonen kan også bli hetsgrad før det skal straffes. større over tid, avhengig av i hvilken grad rederiene tar i bruk den nye farledsbevisordningen. FRA DEPARTEMENTETS VURDERING Videre er endringene i losordningen og tilhøren- I utkastet til ny § 20 er utvalgets anbefaling om å de regelverk beregnet til å gi en reduksjon i inntekts- innføre et vesentlighetskrav tatt til følge. Departe- grunnlaget på om lag 50 mill. kroner, gitt dagens mentet støtter Kystverket i at nivået på bøter for over- avgiftssystem og -satser. Bortfallet i inntektsgrunnla- tredelse av losloven bør økes. Departementet er kjent get vil dekkes gjennom kostnadsreduksjoner, avgifts- med at bøter for overtredelser av skipssikkerhetslo- reduksjoner eller omfordeling av avgiftsbelastningen ven i mange tilfeller settes over kr 50 000, og er av mellom grupper av avgiftspliktige fartøyer. den oppfatning at dette nivået også bør kunne benyt- I tillegg vil regjeringen gjennom de årlige bud- tes ved overtredelser av losloven. sjettprosesser vurdere å redusere losavgiftene som et Departementet mener videre at grove overtredel- virkemiddel for å nå målsettingen om å overføre ser av losloven bør kunne straffes strengere enn godstransport fra veg til sjø. dagens ordning med bøter. Til sammenligning er strafferammen for brudd på skipsførers eller andre navigatørers plikter knyttet til sikker navigering etter 2. Merknader frå komiteen skipssikkerhetsloven bøter eller inntil 2 års fengsel. 2.1 Innleiing I utkastets § 20 foreslås det å straffesanksjonere brudd på loslovens bestemmelser om losplikt, skips- Komiteen, medlemene frå Arbeidar- førerens plikter, losens plikter, farledsbevis og krav partiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjer- til losen. Loslovens formål er i henhold til utkastets kol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit § 1 å bidra til å trygge ferdselen på sjøen. På denne og Eirin Sund, frå Høgre, Torill Eids- bakgrunn mener departementet at det er grunn til å se heim, leiaren Linda C. Hofstad Helle- straffenivået i losloven i sammenheng med nivået for land, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, overtredelser av plikten til sikker navigering etter frå Framstegspartiet, Ingebjørg skipssikkerhetsloven. Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Departementet vil videre påpeke at hensynet til Roy Steffensen, frå Kristeleg Folke- ivaretakelse av miljøet er en viktig begrunnelse for parti, Hans Fredrik Grøvan, frå Senter- losordningen, og at dette må ses i sammenheng med partiet, Janne Sjelmo Nordås, og frå at Høyesterett ved flere anledninger har tatt til orde V e n s t r e , A b i d Q . R a j a , viser til Prop. 65 L for en skjerping av straffenivået når det gjelder mil- (2013–2014). jøkriminalitet, se for eksempel dom inntatt i Rt. 2012 K o m i t e e n har merka seg at proposisjonen s. 65 avsnitt 120. Departementet mener derfor at det inneheld ein meldingsdel som omhandlar mellom er grunn til å åpne for fengselsstraff også for overtre- anna endringar i verkeområde for losplikta, ny far- delser av losloven. For å sikre at politiet i særskilte leisbevisordning og ny organisering av lostenesta; tilfeller skal kunne benytte varetektsfengsling ved samt ein proposisjonsdel med ein gjennomgang av unndragelsesfare, eksempelvis dersom det er uten- loslova og med eit nytt forslag til ei heilskapleg los- landske fartøy som mistenkes for brudd på losplik- lov. Innst. 253 L – 2013–2014 13
2.2 Meldingsdel Vurdering av losplikta sitt geografiske verkeområde Komiteen viser til at meldingsdelen først gjer K o m i t e e n sluttar seg til at hovudregelen med greie for: losutvalet si innstilling (NOU 2013:8 Med losplikt innanfor grunnlina blir vidareført. los på sjøsikkerhet – Losordningens omfang, organi- K o m i t e e n viser til at det per i dag er tolv los- sering og regelverk), skipstrafikken og risiko, skild- pliktige område eller korridorar som går frå grunn- ring av losordninga (medrekna ressursbruk og finan- lina og inn til losbordingsfelt, og at Kystverket med siering), samt førebyggjande sjøtryggleikstiltak. unnatak av Oslofjorden vil sende på høyring eit for- K o m i t e e n viser vidare til at meldinga kjem med slag til mindre justeringar og endringar i lospliktfrie forslag til: endringar i losplikta sitt verkeområde, ny korridorar og losbordingsfelt. farleisbevisordning og ny organisering av lostenesta. Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Vurdering av losplikta sitt saklege verkeområde Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspar- K o m i t e e n viser til at lostenesta er eitt av fleire t i e t o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at fleirtalet i Los- førebyggjande sjøtryggleikstiltak, og må sjåast i utvalet tilrår at det blir oppretta eit nytt losbordings- samanheng med desse. K o m i t e e n har merka seg at felt i området Bastøy for hovuddelen av trafikken inn Losutvalet har vurdert om ny teknologi, medrekna Oslofjorden. F l e i r t a l e t har merka seg at departe- utvikling av nye førebyggjande sjøtryggleikstiltak, mentet går inn for at det blir oppretta eit nytt losbor- inneber at bruken av los kan reduserast utan at det går dingsfelt ved Bastøy i Oslofjorden dersom dei oppda- ut over sjøtryggleiken. K o m i t e e n har merka seg at terte utgreiingane viser at dette er miljø- og fleirtalet i Losutvalet tilrår at den generelle losplikt- tryggleiksmessig forsvarleg, og samla sett gir kost- grensa for fartøy over 70 meter bør vidareførast, og nadsreduksjonar. at Samferdselsdepartementet støttar denne tilrådinga. K o m i t e e n har merka seg at departementet meiner Komiteens medlemmer fra Høyre og at behovet for ei kostnadseffektiv losordning for fis- Fremskrittspartiet vil påpeke at varslede utred- kerifartøy og små fraktefartøy i staden bør ivareta- ninger må gjennomføres så raskt som mulig slik at kast gjennom endringar i farleisbevisordninga. endelige beslutninger ikke tar unødig tid. Det gjelder videre utredninger om losbordingsfeltet i Oslofjor- Medlemene i komiteen frå Arbeidar- den og fremtidig organisering. partiet og Senterpartiet vil be om at det vert gjort ei vurdering om fritak for losberedskapsavgift Medlemene i komiteen frå Arbeidar- for dei minste fartøya. p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil ikkje ta stilling til flytting av losbordingsfeltet no, men avventar resul- K o m i t e e n har også merka seg at departemen- tatet av den varsla utgreiinga. Når den føreligg, ber tet legg opp til at den særskilte losplikta for passasjer- desse medlemene om at regjeringa kjem tilbake fartøy blir heva til 50 meter, og at fartøyet blir under- med tilråding til Stortinget på eigna måte. lagt den generelle lospliktsgrensa på 70 meter når det ikkje er passasjerar om bord. K o m i t e e n har ende- Medlemene i komiteen frå Kristeleg leg merka seg at departementet vil setja i gang ei F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ventar at utgreiinga vil utgreiing om innslagspunktet for fartøy som fører dei ta særskilt omsyn til nasjonalparkane Ytre Hvaler og ulike kategoriane av farlege og forureinande stoff i Færder. bulk, samt moglegheita for ytterlegare differensie- Desse medlemene syner vidare til høyrings- ring av restriksjonar på bruk av farleisbevis for fartøy fråsegnene frå KS Buskerud, KS Telemark, KS Vest- som fører farlege og forureinande stoff. fold, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest- fold, Bellona og STAFO Kyst som alle går imot eit Medlemene i komiteen frå Arbeidar- nytt bordingsfelt ved Bastøy. Desse medlemene p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t sluttar seg til dette, sluttar seg til desse, og meiner at tryggleiken vert og vil understreke at det er viktig å sette i gang dette svekka ved flytting av bordingsfeltet, og at omsynet arbeidet så snart som mogleg. til miljø og menneske må vere det viktigaste i denne samanhengen. K o m i t e e n sluttar seg til Samferdselsdeparte- mentet si vurdering av losplikta sitt saklege verkeom- LOSPLIKT VED FORFLYTTING I HAMN (FORHALING) råde. K o m i t e e n har merka seg at Losutvalet og departementet meiner det ikkje er føremålstenleg med losplikt ved korte og tryggleiksmessig uproble- matiske forflyttingar i hamn. K o m i t e e n har vidare merka seg at departementet tek sikte på å forskrifts- 14 Innst. 253 L – 2013–2014 festa unntak frå losplikta, og at reglane på området i dei komande årlege budsjetta, vil vurdera å redusera skal baserast på risikovurderingar. losavgiftene, som ei oppfølging av regjeringserklæ- ringa. K o m i t e e n merkar seg vidare at regjeringa Medlemene i komiteen frå Arbeidar- som oppfølging av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjo- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t sluttar seg til dette. nal transportplan 2014–2023 og Nærskipsfartsstrate- Desse medlemene vil vidare peike på at dette er gien, vil vurdera om blant anna ein reduksjon i losav- eit arbeid som bør gjerast snarast mogleg. giftene kan vera eit verkemedel for å nå målsetjinga om å overføre transport av gods frå veg til sjø. Vurdering av farleisbevisordninga Lostenesta er i dag i si helheit brukarfinansiert, og tiltak som kan bidra til lågare kostnader vil også K o m i t e e n viser til at farleisbevisordninga bidra til å styrke sjøtransporten si konkurranseevne inneber at ein lospliktig seglas kan gjennomførast og bidra til at meir gods kan bli transportert sjøvegen. utan los om bord, dersom skipsførar og eventuelt K o m i t e e n er derfor også svært positiv til at regje- andre av skipet sine navigatørar har eit farleisbevis. ringa i framtidige budsjett vil vurdere å redusere K o m i t e e n har merka seg at Losutvalet tilrår at far- avgiftsnivået, da fortrinnsvis losberedskapsavgiften. leisbevisordninga blir endra og blir gjort mykje enklare for næringa, gjennom eit forslag med ei dif- Lostenesta si organisering ferensiert ordning med tre ulike farleisbevis. K o m i - t e e n har vidare merka seg at departementet sluttar K o m i t e e n viser til dei påpeikingar Losutvalet, seg til Losutvalet si tilråding, og legg opp til å innføra høyringsfråsegnene i samband med Losutvalet si ei ny differensiert farleisbevisordning der farleisbe- utgreiing, samt Agenda Kaupang sin rapport «Mulig viset blir delt inn i ulike klassar ut frå ei vurdering av organisering av lostjenesten» (2013), har hatt når det risikonivået dei ulike gruppene av fartøya represente- gjeld noverande organisering av lostenesta. K o m i - rer. t e e n har merka seg at det er brei semje om at hovud- K o m i t e e n er tilfreds med at ordninga med far- utfordringa er uklare grenser mellom drifts- og for- leisbevis vert gjort meir fleksibel slik at fleire kan valtingsnivåa. K o m i t e e n har vidare merka seg at gjera seg nytte av ordninga. Kvalifisering av rederia ulike framtidige organisatoriske alternativ for loste- sine eigne navigatørar gjennom farleibevis vil ivareta nesta er blitt vurderte, men at regjeringa har avgjort tryggleiken langs kysten på ein god måte, samstun- at den operative lostenesta skal organiserast som ei des som det er ei ordning som reduserer kostnadene eiga eining direkte underlagd Kystverket sitt hovud- for sjøtransporten og gjer denne meir konkurranse- kontor, samt at forvaltningsoppgåvene vil bli ivare- dyktig. K o m i t e e n vil peike på at ordninga med far- tekne av ei anna avdeling som er organisasjonsmes- leisbevis må praktiserast på ein slik måte at den vert sig skild frå loseininga. K o m i t e e n sluttar seg til opplevd som lett tilgjengeleg for rederia og ikkje dette. bidrar til unødvendig byråkrati. K o m i t e e n har vidare merka seg at departe- mentet, på bakgrunn av regjeringa si avgjerd, har Vurdering av landbasert losing bede Kystverket om at omorganiseringa skal gjen- nomførast med verknad frå 1. januar 2015. K o m i - K o m i t e e n har merka seg at departementet vur- t e e n sluttar seg til dette. derer at landbasert losing ikkje vil kunne erstatta ordinær losing i stort omfang, og at dei ut frå ei samla Fleirtalet i komiteen, medlemene frå vurdering av dei økonomiske og tryggleiksmessige Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, konsekvensane ikkje vil tilrå ei løysning med landba- Senterpartiet og Venstre, vil likevel under- sert losing. streka at dette ikkje må bety at all losaktivitet vert samla ein stad, men at ein søkjer ei oppgåve- og funk- Medlemene i komiteen frå Arbeidar- sjonsdeling som er mest mogleg føremonstenleg i p a r t i e t sluttar seg til dette. høve til aktiviteten. Fleirtalet vil understreka at dette heller ikkje Vurdering av losavgiftssystemet må innebera at alle forvaltningsoppgåvene vert samla K o m i t e e n viser til at losavgiftene utgjer om ein stad, men at ein søkjer å oppretthalde fag- og lag 700 mill. kroner per år, og at dei er ein vesentleg kompetansemiljø langs heile kysten. kostnadskomponent ved hamneanløp. K o m i t e e n har vidare merka seg at Losutvalet tilrår at losbered- NÆRMARE OM LOSFORMIDLINGA skapsavgifta blir fjerna for farleisbevis klasse 3, og at K o m i t e e n viser til at losformidlinga tek imot departementet vurderer endringar i fordelinga mel- losbestillingar og prioriterer, planlegg og koordinerer lom losingsavgifta og losberedskapsavgifta. K o m i - kvart losoppdrag, for å sikra best mogleg utnytting av t e e n har også merka seg at regjeringa ikkje no, men loskorpset og best mogleg service til brukarane. Innst. 253 L – 2013–2014 15
K o m i t e e n har merka seg at Losutvalet tilrår at kuranseutsetjing, og vil visa til at tilbringartenesta dagens tre losformidlingskontor blir vurdert saman- også har ei viktig beredskapsmessig rolle fleire stader slegne, og at departementet meiner at organiseringa langs kysten. Desse medlemene føreset at regje- av losformidlinga må sjåast i samanheng med organi- ringa sørgjer for at omorganiseringa av tilbringarte- seringa av den operative lostenesta. K o m i t e e n har nesta kan skje etter reglane om verksemdsoverdra- merka seg at Kystverket har fått i oppdrag å sjå næra- ging, og at dei tilsette sine rettar skal ivaretakast på re på den framtidige organiseringa av losformidlinga. ein god måte.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Vurdering av organiseringa av sjøtrafikk- Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, sentraltenester S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , sluttar seg til at K o m i t e e n viser til at det i Noreg er oppretta organiseringa av losformidlinga må sjåast i saman- fem sjøtrafikksentralar for overvaking og kontroll heng med organiseringa av den operative lostenesta. med skipstrafikk og anna ferdsel i område der trafik- F l e i r t a l e t vil likevel understreka at dette ikkje ken representerer ein særskilt risiko for sjøtrygglei- må innebera at losformidlinga skal slåast saman til ken og miljøet. K o m i t e e n har merka seg at Losut- eitt kontor, men at ein finn ei mest mogleg effektiv og valet viser til at ei samlokalisering av Kystverket sine funksjonell organisering ut frå brukarane sine behov. fem sjøtrafikksentralar vil gje store økonomiske inn- sparingar. K o m i t e e n har vidare merka seg at NÆRARE OM TILBRINGARTENESTA departementet påpeikar at ei slik tilråding ligg utan- K o m i t e e n viser til at tilbringartenesta si opp- for losutvalet sitt mandat, men at Samferdselsdepar- gåve er å frakte losar til og frå losoppdrag, og at tementet vil gjennomføra ei utgreiing av ulike alter- tenesta består av Kystverket sine losbåtar og losbåt- nativ for organisering av sjøtrafikksentralane, og om førarar, innleigde skyssbåtar med mannskap og inn- det kan vera aktuelt med samanslåing. leigde helikoptertenester. K o m i t e e n viser til at Komiteen har merka seg at ei slik utgreiing vil hovuddelen av tilbringartenesta vert driven av Kyst- inngå som ein del av den varsla meldinga til Stortin- verket sjølv, med om lag 90 pst. av tilbringaropp- get om førebyggjande sjøtryggleik og beredskap mot draga. akutt forureining. K o m i t e e n har merka seg at departementet slut- tar seg til Losutvalet si vurdering om at tilbringarte- Komiteens flertall, medlemmene fra nesta er ein rein støttefunksjon for lostenesta, og at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig departementet også meiner at ei konkurranseutsetjing F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil påpeke at den vars- av tilbringartenesta kan vera kostnadssparande. lede utredningen om ulike alternativ for organisering K o m i t e e n har vidare merka seg at regjeringa har av sjøtrafikksentralene må gjennomføres så raskt avgjort at tilbringartenesta skal konkurranseutsetjast, som mulig slik at endelige beslutninger ikke tar unø- og at Kystverket er bede om å førebu omlegging til dig tid. F l e r t a l l e t er opptatt av at sikkerheten og konkurranseutsetjing av tilbringartenesta. beredskap mot utslipp og ulykker til sjøs ivaretas, og ønsker videre at utredningen synliggjør hvordan Komiteens flertall, medlemmene fra ulike måter å organisere sjøtrafikksentralene på kan Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig bidra til å nå målsettingen om å tilrettelegge for at F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er positiv til den vars- mer gods transporteres til sjøs. lede konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten der det kan gi et kvalitativt godt tilbud til en lavere Medlemene i komiteen frå Arbeidar- kostnad. F l e r t a l l e t mener det er viktig å sørge for partiet og Senterpartiet går imot å samlokali- at mer av tjenesteproduksjonen organiseres på en slik sera dei fem sjøtrafikksentralane. D e s s e m e d l e - måte at flere leverandører kan få konkurrere om å m e n e vil visa til at sentralane nettopp er oppretta i levere det kvalitativt beste tjenestetilbudet til det område der trafikken representerer ein særskilt risiko offentlige. for sjøtryggleiken og miljøet. Desse medlemene vil understreke viktig- Medlemene i komiteen frå Arbeidar- heita av å behalde nærværet, vidareutvikle kompe- partiet og Senterpartiet har merka seg at tansen og arbeidsoppgåvene ved dei fem trafikksen- regjeringa har avgjort at tilbringartenesta skal kon- tralane. kurranseutsetjast. Desse medlemene er opp- tekne av at ei eventuell konkurranseutsetjing av til- bringartenesta må vera basert på faglege og 2.3 Proposisjonsdel kostnadsmessige kriterier, og ikkje reint ideologiske K o m i t e e n viser til at Losutvalet i NOU 2013:8 årsaker. Desse medlemene er skeptiske til kon- har peikt på behovet for å oppdatera og modernisera 16 Innst. 253 L – 2013–2014 gjeldande loslov og tilhøyrande forskrifter, og at lov- Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utkastet som nå føreligg er ein tilnærma full gjen- utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre nomgang av gjeldande loslov. K o m i t e e n har unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som merka seg at gjennomgangen av loslova har hatt som de stedlige forholdene tilsier. føremål å forenkla og modernisera regelverket, samt Kongen kan fastsette de endringer i loven som er at lovteksten også er forsøkt harmonisert med ordly- nødvendige ved beredskap og i krig. den i «lov 17. april 2009 nr. 17 om havner og far- vann», sidan øvrige tiltak knytta til førebyggjande § 3 Forholdet til folkeretten sjøtryggleik er regulert i eller i medhald av denne Loven gjelder med de begrensninger som er aner- lova. K o m i t e e n har også merka seg at det blir fore- kjent i folkeretten eller følger av overenskomst med slått å løfta prinsipielle spørsmål frå forskriftsnivå til fremmed stat. lovnivå, særlig innafor det som gjeld farleisbevisord- ninga. § 4 Definisjoner K o m i t e e n har merka seg at det på bakgrunn av innkomne høyringsfråsegner er foreslått enkelte end- I denne lov forstås med: ringar i Losutvalet sitt utkast til føremålsbestemmel- a) losing: veiledning for fartøy ved navigering og se og straffebestemmelse. Vidare har k o m i t e e n manøvrering, som utføres av los merka seg at det i proposisjonen er teke inn bestem- b) los: person ansatt i lostjenesten med lossertifikat melsar av betydning for Forsvaret, samt ein ny som er utstedt i henhold til loven her bestemmelse som gjev heimel for å nekta eller c) losplikt: plikt til å bruke los eller farledsbevis avbryta gjennomføring av eit losoppdrag. d) fartøy: enhver flytende innretning som kan bru- K o m i t e e n sluttar seg til føremålet om at los- kes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løf- ordninga skal bidra til å redusera risikoen for uynskte teinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller hendingar ved sjøtransport slik at ein unngår skade lagersted, herunder undervannsfartøy av enhver på liv og helse, miljø og materielle verdiar, og at ei art oppdatert loslov skal gjenspegla dette. e) kadettfarledsbevis: midlertidig farledsbevis som K o m i t e e n har avslutningsvis merka seg beho- utstedes til navigatører som er under kontraktfes- vet for å oppdatera forskriftsverket når ny loslov er tet opplæring i kystseilas om bord vedteke. K o m i t e e n viser til vedlagte brev frå Samferd- § 5 Organisering av lostjenesten selsdepartementet, datert 29. april 2014, om feil om henvisningar i lovteksten i proposisjonen. Lostjenesten skal organiseres i en forvaltnings- messig del og en operativ del som skal være uavhen- gige av hverandre. Tilråding frå komiteen Departementet bestemmer hvem som er forvalt- ningsmessig del og operativ del. K o m i t e e n viser til proposisjonen og merkna- Det statlige tilsynet utøves i henhold til § 15. dene og rår Stortinget til å gjere slikt Departementet kan gi forskrift for lostjenesten ved beredskap og i krig. vedtak til lov § 6 Losplikt om losordningen Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med far- ledsbevis eller los med sertifikat for vedkommende § 1 Lovens formål farvann. Hvis los med sertifikat for vedkommende Loven skal legge til rette for en losordning som, farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om i farvannet tilvises. bord, skal bidra til å trygge ferdselen på sjøen ut fra Finner en skipsfører eller reder at det er nødven- samfunnmessige hensyn, samt medvirke til at For- dig med veiledning med hensyn til navigering og ma- svaret kan løse sine oppgaver. nøvrering av andre enn fartøyets faste navigatører, skal los benyttes. Dette gjelder ikke for militære far- § 2 Virkeområde tøy og andre fartøy under militær kommando. Loven gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann Departementet gir forskrift om såfremt annet ikke er bestemt i loven. a) hvilke geografiske områder losplikten gjelder for Loven gjelder for elver og innsjøer som er farbare b) hvilke fartøy som er lospliktige, herunder hvilke med fartøy fra sjøen i den utstrekning departementet som skal bruke los og hvilke som kan benytte far- bestemmer. ledsbevis Innst. 253 L – 2013–2014 17
Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i på farvannets beskaffenhet og på om fartøyet på gjeldende erstatningsregler. grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan Losen plikter å erstatte skade som losen volder utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på ved feil eller forsømmelse i tjenesten, etter gjeldende miljøet og tap av verdier. erstatningsregler, jf. skadeserstatningsloven § 2-3. Departementet kan gi forskrift om bestilling av los. Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt av § 11 Farledsbevis hensyn til rikets sikkerhet. Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre § 7 Skipsførerens plikter ved losing av fartøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, plikter å legge til rette for losingen. angitte fartøy uten los. Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i For at andre av fartøyets navigatører skal kunne hans sted, kan overlate kontrollen med fartøyets benytte sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farleds- fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen bevis for det aktuelle området. skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets na- Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vigatører. vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap, Loven her medfører ingen endringer i de regler risikoen knyttet til fartøyet og risikoen knyttet til far- som gjelder ansvaret for skipsførere, eller den som vannet. fører kommandoen i hans sted. Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk Departementet kan gi forskrift med nærmere be- av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger stemmelser om tilrettelegging for losingen. med rederiers egenkontroll av søkers kompetanse og farvannskunnskap. § 8 Losens plikter ved losing Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fø- § 12 Krav til losen rer kommandoen i hans sted, ved navigering og ma- En los skal ha gyldig lossertifikat utstedt i hen- nøvrering av fartøyet. hold til forskrift fastsatt i medhold av bestemmelsen Losingen skal utføres slik at navigeringen og ma- her. nøvreringen av skipet skjer på en sikker måte. Departementet gir forskrift om: Under losingen skal losen være på kommando- a) kvalifikasjonskrav for opptak som losaspirant, broen eller på det sted hvor losingen best kan utføres. herunder helsekrav og krav til utdanning, fartstid Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst tolv ti- og sertifikater mers tjenestefrihet fra losing hvert døgn. Dette gjel- der ikke for militære fartøy og andre fartøy under mi- b) helsekrav til og legeundersøkelse av loser litær kommando ved beredskap og i krig. c) krav til utdanning og eksaminering av loser Departementet kan gi forskrift med nærmere be- d) vilkår for å få, utvide og opprettholde lossertifi- stemmelser om losens plikter ved losing. kat, herunder de krav som stilles til farvanns- kunnskap § 9 Adgang til å nekte et fartøy losing e) krav til lossertifikaters form, utstedelse og inn- Departementet kan treffe vedtak om ikke å tilvise hold los eller å avbryte en pågående losing, dersom seilasen a) medfører et forsettlig brudd på nasjonalt regel- § 13 Avgifter verk som skal trygge ferdselen på sjøen, eller Lospliktige fartøy skal betale losavgifter. b) utgjør en åpenbar risiko for tap av menneskeliv, Departementet kan gi forskrift om: skade på miljøet eller tap av verdier a) losberedskapsavgift og losingsavgift for fartøy Departementet skal i slike tilfeller umiddelbart som bruker los underrette fartøyet om årsakene til at fartøyet nektes b) losberedskapsavgift for fartøy som benytter navi- losing etter første ledd. gatør med farledsbevis Departementet kan gi forskrift med nærmere be- c) at den som søker om farledsbevis skal betale av- stemmelser om i hvilke tilfeller det kan treffes vedtak om ikke å tilvise fartøy los eller å avbryte en pågåen- gift for behandling og utstedelse av farledsbevis de losing, og hvordan slike saker skal behandles. d) avgiftenes utforming § 10 Erstatningsansvar § 14 Sikring og innkreving av avgifter Ved anvendelse av skadeserstatningsloven § 2-1 Reder og agent er solidarisk ansvarlige for avgif- betraktes losen for å være i fartøyets tjeneste under ter etter loven her. 18 Innst. 253 L – 2013–2014
Et fartøy som ikke har betalt forfalte avgifter, kan tinget eller innebære begrensninger i farledsbeviset. nektes losing med mindre det stilles sikkerhet for be- Rettighetstap ut over to år avgjøres ved dom. taling av losavgifter. Departementet kan gi forskrift med nærmere be- Ved forsinket betaling av avgifter svares forsin- stemmelser om tap av retten til farledsbevis eller ka- kelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Annet ledd dettfarledsbevis. gjelder tilsvarende. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. § 18 Overtredelsesgebyr Krav på avgifter som nevnt i § 12 innkreves av Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesge- Statens innkrevingssentral, med mindre departemen- byr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer be- tet bestemmer noe annet. stemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 11, 12, Departementet kan gi forskrift om: 16 eller 19. a) utferdigelse, kontroll og innkreving Når en overtredelse som kan medføre overtredel- b) tilleggsavgift for fartøy som unnlater å betale av- sesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne gift etter loven her av et rederi, kan overtredelsesgebyr ilegges rederiet selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen en- § 15 Tilsyn og vedtak keltperson. Ved avgjørelsen av om et rederi skal ilegges Departementet bestemmer hvem som er tilsyns- overtredelsesgebyr og ved utmåling av gebyret, skal myndighet etter denne loven. Tilsynsmyndigheten det særlig legges vekt på skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold a) overtredelsens grovhet av denne loven blir overholdt. b) om rederiet ved retningslinjer, instruksjon, opp- Departementet kan gi forskrift om organisering, læring, kontroll eller andre tiltak kunne forebyg- gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene. ge overtredelsen Departementet kan ved enkeltvedtak eller i for- c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets skrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å gi mel- interesser dinger og opplysninger som er nødvendige for å føre d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne fordel ved overtredelsen loven blir overholdt. e) om det foreligger gjentagelse f) rederiets økonomiske evne § 16 Adgang til fartøy og opplysningsplikt Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra Tilsynsmyndigheten etter denne loven skal ha vedtakstidspunktet. Endelig vedtak om overtredel- uhindret adgang til fartøy som er lospliktige etter § 6 sesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. i den utstrekning det er nødvendig for gjennomførin- gen av tilsynet. § 19 Tvangsmidler Fartøy, rederi og innehaver av farledsbevis skal, Ved mistanke om overtredelse av § 6 kan tilsyns- når tilsynsmyndigheten krever det, fremlegge doku- myndigheten beordre fartøyet stanset og anvise opp- mentasjon som er relevant for å føre tilsyn med at be- ankring eller anløp til bestemt sted for nærmere un- stemmelsene om plikt til å bruke los eller benytte na- dersøkelser. vigatør med farledsbevis blir overholdt. § 20 Straffansvar § 17 Tap av retten til farledsbevis Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig over- Innehaveren av farledsbevis eller kadettfarleds- trer §§ 6, 7, 8, 11 eller 12, eller forskrifter gitt i med- bevis kan tape retten til farledsbeviset dersom hold av disse bestemmelsene når det i forskriften er a) innehaveren overtrer bestemmelser i lov, for- fastsatt at slik overtredelse av den aktuelle bestem- skrift eller enkeltvedtak som gjelder sikkerheten melse er straffbar, straffes med bøter eller fengsel til sjøs eller inntil 1 år. b) innehaveren bryter vilkår for å ha farledsbeviset Ved vurderingen av om en overtredelse er ve- eller kadettfarledsbeviset eller sentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens c) innehaveren blir involvert i forhold, eller det omfang og virkninger og graden av utvist skyld. foreligger omstendigheter, som gjør at han eller hun åpenbart ikke er skikket til å ha farledsbevi- § 21 Ikrafttredelse set eller kadettfarledsbeviset. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om rettig- Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. hetstap for inntil to år. Rettighetstapet kan gjøres be- oppheves fra den tid Kongen bestemmer. Innst. 253 L – 2013–2014 19
§ 22 Overgangsbestemmelser Kongen kan gi forskrift om overgangsbestem- Forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov melser. 16. juni 1989 nr. 59 og lov 9. april 1948 nr. 2 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 10. juni 2014
Linda C. Hofstad Helleland Magne Rommetveit leiar ordførar www.stortinget.no 07 Media – 07.no