Gjesdalpensjonisten Informasjonsskriv for pensjonister i kommune 2016—Utgave 01

«Vi er opptatt av medverknad frå innbyggjarane, og dette er noko av det vi skal bli enda betre på i framtida.»

- Frode Fjeldsbø, Ordfører

I denne utgaven:

 Historien om Den Indre Stambane

 Gjesdal Frivilligsentral

 Kvakksalveri og værprofeti

 Ålgård skole 1963/64

 Stort MC-miljø i Oltedal på 55 – 60-tallet

 Hun elsker rhododendron

Foto: Reidun Skjørestad

1 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Kjære gjesdal- Kommunen informerer pensjonist SKAL VI TREFFES PÅ AMBASSADØR ÅLGÅRDS Det du holder i hånden nå er PLASS? resultat av fem engasjerte I løpet av 2017 skal det bygges nytt torg på Ålgård - gjesdalbuers arbeid. Det begynte Ambassadør Ålgårds plass. En ny møteplass for alle, store med et leserinnlegg fra han som og små, de som bor her og de som kommer på besøk. senere ble redaktør for dette bladet. Han mente at vi trengte Gjesdal kommune har ved flere anledninger invitert innbyggerne til å et eget blad for pensjonistene i si hva de ønsker seg på torget. I februar inviterte kommunen til Gjesdal. Jeg tok ham på ordet, idéverksteder hvor deltakerne kunne si sin mening om tre ulike og siden har vi sammen skisseforslag. Forslaget fra arkitektfirma CF Møller appellerte til flest. reklamert for denne tanken på Ellers er mange opptatt av servering, aktivitetsanlegg for barn, treff på Gilja, Oltedal og Ålgård. sosiale møteplasser, sitteplasser - og blomster, trær og grønt. Slik ble det etablert en Koselig, trygt, avslappende og frodig er også ord som går igjen når redaksjonskomite bestående av innbyggerne skal beskrive det torget som de ønsker seg. Med fem personer fra ulike deler av utgangspunkt i skissene fra CF Møller og innspill fra innbyggerne vil kommunen. Redaksjonen skal Gjesdal kommune nå lage en endelig plan for utformingen av på dugnad planlegge, skrive, Ambassadør Ålgårdplass. Selve byggingen starter altså i 2017. redigere og gi ut bladet.

FREMTIDSBILDET VEVES MED GJESDAL TRÅD Det er viktig for Gjesdal Smart City er måten vi lever sammen på i fremtiden. De eldre er en kommune og for meg som viktig ressurs når fortid skal knyttes til framtid. Hvilke behov har de ordfører å være åpen og eldre i fremtiden, og hvilke tjenester vil Gjesdal tilby? Vi er til for lyttende. Slik kan vi bli enda innbyggerne våre, sier rådmann Knut Underbakke, og vi er opptatt flinkere til å møte innbyggernes av å involvere innbyggere i ulike aldersgrupper og med ulik ønsker og behov. Og slik fanget bakgrunn. vi opp ønsket om dette bladet som jeg håper du som leser vil få Gjesdal kommune har tatt i bruk innbyggermedvirkning for å utvikle glede av. fremtidens tjenester. Kommunalsjef for helse og velferd, Lillian Ydstebø, forteller at de har hatt flere medvirkningsverksted for Frode Fjeldsbø innbyggere. Å involvere de eldre til å tenke høyt om hvordan vi kan møte grunnleggende behov for trygghet, mestring og selvstendighet, er også viktig for oss, sier Ydstebø.

Fra 2020 vil antallet eldre som skal motta kommunale tjenester i Gjesdal øke og antallet yngre som skal utføre tjenestene blir færre. Teknologi er noe av svaret på hvordan vi kan gi gode tjenester også i fremtiden. Teknologi fremmer uavhengighet og sosialt samvær øker trivsel- vi må få til begge deler, sier Ydstebø, og det er her vi vil invitere de eldre med i et samarbeid om fremtidens Gjesdal.

2 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Hun elsker rhododendron Av Målfrid Brunes Gilje

Fra hagen til Judith Henriksen En av 70 rhododendronbusker Læremesteren er på besøk hos Målfrid

Judith Henriksen i Dirdal elsker rhododendron. Når vi spør hvor mange sorter hun har, er hun ikke helt sikker på det, men hun har i alle fall 70 rhododendronbusker.

Nå er det midt i blomstringen, og det er et vell av av de visne blomstene. Det så stykt når visne farger i hagen til Judith. Nå er tiden for bare å nyte blomster og de tørre brune blomsterstandene står synet. igjen på buskene, synes Judith, og tilføyer at det er viktig å være forsiktig så ikke de nye Men Judith kan fortelle at før blomstringen passer blomsterknoppene som skal folde seg ut neste hun på å gi dem hagegjødsel og gjerne litt sommer brekkes av. Hun anbefaler å bruke saks. kompost. Men ikke for mye for røttene er grunne og de liker ikke mye masse over røttene. Judith omtaler ikke buskene sine med fellesnevneren «Rhododendron». Neida, hun Etter blomstringen gjentar hun det samme og tar omtaler dem med navns nevnelse.

Gjesdal sanitetsforening

Gjesdal sanitetsforening feirer 100 års jubileum i til inntekt for år. Foreningen har medlemsmøte hver første omtanke i tirsdag i måneden, unntatt sommermånedene, med nærmiljøet. godt program. I juni arrangeres det tur, som de to Foreningsleder siste årene har vart i to dager. I tillegg holder er Jorun foreningen høstbasar i oktober og julemøte i Overskott (mob. 957 68 519), og foreningen ønsker desember. I forbindelse med fastelavn lages det ris nye medlemmer velkommen.

3 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Gjesdal Frivilligsentral Av Roar M. Bore

Frivilligsentralen ble etablert i 1996 Den første lederen var Eirin Sund og første tilholdssted var i Steinslandshuset. De frivillige likte seg veldig godt i de lokalene, og det var ikke uten kamp at sentralen ble flyttet til ÅBOAS når det var ferdig.

DE FØRSTE AKTIVITETENE slutte og en mann skulle overta var ganske stor, og det ser jeg på som helt naturlig. Sissel hadde gjort I starten ble det etablert følgende faste aktiviteter. en kjempejobb og det ble som å hoppe etter Den grønne garde, bridgegruppe, bocciatilbud, Wirkola. Jeg skal ikke bedømme hoppet, men vi ulike turtilbud i forbindelse med Frisk i friluft, fant ganske fort tonen sammen – og tiden jeg har snekkerbod for barn, snekkerbod for personer på vært daglig leder har vært en stor opptur for meg. IP, ulike typer kurs for eldre, større samarbeid med Jeg trives veldig godt sammen med de frivillige og Solås bo- og rehabiliteringssenter ang. kulturtilbud. opplever å kunne bidra til å løse mange Sentralen hadde videre et fast samarbeid med utfordringer. Vannfestivalen, Folkeakademiet og Ålgård frimerke & myntklubb. Middagslevering om sommeren til hjemmeboende som bestiller mat fra Solås bo og I DAG DRIVER SENTRALEN FØLGENDE rehabiliteringssenter. Aktivt samarbeid med Ålgård AKTIVITETER: mottak vedrørende ungdom når det var mottak på Ålgård. Formidling av frivillige til Solås skole som Gjesdal kommune tar imot flere nye flyktninger i leksehjelp og hjelper i sløyden. Sentralen hjalp løpet av neste året. Vi har fortsatt prosjekt også til med språkpraksisplasser som syersker. Gjesdalvenn som fører til at flyktningene raskt skal Internasjonal mor og barngruppe som startet i bli kjent og knytte positive kontakter i 2001. Torsdagsgruppe på Åboas og Gilja boas lokalsamfunnet. Målet er at flyktninger som flytter til som erstatning for at dagtilbud ble lagt ned. Gjesdal skal bli integrert på en god måte. Videre skape kontakt mellom flyktninger og resten av FRIVILLIGSENTRALENS LEDERE innbyggerne i Gjesdal. Flyktningene skal bli kjent med aktiviteter og tilbud som finnes i kommunen, Sissel Vadla overtok som leder etter Eirin, og og benytte seg av disse. Totalt 12 familier/ Sissel utviklet sentralen videre slik at når jeg enkeltpersoner har meldt seg. Dette er et overtok i april 2009 kunne jeg overta en veldreven samarbeid mellom oppvekstkoordinator, sentral. Jeg tror nok skepsisen til at Sissel skulle flyktningkonsulenten og frivilligsentralen.

4 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Frivilligsentralens aktiviteter & tjenester

FROKOSTHJELP ÅBOAS OG SOLÅS BO- OG REHABILITERINGSSENTER:

Frivillige møter flere ganger i uken og hjelper til under frokost serveringen. Dette fører til at beboerne får mer oppmerksomhet og de ansatte bedre tid til frokosten. Behovet var ikke så stort lenger så ordningen ble avviklet høsten 2014 SØPPELGJENGEN:

WEB OG FACEBOOKSIDE: 32 frivillige samler søppel på Ålgård to ganger i Frivilligsentralen sin web og facebookside. måneden. Tiltaket er et samarbeid mellom Gjesdal www.gjesdal.frivilligsentral.no. IL eldre garde, teknisk drift og utbygging samt Risa as. NATTERAVNER: Det er etablert et godt samarbeid med FAU v/ Tiltaket får veldig gode tilbakemeldinger fra Gjesdal ungdomsskole. FAU har ansvar for å innbyggerne og har god forebyggende effekt. rekruttere nye natteravner og levere liste til Deltakerne opplever det som meningsfullt og frivilligsentralen over nye. Frivilligsentralen setter sosialt. opp liste over vandringsdatoer for vår og høst og sender denne ut til alle ravnene. Frivilligsentralen legger inn alle i en database som sikrer at MIDDAGSLEVERING I SOMMER: natteravnene får en påminnelse på SMS i forkant Flere av våre frivillige hadde ansvar for av den helga de skal gå. Dette har ført til at alle matombringingen i sommerferien og noen ganger i nesten uten unntak møter opp. Gjesdal kommune året for hjemme boende i hele kommunen. Tiltaket har hatt natteravner på Ålgård siden 1998. Antallet kom i stand etter henvendelse fra omsorg om hjelp ravner hvert år varierer. 36 nye natteravner meldte i ferieavviklingen. seg i 2014 og 23 personer sluttet. Ved års slutt var det 143 ravner på listen. BRIDGEGRUPPE:

HØRSELSHJELP: Flere bridgespillere møtes hver mandag kl. 10.00- 14.00 i aktivitetsrommet og spiller bridge. Tilbud om billige batterier. Videreformidling av kontakt med hørselshjelper ved behov. TRANSPORTOPPDRAG:

ANDAKT PÅ ÅBOAS OG SOLÅS BO- Antall oppdrag er stabilt og mange brukere tar OG REHABILITERINGSSENTER: kontakt med de frivillige direkte. Omsorg kontakter oss også en del for både transport og følge til lege Frivillig tilrettelegger og rydder henholdsvis hver 2. for deres brukere. tirsdag og torsdag i måneden.

STRIKKEDAMENE:

Damene samles hver 2. onsdag i måneden og

5 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

strikker plagg til både inn og utland. De har strikket TRIM: en mengde med klær til barnehager, ulike institusjoner, barnehager og SFO. De tar imot Hver fredag på Ålgård bo- og aktivitetssenter 2 oppdrag. frivillige bytter på å lede trimmen.

INTERNASJONAL KVINNEGRUPPE: BESØKSHUND:

30-40 damer treffes den første mandagen i Hver 14 dag kommer besøkshundene på besøk. måneden for sosialt samvær. Dette er et svært Gjesdal fikk i 2015 godkjent 2 ekvipasjer populært tilbud som kan også være et alternativ til den tidligere internasjonale mor og barn gruppa. BINGO: Internasjonal kvinnegruppe består av damer fra mange ulike nasjoner og nasjonaliteter, også Hver annen tirsdag i måneden arrangeres det mange norske deltar. bingo for beboere og andre ca 15- 20 deltar.

KONSERTER OG ANNET: TORSDAGSTREFFET: Frivilligsentralen arrangerer konserter i forbindelse Her samles eldre personer hver torsdag kl. 10.00 – med Syng med oss. 12.00. De koser seg med mye sang og trekkspillmusikk besørget av Torgun Torkelsen. De KAFÉ PÅ GILJA TIRSDAGER: spiser middag sammen etterpå. Flere frivillige damer bytter på å ha ansvar for kafé Frivillige tilrettelegger. på Gilja bo- og aktivitetssenter siste tirsdagen i hver måned. SYNG MED OSS: Siste torsdagen pr. måned arrangeres Syng med VI OVER 60 PÅ GILJA BO– OG oss. SERVICE SENTER 70-100 deltakere møter trofast opp hver gang. Pensjonistforeninga har planlagt tre møter denne Leder av frivilligsentralen har ansvar for høsten; 6.september, 18.oktober og 6.desember. planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av Alle møtene er kl. 18:00. arrangementet. Frivillige tilrettelegger. Kåseri;- ofte med besøk, sang, utlodning, kveldsmat og «kveldstanker». 6.desember er det julemøte med juleprogram, snitter og kake.

LUCIA- ARRANGEMENT I SAMARBEID MED BARNEHAGENE: Også dette året fikk vi hjelp av barnehagene på Solås bo-og aktivitetssenter samt i forbindelse med juleavslutningen for de frivillige. Barnehagene hadde også en runde på ÅBOAS, hvor de sang for beboerne.

Besøkshund

6 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

UTLÅN AV LOKALENE PÅ ÅBOAS: Ved utgangen av 2015 benytter 27 ulike lag og organisasjoner og aktiviteter i regi av frivilligsentralen lokalene, I tillegg leies lokalene ut til barnedåp, konfirmasjoner og ulike markeringer.

Frivilligsentralen står også for utleie av terapibadet. Det er stort sett opptatt Vaffelgjengen på Gilja hver dag og benyttes ved utgangen av 2015 av 30 personer. meldt seg som Gjesdalvenner på Frivilligsentralen. Gjesdalvennene har blitt koplet sammen med BESØKSVENNER: flyktninger, enslige eller familier. Det har blitt lagt Antall oppdrag er stabilt. Det er alltid behov for flere vekt på interesser og livssituasjon for å finne riktig frivillige til dette tilbudet. kopling.

SENIORDANS: Gjesdalvennene og flyktningene har selv planlagt Stadig flere deltakere samles mandager på hvordan de vil bli kjent og hvilke aktiviteter de vil ÅBOAS. En stabil gjeng som også reiser på turer gjøre sammen. I løpet av året har det blitt en rekke sammen og besøker andre Seniordansgrupper i nye, positive betjentskap. Det er mange som har nabokommunene. De underholder også i vår egen lært mer om Gjesdal og andre land og kulturer. Nye kommune bl.a. på Solås og ÅBOAS steder og ukjent mat er utforsket, tradisjoner er forklart og nysgjerrige spørsmål er besvart. PRAKTISK HJELP: Det er ved utgangen av 2015 registrert 224 Dette kan være for eksempel hjelp til innkjøp og frivillige, 129 av disse er natteravner. I tillegg er det andre småoppgaver. 16 familier som er registrert som Gjesdalvenner SANSEHAGEN: SAMARBEIDSPARTNERE: En av våre frivillige har lagt ned en betydelig innsats også i 2015 for å oppgradere sansehagen. Kulturkontoret FAU- Gjesdal Ungdomsskole GJESDALVENN: Kirkekontoret (andaktene) Målet er å hjelpe flyktninger til å bli bedre kjent i Lokale menigheter (andaktene) Gjesdal, bygge nettverk, og få gode opplevelser Solås bo- og rehabiliteringssenter sammen med andre gjesdalbuer. Frivillig Gjesdalvenn er et samarbeidsprosjekt mellom Andre frivilligsentraler Flyktningtjenesten, Oppvekstlederen og Hørselslaget Frivilligsentralen. Barnehager

Frivillige i ulike aldersgrupper og livssituasjoner har

7 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Søppelgjengen anno 2014

Foto: Kirsten Håland, Gjesdalbuen

Fremst: Audun Undem, SveinVølstad, Torstein Nevland, Otto Sagland, Martin Ravndal, Torbjørn Ravndal, Dagfinn Byrkjedal og Tor Rangnes. Midterst: Jørgen Sagevik, Tor Undheim, Harald Brekken, Trygg Ellingsen, Olga Todnem, Jesper Jarl Ravndal, Else Ravndal, ordfører Frode Fjeldsbø, Magne Westerheim og Odd Strand. Bakerst: Karl Edvard Aksnes, Finn Helge Lima, Jostein Skansen, Ivar Brekken, Henry Olav Våge, Jakob Bergeland og Oddvar Lima

Søppelgjengen har sitt utspring i Den eldre garde, disse åra. Men gjengen er nok likevel mest kjent og gjengen har også blitt kalt Den grønne garde. for skolepatrulje og søppelplukking. I DFU-krossen Det begynte egentlig med at en gjeng eldre ble skoleelever noen år hjulpet over Krambugata, medlemmer i Gjesdal Idrettslag ble enige om å frem til elevene selv overtok ordningen i januar møtes til felles samvær en formiddag i måneden. 2006. Det var i år 2000, og de første møtene ble holdt i Allerede året etter bestemte garden seg for å delta Steinslandshuset i Gadå (nå revet). Senere ble i en søppelordning langs gang- og sykkelstier på møtene flyttet til Åboas og berammet til hver Ålgård. Det var en samordning mellom første tirsdag i måneden mellom kl. 10 og 12. Frivilligsentralen og Risa AS, og 11. oktober 2007 Foreningen har bidratt med ting som kom ordningen i gang. I juni 2008 ble den første dugnadsarbeid og pengebeløp til diverse «blåturen» spandert. Da var Sissel Vadla hjelpemidler og utsmykninger på «Solåsheimen» fremdeles leder i Frivilligsentralen.

8 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Ved trevarens 50års jubileum Av Torgny Gilje

Dette er skrive til 50årsjubileet i 1998 det var på den tida dei måtte rive og flytta den «gamle trevaren» det er forklaringa på det som står mot slutten. Ellers er Karstein, Torvald og Bjarne dei tri brørne som dreiv trevaren det meste av dei første 50 åra. « Pitter med sitt skeive kne» var ein som etter fleire år i Amerika kom heim og fekk arbeid på trevaren, han fekk som seks sjuåring ein stein frå ein steingard på kneet dette medførte at kneet hadde stivna til og stod mest i vinkel.

I femogførti fekk me fred. Tenk Norge var blitt fritt, men det er ikkje tvil om at det heile og hadde ei men at folk fekk det dei trong var ikkje dermed gitt. anna sida. For alt som folk skulle ha det måtte rasjonerast, Ein ser for seg Pitter med sitt stive kne, så ei forsyningsnemd måtte vurdera alt som skulle mens han spikrer tofler får han dei andre til å le. gjerast. Og fleire av dei som hadde pensjonsalder nått, Og dei som sat i nemda var helst av dette syn, dei samlast rundt omnen til drøs og til lått. at skulle noko gjerast, så måtte det skje i «byn» Det vart eit miljø som ein saknar i dag, når ein føler seg styrt av tida sitt jag. Ja, slik var stoda, men dei kom igong, Og mange ting som er heilt nødvendige nå, om me kanskje må sei at fødselen var litt trong. er slikt som ein aldri tenkte på då. Det har vorte sagt, og det er visst rett, at å stoppa dei som verkelig vil noko, det er ikkje Ein spønehaug gjorde nytta når ein skulle eta si lett. niste, Men dei fekk og røyna det når dei begynte for seg der kunne ein og få ein lur før ein ordet av det sjøl, visste. at inntekt og gode dager kom ikkje rekande på ei Og vart det slik at ein måtte ein tur ut, fjøl. så fann ein seg ei krå bakom ein eller annan skut. Så var det og slik i den tida, Etter ca. 10 år med slit og med kav, at ting kunne sjåast frå meir enn ei sida, vurderte dei å slutta det heile av. og orda kunne då bli både harde og kvasse, Men etter ein avtale med Block Watne, som men likevel var dei alle isaman om å dra lasset produserte ferdighus, var det som drifta fekk ein annan sus. Den første tida var dei nok usikre kva dei skulle satsa på, Ja, dette var litt om strevet i den første tida, det var fleire ting dei prøvde seg med då,

9 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

både krakker og stoler og så ein buss, ja det vart Når Torvald kom med eit lite lass med matrial og la litt av kvart, inn på lager, så dei blei faktisk både snekrer og sjåfører, tenkte Bjarne og Karstein at nå har me nok matrial men med Blocken vart det liksom ein ny start, til alle våre dager. med produksjon av både vindu og dører Og ser ein på det som kallast produksjonsareal, Var det første bygget på størrelse med det som nå Etter dette fekk det heile liksom ein annan fart, er matsal, og behovet for meir plass melde seg ganske snart, men om det er lite og nå gjer liten nytte, då starta ei utbygging som sidan har gått slag er det likevel trist at dei nå må det flytte, islag, for det har ein verdi om den ikkje akkurat kan og som har enda opp med den store fabrikken me målast i penger, har i dag. så hadde det vore gildt om det hadde fått stått litt Og ungdom fekk arbeid og framtida var sikra, lenger. det var mest som det vaks fram ein generasjon Så er det vårt håp at det fortsatt vil gå med snikrar, i åra som kjem som det har gått til nå. og dalen vart spart for det andre må sjå At fortsatt når folk skal byggja og bu at ungdomen må dra bort frå bygda for arbeid å få. Ser dei seg best tjente med å velja GILJEVINDU

Kan hende at i den tida var arbeidet meir variert, Dette vart og opplese på julebordet 2015, og då ein kunne bli sette til å gjera litt av kvert. blei det laga eit lite tillegg. Ein stod kanskje i ei krå og spikra element, så måtte ein til etter eit lass med sement. Eg skreiv til 50 årsjubileet at me på ein måte var Og produksjonen var dengong ikkje så stor, komt til ei heilt anna verd at alle vart ståande med kvar sitt bord, Men nå må ein nok bare sei at det etter dette nei - ein måtte kunna både det eine og det andre, fortsatt bare har vært ei oppoverferd og ofte var det slik at ein måtte hjelpa kvarandre, I den tida viss noko ikkje var grett for når vindu og dører skulle løftes og flyttes Så kunne ein ofte bare justera på ei skrua, så vart så var det ingen heis eller truck som kunne det rett benyttes. Men nå kjem det ein med ein skjerm og trykker på Og spikring og skruing og alt som vart gjort, knapper måtte gjerast med hånd så det gjekk ikkje så fort Og mumler litt med seg sjøl om parameter og apper Men dei som tidlegere var iferd med å leggja ned, Og når han er ferdig med det han skal gjera heldt hovudet kaldt også når tida gjekk med. Kjem som regel beslag og hengsler der det skal Det som dei tjente vart lagd ned i bedriften, vera ja kanskje me her er ved sjølve oppskriften Bare for få år tilbake stod det litt pinner i kvar ei krå på det å byggja seg opp frå det små, Men mest alt dette er vekke nå ein må ikkje la medgangen til hovudet gå For orden og reinhold vart den nye tonen Og ingenting må stå i veien for flyt i produksjonen Det vart bygd og investert mest kvart einaste år, Sjølve produksjonen blir nå styrt etter noko dei og stadig fekk dei som arbeidde betre kår, kallar lean for slitet vart mindre og ein fekk auke i «lønå» Det betyr mellom anna at det er slutt på det som og når vinteren kom fekk dei varme frå spønå var tidsmargin Alt må vera ferdig til den rette tid Men tida krevde etterkvart at dei tenkte i nye Så her må den enkelte bare gjera si flid baner, Ein annan ting som og er nytt ein måtte ikkje bli for opphengt i gamle vaner, Det er at ein del av styringa har vorte flytt for det som krevst av eit vindu vil seg stadig Før var det sjefen som sa «kor skapet sko stå» forandre Mens det er eit team som bestemmer det nå og på dette område bør ein helst liggje litt framføre For meg som er fødd same hausten som trevaren dei andre blei etablert Blir det vanskelig å fylgja med i det nye etterkvert Når ein har blitt femti år har ein liksom ein milepæl Det heile har liksom fått ein ny dimensjon nått, Så det er i grunnen like grett å ha gått av med og det er naturlig å sjå tilbake på tida som har gått. pensjon Ser ein på trevaren slik som den nå er, og tenkjer 40-50 år tilbake kjem ein til ei heilt anna LUKKE TIL VIDARE verd.

10 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Sloser om Tjetlandbrørne Av Sveinung Rotevatn

Om å tappe melasse ein kald vinterdag broren om han tappar melasse i dag. Per spring opp av stolen og ut for å stenge kranen. Dei tre brørne Trygve, Per, og Gabriel hadde heilt klar arbeidsfordeling. Trygve stelte huset og sto for Gabriel ser kor Per spar størkna snømelasse for all matlaging. Per hadde kyrne og stelte dei veldig harde livet, slik at mest mogleg let seg berga til godt. Gabriel hadde sauehaldet. seinare.

Denne gongen var det ein sers kald vinterdag med Då Per laut Gabriel få lov å stelle kyrne ein knitrande snø på veg og eng. Per som hadde stor omsut for kyrne, og som meinte at godt stell ville gi dag. meir og betre mjølk, tapte kvar dag melasse til Per var ein framifrå mjølkekubonde. Han vart og kyrne. den første som starta med Yersey kyr i Rogaland.

Melassen kom på 200 liters fat og var litt Han vart etter kvart som andre og skaffa seg tjuktflytande væske som han laut tappe frå fatet til denne kurasen, leiar av Yerseylaget. Dermed laut ned i ei bøtte. Med slik sprengkulde det var denne han reise vekk eit døgn for å leie årsmøtet for dagen, var det så vidt at melassen sildra sakte ned laget. Han tok for seg Gabriel med instruksjonar i bøtta. om korleis han skulle stelle for dyra.

Dette gikk så seint at Per gikk inn i huset for å Gabriel lovde å stelle dei skikkeleg medan Per var varme seg med ein god kopp kaffe og ei skjeva. borte.

Gabriel gikk ut for å stelle sauene. På vegen ser Då Per kom heim neste dag stelte dei kvar sitt som han melassen har fylt bøtta og sakte men sikkert vanleg. Til kvelden meiner Per at Gabriel ikkje kan byrja renne ut i snøen. ha stelt dei skikkeleg nok. Han meinte kyrne Gabriel steller ferdig hjå sauene sine, og går mot mjølka mindre i dag.» Rørte du skikkeleg ut heimehuset. No var det i snøen og nedetter vegen mjølet?» spør Per.»Du veit du må røre så det vert ganske brunt av melasse som hadde funne ut or ordentlig utrørt», seier han. fatet. «Eg har nok rørt mjølet feil vei i bøtta», kom det Når Gabriel vel hadde sett seg til rette spør han tørt frå Gabriel.

11 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Stort MC-miljø i Oltedal på 55 – 60- tallet

Av Sveinung Rotevatn de andre førerne. Da snudde Ordin Oftedal var en av disse. han for å se etter gjengen. Han oppdaget at lykter danset og Så kom Georg Oftedal som i lyste i alle retninger, og satte DA MC-GUTTA NEDLA siste liten så refleks fra øyet på støvlene i bakken og stemte imot AVLSSTUTEN stuten. Han la over sykkelen i alt han kunne. Han hadde ikke unna manøver og prøvde å bremser på sykkelen, og han Sommeren 1960 dro 13 av MC- balansere mellom stuten og den klarte å stoppe like ved stuten. gjengen i Oltedal til et djupe veigrøfta. Stuten hadde Alle de andre fikk stanset i tide. arrangement på Sandve parken i nå kommet så langt at den Endre Oftedal forteller: Han Sandnes. dekket nesten hele høyresiden hadde satt sin Horex 350 cc litt Når det var ferdig nær midnatt, av veibanen. Venstre styret lenger vekk i parken. Han hadde fant alle tilbake til motorsyklene sneiet hodet på stuten og Georg Åse Medalen bakpå. Han kjørte for å ta fatt på hjemveien. mener han så en stolpe som for å nå igjen de andre. Dette Vi kan ikke underslå at på disse han må ha streifet i det han gjorde at han passerte turene ble det gjerne litt press og svevde i luften. Det føltes som Høylandssvingen så pass fort at adrenalinkick, som bidro til at det et intenst blits i hodet i det han Åse fant det for godt å ikke nødvendigvis ble passerte stolpen, og han mistet kommentere: «det går fort nok nå lusekjøring! Det var en prestisje i bevisstheten. Endre». Vi vet hvor fort han å ligge i front, særlig på Så kommer til gårdskonens kjørte, men trenger ikke gjengi hjemturene. sjokk MC nr. 3. Det er Årstein det her. Han rakk igjen de andre Det var yr og disig, og asfalten Oftedal, og han durer rett inn i på Myrå like før de kom til var svart. På Myrå hadde fremparten på stuten, og blir kollisjonsstedet. avlsstuten ikke blitt skikkelig liggende nede i grøfta. festet, med resultat at den brøt Til konens forferdelse kommer HVORDAN GIKK DET SÅ seg ut av fjøset. Denne stuten så MC nr. 4, Johannes MED ALT OG ALLE? var helt svart, og gårdskona Kallestein og kjører inn i buken hadde funnet den på nedsiden av Heldigvis hadde alle involverte på stuten og legger den ned. veien, og ville få den tilbake til Hjelm. Det kunne fort vært at Han hadde Stein Oftedal bakpå, fjøset. Hun hadde fått stuten noen ikke hadde det. Mange for han hadde ødelagt sin MC nesten helt over veien i det den kjørte i den tidsperioden ofte med ved å kjøre på en sau uken før. første av gjengen, Arne-Leif MC-jakke, lærstøvler, men med Det ble ikke slutt med det. Som Oftedal suste rett forbi stuten olabukser stappet ned i støvlene finale kommer Egil Rune Rage uten å ha merket at den var der. og uten hjelm. som bare kommer inn til En liten anmerkning til dette: Det Gårdskona var aldeles i sjokk, og bakparten på stuten . Så kom var ikke strålende lykter på mc- helt fortvilet. Bonden fikk ringt sykkel etter sykkel mot henne ene den tiden. Arnleiv kom til etter ambulanse med en gang. og det stakkars dyret. Figgjo før han savnet lysene fra Stuten måtte avlives.

12 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Georg våknet ute på jordet, og ble forundret over hvor langt ut på jordet han hadde fløyet. Han reiste seg og ruslet bort til veien, og ser alt kaoset med 3 veltede sykler og liggende stut. Rattet på Tempoen var vrengt 90 grader så det pekte rett bak og frem. Han kjørte hjem med den slik den var blitt. Hjelmen var knust. Innmaten i hjelmen som skulle beskytt hodet var slitt i stykker og revnet. Eneste skaden hans var en forstuet finger.

Årstein lå i grøfta og var forundret over at høyre fot lå opp langs venstre siden av kroppen. Han husker at Ordin satt og holdt foten stabilt langs overkroppen i ambulansen. Han husker ikke at Endre og Åse ble med i Randolf Dirdal poserer på sin 175 cc Tempo. ambulansen til sykehuset. Det som imidlertid sitter som spikret var når de skulle ta inn båren på sykehuset. Da gikk det for fort utrolig at det tross alt gikk så Av disse så var det vel 13 som slik at Ordin ikke klarte å følge bra, når man tenker på at 3 av var kjernen av ungdommer som med og foten ble vrengt ut til mc-førerne var involvert i en utgjorde storparten av kjøringen i siden. Så sterk smerte har hendelse som medførte at det vi kan kalle et MC-miljø den Årstein aldri kjent maken til. stuten måtte slaktes. tiden. Bonden lot Endre sette MC-en De benyttet MC’ene til å kjøre til bak låven til han og Åse kom og fra arbeid, og til å treffes. Når tilbake etter å h fulgt Årstein i SVÆRT MANGE MC det ble helg og arbeidsfri, ble de ambulansen. KJØRERE PÅ 50 – 60 gjerne enige om å reise til en av Georg kjørte innom foreldrene til TALLET byene for å gå på kino, eller bare Årstein og fortalte at han var lagt ta en tur. inn på Sandnes Sykehus. Han Denne perioden utgjorde storhetstiden for MC- De hadde også langturer til prøvde å berolige dem med at miljøet i Oltedal. I alt hadde Kristiansand og andre steder. De det sikkert var en forstuing. vi 20 som kjørte hadde det gøy, og det ble gjerne Årstein hadde fått et særdeles motorsykkel denne tiden. vridd bra på gasshåndtaket når stygt lårhalsbrudd, og ble gjengen kjørte i lag. De kjørte liggende der med foten i strekk i De fleste hadde Tempo imidlertid slik at alle kunne holde 3 måneder. Behandlingen gjorde motorsykler 125 – 150 og 175 kontakt med gruppa. at han ikke fikk varige med av cc, men det fantes både Svært mye av veiene var skaden. JavaCZ 125 og 150 cc, DKV grusveier, og det kunne føles noe 125 cc, Williers 125 cc, Horex ustøtt når du møtte store biler og Resten av gjengen slapp unna 350 cc, BSA 500 cc samt en måtte kjøre ut i siden der det som med skrekken. Det er ganske Harley Davidson.

13 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

regel lå tykt lag med singel. De også et godt forsøk, men landet GEORG TOK MC- behersket dette utrolig godt. på framhjulet, veltet og fikk KJØRING TIL ET ANNET Man var ung, og en del av det ga tygge grus. seg utslag gjennom å foreta En gang hadde Georg Oddbjørg NIVÅ stunts. Noe enhver måtte klare Oftedal bakpå sykkelen og hun Siden han hadde kjøpt seg en var å sette ned ene foten i roper: «ikke rampen». Hun holdt motorcross-sykkel, fant han ut at bakken, og stå støtt på den mens solid rundt Georg og hang bak i han kunne se hvordan det ville man spant sykkelen rundt og luften som en vimpel til hun satt være å stille opp på en rundt på grusen. i salen igjen ved landing. konkurranse. Han meldte seg på Det var alltid noen som Undertegnede var en gang med et kretsmesterskap på Jæren. behersket dette adskillig bedre på et forsøk med Georg hvor Kom seg flott gjennom heatene enn de fleste. jeg satt på styret, en mann på og vant. Han har Øglænd- tanken og en på salen bak pokalen vel plassert i hylla. Mange i gjengen tok fart langs Georg på Cross sykkelen. Han Han reiste også til Østlandet for å Svanedal Ullvarefabrikk, kjørte kjørte opp en stupbratt 30 – 40 delta. Der hadde han ikke sjanse mot en rampe langs meter lang sti, og landet oss med sin 175 cc Tempo. Alle fabrikkveggen og hoppet så langt trygt og godt oppe på flata. Han østlendingen ble satt i samme de vågde eller klarte. Randulf behersket motorsykkel bedre klasse med sine 250 cc sykler. Dirdal kan fortelle at han som enn noen jeg kjente, kanskje til Det nyttet ikke å holde tritt med nest lengst klarte 11 m., men at og med Reidar Eide. Reidar var dem forteller Georg. Georg Oftedal var helt suveren blant annet norgesmester og i på dette. Han hadde rekorden verdenseliten i speedway. med 17 m. Harry Berge gjorde

Georg i full fart i terrenget på sin cross sykkel.

14 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Oltedal – Folk, næringsveier, stedsnavn osv i et historisk og nåtids perspektiv Av Sveinung Rotevatn

Opprop til alle pensjonister i dalen!

Dette er siden i Facebook som Torbjørn, «slik at de kan bli «Jeg ser du har fått 92 Torbjørn Mork Oftedal tok initiativ komfortable med å lese og medlemmer på siden din så til og administrerer. komme med innspill til siden. langt. Er det bare oss gamlinger Om det er noen som ikke har som utgjør målgruppa di?» «Dette er noe jeg håper alle de pc, eller som ikke våger å ytre gamle som har bodd eller bor her «Nei slett ikke» sier Torbjørn. seg på siden, så kan de snakke kan tenke seg å lese og bli med «Det kan være veldig kjekt for de med meg om ting de kunne på» sier Torbjørn. «Det er viktig at yngre å kikke på hva som har tenkt å kommentere eller fortelle alle pensjonistene som har en pc, hendt og hvordan det var før. I om. Eller de kan be noen de kan kikke på denne siden og tillegg så er hensikten å kunne kjenner om å formidle hva de kanskje da komme med historier binde sammen både fortid og kunne ha å bidra med. Kanskje de har hørt eller ting de har nåtid.» har de et bilde eller flere fra opplevd.» gamle dager. Det er «Tusen takk for initiativet og for «Hva dersom noen har pc, men pensjonistene i dag som kan en fin side med mye fint stoff ikke våger seg inn på Facebook formidle den nyere historien fra Torbjørn. Vi vil gjerne eller helt forstår hvordan de kan dalen. Historien om hva de markedsføre siden din. komme med på denne siden mener å huske fra sin barndom- Forhåpentlig vil de aller fleste din?» og ungdomstid og gjerne fram til pensjonistene som har eller har nåtid» sier han. hatt interesser eller bopel i dalen «Da skal vi nok kunne bistå» sier be om å få bli med på siden din.»

15 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Historien om Den Indre Stambane Av Ivar Brekken

De fleste husker Ålgårdsbanen. En 12 km lang togstrekning hvor det ble drevet persontrafikk i 31 år. Da er det nok langt færre som minnes besværet med å få en videreføring over på plass. En jernbanelinje det ikke ble noe av.

Første toget til Ålgård 20. desember 1924 ( fra Ålgårdba- Siste hand med å feste skinnegangen til impregnerte tres- neanleggets sluttrapport ) viller. ( fra Ålgårdbaneanleggets sluttrapport )

I dag er det sterke krefter i sving fremfor Den Indre Stambane i Gjesdalpensjonisten skal for å ruste Ålgårdbanen opp, slik kampen om gods og forhånds konkludere over det. at toget mellom Ganddal og passasjerer mellom Oslo og Ålgård kommer på skinner igjen. . Nå gjenstår det å se ET SYMBOL PÅ Akkurat som forhåpningene var hvilken vei E39 vil ta. Ålgård og FREMSKRITT om en videreføring mot Gjesdal tapte i kampen om Allerede på 1800-tallet innså Bjerkreim og Moi i sin tid. For Jærbanen. Taper de som ivrer noen på Aalgaard Uldvarefabrikk tiden er der også snakk om hvor for nåværende E39 også sin at jernbane var fremtidens «nye» firefelts E39 skal gå. Over kamp - ja, det er det bare tiden kommunikasjon. Uten jernbane Bjerkreim eller Jæren. I striden som vil vise? For øvrig uten fryktet ledelsen at de ville havne forrige gang vant Jærbanen sammenligning, og uten at fullstendig i bakevja. De mente

16 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

derfor at noe drastisk måtte komitéen søkte regjeringen om gjøres på transportsiden. I tillegg å fremme en kongelig trengte også landbruket bedre resolusjon. Men selv om transportmuligheter, da staten Hovedstyret sluttet seg til var eier av betydelige plantefelt i søknaden var det fånyttes. det indre området. Med Ingen ting vesentlig skjedde. Jærbanen, på skinner fra 1879, var toget blitt et symbol på OPTIMISME OM fremskritt og utvikling i distriktet – VIDEREFØRING og selv om veien mellom Ålgård I 1919 tok lokale krefter et nytt og Sandnes var i rimelig god initiativ. Distriktssjefen i stand etter utbedringer på 1860- Stavanger og den lokale tallet, vurderte fabrikken likevel komitéen foreslo nå å bygge jernbaneforbindelse som Ålgårdbanen for Jærbanens nødvendig for videre vekst. I regning. Men heller ikke da ville 1913 la derfor en komité med Arbeidsdepartementet være Ordfører og initiativtaker Sven Nils- representanter fra Gjesdal og med på forslaget. I juni samme sen (1864-1942) fem nabokommuner, amtmann år kom der likevel et brev og jernbanebestyrelse frem en tilbake fra plan med prisoverslag. Arbeidsdepartementet. Et I vakte Bjerkreimlinjen interessant brev som skulle naturlig nok sterke protester, da ORDFØREREN PÅDRIVER skape optimisme hos Egersunderne følte seg snytt ved Komitéens formann var ullvare- forkjempere på fabrikken og i at stambanen ikke skulle følge fabrikkens kontorsjef Sven Gjesdal. Departementet mente Jærbanen slik intensjonen Nilssen (farfar til nylig avdøde det måtte overveies om ikke en opprinnelig hadde vært. Derfor DFU-direktør med samme navn.) eventuell Ålgårdsbane burde vedtok formannskapet i «Okka Sven Nilssen var også ordfører i bygges slik at den ville falle inn by» i februar 1920 å legge inn Gjesdal fra 1908 til 1916. Den i traséen for en bredsporet protest. Begrunnelsen var at det samme komitéen ba i 1914 hovedlinje for Sørlandsbanen. ville være en ulykke for byen om regjeringen fremme en kongelig Linjen skulle gå gjennom den ble isolert med sin resolusjon om sidespor mellom Ålgård og Bjerkreim til smalsporete bane. I 1923 vedtok Ganddal og Ålgård. Men det var og videre langs Stortinget en plan om at ingenting vesentlig som skjedde. Flekkefjordbanen østover mot Sørlandsbanen skulle gå Sven Nilssen var på denne tid Kristiansand. Derfor ønsket gjennom Bjerkreim og Gjesdal til den fremste pådriveren for å få man å utrede bygging av Ganddal, og at en treskinnet sidesporet til Ålgård etablert, Ålgårdsbanen slik at bare bane som kunne brukes av både men da han i 1916 flyttet til topplaget (skinner og sviller) smalspor- og bredsporvogner Østlandet overtok amtmann Thv. var smalsporet, da kunne skulle gå videre fra Ganddal til Larsen som formann. Planen anlegget senere med enkle Stavanger. Egersund fikk til svar viste at en smalsporet sidelinje midler omgjøres til bredspor. Et av departementet, at spørsmålet mellom Ganddal og Ålgård var slikt overslag lød på litt over to deres om bredspor i forbindelse kostnadsberegnet til 787.800 millioner kroner, og dermed med Sørlandsbanen kunne kroner, og at de interesserte trodde mange at en Indre opptas i en senere behandling. kommunene sammen med Stambane «var på vei.» fabrikken var villige til å yte et FRA HÅP TIL SKUFFELSE distrikts bidrag på 25 prosent. PROTESTER FRA Samtidig foregikk der utstikking Det var på dette grunnlaget EGERSUND av en ny linje mot Bjerkreim. Men

17 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Ålgård stasjon til venstre. I huset til høyre bodde banevokter Edland med familie, og nedenfor ser vi dresinhuset. (Foto: Normann ca. 1950)

EN IDÉ SOM SMULDRET ettersom dette arbeidet skred generaldirektøren for NSB. fram, kom en til at resultatet ikke BORT Anleggskostnadene fram til var så gunstig som først antatt Tanken om en indre stambane Telemark var beregnet til 98 likevel. Selv om linjen var 15 mellom Stavanger og Oslo var millioner kroner, og kilometer kortere enn Jærlinjen, imidlertid ikke lagt helt på is. undertegnede husker det ble gjorde stor høydeforskjell Konsul Sigval Bergesen som drevet litt utstikking og fordelen minimal. Distriktssjef var meget engasjert i nivilleringssarbeid i Eide foreslo derfor å gå inn for jernbanesaken tok i 1941 Meierikrossen like etter krigen. Jærlinjen likevel, og både initiativ og opprettet Den Mener det var lensmann Alv Tilsynskommisjonen, Interkommunale Ravndal (senere banksjef og Jærbanekomité Vest og Jernbanekomité. En komité som ordfører) som sto ved Rogaland fylkesting fulgte så var oppnevnt av jærkommuner nivilleringskikkerten og at Lars etter. Bare representantene fra og Rogaland fylke. Gjesdal var Vassvåg holdt stikka omtrent der Bjerkreim og Gjesdal var imot, representert med lensmann meieribygningen ligger i dag. På men det hjalp lite. Hovedstyret Svein Søyland (ordfører 1920- østsiden av Langavatnet ved og departementet fulgte 1931), og komitéen ønsket på Eidland var der lenge merker distriktssjefens forslag som ble ny å anlegge en innlandsbane. etter påbegynt anleggsarbeid vedtatt av Stortinget i mai 1937. En Indre Stambane fra Ålgård med traséen over Bjerkreim i På dette tidspunkt var imidlertid over Dirdal, Fidjeland, Bykle og terrenget. Men det skulle vise banen fram til Ålgård forlengs Bjørnarå frem til Lunde i seg at ingen av de to Indre kommet i drift. Telemark. Med denne linjen ble stambane-planene ble realisert. der også foretatt noe arbeid ute Hverken den fra 1919 eller den i marken under ledelse av fra 1941.

18 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Kvakksalveri og Vær profeti - FRA DET FORRIGE ÅRHUNDRE Av Ivar Brekken

Vistemaen og Tastamaen var to kjente aktører rundt 1950. Rett nok på hvert sitt område, men likevel to personer folk var opptatt av. Den ene for å kurere sykdommer, den andre for å spå været fram i tid.

selv. For dette ble han i sin tid også stevnet for VISTEMAEN retten. Tiltalt for brudd på loven om handelsnæring, Vistemaen, eller Bertil Severin Vistnes som han og for å ha gått apotekerbransjen i næringen. het, må ha vært noe av det nærmeste vi kommer Årsaken var påstander om at han hadde solgt den mer kjente Snåsamannen i dag. Men «medisiner» fra gården sin i Kvernevik for betaling. Vistemaen var nok mer kjent for sine magiske urter Ikke bare mottatt gaver som var godkjent enn for håndspåleggelse, og det var nok ganske godtgjørelse for slike selvkomponerte mange som benyttet seg av hans evner på midten urteblandinger. Virksomheten førte i alle fall til at av det forrige århundret. Vistnes døde i 1989. Vistnes måtte møte i retten, og der skal han ha svart med klar og tydelig stemme at han ikke var skyldig. De to bøndene som var utnevnt som GIKK APOTEKERBRANSJEN I domsmenn var imidlertid uenige og delt i NÆRINGEN avgjørelsen. Den ene mente Vistemaen var skyld i

Noen mente sågar at Vistemaen var synsk, for det hendte ofte at han stilte diagnoser gjennom «DET BLE SAGT AT HAN ANALYSERTE HÅRET, telefonsamtaler. I utgangspunktet mente OG KUNNE PÅ DEN MÅTEN GI DEN RETTE «mirakelmannen» selv at han kunne kurere folk for ulike sykdommer med forskjellige sorter urtevann. MEDISINEN.» Plantedeler han rørte ut i vann eller kokte sammen

19 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

brudd på apotekerloven, mens den andre var uenig TASTAMAEN og gikk inn for full frifinnelse. Olav Nilsen (1877-1966) var en original fyr som kom fra Tasta, og som allerede i ung alder ELBRED VIA KORRESPONDANSE H interesserte seg for meteorologi. Det ble også sagt Selv om tvilen kom tiltalte til gode, ila Sorenskriver at han var en lathans som likte å ligge i sengen og Wetteland ham likevel en bot på 50 kroner og lese det meste av tiden. saksomkostninger på kr. 15. Men Vistemaen sluttet ikke med sin virksomhet for det. Han mente trolig at det var hans kall å hjelpe lidende i medisinsk nød. VistemaenTilbakeblikk…. diagnostiserte ofte sykdommen på grunnlag av innsendte hårstrå fra pasienter, og den helbredende urtemedisinen ble utarbeidet på grunnlag av hva hårprøven fortalte. Det ble sagt at han analyserte håret, og kunne på den måten gi den rette medisinen. Ikke alle trodde på hans evner, og det var også dem som prøvde å lure ham. Blant andre en kar som tok med seg et hårstrå av kona. Vistemaen studerte hårstrået nøye før han sa: «Det er rart, men etter hårstrået å dømme skal du være gravid.» Dette stemte selvsagt ikke med gubben, men det viste seg at kona var gravid. En annen som tok kontakt da han følte seg syk fikk dette til svar: «Du er ikke syk, men kameraten din har ikke hatt avføring på ni dager.» Mannen fikk så en dose urtemedisin med seg, og det gikk ikke lang tid før kameraten mente KKE VED SINE FULLE FEM det virket. I « » Noen mente også at han ikke var ved sine «fulle TILTALT ETTER KVAKKSALVERLOVEN fem», men han ble likevel ganske tidlig kjent for sine spådommer om været. Dette var i en tid da I september 1937 ble Vistemaen på ny stevnet for fjernsynet enda ikke var kommet inn i stovene, og retten. Ved den anledningen tiltalt etter for mange var også radioen enda ung og ny. Vi kvakksalverloven hvor det den gang het: «Den som mennesker som i grunnen alltid har vært opptatt av tar den syke i kur uten å være norsk lege, må ikke været måtte derfor søke andre kilder, og den behandle personer som han selv ikke har nærmeste for oss her i distriktet ble naturlig nok undersøkt.» Vistemaen ble imidlertid nok en gang værprofeten fra Tasta. Folk spurte hverandre ofte frikjent, og han kunne dermed fortsette sin gjerning om hva Tastamaen hadde spådd, og noen tok det med å helbrede syke mennesker gjennom for gitt at slik ble den sommeren eller vinteren som korrespondanse. Domsmennene ble faktisk litt var i vente. Selv skal han en gang ha sagt at: imponerte over at en kvakksalver kunne finne ut Bedre spåmann enn meg finnes ikke. Et spørsmål om en pasient hadde gulsott eller tæring på grunn skal ha vært hvordan ferieværet i juli ville bli, og da av et hårstrå som manglet næring. Han ble derfor skal han ha svart at det er ikke godt å si. Jeg tror nok en gang frikjent, selv om aktor mente noe helt det vil komme litt regn og kanskje torden og annet. Ingen fikk vite hvilke urter han brukte og muligens kraftig vind også. Men hva vet jeg, det hvor han fant dem, for akkurat det holdt Vistemaen kan jo bli fint også. hemmelig.

20 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

KONTAKT MED KOST-ALBERT BODDE I ET NAUST

Rundt 1950 skal en person ha kontaktet Tastamannen bodde lenge på loftet i et båtnaust Tastamaen for å høre om været i forbindelse med på Tasta, et kaldt rom hvor der ikke var innlagt et eller annet. Svaret han fikk tilbake var at det ville strøm. Stellet var det nok også så som så med, og blåse opp til storm. Men det viste seg i etterkant at det skal ha sett temmelig rotet ut. Men folk i stormen uteble og at været ble bra. Personen som omegnen var for det meste snille, og han ble ofte kanskje hadde utsatt et oppdrag ble mektig irritert påspandert middag. Ungene kunne derimot være og kontaktet Tastamaen for å høre hvor «stormen ubehagelige, og det var flere som ropte ukvemsord hans» var blitt av. «Du skal bare være glad den etter ham. Det hendte også at han gikk rundt om i ikke kom», svarte Tastamaen, «for det er den bygda og solgte knapper og nåler og andre verste stormen jeg har sett.» Hvordan er det å småting fra en koffert til folk. Han var faktisk også være en slik værprofet, blir de ikke avindsyke der ansatt som vær observatør for Værvarslinga på oppe i Værvarslinga?, ville en annen vite. «Jeg Vestlandet en stund, og det var vel kanskje det konkurrerer ikke med Værvarslinga; jeg sier det bare sånn som det er», svarte Tastamaen – «men jeg er ganske fenomenal til å treffe det, meg «JEG TROR DET VIL KOMME LITT REGN OG bekjent.» Normalt var det Stavanger-avisa 1. Mai KANSKJE TORDEN OG MULIGENS KRAFTIG VIND som fikk utgitt hans spådommer, men en gang ble Kost-Albert beskyldt for et unntak. «De liker ikke OGSÅ. MEN HVA VET JEG, DET KAN JO BLI FINT der nede (i 1. Mai redaksjonen) at jeg spår i andre OGSÅ..» aviser. En gang sto der noe i Aftenbladet, men det var ikke min skyld. Det var han fra Ålgård, hva han nå heter. Jo, Albert , ja. Det var han som som gjorde at han senere fortsatte på egenhånd. dro meg med inn, og jeg visste ingen ting. De har Aviser over hele landet tok ofte kontakt da de ville forresten spurt meg fra også, men jeg vite værutsiktene framover, men han likte å holde pleier å holde meg til 1. Mai.» seg trofast til 1. Mai. Tastamaen mente sågar det var han som hadde lært opp amerikanerne som var først ute med langtidsvarsel. Men det er en helt annen historie. Slåse om ein hest Av Sveinung Rotevatn Då Jakob Hadland skulle skræme ein utjuren rakkar:

Soga starta ein sommar då Jakob vart ille plaga av Han ladde børsa og sette seg på lur attom at nokon gjorde det slik at hesten dukka opp i steingjerdet. No skulle den tufsen som skjemta gardstunet kvar einaste natt. med å opne leet få seg ein retteleg støkkk, så skulle det nok bli slutt på dette tøvet. Kvar kveld sette han hesten i hamnehagen, og var nøye med å late att leet, etter dagens økt. I mørkret høyrde han hesten nærma seg leet, og då er nok ikkje syndaren langt vekke frå leet heller Like fullt dukka hesten opp i tunet. tenkte han med seg sjølv. No hadde han fingeren Det blei til slutt for mykje for Jakob, og han sette på avtrekkjaren klar til å brenne av eit skot. seg føre å skræma den forbistra rakkaren som Då ser han hesten bøye hovudet og presse opp dreiv og opna leet kvar natt. strengen som heldt leet lukka, opna leet og trava rett heim til gards.

21 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

ÅLGÅRD SKOLE 1963/64 Av Jorulf Lillemo

Dette er den femteklassen jeg star- tet med på Ålgård skole.

1.rekke fra venstre: Barbro Het- land, Ranveig Lomeland, Ingrid Engstrøm, Ingvor Stokkeland, Liv Jonsson, Gunn Ravndal, Marie Skjæveland og Randi Jansen. 2.rekke: Tor Aalgaard, Kjell Vass- hus, Kristoffer Ravndal, Steinar Tjemsland, Terje Lima og Sjur Egil Lima 3.rekke: Magne Lomeland, Tor Erik Eriksson, Egil Skjæveland, Lars Idland, Tjalve Nevland, Bjørn Ivar Nilsen og Hans Sviland.

Etter ett år som lærer i Indre Billefjord, Finnmark, kom jeg høsten 1963 til Ålgård skole. En ny arbeidsplass er alltid spennende, og jeg, som hadde tatt spranget fra Finnmark til, for meg, ukjente Rogaland, var spent på hva som ville møte meg. Hvilke personer skulle jeg omgås, og hvordan ville samarbeidet fungere?

Her følger en oversikt over de personene jeg delte Berge, håndarbeid, Marit Oftedal, kroppsøving, arbeidsplass med det første året: Tore Øvestad, musikk. Hans Svare, skoleinspektør Karl Bernhard Lima, rektor SENTRALISERING Lærere i full stilling: Olav Giske, Olav Årrestad, Hans Svare var kommet til Gjesdal året før meg, og Odd Sveinsvoll, Harald Lid, Gunnar Eikeland, Nils han hadde satt i gang med sentralisering av Hundebo, Kari Vadla, Maren Svare, Marit skolene. Vølstad skole var nedlagt. Nå ble Hadland Aslaksen, Anndi Lomeland, Liv Godin. nedlagt, mens storskole-elevene fra Lima, Bollestad og Kyllingstad ble overført til Ålgård Timelærere: Karen Holm, håndarbeid, Svanhild skole. Når en ser hvilke protester tilsvarende

22 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

nedleggelser fører til i dag, er det utrolig at dette gikk så greit. Svare har fortalt at grunnen til dette var hans gode samarbeid med Sverre Idland, skolestyreformann, og med K. B. Lima, som da også var ordfører.

Dette var K. B Lima sitt første år som rektor. Han var både ordfører og fylkesordfører, og vi hadde respekt for han, men han hadde en lun måte å opptre på, som ikke skremte noen.

Olav Giske og Olav Årrestad var sentralisert fra henholdsvis Hadland og Kyllingstad. De var begge nær pensjonsalder, og det kan vel sies at de hadde Framhaldsskolen 1964/65. hatt sine beste år i skolen. Årrestad hadde, De fleste elvene fortsatte på framhaldsskolen, og på det- forresten, innført en ny karakter. For han var ikke S te bildet finnes mange av mine elever fra sjuende klasse. Lærerne som har lurt seg med på bildet er: Nils Hunde- beste karakter. Nei, gode prestasjoner ble honorert bo, Jorulf Lillemo, Tore Øvestad, Harald Lid og Odd med S med slange. Sveinsvoll

Odd Sveinsvoll og Harald Lid var HOPPETRAUSK OG HAUSTING framhaldsskolelærere, men noen av oss andre hadde også timer i framhaldsskolen. Jeg hadde kommunikasjonsproblemer første året. Det var vanskelig, til å begynne med, å følge en samtale på lærerrommet. Rogalandsdialekten var LÆRERSTABEN ny for meg, og mange uttrykk var ukjent. At en Lærerstaben var ingen homogen gruppe, men på hoppetrausk var en frosk, og at sturta sterta var å tross av dette, hadde vi det greit sammen. stupe kråke, forsto jeg ikke. Og da en elev skrev i Samarbeid om fag var det lite av den gangen. I en stil at en sau gikk i hepte, måtte jeg ha klassen rådde vi grunnen alene, og foreldrene var kollegahjelp. Når elever fortalte at de hadde lite involvert. Foreldresamtaler hadde vi aldri. hausta, trodde jeg de hadde gjort en god gjerning, Kontakten med foreldre gikk via skussmål og men i virkeligheten hadde de vært på epleslang. karakterer.

ANSVAR OG KALLENAVN «NÅR ELEVER FORTALTE AT DE HADDE

Jeg fikk klassestyreransvar for to klasser, en HAUSTA, TRODDE JEG DE HADDE sjuendeklasse, og en femteklasse. Elevene i GJORT EN GOD GJERNING, MEN I storskolen gikk 36 timer i uka. Lørdag var ingen fridag, men vi lærere hadde nå oppnådd er VIRKELIGHETEN HADDE DE VÆRT PÅ

«fritime», slik at vi underviste 35 timer per uke. EPLESLANG.»

I løpet av mine år i skolen har jeg hatt mange elever, men av en eller annen grunn er det elevene I løpet av skoleåret måtte jeg moderere min fra trønderdialekt for å bli forstått, og samtidig ble jeg mer fortrolig med den lokale dialekten .Etter hvert disse klassene jeg husker best. Kanskje på grunn ble ikke språket noe stort problem, og i dag har jeg av alle kallenavna. Nesten alle gutter hadde bare gode minner fra dette, mitt første skoleår på kallenavn, og de fleste av disse husker jeg ennå. Ålgård.

23 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]

Det eg treng HVA VIL DU LIKE Å LESE OM Av Kjellaug Marie Bakke I GJESDALPENSJONISTEN?

Livet er så fullt av skjønnhet Hvis du har forslag til innlegg eller Midt imellom gråt og gru. bilder, send en epost til en i Varme gløtt av lys og gleda redaksjonen. Byggjer over svelg ei bru. E-POST: Gledene du dagleg møter, [email protected] Aldri sei at dei er små! [email protected] Dei er bindingsmaterialet på den vegen du skal gå. [email protected] [email protected]

Desse blink av sol og lukka

Må du ikkje trakka ned. VISSTE DU AT… ? Dei er gitt deg som ei gåve Gjesdal kommune er på facebook Du skal berga livet med. og instagram! Stig du varsamt frå den eine Søk oss opp og lik oss for å få helt ferske nyheter og informasjon! Til den andre gledesstund, sorgene vil ofte mildnast, Verta mindre, brotna sund.

Ikkje sjå deg beisk og bitter På det gode andre fekk, Og at lyser klårar Over vegen som dei gjekk. Plukk du varsamt dine blomar, Dei som blømer på din veg. Og du snart vil måtte seia:

Her er meir enn nok til meg!

Gjengitt med tillatelse fra Sambåndet Forlag AS Foto: Målfrid Brunes Gilje

24 Juni 2016 ● informasjonsblad 1 ● Gjesdalpensjonisten ● [email protected]