Dokument nr. 8:77 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene , , Gunnar Gundersen, , Børge Brende, og Svein Flåtten

Representantforslag fra stortingsrepresentantene domsskatt vil forslagsstillerne arbeide for at den trap- Jan Tore Sanner, Peter Skovholt Gitmark, Gun- pes ned og helst avvikles. nar Gundersen, Kari Lise Holmberg, Børge Bren- Kommunene fikk i 2006 hele 12,5 mrd. kroner de, Trond Helleland og Svein Flåtten om å avvikle mer i skatteinntekter enn i 2005. Denne trenden har den såkalte hytteskatten og begrense nivået på fortsatt videre hittil i år. Tall fra Statistisk sentralbyrå eiendomsskatten viser at skatteinntektene er større enn de statlige overføringene. Den positive utviklingen som startet i 2004, fortsetter. Foreløpige regnskapstall viser et Til Stortinget overskudd på 3,1 mrd. kroner i kommuneforvaltnin- gen for 2006. Det tilsier at kommuneøkonomien ge- nerelt er god og at økningen i eiendomsskatten ikke BAKGRUNN burde begrunnes med svakere inntektsgrunnlag ute i norske kommuner. Det er god vekst i norsk økonomi, og skatteinn- tektene til både kommunene og staten øker betydelig. Uheldig eiendomsskatt I regjering fikk Høyre gjennom vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser for bedriftene og arbeidsta- Boligprisene generelt har økt med nesten 60 pro- kerne på til sammen 23 mrd. kroner. I kombinasjon sent de siste 3 årene. For byene og populære hytteom- med en ansvarlig økonomisk politikk bidro skattelet- råder er prisøkningen langt høyere. I de kommuner telsene til å få fart i økonomien. Nå øker skatteinntek- hvor det er retaksert nylig, blir skatteøkningen også tene, og veksten gir rom for å øke velferden. betydelig. Eiendomsskatten rammer vilkårlig og ofte urettferdig. Utformingen av eiendomsskatten tar for I Norge eier ca. 80 prosent egen bolig, dvs. at bo- eksempel ikke hensyn til skattyters betalingsevne. ligen er en del av velferden vår. Forslagsstillerne me- Den kan like gjerne ramme minstepensjonister som ner at boligen til folk i størst mulig grad bør skjermes enten bor i egen bolig eller eier fritidsbolig. Skatten for skattlegging. I regjering fjernet Høyre fordels- kan også virke uheldig på familier i etableringsfasen beskatningen på bolig og fritidsbolig. De rød-grønne med relativt høy gjeld og allerede høye rentekostna- partiene øker nå beskatningen av boliger og hytter. der å betale. Eldre og yngre som sitter på familieeien- Regjeringen har åpnet for å pålegge eiendomsskatt dommer som har gått i arv, har ofte ikke tilsvarende utenfor bymessige strøk og øker formuesbeskatnin- god inntekt. Det kan medføre "tvangssalg" av hus el- gen av bolig og hytter. I 2006 økte Regjeringen lig- ler hytter til manges store fortvilelse. En mins- ningstakstene med 25 prosent og for 2007 med ytter- tepensjonist med arvet hus og hytte kan "brekke ryg- ligere 10 prosent. Høyre har gått imot en slik økning gen" økonomisk ved eiendomsskatt på 20 000 kro- i ligningstakstene. Forslagsstillerne viser til at Høyre ner. I 2006 ble en eiendom i Fredrikstad med mar- er imot eiendomsskatt og vil arbeide for at den ikke kedspris på rundt 3 mill. kroner beskattet med nær- innføres i kommunene. I kommuner som har eien- mere 11 000 kroner i eiendomsskatt. 2 Dokument nr. 8:77 – 2006-2007

Et demokratisk problem Et godt eksempel fra Lillehammer kommune vi- Det å kunne realisere drømmen om å kjøpe hytte ser at en gård fikk en takst på 5,2 mill. kroner og til- hørende eiendomsskatt på ca. 21 000 kroner. Dette er bør ikke være forbeholdt de rike. Dessverre ser det fordi eiendomsskattenemnda regner våningshus som ikke ut som rød-grønne politikere mener det samme. bolig med tomt, og at kommunen opererer med til- Mange hytteeiere har hatt familiehytte i årevis, og nærmet markedsverdi. Det gjelder helt sikkert mange kanskje gjennom flere generasjoner. Hytteskatten flere bønder og hytteeiere etter at eiendomsskatten gjør det enda litt vanskeligere og dyrere å beholde kan gjelde utenfor bymessige strøk. hytta i familien. Den som eier en hytte i et populært område, kan fort risikere tusenvis av kroner i hytte- Innføring av maksgrense (sikkerhetsventil) for skatt i året. Forslagsstillerne var og er derfor imot den takst rød-grønne utvidelsen av eiendomsskatten til å kunne pålegges bolig som ligger i ikke-bymessige strøk, I forbindelse med beregning av formuesskatt er kalt hytteskatten. det bestemt en øvre grense for ligningsverdien som er Hytteeiere kan vanligvis ikke stemme i kommu- grunnlaget for skatteberegningen. Hvis ligningsver- dien for bolig eller fritidseiendom overstiger 30 pro- nen hvor de har hytte. Forslagsstillerne mener at det sent av eiendommens markedsverdi, skal lignings- er et demokratisk problem at hyttefolk som ikke har verdien ikke kunne settes høyere enn dette. Forslags- stemmerett i kommunen, får kommunalt bestemt hyt- stillerne mener at det er en tilsvarende skjevhet i be- teskatt. Eiendomsskatten er en uheldig dobbeltbe- regningen av eiendomsskatten mellom nye og gamle skatning siden inntekt og ofte formue også er beskat- eiendommer, og geografisk. Det vil være en betyde- tet. En sterk prisøkning på ulike kommunale avgifter lig sikkerhet for bolig- og hytteeiere hvis grunnlaget (vann, renovasjon, mv.) i de senere år for å nærme for eiendomsskatt ikke kan settes høyere enn 30 pro- seg kostpris på slike tjenester, tilsier at eiendoms- sent av markedsverdien. Forslagsstillerne ønsker der- skatten er dårligere begrunnet. for at det innføres en "sikkerhetsventil" for innbyg- Forslagsstillerne ønsker å avvikle denne hytte- gerne i kommuner med eiendomsskatt som innebæ- skatten. Hvis man fjerner hytteskatten, løser man rer at der grunnlaget for eiendomsskatten, normalt samtidig de demokratiske problemene den fører med verditaksten, er satt høyere enn 30 prosent av mar- seg. Det innebærer at det ikke lenger skal være anled- kedsverdi, settes den ned til dette nivået. Det bør også ning til å ilegge eiendomsskatt utenfor bymessige gjelde for små og mellomstore bedrifter. strøk.

Tilfeldig taksering FORSLAG Kommunene har mulighet til å pålegge eiendoms- På denne bakgrunn fremmes følgende skatt med satser i intervallet 2 til 7 promille av skat- tegrunnlaget, en form for takst. Men den taksering forslag: som ligger til grunn for beregning av eiendomsskatt, varierer sterkt fra kommune til kommune. Enkelte I kommuner benytter tilnærmet full markedsverdi og Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en relativt ny taksering som grunnlag, mens andre bru- endring av § 3 i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eige- ker sjablongmessig takst etter type bolig og område domsskatt til kommunane, slik at eiendomsskatt kun uten særlig nøye vurdering. Det varierer også mellom kan pålegges bolig som ligger i bymessige strøk, slik kommunene som har eiendomsskatt, om de har inn- det var før skatteåret 2007. ført et bunnfradrag før skatten slår inn. Siden det ikke finnes sentrale retningslinjer, betyr dette at bolig- og II nå hytteeiere vil oppleve helt forskjellig beskatning Stortinget ber Regjeringen om at det innføres et ved å flytte fra en kommune til en annen. Den tilfel- maksimalt "tak" på ligningsverdien ved beregning av dige takseringen gir i noen tilfeller for høy eiendoms- eiendomsskatt som innebærer at grunnlaget for eien- skatt, og mange som klager, har opplevd å få penger domsskatten, som oftest taksten, ikke kan settes høy- tilbake. ere enn 30 prosent av markedsverdien. A/S O. Fredr. Arnesen

Oslo, 8. mai 2007 www.stortinget.no