DOCSLIB.ORG

Hostagers Born in Norway from 1800-1899

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hostagers Born in Norway from 1800-1899 Hostagers Born in Norway from 1800-1899 Gulbrand Anfindsen Høstager 1800-1800 Anfind Nielsen Hostager 1834-1904 Berta Andersdatter Høstaker 1865-1955 Anfind Anfindsen Høstager 1800-1800 Sjur Nilssen Hostager 1836-1929 Niels Nielsen Høstaker 1865 Niels Anfindsen Høstager 1800 Sunneva Larsdatter Høstaker 1838 Anna Sofia Tomasdatter Høstaker 1866-1944 Kari Jensdatter Høstager 1802-1886 Marta Nilsdatter Hostaker 1838 Marta Sjursdatter Høstaker 1867-1867 Anna Anfindsdatter Hostager 1802-1880 Britha Nielsdatter Høstaker 1839 Belle Hostaker 1867 Marta Anfindsdatter Høstager 1804-1891 Ole Rasmussen Høstager 1841 Synneva Larsdatter Høstaker 1868 Anna Andersdatter Høstager 1804-1871 Olaf Nilson Hostaker 1843-1921 Gjertrud Tomasdatter Høstaker 1868-1947 Ragnhild Andersdatter Hostager 1806 Erik Johannessen Høstaker 1848-1879 Nils Sjursen Høstaker 1868 Synneva Anfindsdatter Høstaker 1806 Margreta Hostaker 1850-1917 Olina Nilsdatter Høstaker 1870 Torbjørn Jenssen Høstager 1806 Frederick Hostaker Andreas Sjursen Høstaker 1872-1963 Guri Anfindsdatter Høstaker 1806-1806 Christina Hostaker Thomas Thomassen Høstaker 1872 Christie (Kristi) Olsdatter/ 1808-1910 Mary Anfin Hostaker ?-1919 Berta Nilsdatter Høstager 1872 Gulbrand Anderssen Høstaker 1808 Jens Larssen Hostaker 1854-1869 Kristian Sjursen Høstaker 1874 Ingebrikt Anderssen Høstaker 1808 Maria Larsdatter Høstaker 1855-1946 Ragnhild Bottlvsdatter Høstaker 1874-1965 Arnfinn Arnfinnsen Hauståkre 1809 Anders Larssen Høstaker 1856-1935 Synneva Tomasdatter Høstaker 1875-1980 Guri Anfindsdatter Høstager 1809-1886 Martha Thomasdatter Høstaker 1856 Anders Tomassen Høstaker 1877-1959 Nils Nilssen Høstager 1810-1810 Ole Thomassen Høstaker 1857-1935 Marta Sjursdatter Høstaker 1877 Anfind Anfindsen Høstager 1812 Nils Thomassen Høstaker 1858-1943 Martin L. Høstaker 1877-1947 Synneva Hauståker Kaupanger 1813 Marta Torbjørnsdatter Høstaker 1859 Anna Andersdatter Høstaker 1879-1958 Brita Anfindsdatter Høstager 1815 Margret/Margrethe Høstaker 1859-1931 Christina Hostaker (b. 1879) Ole (Ola) Anfinsen Hostager 1818-1909 Jacob Nielsen Høstaker 1859 Maria O. Høstager 1880-1967 Ola Nilssen Høstaker (Amle) 1820 Maria Thomasdatter Høstaker 1860 Gurine Sjurdatter Amble 1881 Jens Nilssen Høstaker 1821-1905 Anna Hansdatter Høstaker 1860 Anders Ingebrigtsen Amble 1883 Ragnhild Nilsdatter Høstaker 1824-1827 Nils Pedersen Høstaker 1860-1860 Synneva Pedersdatter Løbet 1884 Thomas Nilssen Høstaker 1826-1883 Guri Larsdatter Høstaker 1860-1943 Sigrid Høstaker 1886 Anna Eriksdatter Høstaker 1827-1914 Marta Nilsdatter Høstaker 1861 Louis Hostager 1887-1953 Anders Thomasen Høstaker 1827 James Hostaker ? Gjertrud Olsdatter Holehaug 1888 Torbjørn Nilssen Høstaker 1828-1909 Jens Thomassen Høstaker 1862 Ivar Olsen Karlstad Høstaker 1888 Brita Johannesdatter Høstaker 1828 Vilhelm Sjursen Høstaker 1862 Thomas Ingebrigtsen Høstaker 1892-1975 Sunneva Olsdatter Hostaker 1831-1901 Nils Larssen Høstaker 1862 Synneva Ingebrigtsdatter Høstaker 1894-1980 Kari Nilsdatter Høstaker 1831-1918 Kirsti Nilsdatter Høstaker 1863 Maria Ingebrigtsdatter Høstaker 1894-1970 Maria (Mary) Anfin Hostager 1832-1919 Jon Ivarssen Høstaker 1863 Andrea Skår Høstaker 1895-1966 Lars Jenssen Teigen Høstaker 1832-1912 Ingebrigt Thomassen Høstaker 1864-1934 Anna Ingebrigtsdatter Høstaker 1895-1918 Nils Nilssen Høstaker 1832 Anna Margreta Larsdatter Høstaker 1865 Anders Ingebrigtsen Høstaker 1899-1985 Gulbrand Anfindsen (Arnfinnsen) Høstager Born: January 19, 1800 according to Sogndal Church birth records. Died: June 8, 1800 according to Sogndal Church death records Anfind Anfindsen Høstager Born: January 19, 1800 according to Sogndal Church birth records. Comment on Sogndal Church birth record: Full name: Fredrikke Kristine Margrethe. Father: Fritz Christian S. Parents: Anfind Anfindsen and Anna Gulbrandsdatter Died: February 2, 1800 according to Sogndal Church death records Niels Anfindsen Høstager Name Variation: Nils Arnfinnsen Born: December 26, 1800. Another source shows 1802, but I think 1800 is correct. Listed in 1865 census as 63 years old. Parents: Arnfinn Arnfinnsenn and Brita Nilsdatter Married: May 9, 1831 to Christie (Kristi) Olsdatter Kjøpstad (b. 1808) Children: Kari Nilsdatter Høstager (b. 1831) Anfind Nielsen Høstager (b. 1834) Britha Nielsdatter Høstager (b. 1839) Olaf (Ole) Nilson Hostager (b. 1843) 1838 Land Register: Niels Anfindsen is listed as a resident of the Høstaker farm in the 1838 Land Register. 1865 Census: Nils (not Niels as before) is listed as 63 years old which would put his birth about 1802 give or take a year. His wife is listed as Kristi Olsdatter. He has given his farm to Lars Jenssen in return for financial support. 1865 Minnesota Census: Nels A. Hostager - 85 Nels is living with his son Ole in Minnesota. Kari Jensdatter Høstager Born: 1802 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norway Baptized: August 22, 1802 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norway Parents: Jens Siursen Høstager and Ragnilde Torbjørnsdatter Høstager Married: Thomas Johannessen Amle (Amle øvre) on October 12, 1824 according to Sogndal Church records. Children: Kari Tomassdatter Nybø (b. April 20, 1826) (Nybø since Tomas was at Nybø under Amle øvre.) Ragnild Tomassdatter Nybø (b. September 26, 1829) (Nybø since Tomas was at Nybø under Amle øvre.) Johannes Tomassen Amle (b. November 16, 1837) [familsearch.org:(AFN: 1T83-LH6)] Died: July 20, 1886 as a widow of old age on Amle residence according to Sogndal Church records. Buried on July 26, 1886. Jordfesta on August 1, 1886. Record show born in 1881, but it may be August 22, 1802. Anna Anfindsdatter Høstager Born: 1802 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norway Batized: October 3, 1802 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norway Parents: Anfind Anfindsen (Arnfinn Arnfinnsen) and Brita Nielsdatter (Nilsdatter) Occupation: fattiglem (pauper), inderstenkje Died: October 26, 1880 according to Sogndal church records Marta Anfindsdatter Høstager Born: One of these birth records is wrong: January 8, 1804 according to Sogndal birth records. April 2, 1804 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norway Parents: Arnfinn Arnfinnsen and Brita Nilsdatter Married: Johannes Amunds Aamundsen Barsness in Sogndal on March 20, 1828 Children: Brita Johannesdatter Barnsness Høstaker (b. April 4, 1828) (Another source shows February, 1828.) Margaret Johannesdatter Barnsness Høstaker (July 11, 1830 - November 19, 1899) Amund Johannessen Barnsness Høstaker (December 2, 1833) Anders Johannessen Barnsness Høstaker (August 9, 1835 - 1910) Arnfinn Johannessen Barnsness Høstaker (b. March 19, 1838) Mari Johannesdatter Barsness Høstaker (August 1, 1840 - April 21, 1913) (Another source shows born August 10th) Amund Johannessen Barsness Høstaker (b. May 14, 1843 - 1868) (Not sure why 2nd Amund. Perhaps 1st died) Hans Johannessen Barsness Høstaker (b. April 19, 1847) 1885 Census: Martha Hostager, 80, living with Ole A. Hostager, 67 in Wanamingo Note: It needs to be sorted out why there are two Marta Anfindsdatters listed here with the same parents. Died: Died: April 15, 1891 in Minnesota Anna Andersdatter Høstager Born: January 8, 1804 according to Sogndal birth records. Parents: Anders Gulbrandsen and Synneva Ingebriktsdatter Married: The Sogndal Marriage records shows an Anna Andersdater marrying Jens Larssen Kaupanger in on October 31, 1831. Children: Lars Jenssen Teigen (b. January 27, 1832) Died: January 31, 1871 according to Sogndal Church death records. This record lists her birth year as 1805. Torbjørn Jenssen Høstager Born: December 26, 1806 according to Sogndal birth records. Parents: Jens Siursen and Ragnild Torbjørnsdatter Note: myheritage.com shows Torbjørn Hauståker Kaupanger Ragnhild Andersdatter Høstager Born: 1806 in Høstager, Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane Baptism: January 12, 1806 in Høstager, Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane Parents: Anders Gulbrandsen and Synneva Ingebriktsdatter Guri Anfindsdatter Høstaker Born: November 15, 1806 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane Died: November 29, 1806 (since age at the time of death was 14 days) Synneva Anfindsdatter Høstaker Born: 1806 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane Baptized: November 15, 1806 in Høstager, Kopanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane Parents: Anfind Anfindsen (Arnfinn Arnfinnsen) and Brita Nielsdatter (Nilsdatter) Married: Jens Christensen (Dybevik) (1817-1898) on June 20th 1839 in Sogndal Children: Brithe Jensdatter Johnson (b. 1840) Christen Jensen (b. 1842) Anfind Jensen (1846-1934) John H. Johnson Residence: According to 1865 U.S. census: Dybevig, Sogndal, Sogn og Fjordane According to 1870 U.S. census: Viroqua, Vernon, Wisconsin According to 1880 U.S. census: Union, Adams, Iowa Died: May 12, 1894 in Cromwell, Adams, Iowa Christie (Kristi) Olsdatter Born: 1808 Parents: Odegaard Married: Niels (Nils) Anfindsen Children: Kari Nilsdatter Høstager (b. 1831) Anfind Nielsen Høstager (b. 1834) Britha Nielsdatter Høstager (b. 1839) Olaf (Ole) Nilson Hostager (b. 1843) 1865 Census: Lists Kristi as the wife of Nils Anfindsen Note: Placing Olaf as the son of Nils and Christie is proposed by Dean Hostager and is probable. Olaf's year of birth makes sense. Olaf's middle name is Nilson, son of Nils. Olaf married Margreta Vangestad and their first child was a girl name Christina (After the grandmother, a typical Norwegian custom. Typically, the mother's mother's name is used, but here the father's mother's name is used). None of these children are listed on the 1865 (Norway)
Load more

Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Stadnamn I Luster Kommune I Indre Sogn
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar Stadnamn i Luster kommune i Indre Sogn Ein prototypebasert analyse av namnelandskapet i eit vestlandsk jordbruksdistrikt Samuele Mascetti NOLISP350 Mastergradsoppgåve i nordisk Vår 2017 Føreord Å skriva denne masteravhandlinga har vore for meg fyrst og fremst ei personleg fordjuping i tankegangen og levemåten typiske for både staden eg kjem frå og staden eg har valt å bu på: Alpane og Vestlandet. Eg er fødd og oppvaksen i ei lita fjellbygd ved Comosjøen i nordlege Lombardia fylke i Nord-Italia, ved grensa mot Sveits. Det alpine innsjølandskapet har mykje til felles med fjordlandskapet på Vestlandet: Høge, bratte fjell som stuper i vatnet, djupe og grisgrendte dalar, dårlege vegar og mykje, mykje regn. Kulturlandskapet er òg nokso likt: Jordbruket var lenge hovudnæringa i det alpine området, og stølinga spelte ei sentral rolle i den tradisjonelle gardsordninga. Det norditalienske setersystemet er nesten identisk med det vestlandske og dei fleste bruka har to setrar: Heimesetra (kalla munt, ‘fjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 600 og 1400 moh. og er nytta vår og haust, og langsetra (kalla alp, ‘høgfjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 1500 og 2500 moh. og er nytta om sumaren. Dei fleste bygdene ligg mellom 200 og 600 moh., so begge setrar er utstyrde med stølshus, sidan dei ligg fleire timar gonge frå heimehusa. Som gutunge var eg mang ein sumar på selet hans bestefar og fekk oppleva den gamle stølstradisjonen, som diverre alt då var døyande: Dei fleste gardsbrukarane la driftene ned pga. den uoverkomelege økonomiske sentraliseringa i jordbrukspolitikken til EU-landa, som trengte dei småe produsentane ut til fordel for dei store industrialiserte bruka i låglandet kring storbyane.
    [Show full text]
  • 10 Valløfter for Sogn Og Fjordane!
    Dette er framlegg til 10 valløfter for Sogn og Fjordane. Det er råd å kome med gode konkrete tiltak fram til regionsmøtet. 1 10 valløfter for Sogn og Fjordane! 2 1) Ja til Sogn og Fjordane 3 SV seier ja til ei ny framtid for Sogn og Fjordane, og rettvis fordeling av makt og 4 rikdom mellom folk og regionar. Sogn og Fjordane har både næring, kultur og natur 5 som er viktige å ta vare på, kjempe for og utvikle inn i framtida. Fleire statlege 6 institusjonar har dei siste åra blitt sentraliserte, og difor er det ekstra viktig å lage eit 7 fylke som er tettare på innbyggjarane. 8 SV vil at Stortinget skal skriv ut folkerøysting om framhald eller oppdeling av Vestland 9 fylke. Om fleirtalet i folkerøystinga, i ein av valkrinsane, seier ja til Sogn og Fjordane 10 skal Stortinget opprette fylka Sogn og Fjordane og Hordaland. 11 2) Ja til rein Førdefjord 12 SV seier ja til gruvedrift og nei til fjorddeponi og ope dagbrot. SV krev full utnytting av 13 ressursane ved gruvedrift i Vevring. 14 3) Ja til eit levande kulturliv i Sogn og Fjordane 15 Eit levande kulturliv treng både dei profesjonelle kulturarbeidarane, institusjonane og 16 det frivillige kulturlivet. SV vil sikre Musea i Sogn og Fjordane og Teater Vestland, 17 musikk-, dans- og dramalinja på Firda vidaregåande skule samt Bokbyen i Fjærland. 18 Vi vil sikre god finansiering festivalar og andre prosjektbaserte tiltak, og gje kulturhusa 19 levelege vilkår. 20 4) Ja til større mangfald i bygdene våre 21 Eit meir variert arbeidsliv og faste heile stillingar, særleg i helse- og omsorgssektoren, 22 gjer bygdene våre meir aktuelle for unge kvinner på jobbjakt.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • 190 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    190 buss rutetabell & linjekart 190 Sogndal-Lom Vis I Nettsidemodus 190 buss Linjen Sogndal-Lom har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fortun-Gaupne-Sogndal 17:00 2 Gaupne Fortun Lom 08:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 190 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 190 buss ankommer. Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal 190 buss Rutetabell 93 stopp Fortun-Gaupne-Sogndal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 17:00 tirsdag 17:00 Lom Sognefjellsvegen 17, Norway onsdag 17:00 Lom Camping torsdag 17:00 Sognefjellsvegen 32, Norway fredag 17:00 Husom lørdag 17:00 Oƒgsbø søndag 17:00 Nørjordet Sognefjellsvegen 428, Norway Vågåsar 190 buss Info Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal Vågåsarøygarden Stopp: 93 Reisevarighet: 198 min Løkøye Linjeoppsummering: Lom, Lom Camping, Husom, Oƒgsbø, Nørjordet, Vågåsar, Vågåsarøygarden, Flå Løkøye, Flå, Brekkøye, Roberg, Sulheim, Røysheim, Vollakvee, Galdesand, Juvstad, Leira Bru, Brenna, Brekkøye Elvesæter, Leirdalen Bru, Liasanden, Leirvassbukrysset, Jotunheimen Fjellstue, Rustadseter, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, Roberg Sognefjellet Fylkesgrensa, Herva Kryss, Turtagrø, Opptun, Berge, Fortun Kryss, Fortun Bensin, Sulheim Vassbakken, Skjolden, Hauge, Fjøsne, Havhellen, Havhellen Ytre, Ottumsnes, Kvalsvik, Solstrand, Røysheim Luster Oppvekstsenter, Luster, Døsen, Luster Sognefjellsvegen 1526, Norway Banken, Smia, Fuhrneset, Markstein, Myrane Badeplass, Askane, Flahammar, Fagernes, Vollakvee Høyheimsvik Gartnerhallen, Uri, Høyheimsvik, Nes Sognefjellsvegen 1806, Norway Indre,
    [Show full text]
  • VIF1 Lay.Indd
    Vestlandet - natur og attraksjoner West Norway - nature og attractions Vestlandet - natur og attraksjoner SIDE / PAGE 4 Innledning norsk 5 Introduction English Undertegnede etablerte bildebyrået TOURIST PHOTO i 1984, spesielt med 6-7 Fire bilder / Four pictures henblikk på turismen i Norge. På mine mange turer med kamera på Vestlandet er Innhold 8 / Contents jeg i første rekke blitt fascinert av den storslåtte naturen, men også av attraksjoner 9 Kart Vestlandet / Map West Norway som stavkirker, museer, kulturminner, gamle veianlegg etc. 10 Dalane og Jæren Dette har gitt støtet til denne bok, som inneholder hele 511 bilder og tekst på norsk SIDE / 20PAGE Stavanger og Sandnes og engelsk. Tekstene gir seg ikke ut for å være fullstendige, men kan kanskje føre 4 Innledning 28 Ryfylke norsk og Boknafjorden til at leseren søker tilleggsinformasjon annet sted. 5 Introduction 34 Nord-Rogaland English 6-7 Fire 39 bilder Sunnhordland / Four pictures I established the photo agency TOURIST PHOTO in 1984, especially for tourism 48 Hardanger in Norway. On my many trips with the camera in West Norway, I have primarily 8 Kart 58 / Midhordland Map West Norway been fascinated by the magnificent scenery, but also by attractions such as stave 9 Dikt 61 / Bergen Poem West Norway churches, museums, cultural heritages, old roads etc. 10 Dalane 67 Nordhordland og Jæren og Osterfjorden The result is this book, which contains 511 pictures and text in Norwegian and 20 Stavanger 71 Voss og Sandnes English. The text is not complete, but this may cause the reader to seek additional 28 Ryfylke 75 Ytre og Sogn Boknafjord og Dalsfjorden information elsewhere.
    [Show full text]
  • ANLEGGSREGISTER for Luster Kommune Pr. 23.02.2021 Anleggsnr
    ANLEGGSREGISTER for Luster kommune pr. 23.02.2021 Anleggsnr. Anleggsnavn Sted Eier Anleggskategori Anleggstype Anleggsklasse Anleggsstatus Drifter Byggeår Drifter (orgnr) 78207 Bruhaug - Skoganipa Hafslo - turstiar HAFSLO BYGDELAG Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Eksisterende HAFSLO BYGDELAG 2020 985515719 78206 Bruhaug - Røde Kors-hytta Hafslo - turstiar HAFSLO BYGDELAG Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Eksisterende HAFSLO BYGDELAG 2020 985515719 78205 Vedvik kajakknaust Ytre Eikum friluftslivsanlegg LUSTER TURLAG Vannsportanlegg Båthus Ordinært anlegg Eksisterende LUSTER TURLAG 2020 886022492 78203 Sandvikberget i Gaupne Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tursti Nærmiljøanlegg Eksisterende GAUPNE BYGDALAG 2020 914045681 78202 Venåsen Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tursti Nærmiljøanlegg Eksisterende GAUPNE BYGDALAG 2020 914045681 78201 Seljesete Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tursti Ordinært anlegg Eksisterende GAUPNE BYGDALAG 2020 914045681 78200 Rydalen - Heggdalsvatnet Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Ordinært anlegg Eksisterende GAUPNE BYGDALAG 2020 914045681 78199 Kvigedalen Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype Nærmiljøanlegg Eksisterende GAUPNE BYGDALAG 2020 914045681 78198 Kolhaug Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tursti Nærmiljøanlegg Eksisterende GAUPNE BYGDALAG 2020 914045681 78197 Navarsete - Jargolane Gaupne turområde GAUPNE BYGDALAG Friluftslivsanlegg Tur-/skiløype
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Trafikktrygging 2013
    kommunedelplan for Trafikktrygging 2013-2025 (revisjon av handlingsplan følgjar separat) Gulen kommune JP 14/4309 Sak 11/604 Forslag PLT / FVR, forslag 14.11.2013 Høyringsutkast forslag 11.2.2014 Vedtak 1. gongs høyring, FSK: 12.3.2014 Høyring av tryggingsplan (ca. 6 veke): 25.4.2014 Vedtak kommunestyret, FSK KOM: 23.5.2014 / 12.6.2014 Side 1 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er bygd opp med at det er henta inn bakgrunnsinformasjon frå Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Planen byggjer elles på tidlegare arbeid med ”Aksjon Skuleveg”, på (digitalt) trafikksynfaring 2.3.2011 med Statens Vegvesen (Sogn og Fjordane), politiet (lensmannen i Gulen) og representant frå buss sjøfør (Sogn Billag Fjord1). Planen har status som temaplan etter plan og bygningslova. Planen har planID 2011005. Planoppstart med planprogram vart vedteke 12.5.2011. Høyringsfrist 15.9.2011 Planarbeidet vart utsett og teke opp igjen i samband med oppstart for rullering av kommuneplanen for Gulen 2012 – 2024. Planen skal erstatta planen frå 2001 med planID 1999010, vedteke i kommunestyremøte 21. juni 2001, sak 061/01. I tillegg skal handlingsdelen bli oppdatert til dagens situasjon etter denne planen som legg mal for revidering av handlingsdelen basert på prioriteringsgrunnlaget. Side 2 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Innhald: 1. Innleiing, bakgrunn og rammer. .......................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for kommunal trafikktryggingsplan: .............................................................................. 4 Tabell med indeks 100 for året 2002 (tal 310 personar), kjelde SSB: ............................................. 4 1.2 Aktørar i trafikktryggingsarbeidet ................................................................................................
    [Show full text]
  • Landskapsanalyse Av Hafslo
    Landskapsanalyse av Hafslo AV Kandidatnummer 117, Petter Elinas Tveit Flotve Kandidatnummer 101, Sander Lilleslett Kandidatnummer 116, Andreas Ruud Rag Landscape analysis of Hafslo Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur PL 491 Mai 2016 Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt institusjonelle arkiv (Brage) Jeg gir med dette Høgskulen i Sogn og Fjordane tillatelse til å publisere oppgaven Landskapsanalyse av Hafslo i Brage hvis karakteren A eller B er oppnådd. Jeg garanterer at jeg er opphavsperson til oppgaven, sammen med eventuelle medforfattere. Opphavsrettslig beskyttet materiale er brukt med skriftlig tillatelse. Jeg garanterer at oppgaven ikke inneholder materiale som kan stride mot gjeldende norsk rett. Ved gruppeinnlevering må alle i gruppa samtykke i avtalen. Fyll inn kandidatnummer og navn og sett kryss: Kandidatnummer 119, Petter Elinas Tveit Flotve JA _X_ NEI___ Kandidatnummer 101, Sander Lilleslett JA _X_ NEI___ Kandidatnummer 116, Andreas Ruud Rag JA _X_ NEI___ Side | 1 Mai 2016 Landskapsanalyse av Hafslo Landskapsbeskrivelse, landskapskarakter, verdivurdering og konsekvens av utbyggingsområder i kommuneplan Bacheloroppgave i Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur Petter Elinas Tveit Flotve, Sander Lilleslett og Andreas Ruud Rag Side | 2 Forord Landskapsanalysen av Hafslo er en bacheloroppgave gjennomført av tre studenter ved studiet Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur på Høgskulen i Sogn og Fjordane (HISF). Bacheloroppgaven er et resultat av at Luster kommune stilte analysen som et forslag til en bachelor- oppgave, og bakgrunnen for at vi valgte oppgaven er fordi vi alle hadde erfaring med landskapsanalyse fra tidligere fag. Dermed hadde vi sett hvordan denne kan brukes som et verktøy for å kartlegge og ivareta et landskap, og for oss var landskapsanalysens evne til å beskrive hvordan utbygging av ulike områder vil kunne påvirke stedsidentiteten til områdene, viktig for valget.
    [Show full text]
  • Arsmelding-Hafslo-IL-2020
    Årsmelding Hafslo Idrettslag 2020 Innhald Saksliste for årsmøtet ............................................................................................................................. 3 Årsmelding styret i Hafslo IL ................................................................................................................... 4 Årsmelding stadionstyret ...................................................................................................................... 11 Årsmelding hoppgruppa ....................................................................................................................... 12 Årsmelding alpingruppa ........................................................................................................................ 15 Årsmelding langrennsgruppa ................................................................................................................ 18 Årsmelding fotballgruppa ..................................................................................................................... 19 Årsmelding foreldrelaget for aldersfastlagd fotball .............................................................................. 25 Årsmelding barneidrett ......................................................................................................................... 26 Årsmelding trimgruppa ......................................................................................................................... 27 Årsmelding handballgruppa .................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn Og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin
    THE JACOBSON FAMILY FROM LAERDAL PARISH, SOGN OG FJORDANE COUNTY, NORWAY PIONEER NORWEGIAN SETTLERS IN GREENWOOD TOWNSHIP, VERNON COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan 2018 COPYRIGHT © 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America. -----------------------------------Cataloging in Publication Data----------------------------------- Onsager, Lawrence William, 1944- The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin. Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin 2. Jacobson Family 3. Laerdal Township, Sogn og Fjordane County, Norway 4. Greenwood Norwegian-American Settlement in Vernon County, Wisconsin I. Title Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. On waking in the morning, he found his dream to be a reality and he hastened back to retrieve the belt. During the 1820's, the French-Canadian fur traders called the river, La memoire - the memory. The Lemonweir rises in the extensive swamps and marshes in Monroe County.
    [Show full text]