INNHOLD Publikum, Åpnet I Juni

Innledning Bymuseet eier et større antall kunstverk av Peder Balke. Utstillingen «Balkes by» med et utvalg verk som ikke tidligere er blitt vist til INNHOLD publikum, åpnet i juni. Gunnhild Ramm Reistad har i denne forbin- delse skrevet om Peder Balke som maler, politiker og eiendomsut- Therese Hervig Johnsen vikler. Balkes by ...... 2 Sossen Krohg døde 92 år gammel i februar i år. Hun huskes av mange som en frigjørende kraft i teatermiljøet med sin løsslupne og Gunnhild Ramm Reistad fargesterke livsførsel. Hugo Lauritz Jenssen forteller oss om hvilke Peder Balke – maleren – politikeren – eien- spor Sossen har etterlatt seg og hvilken betydning hun har hatt for domsutvikleren ...... 4 teatermiljøet i Oslo basert på sin biografi om henne. På 1950-tallet leide Norges Varemesse lokaler på Frogner Hoved- Hugo Lauritz Jenssen gård og byens husmødre valfartet hit for å se på det nyeste av kjøk- Hovedscenen – Sossen Krohgs egen by ...... 12 kenmaskiner og moderne hjelpemidler til hjemmet. Herman Berthel- sen har skrevet om denne glemte aktiviteten i museets lokaler. Herman Berthelsen Christianiapiken Ingeborg Aas, bedre kjent som Gina Oselio, ble Da «frigjorte husmødre» inntok Bymuseet ..... 22 Norges første operasangerinne. Hun fikk i 1929 kunstnerlønn for sin innsats som sanger. Kristin Gaukstad gir oss et innblikk i Ginas Kristin Margrethe Gaukstad liv og karriere på 1880-tallet og fram til hun døde i 1937. Gina Oselio – Norges første opera- Myrens Mekaniske Verksted og Jernstøberi ved Akerselva ble sangerinne ...... 28 etablert i 1848. Bedriften var den første i sitt slag ved Akerselva. Kari Hoel stiller spørsmålet om hvor kunnskapen for å løse de Gro Røde store oppgavene knyttet til landets industrialisering på 1800-tallet kom fra, og skriver inngående om både arbeidsoppgaver, Hurra for den industrielle revolusjon ...... 34 arbeidsmetoder og arbeidsforhold ved Myrens Mekaniske Verksted og Jernstøberi. Kari Hoel På 1950- og 60-tallet var det en stor lykke i det hele tatt å få seg et Myrens Mekaniske Verksted ved Akerselva ..... 36 sted å bo når man stiftet familie. Dette endret seg med økt bolig- bygging slik at på 1970-tallet ble det viktig å skape et hjem som Morten Bing og Birte Sandvik uttrykte ens personlighet og idealer. Boidealene på 1970-tallet ble 1970-tallet– fra boskikk til livsstil ...... 52 preget av nye samlivsformer og former for sosialt samvær. Morten Bing og Birte Sandvik skriver om endringene i sin artikkel. Rolf Strangers kulturfond ...... 56 God sommer!

1 Therese Hervig Johnsen

Balkes by

Etter en aktiv innsamling av kulturhistoriske gjenstander og kunst gjennom mange år har dagens museer store samlinger som grunnet plass og andre ressurshensyn sjelden blir vist frem for publikum. Dette gjelder også ved Bymuseet!

I Bymuseets rikholdige male- listisk stil med en monokrom farge- Kunsthistoriker Anne Wichstrøm risamling har vi blant annet et holdning. Det er for mange mindre tolket billedprogrammet i artikkelen større utvalg kunstverk malt av kjent at Balke i tillegg til disse mer « Patriotisme som veggdekorasjon» Peder Balke. Noen av maleriene kjente naturskildringene også malte i Byminner nr.1 - 1986. Wichstrøm er utstilt i permanente utstillinger, rent topografiske bilder, portretter viser her at bildene kan grupperes mens andre har vært oppbevart i av gårder, hus og parker, samt at han og leses kronologisk i en historisk magasin de siste årene. Bymuseet utførte veggdekorasjoner på flere linje, med motiver fra landets stolte ønsker å aktivisere samlingen slik gårder, både på landet og i byen. fortid med jernalder, vikingtid og at publikum får mulighet til å se Dronningens gate 16 i Christiania middelalder, videre til frigjøringen flere av disse gjenstandene som var eid av kjøpmann Thor Olsen. og grunnloven i 1814, samt et vanligvis er gjemt bort. Denne Olsen var en av Christianias 10 bilde av landets hovedstad etter sommeren har vi derfor funnet frem rikeste menn, en anerkjent kom- 1814, med gamle og nye offent- et utvalg av maleriene til Peder munepolitiker og generøs giver lige bygg. Et utvalg av maleriene Balke i utstillingen «Balkes by» av penger til både kulturelle og henviser også til rike naturressurser De siste årene har flere av Peder humanitære forhold. Thor Olsen og viktige næringsveier for den Balkes malerier blitt vist på utstillin- flyttet inn i den nyoppførte gården nye nasjonen, som fossekraft, ger i inn- og utland og et nytt publi- i Dronningens gate i 1829 og på industri, seilskip og fiske. kum har fått øynene opp for den midten av 1830-tallet utførte I tillegg til å være en talentfull norske kunstneren. De mest kjente Peder Balke salsdekorasjoner i kunstner var Peder Balke også en verkene til Balke er dramatiske Thor Olsens «lille sal». samfunnsengasjert mann. Han skildringer av nordnorsk natur i en Dekorasjonene består av 14 deltok aktivt i lokalpolitikken og fra utradisjonell, fortettet og minima- landskapsmalerier i ulike størrelser. 1850 var han medlem i thranittbe-

2 Peder Balke, Løkken Carlstad, olje på lerret 1850-tallet. Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum

vegelsen. I 1856 kjøpte han den store deler av Balkeby rasert i en brann med Revita-prosjektet, tekstil og ene halvdelen av løkken Carlstad og Peder Balke fikk samme år slag. kunst. som lå nord for Bogstadveien Kunstneren døde 15. februar 1887. ved nåværende Industrigata. Et utvalg av Balkes topografiske Litteraturliste Her bygget Balke sitt eget hjem, malerier fra Christiania, blant annet et Alsvik, Henning, (1982), «Peder Ander- men han utparsellerte også maleri av «Løkken Carlstad» og deler sen Balke», i Norsk kunstnerleksi- eiendommer med den hensikt å av salsdekorasjonene fra Dronningens kon. Oslo: Universitetsforlaget. skaffe småkårsfolk gode boliger. gate 16 vises i utstillingen «Balkes Sanstøl, Jorunn, (2004). Christiania- En forstad av trehus vokste opp by» fra 21.6.2016 ved Bymuseet. bilder. Hovedstadens billedkunst gjennom 350 år. Rakkestad: Valdis- og i 1878 hadde området, offisielt holm forlag. kalt Kunstnerlund, men som gikk Therese Hervig Johnsen har en Wichstrøm, Anne, (1986) «Patriotisme under navnet Balkeby, 60 hus og mastergared i kunsthistorie og er som veggdekorasjon», Byminner 1: ca 1100 innbyggere. I 1879 ble konservator på Bymuseet. Hun jobber 17-31.

3 Gunnhild Ramm Reistad

Peder Balke – maleren – politikeren – eiendomsutvikleren

Maleren Peder Balke er en av 1800-tallets mest interessante skikkelser. Han ble nyskapende både som kunstner og som samfunnsborger. Han ble født inn i den ytterste fattigdom, men slo seg igjennom og klarte å skape seg en karriere som førte ham til to kongers hoff. Men da han døde, 83 år gammel var han ruinert og nesten glemt som maler. Han ble oppfattet som en politisk opprører, men skapte en hel bydel i Kristiania som fikk navnet Balkeby etter ham.

Peder Balke hadde vært død i samtidig sjarmerte så mange at han han nådde helt til Vardø og Vadsø 127 år da det høsten 2014 ble stadig fant gode hjelpere, omtrent og glemte det aldri. Han kom aldri arrangert en stor separatutstilling som Askeladden i eventyrene? Noe senere tilbake til «de nordlige egne» av hans malerier i London. Bortsett av svaret finner vi i hans fantastiske, men brukte resten av livet til å skil- fra Edvard Munch var ingen dramatiske landskapsbilder og dre hva han opplevde som 30-åring. norsk kunstner blitt presentert noe kan søkes i en selvbiografi Men det var i Kristiania han så bredt. Publikum strømmet til han skrev som 50-åring i Kunst og kom til å bo lengst. Det var her han i hundretusentall. Utstillingen Kultur for 1921. (Sitatene herfra utfoldet seg både som kunstner fikk bred omtale i avisene og stor blir i det følgende gjengitt i kursiv). og samfunnsborger. Her ble han internasjonal oppmerksomhet. I dag Da Balke var 30 år foretok han en politiker, her ble han kritisert både blir han anerkjent som romantik- reise som ble bestemmende for hans for sin kunst og sin politikk, her ble kens mest fornyende kunstner. liv og hans kunst. Samtidens norske, han kremmer og eiendomsutvikler. Hvem var han, denne eventyr- romantiske malere dro mot syd for å Han malte også utallige bilder med skikkelsen, som vokste opp i en lære og hente inspirasjon. De søkte motiver fra Kristiania og omegn, fattig stue, som dro hjemmefra mot kjente europeiske byer som og bildene er gode nok. De gir som 12-åring for å prøve lykken, Dresden, München og Düsseldorf. både et levende inntrykk av byen som arbeidet hardt og gikk mer til Balke dro mot nord. Han seilte langs og omgivelsene og er interessante fots enn noen annen kunstner, som kysten i tre måneder, i sol og storm, kunstverk, men de har sjelden det

4 Guttene fulgte med og ble enkelte ganger belønnet for småjobber. Da Peder var 12 år hadde han spart opp 12 skilling. Nå ville han ut i verden og forsøke seg som handelsmann. Han hadde hørt at i Christiania fikk en så god pris for karve at han investerte alle sine midler i karve, fikk låne en båt, rodde alene til Minnesund, gikk til fots de 7 milene til Christiania, fikk solgt karven, kjøpte varer han kunne selge på Helgøya og dro så tilbake. På hjemturen rodde han alene hele natten og ble vettskremt av spøkelser og syner under det mørke Skreifjell. Da han endelig kom frem på morgenkvisten, bestemte han der og da at handelsmann ville han ikke bli. Portrett av maleren Hele ekspedisjonen, den fattige Peder Balke. Maleri enke, den foretaksomme 12-åring, av Siegwald Dahl, de skremmende syner på hjemtu- 1844. ren, har noe av eventyrenes preg. Foto: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur Altså: Ikke handelsmann! og design Kanskje maler? Gutten hadde hørt at bestefar skulle ha vært bygdekunstner. Kanskje det element av drøm og lidenskap som husmann uten bruk og dermed blant var en mulig fremtid her? utmerker Finnmarksbildene. bygdesamfunnets aller laveste. Balke En maler på Toten tok imot Men vi starter med begynnelsen: har selv fortalt at hun mange ganger Peder. Han ble der i flere år som Opprinnelig het han Peder måtte blande bark i melet. Årene læregutt og gårdsarbeider. Gradvis Andersen. Han ble født i 1804 på før 1814 var dessuten preget av ble han betrodd flere oppgaver, gården Svennerud på Helgøya i krig og blokade, «engelske kryssere og det viste seg at han var flink Mjøsa. Faren hører vi lite om, han stengte hver havn» (Terje Vigen), til å tegne. Han kunne lage små var antagelig utskrevet som soldat. og det var uår i landet og sult. dekorasjoner inne på stueveggene, Moren klarte å brødfø seg selv og Familien slo seg gjennom ved at og etterhvert ble han etterspurt sine to gutter. Peder var yngst. mor var så dyktig til å spinne. Slik rundt på storgårdene. Lenge Mor var «innerst», det vil si en fikk hun arbeid rundt på gårdene. holdt han til på gården Balke

5 kongelige Tegneskole hvor Grosch og maleren Jacob Munch underviste. Men skulle han gå på skole og leve i byen trengte han økonomisk støtte, og det er her vi støter på mønsteret fra eventyrene, nå i form av de «gode hjelpere». Balke tok igjen beina fatt og vandret hjem til Toten og tok kontakt med sine mange venner her: - Kunne de hjelpe ham? Jo, Anders Balke, Eidsvollsmannen Nils Dyhren og Ole Rognstad lånte ham til sammen 60 spesidaler. Til gjengjeld skulle han senere dekorere storstuene deres. I Christiania hadde han også blitt kjent med enda en viktig hjelper, professor Jens Rathke (1769 – 1855), en av tidens impo- nerende skikkelser: anerkjent vitenskapsmann, vidt bereist, skaper av Den Botaniske hage, og en kjent velgjører. Han bidro også Peder Balke, Utsikten fra Ekeberg, 1829, olje på lerret med 60 spesidaler og ble dertil Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum Balkes venn og rådgiver for livet. Balke arbeidet nå intenst både ved skolen og på utallige fotturer hvor han både malte og arbeidet på dro til Christiania og kjøpte maling rundt Christiania. Han fikk ta kopier gården. Her ble han som en sønn og sjablonger til kommende sesong. av flere av Jacob Munchs bilder, i huset og fikk ta navnet Balke. Det var bare ett forhold som truet samtidig som Rathke oppfordret I løpet av årene fra 1820 arbeidet den unge håndverkeren: Verneplikten. ham «til at lægge seg efter Studier Balke som maler rundt om på Kapp. Fattige bondegutter uten fast eiendom af Naturen». Flere av Balkes verker En periode bodde og arbeidet han hos risikerte lang militærtjeneste. En måte i Bymuseet stammer fra denne Eidsvollsmannen Nils Dyhren som å unngå den på, var å få borgerskap perioden. Bildet som viser utsikten han ble god venn med. I 1823 var han i hovedstaden som håndverker. fra Ekeberg er datert til 1828-1829. med og restaurerte alterskapet i Balke Derfor søkte Balke seg nå inn som Motivet med kontrasten mellom den kirke, senere Kolbu kirke. Han drev svenn hos malermester Grosch i mørke hule og en topografisk frem- nå selvstendig som handelsmann, Christiania. Herfra gikk veien til Den stilling av Christiania er i tidens stil.

6 Peder Balke, Fra Majorstuen sett mot Vestre Aker, olje på lerret ca 1855 Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

Rathke anbefalte ham nå å reise livet og sørget for at han fikk foretrede Rathke, som hjalp ham med å få til Kunstakademiet i Stockholm for for Norges nye konge, Karl Johan. adgang til de kongelige samlinger. å lære mer og ga ham økonomisk Etter ankomsten i Stockholm Studiet av naturen ble en hovedsak, støtte til ferden. Balke forteller fulgte Due ham personlig til professor og sommeren 1830 foretok han en selv i sine erindringer om hvordan Carl Johan Fahlcrantz, den ledende lang fottur til Vestlandet. Hjem med reisen forløp. Han påtok seg å være landskapsmaler i Sverige. Han malte skissebok, stadig til fots. Ingen norsk kusk for en karjol som skulle til også en del mindre malerier som han kunstner har brukt «apostlenes hester» statsrådsavdelingen i Stockholm. Her «hadde den Tilfredsstillelse at faae solgt så flittig som Peder Balke, skriver ble han venner med statssekretær ved Bistand af Statssekretær Due.» hans biograf Marit Ingeborg Lange. Due – atter en av «de gode hjelpere», Fra Stockholm gikk ferden til Kong Karl Johan kjøpte fire bilder. som skulle støtte ham flere ganger i København etter oppfordring fra Men deretter skulle den unge kunstner

7 få vise bildene sine til en som opptok Dagen etter ankomsten gikk han Han skriver at han tviler på om ham enda mer; kronprinsen. Den over øya for riktig å kunne se på «nogen Pen formaaer at skildre det senere kong Oscar I var selv maler. hvordan havet raste mot klippene ophøiede og henrivende Indtryk som Kronprinsen fant bildet meget etter orkanen. Det var et syn han de rige Naturskjønheder og uforligne- godt og spurte hva han skulle ha aldri ville glemme. Han sto på en lige Situationer gjør på Beskuelsen og for det. Balke svarte at det måtte fjellhylle omkring 30 meter over Sindet, et Indtryk der ikke alene i Øie- kronprinsen selv bestemme, han havoverflaten og følte han «maatte blikkets Ruus bemestrede sig mig, men ble så tilbudt 100 spesidaler. Balke holde mig fast til Klippen naar Bølgene endog havde en afgjørende Indflydelse forteller videre at han ikke formår veltede sig ind mod Fjeldvæggen og på hele mitt Fremtidsliv. I disse nordlige å skildre hvilken glede og håp som det saakaldte Dragsug med all over- Egne er det Naturskjønhederne der nå gjennomstrømmet hans indre: døvende Tordenrøst igjen rullede ud spiller Hovedrollen, medens Naturens «Man vil forstaae at denne Episode i det oprørte Hav for atter paany at levende Børn, Menneskene, blot indtage af mit Liv henhørte til de Lyse, om ikke gjentage de samme forgjæves Stormløp en underordnet Stilling ligeoverfor den.» den lyseste. Men Verdens gang er nu mot den klippefaste og af Ishavets Det er dette sterke inntrykk som engang af den Beskaffenhet at Lyset tunge Vover evig ombruste Veg.» vi gjenfinner i bildene og gir ham afløses af Mørket», konkluderer han. Han ble i Vardø i 7 dager, laget de motiver han kretser om i hele Samme år ble han fritatt for skisser av byen og festningen. Han sitt malerliv. En skrøpelig liten båt verneplikten. Han hadde tjent godt arbeidet helst om natten. Da var det på dette store uendelige og til tider og kunne legge videre planer. midnattssol. Han holdt på til klokken opprørte havet ga ham et bilde på 3 – 4 om morgenen og gikk deretter menneskelivet. Motivene og den Finnmarksreisen til sengs og sto opp ved «10-11-tiden teknikk han utvikler bidrar til at han Nå tok Peder Balke fatt på den om formiddagen, en Tid da man får en særstilling blant de nasjonal- reisen som ble avgjørende for forulempedes av en uhyre masse Mygg.» romantiske kunstnere – pluss at han hans liv og hans kunst. Vennen, Det gode salget av bildene i innlemmet Finnmark i det nasjonale. professor Rathke, anbefalte Vardø. Stockholm hadde gjort at han våget Ingen norsk maler hadde søkt å stifte familie. Han hadde vært Maleriene fra Nordland. så langt mot nord. Samtidens hemmelig forlovet i flere år. Under Inntrykkene fra den store reisen pre- norske kunstnere var opptatt reisen til Nord-Norge hadde han ger hans senere bilder. Han fortsatte av det nasjonale og ønsket å fått plassert sin forlovede trygt hos nok å male naturskildringer fra for dokumentere landets dramatiske Anders Balke på Toten. Våren 1834 eksempel området rundt Oslo. Men natur. Men ingen hadde innbefat- dro han til Balke og ble viet med det er Finnmark og hele kysten opp og tet Nord-Norge og Finnmark i sitt Karen Ingvaldsdatter Eriksen (1812 rundt til Vardø, han kommer tilbake prosjekt. Her var Balke en pioner. – 1905). De fikk 8 barn, det første til. Det er som naturen i nord innvirket Balke forteller selv fra den ble født i 1835, det siste i 1859. både på hans teknikk og natursyn. store reisen i sin selvbiografi: Da I sine erindringer har Balke selv Motivene får ofte en symbolsk dimen- de rundet Nordkapp kom de ut i fortalt hvilket overveldende inntrykk sjon. Lys kjemper mot mørke, det en orkan, men til slutt kunne de reisen gjorde på ham, blant annet gode mot det onde. Og først og sist: ankre trygt opp i Vardø havn. orkanen på Finnmarkskysten. Naturskildringen er full av bevegelse.

8 Ofte kan han virke rent skjødesløs. Ta for eksempel bildet av fire personer i en båt, og sammenlign det med «Brudeferden i Hardanger» hvor alt er nøyaktig utpenslet. Se på de fire skikkelsene i Balkes robåt, to kvinner antagelig, to menn som ror. Alle er mørke. Havet er rolig, med slakke bølger. Det virker enkelt, men for en stemning og for et uttrykk. Moderne på mange måter – nær oss. Han bruker knapt farger. Svart sky fyller halve bildet, mens bølgens hvite bevegelse blir det sentrale. Den kjente kunsthistoriker Harry Fett skrev følgende om bildet fra Vardøhus festning: Det virker nesten som en myte. Syndflodens strømmer driver mot land mens atmosfæren er mettet av beksorte skyer. Som Peder Balke, Ullevål gård, olje på lerret 1860 Noas ark ligger et lite menneskeverk Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum solbelyst under elementenes rasen. Opplevelsene fra reisen mot nord kom til å prege ham for resten av livet. Det virker som han alltid siden søker å Det er som han vil understreke: Teknisk skjer det også forandrin- gjenskape drømmen om det nordlige. Naturen er ikke noe som er, den ger. Han maler med bred pensel, Bildene får et nesten religiøst innhold. er noe som foregår. Det er denne billedflaten blir rent dekorativt Stetind i Tysfjord stiger opp mot lyset bevegelsen han skildrer i sine bilder. behandlet, strøket opp og mar- og uendeligheten, bakken nedenfor Kunsthistoriker Marit Ingeborg morert med palettkniv, ofte har er brun og utpreget jordisk. I enkelte Lange beskriver Balkes bilder slik: han brukt svamp, han skildrer den bilder er det som han helt hengir seg Hans dramatiske landskapsvisjoner dramatiske bevegelse i mørke farger, til synene og unnlater å feste dem til oppleves som sinnbilder på menneskers brutt mot nesten hvitt. Han lar det en konkret geografisk virkelighet. skjebne på jorden. Vi er alle seilere hvite lerret skinne igjennom. på livets bølgende og uforutsigbare Komposisjonene er ofte enkle. Paris hav. Om vi kommer velberget i Havet som en rett linje tvers over Balke kom senere til å reise både til havn eller forliser på ferden, er bildet. Det er lyset og det skiftende Dresden og til Paris, hvor han et års tid oss uvisst inntil reisen er endt. været som er hovedsaken. fikk kontakt med kong Louis-Philippe.

9 Atter var det hans gamle venn fra opplevde en skrikende ulikhet mellom Ifølge historikeren Tore Pryser Stockholm, statssekretær Due, som fattig og rik. Han ble den første var det dette radikale forslaget som nå arbeidet i Paris, som hjalp ham leder av norsk arbeiderbevegelse. gjorde at det ble aksjonert mot til audiens. Kongen hadde selv i sin Februarrevolusjonen i 1848 Thranittene. Det ble ansett som farlig ungdom reist langs Finnmarkskys- ble hans inspirasjon. Thrane sosialisme. Forslaget blir gjentatt ten. Nå ble han meget interessert i organiserte husmenn og arbeidere, i 1869 og 1873 uten at det fører Balkes bilder og bestilte intet mindre først og fremst på landet, men frem. Det gjør heller ikke Balkes enn 33 norske landskaper i stort også i byene. Bevegelsen omfattet forslag om statsstøtte til industrien. format. Flere av disse finnes i dag 30.000 medlemmer fordelt på 400 I følge Marit Ingeborg Lange var i Musée du Louvre – en ære Balke foreninger. Den ble omtalt som Balke aldri selv medlem av noen er nokså alene om å ha oppnådd. Thranebevegelsen, tilhengerne arbeiderforening, men han sympa- Men i 1848 brøt februarrevolu- som Thranitter. Kravene var tiserte med Thranes politikk. Balkes sjonen ut og kongen måtte forlate allmenn stemmerett, avskaffelse av navn forekommer i en hemmelig Frankrike. Han flyktet til England. vernetoll, reform av allmueskolen politirapport, hvor det står at han Balke fulgte etter til England hvor og bedring av husmennenes kår. oppfordret til kattejammer utenfor det gikk Balke nokså bra og han fikk Etter få år tok myndighetene vinduene til de stortingsrepresen- solgt et par bilder. Så dro han hjem opp kampen mot det som ble tantene som var motstandere av til Norge med sin tallrike familie, og oppfattet som samfunnsomveltende arbeidersaken, og hurrarop hos de bygget seg et lite hus nederst i det som sosialisme. Thrane ble arrestert vennligsinnede representantene. nå er Slottsparken. Her hadde han i 1851. Han fikk fire års tukthus. Et annet spørsmål som opptok hage og dyrket frukt og grønnsaker. I alt ble 127 personer dømt for ham sterkt, var sjøfolks sikkerhet. forbrytelser mot statens sikkerhet. I 1840-årene ble det bygget mange Politiker og husbygger Balke støttet Thranes organisasjon viktige fyr rundt norskekysten. Balke Men nå er det som om Peder Balkes og hans politikk. Det var tydelig at var engasjert i tiltaket og malte en biografi gjør en merkelig sving. Peder Andersen, senere Balke, ikke mengde bilder hvor fyrene sto sentralt. Han fortsetter å male, men selger hadde glemt hvor han selv kom fra, få bilder. En grunn er muligens og han visste hva fattigdom var. Berlin at han etterhvert oppfattes som På bevegelsens landsmøte i 1851, Etter all den politiske uro drar Balke radikal, nesten kommunist. Han foraktelig kalt Lilletinget, fremsetter høsten 1859 til Berlin. Denne gang er aktiv i Thranebevegelsen. Balke et forslag om opprettelse av har han hellet med seg, han får Revolusjonen i 1848 ble slått en pensjonsordning med alderspen- meget positiv omtale i Deutsches ned. Men den ble ført videre som sjon for lønnsarbeidere, enker og Kunstblatt. Han får endelig solgt en nasjonal og demokratisk kamp invalide. Forslaget er nytt, det blir en del bilder. Etter et besøk hos som fikk sin særegne form og fremmet i Stortinget året etter. maleren I.C. Dahl i Dresden skriver vant frem i ulike land i Europa. Blant de stortingsmenn som stilte denne til sin datter om Balke: I Norge skjedde følgende: Den seg bak forslaget, finner vi Balkes «Gode anbefalinger har han tidligere teolog Marcus Thrane, venn fra Toten, nå stortingsmann fått både i Hamburg og Berlin, så i født 1817, arbeidet som lærer. Han Fauchald. Men vedtatt ble det ikke! Hamburg solgte han for 60 Thaler.

10 B.s anskuelser er noe moderatere enn På tross av motgangen og jubileumsutstillingen for hans 150-års tidligere, og i meget har han vel rett? sviktende salg fortsatte han å fødsel arrangert i Kunstnernes Hus i Det er en makeløs utholdenhet denne male, og det merkelige er at han 1954 som ga et fyllestgjørende begrep visselig, geniale mann besitter.» i denne tunge tiden utviklet sin om Balkes kunstneriske produksjon.» Ordene viser tydelig at Balke har stil med slående originalitet. Han fått folk mot seg på grunn av sin poli- konsentrerer fargebruken og frem- Gunhild Ramm Reistad er journa- tiske radikalisme, mens I.C. Dahl på hever den symbolske betydningen list og litteraturhistoriker, mag art. en måte unnskylder ham og innrøm- ved elementer i landskapet. Hun har arbeidet 35 år i Drammens mer at Balke nok kan ha rett i meget. Den store tragedien i Balkes liv Tidende med litteratur og teater som inntraff i en junidag i 1879. Det brøt spesialfelt. Hun har dessuten utgitt Balkeby ut brann i Balkeby, de fleste husene, bøker om kvinnepionerer, Betzy Kjels- I 1855 dør hans venn Rathke og Balke blant dem hans eget, strøk med. berg og Anna Rogstad. kjøper hans løkke på 31 mål i Vestre Få år senere fikk Balke slag. Han Aker, ikke så langt fra det nåvæ- døde i 1887. Han var da konkurs. rende Majorstuområdet, nordvest I avisenes nekrologer heter det Litteratur for Bogstadveien ved krysset med at det ikke er så mange av den unge Peder Balkes selvbiografi, Kunst og Kultur for Industrigaten. Her bygger han seg et slekt som kjente Balke som kunstner. 1921, redigert av Harry Fett. hus og utparsellerer resten av løkka til Men hans store engasjement i Knut Ljøgodt og Marit Ingeborg Langes verk tomter for selvbyggende arbeidsfolk. samfunnsspørsmål blir fremhevet om Peder Balke. Bydelen fikk navnet Kunstner- og hans uutslokkelige kjærlighet Guro Bråthen: Gjenoppdagelsen av Peder Balke. lund, Balkeby på folkemunne. til Finnmark, en «Landsdel hvis Leif Østby: Norges Kunsthistorie. Han åpner også en butikk hvor han ophøyede Natur havde gjort et dybt Biografisk Leksikon selger maling. Sønnen Karl overtar Indtryk paa den gamle Malers Sind», Henning Alsvik: Peder Balkes Kunst: En utvi- etterhvert denne. Balke engasjerer heter det i Ny illustreret tidende. klingslinje, Kunst og Kultur 1955 seg nå sterkt i lokalpolitikken. I en senere omtale av Balke i Bio- Magnus Jensen: Norges Historie, Unionstiden Han stifter en forening som blir en grafisk Leksikon heter det: «Gjennom 1814 – 1905, Universitetsforlaget 1963 forløper for de senere Vel-foreninger. sitt helt personlige medium har Balke Jostein Nærbøvik: norsk historie 1870 – 1905, Han arbeider for nye byggeregler, maktet å gi en kunstnerisk fortettet Det Norske Samlaget 1986 brannvesen og politioppsyn i bydelen. form til de veldige naturinntrykk Edv. Bull: Akers historie, Kristiania 1918 I 1870 ble Hegdehaugen gjort til egen som levde i hans sinn. Balkes samtid bygningskommune. Balke velges hadde ikke forutsetninger til å forstå inn i styret. Gjennom foreningen hans eiendommelige kunstneriske driver han politisk agitasjon, blant utfoldelse i de senere årene. Hans andre sammen med A.O. Vinje. malerier ble glemt under inntrykk av I 1870 blir han innvalgt i kom- hans politiske og sosiale virksomhet. munestyret, men trekker seg etter Det var maleren Hans Ødegaard grunnløse beskyldinger om valgfusk, som trakk ham ved jubileumsutstil- skriver Marit Ingeborg Lange. lingen på Frogner i 1914. Men først

11 Hugo Lauritz Jenssen

Hovedscenen – Sossen Krohgs egen by I løpet av nesten to tiår som teatersjef på Scene 7 bidro Sossen Krohg til å transformere Oslo. Hun satte varige spor med sitt arbeid på Club 7, der hun tok i bruk alt hun hadde lært i det franske avantgardeteateret. Hun var en endringsagent for en mer løssluppen og fargesterk livsførsel. Sossen var en frigjørende kraft både i scenekunsten og i kjærlighetslivets mekanismer, hun røsket opp i tidens moralske arkitektur og ga et uvurderlig bidrag til en pågående kulturrevolusjon. Den kunne måle seg med Kristiania-bohemens eskapader på slutten 1800-tallet.

Sossen gikk ut av tiden i sin egen stad – og ble adoptert av losen på ville trolig rykke frem gjennom by fredag 12. februar 2016. Helt Onsøy. Losen het Anker til fornavn. Sørkedalen. På Frognerseteren var til det siste lakkerte hun neglene Som voksen la Kristoffer Olsen det vindstille. Det ble meldt om et sorte – etter krigen brukte hun til Anker som sitt mellomnavn, «utmerket føre». Snøen som hadde ufortrødent Jotun Bengalack, i høyst trolig i takknemlighet. lagt seg i bygatene var dyp nok til å mangel på ekte, sort kosmetikk. Hun Klinikken i Wergelandsveien lå skjule tåspisser på kalosjer, botfor og ble 92 år gammel. Hvilke livsspor, i en frittstående bygård fra 1866. snørestøvletter. Denne dagen hadde dansetrinn og kunstneriske ekko Den var tegnet av Jacob Wilhelm Aftenposten annonser for fem dan- etterlot hun seg i hovedstaden?1 Nordan og hadde gatenummer 21. seskoler, Molstad & Co minnet om La oss begynne med begyn- Arkitektens bygg var solid forankret i «Fordelaktige Tilbud i Sølvræve», nelsen. Tett oppunder jul i 1923 historismen. Sossen ble født inn i en det ble reklamert for fiskepudding, ble Sossen Finne Olsen født på den tid og et borgerskap der stilidealene fin juletorsk og lutefisk. Og Hoover- private Wergelandsveiens klinikk i strakk seg nærmest uendelig langt støvsugere: Tænk på hva en Hoover Kristiania.2 Her kom noen av byens bakover i tiden. Det konservative betyr for den som steller et hus. Men bedrestilte barn til verden. Sossens borgerskapet skulle hun bryte ut for Sossen skulle aldri støvsugere mor, Ingeborg Cappelen Hille Finne, av – og likevel aldri helt forlate. og husstell bli det viktigste. kom fra en fornem slekt i Stavanger Denne tirsdagen, den 18. desem- Hun var familiens førstefødte, og Bergen. Faren var journalist i ber 1923, var det solskinn og et par og de bodde den første tiden i en Aftenposten, og ble senere redaktør minusgrader3 i Kristiania. Kaptein leilighet i Schives gate på Frogner. i VG. Han ble forlatt som spedbarn, Carl Gustav Fleischer var stabs- Senere flyttet de til Åsaveien 20 på plassert på et barnehjem i Fredrik- sjef på en militærøvelse; styrkene Majorstuen4, kloss ved den nybygde

12 kirken (den ble innviet i 1926) på Marienlyst-siden av Kirkeveien. Leiligheten lå i første etasje, og det er absolutt dekning for å si at dette var et solid møblert hjem. Nypusset sølvtøy, hushjelp, et tydelig nivå av dannelse, bevissthet om egen kulturell kapital, massive møbler av mahogny og eik samt selve det klassemessige distinksjonsmerket: Et høyreist, mørkt piano. Lampeskjermene i stuen var omfangsrike som sirkustelt. Victoria-tidens tilknap- pede skikkelighet dominerte. Men det ulmet på så mange fronter. Bare en drøy måned før Sossen kom til verden, hadde et besynderlig ølkjellerkupp funnet sted i München. Verden ante ikke hva den hadde i vente. Da Sossen var fire år, åpnet Restaurant Skan- sen på Kontraskjæret, tegnet av Sossen poserer på Lars Backer. Dette var funksjona- forsiden av Norsk lismens første bygg i Norge. Revo- dameblad i 1955, lusjonen av selve formforståelsen og representerer et hadde allerede begynt. Dekor og ekstremt moderne pynt – den gamle pynteligheten kvinneideal. – ble forlatt. Sossens revolusjon Faksimile skulle også, forsøksvis, skrelle vekk all nedarvet moralisme og ufrihet. tidlig hun bare kunne, ville hun iført syklamen fløyelskjole fra Ellen Flukt og hjemkomst erobre hovedstadens uteliv. Hun a/s og morens lyseblå brokadeveske, Sossen lengtet alltid etter den var tilstede da Regnbuen, byens samt morens pels. Kvelden endte i møblerte, rike og glinsende nyeste danserestaurant, åpnet i sjalusi, forsmedelse og for mange vestkanten. Hun higet etter det oktober 1939 i Klingenberggaten. glass Dubonnet. Men Sossen skulle vellykkede og uanstrengte som Sossen var da bare 15 år. Ned snart rydde mange dansegulv. Og var et av de fremherskende til dansesalen svingte en bred hun skulle – smått om senn – forstå trekkene ved overklassen. Så trapp. Sossen var denne kvelden at kunstens vei var uendelig mer

13 verdifull enn et komfortabelt og platinablonde håret hennes. Forfen- Hans Jacob Nilsen overtok på Det sorgløst liv øverst i Holmenkollåsen. geligheten var sterkere enn fornuften. Norske Teatret, og han syntes at Sossen gikk på Riis skole, noen Thorleif var noe av en idealist, og ble Sossen var «en praktfull Nora». Hun klasser over Toralv Maurstad. Vinterti- en ledende skihopper med bronse i de måtte snakke nynorsk, noe hun ikke den ble brukt til flørt med ski på bena olympiske vinterlekene i St. Moritz i likte. Hun trodde ikke hun passet på og vind i håret. Ned Skådalsløypa bar 1948. Han var også første nordmann nynorskteateret, men ble etter hvert det i full fart. En kveld på Holmenkoll- til å hoppe lenger enn 100 meter. akseptert. Sossen har uten blygsel banen kom hun i snakk med Thorleif I 1944 måtte Sossens svigerfar og nærmest lakonisk fortalt om da Schjelderup – som bodde i Skogrygg- Ferdinand Schjelderup flykte til teatersjef Nilsen – iført sin trofaste veien og drev med skihopping. Akku- Sverige. Han var høyesterettsdommer golfjakke – kunne strene rett inn i rat da bodde Sossen og familien på og en sentral figur i motstandsbe- elevgarderoben på Det Norske Teatret. Holmekollen Hospits, mens de ventet vegelsen. Da måtte også Sossen, Om Sossen kunne komme opp på hans på at det nye huset i Holmenveien Thorleif og deres ett år gamle sønn kontor et øyeblikk? Det var ikke så skulle bli ferdig. Det ble dansemoro, Halvor bli med. Det ble en dramatisk mye et spørsmål eller en henstilling. og det som mest presist må beskrives flukt over Iddefjorden. Sossen var Det var nærmest en ordre. Men Sossen som intens klining. Og så inviterte gravid med sitt andre barn, og følte at hun stod i gjeld til teatersjefen. Thorleif Sossen med på Holbergs Den denne gutten ble født i Stockholm. Den tiltvungne erotikken – «noen Vægelsindede på Nationaltheatret; I Stockholm oppdaget hun for alvor falske og noen ekte stønn» – var over et gjestspill fra Dramatiska Teatern teateret. Litt enkelt sagt ble Sossen på noen få minutter på teatersjefens i Stockholm. Men nå var han bare forhekset av teateret fordi hennes kontor. Men hun betraktet seg aldri en høflig og korrekt ung mann. Han svigerinne Liv snart skulle gi opp som et skjendet offer. Hun likte ga henne et lett kyss på kinnet etter sin teaterdrøm. Liv leste med Hans jo menn. Skam var en følelse som avskjeden i drosjen. Det var alt. Skuf- Jacob Nilsen i Stockholm. Sossen langt på vei var henne fremmed.5 felsen raste som en brann i henne. leste replikkene for Liv, og øvde med Påsken gikk, og våren og sommeren henne. Nilsen, Knut Hergel og Lauritz Flapper og backfisch også før Sossen traff Thorleif igjen. Falk var blant scenekunstnernes om Oslo har vært hjemsøkt av pest og Nå ble Sossen og Thorleif endelig rømte til Sverige. Like etter at freden kolera. I mellomkrigstiden ble byen et par, og de giftet seg i 1942 (og ble brøt løs, prøvde Sossen for Knut Her- angrepet av kjærlighetsfeber, og skilt i 1947). Hun var med når han gel om en plass på elevskolen til Det kraften i «epidemien» skulle ikke trente i hoppbakken Store Hyttli, som Norske Teatret. Det gikk ikke så bra. avta i etterkrigstiden. Sossen har lå like ved Skomakertjern og Tryvann Med grønn penn har Sossen i sin ned- skrevet at hun ville ha fri kjærlighet. (den er i dag revet). Og hun frøs tegnelse om hendelsen strøket over «Fri kjærlighet raste over hele byen alltid i en tynn, tettsittende fiolettblå «og jeg var tydelig Holmenkollbane». som en brann. Både unge og gamle skidrakt. Under hadde hun bare tynne Hun forstod selv at hun var snakket om det. Noen var opphisset, silkestrømper, silkestroppeholder altfor tydelig forankret i den andre var forferdet», sa Sossen selv. og silkebukse og en tynn ullgenser. mest mondene vestkanten. Teateret og strevet med å leve ut Skistøvlene var for små. Hun ville ikke Men Hergel flyttet videre til den frie kjærligheten skulle bli en bruke lue, for da så jo ingen det flotte, sjefsstolen på Nationaltheatret. eksplosiv kombinasjon i hennes liv.

14 Etter først å ha giftet seg inn i det norske skisporteventyret, giftet hun seg inn i en av de mest omtalte kunstnerslektene i Norge – som meget vel kan karakteriseres som et kunstnerdynasti. Guy Krohg var sønn av Per Krohg og franske Lucy Vidil. Per var igjen sønn av Christian og Oda Krohg. Sossen og Guy skulle etter hvert overta Krohg-huset i Halvdan Svartes gate. Sossen passet helt perfekt inn i bohemens etterslekt, og hun kan gjerne betraktes som den siste bohemen – og som den siste bohemdronningen. Hun ble født inn i en tid med frigjorte flappere, unge kvinner preget av liberal livsnytelse og all den friheten som mellomkrigstidens jazz innebar. Selve livet var jazz og bar i seg et krav om en Sossen og Guy på vei til Paris mer synkopert, improvisert og friere i franskregistrert Folkevogn- tilværelse. Den nye slekten brakte en buss – eller Hippiebuss. På taket guttene (f.v.): Øivind, ny, frisk uro med seg – eller moralsk Tom, Helge, Halvor og Frode. fortapelse, alt ettersom. Hun var en Ståle var reist i forveien. ekte backfisch, en opprinnelig tysk Foto: privat term som Christian Krohg brukte i en epistel om hovedstadsungdommen måtte Sossen medgi. Sjalusien kunne Han holdt til i øverst i Handelsbyg- allerede i 1900.6 Kvinnerollen og likevel ikke så enkelt la seg utradere. ningen i Drammensveien. Sossen menns syn på kvinnene ble radikalt Hennes første ordentlige møte ble med dit, og har levende skildret omformet tidlig på 1900-tallet. Sossen med Guy skjedde på Regnbuen under hvordan den vennlige billedhuggeren var i likhet med mange av de unge Kunstnerkarnevalet den 15. februar straks gikk ut i nattekulden. «Trenger kvinnene i Oslo meget godt orientert 1947. Guy var nyskilt. Sossens ekte- litt luft», sa han. Han ble gående om den praktiske feminismens skap med Thorleif skrantet. Begge gatelangs, og ble i løpet av natten tint muligheter og nye frihetsgrader. Både hadde hver på sin kant fått to barn. opp i en varmestue på en bensinsta- Sossen og Oda ga seg hen til den store, Etter karnevalet gikk Sossen og sjon. Da trikkene begynte å gå igjen altoppslukende kjærligheten – men Guy ut i vinternatten. Guy sov på en grytidlig om morgenen, hadde han de ville samtidig være frie. Dette ble madrass på gulvet i atelieret hos en trikket frem og tilbake igjennom byen til tider et noe besværlig regnestykke, venn, billehuggeren Kjeld Rasmussen. for å gi turtelduene på atelieret ro.

15 Paris mon amour Moskvas propagandateater. De fryktet Oslo. For fullt ut å forstå Sossens Sossen var ansatt på det nye Folke- et monopolteater finansiert av skatte- rolle som teatersjef for Scene 7 på teatret fra det åpnet på Youngstorget betalerne, og at dette vil stjele næring Club 7 er disse årene i Paris av den i 1952, og frem til 1960. Tidlig i 1952 fra de høyverdige teaterscenene, i største viktighet. Hun var med i Jean kom tvillingene Frode og Øivind til første rekke Nationaltheatret. Arkitek- Vilars Théâtre National Populaire, verden, og nå hadde Sossen og Guy tene Christian Morgenstierne og Arne Roger Planchons Théâtre de la Cité til sammen seks gutter. Sossen ville Eide vant til slutt konkurransen om å og i Compagnie Jean-Marie Ser- gjerne flytte til Paris, og Guy sa straks tegne bygget, og hentet impulser fra rau. Hun arbeidet med de førende ja til å returnere til sin barndoms by. art deco, nyklassisisme og funksjona- kreftene i det nye europeisk teateret I årene mellom 1953 og 1963 bodde lisme. Det ble bygget som en borg for i etterkrigstiden. Denne erfaringen familien store deler av året i Paris, selv arbeiderbevegelsen og arbeiderkul- ble i liten grad påaktet hjemme i om Guy også hadde fått tildelt en av turen, og skulle slekte på monumen- Norge. Innimellom teateroppgavene de nye kunstnerboligene som OBOS talbygg både i New York og Moskva. i Frankrike hadde Sossen også roller hadde oppført på Ekely. Og mens både Teateret ble først bygget som kino. hjemme i Norge. Hun skulle spille på Ekely og Folketeatret reiste seg, snek Sossen hadde flere roller i de fleste teaterscenene, og var med Sossen og Guy seg til å overnatte – åpningssesongen. Guy hjalp til med på flere turneer med Riksteatret. aldeles ulovlig – på verkstedet i fjerde scenografien for det siste stykket etasje i teaterbygget på Youngstorget. denne sesongen på Folketeatret, Avantgardeteateret på Club 7 Guy hadde fått i oppdrag å utsmyk- der Sossen spilte vampete og slem i Sossen og Guy vakte oppsikt hver gang ke Folketeateret med keramikkfigurer Kvinner av Claire Booth Luce. Guy de viste seg på gaten i Oslo. De var og emaljedekorasjoner som forestilte konstruerte et badekar der siden som ombruste og omsnakket. Sossen var figurer fra commedia dell’arte – renes- vendte mot publikum var av glass. blendende blond, vakker og original, sansen teater. Sossen stod modell for Badescenen var famøs. Sossen badet kjolene ble kostymer – livet og de grå noen av disse figurene. Etableringen tilsynelatende aldeles netto og struttet hverdagene ble en slags kontinuerlig av Folketeatret – en folkets scene – gjennom 41 forestillinger våren 1953. teateroppsetning. Guy var berømt var et synlig uttrykk for viljen til å Men teater er også illusjonsmakeri. En for sin flagrende, sorte kappe og overskride den dype kulturkløften og brystholder i et nærmest usynlig vid- sin høyreiste, mandige gestalt. klasseskillet mellom borgerskapet og understoff ble av kostymesjefen inn- Alle i Oslo visste hvem paret var. arbeiderne. Det tok et halvt århundre kjøpt hos Johs. Francks manufaktur i Club 7 hadde forsiktig startet med utredninger, komiteer, forslag Bogstadveien, og den bidro til at Sos- opp høsten 1963. Attila Horvath, og debatter før teateret endelig sens bryster tilsynelatende struttet. en myteomspunnet eksilungarer og åpnet. Ankertorget, Hammersborg og Så satte hun, Guy og alle guttene tidligere bokser, var den som brant Basarhallene på Nytorvet (som senere kursen mot Paris. De drøyt ti årene sterkest for at klubben måtte få sitt fikk navnet Youngstorget) hadde vært i Paris ble avgjørende for Sossens eget teater. De første årene flyttet vurdert. På slutten av 1920-tallet var kunstneriske utvikling. Hun ble en klubben flere ganger: Kafé René på Lil- byens konservative aviser høylydt del av sentrale franske avantgarde- letorget, Cavaletto i Drammensveien bekymret over utsikten til at Oslo kompanier, og tok med seg viktige 63, kjelleren i Leif Justers Edderkop- skulle få en scenekunst som lignet europeiske kulturimpulser hjem til pen revyteater på St. Olavs plass.

16 noe av et kupp å ha to nærmest vaskeekte bohemer blant alle hippiene. Bohemen kan jo anses som en slags tidlig forløper for hippiebevegelsen. Club 7 ble nok mest berømt for det voldsomme oppbudet av internasjonale jazzstjerner, men det var også et sted der folkemusikk, dramatikk og lyrikk hadde sin naturlige plass. Club 7 ble utvilsomt landets viktigste kultur- hus, og det skulle Sossens nesten 20 år lange regime som teatersjef for Scene 7 bidra til. På sitt karakteristisk sle- pende, bløtt skarrende og erkekonser- vative riksmål insisterte hun at hennes eget navn skulle uttales Såssen, ikke Sossen. Og at Club 7 skulle uttalles Klubb Syv, ikke det mer radikale Klubb Sju slik en mer gjengs språkfølelse i tiden mente det skulle låte. Det hendte at hun sågar sa Klubben Syv, som Sossen og Scene 7 var synonyme i nesten 20 år. Her fra forestillingen «Pornage – en porno- om hele stedet var litt på spøk. Eller grafisk collage», da Club 7 holdt til på Kongen. Blant de medvirkende var Attila Horvath, kanskje var det bare et utslag av hen- Anne-Lise Gustavsen, Eldar Einarsson, Gretelill Henden – og Sossen selv, her med lysekrone nes boblende lekelyst og virksomme, på hodet. underfundige sinn. Klubben skulle Foto: Odd Wentzel/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek lukke dørene for godt 1. april 1985.7

Molière: Første braksuksess Sossen kom med i arbeidet på 7, er uklart. Det var kunstnere i mas- Sossen var 42 år da arbeidet med Scene 7 i 1966, før Club 7 rykket inn sevis der. Takhøyden var himmelhøy, Scene 7 tok til, og ifølge et samtidig på Kongen i Frognerkilen. Flere kilder og snippen var så absolutt løs nok. VG-intervju var hun stadig «en av hevder å ha hørt Sossen gi uttrykk for Guy fulgte med på lasset da Sossen Oslos få severdigheter med helårs- at hun ikke likte seg på Club 7, etter at ble ansatt som teatersjef for Scene 7. appell». Sossen og Scene 7 skapte hun og Guy hadde vært på klubben i Han laget scenografi til en lang rekke på Edderkoppen noe som lignet på Cavaletto. Men denne første skepsisen forestillinger der, som regel uten lønn en teatersensasjon med Molières De skulle snart bli til en heftig og gjensi- eller honorar. For en klubb som ble lærde damer. Dette ble det egentlige dig forelskelse. Hvorfor Sossen ikke selve spillplassen for den alternative startpunktet for Scene 7, selv om det hadde likt det første møtet med Club og radikale motkulturen var det jo også hadde blitt satt opp noen enakte-

17 re før Sossen kom. Sossen hadde selv undret på om hun ønsket å oppnå «en Poeter og mordere i Munkedamsveien oversatt stykket fra fransk, og hadde aburdistisk effekt» med sine mange Sossen ble den ubestridte dronningen selvsagt også regien. Guy hadde «regipåfunn». Disse mente Eidem var av Club 7. Hun pleide å si at «Scene ansvar for dekorasjoner og kostymer, lite gjennomtenkte og hadde kommet 7 er det opplyste eneveldet». Hun og sørget for en ellevill blanding av til under prøvene. Men Eidem skrev bestemte alt, og hun kunne være stil og epoker. Rokokko og husflid også at Sossen tydelig hadde gått «i krevende – selv om Club 7, ifølge ble brukt side om side. Eyvind Solås Ionescos skole, og leker med Molières Bjørn Floberg, var kvintessensens av komponerte musikken, og han lånte gamle sannheter på en vanvittig måte snillhet. «Det var ikke noe narkoreir, friskt fra hele musikkhistorien – særlig som i lange partier er fruktbare». slik enkelte påstår, det var en rødvins- fra 1920-tallet. Første akt åpnet slik: Forestillingen var en braksuksess. bule». Men de hardnakkede ryktene Og du vil nu gi avkall på det rene, Den ga Sossen – i rollen som landets om hasjrøyking og narkotikaomset- det noble pikenavn? første kvinnelige teatersjef – og ning skulle tære på forholdet mellom Slikt kan du mene! Scene 7 en katapultaktig start. Dag- politikerne i rådhuset og Club 7 – så Hva? – tæres du av slike drifter at bladets tegner Gösta Hammarlund lenge festen varte. Når bruken av du kan gi bort din unge frihets skatt? skrev at «en friskere, frekkere, forbudte substanser ble for åpenlys Kan gifte deg, og tenke, gøyalere teaterkveld er det meget eller for plagsom, gikk Sossen til Club på en mann? lenge siden vi har bivånet».9 7-høvdingen Attila Horvath (han Kan velge den vulgære ektestand? I april 1968 ble Molières ble på finurlig vis valgt til livsvarig Attila Horvath spilte tøffelhelt og damer fra Club 7 hentet leder!). Og så gikk han til politiet. hviterusser med sin egen, sirupstykke ned til den internasjonale Floberg skildrer Sossen slik: «Hun ungarske aksent. Kritikere og publi- ungdomsteaterfestivalen i Nancy. var larger than life. Første gang jeg så kum ble sjarmert i senk av hans upo- Molière kom hjem – og ble spilt på henne var hun iført de mest fantastis- lerte og udisiplinerte spillestil. Der- norsk. Det må ha vært eksotisk for ke gevanter – hun var en ekte kosmo- med ble mye av egenarten til Scene det franske teaterpublikummet. politt. Hun virket verdensvant, gåtefull 7 etablert helt fra starten av: Her var Sossen hadde tilført stykket en og arrogant – som en monden boks det plass for uskolerte amatører, unge gammel bestemor, som ble spilt av det var vanskelig å få nøkkelen inn i. teateraspiranter som var i ferd med å 80 år gamle Rolf Nannestad. Det Da jeg ble litt mer kjent med henne, vokse til betydelige scenekunstnere og franske publikummet forelsket viste det seg at hun var ekstremt erfarne, profesjonelle skuespillerne. seg hodestups i denne karakteren. generøs – og tro det eller ei, også Som teaterkritiker var Odd Eidem Festivalen ble ledet av Jack Lang, sjenert. Jeg ble veldig inntatt i henne. noe av en grinebiter. Han kunne være som senere skulle bli fransk Og det er lov å si at hun var en sex- både nedlatende og spydig. Han var i kulturminister. Club 7-oppsetningen bombe. Hun hadde et slags magnetfelt VG temmelig nådeløs mot oppsetnin- ble tildelt en pris i Nancy. Reisen rundt seg. Det var kraftig erotisk, og gen, og mente at Scene 7 fremdeles – båt til Kiel og tog videre – var samtidig var det en dannet kraft». befant seg på amatørstadiet «og selvsagt full av viderverdigheter. Da Club 7 flyttet inn i Konserthus- unndrar seg derfor vanlig bedømmel- Sossen hadde nettopp mistet en kjelleren i Munkedamsveien på begyn- se».8 Han beskrev Sossen som «den av sønnene, men bet tennene nelsen av 1970-tallet, slo det progres- franskoppdradde instruktrise», og sammen – slik hun alltid gjorde. sive rot i betongmodernismen. Her

18 dukket Odd Nerdrum opp, den gang Sessa Sidselrud var en av Scene Munkedamsveien var et nødkammer han ifølge Sossen var et «gryende 7-skuespillerne. Hun var ofte med for brennkvikke samleier. Historiene malergeni – og meget sjarmerende». Sossen når hun strente opp til om dette er mange. Det hendte nok Den lokale psykedeliaen tøt frem: Vika Varehus – eller Vikavarius, også at Sossen var på varetrallen i Sossen var iført sirkelrunde biter av som Sossen kalte det. Her spiste heisen. Alle som var fast tilstede på plast som hang sammen og utgjorde et Sossen hver dag sin formiddags- Club 7 – skillet mellom klubbmedlem- klesplagg, hun var som alltid utspent mat – alltid en croissant og et glass mene og ansatte kunne til tider være mellom sjenanse og ekshibisjonisme. rødvin. Og her kjøpte hun det hun uklart – visste at Sossen alltid hadde Jens Bjørneboe tilhørte klubbens trengte til de av Club 7-barna som et lite lager av kondomer liggende på faste inventar. Han var der så å si hjemme ikke hadde det så bra. sitt kontor. Rett som det var kunne hver eneste dag. Han skrev teater- «Sossen gikk som en duvende noen stikke hodet inn av kontordøren stykker som ble oppført på Scene engel gjennom røykskyene på Club for å be om et kondom. Kanskje 7, som Tilfellet Torgersen i 1973. 7. Hun førte seg som en gåtefull hastet det. «Bare ta», sa Sossen. Sossen har fortalt at Bjørneboe ikke gallionsfigur», forteller Sidselrud. Men Club 7 og Scene 7 var også forlangte honorar for bruken av styk- Sosssen blomstret i arbeidet med en arena for barn – og når det ble kene sine, men hadde til gjengjeld Scene 7. Hun kledde seg etter dags- spilt barnestykker ble det med den fri bar på klubben. Poeten og den formen. Hun ville ikke være med på største selvfølgelighet både røykt og drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen å brenne bh-er. Hennes femininitet drukket øl. Sossen skrev gjerne et ble selv en hyppig gjest på Club 7. – og feminisme – var original, den barnestykke i løpet av en helg. Noen Pax Leksikon beskrev klubben som var påfugl og madonna. Hun var av dem ble klassikere, og hadde status et sentrum det for «den kulturelle hønemor, elskerinne, omsorgsperson, som årviss tradisjon – slik Natio- motbevegelse»: «Club 7 ble startet på fristerinne og seksualobjekt. «Hun naltheatrets Reisen til julestjernen et tidspunkt da ungdom verden over syntes at en aktiv seksualitet var i årtier hadde vært det. Skinka Nøff var på jakt etter en ny kulturell identi- flott, og hun skammet seg aldri. og Grynta som ikke ville bli julebord tet. Det ’gamle samfunn’ hadde fram- Hun fremstilte gjerne seg selv som var Sossen motstykket på Scene 7. brakt slipset og maskingeværet, men feminint konservativ», sier Sidselrud. Sossen skjønte tidlig at teateret hadde lite å gi ut over sin meningsløse Det var lyrikeren Kate Næss – som kunne være mer enn en maskin som forbrukerkarusell. Visesang, ’jazz var gift med Janken Varden – som reproduserte forterpede og støvete and poetry’, eksperimentteater og ga klubben navn Club 7, fordi hun skuespill. Hun forstod at teateret nye måter å kle seg på ble viktige mente at den skulle være «mer kunne endevendes, enhver klassiker uttrykksmidler for denne generasjo- enn sex». Likefullt ble Club 7 en kunne støpes på nytt. Og hun laget nen». Sossens garderobe utstrålte viktig arena for erotiske forsøk og gjerne sine egne teaterhistorier. alltid en selvbevisst originalitet. Hun flyktige allianser. P-pillen kom til var en av de aller første som tok i bruk Norge – og Club 7 – i 1967. Det Edith Carlmar og Hotel Cæsar bikini. Og da miniskjørtet kom, iførte var en sensasjonell hendelse – og Sossen spilte i mer enn 20 hun seg dette med den aller største førte øyeblikkelig til et lavineartet spillefilmer og i en rekke tidlige NRK- selvfølgelighet – noe som utløste utbrudd av gonoré, skabb og lus blant produksjoner for Fjernsynsteateret. indignerte leserinnlegg i avisene. avantgarden på Club 7. Vareheisen i Mange av filmene inngår i Oslos

19 Guy var selve grunnmuren i Sossens liv. Kjærlighet og respekt bandt dem sammen og ga dem en stor frihet. Foto: privat

egen filmhistorie. Døden er et og tristesse. Møblementene i filmen Sossen moren til Petter Vennerøds kjærtegn (1949) var Sossens første er en katalog over tidens rådende rollefigur Ottar. Før det hele ender film. Den var regissert av Edith eksklusivitet. Oslo-avdelingen i tvangsinnleggelse og forferdelse, Carlmar, og hadde tydelig lån fra av Foreningen Brukskunst hjalp blir hovedstaden selvsagt brukt film noir-sjangeren. Oslo er tydelig til. I en scene drypper blod ned som location. Liv & Død (1980) åsted for både begjær, ambisjoner, på tidens stilbibel, Bonytt. var et trekantdrama som befant drap og soning. Og filmen gir et Det var særlig Wam & Vennerød seg i grenseovergangene mellom slående estetiserende portrett av som forstod å bruke Sossen i sine det heterofile, bifile og homofile. en urban samfunnsklasse i en by filmer. De skrev roller for henne. I Sossen hadde en større rolle som som har ristet av seg krigstretthet Hvem har bestemt..!? (1978) spilte Diddi, med replikker som «det

20 finnes ingen riktige menn lenger»». tv-serien sett av nesten én million Hugo Lauritz Jenssen (1962) er Filmen fanget inn et vinterlig Oslo. mennesker. Var hennes plass i Hotel utdannet siviløkonom (NHH). Han ar- «I denne filmen blotter Sossen Cæsar et paradoks? Eller var det bare beider som journalist og skriver jevn- brystene – eller man tror at man ser en naturlig sirkelbevegelse? Hun lig for Dagens Næringsliv og D2. Han brystvorter og alt», sier Petter Ven- hadde som liten drømt om å være en har også skrevet bøker om blant annet nerød. Wenche Foss var også med. del av den virkelige overklassen. Hun Folkevognen i Norge, Tjuvholmen, Hun og Sossen var radikalt ulike som kunne kodene og språket. Nå fikk hun norske ambassader og Hells Angels. divaer, men de hadde en betydelig være den myndige matriarken som Han ble nominert til Brageprisen for grad av respekt for hverandre. I 1988 regjerte fra toppen av hotellet. Hun boken «Høyblokken. En bygningsbio- hadde Sossen en liten birolle som mor var som skapt for oppgaven, og nøt grafi» (Forlaget Press, 2013). Siste i Hotel St. Pauli. Året etter overrasket hvert sekund. Og i Hotel Cæsar ble bok er «Sossen. Bohemdronningen» Wam & Vennerød med Bryllupsfesten, Oslo vevd inn i dramaet. Da Sossens (Kagge Foralg, 2015). en heidundrende forviklingskomedie rollefigur feiret hundre år, ble det fra et velbeslått vestkantmiljø. også samtidig en storslagen feiring av Sossen hadde fått tildelt tertefine, Sossen. Hun ble kjørt i åpen vogn, og gammelmodige overklassereplik- fikk overrakt byens nøkkel av Oslos Noter ker som dess finere glass som ordfører Fabian Stang, som spilte 1 Denne teksten bygger på biografien Sos- knuses, dess større lykke. Filmen ble seg selv. I denne episoden falt Astrid sen. Bohemdronningen (Kagge Forlag, en veritabel kassasuksess. Anker-Hansen i koma. Etter mye tvil 2015), skrevet av artikkelforfatteren. To år senere, i 1990, laget Erik og grubling – skulle hun fortsette i 2 Sikre skriftlige kilder for fødestedet man- gler, men ifølge familietradisjonen ble hun Gustavson den finstemte Herman, serien som umælende spøkelse? – født på Wergelandsveiens klinikk. basert på Lars Saabye Christensens døde hun, og ble skrevet ut av serien. 3 Historiske værdata fra eKlima/Meteorolo- roman om gutten som mistet håret. Nå er Sossen Krohg borte. Til gisk institutt. Dette var Anders Danielsen Lies første slutt kom teppefallet, tiden og 4 Kristiania Adressebog, 1927. film, og her spilte Sossen rollen som et usedvanlig liv har blåst igjen- 5 Sossen Krohg: Hekletøy med store hull. fru Jacobsen – som var sortkledd, nom henne. Men hun vil aldri bli Gyldendal, 1986 s. 91-92, samt egne snobbet og konstant misfornøyd med skrevet ut av Oslos historie. samtaler. sin sønn som bestyrte kolonialbutik- 6 Christian Krohg: Kristianienseren i Kam- ken, der moren til Herman var ansatt. pen for tilværelsen. Gyldendal, 1989. 7 Tor Egil Førland: Club 7. Pax, 1998. I denne filmen ble en nostalgisk 8 VG, 24 mai 1966. gjenklang av Oslo gjenskapt. 9 Dagbladet, 28. mai 1966. Sossen fikk rollen som Astrid Anker-Hansen i TV 2-såpen Hotel Cæsar. Hun skulle egentlig vært pensjonist, men hun grep muligheten begjærlig. Det forunderlige skjedde at avantgardeteatermennesket Sos- sen ble folkeeie – på det meste ble

21 Herman Berthelsen

Da «frigjorte husmødre» inntok Bymuseet

I dag er det er ikke mange som husker at byens husmødre valfartet til Frogner Hovedgård og Bymuseet på 1950-tallet. Ikke for å beskue ting fra fortiden, men for å se på det nyeste av kjøkkenmaskiner og andre moderne hjelpemidler til hjemmet. Artikkelforfatteren besøkte selv utstillingene mange ganger som gutt, og kom gratis inn fordi hans mor var en av de mange demonstrasjonsdamene.

I maidagene 1954 strømmet som arrangør av husmorutstillingen konkluderte med 14-16 timer. Oslos husmødre i tusentall til som åpnet 20. mai 1954, og inntek- Rengjøring tok lang tid, og ikke Frogner Hovedgård og Oslo tene skulle gå til feriekoloniene. minst vasking og reparasjon av Bymuseum. Det var ikke museet tøy. Matinnkjøp måtte foretas hver som trakk, men Oslos første Suksessen ble over all forventning. dag, for oppbevaringsforholdene utstilling av moderne hjelpemidler Det var knapt ti år siden krigen sluttet, var dårlige og svært få hadde for husmødre. Utstillingen fikk og mye var fortsatt mangelvare. kjøleskap. Psykologer som hadde tittelen «Den frigjorte husmor». Familier bodde trangt og husmødrene studert husmødre, mente at de Frogner Hovedgård og Bymuseet brukte mange timer i døgnet på lett ble «slitne, gretne og nervøse». var eid av Oslo kommune, og Norges blant annet å holde huset i orden, Og mange husmødre fulgte med Varemesse som stadig ventet på lage mat, gjøre innkjøp og passe på hva nabofruen gjorde. Eva klarsignal til å få bygge på Sjølyst, barn. Man var i ferd med å rive de Ramm skrev en morsom satire fikk leie området til forskjellige gamle bygningene i Vika, der flere over dette i 1958, «Med støv på utstillinger. Betingelsen var bl.a. fortsatt hadde vannposter i gården. hjernen», som også ble filmet. at besøkende skulle ha gratis Norges Husmorforbund gjorde i 1950 Alt lå derfor til rette for at en adgang til museet. I tillegg til egne en undersøkelse av 38 husmødres utstilling med hjelpemidler for den utstillinger, fremleiet Varemessen arbeidsdag, og de konkluderte med travle husmor ville bli en suksess. utstillingsarealet til andre. Det var at damene brukte 8 timer daglig Når tittelen brukte ordet frigjort derfor Morgenbladet kunne stå på husarbeid. Andre undersøkelser samt en logo som viser en hånd

22 Vaskemaskiner fra firmaet Nordstrøm & Nordstrøm demonstreres i Bymuseets inngangshall på utstillingen i 1954. Foto Leif Ørnelund/oslo museum som skrur på en bryter, var det «perkulatoren», kunne kjelen brukes ningen. Et fulltallig publikum signaler om at husmoren med til matlaging også! Men den var vel hadde plassert seg på stoler for å tekniske hjelpemidler kunne ikke rarere enn en vaskemaskin der være med på åpningen. Den ble få frigjort mer av sin tid. man kunne løfte av vrimaskinen og åpnet av stortingsrepresentant la vaskemaskinmotoren drive en Berte Rognerud fra Høyre. I sin 75 firmaer deltok miksmaster i stedet. Datidens forløper tale berømmet hun husmoren Utstillingen foregikk i de to fløybyg- for Dagsrevyen var den ukent- som den som holdt hjemmet ningene på gården, og foran hoved- lige Filmavisen på Karl Johan, og de sammen og organiserte den huset var det bygget opp en liten hadde innslag fra åpningen. Den viste daglige tilværelsen til familien. scene. I utstillingsområdet hadde at nå kunne også menn strikke ved «Hensikten med rasjonaliseringen 75 firmaer sine stands hvor det ble hjelp av den nye strikkemaskinen. En i hjemmet må være å gi husmoren demonstrert alt fra kjøleskap og kjøkkenstol som raskt kunne omgjøres bedre tid, slik at hun kan leve som vaskemaskiner, til strikkemaskin, til en liten trapp for å nå opp på de et menneske i ordets riktige betyd- strykemaskin, kjøkkenstoler, øverste hyllene på kjøkkenet, ble ning, med de konsekvenser dette gryteskap og mye, mye mer. Ikke demonstrert. Det ble også den smarte har for et lykkelig familieliv.» minst vakte en smart vaskemaskin trakten til safting som holdt på saften Det var arrangert barneparker- oppmerksomhet. Den satte man til man satte den på flasketuten. ing om formiddagen, noe som på kokeplaten, og prisen var kr. Åpningen av utstillingen foregikk frigjorde husmødrene så de 56,75. Hvis man etter vask tok ut utendørs på plassen foran hovedbyg- kunne fordype seg i den nye

23 teknologiens underverker. En av mes- Rose rundt i forskjellige stands og sedagene inviterte firma A/S Sunda kommenterte varene. Morgenbladet til et stort barneselskap. Barna fikk utga også en egen 12 siders avis om servert varm sjokolade og kjeks med utstillingen, og den ble distribu- Sunda på. Det gikk med 700 kopper ert til alle byens husstander. sjokolade og 1500 kjeks med Sunda. Einar Rose, som på den tiden var selvoppnevnt «societetsreporter» Stort underholdningstilbud i Aftenposten, holdt de to siste Noe annet som også trakk mange til dagene et muntert kåseri om den utstillingen, var det bredt anlagte frigjorte husmor. Det kom også på underholdningstilbudet fra utescen- trykk i Aftenposten, og ble utgitt en. Her regjerte datidens populære sammen med andre ytringer i hans entertainer Egil Hagen. Han var dag- bok «Ingen rose uten torner». Her lig konferansier, og med alpeluen på er et lite utdrag hentet fra boken: snei, sang og nynnet han franske viser Jeg er rasende. Har man noensinne mens han presenterte de fem man- hørt maken til vrøvl og nesevishet. nekengene som viste fram klær hver Den «frigjorte» husmor har man dag. Det var mannekengoppvisning hatt den freidighet å kalle det. daglig kl. 13.00 og 18.30, og klærne Allerede tittelen er en hån mot hele kom fra Brødrene Dobloug. Egil hankjønnet og den undertrykte Hagen som allerede hadde skrevet ektemannstand. Jeg protesterer for mange slagertekster og revytekster, all verden ... Ikke i hele den hit- laget også en egen åpningssang til til kjente historie er det overgått forestillingen, og den begynte slik: «Et mannen en sådan skjensel. [---] smil, en sang, en vare. Kom å se hva vi Morgenbladet. som hittil har vært Ja, «Morgenbladet» har i den grad har i vår varebasar…» en sindig og konservativ avis, har latt seg forblinde at det sågar har Mange av datidens kjente skuespillere hoppet rett ut i galskapen. Avisen utgitt en egen avis for den «frigjorte» og revyskuespillere opptrådte. På har stilt seg i spissen for en utstilling, husmor, hvor den ene sinnssyke tittel åpningsdagen leste Tore Segelcke øyensynlig i den hensikt å gjøre slår den andre i svime, bare hør: Bjørnsons «Bergljot», og etter hvert mannen til en maskin på fire hjul «Husmorens beste venn kom populære skuespillere som med regulerbart håndtak. Uten at er elektrisiteten.» Ernst Diesen, Frank Robert, Einar jeg her vil komme nærmere inn på Min kones heter Hansen. Sissener, Arne Bang-Hansen, Carsten konstruksjonen. Eller kanskje man Og videre: «Arbeidspresset Byhring, Synnøve Gleditsch, Leif vil komme løsningen nærmere hvis dreper harmonien i hjemmet.» Juster og Einar Rose. De to sistnevnte man kunne omdannes til en lom- Tør jeg være så fri å spørre ble også brukt av Morgenbladet til mebok på to ben. Apparatet måtte journalisten hvor han har vært å promotere en del produkter. På selvfølgelig kunne lukkes eller aller hen og funnet denne harmoni? to helsider i avisen gikk Juster og helst åpnes automatisk, efter behag. Han har ikke vært hos meg.

24 Til venstre: Åpningsannonse for utstillingen i 1954, «Den frigjorte husmor». Fra Morgenbladet 20. mai 1954

Utstilling av moderne barnekon- feksjon på «Barn og hjem i 55». Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum

Og for å få begeret til å flyte de fremmøtte husmødre – og en del Aftenposten bare en kort notis. Men helt over så sier man til slutt: ektemenn – var mannekengoppvisnin- det at et så vakkert og bevaringsverdig - Vi (altså husmødrene) må beflitte gen hvor de fem sylslanke modellene område som Frogner Hovedgård ble oss på å utvikle de solide grunndyder viste frem det siste i «Lastex bade- benyttet til messer som trakk tusenvis som var våre formødres pryd. drakter» fra Brødrene Dobloug. Hver av besøkende, fikk mye kritikk, og ble Må jeg i all anstendighets navn dag ble det loddet ut produkter, og omtalt i andre aviser. En overskrift i få lov til å utrope: Er det da ingen siste dag ble hovedgevinsten trukket. Dagbladet 2. mars 1955 lød: «Vare- ting som er hellig lenger? Skal ikke Det var «Det moderne kjøkken», et messen må vekk fra Frogner – utsetter engang minnet om våre respektable komplett nytt kjøkken til vinneren. Bymuseet for stadig brannfare.» Riks- bestemødre respekteres? antikvaren var bekymret for denne Søndag 30. mai var det siste dag, Redd for brann virksomheten, men skolerådmannen og folk strømmet på, både utenbys Sannsynligvis fordi avisen Mor- ønsket å fortsette å leie ut området til fra og en svensk busslast med sin genbladet stod som arrangør, fikk Norges Varemesse. Fordi utbyggingen Abonnerad-buss. Et høydepunkt for messen lite omtale i andre aviser, i på Sjølyst dro i langdrag, ønsket de å

25 ved Haslum skoles pikeorkester og Per Aabel som leste et eventyr av H.C. Andersen. I sin åpningstale sa Kari Borg Mannsåker blant annet.: «I dag vet vi at barndommen og ungdommen ikke bare er ’ventetid’, Annonse for utstil- men en egen periode. Vi kan takke lingen i 1955, «Barn og hjem i vitenskapen for meget når det gjelder 55». dette nye synet, men i dag går også Morgenbladet 3. vår forretningsstand alvorlig inn for juni 1955 å hjelpe til å gjøre barndommen og ungdommen til festlige og morsomme perioder. Se bare på hvilken vekt det i leie området også i 1955. Daværende og opplegg med underholdning, dag blir lagt på så vel barneklær som direktør for Bymuseet, Harald Hals, men litt mer fokus på barn, og fikk teenage-klær. Og at det er noe som aksepterte utleien, og ble tilbudt at et annet navn. Kanskje fordi den heter ’riktige leker’ er også velkjent.» museet fikk 10% av billettinntektene forrige tittelen ble latterliggjort, Om ettermiddagen ledet hun begrenset oppad til kr. 5.000. Dessu- ikke minst gjennom Einar Roses også en gjettekonkurranse for barn, ten skulle man bare bruke inngangen syrlige kommentarer. Utstillingen hvor gevinstene var leketøy, mange fra Frognerveien. Hals presiserer fikk navnet «Barn og hjem i 55». i det moderne materialet «plastic». at han ikke klaget på Varemessen, Tittelen var både dristig og moderne, Egil Hagen var igjen hyret inn som men at risikoen for brann og ødeleg- for det var bare fem år siden den konferansier. Denne gangen var gelser oppstod først og fremst når nye tellemåten var blitt innført. Og det også med noen barnemanne- Varemessen leide ut området til skulle tittelen ha noe kraft i seg, måtte kenger, og i tillegg til Brødrene andre arrangører. Styret for Oslo man si «Barn og hjem i femtifem». Dobloug, ble det også vist frem Bymuseum henstilte til kommunen Morgenbladet hadde en halvsides klær fra Strix A/S og Helly Hansen om ikke å fornye leiekontrakten med annonse hvor de presenterte samtlige A/S. Fred Thunes orkester spilte. Norges Varemesse, og Riksantikvaren utstillere inndelt i kategorier. «En Underholdningsopplegget var på anbefalte at utleievirksomheten grei orientering før De begir Dem til denne messen rettet mye mot barn, opphørte snarest. Men protestene utstillingen, som viser hva industrien selv om man fortsatt hadde med fem førte ikke frem, og Varemessen fikk frembringer av tekniske nyheter tynne mannekenger fra Brødrene leiekontrakt også for 1955. og hjelpemidler for hjemmene.» Dobloug. Det var neppe så mange av de besøkende husmødrene som kunne Barn i fokus Søndag 3. juni åpnet messen komme inn i disse smale kjolene. En Morgenbladet var deretter raskt ute 72 utstillere var med å presenterte mannekengoppvisning i Oslo året før med å planlegge en oppfølger til «Den praktiske varer til hjemmet. Åpningen demonstrerte kjoler i «fruestørrelse frigjorte husmor». Utstillingen hadde ble foretatt av Kari Borg Mannsåker 44.» Helge Sverre Nesheim var en hovedsakelig det samme innhold fra NRK, og underholdningen var populær mann i Barnetimen, og ble

26 en demonstrasjonsdame hjem til seg for å bli opplært i bruken. Det var nok flere grunner til at de to husmormessene til Morgenbladet ble suksesser. Det ene var at de kom på riktig tid. Mange hadde penger, og fremtidsoptimismen var stor. Man hadde lest om mange nyvinninger fra USA, og nå kunne man både se dem og kanskje kjøpe dem i Oslo. Og utstillingene i de to fløybygningene ble intime, folk kom tett inn på både varene og hverandre, og demonstra- sjonsdamer – for det var flest damer – kunne fortelle at det var god stemning der, også utstillerne imellom. Norges Varemesse hadde tidligere brukt festplassen på Akershus festning, og flyttet tilbake dit da Mat var også en ingrediens på husmormessen i 1955. leieperioden på Bymuseet var over, Smaksprøver var svært populært. til stor glede for Bymuseet. I 1959 ble Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum grunnstenen til messehallen på Sjølyst lagt ned, og bygget ble åpnet i 1962. ikke mindre populær når han ledet av gode kaker. De voksne kunne på barnetimer på messen. Skuespilleren forskjellige stands få smaksprøver av Herman Berthelsen var i en årrekke Joachim Holst-Jensen startet sin mat som «Samsons Kavringbrød» og redaktør for fagtidsskriftet Kulturnytt, feiring av 75-årsdagen sin på messen, Noras safter. For barna var nyheten og senere forlagsredaktør i Cappelen. og underholdt med småhistorier. «Lego mursten». Av diverse varer kan Han har skrevet flere bøker om Andre som underholdt i messedagene nevnes Høyangs aluminiumsfolie, forlystelseslivet i Norge, bl.a. «Sirkus i var blant annet.operasanger Bjarne «Durex» gummihansker, uttrekkbar Norge» og «Forlystelser på Bygdøy». Buntz og forfatter Yngvar Hauge. madrass, «Spred Satin» maling og «Rondo Lilly Luxe» vaskemaskin. KILDER Smaksprøver og demonstrasjoner Prinsesse Astrid besøkte «Barn Oslo Museums klipparkiv Også på denne messen ble det og hjem i 55» den andre dagen Morgenbladet 1954 og 1955 arrangert et stort barneselskap. Nå den var åpen. Omvisningen ved Oslo bys historie, bind 5, Oslo 1994 var det Møllhausens konditori som arrangementskomiteen må ha Wikipedia Nasjonalbiblioteket stod for serveringen, og barna satt gjort inntrykk, for hun kjøpte siden Filmarkivet.no ved langbord og forsynte seg godt en Pollux strykemaskin, og fikk

27 Kristin Margrethe Gaukstad

Gina Oselio – Norges første operasangerinne

En gang på slutten av 1880-årene trukket frem som en av Gaukstad- kalt smukke-Ingeborg. Smukke- endret sangerinnen Ingeborg familiens «kjendiser» på et slektstreff Ingeborg hadde en søster, Anne Aas sitt navn til Gina Oselio. Det for en god del år siden. Tenk at jeg Nord-Feiring, som giftet seg med italienske publikumet, som roste har en diva å skryte av! Kvinnen Hans Bjørnstad. Hans døde i 1809, hennes klangfulle mezzo-sopran fasinerte meg, hun må ha vært sta, sannsynligvis av dysenteri da han opp i skyene, hadde vanskelig- sterk og med stor tro på seg selv, var soldat i krigen mot Sverige. Det heter med å uttale det norske tenkte jeg, da hun ung og tildels sies at Anne døde av sorg bare året navnet – så hun endret det, uerfaren dro til utlandet for å følge etter og at deres eneste sønn Syver nærmest fonetisk til Gina Oselio. sitt kall. Jeg måtte finne ut mer! (1802-1880) ble satt bort til onkelen Mye er skrevet om talentet og Ingeborg Aas fikk ingen egne Arne på gården Gaukstad. Syver fikk divaen Gina Oselio, om hennes barn, men hennes bestemors dermed etternavnet Gaukstad som anlegg som sangerinne, hennes søster var min tipp-tipp-tipp- siden den gang har fulgt slekten.1 opptredener på de store opera- tipp-oldemor, og det er der scener i Europa og ikke minst om slektene veves sammen! Men tilbake til Ingeborg eller Gina. hennes stormfulle ekteskap med Ingeborg Mathilda Laura Aas Familien til salmaker Even Aas teatersjef Bjørn Bjørnson. ble født i Christiania i 1858, som var kjent for å være musikalske. Men hvem var egentlig den yngste i en søskenflokk på 6 Ingeborg fikk, som andre bemidlede Ingeborg Aas, alias Gina Oselio. og vokste opp med sin far, Even piker i Christiania på den tiden, Hvor vokste hun opp, hvordan Pedersen Aas,i Kirkegaten 7 i klaverundervisning, men det var klarte en «christianiapike» å nå ut kvadraturen (der hvor Sjøfartsbyg- sangen som var drivkraften hennes. til Europa på slutten av 1800-tall- ningen senere ble oppført). Moren En dag Ingeborg satt og sang for et? Var det talentet som bidro døde bare ett år etter at Ingeborg åpent vindu, hun var tydeligvis alene – eller var det en blanding ble født, og om (og eventuelt når) glad i å synge, kom Fru Johannes av flaks, talent og utbrytertrang? faren fikk ny kone har det ikke Brun forbi og ble interessert, tydelig Jeg ble først klar over Norges lykkes meg å finne ut. Ingeborg var fasinert av hennes usedvanlige første operasangerinne da hun ble oppkalt etter sin farmor, som ble sangorgan.2 Men faren ville absolutt

28 ikke ha «nogen teaterdame av sin datter», da det ble foreslått at hun skulle få sanginstruksjon. Gleden var derfor stor da faren tilslutt ga etter og hun fikk begynne å ta sangtimer med den svenske sangeren Fritz Arlberg, som da var i Christiania.3 En av hennes første opptredener, hun var i konfirmasjons- alderen, var hos sin fars bror Hans Pedersen Aas, som var blitt gårdbruker på Nordre Skøyen Hovedgård. I en bok om denne gården kommer det frem at hver Ingeborg Aas er 24 sommer holdt Hans P. Aas en år og i ferd med å barnefest fordi han var så glad i legge Europa for barn. Hans fikk selv ingen, fordi sine føtter. Den svenske kunstneren han giftet seg sent med enken på Elisabeth Keyser er Lille Frøen gård som var 14 år bare 7 år eldre og eldre. På en av disse barnefestene, klarer med sin palett der alle barn fra byen fikk over- og pensel å fange natte; guttene på et loft og jentene en sterk men også på et annet, holdt Ingeborg sin sårbar kunstner. første konsert fra et vindu i klokke- Sannsynligvis er det tårnet. Hun var godt i gang med på denne tiden hun sine sangtimer, men ble likevel bytter til kunstner- navnet Gina Oselio. pepet ut av de fremmøtte barna.4 Dette kan bare tolkes dithen at Olje på lerret, Elisabeth Keyser, 1882 / Oslo Museum / Rune Aakvik stemmen og klangen hadde en «lyd» man ikke var vant til å høre. Jeg har hørt tante Ingeborg intonere lære opp Ingeborg i sangteknikk at Hennes uvanlige sangtalent så skjærende urent at orkesteret kom «Jeg står til ansvar for at De, om et skriver også B.A. Bjørnson- i vanskeligheter. Strykerne kunne år, er den første norske operasan- Langen om i sin erindringsbok jo stemme opp mot henne, men gerinne».6 Selv om hennes stemme «Aulestad tur-retur»: «Om Gina blåserne var det verre med.»5 var noe uvant for de norske ører, Oselio innerst inne var musikalsk Men likevel må det ha vært noe har den høyst sannsynlig hatt kan jeg i dag ikke uttale meg. spesielt med hennes stemme. Hennes en klang og bunn som gjorde at Hun var sannsynligvis gjennom første lærer Fritz Arlberg, uttalte «kjennere» skjønte dens kvaliteter musikalsk, men manglet gehør. visstnok kort tid etter at han begynte å og forsto at den ville bære ut og til

29 hende – hjerteløs og falsk som hun er!»7 Jeg tror at hennes tolkninger som skuespiller av kjente operafigurer, og altså ikke bare hennes klangfulle stemme, bidro til at hun ble kjent, ikke bare i utlandet men likeså mye i Norge. Hennes dramatiske sceneopptredener på Christiania Theater, «som vi ikke var vant til herhjemme […] rødblond og yr, frisk på leveren, riktig noe for daværende ungdom», som Rudolf Rasmussen skriver, gjorde at hele byen «med den unge livsfarlige sceneinstruktør Bjørn Bjørnson lå på maven for henne».8 Det norske publikum, og i særdeleshet unge menn, var nok ikke vant til at unge kvinner kunne være så kraftfulle, «normalen» var nok heller blyge og søte. Det var på denne tiden, i begynnelsen av 1890-årene, etter at hun hadde gjort stor suksess i utlandet, Studiofotografi av ukjent fotograf tatt av familien Aas i 1875. Gina står i forgrunnen med at Bjørn Bjørnson virkelig fikk hendene på sin fars Even Pedersen Aas’ skulder. øynene opp for Gina, og gjorde kur ukjent fotograf / Oslo Museum til henne. Og han fikk napp! De flyttet etter hvert sammen til Ginas de store operascener i Europa. På den fulgte hennes råd. Innen 1890 hadde leilighet i Aasegården i Kirkegata tiden var det ingen opera i Norge, og hun sunget i alt 22 partier på 13 ulike 7, i Ginas gamle barndomshjem, man var nok ikke så vant med å høre operaer i Europa. Og det var også på og nettene igjennom lød det dekla- slik sang som Ingeborg hadde øvd seg denne tiden at hun endret sitt navn masjoner fra Bjørnson og arier fra på. Men Hr. Arlberg fikk det som han til Gina Oselio. Hennes største roller Gina, ifølge andre losjerende.9 ville. Han skrev til sin venninne fru var «Carmen» og «Faust», og i sine Men selv om hun var sikker og Stenhammar, som da var primadonna erindringer, skriver hun om Carmen- stø på scenen, kan det virke som i Stockholm, og Ingeborg ble hennes rollen som gjorde henne så berømt: « hun privat ikke hadde den store elev i tre år frem til fruens død i 1880. […]Man er jo vant til at Carmen skal selvsikkerheten. B.A. Bjørnson-Langen Fru Stenhammar rådet Ingeborg til å være sød og graciøs. Det er ikke sandt, minnes sin onkel Bjørn i strålende reise ut for hun mente at det var altfor ikke rigtigt! Carmen skal skræmme, festhumør på Aulestad, men at snevre forhold «heroppe», og Ingeborg publikum skal få foragt og avsky for tante Ingeborg var mer forlegen.

30 Fotografi med ukjent opphavsmann tatt en gang mellom 1880 og 1890. Trolig er det Hans Gina Oselio ved klaveret, antagelig i 1892. Pedersen Aas og hans hustru Marte Nilsdatter Frøen som skimtes lengst unna mot klok- Som ung pike hadde hun fått klaverunder- ketårnet. Plassen krydde av barn og Ingeborg fikk det ærefulle oppdraget å synge sanger fra visning og hun holdt ferdighetene i hevd. Et- klokketårnet midt på bildet. ter at hun ikke opptrådte så mye på scenen Ukjent fotograf / Oslo Museum ga hun undervisning til byens piker. Foto: Karl Anderson / Oslo Museum

«Hun hadde et orgelverk av en hun aldri skulle få noen selv. Selv hos ble også med tiden mer og mer sangstemme, men et usikkert gehør. meg fant hun ikke tonen […]».10 turbulent og ikke av det lykkeligste Denne usikkerheten hadde hun også Det kan jo også tenkes at Gina da ektemannen var veldig glad i omgang med mennesker, så der Oselio var ubekvem med å besøke sin i kvinner. Om sin onkel skriver kunne hun også intonere skjærende ektemanns familie, og at hun derfor Bjørnson-Langen videre at «sans falskt. Jeg var ikke i den alder at jeg ble usikker og følte seg litt utenfor for moral eide han ikke. Jeg vil ikke riktig skjønte det; men jeg merket i disse familiesammenkomstene, påstå at han var umoralsk, han var virkningen på de andre. Hun var så der Bjørn var et bejublet naturlig rett og slett amoralsk […] Han gikk hjertens snill og glad i barn, skjønt midtpunkt. Ekteskapet med Bjørn til sengs med de som var villige og

31 Rollebilde av Gina Oselio som Carmen, et av hennes glansnumre Fotografi antagelig fra rundt 1905, da Bjørn Bjørnson og Gina ukjent Fotograf / Oslo Museum Oselio fremdeles var gift. Om bildet er tatt i Aasegården er ikke kjent. ukjent fotograf /Oslo Museum som fristet ham, uten at det affiserte Gina Oselio var nå blitt en moden likevel enkelte større oppdrag, bl.a. ham det ringeste.» 11 Ekte-skapet kvinne, og selv om hennes ulike sang hun Carmen på det nyåpnede med Bjørn Bjørnson ble da også helseproblemer skapte uforutsigbar- Nationaltheatret våren 1900, der offisielt oppløst i 1909, etter at Bjørn het for henne selv og for stedene hun hennes ektemann da var blitt teater- hadde forlatt henne to år tidligere. skulle opptre, gjennomførte hun sjef. Senere samme år dro hun til

32 kirkekonserter, alltid for fulle «hus», Litteratur: og hun var piano- og sanglærerinne Ingeborg Eckhoff Kindem: Den Norske Operas for byens piker. Blant annet hjalp hun Historie, Ernst G. Mortensen, 1941 døtrene til Køla-Pålsen i hans hjem Aslaug Moksnes: Likestilling eller Særstilling, i Dronningensgate 16, og kanskje Gyldendal Norsk Forlag, 1984 øvde de i den lille-stue som Peder Noter Balke så vakkert hadde dekorert?13 1 red Gaukstad, Øyvind, Gaukstad-slekten, I 1929 fikk Gina Oselio kunstner- aner og etterkommere, 2005 (eget trykk) lønn for sin innsats som sanger, 2 Meyer, Ulla i boken Norsk kvinner; 150 og da hun døde i 1937, gikk en av portretter, side 81, Jacob Dybwads forlag, Nordens største sangbegavelser bort. 1943; «[…]Ingeborg hadde en skjærende Har vi nå fått svar på de spørsmål- og skingrende stemme[…]» . ene jeg stilte i begynnelsen? Jeg tror 3 http://www.hf.uio.no/imv/forskning/pro- det. Jeg har fått en anelse av hvordan sjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/ hun klarte å nå så langt, og jeg tør originaltekster/musikere_bd3.html hevde at det var en blanding av flere 4 Sprauten, Knut og Lystad, Alf, Historien om Nordre Skøyen Hovedgård gjennom komponenter; for det første at det 600 år, Historieutvalget for Nordre Skøyen var flaks at fru Johannes Brun hørte Hovedgård, 1985. Ingeborg synge og at hun deretter 5 Bjørnson-Langen, B.A., Aulestad tur-retur, selv ønsket og følte seg sikker nok Gyldendal, 1981 til å opptre på de anerkjente scener i 6 Meyer, op.cit Europa. I tillegg viste hun «et sjeldent 7 http://www.hf.uio.no/imv/forskning/pro- Gina Oselio på sin 70-års dag med heders- scenisk Talent, dramatisk lidenskap og sjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/ bevisninger. Hun fikk blant annet Kong originaltekster/musikere_bd3.html Oscars IIs belønningsmedalje, Den sven- lyrisk Ynde».14 Sist, men ikke minst, vil jeg påstå at navnet Gina Oselio og 8 Rasmussen, Rudolf, Rulle: De andre, ske medaljen Pro Litteris et Artibus med Johan Grundt Tanum, 1936 briljanter og den franske Officier de «kjendisekteskapet» med dikteren 9 Op.cit l›Instruction Publique. Bjørnsons sønn bidro til at hun ble så 10 Bjørnson-Langen, op.cit ukjent fotograf /Oslo Museum anerkjent som hun ble i samtiden. 11 Op.cit Vil du vite mer om Gina Oselios 12 https://lokalhistoriewiki.no/index.php/ tallrike roller og sceneopptredener Gina_Oselio Berlin, som skulle bli hennes siste anbefales et søk på internett og 13 Hans Andreas Fristad, Køla-Pålsen, utenlandsreise som sangerinne og artiklene til Norsk Biografisk Lek- Kristiania-gründer og byoriginal, Gylden- gjorde Margaretha i «Faust» og hoved- sikon, lokalhistoriewiki og Institutt dal 1989 rollen i Carmen, sin glansrolle.12 for musikkvitenskap ved UiO. 14 http://www.hf.uio.no/imv/forskning/pro- Carmen sang hun også i Christiania sjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/ i anledning sin 50-års dag i 1907 Kristin Margrethe Gaukstad er originaltekster/musikere_bd3.html og ved sitt 40-års jubileum i 1917. museolog og avdelingsleder Etter at hun slo seg ned i tigerstaden for Avdeling for samling og igjen gjennomførte hun en rekke dokumentasjon ved Oslo Museum.

33 Gro Røde

Hurra for den industrielle revolusjon!

Høsten 2016 markerer vi menn hadde økende forbruksvaner? arbeiderhistorie er verdt å minnes. etableringsåret for to store Folk ville ha mer klær av bomull. Bygningene står fremdeles og ruver industribedrifter ved Akerselva. Industripionerene mente at Norge langs elvebredden, og minner oss Det er 170 år siden Nydalens hadde to uutnyttede kraftkilder: om ei industritid av dimensjoner! Compagnie i Nydalen, og Vøien Akerselvas energi var kun brukt For mange er det totalt ukjent Bomuldsspinderi ved Beierbua på en gammeldags måte, og den hva som ble produsert i de store på Sagene ble etablert i 1846. unge, stadig voksende befolkningen bygningene og at plasseringen ved De holdt ut i over 100 år. Vøien representert arbeidsvillige krefter. Akerselva er selve forklaringen på bomuldsspinderi, bedre kjent som Befolkningsveksten var enorm midt hvorfor spinneriene, og seinere Graahs spinneri la ned i 1956. på 1800-tallet både fordi jordbruket veveriene, ble etablert akkurat her. Nydalens Compagnie la ned produserte mer rasjonelt, ikke De røde teglsteinsbygningene må sin produksjon i 1961. Det var minst på grunn av poteten, og som ha framstått som enorme i fortidens framsynte og initiativrike unge dermed gjorde slutt på hungersnød landskap. For fortidens Oskar og menn og kvinner som turte å og de voldsomme dødelige Sigrid må det ha gjort voldsomt satse kapital på den nye næringa; epidemiene. Bygde-Norge hadde inntrykk å se bygningene bygges! I på tekstil i form av spinnerier. ikke plass til alle unge som vokste størrelse nest etter slottet! Det kan Inspirasjonen og kunnskapen kom opp, og byene med en nyetablert nok sammenlignes med den domi- fra Storbritannia og formålet var industri framstod som et godt og nans Barcode eller Oslo Plaza tok i å tjene penger på etterspørselen i spennende alternativ. Alt lå til dagens bybilde. I 1846 la man kan- det norske markedet. Spørsmålet rette for ei ny tid for Gamle Norge; skje hodet bakover og så bygningene gründerne fra 1846 stilte seg var: i Christiania og ved Akerselva. nesten skrape i skyene. Lass på lass Hvorfor skulle utlandet tjene seg De nye spinneriene etablerte med mursteinen ankom byggeplas- rike på at befolkningen vokste seg i året 1846. Ei 170 år fantastisk sene. Mursteinen, teglvarene, var samtidig som at norske kvinner og og nokså avglemt industri- og produsert ganske så nært, sannsyn-

34 ligvis ved et av de mange teglstein- nye man trengte importeres? Måtte Sagene; og den sagnomsuste fabrik- verkene som lå langs Akerselva. reparasjoner gjøres langt avgårde? ken Myrens verksted var en realitet. Fra dag en meldte det seg behov for Ruvende tekstilhistorie fabrikkenes fabrik; en fabrikk med Les mer om denne bedriftens At de to bedriftene representerer innovatører av nye turbiner og pro- sterke historie i artikkelen til Norges industrielle revolusjon dukter - og kompetente reparatører Myrenskjenner, Kari Hoel, i begrunnes i en rekke faktorer av disse nye kompliserte maskinene dette nummer av Byminner. Vi er oppfylt: Store investeringer i for kraftoverføring og produksjon. er glade for å kunne by leserne innførsel av konstruksjonsteg- Det var bedre med to reparatører enn av Byminner en norsk versjon ninger for bygninger og produk- ingen reparatør. Dette behovet og av Hoels forskningsarbeid om sjonsapparat, bruk av kompliserte markedet så brødrene Jensen da de Myrens verksted. Til nå har dette teknologiske nyvinninger ved etablerte verksted og smie på Øvre vært tilgjengelig publisert på kraftoverføring, bruk av avansert Foss på Grünerløkka i 1848. De hadde engelsk i boken med den vakre produksjonsutstyr og ikke minst nok å gjøre fra dag en - og seks år sei- tittelen "Beauty and utility". den størrelse og kontinuitet på nere hadde de kjøpt gården Myren på selve produksjonen. Dette ble ingen døgnflue, eller sesongbasert produsent. Arbeidsprosessene som skulle utføres krevde også innføring av mennesker - fra Søndag 4. september kl. 15 – 18.46 England - som kunne fagarbeidet Akerselva-maraton 2016: med spinneriprosessene - og Hurra for den industrielle revolusjon! som dermed kunne lære opp de første norske industriarbeiderne. Bli med på elvevandring inn i det norske industrieventyret! Historikerne kaller dette som I år er det 170 år siden Den industrielle revolusjon startet innføring av totale fabrikkpakker. ved Akerselva. Det begynte med tekstil både i Nydalen og Innovasjonen lå i dette å overføre ved Beierbrua på Sagene. Det blir et stopp på Lilleborg hele industripakken fra et annet med servering og aktiviteter sammen med 8,2 land til et annet - og få det til! Og Ved bykjenner Leif Gjerland, Dag Andreassen, Norsk de lyktes disse første! Men uten Teknisk Museum og Gro Røde, Arbeidermuseet lokal og nasjonal kompetanse ville de ikke kunne få det til. Hva I samarbeid med Bydel Sagene og 8,2 er det en fabrikk trenger? Jo Møtested: Det gamle Blekeriet ved Nydalsfossen, nettopp fagfolk på alle ledd. Hva adresse Gjerdrumsvei 14 når maskinene sviktet? Når deler i maskineriet sviktet av slitasje? Hva når man ante rasjonalisering i produksjonsleddene? Måtte det

35 Kari Hoel

Myrens Mekaniske Verksted ved Akerselva

Den industrielle revolusjonen kom til å gi historien en ny retning. Det begynte i England omkring 1750, i Frankrike 80 år senere og i Tyskland etter 1850. Mange faktorer påvirket det fysiske miljøet: befolkningsøkning og urbanisering, masseproduksjon av varer og bedrede kommunikasjoner. Jern og glass kunne brukes som byggematerialer på helt nye områder og i større omfang enn tidligere. Ny kunnskap førte til bygningsteknologiske løsninger som ikke før var kjent. Aldri tidligere hadde variasjonen i byggeprosjekt vært større og omfanget av byggeaktiviteten så stor.

Industriell revolusjon i 1842 fikk landet en fast pengeverdi var vanlig i andre land som ble I Norge kom 1840-årene til å bli en bundet til sølv. Høykonjunktur rådet. industrialisert ved denne tiden: gjennombruddstid for ny industri. Avgjørende på dette tidspunkt var fremveksten av en tekstilindustri Folketallet i landet økte med 50 % engelskmennenes ønske om å ekspor- med bomull som råvare og en fra 1801 til 1845: til 1,3 millioner tere sin avanserte industriteknikk mekanisk verkstedsindustri.1 mennesker. Samtidig ble befolk- som førte til at de opphevet eksport- ningsstrukturen forandret slik at det forbudet på maskiner i 1842. I tillegg Myrens Mekaniske Verk- var flere i arbeidsfør alder enn ved «eksporterte» de fabrikksystemet til sted og Jernstøberi noe annet tidspunkt på 1800-tallet. andre land etter hvert som de kom Myrens Mekaniske Verksted og Det fant sted en økning av totalinn- med i industrialiseringsprosessen. Jernstøberi ble etablert av brødrene tekten for begrensede grupper, og Da det skulle bygges for ny Jens og Andreas Jensen i 1848. det var stor etterspørsel etter manu- industri i Norge, kunne således Det var den første bedrift i sitt slag fakturvarer. Det skulle ikke så mye fabrikkbygningen som ny byg- ved Akerselva. Hovedformålet var å til for å skaffe seg et stykke blomstret ningstype introduseres i landet, bistå fabrikkene med reparasjoner. bomullstøy. Landets økonomiske allerede fullt utviklet i utlandet. Det var stor etterspørsel, spesielt politikk ble forandret i liberalistisk Etableringen av ny industri ved etter at Akers Mekaniske Verksted retning. Kredittmulighetene økte, og Akerselva fulgte det mønster som hadde flyttet til Piperviken ved

36 lig størrelse, høvlemaskin og 4 større og mindre boremaskiner. Antall arbeidere var da 80.2 Virksomheten ved Myren ble hovedsakelig konsentrert om tre hovedområder3: Produksjon av maskiner for fabrikker og møller og utførelse av reparasjoner Produksjon av støpejern- gods av forskjellig slag: Gravminner og gitterverk rundt gravplasser, gryter, flate strykejern og pressejern, komfyrer og kakkelovner Planlegging, prosjektering og utarbeidelse av tegninger for nye fabrikkanlegg og oppførelse av fabrikker under ledelse av Mekaniker Jens Jensen, J. & A. Jensen og Dahl, Myrens Mekaniske Verksted på 1870–tallet eller en annen i hans sted. Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum Tre industrigründere: Jens & Andreas Jensen og Knud Dahl Oslofjorden og senere spesia- I august 1851, kort tid før Jens Brødrene Jens Jacob (1817–1890) liserte seg på skipsbygging. Jacob Jensen reiste til den store og Andreas (1821–1874) var født De to brødrene leide et stykke Internasjonale verdensutstillingen i på Kongsberg der faren arbeidet mark ved det 14. vannfallet i London, kjøpte brødrene en stor del som smed og var en anerkjent Akerselva med rett til å bruke av gårdsbruket Myren. Slik fikk de møllebygger. I 1822 flyttet en del av vannkraften. En enkel mer mark mot nord og tilgang til den familien til Drammen, senere til smie ble innredet, året etter vannkraften som tidligere var brukt Moss og i 1827 til hovedstaden bygget de et trehus i to etasjer for gårdens kornmølle og sagbruk. På der de slo seg ned på Sagene, som skulle brukes som snek- den nye eiendommen ble det bygget den gang forstad til Christiania. kerverksted. To år senere utvidet støperi med to kuppelovner. Fra nå Faren fortsatte som smed og møl- de virksomheten med et lite av ble firmaets navn J. & A. Jensen, lebygger frem til sin død i 1835. støperi og bygget en dampmaskin Myren Mekaniske Verksted. I 1855 ble De to brødrene gikk på og noen turbiner for salg. De verkstedbygningen oppført. Følgende Sagene folkeskole, faren lærte produserte også deler i støpejern maskiner er nevnt to år senere: 9 dem grunnleggende kunnskaper bestemt for byggevirksomhet. mekaniske dreiebenker av forskjel- i teknologi. Ved farens død var

37 Interiør fra den monterinshallen på Myrens verksted 1898. Store vinduer ga godt lys, en flyttbar kran var montert i taket. Lydnivået var høyt i det store rommet: alltid pågående hamringen og skrapende filer. Arbeidet var hardt og farlig, ulykkene var mange. Maskinene hadde høy hastighet, drivremmene var ubeskyttet og det fantes ikke sikkerhetsutstyr. Foto: Norsk teknisk museum Øverst til høyre: Jens Jacob Jensen (1817–1890). Foto: Norsk teknisk museum

Neders til høyre: Andreas Jensen (1821–1874). Foto: Norsk teknisk museum

Jens 18 år gammel, og han måtte Da Jens kom tilbake til Sagene, nå forsørge den gamle moren og skaffet han en lærer i matematikk og tre yngre søsken. Han fikk arbeide mekanikk for seg og broren. I tillegg med vedlikehold av Lysaker mølle, betalte han undervisning for broren og etter kort tid ansvaret alene for på den nyåpnede Tegneskolen i et nytt møllebygg i Flekkefjord. Christiania. Der fikk broren spesiell Senere fortsatte han å bygge maskiner oppmerksomhet fra en av lærerne, hos Maskinbygger Gjellertsen. arkitekt Johan Henrik Nebelong.

38 Knud Dahl (1823–1894) var født industrien som utgjorde kjernen i på gården Dahlen i Nord Fron. Faren miljøet rundt Polyteknisk Forening.4 døde tidlig og Knud måtte kombinere De fleste fagbøker som ble kjøpt inn skole og gårdsarbeid. Han interesserte av Polyteknisk Forening, var skrevet seg for møllebygging, men ønsket var av tyske forfattere, noen bøker kom å bli jurist. På slutten av 1840–tallet fra England og Sverige. Tidsskrift- forandret han sine planer, dro til abonnementene kom fra nevnte land, Christiana og fikk arbeide på Grüner men Allgemeine Bau-Zeitung fra Mølle ved Nedre Foss. Der møtte Østerrike må legges til. De engelske han brødrene Jensen og inngikk et tidsskriftene Institution of Mechanical samarbeide med dem. I 1854 ble Engineers og The Civil Engineer han medeier av Myrens verksted. and Architect´s Journal sto også på Relasjonen med familien var kort listen over foreningens innkjøp. tid før styrket gjennom giftemålet med frk Pernille Marie Jensen. London 1851 – Den store utstillingen i Crystal Palace I 1863 skiftet verkstedet navn Under dronning Victoria var England til J. & A. Jensen og Dahl, blitt den ledende handels- og indust- Myren Mekaniske Verksted. rinasjonen i verden, dessuten hadde Knud Dahl (1823–1894) De tre industrigründerne delte den økonomiske stormakten utvidet Foto: Norsk teknisk museum opp arbeidet seg imellom: Jens området for sine kolonier. Årlig ble Jensen hadde ansvar for utadrettet det holdt en nasjonal utstilling som virksomhet, Andreas Jensen viste kunst- og industriprodukter. for kontoret og Knud Dahl for Idéen om å utvide denne utstil- Det første oppdraget de to brødrene verkstedsdriften. Myrens verksted lingen til en verdensutstilling kom utførte sammen, var bygging av forble innenfor den samme fra prinsgemal Albert. De største en ny kornmølle i Nydalen i 1841. familie under hele 1800-tallet, industrieierne, og dertil omkring Det var krevende håndverk der alle drevet av etterkommerne 5000 innflytelsesrike personer i løftemekanismer skulle utføres i tre. til de tre fabrikkeierne. England, støttet hans forslag. Jens Jensen var bevisst at hans Både Jens og Andreas Jensen kom Verdens første internasjonale indus- egen utdannelse var begrenset til til å stå sentralt i det teknologiske triutstilling, The Great Exhibition of det han hadde lært privat og ved miljøet som vokste frem i den norske the Works of Industry of all Nations, å studere Universitetsbibliotekets hovedstaden. Jens Jensen var med da åpnet i Crystal Palace 1. mai 1851. samlinger. Mot denne bakgrunn søkte Polyteknisk Forening ble stiftet i1852. Utstillingsbygningen i Hyde Park ble han i 1842 kongen om et stipendium Han ble også valgt inn i komiteen opplevet som et eventyr for alle som på 600 til 700 riksdaler for studier ved som skulle planlegge utgivelsen av var til stede. I tillegg til å vise nye opp- en av de polytekniske institusjonene Polyteknisk Tidsskrift. Det var de finnelser og masseproduserte varer i utlandet. Søknaden ble avslått. velutdannede og eierne av den nye som skulle konkurrere på et voksende

39 verdensmarked, ble et fredsevange- lium proklamert. Krystallpalasset ble dermed både et enormt butikkvindu og et lysende fredstempel der alle nasjoner skulle samles under ett tak. Ingen annen hendelse i samtiden hadde høyere symbolverdi, eller viste tydeligere den grunnleggende ideologi for arbeide og fremskritt. Utstillingen og utstillingsbygningen ble betraktet som den europeiske kulturs strålende underverk. Men det fantes også kritikk: Charles Dickens tilhørte de ledende intel- lektuelle i landet som kritiserte industrialismen og dens mange dystre effekter. Fjodor Dostojevskij valgte Crystal Palace i Hyde Park, 1851. Crystal Palace som et av de viktigste Bygningen var tre ganger så stor som St. Paulkatedralen. symbolene for sin samfunnskritikk Grunnplanen var vel 71 000 kvadratmeter, galleriene mer enn og sitt negative syn på Europa. 20 000 kvadratmeter. Midtskipets høyde 33 meter. Utstillingen i London ble en enorm Fargelitografi etter maleri malt for H.R.H. Prince Albert. suksess. Da den lukket etter fem måneder hadde vel 6 millioner besøkt Crystal Palace. I Christiania utstedte på 1800-tallet. For første gang Maskinavdelingen var blant myndighetene i utstillingsperioden ble en stor bygning oppført uten de mest populære. For mange 108 reisepass til England. Blant de bruk av solid murverk. Bygnings- besøkere var det første gang de fikk registrerte finner vi 40 handelsmenn konstruksjonen var basert på bruk se «levende maskiner i arbeid». De og 3 embetsmenn. Både Halvor av prefabrikkerte byggeelement i fleste av de engelske maskinene var Schou, som ble byggherre for Hjula støpejern og glass i tillegg til bruk i drift, arrangert slik at hver maskin Væveri i Sagveien, og fabrikkeier av tre. Bruk av støpejernsøyler var arbeidet i intervaller. Det var ingen Jens Jacob Jensen på Myrens allerede kjent fra fabrikkbygninger annen europeisk nasjon som kunne Verksted var der.5 Londonutstillingen oppført for engelsk tekstilindustri. tilby en så briljant og komplett fikk også stor oppmerksomhet i Utstillingen var organisert samling maskiner som England. Christiania. Minst én gang i uken under fire temaer: råvarer, mas- Dessuten ble det utstilt fremragende ble det rapporter i Morgenbladet. kiner og tekniske oppfinnelser, verktøy av jern og messing Utstillingsbygningen, fabrikkproduserte nyttegjenstander produsert av engelske smeder. Krystallpalasset, er karakterisert som og skulptur og brukskunst. Til Felles for de landene som ble det mest «profetiske monument» sammen deltok 17 000 utstillere. industrialisert ved denne tiden

40 Schinkel: «alle steder ligger fabrikker og fabrikkeiernes vakre villaer». Ved Folketellingen i 1865 var de tre fabrikkeierne på J. & A. Jensen og Dahl, Myren Mekaniske Verksted oppført med egen bolig på eiendommen i Sandakerveien 38: Jens Jacob Jensen og hans hustru Marie Katrine Jensen. De hadde fire sønner som var født på Sagene. Hr. Jensens svigerinne, Augusta Severine Maria Fischer, bodde også i huset. Familien hadde to hushjelper: Jacobine Johansen fra Trygstad og Marie Arnesen fra Lillehammer. ”Levende maskiner i arbeid” fra utstillingen i Hyde Park 1851. Avbildet i tredje bind av Andreas Jensen bodde med sin Dickinsons store plansjeverk. Der kunne en også lese om maskinavdelingen: den storartede hustru Berte Maria Werner og deres utstilling av alle slags maskiner som opphøyet England til en stolt posisjon blant rivalise- fem barn. Familien hadde ansatt tre rende nasjoner. Samtidig ble det bemerket at landets bidrag i særlig grad sto for nyheter, for hushjelper. Knud Dahl og hans hustru det som var nyttig og for håndverksmessig dyktighet. Pernille Marie og deres fire barn. De hadde to hushjelper: Sebile Olsdatter 42 år og Berthe Hansdatter 26 år. var at de hadde England som et høydedrag nær industrianlegget. eksempel. Der fantes forbildet for Der bygget de store villaer omgitt av Arbeidernes boligforhold industri og fremskritt, og dit reiste vakre hageanlegg. De tre familiene Å leie ut bolig ga godt utbytte i indus- statlige representanter og private var naboer og hadde fire hester triområdet på Sagene. Den første av forretningsmenn for å iaktta og for felles bruk. Vognmannen leiet de større murleiegårder som ble byg- for å lære. Og det var nettopp til rom i et lite hus på eiendommen. get i området ble oppført av Handels- England de nye industrigründerne i At industrieierne bodde tett ved borger Christian Olsen mellom 1853 Christiania skulle komme til å reise produksjonsanlegget, var et mønster og 1856. Det var en arbeiderbolig på for å skaffe kunnskap om maskineri som var etablert i førindustriell tid. tomten der han selv bodde i Maridals- og fabrikkdrift, og for å gjøre innkjøp Men også etter industrialismens veien 73.7 Han satt husleien så høyt av maskiner til fabrikkene i Norge.6 gjennombrudd kunne en finne at bare de med høyest inntekt kunne tilsvarende forhold i de nye bo der. Ved Folketellingen i 1865 Fabrikkeiernes bolighus industriområdene i England. Under bodde 14 familier i huset, til sammen De tre fabrikkeierne Jens og Andreas sitt besøk i Manchester i 1826 skrev 68 mennesker. I fem av familiene er Jensen og Knud Dahl bosatte seg på den tyske arkitekten Karl Friedrich «Mekanisk arbeider» oppført som

41 tilfeller også produserende maskineri. Bygningene som ble tegnet var et «skall» omkring produksjonsprosessen der hensynet til produksjonen i alle forhold ble prioritert. I 1926 ble nærmere 8 000 tegninger overført fra Myrens verksted til Norsk teknisk museum. Blant disse finnes ca 350 tegninger for byggeprosjekt datert mellom 1844 og 1900. De viser bygningens planløsning, snitt og hvordan fasadene skulle utformes. Men ikke bare det: ofte er maskinoppstilling i fabrikken og kraftoverføringen fra kraftkilden til hovedakslingen tegnet inn. I tillegg til dette, ble det alltid tegnet detaljerte kart over området Myrens Mekaniske Verksted i forgrunnen. Fabrikkeierne bodde med sine familier oppe på der fabrikkområdet skulle ligge.10 høyden bak verkstedet: i de hvite villaene omgitt av hageanlegg. Når det gjaldt den nye Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum industrietableringen, påtok Myrens verksted seg ansvaret både for å planlegge og gjennomføre hovedforsørger, trolig ansatt ved utenfor bygrensen. De yngste prosjektet. Kunnskap ble hentet Myrens verksted som lå i nabolaget.8 arbeiderne bodde hos foreldre eller fra forskjellige steder og Myrens Arbeiderne på Myren tilhørte «over- leiet husrom hos andre på Myren.9 verksted koordinerte og organiserte klassen» av industriarbeidere, de var det hele. Ingeniørtegningene var det også de best betalte. Mange kom fra Myrens Verksted bygger for ny industri verktøy som ble brukt gjennom hele Bærums verk til hovedstaden; smede- Myrens verksted planla og gjen- produksjonsprosessen; de utgjorde en nes yrkeskunnskap var fortsatt viktig. nomførte store byggeprosjekt del av kommunikasjonen mellom de De fleste som var ansatt på Myren for den nye industrien i landet. som planla byggeprosjektet og de som verksted ti år senere, i 1875, bodde I lang tid var Myrens verksted gjennomførte det. Hver tegning var enten på Sagene eller i nærliggende enerådende på dette feltet. nøyaktig registrert under det aktuelle områder, ofte som naboer. De yngre Utgangspunkt for byggeoppgavene byggeprosjekt og ble oppbevart for arbeiderne, født på Sagene, valgte var verkstedets maskinproduksjon: fremtidig bruk: om fabrikken skulle mange ganger samme arbeidsplass de leverte det drivende maskineriet forandres eller utvides, om det skulle som faren. Blant de eldre arbeiderne og utstyr for kraftoverføring fra utføres reparasjoner eller fabrikkens hadde flere bygget små trehus like vannhjul eller turbin, i enkelte maskineri skulle suppleres.

42 Etasjeplan over leiegården. Huset hadde tre etasjer, kjeller og loft. Hver leilighet besto av et kjøkken og ett rom. Alle rom var likt innredet med malte paneler og kunne lukkes med en enkelt dør. Til hver boligenhet hørte komfyr og en jernkakkelovn . Loftet var beholdt som ett stort rom, bjelkekjelleren var 6–delt.

I tillegg bygget Myrens verksted mindre bygninger for Handelsborger Christian Olsens leiegård i Maridalsveien 73 (i dag adresse turbiner og dampmaskiner, et Sagveien) ble bygget mellom 1853 og 1856. Fasade mot bakgården. Husets lite gassverk ble også tegnet. grunnplan målte 25 ½ x 13 ½ alen, høyden var 14 alen. (1 alen=0,6257 m). Det eneste som brøt den glatte murveggen var dråpelistene over Planlegging og gjennomføring vinduene og en enkel murlist som løp under vindusrekkene. av byggeprosjektene Foto: Finn Larsen/Norsk teknisk museum Planleggingsarbeidet var i seg selv en utfordrende oppgave. Tre forhold ble bedømt som spesielt Det er verdt å merke seg at for annet for flere industrianlegg ved viktige når det skulle avgjøres hvor svært mange av de fabrikkbygninger Akerselva og i Østlandsområdet. et fabrikkanlegg skulle bygges: som ble bygget av Myrens verksted, Basert på de bevarte tegningene, God og billig transportmulighet finnes ingen tegninger i dag bevart kan de større byggeprsjektene ordnes i En byggeplass av høy kvalitet på Norsk teknisk museum. Byg- fire grupper: Møller for maling av korn En stabil vanntilførsel gevirksomhetens omfang må derfor Bygninger for tekstilindustrien Landskapet var en gitt faktor, det leses ut av bestillingsprotokoller fra Industrianlegg for treforedling var liten mulighet til å forandre Myrens verksted. Det gjelder blant Elektrisitetsverk det. Topografiske forhold ble den

43 Dampmaskin. J & A JENSEN og DAHL. Trolig 1870-tallet. Ingeniørtegningene var et produkt knyttet til den industrielle revolusjonen: en visuell form som gjorde det mulig å fremstille et tredimensjo- nalt objekt på en todimensjonal flate. I 1795 publiserte Gaspard Monge sine arbeider om deskriptiv geometri i Paris. Teoriene ble grunnlaget for ingeniørtegningene og for den videre utviklingen av den tekniske tegning. Flere lærebøker i deskriptiv geometri ble publisert. I Norge skrev Ole Jac. Broch en lærebok med titlen "Den deskriptive Geometries Elementer", som ble publisert i Christiania i 1847. gang derfor helt avgjørende når av kraftkilde. Alt dette for å beregne 1800-tallets møllebyggere og ingeniører en ny industri skulle etableres. bygningens størrelse. De var særlig arbeidet både i tre og metall. Det var nødvendig med opptatt av hvordan kraften skulle I de tidligste fabrikkanleggene kunne kunnskaper både i maskinteknologi overføres fra det drivende maskineriet de bruke metoder de kjente godt, og og i bygningsteknologi for å bygge til produksjonsprosessen, eller mer energibehovet økte i begynnelsen et fabrikkanlegg. På 1800-tallet presist: fra energikilden til den enkelte heller ikke så meget med det nye var det vanlig – også i andre land maskin. Møllebyggeren og ingeniøren fabrikksystemet. Selv om fabrikkens – at møllebyggere og ingeniører konstruerte vannhjulene eller eier hadde gode teoretiske kunnskaper samarbeidet. De diskuterte viktige turbinene, kraftoverføringssystemet, om drivende maskineri, var han helt temaer med fabrikkens eier; som og de tannhjulene som var klar over at teoretisk kunnskap ikke produksjonens størrelse, hvilke nødvendige. Lange akslinger for løste de praktiske problemene som maskiner som skulle brukes og valg kraftoverføringen var å foretrekke.11 var knyttet til et bestemt geografisk

44 område.12 En dyktig møllebygger var, langt på vei, den som enestående behersket den mekaniske kunsten, og han ble anerkjent som autoritet for all bruk av vann, uansett under hvilke forhold vann ble brukt som drivkraft for produksjonens behov.13 Der det har vært mulig å sammen- ligne fabrikkanleggene som ble bygget med ingeniørenes tegninger, viser det seg at bygningene ble oppført i overensstemmelse med forslagene fra Myrens verksted. Når det gjaldt ingeniøroppgavene på stedet ble de trolig overlatt til den lokale mester- byggeren, byggearbeidene ble utført av folk i trakten. Tilpassing av maskineriet ble derimot alltid gjennomført av ansatte ved Myrens verksted. Valg av bygningsmaterialer og konstruksjonsmetoder tyder på Noen av ingeniørene fotografert på tegnekontoret i 1897. Sittende til venstre Anders W. Jensen, direktør Harald Jensen sitter lengst ut til høyre. en kombinasjon av lokale byg- Foto: Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum getradisjoner og teknologiske løsninger importert fra utlandet. Sagveien rådførte han seg med Wil- produksjonsmetoder med tanke Byggematerialer liam Fairbairn i England, den fremste på et lokalt marked, skapte den Så langt det var mulig ble lokale kjenner av byggesystem som medførte sirkulære ovnen for teglbrenning og byggematerialer og kjente byggekon- bruk av støpejernsøyler. Hovedmålet nye transportsystem, forutsetninger struksjoner tatt i bruk. For fabrikkan- var å konstruere bygninger som var for overgangen til en industriell tegl- legg ble naturstein eller granitt lagt brannsikre og å skaffe bedre plass slik produksjon.14 I byene og tettstedene som solid fundament. Trematerialer at maskinoppstillingen ble lettere. var det lovbestemt å bygge i mur av av grove dimensjoner ble brukt for De store fabrikkanleggene var hensyn til brannsikkerhet. Men også etasjeskiller, og grovt tømmer for å mursteinsbygg. Å bygge med murstein i områder der det ikke var murtvang, støtte bjelkelaget mellom hver etasje. var dyrt, spesielt om steinen måtte påvirket ønsket om å redusere For tekstilindustriens bygninger transporteres over store avstander. brannfaren valg av byggematerialer. derimot, ble støpejernsøyler tatt Fra 1870-tallet økte teglproduk- Råjern ble importert fra England. i bruk som bærende element. Da sjonen i landet betydelig: I tillegg Myrens verksted hadde et jernlager Halvor Schou bygget Hjula Væveri i til de små teglverkene som brukte som ble registrert hver måned,

45 inkludert det som ble levert til støperiet og det som senere ble sendt ut. Konstruktive deler av jern ble sannsynligvis ikke lagret, men ble støpt spesielt for hvert byggeprosjekt. Glass ble brukt på nye områder og Holmen nye Akti- i større utstrekning enn tidligere. emølle, Gjøvik. 17. Til hovedstadsområdet kunne glass mai 1882. til vinduer kjøpes noen mil unna: Øverst: lengdesnitt fra Glassverket på Hadeland. og tverrsnitt. I tillegg til «Råjern, stål og plater» Nederst: planteg- som kunne brukes for byggeoppgaver, ning av begge var lagerbeholdningen på Myrens etasjer verksted beregnet på maskinproduksjon og systemer for kraftoverføring. Med utgangspunkt i bevarte tegninger skal vi se nærmere på fire byggeprosjekt som ble planlagt ved Myrens verksted og oppført under deres ledelse.

Holmen Nye aktiemølle på Gjøvik Tegningene er datert i 1882. Myren verksted laget ytterligere 17 tegninger for byggeprosjektet.15 Dette var en bymølle som skulle oppføres i murstein og utstyres med åtte møllesteiner drevet av en turbin. Lengdesnitt, tverrsnitt og planløsning var det første som ble tegnet. De fire fasadene ble utformet til slutt og kan Holmen nye Aktiemølle, Gjøvik. J. & A. Jensen og Dahl, 5. Juli 1882 stå som eksempel på hvordan inge- Fire fasader og detalj av drivende maskineri. niørene på Myren ofte gjennomførte Fargene i ingeniørenes bygningstegninger ble valgt slik at de skulle overensstemme med fargene på byggematerialene: grått ble brukt for granittfundament, rødt indikerte mursteins- denne delen av et byggeprosjekt: vegg, oker eller gult representerte materialer i tre. De firkantede endestykkene i trebjelkene fasadene var harmonisk proporsjo- ble farget brune. Konstruktive elementer i støpe– eller smijern ble farget blå. På denne nert, vinduer og dører var symmetrisk måten ble det gitt klare instruksjoner og skapt et godt utgangspunkt for kommunikasjon plassert og gesimsen var enkel. Små mellom oppdragsgiver, prosjektleder og byggmester. runde vinduer med sprosseverk av

46 Snitt av det nye veveriet og turbinprosjektene. Kontor og lagerbyg- Veveri og turbinprosjekt for Nydalens Compagnie. 20. ningen til venstre. desember 1875. Signert H.L. jern økte lysinntaket på loftet. De ble utformet som dekorative rosettvin- duer på den enkle nyttebygningen. Den nye møllen hadde dessuten en balkong og rekkverk i støpejern.

Veveri- og turbinprosjekt for Nydalens Compagnie Tegningene ble avsluttet og levert fra Myrens verksted i 1875, signert H.L. Det nye veveriet skulle bygges nær det eldre veveriet fra 1864 med klokken i gavlfeltet. Myrens forslag var å bygge en blokk i tre etasjer for kontor og lager, tilsluttet et nytt veveri i en etasje. Taket over det nye veveriet skulle være et shedtak båret av støpejernsøyler. Det var en takkonstruksjon der overlyset kom Tresliberi for Herr Ulmann, 1873. inn i veveriet fra nord. Dette hindret Tegningen viser grunnplan for begge etasjer, lengde– og tverrsnitt

47 viser grunnplan for begge etasjer, lengde- og tverrsnitt. Fasadene var trolig meget enkle og bygningen ble oppført av lokale håndverkere.

Elektrisitetsverk ved Klos- terfossen, Skien Tegningen er datert «Myrens mek. verksted 25-1-98» og er utarbeidet for Aktieselskabet Gjemsö Kloster. Vinduene er gruppert parvis på fasaden, adskilt med smale pilastre som forsterker veggen. Dette er en fasadeløsning som foregriper industriarkitekturen på 1900-tallet. Et elektrisitetsverk var ikke en fabrikkbygning oppført for vare- produksjon, men tilhørte en helt ny teknologi og et system bygget opp omkring denne. I den teknologiske litteraturen ble det nå tilføyet helt Prosjektert elekstrisitetsverk ved Klosterfossen, Skien. Tegningen er datert ”Myrens mek. nye kapitler som redegjorde i detalj verksted 25-1-98” og er utarbeidet for Aktieselskabet Gjemsö Kloster om hvordan et elektrisitetsverk skulle planlegges, forslag for materialbruk og hvilke farger som skulle brukes i blendende sollys fra syd som virket viser at hvert byggeprosjekt ble utar- interiørene.16 Den nye teknologien var forstyrrende på arbeidet. I veveriet beidet individuelt. Bygningstypen krevende: lys og luft, orden, renslighet skulle det være plass for 14x9 doble kan beskrives som en rektangulær og stabilitet var avgjørende faktorer. vevstoler som ble tegnet inn på pla- bygning i to etasjer med loft. Den viktigste delen av bygningen var nen. Antallet maskiner fabrikkeieren Herr Ullmanns tresliperi er det selve fundamenteringen; ved bereg- planla å anskaffe, kom til å bestemme eldste av disse byggeprosjektene, ning av vekten som skulle bæres måtte både bygningens størrelse og form. og det eneste som ble drevet av et det tas hensyn til maskiner og utstyr, vannhjul. Sliperiet rommes i en enkel til vekten av selve fundamentet, til Tresliberi for Herr Ullmann murbygningbygning som hviler på et turbinenes vekt og til vanntrykket. Blant de bevarte tegningene som steinfundament. Bjelkelaget var av Som tegningen her viser, ble den viser byggeprosjekt utarbeidet ved tre. Vannhjulet er plassert i en egen utført i sort og hvitt, tegnet med Myrens verksted, finnes tretten bygning av nesten samme høyde tusj på kalkerpapir. Tegningene forslag for tresliperier. Tegningene som selve tresliperiet. Tegningen for maskinkonstruksjonene ble

48 tegnet på samme måte. Derved brøt elektrisitetsindustrien med ingeniørtegningenes tidligere tegnekonvensjoner. Prototypen for den nye type tegninger var importert fra Tyskland; tyske ingeniører hadde utviklet en sterk bevissthet om sitt store bidrag innenfor den nye teknologien knyttet til elektrisitetsindustrien. Dette skulle vise seg hva gjelder elektrisitetsverkenes monumentale karakter, og i billeduttrykk som tilhørte den nye industrien. Utforming av kraftstasjonene ble en arkitektoppgave. Grenselinjen mellom de to profesjonene: ingeniøren og arkitekten, ble nå trukket skarpt. Silopakkhus for Kristiania havn, nordfasade. Originalen er utført i skala 1:100. Skjønnhet og nytte Signert O.F.N. Når det gjelder industriarkitek- 1. mai 1894 ble det holdt et foredrag i Polyteknisk Forening med tema ”Silo for Christiania turens estetikk og symbolverdi, Havn”. Byggeprosjektet var planlagt av ingeniørene på Myren, som foreslo hvordan bygge- berøres temaet i flere lærebøker på oppgaven skulle løses. Tegningen er utført på tykk papp, og kantet med røde silkebånd. 1800-tallet. Men også i ingeniørenes fagtidsskrifter og foredrag sto spørsmål om estetikk på agendaen.17 haddde industribygningene som store oppgavene knyttet til landets Ifølge tidens oppfatning var fasadens ble planlagt ved Myrens verksted industrialiseringen på 1800-tallet ? utforming viktig for industrieieren. kvaliteter som en kan finne i byg- For det først var det kunn- Selv om fasadeløsningene som ble ninger som tilhører en «funksjonell skap som var utviklet i Norge, tegnet på Myrens verksted i prakt tradisjon» uansett når en bygning og som eksisterte innenfor det ikke kunne måle seg med mange av ble oppført : sans for den gode form tradisjonelle håndverket i landet. fabrikkanleggene i andre land, var og for de harmoniske proporsjoner. For det andre var det teoretisk bygningene attraktive. Det var enkle kunnskap og teknologisk forståelse midler som ble brukt: en ekstra list Konklusjon som ble importet fra England, smykket murveggen, støpejernsankre Gjennom hele fremstillingen om Tyskland og Frankrike. Det viste ble formet til dekorative element, Myrens mekaniske Verksted har det seg i det teknologiske miljøet som jernsprosser kunne bøyes til en rosett vært mulig å stille spørsmålet: Hvor vokste frem i Christiania i 1850- i et rundt vindu. Men først og fremst kom kunnskapen fra for å løse de årene: det var et velinformert og

49 P. Ankers sliberi ved elven Tista Til venstre: Fasade mot nordøst Til høyre: Gavlveggen Sliperiet ble bygget i 1888. Foto in situ 1988; Fredrik Oftebro NTM.

Det finnes ingen tegninger for dette byggeprosjektet i tegnearkivet på Norsk teknisk Museum. Isteden ble det valgt å gjennomføre en fotodokumentasjon på stedet. Industri- miljøet ved elven var fremdeles bemerkelses- verdig godt bevart, etter 100 år! Fabrikkanleggene i Tistedalen er karakteris- tiske for industribygningene som ble tegnet ved Myrens verksted. Byggematerialet er rød tegl, naturstein og tømmerkonstruksjoner. Støpejernsøyler er bærende element. Selv om bygningene ikke ble bygget for å behage, er de tiltalende verk som viser mange gode trekk: formklarhet, vinduer som er plassert rytmisk og vel balansert både vertikalt og horisontalt. Materialer og detaljformer er brukt slik at de gir et ekspressivt uttrykk. kunnskapsrikt miljø med tett og Kari Hoel er professor emeritus i Noter nær kontakt til andre land. kunsthistorie - Institutt for filosofi, 1 Kari Hoel Malmstrøm, Fabrikk og bolig Bøker, aviser og tidsskrifter var ide- og kunsthistorie og klassiske ved Akerselva. Et industrimiljø på 1800– viktige for overføring av kunn- språk ved Universitetet i Oslo. tallet, Doktoravhandling i Konstvetenskap, skap, men det var den personlige Hun har hatt forskningsstipend fra Lunds Universitet 1982, Utgitt ved Norsk Teknisk Museum 1982, p.18 f kontakten – det direkte møtet – som Norges forskningsråd for studie av 2 Skilling-Magazin No. 8, Christiania 1857, hadde størst betydning for tek- Myrens verksted. I 1991 skrev hun p.58 nologioverføring mellom land boka «Beauty and utility», ei bok 3 Chr.Gierløff, Et brug ved Akerselven, Oslo og mellom industribedrifter.18 om Myrens verksted og deres sterke 1948, p. 95 historie. Boka er ikke oversatt til 4 Polytekninsk Tidsskrift 1854–1882, nav- norsk. neskifte til Teknisk Ugeblad 1883–1900 5 Christiania Politimyndighet, Passregistere Litteratur brukt i artikkelen (1848–1853), Bind 5 framkommer av notene." 6 Lars Thue, Framveksten av et indus-

50 triborgerskap i Kristiania 1840–1875, tegninger registrert ved Myrens mekanis- 14 Kari Hoel, Norske teglverker på 1800- og Hovedoppgave i historie høsten 1977, ke verksted. De fleste av disse var tegnin- 1900-tallet, Forskningsrapport for Riksan- Universitetet I Oslo ger for dampmaskiner og turbiner, videre tikvaren, Oslo 1983 7 Kari Hoel Malmstrøm, Fabrikk og bolig tegninger for andre deler av verkstedets 15 Protokoll over tegninger fra Myrens verk- ved Akerselva. Et industrimiljø på 1800– maskinproduksjon og deler til maskiner. sted, Norsk teknisk museum tallet, Doktoravhandling i Konstvetenskap, 11 Kari Hoel, Beauty & Utility. Myren 16 G.Klingenberg, Bau grosser Elekstrizitäts- Lunds Universitet, Oslo 1982, Utgitt ved engineering workshop – a creator of werke, Berlin 1914 Norsk Teknisk Museum 1982, p.145 industrial buildings in Norway in the 19. 17 W.Fairbairn, Treatise on Mills and 8 Folketelllingen for Christiana 1865, Mari- century, Ad Notam forlag 1991. Fors- Millwork, Part II, London 1863, p. 114 f dalsveien 73 kningsprosjekt NAVF 1884–1988 18 Eva Dahlström, Verkstadsmiljöer under 9 Jan E. Myhre, Sagene – en arbeiderfor- 12 J.Tann,”The Textile Millwright in the Early 1800-talet: mekaniska verkstäder mellan stad befolkes 1801–1875, Hovedoppgave Industrial Revolution”, in Textile History, hantverk och industri, Doktoravhandling i historie våren 1976, Universitetet I Oslo 5, October 1974 Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm 10 Myrenarkivet, Norsk teknisk museum. 13 W.Fairbairn, Treatise on Mills and 1999, p.57P Ved 1800-tallets slutt var omkring 24 000 Millwork, Part I, London 1861, Preface

51 Morten Bing og Birte Sandvik

1970-tallet– fra boskikk til livsstil

I 1950- og 60-årene hadde lykken boskikken tidligere i stor grad hadde en periode på kanskje ti år eller mer vært i det hele tatt å få seg et sted vært kollektiv, klassespesifikk og med alternativ boform, før en likevel å bo. På 1970-tallet var det for bare langsomt i endring, skjedde nå endte opp med å etablere sitt eget mange vel så viktig å skape et hjem raskt forandringer, kanskje ikke bare familiehjem. Livet som selvstendig som uttrykte ens personlighet og basert på hvem du var, men på hvem voksen, men uten familieansvar, var idealer. Reglene i et borettslag, du ønsket å være. Mye av årsaken lå langt på vei et nytt fenomen. Det var som opprinnelig skulle virke sosialt i ungdomsopprøret, som ikke bare en livsfase tidligere generasjoner utjevnende, ble nå oppfattet som en skapte en ny form for ungdomskul- sjelden hadde opplevd og som hemsko. De gjorde det vanskelig å tur, men også forlenget selve ung- skapte nye kulturelle former. «slå to rom sammen til et stort, flytte domstiden. Grunnlaget var dermed på ikke-bærende vegger, ta bort lagt for mer varierte måter å bo på. Nye boformer – nye innredninger badedør, karm og skrelle veggen Fram til 1970-tallet var et hjem Helt fram til 1970-tallet måtte de helt inn til murstenen om man har i prinsippet et familiehjem. Enslige aller fleste bli boende hjemme hos lyst», som det sto i interiørbladet hadde sjelden en egen bolig, men foreldrene sine eller ta til takke Nye Bonytt i 1975. Sekstiårenes levde som losjerende eller på hybel. med et losji eller en hybel så lenge konformitet ble nå erstattet av Nå oppsto nye boformer som ikke de var ugifte. De så heller ingen jakten på individualitet. Istedenfor var basert på familien, men individ- mulighet til å gifte seg før de hadde en felles drøm om teak, oppsto det et. Ideologisk funderte bokollektiver fått fast inntekt og en egen bolig var en rekke alternative «stiler» å velge eller mer uformelle bofelleskap på plass. Etterkrigsgenerasjonen mellom – fra furu til jakaranda. var et nytt fenomen som gjorde det ønsket derimot å flytte hjemmefra Fra 1970-tallet og i tiårene mulig for ungdom å skape hjem som så fort de var ferdig med skolen. framover synes det å ha skjedd var vesensforskjellig fra foreldrenes, Mens de tidligere generasjoner store endringer i innredningen og ikke bare med hensyn til form, men gikk rett fra å være barn og bo hos bruken av boliger, en utvikling som også struktur. Når ungdomstiden foreldrene til en voksentilværelse på mange måter førte til et brudd kom til å vare fra tenårene til langt med ektefelle og egne barn, kanskje i kontinuiteten i boskikken. Mens inn i trettiårene, ble det for mange med et mellomopphold på hybel

52 under en streng vertinnes årvåkne blikk, ønsket etterkrigsungdom- men en mer selvstendig tilvær- else. Dette medførte likevel ikke nødvendigvis at de ville gå inn i de voksne og etablertes rekker. Mange unge par delte nok Lillebjørn Nilsens drøm om «en leilighet der vi begge to kan bo» (Byen med det store hjertet 1975), men det var også mange som av ideologiske eller praktiske grunner valgte alternative boformer – som bokollektiv. Samtidig ble det i større grad mulig for enslige å ha egen bolig. De nye boidealene ble preget av nye samlivsformer og nye former for sosialt samvær, der det formel- le og det uformelle gled mer over i hverandre. Skillet mellom private og offentlige soner forsvant i stor grad. På sett og vis ble eldre trekk i boskikken tatt opp igjen, men nå med et nytt innhold. Det lille og effektive Laboratoriekjøkkenet, som hadde vært arkitektenes ideal i mer enn en generasjon, Nye behov krevde nye løsninger, samtidig som skillet mellom arbeid og hvile, og sosiale og måtte langt på vei vike for store, private funksjoner kunne bli utvisket. Her ser vi kombinert soverom og arbeidsplass fra hyggelige spisekjøkken. Skillet 1976. God løsning? Neppe! mellom soverom, oppholdsrom Ukjent fotograf, Nye Bonytt. og arbeidsrom kunne bli utvisket. Mens forskjellene i innrednin- ideologisk karakter. Variasjoner I forordet til Bonytt Idébok 1 fra gen av hjemmet tidligere først oppsto som et resultat av valg av 1969, får vi en smakebit på det som og fremst hadde vært et produkt livsstil. For noen kunne det inngå i en kom til å prege innredningsskikken av de mulighetene økonomisk klassereise og være en jakt på status- på 1970-tallet: «Vår tid har sin egen og kulturell kapital ga, ble det symboler, mens andre protesterte uttrykksform. Vi tilstreber oss en på 1970-tallet i mye større grad mot foreldregenerasjonen gjennom livsstil som gir oss muligheter for et spørsmål av mer eller mindre en enkel og uformell innredning. individuell utfoldelse. Tingene vi

53 IKEA-katalog fra 1979. På forsiden ses det populære hyllesystemet UFFE (senere omdøpt til IVAR) og seksjonsmøblene INGO. Vinduene har rullegardiner av bambus, som ble populære i noen miljøer på 70-tallet, selv om de lett samlet støv og ikke lot seg vaske. De beskyttet kanskje mot sollys, men neppe mot innsyn hvis det var mer lys inne enn ute. IKEA har vært både utskjelt og elsket, men har uten tvil hatt stor betydning for hjemmeinnredning og møbelstil og Spiseplassen ble igjen hjemmets hjerte, som i denne kombinerte stua, spisestua og kjøkke- muligheten til å anskaffe god design for en net fra 1975. Her er alle de «riktige» elementene på plass: Bondemøbler, furu, teglstein og rimelig penge. tørkede blomster. Foto: Gary Rodgers, Nye Bonytt. omgir oss med i hjemmet burde gi For mange unge ble ønsket om ikke nødvendig med salongmøbler uttrykk for denne livsholdning. De frihet og selvstendighet viktigere enn i mahogni eller teak eller komplette bør være menneskenes tjenere.» ønsket om et «pent» hjem. Det var soveværelser med toalettbord og

54 Moderne kjøkkeninnredning fra 1973. Hvitevarene har fått farger som matcher fliser og skapdører. Foto: Jan Larsen, Nye Bonytt.

let. Det var først og fremst interiøret som endret seg i kjøkken og bad. For første gang valgte norske husholdninger å kvitte seg med fullt brukbare ting for å installere noe mer «moderne». «Gammeldagse» kjøk- keninnredninger fra 1950-1960-tallet ble kastet ut. Hvitevarene var ikke lenger bare hvite, nå skulle de matche resten av kjøkkeninnredningen og fullt brukbare komfyrer og kjøle- skap ble erstattet av nye modeller i puffer. Osterhaugsgatens Høvleri ble moderne møbler og innredninger naturfarger som brunt, burgunder- viktigere enn møbelforretningene gikk i oppfyllelse for mange. På rødt og mosegrønt. Noen skaffet seg i Møllergata når en skulle etablere 1970-tallet måtte framtidsopti- også sin første oppvaskmaskin på et hjem. Hjemmesnekrete senger av mismen konkurrere med nostalgi, 1970-tallet, gjerne i samme farge furu, reoler laget av ølkasser, møbler og alt det gamle ble moderne. som kjøleskapet og komfyren. kjøpt på loppemarked, kanskje sup- Ikke alle hadde fått innlagt bad, plert med enkelte billige ting fra IKEA, Kjøkken og bad ikke lenger hva de var særlig ikke i gamle byleiligheter, hvor var ikke bare bra nok, men til og med Mye av den teknologien som etter dette ville medføre en altfor stor kulturelt «riktig». Naturen kom inn i hvert preget hjemmene i etterkrigs- kostnad for mange leieboere. Løsning- hjemmet i form av tørkede blomster tiden, var introdusert langt tidligere. en for disse kunne være dusjkabinett og naturmaterialer som ull, jute og Det kunne ta flere tiår fra teknologien på kjøkkenet! Men mange av de som lin. «Veggen de lux» i teak fra Bruksbo ble tilgjengelig til den kom i alminne- allerede hadde eget baderom, ominn- var foreldregenerasjonens stil, lig bruk og til slutt var uunnværlig. redet også dette på 1970-tallet. Brune mens 70-tallistene foretrakk «UFFE- Mens 1960-tallet ble vaskemaskinens, vasker, WC og badekar og vegg-til- hylla» i furu fra IKEA. 1960-tallet kjøleskapets og fjernsynets tid, vegg-teppe på gulvet, gjorde at også var tiåret for framtidsoptimisme og var det rent teknologisk få store dette rommet skulle være koselig, velstandsøkning. Drømmen om nye, framskritt i hjemmene på 1970-tal- ikke bare et sted man skulle bli ren.

55 Furu og rupanel, tapet og farger Det «rustikke» innredningsideal i 1970-årene huskes særlig for furu- ens popularitet, men brunlaserte møbler var vel så vanlig. På veggene kunne det være avkledd og malt rupanel, strie eller vaskeekte vinyltapeter. Fargene kunne ha navn som bonderødt og dalablått, men også oransje og fancy lilla. Tapet som veggbekledning var fremdeles vanlig utover på 1970-tallet, men det kan synes som om malte veggflater også i stuene ble mer vanlig på denne tiden. Maling var blitt billigere, og det var ikke lenger prisforskjell på fargene. I Gjør det selv-magasinet ’71. Vi fornyer oss kan vi lese at maling nå er det rimeligste veggbekledningsmaterialet som kan brukes. Selv om man valgte det rimeligste tapetet, ville det koste langt mer enn en malt flate. Vi får vite at malte overflater er best i kjøkken, soveværel- se, barneværelse, bad og entré, mens man i stuen kan ha «en eller to vegger i et annet materiale, f.eks. malt strie eller overflatebehandlet panel.» Det er heller ikke før på 1970-tallet man på alvor våget å ta sterke farger i bruk. «I år har farvekonsulentene slått til lyd for å bruke friske farver i hjemmet. Vi skal ikke være redde for å bruke farver som vi vanligvis regner som ‘skrik- Bad fra 1974. På 1970-tallet hadde alle nybygde hus og leiligheter innlagt vann og WC. Nå sløyfet mange badekaret til fordel for det nye dusjkabinettet. Det tykke gulvteppet på bildet ende’. Med knallrødt, signalgrønt, indikerer at her ikke er varmekabler, som på denne tiden ble tilgjengelige på markedet. fiolett, sterk gul, oransje, etc. kan vi Veggene har vannavstøtende vinyltapet. skape et trivelig interiør», står det inn- Foto: Jan Larsen, Nye Bonytt. ledningsvis i Gjør det selv-magasinet.

56 Et lærerpars stue i 1975, innredet med skinnstoler og vegger som er malt med en av tidens motefarger – «teleoker». Vindusspross- ene og resten av møblene er mørkebrune. Læreren selv slapper av med nyanskaffede hodetelefoner. På 1970-tallet var velstandsutviklingen kommet så langt at stereoanlegg begynte å bli vanlige i private hjem. Foto: Jan Larsen, Nye Bonytt.

Forside fra Vi fornyer oss. Gjør det selv-magasinet ´71. På 1970-tallet tok oppussingsbølgen av for alvor. Eldre leiligheter hadde blitt renovert tidligere også, men oftest i betydningen «modernisert». Nå begynte mange til og med å endre på boliger som kanskje ikke trengte det – for å uttrykke individuell smak, livsstil og kulturell tilhørighet. Ikke minst var det viktig å «gjøre det selv». Selvgjort var frigjort! Å male hadde, ifølge magasinet, nå blitt så enkelt at det ikke engang var nødvendig med kjeledress for beskyttelse, noe moren på bildet tydeligvis har tatt til etterretning. Man kunne sette farge på det meste – hvorfor ikke male det gamle TV-apparatet knallrødt eller «gå løs på alle pynte- og bruksgjenstandene på kjøkkenet»?

57 70-tallets møbelstoffer var gjerne bredstripete, gardinene storblomstrede og gulvteppene tykke og heldekkende. I denne stua fra 1975 hos en mor med to barn er det treseters og toseters sofa med bredstripete trekk og et salongbord med keramikkfliser. De store gardinene med kraftig blomstermønster dekker hele vindusveggen, inkludert verandadøra. Foto: Jan Larsen, Nye Bonytt

Skarp oransje i kombinasjon ble hentet fra samme fargekart fra lærerpar med to barn hadde plassert med brunt kom imidlertid til å gå 1977. Samme år ble det vanlig å en halvsylinder midt i stua for å dele igjen i mange hjem. Dette var totalt blande farger hos fargehandlerne, den inn i et TV-rom og en TV-fri sone. fraværende farger i leiligheten som og først da fikk kundene det store På soverommet hadde de sløyfet Tove Kvalstad og Ola Ulset pusset fargeutvalget vi kjenner i dag. dobbeltsenga og isteden laget to opp på slutten av 1970-tallet i Wes- lugarkøyer med skuffeplass under – sels gate 15 og som ble presentert i Nye Bonytt satt i vinkel, slik at de også fikk plass Nye Bonytt i 1979. Stuene er malt i I Nye Bonytt 1975:7 ble fire nyinnred- til et arbeidsbord. Deres viktigste krav rent hvitt, noe som var uvanlig før ete hjem i gamle bygårder presentert. til innredningen var at alle skulle ha slutten av 1970-tallet. Kjøkkenet ble Det er tydelig at det ble oppfattet en arbeidsplass for seg selv som ikke malt signalrød i kombinasjon med som positivt å finne nye løsninger og «belastet oppholdsrommet». Stua skul- signalblå, mens karjolgrønn ble ikke la seg begrense av den opprinne- le være et fristed hvor man ikke dro brukt på soverommet. Alle fargene lige planløsningen i leiligheten. Et arbeidet med seg, men kunne «koble

58 av og holde familien sammen». I en seg temmelig likt. Dagligstua var det keligheten var det en av de viktigste annen leilighet bodde en mor med to største rommet i leiligheten. Der var overgangsperiodene i nyere tid. I barn. Her hadde barna fått det største det også lagt mest ressurser i innred- Norge innebar dette at etterkrigstidens soveværelset, mens moren greide seg ningen. Her tok man i mot gjester, og «samling om felles mål» ble forlatt. I med det minste. Som hos lærerparet rommet ble et symbol på deres sosiale stedet for «konsensussamfunnets» tro var kjøkkenet ominnredet for å gi ambisjoner. Barna fikk normalt ikke på at økt industriproduksjon og øko- rom til spiseplass for hele familien. lov å leke der. Det største soveværel- nomisk vekst ville løse alle problemer, Reportasjen presenterer også set, som alltid var foreldrenes rom, vokste det fram en serie alternative leiligheten til et ektepar uten barn. var utstyrt med dobbeltseng. Det var verdier. På 1960-tallet drømte de Hjemmet deres illustrerer tydelig det mest private rommet i hjemmet fleste om det samme – bil, bolig og tosidigheten i tidens idealer. Dette – her slapp fremmede ikke inn. Det møbler av teak – og de kulturelle idea- paret er svært opptatt av gamle mest slående Gullestad så var likevel lene var langt på vei likere. 1970-tallet møbler. De har i årtier «samlet på at hjemmeinnredning var en prosess ble preget av oppsplitting i ulike, gamle vakre bruksmøbler». De hadde man aldri ble ferdig med. Innred- mindre identitetsfellesskap, gruppe- også som intensjon å forholde seg ningsarbeidet ble et kontinuerlig tilhørigheter og livsstilsvarianter, som til «bygningens identitet», men går oppussingsprosjekt, som mer enn noe man måtte ta et bevisst eller ubevisst likevel radikalt tilverks med å skrelle bidro til å holde familien sammen. personlig valg for å være en del av. av tapeter, strie og plankevegger, Den største omveltningen på Klassebestemt boskikk ble erstattet dører, belistning og karmer for å 1970-tallet var en revolusjon som fant av «shopping» i livsstilmarkedet. komme inn til «det vakre materialet sted i dagliglivet. Velstandsutviklingen — teglsten». Målet var at rommene på 1970-tallet, som riktignok hadde Morten Bing er etnolog, førstekon- skulle være enkle og detaljløse og begynt for alvor alt på 1960-tallet, servator og leder for Kulturhistorisk «ikke konkurrere med møblene om førte til at det private forbruket økte. seksjon ved Norsk Folkemuseum. øyets gunst.» Over døråpningene og Oppvaskmaskiner, frysebokser, Birte Sandvik er etnolog og konserva- i taket i gangen var det bjelker hentet fargefjernsyn og stereoanlegg ble van- tor i Kulturhistorisk seksjon ved Norsk fra en bygard under nedriving. lige – og stereoanlegget skulle være Folkemuseum så stort og prangende som mulig! Hos «ganske alminnelige folk» Oppussingsbølgen grep om seg, og Litteratur En motsetning til leilighetene i Nye stresslesstoler, store sofagrupper Bing, Kjos og Sandvik 2011: En historiebok Bonytt, med vekt på originale grep, og prangende stuereoler gjorde sitt i tre etasjer. Boskikk i byen 1865-2002. representerte hjemmene sosialantro- inntog i mange hjem, selv om mange Cappelen Damm. pologen Marianne Gullestad besøkte gikk til den motsatte ytterlighet. Aas, Anne Lise 1969: Bonytt Idébok 1. Forla- i en drabantby i Bergen mellom get BONYTT A/S, Oslo. 1978 og 1980, «ganske alminnelige Fra skikk til stil Gullestad, Marianne 1984: Kitchen-Table Society. A Case Study of the Family Life folk». Hun undersøkte boskikk og Det kan være lett å harselere over and Friendships of Young Working-Class holdninger til hjemmet. Kvinnene hun 1970-tallet – tiåret med de rare Mothers in Urban Norway. Universitetsfor- snakket med la stor vekt på individ- klærne, de brune og oransje fargene laget, Oslo. ualitet, men hadde likevel innredet og de dogmatiske meningene. I vir- Nye Bonytt

59 Rolf Strangers kulturfond

Rolf Strangers kulturfond skal dele ut midler for året 2016 til ett eller flere forskningsprosjekter etter fondets formål.

Rolf Strangers kulturfond har til formål å forestå vitenskapelig forskning innen Oslos historie og kulturhistorie. Denne forskningen kan skje gjennom rene historiske arbeider og ved utvidelse og tilretteleggelse av Oslo Museums samlinger med sikte på vitenskapelig fundert belysning av byens historie og kulturhistorie. Det gis ikke støtte til studentarbeider.

Beløpet er begrenset oppad til kr. 35 000. Arbeidet bør ha en selvstendig karakter. Det forutsettes et resultat i form av for eksempel en artikkel, gjerne egnet for trykking i Oslo Museums tidsskrift Byminner.

Søknad sendes innen 1. september 2016 til: Rolf Strangers kulturfond, [email protected]

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Oslo museum, telefon: 23 28 41 70, eller til fondets Ieder Knut Sprauten, telefon: 40 44 40 22