Ingrid Eide sjukehus i 100! Hva former et sykehus?

Dronebilde av Tynset sjukehus 2019. Foto: Thorbjørn Liell. Denne artikkelen er delvis basert på min komprimere sykehusets 100-årig historie. bok til 100-årsjubileet, Tynset sjukehus i Den første epoken handler om sykehusets 100!, Arne Dag Østigårds jubileumsbok rolle som pleie- og omsorgsinstitusjon. Den 1919 – 1994, og intervju og foredrag med andre epoken handler om «medikratiet», Ole Berg i Tronsalen 7. mars 2019 om sju- sykehusets legestyrte periode, og den tredje kehusets historie, som en del av helse- og og siste omhandler ledelsesrevolusjonen i sykehusvesenets utvikling. Ole Berg er pro- norsk sykehushistorie. fessor i helseledelse ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i . Han Hjem for pleie- og omsorg beskriver sykehusets historie i tre epoker. Landets sykehus vokste fram som sosial- Jeg tar utgangspunkt i disse epokene for å pleieinstitusjoner for fattige syke. Det var

Årbok for Nord-Østerdalen 2019 95 Tynset sjukeheim 1919. Fra sykehusets arkiv. kommunens ansvar, men kommunen det var behov for pleie av kronisk syke og hadde liten økonomisk evne til å bygge og eldre pleietrengende, som ikke familien drifte disse institusjonene alene. Lokalbe- hadde mulighet å ta seg av. Det var mange folkningen, og gjerne velhavende represen- ulike behov som sammen gjorde at bygda tanter for denne, og frivillige organisasjoner trengte en institusjon, som kunne være ble veldig viktig for utviklingen av sykehus- både syke- og tuberkulosehjem og sykestue. vesenet først på 1900-tallet. Norske Kvin- Kommunestyret, eller herredsstyre som ners Sanitetsforening ble stiftet i 1896, og det da het, forsøkte å få til et samarbeid arbeidet spesielt med tuberkulosesaken. På med og Tolga om å bygge et større Tynset ble sanitetsforeningen lokallag stiftet sjukehjem, men mislyktes. Sykehuset ble i 1905, og samme år forærte stortingsmann likevel bygget, med stort engasjement fra Morten Mortensen og kona Petronelle eien- sanitetskvinnene i regionen. Til jul i 1919 dommen Ramsmoen til kommunen. sto Tynset sjukehjem ferdig. Med inventar Sanitetskvinnene startet raskt et arbeid og utstyr kom den samlede summen oppi for innsamling av midler til å innrede ei sy- 300.000 kroner. Tynset kommune tok opp kestue på Ramsmoen. Men på vinterstid ble et lån på 120.000 kroner med 30 års nedbe- dette bygget for kaldt, og en planlegging av talingstid. Underskudd gjennom mange av et nytt sykehjem startet. Tuberkuloseloven, de første åra gjorde at økonomien ble van- som kom i 1901, satte krav til isolering av skelig, og dette ble et vedvarende problem tuberkuløse. Akuttpasienter og syke fra na- for kommunen. Bygdefolket trådte til med bobygdene hadde behov for å kunne over- innsamlingsaksjoner og støtte. natte når de var på legebesøk på Tynset, og

96 Årbok for Nord-Østerdalen 2019 Et halvt år etter åpningen ble navnet en- Medikratiet – den legestyrte perioden dret til Tynset sykehus etter initiativ fra sy- Det skjedde en voldsom medisinsk utvik- kehusets første lege, Moss Wessel Finstad. ling etter 2. verdenskrig. Røntgen, som kom Dette var et typisk navneskifte. Det var før krigen, ble viktig for diagnostikk, og i mere stas for en lege å være lege ved et syke- 1944 fikk vi penicillin og senere annen anti- hus enn et sykehjem. Arbeidet som syke- biotika, som skapte en medisinsk og be- huslege var nærmest et bierverv til distrikts- handlingsmessig revolusjon. Sykehusene legestillingen, som Wessel var ansatt i. Han fikk egne laboratorier. Revmatiske sykdom- hadde mer funksjon som medisinsk til- mer kunne behandles, og ikke minst kunne synslege ved sykehuset. Året før han ble an- nå psykiske lidelser behandles med medisi- satt på Tynset, og det første året etter, skaffet ner. han seg kirurgisk utdannelse ved andre Sykehusene ble et «medisinsk verk- sykehus. sted». Et sted for å undersøke, behandle, sende hjem. Det var ikke lenger oppbeva- Fra pleie til behandling ring og plass for å avlaste familien. Finstad ville, som leger flest, gjøre den nye Kirurgien utviklet seg voldsomt. Blant institusjonen til en mer medisinsk, under- annet ved at man skiftet ut «naftakluten» søkende og behandlende institusjon. Grad- med kontrollert narkose. I 1955 ble den vis gikk man nå over til den andre epoken i første nyretransplantasjonen utført, og i sykehuset, og landets sykehus for øvrig; den 1967 den første hjertetransplantasjonen. På legestyrte epoken, eller «medikratiet». 1970- og 1980-tallet ble etter hvert mikro- Tynset sjukehus var som småsykehus kirurgi vanlig, og nå kom også leddpro- flest fram til 2. verdenskrig, mer en om- tesekirurgien for alvor. Den samme utvik- sorgsinstitusjon enn en behandlingsinstitu- lingen skjedde ved sjukehuset på Tynset, sjon, som tok seg av de eldre og andre som men det kom senere og gikk saktere. familiene ikke klarte å pleie hjemme. Syke- Eliassen bygde ut «medikratiet» ved husene var preget av pleieren og pleiernes Tynset sjukehus. I 1964 ble sykehuset tre- organisasjoner, sanitetskvinnene og diako- delt, med kirurgi, medisinsk/radiologisk og nissene. Omdannelsen fra pleieinstitusjon fødeavdeling. I 1960 fikk Eliassen en over- til medisinsk institusjon foregikk gradvis legekollega i Gudbrand Holen, som ble fram til etter krigen. Legene tok delvis kon- ansatt som sjef for fødeavdelingen. Da troll over utformingen av sykepleierrollen. Eliassen gikk av i 1966, overtok Holen som Sykepleierne underordnet seg legene og ble avdelingsoverlege og virket fram til 1970, delvis en «administrasjon», som sto til dis- da kirurg Oddleif Lium ble ansatt. Han posisjon for legene. skulle bli en markant lege og leder for Tyn- Tynset sjukehus hadde ingen egen syke- set sjukehus. Lium sto av mange stormer og huslege før Edvard Eliassen, som også var ki- trusler om nedleggelse de årene han jobbet rurg, ble ansatt i 1949. I praksis kan man si for sykehuset. På grunn av sykdom, gikk at Tynset fungerte mer som et sykehjem enn han av i 1978. Lium fikk ikke vært med på et behandlende sykehus fram til da. De fleste åpningen av det nye tilbygget ved sykehu- andre sykehus var på denne tida blitt tredelt, set i 1979, da det sto ferdig restaurert etter med kirurgi, medisin og fødeavdelinger. På den andre brannen. I 1971 fikk sykehuset Tynset skjedde ikke dette før i 1964. en egen radiologisk avdeling med Hans

Årbok for Nord-Østerdalen 2019 97 Engan som overlege. Legefellesskapet hadde fått tyngde. Det er imidlertid ikke helt riktig å si at utviklingen gikk senere i alle henseender ved Tynset sjukehus. Tvert om. På flere om- råder har sykehuset tradisjon på å være of- fensiv og fremoverlent på tilbudsutvikling. I 1985 startet avdelingsoverlege og kirurg Bjørn Norbye, med hofteproteseoperasjo- ner. I dag utgjør hofte- og kneproteseopera- sjoner grunnmuren i sykehusets økonomi. Men selv om sykehuset fra etterkrigs- tida og framover mot 1980-tallet var lege- styrt, spilte pleieren fortsatt en vesentlig Dagny Erlandsen, Edvard Eliassen og rolle. To sykepleiere ble nærmest et begrep, Signy Rye. Fra sykehusets arkiv. søster Signy (Rye) og søster Dagny (Er- landsen). Søster Signy var oversykepleier fra 1939 til 1971, og fikk etter hvert overta sykehusene med lokalsykehus, regionsyke- mye ansvaret fra legene for selve driften av hus og sentralsykehus. Ville det være liv sykehuset. Etter 40 års tjeneste gikk de av laga videre for et sykehus på Tynset? Kom- samtidig i 1976. Med disse to, i tillegg til munene bestemte seg for å reise et nytt sy- Ingrid Motrøen, jordmor fra 1930 til 1954, kehus på Tynset, som et samarbeidstiltak etterfulgt av Brita Holmen og Gunvor mellom kommunene i Nord-Østerdal. Syke- Aasen, avdelingssykepleier på røntgen, var huset skulle fortsette som Nord-Østerdal pleieelementet fortsatt veldig tydelig. Selv sykehus. om sykehuset ble tredelt, hadde det ingen I 1958 sto det nye sykehuset ferdig. Nå klare skiller som ved større sykehus. Disse med 48 sengeplasser, dobbelt så mange som kvinnene la mye av grunnlaget for syke- før. Bygdefolket samlet inn penger og ut- pleietjenesten ved Tynset sjukehus. styr. Sentralisering- og urbaniseringspro- blematikken har gått igjen i hele sykehusets Lokalt engasjement redder sykehuset historie. Det har også det enorme lokale og Da sykehuset brant ned til grunnen i 1954 regionale engasjementet for lokalsykehuset, var det nært en krise. Det ville kreve stor og er vesentlig del av sykehusets 100-årige kapital for å få det gjenreist. Her måtte det historie. til et samarbeid mellom alle kommunene i Nord-Østerdalen for å klare det. Den raske Ledelsesrevolusjon – fagutviklingen innen medisin førte til et fra lokalsykehus til «divisjon» press for sentralisering og spesialisering, Midt på 1970-tallet begynte det Ole Berg som krevde volum og dermed et større be- kaller en styrings- og ledelsesrevolusjon i folkningsgrunnlag. Fagutviklingen ble der- helse- og sykehusvesenet, den tredje epo- for en trussel mot det lille sykehuset. På ken. Kompleksiteten i helsevesenet økte, 1950-tallet begynte sykehuspolitikere og «medikratiet» ble mer og mer utfordret. forvaltere å snakke om en differensiering av Legene måtte etter hvert gi slipp på mange

98 Årbok for Nord-Østerdalen 2019 Nytt sykehus ble åpnet i 1958. Fra sykehusets arkiv. av de tradisjonelle ledelsesposisjonene sine de sykehusdriften dyrere. Tilbudsutvik- til ledere med helt annen utdanning og lingen skapte større kostnader. Faglig spe- fokus; økonomi og administrasjon. sialisering, avansert teknologi og kostbar Større sykehus fikk egne økonomisjefer medisin, som en ble stadig mer avhengig av, allerede de første åra etter krigen. Det tok førte til en nærmest uunngåelig sentralise- tid før Tynset sjukehus fikk egen økonomi- ring av tjenestene. Kommunen klarte ikke sjef. Først i 1964 ble Harald Reinertsen an- lenger finansieringen alene. Befolknings- satt som økonomisjef, men hadde fungert grunnlaget måtte utvides, og sykehusene som bokholder siden 1961. Reinertsen, som ble lagt under fylkeskommunens eierskap. gikk av i 1975, gjorde innslaget av byråkrati mer synlig ved sykehuset. Han var også en Starten på en langvarig konflikt aktiv lokalpolitiker og fagforeningsmann, Utviklingen gikk fra et legestyrt sykehusve- hvilket bidro til hans innflytelse ved syke- sen til at det ble politikere og administrato- huset. Det legestyrte sykehuset ble først ut- rer som nå satte premissene. Den legestyrte fordret administrativt på 1980-tallet, da perioden på Tynset varte imidlertid mye styringsrevolusjonen også slo tydeligere inn lengre, blant annet fordi kraftfulle leger som ved Tynset sjukehus, og det ble delt mellom Oddleif Lium og Bjørn Nordby admini- administrativt og medisinsk faglig leder- strerte sykehuset. skap. I 1976 fikk fylkeskommunen direkte I 1964 tok fylkeskommunene over som folkevalgt fylkesting med fylkesordfører og sykehuseiere. Tilgang på ny teknologi gjor- egen fylkesadministrasjon ledet av en fyl-

Årbok for Nord-Østerdalen 2019 99 kesrådmann. Sykehussektoren fikk en fyl- John Helge Andersen nektet å være med på keshelsesjef, og styringen ovenfra og ned det han mente var et eksperiment han ikke ble forsterket. Den første sykehusplanen ble ville utsette regionens befolkning for. Pro- vedtatt av Stortinget i 1975. Sykehusplanen sjektet strandet like før sykehusreformen innebar at skulle ha sentralsyke- kom. hus på . Tynset skulle bare være sy- kestue, som skulle betjene fødende, som Tynsetmodellen ikke rakk til Hamar eller i tide, og Den medisinske fagutviklingen og spesiali- langtidspasienter. Helsedirektoratet mente sering ved sykehusene førte til et behov for at sykehusene på Tynset og Røros kunne større befolkningsgrunnlag. Det ble hevdet, samles, eventuelt på Tynset. Politikerne for- med henvisning til historikk, at et lite syke- kastet som vi vet disse planene, men la med hus som Tynset ikke ville klare å rekruttere dette grunnlaget for en langvarig konflikt spesialister. Midt på 1990-tallet ble den så- mellom sykehusene på Tynset og Røros i kalte «Tynsetmodellen» innført. Dette var fagmiljøer og i lokale- og fylkeskommunale en revolusjonerende måte å tenke organise- politiske miljøer. Spenningen mellom poli- ring og drift av et sykehus. Spesialsyke- tikk og profesjonalisert planlegging skulle pleiere og leger, de fleste av disse svenske, fra nå prege sykehusdebatten i Fjellregio- gikk i «nordsjøturnus»; to uker på, tre-fire nen i flere tiår. Når man får dragkamper uker av. Dette resulterte i et stabilt og used- mellom nære sykehus og nære lokalsam- vanlig høyt kompetansenivå til et så lite sy- funn, kommer det frem det Ole Berg be- kehus å være. tegner som en «defensiv egoisme». Det har Den medisinske utviklingen og press på preget sjukehusdebatten både regionalt og effektivisering og kostnadsøkning økte lokalt. Aktørene som bærer den defensive trykket også på profesjonell ledelse. Spesiali- egoismen i seg har sine måter å eksponere seringen skapte oppstykking og behov for den på. Ofte fører det til at partene selv mer samhandling og koordinering. Jan taper mest. Grundt, professor ved BI, mente sykehus og Det ble gjort mange forsøk på å få i ledere ble presset fra alle kanter, og for å stand et fjellregionsamarbeid med Røros. Et håndtere det han kalte dilemmaenes ty- eksempel er Kjell Ødegården, direktør ved ranni, måtte politikk, fag og ledelse spille på Tynset sjukehus fra 1993-2003, som ønsket lag. seg Fjellregionen som et helseforetak. For å Planleggerne var dermed på offensiven, få et opptaksområde med befolknings- og de prøvde å påvirke politikerne, hvilket grunnlag stort nok til å kunne forsvare de lyktes med i 2002, da sykehusene ble lagt dette, tenkte han en stor region som omfat- under statens eierskap gjennom innfø- tet 15 kommuner fra Hedmark, Oppland og ringen av den nye helseforetaksreformen. Sør- Trøndelag, samt deler av Dalarna og Daværende helseminister i Stoltenberg-re- Härjedalen på svensk side. Han så det mest gjeringen, Tore Tønne, innførte reformen i rasjonelt å legge foretaket under Helsere- rekordfart, og uttalte at dette var den største gion Midt-Norge. Han fikk med seg røro- reformen siden Harald Hårfagre samlet lan- sing og sjefslege ved Regionsykehuset i det. Framtida for norsk sykehusvesen ble Trondheim (RiT), Hans Cato Guldberg. bestemt i løpet av et halvt år! Det gikk så Motstanden fra Røros ble sterk. Ordfører fort for seg at man ikke fikk tid til gode pro-

100 Årbok for Nord-Østerdalen 2019 sesser for omorganisering, og Fagforbundet sterke reaksjoner da det i 2017 ble kjent at karakteriserte reformen som et forsøk på styret i SI ville utrede muligheter for å fjerne politisk kupp. Reformen representerte et den lokale ledelsen på Tynset. Det ble det fundamentalt skifte i norsk helsepolitikk; derimot ikke noe av, etter at nytilsatt admi- nå skulle «amatørene», altså politikerne, nistrerende direktør i SI, Alice Beate holdes på avstand, og stortingsrepresentan- Andersgaard, besøkte Tynset sjukehus i tenes rolle ble avgrenset til å vedta lover og februar 2017. store budsjettlinjer. Profesjonelle styrer inn- tok lukkede styrerom, og sykehusene, som nå skiftet til helseforetak og divisjoner, skulle ledes av direktører. Offentlig ledelse (New Public Management) ble den nye sty- ringsmodellen der offentlige institusjoner, som et sykehus, skulle organiseres nærmest som bedrifter og styres som sådanne.

Stedlig ledelse – avgjørende vedtak Ressurshensyn og tilbudsutvikling pekte mot det «alle» mente var det entydige sva- ret: stordrift. Det er utfordrende for et lite sykehus som Tynset. Med administrerende direktør Torbjørn Almlid i spissen, ble Sykehuset Innlandet (SI) organisert i fagdivisjoner, som gikk på Adm. dir. i SI, Alice Beate Andersgaard, på besøk tvers av de lokale sykehusene. Ledelsen ved på Tynset i 2017 for sammen med divisjons- direktør og ansatte å feire at sykehuset i 2016 var enkelte sykehus ble fjernet. Makt og myn- det eneste i SI som gikk med overskudd. dighet ble flyttet fra det enkelte sykehus og Foto: Ingrid Eide. over på direktørene for fagdivisjonen. Sy- kehusene ble fliset opp og smådriftsforde- lene smuldret opp. De ble fratatt identitet Storsykehus ved Mjøsa og selvbestemmelse og sykehusets rolle som Fagdivisjonsinndelingen skapte betydelige en del av livs- og levegrunnlaget for et koordineringsproblemer. Det tok ikke lang lokalsamfunn, ble med dette svekket. tid før man begynte å snakke om én over- Styringsrevolusjonen, som kom med bygning, et storsykehus. Først på Rudshøg- foretaksreformen, medførte en eksistensiell da, så ved Mjøsa. Med stordriftstenkningen trussel for Tynset, nok en gang. Men Tynset konstaterte man at ved Tynset og Kongs- ble holdt utenfor «fagdivisjonaliseringen» vinger kunne funksjonsnivået reduseres og fikk beholde den stedlige ledelsen. Dette ved å snakke om å gjøre disse om til lokal- var et svært viktig vedtak og helt avgjørende medisinske sentre, uten akuttkirurgi. Dette for opprettholdelsen av Tynset sjukehus. I førte til store demonstrasjoner både i 2006 2006 kom politikere tilbake til styrerom- og 2013 der nordøsterdølene mobiliserte i mene, og i 2007 måtte SI gå tilbake til lokal tusentall. Nordøsterdølenes engasjement i ledelse på alle sykehus. Derfor skapte det sykehussaken var og er viden kjent og har

Årbok for Nord-Østerdalen 2019 101 Fra sykehusstreiken 2013. Foto: Egil Scott Synnestvedt. gjort inntrykk både lokalt og nasjonalt. Tidsskille og arbeidsro Som tidligere administrerende direktør i I 2015 kom det som divisjonsdirektør Stein Sykehuset Innlandet, Torbjørn Almlid, en- Tronsmoen kaller tidsskille i kampen for å gang uttalte: du rører ikke Tynset sjukehus. beholde akuttkirurgien på Tynset. Bent Da kommer det ikke bare en liten venne- Høie klargjorde Tynset sjukehus rolle gjen- forening, men en hær av nordøsterdøler, nom Nasjonal helse- og sykehusplan (2016- som vil verne om sykehuset sitt. 2019). Kort fortalt reddet geografien akutt- Etter at Helse Sør-Øst ble etablert i kirurgien og dermed sykehuset. Fra øverste 2007, ble arbeidet med å samordne syke- hold ble det gitt rammebetingelser, som en- hustilbudet i Fjellregionen gjenopptatt. I en delig ga større forutsigbarhet. Sykehuset på rapport utarbeidet i 2011 av samhandlings- Tynset har et godt omdømme og inntar en sjef St. Olavs hospital, Rolf Windspoll, og stadig sterkere posisjon hos stadig flere, divisjonsdirektør ved Tynset sjukehus, både lokalt og nasjonalt. God drift over tid Oddbjørn Øien, ble det foreslått å etablere gir troverdighet. Men uten det enorme et eget Fjellregionsykehus. Rapporten ble lokale og regionale engasjementet rundt fulgt opp gjennom prosjektet Fjellhelse. På sykehuset på mange nivåer hadde vi nok ny strandet samarbeidet og prosjekt Fjell- ikke hatt et Tynset sjukehus med de til- helse ble lagt ned. Det ble imidlertid lagt budene og funksjonene det har i dag. premisser for videre samarbeid mellom foretakene, som førte til at det nå råder en rolleavklart sameksistens, også på det syke- huspolitiske planet.

102 Årbok for Nord-Østerdalen 2019