# 01 2018

Vikar i eget hus Uro på Haukeland. Tiltaket gir flere heltidsjobber. Men sykepleiere i kombinerte stillinger er stadig uforberedt på hva som venter dem på nye poster. 16

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger Kortere• vei fra skolen •Er det greit å droppe Liv• laga: Sjekk- •Tett på Rudolf til sykehuset. 12 etternavn? 50 listeomsorg. 63 Christoffersen. 74 Foto: Paal Audestad

ANNONSE Foto: Paal Audestad

Ikke alle har gått opp i vekt i jula Altfor mange eldre opplever uønsket vekttap, og med kreft øker risikoen for underernæring. På kreftforeningen.no/vekttap finner du informasjon og gode råd til de/alle som Ikke alle har gåttopplever opp vekttap i vekt eller i jula som sliter med matlysten. Altfor mange eldre opplever uønsket vekttap, og med kreft øker risikoen for underernæring. På kreftforeningen.no/vekttap finner du informasjon og gode råd til de/alle som opplever vekttap eller som sliter med matlysten. 01 | 2018 Sykepleien Utgivelsesdato: 18. januar Innhold Organ for Norsk Sykepleierforbund PB 456 Sentrum, 0104 Oslo, Tlf.: 02409 E-post: [email protected]

Forsidefoto: Marit Hommedal/NTB Scanpix

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger

04 Aksjonisten 33 Hvordan beholde seniorer? 62 Smånytt og bokomtaler 70 Eli Gunhild By om 11 I nyhetene: Synnøve 39 Min jobb: T. R. Ravdal 63 Liv laga: lønnskrav Vangberg Hansen 40 Helsevesenet Sjekklisteomsorg 71 Tove Aminda Hanssen 12 Gir raskere hjelp til detaljstyres utenfra 64 Forfatterintervju: om klinisk elever som sliter psykisk 44 Forskerintervju: Kristin Hartveit Hansen sykepleieforskning 16 Tema: Desiree Madah-Amiri 66 Bokanmeldelser 72 Bente Abrahamsen og Kombinasjonsstillinger 46 Hvor ble det av 67 I bokhylla mi: Silje B. Fekjær: Hvorfor 24 Kreftpasienter følges sykepleierhåndverket? Lena J. Ladstein jobber sykepleiere mer opp via en app 50 Etikk: Bare fornavn på 68 Quiz og kryssord deltid enn politifolk? 28 Parkinsonpasient trener skiltet? 74 Tett på Rudolf seg selv på sykehjemmet 54 En sykepleierutdanning Christoffersen for fremtiden 79 Meldinger, skoler og kurs

Må jobbe Er det uhøflig Snart kommer Sykepleie­ overalt på å droppe dokumentar­ forskning må huset. 16 etternavn? 50 filmen. 62 styrkes. 71

Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79, barth.tholens@ Grafisk:Hilde Rebård Evensen, Sissel H. Vetter, Nina E. H. Hauge, Monica Hilsen. sykepleien.no Nyhetsredaktør: Kjell Petter Eidsten tlf: 22043359 Marked: Ingunn Roald, markedssjef (91 60 38 12), Silje Torper. Salg: Maud P. Kaino Journalister: Ann-Kristin Bloch Helmers, Kari Anne Dolonen, Marit Fonn, Nina Hernæs, (97 74 21 20). Tlf. og e-postadresser på www.sykepleien.no/kontakt. Her finner du Eivor Hofstad, Ingvald Bergsagel. Fagartikler: Torhild Apall Dybvik, Eli Smedstad. også Sykepleiens formålsparagraf. ISSN 0806 – 7511 Sykepleien Forskning: Tove Aminda Hanssen, Signe Marie Flåt. Desk: Ellen Morland, Repro og trykk: Sörmlands Grafiska Johan Alvik, Trine-Lise Gjesdal, Ole Morten Vindorum, Eivind Solfjell.

Sykepleien 1 2018 3 Hva skjer. Aksjonisten

H

Hvis faget er belønningen mens lønningen bare er bonus, spøker det for sykepleiernes forhåpninger om et hopp ved årets oppgjør. … men penger er ikke å forakte heller

eklager, ingeniører i offentlig sektor – i år er det syke- statsbudsjettet for 2018, hadde lagt seg. Da forelå det plutselig­ pleiernes tur til å få mest av lønnspotten! en egen bemanningsnorm for lærere. Den gir dem atskillig B Omtrent slik ser sykepleiere for seg at lønnsgapet ­bedre arbeidsvilkår med færre elever per lærer, i sannhet en mellom dem og mannsdominerte yrkesgrupper med samme reform som vil koste mye penger. En sykepleiernorm eller et utdanningslengde skal tettes. Men om de vil lykkes, avhenger sykepleierløft lå ikke på bordet. Her var det ikke noe parti som av trykket som opinionen kan skape rundt årets forhandlinger.­ klemte til med en gavepakke til sykepleierne. Spekter, KS og Oslo kommune vil neppe helt på egen hånd finne­ ut at det i år er sykepleiernes tur. KJØTTVEKT Nå skal vi ønske lærerne alt godt. De får utvilsomt som for- JA, VI TRENGER … tjent. Men kampen om statsbudsjettet illustrerer at kampen Fakta Der er vi ved et vrient punkt. For hvordan kan vi få «folk flest» til om bedre­ betingelser også kan stå mellom venner innenfor å etterspørre kompetansen til en bestemt yrkesgruppe og der- samme hovedorganisasjon. Både lærere og sykepleiere holder Barth med berede grunnen for tøffere lønnskrav – på bekostning av til i Unio. Men Utdanningsforbundet har flere medlemmer som Tholens andre yrkesgrupper som også vil ha mer i lønn? jobber i kommunene enn NSF. Derfor dominerer de og stiller Ansvarlig redaktør I fjor høst gikk det norske folket til stemmeurnene og krys- sykepleiernes krav i skyggen. i Sykepleien set av for partier som i varierende grad betonet sykepleiernes Sykepleierne spiller andrefiolin, og blir dessuten truet av betydning i sine partiprogrammer. I forkant av stortingsvalget at kommunene stadig ansetter andre profesjoner i ­stillinger var mange krefter i sving for å få toneangivende politikere til å som skulle ha vært bemannet av sykepleiere. Sykepleiere fremheve alle særinteressenes store betydning for samfunnet. som jobber i kommunene, sliter med kronisk manglende res- Sykepleierforbundet deltok for fullt i spillet. Og ja, både Erna surser og sakker lønnsmessig akterut, også sammenliknet og Jonas tok ordene «vi trenger sykepleiere» i sine munner da med sykepleiere som jobber på sykehus. Der er NSF største de talte til folket. Men vil all lobbyvirksomhet og de kostbare arbeidstakerorganisasjon. kampanjene for det såkalte sykepleierløftet i 2017 virkelig ­løfte sykepleiernes lønn til nye høyder i 2018? HALV MILLION Sykepleierforbundet har som mål å løfte sykepleiere med ti års an- GOOD GUYS siennitet opp til et lønnsnivå på minst en halv million kroner innen Sykepleierforbundets renommé er åpenbart godt. Både blant utgangen av 2019. I dag ligger de på 460 000 kroner på sykehusene folk flest, blant medier og blant politikere har NSF en høy og 438 000 i kommunene. Det er altså fortsatt et godt stykke frem, ­stjerne. Sykepleierne er «the good guys». Det er vanskelig å men så nærmer vi oss et nytt hovedoppgjør. Da gjelder det! Går ­finne noen som vil si noe stygt om dem. det som NSF vil, vil sykepleierne i 2019 ha steget mer i lønn enn Dessverre er det ikke noen automatikk i at en yrkes­gruppes mannsdominerte grupper med samme utdanningslengde. gode omdømme fører til gjennomslag for ellers berettigete Men også der går utviklingen trått: Heltidsansatte syke­ lønnskrav. Både Erna, Siv og Jonas kan synes at sykepleiere pleiere henger fortsatt 20 prosent etter sine kolleger i manns­ er supre, uten at Anne-Kari Bratten i Spekter eller Gunn Marit dominerte grupper med inntil 4-årig høyere utdanning. Også uttel- Helgesen i KS blar opp fra lommeboken for det. lingen for å ta videreutdanning eller master er beskjeden, selv om Skal man se litt kritisk på hva NSF har fått til, var det ikke KS og Oslo universitetssykehus har tatt noen steg i riktig retning. sykepleierne, men lærerne som satt igjen som seiersherrer NSF har gjort sine krav svært konkrete, og det bidrar til å gjøre da røyken etter årets viktigste maktkamp, forhandlingene om dem mer synlige og forståelige for folk flest. Alle skjønner at når

4 Sykepleien 1 2018 Illustrasjon: Marie Rundereim

sykepleiere gjør en viktig jobb, bør de også ha en lønn som i det befolkningen til å forstå at det er lønn som er det aller viktig- minste gjør dem i stand til å leve som andre. Da kan det ikke ­være ste virkemiddelet for å få bemannet helsetjenesten med (nok) slik Dagens Næringsliv skrev i fjor høst; at sykepleiere med en sykepleiere. inntekt på 500 000 kroner vil ha store problemer med å komme­ Sykepleiere og deres fagforening må bruke lommeboken mer inn på boligmarkedet i de største byene. Tilbudet av leiligheter kynisk. Om NSF ikke når sine mål innenfor Unio, bør forbun- som sykepleiere har råd til, er rett og slett veldig begrenset. det seriøst vurdere å gå ut. Om sykepleiere ikke når fram med sine lønnskrav på egen ar- HYGGELIG BONUS beidsplass, bør de vurdere å si opp og søke seg til et annet sted. I et mye lest innlegg på sykepleien.no skrev Mona Al-genaee ny- I Sverige nektet nyutdannete sykepleiere for noen år ­siden å lig at hun «brenner for jobben» på slagposten på OUS: «Da jeg valgte å bli sykepleier, visste jeg at jeg ikke kunne forvente all verdens lønn. Men det som skuffer meg, er at vi alltid sliter med «Her var det ikke noe parti som klemte manglende tid og ressurser til å kunne gjøre jobben skikkelig.» Den frustrasjonen er det nok mange sykepleiere som ­deler. til med en gavepakke til sykepleierne.» Men om alle tenkte som Al-genaee, lover det ikke så bra for opp- slutningen om NSFs lønnskamp. Sykepleiere vil naturlig nok se godta en begynnerlønn under et visst nivå. Det var ytterst­ på faget sitt som det aller viktigste, men så lenge mange ser på ­effektivt og førte til bedre betingelser ved nyansettelser. faget som selve belønningen og lønnen som en hyggelig bonus, Slikt vil skje når sykepleiere aktivt bruker arbeidsmarkedets­ kan de etter min mening bare glemme hele sykepleierløftet. mekanismer om tilbud og etterspørsel. Der kan sykepleiere Sykepleiernes retorikk må trolig bli mer radikal hvis de tross alt velge og vrake i jobber. skal ha håp om å slå gjennom med sine pengekrav. De må få [email protected] •

Sykepleien 1 2018 5 ANNONSE

INTERESSERT I KURS?

Vi tilbyr ABC Musikk- basert miljøbehandling, samlingsbasert kurs og utdanning.

Lær miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse innenfor kliniske rammer.

MÅLGRUPPE: Ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren, hjemme- og institusjonsbaserte omsorgstjenester, psykisk helsearbeid og rusarbeid, forebyggende helsetjenester, rehabilitering og habilitering.

www.musikkbasertmiljøbehandling.no

ETABLERT I LEVANGER 1. JULI 2014

Et samlingspunkt for praksis, utdanning og forskning innen kultur, helse og omsorg i Norge.

Vi bidrar til at det utvikles og benyttes kulturelle virkemidler innen pleie og omsorg. www.kulturoghelse.no

Institutt for samfunnsmedisin HUNT forskningssenter H Hva skjer Del 1 Sykepleien 01 | 2018 Nyhet – Reportasje – Tema

Pasient som barn. Ble for nært å jobbe i barneavdeling. 11

«Vi fanger opp ungdom i risiko- KOMMUNISERER: Vekt og temperaturmå- sonen.» Kristina ler kommuniserer med appen via bluetooth. Blodverdiene må legges inn i meldingstje- Pettersen. 12 nesten. Foto: Guro Haverstad Torgersen Klikker inn Parkinsons. Kreftpasienter. Betty H. Kristiansen synes det går fint Trener seg selv på å legge inn egne målinger mellom cellegiftrundene. 24 sykehjemmet. 28

Sykepleien 1 2018 7 Hva skjer. Småstoff

H • Tekst Ingvald Bergsagel, Ann-Kristin B. Helmers, Nina Hernæs, Eivor Hofstad, Monica Hilsen, Ellen Morland

Hpv-vaksine til gutter fra høsten

Til høsten får alle i sjuende klasse tilbud om hpv-vaksinen, ikke bare jentene. – Forekomsten av kreft i munn og svelg blant menn er økende, og rammer fire ganger så hyppig hos menn som hos kvinner, sier Ingeborg Aaberge, fagdirek- tør for vaksiner ved Folkehelseinstitut- tet på deres nettsider. – Hpv-vaksine tilbys nå til begge kjønn KREVER SVAR: Fylkes- lege i Telemark, Steinar og gir lik mulighet til individuell beskyttel- Aase, har opprettet to se mot hpv-relatert kreft, konstaterer hun. tilsynssaker knyttet til oppfølgingen av en sy- kehjemsbeboer i Skien. Foto: Roger Neumann / NTB Scanpix Unge ringte nødtelefon i jula

Over 100 avviksmeldinger mot én pasient For første gang har bar- nevernets alarmtelefon SLAG OG SPARK: En kvinnelig be- en sak der en pasient har påført en eren. Aase mener lovgivningen er helt hatt døgnåpent i jule- boer ved et sykehjem i Skien skal ha annen så alvorlig skade, kommen- klar på at man ikke kan bruke tvang og nyttårsdagene. De over hundre avviksmeldinger mot terer fylkeslege i Telemark, Steinar av hensyn til andre pasienter eller har opplevd stor pågang. seg, blant annet for slag, spark og Aase, til Sykepleien. personalet. Barn og unge har for- dytting av både medpasienter og Aase har opprettet to tilsynssa- Konstituert kommunalsjef for hel- talt om foreldre som krangler, slåss og ansatte, melder lokalavisen Varden. ker og ønsker blant annet å få klar- se og omsorg i Skien, Geir Gjelstad, drikker alkohol. For noen ble det så ille Ifølge en rapport fra enhetslede- het i om sykehjemmet har tilstrekke- beklager overfor Varden at en av be- at de rømte hjemmefra. ren ved sykehjemmet, skal kvinnen lig personell, med riktig kompetanse, boerne er blitt skadet ved et av kom- Alarmtelefonen for barn og unge er ved ett tilfelle sågar ha påført en an- til å ta seg av den aktuelle pasienten. munens sykehjem. et akuttilbud utenfor barnevernvaktens nen pasient lårhalsbrudd. Sykehjemmet har to ganger fått – Alle skal føle seg trygge på syke- åpningstider. – Jeg har aldri tidligere vært borti avslag på ønske om å isolere bebo- hjem i Skien, sier Gjelstad til avisen. • Kilde: TV2

sykepleien.no s Her får du nyheter som angår sykepleiere!

8 Sykepleien 1 2018 Fakta & tall. Meslinger

134 200 døde som følge av meslinger i 2015, globalt. 79 Vaksinering førte til at dødsfallene gikk ned med 79 prosent fra 2000 til 2015.

SEKS FOR, ÉN MOT: Ingvild Kjerkol (Ap), Sveinung Stensland (H), Bård Hoksrud (Frp), Nicholas Wilkinson (SV), Kjersti 1969 Toppe (Sp), Olaug Bollestad (KrF) og Carl-Erik Grimstad (V). Foto: Stortinget/Collage: Sissel Hagen Vetter/Sykepleien var året da meslingvaksine ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet. Siste registrerte dødsfall forårsaket av mesling- Vil pålegge helsepersonell vaksinering virus i Norge var i 1989.

ENIGE: Frp, Ap, KrF, Sp og SV støt- skrittspartiet (Frp), Bård Hoksrud, er dem behandling, utgjør smitterisiko, ter Høyres forslag om å påleg- positiv til obligatorisk vaksinering av sier hun. 163 ge helsepersonell å være vaksi- helsepersonell, men synes ikke det Olaug Bollestad i KrF påpeker i til- nert mot blant annet meslinger. skal innføres obligatorisk influensa- legg at det kreves ulike vaksiner av personer ble registrert døde av meslinger under en epidemi i Kristiania i 1902. Den Høyres Sveinung Stensland vil vaksine. helsepersonell som skal reise uten- første epidemien i Norge ble beskrevet i ­kreve at helsepersonell har tatt Ingvild Kjerkol, helsepolitisk tals- lands på oppdrag. 1669. ­vaksinene i barnevaksinasjonspro- person i Arbeiderpartiet (Ap), me- Bare Venstre sier nei til forslaget. grammet, ifølge Aftenposten 6. januar. ner at det å pålegge helsepersonell å – Jeg ser det problematiske i å inn- Sykepleien har snakket med de helse- vaksinere seg ligger innenfor arbeids- føre et slikt krav av rent liberale år- politiske talspersonene i over ­nevn­­te givers styringsrett. saker, sier Carl-Erik Grimstad, stor- Kilde: NTB / FHI partier. Flertallet støtter Stensland. – Vi må sikre at de sykeste pasien- tingsrepresentant og helsepolitisk Helsepolitisk talsmann i Frem- tene ikke opplever at de som skal gi talsmann i partiet. •

Av Sveen og Emberland Overgrep i skole Sleivdal sykehus og barnehager

Minst 28 ansatte i norske skoler og barnhager ble siktet, tiltalt eller dømt i overgrepssaker i 2017, skriver fag- bladet Utdanning. Fagbladet har gått gjennom sakene, som omfat- ter vaktmestre, lærere, SFO-ansatte, studenter, barnehageansatte og an- dre ansatte. Ifølge forskere er det to hovedtyper overgripere: den tillitsskapende læreren og vikaren som flytter mellom skoler.

Sykepleien 1 2018 9 Fra Instagram

Følg Sykepleien på Instagram. Del bilder fra din sykepleierhverdag og tagg dem med #yrkesykepleier.

@janainnorwegen @ankapau @lean_mean_nursing_machine Jeg syns det er den herligste julegaven jeg fikk i år, Mens de aller fleste har juleferie, sitt å gomle ribba, This nurse is ready for anything during the holidays :D tusen hjertelig takk. Endelig forstår jeg hva dere og pakke opp gava i skjønn forening e vi sykepleiera Merry Christmas and a happy new year snakke om på jobb. selvfølgelig på vakt.

@junejskaraas @annkihedvall Ble juleferien for lang, eller julematen for god? Godt man har gode kollegaer, når hode tror kroppen @tuvatapetfjes Deles med tillatelse fra den uheldige. er 16 år. Klam vakt på infeksjonsavdelingen i dag.

@holmlille @florence_lattergal @markonordmann #jobbnyttårsaften #cigar Endelig fredag. I’m having more fun than it looks like!

10 Sykepleien 1 2018 Hva skjer. I nyhetene

H

Synnøve Vangberg Hansen ble skadet som barn, Fakta og husker alle som pleiet henne. Aktuell som – Det var alltid Sykepleier som var langvarig pasient som barn Alder: 40 år Bakgrunn: Midt i romjulen, 26. desember, dukket Synnøve Vangberg Hansen opp i NRK-serien «Lisenskontrolløren og ­livet» Der ble det fortalt at hun var nyttårsbarn i 1977, og moren artig å komme intervjues på klinikken i Tromsø. Neste historie er at seks år gam- mel faller Synnøve på sykkelen. Hun får håndbremsen inn i øyet, gjennom øyehulen og inn i hjernen. I mange år var hun pasient på Riksen på Rikshospitalet. Opplevelsen bidro til at hun ble sykepleier. Tekst Marit Fonn • Foto Privat

Det var en alvorlig skade? Hva husker du? Hvilke evner hadde de? – Ja, en stygg øye-hode-hjerne-skade. Først måt- – Den gode atmosfæren. Det var alltid artig å­ – Det var mye skummelt og mange fremmede te jeg ligge to uker i ro på Tromsø-sykehuset. Så komme dit. Mor kunne ikke sove der, men jeg mennesker, men sykepleierne forklarte mye, tok vi minifly som kunne fly lavt til Rikshospi­ husker den trygge følelsen som er så viktig for og de fant på ting. De ble nesten som mamma- talet. Det gjaldt å unngå høyt trykk. barn. De hadde en egen evne, de menneskene. er for meg. Omsorgen var veldig sterk. Jeg har Det har lært meg hvor viktig det er at de rette skal bilder av dem, og husker hver og en. Hva visste dere om utfallet? ta vare på barna i så sårbare situasjoner. – Ingenting. Det var en stor aneurisme på hoved- Har du selv ønsket å jobbe med barn? pulsåren i hjernen. Jeg fikk ikke sitte, ­lese eller se – Ja, og jeg jobbet en stund med kreftsyke barn. på tv. Ingen kunne gå i sko som laget lyd. Jeg had- Jeg relaterte meg nok for mye, møtte meg selv. de et eget team på nevrokirurgen, bare noen få Jeg valgte ikke å trø for mye i det. pleiet meg. Hjernen måtte få ro. Du ble først tannpleier? Men det gikk bra? – Ja, og så bestemte jeg at skal jeg bli – Det gikk kjempebra. sykepleier, må det bli nå eller aldri. Jeg var heldig. Jeg ville prøve det yrket. Jeg ble ferdig i 2012. Hvordan har skaden preget deg? Hvor har du jobbet? – Som barn hadde jeg jo et an- – På Universitetssykehuset i nerledes utseende, som voksen Nord-Norge. I det siste som plager ikke det meg. Men jeg har tannpleier. Men jeg plages av hatt smerter og problemer med skaden. Sykepleie er ofte tungt ­konsentrasjon og hukommelse. arbeid. Nå skal jeg i ny jobb Skolegangen har vært tung, men utenfor helsevesenet. med tilrettelegging og utvidet fra- værsgrense har jeg tatt to utdannin- Fordi du har ger. Men på grunn av seinvirkninger lyst på noe nytt? har det vært tøft å stå i jobb. – Mest fordi jeg blir sliten av pla- gene. Jeg trives i sykehusmiljøet, Du var mye på Rikshospitalet? og sykepleie er et givende yrke. Men – Jeg har bestandig tilhørt Riksen, var pasi- én ting er å ønske det, noe annet er å ent der til jeg var 17–18 år. Nå er det 34 år siden greie det. For min helse har jeg valgt noe skaden. Men jeg husker legene og sykepleierne annet. selv om jeg var et barn. [email protected]•

Sykepleien 1 2018 11 Hva skjer. Reportasje

H

Gir raskere hjelp til elever som sliter psykisk

På Ullern videregående skole kommer spesialist­helsetjenesten til elevene, ikke omvendt.

• Tekst og foto Nina Hernæs

er min kompetanse slutter, over­ en ungdom, sier hun. hun gjøre veien fra helsesøster til spesialisthelse­ tar ­Kristina, sier helsesøster Camilla – På den tiden kan ungdommen endre syn på tjenesten kortere og raskere. D Rørtveit. om de vil ha hjelp, miste motivasjonen, miste­ Tilbudet springer ut fra et prosjekt som BUP Hun ser bort på Kristina Pettersen, spesial­ ­håpet eller fortsette et negativt mønster, som å Vest startet i samarbeid med bydelene Frogner sykepleier fra Vinderen voksenpsykiatriske av­ være mye borte fra skolen. og Ullern, som nå er blitt permanent. Skolepro­ deling på Diakonhjemmet sykehus, vest i Oslo. sjektet «Møte og ikke miste» hadde nettopp som Ukentlig kommer hun hit til skolen for å bistå RASK HJELP målsetting å identifisere psykiske problemer hos elever som sliter psykisk. Det er her Kristina Pettersen kommer inn. Som unge tidligere,­ intervenere tidligere og gjøre over­ del av et akuttambulant avklaringsteam, skal gangene mellom skole og ulike helsetilbud såkalt SÅRBAR VENTING sømløse. Vanligvis, når helsesøster Camilla Rørtveit avdek­ «Tre måneder kan Erfaringer viser blant annet at helsehjelpen er ker at en ungdom har problemer knyttet til psykisk blitt mer synlig og at flere ungdommer får hjelp på helse eller rus som krever mer ­langvarig behand­ være fryktelig lenge tvers av etater. Voksenpsykiatrien har deltatt de ling, henviser hun til spesialisthelse­tjenesten. Der for en ungdom.» Camilla siste tre årene. Den retter seg hovedsakelig­ mot kan det være tre måneders ventetid. elevene i andre og tredje klasse, siden de fyller el­ – Og tre måneder kan være fryktelig lenge for Rørtveit, helsesøster ler har fylt 18 år. Elevene i 1. klasse ivare­tas av BUP.

12 Sykepleien 1 2018 Fakta

Akuttambulant avklaringsteam­ • Et team på Vinderen voksenpsykia- triske avdeling ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Teamet tilbyr blant an- net tjenester til ungdom som har be- hov for ­spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesia- lisert rusbehandling. • Teamet jobber med å oppdage alvorlig rus og psykisk lidelse og henvise til rik- tig instans, gi unge tidlig hjelp for å forhindre utvikling og forverring og in- formere om psykisk helse i samarbeid med bydelene.

PÅ HELSESØSTERS KONTOR: Spesial­sykepleier Kristina Pettersen (til ­høyre) fra voksenpsykiatrien er ukentlig på Ullern videregående skole, der hun samarbeider med helsesøster Camilla Rørtveit.

Sykepleien 1 2018 13 Hva skjer. Reportasje

H

DER DE UNGE VOKSNE ER SYNLIGE PÅ SKOLEN: Både Kristina Pettersen (til venstre) Som spesialsykepleier på Vinderen voksen­ og Camilla Rørtveit er vanlig å psykiatriske avdeling har Kristina Pettersen sett se i gangene på Ullern. ­mange unge voksne som har gått lenge før de har fått hjelp. Noen har hatt psykiske plager i flere år. Noen har søkt hjelp, men ikke blitt møtt på rett måte eller klart å dra nytte av ordinær poliklinisk behandling. – For å oppdage problemer tidlig, er det ­viktig å være på pasientens arena, sier Kristina Pettersen. – Jeg treffer dem jo ikke tidlig når jeg sitter på kontoret mitt på poliklinikken. Å være til stede på skolen er derfor helt genialt. Det er jo der de unge voksne er.

GOD PÅ Å SKILLE – Reagerer elevene på at det er en spesialsyke- pleier fra psykiatrien er på skolen? – På forhånd snakket vi om å tone ned at ­Kristina er fra psykiatrien, sier Camilla Rørtveit. – Men det har ikke vært vanskelig. – Det blir kanskje lettere når jeg er her enn at de må komme til meg på mitt kontor på Vinderen, sier Kristina Pettersen. – Kan det være fare for at du, med ditt blikk fra psykiatrien, tenker sykdom der det ikke er det? – Jeg er enormt bevisst på ikke å sykeliggjøre normaltilstander, understreker hun. – Jeg må være god på å skille mellom hva som KLARTE Å FULLFØRE «Jeg er enormt bevisst er normalt og ikke. Hva er sykt og hva handler om Camilla Rørtveit og Kristina ­Pettersen å være ungdom. Det har tatt tid. Jeg kommer fra trekker frem et eksempel for å illustrere: på ikke å sykeliggjøre en sykehusverden, der jeg er god på tilstander – Vi hadde en jente som ble fanget opp av sin normaltilstander.» som psykose, angst og depresjon. kontaktlærer fordi hun endret atferd og fikk Hun fremhever hvor viktig det er å samarbeide­ ­panikkanfall på skolen. Helsesøster Camilla Kristina Pettersen, med helsesøster Camilla Rørtveit. De ­diskuterer seg ­Rørtveit ble koplet inn, og hadde samtaler med spesialsykepleier imellom, og kan også snakke med elever sammen. jenta. – Hvis jeg har en elev på kontoret og lurer litt Rørtveit avdekket at det jenta slet med ikke var – Mange av dem jeg treffer har lettere psykiske på om ungdommen trenger mer hjelp, og Kristina oppstått nylig, men hadde vart i mange år. Hun plager, og ved at de får behandling så tidlig som er her, så henter jeg henne, sier Camilla Rørtveit. mistenkte alvorlig psykisk sykdom og kontaktet mulig, forebygger vi at det utvikler seg til alvorlig­ – Da får vi noen ganger ryddet opp der og da. Kristina Pettersen, som raskt snakket med jenta. sykdom. Det kan være helt avgjørende. Ungdommen opp­ – Jeg avdekket at hun trengte mer hjelp enn – Mener du at dere klarer å forebygge­ ­alvorlig lever å bli møtt, forstått og at noen tar han eller jeg kunne tilby, og henviste henne videre til mer sykdom? henne på alvor. ­spesialisert hjelp, forteller hun. – Ja, helt klart. Mens jenta ventet på behandling, fulgte Hun anslår at mellom 20 og 25 ­elever fra Ullern BRUKER MEST TID PÅ PSYKISK HELSE ­Pettersen og Rørtveit henne opp med samtaler hvert år blir tatt inn til screening og avklaring av 900 elever går på Ullern videregående skole. og tilbud om å ta kontakt ved behov. Et halvt år psykisk lidelse eller rusmisbruk. Rundt halv­ Hver dag har Camilla Rørtveit 15 til 20 av dem etter at hun var hos helsesøster første gang, var parten blir henvist til behandling, resten­ får kort­ innom kontoret, i tillegg til at hun svarer på symptomene hennes redusert med 80 prosent. tidsintervensjon av henne og til dels helse­søster ­e-post, ­meldinger og snap-er. Å ivareta eleve­ Hun fullførte videregående skole, noe Camilla Camilla Rørtveit. Noen elever treffer hun to til ­fire nes psykiske­ helse er én av mange oppgaver. Rørtveit frykter hun ikke ville klart uten hjelpen ganger, mens andre får ukentlig tilbud­ over flere Men hun anslår at det er den hun bruker mest hun fikk. måneder. Avklaring kan ta tid, for ­eksempel på tid på. Å ha en fra spesialisthelsetjenesten å grunn av svingende motivasjon. samarbeide­ med, ser hun som en veldig stor FOREBYGGER ALVORLIG SYKDOM Camilla Rørtveit mener Kristina Pettersen fordel. – Min jobb er å finne ut hva ungdommen sliter ­fyller et stort behov. – Jeg får gjort mer som helsesøster, som med og om det er behov for å henvise dem lenger­ – Ikke fordi elevene her er så innmari syke, ­handler om å jobbe forebyggende og helsefrem­ inn i spesialisthelsetjenesten, forklarer Kristina men samarbeidet med henne gjør det mulig å mende. Og ungdommene får rett kompetanse til Pettersen. fange opp de som er i risikosonen slik at de ikke rett tid. Hun stiller ingen diagnoser. blir syke, sier hun. [email protected]•

14 Sykepleien 1 2018 – Veldig fornuftig Får mer kompetanse A rk iv fo to : DELER KOMPETANSE: – Dette høres VERDIFULLT: Kristin Waldum-Grevbo,­ hov for behand­ M a r i t

F

ut som et veldig godt tilbud for ung- ­leder for Landsgruppen av helsesøstre, ling. Samtidig­ har o

n dom, sier Espen Gade Rolland, leder mener det er en god modell å møtes på helsesøstre god n for sykepleiere innen psykisk helse og skolen og at det er verdifullt at skolehel- ­kompetanse på å rus (NSF-SPoR) i Norsk Sykepleier- setjenesten og ­spesialisthelsetjenesten møte ungdom og­ forbund. samarbeider. normalvariasjoner,­ – De sørger for hjelp som er tilgjengelig når ungdom trenger – De jeg snakker med, sier at over­føring av som de har opp­arbeidet seg gjennom den. I tillegg­ er det fint at de brukerspesialister ­ innenfor syke­ kompetanse er det mest ­positive ved slike å være sammen med ungdom. Syke­ pleie og drar veksler på sin ulike kompetanse, som helsesøs­ samarbeid, sier hun. pleiere i spesialisthelsetjenesten møter­ ter og spesialsykepleier­ i psykisk helse har. – Det er lett å tenke at en skole­helsesøster ungdom med diagnose eller spørsmål Han peker­ også på at spesialsykepleieren har en sikkerhet har mest å lære av en fra spesialisthelse­ om diagnose.­ På skolen møter de hele ved at hun jobber i et team på en voksenpsykiatrisk avdeling. tjenesten. Jeg tenker­ for eksempel det er ­ungdomsbefolkningen. Og det er viktig – Hun har da lett tilgang til andre spesialister og kan søke ­nyttig for helse­søster å snakke med noen ­kompetanse å ta med tilbake til spesia­ råd der når hun trenger det. som er vant til å vurdere gråsoner og be­ listhelsetjenesten.

ANNONSE

Fekjær psykiatriske senter ligger i Hedalen helt syd i Valdres, og tilbyr behand ling i unike omgivelser. Midt i et levende kulturlandskap danner et gardstun med småhus og tømmerhus en annerledes ramme. På Fekjær kombinerer vi forskning og fagkunnskap med generasjoners erfaring i å hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser.

FEKJÆR SØKER Psykiatrisk sykepleier – voksenpsykiatrisk poliklinikk Til vår voksenpsykiatriske poliklinikk søker vi til fulltids stilling en psykiatrisk sykepleier med bred erfaring, også fra poliklinisk arbeid.

Psykiatrisk sykepleier/vernepleier – døgnavdeling Til vår døgnavdeling søker vi til fulltids stilling en psykatrisk sykepleier/vernepleier, helst med bred erfaring innen psykiatrisk døgnbehandling.

Søknadsfrist 7. februar 2018.

Du finner mer informasjon om Fekjær og stillingene på www.fekjær.no

Sykepleien 1 2018 15 ­? ­? ­? ­? ­?

­? ­? ­? ­? ­?

25 % stilling i bemannings­senteret: vikar til hele sykehuset

75 % vakt på egen post

16 Sykepleien 1 2018 Tema. Kombinasjons- stillinger

– Vi i kombinasjons­ stillinger er overalt. 24 – Det normale skal være å ansette i fulle stillinger. 27 Ønsker ordnete arbeidsforhold. 28 – Øk heller grunn­ bemanningen. 29

I dag på gastro, i morgen på gyn

Ferske sykepleiere blir ansatt i kombinasjonsstillinger på sykehus. Slik får de full, fast stilling. Baksiden av medaljen er jobbing på ukjente poster uten opplæring. Det blir ikke alltid god sykepleie av det.

• Tekst og foto Marit Fonn

Sykepleien 1 2018 17 Hva skjer. Tema

H

Å være sykepleier på mange ukjente avdelinger uten opplæring går på pasientsikkerheten løs, mener Haukeland-sykepleierne. – Vi i kombinasjons- stillinger er overalt

• Tekst og foto Marit Fonn

et murres blant sykepleiere som i 2016, og alle tre har kombinasjonsstilling på sam- fullt. Du tenker ikke over ulempene først, du har kombinasjonsstillinger på me kirurgiske avdeling. Der jobber også Tveiter- er sjeleglad for å ha fått deg jobb, til og med på Haukeland universitetssykehus. ås, men hun er ikke ansatt i bemanningssenteret. ­Haukeland, sier Lars Pilskog. – Det handler om bemannings- Det er først og fremst pasientsikkerheten de I november 2016 begynte han å jobbe 100 senteret og hvordan det fungerer er bekymret for. Problemet er de mange avdelin- ­prosent i bemanningssenteret. Dog ikke fungerer, sier Guro Folgerø. gene de blir plassert på, uten at de får noen form – Jeg var heldig, for de første tre månedene ble Hun er en av nesten 80 som har såkalt kombi- for opplæring før de debuterer på et nytt fagfelt. jeg leid inn på kirurgisk avdeling, så jeg fikk konti- nasjonsstilling på Bergen-sykehuset. Det vil si at – Vi har prøvd å ta det opp med både ledere og nuitet med én gang, forteller Pilskog. hun er mest på post og resten i bemanningssen- tillitsvalgte, men føler vi møter veggen, sier de. Etter vikariatet fikk han 80 prosent fast jobb teret, som sørger for vikarer til hele sykehuset. Senteret er sykehusets interne bemannings­ på avdelingen. En slik stilling gjør det mulig for sykepleiere å byrå. Det formidler personell til alle avdelinger – Bra for meg, men problemet er at jeg blir plas- kunne jobbe heltid. for kortere eller lengre oppdrag. Arbeidsforhold sert på så mange ulike avdelinger i de resterende – Det er en god tanke. Men det fungerer ikke i blir tilpasset etter ønske fra avdelinger og den 20 prosentene, sier han. praksis, sier Folgerø. ­enkelte, ifølge nettsiden. Åtte-ni forskjellige steder har det blitt. Fra kreft-, For sykepleierne i disse stillingene må stadig Der forteller bemanningssenteret at «vi ser lunge- og øyeavdeling til ortoped og rusakutt. møte opp på ukjente poster. Uten opplæring. ­etter deg som»: trivst med utfordringar – BLIR IKKE GOD NÅR MAN ER UTRYGG – BLIR SENDT RUNDT • liker å arbeide på ulike einingar – Bemanningssenteret sier vi skal si nei til opp­ I august i 2017 fikk Folgerø 75 prosent stilling på • er fleksibel gaver vi ikke mestrer, men det er ikke så lett i en kirurgisk avdeling. I tillegg jobber hun 25 pro- • fagleg dyktig praksis, sier Pilskog. sent i sykehusets bemanningssenter. Det er der • liker å arbeide i eit travelt miljø med mykje ansvar – Ja, for hvem skal da gjøre jobben, hvis man problemet ligger: • ­sier nei? kommenterer Ingunn Tveiterås. – Det er nedverdigende å bli brukt som en alt- – SJELEGLAD FOR Å FÅ JOBB Som erfaren sykepleier har hun sett hvor mulig-person som kan bli sendt rundt til ti ulike – Det er jo fantastisk at nyutdannete kan jobbe ­vanskelig det er for nyutdannete å jobbe på så avdelinger. Man blir lei og ikke minst utslitt. Man mange forskjellige steder. går rundt med høye skuldre på grunn av frykten – De kan komme til å gjøre noe de ikke mes- for å gjøre feil, sier Guro Folgerø. «Hvis vi skal være trer. Det sies at man kan utføre alle sykepleieopp­ Sammen med sykepleierne Lars Pilskog, Ca- flere steder, så må det gaver når man er ferdig utdannet. Men hele huset milla McCormack og Ingunn Tveiterås møter hun her er veldig spesialisert. Å ha vakt på nye avde- Sykepleien i sykehusets kantine. begrenses til noen få.» linger uten opplæring er ikke lett for noen. Man Folgerø, Pilskog og McCormack ble sykepleiere Guro Folgerø, sykepleier blir ikke dyktig på denne måten, men utrygg. Det

18 Sykepleien 1 2018 Tema 4/8

FOR MANGE: Ingunn Tveiterås, Guro Folgerø, Lars Pilskog og Camilla ­McCormack jobber på samme avde- ling. – Fint å få full stilling, men det blir for mange ukjente avdelinger, sier de om kombinasjonsstillingene.

går ikke an å bli god samtidig som man er utrygg, REDD FOR Å GJØRE FEIL tablettene til pasienten, husker jeg ikke alltid mener­ Tveiterås. – Vi som sykepleiere gruer oss for å gå på jobb i nøyaktig hva som er hva. Hvis pasienten spør hva – Jeg har spurt om å få gå én vakt oppå en an­ bemanningen i frykt for å gjøre feil. Når man skal det er, må jeg inn på medisinrommet og sjekke for nen for å lære. Det har jeg ikke fått, sier Pilskog. jobbe på travle, ukjente, spesialiserte avdelinger å være sikker, sier Folgerø. uten opplæring og kompetanse, er den frykten FOR TRAVELT TIL Å SPØRRE reell, mener hun. KAN IKKE SVARE PASIENTENE Camilla McCormack begynte i kombinasjons­ Når hun skal dele ut medisiner hun ikke kjen­ Hun prøver å skaffe seg oversikt over­pasientene, stillingen i september 2016. Hun har erfart det ner til, kan hun snu seg og spørre den som står men har ofte ikke tid. Utallige ganger har pasi­ samme: ved siden av. Som sier: «Jeg vet ikke, jeg er også enter spurt henne: «Hva er planen videre? Hva – Etter ett år i bemanningssenteret har jeg fra bemanningen». skjer?» vært utplassert på samme avdeling 15–20 ­ganger, De andre kjenner seg igjen. På nye avdelinger – Men jeg vet ikke hvilke tiltak som er plan­ men jeg føler meg ikke klokere. Man skal kunne er det ukjente medisiner og prosedyrer å for­ lagt. Jeg var hos en dame, skulle bare måle noe. spørre, men får aldri spurt. Det er for travelt, ­sier holde seg til. Hun var så redd og spurte: «Vet du hva som feiler­ hun. – Det er jo en cocktail med tabletter du skal gi meg?» Jeg kunne ikke hjelpe henne, følte meg McCormack mener at måten bemannings­ pasienten, sier Pilskog. som en idiot. Du vet heller ikke hvilke senteret driftes på, med mange avdelinger og ­lite – Jeg bruker mye tid på å sjekke at det er observasjoner du skal gjøre når pasi­ opplæring, er uansvarlig. ­riktig medisin til riktig pasient. Men når jeg gir entgruppen er ukjent. Jeg ville ikke følt

Sykepleien 1 2018 19 Hva skjer. Tema

H

meg trygg som pasient, sier Folgerø. Nylig hadde hun delvis ansvaret for en pasient som hadde hatt en gas- trologisk undersøkelse. Folgerø fulgte ham på do og informerte om det til den overordnete sykepleieren. – Hun gjorde store øyne og ble stresset. For et- ter en slik undersøkelse skulle han ha fire timers sengeleie. Det var ikke jeg klar over, sier hun.

HADDE PERMISJON Sist vår hadde Camilla McCormack behov for litt fri en periode. I tre måneder hadde hun permisjon fra 20-prosentstillingen i bemanningssenteret. Hun opplevde at det ikke var populært hos ledelsen. – Blir det ikke bedre, må jeg kanskje vurdere permisjon igjen. Ellers er alternativet å si opp ­hele stillingen. Man kan ikke si opp deler av kombinasjonsstil- lingen, de to stillingene er låst sammen, forkla- rer Folgerø. Men de er usikre på hva som gjelder: PRØVER: Guro Folgerø – Nå har vi akkurat fått høre at vi kan si opp skulle gjerne, men har ikke alltid tid til å skaffe seg delstillingen i bemanningssenteret. Problemet er oversikt over pasientene. at da får vi ikke lov til å ta ekstravakter. Det ville vært mindre slitsomt å ha 80-prosentstilling og ha ekstravakter i tillegg, sier hun. Lars Pilgård syns det er greit å lese seg opp i – VIL HØRE TIL ETT STED MODERPOSTEN LEIER INN VIKARER fritiden. Det hadde han behov for da han ble leid – Er de glade på avdelingen når dere kommer for På avdelingen deres har sju sykepleiere kombinert inn på øyeavdelingen, et fagfelt fjernt fra det han å bistå? stilling. De som har full stilling på avdelingen, er i er vant til. – Det varierer veldig. Noen er kjempeglade. mindretall. – Men da må du vite på forhånd vite hvor du skal. ­Andre snur ryggen til deg. Det skjønner jeg, for – Men det leies hele tiden inn vikarer fra be- dagen før hadde avdelingen en vikar som var ­like manningssenteret til moderposten. Hvorfor ikke – MANGLER OPPLÆRING grønn som du selv, sier Pilgård. si at behovet for fulle stillinger på avdelingen er Camilla McCormack forstår at det er en stor ka- – En nyutdannet fikk medisinansvar på sin der? lurer Pilskog. bal som skal gå opp for å få personalet på plass: ­første bemanningsvakt. Hun holdt på med – Kanskje fordi helgevaktene må fylles? – Men jeg føler bemanningssenteret ikke har ­morgenmedisinen til klokken halv elleve. Du blir – Ja, det er det vi får høre. Men hvis vi skal tid til å legge den kabalen som må til for at det på gråten av sånt, sier Folgerø. ­være flere steder, så må det begrenses til noen skal funke. Jeg har vært her i ett år, og det har – Det holder ikke i lengden. Før fikk vierfarne ­ få. Ikke ti, slik det er nå, sier Folgerø. ikke skjedd noe. svenske sykepleiere som vikarer. Nå kommer – Ordningen er kommet i gang for å minske det nyutdannete fra bemanningssentralen. Det bruken av vikarbyråer. Men det har gått helt av er viktig at studentene blir opplyst om dette, ­sier skaftet. Det virker som om det går kun på øko­ «Du gleder deg til Tveiterås. nomi, sier Pilskog. å hjelpe folk i en – Men sykehuset er nødt til å spare? LIKER UTFORDRINGER – Jeg skjønner det er vanskelig når underskud- vanskelig fase. Men du – Jeg er egentlig veldig fornøyd, men hvis ikke an- det er 200 millioner. Medisiner og medisinsk ut- tallet avdelinger går ned, finner jeg på noe annet, styr koster vanvittig mye. Da er det dumt at de bruker tiden din på å sier Pilgård. som skal administrere medisinene og utstyret lete etter kluter.» Nylig var han på tre ulike avdelinger tre dager ikke får opplæringen de skal ha, sier Guro Folgerø. Guro Folgerø, sykepleier på rad; henholdsvis øye, lunge og nevrokirurgen. – Det er utfordrende, og jeg syns det er litt gøy. – GIR TRYGGHET Å KJENNE KOLLEGENE Men det hjelper ikke, for jeg er ikke så flink, ler han. – Hvor mange avdelinger er passe i en – De må jo høre på dem som jobber der. Det gis – Det hadde vært knallgøy å være på mange kombinasjonsstilling? inntrykk av at de i kombinasjonsstillinger skal få steder hvis vi var i studentpraksis, sier Folgerø. – Maks fire. Det er også bra for avdelingene at bred erfaring. Men de nyutdannete tror de skal Camilla McCormack oppsummerer: vikarene har kjente fjes, sier Folgerø. få opplæring, sier Tveiterås. – Vi ønsker en løsning som gjør det levelig for McCormack påpeker at det ikke er mye som Folgerø har aldri fått opplæring, forteller hun. oss som jobber i bemanningssentralen. Vi vil skal til før det blir bedre: – Du gleder deg til å hjelpe folk i en vanskelig­ ­kunne gå på jobb uten konstant å være redd for å – Bare én opplæringsvakt ville ha hjulpet mye, fase. Men du bruker tiden din på å lete etter gå på tvers av pasientsikkerheten. mener hun. ­kluter, sier Folgerø. [email protected] •

20 Sykepleien 1 2018 Tema 6/8

– Det normale skal være å ansette i fulle stillinger

LEDER: – Tiden er moden for å for- – LØSNINGEN ER IKKE DELTID klinikk, eller avdelinger innenfor INGEN MAKSGRENSE bedre løsningene ­våre, sier Britt Før krevdes to års erfaring for å få liknende fagområde. – Har dere en maksgrense for hvor Velsvik, som har 76 sykepleiere­ i jobb som sykepleier i bemannings­ – Hvor lenge i forveien vet dine mange ulike avdelinger de kan kombinasjonsstilling. senteret, som ble opprettet i 2003. ansatte hvor de skal? ­jobbe på? Britt Velsvik er sykepleieren som Det kravet gjelder ikke lenger: – Arbeidsplanen i bemannings­ – Nei, det har vi ikke nedfelt noe leder bemanningssenteret på Hau­ – Også de nyutdannete må få senteret er tilpasset moderpos­ sted, sier Velsvik. keland universitetssjukehus. ­jobbe her, sier Britt Velsvik. ten. Hvilken post de skal arbeide – Sykepleiere vikarierer på ­mange – Bakgrunnen for å opprette Hun påpeker at det er et mål å ha på, kan de få vite flere uker i forvei­ avdelinger og savner opplæring. ­senteret er at vi i størst mulig grad færrest mulig i kombina­ ­sjonsstillinger. en, men også tett opptil vaktstart. Hvilken opplæring bør de få når de ønsker å drifte sykehuset med – Noen ønsker ikke slike stillinger, debuterer med et nytt fagfelt? ­egne ansatte. Vi bidrar til å øke an­ og vi ser at tiden nå er moden for å – Vi vet at noen vikarer opplever delen faste ansatte og tilbyr heltid, evaluere og forbedre løsningene­ våre. «Noen opplever ansvaret som for stort, det kan føles sier Velsvik. Velsvik holder fast i at løsningen ansvaret­ som voldsomt. Vi har satt i gang forbe­ – For øyeblikket har 17 sykepleie­ ikke er å gå tilbake til deltidsstillinger. dringsarbeid på dette området, der re hele sin stilling i bemanningssen­ – Vikarer som jobber på mange­ for stort.» ledere, ansatte og tillitsvalgte deltar. teret uten tilknytning til en spesiell ­avdelinger, må jo oppleve at de Britt Velsvik, – Er du trygg på at det er forsvar- post. 76 har såkalte kombinasjons­ ­mestrer det. Vi ønsker at de skal ha lig når de ikke får opplæring? stillinger i 100 prosent, sier Velsvik. det bra og gi det beste. Er det ikke slik, bemannings­ – Ledere vurderer kompetanse­ Størstedelen av stillingen er knyt­ må vi få det til på en annen måte. senteret behovet på en vakt, og i hvilken tet til én post, resten til senteret. grad det er behov for postspesifikk – Sykehuset ønsker å gjenreise – IKKE ALLTID LETT Å FÅ DET TIL – Komplisert å administrere? opplæring for vikarer. Vi har tenkt sykepleieryrket til et heltidsyrke, Behovet for vikarer kan være både – Ja, det er derfor vi har beman­ at den generelle sykepleierutdan­ derfor ser vi på ulike løsninger, be­ langsiktig og mer akutt: ningssenteret. Når moderposten ningen og opplæringen sykeplei­ grunner Velsvik. – Det er lederne som melder sitt får behov for personell, kan beho­ erne får ved moderavdelingen bør behov. Vi ønsker at flest mulig skal vet dekkes av personell fra beman­ være tilstrekkelig. Det er nå ­mange – SNU TANKEGANGEN være vikar på samme avdeling, eller ningssenteret, fortrinnsvis de som flere nyutdannete sykepleiere i – Sykehuset ønsker at det normale på liknende avdelinger, men det er allerede har stilling ved moderpos­ kombinasjonsstillinger, så vi må skal være å ansette i fulle, faste stil­ ikke alltid lett å få dette til. ten. Men dette skal passe med ved­ vurdere dette på nytt, sier Velsvik. linger. Vår policy er at faste stillinger – Hva kan «liknende avdelinger» kommende sin arbeidsplan. Gjør Hun påpeker at be­ i hovedsak skal utlyses som heltid. være? det ikke det, må andre med riktig hovet for opplæring er En sengepost som ikke klarer å – Avdelinger innenfor samme kompetanse og vakt bookes inn. individuelt: ­tilby full stilling alene, kan derfor samarbeide med andre enheter for å få det til, for eksempel poliklinikk, eller med bemanningssenteret. – De fleste delte stillingene er lyst ut i kombinasjon med bemannings­ senteret, sier Velsvik. Vikariater kan fortsatt lyses ut som deltidsstillinger. – Men også vikarer får tilbud om heltid i kombinasjonsstillinger. Velsvik vil snu tankegangen til ­sykepleiere og ledere: – Jeg tror at når sykepleierne job­ ber full tid, så er sykehuset bedre rustet for å ivareta pasientene enn når de jobber mye deltid. – Det er ikke en fordel med delt stilling, men når man skal betjene et boliglån er det en fordel å ha full EGNE VIKARER: – Vi ønsker stilling. i størst mulig grad å drifte sykehuset med egne ansatte, Velsvik understreker at små­ sier Britt Velsvik, som leder barnsforeldre og andre som har bemanningssenteret. Foto: Elias Dahlen/Bergens Tidende rett til det, kan får jobbe redusert.

Sykepleien 1 2018 21 Hva skjer. Tema

H

– I hvilken grad de føler­ personalet. Selv om avdelingen har syke­pleiere blir satt til noe de ikke ­ville løst en del, tror hun: seg inkompetent eller­ fått melding om at det er en nyut­ ­mestrer, sier Velsvik. – Eller flere timer per helg. ­Mulig utrygg varierer fra pleier­ dannet som kommer, så hender det det kan finnes andre løsninger til pleier og fra vakt til vakt. Det av­ at de får for stort ansvar. Vi snak­ EN EKSTRA HELG PER ANSATT? ­også. Her må vi samarbeide med henger av den enkeltes erfaring, ker stadig med avdelings­lederne – Hvis det oppleves som uforsvar- tillitsvalgte. mestring og trygghet, og av hvilken om dette. Noen ganger må vi snak­ lig å jobbe på mange avdelinger, – Vi har to typer fleksibilitet: Tid avdeling det gjelder. Noen trives ke med dem flere ganger. kan man si opp brøken på beman- og sted. Nå har sykepleierne i kom­ med denne måten å jobbe på. – Hva bør sykepleierne gjøre da? ningssenteret og beholde jobben på binasjonsstilling forutsigbarhet i tid, – Det handler også mye om hvor­ – De må si fra. Som sykepleier har moderposten? men ikke sted. Kanskje skal vi tenke dan man blir tatt imot på avdelin­ man et ansvar for å si fra når man – Oppleves det som uforsvarlig, må omvendt: Fleksibel arbeidstid, men gen. Får de høre at «det er bare å mangler kompetanse eller kjenner vi tilby opplæring eller på annen må­ jobb i én avdeling. Velsvik understre­ spørre»? Eller sier de «vær så god, seg usikker. Det er også et leder­ te sikre at ansatte kan mestre sine­ ar­ ker at dette ikke er ferdigtenkt. her er dine pasienter, du har ansvar ansvar å sikre at det er tilstrekkelig beidsoppgaver. Uansett kan ansatte – Men skal vi fortsette som før med for disse.» og riktig kompetanse til enhver tid. ikke si opp deler av en arbeidsavtale.­ deltid og ekstravakter? Nei, vi må gå – Hvordan kan man utøve god – Ikke så lett å si fra når det er Men vi vil selvsagt prøve å finne løs­ videre og jakte på løsninger, sier hun. sykepleie hvis man aldri har vært manko på folk, pasientene er der, og ninger så langt vi kan. – Hvor mye styrer økonomien på avdelingen før, og attpåtil er lederne og dere har gått fra jobb? – Har dere nok folk i be­mannings- dere? nyutdannet? – Det er bare å ringe. Vi er ikke ­senteret? – Kvaliteten på arbeidet som – Det er ikke meningen at de skal med vikarene på avdelingen, – Nei, det mangler folk, spesielt på ­vikarene leverer har vært det ha totalansvaret på posten, de skal ­derfor får vi ofte meldt saker i et­ helg, sier Velsvik. viktigste.­ være et supplement til det faste terkant. Ingen er tjent med at ferske Én ekstra helg per ansatt i året [email protected]•

Ønsker ordnete arbeidsforhold Foto: Helstad Gina ST. OLAVS: – Det kan ta lang tid ­millioner i året til mertid og overtid: VIL HINDRE HELSESKADELIG å komme seg inn i faget når du – Da ville ikke slitasjen på den en- ARBEID blir innleid til både ortopedisk og kelte ansatte blir så stor. Men så lenge – Ansatte kan oppleve at ­tillitsvalgte ­medisinsk klinikk. dette ikke er mulig, er kombinasjons- er på arbeidsgivers side når dere Også bemanningssenteret på St. stillingene en grei løsning – for å sikre ­støtter kombinasjonsstillingene? Olavs hospital i Trondheim har syke- inntekten og en helsemessig forsvar- – Vi kan sikkert oppleves slik. pleiere i kombinasjonsstillinger. Der lig turnus. Men mange trenger også å Vi­ ­ønsker fulle faste stillinger og skal den enkelte sykepleier ikke ha føle seg trygg i jobben. Spesielt som ny. ­ordnete arbeidsforhold. Blant annet mer enn to klinikker å forholde seg til: Det kan ta lang tid å komme seg inn i er det helseskadelig å jobbe mye – Men det kan bli mange avdelin- faget når du blir innleid til både orto- natt. Som ekstravakt kan du ­risikere ger: På klinikk for ortopedi, revma og pedisk og medisinsk klinikk. Det er to å ­jobbe sju netter på rad. Men en hud er det 14. Og du trenger ikke være måter å forholde seg til faget på, sier ­tillitsvalgt vil ikke godkjenne en sånn samme plass to dager på rad. Det Isachsen-Hagen. turnus, sier Isachsen-Hagen. • kan bli én dag på rekonstruktiven og «Det kan bli traumen på dag to, sier hovedtillits- valgt Maiken Isachsen-Hagen. én dag på re­ – Noen vil heller jobbe deltid og ta konstruktiven – Svært belastende ekstravakter enn å jobbe så mange steder? og traumen på ØSTFOLD: Særlig de nye i yrket – Å jobbe på flere avdelinger kan – Jeg skjønner tankegangen. Da dag to.» Maiken bør slippe kombinasjonsstillinger, passe for trygge og erfarne syke­ kan du være på én avdeling der du er mener fylkeslederen. pleiere. kjent. Men har du en skrevet turnus, Isachsen-Hagen, Karen Brasetvik, fylkesleder i Syke- – Men vi vet at spesielt ny­ vet du når du skal på jobb og du er hovedtillitsvalgt pleierforbundet, er ikke fornøyd med utdannete sykepleiere har behov for sikret full lønn hver måned. Tar du ek- tiltakene sykehuset Østfold har satt ­veiledning og korreksjon når de er nye stravakter, må du ofte jobbe på uhel- – Arbeidsgiver sier det ikke er stil- inn for å fremme heltid. i yrket og på arbeidsplassen. Det er dige tidspunkt, og det kan bli mange lingshjemler nok. Men ansatte mener Et av sykehusets forslag er flere vanskelig å få til når de må jobbe timer per uke. avdelingene er underbemannet. kombinasjonsstillinger. ­flere steder. • Hun skulle ønske at én avdeling­ – Vilkårene oppleves som svært FORETREKKER ÉN AVDELING kunne prøve å øke grunnbeman- belastende, sier Karen Brasetvik, Les mer på sykepleien.no: Krangler – Alle ønsker å være 100 prosent på ningen ved å gi deltidsansatte hele ­fylkesleder i Sykepleierforbundet. om tiltak for å fremme heltid moderavdelingen, fastslår hun. stillinger, i stedet for å sette av

22 Sykepleien 1 2018 Tema 8/8

KJENTE: – Vikarer mangler ofte kunnskap om lokale rutiner og prosedyrer. Det er bedre for alle med faste, kjente kolleger, sier Arvid Langeland. Foto: Bjørn Erik Larsen/Bergens Tidende – Øk heller grunnbemanningen

HAUKELAND: – Tallet på kombi­ må være en buffer, det vil si en be­ innleien i helg og hverdag er den Men det at senteret fins, i en si­ stillinger er i ferd med å øke. Den manning utover minimumsbeman­ samme. Hvorfor skal de ha folk i tuasjon med et knippe ned­ utviklingen er uheldig, sier fore­ ningen, på avdelingene, inkludert i 80 prosent på moderposten når de skjæringskrav på bordet, gjør vel takstillitsvalgt i Helse Bergen selve grunnbemanningen. Hvis man trenger folk der hele tiden? at lederne i fortvilelse tyr til kombi­ ­Arvid Langeland. bare har minimumsbemanning, er – Arbeidsgiver viser ofte til be­ stillinger. Da blir i hvert fall de faste – Sykepleiere i kombinasjonsstil­ det logisk at det ikke er noe å gå på hovet for helgevakter? utgiftene redusert. linger mener de er spredt på altfor ved sykdom, sier Langeland. – Ja. Man kan spare seg til fant Langeland mener det ikke er mange avdelinger? når bemanningen er for lav, for da ­noen grunn til at bemannings­ – Vi mener at de må få ­fulle må man jo kompensere med inn­ senteret skal være stort: stillinger på moderposten, sier «Bemannings­ leie, overtid eller forskjøvet vakt. – Det bør være bitte lite. Syke­ Langeland. senteret bør Hvorfor ikke ha reserven selv? I pleierne bør være på postene i – Det er ikke så lett å tilby full hvert fall på en vanlig stor senge­ ­stedet for på senteret. ­stilling, sies det? være bittelite.» post. I stedet bruker man vikarer Han føyer til: – Det er en misforståelse. Når Arvid Langeland, som ofte mangler kunnskap om – Du kan være sikker på at en vi ser på bruken av ekstravakter ­lokale rutiner og prosedyrer. som har kombistilling 80–20, har og overtid, så viser det seg at for­ foretakstillitsvalgt helgevaktene på moderposten. bruket er like stort en mandag eller­ i Helse Bergen – HAR VÆRT EN PIONÉR Da kan de ikke disponeres i helgen onsdag som i en helg. Det er relativt Det er nå over 70 sykepleiere i andre­ steder. likt fordelt hele uken. Derfor mener – Det er fremdeles ofte for lav kombinasjonsstilling. – Skjønner du at sykepleiere­ hel­ vi det er grunnlag for hele stillinger grunnbemanning, og derfor er det – Haukeland har vært en pioner ler vil jobbe deltid og ha ekstra­ på post. grunnlag for flere hele stillinger. Det og et foregangssykehus når det for vakter på moderposten enn er hovedsynspunktet vårt. Men tal­ eksempel dreier seg om å få ned kombistillinger? – MÅ HA EN BUFFER let på kombistillinger er i ferd med tallet på ringevikarer, og her har – Ja, det skjønner jeg godt. – Tidligere mente Helse Bergen at å øke. Den utviklingen er uheldig. bemanningssenteret vært viktig, – Har du et råd til hva de skal det var mest gunstig å ha en knap­ – Hvorfor? ­påpeker Langeland. gjøre? pere grunnbemanning og så skjøte – De trenger så og så mange per­ – Oppblomstringen av kombistil­ – Forlang 100 prosent stilling på på med merarbeid og overtid. Det soner for å få turnusen til å gå opp linger er det neppe bemannings­ post, sier Langeland. argumenterte vi mot. Vi mener det og få folk i helgene, men overser at senteret som har tatt ­initiativ til. [email protected]•

Sykepleien 1 2018 23 Hva skjer. Reportasje

H

Følger opp kreft- pasienter via app

I Østfold har 15 kreftpasienter blitt utstyrt med hvert sitt nettbrett, vekt, temperaturmåler og blodprøvetakningsapparat.

• Tekst og foto Guro Haverstad Torgersen

eg merker på håret at det blir tynnere, mens de skravler om det ene og det andre. Det er I de to ukene mellom behandlingene var så i morgen skal jeg til frisøren å klippe ­mange bivirkninger forbundet med cellegift, men ­Kristiansen hjemme, men likevel ikke overlatt J det ­kortere, sier Betty Helen Kristiansen til Kristiansen har ikke merket altfor mye til dem. til seg selv. Hun har vært en av 15 deltakere i et kreftsykepleier Hilde Grønnern. – Da jeg først skjønte at jeg skulle få cellegift, prosjekt ved Sykehuset Østfold Kalnes som går – Det høres bra ut! Det blir fint, svarer ble jeg litt stressa, selvfølgelig. Det jeg var mest ut på å fjernoppfølge pasienter som går gjennom Grønnern. redd for var kvalme. Jeg har ikke vært kvalm en cellegiftbehandling. Dette er siste runde med cellegift for Kristian- eneste dag, sier hun og smiler bredt. sen. I en periode på tre måneder har hun trop- KAN FOREBYGGE INNLEGGELSE pet opp på Sykehuset Østfold Kalnes til infusjon I samarbeid med det velferdsteknologiske fir- to dager på rad, med to ukers mellomrom. «På denne måten kan maet Dignio AS satte sykehuset i gang prosjek- vi følge pasienten i tet for to år siden. Første pasient ble inkludert TARMKREFT i januar 2017. De 15 pasientene som ble valgt ut I et av mange behandlingsrom på avdeling for de 14 dagene de er til å være med, fikk med seg en temperaturmå- kreft- og blodsykdommer, har Kristiansen satt hjemme mellom hver ler og en vekt som via bluetooth kommuniserer seg godt til rette i stolen – klar for sin siste in- med en app på en iPad. De som ønsker det, får og- fusjon for å bekjempe tarmkreft. Sykepleier behandling.» Wenche så tilgang til et blodprøvetakningsapparat som Grønnern tar frem infusjonssettet og gjør klart Saxegaard, sykepleier måler ­hvite blodlegemer. Daglig kan pasientene

24 Sykepleien 1 2018 PÅ NETT: Sykepleierne Hilde Grønnern (t.v.), Randi Rønholdt og Wenche Saxegaard har det siste året fulgt opp pasienter ved hjelp av et nettbrett.

legge inn disse målingene. I appen kan pasienten så får kreftsykepleieren fanget opp eventuelle Fakta ­svare på spørsmål om kroppens funksjoner, samt endringer i sykdomsbilde. På den måten kan vi ­sende meldinger til poliklinikken på sykehuset. forebygge bivirkninger og hindre eventuelle inn- leggelser, forteller Saxegaard. Prosjektet ved VIRKER FOREBYGGENDE – Noe annet som er positivt er at vi har ­bedre Østfoldsykehuset­ I andre enden av nettbrettet sitter sykepleierne­ oversikt over hvordan pasienten har hatt det Wenche Saxegaard, Hilde Grønnern og Randi når han kommer til ny behandling med cellegift, • Prosjektet startet for to år siden, første pasient Rønholdt. De tre sykepleierne har fulgt opp hver ­legger Rønholt til. ­startet i januar 2017 enkelt pasient via det teknologiske verktøyet. • 15 pasienter har deltatt På et lite møterom i det store, nye sykehuset BLODPRØVER HJEMMEFRA • Kreftpasientene blir fulgt opp hjemme i de 14 dagene har de funnet frem utstyret som benyttes av pa- – Hensikten med prosjektet er å undersøke om mellom cellegiftbehandlingene sienten hjemme, og de er ivrige etter å snakke om pasienten er fornøyd med å bli fulgt opp på De kommuniserer med sykehuset via en app. Her kan • prosjektet. ­denne måten, og om de teknologiske løsningene de legge inn målinger og svare på spørsmål – På denne måten kan vi følge pasienten i de 14 er et nyttig verktøy, sier Saxegaard. Sykehuset finansierer prosjektet, men har fått • dagene de er hjemme mellom hver behandling. Prosjektet går foreløpig mot slutten ­innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og støtte fra Kreftforeningen Det fine med denne oppfølgingen er at når de for Sykehuset Østfold, men evaluerin- ­legger inn sine målinger og svarer på spørsmål, gen som er gjort av åtte pasienter kan

Sykepleien 1 2018 25 Hva skjer. Reportasje

H

ENKELT: De siste må- nedene har Betty Helen Kristiansen benyttet seg av utstyret hver dag.

tyde på at de opplevde det nyttig, og «Fremtiden vil at det ga økt trygghet. Flere pasienter hadde med seg utstyret på turer både kreve at man tenker innenlands og utenlands, på forretningsreiser, nytt vedrørende ferie­turer og på hytta. På spørsmål om de ville anbefalt dette til an­ oppfølging av dre, svarte alle det samme: ja. kreftpasienter i TAR BLODPRØVER HJEMME poliklinikken.» Kreftsykepleierne legger ikke skjul på at de synes Elisabet Nilsen Holm, det er en spennende mulighet at pasienten kan ta blodprøver hjemme. seksjonsleder – Med et lite stikk i fingeren kan man se om verdiene på hvite blodlegemer endrer seg. Det­ de samme løsningene. Det er viktig at flere får te gir en indikasjon på hvor bra eller dårlig im­ testet ut fjernoppfølging av kreftpasienter som munforsvaret er, og dermed kan pasienten ta de får cellegift, sier Saxegaard. PERSONVERNET ER SIKRET hensynene som er nødvendig i hverdagen, sier Veien videre for fjernoppfølging er litt uklar, – Hva med personvernet? Saxegaard. men de ønsker å undersøke om de skal bruke det – Alt som er på nett i dag, har strenge krav Selv om prosjektet går mot slutten for Sykehu­ i oppfølging av andre typer behandlinger og an­ til personvern, og dette er sikret i forkant av set Østfold sin del, ønsker de å videreutvikle det, dre pasientgrupper. ­prosjektet og avklart med de rette ­instansene. spesielt blodprøvetaking hjemme. Det de ønsker For Rønholdt, Grønnern og Saxegaard har det I tillegg har hver pasient sitt brukernavn og seg er et apparat som måler flere verdier, og som vært et spennende år, med det de beskriver som ­passord for å logge seg inn på nettbrettet, og det kan kommunisere via bluetooth. et nyttig prosjekt. Arbeidsdagene har ikke for­ samme gjelder kreftsykepleierne på sin platt­ – Dette er det foreløpig ingen firmaer i verden andret seg altfor mye, men de har fått noen nye form på poliklinikken, sier Saxegaard. som kan tilby, men vi har lagt presset på et par, oppgaver. Seksjonsleder Elisabet Nilsen Holm banker sier Grønnern med et lurt smil. – Når pasientene først er inkludert og opplært i plutselig på døra inn til møterommet. Også hun prosjektet, bruker vi egentlig ikke så mye mer tid i vil snakke om prosjektet. Det ble satt i gang av LETTVINT løpet av en arbeidsdag. Daglig logger vi inn på den henne, sammen med avdelingssjef på Kreft­av­ Sykehuset Østfold ønsker å utvide prosjektet, så digitale plattformen til Dignio og sjekker om det delingen Andreas Stensvold. i disse dager får sykepleiere på Sykehuset i Vest­ er kommet noen varsler eller meldinger til oss. Vi – Fremtiden vil kreve at man tenker nytt ved­ fold opplæring i det digitale verktøyet. har fordelt pasienten mellom oss, og sjekker og rørende oppfølging av kreftpasienter i poli­ – Sykehuset i Vestfold låner utstyr og bruker svarer «våre» pasienter, sier Rønholt. klinikken, sier Holm.

26 Sykepleien 1 2018 ANNONSE

Akershus universitetssykehus er Norges største akuttsykehus, og lokal- og SPØRSMÅL: Pasienten kan områdesykehus for nær 10 % av Norges gradere ulike svar fra 1-10. befolkning. Vi har et raskt voksende Dersom verdiene avviker, vil forskningsmiljø innen medisin og helsefag. sykepleierne få et varsel. ”Menneskelig nær – faglig sterk” er vår ledestjerne.

Ungdomspsykiatrisk klinikk Sykepleiere

Ønsker du å jobbe i et faglig spennende felt i stadig utvikling? Vi søker sykepleiere til både fast og vikariat i 50 - 100 % for tiden på natt. I tillegg har vi ledig en 100 % fast dag/aften.

Ungdomspsykiatrisk klinikk er en f r a n t z . o seksjon i avdeling BUP innen Divisjon Psykisk Helsevern, Ahus. Vi er en klinikk for ungdom i alderen 13-18 år med alvorlig psykiske lidelser. Hovedgrupper av tilstander er; psykoser, begynnende schizofreni, alvorlige spiseforstyrrelser, alvorlig depresjon og selvskade. Klinikken har øyeblikkelig hjelp/plikt, men tar også inn pasienter etter søknad til utredning og behandling. Arbeidsoppgaver • Miljøterapeutisk utredning og behandling av ungdommer etter akutt eller elektiv innleggelse • Medisinansvar og sykepleiefaglige oppgaver Vi tilbyr • Arbeid i et miljø med høyt faglig nivå, og som gir rom for videre faglig utvikling. • Kurs, etter- og videreutdanning, samt veiledning både i gruppe og individuelt. Videre uttrykker hun at hun ser en trend som • Opplæring og faste treninger i «Det er så enkelt konflikthåndtering. tyder på at mange pasienter ønsker å ha kontroll • Gode velferdstilbud for ansatte, f.eks over egen helse. som bare det.» hytteutleie, teaterbilletter og mye Sykehuset har valgt å bruke egne ­midler på ­ Betty Helen Kristiansen, annet. prosjektet, men det ble også gitt støtte fra Helse­ • Bedriftsidrettslag med et stort og Sør-Øst i form av innovasjonsmidler i tillegg til kreftpasient variert tilbud. støtte fra Kreftforeningen. • Sentral beliggenhet i landlige Og det ser veldig enkelt ut. Appen inneholder omgivelser med kort reisevei til Oslo. – SÅ ENKELT SOM BARE DET klare instrukser og få valgalternativer, som gjør Spørsmål vedrørende stillingen kan Tilbake på behandlingsrommet sitter ­Kristiansen det lett å navigere. rettes til enhetsleder Hanne Grimstad, med nettbrettet i hånda. Da hun fikk tildelt ut­ – Det er så enkelt som bare det, sier Kristiansen. enhetsleder Nuria Martin Sanchez eller styret for noen måneder siden, hadde hun aldri Da hun fikk spørsmål om å delta i prosjektet, seksjonssjef Inger-Lise Olsen, tatt i et nettbrett før. Ikke har hun smarttelefon trengte hun ikke tenke seg om to ganger. tlf. 67 96 54 00. heller. – Jeg syntes det hørtes helt ideelt ut. Og spen- Referansenr: 3638490066 – Utstyret var lett å forholde seg til. Bortsett fra nende! Det har vært veldig betryggende for meg Søknadsfrist: 1. februar 2018 den gangen brettet slo seg av. Heldigvis har vi en gjennom denne perioden. • nabo som har peiling, så han fikset det, sier hun. [email protected] Les mer om stillingen på www.ahus.no

www.ahus.no Sykepleien 1 2018 Hva skjer. Reportasje

H

Trener seg selv på sykehjemmet

På sykehjemmet har Erik Amundsen laget sin egen romaskin. Han har troen på at mosjon og musikk kan hjelpe parkinsonsyke.

• Tekst og foto Marit Fonn

tenfor rommet sitt på Skedsmotun ­­ han merket en svak skjelving i høyre arm da han hadde tilsvarende syn på sykdommen som han bo- og behandlingssenter sitter en kar ­tøyde ut. selv. U og spiser kokosbolle. – Først var de faglærte uenige om dette ­skyldes – Jeg har vært meget fornøyd med hans opp- – Jeg har skeiet ut i dag, sier Erik Amundsen. Parkinsons sykdom eller ikke, forteller han. følging, konkluderer han. Han har sitt eget arbeidsbord der i ­korridoren. Hans gode form gjorde det spesielt vanskelig å Det er romslig og godt med arbeidslys fra stille en diagnose. Først da Rikshospitalet hadde «FREEZING MODE» takvinduene. fastslått at dopaminnivået var synkende i forhold­ I 2013 ble Amundsen enkemann. Amundsen er 86 år og har fortsatt mye å styre til relevant terskelverdi, var diagnosen klar. – Det er fortsatt et stort savn hver dag etter med. På bordet har han noter, limtuber og tape, – En av nevrologene poengterte at hvis symp- min kjære Karin, forteller han. penner og blyanter, viskelær og Coca-Cola. tomene først kom til syne i 70-årsalderen,­ var det Han ville fortsatt holde koken hjemme da han – Forbipasserende kan nok finne det rotete, ingen grunn til å være restriktiv med ­medisinene. ble alene. men samtidig minner det om slik det kan være Det godtok jeg ikke, sier Amundsen. – Men dessverre utvikler Parkinson seg bare i hjemme, sier han og tørker seg rundt munnen. Men han kom i kontakt med en nevrolog som negativ retning. Under arbeidsbordet står en koffert med enda Han opplevde det som kalles «freezing mode». flere noter og bøker. – Det er en tilstand som gjør at man ikke er i «Det er viktig å stand til å flytte på seg. Musklene svinner hen til KAJAKKPADLER man faller helt ukontrollert. Det var – og Da Amundsen var 70, hadde han padlet ka- være oppfinnsom.» er – en forferdelig opplevelse rent psy- jakk i 45 år. Det var etter en slik treningstur at Erik Amundsen, beboer kisk, forteller han.

28 Sykepleien 1 2018 YNGRE DAGER: Bildet av ARBEIDSBORD: I korri- Erik Amundsen og konen doren sysler Erik Amund- i yngre utgave henger på sen med litt av hvert på rommet hans. sin egen arbeidsplass.

VÅPEN: Å trene daglig er et våpen for å holde sykdommen i sjakk, mener Erik Amundsen, som har Parkinson. Den erfarne kajakkpadleren trener her på sin egen oppfinnelse.

Sykepleien 1 2018 29 Hva skjer. Reportasje

H

VARIASJON: Både skran- ke, ribbevegg og trapper bruker Erik Amundsen når han trener.

MUSIKKTERAPI: Erik Amundsen har erfart at når man spiller, okkuperes så mye av hjernen av musikken at den ikke finner på mye annet tull.

Han hadde flere slike ukontrollerte fall. «Jeg blir rørt når jeg – Siste gang traff jeg noen møbler med slik kraft at jeg trodde hele brystkassa hører sånn musikk.» skulle klappe sammen, forteller han videre. Erik Amundsen, beboer Tre hjemmesykepleiere fant ham i dårlig for­ fatning på gulvet. «Dette går ikke lenger», konklu­ På en god dag går treningen greit. derte de, «ingen fortjener en slik innspurt». – Verre er det på en dag modusen er dårlig. Jeg – Som et resultat av dette fikk jeg heldigvis fast prøver å fortrenge sykdommen mest mulig. plass her på Skedsmotun. Her var han sikrere på å få hjelp i tide, og han SPILLER PIANO HVER DAG følte seg tryggere. Piano har Amundsen spilt siden han var seks- – Det førte også til at antallet slike hendelser ble sju år. sterkt redusert, og dermed ble livskvaliteten bedre. – Annenhver mandag spilte jeg for velferden her på Skedsmotun sammen med sopranen HAR BYGGET SIN EGEN TRENINGSMASKIN ­Karin Drågum. Et våpen for å holde sykdommen i sjakk er dag­ Med parkinsondiagnosen trodde han at det var lige treningsøkter. slutt med musiseringen. Amundsen spiller fortsatt daglig. – Det er viktig å være oppfinnsom, både når det – Der tok jeg feil, heldigvis. Jeg og fru ­Drågum – Når man spiller, okkuperes så mye av hjernen gjelder treningsopplegget og utstyret, ­mener han. holdt det gående i ti år. Senere­ ble jeg klar av musikken at den ikke finner på mye annet tull. Bak seg, ved siden av døren til rommet hans, over at dette samsvarte med det som er kjent Det er teorien i dag. har han en selvbygget treningsmaskin for som Parkinsons honeymoon (bryllupsreise/ Det er ikke uten grunn at Erik Amundsen ­kajakksporten. Han demonstrerer hvordan mas­ hvetebrødsdager). ­krydrer språket med engelske ord. Han er ut­ kinen fungerer og har god dreis på armer og midje. Det vil si det første stadiet i sykdommen, der dannet flyingeniør i England. Arbeidsplassen var Hans mål er å kunne danse og å komme seg på man ofte kan leve som normalt. Det er også i i mange år Forsvarets forskningsinstitutt. sjøen igjen. ­denne perioden at behandlingen har mest effekt. – For en som har elsket å gå på ski i skog og fjell Honeymoon-perioden kan vare fra tre til åtte år, – HANS EGEN INNSATS om vinteren og å konkurrere med kajakk om som­ ifølge nettsiden Parkinson Quebec. Det pianoet Amundsen bruker mest, er det på rene, var det bittert å innse at det ikke lenger var Etter hvert syntes Amundsen at hans «perfor­ hans egen avdeling. Pianoet står like ved vakt­ mulig, sier han. mance» var på hell. Nå har toget gått, tenkte han. rommet og tv-en. Vi tar heisen ned en etasje. Der viser han hvor­ – Men, nei da, både pasienter og betjening – Ikke den mest gunstige plassering, verken for dan han trener i skranke og ribbevegg. Han løfter ­synes at musikken liver opp. Om det spilles litt pianointeresserte eller for tv-slavene, sier han. seg opp og strekker seg ut. Han går også i trapper. feil, gjør det ingenting. Amundsen spiller vesentlig etter noter. Valsen

30 Sykepleien 1 2018 ANNONSE

Indre Fosen kommune

SYKEPLEIERE ved Rissa og Leksvik sykehjem

Ved Rissa sykehjem søker vi: • Sykepleier, ved skjermet enhet for demente, 65 % fast stilling • Sykepleier, ett års vikariat 100 % stilling

Ved Leksvik sykehjem søker vi: • Sykepleier 80% fast • Sykepleier 100 % fast

Arbeidsoppgaver • lede utøvelsen av sykepleierfaget på vakt • ansvar for å veilede, undervise og informere pasienter, pårørende, studenter, og kollegaer ved behov • iverksette, evaluere og korrigere tiltak • sikre kontinuitet i pleien gjennom fullstendig rapportering og dokumentasjon • iverksette ordinasjoner fra lege • stimulere, delta i og arbeide med fagutvikling • samarbeide tett med legevakt om KAD-senger

Vi tilbyr • Varierte arbeidsdager fylt med mening - hvor du løser utfordrende oppgaver sammen med dyktige medarbeidere i et godt arbeidsmiljø. Det er tett samarbeid internt mellom sykehjemmets grupper. «Vil du gi meg ditt ja» går lekende lett i dag. ­marginalt antall pleiere som jeg observerer, og at • Lønn etter avtale. En lege passerer i det samme. «the ­freezing mode» igjen kan inntreffe. Detsiste ­ • Rekrutteringstillegg 20 000 kr – Sprek pasient dere har? er en hilsen­ til politikerne i Skedsmo, sier Erik – Ja, og det skyldes først og fremst hans egen Amundsen. innsats, både fysisk og kognitivt, sier legen og [email protected]• For fullstendig annonse se: haster videre. www.rissa.kommune.no/jobb

TROR PÅ MUSIKK OG MOSJON Rett over fjorden fra Trondheim, finner Inne på rommet setter Amundsen på en cd med Sykepleien.no du Indre Fosen kommune. Rissa og Magnolia Jazzband. Leksvik ble slått sammen til en ny – Jeg blir rørt når jeg hører sånn musikk, sier han. Les mer: kommune fra 1.1.2018. Den nye Blank i øynene beveger han seg i takt med Søk på parkinson og få flere kommunen har tilsammen 10.000 ­musikken, mens han støtter seg til rullatoren. artikler og reportasjer om innbyggere og 1000 ansatte. Målet er å – Min oppfatning er at mosjon og musikk syk­dommen, blant annet om Tone Sundsdal Hansen som sikre gode tjenester til befolkningen og kan hjelpe parkinsonsyke. Men jeg vil ikke ute- bokser seg i bedre form. sørge for at ansatte har en utviklende lukke at situasjonen kan forverre seg med så arbeidsplass. Vil du være med på laget?

Sykepleien 1 2018

Stilling ledig

Scan qr-kode for flere ledige stillinger på nett

Finn ledige stillinger på sykepleienjobb.no

Norsk Sykepleierforbund

ANESTESISYKEPLEIER SYKEPLEIERE RRÅDGIVERÅDIGVER ,FYLKESKONTORETSYKEPLEIER I - TROMS Akuttklinikken, Ungdomspsykiatrisk Fylkeskontorene i SPESIALSYKEPLEIER Norsk Sykepleierforbund, Troms fylkeskontor har nærmere 4500 Intervensjonssenteret klinikk Telemark og Vestfold Sommervikariater medlemmer. På fylkeskontoret er det 2 fast ansatte, samt fylkesleder. Vi søker nå etter en ny rådgiver i 100 % fast stilling ved kontoret. Fylkeskontoret holder til i trivelige lokaler i Tromsø sentrum.

SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: 31.01.18 OSLO 01.02.18 LØRENSKOG Stillingene21.01.18 tilleggesTELEMARKfølgende arbeidsoppgaver:21.01.18 OSLO •Saksbehandling og rådgivning •Forhandlinger •Utadrettet kontakt med medlemmer og tillitsvalgte Fekjær •Undervisning og opplæring Færder kommune Psykiatriske senter •Understøtte politisk ledd og formidle NSF sin politikk •Nettverksarbeid OVERSYKEPLEIER PSYKIATRISK •MediearbeidSYKEPLEIER herunder webside og sosialeSYKEPLEIERE medier Bedriftshelsetjeneste SYKEPLEIER •StrategiskSPESIALSYKEPLEIER medlemsarbeid Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter 2X 100 % •AdministrativeNyfødt intensiv- og kontortekniske oppgaver Se hele utlysningen på sykepleienjobb.no

SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SøSØKNADSFRIST:knadsfrist 6.februaSTED: r 2017 SØKNADSFRIST: STED: 28.01.18 ROGALAND 07.02.18 HEDALEN 05.02.18 TROMSØ 28.01.18 NØTTERØY

Mandal Bremanger kommune kommune

SYKEPLEIERE TIL SYKEPLEIER SOMMERVIKARER LEDIGE SJUKEPLEIAR SOMMERVIKARIATER I OMSORGSBOLIG HELSE OG OMSORG 2018 STILLINGAR Omsorgstjenesten

SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: 28.01.18 NESODDEN 28.01.18 TROMSØ 31.01.18 MANDAL 28.01.18 BREMANGER

Sarpsborg Kvæanangen kommune Sogndal kommune kommune

SYKEPLEIERE HELSESØSTER 2 FASTE 100 % SJUKEPLEIAR Lungemedisin og 4 x 100 % SYKEPLEIERSTILLINGER 100 % vikariat Rekrutteringsbonus 75 % fast stilling bemanningsavdelingen

SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: SØKNADSFRIST: STED: 31.01.18 GRÅLUM 12.02.18 SARPSBORG 28.01.18 KVÆANANGEN 28.01.18 SOGNDAL

32 Sykepleien 1 2018 S Sykepleie Del 2 Sykepleien 01 | 2018 Fagartikler – Etikk – Intervju

Helsevesenet. Registrerings- og kontrollregime. 40

«Vi vil minimere tiden som går før de får mot- MÅ MOTIVERE: Det er viktig at ledelsen har «blikk for alder». gift.» Desiree ­Illustrasjonsfoto: Ørn E. Borgen / Aftenposten / NTB scanpix ​ Madah-Amiri. 44 Hold på de eldre Sykepleie. Seniorer. Samfunnet trenger erfarne sykepleiere. Håndverket som Ledelsen kan bidra til at de ikke slutter for tidlig. 34 forsvant. 46

Sykepleien 1 2018 33 Sykepleie. Fagartikkel

S

FAGARTIKKEL: HVORDAN HOLDE PÅ ELDRE, Artikkelen bygger på 40% praksis ERFARNE SYKEPLEIERE? 60% teori Det vil være et stort behov for sykepleiere i fremtiden. Derfor er det en fordel at de kan stå i jobb så lenge som mulig. 60+40I DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.64172

ndelen eldre i befolk­ Det er derfor særdeles viktig å fortsette å tjene opp pensjons­poeng Fakta ningen vil øke kraftig, sørge for å beholde og ivareta en så i folketrygden. Det er også mulig å ta A og selv om det blir en god arbeidshelse som mulig med ut tidligpensjon og fortsette å jobbe Hoved- økning i antall studie­ tilretteleggingstiltak gjennom hele deltid. Robert plasser innen sykepleien, vil utdan­ karrieren. Helseplager og slitenhet Dersom man i tillegg har en budskap Salomon ningskapasiteten neppe holde tritt utvikles gjennom et langt yrkesliv. ­offentlig tjenestepensjon, er det Forsker I, God helse og økono- Arbeidsfor- med behovet for sykepleiere. Ut fra Det å starte et tilretteleggings­arbeid ikke like enkelt. Noen kan tape noe i miske forhold er viktig skningsinstit- beregninger av befolkningsutvikling når medarbeiderne nærmer seg total pensjon på å fortsette å jobbe for å stå lenger i jobb. uttet / HiOA inklusive økning i andel eldre, samt pensjonsalderen har en egenverdi, samtidig som man tar ut pensjon fra Eldre arbeidstakere leg- tilbudet ut fra nåværende utdan­ men er som regel for sent for medar­ folketrygden. Samtidig tjener man ger vekt på redusert og ningskapasitet, har Statistisk sen­ beidere som føler seg utslitt eller sli­ jo mer den tiden man jobber. mer fleksibel arbeidstid tralbyrå beregnet at det vil være et ter med alvorlige helseplager.­ Tilret­ og mindre belastende underskudd på 23 000 årsverk syke­ teleggingsarbeidet må starte tidlig. LAVERE PENSJON arbeid. Et trygt lærings- Hans pleiere i 2035 (1). Det skal vi komme tilbake til. Den økonomiske friheten opp­leves klima og arbeidsmiljø er Terjesen viktig, samt at ledelsen Skjøstad (2) har vist at det er et nok som ekstra stor for mange av Forsker, Arbeids- har «blikk for alder». forskningsinsti- betydelig frafall fra sykepleier­yrket ØKONOMI OG PENSJON dagens 60-åringer med gunstige For å holde på eldre ar- tuttet / HiOA tidlig i karrieren. Allerede ti år etter Økonomiske forhold er viktig. Da­ pensjonsordninger. Det er imidler­ beidstakere er det viktig fullført utdanning jobber én av fem gens pensjonssystem gir stor valg­ tid ikke sikkert at dagens førti- og at seniorsamtalen blir sykepleiere et annet sted enn helse­ frihet. Dersom man har opparbei­ femtiåringer ansatt i helse­sektoren en reell motivasjons- tjenesten. Dette betyr at det er ek­ det nok pensjonspoeng ved fylte vil føle det samme. Mange vil opp­ samtale. stra viktig å ta vare på sykepleiere 62 år, kan man velge mellom å gå leve at pensjonen er langt lavere som vil og kan fortsette å jobbe. Det av med pensjon umiddelbart, ­nyte enn de hadde forventet og at det er av stor samfunnsmessig betyd­ pensjonslivet fullt ut eller spare man tar ut i pensjon som 62-åring ning å sikre god tilgang på erfarne ­noen av pensjonspengene. Dagens vil spise av fremtidig pensjon. Nøkkelord sykepleiere og beholde dem i yrket. pensjonssystem åpner for rett til I helsesektoren er det mange Eldre sykepleiere å stå i arbeid lenger enn ­tidligere. kvinnelige ansatte som har jobbet • • Arbeidsgiver HELSE – EN FORUTSETNING I privat sektor har arbeidstakerne deltid og som tidvis har vært ute av • Arbeidsmiljø Forekomsten av helseplager er for­ rett til å stå i arbeid til fylte 72 år. arbeidslivet i fødsels- og omsorgs­ Pensjon holdsvis stor i helse- og sosialsek­ I offentlig­ sektor er grensen, med permisjon. Arbeidstakere i denne • toren. Det gjelder både muskel-/ ­noen unntak, 70 år. gruppen vil ha lav pensjonsopptje­ skjelettplager og psykosomatiske Ulempen ved å ta ut pensjon tid­ ning, og særlig enslige vil kunne føle lidelser. Med tiden er det også blitt lig er at man spiser av «pensjonspot­ seg tvunget til å fortsette i jobben av grundig dokumentert at risikoen for ten» slik at pensjonen fremover blir økonomiske grunner, selv om man å pådra seg helseskader er betydelig lavere enn om man fortsetter å job­ føler seg aldri så sliten. høyere for arbeids­takere som job­ be. I pensjonssystemet ligger det ber døgnkontinuerlig (3), noe svært altså en oppmuntring til å utsette NYE ORDNINGER mange sykepleiere gjør, enten i de­ pensjoneringstidspunktet. Dersom I en periode prøvde en rekke­ ler av eller hele sin karriere. man fortsetter å jobbe, vil man også kommuner ut ordninger der

34 Sykepleien 1 2018 VIKTIGE ELDRE: Det er viktig for samfunnet å ha erfarne sykepleiere i jobb, skriver artikkelforfatterne. Foto: Mostphotos

arbeidstakere kunne jobbe 90 pro­ (5). Gjennomsnittlig avgangsalder En del mener dessuten at de ville­ disse begrensningene, blir det sær­ sent med full lønn eller 80 prosent for Norge var 63,6. For helse- og so­ fortsette å jobbe dersom ledelsen deles viktig å oppleve at arbeidet er med 90 prosent lønn. Disse ordnin­ sialsektoren var tallet cirka 64 år (6). i større grad enn i dag viser at den meningsfullt og preget av mestring gene ble naturlig nok satt pris på av setter pris på deres kompetanse og og arbeidsglede. arbeidstakerne, men resulterte ikke FÅR TATT SEG INN arbeidsinnsats (7). nødvendigvis i høyere avgangsalder. Når arbeidstakere i helsesektoren ARBEIDSGLEDE I ALLE ALDRE Dessuten var ordningene kostbare. selv skal angi hvilke tiltak som kun­ I tillegg til preventive helsetiltak De fleste kommuner har derfor gått ne bidra til å forlenge arbeidskar­ «Ulempen ved og økonomiske incentiver, vil et av bort fra dette. I staten har det blitt rieren, nevner mange redusert ar­ å ta ut pensjon de viktigste seniortiltakene være innført en ekstra friuke for arbeids­ beidstid, lengre ferie og/eller mer å satse på arbeidsglede. Arbeids­ takere over 60 år, og enkelte arbeids­ fleksibel arbeidstid. Dette er tiltak tidlig er at glede oppnås når det er en rimelig givere tilbyr ytterligere noen fridager som kan bidra til at man mestrer man spiser balanse mellom de fysiske og men­ for medarbeidere over 62 år. et belastende arbeid lenger ved at tale krav som stilles til jobben og de En studie av Hermansen (4) viser man får økt mulighet til å ta seg inn av ‘pensjons- ressurser som arbeidsgiver og med­ at disse ordningene har en viss ef­ mellom arbeidsøktene. potten’.» ​ arbeider legger i potten. I ­tillegg til fekt på en forlenget yrkeskarriere. Mange ønsker også at arbeidet kompetanse kan medarbeideren Samlet sett ser det ut til at mulighe­ var mindre fysisk og psykisk be­ stille med tro på egen mestring, ten for ekstra fridager kombinert lastende. I tillegg ønsker mange For de fleste sykepleiere vil ar­ ­stå-på-evne, selvrespekt og for­ med de nye pensjonsordningene ­organisatoriske endringer som for beidsgiver sjelden eller aldri være håpentligvis optimisme. har hatt en viss effekt på avgangsal­ eksempel gjør det mulig, i større i stand til å etterkomme alle disse Arbeidsgiveren kan gi arbeids­ deren fra arbeidslivet. Yrkesaktivi­ grad, å bestemme ­arbeidstempoet ønskene grunnet knapphet på bå­ takeren verktøy, kompetanse, rom teten for personer over 50 år har økt og arbeidstiden selv. Også bonus de kompetanse, økonomiske res­ og autonomi til å løse ar­ de senere årene. Økningen har vært og høyere lønn kunne få en del til å surser og rigide turnusordninger beidsoppgavene, sosial særlig stor i aldersgruppen 63–66 år ­vurdere å fortsette i arbeid. som ikke er lett å myke opp. Gitt støtte, tilbakemeldinger

Sykepleien 1 2018 35 Sykepleie. Fagartikkel

S

og et godt arbeidsmiljø. Når dis- kompass. Disse lederne motiverer og … Det synes jeg er helt greit, fordi el- se betingelsene er på plass, utlø- inspirerer sine medarbeidere ved å lers så får vi den der fyllesyken på ses gjerne et jobbengasjement som gi dem meningsfulle og utfordrende søndag morgen, og den er ikke all igjen resulterer i økt produktivitet arbeidsoppgaver. De stimulerer også right … Men, tilrettelagte turnuser og brukertilfredshet, og det skapes til kreativitet og inkluderer medar- kan også brukes for seniorer, for en god sirkel som virker inn på ar- beiderne til å sette ord på problemer det har mye å si om de jobber kveld beidsgleden (8). i virksomheten, til å stille spørsmål eller dag, altså. Dette Det er selvfølgelig viktig å opp- ved gamle sannheter og til å løse har iallfall fungert hos rettholde arbeidsgleden i alle al- oppgaver på egen hånd. De tar også «Yrkes-­­ meg. Det er mye som dersgrupper. Et godt arbeidsmiljø individuelle hensyn ved å «se» den aktiviteten for kan gjøres». er preget av at det skal stilles krav enkelte medarbeider og anerkjen- til medarbeideren. Spørsmålet må ne medarbeiderens behov (9, 11, 12). personer over STRATEGISK da være «hvilke krav»? Krav kan man 50 år har økt de TENKNING forhandle om, og det er ledelsens og BLIKK FOR ALDER Her ser vi et eksem- HRs oppgave å legge til rette for for- I våre studier fra pleie- og omsorgs- senere årene.» pel på strategisk tenk- nuftige forhandlinger som er prak- sektoren (10) ble det foretatt 53 ning som tar hensyn tisk gjennomførbare, for eksempel strukturerte intervjuer med 44 le- til de sammensatte behovene hos om arbeidsoppgaver, arbeidsbe- dere og 9 tillitsvalgte. 40 av lederne de ansatte. Det er et eksempel på lastninger og arbeidstid, herunder fylte også ut spørreskjemaet «Mul- en proaktiv handling som er mer turnus. tifactor Leadership Questionnai- enn en respons på tilfeldige ønsker re» (MLQ) som kartla deres ledel- og behov som måtte dukke opp hos EN LEDERUTFORDRING sesprofil. Sju av dem (fem kvinner de ansatte, og dermed et viktig se- Selv om det som regel er en indi- og to menn) fikk en profil som -ka niorpolitisk tiltak der det er mulig. viduell beslutning om man skal rakteriserte dem som transforma- Det er interessant å merke seg år- fortsette å jobbe eller ikke, er det sjonsledere. Den yngste var 37 år og saken til at lederen skapte denne ledelsens ansvar å sørge for en per- den eldste 61 år. turnusen. Hun så at de unges tidvis sonalpolitikk som gjør det mulig og Felles for alle disse lederne var noe mer «umiddelbare» livsførsel ønskelig for den enkelte å stå i job- at de hadde en betydelig bevisst- kunne medføre fravær og dermed ben. Mange ledere ser at det er et het om den eldste arbeidskraften i konflikt og avstand mellom de yngre samfunnsansvar å bidra til at med- virksomheten, og aktive strategier og de eldre på arbeidsplassen. Le- arbeiderne står lenger i arbeid, og for å få til en vellykket samhandling dernes formål med å lage livsfase­ i IA-virksomheter (virksomheter og arbeidsdeling på tvers av alder, tilpassete turnuser var derfor først som har inngått avtale om inklude- livsfaser, preferanser og arbeids­ og fremst for å unngå splittelse og rende arbeidsliv) har ledelsen of- evne. De hadde med andre ord blikk konflikt innad på avdelingen. Hun te uttrykt en intensjon om å ha en for alder. Det viste seg også at hos fikk til en tilpasning etter alder og seniorpolitikk. disse lederne var det et lavere syke- preferanser, og virksomheten kun- Det er imidlertid ikke nok med en fravær enn hos de andre lederne i ne også vise til godt samhold og et intensjon. Ledere må i praksis ta ak- undersøkelsen. svært lavt sykefravær (2 prosent). tivt grep for å bidra til at medarbei- derne skal klare å stå lenge i jobbe- DEN VANSKELIGE TURNUSEN ELDRE ØNSKER Å BLI SETT ne sine. Noen ledere har et spesielt Å legge turnusplaner er ofte en van- En viktig arbeidsmiljøfaktor er be- blikk for alder, og det er deres erfa- skelig kabal hvor det slett ikke er hovet for å bli sett og verdsatt (13). ringer og praksis vi skal se nærme- lett å ta hensyn til alle. Enkelte le- Det gjelder også eldre arbeidstake- re på i det følgende. En nærmere dere er svært rigide i praktisering re. De fleste lederne i studien vi re- beskrivelse finnes i Terjesen og Sa- av turnusordninger, mens andre fererer til, skjønte dette og la vekt på lomon (9) og Terjesen og medarbei- viser større fleksibilitet. På enkelte å møte sine medarbeidere ansikt til dere (10). arbeidsplasser er arbeidstakerne ansikt ganske ofte. Noen deltok ak- ganske flinke til å bytte turnus seg tivt i pleien selv om det ikke var en TRANSFORMASJONSLEDELSE imellom ved behov uten å involvere del av stillingsbeskrivelsen, og de I studier av ledere har det blitt po- ledelsen. Det er imidlertid også mu- hadde en «åpen dørpraksis» som pulært å sette merkelapper på le- lig å tenke aldersstrategisk i opp- gjorde det lett for medarbeiderne derne ut fra hvilke lederegenskaper sett av turnus. Et eksempel er en 50 å kontakte dem. En 45 år gammel de fremviser i ulike tester. En ledel- år gammel kvinnelig leder i et syke- mannlig leder i hjemmetjenesten sesform som baserer seg på bruk av hjem. Hun uttalte følgende: uttrykte det slik: testing er «transformasjonsledelse». «Jeg har også hatt egne helgetur- «Spør noen om du har et minutt, Transformasjonsledere kjenne- nuser for ungdom … For jeg vet at FAGARTIKLER: har jeg det, selv om jeg ikke har det» tegnes ved at de er rollemodeller ungdom går på byen i helgen, og da Fagartikler sendes inn via Hyppig kontakt med medarbei- som går foran med besluttsomhet, er det mye bedre at de jobber dag- https://mc.manuscript- derne ansikt til ansikt skaper nær- utholdenhet og et veljustert moralsk tid på lørdag og kvelden på søndag central.com/sykepleien het og gjør det mulig for lederne å

36 Sykepleien 1 2018 bli kjent med hver enkelt medar- TO TYPER LOGIKK sine medarbeidere en bjørnetjenes- beskriver som defensive rutiner. beider. Det gjør det mulig å identi- I pleie- og omsorgssektoren er det te hvid de velger å pensjonere kra- Om læring kan vi etablere alle fisere forskjeller og likheter mellom mange som rives mellom det man vene til dem før de rent faktisk går mulige teorier for hvorfor det ikke unge og gamle, både på individ- og kan kalle produksjonslogikk og om- av med pensjon. er nødvendig å ta et videreutdan- gruppenivå. sorgslogikk i sitt daglige virke. Pro- ningskurs. Noen kan for eksempel Gjennom denne tette kontakten duksjonslogikken preges av stren- MOTVILJE MOT LÆRING argumentere med at det er fornuf- får lederen kjennskap til mangfol- ge tidskrav, begrensete økonomiske En grunnbetingelse for at eldre ar- tig arbeidsdeling at noen av kol- det på arbeidsplassen og er derved ressurser og rigide styringssyste- beidstakere skal fortsette å jobbe legene lærer seg spesialiserte be- bedre rustet til å skjønne den enkel- mer. Omsorgslogikken preges av å er at de har oppdatert kompetan- handlingsteknikker mens de selv te medarbeiders behov og behove- ha pasienten i fokus og ta seg nok se. Samtidig må man se i øynene ønsker å rendyrke de teknikkene ne til ulike aldersgrupper der det er tid til emosjonell omsorg i tillegg til at mange eldre arbeidstakere opp- de er gode på fra før. Det kan være noen forskjell. å foreta målinger, medisinering og lever det å ta del i opplæringstiltak fornuftig i noen tilfeller, men sam- Det sier seg selv at toppledere på så videre. som et risikoprosjekt. Barrieren for tidig en defensiv rutine av frykt for store arbeidsplasser ikke har mu- En god leder har forståelse for læring hos enkelte eldre arbeidsta- omkostningene ved å lære det nye lighet for en slik nærkontakt. Der- krysspresset mellom de to logikke- kere er stor, og læringskurven kan programmet. for er det viktig at mellomledere og ne. Sykepleiens omsorgslogikk er HR-ansatte sørger for å ivareta det- individuell, konkret og situasjons- TRYGGE LÆRINGSARENAER te kontaktbehovet. avhengig. Den er rettet mot hel- «Et godt En god HR-strategi må derfor væ- se, helhet, langvarig hjelp til selv- re å etablere trygge læringsarenaer. ULIKE FORVENTNINGER hjelp og bygger i stor grad på «taus arbeidsmiljø Her må settingen for læringen virke En del av våre observasjoner er kunnskap» og en holistisk tilnær- er preget av at vennlig i den forstand at den eldre hentet fra sykehjem. Det er mu- ming (14). arbeidstakerens egne begrensnin- lig at medarbeidernes forventnin- I vår undersøkelse kom det fram det skal stilles ger blir mindre eksponert for de an- ger til hvordan det skal være på ar- at eldre pleiere ofte ønsket å yte det krav til medar- dre, og progresjonstakten bør også beidsplassen er mer lik for de ulike lille ekstra ovenfor pasientene selv kunne være noe løsrevet fra de an- aldersgruppene på sykehus. På om det medførte ekstra kroppslige beideren.» ​ dres tempo. syke­hjemmet så det ut til at de el- belastninger. Dette gjaldt også ofte i Ulike sertifiseringsordninger kan dre medarbeiderne ville ha orden i tilfeller hvor alle hjelpemidler ikke i en del sammenhenger være langt være en god hjelp til å «tvinge» el- sysakene. Dette sa en kvinnelig le- var på plass. slakkere enn for yngre. dre arbeidstakere til kontinuerlig der på 34 år på et sykehjem: Mange valgte også å bruke mer tid Ved å gå inn i en læringsprosess læring. I så ulike bransjer som rute- «De eldre, de er vant til å ha avde- enn normert hos en pasient, selv om sammen med kollegene, vil man bilnæringen, såkalte kunnskapsbe- lingsleder som ordner opp. Det skal det førte til ekstra tidspress for plei- kunne eksponere egne svakheter drifter og utdannings- og helsesek- være blyanter på pulten, det skal eren. Samtidig var det nettopp det overfor kolleger og ledere på en ube- toren har vi observert eksempler på være nok … Altså nesten på dopa- å yte noe ekstra overfor pasiente- hagelig måte. I tillegg vil man kunne obligatoriske opplæringsopplegg og pirnivå … at avdelingslederen skal ne som ga indre motivasjon. Lede- eksponere sine svakheter overfor sertifiseringer. være, om ikke med i stell, så skal av- rens oppgave ble i disse tilfellene å seg selv, noe de fleste synes er lite For enkelte kan opp- delingslederen være mye på avde- avveie hensynet til effektiv drift og lystig. Vi har derfor en tendens til læringen oppleves som lingen, sørge for at det er nok av alt pleierens helse på den ene siden, å etablere det Agerys og Schõn (15) belastende så lenge den i alle skap, altså den typen arbeids- mot pleierens ønske om ekstra om- oppgaver. De yngre, de vet at dette sorgsfull pasientbehandling på den her det fikser de selv, altså det her, andre. det ordner de. De tar gjerne ansvar I slike tilfeller støttet gjerne trans- ANNONSE for det …» formasjonslederen pleieren så langt De yngre vil heller ha en sjelesør- som mulig, selv om pleieren bevisst Wima-labben: ger og en administrativ leder. Mens brøt med vedtatte rutiner. de eldre er ute etter orden, ser det Videre viste vår undersøkelse at Behandling / forebygging ut til at de yngre i større grad er ute krysspresset mellom produksjons- etter en som kan veilede og støt- logikk og omsorgslogikk kan opple- av ligge- og trykksår te når livet går i bølger. De yngre le- ves ekstra sterk hos eldre medar- • Avlaster områder som er utsatt for ligge- ver som regel et mer turbulent liv, beidere, og særlig i forbindelse med og trykksår de kan ha mindre kontroll over øko- omstillinger. Eldre kan være noe • Bedrer mulighetene for sårleging nomien, de sover dårlig om natten mindre endringsvillige enn øvrige • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og som spedbarnsforeldre og har lo- medarbeidere, for eksempel i for- varmeisolerende gistikkutfordringer som småbarns- bindelse med samhandlingsrefor- • Les mer på wima.no foreldre. En leder må forstå og prø- men. Dersom de heller ikke har opp- ve å ta hensyn til de ulike behovene justert kompetanse om nye krav, går i de ulike livsfasene. Det vil komme det ut over motivasjonen deres til å alle til gode og vil være et godt seni- fortsette å jobbe. Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - [email protected] orpolitisk tiltak. Med andre ord kan ledere gjøre

Sykepleien 1 2018 37 ANNONSE Sykepleie. Fagartikkel

S

foregår, men resultatet kan være gir mulighet for en relativt hyppig og oppløftende. I alle de nevnte sekto- tett kontakt mellom medarbeider og Helsesøstre rene har vi observert arbeidstakere leder i en ellers travel hverdag. Enhet forebyggende tjenester rundt 70 år som fortsatt blomstrer En mulighet er å kombinere indi- og har en fremtid på jobben for- viduelle seniorsamtaler med grup- di de har fått anledning til å delta i pesamtaler/dialogverksted mellom Sarpsborg kommune satser sertifiseringsopplegg gjennom he- eldre arbeidstakere og ledelsen og på forebyggende arbeid for le karrieren. HR-folk, slik blant annet Hilsen og barn og unge! Midtsundstad (16) anbefaler. Det vil MOTIVASJONSSAMTALEN gi mulighet til å løse felles utfordrin- Medarbeidersamtaler/seniorsam- ger i en utviklingsprosess og ikke ba- Vi søker derfor etter helsesøstre taler kan være en start for å få eldre re som individuelle tiltak. til fire faste stillinger (100 %) ved medarbeidere til å stå lenger i job- Ved å ha blikk for alder, å vise familiesentrene. ben. Det ser imidlertid ut til at alt- fleksibilitet selv i rigide systemer, og for mange medarbeidersamtaler ved å se medarbeiderne, kan ledere egentlig er ganske innholdsløse og ha sterk påvirkningskraft på om se- Stillingene innebærer helse- ritualistiske. Dersom man virkelig niorene ønsker å stå lenger i arbeid stasjonsarbeid og/eller ønsker å beholde en medarbeider, eller ikke. Det gjelder ledelse på al- skolehelsetjeneste. er det som nevnt viktig at medarbei- le nivåer. Det er derfor all grunn til deren blir sett, at lederen har blikk å rette oppmerksomheten mot se- for alder, er villig til å ta individuel- niorpolitikk gjennom ledelse innen- le hensyn der det er mulig og signa- for helsesektoren. Søknadsfrist: 12.02.2018 liserer at virksomheten setter pris • www.sarpsborg.com/ledigstilling på medarbeideren og ønsker at ved- kommende skal fortsette. REFERANSER:

Noen arbeidstakere har bestemt 1. Roksvaag K, Texmon I. Arbeidsmarkedet for helse- og sosial- seg for å slutte ved første mulighet personell fram mot år 2035. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD. Oslo – Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå; Velkommen til familiesentrene for førtidspensjon. Da ser det ikke 2012. 14. ut til å nytte hva enn lederen sier el- 2. Skjøstad O. Økt behov for sykepleiere i årene som kommer. i Sarpsborg kommune Statistisk sentralbyrå: 2017. Tilgjengelig fra: http://www.ssb. ler lokker med. En del velger for ek- no/helse/artikler-og-publikasjoner (nedlastet 22.08.2017). sempel å slutte når ektefellen går av 3. Lie JAS, Arneberg L, et al. Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI-rapport nr 1/2014. Til- Helsestasjonene for barn holder med pensjon. gjengelig fra: https://stami.no/wp-content/uploads/2015/03/ til på familiesentrene. Vi skal ha respekt for folks valg, og STAMI-rapport-nr-1-2014.pdf (nedlastet 14.11.2017). 4. Hermansen Å. Retaining Older Workers (Doktoravhandling). det har liten hensikt å bruke tid og Oslo og Akershus: Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen krefter på å prøve å overtale en per- i Oslo og Akershus; 2016. Der jobber flere faggrupper 5. Nordby P, Næsheim H. Yrkesaktivitet blant eldre før og etter son som har bestemt seg. Da er det pensjonsreformen. 2016. Rapporter 2017/05. Oslo/Kongs- sammen for å kunne gi tidlig hjelp viktigere å bruke kreftene der det er vinger: Statistisk sentralbyrå: 2017. Tilgjengelig fra: https:// www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ - og for å kunne bidra til en lettere mulig «å få napp». Altfor mange ar- yrkesaktivitet-blant-eldre-for-og-etter-pensjonsreformen og tryggere hverdag. beidsgivere har mistet gode senio- (nedlastet: 14.11.2017). 6. Haga O, Lien OC. Utviklinga i pensjonering og sysselsetjing blant rer fordi de ikke la ned nok direkte seniorar. Arbeid og velferd: 2017. Tilgjengelig fra: https://www. Hvem er vi innsats da de hadde muligheten. nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Analyser+fra+NAV/ Arbeid+og... (nedlastet 14.11.2017). Et fellestrekk ved ledere som had- 7. Midsundstad T, Bogen H. Flere hender i pleie- og omsorg. Hvor- Jordmor, helsesøster, lege, de lyktes i å få enkelte eldre medar- dan kan seniorpolitikken bidra? Oslo: Fafo-rapport; 2011.08. barnefysioterapeut, familie- 8. Bakker AB, Demerouti E. The Job-Demand Resources Model: beidere til å stå lenger i arbeidet, var State of the art. Managerial Psychology: 22(3) 309–328; 2007 rådgiver, psykiatrisk sykepleier, at de insisterte på at arbeidsgiveren 9. Terjesen Chr Aa, Salomon RH. Langsiktig ledelse. Om bære- kraftig aldring i arbeidslivet. Oslo: Cappelen Damm akade- psykolog og sekretær. hadde behov for medarbeideren vi- misk; 2015. dere fremover. De var lydhøre over- 10. Terjesen CAA, Lau B, Salomon RH. «Er du her så regner jeg med deg!» En studie av god ledelse innen pleie og omsorg: Hvordan for eventuelle behov disse medar- kan utøvelse av ledelse bidra til å forlenge yrkeskarrieren for seniorer i en sektor preget av tidligpensjonering og uførhet? beiderne hadde, og de var villige til AFI Rapport 19/2012.Oslo: AFI; 2012. å strekke seg langt for å ivareta dis- 11. Bass BM, Riggio RE. Transformational Leadership. London: Lawrence Erlbaum Associates Publishers; 2006 se medarbeidernes behov. 12. Glasø L, Thompson G. Transformasjonsledelse. Oslo: Gyldendal Forskning fra flere bransjer tyder Akademisk.; 2013. 13. Sørhaug T. Om ledelse. Makt og tillit i moderne organisering. på at flere ledere legger vekt på å ta Oslo: Universitetsforlaget; 1996 opp spørsmål om senkarrieren med 14. Blomgren M. Resultatansvarets betydning for sjukskøter- skornas professionalisering. I Berntsen, Zeuthen, Borum, medarbeidere, ikke som et eksplisitt Erlingsdottir og Sahlin-Andersson: Når styringsambitioner seniorpolitisk tiltak, men som del av møder praksis. Denmark: Handelshøgskolens Forlag; 2001. 15. Argyris C, Schön D. Organizational learning: A theory of action innarbeidete rutiner. I enkelte kunn- perspective, Reading, Mass: Addison Wesley; 1978 skapsbedrifter finner slike samtaler 16. Hilsen A, I & Midtsundstad T. Seniorpolitikk–behov for nytt kart sted flere ganger i løpet av året. Det og kompass. Søkelys på arbeidslivet. 1–2 2014.

38 Sykepleie. Min jobb

S

Fakta Det er tøft å ha gjennomgått et hjerteinfarkt, sier Therese Raa Ravndal. Nyutdannet Jobber i sykepleier i Oslo kommune 2006 59°N Når hjertet ikke Når jeg jobber CV driver jeg med … Telefonkonsultasjoner 2006-2007: FoU- EKG-takning Undervisning posten på Ullevål sykehus og informasjon slår som det skal 2007-2014: Hjertemedi- sinsk intensiv og overvåk- • Fortalt til Sissel Vetter ning, Ullevål sykehus 2014- : Hjertemedisinsk poliklinikk, Ullevål syke- hus Hjerte- Elektrokonvertering rytme- 10+AKG analyse 30+1020I

eg holder til på Hjertemedisinsk poliklinikk på Ullevål uni- FØLGER HJERTERYTMEN: versitetssykehus. Her er jeg så heldig at jeg jobber dagstil- Å hjelpe til med å få folk friske gir meg mye. Foto: J ling i et team med syv dyktige og trivelige kollegaer. Seks sy- Tone Pedersen. kepleiere og en hjelpepleier. Vi utreder og behandler pasienter med ulike hjertelidel- ser. Prosedyrer vi gjør er: Hvile-EKG, belastningstest (AKG), ek- kokardiografi, langtids-rytmeregistrering (24-48-72-timers EKG, R-test,­ Zenicor-EKG), 6 minutters gangtest, 24-timers blodtrykksmåling, konsultasjon hos sykepleier (hjertesvikt, ­ – informasjon ved koronarsykdom/før og etter angiografi, – infor- masjon /oppfølging ved elektrokonvertering. Mye av dagen går til analyse av hjerterytmer. Vi setter på ­pasienter båndspillere som viser hjerterytmen igjennom 24,48, eller 72 timer. Det er vi som er sykepleiere som gjør analysen og skriver en foreløpig konklusjon. Denne får legene og signerer hvis de er enige i analysen. Vi bistår også pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt med eller uten PCI. Den psykiske belastningen et hjerteinfarkt medfø- rer gjør at pasienten kommer i kontakt med mange og nye følelser. Etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt er det viktig å gå gjennom hendelsesforløpet. Vi prøver å normalisere følelsene­ som kommer i etterkant. Vi møter og støtter pasienten der de er. Det er mange følelser å bearbeide. Pasienten trenger å bli sett og hørt. Å kunne gi tidlig informasjon til pasienten er utrolig viktig. Og det er noe jeg brenner for. Hos koronarsykepleier gir vi informa- sjon om kosthold, risikoårsaker, viktigheten av trening, medisin, og eventuelt røykeslutt. Vi gjennomfører også informasjonsdager for pasienter og pårørende som har gjennomgått hjerteinfarkt og som har sykdom i kransårene. Hvis noen spør meg hvorfor jeg valgte å bli sykepleier, har jeg ikke noe standardsvar. For meg er det rett og slett utfordrende og spennende å jobbe med kropp, sinn og sykdom. Samtidig som jeg liker å møte mennesker. Å jobbe på poliklinikk gir meg mulighet til å møte et mangfold av mennesker. Jeg liker også Les mer: at pasientene våre ikke er sengeliggende, men oppe- Historiene til 100 andre sykepleien.no sykepleiere finner du her: gående. Tema/yrke sykepleier [email protected]•

Sykepleien 1 2018 39 Sykepleie. Fagartikkel

S

FAGARTIKKEL: HELSEVESENET Artikkelen bygger på 30 % praksis DETALJSTYRES UTENFRA 70 % teori Etter at pasientsikkerhetsprogrammer ble innført, bruker sykepleierne mye tid på å registrere, dokumentere og evaluere der de før kunne bruke skjønn. 70+30I DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.63826

akgrunnen for enga- sykepleie, fysioterapi og liknende I trygge hender 24–7 henter in- Fakta sjementet vårt er syke- omtales som helsefag. En samle- spirasjon direkte fra sikkerhetskul- B pleier Inger Margrethe betegnelse som helsefag svekker turen i industrien, der de sørger for Hoved- Holters bekymringer sykepleiefagets posisjon og fører sikkerhet og forutsigbarhet ved å Marianne for mål- og resultatstyringsideo- til at allerede dominante grupper, bruke gode systemer. Programmet budskap Giske Holvik logien, som har fått så stor plass i som for eksempel medisin, odonto- presiserer at ansvaret for pasient- Masterstudent i Det er lite hensiktsmes- sykepleieviten- helsevesenet. Holter hevder at den logi og psykologi, styrkes (3). skader bare i ytterst sjeldne tilfel- sig å styre pleie- og om- skap, Universite- rådende styringsideologien med For eksempel ser vi dette ved ler kan legges på pleiepersonellet, sorgssektoren ved hjelp tet i Bergen mål- og resultatstyring sikter mot Universitetet i Bergen, der de grad- fordi skader som oftest skyldes av registrerings- og en profesjonsnøytral helsetjeneste. vis har gått fra grunnfag og hoved- svikt i systemene. (14). kontrollregimer. Tillits- Videre hevder hun at effektivitet fag i sykepleievitenskap til en mas- modellen kan være og økonomi står i veien for en pro- tergrad i helsefag. Riktignok har POLITIKERNE KAN SKRYTE et alternativ. Men bak fesjonsutøvelse basert på fagets mastergraden i helsefag sykepleie- Pasientsikkerhetsprogrammet vi- de ulike modellene lig- kjerne. Som fagets kjerne nevner vitenskap som studieretning. Imid- derefører den bedriftsøkonomis- ger det politiske ambi- Jeanne Boge sjoner for hvordan prak- Første­ Holter blant annet oppgaver som å lertid er den i en omorganiserings- ke språkdrakten som har blitt tatt sis skal se ut. amanuensis, hjelpe pasienter til å mestre og leve fase, og sykepleievitenskapens opp i helsevesenet de siste tiåre- Helse Vest og Høgskolen i med sykdom og behandling samt å vilkår på universitetet er nå under ne. Dette språket har en instru- Bergen observere pasientens grunnleggen- debatt (4–8). mentell tilnærming til sykdom og de behov. Men hun oppfordrer også andre helsepolitiske utfordrin- Nøkkelord til en diskusjon rundt hva vi ønsker PASIENTSIKKERHETSPROGRAM ger, og løsningene blir tilsvaren- skal være fagets kjerne (1). Pasientsikkerhet har blitt mer pri- de. Ved å dokumentere og måle • Mål- og oritert fra politisk hold. Helse- og det som foregår i klinisk praksis, resultatstyring MANGLER KUNNSKAP omsorgsminister Bent Høie vil ta kan politikere og helseledelse vi- • Pasientsikkerhet Karin Anna Forbundsleder Eli Gunhild By i tak i problemet ved å innføre pasi- se til resultater og skryte av økt Pasientsikkerhets- Petersen • program, Professor i Norsk Sykepleierforbund (NSF) entsikkerhetsprogrammet i spesia­ kvalitetskontroll. Dokumentasjon sykepleieviten- undrer seg over at politikerne list- og kommunehelsetjenesten Politikerne kan i større grad • skap og dosent Registrering i pedagogikk, og folk flest tilsynelatende man- (10). De siste stortingsmeldingene styre praksisen ved å standardi- • Universitetet i gler kunnskap om sykepleiernes om pasientsikkerhet legger vekt på sere helsevesenet ved hjelp av Bergen kompetanse. Hun hevder også at at ledelsen må ta ansvar for å ta i systemer som pasientsikkerhets- sammenhengen mellom kvalitet, bruk kunnskap og systemer for å programmet. Dermed får prak- pasientsikkerhet og sykepleier- øke pasientsikkerheten (11–12). sisaktørene og fagfolkene mindre kompetanse ikke trekkes frem av Et eksempel på et slikt system spillerom (15). politikere eller nevnes i politiske er pasientsikkerhetsprogrammet dokumenter (2). I trygge hender 24–7. Det skal sikre TRYGG PLEIE En liknende «profesjonsnøytra- færre pasientskader ved innleggel- I Hordaland har pasientsikkerhets- lisering» kan vi også spore i de nye se i spesialisthelsetjenesten, som programmet I trygge hender 24–7 utdannelsesstrategiene, der de for eksempel urinveisinfeksjon, blant annet resultert i programmet fagspesifikke profesjonene som trykksår og legemiddelfeil (13). Trygg Pleie, utviklet av Helse Vest.

40 Sykepleien 1 2018 LITE HANDLINGSROM: Før utførte sy- kepleierne grunnleggende sykepleier- arbeid ut fra skjønn. Nå skal absolutt alle innlagte pasienter screenes og ar- beidet systematiseres, dokumenteres og evalueres. Arkivfoto: Bo Mathisen

Trygg Pleie går ut på at innlagte pa­ utført i praksis. Pasientsikkerhets­ sienter screenes for risiko for fall, «Politikerne kan i større programmet har en rekke tips til trykksår og ernæringsstatus. grad styre praksisen ved å ­lederne. De kan blant annet for­søke Alle innlagte pasienter skal å motivere de ansatte til å utføre screenes og dokumenteres, og til­ standardisere helsevesenet oppgavene ved blant annet å gi dem tak skal iverksettes der risiko er til ved hjelp av systemera som en følelse av eierskap til prosjektet. stede. Dette tiltaket er tilsynelaten­ Tiltak som opplæring, med­ de velment, og sikrer en trygg tje­ pasientsikkerhetsprogrammet.» ​ bestemmelse i utførelsen av opp­ neste på papiret. Men det fører na­ gavene, daglige fellesmøter om turligvis med seg mer arbeid for de har antakelig hver enkelt sykeplei­ sykepleiernes kompetanse og tematikken og uformelle kon­ ansatte i form av økte dokumenta­ er utført grunnleggende sykepleier­ handlingsrom. kurranser mellom ulike avde­ sjonskrav. I tillegg kommer arbei­ arbeid ut fra et skjønnsmessig linger anses som virkningsfulle det med selve screeningen. behov. Nå skal arbeidet systema­ LEDELSENS ANSVAR (16). Kvalitetsbasert finansiering Her reiser spørsmålet seg om tiseres, dokumenteres og evalue­ Ifølge regjeringen er altså pasient­ (KBF) av helseforetakene er et av hvorvidt screening av for eksem­ res. Vi trekker her frem Trygg Pleie sikkerheten ledelsens ansvar. Le­ ­flere ­tiltak for å motivere pel trykksår gir pasientsikkerhet som et eksempel på hvordan re­ delsen må dermed sørge for at ­ledelsen i arbeidet med fremfor pleie og omsorg. Tidligere gistrering og kontroll undergraver Trygg Pleie-programmet faktisk blir pasientsikkerhet.

Sykepleien 1 2018 41 Sykepleie. Fagartikkel

S

MÅLEINDIKATORER av individuell og/eller miljømessig for pengene om det ble brukt min- Kvaliteten på tjenesten blir målt karakter og ha innsikt i tiltak som dre tid på registreringer og mer tid ut fra en rekke indikatorer og skal fremmer helse og forebygger syk- på å lytte til de ansattes vurderin- generere inntekt ved høy skår dom» (22, s. 5). ger og deres «faglige skjønn», som på de ulike indikatorene (17). In- Å ha handlingskompetanse be- Kari Martinsen uttrykker det (29). dikatorene kan være spesifikke tyr at ferdig utdannete sykepleie- I Oslo kommune mener de ansat- sykdommer som hjerneslag og re skal kunne foreta selvstendige te at registreringene og kontrollre- diabetes, overlevelse etter spesi- observasjoner og dermed vurde- gimene er feilslåtte. Byråden for fikke sykdommer, ventetid, reinn- re hvilken pleie og omsorg som eldre, helse og sosiale tjenester vil leggelser, korridorpasienter og skal iverksettes. Deretter skal de heller gå over til en organisering av brukererfaringer. handle og evaluere samt doku- pleie- og omsorgstjenestene som På nettsiden helsenorge.no fin- mentere. I dette ligger det, iføl- er basert på tillit til fagpersonene. nes en oversikt over hvordan de ge rammeplanen, en moralsk og Byråden ønsker ulike helseregionene, foretakene faglig plikt til å unngå komplika- mer av det oven- og institusjonene skårer på de uli- sjoner og tilleggslidelser, som for «Det kan med nevnte skjønnet: et ke indikatorene (18). KBF skal væ- eksempel trykksår og fall, og et andre ord være faglig skjønn som re til hjelp for pasienter som øn- ansvar for egne vurderinger og innebærer vurde- sker å benytte seg av tilbudet om handlinger (22). lang vei fra ringer gjort av pro- fritt sykehusvalg. Samtidig opply- Det faglige innholdet i Trygg registrering til fesjonelle på bak- ses det om at det er komplisert å Pleie-programmet – trykksår, fall grunn av erfaringer tolke hvordan de ulike foretakene og ernæring – er altså sentralt i endring.» over tid. Istedenfor skårer på indikatorene, og at pasi- sykepleien. sjekklister og unød- enter må være forsiktige med å tol- vendig registrering er det innhol- ke tallene for bokstavelig på grunn BEDRE MED MÅLINGER? det og kvaliteten på tjenestene av en rekke fortolkningsfeil. I trygge hender 24–7 ser ut til å væ- som skal ha oppmerksomhet. Alt- Det blir fristende å hevde at nett- re basert på en idé om at pleien av så mer tid til brukere og mindre tid sidens funksjon som en reell infor- syke og pleietrengende blir bedre til registrering. masjonskanal faller gjennom for ved hjelp av målinger og registre- Kommunen vil bort fra en tenk- pasienter i denne sammenhengen. ringer. Imidlertid gjøres det dag- ning der fagfolkenes tid sammen Den blir mer et middel for å påvir- lig massevis av dokumentasjon av med brukere blir styrt av minutt- ke foretakene til å øke og forbedre trykksår, fall og ernæring uten at for-minutt-vedtak. Istedenfor øn- rapporteringsarbeidet, noe som di- det nødvendigvis endrer praksi- sker de rammevedtak der innhol- rektoratet argumenterer for i en av- ser. Det kan med andre ord være det skal defineres av brukeren sluttende bemerkning (18). lang vei fra registrering til endring. sammen med den ansatte. På den Enkelte endringer er økonomisk måten vil kommunen fremme bru- MÅ MOTIVERES krevende. Andre endringer kan væ- kermedvirkning. Ansatte får mu- Pleiepersonellet må altså motiveres re emosjonelt krevende fordi men- lighet til å ta et større faglig ansvar. til å vurdere hvilken risiko innelig- nesker ofte liker å gjøre det de er For å få til slike endringer må gende pasienter har for fall, trykk- vant til å gjøre. Det fikk Mohsen Ja- kommunen arbeide med å avlære sår og ernæringssvikt. Vi kan anta at mei ved Bjørkelia bokollektiv mer- gamle tankemåter blant de ansatte, dette pleiepersonellet består av en ke da han foreslo at middagen i og ikke minst hos ledelsen. Isteden stor andel sykepleiere, da de utgjør sykehjemmet burde serveres av må de skape forståelse for hvorfor den største andelen av ansatte i of- ettermiddagsvakten. Ellers ble det det er nødvendig å endre tenkning fentlig spesialisthelsetjeneste (19). så kort avstand mellom måltider at og praksiser i pleie- og omsorgssek- Det virker merkelig at sykepleie- beboerne ikke rakk å bli sultne. toren (30). re må motiveres og nærmest syste- Han fikk mye motstand, men han matiseres til å utføre oppgaver knyt- ga seg ikke før han fikk lov til å prø- DETALJSTYRES UTENFRA tet til trykksår, fall og ernæring, noe ve ut ideene sine. I etterkant er både Artikkelen vår er skrevet i forlen- som er sentrale oppgaver i grunn- pleierne, ledelsen, statsministeren gelsen av Holters (1) bekymrin- leggende sykepleie (20–27). Dette og ikke minst beboerne svært glade ger for at det er lite rom for faglig kan tolkes som at screeningen skal for at han sto på sitt. Middagen ble skjønn i den rådende styringsideo- gjøres på grunn av dokumentasjo- flyttet til et senere tidspunkt. Der- logien med mål- og resultatstyring. nen, og ikke for at pleien av pasien- med fikk de ansatte en bedre ar- I tillegg støtter vi opp om NSFs for- tene skal bli bedre. beidssituasjon, beboerne fikk stør- bundsleders problematisering I den nasjonale rammeplanen re appetitt, og vekten gikk opp (28). av manglende politisk oppmerk- for sykepleierutdanningen står somhet på sykepleiernes kompe- det at sykepleiere etter endt ut- FEILSLÅTT REGIME tanse (2). Vi har understøttet de- dannelse skal ha handlingskom- Det kan være at beboere, pleiere og res bekymringer samtidig som petanse til å «forstå risikofaktorer styresmakter ville fått mer valuta vi har prøvd å vise at det finnes

42 Sykepleien 1 2018 ANNONSE

Anestesisykepleier alternative styringsmodeller. universitetet. Tilgjengelig fra: http://pahoyden.no/de- batt/2016/05/bevar-sykepleie-som-vitenskapsfag-pa- Uansett hvilken modell som universitetet-i-bergen (nedlastet 23.10.2017). råder, er ingen av dem politisk 9. Helse Vest. Trygg Pleie. Tilgjengelig fra: https://www.nsf. Akuttklinikken, Intervensjonssentret, no/Content/3398899/cache=20171905125309/Trygg%20 uskyldige. Det vil si at bak de ulike pleie.pdf (nedlastet 24.10.2017). Rikshospitalet modellene ligger det politiske am- 10. Gundersen I. Mer enn én av ti skades på sykehus. Stavanger Aftenblad 01.10.2014. bisjoner for hvordan praksis skal se 11. Meld. St. 12 (2015–2016). Kvalitet og pasientsikkerhet 2014. ut. I modellen som dominerer i det Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2015. Har du lyst til å jobbe på et 12. Meld. St. 13 (2016–2017). Kvalitet og pasientsikkerhet 2015. norske helsevesenet i dag, blir hel- Oslo: Helse og omsorgsdepartementet; 2016. spennende og interessant sted? sepersonells praksiser detaljstyrt 13. Helse – og omsorgsdepartementet. Kvalitet og pasient- sikkerhet. 2017. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen. utenfra ved hjelp av stadig flere do- no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/prioriterte-utvi- Fast 100 % anestesisykepleierstilling i kumentasjonskrav og mer kontroll. klingsomrader/kvalitet/id536789/ (nedlastet 23.10.2017). 14. Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram. Ledelse av pasi- et spennende og faglig utfordrende Denne detaljstyringen kan gjerne entsikkerhet – hva innebærer det? 2017. Tilgjengelig fra: miljø. omtales som en form for ytre styrt http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/ledelse/ ledelse-av-pasientsikkerhet/ledelse-av-pasientsikkerhet- disiplinering (31). hva-innebærer-det (nedlastet 23.10.2017). Intervensjonssenterets visjon er å I tillitsmodellen har helseper- 15. Boge J, Martinsen K. Uro kring evidens. Sykepleien 2004;(19):64–5. utvikle morgendagens medisin. sonell internalisert de faglige fø- 16. Helsedirektoratet. 100 dager uten trykksår eller urinveis- infeksjoner. 2015. Tilgjengelig fra: http://www.pasientsik- Senteret er tverrfaglig organisert og ringene for hvordan praksiser bør kerhetsprogrammet.no/resultater/lokale+resultater/100- gjøres, og bruker skjønn for å imø- dager-uten-trykks%C3%A5r-eller-urinveisinfeksjoner driver pasientbehandling, forskning, (nedlastet 19.01.2017). tekomme forventningene som syke 17. Helsedirektoratet. Kvalitetsbasert finansiering 2017. Rap- utvikling og opplæring. og styresmakter har til helsetjenes- port IS-2154. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/ Lists/Publikasjoner/Attachments/1263/Regelverk%20 ten. De faglige føringene blir inter- kvalitetsbasert%20finansiering%202017%20IS-2565. Arbeidsoppgaver nalisert gjennom utdanning – poli- pdf (nedlastet 24.10.2017). •Delta som anestesisykepleier i tisk sett i form av rammeplaner for 18. Direktoratet for e-helse. Oversikt over kvalitetsindikatorer. Tilgjengelig fra: https://helsenorge.no/kvalitetsindikatorer pasientbehandling, forskning og utdanningen. Modellen legger opp (nedlastet 05.11.2016). 19. Statistisk sentralbyrå. Spesialisthelsetjenesten. 2017. utvikling på Intervensjonssenterets til at helsepersonell gjør det som Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/statistikker/ politikerne og storsamfunnet for- speshelse/aar (nedlastet 05.11.2016). operasjonsavdeling. 20. Høgskulen på Vestlandet. Studieplan – Sykepleie. 2016. Til- venter av dem, uten kontrolltiltake- gjengelig fra: https://www.hvl.no/studier/studieprogram/ •Samarbeide med annet helsefaglig ne som vi ser i dagens modell. Til- b2016h/grs/studieplan/ (nedlastet 21.02.2016). og teknologisk personell både litsmodellen kan kalles en indre 21. Høgskulen på Vestlandet. BSS1AB Introduksjon til sykepleie. Tilgjengelig fra: https://www.hvl.no/studier/studiepro- internt og eksternt. form for disiplinering (32). gram/emne/1/bss1ab (nedlastet 21.02.2016). 22. Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for sykepleierut- •Nødvendig opplæring vil bli gitt. Uansett er det åpenbart at når danningen. 2008.Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen. helsepersonell utfører sine hand- no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/rammeplaner/ Kontaktinfo: linger, blir handlingene tilpasset helse/rammeplan_sykepleierutdanning_08.pdf (nedlastet 21.04.2016). Seksjonsleder Per Steinar Halvorsen, den aktuelle situasjonen, og ikke 23. Henderson V. ICN : Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: Norsk Sykepleierforbund; 1993. e-post [email protected] / basert på forskrifter, regler og poli- 24. Krüger E, Sjaastad I, Taraldsen T. Sykepleie. Kompendium f r a n t z . o tiske styringsmekanismer. 5. 3. utg. Oslo: Medisinsk basislitteratur; 1998. tlf. 464 31 499 eller Linda Engvik, • 25. Grov EK, Holter IM. Sykepleieboken. 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 5. utg. Oslo: Cappelen Damm tlf. 986 43 927. Akademisk; 2015. 26. Sjøen RJ, Thoresen L. Sykepleierens ernæringsbok. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2012. Ref.nr. 3594205540 REFERANSER: 27. Nissen R. Lærebog i sygepleje. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2000. 1. Holter IM. Vi må snakke med en felles stemme. Tilgjengelig 28. Bergsagel I. Her serveres middagen sent, men godt. Syke- Søknadsfrist: 31. januar 2018 fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2017/01/vi- pleien. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2015/10/her- ma-snakke-med-felles-stemme (nedlastet 23.10.2017). serveres-middagen-sent-men-godt (nedlastet 21.02. 2017). 2. By EG. Vet folk hva vi sykepleiere gjør? Sykepleien 29. Eriksson K, Martinsen K. Å se og å innse. Om ulike former 2017;105(1):84. for evidens. Oslo: Cappelen Damm; 2009. For fullstendig annonse se: 3. Fredriksen J. Tværprofessionelle velfærdsprofessioner: 30. Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo. Klare for tillitsreform www.oslo-universitetssykehus.no Tværsamarbejde som en social praktik for den neoliberale i pleie og omsorg. 2015. Tilgjengelig fra: http://avd061. velfærdstats professioner. (Doktoravhandling). Roskilde: fagforbundet.no/forsida/?article_id=133514 (nedlastet Roskilde Universitet; 2016. 21.02.2017). Oslo universitetssykehus er landets mest 4. Petersen KA, Natvig GK. Det er ikke nødvendig å nedlegge 31. Foucault M. Overvåkning og straff. 3. utg. Oslo: Gyldendal komplette sykehus. Hver dag behandler vi sykepleievitenskap for å imøtekomme fakultetets man- Akademisk; 1999. dat. Tilgjengelig fra: http://pahoyden.no/debatt/2016/11/ 32. Foucault M. Seksualitetens historie. 1: Viljen til viten. Oslo: nesten 3000 pasienter, kjører over 400 det-er-ikke-nodvendig-nedlegge-sykepleievitenskap- EXIL; 1999. ambulanseoppdrag og har landets mest imotekomme-fakultetets-mandat (nedlastet 23.10.2017). 5. Petersen KA. Mastergrader i sykepleie ved UIB og HIB er avanserte traumemottak. Vi har en rekke komplementære. Tilgjengelig fra: http://pahoyden.no/ nasjonale funksjoner, og står for størstedelen debatt/2016/10/mastergrader-i-sykepleie-ved-uib-og- hib-er-komplementaere (nedlastet 23.10.2017). av landets medisinske forskning. Vi er også 6. Brandser Y. Er sykepleievitenskap som universitetsfag i ferd landets eneste transplantasjonssykehus. Oslo med å forsvinne? Tilgjengelig fra: http://pahoyden.no/de- batt/2016/09/er-sykepleievitenskap-som-universitetsfag- universitetssykehus satser tungt på utdanning i-ferd-med-forsvinne (nedlastet 23.10.2017). av helsepersonell og hvert år tar vi imot cirka 7. Rokne B, Råheim M, Lunde Å, Blystad A, Sølvik UØ, Gjengedal FAGARTIKLER: E. Tiden er moden for å se på hele Masterprogrammet i hel- 1500 praksisstudenter, 600 medisinske sevitenskap på nytt. Tilgjengelig fra: http://pahoyden.no/ Fagartikler sendes inn via studenter og 800 leger i spesialisering. debatt/2016/10/tiden-er-moden-se-pa-hele-masterpro- https://mc.manuscriptcentral. Våre forskere deltar i internasjonale studier og grammet-i-helsevitenskap-pa-nytt (nedlastet 23.10.2017). 8. Petersen KA. Bevar sykepleie som vitenskapsfag på com/sykepleien vi er med å utvikle morgendagens medisiner og behandlinger.

Sykepleien 1 2018 Sykepleie. Intervju

S

For man­ge dør av over­do­se i Norge. De­si­ree Madah-Ami­ri jobber for kameratredning. Lærer helsepersonell om nese­ spray­ en­ som kan redde­ liv • Tekst Marit Fonn

et er vir­ke­stof­et na­lok­son som er det erfa­ ring­ med overdo­ se­ er risi­ ko­ fak­ to­ rer­ for å ta – Og det er et for­sik­tig tall, sier hun. livred­ den­ de­ stof­ et i nese­ spray­ en.­ Men overdo­ se.­ Om ut­de­lin­gen av ne­se­spray har ført til re­duk­ D skal liv red­des, må na­lok­son være til­ – Vi var spe­si­elt ute et­ter rus­bru­ke­re ­ sjon i over­do­se­dø­de­lig­het er for tidlig­ å si, for sta­ gjen­ge­lig for dem som er nær­mest til å hjelpe; i risi­ ko­ grup­ pen.­ tis­tik­ken er ennå ikke klar. Dess­uten tar det tid å rusbru­ ker­ ne­ selv. De greide­ å finne dem: Ni av ti av bruker­ ne­ i fastslå end­ ring­ i forskning.­ Hvordan­ redu­ se­ re­ antall­ overdo­ se­ døds­ fall­ pro­sjek­tet har sett andre­ som har tatt over­do­se. Men Madah-Amiri­ trek­ker fram at prosjek­ ­tet med ka­me­rat­red­ning? Det er tema i sy­ke­plei­er Åtte av ti had­de selv opp­levd å ta over­do­se. uansett­ har ført til flere­ posi­ ti­ ve­ resul­ ta­ ter­ enn Desi­ ree­ Madah-Amiris doktor­ av­ hand­ ling­ «Opio­ id­ Over 1 000 ansat­ ­te er til nå blitt opp­lært i å de­ det å redde­ liv: overdo­ ses­ and overdo­ se­ preven­ ti­ on:­ The estab­­ le ut nalokson til brukere. Selve opplæringen av – Ikke minst gir det en mestrings­ fø­ ­lelse­ å få lish­ment of take-home naloxone in Norway». ­Hun personell tar to timer. ­vite at man er i stand til å red­de kame­ ra­ ­tens liv. dispu­ ter­ te­ i okto­ ber­ 2017. – Vi har fun­net ut at det fak­tisk er mu­lig å ­lære De har lært at de skal tilkal­ le­ ambu­ ­lanse.­ Og ­fø­rer Rundt 260 per­soner­ dør av over­dose­ hvert år dem opp. Og at vi har nådd ri­si­kogrup­ ­pen vi var opp­lærin­ gen­ til at de ruser­ seg på en tryg­gere­ i Norge, iføl­ge Hel­se­di­rek­to­ra­tet. I 2015 ble det ute etter.­ ­måte, er vi gla­de for det. regist­ rert­ 289 narko­ ti­ ka­ ut­ løs­ te­ dødsfall­ blant – Er du overras­ ­ket? ­bosat­ te­ i Norge. – Nei, ikke over det. Men det var sjokke­ ren­­ FEM MI­NUT­TERS OPP­LÆ­RING de at blant dem som selv had­de tatt over­do­se, – Jeg føler­ at vi har red­det li­vet til noen, og det er STOP­PER OVER­DO­SEN så had­de 23 pro­sent gjort det mer enn ti gan­ger. tilfreds­ stil­ len­ de­ nok for meg. Enhver­ forbed­ ring­ Madah-Ami­ri har vært sti­pen­diat ved Institutt Det vil si at de vi nåd­de, er svært risi­ ko­ ­ut­satt, sier­ er nyt­tig. Og det kan vi oppnå­ ved hjelp av bare for klinisk­ medi­ sin­ på Univer­ si­ te­ tet­ i Oslo. Hun Madah-Amiri.­ fem minut­ ters­ opplæ­ ring.­ er ameri­ kansk­ og utdan­ net­ «nurse­ practi­ tion­ er».­ Bruker­ ne­ lærer­ om risi­ ko­ fak­ to­ rer,­ tegn Hun har tidli­ ge­ re­ job­bet på en klinikk­ for rus­bru­ HAR PO­TEN­SI­ELT RED­DET LIV på over­dose,­ å bruke­ spray­en og å tilkal­ le­ kere­ i Balti­ mo­ re.­ I lø­pet av tre år er det ut­delt mer enn 4 000 am­bu­lan­se. I 2014 star­tet hun og medar­ ­beider­ ne­ hennes­ med ­ne­se­spray­er. Fire av ti har kommet­ tilba­ ­ke for å – Hvilke­ tegn skal de se et­ter? å in­vol­ve­re an­sat­te som kun­ne dele ut ne­se­spray få på­fyll, alt­så 1 600. – De må se om per­so­nen er be­visst­løs. Har han med nalok­ ­son til rus­bruke­ re­ i Oslo og Bergen. – Det be­tyr at sta­dig flere­ kommer­ tilba­ ke­ til eller­ hun puste­ pro­ ble­ mer?­ Kommer­ det snorke- Nalok­ son­ er en motgift­ som rever­ se­ rer­ ef­ ek­ utle­ ve­ rings­ ste­ det­ for å hente­ nye forsy­ nin­ ger­ el­ler stønnelyder? Er per­so­nen blå i ansik­ ­tet? ten av en opi­at­over­do­se. Den får per­so­nen til å med na­lok­son. Av dem har sju av ti brukt spray­ Men uan­sett, hvis den be­visst­lø­se ikke våk­ner puste igjen. Opi­a­ter er en type rusmid­ ­del, som en de had­de til å re­ver­se­re ef­ek­ten av over­do­ opp, skal de tilkal­ le­ ambu­ lan­ se.­ Alltid.­ hero­ in­ og morfin.­ se til en ka­me­rat. Po­ten­si­elt kan de ha red­det liv, De fleste­ overdo­ se­ døds­ fal­ le­ ne­ skyldes­ hero­ in.­ men det vet vi jo ikke, sier Madah-Ami­ri. TI­DEN TEL­LER År­lig dør rundt 260 av over­do­se i Norge. Konklu­ sjo­ nen­ er at det har vært 550 vel­-­ Na­lok­son-spray er ikke nok ale­ne, det er bare en Målet­ med nalok­ son­ -prosjek­ tet­ er å redde­ liv: lykke­ te­ overdo­ se­ red­ nin­ ger.­ hjelp før ambu­ lan­ se­ per­ so­ nel­ let­ kan sette­ injek­­ – Vi fikk fatt i sy­ke­plei­e­re og andre­ som job­ber sjon med na­lok­son, ikke i ste­det for. gatenært­ og er i direk­ te­ kontakt­ med rusbru­ ke­ re,­ – Tid er det vik­tig­ste for over­le­vel­se av opio­ fortel­ ler­ Madah-Amiri.­ «Åtte av ti hadde id-over­do­ser. Vi vil mini­mi­se­re tiden­ som går før de får mot­gift. SVÆRT RI­SI­KO­UT­SATT selv opplevd å ta – Dok­tor­gra­den er på plass, men fort­set­ter Blandings­ mis­ bruk,­ å ruse seg alene­ og tidli­ ge­ re­ overdose.» pro­sjek­tet?

44 Sykepleien 1 2018 SYMPA­ TI:­ Desi­ ree­ Madah-Amiri­ så at de rusav­ hen­ gi­ ge­ var sårba­ ­ re og stigma­ ti­ ser­ te­ da hun jobbet­ med dem i USA. – Jeg lik­te pa­si­ ent­grup­pen, sier sy­ke­plei­e­ren som ble fors­ker. Foto: Marit Fonn

–Ja, Helse­ di­ rek­ to­ ra­ tet­ har planer­ om å «Vi understreker MYE ROM FOR Å HJELPE DE ­fortset­ te,­ fortel­ ler­ Madah-Amiri.­ RUS­AV­HEN­GI­GE Nå deles­ sprayen­ ut på 70 utle­ ve­ rings­ ste­ der,­ at ambulanse skal – Hvor­dan er det å jobbe med et såpass­ smalt fra Tromsø i nord til Arendal­ i sør. Se over­sik­ten tilkalles» forsk­nings­felt? over ste­de­ne på stoppoverdose.no – Jeg star­tet med rus­av­hen­gi­ge pa­si­en­ter i Alle utle­ ve­ rings­ ste­ de­ ne­ gir opplæ­ ring­ i hvor­ USA. Jeg lik­te pa­si­ent­grup­pen, og så at de var sår­ dan nese­ spray­ en­ skal brukes.­ Hun leg­ger til: bare­ og stig­ma­ti­ser­te. Ofte fikk de ikke god hel­se­ – Noen me­ner også at bru­kerne­ i mind­re grad hjelp. Det var et felt jeg ble dradd mot, jeg fikk lyst – MOT­GIFT ER IKKE NOE Å TRAK­TE ET­TER vil tilkal­ le­ ambu­ lan­ se­ når de har nalok­ son.­ Men til å hjelpe dis­se pa­si­en­te­ne. Jeg så også at det er – Er det kon­tro­ver­sielt­ at bru­ke­re skal ha ne­se­ vi under­ stre­ ker­ veldig­ i opplæ­ rin­ gen­ at ambu­ lan­­ mye rom for å hjelpe dem. spray­en i lom­men? se skal tilkal­ ­les. Jeg mener­ at hvis noen få mis­bru­ Blant an­net drev hun med sprøy­te­ut­de­ling og – Det er ganske­ ak­sep­tert, men noen har fryk­ ker mer, øde­leg­ger ikke det pro­sjek­tet. sårstell,­ fortel­ ler­ hun. tet at når rus­bru­ker­ne har til­gang på mot­gif­ten – Man­ge er ale­ne når de tar over­do­se, da hjel­ – Sår, infek­ ­sjo­ner og over­do­ser er noen av nalok­ ­son, vil det føre til mer ru­sing. Men det­te per det ikke at kame­ ­ra­ten har nalok­ ­son? man­ge pro­ble­mer de har. Da jeg flyt­tet til Norge, har vært prak­ti­sert i 20 år i USA, og nyt­te­ver­di­en – Nei. Men det­te er også noe som tas med star­tet jeg å jobbe med sam­me pa­si­ent­grup­pe i er godt doku­ men­ ­tert. Dess­uten er det ikke be­ha­ i opp­læ­rin­gen: Vær ikke ale­ne når du ru­ser forsknin­ gen,­ sier Desi­ ree­ Madah-Amiri. ­ ge­lig å ta mot­gift. Det er ikke noe å trak­te et­ter. deg. [email protected] •

Sykepleien 1 2018 45 Sykepleie. Fagartikkel

S

FAGARTIKKEL: HVOR BLE DET AV Artikkelen bygger på 30 % praksis SYKEPLEIEHÅNDVERKET? 70 % teori Dagens sykepleie fokuserer på kvantitet fremfor kvalitet. Den håndverksmessige sykepleien er erstattet med prosedyrer, med liten tid til omsorg for pasienten. 70+30I DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.64089

om besøkende eller pasienten er svært syk. Det er Det krever kunnskaper og kyndig­ Fakta pårørende til pasien­ ikke bare trist, men også kostbart. het, og i sykepleiesammenheng S ter i sykehus og syke­ Forsk­ningsresultatene fra ny helse­ krever det et godt håndlag. Det Hoved- hjem har jeg i lang tid forskning viser at deler av pasient­ vil si kunnskaper og ferdigheter i Mette gjort observasjoner som har undret omsorgen som sykepleie skal ta hvordan hånden best kan brukes, budskap Karoliussen­ meg. Som interessert fagperson ansvar for, er svært viktige for pa­ noe som inkluderer et sykepleie­ Førstelektor og Sykepleiefaget har gjen­ lærebokforfat­ har denne undringen ført til et øn­ sienters rehabilitering, forebygging klinisk blikk som kan styre hån­ nomgått mange struk­ ter, Høgskolen ske om at sykepleiefagets tilstand av komplikasjoner og gjenvinning dens arbeid. turelle endringer over i Sørøst-Norge, Porsgrunn drøftes bredere, både i utdanninge­ av helse (1–4). Derfor vil en man­ Vi ser her to dimensjoner i hand­ tid, som også har foran­ ne og helseinstitusjonene. gel på tilstrekkelig sykepleie både lingen: I tillegg til at arbeidet ut­ dret den sykepleien pa­ Sykepleiefaget har vært offer for ­direkte og indirekte påvirke pasien­ føres, som er et kvantitativt krav, sientene får. Sykepleie­ mange strukturelle forandringer.­ tens helse og sykdom (5). kommer det en kvalitetsdimen­ håndverket er mindre Noen har vært brå og vanskelige, sjon som viser hvordan arbeidet påaktet og mindre til­ og noen har gått nesten upåaktet ØNSKER DEBATT blir gjort. Dette er mer enn det å gjengelig enn tidligere, selv for svært syke pasi­ hen. Felles for dem er at både syke­ Med denne artikkelen ønsker jeg få utført prosedyren eller gjøre­ enter. Denne praksisen pleierne og underviserne har måt­ å inspirere til en faglig refleksjon målet. Også Florence Nightingale koster både lidelse og tet forholde seg til nye systemiske som forhåpentligvis kan bidra i de­ var opptatt av både å utføre hand­ penger. Hvor står syke­ krav som har endret pasientomsor­ batten om sykepleiefagets tilstand lingen og måten handlingen ble pleiefaget i dag, og i gen deres. i våre helseinstitusjoner og påvirk­ ­utført på (6, 7). hvilken retning bør faget Jeg tror likevel tiden er inne til å ning på pasientomsorgen. Sykepleiedisiplinens praxis inne­ utvikle seg videre? Prak­ se på sykepleiefagets status og vur­ Jeg vil benytte og forklare begre­ bærer noe mer enn bare å utføre sisfeltet og utdannin­ dere hvordan sykepleiere kan gå pet «sykepleiehåndverket». Ikke handlingen, altså praksis. Praxis gene bør stå sammen sammen om å beskytte og videre­ sjelden er dette begrepet erstattet­ med x kan defineres som handlin­ om å løfte fram syke­ utvikle sykepleien til pasientene. med ord som prosedyrer eller ger som er utført av en kunnskaps­ pleiedisiplinens praxis gjøre­mål. Kanskje noen til og med rik og reflektert person. som et viktig og nødven­ MER MEDISINSK SYKEPLEIE tenker at de er synonyme begreper.­ Her er det også en etisk dimen­ dig element i pasient­ En av observasjonene mine er at det Ofte drilles sykepleiere i prose­ sjon. Når det gjelder sykepleie, ut­ omsorgen. kan virke som at den «gode» syke­ dyrer eller gjøremål. føres praxis av en sykepleier som pleien til pasienten blir mindre viktig Forstå meg rett: Det er ­viktig ivaretar sykepleiedisiplinens kunn­ enn den medisinske behandlingen. å kunne det man skal gjøre, og skaper, verdier og intensjoner i Nøkkelord Den terapeutiske sykepleien finnes ­øvelse er alltid nødvendig. Drilling selve handlingen (8). ­Sykepleieren fremdeles i noen spesialavdelin­ kan være nødvendig, men er abso­ har hele sin oppmerksomhet på • Praksis ger og på hospice. Der er det høyere lutt ikke tilstrekkelig for at det blir personen. Sykepleieren ­benytter • Sykepleiefaget ­sykepleiekompetanse, større syke­ sykepleiehåndverk. sin kunnskap og sitt kliniske blikk • Fagutvikling pleiedekning og bedre tid, noe som når vedkommende med sikker dessverre er mindre vanlig for pasi­ DISIPLINENS PRAXIS hånd og innøvde teknikker tilpas­ enter på sykehus og sykehjem. Et håndverk er et arbeid som er ser sine handlinger rolig og med Dette gjelder også selv om fagmessig og profesjonelt utført. forståelse for situasjonen (9–11).

46 Sykepleien 1 2018 HØYT TEMPO: Dagens sykepleiere får for lite tid til å utføre sykepleiehånd- verket og lar være å kreve mer tid til pasientomsorgen. Her er sykepleier Nina Tokle og en pasient på medisinsk overvåkning, Fredrikstad sykehus. Arkivfoto: Erik M. Sundt

DÅRLIGERE KVALITET informert, men forstår ikke alltid sine omgivelser, og at opplevelsene Nå vet jeg selvfølgelig at det er det sykepleierne informerer om. «Ofte drilles gir fysiologiske reaksjoner. mange dyktige sykepleiere ute i Problemet er at det ikke tas høyde sykepleiere Alle burde vite dette. Alle som felten, men det er likevel for lite tid for at det er i den kvalitative dimen­ har fått spyttsekresjon ved lukten og oppmerksomhet på sykepleie­ sjonen at sykepleie er terapeutisk i prosedyrer av sitron, hatt nervøs mage, blitt praxis i helseinstitusjonene våre. og påvirker pasientens helse posi­ eller gjøremål.» ​ tørr i munnen eller rødmet i spesi­ Sykepleierne har det travelt og må tivt. All tilstedeværelse av helse­ elle situasjoner. utføre oppgavene med oppmerk­ personell påvirker pasienten, men Denne typen helhet viser den le­ somhet på kvantitet heller enn slett ikke alltid i en terapeutisk MANGEL PÅ HELHET vende kroppens respons på per­ ­kvalitet. Med det mener jeg at en ­retning (12). Sykepleiere er kanskje en av de sonens opplevelser. Hva er det da sykepleier kan bli kritisert for ikke Som tidligere underviser og skri­ ­yrkesgruppene som snakker mest som gjør at vi ikke forstår at pasi­ å utføre et gjøremål, som for ek­ bent har jeg reflektert mye over hva om at mennesket er en helhet. entens opplevelser og reaksjon på sempel stell eller medisinutdeling. grunnene kan være til at sykepleie­ Like­vel virker det som om forstå­ det vi gjør og er, også får en fysio­ Imidlertid blir de sjelden kriti­ handlingene fortrenges og lar seg elsen av helhet mangler. I hvert logisk respons? Denne sert for måten disse gjøremålene fortrenge. Jeg vil peke på noen av fall mangler helheten som viser at ­responsen kan være bra blir utført på. Pasienter skal være dem her. mennesket opplever og reagerer på eller dårlig for pasientens

Sykepleien 1 2018 47 Sykepleie. Fagartikkel

S

helsetilstand, og den skal ikke vitenskapen. Legene utfører ar- – ei heller noen henvisning til pa- ignoreres. beidet ut fra denne objektiviteten. sientens subjektive opplevelse el- Likevel ser det ut til at helse- Men medisinsk behandling er ikke ler helse. personell generelt er uoppmerk- sykepleie, og sykepleie er ikke mi- somme på at det de gjør og er, får nimedisin. Selv om både leger og BEGRUNNELSER FALT BORT konsekvenser for pasienten, – sykepleiere forholder seg til sam- Nå er også disse «formaningene» fysio­logiske konsekvenser som me pasient, er virksomheten de- falt bort, med det resultatet at det ­påvirker helse og sykdom. res ikke identisk. På det beste er både er støy og uorden i pasiente- arbeidet felles og komplementært. nes nærhet. De faglige begrunnel- OBJEKTIVITETENS SVØPE Terapeutisk sykepleie under- sene skiftet etter hvert karakter og I helsevesenet har anerkjennelsen av støtter og hjelper pasienten til å få lente seg mer mot den medisinske subjektivitet hatt ­dårlige kår i lang tid best mulig utbytte av den helbre- behandlingen. nå. Det er kjent at ­vitenskapen har dende virksomheten disse fagfel- Senere, for å komme vekk fra søkt å opprett­holde en idé om en ob- tene skal gi i fellesskap. Medisinen medisinen, ble handlingene be- jektiv ­sannhet som har rotfeste i ek- har aldri begrunnet eller legitimert grunnet i samfunns- og human­ sperimentet. I dag settes det søkelys sykepleien, selv om fagene berører vitenskap. Resultatet­ også på denne objektiviteten. hverandre. «Det er en var at sykepleien Men viktigere her er at denne ide- De to fagfeltene har mange felles ­endret beskaffenhet,­ en har blitt tatt ut av sitt opprinneli- basisfag, men begge har kunnskap udiskutabel og tømtes for viktig ge felt og transplantert inn på områ- som strekker seg utover den andre bevist sannhet sykepleiekunnskap­ der der den ikke hører hjemme.­ Den disiplinen. Medisin skal begrunne og mistet sitt er transplantert inn i pasientomsor- medisinsk behandling, og det greier at helse og særpreg. gen på utallige ­måter, både i den di- legene godt. Det er syke­pleien som sykdom er I diskusjoner, også­ rekte pasientbehandlingen og i or- skal begrunne ­sykepleie til pasien- blant sykepleiere, ble ganisering og administrasjon. Det er tene. Og om vi søker ­objektivitet i uløselig knyttet slike kvalitative for- ­avgjørende for pasientens helse at vår forskning, bør objektiviteten til personlige hold ofte avvist­ som vi forstår at pasientens,­ så vel som ikke ha oppmerksomheten i syke- bakstreverske og lite­ vår egen subjektivitet, påvirker den pleien til ­pasienten. Det er uheldig oppfatninger og effektive. Noen­ ganger­ terapeutiske situasjonen. for pasientenes helse. erfaringer.» ble de ­også oppfattet Ofte velger helsepersonell, også som romantiseringer sykepleiere, å ta avstand fra subjek- RO GIR HVILE av den «gamle» sykepleien. tiviteten ved å holde en viss ­objektiv Den gamle «Nightingale-syke- I dag, derimot, har vi håndfaste, distanse. Og pasientens helse kan li- pleien» ble ivaretatt langt opp vitenskapelige beviser på at denne­ de under denne objektive distansen. på 50-tallet – mest gjennom kvalitative sykepleien i seg selv er Det er en udiskutabel og be- sykepleier­handlingene, men også terapeutisk og hjelper pasienter vist sannhet at helse og sykdom er gjennom sin måte å være på, kalt til helbredelse. Derfor kan vi både ­uløselig knyttet til personlige opp- værens dimensjon. Denne dimen- bevise og begrunne sykepleiehånd- fatninger og erfaringer, og er derved sjonen ble sterkt vektlagt (6, 11). verkets betydning i pasientom- subjektive størrelser (13, 14). Det er Så sent som på 60-tallet ­hevdet sorgen, nettopp som terapeutisk dessuten rikelig med beviser på at sykepleielærere tydelig utsagn som ­virksomhet for pasientenes helse pasientens subjektivitet har betyd- «pasienten skal ha ro og hvile for og rehabilitering (19). ning for sykdom og helse­ (15–17). sin sjel». I dag kan dette utsagnet Ifølge Nightingale innebærer ­belegges og begrunnes med ny MÅ TA FAGLIG ANSVAR ­sykepleie også å beskytte pasien- ­helseforskning og er uomtvistelig Aldri før har sykepleiefaget hatt tens subjektivitet, og derved sikre­ viktig for helse og rehabilitering. den forskningsmessige ­muligheten at forholdene ligger til rette for at Undervisningen som ble gitt den til å belegge, bevise og begrunne pasientens tilstand er best mulig. gang, viser også tydelig en aner- viktigheten av den håndverksmes- På den måten kan sykepleieren kjennelse av forbindelsen mellom sige sykepleien til pasienten som ­sikre at behandlingen og rehabilite- pasientens ytre og indre verden: nå for tiden (20). Det er flere fagfelt ringen får best mulige vilkår. Det vil «Ro ute – hvile i sjelen». som bidrar til slik forskning, først si at pasientens helbredende kref- Men på et udefinert tidspunkt, og fremst psyko-nevro-immuno- ter kan få rom til å virke (18). Dette kanskje samtidig med ønsket om logien, som viser forholdet mel- er essensen i sykepleie, ikke bare i å begrunne sykepleien med forsk­ lom opplevelser, hjernebiokjemi faget, men også i samfunnets for- ning, ble oppmerksomhet foran- og ­immunapparat (20). ventning til sykepleiepraksis. dret til gjøremål: «Sett tøflene på Denne forskningen viser meka- plass», «fjern unødige ting på natt- FAGARTIKLER: nismene mellom våre opp­levelser SYKEPLEIE VERSUS MEDISIN bordet», «hold rommet ­ryddig». In- Fagartikler sendes inn via og kroppens ­fysiologiske respons. Medisinsk behandling hviler gen begrunnelse ble nevnt for hvor- https://mc.manuscript- Den viser også hvordan opplevel- på sin objektivitet med basis i for disse handlingene skulle gjøres central.com/sykepleien ser påvirker helse og sykdom.

48 Sykepleien 1 2018 ANNONSE

#sykepleien

Også andre forskningsfelt er mulighet til å gjøre det som er etisk Sykepleien gir ut bokasin, spesial- ­nyttige, som for eksempel human­ forsvarlig. Både i lidelse og penger­ økologi, som viser hvordan men­ er dette systemet uhensikts­messig utgaver om ett tema. De kan bestilles nesker påvirkes av det fysiske og og kanskje for dårlig. Sykepleie­ i fordelsbutikken her: nsf.no sosiokulturelle miljøet de er en del disiplinens medlemmer må gå av (21), samt kommunikologi, som sammen for å få til en forandring. • viser menneskets kommunikasjon Til nå har disse kommet ut: med seg selv og med andre men­ nesker (22, 23). REFERANSER: Forskningsresultatene fra disse 1. Antoni MH. Stress management, PNI, and disease. I: Se- gerstrom S. (red) The Oxford Handbook of Psychoneuroim- fagfeltene kan hjelpe sykepleiere munology. Oxford: Oxford University Press; 2012 (s. tilbake til kjernen av sykepleiedisi­ 385–420). 2. Glaser R, Kiecolt-Glaser JK. Stress-induced immune dys- plinen, nemlig hvordan sykepleie­ function: implications for health. Nature Reviews Immu- håndverket har betydning for in­ nology 2005;5(3):243–51. 3. Lutgendorf SK, De Geest K, Bender D, Ahmed A, Goodheart teraksjonen mellom sinn og kropp MJ, Dahmoush L et al. Social influences on clinical outcomes hos pasienter, og hvordan disse of patients with ovarian cancer. Journal of Clinical Oncology 2012;30(23):2885–90. interaksjonene påvirker helse og 4. Webber MA. Psychoneuroimmunological outcomes sykdom. and quality of life. Transfusion and Apheresis Science 2010;42:157–61. Denne kjernen i sykepleien er 5. Anderson S. Deadly consequences: The hidden impact of mye viktigere for pasientenes ­helse America’s nursing shortage. Tilgjengelig fra: http://www. nfap.com/pdf/0709deadlyconsequences.pdf (nedlastet og rehabilitering enn vårt helse­ 03.11.2017). vesen later til å forstå. Å rehabili­ 6. Nightingale F. Notes on nursing; what it is, and what it is not. London: Harrison, Pall Mall; 1859. Tilgjengelig fra: https:// tere denne forståelsen vil også bi­ archive.org/details/notesonnursingnigh00nigh (nedlastet dra positivt­ til helseøkonomien. 13.11.2017). 7. Elstad I. Sjukepleietenkning. Oslo: Gyldendal Akademisk; Den måten pasientene behandles 2014. på i dag, er økonomisk krevende. 8. Bawden R. Praxis: The essence of systems for being. I: Viskovic AR (red.). Research and development in higher Sykepleieres egen forskning er education. Volume 14. Society of Australasia Campbell- viktig og nødvendig, men ­kanskje town, Australia; 1993 (s. 1–7). 9. Weiss SJ. «Touch». I: Fitzpatric JJ (red.). Research on nursing ikke tilstrekkelig for å få innført practice. New York: Annual Review of Nursing Research sykepleiehandlinger som ivare­ 1988;6:3–27. 10. Karoliussen M. Sykepleie – tradisjon og forandring. En tar pasientenes subjektivitet, og humanøkologisk tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk; beskytter deres opplevelser slik 2002. 11. Karoliussen M. Nightingales arv – ny forståelse. Oslo: Gyl- at fysiologien­ blir helsefremmen­ dendal Akademisk; 2011. de. Ansvaret for å få dette til, lig­ 12. Jensen KB. Practical theories: Concepts, conceptions and conceptualizations of communication. European Journal ger både­ i praksis og i utdannings­ for the Philosophy of Communication 2016;7(2):143-156. løpene. Sykepleie er ingen abstrakt, 13. Bawden R. Messy issues, worldviews and systemic compe- tencies. I: Blackmore C (red.). Social learning systems and teoretisk virksomhet, den er et communities of practice. London: Springer; 2010 (s. 89–101). ­bærekraftig håndverk. 14. Kirkengen AL. Skam og avmakt i medisinske møter. I: Gulbrandsen P, Fugelli P, Wilmar B, Stang GH (red). Skam i det medisinske rom. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2006 (s. KONKLUSJON 65–85). 15. Zachariae R. Psychoneuroimmunology: A bio-psycho-social Det er kostbart på flere måter at approach to health and disease. Scandinavian Journal of ­sykepleiere både får liten tid til å Psychology 2009;50(6):645–51. 16. Kirkengen A-L. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. utføre sykepleiehåndverket, og Oslo: Universitetsforlaget; 2005. lar være å kreve mer tid til pasi­ 17. Kelly-Irving M, Mabile L et al. The embodiment of adverse childhood experiences and cancer development: potential entomsorgen. Pasienter trenger biological mechanisms and pathways across the life course. ­gode ­sykepleiere som har tid til International Journal of Public Health 2013;58(1):3–11. 18. Kiecolt-Glaser JK, Heffner KL, Glaser R, Malarkey WB, Por- å for­holde seg til pasienten som ter K, Atkinson C et al. How stress and anxiety can alter ­subjekt, nettopp for å sikre best immediate and late phase skin test responses in allergic rhinitis. Psychoneuroendocrinology 2009;34(5):670–80. mulig helseresultat. 19. Dhabhar F. Effects of stress on immune function: the Effektivitet innebærer at ­målet good, the bad, and the beautiful. Immunologic Research 2014;58(2):193–210. nås på best mulig måte, og det er 20. Halldorsdottir S. A psychoneuroimmunological view of ikke det samme som høyt ­tempo. the healing potential of professional caring in the face of human suffering. International Journal for Human Caring Pris medlemmer 129,- Noen ganger er høyt tempo 2007;11(2):32–9. Pris ikke-medlemmer 149,- ­ødeleggende for rehabilitering og 21. Antoni MH. Psychosocial intervention effects on adaptation, disease course and biobehavioral processes in cancer. Brain + porto gjenvinning av helse. Det er heller Behavior and Immunity 2013;30:S88–98. ikke økonomisk lønnsomt. 22. Feldman DF. Introduction to human ecology. 2006. Til- gjengelig fra: http://hornacek.coa.edu/dave/welcome. Det er også kostbart med høyt to.COA.06.pdf (nedlastet 01.11.2014). sykefravær hos sykepleiere på 23. Lanigan RL. Communicology: towards a new science of semiotic phenomenology. Cultura International Journal grunn av frustrasjon og mangel på of Philosophy of Culture and Axiology 2007;4(2):212–16.

Sykepleien 1 2018 Sykepleie. Etikk

S

Mange sykepleiere bruker navneskilt med bare fornavn. Er det en reflektert praksis? Er det egentlig greit å droppe etternavn?

ådet for sykepleieetikk har fått noen henvendelser MANGE BERØRTE PARTER som omhandler navneskilt til sykepleierne. Da ­første Saken har mange berørte parter. Det gjelder alle studentene, R henvendelse kom, undret vi oss. Er sykepleierne sykepleiere, helsefagarbeidere, ledelsen ved arbeidsstedene, ­redde? Så kom henvendelse nummer to, og dernest henven­ lærere som har studenter ute i praksis, og det gjelder ikke minst delse nummer tre. Felles for alle innsenderne er at de mener pasienter og pårørende som møter helsepersonell med navne­ sykepleiere bør gå med fullt navn på skiltene de bærer. skilt uten etternavn.

REAGERER PÅ PRAKSISEN SETTER VERDIER PÅ PRØVE Dette skriver en av dem som har henvendt seg til Rådet: Innsenderen etterlyser faglig forsvarlighet ved denne «Jeg arbeider på en undervisningsinstitusjon og har i praksisen. Fakta ­perioder sykepleiestudenter i praksis. Den siste tiden har jeg Kravet til faglig forsvarlighet står sentralt i loven og i yrkes­ lagt merke til at mange sykepleiere i sykehus kun har fornavn etiske retningslinjer. Plikten til forsvarlighet gjelder for alle­ Elisabeth på navneskiltene. De jeg har spurt om dette, har ikke noe kon­ deler av yrkesutøvelsen, og knytter seg ikke kun til selve Sveen kret svar på hvorfor etternavn er fjernet. «Det er bare sånn», si­ ­behandlingen. Hovedhensynet bak kravet til forsvarlighet er ­Kjølsrud er de. Fra mine kolleger hører jeg om ulike argumenter, som for å beskytte pasienten og samfunnet mot handlinger og unn­ Leder i Rådet for ­eksempel at sykepleiere er redde for å bli oppsøkt på ­sosiale latelser som innebærer unødvendig skaderisiko eller likegyldig­ sykepleieetikk medier, eller liknende. Det stiller jeg meg undrende til. Som og ignorerende atferd. ­sykepleier er man offentlig helsepersonell. Skal ikke pasienter Under retten til faglig forsvarlighet finnes også en faglig norm og pårørende ha tilgang til sykepleiernes fulle navn? Det kan i om hvordan helsepersonellets yrkesutøvelse bør innrettes, og noen tilfeller foreligge en berettiget og en reell trussel, men det begrepet skal være styrende for hvilken behandlingsmetode er vel blant unntakene. En ting er at det er normal folkeskikk å helsepersonell kan benytte. presentere seg til mennesker man møter og danner en relasjon Begrepet faglig forsvarlighet etterfølges av omsorgsfull til. En annen er at helsepersonell er personer som pasienter og hjelp. Helsepersonell har plikt til å vise respekt og omtanke pårørende har stor tiltro til, og som kan ta store beslutninger for pasientene. vedrørende ens helse. Skal de da kunne gjøre seg anonyme? For meg utløser dette et skred av spørsmål, både om faglig forsvar­ OMSORG ER FORSVARLIGHET Kravet om omsorg har to sider. Kravet gjelder for det første hvordan helsepersonell opptrer og kommuniserer overfor «Det handler om respekt, ­pasienten, og videre at pasienten skal gis bestemte ytelser. Det vil i mange situasjoner kunne anses som uforsvarlig å trygghet, høflighet og ikke minst unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet tillit til helseprofesjonene.» ​ dekker samme forhold. Det betyr at det å ikke yte omsorgsfull hjelp, anses for å være uforsvarlig. Kravet om omsorgsfull hjelp kan også ha en selvstendig lighet, juss og etikk. Pasienter har uansett innsynsrett i egen ­betydning. Det er likevel slik at den enkeltes subjektive behov journal og vil finne fulle navn der hvis de ønsker det, om de vet ikke kan være avgjørende for innholdet i den lovpålagte omsor­ at de har denne retten. Men det blir altså en omvei for å få vite gen. Da ville kravet kunne bli tilnærmet ubegrenset. Minimum­ syke­pleierens fulle navn.» skravet til omsorg er at pasienten får dekket sine basale behov.

50 Sykepleien 1 2018 Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk tar imot spørsmål og innspill om etiske dilemma. Telefon: 91 87 67 95 e-post: [email protected]

DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.64677

IGNORERENDE ELLER IKKE? Spørsmålet her er hvorvidt navneskilt uten etternavn er igno­ rerende. Rådet for sykepleieetikk er av den oppfatning at det vil være ignorerende om pasienten spør etter ­vedkommendes etter­ navn og at sykepleieren da ikke ønsker å opplyse dette. Men nav­ neskilt uten etternavn er etter vår oppfatning ikke ignorerende. Når det gjelder jussen, er navneskilt ikke regulert i lov eller forskrift. Det er opp til arbeidsgiver å organisere dette i sam­ råd med personalet. I rapporter og dokumentasjon for øvrig vil helse­personells hele navn komme frem. Som det vil fremgå, er det tvilsomt at sykepleierne bryter den faglige forsvarlighet­s­ normen når de går uten fullstendig navneskilt.

KONKLUSJON: HELE NAVNET Det handler om respekt, trygghet, høflighet og ikke minst tillit til helseprofesjonene. Sykepleierforbundets eget motto er som kjent: Tydelig, modig og stolt. Derfor mener Rådet for sykepleieetikk at sykepleiere som en hovedregel bør ha fullstendig navneskilt. Vi mener pasi­ enten skal være i sentrum. Men, til tross for dette, mener Rå­ det at man ikke bør være helt kategorisk. Det handler også om ­helsepersonells sikkerhet, og vi har i løpet av kort tid sett en helt ny sosial virkelighet med de nye sosiale medier som igjen setter nye verdier på prøve. Sykepleieren har også krav på ­beskyttelse og støtte dersom han eller hun utsettes for trusler eller vold. Det er arbeidsstedets ansvar. • Illustrasjon: Kathrine Kristiansen Kathrine Illustrasjon:

Hva mener du?

Si din mening om aktuelle saker Sykepleien.no på sykepleien.no

Sykepleien 1 2018 51 Sykepleie. Forskning Vitenskapelige artikler på sykepleien.no

NYLIG PUBLISERT! På sykepleien.no finner du et stort arkiv med fagfellevurderte forsknings- artikler som er relevante for sykepleiere i praksis, for høyskoler og studenter.

Sammendrag: Sammendrag:

Personer med demens kan ha nytte Sjukepleiarkompetanse i kommunehelse­ av tilpasset kognitiv atferdsterapi tenesta: Er det rom for fagleg oppdatering?

Bakgrunn: Studier viser at psykoterapi kan Bakgrunn: Samhandlingsreforma har ført bidra til å bevare funksjonsnivå og livskvalitet­ med seg endring i arbeidsoppgåver og kompe­ hos personer med demens. Forfattere: tansekrav for kommunalt tilsette sjukepleia- Forfattere: rar. Det har vore ein auke i komplekse, pasi- Hensikt: Denne casestudien er en del av Helen Staubo, Nina Mis- entretta oppgåver, og sjukepleiarane har fått Dagrun Kyrkjebø, ­KORDIAL-studien. Hensikten med denne vær, Johanne Bjørnstad ein travlare kvardag der behovet for kompe- Bente Egge Søvde og ­randomiserte kontrollerte intervensjonsstu- Tonga, Kari Kvigne og tanseheving er stort. Denne studien er ein del Maj-Britt Råholm Ingun Ulstein dien var å vurdere hvordan en intervensjon av ein større kvantitativ studie (NursComp) påvirket deltakernes hverdagsliv og livskvali- der forskargruppa har undersøkt sjukepleie- tet. Videre ønsker forfatterne å beskrive sam- kompetanse i kommunehelsetenesta i Sogn handlingen mellom deltakerne og terapeuten. og Fjordane.

Metode: Intervensjonen var basert på kogni- Føremål: Føremålet med studien er å be­ tiv atferdsterapi som fokuserte på menings- skrive korleis sjukepleiarar i kommunehelse­ fylte aktiviteter for å modifisere depresjon, tenesta arbeider med kompetanseutvikling, hukommelseshjelpemidler og reminisens. og kva utfordringar sjukepleiarane møter i Inter­vensjonen besto av elleve ukentlige ­arbeidet med slik utvikling. ­møter. Forfatterne førte loggnotater fra hvert møte. Loggnotatene ble analysert etter prin- Metode: Forfattarane hadde ei kvalitativ til- sippene som er formulert i Graneheim og nærming, og dei gjennomførte to fokusgrup- Lundmans kvalitative innholdsanalyse. peintervju i to kommunar i Sogn og Fjordane. Utvalet omfatta seks sjukepleiarar frå kom- Resultat: Den ene personen forsto ikke hen- mune 1 og åtte frå kommune 2. sikten med intervensjonen og klarte dermed ikke å gjøre nytte av verktøyene. Den andre Resultat: Sjukepleiarane beskriv mange var motivert for å lære og erfarte hva hun ­faktorar som påverkar dei i arbeidet med å ­kunne gjøre for å ha en meningsfylt hverdag, halde seg fagleg oppdaterte – mellom anna noe som blant annet bidro til at hun var min- fellesskap med kollegaer, refleksjonstid, tids- dre nedstemt. press, økonomiske faktorar og mangel på til- rettelegging frå leiarane. Konklusjon: Sykdomsinnsikt og motivasjon ARTIKKELEN PÅ NETT ARTIKKELEN PÅ NETT er faktorer som må vurderes ved valg av te- Konklusjon: Sjukepleiarane har plikt til å rapeutisk tilnærming overfor personer med Sykepleien.no ­vere fagleg oppdaterte for å møte ­krava i Sykepleien.no ­demens i tidlig sykdomsfase. Den ene perso- helse­tenesta. Dei må saman med leiaren Scann QR-koden og Scann QR-koden og nen hadde muligens hatt bedre utbytte av en sin planlegge arbeidsdagen slik at den fag­ kom rett til artikkelen kom rett til artikkelen annen tilnærming. For den andre personen lege oppdateringa får ein naturleg plass. på sykepleien.no på sykepleien.no hadde intervensjonen god innvirkning på ­Leiarane har ei viktig rolle i å legge til rette for hverdagsliv og livskvalitet. Pårørendes del­ kompetanseutvikling. takelse syntes å være positiv og til støtte for personen med demens.

52 Sykepleien 1 2018

Du finner hele arkivet med forskningsartikler på www.sykepleien.no under fanen Forskning Kontakt oss på epost: [email protected]

Sammendrag: Sammendrag:

Hvordan helsesøstre Slik vurderer helsepersonell bruker kunnskapskilder egen kompetanse etter traumekurs

Bakgrunn: Helsesøsteryrket er i stadig ut­ Bakgrunn: Kurs i traumesykepleie (KITS) vikling og må tilpasses nye satsingsområder, er et grunnkurs i traumesykepleie som ble nye faglige krav, nye oppgaver og mer ansvar. Forfattere: ­innført i Helse Sør-Øst i 2011. Forfattere:

Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge­ Maren Weum, Line Hensikt: Hensikten med studien var å kart- Jeanette Finstad, Knut 1) hvilke kunnskapskilder helsesøstre benytter Kildal Bragstad og legge om kursdeltakerne følte de ble bedre Magne Kolstadbråten i praksis, 2) hvilke ferdigheter helse­søstre har Kari Glavin til å motta og behandle traumepasienter et- og Ragnhild Hellesø i å finne og vurdere forskning og ­nasjonale ret- ter KITS. Det finnes lite nordisk forskning ningslinjer, 3) hvilke hindre helsesøstre møter på sykepleieres opplevde kompetanse etter når de skal finne og vurdere forskning­ og nasjo- traumekurs. nale retningslinjer, og 4) hva som på­virker ferdig- hetene i å vurdere forsknings­basert kunnskap. Metode: Studien har et prospektivt survey- design med bruk av pretest–posttest på en Metode: Studien er en tverrsnittsstudie der gruppe. Forfatterne utførte datainnsam- 708 helsesøstre besvarte et nettbasert­ spørre­ lingen med elektronisk spørreskjema. Det skjema. Forfatterne benyttet statistiske­ inneholdt totalt 23 spørsmål fordelt på tre ­analyser for å undersøke bruken av kunn- kompetanseområder: medisinsk kompe- skapskilder og faktorer som kan påvirke­ ferdig- tanse, samarbeidskompetanse og valg- og heter i å vurdere forskningsbasert kunnskap. improvisasjonskompetanse.

Resultater: De største hindringene de ­oppga, Resultater: Studien viser at kursdeltakerne var for lite tid til å finne forskning og utfor- rapporterte at KITS fører til bedre kompetan- dringer med å forstå engelskspråklige artikler. se for de tre kompetanseområdene. Kjønn, Helse­søstrene vurderte at de i stor grad var ­alder, delaktighet i traumeteam og ­antall kompetente til å finne og vurdere nasjonale år med videreutdanning har ingen innvirk- ­retningslinjer, men i mindre grad kompetente ning på resultatene. Kursdeltakere som ikke til å vurdere forskningsbasert kunnskap. Helse­ har deltatt på traumekurs tidligere, ­bedrer søstre med mastergrad og helsesøstre i full- kompetansen sin i omtrent en fjerdedel av tidsstilling hadde signifikant høyere odds for å spørsmålene innen medisinsk kompetanse, vurdere seg selv som kompetente til å vurdere sammenliknet med dem som har deltatt på forskning. ARTIKKELEN PÅ NETT traumekurs tidligere. ARTIKKELEN PÅ NETT

Konklusjon: Nasjonale retningslinjer er Sykepleien.no Konklusjon: KITS bør fortsatt være et sat- Sykepleien.no helse­søstrenes mest brukte kunnskapskilde. singsområde for helsepersonell ved akutt- Scann QR-koden og Scann QR-koden og For å kunne ha en kunnskapsbasert yrkesut- sykehus med traumefunksjon, både for kom rett til artikkelen kom rett til artikkelen øvelse må helsesøstre ha kompetanse til å ­ressurspersoner i traumeteamet og for andre på sykepleien.no på sykepleien.no vurdere anbefalingene i nasjonale retnings- profesjoner som er delaktige i å behandle og linjer sammen med andre kunnskapskilder. rehabilitere traumepasienter. Et fremtidig nasjonalt kompetanse- og utvik­ lingssenter for helsestasjons- og skolehelse­ tjenesten vil kunne spille en viktig rolle for å implementere nasjonale retningslinjer og kva- litetssikre lokale prosedyrer i kommunene.

Sykepleien 1 2018 53 Sykepleie. Fagartikkel

S

FAGARTIKKEL: EN SYKEPLEIERUTDANNING Artikkelen bygger på 20 % praksis FOR FREMTIDEN 80 % teori Sykepleierutdanningens historie er preget av perioder med faglige brytninger. Nå skal enda en ny kurs meisles ut. 80+20I DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.63961

2018 er det 150 år siden­ fra både håndverksfag og viten­ sykepleien ikke var tjent med en Fakta den første ­norske sy­ skapelige fag. Det er vesentlig for akademisering. Andre stilte seg I kepleierutdanningen studentene å øve opp bestemte ­kritiske til at deler av fagmiljøet til­ Hoved- ble etablert ved Dia­ ferdigheter, redskaper og teknik­ synelatende ukritisk lot positivis­ Kari konisseanstalten i Oslo. 2018 vil og­ ker samtidig som de skal tilegne tisk vitenskapsfilosofi få prege den budskap Brodtkorb­ så være­ et merkeår for 150-åringen. seg en forståelse for teoretisk og akademiske utviklingen av faget. Førstelektor, Kunnskapsdeparte- Institutt for I det året starter arbeidet med å abstrakt stoff. Det ville kunne redusere sykepleie mentet har foreslått helse- og syke- meisle ut ny kurs for utdanningen. Funksjonsorienterte fag som sy­ til målbare handlinger og svekke felles rammeplan for pleievitenskap, Universitetet i Norsk sykepleierutdanning er i kepleie omtales ofte som profesjo­ omsorgsdimensjonen (2). alle helse- og sosialfag- Agder, Grimstad dag rammeplanstyrt. Det innebæ­ nelle disipliner. Gjennom forskning Kritikken fikk stor gjennomslags­ lige grunnutdannin- rer at sentrale beslutningsmyndig­ og utdanning har profesjonelle disi­ kraft og påvirket etter hvert tenk­ ger samt retningslinjer heter utvikler en nasjonal plan som pliner en forpliktelse til å utvikle en ningen. Inspirasjon ble hentet fra for hver enkelt utdan- styringsverktøy for det mer detal­ stadig bedre praksis (1). flere hold, både fra nyere ameri­ ning. Det vil innebære et jerte planarbeidet ved den enkelte Mange bekymrer seg for at en kanske sykepleieteoretikere og eu­ viktig endringsarbeid for norsk sykepleieutdan- undervisningsinstitusjonen. Denne økende akademisering av syke­ ropeiske filosofer. Fra 1990-tallet ning. Artikkelen omta- ordningen vil nå opphøre. pleiefaget skal medføre at de mer fikk tradisjonelle verdier en sen­ ler temaer som historisk Kunnskapsdepartementet har praktiske sidene ved faget ikke ­vies tral plass i utdanning og yrke. Slike sett har preget utdan- besluttet å avvikle de utdannings­ tilstrekkelig oppmerksomhet. De verdier var knyttet til den diakon­ ningsdebatten, og som spesifikke rammeplanene for de er også urolige for at tradisjonelle ale tradisjonen, som omsorg, neste­ også er aktuelle i dag helse- og sosialfaglige grunnut­ ­verdier som omsorg og verdighet kjærlighet og barmhjertighet (3). og i fremtiden. God ut- danningene og erstatte dem med skal tape terreng. Parallelt økte sykepleieforsknin­ danning blir til i spen- en felles rammeplan. Det skal der­ gen i omfang. I dag er den preget av ningsfeltet mellom etter utarbeides retningslinjer for AKADEMISERING et metodisk mangfold og nærhet til akademia og praksis. hver enkelt utdanning. Forskningskompetansen og forsk­ den kliniske sykepleien. Det bidrar Det gjenstår å se hva denne end­ ningsaktiviteten har hatt en for­ til å sikre at kunnskapen har rele­ ringen innebærer for bachelor­ midabel økning de siste tiårene. vans der den skal brukes. utdanningen i sykepleie. I denne Det har medført at vi i dag har mer Nøkkelord artikkelen peker jeg på noen spørs­ kunnskap enn noen gang tidligere, OMSORGSPERSPEKTIVET • Sykepleierutdanning målsstillinger som har preget ut­ utviklet av fagets egne aktører og Norsk sykepleierutdanning har • Utdanningsdebatt danningsdebatten, og som har ak­ på fagets egne premisser. ­både sekulære og diakonale tradi­ • Prakis tualitet i det endringsarbeidet som Akademiseringen av faget skjøt sjoner. Tankegodset fra den diako­ Akademia vil måtte komme. for alvor fart ved at sykepleie eta­ nale tradisjonen har hatt et ­tydelig • blerte seg innen universitetssyste­ omsorgsfilosofisk preg, mens de FRA YRKE TIL FAG met. Det medførte en akademisk ­sekulære skolene ble viktigste på­ Sykepleie har utviklet seg fra å tenkning og ble starten på norsk driver for å utvikle faget og styrke ­være et yrke til å bli et fag, og etter sykepleieforskning. utdanningen (3). hvert også en profesjonell disiplin. Denne utviklingen ble ikke Etter andre verdenskrig var I dag har sykepleie i seg kjennetegn ­bare applaudert. Mange mente at medisinen på fremmarsj. Den

54 Sykepleien 1 2018 PRAKSIS: I de senere årene har utdannings- institusjoner utviklet og tatt i bruk ulike di- gitale verktøy og metoder som simulering. Bildet viser studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Arkivfoto: Stig M. Weston

dominerte etter hvert både syke­ som skal vektlegges, er en del av «Sykepleie har og annen naturvitenskapelig pleiefunksjonen og utdanningen. ­strømninger i helsesektoren og kunnskap. Som en motreaksjon vokste det samfunnet for øvrig. utviklet seg Ønsket forsterkes også i takt frem et behov for å synliggjøre fra å være et med komplekse tekniske interven- ­sykepleiens særegne funksjon og MEDISINSK-TEKNISK SYN sjoner og mer søkelys på effektivi- utvikle et eget kunnskapsgrunnlag Innføring av nye økonomiske sty- yrke til å bli et tet og økonomiske resultater (6). (4). Sykepleie ble mer knyttet til ringsmodeller i helsetjenestene, fag, og etter Flere uttrykker bekymring for at en samfunnsfagene, og de tradisjonel- basert på ideologien New Public slik utvikling igjen kan true vesent- le aspektene ved faget ble redusert. Management (NPM), har påvirket hvert også en lige omsorgsverdier (5, 7, 8). Sykepleier og filosof Kari Mar- både helsetjenestene og utdan- profesjonell tinsens kritiske røst mot å tone ningene (5). På ny fikk vi en reak- MER STANDARDISERING ned omsorgen (2) bidro til at om- sjon mot omsorgsfilosofien. disiplin.» ​ Vi lever i en tid der troen på og sorgsfilosofien fikk et oppsving I dag er det en tydelig trend å ­kravet om ensretting og standardi- på 1990-tallet. Men tidene en- vektlegge de medisinsk-tekniske mer handlingskompetanse. Det er sering preger stadig flere­ dret seg. Tenkningen og debatte- aspektene ved faget fordi nyut- et ønske som forsterkes i dag i takt livsområder, også syke- ne rundt hvilke aspekter ved faget dannete sykepleiere har behov for med utviklingen innen medisinsk pleie. Ingunn Elstad (9)

Sykepleien 1 2018 55 Sykepleie. Fagartikkel

S

fremholder at små og store, formel­ en fleksibel, kreativ og eksperimen­ press på veiledningsressurser og le og uformelle rutiner er nødven­ terende utdanning (12). læresituasjoner. dig sykepleiepraksis. Rutinene kan Ifølge Gert J.J. Biesta (13) inne­ Tiden er moden for en vektfor­ være i form av standarder, som kan bærer utdanning alltid en risiko skyvning mot de kommunale tje­ være romslige eller trange, nødven­ ved at man begir seg ut på en reise nestene når det gjelder praksis­ dige eller overflødige. som delvis blir til underveis. Biesta studier. Imidlertid er de detaljerte Tanken er at arbeidet blir mer hevder at vi i dag ser en tendens til kravene i nåværende rammeplan ­effektivt, og at kvaliteten sikres. risikoaversjon i utdanningssyste­ til hinder for en slik vektforskyv­ Men når kontinuerlige ­praksiser mene. Et ønske om at utdannings­ ning. Det vil også være vesentlig å stykkes for mye opp, kan det prosesser skal kunne forhånds­ sikre at kommunehelsetjenesten ­svekke flyten og oversikten. defineres og strømlinjeformes, og spesialisthelsetjenesten like­ I den senere tiden er spørsmålet­ harmonerer dårlig med et lærings­ stilles når det gjelder juridisk for­ om behov for mer standardisering syn der utdanning ses som sam­ pliktelse til å veilede sykepleier­ av utdanningen blitt diskutert. Na­ handling mellom mennesker. studenter (6). sjonale rammeplaner kan være I utdanningsmeldingen (14) heter­ mer eller mindre detaljerte, slik at det at utdanningskvalitet i hoved­ SKOLETRADISJON de enkelte læreinstitusjonene får sak skapes lokalt og er kulturav­ Hva innebærer det å drive større eller mindre fullmakter og hengig. Den blir til i møte mellom sykepleier­utdanning i universi­ ansvar når de skal utforme egne studenter og undervisere, mellom tets- og høyskolesek­ planer (10). undervisere og mellom studenter. toren? Tilpasser man I meldingen antas distribuert fag­ «Mange mente at seg en tradisjonell NSF PÅ KOLLISJONSKURS lig beslutningsmyndighet å være sykepleien ikke universitetskultur, Både Norsk Sykepleierforbund en forutsetning for å drive kvali­ der forelesningen er (NSF) og NSF Student har argu­ tetsutvikling og nytenkning. var tjent med en den dominerende mentert for å beholde nasjonal akademisering.» og mest statusprege­ rammeplan som et virkemiddel LØSERE BÅND TIL SYKEHUS te undervisningsfor­ for å sikre en nasjonal standard. Over tid har båndene mellom syke­ men? Eller bestreber man seg på å ­Studentorganisasjonen er i tillegg pleierutdanning og sykehus blitt beholde undervisnings- og veiled­ opptatt av at utdanningene skal ha ­løsere. Frem til 1948 var sykeplei­ ningsformer som har lang tradisjon likt innhold (11). erutdanningen eid av ­sykehusene. i sykepleierutdanningen? Ifølge NSFs politiske plattform I 1948 ble lov om utdanning og Slike undervisnings- og veiled­ for sykepleierutdanningen er det ­offentlig godkjenning av sykepleie­ ningsformer er mer studentaktive­ behov for en betydelig standar­ re vedtatt. Loven medførte over tid og ligger nærmere den kliniske disering av både teoretiske og økt anerkjennelse av sykepleiere og ­virkeligheten studentene utdannes praktiske studier i utdanningen. vekst av sykepleie som profesjon. til å ta del i. Utdanningen kvalifise­ ­Videre hevder de at lik utdanning Egne sykepleiehøyskoler ble rer til et bestemt yrke med spesi­ og ­kompetanse for studentene er etablert på 1970-tallet. Skolene ble fikke og vitale funksjoner i samfun­ en forutsetning for å sikre pasien­ overført fra Sosialdepartementet net. Da er det nødvendig å forene ten kvalifisert sykepleie og riktig til Kirke- og undervisningsdepar­ trekk ved tidligere tiders skoletra­ ­helsehjelp (6). tementet i 1981, og universiteter disjon med dagens krav til akade­ NSF har vært en tydelig ­pådriver og høyskoler fikk felles lovverk på miske utdanninger. for nasjonal deleksamen i ­anatomi, 1990-tallet. Det bidro til ytterligere fysiologi og biokjemi, som fra løsrivelse (15). PRAKSISINTENSIV ­høsten 2017 ble innført i alle lan­ I tiden som kommer vil kommu­ I de senere årene har utdannings­ dets utdanninger. Sykepleierfor­ nehelsetjenesten bli en stadig vik­ institusjoner utviklet og tatt i bruk bundet tar nå et betydelig skritt tigere samarbeidspart for utdan­ ulike digitale verktøy og loven­ videre når de hevder at også syke­ ningene. Samhandlingsreformens de metoder som simulering. Slike pleiefaget og samfunnsvitenskape­ målsetting om mer sammenheng­ under­visningsformer krever bety­ lige emner bør håndteres på sam­ ende og helhetlige pasientforløp delig planlegging, koordinering og me måte. Her synes de å være på og en styrket kommunal helse- og samarbeid undervisere imellom. kollisjonskurs med både fagmiljø­ omsorgstjeneste medfører en mer Kontakten mellom lærer og stu­ ene og norsk utdanningspolitikk. ­omfattende sykepleiefunksjon dent blir også tettere, med større med nye krav til kompetanse (16). muligheter for tilbakemelding, noe HEMMENDE RAMMEPLAN Utdanningsinstitusjonene må studentene etterlyser. I en studie der forskerne gjennom­ ­bidra til denne utviklingen ved å Det er i tråd med nyere utdan­ førte en tekstanalyse av gjeldende rette seg mer mot kommunehelse­ FAGARTIKLER: ningspolitiske signaler om å vekt­ rammeplan, konkluderte de med at tjenesten, særlig i de praktiske stu­ Fagartikler sendes inn via legge aktivitet og refleksjon i den har en detaljstyrende tilnær­ diene. I dag omstilles og effektivi­ https://mc.manuscript- møte mellom studenter og under­ ming som kan virke hemmende for seres sykehusene, og det skaper et central.com/sykepleien visere og unngå at studentene blir

56 Sykepleien 1 2018 passive mottakere av kunnskap. NY KURS forutsetninger for den videre kva- 8. Hage AM. Hvem skal definere hva sykepleie er? Sykepleien Utdanningsmeldingen som kom i I løpet av de nærmeste årene skal en litetsutviklingen er et tett og godt 2015;103(11). Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/menin- ger/innspill/2015/11/hvem-skal-definere-hva-s... (nedlastet 2016 (17), har som grunnleggende ny kurs for norsk sykepleierutdan- samarbeid mellom utdannings- 27.10.2017). premiss at læring foregår i felles- ning meisles ut. Mulighetene og ut- institusjonene og praksisfeltet og 9. Elstad I. Sjukepleietenkning. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014. 10. Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for sykeplei- skap, og at varierte og studentak- fordringene er mange. Utdannings- bedre økonomiske rammevilkår. erutdanning. 2008. Tilgjengelig fra: https://www.re- tive lærings- og undervisningsfor- historien er preget av perioder med Det vil også være helt nødvendig gjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/ id2536007/?q%C2%ADMeld (nedlastet 12.01.2018). mer i større grad bør prege høyere faglige brytninger, men alltid av en med en vektforskyvning mot de 11. Opkvitne MA. Har vi alle det samme grunnlaget? Sykepleien utdanning. ambisjon om å bidra til å utvikle go- kommunale tjenestene. 2017;105(2). Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/menin- • ger/innspill/2017/02/har-vi-alle-det-samme-gr... (nedlastet Det er kostnadskrevende å drive­ de tjenester til det ­beste for pasien- 27.10.2017). 12. Solvoll B-A, Opsahl G, Granum V. Hvordan bidrar rammeplanen gode teori–praksis-integrerte pro- tene, de pårørende og samfunnet. REFERANSER: for norsk sykepleierutdanning til akademisk profesjonskompe- fesjonsutdanninger i tett relasjon Sykepleierutdanningen er og tanse? Uniped 2012;35(1). Tilgjengelig fra: https://www.idunn. 1. Fagermoen MS. Sykepleie i teori og praksis – et fagdidaktisk no/uniped/2012/01/hvordan_bidrar_rammeplanen_for_norsk... til yrkesfeltet. Dessuten er syke- bør være basert på en helhet av perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget; 1993. (nedlastet 27.10.2017). pleierutdanningen, med 50 pro- teoretisk kunnskap, yrkesspesi- 2. Martinsen K. Omsorg, sykepleie og medisin. Historisk- 13. Biesta GJJ. The beautiful risk of education. London: Paradigm filosofiske essays. Oslo: TANO; 2003. Publishers; 2014. sent praktiske studier, den mest fikke ferdigheter og faglige verdier. 3. Tveit B. Ny ungdom i gammelt yrke – en studie av syke- 14. Meld. St. 16 (2016–2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. praksisintensive utdanningen av Sykepleie er i dag langt på vei en pleiestudenters motivasjon og fagidentitet i møte med en Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2017. Tilgjengelig fra: https:// tradisjonsrik utdanning. Avhandling nr. 1 for ph.d.- graden i www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/ helsefagene. profesjonell disiplin. Sykepleiere profesjonsstudier. Senter for profesjonsstudier. Oslo: Høg- id2536007/ (nedlastet 27.10.2017). Sykepleierutdanningen har et utvikler i stadig større grad kunn- skolen i Oslo; 2008. 15. Christiansen B, Heggen K, Karseth B. Klinikk og akademia. 4. Kirkevold M. Vitenskap for praksis? Oslo: Ad Notam Gyl- Reformer, rammer og roller i sykepleieutdanningen. Oslo: stort antall studenter og relativt skap på fagets egne premisser og dendal; 1996. Universitetsforlaget; 2004. god gjennomstrømming. Dermed i samarbeid med akademikere og 5. Aasland D. Fra mål til mening. Ord og virkelighet i profesjo- 16. Meld. St. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett nell hjelp. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017. behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo: Helse- og om- er den en viktig inntektskilde for klinikere. 6. Norsk Sykepleierforbund. Politisk plattform for sykepleieut- sorgsdepartementet; 2009. Tilgjengelig fra: https://www. utdanningsinstitusjonene. Det er Utdanningsmiljøene er godt rus- danning 2017–2020; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nsf. regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/ no/vis-artikkel/2187311/267816/Politisk-plattform-for-sy... id567201/ (nedlastet 27.10.2017). rimelig at en større del av denne tet faglig og pedagogisk til å iva- (nedlastet 27.10.2017). 17. Meld. St. 16 (2016–2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. inntekten bør tilfalle utdanningen reta og videreutvikle kvalitet i ut- 7. Karoliussen M. Nightingales arv – ny forståelse. Sykeplei- Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2017. Tilgjengelig fra: https:// ens kjerne; verdier, intensjon og handling. Oslo: Gyldendal www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/ dersom kvalitetens skal sikres. danningen av sykepleiere. Viktige Akademisk; 2011. id2536007/ (nedlastet 27.10.2017).

Bestill Tidsskrift for Helsesøstre

I DETTE NUMMERET: Helsesøster på hjemmebesøk Trygge foreldre i nytt land Digitalisering på agendaen

# 01 Nyeste nummer av Tidsskrift for Helsesøstre er smekkfullt av 2018 spennende stoff. Over hele 76 sider kan du blant annet lese om:

landsgruppen av helsesøstre nsf • Mobilbruk som omsorgssvikt • Et nyutviklet elektronisk journalsystem i Gjøvik kommune • Hva helsesøstre i Nord-Gudbrandsdal gjør for ungdommers seksuelle og reproduktive helse • Og mye, mye mer

Maler minner Tidsskriftet kan bestilles i Fordelsbutikken til NSF. om krig og flukt Side 32 Her kan du kjøpe ett eller flere eksemplarer.

1515148566-xabp9.indd 1 05/01/18 11:36

Sykepleien 1 2018 57 Sykepleie. Fagutvikling på nett Fagartikler på sykepleien.no

NYLIG PUBLISERT! På sykepleien.no finner du et stort arkiv med fagartikler som bidrar til faglig utvikling og kompetanseheving. Her presenterer vi fagartikler som ikke har stått på trykk i bladet.

Fagartikkel Forfatter:

Frisk gjennom gruppebehandling Ann-Elin Riveira Kvie

Problemstilling: Strukturert og systematisert gruppebehandling har vist seg å kunne bidra til mestring og tilfriskning for mennesker med alvorlig psykisk sykdom. ARTIKKELEN PÅ NETT Sykepleien.no Hovedbudskap: Psykosepasienter som deltar i en IMR-gruppe, kan dra nytte av psykoedukasjon som metode for å fremme egen mestring og til- Scann QR-koden og friskning. Basert på et litteraturstudium ble det avdekket fire hovedtemaer kom rett til artikkelen som var avgjørende for mestring og tilfriskning: økt kunnskap, styrket selv- på sykepleien.no følelse, sosial samhandling og struktur.

Fagartikkel Forfattere:

Smerter hos personer med Stine Skorpen, Merethe Haugland og Diana Pareli psykisk utviklingshemning

Problemstilling: Smertekartleggingsverktøyet MOBID-2 er beregnet på personer med demens. Det kan også fungere på personer med utviklingshemning, viser en pilotundersøkelse. ARTIKKELEN PÅ NETT

Hovedbudskap: Det finnes ikke gode nok smertekartleggingsskjemaer som Sykepleien.no er spesielt utviklet for voksne personer med utviklingshemning. ­Derfor Scann QR-koden og har forfatterne undersøkt om kartleggingsverktøyet MOBID-2-smerte­ kom rett til artikkelen skala (Mobilisation-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia), som på sykepleien.no er ­utviklet for personer med demens, kan benyttes på voksne personer med utviklings­hemning. Resultatet viser at tjenesteyterne klarer å kartlegge ­smerter også hos denne målgruppen, men at fremgangsmåten bør endres noe.

58 Sykepleien 1 2018 Du finner hele arkivet med forskningsartikler på www.sykepleien.no under fanen Forskning Kontakt oss på epost: [email protected]

Fagartikkel Forfatter:

Alle trenger støtte når May Aasebø Hauken mamma eller pappa er syk

Problemstilling: Alvorlig sykdom og et usikkert sykdomsforløp kan redusere ­foreldrenes omsorgskapasitet for barn. For å imøtekomme både foreldres og barns behov bør hele familien støttes. ARTIKKELEN PÅ NETT Sykepleien.no Hovedbudskap: Det trengs både emosjonell, sosial, økonomisk og prak- tisk nettverksstøtte til kriserammete familier. Familien er en enhet, og Scann QR-koden og det ­totale nettverket må kartlegges. Sykepleiere er viktige bidragsytere kom rett til artikkelen ­gjennom å formidle forståelse og kunnskap om betydningen av god sosial på sykepleien.no nettverksstøtte. Denne artikkelen fokuserer på prinsipper for sosial nett- verksstøtte når mor eller far er syk, eksemplifisert med kreft.

Fagartikkel Forfattere:

Korleis betre livskvaliteten Per Albert Solheim, Eirik Nestaas og Nina Fålun ved medfødd hjartefeil

Problemstilling: Sjukepleiarar kan samarbeide tettare for å gje hjartesjuke born og unge betre behandling og likare oppfølging. ARTIKKELEN PÅ NETT Hovudbodskap: I dag vert dei fleste born med medfødd hjartefeil vaksne. Barne- og ungdomstida kan vere krevjande fordi mange lever i eit spenn Sykepleien.no mellom ynsket om å vere som alle andre og avgrensingane som er knytte til Scann QR-koden og hjartefeilen deira. Unge vaksne kan oppleve komplikasjonar som ­arytmi, kom rett til artikkelen hjartesvikt og endokarditt. Sjukepleiarar må førebu seg på å møte dei på sykepleien.no ­hjartesjuke pasientane også i vaksenavdelingane.

Sykepleien 1 2018 59 Sykepleie. Fagutvikling på nett

Du finner hele arkivet med forskningsartikler på www.sykepleien.no under fanen Forskning Kontakt oss på epost: [email protected]

Fagartikkel Forfattere:

Samarbeider om å forebygge trykksår Edda Johansen, Hanne Juritzen, Bente Monsen, Eva Engebrigtsen og Linda Bakken

Problemstilling: Trykksår kan medføre redusert livskvalitet og dårligere søvn, smerter og økt sykelighet og dødelighet. Derfor er det viktig med forebyggende tiltak, slik at trykksår ikke oppstår. ARTIKKELEN PÅ NETT Sykepleien.no Hovedbudskap: Samarbeidet mellom helseforetak og høgskole har gjort at funn fra forskning raskt kan implementeres i det kontinuerlige for­ Scann QR-koden og bedringsarbeidet. Resultatet er bedre rutiner for identifisering av risiko­ kom rett til artikkelen pasienter, tilgang til hensiktsmessige madrasser og kunnskapsbaserte­ på sykepleien.no behandlingsplaner. I tillegg har de ansatte bedre kunnskap om og økt ­oppmerksomhet på trykksår.

Fagartikkel Forfattere:

Telemonitorering gir nye roller Ewy Katrin Førde Moen, Dag Fadnes og Tone Merete Norekvål for både pasient og sjukepleiar

Problemstilling: Stadig fleire eldre får kardiovaskulære sjukdommar. Skal vi klare å ta hand om desse pasientane og administrere system for telemonitorering, må vi vidareutvikle den tradisjonelle sjukepleiarrolla. ARTIKKELEN PÅ NETT

Hovudbodskap: Det blir fleire eldre menneske med kardiovaskulære sjuk­ Sykepleien.no dommar, og dei aldersrelaterte kompleksitetane blir meir omfattande. Scann QR-koden og Derfor er det behov for å omdefinere behandlingsstrategiane, måla og dei kom rett til artikkelen ønskte resultata for denne gruppa. Ved hjelp av telemonitorering (TM), på sykepleien.no som trådlaust sender informasjon frå ein pacemaker (PM) via ein server til helsepersonell på sjukehuset, kan vi tilpasse kontrollrutinane for pasientar med PM. Skal vi klare å ta hand om pasientane og administrere slike system, må vi vidareutvikle den tradisjonelle sjukepleiarrolla.

60 Sykepleien 1 2018 ANNONSE injeksjons sykepleier Påfyll. Notiser

P • Tekst Guro Haverstad Torgersen, Nina Hernæs og Liv Bjørnhaug Johansen

FILM: Filmskaper Dikt Erik Poppe tilbrakte mye tid med Fugelli i forbindelse med ­dokumentarfilmen Per Fugelli – Siste repsept. Foto: Stig Weston

og når det blir lyst blir det helt fantastisk

Inni ribbeinsburet pumper det virkelige hjertet Vi svøper både søvnen og døden i samme dyne

Uvirkelighetens grenser er enda en gang forskjøvet

Det enslige ribbeinet kan ikke skape sammenheng

Hjertene kan bare klage ved muren Per Fugellis siste tid løsrevet som en familie

FILM: Snart har filmen om Per Fugellis fin opplevelse å jobbe med denne filmen, og Kristin Berget, siste tid premiere på norske kinoer. han forteller at det har vært en drivkraft for å Cappelen Damm, 2017 I slutten av januar kan du dra på kino å se komme seg opp på tunge morgener. resultatet av Erik Poppes dokumentarfilm om Fugelli medforfattet og ga ut over 50 bøker­ legen og samfunnsdebattanten Per Fugelli. i sin levetid. Samtidig mottok han flere ut­ Om forfatteren Regissør Erik Poppe fulgte Fugelli gjennom merkelser og har skrevet en rekke aviskom­ et og et halvt år – frem mot hans død 13. sep­ mentarer. Han var utdannet lege, professor i Kristin Berget (1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen tember 2017. Han ble 73 år gammel. ­allmennmedisin og sosialmedisin, i tillegg til loosing louise,årets bok er hennes femte utgivelse. Hun har Filmen beskrives som rørende og tankevek­ å være en ivrig samfunnsdebattant ­gjennom mottatt flere priser og stipender og er oversatt til flere språk. kende, men samtidig med et snev av humor. flere år. I og når det blir lyst blir det helt fantastisk utforsker hun de Poppe har dokumentert den siste fasen i livet Poppe sier til NRK at filmen blir en tett og skjøre menneskenenes forbindelse til hverandre, naturen og hans, samt noen av de vakreste øyeblikkene i personlig opplevelse, nesten som en privat økologien Fugellis liv. Poppe sier dette til VG: historie om hvem Fugelli var. • – For ham har det vært en overraskende og Kilder: Filmweb, NRK, VG

Forstå Nytt læreverk i Autisme psykisk helse indremedisin og aldring

At psykisk helse er viktig, snakkes det mye om, To bind med en samlet oversikt over indre­ Autismespekterdiagnoser eller -tilstander (ASD) men hva betyr det? Det ser Anders Johan W. medisinske sykdommer er kommet fra forlaget­ anses som livslange, men mye av forskningen ­Andersen på i boken Psykisk helsearbeid – en Vett & Viten. Kåre I. Birkeland, Lars Gullestad og som er gjort de siste tiårene har vært rettet mot gang til. Ved å bruke historieforskning, ­teoretiske Lars Aabakken er redaktører, og Kari C. Toverud­ barn og ungdom. I boken Autisme og aldring i et analyser, empiriske studier, erfaringskunnskap har illustrert. Bøkene er skrevet for studenter i utviklingsperspektiv samler og diskuterer profes­ og policydokumenter vil han bidra til forståelsen ­medisin og helsefag, men kan også brukes som sor i kognitiv psykolog Nils Kaland det som fins av psykisk helse og psykisk helsearbeid. oppslagsverk. av forskning på eldre.

62 Sykepleien 1 2018 Påfyll. Petit

P Bøker. Tre om kvinnehelse Liv laga

Liv Bjørnhaug Johansen Sykepleier ved nevromuskulær sengepost ved Drammen sykehus og bokansvarlig i Sykepleien. Fortellinger fra feltet

Dette er en hyllest til den eritreiske Kjønnslemlestelse behandling og KJØNNSLEMLESTELSE: jordmoren På Sara Kahsay.Ullevål Her møter vi jordmor Saras fortellinger fra etableringen av et behandlingstilbud ved ­sykehus har de siden 2004 Ullevål sykehus organisert for omskårne kvinner. Sjekklisteomsorg Boken er også en hyllest til de modige kvinnene som lot seg behandle for den funksjonsnedsett- et tilbud for kvinner somende og ofte smertefulle lever omskjæringen med de hadde levd med fra de var småjenter.

— ­plager etter omskjæring. De tilbyr råd- JORDMOR SARA FORTELLER På slagenheten har vi nå så uten vanskeligheter har spist givning og kirurgiske inngrep. I den lille mange sjekklister vi skal gjen- to knekkebrød og en kopp kaf- boka Kjønnlemlestelse og behandling – BERIT AUSTVEG nom på hver nye pasient at vi fe i mottaket. Når vi behandler Kjønnslemlestelse jordmor Sara forteller deler jordmorwww.nakmi.no Sara og behandling har fått en sjekkliste der vi alle likt, kaster vi bort en mas- — JORDMOR SARA FORTELLER —

Kahsay deres erfaringer fra prosjektet. Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse kan sjekke av at vi har sjekket se tid og ressurser på tiltak som Boka er ført i pennen av Berit­ Austveg­ av i de andre sjekklistene. En ikke har noe for seg, mens vi hin- og utgitt av NAKMI. sjekklistesjekkliste. dres fra å gjøre de sammensat- NAKMI, 2018 «Dette er morsomt», tenkte jeg. te vurderingene som gode fag- «Dette må jeg skrive noe om». Når folk med erfaring og kompetanse man må ha en egen sjekkliste- kan gjøre. sjekkliste, kan man kunne si at For skjemaenes verden er en potensialet for sjekklister er ab- verden av «ja» og «nei», mens syke- Abort og etikk solutt fullbyrdet. Men, nei – nes- pleie er fag som i høyeste grad te gang jeg var på jobb leste jeg på er preget av «tja» og «ja, men det Per Fugellis siste tid ETIKK: Berit Austveg har jobbet tavla på personalrommet: «Husk er fordi …» og «nei, men likevel». ­internasjonalt med kvinnehelse i en å fylle ut ny sjekkliste for pasi- «Har pasienten gått ned i vekt årrekke og bidrar med boken Abort – entsikkerhet!». Og nå synes jeg siste seks måneder?», skal jeg en etisk argumentasjon med friske per- egentlig ikke at det er morsomt svare på i det nye skjemaet. «Ja», spektiver på norsk abortdebatt. Det lenger. sier kona. «Nei», sier pasienten. er ikke bare de abortkritiske som kan Allerede nå huker vi av og fyl- Eller kanskje har han det, men ­argumentere med etikk og mennes- ler ut skjemaer for alle vitale må- det er fordi han var ødematøs, keverd; hun legger fram verdiene som linger: blodsukker, hjerteover- og har han gått ned fordi han er ­ligger til grunn for abortrettighetene og våkning, svelgtest, Barthel-score, satt på Furix? Hva krysser du? Ja diskuterer ulike problemstilinger på feltet både i Norge og i NISSH, urinstix, synstest og blæ- eller nei? resten av verden. rescann på alle slagpasienter. Tiden vår er faktisk ikke ube- Humanist forlag, 2017 Uansett om de kommer inn med grenset. Når vi settes til å gjøre full hemiparese eller bare num- noe, går det på bekostning av noe menhet i venstre hånd. Nå skal annet. Alle disse listene som er vi i tillegg på hver eneste pasi- ment å skulle sikre kvalitet, spi- ent gjøre en skjematisk trykk- ser av den allerede så magre ti- Frigjørende sårvurdering, fallvurdering og den vi har til rådighet til faktisk ernæringsscreening. å se, snakke med og være hos pa- kunnskap Kvalitetssikring, kalles det. Vel- sienten, til å tenke selv, diskute- dig bra for pasientene. Og for virk- re med kollegaer og utvikle oss KLASSIKEREN: Boka Kvinne, kjenn somheten. «Det tar bare noen mi- faglig. din kropp kom for første gang ut i 1976. nutter», sies det. Og det gjør det Kvalitet er ikke å rake over al- Det var et feministisk prosjekt og var kanskje, men til sammen begynner le med samme kost for så å krys- «til alle kvinner som er interessert i å det å bli ganske mange minutter. se av i rett boks. Kvalitet er per- vite hvordan kroppen deres fungerer». Og det er minutter jeg gjerne sonale som har tid, kompetanse Kvinnesykdommer, abort, å være les- kunne tenkt meg å bruke på noe og erfaring til å gjøre faglige vur- bisk, skjønnhetsindustrien, voldtekt og annet enn å måle blodsukker på deringer av hver enkelt pasient ­porno er sentrale temaer, og målet var folk som ikke har diabetes, blære- og tilpasse tiltak og observasjo- frigjøring gjennom å gjøre det private offentlig. Boka har blitt scanne menn som har hatt kjen- ner til det faktiske behovet. Kan oppdatert en rekke ganger og er fortsatt i salg. te prostataproblemer i ti år og vi ikke få tiden vår tilbake så vi PAX forlag, 2007 svelgeteste folk som allerede kan gjøre akkurat det? •

Sykepleien 1 2018 63 Påfyll. Forfatterintervju

P

Kristin Hartveit Hansen forteller grunnleggende sykepleie som en historie. Oversetter sykepleie­ teori til praksis Tekst Nina Hernæs • Foto Kari-Anne Undlien

eg opplever at historier engasjerer på HJERTE FOR SYKEHJEM – Det kommer tydelig frem at de til tider er en helt egen måte, sier Kristin Hartveit – Hvorfor skriver du fra sykehjem? underbemannet? J ­Hansen, sykepleier og universitetslektor – Jeg følte det var nærmest meg, men jeg – Det er bra det kommer frem. Bemanning ved NTNU på Gjøvik. ­kunne skrevet fortellinger om grunnleggende har betydning for kvaliteten på sykepleie. På Hun har nettopp gitt ut boken Fortellinger ­sykepleie fra andre steder i helsevesenet. Jeg syke­hjem kan ansatte ha et stort samvittighets­ fra et sykehjem, en fagbok i skjønnlitterær har bare jobbet­ i sykehjem ett år selv, men som press på det de ikke rekker. Uønskete hendelser form. ­universitetslektor er jeg mye på sykehjem som ­kunne vært unngått med bedre bemanning og veileder. Hjertet mitt er stort for sykehjem. mer kompetanse. BRUKER NARRATIVER – Hvordan laget du universet i boken? – Det virker som det hadde vært fint med ­flere Her følger leseren sykepleiere, sykepleier­ – Når jeg er ute og veileder, får jeg muligheten sykepleiere? studenter, pasienter og pårørende ved det fiktive til å observere. Jeg hører også mange historier fra – Ja. På sykehjem skjer det veldig ofte noe Tindvedtunet sykehjem. Kristin Hartveit Hansen studentene mine og sykepleierne i praksis. Det uforut­sigbart. Bemanningen er kanskje grei hvis forteller hva som skjer rundt dem, deres tanker har inspirert meg til å skrive fortellingene. driften er helt forutsigbar, men med en gang det og refleksjoner. Hun presiserer at universet hun har skapt er oppstår en akuttsituasjon eller noe skjer, blir det – Å bruke narrativer kan berøre og skape fiktivt. knapt. ­refleksjon, forklarer hun på telefon fra Gjøvik. – Med unntak av én historie. Men den var det – Det er studier som viser at studenters bruk en nær person som bad meg om å ta med og navn, VIL VISE HVA SYKEPLEIE ER av narrativer kan gi økt evne til empati, i den grad kjønn og alle slike ting er endret så det er umulig Hansen viser til at det å jobbe på sykehjem er vel­ det kan måles. Man kan bli flinkere til å se andre å identifisere hvem den handler om. Skulle noen dig komplekst. innenfra og seg selv utenfra. kjenne igjen historier, tror jeg det er fordi de er – Sykepleierne kan gå fra et rom hvor de har ganske allmenne. tent lys for en døende til en situasjon med en TENKTE DET VAR EN VILL IDÉ ­dement person som kanskje hyler og skriker. Det For henne har fortellinger alltid vært viktige. FOR LITEN BEMANNING er mange skifter, men disse skiftene er også en – Jeg har dysleksi, og det har gjort at jeg ­hele Hun har en liten frykt for at noen vil si hun viser grunn til at mange elsker å jobbe der. ­livet har måttet lage historier og finne andre frem et glansbilde av et sykehjem. Med boken vil Hansen også å gi studentene ­måter å lære på enn å ta notater. Pensumet i – Det er ting jeg ikke berører, og mange frus­ bedre grep om hva sykepleie er. ­statistikk på masterutdanningen, for eksempel, trasjoner de som jobber på sykehjem kan – Dessverre ser det ut som andre helsefag­ måtte jeg se for meg som en teaterscene, sier hun ­kjenne på. Dette er først og fremst tenkt som studenter har bedre svar på hva som er det spesi­ og ler litt. en bok for ­førsteårsstudenter i sykepleie, og da elle med yrket de skal inn i. Sykepleierstudenter Ideen til boken om Tindvedtunet sykehjem ­konsentrerte jeg meg om den grunnleggende kan si at de kanskje jobber med det medisinske. kom på biltur over Dovre. En venninne hadde ­sykepleien og læringen rundt den. Men sykepleiere gjør mye mer enn medisinske lest en bok om bedriftsutvikling, skrevet som en prosedyrer. Mitt håp er at fortellingene kan ­være ­fortelling fra en produksjonsbedrift. med å skape større bevissthet rundt dette. «En slik bok kan du skrive, Kristin», sa hun. – Jeg tenkte det var en vill idé. «På sykehjem skjer TROR DET ER ET SAVN Men hun leste boken om bedriftsutvikling og Alle fortellingene er knyttet til prosedyrer, og ble overbevist. Sånn kunne en fagbok i sykepleie det veldig ofte noe Kristin Hartveit Hansen henviser til sekundær­ også skrives. uforutsigbart. » litteratur, ikke forskningsartikler.

64 Sykepleien 1 2018

Fakta Kristin Hartveit Hansen Aktuell med: Fortellinger fra et sykehjem.­ Grunnleggende ­sykepleie i praksis

– Jeg vurderte å ha henvisninger i teksten, men det ødela litt for den litterære formen jeg ønsket å ha. I stedet ble det fotnoter som ­viser til nettsteder der studenten kan hente mer kunnskap og være kritisk til hva de leser og diskuterer. Det hun håper, er at boken bidrar til å oversette­ teori til praksis og at studentene vil se at det de lærer på skolen har relevans for det som skjer der ute. «Kan hende det å få praksisnære historier kan gjøre det lettere å tilegne seg forskning.»

– Hva slags reaksjoner får du på formen du har valgt? – Veldig begeistring så langt. Jeg tror det er et savn etter dette. Det kan hende vi skolerer­ ­studentene altfor fort inn i det akademiske, og at det kan være hemmende for det faglige ­utbyttet. Jeg tror det til å begynne med kan ­være ­forløsende for dem å kunne skrive uten å ha så strenge krav til form og referanser. Hansen viser til at erfaring også er en del av kunnskapsbasert praksis. – Men kanskje er det en del som blir litt lite lagt vekt på. Kan hende det å få praksisnære historier kan gjøre det lettere å tilegne seg forskning. Det er viktig at det man gjør bygger på evidensbasert kunnskap. Jeg tror fortellinger kan være et godt supplement. [email protected]•

Sykepleien 1 2018 65 Påfyll. Anmeldelser

P

Sykepleiehistorie fra østfronten

ANMELDELSE: Mange sykepleiere skutt i sitt nærmiljø. SS regnet med å tro at de hadde valgt rett, skriver er blitt inspirert av «The lady with vinne krigen mot «bolsjevikjødene» i forfatteren. the lamp» – Florence Nightingale og øst. Det var viktig å rekruttere norske Boken inneholder mange stedsnavn hennes arbeid under Krimkrigen.­ ungdommer, ikke som soldater, men og kildehenvisninger. Det er en stor Fakta Frontsøstrenes barmhjertighets­ for deres ariske gener. Den german­ hjelp å aktivt bruke bokens sju kart gjerning under andre verdens­ ske rase, herrefolket, skulle dyrke nye for å følge utviklingen ved fronten fra Himmlers krig ble derimot overskygget av landområder og herske over de under­ periode til periode. valkyrjer ­deres kunnskap om og medvirkning legne rasene. Bay skjuler ikke krigens råskap til lidelse og død. Forfatteren gir et nært bilde av og meningsløshet. Krigens grusom­ Av Eirik Gripp Bay Cappelen Damm, 2017 Historiker Erik Gripp Bay proble­ frontsøstrenes oppgaver. Hvilke het kryper inn under huden på 296 sider matiserer norske sykepleieres rolle ­tanker og etiske refleksjoner som ­leseren. Forfatteren presiserer flere ISBN 9788202566371 på østfronten under andre verdens­ skjulte seg bak deres uniformer, ­steder i boken at frontsøstrene ikke krig. Boken bygger på arkivmateriale ­finnes det lite om i arkivene. Bokens var ­naive ofre. De var øyevitner til SS’ Anmelder: og andre publiserte tekster. billedmateriale og det som blir gjen­ utryddelsesmetoder. Søstrene visste Liv Wergeland Sørbye På østfronten ble tusenvis av ­sivile gitt av brev som ble sendt hjem, be­ godt hvem som var deres oppdrags­ drept eller døde av hungersnød. skriver utflukter, ferier og god mat giver. For å få et nyansert bilde av ­Jødene, som i vest ble samlet og gasset – ikke fortvilelse, angst og savn. For frontsøstrenes situasjon kan det ­være i hjel i konsentrasjonsleirer, ble brutalt å holde motet oppe, måtte søstrene nyttig å lese flere forfattere.• Modig tviler

ANMELDELSE: Forfatteren av denne­ i psykiatriens historie. Til sammen prismet lyset brytes gjennom. Og­ boken, Marianne Mjaaland, hadde dekker hun på denne måten ganske så hun har videreført tvangstiltak bakgrunn som kirurg da hun be­ ­effektivt de sentrale og mest proble­ hun ikke kan stå inne for, unnlatt å gynte sin spesialisering i psykia­ matiske utfordringene psykiatrien ­seponere medisiner på tross av tvil og trien. Hun beveget seg dermed står i – historisk, faglig, strukturelt satt diagnoser hun er usikker på for å fra medisinens mest konkrete og og samfunnsmessig. Samtidig drives ­kunne holde pasienter på tvang. Fakta ­håndfaste ytterpunkt til det mest ­fortellingen framover. Dette er en modig bok. Alle ut­flytende og usikre. For kirurgen Mjaaland ­oppleves ­personer som opptrer i boken er Tvang I denne overgangen formes et ­psykiatrien som et fag uten klare anonymisert eller gjort ugjenkjenne­ og tvil ­kritisk blikk på psykiatrien som, ­prioriteringer og forløp. ­Diagnosene lige. Men når hun skriver om organi­ Av Marianne Mjaaland sammen med en god penn og et er uklare,­ skiftende og har svakt satoriske prosesser i små miljøer er Kagge forlag, 2017 modig sinn, gjør denne boka høyst kunnskaps­grunnlag. Behandlingen det vanskelig å tro at ikke noen vil 350 sider lesverdig. virker vilkårlig­ og mer determinert av mene at hun utfordrer lojalitet. Men ISBN 9788248919698 Boka begynner på hennes første behandleren enn lidelsen. system­kritikk må peke på noe for å ­arbeidsdag på Lier sykehus i 2002, Kritikken av faget er sterk skyts, ­kunne være virksom, og det er vik­ Anmelder: og vi følger henne gjennom karrieren men Mjaaland er også balansert. Hun tig at noen­ orker å ta denne støyten. Liv Bjørnhaug Johansen på ulike poster og institusjoner. Hun har vært lenge nok i psykiatrien til å ­Boka artikulerer en tvil til eget fag ­skildrer pasienthistorier, hendelser og erkjenne at landskapet er vanskelig og­ som alle som jobber med mennesker prosedyrer og gjør via disse dykk inn bruker seg selv og egen praksis som bør ha med seg. •

66 Sykepleien 1 2018 I bokhylla mi Scann qr-koden og finn alle bokanmeldelsene på sykepleien.no

Lena J. Ladstein Redningen var Solid og nyttig på biblioteket om lovverket

LITTERATUR: Noen ganger kan ­livet føles et par nummer for stort, ANMELDELSE: Samhandlings­ ekstremt godt gjennomarbeidet ­både og man kan risikere å møte den reformen medførte lovendringer, fra forlag, forfatter og jusstipendiat berømmelige veggen. Det er men- og «omsorgsrett» har blitt etablert Anne Kjersti Befring. Dessverre­ blir neskelig å møte på utfordringer i som et nytt fag. Dette er derfor en den iherdige kapittelinndelingen et livet, men for mye negativt stress betimelig og interessant bok med minus. Det er mulig dette er en ­vanlig Fakta over tid kan føre til at man ikke kla- viktige oppdateringer om lovendrin­ struktur i jussen, men ta for ­eksempel rer å fungere skikkelig i hverdagen. ger, en ny helse- og omsorgstjeneste­ kapittel 1, med sine 37 sider og 24 Helse- og Jeg opplevde dette. ­Karusellen lov samt en ny lov om folkehelse. ­kapitteloverskrifter. Det blir i meste omsorgsrett snurret fortere og fortere, slik at Boka omfatter beskrivelser av laget. Av Anne Kjersti Befring jeg ramlet av til slutt. Vel nede på ­helse- og omsorgsretten med over- Alt relevant lovverk for helseperso- Cappelen Damm bakken ruslet jeg til biblioteket. siktlig presentasjon av lovenes grunn- nell kan ikke inkluderes i en bok om akademisk, 2017 Der kom jeg tilfeldigvis over Gro lag og rekkevidde. omsorgsretten. Likevel savner jeg ar- 261 sider Skartveits bok Livet etterpå – om Det gis en oversikt over helse­lovene beidsretten. I min studietid hadde vi ISBN 978-82-02-42501-2 vegen vidare etter alvorlege kriser. og litt historikk og etikk med betyd- aldri arbeidsmiljøloven på pensum. Der kunne jeg lese historier om ning for jussen, før forfatteren redegjør Det kan virke som om dette ikke har Anmelder: mennesker som hadde opplevd for rettigheter i primær- og omsorgs­ endret seg, og jeg forstår egentlig ikke Ingrid Jahren Scudder overgrep, drap, selvmord, terror, tjenestene i kommunene og spesialist- helt hvorfor. sykdom, angst og mobbing. helsetjenesten. Selvbestemmelse for Det er oppsiktsvekkende når boka Det gjorde inntrykk hvordan pasienter og brukere, tvang, forsvarlig­ stadfester at forsvarlighetsprinsippet den enkelte hentet frem ­ressurser hetsprinsippet, habilitet, taushetsplikt sjeldent er prøvet for retten. En kan i seg selv, slik at det var mulig å og dokumentasjonsplikten er deretter undres om selv jussen er i ferd med leve videre med det forferdelige tilegnet egne kapitler. De har en grun- å bli trumfet av økonomien. Det er som hadde skjedd dem, og likevel dig gjennomgang med eksempler på ­også slik at samorganisering på tvers få et godt liv etterpå. Jeg vil varmt rettspraksis og nyttige oppgaver på av kommunegrenser, eller eventuelt anbefale Skartveits dønn ærlige slutten av hvert kapittel. innenfor nye, geografisk større kom- bok. Den kan gi trøst og styrke til Boka egner seg godt for studenter muner, vil gi skape nye problemer for mennesker i utfordrende livssitu- på grunnutdanningen, men også for øyeblikkelig hjelp. Er det virkelig slik at asjoner, slik det gjorde for meg. ­ledere og ansatte i helse- og omsorgs- «minuttene teller» rundt omkring i det Liv.Bjornhaug.Johansen@syke- • sektoren som ønsker en oppdatering­ landstrakte landet vårt? Burde geo- pleien.no på gjeldende lovverk og eksempler grafi eller avstander tas eksplisitt inn ­både fra rettssaker og dilemmaer i i ­loven om retten til øyeblikkelig hjelp praksisfeltet. Her er det materiale og legevakt? Dette problematiseres for seminarer og workshops innenfor heller ikke i denne omfattende boka. ­temaene etikk, helse- og omsorgsrett. Men likevel: Oppsummerende kan Boka er rett og slett helhetlig, grun- jeg ikke få lovprist denne konstruktive­ dig og omfattende. Den framstår boka nok! •

Navn: Lena Jentoft Ladstein «Kunnskap om hvordan ens yrkesutøvelse Stilling: Sykepleier ved Finnøy pleie- og er regulert, er et viktig grunnlag i arbeidet og omsorgssenter for en god yrkesetikk.» Anne Kjersti Befring

Sykepleien 1 2018 67 Påfyll. Kryssord & Quiz

P • Tekst Eivor Hofstad

A Avføring som blir «hengende 7 Hva er det som er ødelagt NKS: Er hun igjen» når man er på do hvis du lider av totteatrofi? med i Norske B En fettklump som buler ut i huden A Tommeltottene Kvinners og kan fjernes kirurgisk B Mandlene Sanitets­ C. Utvidet parti av et hult organ C Tarmtottene i tynntarmen forening, mon tro? Foto: Most­ Quiz 3 Hva er steatoré? 8 Hvor har du betennelse photos A Fettdiaré hvis du har blindtarms- B Hudsykdom betennelse? C En type aterosklerotisk plakk i årene A Blindtarmen (caecum) B Tynntarmen (før trodde man at 4 Hvor har man en ansamling av lidelsen kunne før til blindhet) blod hvis man har hemometra? C Blindtarmsvedhenget (appendix A Livmoren vermiformis) Er du en kompetent B Buken sykepleier? Test kunn- C Hjernen 9 Hva har Norske Kvinners skapene med vår aktuelle Sanitetsforening som mål å 5 Hva betyr egentlig vente- engasjere seg i, foruten 0 poeng Elendig. Hva med en karriere i shipping i stedet? og nådeløse quiz! 1 poeng Dårlig. Sjekk at du virkelig er autorisert. listegaranti? helse- og sosialområdet? 2 poeng Ikke bra. Hold deg på vaktrommet og lat som du A At spesielle pasientgrupper havner A Den kristne formålsparagrafen dokumenterer. på en venteliste for behandling 3 poeng Greit. Men ikke treng deg på pasienter mer enn høyst B Miljø-, krise- og katastrofe­- nødvendig. 1 Hva er mikropsi? B Løfte til bestemte pasientgrupper beredskap 4 poeng Ikke så verst. Og du er sikkert god til å steke vafler. A Utviklingsforstyrrelse der gutter om behandling innen en viss tid C Våpentrening og heimevern 5 poeng Bra. Med litt selvdisiplin kan du sikkert bli like god som fødes med en minimal penis C At ingen pasienter får gå forbi deg i kommuneoverlegen. B Synsforstyrrelse der ting virker køen mens du venter på behandling 10 Hva er NSAID forkortelse for? 6 poeng Meget godt. Hvis lønna er grei, kan du holde ut litt til. 7 poeng Lovende. Hvis du i tillegg liker folk, kan du bli mindre enn de er A Norske sykepleieres anestesi- og institusjonens ansikt utad. C En ekstra liten vevsprøve 6 Hvor i penis utvikler penis- intensiv-direktiv 8 poeng Flott. Pasientene kan ikke få nok av deg! kreft seg? B Ikke-steroide antiinflammatoriske 9 poeng Imponerende. Har du spurt om lønnsforhøyelse? 2 En ampulle kan, i tillegg til 10 poeng Suverent. Du er et vandrende medisinsk oppslagsverk! A Forhud eller hud midler Eller kikket du?

beholder for legemiddel- B Svamplegeme C. Nothing special absolutely løsning, også bety: C Urinrør ignorable drugs 10B 9B, 8C, 7C, 6A, 5B, 4A, 3A, 2C, 1B, Svar:

Randis hypokonderkryssord

BE- FISK HJEL- OVER- BEHAN- NABO- BETEN- LURING SKAD- BOK- PE FALT DLING ER VEI DØVEL- IKKE ROT ORG. VASSE FØ KLO NELSE SENE ART. ER STAV MID- (OM- (FORK.) SYK DEL FANCY ART. VENDT) FORE- BYG- GING

RUS- PRO- BLEM GRUVEUT TR. STOFF BEILER RYDDE ORGAN BØYDE MIRAK- FRED LER FOR- KAMME HEN- PRON. EKSI- FOR- TØV VÆR- VET STERE ENDE FØLGES MAT- ART. LAG- KJØRE- FROST TØY APPA- EREN RAT

SKIPS- FUGL BIB.DEL LIKE INTERJ. MINKE ØVD FORK. STERK UTFOR

GR.- ARVE- OBSER- STOFF LETT STOFF VANT HELLIG

ØY VIRKE- ØKER VENTI- LIG LERING

ENKEL SLEKT- NINGER DRIKK TAPE

Kryssordskaper: Randi Strøm Nilsen Se løsning på kryssord side 70.

68 Sykepleien 1 2018 M Meninger Del 4 Sykepleien 01 | 2018 Kronikk – Innspill – Portrett

Noe på hjertet? Send oss en e-post: [email protected]

SYKEPLEIE OG JUSS: Rudolf Christoffersen jobber i Bergen. Foto: Eivor Hofstad NSF. Nå må vi få det sykepleier- løftet. 70

Politi og syke- pleier. Vi er inn- stilt på å jobbe deltid fra starten på studiet. 72 Ofrenes advokat Menneskehandel. Rudolf Christoffersen har Forskning. Syke- norgesrekord i å fakke dem som tjener store penger pleieforskning må på andres lidelse. 74 styrkes. 71

Sykepleien 1 2018 69 Meninger. Forbundslederen

M

Ja, lønn betyr faktisk noe, både for å rekruttere og beholde sykepleiere. Sykepleiere ­lever av lønna

odt nytt år! Jeg hadde så vidt rukket å ønske familie, behandlingen de burde, og enda flere er bekymret for frem­ venner og bekjente det samme, før jeg fikk en henven­ tiden. I en situasjon med en økende andel eldre i befolkningen G delse fra et medlem som hadde deltatt på en konfe­ teller hvert hode. ranse om helseledelse og helseøkonomi. Der skal en nestor i Sykepleierne er alltid der for pasienten, for brukerne og for norsk politikk og samfunnsliv ha uttalt at ansatte i offentlig de pårørende. Sykepleierne følger befolkningen fra livets be­ ­sektor brenner for sitt virke uansett, og at dersom lønningene gynnelse til slutt. For å rekruttere og beholde nok sykepleiere øker, vil engasjementet bli borte. i yrket, må det være mulig å sammenlikne lønnsslippen med Arbeidsmaurene i offentlig sektor går altså på med krum hals andre yrker – og komme godt ut av det. Sånn er det ikke i dag. hver evige dag, trygge i troen på at de vil få sin lønn i ­himmelen. Før den dag opprinner, er det nok å vite at vi pleier­ og lærer, trøs­ LØNN BETYR NOE FOR REKRUTTERING Fakta ter og bærer, våre barn, våre unge, våre eldre, og oss midt imellom. Ifølge SSB kommer sykepleiere på 141. plass i «Tour de lønn». Nøyaktig hva vedkommende sa, er vanskelig for meg 140 yrkesgrupper tjener bedre enn sykepleierne. ­Sykepleierne Eli Gunhild å veri­ ­fisere, men jeg har ingen grunn til å tvile verken på skårer lavt på lønnslista. Og lønn skårer høyt på betydning for By ­medlemmets oppfatning eller engasjement. rekruttering til yrket. Forbundsleder i Norsk Jeg skulle gjerne utfordret våre helsepolitikere til å stå på Sykepleierforbund MOTIVASJON OG REKRUTTERING Karl Johan med flygeblad og lånt slagord fra en av disse mobil­ Faren for å blande sammen hva som bidrar til rekruttering og reklamene: Nå er sykepleiere på 141. plass på lønnslista. Bli hva som bidrar til motivasjon, er stor. Det kan ha skjedd i dette­ sykepleier! tilfellet også. Utsiktene til store lønnsøkninger er ikke alene det Det er nok ikke sånn det virker. Nå er tiden inne for at både­ som motiverer våre medlemmer mest til å gjøre en god eller politikerne, myndigheter og deres arbeidsgiverforeninger ­enda bedre jobb. Her er også andre faktorer viktige, som inn­ ­sørger for et påkrevd lønnsløft. Et skikkelig sykepleierløft. flytelse på egen jobbsituasjon, det å få bruke sin kompetanse Godt 2018 til alle! og å ta del i faglig utviklingsarbeid. • «Ifølge SSB kommer sykepleiere

på 141. plass i ‘Tour de lønn’.» Løsning på kryssord i nummer 1/2018 (se side 68).

At lønn virker rekrutterende til jobben og yrket, er klokke­ klart. Og at det bidrar til å beholde sykepleiere i jobben, er like klart. Ikke alene, men helt opplagt som en nødvendig forutset­ ning. Én av fem sykepleiere slutter innen ti år etter at de er ut­ dannet – kom ikke og fortell meg at lønn ikke kunne forhindret noen av disse fra å slutte!

NÅR VI SAMMENLIKNER LØNNSSLIPPER Mye er bra i helsevesenet. Det meste er faktisk bra, men det lugger likevel en del i løypa. Mange opplever at de ikke får den

70 Sykepleien 1 2018 Meninger. Forskning

M

Hvordan kan klinisk sykepleieforskning bli bedre? Det finnes fagmiljøer som er verdt å merke seg. Norsk sykepleie­ forskning må styrkes

evalueringene fra Norsk forskningsråd i 2004 og 2011 ble forskningsmidler. I juli 2017 ble hun kåret til månedens ­forsker norsk sykepleieforskning vurdert som et forskningssvakt i Helse Sør-Øst. I område. Anbefalingene som fulgte, inkluderte blant annet økt forskningsfinansiering for å bygge oppkonkurransedyktige ­ HVORDAN LYKKES? forskningsmiljøer. Rakettmodellen er en av to arketyper for organisering av fag- De siste tiårene har de regionale helseforetakene iverksatt miljøer, som ofte er brukt for å beskrive hvordan sentre for ulike tiltak for å styrke forskningen i helseforetakene, som ut- fremragende forskning har oppnådd denne statusen. Modellen føres av forskere med treårig helseprofesjonsutdanninger. kjennetegnes av en professor som leder an i spissen. Flere pro- fessorer og postdoktorer er på nivået under, og en rekke ph.d.- STRATEGISK SATSING PÅ FORSKNING FØRTE FREM studenter og forskningsmedhjelpere befinner seg i motordelen. Fakta Et eksempel på et slikt tiltak startet opp i Helse Vest i 2009 Hva skal til for at rakettene skal lykkes i å styrke norsk syke- ­under ledelse av professor Monica W. Nortvedt. Strategisk pleieforskning? Nestoren i norsk sykepleieforskning, professor Tove Aminda forskningsprogram­ i kunnskapsbasert praksis innen helse- Marit Kirkevold, og svenske professor emerita Ingalill Rahm Hanssen fag ble tildelt ti millioner i strategiske forskningsmidler fra Hallberg, tidligere president i European Academy of Nursing Redaktør i Sykepleien ­Helse Vest over fem år. Science, er tydelige på hva som skal til for å styrke sykepleie- Forskning, forsknings- Midlene bidro til at de kunne støtte 22 stipendiater og forskning nasjonalt og internasjonalt. og fagsykepleier ved tre postdoktorer samt dele ut 21 stipender. Gjennom den Universitetssykehuset ­strategiske satsingen har flere sterke helsefaglige forsknings­ EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE Nord-Norge HF og grupper utviklet seg i Helse Vest. Sykepleieforskere må sette søkelyset på sentrale, faglige pro- førsteamanuensis ved blemstillinger som har betydning for menneskers helse og livs- UiT Norges arktiske MIDLER TIL FORSKNINGSNETTVERK kvalitet. De må utvikle forskningsprogrammer som leder frem universitet I Helse Sør-Øst har det vært blant sjeldenhetene at sykepleiere­ til intervensjonsstudier bygget på solid forskningskunnskap. har nådd opp i kampen om forskningsmidler. I 2016 ble det De må bidra til tverrfaglig forskning i store grupper og søke gitt strategiske forskningsmidler til å etablere forskningsnett- strategisk samarbeid på tvers av institusjoner for å sikre ar- verk innen symptomhåndtering og livskvalitet under ledelse beidsfordeling og menneskelige forskningsressurser. Videre av ­professor Tone Rustøen. Nettverket, som har fått navnet må de bygge opp strategisk forskningsledelse og ikke minst del- ­Norwegian Symptom Management Network – NORSEMAN, er ta i internasjonale forskningsnettverk. tildelt seks millioner over tre år. Professor Rustøen og NORSEMAN-nettverket arbeider langs de beskrevne linjene og er følgelig et eksempel på rakettene vi trenger for å styrke norsk sykepleieforskning fremover. «Hva skal til for at rakettene skal lykkes Godt nytt forskningsår! i å styrke norsk sykepleieforskning?» •

Rustøen, som er forskningsleder i sykepleie i Helse Sør- Fast skribent Øst, arbeider i Akuttklinikken ved Oslo universitetssyke- hus sammen med tolv stipendiater, tre postdoktorer og to Fakta Tove Aminda Hanssen ­andre med professorkompetanse. I 2017 var hun en av to sti- er fast skribent i Sykepleien. pendmottakere av Norsk Sykepleierforbunds strategiske

Sykepleien 1 2018 71 Meninger. Kronikk

M

Kvinner som søker seg til sykepleieryrket, er mer innstilt på å jobbe deltid enn kvinner som begynner på Politihøgskolen. Hvorfor jobber sykepleiere mer deltid enn politifolk?

ykepleiere og politi befinner seg på hver sin ytterkant Vi ser også at politistudentene i mindre grad enn når det gjelder bruk av deltid. Mens nesten halv­ sykepleier­studentene forventer at de kommer til å jobbe S parten (45 prosent) av sykepleierne jobber deltid, deltid om ti år. Men det er verdt å merke seg at selv om syke­ gjelder det bare 3 prosent i politiet (1, 2). pleierstudentene er mer orientert mot deltidsarbeid enn Samtidig har sykepleier- og politiyrkene flere likheter. kvinnelige politistudenter, er flertallet av sykepleierne ikke ­Begge er turnusyrker, hvor det er behov for bemanning til så opptatt av deltidsarbeid. alle døgnets tider. For sykepleierne har turnusarbeid vært en av hovedbegrunnelsene for å velge deltid, ofte fordi det NÅR FORMES HOLDNINGENE? er vanskelig å kombinere med familieliv (3). Våre resultater tyder på at kvinners holdninger til deltids­ Politiet har en tilsvarende vaktbelastning; likevel jobber arbeid i hovedsak formes før studentene begynner på Fakta de aller fleste heltid. Skyldes forskjellene i deltidsarbeid at ­studiet. Klare forskjeller mellom sykepleierstudenter og ­sykepleiere i utgangspunktet er mer orientert mot deltid enn ­politistudenter ved studiestart kan tyde på at kvinners hold­ Bente politifolk? ning til deltidsarbeid påvirker utdanningsvalget. Abrahamsen Det har lenge vært spekulert i om yrker med gode mulig­ Professor, Senter for UNDERSØKELSE heter for deltidsarbeid særlig tiltrekker seg personer som profesjonsstudier, For å finne ut av dette gjennomførte vi en spørreskjema­ ønsker å arbeide deltid. Denne studien kan tolkes i den ret­ Høgskolen i Oslo og undersøkelse da studentene begynte på studiet og i det ­siste ning. Tidlig etablering av arbeidstidspreferanser og de klare Akershus semesteret av utdanningen (2015; se figur 1). Vi valgte å kon­ forskjellene i deltidsorientering mellom politistudenter og sentrere oss om kvinnene, da menns deltidsarbeid ser ut til sykepleierstudenter støtter opp om at valg av utdanning og å ha andre forklaringer og følge andre mønstre enn kvinners yrke er første steg på veien til å realisere egne interesser (5). (3). Vi kan derfor ikke se bort fra at deltidsorienterte kvinner i Vår studie omfatter 442 sykepleierstudenter og 219 politi­ større grad rekrutteres til sykepleieryrket enn til ­politiyrket. studenter. Rundt 80 prosent av politistudentene og 57 En studie hvor kvinnelige sykepleierstudenter sammen­ ­prosent av sykepleierstudentene som fikk undersøkelsen, liknes med kvinner i mannsdominerte studieprogrammer, valgte å svare, en relativt god svarprosent sammenliknet støtter opp om en slik antakelse (6). med ­andre undersøk­elser (se (4) for detaljer). Samtidig skal vi huske på at vår studie også finner mange Vi spurte studentene ved begge utdanningene i hvilken som i utgangspunktet er lite interessert i å jobbe deltid blant Fakta grad muligheten for deltid var viktig da de valgte utdanning, dem som velger å bli sykepleiere i dag. altså om de var orientert mot deltid, og hvor sannsynlig det Silje Brings- var at de jobbet deltid om ti år, altså om de hadde en forvent­ YRKESSTRUKTURELLE TREKK rud Fekjær ning om å jobbe deltid. Yrkesforskjeller i kvinners deltidsarbeid forklares ofte med Allerede ved studiestart ser vi at ­sykepleierstudentene strukturelle forhold som kjønnssammensetning, stillings­ Professor, Senter for er mer orientert mot å jobbe deltid enn politistudentene,­ og struktur og arbeidstidskultur. Ut fra slike forklaringer vil man profesjonsstudier, mønsteret er det samme når vi spør dem det siste ­semesteret for eksempel legge vekt på at den høye kvinneandelen i syke­ Høgskolen i Oslo og Akershus på sykepleierutdanningen. På en skala fra 0 til 4, der 4 er pleie fører til mye deltid i yrket, eller at det er en kultur for «svært viktig», vurderer de kvinnelige sykepleierstudentene­ deltidsarbeid innen sykepleieyrket. deltidsmulighetene til 2,3, mens tilsvarende tall for politi­ Denne studien gir oss ikke nok informasjon til å konklu­ studentene er 1,5. dere om hvor viktig yrkesstrukturelle trekk er for ønsket

72 Sykepleien 1 2018 Noe på hjertet? Send din mening på e-post til [email protected] eller som brev til Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

FIGUR 1: Utvikling i deltids-orientering og 4 deltidsforventning hos kvinnelige syke- pleier- og politistudenter. Gjennomsnitt. 3,5 95 % konfidensintervall. N = 351 3

2,5

2 Forventning: Sykepleier 1,5 Orientering: Sykepleier 1

Forventning: Politi 0,5

Orientering: Politi 0 Studiestart Siste semester

om deltid. Vi legger imidlertid merke til at erfaringene fra Men 87 prosent av sykepleierstudentene i vår undersøk-­ ­praksis med turnus, og dermed arbeid i helger, kveld og natt, else har ikke barn, og det er klare forskjeller i deltidsorien- i liten grad ser ut til å endre interessen for deltidsarbeid i tering mellom sykepleier- og politistudenter også når vi tar studieperioden. hensyn til om de har barn eller ikke. Barn kan altså ikke være Når studentenes holdninger til deltid i liten grad påvirkes hele forklaringen på ulik deltidsorientering i de to gruppene, av å ha vært ute i praksis og prøvd turnuslivet, tyder det på selv om vi fremdeles ikke kan utelukke betydningen av ulike at erfaring med turnusarbeid ikke kan forklare interesse for planer om barn i fremtiden. deltidsarbeid generelt.

SOSIALISERING I UTDANNINGSPERIODEN «Mens nesten halvparten av syke- Resultatene indikerer at utdanningens rolle i sosialisering pleierne jobber deltid, gjelder det av fremtidige profesjonsutøvere ikke er like viktig som den ­klassiske profesjonslitteraturen hevder (7); studentenes bare 3 prosent i politiet.» ​ ­interesse for deltidsarbeid endres lite i løpet av utdanningen. Mye tyder på at studiets betydning for utvikling av arbeids- KONKLUSJON tidspreferanser er begrenset: Forskjellene mellom politi- og Vår studie tyder på at noe av årsaken til at sykepleiere ­oftere sykepleierstudenter­ er der allerede når de begynner på ­studiet. jobber deltid enn politifolk, er at mange sykepleiere er inn- Likevel kan en mulig forklaring på sykepleier­studentenes stilt på deltidsarbeid allerede når de begynner på studiet. noe økte interesse for deltidsarbeid i studietiden være at de Den utbredte deltidsbruken i sykepleieyrket kan dermed ­arbeider sammen med mange deltidsarbeidende sykeplei-­­ ­sees i ­sammenheng med hvem som rekrutteres til yrket. ere i praksisperiodene. Samtidig skal vi huske på at mange av dagens sykepleier-­ Dette kan antas å ha en viss smitteeffekt, som kan studenter er lite interessert i å jobbe deltid, og at interessen ­forsterkes av en deltidskultur og gode muligheter for deltids- for deltidsarbeid er klart lavere blant sykepleiere som utdan- arbeid. Sykepleierstudenter kan dermed bli noe mer positive nes i dag, enn det var tidligere. Hvorvidt deltid vil være like til deltidsarbeid enn de var da de begynte på studiet. utbredt i sykepleieyrket når yngre generasjoner tar over, er Politistudentene møter en annen virkelighet i sin praksis-­ derfor for tidlig å si. periode. I politiet er det en heltidskultur, hvor relativt få politi- [email protected]• folk arbeider deltid. Dette kan bidra til at politistudentenes holdning til deltidsarbeid er stabil gjennom studietiden. REFERANSER: FAMILIE OG BARN 1. Nergaard K. Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte. Oslo: Fafo; 2010. Fafo-notat 2010:17. En alternativ forklaring på de ulike holdningene til deltids­ 2. POD. Politiets årsrapport 2015. Oslo: Politidirektoratet; 2016. arbeid for de to utdanningsgruppene kan være at sykepleier­ 3. Egeland C, Drange I. Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? Oslo: AFI; 2014. AFI-rapport 4/2014. 4. Abrahamsen B, Fekjær SB. Dedikasjon og deltidsønsker blant politi og sykepleierstudenter. Tidsskrift studenter i større grad enn politistudentene har etablert for samfunnsforskning. 2017;58(4). egen familie før studiestart, eller har planer om dette i løpet 5. Dæhlen M. Seleksjon og tilpasning: jobbverdier i studietid og yrkesliv. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Univer- sitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet; 2008. av studietiden. Både denne og tidligere studier viser at det 6. Abrahamsen B. Deltidsarbeid på retur? En sammenlikning av tre kull sykepleiere utdannet i 1977, 1992 å ha omsorgsansvar for egne barn gir økt interesse for del- og 2003. Søkelys på arbeidslivet. 2010;27(01–02):5–18. 7. Freidson E. Professionalism, the third logic. Cambridge: Polity Press; 2001. tidsarbeid (8). 8. Abrahamsen B. Forskjeller i kvinners arbeidstid – et spørsmål om preferanser? Sosiologisk tidsskrift. 2009;17:311–22.

Sykepleien 1 2018 73 Meninger. Tett på

M

– Jeg trodde ikke bergenske menn ville kjøpe sex fra en mindreårig jente

Rudolf Christoffersen

Hvorfor: Han har viet yrkes-­ livet til å stoppe menneske- handel og mener sykepleiere kan bidra også. Utdanning: Sykepleie, juss og tilleggsutdanning i flerkulturell forståelse. Stilling: Politiadvokat i politi- distrikt Vest (og statsadvokat i Hordaland fra mars). Norges representant i det internasjo- nale ekspertpanelet i Europa- rådet mot menneskehandel, GRETA. Alder: 48 år

74 Sykepleien 1 2018 TRO DET FØRST: Noen hev- der at Norge ikke har pasi- enter som har utført ille- gal organtransplantasjon i utlandet. – Du ser det ikke før du tror det, svarer ­Rudolf Christoffersen.

– Jeg trodde ikke bergenske menn ville kjøpe sex fra en mindreårig jente Den albanske jentas skjebne åpnet Rudolf Christoffersens øyne. Nå har politiadvokaten og sykepleieren sørget for at Bergen er best på å få menneskehandlere dømt.

• Tekst og foto Eivor Hofstad

Sykepleien 1 2018 75 Meninger. Tett på

M

eg trodde ikke vi hadde slike saker i Norge, sier politi- – Det er ingen dommer nord for Trondheim, heller ikke i advokat Rudolf Christoffersen. ­Agder-fylkene. Men ingen skal fortelle meg at det ikke skjer Den tidligere sykepleieren står på et podium og for- der også. En familie som ble dømt i Bergen hadde operert i teller om den første dommen i Bergen innen mennes- alle politidistriktene, unntatt Finnmark, sier han. kehandel. Salen er fullsatt av verger og representan- Jter for mindreårige asylsøkere som er på seminar i offentlig regi SEXKJØPERNE MÅ VITNE på Lillestrøm. De lytter oppmerksomt: – Hva gjør dere annerledes i Bergen? – Ei albansk jente på 17 år var tvunget til å selge sex i Norge. – Vi vet hva vi skal se etter. Vi kartlegger miljøer, særlig de Utnyttelsen hadde startet i Italia da hun var 13. Tre albanske nigerianske og rumenske, hvor vi vet at menneskehandel er menn ble dømt i 2008, én av dem var en småbarnsfar ­bosatt utbredt. Det er sjeldent at jentene kommer selv og vil an- i Ålesund. melde. Det er ikke naturlig for dem å ta kontakt med politiet. Christoffersen var aktor i saken. Dessuten må sex-kundene vitne i Bergen. – Vi har ingen sperrer for å dra dem gjennom rettssyste- ØYEÅPNER met, sier han og blir stille når han blir spurt hvordan de an- – Jeg trodde ikke bergenske menn ville kjøpe sex fra en min- dre politidistriktene gjør det. dreårig jente. Eller at familiefedre var med i nettverk som tvang Christoffersen er tilhenger av sexkjøpsloven. mindreårige til prostitusjon. Den saken var en øyeåpner for – Jeg er ikke i tvil om at vårt forbud mot kjøp av sex er meg, sier han til Sykepleien etter foredraget, på vei bort til en holdningsskapende. Jeg holder foredrag for skoleklasser så knallrosa plysjsofa i et rolig hjørne av konferansehotellet. de skjønner hva de kan være med på, ved å benytte tjenes- tene som ofte tilbys gjennom menneskehandel. I Nederland vokser ungene opp med at halvnakne kvinner sitter i glass- «Vi kartlegger miljøer, særlig de bur og tilbyr sex som den mest naturlige ting, mens vi kan si nigerianske og rumenske, hvor vi vet at at i Norge er det forbudt å kjøpe sex. menneskehandel er utbredt.» TIGGERFORBUD Christoffersen viser ofte til nederlandske eksempler når Selv har han rukket å bli morfar til et barn på to og et halvt. han snakker. Han har arbeidet to år i Haag som sambands- Datteren på 23 bor i Stavanger hvor hun utdanner seg til lektor. politiadvokat for Norge i Eurojust, den juridiske delen av Dessverre fikk han ikke hjulpet den albanske jenta så godt Europol. Han sitter også i den nasjonale kompetansegrup- som han ønsket. pen for menneskehandel i Norge, og er valgt inn som Norges – Hun ville dra til Albania etterpå. Vi lot henne dra. Det hadde representant i GRETA (Group of experts on action against vi aldri gjort med en mindreårig i dag. Nå vet vi at ofre for men- trafficking in human beings). De møtes tre ganger i året i neskehandel sjelden sier rett ut at de gjør noe mot sin vilje. De Strasbourg. lever ofte under et trusselregime rettet mot dem selv eller fami- – Er du for eller mot et nasjonalt tiggerforbud? lien, sier han med sin særegne fusjon av to ulike vestlandsmål. – For. Et forbud vil gjøre det enklere å beskytte barn mot Det går i skarring supplert med noen uventete tonefall, opp- utnytting. vokst på Hommersåk øst for Stavanger og bosatt i Bergen som – Holder det ikke med forbud mot at barn blir satt til å tigge? han er. – Det er forbudt allerede. I Romania er likevel det å tvinge barn til å tigge den tredje­ BERGEN HAR FLEST DOMMER største formen for menneskehandel etter prostitusjon og Men saken fikk likevel et viktig etterspill: Året etter opprettet tvangsarbeid. Pengene sitter løsere hos giverne hvis de ser Vest politidistrikt den såkalte Exit-gruppen som skulle jobbe et barn bak tiggerkoppen, selv om barnet er dopet ned. med alle menneskehandel- og halliksakene i Hordaland. Der – Vi ser ikke barn som tigger i Norge ennå? ble Christoffersen med. – Jo, en av sakene i Bergen omfattet fire barn. De var kjøpt Den målbevisste satsingen har ført til at Bergen har nesten i Romania til tvangsekteskap og var blitt voldtatt i forbin- seks ganger så mange dommer innen menneskehandel som Os- delse med ekteskapsfullbyrdelse. Deretter ble de tatt med lo, sett i forhold til folketallet. Fra 2005 til 2017 hadde Bergen 19, på reise hvor de ble utnyttet til tigging, tyveri og som lokke-­ Oslo 13 og Stavanger og Trondheim tre dommer hver. duer for prostitusjon. To av barna ble returnert, mens to er For saker med mindreårige ofre, er forskjellen enda større: i fosterhjem i Norge og Sverige. sju i Bergen, to i Oslo og én i Trondheim. Sakene handler mest om utnyttelse av sårbare mennesker til STUDERTE JUSS OG SYKEPLEIE PÅ LIKT prostitusjon. Men også til tigging, arbeid og kriminalitet. Etter å ha jobbet som rådgiver for Fremskrittspartiets

76 Sykepleien 1 2018 SYKKELTUR: DOBBEL LÆRDOM: Christoffersen har Christoffersen i lært kommunikasjon fra sykepleien og Nederland med å respektere pasientenes rettigheter s a m b o e r o g fra jussen. Foto: Eivor Hofstad operasjonssy- kepleier Vibeke B a l e s t r a n d . Foto: Privat

MALI: Christof- fersen i 2002, da han renset de i n f i ser te sårene til en mann langs vei- en. Foto: Privat

stortingsgruppe i tre år, gjorde Rudolf Christoffersen hel- – Sykepleiere må lære å se tegn som kan tyde på at pasi- omvending som 25-åring. Han forlot politikken og studerte enten er et offer for menneskehandel. De må få vite hva de økonomi i et år før han ble sykepleier og jurist. da kan gjøre, sier Christoffersen. Han studerte begge deler på likt, juss i Bergen og syke- pleie i Stavanger. Han ble ferdig sykepleier i 1999 og jurist i MIGRANTER SOLGT FOR ORGANER 2001. Tanken var å ha en kombinasjon som få andre hadde. Foreløpig har ikke Norge hatt noen rettssaker der men- – Hvordan er det mulig med to så krevende studier på én nesker har blitt utnyttet til organhøsting for illegal organ- gang? – Juss er et lese-studium med veldig teoretiske fag, mens sykepleie er praktisk, så det gikk fint. Men jeg skulle ønsket «Jeg er ikke i tvil om at vårt forbud mot meg mer anatomi og fysiologi. kjøp av sex er holdningsskapende.» SYKEPLEIERE MOT MENNESKEHANDEL I dag skulle han også ønsket mer undervisning om men- transplantasjon, men slike saker rykker stadig nærmere neskehandel i sykepleieutdanningen. Det er Norge for- norgesgrensa: pliktet til, siden vi har ratifisert europakonvensjonen om – Vi har hatt barn som har vært utsatt for det før de kom bekjempelse av menneskehandel. GRETA kom med en rap- hit, sier Christoffersen. port i sommer som beskriver Norges innsats for å etter- – Mafiaen tjener mer på menneskesmugling enn narko- leve konvensjonen. Rapporten konkluderte blant annet tika. Mister bakmennene et skip med narkotika, taper de med at Norge må trene helsepersonell i å identifisere ofre enorme summer, men mister de et skip med migranter, ta- for menneskehandel. per de ingenting, fordi de allerede har fått betalt. Migranter

Sykepleien 1 2018 77 Meninger. Tett på

M

som ikke kunne betale for transporten til Europa, har blitt – Erfaringen min fra overgrepsproblematikk i psykiatrien solgt for organer. har vært nyttig. – Når bruker du ellers sykepleierbakgrunnen din? – BENT HØIE BØR INNFØRE MELDEPLIKT – Under eksaminasjonen i retten og måten jeg kommunise- Han mener helsepersonell kan gjøre noe for å forhindre dette: rer med ofrene på. Jeg må forstå de psykiske følgene av det – Helsepersonell bør ha meldeplikt dersom de mistenker at ­ofrene har vært utsatt for. Retten må ta stilling til ofrenes en pasient har fått utført illegal organtransplantasjon i utlan- troverdighet, og da må vi som spør våge å gå i detaljer. Kommu- det. Bent Høie bør innføre den og sørge for at den går foran nikasjonslære, det å bygge tillit og å ta offeret på alvor, er alt en ­loven om taushetsplikt. del fra sykepleien som jeg har nytte av i dag. – Mange mener man skal være forsiktige med å klusse med – Hva ga jussen deg som sykepleier, da? taushetsplikten? – Jeg var nok veldig rettighetsfokusert. Hva pasienten – Hensynet til ofrene må veie tyngre enn hensynet til en pa- ­ønsker, og hva som er best for pasienten, står av og til mot hver- sient som har bidratt til kriminell og grov utnyttelse av barn andre. Da må man kople på pasientens rettigheter. Sykepleiere og sårbare mennesker. Meldeplikt kan også virke preventivt. tror ofte de vet best hva som er pasientens beste, men jussen gjorde meg mer oppmerksom på å respektere hva ­pasienten «Sykepleiere må lære å se tegn ønsker. som kan tyde på at pasienten er LÆRTE Å HØRE DET USAGTE På en vakt i psykiatrien på Dale lærte unge Christoffersen noe et offer for menneskehandel.» han har fått særlig bruk for i menneskehandelssakene: – En ung jente som var pasient der, sa til meg: «Vær snill og Christoffersen får ikke mye medhold i det forslaget, verken hør etter hva jeg IKKE sier». Det er ikke alltid det vi hører at fra Helsedepartementet eller fagmiljøet innen organtrans- ofrene sier, er det vi kan trekke konklusjoner ut fra. plantasjon i landet. De mener at dette er et ikke-eksisterende En gang hadde politiet i Bergen bevis for at en prostituert fra problem i Norge. Nigeria hadde sendt store pengesummer til noen de mistenkte – Mitt svar til dem er at du ser det ikke før du tror det. Jeg å være bakmennene hennes. hadde aldri trodd at fedre kan utøve seksuelle overgrep mot – Vi spurte: «Jobber du for halliker?» «Nei.» «Har noen tru- ­sine egne små barn mot betaling, heller, men det skjer. et deg eller vært voldelig?» «Nei.» «Hvorfor har du fortsatt å ­prostituere deg?» FRA GATA TIL NETTET Til slutt fikk de vite at bakmennene hadde tatt datteren hen- – Det skumle er at nå går mye av sexindustrien fra gata til di- nes for fire år siden. Hun måtte betale menneskehandlerne gitale plattformer hvor det blir vanskeligere for oss å etterfor- 60 000 euro for å få datteren tilbake. ske. Vi ser en kraftig økning i seksuelle overgrep på internett, – Da skjønner man hvorfor hun smiler til kundene sine. Jo sier Christoffersen. ­flere kunder, jo raskere fikk hun se datteren sin igjen. Barn helt ned i spedbarnsalder blir misbrukt som sex-leke- tøy mot at de som ser på betaler. Europol viste i 2015 at det er MINDREÅRIGE ASYLSØKERE I FARE etablert flere live-streaming-nettsteder i Europa. I Bergen ble Europol har meldt at 10 000 flyktningbarn er savnet i Euro- en 65 år gammel mann i 2016 dømt for voldtekt og grov men- pa. Disse er spesielt utsatt for å bli utnyttet til menneskehan- neskehandel etter at politiet mente han hadde betalt for å få del. Dette er vi ikke forskånet for i Norge, hvor 467 barn røm- direkteoverført overgrep mot barn på nettet. te fra landets asylmottak på bare ett år, fra september 2015 til – Hvordan sover du egentlig? september­ 2016. – Godt. Tilbake til foredraget i konferansesalen på Lillestrøm igjen, – Klarer du å legge alle de fæle sakene fra deg når du går hvor en av deltakerne har et spørsmål: «Hvordan kan ver- hjem? ger og representanter til mindreårige asylsøkere avdekke – Jeg klarer å leve med dem. Jeg ser mange tragiske skjebner, menneskehandel?» men jeg bidrar jo til noe nyttig ved å straffeforfølge dem som – Vær bevisst, svarer Christoffersen. har utsatt ofrene for alt det vi avdekker. – Både på hvem de omgås og på hvem som tar kontakt med barna. Hvor troverdige er de? BRUKER SYKEPLEIEN UNDER EKSAMINASJON Etterpå kommer flere av tilhørerne bort til Christoffersen og Christoffersen jobbet i studietiden i psykiatrien på Dale er rystet over det han har fortalt. i ­Rogaland og har vært sykepleier både på psykiatrisk klinikk i – Dette er bare toppen av isfjellet, svarer han da. Bergen og i hjemmesykepleien i Stavanger. [email protected] •

78 Sykepleien 1 2018 Meldinger, skoler og kurs

Masterstudier i spesialsykepleie Universitetet i Stavanger Vil du øke dine kunnskaper og kompetanse innen spesialsykepleie? Her finnes mulighetene! Master i spesialsykepleie – spesialisering i anestesisykepleie – spesialisering i intensivsykepleie Meldinger, – spesialisering i operasjonssykepleie Oppstart: August 2018 Søknadsfrist 1. mars Omfang: 120 studiepoeng (heltid) Les mer på: http://www.uis.no/studier/studietilbud/helse- skoler og og-sosialfag/master/spesialsykepleie-master/ kurs

Sykepleienjobb er på Facebook! Lovisenberg diakonale høgskole Følg oss for de nyeste stillingene. Master- og videreutdanninger i: Les mer på ldh.no facebook.com/sykepleienjobb.no • Intensivsykepleie • Allmennsykepleie Søknadsfrist • Nyfødtsykepleie • Operasjonssykepleie 1. mars • Palliativ omsorg • Sykepleie til syke gamle • Klinisk veiledning

Sykepleien 1 2018 79 Meldinger, skoler og kurs

Takk, Sykepleien bare bra? Et kurs i forebygging utvikler seg! og mestring av depresjon for eldre UTGIVELSESPLAN 2018

DFE_folder2015.indd 1 20.10.15 13.46 ”Takk, bare bra...” (Tbb) er et kurs i forebygging og Nr Utgivelse Materiellfrist Utgivelsesdato mestring av depresjon, spesifikt rettet mot personer 1 Sykepleien 10. januar 18. januar over 60 år. Kurset bygger på kognitive metoder, og 2 Sykepleien 7. feburar 15. februar er basert på kunnskap og erfaringer fra KiD (Kurs i depresjonsmestring). 3 #Sykepleien 2. mars 15. mars 4 Sykepleien (annonsetest) 18. april 26. april Bli Tbb-kursleder! 5 #Sykepleien 25. mai 7. juni Kurslederopplæringen vil gi deg kompetanse og 6 Sykepleien 15. august 23. august sertifisering til selv å holde Tbb-kurs, enten det er i 7 Sykepleien 19. september 27. september egen kommune, virksomhet eller foretak. Opplærin- 8 #Sykepleien 19. oktober 1. november gen foregår over fire dager, basert på forelesninger, gruppeøvelser og trening som kursleder. Dersom 9 Sykepleien 5. desember 13. desember du har godkjenning som KiD-instruktør kan du delta #Sykepleien tar kun hel- og halvsides annonser. med reduserte antall kursdager. For å bli kursleder må du være helsepersonell med minimum treårig Både Sykepleien og våre lesere blir mer og mer helse- og sosialfaglig høyskoleutdannelse. digitale. Trafikken er stor og økende på våre nettsider. Sykepleien tilpasser oss endringene og Opplæringen holdes av Senter for fagutvikling og 3 av bladutgivelsene i 2018 er #Sykepleien som forskning / Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kommune. Opplæringen går i dybden på ett tema om gangen. skjer hver vår og høst. Neste kurs er planlagt mars 2018. Kontakt oss, eller besøk vår hjemmeside for #Sykepleien har fått en meget god mottagelse mer informasjon om kurslederopplæringen, datoer, blant medlemmene i NSF. pris og påmelding! Stillings- og kunngjøringsannonsører kan annonsere www.oslo.kommune.no/sff profilannonser i disse utgavene, det vil si ikke konkrete stillinger eller kurs/utdanninger. Opplaget [email protected] er på 110.000. Få blader har en så stor utbredelse.

@SFFOslo Kontakt markedsavdelingen på tlf.: 916 03 812 eller [email protected].

80 Sykepleien 1 2018

Sykepleien_egenannonse_nov17_102,5x256mm.indd 1 10/11/17 11:51 Meldinger, skoler og kurs

Avansert geriatrisk sykepleie Sykepleievitenskap (master - 4 år deltid) (master - 2 år) Det samlingsbaserte deltidsstudiet gir erfarne Få kompetanse til å initiere og delta aktivt i faglig sykepleiere en klinisk spesialisering innen utviklingsarbeid og forskning slik at du kan geriatrisk sykepleie. Du lærer systematiske kliniske være med å forme fremtidens helsetjenesten. undersøkelser gjennom variert undervisning og Fordypningskurs i normal aldring, innovativ mer enn 400 timer veiledet praksis. praksisutvikling og pasientlæring. uio.no/ags uio.no/sykepleievitenskap-master

Søk innen 1. mars for tidlig svar

NORSK SYKEPLEIERFORBUND

NSFs STRATEGISKE FORSKNINGSMIDLER 2018

NSF utlyser ett ph. d.-stipend og ett postdoktorstipend knyttet til:

• Forskning i eller på sykepleierutdanning på alle akademiske nivåer eller

• Forskning knyttet til pasientsikkerhet Søker skal være en norsk forskningsinstitusjon med navngitte faglige og administrativt ansvarlige personer. Den faglig ansvarlige personen må være sykepleier med doktorgrad og medlem i NSF. Ett av stipendene øremerkes til utdanningsforskning, det andre vil tildeles enten søkere innen pasientsikkerhetsforskning eller utdanningsforskning. Søkerne står fritt til å velge fokus Søknadsfrist innenfor temaene. 15. mars 2018

Informasjon og søknadsskjemaer på www.nsf.no Eventuelle spørsmål sendes til [email protected]. Søknadsfrist er 15. mars 2018 kl. 12.00.

NSF_Strategiske_forskningsmidler_2018_210x125,5mm.indd 1 14/12/17 12:54 Sykepleien 1 2018 81 Meldinger, skoler og kurs

Norsk Institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon TERAPI • PEDAGOGIKK • INTERMODAL PSYKODRAMA

NYTT KULL I KUNST OG UTTRYKKSMETODER I TERAPI Forkurs 16 – 18 februar 2018 er åpent for alle som ønsker påfyll eller er nysgjerrig på bruk av kunst- og uttrykksmetoder. Forkurs er obligatorisk om du ønsker å søke videreutdanningen i kunst og uttrykksmetoder i terapi juni 2018. I løpet av et forkurs på tre dager vil du få erfaring med bruk av kunst og uttrykksmetoder med fokus på stress mestring.

Leder: Melinda A. Meyer, PhD i KUT og Gunnar Reinsborg, KUT

Søknadsfrist: 01.02.2018

Interdisiplinær helseforskning Påmelding: (master - 2 eller 3 år) Tlf.: +47 900 70 078 onsdager kl. 10 -15 www.nikut.org [email protected] eller [email protected] SØKNADSFRIST Er du interessert i fagutvikling og tverrfaglig 1 FEBRUAR! helseforskning? Studiet gir deg solid Sted: Høgskolen i Drammen kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning og eget forskningsarbeid i et sterkt tverrfaglig helseforskningsmiljø.

Du får innsikt i dagsaktuelle medisinske og helsefaglige temaer og diskusjoner, og utvikler en mer spørrende og kritisk Sykepleien_NIKUT_102,5x125,5mm.indd 1 18/12/17 16:02 tilnærming til helsefaget.

Studiet er organisert med faste ukentlige studiedager og god tilrettelegging for både hel- og deltidsstudenter.

● Tverrfaglig studiemiljø ● Forskningsbasert undervisning ● Prisbelønt pedagogikk INVITASJON TIL NASJONALT SYKEPLEIERSYMPOSIUM Kontakt ARRANGERT AV NSF/FFD TRONDHEIM, [email protected] 19.- 20.APRIL 2018 eller programleder Lisbeth Thoresen: Kurset er godkjent av Norsk Sykepleierforbund som [email protected] meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 17 timer.

Søk innen 15. april Åpne Norsk Sykepleierforbund/Faggruppen for (1. mars for tidlig svar) Diabetessykepleiere eller facebooksiden: Faggruppen for Diabetessykepleiere

uio.no/helseforskning-master

82 Sykepleien 1 2018 Meldinger, skoler og kurs

NORSK SYKEPLEIERFORBUNDS KONTINGENT 2018

Medlemmer som er i arbeid skal betale 1,45% av bruttolønn, men minimums- og maksimumssatsene endres. NB! Bruttolønn er beløpet som fremkommer under lønnsposten i lønnsoppgaven. Nedenfor er de nye satsene oppgitt:

Type medlemskap: Minimum pr. måned Maksimum pr. måned Nyutdannede (de to første årene etter endt grunnutdanning) Kr. 76,- Kr. 254,- Ekstraordinære medlemmer * Kr. 76,- Kr. 254,- Andre medlemmer i arbeid (Ordinær sats) Kr. 76,- Kr. 508,- Ute av lønnet arbeid/studenter under grunnutdanning** Kr. 60,-

*EKSTRAORDINÆRT MEDLEMSKAP – NSFs vedtekter § 3 D Sykepleiere og jordmødre fra andre land kan få ekstraordinært medlemskap fra det tidspunkt de søker norsk autorisasjon. Ekstraordinært medlemskap gjelder for den perioden medlemmet avventer svar på søknad om autorisasjon og/eller gjennomgår teoretisk/klinisk kvalifisering for å få innvilget autorisasjon, normalt inntil to år.

**UTE AV LØNNET ARBEID/STUDENTER UNDER GRUNNUTDANNING Medlemmer under videreutdanning uten lønnet arbeid, medlemmer bosatt i utlandet uten lønnet arbeid fra norsk arbeidsgiver, medlemmer i 100% arbeidsavklaring, pensjon eller uførhet og studentmedlemmer (grunnutdanning).

OFFSHORE Offshoresykepleiere betaler en kontingent på 178 kroner per måned.

NSFs LIVSFORSIKRINGSPAKKE (FORENINGSGRUPPELIV OBLIGATORISK) I tillegg til ordinær kontingent betales det kr 128,- per måned i premie for NSFs Livsforsikringspakke. Alle medlemmer blir automatisk med i forsikringsordningen. De medlemmer som ikke ønsker forsikringen, må reservere seg skriftlig på egen reservasjonserklæring.

INFORMASJONSSKRIV OM TREKK AV KONTINGENT VIA LØNNEN Medlemmer i lønnet arbeid skal betale kontingenten ved månedlige trekk i lønn der slik avtale er inngått mellom Norsk Sykepleierforbund og arbeidsgiver. Finnes det en slik ordning på ditt arbeidssted, kontaktes Medlemstjenester hos NSF, som sender informasjonsskriv om trekk av kontingent og evt. NSFs Livsforsikringspakke. Informasjonsskrivet skal leveres videre til arbeidsgiver v/lønningskontoret.

Medlemmer i lønnet arbeid som ikke har mulighet til å delta i trekkordningen, må innbetale maksimumssats av kontingenten selv. Ved årsskifte må disse sende kopi av lønnsoppgave til NSF, slik at kontingenten kan etterberegnes og justeres i forhold til reell inntekt.

SKATTEMELDINGEN 2017 Medlemmer som betaler kontingenten via trekkordning på arbeidsstedet får fradragsberettiget beløp for 2017 påført lønnsoppgaven fra arbeidsgiver.

Kontingent innbetalt direkte til NSF blir innberettet til Skatteetaten i januar 2018.

For direktebetalende medlemmer er det mulig å kontrollere innberettet beløp ved å logge seg på NSFs hjemmesider, www.nsf.no/min-side. Gå inn på «Mitt medlemskap» og klikk på detaljer for «medlemskap». Her vil det i løpet av februar måned fremkomme et felt; «Siste innrapporterte fagforeningskontingent» dersom det er innberettet til Skatteetaten.

SENTRALT AJOURHOLD AV MEDLEMSREGISTERET

Alle henvendelser som gjelder ajourhold av medlemsregisteret rettes til NSFs administrasjon av medlemskap, enten via internett, telefon, brev eller kontaktskjema på våre nettsider.

Telefon: 02409 Internett: www.nsf.no Postadresse: Norsk Sykepleierforbund Medlemstjenester Postboks 456 Sentrum 0104 OSLO

Sykepleien 1 2018 83 Opplev fantastiske Norge med Dedicare!

Nå har vi flere ledige oppdrag enn noen gang over hele vårt spennende land, både på sykehus og i kommuner. Så nå har DU virkelig sjansen! Dedicare tilbyr gode, trygge og godt betalte jobber over hele landet. Vakker natur får du på kjøpet! Vi er like interessert i å snakke med deg enten du er sykepleier, eller spesialsykepleier. Vi har veldig stort behov for intensivsykepleiere, nyfødtintensivsykepleiere eller barnesykepleiere. Dedicare har i år tidenes sommerbonus! Pluss ekstrabonus for signering av sommeroppdrag før 1. mars!

Vi ser fram til å høre fra deg! www.dedicare.no/nurse +47 07480 – [email protected]

Nurse