DIGITAL SAMLING I «PROGRAM FOR FOLKEHELSEARBEID» 16 JUNI 2021

Tema: Samarbeid/ samordning av folkehelsearbeid. Hva kreves

Hvordan kan vi jobbe mer systematisk og skaffe oss god kunnskap om kommunene vi har innsatser og prosjekter i?

John Tore Vik Seniorrådgiver Seksjon folkehelse, idrett og frivillighet [email protected] 15.12.2020 Samarbeid for å nå målene

Mål 17: Samarbeid for å nå målene Kommune 3.0 Tenke sammen Vi lager løsninger sammen tenk nytt

Skille mellom

Samordning/samarbeid Samskaping Koordinering Co-creation, radikal innovasjon Tverrsektorielt samarbeid Medborgerskap Styrke demokratiske verdier Samskaping er når to eller flere offentlige og private parter inngår i et likeverdig samarbeid, med hensikt å definere problemer og designe og implementere, nye og bedre løsninger. Kommunen inviterer, men løsningen og hvem som gjennomfører er åpent.

Kommunen inviterer, men hvordan være vertskap? • Hvem definerer utfordringene? • Hvem skal sette mål? • Hvem skal være med å designe løsninger? • Hvem skal gjennomføre løsninger?

Når egner samskaping seg? 1. Hvor kompleks er utfordringen? 2. Egner utfordringen seg for samskaping? 3. Er du villig til å gi fra deg kontroll? 4. Hvilken rolle skal aktørene som deltar i samskapingen ha? 5. Er det rom for å feile og lære av feilene?

https://www.asker.kommune.no/siteassets/politikk/20191025-folkevalgtopplaring---medborgerskap-samskaping-og-innbyggertorg.pdf De «nye ideene» sikter mot to mål

Styrke demokratiske verdier - Empowerment, medborgerskap, sosial utjevning

Sikre effektiviseringsgevinster - bedre, billigere, økt kvalitet Programmets fem elementer

Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene

Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommunene og fylker

Videreutvikle og implementering av styringsdata Styrke samarbeid mellom aktører

Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene Opprydding

sette mål for en enklere, åpnere og mer Ekspertgruppen peker på et behov for en kraftig opprydding og koordinert forvaltning, avklarer roller og foreslår å etablere et system for fremtiden som samtidig gir en ansvar og etablerer gode rammer og helhetlig og samordnet statlig styring og økt handlefrihet for kommunene til å finne gode og innovative løsninger lokalt. strukturer for tilskuddsforvaltningen. Kompetansesenter nettverket. 59 ulike satsinger, kompetansehevende tiltak, programmer, implementering av retningslinjer, handlingsplaner

Kommune

Politikere Ledere Rådgivere Fagansatte

Kjennetegn på fire «store innsatser» i Trøndelag

BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats

❖ Involverer mange folk i kommunen. Politisk og administrativ forankring ❖ Har både faglige men også organisatoriske utfordringer som skal løses ❖ Samhandle bedre, tverretatlig, systematisk og kunnskapsbasert. ❖ Implementering Leka Status Program for 5052 Raarvihke Nams- Røyrvik folkehelsearbeid i Trøndelag Nærøysund skogan 5043 5060 5044 31 kommuner Høy- landet 5007 5046 2017 – kommuner 5049 Over- 5045 2020 – kommuner • halla 5047 • • Frøya 5042 • • 5020 Snåase • Røros • Namsos Snåsa 5041 • Nærøy (nå Nærøysund) Åfjord • 5058 5006 • Frøya Ørland • Lierne 2018 – kommuner 5014 5057 Inderøy 5053 • Heim Verdal • 5038 5054 5037 • Værnesregionen (Stjørdal, 5056 , , , Meråker) Frosta 5036 • Levanger Stjørdal Trondheim Malvik 5035 Meråker 2021 – kommuner • Snåsa 5001 5031 5034 • Heim • Grong 5055 5029 5059 • (nå Nærøysund) Melhus Selbu • Inderøy Rindal 5028 5032 5061 Tydal 2019 - kommuner 5033 5027 • Høylandet Rennebu Holtålen 5022 • Midtre Gauldal 5026 • Steinkjer Oppdal • Leka 5021 Røros 5025 • Fosen-kommunene (Ørland, Åfjord og Indre Fosen) • Osen 2017- og 2018-kommuner støttes av Helsedirektoratet 2019- og 2020-kommuner støttes hovedsakelig av fylkeskommunen Leka 5052 Bedre tverretatlig innsats/samhandling Raarvihke BTI/ BTS Nams- Røyrvik Nærøysund skogan 5043 5060 5044 Høy- Namsos landet Målet er at kommunene skal utvikle en 5007 5046 Flatanger Kommune BTI BTS samarbeidsmodell som sikrer helhetlig, 5049 Grong Flatanger Over- 5045 halla Frosta tidlig og koordinert innsats overfor barn, 5047 Frøya Lierne Grong 5042 Osen Heim unge og familier det er knyttet bekymring 5020 Hitra Snåase eller undring til. Snåsa Holtålen Åfjord 5041 Høylandet Steinkjer Inderøy 5058 5006 Indre Fosen Frøya Leka En viktig del av prosjektarbeidet er å 5014 Ørland 5057 Inderøy Levanger 5053 Lierne utvikle en modell for hvordan kommunene Verdal jobber med barn og unge. Denne modellen Indre Fosen 5038 Malvik 5054 Levanger Melhus skal være på 3 nivåer: kommunenivå, Hitra 5037 Meråker 5056 tjenestenivå og individnivå. Frosta Midtre Gauldal 5036 Stjørdal Namsos Trondheim Malvik 5035 Meråker Kommunenivå: kartlegge overordnede 5001 5031 5034 Namskogan strategier som f.eks. kommunale planer og Heim Skaun Nærøysund 5055 Orkland 5029 nasjonale satsinger. 5059 BTI/BTS Oppdal Melhus Selbu Tjenestenivået: Hvordan vi samarbeider Rindal 5028 5032 Orkland 5061 Osen mellom tjenestene i kommunen; hvilke Overhalla rutiner og samhandlingsarenaer har vi i Tydal Rennebu Midtre Gauldal 5033 Rindal kommunen for tverretatlig samarbeid? 5027 Rennebu Holtålen Røros Individnivået: tar for seg den ansattes 5022 5026 Røyrvik møte med bruker, i tillegg til å møte barn, Selbu Skaun unge og foresatte som opplever en Snåsa Oppdal Steinkjer bekymring eller undring for et barn. 5021 Røros 5025 Stjørdal Trondheim Tydal Verdal Ørland Åfjord Leka 5052 Absolutt- kommuner Raarvihke Nams- Røyrvik Nærøysund skogan 5043 5060 5044 Høy- Namsos landet Utviklingsprogrammet ABSOLUTT skal gi kommunene 5007 5046 og fylkeskommunene økt forståelse og kunnskap om Flatanger 5049 Grong ABSOLUTT deres ansvar for barnehage, skole og oppvekst. Det Over- 5045 halla Kommuner skal også gi innsikt i hva som virker inn på barn og 5047 Lierne Osen 5042 unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet. 5020 Frøya Snåase Snåsa Namsos 5041 Programmet retter seg mot Åfjord Steinkjer 5058 5006 folkevalgte og administrative Oppdal ledere, og det forutsettes at begge Frøya 5014 Ørland Midtre Gauldal grupper deltar. 5057 Inderøy 5053 Verdal Røros Indre Fosen 5038 5054 Levanger Hitra 5037 Melhus 5056 Frosta 5036 Arbeidsmetoder Stjørdal Tydal Trondheim Malvik 5035 Meråker 5001 5031 5034 Meråker Heim Skaun 5055 Orkland 5029 5059 Inder Fosen Melhus Selbu Rindal 5028 5032 5061 Ørland Tydal Åfjord Midtre Gauldal 5033 5027 Rennebu Holtålen Inderøy 5022 5026 Steinkjer Oppdal 5021 Røros Høylandet 5025 Oversikt over hvilke kommuner som deltar i:

Program for Absolutt BTI /BTS 0-24 Kommune folkehelse (FK) (KS) (KoRus/bufdir) (SF) Ungdata 2021 Flatanger 2021 Frosta 2018 2021 Frøya 2017 2021 Grong 2020 2021 Heim 2018 2021 Hitra 2020 2021 Holtålen 2017 2021 Høylandet 2019 2021 Inderøy 2020 2021 Indre Fosen 2019 2020 Leka 2019 2021 Levanger 2019 2021 Lierne 2019 2021 Malvik 2019 2021 Melhus 2019 2021 Meråker 2019 2021 Midtre Gauldal 2019 2021 Namsos 2019 2021 Namskogan 2021 Nærøysund 2017 2020 Oppdal 2017 2020 Orkland 2021 Osen 2019 2021 Overhalla 2019 2017 2021 Rindal 2019 2021 Rennebu 2019 2021 Røros 2019 2013 2020 Røyrvik 2021 Selbu 2018 2020- 2021 Skaun 2021 Snåsa 2018 2021 Steinkjer 2018 2021 Stjørdal 2018 2021 Trondheim 2018 2017 Tydal 2018 2017 3 eller 0 Verdal 2018 2021 fler Ørland 2018 2016 2021 Åfjord 2018 2021 Samarbeid og samordning mer som en prosess med ulike nivåer.

Trinn 4 Utvikle feles plan/tiltak • Koble ressurser, avklare hvem gjør hva, når. Trinn 3 Unngå å svekke andres måloppnåelse jobbe mer aktivt sammen for å lage felles løsninger, altså ikke bare samarbeid med å tilpasse innsats og koordinering av Trinn 2 parallelle innsatser. Utvikle felles forståelse • Hva utfordringen består i • Hva som må gjøres

Trinn 1 Dele informasjon/kunnskap • Få oversikt • Systematisere

Fra et grunnleggende nivå med deling av informasjon og kunnskap til en mer aktiv prosess med vektlegging av større kjennskap til ulike aktørers kompetanse og tjenester og utvikling av en felles problemforståelse. FRA: Snakke om og forstå

Til: å jobbe med og prøve ut

Eksempler- Dele eksempler- hva kan vi lære av hverandre

Modeller og verktøy- systematikk

Godt gjort er bedre en godt sagt- Benjamin Franklin Modeller og verktøy- en arbeidsmetode Kvalitetsforbedring i tjenester

Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen, frivilligheten, næringslivet og Bedre tverrfaglig innsats forskerne

- en arbeidsmetode for å velge, planlegge, gjennomføre og evaluere kunnskapsbaserte folkehelsetiltak Kan en kategorisere tiltak etter denne modellen?

”Individnivå” Subjektivt Toveis-effekter velvære

”Domenenivå” Skole/ Fritid Familie barnehage

Autonomi Samhørighet Mestring Autonomi Samhørighe Mestring Autonomi Samhørighet Mestring t

”Samfunnsnivå”

Kultur – Verdier – Ressurser Inndeling etter nivå

Indikativ forebygging rettet mot individer med høy sykdomsrisiko eller høyt symptomnivå, men som ikke får utløst rett til helsehjelp knyttet til definerte diagnostiske kriterier

Selektiv (grupperettet) Rettet mot grupper med kjent og forhøyet risiko for å utvikle vansker og lidelser. Slik risiko kan vurderes på grunnlag både av miljøbaserte og individbaserte helsedeterminanter

Universell (befolkningsrettet) rettes mot folk flest eller mot hele befolkningsgrupper, uten at man har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko Hvilke tiltak og satsinger fines i kommunen Trinn 1 Dele informasjon/kunnskap • Få oversikt • Systematisere

Hvordan få oversikt og systematisere? Hvilke eksempler har vi på samhandling/ samordning Erfaringsutveksling

Samlokalisering-

Samarbeidsavtaler-

BTS Stafettloggen – støtteverktøy for bedre tverrfaglig samhandling Webinarer om folkehelsearbeid i kommunen - Helsedirektoratet

Asker Sandefjord

• Medborgerskap- egen direktør • Innbyggertorg • Samlokalisering Nøtterøy og Tjøme- Nå Ferder kommune http://tidliginnsats.forebygging.no/Global/N%C3%B8tter%C3%B8y%20og%20Tj%C3%B8me.pdf

Nasjonale prosjekt i 0-24

• Felles kunnskapsgrunnlag for • Læreplasser og gjennomføring for unge fylkesmennene (FAFO) med funksjonsnedsettelser • Samordning av statistikk – • Læreplasser og gjennomføring for OPPVEKSTPROFILER minoritetsungdom • Samordning av tilskudd • Samordning av regelverk – HØRING • Samordnet regelverk for aldersgrenser • Felles oppdrag til fylkesmennene (VØI) • Samordnet regelverk for samarbeid • Pilot for programfinansiering • Spesifikke språkvansker • 0-24 – prosjektet i Finnmark • Varige strukturer • Nordisk prosjekt ledet av KS - Tverrgående • Bedre tverrfaglig samarbeid (BTS) læringsprosesser og bruk av nye indikatorer på god praksis i arbeid med utsatte barn og • Bedre tjenester for familier med barn med unge funksjonsnedsettelser • Felles møteplasser med brukerorganisasjoner i 0–24-samarbeidet Alt henger sammen med alt

Systematikken

-en arbeidsmetode for å velge, sette i verk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak Unn-Elisabeth Tronstad Kristiansen, konst. sektorleder, avdeling for oppvekst, Steinkjer kommune trondelagfylke.no | fb.com/trondelagfylke