Strategisk Boligplan 2013-2017

Strategisk boligplan 2013-2017

04.11.2013

“Bak hver manns handling kan de se hans hjem.”

Bjørnstjerne Bjørnson

Boforhold og bosettingsmønster De siste hundre år har det skjedd en sentralisering i bosettingsmønsteret, ved at folk i større grad har flyttet fra land til by enn omvendt. En grunnleggende faktor for bostedsvalget ligger i mulighetene for å få ønsket form for arbeid. Imidlertid kan ofte et godt nærmiljø, gode boforhold og nærhet til familie være viktigere. Jo lettere det er å få eller skifte jobb, desto færre er det som oppgir arbeid som bo- og flyttebegrunnelser. Unge som flytter til byene, og de som flytter til periferien oppgir i størst grad arbeid som motiv (NIBR-rapport 2012:22).

Bo – og flyttemotiver Nordmenns bo- og flyttemotiver ble kartlagt av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i 2008 som viser følgende funn:  29 prosent av dem som flytter til norske storbyer som sier at arbeid var den viktigste flyttegrunnen • 27 prosent av dem som har flyttet i løpet av de siste sju årene, sier at familieforhold var det viktigste motivet for flytting  25 prosent oppgir boligforhold som utslagsgivende  21 prosent vektlegger nærmiljøet og det nye hjemstedets kvaliteter

I tilsvarende undersøkelse gjennomført i 1972 svarte 37 prosent at jobbmuligheter var det viktigste motivet deres for å flytte, altså en nedgang på 8 % til 29 % i 2008.

Arbeid er den viktigste enkeltgrunnen til at en nordmann flytter til en storby. Familie, nærmiljø og boligforhold er grunner som til sammen veier mye mer enn arbeid (SSB og NIBR.) Det å kunne tilby gode jobb- og karrieremuligheter er imidlertid fremdeles viktig i forhold til bosettingsmønstre. Bakgrunnen til at folk oppgir at arbeid betyr mindre enn tidligere kan være Norges økonomiske særstilling de siste årene. Bosetningsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert. Fra 1985 til 2007 har andelen som bor i de mest sentrale kommunene, økt fra 50 til 55 prosent, viser tall fra SSB.

Innholdsfortegnelse FORORD FRA STYRINGSGRUPPA ...... II

KAPITTEL 1 INNLEDNING, VISJON I BOLIGPLAN: ...... 2

KAPITTEL 2 MANDAT OG BAKGRUNN ...... 3

FOKUSKOMMUNESAMARBEIDET...... 3 KAPITTEL 3: GENERELLE BOLIGPOLITISKE MÅL OG TILTAK FOR HANDLINGSPERIODEN 2013-2017 ...... 4

KAPITTEL 4: BOLIGSOSIALE MÅL OG TILTAK FOR HANDLINGSPERIODEN 2013-2017...... 6

BOLIGUTVIKLING ...... 6 HADSEL KOMMUNALE BOLIGER ...... 7 BOOPPFØLGING OG BOVEILEDNING ...... 9 KAPITTEL 5:BOLIGPOLITIKK FOR UNGE ETABLERERE I HANDLINGSPERIODEN 2013 -2017 ...... 10

KAPITTEL 6: BOLIGPOLITIKK FOR SENIORER I HANDLINGSPERIODEN 2013 – 2017 ...... 11

KAPITTEL 7: BOLIGPOLITISKE FØRINGER...... 12

7.1. NASJONALE FØRINGER ...... 12 7.2 REGIONALE FØRINGER ...... 12 7.3. KOMMUNEPLAN ...... 13 7.4. KOMMUNENS VIRKEMIDLER FOR BOLIGPOLITIKK ...... 13 7.5. FAKTA FOR KOMMUNENS BOLIGPOLITIKK ...... 15 KAPITTEL 8 BOLIGSOSIALE FØRINGER ...... 19

8.1. GENERELL DEFINISJON ...... 19 8.2. KOMMUNENS VIRKEMIDLER FOR BOLIGSOSIALT ARBEID ...... 22 8.2.1. HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER...... 23 8.2.2. ET UTVALG AV SPØRSMÅL OG SVAR OM FORVALTNINGEN AV STARTLÅN I HADSEL KOMMUNE ...... 24 8.2.3. KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I HADSEL ...... 25 8.2.4. BOSTØTTE OG KOMMUNALE BOLIGER ...... 25 TILTAK: 8.2.5.-8.2.10 ...... 26 SAMARBEID OG KOORDINERING PÅ DET BOLIGSOSIALE FELTET ...... 26 KAPITTEL 9: FØRINGER FOR BOLIGPOLITIKK FOR UNGDOM ...... 28

9.1. BOLIGETABLERING ...... 28 KAPITTEL 10 - FØRINGER FOR SENIORBOLIGPOLITIKK ...... 29

10.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR ELDRE ...... 29 10.2 SENIORENES BOLIGPREFERANSE ...... 29 REFERANSER: LITTERATUR- OG KILDEHENVISNING ...... 31 VEDLEGG 1 ...... 32

VEDLEGG 2 ...... 33

VEDLEGG 3 ...... 34

Forord fra styringsgruppa

Kommuneplanen er kommunens boligpolitiske dokument. I kommuneplanens samfunnsdel 2007- 2017 står det at: “det mest overordnete fokus skal være å sikre befolkningsutviklingen på et ønsket nivå”. Det fordrer en god og aktiv boligpolitikk. Dette er også vårt visjonsmål. Vi vil at Hadsel skal bli det mest attraktive bostedet i Vesterålen. Derfor trenger vi en aktiv boligpolitikk hvor kommunen blir en aktiv medarbeider og bidragsyter for den enkelte.

Velferdspolitikken kan sies å hvile på fire pilarer: bolig, helse, utdanning og arbeid. Bolig er en forutsetning for at helse, utdanning og arbeid skal fungere. Styringsgruppa som har arbeidet med denne planen har hatt boligproblematikk på sakskartet i hele sin virksomhetsperiode.

Utfordringen ligger i at tilgangen på egnede tomter til ulike boligprosjekter er marginal i Hadsel.

Hadsel kommune må i større grad ha et målrettet samspill med kommunens boligaktører for å utveksle erfaringer og utnytte hverandres kompetanse. Videre så er Husbanken en sentral aktør for kommunens boligsosiale arbeid. Kommunen må i større grad benytte Husbankens virkemidler på en helhetlig måte.

Føringer for kommunens boligsosiale arbeid er forankret i nasjonale planer som omhandler psykisk helse, pleie- og omsorg, kriminalomsorg, bosetting av nyankomne flyktninger, og tiltak mot bostedsløshet. I tillegg må boligplanen ses i sammenheng med lokale planer som; plan for omsorgstjenesten – fremtidig struktur 2013-2016, og plan for psykisk helse og rusfeltet 2012-2015, for å sikre et helhetsperspektiv.

Erfaringene tilsier i tillegg at vi må prioritere de mest utsatte brukerne - de personer som defineres som vanskeligstilte på boligmarked.

Planen er utarbeidet i et samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse, og det er innhentet erfaringer fra ulike brukergrupper.

Kapittel 1 Innledning, Visjon i boligplan: Boligområder Hadsel har spredt befolkning og “Trygg oppvekst i trygt miljø” boligområder. Stokmarknes og Melbu er områdene med de største pressområdene for boliger. Over 66 % av Boligpolitikk omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak. befolkningen i Hadsel bor i Boligplanen er derfor et strategisk, styrende dokument for kommunens Stokmarknes og Melbu (Over 70 boligarbeid. % når Sandnes inkluderes).

I Hadsel kommune jobber vi for at innbyggere skal kunne oppleve ”en Dette er faktagrunnlag som trygg oppvekst i trygt miljø”, slik det er uttrykt i visjonen ovenfor. Med legger føringer for fremtidige dette ligger det at man skal kunne disponere egen bolig - eid eller leid - boliger og områdeløsninger. som i størst mulig grad er tilpasset ens behov og livssituasjon. BOLIG – områder, tomter Bolig er et basisgode, og dens funksjon er langt mer enn å ha ”tak over hodet”. For individet er det å ha bolig en av forutsetningene for å kunne Hadsel Vekst AS er en sentral ta del i andre samfunnsgoder - skolegang, sosial omgang, eiendomsutvikler på vegne av arbeidsmarkedet, osv. Hadsel kommune. Oversikt over ledige tomter og byggeprosjekter i kommunen, både private og kommunale, er i Hadsel Vekst AS Boligplanen til Hadsel kommune omhandler en generell boligpolitisk del portefølje, og Hadsel Vekst AS er dermed en viktig aktør i den med overordnede føringer og prosesser som påvirker kommunens helhetlig boligpolitiske boligarbeid. Det kan bl.a. nevnes statlige og regionale føringer, situasjonen planleggingen og utviklingen i på boligmarkedet, demografisk utvikling, tilgang på boligtomter, osv. Hadsel. Boligtyper Vanskeligstilte på boligmarkedet omfatter grupper av unge, eldre, Det er 81 % eneboliger i og 12 % funksjonshemmede og flyktninger i en etableringsfase, sosialt og tomannsboliger og rekkehus i Hadsel. økonomisk vanskeligstilte og bostedsløse. Varigheten og graden av ”å Boligblokk og bygning for være vanskeligstilt” varierer sterkt både innenfor og mellom de nevnte bofellesskap utgjør i overkant av 5 % gruppene. av boligmassen i Hadsel. 4000 Planens handlingsdel – kapitlene; 3, 4, 5 og 6 – skal være kommunens 3,560 3500 hovedverktøy i boligarbeidet. Handlingsplanen inneholder mål og tiltak som må behandles i økonomiplanarbeidet. Rådmannen justerer/ 3000 definerer hvem som har ansvar for gjennomføring av tiltakene. 2500

2000 Handlingsplanen gjelder for perioden 2013-2017. Den revideres en gang per kommunestyreperiode. Ved revidering skal oppmerksomheten være 1500 på tiltakene i handlingsplanen. 1000

500 295 228 178 68 101 Boligplanen og føringer for kommunens boligarbeid behandles samtidig 0 når planen rulleres.

Diagram 1: Kilde: SSB, 2013.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 2

Kapittel 2 Mandat og bakgrunn Fokuskommune Formannskapet ga Hadsel Eiendom KF mandat til å utrede strategiplan for forvaltning samarbeidet og utvikling av Hadsel kommunes eiendomsmasse. Formannskapet vedtok følgende sak (PS/32 2012):

Formannskapet ber Hadsel Eiendom KF utarbeide en helthetlig strategiplan for Fokuskommunesamarbeidet er forvaltning og utvikling av kommunens eiendomsmasse som i dag er organisert i Husbankens langsiktige og foretaket. strategiske arbeid rettet mot kommunene. I arbeidet trekkes inn relevante kommunale enheter slik at det sikres en helhetlig og gjennomgående strategi for de ulike behovene. Husbankens kommunesatsning har som mål å bidra til et mer I vedtaket fra Formannskapet benevnes det videre: “Strategiplanen fremmes til helhetlig og samordnet behandling i kommunestyret høsten 2012.” boligfaglig arbeid i hver enkelt kommune. Imidlertid var det ikke anledning å starte opp prosjektarbeidet med planen før helt mot slutten av 2012. Foruten Hadsel er det sju (etter hvert åtte) andre kommuner Prosjektgruppa tilknyttet det boligsosiale planarbeidet, bestående av som er med i representanter fra Hadsel Eiendom KF, NAV sosial, Helse og omsorg, og fokuskommunesamarbeidet. prosjektkonsulent, hadde sitt første møte like før jul, den 13. desember 2012. Styringsgruppa til den strategiske boligplanen ble valgt den 14. mars i Forventet resultat av kommunestyresak (26/2013), og er sammensatt politisk, av eiendomsforetaket og samarbeidet: prosjektkonsulent. -At boligpolitikken i Det understrekes at prosjektgruppa tilknyttet boligplanen utelukkende har hatt fokuskommunene har fått ansvar for boligplanens boligsosiale del, kapittel 8, “boligsosiale føringer ”. økt og varig Styringsgruppa tilknyttet boligplanen hadde sitt første møte den 4.april 2013. oppmerksomhet.

Planen har i imidlertid utviklet seg å bli noe annerledes enn det opprinnelige -At det er lagt grunnlag for mandatet. Årsaken til dette igjen henger sammen med manglende rutiner for å felles læringsarenaer for systematisere data, funn, utredninger, og ansvarsplassering forut for planarbeidet. fokuskommunene Arbeidet som er utført med planen er imidlertid omfattende i forhold til å ha kartlagt grunnlaget for en helhetlig strategisk boligplan. -At kommunene og Husbanken har fått økt Boligplanen har et eget “følgedokument” – boligsosiale fakta ark, som inneholder kompetanse gjennom felles mer utdypende og supplerende tallmateriale. Boligsosiale fakta-ark er ikke vedlagt kunnskapsutvikling. selve boligplanen. Evalueringer til Husbanken:

*Sluttrapport for kommuneprosjektene. Fokuskommunesamarbeidet *Samlet rapport for Hadsel kommune søkte den 13. april 2012 om deltakelse i fokuskommunearbeidet. fokuskommunesamarbeidet (se forklaringsboksen til høyre) i regi av Husbankens *Underveisevaluering(er). *Elektroniske regionskontor - Bodø. Bakgrunnen og formålet for samarbeidet omhandler spørreundersøkelser kommunens etablering av en langsiktig boligpolitikk som skal forankres både (questback). politisk og administrativt. *Erfaringskonferanse.

Formål: Samarbeidspartnere tilknyttet fokuskommunesamarbeidet er Hadsel [Seminarer/samlinger avholdes Eiendom KF, Hadsel Vekst AS og lokalt næringsliv. Kommunens boligpolitikk har en ved Husbankens regionskontor i tydelig arbeidsdeling gjennom Hadsel Eiendom KF, Hadsel Vekst AS og Bodø for deltakere i fokus- kommuneorganisasjonen. Fokuskommunesamarbeidet skal blant annet bidra til at kommunesamarbeidet.] koordineringsansvaret tydeliggjøres.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 3

Kapittel 3: Generelle boligpolitiske mål og tiltak for handlingsperioden 2013-2017

Forutsetninger for kommunens boligpolitikk

Det forutsettes at Hadsel kommune har oversikt over boligbehov - i nåsituasjon og fremtidig utvikling. Videre må man evne og foreta politiske prioriteringer for å ivareta en helhetlig og sammenhengende boligpolitikk *

En helhetlig og sammenhengende boligpolitikk kan oppnås ved at: • man definerer konkrete mål og tiltak med tids- og ansvarsangivelse • tiltakene behandles og prioriteres i det årlige økonomiplanarbeidet • boligplanen rulleres hvert fjerde år, og ved rullering skal organiseringen av det samlede boligarbeid evalueres og revideres

Mål 3.1 Hadsel kommune skal tilrettelegge for økt befolkning og boligbygging.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 3.1.1. Vi skal markedsføre og synliggjøre Hadsel potensiale som boområde for alle aldersgrupper med fokus på barnefamilier og yngre innbyggere. Kommuneplanen

3.1.2. Vi skal ha en åpen og konstruktiv dialog med individuelle boligbyggere slik Utbyggere at boligbygging skjer etter vedtatte mål.

Hadsel Vekst AS 3.1.3. Kommunen skal ta initiativ til at det etableres samarbeidsordninger og et samarbeidsforum med Hadsel Vekst AS - og andre utbyggingsaktører.

Mål 3.2 Hadsel kommune skal ha god styring på tomter og potensielle utbyggingsarealer. Med tomtestyring skal kommunen dekke fremtidige behov for boliger og næringsformål samt motvirke høye tomte- og boligpriser.

Tiltak Tiltakene ses i 3.2.1. Kommunen skal aktivt: sammenheng med: • kjøpe tomter • analysere, og drive med utvikling av tomter som skal dekke kommunens fremtidige boligbehov Teknisk sektor • drive rasjonell og strategisk bruk av byggeklare tomter for å dekke eksisterende behov

*En helhetlig oversikt og samordning er av essensiell betydning for prioriteringer i forhold til spørsmål om deler av boligmassen skal avhendes, andelen egnede/ uegnede boliger, i hvilken utstrekning kommunen bør være eier/ utleier o.sv.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 4

Mål 3.3 Hadsel kommune skal ha et godt botilbud. Kommunen skal jobbe for at mesteparten av nyoppførte boliger skal tilfredsstille krav om universell utforming.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 3.3.1. Hadsel kommune skal vedta planbestemmelser om universell utforming i reguleringsplaner med en dekningsgrad på minst 70 %. ENOVA`S plattform for energieffektive bygg. 3.3.2. Hadsel kommune skal gjennom utbyggingsavtaler sikre at: • boligbygging skjer i henhold til kommunens strategier, jf. Energibesparende og kommuneplanen fornybare • gjeldende boligbehov dekkes varmeløsninger. • det bygges/tilrettelegges en fleksibel boligmasse og utleieenheter (ulik standard og størrelse)

Mål 3.4 Hadsel kommune skal benytte Husbankens virkemidler slik at de som har mulighet, kan eie sin egen bolig.

Tiltak Tiltakene ses i 3.4.1. Hadsel kommune skal øke sin kompetanse på bruk av Husbankens sammenheng med: virkemidler ved å samarbeide med Husbanken i forhold til økt boligsosial kompetanse- og kunnskapsutvikling. Fokuskommune- samarbeidet. 3.4.2. Hadsel kommune skal bruke Husbankens virkemidler aktivt, og disse skal gjøres kjent for innbyggere og relevante interessenter. Hadsel kommune skal aktivt oppfordre 3.4.3. Hadsel kommune øker sin utlånsramme i Husbanken når behovet tilsier boligutbyggere i tråd det. med Husbankens Virkemidler. 3.4.4. Det skal brukes beregningsnormer for startlån som er tilpasset mål og tiltak i boligsosial handlingsplan (se kapittel 8).

Mål 3.5

Hadsel kommune skal sikre boligtilbudet til vanskeligstilte grupper i tråd med formålsparagrafen for gjennomgangsboliger.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 3.5.1. Kommunen skal ha tilgjengelige boliger til vanskeligstilte som ivaretar l Tett samarbeid med lovpålagte oppgaver. Husbanken og dets virkemidler

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 5

Kapittel 4: Boligsosiale mål og tiltak for handlingsperioden 2013-2017

Boligsosial handlingsplan for Hadsel kommune består av tre delområder: boligutvikling, kommunale utleieboliger og boveiledning. Boligutvikling Fokus på tilstrekkelig antall egnede boliger bidrar til å lette arbeidet med å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet. Byggeprosjekter og utvikling av utbyggingsområder må ses og vurderes i sammenheng med boligbehov for vanskeligstilte. Plan- og bygningsloven spiller også en sentral rolle i forhold til dette. Mål, tiltak og eventuelle utredninger i dette kapitelet (kap.4) ses i sammenheng med side 21. Mål 4.1 Hadsel kommune skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.1.1. Utnytte eksisterende samarbeid og utbyggingsavtaler med private aktører, med fokus også på vanskeligstilte brukergrupper.  Husbankens 4.1.2. Utnytte statlige virkemidler bedre enn det man gjør i dag.* virkemidler

 Plan- og 4.1.3. Justere nivået på opptak av startlån og boligtilskudd i henhold til Etterspørsel og behovet. bygningsloven  Teknisk sektor 4.1.4. Planmessig tilrettelegging av tomter og utbyggingsarealer (arealplan)

Statlige virkemidler kan være: Husbanken, Helseforetakene, Fylkeskommunen, IMDI m.m. Mål 4.2 Legge til rette for en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene.

Tiltak Tiltakene ses i 4.2.1. I et hvert byggeprosjekt eller utviklingsområde skal boligbehov for sammenheng med: vanskeligstilte brukere bli vurdert. Private utbyggere 4.2.2. Utrede en arbeids- og finansieringsmodell som gjør det mulig for vanskeligstilte å eie sin egen bolig Leie-til eie-modeller: (“Shared- ownership”/ delt eierskap; kan være aktuelt i enkelte tilfeller, (leasingperiode) selv om dette er sjeldent i Norge er regelverket ikke til hindring for delt eierskapmodell). Informasjon/aktiv kampanje (media) 4.1.5 Kommunen: Vurdere å jobbe aktivt for å oppfordre eiere av tomme boliger til å legge de ut på markedet.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 6

Hadsel kommunale boliger Kommunale utleieboliger er et av flere boligsosiale virkemidler overfor innbyggere som ikke klarer å skaffe egen bolig på det ordinære markedet. Fravær av mulighet til å skaffe egen bolig bør vurderes som midlertidig og situasjonsavhengig. Derfor skal kommunen, i tillegg til rollen som utleier, også være veileder og tilrettelegger for at personer som kan, bruker tilgjengelige virkemidler for å kunne eie egen bolig.

Mål 4.3 Den kommunale boligmassen er en sentral del av det å dekke tilbudet til innbyggere som på grunn av lav inntekt eller andre årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private eie- og leiemarked.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.3.1. Etablere samlokaliserte boenheter til brukergrupper der dette er hensiktsmessig (Krever egen utredning). Punkt 4.3.1 og 4.3.2 ses spesielt i 4.3.2. Utrede behov for boliger med heldøgnstilsyn til eldre sett i forhold til sammenheng med demografiske prognoser (Krever egen utredning) Plan for omsorgstjenesten 4.3.3. Utrede behov for boliger med heldøgnstilsyn til vanskeligstilt ungdom jf. 2013-2016. bekymringsmelding om ungdommer med spesielle behov. 4.3.4. vurderes 4.3.4. Vurdere behovet for gjennomgangsboliger til akutt beredskap. * tverrfaglig av NAV, Hadsel Eiendom KF, 4.3.5. Utnytte eksisterende kommunale tomter (se vedlegg). hjemmetjenesten/ Alternativt legg til rette for at private utbyggere kan utvikle disse. psykisk helsetjeneste jevnlig

Mål 4.4 Kommunen skal ha kjennskap til boligbehov for personer som er under utredning, behandling eller rehabilitering.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.4.1. Psykisk helsetjeneste og rusomsorgen er sentrale for videre kartlegging av bolig- og boligtjenestebehov for personer med alvorlig Plan for psykisk helse psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet. og rusfeltet, 2012- 2015 4.4.2. Kriminalomsorgen** Kommunen skal samarbeide med Kriminalomsorgen når det gjelder bolig- NAV sosial og Hadsel og boligtjenestebehov for mennesker som er under kriminalomsorg. Eiendom KF

Kommentarer til punktene 4.3.4 og 4.4.2: * Eksempelvis vil samhandlingsreformen, som iverksettes for psykisk syke i 2015, presse frem et behov for kriseleiligheter med muligheter til å ta inn psykisk syke for en kort tidsperiode. ** Kriminalomsorgen legger til rette for det boligsosiale arbeidet så lenge personen det gjelder er under straffegjennomføring.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 7

Mål 4.5 Kommunen skal ha en utadrettet tilnærming i forhold til bygging, drift og vedlikehold av utleieboliger.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.5.1. Kommunen samarbeider med Hadsel Eiendom KF og andre Jfr. Boks 4.2.1 aktuelle aktører når det gjelder utvikling av utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Mål 4.6 I kommunale boliger skal det opprettholdes bygningstekniske, hygieniske og miljømessige standarder i henhold til sentrale forskrifter.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.6.1. Kommunen skal gjennom interne rutiner for kvalitetssystemet tilse at den Byggeteknisk forskrift kommunale boligmassen holder bygningstekniske, hygieniske og (TEK 10) miljømessige akseptable standarder. Relevante sektorer

Mål 4.7 Organisering, drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen skal være hensiktsmessig og gjenspeile aktuelle behov og utfordringer.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.7.1. Vurdere behov for endringer og utarbeide kriterier for drift og forvaltning Bedre samkjøring av av kommunens utleieboliger. (Krever egen kartlegging av kvalitet) FDV/ boligpolitikk mellom sektorene

Mål 4.8 Kommunen skal ha egne vedtekter om tildeling av kommunale utleieboliger.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.8.1. Samkjøring for et mer aktivt forhold til Hadsel Eiendoms KF sine vedtekter Hadsel Eiendoms (særlig Hadsel Eiendoms § 2.2) vedtekter: § 2.1,2.2,2.3

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 8

Booppfølging og boveiledning Boveiledning og oppfølging skal fremme individets muligheter til læring, mestring og personlig ansvar. Mange brukere har krav på eller behov for individuell plan (IP). For disse brukerne kan booppfølging og boveiledning være et vesentlig tiltak i planen.

Mål 4.10 Legge til rette for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig, får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. 1

Tiltak Tiltakene ses i

sammenheng med: 4.10.1. Kommunen skal ha ressurser til botrening/boveiledning ut fra kjente

behov. NAV

4.10.2. Kommunen skal systematisere samarbeid med tredje sektor (se Tredje sektor: forklaringsboksen)i forhold til booppfølging og boveiledning. private/frivillige organisasjoner

Mål 4.11 Hadsel kommune skal jobbe for bred brukermedvirkning når det gjelder booppfølging og boveiledning.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.11.1. Kommunen skal påse at brukermedvirkning ivaretas på system-, tjeneste- og individnivå. Rapportering/kvalit etssikring 4.11.2. Individuell plan (IP) skal være styrende verktøy for aktiv brukermedvirkning. Aktuelt lovverk/hjemmel

Mål 4.12 Kommunen skal benytte Husbankens virkemidler for å styrke booppfølging og boveilednin

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 4.12.1. Aktuelle tjenesteytere skal ha tilstrekkelig kompetanse om Husbankens Økonomiavd., virkemidler. NAV, Hadsel eiendom KF 4.12.2. Husbankens samlede virkemidler vurderes som inntektssikring.

1 Det finnes egne “boligsosiale fakta –ark” til boligplanen med tall i forhold til grupper med dobbeltdiagnose og funksjonshemmede. Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 9

Kapittel 5:Boligpolitikk for unge etablerere i handlingsperioden 2013 - 2017

Ungdom

Økende boligpriser skaper betydelige utfordringer for førstegangsetablerende som ikke har startkapital til egen bolig. Dette medfører utfordringer for kommunen som ønsker å rekruttere og beholde denne aldersgruppen.

Mål 5.1 Hadsel kommune skal føre en offensiv strategi for å skaffe boliger til yngre innbyggere. Spesiell oppmerksomhet skal vies aldersgruppen 18-25 år.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 5.1.1. Vurdere ordning om ungdomsbolig, og foreta NAV, justeringer i forhold til ungdoms aktuelle situasjon. (Startlån til og boliger for vanskeligstilte.) Føringer for boligpolitikk for yngre 5.1.2. Det utredes mulige virkemidler og finansieringsmodeller som kan bidra til og & “Bolyst Hadsel”, tiltrekke unge i etableringsfasen. kap.9.

Mål 5.2. Kommunen skal ha et tilstrekkelig antall boliger med hensiktsmessig finansieringsordning for unge etablerende.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 5.2.2. Kommunen initierer samarbeid og prosjekter med boligbyggelag og andre Føringer for bygge aktører for å etablere boliger for unge etablerende. 2 (Krever egen boligpolitikk for yngre/ utredning) “Bolyst Hadsel” Kap 9.

Mål 5.3

Kommunen skal ha utleieboliger til ungdom.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 5.2.3. Rimelige og nøkterne utleieboliger tilrettelegges av Hadsel Eiendom KF Kap.8 boligsosiale føringer

2 Det bør innhentes eksempler fra andre kommuner, f.eks. “Hamarøymodellen”.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 10

Kapittel 6: Boligpolitikk for seniorer i handlingsperioden 2013 – 2017

Seniorbolig

Et stadig økende antall eldre medfører at kommunen må sette nye søkelys på boligplanlegging. De eldre ønsker tilpassede, tilgjengelige og trygge boligområder. I tillegg trenger mange tilpassede tjenester i hjemmet, som reduserer konsekvensene av funksjonstap og behovet for omsorg. Mål 6.1 Hadsel Kommunes boligplanlegging skal føre til at innbyggere kan ha høy grad av egenomsorg og bo i eget hjem så lenge som mulig.

Tiltak Tiltakene ses i 6.1.1. Kommunen skal stimulere til økt bruk av tilpasningstilskudd fra Husbanken. sammenheng med: I. Økonomi-avdelingen II. Føringer for 6.1.2. Kommunen skal samarbeide med boligbyggelag og andre bygge aktører i seniorboligpolitikk, forhold til tilpasning og tilrettelegging av bomiljøer for seniorer. kap.10

Mål 6.2 Kommunen sikrer gjennom utbyggingsavtaler og reguleringsplaner integreringen av seniorboliger i boligområder.

Tiltak Tiltakene ses i 6.2.1. Framtidige behov for seniorboliger skal utredes og planlegges nærmere sammenheng med: Føringer for med utgangspunkt i befolkningsutvikling og seniorenes boligpreferanse. seniorboligpolitikk,

kap.10 6.2.2. Det initieres dialog med brukerorganisasjoner og potensielle brukere av seniorboliger. Kommuneplanen

Brukerorganisasjoner 6.2.3. Kommunen skal etablere et tett samarbeid med boligbyggelag og andre bygge aktører i forhold til integrering av seniorboliger i alle boområder. Entreprenører

Mål 6.3 Kommunens boligplanlegging utformes slik at man motvirker isolasjon og fremmer folkehelse blant de eldre.

Tiltak Tiltakene ses i sammenheng med: 6.3.1. Kommunen skal stimulere til etablering av bofellesskap der det er ønskelig.

6.3.2. Det skal jobbes tverrfaglig for å ivareta det brede folkehelseperspektivet Relevante fagsektorer ved planlegging av boliger for seniorer.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 11

Kapittel 7: Boligpolitiske føringer

7.1. Nasjonale føringer

Den felles boligpolitiske normen her til lands tilsier at flest skal ha mulighet til å Nasjonal visjon for eie egen bolig fremfor å leie bolig. Det har det vært en sterk satsing på at flest Boligpolitikken mulig skal kunne bo i eid bolig framfor å leie helt siden etterkrigstiden. Fradrag- og skattesystemet er konkrete eksempler på dette. Markedets fremtredende rolle i dagens boligpolitikk står på den annen side i kontrast i forhold det Alle offentlige sin rolle på 1950-tallet til utpå 1970-tallet. Samspillet mellom skal kommunene, private utbyggere, boligsamvirket, Husbanken og bankvesenet for kunne øvrig har vært drivkreftene som har sikret tilgangene på boliger. bo Boligplanleggingen har i de senere årene vektlagt en rekke kvalitetskrav knyttet trygt og godt! til universell utforming og miljøhensyn. Det overordnede nasjonale målet som har blitt stadfestet er at alle skal kunne Hadsel kommunes bo trygt og godt. Boligen er viktig for å ta del i arbeidslivet, for å ta utdanning og målsetning for å kunne ta vare på helsen. Boligen er også viktig for å kunne ha et sosialt liv og å være en del av et nærmiljø. Regjeringen ønsker at flest mulig av dem som Alle skal ha mulighet å bo ønsker det, skal kunne etablere seg i egen eid bolig. trygt og godt i Hadsel!

Lov/ føringer De overordnede visjoner skal oppnås gjennom følgende hovedmål: Plan- og bygningsloven • Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess. Kommunen skal ha en samlet • Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. kommuneplan som omfatter • Byggeprosessen skal være god og effektiv. samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. • Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder (regjeringen.no). Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og Juridisk er det lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslo- oppgaver, og bør omfatte alle ven) som skal ligge til grunn for kommunens boligplanlegging. viktige mål og oppgaver i kommunen.

Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og 7.2 Regionale føringer legge retningslinjer og pålegg Kommunens planlegging som legger faktagrunnlag for viktige boligpolitiske fra statlige og regionale føringer i forhold til regionalt nivå bygger på retningslinjer fra: myndigheter til grunn (§ 11-1. plan- og bygningsloven).  Regional planstrategi for Nordland 2012 -2016. (Jfr. Kapitel 2 [avsnitt 2.1,2.2.] og kapitel 3.)  Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Nordland. (Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet.)

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 12

7.3. Kommuneplan Kommuneplan er et strategidokument som legger føringer på kommunens boligpolitikk. Kommuneplanene presiserer hvordan arbeidsplasser og boligtilbud er grunnleggende for det å skape vekst og velferd, og at Boligutvikling kommunen, og tilrettelegge for tomter og varierte bo- og boligtilbud. Samlet sett vil dette være plattformen for å styrke kommunens • Alle skal sikres en bolig som attraktivitet og bolyst. skal utvikle gode og varierte botilbud og et godt og tilfredsstiller deres behov. effektivt tjenestetilbud. • Boliger og bygg skal være sikre, Hadsel kommunes vedtatte kommuneplan er et planleggingsverktøy for og hensynet til universell den videre: utforming, miljøvern,  Planlegging energivennlighet og god kvalitet  Forvaltning skal stå sentralt i byggevirksomheten.  Utbygging • Den demografiske utvikling i Punktene over innebærer at boligutvikling i kommunen skal henge Hadsel tilsier også at det må sammen med tjenesteutvikling, slik at boligplanen må samsvare med rettes spesiell oppmerksomhet øvrige planer. mot fremtidsrettede

boligløsninger for den eldre Boligsosial handlingsplan er en forutsetning for å kunne realisere mål og befolkning, som kan bidra til gode tiltak i øvrige velferdspolitiske planer, som plan for psykisk helse og livs- og omsorgsbetingelser. rusfeltet (2012-2015) og plan for omsorgstjenesten – fremtidig struktur (Kommuneplan, samfunnsdel) (2013-2016).

I bolig og- velferdspolitikken er sikring av nødvendig boligmasse sentralt Plan- og bygningsloven: for å løse boligsosiale utfordringer.

Utbyggingsavtaler § 17-1. Med utbyggingsavtale 7.4. Kommunens virkemidler for boligpolitikk menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller Arealplanlegging utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i Kommunen er planmyndighet og skal treffe prinsipielle og kommunens planmyndighet etter enkeltbeslutninger gjennom kommuneplan, kommuneplanens arealdel, denne lov og som gjelder reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. gjennomføring av kommunal arealplan. Kommunen kan gjennom bestemmelser i reguleringsplan beslutte hvor og hvordan det skal bygges, stille krav om universell utforming, Forutsetning for bruk av miljøkvaliteter, fleksibel energibruk, antall boliger, største og utbyggingsavtaler boligstørrelse, osv. i et område. (§ 17-2) Utbyggingsavtaler må ha grunnlag Gode og inkluderende planprosesser er en nøkkel til i kommunale vedtak fattet av gode plan- og utbyggingsløsninger, levende lokalsamfunn og tilfredshet kommunestyret selv som angir i med ny utvikling i etablerte områder. hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen.

Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 13

Infrastruktur boligbygging

Infrastruktur for boligbygging handler om tekniske systemer som vei, vann, kloakk, kabler, elektrisitet, fjernvarme, kommunikasjon, kollektivtrafikk m.m. I kommunens boligpolitiske strategi inngår også ansvar for sosial infrastruktur som skoler og barnehager, fellesarealer, friområder m.m.. Gjennom plan- og bygningsloven skal kommunen ivareta oppgaver knyttet til kvalitative forhold som universell utforming og miljøhensyn. God og helhetlig forvaltning av regelverk og føringer vil gi positive ringvirkninger i boligpolitikken.

Samarbeid og samordning med boligaktører Samarbeid og samordning med boligaktører er en forutsetning for gjennomføring av den ønskede boligpolitikken. Kommunen er planmyndighet og regulerende myndighet. Kommunen kan også opptre som tilrettelegger og koordinerende organ i større utbyggingsprosjekter. Gjennom utbyggingsavtaler vil kommunen regulere sitt samarbeid med private utbyggere. Utbyggingsavtaler skal gjenspeile kommunens overordnede boligpolitikk.

Husbankens økonomiske virkemidler Jfr. Kapitel. 8, punkt 8.2.1.

Regionalt samarbeid Hadsel har et godt samarbeid med nabokommunene på flere områder og nivåer. Mye av samarbeidet er formalisert gjennom Regionrådet. Et bredt samarbeid mellom kommunene i regionen er et sentralt virkemiddel for at kommunene skal kunne lykkes med boligpolitikken - og dermed befolkningsveksten. Fokuskommunesamarbeidet er også sentralt samarbeidsfora i denne sammenheng.

Kommunale utbyggingsarealer Tomte- og eiendomspolitikken er viktige virkemidler i kommunens boligpolitikk. Kommunens rolle som en aktiv og utviklende aktør når det gjelder kjøp og salg av tomtegrunn, vil i kombinasjon med et tett samarbeid med utbyggere bidra til at boligbyggingen styres mer i ønsket retning.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 14

7.5. Fakta for kommunens boligpolitikk Befolkning Tabell 1: Hadsel kommune hadde 8050 innbyggere ved inngangen 1. kvartal 2013 (mot en liten nedgang til 8028 innbyggere ved utgangen av 1. kvartal 2013).

Tabell 1: Befolkningsvekst og endring 2009-2012, antall personer

Befolkningsvekst og endring Aldersgr. 2010 2011 2012 2013

I perioden fra 2010 til og med 2013 (1.kvartal), har 0-19 år 1979 1933 1893 1949 befolkningsveksten gått noe ned for så å gå opp igjen fra 20-44 år 2312 2304 2296 2290 2012. Tilsammen har befolkningen økt med 69 personer 45-66 år 2402 2392 2424 2442 under perioden 2010-2013 perioden sett under ett. 67 - 79 år 810 835 873 934 80 år + 478 460 451 435 Befolkningsveksten skyldes i stor grad innflytting til I alt 7981 7924 7937 8050 kommunen. Hadsel har i denne perioden hatt et årlig fødsels underskudd frem til 1.kvartal 2012. Dette har snudd til et forholdsvis lite fødselsoverskudd fra og 1. kvartal 2012.

Befolkningens alder Tabell 2: Aldersfordelinger Endringer i alderssammensetning: Tabell 2: 2010-2013 Aldersgruppen 00-44 år 0-19 år - 30 Aldersgruppen 0-44 år viser nedgang under perioden 2010 – 2013. 20-44 år - 22 45-66 år + 40 Aldersgruppa 67-79 år 67-79 år + 124 Over 13 % av befolkningsveksten i denne treårsperioden er i 80 år + - 43 alderen 67-79 år.

Nettoflytting til og fra Hadsel Tabell 3: Netto innflytting til Hadsel 2009-2012 Tabell 3: Fra og med 2012 har netto innflyttingen til Hadsel 2009 2010 2011 2012 gått opp fra ca. 6 % (i 2009) til 21 %. Innflytting 426 373 367 484 Utflytting 399 399 346 382 Netto innflytting 27 -26 21 102

Tabell 4: Innvandring (kumulativ tabell)

Tabell 4: innvandrere etter kjønn og antall personer

Innvandrere (inkl. arbeidsinnvandring) og bosetting 2009 2010 2011 2012 2013 av flykninger har bidratt til en positiv Kvinner 215 239 260 287 358 befolkningsvekst i hele perioden 2009-2013 (38 % Menn 216 262 264 276 338 vekst blant denne gruppen i perioden). Tabellen er Totalt 431 501 524 563 696 ikke medberegnet norskfødte med innvandrerforeldre.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 15

Oppsummering befolkningsstruktur

I løpet av 2012 økte folketallet med 113 innbyggere. I 2011 hadde Hadsel en befolkningsnedgang fra året før på 57 personer. Befolkningsveksten i 2012 skyldes innflytting (spesielt innvandring) til kommunen. Hadsel hadde i 2012 ett lite fødselsoverskudd.

Tabell 2 viser at det er personer fra og med pensjonsalderen som bidrar sterkt til befolkningsvekst i kommunen. Ca.12 % av befolkningen er i alderen 67-79 år. Aldersgruppen 0-44 år viser en liten tilbakegang på litt over 1 %. Tabell 3 viser at den samlede nettoinnflyttingen gav folketilvekst i både 2011 og særlig for 2012.3

Boligbygging

Diagram 2.1 viser at i 2011 og 2012 ble det i igangsatt til sammen 69 boliger i Hadsel, mens det i Sortland ble igangsatt 56 boliger. Hadsel ligger dermed høyere enn Sortland i forhold til andelen igangsatte boliger sammenlignet med kommunenes respektive befolkningstall, 2011-2012.

Diagram 2.2 viser 46 fullførte boliger for Hadsel og 48 fullførte boliger for Sortland – 2011-2012. Dette gir Hadsel 67 % fullførte boliger i Hadsel, og 86 % for Sortland, sammenlignet med igangsatte boliger.

Diagram 2.1: Igangsatte boliger 2011 -2012 Diagram 2.2: Fullførte boliger 2011- 2012 30 35 25 29 25 23 30 27 19 25 20 25 15 15 19 20 10 6 4 15 12 5 2 10 0 6 5 4 5 0 Enebolig To- Småhus med 3 Andre mannsbolig boliger el.fl Hadsel Sortland Hadsel Sortland

Andre boliger i diagrammene 2.1 og 2.2 inkluderer frittliggendeboligbygg med 3-4 etasjer. Kilde: SSB

3 Nettoflyttingen innenlandsk inneholder forholdsvis høye flyttebevegelser over kommunegrensen. Innenlands inn- og utflytting for 2012 viser at det var 306 personer som flyttet til Hadsel, mens 373 flyttet ut av kommunen.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 16

Boligkjøpere Diagram 3. viser for 2012 totalt 45 omsatte eneboliger i Hadsel. Sammenlignet med diagram 2.1 for 2012, finner vi 25 igangsatte eneboliger for perioden 2011-2012.

Diagram 3: Boligomsetning 50 45 45 39 40 35 Enebolig 35 30 Småhus 25 20 15 15 Blokkleil. 15 10 7 5 2 1 3 3 0 2 1 2009 2010 2011 2012

Utgifter til kommunale boliger Diagrammet 4.1 viser at Hadsel bruker mer ressurser til kommunalt disponerte boliger per innbygger sammenlignet med Vestvågøy, Sortland og resten av landet for sammenligningsåret 2012. Netto driftsutgifter er likevel over halvert i forhold til 2011.

Slik det fremgår av diagram 4.2, er netto driftsutgifter til boligformål positivt, sett i forhold til samlede driftsutgifter [selv om nettodriftsutgifter til boligformål er nedadgående for Hadsel, 2010-2012].

Diagram 4.1: Nettodriftutgifter til kommunalt Diagram 4.2: Nettodriftutgifter, boligformål, disponerte boliger per innbygger i kr. i present av samlet netto driftsutgifter

2010 2011 2012 2010 2011 2012 100 50 27 4 1.5 0 1 -50 0.5 Kr. 0.5 -100 -83 % 0 -150 -152 -0.5 -0.12 -0.1 -200 -169 -1 -0.5 Hadsel Vestvågøy Sortland Gj.sn. Gn.sn. Hadsel Vestvågøy Sortland Gj.sn.land Gj.sn. landet K.gr.11 k.gr.11 u/Oslo

(KOSTRA gruppe 11, forkortet i diagrammene 4.1. og 4.2 r: Gj.sn. K.gr 11) KOSTRA gruppe 11 = Hadsel kommune) Kilde: SSB

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 17

Boligprisutvikling

Diagram 5 viser boligprisutvikling for eneboliger i Hadsel, Sortland og gjennomsnittlig for Nord-Norge. Hadsel har lavere prisutvikling på eneboliger enn Sortland og gjennomsnittet for Nord-Norge i perioden 2009-2012. Siden 2011 har kvadratmeterprisen for enebolig i Hadsel gått opp til over 10 % i snitt. Boligprisutvikling 16000 14000 12000 10000 10832 8000 9769 10154

Kr. 9708 6000 4000 2000 0 2009 2010 2011 2012

Hadsel Sortland Gj.s.N.Norge

Diagram 5: boligprisutvikling

Oppsummering boligbygging

Hadsel kommunes strategi for næringsutvikling er at dette foregår i samspill med boligutvikling. Boligutviklingen - med trygge oppvekstmiljøer og attraktive boligtilbud - skal være drivkraften som stimulerer til vekst i Hadsel befolkning, og ett grunnlag for videre verdiskapning. Målet til kommunen er at Hadsel skal ha befolkningsvekst til 8200 innbyggere innen 2016.

Fakta om boliger sammenlignes med andre fokuskommuner (Sortland og Vestvågøy) for å danne et mer konkret bilde av situasjonen.

Diagram 3 viser at etterspørsel etter, og /eller omsatte eneboliger har gått opp.

Hadsel har noe høyere kvadratmeterpris for å bygge eneboliger, men lavere kvadratmeterpris for å bygge leiligheter.

KOSTRA statistikk om utgifter til kommunale boliger viser at Hadsel bruker betydelig mer ressurser enn andre f.eks. gjennomsnittet for andre kommuner og KOSTRA-gruppe som Hadsel sorterer inn under (diagram 2.1 og 2.2).

Boligprisutviklingen i Hadsel sammenlignes med Sortland og gjennomsnittlig boligprisutvikling for Nord- Norge.

Prisutviklingen for eneboliger i Hadsel viser at eneboliger ligger omtrent på samme nivå som Sortland og gjennomsnittet i Nord-Norge fra 2009 til 2012. Imidlertid ligger Hadsel på ett betraktelig lavere prisnivå i faktiske tall i forhold til Sortland og resten av Nord-Norge.4

Dette viser at Hadsel har utfordringer i forhold til lønnsomheten ved boligbygging, men samtidig utviklingsmuligheter i forhold til mer prisgunstige boliger.

4 Boligprisene burde også ses i sammenheng med kommunens boligmasse. Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 18

Nasjonale føringer Kapittel 8 Boligsosiale føringer: Hovedmål for det boligsosiale arbeidet er å øke bosettingen av 8.1.Generelt vanskeligstilte på boligmarked. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan Målet skal nåes gjennom: • Styrket forebygging og bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. avskaffe bostedsløshet Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av • Styrking av boligsosial kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det kompetanse i kommunene • Styrket boligsosial aktivitet private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen i Kommunene kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske Lovhjemler for boligsosialt gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt arbeid plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger  Lov om sosiale tjenester i også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som arbeids- og velferdsforvaltningen ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre (kilde: www.husbanken.no).  Lov om kommunale

helse- og omsorgstjenester Kommunens boligsosiale handlingsplan omhandler boligbehov og løsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet,  Plan- og bygningsloven Velferdsmodell: det vil si funksjonshemmede, flyktninger i etableringsfasen, Helse-Utdanning-Inntekt-Bolig sosialt og økonomisk vanskeligstilte og bostedsløse. (“HUIB”) I NOU 2011:15, anbefales det at Boligsosialt arbeid er knyttet til tankegangen og visjonen boligen må forankres som en

”Egen bolig i egnet miljø”. Egen bolig kan være eid eller leid. pilar i velferdspolitikken (sammen med helse, utdanning Det nasjonale mål er at” alle skal kunne bo trygt og godt”. For og inntektssikring).

Hadsel kommune skal trygghetsdimensjonen være mer enn “HUIB” - modellen det å ha en kvalitativ god bolig. På den ene side vil en Husbanken forsterkes og innbygger føle trygghet når hun vet at hun har en bolig. På videreutvikles den andre side vil hun føle trygghet ved at hun får nødvendig Det kommunale ansvaret i og tilpasset oppfølging for å kunne bo og beholde boligen. boligpolitikken forankres tydeligere i lov

Blant de vanskeligstilte på boligmarked vil det være noen som Kommunene må sikres tilstrekkelige rammer til å kunne kan kjøpe en bolig og etablere seg i eget hjem ved hjelp av følge opp ansvaret sitt

Husbankens virkemidler, uførestønad eller kvalifiseringsstønader. Forutsetningen for dette er at ”Housing-first” tilnærmingen kommunen tar et helhetlig grep om bruk og forvaltning av “Gode forebyggende tiltak mot

Husbankens virkemidler og eksisterende ordninger for bostedsløshet utvikles når man forankrer boligens sentrale rolle i inntektssikring. velferdsutviklingen.”

(NOU 2011:15 Rom for alle).

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 19

For innbyggerne som ikke kan kjøpe egen bolig, vil Vanskeligstilte på boligmarkedet: kommunale utleieboliger være et alternativ. Kommunen Målgrupper for boligsosialt arbeid prioriterer de vanskeligstilte ved behandling av søknader om (ikke prioritert rekkefølge) Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer kommunale utleieboliger. Vedtak om tildeling av kommunale som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende boliger hjemles i gjeldende lovverk og vurderes helhetlig. bosituasjon på egen hånd.* Dette innebærer 5at ulike muligheter og virkemidler vurderes Økonomisk vanskeligstilte ved søknadsbehandling, og disse skal belyses i vedtaket. Blant Som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe eller beholde egnet bolig. de innbyggerne som har problemer med å beholde boligen de Flyktninger eier eller leier, vil det være et bredt spekter av Personer som har fått opphold på oppfølgingsbehov. humanitært eller politisk grunnlag. Fysisk funksjonshemmede Prosjektgruppas tiltaksforslag for tildeling av boliger: Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysisk Tildeling av boliger tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen. I) Det skal utarbeides et felles system for tildeling av boliger, Psykisk utviklingshemmede som omhandler alle typer boliger som Hadsel Kommune og Dette er en samlebetegnelse for forskjellige Hadsel Eiendom forvalter. tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å II) Systemet skal inneholde reglementer og prioriteringer i klare seg i samfunnet er svekket. forhold til tildeling av boliger. Person med psykisk lidelse Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. III) Det skal opprettes en tverrfaglig gruppe som har hyppige Psykiske lidelser referer til psykiske vansker møter og som skal legger føringer for tildelinger av boliger av en slik type/ grad at det kvalifiserer til en innenfor ulike kategorier. diagnose. Rusmisbrukere Har vært i kontakt med IV) Den tverrfaglige gruppen skal fortløpende vurdere behandlingsapparatet for sitt rusproblem endringer i behov for ulike typer boliger og spille dette inn i eller har et erkjent rusproblem, som forbindelse med ervervelse av nye boliger eller for vanskeliggjør å etablere/opprettholde et avhending av boliger. stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet.

Sosialt vanskeligstilte

Personer som ikke naturlig hører inn under Om vilkår ved tildeling av bolig andre kategorier, men som har boligproblemer. For eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Personer med andre funksjonshemminger Kommunen kan benytte muligheten til å stille spesifikke Personer som ikke naturlig hører inn under vilkår ved tildeling av kommunal bolig. (Jfr. Punkt 8.2.8., side tidligere nevnte kategorier (for eksempel 27 - bo-oppfølging). ADHD og autisme) Eldre Vilkår kan f.eks. innebære at det inngås en samarbeidsavtale Vanskeligstilte over 67 år med fysisk eller individuelt tilpasset bruker med mål om hvordan brukeren andre funksjonshemminger. med bistand og tjenester fra kommunen kan bo i boligen. *Fra: NOU 2011: 15 Eventuelle vilkår ses i sammenheng med lovverket, jfr. Husleieloven.

5 (Jfr. Velferdsmodellen (“HUIB”) - tilnærmingen i forklaringsboksen side 21 ovenfor).

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 20

Hva må gjøres på strategisk nivå for å nå gevinst med Boligtall – oversikt det boligsosiale arbeidet? Nedenfor presenteres tall som legger føringer på boligsosiale boligoppgaver. Boligoppgaver

Om lag 21 % av alle registrerte bebodde Figur 1 boligoppgaver boliger i Hadsel er registret som utleieboliger.

Bakgrunnstall for private og kommunale utleieboliger:*:

Over 77 % av alle leieboliger leies i en eller form fra private utleiere.

Over 22 % leies av alle leieboliger leies kommunalt.**

60 % av privathusholdningene som leier bolig (både kommunale og private) er registrerte aleneboende.

Over 50 % av de som leier kommunal bolig mottar bostøtte (nærmere om bostøtte s 26-27 nedenfor).

Byggeår

Boligenes alder kan si noe om boligenes standard, for eksempel i forhold Koordinering Samarbeid boligenes planløsninger og oppgraderingsmuligheter.

Tenke helhetlig om: Nærmere 60 % av kommunale boliger er bygget mellom 1971-1990. *** Virkemidler Om lag 25 % av samtlige bebodde Tverrfaglighet boliger som leies har ingen opplysninger om byggeår. Kommunes boligpolitikk/ rolle *Bakgrunnskilder: SSB og Husbankens boligpolitiske faktaark (utregnet fra 2011- tall).

**Antall kommunale boliger delt på totale antall bebodde boliger eid og leid, ligger på ca. 4 %, noe tilsvarer landssnittet for andelen Godt boligarbeid vil gi betydelig gevinst i andre kommunale boliger. velferdssektorer! *** Inkludert tjenesteboliger

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 21

8.2. Kommunens virkemidler for boligsosialt arbeid I Plan for psykisk helse og rusfeltet 2012-2015 påpekes det hvordan en stabil bosituasjon og tilstrekkelig oppfølging er viktige forutsetninger for å lykkes med rehabilitering.3 I planens tiltaksforslag legges fokus bl.a. på at samarbeidet mellom kommunale tjenesteytere og eksterne • Flere av dem som registreres som vanskeligstilte på boligmarkedet, er samarbeidspartnere må systematiseres for å sikre et helhetlig yngre mennesker. og koordinert tjenestetilbud. Andre tiltak kan være hjelp til å • Kommunen mangler tidvis nok boliger og egnede boliger til ulike mestre dagliglivets gjøremål i egen bolig. Med andre ord er grupper vanskeligstilte. bo-veiledning for innbyggere med særskilte hjelpebehov en • Det skjer relativ lite rullering i bruk av kommunale boliger. vesentlig del av behandling, oppfølging og rehabilitering. • Det ytes ikke tilstrekkelig bo- Kommunens ansvar for boligsosialt arbeid er regulert i Lov om veiledning grunnet ressursmangel. • Liten oversikt over de uten fast bopel sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og Lov (bor hjemme hos foresatte, hos om kommunale helsetjenester i kommunen. Det er spesielt venner o.l.) [Kilde: Hadsel Eiendom KF] to bestemmelser som regulerer dette ansvaret: • Den desentraliserte modellen: § 15. Boliger til vanskeligstilte Overgang fra behandlingsinstitusjon “Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal til kommunale tjenester er avhengig av god samhandling mellom medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som institusjon og kommune. ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.” Samhandlingen vurderes ikke god nok i planen for psykisk helse og rusfeltet.* § 27. Midlertidig botilbud • Kommunale utleieboliger: Noen blir “Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dårlig vedlikeholdt.** dem som ikke klarer det selv. “ • Enkelte vanskeligstilte får ikke leie bolig på det private markedet. *** Kommunens boligsosiale ansvar omfatter dermed alle som • Holdninger: Det er en del skepsis kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et blant befolkningen til å ha mennesker akseptabelt og verdig boforhold. tilhørende ulike grupper vanskeligstilte som nabo.**** *[S:18, Plan for psykisk helse/rusfeltet 2012-2015] Det finnes et sett av virkemidler som kommunen kan benytte .**Hadsel Eiendom KF seg av for å ivareta denne hjelpeplikten. Vi kan nevne de .***Tidligere IBOS Jamfør Hadsel-modellen/ generelle boligpolitiske virkemidler som arealregulering, normaliseringsmodellen for vanskeligstilte brukergrupper. tomtestyring, utbyggingsavtaler osv. Disse er behandlet i **** F.eks.: Erfaringsmessig vil boliger for kapittel 7. Andre virkemidler er Husbankens bostøtte og låne- spesifikke grupper skape naboprotester og kanskje også underskriftskampanjer. (Kilde: Endelig og tilskuddsordninger, kommunale utleieboliger, økonomisk hjemme; Utforming av boliger for vanskeligstilte – sosialhjelp, samarbeid med tredje sektor, samarbeid med Husbanken, NTNU og SINTEF) private boligaktører og oppfølgingstjenester (bo-veiledning og miljøarbeid).

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 22

8.2.1. Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Husbankens viktigste oppgave er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i egnet bolig. I tillegg til de Husbankens låne- og økonomiske virkemidlene, er samarbeid, veiledning og tilskuddsordninger er både personrettede og kompetansehevende tiltak viktige virkemidler prosjektrettede. En helhetlig utnyttelse av (www.husbanken.no). Nedenfor gis en oversikt over de ulike ordningene er helt avgjørende for at man lykkes med boligarbeid for de vanskeligstilte låne- og tilskuddsordninger til HUSBANKEN. på boligmarkedet.

Startlån Grunnlån Så langt i 2013 (sept. 2013) har Hadsel Skal bidra til at husstander Skal fremme universell kommune opp 10 millioner i startlån. med etableringsproblemer utforming og miljø i nye og sammenlignet med Sortland ligger Hadsel likt i skal få mulighet til å eksisterende boliger, startlånopptak (pr. juli 2013) - Diagram 6 under:

etablere seg eller bli boende finansiere boliger til Fokuskommuner: startlånsbeløp tom i nøkterne og gode boliger. vanskeligstilte og ÅN juli - 2013 husstander i L etableringsfasen. 25,000,000

20,000,000 Ordningen er behovsprøvd (Husbankens grunnlån et lite brukt virkemiddel i Hadsel,Jfr. 15,000,000 diagram 7 til høyre). Boligtilskudd 10,000,000

Behovsprøvd tilskudd som tildeles av kommunen. Kroner (2013) 5,000,000 Skal medvirke til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få egne nøkterne boliger. Kan brukes sammen med 0 startlån for å finansiere boligprosjekter. Anvendes til: • etablering i egen bolig • utbedring/tilpasning

• refinansiering av bolig-gjeld • faglig hjelp til prosjektering Diagram 6 (Ingen tall for Fauske pr.07. 2013). Erfaringer fra tidligere år viser at Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger videreformidling av hele startlånbeløpet kan by

Kommuner og andre juridiske personer kan søke om TILSKUDD på noen utfordringer. tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. Diagram 7: Igangsatte boliger og andel grunnlån 2008-2012

Igangsatte Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem 168 boliger Til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger. 11 Andel Forvaltes av Husbanken i samarbeid med fylkesmannen. grunnlån

BOSTØTTE: Hadsel kommune bruker Kan gis til dekning av boutgifter for: Bostøtteordningen fra Husbanken aktivt. Eldre, trygdede eller personer med svak økonomi og høye boutgifter. Bostøtten er behovsprøvd og administreres av Husbanken.

BOSTØTTE Forberedende saksbehandling skjer i kommunen.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 23

8.2.2. Et utvalg av spørsmål og svar om forvaltningen av startlån6 i Hadsel kommune Hvor lang

nedbetalingstid kan jeg få?

Er det mulig å få Hvem har avdragsfrihet? 25 år (Maksimalt) ansvar for saksbehandling Nei, men det kan gis

av søknader om avdragsutsettelse i av startlån? enkelte tilfeller.

Tildelingsutvalget/ saksbehandler -

Økonomi Hvor mye kan jeg låne i forhold til kjøpesummen til boligen?

Hvem kan søke Inntil 40 % av om startlån?: Fakta om kjøpesummen

startlån Kommunen i Hadsel Kommune prioriterer målgrupper som: [2012] ØKONOMISK

VANSKELIGSTILTE

ENSLIGE Må man være i

BARNEFAMILIER en UNGE vanskeligstilt

(i etableringsfasen) Kan man fullfinansiere situasjon for å få startlån? bolig via startlånet?

Nei, startlån gis kun som Som regel, med toppfinansiering sammen visse unntak.

med annen finansiering.

6 Forskriftsendring til startlånet er ute på høring. Formålet er at startlånet skal rettes mer mot de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 24

8.2.3. Kommunale utleieboliger i Hadsel Utleie av boliger Kommunale utleieboliger er boliger som kommunen har til skaffet som utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som boligene skal benyttes som gjennomgangsboliger i rekrutteringsøyemed. Boligene er et midlertidig virkemiddel. Noen kommunale utleieboliger kan også gis på varig basis, f.eks. trygde- og omsorgsboliger. Behandling av søknader om kommunal bolig skal skje etter vedtaksregel i forvaltningsloven Kommunen har et kommunalt eiendomsforetak som og hjemles i husleieloven og lov om sosiale disponerer 151 utleieboliger. I tillegg til boligforetaket tjenester i velferdsforvaltningen/ NAV, disponerer kommunen for øvrig (sektor for pleie- og omsorg) eventuelt i lov om kommunale helse- og boenheter på bosentere med omsorg- og sykehjemsplasser. omsorgstjenster.

Det er stor pågang for å søke om kommunal bolig. Overfor brukere med spesielle Kommunens boligmasse dekker ikke etterspørselen i forhold oppfølgingsbehov er midlertidig kontrakt etter til egnede boliger, og det private utleiemarkedet i Hadsel er husleielovens § 11.2 et viktig virkemiddel. periodevis sterkt varierende. 7 (Se side 21, Vanskeligstilte på boligmarkedet - målgrupper for boligsosialt arbeid.) Diagram 8: Kommunal bolig: Antall søknader og andel nye søknader: 8.2.4. Bostøtte og kommunale boliger Bostøtten er et svært viktig boligsosialt virkemiddel. Det Kommunal bolig - søknader offentlig oppnevnte utvalget bak “Rom for alle” (NOU 2011:15, kapitel 7.7), mener det er viktig at kommunene lar Søknader Nye søknader bostøtten inngå i vurderingsgrunnlaget når de behandler søknader om startlån. 52 50 39 40 40 Bostøtte har i følge NOU – Rom for alle, med andre ord en 32 direkte sammenheng svak økonomi og høye boutgifter. I tabellen i søylen til høyre (Tabell 6) ser vi fordelingen av antall 2010 2011 2012 bostøtte mottakere blant private og kommunale leietakere.

Kommunale utleieboliger som et virkemiddel for å bistå Kilde: ssb. vanskeligstilte, bør sees i sammenheng med øvrige Tabell 6: bostøtte (terminer) virkemidler for å gi bedre og mer varige løsninger. Bostøttesaker med høy husleie/ fellesutgifter Termin 12/2012 03/2013 Endring Tabell 5: Søkere Bostøtte antall (totalt) 2009-2012 K 82 77 -5 P 112 104 -8 Periode 2009 2010 2011 2012 Totalt K=kommunal bolig, P=privat.

(Kilde: økonomiavdelingen – Hadsel kommune)

Søkere 357 413 395 363 1528 Ut fra tabellen ser vi at for de som bor i kommunal Mottakere 290 347 344 308 1289 bolig er det færre som mottar bostøtte for begge Kilde: husbanken.no [statistikkbanken] terminene enn for de som bor privat. Andelen bostøttemottakere blant de som bor privat er betydelig høyere (over 15 % høyere enn

bostøttemottakere i kommunale boliger).

7 F.eks. så legger sykehusutbyggingen i Vesterålen (NLSH) beslag på et betydelig antall utleieboliger- og leiligheter. Utbyggingen skal være klar til sommeren 2014. Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 25

Antall bostøtte mottakere ligger i gjennomsnitt velferdstjenestene etter loven, og skal ikke i overkant av 320 mottakere for fire-års perioden 2009-2012. Det utgjør 9 % av det totale overta NAV-kontorets ansvar for lovpålagte antallet bebodde boliger i Hadsel. tjenester.8 Kommunens mål er å gi brukere med Antallet bostøttemottakere har gått ned med 12 % siden 2010. I perioden 2009-2012 var det 84 % som fikk innvilget rusmiddelproblematikk et helhetlig og godt bostøtte av totalt 1528 søkere. tilbud. Frivillighetssentralen, Røde Kors, og

andre organisasjoner gjør en betydelig innsats Samtidig har mottakere av økonomisk sosialhjelp gått ned med 30 % fra 2009 til 2012. Sosialhjelpsmottakere i ung alder, overfor ulike brukergrupper som kan relateres 18-24 år, har gått ned med 30 % siden 2009 til 2012. til boligtjenester.

Diagram 9: Økonomisk sosialhjelp, antall mottakere. 8.2.6. Samarbeid med andrelinjetjenesten Økonomisk sosialhjelp, etter NLSH Vesterålen, og psykisk helsevern, yter antall mottakere, og etter år. tjenester til mennesker med alvorlig psykisk 246 353 lidelse og rusmiddelavhengighet. 2009 2010 For flere i denne brukergruppen vil bolig og tjenesteyting i bolig være et konkret behov. Et 2011 2012 nært samarbeid mellom kommunen og divisjon

296 psykisk helsevern er vesentlig til kartlegging av bolig- og tjenestebehov og ikke minst for 290 planlegging og gjennomføring av tiltakene. Samhandlingsreformen vil være retningsgivende Tiltak: 8.2.5.-8.2.10 i det videre arbeidet.

Samarbeid og koordinering på det boligsosiale feltet 8.2.7. Samarbeid med private boligaktører Det finnes flere aktører i Hadsel som driver 8.2.5. Samarbeid med tredje sektor boligbygging og boligforvaltning. Disse besitter Frivillig sektor er betydningsfull både for demokratiet, høy kompetanse på sine felt og er åpne for velferden og den generelle samfunnsutviklingen. For samarbeid med kommunen. De kan også lage kommunen er frivillige lag og organisasjoner verdi- og prosjekter sammen med kommunen og kulturformidlere og identitets-skapende (jamfør § 14. Husbanken. samarbeid med frivillige organisasjoner i lov om sosiale tjenester i NAV). Dette legges til grunn for samarbeidet mellom kommunen og frivillige. Det finnes mange frivillige lag 8.2.8. Bo-oppfølging og organisasjoner i Hadsel, og kommunen har både Bo-oppfølging handler om individuelt tilpassede systematisk og ad hoc samarbeid med disse. Frivillige tiltak som gjør det mulig for den enkelte å ta organisasjoners arbeid innebærer et eventuelt supplement til

8 Jfr. § 14. Samarbeid med frivillige organisasjoner, 3.14.1 Om bestemmelsen

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 26 ansvar for sitt boforhold og integrere seg i et bomiljø. 8.2.11. Samarbeidsmøter mellom NAV Hadsel og Hadsel Eiendom KF Oppfølging skal primært være knyttet opp mot boforholdet, Våren 2013 ble det startet opp faste men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Arbeidet samarbeidsmøter mellom NAV og Hadsel omfatter bl.a. god informasjon ved kontraktinngåelse Eiendom der konkrete og praktiske spørsmål om /skriving: slik som vilkår ved innflytting, veiledning, opplæring boligbehov og brukere tas opp. og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag. Bo-oppfølgingsarbeidet er en del av NAV sine generelle oppgaver knyttet til råd og veiledning. (Jfr. også punkt 8.2.10 og 8.2.11., vedrørende samarbeid om slike spørsmål). Bo-oppfølging kan også utføres og koordineres ved å treffe vedtak i henhold til lov om sosiale tjenester i NAV § 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7.1. Noen resultatenheter og NAV organiserer bo-oppfølging for sine brukere.

8.2.9. Arbeid, inntektssikring og kvalifisering Arbeid er hovedinntektskilde og grunnlag for at folk skal klare å skaffe egen bolig (leid eller eid). Mange vanskeligstilte på boligmarked har ikke en ordinær arbeidsinntekt, men en varig eller midlertidig ytelse som f.eks. introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad. Ytelsene er knyttet til lovpålagte oppgaver og er ment å være mest mulig lik lønnsinntekt. Dette innebærer at disse kan kombineres med Husbankens virkemidler for å kunne hjelpe personer inn i et trygt og godt boforhold. Tilknytning til arbeidsmarkedet kan også oppnås ved samarbeid med frivillige organisasjoner (pkt. 8.2.5. over). Enkelte frivillige aktører (interesse- og brukerorganisasjoner) er viktige bidragsytere til at personer kan komme i arbeid eller utdanning.

8.2.10. “Hadselmodellen” Tverrfaglig samarbeidsforum som møtes regelmessig med det formål å kvalitetssikre saker- og pågående prosesser. Modellen ble opprettet for møte omorganiseringer i kommunen på en proaktiv måte.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 27

Bolyst Hadsel

Kapittel 9: Føringer for boligpolitikk for ungdom

9.1. Boligetablering Statistikken om befolkningsutvikling i kapittel 7. viser en økning på nærmere 3 % for aldersgruppen 0 - 19 år fra 1. Prosjektmodellen – “Bolyst Hadsel” - er januar.2012 til 1.januar 20139 organisert på en slik måte at næringslivet bygger, og kommunen Samtidig er det et definert mål for Hadsel å tiltrekke seg flere kjøper/leier med formål å tilby boliger innbyggere, gjennom tilflyttingsprosjektet «Bolyst Hadsel til unge mennesker i etableringsfasen, 2012.» vanskeligstilte mennesker, og innflyttere som kommer til Hadsel pga. jobb. Hadsel Boligetablering for ungdom Vekst AS er sentral tilrettelegger og Kommunen burde påvirke boligutviklingen slik at det kontaktformidler i dette arbeidet. etableres boliger og bomiljøer som er tilpasset unge i Rimelige boliger for førstegangsetablere: etableringsfasen. Modell for finansiering: • boutgifter som ungdom/ personer med Norske boligbyggelags (NBBL) framtidsprosjekt 2030 har lave inntekter kan betjene • boligene må være av en enkel standard arbeidet med utfordringer knyttet til ungdom på og størrelse for å få til optimal boligmarkedet. I sluttrapporten hevdes det at ungdommens gjennomstrømning i boligene boligetablering som regel skjer i to trinn 2: • omsetningsordning må på plass • ved salg får beboer markedsgevinsten • 1. Flytting fra foreldrehjemmet for å ta høyere • hindre at det kan tas ut utdanning eller til midlertidig arbeidsforhold. umiddelbar gevinst ved annenhånds (Man ønsker å leie bolig.) omsetning Kommunens virkemidler: • 2. Etter endt utdanning. Stabil fase med jobb og for • egnede rimelige tomter eller mange samboer/ektefelle. bygninger som renoveres 10 (Man ønsker å kjøpe bolig.) • vurdere fullfinansiering – Husbanklån/Startlån Disse to trinnene handler både om boligpreferanser • boligtilskudd til dem med aller laveste og om økonomiske forutsetninger. inntekter • kommunen som byggherre ved behov Boligprosjektene som: Trinnene kan brukes som et utgangs-punkt i arbeidet med å  Sameier/ samordning tilrettelegge boliger for yngre innbyggere i alderen 18 - 25 år.  Samarbeid mellom Ungdommer som har oppfølgingsbehov, kan lett falle inn boligbyggelag/utbyggere under kategorien vanskeligstilte på boligmarkedet. De vil Tildelingskriterier: befinne seg i sårbare overganger på flere måter. • aldersgruppen 18 – 25 år • etablerer seg i egen eid bolig for Som bostedskommune for denne målgruppen har Hadsel et første gang • kan dekke boutgiftene ved egne særskilt ansvar overfor dem. Dette ansvaret vil kommunen inntekter ivareta i sin boligpolitikk, i samarbeid med aktuelle Kvalitetssikring: samarbeidsaktører.  Kommunal forkjøpsrett sikrer tildelingskriteriene  Nullkonsesjon 9 Statistikken viser også at aldersgruppen 67 år og eldre økte med over 3 % samme periode. 10 1= BBLs sluttrapport “Ungdoms situasjon på boligmarkedet fram mot 2030”. 2 = Sandlie 2008 – ”To må man være”.

Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 28

Kapittel 10 - Føringer for seniorboligpolitikk

10.1 Befolkningsprognose for eldre

Personer blant befolkingen i Hadsel som befinner seg i alderskategorien 67 > viser frem til 2030 en økning på totalt 537 personer. Dette betyr at 22,5 % av befolkningen i Hadsel vil befinne seg i alderskategorien 67 eller eldre i 2030 (ved middels befolkningsvekst). Alder\ år 2013 2020 2030 Økning:67 >

67-79 927 1208 1216 (+) 289 [24 %] Prosentvise endringer i alderskategoriene 67> i 2030. 80-89 370 358 600 (+) 230 [38 %] Prognosen viser en økning i den eldre befolkningen til 90 og eldre 80 94 98 (+) 18 [18 %] hhv. 24 % i 2030 for 67 – 79 år, over 38 prosent økning for alderskategorien 80-89 år, og en økning på 18 % for 90 år og eldre. Tallene er sentrale i forhold til vurdering av fremtidig bygningsmasse.11

10.2 Seniorenes boligpreferanse Den eldre befolkningen i dag opplever økende levealder, synkende pensjonsalder, og stadig flere er aktive og friske pensjonister. Bofelleskap og tilgang på kulturopplevelser er hyppigere brukte begreper når det snakkes om seniorboliger.

Forskning av Norske Boligbyggelag (NBBL), viser at de fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Dette er i tråd med tiltak i omsorgsplanen for Hadsel kommune, som sier at den enkelte skal bo lengst mulig i eget hjem. Målet nåes gjennom tverrfaglig samarbeid.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har undersøkt seniorenes nåværende boligsituasjon og deres ønsker om hvordan de vil bo i framtiden12. Dette forutsetter tilpassing og oppgradering av boligene som allerede er bygget samtidig som nybyggingen i større grad tilpasses eldre kjøpere

Sentrale funn fra NIBR-undersøkelsen:  4 av 10 seniorer mener dagens bolig er tilpasset behovet en har ved skrøpelighet. Like mange mener dette ikke er tilfellet.  Dagens seniorer ønsker seg et tilbud som er vesentlig annerledes enn tilbudene som eksisterer i dag.  De yngste seniorene ønsker private løsninger. Om en kun kan velge kommunale omsorgsboliger, ønsker tre av fire selvstendige omsorgsboliger.  Seniorene som vil leie en omsorgsbolig, vil i liten grad betale mye.  Bare 10 prosent er villig til å betale over 6.000 kr i måneden.  Halvparten ønsker leie på under 4 000 i måneden, mens ca. en tredjedel ønsker å betale 4 000 - 5 000 kroner.  Å bo i et kjent nærmiljø ved skrøpelighet betyr mye for 8 av 10 seniorer.

11 Jfr. Plan for omsorgstjenesten – fremtidig struktur 2013-2016 12 “Slik vil eldre bo”, NIBR-rapport 2005:17 Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 29

Kommunens oppgave er å legge til rette for at det bygges boliger tilpasset ulike aldersgrupper og livssituasjoner.13 Alle nye boliger skal ha universell utforming i henhold til tilgjengelighetsloven. En stor utfordring er å gjøre tilpasninger i boligene der folk allerede bor. Her er løsningen å benytte Husbankens tilskudd til tilpasning i den utstrekning dette er mulig.

 I mange tilfeller bør det fremmes stimuleringstiltak for å få eldre over i bedre egnede boliger, noe som gir et bredere tilbud av brukte boliger for andre alders- og befolkningsgrupper.

 Boligpolitiske strategier for seniorboliger bør blant annet ha direkte sammenheng med folkehelsearbeid, frivillighetspolitikk og arealplanlegging.

Boligbygging – tilpasset som “eldreboliger”

Det bygges 6 leiligheter i blokk i Melbu sentrum i 2013. Leilighetene bygges etter livsløpsstandard.

På Gulstad tomteområde planlegges det boliger som skal oppføres i livsløpsstandard, alt på ett plan.

13 Mange boliger i Hadsel kommune er ikke tilrettelagt for at flere brukere begynner å få aldersrelaterte problemer. Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017 30

Referanser: Litteratur- og kildehenvisning

- Barlindhaug, R. og K.C. Astrup (2009): Fra leie til eie – eller delt eierskap, NIBR-notat 2009 - Brevik, Ivar og Schmidt, Lene: Slik vil de eldre bo, NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) rapport 2005:17 - Econ Pøyry (Utarbeidet for Husbanken 2008) Kommunale utleieboliger: Årsaker til lav vekst og forslag til tiltak som kan bidra til økt vekst. - Hadsel kommune: Boligsosial handlingsplan for Hadsel kommune 2009-2012 - Hadsel kommune: Kommuneplan 2007-2017 - Hadsel kommune: Kommunal planstrategi 2013-2015 - Hadsel kommune: Plan for omsorgstjenesten – fremtidig struktur 2013-2016 - Hadsel kommune: Plan for psykisk helse og rusfeltet 2012-2015 - Hadsel kommune: Styringsdokument 2012-2015, Kommunestyrets vedtak - Hamarøy kommune: “Hamarøymodellen” - Husbanken (www.husbanken.no) - Kristiansand kommune: Modell for bolig for ungdom - Malvik kommune: Kunsten å se hele bildet: Om boligpolitikken i Malvik kommune - Meld. St.17 (2012-2013) Byggje – bu - leve - Lovdata (www.lovdata.no) - Norske Boligbyggelag (www.bbl.no) - Norut – Northern Research Institute, Alta (2010): En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder - NOU 2011: 15 Rom for alle - Porsgrunn kommune: Boligsosial handlingsplan - Regjeringen.no - Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Dokument nr. 3:8 (2007– 2008) - Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no)

31 Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017

Vedlegg 1

Kommunale tomtereserver Nedenfor gis det en beskrivelse av egne tomter som har potensiale til å bli utnyttet til boligformål. Det beskrives også tomter knyttet til institusjonsområder. Oversikten på neste side viser tomter som allerede er regulert til bolig, og tomter som krever en omregulering for å kunne få til en bedre utnyttelse. Det er også tatt med noen tomter som er privateid.

Institusjonsområder Det er ikke kommet innspill i kommuneplanen til områder for nye institusjonsområder for pleie og omsorg. Ett alternativ er (om)regulering innen eksisterende områder hvor det fortsatt er noen områder av noe størrelse, men en må påregne mer kostbare løsninger enn i nye områder.

Utbyggingsmuligheter ved eksisterende institusjoner Jfr. Plan omsorgstjenesten, tiltaksdelen, s: 5-7., og kommuneplanen 2007-2017, s: 20.

Vedlegg 1.1 Tomter (se vedlegg 2 under for områdedetaljer) Tabellvedlegg 1.1.2. Oversikt over eiendommer/ tomter Tabellen er en oversikt over tomter som har potensiale til boligformål og som ikke er fullt utnyttet.

Sted Ca. ant. enheter Regulert til: Status/ merknad

Stokmarknes 50 Byggeklare: 5 stk. 45 tomter regulerte, ikke byggeklare

Melbu 40-45 Byggeklare: 10 stk. 10 byggeklare

Sandnes 20 Byggeklare: 15 stk. 15 byggeklare

Tabellvedlegg 1.1.3. Bygge-statistikk [for perioden 1998-2008]

Hadsel: Grytting Sandens Fleines St. Nes Melbu Raftsundet Strandland Innlandet Gjerstad omegn [grense] omegn omegn et Sortland

Sum*1(247)2 11 34 5 118 67 1 5 6

Sum **2(84) 6 6 24 9 5 20 9 5

*1) Boenheter (boliger og leiligheter)

**2) Hytter/ fritidshus

32 Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017

Utbyggingstakten i perioden (1998-2008) har ligget på 24,5 boenheter pr. år.14 (33 om man inkluderer hytter/fritidshus).

Stokmarknes og omegn har hatt mest utbygning på nærmere 50 % i perioden (48%), mens Melbu og omegn ligger på 27 %. Sandnes og Innlandet ligger på henholdsvis ca. 14 og 2,5 % i samme utbygningsperiode. (For øvrig har Fleines, grense mot Sortland, hatt flest utbygginger av fritidsboliger i nevnte periode – ca. 29 %, inndelt etter områdene som vist i tabell 1.1.3.).

I følge befolkningsprognoser tilsiende middels vekst (alternativ MMMM) frem mot 2030, gir dette et boenhet-underskudd på mellom 1 -1,5 boenheter pr. år.

Vedlegg 2 Hadsel Vekst Hadsel Vekst arbeider med koordineringen av ledige tomter og byggeprosjekter i kommunen. De samarbeider med private aktører vedrørende eiendomsutvikling (tomter og boligbygg):

 ByggTeam Hadsel  Takst og Byggservice A/S  Steinsvik Hus  Nordteam Bygg A/S

Til sammen planlegges/ oppføres om lag 280 boenheter av overnevnte aktører. Nærmere 60 % av antallet boenheter utføres/ planlegges i Stokmarknes og på Børøya.

Tabellvedlegg 2.1. Felter som er regulerte/ under regulering15

Sted Antall Status pr. 02/2013 boenheter

Lille Børøya Ca. 20 Regulert

Rishaugen/Lappvika 50 Regulert

Steinbruddet 30 Under regulering

14 Tallene er utarbeidet i forbindelse med arealdelen i 2010, og det ble anslått at det ikke ville bli store endringer i utbyggingstakten til og med 2012. 15 Tallene er fra Hadsel Vekst AS. 33 Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017

Vedlegg 3

Boliger som bør tas med i betraktningen i forhold til boligstrategien:

Leide boliger tilknytta sykehusutbygginga – Stokmarknes

Tabellvedlegg 3.1

HYBLER HUS LEILIGHETER BRAKKE TOTALT LEIDE- BOENHETER 21 9 10 1 43 (23) (12 SOVEROM)  Det leies i tillegg flere rom ved Vesterålen Hotell og kongressenter.  De fleste boliger/ hybler leies i hovedsak på Stokmarknes, noen på Melbu.

 NLSH - sykehuset i Vesterålen/ Stokmarknes har en egen brakkerigg for sine sommervikarer med 20 hybler. Denne er tenkt avviklet sommer/høst 2014.  (Det tas forbehold om endringer i tabellvedlegg 3.1. siden registreringstidspunktet).

34 Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017

35 Strategisk boligplan – Hadsel kommune 2013-2017

Strategisk boligplan 2013-2017

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Hadsel Eiendom KF 05.11.2013 HE 58/13 Kommunestyret 14.11.2013 97/2013

Saksbehandler: Alf-Ole Reinholdtsen Saksmappe: 2013/1997

Forslag til vedtak og politisk behandling

Behandling i Kommunestyret - 14.11.2013

Repr Inger Hope, H, satte fram følgende forslag:

Kommunestyret vedtar at Strategisk boligplan 2013 – 2017 sendes ut på høring til berørte parter før realitetsbehandling: lokale entreprenører/utbyggere, 2.linjetjenesten, brukergruppenes interesseorganisasjoner og NAV

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen fra styret i Hadsel Eiendom og forslaget fra H, ble forslaget fra H vedtatt med 13 stemmer (Frp, H, V, MOS) mot 12 stemmer (Ap, Hfl, SV, Sp, Krf, Uavhengig) for styrets forslag

Vedtak i Kommunestyret - 14.11.2013

Forslag til vedtak:

Kommunestyret vedtar Strategisk Boligplan 2013 – 2017, med vedlegget boligsosiale fakta ark. Hadsel kommune overfører tilskudd på kr 300 000,- som Husbanken har gitt tilsagn om for utarbeidelsen av Strategisk Boligplan 2013-2017.

Vedtak i Hadsel Eiendom KF 05.11.13:

Styret i Hadsel Eiendom KF vedtar Strategiske boligplan 2013-2017, med vedlegget boligsosiale fakta ark. Hadsel Kommune bes om å overføre tilskudd kr 300 000,- gitt fra Husbanken til utarbeidelse av Strategisk boligplan i Hadsel Kommune.

Vedlegg i saken:

- Strategisk boligplan 2013-2017 - Boligsosiale fakta ark

Sakens bakgrunn:

Prosjekt ”Strategisk boligplan 2013-2017” skal ferdigstilles og avsluttes innen 26.11.13.

Fakta i saken:

Prosjekt ”Strategisk boligplan 2013-2017” ble startet i 2012. Lars Øyvind Beck ble tilsatt som prosjektkonsulent i Hadsel Eiendom KF 26.11.12 og er ansatt frem til 26.11.13. Det ble opprettet en prosjektgruppe og en styringsgruppe i tilknytning til prosjektet. Planen ble lagt ut til høring på kommunens hjemmesider med høringsfrist 14.10.13. Det kom inn svært få konstruktive innspill, med unntak av fra Husbanken. Saken ble presentert for styret i Hadsel Eiendom KF, som en orienteringssak (56/13) i møtet den 03.10.13.

Den strategiske boligplanen må vedtas av styret i Hadsel Eiendom KF, før den kan fremlegges til behandling i kommunestyrets møte den 14.11.13.

Vurderinger:

Strategisk boligplan 2013-2017, er utarbeidet av Hadsel Eiendom KF ved prosjektkonsulent Lars Øyvind Beck i samarbeid med prosjektgruppen og styringsgruppen. Prosjektet ansees som avsluttet den 26.11.13.

Konklusjon:

Prosjektet avsluttes innen angitt frist. Planen oversendes til aktuelle parter. De økonomiske forutsetningene for prosjektet ansees som innfridd når planen er vedtatt i kommunestyret. Hadsel Kommune bes om å overføre tilskudd til utarbeidelse av strategisk boligplan gitt av Husbanken på kr 300 000,- til Hadsel Eiendom KF.

Forslag til vedtak: Styret i Hadsel Eiendom KF vedtar Strategiske boligplan 2013-2017, med vedlegget boligsosiale fakta ark. Hadsel Kommune bes om å overføre tilskudd kr 300 000,- gitt fra Husbanken til utarbeidelse av Strategisk boligplan i Hadsel Kommune.