MENIGHETSBLAD FOR , RISSA, HASSELVIKA OG SØR -STJØRNA SOKN Nr 4 2017 67. årgang

Med nske om en riktig god jul! MENIGHETSBLAD FOR STADSBYGD, RISSA, HASSELVIKA OG SØR-STJØRNA MENIGHETER

: Rissa kirkelige råd. Utgiver Frivillige verv: Hjemmeside for menighetene: Leder av Rissa kirkelige råd: www.kirken.no/rissa Randi Sollie Denstad tlf. 911 70 122 Facebook: Rissakirken Kontakter for blomsterfondene: Redaksjon: Olga Johanne Berg, tlf. 948 81 134 Vigdis Schei, Katharina Moe Dahle, Olav Hårberg Rein: Konto: 4202.15.74907 Redaktør: Anita Nesset Kristiansen SpareBank1 Regnskapshuset, Rissa: tlf 73 85 48 50 Menighetsbladets konto: Konto: 4213.30.47640 Bankgiro: 4213.30.13681 Stadsbygd Sparebank, tlf 73 85 50 00 Stadsbygd: Konto: 4336.20.04900 (Senest dagen før) Produksjon: Jorid Nebb: tlf 918 42 528 Grafiske AS Hasselvika: Astrid Elvebakken, tlf 414 31 011 Grønøra, 7300 Konto: 4213.30.33844 COOP Fevåg, tlf 73 85 38 20 Frengen: Innlevering av stoff: Konto: 4336.15.55695 [email protected] (fra 1. jan. 2018) Elin Dahlen, tlf 73 85 39 75 og 994 47 219 Rissa kirkekontor, 7100 Rissa Selnes: Konto: 4336.15.55695 5. mars 2018 Frist for neste nummer: Coop Råkvåg: tlf 975 75 634 Råkvåg: Konto: 4212.57.11272 Kirkekontoret i Rissa Mary Fiksdal, tlf 73 85 31 68 Rådhuset, Rissa Sørfjorden: Konto: 4336 16 42 911 Tlf. 73 85 28 97 E-post: Barnearbeid [email protected] (fra 1. jan. 2018) Skaugdal UngeK jreørstie Nr . Furuseth, tlf 73 85 40 84 Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 14.00 Barnelaget i Hav/s Hseellveinkaa ,Sørensen, tlf 478 03 643 Ekspedisjonen tlf 73 85 28 97 Den minste kvLisetd, eMro: Ddalgernunn Rokseth tlf. 73 85 01 31

Ansatte: Noaklubben, Stadsbygd Sokneprest for Rissa og Hasselvika: for 1.-7. trinn Ingunn Aarseth Høivik Leder: Jorunn Bårli Berg. Tlf. 948 10 867 Kontor: tlf. 73 85 27 60 Mobil: 911 19 529 , . SuperTirsdag Rissa kirke Organist: Oleg Alohins For 1.-7. trinn. Kontor: 73 85 28 96 Sven Olav Høivik, tlf 41 25 80 89 Mobil: 466 47 851 Ragnhild og Jan Inge Rønning: 971 62 476

Koirnkteovr:e trlfg 7e3: S85v a2n8h 4il8d S- v4e8a0a 6s7 S 4k0r6 ødal Ungdomsarbeid Rissa Kr. SkoleMlagri a(NnnKeS BSo) ndø Langmo, tlf 971 90 041 Konnttoorr: stlef k7r3e 8tæ5 r2:8 B 9ir7g i te Hlleørs t7o3n 85 27 65 Stjørna Fritidsklubb, Mælan Kontorsekretær: Anita Nesset Kristiansen Ledere: Gunn Heidi Husby Lian. Tlf. 911 39 510 Kontor: tlf 73 85 28 97 Margareth Askjemshalten. Tlf. 936 44 923

tTlfr o9s3o6 p4p4l æ92r3er Margareth Solli Askjemshalten Forsidebilde: Arnulv Bergstrøm

Kirketjenere/kirkegårdtlsf.a 9r1b7e i6d6e r6e6: 8 Jan Inge Rønning Ann-Britt Dyrendahl Menighetsbladets redaksjon ønsker at bladet skal bli Leif Tørstad så godt som mulig og ser gjerne at dere lesere sender Asgaut Herje Løwø inn stoff og innspill til tema.

Prosten i : Kontor: tlf 73 85 27 62 Brita Hardeberg Takk for gaver til bladet gjennom vedlagte giro i forrige nummer. Vi trenger ditt bidag for å gi ut et fyldig og godt menighetsblad.

Vårt kontonr. er 4213.30.13681.

2 Biskopens julehilsen

Gud er kommet nær til oss Av biskop Herborg Finnset, biskop i Nidaros

Har du opplevd å få holde et bitte lite, har forandret seg – og vi har også det. fyller oss med sorg, hviler velsignelsen nytt menneske i armene og se det inn i Jeg har en hilsen til deg: Gud er kom - fra Jesusbarnet. Han som kom med øynene? Et åpent, granskende, ja rent met nær til oss! Barnet bærer med seg fred . Midt i en verden i ulage, hvor ut mystisk blikk møter deg. velsignelsen: Det sårbare, lille barnet mørke skyer truer i horisonten er det Vi møter Guds storhet i hvert eneste som bare fikk en krybbe til seng – men Frelserens og Trøsterens åpne blikk bitte lite barn. I det nyfødte barnets blikk som englene sang for. Gud er kommet som møter oss. Med dyp fred – tross er det alltid mulig å få kontakt med nær til oss. alt som er vanskelig, og gjennom alt Guds skaperglede. En velsignelse forandrer ingen ting, som er vanskelig. men den forandrer alt: Jesusbarnets Hver juledag leser vi fra Johannes- åpne, kjærlige blikk hviler også på alt Velsignelsen er der fordi Gud - evangeliets «jule-evangelium»; det som ikke ble slik vi trodde og håpet. snærværet er større enn mørket. Og Ordet ble menneske Også på det som er vanskelig, og som Velsignet jul ! og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1, 14.

Barnet gråt i natten – som alle andre barn. Jesus. Han var Maria og Josefs lille gutt. Født underveis, langt hjemme - fra. Vennlige mennesker hjalp dem. Barnet, det himmel-sendte, gråt i nat - ten. Han var helt vanlig – og han var noe langt mer, ufattelig mye mer: Jesus. Frelseren. Han som var med da alt ble skapt, før alle tider, han ligger nå som en liten bylt, et skrøpelig lite men - neskebarn i halmen i krybba i lands - byen Betlehem, den som for alltid er knyttet til Frelserens fødsel. Det er en dyp mening i at det er i våre første levedager vi ligner aller mest på Jesus. Han som vi kan kalle vår bror.

I dette landet er vi jule-mennesker. Vi feirer julehøytida fordi vi i den møter noe som gir gjenklang i hjertene våre. Jula er lysets og gledens fest, midt i vin - termørket. Frelserens fest: Gud er kom - met nær. Alle har vi våre jule-minner; gode og varme og trygge, eller vanskelige min - ner om utrygghet, sorg eller ensomhet. Eller så kjenner du på at de gode minnene fra før i tida er blitt borte: livet

3 Gudstjenesteliste 3. desember 2017 - 25. mars 2018

STADSBYGD KIRKE kl.11.00 R3.I SdSesAe KmIRbeKrE – k 1l..1 s1ø.0n0 dag i advent Høytidsgudstjeneste ved sokneprest 1R1IS. fSeAb rKuIaRrK –E F kal.s1t1e.l0a0vnssøndag Familiegudstjeneste ved sokneprest Ole Kristian Skadberg Menighetsmøte etter gudstjenesten. Ingunn Aarseth Høivik Offer til Stadsbygd sanitetsforening og trosopplærer Margareth Askjems - halten 1R8E. IfNe bKrIuRaKrE – k1l.. 1s1ø.n0d0 ag i faste Lys Våken R26Å. KdVeÅsGem SbYeKrE –H 2J.E juMle kdl.a 1g 1.00 STADSBYGD KIRKE kl.16.00 Offer til menighetens trosopplærings - Gudstjeneste ved sokneprest Ole arbeid Kristian Skadberg Ikke offer 2R5IS. fSeAb rKuIaRrK –E 2 k. l.s1ø1n.0d0 ag i faste 10. desember – 2. søndag i advent GREudINst jKeInReKstEe kvel.1d1 s.0o0kneprest Ingunn S28T.A dDeSsBeYmGbDer K –I R4K. jEu lkeld.1a6g .00 4R.I SmSaArs K –IR 3K. Esø knl.d 1a1g.0 i0 faste Aarseth Høivik Gudstjeneste ved sokneprest Ingunn Familiegudstjeneste. Utdeling av 6- Offer til menighetens diakoniarbeid Aarseth Høivik årsbok. Myndighetsmarkering for årets 18- HASSELVIKA KIRKE kl. 16.00 åringer Familiegudstjeneste. Utdeling av 4- R17IS. dSeAs SemYKbEeHr -J E3.M s økln.1d1a.g00 i advent Ikke offer og 6-årsbok. Menighetsmøte etter Gudstjeneste ved sokneprest Ole gudstjenesten. Kristian Skadberg Ikke offer R31E. IdNe KsIeRmKbEe kr l.– 2 N3y.0t0tårsaften Gudstjeneste m/nattverd ved sokne - 1S1T.A mDaSrBsY –G 4D. sKøIRndKaEg k il .f1a1s.0te 0 prest Ingunn Aarseth Høivik 2R4E. IdNe KsIeRmKbEe kr l.-1 J4u.0la0 ften Ikke offer Familiegudstjeneste ved sokneprest 1R8IS.mSaAr sK I–R MKEar kial. 1b8u.d0s0 kapsdag Ole Kristian Skadberg Ungdomsgudstjeneste. Offer til Kirkens Nødhjelp S7.T jAaDnuSaBrY –G KDr iEsLtiD åRpEeSnbEaNrTinEgRs dkla. g RISSA KIRKE kl.16.00 11.00 Familiegudstjeneste ved sokneprest F25R.E mNaGrsE N– PKaIRlmKEes køl.n1d1a.0g 0 Ole Kristian Skadberg Offer til Kirkens Nødhjelp 14. januar – STADSBYGD KIRKE kl.16.00 F2.R sEøNnGdaEgN iK åIpReKnEb aklr.i1n1g.0s0tiden Familiegudstjeneste ved sokneprest RISSA KIRKE kl.19.00 Ingunn Aarseth Høivik Lagskonfirmanter deltar Offer til Kirkens Nødhjelp HASSELVIKA KIRKE kl. 14.00 Familiegudstjeneste ved sokneprest 21.januar – Ingunn Aarseth Høivik S3T. AsDønSdBaYgG iD å pKeIRnKbEar kinl.g1s1t.0id0 en Offer til Kirkens Nødhjelp HASSELVIKA KIRKE kl. 16.00 RAMSVIK KIRKE kl. 14.00 Familiegudstjeneste ved prost Brita Biskopen besøker Fosen Hardeberg R28IS .jSaAn uKaIRr –K Es åkml.1a1n.0n0ssøndag Offer til Kirkens Nødhjelp Familiegudstjeneste. Matkonfirman - Åpent møte med biskop FRENGEN KIRKE kl. 16.00 ter og tårnagenter deltar Herborg Oline Finnset i Familiegudstjeneste ved prost Brita Rissa kirke Hardeberg 31. januar 2018 kl. 18.00. Offer til Kirkens Nødhjelp S4.T fAeDbSruBaYr G–D K KrisIRtiK fEo rkkll.a1r1e.0ls0 esdag Familiegudstjeneste. Informasjon fra biskopen i Utdeling av 6-årsbok. Menighets - Nidaros og Fosen prosti. R25IS. dSeAs KemIRbKeEr k–l .1.1 j.u0l0 edag møte etter gudstjenesten. Kunstneriske innslag. Høytidsgudstjeneste ved sokneprest RAMSVIK KIRKE kl. 16.00 Kirkekaffe Ingunn Aarseth Høivik Familiegudstjeneste. Avsluttes med jazzmesse Offer til belysning og interiør i Rissa Utdeling av 4- og 6-årsbok. Menig - Kirke hetsmøte etter gudstjenesten.

4 Lørdag 30. desember kl. 15.00 Onsdag 28. februar kl. 19.00 Stadsbygd bedehus. Juletrefest. Sunde misjonshus. Røddemøte. Besøk av Inger Synøve Gjære fra Acta. Arr.: Misjonssambandet Arr.: Stadsbygd Normisjon. Torsdag 1. mars kl. 19.00 Normisjon - Misjonssambandet Fissa misjonshus. Temamøte. Søndag 7. januar kl. 15.30 Tale v/ Bjørn Roger Karlsen Manillastua, Rissa sykehjem. Arr.: Rissa Normisjon Torsdag 7. desember kl. 19.00. Nyttårsfest. Foreningsmøte hos Liv Jenssen. Andakt v/ Arne Hermstad. Tirsdag 13. mars kl. 19.00 Arr.: Misjonssambandet. Arr.: Rissa Normisjon Foreningsmøte hos Aud og Ottar Rønning. Fredag 8. desember kl. 18.00 Tirsdag 16. januar kl. 19.00 Arr.: Misjonssambandet Fevåg bedehus. Englekveld . Foreningsmøte hos Astrid og Dagfinn Arr.: Bedehusforeninga Albertsen. Torsdag 15. mars kl. 19.00 Arr.: Misjonssambandet Fissa misjonshus. Temamøte. Søndag 10. desember kl. 17.00 Tale v/ Inger Brit Rødberg Stadsbygd bedehus. Adventsfest. Tirsdag 7. februar kl. 19.00 Arr.: Rissa Normisjon Tale ved Ingunn Aarseth Høivik. Foreningsmøte hos Hildur Dahle. Arr.: Stadsbygd Normisjon Arr.: Misjonssambandet Lørdag 17. mars kl. 15.00 Stadsbygd bedehus. Basar. Tirsdag 12. desember kl. 12.00 Tirsdag 13. februar kl. 19.00 Tale v/ Bjørn Roger Karlsen Stadsbygd bedehus. Hyggesamvær. Stadsbygd bedehus. Årsmøte. Arr.: Stadsbygd Normisjon Trim, sang og kaffi. Tale v/ Arne Sørli Arr: Stadsbygd Normisjon Arr.: Stadsbygd Normisjon Tirsdag 20. mars kl. 12.00. Stadsbygd bedehus. Hyggesamvær. Torsdag 28. desember kl. 19.00 Tirsdag 20. februar kl. 12.00 Trim, sang og kaffi. Skaugdal bedehus. Juletrefest. Stadsbygd bedehus. Hyggesamvær. Arr: Stadsbygd Normisjon Arr. Skaugdal bedehus. Trim, sang og kaffi. Arr: Stadsbygd Normisjon

Adventskonserter Adventstiden er en tid for tradisjoner. Juletrefest Som vanlig arrangeres det advent - i Skaugdal bedehus konserter i våre kirker der lokale kref - 4. juledag (28. desember) ter opptrer. Velkommen til en trivelig kl. 19.00 adventstund med sang og musikk i: Juletregang, sang av Alseth Singers, andakt, bevertning, åresalg. Rissa kirke Stadsbygd kirke Velkommen! søndag 17. desember kl. 1530 søndag 17. desember kl. 20.00 arr. Rissa musikk- og teaterråd arr. Rissa musikk- og teaterråd Arr. Husstyret

Adventskonsert i Ramsvik kirke, 1. søndag i advent 3.12.2017 Mælan skolekorps har i flere år samarbeidet med Sør-Stjørna menighetsråd om å arrangere adventskonsert i Ramsvik kirke 1. søndag i advent. Etter prøveordningen med felles menighetsråd for alle soknene tredde i kraft, har Mælan skole - korps fortsatt samarbei det med kirkeutvalget for Ramsvik kirke. Mælan skolekorps opptrer selv og har gjesteartister. Det har vært stor variasjon i gjestene, alt fra elever i kulturskolen til kor. Noen av årets gjesteartister er Ørland barbershop, Ida Mælan, Runar Værnes fra Luftforsvarets musikkorps, Sindre Skauge som er korpsets dirigent, Odd Jan Haug på saksofon og organist Oleg Alohins. Korpset selv skal selvfølgelig ha opptreden både med hovedkorps og aspiranter. Det blir også allsang. Pause med gløgg, kaffe og noe å bite i. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på adventskonsertene som har vært arrangert tidligere. Med årets gjesteartister og korpsets egen opptreden, er det ingen grunn til å sitte hjemme denne kvelden. Hjertelig velkommen til en trivelig førjulsstund i Ramsvik kirke 1. søndag i ad - vent, 3.12.17, kl. 1800. Mælan skolekorps og kirkeutvalget for Ramsvik kirke

5 "Det er galskap å tro at man kan forandre ver - Prostens spalte den. Enda mer galskap å Prost Brita Hardeberg leder prestetjenesten i Fosen prosti. Fosen prosti består av kommunene , Rissa, , godta den som den er". Ørland, Åfjord, Roan og . Det er 8 prestestillinger i prostiet. Fosen er et av de områdene i landet som har høy - Først av alt vil vi si "Tusen hjertligst takk est oppslutning om folkekirka, hele 88 % av innbyggerne er til alle som har bidratt til Fosengaven medlemmer. de siste to årene!" Det har helt konkret ført til over 40! brønner, i det afrikanske landet Ma - Fri + villig = frivillig lawi, som nå bærer Fosengavens navn Hvor hadde vi vært uten frivillige i dette landet? Frivillige etablerer nye tiltak og på seg. Men det viktigste: rent vann til drifter gamle. Frivillige får arbeid gjort. Frivillig arbeid gir glede til de som er med tusenvis av mennesker! og til de som nyter godt av resultatene. Frivillige gjør en forskjell. Det nytter! For kirken er frivillighet avgjørende. De få ansatte er viktige nok, men bredden Årets mottager av Fosengaven er Dina av arbeid og tiltak mangedobles ved den frivillige innsatsen. Bare tenke på me - stiftelsen, og arbeidet som Rune Ed - nighetsbladet der artikler og bilder leveres av frivillige. Eller på tiltak i barne- og vardsen driver blant voldtatt utsatte ungdomsarbeidet, en overnatting i kirka for Lys-Våken-barna er umulig uten fri - jenter i Kongo. Og over 700 barn og villige. Frivillige sitter i menighetsråd, diakoniutvalg, blomsterfond og kirkeutvalg. ungdommer på Fosen får i førjulstiden Frivillige stiller opp og synger og spiller. De leder fester, serverer kaffe, er tekstle - møte Rune, som forteller historien om ser på gudstjenester, baker kaker, organiserer parkering, gjør dugnad på kirke - gårdene, samler inn penger og finansierer tiltak som ellers ikke ville blitt noe av.

Hvem stiller som frivillig i kirka? Bredden er stor. Folk i alle aldre, i ulike yrker og livssituasjoner, stiller tid og kompetanse til rådighet. Også mange kirkelige til - satte gjør frivillig innsats i kirka, stiller på fritida og gjør arbeid de ikke får betalt for. Grupper bidrar også i dugnaden, som kor og bygdekvinnelag, Felles for alle frivillige er at de er villige til å gjøre en innsats. hvordan han fikk 2 år gamle Dina på fanget, og fikk fortalt av hennes mor Hvorfor stiller folk opp? Noen gjør det for å komme seg litt ut og treffe folk. Noen om hvordan hun hadde blitt voldtatt og sier de lærer mye når de får drive med litt andre ting enn det de gjør på jobben. lemlestet av to voksne menn. Ingen Noen stiller opp rett og slett fordi de synes tiltaket er viktig og må gjøres. Noen trodde Dina skulle overleve det frykte - føler seg nok presset til å ta et tak, men sier ikke nei når det er deres tur. De lige overgrepet, men ved hjelp av fleste frivillige gjør innsatsen helt fritt, fordi de synes det er stimulerende på en Rune, og gode medarbeidere, fikk ikke eller annen måte. bare Dina hjelp. Men det ble starten på et arbeid som har hjulpet tusenvis Unge frivillige understreker ofte at innsatsen øker deres kompetanse og gir ut - av jenter, i samme situasjon. telling når de søker lærlingeplass, skole eller sommerjobb. Eldre frivillige fortel - Dina stiftelsen jobber i et av verdens ler at ubetalte utfordringer har lettet overgangen fra yrkesliv til mørkeste områder, og sprer lys, fram - pensjonisttilværelse. Det er en vinn – vinn situasjon. Et godt frivillighetsarbeid tid og håp. Vårt ønske er at årets Fosengave kan sørger for at de som bidrar også får noe igjen. I kirka kaller vi ofte dette for vel - være et klapp på skuldra, og et heia signelse. rop fra Fosen, til dette viktige arbeidet. Og sammen kan vi hjelpe mange. Wikipedia skriver om frivillige: Foruten personlig valg er det en rekke faktorer Tenk om alle på Fosen hadde gitt 100 som motiverer en person til å arbeide gratis og uten lønn for en samfunnstje - kr i julegave til disse jentenes fremtid? neste. Mange frivillige nevner glede og tilfredsstillelse av å kunne bidra som Det hadde blitt 2,5 millioner det. motivasjon i stedet for lønn eller betaling. Her er muligheter. Med ønske om ei rik og givende jule - Jeg tror Wikipedia er inne på noe her: Glede og tilfredsstillelse av å kunne bidra høytid. er en sterk drivkraft til å stille opp, fritt og villig. For Fosengaven: Geir Yngve Hovde Mange kirkelige frivillige sier de er takknemlige som får leve i Guds omsorg, og gjerne vil gi noe videre. Det er en velsignelse å få være til nytte. Det er en velsig - nelse å få dele glede.

Brita Hardeberg

6 Frivillighetsfest med biskop Herborg som æresgjest

Bordene var dekket og pyntet til fest med høstens farger i Fissa misjonshus onsdag 27. september. En ny - delig høstkveld fikk gjestene, som var blitt invitert til frivillighetsfest, næring for både kropp og sjel.

Leder i Rissa kirkelige fellesråd, Randi Solli Denstad, ønsket velkommen og geleidet gjestene gjennom et variert program. Hedersgjest var nytilsatt bis - kop i Nidaros, Herborg Oline Finnset, som kom og kastet glans over tilstel - ningen. Hun hadde umiddelbart takket ja til invitasjonen. Biskopen fortalte om sin barndom og oppvekst i Sør-Reisa i Troms, veien til prestekallet og om tiden som prest i Hammerfest, på Senja og som domprost i Tromsø og i . Perioden som prost i menighet ble kortvarig. Biskop Tor Singsås hadde meldt at han gikk Biskop Herborg fokuserte i sin tale på frivillighet. Dugnadsarbeid og dug - nadsånd. Viktige norske verdier som er vel verd å ta med seg inn i framtida. Inn i morgendagen. Fotfolket er grunn - fjellet, sa hun og trakk linjene helt til - bake til reformasjonen.

Kvelden og festen stod i frivillighetens tegn. Alle som på ett eller annet vis har bidratt med frivillig arbeid i kommu - nens menigheter, var invitert. De var de virkelige hedersgjestene. Med allsang og musikk av «husbandet», med mat på alle fat besørget av kirkekontorets ansatte, med intervjuer og taler ble inn i pensjonistenes rekke fra høsten kvelden både varm og hjertelig. av, og ny biskop skulle velges. Herborg Oline Finnset trakk det lengste strået og -Jeg håper alle føler at det settes pris blir således bispedømmets første på jobben dere gjør, og at denne fes - kvinnelige biskop. ten inspirerer til fortsatt frivillig arbeid, sa Randi S. Denstad avslutningsvis.

Underveis i programmet ble det tid til å ønske diakon Liv Kastberg lykke til i ny jobb som sykehusdiakon i Eskilstuna i Sverige. Inger Falch Løwø ble ønsket velkommen som hennes etterfølger.

Septemberkvelden fikk en ekstra glød med avslutningssalmen «Han gyller himlens tak i gullsinober. Han heiser sola varsomt opp og ned. Han helsar oss med sommar i oktober. Han skifter fargar på kvart ospetre». Tekst/ foto: Vigdis Schei

7 Ungdommen skoleres til frivillig arbeid

Siden 2011 har ungdommer i Rissa hatt anledning til å kurse seg til å bli ung - domsledere. Etter konfirmasjonen får femtenåringene mulighet til å melde seg på kurs som blir arrangert i regi av menighetene i Rissa og Leksvik. Ann Kristin Eidsvåg og Margareth Askjems - halten står for undervisningen. Prost Brita Hardeberg er også engasjert i dette arbeidet. Hun har hovedansvaret for kursene som årlig holdes på Tarva, som er et samarbeid mellom alle me - nighetene på Fosen. Disse kursene går over to dager i februar måned og av - sluttes med gudstjeneste i Tarva ka - pell.

-Lederkursene har vært veldig inspire - rende og lærerike, forteller Kjetil Askjemshalten (19), Markus Dyrendahl (16) og Maurice Eckel (20). Alle tre er ungdomsledere og hjelper til med ungdomsarbeid. De er blant annet med på den årlige konfirmantleiren på , og de deltar på «Lys våken». De anbefaler unisont opplæringen til andre ungdommer.

- Vi føler at vi har lært mye om oss selv. Vi lærer å bli gode rollemodeller, vi Fra venstre: Maurice Eckel, Markus Dyrendahl og Kjetil Askjemshalten. lærer hvor viktig det er å sette grenser, og ikke minst blir vi opplært til å bli gode lyttere. Når man skal jobbe med sitt daglige virke. Kjetil ved Rissa syke - -Jeg har blitt mye modigere. Nå kan ungdommer, er det viktig å være lyt - hjem, og Markus som helsefagstudent jeg stå her å snakke uten å være altfor tende og upartisk. Forteller de tre sym - ved Rissa vgs. nervøs. Skoleringen har gitt meg større patiske ungdommene. selvtillit, og jeg har lært mye om kom - Ungdommene møtte opp på frivillig - munikasjon. Nyttig lærdom å ha med -Å ha lederkurs på CV-en var fint for hetsfesten i Fissa misjonshus, og Mau - seg inn i voksenlivet og i arbeidet med meg, hevder Maurice. Han er nå lær - rice fortalte i samtale med prost Brita barn og unge. ling ved Høgåsmyra barnehage. om erfaringene med å være ung - Tekst/Foto: Vigdis Schei Alle tre prøver å bruke lærdommen i domsleder.

Myndighetsmarkering 18-åringene skrev brev til seg selv det året de var konfirmanter. Hva som står i brevene er personlig, men vi vet at noen skrev om hvordan de var som 14-15 åringer og hvordan de trodde de ville være som 18-åringer. For eksempel om de hadde førerkort, bil, hvilken skole de gikk på og hvor de trodde de bodde. Nå er det på tide å få tilbake brevene og markere at de er blitt myndige.

På gudstjeneste i Stadsbygd kirke 28. desember kommer ordfører Liv Darell og ønsker 18-åringer inn i den vokse verden. Velkommen til å få tilbake brevet ditt og markere at du er 18 år 4. juledag i Stadsbygd kirke kl. 16.00

8 Frivillighet i kirka i historisk perspektiv

Denne artikkelen bygger for det meste mund Selmer i var den siste 1946) hadde slagordet:” Kirka på for - på lokale forhold på Stadsbygda, men private kirkeeieren på Stadsbygda. middagen, bedehuset om kvelden”. jeg tror utviklinga av frivilligheten i Han solgte kirka til kommunen i 1859. Lokale lekmannshøvdinger i pionertida kirke- og menighetsarbeidet har gått Ordføreren i bygda, Nils Buan, vart den var lærerne Ole Graven og Peter Puk - nokså parallelt også i nabobygdene. første kirkevergen. Godtgjørelsen for stad. Utover mot århundreskiftet og i dette tillitsvervet var minimal og i de første halvdel av 1900-tallet vart det Etableringa av den lutherske kirka på fleste åra lik null. Oppgavene som etablert mange ulike lutherske lek - Stadsbygda skjer 1. mars i 1589. Her graver og kirketjener vart oftest utført mannsorganisasjoner som ville være kommer godviljen tydelig til syne: 55 av pårørende eller gjort som dugnad. med og realisere Jesu ordre i Matt. 28. bønder på bygda blir enige med de Den første ansatte i denne jobben på Bedehusa hadde si glanstid. På det nye sentrale kirkelederne om å vedli - Stadsbygda var Peder Olsen Dahl. meste var det til sammen 15 slike i keholde et kirkebygg og lønne en Han fikk ansvaret for klokkeklangen og Rissa kommune. prest. Dessuten skal de bygge og ved - mange andre praktiske gjøremål en likeholde noen hus på prestegården. gang i 1880-åra. Full kommunal stil - Enda en sektor i menighetsarbeidet Denne vårdagen for 428 år sia begyn - ling som kirkeverge fikk vi først i 1989. må nevnes: Sangkor for barn, ungdom ner den lokale menigheten arbeidet og voksne, dessuten var det musikk - sitt etter å ha gått over fra katolsk til lut - Loven om menighetsråd trådte i kraft i lag. De to eldste, Rissa songlag og hersk lære. De frivillige oppgavene fol - 1922. Tanken var å få mer demokrati i Stadsbygd songlag, var i mange år ket den gangen la på egne skuldre, kirka og kunne avlaste presten med først og fremst kirkekor. Stadsbygdko - kan virke overveldende i dag. ret kom i gang i 1870, koret i Rissa noen år tidligere. Vakker sang og mu - Presten hadde stor makt og myndig - sikk har berika gudstjenestelivet og het, ja, så stor at behovet for medhjel - spredt det glade budskapet i preste - pere vart nødvendig. gjeldet vårt i gjennom 150 år Og dette Medhjelperordninga kom i gang her har skjedd så å si helt gratis. på bygda i 1625. To gode og gudfryk - tige menn får i oppdrag å støtte pres - Menighetsbladet hadde i 1983/84 ei ten i de gjøremåla han hadde i kirka orientering om det frivillige lekmanns - og lokalsamfunnet. Dette vervet har til arbeidet i prestegjeldet. I de 12 organi - denne dag vært et ulønna arbeid. For - sasjonene som virka for indre og ytre mannskapslovene med kommunalt misjon, var det i alt 128 foreninger/lag i sjølstyre kom ikke før i 1837. Så i lang, kommunen. Det høge antallet inklude - lang tid ble mange viktige avgjørelser rer 15 søndagsskoler og 18 barne- og tatt av prest, lensmann og medhjel - yngreslag. To år seinere kom biskop pere. Bremer på visitas. I avslutningsfore - draget sitt den 13. april uttrykte han Det er vanskelig å finne sikre kilder stor anerkjennelse og takknemlighet som forteller når klokkertjenesta kom for alt det frivillige lekmannsarbeidet i på plass, men mye tyder på at det var noe ansvar. Rådet hadde 10 medlem - menighetene her. Noen av forening - en kirkesanger her alt på slutten av mer. Samarbeidet mellom prest og råd ene hadde da vært aktive i over 100 år. 1500-tallet. To generasjoner på Skei, har i all hovedsak gått knirkefritt. I de Knut og Ole, var markante menn som første 14 åra var det prost Dahler som Fram til 1960-åra kunne skolens kris - hadde denne tjenesta både i Reins - leda menighetsrådet. Den første leke tendomsundervisning regnes som en kirka og på Stadsbygda fra ca. 1666 til formannen, Jon J. Kvidal, vart valgt i viktig del av kirka si trosopplæring. Slik 1743. Etter hvert vart det lønna lærere 1936. Arbeidet i menighetsrådet har er det ikke lenger. Skal Norge fortsatt som leda kirkesangen. I de siste 30 alltid vært et ulønna tillitsverv. Ansvar - regnes som et kristent land, vil det i åra har medhjelperordninga gått inn i lige for blomsterfond og kirkekaffe og i framtida bli et stort behov for frivillig klokkertjenesten. Klokkeren er også tillegg kirkeverter har rådet tatt initiativ innsats i trosopplæringa. ofte medliturg. Dette er ei ulønna og til å engasjere som frivillig mannskap. frivillig ordning. Kirka og staten har kutta mange bånd, I fotspora etter Hans Nielsen Hauge men heldigvis finansierer fortsatt kom - Det var i 1905 de første orgeltonene grodde lekmannsarbeidet og misjons - mune og stat så å si alt av drift og ved - fylte Stadsbygdkirka. Det frilynte ung - foreningene fram. Fra midten av 1800- likehold. Fra 2020 får domslaget tok det meste av finansie - tallet fikk rissværinger og staværinger kommune trolig 10 kirkebygg og 11 kir - ringa. Den 20 år gamle lærerdattera jevnlige besøk av predikanter fra ”læ - kegårder å stelle med. Det kan bli ei Inga Taraldsen var første organisten, ei sarbygda” . Første misjonsfor - utfordring, men folk flest er glade i stilling som den gang neppe var noe å eninga her på bygda vart stifta 5. kirka si og ser hva den har betydd og tjene seg rik på. januar i 1853. Som leder vart ordfører betyr i så mange sammenhenger i og sokneprest Nathan Steen valgt. Det livet. Håpet er at den frivillige innsat - Etter reformasjonen kom kirkene etter tyder på at lekmannsarbeidet vart godt sen og dugnadsånden i menighetene hvert over i privat eie. Kirkeeieren tok mottatt av geistligheten. Stort sett har fortsatt kan blomstre. leieinntekter, men vedlikeholdet var det det vært tilfelle i prestegjeldet vårt i alle ofte så som så med. Christian Sigis - år siden den tid. Prost Olav Frid (1937- Johan Rein

9 En innsats det står respekt av

I 50 år har Dagrun Rokseth (77) ledet barneforeningen «Den minste kvist». Utrettelig har hun stelt i stand møter, år etter år. Fortsatt holder hun på, men er nå inne i en fase hvor hun tenker på å overlate roret til yngre krefter.

Hun møter ungene med et smil Smilende og med en munter replikk har hun møtt ungene når de kom fra skolen og til Ramsøy Misjonshus. Gjestfritt har hun bydd på deilig gjær - bakst og påsmurte brødskiver. Tålmo - dig har hun lagt til rette for at aktive jenter og gutter skulle få utfolde seg i misjonshusets hobbyrom. Med glød Dagrun mottar rosende ord for sitt 50 år lange virke som frivillig har hun lest interessante bøker for ungene. Så spennende har bøkene vært at ungene ikke ville gå hjem før barneforeningsmedlemmer». Sier en siste kapittel var lest. Engasjert har hun smilende Dagrun som så lett henter stått for den sedvanlige utlodningen, fram ordene. Og dialekten fra hjem - noe ungene slett ikke ville gå glipp av. traktene skinner fortsatt gjennom.

Dagrun overtok roret At det settes pris på innsatsen til Dag - Dagrun er fra Surnadal, og hun og run, er det ingen tvil om. På frivillighets - hennes søsken ble oppdratt til å delta i festen ble hun hedret med gave, kristen virksomhet. Da Dagrun som ny - rosende ord og applaus. gift kom til Nord-Modalen i Rissa, var det naturlig å bli med i bygdas for - - Tusen takk, sa Dagrun. Lett og ledig eningsarbeid. Og det satte den eldre spratt hun opp på talerstolen og lot garde pris på. Dorthea Åsarød og seg intervjue av Margareth Askjems - Magda Finnsmyr var klare for å over - halten. Kvikt svarte hun på det hun ble late roret til andre. De hadde vært le - spurt om. Og hun glemte ikke å takke dere for barneforeningen «Den minste sine medhjelpere. kvist» siden den ble stiftet i 1930. Helt fram til 1986 var foreningen beregnet - Bjørghild Ramsø stiller alltid med vel - på «piker». Etter den tid fikk guttene smakende hjemmebakst. Og Rose også bli med. Ramsø hjelper til så ofte hun kan. I til - legg skal foreldrene også ha takk for at Glad i barn og unge de stiller opp slik at vi fortsatt kan drive Mellom 15-20 unger møter jevnlig opp dette arbeidet. i lokalene til Ramsøy Misjonshus når Dagrun og hennes medhjelpere invite - Men nå er det snart slutt for Dagrun sin rer til møter èn gang i måneden. Høy - del. I hvert fall tror hun det. Hundre depunktet er den årlige basaren. prosent sikker er hun ikke. For det er Pengene som samles inn, går til Det nemlig ikke så lett å slutte med noe Norske Misjonsselskap. man har holdt på med i 50 år. Ungene deltar med stor iver. Hva har motivert deg til å drive med fri - Tekst/ foto (øverst): Vigdis Schei Foto resten: Privat villig arbeid i så mange år? Bakerst fra venstre: Kirsten, Mona, Kat - - Jeg har alltid likt å være sammen harina, May- med barn og unge. Deres iver og entu - Britt, Elin og siasme smitter. Å se ungene utfolde Gunn-Irene seg i hobbyrommet er givende. Og å Foran: Kristin, samle dem for samtale og lesestund Jorunn, Trude, er også fint. Arbeidet som legges ned Camilla, Mo - betales tilbake i form av et smil, en nica, Astris, klem, en hyggelig hilsen. Og nå har jeg Wenche, Heidi blitt så gammel at foreldrene til de som Kristin og kommer på barneforening er «gamle Elizabeth

10 kamp for rettferdighet. (Plan for diakoni i konfirmantene var med på i Skyråsen i Den norske kirke). Disse fire områdene september er et eksempel på aktiviteter Ny diakon viser de hvor vi finner de diakonale utfor - som både fremmer glede over naturen, dringene. peker på hvor omfattende og mangfol - dig skaperverket er, og skaper en be - Diakonien har vært en del av kirkens vissthet rundt miljøspørsmål. vesen gjennom hele kirkens historie. Den preger både fellesskapet og den Som kirke er vi utfordret til å arbeide enkeltes liv. Det er en sentral side ved med rettferdighet og menneskerettighe - det kristne menneskesynet at vi er skapt ter både lokalt og globalt. Det er viktig at i Guds bilde til å være medmennesker. kirke og menighet engasjerer seg i en Vi er avhengige av hverandre og alt rettferdig fordeling av verdens ressurser, annet som lever. Avhengigheten er gjen - og at vi står opp for mennesker som får sidig, en dag er det du som trenger krenket sitt menneskeverd. Dette kan hjelp, den neste er det jeg. Samtidig er gjøres på mange måter. Et konkret ek - hele skaperverket avhengig av at vi tar sempel er Kirkens Nødhjelps fasteak - vårt forvalteransvar på alvor. sjon, eller innsamling til andre humanitære organisasjoner, for eksem - Diakonien har et spesielt ansvar der få pel TV- aksjonen. Et annet eksempel er å eller ingen bryr seg, et spesielt ansvar være aktiv i samfunnsdebatten både lo - for de mest sårbare. Dette betyr i praksis kalt og nasjonalt, og å si tydelig ifra om at det er viktig å kartlegge hvor utfor - urett. Holdningsskapende arbeid er vik - dringene ligger og hvilke behov som tig, gjerne i samarbeid med lokale of - ikke er dekket av andre. Planen legger fentlige instanser. også vekt på at kirka og diakonien sam - arbeider med andre aktører, både offent- Diakoniens virkeområde spenner vidt. lige, frivillige og ideelle organisasjoner. Behov og ressurser avgjør hvor det skal I begynnelsen av desember begynner satses. En ressurs kan være økonomi og jeg som diakon i menighetene i Rissa. Samarbeid med grupper fra andre reli - lokaler, men de menneskelige ressur - Dette gleder jeg meg til! Veien hit har gioner er også nevnt. Målet er å fjerne sene er viktigere. At mennesker er villige gått via sosionomutdanning og tjuefire fordommer på begge sider gjennom re - til å bruke av sin tid til diakonalt arbeid år med sosialt arbeid innenfor ulike om - ligions- og kulturdialog. Et godt virkemid - er en forutsetning. Derfor er det viktig at råder i Rissa Kommune. Veien har også del her kan være religionsmøter hvor vi interesse og engasjement får styre det gått via en voksende bevissthet om, og gjør en felles innsats for et felles mål ut hver enkelt gjør, at ikke noen føler seg utvikling av egen tro og eget verdigrunn - ifra felles verdier. Rissa er som vi vet en presset inn i oppgaver de ikke føler seg lag. I mange år lå tanken på å bli diakon kommune med mange ulike innvan - hjemme i. Vellykkede tiltak og aktiviteter der som en uoppnåelig drøm. Å ta ut - drere, både flyktninger, familiegjenfo - er avhengig av at noen brenner for dem. danningen på deltid ville bli for krevende rente og arbeidsinnvandrere. Det har ingen hensikt å proklamere at ved siden av jobb, å reise fra familien og Menighetene i Stadsbygd, Stjørna, Has - «nå er det din tur». studere på heltid i to år i Oslo var uten - selvika og Rissa har mange dedikerte di - kelig. Ikke minst med tanke på økonomi, akoniarbeidere på frivillig basis. Det er En av oppgavene mine som diakon blir i tap av inntekt og pensjonspoeng. Så her arbeidet gjøres. Utallige timer blir stor grad å bistå det allerede eksiste - viste det seg å være mulig allikevel. Ikke lagt ned på arbeid både med eldre og rende arbeidet som gjøres, og ikke minst takket være min kjære mann som unge. Mye diakonalt arbeid utføres i minst samarbeide om nye ideer som sammen med lånekassen forsørget blant annet barneforeninger, Laget, og i dukker opp. Jeg har også mine egne meg i de to årene det tok å fullføre mas - ulike trosopplæringstiltak. Nestekjærlig - tanker og ideer, men om jeg får satt terutdanningen. Disse to årene på Dia - het og inkluderende fellesskap preger dem ut i livet kommer i stor grad an på konhjemmet Høgskole (nå VID arbeidet. Ved siden av den mer organi - om jeg finner noen å dele engasjemen - vitenskapelige høyskole) og Menighets - serte diakonien gjøres det mye diakonalt tet med. Jeg håper jeg kan bli en spar - fakultetet har vært utrolig givende og arbeid av enkeltmennesker i det stille. ringpartner og støttespiller i det frivillige noe jeg ikke ville ha vært foruten. Fissa Misjonshus var fullt på frivillighets - arbeidet. festen, men det var flere som skulle ha Diakoni handler om å gjøre troen virk - Det var et ønske om å bli diakon i Rissa vært der. Jeg ser frem til å samarbeide som i handling: «Hvem er min neste?» som var drivkraften bak valget om å ta med dere. (Luk. 10.29-37), «Hva vil du jeg skal gjøre utdanningen. Gjennom de ulike jobbene for deg?» (Luk. 18:41), «For jeg var sulten, jeg har hatt er jeg godt kjent med en del Rissa er en landbrukskommune. Den er og dere ga meg mat; jeg var tørst og av utfordringene i kommunen, og vet også en kommune med mye vakker dere ga meg drikke; jeg var fremmed, noe om hvor det offentlige hjelpeappa - natur og gode turmuligheter både til og dere tok imot meg; jeg var naken, og ratet ikke strekker til. Men med en nytil - vanns og til lands. Mange av innbyg - dere kledde meg; jeg var syk og dere så satt diakon var sjansene små for at dette gerne har en høy bevissthet rundt vern til meg; jeg var i fengsel, og dere be - skulle skje i den nærmeste fremtid. Så av natur og miljø. Dette gir seg blant søkte meg.» (Mat.25.35 ff) ble det slik allikevel! annet utslag i valget av drive økologisk «Gud, skap i oss tro, håp og handling. jordbruk og matvareproduksjon. Kirken Herre hør vår bønn.» (Solveig Spilling Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den har et ansvar for å verne om alt Gud har Bakkevig, 2007) er evangeliet i handling og uttrykkes skapt, jorden med planter, dyr og men - gjennom nestekjærlighet, inkluderende nesker, havet, luften og hele det økolo - Gimle Gård, 15.10.2017 fellesskap, vern om skaperverket og giske samspillet. Skapelsesvandringene Inger Marie Falch Løwø

11 gravsted. Det står også en tekst på disse st Stolae ns hemmelighet olaene: Imago Dei – I Guds bilde. Det skal si noe om oss mennesker, hvem vi er. - Den grønne stolaen står for vekst. Den har silketrykk med blad og greiner fra Reinsklosteret på Rissa. Der var det kongsgård og senere kloster fra ca 1230. Der har jeg jobbet som guide. Der lot Sigrid Undset Kristin Lavrans - datter tilbringe sine siste leveår. Kloste - ret ble nedlagt etter reformasjonen. Nå ligger Rein kirke der, med Reinshagen. Der har familien min gravsted, så jeg er altså knyttet til stedet på mange måter. - Den fiolette stolaen har også motiv fra kirkegården – noen engler. Denne stolaen brukes når det er advent, fas - tetid og sorg i kirken. Nederst på den Det er en glipe i alle stolane, en ly - fiolette og grønne stolaen er det trykket sere åpning inn til noe mer... striper av tustgress, slikt som står igjen etter slåtten, og skal pløyes og vendes for å gi ny grøde neste år. En stola er det båndet prestene har hengende rundt halsen utenpå den hvite prestekjolen. Vanligvis kjøper prestene disse stolaene ferdiglaget. Men det gjorde ikke Gunnhild Nordgaard Hermstad. Hvorfor ikke? No veks det berre tustgras på åker’n min, Gud. No kjem du vel snart med plogen din, - Stolaene har ulike farger. Hvilken farge finne et uttrykk og en symbolikk til fire som skal brukes, varierer med kirke- stolaer i ulike farger. året, med fest og med sorg. Materialene Gunnhild har fire stolaer i ulike farger. Hjemme hos Gunnhilds mor fant Hun forteller: Ragnhild følgende: Noen melsekker av strie fra krigens dager. Brudekjolen Et samarbeid til Gunnhilds mormor. Bunadssølv fra - Jeg vokste opp i Rissa i Sør-Trønde - hennes oldemor, som moren hadde lag. Der hadde jeg en dagmamma, arvet. Et julekort med familiebilder. Hva Ragnhild Bjørseth Rønning, som fami - kunne det bli av dette? lien min har nær kontakt med. Hun er - Hun la min mormors brudekjole, som tekstilkunstner og arbeider mye med var skjøtt og stoppet, som en stripe silketrykk. Jeg har alltid likt å tegne og inne i alle stolaene. Det var gjenbruk! male, og Ragnhild og jeg hadde gått Og rundt dette la hun silke med møn - Silketrykket viser tustgress, det som må på malerkurs sammen. Jeg spurte stre som var trykket mange ganger. pløyes for å gi ny grøde. henne om hun kunne lage stolaer til Men langs alle stolaene er det en glipe meg. «Send meg noen brosjyrer og for - i silken. Den kan åpnes litt mer, så du tell meg hvordan du vil ha det», svarte ser bedre hva som er inni. er en strofe av et dikt jeg kjenner. Diktet hun. - Motivene på silketrykket kan ikke ses fortsetter med å si noe om at det gjør Det gjorde Gunnhild. Hun sendte brev på avstand. Det er som med Gud, sier vondt når jorda blir snudd. Men det er med utklipp og bilder av stolaer – og Gunnhild. Du ser ikke alt på en gang. nødvendig for vekst, for en ny start. med kommentarer til: «Stygt!» «Fælt!» Det er alltid noen nye sider å oppdage. Både sorg, smerte og vekst kan henge «Nei!!!» «Ja, den er fin.» De drøftet far - Gud er ikke bare én ting. Troen har sammen, slik det altså gjør på den ger. Fram og tilbake i posten, for Gunn - mange lag. grønne og fiolette stolaen. hild ønsket seg noe spesielt: - Glipene forteller meg at vi kan skimte - Alle stolaene er stivet inni med mel - - Det ble viktig for meg å finne noe Guds rike som en stråle, noe vi aner, sekkene fra krigens dager. Og i alle som hadde med meg å gjøre, med som en sprekk i en bergvegg. Og vi stolaene er det trykket menneskeansik - mine røtter. Dessuten tenkte jeg på trekkes mot denne lysere åpningen, ter inne i glipen. Det er bilder av fami - gjenbruk. På Menighetsfakultetet mot dybden som du kan åpne så du lien min, fra det gamle julekortet. hadde jeg skrevet en dogmatisk opp - ser mer. gave om estetikk, om hvordan sanse - Kors og smykker lige erfaringer ga erfaringer om Gud. Hva fargene forteller Det eneste tydelige symbolet på stola - Ragnhild leste den, og på bakgrunn av - På den røde og hvite stolaen er det ene til Gunnhild, er korsene øverst på alt dette arbeidet vi sammen for å silketrykk av roser fra min oldemors ryggen. Tre av dem er brodert og sydd

12 Tillatelsen Det er strenge regler i kirken for hvor - dan en stola skal være, med retnings - linjer for lengde, bredde og bruk av symboler. Gunnhild måtte søke bisko - pen om tillatelse til å bruke sine sto - laer. - Vi sendte biskopen beskrivelser og vedlegg, og det var ikke noe problem. Mye av symbolikken i mine stolaer lig - ger i materialene, i tegn som ikke er så synlige. Det vi ikke fortalte, var at det også var bilder av mennesker der. Men ellers var vi åpne og ærlige, røper Gunnhild. - Jeg husker spesielt da jeg tok på meg stolaen på Maria budskaps dag. Da tenkte jeg at nå bærer jeg stolaen! Samtidig blir jeg selv båret av alle dem som har bedt for meg gjennom livet og stadig ber for meg. Stolaene er knyttet Kors og smykker - de eneste tydelige symbolene. til ordinasjonen, som jeg også opple - ver at bærer meg og holder meg fast i ville pynte litt. En gullsmed vi kjenner, prestetjenesten. Det er altså en veksel - har laget smykkene av oldemors bu - virkning: Jeg bærer - og blir båret! nadssølv, så her er det også gjenbruk! Smykkene består av en kule, en perle og et kors. For meg står kulen for den Tekst: Gunnar Grøndahl verdensvide kirken. Jeg har jobbet på Foto: Privat Kirkelig ressurssenteret mot vold og seksuelle overgrep, og der er perlen et viktig symbol for verdighet.

Kan du se ansiktene? på av hennes far, ett av moren. I tillegg har Gunnhild fått lagt smykker, som kan henges på stolaene. To smyk - ker er i sølv, to i gull. - Noe lignende har jeg aldri sett før. Jeg syns stolaer ellers ofte har et mas - Kapellan/ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad med de fire stolanene: kulint uttrykk. Det ville jeg rette på. Jeg Tekstilkunst med personlig preg.

13 Jul i vågen av Roar Børø Jul i vågen i gamle dagar var lite prega av snødryss frå kald himmel eller snøtunge graner i blanke lier. For å sjå slikt måtte vi nok over til Skaugdalen eller oppi Rødsjøen. Der oppe kunne snøen ligge i vekesvis i trea. Som eit julekort vi kunne kjøpe på butikken .

Råkvågen var så langt unna julekortet Det årvisse mørkret endra bygda som det kunne koma. Og så bekmørkt det var den gong. Jul i vågen da eg vaks opp var blankis Mellom husa var det alltid mørkt. Ingen på vegane, nordvestælingar fykande in - gatelys var oppfunne i fjorden. Det var over fjorden med snøslaps og regn. noko vi hadde høyrt om fantest i byen. Og så var det vått. Blaut blankis og Og strømmen som forsvann blaute ungar med ullgensere og gummi - Som jula kom på kjerringa så mista vi støvler. Ramla du så vart du blaut. Isen strømmen. Og kvinnfolkan måtte fram på vegane var blaut. Det var blaute med talglys, petromaxa og parafinlam - dammar overalt. per. Strømmen kom frå Teksdalen lærte vi på skolen. Der låg det einaste kraft - Mot jul kom fiskarbåtane heim etter ein drakk karsk og laga underholdning til verket vi stjørnværingar visste om. Sei - sesong på havet. Vågen dengong ungdomman i bygda. Han snakka stadig nare forsto eg at det var eit kraftverk i hadde fleire store havgåande båtar. Om vekk om at han skulle sjå til å koma seg Skaugdalen og. Men det var langt unna bord var det mykjy folk. Opptil tyve mann heim til kjerring og ungar oppi Namda - vår verden inni Stjørnfjorden. på kvar båt. Vi ungane sprang opp på len. Men kvar dag kom karsken og trekk - Uti romjula kom kara frå elektrisitetsver - Verhaugen for å sjå når dei vart obser - spellet i vegen for heimreisa. Han fekk ket og skulle reparare linja. vert innom Hoøya. For eit syn det var når feire jul om bord i båten. Skuta skulle li - Det var alltid luftspennet over Nordfjor - dei store båtane kom frå havet! Når dei kevel på Islandsfiske etter jul, det var den som hadde ramla ned. Stormen tok runda holmtangen var dei inne på ikkje så farlig meinte han etterkvart som mest inni fjorden. Langt spenn var det og vågen. På kaia sto kjerringar og ungar jula gjekk framover. mellom Dueskaret og Harbakkåsen. Og og venta. Karan på båtane kauka og farlig arbeid å reparere forsto vi. kommanderte på kvarandre når båtane Lyskailla kalte vi reparatørane. Dei måtte skulle legge til kai. Det var ein stor manø - innlosjerast i bygda. Ofte bodde dei ver med mykjy tauverk for å få dei store heime hos oss. Vi hadde stort gårdsbruk båtane til kai. Det var eit eventyr for oss med to stualåner. Og god plass. Mora mi ungane. Å få fedre og slektningar heim laga mat åt kaillan og stelte godt med til jul etter fleire månader på havet. dei. Alle ville ha lyset tilbake så det var ikkje måte på kor høg status desse lys - Ei jul, eg var kanskje i tolv-trettenårsalde - kaillan fekk . Det var nesten som om stor - ren- var det ein av fiskarane som ikkje folk kom til bygda. Lyskaillan hadde kom seg heim til familien sin. Vi gutan kjeledressa som det sto Fosen kommu - fann ut det da det lei mot julkvelden. nale kraftlag på. Dette var vi heller ikkje Han vart liggande om bord på snurpe - vant til. Fiskarane i bygda hadde kjele - båten han var mannskap på. Karen var dressa utan namn. Ulluer og bladvotta. visstnok frå Namdalen ein stad. Han satt Dei såg triste ut samanlikna med lyskail - i messa på snurparen og spelte trekk - lan. Lite visste vi at lyskaillan var vanlige spell. Fyren var ein god trekkspellar. Folk arbeidsfolk frå Høybakken eller Bjugn. kom om bord om kveldane og slo lag med han. Der satt karen og spellte,

Ein av Larsstukarran.

Men dei fleste i bygda var heimefiskara. Dei dreiv med landnot eller garn i fjor - den. Inni Larsstua bodde tre søsken på eit lite bruk. Det var folk som dreiv i det små. Som dei fleste i fjorden den gong. Dei hadde færing og klarte seg med det. Larsstukarran rodde på eit karakteristisk vis. Ein eigen teknikk hadde dei for å få færingen til å gå fint i sjøen. Dei var lett gjenkjennelig når dei runda holmtangen etter ein tur på hyssjøen. Larsstuingane fekk tidvis fisk for salg og. Eg kan hugse at Larsstukarran kom heim til oss for å selge fisk før jul. Fisken hang Frå Råkvåg. Opphavsrett: Stjørna heimbygdslag på ein streng som var festa på sparken.

14 Mora mi var travel og hadde meir enn nok med dagens gjeremål. Men Larsstu - Aktiviteter for barn og unge karran ville selge fisk. Og nåde den som ikkje kjøpte av dei! Da kunne dei bli for - nærma eller sinte. Inn kom far min og sa Babysang til mora mi at ho måtte berre kjøpe fisk til Velkommen til alle dere som har ba - jul. Sjølv om vi hadde saltstampane fulle byer, om din er helt nyfødt eller begyn - og det hang tørrfisk på veggen til fleire ner å nærme seg 1 år. I Rissa kirke månaders forbruk. Det var berre å finne møtes vi på torsdager kl. 10.30. Vi fram pengeboka og kjøpe. voksne synger og leker med rim, regler, Så vart det baillhyse midt i julestria. Baill - dans og kos. Etter noen ganger ser vi at fesk med rensing,maling og steiking av barna kjenner igjen sangene. Noen feskkak. Eit storarbeid for mora mi som venter i spenning på at navnet «mitt» hadde meir enn nok frå før å halde på skal synges. Andre spreller med føttene med. bare lyden av «babysamba»-låten star - ter, og «høyt i et epletre» er en fryd for På julekvelden håpa vi alle at det hadde de fleste. Mange er helt fasinert av så - slått om til nordavind og snø. Ofte var det peboblene, men først og fremst er ba - slik. Eit lite snødryss slik at det vart kvitt på byen som ligger ved siden av på matta marka. Heime hos oss kom kvar julaften den som virkelig fanger oppmerksom - ein gammel kaill frå nedi vågen. Det var heten. han Anton Sand frå Prangneset. Ein pen - sjonert gammel bygdesnekkar som Kanskje starter et langt vennskap aller - bodde i ei lita stua ilag med kona si hu ede her? Karen. Han hadde med seg ein ny so - Samlingene i vår blir: plime til faren min. Ein juletradisjon han Vi avslutter samlingen med felles lunsj Tor. 25. januar heldt vedlike heilt til han døydde. for de som vil det. Her blir det tid for Tor. 8. februar Utpå dagen høyrte vi på radioen der dei skravling og spising og bli bedre kjent Tor. 15. februar spelte julesongar. Og Alf Prøyseen med de andre som har baby på Tor. 8. mars hadde sitt eige juleprogram der han samme alder. Ta med egen mat, vi ord - Tor. 22. mars song songar og fortalte juehistorier frå ner med drikke. Tor. 12. april Hedmarken. Prøysen var eit høgdepunkt Hilsen Ingunn og Margareth på julaften. Han hadde humør og fortalte forunderlge historier om folket langs Prestvegen på Ringsakerbygda. Dei likna på folka i vågen. Det var vel derfor kan – det koster ingenting å være med vi likte Prøysen så godt. på SuperTirsdag, men betaler 20,- kr for maten. Kyrkjegong på julaften var det liten tradi - Om barna ønsker det leser vi av og til sjon for hos oss. Første juledagen gjekk videre fra boka under kveldsmaten. Før vi i Ramsvik kirke. Da kom presten frå vi avslutter kvelden får de litt tid til å Bjugn innover og holdt gudstjeneste. er for alle gutter og jenter fra 1.- 7. leke/snakke/ springe sammen Det var prost Løge som var i Stjørna den klasse som har lyst til å synge, være Det er veldig koselig for både barn og gongen. Han var veteran frå krigens kreativ, eller prøve seg som tekniker. Vi voksne på SuperTirsdag, og alle fore - dagar og satt i fengsel fordi han ikkje samles først til en felles lek før vi forde - satte er hjertelig velkommen til å være godtok nazistane sin lære. Ein flott og ler oss i de ulike gruppene. med på kveldsmaten eller en kopp rettvis kar. Dessutan var han involvert i Ragnhild og Cecilie på kreativ gruppe kaffe/te. hjelp til flyktningar frå tyskarane sin fang - har en «plan» for et felles prosjekt som eleir på Austrått. Og god venn med far alle er med på. Dette kan de bruke flere Har DU lyst til å prøve SuperTirsdag kvelder på, og det er alltid like spen - min. Han var ofte heime hos oss på kaffe eller vet du om noen er det bare å ta nende å se sluttresultatet. etter julegudstjenester i Stjørna. turen til Rissa Kirke annenhver tirsdag Ingunn og Elena tar med de sangglade fra 17.30 til 19.30. Lurer du på noe kan i koret. De finner sanger som barna lett Utpå ettermiddagen julaften etter mør - du gå inn på www.superonsdag.net for kan lære og det øves på disse mot en kret kom gjekk vi ut i gårdsplassen og mere informasjon. gudstjeneste eller annen aktivitet i me - lytta etter kyrkjeklokkane. Sto vinden rett Katharina Moe Dahle nigheten. kunne vi høyre klokkane frå Ramsvika Sven tar med noen hver gang som øn - klinge i mørkret. Var det vestavind og sker å prøve seg som teknikere – de får snøtjukke kunne vi og høyre tåkeluren frå lære alt fra å koble sammen pc med fyret på Agdeneset. det som kreves for at det skal bli bilde, Og det var mørkt. Så mørkt som det aldri video, lys og tekst på veggen i kirka. er no for tida. Før vi setter oss sammen for å spise Inne var det lys. Om kraftlinja frå Teksda - kveldsmat holdes det en liten andakt – len hadde ramla ned eller ikkje. enten en fortelling eller det blir lest fra Lys og varme i omnen. en bok – før vi avslutter med «popcorn» Og julaften i vågen. bønn. Vi bytter litt på med å kjøpe inn kvelds - God jul! mat, og foresatte gir beskjed om de

15 Samlingen varer ca. 30 min. Ta gjerne INVITASJON TIL med deg foreldre, faddere, besteforeldre eller andre voksne. Har du ikke mulighet TÅRNAGENTHELG til å møte i din kirke, så kan du komme til I RISSA KIRKE en annen kirke. Boka blir delt ut i Frengen kirke på barne - Kirketårn, symboljakt, skattejakt, oppdrag hagegudstjeneste tirsdag 12. des kl.17.00 og mysterier Ramsvik kirke på lysmesse torsdag 21. Har du lyst å gå på symboljakt i kirken? des. kl. 17.30 Eller kanskje en skattejakt? Lurer du på Stadsbygd kirke tirsdag 9. januar kl. 17.30 hva slags mysterier du finner i Bibelen? Rissa kirke torsdag 11. januar kl. 17.30 Vet du at det står skrevet noe på alle lan - dets kirkeklokker? I 4-årsboka møter vi barna Bo og Nora. Alle dere som blir 8 år i 2018 inviteres til å Her er det mange fortellinger og fine være Tårnagenter i Rissa kirke helga 27.- sanger. Vi ønsker å bli litt bedre kjent med 28. januar. Du vil få en invitasjon i posten, deg som skal ha boka, og derfor inviterer men sett av helga allerede nå. vi deg til en kort samling før gudstjenes - ten starter. I Ramsvik og Hasselvika vil 4- LYS VÅKEN års boka bli delt ut sammen med 6-års boka nå i vår. Rissa og Stadsbygd har I RISSA KIRKE sine utdelinger av 4-års bok på høsten 2018. Hei, har du lyst til å bli med på Lys Våken i Rissa kirke helga 2.-3. desember? Lys Velkommen til: våken er for alle 11-åringer. Gikk du glipp Ramsvik kirke søndag 4. februar kl. 15.15 av Lys Våken i den kirka du sokner til, kan Hasselvika kirke søndag 4. mars kl. 15.15 du melde deg på Rissa kirke om du øn - sker å være med. Gå inn på 6-åringer er snart skolestartere, og i 6- kirken.no/rissa og meld deg på. årsboka er det litt mer tekst sammen med bilder og sanger. I boka blir vi bedre kjent med høytidene og møter igjen Bo og Velkommen Nora. Vi ønsker å bli litt bedre kjent med deg som skal ha boka, og derfor inviterer til å få boka di vi deg til en kort samling før gudstjenes - Alle som er 2 år i 2017 blir invitert til å få ten starter. en 2-årsbok. Boka handler om sauen Velkommen til: Krølle som har gått seg bort. I Ramsvik og Stadsbygd kirke søndag 4. februar Frengen blir bok gitt i gudstjenester. I kl. 10.15 Rissa og Stadsbygd har vi samling en Ramsvik kirke søndag 4. februar kl. 15.15 kveld i januar (for de som ble 2 år i 2017). Rissa kirke søndag 4. mars kl. 10.15 Hasselvika kirke søndag 4. mars kl. 10.15 m ø r t s g r e B

v l u n r A

: o t o F

16 Lys våken i Ram svik og Stadsbygd kirke

I høst har vi hatt Lys Våken for 11-åringer i Stadsbygd kirke og 10-og 11-åringer i Ramsvik kirke. I Ramsvik var barn fra Sør- Stjørna og Hasselvika sokn invitert, og her ble nye vennskap dannet. Vi møttes i kirka på lørdag ettermiddag og var der til gudstjenesten var ferdig på søndag. Ole Kristian besøkte oss begge steder og snakket om nattverd. På Lys våken bruker vi å ha en bolk der barna får spørre presten om hva de vil. Han fikk da spørs - mål om alt i fra: «hvor lang er du?», til «hva er det viktigste du gjør som prest?». På Stadsbygd kom Johan Rein fortalte kirka sin historie for interesserte barn. Barna kommer også med sine fortel - linger knyttet opp mot kirka. Som fortel - lingen om lillebrors dåp eller begravelser de har deltatt i. Et besøk på kirkegården etter mørkes frembrudd er bestandig spennende. På Stadsbygd var vi først ute før det ble helt mørkt, før vi senere på kvelden var og tente lys på graver. Ramsvik-barna ble kjørt til Husby kirke - gård. Da vi kom dit var det helt mørkt ute, og litt skummelt for enkelte til å begynne med. Prest Ole Kristian kunne fortelle at det var første gang han gikk på en kirke - gård med hodelykt på. På kirkegården så vi på nye og gamle graver. Vi så at livet kan være langt, men også veldig kort. Kirkegården er en plass hvor vi blir kjent med bygdas historie, men det er og en plass for undring om livet og døden.

På kvelden var det en god blanding med lek, mat, undervisning og samtaler. Vi så på film og koste oss med litt filmgodt. Da iført natt-tøy og liggende på madras - ser på gulvet. Kvelden ble avsluttet med en kort samling der vi oppsummerte dagen og tente lys. Noen tok Lys Våken ganske alvorlig, og prøvde å holde seg lys våken hele natta. Men de fleste hadde sovet litt da de ble vekket til frokost.

På søndag øvde vi til gudstjeneste, og barna hjalp til med å ringe i kirkeklokk- ene.

Etter 2 dager med øving på Lys Våken- sangen (takk til Jorunn som kom og hjalp til på Stadsbygd) kunne vi synge den for familie og andre som hadde møtt opp. Barna deltok både som tekstlesere og lystennere, og bidro med at vi fikk to flotte gudstjenester.

Tekst/foto: Margareth Askjemshalten Foto, ringing med klokker: Ole Kristian Skadberg

17 Frengen kirke har fått ny Ny front i Frengen kirke front. Det har blitt ryddet i uttrykket, lyssatt glassvin - duet og montert lys over alteret. Alterringen er kor - tet inn på sidene, det er laget nytt alter, lesepult og vegg for å skjule orge - let. Nå ble det bedre plass og vi ser glassma - leriet som altertavle. Vi sier hjertelig takk til Noris v/ Åsmund Haugen for godt samarbeid og vel ut - ført oppdrag. Også takk til Rissa kraftlag v/ Roald Kjeldsli for planlegging og montering av lys.

Interiørutvalget i Frengen kirke

Piken med svovelstikkene en fortelling av H.C. Andersen

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det ler i de største sprekkene. De små hendene en lang ild - begynte å bli mørke kvelden. Det var da hennes var nesten døde av kulde. Å - så stripe på him - også den siste kvelden i året, nyttårskvel - godt som en liten svovelstikke ville gjøre! melen. den. I denne kulden og i dette mørket gikk Om hun bare våget å dra en ut av bunten, "Nå døde et det en liten fattig pike, barhodet og med ripe den mot veggen og varme fingrene! menneske!" sa bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og den lille piken, hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk brant! Luen var varm og klar som et lite lys for gamle mor hadde sagt at når en stjerne hjemmefra, men hva hjalp det? Det var da hun holdt handen omkring den. Det var faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, noen riktig svære tøfler, så store at moren et underlig lys. Den lille piken syntes hun som nå var død, var det eneste menneske hennes hadde brukt dem den siste tiden, satt foran en stor jernovn med blanke mes - som hadde vært snill mot den lille piken. og den lille piken mistet dem da hun singkuler og messingrør på. Ilden brant så skyndte seg over gaten, akkurat idet to vog - vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. ner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen det var! Den lille piken strakte allerede føt - Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tene fram for å varme dem også - da gikk gamle mormor, så klar, så strålende. så tok en gutt og løp sin vei med. Han sa at flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun mild og god. han ville bruke den til vugge når han selv satt der med en liten stump av den ut - "Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg fikk barn. brente svovelstikken i handen. få være med deg! jeg vet at du er borte når Og der gikk den lille piken med de bare, Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og svovelstikken går ut, borte akkurat som den små bena, som var røde og blå av kulde. I der hvor lysskinnet falt på muren, ble den varme kakkelovnen, den deilige gåseste - et gammelt forkle hadde hun en mengde gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så ken og det store, vakre juletreet!" Og så svovelstikker, og en bunt gikk hun med i helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med strøk hun fort av alle de svovelstikkene som handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne skinnende hvit duk og fint porselen, og en var igjen i bunten, for hun ville holde på hele dagen. Ingen hadde gitt henne en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med mormoren. Og svovelstikkene lyste med en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen svisker og epler. Og det herligste av alt var slik glans at det ble lysere enn midt på lyse gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker liten. Snefnuggene falt i det lange, gule bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, før og så stor. Hun løftet den lille piken opp håret som krøllet seg så pent i nakken, men helt bort til den lille piken kom den. Da slok - på armen sin, og de fløy i lys og glede, så slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av net svovelstikken, og så var det ikke noe høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer alle vinduer skinte det lys, og det luktet så annet å se enn den tykke, kalde murveg - og ingen sult og angst - de var hos Gud. deilig gåsestek i gaten, for det var jo nytt - gen igjen. Men i kroken ved huset satt den lille piken årsaften - ja, det tenkte hun på. Så tente hun en ny. Da satt hun under det og var død da den kalde morgenen kom, Borte i en krok mellom to hus - det ene vidunderligste juletre. Det var enda større hun var frosset i hjel den siste kvelden i det stakk litt mer fram i gaten enn det andre, og finere pyntet enn det hun hadde sett gamle året. Hun satt der med røde kinn og satte hun seg og krøket seg godt sammen. gjennom glassdøren hos den rike kjøp - et smil om munnen. De små bena hadde hun trukket oppunder mannen siste julekveld. Tusen lys brant på seg, men hun frøs mer og mer, og hjem de grønne grenene, og farveglade bilder, Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke slike som de pynter i butikkvinduene med, døde, som satt der med svovelstikkene solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått tittet ned på henne. Den lille piken strakte sine. En bunt av dem var nesten brent opp. en eneste skilling heller, og faren kom til å begge hendene i været - og da sloknet Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen vis - slå henne. Kaldt var det hjemme også, for svovelstikken. Alle julelysene steg høyere ste noe om alt det vakre hun hadde sett, og de bodde oppunder taket, og der pep vin - og høyere, og nå så hun at de var de klare om hvordan hun var gått sammen med den inn, enda det var dyttet med strå og fil - stjernene der oppe. En av dem falt og laget mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

18 Overrekkelse av kirkeskip i Rein kirke av Audhild Brødreskift

Det var både høytid og glede under overrekkelsen av det nye kirkeskipet i Rein kirke 17. septem - ber. Mange hadde kommet for å overvære begivenheten og delta i gudstjenesten, som ble forret - tet av Ole Kristian Skadberg. Ekstra hyggelig var det at giveren og modellbåtbygger Oddbjørn Rokseth var til stede og fikk mottatt både gode ord, blomster og takk for den vakre gaven til kirka.

Arbeidet med opphengingen startet tidli - gere i måneden med en befaring for å se på plasseringen. Vi hadde inngått et samarbeid med utstillingsansvarlig ved Ringve Museum, Peter Juga, som kom med god rådgivning i forhold til plasse - ring og presentasjon. Han var også lyd - hør for innspill fra resten av deltakerne, som besto av Robin Rokseth, Svanhild Sveaas Skrødal, Asgaut Løwø, Finn Yng - var Benestad og Audhild Brødreskift. Juga hadde også ansvaret for monte - ringen, som ble gjort 13. september i samarbeid med kirketjener Jan Inge Rønning og Brødreskift.

Plasseringen Skipet har stevnen i retning kirkens øst, altså alteret, i likhet med det andre kirke - skipet i motsatt tverrskip, Inga Carina. Båten er i tillegg hengt opp med stevnen noe høyrere enn akterenden, og en anelse på skrå i retning hovedskipet. Dette er gjort bevisst for å gi båten et inntrykk av å være i vannet, i bevegelse. Oddbjørn Rokseth mottok takk og blomster fra lederen i fellesrådet, Randi Solli Når man sitter i hovedskipet kan man Denstad. (Foto: Vigdis Schei)) også tenke seg at båten er på vei nord -

over til Lofoten, på vei til det årlige vinter - prosessen, og Oddbjørn Rokseth sa seg fisket. godt fornøyd med den endelige plasse - Rein kirke har fantastiske utskjæringer ringen. Randi Solli Denstad takket for på kirkebenkene, og en kuriosa i så gaven på vegne av Rissa kirkelige felles - måte er at det på kirkebenken rett over - råd, og overrakte en flott blomsterbukett for der Den siste viking nå henger er av - til giveren. I sin takk var hun også klar på bildet en storbåt! Dette gir i alle fall oss at det hadde vært en lett saksbehand - som har arbeidet med prosjektet en god ling i fellesrådet, og at de var svært tak - følelse av at båten har fått riktig plasse - knemlige for at kirka nå fikk Den siste ring, og har kommet «hjem». Om man viking som kirkeskip. Prost Brita Harde - har lyst til å ta båten nærmere i øyesyn, berg hadde også jobbet aktivt for å få har man gode muligheter for dette både den nødvendige tillatelsen fra Nidaros fra Hasselstolen rett overfor, og fra pre - Biskop i orden så raskt som mulig. Som kestolen. Det vil trolig komme litt mer be - en avslutning sang menigheten salmen lysning på seilet, men gjort på en «Jeg er en seiler på livets hav», før guds - hensynsfull måte. Dette fordi man på tjenesten gikk videre under temaet Kir - kveldstid mister lyset fra glassvinduene ken er ikke til salgs. Etter gudstjenesten fra sør, som på dagtid naturlig lyser opp var det kirkekaffe, som samtidig ble en båten. slags innvielse av det nye servicebygget ved parkeringsplassen. Her ble det ser - Overrekkelsen vert kaffe og bakst i regi av menighets - Selve overrekkelsen fant sted i starten av rådet. En flott kveld var etter hvert til gudstjenesten. Prest Ole Kristian hadde ende, og alle involverte takkes for en po - besøkt Oddbjørn dagen før, og det var sitiv innstilling og en løsningsorientert tydelig at de hadde hatt en fin samtale tankegang. Kirkeverge Svanhild Sveaas omkring båten og livet. Komitèen som Skrødal fortjener en ekstra takk for å ha Kirkeskipet Den siste viking sett fra har jobbet med prosjektet var represen - vært et godt og effektivt bindeledd prekestolen. tert ved Finn Yngvar Benestad og Aud - mellom komitéen og alle de impliserte. (Foto: Audhild Brødreskift) hild Brødreskift. Sistnevnte fortalte litt om

19 Hanna overvant sjenansen

I oppveksten var Hanna Askjemshalten ei sjenert jente. Hun likte ikke å stå i front, og gjemte seg gjerne bak ven - nene. Hun ville ikke synes.

I dag er Hanna en ung kvinne på 21 år, er medlem i Ungdomsrådet i Nidaros bi - som ikke ser mørkt på å snakke foran et spedømme. publikum, og som gjerne byr på seg selv. Er sjenansen helt borte? Hvordan skjedde denne forvandlingen? -Neida, jeg gruer meg fortsatt til å Jo, den skjedde gradvis fra konfirma - snakke for en forsamling eller foran klas - sjonsalderen og spesielt etter at Hanna sen, men jeg lar det ikke stoppe meg. bestemte seg for å følge kursene som Man må utfordre seg selv, sier Hanna. skolerte henne til å bli ungdomsleder. Hanna ble valgt til å være medlem av -Kursene ga meg tro på meg selv, og Ungdomsrådet i april 2017. Det er Ung - steg for steg brøt jeg nye barrierer. Da domstinget som velger medlemmene for jeg startet, var vi få i gruppa, og vi ble to år. godt kjent. Dermed ble det lettere å ta ordet. -Det er lærerikt å være med på dette ar - Forteller en smilende og pratsom Hanna. beidet. Vi møtes en gang i måneden i Er - Velformulert og reflektert. Til daglig er kebispegården for å diskutere innkomne hun første års student ved Nord univer - saker som vi igjen bringer videre til bi - hetene mange. Èn vei å gå er å ta mas - sitet, . Hanna har fagbrev som spedømmerådet. Ungdomsrådet blant ter i diakoniarbeid. Den veien er det ikke helsefagarbeider, men ønsket å studere annet er opptatt av å gjøre kirka mer at - umulig Hanna slår inn på. Alt skulle ligge videre for å bli sykepleier. Hver tredje traktiv og tilgjengelig for ungdommer. til rette for det. helg er hun hjemme i Rissa og tar vakter ved sykehjemmet. I tillegg er hun enga - Hanna trives i jobben ved sykehjemmet, Tekst og foto: Vigdis Schei sjert i kirkelig arbeid gjennom å være og hun synes studiene i Namsos er inter - ungdomsleder i Rissa menighet, og hun essante. Etter endt utdanning er mulig -

Høring om ny trossamfunnslov

Forslaget til ny lov For Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er nå sendt ut på høring fra Kulturdeparte - mentet.

Høringen har forslag om endringer som innebærer en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og fi - nansiering av tros- og livssynssamfunn, inkl. Den norske kirke. Kirkeloven foreslås opphevet og erstattet av en felles lov for tros- og livssynssamfunn. Forslagene vil innebære store endringer for den lovregulerte organiseringen av Den norske kirke.

I høringsbrevet fra departementet er Kirkerådet, bispedøm - merådene, biskopene og fellesrådene oppført som hø - ringsinstanser, men ikke menighetsrådene. Samtidig skriver departementet at de ber høringsinstansene videre - formidle høringsbrevet til aktuelle etater, medlemsorgani - sasjoner mv. som ikke er oppført på høringslisten. KA vil anbefale at de kirkelige fellesrådene formidler høringsbre - vet til alle menighetsrådene i kommunen med en oppfor - n e

dring til å vurdere å avgi egen høringsuttalelse. I den s n a i t

elektroniske høringsløsningen er det nå mulig å markere s i r K

menighetsråd som egen avsender av høringssvar. t e s s e N

a t

På Kulturdepartementets nettsider ligger både hørings - i n A

brev, høringsnotat og en nettbasert høringsløsning. : o t o F

20 Seniorsiden

SENIORSIDEN disponeres av Eldrerådet. Oddvar Brå og Olav Ellevseth(han som Der vil Eldrerådet i hvert nummer av skal bygge bru over Trondheimsfjor - Menighetsbladet komme med nyheter den). som interesserer de som har levd ei Neste år er Eldres dag i Stadsbygd stund. Samfunnshus, 26.september og politi - etterforsker (og Rissværing) Asbjørn I fjor arrangerte Frivilligsentralen JUL - Hansen , kommer. AFTEN FOR DE SOM VIL FEIRE SAMMEN Begynn og gled dere, og vi jobber med MED ANDRE. å montere inn teleslynge i Samfunns - 17 møtte opp. I år håper vi på det tre - huset. dobbelte. Stedet er Kløverstua, fra 13.00 til 20.00. ØKONOMISK STØTTE Fellesnemnda valgte dette på sitt møte. Der serveres det julemat (ribbe og kal - Eldrerådet disponerer midler, som Randi Knutsen kun), kaffe og kaker. lag/foreninger kan søke på. Geir Riseth Tilstelningen er gratis, men de som vil Dersom dere har gjort /skal gjøre noe Lars Bromstad ha julemat må betale kr. 100.- Man for eldre, kan dere søke om økonomist Erling Fjeldal kan komme og gå når man vil, men ju - støtte. Jon Audun Schei lematen serveres kl 13.00 Påmelding Send gjerne med et budsjett, til Rissa Jens Vanvik innen 18. desember. 95826360, eller kommune, Eldrerådet. Sverre Pukstad [email protected] Kan Janne Karin Skånøy være behjelpelig med skyss. FORSLAG TIL ELDREPRISEN Marna Waterloo Eldrerådet sponser arrangementet På Eldres dag 26. september skal his - Åse Grande med kr. 7500,- toriens andre Eldrepris deles ut. Åse Lysvand Vet du om noen som har gjort noe eks - Politiske medlemmer er Harald Fager - ELDRES DAG tra for eldre? vold og Line Marie Fjeldahl Stor stemning da Eldrerådet, med Send forslaget til kommunen, ved Leder og nestleder velger Eldrerådet enorm hjelp av Rissa pensjonistfor - Eldrerådet. selv i desember. ening, arrangerte Eldres dag i Skogly Samfunnshus i september. INDRE FOSEN ELDRERÅD Eldrerådet i Indre Fosen Nesten 200 møtte opp for å høre på Fra 1.1.18 får vi Indre Fosen Eldreråd. n e s n a i t s i r K

t e s s e N

a t i n A

: o t o F

21 50-årskonfirmanter Ramsvik Fremst: Signy Mælan Aune 1. rekke: Inger Hasselvold, Gerd Fiksdal Hellesvik, Irene Fiksdal Bjørkvik, Idar Aune, Knut Bjørkvik, Rolf Langeland.

60-årskonfirmanter Ramsvik 1. rekke f.v.: Terje Husby, Synnøve Nygård Skimmeli, Bjørg Aune Lien, Bodil Frengen Rødsjøsæther, Bjørg Mælan Hellesvik. Laila Selnes Øyen, Håkon Dagfinn Albert Lund 2.rekke: Åse Rødsjø Forfot, Olga Kvithyll Berg, Bjørg Nordsæther Schanke, Steinar Olav Hellesvik, Eva Fiksdal Hjelvik, Kåre Jamtfall, Edin Frengen, Else Selnes Tøndervik, Arne Stranden, Osvald Myran 3. rekke: Bjørn Barslett, Einride Husby, Willy Turbekkmo, Ola Vollan, Terje Tøndervik , Tore Sandøy Hafeld. Foto: Ole Graneng

22 Fra kirkeboka

Dåp Vielser 10.09.17 Peter Kristoffer Köllensperger, Rissa kirke 11.11.17 Heidi Irene Kjeldsli og Thomas Ersøybakk, 10.09.17 Leana Isabell Skånøy, Rissa kirke Stadsbygd kirke 10.09.17 Patrick Ringseth, Rissa kirke 18.11.17 Anne Grete Arntzen og Leif Tørstad, 17.09.17 Ylva Salbubæk Jakobsen, Revsneshagen Stadsbygd kirke 24.09.17 Edvard Rødsjø, Ramsvik kirke 24.09.17 Karen Overskott Ersland, Stadsbygd kirke Begravelser 01.10.17 Elwin Askim, Stadsbygd kirke 01.09.17 Olav Brødreskift (1921) Stadsbygd kirkegård 01.10.17 Frøya Isabel Lyngvær Trangmyr, Stadsbygd kirke 06.09.17 Olav Frengen (1929) Frengen kirkegård 01.10.17 Petter Askjem, Stadsbygd kirke 06.09.17 Karin Leinslie (1944) Rein kirkegård 01.10.17 Andrea Torvik Brattset, Stadsbygd kirke 13.09.17 Karen Bliksås (1933) Stadsbygd kirkegård 01.10.17 Maja Berg, Rein kirke 15.09.17 Gudrun Jørgine Hermstad (1923) 08.10.17 Linus Fagerdal-Leinsvang, Hasselvika kirke Stadsbygd kirkegård 08.10.17 Emma Sofie Haarberg Torvik, Hasselvika kirke 22.09.17 Ida Ingeborg Finsmyr (1920) Rissa kirkegård 15.10.17 Johan Hansen Sollie, Rissa kirke 29.09.17 Dagny Wohllaib (1925) Rein kirkegård 15.10.17 Tiril Louise Storsve, Rissa kirke 04.10.17 Alf Marius Bredesen (1931) Husby gravplass 22.10.17 Elisabeth Røvik Trang, Stadsbygd kirke 06.10.17 Astri Kristine Naust (1930) Rein kirkegård 22.10.17 Amalie Vårum, Stadsbygd kirke 11.10.17 Johan Myhr (1922) Stadsbygd kirkegård 29.10.17 Signe Bakøy, Rissa kirke 13.10.17 Johan Jørgen Haugerø (1922) Stadsbygd kirkegård 05.11.17 Isak Storsve Overland, Rissa kirke 20.10.17 Einar Askim (1927) Stadsbygd kirkegård 03.11.17 Jakob Sann (1931) Stadsbygd kirkegård

Hjertelig takk for vennlig deltagelse, blomster, hilsninger og omtanke ved vår kjære Jacob Sann sin bortgang. Takk til Ole Takkeannonser Kristian Skadberg, Randi Kvendset og Oleg Alohins for en fin seremoni i kirka. Takk for kjempefine blomster fra Fallmyr Sten Hage og for kjempegod mat og servering på Flo & Hjertelig takk for oppmerksomhet, deltakelse og gaver til Fjæra. Til slutt vil vi takke for pengegaver til Menighetsbladet Rissa Blomsterfond og Skaugdal grendahus i forbindelse Astrid m/familie med Solveig Alseths bortgang. En spesiell takk til hjemmetje - nesten i Rissa og Svanen aktiv for omsorgsfull pleie. Hjertelig tusen takk for pengegaven på kr 10 250,- i forbin - Aase, Otto, Liv og Anne Sofie med familier. delse med Jacob Sann sin begravelse. Menighetsbladet Takk for oppmerksomhet og deltakelse i forbindelse med Alf Bredesens bortgang. Hjertelig takk for all oppmerksomhet og deltakelse i anled - Familien ning vår kjære Jarle Rø sin bortgang og begravelse. Takk for pengegaven til Hasselvika blomsterfond. Hjertelig takk for all vennlig deltakelse og omtanke ved vår Søsken m/familier kjære mor Ida Ingeborg Finsmyrs bortgang og begravelse. Takk for blomster, hilsener og pengegaven til Rissa sanitets - Hjertelig takk for all vennlig deltakelse, blomster og om - forening. En spesiell takk til Asbjørn Mosleth for fin sang i tanke ved vår kjære Daniel Dyrendahls bortgang og begra - kirka. velse. Takk for pengegaver til Rissa Skytterlag – kr 38 750,- Gudrun og Turid m/familier Bodil Vidar og Marit m/familier Hjertelig takk for pengegaven på 24 000 kr til Skaugdal Grendahus ved Solveig Alseth sin begravelse. Hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår onkel Johan Skaugdal Grendahus Myhrs bortgang og begravelse. Takk til Stadsbygd eldresen - ter for god pleie i 10 år. Takk til Asbjørn Mosleth, Ingunn og Hjertelig tusen takk for alle gratulasjoner og mange flotte Frode Askjem for fin sang og musikk i kirken. blomsterhilsener og gaver på min 100-årsdag! For familien Kristoffer Askjem Anne Sollie Hjertelig takk for all vennlig deltakelse og omtanke ved vår Hjertelig takk for all vennlig deltakelse og oppmerksomhet kjære mor Ragna Sands bortgang og begravelse. Takk for ved vår kjære Jørgen Haugerøs bortgang og begravelse. blomster, hilsener og pengegaven til Svanen Aktiv. En spesi - Takk for gaven til Stadsbygd eldresenter på kr 14 850,-. ell takk til Asbjørn Mosleth for fin sang i kirka. Takk til Nina Merethe for vakker sang og musikk. Isak Sonja, Linda, Jan Roger og Karl Johan med familier Anne Mari, Oddgeir, Kjell Roger m/familier

23 Informasjon Returadresse: Kirkekontoret Rådhusveien 13 7100 Rissa B

Min salme av Oddgeir Buan n e s n a i t s i r K

t e s s e N

a t i n A

: o t o F

Det er ikke enkelt å skulle velge ut èn blant alle de flotte ju - Herre, vi hyller deg som kom til jorden. lesalmene våre. Det blir på en måte mange som deler før - Barn Jesus, deg hører velsignelsen til. steplassen. Men en som betyr mye, og som må Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss. framheves, er nr. 40 i den nye salmeboka, «Å kom nå Kom tilbe ham… med lovsang». Dette er en av julesangene som blir mest brukt rundt om i verden. T: Per Lønning, M: John Francis Wade ca. 1740 En flott melodi, som er en engelsk hymne,- med norsk tekst av Per Lønning. Jeg er en lidenskapelig korsanger, og denne er med oss hver jul, dog med en eldre tekst,- Lovsynger Herren «Lovsynger Herren». Denne får så utvilsomt fram høytids - Lovsynger Herren! Jubelsange kvæder! stemningen. God jul til alle! Aa kommer, aa kommer til Betlehem! Hærskarers konge svøpt i barneklæder! Å, kom nå med lovsang Aa kommer og tilbeder, Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare! aa kommer og tilbeder, Å kom nå med lovsang til Betlehem! aa kommer og tilbeder vor Frelser! Kom for å se ham, kongen i en krybbe! Se ham i krybben! Han et barn er vorden! Kom tilbe ham Guds under! Se ærens konge, hør englers sang. Kom tilbe ham Guds under! Gud være ære, fryd og fred paa jorden! Kom tilbe ham Guds under: Vår Herre Krist! Aa kommer og tilbeder, aa kommer og tilbeder, Gud, evig Gud og lys av lys det er han! aa kommer og tilbeder vor Frelser! Til oss er han kommet som bror i dag. Sann Gud av opphav, født før alle tider. Jubel og lovsang vi for deg frembære, du evige Faderens Kom tilbe ham… enbaarne søn! Os er du født, vor frelser vil du være. Syng, englehærer, syng med salig jubel! Tak, lov og pris og ære! Å syng, myriader, i himlens slott: Tak, lov og pris og ære! Åre til Gud og fred blant oss på jorden! Vi evig dig tilbeder, vor Frelser! Kom tilbe ham…