Reguleringsplan for Nytt Hovedrenseanlegg for Lier Kommune

REGULERINGSPLAN FOR NYTT HOVEDRENSEANLEGG FOR LIER KOMMUNE

Planprogram

Dato 08.10.2020

Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN

www.ramboll.no

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

1/37

Innhold 1. Innledning ...... 4 1.1 Bakgrunn og historikk ...... 4 1.2 Aktører ...... 4 1.3 Generelt om konsekvensutredningen ...... 4 1.4 Planinitiativ og oppstartsmøte ...... 4 1.5 Hensikten med planprogram ...... 5 1.6 Begrunnelse for utredningsplikten ...... 5 2. Planoppgaven ...... 6 2.1 Hensikt med planarbeidet ...... 6 2.2 Planområdet ...... 6 2.3 Plantype ...... 7 2.4 Aktuelle reguleringsformål ...... 7 2.5 Bebyggelse, anlegg og andre tiltak ...... 7 2.6 Planmaterialet ...... 7 3. Planområdet ...... 8 3.1 Beliggenhet ...... 8 3.2 Influensområde ...... 9 3.3 Dagens situasjon ...... 10 3.4 Eiendomsforhold...... 10 4. Rammer og premisser for planarbeidet ...... 13 4.1 Nasjonale føringer ...... 13 4.2 Regionale planer ...... 13 4.3 Lokale føringer ...... 13 4.4 Temaplaner i Lier ...... 13 4.5 Kommuneplanens arealdel ...... 14 4.6 Tilgrensende reguleringsplaner ...... 19 4.7 Pågående planarbeid ...... 21 5. Alternativer ...... 22 5.1 Silingsfase - avgrensning av alternativer ...... 22 5.2 Planalternativ 1 ...... 22 5.3 Planalternativ 2 ...... 23 5.4 Referansealternativ / 0-alternativ ...... 23 6. Problemstillinger ...... 24 6.1 Temaer som anses som viktige for planarbeidet ...... 24 6.2 Problemstillingene som anses særlig viktige for miljø og samfunn ...... 24 7. Forhold som skal utredes og beskrives ...... 25 7.1 Trafikk og transportbehov...... 25 7.2 Forurensning av vann ...... 26 7.3 Forurensning av grunn ...... 26 7.4 Lukt og luftkvalitet ...... 27 7.5 Støy ...... 27 7.6 Energiløsninger ...... 28 7.7 Landskapsbilde og estetikk ...... 28 7.8 Kulturminner og kulturmiljø ...... 29 7.9 Naturmangfold ...... 29 7.10 Jordbruk og skogbruk ...... 30 7.11 Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse...... 30 7.12 Barn og unges oppvekstsvilkår ...... 30 7.13 Beredskap og ulykkesrisiko ...... 31

2/37

7.14 Skredfare ...... 32 7.15 Vann og avløp ...... 32 7.16 Anleggsgjennomføring og etappevis utbygging ...... 32 7.17 Oversikt over temaer ...... 32 7.18 Samlede virkninger ...... 33 7.19 Øvrige temaer ...... 33 7.20 Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser ...... 33 8. Andre dokumenter og plantyper ...... 34 8.1 Planbeskrivelsen ...... 34 8.2 Illustrasjonsplaner ...... 34 8.3 Miljøoppfølgningsplan/miljøoppfølgingsprogram ...... 34 8.4 Mobilitetsplan ...... 34 8.5 Plan for overflatevannshåndtering ...... 34 9. Forhold til annet lovverk ...... 35 9.1 Forurensningsloven ...... 35 9.2 Naturmangfoldloven...... 35 9.3 Vannressursloven ...... 35 10. Planprosessen ...... 36 10.1 Deltakere ...... 36 10.2 Regionale myndigheters myndighetsområder ...... 36 10.3 Medvirkning ...... 36 10.4 Forslag til mulig framdrift ...... 37

Utført av: Julian Nicolay Skytterholm og Anders Johansen (oppdragsleder) Kontrollert av: Julian Nicolay Skytterholm Godkjent av: Anders Johansen

3/37

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og historikk

Iht. til Lier kommunestyres vedtak PS 32-2019 skal det varsles oppstart av områderegulering for etablering av et nytt hovedrenseanlegg for Lier kommune med mulighet for utvidelse ved regionalt samarbeid. Reguleringsplanen skal angi beslutningsgrunnlag for, plassering av fremtidig renseanlegg, dimensjonering og mulighet for interkommunale eller regionale samarbeid.

Bakgrunnen for vedtaket er at Linnes renseanlegg, det største renseanlegget i kommunen, har overskredet kapasitetsgrensen for forskriftsmessig håndtering av avløpsvann. Fylkesmannen avholdt i oktober 2017 tilsyn på Linnes Renseanlegg. Tilsynet resultert i avvik med pålegg om etablering av en forskriftsmessig håndtering av avløpsvann. Eksisterende anlegg overholder dermed ikke utslippskrav. Linnes renseanlegg har heller ikke nok hydraulisk kapasitet til framtidig planlagt utbygging i kommunen, eller forventet befolkningsvekst som følge av ambisjoner nedfelt i kommuneplanen.

1.2 Aktører

Forslagsstiller Lier kommune v/Lier VVA KF, med oppdragsansvarlig: Tor Ivar Tollefsen E-postadresse: [email protected], tlf.nr: 482 73 424

Plankonsulent Rambøll Norge AS, med oppdragsansvarlig: Anders Johansen E-postadresse: [email protected], tlf.nr: 416 17 421

1.3 Generelt om konsekvensutredningen Dette planprogrammet skal være i tråd med forskrift om konsekvensutredninger (KU) og sørge for at forskriftens krav til innhold (§ 14) blir ivaretatt. Inndeling av planprogrammet følger også, i hovedsak forskriftens inndeling.

Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen, og være relevant for de beslutningen som skal fattes. Konsekvensutredningen skal ikke omfatte alle mulige effekter av aktuelle tiltak, men begrenses til tema der en venter vesentlige virkninger. Detaljeringen skal ligge på et nivå som er tilstrekkelig til å fatte en beslutning.

Innhenting av ny kunnskap bør begrenses til spørsmål som er relevante for behandling av planen.

Konsekvensutredningen skal være del av planbeskrivelsen.

Som eget vedlegg skal det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

For omfattende utredninger skal det lages temanotater, med en oppsummering som tas inn i planbeskrivelsen med KU.

1.4 Planinitiativ og oppstartsmøte

Revidert planinitiativ ble sendt inn til Lier kommune 27.08.2020.

Oppstartsmøte med kommunens administrasjon ble avholdt 03.09.2020.

4/37

1.5 Hensikten med planprogram

Formålet med planprogrammet er beskrevet i plan- og bygningsloven §4-1 og i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planen samt avklare hvilke problemstillinger som anses om viktige i forhold til miljø og samfunn. Det skal gis en beskrivelse av innholdet i planen og omfanget av planarbeidet. Det innebærer at planprogrammet skal avklare hvilke alternativer som skal vurderes og hvilke utredninger som anses som nødvendige for å gi et samlet bilde av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet skal også redegjøre for planprosessen med frister og opplegg for medvirkning.

Planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker i forbindelse med varsel av oppstart. Merknader skal så vurderes og tas inn i endelig planprogrammet.

1.6 Begrunnelse for utredningsplikten

Det er vurdert om det er behov for konsekvensutredning, jamfør forskrift om konsekvensutredninger av 01.07.2017 med vedlegg. I Vedlegg 1 og 2 til forskriften angis hva som automatisk fører til konsekvensutredning og hva som skal vurderes om bør konsekvensutredes.

Tiltaket utløser krav til konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger, § 6a.

Ansvarlig myndighet er planmyndigheten (kommunen).

Dette planprogrammet skal være i tråd med forskrift om konsekvensutredninger (KU) og forskriftens krav til innhold (§ 14) er ivaretatt. Inndeling av planprogrammet følger også, i hovedsak forskriftens inndeling.

Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen, og være relevant for de beslutningene som skal fattes. Konsekvensutredningen skal ikke omfatte alle mulige effekter av aktuelle tiltak, men begrenses til tema der en venter vesentlige virkninger. Detaljeringen skal ligge på et nivå som er tilstrekkelig til å fatte en beslutning.

Innhenting av ny kunnskap bør begrenses til spørsmål som er relevante for behandling av planen.

Konsekvensutredningen skal være del av planbeskrivelsen. Som eget vedlegg skal det utarbeides en ROS-analyse.

For omfattende utredninger skal det lages temanotater, med en oppsummering som tas inn i planbeskrivelsen med KU.

5/37

2. Planoppgaven

2.1 Hensikt med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av et kommunalt eller regionalt renseanlegg i fjell med tilhørende adkomst, parkering og øvrig uteareal ved Gullaugfjellet, ved Huser/Engersandbukta/Røykenveien. Planarbeidet er ikke tråd med kommuneplanens arealdel der planområdet er i hovedsak anvist som LNF og framtidig næring, GU2-3. Arealet er også avsatt som eksisterende idrettsanlegg, boligbebyggelse, veg, friluftsområde sjø og offentlig eller privat tjenesteyting.

2.2 Planområdet

Det er tatt med arealer til et kommunalt og et regionalt renseanlegg i Gullaugfjellet. Avgrensningen i fjellet følger eksisterende reguleringsplan for ny hovedvei gjennom fjellet samt eksisterende reguleringsplan i øst. Det er videre tatt med arealer til ledningstrase fra Linnes rensestasjon og Berget pumpestasjon til Gullaugfjellet, der det nye renseanlegget er tenkt lokalisert. Som en del av planarbeidet vil lokasjonen til en endelig trase avklares. Derfor er det tatt med en større korridor blant annet over dyrka mark på sørsiden av hovedveien. I tillegg er det tatt med et større areal av sjøen ut til ca 30m dyp for utslippsledning til Drammensfjorden.

Kart med forslag til planavgrensning.

6/37

2.3 Plantype

I samråd med kommunen skal det utarbeides en områdereguleringsplan. Plantypen legger ingen binding på detaljeringen av planen.

Bakgrunnen for valg av plantype er at det fremgår av politisk vedtak PS 32-2019 at tiltaket skal områdereguleres. Tiltaket vil for øvrig ikke følge «hovedtrekkene» i kommuneplanen, da området er regulert som LNF. Forslagsstiller er også kommunen, noe som tilsier områderegulering. Det er derfor et krav om konsekvensutredning og planprogram for områderegulering.

2.4 Aktuelle reguleringsformål

Dette avklares gjennom planarbeidet, men naturlig reguleringsformål (PBL §12-5) her kan være (i tråd med innspill fra oppstartsmøte): • Bebyggelse og anlegg – avløpsanlegg • Bebyggelse og anlegg – næringsbebyggelse • Samferdselsanlegg og infrastruktur – kjørevei • Samferdselsanlegg og infrastruktur - fortau • Samferdselsanlegg og infrastruktur – annen veigrunn • Grønnstruktur • Grønnstruktur - friluftsområde i sjø og vassdrag

2.5 Bebyggelse, anlegg og andre tiltak

I planarbeidet skal legges til rette for et alternativ for framtidig avløpsrenseanlegg for kommunalt avløpsvann i Lier kommune, samt et alternativ for et regionalt renseanlegg for hele regionen.

Renseanlegget er tenkt lokalisert i Gullaugfjellet som fjellhaller. I tillegg må det utarbeides en adkomst inn i fjellet. Utenfor adkomsttunnelen vil det som en del av planarbeidet ses på hvor personalbygg, parkering osv blir lokalisert. Adkomst fra Røykenveien til renseanlegget er aktuelt. Det vil også som en del av planarbeidet avklares hvor avløpsledningen til Drammensfjorden vil legges.

2.6 Planmaterialet

Planforslaget skal tilfredsstille kravene til en reguleringsplan iht plan- og bygningsloven § 12-1 og bestemmelsene i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften).

Kommunens maler og veiledere skal legges til grunn for planarbeidet.

Kommunen skal ikke pålegge forslagsstiller mer utredning og dokumentasjon enn nødvendig for å fatte et forsvarlig planvedtak (forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven § 6).

7/37

3. Planområdet

3.1 Beliggenhet

Planområdet ligger i Lier kommune og strekker seg fra Linnes, over Gullaug og sørover mot Engersand. Mot sør avgrenses planområdet av eksisterende bebyggelse og bukten i Drammensfjorden, i nordøst av ny hovedvei for E134 i fjellet og i nordvest inkluderer planområdet eksisterende Linnes renseanlegg. Berget pumpestasjon inngår sør i planområdet, der blå stiplet linje krysser E 134. Planområdet er stort og omfatter en rekke private eiendommer.

Beliggenhet

8/37

Ortofoto av planområdet. Blå linje viser plangrensen.

Den foreløpige avgrensningen av planområdet er ca. 1240 daa stort, og består for det meste av skog av ulik aldersklasse, og små arealer med fulldyrka jord/ innmarksbeite. Planområdet er en foreløpig ytre avgrensning. Nøyaktig plangrense blir satt i løpet av arbeidet med reguleringen.

3.2 Influensområde Influens-/analyseområdet vil avhenge av utredningstema og kan i enkelte tilfeller strekke seg utenfor selve planområdet.

9/37

3.3 Dagens situasjon

Ved Gullaug ligger det flere eneboliger som har adkomstvei fra E 134. De fleste eneboligene ligger nord og øst for veien, utenfor planområdet. Innenfor planområdet ligger det enkelte gårder og eneboliger, en bensinstasjon, Kiwi dagligvare, avfallshåndtering og arealer fra gamle Dyno Industrier. Videre følger plangrensen E 134 fra Gullaugfjellet til Linnes og tar med seg eksisterende renseanlegg i Linnes. Området her er ellers stort sett dekket av skog og dyrka mark. Skogen øst i planområdet strekkers seg over Gullaugfjellet. Søndre del av planområdet grenser ut i Engersandbukta og går ut i Drammensfjorden.

3.4 Eiendomsforhold

Antall berørte eiendommer og eiere (15 stk).

Eiendom Eier 112/1 Ragnhild Eline Hafskjold Nærstad 112/67, 113/1, 113/42, 114/1, 115/11, Gullaug Utvikling AS 115/13 112/190, 113/64, 114/20, 115/129, Statens vegvesen 115/130, 1282/1 112/244, 112/259, 113/47, 113/48, Lier kommune 113/49, 113/87, 113/102 112/258 Guro Fjell, Tom Espen Fjell 113/9 Buddhist Watpahbodhidhamm Drammen (113/9/1-2) 113/14, 113/15 Mona Heimdal 113/39, 113/63 Gullaug Bensin AS 113/40 eierinfo mangler, 113/114 Kirkeng Eiendom AS 113/40/1-8 113/67 John Inge Ovnerud, Mette Elin Lindtvedt 114/14 Gullaug Næring 1 AS 117/1 Bjarne Andre Hjelmtvedt 117/2, 117/17 Ludvig Christian Laheld 117/15 Inge Andre Teigen Lima 118/1 Thor Eggum

10/37

Kart over eiendomsstruktur i området

11/37

Kart over grunneiere i området. Grunneiere med størst areal innenfor planområdet er: rødt Gullaug Utvikling AS, gult gnr/bnr 117/2, lilla er gnr/bnr 118/1, grønt er Lier kommune og grått/hvitt er Statens vegvesen. Blått indikerer sjø.

Heftelser på eiendommer innenfor planområdet Det er ikke kjent at det foreligger heftelser på eiendommer innenfor planområdet, som vil kunne hindre gjennomføring av planen.

12/37

4. Rammer og premisser for planarbeidet 4.1 Nasjonale føringer

Det er mange hensyn å ta i et slikt planarbeid, og mange føringer fra staten som skal legges til grunn for planarbeidet. Under er det listet opp noen som anses som særlig viktig.

Nasjonal planstrategi Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.

Statlig planretningslinjer (SPR) og rikspolitiske retningslinjer (RPR) • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (september 2014) ((SPR-)BATP). • Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (september 2018). • Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (september 1989), med rundskriv (T-2/2008).

Forskrifter etter plan- og bygningsloven • Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) – 2009-06-26 nr 851 (MD) og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister – Her gis det viktige føringer for innhold i planmaterialet. • Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven (2017-12-08-1950) - Her gis det viktige føringer for innhold i planmaterialet og for prosessen med behandling av dette. • Forskrift om konsekvensutredninger (2017-06-21-854) - Her gis det viktige føringer for innhold i konsekvensutredningen og for prosessen med behandling av denne.

4.2 Regionale planer • Regional plan for areal og transport for Buskerud (2018-2035) • Viken fylkeskommune 2017 Handlingsprogram for samferdsel (2018-2021)

4.3 Lokale føringer • Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2028, 21.05.2019 (kommunen hovedmål) • Gjeldende planstrategi for Lier • Grønn mobilitet 2030 - strategi 05.05.2020 • Folkehelsestrategi - 2019-2028, 11.02.2020 • Kartlegging og verdsetting av friluftsområder (etter MDIR metode (M98))

4.4 Temaplaner i Lier

• Temaplan for overvannshåndtering og flomberedskap • Energi og klimaplan 2017-2020

13/37

4.5 Kommuneplanens arealdel

Arealformål i kommuneplanens arealdel for Lier kommune er i hovedsak LNF. Ellers består arealene av framtidig næring, GU2-3, eksisterende idrettsanlegg, boligbebyggelse, veg, friluftsområde sjø, naturområde, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone og offentlig eller privat tjenesteyting. Hensynssonene innenfor planområdet er hensyn grønnstruktur, ras- og skredfare og båndlegging etter lov om naturvern.

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanen har følgende bestemmelser, som er viktig for dette området:

§ 3-4 Parkeringskrav for annen bebyggelse (pbl. § 11- 9, nr 5) Det skal avsettes og opparbeides parkeringsplasser for bil på egen eiendom i samsvar med tabellen nedenfor. Parkeringsplassene kan opparbeides på en annen eiendom hvis varig rettighet til dette sikres ved tinglyst erklæring.

14/37

Minimum 5 % av parkeringsplassene (minst 1) skal være tilpasset forflytningshemmede. Ved utarbeiding av reguleringsplaner må parkeringsbehovet vurderes konkret for det planlagte utbyggingsområdet. Kommuneplanens arealdel er retningsgivende for disse vurderingene. Det skal i reguleringsplanen stilles krav om at det tilrettelegges for ladestasjon for el-bil for felles parkeringsanlegg.

§ 3-5 Krav til sykkelparkering (PBL § 11-9 nr. 5) Det skal avsettes og opparbeides oppstillingsplasser for sykkel på egen eiendom i samsvar med tabellen nedenfor. Oppstillingsplassene kan opparbeides på en annen eiendom hvis varig rettighet til dette sikres ved tinglyst erklæring.

15/37

Følgende generelle krav gjelder for alle sykkelparkeringer: a) Plasseringen skal gi rask og enkelt tilkomst til målpunktet. b) Gangavstanden fra bebyggelsen til sykkelparkeringen skal være kortere enn avstanden mellom bebyggelsen og parkeringsanlegget for bil. Alternativt kan sykkelparkeringen plasseres ved bygningens hovedinngang. c) Sykkelparkeringen skal etableres i samme etasje som gateplan og 50 % av plassene skal være under tak. d) Utformingen skal være funksjonell og tilpasset ulike typer sykler som lastesykkel og sykkelvogner.

Boliger med mer enn fire boenheter skal ha tyverisikker sykkelparkering. Ved oppføring av nye bygninger for mer enn 20 ansatte, skal det etableres garderobetilbud i tilknytning til sykkelparkering.

§ 3-6 Estetiske bestemmelser (PBL §§ 11-9 nr. 5 og 6 og 11-11 nr. 1) I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og en vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkning. Der tiltaket vil få fjernvirkning eller lokaliseres som landemerke, skal dette omtales særskilt i redegjørelsen. Ved behandlingen av plan- og byggesaker skal det legges avgjørende vekt på bevaring av Liers grønne preg, med spesiell oppmerksomhet på å ivareta kulturlandskapet, de grønne åssidene utenom strekningen Gullaug – Nordal vest for markagrensa, åsprofiler og landskapssilhuetter.

Ved tiltak nær verneverdige kulturminner eller viktige kulturlandskap skal det tas særlig hensyn til ivareatakelse og påvirkning for kulturminnet og kulturlandskapet. Ved planlegging og bygging av samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak, også for påkrevde støydempende tiltak. I skrånende terreng hvor arealet under bygningen er brattere enn 1:5, skal bygningen oppføres med kjeller-/underetasje.

§ 5-1 Forbud mot tiltak langs vassdrag (PBL §§ 11-9 nr. 5 og 11-11 nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, g, h, i, j, k og l, samt fradeling til slike tiltak (bokstav m), nærmere vassdraget enn det som framgår av tabellen nedenfor. Forbudet gjelder også tiltak i tilknytning til landbruket.

Avstanden beregnes fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved normal vannstand.

Følgende tiltak omfattes allikevel ikke av forbudet i første ledd: 1. Tiltak med hensikt å tilrettelegge for friluftsliv og allmenn ferdsel. 2. Avløpsanlegg omfattet av forurensningsforskriften kapittel 12. 3. Fradeling ved innløsing av bebygd festetomt etter tomtefestelova. 4. Fradeling av eksisterende bebyggelse.

I områder hvor reguleringsplanen har annen byggegrense mot vassdrag, gjelder ikke bestemmelsene ovenfor. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes og utvikles en vegetasjonssone på minst 5 meter målt fra kanten av vassdraget.

16/37

§ 7-1 Støykrav (PBL § 11-9 nr. 6) Ved etablering av bygninger med støyfølsom bruk, ved etablering av ny støyende virksomhet og ved vesentlig utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet skal følgende grenseverdier oppfylles:

Det tillates ikke etablering av bygninger med støyfølsom bruk i rød støysone. Kommunen kan i enkelttilfeller tillate gjenoppbygging, ombygging og utviding av eksisterende bygninger dersom det ikke blir etablert flere boenheter.

I gul støysone kan det tillates etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager dersom man med avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabellen ovenfor. Etablering av andre bygninger med støyfølsomme bruksformål, herunder kontorer og overnattingssteder, kan bare tillates dersom krav til innendørs støynivå er tilfredsstilt (jf. byggteknisk forskrift).

Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2016 ”Støy i arealplanlegging” skal for øvrig legges til grunn for forståelsen av disse bestemmelsene og ved arealplanlegging som gjelder oppføring av bygninger med støyfølsom bruk eller etablering av ny støyende virksomhet. Tilsvarende gjelder for vesentlig utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet.

§ 7-3 Krav om plan for redusert klimabelastning (pbl. § 11-9 nr. 6 og 8) Ved utarbeidelse av reguleringsplan for utbygging til næringsformål og offentlig formål av enhver art eller ved utbygging av tre eller flere boenheter, skal det utarbeides en redegjørelse for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende energi- og klimagassbudsjett. Planen skal klargjøre på hvilken måte utbyggingen bidrar til den målsettingen om et klimanøytralt Liersamfunn innen 2030 og Liers mål om å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn.

Det skal benyttes kommunal mal for slik plan som omfatter anerkjente beregningsmetoder. Planen skal inngå i alle plansaker som omfattes av første ledd, og danner grunnlaget for eventuell utbyggingsavtale. Unntak fra første ledd kan gjøres ved bruk av tredjeparts miljøsertifiserte typehus og i andre særskilte tilfeller.

§ 7-4 Krav om mobilitetsplan (PBL § 11-9 nr. 8) Det skal utarbeides mobilitetsplan for alle reguleringsplaner og nødvendige tiltak skal sikres gjennomført i reguleringsplan.

17/37

Retningslinjer: - Vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Mobilitetsplanen skal bl.a. redegjøre for: - Hvordan infrastruktur, bygninger og uteområder tilrettelegges for å begrense transportbehovet, fremme miljøvennlig transport og sikre trygg og hensiktsmessig varelevering, parkering og tilkomst for alle trafikantgrupper. - Eksisterende situasjon i forhold til kollektivtilbud og tilbud til gående og syklende skal vurderes og omtales, og det skal foreslås tiltak der dette er relevant.

§ 7-5. Krav til lokal overvannshåndtering (pbl. § 11-9 nr. 3 og nr. 14.1.6) Ved all reguleringsplanlegging skal det utarbeides plan for overvannshåndtering. Håndtering av overvann skal løses lokalt. Temaplan overvann Lier kommune legges til grunn for vurdering i plan- og byggesaker.

§ 7-6 Flomveier (pbl. § 11- 8, bokstav a) 14.2. Naturlige flomveier skal i størst mulig grad bevares. Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at naturlige flomveier ivaretas. Det skal avsette areal for nye flomveier ved planlegging og søknad om tiltak som berører eksisterende flomveier. Ved etablering av flomveier skal omkringliggende arealer, som bygninger og annen infrastruktur sikres mot flomskader. Temakart for flomsoner, erosjon, flomveier, forsenkninger og stormflo i Lier kommunes kartløsning skal legges til grunn i plan- og byggesaker.

§ 7-8 Fare for kvikkleireskred (pbl. § 11- 9, nr 5) I områder med løsmasser under marin grense skal fare for kvikkleireskred utredes og ivaretas i reguleringsplaner.

§ 9-2 Hensynssone – Faresone skredfare H310_ Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og tiltak etter PBL skal det dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireskred og steinsprang. Vurderinger og dokumentasjon skal utføres av geoteknisk fagkyndig og være i henhold til NVEs retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» og NVEs retningslinjer 1/2008. ”Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag”

Retningslinjer for hensynssoner: HENSYNSSONE NATURMILJØ Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates.

Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging og plassering av bygning, konstruksjon og anlegg skal ikke tillates. Tilsvarende gjelder for anlegging av vei, parkeringsplass og landingsplass, samt plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Det skal vises varsomhet ved utøvelse av stedbunden næring, og tiltak som kan forstyrre de naturgitte forholdene bør unngås. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares.

Det skal av hensyn til naturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller planformålet innenfor hensynssonen.

HENSYNSONE GRØNTSTRUKTUR Innenfor hensynsonen skal sammenhengende grønnstruktur ivaretas, forbedres eller etableres. Grønnstrukturen skal ivareta allmennhetens mulighet til uavbrutt ferdsel i natur eller naturlike omgivelser, barn og unges leke- og utfoldelsesmuligheter i kontakt med natur eller naturlike

18/37

omgivelser, opprettholde nærområdenes biologiske mangfold, sikre bevegelses- og spredningskorridorer for ville dyr.

1. Ved alle bygge- eller plansaker skal det redegjøres for hvordan tiltaket påvirker mulighetene til å ivareta eller forbedre den sammenhengende grøntstrukturen i det aktuelle området. 2. Det skal redegjøres for hvordan tilfredsstillende grøntstruktur kan etableres gjennom området i framtiden og hvordan tiltaket påvirker disse mulighetene. 3. Framtidige regulerings- og eller bebyggelsesplaner skal fastlegge grøntstrukturen.

§ 11-2 Reguleringsplankrav (PBL § 11-9 nr. 1) Det kan ikke gis tillatelse til eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan. Lov om jord (jordlova) av 12.05.1995 nr. 23 §§ 9 og 12 skal gjelde inntil det foreligger reguleringsplan for områdene. I følgende områder skal det utarbeides områdeplan før detaljregulering: 1. Lierstranda (LS 1-10) 2. Gullaug (GU 1-6) 3. Sivilforsvarstomta

§ 11-8 Krav til miljøoppfølging og miljøovervåking (PBL § 11-9 nr. 8) Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10) og Gullaug (Gu 1-8) skal det i forbindelse med konsekvensutredning og/eller videre planarbeid utvikles et miljøoppfølgingsprogram for å følge opp virkninger av plan og tiltak. Kravet skal sikre at kunnskap om virkninger og mål for naturressurser, miljø og samfunn blir systematisk nedfelt i videre planlegging og gjennomføring av utbyggingen. Programmet skal godkjennes forut for sluttbehandling av konsekvensutredningen og/eller videre planer, og danner grunnlag for utbyggingsavtale.

4.6 Tilgrensende reguleringsplaner

Følgende reguleringsplaner er vedtatt her:

• PlanID: 504-909-10 - Gullaug sentrum, vedtatt: 18.3.1986 • PlanID: 504-909-17 – Engersand havn, vedtatt: 08.03.2005 • PlanID: 504-909-10-02 - Rundkjøring på Gullaug, vedtatt: 6.9.2011 • PlanID: 504-909-05 - Rv. 23 Dagslet – Linnes, vedtatt: 17.6.2014 • PlanID: 504-909-30 - Detaljregulering for Rv. 23 Dagslett – Linnes, Tverrslag, vedtatt: 24.5.2016

19/37

Tilgrensede reguleringsplaner på bakkenivå

Tilgrensede reguleringsplaner under bakken

20/37

4.7 Pågående planarbeid

• PlanID: 503-909 - Kommunedelplan for Gullaug, Planlegging igangsatt • PlanID: 503-909-2 - Kommunedelplan for E134 Dagslett – E18, Planlegging igangsatt • PlanID: 503-901 - Kommunedelplanen for samferdselsstruktur og kollektivknutepunkt, Planarbeid igangsatt • PlanID: 504-901-54 - Områderegulering for Fjordbyen, Planarbeid igangsatt

21/37

5. Alternativer

I konsekvensutredningen skal det utredes minst 2 alternative løsninger i tillegg til 0-alternativet. Alternativene vil variere ut fra type renseanlegg.

5.1 Silingsfase - avgrensning av alternativer

Kommunestyret vedtok i møte 12. desember 2016, sak 101/2016 Hovedplan vann og avløp 2017 – 2047. Hovedutfordringer beskrevet i planen er knyttet til blant annet avløpshåndtering, samt mål og strategier for å håndtere disse utfordringene.

5.1.1 Hovedrenseanlegg i fjell

Etter tilsynet hos Linnes renseanlegg av Fylkesmannen i 2017, har Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap (Viva IKS) utredet et nytt hovedrenseanlegg i Gullaugfjellet for hele kommunen. Eksisterende areal på Linnes renseanlegg gjør at det ikke mulig å bygge et nytt renseanlegg på samme tomt. Bakgrunnen er en forventet arealbruk som et nytt og større hovedrenseanlegg vil ha behov for. Det knytter seg også utfordringer til å finne egnede tomter på Linnes. På bakgrunn av dette er derfor rådmannens anbefaling at et nytt renseanlegg bør etableres på Gullaugfjellet. En slik løsning i fjell vil også redusere utfordringene knyttet til lukt som ofte oppleves som sjenerende for omgivelsen.

Ut fra den utredning Viva IKS har oversendt mener kommunen at gjennomføring av vedlagte skisse fra Viva IKS, med et nytt hovedrenseanlegg i fjell for rensedistrikt Lier syd som erstatning for Linnes renseanlegg, er nødvendig av hensyn til å innfri myndighetspålagte krav og sikre kommunen en fremtidig bærekraftig renseløsning.

Et hovedrenseanlegg i fjell vil gi gode utvidelsesmuligheter for anlegget, samt åpne opp for større fleksibilitet for en evt. utvidelse med tanke på arealbruk. Et alternativ med etablering på plannivå (i dagen) anbefales ikke, da alternativet kan binde betydelig arealer som kan heller benyttes til et annet formål.

5.1.2 Regionalt renseanlegg

Parallelt med utredninger om et nytt hovedrenseanlegg for Lier kommune, har det pågått utredninger for å samle og behandle avløpsvann fra regionen i et felles avløpsanlegg. Programstyret i Godt Vann Drammensregionen (GVD) har utarbeidet rapporten «Regionalt avløpssamarbeid - strategisk mulighetsanalyse» der det vurderes å samle og behandle avløpsvann fra 7 renseanlegg i et felles avløpsrenseanlegg. Norconsult, på vegne av GVD, har utarbeidet rapporten «Felles avløpsløsning for Drammensregionen - Teknisk underlag for konseptvalgsanalyse», der arbeidet videreføres med en konseptvalgsanalyse for vurdering av de tekniske og økonomiske muligheter som ligger i et regionalt avløpssamarbeid. I rapporten forutsettes fellesanlegget lokalisert i Gullaugfjellet.

5.1.3 Sak om overordnet plan for avløpshåndtering

5.2 Planalternativ 1 Renseanlegg for Lier kommune med Lahell RA. Renseanlegget er tenkt lokalisert i fjell, under Gullaugfjellet, med adkomst fra Røykenveien (E 134). I tillegg må det bygges en adkomsttunnel fra fjellhallene til personalbygget. Utløpsledningen vil gå ut av fjellanlegget, til utløp i Drammensfjorden.

22/37

Lahell renseanlegg ligger kun 3,5 km fra Linnes renseanlegg, og det er naturlig å se på en fellesløsning for disse anleggene. Berget pumpestasjon, mellom Lahell og Gullaugfjellet, inngår derfor i alternativet. Det er også tenkt at avløpsvann pumpes innom Linnes og videre til det nye renseanlegget.

Det er opparbeidet en avkjørsel fra Røykenveien til området der renseanlegget er tenkt lokalisert, men avkjørselen er midlertidig. Den skal bli benyttet til tverrsnittet som Statens vegvesen skal bygge i forbindelse med ny hovedvei gjennom fjellet. Adkomstveien er tenkt brukt til renseanlegget.

5.3 Planalternativ 2 Et regionalt anlegg er tenkt å samle og behandle avløpsvann fra 7 renseanlegg i et felles avløpsrenseanlegg. Felles avløpsrenseanlegg for Drammensregionen forutsettes lokalisert i Gullaugfjellet.

Renseanlegget vil først og fremst ligge i fjellet, under bakken, som fjellhaller. Et regionalt renseanlegg vil være mer plasskrevende i fjellet. I tillegg må det bygges en lignende adkomsttunnel fra fjellhallene til personalbygget, samt en lignende adkomst til renseanlegget slik som planalternativ 1. For et nytt renseanlegg i dagen vil et regionalt renseanlegg ha et større fotavtrykk.

Det settes av en VA-korridor fra Linnes RA til Gullaugfjellet, da det er tenkt at avløpsvann pumpes innom Linnes. Planalternativet tar utgangspunkt i at en korridor fra resten av regionen må reguleres senere dersom alternativet blir aktuelt, men ledningstraséer kan også varsles som utvidelse av planområdet.

5.4 Referansealternativ / 0-alternativ

Referansealternativet er sammenligningsgrunnlaget og tar utgangspunkt i dagens situasjon, i tillegg til å ta hensyn til andre vedtatte tiltak som er i gang eller har fått bevilgning. Referansealternativet må også ta hensyn til influensområdet, befolkningsutviklingen i influensområdet, eventuelle endringer i lokalisering av næringsområder, endringer i infrastrukturen, utvikling i transportteknologi, trafikkvolum etc.

For enkelte tema kan det være aktuelt å peke på at tiltaket og belastingen da vil komme et annet sted (med mulig økt konflikt/belasting).

23/37

6. Problemstillinger Temaer og problemstillinger som anses som viktige for planarbeidet er listet opp nedenfor. Dette henger sammen med og fanges opp av forhold som skal utredes og/eller beskrives, se kap. 7.

6.1 Temaer som anses som viktige for planarbeidet

• Forholdet til naboer • Adkomst og trafikk • Fleksibilitet og forutsigbarhet

6.2 Problemstillingene som anses særlig viktige for miljø og samfunn

• Naturmangfold • Landbruk • Lukt • Beredskap og ulykkesrisiko • Kulturmiljø/kulturminner • Forurensning/utslipp

24/37

7. Forhold som skal utredes og beskrives

Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive de faktorer som kan bli påvirket og vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensutredningen er en forventet utvikling i henhold til 0-alternativet.

Beskrivelsen skal, i nødvending grad, omfatte positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige, varige, kortsiktige og langsiktige virkninger. Konsekvensene skal angis, men det skal ikke settes opp en vekting og poenggiving, grunnet mangel på samfunnsøkonomiske analyse som dette kan måles opp mot. Det skal heller ikke velges et av flere alternativer hvor en slik matrise vil gi nyttig informasjon for sammenlikning.

Influens-/analyseområdet vil avhenge av utredningstema og vil for flere tema strekke seg utenfor selve planområdet.

Konsekvensutredningen skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. Metodevalg må dokumenteres, og temaene utredes på en slik måte at konklusjonene er etterprøvbare.

Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Det er et vanlig prinsipp for konsekvensutredninger at et tema ikke skal utredes to ganger, noe som medfører at temaene må avgrenses.

For de ulike temaene lages det temanotater, med et sammendrag som tas med inn i planbeskrivelsen. Tema-/fagnotatene blir da som vedlegg til planbeskrivelsen.

For hvert tema skal det angis: • Referanse til planprogrammet • Avgrensning av temaet • Grunnlagsmateriale og metode • Overordnede planer og mål • Dagens situasjon • Mulige konsekvenser • Supplerende registreringer og undersøkelser

Der det er relevant skal det følge ett eller flere temakart. I disse kartene skal planomrisset tegnes inn.

Som eget vedlegg skal det utarbeides en ROS-analyse. Et utdrag og konklusjon innarbeides i planbeskrivelsen.

Konsekvensutredningen skal være et eget dokument. Sammendrag med konklusjon fra temaene vil inngå i planbeskrivelsen.

7.1 Trafikk og transportbehov

Dagens situasjon Naturlig adkomst til planområdet er via E 134. Veien går gjennom planområdet. Dette er hovedveien i området og har en del trafikk. Det er bussholdeplasser på hver side av E 134.

25/37

Metode 1. Beskrivelse av dagens trafikksituasjon. 2. Beskrivelse av planens trafikkskapende effekt inkludert en kvantitativ vurdering av trafikkfordeling på ulike transportformer (bil, kollektivtrafikk, sykkel og gange), trafikkmengder, kapasitet og trafikkavvikling. 3. En kvalitativ vurdering av tiltakets konsekvenser for trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle trafikantgrupper.

Utredningsbehov Det skal redegjøres for hvordan planen vil påvirke/ivareta trafikksikkerheten. Det må derfor utarbeides en trafikkanalyse som omfatter alle trafikantgrupper.

Valgt løsning for adkomst inn i området må beskrives i planbeskrivelsen, og en vegtegning må følge planen. Normalprofil for valgte vegtyper skal vises.

Det må gjennom referanseprosjekter og erfaringstall dokumenteres transportmessig synergier mellom deponi og pukkverk.

7.2 Forurensning av vann

Dagens situasjon Det er ingen elver eller vann innenfor området. Men anlegget vil ligge i nærheten av Drammensfjorden.

Metode For forprosjekt skal utslippets innlagringsdyp beregnes ved hjelp av numeriske modellen Visual Plumes. Med modellberegninger kan vi komme med en anbefaling til plassering og dybde for utslippspunkt og vurdering av forurensningssituasjon ved ulike scenarioer for utslipp. Anbefalt utslippsdyp og plassering vil videre benyttes for å beregne kostnader for etablering av utslippsledningen.

Vurderinger og innlagringsberegninger baserer seg på eksisterende informasjon om resipienten. Hydrografi og tilstanden i Drammensfjorden er kartlagt tidligere blant annet gjennom Ren Drammensfjord programmet (Fylkesmannen i Buskerud).

Utredningsbehov Det gjennomføres resipientvurdering av Drammensfjorden for utslippet fra renseanlegget. Dagens kjemisk og økologiske tilstand etter vannforskriften beskrives, og vurderinger av effekter den planlagte belastning fra renseanlegget vil ha på tilstanden gjennomføres.

7.3 Forurensning av grunn

Dagens situasjon Det har vært næringsaktivitet og landbruksdrift innafor området. Inkludert også håndtering av sprengstoff (primært lagring, omlasting og pakking).

Metode Vi vil gjøre en forstudie (fase 1) for å vurdere om det kan være forurenset grunn i områdene som vil bli berørt ved etablering av nytt renseanlegg. Studiet blir basert på evt. tidligere utførte undersøkelser, tilgjengelig dokumentasjon og en befaring. Forstudiet vil ende i en rapport hvor vi gir anbefaling om videre undersøkelser eller om undersøkelsen kan avsluttes.

26/37

Som del av en utvidet fase 1, legges det opp til uttak av screeningprøver av overflatejord innenfor de delene av planområdet som kan bli berørt av planlagte terrenginngrep (delområdet omfatter vei- og gangveier og områder sør for disse, ca. 20 mål). Dette for å innhente informasjon om forurenset grunn innenfor tiltaksområdet. Resultatene av screeningundersøkelsen vil gi indikasjon på om det må påregnes videre utredninger og håndtering av forurenset grunn ved realisering av prosjektet, med de kostnadene det medfører. Aktuelle deler av planområdet vil bli prøvetatt ved hjelp av håndholdt motorisert jordbor. Det legges opp til uttak og analyse av anslagsvis 25 jordprøver screeningprøver av overflatejord

Utredningsbehov Undersøke område for forurenset grunn i forkant av utbygging.

7.4 Lukt og luftkvalitet

Dagens situasjon Området er i dag ikke bebygd og det er dermed ingen vesentlige forhold knyttet til dette temaet.

Aktuelle problemstillinger Kilder til lukt fra kommunale avløpsrenseanlegg er generelt forbundet med tanker eller områder for mottak og forbehandling av avløpsvann, selve renseprosessen og håndtering av slam. Potensialet for spredning av lukt er typisk størst ved aktiviteter som avvanning av slam, åpning av porter for utkjøring av slam, leveranse av septik og rensing av utluft gjennom anlegg for luktrensing.

Metode Det skal gjennomføres grunnleggende vurdering av luktproblematikk forbundet med nytt renseanlegg, i tillegg til vurdering av spredning av lukt i området med beregninger. Sprednings- beregninger blir utført med modellen CALPUFF, med meteorologisk modellering med CALMET. Denne vurderingen skal adressere utfordringene knyttet til lukt som ofte oppleves som sjenerende for omgivelsene.

Utredningsbehov Bygging av et nytt, moderne industrihallanlegg med lukkede prosessinstallasjoner, forbedrede prosesser og nye luktrensesystemer tilsier begrenset luktspredning ut fra anlegget, men dette må dokumenteres. I dette ligger også vurdering av vindforhold i området.

7.5 Støy

Dagens situasjon Nærmeste nabo vil befinne seg om lag 400 meter unna det nye renseanlegget.

Metode Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone.

I beregningene benyttes metoder som er fastsatt av Miljødirektoratet og beskrevet i veileder til Støyretningslinjen (M-128) (Miljødirektoratet 2014). I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon 10-20 år frem i tid.

27/37

Utredningsbehov Det er behov for å utføre støyberegninger for den totale forventede aktiviteten på området (inkludert impulsstøy og trafikkstøy). Det skal utarbeides støysonekart og beregningsresultatene skal vurderes opp mot retningslinje T-1442. Tiltak mot støy skal vurderes og i nødvendig grad fastsettes i planen.

7.6 Energiløsninger

Dagens situasjon Området vil være tilknyttet elektrisitet.

Metode Vurderingene blir gjort som en skrivebordsstudie. Historisk energibruk innhentes fra systemstudier, og data fra lokalt e-verk, mens framtidig behov estimeres med basis i gjeldende forskrifter ut fra bygningskategori.

Utredningsbehov Det skal ses på energibruk for området, inkludert el-forsyning.

• Biogass a. Beregne biogasspotensial b. Beskrive bruk av biogass (varme, CHP, CBG, LBG) c. Beskrive teknologiske løsninger d. Bruksområder for biogass og CO2 e. Fordeler og begrensninger • Bruk av slam a. a. Beskrive aktuelle slambehandligsmetoder iht norsk slamregelverk (Gjødselsvareforskrift) b. Teknologiske løsninger (separasjon, pyrolyse, hydrogen mm) c. Massestrømdiagram d. Bruksområder (hydrogen, jordforbedring, gjødsel, karbonlagring, biokull) e. Fordeler og begrensninger

7.7 Landskapsbilde og estetikk Dagens situasjon Landskapet i planområdet er forholdsvis flatt i øst og skrår oppover mot øst (Gullaugfjellet).

Utredningsbehov Det skal utarbeides en enkel landskapsanalyse med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

For fagtema landskapsbilde vil influensområdet påvirkes av synligheten av tiltaket. Vurdering av influensområdet gjøres derfor med utgangspunkt i en analyse av hvor tiltaket vil være synlig fra.

Hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes for å redusere negativ effekt både i forhold til landskapsopplevelsen og for naboer, for eksempel med buffersoner/vegetasjonssoner og hvordan selve driften kan gjennomføres må tas med.

28/37

7.8 Kulturminner og kulturmiljø

Dagens situasjon Innenfor planområdet er det registrert kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger, men ingen registrerte kulturmiljøer i kulturminnesok.no sin kartdatabase. Det er flere kartlagte kulturminner på Gullaug utenfor planområdet som gir en viss sannsynlighet for at det kan finnes kulturminner innenfor planområdet.

Metode 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser av prosjektet, samt søk i relevante databaser, planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv. 2. Behov for arkeologiske undersøkelser avklares med fylkeskommunen ved varsel om oppstart. 3. Det vil bli gjort en gjennomgang av kjente registreringer i området. Dette gjelder både automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger. 4. Befaring(-er) av utredningsområdet ved behov. 5. Utarbeide registrerings-/temakart der det skisseres en grovinndeling i delområder. 6. Basert på gjennomgang av gamle og nye registeringer vil det bli foretatt en vurdering av hvilke konsekvenser planen vil få.

Kulturminner innenfor området skal kartlegges. Det skal defineres et influensområde som er det (historiske) landskapsrommet som påvirkes av tiltaket. Kulturminnene skal verdisettes. Konsekvensene for kulturminnene og influensområdet skal vurderes og avbøtende tiltak skal beskrives. Særlig aktuelt er buffersoner og størrelsen på disse. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.

Utredningsbehov Fylkeskommunen vil underrettes om planarbeidet og gi sin uttalelse ved varsel om oppstart. Konsekvensene for evt. automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner/ bevaringsverdige bygningsmiljøer /utmarksminner må utredes. Fylkeskommunen vurderer om det skal gjennomføres en arkeologisk utgraving.

Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.

7.9 Naturmangfold

Dagens situasjon I Miljødirektoratets naturbasekart er det registrert viktige naturtyper innenfor planområdet. Det er også registrert rødlistearter i artsdatabanken.

Metode 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser, samt søk i relevante databaser, planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv. 2. Befaring(-er) og feltregistreringer i utredningsområdet. 3. Utarbeide registrerings-/temakart der det skisseres en grovinndeling i delområder. 4. Kartlegging etter Miljødirektoratets utvalgskartlegging iht. NiN-systemet. 5. Basert på gjennomgang av gamle og nye registeringer vil det bli foretatt en vurdering av hvilke konsekvenser planen vil få. 6. Vurdering av naturmangfoldlovens §§ 8-12.

Utredningsbehov Berørte områder skal vurderes i forhold til evt. forekomster av sjeldne/utrydningstruede arter, høyt biologisk mangfold, utvalgte naturtyper og vassdrag/bekkefar.

29/37

For planer som omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, må kravene i naturmangfoldloven for arter, naturtyper og økosystemer, alternativ lokalisering, samlet belastning m.v. sees på som en tydeliggjøring og konkretisering av kravene i forskriften. Konsekvensutredningen skal gi et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere og vektlegge bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, jf. naturmangfoldloven § 7.

Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.

7.10 Jordbruk og skogbruk

Dagens situasjon Innenfor planområdet er det utmarksområder preget av kulturskogbruk. Stedvis er det fuktige drag i terrenget.

Metode 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap, relevante databaser, planer, utredninger etc. 2. Kartanalyse basert på bonitetskart (AR5) og kartlagte områder med dyrkbar jord (Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)). 3. Registrering i marka ved behov. 4. Vurdering av tiltakets konsekvenser for jord- og skogbruk.

Utredningsbehov Det skal utarbeides en oversikt over de ulike arealressursene i området. Dette gjelder både jord- og skogbruk.

7.11 Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse

Dagens situasjon Planområdet er ikke noe spesielt utfartsområde eller tilrettelagt som tur- eller oppholdsområde for friluftsliv, men like ved ligger et populært klatrefelt.

Metode 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser av prosjektet, samt søk i relevante databaser, planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv. 2. Befaring(-er) av utredningsområdet. 3. Utarbeide registrerings-/temakart der det skisseres en grovinndeling i delområder (ved behov). 4. Redegjørelse for tiltakets konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og folkehelse.

Utredningsbehov Utredningen skal dokumentere områdets bruk til opphold, rekreasjon og friluftsliv, og konsekvenser for dette. Det gjelder både selve planområdet og influensområdet. Eventuelle foreninger og/eller idrettslag kontaktes for å avklare mulig bruk.

Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.

7.12 Barn og unges oppvekstsvilkår

Dagens situasjon Det er gjennomført barnetråkkundersøkelser på Gullaug skole, og det er registrert skole/fritidsveier, lekeområder og faremomenter innenfor planområdet som har betydning for barns bruk. Langs E 134 ligger en fotballbane (eksisterende idrettsanlegg i kommuneplanens arealdel).

30/37

Metode Uttrykket barn og unge i plansammenheng gjelder aldersgruppen 0-18 år (umyndige). Innenfor denne gruppen vil behov og forutsetninger variere. Tiltak for å sikre oppvekstsvilkårene må vurderes ut fra de behov barn i ulike aldre har.

Det finnes ikke kjente kvantitative kriterier for temaet, som anses som direkte relevante for den beslutningen som skal fattes her. Konsekvensutredningen blir derfor gjennomført som kvalitative vurderinger (tekstlige vurderinger). 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap, aktuelle databaser, tidligere utredninger etc. 2. Utarbeide registrerings-/temakart ved behov. 3. Tekstlig redegjørelse for tiltakets konsekvenser for barn og unge.

Utredningsbehov Det skal vurderes om planområdet er i bruk eller kan brukes til lek eller om barn og unges oppvekstsvilkår påvirkes på andre måter.

Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.

Temaet må avgrenses mot tema «Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse».

Hvis det faller naturlig i konsekvensutredningen kan dette temaet slås sammen med Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse.

7.13 Beredskap og ulykkesrisiko

Dagens situasjon Det er ingen vesentlige forhold knyttet til dette temaet i dagens situasjon.

Metode Omfanget av ROS-analysen må tilpasses plannivået samt den planlagte utbyggingens størrelse og kompleksitet. Det er spesielt viktig med kunnskapsoverføring mellom de ulike plannivåene.

Kartlegging av risiko- og sårbarhet gjennomføres på bakgrunn av tilgjengelige kartgrunnlag (aktsomhetskart for ulike tema – flom, skred, kvikkleire etc.), tidligere gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser (eksempelvis kommunale ROS-analyser og/eller ROS-analyser for kommune- og reguleringsplaner av nærliggende områder).

DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» skal legges til grunn.

Utredningsbehov ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser/farer som kan påvirke risikosituasjonen i planområdet. ROS-analysen gir et overordnet bilde av risikosituasjonen i planområdet og vurderer risikonivået i dagens situasjon og risikonivået etter planlagt endring. ROS-analysen gjør også rede for konsekvensene av de ulike hendelsene som er identifisert i detalj og viser hvilket risikonivå de ulike hendelsene vil få forutsatt at avbøtende tiltak gjennomføres.

Et sammendrag bør sammenfattes og legges inn i planbeskrivelsen. Selve ROS-analysen vil normalt bli et stort dokument og bør derfor følge som et vedlegg (på linje med andre KU-temanotater).

31/37

7.14 Skredfare

Dagens situasjon Området ligger under marin grense og det er løsmasser i området. Det gjør at det kan forekomme fare for kvikkleire og andre ustabile masser.

Metode 1. Gjennomgang av eksisterende materiale og evt. vurdering av behov for supplerende kartlegging, inkl av tidligere utførte undersøkelser. Inkludert da å anslå omfang av supplerende kartlegging/ registreringer og utarbeidelse av boreplan og befaring av området. 2. Geoteknisk vurdering til reguleringsplan.

Utredningsbehov Grunnforhold må dokumenteres av geoteknisk kompetanse. Det skal utarbeides faresonekart som viser soner for den samlede skredfaren for alle relevante skredtyper.

Dersom planlagt utbygging ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene (i byggteknisk forskrift), vil det være behov for sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Aktuelle tiltak bør da skisseres, og muligheten for å gjennomføre tiltakene innenfor akseptable kostnader bør vurderes.

Også fare for steinsprang må vurderes.

7.15 Vann og avløp

Beskrive traseer for nye avløpsledninger fra nye avløpspumpestasjoner på Linnes og Engersand til det nye avløpsrenseanlegget, og utslippsledning fra renseanlegget til utslippspunkt i Drammensfjorden. Og beskrive ny avløpspumpestasjon for pumping av avløpsvann fra Linnes renseanlegg og ny avløpspumpestasjon for å pumpe avløpsvann fra Engersand-området, til det nye avløps- renseanlegget. beskrive behovet for vannforsyning til avløpsrenseanlegget, og aktuelle tilknytningspunkt på dagens vannledningsnett, inkludert etablering av veisluk og løsning for veivann og veidrenering.

7.16 Anleggsgjennomføring og etappevis utbygging Det skal gjøres en overordnet og foreløpig beskrivelse av anleggsgjennomføringen. Konsekvensutredningen omhandler kun permanente tiltak. Midlertidige konsekvenser i anleggsfasen behandles derfor som et eget tema.

7.17 Oversikt over temaer Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke temaer som skal beskrives (kun inn i planbeskrivelsen), og hvilke temaer som skal utredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning (inngå i KU).

Temaene i tabellen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredninger, supplert med andre temaer som vurderes å være viktige planfaglige temaer.

For temaene som skal beskrives skal det legges vekt på å undersøke hvilke muligheter som gis.

For temaene som skal konsekvensutredes skal det gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.

32/37

Nr Planfaglige temaer Beskrives Utredes 1. Trafikk og transportbehov X 2. Forurensning av vann X 3. Forurensning av grunn X 4. Lukt og luftforurensing X 5. Støy X 6. Energiløsninger X 7. Landskapsbilde og estetikk X 8. Kulturminner og kulturmiljø X 9. Naturmangfold X 10. Jordbruk og skogbruk X 11. Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse X 12. Barn og unges oppvekstvilkår X 13. Beredskap og ulykkesrisiko X 14. Skredfare X 15. Vann og avløp X 16. Anleggsgjennomføring og etappevis utbygging X Tabelloversikt over planfaglige temaer som skal beskrives og/eller utredes

7.18 Samlede virkninger

Konsekvensutredningen skal behandle utredningsteamene hver for seg, samt gjøre en oppsummering av de samlede virkningene.

7.19 Øvrige temaer

Det er ikke alle temaene i forskrift om konsekvensutredninger §21 som ansees som relevante for planforslaget og er derfor ikke omtalt. Dette gjelder temaene samisk natur- og kulturgrunnlag, tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett, kriminalitetsforebygging, sosial infrastruktur (som skole og barnehage) og arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.

7.20 Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser

Utreder kan foreslå konkrete avbøtende tiltak for å redusere eventuelle negative virkninger. Dette er konkrete forslag som kan bidra til å begrense virkningene av tiltaket.

Det er også veldig aktuelt å gi føringer for behandling etter annet regelverk (se under).

33/37

8. Andre dokumenter og plantyper

8.1 Planbeskrivelsen

Alle planforslag skal, etter loven, ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver dagens situasjon, planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.

I tillegg til punktene over skal planbeskrivelsen ha en beskrivelse av planen og de forholdene som styres av den.

Den bør som minimum inneholde:

• Om planoppgaven - hensikt med planen • Beskrivelse av planområdet • Rammer og premisser for planarbeidet • Alternativer • Konsekvensutredning – svare ut planprogrammet • Oppsummering av KU med konklusjon • Beskrivelse av planen - valg av reguleringsformål, hensynssoner, bestemmelser m.v. • Planprosessen - medvirkning • Oppfølging av planen – realisering, avbøtende tiltak, anleggsfasen m.v.

8.2 Illustrasjonsplaner

Illustrasjonsplan skal følge plansaken og gi et inntrykk av hvordan tiltaket vil kunne se ut. Dette er viktig for at alle skal kunne engasjere seg i planarbeidet, selv om man ikke er vant med å lese plankart og andre plandokumenter. Dette kan også være avgjørende for om saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes.

8.3 Miljøoppfølgningsplan/miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram, eller MOP, er et program for hvordan og hvilke miljøhensyn som skal tas i forbindelse med selve gjennomføringen av byggefasen av et bygge- og anleggsprosjekt.

Etter KU kan det være temaer som det må jobbes mer konkret med når tiltaket prosjekteres og detaljutformes. Dette skjer gjerne av valgt entreprenør. Slike temaer kan tas med i et miljøoppfølgingsprogram.

8.4 Mobilitetsplan Det skal utarbeides mobilitetsplan/grønn mobilitet. Dette vil tilpasses planforslaget og planområdets lokasjon. Antatt reisemiddelvalg for planområdet vil vurderes basert på oppgitte reisevaner hos ansatte i Solumstrand renseanlegg, samt relevante reisevaneundersøkelser i Lier kommune. Dagens kollektivtrafikktilbud, tilrettelegging ift. myke trafikanter og tilgjengelig parkering vil beskrives og vurderes. Aktuelle forslag på tiltak vil beskrives.

8.5 Plan for overflatevannshåndtering

Det skal utarbeides en plan for håndtering av grunn- og overvann. Håndtering av overvann skal løses lokalt. Temaplan overvann Lier kommune legges til grunn.

34/37

9. Forhold til annet lovverk Kun det som er relatert til arealbruken, innenfor rammene av en reguleringsplan bør inngå i planarbeidet. Mange andre forhold vil styres av annet lovverk.

9.1 Forurensningsloven

Håndtering av eventuell forurensing bør normalt og i hovedsak håndteres i en utslippstillatelse(- søknad) (konsesjon) etter forurensingsloven (§ 11). For et slikt tiltak blir det en omfattende utslippssøknad som vil håndtere utslipp til luft, vann og grunn. Dette bør derfor ikke med i bestemmelser, annet enn der kommunen vil gå lengre i å sette begrensninger enn det som en utslippstillatelse normalt vil ha.

Reguleringsplanen kan gå lengre i å sette begrensninger enn det en utslippstillatelse normalt vil ha. Slike begrensninger må begrunnes godt og stå seg politisk. Forurensingsloven følger i større grad nasjonale regler og hensyn (selv om det naturlig nok kan tas lokale hensyn), som bl.a. innebærer likbehandling av bedrifter på ulike steder i landet.

9.2 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (§1) har følgende formål: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Loven gir forvaltningsmål for naturtyper og øko- systemer (§4) og arter (§5) samt en generell aktsomhetsplikt (§ 6).

Naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking krever at kunnskapsgrunnlaget synliggjøres. Naturmangfoldloven kapittel II må følges opp og vurderes som en del av planarbeidet. Det er et krav, i naturmangfoldloven § 7, at de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I dette ligger også planlegging etter plan- og bygningsloven og forvaltning av fast eiendom.

Utredningspunktene i planprogrammet har skal være tilstrekkelig for at Naturmangfoldlovens utredningskrav blir ivaretatt.

9.3 Vannressursloven For bekker med helårsvannføring («som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflate- vann med årssikker vannføring») skal det normalt søkes konsesjon for tiltak i vassdraget (§ 18). Som del av planarbeidet bør det avklares (med NVE) om bekkene i området vil kreve slik behandling. I så tilfelle kan behandlingene samkjøres, eller at det senere gjøres en separat behandling.

35/37

10. Planprosessen

10.1 Deltakere

• Grunneiere • Regionale myndigheter • Befolkningen i området • Landbruksmyndighetene

Liste med offentlig høringsparter er utarbeidet og sendt inn sammen med planinitiativet.

10.2 Regionale myndigheters myndighetsområder

Under tas med de som anses relevant for dette planarbeidet, med myndighetsområder:

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tunneler og underjordiske anlegg. • Fylkesmennene: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn, helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern. Barn og unges interesser. Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet. Jord- og skogbruk. • Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale planinteresser/planfaglig kvalitet, fylkesveger, havbruksinteresser. • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål. • Riksantikvaren: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser. • Statens vegvesen: Riksveger, vegtransport. • Direktoratet for mineralforvaltning: Mineralinteresser.

10.3 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private

Informasjon og medvirkning i planprosessen er lovpålagt og er viktig for å skape forståelse og lokal forankring for hvorfor prosjektet gjennomføres og virkningene av tiltaket.

Forslagsstiller skal holde åpent informasjonsmøte når planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn.

36/37

10.4 Forslag til mulig framdrift

Gantdiagram, som viser mulig framdrift for planarbeidet

Dato 08.10.2020

Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN