Trondheim kommune

Saksframlegg

SAMLOKALISERING NTNU OG HiST Arkivsaksnr.: 05/01993

Forslag til vedtak: skal være motoren i regionens utvikling og tilrettelegge for et allsidig næringsliv skapt med grunnlag i kunnskaps- og kompetanseutvikling, forskning, teknologi og kultur. Universitet og høgskole er avgjørende drivkrefter i denne utviklingen, samtidig som de utgjør en av byens og regionens viktigste ”næringer” i seg selv, og må derfor gis optimale utviklingsvilkår.

Regionens internasjonale konkurranseevne vil i fremtiden være avhengig av at vi vinner kampen om de beste studentene og talentene. Med et utdannings- og forskningsmiljø sterkere integrert i byens strukturer vil Trondheim bli en enda mer attraktiv by å studere, forske og bo i.

Trondheim kommune stiller seg derfor svært positiv til planene om å samlokalisere store deler av NTNU og HiST i sentrumsområdene i sør1, og vil være både pådriver og tilrettelegger for at samlokaliseringsplanene skal kunne bli en realitet. Dragvollområdet vil dersom universitetsvirksomheten flyttes, kunne utvikles til en attraktiv og aktiv bydel med gode miljøkvaliteter i boliger og utemiljø, og med bredspektret samfunnsservice.

Trondheim kommune vil tilrettelegge for raske og fleksible prosesser for å oppnå dette, både for og sentrumsområdene i sør. For å sikre nødvendig forutsigbarhet, vil kommunen parallelt med et mer detaljert planarbeid fortløpende forankre nødvendige endringer i overordnet kommuneplan.

Trondheim kommune mener at et samlokalisert universitet og høgskolemiljø integrert i byen er så viktig for vår fremtidige status som kunnskapsby at kommunen, utover de planfaglige samarbeidsopplegg som er nødvendig, også vil vurdere å gå inn i prosessen med et betydelig økonomisk engasjement, både i Dragvollområdet og sentrumsområdene i sør. Dette forutsettes å skje på forretningsmessige premisser, og i nært samarbeid med andre offentlige og private aktører. Kommunens videre engasjement må i så fall avklares nærmere gjennom en sak for bystyret.

1 Sentrumsområdene i sør defineres i denne sammenhengen som området fra til , med Gløshaugen som avgrensning i øst og Marienborg i vest.

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 1 006463/ 05 Trondheim kommune

Bakgrunn

Kunnskapsbyen Trondheim En samlokalisering av NTNU og HiST sentrumsnært er for alvor satt på dagsorden det siste året. En investering i ny campus for både NTNU og HiST er langt mer enn en investering i selve institusjonene, det er en investering i kunnskapsbyen Trondheim.

For sosial og kulturell utvikling og for fremtidig verdiskapning framstår kunnskap og kreativitet som noe av de viktigste drivkreftene. Et fokus på kunnskap og kreativitet avspeiler generelle samfunnsendringer og gjør at mange karakteriserer den tid vi lever i som kunnskapssamfunnet.

Konkurransen nasjonalt og internasjonalt om kreativ, høyt utdannet arbeidskraft, økt endringstakt, teknologisk utvikling og tiltakende globalisering av økonomien stiller nye krav til kunnskapssamfunnet: stadig større krav til fleksible måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på, kombinasjonen utdanning og arbeid blir mer og mer vanlig, det kreves videreutvikling av kompetansen til hele befolkningen (livslang læring) og rekruttering av høykompetent og nyutdannet arbeidskraft.

Gjennom Kvalitetsreformen og Lov om universitet og høgskole stilles utdanningsinstitusjonene stadig overfor nye utfordringer når det gjelder krav til å gå fra lineær kunnskapsformidling til utviklingskoalisjoner. I lovtekst presiseres videre at de har et betydelig ansvar for å samarbeide med samfunns- og næringsliv, og å sørge for at vitenskapens metoder og resultater blir anvendt i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Som rektor Hiis Hauge ved NTNU, oppsummerer; ”den tid er definitivt forbi da universitetene var oaser der eliten kunne utvikle sine ideer, avskjermet fra samfunnet for øvrig”.

For å stimulere og utvikle et kunnskapssamfunn og en voksende kunnskapsøkonomi trenger man en velfungerende kunnskapsby. Et konkurransedyktig universitet er motor i en slik sammenheng. Men hvordan ser kunnskapssamfunnets byer ut? Hvordan skal de fungere, innrettes og utformes? Hvilke bykvaliteter er det bruk for i kunnskapssamfunnet?

NTNU og HiST skal i februar fatte viktige beslutninger om videre vegvalg. I den forbindelse ba NTNU- styret i møte 06.12.04 om prinsipielle avklaringer av kommunens holdning til og perspektiver på ulike sider av samlokaliseringsplanene. Rådmannen legger med dette fram en sak som fokuserer på betydningen det har for kunnskapsbyen Trondheim, de sammenfallende interessene mellom byen og utdanningsinstitusjonene og som videre beskriver kommunens ståsted og hvilket engasjement kommunen ser for seg.

Fakta

1. Vedtak, utredninger og prosesser knyttet til samlokalisering av NTNU og HiST

1.1 Tidligere vedtak, utredninger og prosess i Trondheim kommune I forbindelse med utredningen om Dragvoll som mulig lokalisering for ny universitetsklinikk, behandlet formannskapet 15.01.02 saken ”Hva slags sykehus trenger innbyggerne i Trondheim? Trondheim kommunes høringsuttalelse på Dragvoll-utredningen” (F-sak 0013/02). Formannskapet vedtok med 8 mot 3 stemmer (SV, FRP, 1AP) å anbefale at det nye sykehuset bygges på Øya. I vedtaket presiseres det: · ”Kommunen mener videre at det bør utarbeides en strategi på lang sikt for omlokalisering av dagens universitetsaktivitet på Dragvoll til mer sentrale deler av byen, herunder også

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 2 006463/ 05 Trondheim kommune

aktuelle deler av HiST”.

Rådmannen innledet samtaler med NTNU og HiST høsten 2003, og utarbeidet rapporten ”Universitetet, Høgskolen og Byen” som viser de fysiske mulighetene for å samle NTNU og HiST i områdene Marienborg, , Gløshaugen, Sorgenfri og Tempe. Dette området er også kalt ”Teknologibuen”, og ble allerede i 1997 fremhevet som et nøkkelområde med tanke på fremtidig utvikling og vitalisering av det sentrale byområdet (”Trondheim 2030”, utarbeidet av Byplankontoret og fire arkitektkontor). Med utgangspunkt i denne mulighetsstudien har Rådmannen hatt flere arbeidsmøter med ledelsen ved NTNU og HiST.

Samlokalisering av utdanningsinstitusjonene sentralt i byen har vært et tilbakevendende tema i Trondheim studentråd siden Rådmannen tok opp saken første gang i studentrådsmøtet 21.03.03. I Bystyrets møte 27.05.04 fremmet Emil Raaen (Ap) interpellasjonen ”Kunnskapsbyen Trondheim – lokalisering av universitet og høgskole sentralt i byen”. Følgende forslag ble vedtatt mot 1 stemme (DEM): · Trondheim kommune inviterer NTNU, HiST, SiT og andre sentrale aktører til et samarbeid om å utvikle området fra Tempe til Marienborg og Kalvskinnet til ”Kunnskapsbyen”. · Rådmannen bes utarbeide en strategi for å skaffe og holde av arealer til et fremtidig komprimert universitetsområde. Dette må innarbeides i planarbeidet. · Videre bes Rådmannen i samarbeid med NTNU utrede muligheter rundt etterbruk av Dragvoll-området.

I tråd med vedtakets pkt. 2 vedtok Formannskapet i møte 29.06.04 enstemmig å utsette sluttføringen av salgsprosessen for TEAB og tilliggende eiendommer til 31.12.04. (F-sak 04/22833).

Rådmannen har videre fulgt opp bystyrevedtaket fra 27.05.04 ved å videreutvikle mulighetsstudier for en samling av NTNU og HiST i sentrumsområdene i sør og for etterbruk av Dragvoll. Det er også innhentet kunnskap om hvordan sammenliknbare byer i utlandet søker å utvikle seg som spennende studie- og forskningsbyer. I den forbindelse inviterte Trondheim kommune sine nordiske vennskapsbyer Odense, Norrköping og Tampere til et todagers seminar 07.-09.09.04. Et av hovedtemaene der var byenes strategier og erfaringer i forhold til å lokalisere utdanningsinstitusjonene sentralt i byen. Som en videre oppfølging engasjerte Rådmannen det danske konsulentfirma Skaarup & Jespersen AS som har jobbet internasjonalt med byplanlegging og strategier for utvikling av kunnskapsbyer de siste 10 årene. Deres rapport om Trondheim som kunnskapsby er lagt ved saken i sin helhet.

1.2 Tidligere vedtak, utredninger og prosess ved NTNU Da NTNU ble opprettet gjennom en sammenslåing av AVH og NTH i 1996, uttalte Underdalsutvalget at en avgjørende forutsetning for å få effekt av samordnings- og samarbeidstiltakene, var å få til en samlokalisering av fagmiljøene. Samling av alle realfagene ble en realitet da Realfagbygget sto ferdig i 2001. En samlokalisering av Dragvollmiljøene med miljøene på Gløshaugen og Øya ble aktualisert i forbindelse med utbyggingen av St.Olavs hospital. Utredningen om sykehusets lokalisering var til høring på de berørte fakultetene, og begge de to Dragvoll-fakultetene (HF og SVT) ønsket å flytte til Øya. NTNUs overordnete mål om et samlet universitet gjorde det imidlertid vanskelig å gå inn for en rokering, fordi Det medisinske fakultet (DMF) da ville fulgt med sykehuset til Dragvoll. I sin høringsuttalelse vedtok derfor Kollegiet (styret) i ekstraordinært møte 18.01.02: · «NTNU ønsker å arbeide for en løsning der både HF og SVT kan lokaliseres nær Gløshaugen og samtidig beholde universitetssykehus med DMF på Øya».

På bakgrunn av dette fattet NTNU 01.04.03 et prinsippvedtak om å flytte aktivitetene på Dragvoll til

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 3 006463/ 05 Trondheim kommune

Gløshaugenområdet. Studentene har hele veien vært aktive pådrivere for samlokalisering, og NTNU- studentenes øverste organ, Studenttinget, vedtok i sitt møte 22.04.04 at de ønsket en videre utredning. I NTNUs styremøte 08.06.04, samt protokolltilførsel under eventuelt 31.08.04, ba et enstemmig styre universitetsdirektøren intensivere arbeidet med å utrede mulighetene for en slik samlokalisering.

NTNU satte høsten 2004 ned et uavhengig utvalg (Hestnesutvalget) som skulle belyse de faglige og universitetspolitiske problemstillingene knyttet til en eventuell samlokalisering. I tillegg har NTNU fått utredet forhold knyttet til arealbehov, økonomisk handlingsrom og prosjektframdrift som vil være viktige forutsetninger for å kunne realisere en samlokalisering av NTNU i områdene rundt Gløshaugen. Utredningene og vurderingene ble lagt fram for NTNUs styre 06.12.04. Der ble det besluttet følgende: · De foreliggende mulighetsstudier gir ikke grunnlag for en endelig beslutning. Styret anser likevel mulighetene for en samlokalisert løsning som tilstrekkelig gode til at de ber Universitetsdirektøren fortsette arbeidet for klargjøring av de økonomiske og arealmessige betingelsene fram mot styremøtet 08.02.05. · Styret forventer at prinsipielle avklaringer av kommunens holdning til ulike sider av samlokaliseringen er gjort innen dette styremøtet. · Styret ber om at fakultetene innen styremøtet 08.02.05 uttaler seg om de fagpolitiske aspekter ved denne saken

NTNU-ledelsen arbeider nå videre med de tre praktiske betingelsene, samt en tidsplan for planlegging, bygging og flytting. Den faglige og universitetspolitiske debatten fortsetter parallelt, og det holdes høringsrunde i alle fagmiljøene med frist 20.01.05. NTNUs store lederseminar på Røros 24.-25.01.05 vil også inngå som en del av denne høringsrunden. 27.01.05 skal Studenttinget vedta sin politikk angående flyttesaken basert på innspill som har kommet på allmøter som har vært avviklet på Dragvoll og Gløshaugen 17.01.05. På styremøtet 08.02.05 vil NTNU sitt styre så fatte et prinsippvedtak om de skal arbeide videre for samlokalisering.

1.3 Tidligere vedtak, utredninger og prosess ved HiST HiST har gjennom flere år arbeidet med en videre utbygging for å få en mer sentrumsnær lokalisering, primært i området Kalvskinnet-Øya, og med nærhet til St.Olavs hospital og NTNU.

Høgskolen fikk sommeren/høsten 2003 utredet mulighetene for en samlokalisering av hele HiSTs virksomhet innenfor ”Teknologibuen”. Rapporten ble behandlet i høgskolestyret 15.10.03, der høgskoledirektøren ble bedt om å fortsette arbeidet med samlokaliseringsplanene, med utgangspunkt i de alternativene som var skissert.

HiST-studentene har gjennom vedtak i Studentparlamentet 20.11.03 uttrykt at de ønsker en sentrumsnær samlokalisering. Høringsuttalelsene fra avdelingene og Studentparlamentet ble behandlet av Høgskolestyret i møte 17.12.03, med følgende vedtak: ” Høgskolestyret foreslår overfor Utdannings- og forskningsdepartementet at høgskolen kan lyse ut et prosjekt for videre utbygging av HiST der hovedvekten legges på følgende kriterier: · Nærhet til HiSTs viktigste samarbeidsparter NTNU og St.Olavs hospital · Størst mulig grad av samlokalisering av høgskolens virksomhet · Kostnadseffektiv utbygging og drift som kan frigjøre en størst mulig andel av de samlede ressurser ved høgskolen til faglig virksomhet”

Med godkjenning fra departementet satte høgskolen i gang arbeidet med å lyse ut et anbudsprosjekt som gikk ut sommeren 2004. Det er levert flere forslag på løsninger for en samlet lokalisering av HiST på

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 4 006463/ 05 Trondheim kommune

Marienborg. Det forberedes konkurranse om et forprosjekt, men foreløpig venter HiST på NTNUs avgjørelse i forhold til lokaliseringsspørsmålet.

1.4 Nasjonale politiske signaler NTNU-ledelsen møtte stortingspolitikerne fra begge trøndelagsfylkene 17.11.04, for å legge fram samlokaliseringsplanene. Der fikk de avklaring på at det er ingen prinsipielle hindringer for at NTNU kan selge bygningsmassen og arealene på Dragvoll og investere pengene i nye universitetsbygg.

Tidligere har NTNU-ledelsen fått signaler om at departementet synes det er vanskelig å støtte planene om et nytt biblioteksbygg på Dragvoll til 300 millioner, så lenge NTNU samtidig har et prinsippvedtak om å samle all universitetets virksomhet i nærheten av Gløshaugen. Nestleder i Utdannings- og forskningskomitéen, Arne Lyngstad, uttalte i møtet 17.11.04 at HiST står foran NTNU i køen for nybygg på Statsbudsjettet. Han understreket videre at NTNUs og HiSTs utbyggingsplaner må ses i sammenheng, og at dette kan være nøkkelen til statlige investeringer i bygg og anlegg til utdanning i Trondheim.

1.5 Forholdet mellom NTNU og HiST I forbindelse med at NTNU og HiST diskuterer lokalisering i samme område, har spørsmålet om sammenslåing av de to utdanningsinstitusjonene blitt aktualisert. NTNUs styre ønsket imidlertid ikke å gå videre med saken på det nåværende tidspunkt (styremøte 12.10.04). Begrunnelsen var at de ikke ønsket å sette i gang enda en tung prosess før en hadde fått avklart lokaliseringsspørsmålet. Universitetsdirektøren har signalisert at han tar sikte på å fremme saken om utredning av en sammenslåing mellom HiST og NTNU på nytt i et styremøte i mars.

Ved HiST ble det i styremøtet 15.12.04 vedtatt å nedsette et utvalg som gis i oppgave å utrede en eventuell sammenslåing mellom HiST og NTNU. Utredningen skal være levert innen 01.05.05.

Fra både HiSTs og NTNUs ledelse understrekes det at en ønsker et tettere samarbeid mellom de to institusjonene uavhengig av om en går inn for organisasjonsmessig sammenslåing eller ikke. Derfor ses også de to institusjonenes samlokaliseringsplaner i nær sammenheng. For HiST har NTNUs avgjørelser store konsekvenser. Prosjektkonkurransen er forsinket i påvente av avklaringer om Dragvollflytting. Hvis NTNU velger å opprettholde Dragvollmiljøet, må HiST bestemme seg for om høgskolen skal satse på samlokalisering med beslektede NTNU-miljøer, eller om høgskolen skal gå for full samling av egne miljøer. Hvis NTNU bestemmer seg for å samles ved Gløshaugen, kan HiST jobbe videre med å finne en løsning som både ivaretar ønsket om et samlokalisert HiST og ønsket om nærhet til NTNU og byen. Ledelsen ved de to institusjonene har signalisert at de i så tilfelle vil gå ut med en felles prosjektkonkurranse, for å unngå å komme i et konkurranseforhold og for å oppnå besparelser fordi et så stort prosjekt blir mer fristende for utbyggerne.

2. Kunnskapssamfunnet og kunnskapsbyen

En kunnskapsby er de fysiske rammer for kunnskapssamfunnet på samme måte som industribyen var det for industrisamfunnet. Og kjernen er universitetet og videre andre høyere utdanningsinstitusjoner. Disse fungerer som en katalysator for (videre) utvikling av kunnskapsbyen. Ikke fordi et universitet eller høgskole fyller et bygg, men for all den aktivitet de genererer.

Å integrere et universitet i byen i stedet for en adskilt kompakt campus harmonerer med en generell byplantrend. De klassiske funksjoner griper stadig mer inn i hverandre. Fremfor den funksjonsdelte by blandes funksjonene nå med hverandre. Dette avspeiler endringer i livsstil, hvor hverdagslivet blir stadig

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 5 006463/ 05 Trondheim kommune mer fleksibelt og dynamisk. Byens synergier settes i større og større grad i fokus.

En investering i et sentrumsnært universitet og høgskole vil være mer enn en investering i selve utdanningsinstitusjonene – det må ses som en investering i byen. Dermed møtes by og høyere utdanningsinstitusjoner i en gjensidig avhengighet – dvs i en kunnskapsby kjennetegnet av dynamisk og mangfoldig byliv, en urbanitet, som vil gjøre det attraktivt for utdanningsinstitusjonenes målgrupper. Et møte ved tilfeldighet, i nettverk eller i samarbeid i et urbant bymiljø vil styrke en kunnskapsbys kompetanse og kreative kapasitet. De generelle vilkår for kunnskapsdeling blir forbedret.

Et universitet kan i prinsippet lokaliseres på to måter: som en campus eller integrert i byen. Kunnskapsbyen vil styrkes uansett hvilken modell en velger, men en tradisjonell campusmodell vil kreve en større innsats for å få full utnyttelse av synergieffektene mellom universitetet og by.

I kunnskapssamfunnet er kilden til næringsutvikling og økonomisk vekst innovasjon. I vår del av verden skal vi i høyere grad leve av nye produkter, prosesser og idéer. Det er de regionene som klarer å mobilisere det kreative potensialet i befolkningen og i tillegg klarer å tiltrekke seg talenter som vil bli de fremtidige vinnerne.

Universitet og høgskole er sentrale senter for produksjon og utveksling av kunnskap og avgjørende kunnskapsbaser for byen. For å anvende kunnskapsbasen best mulig til innovasjon, er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene (studenter og ansatte) har størst mulig kjennskap til de områder hvor deres kunnskap kan anvendes. Det er gjennom kjennskap til og samhandling med samfunnet at man oppdager nye måter og nye felter hvor kunnskap kan anvendes. Universitetet må kjenne næringslivet, kulturlivet, ulike institusjoner osv. – dvs. alle byens aktører. På den andre siden må byens aktører kjenne universitet, slik at de kan dra nytte av den kompetansen universitetet besitter i forhold til produktutvikling og innovasjon.

3. Trondheim og regionen

3.1 Overordnete planer i forhold til utvikling av kunnskapsbyen Trondheims historie er nært knyttet til kunnskapsutvikling, og byens identitet ønskes samlet rundt begrepene Kunnskap, Kultur og Kvalitet. I tiden fra etableringen av landets første katedralskole til opprettelsen av universitetet og utviklingen av anerkjente forskningsmiljø har mye skjedd. I dag har byen et mangfold av utdanningsinstitusjoner, rundt 30 000 studenter, samt en rekke teknologibedrifter og forskningsmiljøer på høyt nivå i europeisk sammenheng. Kunnskapsmiljøene representerer også 6500 arbeidsplasser knyttet til NTNU, SINTEF, HiST og St.Olavs hospital. Dette er arbeidsplasser som vil være helt avgjørende for byen og regionens framtidige vekst og utvikling.

En svært viktig del av kommunens arbeid i forhold til studenter og FoU-miljøene faller inn under kommunens rolle som tilrettelegger og bidragsyter i utviklingen av bysamfunnet og regionen. Trondheim kommunes etablering av Trondheim studentråd, engasjement i StudiebyEN-prosjektet, samlokaliseringsprosessene ved NTNU og HiST, og andre prosjekter knyttet til universitetet, høgskole og studenter er et uttrykk for at utdanning har oppnådd en sentral posisjon i en samlet kommunal og regional utviklingsoppfatning. Dette står også sterkt i fokus i våre naboland, og har ført til at utvikling av byene som attraktive studie- og forskningsbyer er blitt hovedtema både i SØT-samarbeidet (Sundsvall, Østersund, Trondheim) og det nordiske vennskapsbysamarbeidet (Trondheim, Odense, Norrköping, Tampere).

Dette arbeidet er både basert på et mål om å tilrettelegge for utdanningsinstitusjonene og studentene fordi de utgjør en av byens og regionens viktigste ”næringer” i seg selv, og på en overbevisning om at FoU er en

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 6 006463/ 05 Trondheim kommune avgjørende vekstfaktor for byen og regionen. I 2004 har samarbeidet innenfor storbyregionen og mellom fylkeskommunene i Trøndelag skutt fart. Målene og strategiene i fylkesplanene for de to trønderske fylkeskommunene gir sterke føringer for arbeidet med økt verdiskaping, og Felles fylkesplan har mål og strategier som vi finner igjen i Kommuneplanen og Strategisk næringsplan for Trondheim kommune. Sentralt i disse planene er forsknings- og utdanningsmiljøet i Trondheim, og evnen til å utnytte disse til innovasjon og kommersialisering. I likhet med disse planene, slår Storbymeldingen fast at Trondheim skal være drivkraften i regionens utvikling, og legger vekt på nettopp kunnskapsmiljøets betydning i dette.

Trondheim kommune må spille en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger for samhandling mellom privat virksomhet, FoU og offentlig virksomhet for å øke verdiskapingen i byen og regionen.

3.2 Overordnete planer sett i forhold til NTNU og HiSTs samlokaliseringsplaner Gjennom samordnete overordnete plandokumenter er det gjennom det siste 10-året nedfelt en tydelig arealplanmessig byutviklingsstrategi for å bygge byen innover, med hensikt å skape en mer konkurransedyktig, dynamisk og aktiv by samtidig som transport og arealforbruk reduseres. Å tilrettelegge for tettere samhandling og attraktive, funksjonelle og tette bystrukturer, både for næringssamvirke, godt sosialt miljø og kulturell aktivitet/opplevelse har vært medvirkende til at byen nå opplever stor framtidstro og kraftigere vekst enn på lenge.

Å samlokalisere NTNU og HiST sentralt i byen er et grep som vil være svært gunstig i forhold til å realisere denne byutviklingsstrategien. Det vil øke aktivitet og opplevelse i dagens sentrale byområder og styrke innovativ samhandling, samtidig som arbeidsplassintensiv virksomhet blir lokalisert i områder med størst tilgjengelighet både for gående/syklende og kollektivt. Samlokalisering av NTNU og HiST i sentrumsområdene i sør vil tiltrekke seg avledet forsknings- og næringsvirksomhet, boligbygging og servicefunksjoner, som kan medføre videre positiv byutvikling i området. Å omdisponere arealene på Dragvoll fra arbeidsplassintensiv virksomhet til boliger vil, med det utgangspunkt at dagens bygningsanlegg eksisterer, være i samsvar med strategien. Da vil det samtidig være viktig å tilpasse dette til en total byutvikling med naturlig fordeling av vekst, infrastruktur og senterdannelser.

Strategiene og prinsippene for en samordnet areal- og transportpolitikk ble nedfelt tydelig allerede i Kommuneplanens arealdel 1993-2005 og Transportplan 1995. Dokumentet ”Framtidsbilder – Trondheim 2030 ” (1997) ga gode innspill i forhold til fortettingsmuligheter, ikke minst gjennom presentasjon av ”Teknologibuen” som en fortettet akse for nyskapning og forskning. Bystyret fastsatte i 2000 gjennom kommuneplanmelding ”Strategier for langsiktig byutvikling fram mot 2030” en meget klar fortettingsstrategi. Denne danner grunnlaget for dagens gjeldende og framlagte overordnede arealplaner:

3.2.1 Gjeldende planer

Fylkesdelplan for areal og transport: ”Ny giv for Trondheimsregionen” har hovedfokus på strategier for arealbruksmønster og kollektivsystem for Trondheimsregionen. Et helt sentralt element i planen er å definere kollektivakser som utbyggingen i regionen skal knytte seg til, og at disse føres mot de mest tilgjengelige områdene i Trondheim: kollektivbuen definert som aksen Sluppen – Midtbyen – . Et hovedgrep er de vedtatte retningslinjene om at service og arbeidsplasser i Trondheim primært lokaliseres innenfor kollektivbuen, at det skal være en effektiv arealutnyttelse i disse områdene og at boligandelen i kollektivbuen ikke overstiger 30%.

Kommuneplanens arealdel 2001-2012 har videreført fortettingsstrategien og både gjennom strategiske

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 7 006463/ 05 Trondheim kommune og juridiske grep. Sentralt her er arealkategorien ”framtidig bybebyggelse” som legger opp til betydelig byomforming i randsonene til midtbyen: Marienborg, Ilaområdet, Brattøra, og Elgeseter/Tempeområdet.

Kommunedelplan Elgeseter, vedtatt 1999 er gjeldende oversiktsplan for Gløshaugen/Dalsenget. Området er vist som offentlig areal for offentlig bebyggelse, nærmere fastsatt til undervisning (universitet), forsknings- og næringsformål. Høgskoleparken og Høyskoledalen (Dødens dal) er vist som friområde.

3.2.2 Framlagte planer

Kommuneplanmelding: Langsiktig byvekst – jordvern skal avklare rammer for byveksten i et 30- årsperspektiv. Meldingen angir at NTNUs områder på Dragvoll på nordøstsiden av Estenstadvegen skal vurderes ved revisjon av arealdelen, mens områdene sørvest for Estenstadvegen kan vurderes for omdisponering på lang sikt. Områdene på Tesli er vist som høyt prioriterte landbruksarealer som ikke skal omdisponeres.

Meldingen peker på at en sterk byvekst mot øst vil gi store utfordringer for den sosiale og tekniske infrastrukturen, i første omgang i form av manglende skolekapasitet, men også i forhold til transport, tjenesteyting og integrering av nye bomiljø. Spørsmålet om videre utbygging på Dragvoll må derfor sees i sammenheng med utvikling av Brøset/Granåsen og konsekvensene for en helhetlig utvikling av bydelen fra til Jakobsli. Total fordeling av byveksten i hele byen inngår også i en slik analyse.

Sluttbehandling av meldingen i bystyret forventes i mars, og vil være førende for videre prosess med ny arealdel.

Boligprogram 2005-2008 har ligget ute til høring og klargjøres nå for sluttbehandling. Programmet baseres på at dagens høykonjunktur opprettholdes i fireårsperioden med 1.400 boliger per år. I Rådmannens forslag er det uttrykt at det blir viktig for å ivareta boligpolitiske mål at kommunen øker sin innflytelse og styring i boligmarkedet ved større kommunale eierandeler av aktuelle boligarealer, herunder statlig og fylkeskommunal grunn. Det er pekt spesielt på Dragvoll som aktuelt område. Videre er det uttrykt at slike områder må bidra til også å ivareta særskilte kommunale behov som lavinnskuddsboliger, utleieboliger, institusjonsbygg osv. Boligprogrammet omtaler samlokalisering av NTNU og HiST og etterbruk av arealene på Dragvoll som viktige byutviklingsgrep.

Kommunedelplanarbeid Tempe (igangsatt 2004) Ett av idéprosjektene som er utledet omtaler området som ”universitetsbydelen”. Gjennom det videre planarbeidet vil det være naturlig å videreføre samvirke mellom universitetsutviklingen og bydelen ved en eventuell samlokalisering.

Transportplanmeldingen, som nå er til behandling, foreslår å videreføre gjeldende byutviklingspolitikk med sikte på å utvikle en bystruktur som kan redusere veksten i bilbruk. Meldingen inneholder også forslag om en satsing på gang-, sykkel- og kollektivtrafikk innenfor det sentrale byområdet (kollektivbuen), herunder prioritering av framkommeligheten for miljøvennlige transportformer foran biltrafikk. Samling av NTNU og HiST er i samsvar med denne politikken.

Men selv med restriksjoner på bilbruk og forbedring av det miljøvennlige transporttilbudet, vil samlingen av universitetet føre til en økning i den lokale trafikkbelastningen, herunder trafikken i Elgeseter gate/Holtermannsvegen. Dette gjelder enten utbyggingen blir konsentrert, eller om den blir mer integrert i bydelen. Dersom også HiST samles blir trafikkveksten større. Området har med de nødvendige tiltak

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 8 006463/ 05 Trondheim kommune kapasitet til å ta hånd om disse økningene.

Samlokaliseringen kan representere en mulighet for et spleiselag om lokale egenandeler for også å utløse større statlige vegmidler. NTNUs og HiSTs prosjektmidler kan sammen med lokale ”bompenger” bli et viktig grunnlag for å kunne finansiere trafikk- og miljøtiltak – eventuelt en miljøtunnel – i Elgeseter gate og utbyggingen av Oslovegen.

4. Utredninger vedrørende samlokaliseringsplanene ved NTNU og HiST I forbindelse med en mulig samling av NTNU og HiST i byen har kommunen i nært samarbeid med ledelsen ved de to utdanningsinstitusjonene arbeidet med to hovedtemaer: · vise de fysiske mulighetene for en samlokalisering i sentrumsområdene i sør · utrede mulighetene rundt etterbruken av Dragvoll

Dette arbeidet ligger til grunn for de utredninger NTNU har satt i gang av forhold knyttet til arealbehov, økonomisk handlingsrom og prosjektframdrift. I tillegg har rektoratet nedsatt et uavhengig utvalg (Hestnesutvalget) som skal belyse de faglige og universitetspolitiske problemstillingene knyttet til en eventuell samlokalisering.

4.1 Rapport fra Hestnesutvalget NTNU er inne i en fase der samlokalisering er satt på dagsorden av styret som en del av en langsiktig strategisk planlegging. Det sentrale vil være å se om samlokalisering i byen vil kunne bidra til å oppnå de strategiske målene: · NTNU skal aktivt videreutvikle sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil · NTNU skal være et moderne breddeuniversitet med særlig fokus på tverrfaglig utvikling · NTNU skal utvikle sin rolle som utdannings- og forskningsinstitusjon i nær dialog med samfunn, kultur og næringsliv · NTNU skal være en attraktiv og utviklende arbeidsplass for studenter og ansatte

Hestnesutvalget har analysert NTNUs styrker og svakheter, og skissert hvilke trekk som vil kunne forsterkes ved en samlokalisering.

En svakhet som trekkes frem er at det i dag er mangel på formelle og uformelle møteplasser både på tvers av fag, men også mellom universitet og samfunns- og næringsliv. En samlokalisering kan gi grunnlag for sterkere utvikling av tverrfaglig forskning, og gjøre det lettere for studenter å ta fag og emner på tvers. Et samlet NTNU nær byen, St.Olavs hospital, SINTEF og HiST gir gode muligheter for styrket samarbeid mellom de nevnte institusjonene og økt interaksjon og samspill med byens kultur- og næringsliv. Næringslivsringene som er utviklet i tilknytning til teknologimiljøene kan utvides til flere fagområder og dermed styrke kontakten mellom NTNU og næringslivet i hele bredden. Studentersamfundet, Kalvskinnet, Vitensenteret og Olavshallen med flere representerer arenaer for profilering og formidling, som fremmer dialog, nettverksbygging og nyskaping.

Nærhet til eller samlokalisering av HiST vil gi bedre muligheter for forsknings- og undervisningssamarbeid, uavhengig av de organisatoriske løsningene som velges for et slikt samarbeid.

Kvalitetsreformen og endret undervisning stiller krav som dagens fysiske løsninger ikke tilfredsstiller – både på Dragvoll og Gløshaugen. Nye bygg kan gi bedre fysiske løsninger og infrastruktur for nye undervisningsformer og forskning.

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 9 006463/ 05 Trondheim kommune

Kvalitetsreformen medfører også at det i dag er langt flere studenter på campus enn for få år siden. Studentene har derfor behov for servicetilbud i nærheten av campus som er åpne etter kl.17. Dette vil i større grad kunne realiseres for et samlokalisert universitet nær bykjernen.

Evalueringer har påpekt svak NTNU-identitet – en samlokalisering kan gi grunnlag for en sterkere NTNU- identitet og samhold. NTNUs profil kan tydeliggjøres overfor omverdenen, og identiteten innad kan styrkes ved at alle fakultetene samles i en campus.

Et bynært samlet universitet vil være et vesentlig bidrag til å profilere Trondheim som en attraktiv og levende studieby. Nærhet til Samfundet, UKA og ISFiT vil ytterligere kunne styrke Trondheims renommé som unikt studentmiljø.

Rapporten peker også på noen av de utfordringene en samlokalisering vil kunne medføre. NTNUs vilje og evne til omstilling vil settes på prøve. Videre vil fokus dreies bort fra kjernevirksomheten i en overgangsperiode som følge av at organisasjonen vil bruke ressurser på planlegging og gjennomføring av nybygg og flytting. Det å samle NTNU kan medføre at fagene utenfor hovedprofilen, i hovedsak humaniora og samfunnsvitenskap, kan bli oppfattet som støttefag til hovedprofilen, og ikke som fagmiljøer med egenverdi.

4.2 Mulighetsstudier areal NTNU har videre fått utredet de fysiske muligheter for samlokalisering av NTNU og HiST, der det skisseres ulike prinsipper for universitetsstrukturer og måter universitetet kan tilpasse seg og formes som en del av byen:

Kompakt utvidelse på Gløshaugen-platået Den første prinsipielle løsningen kan karakteriseres som en videreutvikling av prof. Nordhagens plan for Gløshaugen-platået fra 1920. Ved Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst har en studentoppgave ledet av 1.amanuensis Ole Jørgen Bryn skissert en kompakt fortetning av virksomheten på platået, med gjenfylling av Høyskoledalen (”Dødens dal”) og forskyvning av enkelte vegtraséer. Utvidelsen av platået østover har liten innvirkning på universitetets relasjon til byen, det vil oppleves som en kompakt campus som i liten grad åpen for byen. I tillegg vil inngrepene i terreng, landskap og omliggende bebyggelse ved denne modellen ikke være ubetydelige. Dette alternativet utgjør totalt ca.150 000 m2 byggeareal.

Kompakt utvidelse inntil Gløshaugen-platået En annen prinsipiell løsning som også kan forstås som en relativt kompakt modell, er utbygging i direkte tilknytning til platået. Narud Stokke Wiig Arkitekter har på oppdrag fra Trondheim kommune utarbeidet et forslag som viser en utbygging mot vest i områdene Hestehagen, TEAB og Teknobyen. Forslaget innebærer flytting av funksjonene på Dragvoll, samtidig som det tas høyde for en betydelig fremtidig utvidelse, tilflyttede funksjoner og integrering av HiST. Dette alternativet utgjør totalt ca.178 000 m2 byggeareal. Dersom vi i tillegg tar i bruk Lerkendalområdet betyr det ytterligere 40 000 m2.

Universitetet integrert i Trondheims bystruktur En tredje prinsipielle løsning foreslår universitetet integrert i byens strukturer. Professor emeritus Carmen Corneil har på oppdrag fra NTNU utarbeidet en modell med spredt utbygning utover et større geografisk område, fra Kalvskinnet og Erling Skakkes gate i nord, og sørover via St.Olavs hospital, Gløshaugen, Teknobyen, Lerkendal, Sorgenfri og Tempe. Marienborg og områder langs Nidelven er også tatt med. Her bidrar universitetet til byens aktiviteter, samtidig som universitetet kan bruke byens mange servicetilbud. Nærhet til andre institusjoner gir anledning til samarbeid på ulike felt både faglig og organisatorisk.

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 10 006463/ 05 Trondheim kommune

Prosjektet Faros er et eksempel på dette hvor NTNU utreder muligheten for aktiv formidling av teknologi, kunnskap, kunst og kultur i det offentlige rom. Totalt dreier modellen seg om rundt regnet 470.000 m2 byggeareal. Med få unntak er områdene som inngår i modellen eid av staten eller Trondheim kommune.

Utfordringen ved en slik modell er at det for universitetets del kan bli så store geografiske avstander at det kommer i konflikt med de faglige gevinstene ved en samlokalisering. En gjennomtenkt vurdering av hvilke funksjoner som bør lokaliseres hvor blir derfor viktig. I tillegg kan problemet reduseres ved å opprette et effektivt internt kommunikasjonssystem.

Diskusjonen om en fremtidig universitetsmodell vil definitivt ikke begrense seg til rene prinsipielle løsninger, men heller se mulighetene ved en sammenstilling eller kombinasjon av ulike prinsipper. Målet må være å finne løsninger som både gir faglige gevinster for universitetets ansatte og studenter, et sterkere samspill med byen og som stimulerer til ny næringsvirksomhet i tilknytning til universitetet.

De undersøkelser som er foretatt har i første omgang vist at det er tilstrekkelig arealer som kan erverves til utbyggingsformål, både til ytterligere fortetting rundt selve Gløshaugen, og som mer spredte universitetsløsninger med ulike grader av integrering i eksisterende byfunksjoner. Samlet skulle det ikke være vanskelig å finne plass til rundt 470 000 m2 i sentrumsområdene i sør. Dagens anlegg på Dragvoll er til sammenlikning på rundt 80 000 m2, og HiSTs mange anlegg utgjør samlet rundt 75 000 m2.

Rapporten konkluderer derfor med at muligheten er til stede for å etablere Dragvoll og HiSTs avdelinger, samt alle tenkelige utviklingsmuligheter både for eksisterende virksomheter på Gløshaugen og de utvidelser som kan tenkes i tilknytning til tilflyttet virksomhet. Spekteret av mulige modeller synes så mangesidig at det garanterer en meningsfull bredde i debatten om fremtidig universitetsutvikling i Trondheim.

I tillegg har Prosjekt- og teknologiledelse AS (PTL) på oppdrag for HiST undersøkt mulighetene for en samlokalisering av hele høgskolen på en felles campus innenfor ”Teknologibuen”. Rapporten vurderte både full samlokalisering på Marienborg eller i Teknobyen, og en to-campusmodell med nybygging både på Øya og Kalvskinnet. I tillegg har ROM eiendom på eget initiativ gjennomført et parallelloppdrag fra 3 arkitektgrupper for å få fram løsninger for en samlet lokalisering av HiST på Marienborg. Det er levert 3 forslag, som alle dokumenterer at det er fullt mulig å innplassere en bygningsmasse i størrelsesorden 65 000 m2 for høgskoleformål på det aktuelle området på Marienborg. Det er også gode utviklingsmuligheter for en videre utbygging i samme område.

Tilgjengelighet og transport En mulighetsstudie for tilgjengelighet og transport dokumenterer at Gløshaugenområdet er meget lett tilgjengelig for byens og regionens innbyggere. Området ligger like i utkanten av det mest bil- og kollektivtilgjengelige området i Trondheim, sentralt for fotgjengere og syklister og nært regionale kollektivårer.

Byporten ( der jernbanen krysser Holtermannsvegen) kan bli et knutepunkt for kollektive transportmiddel med mulighet for omstigning mellom regionale bussruter sørover, nordgående togtilbud, flybuss og lokale bussruter. Nærheten til et økende antall arbeidsplasser kan gi grunnlag for utvikling av servicetilbud i grenseflaten mellom ulike funksjoner. Det er muligheter for å bedre kollektivtilbudet fra øvre del av Byåsen og nordøstlige bydeler (Lade, Leangen, Jakobsli og ) der tilgjengeligheten er dårligst i dag.

Samlokalisering av NTNU og HiST nær Midtbyen vil gi redusert behov for bilbruk og parkeringsplasser totalt sett, noe som er i tråd med lokale og nasjonale mål. Biltrafikken til/fra sentrumsområdene i sør vil

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 11 006463/ 05 Trondheim kommune likevel øke. Selv om økte parkeringsrestriksjoner kan dempe biltrafikkveksten noe, blir det behov for infrastrukturtiltak for å sikre tilfredsstillende avvikling av bil- og kollektivtrafikken.

En mulighet er å samordne NTNUs og HiSTs utbyggingsplaner med de eksisterende kommunale vegplanene og lede gjennomgangstrafikken i kulvert under deler av Holtermannsvegen/Elgeseter gate og Høgskoleringen.

Flyttingen av universitetet gir isolert behov for opp mot 500 nye P-plasser. I tillegg kommer HiSTs behov som kan være noenlunde like stort. Det anbefales at parkeringen i størst mulig grad tilrettelegges i parkeringshus/garasje og bygges i forbindelse med innfartene fra sør ved TEAB, Høyskoledalen (Dødens dal) eller Thorbjørn Bratts veg.

Mye av interntransporten inne i området vil foregå til fots eller med sykkel. Den store tilveksten av studenter skaper behov for å bedre forholdene for disse trafikantene på enkelte strekninger.

Med den kraftige økningen Trønderbanen har hatt de siste år, og med de stasjoner som allerede er etablert, vil regionen kunne ta del i den kraftsatsning som skal løse de kommunikasjonsmessige utfordringer vi står overfor regionalt.

4.3 Mulighetsstudie økonomi NTNU har engasjert Fokus Bank ASA, Nylander Næringsmegling AS og PriceWaterHouseCoopers for å analysere ulike finansieringsmodeller for en eventuell flytting av NTNUs virksomhet på Dragvoll ned til Gløshaugenområdet. Som premiss for beregningene er det vurdert som lite realistisk at samlokaliseringsprosjektet vil få tilført midler over statsbudsjettet. De verdier som finnes gjennom eksisterende bygningsmasse og ikke minst de store utbyggingsområdene på Dragvoll, må derfor i stor grad utgjøre finansieringen av utbyggingen rundt Gløshaugen.

Rapporten konkluderer med at det mest realistiske scenariet gir et underskudd på 100 mill. De økonomiske anslagene spriker fra + 100 mill for det mest optimistiske, til et basisscenarie på –100 mill og til –400 mill for det mest pessimistiske realiseringsanslaget. Den negative differansen på 100 mill, som anses som mest realistisk, bør det etter utredernes mening være mulig å dekke inn med andre tiltak som øker gjennomførbarheten i prosjektet. Følgende tiltak skisseres: · Kommunale grep som kan gjøres for å bedre økonomien i prosjektet, særlig knyttet til forutsigbarhet for både regulering og fremtidig kommunal bruk av bygningsmasse på Dragvoll og eventuelt kjøp av deler av tomten · HiST inkorporeres i prosjektet. Prosjektet vil bli mer attraktivt ved at det blir større, samtidig som husleiemidler følger med og det er rom for både arealmessig og administrativ effektivisering · FDV-kostnadene kan sannsynligvis reduseres · Partnerskapsmodeller hvor den helhetlige prosjektgjennomføringen overføres til den private part, viser seg å kunne gi 10% besparelser

Rapportens konklusjon er at det bør være mulig å sikre balanse i regnestykket og sikre en samlokalisering uten at det tilføres midler over statsbudsjettet.

4.4 Mulighetsstudie prosjektframdrift PTL har på oppdrag fra NTNU vurdert framdriften for et byggeprosjekt knyttet til samlokalisering av

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 12 006463/ 05 Trondheim kommune

NTNU i området rundt Gløshaugen. Prosjektet innebærer flytting av all virksomhet fra Dragvoll.

Rapporten konkluderer med at med oppstart i februar 2005, vil prosjektet kunne gjennomføres med ferdigstillelse i 2012-2014, altså total tid i intervallet 7-9 år.

5. Rådmannens vurderinger

For å leve opp til rollen som motor i regionen ønsker Rådmannen å legge til rette for en utvikling som styrker kompetansemiljøene. For å oppnå nødvendig vekst i regionens verdiskaping kreves det en generell satsning på alle områder, både innenfor FoU, alle deler av næringslivet og i offentlig virksomhet. I fellesskap må regionens aktører utvikle nødvendig kunnskap, gjennomføringskraft og holdninger til å utnytte potensialet. Stikkord er samhandling og fremtidsrettet infrastruktur.

Forskning og utdanning er i dag spredd i Trøndelag med ulik tyngde i flere av regionbyene. HiNT, Nord- Trøndelagsforskning, HUNT, Statoil og tilsvarende miljøer er aktive deler av Trøndelags kompetanseregion. Med stadig forbedrede kommunikasjoner, ikke minst innenfor kollektivtransport, vil samspillet mellom disse og Trondheimsmiljøene ytterligere kunne forsterkes.

Rådmannen ønsker at Trondheimsregionen skal fremstå som en attraktiv region å studere, forske og bo i. Samtidig er det viktig at regionen beholder og trekker til seg både de beste studentene og høykompetent arbeidskraft. Med en samlokalisering av NTNU og HiST i byen, vil Trondheim fremstå mer attraktiv for disse målgruppene.

5.1 Utvikling av samlokalisert universitet/høgskole integrert i byen For å nå sine visjoner og mål, ser NTNU og HiST beliggenhet som et helt sentralt virkemiddel. Begge har derfor utarbeidet mulighetsstudier for aktuelle lokaliseringsvalg i eksisterende sentrumsnær bystruktur.

Skal visjonene og målene for Trondheim kommune og de høyere utdanningsinstitusjonene nås, mener Rådmannen det er nødvendig at de relateres til hverandre og legges til grunn ved valg av modell for integrering av utdanningsinstitusjonene i byen.

I tillegg til å støtte opp under utdanningsinstitusjonenes mål og visjoner ønsker Rådmannen å se på lokaliseringsalternativene i en bymessig sammenheng, spesielt hvordan man ut fra aktuell sentrumsnær lokalisering av institusjonene kan videreutvikle de omkringliggende områder. Rådmannen mener at det her ligger et betydelig potensiale for positive synergier for både by og utdanningsinstitusjoner: utdanningsinstitusjonene har flere funksjoner og servicetilbud som åpenbart etterspørres av flere enn de ansatte og studentene – på samme måte som de aktuelle sentrumsnære byområdene har funksjoner, servicetilbud og aktiviteter som etterspørres av de ansatte og studentene.

Rådmannen ser i dette muligheter for at både utdanningsinstitusjonene og kommunen kan utnytte sine økonomiske ressurser mer effektivt. Flere kan bidra til å legge inn de funksjoner og service som etterspørres og som naturlig hører en bydel til. Samtidig med at flere, både organisasjoner, lag, virksomheter og institusjoner, kan få tilgang til og nyttegjøre seg dem.

En samlokalisering kan også medføre betydelige private investeringer i de samme områdene, både til videreutvikling av egne eiendommer, nybygg og for å imøtekomme et større kundegrunnlag. Potensiale for private investeringer bør identifiseres og utnyttes gjennom et offentlig-privat samarbeid.

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 13 006463/ 05 Trondheim kommune

Det er et overordnet mål at høyere utdanningsinstitusjoners kunnskap og kompetanse i større grad enn nå anvendes på og av byens befolkning for øvrig, spesielt opp mot nærings- og kulturliv. Rådmannen ønsker derfor å skape arenaer hvor samspillet mellom byens forskningsmiljø, studenter og næringsliv dyrkes og innovasjon og nye produkter utvikles. Samlokalisering av NTNU og HiST nær store deler av næringslivet og byen for øvrig er en meget viktig faktor for å lykkes med dette.

En samlokalisering av NTNU og HiST i byen er ikke i seg selv nok til å skape de effektene vi skisserer i forhold til innovasjon og verdiskaping. Trondheimsregionen er fortsatt avhengig av at de ulike aktørene i FoU-miljøet, næringslivet, offentlige virksomheter og studentene samhandler for å skape de ønskede arenaer og den ønskede utvikling. Den fysiske flyttingen er kun et middel for å oppnå våre felles mål.

Ansatte og ikke minst studentene ved NTNU og HiST er viktige bidragsytere til bylivets intensitet og mangfold. Studentenes preg på byen forsterkes ved deres stadig tydeligere sentrumsnære bosteds- og boligpreferanser. De eventuelle konflikter en slik utvikling kan føre med seg, må løses med positive virkemidler og aktiv påvirkning. Rådmannen ser dette som klare indikasjoner på hvilke preferanser de framtidige innbyggerne i en voksende kunnskapsby kan ha. Sentrumsnære utdanningsinstitusjoner vil forsterke denne utviklingen. Ved å samlokalisere NTNU og HiST sentrumsnært vil antall unge kreative mennesker som ferdes i byen økes og deres nærvær og bidrag til mangfoldet bli langt mer synlig.

5.2 Utvikling av lokalsamfunn/bydel på Dragvoll. I dag består byområdet øst for Omkjøringsveien i stor grad av delområder utbygd over lang tid og med til dels meget ulik karakter. Det åpne, grønne landskapet som skaper en naturlig forbindelse mellom fjorden og marka setter samtidig sitt preg på området. Fra Steinhaugen til Charlottenlund bor det i dag rundt 12000 personer.

De bebygde områdene forholder seg i liten grad til hverandre, og byområdet mangler et planmessig ”hovedgrep” som kan virke samlende og som kan sette de ulike delområdene inn i en naturlig sammenheng. Samtidig mangler området øst for Omkjøringsveien et samlende bydelssenter slik som for eksempel Moholt og , noe som fører til at beboerne i stor grad blir bilavhengige når det gjelder handel og service. Det er planer om boligbygging på Åsheim-Høiset og Bergheim, mens en mulig utbygging av Granåsen er usikker.

Det er med dette som bakgrunn vi må se en mulig utbygging av NTNUs eiendom på Dragvoll. Med den størrelsen og beliggenheten som eiendommen har vil den kunne bli et naturlig tyngdepunkt i en bydel der det blant annet må legges vekt på å utvikle gode interne sammenhenger, et samlende bydelssenter og å sikre de viktige grønne hoveddragene. I de områdene som sammen med Dragvoll danner en naturlig bydel, vil det når området er ferdig utviklet som bydelsområde, kunne bo rundt 14-15 000 personer.

Ut fra en slik tankegang er det utarbeidet planskisser som både viser de mulighetene som ligger i en langsiktig utvikling av hele bydelen og som er mer konkret når det gjelder en mulig utvikling av NTNUs eiendom.

For NTNUs eiendom er det arbeidet med to alternativer når det gjelder framtidig arealbruk: ett høyt og ett lavt som følge av at deler av eiendommen sør for den eksisterende bebyggelsen har meget dårlige grunnforhold og krever en konsentrert bebyggelse med høy utnyttelse. I det høye alternativet er det forutsatt en boligtetthet på 10 bol/da for denne delen, i det lave alternativet er området ubebygd. For de øvrige boligområdene er det forutsatt en tetthet på 3-5 bol/da. Totalt gir det lave alternativet rundt 2000

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 14 006463/ 05 Trondheim kommune boliger og det høye i overkant av 3000 boliger for den ubebygde delen av eiendommen. Det må understrekes at dette er foreløpige tall. Planskissene viser også de mulighetene som ligger i å utvikle den eksisterende bebyggelsen som et bydelssenter med bl.a. et variert tilbud av offentlig og privat service og boliger.

Bredbåndstilbudet knyttet til dagens universitetsanlegg bør kunne ligge til grunn for den næringsvirksomheten som er forutsatt i og nært opp til den eksisterende bebyggelsen. Idrettsanlegget vil være en naturlig del av servicetilbudet for store deler av områdene øst for Omkjøringsveien.

Totalt sett gir dette muligheter for å utvikle en attraktiv bydel med nær kontakt til det grønne, et variert boligtilbud og god offentlig og privat service. Det ligger også til rette for en aktiv kommunal bolig- og tomtepolitikk for å oppnå boligpolitiske mål. For å bidra til å gjøre Dragvollområdet attraktivt og skape den forutsigbarheten som er nødvendig for å utvikle bydelen over tid, vil Trondheim kommune vurdere å gå inn i prosessen med et betydelig økonomisk engasjement. Dette forutsettes å skje på forretningsmessige premisser, og i nært samarbeid med andre offentlige og private aktører.

Helse og velferd Kommunaldirektøren for Helse og Velferd ser følgende muligheter for Dragvollområdet:

”Skulle det bli vedtatt at Universitetet ønsker å flytte til sentrum, er det ikke tvil om at Dragvollområdet vil kunne bli et meget attraktivt boområde også for funksjonshemmede og eldre pleietrengende personer. Som kjent viser demografiske prognoser at vi får en dramatisk vekst i antall eldre fram mot 2050. Den store økningen vil være meget merkbar allerede om 10 års tid. Samtidig blir det relativt færre yrkesaktive i befolkningen og kampen om arbeidstakerne vil bli stor. Innenfor Helse- og velferdstjenestene ser vi klart at vi ikke vil klare å møte framtidas utfordringer mht økende antall pleietrengende kun ved å ansette flere ansatte fordi vi ikke vil finne nok folk til å fylle stillingene. Det er jo også et stort spørsmål om det i det hele tatt vil være mulig å bevilge de enorme økninger til pleie- og omsorgssektoren. En helt sentral strategi for å møte disse store utfordringene er å legge til rette for at den enkelte i større grad vil kunne klare seg selv. Byutforming og boligutforming blir da meget vesentlig. Jeg ser for meg at Dragvollanlegget slik det framstår i dag lett burde kunne gjøres om til boliger og butikker "under tak". Forutsatt at både yngre og eldre flytter inn i et slikt anlegg, vil dette kunne bli en ny bydel som i betydelig grad vil kunne dempe presset på offentlige tjenester til pleietrengende som bor slik. Å kunne gå tørrskodd til butikken og kafeen vil åpenbart bety økt mestring av egne funksjonstap. I et slikt anlegg vil det være mulig å bygge omsorgsboliger, sykehjem og opptreningsinstitusjoner som vil understøtte selvhjulpenheten hos alle andre som bor nært slike tilbud. Vi er allerede på jakt etter tomt for sykehjem i området, så i løpet av de nærmeste 5-8 årene ser jeg for meg at vi vil kunne bygge både sykehjem og andre aktivitetstilbud inn i et eventuelt slikt anlegg.”

Skole og barnehager Utbygging av Dragvoll som bydel vil kreve planlegging av nye skoler og barnehager. Dagens skole- og barnehagekapasitet vil ikke dekke en befolkningsvekst i de aktuelle aldersgrupper. Denne veksten skjer for øvrig i et område hvor vekstproblemene knyttet til disse aldersgruppene allerede er store uten en eventuell boligbygging på Dragvoll.

Oppvekstmiljøet for barn og ungdom er mer enn skole og barnehage. ”Mottakerapparatet” i en bydel består også av frivillige organisasjoner som må ha kapasitet til absorbere de nye innbyggerne i sin

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 15 006463/ 05 Trondheim kommune organisasjon og samtidig ha tilgjengelige aktivitetsarealer. Disse må det planlegges for.

Det er ikke utarbeidet elevtallsprognoser for hurtig utbygging av hele området over en 10-årsperiode. Det er i tillegg flere usikkerhetsmomenter i prognoseforutsetningene, blant annet antallet nye boliger, boligtypefordeling og utbygningstakt.

Det er imidlertid allerede nå behov for utvidet barneskolekapasitet på Brøstområdet med bakgrunn i den store byggeaktiviteten på Brøset, Persaunet og Valentinlyst. Dette gir en ny barneskole i Brøstområdet og en ny barneskole i forbindelse med dagens universitetsbebyggelse på Dragvoll.

For ungdomstrinnet er det naturlig å se det totale udekkete behov øst for Moholt-. En plassering av en ny skole på ungdomstrinnet i dagens arealer på Dragvoll vil også geografisk være en god løsning sett i forhold til en effektiv skolestruktur i Strinda øst. Den nye skolen vil få grense mot alle de fire eksisterende ungdomsskolene Hoeggen, Blussuvoll, Charlottenlund og Markaplassen.

Den eksisterende idrettshall i Dragvollområdet vil kunne dekke både barneskolen og ungdomsskolens behov for kroppsøvingsarealer. Idrettshallen vil samtidig være med å styrke tilbudet på ettermiddags- og kveldstid for barn og unge i den nye bydelen.

Det er vanskeligere å fastslå behovet for nye barnehager. Det er forutsatt full barnehagedekning i Trondheim kommune i 2006 og en løpende utbygning som skal dekke den eventuelle befolkningsvekst i kommunen. Nærområdet, Dragvoll, tilsier et barnehagebehov for ca 300 barn eller mellom tre og fire fireavdelings barnehager med dagens dekningsgrad innenfor begrepet full barnehagedekning. Det er vanskelig å se for seg mer enn en barnehage i dagens bygninger på Dragvoll for å dekke kommunens totale behov for barnehager. Dette som et ledd i den løpende utbygging.

5.3 Videre planutfordringer for å realisere samlokaliseringen Rådmannen slår fast at samlokalisering av NTNU og HiST i sentrumsområdene i sør er i samsvar med kommunens strategier for fysisk og samfunnsmessig byutvikling. Dette er også uttrykt politisk gjennom vedtaket i forbindelse med bystyrets interpellasjon 27.05.2004. Like fullt er det viktig og nødvendig at de videre prosessene gjennomføres på en slik måte at konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser belyses og at det gis anledning til medvirkning og offentlig debatt. Samlokaliseringen vil innebære endringer av gjeldende arealdel, spesielt i forhold til arealutnyttingen på Dragvoll. En nyutvikling av boliger og eventuell forsert tilrettelegging i disse områdene vil gi endrede forutsetninger for blant annet total byutvikling, senterstruktur og teknisk og sosial infrastruktur. Videre vil det være korrekt å analysere graden av fortetting av sydaksen inn mot byen og aktuelle avbøtende tiltak i forhold til transport etc.

Trondheim kommune har betydelige deler av grunnlagsmaterialet klart gjennom utførte og igangsatte planutredninger. Det vil være naturlig å knytte en overordnet konsekvensutredning av byutvikling og overordnet infrastruktur til revisjon av arealdelen som forutsettes igangsatt i 2005, ved at problemstillingene som skal utredes fastsettes i plan- og utredningsprogram for denne. Videreutvikling av arealplanmessige muligheter for både samlokaliseringen og Dragvollområdet gjennom former for helhetlige områdeprogram vil være en aktuell arbeidsform. Trondheim kommune vil prioritere raske og tilpassede avklaringer og det vil kunne være aktuelt, med bistand fra tiltakshaver, å forsere denne delen av utredningen i forhold til revisjonen av den samlede arealdelen.

Med utgangspunkt i en overordnet konsekvensutredning kan det gjøres nærmere vurdering av igangsetting

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 16 006463/ 05 Trondheim kommune av nødvendige reguleringsplaner og konsekvensutredninger på tiltaksnivå når de konkrete tiltakene som skal gjennomføres er mer avklart. Dette gjelder både tiltak knyttet til samlokaliseringen og planer knyttet til arealbruk rundt Dragvoll. Slike reguleringsplaner og utredninger kan eventuelt igangsettes som parallelle prosesser til den overordnede konsekvensutredningen.

6. Konklusjon Rådmannen vil konkludere med at sentrumsnær samlokalisering av utdanningsinstitusjonene er ønskelig sett fra byens side, og at den integrerte modell er å foretrekke ut fra et bypolitisk perspektiv.

Dersom NTNUs virksomhet på Dragvoll flyttes til sentrumsområdene i sør, og HiST samlokaliserer sine avdelinger i samme område, vil det få store konsekvenser for hele bysamfunnet. Det vil kunne oppstå nye muligheter for fysisk, organisatorisk og kulturell integrasjon, kunnskapsdeling og innovasjon i møtet mellom universitetet og andre av byens aktører og brukere. For Trondheim kommune vil det viktigste da bli å utnytte de virkninger dette kan få for byen. Det handler om å utnytte de samfunns- og byskapende virkninger som en omlokalisering av universitetet og høgskole vil kunne forårsake – og å planlegge en aktiv strategi for dette.

Rådmannen i Trondheim, 18.01.05

Inge Nordeide Rådmann Magnus Heide Westerberg Spesialrådgiver

Saksvedlegg: Rapport ”Kunnskapsbyen Trondheim” fra Skaarup & Jespersen AS

Utrykt vedlegg: NTNUs utredninger: · Rapport fra Hestnesutvalget · Mulighetsstudie areal · Mulighetsstudie økonomi · Mulighetsstudie prosjektframdrift

Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 17 006463/ 05