Innst. 83 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Dokument nr. 19 (2008–2009)

Innstilling fra Stortingets presidentskap om ny Stortingsrepresentant Inger Enger (Sp) pensjonsordning for stortingsrepresentantene, Stortingsrepresentant (V) regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, Høyesterettsdommer Gunnar Aasland Stortingets ombudsmann for forvaltningen og Cand. jur. Alexandra Plathe riksrevisor Rådgiver Harald Engelstad

Utvalget fikk følgende mandat: Til Stortinget "Utvalget skal fremlegge forslag til ny pensjons- ordning for stortingsrepresentanter og regjerings- 1. Innledning medlemmer, parallelt med innføringen av en ny fol- ketrygdmodell og sett i sammenheng med de I denne innstilling foreslår p r e s i d e n t s k a p e t regulære tjenestepensjonsordninger for statsansatte. at Stortinget vedtar hovedprinsippene for en ny pen- Utvalget må ha for øye de særlige problemstillinger som følger av vervene som stortingsrepresentant og sjonsordning for stortingsrepresentantene, regjerin- medlem av regjeringen. gens medlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets Utvalgets arbeid skal også omfatte forslag til ombudsmann for forvaltningen og riksrevisor. Det pensjonsordning for Høyesterett, Sivilombudsman- foreslås videre at Stortinget ber Regjeringen fremme nen og Riksrevisor. et forslag til ny lovgivning i tråd med de vedtatte Utvalget må i arbeidet ta nødvendige kontakter til prinsipper. regjeringssiden for å samordne og koordinere arbei- det med det arbeidet som gjennomføres vedrørende offentlige tjenestepensjonsordninger. 2. Bakgrunn Utvalget skal også legge frem forslag til hvordan pensjonsordningene for de aktuelle gruppene skal 2.1 Nedsettelse av Pensjonsutvalget administreres og organiseres, herunder forholdet til Presidentskapet nedsatte 8. mars 2007 et utvalg Stortingets lønnskommisjon. Utvalget skal også fore- slå eventuelle justeringer i regelverket om ventegodt- for å fremme forslag til ny pensjonsordning for stor- gjørelse som måtte følge av endringer som gjøres i tingsrepresentantene, regjeringens medlemmer, høy- pensjonsordningen. esterettsdommere, Stortingets ombudsmann for for- Arbeidet må avsluttes slik at Stortinget kan ta valtningen og riksrevisor. Utvalget hadde denne sam- standpunkt til forslagene i løpet av inneværende stor- mensetning: tingsperiode og samordnes med sluttføringen av arbeidet med offentlige tjenestepensjoner." Fylkesmann Sigbjørn Johnsen (leder) Utvalgets mandat ble senere forlenget, idet presi- Stortingsrepresentant (A) dentskapet forutsatte at utvalget skulle avvente resul- Stortingsrepresentant Carl I. Hagen (FrP) tatene av forhandlingene i offentlig sektor om tilpas- Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss (H) ning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd.1 Stortingsrepresentant (SV) Tidligere stortingsrepresentant Anita Apelthun 1.1 Vedtak i presidentskapet 2. april 2009. Sæle (KrF)

Beriktiget 2 Innst. 83 S – 2009–2010

Utvalget avga sin innstilling til presidentskapet reguleringsordning enn annen statlig tjenestepen- 9. juni 2009. Innstillingen ble trykt som Dokument sjon. nr. 19 (2008-2009). Pensjonsrettigheter for dommere i Høyesterett er regulert dels i pensjonskasseloven, og dels i lov om 2.2 Kort om gjeldende pensjonsordninger for de tillegg til lov om Statens Pensjonskasse av 21. mai grupper mandatet omfatter 1982 nr. 25. Særreglene for høyesterettsdommeres I Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 4 redegjøres pensjon innebærer at dommere som fratrer sitt det for dagens pensjonsordninger for de gruppene embete etter fylte 67 år, får tjenestetiden ved pen- mandatet omfatter. Disse pensjonsordningene er sjonsberegningen forhøyet med inntil 15 år. Alders- egne ordninger innen offentlige tjenestepensjoner. pensjonens årlige beløp ved full tjenestetid skal være De er regulert dels i særlover og dels i alminnelig 57 pst. av den lønn som til enhver tid er fastsatt for pensjonslovgiving. medlem av Høyesterett. Pensjonsordningen adminis- Statsråders (regjeringsmedlemmers) rett til pen- treres av SPK. sjon er regulert i lov om pensjonsordning for statsrå- I henhold til lov om Stortingets ombudsmann for der av 14. desember 1951 nr. 11. I tillegg gjelder lov forvaltningen av 22. juni 1962 nr. 8 § 13 første ledd om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 der siste punktum, fastsettes ombudsmannens pensjon ikke annet er bestemt. Pensjonsordningen adminis- ved lov, jf. lov om pensjon for ombudsmannen av treres av Statens Pensjonskasse (SPK). 6. mai 1966. Det fremgår av pensjonsloven at etter 4 Stortingsrepresentantenes rett til pensjon er regu- års tjeneste skal alderspensjonen svare til 44 pst. av lert i lov om pensjonsordning for stortingsrepresen- den årlige bruttolønn for høyesterettsdommere til tanter 12. juni 1981 nr. 61 (jf. Innst. O. nr. 101 (1980– enhver tid. For hvert tjenesteår utover 4, økes nevnte 1981) fra Stortingets presidentskap). Ved lovendring prosentsats med 3 1/2. Alderspensjon beregnes ikke 6. mars 2009 er SPK tillagt myndighet til å adminis- for mer enn 8 tjenesteår i alt. Pensjonsordningen trere ordningen med unntak for saker om ventegodt- administreres av SPK. gjørelse. Disse behandles av Stortingets president- Riksrevisors lønn og pensjon fastsettes av Stor- skap. tinget i henhold til lov om Riksrevisjonen av 7. mai For å forberede overgangen til nye regler og 2004 nr. 21 § 6 første ledd. Fra desember 2007 utgjør legge til rette for at en ny pensjonslov kan gjøres gjel- riksrevisors pensjon 57 pst. av den til enhver tid fast- dende for alle nye representanter, vedtok Stortinget satte lønn for riksrevisor. Det er ikke fastsatt egne 19. juni d.å. (jf. Innst. O. nr. 128 (2008–2009)) å opptjeningsregler, men det legges til grunn at opptje- innta følgende nytt annet ledd i § 12 i lov om pen- ningsreglene for høyesterettsdommere gis tilsva- sjonsordning for stortingsrepresentanter: rende anvendelse også for riksrevisor. Riksrevisors lønn reguleres årlig med samme prosentsats som det "For dem som ikke har opparbeidet rettigheter som fastsettes for stortingsrepresentantenes godtgjø- etter denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om relse. Pensjonsordningen administreres av SPK. pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato." 2.3 Nye regler for offentlig tjenestepensjon Reglene om alderspensjon for stortingsrepresen- Partene i tarifforhandlingene i offentlig sektor tanter og regjeringsmedlemmer er litt ulike, men fel- inngikk forlik 4. juni 2009 hvor dagens tjenestepen- les for dem er at de avviker fra vanlig statlig tjeneste- sjonsordninger ble videreført, men med nødvendig pensjon når det gjelder opptjeningstid og regule- tilpasning til Stortingets vedtak om levealderjuste- ringsmåte. De to gruppene har, for det første, kortere ring og reguleringsprinsipper. opptjeningstid før man oppnår full pensjon enn det Personer som velger å ta ut alderspensjon fra fol- som ellers gjelder for tjenestepensjon i staten. Dess- ketrygden før 67 år skal ikke i tillegg kunne ta ut fol- uten reguleres pensjonen i samsvar med lønnsregule- ketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. ringen for de aktuelle gruppene til enhver tid – ikke Beregning av tjenestepensjon – herunder sam- ut fra endringer i grunnbeløpet i folketrygden (G) ordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje som ellers er utgangspunktet. Det er videre gitt egne slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye regler om adgang til å søke ventegodtgjørelse for tid- fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det ligere stortingsrepresentanter som ikke går over i nytt gis anledning til å kompensere for levealdersjusterin- inntektsgivende arbeid, samt regler om en mer flek- gen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 sibel pensjonsalder – særlig med sikte på de som har år. vært lang tid på Stortinget. Når det gjelder medlemmer som har startet opp- Også høyesterettsdommere, sivilombudsmannen tjening innenfor dagens system gis det overgangsreg- og riksrevisor har andre opptjeningsregler og annen ler som sikrer personer som er over 52 år pr. 1. januar Innst. 83 S – 2009–2010 3

2011, 66 pst. av pensjonsgrunnlaget i pensjon ved 67 – Ordningen er livsløpsbasert ved at alle år i vervet år etter 30 års opptjeningstid. gir pensjonsmessig uttelling. – Den er en nettoordning og dermed unntatt sam- ordning. Opptjening i ordningen gir en netto livs- 3. Sammendrag av Pensjonsutvalgets varig årlig ytelse, og kommer i tillegg til annen anbefalinger opptjent pensjon. – For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av 3.1 Innledning pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folke- Utvalgets forslag fremgår av Dokument nr. 19 trygd, forutsettes det en opptjeningstid på 30 år. (2008–2009) kap. 8 og 9. Forslag til overgangsord- Alle år teller. ninger fremgår av kap. 10. Forslagene bygger på – Årlig opptjeningsprosent beregnes en gang for overordnede prinsipper om enkelhet og forståelighet, alle. Fradrag for antatt folketrygd følger innfasin- hva som er alminnelig i samfunnet, at det er tilstrek- gen av ny opptjeningsmodell i folketrygden. kelig trygt og at opptjente rettigheter antas å ha et – Det er satt tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G. sterkt grunnlovsvern. – Beregningsmetode for å finne hvor mye av pen- Et flertall i utvalget foreslår at det innføres en ny sjonen som dekkes av Nav, er som i ny folke- trygd. pensjonsordning for stortingsrepresentanter og for – Regulering skjer på samme måte som i ny folke- regjeringsmedlemmer basert på hovedlinjene i ord- trygd. I dette ligger at pensjoner under opptjening ningen for ny folketrygd. Forslaget er at ny ordning reguleres med lønnsveksten. Løpende pensjoner skal gjøres gjeldende for nye stortingsrepresentanter reguleres med lønnsveksten og deretter trekkes fra høsten 2009, og for regjeringsmedlemmer fra ut- det fra en fast faktor på 0,75 prosent. nevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvik- – Pensjon kan tas ut fra 62 år etter samme prinsipp les. Opptjente rettigheter beholdes. De som fortsetter som i ny folketrygd. i politiske verv kan således få utbetalt pensjon dels – Det innføres levealdersjustering etter samme etter ny ordning, dels etter gammel. Det etableres et prinsipp som i ny folketrygd. økonomisk sikkerhetsnett for dem som går ut av po- – Det skal ikke betales egenandel. litisk verv inntil en går over til annet yrke eller pen- sjon. Dette består av en ytelse i en fratredelsesperi- Videre etableres en ny etterlønnsordning som ode, og en etterlønnsordning før man eventuelt går skal være et økonomisk sikkerhetsnett ved avslutning over på ordinære dagpenger. av det politiske verv i påvente av nytt arbeid. Det gis For høyesterettsdommere, sivilombudsmann og rett til en ytelse tilsvarende godtgjørelsen i en periode riksrevisor gjøres ny ordning gjeldende for de som på 3 måneder etter fratredelse. Deretter skal det på utnevnes/velges etter 1. januar 2011 etter iverkset- visse vilkår være mulighet for etterlønn på samme telse av ny folketrygd. Fra samme tidspunkt lukkes nivå i inntil 12 måneder, men med avkortning mot dagens ordninger, med de særordninger som gjelder, annen inntekt. Etter dette skal den det gjelder ha rett for nye medlemmer. til dagpenger på lik linje med øvrige arbeidstakere. For alle gruppene mandatet omfatter skal det eta- Dagens etterlønnsordninger, og stortingsrepresentan- bleres ordninger for uføre- og etterlattepensjon. tenes adgang til å søke ventegodtgjørelse, oppheves. I vurderingen av hvordan de nye pensjonsordnin- Opptjente rettigheter beholdes. Stortingsrepre- gene skulle være, løsrev utvalget seg fra nivået i sentanter med 12 års opptjening har rett til pensjon dagens ordninger og tok stilling ut fra hva som synes etter gjeldende regler. For representanter som har å være en riktig modell og et rimelig nivå på nye ord- kortere opptjeningstid, avsluttes opptjening i nåvæ- ninger. Ny folketrygd og retningslinjene for ledere i rende ordning med X/12-deler. Disse fortsetter opp- statlige foretak og selskaper var sentrale i utvalgets tjening i ny ordning, men ikke ut over det som er vurderinger av forslag til nye ordninger. mulig etter dagens ordning. Opptjening etter 75-års- regelen opphører fra det tidspunkt pensjonsordnin- 3.2 Stortingsrepresentanter og regjerings- gen lukkes. De som har startet opptjening, men ikke medlemmer fullført, får ikke rett til fortsatt opptjening i den gamle ordningen. Et flertall i utvalget går inn for at det innføres en Også regjeringsmedlemmer som ikke har full ny alderspensjonsordning for stortingsrepresentanter opptjening (6 år pr. 1. oktober 2009) vil kunne ha og regjeringsmedlemmer. Modellen bygger på pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av hovedlinjene i ny folketrygd, og betegnes "bygge- slik pensjon kan ikke overstige det vedkommende klossmodellen". ville fått etter gammel ordning. Hovedtrekk ved byggeklossmodellen: Det er dissenser på enkelte punkter i utvalget. 4 Innst. 83 S – 2009–2010

Et mindretall i utvalget, medlemmene Carl I. ikke er rettslig adgang til å endre gjeldende regule- Hagen, Anita Apelthun Sæle og Gunnar Aasland, ring av pensjonene til skade for de nevnte grupper. mener fremtidige pensjoner som bygger på allerede Når det er situasjonen, ville det være særdeles uhel- opparbeidede rettigheter ikke kan undergis flertallets dig med en lovendring som setter dette grunnlovs- forslag til regulering, og foreslår å videreføre dagens spørsmålet på spissen. Det vises til Dokument nr. 19 regulering med en viss prosent av den til enhver tid (2008–2009) kap. 14.4. gjeldende godtgjørelse. Disse medlemmene viser til Gunnar Aaslands redegjørelse om det uheldige ved å 3.4 Risikodekninger – uføre-, ektefelle- og sette Grunnlovens bestemmelser på spissen i dette barnepensjon spørsmålet. Redegjørelsen er inntatt i Dokument nr. Det er enighet i utvalget om at forslag til nye pen- 19 (2008–2009) kap. 14. sjonsordninger for alle gruppene mandatet omfatter, Utvalgets medlem Anita Apelthun Sæle går imot også skal omfatte ordninger for uføre- og etterlatte- forslaget om en ny pensjonsordning basert på bygge- pensjon. Ved vurdering av hvordan risikodekningene klossmodellen. Hun fremholder at en pensjonsord- i nye ordninger bør være, legger utvalget til grunn de ning for stortingsrepresentanter og regjeringsmed- samme overordnede prinsippene som ved vurdering lemmer prinsipielt bør ta utgangspunkt i fremtidig av modell for alderspensjon. pensjonsordning for statsansatte, med nødvendige justeringer som følge av særlige forhold knyttet til vervene, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 14.3. Utvalgets medlem Harald Engelstad, støtter fler- 4. Presidentskapets merknader tallets valg av modell, men med et noe annet nivå og Presidentskapet viser til at selv om Johnsen- kortere opptjeningstid (24 år for stortingsrepresen- utvalgets tilrådinger er konkrete i forhold til hvordan tanter, 14 år for regjeringsmedlemmer og 11 år for de fremtidige pensjonsordninger for de aktuelle kate- statsministeren). gorier bør være, gjenstår selve lovarbeidet. Det er Utvalgets medlem Carl I. Hagen støtter ikke fler- omfattende, og til dels teknisk komplisert. Utvalget tallets forslag om regulering av pensjonene for nye anbefaler at forslagene, etter innstilling fra president- medlemmer, og foreslår i stedet at løpende pensjoner skapet, først bør forelegges Stortinget med invitasjon skal reguleres med lønnsveksten uten et fast fradrag til å treffe prinsippvedtak om valg av modell mv. som på 0,75 prosent. skal legges til grunn for den konkrete utforming av reglene. P r e s i d e n t s k a p e t er enig i dette, og fore- 3.3 Høyesterettsdommere, sivilombudsmann og slår at Stortinget samtidig tar stilling til hvordan det riksrevisor påfølgende lovarbeid skal organiseres. Et flertall i Pensjonsutvalget går inn for følgende pensjonsordninger for høyesterettsdommere, sivil- 4.1 Valg av modell ombudsmann og riksrevisor: P r e s i d e n t s k a p e t viser til at samtlige poli- tiske partier som var representert på Stortinget for- – Høyesterettsdommere, sivilombudsmann og rige periode, deltok aktivt i arbeidet med utforming riksrevisor som utnevnes/velges etter 1. januar av en ny pensjonsordning gjennom medlemmene i 2011, og etter iverksettelse av ny folketrygd, skal Pensjonsutvalget. ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens Johnsen-utvalgets flertall fremholder at politiske Pensjonskasse. verv sjelden utgjør den totale yrkeskarriere, og at – Høyesterettsdommere som er utnevnt og sivilom- pensjon må ses i en mer livsløpsbasert sammenheng. budsmann og riksrevisor valgt før dette tids- Dette taler for en nettobasert ytelsesordning der hvert punkt, fortsetter opptjening i den lukkede ordnin- år i vervet gir en livsvarig pensjon av en bestemt stør- gen. relse. Utvalgets flertall viser også til at et bredt poli- tisk flertall har vedtatt en pensjonsreform som inne- Utvalgets medlem Gunnar Aasland er enig i at bærer større samsvar mellom hva den enkelte betaler disse gruppenes pensjonsforhold knyttes til reglene i inn og hva man får igjen. En bruttoordning, slik SPK- lov om Statens Pensjonskasse, men støtter ikke for- modell er, gir en garanti om et bestemt ytelsesnivå slaget om at de gjeldende særordninger for høyeste- uavhengig av den enkeltes folketrygd. Det svekker rettsdommere og sivilombudsmannen avvikles. Aas- etter flertallet syn ansvaret for egen pensjonsopptje- land har også et annet syn på de rettslige spørsmål ning vesentlig sammenliknet med det som ellers gjel- knyttet til fremtidig regulering av pensjoner for dom- der i privat sektor. mere, riksrevisor og sivilombudsmann som allerede Presidentskapet mener det er viktig at det har opparbeidede rettigheter etter gammel ordning. videre lovarbeidet har bred politisk tilslutning. P r e - Aasland fremholder at gode grunner taler for at det s i d e n t s k a p e t legger til grunn at den foreslåtte Innst. 83 S – 2009–2010 5 modellen vil gi en rimelig pensjonsordning der det det nødvendige juridiske arbeidet for å bringe de for- legges vesentlig vekt på at de aktuelle grupper bør ha slag Stortinget har sluttet seg til over i korrekt lov- ordninger som ikke avviker i vesentlig grad fra pen- messig form. Der hvor det i Pensjonsutvalget er reist sjonsordninger for andre grupper. tvil om grunnlovsmessigheten av utvalgets forslag, Presidentskapet støtter etter dette forslaget jf. høyesterettsdommer Gunnar Aaslands argumenta- fra Pensjonsutvalgets flertall til ny pensjonsordning sjon på side 78–79 i Dokument nr. 19 (2008–2009), for stortingsrepresentanter, statsråder, høyesteretts- dvs. når det gjelder fremtidig regulering av allerede dommere, sivilombudsmannen og riksrevisor. opparbeidede rettigheter, forutsettes det likevel at Regjeringen foretar en selvstendig vurdering av 4.2 Organisering av lovarbeidet spørsmålet. Når det gjelder det videre lovarbeidet, peker presidentskapet på at det foreligger flere alter- nativer. En mulighet er at Stortinget gir presidentska- 5. Presidentskapets tilråding pet i oppdrag å leie inn nødvendig ekspertise til å P r e s i d e n t s k a p e t viser til dokumentet og til utarbeide lovutkast for alle kategorier som omfattes det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre føl- av utvalgets mandat. En annen mulighet er at presi- gende dentskapets oppdrag begrenses til de som mer direkte hører under Stortinget, nemlig representantene, riks- vedtak: revisor og sivilombudsmannen, mens det overlates til regjeringen å følge opp forslagene i forhold til regje- I ringens medlemmer og høyesterettsdommere. En slik oppdeling av lovarbeidet synes imidlertid lite hen- Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentan- siktsmessig. ter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, En bedre løsning er etter presidentskapets sivilombudsmannen og riksrevisor skal bygge på den mening at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en såkalte "byggeklossmodellen" slik flertallet i Pen- proposisjon med forslag til de nødvendige lovvedtak sjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008– basert på den modell Stortinget fastsetter. P r e s i - 2009). d e n t s k a p e t peker på at den pensjonsfaglige ekspertisen i stor grad befinner seg i departementene, II som også arbeider med lovforslag til øvrige pen- Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny sjonsordninger. Både praktiske, faglige og tidsmes- lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepre- sige hensyn taler for at Regjeringen bør stå for utar- sentanter, regjeringens medlemmer, høyesteretts- beidelsen av de aktuelle lovregler. dommere, sivilombudsmannen og riksrevisor basert Det presiseres at Regjeringen i utgangspunktet på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S ikke skal fremme nye realitetsforslag, men kun foreta (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).

Oslo, i Stortingets presidentskap, den 3. desember 2009

Dag Terje Andersen Øyvind Korsberg Per-Kristian Foss

Marit Nybakk Line Henriette Hjemdal

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen