A POSTABONNEMENT Nr. 35 fredag 20. september 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no
Enklere å finne, vinne og beholde kunder
Vega CRM – alt på ett sted 815 48 333 www.vegasmb.noAgenda Svein Øystein Hans Henrik Morten Steiner- Gjedrem Olsen Scheel Baltzersen rektor Bernard: Hilser på Handlingsregelens alle – hver urokkelige voktere dag Toppene i Finansdepartementet, Norges Bank, 18 Finans tilsynet og Statistisk sentralbyrå har samme bakgrunn og er enige om det meste – Leder- særlig handlingsregelen. verktøy: Skal vår kommende nansminister endre noe Slik kvitter i den økonomiske politikken, må hun først du deg med nedkjempe byråkratiets grå eminenser. 28 markedssjefen Lærer ledelse i Istanbul Istanbuls historie er historien om de store rikers vekst og fall. En gruppe norske ledere har vært i byen for å lære av de store omveltningene. 8
Grønne Konferanser er skreddersydd for bedrifter og organisasjoner som er opptatt av miljø og som ønsker å DET ER gjennomføre miljøvennlige konferanser. DUKET FOR Les mer på GRØNNE thonhotels.no/gronnekonferanser KONFERANSER eller ring 815 52 400. 2 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Leder
Ved redaktør Magne Lerø
valgvake, falt Borch tungt for brystet. Hun forlot valgvaken fordi hun ikke ville være der på de premisser Navarsetet trakk opp. Borch har rett i at talen til Navarsete var merkelig. Hun tok ikke inn over seg at Sp Økt støynivå i gjorde et elendig valg. Valgnatten burde hun ha varslet en tid for ransakelse og nytenkning. Istedenfor ble det en anmas- sende takketale der det etterlatte inntrykk var at «vi har greid det og vi skal greie det videre også». Liv Signe Navarsete var ikke Senterpartiet på høyde med situasjonen. Solospillere som Sandra Borch vil være en belast- Distrikt og kyr Sandra Borch trekker seg ved å gi et spark ning for ethvert parti. Det er en fordel for Senterpartiet til det partiet hun tilhører. – Mitt fokus har vært på næring og at hun trekker seg. Om Liv Signe Navarsete skal bli næringsutvikling. Sp må bli opptatt av mer enn distrikt og kyr, ellers går vi under, sier hun. sittende særlig lenge, må hun makte å samle partiet. I hjemfylket Troms får Borch støtte fra fylkesleder Hanne Bråthen og nestleder Gunnleif Alfredsen. – Når lederen av Senterungdommen nå Av Magne Lerø ganske vanlig at de unge ikke når fram med setter ord på det svært mange på grasrota i [email protected] alle sine saker i moderpartiet. I dette ligger partiet mener, så må partiledelsen lytte. Vi det en vesentlig læring. Den som skal bli en støtter Sandra Borch fullt ut i dette kravet, god politiker må lære seg både å vinne og skriver Bråthen på sin Facebook-side. Hun tape kamper. Og mest av alt må en lære seg etterlyser nye ideer og en ledelse som er et sies at Senterungdommens leder, å opptre lojalt mot partiet når en kjemper mer lyttende. Sandra Borch er en dyktig politiker. for å vinne fram med sitt eget syn. Dette har Hva i alle dager mener hun med det? I DDet henger først og fremst på at hun Sandra Borch lært lite av. verste falle betyr det at det er en dyp split- har blitt synlig som representant for ung- I januar gikk hun ut med støtte til olje- telse i Sp som er på gang. Det er Bråthen og domspartiet. Hun er faktisk den ungdoms- boring i Lofoten, stikk i strid både med ung- andre i partiet sin jobb å lansere ideene og politikeren som har størst gjennomslag i domspartiets program. I april kk hun munn- kjempe de fram til seier. Sandra Borch vil mediene for tiden. Det er ikke fordi hun er kurv av Troms fylkespartiet. De forlangte at ha oljeboring i Lofoten. Den ideen vant ikke spesielt dyktig i betydningen kunnskapsrik hun i valgkampen fremmet partiets syn. fram. Slik fungerer partidemokratiet. Det eller med evner til å tenke strategisk. Det er håpløst for et parti om de som taper skal skyldes at hun sier rett ut det hun mener, at Ola Borten Moe rope og skrike på alle jorder og gatehjørner hun representer en alternativ politisk linje Etter at Borch på et møte i ungdomspartiets om at det er for lite nytenkning i det partiet og at hun mener Liv Signe Navarsete ikke regi tok til orde for at Ola Borten Moe burde de tilhører. er den rette til å lede partiet. Sandra Borch bli ny partileder, sa Liv Signe Navarsete, Sp har blitt preget av å ha sittet i regjering er blitt som et uepapir for de som er mis- som var til stede, kraftig i fra. Det er nå en i åtte år. Per Olaf Lundteigen er en av de som fornøyd i Sp – og de er det mange av. gang slik at ledere ikke skal vise følelser og etterlyser nye grep og en ny politikk. Han Sandra Borch trekker seg og begrunner «snakke hardt til» underordnede i andres gjør det på en måte det er mulig å forholde det med at det ikke er rom for nytenkning påhør. Dette ble det selvsagt en gedigen seg til, for han snakker om politiske saker og i partiet. mediesak av. Det endte med at Liv Signe trender i samfunnet. Han er kritisk til mye – Det er ikke lov å tenke nytt i Sp. Da blir Navarsetet la seg at. Sandra Borch ble stå- at det Sp har måtte forsvare som del av den du med en gang en urokråke som egentlig ende som en vinner. rødgrønne regjering. Nå har Sp en mulighet bør rett ut. Det er hovedgrunnen til at jeg Det som er verst, er at et ungdomsparti for fornyelse. De kan tenke fritt og uavhen- gir meg, sa hun til VG. har en leder som ikke følger spillereglene. gig uten å se hen til hva Ap og SV mener. En Slik taler ikke en dyktig politiker. Slik Man diskuterer ikke hvem som bør lede del er nok meget godt fornøyd med at de taler ei urokråke. Det er en fordel for et parti partiet når valgkomiteen ikke har satt dette ikke lenger må ha SV med på laget. at slike trekker seg. på dagsorden. Dette er å ta seg til rette. Et De kan neppe unngå en debatt om Sp for Sandra Borch er blitt høy på seg selv. Det parti et tjent med å følge prosedyrer for framtiden skal holde seg til Ap eller om de er noe fascinerende over unge som er så hvordan meningsutveksling skal skje. San- skal nærmere seg de borgerlige. Det haster utrolig sikre i sin sak, som har en selvbe- dra Borch har ikke brydd seg om skrevne og det ikke med å avklare. Sp har mer enn nok vissthet garvede politikere kan misunne og uskrevne regler for hvordan et lederskifte med å få fram sin egen politikk. som kjører på med egne meninger uten å ta skal skje. Hun bare durer i vei med egne Liv Signe Navarsete må lykkes i denne hensyn til virkningene for partiet. meninger. Målet har vært å få Navarsete ut prosessen og stå fram som en samlende En må nesten minne Sandra Borch om og Borten Moe inn så raskt som mulig. leder. Ellers begynner nedtellingen for hen- at hun er leder for ungdomspartiet. Det er Den talen Navarsete holdt på partiets nes tid som partileder.
«Det er håpløst for et parti om de som taper skal rope og skrike på alle jorder og gatehjør- ner om at det er for lite nytenkning i det partiet Det er nok en lettelse for Liv Signe Navarsete at Sandra Borch trekker seg, men hvis kun ikke skal starte nedtelling for sin tid som partileder, må de tilhører.» hun klare å samle partiet om et mer kra fullt politisk program. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 3
Nakketak på bankene anker og forsikringsselskaper over- Det skjer hver eneste dag at de som Næringsliv at «mange ansatte får beskjed kjører sparekunder i jakten på egen selger rådgivningstjenester trår over gren- om at antallet solgte forsikringer, spareav- Bfortjeneste. Nå må de tåle et stren- sen. Når selgere får lønn ut fra hvor mye taler og utgående telefoner kvali serer til gere kontrollregime. De får som fortjent. de klarer å selge, har man lagt opp til et enten rødt, gult eller grønt». Det blir ikke Finanstilsynet har sett seg lei på at system der det er i selgeren og nansin- noe lønnsøkning på de som ligger på rødt banker og forsikringsselskaper kjører over stitusjonens interesser å selge mest mulig. eller gult ved årets slutt. kundene når de skal gi råd om sparing, Da kan kundens interesser bli satt til side. pengeplasseringer og forsikringer. 100 Dersom provisjonen er høy, øker faren Salg eller råd banker og 12 forsikringsselskaper som i for at selgeren prioriterer egne interesser Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i dag ikke tar lydopptak av alle sine samtaler framfor kundens. Finansnæringens Fellesorganisasjon sier med kunder, må nå raske på med å ska e Vi lever i en tid der det er i ferd med å til avisen at de er opptatt av at alle skal seg opptaksutstyr. De største bankene gå in asjon i dokumentasjon og kontroll- utføre sin jobb i henhold til retningslinjer har allerede innført opptaksplikt av kun- tiltak. På dette området er det unektelig og etiske krav. derådgivning. I tillegg vil tilsynet pålegge et behov for å ska e seg «bevis» for at den – Her påligger det et særlig ansvar for å nansinstitusjoner å dokumentere at kun- rådgivningen som gis holder mål. Det kan være tydelig på hva som er råd og hva som dene virkelig har forstått hva investeringen også være en fordel for rådgiverne som er salg, sier Fåne. innebærer. Dette er ikke uvesentlig. Ban- opptrer skikkelig å få dette dokumentert. I praksis er det vanskelig å opprettholde kene får med dette pålegg om å rydde tvil Pengeplasseringer innebærer alltid et ele- dette skillet. Den mål og resultatstyring av veien. Nå skal kunden få vite i klartekst ment av risiko. Det skal ikke være enkelt for som bedrives, innebærer at det er salget hvilken risiko en påtar seg og hva de fak- en kunde å skylde på rådgiveren dersom som måles og som det styres etter. Dette tiske kostnadene beløper seg til. en taper penger på en pengeplassering. ligger i målstyringens vesen. Da bankene Skandalen knyttet til de såkalte «struk- Hvis bankansatte hadde fått det slik de solgte strukturerte spareprodukter var det turerte spareproduktene» er dokumen- vil, hadde de sannsynligvis gått inn for å måloppnåelser over hele linjen. Det gikk tasjon god nok på at denne typen kon- droppe bonuser og redusere provisjoner unna som varme boller. «Finanstilsynet har sett trolltiltak er nødvendig. Bransjen får som til fordel for økt fastlønn. Sjur Smedstad, Alle må vite at når man henvender seg fortjent. De «strukturerte spareproduk- leder for Finansforbundet i Hedemark, til banker og forsikringsselskaper så er det seg lei på at banker og tene» var et grelt eksempel på at nans- skrev for en tid siden et leserinnlegg i stor sjanse for at «rådgiveren» vil selge noe forsikringsselskaper institusjonene primært er opptatt av hva Hamar Arbeiderblad der han gikk kraftig som en ikke trenger. Handelsbanken har som tjener egne interesser på bekostning ut mot den resultatmålingen medlem- innsett problemet. For å bygge opp under kjører over kundene av kundene. mene hans utsettes for. Han hevder de må at de vil være rådgivere på kundens pre- når de skal gi råd om De som selger disse produktene kaller selge forsikringer til kunder som de opp- misser har de valgt å droppe bonuser, sparing, pengeplasse- seg rådgivere. De burde blitt kalt «selgere», lagt ikke trenger, for å nå de salgsmålene vekstmål, budsjetter, individuelle salgs- for det er det de er. Men det er grenser for som er satt opp. Hans Petter Lier, leder for mål. De mener dette kan true god rådgiv- ringer og forsikringer.» hva Finanstilsynet vil blande seg inn i. Finansforbundet i Østfold, sier til Dagens ning. Flere bør følge etter. attention.oslo.no // Foto: Espen Gees
“ LEDERNE UTVIKLER MEG I TAKT MED Päivi Tervonen er salgsansvarlig for Stavanger konserthus og har vært aktivt medlem av MARKEDET” Lederne siden 1993. Hennes bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen kommer godt med når hun Päivi Tervonen Salgsansvarlig skal orkestrere alle aktivitetene på Stavanger konserthus. Stavanger konserthus, nestleder for Ledernes ”Målet vårt er å være et konserthus for alle i hele avd. Stavanger. Rogaland. Det betyr at vi må ha et mangfoldig pro- gram, noe som er utfordrende for markedsføring og salg. Med et så bredt publikum må vi være tilstede på mange kommunikasjonsflater for å nå frem på riktig måte. Vi utfordrer oss selv kontinuerlig, og tar i bruk nye markedsføring- skanaler, ikke minst i sosiale medier. Markedet er i stadig utvikling, og vi må tilpasse oss i takt med markedet. Jeg har aktivt brukt Ledernes kurstilbud for å utvikle meg selv. Dette, i tillegg til at jeg får tilgang til et stort nettverk av andre ledere, gjør meg trygg på at Lederne fortsatt vil hjelpe til med å utvikle meg som leder”. Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. Over 16.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådivning, utvikling, forhandlings- service og juridisk støtte. Se mer på lederne.no
Ett steg videre 4 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Fremtidens arbeidsliv
FOTO: ERIK RUUD – Vi må ut av skytter- gravene Arbeidsgiverforeningen Spekter håper på en mer faktabasert diskusjon om hvordan fremtidens arbeidsliv skal se ut.
Av Bård Andersson [email protected]
et er høytid for arbeidsgiverorganisasjo- nene, som jobber utrettelig med innspill Dtil partiene i den kommende regjeringen. Målet er å påvirke så mye som mulig under regje- ringsforhandlingene. Kommunikasjonsdirektør i Spekter, Gunnar Larsen, sier at organisasjonen vil jobbe på samme måte som i dag, uavhengig av hvem som kommer i regjering. – Mange oppfatter nok at vi i Spekter allerede er spisse og tydelige i vår kommunikasjon når det gjelder behovet for å mobilisere mer arbeidskraft. Dette vil vi være tydelige på også fremover uav- hengig av hvem som danner regjering, Larsen håper at det for første gang i historien blir nedsatt en arbeidstidskommisjon av eksper- ter, som ser på arbeidsmiljøloven, tari avtalene og dagens praksis i arbeidslivet. – Vi liker ikke begrepet eksibilisering av arbeidsmiljøloven. Poenget må være at vi får til- passet arbeidstiden slik at den tar hensyn til de ansattes, virksomhetenes og samfunnets behov. Kommunikasjonsdirektør i Arbeidsgiverforeningen, Gunnar Larsen, sier organisasjonen vil jobbe med påvirkning på samme måte som i Kort sagt at den tar for seg helhetsbildet, og inne- dag, uavhengig av hvem som sitter i regjeringen. holder robuste løsninger for alle partene i arbeids- livet, forklarer han. dersom vi skal kunne tilby gode, trygge og forut- «I arbeids- har forventninger til at det vil komme nye ideer, – I arbeidslivet stemmer ikke kart og terreng sigbare velferdstjenester og sikre høy økonomisk løsninger og tilpasninger innen både arbeidsliv, helt overens lenger. De borgerlige partiene har verdiskapning også i fremtiden, mener Spekter. livet stem- helse og samferdsel. alle lovet å justere arbeidsmiljøloven. Jeg håper – Man må se ut over de tradisjonelle virkemid- mer ikke derfor vi snarlig får på plass lovjusteringer, slik at lene for å sørge for at vi har nok folk i arbeid. Flere Mail-fadese arbeidstidsreglene bedre avspeiler arbeidstakere, må jobbe heltid, det må være attraktivt å utsette kart og ter- Det er i hvert fall viktig at innspillene havner hos arbeidsgivere og samfunnets behov anno 2013, pensjonsalderen og kompetansen må brukes reng helt rett adressat. sier Spektersjef Anne Kari Bratten på organisa- enda smartere og mer rasjonelt enn i dag, sier I en e-post, som ved en feil havnet hos SV, skrev sjonens hjemmesider. Larsen overens NHO Mat og Drikke nylig en huskeliste til Venstre- Han tror innspillene til organisasjonen blir lenger» leder Trine Skei Grande. Mindre skyttergravskommunikasjon vektlagt, så lenge disse er konstruktive og svarer Huskelisten ville NHO at Grande skulle bruke Ifølge Gunnar Larsen får vi bare til dette ved å ha opp det store utfordringsbildet. i sonderingene, i forkant av et nytt regjerings- en faktabasert diskusjon. – Det er vanskelig å si hvor mye innspillene blir samarbeid. NHO minner blant annet Venstre- – For å vinne frem med sitt syn blir det alltid vektlagt, men det vi i Spekter er tydelige på er at lederen på å endre loven slik at sykmeldte kan spissing av budskap, men for å få til gode løsnin- vi må se på tiltak for hvordan vi skal kunne mobi- bli sagt opp. ger må alle fakta på bordet. Diskusjonen mellom lisere mer arbeidskraft fremover. Det har vi vært – Vi har hatt en valgkamp der de borgerlige har partene som skal utforme fremtidens arbeidsliv tydelige på i lang tid, sier Larsen, som har god tro listet seg rundt på tø er og ikke villet snakke høyt bør ha mindre preg av skyttergravskrig, under- på en fortsatt god dialog, uansett hvem som dan- om endringer i arbeidslivet. Denne mailen viser streker han. ner regjeringen. at de i virkeligheten lenge har snakket sammen Anne Kari Bratten skriver på Spekters hjem- om radikale endringer, sa SV-leder Audun Lys- Arbeidskra viktigst mesider at hun ser frem til et godt og konstruktiv bakken til NRK etter å ha mottatt e-posten ved en Økt mobilisering av arbeidskraft er alfa og omega samarbeid med den nye regjeringen, og at hun feiltakelse. DIN FORMUE ...
... FOREDLET
For oss er din formue et råmateriale som rommer mange muligheter. Med vårt unike verktøy for formuesplan- legging får du et 360°-perspektiv på din økonomi og mulighetene i din formue. Vi kan simulere og vise den økonomiske betydningen av dine valg, ikke bare her og nå, men gjennom hele livet. Din personlige Private Banker har med seg et team av fi nansielle spesialister. De er eksperter på alt fra investering og skatt til boligfi nansiering og pensjon - for å sikre at vi setter nye standarder i foredlingen av din formue. Se danskebank.no/privatebanking eller ring oss på 05522.
danskebank.no/privatebanking 6 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører
Observert av Magne Lerø
Bjørgen klar Drillo helt utafor Egil Drillo Olsen har trening i å stå i stormen. Han virker sindig og rolig for Oslo-OL nær sagt uansett hva som skjer på banen. Det virker ikke som det er Marit Bjørgen lager nå sin egen variant av politikernes oppfor- mye som går særlig inn på ham. Det er feil. Han ble skikkelig utfor etter dring til oss alle om å jobbe lenger. Hennes jobb er å gå på ski. tapet mot Sveits. Nå sier hun at det ikke er umulig at hun fortsetter fram til OL i – Jeg har hatt nok med meg selv de siste dagene. Det var tungt etter
Oslo i 2022. Da vil hun være 42 år. Etter det kan hun gå turrenn, i F Sveits-kampen siden tapet bortimot knuste drømmen om Brasil. Jeg har O T det minste til hun er 80. O roet ned på hytta på fjellet og sett fotball på TV der alene, sier han til NRK. : M
A Marit Bjørgen hadde sitt livs største opplevelser da hun tok re R Han sier til og med at han vært nede i kjelleren, ikke på hytta, men i T E C gull og ett sølv under VM i Holmenkollen i 2011. De som kjemper H sjelens nederste rom. R I S for et OL i Oslo i 2022 kan nå minne om at «de eldste er best» T – Det er ganske tungt. Du får en nedtur og er nødt til å bygge deg opp
E
N og bedyre at de er sikre på at Bjørgen bare blir bedre og bedre S igjen, for det nytter ikke å gå til de to siste landskampene uten å være E
N
/
med årene. N topp motivert og gjøre en skikkelig jobb. Det er min utfordring akkurat
T
B
S nå, sier han.
C
A
N Han kommer seg nok i gang igjen – og klynger seg til håpet om at det
P
I X skal skje et under som bringer oss til VM i Brasil. Kreutzer for Baksaas-mobilen Skomaker bli ved din lest- loso en betyr i business at man skal konsentre seg om det man er best på, og ikke spre seg ut over fedrekvoten mange områder. Derfor har Telenor under Jan Fredrik Administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreut- Baksaas-ledelse sluttet med både det ene og det andre, zer, ber Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) om ikke å og konsentrert seg om mobile tjenester. Her hjemme røre fedrekvoten i regjeringsforhandlingene. I et inn- henger det fortsatt litt igjen fra Televerk-tiden. Men for legg i Dagsavisen skriver han at arbeidslivet ikke er å få skikkelig sving på mobilsatsingen i Asia, har Tele- modent for å avvikle fedrekvoten. nor gått i gang med bank- og forsikringsvirksomhet. Høyre og Frp har imidlertid gått til valg på at Utgangspunktet er å levere alle mulige slags tjenester de vil fjerne ordningen som gjør at 14 av ukene som kan tilbys på nett. Det handler ikke lenger om med foreldrepermisjon er forbeholdt far. Siden å ringe, sende SMS og ta bilder. Mobilen er blitt en Kreutzer skriver dette i disse dager, er han med i inngangsportal til en rekke tjenester via nett. den store okken som tror de kan påvirke son- Har man sagt A, så må det også sies B. Smart- deringene som nå skjer. Erna Solberg fortel- telefonene er for dyre for fattige asiater. Derfor
ler at de dynges over av henvendelser. Om FOTO: BJØRN S. DELEBEKK/VG/NTB SCANPIX vil Telenor sørge for at de kan tilby smarttele- Kreutzer tror Erna Solberg og Siv Jensen vil foner til under 50 dollar. Om så er, skal Telenor ombestemme seg, er ikke godt å si. Det han lage de selv. Men det blir nok til at de kjø- mener er at Høyre og Frp må la Venstre og per innmaten hos en asiatisk leverandør, KrF få en seier i denne saken. De er ikke omtrent slik som dagligvarekjedene i Norge umulig at det vil skje, men denne saken tilbyr sine egne produkter. står nok et godt stykke nede på lista over Markedet har vært spørrende og til dels hvilke saker de må få gjennomslag for meget kritisk til Baksaas satsing i Asia. Det hvis de skal danne regjering. har han ikke brydd seg om i det hele tatt. Han opprettholder sine mål om god lønnsomhet og venter bare på den dagen han kan si til korpset av kritiske nansanalytikere: Hva var det jeg sa? Lekkasje- Lønseth mot minister amnesti KrF, Venstre og Høyre var i 2004 med på å gi amnesti Johnsen FOTO: STOREBRAND til asylbarna. Da ble det understreket at dette var Statsbudsjettet skal egentlig være hemmelig helt til det et engangstilfelle. Nå går ryktene om at de borger- legges fram 14. oktober Men de rødgrønne har lekket FOTO: GRUNDSETH, DAG W/NTBlige SCANPIX vil løse uenigheten knyttet til asylpolitikken mer enn noen sinne fra det kommende statsbudsjet- ved å gi asylbarn amnesti enda en gang. Da kan tet. Det er nansministeren som avgjør hva som kan Venstre og KrF ta det som en seier, mens Frp lekkes. De borgerlige skulle gjerne visst litt mer om kan vinne fram med en strengere asylpolitikk. hvor mye de har å rutte med neste år. Jan Tore San- Nå advarer den utgående rødgrønne regje- ner (H) tok derfor kontakt med Sigbjørn Johnsen ringen, ved statssekretær Pål Lønseth, mot å med spørsmål om han kunne lekke litt mer fra gi etter enda et amnesti for asylbarna. Han statsbudsjettet, bare til de som nå sonderer, i tror det da blir verre å få familier ut av landet all hemmelighet og vennskapelighet. Det FOTO: REGJERINGEN og er redd for at et amnesti for asylbarna vil ville ikke Johnsen være med på, skriver sende et uheldig signal til omverdenen. Dagens Næringsliv. Høyre synes det er – Er en asylsøker, kom til Norge. Har smålig. Det er fullt forståelig. I bud- en barn og ikke får opphold, bli bare sit- sjettet Johnsen legger fram, nnes tende. For etter noen år får en opphold, det en drøss av snubletråder. En sier Lønseth til Vårt Land. avgående nansministers siste Lønseth bidrar det han kan for å gjøre oppgave er å bidra til at de nye det vanskeligere for de borgerlige. Det tar makthaverne snubler, i det seg ikke godt ut at Frp må forsvare noe minste at de skal bevege seg som Ap er i mot. Er det noe som er vik- ustøtt framover. Johnsen er en tig for de tillitsvalgte i Frp, så er det å få hyggelig kar. Men snill med oppo- på plass en strengere asylpolitikk. KrF sisjonen vil han ikke ha på seg at han er. og Venstre mener det stikk motsatte. JEG VAR DØD!
Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!
Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og ere vil overleve hjertestans om det utplasseres ere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anska else av hjertestarter.
Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 300:
En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen de brillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr 14.990,- eks mva Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år NÅ 9.990,- Leveres med bæreveske KUN 100 STK
Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected] 8 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy Istanbul har en historie preget store omveltninger. Ett av de store ski ene og leder- kom Mehmed den andre erobret Istanbul i et slag i 1453. Kristendommen og det utford ringer bysantiske riket falt. Et nytt stort og sterkt rike – det ottomanske rike – vokste fram. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 9
FOTO: ANITA MYKLEMYR Klassisk lederutvikling Lærer om ledelse, vekst og fall i Istanbul I Istanbul møtes øst og vest, gamle moskeer og moderne kjøpesentre, korte kjoler og heldek- kende burkaer. Bakenfor motsetning ene ligger uroen. Hvor går veien videre? En gruppe norske ledere har vært i Istanbul for å lære om ledelse og identitet, vekst og fall.
Av Anita Myklemyr [email protected]
e seks minaretene som omkranser Den Blå Moské i gamlebyen i Istanbul strekker Dseg mot himmelen. På plassen foran en av verdens mest berømte religiøse bygninger, er det tjukt av folk. Turister fra alle verdenshjørner foto- graferer og ser. Noen kvinner er tildekket i lange, sorte burkaer. De este kvinnene er det ikke. En gruppe norske ledere og selvstendig næringsdrivende står på plassen mellom mos- keen og Hagia Sophia. Foran dem står vekselvis Kjetil Eikeset og Steinar Bjartveit fra Beowulf & Earendel as. Kjetil Eikeset forteller om sultanen Selim den første, som gjennom noen kraftige erobringstokt tidlig på 1500-tallet utvidet det ottomanske riket kraftig østover. Sultanen, som også ble kalt Selim den grusomme, var den første sultanen som tok tittelen kalif. Dermed var han ikke bare leder for staten, han var også leder for religionen.
– Skal lære av storheter Selim den første er en av mange historiske topp- ledere som nordmennene får høre om på leder- utviklingskurset i Istanbul. De er her for å lære mer om riker og organisasjoners vekst og fall, men også for å lære mer om seg selv og sin egen organisasjon. De to kursholderne, Kjetil Eikeset og Steinar Bjartveit, underviser til daglig på Handelshøy- skolen BI, og har både på høyskolen og gjennom konsulentvirksomhet, lagt seg på en linje der de kombinerer klassiske perspektiver fra historie, psykologi og loso med moderne organisa- sjonsteori. Bjartveit har bakgrunn som psyko- log. Eikeset er utdannet losof, historiker og økonom. 10 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Klassisk lederutvikling
– Hvorfor har dere valgt å jobbe med lederutvik- islamske Rettferdighetspartiet kom til makten i 2002, ling i dette perspektivet? har de imidlertid opphevet ere av forbudene. De – Fordi man skal lære av storheter, ikke middel- mener at det ikke er rettferdig at kvinner som ønsker mådigheter. Det har skjedd en del ting i historien det ikke skal få bære religiøse hodeplagg. som har betydning utover sin egen tid og sitt eget rom. Det er noen universelle sammenhenger som Identitetskampen gjentar seg igjen og igjen. Går vi tilbake i historien Nå, i 2013, foregår det en brytning mellom en nner vi sentrale aspekter ved lederskap. Det vi leg- sekulær identitet og en mer religiøs identitet. Det ger opp til, er re eksjon rundt egen ledergjerning, i er noen motkrefter mot den raske økonomiske lys av de klassiske perspektiver, sier Steinar Bjartveit. ekspansjonen, og Tyrkia får også kritikk for å ikke overholde grunnleggende menneskerettigheter. Der det skjedde En av dem som har protestert, er LO-leder Gerd – Dere kjører forelesningene om Istanbul i Istanbul, Kristiansen. Hun sendte i juni et brev til statsmi- på stedene der historiene dere bruker har utspilt nister Erdogan der hun protesterte på forhold hun seg. Kunne ikke lederne lært like mye på billigere mener er åpenbare brudd på menneskerettigheter kurs hjemme i Norge? og faglige rettigheter. – Svaret er et klart nei. Målet med samlingen – Rettferdighetspartiet og statsminister Recep er ikke å gi fasitsvar, men å gi lederne noen nye Tayyip Erdogan mener det må være mulig både perspektiver og måter å tenke på. Vi har prøvd å med økonomisk vekst og utøvelse av den islam- kjøre denne typen kurs i Norge, men har funnet ut ske tro. Motkreftene er skeptiske til ere sider at vi mister for mye ved ikke å besøke de historiske av Erdogans styring, og frykter blant annet en stedene. Du opplever på en annen måte når du er snikinnføring av et islamsk styringssett, sier Kje- der. Du bruker sanser og syn og blir inkludert på til Eikeset. en helt annen måte. Det er ikke det samme å bare Identitetskampen i Tyrkia kan settes inn i et lese eller høre noe. rammeverk som også er aktuelt for organisasjo- Når de kjører lederkurs i Istanbul, er det fordi ner og ledere, mener Eikeset. Dette handler om de mener at dette er den viktigste byen i Europa. det man i psykologien kaller indre konsistens, ytre Det er en by mellom øst og vest. Riker har kommet påvirkning og kvalitative distinksjoner. Han trek- og gått, men byen har aldri mistet sin betydning. ker hovedlinjene slik:
På med sjal Indre konsistens På vei inn i Den Blå Moské, hvor en enorm kuppel – Det ottomanske riket hadde en råsterk indre og fargerike mosaikk iser rammer inn det religiøse konsistens, i betydning at de visste hvem de var. rommet, må skoene tas av. Skuldre og knær skal De hadde en sterk identitet som erobrere og mus- være dekket til. Kvinnene får utdelt store, lyseblå sjal limer, og det gjorde at de var godt rustet til å tåle for å dekke til håret. Flere av de kvinnelige lederne forandring og ytre påvirkning. reagerer på påbudet. Når de kommer ut av moskeen Ottomanerne gikk praktisk til verk for å få folk til snakker de om den ubehagelige følelsen. Én sier at å konvertere til islam. De som konverterte, betalte hun plutselig kjente at hun bare måtte ut derfra: mindre skatt og kk disponere land. De tolererte – Jeg følte meg helt dårlig. imidlertid at folk praktiserte andre religioner. Senere, mot slutten av seminaret, står Kjetil Den indre konsistensen, består av det Eikeset Eikeset på gressplenen utenfor det gigantiske omtaler som identitetens byggeklosser: de kvali- Dolmabache-palasset og ser utover forsamlingen tative distinksjonene. av norske ledere. Han snakker om dagens Tyrkia. – Den kanadiske losofen Charles Taylor sier – Det ere av dere kjente på der inne i moskeen, at alle kulturer, personer, stater og fellesskap har er ingenting mot det mange av de kvinnene som bor noen kvalitative distinksjoner. Det vil si at vi har her kjenner på. De kjenner på en frykt for at det med noen oppfatninger av hva som er bra og ikke bra tiden kanskje kan bli forbudt å ikke dekke seg til. her hos oss. Dette er en god øvelse for organi- Kjetil Eikeset foreleser Religion, allianser og handel sasjoner: Hvilke kvalitative distinksjoner har vi? for en gruppe norske Før de store rikene falt, hadde de imidlertid en Taksimplassen Hva regnes som positivt her hos oss? Det vi ser i ledere på plassen mel- voldsom vekst, og Bjartveit og Eikeset viser til at de Lederutviklingsseminaret dreier seg om vekst, fall Istanbul nå, er uenighet om de kvalitative distink- lom Hagia So a og Den ulike rikene hadde ulike vekststrategier. Konstan- Blå Moské, i hjertet av og re eksjon rundt identitet. Hva har vært identi- sjonene. De står overfor et valg: Hvem er vi, hva gamlebyen i Istanbul. tin, keiseren i Romerriket, gjør Konstantinopel til teten til de store rikene som har hatt Istanbul som står vi for og hva ønsker vi å oppnå? De er på lederutviklings- hovedstad i riket i år 330 etter Kristus. Dette skjer sentrum? Hva er identiteten til organisasjonene de kurs og hører om etter at de er blitt enige om noen viktige trosspørs- norske lederne jobber for? Hva er egentlig kjernen i Naturlig tilbakegang hvordan store riker har mål på kirkemøtet i Nikea noen år tidligere. det de driver med? Hva er hjertet i organisasjonen? De norske lederne har i løpet av seminaret gått vokst og falt oppgjennom – Det Konstantin gjør som er en bragd, er at han Lederne har fulgt forelesninger og de har dis- på Konstantins gamle bymurer. De har vært i historien til denne strate- tar et strategisk valg og ytter sentrum i Romer- gisk viktige byen. Siden kutert i grupper. Nå beskriver Eikeset brytningene Topkapi-palasset, og sett hvordan sultanene skal de i små grupper dis- riket østover. Roma har mistet sin betydning, og i dagens Istanbul. Det er en kamp om identiteter. organiserte virksomheten sin i ulike gårdsrom. kutere vekstmuligheter han bygger et nytt sentrum i øst, der øst møter – Opprøret på Taksimplassen i våres var ikke De har vært inne i de mosaikkdekte rommene der og fare for tilbakegang i vest. Dette er det nåværende Istanbul, sier Steinar tilfeldig og det handlet ikke bare om planene om haremet holdt hus. sine egne virksomheter i Bjartveit. å bygge kjøpesenter i Gesi-parken midt i sentrum. Identitetene som har preget Istanbul opp gjen- vår egen tid. – Konstantin er toppsjefen som må binde riket Når universitetene åpner igjen etter ferien, er det nom historien har vært ulike og sterke. Byen var sammen. Det er i ettertid blitt stilt spørsmål ved sannsynlig at uroen vil blusse opp igjen. sentrum i Konstantins bysantiske rike. Deretter hvor kristen han var, men han ser kristendom- Tyrkia har en nær historie med et skarpt skille fulgte det ottomanske rike. I 1922 falt sultanatet, og «Det otto- mens vekst og han trenger en ideologi som fenger mellom stat og religion. I 1924, under lederen inn kom Kemal Atatürk, en leder som skilte stat og manske riket hele riket. Konstantin skaper ved hjelp av kristen- Atatürk, ble det innført forbud mot religiøse sym- religion, dyrket den tyrkiske identiteten og hadde hadde en dommen noe nytt. Han skaper en felles religion boler, herunder hodesjal, i o entlige rom. I 1997 sine øyne rettet mot Europa. Alle disse tre histo- for hele riket. Han skaper et ideologisk grunnlag ble forbudene strammet ytterligere inn. Etter at det riene handler om at etter vekst følger fall. Dette råsterk indre – en identitet. er et perspektiv man nner igjen i ere teorier i konsistens, 3 kjennetegn på tilbakegang psykologi og organisasjonsteori. Kjernevirksomhet – Retorikken rundt næringsliv og børs baserer i betydning Konstantins rike er imidlertid stort og får struktu- ●● Tap av fokus. Virksomheten spres på så seg kun på vekst. Vi mener det er nyttig at ledere at de visste relle problemer. Etter hans død fortsetter proble- mange områder at det blir vanskelig å erkjenner at organisasjoner har en tendens til å mene, og i år 395 deles Romerriket i to. Konstan- håndtere bevege seg i sykluser. Det er befriende å ikke bare hvem de var» tinopel – eller Bysants som det ofte blir kalt – blir ●● Systemsjuke. Man forelsker seg i systemene snakke om vekst, sier Eikeset. hovedstad den østlige delen. og byråkratiet. Virksomheten blir tungrodd – Fall er naturlig, og fra psykologien vet vi at ved Det bysantiske riket varer i hele tusen år, og og man har vanskelig for å lø e blikket å akseptere at vi kan falle, er vi bedre rustet til å Bjartveit forklarer at de tar valg som kan sammen- ●● Ideologidøden. Organisasjonen blir så håndtere et fall. Du står også sterkere med tanke lignes med teoriene til Chris Zook og James Allen opptatt av ideologi at de nærmest blir på å vokse på nytt. Hvis du nekter å akseptere at i bøkene Pro t from the Core og Repeatability. To «religiøse». De roter seg bort i diskusjoner om du kan falle, kan tilbakegangen være kommet for ledelsesbøker fra vår egen tid. ideologiske detaljer og spiss ndigheter langt før du skjønner at du og organisasjonen alle- Bysantierne konsentrerer seg om det som er rede er inne i fallet. deres unike kjernevirksomhet. Vekst skjer gjen- Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Ledelse 11
FOTO: ANITA MYKLEMYR
325 e.Kr. 325 e. Kr: Konstantin den store, keiser 330 i Romerriket, avholder kirkemøtet i Nikea og skaper enighet rundt viktige trosspørsmål. 395 330: Konstantin gjør Konstantinopel til hovedstad i Romerriket. Kristen- dom blir statsreligion. 476 395: Romerriket deles i to. Bysants blir hovedstad i øst.
476: Vestromerriket faller under germanernes frammarsj. 650: Store deler av Østrromerrike går 650 i oppløsning etter Islams erobringer.
650 1204: Allierte av Bysants går under Venezias ledelse til angrep og plyn- drer byen.
1453: Ottomanen Sultan Mehmed II, som er muslim, erobrer Bysants. Han kaller byen Istanbul. Erobringene fortsetter.
1500-tallet: Sultan Selim den første tar Persia 1516, deretter Aleppo, Damaskus, Beirut og Gaza i Palestina. Tar Egypt og Kairo i 1517. Han tar kalifatet, standarden og kappen til Muhammed, og dermed makten over Islam. Sultan Sulemayn, en nyskaper innen politikk, kunst og arkitektur, erobrer mer land i Europa, herunder Beograd, Rhodos og Ungarn. Tar Afrika fra Algerie til Yemen i sør. Det ottomanske riket blir en stormakt til sjøs.
1683: Ottomanerne går mot Wien, men taper slaget. Tilbaketrekkingen fra Europa begynner
1856: Dolmabahce-palasset, en kopi av Versailles, bygges med lånte penger.
1204 1919: Det ottomanske riket må gi fra seg landområder i krigsoppgjøret etter første verdenskrig. Sterk uro oppstår.
1922: Sultan Mehmed VI blir styrtet. Det ottomanske riket faller. Sultanatet til og med norske vikinger nner veien til byen de avskaffes. 3 perspektiver på vekst kaller Miklagard (den store byen). I 1453 erobrer imidlertid sultan Mehmed II byen med tropper Forenkle, repetere, tilpasse falle. Dette er en grunntanke 1923: Kemal Atatürk blir den første og kanoner. Bysants faller, og det nye navnet på ●● Grunntanke: Vekst skjer som preger børsen og det presidenten i den tyrkiske republik- byen blir Istanbul. gjennom å forenkle og repetere private næringslivet. Eksempel: ken. Ankara blir hovedstad. Atatürk – Hvorfor faller det bysantiske riket? kjernevirksomhet, ikke gjennom Virksomheter som kjøper seg innfører et skarpt skille mellom stat og – De stivner i gamle former, blir byråkratiske, å ekspandere til helt nye områder. opp innenfor stadig nye områder. 1453 religion. krangler om indre forhold og ulike kristne trosset- Vekst krever imidlertid at man ●● Fare for fall: Virksomheten blir ninger. De klarer ikke å tilpasse seg endringer som tilpasser kjernen til omgivelsene. for stor og vanskelig å håndtere. 1952: Tyrkia blir med i Nato. skjer i omverdenen. Selv om du nner og holder 1500- Eksempel: Tegneserieselskapet tallet Identitet på en strategisk kjerne, må du hele tiden tilpasse Marvel fortsetter å fortelle 1971 & 1980: Militærkupp. ●● Grunntanke: Vekst skjer den til endringer rundt deg. Men de ser ikke at de historier om superhelter, men går gjennom identitetsbygging. er blitt en kristen øy i et islamsk hav. også over til lm. Virksomheten har en identitet, 2003: Muslimen Recep Tayyip Erdogan fra Rettferdighetspartiet blir ●● Fare for fall: For introvert. man hvor organisasjonen har sitt Nei til kanoner Klarer ikke å tilpasse seg det som statsminister. Økonomisk vekst. Tidli- hjerte. Hvem velger vi å være? Bysantierne led nederlag i år 1204, da de ble plyn- skjer i omgivelsene. gere forbud mot religiøse hodeplagg Svaret avgjør hvor veksten skal dret på det grusomste av europeere de trodde var Erobring komme. på offentlig sted oppheves. Uro knyttet allierte. Bysantierne har imidlertid ikke sett at til religiøs utøvelse og muslimsk ●● Grunntanke: Vekst skjer ●● Fare for fall: Hvis identiteten steppefolket fra øst, som blir jaget av mongolerne 1683 prioritering. gjennom ekspansjon. Ideen er ikke er sterk nok, fragmenteres og Djengis Kahn, er en trussel. Og de er heller ikke at den som stopper å vokse, vil den av konkurrerende kre er. spesielt interessert i teknologiske nyvinninger. 2013: Identitetskamp. Opprør på – En ung ingeniør, Urban, går til keiseren i Kon- Taksimplassen i Istanbul. stantinopel og sier at han kan lage en kanon som nom at de forenkler kjernen, repeterer og tilpasser kan knuse ikke bare Konstantinopels murer, men seg endringer i omverdenen. Med noen få unntak Babylons murer. Keiseren sier at de ikke trenger holder det bysantiske riket seg til kjernen gjennom kanoner. Urban går da i stedet til Medmed II, sin levetid. lederen for de ottomanske troppene på utsiden av murene. Han sier ja til kanonene. 1856 Allianser, skatt og handel – Istedenfor å forsøke å være en militær stormakt, Ottomanske erobrere 1919 slik Romerriket var, bygger de et rike basert på alli- I et historisk slag i 1453 overtar ottomanerne mak- 1922 anser, skatt, handel, et sterkt religiøst fundament ten, og det nye riket får en ny identitet. Dette er step- 1923 1952 og diplomati. Istedenfor å gå i krig mot barbaren pefolket til hest som står for verdier som utholden- 1971/80 Atilla, bestikker de ham, forteller Bjartveit. het, selvdisiplin, høyt tempo og mobilitet. De er 2003 Bysantinerne bygger et multikulturelt samfunn erobrere, men også kremmere som behersker byt- 2013 og har kontakt med Europa, Asia og Midtøsten, og tehandel. Etter erobring er det fred som er idealet. 12 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Klassisk lederutvikling
FOTO: ANITA MYKLEMYR
Riket vokser seg stort under ulike sultaner, og på sitt største strekker det seg fra landområder i Nord-Afrika, Egypt, Yemen og Persia til Jerusalem, Damaskus, Budapest og Beograd. De råder også over områder innover mot det kaspiske hav.
Råsterk identitet – Hva var hovedårsaken til det ottomanske rikets vekst? – De har en sterk identitet som ghazi, det vil si krigere, og erobring er deres strategi. Etter erobrin- gene er de sterke på det man i psykologien omtaler som assimilasjon. De tilpasser seg ytre forhold og er inke til å håndtere mangfold. De har en identi- tet og selvforståelse som nomader, og selv om de overtaler mange til å konvertere, tillater de andre religioner enn islam. Mehmed var ingen antikrist, sier Kjetil Eikeset, som viser til at det nok en gang oppstod et rike med en sterk indre konsistens. – De er trygge på sin indre identitet, og dermed inke til å tilpasse seg det ytre. Ledere og organisasjoner i næringslivet og o entlig sektor i Norge be nner seg i en helt annen virkelighet enn det historiske Tyrkia, nnes det noen lærdommer her, mener lederutvikleren. – Er du trygg på din egen identitet, tolerer du lettere forskjeller. Islamske Mehmed raserte ikke den kristne kirken Hagia So a da han kom til mak- ten. Han kk den bygget om til en moské, uten å utradere de gamle.
Introvert og byråkratisk rettigheter for kvinner. Den arabiske påvirkningen Kursholderne Kjetil 4 forklaringer på Mehmed den andre bygger struktur, dyrker kunst, ble tonet ned. Eikeset (t.v) og Steinar kunnskap og handel. Han erobrer land og riket vok- – Atatürk bygger en ny identitet basert på det Bjartveit i ett gårdsrom i motstand mot forandring det historiske Topkapi- ser. I hundreårene som følger etter Mehmed den tyrkiske blod, land og språk, med mye handel og palasset, som var sulta- ●● Integrasjonsperspektiv. Mennesket er andre, kommer det både sterke og svake sultaner. samarbeid. Målet er økonomisk utvikling. nens palass i Istanbul. et sosialt vesen som søker verdifellesskap, Selim den første er den sterke, grusomme erobreren De to bruker historie, harmoni og stabilitet, og vil helst holde fast som sikrer seg kalifatet og dermed også styringen Strategier kan feile psykologi og loso i på det som er trygt. Nye roller og funksjoner moderne lederutvik- over religionen. Han tar Persia, Aleppo, Damaskus, De store rikenes fall illustrerer at det kan være kan oppleves som utrygt kaos og skape Beirut og Gaza. Sønnen til Selim den første, Sule- farlig å begrave sin læringsvilje og bli for byråkra- ling. – Man bør lære av storheter, ikke av sterke motstand mayn den første, skaper en ny verden innenfor poli- tisk. Blir man for introvert og opptatt av systemer, middelmådigheter, sier ●● Konfliktperspektiv. Folk er imot endringer tikk, arkitektur og kunst, og utvider riket ytterligere. mister man vekstkraften. Historiene Bjartveit og Steinar Bjartveit. fordi det truer eksisterende maktforhold, – Det er etter Sulemayn tilbakegangen begyn- Eikeset har plukket fram brukes også til å vise at herunder ressursfordeling og inn ytelse. De ner. Da kommer Selim den andre, drankeren som ulike vekststrategier kan feile. Både i historien og frykter at de vil miste makt. er mest opptatt av haremet sitt og lar moren og i det moderne næringslivet. «Ottoman- konen styre, sier Eikeset. Erobrer en bedrift for mye nytt, kan det hele ●● Bytteperspektiv. Mellommenneskelig – Hva er hovedårsakene til det ottomanske rikets fall? fort bli for stort og uoversiktlig. Dyrker man kjer- erne faller samhandling kan sees som et bytteforhold – De blir for introverte, byråkratiske og diploma- nevirksomheten, men glemmer å tilpasse seg, kan fordi de blir hvor hver enkelt forsøker å maksimere sin tiske. Responsraten er for lav. De er mer opptatt av man sakke akterut. Hvis man ikke klarer å bevare pro tt. Endringer kan forrykke bytteforholdet interne maktkamper inne i sultanens palass enn av identiteten sin, kommer det motkrefter som gjør at for intro- og gjøre hverdagen vanskeligere for folk. De det som skjer utenfor murene. Etter å ha tapt slaget i identiteten smuldrer opp. Og uansett strategi: Jo, verte, byrå- må etablere nye bytteforhold Wien prøver ottomanerne seg på diplomati, men de mer en organisasjon vokser, jo større blir faren for at kratiske ●● Konstruktivistisk perspektiv. Vi skaper lykkes ikke og styres av Frankrike. De henger heller byråkratiet vokser seg så stort at det blir en hindring. oss et virkelighetsbilde som vi mener er sant, ikke med på teknologiutvikling og industrialisering. og diplo- og ved endringer kan den «sannheten» vi har De er ikke lenger krigere. Nysgjerrigheten er borte, Motstand mot forandring matiske» konstruert oss bli hånet. Den nye meningen og alt nytt er feil. Det samme gjelder for moderne Hensikten med ledeseminaret i Istanbul er at er uklar, vi frykter kaos og vi tenker at det er organisasjoner. Det er livsfarlig å komme til et punkt lederne skal lære noe av historien og re ektere bedre å holde på det vi har hvor du er mest opptatt av byråkrati og indre for- rundt sin egen organisasjon. Hva er vår vekststra- hold, og ikke av retningen framover. tegi? Hva kan føre til fall, og hvilke grep kan vi ta for å unngå det? ledere å re ektere over ulike forklaringer når de Fatale «subprime-lån» Selv om vekststrategiene og endringsplanene skal forsøke å forstå hva slags motstand det er de Ottomanerne blir svært opptatt av Frankrike og er klare, kan man imidlertid støte på motstand står overfor. Vesten og oppfører Domabace-palasset, en kopi internt. Steinar Bjartveit minner lederne om at av franskmennenes Versailles. Det enorme bygget dette er helt normalt. Han viser til systemteorien Vekst og fall står ferdig i 1856. Det er bygget med lånte penger, fra psykologien som sier at systemer en tendens – Dere bruker teorier fra ulike fagfelt som forteller at og representerer alt annet enn det som tidligere til å ville gjenskape seg selv. etter vekst kommer fall. Er ikke det et litt depressivt var den ottomanske identitet. – Det er ikke slik at folk er dumme eller slemme syn på verden? – Dette er rett og slett en «benchmark» av Ver- når de yter motstand. Motstand mot forandring er – Det er nyttig å se at det går opp og ned her i ver- sailles, og ikke nærheten av den ottomanske leir- det naturlige, sier Bjartveit. den, men vi tror jo at endring og videre vekst er mulig. mentaliteten som kjennetegner Topkapi-palasset Steinar Bjartveit og Kjetil Eikeset mener at for å og «krigere til hest». Ottomanerne er blitt vestlige 4 perspektiver på motstand få til videre vekst, hjelper det å møte verden med og har mistet sin identitet. På toppen av dette var Motstand mot forandring kan ha ulike årsaker. undring, nysgjerrighet, kreativitet og respekt for at palasset bygget med penger fra datidens «sub- Bjartveit trekker opp re ulike perspektiver. verden kan se annerledes ut enn du selv trodde. prime-lån». Tyrkerne er rasende, sier Eikeset. Endring kan føre til frykt for å bli revet ut av Hvis vi klarer å se og respektere at andre har andre Dette er begynnelsen på slutten, og i første ver- en gruppe og et verdifellesskap. Endring kan true perspektiver, er ikke forandring så farlig. Farlig blir denskrig står Tyrkia på tapersiden sammen med eksisterende maktforhold. Endring kan endre det først hvis du føler at ditt perspektiv er så truet Tyskland. I 1919, etter krigen, må det ottomanske gode praksiser for interne «byttehandler» når noe at kon iktnivået øker og du begynner å benekte riket gi fra seg store landområder. Internt er det nå skal gjennomføres. Endring kan også true den vir- andres perspektiv. Kjertil Eikeset viser til verdien en motstand mot det som er ottomansk. keligheten folk har for hva som er rett og sant i av et høyt re eksjonsnivå: I 1922 blir sultan Mehmed den sjette styrtet. organisasjonen. – Ledergrupper og ledere med et høyt re ek- Inn kommer Tyrkias første president, Atatürk. Han – De ulike perspektivene gir ulike svar, og det sjonsnivå, eller mentaliseringsevne, evner i større kaster ut kalifatet og etablerer en sekulær stat med ene er ikke mer riktig enn det andre. Vi vet imid- grad å ta stilling til egne premisser ved virksom- et skarpt skille mellom stat og religion. Han innfø- lertid at når vi mennesker frykter kaos, verner vi heten og justere seg underveis. rer det latinske alfabetet, obligatorisk skolegang og om vårt kosmos, og jeg mener det er nyttig for Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Ledelse 13
– Nyttig å re ektere rundt egen rolle Det er nyttig å komme seg vekk for å re ektere rundt FOTO: ANITA MYKLEMYR det du driver med som leder i hverdagen, mener kursdeltagerne Gerd Ljunggren og Lars Wang.
ars Wang er ledelseskonsulent og leder i ledelse på. De bruker historie og kultur. Hos meg konsulentselskapet Insam. Gerd Ljunggren skaper det begeistring, og da lærer jeg også mer. Ler personalsjef i Asko Øst. Begge har deltatt Hun viser, som Lars Wang, også til nytten av på lederutviklingskurset i Istanbul, men hva får gruppearbeidet. de egentlig ut av et slikt kurs? Blir de bedre ledere – Hvis du leser en ledelsesbok, sitter du alene av dette? og tar til deg det du liker. Resten lar du være. Her er – Om jeg blir en bedre leder, er ikke jeg den det mange kloke hoder som bidrar i diskusjonene, rette til å svare på, men jeg tenker at dette dreier og du tar til deg lærdom på en annen måte enn om seg mye om å re ektere over det man selv driver du jobber alene. med. I et kurs som dette får du være noen dager i den prosessen, og for meg var særlig gruppepro- Destinasjon Istanbul sessene nyttige. Der får du diskutere med andre – Er det nødvendig å reise helt til Istanbul for å lære ledere, sier Lars Wang, som viser til nytten av å få om ledelse? presentert ulike perspektiver på ledelse. – Jeg tror ikke det er nødvendig, men når sam- – Gjennom å vise oss det ubehagelige - at det lingen legges til Istanbul, er det en god ramme ikke er en løsning og ett perspektiv på ledelse, har og kontekst for å re ektere rundt kulturer som Lederne Lars Wang og forstå den konteksten man er i. Jeg har forsøkt å kursholderne tvunget oss til å gjøre egne, konkrete har lykkes og ikke lykkes. Dette kan igjen trekkes Gerd Ljunggren deltok trekke linjene fra disse opplevelsene til min egen vurderinger. inn i hverdagen i bedriftene hjemme, sier Gerd på Istanbul-kurset. De hverdag, og har tenkt på hvordan jeg skal bruke Ljunggren. mener det er nyttig å dette i videre ledelse og strategiarbeid. bli utfordret med ulike Nyttig gruppearbeid Lars Wang mener det kan være ere svar på perspektiver på vekst og Konsulenten mener imidlertid at det også kan Personalsjef Gerd Ljunggren sier at hun alltid er spørsmålet. tilbakegang. ligge en risiko i en reise som denne. interessert i å lære. – Det kan være nyttig å for ytte seg og skape – Opplevelsene er så sterke at du kan miste – Når man kan mer, blir man forhåpentligvis rom for re eksjon. Impulsene blir sterkere når du fokus. Jeg følte ikke at jeg gjorde det, men jeg ten- også en bedre leder. Å re ektere rundt sin egen er på stedene hvor historiene har utspilt seg. For ker at det fullt mulig å dra på et slikt kurs og blen- lederutøvelse er alltid en god ting, og jeg er genu- meg var det viktig å være der. Det skapte en ster- des av det ytre og alle opplevelsene. Man kan rett int begeistret over denne måten å tilnærme seg kere opplevelse. Noe av poenget med ledelse er å og slett bli kraftig distrahert.
Temadag: 25. november 2013
Prestasjonsledelse – Hvordan utvikle en sunn prestasjonskultur?
Påmelding: bi.no/pl
Prestasjonsledelse skaper utfordringer for både ledere og medarbeidere, Svein Andersen og fallgruvene er mange. Hensikten er å utvikle en prestasjonskultur, Handelshøyskolen BI men realiteten kan bli en målstyringskultur hvor alt som ikke måles blir nedprioritert. Lær hvilke tiltak som virker og hvilke du bør styre unna!
Sted: Handelshøyskolen BI, Oslo
Bård Kuvaas Hans Olav Hellem Handelshøyskolen BI Making Waves 14 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Observert
Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Derfor jobber de så sakte Sosiologen Roland Paulsen har intervjuet personer som bruker halve arbeidstiden til andre ting enn å jobbe. Facebook, nettsurfing, kaffedrikking eller hvile. Det finnes mange ting folk kan gjøre på jobb istedenfor å jobbe hvis de har muligheten. Noen opplever lav arbeidsbelastning og mye tid til tomt arbeid som noe destruktivt. Andre utnytter det. Sosiologen Roland Paulsen intervjuet I forbindelse med doktorgradsavhandlingen «Empty Labor: Subjectivity and Idleness at Work» 43 personer som innrømmer at de bruker rundt halve arbeidsdagen på tomt arbeid, herunder private aktiviteter. Han har primært snakket med folk som jobber på kontor, og Paulsen sier til Ingenjörskarriär.se at de fleste som bedriver tomt arbeid har høy utdanning og mye teknisk kunnskap. Ofte er det mennesker som har en jobb som kan oppfattes som abstrakt for utenforstående. Folk som bedriver tomt arbeid halve dagen, oppgir ulike årsaker. Noen opplevde jobben eller enkelte oppgaver som meningsløse. Andre gjorde det for å hevne seg på sjefen. Enkelte kom opp med mer ideolo- giske begrunnelser, som at de ikke ønsket å protestere mot et en viss type samfunnssystem. Det finnes imidlertid også folk som bedriver tomt arbeid ufrivillig. Dette omtaler forskeren som «innlåsingsprinsippet». Dette er mennesker som gjør den jobben de skal gjøre, men som ikke vil avsløre at de egentlig ikke trenger så mye tid for å gjøre jobben. – Det handler om en redsel for å få redusert arbeidstiden eller miste job- ben, sier Paulsen til Ingenjørskarriär.se. : FOTO spørsmål om jobb Deprimerte 5engasjement Stiller du de rette spørsmålene, kan du av å jobbe påvirke medarbei-medarbei dernes engasjement. Det hevder William Powell fra konsulentselskapet The Leadership Advisor. I en artikkel på selskapets for mye hjemmeside skriver han om det han omtaler som noen enkle og effektive spørsmål. Dette er ikke noe mirakelskjema. Det er ikke magi. Det er hva Powell En japansk studie viser at omtaler som god, gammeldags dialog. Dette er fem av spørsmålene for folk som jobbet for mye Hvorfor? Spør hvorfor medarbeideren er lite var risikoen for depresjon engasjert i et bestemt område. Ikke forsøk å hjelpe eller forklare for dem. Vær stille og lytt. Å bli lyttet 15 ganger så stor som til kan gjøre underverker for engasjementet, men lytting bør følges opp med handling. Hvis du ikke er hos andre. i stand ti å gjøre noe med det som er galt, si det som det er. Medarbeideren vil kanskje fremdeles mislike Hvis du jobber over 60 timer per uke og arbeidsgiveren stiller jobben, men Powell mener at han eller hun vil få økt høye krav til deg, er risikoen for å bli rammet av depresjon 15 respekt for deg på grunn av ærligheten. Det kan i seg ganger høyere enn ellers. Det skriver det svenske magasinet selv bedre engasjementet. Chef, som omtaler en studie Dr Takahashi Amagasa og Dr Takeo Nakayamas har gjort av 218 japanske medarbeidere. Hva? Snakk med folk. Spør hva de mener kan forbe- Å jobbe for mye er imidlertid mer helsefarlig enn som så, dre engasjementet deres på et bestemt område. En konstaterer magasinet. Hvis du jobber 60 timer per uke, er over slik inngang gir muligheter for diskusjon og veiled- 40 år og i tillegg sover for lite, fordobles risikoen for hjertein- ning. Dessuten blir du bedre kjent med folk. Kanskje farkt. Dette ifølge Fukuoka Heart Study Group. Andre tall, fra finner du kreativitet som har ligget skjult i teamet? forskere ved University College London, viser at hvis du jobber Folk har ideer. Gi dem en sjanse til å presentere disse 11 timer eller mer per dag, øker risikoen for hjertesykdom med ideene. 67 prosent. Hvordan? Når du har gjort deg opp en forme- ning om hva som kan gjøres, still noen flere, mer fokuserte spørsmål for å finne den beste måten å gjennomføre på. Alle ideene vil ikke være gode, men det lite sannsynlig at alle ideene som kommer opp Kun fire prosent av vil være dårlige. webansvarlige i nor- ske bedrifter er under Når? Spør medarbeiderne om når ting skal gjøres. 30 år, melder E24.no. Noe må kanskje gjøres daglig. Andre ting holder det % – Det er en forgubbing, å ta tak i én gang for alle eller et par ganger i året. sier Morten Wikstrøm, daglig leder i web- Hvem? Spør medarbeideren hvem de tenker kan byrået InCreo til E24. være ansvarlig for forbedringene. Spør også: Hva kan medarbeideren selv være ansvarlig for? Alle har et 4 ansvar for sitt eget engasjement. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Ledelse 15
Misunnelige når andre får ros
Ros fungerer best når den gis Studien er gjort av Elaine Chan ved Tilburg bak lukkede dører, hevder University og Jaideep Sengupta ved Hong Kong University of Science and Technology. Funnene Financial Times’ spaltist. deres viser at når én person får ros i plenum, så begynner de andre å sammenligne seg selv med Å gi medarbeiderne tilbakemeldinger hører vedkommende, noe som igjen vekker opp følel- med til lederjobben, og det rådet vi er vant til å sen av misunnelse. Det viser seg også at de som høre, er at ris skal gis i enerom, mens ros skal gis observerer rosen ikke bare får negative følelser i full o entlighet. for den som får ros, de misliker også den som Lucy Kellaway, journalist i Financial Times fremfører rosen. med ledelse som spesialfelt, mener imidlertid at ekspertene tar feil. Hun skriver hvordan hun ofte Flere e ekter har observert hvordan den som får ros av sjefen Hvis tilhørerne opplevde rosen som genuin i plenum formelig vokser av stolthet. Samtidig og riktig, kunne det riktignok føre til at de selv krymper imidlertid de andre som sitter rundt ønsket å nå samme nivå, men Kellaway minner bordet. om en psykolog som forteller at misunnelse kan ha varierende e ekt på omgivelsene: Én e ekt Misunnelse er at du ønsker å bli bedre enn den personen du Kellaway forteller i en artikkel at hun lenge misunner. En annen e ekt at du misliker den har hatt mistanke om at ros av enkeltpersoner som får ros. oppleves som negativt av de som må høre på, Kellaways mistanke er at det er den siste, og nå har hun funnet en studie som bekrefter negative, e ekten som slår inn på svært mange mistanken. arbeidsplasser.
10 kjappe Sjefer lar seg lure av e ektivitetstips CV-skryt ●● Lag en fem-minutters-liste. Lag en liste Ti måter å bli mer over lette oppgaver som kan gjøres på Jobbsøkere innehar under fem minutter. Dette er oppgaver e ektiv på jobben på. du kan ta for deg når du har problemer ikke alltid de I flommen av råd og tips som skal inspirere til å blir med konsentrasjonen. mer effektiv på jobb, har magasinet Forbes kommet ●● Ikke gjør mange ting på en gang. Ikke egenskapene de har opp med en liste på ti punkter. Dette er overskriftene: hopp fra oppgave til oppgave. Fokuser på beskrevet i CV-en. ●● Forstå kroppens naturlige rytme. Gå løs på de en ting om gangen. vanskeligste oppgavene når du har mest energi. ●● “Tøm” hjernen daglig. Skriv ned flommen av Fleksibel, stort driv, ambisiøs, ansvarlig, samarbeidsvillig. Dette er ordene jobbsøkere ●● Prioriter prioritering. Hvilke oppgaver er vik- tanker, ideer og forstyrrelser som dukker opp. oftest bruker når de skal presentere seg selv tigst? Hvor mye tid trenger hver oppgave? Når er Fokuser på å få det ut av hodet. Knytt tanker og og sine personlige egenskaper for en mulig det best å gjennomføre hva? ideer sammen på et senere tidspunkt. arbeidsgiver i en CV og/eller søknad, viser en ●●● Piff opp rutineopp- ●● Lag deg rutiner. Hjernen er dyktig til å følge møn- undersøkelse gjort av det svenske magasinet gavene. Hvis oppgaver stre. Gode rutiner for hvordan du løser rutineopp- Chef. er kjedelige, er det lett gaver gjør deg mer produktiv. 525 sjefer har svart på spørsmål og hver å utsette dem. Forsøk å ●● Gruppér oppgaver som ligner hverandre. Sett tredje sjef forteller at han eller hun har følt seg piffe opp oppgavene, for av tid til å ta flere telefonsamtaler enn én. lurt av kandidatens beskrivelse av seg selv eksempel ved å lytte til Skriv og send flere e-poster når du først ved annenhver rekruttering. Halvparten av musikk mens du jobber er i gang. sjefene har følt seg lurt hver fjerde gang. eller å finne et nytt sted å Henric Bruvik, psykolog og ekspert på ●● Ta pauser. Hjernen klarer bare å fokusere jobbe på. på kompliserte oppgaver i et begrenset tids- spørsmål i rekrutteringsprosesser, sier til rom om gangen. Ta pauser underveis der hjernen ●● Utnytt utsettelsesadferd. bladet Chef at man vil gjøre feil en gang i blant, får hvile. Hvis du utsetter oppgaver, benytt men mener at følgende tre steg bidrar til at sjansen til å spørre deg selv om man ikke blir «lurt» i prosessen: Gode utvalg- hvorfor. Er ideen god nok? Bør denne stester, strukturerte intervjuer og systematisk oppgaven faktisk fullføres? Lag deg referanseinnhenting. en arbeidsliste der du fokuserer på det som virkelig er viktig. «Jeg tror de re borgerlige partiene kommer til å få mer krevende forhandlingsprosesser enn jeg noen gang har hatt»
ER Spekter-sjef Anne-Kari Bratten til Dagens Næringsliv. KT PE S O: FOT 16 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Ny bok om ledelse og nevrovitenskap – Det meste av det ledere holder på med virker ikke – Ledere gir ikke for få tilbakemeldinger til medarbeiderne sine. De gir for mange, hevder Arne Selvik. I sin nye bok «Ledelse på hjernen» råder han ledere til å lede mindre.
Av Anita Myklemyr SCARF-modellen [email protected] Ifølge David Rocks SCARF-modell måler vi men- nesker belønning og frykt innenfor fem sosiale ilbakemeldinger virker ikke. Alle domener: status, forutsigbarhet, selvstendighet, kravene om ærlige tilbakemeldinger relasjoner og rettferdighet. Vi måler eksempelvis Arne Selvik, kommuni- til å øke a ektbevisstheten. Folk kommer i kontakt –T i full o entlighet er noe vi bør tenke belønning etter hvordan vi oppfatter vår status i kasjonssjef og konsu- med følelsene sine, sier Selvik, som også slår et igjennom på nytt. sosiale systemer og situasjoner. Gjennom å bli mer lent hos AFF, skriver i slag for gåing som hjernetrening. Arne Selvik, kommunikasjonsdirektør i AFF fortrolig med hva som foregår i underbevisstheten sin nye bok om det som – Det dukker opp mange gode ideer når man er skjer inne i hjernen på ved Norges Handelshøyskole (NHH), med sty- når vi og andre forholder oss til de fem domenene, sjefene, ute og går. Også medarbeidersamtaler kan fungere rer og ledelse som spesialfelt, sitter med sin nye kan man lettere gripe hendelser og reaksjoner her bedre på tur. bok om ledelse og nevrovitenskap foran seg på og nå, forteller Selvik. Gjennom å lytte mer til under- Hotel Bristol i Oslo. Han trekker linjen til en artik- bevisstheten, kan ledere øke a ektbevisstheten. «En hjerne Fremtidens leder kel spaltisten Lucy Kellaway hadde i Financial Når sjefen roser en medarbeider i full o ent- Selvik tror at det er de mest hjernevennlige lederne Times denne uken (les mer om denne på side lighet, begynner hjernen å vurdere situasjonen som tenker som vil trekke det lengste strået i fremtiden. Han tror 13). Kellaway referer til en studie av Elaine Chan ut fra det som foregår innenfor ere av de sosiale under press, at etterspørselen etter handlekraftige, konkurran- og Jaindeep Sagupta om ros som slår helt feil ut. domenene. Hvordan vil denne rosen påvirke min seorienterte, nyskapende og endringsvillige ledere Om misunnelsen som bobler i folk når de ufrivillig status i gruppen? Kan det skade mine relasjoner er ikke like vil falle, mens trygge, nysgjerrige og empatiske kan- hører sjefen rose en kollega. I verste fall ender det til de andre? opplagt som didater som er inke til å fortolke det som skjer men- med at de begynner å mislike både sjefen som gir – Hjernen reagerer negativt på det den opp- nesker imellom, og i seg selv, vil bli mer etterspurt. ros og kollegaen som får den. fatter som negative tilbakemeldinger. Produksjo- en hjerne –Det ne er at trygge ledere med selvinnsikt – Den som får ros blir au. Kanskje skjer dette nen av lysthormonet dopamin stopper. som får jobbe også er handlekraftige og resultatorienterte. Det er på bekostning av de andre. De andre i gruppen friere» mye som tyder på at rolige ledere med dyp a ekt- blir misunnelige. Hjernen er et sosialt vesen som Hjernevennlig ledelse bevissthet kan oppnå gode resultater i et moderne tenker på seg selv, sier Arne Selvik, som med basis Selvik oppfordrer i boken sin ledere til å praktisere arbeidsliv. i kunnskap fra nevrovitenskap mener at gruppen det han omtaler som hjernevennlig ledelse. sannsynligvis er viktigere for den inke medarbei- – Hva er hjernevennlig ledelse? deren enn rosen. Hjernen verdsetter relasjoner. – Å legge litt mindre press på seg selv og andre, – Ingen ønsker å bli skjøvet ut. ha et litt kulere forhold til aktivitet. En leder trenger Gi hjernen gode kår heller ikke å stå i sentrum til enhver tid. Du trenger Hjernen er fremoverlent ikke å styre så mye. Du trenger ikke å engste deg «Selv en topp utdannet, erfaren og Arne Selvik har jobbet med ledelse og styrer i AFF så mye. En hjerne som tenker under press, er ikke i 20 år, og han har støttet seg på teorier fra psyko- like opplagt som en hjerne som får jobbe friere. intelligent leder kan oppføre seg som logi, økonomi og sosiologi. Selvik ble imidlertid Det er viktigere at ledere er a ektbevisste enn at en frustrert åtteåring hvis hjernen nysgjerrig på hva det er som foregår inne i hodene de gjør det godt i Iron Man-konkurranser. Det er er sliten», skriver Arne Selvik. på sjefene. Han leste seg opp på hjerneforskning, en trend i tiden at ledere trener feil kroppsdeler. og har nå forfattet boken «Ledelse på hjernen», Selvik skriver i den nye boken sin at (druesukker). Det er i frontallappene som lanseres neste i uke. Fremoverlent lederskap det er vitenskaplige holdepunkter som står for overveielser, håndterin- Selvik viser i boken til at vitenskapen fortel- Ledere kan, som hjernen, være mer fremover- for at følgende tre, grunnleggende ger av dilemmaer og beslutninger. ler at hjernen er sosial og fremoverlent Den har lente, mener forfatteren. betingelser må være oppfylt for at Hjerneforskerne klarer nå å måle innebygget dragning mot kommende belønning, – Spør medarbeiderne hva planen deres er for hjernens skal fungere godt: aktivitet i frontallappene, og de ser at tilfredshet og ro. Dette betyr, ifølge forfatteren, at neste uke. Hva har de lyst til? Hvis medarbeiderne ●● Moderat stress det ikke går mer enn en times tid før medarbeiderne er mer opptatt av spørsmål om – selv har sagt at de skal levere enn jobb på tirsdag, ●● God søvn energinivået faller. De fleste tenker og ansvar for – det som kommer i morgen enn de oppleves ansvaret som større enn hvis fått ordre ●● Godt humør best mellom klokken åtte og ti om er av ros for noe som skjedde i går. om det. De ser fremover og har da fått eierskap til Hjernen fungerer for øvrig dårlig på morgenen, men denne verdifulle – Hjernen er på jakt etter belønning og forut- resultatet og prosessen. Jeg tror også at ledere som kontoret og i møter, hevder Selvik. tiden kaster mange bort på unyt- sigbarhet. Hva er det neste som vil skje meg? Kri- begynner å lede mindre, kommer i bedre kontakt tige møter. Hjernen fungerer best tikk for det som skjedde i går preller av. Prat om med både seg selv og sine medarbeidere. Lu og druesukker utendørs, der det er mye oksygen og fortiden stopper produksjonen av lysthormonet – Meditasjonsteknikken mindfulness - oppmerk- – Hjerneforskernes målinger har vist den fungerer best når den får jobbe dopamin. Forventninger om positive hendelser i som tilstedeværelse - er blitt moderne. Har dette noe at frontallappene i hjernen er stor- fritt. Uten å være presset av møtea- fremtiden øker produksjonen av hormonet. for seg i et hjerneforskningsperspektiv? forbrukere av oksygen og glukose gendaer. – Ja, jeg tror det. Det er en teknikk som bidrar Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Ledelse 17
FOTO: ANITA MYKLEMYR Alfahanner høye på testosteron Tre erdedeler av alle toppsjefer er domi- nerende alfahanner, viser en studie gjort av Kate Ludeman og Eddie Erlandsson i 2006.
lfahannene er ekstremt resultatorien- som jobber på Aker Brygge er høye på testos- terte, de er ambisiøse, de har konkur- teron, tar de dårligere beslutninger, hevder Aranseinstinkt og de er ofte karismatiske Arne Selvik, som forteller at de i nansmiljøet og ansvarlige. De er imidlertid også hensynsløse i London ønsker å ansette ere eldre menn og og ufølsomme, skriver Arne Selvik i sin omtale av ere kvinner. studien.. De er uoppmerksomme, ute av balanse Årsak: De vil ha færre alfahanner fulle av tes- og kontroll, utålmodige, kontrollerende og øde- tosteron. legger mye av det deres positive energi har skapt, – Studier har vist at kvinnelige investorer tar og det er i hormonet testosteron problemet lig- færre beslutninger og lavere risiko. De produse- ger, hevder Ludeman og Erlandsson. rer imidlertid bedre resultater. – Det mannlige kjønnshormonet testoste- Like fullt. Under nanskrisen oppsøkte stres- ron skaper styrke, fører til makt og gjør at man sede menn som jobbet på Wall Street lege. De får lyst til å ta beslutninger. Menn med et høyt var redde for å bli utkonkurrert av andre alfahan- testosteronnivå har dessuten en tilbøyelighet ner og ville ha opp energinivået. De kom for å få til å ta større risiko. Når de unge mennene mer testosteron.
NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger!
RING 08999 -10% VED BESTILLING Oppgi kampanjekode: VIRKE
DU ER IKKE UTLÆRT! - Studer når og hvor du vil på www.virkepluss.no 18 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet God morgen! Hei! Hallo, velkommen! Bernard Georges Antoine Daub, Bernard for lærere, elever og foreldre, står i døren i Oslo by steinerskole og ønsker alle de 470 elevene velkommen hver morgen. Hver dag. Det blir 30 minutter daglig hilsing. Vel anvendt tid og god prioritering av tiden, synes rektor.
en smilende Daub når han har kommet seg opp Av Nina Kra på kontoret i den ganske nedslitte bygningen. Vi ninakra @live.no er langt unna skolepalassene som bygges i den o entlige skolen, og enda lenger unna bildet av ei! God morgen! Rektor får øyenkon- privatskoler for den snobbete overklassen som Mini-CV takt med de este. Noen tar ham til og tegnes i deler av den politiske debatten. –Hmed i hånden. – Når du viser hver elev så stor respekt, medfører Ungdommene mellom femten og nitten haster det at du kan være på elevens side dersom det opp- forbi. Noen smilende, andre morgengretne og med står en kon ikt mellom en elev og en lærer? Altså blikket stivt mot bakken. Enkelte med musikkutstyr ikke sånn som da jeg gikk på skolen, da læreren Bernard i ørene så de ikke enser Daub en gang. hadde rett, uansett? Georges – Hvis det oppstår en uenighet eller kon ikt Omsorg og kontroll mellom en lærer og en elev, lytter jeg til hvordan Antoine Daub De este tar i mot rektors daglige, vennlige omsorg begge sider forteller hva som har skjedd. Men (56) som om det skulle vært en selvfølge. Noe det er for ofte nnes det ingen vinner. Det viktige er å få til Født: 1957 i Colmar dem, fordi de ser ham her hver morgen før sko- bedre løsninger for at alle skal få det bedre. Da i Alsace. Har bodd i ledagen begynner. Daubs daglige omsorg – eller blir ingen satt i skammekroken. Også de unge kan Norge siden 1987 kontroll, om man ser det slik – er en del av hverda- være ærlige og åpne. Den tryggheten – at de alltid Sivilstand: gi med gen. Når de siste elevene kommer noen minutter blir hørt, at de kan snakke ut, ærlig – tror jeg mange Jorunn, fem barn etter 08.30, sier Daub: unge mennesker sjelden får. Selv i Norge i dag, Stilling: Har vært – Tre minutter forsinket i dag, Anna! Du må sier franskmannen, som snakker bedre norsk enn rektor på Oslo by skjerpe deg. Eller: Fort deg Oda, dette er tredje mange nordmenn – kun med en ørliten, sjarme- steinerskole, en gangen denne uken! rende aksent etter å ha bodd i Norge i 26 år. videregående skole – Båten var forsinket, mumler en unggutt som – Det kan vel allikevel være skummelt for som drives etter Rudolf forklaring. Men en annen gutt sier avvæpnede ærlig: lærerne, som er vant til at de har autoriteten? Steiners prinsipper, i – Jeg forsov meg. Beklager! – Ja, de liker ikke alltid at jeg går inn i klasse- fem år. Skolen har fem Daub liker en åpen innrømmelse bedre. Han rommet og drøfter ulike forhold i undervisningen linjer – realfag, musikk, vet når morgenbåten til Oslo går, for han bor på med elevene, sier han utilslørt. kunstfag, medier og Nesodden selv og tar den hver morgen. – Men evaluerer jeg deg, må jeg gi deg retten til kommunikasjon, og – Kjenner du alle ansiktene? at du evaluerer meg, forklarer han. humanistiske fag – Jeg ble steinerskolelærer fordi jeg var svært misfornøyd med min skolegang. Skolen hadde så lite å bidra med. Jeg pugget kun fag og kk ikke svar på spørsmålene mine, sier rektor ved Oslo by steinerskole, – Etterhvert gjør jeg det. Og jeg har gjort det – Det er et viktig prinsipp for meg, både overfor Karriere: Utdannet Bernard Georges Antoine Daub. til en sport å kjenne så mange navn som mulig. elever og ansatte. Skolen er en læringsarena for oss billedhogger og Rett som det er tar Daub en titt rundt hjørnet for alle, også de ansatte, også meg selv. Du kan ikke formingslærer, var og 70-tallen var det andre boller. Lærerne hadde å se om det står en ungdom der med en sigarett. fremme læring hos andre mennesker hvis du ikke tidligere viserektor selvsagt alltid rett. Barn og ungdom med egne Det er ikke lov til å røyke på gata utenfor skolen – selv er i en læringsprosess. Du kan ikke snakke om på samme skole i re oppfatninger og «nesevise» spørsmål til autorite- skjønt forbudet overtredes tydeligvis hyppig, for noe som du ikke utfører selv. Jeg har ingen fasit. år og før det rektor på tene, tåltes ikke. Påbarneskolen gikk lærerne med bakken i det øverste kvartalet i St. Olavs gate er Åpenhet betyr at alle kan gjøre feil. Jeg også. Men Nesodden Steinerskole en stokk mellom pulten. For store «overtredelser» overstrødd med sneiper. når man gjør en feil, kan man lære av det. Det er i 10 år vanket det ris på baken, for mindre et slag over Noen ganger står det et ungt par rundt hus- et viktig prinsipp for meg. Alle kan gjøre feil, men Antall ansatte: 105 ngrene. hjørnet og kysser og koser seg litt før skoledagen jeg har en grunnleggende tillit til at mennesker Antall elever: 470, – Slik, sier han, reiser seg opp og plasserer et begynner. Det synes derimot rektor bare er hyg- kan utvikle seg. Ledelse er selvledelse. hvilket gjør skolen imaginært hode mellom knærne. gelig. – Er det et etisk spørsmål? til verdens største – De plasserte hodet ditt her, slik at de holdt deg – De er jo mine oppdragsgivere. Jeg hadde ikke – Det er klart. For meg er det et etisk spørsmål å videregående fast, og så slo de med en stokk bakover, demon- hatt jobb uten dem. Det første møtet med skolen stå i døren hver morgen. Det dreier seg om respekt steinerskole strerer han med en imaginær stokk. betyr så mye. Å bli møtt med vennlighet og glede og likeverdighet. Første skoledag hvert år samler Budsjett 2013: Kr 63 – Jeg kan fremdeles kjenne på følelsen av hvor- i hverdagen, er viktig for oss alle. Det gleder meg jeg også alle elevene og sier at dette er en drøm- 000 000 dan de gikk mellom pultrekkene med stokken, å stå her, sier han. meskole, vel å merke hvis dere bidrar. Jeg forventer forteller han og skynder seg med å understreke åpenhet og ærlighet i all kommunikasjon, i alle at dette er en del tiår siden. Også i Frankrike har Mine oppdragsgivere meldinger vi gir til hverandre. skolevesenet og oppdragelsesmetodene forandret – Jeg gjør det ikke av plikt, igjen har bedt meg – Er mobbing et problem hos dere? seg. om det, det er min idé. Jeg gjør det av glede for – Det er det lite av. Svært lite. – Skjedde det ofte, at du kk ris, mener jeg? å gi elevene glede som det første de møter hver – Ikke ofte. Jeg var kanskje litt «uskikkelig» fra morgen. Det er derfor jeg prioriterer det. For – Med stokk mellom pultradene jeg ble tenåring, for jeg hadde så mange spørsmål tro meg – jeg har nok å gjøre som rektor, tilføyer Da Daub selv gikk på skolen i Frankrike på 1960- og var ofte uenig med lærerne. Men hovedproble- Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Ledelse 19
FOTO: NINA KRAFT
danselærer og underviser på en Steinerskole hun også, men ikke den hvor hennes mann er rektor. Selv har Bernard ikke hatt tid til å undervise de siste tre årene – og han savner det. Det er nok en grunn til at han hilser på alle elevene hver morgen – så ser han elevene sine i det minste én gang om dagen. Det blir for ensomt å sitte på kontoret og kun forholde seg til papirbunker. Men papirbunkene blir han ikke kvitt. Den stør- ste er merket « nansiering» – et evig problem for de private skolene, slik han beskriver det. På papiret ser det ikke så verst ut: Norske pri- vatskoler får 85 prosent av utgiftene per elev fra Staten – i motsetning til i Frankrike og andre land hvor privat faktisk betyr hundre prosent privat. Men det norske systemet har ifølge Daub ere innbygde urimelighter, som han mener at de rød- grønne energisk lukker øynene for. Den ene er at det statlige tilskuddet kun er basert på antall elever. Kostnader til bygnings- masse, slitasje og utstyr er holdt utenfor. Da byg- ger det seg opp et etterslep som øker år for år. Selv om han betaler lærerne dårligere enn i den o entlige skolen. For det gjør han, og det synes han gjør vondt. Den andre urimeligheten er at elevstøtten fjer- nes for elever med høyt fravær, etter en økonomi- forskrift innført av de rødgrønne. – Vi har mindre frafall enn gjennomsnittet i o entlig skole, men hos oss får det økonomiske konsekvenser, og ikke hos dem, sier Daub. – Paradokset er at elever med høyt fravær tren- ger ekstra oppfølging og tilrettelegging fra oss, altså mer arbeid. Er det da rimelig at vi mister statsstøtte for disse elevene? Vår undervisnings- form krever dessuten tilstedeværelse fysisk og mentalt, forklarer Daub.
Rettssak mot Staten Selv om Jens gikk på Steinerskolen i sin tid og har sagt mye pent o entlig om skoletiden sin, og til tross for at mange av de rødgrønne har eller har hatt sine barn på steinerskolen, er Daub altså langt fra fornøyd med forståelsen i praksis. En annen ekstrabelastning er det han opplever som ren forskjellsbehandling mellom hans skole og en annen privatskole med ren musikklinje – den eneste sammenlignbare linjen i landet. Ifølge Daub er en slik ren musikklinje mye dyrere per elev enn de vanlige, kombinerte musikk-, dans- og dramaskolene, fordi den kre- ver en-til-en undervisning. Den andre skolen, Kongshaug, har siden 2001 fått ekstra støtte for dette, per i dag 3.100.000 kroner per år. Oslo by steinerskole gikk til rettssak for å få det samme. De tapte, men har anket. Daub har regnet ut at tapet av husleiestøtte, som de kk av Bondevik- regjeringen, kombinert med frafall av inntekter for elever med for høyt fravær og det manglende tilskuddet til musikklinjen, totalt kommer på cirka re millioner per år. – Jeg ble steinerskolelærer fordi jeg var svært misfornøyd med min skolegang. Skolen hadde så lite å bidra med. Jeg pugget kun fag og kk ikke svar på spørsmålene mine, sier rektor ved Oslo by steinerskole, – Det var jo en rettssak, og da er det vel rettferdig. Bernard Georges Antoine Daub. Eller kan du allikevel tolke det politisk? – La oss si det sånn: Vi stilte kun med oss selv, met for meg var ikke korporlig avstra else, men «Åpenhet ut i andre klasse på videregående og passe geiter med våre gode argumenter, tro på rettferdighetog at jeg kjedet meg sånn! Jeg ble steinerskolelærer i fjelltoppene! det vi har råd til av juridisk ekspertise. Motparten fordi jeg var svært misfornøyd med min skolegang. betyr at alle – Var faren din bonde eller gjeter? stiller med en bråte advokater og hele statsappa- Skolen hadde så lite å bidra med. Jeg pugget kun kan gjøre – Far jobbet i Sécurité Social, i sykekassen altså, ratet. Enten er det politisk, eller så er i det i hvert fag og kk ikke svar på spørsmålene mine. eller en del av NAV hadde det vel vært i moderne, fall umusikalsk, og dypt urettferdig. Alle tidligere Neste skritt for unge Daub ble et år på en fol- feil. Jeg også. norske termer. Mor var hjemmeværende. Jeg vok- opposisjonspartier i utdanningskomiteen er enige kehøyskole i Paris – for å vurdere videre utdan- Men når man ste opp i en by med 80 000 innbyggere. Katolsk med oss. Det interessante er da at et sosialistisk ning. Der oppdaget han to ting: At han ville bli selvfølgelig. Jeg var korgutt fra jeg var syv til jeg ertall stanser en likhetsbehandling. Uansett kk billedhogger, og at han ønsket å bli lærer i en skole gjør en feil, var tretten. vi se makta på nært hold, og det var ikke noe vak- hvor kunst er en del av læringskonseptet. Kom- kan man – Er det ikke noe positivt å si om den franske kert syn. En kamp mot byråkratiske vindmøller. binasjonen kunstner og progressiv lærer pekte lære av det» skolen fra 40-50 år tilbake? – Så det var ikke så vanskelig for deg å velge farge én vei – mot Steinerskolen. Det var faktisk en slik – Vel, kanskje autoritet og respekt, at lærerne på stemmeseddelen? skole i nærheten av der han bodde, og slik kk han sa Monsieur Daub til meg fra jeg var seksten? Det – Som jeg sa til Bård Vegar Solhjell da jeg tra erfaring med hvordan den fungerte. skapte også en form for respekt oglikeverdighet at ham forleden: «Jeg som er rektor på en privat – Jeg så hvordan barna hadde det i skolegården. vi sa «vous» begge veier, men det var kun en ytre skole, har ikke råd til å stemme på dere, uansett De så lykkelige ut. Så helt annerledes enn på min form.Det jeg forsøker å få til her, er også likeverdig- hvilken politisk ideologi jeg har. Vi som driver gamle skole. het - men reelt,uten hierarkisk avstand. utenfor systemet, har små marginer. Vi gjør det – Hvordan hadde det gått hvis du ikke hadde fordi vi tror på noe.» fått disse impulsene tidlig og ikke forstått hvilken Tynes år for år – Hva sa han da? vei du ville slå inn på? Daub begynte på kunstskole i Sveits, og det var her – Bare den vanlige svadaen! Alle liker jo stei- – Jeg kunne ha blitt gjeter! Der jeg kommer fra han ble kjent med norske Jorunn, som han siden nerskolen, det sier de i hvert fall, men å gjøre noe i Alsace er det bondeland. Jeg vurderte å droppe giftet seg med og kk fem barn med. Jorunn er i praksis for at vi skal overleve? Å, nei, da… 20 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy
Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no/ nyttig/lederverktoy/
President ved ledelseshøyskolen IMD, Dominique Turpin, mener det ikke er behov for markedssjefen lenger. En kundesjef bør ivareta oppgavene sammen med administrerende direktør og nansdirektør, hevder han. –Markedssjefen er død – Kortsiktig IMD-sjef mener funksjonen har mistet Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Jan Ketil Arnulf, rister på hodet over Turpins utspill. sin kra . BIs Jan Ketil Arnulf er uenig. – Det høres ut som en oppfordring til å være kortsiktig. E ekten av slike tiltak blir ofte at salgs- sjefen kommer inn og styrer, sier han. Arnulf kaller dette en lek med ord, som han Av Bård Andersson er produktdrevne. ikke har noe til overs for. [email protected] Ifølge Turpin er det bare noen få selskaper – Det viktigste er at oppgavene blir utført, ikke med markedsføring i sitt DNA. Felles for disse Førsteamanuensis Jan hvem som utfører dem, legger han til. er en visjonær gründer og en stor forståelse for Ketil Arnulf ved BI er Han er imidlertid enig i at alle funksjoner må arkedssjefsfunksjonen, slik vi kjen- kundenes behov. Han trekker frem IKEA og Apple sterkt uenig i IMD-sjef tåle å bli sett på i et kritisk lys. Dominique Turpins ner den i dag, er død. Det mener som eksempler. påstand om at markeds- – Likevel risikerer du en ekstrem kortsiktighet M Dominique Turpin, president på Disse er imidlertid bare unntakene. sjefen er død. ved ikke å verdsette funksjoners erfaring, kom- ledelseshøyskolen International Institute for Dagens praksis er at administrerende direktør petanse og kunnskap. Selv om alle funksjoner Management Development (IMD). bestemmer den overordnete strategien, kan drives for kort eller langt, og til og med miste I et innlegg på LinkedIn hevder han at ned- forskning og utvikling og innovasjonsteamene sin kraft, må ikke en funksjonsdeling bli et mål i gangen i denne funksjonens inn ytelse på mar- styrer produktet og nansdirektøren bestem- seg selv. Det må være nytte forbundet med slike kedsføringsarbeidet i bedriftene er alarmerende. mer prising og avdelingsbudsjetter. Derfor delinger, understreker han. Dette gjelder spesielt hos selskaper som hevder føler markedssjefene seg lite verdsatt og vurderer Ledelseseksperten, som også kan sin militære de setter kunden i høysetet, men som i realiteten karrierebytte, hevder han. historie, tenkte umiddelbart på den tyske gene- Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Ledelse 21 Forretningsjuss
Lederverktøy Spør juristene Markedssjefsfunksjonen bør heretter ivaretas av Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. administrerende direktør og Advokatene til FØYEN Advokat rma DA svarer. nansdirektør. En kundesjef Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. bør være kundens stemme Av advokat Kirill Miazine inn i organisasjonen. [email protected]
Kvitt deg med markedssjefstittelen – ingen forstår den: ●● Ingen skjønner funksjonen. Opprett heller en kundesjefsfunksjon. Personen må være kundens stemme i organisasjonen, og bør viderebringe synspunkter og beskjeder fra markedet og spre dette internt. Big Data og ●● Stadig ere bedri er har en kundesjef, eller en seniorstilling med en lignende tittel.
La administrerende direktør Compliance bli markedssjef: ●● Administrerende direktører kan drive en Big Data er den nye trenden innen IT, kundesentrert agenda bedre enn noen andre, siden de kan forme en bedri skultur, og drive Big Data er på alles lepper, de kule driver rekrutteringen av kundeorienterte personer ●● Å la administrerende direktør ta selvsagt med Big Data og selv Cloud er markedssjefrollen sender også et signal gjennom hele organisasjonen om at kunden kommet litt i skyggen av Big Data. settes høyest, og at markedsføring er noe som er alles ansvar et som ikke har endret seg er at Compli- personen har samtykket til. ance stadig spøker i bakgrunnen. Data- Når data fra ere kilder kobles sammen, Understøtt med nansdirektøren: Dtilsynet er stadig på hugget, dermed er oppstår det et spørsmål om et avgitt samtykke ●● Finansdirektørens evne til å være nansielt det viktig å være compliant på områder som dekker ev. ny informasjon som kan oppstå ved konkret er viktig, spesielt i arbeidet med å gjelder personvern, også når det er snakk om sammenkoblingen. Sammenstilling av data fra produsere de harde tallene som viser hva du Big Data. ere kilder er ikke noe nytt fenomen, kredittopp- får igjen for investeringer i markedsføring lysningsbyråene har gjort det lenge og har fått Spørsmål: Hva er Big Data? et eget kapittel i personopplysningsforskriften Bruk kundekunnskap for med regler som gjelder for kredittopplysnings- å bygge inn ytelse: Svar: Big Data er et beskrivende begrep. Sys- virksomhet. Kredittopplysningsvirksomhet er ●● Med støtte fra administrerende direktør og temer, som behandler enorme datamengder, nøye regulert gjennom nevnte forskrift og den nansdirektør, kan kundeservicesjefene er ikke noe nytt. Fremgangsmåten har gjerne konsesjonen, som kredittopplysningsforetak må bruke kundekunnskapen for å innvirke vært at systemet velger ut et datasett for videre ha fra Datatilsynet for å kunne utføre kredittopp- på diskusjonene om produktdesign og behandling. Det som er nytt med Big Data er at lysningsvirksomhet. prissetting. Slik kan det bedri en tilbyr bli mer teknologien gjør det mulig å behandle enorme sensitivt i forhold til markedet datamengder uten å måtte velge ut mindre seg- Spørsmål: Hva er spesielt med personpro- menter først. Enorme datasett blir mye heller ler? ●● For få bedri er er oppmerksomme på hva kombinert med hverandre. Brukt på denne kundene foretrekker. Kundesjefen kan måten kan det avdekkes nye relasjoner blant Svar: En personpro l er et sett av opplysninger være det første steget mot å reversere denne dataelementer, tidligere ukjente mønstre osv. om en fysisk person, som er ment å beskrive trenden Analyse av slike datasett krever spesielle maskin- atferd, preferanser, evner eller behov. Selv om ressurser og helt spesielle løsninger. Med tiden mennesker er forskjellige, er mennesker også Derfor er det ikke behov blir slike løsninger mer og mer tilgjengelige, ikke ganske like og ved å analysere mønstre i hand- for markedssjefen: minst takket være Cloud. lingene i fortiden kan man med mer eller min- ●● De este markedssjefer er ikke særlig dre stor grad av tre sikkerhet forutsi hvordan involvert i markedsaktiviteter Spørsmål: Er Big Data lovlig? visse grupper personer vil handle i fremtiden. Big Data egner seg spesielt godt for utarbeidelse ●● Finanssjefer har fått mer makt på grunn av Svar:Som de este andre teknologier er Big av personpro ler. tø ere rammebetingelser og kortsiktig press Data i seg selv ikke ulovlig. Big Data-teknolo- Personopplysningsloven oppstiller i § 21 en fra nansmarkedene –Markedssjefen er død giene blir brukt på forskjellige områder og til regel om at når noen henvender seg til eller tref- ●● Markedsføringens e ekt og innvirkning er forskjellige formål. For visse former for bruk av fer avgjørelser som retter seg mot en person på ralen Carl von Clau- vanskelig å måle Big Data gjelder det spesielle rettsregler, f.eks. grunnlag av personpro ler, f.eks. som ledd i mar- sewitz da han ble ●● Ingen vet egentlig hva markedsføring er, hvor Big data brukes til å analysere menneskelig kedsføringsvirksomhet, personen informeres om presentert Turpins sammenlignet med nans og produksjon atferd og forsøke forutsi fremtidige handlinger. a) hvem som er ansvarlig for innsamling og utspill om markeds- KILDE: DOMINIQUE TURPIN, PRESIDENT I IMD Alle data – så vel objektive faktaopplysninger bruk av data om personen, sjefens angivelige som mer subjektive vurderinger, som gjøres på b) hvilke typer data er samlet inn, og død. von Clause- bakgrunn av disse faktaopplysninger – som på c) hvor data er hentet fra. witz’ teorier omkring strategi, taktikk og loso en eller annen måte kan knyttes til en enkeltper- har fått en betydelig inn ytelse på militærvese- son kalles for personopplysninger. Når data som Spørsmål: Hva skal man gjøre for å være nets utvikling i alle vestlige nasjoner. Teoriene er opprinnelig ikke kunne kobles til enkeltpersoner compliant? fortsatt pensum ved militærakademier, og nner sammenstilles med andra data, som kan kobles også anvendelse på andre områder, som organi- til enkeltpersoner, oppstår det nye data, som kan Svar: Krav til samtykke samt de spesielle reglene sasjonsteori og markedsføring. kobles til enkeltpersoner. som gjelder for behandling av personpro - – von Clausewitz falt i latterkrampe ved synet All bruk av personopplysninger krever et ler er to punkter alle som de kule som driver av militærparader. Det gjør jeg også av dette rettslig grunnlag, som hovedregel samtykke fra med Big Data og ønsker å være compliant skal utspillet. Utspillet høres ut som en parodi på det den personen opplysningene gjelder. Samtykke ha på sin sjekkliste. Da Datatilsynet kontaktet er ment som, smiler han. skal være uttrykkelig, frivillig og informert. At Experian Insight AS var det nettopp dette de i Arnulf legger til at også andre ledelsesfunk- samtykke skal være informert, betyr at personen første omgang lurte på – om det var innhentet sjoner, som HR, forskning- og utvikling og IT til få vite hvilken informasjon om vedkommende samtykke fra de registrerte personene og om tider føler seg oversett. blir brukt og på hvilken måte. Uttrykkelig sam- informasjonskrav ved bruk av personpro ler – Du kan ikke bare erstatte funksjonene uan- tykke betyr at det i ettertid skal være mulig å var overholdt. sett. Jobben skal gjøres, avslutter han. dokumentere at personen har samtykket og hva 22 Ledelse Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett
Spør juristene Advokat Kari Bergeius Andersen, advokat og partner Advokatguiden Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Prøvetidforlengelse Kan arbeidsgiver forlenge prøvetidspe- rioden med begrunnelse i sykefravær? Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no
Spørsmål: Jeg ble ansatt hos min nåværende lenge prøvetiden i dette tilfellet. Forlengelse ved arbeidsgiver i mars i år med 6 måneder prøvetid. fravær forutsetter at følgende vilkår må være opp- Jeg har i mellomtiden vært 100 % sykmeldt i ca fylt, jf aml § 15-6 (4): For det første skulle arbeidsgi- to måneder i sommer. Forrige uke, bare noen få ver ha skriftlig orientert deg om adgangen til dette OSLO TRONDHEIM dager etter utløpet av min prøvetid på 6 måneder, ved ansettelsen. I tillegg skulle arbeidsgiver skrift- STAVANGER kk jeg beskjed fra min arbeidsgiver om at prø- lig orientert deg om den konkrete forlengelsen av vetiden er forlenget med 2 måneder, tilsvarende prøvetiden innen utløpet av prøvetidsperioden. mitt tidligere sykefravær. Jeg kan i og for seg forstå I ditt tilfelle er ingen av vilkårene oppfylt siden bedriftens behov for dette, men jeg har ikke fått arbeidskontrakten ikke inneholder noe om dette, noe varsel om forlengelsen før nå, etter utløpet samt at varselet om forlengelse kom etter prøve- Løsningsorienterte og verdiskapende råd av prøvetiden. Er dette lovlig? Det står ikke noe i tidens utløp. Norges ledende advokater innen arbeidsliv ansettelseskontrakten om at forlengelse kan skje. Det betyr at du er alminnelig fast ansatt, med det Ansatt stillingsvernet som gjelder fast ansatte. www.adeb.no SBDL v/Iuliana Pedersen Svar: Nei, arbeidsgiver har ikke adgang til å for- Lønn Har man krav på lønn uten å ha jobbet når arbeidsavtalen sier man skal jobbe 30 timer i uken? Spørsmål: Min arbeidsavtale sier at jeg skal ha trakten din at du skal ha 30 timer arbeid i uken, slik 30 arbeidstimer pr uke. Jeg jobber i restaurant- du sier at den gjør, så har arbeidsgiver forpliktet bransjen. Arbeidsgiver har ikke satt meg opp på seg til dette. Dersom du likevel ikke har fått de vaktlisten i de siste par ukene, og jeg har da heller avtalte timene, og dette ikke skyldes at du har tak- ikke mottatt lønn. Har jeg likevel krav på lønn for ket nei til vakter, så har arbeidsgiver misligholdt Den beste måten å løse rettslige det antall timer arbeidsavtalen min lyder på? sin del av arbeidsavtalen. Arbeidsgiver vil da være Ansatt erstatningsansvarlig for det tap dette har med- problemer på, er å unngå dem. ført. Med andre ord så kan du under henvisning til Svar: Dette vil bero på en tolkning av både den arbeidskontrakten kreve lønn for de avtalte timer, skriftlige arbeidsavtalen din og arbeidsforholdet selv om du ikke har arbeidet for disse. forøvrig. Dersom det fremgår klart av arbeidskon- SBDL v/Iuliana Pedersen T 23 01 01 01 E [email protected] www.bullco.no Fratredelse - Din- Din advokat advokat for Oslofor Oslo og Akershus! og Akershus! Kan jeg fratre min stilling uten oppsigelse etter at prøvetiden er utløpt?
Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker Spørsmål: Kan jeg fratre min stilling uten oppsi- arbeidskontrakten. Som regel er det nemlig avtalt OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 -Skjetten Skedsmo BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 JessheimGotaasgården, - Ullensaker Gotaasalléen 9 Hvamstubben 17 - 2013 Skjetten BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 Gotaasgården, Gotaasalléen 9 OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 - SkjettenSkedsmo Bærumsveien 205-207 Gotaasgarden, Jessheim Gotaasallèen - Ullensaker 9 gelse etter at prøvetiden er utløpt (30. september) kortere oppsigelsestid i prøvetiden (oppsigelse AdvokatfirmaetHvamstubben Nicolaisen17 - 2013 Skjetten & Co ANS er med sine 20 medarbeidereBærumsveien Romerike 205-207 og Akershus største advokatfirma. FraGotaasgarden, våre kontorer Gotaasallèen på Olavsgaard, 9 AdvokatfirmaetJessheim og Nicolaisen Bekkestua &yter Co vi ANS juridisk er med bistand sine primært 20 medarbeidere til næringsliv Romerike og privatpersoner og Akershus fra Øvre- største og Nedre advokatfirma. Romerike, Asker Fra våre og Bærum kontorer og Oslo.på Olavsgaard, eller må jeg forholde meg til oppsigelsestiden på som gis innen utløpet av prøvetiden) enn etter AdvokatfirmaetJessheimAkershus og Bekkestua Nicolaisen yter&største CO vi ANSjuridisk ble etablertbistand advokatfirma. 1988.primært Vi er til i dag næringsliv 19 medarbeidere og privatpersoner hvorav 14Vi advokater. frakan Øvre- Fra og våre Nedrearbeidsrett! kontorer Romerike, i Skedsmo, Asker og Bærum og Oslo. AdvokatfirmaetBærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen Nicolaisen yter & vi CO forr ANSetningsjuridisk& Co ble etablertANS bistand 1988.VI til SØKERVi kliente er i dagr fra1–2 19 Oslo,medarbeidere ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER Romerike, hvorav Lillestrøm, 14 advokater. Asker og FraBærum. våre kontorer i Skedsmo, BærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen yter vi forr etningsjuridisk& Co ANS bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum. 3 måneder og levere oppsigelse nå som trer i kraft prøvetidens utløp. Oppsigelsestiden løper da fra ble stiftet i 1988. Vi erAdvokatfirmaet det største Nicolaisen Vi VI& legger Co SØKER ANS vekt sin påarbeids 1–2 fagligerettsgruppe ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER kvalifikasjoner, har god storkompetanse arbeidskapasitet på arbeids samtrett ogevne bistå tilr å i arbeidestor utstrekning selv stendig, ble advokatfirmaetstiftet i 1988. i Akershus Vi erAdvokatfirmaet med meddet følgende: 20største med- Nicolaisen praktiskVi & legger Co ogANS resultatorientert.vekt sin påarbeids fagligerettsgruppe kvalifikasjoner,Den vi søker har mågod være storkompetanse arbeids fleksibel,kapasitet på ha arbeids godt humør samtrett og evneog bistå positiv tilr å i arbeidestorinnstilling. utstrekning selv stendig, 1. oktober? datoen oppsigelsen er mottatt av arbeidsgiver, arbeidere,www.advonico.no herav 15 advokater.med følgende:Våre hoved- 67Vipraktisk tilbyr 15 utfordrende og 00 resultatorientert. 00 og varierte arbeidsoppgaverDen [email protected] vi søker må i etvære aktivt, fleksibel, godt og ha engasjert godt humør miljø. og positiv innstilling. advokatfirmaet i Akershus med• Rådgivning 20 med- Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en arbeidere,områder herav er forretningsjus,15 advokater.• Våre arbeidsrett,Ansettelsesavtaler hoved- NærmereVi tilbyr opplysninger utfordrende vedog variertehenvendelse kort arbeidsoppgaver kjøreturtil advokat fra Oslo Terje sentrumi et Skålandaktivt, og vi godt kaneller tilby ogadvokat engasjertgode Lars miljø. Baklund Skal slutte og ikke fra den første dagen i måneden etter at • Rådgivning på telefon 67 15 00 00. Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en gjeldsforhandlinger og konkurs,• Oppsigelse bygg- ogog avskjed Nærmere opplysninger ved henvendelseparkeringsforhold. til advokat Terje Skåland eller advokat Lars Baklund områder er forretningsjus,• • arbeidsrett,AnsettelsesavtalerPensjonsspørsmål kort kjøretur fra Oslo sentrum og vi kan tilby gode oppsigelsen har funnet sted. Lykke til! gjeldsforhandlinger entrepriserett, fast ogeiendom, konkurs,• • arv,OppsigelseKonkurranseklausuler bygg- dødsbo, ogog avskjed på telefon 67 15 00 00. Vårt kontorparkeringsforhold.Skriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: skifte samt erstatningsrett.• Hovedkontoret• PensjonsspørsmålVirksomhetsoverdragelse Gardermoen. entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS Svar: Et arbeidsforhold opphører ikke ved utløpet SBDL v/Iuliana Pedersen er på Olavsgaard kontorsenter• • KonkurranseklausulervedOmstilling E6 nær og nedbemanning Vårt kontorSkriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret• • VirksomhetsoverdragelsePermittering AdvokatfirmaetGardermoen.Hvamstubben Nicolaisen & Co, 17,din samarbeidspartner 2013 Skjetten i Oslo, Lillestrøm, og vi har avdelingskontor• • OmstillingGranskning påog nedbemanning Romerike,Advokatfirmaet Lillestrøm, Asker og Bærum Nicolaisen & Co ANS av prøvetiden. Dersom noen av partene ønsker å si er på Olavsgaard kontorsenter• vedVarsling E6 nær eller på e-post: fi[email protected] TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum.• Permittering Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo, • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generellHvamstubben forretningsjuridisk bistand. 17, 2013 Skjetten Lillestrøm,Terje Skåland ogdersom vi Dere har har behov avdelingskontor • Granskning på Romerike, Lillestrøm,www.advonico.no Asker og Bærum opp avtalen, må man stå oppsigelsestiden ut. Føl- for bistand på det arbeidsrettslige felt. • Varsling eller på e-post: fi[email protected] TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum. • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generell forretningsjuridisk bistand. gelig må du altså meddele oppsigelse og arbeide Terje Skåland dersom Dere har behov www.advonico.no « Et arbeidsforhold for bistand på www.advonico.nodet arbeidsrettslige felt. 67 15 00 00 fi[email protected] ut oppsigelsestiden. Du sier at arbeidskontrakten Annonserewww.advonico.no 67 her?15 00 00 fi[email protected] www.advonico.no 67 15 00 00 fi[email protected] angir en tre måneder oppsigelsestid. Det er høyst opphører ikke ved utlø- Ringwww.advonico.no Dag Landfald på telefon 67 15 00 22 00 310 231 fi[email protected] uvanlig å avtale en så lang oppsigelsestid i prøve- E-post: [email protected] tid. Vi anbefaler deg derfor om å ta en ekstra titt på pet av prøvetiden.» Ukeavisa PF 2013._Layout 1 29.08.13 10.05 Side 1 PersonalForum 2013 Ut av boksen
20. - 22. november i Tønsberg
PersonalForum er Norges ledende møteplass for HR og ledelse
Få faglig påfyll, bli inspirert og vær der det skjer når hele bransjen møtes. Gjennom foredrag, gruppediskusjoner og workshop vil du få kunnskap om:
l Endringer og endringskapasitet Endringskapasitet Talent Management Forretningsorientert HR l HR og kommunikasjon l Strategisk HR l Teknologi l Organisasjonsutvikling l Prestasjonskultur l Globale talenter
Costas Markides Tove Selnes Tor Arnesen
Lederskap Verdiskapende HR og integritet Big Data i HR Ledelse Kommunikasjon og HR
Anthony Hesketh Sunniva Gylver Peter Hinssen Liv Gulbrandsen Erik Dale
Teknologi og generasjonsskiftet Vinnermentalitet Synlighet Klokere beslutninger Globale talenter
Inger Marie Ellingsen Cecilie Ystenes og Yvonne Fosser Ari Riabacke Rina Sunder Yngvar Andersen
Program og påmelding på www.hrnorge.no
Jernbanetorget 2 • 0154 OSLO • Tlf. 22 11 11 22 24 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Agenda Analyse Næringsliv i endring Samfunn • Politikk • Næringsliv få mer på www. agendapluss.no Flytter kontoret til Baltikum Kombinasjonen av høy utdanning og lavt lønnsnivå gir investorene sterk tro på veksten i Polen og Baltikum. En konsekvens er at kunnskapsarbeidsplasser yttes fra Norge. Stadig ere norske nans, regnskaps-, inkasso-, lønn- og økonomitjenester etableres nå i et baltisk lavkostland. – Vi har antakeligvis bare sett begynnelsen på dette, sier norsk gründer.
Av Henik Pryser Libell demokratier vi har med å gjøre, kommenterte [email protected] den tidligere danske utenriksministeren U e Elleman-Jensen. kal du investere eller satse i utlandet, kan det være smart å se østover. Baltiske tigre S Både Polen, Litauen, Latvia og Estland I årene etter årtusenskiftet og frem til nanskrisen vokser - mens store deler av EU sliter. Litauen har ga veksten i Baltikum landene navnet «De baltiske for tiden EUs presidentskap, Latvia tilbakebeta- tigrene.» Så kom krisen, og med den et fall i den ler på sin IMF-gjeld og er på vei inn i euro-sonen økonomiske aktiviteten med rundt 25 prosent Tinna Link ved Innova- mens Estland har allerede vært euro-land i to år. I i løpet av noen få kvartaler. Det er en like sterk sjon Norges Estland- fjor vokste Latvia med 5,5 prosent, Litauen vokste nedtur som under depresjonen i USA på 30-tallet. kontor markedsfører med 3, 6 og Estland med 3, 2. – Men i motsetning til andre kriserammede Tallin som Nirvana for Polen, som har en av EUs største befolkninger, land i Europa har de baltiske landene prestert en norske kontorrfunk- vokste med 2 prosent. Det er sterke tall midt i euro- hurtig gjenopphenting, og den økonomiske akti- sjoner. krise og et Europa som ellers stort sett er preget av viteten har allerede passert det gamle toppnivået, enten stillstand eller resesjon. forteller aksjeforvalter Stig Myrset i Dovre Forvalt- De tre baltiske landene synes nå å være på vei ning til Ukeavisen. opp etter en veldig tø nanskrise. Resepten har Dette er noe mange forsvarere av nedskjæ- vært omstilling ved å kutte i o entlige utgifter og ringspolitikk har lagt stor vekt på. Blant annet lavere lønn. skrev Doug Bandow ved det politisk konserva- I 2009 ble både bruttonasjonalprodukt og løn- tive Cato-Instituttet og kommentator i magasinet ninger i Baltikum kuttet med vel 20 prosent. Spesi- Forbes at «Europa må lære av de baltiske landene elt Latvia strammet hardt inn, og kuttet jevnt over før det er for sent». 20 prosent i hele den o entlige sektoren, fra skoler New York Times-kommentator Paul Krug- til sykehus. man, som forsvarer en stimuli-linje som svar på Etter å ha trådt inn i EU i 2004 opplevdede bal- nanskrisen havnet til og med i en godt pressedekt tiske landene ere år med vekst. Så falt økonomi- «Twitter-ordkrig» med Estlands president omas vil underkjenne hvor viktig det er at de svenske ene kraftig i kriseåret 2009 og videre i 2010. Men Henrik Ilves om nytten av det å kutte. Krugman bankene ikke trakk seg ut i 2009, men «holdt hodet nå har de i stor grad hentet seg inn, og det uten mener e ekten vil være kortsiktig – og at medi- kaldt i Baltikum». store politiske omveltninger. sinen ikke bør anvendes andre steder i Europa. Nå går alt bedre, og Myrsets eget selskap har – Det har vært dyre lærepenger. Den politiske – Måten Nordøst-Europa taklet krisen i 2009 i år til og med lansert et eget fond for investorer stabiliteten er rystet, særlig i Latvia, men man står i klar kontrast til Sør-Europa. De underlig- som ønsker å investere i Polen og de tre baltiske har unngått voldsomme demonstrasjoner og gende årsakene ligger ikke bare i arbeidsdisiplin, landene. sammenstøt slik som i Hellas. Regjeringene har men også i mer strukturelle forhold. Sør-Europa – Vi snakker et område med 45 millioner men- bitt tennene sammen og gjennomført nødven- har høye lønninger og lavt utdanningsnivå. Bal- nesker. Vi mener børsen i Warsawa er et barome- dige, barske innstramninger, og det er ganske tikum og Polen, derimot, har lave lønninger og ter på utviklingen, sier han. beundringsverdig, når man tanker på hvor unge høyt utdanningsnivå, sier Myrset, som likevel ikke Børsverdien på den polske børsen er i dag 1050 Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Agenda 25
milliarder kroner, og verdien av de tre baltiske bør- Tallinn er en av byene i Veksten i Baltikum og Polen vil være høy, tror England ligger rundt snittet, mens Hellas har 65 sene er på til sammen 50 milliarder kroner. Baltikum og Polen som han, inntil estiske lønninger nærmer seg nske og prosent, Italia bare 57 og Tyrkia har blant Europas – Enhver investering her vil være en langsik- frister norske investorer polske lønninger nærmer seg tyske. Først da kan laveste med sine 30 prosent. tig og solid. Dette er på mange måter «tysk-lig- og styreledere. man vente seg mer «normal» fart i veksten. Samtidig er den nordøst-europeiske snittlønna nende» land, og det som kommer til å skje der i dag rundt sju tusen norske kroner – godt under de to neste tiår, blir et «Wirtschaft-wunder» i vår «Kontor-emigrasjon» fra Norge skandinavisk og norsk nivå. En gjennomsnittlig tid, sier Myrset. Han forklarer bruken av begrepet Få har så høy utdanning som nordøst-europeerne. månedslønn i Polen anslåes av Fafo å ligge på 844 «Wirtschaft-wunder» – økonomisk miralel – ved I Litauen og Latvia og Latvia har henholdsvis 92, euro. å sammenligne med den «mirakuløst» høye vek- 88 og 89 prosent av befolkningen videregående Lønnsforskjellene mellom det lave nivået i sten Vest-Tyskland opplevde i tiårene etter andre utdanning. Det tilsvarende tallet i Norge er 82 pro- øst og Skandinavia i vest har gjort at polske verdenskrig. sent og EU-snittet ligger på rundt 70. Frankrike og og baltiske arbeidere i helt siden 1990-tal- 26 Agenda Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Næringsliv i endring
let har emigrert til Norge. Siden 1990-tal- 1997 og grunnla det norsk-latviske handelskam- «I nans- på en sjettedel av norsk nivå. Til nå har en del lov- let har også en del industriarbeidsplasser, meret. givning gjort det vanskelig for norske nansbedrif- som baserer seg på lave lønninger, yttet andre – Det er en relativt ny trend. Man kan få rime- bransjen ter å outsource, men en serie EU-direktiver har veien, fra Norge og Norden til Baltikum og Polen. lige regnskaps-, inkasso-, lønn- og økonomitje- i Litauen myket opp for muligheter, og gjort arbeidsplasser Men nå lukter østeuropeerne også på de høyere nester i et lavkostland som bare er en eller to mer og mer mobile, sier Myrset, som tror det er en betalte jobbene – «kontorjobbene» innen nans, timers ytur unna. ligger positiv trend for landene. økonomi og service-sektoren generelt. Da er det – Vi har antakeligvis bare sett begynnelsen på lønningene Tiina Link, sjef for Innovasjon Norge-kontoret ikke snakk om at polakkene kommer hit, men at dette, sier Røang. i Estland nevner spesielt områdene nans, eien- kontorjobbene yttes dit. på en sjette- dom, transport og logistikk, samt IT. «Kontor-emigrasjonen» fra Norge har allerede Konkurrerer bedre del av – Outsourcing til Estland blir en del av svaret på begynt. Informasjonsdirektør i Statoil, Jannik Lindbæk hvordan bedrifter skal beholde konkurransekraft I Riga, Tallinn og Vilnius har allerede norske jr, ønsker ikke svare på om Statoil faktisk sikter norsk nivå» og lønnsomhet når Oslo er blitt verdens dyreste bedrifter som DNB, Color Line, Hurtigruten, på Riga, men sier at outsourcing er et alminnelig Stig Myrset, Dovre hovedstad i tjenestekostnader, sier Link. Norwegian, NetCom, Storebrand, Evry, Tshcudi virkemiddel. Forvaltning Innovasjon Norge beskriver på sine nettsider Shipping og Rieber & Sønn noen av sine kontor- – Statoil arbeider for å sikre egen langsiktig kon- at «mennesker i Baltikum er hardtarbeidende» og funksjoner. kurransekraft, og outsourcing kan være ett av ere nevner blant annet lavt sykefravær som et tydelig Storebrand har for eksempel lånesaksbehand- virkemidler i den sammenheng, sier Lindbæk Jr. eksempel. lere i Litauen. NetCom har kundeservice-perso- Ragnar Norum, kommunikasjonsdirektør i – Det er sult, og «ønske om å gjøre ting», har en nell i Latvia og Hurtigruten gjør booking og trykker Hurtigruten, sier at fordelene med å være i Estland bra match med den norske tradisjonen med å gi brosjyrer i Estland. blant annet er eksible åpningstider og tilgang ansvar, skriver Innovasjon Norges Baltikumskon- Nylig skapte Statoil furore ved å varsle at rundt på både skandinavisk-, engelsk- og tysktalende tor på sine sider. tusen arbeidsplasser kan kommer til å outsources arbeidstakere. Det bekrefter Tor Bernhard Slaathaug i beman- i løpet av få år, og Riga var nevnt som en mulig Det hører nok også med til forklaringen at alle ningsselskapet SIA Edda Jobs som har base i Latvia. destinasjon i Statoils interne notat. baltiske land har en svært lav fagforeningsgrad – i – Kvalitetsnivået er ofte like godt eller bedre, – Flere norske bedrifter har etablert seg med snitt under 15 prosent, mot Norges 50 – og at alle og per i dag er det rundt 10.000 latviere i Norge. kontorer i Latvia. Hovedårsaken er kostnadsni- landene etter frigjøringen fra kommunismen har Flere av disse ser nå etter gode og trygge jobber i vået. Som Statoil viste til i tidligere i sommer, vil en gått svært langt i liberaliseringen av sine økonomier. hjemlandet, sier Slaathaug. regnskapsfører koste rundt 8.500 kroner måneden Også Myrsets forvaltningsselskap, Dovre, har – For Latvia er dette positivt. I en tid med i Latvia mot 60.000 i Norge, sier forretningsman- «tallknusere» ansatt i Vilnius i Litauen. økende arbeidsledighet, er det kjærkomment nen Bjørn Røang, som har bodd i Latvia siden – I nansbransjen i Litauen ligger lønningene med nye jobber. Kloke østeuropeiske hoder Latvisk euro Ifølge Innovasjon Norges Tallinn-kontor er alle- Andel av befolkningen med høyere utdanning – minst videregående skole nivå. rede 4000 nske, 2500 svenske og 1000 norskeide rmaer etablert i Baltikum, og handelen mellom Litauen 93 % Norge og Baltikum skal være på ti milliarder kro- Tsjekkia 92 % ner i året. Polen 89 % Mange tolker Latvias inntreden som det 18. Latvia 89 % landet i eurosonen som nok et tegn på bedring. Estland 89 % EU har godkjent landets søknad om euromed- Tyskland 86 % lemskap, og fra 2014 blir euro den nye valutaen Norge 82 % i Latvia. Sverige 82 % – Dette er gode nyheter for både Latvia, men Ungarn 82 % også for Europa og eurosonen, sa Latvias stats- Danmark 77 % minister Valdis Dombrovskis ifølge AFP, da Storbritannia 75 % nyheten om Latvias euromedlemskap ble kjent. Romania 75 % – Vi ligger langt fremme. Vi tenker ikke så mye Irland 74 % på innstramminger lenger. Vi vokser, sa landets Nederland 73 % nansminister Andri Vilks. Frankrike 72 % Men den økonomiske himmelen i vårt nære Hellas 65 % øst er ikke uten mørke skyer. Italia 57 % Ifølge DNB Markets nyeste «Økonomiske Spania 54 % Utsikter»-rapport, fra andre kvartal i år, har vek- Tyrkia 30 % sten i polsk økonomi har avtatt i løpet av de siste par årene. Østeuropeerne har svært høy utdanning, sammenlignet med både Vest- og Sør-Europa. – I 2011 var realveksten i BNP nesten 5 pro- KILDE: EUROSTAT sent, i fjor avtok den til snaut 2 prosent og i første kvartal i år var årsveksten nede i kun en halv pro- sent, skriver rapportforfatter Jekaterina Rojaka Billig hjerneskra i DNB Markets Litauen. De viktigste årsakene bak oppbremsingen Gjennomsnittlig årslønn i 2011 i utvalgte land. I euro (og NOK). var, ifølge DNB, svak utvikling hos de viktigste handelspartnerne, betydelig nedgang i o entlige 400000 investeringer og et brått fall i privat konsum. I år venter banken at Polens vekst ender på 1 prosent, deretter drøyt 2, så 5 og 3 prosent de neste tre år. – Oppbremsingen i den polske økonomien er 300000 ledsaget av en økning i arbeidsledigheten, fra 9,7 prosent i 2011 til 10,6 prosent i juni 2013. Ung-
IMA domsledigheten i Polen er allerede høyere enn E gjennomsnittet i EU og sysselsettingen har vært nedadgående, skriver Rojaka, selv om banken FOTO: SA 200000 påpeker at Polens vekst, tross alt, fortsatt «vil «Dette er overgå de este av landene i regionen.» gode ny- Den danske økonomiprofessoren Martin Pal- dam ved Århus Universitet har skrevet bok om 100000 heter for utsiktene for Polen og Baltikum. både Latvia, – De re landene har en tung arv fra før, og det er gjeldskrise i store deler av Vest-Europa. Det er N N N N N N N N N N N men også for en lang prosess å danne et stabilt politisk system O O O O O O O O O O O med partier som har så dype røtter i befolkningen 0 € K € K € K € K € K € K € K € K € K € K € K Europa og Litauen Latvia Polen Estland Spania Frankrike Stor- Sverige Tyskland Finland Norge at de kan overleve valgnederlag, og de har ennå britannia eurosonen» meget å hente inn, sier han til Ukeavisen. I Polen og Baltikum koster folk lite sammenlignet med Skandinavia og Vest-Europa. Det frister Valdis Dombrov- – Men prosessen er kommet i gang, ja, den investorer og styreledere. Gjennomsnittslønn gir ikke et bilde av lønnsforskjellene internt i et skis, statsminister har kommet svært godt i gang og den går fort. land, som kan variere stort. (1 euro = NOK 7,89 – fra september 2013). KILDE: EUROSTAT i Latvia om inn- Men det går rykkevis, med både fremdrift og med føring av euro. kriser om hverandre. Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg!
// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures
Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 28 Agenda Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse O entlig styring Handlings- regelens sisteskanse Et nettverk av økonomer med bakgrunn fra Finansdepartementet og Universitetet i Oslo leder i dag samtlige av statens økonomiske institusjoner. Både Finansdepartementet, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå ledes av tidligere topper i Finansdepartementet. Nå skal embetsmennene forsvare sitt kjæreste barn, handlingsregelen, mot Frp.
Av Joakim Birkeli Jacobsen tilbake til rollen som øverste leder i Finansdepar- «Det er lang [email protected] tementet, og avgått leder for Finanstilsynet, Bjørn Skogstad Aamo er blitt seniorrådgiver samme sted. tradisjon for orrige gang lederen for et « øyparti» tok – Det er lang tradisjon for samrøre i det økono- samrøre i det over Finansdepartementet tok det, ifølge miske embetsverket, sier professor i statsvitenskap FPer Christian Foss, rundt to uker før hun Per Lægreid ved Universitet i Bergen. økonomiske brukte departementets egne lysark i talene sine. Han viser til at rekruttering fra departementet til embets- Hvem som blir Norges neste nansminister er institusjonene – og tilbake igjen – er et særøkono- fortsatt ikke avklart, men alle tror at Frp ønsker misk fenomen i Norge. verket» seg posten. Siv Jensen er minst like tø som Kris- – Vi ser ikke samme mønster i andre deler av Per Lægreid, tin Halvorsen utad,men Finansdepartementet er statsforvaltningen, sier han. professor ikke som andre departementer. Kampen om bom- Det tegner for et hardt møte mellom den neste penger, handlingsregelen og «sterk nedsettelse av nansministeren og embetsverket. skatter og avgifter» er bare så vidt i gang – og den – Det har vist seg vanskelig for den politiske vil bli vel så tø for et Frp i Finansdepartementet, ledelsen å hevde seg i møte med et selvbevisst fag- som i regjeringsforhandlinger i Nydalen. styre. Hypotesen er at neste nansminister vil bli Det er et sterkt nettverk av grå eminenser som kneblet ganske kraftig, sier Lægreid. møter den neste nansministeren. Gjennom sin – Om det er et demokratisk problem kan disku- myndighet til å bestemme hvem som skal lede teres, men vi må ikke glemme at byråkratiet skal Norges viktigste økonomiske institusjoner har være et redskap for den sittende politiske ledelse, stillingene gått til Finansdepartementets tidligere sier han. ansatte. I dag har samtlige av lederne i de viktigste, Lægreid forklarer at Norge har det som kalles økonomiske institusjonene bakgrunn fra Finansde- et blandingssystem. Det vil si et prinsipp om er- partementet. De har også gått den samme skolen tallstyre med vekt på lojalitet til sittende politisk – utdannelsen har de fra Økonomisk institutt på ledelse, rettsstat med vekt på lovstyre og upartisk Blindern (se illustrasjon). Flere av elitebyråkratene saksbehandling, fagstyre med vekt på profesjonell har selv vært med på å forme Norges økonomiske kunnskap og partstyre som forutsetter at berørte politikk, blant annet ved å utforme handlingsrege- parter skal bli hørt. Det gjør byråkratene utsatt for len, som Fremskrittspartiet har erklært krig mot. kritikk, men det gir dem også et betydelig hand- Historier om det såkalte «jerntriangelet» går lingsrom. langt tilbake. Begrepet har forgreininger tilbake til – Mektige byråkrater blir ofte fremstilt som et nobelprisvinner i økonomi, Ragnar Frisch, som i sykdomstegn, men vi må nok bare nne måter å etterkrigsårene skapte ett nettverk av sine studenter leve med dette på, for vi blir ikke kvitt det. Spørs- ved å plassere dem ut i ledende posisjoner ved Øko- målet er mer å balansere ulike verdier og hensyn nomisk Institutt på Blindern, Finansdepartemen- mot hverandre enn å nne den endelige løsningen tet, og Statistisk Sentralbyrå. Sammen skulle dette eller å rendyrke ett hensyn, sier han. nettverket være med på å forme den økonomiske Professor i økonomisk historie Einar Lie har politikken i etterkrigsårene. Målet var å planlegge pekt på tendensen ved ere anledninger, og synes seg frem til en veldrevet økonomi. nå den er mer aktuell enn noen gang. Men for ti år siden var man klar for å erklære jern- – Det har vært vanlig at personer har beveget triangelet for dødt. Planleggingsøkonomi hadde lig- seg på tvers mellom SSB, Finansdepartementet og get ideologisk brakk siden 80-tallet, og politikerne Norges Bank, men ikke i samme grad som nå. Tidli- hadde vunnet tilbake makten over nanspolitik- gere har ikke personer beveget seg så raskt mellom ken fra embetsverket. Likevel fortsatte den interne posisjonene. Dette bidrar nok til å slipe ned den Finansdepartemen- rekrutteringen. Faktisk har den økt i omfang. I dag institusjonelle identiteten. Dagens personrotasjon tet er nansmaktens passer begrepet jernsirkel bedre enn jerntriangel, bidrar derfor til et mer homogent og friksjonsfritt de nitive høyborg. Du siden nettverket nå kan sies å omfatte to ekstra insti- kunnskapsgrunnlag for samfunnsdebatt og økono- skal være en meget tø forhandler og gjennom- tusjoner, gjennom Øystein Olsen som leder i Norges misk politikk, sier han. fører for å rikke på de Bank, og Morten Baltzersen i Finanstilsynet. Lie tror det tette nettverket mellom de økono- grunnleggende økono- At det dreier seg om en sirkulasjon illustreres ved miske institusjonene er en styrke ved det nor- miske prinsippene at tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem har gått ske byråkratiet. som gjelder her. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Agenda 29 30 Agenda Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse O entlig styring
– Det er nok en styrke. De siste to tiårene «Det har Byråkratiets grå riddere er det også lagt ned et stort arbeid for å pre- sisere den enkelte institusjons ansvar og oppgaver. vært vanlig Skal man peke på en utfordring, er det nok nettopp at personer at man tenker veldig likt i institusjonene, sier han. Den ensrettede tankegangen er nå i ferd med å har beveget kneble den økonomiske debatten, og først og fremst seg på tvers økonomene i Statistisk Sentralbyrå. Departementet mellom SSB, har siden 70-tallet behandlet byråets noe mer ven- Leder SSB: strevridde meninger med en viss skepsis, ifølge Lie. Finansde- Hans Henrik Scheel Finanstilsynsdirektør: Men da Scheel tok over innførte han en form for sen- Norges Sentralbanksjef: (Tidligere ekspedisjonssjef Morten Baltzersen partementet i Finansdepartementet) (Tidligere seksjonsleder Øystein Olsen sur som det ble mye intern bråk rundt, og som til slutt i Finanstilsynet og (Avgått adm. dir. i SSB) måtte trekkes tilbake. Ansatte i byrået rapporterer i og Norges Finansdepartementet) dag om vanskeligere arbeidsforhold og at man stadig Bank, men SSB oftere velger å være tilbakeholdne i møte med media. Norges Finans- Historieprofessor Lie kjenner påstandene om at ikke i samme Bank tilsynet departementet utøver stor inn ytelse over andre grad som nå» institusjoner. Einar Lie, – Det gjelder kanskje særlig SSB. Jeg tror ikke det professor foregår direkte press, men rekrutteringen bidrar nok til å gjøre institusjonens holdninger likere den vi nner i Finansdepartementet, sier han. Finansråd: Seniorrådgiver Finansdep.: Finanspolitisk råd Svein I. Gjedrem Bjørn Skogstad Aamo For å heve den økonomiske debatten i Sverige inn- (Avgått Sentalbanksjef) (Avgått Finanstilsynsdirektør) førte nansminister Anders Borg fra Moderaterna i 2007 et nanspolitisk råd. Rådet består av seks uavhengige medlemmer som kommenterer den økonomiske politikkens utforming og resultater. Rådets årlige rapport får stor oppmerksomhet i pressen (se også «Svensk kur for hollandsk syke» i Mandag Morgen nr 36/2009). I en rapport i sommer roste det internasjonale pengefondet, IMF, rådets innvirkning på svensk økonomisk debatt. IMF dro spesielt frem rådets evne til å gå mot regjeringens politikk. Blant annet foreslo rådet en større tiltakspakke for å stimulere økonomien under nanskrisen enn regjeringen selv hadde gjort. Ved et annet tilfelle kritiserte rådet Reinfeldt-regjeringens skattesystem og en reform av arbeidsledighetstrygdene. Sirkelen sluttes: Samtilge av lederene i de store, statlige økonomiske institusjonene har Som en kritisk stemme og motvekt har rådet alle utdanning fra Økonomisk Institutt på Blinderen. Alle har innehatt ledende posisjoner i til tider gjort seg upopulært i det svenske nans- Finansdepartementet – de este som ekspedisjonssjefer, Aamo som statssekretær. I tillegg vender departementet. I 2010 truet nansminister, og ere tilbake til departementet – Gjerdrem er Finansråd mens Aamo er blitt seniorrådgiver. rådets opphavsmann, Anders Borg, med å kutte støtten om ikke rådet sluttet å kreve nye midler. Likevel konkluderer IMF med at rådet har lykkes genen før debatten skulle holdes i Stortinget, tok egentlig er. Her har folk med noe ulike syn kom- i å påvirke regjeringens politikk i positiv retning, departementet saken i egne hender og opprettet met med innspill. Uansett hva en måtte mene om gjennom å ska e seg høy troverdighet og uavhen- et eget utvalg bestående av økonomiske eksperter dette fra et faglig ståsted, mener jeg diskusjoner gighet. En uavhengighet Borg har uttalt vil være som skulle vurdere den økonomiske utviklingen. som belyser slike spørsmål bedrer forståelsen av best ivaretatt dersom rådet er underlagt Riksda- Det såkalte Rådgivende utvalg for modell- og norsk økonomi, og dermed legger grunnlag for gen, og ikke nansdepartementet som i dag. metodespørsmål ble underlagt departementet bedre beslutninger, sier han i en e-post fra Harvard Antallet land med nanspolitiske råd har økt selv, og tok dermed innersvingen på politikerne University, hvor han for tiden oppholder seg. de siste årene, delvis på grunn av e ekten gjelds- som ønsket å diskutere verdien av å legge rådet inn Samtidig mener Torvik at det fortsatt er behov oppbyggingen har hatt på det nanspolitiske under Stortinget, eller la det være helt uavhengig. for et uavhengig nanspolitisk råd. handlingsrommet. Både Europakommisjonen og Professor i økonomi ved NTNU, Ragnar Tor- – Det er en utfordring i et lite land som Norge at OECD har lagt frem anbefalinger om at også Norge vik, sitter selv i utvalget. Han peker på at utvalget rekrutteringen til topposisjoner i det o entlige kan bør opprette et uavhengig nanspolitisk råd. har drøftet emner som et nanspolitisk råd også bli for smal. O entlige institusjoner har monopol Professor i økonomi ved UiO, Steinar Holden, kunne tatt opp. på sine områder. Det er naturlig. Men samtidig tok i 2009 til orde for at Norge burde opprette et – Utvalget har drøftet viktige temaer rundt reiser dette utfordringer i form av at en mister den slikt råd. Forslaget ble fulgt opp av stortingspoliti- forståelsen av norsk økonomi, og det metode- positive e ekten konkurranse har på e ektivitet. kere på borgerlig side som fremmet et forslag om å grunnlaget som Finansdepartementet bygger Et nanspolitisk råd vil kunne fungere som et sub- opprette et nanspolitisk råd i 2011. Tidlig på mor- sine beslutninger på. For eksempel har det vært stitutt ved at en må forholde seg til en institusjon diskusjon om hvor oljeavhengig norsk økonomi som er uavhengig av departementet selv. Det vil kunne gi høyere kvalitet på arbeidet ved at en vet at en ekstern kvalitetskontroll er på plass. Det er også viktig med åpenhet i beslutningsgrunnlag og beslutningsprosesser i det o entlige. Også her vil Handlingsregel og bompenger et nanspolitisk råd bidra, sier han. Professor Holden sitter i dag både i metode- Fremskrittspartiet er eneste parti på Stortinget som ikke mener av egenkapital til statlige selskaper som såkalte `formuesom- utvalget og det svenske nanspolitiske rådet. det er viktig å følge handlingsregelen. Ingen venter at Høyre vil plasseringer´. Slike formuesplasseringer foretas utenfor Også han ønsker seg fortsatt et nanspolitisk råd la Fremskrittspartiet bryte handlingsregelen på egen hånd så handlingsregelen. Denne praksisen må også gjelde samfunnsø- i Norge. I en kronikk skrev han nylig at behovet fort de flytter inn i Finansdepartementet. konomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral ikke er akutt fordi handlingsregelen har fungert Likevel er det et gap mellom Frp og embetsverket når det bygningsmasse og store kapitalvarer. Dette vil innebære at godt som en rettesnor for nanspolitikken. Han kommer til hvorfor man ikke kan investere oljefondets midler i viktige vei- og baneprosjekter som i dag skaper flaskehalser i mener likevel det vil være fornuftig å få et råd også Norge. I Frps program har man foreslått flere kreative metoder transportnettet, vil kunne løses langt raskere og samtidig gi et i Norge, selv om skiftende regjeringer i lengre tid for å omgå handlingsregelen som Finansdepartementet nok i godt grunnlag for økonomisk vekst. Det samme vil gjelde for har vist ansvarlig nanspolitikk. disse dager funderer på hvordan man kan «avvise». blant annet investeringer innen helsevesenet, politiet og IKT.» Høyres Arve Kambe var en av stortingsrepre- Fra Frps handlingsprogram 2013 2017 heter det: «Frp mener Bompenger er også et tema som ligger nær Fremskrittsparti- sentantene som fremmet forslaget i 2011. Han vil det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i stats- ets og embetsverkets hjerte. Frp mener at bompenger, veiprising ikke si om et nanspolitisk råd er en del av hva de budsjettet. Et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større eller andre former for direkte brukerbetaling ikke kan kreves inn borgelige partiene forhandler om for tiden. grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønn- for bruk av det offentlige veinettet. Økonomene er nok av den – Det blir en del av drøftelsene. Vi har nå en somme investeringer. Det bør legges til grunn at statens forbruk oppfatning at det samfunnsøkonomisk optimale er at den som gjennomgang av politikken med de partiene vi ikke skal vokse mer enn bruttonasjonalproduktet. bruker veien også betaler for bruken. Så får vi se hvem som vin- skal samarbeide med og vil komme frem til hva vi Dagens handlingsregel godkjenner kjøp av aksjer og tilførsel ner – den politiske ledelsen eller den politiske ledelsens verktøy. kommer til å prioritere ved en senere anledning, sier han i en godt innøvd kommentar. GO CONTROL! Complete Control 4.0 gir virksomheten full oversikt over alle avtaler og forpliktelser. Det er lettere å redusere kostnader når du kan se dem i forkant. Det er aldri for tidlig å skaffe seg control, men det er nesten aldri for sent heller. Go for it! Go Control!
• Complete Control 4.0 gir stålkontroll over alle • Automatiske avtalevarslinger for oppsigelser, • Løsningen er fullstendig webbasert og stiller avtaler og eiendeler fornyelser, betalingsfrister, mm ingen krav til investering i infrastruktur
• Detaljerte verdirapporter viser reelle og • Kraftig løsning med enkel administrasjon: Hver • Kryptert sikker kommunikasjon bokførte eiendelsverdier medarbeider registrerer sentrale data om av- taler de har inngått og utstyr de disponerer • Du kan til enhver se tid se hvem som • Sikkerhetsmerking av eiendelene med sporing disponerer utstyr og eiendeler • Systemet minner automatisk ansatte på å kun til House of Controls 24-timers vakttelefon: oppdatere og bekrefte informasjonen Preventivt både i forhold til tyveri og internt • Budsjetteringsprosessen forenkles med full over- svinn. Sjansen til å få tilbake mistet, gjen- sikt over alle avtalerelaterte kontantstrømmer • Import/eksport-funksjonalitet via regneark glemt eller stjålet utstyr økes radikalt.
Ta kontroll NÅ! Ring 815 66 355 i dag! [email protected] www.houseofcontrol.no 32 Agenda Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Den digitale hverdagen
Snowdens hemmelige dokumenter fortsatte denne uken. De europeiske lekkasjemediene e Guar- dian og Der Spiegel skriver at den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA og den britiske GCHQ ikke bare kontrollerer millioner av e-pos- Kald krig blant ter, men også har tilgang til bankkontoer i Europa, Afrika og Midtøsten. Mediene hevder at kredittkort- selskap som VISA skal ha gitt opplysninger om sine kunder. Kortselskapet selv benekter dette. Det europeiske transaksjonssystemet SWIFT gamle venner skal også være tappet av den britisk-amerikanske etterretningen. Mottoet for gruppen som følger De siste avsløringene fra Edward Snowden hevder at slike opplysninger skal ironisk nok være «follow the money» - en kjent frase fra Watergate-skandalen amerikansk og britisk etterretning også kan ha overvåket på 70-tallet. De amerikanske og britiske hemmelige tjenes- internasjonale nanstransaksjoner. EU vil nå ha bedre tene skal ha brukt supercomputere til å knekke kodene i sikkerhetsteknologien som omgir bank- beskyttelse mot USA for sine borgere. Brasilianske Petrobras hemmelighetene. Tjenestenes eneste kommentar til avsløringene er at bankhemmeligheter ikke er tinvesterer 50 milliarder kroner i cyber-sikkerhet. nasjonale hemmeligheter. Men nansiering av ter- roraksjoner regnes for å være det svake punktet for terrorister som forsøker å operere i fremmede land. Men den hemmelige, britisk-amerikanske enig- Av Dag Yngland var ikke begeistret. heten irriterer EUs politikere. I EU-parlamentet [email protected] Droneangrep er en av truer ere representanter med å si opp den såkalte de farene det er vanske- Swift-avtalen fra 2010 som åpner for at amerika- Men fremtiden blir ikke bedre for dem som føler ligst å beskytte o entlige personer mot. nerne kan få tilgang til visse europeiske bankdata. seg overvåket. Den teknologiske utviklingen av Gjerningsmannen var denne gangen ingen ter- EUs uredde justiskommisær Viviane Reding, tok nett og mobile dingser gjør at stadig nye områder rorist, men en politisk motstander. Et medlem av bladet fra munnen da hun nylig besøkte Berlin. kan utspioneres. Med droner, roboter, smarte ur, det nye Piratpartiet gjennomførte aksjonen for å få – Jeg bryr meg ikke lenger om britene. De har kamerabriller og nettmedisin blir personligheten oppmerksomheten rettet mot regjeringens planer valgt side med amerikanerne. Skal vi andre euro- din stadig mer gjennomsiktig. om militære droner og Merkels passivitet i forhold peere bygget opp et felles sikkerhetssystem for Den kjedelige, tyske valgkampens dramatiske til Snowden-lekkasjene. internett må vi ha Tyskland og Frankrike med på høydepunkt var en styrtende drone. På et valgmøte Tyskland er det europeiske landet der Snow- laget. I dag har vi et lappeteppe av 28 ulike syste- i den østtyske byen Dresden i helgen ble kansler den-a æren har skapt sterkest reaksjoner. Dels mer, et for hvert medlemsland. Vi er et kontinent Angela Merkel utsatt for den overvåkingen hen- fordi det har vært valgkamp i hele sommer, men og må få en lov som gjelder uansett om rmaet har nes kritikere mener hun gjør for lite for å hindre. også fordi landet med sin Stasi- og Nazi-fortid har medarbeidere i India, kunder i Europa og servere Et lite minihelikopter suste over menneske- rikelig erfaring med overvåking og undertrykking. i USA, sa Reding. mengden før den kræsjet bare meter foran en av Den teknologiske utviklingen gjør at stadig ere Reding mener Tyskland og Frankrike må gå Europas best bevoktede politikere. Merkel selv tok kan bli overvåket eller selv bli overvåkere. sammen om å sikre europeerne ere og bedre dronestuntet med et smil, men sikkerhetsfolkene Overvåkingslekkasjene har også skapt spente rettigheter overfor USA. I de pågående forhand- situasjoner mellom amerikansk og tysk forvaltning. lingene om frihandelsavtalen EUSA er digital sik- Tidligere denne måneden satte de tyske, hemme- kerhet i ferd med å bli et av de vanskelige punktene. lige tjenester inn et Eurocopter til å y over det For i dag går kontrollen bare en vei. amerikanske konsulatet i Frankfurt. Helikopteret – Personvern i Europa er historisk forankret. kretset lavt over taket på konsulatet og fotograferte Personlige data tilhører personen. I forhandlin- bygningens antennepark. gene med USA må vi holde fast på gjensidighet. En Amerikanerne var ikke amerikaner blir i dag behandlet som en europeer i begeistret og skal ha klaget EU. Men en europeer i USA blir ikke likebehandlet. til det tyske utenriksdepar- Dette må vi kreve endret, mener Reding. tementet. Skummelt: En drone dukket plutselig opp Norge må forhandle Bedri er bekymret over Angela Merkels Det ryktes at avlytting også er brukt i kontrakts- Avsløringene fra Edward valgarrangement nylig. forhandlinger og til industrispionasje. En kon- sekvens er at stadig ere selskaper planlegger å ruste opp cyber-sikkerhetsberedskapen. Denne uken annonserte Statoil-partner, det brasilianske oljeselskapet Petrobras, at de skal investere over 9 milliarder dollar, rundt 50 milliarder kroner, for å sikre seg mot avlytting og datasnoking etter at det ble kjent at amerikanerne også avlytter brasilian- ske selskaper. I Norge oppfordrer sikkerhetsekspert Torgeir Waterhouse den nye regjeringen til å utfordre USA for å få garantier for at NSA og andre overvåkere, ikke misbruker bakdører, hacking eller (u)lovlig tilegnede krypteringsnøkler for å få tilgang til sensitiv norsk informasjon. – Lykke til med forhandlingene i Nydalen, etterpå må dere forhandle med NSA, skriver Waterhouse i sin blogg. – Vi skal ikke slutte å bruke nettbank, sende e-post eller bruke skytjenester, men det er absolutt grunn til å være bevisst på at NSA, og andre, har en mye enklere tilgang til våre data enn de burde ha, mener Waterhouse. Han tror det er utopisk å tro at det ikke vil fore- komme overvåkning, men det er ikke utopisk å forvente at sikkerhetsløsninger og standarder er sikre, det er jo hele poenget med dem. Han er skep- tisk til banker og kredittkortselskaper som hevder at de ikke kjente til overvåkingen. – Noen innenfor burde ha fattet mistanke. Politi eller etterretning kan ha gjort sine undersøkelser direkte med sikkerhetsansvarlige og pålagt dem taushetsplikt, sier Waterhouse. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Agenda 33
Dette er de nye overvåkingsfellene
Den digitale hverdagen vil de neste årene omfatte på feil sted. Men da droner også har mange i Berlin viste Samsung sin første Smart- nyttefunksjoner (f.eks. for bønder, ingeniø- klokke. En liten datamaskin på håndleddet stadig større deler av våre liv. Sikkerhet har til nå rer og arkitekter) er det vanskelig med et vil kunne gjøre det enda lettere å ta bilder vært lavt prioritert. Men på radio- og TV-bransjens forbud. og avlytte. Og selvfølgelig sørge for at du selv kan bli overvåket skritt for skritt. årlige bransjetre , IFA-messen i Berlin, diskuterte Roboter ekspertene også hvordan de nye hjelpemidlene Digitale hushjelper og arbeidere vil overta Biometri rutinearbeid i hjem og bedrifter. Støvsu- Apples nye Iphone 5S har vakt oppsikt med kan brukes til å samle informasjon om brukerne. gerroboten og den automatiske plenklip- den nye fingeravtrykkskoden. Sikkerhets- peren er bare begynnelsen. Roboter kan eksperter strides om i hvilken grad finger- bli hjelpere for syke og eldre og avlaste merket kan misbrukes, men Apple selv sier – Så langt har elektronikkbransjen vært prosent av appene henter inn informasjon pleierne. Men stadig mer avanserte roboter at avtrykket bare er lagret i telefonen og ikke drevet av spill og underholdning. Men aktø- som ikke er nødvendig for bruken av appen. kan også etterlate digitale spor om eieren og sentralt i selskapets servere. Biometri kan øke rene i nye forretningsområder som helse og En tredel av appene har datasamling som brukerne. Fjernstyrte roboter risikerer også sikkerheten i kontrollfunksjoner, men også sikkerhet kan det neste tiåret bli like store selve forretningsmodellen. TÜV har oppret- å bli kidnappet eller utspionert. Roboten øke trykket på hva storebror vet om deg. som dagens Samsung eller Google, mener tet en egen tjeneste for app-sjekking for å kan også bli en fangevokter for straffedømte Michael Schidlack, leder for konsumpro- informere særlig ungdom om farene ved de som soner hjemme. Helse dukter i den tyske databransjens organisa- små hjelperne. Sensorer kan varsle når pasienter faller sjon, BITKOM. Sikkerhet eller får anfall. De kan måle blodverdier og Produkter som Samsungs lille Smart- Droner Dører og sikkerhetssluser vil i økende grad sinnstilstand og kan avlaste leger og varsle klokke eller Google Smart-brille er bare De små svevende helikoptrene brukes kunne registrere hvem som går ut og inn pasienten selv eller pårørende. Nettleger en forsmak på hva som kommer av små allerede av vestlige land i kamp mot ter- og eventuelt sammen med hvem. Digitale som sveitiske Medgate og britiske Dr. Thom elektroniske dingser de neste årene. rorister. Frykten er at terroristene også skal dørlåser vil overta for den gamle, slipte er en annen utfordring for politikerne. Nett- bruke små droner og slå tilbake. Selv om det nøkkelen. Men de vil også etterlate seg stedene tilbyr pasienter hjelp med helsepro- Apper i flere land er flyforbud og begrensninger på flere elektroniske spor. Innbrudd kan bli blemer de ikke vil snakke med menneske- Apper som registrerer allerede brukerens salg av droner over en viss størrelse er det vanskeligere så lenge ikke spionene har legen om. Men kan de også misbrukes? Om bevegelser skritt for skritt. Men det er frivil- vanskelig å avgjøre hvem som er venn eller hacket koden. ikke informasjonen som samles er sikret er lig. Verre er der det når appene er snokere fiende. alt mulig. som registrer mobileierens opplysninger De små flygende kameraene er også blitt Smartmobil De menneskelige forbrytelser som mord, og sender dem videre til sine servere. En en plage for mange kjendiser. For paparaz- Smartmobiler, smartbriller og smartklok- ran og utpressing blir neppe borte, men undersøkelse av 500 populære apper av det zier er høye hekker og øde øyer ikke lenger ker vil kunne bli vår tids svar på spionenes forbrytere eller agenter vil neppe nøle med tyske sertifiseringsselskapet TÜV viste at 40 noen begrensning for å ta de riktige bildene skjulte kameraer. På elektronikkmessen IFA å ta den nye teknologien i bruk.
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) - gi dine ansatte et kompetanseløft
Nasjonalt organ for kompetansepolitikk (Vox) lyser hver høst ut midler til kurs på arbeidsplassen i lesing, skriving, regning og data. Private og o entlige virksomheter fra hele landet kan søke om BKA-midler for å tilby opplæring i grunnleggende ferdigheter for sine ansatte (se vox.no).
Bruk denne muligheten til å gi dine ansatte et gratis kompetanseløft!
Folkeuniversitetet Øst har i ere år vært kurstilbyder av BKA-opplæring, og har erfaring fra sam- arbeid med mange ulike bransjer. Våre samarbeidspartnere gir tilbakemeldinger om ansatte som er blitt tryggere i arbeidet sitt, med en sterkere tro på at de kan ta på seg mer ansvar og krevende arbeidsoppgaver i fremtiden.
Vi hjelper deg gjennom hele prosessen – fra å identi sere bedriftens opplæringsbehov, til å søke om midler for å gjennomføre opplæringen.
150 år! ( Ta kontakt med oss allerede i dag for en uforpliktende samtale!
1864 - 2014)folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 03838 34 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS NPIX CA S O: FOT
trene småguttlagene i fotball. Han avtaler med sjefen å jobbe 12 timer mandag, sju timer onsdag, sju timer torsdag og ni timer fredag. Hva nå, statsråd? På den måten har han fremdeles full stilling, men fri hver tirsdag. Arbeidslivspolitikken mye tid og store ressurser på å Arbeidsgiver blir lovbryter fordi Reaksjonene etter stortingsvalget har må justeres forhandle arbeidsplaner med til- den sentrale fagforeningen på ikke latt vente på seg. Noen er forhåp- I arbeidslivet stemmer ikke kart og litsvalgte som uten å oppgi grunn prinsipielt grunnlag sier nei til ningsfulle. Andre svartmaler med bred terreng overens lenger. Vår neste kan nekte å godkjenne dem, sågar 12-timers vakter. omas må gå arbeidsminister utfordres derfor til uten å oppgi noen spesiell grunn. ned i deltid isteden. Når regler slår pensel og tegner unødige skremmebilder å justere Arbeidsmiljøloven slik at Det er for eksempel ikke uvanlig at ut på denne måten, strider det mot av at en ny regjering vil rasere velferds- den bedre avspeiler arbeidstake- tillitsvalgte avviser turnuser som både sunn fornuft og arbeidsgi- res, arbeidsgiveres og samfunnets er i tråd med loven, med sier de vil vers, arbeidstakers og samfunnets staten og utvikle norsk arbeidsliv til en behov anno 2013. Som et første godkjenne dem om de ansatte får behov. nsk vinterkrig. Dem om det. Jeg vil bruke steg bør det settes ned en arbeids- høyere lønn eller andre goder. Som kjent er pensjonsforliket tidskommisjon som gjennomgår Jeg håper den nye arbeidsmi- fra 2005 fortsatt ikke implemen- denne spalten til å adressere noen tyde- alle arbeidstidsbestemmelsene og nisteren vil jobbe konstruktivt tert i o entlig sektor. Regjeringen lige utfordringer til den nye regjeringen vurderer hvordan praktiseringen sammen med partene i arbeidsli- bør diskutere hvordan partene kan av disse fungerer i dag. Det har vet for å nå målet om est mulig motiveres til å ordne opp i dette. og presentere noen forventinger. aldri vært gjort før, og vil danne et hele og faste stillinger. Over 40 pro- Det er uholdbart at ca. 800 000 nyttig grunnlag for å de nere hvor sent kvinner og 13 prosent menn ansatte står utenfor pensjonsfor- skoen trykker mest. jobber i dag deltid. Det gir grunn liket. Også privat sektors tjenes- Av Anne-Kari yrkesaktive bak hver pensjonist, De este av Spekters medlems- til å lytte når om lag halvparten tepensjonsordninger må nå raskt Bratten i 2060 vil det bare være 1,7. Det virksomheter driver døgnet rundt av dem sier de ville ha jobbet mer tilpasses prinsippene i pensjonsre- anne-kari.bratten betyr at ere må jobbe heltid og hele året for å levere velferds- dersom arbeidstidsordningen var formen slik Banklovkommisjonen @spekter.no at kompetansen må brukes enda tjenester i verdensklasse. Som bedre tilpasset deres individuelle har foreslått. smartere og mer rasjonelt enn i dag arbeidsgivere har de ikke siste ord behov. For noen vil det være inter- Det vil være klokt å gjennomgå n av de største utfordrin- – både i o entlig og privat sektor. og dermed ikke endelig myndig- essant med lengre arbeidsdager og eventuelt justere særaldersgren- gene vi har i Norge er sikre Dessverre nnes det ikke én het til å utarbeide arbeidstidspla- og færre oppmøter på jobb. For sene. Skal sykepleiere fortsatt ikke Enok arbeidskraft. Det tren- enkel løsning på dette. Derfor ner innen det de folkevalgte har andre passer det kanskje best å ha kunne jobbe etter at de er 65 år? Er ger vi for å tilby gode, trygge og oppfordrer jeg de kommende de nert som forsvarlige arbeids- fri mandag fremfor lørdag. det greit at politifolk kan pensjo- forutsigbare velferdstjenester og statsråder i alle departement om tidsrammer i Arbeidsmiljøloven. Se for eksempel hvor skjevt nere seg når de er 57 år? sørge for høy økonomisk verdi- å ha behovet for kompetanse og Den myndigheten anbefaler vi at dagens regler slår ut for den k- Vi i Spekter ser frem til å for- skapning også i fremtiden. Vi blir arbeidskraft høyt på agendaen de får. Da kan de også ta et reelt tive vekteren omas Fender: Han handle om en ny avtale om inklu- stadig færre yrkesaktive bak hver når politikken skal utformes og ansvar for helse, miljø og sikker- jobber full stilling i tredelt turnus. derende arbeidsliv (IA). Jeg håper pensjonist. I 1950 var det hele syv iverksettes. het. Nå bruker de isteden alt for Hver tirsdag trenger han fri for å på gehør for at vi kan videreutvikle Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 35
Politisk analyse dagens IA-avtale til en MOA-avtale I en befolkningsundersøkelse – en «Samarbeidsavtale for mobi- Opinion Perduco utførte på opp- lisering av arbeidskraft». Med en drag fra Arbeidsgiverforeningen MOA-avtale vil IA-arbeidet kunne Spekter i 2012 oppgir nærmere 70 Aps kontinu erlige forsterkes samtidig som vi kan prosent av innbyggerne at private jobbe mer målrettet og bredere for tilbud er et viktig supplement for å mobilisere den arbeidskraften vi å sikre gode helse- og omsorgs- trenger for å sikre fremtidig øko- tjenester. Hele 42 prosent mener nomisk verdiskapning og en bære- dessuten at private i større grad valgkamp kraftig velferdsstat med universale enn i dag skal levere tjenester til velferdsgoder. Dessuten vil det vel norsk helsevesen i tiden fremover. de este oppleve det bedre å være Spørsmålet er ikke om vi trenger Det hjelper ikke at Jens Stoltenberg er en fantastisk mobilisert enn inkludert? private aktører til å bidra i o entlige tjenesteproduksjon, men hvordan valgkampkjemper, når han ikke leverer valgkampens Flere kan bidra med dette kan gjøres på en best mulig råvare - en politikk som velgerne tror på og liker. helsetjenester måte. For å sitere en tidligere hel- Mye er svært bra i norske sykehus. seminister, Sylvia Brustad: Det er De siste årene har det blitt bedre armod nok til alle. økonomisk kontroll, betydelig Aslak Bonde Analysen av årets valg er nemlig Ikke nødvendig opprydding i ansvar og kraftig Det må bli enklere å aslakbonde@ at det ikke holdt å gjøre en rela- Begrunnelsen har vært at refor- økning i antall behandlinger og komme seg på jobb politiskanalyse.no tivt god valgkamp, fordi partiet mer så lett fører til ny støy og nye konsultasjoner. Fremover blir vi For å sikre tilgangen på arbeids- var alt for langt fra gjenvalget da uforutsette problemer, og/eller ere eldre, våre forventninger til kraft, må det være enkelt for folk å valgkampen startet. Den rød- at de øker utgiftene på stats- kvalitet på tjenestene øker, og den komme seg på jobb. I 1980 brukte ette er uken for selvran- grønne regjeringen klarte ikke i budsjettet. I tillegg har Stolten- medisinsk-teknologiske utviklin- vi 52 minutter pr dag på å komme sakelser i de avgående hverdagen å overbevise mange berg og hans nærmeste ment at gen gjør at vi behandler stadig ere oss til og fra arbeidet. I 2010 brukte Dregjeringspartiene. SV nok velgere om at det faktisk utviklingen i Norge går så bra lidelser. vi 61 minutter på arbeidsveien, har sitt landsstyremøte i hel- hadde en betydning. at det ikke har vært nødvendig Det er innen helse vi vil merke altså over en time mer. En viktig gen og Ap møttes tirsdag og Et av de store spørsmålene med store forandringer. De har mangelen på kvali sert arbeids- forklaring på økningen er at man onsdag. Senterpartiet venter i den interne Ap-diskusjonen fått støtte av både statistikk og kraft best. I følge SSB vil det man- ikke har bygd ut infrastrukturen i noen uker før de kaller inn fremover blir om det i det hele brukerundersøkelser, og har gle 28 000 sykepleierårsverk og 57 slik at den holder tritt med øknin- landsstyret, men der har det i tatt hadde vært mulig å føre en avfeid alle dem som har ment 000 helsefagarbeiderårsverk i 2035. gen i antall sysselsatte. Det blir køer stedet blitt mediedebatt etter at dag-til-dag politikk som i større at det er viktigere å ta tak i de Det innebærer ikke bare at ere må når mange ere folk skal på jobb Senterungdommens leder har grad lokket velgerne. Den dis- problemene som ennå nnes jobbe heltid. Det trengs også inno- uten at veiene, jernbanen og kol- varslet at hun trekker seg som kusjonen er tett knyttet til Jens enn å vise til at ertallet er godt vasjon, kreativitet og god ledelse. lektivtransporten får større kapa- en følge av at partiet ikke evner Stoltenbergs posisjon. Han er nå fornøyd med den norske vel- Det er bra at helsesektoren har lang sitet. Det er på høy tid å innrette å tenke nytt. mer suveren leder enn de este ferdsstaten. tradisjon for omstilling og endring. samferdselspolitikken slik at folk av hans forgjengere - selv lands- Ingen vet om det er mange For bare noen år siden utførte leger kan gjøre unna veien til jobb ras- Alvorstunge faderen Einar Gerhardsen ble av Aps tillitsvalgte som deler oppgaver som sykepleiere gjør nå. kere og mer e ektivt. Det er bedre Et fellestrekk ved de diskusjo- til tider ganske kraftig utfordret SVernes og Senterpartistenes Helsesekretærer utfører oppgaver at folk bruker tid på jobb enn tid nene som nå kommer er at de av sine egne, selv om han utad kritikk av det Stoltenbergske som før var forbeholdt bioinge- i kø. er mer alvorstunge enn man fremsto som den ubestridte par- regime. Foreløpig er det neppe niører. Radiografen gjør oppgaver En undersøkelse TNS Gallup kunne tro at de ville bli for en tileder. mange av dem, men det kan radiologen hadde monopol på. Jeg nylig laget på oppdrag fra Nor- drøy uke siden. Det underlige på fort bli mange - spesielt dersom opplever at det fra alle profesjo- ges Automobilforbund, viser at valgnatten og i de første dagene Valgkampkjemper partisekretæren får støtte for at ner vises interesse og vilje for nye syv prosent av dem som arbeider etterpå var at de rødgrønne Stoltenbergs popularitet i eget Ap skal drive kontinuerlig valg- oppgaver. deltid, gjør det på grunn av lang lederne virket så fornøyde. SV parti er i stor grad begrunnet kamp. Da vil opposisjonsleder reisetid til jobben. Det tilsvarer feiret at de holdt seg over sper- i at han er en så formidabel Jens Stoltenberg møte et sterkt alle innbyggerne i Holmestrand, regrensen, Sp var glad for at valgkampkjemper. Ap har i de internt press på å utforme en «I arbeidslivet Kongsberg, Risør og Trysil til- riksmediene ikke hadde knek- siste kampanjene satset alt på politikk med tydelig velgerap- sammen! I tillegg sier seks pro- ket dem, og Ap strålte over at det at Stoltenberg skulle bære det pell. Svarer han ikke på presset, stemmer ikke sent av de heltidsarbeidende, fortsatt er landets største parti. aller meste av medievalgkam- kan lederdiskusjonen dukke eller 115.000 mennesker, at de Glemt var det at Arbeiderpartiet pen på sin rygg. Han har levert opp i Ap også. kart og terreng kunne tenke seg å gå over til del- kk sitt nest dårligste resultat før og han leverte i år. Selv om tid på grunn av reisetiden til jobb. siden 1924, Sp må enda lenger han kanskje ble litt sliten på Mindre å frykte overens len- Over halvparten av de spurte i en tilbake for å nne et dårligere slutten, vant han etter eksper- Kanskje har Audun Lysbakken Norstat-undersøkelse Spekter kk stortingsvalg og SV må tilbake tenes mening de aller este TV- mindre å frykte enn Jens Stol- ger. Vår neste utført i fjor, sier de ville jobbet mer til 1969. debattene, mens popularitets- tenberg. Selv om SV-lederen om reisetiden hadde vært kortere. målingene viste at han tok igjen har vært ansvarlig for et nesten- arbeidsminis- Reisetid til jobb henger med andre Alvoret Erna Solberg. katastrofevalg, er det en bred ord sammen med folks yrkesdel- Alvoret var sunket inn da Jens Den avgående statsminis- erkjennelse i partiet av at det ter utfordres takelse. Stoltenberg talte til sitt lands- teren får ikke like mange god- ikke er hans skyld. Partiet var på derfor til å jus- På kort sikt vil det derfor være styre tirsdag, og det ble antage- ord når diskusjonen kommer nedadgående kurs da Lysbak- viktig at kollektivtransporten hol- lig understreket da partisekre- inn på regjeringens arbeid før ken overtok etter Kristin Halv- tere Arbeids- der rutetiden og at vi sikrer mest tær Raymond Johansen snakket valgkampen startet. I SV og Sp orsen. Et samlet parti var også mulig forutsigbarhet for de rei- bak stengte dører onsdag. Et mener de este at Jens Stol- enig om at han skulle bli leder, miljøloven slik sende. Å vedlikeholde den infra- av Johansens poenger var at tenberg har et stort personlig selv om han akkurat hadde kon- strukturen vi allerede har, er avgjø- Arbeiderpartiet må drive valg- ansvar for at den rødgrønne statert at han ikke fortjente tillit at den bedre rende for punktligheten. kamp hele året. Arbeidet med å regjeringen ikke klarte å komme som statsråd. Ingen partileder gjøre et godt lokalvalg om to år opp med et stort prosjekt eller her til lands har startet med et avspeiler Hva nå, statsråder? skal startes nå og det innebærer en ny visjon for de kommende dårligere utgangspunkt. Jeg håper disse innspillene gir blant annet at det må være tett re årene. Stoltenberg og hans SV må åpenbart snakke mer arbeidstakeres, inspirasjon til å snu alle steiner i kontakt mellom Aps kampan- nærmeste rådgivere har hele om politikk enn om ledelse. jakten på nye ideer og løsninger jeorganisasjon og den delen av tiden mente at det var riktig “å arbeidsgiveres for å sikre nok arbeidskraft i årene partiet som utformer politikken. sitte stille i båten” - det vil si at som kommer. Vi i Spekter ønsker Om partisekretæren mente de har motsatt seg alle forslag Aslak Bonde er frittstående og samfunnets lykke til, og ser frem til et godt og det slik, er ikke godt å si, men på å lansere store reformer, og analytiker. Han er utdannet konstruktivt samarbeid. det ligger en ganske krass kri- på å endre systemer som det cand.philol. og har arbeidet behov anno tikk av Jens Stoltenberg i rådet har vært mye kritikk mot - for som politisk journalist i Anne-Kari Bratten er adm. dir. i om å drive valgkamp hele året. eksempel sykehusene og NAV. Aftenposten i 11 år. 2013» Arbeidsgiverforeningen Spekter. Endelig som e-avis!
Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis! http://app.ukeavisenledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms.
Alle kan prøve avisen i 5 dager. Etter dette får du link til betaling. Ønsker du ikke fortsette lar du bare være å betale.
Prisene er som følger: E-avisen i tillegg til papiravisen: kr 200,- eks mva for 1 år. E-avisen alene: 1500,- eks mva. for 1 år. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 37
3 tips om å beholde roen i kaos
larer du å være den som holder tingene sammen når det stormer som verst rundt deg? K Det skjer ofte mange ting på en gang på en 2 arbeidsplass, og noen ganger drar det seg såpass til at karrieretips situasjonen blir kaotisk. Kevin Daum, entreprenør og forfatter av «Video Marketing for Dummies», kommer i et o råd fra to kvinnelige sjefer. blogginnlegg hos Inc.com med mange råd om hvordan I Sverige, som i Norge, er det svært få kvin- du kan beholde roen i kaos. Dette er tre av dem: Tnelige ledere av børsnoterte selskaper. Det svenske magasinet Chef satte temaet på agendaen Hold på rutiner på et frokostmøte, og stilte her spørsmålet: Hva skal Problemer som har oppstått må løses, men hvis til for å få ere kvinner til å ta steget og bli sjefer? du ignorerer de vanlige oppgavene dine, vil Flere kvinnelige ledere ga råd, og Chef har samlet du bare skape ere problemer og mer kaos, noen av dem i en artikkel på hjemmesiden sin. Her mener Daum. Prioriter oppgaver og kommu- er to av tipsene: niser ærlig med kundene. Det er bedre å fortelle sannheten og bidra med det du Ha en personlig utviklingsplan kan enn at alt plutselig kollapser, uten at Johanna Frelin, administrerende direktør hos noen har forventet det. Hyper Island, mener det er nyttig å skrive sin egen utviklingsplan istedenfor å vente på at sjefer skal Ta en liten pause gjøre det. Selv har hun alltid skrevet slike planer. Her Trekk deg tilbake og bruk litt tid for deg selv iste- skriver hun blant annet om hvordan hun ser sin egen denfor å kaste deg ut i panisk aktivitet. Det gjør det lettere rolle i selskapet de neste to årene. Hun noterer også å tenke igjennom løsninger. Etter dette kan du snakke ned hvilken kompetanse hun mener hun trenger for med kolleger og medarbeidere på en rolig måte. å utvikle seg. Det være seg utdanning eller støtte av en coach eller mentor. Frelins erfaring er at lederne Sett ned tempoet – og pust hun har hatt har satt pris på initiativet. Blant racerkjørere sies det at ro bak rattet betyr hur- tighet på banen. Går du for fort fram i en kaotisk situa- Ikke bli en raritet sjon, blir du mer skjødesløs. Dette kan gjøre en allerede Maria Arnhom, likestillingsminister i Sverige, var kaotisk situasjon verre. Forsøk å beholde roen og ikke tidligere den eneste kvinnen i ledergruppen til Coop stresse tempoet for mye. Oppmuntr også temaet ditt Norden. Her hadde hun en avtale med administre- til å sette ned tempoet til et nivå der de klarer å jobbe rende direktør om at hun ikke skulle innta noen rolle metodisk og godt. Det er heller ikke til hjelp at man som en avvikende raritet som tok alle likestillings- hiver etter pusten eller hyperventilerer. Trekk pusten spørsmål som kom opp bare fordi hun var kvinne. De dypt noen ganger og forsøk å roe ned. Hvis alle holder seg var enige om at dette var kamper administrerende fokuserte og rolige, får du gjort mer på mindre tid. skulle ta.
NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger!
RING 08999 -10% VED BESTILLING Oppgi kampanjekode: VIRKE
DU ER IKKE UTLÆRT! - Studer når og hvor du vil på www.virkepluss.no Handelsbladet FK,- Interessert i å lese om én av Norges mest dynamiske bransjer? Der 20-åringer kan bli ledere med ansvar for 30-40 ansatte og like mange millioner i omsetning? Les om dagligvarebransjen i Handelsbladet FK. eAvisen er gratis for nye lesere ut året. Alt du må gjøre er registrere deg på app.handelsbladet.no. Du kommer rett inn på siden om du skanner QR-koden under. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 Stillingsannonser 39
Arkivverket er en landsdekkende etat bestående av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Etaten har ca 300 medarbeidere og et årlig budsjett på 316 millioner kroner. Arkivverkets viktigste oppgave er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre materialet tilgjengelig for brukere, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene samt bidra til at private arkiver blir tatt vare på. Arkivverket er en moderne kulturetat med lange tradisjoner og med utstrakt bruk av teknologiske løsninger. Vårt verdigrunnlag er: kompetent, samarbeidsorientert, målrettet. Spennende lederstilling I Arkivverket har vi sterkt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, og vi trenger nå ny Trenger seksjonsleder til dette viktige ansvarsområdet. Vi søker deg som ønsker å ta del i et spennende utviklingsarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg får du ansvar for å utvikle og levere gode fellestjenester for Arkivverket. du ny leder? Se fullstendig utlysning på www.arkivverket.no Søknadsfrist: 22. september 2013 Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no!
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Her nner du bare annonser for lederstillinger og er hovedorganisasjon for kirkelige virksomheter du tre er de søkerene du trenger. i Norge med ca. 500 medlemsorganisasjoner. KA ivaretar medlemmenes felles interesser og bistår innenfor personal- og lønnsspørsmål, Ring 970 07 168 eller send en ledelses- og organisasjonsutvikling, økonomiske Avisa Nordland 13. september 2013 rammebetingelser, eiendomsforvaltning og lover/regelverk. KA har ca 30 Jobbnorge/e-post Nav til x [email protected] ansatte med kontor i Oslo sentrum. KOMMUNIKASJONSSJEF KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesse organisasjon søker Nyopprettet spennende stilling i Coop Nordland: idérik kommunikasjonssjef. Vår nye kommunikasjonssjef bør ha kjennskap til kirkelig virksomhet, og kunne utvikle en nettverksstrategi overfor Markedsføringsleder myndigheter, politikere og medier. Kommunikasjonssjefen skal rapportere til administrerende direktør. Utfyllende annonse finner du her: www.ka.no For mer informasjon kan du kontakte adm.dir. Frank Grimstad, mobil 901 81 261, eller vår rådgiver Åge Petter Christiansen, mobil 900 99 800. Søknad sendes elektronisk via www.hodejegerne.no Søknadsfrist 1. oktober
Coop Nordland er en medlemseid bedrift innen Coop med over 42000 eiere. Vi har en netto årsomsetning på ca 1,5 milliarder, ca 900 ansatte og 60 butikker innenfor et område fra Engavågen i sør til Andenes i nord. En viktig målsetting for Coop Nordland er å framstå som en serviceorientert bedrift med kunden og medarbeideren i sentrum. Coop Nordland eier kjøpesenteret City Nord i Bodø, der hovedtyngden av vår faghandel foregår. I tillegg driver Coop Nordland salg av dagligvarer gjennom butikkene Coop Obs!, Coop Extra, Coop Prix, Coop Marked og Coop Mega. Kongsvinger kommune
Coop Nordland er i stadig vekst, og i den forbindelse • Håndtere sponsorforespørsler og veldedighet ønsker vi nå å ansette en person som kan koordinere all • Diverse markedsrelaterte ad hoc-oppgaver markedsføring for Coop Nordland og City Nord. Stillingen • Koordinere medlemsorganisasjonen i Coop Nordland vil få ansvar for både uttrykk og medievalg, med fokus på • Forberede og lede aktiviteter for medlemmer i både salg og merkevarebygging, og vil i tillegg til Coop Nordland tradisjonell markedsføring også arbeide inn mot medlems- • Markedsføring av medlemsfordeler og organisasjonen og aktiviteter rettet mot medlemmene. medlemsaktiviteter Markedsføringsleder vil rapportere til personal- og organisasjonssjef. Kvalifi kasjoner: • Markedføringsutdanning på høyskole-/universitetsnivå Vi søker etter en entusiastisk og selvgående person, med • Erfaring fra salg og markedsføring stor arbeidskapasitet og stor energi. Det er viktig for oss • Kompetanse innen «nye» mediekanaler som at vår nye markedsføringsleder har gode kommunikasjons- sosiale medier, sms, epost mm. Vi ser etter en leder som vil, kan og tør evner og er fortrolig med «nye» medier. Vi ønsker også at Vi søker ny enhetsleder ved Langelandhjemmet og Skyrud, en enhet med den som søker har noe grafi sk kompetanse, analytiske Egenskaper: 104 sykehjemsplasser og 150 ansatte. evner og god tallforståelse. • Evne til å arbeide selvstendig og målrettet • Stor arbeidskapasitet og positiv innstilling Helse og omsorg er i ferd med å dreie tjenestene slik at innbyggerne kan Ansvarsområder: • Være utadvendt, initiativrik og ha evne til å være mer aktive i sine egne liv og kunne bo lengst mulig hjemme. • Sørge for en helhetlig markedsføringsstrategi skape entusiasme Sykehjemmene må endres i takt med denne omleggingen. • Koordinere og produsere annonser og annet • Gode kommunikasjon- og samarbeidsevner Vil du være med oss på dette krevende utviklingsarbeidet? markedsmateriale • Gode kremmeregenskaper • Vedlikeholde og utvikle hjemmesider og sosiale media • Øye for design og gode løsninger Kongsvinger kommune vektlegger dialogbasert ledelse og styring i alt • Bidra til salgsfremmende tiltak i butikk og opplæring arbeid. Lederne skal jobbe innovativt og helsefremmende. Brukerens beste av ansatte i salg og service Har du spørsmål om stillingen, ta kontakt med personal- skal ligge til grunn for vurderinger, beslutninger og handlinger. • Fungere som koordinator mot driftsavdelingen på og organisasjonssjef Monika Moen, på tlf 915 82 421. annonseproduksjon Mer informasjon om stilling får du ved å henvende deg til kommunalsjef Søknad sendes elektronisk via jobbnorge.no Marianne Birkeland, tlf 48 09 25 64 • Bidra i medieforhandlinger, samt følge opp at innen 26. september 2013. avtalene oppfylles • Utarbeide markedsplan med tilhørende budsjett Søk på stillingen med vårt elektroniske søknadsskjema på • Overvåke markedet og kontinuerlig ta initiativ til http://min.e-kommune.no/kongsvinger forbedring av markedsstrategi Merk den med “Arkivsaks-ID: 13/2315” • Bidra til en positiv omdømmehåndtering og www.coopnordland.no merkevarebygging Søknadsfrist 4. oktober Kongsvinger kommune
Modul 34 – 12 moduler – 4x218 mm 13.09.CoopNordland_Marked
Bestiller: Monica Moen Kons: Trine Tverbak Widnes 40 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Kalender
Når kvalitet gjelder i opplæring, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse www.prosjektforum.no
5 vanlige feil Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, ved ansettelser seminarer og events eilansettelser er dyrt. Styr unna ker organisasjonens troverdighet. 16–17 Belønningsdagene 2013 noen av de vanligste feiltrinnene. September Sted: Bjørvika konferansesenter, F Du «glemmer» å forberede deg Oslo Atrium Hvis du ikke er godt nok forberedt, ender 3–4 Strategiskflerprosjektledelse www.hrnorge.no Du bøyer av for press du med å stille klisjéfylte favorittspørsmål 23 Medarbeidersamtalen På grunn av tidspress bruker du for lite tid og følge magefølelsen. Mange intervjuere Leder og coachutdanning Prestasjonsutvikling gjennom 21–24 Sted: Josefinesgt 12 Oslo på ansettelsen og kjører ikke mange nok tar ikke kontroll, og lar heller kandidaten gode medarbeidersamtaler. Trinn 2 Modul 4. samtaler med kandidatene. I stedet risi- skravle i vei. Dermed blir de kandidaten www.hrnorge.no. kerer du å brukte uforholdsmessig mye som bestemmer prosess, timing, fart og Teamcoaching, NLP Master tid senere, hvis det viser seg at du har gjort spørsmål. Ta kontroll. Tenk igjennom Practitioner 25–26 HR-lederens strategiske CoachTeam as – House of en feilansettelse. hvilke spørsmål som er mest kritiske for fokus Leadership , www.coachteam. stillingen, og still dem. HR-funksjonen har i de no, www.coachakademiet.no, Du overselger jobben siste årene gjennomgått stor [email protected], tlf 4000 Lederen benytter anledningen til å selge Du lytter kun til ord forandring internasjonalt så vel 4500 inn jobben til kandidaten istedenfor å se Storparten av all kommunikasjon er ikke som i Norge. www.hrnorge.no nærmere på kandidatens kvali kasjoner. verbal. Hvis du kun lytter til ordene som 29–31 Prosjektledelse i Dette fordi han vet at kandidaten har fått blir sagt, går du glipp av mye informasjon. Oktober kultursektoren andre jobbtilbud. Se etter fremtoning, men også energinivå Grunnkurs, se www. og selvsikkerhet. Hvordan følte du deg 8–10 Prosjektledelse 1 prosjektforum.no eller ring Du overser krav i loven etter intervjuet? Følte du entusiasme eller Oppstart – kurs i samarbeid Ingrid Brattset - 979 54 934 Hva hvis du stiller spørsmål som er på eller trøtthet? Ble du egentlig overbevist? med Høgskolen i Ålesund, 15 Kurssted: KS Agenda studiepoeng. 9 dager fordelt Møtesenter, Oslo. over kanten for hva som er lov. Det påvirker KILDER: LEDERRÅDGIVER LEE COHAN, INC MAGAZINE OG LEDERWEB.DK. på 3 samlinger. Kurssted: KS Påmeldingsfrist: 14. oktober kanskje ikke beslutningen, men det påvir- Agenda Møtesenter, Oslo. Påmeldingsfrist: 23. september. 30–31 Rekruttering - Se www.prosjektforum.no eller Intervjuteknikk og ring Arnstein Moe - 975 43 235 seleksjon Sted: HR Norges lokaler, 9 Marketingplan for digitale Jernbanetorget 2, Oslo medier 2014 En ansettelse er en langsiktig Sted: Oslo Handelskammer. og kostbar investering - hvem Hvordan lage en effektiv er den rette personen for vår markedsplan for digitale virksomhet - nå og i fremtiden? medier. Kurset gir en www.hrnorge.no spennende innføring i en enkel 6-trinns metode som November sikrer best mulig avkastning på markedsinnsatsen i digitale PRESENTASJONSTEKNIKK medier. www.chamber.no 5–6 Kursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as – House of 9–10 Ny i HR-rollen Leadership. Kurset avholdes Sted: HR Norgeslokaler, i våre lokaler i Josefinesgt 12 Jernbanetorget 2, Oslo Oslo. www.coachteam.no www. Dette er kurset for deg som er ny coachakademiet.no info@ i HR-rollen, og som trenger en coachteam.no tlf 40004500 helhetlig oversikt over HR-faget. Kritisk til www.hrnorge.no 11–14 Leder og coachutdanning Sted: Josefinesgt 12 Oslo 10 Business with Turkey Trinn 1 modul 3. NLP Sted: Oslo Handelskammer. Practitioner, CoachTeam moderne ledelse Frokostmøte etterfulgt av en as – House of Leadership , oderne organisasjoner er blitt man grupper fordi det var lettere å ska e workshop. www.chamber.no www.coachteam.no, www. for avanserte for menneskets mat og sikre seg mot utenforstående coachakademiet.no, info@ Mhjerne, hevder psykologipro- farer hvis man var ere. Man jaktet side 14–17 Leder og coachutdanning coachteam.no, tlf 4000 4500 fessor Mark van Vugt. ved side, og lederen og de som ble ledet Sted: Josefinesgt 12 Oslo Professoren, som jobber ved VU Uni- kjente hverandre svært godt. Vugt mener Trinn 1 modul 2 NLP 18–19 Ny i lederrollen versity Amsterdam, viser til at mennes- dette er med på å forklare hvorfor tillit Practitioner, CoachTeam Sted: HR Norges lokaler, kets hjerne fremdeles fungerer som den er så viktig for enkeltmennesker, også på as – House of Leadership , Jernbanetorget 2, Oslo gjorde i steinalderen og mener at man i arbeidsplassen. Han viser til at vi i milli- www.coachteam.no, www. Alle som trer inn i en lederrolle coachakademiet.no, info@ lederskap må ta hensyn til dette. oner av år er blitt ledet av folk fra vår egen vil oppleve andre forventninger coachteam.no, tlf 4000 4500 I et intervju hos danske Ledelse i dag, familie og stamme, folk vi hadde tillit til. fra omgivelsene, og ikke minst sier han at det innebærer at moderne Vugt mener at svakheten med det fra seg selv. Hvem som helst kan 16 Matchmaking/networking bli litt usikker i denne fasen. ledere bør lede gjennom nærhet og moderne arbeidslivet er at organisa- mellom bedrifter og www.hrnorge.no. likhet. To prinsipper som skal ha vært sjonene er for store og at avstanden investorer grunnleggende helt fra tidenes morgen til toppledelsen blir for stor. Formelle Sted: Oslo Handelskammer. 20–22 PersonalForum 2013 der ute på savannene. regler og prosedyrer erstatter det ufor- www.chamber.no Sted: Quality Hotel Tønsberg Likhet og nærhet er ifølge Mark van melle. Dette går ifølge psykologen www.hrnorge.no Vugt en ledelsesform som passer men- utover både motivasjon og engasjement neskenes natur, men som har fått for hos medarbeiderne. Selv slår Mark von trange kår i moderne organisasjoner. Vugt et slag for det han omtaler som I jeger-og-samlersamfunnet dannet naturlig ledelse. Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 41 Pause
Sudoku Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn Lett NY 1 O O: AGNETE BRUN/S T FO
Løsning NES VI LE AR O: J T FO
Ikke fullt så lett 7
9 IX ANP SC O: T FO
1. Hvem ble nylig utnevnt til toppsjef i Danske Bank? 2. Hvilket verv trakk Sandra Borch seg fra denne uken? 3. Hva er kallenavnet til den norske golfstjernen Suzann Pettersen? 4. Hva er navnet på Maria Menas nyeste album? 5. Det er bare én kvinne Australias nye regjering. Hvem? Løsning 6. Hva er fornavnet til Barcelona-forsvareren Pique? 7. Når begynte den spanske borgerkrigen? 8. Hva heter romanen av Ketil Bjørnstad som nettopp ble utgitt? 9. Hvem blir med Høyre-leder Erna Solberg som statssekretær når hun overtar som statsminister? 10. Hvilket tre er Norges eviggrønne løvtre?
Riktige svar nner du nederst på siden.
Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no
10. Kristtorn
9. Julie Brodtkorp Julie
8. «Ensomheten»
7. i 1936 i
6. Gerard
5. Julie Bishop Julie
4. 4. «Weapon in Mind» in «Weapon
3. «Tutta»
dommens leder leder dommens
2. senterung- som Vervet
1. Thomas F. Borgen F. Thomas 42 Nr. 35 fredag 20. september 2013 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen
21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Kurt Willy Oddekalv norske ledere Alder: 56 Bosted: Kalandseid, Bergen Sivilstand: gi Stilling: leder Utdannelse: byggmester Antall dager trim i uka: arbeider fysisk hver dag
6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Jens menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Stoltenberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noen Hva synes du om Jens drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Stoltenbergs innsats gjøre en gang? Vet ikke, har kanskje alltid god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? som statsminister? Bygge et sted for samene i vært der. Ikke lyve, gjøre så godt han/ Nei, fordi det er så mye Grådigheten og alle de stat- God mann, svak leder. Kautokeino for å ta vare på hun kan, være flinkere kjemi/oljesøl med oljeutvin- lige løgnene. Samt at jeg ikke EGENTLIG BARE de opprinnelige samiske Hva er mest viktig til noe enn alle de andre. ningen og avstanden fra kyst får alle svarene på fergen og HYGGELIG. verdiene, økosamen. Gjøre for deg som leder? Samarbeidsevne, ikke være til Dypvannssokkelen er vel- Utøya, og den totale mange- det samme for sioux oglala- Skape lykkelige mennesker for høy på seg selv. dig kort. Det er et av verdens len på ledelse og kriseforstå- indianerene i Black Hills, rundt meg som gleder seg til mest fiskerike havområde. else og håndtering i visse knyttet opp mot økosen- å gå på jobb, skape miljø- Er det en fordel at 70 prosent av all norsk fisk partier. teret Seletun i Bergen. Et løsninger som utgjør en est mulig av de passerer området. kultur-miljø-bro-senter for forskjell. ansatte er med i Bør det være et formidling av de gamle en fagforening? Bør vi bruke mål å få økt gjen- kulturene til dagens unge. Er makt et begrep Det betyr intet. mindre penger på nomsnittlig materiell du bruker for å landbrukssubsidier? levestandard i Norge? Er det en bok du beskrive ledelse? Bør ansatte få bonus Nei, maten er altfor billig. Definitivt nei. har lest eller en Selvsagt. hvis sjefene får det? Den burde koste 25 prosent lm du har sett som Ja. av lønningene. Innen 10 år har gjort et sterkt Bør en leder snakke får vi en global hungersnød inntrykk på deg? åpent om sine Er det opp til de grunnet klimaendringer og Du finner meg i fjellene. Om svake sider? ansatte selv å for mange mennesker. Vi bør apasjeindianernes meta- Selvsagt, samt forklare at det passe på at de dyrke all jord i Norge, og ikke morfe måte å tenke på. Også er det som viser at han er et jobber det antallet spekulere i å kjøpe maten ut Kampen om Norwegen, menneske. Men siden han timer de skal? av munnen på fattige barn. boken om Erling Skjalgsons eller hun er valgt til å lede, Ja. kamp og fall på Sola, som har han eller hun rett til å ha Bør det kuttes i var slutten på det frie men- feil som alle andre ansatte. pressestøtten? neske i Norge. Nei, men eierskap bør fordele bedre. Hva gjør du i fritiden? Bør en ha den Hvilken fritid? Hjortejeger, samme lederjobben bærplukker, miljø dag og i mer enn 10 år? natt. Bygger hus. Det har ingen betydning for det er bra så lenge en Hvor mange timer orker og de ansatte vil ha jobber du hver uke? deg, men man bør uansett Cirka 12 14 timer 7 dager i ha fornyelse som et mål. uken, varierende gjennom Men selvsagt må styret året. også være fornøyd med resultatene. Er det noe du skulle ønske du var inkere til? Vise at jeg lytter når jeg snakker!
Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? Leder Norges Miljø- vernforbund. Hvis du først må velge ✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 ✔ På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔
FOTO: BERGENS TIDENDE/NORGES MILJØVERNFORBUND Ukeavisen Ledelse fredag 20. september 2013 Nr. 35 43 Bevegelser
Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 22 31 02 10 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) Magasin- og debatt- Nettleder Adresse: Stian Eliassen er ansatt som Utgiver: Medier og Ledelse AS
nettleder i Finnmark Dagblad. Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo redaktør i NRK Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Kyrre Nakkim går fra å være redaksjonssjef for Han kommer fra stillingen som journa- Trykkeri: Nr1Trykk AS økonomi og politikk i nyhetsavdelingen i NRK til list og kontorleder ved Finnmark Dagblads Ansvarlig redaktør
: NRK å bli magasin- og debattredaktør i samme kanal. lokalkontor i Lakselv, hvor han har vært og administrerende direktør:
OTO – Vi er i dag Norges fremste sted for menings- ansatt i to år. F Magne Lerø utveksling. Målet er å videreutvikle og sam- 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] ordne disse ressursene slik at vi også i framtiden skal være viktige og relevante for seere, lyttere VGTV-sjef Redaktør: og lesere, sier han i en pressemelding. Jo Christian Oterhals blir administrerende Knut Petter Rønne — redaktør Agenda direktør i det nye selskapet VGTV. 97012837 — [email protected]
Jo Christian Oterhals, som i dag er digital- LINGSTAD HOEN/ VG Ø Desk: NRKs nye nyhets- direktør i VG, er ansatt som administrerende Per Chr. Dæhlin — desksjef direktør og redaktør i selskapet som skal hete 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] : ESPEN SJ Siv Kristiansen
divisjon VGTV AS. Oterhals vil også få det øverste OTO F 22 31 02 07 — [email protected] (45) er ansatt som ansvaret for levende bilder i Schibsteds norske Åse Rigmor Westrum Jørn Støylen redaktør for produksjon og utvikling i NRKs virksomheter, og kommer til å sitte i Schibsted 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] nye nyhetsdivisjon. Hun kommer fra jobb Norges konsernledelse. Mariann Freij : PRESSE som seksjonssjef for Nyheter og sport i NRKs 959 15 048 — [email protected] OTO F produksjonsavdeling. Tim Harding Sendeleder [email protected] Camilla Bolling Muir har begynt i ny jobb Journalister: som sendeleder i NRK P2. Hun kommer rett fra Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse Statssekretær på 22 31 02 19 — [email protected] programlederjobb i NRK Østafjells, men har Statsministerens Joakim Birkeli Jacobsen også flere år bak seg som radioreporter i det 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] Elisabeth Lund (permisjon) kontor tidligere P2-programmet Sånn er livet. : PRESSE 22 31 02 37 — [email protected]
Julie Brodtkorp blir med Høyre-leder Erna OTO F ITTER Bård Andersson Solberg som statssekretær når hun overtar
: TW 22 31 02 16 — [email protected] som statsminister. Brodtkorp slutter som direk- Dag Håkon Hellevik
OTO Reportasje- F tør i PR-byrået JKL med umiddelbar virkning, [email protected] og skal også jobbe for Høyre under regjerings- redaktør Faste bidragsytere: forhandlingene. Hun har tidligere vært stabs- Alexandra Beverfjord (36) er ansatt i Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer sjef i Høyre og leder av partiets kvinneforum. stillingen som reportasjeredaktør i NRKs 22 31 04 72 — [email protected] Aslak Bonde — Politisk analyse
– Jeg trengte egentlig ikke betenkningstid. nyopprettede nyhetsdivisjon. Hun kommer LDENDAL [email protected]
Jeg sa ja på flekken, sier Brodtkorb til VG. fra stillingen som nyhetsredaktør i Dagbladet. : GY
Beverfjord er utdannet sosialantropolog. Hun OTO F Opplag: har blant annet arbeidet i Adresseavisa fra Siv Kristiansen 1996 til 2001. Etter dette begynte hun som 22 31 02 07 — 930 30 361 Nordmann [email protected] journalist i Dagbladet hvor hun i 2010 overtok til topps som nyhets redaktør. Beverfjord er også Annonser: BANK
Styret i Den Danske bank har utnevnt krimforfatter. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Thomas F. Borgen som ny konsernsjef i stor- [email protected] DANSKE banken etter at Eivind Kolding har fått sparken Dag Landfald — Markedssjef DEN : 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] med øyeblikkelig virkning, skriver business. Publiserings- Paal Tidemand — Key account manager FOTO dk. Årsaken varr at styret ønsket en person på 22 310 232 — 408 43 408 toppen med «dypere bankkompetanse». Og redaktør [email protected] Borgen var mannen de søkte. Stein Bjøntegård (56) er ansatt i den nyopp- Zeina Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] Borgen var mellom 2001 og 2009 sjef for rettede stillingen som publiseringsredaktør Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser Danske Bank i Norge. Han har også vært ansatt i NRKs nyhetsdivisjon. Han er i dag nyhets- 970 07 168 — [email protected] : NRK i Danmarks største bank siden 1997, og kom- redaktør i NRK. Bjøntegård har lang fartstid fra OTO Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i F mer nå fra stillingen som direktør med ansvar NRK og har tidligere også jobbet som utenriks- Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre- for Corporate & Institutional Banking. redaktør og redaksjonssjef for Dagsrevyen. klameplakaten. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. holder deg oppdatert på ledelse, For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. publikasjonene. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, på e-post mandag – lørdag som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Meld deg på her: presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Neste uke: Lederspeilet Even Pellerud hadde rykte på seg for å være en tøff og kompromissløs trener. I dag omfavner han tilbakemeldinger. – Jeg er aldri god alene, sier han. www.ukeavisenledelse.no
Siden sist
Grovt, sier Ukens «Det er brutalt. sitater Hegnar Jeg har fått Advokat Mona Høiness synes det som står å lese om henne på sparken av det Hegnar online, er såpass grovt at norske folk» hun har trukket Trygve Hegnar for retten. Vi har fått en melding fra Eks-stortings- Hegnar der han skriver at det vi UD
representant SER skrev i forrige uke var «grovt». Det Å
Hallgeir Langeland NUT
grove ligger i at vi skrev at Hegnar : K
er ansvarlig redaktør for Hegnar (SV) til TV2 OTO F online. Det er han aldeles ikke. Han bare eier nettstedet og har lånt «Det meste av det som bort navnet sitt til det, men han er står i økonomi-bøkene stemmer så visst ikke ansvarlig for alt det merkelige som står å lese der. Mona ikke, for professorene glemmer Høiness har imidlertid klart det en ting, og det er det menneske- kunststykket å få tvunget ham til å sitte i retten. Vi lover selvsagt for all lige atferdsmønsteret. Det har for verden, kors på halsen og ti kniver mange ukjente faktorer, slik at du i hjertet, at vi aldri skal skrive noe så grovt som at Hegnar er ansvar- kan ikke putte det inn i en ligning» lig redaktør for Hegnar.no igjen. Investor Øystein Stray Spetalen Æresord. PIX til Nettavisen
Men det stopper ikke der. Den AN SC andre grovheten, ifølge Hegnar, : «Hvis vi foretrekker større klasse- OTO er at vi skrev at saken handler om F hva HegnarOnline «har skrevet om Trygve Hegnar, ikke ansvarlig redaktør for Hegnar online. skiller og en svekket velferdsstat, henne». Men det er jo hva anonyme kan vi fortsette å kombinere høy innsendere på Hegnar.no har skre- både blodsukker og humør oppe, at tilsynet hevder kongekrabben innvandring med en skole som vet om Høiness på nettstedet det forklarte Solberg pressen før hun ikke tåler å bli tatt opp av vannet handler om. satte seg til sonderingsbordet. «Det og vises frem. Det kan føre til at ikke lærer barna å lese» er til de andre», forklarer hun. Hun krabben blir sjøsyk og kaster opp, Forfatter og rådgiver Elin Ørjasæter Søtt for mener nok Knut Arild Hareide, som og deretter stryker med, forklarer er den som sannsynligvis har størst rådgiver ved Mattilsynet, Robin i Vårt Land enighet problemer med å slå følge med de Martinsen, til Nordnytt. Erna Solberg er villig til å gjøre tre borgerlige damene. Kjell Sørbø, som eier bedriften, «Jeg synes ikke man skal ha et hva det skal være for å få de fire mener dette er noe stort tull. Han arbeidsliv der en blir lovbryter borgerlige partiene til å bli enige om Sjøsyke tror ikke noe på sjøsyke krabber og på en, to, tre Det er ikke skadelig å danne ny regjering. Men det er at de har vondt av litt dagslys. Han ikke enkelt. Hun må ty til kunstige kongekrabber har anket til Landbruksdeparte- å jobbe tre søndager på rad. Arne stimuli. Mattilsynet har nektet bedriften mentet. Dette er en kinkig sak. Det Skeie gjør det hele tiden.» – Her i posen har jeg tatt med Imagine i Nordkyn i Kjøllefjord i er like greit å sende den dirkete til ekstremt mye sukkertøy. Det Finnmark å vise fra fram konge- de fire partilederne som for tiden Administrerende direktør i Spekter, er til de andre i håp om å holde krabber til turister. Grunnen er bedriver sonderinger. Anne-Kari Bratten, til Dagens Næringsliv
Det finnes en bedre måte å følge opp syke ansatte
Når ansatte blir syke kan dere gi en søt bamse. Det er en fin gest. Eller dere kan følge opp sykefravær enkelt og korrekt fra første dag ved hjelp av vårt smarte oppfølgingssystem. Det er effektivt, kostnadsbesparende og får de ansatte raskere tilbake på jobb.
Slik kan det gjøres: www.infotjenester.no/oas
tlf 07505 I infotjenester.no