Nordsjøløypa Natur- og kultursti / Nature- and culturepath / Natur- und Kulturpfad

Nordsjøløypa på er første etappe i eit planlagt tursystem langs N kysten av . Løypa er omlag  km lang, frå Tresneset i nord til Fyrsundet i sør, og fører deg gjennom nokre av dei flottaste Ved Aurihopen kan du fiska og bada i sjø eller ferskvatn. Vika terrengdekkjande myrane i Hordaland. Med suset frå sjøbøren i Turen langs løypa ligg lunt til mot nordavinden, og rekveden kan gje brensel til Plante- og dyreliv bakgrunnen kan du oppleva det låglendte, småkuperte Går du Nordsjøløypa sørover frå Tresneset (sjå kaffikoking og grilling. Sjøbøren ligg som ein jamn dur i bak- Berggrunnen på lyngheilandskapet og dei nakne, reinvaska nabbane ut mot kart), bør du ta med deg både fiskestang og grunnen, og berga er reinvaska av det evige sjødraget. Mellom Fedje er sett saman Nordsjøen, der vakre blomar klorar seg fast i bergsprekkane. Fedje kaffikjel. Ein flora og ei fuglebok kan og vere kjekt Aurihopen og Fyrsundet går stigen attmed ein flott steingard Ter ne av næringsfattig gneis. Det tynne jords- har eit rikt fugleliv, og det er registrert over  artar her ute, å ha for handa. For sjølv om naturen er (avmerka på kart). På vestsida her var det beiteland for fyrvaktaren monnet gjer at det er mykje bart i omlag  av dei er hekkande. Langs løypa finn du fleire gode fiske- karrig, gjev han levekår for mange vakre sine kyr og sauer. Staten v/fyrkommisjonen kjøpte området i dagen. I Storemarka er det ein del torv og myr, og sør på plassar både i sjø og ferskvatn. I dei siste åra har nye undersøkingar planter og fuglar som trivst i nærleiken 1855 og var byggherre for denne steingarden. Området vert Æskjæret er det havavsetningar. Plantelivet er prega av gjeve ny kunnskap om landskapshistoria på Fedje. Botnprøvar tekne Peter Brissack av sjøen. omtala Brissack-området etter , som var fyrvaktar næringstilhøva i berggrunnen, vinden og nærleiken til havet. i tjern på øya, viser korleis tilhøvet mellom tre, buskar, urter og Løypa tar deg gjennom tidlegare slåtte- og her i åra 1855-1862. Fleire av strandberga er kledde med lav og vakre blomar som lyngplanter har endra seg med tida. Fram til for  år sidan vaks beitemark. Nedsigne steinflorar vitnar om strandnellik, bergknapp, flekkmarihand og kystmyrklegg. det ein ljos, open lauvskog her. Skogen vart gradvis borte i løpet av at utmarka var ein viktig ressurs heilt Myrull, starr og gras, blømande klokkelyng og røsslyng gjer dei neste to tusenåra, medan myrane, gras- og lyngheiane tok til å Strandnellik fram til 1960-åra. Her hadde dei lyngheiane om til varmfarga teppe. Til vern mot vinden er det dominera landskapet. Dette er resultatet av at bøndene i yngre Eit menneskeskapt landskap beite for sau og kyr, henta høy til vinterfôr og spadde torv som planta felt med lerk, gran og furu. steinalder svei av skogen for å gje plass til beiteland. Det er dette dei tørka og hadde til brensel. For nokre år sidan gjennomførte botanikarar frå Universitetet i som har skapt lyngheiane og dei to-meter tjukke myrane som i dag undersøkjingar for å få meir kunnskap om landskaps- Fedje ligg isolert til. Difor er det ikkje mange pattedyr her. dekker sentrale deler av øya. Det opne landskapet kring oss, er eit I krysset kan du gå austover mot Brørevatna, eller sørover mot historia på Fedje. Diagrammet viser korleis tilhøvet mellom tre, I torvonna tok heile familien del. Torva vart teken ut i april eller mai; spadd opp frå Hjorten kjem av og til symjande over fjorden. Villminken trivst landskap skapt av menneske. Fyrsundet. Løypa mot Brørevatna er omlag 2 km. lang, og 2,2 buskar, urter og lyngplanter har endra seg med tida. Fram til lange snitt som kunne vera fleire meter djupe. Oftast vart ho teken opp i flate skiver og godt, og her finst også villkanin og hare. km. på asfaltert veg attende til utgangspunktet. Mot Brørevatna for 4000 år sidan vaks det ein ljos, open lauvskog rundt tjernet, tørka på myrflaten. På seinsommaren var torva oftast tørr nok til å fraktast til torv- Det milde og vindfulle klimaet ved havet gjev gode vilkår for eit The North Sea Trail on Fedje is the first stage of a planned hiking huset i båt. Den tørre torva vart sidan bore til bustaden i kiper og nytta som brensel.  går stigen gjennom myr som er grøfta og tilplanta med furu, men gjennom dei neste to tusenåra vart denne skogen gradvis rikt fugleliv heile året. Her er det omlag GB system along the coast of Hordaland. The trail is about km long, borte, medan førekomsten av urter og lyng auka tilsvarande. Foto: Ved Lønnevågen kring 1944. and runs from Tresneset in the north to Fyrsundet in the south, gran og lerk. Langsmed stigen er det sett ut bord og benkar, og 40 hekkande artar, men det er registrert i Brørevatna kan ein fiska aure og bekkerøye. Storevatnet er Samstundes finn vi auka avsetnad av trekolstøv; eit resultat av over 200 fugleartar her ute. Dei fleste er leading you through some of the finest carpet bogs in the county. stadige brannar. Steinalder- With the mumuring of the waves in the background, you can enjoy drikkevatn og det er ikkje tillate å bada og fiska her. observerte under trekket om våren og bøndene svei av skogen for hausten, då dei nyttar Fedje til kvile- og the layered, hummocky bog landscape and the naked slabs lining å gje plass til beiteland. the North Sea, where beautiful flowers cling to the cracks in the Løypa mot Fyrsundet, heilt sør på øya, er 3 km. lang. rasteplass. Hekkefuglane brukar den yste Først kjem du til Langevatnet. Her er det høve til å bada 2000 år seinare ser vi ny stripa av øyar langs kysten som peilesnor på rocks. Fedje has a rich birdlife, and more than  species have been 70 %  og fiska. På veg mot Opesjærhaugen (varden) i vest, har du nedgang i trekurva. Då er vegen nord- og sørover. registered out here, of which are nesting. Along the route are 60 % Fedje omdanna til det lyng- several good fishing-spots, both sea-fishing and freshwater. In Nordsjøen rett framfor deg. Vender du deg innover mot Havet og gruntvassområda gjev næring til fastlandet, vil du tydeleg sjå korleis den låge kyststripa 50 % heilandskapet vi ser i dag. sjøfuglar og vadefuglar. Det småkuperte recent years, fresh studies have provided new information about Gråmåse gradvis endrar seg mot dei stigande fjella innafor. Her Slik endra steinalderbøndene lyngheilandskapet, iblanda beitemark, the landscape history of Fedje. Samples taken from the bottom of 40 % får du og eit skikkeleg inntrykk av lyngheilandskapet; fordampinga frå landskaps- plantefelt, myrar og små vatn gir fuglane tilgang på mat the island’s tarns show how the relationship between trees, bushes, 30 % overflata då dei rydda skogen, herbs and heather has changed over time. Up to , years ago låglendt og småkupert, dekt av røsslyng og gras. og kvileplassar. And og gås beitar på vassplanter, gras og urter. 20 % og starta ein prosess som there was a light, open forest here. In the course of the next two Dei mange småfuglane har insekt eller plantefrø som føde. I Storemarka finn vi ein av dei austlegaste terreng- skapte dei store terreng- millennia the forest gradually disappeared, while the herbs and 10 % dekkjande myrer i Europa; ein myrtype som strekkjer TREKOLSTØV dekkjande myrane. Gjennom I 1875 vart Fedje selt til Fedje torvkompani for 14.000 Spd. Ved Stormark Måsefuglane er i fleirtal. Fiskemåse, sildemåse, gråmåse og svart- heather spread. This was a consequence of the burning of the forest 0 År før notid: 6000 4000 2000 0 dei 4000 åra som har gått på sørsida av øya, på dei store torvmyrane, byrja så kompaniet å ta torv. by Neolithic farmers to make room for pastureland. This changed seg over flatmark, høgdedrag og bakkar. Denne myrtypen bak byrjar hekkesesongen tidleg på våren. I mai kjem ternene blir danna i nedbørsrike område som har vore skoglause har myrane fått vekse utover Ved den vesle havna vart det bygd eit stort lagerhus for torv, attende frå sørlegare strok, med grasiøs flyging og iltre skrik. the patterns of evaporation from the landscape surface, thus landskapet som eit teppe. Steinalderfolket la såleis grunnlaget og det gjekk skinnegang frå dette og oppover til creating the heathlands and the two metre deep bogs that now i fleire tusenår. Den terrengdekkjande myra gjer at både landskapet og fuglelivet i delar av Storemarka (835 dekar) for den vidkjende «steintorva» på Fedje, som vart ei viktig torvmyrane. Under første verdskrigen var her I marka er grågåsflokken aukande, og på sjøen duvar ærfuglane. cover the central portions of the island. The open landscape around energikjelde og som førde til betydeleg næringsverksemd stordrift. us is man-made. er freda. Toppskarv, teist, havhest og havsule må du gjerne litt utover på tidlegare i vårt hundreår. Krigen hadde gjort sjøen for å sjå. Myrar, vatn og grunnvassområde er tilhaldstad at tilførselen av kol Grågås Die Nordseeloipe auf Fedje ist die erste Etappe in einem geplanten var usikker. Slepebåtar kom frå Bergen med Netz von Wanderwegen an der Küste der Region Hordaland. Dieser Teikninga til høgre syner skilnaden lasteprammar. I mellomkrigstida vart Hellisøy fyr D Wanderpfad ist etwa  km lang und führt von Tresneset im Norden Tresneset Måsholmen Badeplass mellom fordampinga frå eit skogkledd det stilt spørsmål ved denne enorme bis Fyrsundet im Süden. Wanderer erleben auf diesem Weg eine der Hellisøy fyr er eit ruvande og velkjend landemerke mot Bruvågen landskap og eit myrlandskap. rovdrifta på ressursane, m.a. ville Husavatnet horisonten, der det ligg på ei lita øy i sør mot Fyrsundet. Fyret schönsten flächendeckenden Moorgebiete in Hordaland. Mit den Store mengder vatn fordampar gjennom brukarane på øya sikra seg at dei hadde rauschenden Wellen im Hintergrund können Sie die relativ flache, vart tent i oktober 1855, og har sidan vore ein viktig vegvisar Sildevågen bladverket. Etter at bøndene har rydda nok brensel. Rundt 1920 vart det slutt Sengsneset Hjeltevarden for dei sjøfarande. Det runde støypejernstårnet har ei høgd på von Hügeln durchzogene Heidelandschaft und die nackten, glattge- Grønevasstjørna Nygård skogen, vert fordampinga frå landskaps- på kommersiell torvdrift, men waschenen Felsen am Rande der Nordsee genießen, in dessen Såta øybuarane tok framleis torv 33 m og ei lyshøgd på 46 m over høgvatn. Teknikken med å 32 m overflata lita, med kraftig myrdanning Furchen und Spalten sich wunderschöne Blumen festklammern. Storevatnet byggja fyr i støypejern vart henta frå Storbritannia i byrjinga av (drikkevatn) som resultat. til eige bruk. Fedje hat eine reiche Vogelwelt; hier draußen wurden bisher etwa Langevatnet 1850-åra. På Hellisøy vart det òg bygd bustadhus for Opeskjærhaugen  Arten registriert, von denen rund  auch hier brüten. Links 29 m fyrvaktaren og familien hans, og til «fyrkarlen», men denne und rechts der Nordseeloipe finden Sie an der See und in den bygningen brann ned i 1902. Året etter vart det oppført to nye Brørevatna Binnengewässern mehrere sehr gute Angelplätze. In den letzten LANDSKAPSVERNOMRÅDE hus, eitt til fyrvaktaren og eitt til fyrvaktarassistenten. I 1954 MED FUGLEFREDNING Jahren hat man durch geologische Forschungen neue Kenntnisse Halsen Kroken vart fyret elektrifisert, og fullstendig automatisert i 1989. Hellisøy fyr er freda som ein del av Riksantikvaren sin über die Landschaftsgeschichte von Fedje erhalten. Bodenproben Fedjebjørnen 42 m aus Tümpeln auf der Insel zeigen, wie sich das Verhältnis zwischen Hammarsvatnet verneplan for norske fyr. Fyret er ope for turistar om Vassviktjørna Lønnevågen Originalteikning av sommaren, og panoramautsynet frå tårnet er eineståande. Bäumen, Büschen, Kräutern und Heideplanzen im Laufe der Zeit På Fedje vart torva nytta til bakeri-  Hellisøy fyr frå 1852. änderte. Bis vor Jahren wuchs hier draußen ein lichter Wald. omnar, bustadhus og båtdrivstoff. Im Laufe der nächsten zwei Jahrtausende verschwand der Wald (Kystdirektoratet) Aurihopsvatna Gjennomsnittleg gjekk det 300 hekto nach und nach, während Gräser und Heide sich weiter ausbreiteten. Aurihopen liter torv til kvart bruk. Det vart teke for Dies kann mit dem Abbrennen des Waldes durch die Bauern in der Grendahus Stormark Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du: Sengsvatnet torv heilt fram til 1950-åra. Då kom jüngeren Steinzeit erklärt werden, die auf diese Weise neues SJØFUGL- Stormark kai det elektrisk straum på Fedje. Ein • Ferdast fritt til fots og på ski Fyrsundet RESERVAT Weideland gewannen, und änderten die Verdunstung von der Æskjæret •Rasta og overnatta SJØFUGL- båtlast torv var omlag 30 kiper. Erdoberfläche. So entstanden die Heidegebiete und die zwei Meter Hellisøy RESERVAT På biletet ser vi Peder Nilsen i • Ri eller sykla på stigar og vegar dicken Moore, die heute zentrale Teile der Insel bedecken. Die Hellisøy fyr 35 m torvbåten i 1935. • Bada, padla, ro og bruke seglbåt Breivika 30 m offene Landschaft um uns herum ist eine von Menschen geschaffene 25 m 20 m 3500 år gammal flintdolk funne på • Plukka bær, sopp og blomar 15 m Landschaft. 0 500 m 1 km Røsslyng 10 m Måsholmen i Husavatnet. • Fiska fritt etter saltvassfisk 5 m Du står her 0

Tekst og redaksjon: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret og Fedje kommune. Kjelde: «Kulturhistorisk vegvisar», Fedje. VIS RESPEKT OG OMTANKE FOR VERDIANE I LANDSKAPET, Grafisk formgjeving: Geir Goosen. VÅR FELLES NATUR- OG KULTURARV. Kart og diagram: Sverre Mo. Dolk: Bergen Museum. Foto: Leif Stavdahl, Maihaugen. HELLISØY FYR ER EIT FREDA KULTURMINNE, J.FR. «LOV OM KULTURMINNER» Teikningar: Kjersti Hjelmeland. Produksjon: Artic Reklamebyrå, Bergen. HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG FEDJE KOMMUNE.