03 MAGASIN 7. februar 2008 • 96. årgang 50 TEMA side 56-61 36 30 side 50 side side 6 side side 30 side
side 36 side TIDSSKRIFTET SYKEPLEIEN • Mennesker, meninger og fag • Magasin for 85 000 sykepleiere • WWW.SYKEPLEIEN.NO • sykepleiere 000 85 for Magasin • fag og meninger Mennesker, • SYKEPLEIEN TIDSSKRIFTET
Kari J. Grov fikk 50 000,- 000,- 50 fikk Grov J. Kari SMARTPRIS: Fatal feilmedisinering Fatal Harald Tom Nesvik, Frp Nesvik, Tom Harald PÅ: TETT
Ny DRG skal gjøre slurv ulønnsomt slurv gjøre skal DRG Ny
for Elin-k?
er redd Hvem som angår sykepleierne. Hun leder et gedigent ikt-prosjekt Ikke Sissel Skarsgaard (bildet). 03 annonse.indd 3 12-10-06 11:16:49 Ny vaksine gir vedvarende beskyttelse mot livmorhalskreft1
Cervarix® har vist vedvarende effekt i opp til 5,5 år. 1
®
Vaksine mot humant papillomavirus, type 16 og 18 (Rekombinant, med adjuvans, adsorbert) SykepleienSe preparatomtale 1/08 side 26 3 Aksjonisten Barth Tholens om rus
Stilling: Redaktør i Sykepleien E-post: [email protected]
Er det noe du er irritert på? Skriv til [email protected]
Opp å stå
Et samfunn må måles etter hvordan vi behandler dem som stiller aller svakest. Derfor må vi lykkes med rusomsorgen. Personlig er jeg skeptisk.
Skippergata har vært tungtrafikkmaskin for Os- har ønsket planen velkommen. Det tas nå los sugne rusmisbrukere. I Skippergata kan du sikte på å øke behandlingskapasiteten se alt du ikke har lyst til å vise barna dine. Det og å få til en bedre samordning er et stoppested for gamle og unge mennesker, mellom ulike tjenester. Målet fanget i en nedadgående spiral. Ingen misunner er også å gi feltet etterlengtet dem der de står og hutrer i vinterkulda – og kompetanse. ingen har noen gang hatt en drøm om å være Dessverre følges ikke opptrap- der. Likevel er fortauene alltid stinne av folk. pingsplanen i rusfeltet opp med Dag og natt. flere midler. Derfor er jeg skeptisk til Å få mennesker med store rusproblemer opp om vi egentlig klarer å nå de målene som å gå, på egen hånd og med en framtid foran regjeringen har satt seg. Det er som å si seg, krever alt et samfunn kan mobilisere av «opp å stå» til en pasient som ligger nede humanisme. For rusmisbrukere har lenge vært for telling: Målet er bra, men du må gi vedkom- lavstatus i befolkningen og nedprioritert blant mende noe for at han skal komme seg dit. pasientgrupper. De har stått nederst på stigen. Opptrappingsplanen har en klar visjon og Samfunnet har nok syntes at det var lettere å skisserer en rekke tiltak, særlig knyttet til fore- forholde seg til «vanlige» somatiske pasienter byggende tiltak blant barn og ungdom. Det er med en mer målbar diagnose. bra. Men det som trengs er akutte døgntjenes- Brekker man ryggen, vil veien til akuttmot- ter og en lovfestet rett til en lavterskel helsetje- taket være kort. Deretter følger intensivavde- neste i kommunen for tunge misbrukere. Å gi lingen, sengeposten, rehabilitering. Og så følger rusavhengige spesialisert behandling kan være hjemmesykepleien opp. Det er en kjede av fånyttes hvis vedkommende skal tilbake til en tiltak som mange pasienter vil oppfatte som en kommune som ikke har råd til å stille opp med selvfølge. ettervern og tilfredsstillende boforhold. For stoffmisbrukere, også de som har vært Å tro at man kan bygge opp slike helhetlige Slik er ikke virkeligheten i dag. Og hvordan motivert for avvenning, har verden sett helt behandlingskjeder uten å tilføre det totale rus- skal det kommunale tilbudet bedres drastisk annerledes ut. Her er det ingen selvfølge at et feltet flere midler, er i beste fall svært optimis- uten flere penger i potten? akuttmottak står klart. Behandlingskjeden har tisk. Et lite forvarsel om hvordan dette er tenkt – Man kan ikke forandre noe i spesialisthel- ofte vært preget av lange ventetider, mangel på å bli løst ser vi nå i Helse Sør-Øst. Foretaket setjenesten hvis man ikke forandrer noe i kom- tilbud og fravær av ettervern. Halvparten av har nettopp avviklet en anbudskonkurranse munehelsetjenesten. Alt må forandres i samspill de cirka 15 000 sprøytemisbrukere og 30 000 med private institusjoner i rusfeltet som kan gi med tanke på helheten, skriver Jon Storås i alkoholister her i landet har i tillegg psykiske tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Det Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. lidelser. De har høyest sykelighet og dødelighet nye er nå at langtidsopphold ikke skal vare Det er jeg hjertens enig i. av alle pasientgruppene. Derfor representerer lengre enn ett år. Det innebærer en vesentlig de en stor utfordring for hjelpeapparatet. Selv kortere behandlingstid enn mange eksperter om rusmisbrukere ønsker å komme tilbake til anser for nødvendig. samfunnet, er veien dit ofte kronglete. Det blir Helse Sør-Øst forsikrer at målet er å gi mange tilbakefall. Det er lett å miste motet. rusavhengige et godt tilbud og å korte ned Regjeringen la i fjor fram en opptrappings- ventetidene. Langtidsklientene skal nå raskere plan for rusfeltet. Den kom ikke en dag for tid- tilbake til hjemkommunen og bli fulgt opp der. lig. For her er det mye å ta fatt i. Feltet har vært Det forutsetter imidlertid at kommunene har et sultefôret i altfor mange år. Sykepleierforbundet tilbud klart den dagen vedkommende kommer.
4 Sykepleien 3/08 42 Heltwww.sykepleien.no Enkelt Unikt Innhold: Sykepleien 03/08
48
Forsidefoto: Marit Fonn 6 Slurv skal koste Fag i utvikling: 9 Vi bare spør Ellen Beccer Brandvold 36 Fatale feil 10 Folk 62 Aktiv bruk av pleieplan
7. februar 2008 • 96. årgang 13 Slankepress på Helse Sør-Øst 65 Fagkronikk: Kjersti Sunde Mæhre 16 Brev til ministeren ble bok til ansatte MAGASIN 66 Fagkronikk: Ingrid Næss-Holm Hvem 0 3 18 Postkort til en minister er redd 68 Dilemma: «Ingen får vaske meg» 19 Rus og psykiatri på dagsorden for Elin-k? 70 Fagdebatt: Sveinung Monstad Ikke Sissel Skarsgaard (bildet). Hun leder et gedigent ikt-prosjekt som angår sykepleierne. TEMA side 56-61 20 Dokumentar: 36 Ny DRG skal gjøre slurv ulønnsomt side 6 TETT PÅ: Harald Tom Nesvik, Frp side 30 Fatal feilmedisinering side 36 Mamma fikk brystkreft SMARTPRIS: Kari J. Grov fikk 50 000,- side 50 30 50
TIDSSKRIFTET SYKEPLEIEN • Mennesker, meninger og fag • Magasin for 85 000 sykepleiere • WWW.SYKEPLEIEN.NO • Omslag.indd 1 01-02-08 12:07:17 27 Sykepleiere tar parti 84 Sykepleien JOBB – ledige stillinger 29 Avslørt av DNA 105 Meldinger, skoler og kurs 29 28 sykepleiere mistet autorisasjonen 112 NSF: Kontingent i 2008 Sykepleien 30 Tett på Harald T. Nesvik Organ for Norsk Sykepleierforbund Forsikringer Tollbugata 22, 5. etg. 34 Hør her: Normann mot Normann PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Lisbeth Normann om likelønn Tlf.: 22 04 32 00. Faks: 22 04 33 75 36 Fatale feil ISSN 0806 – 7511 42 Bøker: Ansvarlig redaktør l Forfatterintervju: Stine Skorpen Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 l Månedens bøker [email protected] l Bokomtaler Markedssjef Ingunn Roald l 9 spørsmål til Tormod Huseby tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 [email protected] 48 På veggen 50 Smartprisen 2007: Her er vinnerne Får være med mamma E-post: Da mamma fikk kreft, fikk Birgitte (9) følge henne [email protected] 53 Ny runde om lokalsykehusene [email protected] til celligiftbehandling på Nordlandssykehuset. 54 Stjernø skremmer studentene Åpenhet er nøkkelordet for kreftsykepeleierne. Da 54 Nekter å legge ned sykepleierutdanning vil også barna klare seg best. Repro og trykk 56 Tema: IKT Stibo Graphic AS l Hvem er Elin-k? l En øvelsessak l Mindre løping etter papirer l Stiller store krav til innhold l – Må være robust 72 Fagnotiser 74 Øyeblikket: Langt fra Hamar Sykepleiens formålsparagraf: 77 Refleks: Gøhril Gabrielsen Sykepleien skal utøve saklig, uav- hengig og kritisk journalistikk for- 78 Siden sist ankret i Norsk Sykepleierforbunds formålsparagraf, Redaktørplakaten 79 Meninger og pressens Vær Varsom-plakat. 79 Riskhospitalet Tidsskriftet har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på 82 Quiz dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til 83 Før: «…å begynne i sykepleien» engasjement og meningsbrytning. Sykepleien arbeider etter Vær Var- som-plakatens regler for god presse skikk. Den som mener seg rammet Foto: Inger E. Eftevand Orvin av urettmessig omtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Brudd på pressens etiske retnings- linjer, ifølge Vær Varsom-plakaten, kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Sykepleien betinger seg ret- ten til å lagre og utgi alt stoff som publiseres i elektronisk form. 2036
Sykepleien 1/08 5 Først og fremst Sykehusøkonomi
tekst Eivor Hofstad foto NSH og Colourbox
Slurv skal koste
Er det riktig at sykehus skal belønnes når de påfører en pasient komplikasjoner i forbindelse med en behandling? I USA blir det slutt på det til høsten.
Den amerikanske DRG-finansier- Likevel har amerikanerne ny- ingen har gått sin seiersgang over lig gjort det til en viss grad, og verdens sykehus. Nå kommer en Møller Pedersen mener altså at vi ny økonomisk mote derfra: Syke- sannsynligvis vil importere noe av husene skal få betalt for det vi vil tankegodset til Skandinavia i den ha og ikke for det vi ikke vil ha. nærmeste fremtid. Det er bare å lære seg uttryk- Men noen prosedyrer har mye ket først som sist: Payment og høyere risiko for komplikasjoner non-payment for performance. En enn andre. av Skandinavias sykehusøkonomi- – Hvor skal grensen gå for hva eksperter, professor Kjeld Møller som ikke skal få refusjon? Pedersen ved Syddansk universitet, – Kriteriene avhenger av om det spår at vi vil se tendensen til dette er vitenskapelig dokumentasjon innen de nærmeste tre til fem år. for at langt over hoveddelen av Det handler altså om å sette kva- komplikasjonene i en gruppe kan litetskrav til pasientbehandlingen unngås ved at sykehuspersonalet i sykehusene ved å bake dem inn i har den riktige atferd, sier Møller finansieringsordningen. Pedersen og henviser til hvordan amerikanerne har gjort det: Belønner svikt – DRG slik vi kjenner det i dag, To fremgangsmåter belønner svikt i systemet, sier Møl- Medicare er forsikringsselskapet ler Pedersen og viser til et tenkt som refunderer penger til sykehu- eksempel: sene for pasientbehandlingen av En pasient som blir operert eldre i USA. Dette selskapet har får en sårinfeksjon som kanskje nå laget en liste med åtte tilstander fører til ny innleggelse, eventuelt som sykehusene ikke lenger skal få forlenget innleggelse og muligens DRG-refusjon for, dersom tilstan- en reoperasjon. Med korrekt kode- den har oppstått mens pasienten føring fra sykehusets side, vil dette var innlagt på sykehus. De nye gi mer inntekter enn en vellykket reglene skal gjelde fra 1. oktober i operasjon uten komplikasjoner. år. Listen er kontroversiell. Noen – En sårinfeksjon vil i sakens mener selskapet har gått for langt, natur ikke være påført med vilje andre mener det ikke har gått langt for å skape økte inntekter, men nok. For eksempel er det mange spørsmålet er om DRG-systemet postoperative infeksjoner som ikke gir de nødvendige insitamenter til er med på listen. å ville forbedre den faglige kvalitet, En annen måte å oppnå større sier professoren. – Mener du at man ikke bør gi anledning til DRG-koding for kom- GLEMSKE KIRURGER KOSTER: I 2006 i USA betalte Medicare for 764 tilfeller der pasi- plikasjoner som kunne vært unngått? enter måtte reopereres fordi kirurgen hadde – En slik kodepraksis vil være glemt noe igjen inne i pasienten. Gjennom- nesten umulig å innføre på konsis- snittsprisen var 62 dollar per tilfelle, ifølge tent vis. New England Journal of Medicine.
6 Sykepleien 3/08 Komplikasjons-liste Her er Medicares liste over tilstander som fra 1. oktober ikke lenger kan utløse DRG-refusjon:
1. Luftblære-emboli. 2. Blod-uforlikelighet. 3. Kateterassosiert urinveisinfeksjon. Slurv skal koste 4. Liggesår. 5. Vaskulær kateterassosiert infeksjon. 6. Betennelse i brysthulen etter bypassoperasjon. 7. Fall fra seng.
kvalitet på er å belønne god pasient- ner til en behandling, skal bli beløn- bedre pasientsikkerhet sannsynligvis behandling ved hjelp av bonusord- net i DRG-systemet. Flere steder i i overveiende grad lønnsomt, kanskje ninger. Møller Pedersen forteller at utlandet snakker man nå om enten med unntak for noen særlige kost- amerikanske undersøkelser har vist at en avkorting eller manglende finan- bare tiltak, sier han. en bonus på 1-3 prosent av Medi- siering av slike tilstander, sier han. Baalsrud håper at sykehusene cares utbetalinger for pasienter over innen fem til ti år vil bli pålagt å 65 år er nok til å få sykehusene til å Tapsbudsjettering beregne og budsjettere for tapskost- skjerpe rutinene. Anders Baalsrud er sjef ved avdeling nader, og at de gis mulighet til å ta ut – Et sykehus skal ikke straffes for for helsefaglig støtte på Rikshospitalet. kvalitetsgevinster også økonomisk. utilsiktede hendelser. Men vi ønsker å Han tror det er et stykke vei å gå før – Da vil alle gevinster av øket sik- unngå at sykehus via systemisk svikt, DRG-systemet også kan brukes som kerhet komme sykehuset selv til gode for eksempel rundt hygiene, kan gi et kvalitetsinsentiv. og det kan bli enda mer lønnsomt å skader som i prinsippet kunne vært – Ideen om økonomiske insentiver forebygge skader enn det er per i dag, unngått. på kvalitet og ikke bare på volum er sier han. Han nevner kateterinduserte infek- moderne, og blir vel en realitet også Professor Møller Pedersen har sjoner som et eksempel på dette. hos oss. Noen har til og med foreslått nettopp vært på en konferanse i USA – Slike infeksjoner er det mye å legge negative insentiver i form av hvor han så at denne måten å tenke av, og sykehusene vil spare på det bøter på grov kvalitetssvikt, sier han. på synes å vinne fram. dersom de kunne fått ned dette tallet, Baalsrud ser tekniske og operasjo- – I noen kvalitetssystemer, for ek- sier Møller Pedersen. nelle utfordringer med dette og peker sempel ISO, som særlig brukes i det Også Erik Normann, direktør ved på at det også kan ha vridningseffek- private næringsliv, inngår kostnader Akershus universitetssykehus, tror at ter mellom sykehus, som er politisk «due to bad quality», for eksempel disse tankene er noe sykehusene må problematiske, blant annet ved at det kassasjon eller ny produksjon, som forholde seg til de nærmeste år. fort kan bli for kostbart for mindre standardkomponent. Det kan syke- – Jeg har hørt om dette flere ganger sykehus. husene bruke spesielt for å synlig- bare det siste halvåret. Det er jo Han legger til at det neppe er god gjøre hva dårlig, eller utilstrekkelig tankevekkende at tilstander som man butikk å påføre pasienter skader. kvalitet gir av ekstra kostnader, sier vanligvis betrakter som komplikasjo- – Selv med dagens finansiering er han.
DRG
Diagnose Relaterte Grupper (DRG) grupper, som skal være medisinske me- så dagens lys ved Yale University i ningsfulle og ressursmessige homogene. USA på slutten av 1970-tallet. Det er I Norge startet arbeidet med å få til et grupperingssystem som etter hvert et DRG-system i 1985. I 1997 ble det har utviklet lokale varianter tilpasset en del av ISF-systemet (innsatsstyrt ulike land, og brukes både som klas- finansiering) for somatiske spesia- sifiseringssystem og prissystem. listhelsetjenester. Slik ISF fungerer i På grunnlag av diagnosekoder, dag, får de somatiske sykehusene 60 kirurgiske prosedyrekoder, kjønn, alder prosent rammefinansiering fra Staten Professor Kjeld Møller Pedersen spår at det snart er slutt på at sykehusene får mer og utskrivningsmåte deles innlagte og 40 prosent stykkprisfinansiering penger for en pasient som får en komplikasjon pasienter i om lag 500 via DRG. av behandlingen enn en som blir frisk.
Sykepleien 3/08 7 Daivobet et førstevalg ved behandling av psoriasis!
® -
Å øl vær - ogs e is LEO January 2008. All trademarks mentioned belong to the LEO Group LEO January 2008. All trademarks
LEO®
• Hurtig innsettende, god effekt1,2,3. • Doseres en gang daglig.
• Daivobet® kan brukes som start- og vedlikeholdsbehandling i opptil 52 uker. • Refusjon: § 9, pkt. 31
• www.psorinfo.no
LEO Pharma AS
Postboks 193 . 0216 Oslo . Norge Tlf. 22 51 49 00 . Fax. 22 51 49 01 8 www.leo.no [email protected] Sykepleien 1/08 Se preparatomtale side 81
Daivobet Annonse Sykepleien vår 1 1 2007-12-04 11:21:29 Daivobet et førstevalg ved behandling av psoriasis! Vi bare spør ® - EllenKristian Beccer Østensen Brandvold BAKGRUNN:
Alder: 43 år Brandvold tar over som ny generalsekretær AktuellAlder: 51 som: år Sykepleier og øyevitne. etter påske, etter Aud Blankholm. Brandvold Yrke:Aktuell Jobber som: somNye hjemmesykepleier.generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er nå kommunalsjef på Nesodden. Hun har jobbet mest som leder, blant annet som fagsjef i Kreftforeningen. Hun har vært medlem i NSFs forbundsstyre i to perioder. Å øl vær - ogs e is Søkte du, eller ble du hentet? sammen i utvalget om enhetlig ledelse og sto i Hvor var du utøvende? – Hentet. Men det synes jeg egentlig er irrelevant. et voldsomt trøkk. Og jeg hadde styreverv i NSF – Litt på Bærum sykehus og mest på Sunnaas. da hun var fagsjef. Jeg vet at vi samarbeider Til sammen sju år. Hvorfor ville du bli generalsekretær? bra. – Det er det der med å få hente fram sykeplei- Hva er din beste lederegenskap?
LEO January 2008. All trademarks mentioned belong to the LEO Group LEO January 2008. All trademarks eren i meg. Og igjen å få være i en dynamisk Venninner, altså? – Evnen til å engasjere og motivere. organisasjon som jobber på et overordnet plan, – Det er ikke det begrepet jeg ville brukt. Vi er både nasjonalt og internasjonalt – med masse godt kjente. Med felles plattform. folk å spille på lag med. tekst Marit Fonn foto Erik M. Sundt Hva blir din viktigste oppgave? Du har sterke meninger om sykepleie, men nå – Å sørge for at administrasjonsapparatet leg- skal du administrere. Klarer du det? ger fram gjennomarbeidete saker for politiske – Jada. Men det er ikke sånn at en adminis- beslutninger. Jeg skal både initiere og inspirere trativ leder ikke skal ha meninger, heller ikke til politiske saker og ta oppdrag fra politisk i NSF. Selvfølgelig skal politikerne drive med ledelse. Og jeg skal ha følere ute i organisa- politikk. Like selvfølgelig er det at jeg skal sjonen. sørge for gode prosesser slik at de kan drive god politikk. Hva er NSFs viktigste utfordring? – Definitivt å sørge for at sykepleietjenesten Hvorfor må en generalsekretær være sykepleier? får den plass den fortjener i den helsepoli- – Den beslutningen er jeg veldig enig i. Det er tiske debatten i Norge. Sykepleierne gjør en en forutsetning for å forstå hele beveggrunnen forskjell. Det må speiles i anerkjennelse for organisasjonen NSF, som på en måte er en og lønn. ® bevegelse. Hjertet må med. Dette er ideologi, LEO det er mer enn en jobb. Vil NSF stadig vokse? – Ingenting tyder på noe annet. Men det Et krav til stillingen var mastergrad. Hva skal er viktig at NSF fortsatt blir en organisa- du bruke den til – for du har vel master? sjon det er naturlig for sykepleierne å – Jeg har embetseksamen i sykepleievitenskap. være medlem i. 1,2,3 • Hurtig innsettende, god effekt . Det handler ikke nødvendigvis om kunnskap. Vel så mye handler det om å ha lært å lære og Hva har vært din morsomste sykepleier- formidle. jobb? • Doseres en gang daglig. – Jeg har bare hatt det morsomt, jeg! Jeg må Hvilket forhold har du til NSF-leder Lisbeth likevel si den tiden jeg var utøvende sykepleier. ® Normann? Det inspirerte meg til videre utdanning og • Daivobet kan brukes som start- og – Godt. Vi ble kjent da vi begge jobbet som jobb. vedlikeholdsbehandling i opptil 52 uker. oversykepleiere på Rikshospitalet. Vi satt • Refusjon: § 9, pkt. 31
• www.psorinfo.no
LEO Pharma AS
Postboks 193 . 0216 Oslo . Norge Tlf. 22 51 49 00 . Fax. 22 51 49 01 www.leo.no [email protected] Sykepleien 3/08 9
Daivobet Annonse Sykepleien vår 1 1 2007-12-04 11:21:29 Folk
tekst Eivor Hofstad
Årets jordmor
Vibeke Jakobsen ble i januar kåret til årets jordmor av rundt navlestrengen slik at ingenting klemte og hindret magasinet BAM. Jakobsen var nettopp begynt å jobbe oksygentilførsel til August. etter å ha vært syk i over ett år, da hun som jordmor – August tok rundt hånden min da han kjente min. ved fødeavdelingen i Bodø fikk en komplisert fødsel å En fantastisk følelse å holde et barn i hånden inni ta seg av. August som skulle ut, lå på tvers i magen. livmoren, sier Jakobsen, og er glad for at for at hun Vannet gikk før keisersnitt ble tatt, August sank ned i fortsatt hadde faget «i fingrene» etter så lang tid borte bekkenet og navlestrengen kom i klem. Fosterlyden ble fra jobben. svakere og svakere. Da gikk Jakobsen inn i livmoren – Hennes snarrådighet reddet gutten vår, sier mamma med hånden, dyttet Augusts arm bort og holdt fingrene Wenche Valle Thomassen, som har to barn fra før.
Vibeke Jakobsen reddet lille August, som kom i klem under fødselen. Sa opp og bannet Om hus og menn
Anestesisyke- Denne ukens Sykepleiere i Grand Prix pleier i akutt- idé kommer fra mottaket ved Nøtterøy, eller Er helgetillegget for lite? Ta en sang. Det kan gi bedre avkast- Bærum syke- Isle of nuts, om ning enn en dobbeltvakt på påskeaften. Når dette bladet hus og tidligere du vil. Psykia- trykkes, synger trioen Tinkerbells i den norske sistesjansen ved Universi- trisk sykepleier til Melodi Grand Prix. To av medlemmene er sykepleiere. Aina tetssykehuset og feltpleier Jon Beate Gundersen jobber på seksjon for psykosebehandling på i Nord-Norge, Lystrup har vært Veum i Fredrikstad, mens Cathrine Iren Iversen er ansatt ved Lona Gamst, har i lokalavisa Tøns- barneavdelingen på sykehuset i Fredrikstad. sagt opp sin stilling i protest mot bergs Blad og ønsker seg et treff- – Så vi er godt forberedt til å takle enhver hyperventilering, nedskjæringer i helsevesenet. sted spesielt rettet mot mannfolk. forsikrer de. I Nordlys 14. januar begrunner Han ser for seg et lavterskeltilbud. Gundersen fikk beskjed av farmoren, som selv titulerte seg hun hvorfor, med det forrykende En arena med åpen dør hvor menn som søster, om at det var sykepleier hun måtte bli, fordi det var leserinnlegget «Unnskyld at jeg kan møtes på menns premisser. det mest meningsfulle yrket hun kunne ha. banner!». – Et sted som bryter isolasjonen, – Hva liker du best, artist- eller sykepleierlivet? Der roper hun høyt om hvordan hvor de kan slå av en prat, lese – Jeg kan ikke sette de to opp mot hverandre, men jeg er enig hennes kjære helsevesen etter Dagens Næringsliv, se på CNN, med farmor og har tenkt å søke videreutdanningen i psykiatri hvert har blitt et uvesen, der tids- snakke politikk, turer, opplevelser, etter hvert, sier Gundersen som ble ferdig sykepleier i 2006. nød gir en kaotisk hverdag med utfordringer og muligheter, sier – Break a leg, sier vi og håper ortopedisk avdeling i Fredrikstad uansvarlig pasientbehandling. Lystrup uten blygsel. ikke forventer stigende DRG-indeks av den grunn. – Det er en protest mot all I Sykepleien gratulerer vi med initia- nedskjæring i helsevesenet, ikke tivet, og noterer oss at DN, CNN og bare på Bærum sykehus. Jeg tror politiske diskusjoner er Nøtterøy- det kommer til å bli en flukt fra mannen i et nøtteskall. helsevesenet om presset fortset- Foto: Anne Charlotte Schøll ter, sier hun til Sykepleien, som også trykker innlegget på side 80 i denne utgaven. – Hva skal du gjøre nå? Vi siterer – Jeg vet ikke helt, men har lyst Annie Lennox til å fortsette med noe innenfor da hun sa hvem hun beundrer: helse. Sykepleien klarer bare å finne ett – Alle hjelpearbeiderne. Syke- anneord i leserinnlegget og synes pleierne som ikke har noen ikke det er noe å unnskylde. stemme. Legene som tar imot Kanskje litt bannskap hjelper når 50 pasienter på en morgen, du trenger mer mannskap? uten skikkelig sanitetsutstyr. Foto privat Men det er fortvilende at de blir utslitt.
SYNGENDE SYKEPLEIERE: Fra venstre Aina Kilde: Magasinet i Dagbladet, Beate Gundersen, Renate Gjerløw Larsen og 5. januar Cathrine Iren Iversen. Foto NRK-foto: Fredrik Arff
10 Sykepleien 3/08 ® 1 EMSELEX - EFFEKTIV OG M3 SELEKTIV
1 VEIEN TIL BEHANDLING AV Effektivt OVERAKTIV BLÆRE
77% reduksjon av antall episoder med urgeinkontinens1
Godt tolerert1
En dose - 7,5 mg eller 15 mg daglig2
Refusjon på blåresept punkt 40
7,5mg og 15mg Id-kode: 4053/10.2007
1
Referanser: 1. Chapple C, et al. A pooled analysis of three phase III studies to investigate the efficacy, tolerability and safety of darifenacin,
a muscarinic M3 selective receptor antagonist, in the treatment of overactive bladder. BJU Intl. 2005.95:993-1001. 2. FK-tekst 12.04.2007
Se preparatomtale side 82 Sykepleien 1/08 11 Ikke alle veier til et sunnere liv er like lette som man skulle ønske...
Fornuftig kosthold er et av flere nødvendige valg. Foto: Studio 5
Alle liker Kavli Lettost - kun 3 % fett - Norges magreste! Nyhet Sykehusøkonomi
tekst foto Ikke alle veier til et sunnere liv Eivor Hofstad Erik M Sundt og Marit Fonn er like lette som man skulle ønske...
Fornuftig kosthold er et av flere nødvendige valg. Slankepress på Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst må slankes for 781 millioner kroner, sier Magnussen-utvalget. Nå klamrer regionen seg til et halmstrå av håp om at forskning bør med i regnestykket.
Da Magnussen-utvalget la fram millioner kroner, sier hun i en Forsker for mye 340 millioner mer enn de har inn- sitt forslag til ny fordeling av pressemelding. Jon Magnussen som ledet utvalget tektsgrunnlag for, sier han. rammebevilgningene fra staten til Ansatterepresentant i styret for er ikke enig i en slik logikk. Han Men så lenge forskning dels skal helseregionene i januar, tok det Helse Sør-Øst, intensivsykepleier mener det ikke ville vært riktig å dekkes av rammefinansieringen, Foto: Studio 5 ikke lang tid før Bente Mikkelsen, Morten Falkenberg, legger til at ta hensyn til forskning fordi utval- kan det virke rart å ikke ta hensyn administrerende direktør i Helse dersom gjestepasientfinansieringen get har sett på regionale forskjel- til omfanget av forskningen i en Sør-Øst, var ute med pekefingeren. blir som utvalget foreslår (100 ler i behov og i kostnadene ved å fordelingsnøkkel. Hun mener at forskningsfinan- prosent, i motsetning til i dag hvor dekke dette. – Selv om det ikke er et regionalt sieringen ikke er fullt nok ivaretatt den er på 80 prosent), vil Helse – Det gir ikke mening å snakke behov, er det vel et nasjonalt i utvalgets modell. Sør-Øst få 120 millioner tilbake- om «regionale forskjeller i behov behov der, og utgiftene vil da na- – Hvis en tar hensyn til den ført der. for forskning», derfor har vi kun turlig nok være større der man har store forskningsinnsatsen i helse Dermed skulle man tro at 720 konstatert at Helse Sør-Øst ser ut et nasjonalt sykehus som Rikshos- Sør-Øst, vil omfordelingen bli millioner kroner av tapet på 781 til å forske for cirka 600 millioner pitalet, eller hur? marginal. Det framgår av utval- millioner kan dekkes inn igjen. kroner mer enn de har inntekts- – Fordeling av forskningsmidler er gets innstilling at denne underfi- Eller? grunnlag for, og de tre andre ikke behovsstyrt, men dels politisk nansieringen utgjør om lag 600 helseregionene forsker samlet for styrt. I dag skjer dette gjennom
BER OM MER: Bente Mikkelsen vil ha forskningsutgifter VIL IKKE GI MER: Jon Magnussen synes ikke det gir mening HELHETSSYN: Morten Falkenberg savner at første- og an- med i fordelingsnøkkelen når helsekronene skal fordeles å snakke om «regionale forskjeller i behov for forskning» drelinjetjenestens økonomi ses i sammenheng og håper mellom regionene. og sier fordeling av forskningsmidler er politisk styrt, ikke ikke en eventuell nedbygging i Helse Sør-Øst vil ramme behovsstyrt. prioriterte grupper. ▲ Alle liker Kavli Lettost - kun 3 % fett - Norges magreste!
Sykepleien 3/08 13 Nyhet Sykehusøkonomi
et fast beløp og en stykkpris. Det i stedet for 781 millioner som i gjør i Sør-Øst-regionen. Muligens innstilling også. Det er utro- betyr at de som forsker mye, får nåværende forslag. kunne de 781 millioner kronene lig vanskelig å lage en objektiv mer penger. Samtidig er det rimelig – Å ta med forskning i regne- Helse Sør-Øst har fått for mye fordelingsnøkkel. Men dersom å anta at de som forsker mye, har stykket ville derfor ikke løst Helse heller vært brukt til å styrke hel- politikerne følger innstillingen, lettere for å tiltrekke seg eksterne Sør-Østs utfordringer. I tillegg vil seandelen i kommuneøkonomien, må de først gjøre seg kjent med midler fra Norsk forskningsråd, en slik tildeling innebære en po- filosoferer Falkenberg. konsekvensene av den, og tørre å EU, industri og så videre, sier litisk aksept for at den fordeling Magnussen opplyser at utvalget stå bak egne vedtak. Magnussen. man i dag har av forskningsakti- av prinsipp ikke ønsker å straffe Skulle innstillingen gå gjennom vitet er den politisk ønskelige. Det eller kompensere de regionale slik et enstemmig utvalg på 14 Som et vanlig underskudd er det neppe full enighet om, for å helseforetakene for kommunale personer har foreslått, vil det bety Utvalget mener at underskudd på si det pent, mener Magnussen. variasjoner i tjenestetilbudet. store omstillinger for Helse Sør- grunn av forskning i prinsippet – Så lenge dette er to ulike for- Øst. Utvalget anbefaler overgangs- ikke er forskjellig fra underskudd Savner helhetlig syn valtningsnivå må inntektssystemet ordninger som vil gjøre det mulig knyttet til høy behandlingsaktivi- Ansatterepresentant Morten både for helseregionene og for å gjøre dette innenfor forsvarlige tet. Videre anbefaler det at man Falkenberg setter pris på at kommunesektoren ses som to rammer, men foreslår ikke noe går gjennom forskningsfinan- Magnussen-utvalget er satt til å separate beslutninger. En annen konkret. sieringen og vurderer omfang og finne en så objektiv fordeling av diskusjon er om man burde se – Da må nedbyggingen følge innretningen på denne. helsekronene som mulig. Han behovet for ressurser til helsetje- de nasjonale retningslinjene for Hvis denne gjennomgangen mener Hagen-utvalget (nedsatt i nester samlet, men det er utenfor hva som skal prioriteres, og ikke mandatet til dette utvalget, sier ramme rus, psykiatri, kreft og han. barn, sier Falkenberg. Konsekvensen vil i så fall bli nedbygging av Nedbygging i Helse Sør-Øst aktivitetene i Helse Sør-Øst. Magnussen-utvalgets konklusjon Morten Falkberg, ansatterepresentant er ikke så ulik konklusjonen som kom fra Hagen-utvalget. Den gangen hadde også Helse Midt- Innstillingen skulle ende med en finansierings- 2002 for å gjennomgå rammefi- Norge og Helse Vest fått for lite. ! form som «tilbakebetaler» Helse nansieringen) var skritt én og at Forskjellen er bare at nå har også Sør-Øst de 600 millionene, samt Magnussen-utvalget er skritt to i Helse Nord kommet med i den Magnussen-utvalget har at utvalgets forslag om 100 å gå vekk fra den historiske må- klubben. sett på en ny fordelingsnøk- prosent finansiering av gjestedøgn ten å fordele pengene på, som har – Hva tenker du om at forde- kel for rammetilskuddet fra går gjennom, blir det ikke slik at hengt ved rammefinansieringen lingen fremdeles er så skjev, staten til våre fire regionale Helse Sør-Øst bare må belage seg siden sykehusene var fylkeseid. Magnussen? helseforetak. Innstillingen på et tap på 61 millioner kroner i – Den gang fordelte fylkeskom- – Etter min vurdering var det galt innebærer at Helse Sør-Øst stedet for 781 millioner. munene ulikt mellom sykehus, vei å ikke implementere Hagen-ut- har fått 781 millioner kroner Ifølge Magnussen er forklaringen og skole. Mens ett fylke prioriter- valgets forslag. Konsekvensene for mye av en samlet bevilg- at hvis tildelingen til Helse Sør- te vedlikehold av sykehuset sitt, ble stort fokus på geografisk ning på 83 milliarder kroner, Øst øker med 600 millioner fordi valgte et annet å asfaltere veiene. skjevfordeling, stadige tilleggsbe- mens de andre tre regione- man vil fullfinansiere forskningen, Disse prioriteringene lever vi med vilgninger og lite oppmerksomhet ne har fått for lite. Omfor- må også de øvrige helseregio- fortsatt. Men hvis vi skal fjerne rundt helseregionenes egentlige delingen utvalget foreslår ner tildeles 340 millioner ut fra de historiske element helt her, oppgave – å levere gode helsetje- vil da gi en økning på 324 samme resonnement. Utvalgets savner jeg at man ser første- og nester til sin befolkning. millioner for Helse Midt-Nor- mandat var å holde seg innenfor andrelinjetjenesten mer under ett. Morten Falkenberg sier at han ge, 246 millioner kroner for gjeldende ramme, det betyr at de – Hva tenker du på da? etter forrige gjennomgang opp- Helse Vest og 211 millioner 940 millionene til forskning i så – Jeg tror at de kommunene som levde at man i tidligere Helse Sør kroner for Helse Nord. fall må tas fra basisbevilgningen. har nærhet til spesialisthelsetje- prøvde å følge Hagen-utvalgets Dette ville bare gitt en nettoeffekt nesten har rigga seg til annerledes beregninger og at alle var enige Utvalget står samlet bak for Helse Sør-Øst på 90 millioner, enn de som har større avstand. om prinsippene. innstillingen og hørings- dermed må regionen fremdeles Kanskje har de et høyere forbruk – Men når de så effekten i tall, fristen er satt til 11. april slankes. Forskjellen er bare at det av spesialisthelsetjenestene når ble de uenige. Det kan sikkert 2008. hadde blitt 691 millioner kroner disse finnes så nært, slik de ofte skje med Magnussen-utvalgets
14 Sykepleien 3/08
•4Lavdosert viktige p-pille ting med å 20mcg huske etinyløstradiol om Loette1 • Gir ingen vektøkning2 • 35% reduksjon av acne-lesjoner med Loette1 • Og selvfølgelig...
MER ENN 30 ÅRS ERFARING MED HORMON- KOMBINASJONEN I NORGE3
Loette leveres av Wyeth - en av verdens ledende produsenter av kvinnehelseprodukter.
1
Se preparatomtale side 76 så lite som mulig, men så mye som nødvendig Der ute Psykisk helse
Brev til ministeren ble bok til ansatte
ASKER: Dikemark-sykepleierne kjenner seg igjen i boken de har fått i Ansgar gave fra ministeren. Men aller helst burde politikerne lest den, mener de. Gabrielsen.
Da Ansgar Gabrielsen var hel- annet sykehus som leste boken i kuttet over 20 døgnplasser. Nå kut- seminister, fikk han over tusen julen. tes ytterligere 10. Sånn sett synes brev fra pasienter og pårørende. – Så jeg håpet at jeg skulle få jeg personalet klarer seg godt. ! Dette er Brevene berørte ham og gjorde ham den, også, sier psykologen. Solvi påpeker at noen pasienter saken nedstemt, fortalte han i et portret- Ingen har lest hele boken ennå. kommer til dem med politi. tintervju med Sykepleien i 2004. Men Wenche Johannessen har vært – Det gir ingen lett start, verken Boken «Brev til en minister» Brevene er blitt til boken «Brev gjennom trekvart. Ove Martin for dem eller oss. er basert på personlige til en minister», som nå er delt ut Fjellhøy, som også er psykiatrisk – Ifølge brukerundersøkelser brev Ansgar Gabrielsen fikk til alle landets 200 000 helse- og sykepleier, har lest bruddstykker. vil de fleste ikke hit. Men når de da han var helseminister. sosialarbeidere. – Innholdet er ikke uventa. Kla- skal dra, vil de ikke dra heller, sier Boken er ført i pennen gene fra pasienter og pårørende er sosionom Pål Harald Carlsen. av Tor Øystein Vaaland. Sjekke velkomsten kjente. Vi synes noen ganger de er – Er boken faglig interessant for Med støtte fra nåværende Bøkene ble sendt puljevis fra berettiget, også. Vi har jo ofte flere dere? helseminister Sylvia Brustad 15. januar. Ni dager senere tar oppgaver enn vi har ressurser til, – Ja, for eksempel om det å har alle ansatte i helse- og Sykepleien en tur til post 6V på derfor klarer vi ikke alltid å ta imot bruke tvang. Vi har våre begrens- sosialsektoren fått boken, Dikemark sykehus i Asker for å misnøyen på best mulig måte. Jeg ninger. Samtidig opplever vi at med avsender Gabrielsen, sjekke hvordan gaven fra helsemyn- synes ikke det er rart at noen skri- pårørende vil at vi bruker tvang som nå er styreleder i rådet dighetene blir mottatt på golvet. ver til ministeren, sier Johannessen, mer enn vi har lov til, sier lege for psykisk helse. Tre mil vest for Oslo breier som synes det er stas å få bok. Cato Brede. murbygningene seg utover snø- – Vi er jo ikke vant til å få noe, – Det er alltid nyttig, selv om du dekte marker. Tårn, høye etasjer bare en blomst og konfekt til jul. har jobbet lenge, å høre hvordan og store vinduer gir først et staselig På deling. andre ser det fra utsiden, sier ler for dårlig, kommer pasientene inntrykk. Men på veien til post 6V Hun liker perspektivet i boken Fjellhøy. unødvendig tilbake til oss. mellom husveggene viser avflassete og berømmer forfatteren fordi han – Ja, vi skal beholde ydmykhe- Husk også på at pasientene våre fasader at storhetstiden er over. klarer å vise sammenhenger og ten, sier Myrberg. i økende grad har livsstilssykdom- Over en bro, forbi noen jorder helhet. mer som diabetes og rusproblemer. ligger sykehusets nyeste bygg, fra Solvi synes boken viser godt at Vil ha besøk av Brustad Det krever mer spisskompetanse. 60-tallet i rød teglstein. det kan være vanskelig å være dem – Hvis dere skulle sende et brev til Vi beveger oss i flere fagområder. 6V ligger i andre etasje. Til ven- som skal bruke tvangsmidler. ministeren, hvilke råd vil dere gi? Vi er vant til at ny regjering be- stre er lukket avdeling. Høyre-fløy- – Det er ikke ok å være på den Forslagene kommer som perler tyr nye toner, og så er vi på farten en er tom; åpen avdeling er nettopp siden i helsevesenet. på en snor. Brevet ville blitt noe igjen. Vi savner helhetstenkning. nedlagt. Rett fram, bak vinduer og sånt som dette: Kan ikke du ta med fagfolk neste låst dør sitter en mengde personer Rusten «Kjære minister: Aller først gang du vil endre helsevesenet? rundt et bord. Psykiatrisk sykeplei- – Hvem bør lese boken? ønsker vi oss et nytt hus. Vi er Snakk med folk fra klinikken! er Wenche Johannessen låser opp. – Politikerne! flaue når vi viser folk rundt her. Du må gjerne komme hit og se Svaret er unisont. Du skulle bare sett badene. Vi hva pasientene tilbys. Det har ikke – Berettiget – Også de burde ha fått den. tror det er på samme måten andre vært noen politikere her på mange, Boken kom uventet på de fleste, Enhetsleder Monica Myrberg for- steder i landet også. Det er altfor mange år. forteller staben, som har perso- teller om stadige nedskjæringer og lite nybygging i psykiatrien. Vennlig og litt frustrert hilsen nalmøte. Men hjelpepleier Gunn nedleggelser. Og om et litt «rus- Sørg også for at pasientene fra oss på Dikemark.» Skjellestad hadde sett Gabrielsen tent» personale som ikke alltid vet får bedre oppfølging i DPS-ene på frokost-tv. Og psykolog Anette hvor de jobber rundt neste sving. (distriktspsykiatriske sentre, red. – De kjøper jagerfly Stamland Solvi visste om en fra et – Fra 1. september til i dag har vi anm.) Når kompetansen er feil el- Fjellhøy tror det er byråkratene
16 Sykepleien 3/08 som bestemmer mest i psykiatrien. – Det virker som politikerne bare dilter etter. Myndighetene tar seg jo råd til det de vil. Hvis det er snakk om å kjøpe jagerfly, er det ikke så mye om og men. Men hva som skal skje med psykiatrien i Lier er disku- tert i 25 år. Han syntes at 8 milliarder hørtes mye ut da opptrappingsplanen kom. – Men sammenlikner man med prisen på et jagerfly eller utgiftene til den somatiske helsetjenesten, er det jo ikke det. Fjellhøy og Johannessen er også frustrerte over statusen i psykia- trien. – Vi er spesialsykepleiere. Men psykiatriske pasienter har lavest status i helse-Norge, og det er det samme for dem som jobber der. Ikke noe annet fagfelt har så mange ufaglærte, påpeker Johannessen. – Standarden på fasilitetene bæ- rer preg av det og er under enhver kritikk. Den årlige rundvasken er det slutt på, forteller Fjellhøy. Johannessen synes det er ubeha- gelig å sende ut pasienter når hun ikke vet om de blir tatt skikkelig hånd om fordi det skorter på både ressurser og toleranse: – Det virker som mange fortsatt – Boken get. Lenger borte på UVANLIG: Det er stas å få noe ekstra, for en gangs skyld, mener Wenche Johannessen og tenker at psykisk syk er lik syke- beskriver området kommer Ove Martin Fjellhøy, som har lest deler av boken. hus. veldig godt en gruppe unge menn Fjellhøy hadde nylig en yndlings- hvordan toleransen forbi. Hvem som er pasi- pasient: for annerledeshet er mindre ent og hvem som er pleier er ikke – Jeg er pasient. Du kan få – En jente som ikke fikset det i by enn i bygd, synes Johannessen. godt å si. De ser at jeg har kamera. historien min, sier han fort, som på ute. Hun var her i flere måneder. En av dem stopper brått. refleks. Blid, en «peace of cake» å behand- Mann med historie – Er du journalist? spør han med Han venter ikke på svar, men le. Men ute i kommunene har de Fjellhøy går av vakt, Johannessen oppsperrete øyne. haster etter de andre. ikke toleranse for slike som henne. går til avdelingen, jeg forlater byg- – Ja.
Sykepleien 3/08 17 Nyhet Psykisk helse
tekst Ann-Kristin Bloch Helmers
Postkort til en minister
Både Sylvia Brustad og et knippe kommunetopper har fått gode råd for hvordan de skal takle livet etter opptrappingsplanen.
Under «Rådslag 2008», et arran- tilbud som eksisterer. La brukere gement i regi av rådet for psykisk selv få velge hva slags terapi og helse, ble deltakerne oppfordret hjelp de trenger. Psykologer inn i til å skrive postkort til noen som aktivitetssentre, skolen, prosjekter kunne ha godt av å få noen gode og lignende.» råd nå når opptrappingsplanen for Til leder for helse- og sosialkomi- psykisk helse er i sitt aller siste år. teen: «Vi må få tilbake en erstatter Neste år er det slutt på øremer- for det som i sin tid het husmorvi- kede midler til psykisk helsevern, kar som kun tar seg av omsorgen og under rådslaget ble det uttrykt for familien over tid når mor blir Til Sylvia: «Mer satsing på oppsøkende team! bekymring for at dette området nå syk, det være seg fysisk eller psy- Mye satsing på oppsøkende team!» kan bli glemt ute i kommunene. kisk syk. Vi kunne reddet mange barn fra traumer på den måten.» Til Magnhild Meltveit Kleppa: «Ny politikk Snart i posten Til Sylvia: «Alle snakker om vedrørende boliger – flere kommunale boliger.» Rådslag 2008 blitt arragert i Trom- psykisk helse og livsstil. Alle vet sø, Bergen, Stavanger og Oslo i at det er viktig å spise riktig og januar. Både fagutdannete innenfor fysisk aktivitet. Hvorfor kan en da Til avdelingsleder: «Jeg mener at brukere skal være psykiatri og bruker- og pårørende- ikke få hjelp til dette? I dag må en med som likeverdige representanter i møter og utvalg hvor organisasjoner har deltatt. Dette er oppsøke og betale i dyre dommer avgjørelser blir tatt for alt som anlegger oss brukere.» et utvalg forslag som i nær fremtid selv. Hvor lett er det med minimalt kommer i form av et postkort til med penger?» en som har ansvar for å videreføre Hei ordfører: «Du må heve lønningene til arbeidet med psykisk helsevern: Nytt høreapparat? støttekontaktene slik at det blir mer attraktivt Til den rette: «Det må satses på ut- å være det. Vi treng alle vi kan få tak i.» Sats på oppsøkende team danning. Jeg tenker på hjpl/spl/vpl Til rådet for psykisk helse: «Savner omsorgsarbeidere. Det er ofte de målrettet involvering av pårørende som møter psykisk syke i førstelin- Til Sylvia: «Æ tror du treng et nytt høreapparat. og nettverksarbeid.» jetjenesten, som hjemmesykepleier Kanskje det hjelpe på. Da hadde du kanskje Til Sylvia: «Kan brukere som har eller eventuelt på et legekontor.» hørt oss når vi kom med våre synspunkt.» en lang psykisk lidelse og et høyt medisinforbruk få gratis medisi- Til Bergen kommune: «Ansett ner? Hvorfor skal du betale høy en konsulent eller lignende med egenandel som bare stiger for hvert erfaring fra egne psykiske helsepro- år? Dei er uføretrygdede og ligger blemer, som kan jobbe med å få til ste framover no.» Til rådet for psykisk helse, legefo- helt på fattiggrensen.» mer brukermedvirkning i kom- Til Sunniva Ørstavik, generalsekre- reningen og psykologforeningen: munen!» tær: «At det er viktig at vi blir hørt «Kvifor er desse faggruppene fråve- La brukeren bestemme og sett er en ting, men det å bli rande på tverrfaglege seminar der Til ansvarlig for oppvekst og Hvor var sjefene? trodd på er jo aller viktigst. Fang og brukarane er til stades? Savnar levekår i Stavanger: «Få psykiatere Til Magnhild Meltveit Kleppa: oss opp tidlig i fasen, ikke når vi og overordna leiarar.» og psykologer ut til folket, la de «Det er det psykiske helsearbeidet i står på stupet! Da er vi helt utmat- mer integrere i de gode kommunale kommunene som er det aller viktig- tet og ikke klare til kamp.»
18 Sykepleien 3/08 Nyhet Psykisk helse
tekst Ann-Kristin Bloch Helmers
Rus og psykiatri på dagsorden
Hvorfor er nettopp sykepleiere viktige for å hjelpe lig», det gir utfordringer i forhold – Hvorfor er det ikke det i dag? mennesker med rus- eller psykiske problemer? Det til å definere hva psykiatrisk – I helsepolitiske diskusjoner er sykepleie skal være, sier hun. det oftest psykologer og psykiate- skal Norsk Sykepleierforbund (NSF) nå sette ord på. re som debatterer. Det at sykeplei- Alternativ til tvang ere i liten grad deltar, kan ha med Hammervold mener sykepleiere institusjonskulturen og arbeids- I form av en strategiplan som er psykiatrisk sykepleie innenfor har en viktig oppgave i forhold fordelingen der å gjøre. Man kan skal være ferdig høsten 2008, psykisk helsearbeid. Det som til å finne alternativer til bruk av jo spekulere i om det hadde vært skal NSF formulere argumenter tidligere var en sykepleiespesifikk tvang i psykiatrien. så mye tvangsbruk dersom legen for hva sykepleiere kan, og ikke videreutdanning i psykiatrisk – Det er ofte sykepleiere som ob- selv måtte sette injeksjonen mot minst bør, bidra med i psykiatrien sykepleie, er nå erstattet av en serverer tidlige endringer og der- pasientens vilje. Det er en kultur og rusomsorgen. tverrfaglig utdanning i psy- for kan bidra til tidlig interven- som lett kan pulverisere ansvaret kisk helsearbeid. Der får både sjon. Ofte er det også sykepleiere for bruk av tvang, sier Unn Elisa- Vaktbikkje vernepleiere, ergoterapeuter og som må gjennomføre tvangstiltak beth Hammervold. – Vi er veldig glad for at dette arbeidet er kommet i gang. Jeg – Frimodig håper NSF kan få en vaktbik- Man kan jo spekulere i om det hadde vært så mye – Når NSF nå setter rus og kjefunksjon og sette premisser tvangsbruk dersom legen selv måtte sette injeksjonen. psykiatri på sin dagsorden, blir for samfunnsdebatten på dette det lettere for oss som faggruppe området, sier leder i faggruppen Unn Elisabeth Hammervold, leder faggruppe for psykiatriske sykepleier. å gå ut og mene ting med stor for psykiatriske sykepleiere, Unn frimodighet, sier hun. Elisabeth Hammervold. Saken skal opp til behandling i barnevernspedagoger samme som medisinering uten samtykke neste forbundsstyre i NSF, i slut- Finne seg sjæl videreutdanning. og beltelegging. Jeg skulle øn- ten av februar. Ifølge Hammervold pågår det nå – Alle yrkesgrupper i psykisk hel- ske sykepleierne hadde en mer en intern diskusjon om hva som severn sier at «vi jobber helhet- levende debatt på dette området.
Gi`ej\jj\IX^e_`c[\ik`cYXb\`Fjcf
?Xi[l ($[µ^ej _µikXk_le_µikXk_le ($[µ^ejBfe]\iXej\:il`j\ k`cYpii`d\c`^\k`cYpii`d\c`^\ Bfe]\iXej\:il`j\]iXbi('-'#$ dµk\]Xj`c`k\k\i ]iXbi('-'#$ k`cgXjj\k[`kkk`cgXjj\k[`kk Gi`j\e\igig\ijfef^ XiiXe^\d\ek6XiiXe^\d\ek6 Gi`j\e\igig\ijfef^`ebc%Yki\`j\e``ebc%Yki\`j\e``eem\e[`^ `eem\e[`^*$jka\ie\ijcl^Xi#dck`[\i*$jka\ie\ijcl^Xi#dck`[\i f^bfe]\iXej\ifd%f^bfe]\iXej\ifd%
=figi`j\if^`e]fidXjafe j\nnn%Zfcfic`e\%ef&bfe]\iXej\# jXc^%Y\[i`]k7Zfcfic`e\%ef\cc\i))0+++-'
0PPLEVSJEN =figi`j\if^`e]fidXjafej\nnn%Zfcfic`e\%ef&bfe]\iXej\# 0PPLEVSJEN jXc^%Y\[i`]k7Zfcfic`e\%ef\cc\i))0+++-' GLEMALTANNETGLEMALTANNET
Sykepleien 3/08 19 Dokumentar Barn og sykdom
tekst og foto Inger E. Eftevand Orvin
CELLEGIFT: Freydis Wessel (43) valgte full åpenhet overfor datteren Birgitte Wessel Leifseth (9) da hun fikk konstatert brystkreft.
20 Sykepleien 3/08 ! Når foreldre får kreft
• Alle sykehus prøver å følge opp de kreftsykes barn. • Noen steder må foreldrene ta initiativ. • Mange kommuner har egen kreftsykepleier. • Barn under 15 år kan få dekket reisen for å besøke foreldre på sykehus i et annet fylke. • Kreftforeningen har lokale grupper mange steder i landet med tilbud til familier.
Mamma fikk brystkreft
Da Freydis Wessel (43) fikk brystkreft, bestemte hun seg for full åpenhet rundt sykdommen. Det betyr at Birgitte (9) får være med når mamma får cellegift. Fra helsevesenet får de full støtte. ▲ ▲
Sykepleien 3/08 21 Dokumentar Barn og sykdom ▲ ▲
Jeg kan ringe til Merete når jeg vil. Birgitte (9), som har kreftsykepleierens nummer lagret på mobilen.
FREYDIS’ KANYLE: Etter at mamma har tatt noen blodprøver, får hun satt en venekanyle inn i blodåren på håndbaken av sykepleier Jan Robert Bøe. Birgitte følger nøye med.
Egentlig skulle dette vært en helt De som ikke vil være sammen Avmystifiserte sykdommen få besøk hjemme av kommunens vanlig skoledag for Birgitte Wessel med de andre cellene i kroppen, − Å bruke ordet kreft om sin egen egen kreftsykepleier, Merete Leifseth. Men denne dagen er litt og som får mange like sure barn. sykdom var en prosess, forteller Hansen, for å få svar på alle sine annerledes. For andre gang skal De klumper seg sammen i store Freydis Wessel. spørsmål. Det takket hun ja til. hun følge mamma de seks milene hauger og tar plassen fra de friske Men da alle prøver viste at Nå har hun nummeret hennes fra Fauske til Nordlandssykehuset cellene. Derfor må mamma ha cel- kreftsykdommen var et faktum, lagret på sin egen mobil. i Bodø for å få cellegiftbehand- − Jeg kan ringe til Merete når ling. jeg vil, forteller Birgitte. Når de ordner seg på badet Da håret forsvant i takt med før de drar, er det helt naturlig at De barna som klarer seg best gjennom foreldrenes cellegiftbehandlingen, valgte mamma tar på seg parykk sykdom, er de som blir møtt med åpenhet. Freydis Wessel å møte opp i klas- På sykehuset venter kreftsyke- sen til Birgitte for å fortelle om Kreftsykepleier Merete Hansen pleier Rita, som sist tok seg god sykdommen. tid til å forklare hva det betyr å − Det var like greit å avmysti- få cellegift. Birgitte fikk låne boka fisere ordet kreft. Ungene hadde «Kjemomannen Kasper», som er legift så hun kan bli frisk. valgte hun å forklare åpent til mange spørsmål, og det ble mye gitt ut av Kreftforeningen. Den Alt dette vet Birgitte, og hun datteren hva som var i ferd med fnising da guttene i klassen fikk har hun hatt med seg på skolen, gleder seg faktisk til å være med å skje. Før jul 2006 gjennomgikk prøve parykken, forteller hun. og læreren har lest for klassen på sykehuset. hun en brystbevarende kreftopera- Birgitte er ikke så veldig glad om jakten på de sure kreftcellene. sjon, og Birgitte fikk tilbud om å i å se mamma uten hår ute blant
22 Sykepleien 3/08 KASPER: Mens mamma Freydis Wessel får cellegift, tar kreftsyke- pleier Rita Skirbekk seg god tid og viser boken «Kjemomannen Kasper» til Birgitte. Her får hun vite hvorfor mamma får cellegiftbehandling.
FOR ÅPENHET: Merete Hansen er kreftsykepleier i Fauske kommune.
folk. Aller helst vil hun at mamma − Det er ikke så ofte vi har barn så ille at mamma er på sykehus. noen overraskelser mens barna er skal bruke parykken som hun fikk på besøk på denne avdelingen, For sykepleier Skirbekk er det til stede. være med og plukke ut. sier kreftsykepleier Rita Skirbekk. viktig å fokusere på det å bli frisk, − For etterpå skal jeg arve den, Tilbudet er der, men det er ikke ikke på sykdommen. Klarer seg best sier Birgitte. så mange brystkreftpasienter som − Jeg forklarer ungene at − De barna som klarer seg best har så små barn. mamma mister håret – ikke fordi gjennom foreldrenes sykdom, er Skumle fantasier de som blir møtt med åpenhet. På sykehuset får Birgitte være De står sterkere i forandringene med på hele prosessen. Hun ser i familien, hverdagen blir mer hvordan venekanylen settes inn i Hva slags sykdom vi snakker om kontrollerbar. blodåren på håndbaken, og hun går det ikke an å pynte på. Kreftsykepleier i Fauske kom- ser hvordan medisinene blandes. Kreftsykepleier Merete Hansen. mune, Merete Hansen, er ikke i Hun vet også at etter en cellegift- tvil. Hun har hele tiden kontakt behandling blir tisset rødt. I dag med barnefamilier der en av har hun med seg fingerstrikkingen Rita mener det er viktig å ta hun er syk, men av medisinen som foreldrene har fått kreftdiagnose. sin. Mens mamma får cellegift, ungene med for å se hvordan skal gjøre henne frisk. I noen tilfeller er det besteforeldre strikker hun og prater litt med behandlingen foregår. Noen har barna med på som er syke. Også da kan barna sykepleierne. Atmosfæren er rolig − Ellers sitter de gjerne hjemme treukers-kontroll etter operasjon. trenge noen å prate med. og hyggelig. Begge blir tilbudt mat og fantaserer om skumle ting. Når − Da er det viktig å være forbe- Sykehuset eller mammogra- ▲ ▲ og drikke. de har sett omgivelsene er det ikke redt før besøket slik at en ikke får fisenteret kan etter avtale med
Sykepleien 3/08 23 Dokumentar Barn og sykdom
a Hva bør ! barna vite?
• Møt barna med åpenhet og ærlighet. • Tilby barna å snakke med en annen voksen som vet mye om sykdommen. • Vær ikke redd for å bruke ordet kreft. • Noen barn spør mye om detaljer. Se det i forhold til barns alder. Ikke alt lar seg forklare! • Fokuser på at mange kreft- syke blir friske. • La barna gjengi det du har forklart med egne ord slik at fantasi kan korrigeres. • Noen barn ønsker å prate om døden, men ikke alle KOS: Det er viktig at ønsker så mye respons. familien kan gjøre hyg- Det er viktigere å lytte enn gelige ting sammen selv om jeg er syk, å snakke! mener Freydis Wessel. Kilde: Merete Hansen
kreftpasienten be Merete om å ta om går det ikke an å pynte på. livet går i vante takter. Begge deler er hun delvis sykmeldt fra jobben kontakt med familien. Men i en sårbar situasjon må en kan være et faresignal dersom det som revisor. − Den første telefonen hit kan bygge opp et tillitsforhold. går for langt, mener Hansen. Den første uken etter hver cel- være tung å ta. Hansen forteller at barna vil legiftbehandling er den tyngste. vite detaljer. Noen ganger bringer Positive erfaringer For barn kan det være vanskelig Verst for ungdom de selv temaet døden på banen. Birgitte vil gjerne være med på sy- å skjønne at mamma virker frisk Merete Hansen møter familier For mange barn er det fjernt at kehuset flere ganger. Når mamma når hun drar til sykehuset, men som prøver å skåne barna sine. De foreldre kan dø, for andre er det etter cellegiftbehandlingen skal til syk når hun kommer hjem igjen. ser på sykdommen som en tilstand noe de tenker mye på og er redd Tromsø for å få strålebehandling, − Derfor er det så viktig å for- som kommer til å vare en liten for. Da er det viktig å få sette ord skal hun få reise på besøk. Turen klare hva som skjer, sier Freydis stund, så vil det være over. på det. dit dekkes av sykehuset. Wessel, som valgte full åpenhet. − Men barna merker at noe Hun opplever at kreft i familien − Det er viktig for oss at selv Og erfaringen har bare vært forandrer seg, uten at de skjøn- kan være tyngst å takle for eldre om jeg har fått kreft og trenger positiv. ner hva det er. Det kan føre til ungdommer. De er i ferd med å behandling, så skal det også føre utagering, skyldfølelse, sinne eller rive seg løs fra familien, samtidig til at familien gjør hyggelige ting skulking. Åpenhet og ærlighet er blir sykdommen en trussel mot det sammen, sier Freydis Wessel. viktig når barn spør, mener hun. livet de kjenner. En togtur og en tur på kafé set- Med foreldrenes tillatelse går Noen større barn slutter å leve ter en ekstra spiss på dagen. Både hun rett på sak, og bruker ordet sitt eget liv. De føler en forpliktel- hun og samboeren Trygve Leifseth kreft. se til å være hjemme og hjelpe til. legger vekt på at hverdagen skal − Hva slags sykdom vi snakker Andre rømmer ut til kompiser der være så normal som mulig. Selv
24 Sykepleien 3/08 Send inn svarslippen INVITASJON innen 1. mars
GlaxoSmithKline (GSK) inviterer alle sykepleiere, som har interesse av å få en oppdatering innen fagfeltet vaksiner, til å delta på et av våre møter i Vakademiet.
Møtene arrangeres på følgende steder: Oslo Tirsdag 4. mars 2008 GSK Konferansesenter, Forskningsveien 2A Bergen Onsdag 5. mars 2008 Neptun Hotel, Valkendorffsgate 8 Trondheim Torsdag 6. mars 2008 Rica Nidelven Hotel, Havnegt. 1-3
Vaksinering mot infeksjonssykdommer har lang tradisjon i Norge. Vaksiner møter vi gjennom Nasjonalt barnevaksinasjons- program, og ofte i forbindelse med arbeid. Vår moderne tids reisemønster har også aktualisert kunnskap om vaksinering, samt at det nå finnes vaksiner mot kreft. GlaxoSmithKline AS er Norges største leverandør av vaksiner. Vi føler derfor et spesielt ansvar for å bidra med kunnskap og ny viten innen dette fagområdet.
Program: kl. 16.00 – 17.00 Fingermat kl. 18.30 – 18.45 Cervarix – vedvarende beskyttelse kl. 16.50 – 17.00 Velkommen mot HPV-infeksjon v/GSKs regionale HPV-konsulent kl. 17.00 – 17.10 Hvorfor vaksinerer vi? Fordeler – ulemper kl. 17.10 – 17.25 Vaksinering av yrkesgruppen sykepleiere kl. 19.00 – 19.30 Influensa – ikke én, men tre sykdommer kl. 17.25 – 17.45 Reisevaksine – for hvem og når? kl. 19.30 – 19.45 Influensa – forebygging eller behandling? v/produktsjef Bjørn Tore Hesjedal, GSK v/salgssjef Arne Gunnar Mikkelsen, GSK
kl. 18.00 – 18.30 Sammenhengen mellom HPV-infeksjon og utvikling av livmorhalskreft v/lokal foredragsholder
Siden vi har begrenset plass, vil først-til-mølla-prinsippet gjelde.
Med vennlig hilsen GlaxoSmithKline AS
Anita Nordby produktsjef
Vi minner om at leger og helsepersonell må innhente samtykke fra arbeidsgiver for å delta på dette arrangementet. I henhold til legemiddelforskriftens helsepersonelldefinisjon er det kun leger eller sykepleiere som har adgang til industriens møter. Det er derfor ikke anledning til å invitere andre yrkesgrupper. KLIPP HER SVARSLIPP - RETURNERES PER POST, E-POST ELLER TIL FAKSNUMMER 22 70 20 04
Vennligst fyll ut svarslippen og send denne per post (porto er betalt) til faksnummer 22 70 20 04, eller meld deg på via e-post til: [email protected]. Spørsmål om møtene kan rettes til Cathrine Ratvik på telefonnummer 22 70 20 85. Svarfrist er 1. mars 2008.
Ja takk, jeg ønsker å delta på møtet i:
Oslo 4. mars 2008 Bergen 5. mars 2008 Trondheim 6. mars 2008 Møtedeltakelse er godkjent av helseforetaket
Sykepleier: ...... Dato:
Arbeidssted: ...... Signatur:
Telefon/e-post: ......
GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00 Telefaks: 22 70 20 04 www.gsk.no C Cervarix «GlaxoSmithKline» derfor ikke indiserttil behandling av livmorhalskreft, cervikal ekskluderer lesjoner hvor HPV 16 og HPV 18 ikke er den direkte Vaksine mot humant papillomavirus. ATC-nr.: J07B M02 intraepitelial neoplasi (CIN) eller andre etablerte HPV-relaterte årsak). 1 måned etter 3. dose har 99,9 % av de som i lesjoner. Det foreligger ikke data om bruk hos personer med utgangspunktet er seronegative, antistofftitre mot både HPV INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon: Hver dose inneh.: Humant svekket immunrespons (HIV-infeksjon eller ved immunsup- 16 og HPV 18. Antistoffresponsen i aldergruppen 15-25 år papillomavirus (HPV) type 16 L1-protein 20 µg, humantpapil- pressiv behandling) som kan ha en redusert responspå vaksi- holder seg på et forhøyet nivå gjennom hele oppfølgingsperio- lomavirus type 18 L1-protein 20 µg, natriumklorid, natriumdi - nen. Varigheten av beskyttelse er ikke endelig avklart, men den på 64 måneder etter 1. dose, og er ved endt oppfølgingstid hydrogenfosfatdihydrat, AS04 adjuvans som inneholder beskyttelse og fortsatt høye titernivåer er vist opptil 5,5 år etter minst 11 ganger høyere enn etter naturlig infeksjon. Kvinner i 3-O-desacyl-4-monofosforyl lipid A (MPL) 50 µg adsorbert til fullført primærvaksinasjon på 3 doser. alderen 26-55 år oppnår titernivåer som er lavere enn i alders- aluminiumhydroksid, hydrert tilsv. 0,5 mg Al3+, vann til injek- Interaksjoner: Bruk av hormonelle prevensjonsmidler synes gruppen 15-25 år. Antistoffnivået holder seg imidlertid på et sjonsvæsker. ikke å ha noen innvirkning på effekten av vaksinen. Immunsup- nivå betydelig høyere enn etter naturlig infeksjon gjennom hele Indikasjoner: Vaksine som skal forhindre høygradig cervikal pressiv behandling kan føre til redusert immunrespons. Det oppfølgingsperioden på 18 måneder. Jenter i alderen 10-14 år intraepitelialneoplasi (CIN 2/3) og livmorhalskreft som har foreligger ikke data på samtidig administrering med andre oppnår titernivåer som er minst dobbelt så høye som hos årsakssammenhengmed humant papillomavirus av typene 16 vaksiner. kvinner i aldersgruppen 15-25 år. På bakgrunn av disse og 18. Indikasjonen er basert på påvist effekt etter vaksinasjon Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Begrensede data immunogenisitetsdata kan en anta at vaksinen også har effekt av kvinner i alderen 15-25 år og påvist immun ogenisitet hos indikereringen skadelige effekter, men det anbefales å utsette i alderen 10-14 år. unge jenter og kvinner i aldersgruppen 10-25 år. Skal brukes i vaksineringen til etter endt svangerskap. Overgang i morsmelk: Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). overensstemmelsemed offentlige anbefalinger. Skal bare brukes ved amming når mulige fordeler oppveier Må ikke fryses. Beskyttes mot lys. Dosering: Primærvaksinasjon: 3 separate doser på 0,5 ml gis mulige risikoer. Andre opplysninger: Ved lagring kan et hvitt bunnfall og en klar ved måned 0,1 og 6. Behovet for boosterdose er ikke avklart. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: GI-symp- supernatant observeres i den ferdigfylte sprøyten. Før vaksi- Det anbefales at personer som får første dose med Cervarix tomer inkl. kvalme, oppkast, diaré, mavesmerte. Hud: Kløe/pru- nen gis, må innholdet i sprøyten undersøkes visuelt for ev. fullfører hele vaksinasjonsskjemaet på 3 doser med samme ritus, utslett,urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, fremmede partikler og/eller fysikalske forandringer. Dersom vaksine. Gis i.m. i deltoidregionen. Må ikke injiseres i.v. eller artralgi. Neurologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injek- slike forandringer oppdages skal vaksinendestrueres.Skal ikke intradermalt. S.c. administrering er ikke undersøkt. sjonsstedet, inkl. smerte, rødhet og hevelse, utmattelse, feber. blandes med andre legemidler. Vaksinen bør ristes godt før Jenter <10 år: Anbefales ikke da sikkerhets- og immun- Mindre hyppige: Luftveier: Øvre luftveisinfeksjoner. Neurolo- bruk for å oppnå en homogensuspensjon.Ikke anvendt vaksine ogenisitetsdata ikke foreligger. giske: Svimmelhet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet som samtavfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstof- indurasjon, lokal parestesi. Pakninger og priser: Ferdigfylt sprøyte med kanyle: 0,5 ml fene. Vaksinering bør utsettes ved akutt, alvorlig febersykdom. Egenskaper: Klassifisering: Ikke-infeksiøs rekombinant vaksine kr 1259,40. 10 x 0,5 ml kr 12 285,10. En lett infeksjon som en forkjølelse, er ikke en kontraindikasjon fremstilt av høyrensede viruslignende partikler (VLP), som for vaksinasjon. består av hovedkapsidproteinet L1 fra de onkogene HPV-typene Referanse: Forsiktighetsregler: Hensiktsmessig medisinsk behandling må 16 og 18. VLP inneholder ikke virus-DNA og kan derfor ikke 1. Summary of Products Characteristics. Cervarix. alltid være lett tilgjengelig i tilfelle det oppstår en sjelden anafy- infisere celler, reproduseres eller forårsake sykdom. Virk- GlaxoSmithKline, 2007. laktisk reaksjon. Vaksinen bør gis med forsiktighet ved trombo- ningsmekanisme: Effekten skyldes trolig hovedsakelig, cytopeni eller blødningsforstyrrelser, da blødning kan oppstå utvikling av humoral immunrespons. Minimum beskyttende etter i.m. injeksjon. Vaksinering er ikke enerstatning for antistoffnivå er ikke identifisert. Det er vist 100 % effekt mot regelmessig screening-undersøkelse avlivmorhalsen, eller 12-måneders vedvarende infeksjon forårsaket av HPV16/18 erstatningfor å ta nødvendige forholds reglermot eksponering blant kvinner i alderen 15-25 år som i utgangspunktet var naive av HPV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er mulig mot onkogene HPV-typer. Det er vist 90,4 % effekt mot CIN2+ at ikke alle vaksinerte oppnår en beskyttende immunrespons. blant kvinner naive mot HPV 16 og/eller HPV 18 etter 15 måned- GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Det er ikke vist at vaksinen har en terapeutisk effekt og den er ers oppfølgingstid (effekten er imidlertid 100 % dersom en Tlf.: 22 70 20 00. Faks: 22 70 20 05. www.gsk.no
Dette arrangementet arrangeres i samsvar med avtaler om samhandling som Legemiddelindustriforeningen har inngått med Den norske legeforening, Norges Farmaceutiske Forening, Norsk Sykepleierforbund og De regionale helseforetakene. For deg som helsepersonell medfører dette at både du og arrangøren har rettigheter og plikter som skal sikre at arrangementet er av god faglig kvalitet og at det ikke er egnet til å skape forestillinger om uheldige bindinger mellom industri og helsepersonell. For mer informasjon se www.lmi.no/standardinformasjon
GlaxoSmithKline AS Svarsending 2247
0091 OSLO Nyhet Politikk
tekst Eivor Hofstad foto Sør-Varanger Avis C Cervarix «GlaxoSmithKline» derfor ikke indiserttil behandling av livmorhalskreft, cervikal ekskluderer lesjoner hvor HPV 16 og HPV 18 ikke er den direkte Vaksine mot humant papillomavirus. ATC-nr.: J07B M02 intraepitelial neoplasi (CIN) eller andre etablerte HPV-relaterte årsak). 1 måned etter 3. dose har 99,9 % av de som i lesjoner. Det foreligger ikke data om bruk hos personer med utgangspunktet er seronegative, antistofftitre mot både HPV INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon: Hver dose inneh.: Humant svekket immunrespons (HIV-infeksjon eller ved immunsup- 16 og HPV 18. Antistoffresponsen i aldergruppen 15-25 år papillomavirus (HPV) type 16 L1-protein 20 µg, humantpapil- pressiv behandling) som kan ha en redusert responspå vaksi- holder seg på et forhøyet nivå gjennom hele oppfølgingsperio- lomavirus type 18 L1-protein 20 µg, natriumklorid, natriumdi - nen. Varigheten av beskyttelse er ikke endelig avklart, men den på 64 måneder etter 1. dose, og er ved endt oppfølgingstid hydrogenfosfatdihydrat, AS04 adjuvans som inneholder beskyttelse og fortsatt høye titernivåer er vist opptil 5,5 år etter minst 11 ganger høyere enn etter naturlig infeksjon. Kvinner i 3-O-desacyl-4-monofosforyl lipid A (MPL) 50 µg adsorbert til fullført primærvaksinasjon på 3 doser. alderen 26-55 år oppnår titernivåer som er lavere enn i alders- aluminiumhydroksid, hydrert tilsv. 0,5 mg Al3+, vann til injek- Interaksjoner: Bruk av hormonelle prevensjonsmidler synes gruppen 15-25 år. Antistoffnivået holder seg imidlertid på et sjonsvæsker. ikke å ha noen innvirkning på effekten av vaksinen. Immunsup- nivå betydelig høyere enn etter naturlig infeksjon gjennom hele Sykepleiere Indikasjoner: Vaksine som skal forhindre høygradig cervikal pressiv behandling kan føre til redusert immunrespons. Det oppfølgingsperioden på 18 måneder. Jenter i alderen 10-14 år intraepitelialneoplasi (CIN 2/3) og livmorhalskreft som har foreligger ikke data på samtidig administrering med andre oppnår titernivåer som er minst dobbelt så høye som hos årsakssammenhengmed humant papillomavirus av typene 16 vaksiner. kvinner i aldersgruppen 15-25 år. På bakgrunn av disse og 18. Indikasjonen er basert på påvist effekt etter vaksinasjon Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Begrensede data immunogenisitetsdata kan en anta at vaksinen også har effekt av kvinner i alderen 15-25 år og påvist immun ogenisitet hos indikereringen skadelige effekter, men det anbefales å utsette i alderen 10-14 år. unge jenter og kvinner i aldersgruppen 10-25 år. Skal brukes i vaksineringen til etter endt svangerskap. Overgang i morsmelk: Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). tar parti overensstemmelsemed offentlige anbefalinger. Skal bare brukes ved amming når mulige fordeler oppveier Må ikke fryses. Beskyttes mot lys. Dosering: Primærvaksinasjon: 3 separate doser på 0,5 ml gis mulige risikoer. Andre opplysninger: Ved lagring kan et hvitt bunnfall og en klar ved måned 0,1 og 6. Behovet for boosterdose er ikke avklart. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: GI-symp- supernatant observeres i den ferdigfylte sprøyten. Før vaksi- Sykepleierne i Kirkenes er lei av fakkeltog. Trond Det anbefales at personer som får første dose med Cervarix tomer inkl. kvalme, oppkast, diaré, mavesmerte. Hud: Kløe/pru- nen gis, må innholdet i sprøyten undersøkes visuelt for ev. fullfører hele vaksinasjonsskjemaet på 3 doser med samme ritus, utslett,urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, fremmede partikler og/eller fysikalske forandringer. Dersom Einar Olaussen og hans meningsfeller har gjort sitt vaksine. Gis i.m. i deltoidregionen. Må ikke injiseres i.v. eller artralgi. Neurologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injek- slike forandringer oppdages skal vaksinendestrueres.Skal ikke lokale helseopprør til rikspolitikk. Målet er to på intradermalt. S.c. administrering er ikke undersøkt. sjonsstedet, inkl. smerte, rødhet og hevelse, utmattelse, feber. blandes med andre legemidler. Vaksinen bør ristes godt før Jenter <10 år: Anbefales ikke da sikkerhets- og immun- Mindre hyppige: Luftveier: Øvre luftveisinfeksjoner. Neurolo- bruk for å oppnå en homogensuspensjon.Ikke anvendt vaksine tinget i 2009. ogenisitetsdata ikke foreligger. giske: Svimmelhet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet som samtavfallbør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstof- indurasjon, lokal parestesi. Pakninger og priser: Ferdigfylt sprøyte med kanyle: 0,5 ml fene. Vaksinering bør utsettes ved akutt, alvorlig febersykdom. Egenskaper: Klassifisering: Ikke-infeksiøs rekombinant vaksine kr 1259,40. 10 x 0,5 ml kr 12 285,10. En lett infeksjon som en forkjølelse, er ikke en kontraindikasjon fremstilt av høyrensede viruslignende partikler (VLP), som Sånn kan man også gjøre det. I seg på en lokal kafé og startet orga- for vaksinasjon. består av hovedkapsidproteinet L1 fra de onkogene HPV-typene Referanse: Kirkenes har de lenge slåss for at vik- nisasjonen «Trygghet» i november. Forsiktighetsregler: Hensiktsmessig medisinsk behandling må 16 og 18. VLP inneholder ikke virus-DNA og kan derfor ikke 1. Summary of Products Characteristics. Cervarix. alltid være lett tilgjengelig i tilfelle det oppstår en sjelden anafy- infisere celler, reproduseres eller forårsake sykdom. Virk- GlaxoSmithKline, 2007. tige tjenester ved lokalsykehuset skal Nå hadde de lenge nok forsøkt å laktisk reaksjon. Vaksinen bør gis med forsiktighet ved trombo- ningsmekanisme: Effekten skyldes trolig hovedsakelig, bestå. Rehabiliteringsavdelingen og jobbe mot lederne via vanlig tjeneste- cytopeni eller blødningsforstyrrelser, da blødning kan oppstå utvikling av humoral immunrespons. Minimum beskyttende AMK-sentralen er berga etter mange vei uten å få gehør. Det var på tide å etter i.m. injeksjon. Vaksinering er ikke enerstatning for antistoffnivå er ikke identifisert. Det er vist 100 % effekt mot kamper, men ortopedivakta er lagt jobbe politisk. Dermed var det lokale regelmessig screening-undersøkelse avlivmorhalsen, eller 12-måneders vedvarende infeksjon forårsaket av HPV16/18 ned, og i helgene er det ikke noe helseopprøret plutselig blitt til riks- erstatningfor å ta nødvendige forholds reglermot eksponering blant kvinner i alderen 15-25 år som i utgangspunktet var naive akuttmottak lenger. Skrøpelige og politikk med sterk Finnmarks-profil. av HPV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er mulig mot onkogene HPV-typer. Det er vist 90,4 % effekt mot CIN2+ forvirrede damer på 90 år som brek- Medlemmene har strømmet til fra at ikke alle vaksinerte oppnår en beskyttende immunrespons. blant kvinner naive mot HPV 16 og/eller HPV 18 etter 15 måned- GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Det er ikke vist at vaksinen har en terapeutisk effekt og den er ers oppfølgingstid (effekten er imidlertid 100 % dersom en Tlf.: 22 70 20 00. Faks: 22 70 20 05. www.gsk.no ker lårhalsen må sendes til Hammer- alle kanter. Nå er de over 400 styk- fest. Det er like langt som fra Oslo til ker. Sakene de mener noe om, faller Trondheim. alle inn under et utvidet helse- og – Vi kan legge fram tall som viser at omsorgsbegrep. Veiutbygging, ras- det ikke er penger å spare for Helse sikring, politiberedskap og skole- og Finnmark på å legge ned ortopedi- utdanningspolitikk er også kommet PÅ JOBB: Psykiatrisk sykepleier og hovedtillitsvalgt ved Kirkenes sykehus, Trond Einar vakta i Kirkenes. Jeg lurer på hva med under formålsparagrafen. Olaussen er en av initiativtakerne til organisasjonen Trygghet som stiller liste til stortings- valget om et og et halvt år. man nå skal legge ned for å finansi- Politimann Jørn Haga leder
ere nedleggelsen av ortopedien? spør interimsstyret som skal fungere til et Dette arrangementet arrangeres i samsvar med avtaler om samhandling som Legemiddelindustriforeningen har inngått med Den norske psykiatrisk sykepleier og hovedtil- nytt styre velges i februar. Styremed- legeforening, Norges Farmaceutiske Forening, Norsk Sykepleierforbund og De regionale helseforetakene. For deg som helsepersonell medfører litsvalgt Trond Einar Olaussen ved lemmene består av to sykepleiere, – Men hvorfor ikke starte et dere ta de kakebitene fra? dette at både du og arrangøren har rettigheter og plikter som skal sikre at arrangementet er av god faglig kvalitet og at det ikke er egnet til å Kirkenes sykehus. en bioingeniør og en som jobber trygghetsparti for hele landet? – Vi ber ikke bare om penger, vi skape forestillinger om uheldige bindinger mellom industri og helsepersonell. For mer informasjon se www.lmi.no/standardinformasjon med data. Planen er å stille egen liste Problemstillingene er jo like i hele etterlyser også mer fokus på disse Ut av Ap til stortingsvalget høsten 2009. Da Distrikts-Norge? områdene. Norge burde ha råd til I høst var ministrene Bjarne Haa- må de ha 500 navn. For å få inn én – Det kan godt hende at det blir å prioritere distriktene bedre. Vi kon Hanssen og Helga Pedersen i representant, trengs mellom 3000 og en organisasjon for hele landet. Vi skjønner at vi ikke kan ha tre store Kirkenes og lovet at ortopedivakta 4000 stemmer. Målet er to, som kre- har mottatt mange henvendelser, sykehus i Finnmark, men vi savner ikke skulle legges ned. Etter valget ver mellom 6000 og 7000 stemmer. skjedde det likevel. Da fikk Olaussen – Det er fullt mulig, tror Olaussen. nok. – Byråkratene leker bare med tall, – Sykehusbegrepet uthules. Alt skal Medlemmer fra Moss men jeg møter ansiktene bak tallene. sentraliseres og det fjernes mer og – Alle lokalsykehus slåss for å opp- Trond Einar Olaussen. mer fra minstemenyen til lokalsyke- rettholde tilbudet sitt. Hva gjør dere husene så det til slutt ikke blir noe så spesielle at dere må ha egen liste igjen. Byråkratene leker bare med til stortingsvalget? særlig fra Troms og Nordland. Vi faglig forankring i bestemmelsene tall, men jeg møter ansiktene bak – Politikken er ikke i samsvar med har til og med to medlemmer fra om nedskjæringene. tallene, sier han. det folk ønsker. Men fakkeltog ser Moss, sier Olaussen. GlaxoSmithKline AS Olaussen meldte seg ut av Arbei- man over alt. Dette er vår måte å få – Dere krever mer av kaka på alle Passive politikere Svarsending 2247 derpartiet i protest mot løftebruddet. politikerne til å lytte på. Nok er nok, de fire områdene, helse, skole, I januar la Magnussen-utval- I stedet samlet han og noen kolleger sier Olaussen. samferdsel og politi. Hvor skal get fram innstillingen om en ny ▲ ▲ 0091 OSLO
Sykepleien 3/08 27 @lice - sykepleien:Layout 1 30-01-08 13:57 Side 1 Nyhet Politikk M i c h a e l J o f o t :
fordelingsnøkkel for rammebevilg- styrte. Det ble ikke stilt ett eneste ningene til de fire helseregionene. endringsforslag, og det ble ikke Der var sosioøkonomiske data og stemt én eneste gang imot noe. geografiske avstander tatt hensyn – Man skulle tro at noen saker var til. Det viste at Helse Nord skulle kontroversielle i løpet av et helt hatt mer av kaka, men at Helse år. Men dette viser at politikerne Vest og Helse Midt-Norge faktisk tar ikke egne initiativ. Kanskje er skulle hatt enda mer. sakene for kompliserte for dem. – Blir det ikke litt navlebeskuende Uansett er det grunn til å spørre å sutre om at Finnmark skulle hatt hvilken makt politikerne egentlig mer enn de andre da? har, sier han. – Det vi beskriver er egentlig et småkommuneproblem. Få saker – Men gjennom hele formålspara- – Blir det ikke et problem at grafen er det bare Finnmark det dere bare har meninger om fire står henvist til? områder, hvis dere kommer inn – Vi skal prøve å tilpasse formåls- på Stortinget? Hva skal dere for paragrafen hele landet. Vi inviterer eksempel mene om å sende norske hele Distrikts-Norge til å bli med soldater til Afghanistan? i organisasjonen. Men vi vil ikke – Det er nettopp derfor vi ikke er dyrke misnøyen. Vi er glade i fylket noe parti, men en organisasjon. Da @lice vårt, og jeg føler meg ikke utenfor kan vi konsentrere oss om enkle og samfunnet på noen måte. få saker. Det beste hadde vært om Forførende om kjærlighets- Organisasjonen krever en gjen- politikerne tok tak i sakene våre, nomgang av finansieringsordning slik at vi kunne avvikle organisa- jakten på nettet. og helsevesenets organisering. sjonen, men foreløpig er det ingen- – Hvorfor tar dere ikke i stedet ting som tyder på at det skjer. Dansere: Adil og Marianne Haugli. et klart standpunkt til hvilken – Kunne du tenke deg å bli stor- Musikere: Sverre Indris Joner og Sissel Vera Pettersen. finansieringsform og organisering tingsrepresentant? Dukkespillere: Christine Stoesen og Gisle Hass. dere ønsker, så velgerne vet hva de – Det hadde vært utrolig… Nei, Regi/koreografi: Kjersti Alveberg. Manus: Stig Bang/Kjersti Alveberg. stemmer på? helt ærlig har jeg ingen intensjon Produsert av Rikskonsertene og Riksteatret – Det er en erkjennelse av at vi om å komme på tinget. Jeg stortri- ikke er guder, det har vi ikke ves som hovedtillitsvalgt hvor jeg Urpremiere 26. februar i Fredrikstad kompetanse til. Men vi er ikke får være med som premissleveran- ���� FREDRIKSTAD ���� LILLEHAMMER ���� ÅLESUND imot endringer i helsevesenet, og dør. Men vi har mange gode kan- ���� SANDEFJORD ���� OSLO NYDALEN ���� ØRSTA vi aksepterer at ikke alle spesialist- didater som kan stå først på lista ���� SKIEN ���� OSLO NYDALEN ���� MOLDE helsetjenester kan være lokalt. Vi vår, og du skal ikke utelukke at det savner bare en mer faglig forank- plutselig havner en sykepleier der. ���� HORTEN ���� OSLO NYDALEN ���� OPPDAL ring og en større politikerstyring i ��� RISØR ���� KRISTIANSAND ���� TRONDHEIM helsevesenet, sier Olaussen. ��� ARENDAL ���� LYNGDAL ���� STEINKJER Han forteller at Trygghet har Du kan lese mer om organisasjonen
��� NØTTERØY ��� EGERSUND ���� NAMSOS gått gjennom de 600 styresakene Trygghet på hjemmesiden www.trygghet. ��� BØ I TELEMARK ��� SANDNES ���� MO I RANA som Helse Finnmark behandlet i ��� SANDVIKA ��� HAUGESUND ���� BODØ 2007. Det viste seg at byråkratene ��� DRAMMEN ��� STORD ���� SORTLAND ���� JESSHEIM ��� BØMLO ���� HARSTAD ���� ELVERUM ��� ÅL ���� NARVIK Støtte fra NSF Finnmark ���� RAUFOSS ���� SOGNDAL ���� TROMSØ ���� FAGERNES ���� FØRDE ���� ALTA Norsk Sykepleierforbunds fylkesle- valgt inn på Stortinget og fikk rime- der i Finnmark, Leif Arne Asphaug- lig god respons på sine saker. Vi ser Billetter kjøpes på ditt lokale kulturhus, Hansen, synes Trygghet er et godt at Trygghet allerede har påvirket se www.riksteatret.no initiativ og at det er flott at NSF- andre partiers dagsorden. Det har medlemmene engasjerer seg. blitt stilt flere spørsmål i Stortingets – Finnmark har hatt god erfaring spørretime om disse sakene, blant med denne typen protest tidligere, annet om politisituasjonen, sier han. fra den gangen Anders Aune ble
28 Sykepleien 3/08 Nyhet Politikk Nyhet Autorisasjon
tekst Kari Anne Dolonen
Avslørt av DNA En sykepleier er dømt til to års fengsel etter å ha stjålet petedin fra avdelingen hun jobbet på.
En 46 år gammel sykelpeier ved avdelingen på UNN, der etikettene Universitetssykehuset Nord-Norge var byttet ut. er i Nord-Troms tingrett dømt til to års fengsel, hvorav ett år er gjort DNA på baksiden betinget. Til sammen 36 ansatte som hadde Sykepleieren er dømt for å ha tilgang til medisinrommet er sjekket stjålet cirka 15 ampuller med det opp mot DNA-spor som ble funnet narkotiske stoffet petidin fra narko- på ampullene. Bare profilen til den tikaskapet på oppvåkingsavdelingen tiltalte sykepleier matchet. DNA- ved sykehuset i Tromsø. sporene ble funnet på limsiden. – Jeg var langt nede, både fysisk Den tiltalte tidligere sykepleieren og psykisk i perioden da jeg stjal am- nekter imidlertid for at hun har byt- pullene med petidin. Jeg er ikke stolt tet etiketter på medisinampuller for over det jeg har gjort, sa sykeplei- å skjule tyveri av petidin. eren i rettens første dag Nord-Troms Rettssaken ble avsluttet 23. tingrett 21. januar, ifølge NRK januar. Nordnytt. Aktor krevde to års fengsel for Tingretten har også fratatt 46- sykepleieren og at hun aldri bør åringen lisens til å være sykepleier på kunne praktisere i yrket igjen og livstid, og hun ble dømt til å betale MASSETEST: 36 ansatte på UNN ble sjekket opp mot DNA-spor. Personen på bildet har fikk altså gjennomslag hos dom- saksomkostninger på 5 000 kroner. ingen tilknytning til Tromsø-saken. Illustrasjonsfoto: Colourbox. merne. Forsvarer Harald Stabell ba på sin Livsfarlig side om at klienten frifinnes i det Tiltalen mot sykepleieren omfattet atropin. Så satte hun petidin-etiket- Mevåg fra Rettsmedisinsk institutt, alvorligste tiltalepunktet, giftmord- også straffelovens «giftmordpara- ter på ampullene med atropin. Hvis sa i retten at DNA-materiale på paragrafen. Angående tyveri og graf», som har en strafferamme på en nyoperert hjertepasient blir tilført medisinampuller stammer fra den misbruk av narkotika mente Stabell 21 års fengsel. Sykepleieren skal atropin i stedet for petidin, kan det tiltalte tidligere UNN-sykepleieren. at kvinnen burde dømmes på mil- ha erstattet minst tre av de stjålne ta livet av pasienten. Rettsmedisinsk institutt har analy- dest mulig måte, ifølge Folkebladet. ampullene med adrenalinpreparatet Aktoratets hovedvitne, Bente sert fem ampuller fra oppvåknings-
28 sykepleiere mistet autorisasjonen
Det er fremdeles rus, straffbare handlinger og seksuelle overgrep mot pasienter som topper listen over årsaker til at helsepersonell mister sin autorisasjon, melder Helsetilsynet.
Nye tall viser at tallet anmeldte • 28 helsearbeidere som mistet auto- Leger og sykepleiere topper listen mistet autorisasjonen saker gikk ned fra 2006, da det var risasjonen på grunn av rusmisbruk. blant yrkesgruppene både når det • Seks sykepleiere fikk advarsler, 259 innmeldte saker, til 215 saker i • 17 mistet autorisasjonen hoved- gjelder advarsler og autorisasjons- mens 28 mistet autorisasjonen 2007. Antall reaksjoner fra Helse- sakelig på grunn av straffbare tap. Flere leger enn sykepleiere • 13 hjelpepleiere mistet autori- tilsynet holder seg ganske stabilt fra handlinger. ender opp med advarsler, mens det sasjonen. Det samme gjorde to år til år. • Syv helsearbeidere mistet den er motsatt når det gjelder tap av psykologer, en tannlege og en Slik ble reaksjonene fordelt i fordi de hadde utnyttet pasienter autorisasjon. vernepleier. 2007: seksuelt. • 54 leger fikk advarsler, mens 22
Sykepleien 3/08 29 Tett på Harald T. Nesvik ▲ ▲
tekst Barth Tholens foto Erik M. Sundt
Navn: Harald Tom Nesvik
Alder: 41 år
Hvorfor: Etter at John I. Alvheim døde, er Nesvik Frp`s fremste helsepolitiske talsmann. Han støtter mange av de sakene som NSF er opptatt av. I Frp’s hender
Fortvilte sykepleiere kan alltid ringe til Harald Tom Nesvik (Frp), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Om det hjelper, gjenstår å se.
Ålesunderen Nesvik er lavterskel. med å lede nettopp denne, kan se dager og netter. også sykepleierne. De skal ha et godt Folk utover det ganske land sender ut som et paradoks. Hadde det ikke – For å få innsikt må du være faglig miljø rundt seg. e-post og ringer ham om rikets kom- vært for at Nesvik oppriktig har på gulvet av og til. Erfaringene har – Og da vil Fremskrittspartiet stille pliserte tilstand. Når du representerer tillatt seg å bli grepet av omsorg gjort at jeg har en utrolig respekt for opp med mer penger? det største opposisjonspartiet, lukker for landets helsesektor. Så å si fra dem som jobber i denne sektoren. – Mer penger, ja, men først og du ikke døra for slikt. Da er alle første komitémøte. En omsorg som De løper og løper. Innsparingene på fremst med et annet finansieringssys- linjene åpne. inkluderer både pasienter og ansatte. sykehusene har gått for langt. Presset tem, svarer Nesvik. Fingrene antyder Også Sykepleien er velkommen på Å snakke med Nesvik om sykepleier- på avdelingene er blitt for stort. Folk noe som ligner en fotball. Stortinget. Der holder komitélederen nes hjertesaker er derfor som å gå på blir demotiverte, sykefraværet øker. til på et kontor kjemisk renset for Tusenfryd med en onkel som har et Vi har et fantastisk korps der ute, I Fremskrittspartiets verden skal kom- jåleri. Et lite møtebord er trykt inn i kredittkort uten begrensninger. men det er tøft å gå gjennom store munen fortsatt ha ansvaret for at det et hjørne. Men Nesviks lange kropp omstillinger og så få beskjed om at til finnes sykehjem. Men staten, ikke trives bedre i kontorstolen, som kan Nesvik har måttet «hoppe» etter John neste år skal du spare 30 millioner til. kommunen, skal betale det det koster svinge i takt med de temaene som Alvheim, partiets ubestridte sosial- å pleie de eldre. Lokale Nav-konto- opprører ham. politiske guru gjennom mange år. Nesviks hender tegner bratte kurver rer skal administrere finansieringen. Nesvik har vært «under opplæring» nå. Han vet godt hva sykepleiere Pengene skal så følge pasienten, At han skulle ende i denne stolen var hos ham. Men å bli en ny Alvheim står for. Det er flust med helsearbei- uansett hvor vedkommende velger å det ikke mange som ville ha tip- har han ikke noen ambisjon om. dere i hans omgivelser. At de gjør en bli lagt inn. pet for noen år siden. På åttitallet – Alvheim var den viktigste poli- forskjell, er en opplagt ting. – I dag knives det om hvor var han med på å danne det lokale tikeren vi har hatt her i landet. Han – Sykepleiere er en uunnværlig pasienten hører hjemme og hvem ungdomspartiet til Fremskrittspartiet, satte en helt ny standard for hvordan kunnskapsgruppe, samtidig som de som skal betale. Som pasient blir det politisk nytent som han var etter å vi skal behandle våre medmennesker. yter omsorg. Alvheim snakket om utslagsgivende hvor du bor. Bor du i ha hørt på Gros mann Arne Olav Jeg har annen bakgrunn, jeg er mye de varme hender, men så må dette en rik kommune er du heldig, bor du Brundtland (den gang Høyre-mann). yngre og en helt annen type. I forhold kombineres med kunnskap slik at de i en fattig kommune er du uheldig. Frp hadde ikke et veldig godt rykte til ham har jeg fortsatt en lang vei å varme hendene fungerer. Slik kompe- Jeg tror befolkningen på sikt ikke da. Det var et protestparti med høy gå. tanse trenger vi mer av i fremtiden. lenger vil akseptere slike geografiske originalfaktor, men lite innflytelse. Mye mer av pleien og behandlingen forskjeller. Alle betaler jo skatt til den Harald Nesvik selv var dessuten For å lære mer har Nesvik tatt seg av eldre må tas ute på sykehjem. Da samme potten. mest opptatt av fiskeoppdrett og bryet med å hospitere på medisinske trenger vi flere leger og sykepleiere – Så partiet ditt vil ha mer marked næringspolitikk. Så at denne mannen, avdelinger i både Oslo, Levanger, med spesialkompetanse på eldre pa- på alle arenaer, mens det i eldreom- som ønsket seg alle andre komiteer Ålesund og Trondheim. Der snakket sienter med store behov. Det vil ikke sorgen skal være staten som skal enn helsekomiteen, skulle ende opp han med pasienter og ansatte – både bare gi de eldre større trygghet, men styre alt?
30 Sykepleien 3/08
Tett på Harald T. Nesvik
– Nei, nei, nei. Staten skal betale, vil du kunne bli sett på som en mulig men markedet kan gjerne være med inntektskilde, en kunde for dem som når eldre skal gis et tilbud. Ta skal pleie deg. Det vil påvirke dem barnehagene. De mottar øremer- som gir tilbudet. I dag føler pasienter kede midler fra staten - hvorfor seg som en belastning, en utgiftspost. skal du ikke gjøre det samme med syke, eldre mennesker? Det blir en Frp-reformen i eldreomsorgen er godt lovfestet rett til barnehageplass, men beskrevet i et dokument 8-forslag ingen snakker om en lovfestet rett som Siv Jensen, Carl I. Hagen til sykehjemsplass. Mange barneha- og Harald Nesvik la fram for ger drives av private, side om side Stortinget i fjor. Her skisserer de en med offentlige tilbud - og begge blir vegg-til-vegg-løsning på de fleste finansiert med de samme pengene. problemene man står overfor i Hvorfor ikke gjøre det i eldreomsor- kommunene. Det er bare en liten gen? I Os kommune er sykehjemmet hake: Forslaget vil kreve langt mer delt, kommunen har første etasje og penger. Det har Norge råd til, me- Norlandia har annen etasje. De gjør ner opposisjonspartiet som har håp hverandre gode. om å være med i en ny regjering – Vil ikke det offentlige tilbudet etter neste valg. Staten har jo ufat- Norge ikke klarer å løse dette. Det kommer melding om en ny overdose, forvitre fordi de private firmaene kan telige inntekter. skal så lite til og det har så mye å si. frykter han. skumme fløten mens det offentlige – Skal Staten nå sørge for å få rea- – Du er en reisende i behov? – Vår viktigste rolle her på Stortin- må ta seg av de svakeste og dyreste lisert Fremskrittspartiets ambisjoner? – Jeg er bare et menneske. Det er get er å være ombud. Vi skal høre på pasienter? – Vel, for noen år siden kom vi ingen som siler mine telefoner, så jeg hva pasienter og fagfolk har å si om – Da er prissettingen feil. Du skal med forslaget om at staten skulle eie får høre mye. Også fra sykepleiere. virkeligheten der ute. ha en overføring ut fra pleiebehovet sykehusene. Vi ble totalt slaktet og Det er mange netter jeg har ligget vå- til den enkelte. En person som er av- møtte akkurat de samme argumen- ken. Jeg hører og ser ting som enkelt Nesviks inntrykk av rusomsorgen er hengig av sondemating er dyrere enn tene som i dag brukes mot at staten kunne ha vært rettet på. Du ville vært at terskelen for å komme inn i et en som kan spise selv. Vårt finansie- tilbud er altfor høy, mens terskelen ringssystem må ta høyde for at staten for å falle ut, er altfor lav. Systemet betaler for de faktiske utgiftene. Det Hvorfor Gro valgte Norge da hun trengte er for rigid. skal også lønne seg å ta tyngre pasien- en operasjon, er et mysterium. – Opptrappingsplanen for rusom- ten, det sier seg selv. De private skal så sorgen er bra, den. Men vi må jobbe kunne være med på å gi et tilbud, men mer for å få gode behandlingskjeder. jeg ser ingen fare for at det offentlige skal overta ansvaret for eldreomsor- laget av sement om du ikke ble grepet Det skal ikke være slik at rusmisbru- skal utkonkurreres. De fleste steder gen. Men den norske borgeren vil av sånt. kere som er motivert for behandling, gjør det offentlige en fantastisk jobb. ikke finne seg i at kommunegrensen skal måtte vente både her og der. Når Bare se på Oslo, hvor det er en deling avgjør om du får hjelp eller ikke, Nesvik mottar nå en telefon fra Dags- du er ferdig behandlet skal du ha et- mellom offentlige og private sykehjem. mener Nesvik. Stolen tar en ekstra revyen. De lange hendene strekker tervern i den kommunen du kommer Konkurranse er sunt. svingom når han tenker på uttel- bakover, kroppen inntar en nærmest fra. Da skal du møte noen som skal – Statlig finansiering av eldreom- lingen som partiets helsepolitikk vil horisontal stilling. – Ja, bekrefter hjelpe deg videre med livet ditt. Slik sorgen vil vingeklippe lokalpoliti- kunne få i neste valgkamp. han på distinkt sunnmørsk, han kan er det ikke i dag. kerne? stille opp når som helst. – Har Michael Moore overbevist – Mulig. Men det vil være helt fan- Psykiatrien og rusomsorgen er andre Dagsrevyen er fornøyd. Fremskrittspartiet om at private tastisk å være pasient. Da vil eldre få områder hvor det gjenstår mye – Hender det at du får lyst til å forsikringer ikke er veien å gå for å få et tilbud fordi de har rettigheter. Da å gjøre. Det er for lite fagfolk. hjelpe noen selv? til gode helsetjenester for alle? Ventetidene er for lange. Etter et – Det hender, ja. – Jeg har aldri vært noen fan av besøk på Lier psykiatriske sykehus For noen år siden ble han kontak- Moore, men USA er ikke noe glans- rapporterte en avis at han hadde tet av moren til en tung heroinmis- bilde for meg. Jeg har et hus i Spania blitt kvalm av forholdene der. bruker. Sønnen var funnet flere gan- og ser at det er et land som vi kan – Ikke kvalm, jeg sa at jeg følte ger etter overdoser. Nesvik engasjerte lære mye av. Og så er jeg imponert meg uvel. Vi kan ikke tilby psykisk seg i saken og sønnen kom inn på over hva Frankrike har fått til i syke et slikt håpløst bygg. Barents- et LAR-opplegg. Det var håp. Inntil helsevesenet. De har et sterkt offentlig burg blir bedre vedlikeholdt enn Lier. en kontroll avslørte spor av hasj i helsevesen som utfyller de private Det er noe av det desidert verste jeg blodet. Da bar det rett ut, tilbake til helsetjenestene på en god måte. Kva- har sett. Utrolig at de ansatte klarer å det sterkt belastede miljøet han kom liteten er god hele veien. Så hvorfor holde motet oppe! De har stadig fått fra. Det gjorde et sterkt inntrykk på Gro valgte Norge da hun trengte en løfter, men det utsettes og utsettes. Jeg Nesvik. Mannen vanker i dag trolig operasjon, er et mysterium. Det fin- føler meg skamfull over at nasjonen bare et steinkast fra Stortinget. Snart nes jo utmerkede sykehus i Nice!
32 Sykepleien 3/08 Fremtiden begynner nå Treat today forAbilify tomorrow (aripiprazol) i behandling av schizofreni
GiGi dinedine schizofrenipasienter pasienter fordelene fordelene ved Abilify ved helt fra Abilify starten av:® helt fra starten av:
Effekt 1-2 Effekt:tAbilify har en tidlig innsettende effekt og kontrollerer psykotiske symptomer både i akutt - og langtidsbehandling. Bidrar til bedre fysisk helse hos schizofrenipasientene %t GodAbilify tolerabilitet har en på tidligområder innsettende som betyr mye foreffekt pasienten, som somopprettholdes vektforandringer, over sedasjon, lang prolaktinstigning tid1-2 og EPS1,4,5,6 Pasientens opplevelse t Abilify foretrekkes av pasienter fremfor tidligere antipsykotisk behandling7 Bidrar til bedre fysisk helse % God tolerabilitet på områder som betyr mye for pasienten, som vekt- 1,4,5,6 forandringer,1. Potkin SG et al. Arch Gen Psychiatrysedasjon, 2003;60:681-690 prolaktinstgning og EPS 2. Kasper S et al. Int J Neuropsychopharmacology 2003:6:325-337 3. Kern RS et al. Psychopharmacol 2006;187:312-320 4. McQuade RD et al. J Clin Psychiatry 2004;65(suppl 18):47-56 5. Pigott TA et al. J Clin Psychiatry 2003;64:1048-1056 6. Marder SR et al. Schizophr Res 2003;61:123-36 Pasientens7. Tandon R et al. Schizophr Resopplevelse 2006;84:77-99
%For Foretrukket informasjon om bivirkninger av pasienter og forsiktighetsregler, framfor se felleskatalogtekst. tidligere behandling7 Se preparatomtale side 72
Liberating theEdhiWd`h)+)!&('(=³k^`IZaZ[dc+,***(*%!;Vm/+,***(*'lll#W"bh#cd person within the patient
AB0123 Abilify A4 Ad.indd 1 4/25/07 9:57:27 AM Hør her
tekst Marit Fonn foto Erik M. Sundt
Normann mot Normann: – Vrient, men ikke umulig
Mens fagforeningsleder Lisbeth Normann skal kjempe for mer lønn til sykehusenes største yrkesgruppe, har arbeids- giver Erik Normann sterke interesser i å holde utgiftene nede. De er gift med hverandre. Kan dette gå bra?
Lønnsoppgjøret står for døren. Diskusjonene må de ta i formelle Lisbeth Normann debuterer som fora, ikke på kammerset, sier forhandlingsleder. Kniver kves- Brenden. ses. Strategier legges. Det gjelder å Ragnhild Hegg er NSFs fylkesle- vinne over «fienden». der i Akershus. Heller ikke hun ser På kamparenaen møter hun sin for seg rolleproblemer i Normann- egen ektemann, sykehusdirektøren. familien. De er hverandres beste rådgivere, – Det er sikkert utfordrende for fortalte Lisbeth Normann i et in- dem, men jeg har ingen grunn til å tervju med Sykepleien som nyvalgt tvile på deres integritet. De virker NSF-leder i november. Men ektepa- som stødige personer. ret satser på at åpenhet vil fri dem Hegg synes likevel det er «litt fra mistanke om å blande kortene snodig» at Ahus i en annen sam- – også i en opphetet konflikt. menheng har stilt spørsmål ved en Foretakstillitsvalgt på Ahus, Kai sykepleiers integritet, fordi hun Øivind Brenden, ser noen mulige både er medlem av NSFs fylkessty- skjær i sjøen. re og leder på høyt nivå på Ahus. – Men jeg har full tillit til at – Dette er uproblematisk, fordi Lisbeth Normann opptrer profe- fylkesstyrer aldri forhandler direkte sjonelt – uavhengig av hvor Erik med arbeidsgivere, sier Hegg. Normann jobber. Ellers ville det Anne-Kari Bratten er visead- være vanskelig å være tillitsvalgt ministrerende direktør i Spekter, Navn: Lisbeth Normann på Ahus. Jeg har ingen grunn til foreningen for arbeidsgiverne i å tro at ekteskapet påvirker NSFs helseforetakene. Verv: Leder av Norsk politikk, sier han. – Blir dere litt mykere enn vanlig Sykepleierforbund (NSF) Parallelt med hovedoppgjøret i årets oppgjør, siden motparten er skal sykehuset gjennom en flyt- gift med en av dine? Normann ble Ellers: tesjau i løpet av våren. – Jeg har tillit til at de to håndte- valgt som ny leder i – Nye Ahus er et prestisjepro- rer dette med stor profesjonalitet, november og skal lede sjekt, og det er viktig å få flyttet til sier Bratten. riktig tid. Skulle det bli streik, kan Hun opplyser at Normann og sitt første lønnsoppgjør. vi bli tatt ut. Det kan bli krevende. Normann ikke har vært noe tema Gift med arbeidsgiveren – Noen gode råd til de to? på arbeidsgiversiden. – De må være bevisste at de sitter – Hvem som skal sitte i de Erik Normann. i framtredende posisjoner på hver besluttende organer hos oss når sin side. det gjelder helse-tariffavtalene er
34 Sykepleien 3/08 Normann mot Normann: – Vrient, men ikke umulig
bestemt av helseforetakene. forhånd, sier jusprofessoren. – Ser du noen potensielle kon- Det har Erik Normann gjort: flikter? – Vi har levd i 15 år med blant – Norge er et lite land. Slike annet å være tillitsvalgte på hver situasjoner vil fort oppstå. Men vår side, og vi vet hva vi kan jeg er sikker på at de to kjenner snakke om og ikke. habilitetsreglene så godt at jeg Normann har tenkt å trekke seg ikke vil stille spørsmål ved deres tilbake i strategiske diskusjoner på beslutninger. Ahus. – Erfaringer fra tilsvarende – I tariffoppgjøret må vi være forhold? spesielt nøye. Våre roller har jeg – Nei, det kan jeg ikke huske, tatt opp med styret, tillitsvalgte, sier Bratten. ansatte, ledergruppe, avdelingssje- Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor fer og Helse Sør-Øst. Men vi skal ved Universitetet i Bergen, kan i ikke være naive og tro at det ikke hvert fall reglene godt. kan dukke opp problemer. Styrele- – Hvis Sykepleierforbundet er der trer inn i min funksjon når det motpart i en sak mot Ahus, blir er nødvendig, sier han. forholdet ganske vrient, fastslår Lisbeth Normann tror at det han og forklarer: medlemmene hennes er opptatt av, – Da blir direktøren inhabil. Det er om hun vil særbehandle Ahus blir også hans underordnete, og på noen måte. beslutningene må tas for eksempel – Og det er helt uaktuelt, bedy- av en settedirektør eller styreleder. rer hun. Navn: Erik Kreyberg Direktøren kan ikke ha noe med Skulle det bli streik, har hun Normann saken å gjøre, ifølge Bernt. Men ikke tenkt å la være å ta ut syke- underordnete kan utrede den, og pleiere på Ahus bare fordi hun har Stilling: Administrerende så legge den fram for styret. den ektemannen hun har. Eller ta direktør på Akershus Bernt anbefaler direktør Nor- dem ut bare for å markere at hun mann å sørge for at det blir utar- tør. universitetssykehus beidet rutiner for hvordan en sak – Dessuten har vi systemer som (Ahus) skal behandles når han er inhabil. ivaretar dette. Jeg alene avgjør ikke – Og forbundsleder Normann hvem som skal plukkes ut. Det går Ellers: Barnelege. Ahus kan bare gjøre jobben sin? jo ikke. er medlem i arbeids- – Ja, det er han som må holde Lisbeth Normann ser ellers for giverforeningen Spekter, seg unna. seg at ulike syn på betydningen – Kjenner du til tilsvarende av sykepleiernes kompetanse kan NSFs forhandlingsmot- saker? medføre friske diskusjoner. part i helseforetakene. – Ikke akkurat. Men når lederen – Jeg har jo sterke meninger om er inhabil, får det ringvirkninger, den saken, sier hun. Gift med fagforenings- og det kan være en utfordring. lederen Lisbeth Slikt skjer. Dette er ingen umu- Normann. lig situasjon, men man bør bare ha tenkt gjennom problemet på
Sykepleien 3/08 35 Fag i utvikling Legemiddelhåndtering
Av Marie Bruheim fungerende klinikkoversy- kepleier og daglig leder for Pasientsikkerhetsutvalget ved Kreftklinikken Rikshospitalet
Fatale feil – En studie av avvik i legemiddelhånd tering ved somatiske sykeposter.
Feilmedisinering er en av de vanligste og alvorligste feil sykepleiere i klinisk praksis kan gjøre. Sammenligning av feilrapportering ved norske sykehus med internasjonale funn antyder store mørketall.
Sykepleiere i klinisk praksis ved Datagrunnlag ved hjelp av dette diagrammet. fire poster på to ulike universi- Alle skjema var anonyme, og all Pareto-analyse (2) er et hjelpe- tetssykehus i Østlandsregionen informasjon ble behandlet kon- middel for å visualisere og priori- deltok i en tversnittstudie, og data fidensielt. Anonymiserte skjema tere rekkefølgen på kvalitetspro- Sykepleiere med yrkes- ble samlet inn over en tre ukers var viktig siden en ønsket at det blemer som bør løses. Type feil periode i 1999. Det ene er et spe- å melde feil skulle virke minst ble undersøkt ved hjelp av denne ansiennitet på over fem år sialsykehus, det andre et region- mulig truende, og at terskelen analysen. Dermed vil fokuset på registerte flere feil enn sykehus, og begge sykehusene gir for å melde fra om disse skulle de sentrale årsakene til avvik bli sykepleiere med ansienni- avansert medisinsk behandling. være lav. På den måten håpet en konkretisert, og hvilke tiltak det Deltakere var alle sykepleiere at datagrunnlaget skulle bli så er behov for blir tydeliggjort. tet på ett år eller mindre. på post uansett stillingsandel representativt som mulig. Data fra skjemaene ble lagt inn og ansiennitet. Avdelingssyke- Informasjon om studien og i SPSS, og det ble utført deskriptiv pleier informerte sykepleiere om hvordan registreringsskjemaene statistikk. Signifikansnivået ble undersøkelsen og utfylling av skulle håndteres ble gitt både satt til p< 0,05 og alle tester var registreringsskjemaet. Skjemaet skriftlig og muntlig til avdelings- tosidige. omfattet post og ansiennitet for sykepleierne. En skriftlig veiled- Ingen pasienter eller sårbare sykepleier, dato og klokkeslett ning for utfylling av selvrap- personer var direkte involvert i for feil og om det ble rapportert porteringsskjema ble utarbeidet undersøkelsen med anonym utfyl- formelt. I tillegg hadde skjemaet for å sikre at alle som deltok i ling, og det ble derfor vurdert seks spørsmål om type legemid- studien skulle forstå spørsmålene som unødvendig å søke anbe- del, type feil, umiddelbare tiltak, knyttet til avkrysningsboksene. faling fra Regional komité for www.sykepleien.no konsekvenser av feil, oppfatning Det ble satt opp en konvolutt medisinsk forskningsetikk. av årsaksforhold og om feilen ga med registreringsskjemaer til Les mer og finn grunnlag for å sette i verk tiltak. utfylling på medikamentrommet Resultater litteraturhenvisninger på Spørsmålene hadde fast angitte på de aktuelle postene. All videre Det var i snitt ansatt 12 sykeplei- www.sykepleien.no svaralternativer med avkrysning kontakt skjedde mellom forfatter ere på hver av postene, og det i bokser. Alle spørsmålene hadde og avdelingssykepleier. ble fylt ut totalt 38 skjemaer i Søkeord: mulighet for å gi kommentarer. Ishikawa-diagram (1) er et registreringsperioden. Antallet feilmedisinering Studien var begrenset til fem årsaks-virkningsdiagram som ble behandlede pasienter, og antallet legemiddelhåndtering typer av legemidler: cytostatika, brukt som redskap for å katego- handlinger med medikamentad- sykepleie insulin, antikoagulantia, analge- risere hva som er årsakene til feil. ministrasjon totalt i registrerings- avvik tika, antibiotika. Type avvik og årsak ble analysert perioden, er ikke kjent. Fore-
36 Sykepleien 3/08 – En studie av avvik i legemiddelhånd tering ved somatiske sykeposter. ▲ ▲ STRESS: I komplekse sykdomstilfeller kan feilmedisinering bli tolket som en forverring av pasientens grunnsykdom. Foto: Colourbox
Sykepleien 3/08 37 Legemiddelhåndtering
komst av feil kunne derfor ikke Det ble iverksatt i alt 15 tiltak også offisielle. Dette kan tolkes regnes ut i forhold til dette. som følge av feilene, det vil si at som en instruktiv illustrasjon av Sykepleiere med yrkesansien- 39 prosent av feilene fikk konse- mørketall (84 prosent), men an- nitet på over fem år meldte flere kvenser. Tilsvarende ble det ikke tyder også at det neppe er mulig feil enn sykepleiere med ansien- truffet noe forebyggende eller å få full oversikt over mørketall. nitet på ett år eller mindre. Seks korrigerende tiltak ved 23 feil (61 Det ligger i saken natur når sy- av de 38 feilene (16 prosent) ble prosent). kepleiere skal rapportere feil som også meldt i det formelle melde- Det vil alltid være usikkerhet både kan ramme pasientene, men systemet. knyttet til resultatene fra under- også dem selv gjennom uformelle Ved sykehus X ble det meldt 14 søkelser der fagfolk skal rap- og formelle negative reaksjoner feil fordelt på fire typer avvik (Ta- portere feil, det gjelder også feil i kollegialt og eventuelt juridisk. bell 1), og avvikene som ble hyp- forbindelse med administrering av pigst meldt var «feil tidspunkt». legemidler (3). Noe av årsakene Kort observasjonstid På sykehus Y ble det registrert 24 til underrapportering kan være Studien illustrerer også de betyde- feil fordelt på alle typer, men «feil at meldingsrutiner og rapporte- lige logistiske og ressursmessige tidspunkt» og «feil dose» var de ringskultur ikke er bra nok, eller problemer som knytter seg til slik som ble hyppigst meldt. Samlet at det hersker usikkerhet omkring forskning. Stadig oppfølging på for begge sykehusene var «feil hvilke typer feil som skal meldes postene var nødvendig, hvilket tidspunkt» klart det hyppigste (4,5). Ved siden av opplagte feil, gjorde registreringsperioden avviket (37 prosent), fulgt av «feil vil det alltid være en gråsone kort med bare forfatteren som dose» og «legemidlet ikke admi- der synet på feil er gjenstand heltidsengasjert i prosjektet. En nistrert» (begge med 16 prosent). for skjønn. Hvor stort tidsavvik følge av kort observasjonstid er De fleste feilene ble registrert skal til før det dreier seg om «feil at antallet feilmeldinger blir lite, i de to første ukene av registre- tidspunkt», for eksempel? og det medfører stor risiko for ringsperioden, sannsynligvis fordi statistiske type II-feil. Det betyr at blir avviket «feil tidspunkt» de- ferietiden nærmet seg med økt av- Diskusjon forskjeller som i dette materialet finert som et tidsavvik på 30–60 spasering og mindre bemanning. Den foreliggende studien viser ikke er signifikante, kanskje ville minutter fra medikamentet skulle Flest feil (17/38) skjedde mellom noen av de metodiske proble- vært det om en hadde hatt flere ha vært gitt (8). I vår studie var klokken 12 og 18, men de øvrige mene i feltet. Det vanskeligste er feilmeldinger. Problemer med lo- ikke tidsavvikets varighet med på var fordelt over resten av døgnet. åpenbart å få til «sann» melding gistikk og bemanning gjorde også registreringsskjemaet. De fleste av begåtte feil. Vi prøvde å løse at en ikke hadde ressurser nok til registrerte feil i vår studie ble be- Menneskelig faktor dette med anonym rapportering å registrere antallet behandlede gått på ettermiddagen. Dette kan Ishikawa-analysene viste at men- som skulle senke terskelen for pasienter eller omfanget av medi- skyldes at de fleste forordninger neskelig forhold var hovedårsak melding. Dette anses verdifullt for kamentforordningene ved postene og administreringer skjer mellom ved 28 feil, metodeforhold ved å redusere frykt for disiplinære i registreringsperioden. Til tross disse tidspunktene, men også at 16, materiale ved fire og utstyret tiltak overfor den enkelte som for disse usikkerhetsmomentene sykepleierne utover i arbeidsda- var årsak ved en feil (Tabell 2). De har begått feil. Dersom man gjør vedrørende omfanget av proble- gen blir mer stresset og slitne. vanligste menneskelige årsakene feil og føler frykt, er det tidligere met, viser studien med all tydelig- Det kan stemme med at vanlige var «forglemmelse» og «stor ar- vist at man ofte heller vil beskytte het at feil legemiddelhåndtering årsaker til feilene ble oppgitt beidsbelastning», mens den vanlig- seg selv enn åpent å erkjenne sine er et alvorlig problem, der offisiell å være forglemmelse og stor ste metodeårsaken var «mangelfull feil (6). Parallelt med dette hadde rapportering bare er toppen av arbeidsbelastning. Dette regnes ordinasjon». sykehusene sitt lovpålagte melde- isfjellet. som «menneskefaktorer», som Alle sykepleierne i studien, bort- system, og det gjorde at offisielle vil kunne henge nøye sammen. sett fra en som ikke besvarte spørs- meldinger ikke lenger ble ano- Stress Forglemmelse kan lett vurderes målet, mente at feilen ikke fikk nyme. I vår studie var seks av 38 Går en til andre studier av feil som slurv og menneskelig svikt, noen konsekvenser for pasienten. anonymt meldte feil (16 prosent) medikamenthåndtering, blir man- men kan og være resultatet av ge av de problemene vi har nevnt en svært travel dag med mange bekreftet. En studie som anvendte ulike gjøremål. Her ville det vært «skjult observasjon» som metode av interesse å få vite hvor vidt Alle sykepleierne i studien, bortsett fra en som ikke fant at blant 291 feil av medika- det er manglende erfaring, stor besvarte spørsmålet, mente at feilen ikke fikk noen menthåndtering, var administre- arbeidsbelastning, slurv eller ring på «feil tidspunkt» det vanlig- manglende kunnskap som er konsekvenser for pasienten. ste (48prosent) (7). I flere artikler den bakenforliggende årsaken til
38 Sykepleien 3/08 PROBLEM: Medisiner gitt på feil for hele institusjonen, dersom tidspunkt er en vanlig feil. mange feil blir meldt. Sykehus Illustrasjonsfoto: Colourbox. som melder kan risikere å få dårlige omdømme, noe som igjen kan føre til hyppigere tilsyn fra pleierne det var behov for tiltak offentlig myndigheter, eventuelt etter medikamentfeilen. Ti av 38 med pålegg om endringer av respondenter uttrykte at det var rutiner. grunnlag for å iverksette tiltak for endring av rutiner, retnings- Meldekultur linjer eller prosedyrer. Bare en Holdningsendringer i retning av svarte at det var behov for opp- større åpenhet synes nødvendig læring. Dette er litt uforståelig for at de ansatte ikke vegrer seg siden økt kunnskap og informa- for å melde avvik og feil. Ved at sjon om avviksregistrering synes ledelsen viser tillit og aksept kan å være viktig og nyttig for å et grunnlag bli tilrettelagt for en redusere feil og bedre kvalitet (3). trygg meldekultur. De ansatte Målet for legemiddelhåndtering som melder avvik bør få en posi- er at det skal gis rett medikament tiv tilbakemelding om meldingen, til riktig pasient, i rett dose, på og ikke sanksjoner fra kvalitets- riktig måte, til rett tid, og at det utvalgene. Ved avdekking av feil skal gis av kvalifisert personell bør det da avdekkes områder for (11). Dette krever kunnskap bedre kunnskapsutvikling. hos sykepleieren, både generelle Et problem ved kartlegging forglemmelser. Meurier (9) fant respekt for faget, klarest ser kunnskaper i fysiologi, patofy- av legemiddelavvik kan også at 79 prosent av sykepleierne hvilke uheldige konsekvenser siologi og farmakologi. I tillegg være at sykepleiere ikke alltid er rapporterte at de vanligste årsa- den aktuelle feilen kan medføre, kreves en god situasjonsforståelse klar over at de har gjort feil (8). ker til feil skyldtes en stresset at- eller er mest modne i forhold til og inngående kjennskap til den Det hersker ofte stor usikkerhet mosfære på vakt. De oppga også å innrømme feil fordi de opple- enkelte pasients problemer, samt omkring hvilke typer feilmedisi- tap av selvtillit og økt frykt for å ver størst trygghet i sin rolle som grunnleggende basiskunnskaper i neringer som skal meldes (4,5). gjøre feil i stressede arbeidssitua- sykepleier. medikamenthåndtering. Begge disse forhold kan bedres sjoner som medvirkende faktorer. Et litt overraskende funn i vår Sykepleieledelsen har ansvar med økt kunnskap innen feltet. studie var at ingen av sykeplei- for faglig oppdatering og tilret- Med de nye helselovene som Rapportering erne mente at feilene de rappor- telegging, slik at sykepleiere på ble iverksatt i år 2001 kom Det er tidligere dokumentert terte hadde hatt noen alvorlige avdelingen har den kompetanse kravet til forsvarlighet og ansvar at mangel på eller utilstrek- konsekvenser for pasientene. Det de trenger for å løse sykepleie- mer direkte og tydelig fram enn kelig kommunikasjon mellom vil alltid være usikkerhet knyttet oppgaver de er pålagt å utføre. tidligere. Det står blant annet i sykepleier og behandlende lege, til en slik vurdering, og feilens Sykepleieres rett og plikt til å si §4 at helsepersonell skal innrette kan være en hovedårsak til art vil naturligvis ha stor betyd- fra hvis arbeidsoppgaven ligger seg etter sine faglige kvalifika- «mangelfull ordinasjon» (8). I ning. Tidligere forskning viser utenfor deres kompetanseom- sjoner, og skal innhente bistand en tidligere studie viste det seg at imidlertid at feil administrasjon råde, er dokumentert i etiske eller henvise pasienter videre over halvparten (56 prosent) av av legemidler kan gi alvorlige retningslinjer fra Norsk Syke- der dette er nødvendig og mulig. feilmedisineringene var forårsa- følger for pasientene (8,9,10) pleier Forbund. Et virkemiddel Helsepersonell vil ifølge de nye ket av mangelfulle eller uleselige og en studie viste at 26 av 132 for å bedre legemiddelhåndterin- lovene ha et juridisk ansvar for å ordinasjoner (8). Dette var igjen feil (20 prosent) kunne vært gen kan være å utarbeide gode holde kunnskaper og ferdigheter et resultat av at forordningen var livstruende. Et problem er at i rutiner for rapportering av avvik, ved like, og for å sikre at utfø- skrevet for hånd, eller at forord- komplekse sykdomstilfeller kan slik at underrapportering unngås relsen er i samsvar med faglige ningene ble gitt muntlig fra lege feilmedisinering lett forbli uopp- og man kan få en realistisk normer. Helsepersonelloven bi- til sykepleier. daget og tolket som en forverring oversikt over problemområdet. drar til å klargjøre sykepleierens At sykepleierne med lengst av pasientens grunnsykdom (8). Dette har mye med kultur å rettslige stilling. Det bør være et ansiennitet rapporterte mer av- gjøre. I dag kan innrapportering godt utgangspunkt for å avgrense vik kan skyldes at de har bedre Bedring av rutiner av feil ha negative konsekvenser, og presisere plikter og ansvar. ▲ ▲ kunnskap, størst ydmykhet og I 15 av 38 meldinger mente syke- både for den som melder fra og
Sykepleien 3/08 39 Legemiddelhåndtering
Konklusjon Tabell 1. Frekvens av meldte feil ved sykehus X og Y i registreringsperioden Selv om resultatene fra denne studien stort sett er i overens- stemmelse med funn fra tidligere Type feil Sykehus Y Sykehus X Totalt studier internasjonalt, er resulta- tene tentative ettersom de bygger Feil legemiddel 2 0 2 på analyse av et begrenset antall Feil administrasjonsmåte 3 0 3 feilmeldinger som ble innhentet i Legemiddelet ikke administrert 3 3 6 en avgrenset tidsperiode. På den annen side ble det avdekket rela- Feil dose 4 2 6 tivt mange avvik når det gjelder Feil tidspunkt 6 8 14 legemiddelhåndtering innefor en litteraturliste kort tidsperiode. Dette under- Mangelfull ordinasjon 3 0 3 1. Berg Wig B. Kvalitetsforbedring streker betydningen av å gjøre Utblandet i feil væske 1 0 1 som håndverk. Faggruppen for lignende studier også i framtiden. Kvalitetsforbedring (NFK) i samarbeid Målet med studien var blant Gitt med feil hastighet 1 1 2 med Hydro Agri Porsgrunn, 1996. annet å finne frem til metoder for Andre feil 1 0 1 2. Berg Wig B. Det uslåelige ar- å bedre kvaliteten på administre- beidslaget. Oslo: Tiden Norsk forlag, ring av legemidler, fra medisinen TOTALT 24 14 38 1999, 94-122. er forordnet til den er tatt inn av 3. Statens Helsetilsyn. Melderevyen pasienten. Det er her avdekket 1998; 2. hvilke feil som oftest rapporteres, og når på døgnet de fleste feil ble Tabell 2. Hovedårsaker til feilmedisinering etter Ishikawa-diagrammet 4. Davis MN. Medication Errors in gjort. Sykepleierne selv trekker the USA, Causes and Prevention. Symposium on Clinical Phamacy. fram et behov for endring av ru- 1997 Safe Medication Practices tiner, retningslinjer eller prosedy- Hovedårsak Antall Årsaker Consulting, Inc rer. I internasjonale studier skjer Menneskelige 10 Forglemmelse 5. Syversen Aamlid B. Hvordan kan slike «uønskede hendelser» med 5 Manglende dobbeltkontroll sykepleieleder forebygge feilmedi- pasienter i sykehus i sju til 15 sinering i et sentralsykehus? Oslo: prosent av innleggelsene. Dersom 10 Stor arbeidsbelastning Hovedoppgave ved Institutt for det laveste estimatet legges til sykepleievitenskap, 1996. 1 Regnefeil grunn, kan vi ved Rikshospitalet 6. Deming WE. Out of Crisis. Kreftklinikken Radiumhospitalet 2 Mangelfull kunnskap Boston: Massachusetts Institute of HF med cirka 11 000 innleggel- Technology, 1991. Metodiske 3 Unøyaktig rapport ser per år, kunne forventet cirka 7. O`Hare M, Bradley A, Gallacher T, Upresis prosedyre 770 tilfeller av alvorlig feilmedi- Shields M. Errors in administration sinering per år. De 350 innmeldte Mangelfull ordinasjon of intravenous drugs. BMJ 1995; tilfellene av feilmedisinering i 310: 1536-1537. Manglende opplæring 2005, utgjør i tilfelle mindre enn 8. Tissot E, Cornette C, Demoly P, halvparten av dette, og antyder Manglende retningslinjer Jacquet M, Barale F, Capellier G. Me- store mørketall. dication error at the administration 1 Hadde ikke medikamentet Dette bør få konsekvenser Materielle stage in an intensive care unit. Inten- siv Care med 1999; 25: 353-359. for kvalitetsarbeidet på norske Materiale 1 Fastende fraværende pasient sykehus. Det er også grunn til 9. Leape L. Error in medicine. Jama Maskinelle 1 Utstyrsfeil å konkludere med at det er et 1994; 272: 1851-1857. opplæringsbehov siden såpass 10. Cullen DJ, Et.al. The Incident re- mange avvik registreres. På sikt porting system Does not Detect Ad- burde registrering av feil bli en verse Drug Events. Journal of quality type kvalitetsindikator på de praksis, slik at forbedringsarbeid Lederne må være i en god dialog Improvement 1995; 10: 541-548. avdelinger der det er behov for kan gjøres kontinuerlig, ellers med sykepleiere som arbeider i 11. Bielecki T, Børdahl B. Legemid- og ønske om å avdekke denne vil motivasjonen for å melde av- praksis. Når avvik skjer bør det delhåndtering. Oslo: Ad Notam type problemer. Det blir viktig vik kanskje avta, og dermed vil gis konstruktive tilbakemeldinger Gyldendal 1999. å følge opp avvikshåndtering i læringen og nytteverdien utebli. om tiltak.
40 Sykepleien 3/08 Sykepleien_230x297_Nutri5_Bad.indd 2 31-01-08 11:10:14
Foto: Siren Laurdal. Retouch: Photofi nish. Bok Fag Forfatterintervju Jeg synes fjernsyn er veldig lærerikt. tekst Nina Hernæs foto Eyvind Rugland Hver gang jeg setter det på, går jeg inn i et annet rom og leser en god bok. Groucho Marx
”Forfatterintervjuet: Salongløver og -løvinner Å få kreft fortalt med bilder
En av mine naboer er forfatter, Mennesker med utviklingshemming får også kreft. Og altfor mange dør av det. og har foruten flere romaner, noveller og dikt skrevet kritiske innlegg i aviser og holdt foredrag i radio om aktuelle tema. For åtte år siden tok hun initiativ til en salong for samtaler rundt var illustrert med tegninger. noen tar tak i dette, men det gjelder litteratur, kultur og samfunns- – De synes mye som lages for jo så få». spørsmål. Begrepet salong fin- dem er for barnslig. Det er på en Men det er registrert 21 000 ner vi allerede for 200 år siden, måte å undervurdere dem. Derfor mennesker med utviklingshemming det var den gang borgerskapets ønsket de heller fotografier. i Norge, og Skorpen tror det er og aristokratiets kulturelle Boken ble heller ikke bare én bok, mange flere. samlingspunkt, der samtalen men to. En for kvinner og en for – Dette tallet er bare for dem sto i fokus. Min nabo, som har menn. som får en eller annen form for et stort nettverk, inviterer hver – De er ganske like, men for trygdeytelser. Beregninger antyder gang en person til å fortelle om disse brukerne er det viktig å kunne 60 000, og av disse er 40 000 let- sin bok, forsking eller interesse. identifisere seg med den som er tere og 20 000 moderat til alvorlig Venner, kollegaer og bekjente avbildet, sier hun. utviklingshemmet. er invitert til å lytte og diskutere Fotomodellene, Lars Åge og Gun- I dag blir utviklingshemmete mye etter foredraget. vor, har utviklingshemming, men eldre enn for bare få år siden. Mens Vertinnen har kjøpt inn ost ikke kreft. De følges fra besøk hos mennesker med Downs syndrom og brød, eller lagd en stor sup- fastlege gjennom sykehusopphold døde som tiåringer rundt 1950, pegryte eller salat. Alle har med og undersøkelser til de blir erklært lever de fleste i minst 50-55 år i drikke og 50 kr hver som går til friske. Det er blant annet bilder av dag. De med lettere og moderat innkjøp av vin til foredragsholde- blodprøver, røntgen og operasjons- utviklingshemming lever like lenge ren og maten. sal tatt av profesjonell fotograf og som normalbefolkningen, altså i 70 Etter diskusjonen fortsetter ledsaget av lettfattelig tekst. Bøkene til 80 år. Da får de også aldersrela- det hele med sosiale samtaler er utviklet av kompetansesenteret i terte sykdommer. og nye bånd knyttes. samarbeid med Kreftforeningen og – Hvilke spesielle utfordringer Fire ganger i høstsemesteret Forfatterintervjuet: – Kreften blir finansiert av Helse og Rehabilite- skaper kreft for utviklingshem- og fem ganger i vårsemesteret ofte oppdaget altfor sent, sier syke- ring. Skorpen har hele veien brukt mete? er dørene åpne til salong, til stor pleier Stine Skorpen ved Nasjonalt utviklingshemmete som konsulenter. – I utgangspunktet har de mindre inspirasjon og glede for deltaker- kompetansesenter for aldring og – Jeg har fått mange tilbakemel- ressurser enn andre. De har vanske- ne. Å holde foredrag er også blitt helse. dinger om at dette er viktig. Noen lig for å uttrykke seg, og mange populært, både skjønnlitterære Ideen kom fra alle de triste histo- sier de har ventet på bøker som kommuniserer på alternative måter. forfattere, politikere, forskere og riene som ble formidlet til Kom- dette. Mange har tilleggslidelser, som kunstnere bidrar. petansesenteret for utviklingshem- Hvor mange med utviklingshem- dårlig syn og hørsel og psykiske ming og aldring. Det ble opprettet ming som får kreft i Norge, fins det lidelser. Å få kreft og så tilbud et eget prosjekt og Skorpen ble ikke tall på. Ifølge Skorpen er det om ulike former for behandling prosjektleder Hun valgte å lage heller ikke forsket på utviklings- er veldig komplisert for alle. For billedbok, etter inspirasjon fra hemming og kreft her i landet. utviklingshemmete blir det dobbelt England, der hun kom over flere Sin kunnskap har hun hentet fra komplisert. En stor utfordring for slike bøker. Men da hun tok med utlandet, særlig fra England og helsearbeidere, som lett kan ut- utviklingshemmete i Norge på råd, Skottland. Tilbakemeldinger hun trykke seg veldig teoretisk. Det er likte de ikke at de engelske bøkene har fått i Norge er: «Kjempefint at viktig å vite at utviklingshemmete
42 Sykepleien 3/08 Bok om sykepleie- Folkets helse Bergljot Larsson og den Sykepleiehistorie – landets styrke moderne sykepleien Jorunn Mathisen: historie Aina Schiøtz: Beskriver Sigrun Hvalvik: Biografi Her beskrives det Anbefalt av Jorunn Irene utviklingen av et viktig om en tøff kvinne og hvordan sykepleieutø- Mathisen, førstelektor, område for en moderne leder som kjempet for velsen påvirkes og Høgskolen i Østfold velferdsstat – et velfun- sin overbevisning og for utvikles over et langt 3 gerende helsevesen. sine medsøstere. tidsspenn.
– For utviklingshemmete blir Å få kreft fortalt med bilder det dobbelt komplisert.
ikke tenker abstrakt, men konkret. – Teksten. Å utforme den så den Bøkene kan lastes ned gratis Alt må forklares via bilder. Og blir enkel, men ikke barnslig. Der på www.aldringoghelse.no da håper jeg disse bøkene kan bli har jeg fått god hjelp av eksperter. Et eksemplar av boken brukt. Jeg håper også ufaglærte kan ha er også snart på Skorpen peker også på et annet nytte av bøkene. I mange boliger vei til alle landets aspekt: er utviklingshemmete omgitt av sykehus. – Risiko for kreft øker jo eldre ufaglærte, uten kompetanse til å man blir. Og de fleste av de eldre vurdere tegn på sykdom. Mange tekst Nina Hernæs foto Erik M. Sundt utviklingshemmete har erfaring fra av dem føler seg utilstrekkelige, og institusjoner, kanskje har de opp- noen sliter med dårlig samvittighet levd overgrep og tvang. Mange har fordi de ikke tidligere oppdaget sykehusskrekk. I tillegge misliker faresignaler hos beboerne. mange av dem forandring. De vil – Blir det flere slike bildebøker? helst være hjemme. Derfor blir dette – Håper det. Jeg holder på med så veldig komplekst. en lærebok, en vanlig bok om Skorpen har et råd til helseper- hva som er spesielt i forbindelse sonell: Bli kjent med pasienten. Og med kreft hos mennesker med også med deres primærkontakt, utviklingshemming. Og så jobber som ofte kjenner dem svært godt. Å jeg med en konferanse. Kan jeg få oppnå tillit og trygghet så tidlig som lov til å nevne det? Den skal være mulig er avgjørende for samarbeidet i april og handler om kreft hos mellom dere. eldre mennesker med utviklings- – Hva har vært vanskelig med hemming. boken?
Stine Skorpen
Aktuell med: Undersøkelse og behandling av kreft Utdanning: Operasjonssykepleier Yrke: Prosjektleder Bosted: Revetal, like ved Tønsberg Alder: 42 år
Sykepleien 3/08 43 Fag bokanmeldelser Månedens bøker
Av Kari Glavin, Sølvi Helseth og Lisbeth Gravdahl Kvarme (red.), 340 sider, Akribe, 2007, ISBN 978-82-79500-91-9 Anmelder: Torunn Hamran, professor, Universitetet i Tromsø
Fra tanke til handling?
Den første norske læreboken om helsesøsters arbeidsmåter, metoder og strategier bør leses med kritisk distanse.
Anmeldelse: Endelig er det kommet introduksjon til ulike vitenskaps- en samlet og omfattende lærebok teoretiske, etiske og kunnskapsteo- som primært er rettet mot helsesøs- retiske paradigmer og posisjoner i terstudenter og helsesøstre i praksis, første del, bærer bud om at valg av eller andre som skal sette seg inn i kunnskap, handlinger og arbeids- «sentralt» i helsesøsters virke (s. Enkelte påstander reiser derfor helsefremmende og forebyggende metoder krever en grunnlagsdebatt. 59), og den gjennomgående tenden- (for) mange ubesvarte spørsmål, for arbeid blant barn og unge. Boken Andre del gir isolert sett en meget sen til å etterlyse effektstudier? Hva eksempel at kravet til evidens og er delt i to deler. Første del har god oversikt over det formelle og betyr det at «resultatet fra kontrol- kunnskapsbasert praksis kan medfø- overskriften «Grunnleggende ideer juridiske grunnlaget for helsesøs- lerte studier på en anbefalt metode re «at gode tiltak blir forkastet fordi og prinsipper i helsesøstertjenesten» terpraksis, hva som er utviklet av viser signifikant positiv effekt hos vi ikke har evidens for at de er ef- og er inndelt i to kapitler: «Teoretisk aktuelle arbeidsmetoder og hvilke elever som har deltatt» (s. 259)? Det fektive» (s. 49). Forkastet av hvem? grunnlag for helsesøstertjenesten» krav til dokumentasjon og begrun- er jo ikke sikkert at en metode som Hvem definerer hva som er «gode og «Grunnlag for god helsesøster- tiltak»? Fins det ikke andre kvali- praksis», og består av til sammen tetskriterier og krav til begrunnelser seks underkapitler. Bokens andre Enkelte påstander reiser derfor (for) enn effektstudier? Enkelte forfat- del, som handler om «Metoder for å teres bruk av «vi», «vår praksis» nå mål i helsesøstertjenesten» er delt mange ubesvarte spørsmål. og «oss som helsesøstre» tilslører at inn i tre kapitler med 14 underka- «vi» (hvem det nå enn måtte siktes Torunn Hamran, anmelder pitler som tar for seg henholdsvis til) ikke alltid deler verdier, mål eller kartlegging av behov, aktuelle kunnskapssyn. Problemet blir heller metoder og hvilke utfordringer som nelse som stilles til praksisfeltet. har bevist sin effekt i en kontekst ikke mindre ved at mange av forfat- fins i praksisfeltet. Forfatterkol- Forbindelsene mellom de ulike po- uten videre kan overføres til en terne setter medbestemmelse og legiet består av 13 personer, derav sisjonene i del 1 og mellom del 1 og helt annen kontekst – og et annet innflytelse over eget liv svært høyt. tre redaktører, som til sammen har del 2 fremstår imidlertid både som land. Og det gjør ikke saken bedre Boken stimulerer i for liten grad til skrevet 20 ulike bidrag samt innled- uavklarte og inkonsistente. når studien det vises til ble utført i analytisk evne og kritisk refleksjon ning. Hver for seg bidrar de ulike Hvilke konsekvenser har det for 1988. Er det også effektstudier som i forhold til de mange vanskelige forfatterne med høy kompetanse eksempel at tiltakene som iverkset- etterlyses når en forfatter hevder at valg som til enhver tid må tas, ofte på sine felt, samtidig som de mange tes «bør» være forskningsbasert slik «det faglige grunnlaget for hjem- på usikkert grunnlag, og som gjør bidragene både avspeiler kompleksi- at man vet at de gir effekt samtidig mebesøk er for tynt», forankringen i at tanke og handling må gå hånd i teten i helsesøsters praksis og stiller som de «bør» tilpasses de lokale teori for svak og hensikten vanskelig hånd i en profesjonell praksis. store krav til de tre redaktørene. forholdene i den enkelte kommune «å uttrykke i ord» for deretter gjen- Les boken med kritisk distanse, Bokens hovedstruktur er uttrykk (s. 32)? Hvordan er sammenhengen nom egne situasjonsbeskrivelser gi bruk den gjerne og frem for alt for et viktig og ambisiøst redak- mellom klinisk blikk og situasjons- gode begrunnelser for samme type – diskuter den! sjonelt grep. En så vidt omfattende kompetanse som beskrives som praksis (s. 274, 276)?
44 Sykepleien 3/08 Fag Månedens bok Månedens bøker Av Bente Christina Kaste, 136 sider, Uranus forlag, 2007, ISBN 978-82-995508-5-7 Anmelder: Vigdis Hegg, barnevernspedagog/Cand Spec.
Gir innsikt om barn som pårørende
Denne boken gir verdifull innsikt om barn som pårørende – fra barnets synsvinkel.
Anmeldelse: Da Christina var ni år andre som ønsker å vite mer om et på gløtt. Jeg hører han si at han kreft. Hun tar da på seg en maske. fikk mammaen hennes brystkreft. menneskes indre liv.» kommer snart, men at han har fått En maske som bare gjør det de I denne boka fokuserer Christina Christina skriver om hvordan meg til å åpne seg. Han skal kon- andre vil, bare smiler og sliter seg hvordan ei liten jente taklet livet hun har en maske overfor skole, takte mor og skolen i morgen. Hm ut, men tar det med et smil. Og der sitt etter dette, hvordan det var å ha psykolog og omgivelser – for å … tenker jeg. Han er så annerledes gråt jeg. Når jeg leste om hennes en dødssyk mamma gjennom tolv skåne mamma. Om angsten for i stemmen når han snakker med maske. Jeg har selv hatt denne år. Fortellingen er naken og hudløs at barnevernet skal komme og ta dem på utsiden av døren, sier noe «masken». Jeg har masken ennå, fra en sårbar tid i oppveksten. Boka henne bort fra mamma. Hun skriver som om jeg er en «sak» som han men sjeldnere. Jeg kjenner igjen det omhandler ikke bare barn og kreft, levende om å bli mobbet fordi skal klare. (…) Spørsmålene han nå å komme nærmere kirkegården og men alle typer sykdom, og er rele- mange trodde kreft var smittsomt. kommer med begynner jeg å svare kjenne tårene presse på. Der faller vant for alle barn som blir gitt for De eneste som fikk se henne uten «riktig» på. Bare positivt. Jeg gir masken av. Der jeg gråt mest var mye ansvar av ulike grunner. maske var hestene, – hos hestene han de svarene jeg vil at mamma vel ved å bli «syk», og ikke komme Dette er læreboka om hvordan på skolen før fredag. Da er alt så vi best mulig kan være medmen- greit, for da er det helg. Da kan jeg nesker. Christina beskriver det som være meg selv. Christina fant sine beintøft, vanskelig og ubegripelig De eneste som fikk se henne uten maske var hestene. «psykologer» hos hestene, jeg fant vondt i mange år. Hun forteller om og finner min trøst i musikk og Vigdis Hegg, anmelder hvor vanskelig det kan være å gå drama. Det var på en måte hennes på skolen når man ikke klarer å få historie i min.» plass til annet inni hodet sitt enn at Jeg deler Malins betraktninger og mamma er syk. laget hun sitt eget fosterhjem. og skolen skal få høre, og ikke de erkjennelser om at dette er ei viktig Christinas fastlege skriver i Hun forteller intenst om de svarene jeg burde ha gitt ham. De bok for barn som lever med syk- forordet: «Det er skrevet utal- firbente terapeutene og vennene tankene og følelsene som er ekte og dom, død og sorg. Jeg tror denne lige lærebøker om sykdommer og hennes. «Hestene analyserte meg mine. De beholder jeg for meg selv.» boka kan gjøre veien lettere å gå. Å lidelse, og det er helt nødvendig ikke, krevde ikke noe av meg, de Christina har på utmerket vis lese om andres smerte og hvordan for oss i helsevesenet at vi har bare løftet meg og var der for meg», evnet å omsette tanker og følelser til de klarte å komme seg gjennom kre- grunnleggende viten for å føle at vi skriver hun. ord. Jeg tar med disse betraktnin- vende utfordringer i livet kan være står på trygg grunn under arbeid En episode fra samtale hos psyko- gene fra Malin, 13 år, som mistet gode gaver og innspill i sårbare med pasientene. Likevel er det først log sier alt om hvordan opptre for pappaen sin for halvannet år siden: perioder. Boka anbefales på det var- i møte med pasienter og medmen- å miste en begynnende spire av tillit «Boka leste jeg ut på noen timer meste til alle i helse- og omsorgsyr- nesker vi begynner å forstå noe av fra barn i sårbare situasjoner: på en dag jeg var syk. Jeg gråt, gråt ker som møter barn som pårørende, hva sykdommer og lidelser gjør «Plutselig banker det på døren og gråt. Den var så trist, men så Christinas vare stemme inviterer til med oss. Denne boken anbefales og psykologen spretter opp, åpner fin. Jeg gråt, lo og kjente meg igjen. ydmykhet i møte med kompleksite- både for fagpersoner og for alle døren og går rett utenfor med døren Christina får vite at moren har fått ten som barna og familiene står i.
Sykepleien 3/08 45 Fag Bokomtaler Dikteren Henrik Wergeland døde i 1845 bare 37 år gammel.
Av hvilken sykdom? Svar: Tuberkulose Svar:
Belyser skamplett Om å dokumentere
Omtale: For aktive eller for lite aktive – uan- Omtale: Denne boken skal gjøre sykepleiere sett en diagnose. Denne boken har en kritisk bedre i stand til å dokumentere helsehjelp i tilnærming til medisineringen og diagnosti- den tverrfaglige pasientjournalen. I tillegg til seringen av ADHD. Forfatterne har tidligere en historisk oversikt over sykepleieres jour- samarbeidet om en bok om hvordan tatere nalføring, er det en gjennomgang av faglige ble utryddet fra storsamfunnet. I denne nye og juridiske krav til journalføringen. boken dokumenterer de overgrep mot barn, ISBN 978-82-7950-118-3 og det som på baksiden av boken kalles en ADHD. Sykepleieres journalfør- Piller på avveie. skamplett innenfor norsk helsevesen. ing Dokumentasjon og av Aage Georg Sivert- ISBN 978-82-300-0382-4 informasjonshåndtering sen og Joar Tranøy av Anne Moen, Ragnhild Hellesø og Asbjørn Berge
Det sammensatte Om å bo
Omtale: Denne boken gir innføring i de Omtale: Hvilken betydning bolig har, skal mest sentrale områdene innenfor moderne denne boken gi et grunnlag for å reflektere psykologi, og er spesielt tilpasset studenter i over. Den handler om bolig, om å bo, og om helse- og sosialfag på høgskoler og univer- forhold av betydning for bosituasjon. Blant sitet. Forfatteren er psykolog og underviser i annet kan den være aktuell for den som psykologi. arbeider i andres hjem. ISBN 978-82-7634-744-9 ISBN 978-82-05-36581-0
Under tak – mellom Menneskets vegger. Perspektiver dimensjoner. på boligens betydning Lærebok i psykologi. i velferdsstaten. av Leif A. Helgesen av Elisabeth Brodtkorb og Marianne Rugkåsa (red.)
Søker sannhet Mer om dialogen
Omtale: Nina Karin Monsen er samfunnsfilo- Omtale: Dette er en bok som beveger seg sof og viser i denne boken hvordan vi foretar fra det filosofiske til det konkrete. Redaktø- en rekke valg når vi tenker og kommuniserer. rene Aune og Saur er høgskolelektorer ved Monsen peker på at mennesket ikke blir født vernepleierutdanninger. Bokens bidragsytere klokt, men lærer underveis. Men mennesket er fra Norge, Frankrike, Brasil og USA. lærer bare hvis sannheten søkes aktivt. ISBN 978-82-15-01145-5 ISBN 978-82-419-0485-1
Det innerste valget. Dialogiske Språk – tanke – perspektiver. mening. Når vi er forskjellige. av Nina Karin Monsen av Karin E. Aune og Ellen Saur (red.)
46 Sykepleien 3/08 Fag En forfatter svarer Hva leser Eva Sommerseth, leder i jordmorfaggruppa i Norsk nummer to. Måten historien ble autentisk fortalt på ga Sykepleierforbund skal akkurat til å gå i gang med perspektiver på verdier som etter min mening er svært du nå? Khaled Hosseinis siste bok «Tusen strålende soler». aktuelle. Det er en historie om råskap, kjærlighet og – Hosseinis første bok «Drageløperen» fortalte en svik. Temaer som er svært sentrale også i dagens ? såpass genuin historie at den stimulerte til å lese bok hverdag.
Akkurat som oss
Tormod Huseby ønsket å skrive en lettlest bok om psykiske lidelser. «Just like us, only more» er basert på hans egne erfaringer som psykiater og bygger på pasienthistorier. Foto: Arne Langøen Foto: Arne
Hvorfor skrev du denne menneskelighet og varme. Den 1 boken? skildrer det afghanske folkets prøvelser, sterke kvinneskjebner – Jeg vil bidra til å avmystifisere og viktigheten av samhold. mental lidelse, og på den måten vise at mentalt lidende mennes- ker er som «oss». Dette prøver jeg å gjøre ved å fortelle om en- Hva inspirerer deg til å skrive? keltskjebner og historier jeg har spørsmål til 7 møtt i min praksis som psykiater. Tormod Huseby – Gleden ved den kreative proses- Den er også et fint utgangspunkt sen og muligheten for å kommuni- for eventuelle egne forelesninger. 9 sere pasientenes livshistorier. Hva liker du best ved boken? Hvilken bok drømmer 2 8 du om å skrive? – At den forteller hvor viktige vi er – En oppfølger av boka der aner- for hverandre og hvor galt det kan kjente fagfolk reflekterer teoretisk gå når vi svikter hverandre. At den over kasusene fra ulike ståsteder. er lettlest og engasjerende også Hvem bør lese boken? der. Vi må i større grad være åpne Og en barnebok om Boia, hunden for dem uten medisinsk eller faglig 4 for at vi ikke bare er snille og vår. bakgrunn. – Alle som arbeider med mennes- gode, men også har vanskelige fø- ker eller vil lære mer om dybden i lelser som sinne, skam og sjalusi. menneskesinnet og om seg selv. Carl Gustav Jung uttalte at «det er bedre å være hel enn god». Blir du rik av boken? Hva syns du boken mangler? 9 3 – Ikke økonomisk sett, men jeg – Den mangler, for noen, omfat- Hva er den siste føler meg beriket av tilbakemeldin- tende teori. 5 fagboken du har lest? Og siste skjønnlitterære? ger om at boken har betydd noe for – «Meeting the Shadow» av Connie 6 ulike grupper lesere. Zweig og Jeremiah Abrams. Boken – «Tusen strålende soler» av tar opp viktigheten av å anerkjen- Khaled Hosseini. Boken næret ne våre egne og andres skyggesi- meg med sin dype innsikt, med- tekst Susanne Dietrichson
Sykepleien 3/08 47 På veggen
Billedkunstner Brynhild Bye fra Levanger jo ikke sånn, sier Bye. ønsker å utfordre tilskuerne med sine foto- I forsøket på å besvare hvem omsorgsarbeide- grafier. ren er og hva det betyr å yte omsorg, har hun I fjor besøkte hun gjentatte ganger Namdalseid fotografert både solskinnsdager og de mer Helsetun i Nord-Trøndelag. Hensikten var å grå, fargeløse dagene. dokumentere den tause kunnskapen som sit- – Jeg har forsøkt å ta bilder med flere bunner, ter i hendene til de ansatte. Resultatet ble en bilder som kan sees gang på gang og gi nye utstilling. ting til betrakteren. – Jeg vil skape diskusjoner omkring begrepet omsorg og hva det vil si å jobbe i et omsorgs- Utstillingen ble vist på Namdalseid Helsetun yrke. Bildene synliggjør hverdagen til en høsten 2007, videre skal den vises i Steinkjer yrkesgruppe som i mange sammenhenger er og Trondheim i løpet av 2008. Prosjektet er undervurdert og usynlig. en del av Nord-Trøndelag Fylkeskommunes satsing på folkehelse og kultur. Brynhild Bye jobber med mennesker i fokus på en direkte måte, det handler om å fryse Les mer: http://home.no.net/brbye/ku-kio.htm øyeblikket. – I starten var tanken å speile alt
det positive som skjer, men kunstens vesen er tekst Anne-Lise Aakervik foto Brynhild Bye
k u n s t n e r : b r y n h i l d b y e å r : 2007 f o t o g r a f i u t s t i l l i n g v i s t p å n a m d a l s e i d h e l s e t u n
Er du spesielt glad i kunst på jobben din? Er det noe som gjør deg forar- get? Tips oss om et kunstverk på din arbeidsplass. barth.tholens@sykepleien.
48 Sykepleien 3/08 n a m d a l s e i d h e l s e t u n , n o r d -t r ø n d e l a g
Ragnhild, 96 år og Mary, 98, står side om side som to rampete jentunger på tur, fanget av Brynhild Byes kamera.
Sykepleien 3/08 49 Nyhet Smartprisen 2007 Prisutdeling
tekst Ellen Morland foto Erik M. Sundt
Infokort, urinpose og samtaler!
Tre strålende glade prisvinnere mottok hver sin Smartpris hos Sykepleien 23. januar, for tre vidt forskjellige oppfinnelser.
KORTversjon, født og utviklet ved den nye enheten og legge planer i samarbeid med lærerne, har barna at ingen har kommet på før. Rikshospitalets barneenhet, stakk fremover. Det er også mulig å gjen- et tilgjengelig forum for å lufte – Og at det ble funnet opp av en av med lesernes pris, selve hoved- nomføre fagutviklingsprosjekter i spørsmål og problemstillinger knyt- kvinne er jo typisk, kommenterte prisen på 100 000 kroner. forhold til det som gjelder barn på tet til skilsmisse. De får utvalgte hun. Ideen ble utviklet da Rikshospi- sykehus, noe vi skal være spesielt voksne å forholde seg til. Gruppene Ideen er å utvikle en slags bleie talet skulle samle barnepasienter fra gode på. består av fire til seks barn. for menn, som rett og slett festes tre forskjellige avdelinger i samme som en pose rundt penis. En slik enhet. Avdelingen skulle være virk- Beste faglige Salgssuksess løsning vil spare pleiepersonalet for som fra dag én. Da var gode råd Sykepleiens fagjury hadde fått i Prosjektet har fått midler som et sengeskift og tunge løft. Posen kan dyre for den nyansatte avdelingsle- oppgave å plukke ut kandidaten femårsprosjekt gjennom opptrap- også tenkes å brukes til rullestol- deren Kirsten Ladegård. Det gjaldt de mente var best sett fra et faglig pingsplanen for psykisk helse. Gjen- brukere og barn som er sengevæte- å få oversikt over kunnskapen i ståsted. Valget falt på Bekkestua nom det har konseptet blitt utviklet re, mener Grov, som selv har jobbet avdelingen og ta denne i bruk raskt. helsestasjons samtalegrupper for til varianter tilpasset ungdomsskole- på Stord sykehus. Sammen med Nina Andersen skilsmissebarn. barn og barnehagebarn. Materialet Hun har allerede hatt samtaler utviklet hun ideen med kortene, – Vi er veldig stolte. Dette er en er nå solgt til rundt 300 skoler i med Høyem om hvordan ideen kan som gir kort og punktvis informa- anerkjennelse av et forebyggende hele landet. I år går prosjektpe- realiseres. sjon om forskjellige prosedyrer, og helsebringende tiltak, sa en glad rioden ut, og vinnerne vil bruke – Jeg har formidlet kontakt med rutiner og pleieplaner som brukes i tjenesteleder Anne Korsvold etter prispengene til å følge det opp. Innovasjon Norges avdeling i Hor- avdelingen. utdelingen. – Vi tror samtalegruppene vil bli daland, forteller han. Prisen på 50 000 kroner ble delt implementert i helsebudsjettet, men 2000 stemmer ut av Terje Anderssen i fagjuryen, vet ikke hvor mye penger det vil få, – Mye bra Rundt 2000 lesere deltok i årets til daglig anestesisykepleier på sier Hilde Egge, som jobber 80 pro- Egil Høyem i Innovasjon Norge avstemning via sykepleien.no eller Rikshospitalet. sent av arbeidstiden med dette. Hun synes det var mye spennende blant med postkortene som ble levert som – Etter å ha lest gjennom alle planlegger også å skrive masteropp- årets forslag til smartpris. innstikk til Sykepleien i desember. forslagene, ser jeg at det er utrolig gave om prosjektet. - Flere av dem var urealiserte. Det var 14 kandidater. mye bra ideer ute blant kolleger. Grovs forslag pekte seg ut på grunn KORTversjon fikk 22 prosent av Vi ønsker å gi honnør til en ny idé Savnet noe til karen av den tydelige nyttefordelen. Den stemmene. som retter seg mot en målgruppe Smartprisen for beste urealiserte ide kan relativt raskt tas i bruk, mener Prisen ble overrakt av NSFs som ofte er oversett i helsetjenesten, gikk til Kari Jaastad Grov, pensjo- han. andre nestleder Jan Erik Nilsen. nemlig barn. Prosjektet viser også at nert sykepleier fra Stord. Hun har Høyem har sett flere forslag blant Prispengene skal gå til fagutvikling det er mulig å tenke nytt om helse- savnet produktet hun i 2002 laget kandidatene som Innovasjon Norge i avdelingen. Vinnerne hadde ingen stasjonens oppgaver, sa Anderssen. en skisse til. vil jobbe videre med. klare planer om hva det kommer til Samtalegruppene, eller PIS-pro- – Det er jo dette jeg har håpet – Innovasjon Norges oppgave å bli. De vil spørre personalet før sjektet (Plan for implementering på. Jeg har drømt om å komme så er å bringe ideer frem til lønnsom noe bestemmes. Men helt sikkert er av skilsmissegrupper i skolen) er langt, og kanskje enda lenger, sa avkastning. Helsevesenet består det at pengene skal komme alle som utviklet ved Bekkestua helsestasjon en lykkelig prisvinner etter å ha av faglige miljøer som er viktige jobber på barneenheten til gode, i Bærum. Vinnerne forteller at ideen mottatt sjekken fra Egil Høyem i områder for å lete etter ideer. Ofte forsikrer Kirsten Ladegård. kom opp på bakgrunn av alle spørs- Innovasjon Norge. tilhører de ikke tradisjonelle inno- – En idé er å samles for å målene som kom fra barn på sko- En bedre løsning for sengeliggen- vasjonsmiljøer. oppsummere det første året med len. Ved å ha gruppene i skoletiden, de menn synes hun det er merkelig
50 Sykepleien 3/08 HOVEDVINNER: Tone Anette Aase, Kirsten Ladegård og Nina Lindberg mottok hovedprisen på 100 000 kroner.
Lesernes vinner: KORTversjon
Perforerte kort i A6-format med kort og punktvis informasjon om forskjellige prosedyrer og rutiner i avdelingen. Kirsten Ladegård og Nina Lindberg ved Barneenheten, Rikshospitalet.
Sykepleien 3/08 51 Nyhet Smartprisen 2007 Prisutdeling
Beste urealiserte idé: Kar-i-posen
Urinpose for menn som ikke kommer opp av seng eller rullestol på egen hånd. Posen har bleieliknende mate- riale på innsiden. Kari Jaastad Grov, Stord
DRØM: En drøm har gått i oppfyllelse. - Alle som har stemt på meg er velkommen til Stord, annonserte Kari Jaastad Grov, som vant prisen for beste urealiserte idé.
Fagprisen: Samtalegrupper for skilsmissebarn
Grupper med barn som i skoletiden møtes for å snakke om spørsmål rundt skilsmisse. Hilde Egge og Tordis Labraaten, Bekkestua helsestasjon i Bærum.
KVINNESTERKE: Fra Bekkestua helsestasjon mottok Anne Korsvold, Hilde Egge, Solfrid Lien Hoff, Tordis Labraaten, Ellen Habberstad, Olaug Lerøy, Anne-Merete Bjørkholen og Hilde Mostue prisen for forslaget fagjuryen like best.
52 Sykepleien 3/08 Nyhet Helsepolitikk
tekst Bjørn Arild Østby NYHNYHETERYHETER
Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell 2007
Utgitt av Foreningen Ny runde om for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok
ISBN: 978-82-90732-09-2 Kr 395,- lokalsykehusene studentpris: Kr 150,- pr. stk. ved bestilling av 10 stk. eller fl ere.
– Økt sentralisering av flere sykehustilbud, blant annet tykktarmkreft. Det er ett av oppdragene til de regionale foretaks- Klassifi kasjon av medisinske styrene i 2008. Det vil nok ikke skje uten slag. Men dette og andre prosedyrer og kirurgisk inngrep 2008 slag er jeg beredt til å ta. Utgitt av KITH i samarbeid med Statens helsetilsyn
ISBN: 978-82-450-0696-4 Kr 218,- Trykksverten har knapt tørket på den eller i form av ambulerende poliklinik- siste rapporten om lokalsykehuse- ker. nes framtid, før helseminister Sylvia Gulroten statsråden holder opp for å Brustad på Norsk sykehus- og helsetje- få dette på plass er å gjøre denne type nesteforenings (NSH) lederkonferanse tilbud «lønnsomt» for helseforetakene. i Oslo nok en gang signaliserer at hun vil sette lokalsykehusenes funksjon Hovedstaden først ut Legemidler og juss Kvalitet, sikkerhet og effekt av legemidler på dagsorden. Og nok en gang vil Helse Sør-Øst er første regionale helse- statsråden bli minnet om Soria Moria- foretak som vil se nærmere på behovet Av Mette Sollihagen Hauge, erklæringen hvor det slås fast at ingen for større sykehusområder. Det vil skje og Per Thomas Thomassen lokalsykehus skal legges ned. allerede på styremøte i april. Den første samlede oversik- – Her vil styret se på muligheter for ten over det nasjonale og internasjonale regelverket Sentralisere tilbud å sentralisere forskjellige spesialiserte for legemidler. – Når vi ønsker å sentralisere flere av tjenester i hovedstadsområdet, på ISBN: 978-82-450-0351-2 sykehustilbudene er det for å bedre bakgrunn av befolkningsgrunnlaget for Kr 428,- kvaliteten, sier Brustad. Hun understreker de ulike fagområdene, ifølge viseadmi- blant annet at kreftkirurgi skal skje nistrerende direktør Mari Trommald i ved sykehus som har tilfredsstillende Helse Sør-Øst. Hun nevner blant annet pasientvolum og kompetanse. at det i dag er for mange kirurgiske Klinisk legemiddelhåndtering Ifølge oppdragsdokumentet for 2008 senger i Helse Sør-Øst. til de regionale helseforetakene, som Trommald opplyser videre at det er Av Solrun Holm, og Jan ble presentert siste uke i januar, er satt ned en arbeidsgruppe som skal se Olav Notevarp det allerede satt i gang utredning om nærmere på om det er tilstrekkelig med Om praktisk administrering av legemidler til pasienter. AMK-sentraler og prehospitale tjenes- kun ett universitetssykehus i hoved- ter. Dette vil departementet om kort stadsområdet. ISBN: 978-82-450-0220-1 Kr 289,- tid komme tilbake til i et eget brev til – Videre er det viktig å sikre at syke- foretaksstyrene. husene utenfor hovedstadsområdet som ikke kan sentraliseres også blir sikret et Desentralisere tilbud stort nok pasientgrunnlag, mener Mari – Men det er også behov for å desentra- Trommald. lisere enkelte tilbud, som for eksem- For mer informasjon: www.helse- pel dialyse. Tilbudet kan bli gitt ved sorost.no/innsatsomrader. distriktsmedisinske sentra, på sykestuer
For bestilling: •Tlf. 55 38 88 38 •Faks: 55 38 88 39 •[email protected] •www.fagbokforlaget.no
Sykepleien 3/08 53 Nyhet Utdanning
tekst Ann-Kristin Bloch Helmers arkivfoto Stig Weston
Stjernø skremmer studentene
Et utvalg ønsker å fjerne de nasjonale rammeplanene i utdanningen. – Særdeles opprørende, sier Stian Skare i NSF Student.
– De statlige rammeplanene for ut- Skrekkscenario danning bør avvikles, mener Stjernø- – Det er særdeles opprørende å lese utvalget, som i en NOU har kommet at utvalget ønsker å avvikle ram- med anbefalinger om hvordan høyere meplanen. Med tanke på at det i dag utdanning i Norge bør organiseres de og i nærmeste fremtid skrikes om neste 15-20 årene. sykepleiermangel ser jeg med skrekk Innholdet i sykepleierutdanningene på et scenario der antall utdannede i hele landet er i dag styrt gjennom sykepleiere kan gå fremfor kvalitet og rammeplaner, som skal sikre at faglig forsvarlighet. Det kan skje om utdanningen holder et visst faglig de nasjonale minstekravene fjernes, nivå. Rammeplanene forenkler også mener Stian Skare i NSF Student. KREVER KVALITET: Studentenes representanter protesterer heftig for å hindre at kravene yrkesgodkjenningen i etterkant. til kvalitet i utdanningen blir mer uklare. Minimumskrav Ufritt – I dag er vi sikre på at en sykepleier – Det kan diskuteres om ramme- med autorisasjon oppfyller de krav setning for kvalitet og likhet i disse – Avgjørende for kvalitet planer er i strid med prinsippet om som myndighetene stiller gjennom utdanningene. Dersom rammeplane- – Vårt landsmøte gjorde så sent som akademisk frihet og institusjonell lover og forskrifter. Hvordan kan en ne ikke fungerer etter hensikten i dag, i høst et klokkeklart vedtak i dette autonomi. Det er høyst forskjellig arbeidsgiver, og ikke minst pasien- trenger vi heller en innstramming på spørsmålet; nasjonale rammepla- hvordan ulike høyskoler følger opp tene, vite at sykepleieren som står bruken, mener Olav Øye i Studente- ner og forskrifter skal sikre felles de nasjonale rammeplanene i sine med ansvaret har den kunnskapen og nes Landsforbund. kunnskapsinnhold for autoriserte fagplaner, argumenterer Stjernø-ut- kompetansen som skal til for å iva- Han får følge av Stian Skare: sykepleiere og spesialsykepleiere på valget, som har sett på norsk utdan- reta liv og helse, om det ikke finnes – Kravet om en høy kvalitet på kom- alle nivå. Å sikre nasjonale krav til ningsstruktur i et 15-årsperspektiv. noen grunnleggende minimumskrav? petansen til en nyutdannet sykepleier kunnskapsinnhold er avgjørende for Utvalget mener at det er yrkesfeltet spør han. må ikke senkes fordi enkelte utdan- kvalitet både i utdanning og i møte der den ferdigutdannede studen- ninger ikke klarer å følge minimums- med den enkelte pasient, sier leder ten skal arbeide som eventuelt Trenger innstramming kravene. Det må heller settes i verk i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth må fastsette faglige standarder og – Vi er helt uenige i forslaget om å tiltak for kontroll av at de gjeldende Normann. minstekrav. fjerne rammeplanene, de er en forut- lover og forskrifter følges.
Nekter å legge ned sykepleierutdanning
Blant 51 studiesteder vurderer skje gjennom sammenslåinger av grendte strøk som sliter med å få fylt kepleierutdanning. Sykepleierutdan- Stjernø-utvalget blant annet å legge eksisterende utdanninger. Utvalget opp plassene. ningen ligger under helsefagavdelin- ned sykepleierutdanningene ved mener at noen utdanninger ikke er gen og er lokalisert på to forskjellige Høgskolen i Nesna, Høgskolen i liv laga. – Ikke på tale steder, men det er bare én utdanning, Sogn og Fjordane (studiested Førde) – For enkelte utdanningssteder er – Det er helt uaktuelt å legge ned ikke to, som Stjernø-utvalget legger og en av sykepleierutdanningene ved det en seigpiningsprosess på gang sykepleierutdanningen ved Høgsko- til grunn, sier han. Høgskolen i Nord-Trøndelag. allerede nå, sier Steinar Stjernø, som len i Nord-Trøndelag. Behovet for Forslaget skal nå på høring, med anslår at det bør være minimum sykepleiere vil øke i årene som kom- frist 1. mai. Minst 5000 studenter 5000 studenter per studieinstitusjon. mer, sier Knut Arne Hovdal, som er Bakgrunnen for nedleggingsforslage- I dag er det mange høyskoler som rektor ved høgskolen. Les hele innstillingen fra Stjernø-ut- ne er at utvalget ønsker en sentrali- har langt færre studenter enn dette, - Premissene for nedleggingsforslaget valget på www.stjernoe.no sering av utdanningene. Dette skal og det er særlig små skoler i gris- er feil, i og med at vi bare har én sy-
54 Sykepleien 3/08 Verv og vinn!
Nå har du mulighet til å styrke NSF, samtidig Norsk Sykepleierforbund er den eneste landsomfattende arbeidstid og eventuelle yrkesskader blir ivaretatt. som du skaffer deg fl otte vervepremier. Verv fagorganisasjonen for autoriserte sykepleiere, spesial- NSF er et sykepleiefellesskap som setter faget, dets en sykepleier og få en tøff klokke, dame- eller sykepleiere, jordmødre og helsesøstre. utvikling og plass i utdanningssystemet og helse- herreur. Ønsker du deg heller en termokanne Nå kan du bidra til å styrke din egen organisasjon ytterligere vesenet på dagsorden. eller iPod nano, kan du spare vervingen til du ved å verve nye medlemmer. Medlemmer i NSF er en del av Medlemmer kan søke juridisk bistand dersom det har fått vervet fl ere. et slagkraftig fellesskap som ivaretar sykepleiernes lønns- oppstår problemer knyttet til arbeidsforholdet. og arbeidsvilkår. Sykepleieres interesser og rettigheter i Juridisk bistand kan også gis i enkelte typer straffe- tilknytning til blant annet ansettelse, lønn, permisjoner, Hva koster medlemskap i NSF? saker, for eksempel ved feil medisinering. Kontingent for medlem i arbeid er 1,45 % av brutto lønn. Maks kr 370,-per mnd. + ev. obligatorisk grunnforsikring kr 128,- per mnd. Nyutdannede har halv kontingent i de to første år som sykepleier. Rabatter på forsikringer og bruk av medlemsfordeler Stelton termokanne Verv 1 Termokanne i stål, dekker ofte mesteparten av medlemskontingenten. 1 liter, prisbelønnet for sin Les om fordelene nedenfor. design. Enhåndsbetjent med vippepropp. Verdi 890,- Vi kjenner ditt yrke og jobber for deg! Gratis Dine medlemsfordeler er: ved 1 verving Klokke L Et stort og slagkraftig fellesskap Moderne og lekker klokke i rustfritt stål med lærrem. L Tilbud om medlemskap i 32 faggrupper Citizen urverk. L 3000 tillitsvalgte bistår deg på de fl este arbeidsplasser Verdi 590,- L Sykepleien (18 utgaver) L Bilaget SykepleienForskning (4 ganger per år) L Juridisk bistand L Godkjenning av sykepleiefaglige veiledere og kliniske spesialister i sykepleie L Stipender og legater til reise, utdanning og forskning L Kurs og kongresser iPod nano L Kursopphold på Ressurssenteret Villa Sana, Modum Bad Populær og brukervennlig L Eget forsikringskontor med forsikringsordninger til iPod nano fra Apple. medlemspris Plass til 500 sanger. 2 GB. 1,5-tommers L Gunstige tilbud på banktjenester i DnB NOR Verv 4 LCD-skjerm med farger Verv 2 L Sparing og kreditt med NSFs Unique konto og bakgrunnsbelysning. L Fordelaktige mobilavtaler med NetCom Verdi: kr 1.290,- L Bensinrabatt hos Esso L Eurocard Gold hos Europay L Tilgang til NSFs nettbutikk med medlemsprodukter L Tilbud om gratis medlemskap i Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) Vervepremiene gjelder ikke for verving av studentmedlemmer VERVEKUPONG
Kryss av for dame- eller herreur: Dame Herrre Jeg sparer vervingen Vervepremiene gjelder ikke for verving av studentmedlemmer
VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER Ververs navn: Ververens medlemsnr.:
Navn på nytt medlem:
Har du vært medlem tidligere? Tidsrom:
Fødselsnummer (11 siffer)
Adresse: Postnr: Poststed: Norsk Sykepleierforbund E-post: Svarsending 1016 Telefon privat: Mobil: 0090 Oslo
Eksamensdato:
Sykepleierhøgskole/sted:
Arbeidsgiver:
Arbeidssted:
Ansatt dato:
Avdeling:
Stillingsbenevnelse: Medlemmer i lønnet arbeid innbetaler kontingenten ved månedlige trekk i lønn
Verveannonse 2007.indd 1 22-08-07 15:39:06 Tema: IKT
tekst og foto Marit Fonn
Hvem er Elin K?
Nei, Elin K er ingen dame. Det er et prosjekt og skrives Elin-k. Sissel Skarsgaard (bildet) lever med dette prosjektet som angår stadig flere sykepleiere.
Det dreier seg om pasientinforma- sjon. Om å ha den når du trenger den. Uavhengig av hvor du jobber. Dette er Vi snakker om elektronisk infor- ! saken: masjonsutveksling. For tre år siden startet Elin-k, som nå er i ferd med Informasjonsstrømmen i å vokse seg stor og berømt. helsevesenet er enorm. – Flere og flere sykepleiere Mindre skjer på papir, mer dokumenterer elektroniske pasi- elektronisk. Elin-k er et om- entjournaler. Dette gjør det mulig fattende prosjekt som dreier å samhandle på en ny og bedre seg om elektronisk sam- måte, sier Sissel Skarsgaard som er handling, med stor vekt på prosjektleder for Elin-k, og ansatt i sykepleietjenestens behov Norsk Sykepleierforbund (NSF). for informasjon. Hun skal dermed holde orden på prosjektet som for den vanlige sykepleier virker overveldende og Hvorfor trenger vi elektronisk innviklet. Men til syvende og sist informasjonsutveksling? er det den enkelte helsearbeider og – Det stilles store krav til helse- pasienten det dreier seg om. personell både om effektivitet og Sykepleien spør, Skarsgaard kvalitet. Vi skal også sikre konti- svarer: nuitet for den enkelte pasient. For å Hva betyr egentlig Elin-k? få til dette, må vi blant annet sørge – Elektronisk informasjonsutveks- for at dokumentasjonen er god og ling i kommunene at helsepersonell som skal følge opp Hva er poenget med Elin-k? pasienten, har korrekt og oppdatert – Å bidra til at helsefaglig infor- informasjon tilgjengelig når det masjonsutveksling mellom fastlegene trenger det. og helsepersonell i kommunene og Hvem skal ha tilgang på informa- sykehusene kan skje elektronisk. sjonen? Forutsetningen er at man har tatt i – De som i dag får informasjon bruk elektronisk pasientjournal. om pasienten på papir, faks og Hvilken type meldinger kan det telefon. Det vil si de som har tjenst- være? lige behov for helseinformasjonen.
– For eksempel melding fra fastle- Fordelen er at informasjonen blir BEDRE: – Elin-k vil bidra til en bedre syke- gen om legemidler. Eller melding om tilgjengelig direkte fra den elektro- pleietjeneste, mener Sissel Skarsgaard. innleggelse på sykehus. niske pasientjournalen.
56 Sykepleien 3/08 ▲ ▲
Sykepleien 3/08 57 Tema: IKT ▲ ▲
! Dette er Elin-k
Tungvint å bruke? Elin-k er et prosjekt i tre faser. – Nei, det skal være enkelt å Fase 1: Utvikling og testing bruke. Informasjonsutvekslingen av elektroniske meldinger skal være en del av den vanlige mellom kommune og fast- pasientflyten. lege. Seks pilotkommuner Er det teknikerne eller helseperso- (Arendal, Bergen, Sandefjord, nell som utformer Elin-k? Stavanger, Tromsø og Trond- – En fin kombinasjon – det heim) og elleve legekontor er særpreger prosessen. Helsepersonell plukket ut. Her er prosjektet kjenner behovet for løsninger. Tek- nå. nikerne forholder seg til våre krav. Fase 2: Utvikling og testing av Før kom leverandørene med ferdige elektroniske meldinger mel- løsninger. Her er det ikke sånn. lom kommune og sykehus. Informasjonen må krypteres. Hva Dette er snart i gang. betyr det? Fase 3: Utvikling og testing av – At informasjonen som sendes elektroniske meldinger mel- må gjøres uleselig for andre enn dem som skal motta den. Fordi informasjonen sendes på eget nett k-løsninger, må det skje noenlunde (Norsk helsenett), ivaretas sikkerhe- samtidig hos de ulike aktørene. ten ytterligere. Truer Elin-k personvernet? Informasjonen må standardiseres. – Nei. Vi er veldig opptatt av Hvorfor det? at informasjon ikke kommer på – Når pasienten overføres mellom avveie. Men det gjøres jo feil i dag. sykehus, kommune og fastlege, er Informasjon på papir blir sendt til det vanligvis behov for samme type feil adresse, og feil blir ikke korrigert informasjon. Derfor er det satt min- fort nok, eller kanskje ikke korrigert stekrav til innhold, for eksempel når i det hele tatt. Nå kan avvik oppda- pasienten skal legges inn på sykehus, ges fortere. Det er ikke sånn at vi går og når pasienten skal skrives ut. fra en trygg verden til en utrygg. Standardisering gjelder både selve Er Elin-k mest for IKT-begeistrete innholdet, og hvordan man bruker sykepleiere? kan ikke gå i gang med noen andre. Er det penger å tjene på dette? meldingene. Det vil kunne sikre – Det går nok lettere for dem som De har ingen å spille ball med. – Leverandørene av pasientjour- god informasjonsflyt uavhengig av er fortrolig med data fra før. Men Hvorfor skal NSF bruke ressurser nalsystemer kan selge løsningene hvilken kommune man bor i, eller sykepleiere i mange kommuner har på dette? etter at de er ferdig utviklet og testet. hvilket sykehus man har vært innlagt etter hvert lang erfaring med elektro- – Det er flott at NSF tar initiativ Hva synes kommunene og sykehu- på. nisk pasientjournal, og sykehusene til et prosjekt som så tydelig ivaretar sene? Er dette prosjektet mest interes- kommer nå etter. sykepleietjenestens behov for elek- – Interessen er stor, og prosjektet sant for sykepleiere? Hvorfor tror du Elin-k kan bli tronisk samhandling. NSF dekker begynner å bli kjent. Vi reiser mye – Elin-k er naturlig nok også inter- nasjonal? utgiftene til prosjektledelse. Ut over rundt og forteller om det. Myndig- essant for helsepersonell sykepleierne – Elin-k er et nasjonalt prosjekt, det finansieres Elin-k av Sosial- og hetene ønsker at Elin-k-løsningen kommuniserer med, men det er det er jo hele poenget. Det som er helsedirektoratet, Innovasjon Norge, skal brukes når den er ferdigutviklet. første gang det utvikles elektroniske spesielt, er at vi har avtale om å utvi- KS og Nasjonal IKT. Leverandørene Derfor er det viktig å nå fram til løsninger som ivaretar sykepleiernes kle Elin-k-løsninger med alle de store bidrar med utviklingstimer. KS og beslutningstakerne i sykehusene informasjonsbehov. leverandørene i de tre områdene. NSF er prosjekteiere. og kommunene, så det blir satt av Hvorfor bruker dere så lang tid? Alle leverandørene må forholde seg Kan vi risikere at Elin-k stopper penger. – Det dreier seg om svært kom- til standardiserte Elin-k-krav for å opp? Moderne i dag, avleggs i morgen? plekse problemstillinger. Når helse- lage løsninger som det er mulig å – Risikoen for at et prosjekt – Det blir sikkert utviklet nye personell på sykehus, i kommunene bruke i helsesektoren i Norge. ikke lykkes full og helt er alltid til metoder for elektronisk samhand- og fastlegen skal snakke sammen Hva hvis noen konkurrenter utvi- stede. Vi har nå startet med å prøve ling. Men i dag er dette den beste elektronisk, må de ulike pasientjour- kler noe liknende, og vinner? ut noen av meldingene i praksis. løsningen for å utveksle pasientin- nalsystemene tilpasses hverandre. Og – Da er vi tilbake til at vi har av- Vi er ved godt mot og har tro på formasjon. når leverandørene skal utvikle Elin- tale med de store leverandørene. De prosjektet. Har Elin-k noen motstandere?
58 Sykepleien 3/08 – En øvelsessak
Når en gul trekant blinker på skjermen, vet de psykiatriske sykepleierne Nina Gillesvik og Wenche Myhren Drægebø at det er kommet en melding fra fastlegen.
– Veldig bra system, sier Nina Gil- lesvik, som arbeider i Åsane bydel Samspill- i Bergen. ! I to-tre måneder har hun testet ut kommuner elektronisk samhandling på jobben i psykiatrisk tjeneste. Elin-k skal forsiktig spres Bergen er én av seks pilotkom- til flere enn pilotkommu- muner i Elin-k-prosjektet. nene. 21 kommuner er – Det går kjappere på denne derfor plukket ut til å være måten. Meldingene våre handler samspillkommuner (Bærum, om alt fra fornying av resepter til Drammen, Dyrøy, Eigersund, forespørsler om konsultasjoner. Fra Flora, Gjøvik, Kvæfjord, legene får vi for eksempel epikriser. Kåfjord, Horten, Karmøy, Da vi tidligere måtte ringe, ble vi Kristiansand, Lillehammer, ofte sittende i kø på telefonen, men Nøtterøy, Osterøy, Ringerike, nå kan vi sende meldingene akkurat Sandnes, Skien, Sortland, når vi selv vil. Det samme gjelder Stjørdal, Stryn og Vinje). Det legene. Det hender det blir sent på betyr at de forbereder seg til kvelden for deres vedkommende. å ta i bruk Elin-k-løsninger. Fra høsten er det satt av I tiden penger til å inkludere 30 Foreløpig kommuniserer Gillesvik kommuner til. og kollegene med fastleger ved to PRØVEKANINER: Nina Gillesvik (t.v.) og Wenche Myhren Drægebø får fort kontakt med legen. Via pc-en. Foto: Bjørn Erik Larsen. legesentre. Hun håper flere fastleger vil koble seg til Norsk helsenett etter hvert. Gillesvik synes det dumt at hun – Det vil alltid være noen som er Hun synes ikke det er vanskelig å ikke har samme linje til sykehuset. skeptisk til å ta i bruk nye elek- Norsk sende melding. – Når det kommer på plass, vil troniske verktøy. Men det handler ! – Det er en øvelsessak. Jeg ser at det åpne en helt ny verden. Jeg er ofte om at de ikke har satt seg inn helsenett noen sliter med å jobbe på data og spent på den videre utviklingen, sier i løsningen og hvordan sikkerheten få inn alt det nye. Men dette er jo i Gillesvik, som lurer på om det blir blir ivaretatt. Men de fleste ser Et lukket nettverk der inn- tiden. Vi må bare hjelpe hverandre. i hennes tid at alle er på nett med fordelen. meldte helse- og sosialaktø- – Den viktigste gevinsten? hverandre. Hva betyr Elin-k for sykepleier- rer kan samhandle elektro- – Pasientene tjener aller mest på nes arbeidssituasjon? nisk. Skal være en sikker at vi blir mer effektive. Det er mye – Ikke bare for sykepleiere – De vil spare mye tid, blant kanal for å utveksle og dele lettere å hente informasjon ut på Da Bergen ble pilotkommune, la annet på unødvendige telefoner. De informasjon. Tilbyr tjenester data enn ved å få det per brev. Vi systemkoordinator Kristin Tøm- slipper å dokumentere det samme som blant annet utveksling sparer mye tid og krefter på det. Vi mervåg vekt på at alle profesjoner flere ganger. Og de vil oppleve at av elektroniske meldinger og får lettere fatt i legen og får raskt skulle med, inkludert hjelpepleiere, informasjonen ikke forsvinner fordi epikriser, tilgang til registre, svar på henvendelsene. fysioterapeuter, ergoterapeuter og den kom på telefon og i farten ble videokonferanser og sikret – Hvor fort? vernepleiere. notert på en gul lapp. e-post og internett. – Det kan vi velge. Innen en uke, – De sier de opplever det som Hva er gevinsten? Etablert i 2004 og eies av de innen 24 timer. Det avhenger av nyttig. De sparer masse tid, og det – Rett informasjon til rett tid på regionale helseforetakene. hva det gjelder. Men øyeblikkelig forbedrer kommunikasjonen, sier ▲ ▲ rett sted. hjelp tar vi fortsatt på telefonen. hun.
Sykepleien 3/08 59 Tema: IKT
tekst Nina Hernæs
Mindre løping etter papirer
I januar gikk det rundt 220 elektroniske meldinger fra Stavanger Universitetssjukehus til hjemmesykepleien.
Sykehuset i Stavanger har i en år- pasient med tverrsnittslesjon, vet pasienten skrives ut fra sykehuset rekke utviklet sitt eget system for vi at han vil trenge kommunal og går rett i pasientens journal. elektroniske meldinger. Derfor ble oppfølging. Da sender vi foreløpi- – En stor fordel når det fungerer, Nasjonale Stavanger i 2004 en såkalt fyrtårns- ge rapporter med forventet behov er erfaringen til sykepleier Bjørg ! fyrtårn kommune og er nå pilotkommune for oppfølging. Sinnes i Tasta hjemmesykepleie. for Elin-k. Så langt er det utviklet Den tredje type melding er Men det fungerer ikke alltid. elektroniske meldinger som går fra utskrivingsrapport og epikrise fra Noen ganger er det snakk om flere Tromsø, Trondheim, Stavan- sykehuset til kommunen. lege. dagers forsinkelse, andre ganger ger og Sandefjord ble i 2004 kommer ikke de elektroniske såkalte fyrtårn i arbeidet Fra 15 til 2 Ikke til alle meldingene. Det registreres da som med å utvikle bedre elek- Det er tre typer meldinger. Nordstokke forteller at de elek- avvik. troniske løsninger mellom – Den enkleste dreier seg om lo- troniske meldingene var det som Ove Nordstokke antar at dette primær- og spesialisthelse- gistikk. Den forteller at pasienten gjorde at sykepleierne på sykehu- problemet skyldes at det har tatt tjeneste i kommunen. er utskrivningsklar og inneholder set tok i bruk elektronisk pasient- lang tid å lære opp alle som skal Stavanger og Tromsø er nå navn, adresse, personnummer, journal. Derfor tok det lang tid å bruke meldingssystemet. Dette avsluttet. hvilken lege som har tatt avgjø- innføre, og behovet for opplæring følges opp. relsen og når avgjørelsen gjelder var stort. Men når det fungerer, ser Sinnes fra, forklarer prosjektleder Ove – En utfordring er også at det en stor fordel i å kunne forberede Nordstokke ved Stavanger Univer- kun er noen pasienter det skal seg før hun går hjem til pasienten. sitetssjukehus. sendes elektronisk melding om: De – Før ble utskrivningsnotatet med uleselig håndskrift er elimi- Før ble denne informasjonen som har behov for oppfølging fra sendt med pasientene. Nå kan nert. Det sparer mange telefoner. skrevet ned på et skjema, som Stavanger kommune. vi lese viktig informasjon fra En annen er at utførte arbeids- sykepleierne måtte få legen til å Det har blitt sendt meldinger om sykehusoppholdet før vi går hjem oppgaver dokumenteres bedre. skrive under på, så fakse til hjem- pasienter som ikke har slikt behov. til dem. Vi kan lettere sette i verk – Når hjemmesykepleien ringer mesykepleien. Men siden det ikke Det er da registrert som avvik og tiltak, for eksempel ved endring med spørsmål, kan man hente er lov å fakse personopplysninger, blir fulgt opp. i dosering av medisiner. Kommer frem informasjon elektronisk. Det ble det ikke fullstendig. Derfor Sykepleierne på sin side har meldingene på dagtid, har vi også blir mindre løping etter papirer, måtte de også ringe. vært bekymret for at meldingene mulighet til å ringe sykehuset eller sier Ove Nordstokke. – Denne arbeidsoppgaven har vi de sender kan bli lest av alle. At fastlege ved spørsmål. Da er det Han peker også på et interessant målt til 15 minutter. Nå gjør vi det mottaker er «hele Stavanger kom- enklere å få tak i rett person. aspekt: på to, forteller Nordstokke. mune». Sånn er det ikke. Bjørg Sinnes peker også på at – Både sykepleiere og leger skri- Om meldingen er kommet frem, – Meldingen går direkte inn i når all informasjon som følger ver mye mer når de dokumenterer bekreftes ved elektronisk tilbake- ulike deler av kommunens pasient- pasienten er skriftlig, er den også elektronisk enn når de dokumen- melding. journal, og har adgangsbegrens- lettere å legge inn i hjemmetje- terer på papir. Men om innholdet ninger, sier Nordstokke. nestens egne datasystemer, for i hva de skriver har endret seg, vet Faglig informasjon eksempel i pleieplan, medisinkort vi ikke. Den andre type melding er fagrap- Stor fordel og arbeidslister. porten som kommunen bruker i For hjemmesykepleierne som drar saksforberedelse når pasienten har hjem til pasientene er den elektro- Aldri mer kråketær søkt om kommunale tjenester. niske utskrivingsrapporten viktig. Ove Nordstokke erfarer at den al- – For eksempel: Får vi inn en Den skal komme samme dag som ler største fordelen er at problemet
60 Sykepleien 3/08 – Stiller store krav til innhold
– Rutiner er viktig, men de må også følges, sier forsker Line Melby ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal. ! Hvem er Elin uten K? I september intervjuet hun sammen i utskrivningsmeldingen som går til med Ragnhild Hellesø brukerne kommunen. De trenger mer kunn- Elin skal bedre elektronisk av de elektroniske meldingene i skap om hvilken informasjon de i kommunikasjon mellom le- Stavanger. Hun ser det samme som kommunen trenger. – Sykepleierne ger. Elin er et prosjekt, og Ove Nordstokke: må jobbe seg inn i rutinene og bruke Legeforeningen er ansvar- – Informasjonen er helt klart mer dem. lig. Meldingsutveksling på lesevennlig og den er lettere å finne Hun peker også på at meldingene standardiserte formater igjen. Men, mange i kommunen faktisk må bli sett av dem som har og e-post for overføring av pekte på at meldingene ikke alltid behov for informasjonen i dem. wsensitive personopplys-
MÅ BLI SETT: Meldingene må komme frem inneholdt informasjonen de trengte. – Det er ikke tvil om at intensjo- ninger er blant oppgavene til de som trenger dem, poengterer Line Derfor måtte de likevel ringe nen med slike prosjekter er god, Elin skal bidra til å sette Melby. sykehuset. Problemet er at det ikke men de er krevende å følge opp. i verk. er utviklet detaljerte rutiner for hva sykehuspersonalet skal rapportere tekst Nina Hernæs
– Må være robust Årets Å utvikle et system som skal vare over tid, men samtidig være fleksibelt, er krevende. jentetur! 2008 Men nødvendig, sier ikt-ekspert Tone Bratteteig. Meld deg på Norges største Etter å ha lest om Elin-k, synes krever pilotprosjekter. jentelangrenn hun prosjektet virker både fornuf- Bratteteig har sansen for at i dag. tig og nødvendig. informatikere, slik som henne, Bratteteig er førsteamanuensis samarbeider med fagfolk, for på institutt for informatikk ved eksempel sykepleiere. Universitetet i Oslo. – De som jobber med verktøyet – Med den kommende eldrebøl- til daglig må hjelpe til for å finne gen vil det stadig bli mer data som ut hva som skal være bærevegger helsepersonell må forholde seg til. og hva som skal være lettvegger Flere vil bli boende hjemme lenger, i det elektroniske verktøyet, sier og hjemmetjenesten må i enda Bratteteig. større grad samarbeide med insti- tekst Marit Fonn tusjonene. Å etablere et samarbeid nå, er et godt utgangspunkt.
GD reklame, Lillehammer www.jentetrippelen.no – Hvor er fallgruvene? – Det vanskeligste er at systemet alltid må virke, og det må være veldig robust. Det krever standar- disering, men også fleksibilitet. Den blandingen er vanskelig og INGA-LÅMILØRDAG 8. MARS 2008 • LILLEHAMMER www.inga-laami.no • [email protected] • Telefon 61 27 58 15
Sykepleien 3/08 61 Fag i utvikling Dokumentasjon
Av Gro Wangensteen psykiatrisk sjukepleier, seksjon for alderspsy- kiatri, alderspsykiatrisk post, Universitets- sykehuset i Nord-Norge
Av Mary Nivison sjefspsykolog, spesialpsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Aktiv bruk av pleieplan
Vellykket prosjekt økte personalets bruk og tilfredshet ved rapportering.
Det ble utformet ret- Alderspsykiatrisk post ved Uni- arbeidsredskap. Konkret under- delta i undersøkelsen våren 2006 versitetssjukehuset Nord Norge søkte vi endringer i personalets og 50 ble invitert høsten 2006. ningslinjer for hvordan (UNN), har i 2006 arbeidet for oppfatning og bruk av pleieplan, Henholdsvis 32 (69,6 prosent) og pleieplanen skal vises fra å lage en formell og systematisk etter en intervensjon i form av 38 (76 prosent) responderte. Av de prosjektør og leses i vakt- struktur slik at pleieplanen kan systematisk fokus på pleieplanen i som svarte på spørreskjemaet, var fungere som et aktivt arbeidsred- daglig drift. over halvparten enten sjukepleiere skifterapporten. skap. Man ønsket å undersøke eller hjelpepleiere (vår 56 prosent, hvorvidt man gjennom opplesing Metode høst 55 prosent). Halvparten av og visuell framvisning som en del Alderspsykiatrisk post er en senge- utvalget hadde seks års erfaring av vaktskifterapporten, ville kunne post som omfatter 14 sengeplasser eller mer. endre pleiepersonalets holdninger med gjennomsnittlig innleggel- To metoder ble valgt for å un- til og bruk av pleieplanen. sestid på 6–8 uker og cirka 100 dersøke om tiltaket økte pleiepla- innleggelser per år. Posten utreder nens pålitelighet og anvendelighet Bakgrunn og behandler psykiske lidelser og som arbeidsredskap. Målet for ledelsen ved Spesialpsy- demens med atferdsvansker hos kiatrisk Avdeling var at innføring personer over 65 år. Posten har 27 Spørreskjemaundersøkelsen www.sykepleien.no av DIPS som arbeidsverktøy skulle stillingshjemler fordelt på 36 per- Et kort spørreskjema ble utar- heve kvaliteten på dokumenta- soner. Det er en pleiefaktor på 1,9. beidet og sendt ut elektronisk. Les mer og finn sjonen og knytte den opp til den Det fast ansatte pleiepersonalet er Programvaren sikrer anonyme litteraturhenvisninger på standard som gis i helsepersonel- hovedsaklig sjukepleiere og annet svar. Respondentene svarte på tre www.sykepleien.no loven (2) og journalforskriften utdannet pleiepersonell. Posten hovedtemaer: Kort om arbeids- (3). Innføringen medførte flere har også i småstillinger pleieper- situasjon; pleiernes holdning til Søkeord: endringer og forbedringer i sju- sonale med ulik fagbakgrunn, pleieplanens funksjon og bruks- dokumentasjon kepleiedokumentasjonen av både studenter og ufaglærte. Vikarer verdi; egenvurdering i forhold til pleieplan faglig og juridisk kvalitet (4,5). som tar vakter ved sjukdom/va- ferdigheter ved utforming av plei- sykepleieprosessen Hovedhensikten med studien var kanser kommer i tillegg til nevnte eplan. Undersøkelsen ble gjennom- DIPS å forbedre pleieplanen gjennom å personalressurser. ført før og etter intervensjonen i gjøre den til et aktivt og pålitelig 46 av de ansatte ble invitert til å mars og oktober 2006. Det ble i
62 Sykepleien 3/08 BRUK: Pleieplanen ble tatt opp av skrivebordskuffen. Arkivfoto: Erik M. Sundt
forkant gitt informasjon i postens reskjemaet ble sendt ut. elementer for mål og forventede den tilsier det. En slik retnings- undervisningstid og via oppslag resultater, dette leses også. Gjel- linje er ment å skulle bidra til om prosjektet. Deltakelsen var Intervensjonen dende fra mars 2007). Hensikten at pleieplanen til enhver tid er i frivillig. Pleiepersonalet ble forberedt på med framvisinga av pleieplanen samsvar med pasientens faktiske intervensjonen ved presentasjon på lerretet er å gi personalet som situasjon og øke tilliten til at Sammenligning av sjukepleie- av prosjektet i en gruppeunder- hører rapporten en mulighet til pleieplanen er oppdatert og viser dokumentasjon visningstime som ble holdt to samtidig å kunne lese sjøl det aktuell informasjon. Gransking av antall pleieplanele- ganger. De sjukepleierne som som eventuelt ikke blir lest opp. menter i pasientenes sjukepleiedo- vanligvis holder vaktskifterap- Dessuten må man på eget initiativ Resultater kumentasjon ble gjennomført ved port fikk én times individuell lese pleieplanen i løpet av vakta Respondentene rapporterte at de at sjukepleiedokumentasjon fra opplæring i tillegg til praktisk dersom det skulle være behov. var mer fornøyde med pleiepla- tjue utskrevne pasienter i mars, veiledning underveis i rapport- Det er en uttalt forventning til nen slik den ble brukt i posten et- ble gransket og sammenliknet situasjonen den første tida i alle faglærte pleiere på Alderspsy- ter intervensjonen. Det ble ellers med tjue utskrevne pasienters sju- prosjektet. kiatrisk post at de skal produsere ikke rapportert signifikante end- kepleiedokumentasjon i oktober. Det ble utformet retningslinjer pleieplaner og at disse skal leses ringer i bruk av planen, ferdighe- Hensikten var å se om det var for hvordan pleieplanen skal vi- hyppig av alle. Retningslinjer for ter i forhold til å utforme planen, forskjell på antall pleieplanele- ses fra prosjektør og leses i vakt- hvordan planen skal utformes, eller holdninger til pleieplanens menter i pleieplanene før og etter skifterapporten. Den som holder som viser en konkretisering av betydning for å gi god pleie eller intervensjonen. En forskjell ville vaktskifterapporten logger seg sjukepleieprosessen og sammen- for faglig utvikling. En grunn til være en indikasjon på at jo flere på, setter på prosjektøren og leser hengen med pleieplanmodulen i at det ikke ble målt flere signifi- ganger elementer i en pleieplan etter tur for hver pasient: Navnet DIPS (1, vedlegg 3), er laget. kante endringer i forhold til disse var oppretta, endra og avslutta, jo på pasienten og ofte paragrafen Pleieplanen tilhører pasienten kategorier kan være en allerede oftere har den vært i bruk. Der- han er innlagt på, hva som er og er ikke nødvendigvis avhengig høy aktelse for dokumentet. som pleieplanen er oftere i bruk fokus for pleien (sjukepleiedia- av at pleierne på behandlings- Når det gjelder faktisk bruk av vil det være rimelig å forvente at gnose), tilhørende tiltak samt gruppa er tilstede. Dette medfø- pleieplanen, målt ved opptelling den gir mer aktuell og pålitelig forordninger. (Nå etter prosjektet rer at pasientansvarlig pleier på av nye/redigerte eller avslut- informasjon. Undersøkelsen ble er ferdig har DIPS lagt til rette i gjeldende vakt gjør endringer på tede elementer i pleieplanene ▲ ▲ gjennomført samtidig som spør- pleieplanmodulen for å skrive inn pleieplanen dersom pasienttilstan- på utskrevne pasienter, var det
Sykepleien 3/08 63 Dokumentasjon
Man prioriterer praksis i stor grad, og dokumentasjonen av pleien må vike der disse kommer i konflikt.
en signifikant økning både av de kun overleverer muntlig» (6, sjonen av pleien må vike der disse antall elementer og en økning i side 18). kommer i konflikt. litteraturliste antall pleiere som registrerte nye Postens tilrettelegging for å gjøre Manglende effekt på opplevelse 1. Universitetssjukehuset Nord elementer eller endret på disse per pleieplanen til et aktivt arbeids- av egne evner, og ferdigheter i for- Norge, Spesialpsykiatrisk Avdeling. pasient (tabell 1). Disse resultatene redskap er eksempel på et system hold til å utforme pleieplaner etter «Prosjektrapport. Elektronisk sjuke- er sjekket eller kontrollert med som kan ivareta faglig fokus både intervensjonen, kan også ligge i pleiedokumentasjon 2005» Vedlegg hensyn til variabler som antall i dokumentasjonen og informa- allerede innarbeidete holdninger 1 og 3. http://www.unn.no/cate- gory11302.html dager pasientene var innlagt og på sjonsoverleveringa. som gjør det vanskelig å vise en hoveddiagnosen for pasientene i Sjøl om gjennomgang av signifikant endring. Alderspsykia- 2. Lov om helsepersonell datamaterialet. (Se tabell 1) journalene viser høyere aktivitet trisk post har vært foregangspost (02.07.1999 nr.64) (Helsepersonel- i pleieplanene og at flere pleiere ved Spesialpsykiatrisk avdeling loven) lest fra internett: http://www. lovdata.no/all/tl-19990702-064- Diskusjon er med på å utforme den, er det UNN i forhold til å sette fokus på 005.html Resultatene fra studien viser at ved ikke så mange flere i pleiegruppa elektronisk sykepleiedokumenta- å innføre en relativt liten endring som sjøl mener at de mestrer sjon før denne undersøkelsen ble 3. Sosial- og helsedepartementet 2000. «Forskrift om pasientjournal» i hvordan pleieplanen fokuseres utforming av pleieplan sjølstendig igangsatt. (FORKRIFT-2000-12-21-1385)Oslo i daglig arbeid, kan persona- etter intervensjonen. Utfordringen Resultatene sier derimot ingen- http://lovdata.no/for/sf/ho/to- let oppleve økt tilfredshet med kan ligge i den travle hverdagen ting om kvaliteten på pleieplanen, 20001221-1385-0.html#1 pleieplan som arbeidsredskap og og det som Anne Moen hevder er og heller ikke noe om bedre pleie- 4. Wangensteen G. «Fra penn til bidra til at flere bruker planene et paradoks: «Det synes å være en planer har en effekt på pasientbe- tastatur: kan det bli flere og bedre mer aktivt. motsetning mellom det at handling handling. Vi kan anta at dersom sjukepleiediagnoser i pleieplanene I NSFID’s veileder oppfordres i pleien prioriteres i den daglige personalet føler seg mer tilfreds etter innføring av elektronisk doku- mentasjonsverktøy?» Avsluttende det til utvikling av systemer som yrkesutøvelsen/praksis, men at det med bruken av pleieplanen, og oppgave i Sykepleierens dokumenta- sikrer informasjonsoverlevering gjerne bedømmes ansvarlighet og at pleieplanene faktisk blir brukt sjon og elektronisk pasientjournal, basert på sjukepleieprosessen og kompetanse på grunnlag av doku- hyppigere, vil det i det minste gi 30 studiepoengs studium ved Høg- på dokumentasjon (6), og videre: menterte sjukepleievurderinger og åpning for å utvikle kvaliteten. skolen i Molde, 2005. Kan leses fra http://www.unn.no/category11302. «Faglige fokus overført i rap- handlinger» (7, s. 80). Både bedre kvalitet og eventuell html portsituasjonen vil avhenge av hva effekt på behandling er de egent- dokumentasjonen vektlegger, sam- Prioriterer praksis lige mål for å ta i bruk pleiepla- 5. Wangensteen G. 2007. Da NIC tidig som rapportformen i seg selv I Alderspsykiatrisk post er dette ner som arbeidsredskap. Men for og NANDA kom til Alderspsykia- trisk post. TidsskrSykepl 2007; 1: påvirker hva sykepleierne faktisk en kjent holdning. Man prioriterer å si noe om dette trengs det andre http://www.sykepleien.no/article. velger å nedtegne skriftlig og hva praksis i stor grad, og dokumenta- typer undersøkelser, for eksempel php?articleID=13720 en kvalitativ gjennomgang av 6. Norsk Sykepleierforbunds forum pleieplaner etter oppsatte kriterier for IKT og Dokumentasjon (NSFID). for god kvalitet, og observasjons- 2007. «Dokumentasjon av sykepleie Tabell 1 studier av pasientbehandling sett i elektronisk pasientjournal. En vei- i forhold til pleieplan. Undersø- leder fra NSFID» NSF 3.utgave 2007 http://www.sykepleierforbundet. Gjennomgang av 20 fortløpende journaler ved 2 tidspunkter kelsen viser klart at den typen no/getfile.php/www.sykepleierfor- (før og etter intervensjonen). intervensjon som er beskrevet her bundet.no/Fag/Ny%20veileder.%201. hadde den tilsiktete effekt – plei- mars.pdf eplanene ble faktisk tatt opp fra 7. Moen A. Informasjonstekonologi skrivebordsskuffen og brukt. i sykepleietjenesten -utfordringer og Ligge- Antall nye/endring Hoved- Antall muligheter. døgn i elementer totalt diagnose pleiere Oslo: Akribe forlag, 1999. Tidspunkt 1 n.s. 4,95* n.s. 2**
Tidspunkt 2 n.s. 8,45* n.s. 3,63**
*) p<0,05, **) p<0,01
64 Sykepleien 3/08 Fagkronikk ViKjersti spør Sunde Mæhre
Alder: 43 år Yrke: 43 år Utdannelse: 43 år Yrke: Høgskolelektor, sykepleierutdanningen i Harstad
Kunnskapsbasert praksis – den beste?
Forfatter stiller spørsmålstegn ved at erfaringen som kilde til kunnskap fratas sin verdi.
Før jul fikk alle NSF-medlemmer et eksemplar erfaring er snudd på hodet. Kunnskap vitenska- nærmere iakttakelse kunne jeg oppdage indi- av arbeidsboka «Å arbeide og undervise kunn- pen produserer blir lagt vekt på og får større viduelle variasjoner av sykdommens fenomen. skapsbasert» forfattet av M.W. Nortvedt, G. betydning. Dessuten blir et vitenskapsideal Jeg erfarte at sykdomsprosessen ofte utartet seg Jamtvedt, B. Graverholt, og L.M Reinar. Jeg ble fremhevet, nemlig den vitenskap som har sin forskjellig hos det enkelte individ. noe forundret over at sykepleierforbundet har grunn i EBM. Erfaringer innsnevres og forvand- Sykepleierne trenger ulike og likeverdige bestemt at kunnskapsbasert praksis er den beste les til teorier som fortolkes. Det er ikke lengre kunnskapsformer, slik at erfarne praktikere selv praksis. rom for å uttrykke erfaringer via sanseinntrykk. kan vurdere om kunnskapen, som er fremkom- Den kroppslige kunnskapen der erfaringene met via forskning og ulike former for forskning, Gjeldende kunnskap? har slått rot, gjerne omtalt som kunnskap som: er anvendbar eller ikke i en gitt situasjon. Det Debatten om hvilken kunnskapsform som er «sitter i ryggmargen», «i det rette håndlaget», unike og det forskjellige må få komme frem i de den beste, startet ved århundreskiftet. Utgivel- «i blikket», blir ikke vektlagt særskilt betyd- ulike situasjoner vi står overfor i praksis. Disse sen av denne boka vil nok medføre at debatten ning. Denne kunnskapen kommer imidlertid til ulikheter er det viktig å få fortalt videre til andre blomstrer opp igjen. Det var og er ulike måter å uttrykk og vises gjennom handlinger i en gitt sykepleiere som fortellinger. Som sykepleiere må forholde seg til forskning på, noen er tilhengere situasjon. Den gode praktiker er en praktiker vi stole på at vårt kliniske skjønn, bygd på re- av evidensbasert praksis, og andre tilhengere av som evner å overveie hvilke handlinger som er fleksjon over egne og andres erfaringer, også kan en kvalitativ forskningstradisjon der et herme- de beste i den enkelte situasjon. Da er det ikke vise oss vei og gi oss belegg for at handlingene neutisk fenomenologisk kunnskapssyn var og sikkert at kunnskap fremkommet via evidens- vi velger er de beste. Vi kan heller ikke basere er det dominerende. For meg kan det synes som basert forskning, som settes likelydene som den sykepleieforskning på medisinsk forskning kunnskap fremkommet av den evidensbaserte evidensbaserte medisinske forskningen, er den alene. Hvorfor kan ikke vi som sykepleier- medisinen nå er gitt status som gjeldene kunn- beste kunnskap. For å kunne overveie situasjo- gruppe utvikle egen kunnskap der den enkeltes skap. Dette fordi tilhengerne av kunnskapsba- nen må praktikeren ha evnen å skille den gitte erfaringer ikke kommer i skyggen av statistiske sert praksis anvender begrepet evidensbasert situasjonen fra en lignende situasjon. Dersom en beregninger? I en travel praksis må det gis rom praksis om sin praksis. EBP (evidensbasert prak- tar utgangspunkt i hva vitenskapen har funnet for at sykepleierne kan reflektere over egne sis) og EBM (evidensbasert medisin) blir stort evidens for at er gyldig, og sett brukt som likelydende begreper (Ekeli 2002, da forstått innenfor EBM sitt s.8). EBM er skolemedisin som refererer til sta- paradigme, kan handlingene Det unike og det forskjellige må få komme frem tistiske sannheter, og kontrollerte erfaringer som vise seg å være riktige i 90 i de ulike situasjoner vi står overfor i praksis. er gitt evidens gjennom statistiske metoder og prosent av tilfellene. Men hva randomiserte forsøk. Det er kunnskap gitt gjen- med de resterende 10 prosent nom kvantitativ forskning som er gyldig eller som faller utenfor og ikke innenfor? Hva med de erfaringer sammen med andre. På denne måten evident kunnskap. I denne praksis vil sansningen personene som ikke er statistiske gjennomsnitts- kan erfaringene bli en kunnskap som kan nyttig- underordnes og ikke sees på som evident fordi mennesker? Erfaringene kan ikke generaliseres gjøres av andre praktikere. Praksis er mangety- inntrykkene ikke kan etterprøves på samme og gjøres allmenngyldige, da mister de sin verdi. dig og komplisert, og i en slik praksis hadde det måte som innenfor evidensbasert forskning. Vi kan ikke si at kunnskap som innhentes fra selvsagt vært lett dersom vi kunne følge ferdige statistikk og randomiserte forsøk alltid er den manualer. Men fordi sykdom kan utarte seg på Erfaring via sanseinntrykk beste og sikreste kunnskap. Jeg opplever at er- ulike måter er ikke det å følge forskning gitt fra Kunnskap skapt gjennom erfaringer ut fra san- faringene blir fratatt sin verdi når de ikke lengre EBM alltid det som gir den beste behandling. I seutløste inntrykk synes å være mindre evidente. får den plassen de fortjener. en sykepleierpraksis er det viktig at vi er kritisk I forordet til boka «Å arbeide og undervise spørrende og ikke gir alt samme legitimitet. kunnskapsbasert», står det riktignok at «kunn- Likeverdige kunnskapsformer Praksis kan ikke styres etter et fastlagt mønster. skap skal utfordre og utfylle våre erfaringer. Når jeg tar et tilbakeblikk på min egen praksis Praksis vil hele tiden være i endring, og det som Den skal gi oss mulighet til både å formidle og som intensivsykepleier erkjenner jeg at regler og fremstår som gyldig forskning i dag gis kanskje begrunne vår yrkesutøvelse. Sykepleiere ser i rutiner var gode verktøy å ha når jeg skulle velge ikke legitimitet i morgen. Erfaringskunnskap stadig økende grad betydningen av forskningens handlinger, men at de aldri kunne anvendes – som er sykepleierkunst – må ikke forvitre. Å rolle i den daglige utøvelsen.» Det synes som ukritisk. Sykdomsbildet til den enkelte pasient glemme å komme livet på sanset hold må ikke at forholdet mellom vitenskap og menneskers kunne ved første øyekast fremstå likt, men ved bli det kunnskapsbærende innenfor sykepleien.
Sykepleien 3/08 65 Fagkronikk Ingrid Næss-Holm
Yrke: Leder i Changemaker
Migrasjon hindrer utvikling
Norsk helsepolitikk må sees i internasjonal sammenheng.
Aids kan lamme en nasjon. Tidligere gene- vi i dag på verdensbasis mangler hele 4,3 mil- disse faktorene til at mange forlater jobb og ralsekretær i FN, Kofi Annan uttalte i sin tid lioner helsearbeidere. Dette skyldes blant annet land, men også til at mange unngår å utdanne at «hiv og aids er ikke bare verdens største underprioritering av utdanning av helseperso- seg innen helsesektoren i utgangspunktet. helseutfordring, men i noen land er det også nell hos myndigheter i land verden over, noen det største enkelthinderet for utvikling». Vi- steder mer bevisst enn andre. Fattige land taper ruset fører ikke bare til at mange dør, tusenvis I Norge anslås det at når eldrebølgen slår inn Rike, vestlige land kan tilby jobb i helsesekto- av barn blir foreldreløse, sykehus og klinikker over landet for fullt, kommer norske sykehus rer med betraktelig bedre lønn, trygge arbeids- fylles opp og siden det ofte er den arbeidsføre og pleieinstitusjoner til å mangle rundt forhold og generelt gode livsvilkår. Nå opplever delen av befolkningen som blir hardest ram- 130 000 kvalifiserte helsearbeidere. Dette er vestlige land at en stadig større del av befolknin- met, stopper også økonomisk utvikling. Dette dessverre bare for promille å regne i forhold gen blir eldre. Dette fører til at flere helsearbei- får store konsekvenser for samfunnsstrukturen til behov i mange land i Sør. Ifølge WHO har dere pensjonerer seg og at behovet for helseper- og bryter ned viktige institusjoner som skole Norge omtrent 338 leger per 100 000 innbyg- sonell øker generelt. Ettersom de fleste land ikke og helsevesen. For å få til utvikling i land i Sør, gere, mens Uganda og Malawi har henholdsvis har gjort nok for å dekke sitt eget behov for hel- er det dermed viktig å bekjempe hiv og aids. fire og to leger per 100 000 innbyggere. Det vil sepersonell, ser flere utover landegrensene for å si at i Malawi deler gjennomsnittlig 50 000 per- finne kvalifisert personell. I følge NRK mangler Livsviktig rolle soner på en lege. Dette er land som i tillegg er allerede sju av ti norske kommuner sykepleiere. For å stanse aidspandemien og dermed skape hardt rammet av hiv- og aidspandemien. Man- Også sykehus er underbemannede. Helseper- utvikling i fattige land, er tilgang på nok gelen på helsepersonell i land i Sør kan altså få sonellmangelen i rike land er en sterk drivkraft kvalifisert helsepersonell helt nødvendig. katastrofale følger. Leger uten grensers rapport for innvandring av helsearbeidere i land i Sør. Med helsepersonell menes leger, sykeplei- «Help Wanted» fra mai 2007, fastslår nettopp Det er raskere og mer ressurssparende for oss å ere, hjelpepleiere og alle andre yrker innen dette; at mangelen på helsepersonell kan føre til hente kvalifisert personell fra andre land enn å helsesektoren. At folk har mulighet til å teste at vi taper kampen mot hiv og aids. utdanne nok selv. seg for hiv er en forutsetning for å kunne Av forskjellige årsaker har mange land lite Når fattige land investerer i utdanning innen hindre videre smitte. Teknisk sett er denne ressurser å bruke på helsesektoren. Vi ser ek- helsesektoren, mens rike land høster godene, testen enkel, men likevel har helsepersonell sempler på land som er veldig fattige og dermed taper landet som investerer i utdanning av en livsnødvendig rolle som rådgiver. Om det ikke kan opprettholde en helsesektor med gode helsearbeidere. Helsesituasjonen forringes når viser seg at testen man avlegger er negativ, vilkår både for pasienter og personell. Mange et land mangler helsepersonell og de økono- trenger man informasjon om hvordan man land må følge begrensninger fra internasjonale miske samfunnsmessige tapene følger etter. For kan sikre seg videre mot smitte. Om testen er finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det å unngå at ressursstrømmen skal gå fra Sør til positiv trenger man rådgivning for et positivt Internasjonale Pengefondet, slik at landene ikke Nord, bør land i Nord som ansetter helseper- liv og kunnskap om hvordan man kan unngå får store nok helsebudsjetter. Dette fører til sonell fra land i Sør, kompensere for det fattige å smitte andre. Videre trengs helsepersonell dårligere helsetilbud, med dårligere arbeidsvil- landets tap. Physicians for Human Rights har for å veilede i riktig bruk av medisiner og kår på grunn av mangel på utstyr og medisiner, skissert hvordan en slik kompensasjonsordning behandling. Å teste seg for om man er hiv samt lave lønninger kan fungere. Umiddelbart vil man tenke at mot- smittet kan virke meningsløst om man ikke Vanskelige arbeidsvilkår er ifølge WHO takerlandet bør dekke utgiftene avsenderlandet får tilbud om oppfølging i etterkant, og man- en av grunnene til at folk ønsker å forlate sitt har hatt for å utdanne personen som migrerer. gel på helsepersonell vil da føre til at færre land for å jobbe et annet sted. Helsearbeidere Men skal en kompensasjon virkelig være reell velger å teste seg. Undersøkelser utført av forlater som oftest landet sitt fordi de får for lav i forhold til avsenderlandets faktiske tap, må WHO viser også nettopp dette, at tettheten av lønn, de må jobbe i utrygge omgivelser, er sterkt kompensasjonen også dekke følgene tapet har helsepersonell og utberedelse av antiretroviale utsatt for hivsmitte og har generelt vanskelige for helsesituasjonen i landet. Å utdanne en medisiner har en betydelig sammenheng. leveforhold. Andre grunner til at folk forlater person som kan erstatte den som dro vil ta flere jobb, familie og venner er at det er få muligheter år, noe som vil ha effekt på helsesituasjonen i Mangel på helsearbeidere til videreutdanning og forfremming. De samme mellomtiden. Problemstillingene i forhold til Sykepleiere og annet helsepersonell er altså en grunnene fører til at mange norske sykepleiere kompensasjon er komplekse, men det er helt viktig ressurs i kampen mot hiv og aids, men velger å forlate helsesektoren til fordel for andre nødvendig at rike land tar ansvar for at deres slike ressurser er mangelvare – ikke bare i jobber. Ifølge den amerikanske organisasjonen behov for utdannet personell ikke skal stagnere land i Sør, men globalt. Tall fra WHO viser at Physicians for Human Rights, fører ikke bare og snu utviklingen i avsenderlandene.
66 Sykepleien 3/08 RESSURSFORDELING: Land i Nord som ansetter helsepersonell fra sør bør kompensere for det fattige landets tap. Fot Søren Holm/Chili foto
Vi hører ofte argumenter for at hjerneflukt aktuelt å hente arbeidskraft til er positivt for avsenderlandene, siden summen helsesektoren fra land i Sør. Dan- av penger som sendes hjem til familier skaper mark er på jakt etter arbeidskraft vekst i lokalsamfunnet. Ifølge Migration og Fogh Rasmussen sa i høst at Policy Institute er det ingen tvil om at disse dette skal være en «kontrollert inntektene er viktig for mange land. For enkel- innvandring», noe som betyr at te land overgår tilbakeføring av penger faktisk de som er innvandrere må ha de inntektene landet har i form av bistand. Et rette kvalifikasjonene og kunne problem er imidlertid at slike typer inntekter forsørge seg selv. Leger og syke- ikke fordeles rettferdig. De som tjener på pleiere er i følge Aftenposten blant tilbakeføring er de som i utgangspunktet har arbeidsgruppene som etterlyses. hatt mulighet til å utdanne en av sine, ofte Og i forbindelse med Norges hel- middelklassen. De fattigste tjener sjelden på sepersonellmangel uttalte både utviklingsminister «Solidarisk politikk for rekruttering av helse- slik pengestøtte. I dette perspektivet er det Erik Solheim og arbeids- og inkluderingsminister personell.» Den anbefaler at Norge jobber for også viktig å skille mellom tap av helseper- Bjarne Håkon Hansen til Aftenposten i mars, at et slikt internasjonalt regelverk. Et viktig poeng sonell og tap av andre utdannede. Utdan- vi må hente helsepersonell fra den tredje verden. i rapporten er at disse reglene må gjelde for ningsnivå generelt er viktig for utvikling, men Vi kan allerede så smått se resultatene. NAV både offentlige og private, og det må være et helsepersonell er i en særstilling. Selv kort- har nettopp startet sin største kampanje noensin- bindende regelverk. Erfaringer med «Code of siktig mangel på helsepersonell kan ha store ne for å lokke europeisk arbeidskraft til å jobbe i conduct» og andre retningslinjer i andre land, negative konsekvenser for et lands helsesitua- Norge, deriblant helsepersonell. Denne kampan- slik som for eksempel Storbritannia, viser at de sjon og dermed generelle levestandard. Dette jen ble lansert i Warszawa i Polen. Med i bagasjen ikke er effektive nok. I tillegg til å arbeide for en rettferdig kompen- sasjonsordning, et internasjonalt regelverk og Rike, vestlige land kan tilby jobb i helsesektorer med betraktelig tiltak for å forbedre helsesektoren i fattige land, bedre lønn, trygge arbeidsforhold og generelt gode livsvilkår. kan Norge gjøre mye selv for å demme opp eget behov for arbeidskraft i helsesektoren. Regjeringen må satse mer på utdanning og gjelder særlig i land som allerede i dag er har NAV med seg en ny skryte- og informa- gi økte bevilgninger til drift og vedlikehold rammet av hiv og aids. sjonsvideo på tre språk, som skryter av klimaet, av sykehusene. I tillegg må de gjøre det mer fritidsmulighetene og den gode plassen vi har her attraktivt å jobbe i helsesektoren. Når NRK Arbeidskraft fra Sør i landet, og selvfølgelig muligheten for å få en melder at 5000 sykepleiere i Norge ønsker seg Hvordan angår dette oss? Ifølge Physicians for jobb. Slik rekruttering er ikke like uskyldig som vekk fra sykepleieryrket på grunn av det harde Human Rights har man i de siste 20 årene sett det umiddelbart kan virke som. Polen trenger arbeidspresset, viser det at nasjonale tiltak for en utvikling hvor flere og flere private byråer også flere helsearbeidere og hvordan skal Polen bedring av arbeidsvilkår i sektoren er nødven- driver aktiv rekruttering av sykepleiere og leger dekke sin helsepersonellmangel hvis Norge henter dig. Norsk Sykepleierforbunds arbeid for å fra utviklingsland. Dette er en utvikling flere helsearbeidere fra Polen? Kommer Polen til å bedre helsearbeidernes lønn og arbeidsvilkår utviklingslands helsedepartementer har bedt om hente helsearbeidere fra fattige land i helsekrise? er en forutsetning for at Norge skal unngå å at må stoppes. Norge er ikke verst i klassen når I den internasjonale kampen om hjernene blir vi hente helsepersonell fra utlandet. det gjelder å hente arbeidskraft fra land i Sør. vitner til dominoeffekten, der land som Malawi Changemaker ønsker å støtte Norsk Syke- Likevel tvinger den globale helsepersonellmange- blir den siste brikken som faller. Derfor må Norge pleierforbunds arbeid. Det er viktig at vi står len Norge til å ta tydelige standpunkt til hvordan være med å fronte et internasjonalt regelverk som sammen om å kjempe for menneskers rett på internasjonal rekruttering av helsearbeidere skal forbyr aktiv rekruttering av helsepersonell fra helsehjelp, uansett om de bor i Norge eller i foregå. Vi ser stadig at problemstillingen aktua- land med underskudd på helsepersonell. et fattig land i Sør. For er det en ting norske liseres gjennom utspill fra nordiske politikere. politikere må forstå, er det at norsk helsepoli- For det første har både den danske statsminister Tiltak nødvendig tikk får ringvirkninger langt utenfor våre egne Fogh Rasmussen og flere norske ministere kom- Det første skrittet er allerede tatt. Sosial- og grenser. met med utspill som tyder på at det fort kan bli helsedirektoratet presenterte i høst rapporten
Sykepleien 3/08 67 Dilemma Marie Aakre om samtykke, verdighet og tvang
Leder, Rådet for sykepleieetikk, skriver hver måned i Sykepleien Alder: 60 Fra:Trondheim Utdannet sykepleier, -lærer, leder og -veileder
«Ingen får vaske meg»
En pasient har rettens kjennelse på at han ikke skal stelles. Men han har samtykket i å bo på sykehjem.
Samtykke er et grunnprinsipp for gode omsorgspraksis. Forvaltning av samtykke Vasket mot sin vilje helsetjenester, og skal være et vern mot er krevende kommunikative prosesser som I januar kom en kjennelse fra lagmannsret- krenkelser, tvang og overgrep. Å ta imot bør bevisstgjøres og forbedres. Vi har stor ten i Oslo som gjaldt en beboer på et av helsetjenester er ingen plikt, men ett av makt i våre roller og kan ofte ta for gitt byens sykehjem. Denne beboeren bodde samfunnets frivillige tilbud. Dilemma opp- at våre tiltak er godkjent. Det er ikke lett mange år i en jordhytte ved Blindern, men står når den enkeltes frihet til å velge får å avvise det gode. Unødig bruk av tvang er nå på sykehjem. Han har store, væsken- betydelige negative konsekvenser for både må alltid baseres på reflektert praksis rundt de, infiserte og illeluktende sår, men nekter den det gjelder og andre. mulige handlingsalternativ. Hva med psykisk å vaske seg. Han var en smitterisiko for syke, demente, forvirrende, redde mennesker? andre, og en helserisiko for seg selv. Derfor Stor makt Hvordan vurderer vi om pasienter er samtyk- valgte personalet å vaske ham. Mannen Det er mye som tyder på at det brukes kekompetente? I pasientrettighetsloven heter anmeldte dem som stelte og vasket ham unødig og uetisk mye tvang i pleie og det at helsepersonell skal avgjøre dette. uten hans samtykke. Han sier han selv vil bestemme over sin kropp, og har fått lagret- tens medhold. Kommunen vurderer å anke saken.
Risiko for andre I dette noe spesielle eksemplet finner vi flere dilemma. Mannen har samtykket i å være pasient i et sykehjem, men vil forbeholde seg retten til å takke nei til den faglighet som tilbys i forhold til hans helseplager. Han ønsker heller ikke å påta seg noe ansvar for de konsekvenser dette måtte medføre for medpasienter, ansatte og avdelingens miljø. Medpasienter utsettes både for infeksjonsrisiko og dårlig trivsel grunnet plagsom lukt fra infiserte sår og dårlig hygiene. Mannen representerer også en helserisiko for ansatte, i tillegg til at de ikke gis anledning til å utøve faglig forsvar- lig praksis
Respekt og verdighet Grunnlaget for all sykepleie skal være respekt for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet, og sykepleien skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. I tillegg skal den være kunnskapsbasert. Hva er så respekt Siden 1978 bodde en mann i en jordhule ved Blindern i Oslo. Han ville ikke vaske seg. Da han i 2000 fikk et illebefin- nende, beskyttet ambulansepersonell seg mot eventuell smitte med heldekkende drakter og maske. Mannen bor nå på for denne mannens liv og verdighet? sykehjem, og vil fremdeles ikke vaske seg. Foto: Scanpix. Menneskeverd kan tilskrives og avskrives.
68 Sykepleien 3/08 Mannen har samtykket i å være pasient i et sykehjem, men vil forbeholde seg retten til å takke nei til den faglighet som tilbys i forhold til hans helseplager.
Et menneske som gjennom mange år «har helhetlig sykepleie, retten til å være medbe- institusjon? Hvordan forvalter vi den sykes meldt seg ut» av nære menneskelige fellesskap, stemmende og retten til ikke å bli krenket. beste når han takker nei? Hva skjer i mø- møter nå krav om balansert frihet og ansvar. Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til tene mellom denne mannen og sykepleiere, Er det et menneske verdig ikke å vaske seg? å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrek- hva skjer i møter med medpasienter? Er det Kan vår forståelse av verdighet forenes med kelig, tilpasset informasjon og forsikre seg urimelig å stille krav til denne mannen om å det å lukte vondt, som resulterer i å bli møtt av om at informasjonen er forstått. ta hensyn til andre? andres ubehag og avvisning? Er det et men- Sykepleieren beskytter pasienten mot neske verdig ikke å bli stillet krav til? Kan vi krenkende handlinger. Unødig bruk av tvang snakke om verdighet selv om personen ikke vil eller annen rettighetsbegrensning anvendes ta hensyn til sitt sosiale og relasjonelle ansvar? ikke. Sykepleieren respekterer pasientens Kan det kalles respekt for iboende verdighet og rett til selv å foreta valg, herunder å frasi seg la den syke «forfalle» fysisk? Er det krenkende selvbestemmelsesretten. å vaske ham når han ikke vil, eller er det kren- Kilder: kende å la ham være illeluktende og ustelt? Den aktuelle pasientfortellingen er ikke Nettavisen 22. januar 2008. Denne mannens valg har betydelige konse- mer spesiell enn at det er mye å lære av Johannessen KI, Molven O, Roaldkvam S, Aakre kvenser for medpasienters verdighet. Skal hen- den. Hvor går grensen for hva en pasient M. Godt, rett, rettferdig. Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe, 2007. synet til pasientens autonomi stå over hensynet kan beslutte selv når han/hun er innlagt i en til medpasienters klare ønsker og behov?
Samtykke og etikk I vår forståelse av det autonome menneske er vi opptatt av at den enkelte både kan og vil ivareta egne interesser og være handlekraftig. Men autonomiprinsippet gir få beskyttende rammer. Selv den mest autonome tilskrives sin ? Jeg har mange spørsmål til refleksjon: verdi fra andres anerkjennende blikk Verdien bekreftes av hvordan man blir møtt og sett. Menneskeverdet kan lett bli en abstrakt Er lagrettens dom et eksempel på en sak som er juridisk akseptabel men etisk størrelse hvis den ikke kommer til uttrykk i sam- uforsvarlig? handling mellom mennesker. Er lagrettens kjennelse et brudd mot flere menneskers verdighet? Sykepleiere møter ofte mennesker når de har Kan manglende samtykke i en slik situasjon rettferdiggjøre bruk av tvang? mistet noe av sin autonomi. Hvordan møter vi Hva mener lagretten om krav til faglig forsvarlighet i denne saken? dem som ikke evner å ivareta seg selv, de som Hvor går grensen for hva vi kaller nødvendig og unødig bruk av tvang? ikke ser ut til å vite sitt eget beste? Bør de ansatte skrive en avviksmelding hver vakt de ikke får gitt denne mannen faglig Kravet om samtykke kan gi store etiske di- forsvarlig hjelp? lemma i praksis. Innebærer innleggelse i en helseinstitusjon en aksept av sykehjemmets faglige tilbud?
Hensyn til andre I yrkesetiske retningslinjer heter det i punkt 1: Send din mening til [email protected], eller Sykepleien, boks 456 Sentrum, 0104 Oslo. Du kan også lese inn din reaksjon på telefon 22 04 33 65. Reaksjoner fra leserne trykkes i neste nummer. Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til
Sykepleien 3/08 69 Fagdebatt Sveinung Monstad
Yrke: Sykepleier/høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen
Yrkesetikken er mer enn revidert
De reviderte yrkesetiske retningslinjene innebærer radikale endringer.
Norske sykepleiere har fått nye etiske retnings- en modernisering og oppdatering, men en helt med at den er en forutsetning for at vi kan være linjer. Disse ble godkjent av forbundsstyret i ny etikk. Dette på tross av at mange enkeltfor- moralske aktører. NSF 18. september i år. Rådet for sykepleieetikk muleringer er beholdt fra 2001-utgaven. Det nærmeste en kommer en aksept av dette i kaller det rett nok ikke nye, men reviderte Jeg vil i det følgende gi noen eksempler på at filosofisk, etisk litteratur er vel Aristoteles’ drøf- retningslinjer. Rådets leder, Marie Aakre, skriver endringene i de yrkesetiske retningslinjene er ting av den naturlige slave. Slaveriet, mente han, i innledningen at de reviderte retningslinjene mer radikale enn det Rådet for sykepleieetikk var ikke mot naturens orden. Noen var skapt til å skiller seg fra de forrige ved noen redaksjonelle gir inntrykk av. Mange flere eksempler kan gis. være herrer. Men det finnes også de som på grunn endringer og ved at noen av retningslinjene «er Og endringene er ikke tilfeldige, de har en klar av sine manglende evner til å bestemme over seg forsøkt formulert mer presise i forhold til dagens retning. Jeg kan heller ikke se at endringene i selv har det bedre som slaver, gitt at de har en god herre. For disse vil det være rett og fornuftig å frasi seg sin selvbestemmelsesrett og bli slaver. Det er noen rettigheter som er umistelige og som en ikke har lov Slik finner de sin naturlige plass i samfunnet. I til å gi bort, selge eller frasi seg på andre måter. alle fall fra opplysningstiden og fram til i dag har dette ikke vært ansett som god etikk.
Autonomibegrepet dilemmaer og praksis». Samtidig skriver rådet i vesentlig grad kan forklares med utviklingen i I Immanuel Kants etikk står menneskets auto- sin rapport til landsmøtet at endringene ikke er samfunnet og i lovgivningen. nomi, og med det, selvbestemmelsesrett, sentralt. radikale, «men retningslinjene er nå organisert En må kunne bestemme over seg selv for å regnes under 6 hovedpunkter og språkvasket på noen Ny rettighet? som en moralsk ansvarlig person. Uten selvbe- områder». Først ønsker jeg å ta opp en tilsynelatende liten stemmelsesrett er man ikke en person i kantiansk Hvorvidt de språklige endringene har vært til endring. I punkt 1.5 heter det nå at: «Sykepleier- forstand. Ikke bare hos en pliktetiker som Kant, det bedre tar jeg ikke opp her. Derimot finner en respekterer pasientens rett til selv å foreta valg, men også hos en utilitarist som Mill, er autono- jeg en del svært viktige substansielle endringer i herunder å frasi seg selvbestemmelsesretten». mibegrepet sentralt. Ingen av disse ville mene at de nye retningslinjene. Til sammen blir disse så Første ledd er uproblematisk og for øvrig identisk mennesker har en rett til å frasi seg selvbestem- store og viktige at det etter min mening ikke er med det tilsvarende punktet i 2001-utgaven. Men melsesretten. snak om en liten og mer teknisk revisjon, eller at en har en rett til å frasi seg sin selvbestemmel- Eksistensfilosofer som Jean-Paul Sartre mente sesrett, sin frihet, at mennesket er dømt til frihet. Frihet betyr at vi og at sykepleieren har ansvar for våre liv. Friheten kan derfor være Dilemma er forpliktet til å tung å bære, men ingen kan ta den byrden fra tekst Nina Hernæs
ETIKK PÅ ENGELSK: For første gang er de yrkesetiske retningslinjene oversatt og utgitt på engelsk, i samme respektere dette oss. Psykoanalytikeren Erich Fromm beskriver i hefte som den norske versjonen. er mildt sagt en boka The Fear of Freedom, hvordan friheten kan Etikken er revidert skremmende bli en byrde og hvordan menneskers forsøk på å
Sykepleie påvirkes av samfunnet, og det må yrkesetiske retningslinjer gjenspeile. tanke. Det er noen komme unna friheten kan lede til underkastelse Et spørsmål er om kunnskapsbasert sykepleie hører hjemme i grunnlaget for sykepleieetikken, undrer Marie Aakre. rettigheter som er under autoritære regimer.
– Som for eksempel? ideologiske grunnlaget som etikk være kunnskapsbasert? naturlige død ved å legge til at har rett til å forvente respekt og – Forholdet til pårørende. Der handler om vårt menneskesyn og Og hvordan skal vi forstå ordet sykepleiere bidrar til en naturlig nødvendig støtte fra kolleger og det før het at sykepleierne skal våre valgte etiske grunnverdier i kunnskap? Som kompetanse? dødsprosess og død. Dette er et arbeidsgiver når de gjør det. umistelige og som vise respekt for pårørende, skal møte med mennesker som tren- Som klokskap? Vi mener at ikke-tema i helsevesenet, men – Her er det et enormt poten- de nå sørge for. Med det får ger sykepleie, utdyper hun. dette hører mer naturlig hjemme vi ønsker å gjenreise et språk sial for forbedringer. sykepleierne et aktivt ansvar som – Yrkesetikkens grunnlag skal under punktet «Sykepleieren og for vår livsforståelse, der det å også er i tråd med lovverket. visualiseres som noe eget og fun- profesjonen». Men nå står det dø er noe naturlig. Vi har også Vil løfte etikken en ikke har lov til Ansvar for eget liv Vi har mange sterke eksempler damentalt, noe som har bestått der, og det skal bli spennende å lagt til at sykepleiere har respekt – Ved å endre retningslinjene vil der pårørende ikke blir ivare- og vil bestå i generasjoner. se hvordan det blir brukt. Kan for den dødes kropp. Det er vi strekke ryggraden og gjøre tatt. Men vi ser også det andre Likevel har Rådet gjort en hende det øker bevisstheten om knyttet til noen mulige dilem- sykepleieetikken tydelig og an- ? Marie Aakre er leder av Rådet for ytterpunktet: At pårørende får endring her; de har presisert at nødvendigheten av kunnskapsba- maer rundt transplantasjoner og vendelig, avslutter Marie Aakre MÅNEDENS DILEMMA sykepleieetikk og Sykepleiens faste for stor makt på bekostning av når sykepleieetikken skal vise sert sykepleie. Kanskje setter det obduksjon, men også rundt stell – Nå skal de brukes aktivt, å gi bort, selge eller I sykepleien vil en ofte måtte oppfordre og opp- etikk-spaltist. Denne gang er hun pasienten, for eksempel i for- respekt for menneskerettigheter, en ny standard? av den døde. At det skjer på en håper hun. selv intervjuet. 1. Hva synes du om at begrepet «kunnskapsbasert» er inkludert holdet mellom foreldre og barn. så er det FNs menneskerettighe- verdig måte. Med stadige krav Frem til ny revisjon om tre år. i beskrivelsen av sykepleiens grunnlag? Derfor slår vi også tydelig fast at ter det er snakk om. I tillegg ville Opp på veggen! til effektivitet opplever sykeplei- Frem til da har hun et ønske: – Samfunnet endrer seg så raskt, Under nettopp «Sykepleieren ere respektløs håndtering av – Mange tilbakemeldinger! 2. Hvordan kan du bruke de nye yrkesetiske retningslinjene? frasi seg på andre muntre pasienter til å ta ansvar for sitt eget liv. og skal retningslinjene fungere og profesjonen» er det lagt til et akkurat dette. Les de reviderte retningslinjene som verktøy, må de tilpasses nytt punkt som sier at sykeplei- I tråd med at retningslinjene på www.sykepleierforbundet.no Send din mening til [email protected], eller Sykepleien, virkeligheten, poengterer Marie – Vi har gjeninnført den naturlige død. ere har ansvar for å bruke de skal speile samfunnet og følge Marie Aakres tips: Skriv dem boks 456 Sentrum, 0104 Oslo. Du kan også lese inn din Aakre. yrkesetiske retningslinjene i lovverket, heter det også at ut, kjøp en ramme og heng reaksjon på telefon 22 04 33 65. Reaksjoner fra leserne Derfor var Rådet for sykepleie- praksis. sykepleiere varsler når pasient dem opp på vaktrommet der du måter. Selvbestem- At en erkjenner at en har en selvbestemmelsesrett trykkes i neste nummer. etikk aldri i tvil om at en revisjon – Noen vil kalle det selvfølge- utsettes for uforsvarlige eller jobber. Ha dem med deg i den var nødvendig nå. der det oppstår interessekonflikt, forbundsstyret i Norsk Sykeplei- lig, men ved å gjøre det tyde- kritikkverdige forhold, og at de praktiske hverdagen. er grunnregelen alltid: Pasienten erforbund legge til at sykepleien liggjør vi at dette skal være et Ansvar for pårørende først. skal være kunnskapsbasert. Det arbeidsverktøy. Sykepleiernes yrkesetiske ret- vil ikke Marie Aakre underslå at – Opplever dere at de brukes? melsesretten er en og at en gjør aktivt bruk av den er da viktig. Ho- ningslinjer ble vedtatt i 1983 – Krevende Rådet har opplevd som kre- – Sykepleierne kjenner dem og første gang revidert i 2001. Tydeliggjøring har vært viktig i vende. nok igjen fra utdanningen. Men Denne nye revisjonen er histori- revisjonsarbeidet. Derfor er for – Vi er ikke uenige i at syke- hver uke bruker jeg retningslin- ens andre. Men Aakre håper eksempel ordet omsorg gjennom- pleie skal være kunnskapsbasert. jene i undervisning av erfarne av disse umistelige vedregelen burde være at en ikke støtter pasienters retningslinjene for fremtiden gående byttet ut med sykepleie. Noe annet ville være uetisk. sykepleiere, og hver gang hører vil revideres i hver rådsperiode, Antall punkter er redusert fra Men, vi har hatt vanskeligheter jeg det summe i salen: «Disse har altså hvert tredje år. åtte til seks. Den kanskje mest med å innlemme kunnskapsba- ikke jeg sett på årevis». Så de er Fedme gir kreftrisiko Forbigående risiko – Retningslinjene må være iøynefallende endringen er at sert sykepleie i fundamentet for ikke implementert og forankret brukbare i praksis, slår hun fast. retningslinjenes grunnlag ikke vår yrkesetikk. Dette er også godt nok i praksis. Hvert år fører overvekt og fedme til 6 000 krefttilfeller i Kvinner som bruker p-piller mer enn fem år får en fordoblet risiko rettighetene. Dette forsøk på å frasi seg selvbestemmelsesretten. Bare – På glanset papir er de ikke lenger er listet som punkt 1, men svært uvanlig. Verken Lege- Storbritannia. Det utgjør fem prosent av forekomsten. for å utvikle kreft i livmorhalsen i forhold til kvinner som aldri har noe verdt. står aller først, nettopp fordi foreningen eller International Naturlig død Dette kommer frem i en kohortstudieFaksimile av kvinner som er brukt Dilemma p-piller. Men slutter man med pillen, nr avtar risikoen17/07 med Hun forteller at dilemmaer dette er hva alle de andre punk- Council of Nurses har dette – Noen endringer du vil trekke over overgangsalderen. British Medical Journal årene, viser en stor studie publisert i «The Lancet». forskning.no Rådet får tilsendt har vært med tene bygger på. med i sine etiske regler. Spørs- frem?
Foto: Colourbox Foto: henger sammen unntaksvis vil vi oppleve at pasienter bruker sin på å utforme endringene. – Jeg er veldig opptatt av det målet vi stiller er: Hvordan kan – Vi har gjeninnført den
82 SykepleienSykepleien 17/0617/06 Sykepleien 17/06 83
80-83 Nyhet.indd 82 12-11-07 12:35:59 80-83 Nyhet.indd 83 12-11-07 12:36:03
70 Sykepleien 3/08 Ikke alt sykepleiere gjør er omsorg, og ikke minst, omsorg er uendelig mer enn det sykepleiere gjør.
selvbestemmelsesrett til så stor skade for seg selv vekt på autonomi, rettferdighet og og/eller andre at tvang vil være nødvendig. Og da umistelige rettigheter. er det muligens mest respektfullt overfor pasienten Uansett hvilke standpunkt vi har å anvende åpen tvang i overensstemmelse med her må vi kunne respektere hverandres lovreglene om dette. Den som tvinges har et jeg som rett til å mene det vi mener og å argumentere for TAPT SELVBESTEMMELSE: protesterer. En frivillig fraskrivelse av sin myndig- det. Dette er et åpent og uavklart spørsmål. Å ta Aristoteles mente at slave- het er ekstra nedverdigende. Ikke noe av dette er til med i etiske retningslinjer at sykepleiere har plikt riet ikke var mot naturens hinder for at en overlater dagligdagse avgjørelser til til å respektere pasienters angivelige rett til å frasi orden. Foto Scanpix andre. Det gjør vi alle hele tiden. Det er selve retten seg selvbestemmelsesretten er å lukke spørsmålet. til selvbestemmelse vi ikke har rett til å frasi oss. Det vil også være et overgrep mot de sykepleierne skal holde seg «orientert om den sosial- og hel- Selvbestemmelsesretten har mye til felles med som, med full moralsk rett, mener at sykepleiernes sepolitiske utviklingen både lokalt, nasjonalt og stemmeretten. Vi har ingen moralsk rett til å frasi plikt er å motarbeide pasienters forsøk på å frasi globalt». Den samme innsnevringen aner en i flere oss den, men vi har lov til å la være å benytte oss seg selvbestemmelsesretten. Derfor hører dette av de andre, og mindre endringene, som er gjort i av den. Likevel oppfordres vi til å benytte oss av etter min mening ikke hjemme i de yrkesetiske formuleringene gjennom hele dokumentet. stemmeretten. På samme måte bør sykepleiere retningslinjene, men eventuelt i en fri og åpen oppmuntre pasienter til aktivt å benytte seg av diskurs. Omsorg sin selvbestemmelsesrett. I yrkesetisk grunnlags- Som sykepleiere har vi lett for å sette likhetstegn dokument for barnevernspedagoger, sosionomer Sykepleieren og samfunnet mellom omsorg og sykepleie. Men dette er feil av og vernepleiere legges det stor vekt på empower- I retningslinjene fra 2001 sto det i hovedpunktet oss. Ikke alt sykepleiere gjør er omsorg, og ikke ment, eller styrking. Etter en grundig behandling om sykepleieren og samfunnet at: «Sykepleieren er minst, omsorg er uendelig mer enn det sykepleiere av dette heter det at «selv i situasjoner hvor oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar gjør. Selv i det omsorgsarbeidet sykepleiere utøver brukeren/klienten er sterkt hjelpetrengende og ber overfor pasienter, arbeidsstedet og samfunnet, er vi vanligvis avhengige av mange andre fag- om at noen andre overtar, må yrkesutøveren søke både i et nasjonalt og globalt perspektiv.» grupper hvis omsorgen skal bli helhetlig. I mange å beholde forståelsen for at enhver har ansvar for Det er noe storslått og visjonært over dette. Jeg tilfeller vil det å erstatte ordet omsorg med ordet sitt eget liv». Det kan synes som om sykepleierne synes å ane at bak dette ligger noe av arven fra sykepleie derfor være en riktig ting å gjøre. med de nye retningslinjene er i ferd med å gå stikk Florence Nightingale. Sykepleieren tillegges her Slik endringen er foretatt i retningslinjene har motsatt vei. et profesjonelt og etisk ansvar, både nasjonalt og det likevel i for stor grad medført en innskrenk- globalt. Her har vi en stolt arv å ta vare på og føre ning av sykepleiernes etiske ansvar. Et eksempel Umistelige rettigheter videre. Og dette er et ansvar som går langt ut over kan være at mens en etter 2001- retningslinjene Jeg påstår altså at ingen har rett til å frasi seg sin det rent sykepleiefaglige. Sammenlignet med dette skulle bidra til prioriteringer som ivaretar de mest selvbestemmelsesrett. Noen vil være uenige med lyder det nye hovedpunkt 6 nesten snevert og pro- omsorgstrengende skal en nå bidra til «priorite- meg her. Det er fullt mulig å mene at Aristo- vinsielt: «Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige ringer som tilgodeser pasienter med størst behov teles hadde et godt poeng i sine uttalelser om debatt og bidrar til at faglige og etiske normer for sykepleie». Dette er ikke bare en språklig eller den naturlige slave (i alle fall om vi ser bort fra legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslut- kosmetisk endring. Det er ikke vanskelig å tenke selve ordet slave), og at opplysningsfilosofene og ninger.» Dette var i de forrige retningslinjene stort seg situasjoner der den/de med størst behov for eksistensfilosofene tok feil. Den individualismen sett med som underpunkter. sykepleie ikke er den/de med størst omsorgsbehov. som ligger i betoningen av selvbestemmelsesretten I tråd med endringen av hovedpunktet er også I en slik situasjon vil det etter de flestes mening kan kritiseres. Mye av moderne omsorgstenkning det første underpunktet i 2001-retningslinjene være direkte uetisk å prioritere sykepleie framfor og -etikk synes faktisk å gjøre det. Innen disse fjernet. Der sto det at: «Sykepleieren arbeider annen omsorg. retningene kritiseres den vestlige, individualistiske for en rettferdig ressursfordeling og -forvaltning Det som gjenstår er ikke bare å «implemen- ideen som legger stor vekt på individets autonomi. innen helsetjenesten, både nasjonalt og globalt.» tere» de nye retningslinjene, eller å få dem opp Samtidig er det etter min mening et problem med I de nye, reviderte retningslinjene nevnes ikke på veggen i glass og ramme, men å diskutere etiske retninger som omsorgsetikk, kommunita- rettferdighet med ett ord. Det globale perspektivet dem. Denne artikkelen er ment som et bidrag til risme, og nærhetsetikk at de nettopp legger for lite er også blitt helt borte, om en ser bort fra at en en slik diskusjon.
Sykepleien 3/08 71 Fagnotiser
tekst Nina Hernæs Abilify «Otsuka Pharmaceuticals» Antipsykotikum. ATC-nr.: N05A X12 MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Aripiprazol. 1 mg, methyl. et propyl. parahydroxybenz. (E 218 et E 216), const. q.s. Sukkerholdig. Appelsinsmak. SMELTETABLETTER 10 mg og 15 mg: Hver smeltetablett inneh.: Aripiprazol. 10 mg, resp. 15 mg, aspartam. 2 mg, resp. 3 mg, const. q.s. Fargesto : 10 mg: Rødt jernoksid (E 172). 15 mg: Gult jernoksid (E 172). TABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg og 30 mg: Hver tablett inneh.: Aripiprazol. 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg et 30 mg, lactos. 67 mg, resp. 62 mg, 57 mg et 187 mg, const. q.s. Fargesto : 5 mg: Indigotin (E 132). 10 mg og 30 mg: Rødt jernoksid (E 172). 15 mg: Gult jernoksid (E 172). Indikasjoner: Behandling av schizofreni. Dosering: Voksne: Anbefalt startdose er 10 mg eller 15 mg 1 gang daglig (dvs. 10 eller 15 ml mikstur), med en vedlikeholdsdose på 15 mg 1 gang daglig, uten hensyn til måltider. Aripiprazol er Dømt til behandling e ektivt i doser fra 10-30 mg/dag (dvs. 10-30 ml mikstur/dag). Det er ikke påvist at høyere doser enn en døgndose på I Danmark er det opprettet etterutdanning for helsepersonell som job- 15 mg kan gi bedre e ekt, men enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser. Maks. døgndose bør ikke overskride 30 mg. Barn og ungdom <18 år: Ingen erfaring. Preparatet anbefales ikke til denne pasientgruppen. Eldre: E ekt hos pasi- ber med psykisk syke som er dømt til behandling. Det er fordi antall av enter >65 år er ikke fastsatt. Lavere startdose bør vurderes når kliniske faktorer tilsier dette, da denne pasientgruppen er mer sensibel. Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør aripiprazol administreres med varsomhet, denne type domfellelser har steget i mange år. og maks. døgndose på 30 mg brukes med forsiktighet. Ingen dosejustering er nødvendig ved mild til moderat nedsatt Sygeplejersken leverfunksjon. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for aripiprazol eller noen av hjelpesto ene. Forsiktighetsregler: Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av pasientens kliniske tilstand ta fra ere dager til noen uker. Pasienten bør overvåkes nøye i hele perioden. Suicidal adferd er rapportert raskt etter oppstart eller endring av behandling. Nøye overvåking av høyrisikopasienter anbefales. Bør brukes med forsiktighet ved kjent hjerte-karsykdom (tidligere hjertein- farkt eller ischemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som pre- disponerer for hypotensjon eller hypertensjon, inkl. malign hypertensjon, samt ved forekomst av forlenget QT-intervall i familien. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes dersom tegn eller symptomer på tardive dyskinesier oppstår. Symptomene kan forbigående bli svakere eller til og med inntre etter seponering. Ved utvikling av tegn og symptomer på Neuroleptisk malignt syndrom (NMS), f.eks. feber, muskelstivhet, endret mental status, autonom ustabilitet, økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri, akutt nyresvikt, eller ved uforklarlig høy feber uten tillegg av andre kliniske manifes- tasjoner på NMS, skal alle antipsykotika, inkl. aripiprazol, seponeres. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper. Hos eldre pasienter med demens er det rapportert Unge røyker mindre økt dødelighet ved bruk av aripiprazol. Cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, TIA), inkl. dødsfall, har forekommet Andelen dagligrøykere mellom 16 og 24 gikk Foto: Colourbox hos pasienter med psykose relatert til Alzheimers sykdom. Aripiprazol er ikke godkjent for behandling av demensrela- tert psykose. Hyperglykemi, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller ned med fire prosent fra 2006 til 2007. Det følger dødsfall, er rapportert ved behandling med atypiske antipsykotiske legemidler, inkl. aripiprazol. Forkomst av fedme og de siste års trender, som viser nedgang i antall diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere for alvorlige komplikasjoner. Pasienten bør observeres for symptomer og tegn på hyperglykemi (f.eks. polydipsi, polyuri, polyfagi, svakhet), og pasienter med diabetes mellitus røykere. eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll. Vektøkning er rapportert Sosial- og helsediraktoratet svært sjelden, og vanligvis hos pasienter med signi kante risikofaktorer, f.eks. diabetes, sykdommer i skjoldkjertelen eller hypofyseadenomer. Øsofagusdysmotilitet og -aspirasjon kan forekomme. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for aspirasjonspneumoni. Bør ikke tas ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, Lapp-laktasemangel eller glukose- galaktosemalabsorpsjon. Pasienten bør advares mot å betjene farlige maskiner, inkl. motorkjøretøy, til reaksjonen på preparatet er kjent. Interaksjoner: Aripiprazol kan potensielt øke e ekten av visse antihypertensiva pga. α1-adrenerg reseptorantagonisme. Pga. preparatets primære CNS-e ekter, bør forsiktighet utvises ved samtidig inntak av alkohol el- ler andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med legemidler som kan forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse. Famotidin reduserer absorpsjonsgraden til aripiprazol, men e ekten anses ikke som klinisk relevant. Ved samtidig administrering av potente Samtaler hjelper CYP 2D6-hemmere (f.eks. kinidin, uoksetin, paroxetin) eller CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, Samtaleterapi kan hjelpe mennesker med psykiske problemer til bedre HIV-proteasehemmere), bør ordinert aripiprazoldose omtrent halveres. Når CYP 2D6- eller CYP 3A4-hemmeren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør aripiprazoldosen økes igjen. Beskjeden økning i aripiprazolkonsentrasjo- mestring og livskvalitet. Det viser doktorgradsarbeidet til psykiatrisk nen kan forventes ved samtidig administrering med svake CYP 3A4- eller CYP 2D6-hemmere. Ved samtidig adminis- sykepleier Eva Langeland. Doktorgraden er avlagt innenfor psykisk trering av potente CYP 3A4-induktorer (f.eks. karbamazepin, rifampicin, rifabutin, fenytoin, fenobarbital, primidon, efavirenz, nevirapin, johannesurt), bør aripiprazoldosen dobles. Ved seponering av potente CYP 3A4-induktorer, bør helsearbeid, og hun har utviklet et tilbud om samtaleterapi i grupper. aripiprazoldosen reduseres til anbefalt dose. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ingen dokumentasjon foreligger. Skal ikke brukes ved graviditet med min- dre fordelen forventes å oppveie potensiell risiko for fosteret. Pasienten bør rådes til å gi legen beskjed ved graviditet eller Høgskolen i Bergen planlagt graviditet under behandlingen. Overgang i morsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming. Bi- virkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, konstipasjon, dyspepsi. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, akatisi, somnolens/sedasjon, tremor, ekstrapyramidale symptomer, inkl. parkinsonisme, dystoni, dyskinesi. Psykiske: Insomnia, rastløshet. Syn: Sløret syn. Øvrige: Asteni/tretthet. Mindre hyppige: Sirkulatoriske: Takykardi, ortostatisk hypotensjon. Sjeldne (<1/1000): Blod: Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Hypergly- kemi, diabetes mellitus, diabetisk ketoacidose, diabetisk hyperosmolært koma. Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, pankreatitt, dysfagi, abdominalt ubehag, maveubehag. Hud: Utslett, fotosensitivitetsreaksjoner, alopesi, hyperhidrose. Lever: Gulsott, hepatitt. Luveier: Orofaryngealspasme, laryngospasme, aspirasjonspneumoni. Muskel-skjelettsyste- Ball i hjertetrøbbel met: Stivhet, myalgi, rabdomyolyse. Neurologiske: Taleforstyrrelse, NMS, grand mal-anfall. Psykiske: Nervøsitet, uro, engstelse. Sirkulatoriske: Synkope, hypertensjon, tromboemboliske hendelser, forlenget QT-intervall, ventrikulære Under fotball-VM i Munchen ble det lagt inn 3, arytmier, brå, uforklarlig død, hjertestans, «torsades de pointes», bradykardi. Urogenitale: Priapisme, urininkontinens, 26 ganger flere menn med hjerteproblemer i urinretensjon. Øvrige: Allergisk reaksjon (f.eks. anafylaktisk reaksjon, angioødem inkl. hevelse i tungen, tungeødem, ansiktsødem, kløe, urticaria), brystsmerter, temperaturreguleringsforstyrrelser (f.eks. hypotermi, pyreksi), perifere München-området enn vanlig de dagene Tysk- ødemer, perifere ødemer, vektøkning, vektreduksjon, anoreksi, hyponatremi. Selvmordsforsøk, selvmordstanker og gjennomført selvmord er rapportert. Laboratorieverdier: Økning i kreatinkinase, ALAT, ASAT, gammaglutamyltrans- land spilte kamp. ferase. Økt blodglukose, svingninger i blodglukose, økt glykosylert hemoglobin. Andre kjente bivirkninger assosiert Tilsvarende tall for kvinner var 1,82. Det har med antipsykotisk terapi, inkl. tardiv dyskinesi, kramper, samt cerebrovaskulære bivirkninger og økt dødelighet hos eldre demenspasienter, kan også forekomme. Overdosering/Forgiftning: Overdosering er sett i doser beregnet på opp forskere fra Universitetet i München funnet ut. til 1080 mg uten dødsfall. Symptomer: Bl.a. kvalme, oppkast, asteni, diaré og søvnighet. Symptomer ved overdosering Undersøkelser de gjorde under lignende ar- opp til 1260 mg: Letargi, forhøyet blodtrykk, søvnighet, takykardi og oppkast. Potensielt alvorlige symptomer, f.eks. ekstrapyramidale symptomer og forbigående bevisstløshet, har forekommet ved overdosering hos barn. Behandling: rangementer bekrefter samme tendens: Å heie Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luveier, oksygenering og venti- lering samt behandling av symptomer. Muligheten for innvirkning av ere legemidler bør vurderes. Kardiovaskulær altfor hardt på yndlingslaget skaper hjertetrøb- overvåkning, inkl. kontinuerlig EKG-overvåkning for å oppdage mulig arytmi, bør startes omgående. Kull kan være bel. Risikoen er størst noen timer etter at e ektivt ved behandling av overdose. Dialyse har sannsynligvis liten e ekt. Egenskaper: Klassi sering: Antipsykotikum. Virkningsmekanisme: Det er antydet at aripiprazols e ekt ved schizofreni er mediert via en kombinasjon av partiell kampen har startet og er størst blant dem som Foto: Colourbox agonisme for dopamin D2- og serotonin 5HT1a-reseptorer og antagonisme for serotonin 5HT2-reseptorer. Preparatet har hjerteproblemer fra før. viser i dyremodeller antagonistiske egenskaper av dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro høy bindingsanitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5HT1a- og 5HT2a-reseptorer og forskning.no moderat anitet til dopamin D4-, serotonin 5HT2c- og 5HT7-, α1-adrenerge- og histamin H1-reseptorer. Moderat bindingsanitet til serotoninreopptaksseter, men ingen nevneverdig anitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av de øvrige kliniske e ekter. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon 3-5 timer etter dosering. Absolutt biotilgjengelighet 87%. Farmakokinetikken påvirkes ikke av fettholdig måltid. Proteinbinding: >99%, hovedsakelig til albumin. Fordeling: Distribusjonsvolum: 4,9 liter/kg. Halveringstid: Ca. 75 timer. Ved dårlig CYP 2D6-metabolisering, ca. 146 timer. Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP 3A4 og CYP 2D6 ved dehydrogenering og hydroksylering, via CYP 3A4 ved N-dealkylering. Utskillelse: Ca. 60% via fæces, ca. 27% via urin. Pakninger og priser: Mikstur: 150 ml kr 1451,10. Smeltetabletter: 10 mg: Enpac: 28 stk. kr 1169,00. 15 mg: Enpac: 28 stk. kr 1169,00. Tabletter: 5 mg: Enpac: 14 stk. kr 601,70. 28 stk. kr 1169,00. 56 stk. kr 2303,70. 10 mg: Enpac: 14 stk. kr 601,70. 56 stk. kr 2303,70. 15 mg: Enpac: 28 stk. kr 1169,00. 56 stk. kr 2303,70. 30 mg: Enpac: 56 stk. kr 4413,30. T: 18a). Refusjon: Behandlingen bør være instituert i psykiatrisk sykehusavdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra en slik instans om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning utover 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt. Sist endret: 18.09.2007
7g^hida"BnZghHfj^WWDihj`VE]VgbVXZji^XVah EdhiWd`h)+)!&('(=³k^`IZaZ[dc+,***(*%!;Vm/+,***(*'lll#W"bh#cd
72 Sykepleien 3/08 Foto : Massimo Leardini
Fagnotiser
Gullets legende kraft I hundre år har gull vært medisin mot revmatoid artritt, men ingen har visst hvorfor det har hatt effekt. Nå har svenske forskere avdekket en mulig forklaring. Den knytter seg til molekylet HMGB1 (high mobility group box chromosomal protein 1), som utenfor celler fremmer betennel- sesreaksjoner. Dette molekylet er det mye av i ledd. Et forsøk viser at gull hemmer utskillelsen av molekylet og åpner dermed opp for en forståelse av sykdomsmekanisme bak revmatoid artritt som kan bane veien for mye medisiner. Läkartidningen
Sykepleie på apoteket Sykepleiere med forskrivingsrett tar imot pasienter på skotske apoteker. De vanligste plagene de behandler er hudproblemer, sår hals, neseblødninger og urinveisinfeksjoner. De som søker råd er i alle aldre og fra alle sam- funnslag. Fagdirektør Anne E. Smedstad i den norske Apotekforeningen er ikke fremmed for tanken, og sier til Dagens Medisin at man i Norge kunne vurdere å la apoteket bistå pasienter med mildere plager, som de i dag må oppsøke lege for. Dagens Medisin
Postkort forebygger selvmord Åtte postkort i ett år etter selvmordsforsøk reduserer faren for nye forsøk, viser australsk studie. 772 pasienter som ble behandlet med medikamen- ter etter selvmordsforsøk fikk postkort med spørsmål om hvordan de hadde det og invitasjon til å ta kontakt med sykehus ved behov. En oppfølging ett år etter intervensjon med postkort, viste fremdeles nedgang i nye selv- mordsforsøk. Men nedgangen var også stor i kontrollgruppen, og forskerne etterlyser mer forskning. Tidsskrift for Den norske lægeforening Sykmeldt? Nå finnes det tilbud som kan hjelpe deg Røyker som på film I USA har undersøkelser vist en sammenheng mellom røyking på film og raskere tilbake i jobb røykevaner blant ungdom. Tyske forskere undersøkte om det samme er tilfelle i Europa. En undersøkelse med 2711 tyskere mellom 10 og 16 Ingen er tjent med sykefravær som varer lenger enn år som aldri hadde røyket viste samme tendens. Jo mer film de så med nødvendig. Både ved sykehusene og i regi av NAV er det røyking i, jo større var sjansen for opprettet nye tilbud for deg som er sykmeldt. Du kan blant at de begynte å røyke. Særlig gjaldt annet få tilbud om behandling av spesialisthelsetjenesten, det ungdommene som hadde ikke- personlig oppfølging, arbeidstrening, hjelp til å kartlegge røykende foreldre. dine muligheter i arbeidslivet og ulike motivasjonstiltak. Pediatrics Les mer på nav.no/raskeretilbake for å finne ut om tilbudene kan være aktuelle for deg. Du kan også ta kontakt med NAV eller din fastlege.
Sykepleien 3/08 73 Øyeblikket – sykepleie i ett bilde
tekst og foto Niklas Kämpargård oversatt av Nina Hernæs
Langt fra Hamar
500 vaksiner bare i dag. Anne Trollvik har ansvar for fire klinikker i Sør-Sudan.
Etter 22 år med krig, er det endelig nen får gravide kvinner ikke ha sex fred i Sør-Sudan. Anne Trollvik fra før de har født. I mellomtiden går Hamar, til daglig lektor ved Høgsko- mennene til andre kvinner. Flerko- len i Hedmark, er helsedelegat i neri er også vanlig, til tross for at Yirol. Hun er ansvarlig for fire Røde Sudan er et kristent land. Kors-klinikker, som drives på opp- Området er stort og klinikkene drag av svensk og norsk Røde Kors betjener rundt 200 000 innbyggere. gjennom et felles prosjekt. – Vi driver forebyggende sykepleie Her diskuterer hun dagens arbeid og helsehjelp i en region hvor de med Gordon Chien Dhiacic og Paul tidligere bare hadde medisinmenn Chol Abiel fra landets helsemyndig- og tradisjonelle fødselshjelpere uten heter. medisinsk utdanning. – Vi satser særlig på kvinner og Som kvinne er Anne Trollvik unik. barn, og vaksinerer i stor skala for å Ikke minst fordi hun er sjef. Lokalt redusere barnedødeligheten. Bare i satses det overhodet ikke på kvin- dag har vi vaksinert over 500 barn, ner, og i hvert fall ikke som ledere. forteller hun. Derfor har Anne aktivt jobbet for å Sør-Sudan er vakkert og behage- ansette lokale kvinner innenfor ram- lig grønt. Jorden er rød og etter mene av prosjektet. fredsavtalen fra 2005 er de ville – Det har gått så langt at menn dyrene på vei tilbake. Dagen før er har fått sine kvinner stilt for retten. fem bøfler sett i nabobyen. Aper og Her eier mannen kvinnen, og dom- fugler tilhører hverdagen. Og i for- stolene kan nekte henne å arbeide rige uke var det noen som så løver. for oss. Hiv er ikke like utbredt som i resten av det sørlige Afrika, men et tiltakende problem. Ifølge tradisjo- Les mer: www.redcross.no
74 Sykepleien 3/08 Sykepleien 3/08 75 C Loette 28 Wyeth
Antikonsepsjonsmiddel. ATC-nr.: G03A A07 TABLETTER, filmdrasjerte: Hver aktiv tablett inneh.: Levonorgestrel 100 µg, etinyløstradiol 20 µg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Hver inaktiv tablett inneh.: Laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Indikasjoner: Antikonsepsjon. Dosering: Tablettene må tas som angitt på pakningen, hver dag til omtrent samme tid. 1 tablett tas daglig i 28 etterfølgende dager. Etter at den siste inaktive tabletten er tatt, starter en med nytt brett dagen etter. I løpet av de 7 dagene med inaktive tabletter inntrer en bortfallsblødning. Oppstart: Ingen tidligere hormonell prevensjonsbruk (i løpet av den siste måneden): Medisineringen skal starte på dag 1 i kvinnens normale syklus. Det er tillatt å starte på dag 2-7, men da anbefales i tillegg en annen prevensjonsmetode (f.eks. kondomer og sæddrepende middel) i løpet av de 7 første dagene en tar tablettene. Skifte fra et annet kombinasjonspreparat: Medisineringen bør starte dagen etter den vanlige tablettfrie perioden eller perioden med inaktive tabletter til foregående kombinasjonsprepa- rat. Skifte fra et rent progestogenpreparat (minipille, progestogeninjeksjon/implantat): Kvinnen kan når som helst skifte fra minipille og begynne med preparatet neste dag. En bør starte dagen etter fjerning av et implantat eller, dersom en bruker injeksjon, dagen etter neste injeksjon skal foretas. I alle disse situasjonene, anbefales å bruke en tilleggsprevensjon de 7 første dagene en tar tablettene. Etter abort i første trimester: Medisineringen kan star- te umiddelbart. Andre prevensjonsmetoder er ikke nødvendig. Etter fødsel eller abort i 2. trimester: Siden den umiddelbare postpartumperioden er assosiert med en økt risiko for tromboemboli, skal p-piller ikke anvendes tidli- gere enn 28 dager etter fødsel, hos ikke ammende eller etter abort i 2. trimester. Tilleggsprevensjon anbefales de 7 første dagene. Dersom samleie har funnet sted, må graviditet utelukkes før en starter med et kombinasjon- spreparat, ellers må kvinnen vente på sin første menstruasjonsperiode. Effekten av p-pillene reduseres når tabletter glemmes eller ved oppkast. Se pakningvedlegg. Kontraindikasjoner: Skal ikke brukes av kvinner med noe av følgende: Tromboflebitt eller tromboemboliske lidelser, dyp venetrombose, en tidligere historie med dyp venetrombose eller tromboemboliske lidelser, cerebrovaskulære eller kardiovaskulære lidelser, trombogene valvupa- tier, arvelig eller ervervet trombofili, migrene/hodepine med fokale neurologiske symptomer, slik som aura, trombogene rytmeforstyrrelser, alvorlig diabetes med vaskulære forandringer, alvorlig ubehandlet hypertensjon, kjent eller mistenkt cancer mammae, cancer i endometriet eller andre verifiserte eller mistenkte østrogenavhengige neoplasier, kolestatisk gulsott under graviditet eller gulsott ved tidligere bruk av p-piller av kombinasjonstypen, leve- radenomer eller leverkreft, udiagnostiserte unormale vaginalblødninger, verifisert eller mistenkt graviditet, hypersensitivitet overfor noen av preparatets innholdsstoffer. Forsiktighetsregler: Før behandling initieres, foretas grun- dig undersøkelse inkl. mammaeundersøkelse, blodtrykksmåling, samt en grundig familieanamnese. Hyppigheten og typen av etterfølgende undersøkelse bør være basert på etablerte retningslinjer og tilpasses individuelt. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet skal utelukkes hvis det i nærmeste familie allerede i yngre år har forekommet tromboemboliske sykdommer (først og fremst dyp venetrombose, hjerteinfarkt, slaganfall). Ved unormale vagi- nalblødninger skal undersøkelser gjennomføres for å utelukke kreft. Kvinner fra familier med økt forekomst av brystkreft eller som har benigne brystknuter, må følges opp spesielt nøye. Sigarettrøyking øker risikoen for alvorli- ge kardiovaskulære bivirkninger ved bruk av p-piller. Denne risikoen øker med alder og mye røyking og er ganske markert hos kvinner over 35 år. Kvinner som bruker p-piller må på det sterkeste anbefales ikke å røyke. Bruk av kombinasjons-p-piller er assosiert med økt risiko for arterietrombose og tromboemboli. Rapporterte hendelser inkl. hjerteinfarkt og cerebrovaskulære hendelser (ischemi og blødningsslag, transitorisk ischemisk attakk). Eksponering for østrogener og progestagener bør minimeres. Forskrivning av kombinasjons-p-piller med minst mulig østrogen- og progestageninnhold anbefales. Risikoen for arterietrombose og tromboemboli øker ytterligere hos kvinner med underliggende risikofaktorer. Må brukes med forsiktighet hos kvinner med risikofaktorer for kardiovaskulære lidelser. Eksempler på risikofaktorer for arterietrombose og tromboemboli er: Røyking, hyperten- sjon, hyperlipidemi, overvekt og økt alder. Kvinner som bruker perorale kombinasjons-p-piller og som har migrene (spesielt migrene med aura), kan ha økt risiko for slag. Opptrer tegn på emboli (f.eks. akutte brystsmerter, tun- gpustethet, syns- eller hørselsforstyrrelser, smerter og hevelse i en eller begge underekstremitetene) under behandlingen skal preparatet seponeres og pasienten undersøkes nøye. Bruk av kombinasjons-p-piller er assosiert med økt risiko for venetrombose og tromboemboli. Den økte risikoen er størst blant førstegangsbrukere det første året. Risikoen er imidlertid mindre enn under graviditet. Venøs tromboembolisme er dødelig i 1-2% av tilfelle- ne. Risikoen øker ytterligere hos kvinner med tilstander som predisponerer for venetrombose og tromboembolier. Eksempel på risikofaktorer for venetrombose og tromboembolier er: Overvekt, kirurgisk inngrep eller skader som øker risikoen for trombose, nylig gjennomgått fødsel eller abort i 2. trimester, forlenget immobilisering og økt alder. Om mulig, bør behandlingen med kombinasjons-p-piller avbrytes 4 uker før og 2 uker etter elektiv kirur- gi hvor det er økt risiko for trombose og ved forlenget immobilisering. Bruk av p-piller er assosiert med godartede adenomer i lever, selv om insidensen av disse er sjeldne. Risikoen synes å øke med varigheten av behandlin- gen. Disse ytrer seg som akutte buksmerter eller akutt intraabdominal blødning. Preparatet skal da seponeres og pasienten undersøkes nøye. Ruptur kan forårsake død gjennom intraabdominal blødning. Kvinner som tidligere har hatt kolestase forårsaket av perorale kombinasjons-p-piller, eller har hatt kolestase under graviditet, har større risiko for å få denne tilstanden ved bruk av perorale kombinasjons-p-piller. Pasienter som bruker perorale kom- binasjons-p-piller bør derfor overvåkes nøye, og dersom tilstanden vender tilbake, bør behandlingen avbrytes. Det er rapportert tilfeller av retinalvaskulær trombose. P-piller må seponeres dersom det forekommer uforklarlige delvise eller fullstendige synsforstyrrelser, proptose eller dobbeltsyn, papillødem, eller skader i retinavaskulaturen. Glukoseintoleranse er rapportert og kvinner med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse skal følges nøye opp. Dersom kvinner med hypertensjon velger å bruke p-piller, må de overvåkes nøye og dersom signifikant økning av blodtrykket oppstår, må preparatet seponeres. Bruk av perorale kombinasjons-p-piller kan være assosiert med økt risiko for cervikal intraepitelial neoplasi eller invasiv livmorhalskreft hos enkelte kvinnepopulasjoner. Imidlertid er det fremdeles kontroversielt hvorvidt omfanget av slike funn kan skyldes forskjeller i seksuell adferd eller andre faktorer. Adekvate diagnostiske tiltak er indisert ved udiagnostisert abnormal underlivsblødning. Utvikling eller akutt forverring av migrene eller utvikling av hodepine med annet forløp som er tilbakevendende, vedvarende eller alvorlig, krever at p-piller seponeres og at årsaken vurderes. Kvinner med migrene (spesielt migrene med aura) som bruker kombinasjons-p-piller kan ha økt risiko for slag. Gjennombruddsblødninger og sporblødninger sees spe- sielt de 3 første månedene. Adekvate diagnostiske tiltak må iverksettes for å utelukke kreft eller graviditet ved gjennombruddsblødninger på samme måte som ved annen unormal vaginalblødning. Dersom patologi er blitt ute- lukket, kan fortsatt bruk av de perorale kombinasjons-p-pillene eller bytte til annen formulering løse problemet. Noen kvinner kan oppleve postpille amenoré muligens med anovulasjon, eller oligomenoré, spesielt når slike for- hold har eksistert tidligere. Kvinner som behandles for hyperlipidemi skal følges tett. En liten andel kvinner vil få ugunstige lipidforandringer når de bruker p-piller. Ikke-hormonell prevensjon bør vurderes ved ukontrollert dyslipi- demi. Vedvarende hypertriglyseridemi kan forekomme. Økninger i plasmatriglyserider kan føre til pankreatitt og andre komplikasjoner. Akutt eller kronisk leverdysfunksjon kan nødvendiggjøre seponering inntil leverfunksjonen returnerer til normalt. Pasienter som blir klart deprimert når de bruker p-piller, må forsøke å klarlegge om symptomene er relatert til medikamentet. Kvinner med en sykehistorie med depresjon skal observeres nøye og prepa- ratet skal seponeres dersom det utvikles alvorlig depresjon. Pasienter bør informeres om at preparatet ikke beskytter mot HIV-infeksjon (AIDS) eller andre seksuelt overførbare sykdommer. Pasienter med sjeldne arvelige pro- blemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-/galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Utsettelse av menstruasjonen: Menstruasjonen kan utsettes ved først å ta de rosa tablettene og så kaste brettet uten å ta de 7 hvite tablettene. Start deretter direkte på et nytt brett. Interaksjoner: Nedsatt serumkonsentrasjon av etinyløstradiol kan føre til økt insidens av gjen- nombruddsblødninger og uregelmessig menstruasjon, og kan muligens redusere effekten av kombinasjons-p-pillen. Ved samtidig bruk av preparater som inneholder etinyløstradiol og forbindelser som kan redusere plasmakon- sentrasjonen av etinyløstradiol, anbefales en ikke-hormonell prevensjonsmetode (kondom og spermdrepende middel) i tillegg. Ikke-hormonell prevensjonsmetode anbefales brukt i tillegg i minst 7 dager etter seponering av sub- stanser som kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av etinyløstradiol. Ved langvarig bruk av slike substanser bør ikke kombinasjons-p-pillen anvendes som primær prevensjon. Det anbefales å bruke tilleggsprevensjon over en enda lengre periode etter seponering av forbindelser som induserer hepatiske mikrosomale enzymer og fører til redusert plasmakonsentrasjon av etinyløstradiol. Det kan enkelte ganger ta flere uker inntil enzyminduksjonen er fullstendig normalisert, avhengig av dosen, behandlingsvarigheten og eliminasjonshastigheten til den induserende forbindelsen. Diaré kan øke tarmmotiliteten og derved redusere hormonabsorpsjonen. På samme måte kan medikamenter som reduserer tarmoverføringstiden redusere hormonkonsentrasjonene i blodet. Interaksjoner kan oppstå med medikamenter som induserer mikrosomale enzymer som kan minske etinyløstradiolkonsentrasjo- nen (f.eks. karbamazepin, oksykarbamazepin, rifampicin, barbiturater, fenylbutazon, fenytoin, griseofulvin, topiramat, enkelte proteasehemmere, ritonavir). Atorvastatin kan øke serumkonsentrasjonen av etinyløstradiol. Medikamenter som opptrer som kompetitive inhibitorer for sulfonering i gastrointestinalveggen kan øke biotilgjengeligheten av etinyløstradiol (f.eks. askorbinsyre, paracetamol). Substanser som hemmer CYP 3A4 isoenzymer, f. eks. indinavir og flukonazol, kan også øke biotilgjengeligheten av etinyløstradiol. Konsentrasjonen av etinyløstradiol vil kunne minske etter inntak av visse antibiotika (f.eks. ampicillin, tetracyklin) pga. redusert entero-hepatisk resirkulering av østrogener. Etinyløstradiol kan interferere med metabolismen av andre medikamenter ved å inhibere hepatiske mikrosomale enzymer, eller ved å indusere hepatisk medikamentkonjugering, spesielt glukuroni- dering. Plasma- og vevskonsentrasjonene vil følgelig enten kunne minske (f.eks. lamotrigin) eller øke (f.eks. ciklosporin, teofyllin, kortikosteroider). Toleandomycin kan øke risikoen for intrahepatisk kolestase ved koadministre- ring med perorale kombinsjons-p-piller. Det er rapportert at bruk av perorale kombinasjons-p-piller øker risikoen for galaktoré hos pasienter som behandles med flunarizin. Gjennombruddsblødninger er rapportert ved samtidig bruk av johannesurt (Hypericum perforatum). Effekten av preparatet kan reduseres, og ikke-hormonell tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk med johannesurt. Graviditet/Amming: Studier antyder ingen teratogen effekt ved utilsiktet inntak i tidlig graviditet. Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Overgang i morsmelk: Både østrogen og gestagener går over i morsmelk. Østrogener kan redusere melkeproduksjonen samt endre morsmelkens sammensetning. Bør ikke benyttes under amming. Bivirkninger: Bruken av kombinasjonspreparat er assosiert med en økt risiko for arterielle og venøse tromboser og tromboemboliske tilstander, inkl. hjertein- farkt, slag, transitorisk ischemisk attakk, venøs tromboemboli og pulmonær emboli. En økt risiko for cervixneoplasier og cervixkreft og en økt risiko for brystkreft. Hyppige (>1/100):Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, mave- kramper, oppblåst mave, smerter. Hud: Akne. Metabolske: Vektforandringer (økning eller reduksjon). Neurologiske: Humørforandring inkl. depresjon, angst, svimmelhet, endret libido. Urogenitale: Gjennombruddsblødninger, og/eller sporblødning, dysmenoré, endret menstruasjonsmengde, cervixerosjon og -sekresjon, vaginitt inkl. candidiasis, amenoré. Øvrige: Hodepine, inkl. migrene, væskeretensjon, ødemer, brystsmerter, ømme bryster, forstør- rede bryster, sekresjon fra brystene. Mindre hyppige:Gastrointestinale: Endret appetitt. Hud: Kløe, vedvarende melasmer, hirsutisme, hårtap. Metabolske: Endring i serumlipidnivå, inkl. hypertriglyseridemi. Sirkulatoriske: Hypertensjon. Syn: Intoleranse for kontaktlinser. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Kolestastisk gulsott, gallesten, galleblærelidelser (forverrer eksisterende lidelser og påskynder utvikling hos symptomfrie), pankreatitt, leve- radenomer, leverkarsinomer. Hud: Erythema nodosum, erythema multiforme, angioødem, urticaria. Metabolske: Nedsatt glukosetoleranse, forverring av porfyri, senkning av serumfolatnivået. Neurologiske: Forverring av cho- rea. Sirkulatoriske: Forverring av varikøse vener. Syn: Opticusneuritt, retinal vaskulær trombose. Urogenitale: Postpille amenoré, spesielt når slike forhold har eksistert tidligere. Øvrige: Hemolytisk uremisk syndrom, anafylakti- ske reaksjoner inkl. urticaria og angioødemer, forverring av systemisk lupus erythematosus. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Kvalme, oppkast, brystømhet, svimmelhet, buksmerter, tretthet/utmattelse, blødninger ved seponering hos kvinner. Behandling: Intet spesifikt antidot. Dersom videre behandling av overdose er nødvendig, rettes denne mot symptomene. Egenskaper: Klassifisering: Monofasisk østrogen/progestogen kombinasjons- p-pille. Lavdosepreparat. Virkningsmekanisme: Hemmer effekten av gonadotropiner. Hovedmekanismen for denne effekten er inhibisjon av ovulasjonen, men andre endringer som inntreffer omfatter endringer i cervixslimhin- nen (hemmer spermienes evne til å nå inn til livmoren) og endringer i endometriet (reduserer sannsynligheten for implantasjon). Det er vist 35% reduksjon av det totale antall akne-lesjoner i ansiktet ved bruk av lavdoserte p- piller (100 µg levonorgestrel/20 µg etinyløstradiol). Absorpsjon: Levonorgestrel blir raskt og fullstendig absorbert etter oral administrering. Biotilgjengelighet ca. 100%. Etinyløstradiol blir raskt og nesten fullstendig absorbert fra mave-tarmtractus, men pga. «first pass»-metabolisme i tarmmucosa og lever, er biotilgjengeligheten til etinyløstradiol mellom 38% og 48%.Proteinbinding: Levonorgestrel er i serum primært bundet til SHBG (kjønnshormon- bindende globulin). Etinyløstradiol er i plasma 97% bundet til albumin. Etinyløstradiol bindes ikke til SHBG, men induserer SHBG-syntese. Halveringstid: Halveringstiden for levonorgestrel er ved «steady state» ca. 36 timer, for etinyløstradiol ca. 18 timer.Metabolisme: Levonorgestrel og etinyløstradiol metaboliseres i lever, etinyløstradiol hovedsakelig via CYP 3A4. Utskillelse: Levonorgestrel og dets metabolitter blir primært utskilt i urin (40-68%) og ca. 16-48% blir utskilt i fæces. Etinlyøstradiol: Ca. 40% utskilles via urin, og ca 60% blir utskilt i fæces. Andre opplysninger: Bruk av p-piller kan påvirke resultatene av enkelte laboratorietester, inkl. biokjemiske parametre knyttet til lever-, thyreoidea-, binyre- og nyrefunksjoner, plasmanivå av proteiner (f.eks. kortikosteroidbindingsglobuliner og lipid/lipoprotein-fraksjoner), parametre i karbohydratmetabolismen og koagulasjons- og fibrinolysepara- metre. Vanligvis holder endringene seg innen normale laboratorieverdier. Pakninger og priser: 3 x 28 stk. kr 237,20. 6x 28 stk. kr 443,40. Sist endret: 04.01.2007
Referanser: 1. Loette SPC (Summary of Product Characteristics ), SLV 2006-10-04. 2. Coney P, Washenik K, Langley RG, DiGiovanna JJ, Harrison DD. Weight change and adverse event incidence with a low-dose oral contraceptive: two randomized, placebocontrolled trials. Contraception. 2001 Jun;63(6):297-302. 3. legemiddelverket.no (Microgynon SPC).
Drammensveien 145b, 0277 Oslo P.B. 313 Skøyen, 0213 Oslo Tel: 40 00 23 40 • Fax: 40 00 23 41 [email protected] • www.wyeth. no Refleks Refleks Gjesteskribent Gøhril Gabrielsen
Yrke: sykepleier E-post: [email protected]
Kunsten å få
En sommerdag for veldig lenge siden, på togstasjonen i Hamburg etter en interrailtur gjennom det europeiske kontinentet, satt min venninne og jeg og slappet av i solen da en mann dukket opp.
Han stod rett foran oss, lenge, uten å si et ord. dag og natt. Med litt fantasi er det ikke vanskelig forhold til giveren. Det forplikter og skaper et Vi lot først som om vi ikke la merke til ham, han å forestille seg hva han som tjueåring hadde vært usagt krav om en gjengjeldelse. Og jeg innbiller var skitten og luktet alkohol, vi tenkte nok begge med på, kanskje ureflektert, under press, i redsel, meg at det gir giveren en viss makt over meg. at han tigget etter penger. Men vi var blakke og ja, kanskje i en naiv tro på noe riktig og rett. Hva Et annet aspekt er at jeg er oppdratt til å gi og hadde knapt penger til mat. Dessuten var vi mer hadde jeg ikke kunnet gjort for ham ved å motta dele. Jeg er jo tross alt oppvokst i Norge, selve gi- enn 250 mil hjemmefra med alt det innebar av pengene? Lettet samvittigheten, gitt ham noen vernasjonen. Det ønsker jeg selvfølgelig at vi skal utgifter. Nei, vi hadde ikke en krone å avse. gode dager? fortsette å være. Men – jeg er åpen for at denne «Er dere fra Nord Norge? Finnmark?» spurte I en artikkel i A-Magasinet (47/07) hevder «giverposisjonen» har gjort oss litt overlegne, han på engelsk med tysk aksent. Vi så opp på psykolog Christine Mohn at vi stort sett hjelper nesten litt arrogante, ja, at vi har kommet til å ham og nikket, plutselig litt interessert. Men andre for å hjelpe oss selv. Det kan virke som et betrakte oss selv som så ressurssterke at det er det var som om han falt litt sammen ved denne temmelig kynisk utsagn med tanke på alle som under vår verdighet å si «ja takk, det trenger jeg». bekreftelsen. Han tok til å rote i lommene, og før hjelper andre ut fra et ektefølt engasjement, ofte Slike betraktninger kommer selvsagt fra et jeg rakk å reagere satt jeg med hundre tyske mark med risiko for eget liv. Årsaken er selvfølgelig mer nokså «blasert» ståsted. Mange er så avhengige i hånden. Min venninne og jeg så overrasket omfattende enn som så. Men for å følge Mohns av andres omsorg at de aldri kan tillate seg å på hverandre, deretter på mannen som allerede resonnement hjelper vi andre enten fordi vi føler stille spørsmål vedrørende hjelpen de mottar eller hadde forlatt oss. Jeg spratt opp, og innhentet at det er vår medmenneskelige plikt, fordi det trenger. ham bak en kiosk hvor jeg strakte seddelen mot Jeg snakker mer om de av oss som stiller ham. «Jeg vil ikke ha dem», sa jeg, «du tren- opp for andre både på jobb og i fritiden, som ger pengene mer enn oss». Han svarte ikke på Å ta imot skaper et forhold til insisterer på å klare seg selv, og som til og med påstanden, men fortalte kort at han hadde vært giveren. Det forplikter og skaper et har venner og familie som mer enn gjerne vil soldat i Finnmark under krigen. Det ville glede usagt krav om en gjengjeldelse. bidra. For alle disse, alle oss, skulle jeg ønske at ham om jeg mottok pengene. «Vær så snill, de kunsten å motta ble likestilt med gleden ved å gi. er dine», sa han. Jeg stod en stund og kjente på Og at den ble betraktet som et like stort tegn på tyngden av pengene. Mengden av alt jeg plutselig øker sannsynligheten for at vi selv får hjelp når vi nestekjærlighet. Fordi det dypest sett er å aner- kunne kjøpe. «Behold pengene», sa jeg og la sed- trenger det, eller for å regulere vårt eget humør. kjenne andres ressurser, det er å erkjenne at selv delen i hånden hans på den samme direkte måten Mohns slutning er altså at vi hjelper andre ut fra den fattigste kan by på noe vi selv ikke har. Og som han hadde gjort. Og så løp jeg bort uten å si egen vinning. Men sett i det samme «kyniske» ikke minst at vi alle kan skifte på å være sterke og noe mer, og på et vis lykkelig over å ha stått imot: perspektivet; hva kan vi oppnå med det motsatte? svake, for det er jo det vi er, både som mennesker Min venninne og jeg hadde trengt hver eneste Hva kunne jeg ha oppnådd ved å motta pengene og nasjon, hele tiden. krone. fra tiggeren, ved å la ham hjelpe meg? Ikke mye, I etterpåklokskapen lys ser jeg at det kunne Det er lett å avsløre min egen historieløshet i bortsett fra den rent materielle vinningen. For oppstått en flott gjensidighet mellom tiggeren og denne fortellingen. At jeg ikke straks koblet en jeg er ganske sikker på at jeg i ettertid hadde meg. Jeg kunne ha gitt ham den gode følelsen av fordums tysk soldat med et krigsherjet, nedbrent klandret meg selv for grådighet. Og stikker jeg å hjelpe meg. Og han kunne gitt meg den gode Finnmark. Nettopp derfor oppfattet jeg heller enda dypere i uviljen, kjenner jeg at tanken på å følelsen av å hjelpe ham. Dessuten, hadde jeg ikke ønsket om en slags tilgivelse, jeg forstod rett stå i gjeld til noen føles ganske ubehagelig. Og det vært riktig snarrådig og klok, som jeg dessverre og slett ikke at mannen ville bøte med penger på er nok her noe av problemet ligger. Det er nemlig ikke var, kunne jeg jo bare gitt pengene videre til noen gamle gjerninger som kanskje plagde ham ikke alle jeg vil stå i gjeld til. Å ta imot skaper et en annen uteligger.
Sykepleiens ØVRIGE gjesteskribenter i 2008:
Anders Folkestad Martine Aurdal Jon Hustad Trude Aarnes Leder i Unio Skribent. Journalist i Dag og Tid. Jordmor og privatpraktiserende sexolog.
Sykepleien 3/08 77 RETTIGHETER • LØNN • ARBEI DSMILJØ • UTDANNING • ARBEIDS IKolumnetittel redaksjonen: Siden sist MARKED
tekst xxxxxxx foto xxxxxx 24. januar 2008 2008 januar 24.
Ansvarlig redaktør Siden sist inneholder korrigeringer og nye synspunkter årgang 96. • 2008 januar 10.
• 96. 96. Barth Tholens TEMA årgang på fakta gjengitt i tidligere utgaver. Vil du hjelpe til? MAGASIN JOBB tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 0 1 Press 0 2 [email protected] Kontakt oss på [email protected] Dronningen i Helse Størst på pensjonene Vårens store snakkis bl MAGASINET ir pensjon. Bente Mikkelsen er ka Varslede endringer kan skape trøbbel under Hun er sjef over 69 nskje000 landetsansatte mektigste og ikke kvinne. redd for å p lønnsoppgjøret. Sykepleien gir deg argumentene.
rioritere. Likelønn: side 16-20 Frykter dummere studenter TETT PÅ side 28 Krever 6 Rus: Dokumentar: Mannlig sykepleierside 6 søkes 20 strakstiltak av – Bør Onsøyheimen: Journalist/gruppeleder Hør her – DRG i psykiatrien? side 20 Anne Enger bekjempes Meldte avvik TEMA: Klimafeber side 32 side 52 med tvang – fikk 12 mill.
Marit Fonn Magasin for 85 000 sy 22 TIDSSKRIFTET S 06 YKEPLEIEN • Mennesker, menin 52 kepleiere • Rettigheter • Lønn • Arbeidsmiljø • Utdanning • Arbeids 30 • Omslag.indd 1 ger og fag • Magasin for 85 000 sykeple • omslag.indd 1 tlf. 22 04 33 68 iere • WWW.SYKEPLEIEN.NO marked • www.sykepleien.no
04-01-08 15 21-01-08 09 :20:44 :00:06 [email protected]
Journalist Nina Hernæs tlf. 22 04 33 67 [email protected] Dilemmasvar
Dilemma
tekst Nina He rnæs
Etikken er revide ET IKK P Å EN ga GE LSK : ng er de For fø rs yrkese te retning tiske slinjene ov utgitt p ersatt å enge og Syk heft lsk, i sa eplei e som de mme e påv ve n nors E irkes av rsjonen ke t spørsmål sam . sy er om funnet, rt keplei kun og det eetikk nskapsb må yrk en, und asert sy esetisk rer Marie A kepleie e retning akre. hører hjemme slinjer gjen i speil grunnl e. aget for
– Som for eksempel – Forho ? ldet til pårø det fø ren ideo r het at de. Der logiske g vis sykepleiern h runnla e respek e s andler om get so Sett etikken før evidensen t for pårø kal vår m de nå s ren våre v t menn etikk ørge fo de, ska algte et eskesyn være k syk r. Med l mø iske g og unns epleiern det få te med runnver Og hv kapsba e et ak r menn dier i ordan s sert? også er tivt an ger sykep esker so kun kal vi f i tråd med svar so leie, m tren nskap? S orstå or Vi h lo m – Y utdype - om k det ar man vverket rkeset r hun Som klok ompet natu Mari ge ster . ikken . ska anse? rlige d e Aakre er der pårø ke ek visu s grun d p? Vi men ød ved s y leder re semp aliser nlag sk ette h er sykep å leg basert» få konsekvenser i keple iee av Råd nde ikk ler es so al ører mer at leiere b ge t Sykepleiernes yrkesetiske ret il tik k et ta e m n a etik o g Sy k for tt. Me blir i dame oe eg und natu idrar t k-spalt eple ie n n vi vare- ntalt, et og er pu rlig h dødsp til en n har r is t. De n s fas te y ser og noe so fun- nktet jemm rosess atu ett til selv inter ne g ang tterp så det og v m h pro «Syk e og d rlig å for vjuet e r hun unktet andr il best ar bes fesjon epleier ikke- ød. D nød vente res . fo : At pårø e å i gen tått en». Men n en og tema i h ette er et vendig pek r stor m rend Likevel erasjon der, og å vi elseves a støtte f t og akt på bek e får har er. det s står de ønsker enet, me rbeidsg ra kolleger pasien o end Rådet g s kal bli t å gjen n iver nå og ten, f stning a ring h jort en e hvord spennen for vå reise et – H r de gjø - – Sa h or eksem v er; de h an det de å r livsfo språk er er d r det. mfun o n a b r net ldet me pel i fo år sykep r presis hende d lir bru dø ståelse, sia et et en o endrer llom fo r- leieeti ert at et øk kt. Kan er noe der det l for fo ormt p ningslinjer skal gjenspeile endrin praksis? Den 6. desember i år g skal r seg så Derfor reldre o respek kken sk nø er bevis naturlig å rbedrin oten- etning raskt, slår v g barn t for m al vise dvendig stheten lagt til . Vi ha ger. som v slinjene f i også t . s ennes heten a om at sykep r også erktø unger ydelig f å er det kerett sert sy v kun for d leiere har r Vil v y, må de t e ast at FNs men igheter, kepleie. nskaps en dø es løfte et irkeligh ilpass ter d nes en Kans ba- des kro pekt ikken eten, po es et er sn kerettig ny sta kje sett knyttet pp. De – Ved Aak engter akk o he- ndard? er det til no t er å endr re. er Ma m. I tilleg maer en muli vi e retnin rie g vil rund ge dilem strekk gslinjen Derfo le Op t trans - e ryggr e vil r var R p på ve obduk plantas sykep aden og g - etikk ådet fo – Vi har ggen! sjon, me joner o leieetik jøre aldr r sykep gj Und a n også g ken ger i samfunnet og være p deltok jeg på et seminar om pro i i tvil om leie- eninnført er nett v den dø run vendelig tydelig o var nø op d dt , g dv at en r den og pr p «Syk e. At de stell avslutt an- endig n evisjon naturl ofesjon epleieren verdig måt t skjer p – Nå er Mar å. ige en» er d e. Med å en skal d ie Aakr død. nytt pu et la til ef sta hå e bruk e ? Journalist nkt gt til fekt dige k per hu es ak Ansvar der de som sier et ivitet op rav n. tivt, M for pår t opp ere har at sy ere res plever F ÅNED Sy ørende er står in ansvar keplei- pektløs sykep rem til ENS DI kepleier grunn teressek yrke for å br a hånd lei- ny revisjon – En sorg å slutte i jobb rak nes regel on set uk kku ter Frem LEM fl isk e d r ing - ning yrkeset fø en allt ikt, e retn e at dette. av til da har h om tre å MA - slinjer iske re rst. id: Pasien forbun prak ingslinjen u r. ble ved t- ten dsstyret sis. e i I tråd me – Man n et øn 1. H va s sisnære. Samtidig må grunnlaget fesjonsutøvelse ved Høgskolen i og førs tatt i 19 erfo i Nor d at retnin ge tilb ske: ynes te g r sk – ak d ang revi 83 bund legg Sykep Noen v skal sp gsli Les de r emeldin i besk u om at Denn dert – K sk e til lei- il kalle eile sam njene evide ger! rivel beg repet e nye r i 2001 revende al være at sykep lig, me det selv lovv funnet på rte retn sen av s «k un en evisjon . kunn leien n ved å følge erket, og føl www.sykep ingslin ykeple ns kaps s andr en er h Tydelig vil ik skapsb lig gjøre d - heter d ge leier jene iens grun bas ert» e. Men istori- gjøring ke Ma asert. gjør vi et tyd sykepleiere v et også Ma forb 2. Hv nlag er ink lude tidsnød og mangel på penger vi ret Aa ha rie A Det at de e- at rie A und o ? rt ningslinjen kre håp revisjon r vært v Rådet akre u arb tte ska arsler n akres t et.no rdan ka e f er sarbeid iktig i har o nderslå eidsver l være et utsettes år p ut, kjøp ips: Sk n du bruk vil revi or frem ekse et. D v pplevd at ktøy. for ufor asient en ramme riv dem e de ny deres tiden mpel erfor er f ende. som k – O krit svarli dem og e yrke a i hver r ordet o or re- pplever ikkverd ge eller opp p heng Send d seti sk ltså hver ådsper gående byt msorg – V – dere a ige for å vak in men e r etning de står på være fast og trygt. Oslo. Professor og filosof Harald t tred iode, tet gjenno i er ikk Sykep t de br hold, o jobbe tromm bo ing til in slinj ene? je å u m e lei uk g r. et ks te – Ret r. Antal t med - pleie uenig n erne k es? at de Ha dem der du 456 S raktivt@ nings l pun sykeplei skal e i at syke ok igjen f jenner pra med d r entrum sykep br linjene kter er r e. være k - ra u dem ktiske hver eg i de eaksjo , 0104 leien.no ukbare i må væ åtte til eduser Noe unnsk hver tdann da n n på te Oslo. , eller S prak re seks. De t fra annet v apsbas uke br ingen. gen. trykk lefon 2 Du kan ykeple – På sis, slå iøy n kans Men ille væ ert. uker Men es i ne 2 04 3 også ien, igjen, og en travel, men hyggelig jeg l forsvarer, og ikke pasienten. «Vi gla r hun nefall kje mes , re ue jene i retnin ste n 3 65 ese i nset pa fast. ende e t vi har h tisk. under gs umme . Reak nn din noe ver pir er de retn ndring m att va visning a lin- r. sjoner dt. ikke ingslin en er a ed å in nskelig sykeplei v erfa fra lese jenes g t nlemme ku heter ere, og rne rne Hun fo lenger er li runnlag sert sykep nns jeg de hver g rteller a stet ikke leie kapsba t summ ang hø Med dette i sikte gjorde Rådet Grimen problematiserte Rådet t dilemm står som p vå i fund - e i s rer får til aer aller f unkt 1, men r yrkes amen ikke jeg alen: « p sendt har væ ørst, n etikk. tet for sett på å Disse h å å utfo rt dette er ettopp f svær Dette er ikk revi ar rme end med hva a ordi t uvanli også e implemen s». Så de ringen ten lle de a fo g. Verk ter er e. e bygger ndre pu rening en Leg godt n t og fo ressursene er knappe, er reflek en e o ran gjør da så godt vi kan», sier vi,nattevakt fra hjemmesykepleien på. nk- ell - k i p kr – Jeg er v Cou er Inter raksis. et bruken eldig ncil of nation 8 o Nurs al 2 pptatt med i sine eti es har dett Nat av det e urlig dø mål ske reg – d Fedme gir for sykepleieetikk en grundig av ordet «kunnskapsbasert» i et vi s ler. Spø Noen end Eivor Hofstad tiller er rs- ringer kreftris : H vordan frem? du vil iko kan trekke Hve - rt å – Vi h r fører ove ar gjen Sto rvekt sjonene og diskusjonene rundt henge opp de nye retningslin r hjalp henne med det. inn o når det gang på gang blir satt fø brita g fe rt den nnia. De dme ti Forbigående risi urbox De t u l 6 00 tte ko tgjør fe 0 kre mmer fr m prose fttilfelle ko over em i e nt av fo r i overga n kohorts rekomst Kvinn to: Colo ng er saldere tudie av k en. som br revidering av sykepleiens yrkes profesjonsutøvelse og kom med Fo n. uk B vin e Sykep ritish Med ner so for å utvik r p-pi ller leien 1 ical Jou m er le k mer enn 7/06 rnal br reft i li fem - uk vm t p-pille orhalse år får en ford r. Men slut n i for ho oble Syk årene, te ld til k t ris i k jene, ramme dem inn og bruke r man temaet ikke så store heller. e v søkelys på alvorlige feil eller p v o Det var morsomt å lese om syke- leien iser en med p inner som ald Noen dager tidligere har vi en 1 7/06 stor stud illen, ie p ub avtar risik ri har lisert i «T oen me - he Lan d cet». fors etiske retningslinjer i god tid før følgende undring (gjengitt med kning.no mangler i helsevesenet. samtale med en annen sykepleier Når får vi nok? Når sier vi klart dem i den daglige utøvelsen av
landsmøtet 2007. mine ord): 83 tlf. 22 04 33 71 Faksimile fra Sykepleien nr. 17/2007 For en stund siden fikk jeg på sykehjemmet. Hun sitter ikke og tydelig nei til uforsvarlig sykepleie. Og så tror jeg For å markere og tydeliggjøre enda en ny rolle. Jeg ble en i inntaksteam eller i ledelsen, praksis? Hva skal til for at vi må vi gjøre det til våre ategne vi ord, at grunnlaget for all sykepleie Er det moralsk riktig å følge skap [2]. Er det likestilt med pårørende. Et nært familie og har ingen makt til å gjøre stopper opp og tenker oss om? et felles mantra som gjør at vi er respekt for andre mennesker, dømmekraft og skjønn i møte «evidensbasert»? Er «evidens av mer enn vitenskap. Kunnskap - - medlem ble pasient, først på noe. Men hun synes ikke det er Er vi til stede akkurat der vi husker hvorfor vi ble sykeplei pleiren fra -67. Er selv utdannet [email protected] ble grunnlaget skilt ut som eget med et menneske dersom profe basert» innlemmet i begrepet? er viktig, men utgangspunkt for sykehus, så på sykehjem, sidennoen trygg situasjon de sender er, eller er prioriteringene å få ere. Verdighet og barmhjertighet,- hovedpunkt [1]. Det endelige sjonsutøveren mener det er den - Det råder tydelig uenighet om våre handlinger må alltid være på en rehabiliteringsinstitusjon,farmor hjem til. Hun sier i klare arbeidsdagen til å gå i hop, med omsorg og respekt. Fire ord som forslaget ble sendt til høring til beste moralske handlingen i situ tolkningen. etikken. tilbake til sykehjemmet igjen, og ordelag at dette synes hun ikke enda mindre ressurser, og flere vi aldri må glemme. forbundsstyret i Norsk Sykeplei asjonen, selv om den avviker fra - Kunnskapsbaser/biblioteker så, på grunn av plassmangel, bleer forsvarlig. Det er godt at noen arbeidsoppgaver enn før kuttene? erforbund, som vedtok at ordet- det rådende kunnskapsbaserte? består av kunnskap som er Sykepleiere, vær ikke i tvil: Sett hun utskrevet til egen bolig. Jeg,støtter oss. Følelsen av å være De nye yrkesetiske retnings Med vennlig hilsen «kunnskapsbasert» skulle inn i Vil et slikt valg få konsekvenser artikulert. Sykepleiere vet at det etikken før evidensen. - Silje Marita Strand, sykepleierstudent ved samme år, skriver en sykepleier i familien og pasienten selv kjentede hysteriske pårørende som blir linjene ble lastet ned, og lest fra grunnlaget. for profesjonsutøveren dersom er vanskelig å sette ord på den Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. Namsos. sterkt på at dette ville vi ikke. snakketVi om på vaktrommet er perm til perm. «Hvordan kan Jeg savner gode argumenter for handlingen i ettertid viser seg å praktiske kunnskapen de besitter Anne Clancy, medlem av Rådet for sykepleieetikk, Norsk Sykepleierfor gjorde alt vi kunne for å signaikke god. Endelig er det noen jeg bruke dette», tenkte jeg. Og at det skal være der og mener være en feilslutning? og anvender i krevende situasjo stipendiat/høgskolelektor ved Høgskolenbund, lisere til sykehjemmets inntak- som forstår oss. Som er på vår hvordan kan jeg forvalte alt at faglig forvarlig praksis (som Hva skjer dersom profesjons ner. Det som lar seg begrepsfeste- i Harstad. steam at vi ikke trodde at- detteside. Men som likevel ikke sier dette på en god måte når jeg er er viktig), er ivaretatt i andre utøveren velger slavisk å følge- kan sammenlignes med toppen Journalist kom til å fungere. Kveldene blefra. «Hva skal til», tenkte jeg. ferdigutdannet? Etter mange Et tilbakeskritt et brev til Sykepleien. relevante dokumenter og i rådende kunnskapskilder og av et isfjell, den tiendedelen som brukt til å bekymre seg. Hva Senere kom jeg til å tenke på praksisperioder der jeg har sett Jeg leser de nye retningslinjene retningslinjenes underpunkt ignorerer egen dømmekraft er synlig og beskrivbar. Meste om hun ikke klarer seg hjemme?at det ikke skulle vært nødvendig mange sykepleiere arbeide, har og har umiddelbart en viktig «sykepleieren og profesjonen». det viser seg etterpå at vedkomog parten av massen, det bærende,- Alene i et lite funksjonelt hus, å ta side i en slik situasjon. Alle jeg mange ganger tenkt at en slik kommentar. I den forrige utgaven Etter min mening hører ikke mende skulle ha stolt på sitt fag- ligger utilgjengelig under vann Susanne Dietrichson ute av stand til å forflytte seg skulle vært på pasientens lag. Til sykepleier vil jeg også bli! Stolt fra 2001 står det i punkt 2.1. ordet «kunnskapsbase lige skjønn og dømmekraft? - dit lyset ikke når. Hvor sikkert «Vi gjør så godt vi kan» rt» med selv, ute av stand til å si fra nårbake på skolebenken sitter jeg og - av yrket mitt, lojal mot pasien «Sykepleieren viser omsorg for i grunnlaget for sykepleiernes Hvem av disse sykepleiere vil få kan et grunnlag som er basert på Jeg er en kvinne som har noen Historien om kullet utdannet i hun trenger hjelp? lærer om tverrfaglig samarbeid. ten, kunnskapsrik og kyndig,- alle som lider, uansett årsak til profesjonsetikk. problemer i etterkant? det synlige være, når det usyn års arbeidserfaring, ikke som «Jo da, hjemmesykepleien skulleOm etiske retningslinjer og re med en løsning på nesten alt. Og lidelsen». I den nye utgaven er tlf. 22 04 33 53 lige, det bærende fundame - sykepleier, men som ufaglært i Et grunnlag som bygger på stille opp», ble det sagt fra fleksjoner. Om lovverket, og- om ikke minst en evne til å av og denne setningen inkorporert i respekt, verdighet, omsorg og Hvordan vil dømmekraft døm ikke tas med og heller ikke ntetfår en helsevesenet. For et par år siden sykehjemmet. Og siden jeg selv pasientens rettigheter. «Det er så til stoppe opp og si at dette var innledningen og følgelig mindre barmhjertighet taler et tyde mes? - høy rangering i et evidensbasert tok jeg mot til meg og begynte Harald Grimens problema har jobbet der, så jeg for meg mange situasjoner man ka vanskelig, vi må snakke om det. synlig. Jeg vil si den drukner i lig språk. Ordene forsterker - tisering gir grunn til ettertanke- kunnskapshierarki? endelig på sykepleie. Full av [email protected] situasjonen ganske klart: En tifeil i», tenker jeg. Og sykeplein trå Som pårørende og student mø annen tekst. For det er når en Trondheim i 1967 (Sykepleien belyser hverandre. De anerog og undring og burde oppmuntre Evidensbasert kunnskap er pågangsmot og higen etter mes kjøring unna får nattevakta- erne er flinke. Til å vise omsorg.- ter jeg sykepleieren med mange- står overfor mennesker ulik en kjenner og på et vis forhøyer- til diskusjon om hva som skal basert på en standardverden av ny lærdom satte jeg meg på en alarm. Såkalt taus alarm. DeOg til å unnskylde systemet når forventinger. «De verste pårø selv, at utfordringene virkelig menneskene sykepleierne møter være et rådende fundament for statistiske gjennomsnitt, ikke på skolebenken og slukte pensum finner henne på gulvet, hun harvi på grunn av nedskjæringer rende er helsepersonell», blir- de møter en. Som i møte med en i praksis. Sykepleie som bygger sykepleie. enkeltmennesker som sykeplei om sykdomslære, sykepleiefag hatt et stygt fall, og kanskje erikke klarer å yte den pleien pasi mange ganger sagt på vaktromt tyngre rusmiddelavhengig har på et slikt fundament er tyde Å ha ordet «kunnskapsbasert» eren møter i sin praksis. Hva - – og etikk. Vi lærer tidlig i det bruddskader. Hun har liggetenten fortjener. - met. Og jeg har nikket bifallen- denne setningen vært et godt red lig på hvem som er i høysetet- med i sykepleiens grunnlag kan kan vi egentlig vite noe om? utdanningen at det er viktig 18/2007) har inspirert henne til å der en stund, og er ganske nedNår får vi nok? I Sykepleien de, og tenkt at «vi gjør jo så- godt skap til hva det forventes av vår- og på hvem vi er til for. Ordene gi et skinn av at grunnlaget nå Kunnskapskilder og kunnskaps med refleksjon, og at man skal kjølt. Nattevakta gjør det -hun 9/2007 skriver Anne Clancy en vi kan …» Denne plutselige rol utøvelse. Jeg er enig i at samfun innbyr til en forståelse for at vi er utvidet og ivaretar og sikrer baser må hele tiden oppdateres.- være kritisk til egen tjeneste. skal, tilkaller lege og får henneartikkel om etikk i vår tid. Hun leomfordelingen har gjort at jeg - net er mer komplekst, men da - som profesjonsutøvere inngår i god sykepleie. Blir den enkelte Respekt for andre kan derimot Slik sosialiseres vi inn i rollen av gårde i ambulansen. Så er detsier at gjennom etisk reflek aldri skal tenke den tanken mer. må dere ikke ta vekk det som relasjoner med andre mennesker. sykepleieren sikrere og stødigere alltid stå for seg selv som et sik som sykepleiere. Vi skal være ny runde. Er hun syk nok til å få sjon på tvers av profesjonene,- Noen ganger er ikke «vi gjør så kan være til hjelp i diskusjonene. De minner oss om at vi til tross når hun står overfor dilemma kert utgangspunkt for alle syke- omsorgfulle, reflekterte, ha et og gjennom jussen, må vi sette godt vi kan» godt nok. Noen Kort sagt, jeg syntes dette var et fortelle om sin lange karriere. Fagredaktør en sykehjemsplass nå? for vår profesjonskompetanse i praksis hvis hun samtidig må pleiehandlinger. Legeforeningens- godt håndlag, ha respekt for På mange måter svartmaler jeg en minstestandard som gjør en ganger er akkurat den setningen tilbakeskritt. må være ydmyke for alt vi lure på om hennes handlinger etiske retningslinjer og sykeplei pasient og pårørende, kolleger antagelig situasjonen. Den førstemoralsk praksis mulig. Jeg bifal en sovepute, der vi fraskriver oss vet ikke er evidensbaserte, kurante og ernes internasjonale etiske regler- – og systemet. Vennlig hilsen Marit Nergaard Aas, og kanskje ikke straks forstår natta hun var alene hjemme i ler denne tankegangen. Clancy - ansvaret og lurer samvittigheten Torhild Apall Dybvik om de menneskene vi møter i vår gyldige? Hvor blir hennes fokus har ikke hatt behov for å supple På en forelesning om tverrfag Diakonissehjemmets høg sitt eget hus, falt hun. På vei fra sier at vi som sykepleiere har vår til å tro at alt skole, Bergen. praksis. Kunnskapsordet er etter da? Kunnskapsbasert praksis re grunnlaget for etikk med or- lighet ble vi gitt en problemstil- er greit, og at - - soverommet til badet for å henteet ansvar for å varsle når vi ser vi ikke kan gjøre noe mer for «Dessverre viste det seg at min min mening en avledning som blir ofte likestilt med evidens det «kunnskapsbasert». Freidson ling. «Vi liker å si at vi er pasi alarmen. Heldigvis var det på forhold som ikke er forenlig med pasienten og de pårørende. trekker oppmerksomhet vekk fra basert praksis og sett på som- en [3] minner oss om at hvis vi entens advokat», sa foreleseren.- tlf. 22 04 33 76 tilbaketuren hun falt, og kunnegod praksis. Å søke videre etter andre løsnin dette solide, stødige og varige praksis som bygger på aktuelle, bruker medisin som prototype «Er vi det», spurte hun etterpå. ringe på. Den andre natten hun Vi lærer mye om faglig forsvar ger der pasienten ikke er fornøyd- fundament for god sykeplei relevante og anerkjente fors for profesjonell kunnskap, kan vi Den dagen gikk jeg hjem med var hjemme, falt hun også. Et lighet, og de aller fleste av oss -er er vår plikt, om vi går inn i etiske epraksis. - kningsresultater. Noen mener- at lett konkludere med at profesjo hodet fullt av tanker, og ting jeg slag har gjort at hun ikke er så vårt ansvar bevisst i forhold til gråsoner og mangel på faglig Kan tilføyelsen «kunnskaps- kunnskapsbasert praksis dekker nell kunnskap er likestilt med - har tenkt på lenge begynte å fal helse ikke var god, og jeg måtte [email protected] stø lenger, og på soverommet dette. Hvem vi er som personer forsvarlighet. noe mer enn vitenskapelig kunn vitenskapelig kunnskap, noe som le på plass. «Nei, vi er ikke- det i tok hun med seg dostolen i falfarger rollen vår som sykepleiere Hvor skal jeg finne motivasjonen - ikke stemmer. Sykepleie består alle sammenhenger», tenkte jeg. let. Hun slo seg, ikke alvorlig,- og gjør at vi godtar forskjel til å imøtekomme alle kravene? 70 Mange ganger er det vår egen men det ble litt sølete der inne.lige ting. Faglig forsvarlighet- og Jo, i sykepleiens grunnlag. JOBB/NETT Det var jo bare å tørke opp god praksis er ikke det samme for alle. Og jeg kan anta at der Marie Aakre sa muntert i uførepensjonere meg i 2007. Sykepleien 1/08 Sykepleien 17/07 at vi skulle Sykepleien 1/08 Fra Sykepleien nr. 1/08. Ønsket mitt var å jobbe til jeg ble Redaksjonssjef 71 Bjørn Arild Østby pensjonist, så det var en sorg for tlf. 22 04 33 59 [email protected] Manglet referanser meg å slutte i jobb.» Anne Clancy skrev i Sykepleien nr. 2. NSF-hefte, Sykepleie - et selv- Som tillitsvalgt har hun jobbet for
Journalist 1/08 «Sett etikken før evidensen», stendig og allsidig fag. 2005. mer lønn. Kari Anne Dolonen men ved en feil kom referansene 3. Freidson, E., Professionalism, «Det var nesten flaut i sosiale tlf. 22 04 33 69 [email protected] hun viste til ikke med. Derfor tryk- the Third Logic. 2007, Cambridge: sammenhenger å si hvor lite jeg ker vi dem her: Polity Press. tjente», skriver hun.
Journalist Som uførepensjonist ville hun nå Ann-Kristin Bloch Helmers 1. Aakre, M. Etikken er revidert. Innlegget (med referanser) finnes ikke greid seg som enslig. «Gan- tlf. 22 04 33 73 [email protected] Sykepleien, 2007. 17: 82-83. også på www.sykepleien.no ske ille, ikke sant?» kommenterer hun, og har til slutt en bønn til
Journalist/webredaktør politikerne: Lily Kalvø «I dag roper samfunnet på flere tlf. 22 04 33 66 [email protected] Ikke misbruk hender i helsevesenet. Nå må politikerne forstå at det er på tide DESK/LAYOUT det røde korset å gi sykepleierne høyere lønn, mye Journalist/deskleder Ellen Morland Sykepleiens serie «Smartpris Her ble hun truet med anmel- høyere lønn!!» tlf. 22 04 33 60 / 41 02 56 22 2007» har vekket reaksjoner fra delse. Mostue hadde reklamert på [email protected] uventet hold. Artiklene om smarte bilen sin med firmalogoen «Mos- sykepleiere var utstyrt med en tue + Lutron Dyreklinikk». Plussen Grafisk formgiver Hege Holt vignett som framstilte en lyspære i logoen var et orange kors. tlf. 22 04 33 57 med et lite rødt kors inni. Det fikk Sykepleien på sin side har nå inn- [email protected] Norges Røde Kors til å hoppe i stilt bruken av korset. Smartpris stolen. 2008 skal utstyres med en annen Grafisk formgiver Sissel Vetter – Symbolet er identisk med det vignett. tlf. 22 04 33 58 offisielle Røde Kors-emblemet, – Vi mener kanskje at Røde Kors [email protected] ANNONSER som er beskyttet av Genèvekon- overtolker betydningen av vår lille Neste nummer vensjonen. Denne forbyr bruk av vignett, men vi har forståelse for Markedssjef Ingunn Roald logoer som kan forveksles med at organisasjonen ønsker å verne tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 dette emblemet, skriver Tørris om sitt emblem, skriver Sykeplei- [email protected] Jæger, leder av Folkerettssek- ens redaktør Barth Tholens i sitt Sykepleien JOBB 4/08 sjonen i Røde Kors. I Norge er svar. Etterspurt vare. Markedskonsulent, produkt Lise Dyrkoren uhjemlet bruk av det røde korset Røde Kors takker og viser til at Utdanning av sykepleiere tlf. 22 04 33 72 straffbart. Et selskap ble dømt for symbolet skal gi beskyttelse til har blitt eksportvirksomhet i [email protected] urettmessig bruk i Oslo tingrett sanitetspersonell som i væpnede enkelte land. Drømmen om det nylig. Også andre har fått merke konflikter skal ta seg av syke og nye livet korrensponderer ikke Markedskonsulent, stilling Finn Simonsen at de ikke uten videre kan bruke sårede. Derfor ønsker de å opp- alltid med virkeligheten. tlf. 22 04 33 52 korset. Blant andre fikk den kjente rettholde respekten for symbolet [email protected] dyrelegen Trude Mostue også et også i fredstid. lignende brev fra organisasjonen.
78 Sykepleien 3/08 Meninger
Klara Høiseth Slettemoen skriver i dette innlegget om hvordan hun opplevde møtet med helsevesenet etter å ha fått brystkreft.
Å vente og leve i uvisshet var verst
Det er halvannet år siden nå. En Jeg forsøkte så godt jeg kunne å til legen på Ullevål. Hun sa jeg et sykehus der de får tatt alle prø- sen nattetime klødde jeg meg ånds- leve normalt, men de skremmende skulle opereres om 23 dager. Jeg vene på en dag. Mammografi, ultra- fraværende over brystet, og fant en tankene surret rundt i hodet mitt sa NEI, jeg vil ikke vente. Jeg skal lyd og nåleprøve. Det skal være en fremmed kul. som vindmøller i sterk vind, døgnet opereres denne uka. Hvis dere ikke patolog der som kan analysere prø- En sjøstjerneformet, silikonaktig rundt. Så kom dommen. Jeg fikk kan gjøre det så får jeg finne et an- vene. I tillegg trenger vi en person å klump, som skulle ta fra meg følel- telefon fra min fastlege. Hun sa jeg net sykehus. Nå kunne jeg kjempe, snakke med på dette senteret, som sen av å ha kontroll på det meste hadde brystkreft. Da jeg la på fulgte for jeg visste hvem fienden var. Da kan mye om brystkreft, reaksjoner her i livet. den mest ensomme stunden jeg jeg gikk derfra så hadde jeg en lapp og behandlingsmetoder. Og det er Jeg var en av de kvinnene som har hatt. i lomma. Jeg hadde lyst til å komme vi pasientene som avgjør når denne trodde at jeg skulle bli 150 år, og at Skal det virkelig være sånn, med et seiersbrøl i de lange gan- samtalen er over. Resultatet på prø- ingenting hastet. Det gjaldt å være at når man går med en tikkende gene som føles som labyrinter på vene skal foreligge i løpet av noen flink, prestere, levere, ha kontroll bombe i brystet, så skal man vente Ullevål. Jeg skulle opereres to dager dager. Jeg vet det koster å gjennom- og bygge en trygg og sikker fremtid. i ukevis? Hvorfor fant jeg meg i det, senere. Hvorfor fikk jeg det som jeg føre dette, men hva koster det med Jeg var aktiv tobarnsmamma og job- spør jeg meg nå. Jeg skulle bare ville? Var det fordi jeg var journalist? alle kvinnene som blir så utslått av bet som journalist i Norsk Ukeblad. troppet opp på sykehuset, og bedt Skal det virkelig være slik at man denne tiden med kreft at de aldri Dagene og ukene som fulgte dem om å ta alle prøvene der. Jeg må stå på krava til de grader for greier å komme tilbake til sitt virke var de verste i livet mitt. Det føltes var 47 år og mamma til to jenter på å få en rask behandling når man igjen? Hva koster det når små barn som å gå rundt med en sprengla- ni. Haster det ikke med å få en diag- har en kreftsvulst i brystet? Jeg er mister sine mødre? Det er ikke alt det bombe i brystet. Først kommer nose og komme i behandling da? ressurssterk, og jammen må man man kan sette en prislapp på. sjokket, og deretter fornektelsen. Og hva gjør det med en psykisk å gå være det for å være syk? Men hva Et slikt senter har lenge vært Det uvirkelige hadde kanskje blitt rundt i uvisse så lenge? med fru Andersen, som har lært at planlagt på Ullevål, men hva skjer? virkelig? Hver morgen når jeg våknet En kvinne jeg ble kjent med på doktorer, dem sier man ikke imot. Etter det jeg forstår er det igjen lagt så tenkte jeg: Jeg håper det bare er sykehuset fortalte at hun selv fant Er det derfor statistikkene viser at på is. Hva har du å si til det, Sylvia en ond drøm, men det tok meg bare en kul i brystet på størrelse med et flere velstående kvinner overlever Brustad? Og hvordan er det for kvin- noen sekunder å oppdage at kulen bringebærdrops. Da hun endelig ble kreften? Er det fordi vi tør å stille nene som bor rundt i distriktene? var der, like standhaftig. Jeg tenkte operert var kulen på størrelse med krav, stille spørsmål om behand- Hvor lenge må de vente før de kom- som de fleste kvinner gjør. Får man en plomme, og hun hadde spred- lingen vi får, sier ifra når noe ikke mer i behandling? kreft så er livet på en måte slutt. ning til lymfeknutene. Jeg skjønner fungerer? Det er viktig for meg at politikere Jeg hadde en lang vei å gå, fra godt at hun var bitter. Jeg ble operert, og deretter fulgte og ledere innenfor kreftomsorg å ringe og bestille time på lege- – Men det sprer seg så sakte, tøffe cellegift- og strålebehandlinger. forstår hvordan det er å vente på kontoret, vente på at dagen skulle sier legene når jeg sier dette. Jeg er en aktiv nettbruker, og hadde behandling, med en tikkende bombe opprinne, bestille mammografi, Hvordan vet de det? Det er først lange «chatter» med leger på nettet. i brystet. I dag er jeg symptomfri. vente i mange dager på å komme etter at man er operert og svulsten De tok seg tid til å svare meg på Noe av kreftene begynner å vende dit, vente på svaret, bli innkalt til ny er analysert at man vet om den alle de spørsmålene jeg hadde, på tilbake, og jeg vil kjempe for mine undersøkelse, vente igjen, nåleprø- er av det hissige slaget eller ikke. kveldstid, i deres fritid. Jeg møtte medsøstre som kommer i samme ve, ultralyd, vente på at fastlegen Jeg hadde en stor svulst, men var en medmenneskelighet som jeg båt som meg. skulle få dommen, og deretter en av de heldige som ikke hadde ikke trodde fantes. Klara Høiseth Slettemoen (49), jobber som vente på at sykehuset skulle kalle spredning. Jeg vil at alle kvinner som finner journalist i ukepressen, tidligere informa- meg inn. Det tok alt i alt en måned. Endelig kom dagen da jeg skulle en kul i brystet skal kunne reise til sjonsmedarbeider i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
Sykepleien 3/08 79 Meninger
Unnskyld at jeg banner!
Etter å ha arbeidet innenfor helse- takle om feil blir gjort eller sympto- innenfor akuttmedisin er skyhøy vesenet siden 1991, har jeg tatt mer blir oversett. Jeg kan da for fan – hos sykepleierne – dette er tøffe et valg om å si opp min stilling som ikke stå ansvarlig for en jobb jeg damer og menn som faktisk tåler anestesisykepleier i akuttmottak. skal gjøre og som jeg samtidig ikke en trøkk. Så når sykefraværet øker Nå velger jeg også, etter alle har mulighet til å utføre? drastisk, turnover de siste årene er disse år som trofast og lojal syke- Hva i all verden er det som skjer skyhøy, ledere kommer og går, og pleier, å rope høyt og prøver å skil- med dette uvesenet jeg har brent både leger og sykepleiere gråter på dre hvordan jeg de siste årene har slik for? Og ikke minst hva er det vakt, ja blir jeg lyn forbannet! sett på at mitt kjære helsevesen som gjør at vi sykepleiere fortset- Så igjen unnskyld at jeg ban- innimellom føles som et uvesen ter å godta at arbeidsdagen vår er ner, men dette kommer bare til – for meg som sykepleier. så presset på tid og penger at vi å bli verre om hele helsevesenet Med min erfaring og utdanning oftest fungerer som medisinutde- i fremtiden kun skal ha fokus på vet jeg at jeg er en meget kompe- lere og rett og slett overser denne økonomi! tent fagperson i et akuttmottak. «helhetlige omsorgen» som vi Hva er vel viktigere å ivareta enn Så når jeg nå sier at det oftere og faktisk er god på. folks helse? oftere er uforsvarlig mye å gjøre, og Så sykepleiere: Bli klar over hva Alle blir syk en dag, husk det, at det til tider er vanskelig å klare dere står ansvarlig for, og tenk over dere som sitter på pengesekken SA OPP: Lona Gamst sa opp jobben og å ha oversikt og kontroll over alle om dere vil fortsette å ta dette midt på Karl Johan! forteller offentligheten om det. 23. januar trykket Dagbladet et intervju med henne. mine pasienter per vakt, så stem- ansvaret nå? At pasientene er en tapende part mer fan meg dette! Er det ansvarlig å ha fem pasi- i all denne diskusjonen om budsjett Følelsen av å ikke ha helt enter samtidig i et akuttmottak? Er og innsparing, er det ingen tvil om. kontroll over situasjonene på jobb det ansvarlig å være to sykepleiere Sitter du i helsekø, eller sitter du ent er marginal – det skulle vært er noe jeg oftere og oftere kjenner på vakt på en nattevakt med 30 timevis i kø i et akuttmottak eller helt annerledes. All skatten man på. Situasjoner som samtidighets- pasienter? Er det ansvarlig å bare er du utskrevet fra et sykehus og betaler skal vel sikre at man får en konflikter ved mottak av pasien- fortsette å høre på, for deretter å faktisk ikke er helt sikker på hva verdig behandling når man blir syk, ter og pårørende er dagligdags, snakke i korridorene om alle de som egentlig har feilet deg eller tatt imot av et helsevesen hvor ikke dette er noe vi som jobber innenfor millionene de skal skjære ned med hvilken behandling du har fått? alle stort sett er slitne, springer akuttmedisin skal kunne takle, og når vi allerede i dag føler vi ikke Tiden til god informasjon, tiden for rundt for å rekke over dagens gjøre- samtidig ha kontroll over. Men når strekker til. samtaler spesielt i et akuttmottak mål med hele tiden å ha i tankene man føler at man er i ferd med å De skal kutte ned på antall sen- er nesten fraværende. Kanskje at her gjelder det å stå på for å få miste kontrollen kommer tankene: ger, jeg lurer på hvor de skal gjøre det ikke gjør noe egentlig, den flest mulig raskest gjennom mølla Enn hvis jeg gjør en feil? av alle pasientene til slutt! medikamentelle behandlingen for å spare penger og unngå kø. Så unnskyld at jeg banner, men Hvorfor jobber vi på et sykehus? strekker jo som oftest til, det er jo Jeg tror ikke det er usannsynlig disse forbannede innsparingene og For å pleie og behandle pasienter? egentlig det en ønsker – å få denne at det snart ligger pasienter og dør nedskjæringene, ikke bare i akutt- Eller for å hjelpe Norge til å tjene/ medikamentelle behandlingen eller alene på pasientrom fordi det ikke mottak, fører til for lav bemanning, spare penger på dem! For et kaos! den gipsen man trenger. Men hva er ressurser nok til kontinuerlig å utbrente sykepleiere, ingen faglig Helsevesenet er avhengig av skjer når du ikke lenger får denne observere alle som virkelig trenger utvikling, sykehuskø, misfornøyde oss sykepleiere – så la oss få gjøre medikamentelle behandlingen før det. og frustrerte pasienter og pårøren- en skikkelig jobb, da! Det trengs etter tre timer ankomst et akutt- Sykehusene er stort sett alltid de, gråtende sykepleiere og leger mer faglig oppdatering, bedre tid til mottak, eller kanskje gipsen får du fulle av pasienter, også de som er som kanskje ikke får spist eller å ivareta pasientene på en verdig først etter fem timers venting – på ferdigbehandlet og som stakkars gått på do på vakten sin. måte og ikke minst ta klagene grunn av kø og at du hele tiden blir ligger og venter på sykehjemsplass. Så dette må da bety at pasien- og «sytingen» vår på alvor. Det er satt bakerst i køen fordi det kom- Jeg synes det er flaut å være syke- tene ikke lenger kan forvente å få sykepleierne som er grasrota og mer akutte ting fremfor deg? Dette pleier og representere alt dette, og den pleien, tidlig behandling og ser de daglige behovene, det er er hverdagen, folkens! tenke på at de som har tilrettelagt ikke minst den omsorgen de faktisk sykepleierne som hele tiden er til Våre 16000 skritt per vakt er Norge for oss ikke får en verdig som skattebetalere har krav på når stede som bidrar til kontinuerlig rik- dessverre ikke skritt nok til å få avslutning på et langt liv. de blir syke. tig behandling ut ifra observasjoner ting til å gå raskere fordi det ofte Så jeg velger altså å si opp. Føler Ja, jeg har tatt ansvar, men når på pasientens klinikk over tid, og er ressursmangel på helseperso- meg ikke feig, men forbannet. ressursmangel og overfylte sykehus er det ikke da vi sykepleiere som er nell. Kanskje hele logistikken på Forbannet over at pasientene ikke gjør hverdagen lett kaotisk, har jeg en av de viktigste leddene innen for sykehusvesenet burde blitt satt vises mer respekt enn å bli målt dessverre ingen mulighet til å gi sykehuskjeden? skikkelig under lupen – rutinene opp mot penger. den pleien og oppfølgingen jeg Dette er ikke klaging eller syting også for den slags skyld! Jeg er ikke en person som klager ønsker, og er dyktig på. fra min side, dette er realitetene i Grensen for det å i det hele tatt og syter, jeg er ikke en person som Så hvordan skal jeg da kunne dagens helsevesen. Kompetansen skulle få tid til hver enkelt pasi- gir lett opp. Jeg er en person som
80 Sykepleien 3/08 Meninger
Først og fremst Utdanning
tekst Eivor Hofstad foto Stig M. Weston tar ansvar for mine handlinger og prioritert ut fra faglig begrun- min jobb, og sier nå at dette vil jeg nelse. I tillegg skal effekten av Frykter dummere
– Majoriteten av studentene synes selvfølgelig denne eksamensformen er helt grei, fordi mange at ikke lenger representere, og hopper sykepleien evalueres. Evne til studenter tror det blir lettere å stå. Preben Rinholm, sykepleierstudent
derfor av karusellen – så nå kan denne helhetlige prosessen vil I 2006 strøk 41 prosent i sykdomslære Høgskolen i Oslo. I 2007 ble det innfør ved oppgaver til eksamen, og strykprosentent flervalgs-sank til 11 prosent. Sykepleierstudent Preben Rinholm e jeg rope litt høyt utad – endelig. Er man kanskje kunne måle gjen- fagmiljøet ønsket å p røve ut noe r skeptisk. annet. er lettere å stå på denne typ På bakgrunn av de eksamen fordi sko en andre typer tester. Hos oss bruker dårlige len ikke hadde eksamensresultatene over flere år, eksamen i sykdomslære tidligere. vi dem underveis ved at studentene ble det besluttet å legge pato I Stavanger har m tester seg selv, samt p an forsøkt seg å en prøve det ikke flere der ute som vil rope nom flervalgseksamener undervisningen til alle tre logi - frem med ulike modeller for eksa som karaktersettes. Da er det en gode – Jeg nekter å tro at nivået plutse- og ikke bare til tredje året, slikårene men. I 2006 og våren 2007 hadd - kombinasjon med flervalgssp lig har forbedret seg så kraftig og Ugreit for dyslektik ere det hadde vært tidlig kandidatene en blandi e mål og åpne spø ørs- mistenker at dette utelukkende Eksamenen består av 80 spørs ere. Da ble ngsform, rsmål, sier han. det også innført studieoppgaver med 70 flervalgsoppgaver og tre Også førstelektor Tone E har med den nye eksame mål med fire svarforslag hver,- i første og andre studieår, samt åpne spørsmål. Mekki ved Høgskolen lin å gjøre, sier Preben Rinholmnsformen hvorav ett er riktig. Studenten i Bergen litt, det kjennes godt og riktig! og forberedende studieoppgaver , flervalgsoppgav – Personlig synes jeg dette er den mener det er en god idé å kom tredjeårsstudent ved sykeple må ha 52 riktige for å bestå. e-eksamen også i andre studieår. Det er valgt beste formen, fordi du da også nere flervalgsoppgaver m bi- danningen på Høgs ierut- – Kravet var først at vi ed andre kolen i Oslo. skulle mappemetodikk som ped testet en dypere forståelse av får måter å teste studen Det er kjent at flervalgsoppga- klare 40 prosent, altså 32 rette tene på. Men metode. agogisk menhenger, sier Elisabeth Harbin sam - hun går ikke med på å forklare ver (multiple choice) er billi- svar, men da den første av to – Studentene blir også testet kullkoordinator for sykepleier , den kraftige forbedringen i gere og mer lettvint for grupper hadde gjennomført stryk som det nevnes i artikkelen. Som skolen indirekte i sykdomslære, gj denter i 2. studieår ved Universitestu- prosent ved Høgskolen i Oslo bare - å gjennomføre enn tradisjonell eksamen, fikk vi e-post om at nom integrerte vurderinger. Menen- tet i Stavanger. - med ny type eksamen: eksamen. I tillegg tjener s kravet var høynet til 65 prosent. kanskje den viktigste lærin Men fordi det er lettere å admi – Vi ser ofte at ette på å ha få strykninger – finankolen- Var det slik at skolen ville ha r et år med mye studentenes løp frem mot vurgen er nistrere og kjappere og billigere - stryk, slår det positivt inn på frem sieringsformen er slik at s «passende strykpros en BETENKT: Preben Rinholm, tredjeår Lona Gamst ent»? undres deringene, der de gjennom uli - å sensurere, bestemte møte og innsats for nest - kolene er betenkt over at flervalgsprøv sstudent ved sykepleierutdanningen på Hø får tildelt midler etter hvor Rinholm og fortsetter: ke skolen å gå e kull som nestleder i NSF Student får jeg mange e er eksamensform i et komplisert fag som sykdomslære.gskolen i Oslo, undervisningsformer stud over til en rein flervalgsoppgave da leser kraftigere, sier hun. studenter som fullfører på nor – Majoriteten av studen erer - tene at man ser flere eksempler på d sykepleiefaget. Studieoppgavene er med 100 spørsmål høsten 2007. Leder av NSF Student, Stian mert tid. synes selvfølgelig år- at denne ek- lige enn gode flervalgsprø grunnlaget for å fremstil Allikevel har det vist seg Skare, mener det er viktig at valg Rinholm synes skolen driver samensformen er helt grei, ford desidert verste eksamensform ver. le seg til å ta mye for – Det blir ofte slik at flervalgsprø eksamen, sier dekan Jensen. tid å lage gode spørsmål. av evalueringsmetodene gir med ansvarsfraskrive mange tror det blir i denne gruppen, sier viktigste kvalitetskjennetegnene et godt lse når den lettere å stå. han. ven kun tester hukommelse, - – I stedet for å skrive «gj bilde av studenten innfører flervalgsoppgaver som Men en del av oss har reflek ved gode flervalgsprøver e sier ør rede s kunnskaper, imidlertid tilbakemelding fra flere - r gode han. Objektiv vurdering for nyrenes funksjon», må vi lage ferdigheter og evnen til en sam eksamensform i et så grunnleg- tert over dette og synes det er En voksende testform «distraktorer», det vil si svaralter Og alt kan bli så uklart at de Også sykepleierutdanningen i Sør- flere spørsmål for å dekke inn menhengende forståelse. - gende viktig fag som betenkelig. Professor Per Lauvås ved pedago nativer som er gale. Det er alltid - sykdoms- vet ikke kan få vist de som Trøndelag og Stavanger temaet, sier hun. det – Vurderingen om man skal bruke lære. Rinholm har tidligere g gisk utviklingssenter ved hø - lettere å formulere det so t. har valgt ått to g- m er rik- flervalgsoppgaver som eksamens Strykprosenten var våren 2006 multiple choice må baseres på – Det er et fag hvor det er viktig år på lærerhøgskole og skolen i Oslo/Østfold tig enn å lage gode distraktorer. om har hørt har sett at Testes på flere måter form i naturvitenskapelige fag, - på 26 prosent og våren metoden evaluerer på en å ha en dypere forståelse av sam- forelesere i pedagogikk advare flervalgsprøver sprer seg til stad – Det forutsetter nemlig kunn- 2007 på god nok studenter som mener de fikk vist ig Dekan ved sykeple deriblant sykdomslære. Sør-Trøn 13 prosent. måte, og ikke ut i fra hva som er menhenger, noe du vanske mot å bruke flervalgstest nye land, sektorer og bruk skap om hvilke feil og ierutdanningen - lig får er som ere. misforstå- på Høgskolen i Oslo, Kari Tove delag startet i februar 2006, mens lettest å gjennomføre, sier h vist gjennom en fler avsluttende eksamen – Det er ikke nødvendigvis fordi elser som de som ikke kan stoffet an. valgsoppgave. sform. Også rud Jensen, sier skolen i - Stavanger prøvde dett Kombinasjonsmetoden Burde ikke felles mål være faglig for dyslektikere er denne fo dette er en god form fo godt nok, ofte gjør ell nnførte e ut første r prø- er har. Er flervalgsprøve som eksamen i pa gang våren 2005. Høgskolelektor Thor Arne Hauke kvalitet? spør han. for eksamen uheldig. rmen ving, men fordi d ikke distraktorene gode, kan det en anses å være tologi i 2007 ved andre og tredj - – Flervalgsoppgaver sikrer en dal ved sykepleierut - Nå frykter han at nivået på – Jeg har selv dysleksi i moderat lettvint og lite ressurskrevende. være relativt lett å se hva som må danningen ved studieår fordi d e objektiv vurdering i forhold til Høgskolen i Telemark er med i et pinlig lite kunnskap ved denne en fortsatt ønsket å sykepleierne som kommer ut av form, og når det blir vikti Men skal det gjøres med kvali være riktig, selv ute n å kunne så fokusere på de naturvitenskapelige den skjønnsmessige vurderin prosjekt i regi av Norgesun skolen blir lavere enn det ville skille mellom ordenes «utseende»gere å er det ikke sikkert at det er så tet,res- veldig mye. fagene. Studentene er nå man får ved bruk a gen tetet og Høgskolen iversi - vært med en tradisjonell eksam enn å forstå sammenhenger, sursbesparende som man kan få Lauvås tror det med gjennom v sensor. Vi har i Sør-Trønde dyktige gående fornøyde, og det er bare - elektroniske prøver. Da kan vi få lag, som skal se på erfaringen med - en. sier det seg selv at inntrykk av, sier han konstruktører kan være mulig dette er den . kommet inn én klage. resultatet med én gang, sier bruk av flervalgstester. Lauvås påpeker at et av de å teste forståelse av ko Marit typen eksamen. De syns det er mpliserte – Men hva var gal Olsen, høgskolelektor ved syke – Slike tester har et negativt rykt 6 sammenhenger, men t med tradisjo Dummere studenter? sier samtidig nell eksamen? - pleierutdanningen ved Hø - Jeg tror vi kan bruke dem mer, e.
– Ikke noe, men studenten Sør-Trøndelag. gskolen i særlig i fag som anatomi og smit e og Hun kan ikke si noe om det tevern/hygiene, men i sykdomslære - Sykepleien 1/08 bør det være i sammenhen VALG: Hvert spørsmål har fire svaral g med flaut å innrømme at deres skole Sykepleien 1/08 tiver i flervalgsoppgaver (mu terna- ltiple choice). Er det studentene som blir dum- vurderer evner innen sykdoms- Fra Sykepleien nr. 1/08. 7 mere eller utdanningsinstitusjo- lære i en «lottokupong», som man nene som fraskriver seg ansvar? lett kan bestå etter få dagers I Sykepleien nr. 01/08 vises det intensivt pugg. til at strykprosenten i sykdoms- Arbeidet med å gi syke- lære blant sykepleierstudentene pleie som yrke den status det på Høgskolen i Oslo sank fra 41 fortjener i samfunnet, starter i prosent i 2006 til 11 prosent i utdanningen. Ved å bevisstgjøre
2007. Dette skjedde samtidig som studenter om at det kreves både C Daivobet® LEO man la om fra tradisjonell eksa- høy kunnskap, vurderingsevne Middel mot psoriasis. ATC-nr.: D05A X52 T SALVE: 1 g inneh.: Calcipotriol 50 μg, betametasondipropionat tilsv. betametason 0,5 mg, flytende parafin, mensform til flervalgseksamen. og handlingskapasitet for å bli polyoksypropylen-15-stearyleter, α-tokoferol, hvit vaselin til 1 g. Indikasjoner: Behandling av stabil plaque psoriasis vulgaris egnet for lokal terapi. Dosering: Påsmøres det affiserte område 1 gang daglig. Den anbefalte Samme utvikling fant sted ved sykepleier, gjør skolene det klart behandlingsperiode er 4 uker. Etter denne periode kan gjentatt behandling med Daivobet initieres etter legens Universitetet i Stavanger. Er dette hvilket ansvar som ligger i yrket. anbefaling. Maks. daglig dose 15 gram, maks. ukentlig dose 100 gram. Behandlet område skal ikke være mer enn 30% av kroppens overflate. Anbefales ikke til barn eller ungdom <18 år. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet et resultat av tilfeldige variasjoner Utdanningsinstitusjonene har for innholdsstoffene. Pga. innholdet av calcipotriol er preparatet kontraindisert hos pasienter med forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet. Pga. av innholdet av kortikosteroid er preparatet kontraindisert ved viruslesjoner i huden mellom to årskull, eller blir kravene også et ansvar for hvilke signaler (f.eks. herpes eller varicella), sopp- eller bakterieinfeksjoner i huden, infeksjoner forårsaket av parasitter, hud- for å bestå eksamen senket av de sender til resten av samfun- manifestasjoner i forbindelse med tuberkulose eller syfilis, rosacea, perioral dermatitt, akne vulgaris, atrofisk hud, atrofisk striae, skjørhet av hudvener, iktyose, akne rosacea, hudsår/-skader, perianal og genital kløe. Ved skolenes sparetiltak? Leder i NSF net gjennom sine prioriteringer. guttat, erytrodermisk, eksfoliativ og pustuløs psoriasis. Ved alvorlig nyreinsuffisiens eller alvorlig leversykdom. Forsiktighetsregler: Unngå applikasjon og utilsiktet overføring til hodebunn, ansikt, munn og øyne. Hendene må Student påpeker at det må være Dette innebærer at både den vaskes etter hver påsmøring. Samtidig behandling med andre steroider må unngås. Hemmet binyrebarkfunksjon metodens egnethet til å teste praktiske og den teoretiske delen eller innvirkning på den metabolske kontroll av diabetes mellitus kan forekomme pga. systemisk absorpsjon. Applikasjon på store områder av skadet hud, under okklusjon, på slimhinner eller i hudfolder bør unngås, da det studentenes kunnskap som avgjør av studiet må sikres gjennom god øker det systemiske opptak av kortikosteroider. Huden i ansiktet og genitalia er svært følsom for kortikosteroider. Langtidsbehandling av disse kroppsdeler bør unngås. Disse områdene bør behandles med svakere steroider. Når valg av eksamensform. Dette kan undervisning, og vurderingsformer lesjonene blir sekundærinfisert bør antimikrobiell behandling gis. Behandlingen med kortikosteroider bør stoppes virke selvsagt, men som tillitsvalg- som faktisk måler studentens om infeksjonen forverres. Når en behandler psoriasis med topikale kortikosteroider kan det være en risiko for utvikling av den pustuløse form eller «rebound»-effekt ved seponering. Det er økt risiko for lokale og system- te sykepleierstudenter ser vi gang kunnskap og evne til å anvende iske kortikosteroidbivirkninger ved langtidsbehandling. Behandlingen bør seponeres hvis bivirkninger oppstår som følge av lang tids bruk av kortikosteroider. Det er ingen erfaring med bruk av produktet i hodebunnen. Det på gang at skolene lar økonomiske den. er ingen erfaring med samtidig bruk av andre psoriasismidler gitt lokalt eller systemisk, eller samtidig bruk av og tidsbesparende hensyn gå foran Utdanningsinstitusjonene må fototerapi. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ingen data for bruk til gravide. Bør derfor kun brukes under graviditet der fordelen synes større enn risikoen. Overgang i morsmelk: Betametason går over, de kvalitetssikrende. basere sine valg og prioriteringer men risiko for barnet synes lite sannsynlig ved terapeutiske doser. Det foreligger ingen data på overgang av calcipotriol i melk. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til ammende. Skal ikke smøres på brystene ved I rammeplan for sykepleierutdan- på pedagogiske prinsipper og amming. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Hud: Kløe, utslett, sviende følelse i huden. Mindre hyppige: Hud: ning står det at ferdig utdannede en vilje til å ta de beslutninger Smerter i huden eller irritasjon, dermatitt, erytem, forverring av psoriasis, follikulitt, pigmentforandringer i huden på applikasjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Hud: Pustuløs psoriasis. Calcipotriol: Rapporterte bivirkninger omfatter sykepleiere skal ha handlingskom- som skal til for å sikre pasienter lokale reaksjoner, kløe, hudirritasjon, en sviende og stikkende følelse, tørr hud, erytem, utslett, dermatitt, eksem, petanse i å «observere, vurdere, og pårørende den aller beste forverring av psoriasis, fotosensitivitet og overfølsomhetsreaksjoner inkl. meget sjeldne tilfeller av angioødem og ansiktsødem. Systemiske effekter ved lokalbehandling kan i meget sjeldne tilfeller forårsake hyperkalsemi planlegge, gjennomføre, evaluere sykepleie også i fremtiden. Det er eller hyperkalsiuri. Betametason: Lokale reaksjoner kan inntre, særlig ved langvarig anvendelse, inkl. hudatrofi, teleangiektasi, striae, follikulitt, hypertrikose, perioral dermatitt, allergisk kontaktdermatitt, depigmentering og og dokumentere pleie og omsorg skolene som utdanner, og det er kolloid milia. Ved behandling av psoriasis er det en risiko for utvikling av den pustuløse form. Systemeffekter ved til pasient og pårørende.» Med dermed de som avgjør hvem som lokalbehandling av kortikosteroider er sjelden hos voksne, men de kan være alvorlige. Adrenokortikal suppresjon, katarakt, infeksjoner og økt intraokulært trykk kan forekomme, særlig ved langtidsbehandling. Systemeffekter handlingskompetanse menes om- skal kunne motta autorisasjon sees oftere ved okklusjonsbehandling (plast, hudfolder), ved påsmøring av store områder og ved langtidsbruk. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Bruk av mer enn anbefalt dose kan føre til forhøyet serumkalsium, råder der utdanningen har ansvar som sykepleier. Og det skal ikke som faller raskt når behandlingen seponeres. Overdreven langvarig bruk av topikale kortikosteroider kan hemme for å bidra til de nyutdannetes kunne være hvem som helst! binyrebarkfunksjonen og gi sekundær adrenal insuffisiens, som normalt er reversibel. Behandling: Adrenal in- suffisiens behandles symptomatisk. Ved kronisk toksisitet skal preparatet seponeres gradvis. Oppbevaring og selvstendighet. Man skal altså holdbarhet: Åpnet tube må brukes innen 12 måneder. Pakninger og priser: 30 g kr 273,10, 60 g kr 474,80, 120 Tone Moan, nestleder NSF Student g kr 915,20T: 31h). Sist endret: 01.12.2007 ikke bare vite om tre symptomer Referanser: på hjerteinfarkt, man skal også 1. Douglas WS. et al. Acta Derm Venereol 2002;82:131-135 2. Guenther L. et al. Br J Dermatol 2002;147:316-323 kunne se disse i en sammenheng 3. Kaufmann R. et al. Dermatology 2002;205:389-393 og utføre adekvate tiltak som er
Daivobet FKtekst Sykepleien vår 1 1 2007-12-04 11:22:47 Sykepleien 3/08 81 Quiz Er du en kompetent sykepleier
Ta vår aktuelle og nådeløse kunnskapsquiz.
Emselex «Novartis» Urologisk spasmolytikum ATC-nr.: G04B D10 DEPOTTABLETTER 7,5 mg og 15 mg: Hver depottablett inneh.: Darifenacin 7,5 mg, resp. 15 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 7,5 mg: Titandioksid (E 171). 15 mg: Paraoransje (E 110), n1 Hvor ligger scrotum? titandioksid (E 171). Indikasjoner: Symptomatisk behandling av urgeinkontinens og/eller økt vannlatingsfrekvens og A: Rundt hofteleddene urgency som kan forekomme hos pasienter med overaktiv blære. Dosering: Bør tas 1 gang B: Bak kneet daglig med væske. Kan tas med eller uten mat. Svelges hele. Skal ikke tygges, deles eller knuses. Voksne ≥18 år inkl. eldre ≥65 år: Anbefalt startdose er 7,5 mg daglig. Effekt og C: I menns underliv sikkerhet bør vurderes på nytt 2 uker etter behandlingsstart. For pasienter som har en akseptabel bivirkningsprofil, men som krever ytterligere symptomlindring, kan dosen økes til 15 mg daglig, basert på individuell respons. Barn: Ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet n2 Hvilke sykdommer beskytter MMR-vaksinen mot? og effekt. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises. Dosejustering er unødvendig. Nedsatt leverfunksjon: Økt eksponering kan forekomme ved mildt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh grad A: Miltbrann, meslinger og røde hunder A), men dosejustering er unødvendig. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh grad B) B: Meslinger, kusma og røde hunder bør behandling kun gis dersom fordelen oppveier risikoen. Daglig dose bør begrenses til 7,5 mg. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Urinretensjon, ventrikkelretensjon, C: Syfilis, kikhoste og klamydia ukontrollert trangvinkelglaukom, myasthenia gravis, alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh grad C), alvorlig ulcerøs kolitt, toksisk megacolon, samtidig bruk av potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. proteasehemmere, ketokonazol, itrakonazol). Forsiktighetsregler: Bør administreres med n3 Er noen vaksiner i barnevaksineringsprogrammet påbudt? forsiktighet til pasienter med autonom neuropati, hiatushernie, klinisk signifikant obstruksjon ved blæretømming, risiko for urinretensjon, alvorlig konstipasjon eller gastrointestinale obstruktive A: Ja, alle lidelser (f.eks. pylorusstenose). Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som behandles for B: Nei, ingen trangvinkelglaukom. Andre årsaker til økt vannlatingsfrekvens (hjertesvikt eller nyresykdom) bør utredes i forkant av behandlingen. Ved urinveisinfeksjon bør adekvat antibakteriell C: Ja, men kun BCG (tuberkulose) behandling igangsettes. Forsiktighet bør utvises ved risiko for redusert gastrointestinal motilitet, gastroøsofageal refluks og/eller samtidig bruk av medisiner som kan forårsake/forverre øsofagitt (f.eks. perorale bisfosfonater). Sikkerhet og effekt ved neurogen årsak til overaktivitet i n4 Hva er flatulens? detrusor er ukjent. Pasienter som opplever svimmelhet, tåkesyn, søvnløshet og søvnighet under behandlingen, bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: Darifenacin metaboliseres A: Ufrivillig vannlating primært av CYP 2D6 og CYP 3A4. CYP 2D6- og CYP 3A4-hemmere kan øke eksponeringen av B: Luftavgang darifenacin. Ved samtidig administrering med moderate CYP 3A4-hemmere (f.eks. erytromycin, klaritromycin, telitromycin, flukonazol, grapefruktjuice) eller potente CYP 2D6-hemmere (f.eks. C: Flatlus paroksetin, terbinafin, cimetidin, kinidin) bør anbefalt startdose være 7,5 mg daglig. Kan titreres til 15 mg daglig for å oppnå forbedret klinisk respons forutsatt at dosen er godt tolerert. Forsiktighet 5 bør utvises ved samtidig bruk av substanser som hovedsakelig metaboliseres via CYP 2D6, n Hvem regnes som sykehusreformens far? og som har et smalt terapeutisk vindu (f.eks. flekainid, tioridazin, trisykliske antidepressiva som imipramin). Standard terapeutisk monitorering av protrombintid for warfarin bør opprettholdes. A: Gudmund Hernes Terapeutisk legemiddelmonitorering av digoksin bør utføres ved oppstart og avslutning av B: Dagfinn Høybråten darifenacinbehandling, samt ved endring av dosen. Samtidig bruk av potente hemmere av P- glykoprotein (f.eks. verapamil, ciklosporin) bør unngås. Samtidig bruk av andre legemidler C: Tore Tønne med antimuskarine egenskaper (f.eks. oksybutynin, tolterodin, flavoksat) kan gi mer uttalte terapeutiske effekter og bivirkninger. Potensering av antikolinerge effekter av antiparkinsonmidler og trisykliske antidepressiva kan også forekomme. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: n6 Hvem skrev boken «Modermordet»? Dyrestudier har vist toksisitet for fødsel, peri- og postnatal utvikling. Skal ikke brukes under graviditet. Overgang i morsmelk: Ukjent. Utskilles i morsmelk hos rotter. Forsiktighet bør A: Unni Lindell utvises ved bruk under amming. Bivirkninger: Antikolinerge effekter er generelt doseavhengige. B: Runar Bakken Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, konstipasjon. Syn: Tørre øyne. Øvrige: Hodepine, abdominalsmerter, munntørrhet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Diaré, flatulens, C: Ansgar Gabrielsen ulcerøs stomatitt. Hud: Tørr hud, utslett, pruritus, svetting. Luftveier: Rhinitt, økt hoste, dyspné. Neurologiske: Svimmelhet, insomnia, somnolens, unormal tankevirksomhet. Sirkulatoriske: 7 Hypertensjon, ødem, inkl. perifert. Syn: Unormalt, inkl. sløret syn. Urogenitale: Urinretensjon, n Hva oversettes latinske vesica med på norsk? urinveisforstyrrelser, impotens, urinveisinfeksjon, vaginitt, blæresmerte. Øvrige: Asteni, påført skade, ansiktsødem, smaksforstyrrelser. Laboratorieverdier: Forhøyet ALAT og ASAT. Behandling A: Blære med darifenacin kan muligens maskere symptomer assosiert med galleblæresykdom. B: Væske Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Doser på 75 mg har gitt munntørrhet, konstipasjon, hodepine, dyspepsi og tørrhet i nesen. Behandling: Bør rettes mot å reversere antikolinerge C: Venøs symptomer under nøye medisinsk overvåkning. Fysostigmin kan bidra til å reversere slike symptomer. Egenskaper: Klassifisering: Urologisk spasmolytikum. Virkningsmekanisme: Selektiv 8 muskarinreseptorantagonist (M3 SRA). M3-reseptoren er den viktigste subtypen som kontrollerer n Hva står forkortelsen LAR for? muskelkontraksjon i urinblæren. Absorpsjon: Biotilgjengelighet: 15% og 19% etter daglige doser på hhv. 7,5 mg og 15 mg ved «steady state». Maks. plasmanivå nås ca. 7 timer etter administrering A: Legemiddelassosiert rytmeforstyrrelse og «steady state» nås den 6. dagen. Eksponeringen er 23% lavere hos menn enn hos kvinner. B: Legemiddelassistert rehabilitering Proteinbinding: 98%. Fordeling: Distribusjonsvolum 163 liter. Metabolisme: Betydelig metabolis- me via CYP 3A4 og CYP 2D6 i lever, og via CYP 3A4 i tarmveggen. Utskillelse: Ca. 60% i urin, C: Lett atypisk rotasjon ca. 40% i fæces. Kun 3% utskilles uforandret. Pakninger og priser: 7,5 mg: Enpac: 28 stk. 438,50. 98 stk. 1447,90. 15 mg: Enpac: 28 stk. 438,50. 98 stk. 1447,90. n9 Hva er spiroketer? T: 40a). Refusjon: Refunderes kun for motorisk hyperaktiv blære med lekkasje. Sist endret: 04.06.2007 (SPCer 23.03.2007) A: En type spiraler (prevensjon) B: Legemidler Referanser: 1. Chapple C, et al. A pooled analysis of three phase III studies to investigate the C: Bakterier efficacy, tolerability and safety of darifenacin, a muscarinic M selective reseptor antagonist, in 3 the treatment of overactive bladder. BJU Intl. 2005;95:993-1001. 10 ID kode: 4053/10.2007 n Hvem er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet? A: Sylvia Brustad B: Jan Bøhler C: Jon Almaas
10 poeng: Imponerende. Pasientene kan ikke få nok av deg. (Sikker på at du ikke har kikket?) 6-9 poeng: Lovende. Men ikke treng deg på pasienter mer enn høyst nødvendig. 3-5 poeng: Bra. Men kanskje på tide med den videreutdan- ningen du har tenkt på så lenge? Refusjon etter §9 punkt 40 0-2 poeng: Ikke bra. Hold deg mest mulig på vaktrommet og lat som du dokumenterer. (Sjekk at du virkelig er autorisert.)
Novartis Norge AS • Postboks 237 Økern • 0510 Oslo
Svar: 1C, 2B, 3B, 4B, 5C, 6B, 7A, 8B, 9C, 10B 9C, 8B, 7A, 6B, 5C, 4B, 3B, 2B, 1C, Tlf.: 23 05 20 00 • Faks: 23 05 20 69 • www.novartis.no ?
82 Sykepleien 3/08 Før
tekst Bjørn Arild Østby foto Billedsamlingen, Universitetet i Bergen
Sykepleierstudenter ved Haukeland sykehus på 1950-tallet.
PRAKSIS: Den teoretiske undervisningen utgjorde kun 602 timer. Det var gjennom praktisk erfaring elvene fikk oppleve hva faget gikk ut på. «… å begynne i sykepleien»
På 1950 tallet var opptakskravet og forstå ham bedre enn tidligere». tid ved en medisinsk avdeling, 2 måtte elevene for hver dag spørre til sykepleierutdanningen «helst I tillegg vil ansvar for støvtørking gi måneder ved en fødeavdeling, 2-3 avdelingssøster hva slags vakter realskoleeksamen». Det var videre eleven forståelse for at det å holde måneder ved en psykiatrisk avdeling, de skulle gå. Skulle de gå delt vakt en fordel at søkeren hadde gått på det rent rundt pasienten er et viktig 3 måneder ved en epidemisk avdeling – fra 0700 til 1200 med fri til 1600, husmorskole. Husholdningskunn- ansvarsområde for en sykepleier. og minst en måned ved en barneav- for så å jobbe til 2000, eller gå van- skaper var viktige forkunnskaper for Det gir henne også anledning til en deling. Til sammen utgjorde praksisti- lig dagvakt fra 0700 til 1600? Eller dem som ville «begynne i sykeplei- ordentlig og systematisk iakttakelse den rundt 27 måneder av skoletiden. ifølge Jevnaker: Til vi var ferdige med en», som det het. av pasienten. Ikke bare var de lenge på hvert de oppgavene vi var tildelt. – Støvtørking inngikk som en Den teoretiske undervisningen arbeidssted, men de hadde like lang Elevene utgjorde en billig og uunn- sentral arbeidsoppgave i avdelingen, som skoleprogrammene la opp til arbeidsdag som de fast ansatte på værlig arbeidskraft for sykehusene. konstaterte Helga Dagsland i en utgjorde kun 602 timer fordelt over avdelingene. I forarbeidet til sykepleieloven av kartlegging hun gjennomførte på tre år. Praksis fikk elvene derimot i Det var ikke uvanlig at elvene 1960 skriver Sosialdepartementet midten av 1950 tallet. Begrunnelsen rikt monn. Det var gjennom praktisk arbeidet et par uker med nattevakter blant annet: «For større sykehus for at dette var en viktig oppgave erfaring, og kun gjennom praktisk i gangen. Det var helt opp til behovet er det en økonomisk fordel å drive for elevene, var at det gir eleven erfaring, at elvene fikk oppleve hva for arbeidshjelp i avdelingene. sykepleieskole. Elevene represente- mulighet til å skaffe seg «en basis faget gikk ut på. Fra Rikshospitalet i 1957 forteller rer en billigere arbeidskraft enn de for den psykologiske omsorgen for De skulle være 7-8 måneder ved Kari Jevnaker i boken ”Fra omsorg til forskjellige former for krisehjelp, og pasienten: Hun lærer å kjenne ham en kirurgisk avdeling, tilsvarende spesialsykepleie” at ved en avdeling utvilsomt en bedre hjelp».
Sykepleien 3/08 83 NSF nyheter
Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no
Rike menn setter minst pris på kvinner
Mer enn åtte av ti menn vil at kvinner skal få større inntektsnivået som skiller seg Likelønn må oppnås ved at kvin- lønnstillegg for å oppnå likelønn. Rike menn er ut; hele 95 prosent vil gi kvinner nedominerte grupper får lønnstil- større lønnstillegg. For de øvrige legg som kommer på toppen av minst betalingsvillige. – Døren står åpen for like- inntektsgruppene er andelen 82 de ordinære tariffoppgjørene. Nå lønnskommisjonen og regjeringen. Det er stort rom prosent. har vi dokumentert at det knapt for å øke lønna for kvinnedominerte grupper, sier fins motstand mot å gi større Mest fra LO-organiserte lønnstillegg til våre medlemmer forbundsleder Lisbeth Normann. Fordelt på tilhørighet til orga- og andre kvinnedominerte grup- nisasjoner er det fagorganiserte per, sier Normann. En fersk landsdekkende spør- følge opp med midler for å heve innenfor LO som i størst grad er – Men at såpass mange som reundersøkelse blant 3 479 menn lønnsnivået til kvinnedominerte villige til å gi bort egne lønnstil- 42 prosent av yrkesaktive viser at menn har stor vilje til grupper, sier Normann. legg, med 44 prosent. menn er villige til å gi fra seg å bidra til likelønn. I alt er det Når vi inkluderer menn som hele lønnstillegget for å oppnå 82 prosent av norske menn som Minst fra de rikeste vil at kvinnedominerte grup- likelønn viser innsatsvilje, en- vil at kvinnedominerte grupper Et overraskende funn er at menn per skal få større tillegg enn seg gasjement og rettferdighetssans. skal få større lønnstillegg enn i den øverste inntektsgruppen selv, er det menn organisert i Dette er en enorm drahjelp, sier dem selv. Hele 42 prosent går så er minst villige til å avstå fra Unio-forbund som viser størst Normann. langt som å si at de vil avstå helt egne lønnstillegg for å bidra til vilje til å bidra til likelønn: Hele Kvinners timelønn som andel fra lønnstillegg dersom pengene likelønn. Mens drøyt 44 prosent 87 prosent vil la kvinnegrup- av menns timelønn har vært brukes til å oppnå likelønn. av menn, på lavere og middels per få mest. Det er kanskje ikke praktisk talt stillestående siden – Jeg synes det er fantastisk inntektsnivåer, er villige til å gi overraskende ettersom mange 1985. En lang rekke tariffopp- at mannfolk er så løsningsori- bort egne lønnstillegg til kvinner, menn i Unio-forbund selv job- gjør med fokus på likelønn enterte. Sykepleierne forventer er andelen 37,5 prosent blant ber innenfor kvinnedominerte har ikke brakt norske kvinner at likelønnskommisjonen vil menn som tjener 400 000 kroner grupper, og altså vil nyte godt av nærmere menns lønnsnivå. presentere tiltak som raskt kan eller mer. slike lønnstillegg. gi oss lønn på nivå med sam- Når vi inkluderer menn som Flere fakta fra undersøkelsen menlignbare mannsdominerte vil la kvinnedominerte grupper NSF mener alle må få er publisert på NSFs nettsider, grupper. Dette viser at regjering- få større lønnstillegg enn seg – Nå mener ikke NSF at menn www.sykepleierforbundet.no en har solid ryggdekning for å selv, er det menn på det laveste må avstå helt fra lønnstillegg.
Egenandelsfordel
Med hjemmel i statuttene for NSFs solidaritets- Utover dette er det kun funnet nomgang eventuelt vil få for sta- midler har forbundsstyret besluttet at det ikke skal rom for å støtte årets TV-aksjon. tuttenes innhold og forvaltningen kunngjøres mulighet for å søke støtte i 2008. Det er imidlertid satt av et beløp av solidaritetsbidrag fra 2009. for å gi bidrag i forbindelse med Bakgrunnen for en slik gjen- akutte katastrofer som måtte nomgang er erkjennelsen av Årsaken er at NSF i år må prio- sine respektive hjemland. Samt et oppstå i løpet av året. at våre omgivelser er i stadig ritere egne tiltak som til sammen relativt stort program for å bistå Forbundsstyret har samtidig endring og at vi underveis har fått legger beslag på det meste av våre kolleger i Montenegro med besluttet at NSF i løpet av 2008 gode innspill og forslag fra NSFs budsjettrammen. Disse tiltakene organisasjonsutvikling, regule- skal ha en bred gjennomgang av medlemmer om tiltak som bør omfatter studiebesøk til Norge ring av sykepleieprofesjonen og erfaringene med utdeling av soli- tilgodeses, men som det i dag er for representanter for våre søster- utvikling av et utdanningsnivå daritetsbevilgninger siden 1995. vanskelig å finne hjemmel for i organisasjoner i Malawi, Zambia som kan imøtekomme EUs direk- Bevilgningenes omfang, hvilke statuttene. og Sør-Afrika, hvorav de to første tiv for gjensidig godkjenning av endrete behov som foreligger og er nyetablerte fagforeninger i kvalifikasjoner. hvilke konsekvenser en slik gjen-
112 Sykepleien 3/08 NSF nyheter
NSF på nett NSF understreker alvoret! På Norsk Sykepleierforbunds egen nettside finner du saker NSF og sykepleierne er engasjert i. Gå inn på www.sykepleierforbundet. Anestesisykepleier Lona Gamst har sagt opp sin no/sistenytt og les mer. stilling i akuttmottak på grunn av uforsvarlige for- Normann om Stjernø-utvalget hold. – Helseministeren sier hun tar beskrivelsene – Å fjerne de nasjonale ram- fra Gamst på største alvor. Jeg vil gjerne vite hva meplanene er uakseptabelt. Å det innebærer, sier forbundsleder Lisbeth Normann sikre nasjonale krav til kunn- skapsinnhold er avgjørende, sier i Norsk Sykepleierforbund (NSF). forbundsleder Lisbeth Normann i en kommentar til Stjernø-ut- valget. Med et glødende leserinnlegg i uforsvarlige situasjoner på sin trengs er politisk lederskap, sier pressen satte Lona Gamst ord arbeidsplass er kun 14 prosent, Normann. Tar konkurransen med ro på det svært mange sykepleiere og det er langt færre enn for fem – Tydelig prioritering må til. LOs nestleder Geir Mosti varsler erfarer: Budsjettpress og ef- år siden. Jeg må sterkt under- Enten må spesialisthelsetjenesten at LO vil rekruttere sykepleiere. fektivisering i sykehus gir stadig streke alvoret i situasjonen! sier prioriteres og tildeles de midler – Det er svært ufint av LO å gå dårligere kår for å utføre en Normann. som kreves for at alle oppgaver andre forbund i næringen. Men faglig forsvarlig sykepleietjeneste – Løsningen handler om to skal løses med høyest mulig kva- jeg tar dette med knusende ro, – for ikke å nevne å levere høy ting: Det må inn flere sykepleier- litet så nært pasienten som mulig, sier forbundsleder i NSF, Lisbeth kvalitet til pasientene. årsverk, og sykepleierne trenger eller så må vi få vite hva som skal Normann. «Med min erfaring og utdan- faglig oppdatering og tilbud om nedprioriteres, sier Normann. ning vet jeg at jeg er en meget etter- og videreutdanning for å – Jeg merker meg at Brustad Ny generalsekretær kompetent fagperson i et akutt- håndtere den stadig økende kom- nevner innsats mot deltid, og det Ellen Beccer Brandvold (51) er mottak. Så når jeg nå sier at det pleksiteten. Pasientsikkerheten er ett vesentlig poeng som det er ansatt som ny generalsekretær oftere og oftere er uforsvarlig må stå i fokus, og det er ikke til- prisverdig at hun har tatt fatt i. i Norsk Sykepleierforbund (NSF). mye å gjøre, og at det til tider er felle når utviklingen er slik Lona Samtidig må jeg spørre: På hvil- Hun tiltrer stillingen etter påske. vanskelig å klare å ha oversikt og Gamst beskriver, sier Normann. ken måte vil Brustad ta på alvor kontroll over alle mine pasienter I et intervju med Dagbladet det misforholdet som fins mellom – Støtt opp om «Redde Små» per vakt, så stemmer fan meg understreker også Lona Gamst at tilgjengelige sykepleierressurser, Helsesøstrene er blant initiativ- dette!» skriver anestesisykepleier effektiviseringen har gått altfor mengden pasienter og kompe- takerne til ”Redde Små”, som Gamst i sitt innlegg. langt. Hun sier at prioritering-ene tanseutviklingen som trengs for skal øke oppmerksomheten På TV2s debattprogram er for dårlige, og at dette er et å holde kvaliteten høyt hevet, på overgrep og vold mot barn. Tabloid 24. januar forsikret politisk ansvar. avslutter Normann. De oppfordrer alle til å signere helse- og omsorgsminister Sylvia oppropet. Brustad at hun tok beskrivelsene Økte oppgaver fra Lona Gamst på største alvor. – ikke bare økte midler Tid for å aksjonere Samtidig understreket statsråden Sintef Samdata produserer statis- Økt lønn gir kvinner økt forhand- at sykehusene får mer penger enn tikk om spesialisthelsetjenesten, lingsmakt på hjemmebane. Kan noensinne. og her beskrives blant annet det være lønn som avgjør hvem effektiviteten. I rapporten for som tar fødselspermisjon og tar Hvilket alvor? 2006 slås følgende fast: hovedansvaret for familien og – Vi ser at helseforetakene «Korrigerer vi for de nye opp- omsorgsarbeidet, spør Lisbeth gjennomførte 21 prosent flere gavene i perioden (2002–2006) Normann i Dagbladet. opphold med tre prosent flere har derfor kostnadsveksten vært årsverk i 2006 sammenlignet mindre enn aktivitetsveksten.» Foreslår 15 % mer med 2002. Hver ansatt har fått – Den tørre statistikken bekref- Unio ber Likelønnskommisjonen flere pasienter å forholde seg til. ter det våre medlemmer forteller om å vurdere en lønnsløftplan Lona Gamst beskriver konse- oss og det Lona Gamst beskriver. der kvinnedominerte grupper i of- kvensen av dette, sier Normann. Jeg mener det må bli slutt på de fentlig sektor får 15 prosent mer – Hun er ikke alene: Andelen formålsløse politiske rundene om enn de ordinære tariffoppgjørene sykepleiere som aldri erfarer hvem som bevilger mest. Det som over en tiårs periode.
Sykepleien 3/08 113 NSF leder Forbundsleder Lisbeth Normann
Stilling: Forbundsleder i NSF E-post: [email protected]
Lønnsbalanse og kjønnsbalanse
Likestillings- og diskrimineringsombudet vil be- arbeidslivet. Det holder ikke å legge ansva- høgskoleutdannelse, i snitt ligger 100 000 dre kjønnsbalansen i tradisjonelle kvinneyr- ret på den enkelte og si at jenter må velge kroner under det menn med tilsvarende ker, og foreslår å gi menn fortrinnsrett på utradisjonelt. utdanningslengde oppnår i privat sektor. jobbene. Intensjonen er god, men virkemid- Menn og kvinner møtes med ulike hold- Likelønnskommisjonen legger frem sin inn- delet er effektløst – i alle fall for sykepleier- ninger og forventninger i arbeidslivet. Enkelt stilling om en knapp måned. Jeg vil minne yrket. Hvordan skal man kunne kvotere inn sagt er det fortsatt slik at menn forsørger fa- om at tiltak som jevner ut lønnsbalansen, vil menn som ikke finnes? Blant utdannede sy- milien og jobber overtid, mens kvinner utøver også jevne ut kjønnsbalansen! kepleiere er det 94 prosent kvinner. Kjønns- omsorgsansvaret og jobber deltid. Arbeidsli- balansen i helsetjenesten blir ikke bedre av å vet bygger opp under de stereotype kjønns- skulle foretrekke de få prosentene mannlige rollene ved å tilby typiske «mannsyrker» sykepleierne ved ansettelse. og «kvinneyrker» ulike rammebetingelser. I Dessverre er yrkespreferansene våre tra- praksis finnes det to atskilte arbeidsmarkeder Ja, jeg er irritert! disjonelle. Norge har det mest kjønnsdelte i Norge. Det ene er preget av hele stillinger og arbeidsmarkedet i Europa. Innen helse- og so- best lønnsbetingelser. Der arbeider det menn. «Er det noe du er irritert på?», spør Syke- sialtjenesten er det 83 prosent kvinner, mens I det andre er det utstrakt bruk av deltidsstil- pleiens redaktør Barth Tholens i sin faste olje- og gassutvinningen kan skilte med 83 linger, midlertidige tilsettinger og arbeidet er spalte «Aksjonisten». Akkurat nå er jeg ir- prosent menn. Skal vi tro på SSBs fremskriv- lavere lønnet. Der arbeider det kvinner. ritert på redaktørens leder i forrige nummer ning om yrkesvalg, er det lite som vil endre Så lenge lav lønn, ufrivillig deltid og dårlig av Sykepleien. seg de neste 25 årene. Derfor må det tas et betaling for ubekvem arbeidstid er en del Her skriver redaktør Tholens om utilfreds- aktivt krafttak for å bedre kjønnsbalansen i av sykepleieryrket, holder mennene seg på stillende godtgjørelse for arbeidstøy i Venn- avstand. I dag er søkningen til ulike utdan- esla kommune. Det er vel og bra. Imidlertid ningsretninger mer kjønnsstereotyp enn har jeg et behov for å påpeke at holdningene noensinne. Noen foreslår å løse problemet redaktøren her utviser til sykepleieryrket må med å be jentene velge annerledes, at det er stå for hans egen regning. deres egen skyld når de velger seg til dårlig Tholens assosierer blant annet sykeplei- betalte jobber. Men sett at de unge kvinnene eryrket med «møkkajobb». På vegne av tok forslaget på alvor, sett at de valgte seg forbundsledelsen i NSF vil jeg ta avstand fra bort fra helse- og omsorgsyrkene og satset måten redaktøren velger å skildre sykepleier- «utradisjonelt» alle sammen. Hvem skulle ta yrket og sykepleiernes arbeidsoppgaver på. seg av våre gamle? Hvem skulle passe på at Hans beskrivelse av sykepleiere som «vasser pasientene puster under operasjon eller på i fulle bleier» og at «det er blod, gørr og forsvarlig vis ta imot barna som kommer til urin overalt» er meg bekjent ikke represen- verden? De unge mennene? Da er det nedslå- tativ for verken sykepleiernes eller pasiente- ende med undersøkelser som viser at mange nes hverdag i den norske helsetjenesten. gutter heller vil gå arbeidsledige enn å gå inn i Uoverensstemmelser mellom redaktørens helse- og omsorgsyrkene! oppfatninger og NSFs meninger er en pris vi Siden mye av årsaken til det kjønnsdelte må betale for å ha et tidsskrift som utøver arbeidsmarkedet ligger i rammebetingelser uavhengig og kritisk journalistikk. Redak- og holdninger, er det her vi må begynne. Jeg tørens leder i forrige nummer av Sykepleien vil gjerne ha flere mannlige sykepleiere, men representerer en slik uoverensstemmelse. nye kvoteringsregler i arbeidslivet er neppe et virkemiddel som genererer spesielt mange. Det må tas større grep enn som så. Bedre fagmiljø, mulighet for faglig utvikling og videreutdanning, flere heltidsstillinger og li- kestilling av arbeidstiden for skift- og turnus må på plass. Det samme gjelder økt lønn. VIL IKKE: Unge menn vil heller være arbeidsledige enn å ta seg jobb innen helse og omsorg. Da blir det vanskelig å Det er et paradoks at det kvinnedominerte kvotere dem inn i sykepleierjobber, påpeker Normann. sykepleieryrket, med krav til minst treårig
114 Sykepleien 3/08