saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 17.02.2021 16302/2021 Ola Hjelen

Saksnr Utval Møtedato Kultur-, næring- og folkehelseutvalet 09.03.2021

2021 - Tilskot og førehandstilsegn til brannsikring av tette trehusområde for 2021 og 2022 - post 73

Fylkeskommunedirektøren si innstilling: Kultur-, næring- og folkehelseutvalet sluttar seg til fylkeskommunedirektøren si innstilling om prioritering av tilskot og førehandstilsegn for 2021 og 2022 til brannsikring av tette trehusområde (post 73), og vedtek følgjande tildeling:

Tett trehusområde / søker Kommune Tilskot 2021 Tilsegn 2022 Totalsum 1 - Mølltunet 120 000 120 000 Søker: Stranda kommune 2 - Husøy, Ona og Alnes Ålesund og 350 000 350 000 Søker: Ålesund brannvesen KF 3 - Kyrkjegata Ørsta 180 000 180 000 Søker: Ørsta kommune 4 - Surnadalsøra og 200 000 200 000 Todalsøra Søker: Surnadal kommune 5 - Grip 500 000 500 000 Søker: Grip Kraft Sum: 850 000 500 000 1 350 000

Bakgrunn I samband med regionreforma har ansvaret for fordeling av tilskot til brannsikring av tette trehusområde blitt overført frå Riksantikvaren til fylkeskommunane. Tilskot til brannsikring av tette trehusområde vert gitt over statsbudsjettet kap.1429, post 73. Etter søknad frå fylkeskommunen har Riksantikvaren vedtatt ei budsjettramme for Møre og på:

 850 000 kroner i tilskot for 2021  1 000 000 kroner i førehandstilsegn for 2022

Samanlagt budsjettramme på inntil 1 850 000 kroner.

Om tilskotsordninga – Brannsikring av tette trehusområde (post 73) Målet med tilskotsordninga er brannsikring av identifiserte tette trehusområde frå alle tidsaldrar. Tilskot blir gitt til geografisk avgrensa område som Riksantikvaren har definert som tette trehusområde. Målgruppa er kommunar, samt private eigarar av bygningar og anlegg som er omfatta av dei definerte områda. Brannutsette, tette trehusområde med kulturhistorisk verdi er ein type verneverdige kulturmiljø som finst spreidd over heile landet. I Møre og Romsdal finst det 22 definerte område.

Tilskot til brannsikring av tette trehusområde skal bidra til den nasjonale målsettinga om at «branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke forekommer». Det er ei nasjonal målsetting at alle dei tette trehusområda skal ha ein brannsikringsplan nyare enn 5 år, og at alle tiltaka i plana skal vere gjennomført. Ei brannsikringsplan sett lys på prinsipielle forhald kring brannspreiing mellom bygningar og tar for seg aktive og passive brannsikringstiltak som kan bidra til å hindre at hele eller deler av områda vert ramma av brann.

Tilskot kan verte gitt til tiltak innanfor følgjande hovudkategoriar:

- Oppdage brann - Hindre spreiing av brann - Enkel sløkking - Utarbeide brannsikringsplan

Nasjonale rammer for post 73: I statsbudsjettet for 2021 er post 73 tilskot til stavkyrkjer, bygg og anlegg frå mellomalderen, konservering og brannsikring på 57,5 mill. kroner. Tilskotsposten omfattar totalt 7 ulike tilskotsordningar. Det er Riksantikvaren som gjer den interne fordelinga av tilskot mellom dei enkelte tilskotsordningane. For tilskot til brannsikring av tette trehusområde vart det nasjonalt satt av 8 mill. kroner for 2021, og 4 mill. kroner som førehandstilsegn for 2022.

Søknadsgrunnlaget i Møre og Romsdal: Vi har innan fristen den 01.12.2020 motteke til saman 5 søknadar om tilskot, til 8 uavhengige trehusområde. Den samla søknadssummen er på 4,05 mill. kroner. Fire søknadar går på utarbeiding av brannsikringsplanar, medan ein søknad går på konkrete brannsikringstiltak. Ein av søknadane melder åleine om eit tilskotsbehov på 3 mill. kroner til brannsikringstiltak, rundt 37 prosent av storleiken til den nasjonale tilskotspotten for 2021.

Møre og Romsdal fylkeskommune har som følge av regionreforma tatt eit særleg ansvar for informasjonsarbeid i dei verneverdige tette trehusområda i fylket. Vi har vore i direkte kontakt med brannvesen og kommunal leiing i alle kommunar som inneheld eit eller fleire av dei definerte trehusområda for å informere om ordninga. Initiativa rundt utarbeiding av nye brannsikringsplanar kan føre til at fem verneverdige trehusområde i Møre og Romsdal som tidlegare ikkje har hatt ei brannsikringsplan, no vil kunne få det. Dette vil bidra til å nå det nasjonale målet om at alle verneverdige tette trehusområde i landet skal ha ei brannsikringsplan. Søknadane til tilskotsordninga syner at forvaltarar og kommunar er villige til å satse på forebyggande arbeid med brannsikring i dei tette trehusområda, noko som vil legge til rette for at dei nasjonale måla for kulturmiljøfeltet og post 73 vert nådd.

Vurdering «Tilskuddsrundskrivet» (T-1/20) (vedlegg 1) er lagt til grunn ved vurdering av innkomne søknader. Nedafor følgjer ei oversikt over dei innkomne søknadane, med totalkostnad i prosjektet, søknadssum, kort skildring av omfang og ei innstilling med forslag til tilskotsum. Vedlegg 1 i saka syner den geografiske avgrensinga til dei 8 tette trehusområda som er omfatta av søknadane.

Tilskotsordninga har ikkje eit formelt krav om eigenandel, men prosjekt med eigenandel vert prioritert. Overføringane frå Riksantikvaren for tilskot i 2021 er tilsvarande søknadsbeløpet i dei 4 søknadane som gjeld utarbeiding av brannsikringsplanar*. Dette er i tråd med Riksantikvaren si nasjonale satsing på brannsikringsplanar for alle tette trehusområder i landet.

Deler av budsjettramma for førehandstilsegnet er ment til å dekke konkrete brannsikringstiltak som vil komme i åra som kjem, som følgje av at det no vert utarbeida fleire nye brannsikringsplanar. Heile ramma er difor ikkje disponert. Dette er også avklart med Riksantikvaren.

* = søknadsbeløp i søknad frå Surnadal kommune er høgare i oversikta. Tilrådd tilskotssum er justert i samsvar med ettersendt kostnadsoverslag, kor totalkostnad for prosjektet vart lågare enn i den opphavelege søknaden.

Tett trehusområde / søker Total- Søknad Tilrådd Tilrådd kostnad tilskot tilsegn 2021 2022 1 - Mølltunet 155 000 120 000 120 000 Søker: Stranda kommune Kommune: Stranda

Omfang: Utarbeiding av brannsikringsplan.

Vurdering: Mølltunet kom med på Riksantikvarens liste over verneverdige tette trehusområder i november 2020. Brannsikringsplana vil identifisere farebiletet og risiko, samt foreslå konkrete tiltak for å forebygge brann i det tette trehusområdet. Det har ikkje tidlegare vore laga ei brannsikringsplan for området.

______

2 – Husøy, Ona og Alnes 700 000 350 000 350 000 Søker: Ålesund brannvesen KF Kommune: Ålesund og Giske

Omfang: Utarbeiding av brannsikringsplan.

Vurdering:

Brannsikringsplana vil identifisere farebiletet og risiko, samt foreslå konkrete tiltak for å forebygge brann i dei tette trehusområda. Alnes har ikkje tidlegare hatt ei brannsikringsplan. Husøy og Ona har ei eksisterande plan, utarbeida av gamle Sandøy kommune. Det er no eit ynskje om å oppdatere og revidere plana.

______

3 – Kyrkjegata 280 000 180 000 180 000 Søker: Ørsta kommune Kommune: Ørsta

Omfang: Utarbeiding av brannsikringsplan.

Vurdering: Brannsikringsplana vil identifisere farebiletet og risiko, samt foreslå konkrete tiltak for å forebygge brann i det tette trehusområdet. Det har ikkje tidlegare vore laga ei brannsikringsplan for området. ______

4 – Surnadalsøra og Todalsøra 500 000 400 000 200 000 Søker: Surnadal kommune Kommune: Surnadal

Omfang: Utarbeiding av brannsikringsplan.

Vurdering: Brannsikringsplana vil identifisere farebiletet og risiko, samt foreslå konkrete tiltak for å forebygge brann i dei tette trehusområda. Det har ikkje tidlegare vore laga brannsikringsplanar for områda.

Søknadsbeløp i søknad frå Surnadal kommune er høgare i oversikta. Tilrådd tilskotssum er justert i samsvar med ettersendt kostnadsoverslag, kor totalkostnad er lågare enn i søknad, samt etter avklaringar med søkjar. Søkjar vil framleis ha ein eigenandel i prosjektet for dekking av til dømes administrative oppgåver, oppfølging og synfaringar. ______

5 – Grip 3 000 000 3 000 000 500 000 Søker: Grip Kraft Kommune: Kristiansund

Omfang: Grip Kraft har søkt om tilskot til brannsikring av det tette trehusområdet som utgjer fiskeværet Grip i Kristiansund kommune. I tillegg til å vere definert som eit tett trehusområde, har fiskeværet ein av Noregs 28 stavkyrkjer. I vernesamband har Grip nasjonal verdi.

Det vert søkt om midlar til å skifte ut fordelingsnettet for straum. Fordelingsnettet fordelar straum frå den lokale kraftstasjonen til bustader og anlegg på Grip. Det eksisterande linjenettet går i luftspenn over øya. Det har dei siste åra oppstått fleire branntilløp i det eksisterande fordelingsnettet, og da særleg i overgangen mellom infrastruktur og husvegg. Branntilløpa har tidlegare vore meldt vidare til Riksantikvaren. Brannsikring på Grip skjer som eit tett samarbeid mellom fleire partar, med Riksantikvaren djupt involvert.

Søkjar, Grip Kraft, er ei foreining samansett av huseigarar på Grip.

Vurdering: Fiskeværet Grip er i ein særklasse når det kjem til forhaldet mellom brannfare og risikoen for tap av uerstattelege nasjonale kulturverdiar. Grunnlaget er ein kombinasjon av eit verneverdig kulturmiljø, brannfare i dei bygde strukturane, sterk vind ute i havgapet og responstid frå brannvakta. Når det i tillegg finst ei stavkyrkje på øya så kan det slås fast at brannobjektet er så å si unikt i norsk samanheng. Ein potensiell brann på øya vil difor kunne få katastrofale konsekvensar for Grip sett under eitt.

Formålet med tilskotsordninga er å bidra til brann vert forhindra i dei definerte tette trehusområda. Brannsikring av stavkyrkjer er derimot Riksantikvaren sitt ansvarsområde; eit fagområde som også har ei eiga tilskotsordning frå statsbudsjettet post 73. Brannobjektet Grip har difor ein høgare kompleksitet enn mange andre tette trehusområde.

Den eksisterande brannsikringsplana for Grip er frå 2011, med ein oppfølgande ROS-analyse frå 2011. Utbetring av fordelingsnettet er ikkje konkret nemnt i planverket, men fleire punkt sett lys på problematikk kring brannfare ute mellom husa, og kor mykje det har å seie å ha ei robust straumforsyning. Det er kjend at brannsikringsplana vil bli rullert innan tredje kvartal 2021. Fram til da må det bli tatt høgde for at situasjonen på øya, samt tilstand på infrastruktur kan vere annleis i dag enn for 20 år sidan.

Det er søkt om 3 millionar kroner. Dette er rundt 37% av storleiken til den nasjonale tilskotspotten for 2021 og er også ein søknadssum som er større enn det som er vanleg for tilskotsordninga. I følge Riksantikvaren har det aldri tidlegare verte søkt om, eller gitt, tilskot til straumfordeling frå ordninga. Det er altså ikkje vanleg praksis for tilskotsordninga. På grunn av verdiane som ligg til grunn, samt den potensielle brannfaren med det eksisterande anlegget, ser vi likevel at det i dette spesielle tilfelle kan vere grunn til å gi ein stønad til eit slikt tiltak. Med den unike situasjonen på Grip og det faktum at Grip Kraft er ei foreining som er eigd av

private huseigarar på øya, vert presedensfaren vurdert som låg. Unntaket er avklart med Riksantikvaren.

Det vert innstilt på eit førehandstilsegn på inntil 500 000 kroner til tiltaket det er søkt om - nytt fordelingsnett for straum på Grip. Etter oppfølging frå Riksantikvaren stiller vi desse vilkåra for førehandstilsegnet:

- Resterande prosjektkostnadar vert finansiert på ein anna måte. - Tilskot forutset ein større grad av detaljplanlegging, i god dialog med kulturminneforvaltninga. - Dokumentasjon på sikker vidare drift av anlegget må verte lagt fram.

Ein mindre del av tilskotet kan, og bør, brukast på mindre midlertidige sikringstiltak på det eksisterande anlegget. Dette for å senke brannfaren fram til nytt anlegg står klart. Det vert også sterkt oppfordra til at det vert jobba aktivt for større lokal forankring.

Førehandstilsegnet for 2022 vil gi søkjar eit utgangspunkt for å jobbe vidare med prosjektet gjennom 2021, parallelt med utarbeidinga av ny brannsikringsplan for det tette trehusområdet.

Sum: 850 000 500 000

Ottar Brage Guttelvik fylkeskommunedirektør

Heidi-Iren Wedlog Olsen kulturdirektør

Vedlegg 1 Tilskuddsrundskrivet, T-1/20 2 Geografisk avgrensing av tette trehusområde