DOCSLIB.ORG

Kristian-Oskar Brundtland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kristian-Oskar Brundtland Kristian-Oskar Brundtland Kristian-Oskar Brundtland Kristian-Oskar «Der man skulle tru at nokon kunne bu» - Om utvikling av sted i en ny tid, med Kvikne som case Masteroppgave «Der man skulle tru at nokon kunne bu» tru at nokon «Der man skulle NTNU Masteroppgave i geografi universitet Trondheim, våren 2012 teknologiledelse teknologiledelse Geografisk institutt Geografisk Fakultet for samfunnsvitenskap og samfunnsvitenskap for Fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Der man skulle tru at nokon kunne bu - Om utvikling av sted i en ny tid, med Kvikne som case Masteroppgave i geografi, 2012 Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Forsidefoto: forfatterens private foto I II Brundtland, K.O. 2012. Der man skulle tru at nokon kunne bu. Om utvikling av sted i en ny tid, med Kvikne som case. Masteroppgave, Geografisk institutt. NTNU, Trondheim. Abstract In today’s society great demands are being set regarding place-development which aims to attract tourists and new residents to a place. To succeed, the quality and character of a place needs to be emphasized. Simultaneously, globalization processes creates new trends within traveling which gives new opportunities for rural districts in Norway to create growth. This thesis use Kvikne, a rural area in Tynset municipality located in Hedmark County, as an example of these processes. The empirical data consist of ten interviews with people who one way or another have an affiliation with Kvikne. The analysis consists of two different sections. The first section focuses on what sort of resources that exists in Kvikne. Whilst the second part focuses on how Kvikne can succeed with place-development with basis in its resources. The main findings show that Kvikne are in possession of resources which can be utilized to create growth. This comprises both material resources such as cultural monuments and the nature, but also knowledge and competence. To be able to succeed, an emphasis is put on the creation of quality products, cooperation and creativity. By making use of their resource base in new and creative ways and yield what’s unique and special, Kvikne and other rural districts are in possession of resources which can be used to create growth. Success demands consensus from all residents in a place regarding what’s to be developed. Sammendrag Det stilles i dag store krav til utvikling av steder, om man ønsker å trekke til seg turister og nye innbyggere. For og lykkes må det spilles aktivt på stedets kvaliteter og dets særpreg. Samtidig er globaliseringsprosesser med på å skape nye reiselivstrender, som gir nye muligheter for utvikling for steder og bygdesamfunn i distrikts-Norge. Denne oppgaven bruker Kvikne, som er en bygd i Tynset kommune i Hedmark Fylke, som eksempel på hvordan dette kan gjøres. Empirien baserer seg på intervjuer med ti personer som på en eller annen måte har tilknytning til Kvikne. Oppgaven har en analyse bestående av to deler. Den første delen fokuserer på hva som finnes på Kvikne av ressurser, mens den andre delen ser på III hvordan Kvikne kan lykkes med stedsutvikling ved å ta utgangspunkt i dette ressursgrunnlaget. Hovedfunnene viser at Kvikne har ressurser som kan brukes for å skape utvikling i bygda. Dette inkluderer både materielle ressurser som kulturminner og natur, men også kunnskap og kompetanse. Det legges her vekt på at utvikling av kvalitetsprodukter, samarbeid og kreativitet er viktig for å kunne lykkes med dette. Ved å bruke ressursgrunnlaget på nye og innovative måter, og spille på det særegne og unike, har Kvikne og andre bygdesamfunn ressurser som kan brukes for å skape utvikling. Å lykkes med dette krever at alle på stedet drar i samme retning og stiller seg bak det som utvikles. IV Forord Leseren skal slippe å lese om arbeidet med denne oppgaven gjengitt i sære metaforer og digresjoner. Jeg har ingen intensjoner om å se tilbake på arbeidet med skriveprosessen verken som bestigning av høye og ugjestfrie fjelltopper, eller som et maratonløp hvor man i halvsvime skimter det røde målbåndet majestetisk foran seg, som skal symbolisere den ferdige masteroppgaven. Selv om det selvfølgelig har vært utfordrende til tider, synes jeg det har vært både interessant og lærerikt å skrive denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg sende en stor takk til alle informantene som stilte opp. Det har vært spennende å få deres synspunkter på hvordan dere oppfatter Kvikne, og hva som kan skje der. Videre skal Britt Dale ha en stor takk for god og konstruktiv veiledning og nyttige tips. Jeg vil også takke Anne, Silje og Eivind for korrekturlesing. Til slutt skal alle på lesesal 6494 ha takk for å ha bidratt til et godt, morsomt, og motiverende studiemiljø gjennom hele mastertiden. Takk for meg, Kristian-Oskar Brundtland Trondheim, mai 2012 V VI Innholdsfortegnelse Abstract ............................................................................................................................................................. III Sammendrag .................................................................................................................................................... III Forord .................................................................................................................................................................. V Figurliste ........................................................................................................................................................ XIV 1. Innledning ...................................................................................................................................................... 1 1.1 Hva skaper suksessfulle steder? ...................................................................................... 1 1.2 Nye utviklingsmuligheter for bygde-Norge .................................................................. 2 1.3 Problemstillinger .................................................................................................................. 4 1.4 Områdebeskrivelse ............................................................................................................... 4 1.4.1 Tynset kommune .................................................................................................................... 4 1.4.2 Kvikne ..................................................................................................................................... 7 1.5 Om valg av tema ..................................................................................................................... 8 1.6 Oppgavens struktur .............................................................................................................. 9 2. Teori .............................................................................................................................................................. 11 2.1 Stedsteori .............................................................................................................................. 11 2.1.2 Sted som bakgrunnsramme - Location ................................................................................. 12 2.1.3 Sted som opplevelse - Sense of place ................................................................................... 13 2.1.4 Sted som sosial kontekst - Locale ......................................................................................... 14 2.1.5 Et relasjonelt stedsbegrep .................................................................................................... 15 2.2 Stedsidentitet ....................................................................................................................... 18 VII 2.3 Den norske bygda i endring, hvor er den på vei? .................................................... 22 2.3.1 Den kulturøkonomiske tenkemåten ..................................................................................... 24 2.4 Opplevelsesøkonomi og opplevelsesnæringer ........................................................ 28 2.5 Entreprenørskap ................................................................................................................ 30 2.5.1 Ulike typer entreprenørskap ................................................................................................ 30 2.5.2 Samfunnsentreprenørskap ................................................................................................... 31 2.5.3 Kulturelt entreprenørskap .................................................................................................... 31 2.6 Hvorfor lykkes noen bygder mens andre mislykkes? ........................................... 33 2.7 Bygder som får det til ........................................................................................................ 35 3. Metode .......................................................................................................................................................... 37 3.1 Utforming av problemstilling ......................................................................................... 37 3.1.1 Valg av metode ..................................................................................................................... 38 3.1.2 Kvalitativ metode ................................................................................................................. 39 3.2 Intervju .................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • Ungfiskundersøkelser I Gaulavassdraget
    1027 Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Øyvind Solem, Morten Andre Bergan, Jan Gunnar Jensås, Ola Ugedal, Torstein Rognes, Anders Foldvik, Tor G. Heggberget og Terje Borgos NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Øyvind Solem Morten Andre Bergan Jan Gunnar Jensås Ola Ugedal Torstein Rognes Anders Foldvik Tor G. Heggberget Terje Borgos Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1027 Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget., T.G.
    [Show full text]
  • Rennebu Nytt Fulldistribusjon
    Rennebu Nytt Fulldistribusjon Informasjonsblad og annonseorgan Nr. 6/2007 23. mars Årg. 30 PåskePåske ii RennebuRennebu ogog påpå Kvikne...Kvikne... Påskeutgaven av Rennebu Nytt går som vanlig ut til alle som har Barnas Naturverden hytte i Rennebu og på Kvikne. - med utsikt mot Innset og Kvikne. Egen Kvikne-informasjon på Foto: Mari Ytterhus side 26 og 27! Etter 20 års drift utvider vi tilbudet vårt med “dagens middag” Velkommen - dagens lille høydepunkt! Ring 72 42 72 20 2 Rennebu Nytt Husk miljøstasjonene ICE på mobilen Rennebu kommune har satt ut Ambulansefolk har oppdaget at de fleste skadde tilsammen 14 miljøstasjoner for- har mobil på seg, men vet ikke hvem de nærmeste skjellige steder i kommunen til bruk Kommuneadministrasjon for hyttegjester og andre. Disse finn- pårørende er i adresselisten. Adresse: er du ved butikken på Nerskogen, dammen ved Granasjøen, Hoel ved Forslaget er at alle lagrer en person som heter "ICE" (=In Berkåk, 7391 Rennebu Nerskogsveien, Grindal ved Case of Emergency). Under dette navnet står den/de personer Nerskogsveien, Tverdal, Voll, som en mener bør kontaktes. Ønsker en flere personer bruk ICE1, Telefon: 72 42 81 00 Stamnan, Nordskogen (ved Halland ICE2, ICE3 og så videre. Telefax: 72 42 81 01 camping), Berkåk, Sunnset ved Åpningstid: 08.00-15.30 Hevra, Gisnåsen, Åshuset, Innset Det er en enkel sak å få til, er gratis og kan gjøre en stor for- sentrum, Ulsberg ved boligfelt. Se skjell når det gjelder. oppslag ved hver stasjon om hva Rennebu som kan leveres ved stasjonen. Nytt Informasjonsblad Flytter inn før skjema utgitt av Rennebu kommune og Mediaprofil AS Redaktør Rigmor Wang og Nils Dagfinn Vold Valland som er bosatt i Trondheim var for Adresse Rennebu Nytt, første gang på Ner- c/o Mediaprofil, Berkåk, skogen i påska i fjor.
    [Show full text]
  • Elvestrekninger Påvirket Av Gruveforurensning
    Helse- og miljøfarlige kjemikalier . TA-nummer: 1986/2003 ISBN-nummer: 82-577-4402-6 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Utførende institusjon: Norsk institutt for vannforskning Elvestrekninger påvirket : av gruveforurensning Elvestrekninger påvirket av gruveforurensning Status for forurensningssituasjonen ved utgangen av 2002 Elvestrekninger påvirket av gruveforurensning (TA-1986/2003) Forord Denne rapporten gir en oversikt over antall kilometer vassdrag som er påvirket av gruveavrenning og der konsentrasjonene av kopper er over 10 µg/l. Denne konsentrasjonen har hittil vært et mål for vannkvalitet ved gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak. Tiltakene har pågått siden 1985, og pågår ennå i noen områder. Rapporten gir en status for situasjonen ved utgangen av 2002 med hovedvekt på forurensningssituasjonen ved de 10 største gruveområdene med tilstøtende vassdrag. Rapporten har kun benyttet eksisterende datamateriale i vurderingene. Saksbehandler hos SFT har vært rådgiver Grethe Braastad. Fra NIVA har Eigil Rune Iversen, Rolf Tore Arnesen og Torulv Tjomsland deltatt med førstnevnte som prosjektleder. Oslo, 1. oktober 2003 Eigil Rune Iversen Elvestrekninger påvirket av gruveforurensning (TA-1986/2003) Innhold Sammendrag 6 Summary 7 1. Bakgrunn 8 1.1 Innledning 8 1.2 Målsetting 9 1.3 Beskrivelse av data og metoder 10 2. Kriterier for klassifisering av vannkvalitet 10 2.1 Virkninger av gruveavrenning 10 2.2 Historisk utvikling av slike kriterier i Norge 11 2.2.1 SFTs første veileder 11 2.2.2 SFTs veileder av 1997 12 2.3 SFTs
    [Show full text]
  • Røros Beskrivelse Til Kvartærgeologisk Landgeneralkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 198 RØROS BESKRIVELSE TIL KVARTÆRGEOLOGISK LANDGENERALKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 2 TEKSTFIGURER, 4 PLANSJER OG ENGLISH SUMMARY OSLO 1956 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. \ $«. Innholdsfortegnelse Side Innledning 5 Medarbeidernes arbeidsområde 7 Berggrunnen 9 Bergunderlagets betydning for planteveksten 10 Innlandsisens bevegelsesretning og dens smeltning 12 Skuringsstripenes og blokktransportens retning 12 De bredemte sjøers strandlinjer og utløp 14 Havavleiringer 19 Dalenes breelvavsetningers- og ablasjonsmoreners region 19 Dalene nord for hovedvannskillet 20 Dalene syd for hovedvannskillet 21 Sidedalene fra nordvest 26 Sidedalene fra sydøst 29 Daler i Femundsbassenget 30 Dødismorener som sprekkefyllinger 30 Fjellviddenes og breskillets dødisspors region 33 Torvjord over bregrus 36 Det sparsomme bregrusdekkes region 38 Det frostsprengte høyfjells region 41 Anvendt litteratur 43 Geologiske kart 44 Summary 45 Innledning. Det foreliggende kvartærgeologiske landgeneralkart Røros, hvori også inngår landgeneralkart Vonsjø, er for en stor del tegnet på grunnlag av de trykte geologiske rektangelkarter Aursunden, Foldal, Tynset, Nordre Femund, Øvre Rendal og Søndre Femund. For rektangelkartene Kviknes, Røros's og Sølnklettens vedkom mende foreligger manuskriptkarter over de løse avleiringers art og utbredelse, men da berggrunnskartleggingen ennå mangler er de geo logiske karter ikke trykt. Fremstillingen av de løse avleiringer således som den er utført på rektangelbladene er omtegnet til det kvartærgeologiske land generalkarts bruk etter at noen supplerende iakttagelser i marken er gjort. Rektanglene nordligst innen landgenefalkartet, Rennebu, Haltdalen og Stuesjø, er rekognosert på vanlig måte med det formål å tegne det kvartærgeologiske oversiktskart. De alminnelige forut setninger for hva denne kartlegging tilsikter er omtalt i teksten til blad Oslo, NGU nr. 176 hvortil henvises.
    [Show full text]
  • Kviknehytta AS
    kvikne hytta Velg en løsning fra Kviknehytta kvikne hytta Modell Orkla s 4 - 5 Modell Driva s 6 - 7 Modell Folla s 8 - 9 Modell Ya s 10 - 11 Modell Russu s 12 - 13 Modell Sverja s 14 - 15 Modell Gryta s 16 - 17 Modell Garasje Inna s 18 - 19 Modell Anneks Nåva s 20 - 21 Modell Anneks Tunna s 20 - 21 Kviknehytta AS garanterer kvalitet og detaljer fra gammel lokal byggeskikk der våre dyktige håndtverkere utøver sin fagkunnskap basert på gammel håndverksteknikk og kunnskap overført fra far til sønn gjennom flere generasjoner. Våre hytter håndlaftes etter gammel solid byggeskikk, der vi får med byggetradisjoner fra langt tilbake i historien. Hyttene preges av en atmosfære med kjærlighet og sjel. Du kan starte utgangspunktet i en av våre sju grunnmodeller og lage din egen hytte ut fra egne ønsker, krav og spesielle behov. Du kan også komme med din egen tegning. Husk at ei god hytte er en investering for flere generasjoner. Ei god hytte må være solid, praktisk, trygg og tilrettelagt for flere behov og livsfaser. Særegent for Kviknehytta er den utvendige omrammingen av dører og vinduer med detaljer fra gammel lokal byggeskikk. Kviknehytta AS kan gjennom vår samarbeidspartner og mot betaling være behjepelige med å skaffe en fotorealistisk presentasjon. Dette vil si at vi tar et digitalt bilde av hyttetomten og plasserer valgt hyttemodell inn i tomtebildet. Dette gir et godt inntrykk av hvordan den aktuelle hytten vil se ut på din hyttetomt. kvikne hytta 3 • Modell Orkla • BRA 108,5 m2 • BYA 99,2 m2 kvikne hytta 9 • Modell Driva • BRA 82,3 m2 •
    [Show full text]
  • REGIONAL PLAN FOROLLHOGNA VILLREINOMRÅDE Sør Trøndelag
    ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Sevilltjønn- Annfinntjønna ! Moavollen ) ) ) )) ) ) ))))) )))))) ) )) ) )) )))))))))) )))))))))))) ) )) Henvola ) )))) )))))))) ) ))) )))) )) ) vollen ) ) )) ) ) Hukla ))))))))))) ))) )))))))) ))) ) ))) )))) )) )))))))) ) ) )) ) )))))) ))) ))))) ))))))) )) ) ) ) )) )) )))))))))))))) ) ))))))) )))))) ) ) Garddalen ! ))) ))))))))) )) )) )))))))))))))))) ) ) ))) ) ))) ))))))) ))))) )))) ) )) ))) ))))))) ) ) ! )))))))) ))))) ))) )))) ))))))))) )) ))))))))))) ))))))))) ) Oppgardsvollen )))) ) ) ))))) ) vollen ) ! Meldal ! ) )))) ) )) )) )) ) )))) ))))))) )))))))))) ))))) ) ) Fossan ! ))) ) ) )))) )))) ))))) )))))) ) ) ) ) Hylling- )) )) ))))))) ) ) )) ) ) ) ) ) Gårdvollan ) )) ) ) )) ))) ) ))))) ) ) Smidalen )) )))))))))))))))) ) )))))))))))) ) )))) ))) )))) ) Turen ) Nauttjønna )) ))) ) ) )))))))))))) ))))))))))))))) )) ) ))) ))) ))))) ) )) ) )) ) ) )))))) ))))))))))) ) ))))))))) )) )) ) ))) ))) ) )) ) ) )))))))))) ))))))))) ) ))))))))))))))))) ) ) ) ))) )) )) )) ) ))) )))))))))))))))))))) ))))))) )) ) ) ))) )))))))) Bjørnåsen ))))) ) ) ) ) ) )))) )) ) ))))))))) ) ))))))))))) ) ))) )) ))
    [Show full text]
  • 0 Korrigert Plan Etter K-Styrevedtak 28.02.19, Sak 09/19
    Korrigert plan etter K-styrevedtak 28.02.19, sak 09/19. 2017-2021 0 Innhold 1. Innledning 3 5.4. Nyere tids kulturminner. Tematisert 24 2. Bakgrunn og formål 4 5.4.1. Grenser, varder, ufred 24 3. Hovedutfordringer 5 5.4.2. Gardsbebyggelse 26 4. Kulturminnevern 6 5.4.3 seterbruk 39 4.1. Viktige begreper 6 5.4.4. Skog og utmarksnæring 47 4.2. Ansvarsfordeling i kulturminnevernet. 7 5.4.5. Bergverk og gruvedrift 49 4.3. Lovverk 9 5.4.6. Steinbrudd 51 4.4. Verneverdi og vernekriterier - hva skal vi verne, og hvorfor? 10 5.4.7. Kommunikasjon og samferdsel 51 4.5. Vernekategorier som er brukt i planen 11 5.4.8. Offentlig sektor 54 4.6. Bestemmelser 12 5.4.9. Tettsteder 55 5. Kulturminner i Alvdal og Tynset 14 5.4.10. Bolighus og villaer 58 5.1. Forhistorie – automatisk fredede kulturminner 16 5.4.11. Handverk, elektrisitet, industri 59 5.1.1. Utvalgte arkeologiske kulturminner i Alvdal og Tynset 16 5.4.12. Foreningsliv, frivillighet, idrett og friluftsliv 60 5.1.2 Samiske kulturminner 18 5.4.13. Barn og ungdom 61 5.2. Nyere tids kulturminner med formelt vern 20 5.4.14. Etniske minoriteter 62 5.3. Faste kulturminner i museal eie 23 5.4.15. Tidlig turisme, hytter, kjente personer 62 5.4.16. Tradisjon og minnesmerker 64 6. Strategier for kulturminnevernet 65 7. Handlingsplan 66 Figurliste FIGUR 1. LASSKJØRERE PÅ VEI TIL RØROS. MUSEUMSPARKEN PÅ TYNSET, FEBRUAR 2016. FOTO: TROND STEINBAKKEN. 1 FIGUR 2. LØE PÅ TUNNENGET, TYNSET.
    [Show full text]
  • Og Granavassdraget, Tynset Kommu
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 25.02.2020 Vår ref.: 201400011-29 Arkiv: 312 / 121.Z Saksbehandler: Deres dato: Marthe Cecilie Pramli Deres ref.: Kraftverkene i Orkla NVEs innstilling - søknad om endring av manøvreringsreglement for Orkla- og Granavassdraget, Tynset kommune, Innlandet Kraftverkene i Orkla (KVO) søker om å endre manøvreringsreglementet for Orkla- og Granavassdraget, fordi de mener det er ikke er helt i tråd med hydrologiske forhold. Søknaden gjelder endringer av tidspunkt for slipp av minstevannføring i øvre deler av Orklavassdraget. I henhold til vedlagt fagrapport fra SWECO går det frem at de omsøkte endringene vil ha få konsekvenser for fagtemaene fisk, villrein, husdyr og bunndyr. Konsekvensene vil være størst for landskapsopplevelsen, men da på en begrenset strekning nær inntaksdammen. I høringen er det kommet frem bekymringer for hvordan endringene vil påvirke villreinen i området, særlig i kalvingsperioden. I tillegg er det innspill som dreier seg om reduksjon av vannføringen på visse steder i elva, samt betydningen dette kan få for uttynningseffekten av gruveforurensing i elva. NVE mener at mulige negative effekter av endringene kan avbøtes med relevante tiltak. Etter en samlet vurdering av søknadens innhold, høringsuttalelser og befaring, har NVE kommet frem til at fordelene av å endre på manøvreringsreglementet vil være større enn ulempene. NVE anbefaler at manøvreringsreglementet for Orkla- og Granavassdraget endres som omsøkt. Sammendrag Kraftverkene i Orkla (KVO) har søkt om endringer i manøvreringsreglementet for Orkla- og Granavassdraget. Bakgrunnen er at de mener reglementet ikke er helt i tråd med reelle hydrologiske forhold og at det derfor er formuleringer som er lite hensiktsmessig.
    [Show full text]
  • BYGGESKIKKVEILEDER Bygninger I Seterlandskap
    BYGGESKIKKVEILEDER Bygninger i seterlandskap Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder BYGGESKIKKVEILEDER FOROLLHOGNA NASJONALPARK MED TILLIGGENDE LANDSKAPSVERNOMRÅDER Byggeskikkveilederen er utarbeidet på oppdrag fra: Innlandet fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen Nasjonalparkstyret for Forollhogna Arbeidet er finansiert med midler fra: Innlandet fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune Utvalgte kulturlandskap i Trøndelag og Innlandet Verdensarvmidler fra Riksantikvaren Nasjonalparkstyret for Forollhogna Styringsgruppa har bestått av: Tore Lahn/Einar Stamnes (Innlandet fylkeskommune) Hauke Haupts (Trøndelag fylkeskommune) Torfinn Rohde (verdensarvkoordinator) Astrid Alice Haug (nasjonalparkforvalter Forollhogna) Os i Østerdalen 02.12.2020 Tekst, foto og illustrasjoner: Norconsult AS v/Birgit Wikan Berg (Siv.ark. MNAL) Framsidefoto: Jan Egil Jægersborg (Hiåvollan i Endalen) Baksidefoto: Berit Broen, SNO (Synnerdalen i Budal og Trøvollen på Kløftåsen i Vangrøftdalen) Et område med mange kvalitetsstatuser: Veilederen tar utgangspunkt i Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder: Grøntjønnan naturreservat og 8 landskapsvernområder (seterdaler). Området er i tillegg berørt av to store utvalgte kulturlandskap: Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal og Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os. Se bakside. Store deler av verneområdene i Forollhogna inngår også i Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Se kart s. 5 2 BYGGESKIKKVEILEDER FOROLLHOGNA NASJONALPARK
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Biologisk Mangfold Tynset Kommune
    Kartlegging av biologisk mangfold Tynset kommune - Naturtyper | Tynset 2004 Forord Kommunene har fått et klart ansvar for å ivareta det biologiske mangfoldet i sin kommune. Dette bør være ei overordna målsetting, slik at vår artsrikdom og variasjon sikres for framtida og for kommende slekter. Kartlegging av naturtyper i Tynset kommune er en delrapport i denne forbindelse. Det er tidigere laget viltkart for kommunen. Dette for å: • sikre viltets leveområder og artsmangfoldet • bidra til at viltinteressene blir sidestilt med andre interesser i kommunens arealforvaltning • øke kunnskapen og interessen for vilt og det som ellers lever i naturen Naturtypekartleggingen skal: • sikre leveområder for planter, moser og lav • bidra til at plantearter og naturtyper blir sidestilt med andre interesser i arealforvaltningen • øke kunnskapen og interessen for planter, moser og lav og det som ellers lever i naturen Naturtypekartleggingen har vært et pilotprosjekt – der 2 prosjektledere har kartlagt for 8 kommuner i Fjellregionen; Røros, Holtålen, Tydal, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal. På denne måten tror vi at vi har fått til en mer oversiktlig kartlegging ved å se større områder under ett. Det er produsert kommunevise kart og rapporter, samt at det skal fremstilles et felles naturtypekart for Fjellregionen. Det har vært etablert arbeidsgrupper i hver kommune. I Tynset har denne bestått av: Knut Hagen, Tylldalen Kåre Guldvik, Kvikne Magny Nergaard, Tynset Tor Bue, Tynset Roar Selboe, Tynset Kirsten Thyrum, miljøvernsjef, Tynset Disse har bidratt med verdifull lokalkunnskap i tillegg til de registreringer som er gjort fra før. En stor takk til dem! Prosjektleder for kartleggingen i Tolga, Tynset , Alvdal og Folldal, har vært Hilde Aanes, Tolga.
    [Show full text]