Virkemiddelanalyse for Utslippsfri Og Biogass Tungtransport I Oslo Innen 2030

Virkemiddelanalyse for utslippsfri og biogass tungtransport i Oslo innen 2030 ZERO-rapport, februar 2021 Foto: Tom Wilhelmsen AS Jenny Kosberg Skagestad Marius Gjerset Liv-Elisif Kalland Ola Wolff Elvevold Stig Schjølset Om rapporten Miljøstiftelsen ZERO og Hafslund Rådgivning har, på vegne av Klimaetaten, gjennomført et todelt oppdrag bestående av 1) en utslippskartlegging og 2) en virkemiddelanalyse for overgang til utslippsfri tungtransport i Oslo. Sistnevnte og herværende rapport bygger på blant annet funnene til Hafslund Rådgivning. Rapportens mål er å belyse forsterkede virkemidler for at Oslo skal kunne bli en pilotby for utslippsfri tungtransport, og redusere klimagassutslippene i byen med 95 prosent innen 2030. Eksisterende lokale og nasjonale virkemidler blir kartlagt og beskrevet, før nye aktuelle virkemidler blir skissert og vurdert. Et bredt flertall i Oslo bystyre har vedtatt mål at byen skal ha tilnærmet null utslipp av klimagasser innen 2030. Perioden fram til midten av dette tiåret er avgjørende for å nå 2030-målet. Det er nå det trengs flere effektive virkemidler for å få opp farten på omstillingen til utslippsfri tungtransport som trengs for å få til fullt skifte innen 2030. I rapporten er det behandlet nullutslippskjøretøy med elektrisitet og hydrogen, samt biogass i tråd med de politiske vedtakene i Oslo. Med tungtransport i rapporten menes fra store varebiler til store lastebiler. Det er omtalt også kort om status for også mindre varebiler da dette er relevant for vurdering av effekten av dagens virkemidler for et kjøretøysegment for varetransport som har mer modent marked enn for tyngre kjøretøy. Arbeidet med rapporten har bestått av ulike faser av kartlegging, informasjonsinnhenting, involvering og vurdering. En bred gruppe transportaktører svarte på et omfattende spørreskjema for å kartlegge kjøretøy, utslipp, barrierer og syn på virkemidler. I neste omgang ble et noe mindre utvalg aktører intervjuet mer i dybden om det samme. Og det ble arrangert et verksted i starten av desember med sentrale aktører for en grundig gjennomgang og diskusjon av virkemidler. ZERO ønsker å rette en stor takk særlig til alle som bidro på disse måtene. Utover sentrale skriftlige kilder som Klimakur 2030, Oslos klimastrategi med faglig underlag og kildene som vist i vedlegg og fotnoter, er arbeidet basert på ZEROs opparbeidede kunnskap, og kompetanse fra vårt store nettverk på dette tema i inn- og utland. Rapportens første kapittel beskriver relevant bakgrunn, som utslippene fra tungtransporten i Oslo, status for kjøretøyutviklingen og tilgjengelighet på utslippsfrie kjøretøy i dag og framover. I andre kapittel beskriver metoder anvendt, og avklarer begreper og analysekriterier. Tredje kapittel diskuterer de overordnet behov som finnes, og barrierene som må hensyntas og løses med nye virkemidler. Kapittel fire gjennomgår relevant virkemiddelbruk i andre byer og land, før kapittel fem og seks beskriver og diskuterer eksisterende og nye virkemidler på henholdsvis lokalt og nasjonalt plan. Hovedformålet med virkemiddelanalyse er de lokale virkemidlene som Oslo selv rår over. Derfor er denne delen mest utfyllende, mens nasjonale virkemidler er kortere beskrevet og gjennomgått. Kapittel syv diskuterer til slutt mer samlet hvordan ulike virkemidler treffer og egner seg på ulike måter, blant annet i ulike tidsfaser og ulike områder av byen. I kapittel åtte lander vi konklusjon og anbefalinger. 1 Sammendrag Oslo kommune har mål om tilnærmet nullutslipp av klimagasser innen 2030, herunder en utslippsfri tungtransport. Dette fordrer flere nye, effektive og gjennomførbare politiske virkemidler. Denne rapporten beskriver og vurderer både eksisterende og nye virkemidler for at Oslo skal kunne bli en pilotby for utslippsfri tungtransport. Utgangspunktet Politiske virkemidler har gjort at elektriske varebiler nå gradvis fases inn i Oslo. Tyngre varebiler henger likevel etter, og for lastebiler er man kommet enda kortere. Per i dag finnes det også en svært begrenset lade- og fylleinfrastruktur for tungtransport basert på elektrisitet, hydrogen og biogass. Ved inngangen til 2021 finnes det en viss bredde av utslippsfrie tyngre varebiler og lettere lastebiler tilgjengelig for salg i Norge. Trolig blir det midten av dette tiåret før det er en bred tilgjengelighet av utslippsfrie lastebiler av også tyngre typer. Inntil videre forblir merkostnaden betydelig, i forhold til fossile alternativer. Utfordringene Vår undersøkelse blant bransjen viser at økonomi, sammen med tilgang på ladeinfrastruktur og tilgang på adekvate kjøretøy, utgjør de viktigste barrierene for overgang til nullutslipp. I tillegg kommer en bransjestruktur med mange små bedrifter, som har vanskeligere for å omstille enn aktører med store flåter. Dialogen med bransjen tyder på at det trengs tydelige mål for veien fram til nullutslipp i 2030, inkludert en klar beskjed om at fossil transport skal fases helt ut. Det trengs hjelp til overgangen, med tiltak som kan redusere den økonomiske byrden. Infrastruktur for lading og fylling må ligge i forkant, og dimensjoneres for full omstilling til nullutslipp. De samme respondentene i bransjen peker på at disse utfordringene krever virkemidler som støtte til bilkjøp, støtte til infrastruktur, sterkere miljødifferensiering i bomringene og bedre bruksfordeler for å omstille seg til utslippsfri transport. Trefaset tilnærming Rapporten foreslår forsterkede lokale virkemidler i Oslos bomringer, anskaffelser, innen bruksfordeler, reguleringer, støtteordninger, lade- og fylleinfrastruktur, for redusert transport og i tillegg noen større satsingsprosjekter. Noen virkemidler er viktigst for å sette fart i tidligmarkedet (2021-22), andre viktigere for den neste fasen av full utrulling (2023-26), og andre igjen for utfasingen av de siste fossile kjøretøyene (2027- 2030). 2 Denne trefasede tilnærmingen illustreres her med iverksetting av de ulike virkemidlene langs en tidslinje fra 2021 til 2030. Tabell 1: Tre tidsfaser for innføring av lokale virkemidler for utslippsfri tungtransport: Fase 1 Tidligmarked. 3 Tabell 2: Tre tidsfaser for innføring av lokale virkemidler for utslippsfri tungtransport: Fase 2 Full utrulling og fase 3 Utfasing av all fossil tungtransport. Tabell 3: Nasjonale virkemidler for utslippsfri tungtransport plassert i tre tidsfaser. Behovene i tidligmarkedet handler eksempelvis om tiltak det offentlige kan gjøre for å dra i gang markedet, samtidig som det skapes forutsigbarhet for retningen og trygghet for rammevilkår som blant annet lade- og fylleinfrastruktur. Fasen med full utrulling kjennetegnes av at de utslippsfrie kjøretøyene gjør seg gjeldende med bredere modellutvalg og i betydelig større volum, noe som muliggjør en større grad av reguleringer, slik de første nullutslippssonene representerer. 4 Den siste fasen, hvor de siste fossile kjøretøyene skal fases ut, vil trolig kreve særskilte virkemidler for å forsere den naturlige utskiftningen i kjøretøyparken, for raskere å eliminere klimagassutslippene. Den nødvendige kraften i denne innsatsen vil avhenge av graden av suksess med å dempe eller stoppe salget av nye fossile kjøretøy tidligere i perioden. Forsterkede virkemidler Følgende lokale virkemidler foreslås forsterket eller innført: ● Forsterket miljødifferensiering i bomringene, inkludert langsiktig forutsigbarhet for nullsats, redusert takst for biogass/klimaklasse, økte takster for miljødifferensiering i bomsnittet rundt indre by, økt takst for nye, tyngre fossile kjøretøy og fjerning av kvantumsrabatten. ● En forsterket anskaffelsespolitikk, inkludert forserte og utvidede krav til nullutslippstransport, strengere krav for bygg- og anleggssektoren, forsert utskiftning av kommunens egen kjøretøypark og krav til leverandører om at hele deres virksomhet skal være i tråd med Oslo kommunes transportkrav. ● Sterkere bruksfordeler, inkludert flere reserverte parkeringsplasser, reservert varelevering og tidsmessig favorisering, et bedre tilbud for nattparkering med lading og adgang til kollektivfelt eller et eget miljøfelt. ● Økt utbygging av lade- og fylleinfrastruktur, inkludert energistasjoner ved alle byens tre ender. En kraftfull håndtering av barrierer identifisert i Bymiljøetatens ladestrategi, og lavere nettariffer gjennom Elvia for å sikre at hurtiglading alltid er konkurransedyktig mot diesel. ● Flere støtteordninger gjennom Klimafondet, inkludert støtte til depotlading og vrakpant for fossile kjøretøy nærmere 2030. ● Null- og lavutslippssoner, først i avgrensede deler av byen og deretter i hele Oslo fra 2030. ● Redusert transportbehov, gjennom blant annet tilrettelegging for flere samlastsentre og kommunale initiativer for å sørge for felles leveranser til sentrum. ● Store satsingsprosjekter, som initiativer for at næringsliv og offentlige aktører i Oslo stiller samme anskaffelseskrav som kommunen, utslippsfrie traseer og informasjonstiltak som eksempelvis et informasjonssenter for utslippsfri tungtransport, i samarbeid med aktører som Grønt Landtransportprogram og Enova. 5 Blant denne paletten av lokale virkemidler, vurderes tre som særlig viktige, fordi de kan ha særlig stor effekt på omstillingen: ● Forsterkede krav til nullutslipp i anskaffelser er et viktig tiltak særlig for tidligmarkedet ● Økt miljødifferensiering i bomringene er viktig i alle tre faser ● Nullutslippssoner, med økende omfang, vil kunne gi både tydelig retning og forutsigbarhet, ved tidlig å sende klare kjøpssignaler og i siste instans å tvinge ut de siste fossile kjøretøyene Tabell 4 oppsummerer vurderingene som er gjort av de enkelte

Load more