DOCSLIB.ORG

Blyttia3/2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

BLYTTIA3/2013 NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY ÅRGANG 71 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIA I DETTE NUMMER: NORSK Blyttia nr. 3, høstnummeret, er ute en måned etter BOTANISK planen, men årgangen skal likevel komme i havn i FORENINGS rett tid. Artikkelen med forsidebildet er et hjelpemiddel TIDSSKRIFT til å komme i gang med registrering av spredningen av innførte granarter, et høyst påkrevd arbeid. Ellers omfatter heftet blant annet følgende: Redaktør: Jan Wesenberg. I redaksjonen: Leif Galten, Myrflangre, fredet orkide Klaus Høiland, Mats G Nettelbladt, Kristin Vigander med handlingsplan, er tema Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings for to artikler: Øystein Røsok Postadresse: Blyttia, Naturhistorisk museum, postboks m.fl. skriver om restaurering 1172 Blindern, NO-0318 Oslo av en myrflangremyr på Telefon: 90 88 86 83 s. 157, og Anders Lund- Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» berg skriver om gjenfunn på E-mail: [email protected] Karmøy på s. 166. Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ Blyttia er grunnlagt i 1943, og har sitt navn etter to sentrale Plantenavnet balderbrå er norske botanikere på 1800-tallet, Mathias Numsen Blytt tema for Kjell Furusets ar- (1789–1862) og Axel Blytt (1843–1898). tikkel s. 169. Andre «bråer» © Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-5269. kan kaste lys over det, argu- Sats: Blyttia-redaksjonen. menterer han. Trykk og ferdiggjøring: ETN Porsgrunn. Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Ved ettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentes tillatelse fra fotograf/tegner på forhånd. Kongsbregne er funnet på Bømlo, beretter Jan Sø- rensen på s. 174. Nærmeste Norsk Botanisk Forening tidligere kjente funn er i Postadresse: som Blyt tia, se ovenfor. Hardanger. Telefon: 92 68 97 95 (daglig leder). Org.nummer: 879 582 342. Moseinteressen øker, NBF Kontonummer: 2901 21 31907. har fått en moseklubb, og Medlemskap: NBF har medlemskap det gjøres interessante funn. med Blyttia (A-medlemskap) eller uten Torbjørn Høitomt forteller Blyttia (B-medlem). Innmelding skjer til på s. 180 om tre sjeldne den grunnorganisasjonen en sokner til, klokkemosearter, av dem en eller til NBF sentralt. Nærmere opplys- ny for Norge. ninger om medlemskap og kontingent finnes på NBFs nettsider, eller kan fås hos grunnorga nisasjonen. Hovedstyret i NBF Grunnorganisasjonenes adresser: Kristina Bjureke, Rødbergveien 70 C, 0593 Oslo, k.e.bjureke Nordnorsk Botanisk Forening: Postboks 1179, 9262 @nhm.uio.no, tlf. 95200804; Roger Halvorsen, Hanevoldvn. Tromsø. NBF – Trøndelagsavdelingen: Vitenskapsmu- 15, 3090 Hof, [email protected], tlf. 33058600; Marianne seet, seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim. NBF Karlsen, Jørgen Moes vei 144, 3512 Hønefoss, marianne. – Vestlandsavdelingen: v/sekretæren, Botanisk insti- [email protected], tlf. 95806572; Torbjørn H. Kornstad, tutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Sunnhordland Botaniske Fangbergsvegen 170, 2380 Brumunddal, torbjorn.kornstad@ Forening: v/ Anders Haug, Høgskolen Stord/Haugesund, gmail.com, tlf. 90733123; Kristin Vigander, Ruglandveien 10, 5414 Stord. NBF – Roga lands avdelingen: Styrk Lote, 1358 Jar, [email protected], tlf. 95101478; Odd Winge, Kvi- Vin kelvn. 1, 4340 Bryne. Agder Botaniske Forening: teluren 80, 5414 Stord, [email protected], tlf. 93455414. Agder naturmuseum og bota niske hage, Postboks 1887 Varamed lem mer: Styrk Lote, Vinkelvn.1, 4340 Bryne, tlf. Gimlemoen, 4686 Kristiansand. Telemark Botaniske 51482958; Ingar Pareliussen, Leirfossvegen 41, 7038 Forening: Postboks 25 Strids­­klev, 3904 Porsgrunn. Lar- Trondheim, [email protected], tlf. 92819379. vik Botaniske Forening: v/Trond Grøstad, Eikelundvn. Lønnete funksjoner: Torborg Galteland, daglig leder, 8, 3290 Stavern. Buskerud Botaniske Forening: v/ [email protected]; tlf. 92689795; Jan Wesenberg, Kristin Bjartnes, Volten 11, 1357 Bekkestua. Innlandet redaktør (se ovenfor), May Berthelsen, koordinator for Botaniske Forening: v/ Anders Breili, Mosoddveien Villblomstenes dag, [email protected], tlf. 90183761, 80, 2619 Lillehammer. NBF – Østlandsavde lin gen: Even Woldstad Hanssen, rødliste- og floravokterkoordina- Naturhistorisk mu se um, postboks 1172 Blindern, 0318 tor, [email protected], tlf. 99256120; Honorata Kaja Oslo. Østfold Botaniske Forening: v/Jan Ingar Båtvik, Gajda, floravokterkoordinator, [email protected], Tomb, 1640 Råde. tlf. 97639783. 138 Blyttia 71(3), 2013 NORSK BOTANISK FORENING Leiar Hausten er nok ein gong over oss, og eg tek boligar ingen vil ha og natur som vart bygd ned i meg som alltid i å lure på kor sommaren vart av. trua på evig vekst og dans rundt gullkalven. I år tilbrakte eg riktignok ein månad av han på Frå same politiske hald som tidlegare nemnt Svalbard. Heldigvis haldt sommarvarmen seg til har det òg kommi innspel om at ein vil reversere langt ut i september på fastlandet, slik at behovet naturmangfoldloven. Kvifor ein vil fjerne ein lov for å kompensere ikkje blir så stort lell. Grunnen som fungerer bra er vanskeleg å forstå, men det til opphaldet på Svalbard var eit kurs i arktisk er ein del av den same kortsiktige og ureflekterte planteøkologi. Eg tok kurset som ein del av mas- tankegangen som leggast fram. La oss håpe at tergraden i økologi eg held på med, då eg fann KrF og Venstre held miljøfana høgt, og at AP held ut at det kunne vera lurt å ta turen utanfor Ås. På seg for gode til å bli med på ei storstilt rasering kurset var det med fleire biologistudentar, som av det beskyttande lovverket ein omsider har fått absolutt må seiast å vera potensielle medlemmar. på plass. Forhåpentlegvis får vi på plass ein permanent Den 29. august i år vart det lagt fram ein NOU ordning med studentmedlemsskap på det kom- (Norges Offentlige Utredninger) som tek for seg mande landsmøtet. verdien av økosystemtenester. Dette er eit svært Vi har nylig gjennomført eit stortingsval som viktig perspektiv som sjeldan kjem fram i eit positivt gav oss eit borgarleg fleirtal. Kva regjering dette lys når ein ønskar å bygge ned verdifull natur – vil gi oss svever framleis i uvissa, men for oss som fokuset har gjerne vorti retta mot «den fordømte er opptekne av planteliv og biologisk mangfald planta» som «hindrar samfunnsutviklinga». Mitt kan det tyde dårleg nytt. Erna Solberg har tatt til håp for framtida er at den framlagte rapporten gjer ordet for å redusere motseiingsretten som ligg hos det lettare å forstå for folk flest kvifor det har ein statlege etatar, og Framstegspartiet har tidlegare verdi å la naturen vera. Det dreier seg riktignok foreslått å fjerne fylkesmannen sin motseiingsrett. om eit dokument på fleire hundre sider, så det Det vil i sanninga vera som å pisse i buksa for å må nok til ein del bearbeiding og uthenting av halde varmen. Motseiingsretten inneber at sektor- viktige poeng. Til no har rapporten heller ikkje fått styresmakter har ein «naudbrems» for å stoppe så mykje merksemd i riksmedia. Det er vel i og utbyggingskåte kommunar som ser boligbygging for seg kanskje ikkje så rart, journalistar er ofte og næringsutvikling som sin einaste misjon. Ein lite glad i å setta seg inn i stoff som er litt tyngre rapport frå Kommunenes Sentralforbund hevdar å fordøye. at motseiingar forseinkar og fordyrar regulerings- Framover no er det ikkje så mykje å hente på planar. Det dei ikkje har tenkt på er kostnadane karplantesida, men moser og lav finst tilgjengeleg samfunnet pådreg seg ved å bygge ned viktige na- i skogen heile året – og soppsesongen kan godt turområde og matjord, kostnadar som ikkje blir sett komma til å vare langt ut i november. Eg vil med i eit heilskapsperspektiv og som ein ikkje merkar dette ønske alle ein særs god botanisk haust! før det er for seint. Etterpåklokskapen kan bli tung å bera når ein plutseleg sitt med lågkonjunktur, Torbjørn H. Kornstad, styremedlem Blyttia 71(3), 2013 139 NORSK BOTANISK FORENING 1 Figur 1. NBFs botanikkdager 2013. Gruppebilde ved Skinnarbu. Foto: BEH. Botanikkdager i Tinn og bilder av vadderot. Av andre interessante planter på stedet kan nevnes brudespore Gymnadenia Vinje conopsea (også hvite utgaver), stortveblad Listera 24.–28. juli 2013 ovata, breimyrull Eriophorum latifolium, fjelltistel Saussurea alpina, søterot Gentiana purpurea (figur Bjørn Erik Halvorsen 3), hvitsoleie Ranunculus platanifolius, legevinter- [email protected] grønn Pyrola rotundifolia s.l., bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris og kastanjesiv Juncus Skinnarbu høyfjellshotell var utgangspunkt for de castaneus. Vi tok også en tur ned til engene på ned- daglige utfluktene. Dette var et sted som fungerte siden, som nå er dekt av engmarikåpe Alchemilla svært godt for oss i og med at det lå på grensa subcrenata. Langs den gjengrodde gårdsveien sto mellom Tinn og Vinje kommuner. Stedet har en fine utgaver av snøsøte Gentiana nivalis. praktfull beliggenhet med utsikt mot Møsvann og Oppholdet ved Bøen ble lengre enn planlagt. Hardangervidda, og vi var fornøyde med mat og Vi kjørte videre til Haug der vi tok matpausa nede service. ved Møsvann. Langs bredden sto mengder av evjesoleie Ranunculus reptans, og en botaniser- Torsdag 25. juli ingsrunde etterpå bød for eksempel på fjellengkall 20 personer (figur 1) stilte opp i fint sommervær Rhinanthus minor ssp. groenlandicus, kongsspir utenfor høyfjellshotellet. Før avreise fra Skin- Pedicularis sceptrum-carolinum og sveltull Tricho- narbu holdt referenten en orientering om slektene phorum alpinum. i klokkefamilien Campanulaceae. Bakgrunnen for På veien tilbake ble det et veikantstopp
Recommended publications
  • Forslag Til Handlingsplan for Myrflangre Epipactis Palustris (L.) Crantz 2011-2015

    Forslag Til Handlingsplan for Myrflangre Epipactis Palustris (L.) Crantz 2011-2015

    Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L.) Crantz 2011-2015 Even Woldstad Hanssen Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011 Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L.) Crantz 2011-2015 Even Woldstad Hanssen Norsk Botanisk Forening Rapport 2-2011 Tittel Rapport nr. Dato Forslag til handlingsplan for myrf- 02-2011 01.08.2011 langre Epipactis palustris (L.) Crantz 2011-2015 Forfatter Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad Hanssen 96 sider Ansvarlig underskrift Sammendrag Forslaget til handlingsplan for orkidéen myrflangre gir en innføring i artens biologi og økologi. Arten regnes som trua flere steder i Europa og har i Norge status som sterkt trua. Den vokser i dag på 21 av 42 kjente lokaliteter. Grunnene til utgang og tilbakegang ligger først og fremst i grøfting, og eventuell oppdyrking eller tilplanting av fuktområdene myrflangre vokser i. En generell gjengroing gjør seg også gjeldenede, noe som i tillegg til grøfting kan skyldes opphør av beite og slått, samt nitrogenrik nedbør. Nøkkelfaktorer for å bevare myrflangre ligger i gjenopprettelse/stabilisering av den naturlige hydrologien på voksestedene, samt kontroll av vegetasjon som truer med å konkurrere ut og skygge ut myrflangre. Handlingsplanen for myrflangre for 2011-2015 foreslår en lang rekke tiltak som restaurering (bl.a. grøfte- lukking, toppjordsfjerning), beite/slått (inkl. kontroll av takrør), skog-/krattrydding, men det er også nødvendig med ex situ- bevaring og eventuell reintroduksjon. Kartlegging og overvåkning av hele popula- sjonen er viktig, ikke minst som effektkontroll av restaurering og skjøtsel. Det foreslås å bruke totalt NOK 4,4 mill. i planperioden. Ansvaret for gjennomføring og koordinering av planen foreslås lagt til Fylkesman- nen i Buskerud.
  • Rødgjellet Solabbor (Lepomis Gibbosus) I Asker – Status Og Mulige Tiltak

    Rødgjellet Solabbor (Lepomis Gibbosus) I Asker – Status Og Mulige Tiltak

    Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) i Asker – status og mulige tiltak RAPPORT NR. 5 - 2012 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 – E-post: [email protected] Tittel: Rapport nr. 5/2012 Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) i Asker – status og ( mulige tiltak Dato: 18.5.2012 Forfatter(e): Antall sider: Markus Lindholm, Norsk Institutt for Vannforskning/NIVA 23 Lise Cats Myhre, NTNU Prosjektledere: Kristine Lund og Helge Lorentzen, Miljøvernavdelingen ISBN: 978-82-7473-221-6 ISSN: 0802-582 Sammendrag: Oppdragsgiver for rapporten er FMOA, og den gir en vurdering av det invaderende potensialet til rødgjellet solabbor i vassdrag rundt Oslofjorden, og drøfter mulige tiltak. Rødgjellet solabbor har sin naturlige utbredelse i USA og Canada, men ble spredt til Europa for hundre år siden, og vurderes som en av de ti fiskeartene som har høyest invaderende potensial på verdensbasis. Solabbor ble første gang rapportert fra en isdam i Asker i 2004, men har senere blitt spredt til enkelte andre dammer og tjern i regionen. Forekomstene ligger dels nær Oslofjorden, og da arten tåler salinitet opp mot 18 ‰ er det i prinsippet mulig at den kan spre seg til nye vassdrag via fjorden. Både i Norge og andre land har erfaringer vist at folk har lav terskel for å fange solabbor og sette den ut i nye tjern. Dette er trolig grunnen til den hurtige spredningen også her i landet. NIVA fant reproduserende populasjoner i to ulike tjern. I tillegg er det mistanke om at arten er forsøkt satt ut i andre tjern enn dem som ble undersøkt i 2011.

  • Forhandlingsroller I Byvekstavtalen for Oslo Og Akershus

    Masteroppgåve 2020 30 stp Faktultet for landskap og samfunn Forhandlingsroller i byvekstavtalen for Oslo og Akershus Negotiation roles in the urban growth agreement for Oslo and Akershus Ingvild Ytterdal By- og regionplanlegging Forord Denne oppgåva markerer slutten på mitt masterstudie i by- og regionplanlegging ved NMBU. Oppgåva vart skriven hausten 2020 og tilsvarer 30 studiepoeng. Framtidas utfordringar i byregionar er samansatte og komplekse. For å skape ei heilheitleg utvikling har staten dei siste åra inngått byvekstavtalar med fleire av landets byregionar. Masteroppgåva mi tar utgangspunkt i implementeringa av byvekstavtalen i Oslo og Akershus som ein ny styringslogikk. Eg synes det er interessant med nye måtar å styre på, og stille spørsmål ved kva følgjer dette får for samfunnet. Eg vil takke alle som har bidratt til denne oppgåva. Først og fremst vil eg takke mine rettleiarar Inger-Lise Saglie ved NMBU og Gro Sandkjær Hanssen ved NIBR for gode tilbakemeldingar og engasjement rundt oppgåva. Eg vil også takke til alle informantar som stilte opp til intervju og delte informasjon. Eg er veldig takksam for at eg fekk ha masterplass hos NIBR dette semesteret. Den faglege støtta og ubegrensa tilgang til kaffi kom godt med i skriveprosessen. Ein siste takk går til vener og familie som har korrekturlest oppgåva. Ingvild Ytterdal Oslo, 15.12.2020 Samandrag Dette er ein casestudie av korleis avtalepartane spelte ut si rolle i forhandlingane om byvekstavtale for Oslo og Akershus. Osloregionen står overfor utfordringar som befolkningsvekst, auke i personbiltrafikk og miljøforureining. For å løyse desse utfordringane har det blitt inngått ein byvekstavtale for Oslo og Akershus, som skal sikre heilskapleg planlegging på tvers av administrative grenser, styringsnivå og sektorar.
  • Hemiptera) in Norway

    Hemiptera) in Norway

    © Norwegian Journal of Entomology. 3 December 2007 Establishment and range expansion of some new Heteroptera (Hemiptera) in Norway Frode Ødegaard & Anders Endrestøl Ødegaard, F. & Endrestøl, A. 2007. Establishment and range expansion of some new Heteroptera (Hemiptera) in Norway. Norw. J. Entomol. 54, 117-124. In this paper we present new records of three species of Heteroptera previously not recorded in Norway: Deraeocoris lutescens, Chilacis typhae and Heterogaster urticae. We assume that the populations of these species are established in Norway quite recently. We also present data indicating further range expansions of two other newly arrived species, Labops sahlbergii and Heterotoma planicornis. Many species of Heteroptera are associated with anthropogenic habitats such as ruderal fi elds that are common in urban areas. This makes Heteroptera as a group particularly exposed for unintended introductions to new areas. We assume that D. lutescens, H. planicornis, C. typhae and H. urticae have been introduced with ornamental plants or semi-natural vegetation. However, it is often diffi cult to assess whether a new species is found as a result of natural range expansion or as a result of human assisted introduction, processes that are not mutually exclusive. Further monitoring of these species should be carried out, in order to document their range dispersal as well as their potential ecological impacts. Keywords: Chilacis typhae, Deraeocoris lutescens, Heterogaster urticae, Heteroptera, introduced species, range expansion Frode Ødegaard, Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, Norway E-mail: [email protected] Anders Endrestøl, Natural History Museum, University of Oslo, Pb 1172 Blindern, 0318 Oslo, Norway E-mail: [email protected] INTRODUCTION Norway represent range expansions of recently established populations (Semb-Johansson 1988, Since the publication of the catalogue of the Ødegaard & Ligaard 2000).
  • Virkemiddelanalyse for Utslippsfri Og Biogass Tungtransport I Oslo Innen 2030

    Virkemiddelanalyse for Utslippsfri Og Biogass Tungtransport I Oslo Innen 2030

    Virkemiddelanalyse for utslippsfri og biogass tungtransport i Oslo innen 2030 ZERO-rapport, februar 2021 Foto: Tom Wilhelmsen AS Jenny Kosberg Skagestad Marius Gjerset Liv-Elisif Kalland Ola Wolff Elvevold Stig Schjølset Om rapporten Miljøstiftelsen ZERO og Hafslund Rådgivning har, på vegne av Klimaetaten, gjennomført et todelt oppdrag bestående av 1) en utslippskartlegging og 2) en virkemiddelanalyse for overgang til utslippsfri tungtransport i Oslo. Sistnevnte og herværende rapport bygger på blant annet funnene til Hafslund Rådgivning. Rapportens mål er å belyse forsterkede virkemidler for at Oslo skal kunne bli en pilotby for utslippsfri tungtransport, og redusere klimagassutslippene i byen med 95 prosent innen 2030. Eksisterende lokale og nasjonale virkemidler blir kartlagt og beskrevet, før nye aktuelle virkemidler blir skissert og vurdert. Et bredt flertall i Oslo bystyre har vedtatt mål at byen skal ha tilnærmet null utslipp av klimagasser innen 2030. Perioden fram til midten av dette tiåret er avgjørende for å nå 2030-målet. Det er nå det trengs flere effektive virkemidler for å få opp farten på omstillingen til utslippsfri tungtransport som trengs for å få til fullt skifte innen 2030. I rapporten er det behandlet nullutslippskjøretøy med elektrisitet og hydrogen, samt biogass i tråd med de politiske vedtakene i Oslo. Med tungtransport i rapporten menes fra store varebiler til store lastebiler. Det er omtalt også kort om status for også mindre varebiler da dette er relevant for vurdering av effekten av dagens virkemidler for et kjøretøysegment for varetransport som har mer modent marked enn for tyngre kjøretøy. Arbeidet med rapporten har bestått av ulike faser av kartlegging, informasjonsinnhenting, involvering og vurdering.