DUG Navigator kobler )3LPNQFUBOTFO
TBNMFU
J
FUU
IVT strategi, kvalitet ¼
3FLSVUUFSJOH



¼
6UWJLMJOHTUKFOFTUFS og kompetanse. ¼
%/7

451
HPELKFOU
UFTUQPSUFGMKF www.dug.no XXXBTTFTTJPOP A-AVIS FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: 17. OKTOBER 2008 NR. 37 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Nasjonalbibliotekar ENSIDIG FOKUS PÅ Vigdis Moe Skarstein: LEDERSKAP ER DÅRLIG KUNNSKAPSSAMLEREN ØKONOMI SIDE 18–20 SIDE 28 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Etikkhåndboka: Bevissthet om liv og død SIDE 40

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Kursing overvurdert:

Jens Christian Hauge: Arbeidsplassen Pikenes Jens SIDE 4 viktigst for læring MER ENN JOBBEN «Når man blir voksen nok Det er på arbeidsplassen, gjennom det daglige arbeidet og i samspill med kolleger, til å ha egne barn, kommer en ny bekymring. Man den viktigste læringen skjer, viser en undersøkelse fra BI. SIDE 22 begynner å engste seg for sine egne foreldre.» SIDE 38 LEDERVERKTØY: GI DEG SELV OG ANSATTE ROM FOR Å DRØMME SIDE 30

NYTT OPPLAG! ELIN ØRJASÆTER LEDERBOKA HODEJEGERENS BESTE TIPS For alle med lederansvar, og alle som ønsker mer ansvar. Norsk ledelsesbok • norske forhold • profi lert hodejeger og debattant

Innb. Kr 349,00 www.cappelendamm.nowww.cappelendamm.no 2 NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERPLASS Foto: Vidar Knai/Scanpix

Jens Chr. Hauge boltret seg i de hemmelige sirkler. Han var der alltid – og visste mer enn politikere som kom og gikk. En nasjonalhelt avkles Jens Chr. Hauge var en nasjonal strateg og en ruvende lederskikkelse, men han er også et eksempel på at makt kan korrumpere og få de mektige til å velge løgn fremfor sannhet. adde mediene visst, ville Jens Chr. Hauge minst, i kulissene når det var snakk om hva sta- hans handlinger og personlighet. Det er skyg- fått sparken og blitt forvist fra politik- ten skulle gjøre for å fremme industrireisingen gene i Hauges personlighet som denne uken er Hkens og de betrodde tillitsvalgtes rekker. i landet. Han trakk i tråder og bygde nettverk, avdekket. Det er hans ego på avveie. Og hvis han Grunnen er at han bløffet om egen innsats ved mektige forbindelseslinjer, som også fant veien hadde grunner for det han foretok seg på femti- krigsutbruddet. Han løy for Stortinget. Han inn i det hemmelige Norge. Hauge var nok også tallet, forsvarer ikke det at han førte Lund-kom- førte Lundkommisjo- en strateg når det gjaldt å overvåke personer med misjonen på avveie fl ere tiår seinere. Da handlet nen bak lyset og han kommunistiske sympatier. Og det skulle ikke det om å lyve for å redde sitt eget omdømme. «Og Hauge har nok hatt feilinformerte bevisst mye til på femti- og sekstitallet før man hadde Jens Chr. Hauge er et eksempel på at makt mandat, om ikke fra høyere regjeringen om tungt- lovlige og/eller ulovlige overvåkere etter seg. kan korrumpere og at en leder midt i sin makt- vannssalget til Israel. Jens Chr. Hauge boltret seg i hemmelige fullkommenhet kan miste gangsynet. hold, så i det minste fra en Her er det ikke sirkler. Han var der alltid – og visste mer enn Noen mennesker som er usedvanlig dyktige gruppe rundt seg, om å holde snakk om en uheldig politikere som kom og gikk. når det gjelder å prestere og utrette, har en uttalelse med etter- Etter Olav Njølstads bok om Jens Chr Hauge, egen evne til å velge bort den virkelighet sannheten unna følgende mediejag forstår vi at Gerhardsen var «blondinen»og som ikke passer. De lefl er både med bedraget offentligheten.» for å dokumentere at Hauge var «bøllen». Hauge var mer grå emi- og selvbedraget. Hauge hadde en så sterk man ikke sa den hele nense enn frontfi gur. Han forsto at det var i selvbevissthet, et så intenst ønske om å vinne og fulle sannhet der kulissene han kunne utøve makt og få gjort igjennom med sine egne oppfatninger og følge Ved redaktør Magne Lerø og da, slik Manuela det han ville uten å måtte tråkle seg gjennom sine egne følelser, at han gikk over grensen for [email protected] Ramin Osmundsen risikable politiske prosesser. Hauge gikk sine hva som kan aksepteres i fredstid. Hauge ble ble anklaget for. Det egne veier- og pakket vekk sannheten og la løg- på en måte værende i krigens autoritære sjefsi- dreier seg heller ikke ner på bordet der han mente det var nødvendig dealer, der sjefen gjorde det som måtte gjøres om ei lita brygge og et stabbur og hva som for sakens skyld. Hauge var en slags politisk uten å vente på avstemninger og demokratiske ble sagt og gjort i forhold til Tromsø-OL, som jesuitt, en mann som mente målet helliger prosesser. tilfellet var for Åslaug Haga. Jens Chr. Hauge middelet. Er Hauge den eneste av de store heltene som løy bevisst og gjennomtenkt både i forhold til VG er i fremste rekke når det gjelder å klistre har fordreid sannheten? Neppe. Men det er Stortinget og regjeringen. Han var en mani- merkelappen «løgner» til politikere og sjefer. En mulig han var den modigste når det gjaldt å si pulator med andre ord. Saker var viktigere enn skulle tro de ville slå denne boken stort opp. Her det som ikke var sant – for sakens skyld. sannheten for ham. kan en dessuten lese om elskerinner, løgn fra Er det urettferdig å klistre «løgnerbegrepet» Det kan skrives side og opp side ned, og tales kona og opplysninger om at Hauge slo sønnen til Hauge? Selv ville han ha protestert mot det. i timevis om Hauges store innsats for Norge, om til blods da han kalte ham en «jævla horebukk». Han ville antagelig ikke tatt inn over seg at han ham som nasjonal strateg, om hans usedvan- Men nei. VGs politiske redaktør, Olav Versto, løy for kona, sine nærmeste, storting og regje- lige mot og storslåtte lederevner og hans vilje til skrev bare en halv side – og det uten spor av den ring. Vi står i fare for å bruke dagens målestokk å kjempe igjennom det han trodde på. Det har fordømmende holdning som ellers preger VG på det som skjedde på femti- og sekstitallet. da også vært gjort. Hauge har vært skrytt opp i når noen ikke har fortalt den hele og fulle sann- Vi kan ikke helt forstå med hvilken intensitet skyene, som Einar Gerhardsen høyre hånd når het med en gang. Tilfeldig? Neppe. Hauge og kampen mot kommunistene ble ført. Og Hauge det gjaldt å bygge opp landet etter krigen og trygt milorggutta i ulike avskygninger er VGs menn. har nok hatt mandat, om ikke fra høyere hold, så forankre Norge i det vestlige forsvarssamarbei- Det som er blank løgn overfor Storting og i det minste fra en gruppe rundt seg, om å holde det i Nato. Han var også en industribygger av Regjering, omtaler Versto som «egen rettskilde» sannheten unna offentligheten. I dag er slikt en rang. Jens Chr. Hauge var både i front og, ikke og «eget moralsk kompass». Det er å forskjønne politisk dødssynd. NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Rødgrønn EU-strid i emning FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Jens Stoltenberg kan ikke sette hele EØS-avtalen på spill. Han får heller kjøre over både LO, SV og Sp og vise at i store nasjonale saker er det Ap som bestemmer.

Us tjenestedirektiv er en sak som har ligget skjer. Nærmere 90 prosent av alle nye arbeidsplas- og ulmet blant de rødgrønne i to år. Nå er ser som skapes i EU kommer innen en eller annen Eden i ferd med å fl amme opp. form for tjenesteyting. Ideologene i EU har i årevis Regjeringen var nære på å banke direktivet ivret for å «slippe tjenestene løs» i det frie markedet. igjennom for to år siden. Da lå det an til at Gerd- I det første utkastet til nytt tjenestedirektiv Liv Valla ville få med seg LO. Men så vokste fryk- var frykten for sosial dumping knyttet til prin- ten i fagbevegelsen for at direktivet vil gjøre det sippet om opprinnelsesland. Dersom et selskap LO-sjef Roar Flåthen later til å tro det er mulig for for enkelt å benytte billig utenlandsk arbeidskraft ønsket å ta et oppdrag i et annet EU-land, var det regjeringen å gi garantier om hvordan tjenestedirek- tivet vil virke. med dårlige lønns- og arbeidsvilkår i Norge – hjemlandets, og ikke vertslandets, regler som såkalt sosial dumping. Dermed skjedde det ledel- skulle følges. Dette ble droppet. rere med dem som er rimeligere. sen i Ap håpet ikke skulle skje, det ble utrednin- Det ble også en kraftig diskusjon når det gjel- Det er forståelig at LO «føler usikkerhet» som ger og høringer. Det endte med at LO denne uken der hva slags tjenester direktivet skulle omfatte. I de sier. Men denne saken må regjeringen se i et satte foten ned. De krever at regjeringen benytter fl ere land ble det advart kraftig mot en liberalise- nasjonalt perspektiv. seg av reservasjonsretten ring av offentlige tjenester. Fagbevegelsen mobili- Stoltenberg er ikke den som forhaster seg i i EØS-avtalen. Alterna- serte på tvers av landegrensene og vant fram. kontroversielle saker. Det kan være han klarer å «Så langt er det blitt så som tivet er at regjeringen Medlemslandene kan skjerme markeder av fi nne på noe som gjør at man kan skyve denne får garantier for at norsk hensyn til offentlig sikkerhet, sosiale hensyn, saken til over valget neste år. Planen er at regje- så med fl yten av tjenester.» lov som skal sikre sosial forbrukervern, miljø og helse. Direktivet omfatter ringen skal behandle saken før jul. Eller så bru- dumping ikke vil bli satt imidlertid konsulenter, sertifi sering, eiendoms- ker han denne saken for å markere at han ikke til side. forvaltning, reklame, rekrutteringstjenester, er i lomma på LO. Han får nok en del internt Det er å be om noe en ikke kan få. Det er rettighetsforvaltning, skatterådgivning, bygge- og bråk, man han får ikke LO-boss Roar Flåthen på poenget med direktivene i EU. De skal gjelde alle. arkitekttjenester, varemesser, bilutleie, turisme, nakken slik regjeringen fi kk Gerd-Liv Valla på Alle EU-landene har blitt enige etter en prosess sportssentre og fornøyelsesparker, for å nevne noe. nakken i sykelønnssaken. som har gått i årevis. Regjeringen kan ikke gi Det er neppe grunn til å frykte elendighets- Tjenestedirektivet er viktig direktiv. Det for- garantier for hvordan tjenestedirektivet vil virke beskrivelsen deler av fagbevegelsen gir av hva venter EU at alle land følger. Det vil ikke ha mer i praksis. Det virker for Norge som det virker for EU-direktivet kan føre til. Selvsagt vil det bety ødeleggende virkning for arbeidstakere i Norge andre land. Hverken mer eller mindre. omstilling innen denne sektoren på samme enn for arbeidstakere i andre EU-land. EU er grunnlagt på ideen om fri fl yt av varer, måte som vi har og har hatt det innen varepro- Utenriksminister Jonas Gahr Støre har gjort tjenester, kapital og arbeidskraft. De fi re friheter duksjon. Vi har fått en del billige produkter og vi det klart i møte med LO at EØS-avtalen kan er basis for EUs indre marked hvor Norge er med vil få en del billige tjenester. Vi vil få eksempler bryte sammen dersom Norge reserverer seg. Det via EØS-avtalen. Så langt er det blitt så som så med på at bedrifter innen tjenesteytende sektor må kan ikke Jens Stoltenberg ta sjansen på i disse fl yten av tjenester. Det er i denne sektoren veksten kaste inn håndkleet fordi man ikke kan konkur- økonomiske ulvetider. Personalsystemet for alle!

HRessurs er utviklet for at også små og mellomstore virksomheter skal få anledning til å oppleve nytten med et personalsystem. Ettersom HRessurs er webbasert er det ingen økonomiske eller IT-tekniske hindre for å komme i gang. HRessurs er utviklet etter følgende filosofi: Systematisk personalledelse utført av kompetente ledere gir grobunn for bedre prestasjoner.

HRessurs sikrer: UÊ "ÛiÀȎÌʈÊviÀˆi«>˜i}}ˆ˜}i˜ UÊ vviŽÌˆÛʜ}ÊÃÌÀՎÌÕÀiÀÌÊÃގivÀ>ÛCÀÃLi >˜`ˆ˜} UÊ ՏÊŽœ˜ÌÀœÊœ}ʜÀ`i˜ÊˆÊ«iÀܘ>œ««Þ؈˜}iÀ UÊ 6>Àψ˜}iÀÊ«FÊi«œÃÌÊ̈Êi`iÀʜ“ÊviÀˆi鎘>`iÀÊ og egenmeldinger UÊ (ÛiÀÃÌiʏi`iÀÊȎÀiÃʏˆŽÊLi >˜`ˆ˜}Ê>ÛʏœÛLiÃÌi“ÌiÊ HR-prosesser på tvers av virksomheten UÊ
`“ˆ˜ˆÃÌÀ>͜˜ÊȎÀiÃʜÛiÀȎÌʈʫiÀܘ>vœÀÛ>Ì˜ˆ˜}i˜ UÊ i`>ÀLiˆ`iÀ˜iÊȎÀiÃÊvœÀÕÌÈ}L>À iÌ]Ê̈}i˜}iˆ} iÌÊ ogg rettferdighet g

Risikofritt: UÊ ˜}i˜Êœ««ÃÌ>ÀÌΜÃ̘>`iÀÊ UÊ *ÀˆÃi˜ÊLiÀi}˜iÃʈÊvœÀ œ`Ê̈Ê>˜Ì>ÊLÀՎiÀi UÊ 7iLL>ÃiÀÌÊqʈ˜}i˜Êˆ˜ÃÌ>>͜˜Ê UÊ œ`ՏL>ÃiÀÌÊqʎ՘Ê`iÌÊ`ÕÊÌÀi˜}iÀt www.hressurs.no Se Telefon 07505 [email protected] 4 SISTE UKE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO KNUT FALCH/SCANPIX

Biografi en om Jens Chr. Hauge har levert et nytt bidrag til forståelsen av en av det forrige århundres mest Navn i uken sentrale nordmenn. Jens Christian Hauge Pikenes Jens (1915 – 2006) et måtte gå trekvart hundre år før damer med i spillet før det, også. Som leder ■ Han fl yktet fra rikspolitikken i 1955 fra «Lillann», som han hadde fem barn sannheten kom for dagen: Juristen, av hjemmefrontens militære organisasjon for å kunne konsentrere seg om kvin- sammen med, og gift med Liv. Hun døde i Dkrigshelten og Ap-statsråden Jens – Milorg – mellom 1941 og -45 vekslet han nene i sitt liv. 2004. Hauge forsøkte året etter å få tilbake Christian Hauge var en «Pikenes Jens». Det mellom to kvinner: Kona «Lillann», som sin første kone. Det ble det ikke noe av. går fram av Olav Njølstads biografi «Jens hun ble kalt – plassert langt borte fra begi- Chr. Hauge – fullt og helt», som kom denne venhetenes sentrum, i Vestre Slidre – og lig, korporativt demokrati. Hauge var ikke En «Pikenes Jens» uken. Det var ikke lovens bokstav, krigens journalisten Mathilde Oftedal. Hun var på Ap-mann i utgangspunktet, men meldte Kontakten med Gerhardsen og Arbeider- logikk og Arbeiderpartiets politikk som den tiden alenemor. Mathilde fi kk bo i hans seg inn da forsvarsministerposten ble til- partiet forvitret i alt styret med alle damene. styrte Hauges bevegelser de viktigste femti dekkleilighet i Oslo. De innledet forholdet budt ham i 1945. Som andre «14-dagens De politiske konsekvensene ble at han for- årene av hans liv, det var damene: Som et par år før krigen sluttet, og fortsatte for- medlemmer», som de ble kalt, ble det en svant fra rikspolitikken. Men han øvet inn- justisminister i Einar Gerhardsens (Ap) holdet i noe tid etter at krigen var over. blandet mottakelse i partiet. fl ytelse på både politikk og næringsliv de regjering benyttet han muligheten etter neste tredve årene – og deretter, som histo- et helt unødvendig nederlag i Stortinget i Damer og politikk Damene etter 1955 risk person, på hva som «egentlig skjedde» 1955. Han pakket snippesken og forlot både Hauge var i det sivile liv jurist og foreleser Jens Chr. Hauge var fra Aker herred – nå i Milorg under krigen. Han satt i styrene statsminister Einar og kona Anna Sophie på Universitetet, og var for øvrig erklært en del av Oslo – og var høyesterettsadvokat til konsern som Kongsberg Våpenfabrikk, på dagen, til fordel for tysk-amerikanske ikke stridsdyktig av de militære myndig- da han tiltrådte som justisminister i Ger- Raufoss Ammunisjonsfabrikker, SAS og Renée-Marie Hausenstein. heter noen år før krigen startet. Liksom hardsens Ap-regjering i 1955. Etter tiden Statoil. Han var også juridisk rådgiver for en han tjente to kvinner på den tiden, tjente som forsvarsminister gikk veien til konto- rekke bedrifter. Men den historien er kjent Damene før 1955 han også to herrer: Hjemmefronten og det rene til hans nye Ap-venner på Youngstor- fra før. Nå har han fått stå fram med kjøtt og «For å bli lykkelig med Renée kunne han amerikanske etterretningsbyrået OSS, for- get før justisministerposten ble hans. Men blod – trekvart århundre etter at han første ikke bli sittende værfast i Oslo, bastet og løperen til CIA. Sansen for USA delte han kvinnene trakk det lengste strået: Ikke før gang ble kalt for «Pikenes Jens». bundet som justisminister. Han måtte få en med Ap-leder Einar Gerhardsen og parti- var forholdet til Hausenstein over – i 1957 friere stilling. Han måtte ha mulighet til å sekretær Haakon Lie. Sammen utviklet de innledet han et nytt, til den noe yngre Liv AV BJØRN R. JENSEN reise», skriver Njølstad. Men det hadde vært planene for et etterkrigs Norge som et vest- Elisabeth Sjøberg. Året etter var han skilt [email protected]

UKENS uønskede

X Moldes tredje, store sønn, i år uten å bli løst fra sin kontrakt. Aftenposten, Bertil Valderhaug. Noe på alle millionene landslagstrener i fotball Åge Fridtjof Semb gikk etter at Norge ikke greide svar vil han nok ikke få før Hareide sine. Men litt trøst Hareide, har slitt med kremen av å kvalifi sere seg til EM i 2004. Og enten mister sitt andre EM for er det å få allerede landets overbetalte, Ferrarikjørende, Norge har fortsatt en viss sjanse Norge, eller han gjør bergenser av nå: «Bare fortsett,

øldrikkende og bakfulle fotballspil- på en play-off plass til VM i 2010. seg i vinter: Brann er på trenerjakt. Hareide», lyder i LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: lere i bare fi re år, men – ifølge Timingen for å kreve «Fridtjof» løst Også hjem til trenerjobb i Molde hvert fall oppfordrin- sportskommentatorene – har han fra sin kontrakt, er med andre ord er han velkommen. Han var trener gen fra Dagbladets med tapet mot Nederland onsdag enten svært forsinket, eller prema- der i to perioder på 80- og 90-tallet. sportskommentator satt landslaget ti år tilbake. Det vil tur. Men Fotball-Norge står på sitt: Skulle det knipe med trenerjob- Esten O Sæther. si langt inn i Nils Johans Sembs tid «Hørte dere, alle dere som sitter ber, kan ha ta opp igjen sine gamle brj som landslagstrener, før også han med lederansvar i Norges Fotball- kunster som revisor. Kanskje for ble upopulær i rikstabloidenes spal- forbund: Landslaget er i ferd med å Moldes to andre, store sønner: ter. Faktisk helt tilbake til da «Drillo» gjennomføre sin verste sesong på Kjell Inge Røkke fi nner sikkert en takket for seg. Men han hadde ført 30 år! Skal han som sitter på toppen plass til ham i sitt imperium. Kjell Fotball-Norge til VM. Hareide har til med ansvaret fredes da»? Spørs- Magne Bondevik har allerede vist at nå mistet på både VM i 2006 og EM målet kom fra sportskommentator i han trenger noen til å holde orden BI KOMPETANSEFORUMS 12. ÅRSKONFERANSE

Velkommen til Handelshøyskolen BI, Oslo 27. og 28. januar 2009

Norges viktigste møteplass innen HR, ledelse, kompetanseutvikling og trender i arbeidslivet

• Talentledelse i turbulente tider • Hva motiverer egentlig til gode prestasjoner? • Hvordan lede mennesker som ikke lar seg lede? • Nedbemanning og omstilling – hvordan gå riktig fram? • Krav til ledere i nedgangstider • Vær klar for generasjon Y – fremtidens arbeidstakere • 15 cases og mer enn 25 foredragsholdere gir deg tyngden du trenger

Du får bl.a. høre følgende fremragende foredragsholdere:

ALLIS HELLELAND TOM REMLOV BENTE E. ENGESLAND TOM COLBJØRNSEN KARSTEN HETLAND INGMAR BJØRKMAN tidl. Nasjonalmuseet Den Norske Opera tidl. NRK og KK Handelshøyskolen BI Nokia, Finland Hanken, Helsinki

TURID ASPENES HENRIETTE F. ELLEKROG STEINAR BJARTVEIT URS GASSER CARLO DURATO CECILIE HEUCH SpareBank1 Gruppen AS SAS, Stockholm Handelshøyskolen BI Harvard, Boston Universum Det Norske Veritas

BÅRD KUVAAS CATHRINE FILSTAD INGEBRIGT STEEN JENSEN VIDAR HEPSØ KNUT HAANÆS ERIK KREYBERG NORMANN Handelshøyskolen BI Handelshøyskolen BI ALLE GUTTA Statoil forskning og teknologi Boston Consulting Group A-hus

For informasjon og påmelding: www.bi.no/arskonferansen Telefon: 46 41 08 88, e-post: [email protected]

Vi har ledige utstillerplasser på Kunnskapstorget. Vennligst kontakt Kjetil Hovda. [email protected] BI Kompetanseforum tlf 91 59 56 30 e-post: [email protected] 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Krisen som kan redde kloden Det som blir kalt tidenes blåste opp subprime boblen, hadde vært nok til å slette utenlandsgjelden i mer enn 100 økonomiske krise er ironisk av verdens fattigste land. nok det vi trolig trenger Økologisk krise for å skape en ny bære- Klimaendringene kan om noen år legge store deler av verdens mest befolkede områ- kraftig velferdsmodell som der under vann. En tredjedel av alle plante- og dyreartene kan bli utryddet. sikrer fremtiden for både Klimaendringene er uten tvil den største kapitalismen, jordkloden krisen vi står overfor. Den økologiske krisen vil forsterke den og alle som bor her. sosiale krisen. På en måte henger de tre kri- sene sammen. De synes å ha en gjensidig negativ effekt på hverandre. De intensiverer hverandre. Det skaper negative spiraler som kan ende i worst case scenarioer. Kommentar ved Frode Haukenes Tidenes mulighet [email protected] Den britiske statsministeren tar til orde for en ny økonomisk verdensordning og får Selv om vi står foran den verste økonomiske støtte fra fl ere andre politiske ledere. katastrofen i historien, er det andre kriser Finanskrisen blir kalt en «once in a som er vel så viktige og som vil bli påvirket lifetime»-begivenhet. Det er også en «once av hvordan vi takler fi nanskrisen. in a lifetime»-mulighet. Muligheten for å ta Dersom de politiske lederne som nå står noen virkelig store steg for å gjøre verden fram med krav om reformer i fi nanssekto- bedre foreligger nå. bare være i startfasen, og de andre krisene Verdier for 5000 milliarder dollar går ren skulle klare det politiske kunststykket Det vil kreve global planlegging og vil forsterkes. tapt hvert år på grunn av stadig mindre å bli enige om et nytt økonomisk system, koordinert innsats. I enda større omfang I en økonomisk krise er det ifølge teorien regnskog. Til sammenligning forventes de kan det – om det blir gjort riktig – sikre oss og langt mer sofi stikert en det vi har sett én metode som garantert virker: keyniansk samlede banktapene etter fi nanskrisen å bli mot både miljøkatastrofe, matkrise, fattig- til nå. For å lykkes må politikerne være vil- krig. Ifølge økonomen John Maynard Keynes, mellom 1000 og 1500 milliarder. domskrise og fl ere fi nanskriser. lig til å utfordre sine egne synspunkter og som var en av arkitektene bak dagens øko- Når det gjelder fi nanssektoren bør den Det er ikke bare kapitalismen som må ideologier. nomiske system, fører økt offentlig forbruk ikke bare underlegges strengere regulerin- revurderes. Hele det demokratiske syste- til økt vekst i økonomien. I krisetider hvor ger, men også bli pålagt å sette en del av met står foran sin største utfordring noen- Sparsommelighetens tidsalder arbeidsledigheten er unormalt høy, er mili- låneporteføljen av til miljøprosjekter, med sinne. Trendforskere ved Opinion AS identifi serte tæret den samme for arbeidsmarkedet som redusert rente. en trend de kaller «mindre av alt» som hen- sentralbankene er for bankene – «employer Tak på, eller subsidiering av, boliglåns- Sosial krise spiller på at fl ere begynner å bruke mindre. of last resort». Det er med andre ord i krigs- renten kan også vurderes. Det kan sette fart Vi har en sosial krise med 1000 millioner Ikke for å spare penger, men av ideologiske modus at økonomien vokser hurtigst. i byggebransjen. mennesker som lever i fattigdom, land årsaker. Teorien er omstridt, men Keynes økono- hvor ett barn dør hvert fjerde sekund, og Denne trenden ble nylig bekreftet av de miske tenkning har mange tilhengere blant Et spørsmål om ære der forskjellen mellom rike og fattige øker tidsskriftet BusinessWeek som i et hoved- dagens toppøkonomer. Den videre utviklingen kan gå to veier. år for år. oppslag ønsket velkommen til «The Age Er det mulig å gjøre en vri på den keyni- Enten mot en prosess som begrenses til Finanskrisen har medvirket til å sende of Frugality» – sparsommelighetens tids- anske krigen? verdens rikeste land, eller mot en full glo- matvareprisene i været. I fl ere land er det alder. bal økonomiske reform som tar hensyn til innført restriksjoner, og i minst 30 forskjel- Finanskrisen har allerede ført til en hel- Miljøkrig helheten. lige land har det vært opptøyer. Også denne omvending i bilindustrien. Flere industrier Hva med å erklærte en felles miljøkrig? Om statsledere i verden skal lykkes med krisen er global. vil bli tvunget til å tilpasse seg. Det offentlige forbruket kan rettes inn mot det siste trengs det motivasjon og vilje av Finanskrisen har ført til at lån til ut vik- Det kan bety at politikerne har mulighe- alternativ energi, beskatning på alt som den typen som gjør at man omtrent er villig lings landene er stoppet opp, og de må betale ter få gjennomslag for en rekke drastiske forurenser, insentiver for mindre utslipp til å ofre livet for å bli husket som en helt i mer for den gjelden de har. Det er de fattig- forslag som vil måtte komme. og mindre forbruk, utbygging av offentlig historiebøkene. ste landene som i størst grad blir påvirket av transport. Listen er lang. Om vi har nok statsledere av det kaliber klimaendringene, ifølge forskerne. Keyniansk krig Den sosiale krisen bør møtes med en er jeg usikker på. Denne krisen får nærmest noe perverst Sentralbankene har så å si brukt opp sine fullstendig gjeldssanering for de fattige Men en løsning på de felles problemene over seg når man tenker på at beløpet som virkemidlene i kampen mot fi nans krisen. landene. Men mot forpliktelser om å delta må fi nnes innenfor par år. toppsjefene i de fem største bankene på Det er ting som tyder på at tiltakene virker. i miljøkampen, for eksempel re-planting Det er mye som står på spill. Wall Street fi kk i lønn, de fem årene de Men den økonomiske krisen kan likevel av skog.

NØKKELTALL dXo

8 SISTE UKE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Rapport anbefaler Statsråd Heidi Grande Røys leder departementet som skal forvalte jagerfl y fra Sverige reglene om offentlig innkjøp. Så X Norsk industri er best tjent med at langt har hun ikke klart å få egne medarbeidere til å følge bestem- Norge kjøper svenske og ikke amerikanske melsene på en god nok måte. jagerfl y. Det er konklusjonen i en rapport fra Bryter sine Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi), LO og Norges Ingeniør- og Teknologi- organisasjon (NITO). Organisasjonene har til sammen én mil- lion medlemmer i ryggen. Rapporten råder myndighetene i Norge til å satse på 48 nye svenske kampfl y av typen JAS 39 Gripen egne regler fremfor amerikanske F-35 Lightning II, bedre kjent som Joint Strike Fighter (JSF). Saken: Riksrevisjonen få spor til bedring, sier riksrevisor Jørgen – Gripen er det klart beste alternativet Kosmo i sin pressemelding. sett fra et industrielt ståsted, sier adminis- kritiserer fornyings- – Riksrevisjonen planlegger på denne trerende direktør Torbjørn Svensgård i FSi til departementet for ikke bakgrunn å gjennomføre en forvaltnings- Dagsavisen. (©NTB) revisjon om anskaffelsesprosessen i depar- å følge reglene om tementer og virksomheter for å kartlegge og vurdere årsaken til at regelverket i så mange offentlige anskaffelser. tilfeller ikke etterleves, legger han til.

Aktørene: Riksrevisjonen, Scorer neppe poeng styrt av Jørgen Kosmo og Fornyings- og administrasjonsdepartemen-

FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX tet styres av SVs Heidi Grande Røys, som i departementet, styrt av medias karakterbøker har en tendens til å bli statsråd Heidi Grande Røys. fremstilt som regjeringens mest anonyme og fraværende. Hun scorer neppe ytterligere Perspektivene: Brudd på disse poeng gjennom at hun ikke klarer å få sine egne ansatte til å følge det regelverket hun reglene påfører det offentlige selv er satt til å forvalte. Da rapporten kom ut unødvendige utgifter, og var ministeren selv på ferie, og hennes stats- sekretær Wenche Lyngholm hadde lite annet kan også skape miljø for å si til media enn at dette var «noe departe- økonomisk kriminalitet. mentet tok alvorlig og arbeidet med». – Har inderlig godt – Vi har gjort mye for å bedre situasjo- rudd på anskaffelsesregelverket er nen, men har fortsatt et arbeid å gjøre. Det minimum av autoritet. I riksrevisjonens rap- av en fi nanskrise fortsatt et gjennomgående problem i er nå igangsatt et større arbeid for å følge port blir det blant annet pekt på brudd på X I den rike verden er forbruket såpass Bstaten. Det skriver riksrevisjonen i en opp Riksrevisjonens merknader om depar- grunnleggende prinsipper om konkurranse høyt at vi har godt av en fi nanskrise, mener rapport som ble offentliggjort denne uken. tementenes uregelmessigheter og brudd på og likebehandling fl ere steder. I enkelte leder av Fremtiden i våre hender, Steinar Lem. Fem departementer og en rekke under- regelverket, forsikrer Lyngholm. tilfeller er det også stilt spørsmål ved rol- – Den rike verden har inderlig godt av en liggende etater har fått merknader til sin Jørgen Kosmo på sin side har påpekt at lesammenblanding, habilitet og evne til å fi nanskrise fordi forbruket reduseres, sier anskaffelsesvirksomhet. slikt hadde han hørt før, men at han håpet produsere god nok dokumentasjon. Lem til Vårt Land. Ifølge World Wide Fund Det mest spesielle er kanskje at Riksrevi- det skjedde noe positivt denne gangen. Kritikken gjelder blant annet Politiets for Nature (WWF) hadde Norge i 2001 det sjonen for tredje år på rad mener at anskaf- data- og materielltjeneste, som man mener 11. største økologiske fotavtrykket i verden. felsesregelverket ikke følges i Fornyings- og Mange syndere har svake oppfølgingsrutiner og mangelfull Fotavtrykket er en målestokk for hvor stor administrasjonsdepartementet, det depar- Nå er ikke Grande Røys departement den skriftlig dokumentasjon. Forsvarsbygg har plass som trengs for å produsere maten vår, tementet som er satt til å forvalte nettopp eneste synderen, men nettopp fordi lovver- ikke fulgt anskaffelsesregelverket ved kjøp absorbere utslippene fra energien vi bruker disse reglene. ket tas så lett på av så mange andre, mener av konsulenttjenester i tilknytning til utbyg- og den plassen infrastrukturen vår opptar. – Dette er et område som vi har vært kri- mange det ville vært en fordel en fordel om gingen av Rena leir, og Helsedirektoratet har Steinar Lem mener det høye forbruket må tiske til over lang tid, og der vi dessverre ser vaktbikkja selv kunne ha opptrådt med et foretatt store anskaffelser uten konkurranse ta slutt. – Vi lever på en absurd idé om at alle i verden skal ha mer, og at også rike mennes- ker er avhengig av vekst. Vi danser fortere og fortere rundt en stadig voksende gullkalv, men dette kan ikke fortsette, sier han til Vårt Land. Lem mener jordkloden har godt av et lavere forbruk som følge av fi nanskrisen. FOTO: CHRISTOF STACHE/SCANPIX CHRISTOF FOTO:

– Ødelegger Norges MØLLER-HANSEN/SCANPIX JANNE FOTO: gode rykte X Korrupsjonsanklagene mot norske Discover Petroleum ødelegger Norges rykte, mener bistandsminister Erik Solheim (SV). Over helgen vil han snakke med Økokrim om situasjonen. – På tide å Det norske oljeselskapet Discover Petro- leum International ble i helgen anklaget for ta i et tak å ha betalt penger under bordet til enkelte direktører i Perus oljedirektorat, PeruPetro. X Fem ganger så mange ikke- Korrupsjonssaken har fått stor oppmerk- vestlige innvandrere som i befolk- somhet i Peru og også i andre land. Fikk gaver fra Siemens ningen ellers får sosialhjelp. Nå er – Dette er en sak jeg er veldig bekymret X Siemens spanderte fra 2001 til etatens kritiske sans i oppfølgingen av det på tide at innvandrerne skjerper for. Regjeringen i Peru har truet med å gå 2005 middager og fotballbilletter på anskaffelser, skriver skattedirektør Svein seg, mener kjendisadvokat og av på saken. Den er totalt dominerende i ansatte i Skatteetaten. Etaten valgte sam- Kristiansen i et brev til fi nansminister Venstre-politiker Abid Q. Raja. Peru, og legges merke til i andre land som tidig å kjøpe datatjenester fra Siemens for Kristin Halvorsen (SV). Hver fjerde ikke-vestlige inn- for eksempel Brasil. Slik sett utgjør saken 300 millioner kroner fram til 2007. Han presiserer at det ifølge Skatteeta- vandrer får sosialhjelp. Det er fem et stort omdømmeproblem for Norge, sier De ansatte i Skatteetaten fi kk både tens egen undersøkelse «ikke er grunn til ganger så mange som i befolknin- bistandsminister Erik Solheim til DN.no. middager, fotballbilletter og «smågaver», å anta at det har skjedd misligheter som gen ellers, der andelen er 5 prosent, Over helgen vil han ta kontakt med og åtte av dem fi kk ytelser på minst 5 000 følge av kundepleien». viser tall fra Statistisk sentralbyrå Økokrim for å høre hva de har tenkt å foreta kroner hver. Ansatte fra Skatteetaten sto Dokumentene i saken har hittil vært (SSB). seg i saken. dessuten i full offentlighet med T-skjorter unntatt offentlighet. Skattedirektøren har – Dette er dramatiske tall. Vi har – Dette går på Norges gode navn og med Siemens-logo og brukte datamaskiner ikke politianmeldt saken, skriver Aften- en gruppe i Norge som drar feil vei rykte løs. Det ødelegger inntrykket av Norge og mobiltelefoner fra Siemens da de bisto posten. og belaster velferdsstaten. Sånn kan som en relativt ukorrupt og transparent publikum i forbindelse med selvangivelsen. – Dette er ikke korrupsjon, og vi kan vi ikke ha det, sier Raja til Vårt Land. nasjon innenfor olje- og gassvirksomhet, – Det er grunn til å anta at omfanget av ikke se at kundepleien har påvirket våre (©NTB) sier Solheim. (©NTB) kundepleien kan være egnet til å svekke avtaler, sier Kristiansen. (©NTB) NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9

FOTO: ELISABETH LUND. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Vindmøllekraften krever bygging av nye overføringsnett, både nasjonalt og internasjonalt, sa konsernsjef i Statnett, Odd Håkon Hoelsæter. og med betydelige mangler i dokumenta- samme rapport mener at Skatteetaten ikke sjonen, mener Riksrevisjonen. jobber godt nok i sine forsøk på å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet. Her Dårlige avgiftskontroller er det Kristin Halvorsens fi nansdepartement Vindkraft et miljøparadoks Loven om offentlige innkjøp er ment å sikre en som får på pukkelen. sunn konkurranse, noe som i neste omgang – De to siste årene er langt færre - Utbygging av vindkraft er bra for å få ned CO2-utslippene. Men det kan skal gi kommunale og statlige virksom- næringsdrivende blitt kontrollert, og inten- krever utbygging av nye ledningsnett, og det vil berøre naturen, sa heter og etater riktig pris for varer og tjenester sjonen om økt satsing på kontroll av mer som handles inn for skattebetalernes penger. komplekse og tyngre saker er ikke inn- konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter på Statnetts Høstkonferanse. Samtidig er det en kjent sak at innkjøp uten fridd. Riksrevisjonen fi nner den negative tilstrekkelig åpenhet også kan gi grobunn for utviklingen i kontrollarbeidet kritikkverdig, AV ELISABETH LUND ikke økonomisk eller teknologisk gjen- økonomisk kriminalitet, alt fra avgiftsunn- heter det i rapporten. [email protected] nomførbart i dag, ifølge statnettsjefen. dragelser til korrupt samrøre mellom selger og kjøper. I denne sammenhengen kan det AV DAG HÅKON HELLEVIK Energirådet har bedt Statnett utrede kon- Ny oljealder også virke urovekkende at Riksrevisjonen i [email protected] sekvensene i forbindelse med å bygge ut Olje og energiminister Terje Riis-Johansen vindkraft i Nordsjøen. En slik utbygging vil sa at vindkraft kan bli en betydelig eksport- blant annet innebære bygging av nye strøm- artikkel til Europa. FOTO: ELISABETH LUND. nett og kabler, også på land. Det igjen vil – Det kan innebære store muligheter føre med seg en ny debatt om hvor nettet i næringslivsperspektiv, ikke minst når Skipsreder Fred Olsen bør legges. oljeproduksjonen trappes ned, sa han. Han mener vindkraft kan bli erkjente at det frem til nå har vårt for treg Norges nye milliardindustri. Naturvern på nakken saksbehandling når det gjelder å vurdere – Ingen vil ha strømnett over hodet på seg søknader om vindkraftprosjekter og at dette eller i naturen, og det er forståelig. Det må skal bedres. vi i størst mulig grad ta hensyn til. I tillegg Det er fortsatt ikke avklart hvem som skal må vi fi nne en balanse mellom å bygge led- være ansvarlig for utbygging av et nasjonalt ninger dit det produseres energi og produ- kraftnett som kobles på det eksisterende sere energi der det er linjer, sa Hoelsæter og kraftnettet. I tillegg er ikke lovverket på beskrev situasjonen som et miljøparadoks. plass i forhold til hvordan tildelingen av – Vindkraftutbygging er positivt for å områder skal skje til havs. få ned CO2-utslippene. Samtidig må det – Det er ikke slik at det er førstemann til bygges nye overføringsnett som må koor- mølla. Det er vårt ansvar å peke ut områder dineres med de gamle. I sum betyr mer som kan være aktuelle, sa olje- og energimi- produksjon av fornybar energi derfor fl ere nisteren. Han sa ingenting om når et slikt Fred Olsen slakter regjeringen linjer og kabler, sa statnettsjefen. lovverk vil være på plass. – Det har nesten ikke skjedd gjør mer. Norge befi nner seg i en drøm- – Vi vet at det er et stort potensial, men metilværelse, sa han. Storstilt utbygging det er mye jus som må plass før vi kan sette noe i Norge på grønn kraft. Jeg Skipsrederen sier han tror vindkraft Det forventes en storstilt utbygging i gang, sa Riis-Johansen. Norge ligger der- tror man er redd for å slippe løs kan bli en norsk milliardindustri og at av vindkraft langs norskekysten og i med langt etter land som Storbritannia, der vindkraften fordi men ikke har landet har et stort potensial når det Europa. I Norge gjelder de mest omfat- vindmølleprosjekter lyses ut på linje med gjelder å utnytte energien i kraften. tende planene områder utenfor kysten våre konsesjonsrunder rundt oljeutbyg- kontroll. – Men det må skje nå. Nå har vi en av Midt-Norge, men vi kan få en betyde- gingen. situasjon som minner mye om Norge på lig andel vindkraftprosjekter langs hele Skipsreder Fred Olsen var ikke nådig da slutten av 60-tallet i oljeutbyggingens kysten. Elendig kvalitet han karakteriserte Norges plass innen spede begynnelse. Da var Aker, som jeg – Statnett jobber aktivt for å legge til Ifølge olje -og energiministeren må det utbygging av ren, fornybar kraft på Stat- selv ledet, omtrent det eneste selskapet rette for vindkraft langs norskekysten og bevilges 18 milliarder kroner de neste ti netts høstkonferanse. som forsto at dette var en ny industri vi i Europa. Sannsynligheten for at vind- årene til en oppgradering av kraftnettet. – Norge har kommet svært kort når måtte kaste oss på, sa han. kraften utenfor vår kyst utgjør et stort – Vi ser for oss økt samarbeid med det gjelder utbygging av vindkraft, se på Olsen har selv kommet langt når det kraftpotensial er stor, sa Hoelsæter. Han Europa innen kraftforsyningen, men det land som Danmark og Skottland hvor- gjelder å bygge ut vindmøllekraft til havs ser for seg at en storstilt utbygging vil må ikke fortrenge opprusting av vårt hjem- dan de drar ifra oss med store vindmøl- gjennom sitt selskap Fred Olsen Rene- skje i tidsrommet 2020 til 2040. For lige nett, sa han. leparker. Det virker som den rene trene- wables, og han arbeider med vindkraft- Statnett betyr det en oppbemanning av Ifølge statnettsjef Hoelsæter brukes det ring fra norsk side når ikke regjeringen prosjekter fl ere steder utenfor Norge. organisasjonen og tilegning av helt nye i dag betydelige midler på å rette feil på kunnskaper. Et slikt nett er imidlertid anleggene. 10 SISTE UKE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Finansminister Kristin Halvorsens departementet ruver, men som en av landets tre offi sielle prognose- makere når det ikke opp.

FOTO: FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Prognosemakerne Saken: statsbudsjettet er Rente og arbeidsløshet Vi har gjennom noen uker fått høre at ren- utdebattert, lånerenta er satt ten skal både opp og ned, at statsbudsjet- ned og LOs indre kompromiss tet både er infl asjonsdrivende og stramt, at arbeidsløsheten vil gå opp, og mer opp og om tjenestedirektivet svært mye mer opp, at bransje etter bransje er protokollert, mens vil falle etter som problemene for nærings- livet tårner seg opp. Spesielt bygg- og anlegg prognosemakerne vil være utsatt, spesielt ufaglærte må regne SV vil ha stans i spinner videre. med å måtte gå, spesielt arbeids- og velferds- etaten Nav vil merke trykket utpå nyåret. Det ny oljeutvinning er for øvrig en del av deres egen prognose. X Valgkomiteen i Sosialistisk Venstre- Aktørene: Både partiene, Boligmarkedet har vært en pengemaskin i parti foreslår å innføre et midlertidig forbud organisasjonene i næringsliv mange år, men også her ser det ut til å gå mot å åpne nye områder for oljeutvinning nedoverbakke. Eller gjør det ikke? inntil en ny internasjonal klimaavtale er på og arbeidsliv, mediene plass. og prognosemakerne Bygg, anlegg og boliger SV legger opp til en klimavalgkamp neste Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo år, forklarer nestleder Audun Lysbakken. har funnet noe å komme langet i hvert fall ut mot prognosemakerne – Det første kapittelet i vårt forslag til i rampelyset med. «som spår vekst i et usikkert boligmarked», arbeidsprogram for SV handler om klima, og som han sa det til DN.no før sommerferien. klimaet gjennomsyrer også hele program- Perspektivene: Den politiske «Jeg synes det er hasardiøst av prognosema- met. Det er fordi vi ønsker å legge opp til en kerne som sier at boligmarkedet skal opp klimavalgkamp neste år. Alt annet enn å ha støyen vil over tid fortsatt seks eller ti prosent det neste året. Eller at klima som overordnet og gjennomgående drukne alle prognoser. det skal falle. Jeg tror vi skal erkjenne at det perspektiv er politisk uansvarlig, sier parti- er veldig usikkert. Jeg tror ikke det kan gå ets nestleder og leder av programkomiteen, Bare samfunnsøkonomene noe særlig opp. Det kan ligge stabilt eller gå sier at en prognosemaker kan bli best totalt, Audun Lysbakken til Klassekampen. holder årlig opptelling. ned», mente Aamo, som mener profetiene uten å være best på noe enkeltpunkt. lett kan bli selvoppfyllende, og med det virke et er tre offi sielle prognosemakere destabiliserende, både i opp- og nedgangspe- Den politiske støyen her i landet: Finansdepartementet, rioder. Men slike utbrudd er uvanlige. Det SEBs sterke side i år var prognosen for ren- DNorges Bank og Statistisk sentral- er trygt å lage prognoser i Norge. ter og valuta. «Vi er stolt over utmerkelsen byrå. I tillegg er det en hundretalls andre som er et resultat av godt samarbeid mellom som deler sine prognoser om hva det skal Bank og fi nanssektoren SEB i Oslo og Stockholm», sier prognose-

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX være, med hvem det skal være, nærmest Samfunnsøkonomene ved Universitetet i sjef Håkan Frisén, som skryter av bankens hvor som helst og når som helst. Denne Oslo deler hvert år ut en pris til Årets prog- evne til å oversette konjunkturprognoser uken begynte forrige ukes debatt om stats- nosemaker. Uten å gå i detalj om enkeltfak- til fi nansielle sluttsatser. Så på Økonomisk budsjettet å dø hen. De prognosene som torene, så vant Svenska Enskilda Banken, institutt holder de regnskap med prognose- de tre offi sielle kanalene hadde vært pre- SEB, prisen for 2008, slik de også vant i makernes treff og bom. Ellers i samfunnet missgivere for i statsbudsjettet, var blitt 2007. Andreplassen gikk til Fokus Bank og drukne prognosene i den daglige, politiske overtatt av de uoffi sielle, men ofte kompe- tredjeplassen til Handelsbanken. På de neste støyen. De er ikke så lett å tallfeste. Derfor tente, prognosemakerne på økonomi. Og plassene fulgte NHO, SSB, First Securities, har ingen kommet med noen prognose om av virkeligheten, som mer enn en gang Norges Bank, DnB NOR, Nordea og Finans- hva som vil skje med næringslivet om LOs overtreffer enhver prognosemakers vil- departementet – altså de tre offi sielle prog- forslag om bare å godta EUs tjenestedirektiv leste fantasier. Eller prognoser. nosemakerne blant de ti beste, men med om offentlig sektor får drive videre som nå, Nogen + til Finansdepartementet på bunnplass. Juryen blir garantert av regjeringen Stoltenberg. regjeringen X – Snittkarakteren blir ikke bedre enn D+, som i gamle dager tilsvarte nogen+. Det er mye som er ugjort, sier professor og leder av Lavslippsutvalget, Jørgen Randers, til Finansavisen. Han gir regjeringen honnør for å ha etablert veldig ambisiøse målset-

tinger for norsk klimapolitikk, men når det FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / SCANPIX gjelder gjennomføring, så er det relativt dårlig, mener Randers. – Det er interessant å merke seg at regjeringen i hovedsak synes å ønske å løse klimaproblemet i utlandet fremfor i Norge, altså ved at man i stor grad kommer til å betale for reduksjoner i utlandet i stedet for å betale for reduksjoner i Norge, sier Ran- ders. Regjeringen har som mål å halvere Nor- ges klimagassutslipp innen 2020, og være karbonnøytralt innen 2050. Hvem kan vite det? Børsen begynte i alle Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg Krisepakken ser fall å krype oppover. Bankene kan nå låne ut fremstår nå som et godt samkjørt team. Hvis penger og ekspertene snakker om at bunnen de lykkes med sin tiltakspakke, vil de score ut til å virke kan være nådd. poeng hos velgerne. Det motsatte vil skje Vi beklager X Søndag ettermiddag innkalte de Det som nok bekymrer Stoltenberg og dersom de mislykkes. Den norske stat har så I forrige nummer kom vi til å trykke et tre mektigste når det gjelder penger her Halvorsen mest i et valgår, er at arbeids- mye penger å sette inn at mye kan tyde på at intervju med Petter Eide der han ikke i landet, statsminister Jens Stoltenberg, løsheten kommer til å øke som følge av den kan ta kontroll over situasjonen. hadde fått godkjenne uttalelsene sine fi nansminister Kristin Halvorsen og sen- fi nanskrisen. Små og svake bedrifter vil som avtalt. Vi trykket feil versjon, den tralbanksjef Svein Gjedrem, til pressekonfe- bukke under. Solide bedrifter vil nedbe- han ikke hadde godkjent. De to versjo- ranse. De kunne fortelle at regjeringen ville manne. Det snakkes om 100 000 nye Snøhvit-dobling nene ble rett og slett forbyttet, og det stille sikkerhet for 350 milliarder kroner til arbeidsledige. er en del uttalelser i intervjuet Eide ikke disposisjon for landets banker. Og det lå i Den politiske ledelsen i EU jobbet også skaper reaksjoner står inne for. kortene at renta ville bli satt ned. Det ble sist helg. De er blitt enige om hvilke grep som X Flere politikere krever opprydning i Vi beklager. den, men Gjedrem, som sverger til de små skal tas. Det dreier seg om garantier og delvis StatoilHydro nå som Snøhvit blir nær dob- skritts strategi, syntes det måtte holde med statlig overtakelse av viktige banker. Til og belt så dyr som planlagt. Toppsjef Helge Magne Lerø, redaktør en rentenedsettelse på 0,5 prosent. med i USA satser man på virkemidler som Lund sier han har ansvaret. ! Om den fi nansielle krisepakken er nok? det oser sosialisme av. Gassutbyggingen Snøhvit i Barentshavet NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Den skapte krisen ersom mistilliten i de økonomiske kan ha tillit til hverandre. Det betyr også systemene fortsetter å øke i en uke at forventningene om den økonomiske Deller to til, må verdens politikere fremtiden i større grad enn noen gang før gjøre noe de aldri har gjort før: Avverge en er knyttet opp til politikk: Dersom verdens krise som ennå ikke har oppstått. politikere gjør noe kraftfullt for å holde I begynnelsen av denne uken var økonomien oppe, kan man kanskje unngå det ingen i hele verden som kom med den verste krisen, men dersom de ikke tar fundamental kritikk av den internasjonale et skikkelig løft for å stimulere markeder redningsoperasjonen for bankene. Det og tine tilfrosne varestrømmer, får vi var noen kritiske røster mot innretning, hundreårskrisen. omfang og metode, men selve ideen om Den politiske konsekvens er at man at politikerne skulle ta ansvaret for å få til- i løpet av kort tid må komme med tiltak liten tilbake i det eksisterende fi nanssyste- som viser at man er fast bestemt på å met, var det praktisk talt stimulere til aktivitet på en ingen som satte spørs- rekke ulike samfunnssekto- målstegn ved. «Om noen rer. Det igjen kan bli en så Om noen måneder stor økonomisk belastning eller år kan det hende måneder eller at det kan komme spørsmål at støttepakkene for år kan det om ulike staters betalings- bankene vil bli sett på dyktighet. Island har vist som like feilslått politikk hende at støt- verden at det såkalte mar- som gullstandarden og kedet ikke godtar devisen innstramningspolitik- tepakkene for om at land ikke kan gå

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX ken var på slutten av bankene vil bli konkurs. De økonomiske 1920-tallet. Det kan aktørene ser at det selv for Kostbare garantier muligheten av at valget neste år kan gjø- være et enormt mistak sett på som en stat kan være grenser for Det kan også være fordi alle innser at LOs res til et Mini-EU-valg om den rød-grønne at man godtar tesen om like feilslått hva som man kan bære. forutsetninger for et «ja» ikke ligger til regjeringen ikke vil ta stilling til direktivet at politikken skal være Det overstående er et noen regjering – eller EU for den del – å før etter at valglokalene har stengt. Man en tillitsgarantist i alle politikk som verstetilfelle. Sannsynlighe- garantere. Det kan også være fordi en slags skal ikke være store prognosemakeren for å de markedene som er gullstandarden ten for at det skal inntreffe prognose for hva som vil skje om Norge spå at det kan føre Sp trygt over sperregren- viktige for de moderne er det ingen som kan si noe benytter den såkalte vetoretten EØS-avtalen sen partiet ligger og dupper på nå. Heller samfunns overlevelse på og innstram- fornuftig om i dag – til det åpner for, har vært klar fra dag 1: EU varsler ikke SVs kjernevelgere i offentlig sektor vil kort sikt. ningspolitikken er verdensøkonomien for oppsigelse av EØS-avtalen, for alle tre EØS- vite av noen ytterligere åpninger i sektoren. Det store grepet labil. Dessuten er det ikke landene. Med et nærmest bankerot Island Ap er taperen uansett: Med et ja til direkti- politikerne i EU og USA var på slutten sikkert at verstetilfellet på og et stadig mer bank- og fi nansregulert vet endres styrkebalansen mellom de rød- tok forrige helg var av 1920-tallet.» kort sikt er det verste for Liechtenstein er valget enkelt: EU-medlem- grønne partiene – om de skulle få fl ertall beslutningen om å holde verden i et lengre tidsper- skap. Norge kan velge det samme, og får det neste år. Sier Ap nei, kan betydelige deler liv i bankene for enhver spektiv. Dersom verdens på dagen, eller forsøke seg på sektoravtaler av partiets privatansatte velger borgerlig – pris – det ble betraktet politikere klarer å avverge med EU, som Sveits får. Det blir det ikke det vil si Frp. Prognosen vil uansett lyde at som den eneste gjenværende muligheten krisen nå ved å støtte opp om dagens opp til Norge å bestemme. Ikke hva det vil et fagligpolitisk samarbeid heller ikke kan for å få fi nansinstitusjonene til å stole på økonomiske system,yj kan man kanskje koste næringslivet, heller. garantere seier. hverandre, og så lenge de ikke stolte på vente en ny oogg endaenda hverandre stanset fl yten av kapital og da verre krise omm noen Et varslet nederlag AV BJØRN R. JENSEN stanset samfunnet. Man lyktes med å få år eller tiår. Men det kan også være, at ingen har sett [email protected] tilbake noe av tilliten, og kapitalen har I motsatt fafallll kankan denne uken vært litt mer bevegelig enn man tenke segeg at en før helgen. Problemet er at mistilliten øker raskt utviklendende hun-hun- på andre og like viktige økonomiområder. dreårskrise kankan skape ligger nå an til å koste opptil 74,4 milliarder Tydeligst ser vi det på Island som ikke grunnlag forr et helt kroner i alt – nær en dobling fra opprinne- lenger får levert varer fra utlandet – ekspor- nytt økonomiskmisk lig budsjett på 39,5 milliarder i 2001. Dette tørene tror ikke at de får betalt, ikke fordi regime i verden.den. skriver Dagens Næringsliv. de frem til de siste ukene har hatt noen Man kan få et betalingsproblemer, men fordi de leser system for

FOTO: TOR G. STENERSEN/SCANPIX i avisene at Island i praksis er konkurs. økonomisk Hadia Tajik erstatter Meldingene om sagaøyas miserable øko- samkvem nomi er selvforsterkende – de utløser et som gir de Saera Khan langt større fall i børs- og valutakurs enn voksende X Nominasjonskomiteen i Oslo Arbei- det realøkonomisk er grunnlag for. Den økonomiene derparti foreslår at Hadia Tajik (25) skal ha vestlige verden vil ikke la islendingene og verdens sjetteplassen på Oslo Aps stortingsvalgliste. sulte, så vi kan ganske sikkert regne med politikere størreørre Tajik overtar plassen til Saera Khan som internasjonale redningspakker. Verdens- innfl ytelse, ppåå trakk seg etter at det ble kjent at hun hadde samfunnet vil garantere for den islandske bekostning avaava ringt spåkoner for tusenvis av kroner på stats betalingsdyktighet, og så vil trolig de vestlige landand Stortingets regning. Islandske myndigheter i praksis garantere og de multina-na- Tajik er regnet som en av partiets kom- for viktige importørers kredibilitet. sjonale selska-ka- mende stjerner. I dag er hun politisk rådgi- Dersom børsene fortsetter å falle i pene. Er mann ver for statsminister Jens Stoltenberg. resten av verden i neste uke, kan det riktig dyktig,, oppstå tilsvarende tillitskriser i en rekke kan man ogsåså viktige delmarkeder. Verdensøkonomien få et system Unge stemmer på er nå så sammenfi ltret og lagerbehold- som gir et langtngt ningene i en rekke produksjonslinjer er større rom foror å Arbeiderpartiet så små at store deler av samfunnet kan begrense klima-maa- X Arbeiderpartiet er landets største stanse fullstendig opp på noen uker. endringene ennenn parti blant unge under 25 år, ifølge en Venter bråstopp i Det virkelig skumle for politikerne er at det man har hatthatt meningsmåling fra Synovate. verdens økonomiske aktører i løpet av de frem til nå. Ifølge målingen får Ap 34 prosent av norsk økonomi siste ukene har vent seg til å vende blikket Det er håp.p. stemmene blant unge under 25 år. Deretter X Rentekutt og ekspansivt stats- mot politikerne – de nekter å tro på hver- kommer Fremskrittspartiet, Høyre, Ven- budsjett er ikke nok til å hindre nullvekst de andre inntil politikerne garanterer at man stre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar- nærmeste kvartalene, mener sentralbanksjef tiet, og til slutt Kristelig Folkeparti, skriver Svein Gjedrem. Dagsavisen. – Krisen i det internasjonale fi nansmarke- AUF-leder Martin Henriksen mener at Ap det er blitt dypere og vil få større innvirkning Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. kaprer fl est stemmer fordi partiet har satset i norsk økonomi, sier Gjedrem til Dagens Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. mye på ungdom de siste årene. (©NTB Næringsliv. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Etter fi nanskrisen Råtne amerikanske huslån har senket Island IMF og fått europeiske banker til å skjelve. ■ Det internasjonale penge- fondet (IMF) ble opprettet i Nå krever politikerne kontroll over fi nans- 1944 for å overse det inter- markedene. – Den økonomiske globaliseringen nasjonale fi nanssystemet. Fondet jobber for å fremme er i fare, sier professor Helge Hveem. stabil økonomisk vekst, inter- nasjonalt pengesamarbeid AV MAREN NÆSS OLSEN met. Det holder ikke med regulerin- og ordnede valutaforhold, [email protected] ger i hvert land, man må få til noe på blant annet ved å fungere internasjonalt nivå, sier han. som en slags internasjonal Finansverden står på hodet. Når sentralbank, som gir lån til amerikanere som ikke kan betale Allmektig marked land som rammes av fi nanskri- tilbake boliglånene sine, får euro- Og Hveem er ikke den eneste som ser. Fondet sto sentralt i å peiske fi nanshus til å skjelve og vil ha forandring. Frankrikes høyre- stabilisere Asia etter den islandske banker til å falle sammen orienterte president Nicolas Sarkozy økonomiske krisen på slutten som korthus, er det ikke rart det blir er den av EUs statsledere som har av 90-tallet. Pengefondet har bråk. Verdens pengemarkeder har gått lengst. «Ideen om et allmektig blitt kritisert for å presse et på blitt globale uten marked uten regler med et markedsliberalistisk at reguleringene eller politisk styring system med privatisering av har fulgt med. «Ideen om at er galskap», sa han offentlig sektor i landene som De siste ukene fi nansmarkedene under en tale i Tou- får støtte. har børsene rast, lon 25. september. og banker klap- kan regulere seg «Selvregulering er overvåkningsorgan for å få kontroll pet sammen. Nå selv er død.» ferdig. Laissez-faire med de kaotiske fi nansmarkedene, roper europeere er ferdig. Det all- gjerne i regi av det internasjonale Børsen i Frankfurt åpnet fredag i forrige uke med et tap på 5,99 prosent. Finanskrisen etter kontroll. Helge Hveem, mektige markedet pengefondet IMF. som alltid har rett, Når systemet bygges om, må nye Globalisering professor er ferdig.» deler av verden bringes inn i var- tok opp såkalte subprimelån, risiko- – Måten det ble gjort på, skapte – Den økono- Sarkozy, som men for å holde den internasjonale fylte høyrentelån som ble gitt til folk frykt. Til slutt ble hele bankvesenet miske globalise- for tiden har presi- handelen i gang, mener Hveem. med dårlig kreditthistorie. Lånene paralysert. Dette er et dramatisk tap ringen er i fare. Ideen om at fi nans- dentskapet i EU, vil nå at verdens – På lengre sikt kan man ikke ble pakket inn i avanserte fi nan- av ansikt for USA. De har vært utro- markedene kan regulere seg selv er stormakter skal bli enige om en full lage et nytt system uten at Kina sielle produkter som ikke engang lig stolte av sine fi nansmarkeder og død, sier Helge Hveem. overhaling av fi nansinstitusjonene og India bringes inn og får beslut- bankene forsto fullt ut, og de ble sin innovasjon og dynamikk, sier Han er professor i internasjonal som ble skapt etter den USA-domi- ningsmakt. Det må USA og Europa solgt til banker og fond over hele Johnsen. politikk ved Universitetet i Oslo, og nerte Bretton Woods-avtalen i 1944, være villige til, sier han. verden som var villige til å ta stor Siden har banker falt, og debat- ga i fjor ut boka Økonomisk globali- der det internasjonale pengefondet risiko for å få høy avkastning. ten om regulering av fi nanssektoren sering – politisk styring om forhol- (IMF) ble etablert som en form for Boblen som brast – Risikoen ble lagt inn i masse rast. Helge Hveem mener debatten det mellom internasjonal politikk global sentralbank. «Vi kan ikke Finans er den sektoren i verden som instrumenter og sendt verden er preget av etterpåklokskap. og økonomi. styre økonomien i det 21. århun- har vært gjenstand for størst globa- rundt. Den ble nærmest usynlig. Det har stormet den siste uken. dre med institusjonene fra det 20. lisering og avregulering de siste 30 Men at risikoen fl yttes, fjerner den Redningspakken Sist søndag innkalte Kristin Halv- århundre», sa han i Toulon. årene. I praksis har hele verden nå ikke, sier fi nansprofessor Thore – Det er veldig få som har ropt var- orsen i all hast til pressekonferanse Også andre europeiske statsle- ett fi nansmarked, som er åpent 24 Johnsen ved Norges Handelshøy- sku. Det gjelder USA, men ikke for å annonsere at staten låner nor- dere snakker i samme baner. Tysk- timer i døgnet. Men globaliseringen skole. minst stakkars Island. Det har vært ske banker 350 milliarder kroner. lands Angela Merkel klager fordi har kommet med en pris: Med de Da boligprisene begynte å synke, en ideologi som har sagt at markeds- I Storbritannia har Gordon Brown USA og Storbritannia ikke ville høre frie bevegelsene sprer økonomiske og amerikanerne ikke lenger hadde kreftene skal råde. Hadde man gre- delvis nasjonalisert åtte banker. på forslagene hennes om strengere kriser seg raskt fra land til land. Og råd til å betale tilbake lånene sine, pet inn tidligere, kunne Utviklingen viser at de globale insti- regler for hedgefond og kredittra- fi nansinstitusjonene har ikke fulgt oppsto det panikk. For de råtne man unngått mye, sier tusjonene har feilet, ifølge Hveem. tingsbyråer da hun var president med i timen. amerikanske lånene hadde sneket Hveem. – Hvis man vil videreføre den øko- for G8-gruppen for to år siden. Krisen som nå slår inn over seg inn i banker verden over. Og Nå maner professo- nomiske globaliseringen, må man Storbritannias statsminister Gor- Europa, begynte som en lokal låne- plutselig turte ingen lenger å låne ren til gjennomtenkte gjøre noe radikalt med fi nanssyste- don Brown vil ha et internasjonalt fest i USA, der fattige amerikanere til hverandre. redningsaksjoner.

Slik vil de endre finansverdenen

Helge Hveem, Thore Johnsen, pro- Yash Emilie Ekeberg, leder i professor i inter- fessor i fi nans, Norges Tandon, Attac-Vil ha et nytt fi nans- nasjonal politikk, Handelshøyskole samfunnsø- system med et institusjonelt Universitetet i ■ Mener et internasjo- konom og rammeverk i regi av FN Oslo nalt overvåkingsorgan direktør for ■ Vil ha 1,5 prosent skatt på alle ■ Mener at det i regi av IMF er en god tenketanken fi nanstransaksjoner på børsen, globale fi nans- idé, men advarer mot å South Centre for å hindre spekulasjon og få til systemet må overreagere og innføre ■ Mener en omfordeling av ressurser. endres, med for mange reguleringer Bretton ■ Vil ha kredittvurderingssel- bedre organer for internasjonal i kjølvannet av fi nanskrisen, da dette kan Woods-systemet har utspilt sin skaper under offentlig kontroll. styring. Dette kan gjerne skje ved at stoppe fi nansvesenets evne til innovasjon. rolle, og at verdens land bør sam- ■ Vil forby visse former for spekulasjon, slik som IMF reformeres. ■ Vil styrke reguleringsmyndighetenes vilje les til en ny konferanse i Beijing. shortsalg av aksjer. ■ India og Kina bør få en langt og evne til å følge med, og mener man bør ■ Ser for seg et deglobalisert ■ Vil ha høye kapitalavgifter på transaksjoner fra større rolle i beslutningsprosessene i vurdere om sentralbankene skal gå inn og system med regionale enheter og skatteparadiser, eller aller helst forby disse. de internasjonale organisasjonene. stikke hull på eventuelle bobler tidligere. IMF som samordner. ■ Vil ha oljefondet ut av fi nansmarkedene og inn ■ Dessuten bør egenkapitalkravene ■ Advarer mot permanent forbud mot ■ Mener landene i sør bør få en i utvikling i sør, bærekraftig infrastruktur og fors- til bankene skjerpes. shorting. langt mer fremtredende rolle. kning på fornybar teknologi. NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 13 FOTO: THOMAS LOHNES/SCANPIX

merkes over hele verden. Mange krever nå økt regulering og kontroll med fi nansmarkedene. Kunnskap er ditt viktigste verktøy for å lykkes! Noen av høstens populære kurs: • Ny som leder Bli bedre rustet til å møte tøffere krav og nye • Omstilling, effektivisering eller nedbemanning utfordringer i lederrollen. Få nye impulser, viktig • Presentasjonsteknikk oppdatering og inspirasjon til å møte et • Retorikk for ledere krevende marked i endring.

Confex har Norges bredeste tilbud av kurs og konferanser på de fleste fagområder. Se alle våre lederkurs på www.confex.no/ledelse www.confex.no/ledelse 14 SISTE UKE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: OLIVIER MORIN/SCANPIX – Den redningspakken må bruke dem bedre. Når Brown regjeringen og Norges Bank snakker om et globalt overvåk- nå har lansert, er åpenbart ningsorgan, er det en god idé. Og nødvendig, og kanskje til- nå snakker jeg ikke om innstram- strekkelig. Den må selvsagt ming, men om overvåkning: Hvis gjennomføres som lån, slik at det brenner i en skog kan vi ras- staten får pengene tilbake. Det er kere få identifi sert brannen. I dag mulig Kristin Halvorsen har rett har kapitalmarkedene løpt fra når hun sier at bankene er så solide fi nanssystemet, sier han. at vi vil få pengene tilbake. Men NHH-professoren mener nye når Gordon Brown og til og med regler kan føre til et dårligere Hank Paulson gjør det, forbauser bankvesen og lavere økonomisk det meg at ikke også regjeringen vekst. tar eierandeler i bankene for å øke – Vi må passe på å ikke kaste ut sikkerheten for at det skjer også i babyen med badevannet. Kapita- Norge, sier han. listene er nyttige idioter. Griskhet og kapitalisme fører til at kaken Regulering alle skal dele blir større, sier han. Nå har regulering igjen kommet Johnsen mener nye reguleringer på moten. Det merker leder Emi- kan få utilsiktede konsekvenser. lie Ekeberg i organisasjonen Attac, – Spekulantene gjør en nyttig som ble grunnlagt i etterkant av jobb. Hvis vi fjerner retten til å fi nanskrisen i Asia i 1997. Attac «shorte», er det kun optimistene kjemper for skatt på fi nanstran- som råder på aksjemarkedet. Da saksjoner for å hindre spekulasjon kan vi virkelig risikere bobler, sier og fordele ressursene bedre. han. – Jeg tror ikke fi nanskrisen En mann tar ut penger utenfor en Kaupthing-bank i Rejkjavik. Børsen på Island stupte 76 prosent da den åpnet automatisk fører til bedre regu- Farvel, globalisering tirsdag etter å ha vært stengt i nesten en uke. Mange islendinger kjenner nå på den økonomiske utryggheten som følger av landets økonomiske krise. lering, men nå er det lettere å På 1930-tallet lå det økonomiske snakke om det fordi alle snakker samarbeidet i verden nede etter om det. Nå er jo verdensbildet der, det amerikanske børskrakket. ark. Seierherrene etter andre Slim, sa i et intervju med nyhets- Europa, mens Verdensbankens sier hun. Depresjonen bredte seg, blant verdenskrig ble enige om en ny byrået AFP at Kina er verdens vik- president skal være fra USA. Ekeberg mener dagens fi nans- annet fordi landene vendte seg økonomisk verdensorden der USA tigste land for å fi nne løsninger – Nå må IMF må gjøre noe system er ustabilt, ineffektivt og innover og sluttet å handle med og Europa dominerte. Tandon på fi nanskrisen. Kina eier ameri- med beslutningsstrukturen sin. skadelig. hverandre. Nå mener fi nanskrisen viser at Bret- kanske statsobligasjoner for 1000 Jeg mener man må gå radikalt til – En rekke kan det bli opp til ton Woods-systemet nå har utspilt milliarder dollar, og kan bidra til å verks, og gi de nye økonomiene politiske vedtak «Globaliseringen Asia å sørge for sin rolle. stabilisere den amerikanske øko- plass. Hvis USA fortsetter å ha har lagt til rette at det ikke skjer – Et sentralisert globalt fi nans- nomien, ifølge Slim. vetorett, vil vi se en regionalise- for denne kri- har kommet til igjen. system er ikke mulig lenger. Det Også Hveem mener India og ring av verdensøkonomien, der sen. Man har veis ende.» Samfunns- vi ser nå er at alle tar seg av sine Kina vil bli viktige for å få ver- Asia skaffer seg sitt eget stabilise- gitt fra seg den økonom Yash egne land: Irland nasjonaliserer densøkonomien på fote igjen i ringsfond, sier Hveem. demokratiske Yash Tandon, direktør Tandon er opp- bankene sine, det samme gjør tiden fremover. Han mener den aktive rollen kontrollen fordi for tenketanken rinnelig fra Gordon Brown i Storbritannia. Vi – Kina har dekket USAs under- amerikanske og europeiske myn- man har trodd at Uganda, og må innkalle til en ny konferanse, skudd i mange år. Så sterke som digheter har spilt de siste ukene, markedet styrer South Centre direktør for ten- og landene i Sør må tenke nøye kineserne er nå, ser jeg for meg med nasjonalisering av banker i best, sier hun. ketanken South igjennom sin rolle. Jeg mener den at de vil kunne gjøre noe. Asia er både USA og Europa, viser IMFs Attac krever Centre, som har bør fi nne sted i Beijing, sier han. enormt viktig, fordi det er der den dobbeltmoral. blant annet at det innføres skatt på hovedkontor i Genève og represen- Tandon mener landene i Sør økonomiske veksten skjer. Dess- – Når fondet gir støtte til inn- børstransaksjoner og forbud mot terer landene i Sør. Han kommer nå er bedre rustet enn USA og uten har de enorme dollarreser- strammingstiltak i utviklings- såkalt «shorting»: å spekulere i at til Globaliseringskonferansen på Europa, selv om også asiatiske ver, sier han. land, er det fortsatt et krav at de aksjekurser går ned. Folkets Hus i Oslo 8. november børser skjelver. Men fremtidig drahjelp fra må slanke staten. Etter det USA NHH-professor Johnsen er på for å snakke om fi nanskrisen. Og – Alle kommer til å merke Asia kan bety at India og Kina og Europa har gjort nå, må IMF sin side redd for at venstresiden han tror den stikker dypere enn denne krisen, men relativt sett krever mer makt i de internasjo- slutte med den slags. De mektige skal få gjennomslag for nye og mange aner. kommer Asia styrket ut. India og nale fi nansinstitusjonene. I dag har praktisert et annet sett med lite gjennomtenkte reguleringer – Globaliseringen har kommet Kina har store hjemmemarkeder, har Kina 3,7 prosent av stemmene spilleregler, sier han. i etterkant av fi nanskrisen. til veis ende. Det vi vil se fremover og økonomien er ikke så sammen- i IMF. Det er færre enn Benelux- Tidligere var fi nanskriser noe – Det fi nnes ikke noe perfekt er nasjonalisering og regionalise- vevd med den globale, sier han. landene. India er med 1,9 prosent som skjedde i andre deler av ver- reguleringssystem. En kan ikke ring, sier han på telefon. av stemmene så vidt større enn den. Nå er kortene snudd. Da må regulere bort problemer uten Da Bretton Woods-avtalen Asia kommer Sverige, mot USAs 16,8 prosent. kanskje spillereglene i verdens å skape fl ere. Vi har mange av ble underskrevet i 1944, satt for- Verdens rikeste mann, den mek- En uskreven regel sier også at globale kasino også endres. reguleringene vi trenger, men vi handlerne med tilnærmet blanke sikanske telemilliardæren Carlos presidenten for IMF skal være fra

FOTO: JASON REED/SCANPIX

Oljefondet har bidratt til fi nanskrisen blant annet gjennom sine investerin- €500 mrd. ger i låneinstitusjoner som Freddie 500 Mac, mener Erik S. Reinert.

€375 mrd. 360

€250 mrd.

200 – Bidro til finanskrisen €125 mrd. Den anerkjente økonomen Erik S. Reinert mener på kreditt i USA, noe som presset boligprisene i været. Norge bidro 100 100 investeringer av den typen oljefondet har gjort i til utviklingen gjennom Oljefon- 20 dets store investeringer iblant USA, er blant hovedårsakene til fi nanskrisen. annet låneinstitusjonene Fannie USA lånte penger for å fi nansiere ifølge Reinert. Mae og Freddie Mac. «I den økt forbruk, noe som presset opp Mange asiatiske land har ikke store sammenhengen er Norge Italia Spania

verdiene i fi nansøkonomien i for- godt utviklede fi nansmarkeder, en liten aktør, men nettopp det Tyskland Frankrike Østerrike

hold til den virkelige økonomien. og valgte derfor å investere at mange land har investert på Nederland Asiatiske sparere og oljefond fra pengene i det amerikanske samme måte som oss, har ført til Europeiske regjeringer lovet mandag denne uka milliarder av euro i Midtøsten og Norge var blant fi nansmarkedet. De store investe- dagens problemer», sier Reinert garantier til bankene i et forsøk å gjenreise tilliten til fi nanssystemet. dem som betalte for kjøpefesten, ringene førte til svært god tilgang til Mandag Morgen. NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no 16 SISTE UKE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norges Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: På tross av at Norge har klart å øke sin andel av verdens vitenskapelige produksjon med nesten ti prosent den siste fi reårs perioden, får man inntrykk av at det ikke står så bra til med norsk forskning, skriver Arvid Hallén. Arvid Hallén er adm.dir. i Norges Forskningsråd. E-post: [email protected] Norsk forskning i fremgang

tår det bra til i norsk fors- Til tross for kutt kning? Den offentlige debat- Men til tross for dette kut- Sten har skapt et inntrykk tet har vi hatt en vekst i norsk av at det ikke står så bra til. Men forskning både kvalitativt og dette bildet er ikke riktig. En god kvantitativ. Det betyr likevel ikke indikator for kvalitet er hvordan at innsatsen har vært tilstrek- norske forskere publiserer resul- kelig. Min egen oppfatning er tater i fagtidsskrifter. Norge har at man kunne og burde satset klart å øke sin andel av verdens mer. Nasjoner som Norge med vitenskapelige produksjon med høy verdiskaping, stor offent- nesten ti prosent den siste fi reårs- lig sektor med utbygde offent- perioden. De øvrige nordiske lige tjenester og høyt lønns- og land har ikke klart dette. Men en utdanningsnivå, må forske mer. ting er volum, en annen ting er Vi konkurrerer globalt på kunn- kvalitet. Hva vet vi om kvaliteten skap og god evne til å ta i bruk på artiklene? ny teknologi, ikke på lave løn- Et godt mål på en artikkels ninger. Forskningen bygger en kvalitet, er hvor mye den siteres. kunnskapsbase for hele samfun- Når en annen forsker eller net. Utviklingen i kvalitet viser forskergruppe henviser til en Noen liker å tegne et mørkt bilde av norsk forskning, men realiteten er at norsk forskning har hatt gode resultater at forskningsmiljøene også kan artikkel, betyr det at de bygger de siste årene. nyttiggjøre seg vekst. videre på resultatene. Også når Det er også gode grunner for det gjelder sitering ser vi en ønsker. Men vekst i publisering og siøse mål for innsatsen og lovet å i et land er sterkt påvirket av å øke offentlig innsats rettet mot positiv utvikling. Henvisningen siteringshyppighet er så slagkraf- innfri disse i løpet av få år. Dette landets næringsstruktur. Ulike næringsutvikling, både støtte til til artikler med norske forfattere tige indikatorer at det er vanskelig har skapt høye forventninger, bransjer har ulik forskningsin- bedriftenes egen forskning og til (eller rettere, med minst en norsk å hevde at det generelt står dårlig. samtidig som målet i realiteten tensitet. Innenfor forbrukere- anvendt forskning i næringsret- forfatter) har hatt en bemerkel- Norsk forskning kan være ujevn var satt slik at det umulig kunne lektronikk (eks mobiltelefonisel- tede forskningsmiljøer. Noen sesverdig utvikling de siste tjue og ha mange utfordringer, men nås på få år. Det såkalte trepro- skap) er intensiteten høy mens kunne mene at næringslivet årene. Mens norsk forskning tid- det er solide tegn til betydelig vekst sentmålet, at vi skal forske tilsva- i petroleumssektoren er den lav burde greie seg selv, men sett i et ligere var lite sitert internasjonalt, både kvalitativt og kvantitativt. rende tre prosent av BNP, knytter sett i forhold til bruttoproduktet. samfunnsperspektiv foreligger har Norge nå en siteringshyppig- innsatsen til brutto verdiskaping i En annen grunn til at det er det en godt dokumentert mar- het betydelig over verdensgjen- Mørkt bilde norsk økonomi skapt et dystert kedssvikt. Den enkelte bedrift vil nomsnittet og dette plasserer oss Dette bildet er ikke uten videre og inkluderer bilde av norsk investere mindre i forskning enn blant de ti beste nasjonene. kjent for et bredere publikum. både offentlige «De gode forskning, er det samfunnet er tjent med. Det Denne utviklingen har nær I den offentlige debatten er det budsjetter og universiteter og offentlige må derfor avlaste noen sammenheng med en sterk skapt et mer dystert inntrykk. Det næringslivets resultatene i høgskoler har av bedriftenes risiko, og dette kan internasjonalisering av norsk fors- har vært et fokus på liten vekst i forskning som norsk forskning følt seg sterkt gjøres gjennom støtteordninger kning. Norske forskere møter ikke de offentlige forskningsbudsjet- ikke styres presset på bud- som gir god samfunnsgevinst. bare sine utenlandske kolleger på tene, til tross for at bildet også her gjennom poli- har ikke kommet sjettene. Da De gode resultatene i norsk seminarer, men arbeider sammen er mer nyansert. Ser vi utviklin- tiske vedtak. av seg selv. De er Regjeringen ett forskning har ikke kommet av og gjør resultatene sine kjent ved å gen over noen år, har det vært en En usedvanlig år rett og slett seg selv. De er nettopp resultatet skrive artikler sammen. På femten jevn vekst i offentlige budsjetter. sterk økono- nettopp resultatet kuttet i basis- av økt offentlig innsats over tid. år har antallet artikler hvor norske Den har vært mindre enn ønsket misk vekst av økt offentlig bevilgningen Dersom vi skal nå lengre, må det forskere publiserer sammen med og lovet, men fullt på høyde med skapt av petro- til universiteter satses mer. Dette er argumentet forskere fra andre land, økt fra veksten i andre nordiske land. leumsvirksom- innsats over tid.» og høgskoler, for opptrapping av den offent- 1100 til 4000. Nå har langt over Disse landene skiller seg fra heten og den skapte dette lige innsatsen, ikke at det står så halvparten av alle ”norske” artikler Norge ved en langt høyere fors- høye oljeprisen, naturlig nok dårlig til. Gjennom sine bidrag utenlandsk samforfatterskap. kningsinnsats i næringslivet. har skapt enda større avstand sterke reaksjoner. Alle kom i til å løse samfunnsutfordringene Det er mange ting som må Hvorfor tegnes det et så mørkt mellom mål og realiteter. skvis i et år hvor alle ventet på en våre er forskningen den viktigste undersøkes før man kan gi et bilde av den norske forsknings- Målet kopierer EUs mål og tar betydelig opptrapping og hvor kraft i omformingen av samfun- solid svar på om kvaliteten på satsingen? Én grunn er nok at heller ikke hensyn til at nærings- det lå godt til rette for å kunne net. Derfor er forskning også norsk forskning er så god som vi politikerne har satt meget ambi- livets samlede forskningsinnsats bruke økte ressurser. viktig for politikerne.

Kompetanseprogrammet NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS Nytt kurs med fire moduler starter 18. november.

Elektronisk påmelding på: www.kskonsulent.no/eueos e-post: [email protected] Påmeldingsfrist: snarest! NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 17

LIVET ETTERPÅ: LIV & Krav og kjærlighet LEDELSE Side 34 FOTO: ØYVIND RISVIK Lederskap som avsporing Ledere er sjanseløse hvis ikke medarbeiderne stiller opp. Dagens voldsomme lederfokus er i strid med den kulturen som har bygget norsk økonomi, mener forfatter og lederutvikler Johan Velten. Bla om! 18 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE –Ensidig fokus på leder – Det voldsomme fokuset på lederskap er i strid med den kulturen som har bygget norsk økonomi. I tiden fremover blir stikkordet medarbeiderskap, spår Johan Velten.

FOTO: ANITA MYKLEMYR AV NINA KRAFT beidere. Det er vanskelig å fi nne [email protected] igjen dette i virkelighetens verden. Hvem som er leder, og hvem som Velten, som er leder i fi rmaet Team- blir ledet, er ofte et resultat av histo- work OU AS og medforfatter av riske tilfeldigheter. Det er ikke noen boken Medarbeiderskap – fra ord stor forskjell i kompetanse. Mange til handling, er lei av den ensidige kunne ha byttet plass uten at det oppmerksomheten rundt «geni- hadde fått noen negative konse- erklærte ledere» som virksomheten kvenser, sier Velten og fortsetter: for enhver pris må beholde. – Amerikaniseringen av arbeids- – Uten ekstreme belønningspak- livet er et problem. Jeg hørte for ker hevdes det at disse «unike bega- eksempel den øverste HR-ansvar- velsene» vil forsvinne til utlandet, lige i General Electric si at «i GE hvis det er en næringslivsleder vi hersker GE-kulturen. Vi fl ytter snakker om – eller til næringslivet rundt på folk over hele verden, og hvis det er en leder i offentlig sektor de behøver ikke lære noe om den Johan Velten, leder i Teamwork vi snakker om. Dette er ikke bare OU AS og medforfatter av boken lokale kulturen». Men dette passer motebabbel, men det står i direkte «Medarbeiderskap». ikke her hos oss. Det er enorme motsetning til god bedriftsøko- forskjeller mellom det amerikan- nomi. Medarbeiderskap er minst tive utviklingen langt bakover, men ske og det norske samfunnet. Vi like viktig som lederskap, mener mener etterdønningene er med oss aksepterer ikke en ovenfra-og-ned han. i dagens Norge. lederstil. Denne uttalelsen er selve oppskriften på hvordan mislykkes Egalitært samfunn Kenning sjuende far i huset med å skape en god og effektiv En kjernepunkt hos Velten er at – På 60-tallet bygget Einar Thors- arbeidsplass i Norden, mener han. lederskap og medarbeiderskap er rud opp det som i dag er AFI rundt to sider av samme sak. den nordiske modellen, hvor med- Kontrollsyken – Lederne er sjanseløse der- arbeiderne fi kk stadig større ansvar Instituttleder for BIs Institutt for som medarbeiderne ikke stiller for produksjonen og arbeidsplassen. markedsføring, Tor W. Andreas- opp. Mange virksomheter beskri- Men så kom 80-tallet – og George sen, og organisasjonspsykologipro- ver tydelige krav til ledere, mens Kenning ble guru for de største nor- fessor Bård Kuvaas på BIs Institutt det mangler hva som forventes av ske næringslivskanonene. Da han for ledelse og organisasjon er delvis medarbeiderne. Det er det forplik- døde, undertegnet hele 14 store svært enige, delvis svært uenige. tende samspillet som skaper gode navn nekrologen hans i Aftenpos- – Dette med Kenning er gårs- resultater og gode arbeidsplasser. ten: Gerhard Heiberg, Karl Glad, dagens problemstilling. Kenning Godt samspill er å premiere med- Svein Aaser, Finn Enger, Kjell O. hadde en egen kult-following i — Ledere er sjanseløse dersom medarbeiderne ikke stiller opp, arbeidernes initia- Kran, Fredrik Vogt Norge, med sentrale ledere fra sier Johan Velten, og framholder tiv, ansvarliggjøre Lorentzen, Harald industribedrifter. Men disse blir at lederskap og medarbeiderskap dem, lytte til dem, «I nordiske land Nordvik, Kaspar det færre av. Fordi verdiskaping er to sider av samme sak. delegere oppgaver har kulturen K. Kielland, Jan for tjenesteytende virksomheter er og vise dem tillit, Erik Langangen, vesentlig annerledes, har Kenning FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: ANITA MYKLEMYR mener han. vært at man Carsten Ellertsen, aldri hatt gjennomslag der. Desto – En viktig årsak Gunnar Aasberg, mer kunnskapsintensiv virksom- til at den nordiske skal gjøre rett Thorvald Rei- heten blir, jo mer irrelevant blir næringslivsmo- og skjell for seg. nertsen, Kristian Kenning. En god modell for verdi- dellen har lyktes, Rambjør og Nils skaping er i dag nedfelt i den Har- er nettopp at vi Dette har vært Schjander. Jeg har vard Business School-utviklede har hatt et annet en voldsom ikke sett at de har Service-Profi t Chain-modellen fra arbeidsmiljø og en gått ut mot Ken- midten av 1990-tallet. Her er det annen kultur på styrke.» nings ideer siden. påvist klare sammenhenger mel- arbeidsplassene Tvert imot ser det lom det som skjer på innsiden av enn for eksempel i ut til at det fortsatt virksomheten og det som oppleves USA. Vi har et egalitært samfunn, rekrutteres nye ledere med samme på utsiden av virksomheten, sier med relativt små forskjeller økono- grunnsyn, hevder Velten. Andreassen. misk, med hensyn til status og med Kenning prediket med bak- – Det høres veldig plausibelt ut respekt for medarbeidernes kompe- grunn fra 1950-tallets bilproduk- når Velten sier at norsk næringsliv tanse, utdyper Velten. sjon i USA og Belgia at «ledelse» presterer mindre enn de burde fordi Tor W. Andreassen, leder av Institutt Bård Kuvaas, organisasjonspsykologi- – I nordiske land har kulturen er noe en leder må utøve 24 timer vi har gått bort fra den egalitære, for markedsføring, BI. professor ved Institutt for ledelse og vært, både generelt i samfunnet i døgnet. Medarbeiderne skal ikke nordiske modellen. En helt fersk organisasjon, BI. og på arbeidsplassen, at man skal ta ansvar for noe, ifølge Kenning, rapport publisert av Nasjonal over- gjøre rett og skjell for seg. Man skal med mindre det står eksplisitt i våking av arbeidsmiljø og -helse Kenning var stor i Norge på 80-tal- Men på et litt annet vis enn der levere. Man skal være til nytte. Og stillingsinstruksen. Den selvlærte viser at nordiske arbeidstakere har let, lytter norsk næringsliv nå like Velten setter inn hoveddelen av sin samtidig skal man ta vare på mil- amerikanske konsulenten som ble stor grad av autonomi eller kon- ukritisk til helt andre toner fra USA, kritikk. jøet og kollegene. Dette har vært en «verdensberømt i Norge», men var troll over sine jobbetingelser sam- tilføyer han. voldsom styrke for norsk og nordisk lite kjent i sitt fødeland, hevdet blant menliknet med arbeidstakere fra Med «for mye system» mener – Sjokkerende revers næringsliv: Medarbeidere har tatt annet at «Faglig dyktighet er ingen andre europeiske land, begynner de to fremveksten av metoder for – Det medarbeidere trenger for å ansvar, påpeker han. lederkvalitet. En virkelig leder kan Kuvaas. å kontrollere og evaluere, måle utføre en god jobb og få resultater Men ifølge Velten har norsk lede hva som helst». – Men det næringslivet lider av resultater, standardisere rutiner og for bedriften, er motiverende jobb- næringsliv kastet vrak på denne – Det antyder at «en virkelig nå, også i Norge, er for lite ledelse skrive rapporter. Dette har tatt helt design – eller på norsk jobbutfor- egalitære kulturen i fl ere tiår. Han leder» er en gudbenådet begavelse og for mye system. Og jeg ser ikke av, og truer ifølge de to professorene ming. Medarbeidere trenger å ha daterer begynnelsen på denne nega- som rager høyt over sine medar- noe særlig Kenning i det. Selv om den nordiske arbeidslivsmodellen. kontroll over sin arbeidssituasjon NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 skap er dårlig økonomi

og få interessante oppgaver og feed- ben, men å få de til å få lyst til å back, sier Kuvaas. gjøre den.» En fersk meta-analyse av 259 – Det er kanskje mindre av slik enkeltstudier og mer enn til lederstil på norske arbeidsplasser sammen 219 000 respondenter nå enn på 70-tallet. Det har skjedd Kjære abonnenter på viser at opplevd jobbautonomi, opp- en sjokkerende revers i utviklingen. gaveidentitet, oppgavebetydning, Når alt skal innpasses i standardi- feedback fra jobben og krav om vari- serte målingssystemer, kan det Ukeavisen Ledelse! asjon i ferdigheter i verste fall skape er meget gode for- mistillit hos med- Vi har tidligere informert om at vi har slått sammen klaringer på alt fra arbeidere som føler Ukeavisen Ledelse og Økonomisk Rapport til ett abonnement. arbeidsprestasjoner, «Medarbeidere seg overvåket. Og det å hjelpe andre i trenger uansett tappes med- Fram til 1. oktober i år kostet det 2235 kroner å abonnere på begge organisasjonen, fra- arbeiderne for tid og publikasjonene. Nå koster det ikke mer enn 1285 – det Ukeavisen vær og stress, syke- motiverende resurser – å følge de Ledelse koster. Ukeavisen Ledelses abonnenter får altså Økonomisk fravær osv. Av disse jobbdesign.» «riktige» rutinene Rapport på kjøpet. faktorene står opp- er tidkrevende. Selv Abonnentene på Økonomisk Rapport må betale 335 kroner mer. levd jobbautonomi i i medarbeidersam- Men da får de en ukeavis et helt år i tillegg til Økonomisk Rapport. en særstilling (Journal of Applied taler brukes standardiserte spørs- Psychology, nr. 5, 2007). mål. Det fratar mellomlederne Alle abonnentene får også årsmagasinet «Verden 2009» som vi gir ut – Dette fi nnes det massevis av muligheten til å spørre sine ansatte i samarbeid med The Economist.mist. forskning på. Vi fi kk mye empi- om hva de er spesifi kt interessert i Vi håper våre lesere er fornøydyd risk kunnskap om dette allerede å snakke om, sier han. med å få mer å lese for sammeme på 70-tallet, og siden er forsknings- pris eller litt høyere pris dataene blitt stadig mer robuste, til- Trivsel som sovepute for noen. føyer han. Det virker umiddelbart Kuvaas siterer et gammelt vis- innlysende at medska- Med vennlig hilsen domsord, som han fi nner like gyl- pende, medansvarlige, Magne Lerø dig som det alltid har vært: «Ledelse autonome og ansvarlige er ikke å få de ansatte til gjøre job- medarbeidere som utøver 20 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

godt medarbeiderskap, lang og slitsom skitur. De beste også trives på jobben. turene er gode først i ettertid. Man Velten nyanserer imid- har oppnådd noe. Men underveis lertid begrepet trivsel i kan det ha vært ganske stritt. boken sin. – Det er bra at medar- BI-skepsis beiderne trives på jobb, men det BI-professorene er imidlertid betyr ikke at de først og fremst uhyre skeptiske til å gradere årsa- skal «trives». Trivsel kan være en kene til trivsel. sovepute. Det kan ligge en driv- – Uansett årsak – trivsel er kraft i utilfredshet. Medarbeidere positivt korrelert til resultater. som ikke er helt tilfreds, tar lettere Det viser hyllemeter på hyllemeter initiativ og får dermed bedre resul- med forskning, sier en hoderys- tater, utdyper Velten. Han mener at tende Andreasssen. det er mange måter å trives på. – Men fordi det har vært disku- – At fornøyde medarbeidere gir sjon rundt medarbeidertilfredshet fornøyde kunder og god lønnsom- og kundetilfredshet, har forskere het, er en opplest og vedtatt «sann- nå utviklet begrepet serviceklima het». Men det er ikke automatikk – de ansattes opplevelse av organi- i dette. Jo mer man fokuserer på sasjonens pasjon for service. Dette fornøyde medarbeidere, desto er også knyttet til kundetilfreds- – Poenget er at det ikke er noen lønnsforskjellene. Å gi ledere sta- ter på sikt, istemmer Kuvaas. mindre fornøyde kan kundene bli. het og fi rmaverdi gjennom Tobins entydig sammenheng mellom til- dig større fordeler på bekostning Han har imidlertid et annet For at kundene skal bli fornøyde, Q, forteller han. fredshe, fornøyde kunder og gode av de andre i bedriften, vitner ikke svar på Baksaas’ utsagn om at han må medarbeiderne ofte strekke Kuvaas sier at forskningen på resultater. Tre forskjellige studier om respekt for medarbeiderne. På trengte ekstra økonomiske forde- seg langt ut over det som er beha- dette området er temmelig entydig: som er utført av Stefan Tengblad den andre siden er det ikke veien ler for å gjøre sitt beste. gelig. Og fokus på medarbeider- Det er bedre at medarbeiderne er ved Gothenburg Research Intitute å gå å plusse på lønnen til med- – Å si noe annet ville være å tilfredshet fører til at bedriftens tilfredse enn at de ikke er det. gir forskjellige resultater; den ene arbeiderne. De som ikke motive- vise mistillit til styret, som har indre liv får for stor oppmerksom- – Den mest komplette meta- viser en svak positiv korrelasjon, res av andre ting enn penger, er laget de ordningene han profi terte het, på bekostning av det som er analysen – en meta-analyse er den andre ingen korrelasjon og neppe den beste arbeidskraften, på, påpeker Kuvaas. Og her mener oppgaven eller oppdraget, mener en studie som sammenfatter en den tredje en sterk negativ korrela- mener han. han at styret har feilet. Han beleg- han. rekke av de beste enkeltstudiene sjon. Altså kan vi ikke trekke enty- Men ifølge Velten er det nå så ger det ved å peke på en studie fra – En sykepleier mailet meg for- innenfor en gitt problemstilling – dige konklusjoner om Nordens akseptert blant norske nærings- Academy of Management Journal leden og fortalte at «vi har det så viser en svak, men arbeidsliv, basert livsledere å forsvare urimelige for- (nr. 2-2008) som viser at effekten godt på jobben sammen med kol- klar positiv sam- på amerikanske deler, at dét er det første de griper av opsjoner øker sannsynlighe- legene at vi bare håper at pasien- menheng mellom «Næringslivet hylle-metre, sier til – også når de skal forsvare seg ten for ulovlig regnskapsmani- tene ikke skal plage oss for mye». jobbtilfredshet og han. i media. pulasjon og derfor er negativt for En annen sier at «hos oss øker jobbprestasjoner. lider av for lite – Mindre sys- – Av en eller annen merkelig bedrifter. medarbeidertilfredsheten, men Men det betyr ikke ledelse og for tematiske under- grunn lyder det visst mer plausi- produktiviteten synker», forteller at enkelttilfeller søkelser som jeg belt å si at man motiveres av pen- Små norske lønnsforskjeller Velten. ikke kan avvike mye system.» selv har gjort i ger, enn å innrømme at man liker Andreassen synes mye av lit- – Jeg vil bytte ut begrepet til- fra slike funn. Alle norsk næringsliv jobben av andre årsaker. Når Jon teraturen er temmelig virkelig- fredshet med arbeidsglede eller storrøykere dør jo tyder på at det er Fredrik Baksaas sier at han ikke hetsfjern i forhold til de konkrete engasjement, for å differensiere heller ikke av røyking, tilføyer vesentlig sterkere sammenheng hadde kunnet gjort sitt beste som utfordringer norsk næringsliv har mellom de som trives fordi de er han. mellom medarbeidernes engasje- leder uten de økonomiske forde- å stri med. For eksempel er mye engasjerte i jobben og presterer Kuvaas referer her til Psycholo- ment, produktivitet og fornøyde lene han fi kk, er det vanskelig å av det amerikanske næringslivet noe – og de som trives på grunn av gical Bulletin nr. 3-2001 og til en kunder, hevder Velten videre. tro ham. En god leder må selv- svære korporasjoner, mens vi har kolleger, lønn, prestisje eller andre annen metastudie i Academy of følgelig motiveres av noe annet. en mer beskjeden skala på våre forhold. Professor Willy Hauke- Management Journal nr. 2-2006 Gir grådighet status? Motiveres du av grådighet, har bedrifter. dal ved Norges Handelshøyskole som avdekker en sterk positiv At trender innen ledelse kommer du ingenting å gjøre som leder i Spørsmålet vi bør stille oss, skiller mellom tilfredshet med å sammenheng mellom en kombi- fra USA hersker det ingen uenig- Norge, fremholder han. mener han, er om vi ikke snart ha arbeid eller tilfredshet med å nasjon av jobbtilfredshet, arbeids- het om; som Andreassen påpeker – Baksaas må ha sagt det fordi burde utvikle en egen ledelseslit- utføre arbeidet. prestasjoner og organisasjonsfor- kommer minst 90 prosent av alle det var det første han kom på der teratur som fanger opp skandina- Et annet uttrykk som ifølge Vel- pliktelse – det å hjelpe kolleger og bøker om ledelse fra USA. og da. Men det var ikke noe smart viske forhold. ten kan erstatte trivsel er engasje- andre i organisasjonen. Men hva «amerikanske tilstan- svar, og veldig uheldig i forhold til Men han vil ikke være med på ment. – At det er bedre med tilfredse der» betyr, og om det er skadelig, er lojaliteten i selskapet, mener han. at Norge er smittet av noen ameri- – Å ta ansvar, vise initiativ enn misfornøyde medarbeidere er ikke like åpenbart. Velten mener at – Det som har skjedd i USA nå kansk-inspirert grådighetskultur. og strekke seg ut over hva man innlysende, kommenterer Velten. den amerikanske trenden med å gi viser at ansatte i banker og fi nans- – Lønnsforskjellene i Norge er strengt tatt behøver, koster noe Han mener at det er mer interes- ledere stadig høyere lønn, opsjoner institusjoner får godt betalt for å ikke større enn i andre land, for medarbeiderne. Man risikerer sant å undersøke nærmere hva og fallskjermer bryter ned medar- gjøre noe som lønner seg for dem heller det motsatte. Langt de motstand og kritikk, og i blant går som får folk til å engasjere seg i beidernes respekt for ledelsen og økonomisk på kort sikt, men som fl este norske ledere er ansvar- det ut over fritiden, fremholder jobben, ta ansvar og vise initiativ, deres solidaritet med bedriften. er fullstendig i strid med langsik- lige og moderate. En leder skal Velten, og sammenligner arbeids- enn å undersøke hvor tilfredse de – Det har vært en utrolig uhel- tige interesser. Lederes grådighet tjene gode penger, understreker glede eller engasjement med en er med tingenes tilstand. dig utvikling med de økende gir dårligere økonomiske resulta- Andreassen.

K^gijVa^hZg^c\d\h^``Zg]Zi =VakYV\hhZb^cVgbZYWa#V9Vk^Y;g^i]d\EZiiZg

L_hjkWb_i[h_d]#;\\[aj_l_i[h_d]#Eh]Wd_i[h_d]#=h´dd?J J_Z0'.#d`idWZg'%%-`a#%./%%"&(/%% =ZgegZhZciZgZhcVh_dcVaZd\^ciZgcVh_dcVaZZg[Vg^c\Zg^[dg]daYi^a]kdgYVck^g`hdb]ZiZc`Vc[€WZhigZhjaiVi! Ij[Z0GVY^hhdcH6HHXVcY^cVk^V]diZa! d\h€h^``Zg]ZihbZhh^\!Vkh^iiVgWZ^YbZYk^gijVa^hZg^c\!Z[[Z`i^k^hZg^c\d\dg\Vc^hZg^c\Vkh^c>I"Yg^[i# =daWZg\h\i#(%!Dhad K^k^ad\h€[€k^`i^\Z^cche^aabZY]Zchnci^aI0]kV^ccZW²gZgYZiiZ!d\]kdgk^`i^\Zgh^``Zg]Zih[d`jh :[bjWa[hWl]_\j0 ^YZccZhVbbZc]Zc\4 BZYaZb9ViV[dgZc^c\Zc/ `g&#*%%!"Z`h#bkV# >``Z"bZYaZb9ViV[dgZc^c\Zc/ `g'#'%%!"Z`h#bkV# :ihZb^cVg[dg/ ™ AZYZahZ ™ H^``Zg]ZiheZghdcZaa ™ 9ViVhZciZgVchkVga^\Z ;dgbZg^c[dgbVh_dcdbegd\gVbd\e€bZaY^c\! ™ 7Zhajic^c\hiV`ZgZ ™ >I"h_Z[Zg ™ HdjgX^c\higViZ\Zg hZlll#YViV[dgZc^c\Zc#cdZaaZgg^c\ ™ DeZgVi^kieZghdcZaa 9ZcCdgh`Z9ViV[dgZc^c\e€ia[''(+)--%

6ggVc\³g/;V\\gjeeZc[dg>c[dgbVh_dchh^``Zg]Zi$9ZcCdgh`Z9ViV[dgZc^c\ Jubileumskonferanse - HR Norge

Oslo • 12. - 14. november 2008 PersonalForum Norges ledende møteplass for HR

 Talent Management i usikre tider  Ledelsesfokus  HR, hvor kommer vi fra, hvor står vi og hvor går vi?  Vekststrategi: Hva skal til for å lykkes

Du får blant annet møte store internasjonale og norske forelesere som:

Peter Cappelli Emmanuel Gobillot Georg von Krogh

Henrik Kristin Clemet Helen Bjørnøy Kalle Moene Frode Thuen Holt Larsen

Underholdning ved: For mer informasjon og påmelding se: www.hrnorge.no

Jo Nesbø Bård Tufte Johansen 12. november 13. november

Penthouse Playboys 13. november utvikling av mennesker og organisasjoner PersonalForum 2008 22 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Arbeidsplassen viktigste læringsarena

tid. Man kan legge opp til, og gi Få av oss lærer mest på kurs. Det er på klart uttrykk for at man ønsker at medarbeidere skal samarbeide og arbeidsplassen, gjennom praktisk utførelse observere hverandre i arbeid. Man trenger også tid til diskusjon, obser- vasjon, refl eksjon og evaluering. og samspill med kolleger, den viktigste Dette gjelder også nye ledere, som kan lære mye av å observere og læringen skjer, viser ny BI-studie. jobbe sammen med mer erfarne

FOTO: ANITA MYKLEMYR ledere. AV ANITA MYKLEMYR [email protected] Om undersøkelsen Lite bevisste Mange arbeidsgivere har såkalte ■ Cathrine Filstad, førstea- Hun var ny i jobben, og skulle lære traineeordninger, eller «opplæ- manuensis ved Handelshøy- hvordan man holdt kundepresentasjo- ringsstillinger». Dette kan inne- skolen BI gjennomførte i juni ner. Først var planen at hun og sjefen bære muligheter for mer uformell en undersøkelse om læring, i et møte skulle gå igjennom hvordan læring, men det er ikke nødvendig- kunnskapsutvikling og kunn- slike presentasjoner pleide å foregå. vis det som skjer i praksis, forteller skapsdeling blant tidligere Punkt for punkt. Sjefen hadde imid- Filstad: studenter ved Handelshøysko- lertid så hektiske dager at det ble van- – Traineeordninger kan fremme len BI. skelig å fi nne tid til noe møte. Blant uformell læring, for eksempel gjen- ■ I alt 830 tidligere studen- annet skulle han til Hedmark for å nom jobbrotasjonsordninger, men ter som nå jobber i privat og holde kundepresentasjoner. mange bedrifter er ikke så fl inke til offentlig sektor deltok. Av Den nyansatte foreslo: Kunne ikke dette. Opplæringen ender ofte med disse var 17,5 prosent topple- hun bli med til Hedmark? Slik at hun mye klasseromsundervisning. Folk dere, 25 prosent var ledere. selv kunne se hvordan kundepresenta- får i mindre grad være til stede der 31,3 prosent var mellomledere. Cathrine Filstad, førsteamanuensis sjonene ble holdt? ved Handelshøyskolen BI, etterlyser kunnskap anvendes. Deltagerne var i alderen 30 til Dette var ikke vanlig praksis, så økt bevissthet rundt uformell, prak- Cathrine Filstad mener at arbeids- Kurs er populært men viser det seg at drøye 50 år. 95 prosent hadde tisk læring i norsk arbeidsliv. sjefen måtte tenke over forslaget, men giverne er seg for lite bevisste at ufor- tre til fem år med høyere etter å ha vært i tenkeboksen, kom De må fi nne ut av tingene selv, sier mell, praktisk læring på arbeidsplas- beskrive den typiske arbeidssøkeren utdannelse. også han til at dette var en god idé. Filstad. sen er både de ansattes og ledernes av i dag, seiler følgende tre påstan- – Ville de blitt bedre ledere med viktigste læringsarena. der opp som de mest typiske: Tilfeldigheter rår – Folk lærer mest av samspill mer formell opplæring? – Det gjelder å gjenkjenne Arbeidstageren stiller store krav Cathrine Filstad, førsteamanuensis med andre, men svært mange fortel- – Det er vanskelig å si, men uformell kunnskapsutvikling, og til en arbeidsgiver, de unge vil ha ved Handelshøyskolen BI, forteller ler at dette er noe de selv har funnet løsningen er ikke nødvendigvis oppmuntre til det. Hvis det ikke er fl eksibilitet og de ønsker kunnskaps- at historien ovenfor, som er en vir- ut av og tatt initiativ til. Mange har formelle lederkurs. Det er ikke kultur for dette, kan man fort få en utvikling i jobben. Eldre arbeidsta- kelig historie, er i utgangspunktet i eksterne kurs folk sier de savner. følelse av å bry kolleger hvis man gere er annerledes, mener lederne ganske typisk liten grad mulighet Det de savner, er at det legges til selv tar initiativ. Folk kan også være og kunnskapsmedarbeiderne: De for det norske «Man trenger til å observere andre rette for muligheter til å lære gjen- redde for å bli stemplet som usikre oppfattes i større grad enn de unge arbeidslivet. En i praktisk arbeid. nom praksis. hvis de spør om ting. som samvittighetsfulle og lojale fersk undersø- tid til diskusjon, Mange savner også 26 prosent av de lederne som overfor arbeidsgiver. De stiller store kelse Filstad har observasjon, mer tid til disku- faktisk fi kk lederopplæring som nye Generasjonsforskjeller krav til seg selv, og jobben er en vik- gjort blant 850 sjon, sier Cathrine ledere, ble tilbudt formelle leder- Deltagerne i Filstads undersøkelse tig identitetsskaper. ledere og kunn- refl eksjon og Filstad. treningskurs, eksterne og interne. mener at utfordrende arbeidsoppga- – Hvorfor var jobben viktigere som skapsmedarbei- evaluering.» Bare en av tre fi kk mulighet til å ver, balanse mellom jobb og privat- identitetsskaper tidligere? dere viser at nes- Lite observere og praktisere sammen liv, god ledelse og ansvar for egen – Tidligere var arbeid gjerne den ten halvparten lederopplæring med kolleger i lederstillingen. jobb, tid og oppgaver er de viktig- arenaen du brukte til å realisere deg av deltagerne De aller fl este Cathrine Filstad mener det er ste elementene i et godt arbeidsliv. selv. De unge har fl ere valgmulig- oppgir at de lærer mest av å prakti- lederne som har deltatt i undersø- arbeidsgivers ansvar å legge til rette Undersøkelsen bekrefter imidlertid heter, og realiserer seg selv på fl ere sere sammen med kolleger. Andre, kelsen, 74 prosent, forteller at de for at mer uformell, praktisk læring også et trekk ved arbeidslivet som arenaer, herunder fritidsaktiviteter kvalitative, undersøkelser hun har ikke fi kk noen form for lederop- kan skje. det er blitt snakket mye om: For- og reising. Ønsket om valgmulig- gjort tidligere viser imidlertid at plæring da de gikk inn i stillingen – Hvordan kan man gjøre dette? skjellen på generasjonene. heter, gjør at unge ønsker seg fl ek- den typen uformell læring ofte får som leder. – Dette er den viktigste formen Åtte av ti deltagere i undersøkel- sibilitet på arbeidsplassen. Enkelte en noe tilfeldig behandling ute i – Resultatene viser at nye ledere for læring vi har, og det handler sen jobber aktivt med rekruttering velger for eksempel å jobbe kun fi re bedriftene. i stor grad prøver og feiler seg frem. blant annet om å gi folk ubundet og ansettelser. Når de blir bedt om å dager i uken, ikke for å slappe av NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23

Slik kan ledere fremme læring Lederen bør innta en sentral rolle som tilrettelegger og veileder 1for kunnskapsutvikling. Læring og kunnskapsdeling mellom kollegaer på arbeidsplassen 2er en av våre viktigste læringsarenaer. Lederen bør sette dette på agendaen, og tilrettelegge for at kollegaer har tilgang til hveran- dre i praktiske arbeidssituasjoner. Kunnskapsutvikling gjennom utdannelse og formelle kurs må 3sees i sammenheng med læring på arbeidsplassen og følges opp når arbeidstakeren kommer tilbake fra kurs. Lederen må oppmuntre til uformell læring gjennom å tilby 4ubundet tid og ved å anerkjenne medarbeideres egne initiativ til uformell kunnskapsdeling. Det må være en gjensidig forståelse av forventninger og mål for 5kunnskapsutviklingen. For at læring skal resultere i kunnskaps- utvikling må man prioritere nødvendig tid til å refl ektere sammen. Lederen må gi tilbakemeldinger, synliggjøre egne forventninger 6og fi nne ut av hvilke forventninger medarbeideren har. Som tilrettelegger og veileder bør lederen ha integritet, inngi tillit, være målrettet og beslutningsdyktig. Lederen må være seg bevisst at ulike generasjoner har ulike 7behov, og tilrettelegge for at ulike generasjoner ansatte kan jobbe sammen og utfylle hverandre på best mulig måte. Kilde: Cathrine Filstad, førsteamanuensis Handelshøyskolen BI

Det gode Hva er god arbeidsliv ledelse? ■ De viktigste faktorene for et ■ Drøyt halvparten av delta- ggodt arbeidsliv: gerne i den nye undersøkelsen fra BI mener at god ledelse Utfordrende 72 % skaper et godt arbeidsliv. Hva arbeidsoppgaver er så god ledelse? Følgende Balanse mellom 55 % egenskaper ble oftest angitt: privatliv og arbeidsliv Gir tilbakemel- 62 % Ansvar for egen jobb, 54 % ding, ris og ros tid og oppgaver Målrettet 59 % God ledelse 53 % Skaper tillit 55 % Interessant og 48 % meningsfylt arbeid Defi nerer tyde- 48 % lige arbeidskrav ■ Andre kjennetegn blir sjeld- og delegerer nere oppgitt som viktig: oppgaver Besluttsom 47 % Trygg ansettelse 4,5 % Gode karrière- 15 % muligheter De viktigste Arbeidsplassen 16 % er i front innenfor læringsarenaene ditt fagfelt for ledere Personlig 19,5 % Lært mest om å anerkjennelse være leder gjen- 58 % Lønn 22 % nom egen erfaring Lært mest i sam- Kilde: Undersøkelse gjort av Cathrine Filstad, spill med med- 20 % Handelshøyskolen BI. arbeiderne de er ledere for mange lærer best gjennom praktisk erfaring på arbeidsplassen. Lært mest i sam- den femte dagen, men for å gjøre generasjoner mindre enn man fra jobben, både for å lære og for å De viktigste spill med andre 14 % helt andre ting. kanskje skulle tro, viser Filstads bygge nettverk, sier Filstad. kolleger i leder- undersøkelse. Hun sier at kunnskap man lærer læringsarenaene stillinger Alle vil lære – De eldre arbeidstagerne har på kurs, har verdi for deltagerne, Lært mest Det har vært gode tider lenge, men nådd noen metningspunkter, men men hvis den ikke følges opp når Praktisere gjennom diverse 10,5 % hva når konjunkturene snur. Vil de har fortsatt et ønske om å videreut- vedkommende er tilbake på jobb, sammen med lederkurs unge være like kravstore da? Cath- vikle seg. for eksempel gjennom praktisk kolleger, bl.a. gjen- 45 % rine Filstad mener at hovedtrek- bruk, får den ikke den verdien den nom samtaler og Kilde: Undersøkelse blant kene fra undersøkelsen vil være de Lær av håndverkerne kunne hatt. diskusjon ledere og kunnskapsarbeidere gjort av Cathrine Filstad, samme, uavhengig av konjunktu- Formelle kurs og formell utdan- Praktisk utførelse Handelshøyskolen BI. rene. Hun viser til at undersøkelser nelse er mye brukte læringsare- Lær av håndverkerne av arbeidsopp- 26 % over mange år har vist at unge vil ha naer i arbeidslivet, men begge Filstad etterlyser mer bevisst- gaver valgfrihet og fl eksibilitet. deler havner paradoksalt nok langt het rundt verdien av læringen på Utdannelse, faglit- – Nye generasjoner er vant til å nede på listen over hva folk sier de arbeidsplassen. Hun etterlyser tid 13 % kan være at man ikke har tradisjon teratur forholde seg til endringer og mye lærer mest av. Kun 13 prosent av til observasjon, diskusjon, refl ek- for overføring av taus kunnskap. I informasjon, herunder scenarier deltagerne i BI-undersøkelsen har sjon og evaluering. Tid til å lære av Kurs 7,5 % håndverkeryrkene har man tradi- om at utviklingen går opp og ned. lært mest gjennom formell utdan- hverandre. Kilde: Undersøkelse blant blant sjon for å overføre kunnskap, gjen- Deltagerne i undersøkelsen har nelse og faglitteratur. Bare 7,5 pro- – Man bør i større i grad legge til ledere og kunnskapsarbeidere nom å la den som er ny se hvordan dessuten høyere utdannelse og blir sent oppgir kurs som sin viktig- rette for denne typen læring, blant gjort av Cathrine Filstad, erfarne fagfolk gjør ting i praksis. av den grunn antagelig ikke like ste læringsarena. Langt fl ere, 16 annet gjennom kulturbygging. I Handelshøyskolen BI. Her er det mange andre profesjoner sterkt berørt som folk med mindre prosent, forteller imidlertid at de dag er det i for stor grad opp til den som har mye å lære. I arbeidet med utdanning. gjerne vil gå på kurs. enkelte å initiativ til denne typen kunnskapsutvikling i organisasjo- Generasjonsforskjeller gjør at – Det er fl ere årsaker til at folk læring. vanskelig å måle resultater av fak- ner må fokuset rettes mot kombina- det stilles større krav til ledelse. Når ønsker kurs. Noen ønsker forma- – Hvorfor er arbeidsgivere mer opp- tisk læring. Mange tenker at et kurs sjonen mellom formell opplæring, det gjelder læring, så er imidlertid liserte kurs de kan sette på CV-et. tatt av kurs enn uformell læring? er konkret og målbart, selv om dét herunder kurs og videreutdannelse, forskjellen mellom unge og eldre Andre ønsker komme seg litt bort – Én årsak kan være at det er ofte ikke er tilfelle. En annen årsak og læring gjennom praksis. 24 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Finner ikke feil tidlig nok - Ledere er disse tingene er viktige, sier David gjør at det er trygt å gjøre opp- Hofmann til Insead Knowledge. merksom på andres feil. overraskende lite fl inke Det er fl ere årsaker til at feil til å lage systemer ikke blir plukket opp og gjort noe Integritet med på et tidlig tidspunkt. Én Formelle systemer for å håndtere som fanger opp feil årsak kan ifølge Hofmann være at feil er viktig for å bevare bedrifters på et tidlig tidspunkt, folk ikke tør å rapportere inn feil, integritet, argumenterer Hofmann, verken sine egne eller andres. og viser til at forebygging og oppret- mener David Hofmann, ting av feil er en viktig Må tørre å si ifra del av lederskap. Kon- dekan ved University Hvem bør være kildene sekvensene av å ikke ha of North Carolina. bak feilrapportering? denne forståelsen kan bli Hofmann og kollegene store, det være seg i form Små og store feil er en del av orga- har forsket på dette, og av menneskeliv, organi- nisasjoners hverdag. Det kan være konkluderer med at sasjonens omdømme

feil i de mange regnearkene som ledere ikke nødvendig- FOTO: NEW YORK TIMES/DAVID HOFMANN eller feil i leveransen til beveger seg rundt i en bedrift, vis er de beste kildene kundene. det kan feilaktig bli overført store i slike saker. Det kan For at systemene for pengesummer eller det kan oppstå være bedre å gå til de feilrapportering skal David Hofmann er feil av typen som fører til alvorlige medarbeiderne som dekan ved University virke, må de imidler- ulykker der menneskeliv går tapt. jobber nærmest de fei- of North Carolina tid være designet slik at David Hofmann, dekan og før- lene som oppstår. riktig adferd forsterkes steamanuensis i organisasjonsad- - Folk som har gjort en feil, og på en positiv måte: ferd ved universitetet i North Caro- følt på konsekvensene, kan antage- - Du trenger en organisasjons- lina i USA er overrasket over at lig komme med langt mer kraft- kultur som balanserer rettferdig- ledere ikke gjør mer for å eliminere fulle argumenter for hvorfor saken het, regler og tillit på en slik måte feil på et tidlig tidspunkt, og hen- er viktig for organisasjonen enn at ingen risikerer å bli hengt ut for viser blant annet til forskning som det en leder som sitter lenger unna å rapportere om feil. I stedet bør har avdekket at 20 til 50 prosent problemet kan, sier Hofmann. de belønnes for å bidra til at feil av de regnearkene som ble brukt i Etter å ha fastslått hvem som kan diskuteres og rettes opp før En undersøkelse avdekte feil i mellom 20 og 50 prosent av organisasjoner inneholdt feil. bør rapportere om feil, bør imid- de blir til virkelig store problemer, alle regneark i en organisasjon, sier David Hoffman. I en av - Sett fra en ledelsesvinkel er lertid lederne etablere systemer og sier David Hofmann. organisasjonene ble 7 millioner dollar overført ved en feil. første steg at man erkjenner at strukturer i organisasjonen som [email protected] /Apeland. Foto: Finn Ståle Felberg Foto: /Apeland. NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Krisen kan føre til mindre etterutdanning BI frykter f kt at t som dbde betaler l ffor selv. l DDe styres av indre motivasjon og av et ønske om fi nanskrisen kan dempe å sikre sin egen arbeidsplass. folks muligheter til BI har en klar målsetting om å øke sin omsetning innenfor etter- å ta etterutdanning, utdanning og deltidsstudier. Mehl tror mulighetene er best når det men skolen tror ikke gjelder bedriftsinterne kurs. denne virkningen – Dette er et klart satsingsom- råde for oss. Potensialet for å øke blir dramatisk. aktiviteten er nok betydelig større her enn på individmarkedet, og AV DAG HÅKON HELLEVIK vi har selv defi nert corporate- [email protected] markedet som et viktig satsings- område. Bedriftene kan melde en – Vi har en relativt høy andel gruppe ansatte på våre ordinære etterutdanning i vår virksomhet, kurs, men de kan også få skred- BI frykter at fi nanskrisen og vi er nå forberedt på at kri- dersydde opplegg som er særlig kan gi færre studenter på sen i næringslivet kan gå ut over tilpasset deres behov. etter- og videreutdannnig. dette markedet. Særlig kan dette – Kan ikke slike kurs også bli komme til å gjelde individmar- rammet av nedgangstidene? kedet. Mange tar etterutdanning – Det kan skje, men vi ser med støtte fra arbeidsgiveren, og uansett en dreining i bedriftenes norske og lokale ansatte i datter- stabilt de senere årene. i Bergen tilbyr etterutdanning vi har erfaring for at i dårlige tider ønsker. Flere og fl ere konklude- selskaper i utlandet, sier Mehl. Imidlertid resulterer ikke all på det samme markedet. Deres er dette et område hvor bedriftene rer med at det å sende individer I 2007 hadde BI om lag 18.500 undervisningen ved skolen i opp- andel etter- og deltidsutdanning ser sitt snitt til å spare penger, sier på kortere seminarer ikke alltid registrerte studenter, og med tjente studiepoeng. er imidlertid lavere. NHH har om markedsdirektør Erik Mehl. har den ønskede effekten, men omregnet fra opptjente studiepoeng – Noen bedriftsinterne kurs er lag 2600 ordinære fulltidsstuden- Han tror likevel ikke nedgan- at skreddersydde bedriftsinterne utførte disse nær 12.000 årsverk. ikke poenggivende. I en del tilfeller ter. Deltidsstudenter på etter- og gen blir veldig stor. opplegg er mer matnyttige. Derfor 9.500 av studentene deltidsstuden- er bedriftenes behov for kunnska- videreutdanning tok i 2007 stu- – Våre årlige undersøkelser viser tror vi dette er noe som vil øke. ter. De sto for rundt 3.000 av årsver- per på spesifi kke områder viktigere diepoeng tilsvarende 270 årsverk. samtidig at når bedriftene strammer Vi samarbeider også med norske kene, eller om lag en fi redel av sko- enn den formelle kompetansen Dette utgjorde med andre ord ikke inn på budsjettene så er det fl ere bedrifter internasjonalt om slike lens totale aktivitet. Åsrapportene kurset måtte gi, sier Erik Mehl. mer enn ti prosent av denne sko- som velger å ta videreutdanning prosjekter, og tilbyr kurs for både viser at dette tallet har vært relativt Også Norges Handelshøyskole lens totale aktivitet.

Ehn`^h`Z egdWaZbZg Zg kVca^\Z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeaZkZ Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV d\ViegdWaZbZcZ^``Zjik^`aZghZ\#

9Zi k^`i^\hiZ Yj `Vc \_³gZ c€g Yj ]Vg YZi kVch`Za^\!Zg€k²gZ€eZcdbYZi#HcV``bZY Zc kZcc ZaaZg bZY [Vb^a^Zc# ;³aZg Yj Vi Yj igZc\Zg]_Zae!W³gYjiV`dciV`ibZY[VhiaZ\Zc ZaaZgh_Z``Zi^aWjYZi^Y^c`dbbjcZ#

A`[dd[hZkde[d iecib_j[h5 eZ[[ Ódd[hZk] Ffioa_ia$de [$ hZec^lWZkaWd]`´h 26 NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE KURS OG KONFERANSER

SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF Bestill en foredragsholder! Konferanser Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale. der alt går

Nytt foredrag med Lasse Gustavson som planlagt

Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn «Kreativ energi» tlf: 23 08 02 00 Oslo konserthus Det skulle bare mangle. www.thonhotels.no 29. okt. kl. 10 - 13 13. nov. kl. 18 - 21 27. nov. kl. 18 - 21 28. nov. kl. 10 - 13 Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim Hamar kino 30. okt. kl. 10 - 13 Stavanger Konserthus 10. nov. kl. 18 - 21 JULEBORD? Tønsberg, Hotel Klubben 11. nov. kl. 18 - 21 Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen Olavshallen, Trondheim 12. nov. kl. 18 - 21 Barbeint design Grieghallen, Bergen 26. nov. kl. 10 - 13

Pris: 990,- Kombiner et kjempebrabra Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen og tradisjonsrikt julebord med 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] moderne kursfasiliteter og et stort aktivitetsprogram! Du kan lese mer om oss på: Vil du annonsere her? www.hurdalsj.no Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 HURDALSJØEN E-post: [email protected] HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

Arv, gave, generasjonsskifte nå, eller bør du vente? Lær alt om arve- og Misligheter og korrupsjon i Norge gavereglene, også de nye endringene statsbudsjettet legger opp til. – Risikovurdering, avdekking, intervju Faglig ansvarlige: Familie, arv og skatt Direktør Bjørn Frang og Jurist Helena Sundén, - generasjonsskifte Hibis Scandinavia AS Faglig ansvarlig: Gjesteforeleser: Generalsekretær Jan Borgen, Advokat Trond-Erik Andersen, Transparency International, Norge Simonsen Advokatfirma DA (Er nordmenn korrupte? – Myte eller realitet) Oslo, 29. oktober Oslo, 4. november

Vi ser på muligheten til å planlegge å treffe tiltak som begrenser skatt og arve- Det finnes sannsynligvis ingen, verken ledere, kontrollere eller revisorer som avgift. blir fornøyde når misligheter opp dages. Likevel ser det ut til at misligheter og korrupsjon er blitt en del av hverdagen, noe som gjenspeiles i den relativt store Kurset passer for revisorer, regnskapsførere, advokater og økonomiansvarlige andelen av oppdagede tilfeller i Norge og verden ellers. Hemmeligheten ligger i som har grunnleggende kjennskap til skattelovgivningen og noe verdivurde- å akseptere denne hverdagen, mens utfordringen ligger i å håndtere den! ring. Kurset passer for revisorer, økonomiansvarlige og kontrollere, sikkerhetssjefer og risk managers. NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 27 K u r s UTVALGTE KURS, KONFERANSER, Når arbeidstakere HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS krysser landegrenser! Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

OKTOBER 3 «Selvhypnose» – Gratis introduk- Har du egen eller innleid utenlandsk arbeidskraft? sjons- og temakveld med felles 20 gruppecoaching. Har du arbeidstakere i utlandet? Evne- og ferdighetstester Opplev den høyeste standard innen grunnleggende testbruk med autorisa- NLP, coaching og hypnose i praksis. Info Tjenester har kursene for deg! sjon på evne- og ferdighetstester www.metaresource.net www.cut-e.no 4 Lønn – arbeid i utlandet, 1 dag 21 «Ny dimensjon lederskap» modul 1 Morgendagens reiseliv 2008 De beste lederne i verden fl ytter gren- Lønn – utlendinger i Norge, 1 dag Konferansen er norsk reiselivnærings ser for hva som er mulig. Nå får norske nasjonalarena for ny kunnskap, nye ledere innsikt i hvordan. Kursene har som formål å lose deg gjennom jungelen av komplekse ideer, ny inspirasjon og konstruktiv www.metaresource.net bestemmelser for skattetrekk, avgift og innberetning av lønn og debatt. Konferansen skal bidra til styr- godtgjørelser til arbeidstakere i utlandet og til utenlandske ket konkurransekraft og økt lønnsom- 4–5 Introduksjonskurs i shipping arbeidstakere i Norge. het for næringen. Kurset retter seg mot nyansatte i det www.bi.no/morgendagensreiseliv maritime clusteret. Bergen – www.bi.no/shipping LØNN - ARBEID I UTLANDET 21–22 Evnetester: Raven & Evaluering av BY Hotell Dato Kurskode Kritisk Tenkning 5 Kurs i omstilling og nedbemanning Bergen Radisson SAS Royal Hotel 20-10-08 EFA2 Kurs i evnetestene Raven og EKT i Slependveien 48 Oslo Scandic KNA 22-10-08 EFA3 Bergen. www.assessio.no www.norseng.no Trondheim Radisson SAS Royal Garden Hotel 11-11-08 EFA4 22–24 NLP Master Practitioner – modul 3 av 5 5 Heldagskurs LØNN - UTLENDINGER I NORGE Utdanning som skiller seg ut gjen- «Fordypningskurs i handel og forhand- BY Hotell Dato Kurskode nom meget høy faglig standard og linger med kinesere» Bergen Radisson SAS Royal Hotel 21-10-08 EFB2 utpregede lærekrefter. Sertifi sering av www.chamber.no Oslo Scandic KNA 23-10-08 EFB3 Dr. Richard Bandler og The Society of 8–9 Trondheim Radisson SAS Royal Garden Hotel 12-11-08 EFB4 NLP. Magnetisk selvhypnose www.metaresource.net To behagelige og avslappende dager Info Tjenester arrangerer også kurset: med ro og glede, hvor du lærer å 23 Folketrygd utland (Oslo 21/10) Heldagskurs skape ressurssterke indre tilstander «Kjøreregler og viktige begreper i inter- bl.a. gjennom elementer fra NLP og Kursene er godkjent som etterutdanning nasjonal handel» – en rekke fagbegre- teknikker for selvhypnose. for regnskapsførere og revisorer. per og uttrykk. www.metaresource.net www.chamber.no Mer informasjon og påmelding: 11 1/2 dagskurs www.infotjenester.no eller telefon 07505 27–29 Personlighets- og motivasjonstesting «Tips og råd om kulturforskjeller i Nor- grunnleggende testbruk (3 dager). den og mellom Asia og Europa» Modul 2 bygger direkte på modul 1, og www.chamber.no fokuserer på profi ltester. Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- 12–14 NLP Master Practitioner – modul 4 av 5 leverandører innen personal, lønn, regnskap og HMS www.cut-e.no Utdanning som skiller seg ut gjen- 28–29 Forkurs til DNV eksamen: Avansert nom meget høy faglig standard og Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no testbruk utpregede lærekrefter. Sertifi sering av DNV godkjent forkurs som leder opp Dr. Richard Bandler og The Society of til sertifi seringseksamen som avansert NLP. bruker av arbeidspsykologiske pro- www.metaresource.net fi lverktøy. I Oslo. Oppfølgingsdag 2. 17–19 desember. www.assessio.no CERTIFIED COACH – modul 3 av 4 Utdanningen skiller seg ut gjennom !SKELADDENS(US 28–30 Praktisk prosjektledelse kvalitet, bredde, faglig standard og Oslo, Prosjektforum AS utpregede lærekrefter. Godkjent i Den ¯ENOPPLEVELSEUTENOMDETVANLIGE
v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 Norske Coach Forening. www.metaresource.net 29–31 NLP Practitioner – modul 3 av 5 Utdanning som skiller seg ut gjennom 18 Importseminar meget høy faglig standard og utpre- – Hvordan lykkes som importør – gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. suksesskriteriene for etablering av en Richard Bandler og The Society of NLP. fremgangsrik importbedrift www.metaresource.net www.chamber.no 29 Frokostmøte 20–22 NLP Practitioner – modul 4 av 5 «Is Norway an attractive country for Utdanning som skiller seg ut gjen- foreign workers?» nom meget høy faglig standard og [email protected] utpregede lærekrefter. Sertifi sering av 30 Dr. Richard Bandler og The Society of Ledelse på tvers av landegrenser: NLP. Faglig oppdatering og med fokus på de www.metaresource.net ulike sider og utfordringer i utøvelsen av lederskap i vår globale virkelighet. Akademia og praktisk tilnærming i fokus, fl erkulturell ledelse, skandina- DESEMBER visk ledelse, bedriftens samfunnsan- Soria Moria – svar, global ledelse 1 Evne- og ferdighetstester Askeladdens Hus tilbys www.bi.no/kompetanseforum grunnleggende testbruk med autorisa- eksklusivt til grupper fra sjon på evne- og ferdighetstester 15-80 personer og www.cut-e.no danner helt spesielle NOVEMBER 1 Kveldsmøte rammer rundt møter, Internationalt Forum – møte mellom 3 konferanser, ledersamlinger, oppfølgingsdag næringsliv og handelsattacheer profi l- og evnetester i praksis (1 dag). www.chamber.no styremøter og selskaper. Etter modul 2 er alle deltakere velkom- men tilbake til oppfølgingsdag. Telefon: 23 22 24 50 www.cut-e.no E-post: [email protected] Web: www.soriamoria.no 28 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kunnskapssamleren

itebegjærlig … det har jeg sett på som en dyd av Vokste med ansvaret –Vnødvendighet. Jeg må kunne spørre om ting Vigdis Moe Skarstein (61) Moe Skarstein hadde ingen planer om å bli sjef jeg ikke kan. Bibliotekarer vet ikke nødvendigvis mens hun gikk på gymnaset. Hun var egentlig gan- alt, men vi må kunne formidle til andre som har Stilling: Nasjonalbibliotekar ske sjenert, sier hun selv. Men det var moro å være innsikt. med der det skjedde, og å skrive og uttrykke seg, Vigdis Moe Skarstein kan mye. Hun svarer blidt Familie: To barn, tre barnebarn trolig en arv etter faren som var avisredaktør. Som og liketil som en vandrende algoritme som løser Bosted: Oslo redaktør av både gymnasavisa og russeavisa ble hun Rubiks kube på 10 sekunder og kvitterer med; sjef uten å refl ektere over at det var det hun var. Det Hun farer gjennom svingdøren fra arbeidsplas- Utdanning: Statens bibliotek- var bare fi nt å ha ansvaret. sen i det åpne kontorlandskapet på baksiden, og høyskole, sosiologi grunnfag NTNU, Følelsen av å være leder kjente hun på noen år opp gjennom korridoren som en stilfull skypumpe seinere, da hun ble fylkesbiblioteksjef ved Folke- i tweed; «… må ta en telefon.» Sekretær og høyre magistergrad i litteraturvitenskap UIO. biblioteket i Trondheim. Da kjente hun på det – å hånd Audhild Bjerka serverer kaffe og små sjokola- Karrièreglimt: Fylkesbiblioteksjef være sjef. defl ak påtrykt «Nasjonalbiblioteket» i hvitt og anvi- – Jeg tok på meg oppgaven med skrekkblandet ser plass i et møterom. ved Trondheim folkebibliotek, direk- fryd. Og kjente veldig respekt for det jeg skulle gå Svusj. Hun er tilbake. Magister i litteraturvi- tør for avd. Kirke og kultur, Trond- løs på. Det var spennende å sette dagsorden og være tenskap, magiker i form og farge, med overordnet med på å få ting til å skje. Vi skulle både bygge et ansvar for planlegging, drift og utvikling av Nasjo- heim kommune, bibliotek direktør nytt bygg og sette sammen en ny organisasjon. Det nalbibliotekets virksomhet. var en spennende kombinasjon. På den ene siden – Jeg fi kk trukket om NTNU, universitetsdirektør NTNU. hadde jeg kontakten med arkitektene, på den andre denne, sier hun mot en Styreverv: Leder av Norsk kultur- den politiske ledelsen. Rådmennene lærte meg om enorm sofa som er byg- tenkningen i andre sektorer, forvaltningskunnska- get fast i selve veggen. råd, styremedlem fakultetsstyret pene økte, jeg fi kk et direkte forhold til driftskost- LEDERSPEILET Armlenene når et vok- HF, UIO, styret for NTNUs tematiske nadene samtidig som bygget skulle manifestere sitt sent menneske nesten innhold. Vi måtte hele tiden spørre oss hvilke oppga- opp til livet. satsingsområde Globalisering, styret ver vi skulle løse. Det lærte meg mye om rolleforstå- Født på julaften og en gave Siden ansettelsen CENL (The Conference of European else og spilleregler. Jeg vokste på den oppgaven. for snart fem år siden, til Nasjonalbiblioteket. Hun 1 desember 2003, har National Librarians), utenriks- Styrket av nærhet har alltid villet vite, og er et Moe Skarstein frontet ministerens omdømmeforum. For tiden er hun stadig på farten med foredrag om restruktureringen av kunnskapsutvikling og digitalisering. Hele biblio- omfarende kunnskapssenter. institusjonen. En gjen- Fritid: Barnebarna, lange gåturer og tekets samling skal digitaliseres, et skikkelig pir- nomgående vitalisering håndarbeid. Bokanmelder for Adresse- kearbeid. I tillegg brenner hun for å skape bedre med ny strategi og nye forutsetninger for forskning og utvikling. Målet er Maren Anne vyer, blant annet reha- avisen. Teater, konserter og utstillinger. at Nasjonalbiblioteket skal være en selvfølgelig del Terjesen bilitering av Dram- av infrastrukturen til de institusjonene om driver [email protected] mensveien 42, som ble med dette, ikke bare i Norge. I tillegg har hun en påbegynt av forgjenger – Selve lagringen er en utfordring. Vi kjøper inn anselig mengde styreverv, jobber hun kaller fritid Kari Gjesteby. Det har vært utfordrende, og, medgir mye historisk materiale som håndskrevne bøker, og diverse hobbyer. Særlig håndarbeid. hun – også tunge år. og vet at blyant på syrefritt papir er blitt bevart i Regnskapsbalansen mellom ukentlige gjøremål – Noen dager føler jeg vi lykkes, andre dager sli- fl ere hundre år. Men bestandigheten til de digitale og et normalt antall våkne timer burde egentlig ikke ter vi. Det startet med restaureringen av det gamle printene vet vi ennå lite om. gått opp. Hun er mye på jobb. bygget på Solli Plass. Jeg skulle også avslutte en fel- Samtidig mener hovedansvarlig for at norsk gjø- – 12 timer daglig. Men det er ut fra eget driv. Min les organisering av Mo-i-Rana og Oslo-avdelingene ren og laden blir husket for alltid, at «visjon» er et arbeidsplan er ikke noe mønster for andre ansatte, med funksjonelle løsninger i bygg og gode, felles utvannet begrep. sier hun blidt. organisasjonsløsninger. Det har vært utfordrende, – Det er jo forslitt. Valørene er så mange at det Det er dem hun er glad i som gir henne styrke, for hva skulle et nasjonalbibliotek være? Jo, blant blir noe drømmeaktig over det. Disney sa: «If you sier hun. Barn og barnebarn bor på Nøtterøy og annet moderne. Og et moderne bibliotek er også can dream it you can do it». En visjon er jo en vilje- i Oslo. Kjæresten bor i Stockholm og er direktør et digitalt bibliotek. Vi opplever nå at vi har fått en serklæring. Men jeg liker «ambisjon» bedre. En må for Kungliga biblioteket, broderfolkets eget Nasjo- profi l og et innhold vi vil ha. Men det vil alltid skje vise retning og sette dagsorden. Offentlige institu- nalbibliotek. Tidlig i sommer ble hun bestemor til ting ikke alle er enige i, og slike avgjørelser kan være sjoner som vår egen må defi nere hvor vi vil. Da jeg nummer tre. tunge å ta, men vi kjenner at retningen i forhold til begynte her satte vi opp en dagsorden «slik gjør vi – Det var stort. Det er alltid fantastisk når det mandatet er riktig. det hos oss». Vi defi nerte hva Nasjonalbiblioteket er kommer et barn til verden, når man kan ta del i Moe Skarsteins perspektiver er vide og lange. og hva vi står for. Hva vår egenart ved inngangen det, og være en nær person i barnets liv. Det er dem Norge har en pliktavleveringslov som sier at alt som til det 21. århundre er, i motsetning til de som ble som står meg nært jeg først og fremst henter styrke produseres av interesse for offentligheten skal leve- etablert i middelalderen. fra – barn og barnebarn og kjæreste. Overskuddet res Nasjonalbiblioteket for bevaring i et 1000-års I forlengelsen av dette sier hun forarbeidet er jeg får gjennom det å vite at jeg har noen som står perspektiv. Det er lang tid. Og alt betyr alt; foto-, avgjørende i prosessen med måloppnåelse. En må meg nær har alltid gitt meg krefter. Det fi nnes ting fi lm-, kringkasting- og nettprodukter. Nasjonal- skjønne de grunnleggende forutsetningene. Som man som leder ikke kan dele med noen, men det å biblioteket er et multimedialt senter. Norsk sam- med Rubiks kube. Forutsetningene former proses- være viktigst i noens liv gir enormt mye. Jeg henter funnsliv og historie blir lagret og dokumentert i sen for å løse den. også kraft fra de gangene jeg lykkes. De gangene vid forstand. – Det er viktig å skjønne dette med å nå mål. føles enormt tilfredsstillende. Det er viktig å huske – Det er svært … Derfor studerte jeg organisasjonskunnskap med de opplevelsene når dagene er svarte. – Vi har 80 kilometer med materiell. Digitalt sosiologi som støttefag til magistergraden. Man – Hva gjør du når du ikke føler du strekker til? har vi lagret 750 terabyte på tre ulike teknologiske må forstå strukturene. Organisasjonen er jo et av – Det er litt avhengig av hva det dreier seg om, plattformer. virkemidlene for å nå målene. jeg diskuterer med min assisterende som jeg jobber NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO:

Vigdis Moe Skarstein forener fortid og fremtid. Det gjør hun i visjonen for Nasjonalbiblioteket også. ganske tett med og som kan gi meg korrektiver. Og lig å se hva som er riktig, men vi får være bevisste å jobbe i team og å delegere, og blir glad når insti- så sparrer jeg med resten av ledergruppa. Men det omkring tematikken og huske at ledere er men- tusjonen med 360 ansatte lykkes. Sammen med hender jo man har det svart når man går hjem for nesker. Vi vil jo ha menneskelige ledere. toppledergruppa på sju direktører og assisterende dagen. Før man spretter opp igjen. – Hva mener du er godt lederskap? nasjonalbibliotekar har hun ukentlige ledermøter; – Det er å vise retning og få folk med seg. Ledelse en gang i måneden i Mo, en gang i Oslo og to ganger Vanskelig med enkeltskjebner er jo mye å lede gjennom andre, å jobbe gjennom over video. Det spekuleres mye over ulikhetene mellom kvin- andre. Det dreier seg om å være strategisk og å se – Hvordan får du gjennomslag for dine egne ideer? nelige og mannlige ledere. Moe Skarstein er blitt folk. Vi har disse honnørordene; inkludere, ta beslut- – Jeg får tilbakemeldinger på at jeg har evnen til spurt om uttale seg fl ere ganger. Det er et interes- ninger, kjøre prosesser, ha en visjon og samtidig å begeistre. Samtidig er jeg også analytisk og fat- sant tema. «Det er sans for detaljer, det å ta ansvar samtidig som man ter situasjoner ganske raskt. Og så er jeg nok også – Jeg tror det er fl ere forskjeller mellom mannlige viktig å lytter. Alt dette er jo viktige realiteter, men av og til utålmodig, en egenskap som kan være god i noen og kvinnelige ledere, selv om forskjellene er i stadig kan de komme i krysspress. sammenhenger, og kanskje mindre god i andre. endring. Igjen – det har mye med forutsetninger å erkjenne Nå og da forfekter lederteorier at gode ledere kan Men for å oppnå utvikling kan det ikke alltid være gjøre. Min generasjon har hatt mange mannlige behovet for lede hva som helst, innenfor et hvilket som helst konsensus, man må videre. Likevel håper jeg jo at ledere, modellen blir da mannlig. Samtidig har vi fagfelt. Moe Skarstein mener det motsatte. jeg har evnen til å bygge på andres ideer. Man må ulike forventninger til mannlige og kvinnelige sje- å bli sett og – Jeg er selv blitt spurt om å lede innenfor fagfelt ha prosesser som får fram fl est mulig synspunkter fer. Kvinner skal være fl inke jenter. Likevel blir de satt pris på, langt unna mitt eget. Det har jeg ikke kunnet gjøre. og bidrag underveis. bitcher om de får noe til. Metodene kan være de Jeg må kunne identifi sere meg med feltet, det er Moe Skarstein har makt og innfl ytelse, men er samme som menns, men menn blir da handlekraf- men det er helt avgjørende. Det betyr ikke at man må kunne avslappet i forhold til begrepet. Den øverste knap- tige. Det forventes nok oftere omsorg og forståelse også viktig alt, men man må kunne stille de rette spørsmålene. pen i jakken gjennomgår en diskret sjekk. Det er fra kvinner, og det ser også ut til at vi bruker mer Man må ha ambisjoner på institusjonens vegne. fotosession, noe hun også kan. tid på selvransakelse og engstelse for at vi ikke gjør å klare å Begrepet ansvar er også gjennomgrublet. Moe – Makt er noe man må innse at man har når man det bra. Det er viktig å erkjenne behovet for å bli sett Skarstein er bevisst både begrep og meningsinn- har en posisjon og innfl ytelse. Man må erkjenne det og satt pris på, men det er også viktig å klare å legge legge det hold. Det har fulgt henne hele livet. og være ydmyk i forhold til det, samtidig som man det av seg. For en leder er ikke alltid like populær. av seg.» – Å ha ansvar betyr jo å svare an. Jeg svarer an kjenner gleden ved ledelse. Makt er et viktig virke- Institusjonen er alltid på ulike trinn i utviklingen til kulturdepartementet og myndighetene. Det å ha middel for å nå mål. Sammen med 68-generasjonen og selv om ulike prosesser bør gi alle mulighet for ansvar er viktig for meg. Det er viktig å erkjenne det ble makt et belastet ord, gjerne linket til misbruk innfl ytelse, kan man ikke ta hensyn til alle enkelt- og levere i forhold til resultatene. Ansvar er jo ofte og noe man var redd for å bli assosiert med. Men vi behovene. assosiert med innfl ytelse. Det er en sammenheng ledere vet jo at vi har makt. Jeg har lenge vært åpen – Hvilke utfordringer har du selv? mellom ansvar og myndighet. Ansvar er tungt. Men i forhold til den erkjennelsen. Man må bruke den – Språklig tror jeg at jeg har en direkte form, men skal man ha ansvar må man ha myndighet. Det er klokt. Og ikke gjemme seg heller. jeg er ikke alltid like fl ink til å si ifra. Jeg er opptatt viktig å se den sammenhengen. – Er det plundrete for deg å sette deg opp på armlenet av å vise retning, men sliter med at jeg berøres av Moe Skarstein er oppriktig glad i å være leder. av sofaen for foto? enkeltskjebner. Det er en balanse og ofte vanske- Hun liker å være med på å sette dagsorden, liker – Sånn? 30 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Cand.Merc.Int, Pernille Andersen, og lektor at det fremmer kommunikasjonen, skriver de ved Copenhagen Business School, Lisbeth to i magasinet ledelseidag.dk. Vanskelig å Clausen, har studert fem danske virksomhe- Noen av de danske selskapene har valgt å ters forsøk på å bite seg fast i Japan, og kon- styre Japan-etableringen fra hovedkontoret. kluderer med at det skal innsats til for å lykkes. Andre oppretter et lokalt selskap. Begge deler lykkes i Japan – Det er ofte ledernes kulturelle viten og gir større kontroll med markedsføringen av innsikt som styrer håndteringen av organisa- merkevaren enn hvis man samarbeider med Skandinaviske varer står høyt i toriske utfordringer, og dermed også resulta- japanske distributører. Hvordan folk oppfatter kurs i Japan, men høye etablerings- tene. Det er derfor av avgjørende betydning en merkevare, avhenger imidlertid av sam- kostnader, annen merkevare oppfat- at virksomheten har en personalpolitikk med menhengen. Skal man lykkes må man vite noe hensyn til å utdanne medarbeidere i kulturelle om det japanske forbruksmønsteret, og ha telse og andre ledelses former gjør det forskjeller samt en språkpolitikk som veiledere en formening om hvordan markedsføring og vanskelig å lykkes. medarbeidere i å bruke språket på en slik måte merke vil bli oppfattet i Japan. Man kan også

Finn stemmene fra fremtiden: Kan drømme det, kan du skape det

De viktige metaforene dan kan virksomheten du er ansatt – Gi deg selv og dine ansatte rom – Målet med å beskrive drømmene i være med på å realisere denne man har for organisasjonen er å skape drømmen? Hva er det virksomhe- for å drømme i en organisasjons- rom for å kunne lage felles visjoner og ten kan bidra med til samfunnet, forestillinger for fremtiden – gjennom spør Hauger. utviklingsprosess. Det åpner opp for bruk av metaforer, skriver dere? – Ja, metaforer er viktige i Stemmer fra fremtiden holistiske og skapende dialoger, for denne prosessen. Metaforer gjør at – Jo fl ere perspektiver, erfarings- vi kan se det kjente på nye måter. områder og uttrykksmåter som De får oss til å se noe som om det kan trekkes inn i prosessen, jo visjoner, som stemmer fra fremtiden. var noe annet. Som når vi bruker mer vitale blir drømmene. Jo fl ere maskinmetaforer interessenter som AV BJØRN R. JENSEN lytiske språket ikke strekke til. Her for å visualisere trekkes inn i pro- [email protected] må drømmer, dans, sang og andre en organisasjon: «Flytt fra jobb- sessen, desto fl ere uttrykksformer også få slippe til, for Vi ser avdelinger, vil være med å ta – Drømmene tillater organisasjo- å få frem stemmene fra fremtiden, grupper og enkelt- situasjonen over ansvar for å reali- nen å hoppe over problemene eller forklarer Hauger. mennesker som til lekerommet.» sere dem. Poenget utfordringene og i stedet konsen- deler av en mas- er at ledelsen må trere seg om hvordan fremtiden bør Fokus på potensialer kin, og resultatet skape et slikt klima være, sier sosiolog, aksjonsforsker – Hvorfor skulle det være interessant av deres innsats i organisasjonen at og forfatter Bjørn Hauger. å fi nne fram til hvordan tingene kan som maskinens produkter. En slik medarbeiderne – og kanskje også være, når «huset brenner», så å si? mekanisk forståelse av en organi- kunder og leverandører – tør tenke Drømmer og håp – For å tenke nåtid og at «huset sasjon kan være nyttig i studiet av store og dristige tanker om virk- Hauger er partner i brenner» innebærer enkelte elementer og noen sam- somhetens fremtid. Ledelsen må rådgivningsselskapet dilemmaer som tro- menhenger, men ser vi derimot skape rammer som mentalt fl ytter Sareptas. Sammen «Åpne opp lig også kan forklare organisasjonen som en plante, blir organisasjonen fra jobbsituasjonene med Thomas Gedde hvorfor så mange vi oppmerksomme på helt andre til lekerommet. Vi skal bokstave- Højland og Henrik for holistiske tradisjonelle utvi- elementer, understreker han. lig talt hente fram stemmene fra – Målet er å skape et fellesbilde av organisa Kongsbak, begge og skapende klingstiltak ikke Drøm en bedre verden fremtiden gjennom å lage kreative felles beste, sier forfatteren Bjørn Hauger. partnere i det danske lever opp til forvent- – Så det ligger en «organisk» forståelse uttrykk for våre drømmer. Av dem rådgivningsselskapet dialoger.» ningene: Forskning av en organisasjon bak Appreciative skal vi formulere skriftlige utsagn eksempler som illustrer nettopp Resonans, har han rundt kunnskapstil- Inquiry-prosessen? som beskriver den fremtidige situa- det. I visjonen til Ringshaug skole skrevet boken «Orga- egnelse og behand- – Drømmefasen i denne proses- sjonen, fortsetter han. i Tønsberg heter det blant annet at nisasjoner som begeistrer» - en inn- ling av sanseinformasjon viser at sen bygger på en tanke om organi- «Vi er genuint opptatt av å se hvert føring i Appreciative Inquiry (verdi- mennesker ofte har en tendens til sasjonen som en plante og fremtids- De utfordrende utsagn enkelt barn og gi dem optimale skapende undersøkelse)-prosessen å benekte eller avvise farer. Den bilder som en lyskilde – som solen – De skal igjen forankre de vik- utviklingsmuligheter i en varm og som tilnærming til omstillinger. samme benektelsen kan skje på i forhold til planten – en lyskilde tigste elementene i drømmene og omsorgsfull atmosfære», og «Her – Prosessen har forankring i eksis- alle nivåer, i grupper, organisasjo- som gir næring og som planten vil dokumentere dem som viktige byg- er det sprudlende, energiske barn terende praksis i organisasjonen, og ner og i hele samfunn. En drøm- strekke seg mot. Uten energi, ingen geklosser i den ønskede organisa- med nysgjerrighet og forskertrang», målet er å fi nne styrken i organisasjo- mefase er et konsekvent brudd med vekst. Eller sagt på en annen måte: sjon, sier han. forteller Hauger. nen. Når man kjenner den, kan den «huset brenner»-tenkningen. Den Våre forestillinger om hva vi kan – Så er det gjennom hva dere kaller gjennomsyre alt vi holder på med og tillater deltakerne å fl ytte oppmerk- utrette, er med på å bestemme hva utfordrende utsagn, som skal beskrive Den ønskede endring vise virksomheten fra sin mest vitale somheten bort fra det som oppleves vi kommer til å gjøre. Drømmefa- den fremtidige organisasjonen slik del- – Disse utsagnene viser hvordan side. Appreciative Inquiry (AI) er der- som hindre og i stedet fokusere på sen fører oss ut over de tradisjonelle takerne ønsker den skal se ut – slik de drømmene om fremtiden har blitt med også et forskningsprosjekt for å muligheter og potensialer i både rammene å tenke i for vår egen virk- har drømt den – beskrevet i nåtid, som til beskrivelser av nåtiden, gjen- fi nne det største potensialet og få det organisasjonen og i hver enkelt somhet. For eksempel: Hva er din om den allerede eksisterte? nom utsagn som er utfordrende forløst. I den prosessen vil det ana- ansatt, forklarer Hauger. drøm om en bedre verden? Hvor- – Det er på tide med et par ved å være ambisiøse, positivt for- NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

forsøke å forklare skandinaviske som japanerne oppfatter som De umotiverte ser arbeidsplassen fra et «utenfra- ideer på en måte som kan aksepte- «langsom og rolig». Japanerne Trenger de umotiverte perspektiv», og yter ifølge Lundsten et viktig bidrag. res og implementeres i Japan. forbinder sitt yndlingsbegrep All ære til de motiverte talentene, men også De er ikke like innkapslet i organisasjonen som Slagordet «Shoes – designed to «slow life» med nettopp Danmark. folk med mindre drivkraft viktig for arbeidsplassen. de andre, og kan derfor lettere få øye på feil og move you», fungerer for Ecco-sko i Det er også et dilemma at Japan Så godt som all ledelseslitteratur priser med- mangler. Vesten, men japanerne kobler ikke gjerne vil fremheve velvære for arbeidere med høy indre motivasjon, men Jonas Lundsten advarer ifølge chef.se mot å la indre ordet «move» til både følelsesmes- føttene og helsemessige effekter, Lundsten har i sitt doktorgradsarbeid ved Lunds motivasjon bli den eneste motivasjonsfaktoren på sige og fysiske bevegelser. Dermed et image som Ecco i årevis har universitet kommet fram til at den ideelle arbeids- jobben. Det øker risikoen for å bli stress og utbrent- fungerer ikke bildet like godt som forsøkt å bli kvitt til fordel et mer plassen består av medarbeidere som motiveres av het, overmotiverte medarbeidere er lettere å mani- i Vesten. Eccos lokale samarbeids- ungt og moderne uttrykk. Ecco ulike faktorer. pulere og de rammes også lettere av arbeidsskader. partner ville helst ha markedsført ønsker dessuten et globalt image, Den ideelle miksen skal etter sigende være én del – En annen fare er at man går så mye opp i jobben Eccos sko med slagord som der markedsføringsmaterialet kan som liker jobben i seg selv, noen som drives av å tjene at man ikke ser problemer i organisasjonen, sier fremhever den danske livsstilen, brukes universielt. penger og én gruppe med umotiverte medarbeidere. Lundsten til nettstedet Sunt liv.

LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN Drømmeprosessen Drømmeprosessen kan anta mange former. Det fi nnes intet fasitsvar på hvilken fremgangs- måte som er rett eller feil – men felles vil alltid være at den tillater deltakerne å snakke om hva de ønsker for å oppnå maksimalt nivå av kreativitet, uten nåtidens innskrenkende rammer. I mindre grupper kan prosessen gjennomføres i denne rekkefølgen:

1 Refl eksjon Én etter én refl ekterer deltakerne med utgangspunkt i et spørsmål eller en invitasjon. Hver enkelt noterer ned sine drømmer på et ark. Her er stikkordet for deltakerne «å tenke stort».

2 Dialog Deltakerne går sammen to og to om en dialog med utgangspunkt i egne notater – en drømmedialog – som skal sammenfatte deres drømmer. Stikkordet er «fantasi og fremtid».

3 Syntese Ut av drømmedialogen skal det materialisere seg en kollektiv drøm, som deltakerne skriver ned og presenterer for de øvrige i gruppen. Her vil «utfordrende utsagn» være et stikkord.

4 Kreativitet Gruppen skal så gjennomføre en kreativ presentasjon av drøm- men for hverandre i plenum. Stikkordene her vil være «Metafor, bilde, tegning, sang, dans, rollespill» og andre uttrykk.

5 Drømmebilde Ut fra presentasjonene lager gruppen en fremtidsfortelling omkring felles temaer, ting som går igjen eller som utfyller hveran- dre – som et drømmekart for fremtidens organisasjon i dag.

Med spørsmål eller invitasjon menes her at hver enkelt, deretter to og to, drømmer sin organisasjon ut fra en foreliggende problem- stilling – som ledelsen har stått for – som: «Når du ser deg omkring i verden som dere er en del av, hvilke trender ser du som det er viktig å tilpasse seg og draa nytte av?» eller «Hvilke viktige skritt har dere tatt for å komme så langt på så kortt tid?». Ledelsen driver også sammen- fatningsarbeidet mot organisasjonens visjon (se artikkelen). sjonen og å forene kreftene i den til Kilde: Hauger, Højdal, Kongsbak: «Organisasjoner som begeistrer», Kommuneforlaget 2008 mulerte og ønskede av organi- sasjonen – her både elever, for- Heftig og begeistret eldre og ansatte. Den viser også hvilket potensial som har blitt – Altfor mange omstillinger og et ekte og begeistret ønske om organisasjoner som også kan være sasjon, dens kultur og dens verdier, forløst. Formen på visjonene vil forandring, sier Bjørn Hauger i råd- konkurransedyktige i forhold til kam- ut fra den løsnings- og resultatorien- være de samme, uansett organi- mislykkes fordi de ansatte givningsselskapet Sarepta. pen om arbeidskraften og fortsette å terte tilnærming AI-prosessen er. sasjon. Prosessen for å komme ikke involveres som enkelt- skape gode resultater for sine eiere – Målet med enhver omstilling fram til dem vil kunne være mennesker med sine håp og Attraktive virksomheter og for samfunnet gjennom en stolt, må være å skape organisasjoner som svært forskjellig, men de vil – Denne metoden kan også endre produktiv og effektivt konkurrerende begeistrer både de ansatte og deres ha til felles at disse prosessene drømmer for virksomheten kulturen i en organisasjon, og organisasjon, fortsetter han. ledere, deres kunder og leverandø- ikke kan fi nne sted om det ikke de er ansatt i, men som måten det diskuteres på i den. Den rer, mulige nye ansatte og så langt er trygghet i organisasjonen, omstillbare gjenstander. kan endre verdier og tenkesett. Det Et omstillingsalternativ ut i samfunnet ellers om mulig. og mye omsorg. Målet vil også kan skapes et samarbeidsklima som Hele tilnærmingen til AI er mer Det fi nnes mange tilnærminger til være likt: Å skape et fellesbilde – Med Appreciative Inquiry (AI) fungerer konstruktivt for all videre omfattende enn den drømmepro- omstillinger – og mange eksempler av organisasjonen og å forene kommer ikke resultatene ut fra et problemløsning. Dette er en tilnær- sessen som er beskrevet her, men på hvor mislykket de kan bli. Her er kreftene i den til felles beste, ønske om å styre eller kontrollere, mingsmåte alle ledere burde vurdere den sekvensen er den mest sentrale et alternativ ledere bør kunne vur- understreker Bjørn Hauger. men ut fra et heftig engasjement om de tenker på å skape attraktive i forhold til å kunne endre en organi- dere, sier Bjørn Hauger. 32 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Feriedager

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen til gode Spørsmål: Jeg har jobbet i et fi rma Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler i åtte år, men for to år siden ble jeg Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no sykemeldt. Etter dette var jeg innom jobben på 50% i korte perioder, men de helsemessige problemene fortsatte, og for ett år siden gikk jeg Arntzen de Besche over på rehabiliteringspenger. Er nå – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. overført til yrkesrettet attføring, men har ennå ikke sagt meg opp. Jeg har Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, mange feriedager til gode, har jeg krav pensjonsforhold m.v. på å få dette utbetalt? s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. s bistand ved prosessoppdrag. Svar: Når man skal ta stilling til slike spørsmål, er det viktig å ha følgende Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger utgangspunkt: Når man arbeider har Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no man krav på lønn. Ved avvikling av ferie så jobber man ikke og man har da ikke krav på lønn. Dersom man har opptjent feriepengerettigheter i det foregående år, så vil man imidlertid ha krav på feriepenger under ferien. med arbeidsgiver om at arbeidsgiver SPØR OSS OM LOV Lovens utgangspunkt er at feriepen- utbetaler lønn under foreldrepermi- 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som gene skal utbetales ved faktisk uttak sjonen. Noen har for eksempel en er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske av ferie. Dersom du ikke har tatt ut avtale som sikrer full lønn, det vil si at og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- ferie, så har du da heller ikke mottatt arbeidsgiver betaler lønn som oversti- for arbeidslivsområdet. feriepenger. Feriepengene er en opp- ger seks G. Slike avtaler må behandle arbeidet rettighet (pengekrav) som du kvinner og menn likt. Det betyr at de da har rett til å få utbetalt det påføl- må omfatte både kvinnelige og mann- gende år. Det er viktig å merke seg at lige ansatte, og gi kvinner og menn de www.haavind.no du ikke har rett til kompensasjon for samme rettighetene. Det gjelder også Tlf. 22 43 30 00 ikke uttatt feriefritid, kun en utbetaling avtaler om andre goder arbeidstaker av opparbeide feriepengerettigheter. I skal beholde under en foreldrepermi- mange virksomheter har man praksis sjon som for eksempel telefon, fi rma- for at man utbetaler feriepengene i bil og avisabonnement. Med arbeidsrett som juni eller juli uavhengig av om man tar Arbeidstakere som har avtalefestet ut ferie eller ikke. Hvis det er tilfellet rett til lønn under permisjon har ikke i din sak, så har du jo allerede fått automatisk rett til lønnsøkning mens verktøy for gode løsninger utbetalt feriepengene. I et slikt tilfelle de er i permisjon. Staten og kom- vil du imidlertid kunne ha krav på munene tolker avtaler om «full lønn etterbetaling av den lønn – eventuelt under permisjon» slik at ansatte i trygdeytelse, du skulle hatt utbetalt i permisjon får lønnstillegg fra samme Tlf: +47 67 56 53 00 den aktuelle måneden. tidspunkt som sine kolleger. Private Mobil: +47 905 42 770 bedrifter tolker ikke alltid slike avtaler www.norseng.no på samme måte. Likestillingsloven E-post: [email protected] Lønnsjustering i krever at kvinner og menn i foreldre- permisjon behandles likt og at fravær oppsigelsestiden i foreldrepermisjon ikke behandles Spørsmål: Jeg har levert oppsigelse i strengere enn annet fravær. løpet av min barselpermisjon. Har jeg Den mest effektive måten å løse rettslige krav på lønnsjustering i oppsigelsesti- den og en eventuell etterbetaling? Oppsigelsestiden problemer på, er å unngå dem. Spørsmål: Jeg har sagt opp jobben Svar: Spørsmålet ditt avhenger av min, og i den forbindelse får jeg tatt ut om du har avtale med arbeidsgiver to uker ferie som jeg hadde til gode, i

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no om lønn under foreldrepermisjon og slutten av oppsigelsestiden. Jeg slut- Kontaktpersoner: om du jobber i privat eller offentlig ter derfor i midten av måneden. Jeg Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, sektor. Dersom ikke annet er avtalt, har fi rmabil, telefon og pc, og lurer på Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, mottar ansatte i foreldrepermisjon om jeg har krav på å beholden de ut Kristine M. Madsen - IPR/IT foreldrepenger fra folketrygden. ferien, siden jeg er nødt til å skatte av Reglene for foreldrepenger er regulert de for en hel måned? i folketrygdloven kapittel 14. For- eldrepengene beregnes ut fra den Svar: Utgangspunktet er at parte- lønnen du har når du går ut i permi- nes rettigheter og plikter løper som sjon, begrenset oppad til seks ganger normalt i oppsigelsestiden. Dette vil grunnbeløpet (G) i folketrygden, jf. innebære at du således har rett til å Vil du annonsere her? folketrygdloven §§ 14-6 og 14-7. Forel- beholde frynsegoder som fi rmabil, drepenger etter folketrygden beregnes telefon og pc i oppsigelsestiden. Med Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 normalt ut fra lønnen du hadde ved mindre noe annet følger av særskilt permisjonens start, og reguleres ikke i avtale, vil dette også gjelde fullt ut E-post: [email protected] løpet av permisjonstiden. dersom du tar ut ferie i oppsigelses- Mange arbeidstakere har avtale tiden.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett Ki\e[D`Zif d\i\eeYXi\Xek`m`ilj

E‚i[\kbfdd\ik`cj`bb\i_\km\c^\i[l Ki\e[D`Zif;XkXGifk\Zk`fe E‚i1 K`ij[X^((%Efm\dY\i `bb\\kgif[lbkÆ[lm\c^\i\egXike\i 8^\e[X1 ;XkXC\XbX^\Gifk\Zk`fe#D\jjX^\8iZ_`m\i#  \$dX`c\eZipgk`fe

=c\i\_le[i\bfddle\i`Efi^\_XimXc^k Ki\e[D`ZifM`iklXc8ggc`XeZ\j Ki\e[D`Zifjfdj`ej`bb\i_\kjgXike\i% E‚i1 K`ij[X^),%Efm\dY\i 8^\e[X1 Gif[lZk]\Xkli\jg‚]µc^\e[\gcXkk]fid\i1@DJJ&  @D?J&JGJ#@NJJ&@N?J Ki\e[D`ZifkXbb\i]fik`cc`k\ef^  Ep_\k\i]iXKi\e[D`Zif1M`iklXcXggc`XeZ\j

`em`k\i\iXcc\\bj`jk\i\e[\f^ep\ble[\i Ki\e[D`Zif:c`\ekJ\Zli`kp  k`c\ei\bb\j\d`eXi\i[\im`^`ij`jk\ E‚i1 K`ij[X^0%[\j\dY\i 8^\e[X1 ?mX\iJdXikE\knfibGifk\Zk`fe6F]ÔZ\JZXe# fgg[Xk\i`e^`ee\e1  @ekilj`fe;\k\Zk`fe=`i\nXcc @;= #DfY`c\J\Zli`kp

;\ijfd[l\i`ek\i\jj\ik`‚m`k\d\ifdj\d`eXi\e\# j\e[\edX`ck`c`e]f7ki\e[d`Zif%ef  Ki\e[D`Zif#BXi\ejcpjkXcc\)#')./Fjcf$K\c\]fe1))()/,''   34 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Krav og kjærlighet

stor. Legen i Belgia ristet på hodet og sa: Dette kan De har ambisjoner om å skape en av vi ikke gjøre noe med, du må skifte en hjerteventil. Uansett hva du gjør, det vil enten gå bra eller dår- Nordens beste restauranter. På Ronnums lig. Og uansett dør du innen to år. Og enten dør du med smerter, eller så dør du raskt og smertefritt. Jeg Herrgård i det lille tettstedet Vargön i bestemte meg for å dø raskt og smertefritt, med mitt eget hjerte. Jeg ble deprimert. Egentlig var jeg en tøff Sverige, regjerer det norske ekteparet idrettsutøver, men nå var jeg lei meg i et helt år. En dag gadd jeg ikke være lei meg lenger. Jeg begynte Anita og Andrè Blomberg-Nygård. å trene på nytt. Veldig hardt, kanskje litt for hardt. Jeg ble norgesmester igjen, på vei opp og siktet mot AV ØYVIND RISVIK olympiske leker i Barcelona i 1992, forteller hun. risvikmedia.no – Jeg tok meg så ut at jeg svimte av på hver tre- ning. Jeg blåste i signalene, jeg skulle jo ikke leve – Vi drives av krav og kjærlighet, av entusiasme og mer enn et par år. Så fi kk jeg mitt andre hjerte- sterk vilje til å lykkes, sier de. Men veien har ikke infarkt. Jeg måtte legge kappgangen på hylla, og vært dekket av roser. De ga til slutt så mye av seg begynte i stedet å reise jorda rundt. Jeg ville oppleve selv at de sto ansikt til ansikt med døden. så mye som mulig før jeg døde. Det var kjærlighet ved første blikk da Anita og – Jeg lever i dag, sier Anita Blomberg-Nygård. Andrè fant den vakre herregården Ronnums i Var- – Og jeg lærte meg én ting. Mentaliteten er det gön utenfor Trollhättan, tett opp til bredden av inn- viktigste, det å ikke bekymre seg. Det er fl ere som sjøen Vänern. lider under bekymringene enn begivenheter. Ibsen Anita og André Blomberg-Nygård fant drømmestedet sitt i – Vi hadde fartet verden rundt for å fi nne drøm- sa noe om at det er bedre å glede seg til noe enn å mestedet vårt. Fra Toscana via Sør-Afrika til Sve- grue seg, for da har du i hvert fall hatt den gleden. rige. Her fant vi en herregård som har aner helt – Da jeg ble mentalt sterkere tenkte jeg: Dette skal – Andrè var på jobb hele tiden. Han jobbet 16 tilbake 1500-tallet og den nordiske syvårskrigen. Da jeg greie. Nå lurte jeg deg, døden. Jeg har telt seks år, timer i døgnet. Jeg var svært bekymret, og prøvde å vi kjørte opp den lange alleen til herregården, var jeg har telt syv. Nå vet jeg at jeg er sterk nok til å gå ta ham med på turer. Men han klarte ikke å gå mer vi helt solgt. Den fargesprakende blomstringen, de videre. De legene som sa jeg hadde to år igjen å leve, enn 500 meter før han måtte sette seg ned. Jeg er grønne trærne og de solgule bygningene sjarmerte tok feil. Viljen er saken. Det hjelper å tenke positivt. utdannet massør, og prøvde med litt massasje. Men oss, forteller de. Da har du størst mulighet for å overleve. det gikk ikke an å ta på ham, fra storetå til øyne Til sammen har ekteparet Blomberg-Nygård nes- – Nå har jeg ikke vært syk på mange år. Mye tak- hadde han smerter. Det gikk ut over pusten, det var ten 30 års erfaring fra hotell- og restaurantbransjen. ket være en fantastisk mann. som om noen holdt ham for munnen. Da han fi kk Det kommer godt med når skal ta vare på og drive «La ikke sterke brystsmerter syntes ikke jeg det var så himla en herregård med 71 mål park, 11 bygninger, 60 rom André møtte veggen kjekt, sier Anita. og et titalls suiter. målet over- Andrè Blomberg-Nygård har jobbet på en rekke luk- – Jeg tok dette sabbatsåret, forteller André. – Vi har ambisjoner om å gjøre Ronnums Herr- skygge sushoteller, blant annet Hilton og Savoy i London, – Noen skriver bok, noen reiser og noen dikter. gård til en av Nordens beste restauranter. både i resepsjonen og som hotellsjef. Han har vært For min del var det viktig med en gjennomgang av gleden ved resepsjonssjef på Scandic Bergen Airport og eier hva som er viktig og ikke viktig her i livet. Vi fant «Du dør innen to år» det å være av den velrenommerte restauranten Munkestuen frem til yin og yang, fi losofi en som hjelper oss til å Men veien frem til herregården har på langt nær i samme by. Da superrestauranten Oro i Oslo gikk fi nne vår egen balanse i tilværelsen. Hva stemmer vært strødd med roser. underveis.» over ende for noen år siden, ble han satt på jobben for deg? Hva stemmer for meg? Vi har hatt ansatte – Jeg var en av Norges mest talentfulle kappgjen- med å redde stumpene. som sier: Nå blir det for krevende! Det er tilbake- gere, en toppidrettsutøver som trente 8-13 timer hver – Der holdt jeg på drøyt et år, før jeg måtte ta meg meldinger vi ikke får «hard feelings» av. Folk har dag. Jeg løp 260 kilometer i uken og trente ekstremt et sabbatsår, sier han. forskjellige prioriteringer. Man må ha balanse i så mye, noe som ikke gikk i lengden, sier Anita. Arbeidsjernet møtte veggen. vel privatlivet som i arbeidslivet. Det må ikke bare – Jeg var et treningstalent, så det var bare å – Jeg jobbet totalt fem år i England, i snitt 72 være pisk, men også kjærlighet. Og det må ikke bare pøse på. En dag tetnet det til i brystet, og mellom timer i uken. Kroppen syntes det ble for mye. I være kjærlighet, men også krav. Våre medarbeidere to treningsøkter fi kk jeg mitt første hjerteinfarkt. denne kulturen var det et veldig prestasjonspress må ta seg tid til å gjøre annet enn å jobbe. Jeg hadde overbelastet hjertet. Jeg hadde en klaffeil for å oppnå resultater. I tiden på Restaurant Oro som vanligvis ikke ville ha gitt utslag, men siden kan jeg ikke sette fi ngeren på en spesiell episode. Brutalt møte med media jeg trente i 2000 meters høyde og hadde makspuls Men stadig påfyll av bekymringer og arbeidspress Torill Kvalheim Nygård ga i 1994 ut boken om den på 216, gikk det galt. Situasjonen var ekstrem. Og fi kk det til å renne over. Det var adrenalinet som såkalte taktekkersaken i Bergen. I en rekke repor- absolutt ikke bra for hjertet. Jeg havnet i koma og lå rant over. tasjer i Bergens Tidende ble det framsatt påstander bevisstløs en hel måned. Jeg var omgitt av et inter- – Når man er stresset eller giret, skiller man ut om at hennes mann var delaktig i korrupsjon i for- nasjonalt nettverk, de sendte meg på de beste syke- adrenalin. Akkurat som når man er redd, da går bindelse med leveranser til Haakonsvern festning. husene i Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Belgia. kroppen i kampposisjon. Det er egentlig et fantas- Boken er et sterkt vitnesbyrd om hvilken konsekvens Der holdt de på med meg i fl ere måneder. tisk stoff, som er laget for å brukes i korte perioder. hyppig og kritisk presseomtale fi kk for hele fami- – Idretten var min arbeidsgiver. Og siden jeg ikke Kroppen min ble imidlertid full av slaggstoffer, adre- lien. Sønnen Andrè var bare 16 år gammel og ble presterte lenger fi kk jeg heller ikke betalt. Jeg hadde nalinet ble tømt ut i musklene. Jeg fi kk problemer brutalt dratt inn i mediekjøret. store private kostnader til legebehandling. Gjelden ble med å sove. – Det å møte sin egen far på forsiden av de store NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 35 FOTO: ØYVIND RISVIK LIVET ETTERPÅ Anita Blomberg-Nygård (36) Stilling: Direktør på Ronnums Herrgård Født: Fredrikstad Bosted: Ronnums Herrgård i Vargön ved Trollhättan Sivilstatus: Gift med André, sønnen Christophe på 12 år. Karriere: Hotellsjef ved Radisson SAS Hotel Fredrikstad, responsible business-ansvarlig for Rezidor Hospitality Norway. Hobby: Pusser opp Ronnums Herrgård. Med jevne mellomrom må vi få energi utenfra, og drar bort en ukes tid i skoleferien. Da drar vi til steder hvor vi kan hente inspirasjon.

André Blomberg-Nygård (33) Stilling: Har på meg mange hatter; kokk, direktør, kjøkkensjef osv. Men både Anita og jeg liker å kalle oss hotelierer. Født: Bergen Bosted: Ronnums Herrgård i Vargön ved Trollhättan Karriere: Hotellsjef ved Savoy Hotel i London, restaurantsjef på Restaurant ORO og proprieteur ved Munkestuen i Bergen. Hobby: Har jeg tid til det, da? Jo, det er når Anita tar meg med på tur. Vi jobber tre måneder uten å være utenfor porten, og bruker ikke et rødt øre. De oppsparte midlene bruker vi på å reise.

I offensive bedrifter er det stikk motsatt. Skal vi kunne bruke mer penger neste år, må vi bruke min- dre dette året. Er du kontormedarbeider på lignings- kontoret er det vanskelig å gå konk, sier Anita. – De fl este dyktige ledere har en tøff bakgrunn. Dyktige internasjonale ledere har vært gjennom tøffe ting. Jeg traff en liten gutt i Uganda som var blitt fjernadoptert gjennom et bistandsarbeid jeg ledet som het «Barn hjelper barn». Han var en hjertevenn. En norsk fl yvertinne støttet ham i mange år. Gut- ten var uten foreldre, uten mulighet til å gå på skole. Men dette varme mennesket, og hundre kroner fra Norge hver måned, ble redningen. Jeg traff ham åtte år senere. Han jobbet sammen med den kommende presidenten i Uganda. Han var et gatebarn, men så Sverige. Nærmere bestemt på Ronnums Herrgård ved Trollhättan. Her har ekteparet planer om å skape en av Nordens beste restauranter. var det et menneske som så ham og satset på ham. Det blir gjerne sterke ledere av slikt. – Hva sier dere til de som spør om meningen med avisene hver eneste morgen, på vei til skolen, gjør jobbe her på Ronnums Herrgård. livet? mye med en ung gutts oppfatning av virkeligheten. – La ikke målet overskygge gleden ved det å være Det bryter ned illusjoner omkring hvem som styrer Tøff bakgrunn underveis. Det er like gøy å være underveis som å landet vårt – og deres intensjoner. Felles fi ender – Hva slags ledere er det som ikke har opplevd trøk- planlegge. Det er like gøy å drømme som å oppnå skaper veldig sterke allianser, derfor står vår familie ker? selve resultatet. Jeg tror ikke noe stort kan bli utrettet veldig nært knyttet til hverandre i dag. – Jeg tror lederne som ikke har møtt motgang må uten entusiasme. Det er få store ledere som ikke har – Direktører på en svensk herregård, skiller de seg jobbe i det offentlige. Der stilles det lite krav. Bruk likt det de holder på med, fra Napoleon til Reitan, ut fra andre ledere? opp budsjettet, du får et nytt neste år, er beskjeden. sier Anita og Andrè Blomberg-Nygård. – Dette hadde ikke gått så bra om vi ikke hadde hatt den bakgrunnen vi har. Jeg hadde ikke hoppet på dette uten Andrè ved min side. Med vår bak- grunn vet vi å sette pris på ting. Vi ønsker begge å levere. Vi utfyller hverandre veldig godt, mener Tøffere hverdag i Anita Blomberg-Nygård. – Andrè er veldig god på administrasjon og kjøk- ken. Jeg er god på utvikling av menneskene, og bru- Bygg og Eiendom? ker mer tid på det enn Andrè. Vi prioriterer ulike ting, og det er med på å gi oss utkomme. Jeg bruker Norges Eiendomsakademi AS tid på personalet for å fi nne ut hva som er motiva- er kompetansebedriften som er sjonsfaktorene for hver og en av dem. Jeg har coac- kjent for å gi gode og etterspurte heutdannelse fra Stonebow i England, samt erfaring Norges Eiendomsakademi undervisningstilbud innen fast fra coaching i Dale Carnegie, en ledelsesteori basert eiendom. på en klok mann som levde for lenge siden. Dale skreddersyr nye muligheter Carnegie har gitt ut en del bøker om hvordan man Norges Eiendomsakademi AS skal vinne venner, drive et godt lederskap og moti- tilbyr også dagskurs for eiendoms- vere. Her lærer man hvordan man påvirker men- bransjen. Våre studenter kan bli innen takst, eiendoms- nesker gjennom å bygge relasjoner og tillit, bryte medlem av Norges Takserings- ut av det konforme og selge dine ideer – ideer som Forbund som er landets største forvaltning og For mer info.: man bør ha eierskap til. Alle på Ronnums Herrgård takstorganisasjon. Send SMS skal kunne fremme, bruke og presentere sine ideer. byggeledelse Alle skal ta del i den prosessen; de på kjøkkenet, i EIENDOM til 26 112 restauranten, gartneren og rengjøringsansatte, sier Norges Eiendomsakademi er kvalitetsstemplet av: Anita. eller telefon – I dag er pulsen stille og rolig. Men når det stor- 22 08 76 10 mer som verst, kan jeg si til mine medarbeidere: Nå må du gå hjem og slappe av! Det er ikke så ille å KOMBINER JOBB OG UTDANNING - WWW.NEAK.NO 36 NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Australia innoverer! et er velkjent at et lands OECD-landene. Videre ønsker innovasjonsevne er grunn- INNLEGG man å kanalisere midlene til de Dleggende for å få en god beste forskerne. Regjeringen samfunnsutvikling. ■ Av anbefales også å ta initiativ til en Allikevel ble ikke temaet Rasmus prosess der ulike land kommer gjenstand for politikkutfor- Falck sammen for å fi nansiere priser ming i Australia før i 80-årene. E-post: for de beste innovasjoner med Regjeringen utviklet den gang rasmus. internasjonal betydning – og en rekke tiltak for å utvikle falck@ med særlig fokus på u-landenes forskning og innovasjon, samt hotmail. behov. bedre kontakten mellom fors- com kningsmiljøene og bedriftene. Uformelle venture-marked Et av de viktigste tiltakene var Man er opptatt av venture-kapi- at bedriftene fi kk 150 prosent «Det må etableres talens betydning for innovasjon. overavskrivning for FoU. en egen talsmann Spesielt ønsker man å innføre Det er nå en generasjon siden begrenset støtte til organisering innovasjonssystemet ble utfor- for innovasjon i det av «business angel networks» met. Mye har forandret seg siden offentlige.» slik at disse kan øke profi len, den gang. Ikke minst har synet minglingen og bidra til at de på og forståelsen av innovasjon gjennomfører investor-utdan- endret seg. I dag ønsker man ning. å bedre bedriftenes evne til å innovasjonsevnen. Man ønsker For å bedre kontakten mellom nyttiggjøre seg ny forskning derfor å evaluere de mest innova- mindre bedrifter og forsknin- og teknologi, slik at bedriftene tive utdanningsreformer i verden gen, ønsker man å etablere en blir bedre i stand til å dekke og måle seg mot disse. Innova- såkalt voucher-ordning. Vouche- nye kunde- og markedsbehov. sjonspolitikken må samordnes ren vil ha en verdi på opp til 15 I internettalderen, og med de med immigrasjonspolitikken 000 dollar. Tanken er at de skal muligheter for samarbeid dette for å sikre seg tilgang til globale kunne benyttes som betaling for innebærer, blir såkalt åpen inno- talenter. Spesielt ønsker man å forskningstjenester. Ordningen Gjennomgangen av Australias innovasjonssystem lovpriser kompetanse, vasjon stadig viktigere. prioritere humankapitalen ved vil bli tilbudt anslagsvis 5000 skriver Rasmus Falck. immigrasjon. mindre bedrifter. kjøper kan man kreve innova- dusere ny og innovativ praksis. Ny konkurransesituasjon Dagens ordning med overav- sjon i forbindelse med kjøp. Det Andre oppgaver for ombuds- Ikke minst fremveksten av India Unge forskere skrivning endres til en ordning offentlige må være villig til å ta mannen kan være å bygge og Kina har skapt en helt ny Midler til utdanning av unge med skattekreditt. Dette foreslås risiko i forbindelse med utvik- nettverk innen det offentlige for konkurransesituasjon. Fremover forskere foreslås til dem som for å få en enklere og mer forut- ling av nye innovative løsninger. å sikre at nye og relevante ideer vil de i stadig større grad tilby tar utdanning ved universiteter sigbar ordning, og ikke minst for Det må etableres en egen sprees rundt i sektoren. Det bør kunnskapsbaserte produkter og som kan vise til utmerkede å øke nivået på FoU i bedriftene. talsmann for innovasjon i det etableres en egen høyt profi lert tjenester. For å svare på denne forskningsresultater basert på Satsen for store bedrifter og offentlige. Denne ombuds- innovasjonspris i offentlig sek- utfordringen satser en rekke rangeringer. Det årlige stipendet utenlandskeide bedrifter foreslås mannen må blant annet lede tor. Man foreslår også å sam- mindre land som Finland, Sin- til unge forskere må dobles og til 40 prosent, og for mindre en prosess der man innen det arbeide med ledende universi- gapore og Korea på økt forskning gis en varighet på fi re år. Man vil bedrifter 50 prosent. offentlige stiller spørsmål ved teter innen fagfeltet offentlig og innovasjon. Som i Norge har også introdusere et eget stipend etablerte sannheter, administra- administrasjon, for å avholde en råvareprisene de senere år reddet til unge forskere som ønsker å Offentlig innovasjon tive løsninger og reguleringer årlig internasjonal konferanse velferden i Australia. forske i utlandet. Regjeringen må erkjenne sin som hindrer innovasjon innen om innovasjon i offentlig sektor. Gjennomgangen av Austra- Kortsiktig ønsker man å heve rolle som en aktiv spiller ved sektoren. Kontoret må også Her foreslås en rekke lias innovasjonssystem lovpriser investeringene i forskning. På å legge forholdene til rette for bidra med konkret tilretteleg- tiltak. Kanskje noen av dem kompetanse. Riktig kompetanse sikt er målet å investere like stor innovasjon i forbindelse med ging for bedrifter som ønsker kan brukes med hell også her og ferdigheter er kritisk for prosentandel som de ledende offentlige innkjøp. Som stor inn- godkjenning for å kunne intro- hjemme?

CI gir beslutningskraft og risikoreduksjon i dagens tøffe markedssituasjon Torsdag 30. oktober 9 – 16, Lysaker, Oslo

Foredragsholdere: Dataforeningen Østlandets faggruppe for Datavarehus • Hans Hedin, Vice President, og Business Intelligence inviterer til seminar. Global Intelligence Alliance Group • Toril Opsal Thorp, Competitive Intelligence (CI) brukes for å skaffe forretningsinformasjon og forståelse om Markedsdirektør, DnB NOR markeder, trender, kunder og konkurrenter. • Knut Gartland, Informasjonen er nøkkelen til konkurransekraft og verdiskaping både på kort og lang sikt. Marketing direktør, ACNielsen • Steinar Høier, På seminaret vil du høre profesjonelle CI-aktører fra Norge og Sverige presentere praktiske IT-sjef, Troms Kraft AS erfaringer og beste praksis fra egen virksomhet, samt drøfte fremtidsutsiktene for CI og dens • André Grønlund, betydning for næringslivet. Analysesjef, DirektMedia • Davor Peter Sutija, SVP Enterprise Products FAST Search & Transfer (MS datterselskap) • Davor Peter Sutija, SVP Enterprise Products Arrangør: Sponsorer: FAST Search & Transfer (MS datterselskap) • Jørn Ellefsen, CEO, Comperio For mer informasjon og påmelding se: • Willy Koulichev, www.dataforeningen.no EMEA BI Lead, Accenture Snart vinter...

Vestlia Resort er Norges flotteste fjellresort! Hotellet ligger ved Highland Hotel & Spa ligger i hjertet av Geilo - sentrum av Norges Ustedalsfjorden og Geilolia Skisenter, med direkte tilknytning til flotteste og mest allsidige naturopplevelser. alpinbakker, langrennsløyper og turstier/sykkelstier. Vestlia Resort har egen golfbane og et av Norges flotteste SPA/Fitness - senter på 1000 kvm. Highland har alle muligheter og vi strekker oss langt for at ditt opphold skal bli akkurat slik du ønsker. Vi gleder oss til å ønske deg velkommen hit Vestlia Resort ble totalrenovert i 2005 og 2006 og er innredet av Helene til oss! Hennie og hennes stab. Her finner du en fantastisk bankettsal, hvor veggene er prydet med malerier av Kai Fjell. Fra denne salen har du Highland Hotel & Spa er størst på Geilo, med plass til opptil 550 personer panoramautsikt mot Geilo og Hallingskarvet. Et perfekt sted for selskap, i konferanse. Hotellet passer utmerket for dere som ønsker et sted til de bryllup, jubileum mm. store arrangementene, men er like egnet for mindre grupper, par eller barnefamilier. Vårt SPA ønsker å skape en rolig og behagelig atmosfære for alle. Her kan du senke skuldrene og bare nyte nuet. I klimasonen, med temperatur på Vi har pusset opp hotellet: ca. 30 grader, vil du finne basseng, jacuzzi, forskjellige typer badstuer og dusjer. Her finner du også en fantastisk behagelig “fredssone” hvor du kan * Rommene slappe av i en deilig liggestol. * Fasaden * Konferanseavdelingen Hotellet har topp moderne konferansesenter med alt du trenger av utstyr * Bassenget og gratis trådløst nett. * Barområdet

Det er totalt 120 boenheter; rom, suiter, penthouseleiligheter og hytter. I tillegg har vi nytt spa og ny café inne på hotellet.

Utenfor døren ligger det nypreparerte bakker og løyper. Inne på hotellet sørger vi for stemning, hygge og velvære med flotte lokaler og god mat.

I tillegg til restauranten, kan vi diske opp til lekre festmåltider i Dyregravshalli eller Highland Hall. I Vinkjellar’n serveres det ypperste av det ypperste innen kokkekunsten og vinene er spesielt utvalgt til din meny.

Velkommen til nye Highland - Konferansehotellet - Størst på Geilo!

Bakkestølvegen 81, 3580 GEILO Lienvegen 11, 3580 GEILO Tlf 32 08 72 00 - www.vestlia.no - [email protected] Tlf 32 09 61 00 - www.highland.no - [email protected] 38 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Foreldre ute av kontroll

a jeg var liten hadde jeg to foreldre. De tok ansvar for meg og sørget for at jeg hadde Ddet jeg trengte for å bli stor. Oppdro meg gjorde de også. Jeg antok at de visste hva de holdt på med når de satte grenser og laget regler, og de kranglet generelt lite. Handlingsrommet mitt var romslig. For romslig etter datidens mål. Mor var yrkesak- tiv. Det skapte en del reaksjoner blant strøkets hjemmeværende MER ENN mødre, i sær når jeg kom hal- tende hjem med bare én gum- mistøvel, fl etter som var gått i oppløsning og klær så møkkete at det lå søleklatter etter meg. JOBBEN Barn som vokser opp i Trøndelag, og som får frihet til å møkke seg til, har rik tilgang Av BERIT på vann og gjørme. Hjemveien BERTLING fra skolen gikk gjerne via en CAPPELEN eller annen fl omstor bekk hvor Berit Bertling Cappelen er gråleira lå bløt og fi n langs forfatter med yrkeserfaring fra markeds føring og utdannelse i jus, kantene. Trøndersk leire er psykologi, engelsk og litteratur. ypperlig til leirballkrig. De Hun bor i Oslo og har to barn. E-post: [email protected] andre småjentene i gaten hadde rosa nylonsløyfer i håret og hvit bluse med puffermer. Jeg hadde heldekkende regntøy, to sett og enda ett i reserve. Til pene anledninger hadde jeg rosa kjole i bomullsateng. Når jeg fi kk på meg kjolen måtte jeg sitte på nederste trappetrinn, inne, til vi skulle gå. Disse kjedelige minuttene på kan- ten av en trapp var det nærmeste jeg noen gang Ellen kom kadaverdisiplin, og ifølge mor de eneste Kjos-Kendall gangene hun helt sikkert visste hvor jeg var. Hva man fi kk og ikke fi kk lov til, handlet mest om å treffe det helt riktige brytningspunk- tet mellom bekymring og generell utmattelse. Av og til sier foreldre ja fordi de ikke har energi til å si noe annet. Og fordi de håper og tror at avkommet tross alt er utstyrt med en form for fornuft. Morten Müller-Nilssen Når man blir voksen nok til å ha egne barn kommer en ny bekymring. Man begynner å engste seg for sine egne foreldre. Antagelig fordi man først da ser at de er helt vanlige mennesker, ikke allvitende halvguder. Man vet at vanlige mennesker gjør feil. Ergo gjør også foreldre feil og tar dårlige avgjørelser. Dessuten skader de seg. Gry Ta foreldrene til en venninne av meg. Faren Barn som vokser opp i Trøndelag har rik tilgang på vann og gjørme, skriver Berit B. Cappelen. Espedal hadde røkt fi re i timen hele sitt voksne liv, helt til legen gjorde det klart at dersom han fortsatte cet i hele sitt liv, og det kun i ytterste nødsfall. Nå to uker før min venninnes mor ringer sin datter, å røyke ville han ikke leve lenge nok til å få med var han var dopet til øyelokkene. som bor på en annen kant av landet, og sier at seg konfi rmasjonen til barne- Hjemme fra sykehuset skulle de nå som de har tid – fordi begge er sykmeldte barna. Han sluttet å røyke, men han snakke i telefonen, den – kommer på besøk. Ikke med fl y, og ikke med helsegevinsten uteble. Kroppen «Man engster gammeldagse med ledning i tog. De skal kjøre ned. Hun ringer meg. «Hva kollapset i stedet. Til slutt endte veggen. Om det var seneffekter gjør jeg? Jeg har sagt at de ikke får lov til å kjøre, han på sykehuset med røykeben seg for hva Jan av alle pillene han hadde puttet men de hører ikke på meg! Tenk om de stanser Spurkeland og en stortå som ikke lot seg foreldrene kan i seg eller bare elendig balanse et sted og kjøper kaffe! Hun er barbert og sydd redde. Han ringte venninnen fordi han manglet en stortå – over halve hodet, han er blågul i hele ansiktet og min, sin datter, fra sykesengen. fi nne på, uten eller begge deler – det vet vi har plaster og bandasjer over alt!» Hva han mente med det han sa, makt til å ikke. Uansett falt han med full De måtte selvsagt bare komme. På den måten vet vi til dags dato ikke. Hoved- tyngde og traff et dørhåndtak. de selv foretrakk. For det er det verste med å budskapet var at operasjonen kontrollere det.» Øyet lot seg redde. Nesen også. være barnet. Man engster seg for hva foreldrene hadde gått aldeles fi nfi nt, de tok Men uhellet gikk hardt utover kan fi nne på, uten makt til å kontrollere det. Når godt vare på ham og her kom utseendet. foreldre bekymrer seg for hva noen kan fi nne på, Lisa sykepleieren med smertestillende igjen. Hurra. To uker etter falt min venninnes mor i en kan de sette dem på det nederste trappetrinnet Wade Mannen hadde aldri tatt noe sterkere enn para- lumsk trapp. Hun måtte sy mange sting. Det går og dermed vite hvor de er. Heldiggrisene. NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

KINESISKE FABRIKKER: ETIKK & Mister bestillinger etter miljøtiltak SAMFUNN Side 45 FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

ETIKKHÅNDBOKA: Samarbeid om etisk kompetanseheving KS har satt i gang prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving, beregnet på kommuner som vil drive et aktivt etikkarbeid innen helse- og omsorgssektoren. Nylig ble en håndbok som skal følge dette prosjektet lansert. Her får både enkeltmedarbeidere og arbeidsgivere et innblikk i hvordan det etiske refl eksjonsnivået på arbeidsplassen kan økes. Bla om! 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Etikk for helsepersonell: Bevissthet både om liv og død Etikk på arbeidsplassen er en utfordring til organisasjonen, ikke noe som hver enkelt medarbeider skal forsøke å fi nne ut av på helt egen hånd, mener Einar Aadland og Tom Eide. De presenterte nylig Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester i samarbeid med kommuneorganisasjonen KS.

AV DAG HÅKON HELLEVIK – Helsevesenet har ord på seg for egen utdanning og bakgrunn, og [email protected] å være et «vesen» med nokså autori- den kan være ulik for sykepleiere, tære tradisjoner, både i «kommando- leger eller hjelpepleiere sier Einar – Mange av oss kommer over etiske linjene» internt og i forholdet til pasi- Aadland. dilemmaer i hverdagen, situasjoner entene. Er boka skrevet fordi behovet som har det til felles at vi opplever for etiske standarder er større her enn Ingen riktige svar at vi gjør noe galt andre steder? Boka trekker frem en del konkrete samme hva vi – Behovene for etiske dilemmaer som helse- og Tom Eide (t.v.) og Einar Aadland har begått en etikkhåndbok for kommunale helse- bestemmer oss «Behovene for etisk bevissthet omsorgstjenestene vil kunne for, forklarer Einar fi nner du overalt, komme ut for, men er ikke ment Aadland. etisk bevissthet men behovene er å gi de «riktige» svarene. Derimot angår må erkjenne at han eller hun håndheves av en autoritet i syste- – Men skal vi fi nner du overalt, ekstra synlige i er forfatterne opptatt av hvordan kan bli beskyldt for å gjøre noe galt met. ha muligheten en tjeneste som ansatte som stilles overfor dilem- uansett hva slags beslutning som til å vurdere et men behovene handler om andre maene skal kunne jobbe slik at de, blir resultatet. Etikkstigen dilemma på en er ekstra synlige menneskers liv, i samarbeid med sine omgivelser, Et praktisk tiltak for en kommune er fornuftig måte, må død og verdighet. skal kunne fi nne svarene selv. Sett av tid og rom å sørge for å ha ansatte med en sko- vi ha et innblikk i en tjeneste Skjer det en svikt – Og da snakker vi heller ikke Skal det være mulig å ta beslutnin- lering i etikk som gjør dem egnet til i de verdiene og som handler i slike situasjoner, om «de riktige svarene», men om ger på en slik måte må organisa- å veilede andre, skriver forfatterne. normene som er blir den svikten de «de beste svarene», presiserer sjonen sette av tid og rom til pro- Det fi nnes utdanningsnivåer som ment å prege den om andre veldig synlig. Aadland, og forteller om en øvelse sessene, og det må ligge verdier i spenner fra elementær folkeskikk organisasjonen vi menneskers Noen rådmenn forfatterne har brukt på en samling organisasjonene som gjør at beslut- til doktorgrader i etikk og fi losofi . arbeider i. Dette har møtt forfatterne hvor etisk refl eksjon var tema. ningene «henger sammen » og ikke Aadland og Eide har utarbeidet det er normer som liv, død og med spørsmål om – En helsearbeider får en hen- spriker i alle retninger. Det er en de kaller en «etikkstige» over fi re de aller fl este ste- «hvorfor helsevese- vendelse fra en 13-åring som ønsker absolutt forutsetning at arbeidet er trinn, fra dagskurs på noen timer der ligger under verdighet.» net», hvorfor ikke prevensjon. Det fi nnes åpenbare forankret i ledelsen. Et minimum til en høyskolemodul med 30 studi- overfl aten og er en bok om etikk grunner til å svare ja og gi henne det er en forankring til nivået over der epoeng. Lokale tjenestesteder bør skjulte. Derfor må innenfor skole eller hun ber om, og det fi nnes åpenbare tiltak og prosjekter skal gjennomfø- ha etiske veiledere som har kom- vi refl ektere over dem også, som en samferdsel i stedet? grunner til å si nei. Øvelsen går da res, men kommuneprosjekter kan petanse fra et av de lavere nivåene, slags forøvelse til de mer konkrete – Til det er å si at KS ønsket å ut på å identifi sere disse grunnene med fordel ha forankring i linje og disse bør kunne støtte seg på situasjonene vi må regne med å stå starte et sted, og valgte helse og slik at det i neste omgang går an helt opp mot rådmannen, skriver koordinatorer på kommunenivå overfor i arbeidsdagen. omsorg, og jeg ser ikke noe unatur- å refl ektere over dem, enkeltvis og forfatterne. som har bakgrunn fra et høyere lig ved det. Det er ingen grunn til samlet, og til slutt komme frem til – Poenget er å utvikle medar- nivå, skriver de. Autoritært vesen å sette etatene opp mot hverandre, et svar. beidernes evne til selvstendig etisk – Vi mener dette er et av de Håndboka er blitt til som et FoU- og dette er ikke til ikke til hinder – Og svaret er..? skjønn. Det er mye mer nyttig enn viktigste tiltakene i håndboka. prosjekt fi nansiert av KS. Forfat- for å skreddersy noe tilsvarende for – Jeg er som sagt lite interessert i all verdens etiske regler, mener Kommunene må sørge for nøk- terne er til daglig å fi nne ved Dia- andre sektorer senere. Hva helsetje- generelle svar. Det vi leter etter i Einar Aadland. kelpersonell som vet bedre enn konhjemmets høyskole. Boka er nestene angår, har det nok utviklet hver enkelt situasjon det beste sva- – De etiske reglene bør holdes andre hvordan man skal jobbe ikke ment som en oppskrift på hva seg en del systemforståelser som ret, det svaret som vedkommende til et minimum. Det er dialogen med etikk i tjenestene, slik at de som er «rett» eller «galt», men som er blitt opplevd som autoritære. helsearbeider kan stå inne for etter rundt problemstillingene som som må håndtere problemene har et hjelpemiddel til etisk refl eksjon, Tjenesten består av grupper som at beslutningen er tatt. Ofte går en skaper de etiske holdningene, noen å støtte seg på, fremhever påpeker Aadland. ser de etiske problemene ut fra sin del av dette «svaret» ut på at den det ikke et sett med regler som skal Einar Aadland.

lokalt, og å så gi dem ideer til hvor- det er morsomt å bla i. dan det kan gjøres. Likevel er det slik at kommuner Vil ha med seg hundre kommuner Hele prosjektet er imidlertid vin- som er med på dette arbeidet, vil klet på helse- og omsorgssektoren. kunne overføre en del av metodene KS håper å involvere ett hundre kommuner i løpet av tross alt bare en begynnelse. Vi Noe tilsvarende program for andre til andre sektorer, mener hun. har fått penger på statsbudsjet- sektorer kan ikke Kari Hesselberg – Vi snakker om grep for å bedre prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving, som tet til å drive dette prosjektet ut love sine medlemskommuner. den etiske refl eksjonen, noe som er håndboka er en del av. Den første samlingen involverte 27 2009, men vi tar sikte på at det – Vi har ikke kapasitet til en så mulig i alle etater. Det beste utbyttet kommuner, og er allerede avholdt. skal vare også ut over den tid. De stor satsing på mange sektorer på får vi likevel av et program som er 27 er i tråd med den oppstarten en gang. Vi skal selvsagt følge opp skreddersydd for en bestemt sektor, Det var de som meldte seg første – Ikke mye i et land som består av vi hadde sett for oss. Meningen kommunene som deltar over tid, og det gjør vi i denne omgang bare gang vi gikk ut og ba om deltakere, over 400 kommuner? med prosjektet er å få kommu- det er ikke bare snakk om å invitere innen helse og omsorg, sier Kari sier prosjektleder Kari Hesselberg. – Vi synes det er bra, og det er nene interessert i en etikksatsing til et seminar og dele ut en bok som Hesselberg. NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

og omsorgstjenester. Den er en del av et større prosjekt i regi av KS.

UT PÅ TUR?

Et vellykket arrangement krever god planlegging og et effektivt gjennomføringssystem. VIA Travel Group & Meeting hjelper deg med begge deler.

I samarbeid med deg finner vi ut hva arrangementet må inneholde, og hva det bør inneholde. Vår erfaring gjør at vi kan skreddersy et opplegg tilpasset dine mål og ditt budsjett. Vi tar oss av gjennomføring fra A til Å, fra nettbasert påmelding til trygg hjem- reise. Vår størrelse, nettverk og kompetanse sikrer deg de beste løsningene til de beste prisene.

Med VIA Travel Group & Meeting er du garantert et vellykket arrangement.

Kontakt nærmeste VIA-byrå, ring oss på tlf. 23 15 04 60 eller mail til [email protected] 42 ETIKK & SAMFUNN NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Tause forskere og mediemakt tter å ha arbeidet i tredve år i en av verdens mest spen- INNLEGG Enende og raskest voksende sektorer – solenergi – som arki- ■ Av Sivil- tekt, forsker og forfatter, sitter jeg arkitekt på en unik erfaring om sektorens Harald N utvikling, historiene om motkref- Røstvik ter og medspillere, og jeg har skre- E-post: vet om dette i fl ere bøker. Bøkene hnr@netpo- «drukner» blant avisenes omtaler wer.no av sine egne journalisters bøker. Forskere eller folk med spiss- kompetanse kritiseres i disse «De dager for å ikke kommunisere hva største norske de kan til omverdenen. Man må popularisere det man vet og dele forlagene er lite det med omverdenen, fordi man interessert i saker har forpliktelser på seg overfor som ikke selger.» samfunnet til å dele kunnskapen. Aftenpostens miljøjournalist Det er jeg enig i. Spesielt dersom Ole Mathismoen, her samfunnet har betalt for arbeidet i Dronning Maud land man driver. Men i en oljeøko- med omverdenen ved å delta i den i Antarktis, er en av nomi, som i Norge, hvor samfun- offentlige debatt. Det har jeg gjort journalistene som har fått bred pressedekning i sin egen net har gitt blaffen i solenergi fra dag én. Det har lært meg en avis da han gav ut bok. – i de langsiktige perspektivene del om hvordan media fungerer. – skylder jeg ingen noe. Til tross De største norske forlagene er for dette deler jeg kunnskapen lite interessert i saker som ikke modige forleggere som har hevet beskyldt for å ikke kommunisere vent en uke eller to kan kanskje min og vil gjerne dele mer. Det selger. De kjører ganske «safe». seg over dagliglivskvalderet og med omverdenen, å ikke «komme saken komme på trykk, og da er var jo en forpliktelse jeg påtok Skandaler selger, halvkvedede våget å publisere tekster om faget på banen», men beskyldningen er den ofte «død». med da jeg ble uteksaminert fra viser som avsløringer fra privat- mitt. Men de sitter ikke i de store urimelig. Anklagerne burde vite En ny trend synliggjøres nå. et engelsk universitet hvor rektor i livet er godt stoff, middelmådige norske forlagene for tiden. Derfor at det er svært vanskelig å slippe Avisenes egne journalister skriver sin avskjedstale formante oss om samtaler mellom middelmådige har det ingen hensikt å sende til i norsk dagspresse hvor skval- jo også bøker. De sikres kjem- at vi hadde fått en kompetanse personer i middelmådige romaner manus dit, til skvaldreforlagene. der og omtrentlighet fl orerer. Vi peoppslag i egne aviser og i sine som ikke alle fi kk tilgang til og om hverdagslige ting selger. Hel- Poenget er: Vi med spesial- henvises som oftest til leserbrev- venners, kollegers og venners ven- vi måtte derfor sjenerøst dele den digvis har jeg i mitt liv møtt noen kompetanse og forskere blir ofte sidene og hvis vi tålmodig står på ners aviser. Et av de mest groteske

Høyere prosjektkvalitet i din virksomhet

Ønsker du bedre prosjektledere? Bedriftsintern og åpen etterutdanning i: Crestock Praktisk prosjektledelse – det arbeides med bedriftens egne prosjekter på kurset Prosjektledelse, 15 studiepoeng, spesialisering av prosjektledere Flerprosjektledelse, 15 studiepoeng Prosjektverktøy, for enkeltprosjekter og prosjektporteføljen

Har du behov for prosjektstøtte? Vi bidrar i etablering av prosjektrutiner, støtte i enkeltprosjekter og ved flerprosjektledelse

Trenger du en prosjektleder eller styrekompetanse? Våre medarbeidere har bred erfaring som prosjektledere og i styrearbeid

Kontakt: Tlf 64 94 35 70

Daglig leder Jan Thormodsæter Prosjektrådgiver Arnstein Moe 911 08 424 / [email protected] 975 43 235 / [email protected] www.prosjektforum.no NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 43 misbruk FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX teres bøker om energi- og miljø- hvor avisen forsøker å fokusere på mune; Stavanger Aftenblad; sjef å få en halv- eller helside, uansett tema fra omtale i avisen og det har de forsiktige av dem som har kri- for Stavanger 2008, Mary Miller; hva de skriver om. Det pussige han gjort lenge. Min påpekning av tiske synspunkter i byen, forsøkt og andre i Stavanger 2008, avkles er imidlertid følgende: Samtidig dette med henvisning til konkrete å slippe dem til i en kontrollert Aftenbladet med eksempler. Det utgir Aftenbladets journalist Jan dokumenterbare eksempler ble tekst, gjennom fi lteret: journalis- er den første boken som kritisk Zahl en bok om tettstedet Bryne. nylig avvist av Aftenpostens leser- ten. «Harmoniserie» kalles serien analyserer hva som skjer i kultur- Boken vurderes som så viktig av brevspalte. Innlegget ble refusert. som omtales slik: «Aftenbladet hovedstaden dette året. Det er en redaksjonen at den samme kultur- Aftenposten er ikke alene om å ser på den offentlige debatt- sakprosabok som dokumenterer avdelingens Eli Nesheim skriver kneble konkurrenter til sine egne kulturen i Stavanger-regionen. at Lengauer ble kneblet, stigmati- to helsiders omtale om boken med journalisters bøker. Det er en Kvaslags rom fi nst det for kritiske sert fordi han var frittalende. Han stort fargefotografi . Kollega er nå voksende trend som bør stanses ytringar i en by der samarbeid fi kk ikke oppdrag i byen mens en gang kollega. Men alvorlig talt. for å bevare redaksjonenes trover- og semje dominerer?». Derved andre billedhuggere (her er det Er en bok om tettstedet Bryne dighet. Den fjerde statsmakt må gir Zahl inntrykk av at avisen og bare to-tre slike) fi kk opptil 17 så viktig? Hadde det stoppet der, slutte å bruke sin makt til å selge byen, som avisen gjennom sitt (sytten) oppdrag i det offentlige ville jeg ikke skrevet dette, men sine egne ansatte på bekostning 2008-sponsorship er tett bundet rom. Boken bygger blant annet så lenge Aftenbladet samme uke av andre konkurrenter som ikke til, virkelig er en Open Port, åpen på tekster av Lengauer selv. Han i sitt fredagsbilag Pluss 10/10 sitter inne i redaksjonslokalene. og inkluderende. Se – her er det var sannsynligvis en av de største gir sin kollega – Jan Zahl – to Regionavisen Stavanger takhøyde. Men det er det langt fra! billedhuggere som noensinne har helsider til, må det være tillatt Aftenblad kjører nå en lignende Avisen er rå overfor de kritikerne bodd og arbeidet i Stavanger. Til å spørre hvor den redaksjonelle praksis. Her som i Aftenposten er som er tydelige og klare og ikke tross for dette er det de middel- balansen er? Fire helsider? Hvor problemet at ingen tør påtale det, lefl er med redaksjonen. Avisen mådige som får dominere her, de går grensen for kameraderiet? fordi da får man i hvert fall ikke har kjæledegger i byen som den tause, de som aldri tenker kritisk. Undervurderer man leserne? Er omtale. Men Aftenbladets rolle er klør oppetter ryggen og digger og Det er disse som heies frem av det slik at man må være kollega langt alvorligere. Avisen er en av gir svære oppslag, synlige anmel- Aftenbladet. med folk i redaksjonen, venn eller fi re hovedsponsorer for Stavanger delser, gratisreklame. Bøkene og Lengauer døde for et par år spyttslikker for å få redaksjonell 2008 «Open Port», Europeisk kunstverkene selger følgelig som siden. Min bok tar fatt i den omtale for sine bøker? eksemplene er Aftenpostens brede kulturhovedstad. Avisen har «hakka møkk», uansett kvalitet. uverdige behandlingen han fi kk. Hvis det er slik så er det trist markedsføring i vår av sin egen vært hovedbasen for heiagjengen Redaksjonell omtale er gull verd, Men det er plutselig ikke tak- at journalister i dominerende journalist Ole Mathismoens enkle omkring Stavanger 2008. Å sette annonser virker ikke, de drukner høyde i avisen som tier boken i landsdelsaviser som Aftenbladet bok om klima, energi og miljø. spørsmålstegn ved mye av det som i helsides annonser for tørkeruller hjel. Etter det jeg har hørt laget og dominerende riksaviser som Hele syv helsiders omtale i farger foregår i Stavanger 2008 blir tatt og koteletter. journalist i kulturavdelingen Eli Aftenposten har glemt hva de må har boken hans fått i hans egen ille opp av sponsorene, av redaksjo- I en ny bok jeg har skrevet om Nesheim et minioppslag på 5 ha lært om etikk på Journalisthøg- avis – herav fi re i A-magasinet. nen. Konsekvensene er alvorlige. Billedhugger Roland Lengauer og x 5 centimeter om at boken var skolen. Hvis dette er standarden i Den samme Mathismoen blokke- Avisens journalist Jan Zahl har den forferdelige måten han er blitt utkommet, uten bilde av boken. disse avisene, hvordan står det da rer andre konkurrerende forfat- i det siste kjørt noen reportasjer behandlet på av Stavanger kom- Lokale ukritiske forfattere pleier til i tabloidene?

Årets konferanse for deg med resultat- og personalansvar! Salgssjefen 19. og 20. november, Oslo

Nedgangstider og et marked i ubalanse krever at du som jobber med salg må være ekstremt skjerpet for å ikke miste grepet.

Møt Norges fremste eksperter på arbeidspsykologi, coaching og salgsledelse, og bli en bedre salgsleder som beholder fotfestet i turbulente tider og får det beste ut av dine medarbeidere.

For informasjon og påmelding, se www.confex.no/salgssjefen

Confex har Norges bredeste tilbud av kurs og konferanser på de fl este fagområder. Kontakt prosjektleder Kim Nygaard ved spørsmål, telefon 67 11 44 21, e-post [email protected].

salgsdagen annonse.indd 1 14-10-08 14:07:31 COACHINGGUIDEN Lær frefremtidens endringsverktøy NÅ! Vi utdannerutdan deg i teknikker som overgår alt annet på kkommunikasjonommu og NLP Coaching markedet. Certifi eed NLP Master Coach er nytt i Norge og unikt i SkaSkandinavia.n Du blir sertifi sert i NLP, • Future leadership – fremtidsrettet lederutdanning TTLT™,LT™ Creating Your Future Coaching • Kulturbyggingsprosesser for bedrifter i endringing TecTechiques™h NLP Coaching & value levels samt IIdentityden Compass Profi l System. Utdanning • Teamutvikling med varige resultater ggodkjento av den norske coachforening. BBergen, Kristiansand og Nordland Coaching for team og ledereedere PåmeldingP og informasjon: NLP-trener www.coachpartner.noo Anne-Lise Grønvold 971 96 304/ anne- tel. 4000 3744 [email protected]

www.nlpcn.no

MetaResource Mastery Work

En-til-en og kurs Ny dimensjon lederskap Executive, business, life og gruppecoaching Godkjente utdanninger NLP Practitioner NLP Master Practitioner Certified Coach mestring med kvalitet som varemerke Tlf. +47 21 66 14 16 Godkjent i Den Norske Lisens fra The Society [email protected] Coachforening of NLP - Dr. Richard Bandler www.metaresource.net Coachutdanning Coachingbasert for god kommunikasjon og ledelse ledelse

12.-14/11, 28.-30/11 (fre-søn) og 13.-15. januar (fre-søn) Dansk starter vi opp nye kurs for deg som ønsker en utdannelse Management Coachingbasert ledelse består av Råds pris i 2008 praktiske metoder og et menneskesyn som business-, team-, HR-, personlig coach eller en for organisasjons- og leder- som er til nytte for medarbeiderne, kraftfull utvikling som leder med ICF-sertiÄsering. utvikling. virksomheten og den ambisiøse Velkommen til våre infomøter hver mandag lederen selv. Over 2000 ledere har revolusjonert sitt lederskap med CBL. mellom 6. oktober og 24. november kl 17:00 Våre utdannelser er akkreditert av ICF. Neste oppstart januar 2009.

Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen Første Master sertiÄsert ICF-coach i Norge Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008)

Telefon 400 412 04 • www.coachutdanning.no www.tccn.no · [email protected] · tlf. 22 55 05 25 CoachTeamforsk gjør en jell!

Ragnhild Nilsen • Tre trinns coaching-utdannelse • Bedriftsinterne programmer Videregående kurs i LØFT Fore drag• Foredrag• 9. og 10. desember på Høvik Ku rs• Kurs• Kurset er for deg som kjenner til LØFT fra før og som ønsker å friske opp kunnskap fra tidligere kurs. Vi Co ach ing• Coaching• Sjømannsskolen på Ekeberg går mer i dybden og trener på å stille løsnings- Sjømannsskolen fokuserte spørsmål og lytte etter løsninger, og du vil Du kontakter oss på lære om hvordan du kan gjennomføre løsnings- telefon 4000 4500 - fokuserte prosesser i grupper eller team. [email protected] - Hvordan kan vi bidra til å gjøre en forskjell Les mer og meld deg på kurset på www.agenda.no www.coachteam.no for deg? Lene Fjellheim, daglig leder Erica Grunnevoll “ Utdanning i coaching Coach- For ledere og nøkkelpersonell i hht til internasjonal standard og utdanning adgang til sertifi sering på internasjonalt nivå (ICF). The Coaches Training Institute (CTI) tilbyr en unik coaching utdannelse av Informasjonsmøte i Oslo: meget høy kvalitet. Utdannelsen fører 25. November 2008 frem til sertifisering, og er godkjent av International Coach Federation (ICF). Oppstart vinter: Vår praktiske modell for Co-Active 12.-14. Jan.-09 Coaching brukes meget effektivt i næringslivet og ellers. Nye kurs starter 5. des. og 16. jan. Frigjør kraften i Tlf. 22 22 46 15 – www.ctinorway.no deg selv og andre! R ing : 93 6 4 63 02 www.norskcoachakademi.no NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 45 Kinesiske tekstilfabrikker med vestlige kunder: Mister bestillinger på miljøtiltak FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX Konkurransen om å levere billigst mulige varer fører til at vestlige klesimportører velger vekk produsenter som forsøker å gjøre noe med miljøproblemene virksomheten fører med seg. Kinesiske fabrikker har mistet kunder fordi de har lagt på prisene etter å ha innført nødvendig miljøteknologi. AV DAG HÅKON HELLEVIK Tekstilproduksjon [email protected] ■ Så å si all produksjon av Det skriver det svenske byrået klær som selges i vår del av Swedwatch i en ny rapport. verden foregår i lokaleide Swedwatch, i likhet med norske fabrikker i utviklingsland. Norwatch, er et nyhetsbyrå som ■ Det største miljøproblemet etterforsker hjemlige selskapers er mengden kjemikalier som aktiviteter i utviklingsland. inngår i produksjonsproses- Tekstilfabrikkene i Kina produserer for det vestlige marked. På Yongan Tekstilfabrikk spinner man tråd til nye kol- leksjoner, men kinesiske fabrikker mister kunder etter at de har innført nødvendig miljøteknologi. – Prinsippet om at forurense- sen. ren skal betale blir helt tydelig satt ■ Fargebehandlingen og ut av spill når det gjelder tekstil- blekingen står for den største En lang rekke vestlige importører utsalg i Norge, er blant dem som nen. Selskapene holder leveran- industrien i en del land, heter det bruken av kjemikalier. Nesten utarbeider etiske retningslinjer nekter. Norske Varnergruppens dørlistene tett til brystet, men i rapporten. 50 prosent av forurensningen i med krav til fabrikkene om helse, datterselskap Dressmann har sannheten er at de selv ikke har – Leverandører i Kina som har produksjonen av klær kommer miljø og sikkerhet og andre for- valgt å bidra. Men ingen av kles- kontroll over hvilke underleve- lagt på prisene som følge av at de fra fargeprosessen. hold. Problemet er at når fabrik- konsernene offentliggjør sin leve- randører deres egne leverandø- har fulgt miljøkravene har mer- ■ Problemet forsvinner ofte kene etterlever disse kravene og randørliste og ingen kontrollerer rer benytter, fortsetter Engvall. ket at bestillingsmengden har gått ikke selv om fabrikkene inn- gjør de nødvendige forbedringene miljøutslippene i leverandørkje- For mens kleskjedene holder sine ned. De forsøker å kompensere fører eget renseanlegg. Det så mister fabrikkene andre kun- den, hevder rapporten. leverandører hemmelig, holder ved å presse sine økte kostnader fi nnes svært sjeldent steder der, for ingen av dem arbeider for – Klær er i leverandørene i bakover i produksjonskjeden, med hvor slammet kan depone- en kunde alene. dag altfor bil- sin tur sine egne det resultat at underleverandørene res. Resultatet er at slammet I praksis skyr det store fl ertallet lige. Hverken «Prinsippet om underleveran- får enda knappere marginer og dumpes like ved fabrikken og innkjøpere fabrikker hvor prisen forbrukere eller at forurenseren dører hemmelig enda vanskeligere for å innføre ved første regnskyll sendes går opp. De foretrekker fabrik- kleskonsernene også. eventuelle tiltak. de giftige kjemikaliene ut på ker og land som kan produsere i vesten beta- skal betale blir De syv kjedene marken og ut i vannet igjen. enda billigere. Dette fenome- ler for skadene som har stilt opp Farging verst net, gjerne kalt «kappløpet mot som produk- helt tydelig til intervju er Kilde: Norwatch Det er bedrifter som driver med bunnen», gjør at produksjonen sjonen skaper i satt ut av spill Cheap Monday/ farging, bleking og trykk som har stadig fl yttes mot land hvor løn- utviklingsland, Weekday, Wesc, den mest miljøbelastende virksom- vet at det kommer utenforstående ningene er enda lavere og kra- sier rapportfor- når det gjelder Polarn o Pyret, heten. Denne industrien slipper ut kontrollører på besøk. vene til miljøtiltak enda svakere. fatteren, Maria tekstilindustrien Brothers/Sis- store mengder urenset avløpsvann. I Kina er lovverket blitt skritt- Engvall, til ters, Peak Per- Mange steder blir de lokale vann- vis skjerpet, både når det gjelder Norwatch. Hun i en del land.» formance, Odd kildene ikke bare ubrukbare som miljøkrav og krav til de ansattes Den blinda klädimporten er researcher i Molly og altså nor- drikkevann, de blir så giftige at de lønns- og arbeidsforhold. Det I sin rapport, Den blinda klädim- Swedwatch, som ske Dressmann. heller ikke kan brukes som vanning skorter imidlertid sterkt på gjen- porten, har Swedwatch bedt 13 har utgitt rapporten sammen med – Men ingen har oversikt over i jordbruket. Renseanlegg som fi n- nomføring og kontroller. Rappor- svenske tekstilimportører opp- svenske Naturskyddsföreningen. den fulle leverandørkjeden bak nes kan være så mangelfulle at de ten dokumenterer imidlertid det lyse hva de har gjort for å redu- – I dag sitter lokalbefolkningen produktene, og det er ikke mulig ikke fungerer, eller de blir rett og paradokset at jo mer de kinesiske sere miljøproblemene deres pro- og myndighetene i fattige land å si at forholdene er bedre ved slett ikke brukt. Rapporten beskri- fabrikkene eventuelt måtte inves- duksjon medfører. Bare syv har igjen med alle problemene. Man- fabrikkene til de kjedene som ver hvordan enkelte renseanlegg tere i bedre miljøteknologi, desto svart. Kleskjedene Gina Tricot og gel på åpenhet er et av de største har stilt opp og svart på våre bare er i virksomhet når fabrikken fl ere vestlige kunder mister de. Vero Moda, som begge har mange hindrene for å bedre situasjo- spørsmål, fastslår Maria Engvall.

Vi skaper vinnere i omstillingsprosesser Podium AS - Norges ledende ¿ rma på omstilling står parat til å bistå deg i henhold til dine behov fra en av våre 33 karrieresentre rundt om i landet.

Vi tilbyr følgende tjenster: • Rådgivning i omstilling og nedbemanning • Karriereomstilling individuelt / grupper, for ledere og medarbeidere

Omstilling er krevende for bedriften, men ikke minst for de ansatte. All erfaring tilsier at gode prosesser knyttet til omstilling er viktig. Vår rolle som støttespiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet for å fokusere tilstrekkelig på drift og andre oppgaver som krever oppmerksomhet.

Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere utfordringene som din virksomhet står ovenfor. Elina B. Bjørck: 916 6546, Kari Hilde Høvik 481 44939, Knut O. Christensen 908 95435, Servicekontoret: 69 88 87 91 www.podium.no 46 NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE GAMLE LOGEN - nye opplevelser

Et spennende hus - med stor takhøyde! Med historisk atmosfære Her kan man arrangere er Gamle Logen Oslos eldste konferanser, selskaper, kultur- og selskapsbygning. bryllup, mottagelser, konserter www.logen.no STILLINGSANNONSER NR. 37 – FREDAG 17. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 Tilbake- og fremoverblikk NESTE UKE www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for DETTE SKJEDDE DETTE SKJER ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- 17. oktober fredag ansvar og faglig utvikling. ■ i 1849 døde den polske komponisten Frédéric Chopin Bjørg, Marta og Marte har navnedag. Vi fokuserer på det viktigste som ■ i 1855 tok engelskmannen Henry Bessemer patent på fremstil- ■ Canada: Toppmøte mellom EU og Canada skjer innen ledelse, politikk, øko- ling av stål ■ Globalt: Internasjonal dag for avskaffelse av fattigdom. nomi og næringsliv. ■ i 1915 ble forfatteren Alfred Hauge født ■ Oslo: About Water, People and Yellow Cans – fi lmvisning og ■ i 1918 ble alle skoler i Kristiania, Trondheim og Moss stengt på debatt på Cinemateket. I About Water, People and Yellow Cans Ukeavisen Ledelse er uavhengig grunn av spanskesyken møter vi mennesker i tre deler av verden som forteller om hvor- og ikke et talerør for noen ■ i 1944 ga tyskerne ordre om evakuering av Finnmark dan vannkrisene styrer deres liv: Flom i Bangladesh, uttørking organisasjoner. ■ i 1961 ble Amnesty International grunnlagt i London av Aralsjøen i Kasakhstan og vannmangel i Kiberaslummen i REDAKSJON: ■ i 1997 ble Regjeringen Bondevik utnevnt Nairobi. Et internasjonalt panel vil diskutere norske og globale Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 ■ i 2005 overtok regjeringen Stoltenberg etter regjeringen Bondevik utfordringer, Tancred kl. 17.00. E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8-16: 18. oktober lørdag Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 E-post: [email protected] ■ i 1867 overtok USA Alaska fra Russland Kjersti og Kjerstin har navnedag ANNONSE: ■ i 1901 åpnet Tønsberg-Eidsfoss-banen ■ Trondheim: Let them eat cake. Debatt på Samfundet. ■ Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 i 1912 brøt den første Balkankrigen ut Kan vi satse på at et fritt verdensmarked sørger for rettferdig E-post: [email protected] ■ i 1922 ble BBC dannet fordeling og rimelig mat? Innledere: Finn Martin Vallersnes (H), POSTADRESSE: ■ i 1926 stemte 55,7 prosent mot fortsatt Aksel Nærstad (Utviklingsfondet) og Kjetil Wiedswang (Dagens Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo norsk brennevinsforbud i en folkeavstemming. Forbudet ble Næringsliv). Kl. 19.00. ■ BESØKSADRESSE: opphevet året etter Bergen: Internasjonal folkefest på Torgallmenningen med Kongens gate 22, Oslo ■ i 1939 ble lyrikeren Jan Erik Vold født blant andre Gatas Parlament og Mokhtar Samba Group fra Paris. UTGIVER: Mentor Medier AS ■ i 1943 bombet amerikanske fl y Kjeller fl yplass Kl. 11.00-15.30. PRIS: kr 1285 per år (45 utg.) ■ i 1944 invaderte Sovjetunionen Tsjekkoslovakia ■ Tromsø: Klimakonferanse i regi av Nei til EU. Hva betyr TRYKKERI: Nr1Trykk AS ■ i 1982 startet straffesaken mot Arnfi nn Nesset, som drepte 25 klimatrusselen – med fokus på nordområdene? Hva er EU sin pleiepasienter i Orkdal klimastrategi? Er det sant at EU er bedre på klima enn Norge? ■ i 1989 ble Erich Honnecker tvunget til å gå av som stats- og Clarionbryggen, kl. 10.30-15.00. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: partisjef i Øst-Tyskland Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

REDAKTØR: 19. oktober søndag Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected] ■ i 1918 ble American National Standards Institute Tora og Tore har navnedag DESKSJEF: ■ grunnlagt Norge: TV-aksjonen 2008. Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] ■ i 1947 ble forfatteren Gunnar Staalesen født Tv-aksjonen går ■ i 1985 toppet A-ha de amerikanske hitlistene med i år til Blå Kors. REDAKSJONSSEKRETÆR: «Take on me» ■ Niue: Øya Niue feirer grunnlovsdag. Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ i 1987 ga et sterkt aksjefall «Black Monday» på Niue fi kk selvstyre fra New Zealand i 1974 etter en folkeavstem- JOURNALISTER: New York-børsen ning. Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] ■ Oslo: Internasjonal barnefi lmfestival. Litteraturhuset kl. 14.00. Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected]

20. oktober mandag Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected]

■ i 1728 ble halve København ødelagt i en brann Henrik, Herman, Heine og Henrikke har navnedag. Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] ■ ■ Oslo: i 1814 ble unionen mellom Norge og Sverige vedtatt av det Tåler Vesten global rettferdighet? Debatt mellom Linn Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] overordnede storting Herning (styremedlem i Attac og Utviklingsutvalget) og Dag ■ i 1923 ble Tyrkia republikk. Ekelberg (nestleder i Civita). Litteraturhuset kl. 17.00. Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] ■ i 1939 ble Biskop Rosemarie Køhn født ■ Oslo: Handel og bistand – hvordan best fremme utvikling i Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 ■ i 1973 ble Sydneys operahus åpnet Sør? Debatt mellom Karl Ove Moene (professor i økonomi), Mag- [email protected] offi sielt av dronning Elisabeth II, etter 15 nus Bjørnsen (Fellesrådet for Afrika), Erling Sande (Sp) og William REDIGERER: års bygging Johnsen (H). U1, Eilert Sundts hus, Blindern, kl. 18.15-20.00. Bjørn Bjørkli – 22 31 02 47 — [email protected]

DESIGNSJEF / WEBMASTER: 21. oktober tirsdag Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 [email protected] ■ i 1805 sto slaget ved Trafalgar, hvor Lord Nelson falt Berger, Bergljot og Birger har navnedag. ■ i 1833 ble den svenske kjemikeren, ingeniøren, oppfi nneren og ■ Trondheim: Åpent møte med Kristin Halvorsen: Ett år til WEB: fi lantropen Alfred Bernhard Nobel født valget. Kristin Halvorsen oppsummerer våre tre første år i regje- Marianne Reinskou Granerud ■ i 1854 ble Florence Nightingale og en stab på 38 sykepleiere ring og utfordringene fram mot valget neste host. Arrangør: Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] sendt til Krimkrigen Trondheim SV. Olavs pub, kl. 18.00 ANNONSER: ■ ■ Trondheim: i 1929 skjedde det første av de virkelig store fall på New York- Visning av fi lmen Trade av Marco Kreuzpaint- Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse børsen ner om menneskehandel i Mexico. Arrangør: Menneskehandel- 22 31 02 18 — 92 44 58 46 ■ i 1969 ble Willy Brandt ny forbundskansler i Vest-Tyskland festivalen/Røde Kors Ungdom. Klubben, Studentersamfundet kl. [email protected] 19.00. Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected]

22. oktober onsdag Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 ■ i 1909 ble Norges Blindeforbund stiftet Karianne, Karina og Kine har navnedag. [email protected] ■ i 1953 ble Laos uavhengig ■ Oslo: Debatt: Oppfyller vi vårt folkerettslige og moralske Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 ■ i 1962 brøt Cubakrisen ut da USAs president ansvar med den nye asylpolitikken? Med Jo Stigen (dr.juris i folke- [email protected] John F. Kennedy offentliggjorde funnet av rett ved UiO), Morten Tjessem (leder i NOAS), Elisabeth Ras- Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator sovjetiske atomvåpen på Cuba musson (Flyktningehjelpen) og Hanne Jendal (UDI). Auditorium 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ i 1967 åpnet kong Olav Tjeldsundbroen, som 4, Eilert Sundts Hus, Blindern, kl. 16.15 . OPPLAG: ■ forbinder Hinnøy med fastlandet Oslo: Queendom – Integrert som faen. Litteraturhuset kl. Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 21.00. [email protected] Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 23. oktober Severin og Søren har navnedag. torsdag [email protected] ■ i 1425 ble Valentinian III romersk keiser, 6 år gammel ■ Oslo: Frokostseminar om verdier. Hva framstår som sentrale ■ i 1941 fi kk Georgij Zhukov kommandoen over den Røde Armé verdier i dagens Norge? Gir det mening å snakke om «norske PFU er et klage organ opp nevnt ■ i 1944 startet slaget ved Leytebukten, historiens største sjøslag verdier»? Hvilke verdier er i så fall «unorske»? Innledninger ved av Norsk Presse forbund. ■ i 1956 begynte protestene mot sovjetisk innfl ytelse i Ungarn. blant andre Thomas Hylland Eriksen, Nazneen Khan-Østrem Organet, som har medlemmer Den ungarske revolusjon ble slått ned 4. november samme år og Dag Hareide. Universitetsforlaget i forlagshuset Aschehoug, fra presseorganisa sjonene ■ og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i 1958 ble tegneseriefi gurene Smurfene, av Peyo, publisert for Sehesteds gate 3, kl. 08.30-10.00. ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn første gang ■ Bergen: The World Seen from Home. Debatt og nettpublikasjoner). ■ i 2001 ble fredssamtaler med den provisoriske Irske republi- om utenriksdekningen i norske medier med Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: kanske armé gjenopptatt i Nord-Irland blant andre Anne Hege Simonsen, 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] ■ i 2002 tok Tsjetsjenske separatister omkring 700 gisler i Jan Arild Snoen og Kadaffi Zaman. ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til Kulturhuset i Moskva Egget, Studentsenteret, kl. 19.15. å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale ■ Ungarn: Nasjonaldag i Ungarn. i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX

De norske landslagsspillerne har begynt med luftgevær som alternativ til fotballtrening. En anonym kilde har sendt oss et bilde av målskiva slik den så ut etter at spissene hadde gjort ferdig skytetreningen før landskampen mot Nederland.

Simonnes i bedre slag Sjefredaktør i Vårt Land og konsernsjef i Mediehuset, Helge Simonnes, ble langfre- dag i fjor slått ned i en kirke i Frankrike. Det endte med noen måneders sykemelding. UKENS BIOGRAFIER Han er for lengst i gang igjen som oppkjøpskåt mediesjef. De fleste mennesker er redde utskjelt for ikke å kunne skjære biff For få uker siden ble det klart for å dø, og etter å ha lest de siste og for ikke å kunne reparere sin at Simonnes nå også legger Konsernsjef i Mediehuset Vårt Land, Helge Simonnes (t.v.) ukenes bokomtaler skjønner vi egen sykkel. Det mest positive han Dagsavisen under sine vinger. og ansvarlig redaktør i Dagsavisen, Carsten Bleness. hvorfor. Jens Christian Hauge er hadde å si om sin far var at Lennon I denne forbindelsen er han FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX ikke alene om å få et lite smigrende gråt da familiens katt hoppet ut av intervjuet i Dagsavisen. ver så mye bedre ledere nå, avisen, er vi overbevist om at ettermæle limt inn mellom to vinduet og døde. – Da jeg var i bryllup for litt jeg, etter at du ble slått ned.» Hegnar mener Simonnes må permer. Det er lite annet å si enn at vi alle siden, hadde jeg en fantastisk Når vi leser hva Trygve ha fått ideen om oppkjøpet Hauge var en horebukk. Det skal bør brenne papirene i kjellerboden morsom borddame på 80 år. Hegnar skriver om Medie- i forbindelse med at han ble hans sønn ha sagt direkte til ham, vår mens vi fortsatt har sjansen. Jo Og hun sa: «Jeg synes du skri- husets oppkjøp av Dags- slått ned og satt ut. skal vi tro Olav Njølstads biografi . før jo heller. Egil Monn-Iversen er jo Tilsvarende ord kan også Yoko Ono ikke død, men det har ikke hindret ha hatt grunn til å bruke om John at hans doble familieliv også er blitt Lennon. Lennon var sykelig sjalu, publisert. DN dropper julebordet oppførte seg ondskapsfullt mot Den som har sluppet lettest fra sine nærmeste og presterte ved en biografi høsten er Olav Thon. Han NåNå må det spinkes og og Sjøfartstidende, som gir anledning å være utro mot kona er riktignok straffedømt, men det sparesspa både her og der, til ut DN, til NA24 Propaganda. mens hun befant seg i naborom- var i det minste med buksene på, ogg med i Dagens Nærings- Han kan videre fortelle at met, skriver biograf Philip Norman. og den slags skaper jo ikke så store liv.liv. Grunnen er at annonse- første skritt i innsparings- Sean Lennon, som bare var fem da overskrifter i tabloidene som når det inntekteneinnn faller. tiltakene i konsernet er å faren ble skutt, skal ha blitt grovt motsatte er tilfellet. – Vi har bestemt oss for droppe årets julebord. Da ene innsparing i størrelses- har man gjort unna nesten ordenoro 30-50 millioner kro- halve kostnadskuttet, vil vi UKENS SKRAPE nernen over en viss periode, tro. Siden Kåre Valebrokks tid siers administrerende har man hatt tradisjoner for En svensk lege har fått en skrape etter å ha startet behandlingen av direktørd Gunnar Bjørka- julebord som ikke har vært en liten gutts penis etter å ha rådført seg på Wikipedia, skriver vg.no. vågv i Norges Handels- direkte billige, for å si det slik. Men han kunne da ha fått et mer passende utstyr?

@dc[ZgVchZ Dhad &.#Ä'%#cdkZbWZg'%%- 9EDJHEBB;H;D ugZihhi³ghiZVggVc\ZbZci[dgXdcigdaaZgZ

;JAAI:

96<:G>@E:9:GH:C H>K?:CH:C @DC;G6CH>:G ;GE

E€bZaY^c\e€lll#`Vc#cdZaaZgg^c\/''-'-%,- @jcch`Ve6`ijVa^iZiCZiikZg`